Forskningsinstrumentene i NorLAG
Forskningsinstrumentene i NorLAG NorLAG1 og LOGG/ NorLAG2 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA, 2012 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal fokusere på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet, samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester. Instituttet har et særlig ansvar for å • utføre forskning om sosiale problemer, offentlige tjenester og overføringsordninger • ivareta og videreutvikle forskning om familie, barn og unge og deres oppvekstvilkår • ivareta og videreutvikle forskning, forsøks og utviklingsarbeid med særlig vekt på utsatte grupper og barnevernets temaer, målgrupper og organisering • ivareta og videreutvikle gerontologisk forskning og forsøksvirksomhet, herunder også gerontologien som tverrfaglig vitenskap Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagområder for å belyse problemene i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv. © Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2012 NOVA – Norwegian Social Research Henvendelser vedrørende publikasjoner kan rettes til: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Munthesgt. 29 · Postboks 3223 Elisenberg · 0208 Oslo Telefon: 22 54 12 00 Telefaks: 22 54 12 01 Nettadresse NOVA: www.nova.no Nettadresse NorLAG: http://norlag.nova.no 2 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – FORORD I denne rapporten beskrives instrumenter, spørsmål og mål som er brukt i første og andre runde av Den norske studien av Livløp, Aldring og Generasjon NorLAGs. Hensikten er å gjøre det enklere å bruke data som er samlet inn i de to rundene, å dokumentere informasjon for senere datainnsamlinger, og å gjøre det enklere å sammenligne data med andre studier som bruker de samme instrumenter og skalaer. I andre runde er NorLAG2 slått sammen med den FNinitierte internasjonale studien, Gender and Generations Programme – GGP, i Norge også kalt LOGG (LifecOurse, Gender and Generation). Denne sammenslåingen krevde at spørsmålsformuleringer i de to studiene er tilpasset hverandre der det var nødvendig. I rapporten gjengir vi den eksakte spørsmåls formuleringen i begge runder Data til NorLAG1 ble samlet i 20022003 med finansiering av Norges forskningsråd gjennom Velferdsprogrammet og ”Satsing på aldersforskning”, Sosialdepartementet og NOVA. Data til LOGG/NorLAG2 ble samlet i 20072008, i et samarbeid mellom NOVA og SSB. LOGG/NorLAG2 er finansiert av Norges forskningsråd gjennom Velferdsforskning, Arbeids og inkluderingsdepartementet, Barne og likestillings departementet, Helse og omsorgsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, NOVA og SSB. Mange har deltatt i arbeidet med å utvikle og samordne spørreskjemaene i LOGG: Ved NOVA har Thomas Hansen deltatt gjennom hele perioden, Katharina Herlofson og Gunhild Hagestad har lagt inn mye arbeid, og Svein Olav Daatland, Per Erik Solem, Tor Inge Romøren, Sten Erik Clausen, Annemette Sørensen og Kirsten Thorsen har også bidratt. Britt Slagsvold har ledet arbeidet. Ved SSB har Helge Brunborg, Trude Lappegård og Maria Høstmark vært ansvarlige. Dokumentasjonsrapporten er opprinnelig utarbeidet av Thomas Hansen og Katharina Herlofson, og bygger på den Per Erik Solem satte sammen for NorLAG1. Dette er en revidert versjon som Kristine Koløen har vært ansvarlig for i samarbeid med Ivar Andreas Lima. Denne versjonen har korrigerte variabelnavn som samsvarer med brukerfilene, oppdatert informasjon om utvalg og svarprosent og mer informasjon om registervariabler og genererte variabler. Vedlegg 25 beskriver registervariabler som ble oppdatert i 2012. Oslo, september 2012 Britt Slagsvold – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 3 4 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – INNHOLD KORT OM NorLAG1 OG LOGG/NorLAG2 ....................................................................... 9 NorLAG1 utvalg og svarprosent ................................................................................... 9 LOGG/NorLAG2 svarprosenter ..................................................................................10 ORGANISERING AV RAPPORTEN ................................................................................ 13 UTVIKLING AV SPØRSMÅL OG MÅLEINSTRUMENTER ............................................ 15 SPØRSMÅL OG INSTRUMENTER ETTER TEMA......................................................... 17 BAKGRUNNSVARIABLER ............................................................................................... 17 Ekteskapshistorie ........................................................................................................17 Husholdet ....................................................................................................................18 Sosioøkonomisk status ...............................................................................................21 Andre bakgrunnsopplysninger ....................................................................................24 LOKALMILJØ OG BOLIG.................................................................................................. 27 Lokalmiljø ....................................................................................................................27 Boligen ........................................................................................................................29 ARBEID OG PENSJONERING......................................................................................... 31 Arbeids- og pensjoneringforløp...................................................................................31 Årsaker til pensjonering ..............................................................................................35 Virkninger av pensjonering .........................................................................................47 Spørsmål til ikke-yrkesaktive grupper.........................................................................47 Partners arbeidssituasjon ...........................................................................................48 HELSE OG OMSORG....................................................................................................... 53 Helse ...........................................................................................................................53 Hjelpebehov ................................................................................................................59 Tjenestebruk og uformell hjelp....................................................................................60 FAMILIE OG GENERASJONSFORHOLD ....................................................................... 65 Partner.........................................................................................................................66 Barn .............................................................................................................................72 Foreldre .......................................................................................................................78 Annen familie ..............................................................................................................83 Utveksling av hjelp og støtte innen familien og nettverket .........................................88 Subjektiv vurdering av familie og nettverk ..................................................................91 MESTRING OG LIVSKVALITET....................................................................................... 92 Mestring.......................................................................................................................93 Personlighet ................................................................................................................96 Mental helse ................................................................................................................98 Livskvalitet...................................................................................................................99 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 5 VERDIER OG HOLDNINGER......................................................................................... 106 Verdier.......................................................................................................................106 Holdninger til familie og familierelasjoner .................................................................107 Andre verdier og holdninger .....................................................................................111 ANDRE TEMA ................................................................................................................. 114 Livshendelser ............................................................................................................114 Aldring .......................................................................................................................118 Aktiviteter...................................................................................................................122 Eiendeler og vurdering av husholdningens økonomi ...............................................123 Fruktbarhet ................................................................................................................124 REFERANSER ................................................................................................................ 129 Vedlegg 1. Oversikt over data fra registre...................................................................... 135 Vedlegg 2: Internal document ACCESS - Overview on register data added to LOGG 2007/NorLAG2 ..................................................................................................... 136 Vedlegg 3: Dokumentasjon av FD-trygd variabler i LOGG............................................ 141 Vedlegg 4: Internal document ACCESS - Overview on register data added to NorLAG1........................................................................................................... 145 Vedlegg 5: Dokumentasjon av FD-trygd variabler i NorLAG panel ............................... 149 Vedlegg 6. Utvalgte publikasjoner fra NorLAG per juni 2010 ........................................ 155 Vedlegg 7: Spørreskjema fra NorLAG1 og NorLAG2/LOGG ........................................ 161 6 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – FORKORTELSER NorLAG1: Første runde av datainnsamling for NorLAG (Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon) NorLAG2: Andre runde av datainnsamling for NorLAG (Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon). Inngår i LOGG. GGS: Gender and Generation Study. Inngår i LOGG. LOGG: Forkortelse for sammenslåingen av de to datainnsamlingene NorLAG2 og GGS (Life Course, Gender and Generation). T: Spørsmål fra telefonskjema P: Spørsmål fra postskjema R: Registeropplysninger _____________________________________________ AKU: Arbeidskraftsundersøkelser, Statistisk sentralbyrå BASE: The Berlin Aging Study, Max Planck Institute for Human Development, Berlin. (www.baseberlin.mpg.de) Baltes, P.B. & Mayer, C.U. (2001) The Berlin Aging Study. Cambridge: Cambridge University Press. ESS: European Social Survey (www.europeansocialsurvey.org) FDTrygd: ForløpsdatabasenTrygd. Oslo: Statistisk sentralbyrå HRS: Health and Retirement Study (merged with AHEAD: Asset and Health Dynamics Among the Oldest Old), Institute of Social Research, University of Michigan Ann Arbor MI, USA (http://hrsonline.isr.umich.edu). HU: Helseundersøkelser, Statistisk sentralbyrå. Ramm, J. (2000) Helseundersøkelsene 1968,1975,1985,1995,1998 – dokumentasjon og spørreskjema. Notater 2000/55. Oslo: Statistisk sentralbyrå. ISSP: The International Social Surveys Programme Family and Changing Gender Roles I, II og III. (www.issp.org) LASA: Longitudinal Aging Study Amsterdam. Vrije Universiteit, Amsterdam (http://ssg.scw.vu.nl/lasa/). Deeg, D.J.H. et al. (eds.) (1993) Autonomy and wellbeing in the aging population: Concepts and design of the Longitudinal Aging Study Amsterdam. Bunnik: Netherlands Institute of Gerontology. LKU: Levekårsundersøkelser, Statistisk sentralbyrå MIDUS: Midlife in the United States, Institute of Social Research, University of Michigan Ann Arbor MI, USA (www.isr.umich.edu/src/midus/). OASIS: Old Age and Autonomy: The Role of Service Systems and Intergenerational Family Solidarity (http://oasis.haifa.ac.il). Lowenstein, A. et al. (2002) The research instruments in the OASIS project. Haifa: The Center for Research and Study of Aging, University of Haifa. SNAC: Swedish National Study on Aging and Care (www.snac.org) WVS: Verdiundersøkelsene (World Value Surveys) Inglehart, R., Basañez, M. & Moreno, A. (1998) Human Values and Beliefs. A CrossCultural Sourcebook. Ann Arbor: The University of Michigan Press. (http://www.worldvaluessurvey.org). – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 7 8 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – KORT OM NORLAG1 OG LOGG/NORLAG2 NorLAG (Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon) er den første under søkelsen i Norge som setter et bredt søkelys på voksenlivet for befolkningen i ulike deler av landet. Studiens hovedtema er: familie og generasjonsforhold, arbeid og pensjonering, helse og omsorg, samt mestring og livskvalitet. Felles for temaene er at de er orientert mot endringer og overganger i livet. Aldring, i vid forstand, er gitt spesiell oppmerksomhet ved at studien tar opp både kroppslige, helsemessige, psykologiske og sosiale forandringer. Det er stor variasjon i befolkningen når det gjelder aldringens forløp. NorLAG gjør det mulig å studere variasjon i ulike lokalmiljø, mellom kvinner og menn og mellom forskjellige fødselskohorter. Noen av problemstillingene er: Hvordan er livssituasjonen i ulike faser av voksenlivet når det gjelder familiemønstre og generasjonsforhold, helse, arbeid og pensjonering? Vil nye generasjoner av eldre bli gamle på andre måter enn dagens eldre? Vil de ha andre forventninger og krav til alderdommen enn dagens eldre har? Hvilke ønsker vil de ha om arbeid og pensjonering? Hva slags familiesituasjon vil de få? Hvordan vil nye gamle møte livets sluttfase med helsesvikt og hjelpebehov, og hva slags indre og ytre ressurser vil hjelpe dem å møte denne situasjonen? NorLAG er en longitudinell studie som i hovedsak følger de samme personer over tid. Det er planlagt datainnsamlinger hvert femte år. Den første runden ble gjennomført i 2002/2003 (NorLAG1), og den andre runden i 2007/2008. Et utvalg publikasjoner basert på data fra de to første rundene er å finne i vedlegg 6. NorLAG1 utvalg og svarprosent Den første runden av datainnsamling (NorLAG1) fant sted i 2002/2003. Datainn samlingen besto av tre kilder: telefonintervju, postalt spørreskjema og registeropp lysninger. Utvalget ble hentet fra 30 ulike typer kommuner og bydeler (storbyer, småbyer og spredtbygde strøk) i fire regioner: Agder, NordTrøndelag, Troms og Oslo/Akershus. 5 559 personer i alderen 4079 år ble intervjuet over telefon. Med et bruttoutvalg på 8298 utgjør dette en svarprosent på 67,0 prosent. Av disse var det 4 149 som fylte ut det postale skjemaet, en svarprosent på 74,6 prosent. Utvalget inkluderer også 20 personer der det kun er informasjon fra det postale spørreskjemaet. Disse 20 personene hadde – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 9 egentlig deltatt i telefonintervjuet, men svarene ble slettet på grunn av en datafeil. Disse er inkludert i brukerfilen som dermed består av 5 579 personer1. Utvalget er representativt for aldersgruppen 4079 år i den enkelte kommune/bydel. Det er redegjort nærmere for utvalg, datainnsamling og frafall i Statistisk Sentralbyrås dokumentasjonsrapport om NorLAG (Holmøy 2003). LOGG/NorLAG2 svarprosenter Den andre runden av datainnsamling (NorLAG2) inngår i samarbeidsprosjektet LOGG (Life cOurse, Gender and Generation). Senere i denne oversikten vil dette datamaterialet konsekvent omtales som LOGG/NorLAG2. I tillegg til NorLAG består LOGG av data fra den omfattende studien Generations and Gender Survey (GGS) under FNs forskningsprogram Generations and Gender Programme (GGP)2. Data ble også i denne runden samlet fra både telefonintervju, postalt spørreskjema og registre. Sammenslåingen av disse to studiene gjorde at utvalget ble utvidet og utvalgsprosedyren ble også noe mer komplisert. LOGG undersøkelsen kan brukes som inngang til tre ulike utvalg: LOGG/GGSutvalget, NorLAG2utvalget og NorLAG panel utvalget. • LOGG/GGSutvalget er trukket for å være et landsrepresentativt utvalg av befolk ningen i alderen 1879. Nettoutvalget er på 14 892 personer med en svarprosent på 60,9 prosent, hvorav 10 794 (72,5 prosent) også besvarte det postale skjemaet. • NorLAG2utvalget er personer fra NorLAGkommunene og bydelene, i alderen 18 84 år. I forhold til utvalget i NorLAG1 er NorLAG2 utvidet til også å inkludere unge voksne i alderen 1839 år. I tillegg ble nye personer i aldersgruppen 4044 år trukket, og utvalget i alderen 4579 år ble supplert med nye personer. De som var i siste halvdel av 70årene i NorLAG1 ble også fulgt opp, og utvalget inneholder dermed også respondenter i alderen 8084 år. Planen er at samtlige av disse heretter skal inngå i panelet som skal følges opp av NorLAG. NorLAG2 består av 9 122 personer med en svarprosent på 58,9 prosent, hvorav 71,7 prosent returnerte det postale skjemaet. • NorLAGpanelutvalget består av personer som har vært med i begge rundene. Ved andre runde var disse dermed i alderen 4584 år. Vi har informasjon om 290 personer med avganger mellom første og andre runde. Av disse var det 265 som var døde innen trekktidspunktet, og 25 som var flyttet utenlands. Siden vi kun intervjuer hjemmeboende skal også personer som flytter på institusjon regnes som avganger. Vi har ikke informasjon om hvem som har flyttet på institusjon, og kan dermed ikke beregne det nøyaktige antallet som ikke kunne inngå i utvalget. Det var 5 269 av de som ble intervjuet i første runde som ikke var døde eller flyttet utenlands ved 1 Merk at N i brukerfilen som er lagret hos NSD er 5 575. Fire personer er fjernet fra denne filen av hensyn til anonymisering. 2 For mer informasjon om LOGG og GGS se Lappegård og Slagsvold (2007), UN (2005), Vikat et al. (2006), samt www.ssb.no/logg og www.unece.org/pau/ggp . 10 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – trekktidspunktet i andre runde. Av disse var det 3 774 personer som deltok i andre runde. Dette gir en svarprosent på 71,6 prosent beregnet ut fra netto deltakelse i første runde. 2 984 (79,1 prosent) av disse besvarte også det postale skjemaet i runde 2. Totalt har 2 673 personer svart på både post og telefon i begge runder. For en grafisk fremstilling av utvalgets sammensetning, se figur 1 nedenfor. Mer informasjon om undersøkelsen, innsamling og frafall er å finne i SSBs dokumentasjonsrapport for LOGG (Bjørshol, Høstmark og Lagerstrøm 2010). I denne rapporten er også både spørreskjema fra telefonintervju og postalt selvutfyllingsskjema lagt ved som vedlegg. Rapporten er mangelfull i dokumentasjonen av NorLAG panelutvalget. Et eksempel på det er at avgangen mellom de to rundene ikke er beskrevet for nettoutvalget fra første runde. Det blir heller ikke beregnet svarprosent for panelutvalget ut fra nettoutvalget i første runde. Tallene ovenfor om panelutvalget er beregnet av Ivar Lima basert på registerdata om respondentens status i folkeregisteret, og på analyser av panelutvalget i den interne brukerfilen. Som NorLAG1 gir LOGG/NorLAG2 muligheter for komparative studier av forskjellige norske lokalmiljø, kvinner og menn, ulike fødselskohorter, samt sammenlignende ana lyser av utdanningsgrupper og regioner/kommuner i Norge. Videre gir LOGG/ NorLAG2 mulighet til å studere endringer over tid, og på tvers av ulike land. Per dags dato er det tilgjengelige datafiler fra 14 land i Europa. Det er Australia, Østerrike, Belgia, Bulgaria, Estland, Frankrike, Georgia, Tyskland (hovedutvalg og tillegsutvalg med Tyrkiske migranter), Ungarn, Italia, Nederland, Norge, Romania og Russland. I tillegg er det fire land som har gjennomført datainnsamlingen uten at datafilene er gjort klare. Det er Polen, Tsjekkia, Japan og Australia. Datafilene fra NorLAG og LOGG er også tilgjengelige hos Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Variabelinnholdet er i all hovedsak det samme som er beskrevet i den foreliggende rapporten. Når det gjelder NorLAG panelfilen er variabelnavnene endret i forhold til det som er beskrevet i denne rapporten. Dette er gjort for å lage identiske variabelnavn mellom variabler som er like i de to rundene slik at filen blir enklere å bruke. LOGG filen som er tilgjengelig hos NSD har derimot stort sett beholdt de opprinnelige variabelnavnene. Den foreliggende rapporten vil derfor være en nyttig dokumentasjon for brukerne av denne filen. Filene er dokumentert på NSDs hjemmeside: ww.nsd.no. Merk at fire personer er fjernet fra brukerfilen hos NSD slik at den inneholder 5 555 personer som har svart på telefon i første runde. Vi gjør også oppmerksom på at ikke alle variablene som er gjengitt i denne oversikten, vil være tilgjengelig i filene som utleveres fra NSD. Det gjelder blant annet forskjellige typer registerdata som kan brukes til indirekte identifisering av respondentene, slik som kommune og bydeler, fødselsmåned og fødeland. I tillegg er flere av variablene i NSDfilen omkodet til grovere kategorier. Det gjelder for eksempel utdanningskode (NUS), yrkeskode – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 11 (STYRK), fødeland, landbakgrunn og statsborgerskap, samt inntektsvariabler som er avrundet til nærmeste 10 000. Figur 1. Grafisk fremstilling av utvalgene i NorLAG1 og LOGG/NorLAG2. LIVSLØP, GENERASJON OG KJØNN (LOGG) Alder NorLAG-1 30 kommuner / bydeler 5 år NorLAG-2 30 kommuner/ bydeler GGS Supplement fra hele landet 18-20 21-24 25-29 Brutto: 6 297 Netto: 3 603 30-34 35-39 Brutto: 1 206 Netto: 805 40-44 Brutto: 9 354 Netto: 6 034 45-49 50-54 55-59 60-64 Brutto: 8 298 Netto: 5 559 Brutto: 7 583 Netto: 4 517 65-69 + supplering: 242 70-74 Netto = 4 714 75-79 80-84 Totalt brutto 15 476 9 354 Totalt netto 9 122 6 034 Totalt LOGG 9 122 – 264 (80+) + 6 034 = 14 892 Netto NorLAG panel t1 & t2 Datainnsamling 12 3 774 2002-2003 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 2007-2008 ORGANISERING AV RAPPORTEN Hensikten med rapporten er å beskrive instrumenter, spørsmål og skalaer som er benyttet i de to rundene av NorLAGs datainnsamling. I tillegg vil rapporten være et nyttig hjelpemiddel for å finne igjen spørsmål og variabler fra NorLAG1 i spørreskjemaene og datafilen til LOGG/ NorLAG2. Dokumentasjon av kilder for instrumenter, spørsmål og skalaer fra GGS som inngår i LOGG/NorLAG2 spørreskjemaene er til dels noe ufullstendige fordi det ikke har blitt utarbeidet en detaljert dokumentasjon av GGS spørreskjemaet fra Gender and Generation prosjektet. Vi henviser derfor til GGS når det gjelder spørsmålene som er hentet derfra. I de tilfellene vi kjenner til tidligere studier som har brukt samme instrumenter og spørsmål, vil vi i denne rapporten henvise til disse. Instrumenter og spørsmål er presentert temavis, og ikke i den rekkefølgen de er stilt i spørreskjema. Vi har valgt å følge rekkefølgen av tema slik de ble presentert i den forrige oversikten – arbeid og pensjonering, helse og omsorg, familie og generasjonsforhold, mestring og livskvalitet og til sist, andre temaer (Solem 2003). Nye spørsmål og måle instrumenter som kan knyttes til NorLAGs hovedtema, er plassert der de hører hjemme, mens spørsmål som tar opp nye tema er lagt til på slutten. Dette gjelder områder som er inkludert i GGS og som ikke er del av den opprinnelige NorLAG studien (bl.a. frukt barhet). Siden LOGG/NorLAG2 inneholder langt flere spørsmål og skalaer om verdier og holdninger enn det NorLAG1 gjorde, har vi valgt å skille dette temaet ut i et eget kapittel. Som det går frem av denne rapporten er det benyttet to ulike fremgangsmåter for utvikling av nummerering av spørsmål og dermed også variabelnavnene (siden de er basert på nummereringen i spørreskjemaene). I NorLAG1s datafil er det skilt mellom spørsmål fra telefon og post ved å la telefonspørsmål starte med ’spm’ og postskjemaspørsmål med ’s’. Dette er imidlertid ikke gjort helt konsekvent. Når det gjelder nummereringen av spørsmål i LOGG/NorLAG2 viser telefonspørsmålene tilbake på områdets tema (f.eks. begynner spørsmål fra seksjonen om helse med hel, eks. hel01 osv). I det postale skjemaet er spørs målene nummerert (1,2,3...), mens de tilhørende variabelnavnene i datafilen begynner med spm, med påfølgende nummerering. Det som er satt som spørsmål 1a i det postale spørreskjemaet, heter spm1_1 i datafilen. Fra og med spørsmål 17 har det imidlertid ved en feil skjedd en forskyvning. Det har medført at spørsmål 17 i det postale spørreskjemaet er spm16 i datafilen, spørsmål 18 er spm17 osv., helt til og med spørsmål 55 i postskjemaet som er spm54 i datafilen. – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 13 Hvilke datakilder som er benyttet er oppgitt for hvert spørsmål ved: T (telefon), P (post) og R (register). Spørsmål og registeropplysninger fra NorLAG1 er ført opp med variabelnavn fra datafilen. Når det gjelder presentasjon av svaralternativ har vi i denne oversikten valgt to ulike fremgangsmåter, en for spørsmål hvor flere svar er mulige og en for spørsmål som kun skal ha ett svar. Svaralternativene for førstnevnte ramses opp med ”,” (eks. Ektefelle/samboer, datter, sønn, søster, bror...), mens der det kreves kun ett svar brukes ”/” (eks. Ofte/Av og til/Sjelden/Aldri). Vedlegg 1 er en oversikt over data som er henter fra register og vedlegg 6 er en oversikt over utvalgte publikasjoner per april 2012 som er basert helt eller delvis på NorLAGdata. Spørreskjemaene til NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 (telefon og post) er lagt til som vedlegg i SSB sin dokumentasjon av datainnsamlingen, og her er også brev til utvalget inkludert. For dokumentasjon av NorLAG1 se Holmøy (2003) og for LOGG/NorLAG2 se Bjørshol, Høstmark og Lagerstrøm (2010). Begge disse er tilgjengelig via SSB sine nettsider. Noen steder i rapporten viser vi til såkalte brukerfiler, og til variabler som bare finnes i disse. Dette er filer som vi har bearbeidet internt her på NOVA. I tillegg til de originale variablene inneholder disse en rekke nyttige variabler som vi har laget med utgangspunkt i de originale variablene. Eksempler er konstruksjon av psykologiske skalaer og forenklede variabler fra husholdsboksen. Det vil også utarbeides en komplett dokumentasjonsrapport om de nye variablene i brukerfilene, det vil si variabler som er laget. Vi har valgt å ikke gjengi alt dette i denne oversikten, men vi gjengir noen slike variabler der vi har funnet det hensiktsmessig. Det gjelder særlig husholdningsboksen, der vi viser til en rekke variabler som kun finnes i brukerfilene. Dette er likevel først og fremst en dokumentasjon av det det er spurt om i telefonintervju og postskjema, samt registeropplysninger. 14 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – UTVIKLING AV SPØRSMÅL OG MÅLEINSTRUMENTER Mulighet for sammenlikning med andre studier – både nasjonale og internasjonale – var et viktig hensyn under arbeidet med å utvikle spørsmål og instrumenter til den første runden av datainnsamling (NorLAG1). Problemstillinger i NorLAG og særegne norske forhold tillot imidlertid ikke en fullstendig sammenliknbarhet med andre internasjonale studier. Flere spørsmål og formuleringer ble derfor utformet slik at de dekket våre problemstillinger og passet til vårt utvalg. Der det var hensiktsmessig benyttet vi i NorLAG1 standardiserte spørsmål fra tre av SSBs store undersøkelser (Helse, Levekårs og Arbeidskraftsundersøkelsene). Videre benyttet vi etablerte instrumenter og skalaer som allerede var blitt brukt i studier av aldring og livsløp i andre land, f.eks. ‘Longitudinal Aging Study Amsterdam’ (LASA), ‘Berlin Aging Study’ (BASE), ‘Swedish National Study on Aging and Care’ (SNAC) og ‘Old Age and Autonomy’ (OASIS). Disse studiene er også viktige referanser for NorLAG, og repre senterer miljøer vi er knyttet til. I tillegg hentet vi ideer og sammenliknbare spørsmål fra to store amerikanske undersøkelser: ‘Midlife in the United States’ (MIDUS) og ‘The Health and Retirement Study’ (HRS), samt en europeisk: European Social Survey (ESS). Ideer er også hentet fra flere norske studier, som ‘Mellom arbeid og pensjon’ (Pedersen 1997), ‘Holdninger til arbeid og pensjon i kommunesektoren’ (Mykletun et al. 2000) og ‘Larviksundersøkelsen’ (Romøren 2001). De fleste spørsmålene og instrumentene fra NorLAG1 går igjen i LOGG/NorLAG2. I tillegg til NorLAGs spørsmål består LOGG/NorLAG2 av de fleste spørsmålene fra hovedspørreskjemaet til Generations and Gender Survey (GGS). Disse er utarbeidet av en bred forskningsgruppe med forskere fra ulike disipliner og nasjoner. Spørreskjemaet til GGS er utarbeidet for personlig intervju. Visse endringer har derfor blitt gjort for å tilpasse det til telefonintervju og postalt skjema. Siden Norge er et av få land hvor det er mulig å koble intervjudata til registerdata, kunne en rekke spørsmål i skjemaet til GGS sløyfes. Dette gjelder spørsmål om bl.a. familieforhold, utdanning og økonomi. Disse opplysningene gjelder ikke bare for personen som intervjues (IO), men også for flere medlemmer av hans/hennes familie (partner, foreldre, voksne barn). Alle de fire hovedtemaene i NorLAG (arbeid og pensjonering, helse og omsorg, familie og generasjonsforhold, mestring og livskvalitet) er også tema i GGS, men er ikke like godt dekket. Ved å slå sammen de to studiene (LOGG/NorLAG2) bedres dermed – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 15 mulighetene til å gå mer i dybden på de enkelte feltene. I tillegg inneholder LOGG/NorLAG2 interessante temaer som ikke var del av NorLAG1, men som dekkes av GGS, f.eks. fruktbarhet og overføringer mellom generasjoner. Videre inneholder LOGG/NorLAG2 flere spørsmål om verdier og holdninger enn det NorLAG1 gjorde. Spørsmål om verdier og holdninger i GGS er i stor grad hentet fra tidligere studier: Verdiundersøkelsene (WVS) og spørreundersøkelser om familieforhold og kjønn fra The International Social Surveys Programme (ISSP). Dette er studier Norge har deltatt i flere ganger, noe som gir muligheter til analyser av endringer i verdier og holdninger over lengre tid. I det dataassisterte telefonintervjuet (CATI – Computer Assisted Telephone Interview) er det benyttet mange filter. Filterstrukturen er til dels svært komplisert. Vi anså det som viktig at det var færrest mulig hopp i det postale skjemaet. Hovedprinsipper for fordeling av spørsmål mellom telefon og postalt skjema har vært (i) at spørsmålene i postskjemaet var rettet til alle og (ii) at spørsmål som kunne oppleves som svært personlige ble plassert i postkjemaet. Enkelte spørsmål og skalaer fra NorLAG1 har ikke fått plass i LOGG/NorLAG2 eller har blitt erstattet av andre spørsmål. En grunn til dette er at noen skalaer rett og slett ikke fungerte godt nok på det norske utvalget (f.eks. SOCskalaen). En annen grunn er at enkelte spørsmål i GGS spørreskjemaet var såpass like at vi ikke så det som hensiktsmessig å inkludere begge varianter. I disse tilfellene har vi hovedsakelig valgt å inkludere GGS spørsmålene siden de gir mulighet til internasjonal sammenlikning. Småjusteringer og jenking på mål kan ikke tillates i særlig stor grad i en longitudinell studie. Vi har allikevel valgt å gjøre enkelte, små endringer og forbedringer i denne runden, bl.a. når det gjelder personlighetsmål, fordi utvalget i LOGG/NorLAG2 er såpass stort og svært mange intervjues for første gang. I noen få tilfeller har ordlyden i spørsmål blitt endret. Det er to grunner til det. Noen ganger skyldes dette at vi i ettertid har sett at spørsmål har vært vanskelige å forstå (f.eks. er ordet ”årvåken” blitt erstattet med ”oppmerksom”). De fleste tilfellene skyldes imidlertid at vi har valgt versjonen til GGS når spørsmål har vært tilnærmet like. Dette dokumenteres underveis. Det er verdt å merke seg at alle spørsmålene i LOGG/NorLAG2 gir mulighet til å svare ”vet ikke” eller ”vil ikke svare”. Disse svarkategoriene er ikke alltid gjengitt i oversikten som følger. Det var selvfølgelig en mulighet også i NorLAG1 å ikke besvare spørsmål, men der ble det ikke skilt mellom ”vet ikke” og ”vil ikke svare”. 16 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – SPØRSMÅL OG INSTRUMENTER ETTER TEMA BAKGRUNNSVARIABLER NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 henter sentrale personopplysninger om IO fra Statistisk Sentralbyrås registre. Dette gjelder bl.a. informasjon om kjønn, alder, fødselsår, sivil status og bosted. Samboere finnes i registeret dersom de har barn sammen og er registrert på samme adresse. Samboere ble imidlertid også kartlagt i spørsmål om husholdssammen setningen. Sivilstatusvariabelen i de to rundene inkluderer derfor også samboere. NorLAG1filen inneholder bosted på ulike nivå: landsdel, fylke og kommune. Tilsvarende variabler finnes i LOGG/NorLAG2. Kjønn Alder intervjutidspunkt Fødselsår Sivilstatus Sivilstand på intervjutidspunktet, inkl. samboere ugift / gift / enke(mann) / skilt, separert / samboer Bor med partner Bor med samboer Bor med ektefelle Bor med registrert partner nei/ja Bosted (landsdel, (fylke,) kommune) Datakilde R R R R R/T R NorLAG1 Kjonn Aldiv f_aar sivstand sivst5 LOGG/ NorLAG2 ios_kjonn baioageint_t2 ios_fodtaar ios_sivilstand baiosivstat5_t2 partner hush3a hush3b baiopartner2_t2 hocohab2b_t2 hospou2b_t2 hossparcb_t2 landsd4/ fylke2/komnr Landsdel/ IOs_Komm Ekteskapshistorie I tillegg til opplysninger om sivilstatus på intervjutidspunktet er informasjon om samlivs og ekteskapshistorie for alle år tilbake til 1967 (NorLAG1)/ 1975 (LOGG/NorLAG2) tilgjengelig i registerdata. Dette gjør det blant annet mulig å beregne varighet av ekteskap og enkestand. I NorLAG1 ble samboere spurt om hvor lenge de hadde vært samboer med nåværende partner, mens i LOGG/NorLAG2 ble det spurt om når samboere flyttet sammen for første gang, og også om mer utfyllende samlivshistorier. Dette kommer vi tilbake til i kapittelet om familie og generasjonsforhold, i avsnittet om partner. I NorLAG1 ønsket vi også å undersøke omfanget av samlivsformen som er kalt ”særbo”, det vil si å leve i et ekteskapslignende forhold med en som man ikke bor sammen med (på engelsk kalt LAT ”Living Apart Together”). ”Særbo” dekkes ikke på samme måte i LOGG/NorLAG2. Istedenfor ble de som ikke bor sammen med partner spurt om de har en kjæreste (se avsnitt om kjæreste i kapittelet Familie og generasjonsforhold.). – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 17 Sivilstand 1967-2003 (NorLAG1) 1975-2006 (LOGG/NorLAG2) Varighet av samboerskap Særbo Datakilde R T T NorLAG1 siv67-siv03 spm81 Dersom samboer: Hvor lenge har du vært samboer med din nåværende partner? Antall år spm82 LOGG/ NorLAG2 IOs_sivilstand_1975 IOs_sivilstand_2006 sam01_aar sam01_mnd Hvis samboer: Når flyttet dere sammen for første gang? Måned/årstid, år - Husholdet Opplysninger om husholdets sammensetning ble i NorLAG1 registrert gjennom en hus holdsboks. Tilsvarende informasjonsboks blir i LOGG/NorLAG2 kalt familieboks, fordi den foruten å inneholde informasjon om de som er del av husholdningen, også inneholder informasjon om barn utenfor husholdningen. Familieboksen inneholder noe mer detaljerte opplysninger om hver person i husholdet, nærmere bestemt andel av tiden personen bor i husholdet, om personen er midlertidig fraværende og hva han/hun i hovedsak gjør (hvis over 18 år). Det sistnevnte gjelder ikke ektefelle/partner da dette dekkes under ”Arbeid og pensjonering” (se avsnitt om partners arbeidssituasjon i kapittelet om arbeid og pensjonering). I LOGG/NorLAG2 spørres det også om hvor lenge IO har bodd sammen med eventuelle stebarn/ adoptivbarn/ fosterbarn. I bruksfilene til NorLAG1 og til LOGG /NorLAG2 har vi gjort visse forenklinger for å gjøre informasjonen om husholdets sammensetning mer oversiktlig. Vi har informasjon om IO bor alene eller sammen med andre, hvem og hvor mange de eventuelt bor sammen med, antall barn i husholdet, samt type sammensetning av husholdet. I både NorLAG1 og i LOGG/NorLAG2 blir IO spurt om registeropplysningene stemmer. Eventuelle oppdateringer og justeringer blir gjort av intervjuer. Det kan for eksempel dreie seg om barn som nylig er født. Familieboksen er å finne på første side av spørreskjemaet (telefon) til LOGG. 18 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Husholdets sammensetning , konstruerte variabler: Bor alene el sammen med andre Antall personer i husholdet Relasjon til husholdsmedlem (som bor fulltid eller minst en helg i måneden med IO) nei/ja Bor med samboer Bor med ektefelle Bor med registrert partner Bor sammen med datter Bor sammen med sønn Bor sammen med (egne) barn Datakilde R/T NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 hush1 hogsingle2_t2 hush2 hush3a hush3b hush3c hus3d hush3cd hocohab2b_t2 hospou2b_t2 hossparcb_t2 hoochildp2c_t2 (med nåværende partner) hoochildo2c_t2 (ikke med nåværende partner) hoschild2b_t2 hoparent2b_t2 Bor sammen med partners barn Bor sammen med foreldre / svigerforeldre hush3e hush3f Bor sammen med barnebarn Bor sammen med søsken hush3g hush3h Bor sammen med annen slekt Bor sammen med andre ikke-slekt Bor sammen med besteforeldre hush3i hush3j hus3k hograndch2b_t2 hosibling2b_t2 hossib2b_t2 (stesøsken) horelative2b_t2 hootherp2c_t2 hograndp2b_t2 hush4 hoft01110_t2 Tregenerasjonsbolig Partner (inkl. også de som ikke bor minst en helg i måneden med IO) Bor partner hele eller deler av tiden med IO ja, hele tiden / ja, deler av tiden / nei Partners alder Partners landbakgrunn Partners fødeland Norge / Vestlig / Ikke-vestlig R/T baiopaborsam3_t2 R bapaalder_t2 bapacntrybrth4_t2 bapacntryback4_t2 tabellen forts. neste side: – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 19 forts.: Barn i husholdningen Antall barn totalt i husholdningen Antall barn under 12 år i husholdet R/T Antall barn under 18 år i husholdet R/T nbarn hush5a Antall barn i husholdet 25 år eller eldre hush5b hush5c Antall barn i husholdet 0-5 år Eldste barn (egne, stebarn, fosterbarn) i husholdningen: alder Eldste barn (egne, stebarn, fosterbarn) i husholdningen: bor hele eller deler av tiden i husholdet Yngste barn i husholdningen: alder Yngste barn i husholdningen: kjønn Yngste barn i husholdningen: bor hele eller deler av tiden i husholdet Type hushold 20 hochildcb_t2 hochnoyt12a_t2 (fulltid/deltid) hochnoyt12b_t2 (minst 50 % av tiden) hoch0t17_t2 (minst 50 % av tiden) hoch25ad_t2 (minst 50 % av tiden) hoch0t5_t2 (minst 50 % av tiden) hocholdage_t2 hocholdht2_t2 hochyngage_t2 hochyngsex2_t2 hochynght2_t2 R/T hush6 enslig / par uten barn / enslig med barn / par med barn / annet – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Hog6_t2 Enslig / Par uten barn / Foreldre med barn / Singel forelder med barn / IO bor med foreldre / Annet Nedenfor er en dokumentasjon av variablene fra husholdningsboksen (NorLAG1) og familieboksen (LOGG/NorLAG2). Datakilde R/T Familieforhold til IO for hvert husholdsmedlem NorLAG1 H1sl-h9sl LOGG/ NorLAG2 person_fam01_2person_fam01_20 Kjønn til person H1kj-h9kj person_kjonn_2 – person_kjonn_20 Fødselsdato til person H2fdato – h10fdato person_fdato_mnd_2 – person_fdato_mnd_20 person_fdato_aar_2 – person_fdato_aar_20 Person_fam02_2person_fam02_20 Bor han/ hun hele eller deler av tiden sammen med deg? Ja, hele tiden/Ja, deler av tiden/Nei Hvis ikke bor sammen hele tiden: I løpet av en vanlig måned, hvor ofte bor [navn] med deg? Rundt en helg i måneden/rundt annenhver helg og en ukedag/Rundt en uke/Rundt halvparten av tiden/Rundt tre uker eller mer Hvis ikke bor sammen hele tiden: Hvor bor han/hun når ikke bor sammen med deg. Er han/hun .. Bosatt i annen bolig/I militær/siviltjeneste/Pendler/Under utdanning annet sted/På sykehus/På alders- eller sykehjem/På annen institusjon/Annet Hvis på institusjon: Når flyttet han/hun på [alders- eller sykehjem/institusjon]? Mnd, aar, vet ikke Voksne husholdsmedlemmers arbeidssituasjon Nå skal jeg stille et spørsmål om arbeidssituasjon og daglig aktiviteter for voksne du bor sammen med. Betrakter han/hun seg hovedsakelig som Yrkesaktiv/Student, skoleelev, lærling/ Arbeidsledig/Uføretrygdet, uførepensjonist/AFP pensjonist/ Pensjonist i tjenestepensjonsordning/ Alderspensjonist/Hjemmearbeidende/ Militærtjeneste, siviltjeneste/Annet Stebarn eller fosterbarn i husholdet Hvis det bor stebarn/adoptivbarn/ fosterbarn i husholdet: Når begynte du og han/hun å bo i samme hushold? Måned/årstid, år person_fam03_2person_fam03_20 person_ fam04_2person_fam04_20 person_fam05_mnd_2 – person_ fam05_mnd_20 person_ fam05_aar_2 – person_ fam05_aar_20 T - person_hus07_2person_hus07_20 person_hus08_mnd_2 – person_hus08_mnd_20 person_hus08_aar_2 – person_hus08_aar_20 Sosioøkonomisk status Det er omfattende informasjon om både yrke, utdanning og inntekt i NorLAG. Mens vi i NorLAG1 konsentrerte oss om IOs yrke, utdanning og inntekt, ønsket vi i LOGG/ NorLAG2 i tillegg informasjon om foreldres og partners yrke, utdanning og inntekt. Med partner menes ektefelle, registrert partner eller samboer. Denne informasjonen er i stor – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 21 grad tilgjengelig fra register, men noe er også spurt om i telefonintervju (presiseres nedenfor). En del av opplysningene hentet fra register gjengis nedenfor, mens øvrige og mer utfyllende opplysninger om disse forholdene (eksempelvis status på utdanningsnivå fra 1970 til 2007) gjengis i vedlegg 1. Yrke. I NorLAG1 og i LOGG/NorLAG2 ble IO spurt om nåværende og tidligere yrke i telefonintervjuet. Nåværende yrke er klassifisert på 14siffernivå (avhengig av tilgjengelig informasjon om yrke) av SSB etter STYRK (Standard for yrkesklassifisering). STYRK er basert på ISCO88 (International Standard Classification of Occupations) (NOS C521 1999). Disse kan for eksempel kobles mot data om arbeidsmiljøbelastninger i ulike yrker som finnes i SSBs levekårsundersøkelser. I LOGG/NorLAG2 er det opplysninger om nåværende og tidligere yrke for både partner og IO, samt nåværende yrke for foreldre (dersom fortsatt yrkesaktive). I LOGG/NorLAG2 spørres det også om mors og fars yrke da IO var 15 år gammel. Datakilde T Nåværende yrke (IO) Tidligere yrke (IO) T IOs yrkesstatus (Konstruert, tidligere og nåværende yrke kombinert, 1 siffer STYRK) T Partners nåværende yrke * Hva er din (samboer/ektefelle/reg partners) nåværende yrke?* Partners tidligere yrke * Hva var din (samboer/ ektefelle/reg partners) siste yrke?* Partners yrkesstatus (Konstruert, tidligere og nåværende yrke kombinert, 1 siffer STYRK) T Fars/mors nåværende yrke, STYRK 1. siffer T NorLAG1 spm12a_k Hva er ditt yrke i din nåværende jobb? IOs hovedyrke i bedriften kodet (STYRK 4 siffer) spm32_ko Hvilket yrke hadde du før du ble pensjonist? Tidligere yrke – kodet - T LOGG/ NorLAG2 arb07_y1-arb07_y4 Hva er ditt nåværende yrke?* Nåværende yrke 1-4 siffer (STYRK) arb60_y1-arb60_y4/ Hva var ditt siste yrke?* Tidligere yrke 1-4 siffer (STYRK) baiostyrk_t2 arbp03_y1-arbp03_y4 Nåværende yrke 1-4 siffer (STYRK) arbp27_y1-arbp27_y4/ Tidligere yrke 1-4 siffer (STYRK) bapastyrk_t2 - Foreldres yrke da IO var 15 år gammel Hvilket yrke hadde din far/mor da du var 15? bafastyrk_t2 / bamostyrk_t2 for37_2_y1-for37_2_y4 (far) for39_2_y1-for39_2_y4 (mor) Fars/mors yrke 1-4 siffer (STYRK) *Hvis IO har to eller flere jobber, skal han/hun svare ut fra den jobben han/hun bruker mest arbeidstid på. Tilsvarende for IO’s siste yrke og for partners nåværende og tidligere yrke. I NorLAG1 ble utdanning dekket ved registeropplysning om normert utdanningslengde for høyeste fullførte utdanning og fagfelt. I LOGG/NorLAG2 har vi informasjon om utdanningsnivå, opplysninger om fagfelt og tidspunkt for avsluttet utdanning både for IO , 22 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – partner (ektefelle, registrert partner eller samboer) og foreldre. Informasjonen er hentet fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). For sikkerhets skyld ble det også spurt om foreldres utdanning i telefonintervjuet dersom IO er født i 1952 eller tidligere. For respondenter som er samboere, men hvor samboeren ikke er registrert med personnummer i registeret, ble det spurt om hans/hennes utdanning og inntekt (disse er med i variabelen BApaedu4_t2). For IO som har kjæreste, ble det spurt om kjærestens utdanning i telefonintervjuet (se avsnitt om kjæreste i kapittelet om familie og generasjonsforhold). IOs utdanning Utdanning NUS 2007 Utdanningsnivå, 1.siffer NUS Fagfelt, 2.siffer NUS Måned for fullført utdanning År for fullført utdanning Partners utdanning fra register Utdanning NUS 2007 Utdanningsnivå, 1.siffer NUS Fagfelt, 2.siffer NUS Måned for fullført utdanning År for fullført utdanning Partners utdanningsnivå Er høyeste utdanningsnivå grunnskole, videregående eller høyskole/universitet? Hvis universitet eller høgskoleutdanning: Er denne av mer enn 5 års varighet? Ja/Nei Partners utdanningsnivå, 4 nivåer konstruert variabel, uregistrerte samboere også inkludert) Grunnskole/Videregående/Høyskole eller universitet 1-4 år/ Høyskole eller universitet 5+ år Fars/Mors utdanning fra register Utdanning NUS 1970-2007 Datakilde R NorLAG1 Utdnivaa Utdfagf ios_utd_2007 baioeduc_t2 baioedusubj_t2 ios_utd_mnd ios_utd_aar R part_utd_2007 bapaedu_t2 bapaedusubj_t2 part_utd_mnd part_utd_aar T sam03a sam03b R/T bapaedu4_t2 R (Far/Mor) far_utd_1970far_utd_2007 mor_utd_1970 – mor_utd_2007 / bafaedu_t2/ bamoedu_t2 bafaedusubj_t2/ bamoedusubj_t2 for38_mnd/ for40_mnd for38_aar/for40_aar Utdanningsnivå, 1 siffer NUS Fagfelt, 2. siffer NUS Måned for fullført utdanning År for fullført utdanning Foreldres utdanningsnivå (Er/var) din fars/mors høyeste utdanningsnivå grunnskole, videregående skole el høyskole/ universitet? Far/mors utdanningsnivå, 3 nivåer (konstruerte variabler) Grunnskole/Videregåemde/Universitet el. høyskole LOGG/ NorLAG2 T for38 /for40 R/T – Forskningsinstrumentene i NorLAG – bafaedu3_t2 (far)/ bamoedu3_t2 (mor) 23 Inntekt hentes fra inntektsregister og dekker inntekt fra ulike kilder (yrkesinntekt, tjenestepensjon, stønad etc.). Inntektsdataene blir oppdatert når nye data foreligger. I NorLAG1 har vi kun inntektsdata fra respondenten selv, mens i LOGG/NorLAG2 har vi både for respondenten og for ektefelle/registrert partner (for 2006 og 2007). Er samboere registrert i registeret, har vi også samboers inntekt. Dersom samboer ikke er i registrert med personnummer i husholdningen ble IO spurt om samboers samlede inntekt. (LOGG/NorLAG2). Datakilde R Inntektsvariabler Yrkesinntekt Kapitalinntekt NorLAG1 wyrkinnt wkapinnt Pensjoner fra folketrygden Tjenestepensjon Arbeidsledighetstrygd Skattepliktige overføringer wskplovf Grunnstønad og hjelpestønad Skattefrie overføringer wskfrvfo Samlet inntekt wsainnt Hva var din samboers samlede inntekt i 2006? (Slå sammen inntekt fra alle kilder) Sum utlignet skatt og negative overføringer Inntekt etter skatt arbp30 T R LOGG/ NorLAG2 Ios_yrkesinntekt_06 / _07 Part_yrkesinntekt_06 /_07 IOs_kapitalinntekt_06/_07 Part_kapitalinntekt _06/_07 IOs_pensjoner_06/_07 Part_ pensjoner _06/_07 IOs_tjenestepensjon_06/_07 Part_tjenestepensjon _06/_07 IOs_arbledtrygd_06/_07 Part_arbledtrygd _06/_07 IOs_skattepl_overf_06/_07 Part_skattepl_overf_06/_07 IOs_stonad_06/_07 Part_stonad_06/_07 IOs_skattefr_overf_06/_07 Part_skattefr_overf _06/_07 IOs_samlet_inntekt_06/_07 Part_samlet_inntekt_06/_07 wskatovf wies Studiestipend Bostøtte Sosialhjelp (bidrag og lån) Engangsstønad ved fødsel Barnetrygd (inkl. småbarnstillegg) IOs_sum_skatt_06/_07 Part_sum_skatt_06/_07 IOs_inntekt_eskatt_06/_07 Part_inntekt_eskatt _06/_07 IOs_stipend_06/_07 Part_stipend_06/_07 IOs_bostotte_06/_07 Part_bostotte _06/_07 IOs_sosialhjelp_06/_07 Part_sosialhjelp_06/_07 IOs_engangsstonad_06/_07 Part_engangsstonad_06/_07 IOs_barnetrygd_06/_07 Part_barnetrygd_06/_07 Andre bakgrunnsopplysninger Religiøsitet ble i NorLAG1 dekket av et enkeltspørsmål i det postale skjemaet om grad av religiøsitet. I LOGG/NorLAG2 ble det og spurt om eventuell tilhørighet til trossamfunn eller livssynssamfunn, samt religiøs deltakelse. De to sistnevnte spørsmålene er formulert 24 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – på samme måte som i GGS, men listen over tros og livssynssamfunn er tilrettelagt for norske forhold (for fullstendig liste, se LOGG/NorLAG2 s telefonskjema s.59). Hold ninger til religiøse seremonier ble også kartlagt (se kapittel om verdier og holdninger). Grad av religiøsitet Anser du deg selv som .... Overhodet ikke religiøs/Ganske religiøs/ Svært religiøs/Vet ikke Religion viktig i livet Hvor viktig vil du si at hvert av de følgende forhold er livet ditt nå for tidene Svært viktig/Ganske viktig/Litt viktig/Ikke viktig Tilhørighet Hvilket trossamfunn eller livssynsamfunn tilhører du? Deltakelse Omtrent hvor ofte gjør du følgende…. Deltar i gudstjeneste eller andre religiøse møter? Daglig/Hver uke, men ikke daglig/ Hver måned, men ikke hver uke/Noen ganger i året/ Sjeldnere/Aldri Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 P s40 spm31 s5_g Tro eller religion spm43_8 Tro og religion T - hol01 P - spm3_24 P Politisk ståsted. I LOGG/NorLAG2 er det et spørsmål om hvilket parti IO stemte på ved siste Stortingsvalg: Politisk parti Hvilket politisk parti stemte du ved siste Stortingsvalg? FrP/Høyre/Sp/KRF/Venstre/Ap/SV/ RV/ AKP/ Andre partier/Stemte ikke/Hadde ikke stemmerett/Husker ikke Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T - hol03 Etnisitet ble i NorLAG1 dekket både av spørsmål om morsmål og selvopplevd etnisk tilknytning, og av opplysninger om fødeland og innvandrerkategori hentet fra FDTrygd. I LOGG/ NorLAG2 har vi foruten fødeland og innvandrerkategori, registeropplysninger om opprinnelsesland for de som er født i Norge og statsborgerskap. I tillegg til opplys ninger om IO sin etnisitet, har vi også tilsvarende registerinformasjon om de andre i husholdet. Disse følger samme struktur som de vi har om IO, dvs at opplysningene om IO ender med _1, mens opplysninger om andre person i husholdet ender med _2 , tredje person _3 (eks: Person_invkat_2, Person_invkat_3 osv). – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 25 Fødeland (SSB landkode)* Innvandrerkategori A:Født i Norge med to norskfødte foreldre/ B:Innvandrere/ C:Norskfødte med innvandrerforeldre/ D:Utenlandsadopterte/ E:Utenlandsfødte med en norskfødt forelder/ F:Norskførdte med en utenlandsfødt forelder/ G:Utenlandsfødte med to norskfødte foreldre Morsmål Hva er ditt morsmål – det første språket du lærte? Norsk/Samisk/Annet nordisk språk/Annet europeisk språk/Ikke-europeisk språk Etnisk tilhørighet Føler du deg som del av en bestemt etnisk gruppe? Ja/Nei Hvilken gruppe er det? Opprinnelsesland for de født i Norge (SSB landkode)* Statsborgerskap (SSB landkode)* LOGG/ NorLAG2 Person_Fodeland_1 Person_invkat_1 Datakilde R NorLAG1 fodeland R inv_kat P s43_a - P s43_b spm43c - - Person_landbak_1 Person_statsborg_1 R *For en oversikt over hvilket land landkodene henviser til, se: http://www3.ssb.no/stabas/ItemsFrames.asp?ID=5042001&Language=nb Seksuell orientering er dekket i det postale skjemaet. Dette gjelder både NorLAG1 og LOGG/ NorLAG2. I LOGG/NorLAG2 spørres det i tillegg om kjønn til evt. kjæreste og tidligere partner(e). Seksuell orientering Hvordan vil du beskrive din seksuelle orientering i dag? Er du seksuelt tiltrukket av... Det motsatte kjønn/Samme kjønn/Begge kjønn/Usikker, vet ikke Kjønn Er kjæresten din mann eller kvinne? Hvis tidl. samliv: Var dette samlivet med en mann eller kvinne? 26 Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 P s41 spm51 T T - – Forskningsinstrumentene i NorLAG – sam08 sam20 LOKALMILJØ OG BOLIG Lokalmiljø er en sentral variabel i NorLAG. I både NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 har vi flere spørsmål om lokalmiljøet/nærmiljøet i tillegg til registerdata om sentralitet og tettbygdhet. Bolig og boligforhold dekkes mer detaljert i LOGG/NorLAG2 enn det som ble gjort i NorLAG1. De nye boligspørsmålene er fra GGS. Lokalmiljø I tillegg til bostedskommune har vi i NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 opplysninger fra register om sentralitet og grad av tettbygdhet. I NorLAG1 ble det også spurt om avstand til viktige funksjoner som dagligvarebutikk, legekontor o.l. Tilknyting til lokalmiljøet dekkes gjennom informasjon om flyttinger mellom kommuner som er tilgjengelig i register. I tillegg spør vi om botid i nåværende bolig og i nåværende strøk/bygd. I begge rundene av NorLAGs datainnsamling har vi også inkludert spørsmål om hvilken kommune/evt. hvilket land IO vokste opp i. Fremtidige flytteplaner (nær meste 3 år) er dekket i LOGG/NorLAG2. Merk at kommunevariabelen ikke er med i NSDfilen. Datakilde R NorLAG1 komnr Kommunens innbyggertall R komstr Sentralitet3 Tettbygdhet Avstand til viktige funksjoner Omtrent hvor langt er det fra boligen din til nærmeste ... a. dagligvarebutikk b. legekontor e. holdeplass for offentlig transport Mindre enn 500 meter/500m–0,9 km/1– 1,9 km/2–4,9 km/5km eller mer R R sentr03 tett90 (ni verdier) LOGG/ NorLAG2 IOs_Komm BAlagkom30_t2 (30 kommuner) BAlagkomm2_t2 (Bor i LAG-kommune eller ikke) ios_komm_str per 31.12.2006 IOs_sentralitet ts_kode (to verdier) T spm97a,b,e - Bostedskommune LAG-kommune 3 Med sentralitet menes en kommunes geografiske beliggenhet sett i forhold til tettsteder av ulik størrelse. Tettstedene deles inn i tre nivåer etter folketall og tilbud av funksjoner (post, bank..). Tettsteder på nivå 3 er landsdelssentre (eller folketall på minst 50 000), nivå 2 har et folketall på mellom 15 000 og 50 000 og nivå 1 har et folketall på mellom 5 000 og 15 000. Det er fire hovednivåer av sentralitet, kode 3-0, alt etter reisetid til de forskjellige tettstedsnivåene. (for mer informasjon se: http://www3.ssb.no/stabas/ClassificationFrames.asp?ID=919597&Language=nb) – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 27 Botid nåværende bolig T nåværende strøk/bygd Oppvekststed (land el kommune) T Flytteplaner: Har du planer om å flytte i løpet av de neste 3 årene? Ja/Nei Hvis ja: Vil du i så fall flytte til et annet land, til en annen kommune, eller innen samme kommune? T spm86a_a/spm86a_b hus14_mnd / hus14_aar Hvor lenge har du alt i alt Når flyttet du til denne boligen? Mnd og år bodd i din nåværende bolig? Hele livet/Antall år spm86b_a/spm86b_b hus18a Hvor lenge har du alt i alt Har du bodd hele livet i det bodd i det strøket eller strøket/bygda/bydelen du bor bygda du bor i nå? Hele i nå? Ja/Nei livet/Antall år hus18b Hvis nei Hvor lenge har du alt i alt bodd i det strøket/ bygda/bydelen du bor i nå? spm87 for35_1 I hvilken kommune bodde Hvor bodde du det meste av du mesteparten av tiden tiden før du fylte 15 år? før du fylte 16 år? Norge/Utlandet for35_kommnr Hvis Norge: Hvilken kommune? for35_landnr Hvis utlandet: Hvilket land? hus20 hus21 Den mer følelsesmessige eller subjektivt opplevde tilknytningen til lokalmiljøet dekkes både i NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 av ulike spørsmål. I begge rundene av datainn samling har vi en spørsmålsrekke om hva en ville savne dersom en måtte flytte fra det stedet der en bor nå. Vi spør også om viktigheten av bostedet i IOs liv nå for tiden. I LOGG/NorLAG2 har vi i tillegg et spørsmål om fornøydhet med nærmiljøet/stedet en bor. Spørsmål om forhold til naboer går igjen både i NorLAG1 og LOGG/NorLAG2. I LOGG/NorLAG2 har vi også inkludert spørsmål om enighet med en rekke påstander om samhørighet og trygghet på stedet der en bor. De sistnevnte er nye NorLAG spørsmål som delvis er hentet fra og delvis er inspirert av Robert J. Sampson og hans kollegers studier av sammenhengen mellom samhold i lokalmiljøet og problemadferd/kriminalitet, samt helserelaterte effekter (Sampson et al. 1997, Sampson 2003). Sampson skiller mellom det han kaller ”uformell sosial kontroll” og ”sosial samhørighet og tillit”. Det førstnevnte omfatter påstandene om at ”Folk her ville gripe inn hvis de så ungdom gjøre hærverk” og ”Folk her ville si i fra hvis de så at mindreårige drakk/ruset seg”. Disse er inspirert av Sampsons ledd, men ikke helt identiske. Påstandene ”Folk her har svært ulike holdninger og verdier” og ”Dette er et miljø med sterkt samhold” representerer ”sosial samhørighet og tillit”, og er valgt ut blant de opprinnelige fem leddene til Sampson. Det første og siste leddet har vi konstruert og føyet til selv. Skalaen har blitt testet i pilot undersøkelser og er tilpasset norske forhold. 28 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Datakilde Savn Ville du savne følgende om du måtte flytte fra stedet der du bor nå? a. naturen på stedet b. bygninger på stedet (NorLAG1)/ bygninger/bebyggelse (LOGG/NorLAG2) c. boligen din d. familie og slekt (på stedet) e. venner eller naboer (på stedet) Viktighet av bostedet Hvor viktig vil du si at (stedet du bor) er i livet ditt nå for tiden? Svært viktig/Ganske viktig/Litt viktig/Ikke viktig Fornøydhet med stedet På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med strøket/bygda/bydelen du bor i nå? Naborelasjoner Hvor mange av dine naboer .... a. er du på hils med? b. snakker du med når dere møtes? c. kan du låne ting av? d. har nøkkel til boligen din? e. kan du be om å handle for deg hvis du er syk? f. har du uoverensstemmelser med? De flest/Mange/Noen/Én/Ingen Samhørighet/trygghet i nærmiljøet I hvilken grad synes du påstandene stemmer om stedet du bor? a. Jeg føler at jeg hører til på dette stedet b. Folk her har svært ulike holdninger og verdier c. Dette er et miljø med sterkt samhold d. Folk her ville gripe inn hvis de så ungdom gjøre hærverk e. Folk her ville si i fra hvis de så at mindreårige drakk/ruset seg. f. Jeg føler meg trygg når jeg går utendørs her i området om kvelden Stemmer ikke i det hele tatt/Stemmer nokså dårlig/Stemmer delvis/Stemmer nokså godt/Stemmer helt NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T spm93a-e Svaralt: Ja/Nei spm40_1-spm40_5 Svaralt: Ja, svært mye/Ja, ganske mye/Ja, litt/ Nei P s5_k spm43_12 T - hus19 P s36_a-s36_f spm38_1-spm38_6 P - spm39_1-spm39_6 Boligen I LOGG/NorLAG2 spørres det mer detaljert om boligforhold enn det som ble gjort i NorLAG1. Det dreier seg bl.a. om hustype, eie eller leieforhold og om tilfredshet med boligen. De nye spørsmålene er delvis fra GGS og delvis fra SSBs Folke og boligtelling. I NorLAG1 ble de over 59 år spurt om de bodde i bolig reservert for eldre eller funksjons hemmede. Spørsmål om IO bor i tilrettelagt bolig går i LOGG/NorLAG2 til alle som ikke eier boligen sin, uavhengig av alder. I tillegg blir alle over 50 år spurt om hvor godt egnet boligen er å bo i når IO blir eldre. – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 29 På samme måte som vi spør om viktighet av bosted, spør vi også om viktighet av boligen i livet nå for tiden, samt fornøydhet med boligen (både NorLAG1 og LOGG/NorLAG2). Boligtype Jeg skal nå stille noen spørsmål om boligen du bor i nå. Bor du i… Frittstående enebolig/Hus tilknyttet gårdsbruk/Kjedet enebolig, rekkehus eller tomannsbolig/Leilighet i blokk eller bygård, i terrassehus eller i annet flerbolighus/I institusjon/Annet Hvis leilighet/blokk: Har bygningen eller huset du bor i heis? Ja/Nei Hvilken etasje bor du i? Hvor mange soverom og oppholdsrom disponerer [du/husholdet] til eget bruk? Egnethet for eldre Hvordan vurderer du at din nåværende bolig vil være egnet for deg når du blir eldre? Vil du si den er godt egnet, delvis egnet eller i liten grad egnet? Eie-/leieforhold Eier eller leier du eller noen annen i husholdet denne boligen? Eier/Leier/Disponerer på annen måte Hvis leier: Leier [du/dere] gjennom kommunen? Ja/Nei Tilrettelagt bolig Viktighet av boligen Hvor viktig vil du si at (boligen din) er i livet ditt nå for tiden? Svært viktig/Ganske viktig/Litt viktig/Ikke viktig Fornøydhet med boligen 30 Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T - hus10 hus11 hus12 hus13a T - hus13b T - hus15a hus15b T spm95 Hvis 60 år eller eldre: Bor du i en bolig som er reservert for eldre eller funksjonshemmede (trygdebolig, servicebolig, omsorgsbolig)? Ja/Nei hus16a Hvis leier gjennom kommunen eller disponerer boligen på annen måte: Bor du i en bolig som er reservert/tilrettelagt for eldre eller personer med nedsatt funksjonsevne? Ja/Nei hus16b Hvis ja: hva slags tilrettelagt bolig er dette? Alders- og sykehjem/Omsorgsbolig med heldøgnsbemanning/ Servicebolig, trygdebolig, andre aldersboliger (uten heldøgnsbemanning)/ Annen institusjon P s5_l spm43_13 T spm78a_d Hvor fornøyd er du med (din bolig) nå for tiden? Svært fornøyd/Fornøyd/ Både og/Misfornøyd/ Svært misfornøyd hus17 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med boligen din? – Forskningsinstrumentene i NorLAG – ARBEID OG PENSJONERING Vi har gruppert problemstillinger om temaet arbeid og pensjonering under fire hoved overskrifter: arbeids og pensjoneringsforløp, årsaker til pensjonering, pensjonerings beslutninger og virkninger av pensjonering. De fleste spørsmålene fra NorLAG1 er med videre i andre runde. Nye spørsmål som er lagt til i LOGG/NorLAG2 og som ikke passer under disse overskriftene, følger til slutt. I LOGG/NorLAG2 inngår f.eks. også spørsmål til ulike ikkeyrkesaktive grupper (bl.a. studenter og arbeidsledige). Inspirasjon til spørsmålene om arbeid og pensjonering i NorLAG er hentet fra studiene ‘Midlife in the United States’ (MIDUS) og ‘The Health and Retirement Study’ (HRS). Formuleringene vi har valgt er imidlertid ikke helt identiske. Der det har vært mulig har vi valgt å følge den spørsmålsformuleringen SSB bruker i levekårs og arbeidskrafts undersøkelsene. Arbeids- og pensjoneringforløp Spørsmål som gir grunnlag for en beskrivelse av arbeids og pensjoneringsforløp inngår i telefonintervjuene i både NorLAG1 og LOGG/NorLAG2. Enkelte av de opplysningene vi er ute etter, er også tilgjengelige som registerdata i FDTrygd. Registrene er imidlertid ikke oppdatert på intervjutidspunktet, noe som gjør det nødvendig å stille spørsmål om yrkes og pensjonsstatus. Dessuten brukes spørsmål om arbeid og pensjon som filter for påfølgende spørsmål, som gjelder ulike kjennetegn ved arbeidet, IOs eventuelle planer om pensjonering og begrunnelser for pensjonering osv. Registeropplysningene brukes pri mært til analyse av yrkeshistorie og trygdekarriere. Fra FDTrygd har vi data om syssel setting, pensjonsgivende inntekt (pensjonspoeng) og formue (se liste over registerdata i vedlegg 1). Yrkesstatus/pensjoniststatus på intervjutidspunktet og eventuelle perioder med både arbeidsinntekt og pensjonsinntekt dekkes både i NorLAG1 og LOGG/NorLAG2. Både nåværende og tidligere yrke er dokumentert tidligere i denne oversikten, under sosio økonomisk status (se Bakgrunnsvariabler). – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 31 Yrkesstatus Datakilde T NorLAG1 spm1 Er du i inntektsgivende arbeid? Ja/Nei T spm3a Svaralt.: Yrkesaktiv/Pensjonist/ Student/Trygdet/ Hjemmeværende,husmor/An net Starttidspunkt Når begynte du i denne jobben? Måned/År T - Sluttidspunkt T spm4 Hvilket år var du sist i inntektsgivende arbeid? Årstall Pensjon (Hvis pensjonist) T spm3b Fra hvilket år fikk du pensjon? Årstall spm3c Gikk du av med pensjon samtidig som du sluttet å jobbe? Ja/Nei Betrakter du deg hovedsakelig som ... LOGG/ NorLAG2 arb02a Utførte du inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet siste uke? Ja/Nei arb02b Hvis nei: Har du inntektsgivende arbeid som du var midlertidig borte fra eller hadde fri fra den siste uken? Ja/Nei arb02c Hvorfor var du midlertidig borte fra arbeidet? Ferie/avspasering/ fleksibel arbeidstid/Egen sykdom, skade/ Sykdom i husholdet/ Svangerskaps-, fødsels- el adopsjonspermisjon/ Permisjon pga. barneomsorg/ Permisjon pga. andre personlige forhold/ Arbeidstidsordning/ Utdanning eller opplæring/ Andre grunner arb01 Svaralt.: Yrkesaktiv/Student, skoleelev, lærling/Arbeidsledig/ Uføretrygdet, uførepensjonist/ AFP pensjonist/Pensjonist i tjenestepensjonsordning/Alders pensjonist/Hjemmearbeidende/ Militærtjeneste, siviltjeneste/ Annet arb08_mnd arb08_aar arb03_mnd arb03_aar Når var du sist i inntektsgivende arbeid? Mnd, år/Aldri arb50_mnd arb50_aar Fra når fikk du pensjon? Måned, år/Vet ikke arb53a Var du i arbeid rett før du gikk av med pensjon/ble uføretrygdet? Ja/Nei Yrkestilknytning gjennom timer per uke og kombinasjoner av (deltids)arbeid og pen sjons/trygdeytelser ble i NorLAG1 dekket gjennom spørsmål som gir mer detaljerte data enn det som er tilgjengelig fra register. Disse spørsmålene belyser forekomst av gradert pensjon, som foreløpig synes lite brukt (RTV 2005). Økt bruk av slike ordninger kan være en måte å øke sysselsettingen i eldre aldersgrupper, men kan også virke motsatt. I 32 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – NorLAG1 inkluderte vi et spørsmål til deltidsarbeidende om inntekt utover arbeidsinn tekt (f.eks. alderspensjon, tjenestepensjon osv). Dette spørsmålet er ikke med i LOGG/ NorLAG2, men spørsmålet arb01 dekker til en viss grad hva slags type pensjon en mottar. I NorLAG1 viste det seg å være ytterst få som hadde denne type inntekt utover arbeidsinntekt, noe som førte til at vi fjernet denne variabelen fra bruksfilen til NorLAG1. Vi har derfor valgt å utelate spørsmålet også i denne dokumentasjonen. I både NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 har vi imidlertid også mulighet til å få tilsvarende opplysninger fra register, men ikke på intervjutidspunktet. Videre ble det spurt om preferanser for økt eller redusert yrkesinnsats, noe som kan gi indikasjoner på potensialet for økt sysselsetting i ulike aldersgrupper. I LOGG/NorLAG2 spurte vi i tillegg om IO har en bijobb og antall timer som brukes på denne jobben. Arbeidstimer per uke Preferanser for yrkesinnsats Hvis ikke yrkesaktiv: Ønsker du i dag deltids eller heltidsarbeid? Deltid/Heltid/Ønsker ikke arbeid Bijobb Har du for tiden en bijobb? Ja/Nei Hvor mange timer per uke arbeider du vanligvis i din bijobb? (Regn med overtidstimer og ekstraarbeid hjemme i forbindelse med dette yrket) Datakilde T NorLAG1 spm7 Hvor mange timer per uke arbeider du vanligvis? (Gjennomsnitt av de siste fire ukene) Antall timer spm9 T spm8 Synes du X timer er passe, for lite eller for mye for deg å jobbe? Passe /For lite /For mye T LOGG/ NorLAG2 arb09 Hvor mange timer per uke arbeider du vanligvis i ditt hovedyrke? Regn med overtidstimer og ekstraarbeid hjemme i forbindelse med dette yrket Antall timer arb10a Er dette heltid eller deltidsarbeid? arb10b Hva er den viktigste grunnen til at du jobber deltid og ikke heltid? arb04 - - arb39a - arb39b Yrkeskarrieren, når den startet, eventuelle avbrudd og årsaker til avbrudd ble dekket i første runde av datainnsamling (NorLAG1). Dette er spørsmål som er relevante ikke bare for yrkestilknytning og pensjonering(splaner), men også i forhold til andre tema i – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 33 NorLAG, som familietilknytning og helse. Disse spørsmålene stilles ikke på samme måte i LOGG/NorLAG2, noe som gjør at svarene ikke kan sammenlignes helt. I NorLAG1 spurte vi f.eks. om IO noen gang hadde hatt sammenhengende inntektsgivende arbeid i minst 6 måneder. I LOGG/ NorLAG2 ble alle som ikke betrakter seg selv som yrkesaktive (arbeidsledige, studenter, pensjonister osv.) (se arb01) spurt om de var i arbeid rett før de ble arbeidsledige, begynte å studere, ble pensjonister osv. Når det gjelder avbrudd i yrkeskarrieren p.g.a. fødsler og/eller omsorg for barn, blir dette grundig dekket i LOGG/NorLAG2 (se neste avsnitt). Tidligere arbeid (hvis ikke i inntektsgivende arbeid) Alder for første arbeid Omtrent hvor gammel var du da du gikk ut i arbeidslivet første gang? Alder Avbrudd i yrkeskarrieren Har du i løpet av din yrkeskarriere hatt perioder på minst 6 måneder da du ikke var i arbeid? Ja/Nei Hva var årsaken eller årsakene til at du var borte? Arbeidsledig/Helseproblemer/Fødsler,omsorg for barn/Annen omsorg/ Videreutdanning/Andre årsaker Datakilde T T NorLAG1 spm2 Har du noen gang hatt inntektsgivende arbeid sammenhengende i minst 6 måneder? Ja/Nei LOGG/ NorLAG2 arb46/ arb49/ arb53a/ arb57/ arb59 Var du i arbeid rett før du ... (ble arbeidsledig, begynte å studere, gikk av med pensjon/ ble uføretrygdet, ble hjemmearbeidende, begynte i militæreller siviltjeneste)? Ja/Nei spm5 - spm6a register* T/R spm6b *Denne variabelen er foreløpig ikke konstruert, men kan lages med opplysninger fra FDtrygd. 34 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Fødselspermisjon dekkes i LOGG/NorLAG2 av opplysninger fra register (FDTrygd) dersom IO har barn født 19922006. FDTrygd dekker hvorvidt IO har vært i fødsels permisjon med barn i/utenfor husholdet, uttaksprosent, samt antall dager i permisjon. Den samme informasjonen finnes også for den andre forelderen. Alle som har barn født før 1992 (og der IO er eller har vært i arbeid) ble i LOGG/NorLAG2 spurt om eventuell fødsels og/eller omsorgspermisjon. I NorLAG1 ble alle i alderen 4059 år spurt om de hadde hatt redusert arbeidstid eller permisjon for å være hjemme med barn og hvor lenge de hadde hatt det. Datakilde NorLAG1 Fødselspermisjon/ Redusert arbeidstid pga omsorg for barn T/R spm6c (Kun 40–59 år): Har du hatt redusert arbeidstid eller permisjon for å være hjemme med barn? Ja/Nei Lengde permisjon/ redusert arbeidstid T/R spm6d Omtrent hvor mange måneder har det vært sammenlagt? Antall måneder (Permisjon og redusert arbeidstid til sammen) LOGG/ NorLAG2 Registeropplysninger for barn født f.o.m. 1992* (Hvis barn født 1991 el tidl): arb05a1 (ikke i arbeid)/ arb31a1 (i arbeid)** Jeg skal nå stille noen spørsmål om bruk av fødselspermisjon og arbeid da barna var små. Har du noen gang hatt fødsels- eller omsorgspermisjon? Ja/Nei ab06a (ikke i arbeid)/ arb32a (i arbeid) Har du noen gang hatt redusert arbeidstid på grunn av omsorg for barn? Ja/Nei arb05b (ikke i arbeid)/ arb31b (i arbeid) (Permisjon): Omtrent hvor mange måneder var dette i alt? Antall måneder arb06b (ikke i arbeid)/ arb32b (i arbeid) (Redusert arbeidstid): Dreier dette seg om mer enn ett år til sammen? Ja/Nei arb06c (ikke i arbeid)/ arb32c (i arbeid) Omtrent hvor mange [måneder/år] var det til sammen? * Vi mangler foreløpig registerdata for de med barn født f.o.m. 1992 (august 2010) ** Spørsmålsformuleringen er noe annerledes dersom IO både har barn født 1991 el tidligere og barn født f.o.m. 1992 (se arb05a2/arb31a2 i spørreskjemaet) Årsaker til pensjonering Årsaker til pensjonering grupperes gjerne i tre typer mekanismer, som er 1) push (kjenne tegn ved arbeidet), 2) pull (kjennetegn ved pensjonsordningen) og 3) jump (alternativer til arbeid: eks. familie, fritid). Pushfaktorer dekkes i telefonskjemaet (både NorLAG1 og LOGG/NorLAG2), pullfaktorer dekkes av registerdata (FDTrygd) og jumpmeka nismer dekkes i andre deler av telefonskjemaet, samt i det postale skjemaet. Kjennetegn ved personen (helse, personlighet, mestring, verdier etc.) vil også bli trukket inn i analysen av årsaker til pensjonering. I det postale skjemaet har vi f.eks. inkludert spørsmål om opplevde endringer i arbeidsevne og arbeidslyst: – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 35 Datakilde Endringer Sammenlignet med for 10 år siden, har du opplevd endringer når det gjelder .... Arbeidsevne Arbeidslyst P NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 s24_d s24_e Svaralt: Mye bedre/ Noe bedre/Ingen endring/ Noe dårligere/ Mye dårligere spm25_12 spm25_13 Svaralt: Mye bedre/Bedre /Omtrent som nå/ Dårligere/Mye dårligere/ Ikke aktuelt Spørsmål om tilknytningen til arbeid eller hvor viktig arbeidet er for personen, er i begge rundene av datainnsamling inkludert i det postale skjemaet. Arbeid inngår her blant andre livsområder som familie, venner, fritid, og materiell levestandard. Det siste kan være en indikator på hvor viktig økonomiske overlegninger kan være i beslutninger om pensjonering eller fortsatt arbeid. Arbeidstilknytning (sammen med familie og fritidstilknytning) ble også belyst av en spørsmålsrekke i NorLAG1, der IO ble bedt om å vurdere sin tidsbruk fram til nå på utvalgte livsområder. I LOGG/NorLAG2 ble eventuelle planer om å skifte jobb eller starte for seg selv kartlagt, samt planer om å slutte å jobbe. For yrkesaktive er jobbtilfredshet (globalt) i begge runder dekket i telefonintervjuet. Datakilde Viktighet av arbeid P Fornøydhet med arbeid T Tidsbruk Når du tenker på ditt liv fram til nå, er det noe av det følgende du skulle ønsket å ha brukt mer eller mindre tid på? b. Inntektsgivende arbeid Skulle brukt mer tid/Bra slik det har vært/Skulle brukt mindre tid Jobbplaner Har du planer om å skifte jobb eller starte for deg selv i løpet av de neste 3 årene? Ja/Nei Har du planer om å slutte å jobbe i løpet av de neste 3 årene? Ja/Nei 36 P NorLAG1 s5_d Hvor viktig vil du si at (ditt arbeid) er i livet ditt nå for tiden? Svært viktig/Ganske viktig/Litt viktig/Ikke viktig spm78a_a Hvor fornøyd er du med (ditt arbeid) nå for tiden? Svært fornøyd/Fornøyd/ Både og/Misfornøyd/ Svært misfornøyd LOGG/ NorLAG2 spm43_4 Hvor viktig vil du si at (ditt arbeid/studier) er i livet ditt nå for tiden? Svært viktig/Ganske viktig/Litt viktig/Ikke viktig arb14 (ansatte) arb23 (selvstending næringsdrivende) På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med jobben du har nå? s11_b T – Forskningsinstrumentene i NorLAG – arb21 arb22 I LOGG/NorLAG2 spurte vi også om hvilke sider ved en jobb som er viktige. Denne spørsmålsrekken inngår i GGS og kommer fra Verdiundersøkelsene (World Values Survey). Siden Norge har vært med i flere runder av WVS gir dette mulighet for sammenligning med tidligere funn. Datakilde Jobbegenskaper Hvor viktig vil du si at hver av de følgende egenskapene ved en jobb er? Bra betalt Ikke for mye arbeidspress God jobbsikkerhet Et arbeid som respekteres av folk flest Gunstige arbeidstider Mulighet til å ta initiativ Lang ferie Et arbeid som gir følelse av å utrette noe En ansvarsfull jobb En interessant jobb En jobb som er tilpasset ens evner Svært viktig/Ganske viktig/Litt viktig/ Ikke viktig P NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 - spm48_1 - spm48_11 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 37 Spørsmål om kjennetegn ved yrket, som viktigste arbeidsoppgaver (for plassering i STYRK – Standard for yrkesklassifisering), offentlig/privat sektor og eventuelt leder ansvar, ble i NorLAG1 stilt til både yrkesaktive og pensjonister. I LOGG/NorLAG2 ble noen av disse spørsmålene stilt kun til yrkesaktive. Kjønnsfordeling er et annet trekk som kan kjennetegne arbeidsplassen. I LOGG/NorLAG2 har vi inkludert et spørsmål (fra GGS) om andelen kvinner og menn som utfører samme slags arbeid som IO (stilles kun til de som er ansatte). Datakilde Nåværende yrke (IO) R/T Tidligere yrke (IO) R/T Arbeidsoppgaver Hva er/var dine viktigste arbeidsoppgaver? Privat/offentlig T Lederoppgaver/-ansvar Arbeidstidsordning Hvilken av følgende arbeidstidsordninger har du vanligvis? Fast/midlertidig ansettelse Har du fast eller midlertidig ansettelse? Fast, ikke tidsbegrenset/Midlertidig/Vet ikke Kjønnsfordeling Om du tenker på de arbeidsoppgaver du utfører på jobben, er de av dine kollegaer som utfører omtrent samme slags arbeid…. Bare kvinner/ For det meste kvinner/ Omtrent like mange kvinner og menn/ For det meste menn/Bare menn NorLAG1 spm12a_k Hva er ditt yrke i din nåværende jobb? spm32_ko Hvilket yrke hadde du før du ble pensjonist? spm12b (yrkesaktive) spm33 (pensjonister) LOGG/ NorLAG2 arb07 Hva er ditt nåværende yrke?* arb60 Hva var ditt siste yrke?* - T spm12c (yrkesaktive) spm38 (pensjonister) Arbeider/arbeidet du i privat eller offentlig virksomhet? Offentlig/Privat T spm13c (yrkesaktive) spm36 (pensjonister) Har/hadde du lederoppgaver? Ja/Nei spm14 (yrkesaktive) spm37 (pensjonister) Hvis ja: Har/hadde du ansvar for mer enn 10 ansatte? Ja/Nei T - arb13 T - arb19 T - arb16 arb17 Arbeider du i... Et personlig eid firma/ Et aksjeselskap organisasjon el./ Kommunal virksomhet /Fylkeskommunal virksomhet/ Statlig virksomhet arb15 Hvis ansatt: Leder eller koordinerer du andres arbeid? Ja/Nei *Hvis IO har (arb07), eller tidligere har hatt (arb60), to eller flere yrker, skal han/hun svare ut fra den jobben han/hun bruker/brukte mest arbeidstid på. 38 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – I både NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 har vi egne spørsmål til selvstendig nærings drivende: Datakilde NorLAG1 Selvstendig næringsvirksomhet T spm13a (yrkesaktive) spm34 (pensjonister) Er/var du selvstendig næringsdrivende? Ja/Nei Lederansvar T spm13b(yrkesaktive) spm35 (pensjonister) Hvis (tidl) selvstendig næringsdrivende: Har/hadde du ansatte? Ja/Nei spm14 (yrkesaktive) spm37 (pensjonister) Hvis ja: Har/hadde du ansvar for mer enn 10 ansatte? Ja/Nei Forventninger og jobbplaner Hvordan forventer du at bedriften eller virksomheten vil utvikle seg de neste 3 årene? Vokse og ekspandere/Fortsette som i dag/Innskrenke/Trolig avvikles/Annet/ Vet ikke Har du planer om å starte en ny virksomhet eller ta annet arbeid i løpet av de neste 3 årene? Ja/Nei Har du planer om å slutte å jobbe i løpet av de neste 3 årene? Ja/Nei T LOGG/ NorLAG2 arb12 (i arbeid) arb61 (i arbeid tidl) Er/var du i denne jobben Ansatt,frilanser/Selvst næringsdrivende/ Lærling, trainee/ Familiemedlem uten fast avtalt lønn arb24 Hvis selvstendig næringsdrivende: Hvor mange ansatte er det i din bedrift, inkludert familiemedlemmer som får betaling? _ arb25 arb26 arb27 En type kjennetegn ved jobben som kan være en belastning i forhold til familien, er at den krever fravær fra hjemmet flere dager i strekk. I NorLAG1 stilte vi derfor spørsmål om fravær fra hjemmet til personer i alderen 4059 år: Datakilde Fravær fra hjemmet Krever jobben at du er borte fra hjemmet flere dager i strekk? Ja/Nei Hvor mange døgn har du vært borte fra hjemmet i løpet av de siste 30 dagene på grunn av jobben? Antall døgn NorLAG1 T spm15a LOGG/ NorLAG2 - spm15b Sykefravær kan være et forvarsel om tidlig pensjonering og en indikator på arbeids miljøproblemer. Sykefravær ble i NorLAG1 dekket av spørsmål om fravær fra jobben på – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 39 grunn av egen sykdom. Vi stilte spørsmålet både til de som var i arbeid på intervju tidspunktet (sykefravær siste 12 måneder) og til pensjonister (sykefravær de siste 12 måneder de var i arbeid). Både i NorLAG1 og i LOGG/NorLAG2 ble sykefravær dekket av data fra FDtrygd. Det er foreløpig ikke laget en variabel for sykefravær i bruksfil til LOGG/NorLAG2. Disse dataene fra register er ikke tilgjengelig i NSDfilen. Datakilde Sykefravær Har du vært/Var du borte fra arbeidet på grunn av egen sykdom de siste 12 måneder (du arbeidet)? Ja/Nei Hvor mange dager var du borte på grunn av egen sykdom? 1–9 dager/10–19 dager/20 dager el mer LOGG/ NorLAG2 T spm16a (i arbeid) spm45a (pensjonister) spm16b (i arbeid) spm45b (pensjonister) R Sykepengedager NorLAG1 spdager (i 2001) (ikke konstruert) Faktorer i arbeidsmiljøet som kan virke inkluderende er blant annet deltakelse i kurs og opplæring. En slik type deltakelse forventes å motvirke tidlig pensjonering. I NorLAG1 ble både de som var i arbeid på intervjutidspunktet (deltakelse siste 12 måneder) og pensjonister (deltakelse siste 12 måneder de var i arbeid) spurt om dette. Andre indika sjoner på inkludering, er å bli verdsatt, være etterspurt, samt å ha selvbestemmelse. I LOGG/NorLAG2 ble sistnevnte spørsmål kun stilt til de som er i arbeid, mens pensjo nister også fikk spørsmålene i NorLAG1. Spørsmål om deltakelse i kurs el opplæring ble ikke stilt i LOGG/NorLAG2, men spørsmålsrekken om inkludering inneholder et ledd om muligheten til å lære nye ting. Opplæring er dermed dekket til en viss grad også i LOGG/NorLAG2. Datakilde Deltakelse i kurs/opplæring Har du vært/Var du borte fra arbeidsstedet for å delta på kurs eller etter- og videreutdanning i løpet av de siste 12 måneder (du arbeidet)? Ja/Nei Har du deltatt i opplæring på din egen arbeidsplass i løpet av de siste 12 måneder? Ja/Nei Andre inkluderingsfaktorer a. kolleger spør deg om råd? b. ledelsen verdsetter det du gjør? c. du får mulighet til å lære nye ting? d. du har selvbestemmelse i jobben? I stor grad/I noen grad/I liten grad/Slett ikke 40 NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 - T spm17 (i arbeid) spm46 (pensjonister) spm18 (i arbeid) spm47 (pensjonister) T spm20a-spm20d (i arbeid) spm49_a-spm49_d (pensjonister) Opplever/Opplevde du i ditt arbeid at... – Forskningsinstrumentene i NorLAG – arb30a-arb30d I hvor stor grad opplever du i ditt arbeid at... De to første spørsmålene om arbeidsmiljøbelastninger omhandler typiske psykososiale faktorer som i tidligere undersøkelser har vist seg interessante: være i en oppjaget og masete arbeidssituasjon, samt å ha lite variasjon i arbeidsoppgaver (jf. Solem 2001). Leddet om datateknologi er inkludert fordi det kan være en utfordring for eldre om ikke opplæringen tar hensyn til arbeidstakerens tidligere erfaringer og alder. Vi har også inkludert et ledd om uregelmessig arbeidstid som kan være en større utfordring med økende alder. I NorLAG1 gikk disse spørsmålene også til pensjonister (med referanse til det siste arbeidet de hadde før de gikk av med pensjon), mens kun de som er i arbeid ble spurt i LOGG/NorLAG2. I NorLAG1 stilte vi også et spørsmål om arbeidsmengde. Det kan være en indikator på ekskludering, dersom arbeidstakeren opplever å ha for lite å gjøre på jobben, samtidig som også det å ha for mye å gjøre kan være en stressfaktor som disponerer for tidlig pensjonering. Datakilde Arbeidsmiljøbelastninger en oppjaget og masete arbeidssituasjon? lite varierte arbeidsoppgaver? datasystemer som er vanskelig å lære? uregelmessig arbeidstid? I stor grad/I noen grad/I liten grad/Slett ikke Arbeidsmengde Har du for mye, passelig eller for lite å gjøre i din nåværende jobb? Passe/For lite/For mye T T NorLAG1 spm19b,c,d,f (i arbeid) spm48d,e,f,h (pensjonister) Er/Var arbeidet ditt preget av... spm23 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – LOGG/ NorLAG2 arb29a-arb29d I hvor stor grad er arbeidet ditt preget av... - 41 Fleksibilitet når det gjelder arbeidet har fått økende aktualitet. Ett eksempel er hjemme arbeid er dette en type fleksibilitet som bedrer mulighetene og ønskene om å bli i arbeid, eller representerer det belastninger som virker ekskluderende, f.eks. gjennom svakere tilknytning til kolleger på jobben? En annen type fleksibilitet gjelder arbeidstid. Det sistnevnte ble det ikke spurt om i NorLAG1, mens hjemmearbeid er dekket i begge rundene av datainnsamling. Datakilde Hjemmearbeid T Fleksibilitet i arbeidstid Gir din arbeidsgiver mulighet for .. a .. at du jobber redusert arbeidstid? T b .. fleksibel arbeidstid? c .. å organisere arbeidstiden slik at du kan ta fri hele dager? Ja/Nei LOGG/ NorLAG2 NorLAG1 spm22 arb11 Hvilket av de følgende Utfører du noe av arbeidet ditt hjemme, utsagn beskriver ditt arbeidssted best? innenfor eller utenfor vanlig arbeidstid? Ja, Jeg arbeider vanligvis…. innenfor/Ja, utenfor/Ja, På et fast sted utenfor både innenfor og utenfor/ hjemmet/Hjemme/Deler Nei av uken hjemme og deler av uken utenfor hjemmet/ Flere ulike steder utenfor hjemmet arb18a-arb18c - Arbeidets betydning for tidlig pensjonering kan også belyses av spørsmål om livs hendelser. I spørsmålsrekken om ulike livshendelser, inngår tre ledd som er direkte knyttet til arbeid: problemer på jobben, omorganiseringer på jobben og bytte av jobb. I NorLAG1 ble disse spørsmålene stilt med referanse til de siste 12 månedene. I LOGG/NorLAG2 er referansen de siste 5 år. Datakilde Livshendelser Problemer på jobben Store omorganiseringer på jobben Byttet jobb 42 P LOGG/ NorLAG2 NorLAG1 s10_k/s10_l/s10_m spm12_8/spm12_9/spm 12_10 Har du opplevd noe av det følgende i løpet av de Har du opplevd noe av siste 12 månedene? det følgende i løpet av de siste 5 år? Nei/Ja Nei/Siste år/1-2 år siden/ 3-5 år – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Pensjoneringsbeslutningen I NorLAG vil vi studere beslutningsprosessen som kommer forut for pensjoneringen nærmere. I hvilken grad skjer pensjoneringen etter aktive beslutninger, hvor lang tid på forhånd fattes slike beslutninger og endres de når mulighetene for å slutte nærmer seg? Spørsmålene fra første runde (NorLAG1) er fulgt opp i LOGG/NorLAG2. Spesielt det longitudinelle materialet vil gi oss et godt grunnlag for meningsfulle analyser. I tillegg har vi i LOGG/NorLAG2 inkludert noen nye spørsmål som dreier seg om tanker rundt pensjonering og press mot pensjonering (økonomi, helse, jobb, familie). I NorLAG1 ble spørsmålene stilt alle yrkesaktive (fra 40 år), mens i LOGG/NorLAG2 er det kun de over 50 år som ble spurt. Tidspunkt for pensjonering Har du tenkt noe på når du vil gå av med pensjon? Ja/Nei Hvis ja spm24/arb37a: Ved hvilken alder kunne du tenke deg å gå av med pensjon hvis du selv kunne velge helt fritt? Alder Hvis nei spm24/arb37a: Hvis vi allikevel får spørre: Ved hvilken alder kunne du tenke deg å gå av med pensjon hvis du selv kunne velge helt fritt? Alder Hvis ja: Har du bestemt deg for ved hvilken alder du vil slutte i arbeid og bli pensjonist Ja/Nei NorLAG1: Til pensjonister som fremd. er i arbeid: Har du bestemt deg for ved hvilken alder du vil slutte i arbeid? Ja/Nei Hvis ja spm26a/arb37c: Hvilken alder er dette? Alder Følger av pensjonering La oss si at du pensjonerer deg så snart du har anledning til det. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "mye verre" og 10 er "mye bedre", hvordan tror du det ville påvirke … a. muligheten til å gjøre det du vil b. din økonomiske situasjon c. hva andre mener om deg d. din generelle livskvalitet e. din helse f. kontakten mellom deg og din [samboer/ektefelle/registrerte partner] g. nærheten mellom deg og dine barn og barnebarn Data-kilde T T NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 spm24 arb37a spm25 arb37b1 spm25 arb37b2 spm26a arb37c spm26b arb37d - arb34a-arb34g forts. neste side: – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 43 Pensjoneringspåvirkning På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "ikke i det hele tatt" og 10 er "veldig mye", i hvor stor grad ville din avgjørelse om å pensjonere deg så snart du har anledning til det være påvirket av … a. din økonomiske situasjon? b. din jobb c. din helse d. ditt familieliv Andres meninger om pensjonering Selv om du mener at det å pensjoneres er opp til deg, kan andre ha meninger om hva du bør gjøre. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "svært uenig" og 10 er "svært enig", hvor enig er du i påstanden min [samboer/ektefelle/registerte partner]/ mine barn/de fleste vennene mine/min arbeidsgiver/de fleste kollegaene mine synes jeg bør pensjonere meg så snart jeg har anledning til det a. min [samboer/ektefelle/registerte partner] b. mine barn c. de fleste vennene mine d. min arbeidsgiver e. de fleste kollegaene mine 44 T - arb35a-arb35d T - arb36a-arb36e – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Potensialet for utsatt pensjonering nærmer vi oss via et spørsmål om eventuelt ønske om å fortsette utover den alder hvor en får rett til pensjon. Årsakene til slike ønsker gis en subjektiv forankring i spørsmål om begrunnelser for å fortsette i arbeid (og for å ha fortsatt hvis en har både arbeid og pensjon). Det sistnevnte følges ikke opp i LOGG/NorLAG2. Det vi derimot har inkludert i begge runder av datainnsamling er spørsmål om hva som skal til for å endre eventuelle ønsker om å slutte tidligst mulig. I LOGG/NorLAG2 har vi lagt til to ledd: bedre mulighet til å kombinere deltidsarbeid med pensjon, og oppfordring om å fortsette fra nærmeste overordnede. Svaralternativene er forskjellige i de to intervjuene. Mens det i NorLAG1 kun var mulig å svare ja/nei, ble IO i LOGG/NorLAG2 bedt om å vurdere de ulike alternativene på en skala fra 1 til 10. Utsatt pensjonering Kan du tenke deg å fortsette i arbeid etter at du får rett til pensjon? Ja/Nei Hvis ja: Hvor viktig er det følgende for at du kan tenke deg å fortsette å arbeide? a. å beholde kontakten med kollegaer? b. at du får beholde dagens inntekt? c. å tjene opp høyere pensjonsgrunnlag? d. din interesse for selve arbeidet? Svært viktig/Ganske viktig/Litt viktig/Ikke viktig Tiltak for fortsatt arbeid Hvis IO ikke kan tenke seg å fortsette: a. bedre tilpasset arbeidstid? b. større selvbestemmelse i arbeidet? c. høyere lønn? d. mer interessante arbeidsoppgaver? e. mindre belastende arbeidsoppgaver? f. betraktelig høyere pensjon når du siden slutter? g. bedre mulighet til å kombinere deltidsarbeid med pensjon (kun LOGG/NorLAG2) h. oppfordring om å fortsette fra din nærmeste overordnede (kun LOGG/NorLAG2) Datakilde T NorLAG1 spm28 (alle yrkesaktive under 62 år) spm29a-spm29d T spm31a-spm31f Kunne du tenkt deg å fortsette i arbeid hvis du fikk … Svaralternativ: Ja/Nei LOGG/ NorLAG2 arb37e (kun 50 år +) - arb38a-arb38h På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "ville helt sikkert ikke fortsette" og 10 er "ville helt sikkert fortsette", hvor stor er sannsynligheten for at du allikevel ville fortsette i arbeid om du fikk … Tilbakeblikk på jobb og pensjonering. I begge rundene av datainnsamling har vi spørsmål om tidligere yrkesaktive savner jobben, og i så tilfelle, hva det er ved jobben de savner. I NorLAG1 stilte vi også et spørsmål om IO syntes han/hun sluttet til rett tid eller ikke. I LOGG/NorLAG2 inngår et spørsmål om IO var sykmeldt (eller i rehabilitering/ attføring) rett før pensjoneringstidspunktet, samt et spørsmål om hvorvidt IO har planer om å begynne og arbeide igjen i løpet av de neste tre årene. Med hensyn til spørsmål om eventuelle årsaker til at IO sluttet i jobben, er det visse forskjeller mellom NorLAG1 og LOGG/NorLAG2. I LOGG/NorLAG2 valgte vi å følge versjonen til GGS og spurte derfor kun om hovedårsaken. Et annet spørsmål vi har inkludert i LOGG/NorLAG2 (fra GGS) er hvor fornøyd man er med å være pensjonist (el uførepensjonist/uføretrygdet). – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 45 Jobbsavn Savner du jobben din? Ja/Nei Hvis ja: Hva er det ved jobben du savner? Savner du… a. inntekt b. kolleger c. faglige utfordringer d. å ha noe fast å gjøre e. selve arbeidsoppgavene Ja/Nei Sluttidspunkt Slik du ser det nå, sluttet du å jobbe for tidlig, til rett tid eller for sent? For tidlig/Til rett tid/For sent Var du sykemeldt eller i rehabilitering/ attføring rett før du [gikk av med pensjon/ble uføretrygdet/ uførepensjonert]? Ja/Nei Jobbplaner Har du planer om å ta en jobb eller starte for deg selv i løpet av de neste 3 årene? Ja/Nei Fornøydhet På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med å være [pensjonert/ uføretrygdet/ uførepensjonert]? Årsaker til å slutte i jobben Datakilde T NorLAG1 spm40 (kun pensjonister) LOGG/ NorLAG2 arb64 (tidl. yrkesaktive) spm41a-spm41e arb65a-arb65e T spm42 (kun pensjonister) T - arb53b T - arb52 T - arb51 T spm43_a-spm43_j (kun pensjonister) Medvirket noe av det følgende til at du sluttet? a. at du var pliktig til å gå av b. at arbeidsgiver forventet at du skulle gå av da c. dårlig helse d. omorganisering på arbeidsplassen e. jobben ble for anstrengende f. at du fikk en god pensjon g. at du ønsket mer fritid h. at du ønsket mer tid til familien i. at partner/ektefelle ble/var pensjonist j. at du hadde omsorgsoppgaver Ja/Nei arb62* (tidl. yrkesaktiv) Hva var grunnen til at du sluttet i denne jobben? Oppgi hovedårsaken.. 1. Oppsagt eller permittert bedriften nedlagt, nedbemanning, bedt om å ta tidlig pensjonering, gjort overflødig etc. 2. Nådde pensjonsalder tvungen pensjonsalder 3. Arbeidskontrakten utløp jobben var midlertidig 4. Salg/nedleggelse av egen eller familiebedrift 5. Ekteskap 6. Fødsel/omsorg for barn 7. For å ta meg av en eldre, ufør eller syk person 8. Partners arbeid krevde flytting til et annet sted 9. Studier 10. Militærtjeneste eller siviltjeneste 11. Egen sykdom eller uførhet 12. Ønsket å pensjonere meg eller leve av private midler, inkludert AFP 13. Andre årsaker...... * I juni (2007) ble følgende svarkategorier lagt til spørsmålet arb62 (og tilsvarende spørsmål for partner arbp29): 14. Fikk en god pensjon, 15. Ønsket mer fritid/tid til familien, 16. Partner/ ektefelle ble pensjonist, 17. Jobben ble for anstrengende. 46 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Virkninger av pensjonering Virkninger av pensjonering, som helse, trivsel, livskvalitet, familierelasjoner og fritids aktiviteter, dekkes av spørsmål i andre deler av telefonskjemaet og i det postale skjemaet. I denne oversikten vil dette presenteres under de områdene de tilhører. Yrkeshistorien, arbeidsmiljø, tidspunkt og form for pensjonering, savn av jobben med videre, vil være sentrale uavhengige variabler i analyser av virkninger. Spørsmål til ikke-yrkesaktive grupper LOGG/NorLAG2 har egne bolker med spørsmål som gikk til ulike grupper av ikke yrkesaktive (arbeidsledige, studenter, pensjonister, langtidssykmeldte og uføre, hjemme arbeidende og personer i militærtjeneste eller siviltjeneste). Spørsmål til pensjonister inngår tidligere i denne oversikten og blir derfor ikke gjentatt her. Spørsmål til personer som er i svangerskaps, fødsels, eller omsorgspermisjon: Permisjonstype Er du i … Svangerskapspermisjon/ Fødselspermisjon/Adopsjonspermisjo n/ Omsorgspermisjon Permisjonsstart Når gikk du ut i permisjon? Måned/årstid, år Fornøydhet På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med å være i [svangerskapspermisjon/ fødselspermisjon/adopsjonspermisjon/ omsorgspermisjon]? Jobbplaner Har du mulighet til å gå tilbake til jobben din etter endt permisjon? Ja/Nei Har du planer om å gå tilbake til jobben din når permisjonstiden er over? Ja/Nei Ønsker du å jobbe etter endt permisjon? Ja/Nei/Vet ikke Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T - arb40 T arb41_mnd arb41_aar arb42 T T - arb43a arb43b arb44 Spørsmål til personer som er arbeidsledige: Når ble du arbeidsledig? Måned/årstid, år Var du i arbeid rett før du ble arbeidsledig? Ja/Nei Datakilde T NorLAG1 - T - – Forskningsinstrumentene i NorLAG – LOGG/ NorLAG2 arb45_mnd arb45_aar arb46 47 Spørsmål til studenter: På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med å være student, skoleelev eller lærling? Har du planer om å fullføre utdanningen i løpet av de neste 3 årene? Ja/Nei Var du i arbeid rett før du begynte å studere? Ja/Nei Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T - arb47 T - arb48 T - arb49 Datakilde T NorLAG1 - T - T - T - Spørsmål til hjemmearbeidende: Når ble du hjemmearbeidende? Måned/årstid, år, vet ikke På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd". Hvor fornøyd er du med å være hjemmearbeidende? Har du planer om å ta en jobb eller starte for deg selv i løpet av de neste 3 årene? Ja/Nei Var du i arbeid rett før du ble hjemmearbeidende? Ja/Nei LOGG/ NorLAG2 arb54_mnd arb54_aar arb55 arb56 arb57 Spørsmål til personer i militærtjeneste eller i siviltjeneste: Har du planer om å ta en jobb eller starte for deg selv i løpet av de neste 3 årene? Ja/Nei Var du i arbeid rett før du begynte i militærtjeneste eller i siviltjeneste? Ja/Nei Datakilde T NorLAG1 - LOGG/ NorLAG2 arb58 T - arb59 Partners arbeidssituasjon I NorLAG1 inkluderte vi hovedsakelig spørsmål om IOs egen arbeidssituasjon. I LOGG/ NorLAG2 ble flere av disse spørsmålene også stilt om ektefelle/partner. For å kartlegge ektefelles/partners yrkes/pensjoniststatus stilte vi i NorLAG1 spørsmål om vedkom mende var i arbeid, om han/hun arbeidet fulltid eller deltid, og om eventuelle årsaker til at han/hun ikke var i arbeid (hvis ikke yrkesaktiv). I LOGG/NorLAG2 har vi inkludert flere spørsmål om yrkestilknytning, samt om kjennetegn ved arbeidet. Disse tilsvarer spørsmålene om IOs yrke som ble stilt tidligere i intervjuet. Videre har vi inkludert noen 48 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – spørsmål til ikkeyrkesaktive grupper. Partners nåværende og tidligere yrke er dekket tidligere i denne oversikten, under sosioøkonomisk status (se Bakgrunnsvariabler). Datakilde Partners yrkesstatus T Arbeidstimer per uke Hvor mange timer pr. uke arbeider han/hun vanligvis i sitt hovedyrke? Ant timer Heltid/deltid Arbeidstidsordning Hvilken av følgende arbeidstidsordninger har han/hun vanligvis? Hjemmearbeid Hvilken av de følgende utsagn beskriver hans/ hennes arbeidssted best? Han/hun arbeider vanligvis På et fast sted utenfor hjemmet/Hjemme/Deler av uken hjemme og deler av uken utenfor hjemmet/ Flere ulike steder utenfor hjemmet NorLAG1 spm115 Er din ektefelle/partner i arbeid? Ja/Nei spm116b Hvis nei: Hva er årsaken til at din partner/ektefelle ikke er i arbeid? Pensjonist/Student/Trygdet/ Hjemmeværende, husmor/ Annet LOGG/ NorLAG2 arbp01 Betrakter din [samboer/ ektefelle/reg partner] seg hovedsakelig som… Yrkesaktiv/Student, skoleelev, lærling/Arbeidsledig/ Uføretrygdet, uførepensjonist/ AFP-pensjonist/ Pensjonist i tjenestepensjonsordning/Alderspensjonist/Hjemmearbeidende/ Militær-, siviltjeneste/ Annet arbp02a Utførte din [samboer/ektefelle/ reg partner] inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet sist uke? Ja/Nei arbp02b Hvis nei: Har din [samboer /ektefelle/reg partner] inntektsgivende arbeid som han/hun var midlertidig borte fra eller hadde fri fra den siste uken? Ja/Nei arbp02c Hvis ja: Hvorfor var [han/hun] midlertidig borte fra arbeidet? T - arbp04 T spm116a Hvis i arbeid: Er han/hun i fulltids- eller deltidsarbeid? Deltid/Fulltid arbp05a (Referanse til arbp04) Er dette deltid eller heltidsarbeid? Heltid/Deltid arbp05b Hvis deltid: Hva er den viktigste grunnen til at [han/hun] arbeider deltid, og ikke heltid? T - arbp08 T - arbp06 forts. neste side: – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 49 Offentlig/privat Arbeider han/hun i… Et personlig eid firma/Et aksjeselskap, organisasjon el lign/ Kommunal virksomhet/Fylkeskommunal virksomhet/ Statlig virksomhet Fleksibilitet Gir [hans/hennes] arbeidsgiver mulighet for a ..at [han/hun] jobber redusert arbeidstid? b ..regulert fleksitid? c ..andre fleksible arbeidstidsordninger? Ja/Nei/Vet ikke Er han/hun i denne jobben... Ansatt/frilanser/Selvstendig næringsdrivende/Lærling, trainee/Familiemedlem uten fast avtalt lønn Hvis selvst næringsdrivende Hvor mange ansatte er det i han/hennes bedrift, inkl. familiemedlemmer som får betaling? Lederansvar Leder eller koordinerer han/hun andres arbeid Ja/Nei/Vet ikke Bijobb Har han/hun for tiden en bijobb? Ja/Nei Hvis ja: Hvor mange timer per uke arbeider [han/hun] vanligvis i sin bijobb? (Regn også med overtidstimer og ekstraarbeid hjemme i forbindelse med dette yrket) 50 T - arbp10 T - arbp11a-arbp11c T - arbp07 arbp12 T - arbp09 T - arbp13a arbp13b – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Spørsmål til ulike ikkeyrkesaktive grupper: Fødsels-/omsorgspermisjon Du har tidligere sagt at din [samboer/ektefelle/reg. partner] er i permisjon. Er [hun/han] i.. Svangerskapspermisjon/Fødselspermisjon/Adopsjonspermisjon/ Omsorgspermisjon Når gikk han/hun ut i permisjon? Måned/årstid, år, vet ikke Har han/hun mulighet til å gå tilbake til jobben etter endt permisjon? Ja/Nei/Vet ikke Arbeidsledig Når ble han/hun arbeidsledig? Måned/årstid, år, vet ikke Var han/hun i arbeid rett før han/hun ble arbeidsledig? Ja/Nei Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T - arbp14 arbp15_mnd arbp15_aar arbp16 T arbp17_mnd arbp17_aar arbp18 Student Når begynte han/hun som student, elev, el lærling? Måned/årstid, år, vet ikke Var han/hun i arbeid rett før han/hun begynte å studere? Ja/Nei Pensjonist/uføretrygdet Når fikk (navn) pensjon? Måned/årstid, år, vet ikke Var [han/hun] i arbeid rett før [han/hun] [gikk av med pensjon/ble uføretrygdet]? Ja/Nei Var [han/hun] sykemeldt eller i rehabilitering/attføring rett før [han/hun] [gikk av med pensjon/ble uføretrygdet/uførepensjonert]? Ja/Nei Hjemmearbeidende Når ble han/hun hjemmearbeidende? Måned/årstid, år, vet ikke Var han/hun i arbeid rett før han/hun ble hjemmearbeidende? Ja/Nei Militær-/eller siviltjeneste Var han/hun i arbeid rett før han/hun begynte i militær- eller siviltjeneste? Ja/Nei T - arbp19_mnd arbp19_aar arbp20/arbp21 T - arbp22_mnd arbp22_aar arbp23a arbp23b T - arbp24_mnd arbp24_aar arbp25 T - – Forskningsinstrumentene i NorLAG – arbp26 51 I LOGG/NorLAG2 spurte vi også om partners tidligere arbeid. For yrkestype, se avsnitt om sosioøkonomisk status i kapittel om bakgrunnsvariabler. Tidligere arbeid Var [han/hun] i denne jobben … Ansatt/Selvstendig næringsdrivende/ Lærling eller trainee/Familiemedlem uten fast avtalt lønn Årsak til jobbslutt Hva var grunnen til at han/hun sluttet i denne jobben? Oppgi hovedårsaken. 1. Oppsagt eller permittert, bedriften nedlagt, nedbemanning, bedt om å ta tidlig pensjonering, gjort overflødig etc. 2. Nådde pensjonsalder/tvungen pensjonsalder 3. Arbeidskontrakten utløp/jobben var midlertidig 4. Salg/nedleggelse av egen el familiebedrift 5. Ekteskap 6. Fødsel/omsorg for barn 7. For å ta seg av en eldre, ufør eller syk person 8. Partners arbeid krevde flytting til et annet sted 9. Studier 10. Militærtjeneste eller siviltjeneste 11. Egen sykdom eller uførhet 12. Ønsket å pensjonere seg eller leve av private midler, inkludert AFP 13. Andre årsaker_________________ Datakilde T NorLAG1 - LOGG/ NorLAG2 arbp28 T - arbp29* * I juni (2007) ble følgende svarkategorier lagt til spørsmålet arbp29 (og tilsvarende spørsmål for IO arb62): 14. Fikk en god pensjon, 15. Ønsket mer fritid/tid til familien, 16. Partner/ektefelle ble pensjonist, 17. Jobben ble for anstrengende. 52 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – HELSE OG OMSORG Helse er en viktig variabel for å belyse problemstillinger i ulike deler av NorLAGstudien, bl.a. pensjonering eller hjelp og hjelpebehov. Vi bruker standardiserte funksjonsmål, noe som gjør det mulig å sammenligne med tilsvarende befolkninger i andre land. Helsestatus er målt ved SF12 (Short form 12 health survey) (Ware et al. 1996, Gandek et al. 1998). Dette er en mye brukt skala for funksjonell helse som er utviklet på bakgrunn av en versjon med 36 ledd: SF36 (Ware & Sherbourne 1992). I NorLAG rettes særlig søkelyset mot: Ulike sykdommers betydning for livskvalitet og hjelpebehov Varighet og forløp av funksjonstap Varighet av tjenestebruk og forløp av tjenestebruk over tid. Helse I LOGG/NorLAG2 har vi inkludert de samme spørsmålene som i NorLAG1. Dette så vi på som nødvendig, både fordi helse er et såpass sentralt tema i NorLAG og fordi studien har et longitudinelt design. For ikke å miste muligheten til sammenligning i GGS, har vi i tillegg med spørsmål om helse slik de stilles i GGS spørreskjemaet. Dette er spørsmål om IOs opplever begrensninger i daglige aktiviteter på grunn av helseproblemer, og om mulige behov for tilrettelagt bolig. Helsestatus er, som nevnt over, målt ved SF12 (Short form 12 health survey) med referanse til IOs helse de siste fire uker (Ware et al. 1996, Gandek et al. 1998). I NorLAG1 ble spørsmålene fra SF12 stilt hele utvalget (4079 år). I LOGG/NorLAG2 fikk alle i alderen 40 år og oppover spørsmålene. For aldersgruppen 1839 år valgte vi å bruke spørsmålet om eventuelle begrensninger i daglige aktiviteter på grunn av helse problemer som filterspørsmål. I denne aldersgruppen er det altså kun de som oppga å oppleve begrensninger som fikk helsespørsmålene fra SF12. Det første leddet i SF12 om subjektiv helse ble imidlertid stilt til hele utvalget. Det samme gjelder helsespørsmålene fra GGS. I den tillrettelage versjonen av filen har vi laget skalaene SF12 for psykisk og helse ut fra etablert standard. – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 53 SF-12 (Short form 12 health survey) Vil du si at din helse nå stort sett er ... ? Utmerket/Meget god/God/Nokså god/ Dårlig Er din helse i dag slik at den begrenser deg mye eller litt i å ... a. utføre aktiviteter som for eksempel å flytte et bord, støvsuge, gå en tur eller drive med hagearbeid? b. gå opp trapper flere etasjer? Mye/Litt, noe/Nei. Nå følger noen spørsmål om hvordan du har hatt det de siste fire ukene: Har du på grunn av din fysiske helse ... a. hatt problemer med (NorLAG1: regelmessige) daglige gjøremål slik at du har utrettet mindre enn du skulle ønske? Ja/Nei b. hatt problemer med å utføre enkelte typer gjøremål? Ja/Nei Har du på grunn av psykiske problemer hatt vansker med regelmessige daglige gjøremål slik at du har utrettet mindre enn du skulle ønske? Ja/Nei Har du på grunn av psykiske problemer ikke utført disse gjøremålene så grundig som vanlig? Ja/Nei I løpet av de siste fire ukene. Har smerte begrenset deg i dine daglige gjøremål? Har det begrenset deg... Svært mye/Mye/En del/Litt/Ikke i det hele tatt Hvor stor del av de siste 4 ukene har du... a. følt deg rolig og harmonisk? b. vært full av energi? c. følt deg nedfor og trist? Hele tiden/NorLAG1: Meste delen av tiden, LOGG/NorLAG2: Det meste av tiden/Mye av tiden/En del av tiden/Litt av tiden/ Ikke i det hele tatt I løpet av de fire siste ukene, hvor stor del av tiden har din fysiske helse el psykiske problemer begrenset din sosiale omgang? Hele tiden/NorLAG1: Meste delen av tiden, LOGG/NorLAG2: Det meste av tiden/Mye av tiden/En del av tiden/Litt av tiden/ Ikke i det hele tatt 54 NorLAG1 spm51 LOGG/ NorLAG2 hel01 spm53a hel05a spm53b hel05b spm54a hel06a spm54b hel06b T spm55a hel07 T spm55b hel08 T spm56 hel09 T spm57a-spm57c hel10a-hel10c T spm58 hel11 Datakilde T T T – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Helsespørsmålene fra GGS som er inkludert i LOGG/NorLAG2 ble stilt til hele utvalget: Begrensninger Begrenses du i dine daglige gjøremål pga. dårlig helse, psykiske problemer eller funksjonshemming? Ja/Nei Hvis ja: Hvor lenge har du hatt disse begrensingene? Siste fire uker/Medfødt/Annet tidspunkt: mnd/årstid, år Tilrettelagt bolig Er boligen spesielt tilrettelagt i forhold til disse begrensningene? Ja/Nei Hvis nei: Er det behov for spesiell tilrettelegging? Ja/Nei Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T - hel03a hel03b hel03b_mnd hel03b_aar T - hel04a hel04b Helseendringer. I tillegg til SF12 har vi i begge rundene av datainnsamling tatt med et ledd fra SF36 hvor det spørres om helsen har endret seg til det bedre eller verre det siste året. Som for SF12 gikk dette spørsmålet i NorLAG1 til alle (4079 år), mens det i LOGG/NorLAG2 gikk til personer 40 år og eldre, samt yngre som opplever begrens ninger p.g.a. helsen. Helseendringer Sammenlignet med for ett år siden, vil du si at din helse nå stort sett er ... Mye bedre/Noe bedre/Omtrent den samme/Noe verre/Mye verre Har helsen din vært som den pleier de siste 4 ukene? Ja/Nei Hvis nei: Har helsen din vært bedre eller verre? Bedre/Verre Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T spm52 hel12 T spm59a spm59b – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 55 Sansefunksjoner (syn og hørsel) er noe utvidet i LOGG/NorLAG2 sammenlignet med NorLAG1. Dette er gjort for å kunne skille ut de med alvorlige sansetap. Spørsmålene om problemer med syn/hørsel gikk i NorLAG1 til alle (4079 år), mens de i LOGG/ NorLAG2 gikk til de som er 40 år og eldre, samt til yngre som har oppgitt at de er begrenset i daglige aktiviteter pga. helsen. I begge rundene av datainnsamling inngår i tillegg ett spørsmål om gangfunksjon. Datakilde Syn Har du problemer med synet? Ja/Nei Kan du uten problemer lese teksten i en avis, evt. med briller? Hvis problemer m synet: Har du problemer med å ta deg frem innendørs på fremmede steder på grunn av synet? Nei/Vanligvis ikke/Av og til/Ofte Hørsel Har du problemer med hørselen? Ja/Nei Kan du uten problemer føre en samtale med en annen person som snakker med normal stemme? Ja/Nei Hvis problemer m hørsel: Er det vanskelig å oppfatte hva som blir sagt når det er mange tilstede, f.eks. når du er i selskap? Nei/Ja, av og til/Ja, ofte Gange Omtrent hvor langt er det lengste du kan gå til fots uten pause? Kan ikke gå/Bare noen skritt/ 10–100 m/ 100–500 m/500–1000 m/ 1–5 km/ Mer enn 5 km T NorLAG1 spm73 Ja/Nei LOGG/ NorLAG2 hel13 hel14 (hvis problemer m synet) Ja/Av og til vanskelig/ Svært vanskelig/Nei hel15 T T spm74 hel16 - - hel17 spm75 hel18 Høyde og vekt. Det postale skjemaet i NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 dekker spørsmål om høyde og vekt. Dette gir grunnlag for beregning av kroppsmasseindeks (BMI: Body Mass Index = vekt/høyde2). I tillegg har vi et spørsmål om fornøydhet med vekt. Høyde og vekt a. Omtrent hvor høy er du? ......cm b. Omtrent hvor mye veier du? ...... kg Fornøydhet med vekt 56 Datakilde P T NorLAG1 P LOGG/ NorLA G2 NorLAG1 s12_a s12_b spm78a_f Hvor fornøyd er du med (din vekt) nå for tiden? Svært fornøyd/Fornøyd/ Både og/Misfornøyd/ Svært misfornøyd – Forskningsinstrumentene i NorLAG – LOGG/ NorLAG2 spm13_a spm13_b spm50_5 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med din vekt? Sykdom, kronisk helseproblem eller funksjonshemming. Både i NorLAG1 og LOGG/ NorLAG2 stilles det spørsmål om sykdom, men spørsmålene har noe ulik form og ulikt filter. Spørsmålene i NorLAG1 er hentet fra SSBs helseundersøkelser (Ramm 2000), og det spørres om de to sykdommene som begrenser personen mest. I LOGG/NorLAG2 ble opptil 3 sykdommer/ helseproblemer notert. I NorLAG1 ble spørsmålene stilt til de som oppga at de opplevde begrensninger i dagliglivet på grunn av helsen, mens i LOGG/NorLAG2 gikk spørsmålene til de som oppgir at de har en langvarig sykdom eller kronisk helseproblem. Datakilde Sykdom/kronisk helseproblem/ funksjonshemming T Tidspunkt T NorLAG1 sykdom1/sykdom2 Du har tidligere svart at du opplever begrensninger i dagliglivet på grunn av din helse. Hvilken sykdom, skade eller lidelse skyldes det? (Hvis det er flere, ta med de to som begrenser deg mest). spm62 Hvilken av de nevnte sykdommene begrenser deg vanligvis mest? spm61a_1/spm61a_2 spm61b_1/spm61b_2 Når fikk du X? (hver av de to sykdommene) Siste 4 uker/Medfødt/Annet tidspunkt: Når_______ – Forskningsinstrumentene i NorLAG – LOGG/ NorLAG2 hel02a Har du noen langvarig sykdom, kronisk helseproblem eller varig funksjonshemming? Ja/Nei hel02b_1 – hel02b_3 Hvis ja: Hvilken sykdom, kronisk helseproblem eller funksjonshemming er dette primært? Noter opptil 3. Hel02b_1x – hel02b_3x ICD-kode beskrivelse sykdom 13 hel02c_1 – hel02c_3 Når fikk du denne sykdommen/helseproblemet/fu nksjonshemmingen? Siste 4 uker/Medfødt/Annet tidspunkt Hvis annet tidspunkt: hvilken måned, hvilket år? hel02c_2_mnd_1 hel02c_2_mnd_3 hel02c_2_aar_1 – hel02c_2_aar_3 57 Medisinbruk registreres i postskjema (både NorLAG1 og LOGG/NorLAG2) ved bruk av noen hovedgrupper medikamenter de siste fire ukene. Videre har vi inkludert spørsmål om kontakt med lege og annet helsepersonell og innleggelser på sykehus i løpet av det siste året. Datakilde Medisinbruk Har du i løpet av de siste fire ukene brukt noen av følgende medisiner? a. Sterke smertestillende midler på resept b. Beroligende midler c. Midler mot depresjon d. Sovemedisin e. Naturmedisin f. Medisiner som fremmer potens/lyst (kun LOGG/NorLAG2) Daglig, nesten daglig/ 2–3 g i uken/ En g i uken/ 2–3 g siste mnd/ Nei, ikke brukt Legebesøk/ innleggelser o.l. NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 s18_a-s18_e spm18_1-spm18_6 s13_a-s13_e Har du i løpet av de siste 12 månedene vært hos... a. vanlig lege (fastlege/ allmennpraktiserende lege/bedriftslege/legevakt) b. psykolog/psykiater c. annen spesialist, f.eks. øyelege, gynekolog, hudlege d. naturmedisiner/ homøopat el. e. tannlege Ja/Nei s14_a/s14_b s14_a_a/s14_b_a Har du i løpet av de siste 12 månedene vært innlagt på ... a. sykehus eller sykestue? b. sykehjem? Nei/Ja, hvor mange ganger? spm14_1-spm14_4 Har du i løpet av de siste 12 månedene vært... 1. hos lege 2. hos psykolog/psykiater 3. hos tannlege 4. innlagt på sykehus Ja/Nei P P Livsstil I helsebolken inngår også spørsmål om bruk av tobakk og alkohol, og om fysisk trening. Under tobakksbruk registreres også nikotinpreparater som kan være vanedannende Mens det i NorLAG1 ble spurt om hyppighet av tobakksbruk, ble det i LOGG/NorLAG2 også spurt om antall enheter per dag for alle typer tobakk/nikotin. Alkohol ble registrert ved kvantitet og frekvens av forbruk siste 12 måneder. Spørsmålene bygger på tilsvarende spørsmål som brukes i denne type registreringer (Nordlund 1992). På bakgrunn av svarene kan man regne seg frem til et anslag på totalkonsum av alkohol. 58 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Datakilde Tobakk/nikotin Bruker du, eller har du brukt noen av følgende typer tobakk/nikotin? a. Sigaretter b. Andre former for tobakk c. Nikotintyggegummi d. Andre nikotinpreparater e. Snus (kun i LOGG/NorLAG2) Alkohol Tenk på ditt alkoholforbruk de siste 12 månedene. Omtrent hvor ofte har du ... a. drukket alkohol? b. drukket minst en mengde som tilsvarer enten 2 halvliter pils eller 1/2 flaske vin eller 3 drinker brennevin? c. drukket så mye at du har følt deg beruset? Daglig, nesten hver dag/ 2–3 g i uken/ En gang i uken/2–3 g i mnd/En gang i mnd/Sjeldnere/Ikke siste 12 mnd/Har aldri drukket alkohol Dersom du har drukket alkohol siste år, hvor mange ”drinker” har du vanligvis drukket per gang? (Som en ”drink” regnes halvliter pils, et glass vin, et lite glass hetvin eller 4 cl. brennevin) ...... drinker NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 P s15_a-s15_d Svaralt: Daglig/Av og til/ Sjelden/Aldri/Før, men ikke nå spm15_1-spm15_5 Svaralt: Før, men ikke nå/ Aldri/Sjelden/Av og til/ Daglig Dersom daglig: Antall enheter per dag P s16_a-s16_c spm16_1-spm16_3 s17 spm17 Når det gjelder livsstil har vi også inkludert spørsmål om mosjon og trening. Disse spørsmålene inngår i en liste over en rekke ulike aktiviteter: Mosjon/trening Omtrent hvor ofte gjør du følgende: a. Turer/trening utendørs (til fots/på sykkel/ski el) b. Trening innendørs (treningsstudie, aerobic, gymnastikk el) j. Fiske/jakt w. Mosjonerer så jeg blir andpusten og/eller svett (kun LOGG/NorLAG2) Daglig/Hver uke, men ikke daglig/Hver måned, men ikke hver uke/Noen ganger i året/Sjeldnere/Aldri Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 P s20_a spm3_1 s20_b spm3_2 s20_j spm3_10 - spm3_23 Hjelpebehov Både NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 inneholder en rekke spørsmål om hvorvidt IO greier seg selv eller trenger hjelp til å utføre ulike aktiviteter i dagliglivet. Leddene er basert på standard skalaer som måler IADL (Instrumental Activities of Daily Living) og – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 59 ADL (Activities of Daily Living) (Fillenbaum 1987), men er forenklet i forhold til de mål som er brukt i SNAC. Tilsvarende mål er brukt i BASE og delvis i LASA. I NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 brukes noe ulike filtre for IADL og ADL spørsmålene. IADL gikk i NorLAG1 til de som svarte at de hadde behov for hjelp, mens vi i LOGG/NorLAG2 spurte de som svarte at de er begrenset i dagliglivet på grunn av helsen, eller de som har oppgitt å ha dårlig fysisk helse. ADLspørsmålene gikk i NorLAG1 til de som svarte ”kan ikke utføre” på minst en IADL aktivitet. I LOGG/ NorLAG2 fikk også de som svarte at de ”trenger noe hjelp” til minst én IADLaktivitet, spørsmålene. Filteret i LOGG/NorLAG2 er altså noe mindre strengt sammenlignet med NorLAG1. På grunn av en feil i det datastyrte intervjuet i NorLAG1 var det dessverre noen som skulle hatt spørsmål om hjelpebehov som ikke fikk det. Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T spm63 - T spm64a-spm64e (spørsmål til de som har behov for hjelp) hel19a-hel19e (spørsmål til de som opplever begrensninger) spm64f-spm64j (spørsmål til de som ”ikke kan utføre” minst 1 av IADL aktivitetene) hel19f-hel19j (spørsmål til de som ”trenger noe hjelp” eller ”ikke kan utføre” minst 1 av IADL aktivitetene) Hjelpebehov Har du behov for hjelp i dagliglivet på grunn av varige helseproblemer eller funksjonshemning? Med varig menes over 6 måneder. Ja/Nei IADL Jeg kommer nå til å lese opp noen aktiviteter som du kanskje utfører i løpet av en vanlig dag. Vi ønsker å vite om du vanligvis kan utføre aktiviteten uten hjelp fra andre, med noe hjelp fra andre, eller om du ikke kan utføre aktiviteten. Kan du... a. handle mat? b. gjøre lettere husarbeid som å vask opp, tørke støv eller re opp senger? c. gjøre tyngre husarbeid som å støvsuge, skure (LOGG/NorLAG2: vaske) gulv eller flytte møbler? d. vaske klær? e. benytte offentlige transportmidler? Uten hjelp/Trenger noe hjelp/Kan ikke utføre ADL f. dusje eller vaske deg g. å kle på deg h. bevege deg fra seng til stol i. spise oppskåret mat j. gå på toalettet Uten hjelp/Trenger noe hjelp/Kan ikke utføre T Tjenestebruk og uformell hjelp Tjenestebruk dekkes i begge rundene av datainnsamling. Spørsmålene har filter og stilles kun de som opplever begrensninger i dagliglivet (LOGG/NorLAG2) eller har behov for hjelp (NorLAG1). I LOGG/NorLAG2 brukes det samme filteret for tjenestebruk og hjelpebehov. Offentlig hjelp dekkes ved hjelp av spørsmål om bruk av hjemmehjelp og hjemmesykepleie, og hvor hyppig dette benyttes. I NorLAG1 spurte vi i tillegg nærmere om omfang av, og hvor lenge IO hadde hatt slik hjelp. Privat hjelp ble i LOGG/ 60 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – NorLAG2 dekket ved spørsmål om hjelp fra private til renhold av bolig. I NorLAG1 inn gikk et spørsmål om eventuell hjelp fra private aktører uten at det ble spesifisert type hjelp. Offentlig hjelp (Hjemmehjelp/ Hjemmesykepleie) Privat hjelp Datakilde T T NorLAG1 spm65a (spørsmål til de som har behov for hjelp) Får du hjelp fra det offentlige? Ja/Nei s68ahhj/s68ahsy Hvis ja: Får du hjemmehjelp og/eller hjemmesykepleie? s68b_hj Omtrent hvor mange ganger per måned får du hjemmehjelp? Antall ganger per måned s69_hj Omtrent hvor mange minutter per gang får du hjelp? s66_hj Omtrent hvor lenge har du hatt hjemmehjelp? Mnd, År s68b_pl Hvor ofte får du hjemmesykepleie? Antall ganger per måned s69_pl Omtrent hvor mange minutter per gang får du hjelp? s66_pl Omtrent hvor lenge har du hatt hjemmesykepleie? Mnd, År spm65b Får du hjelp fra et privat firma, hushjelp eller lignende? Ja/Nei LOGG/ NorLAG2 hel20 (spørsmål til de som opplever begrensninger) Du har sagt du er begrenset i dine daglige gjøremål. Får du hjelp fra hjemmehjelp, hjemmesykepleie, personlig assistent, eller lignende? Flere svar mulig. Hjemmehjelp/Hjemmesykepleie /Annet (personlig assistent e.l.)/Nei hel21a For hver type hjelp: Får du slik hjelp ukentlig eller månedlig? hel21b For hver type hjelp: Omtrent hvor mange timer per [uke/måned] dreier det seg om? par03a/par04a Har husholdet jevnlig betalt, privat hjelp til rengjøring av boligen eller annet husarbeid? Ja/Nei par03b/par04b Hvis ja: Omtrent hvor mange ganger er dette per måned? Uformell hjelp. Spørsmålene om uformell hjelp (hjelp fra familie og andre i nettverket) kan deles i to. Den ene delen med spørsmål stilles i forbindelse med hjelpebehov. Her ble kun de som opplever begrensninger (LOGG/NorLAG2) eller har behov for hjelp – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 61 (NorLAG1) spurt. I LOGG/NorLAG2 gjaldt dette hjelp til personlig pleie, mens i NorLAG1 ble det spurt om mer generell hjelp. De andre spørsmålene er ikke knyttet til behov, men handler om utveksling av praktisk hjelp, økonomisk hjelp, samt følelses messig støtte innen familien og nettverket. En oversikt over disse spørsmålene følger i neste kapittel (Familie og generasjonsforhold). Datakilde Uformell hjelp NorLAG1: generell hjelp LOGG/NorLAG2: personlig pleie 62 T NorLAG1 (spørsmål til de som har behov for hjelp) spm65c Får du hjelp fra familie, venner eller naboer? Ja/Nei spm67 Hvis ja: Du sa du fikk hjelp fra familie, venner eller naboer. Hvem hjelper deg mest nå for tiden? Ektefelle, samboer/Datter/ Sønn/Søster/Bror/Svigerdatter / Svigersønn/Barnebarn/Niese/ Nevø/Andre i familien, slekten/ Andre utenom familien, slekten (venner, naboer, kolleger o.l.) spm67a Hvis barnebarn: Er dette barnebarnet mann eller kvinne? Mann/Kvinne s67b Er det noen andre blant familie, venner eller naboer som også hjelper deg nå for tiden? (se liste spm67) (flere svar mulige) s67fam/s67ufam Er det noen blant familie, venner eller naboer som du betaler for hjelpen? (se liste spm67) (flere svar mulige) spm67_d Omtrent hvor lenge har du fått hjelp fra familie, venner eller naboer? …. mnd ….år – Forskningsinstrumentene i NorLAG – LOGG/ NorLAG2 (spørsmål til de som opplever begrensninger) hel23a Mottar du også jevnlig hjelp til personlig pleie - slik som å spise, stå opp, påkledning eller gå på toalettet - fra personer som ikke har det som sin jobb? Ja/Nei hel23b Hvis ja: Hvem fikk du hjelp av? Noter opp til 5 personer. Benytt liste over givere og mottakere. hel23c Om hver person: Fikk [personen] betalt for å hjelpe deg? Ja/Nei hel24 Om hver person: Omtrent hvor mange ganger per måned mottar du slik hjelp? Husholdsmedlemmers helse og hjelpebehov I LOGG/NorLAG2 ble det ikke bare stilt spørsmål om IOs helse og eventuelle hjelpe behov, men også om helsen til alle husholdsmedlemmer. I og med at det er spurt om flere husholdsmedlemmer og flere sykdommer er det mange variabler per spørmål. For eksempel dekker ’hus09a1’ i spørreskjema blant annet hus09a1_1_1, hvor det andre sifferet henviser til hvilke sykdom det gjelder (første, andre eller tredje sykdom), mens det siste viser til hvilket husholdsmedlem det gjelder. Der variabelnavn ender på x (hus09a1_1_1x) er oppgitt sykdom eller helseproblem kodet om til ICDkode. Helse Har noen av de du bor sammen med en langvarig sykdom, kronisk helseproblem funksjonshemning eller psykiske problemer? Ja, en/Ja, flere/Nei Hvis ja: Hvilken sykdom, kronisk helseproblem, funksjonshemming eller psykisk problem er dette? (Kan nevne inntil 3) Begrensninger Begrenses [han/hun] i sine daglige gjøremål pga. denne [sykdommen/kroniske helseproblemet/funksjonshemmingen] i stor grad, i noen grad, i liten grad eller ikke i det hele tatt? Hjelpebehov Har han/hun behov for hjelp til daglige gjøremål? Ja/Nei Hvis under 18 år; Har han/hun behov for ekstra hjelp til daglige gjøremål? Ja/Nei Har han/hun behov for hjelp til personlig pleie? Ja/Nei Hvis ja: Hvem hjelper ham/henne? Flere svar mulig. Ingen, IO, samboer/ektefelle/reg. partner, hjemmehjelp/ hjemmesykepleie, annen familie, personlig assistent, andre Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T - hus09a_1-hus09a_3 hus09a1_1_1 – hus09a1_3_3 Hus09b_1-hus09b_3 T T - – Forskningsinstrumentene i NorLAG – hus09h_1-hus09h_3 hus09h1_1hus09h1_3 hus09i_1-hus09i_3 hus09j_1_1hus09j_3_3 63 Kognitiv svikt. I løpet av de siste årene har pårørende til personer med kognitiv svikt fått økt oppmerksomhet. I LOGG/NorLAG2 inkluderte vi derfor spørsmål om husholds medlemmer, foreldre og kjærester over 65 år har hukommelsesproblemer. Det store utvalget i LOGG/NorLAG2 gjør det mulig å belyse omfanget av problemet blant hjemmeboende, samt og studere konsekvenser av det å ha nære pårørende med kognitiv svikt. Spørsmålene ble utarbeidet i samarbeid med fagfolk på feltet. Vi stiller også de samme spørsmålene om foreldre som ikke bor i husholdningen, se s. 85. Hukommelse Hvis personer over 65 år med begrensninger: Har han/hun problemer med hukommelsen? Ja/Nei Har han/hun så store problemer med hukommelsen at det går ut over evnen til å klare daglige gjøremål? Ja/Nei Har han/hun vært hos lege for hukommelsesproblemene? Ja/Nei Vet du hva som er årsaken til hukommelsesproblemene? Ja/Nei Skyldes det demens, hjerneslag eller annet? Ja/Nei 64 Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T - hus09c_1-hus09c_3 - hus09d_1-hus09d_3 - hus09e_1-hus09e_3 - hus09f_1-hus09f_3 - hus09g_1-hus09g_3 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – FAMILIE OG GENERASJONSFORHOLD Det tredje sentrale temaområdet i NorLAG er familie og generasjonsforhold. Ordet generasjon brukes ofte for å dekke tre ulike begreper: historisk generasjon, familie generasjon og aldersgruppe, det vil si individer i en gitt livsfase. Alle tre betydninger av generasjon er relevante for problemstillinger i denne studien. Vi velger å bruke fødselskull eller kohort når vi viser til historisk generasjon, mens generasjon reserveres for posisjon innen opp og nedadstigende slektsbånd. Snakker vi om grupperinger av individer i samme livsfase, bruker vi ordet aldersgruppe. Vi er opptatt av grader av, og former for, solidaritet, konflikt og ambivalens mellom generasjonene i familien, slik det bl.a. kommer til uttrykk i ulike typer av hjelp. Forholdet mellom generasjoner på samfunnsnivå er også et tema, jfr. diskusjonen omkring generasjonsrettferdighet. Av spesiell interesse er konsekvenser av nyere familie og samlivsformer. Hva betyr skilsmisser og samboerskap for forholdet mellom generasjonene? Vi fokuserer på kon traster i familiestruktur og personlig opplevelse av samhold, ambivalens og konflikt i familier. Av stor interesse er her typer og omfang av hjelp og overføringer mellom genera sjonene. Vi ønsker å belyse hvordan variasjonen langs disse dimensjonene kan reflektere historiske hendelser, sosial endring og aspekter ved lokalsamfunn. Dernest retter vi søkelyset mot samspillet mellom generasjonsrelasjoner i familien og forholdet mellom alders og kohortgrupper i lokalmiljøet og i storsamfunnet. Endelig undersøkes livsløps mønstre og subjektiv opplevelse av livsfaser langs de samme dimensjonene. Under alle temaer ser vi på mulige forskjeller mellom menn og kvinner, mellom ulike sosiale lag og mellom ulike typer lokalmiljø. Familie og generasjonsrelasjoner dekkes av en sekvens av spørsmål knyttet til de viktigste typer familierelasjoner, mest detaljert om partner, barn og foreldre, noe mindre detaljert om besteforeldre, søsken og annen slekt. Sekvensen følger til dels modellen til Bengtson og kolleger (”solidaritetsmodell”) (Bengtson & Roberts 1991). Vi samler informasjon om ulike former for solidaritet. Structural solidarity dreier seg om geografisk avstand. Associational solidarity henviser til kontakt og samvær. Med normative solidarity menes verdier og holdninger knyttet til familierelasjoner (dekkes i kapittelet om verdier og holdninger). Functional solidarity dreier seg om utveksling av hjelp og tjenester innen familien og det uformelle nettverket. Modellen dekker også affekt og konsensus i relasjonen (affectual og consenual solidarity). I tillegg har vi med spørsmål som tar opp det mer konfliktfylte og ambivalente ved familie og generasjonsforhold (Lüscher & Pillemer 1998). Spørsmålene om de ulike relasjonenes kvalitet har noe ulike svarkategorier i NorLAG1 og LOGG/NorLAG2. I NorLAG1 benyttet vi kvalitative kategorier fra 1 til 5 (svært enig til svært uenig), mens det ble brukt kvantitative kategorier fra 0 til 10 (grad av enighet med – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 65 utsagnet) i LOGG/NorLAG2. Enkelte av spørsmålene i denne sekvensen fra NorLAG1 ble ikke med i LOGG/NorLAG2. To spørsmål ble tatt ut (”Vi har et svært nært forhold til hverandre” og ”Vi går dårlig sammen”) fordi de lignet på det generelle spørsmålet om fornøydhet i forholdet. Dette er et GGS spørsmål som vi ønsket å ha med på grunn av det komparative aspektet. Videre tok vi ut ”Han/hun er til stor praktisk hjelp” fordi analysene fra NorLAG1 viste svært lite variasjon når det gjaldt dette leddet. Partner Flere tema knyttet til partner dekkes i NorLAG. I NorLAG1 dreide det seg hovedsakelig om kvaliteten ved relasjonen, samt arbeidsdeling i husholdet. I LOGG/NorLAG2 er det i tillegg inngående spørsmål om samlivshistorie og egne spørsmål for samboerskap og kjæresteforhold. Spørsmål om partner har egne barn fra tidligere forhold (særkullsbarn), tas opp under avsnittet om barn. Samlivshistorie. I LOGG/NorLAG2 er det detaljerte spørsmål om tidligere samliv man har levd i. Gifte og registrerte partnere ble spurt om de var samboere før de giftet seg (eventuelt ble registrerte partnere) og i så fall hvor lenge. Videre ble alle spurt om eventuelle tidligere samlivsforhold, slik at alle samliv man har hatt dekkes. IO svarte først på spørsmål om det forrige samlivet man hadde, deretter om samlivet før dette, osv. Spørsmålene omhandler blant annet forholdets varighet og årsak til bruddet. Nåværende partner Jeg skal nå stille noen spørsmål om din (ektefelle/reg partner). Var dere samboere før dere giftet dere/ble registrerte partnere? Ja/Nei Hvis ja: Når flyttet dere sammen? Tidligere samliv Nå skal jeg stille noen spørsmål om tidligere samliv. Har du noen gang tidligere vært samboer eller gift/registrert partner? Ja/Nei Hvis ja: I hvilken måned og år flyttet du sammen med din første/andre/.. partner eller ektefelle? Kjønn Var dette samlivet med en mann eller kvinne? Samboerskap/ekteskap Var dere [gift/reg. partnere] uten å ha vært samboere først, først samboere så [gift/reg. partnere] eller kun samboere? Hvis gift/reg. partner: Når ble dere [gift/registrerte partnere]? Datakilde NorLAG1 T - sam16 sam17_mnd sam17_aar sam18a (partner i husholdet) sam18b (ikke partner i husholdet) sam19_mnd sam19_aar T - T - sam20 T - sam21a forts. neste side: 66 LOGG/ NorLAG2 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – sam21b_mnd sam21b_aar Særkullsbarn Da dere flyttet sammen, hadde [han/hun] barn fra tidligere forhold? Ja/Nei Hvis ja: Hvor mange barn hadde [han/hun] fra tidligere forhold? Brudd Hvordan tok samlivet slutt? Fortsatt sammen, men flyttet fra hverandre/Forholdet tok slutt og flyttet fra hverandre/Partner døde Hvis partner døde: Når døde [han/hun]? Hvis flyttet fra hverandre: Når flyttet dere fra hverandre? Hvem tok initiativ til bruddet? IO/Begge sammen/Partner Barn Fikk du barn med han/henne? Ja/Nei Hvis ja: Hvem bodde barna hovedsakelig sammen med det første året etter at dere flyttet fra hverandre? Med deg/Med partner/Delte mellom dere/Med slektninger/Med andre/På barne-, fosterhjem/Begynte å bo for seg selv/Bodde allerede for seg selv/Annet Konflikt På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "ingen konflikt" og 10 er "mye konflikt", hvor mye konflikt var det mellom dere i forbindelse med bruddet? Andre samliv* Har du hatt andre samliv etter dette bortsett fra ditt nåværende [samboerskap/ekteskap/registrerte partnerskap]? Ja/Nei Har du hatt andre samliv før dette? T - sam22a sam22b T - sam23 sam28_mnd sam28_aar sam24_mnd sam24_aar sam25 T - sam26a (hvis flyttet fra hverandre) sam29 (hvis døde) sam26b T - sam27 T - Sam30 * Ved spørsmål om ’andre samliv’ var det i intervjuskjema to ulike spørsmål, det ene om evt. tidligere samliv nr 2 (sam30a) og ett om ytterligere samliv (sam30b). Disse er i datafilen slått sammen til sam30. Barnebidrag. Dersom IO ikke lenger bor sammen med barnas andre forelder ble det i LOGG/NorLAG2 stilt noen spørsmål om barnebidrag: Barnebidrag Du har tidligere sagt at du ikke bor sammen med [moren/faren] til barnet ditt/barna dine. Mottar du barnebidrag for dette barnet/disse barna? Ja/Nei/Delvis Hvis ja el delvis: Omtrent hvor mye mottar du i bidrag per måned? Hvis nei: Betaler du bidrag for [ham/henne/dem]? Ja/Nei Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T - sam31a – Forskningsinstrumentene i NorLAG – sam31b sam32a1 67 Samboerskap. I NorLAG1 stilte vi spørsmål til samboere om hvor lenge de hadde vært samboere med nåværende partner. I LOGG/NorLAG2 ble det stilt flere spørsmål om samboer dersom IO ikke var koblet til samboer i registeret (uregistrerte samboerskap). Dette gjelder bakgrunnsopplysninger. I tillegg spørres det om gifteplaner. Datakilde T Samboerskapets lengde Fødeland Er samboeren din født i Norge? Ja/Nei Hvis nei: Hvilket land er han/hun født i? Når bosatte han/hun seg i Norge? Utdanning Er [hans/hennes] høyeste utdanningsnivå grunnskole, videregående skole eller høyskole/universitet? Dersom høyskole/universitet: Er denne utdanningen av mer enn 5 års varighet? Ekteskapsplaner Har dere konkrete planer om å gifte dere i løpet av de neste 2 årene? Ja/Nei Hvis nei: Har dere planer om å gifte dere lenger frem i tid? Ja/Nei Selv om du mener at det å gifte seg er opp til deg og din samboer, kan andre ha meninger om hva dere bør gjøre. På en skala fra 0 til 10 hvor 0 er "helt uenig" og 10 er "helt enig", hvor enig er du i påstanden … a .. mine foreldre synes det er på tide at vi gifter oss (Hvis foreldre i live) b .. mine barn synes det er på tide at vi gifter oss (Hvis barn over 6 år) c .. de fleste slektningene mine synes det er på tide at vi gifter oss d .. de fleste vennene mine synes det er på tide at vi gifter oss NorLAG1 spm81 Hvor lenge har du vært samboer med din nåværende partner? Antall år/Fra hvilken alder LOGG/ NorLAG2 sam01_mnd sam01_aar Når flyttet dere sammen for første gang? Måned/årstid, år, vet ikke T - sam02a sam02b_landnr sam02c_mnd sam02c_aar T - sam03a sam03b T - sam04a sam04b T - sam05a-sam05d Kjæreste. Som nevnt innledningsvis er det i LOGG/NorLAG2 en egen spørsmålsrekke som stilles til de som har en kjæreste de ikke bor sammen med. Det dreier seg om bakgrunnsopplysninger om kjæresten (inkludert spørsmål om evt. begrensninger i daglig livet av helsemessige årsaker, hjelpebehov og kognitiv svikt), spørsmål om hyppighet av kontakt, samt et spørsmål om evt. planer for samboerskap. 68 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Kjæresteforhold Har du for tiden en kjæreste du ikke bor sammen med? Ja/Nei Hvis ja: Når startet dette forholdet? Måned/årstid, År/Vet ikke Kjønn Er din kjæreste mann eller kvinne Alder Hvor gammel er han/hun? År Fødeland Er han/hun født i Norge? Ja/Nei Hvis nei: Hvilket land er han/hun født i? Når bosatte han/hun seg i Norge? Måned/årstid, År/Vet ikke Utdanning Er [hans/hennes] høyeste utdanningsnivå grunnskole, videregående skole eller høyskole/universitet? Hvis høyskole/universitet: Er denne utdanningen av mer enn 5 års varighet? Ja/Nei Bosted I hvilken kommune/bydel, eventuelt land bor [han/hun] for tiden? Samvær Er du sammen med [ham/henne] én eller flere ganger i uken? Ja/Nei Hvis nei: Er du sammen med [ham/henne] månedelig eller årlig? Omtrent hvor mange ganger er dere sammen per [uke/måned/år]? Helse Er kjæresten din på noen måte begrenset i sine daglige gjøremål på grunn av dårlig helse, psykiske problemer eller nedsatt funksjonsevne? Ja/Nei Hvis ja: Begrenses [han/hun] i stor grad, i noen grad eller i liten grad? Hukommelse Hvis begrenset og 65+: Har [han/hun] problemer med hukommelsen? Ja/Nei Hvis ja: Har han/hun så store problemer med hukommelsen at det går ut over evnen til å klare daglige gjøremål? Ja/Nei Har han/hun vært hos lege for hukommelsesproblemene? Ja/Nei Vet du hva som er årsaken til hukommelsesproblemene? Ja/Nei Hvis ja: Skyldes det demens, hjerneslag eller annet? Hjelpebehov Hvis begrenset: Har han/hun behov for hjelp til daglige gjøremål? Ja/Nei Har han/hun behov for hjelp til personlig pleie? Ja/Nei Hvem hjelper ham/henne? Ingen hjelp, IO hjelper, hjemmehjelp/ hjemmesykepleie, personlig assistent, familie, bor på institusjon, andre Samboerskapsplaner Har du planer om å flytte sammen med kjæresten din i løpet av de neste 3 årene? Ja/Nei Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T - sam06 T - sam07_mnd sam07_aar sam08 T - sam09 T sam10a sam10b_landnr sam10c_mnd sam10c_aar T sam11a sam11b T - T - sam12_landnr sam12_kommnr sam13a1 sam13a2 sam13b T sam14a sam14b T - sam14c sam14d sam14e sam14f sam14g T - sam14h sam14i sam14j T – Forskningsinstrumentene i NorLAG – - sam15 69 Forholdet til partner. Med partner menes ektefelle/registrert partner eller samboer. Spørs målene som stilles er knyttet til kvaliteten på forholdet. Se kapittelets innledning for nær mere detaljer. De samme spørsmålene stilles også for IOs voksne barn og foreldre. I tillegg har vi fra GGS inkludert en liste av ulike saker man kan være uenige om i et forhold, samt et spørsmål om hvorvidt IO i løpet av det siste året har vurdert å gjøre slutt på forholdet. Datakilde T Forholdet til partner Vi tenker likt om hva som er viktig i livet Vi går dårlig sammen Vi har et svært nært forhold til hverandre Vi har ofte konflikter Han/hun forstår meg når jeg har problemer Han/hun kritiserer meg ofte Han/hun er til stor praktisk hjelp Forholdet alt i alt Uenigheter Par kan være uenige om flere områder i livet. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "aldri" og 10 "veldig ofte", hvor ofte har du og din [samboer/ektefelle/ registrerte partner] i løpet av det siste året vært uenige om… a. husarbeid b. penger c. bruk av fritid d. seksuelt samliv e. forhold til venner f. forhold til foreldre og svigerforeldre g. barneoppdragelse h. å få barn i. alkohol Bruddtanker Har du i løpet av det siste året vurdert å gjøre slutt på forholdet? Ja/Nei 70 LOGG/ NorLAG2 Tenk på forholdet du har til din (samboer/ ektefelle/ registrerte partner) På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er ”svært uenig” og 10 er ”svært enig”, hvor enig er du i påstanden... T NorLAG1 Jeg leser nå syv påstander om ditt forhold til ektefelle/partner. I hvilken grad er du enig eller uenig i påstanden... Svært enig/Nokså enig/ Verken enig eller uenig/ Nokså uenig/Svært uenig spm113a T T spm113b spm113c - T T spm113d spm113e par06b par06d T T T spm113f spm113g s114 Hvordan vil du alt i alt beskrive forholdet til din partner? Utmerket/Meget godt/ Godt/ Nokså godt/Dårlig par06c par07 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du alt i alt med forholdet til din samboer/ektefelle/ registrerte partner? T - par08a-par08i – Forskningsinstrumentene i NorLAG – par06a par10 Arbeidsdeling. Når det gjelder spørsmål om arbeidsdeling og avgjørelser i husholdet hadde vi i NorLAG1 noen spørsmål om hvem som gjør mest i husholdet (rengjøring, matlaging o.l.). Dette dekkes mer inngående i LOGG/NorLAG2 (spørsmål fra GGS). I tillegg til ulike oppgaver som utføres i hjemmet, har vi i LOGG/NorLAG2 også spørsmål om arbeidsdeling når det gjelder barnepass og stell. Videre er det også spørsmål om hvor fornøyd IO er med denne arbeidsdelingen. Datakilde T Arbeidsdeling i husholdet NorLAG1 Er det din ektefelle/sambo er eller du som gjør mest... Partner gjør mest/IO gjør mest/Jevnt fordelt Rengjøring (NorLAG1)/ Rengjøring, rydding av bolig (LOGG/NorLAG2) Innkjøp av mat (NorLAG1)/ dagligvarer (LOGG/NorLAG2) Matlaging Annet daglig arbeid i husholdet Oppvask Vasking og stryking av tøy Vedlikehold og småreparasjoner i og rundt bolig Fornøydhet med arbeidsdeling i husholdet På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med denne arbeidsdelingen? Arbeidsdeling av oppgaver knyttet til barn* Jeg skal nevne noen oppgaver som må gjøres når man bor sammen med barn, og for hver oppgave vil jeg at du skal fortelle hvem som vanligvis gjør denne oppgaven. a. Kle på barna, eller passe på at de er skikkelig kledd b. Legge barna eller se til at de legger seg c. Være hjemme med barna når de er syke d. Leke med barna og/eller delta i deres fritidsaktiviteter e. Hjelpe barna med leksene f. Bringe barna til/fra skole, barnehage, barnepasser eller fritidsaktiviteter Alltid du/ Vanligvis du/Du og partner omtrent like mye/Vanligvis partner/ Alltid partner/Alltid eller vanligvis andre i hus-holdet/Alltid eller vanligvis noen som ikke bor i husholdet/Barna gjør det selv/Ikke relevant spm112a spm112b LOGG/ NorLAG2 Jeg skal nå nevne noen vanlige arbeidsoppgaver i hjemmet. For hver av oppgavene vil jeg at du skal si om det er du eller din partner som vanligvis gjør denne oppgaven. Alltid du/Vanligvis du/Du og partner omtrent like mye/ Vanligvis partner/ Alltid partner/Alltid eller vanligvis annen person par01e par01d spm112c spm112d - par01a par01b par01c par01f T - par02 T - bar01a-bar01f* forts. neste side: – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 71 Fornøydhet med arbeidsdeling av oppgaver knyttet til barn På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med måten disse oppgavene er fordelt mellom deg og din partner? T - bar03 * Disse spørsmålene ble både stilt til IO som ikke bor sammen med samboer/ektefelle/registrert partner (bar01a-bar01f) og IO som bor med samboer/ektefelle/registrert partner (bar02a-bar02f). I førstnevnte tilfelle var svaralternativene som inkluderer partner tatt bort. I datafilen er disse spørsmålene slått sammen til bar01a-bar01f. Barn Bakgrunnsopplysninger: Sentrale opplysninger om barn, bl.a. kjønn, fødselsdato, sivil stand, fås fra register. I både NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 spørres IO om opp lysningene stemmer. I LOGG/NorLAG2 er det en egen spørsmålsrekke for sjekk når det gjelder barn som ikke bor i samme hushold som IO: Kontrollspørsmål Vi har snakket om barna dine. I tillegg til de (ant barn) har du andre egne barn som ikke er nevnt?/Vi har snakket om familien. Har du egne barn som ikke er nevnt? Ja/Nei Hvis ja: Hva er fødselsdatoen til barnet? Måned/årstid, år, vet ikke Det hender at man mister et barn. Er dette barnet i live? Ja/Nei Hvis nei: Når døde barnet? Hvis lagt til barn: I hvilken kommune/bydel, eventuelt land bor han/hun? Når sluttet du og han/hun å bo sammen? Måned/årstid, år/Vet ikke/Bodde aldri sammen Datakilde T NorLAG1 - LOGG/ NorLAG2 bar10/bar13 bar15_mnd bar15_aar bar19 bar20_mnd bar20_aar bar21_kommnr bar22_mnd bar22_aar For barn som er 18 år og eldre, som ikke bor sammen med IO og som ikke er registrert som gift eller registrert partner, ble det i NorLAG1 stilt spørsmål om de var samboere. Vi stilte også spørsmål om avstand (geografisk) til voksne barn utenfor husholdet. I LOGG/NorLAG2 ble opplysninger om bosted for barn som bor utenfor husholdet hentet fra register. Et dataprogram ble så brukt for å kalkulere avstand og reisetid mellom IOs og barnas adresse. Disse variablene viser seg å ha en betydelig andel uten gyldige verdier. Vi finner for eksempel at blant de 10935 respondentene som har minst ett barn, mangler vi informasjon om avstand til eldste barn for 1705 respondenter. Dette utgjør 16 % med manglende informasjon. 72 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Samboende barn Datakilde T Avstand til barn T Avstand til barn 1-10 Barn med registrert personnummer utenfor husholdningen. Kalkulert av SSB. Konstruerte variabler R Avstand til barn 1-10 Konstruert variabel ved omkoding av refx_meter til 7 kategorier. Sortert etter alder, barn1 er eldste barn Konstruerte variabler NorLAG1 s99_1-s99_10 Hvis barn 18+ utenfor husholdet og ikke registrert som gift/reg partner: Har han/hun samboer? Ja/Nei s100_1-s100_10 Hvis barn 18+ utenfor husholdet: Hvor langt unna bor han/hun? Nærmeste nabo/Mindre enn 2 km/2-10 km/1-5 mil/mer enn 5 mil R/T – Forskningsinstrumentene i NorLAG – LOGG/ NorLAG2 - Gech1dismin_t2Gech10dismin_t2 Bor sammen med io/avstand i minutter barn 1-10 sortert etter alder Gech1dism_t2Gech10dism_t2 Bor sammen med IO/avstand i meter barn 1-10 sortert etter alder Gech1dism7_t2 – Gech10dism7_t2 Bor sammen, registrert i samme hushold/Bor innen 200 m/ Mindre enn 2 km/2-10 km/1-5 mil/5-10 mil/Mer enn 10 mil 73 Kontakt og samvær med barn. Både i NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 kartlegges kontakt med barn. I NorLAG1 dreier det seg om både samvær (kontakt ansikt til ansikt) og kontakt per telefon, epost o.l. I LOGG/NorLAG2 er det kun spørsmål om samvær. Spørsmålene gjelder voksne barn som bor utenfor IOs hushold. Videre har vi spørsmål om samvær med barn i forbindelse med ferie og feiringer, og om IO ønsker mer kontakt med barna enn det han/hun har i dag. Samvær Datakilde T Kontakt per telefon o.l. T Ferie og feiringer Er det noen av disse (her: barn) som du i løpet av de siste 12 månedene har... vært på ferie sammen med feiret julaften sammen med feiret din fødselsdag sammen med Ønsker mer kontakt Er det noen av disse (her: barn) som... du ønsker mer kontakt med enn du har i dag? P 74 NorLAG1 s144sam_b Omtrent hvor ofte har du vært sammen med minst ett av barna? Daglig/Ukentlig/Månedlig/ Noen ganger i året/Ikke de siste 12 mnd s144kon_b Hvor ofte har du vært i kontakt med minst ett av barna gjennom f.eks. telefon, brev, e-post m.v.? Daglig/Ukentlig/Månedlig/ Noen ganger i året/Ikke de siste 12 mnd LOGG/ NorLAG2 bar23a Er du sammen med (NAVN) ukentlig, månedlig, årlig el sjeldnere? bar23b Kan du si meg omtrent hvor mange ganger per (uke/måned/år) dere er sammen? - s32a_03 s32b_03 s32c_03 spm32_1_3 spm32_2_3 spm32_3_3 s33d_03 spm33_3_3 P – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Forholdet til voksne barn. I NorLAG1 ble forholdet til voksne barn kartlagt for egne barn og avgrenset til eldste og yngste barn (18 år og eldre). I LOGG/NorLAG2 ble det kun spurt om forholdet til det eldste barnet (evt. det eneste barnet). I tillegg ble rela sjonen til eventuelle stebarn kartlagt i LOGG/NorLAG2. Spørsmålene måler ulike sider ved relasjonens kvalitet (se kapittelets innledning). I NorLAG1 ble spørsmålene for barn delt mellom telefonintervju og postalt skjema. I LOGG/NorLAG2 ble derimot alle spørsmålene stilt i telefonintervjuet. Data-kilde T Forholdet til voksne barn Vi tenker likt om hva som er viktig i livet T Vi går dårlig sammen T Vi har et svært nært forhold til hverandre Vi har ofte konflikter T T Han/hun forstår meg når jeg har problemer Han/hun kritiserer meg ofte Han/hun er til stor praktisk hjelp Forholdet alt i alt P NorLAG1/ T LOGG/NorL AG2 P NorLAG1/ T LOGG/NorL AG2 P NorLAG1 T NorLAG1 Tenk på (det eldste/ yngste) barnet ditt: Hvor enig eller uenig er du i følgende beskrivelse av ditt forhold til ham/ henne? Svært enig/Nokså enig/ Verken enig eller uenig/ Nokså uenig/Svært uenig s103a_a (eldste) s103b_a (yngste) s103a_b (eldste) s103b_b (yngste) s103a_c (eldste) s103b_c (yngste) s103a_d (eldste) s103b_d (yngste) s34_a (eldste) s35_a (yngste) LOGG/ NorLAG2 Tenk på forholdet du har til (navn på eldste barn/stebarn). På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er ”svært uenig” og 10 er ”svært enig”, hvor enig er du i påstanden... bar08a (i hush) bar24a (utenfor hush) bar26a (stebarn) bar08b (i hush) bar24b (utenfor hush) bar26b(stebarn) bar08d (i hush) bar24d (utenfor hush) bar26d (stebarn) s34_b (eldste) s35_b (yngste) bar08c (i hush) bar24c (utenfor hush) bar26c (stebarn) s34_c (eldste) s35_c (yngste) s104 (eldste) s104b (yngste) Hvordan vil du alt i alt beskrive forholdet til ditt (eldste/yngste) barn? Utmerket/Meget godt/ Godt/ Nokså godt/Dårlig - – Forskningsinstrumentene i NorLAG – bar09 (i hush) bar25 (utenfor hush) bar27 (stebarn) På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du alt i alt med forholdet til (NAVN) 75 Partners særkullsbarn. Både NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 dekker ektefelles/ samboers/registrerte partners eventuelle særkullsbarn. I NorLAG1 fikk vi register opplysninger for ektefelles særkullsbarn, mens spørsmål om samboers eventuelle barn ble stilt i telefonintervjuet. I LOGG/ NorLAG2 ble det skilt mellom partners særkullsbarn innen og utenfor husholdet. Opplysninger om de som bor i samme hushold som IO, ble dekket i spørsmålssekvensen om husholdet (se bakgrunnsvariabler), mens barn som bor utenfor husholdet ble dekket av egne spørsmål (se under). I NorLAG1 ba vi om mer detaljerte opplysninger for kun eldste og yngste barn til samboer. I LOGG/NorLAG2 ble spørsmålene stilt for alle barna. Spørsmålene kartlegger blant annet barnas kjønn, alder og sivilstand. Vi spurte også om noen av partners barn selv har barn (18+ i NorLAG1/20+ i LOGG/NorLAG2). Videre har vi både i NorLAG1 og LOGG/ NorLAG2 spørsmål om kontakt med partners særkullsbarn. I NorLAG1 inkluderte vi også et spørsmål om geografisk avstand. Antall særkullsbarn Datakilde T Alder T Kjønn T Samvær/kontakt T Sivilstand T Partners særkullsbarns egne barn T Avstand T 76 NorLAG1 spm107 Hvor mange barn har din samboer fra tidligere forhold? spm108a/spm109a Hvor gammelt er barnet/det eldste/ det yngste barnet til din samboer? spm108b/spm109b Er dette en jente eller gutt? s144sapb Omtrent hvor ofte har du vært sammen med din partners barn? s144kopb Hvor ofte har du vært i kontakt med din partners barn gjennom f.eks. telefon, brev, e-post m.v.? Daglig/Ukentlig/Månedlig/ Noen ganger i året/Ikke de siste 12 mnd spm108c/spm109c Hvis barn 18+: Hva er hans/hennes sivilstand? Ugift/Gift/Enke, enkemann/ Skilt/Separert/Reg partner/ Separert partner/Skilt partner/Gjenlevende partner spm110 Hvis barn 18+: Har (noen av) din samboers barn selv barn? Ja/Nei spm111 Hvor langt unna bor det barnet til din samboer som bor nærmest? Nærmeste nabo/Mindre enn 2 km/2-10 km/1-5 mil/Mer enn 5 mil – Forskningsinstrumentene i NorLAG – LOGG/ NorLAG2 hus01 Har din (samboer/ektefelle/ registrerte partner) barn fra tidligere forhold som ikke bor sammen med dere? Ja/Nei Barn_hus04 For hvert av partners barn: Hvor gammel er (NAVN)? Barn_hus03 Er (NAVN) mann/kvinne, evt. gutt/jente? Barn_hus05a Er du sammen med (NAVN) ukentlig, månedlig, årlig el sjeldnere? Barn_hus05b Kan du si meg omtrent hvor mange ganger per (uke/måned/år) dere er sammen? - hus06 Hvis barn 20+: Har noen av (samboers/ektefelle/reg partners) barn selv barn? Ja/Nei I NorLAG1 ble det også spurt om IO hadde vært som en forelder (helt eller delvis) for andre enn sine egne barn: Forelder for andre barn Datakilde T NorLAG1 spm101 Har du helt eller delvis vært som en forelder for andre enn dine egne barn? (Hvis ikke egne barn): Er det noen du har vært som forelder for, helt eller delvis? Ja/Delvis/Nei spm102 Hvis ja: Hvem har du vært som forelder for? Partners barn, barnebarn, yngre slektninger (niese/nevø), egne søsken/fosterbarn, nabobarn, andre LOGG/ NorLAG2 - Hjelp til barnepass. Med et søkelys på andre halvdel av livet og et utvalg fra 40 år og oppover, var vi i NorLAG1 mest opptatt av voksne barn. Vi hadde imidlertid med et spørsmål om barnepass, nærmere bestemt hvem man først ville spørre dersom det var behov for hjelp med barnepass. I LOGG/NorLAG2 ble opplegget for kartlegging av barnetilsyn (barn under 11 år i husholdet) slik det er i GGS fulgt, men justert etter norske forhold. Ekstra hjelp til barnepass Hvis du skulle trenge ekstra hjelp til barnepass, hvem er de to første du ville spørre? 1. Mor, 2. Far, 3. Søsken, 4. Eldre barn, 5. Annen slekt, 6. Partners foreldre, 7. Venn/nabo, 8. Betalt hjelp Tilsynsordninger for barn (Hvis barn under 11 år i husholdet): Jeg skal nå stille noen spørsmål om barn og tilsynsordninger. Har ett eller flere av barna i husholdningen tilsyn av andre enn foreldre på dagtid/arbeidstid mot betaling? (For barn i skolen tenker vi på tilsyn utenom skoletiden, som f.eks. SFO). Ja/Nei Hvis ja: Jeg vil gjerne vite hva slags tilsynsordning dette er for hvert av barna dine. Vi kan begynne med (NAVN). Flere svar mulig Slektning, dagmamma, praktikant/ au pair, barnehage, barnepark/lekepark, skolefritidsordning (SFO), annet, ingen tilsynsordning Antall timer For hvert barn: Omtrent hvor mange timer per uken benytter [du/dere] denne tilsynsordningen? Datakilde T T NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 s105_1-s105_8 - - bar04a bar04b T - bar04c forts. neste side: – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 77 Betaling Omtrent hvor mye betaler [du/dere] alt i alt for disse barnetilsynsordningene per måned? Hjelp fra andre Får [du/dere] (også) hjelp med barnepass av familie, venner eller andre personer? Ja/Nei Hvis ja: Hvem hjelper deg/dere? Inntil 5 personer Får dere hjelp fra [REF. PERSON] regelmessig eller ved behov? Er dette hjelp dere mottar ukentlig, månedlig eller årlig? Omtrent hvor mange ganger er dette per [uke/måned/år]? T - bar05 T - bar06a bar06b bar06c bar06d bar06e I tillegg til spørsmål om ekstra hjelp til barnepass, hadde vi også i NorLAG1 et spørsmål om hvem man først ville søke hjelp hos for råd om barnets oppførsel: Søke råd hos Hvem vil først søke råd hos hvis du ble bekymret for noen av barnas oppførsel? Mor/Far/Søsken/Eldre barn/Annen slekt/ Partners foreldre/Venn/nabo/Fagfolk Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T s106 - Foreldre Bakgrunnsopplysninger om foreldre kommer hovedsakelig fra register. I NorLAG1 fikk IO spørsmål om foreldre var i live, dersom det manglet registerdata. For foreldre i live ble det spurt om alder (NorLAG1)/fødselsår (LOGG/NorLAG2), mens det ble spurt om årstall for dødsfall for foreldre som ikke lenger levde. I LOGG/NorLAG2 er opplegget litt annerledes. Opplysningene ble innhentet fra register dersom IO er født etter 1952. For IO født tidligere enn dette, eller dersom IO ikke var koblet til foreldre i registeret, ble det stilt spørsmål i telefonintervjuet. De som bodde i samme hushold som foreldre, fikk disse spørsmålene (eller kontroll av registeropplysninger) i forbindelse med kartleggingen av husholdet. I NorLAG1 stilte vi spørsmål om foreldre bor sammen. Dette gjaldt kun dersom begge foreldre var i live på intervjutidspunktet. Vi hadde derimot ikke noe spørsmål om hvorvidt foreldre som var enker/enkemenn hadde blitt skilt fra IOs andre forelder. Dette ønsket vi å rette opp i LOGG/NorLAG2 og stilte derfor i tillegg spørsmål om foreldre noen gang ble skilt. 78 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Bakgrunnsopplysninger om foreldre Foreldre i live Datakilde T/R NorLAG1 morlever/farlever Svaralt: Ja/Nei Fødselsår T/R - Alder T/R moralder/faralder Hvis lever: Hvor gammel er din mor/far? Årstall for dødsfall T/R mor_daar/far_daar Hvis ikke lever: Når døde din mor/far? Årstall T spm117 IOs foreldres forhold Dersom begge foreldre i live: Bor dine foreldre sammen? Ja/Nei Dersom nei, eller en eller begge døde: Ble dine foreldre noen gang skilt? Ja/ Nei/ Nei, de bodde aldri sammen/ Nei, annen situasjon Hvis ja: I hvilket år skilte de lag Hvis nei: Er din mor/far gift el samboende med ny partner? Ja/Nei Hvis ja: Har de felles barn i dette forholdet? Ja/Nei Har partneren til din mor/far barn fra tidligere forhold? Ja/Nei LOGG/ NorLAG2 for01 (mor) for07 (far) Svaralt: Ja/Nei/Jeg vet ikke om hun, han lever/Jeg vet ingenting om min mor, far for05 (mor) * for11 (far) * I hvilket år ble hun/han født? År/Vet ikke Gemolivage_t2/Gefaliv age_t2 Mors og fars alder dersom er i live Gemoage_t2/Gefaage_t 2 Mors og fars alder (intervjuår – fødselsår) for04 (mor) for10 (far) Hvis ikke lever: I hvilket år døde hun/han? År/Vet ikke for13 for14a for14b T s118mor/s118far s119mor/s119far s120mor/s120far (dekkes nedenfor under foreldres husholdssammensetning) *I intervjuskjema er spørsmål om foreldres fødselsår separert etter om IO har mor/far i live (for06/for12) eller ei (for05/for11). Disse er slått sammen i datafilen, og variabelnavnene for05/for11 er beholdt. Husholdsammensetning, boligforhold og avstand. Hvem foreldre bor sammen med og om de bor i spesielt tilrettelagt bolig dekkes både i NorLAG1 og i LOGG/NorLAG2. Tilrettelagt bolig blir dekket på to måter: Enten gjennom spørsmål om husholdet eller gjennom spørsmål om begrensninger i dagliglivet. IO vil imidlertid ikke få spørsmålet mer enn en gang. I NorLAG1 stilte vi spørsmål om geografisk avstand til foreldre. I LOGG/NorLAG2 spurte vi om hvor foreldre bor (kommune/bydel). Deretter ble et dataprogram benyttet for å kalkulere avstand og reisetid mellom IOs og foreldrenes adresse. Vi har valgt å dokumentere tre avstandsvariabler som vi har laget og som kun er tilgjengelig i den tilrettelagte filen. – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 79 Foreldres husholdsammensetning Dersom foreldre bor sammen: Bor dine foreldre – bare de to sammen? Ja/Nei Hvis nei: Hvem bor de sammen med? sin(e) sønn(er), sin(e) datter/døtre, slektning, institusjon el tilrettelagt bolig, andre (Flere svar mulige) Dersom foreldre ikke bor sammen: Bor din mor/far alene? Hvis nei: Hvem bor hun/han sammen med? Samboer/ektefelle, sin(e) sønn(er), sin(e) datter/døtre, slektning, institusjon el tilrettelagt bolig, andre (Flere svar mulige) Tilrettelagt bolig Hvis institusjon/ tilrettelagt bolig: Hva slags tilrettelagt bolig/institusjon er dette? Alders- og sykehjem/ Omsorgsbolig med heldøgnsbemanning/ Servicebolig, trygdebolig, andre aldersboliger/Annen institusjon ELLER: Hvis begrenset i dagliglivet el hvis mor/far 60 år+: Bor din mor/far i en spesielt tilrettelagt bolig? Ja/Nei Hvis ja: Hva slags tilrettelagt bolig/ institusjon er dette? (se svaralt over) Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T - for19a for19b T - for15b (mor) for17b (far) for15c (mor) for17c (far) for19c (begge) T for24a for22b (mor) (far) for24b for15d (mor) for17d (far) for19d (begge) I hvilken kommune/bydel/ land bor hun/han/de? Avstand T Avstand kalkulert av SSB R s123mor/s123far Hvor langt unna bor mor/far? Nærmeste nabo/Mindre enn 2 km/2-10 km/1-5 mil/mer enn 5 mil Far_minutter/ mor_minutter far_meter / mor_meter R/T Omkoding av metriske registervariabler til kategoriske variabler 80 for22a (mor) (far) s123mor/s123far Bor din mor/far i vanlig bolig, i omsorgsbolig eller på alders- eller sykehjem? Kommune Avstand konstruerte variabler Avstand til far Avstand til mor Avstand til foreldre hvis bor sammen for15a (mor) for17a (far) – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Gefadism7_t2 (far) Gemodism7_t2 (mor) Geptdism7_t2 (begge) Bor sammen med IO, registrert i samme hushold som IO/Bor innen 200 m/ Mindre enn 2 km/2-10 km/1-5 mil/5-10 mil/Mer enn 10 mil Foreldres helseproblemer og hjelpebehov. I NorLAG1 stilte vi spørsmål om foreldre trengte hjelp i dagliglivet av helsemessige grunner. I LOGG/NorLAG2 dekkes foreldres helseproblemer og hjelpebehov mer detaljert. Dersom IO bor sammen med foreldre ble spørsmålene stilt i forbindelse med kartlegging av husholdet tidligere i intervjuet. Begrensninger i dagliglivet Er din mor/far på noen måte begrenset i sine daglige gjøremål på grunn av dårlig helse, psykiske problemer eller nedsatt funksjonsevne? Ja/Nei Hvis ja: Begrenses han/hun i stor grad, i noen grad eller i liten grad? Hjelpebehov Datakilde T Kilder for hjelp Hvis behov for hjelp: Hvem hjelper din mor/far? (flere svar mulige) Ingen hjelp, IO hjelper, hjemmehjelp/ hjemmesykepleie, personlig assistent, familie, bor på institusjon, andre NorLAG1 - LOGG/ NorLAG2 for21a (mor) for23a (far) for21b (mor) for23b (far) T s121mor/s121far Har din mor/far behov for hjelp i dagliglivet av helsemessige grunner? Ja/Nei Hvis ja: Har din mor/far behov for mye eller bare litt hjelp? Svært mye/Mye/En del/ Litt/Ikke i det hele tatt for21h (mor) for23h (far) Hvis begrenset: Har din mor/far behov for hjelp til daglige gjøremål? Ja/Nei for21i (mor) for23i (far) Hvis begrenset: Har din mor/far behov for hjelp til personlig pleie? Ja/Nei T - for21j (mor) for23j (far) Kognitiv svikt. Under kartleggingen av husholdet og dets medlemmer spurte vi om problemer med hukommelsen for husholdsmedlemmer over 65 år som opplever begrens ninger i dagliglivet av helsemessige årsaker. De samme spørsmålene ble stilt for IOs mor og far (hvis over 65 år og opplever begrensninger) dersom IO ikke bodde sammen med sine foreldre. Hukommelse Hvis mor/far over 65 år med begrensninger: Har han/hun problemer med hukommelsen? Ja/Nei Hvis ja: Har han/hun så store problemer med hukommelsen at det går ut over evnen til å klare daglige gjøremål? Ja/Nei Har han/hun vært hos lege for hukommelsesproblemene? Ja/Nei Vet du hva som er årsaken til hukommelsesproblemene? Ja/Nei Hvis ja: Skyldes det demens, hjerneslag eller annet? LOGG/ NorLAG2 for21c (mor) for23c (far) Datakilde T NorLAG1 - T - for21d (mor) for23d (far) T - T - T - for21e (mor) for23e (far) for21f (mor) for23f (far) for21g (mor) for23g (far) – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 81 Kontakt og samvær med foreldre. Både i NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 kartlegges kontakt med foreldre. Spørsmålene er de samme som for IOs barn. I LOGG/NorLAG2 spurte vi kun om samvær (kontakt ansikt til ansikt) for IO som ikke bor sammen med foreldre. I NorLAG1 hadde vi i tillegg et spørsmål om kontakt per telefon, email o.l. Videre har vi spørsmål om feriering og feiringer sammen med foreldre, samt et spørsmål om IO ønsker mer kontakt med sine foreldre enn det han/hun har i dag. Samvær Datakilde T Kontakt per telefon o.l. T Ferie og feiringer Er det noen av disse (her: foreldre) som du i løpet av de siste 12 månedene har... vært på ferie sammen med feiret julaften sammen med feiret din fødselsdag sammen med Ønsker mer kontakt Er det noen av disse (her: foreldre) som... du ønsker mer kontakt med enn du har i dag? P 82 NorLAG1 s144saf Omtrent hvor ofte har du vært sammen med foreldrene dine? Daglig/Ukentlig/Månedlig/ Noen ganger i året/Ikke de siste 12 mnd s144kof Hvor ofte har du vært i kontakt med foreldrene dine gjennom f.eks. telefon, brev, e-post m.v? Daglig/Ukentlig/Månedlig/ Noen ganger i året/Ikke de siste 12 mnd LOGG/ NorLAG2 for26a (mor) for27a (far) Er du sammen med din mor/far ukentlig, månedlig, årlig el sjeldnere? for26b (mor) for27b (far) Kan du si meg omtrent hvor mange ganger per (uke/måned/år) dere er sammen? - s32a_05 s32b_05 s32c_05 spm32_1_5 spm32_2_5 spm32_3_5 s33d_05 spm33_3_5 P – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Forholdet til foreldre. Spørsmålene om forholdet til foreldre følger samme opplegg som tilsvarende spørsmål for voksne barn. Ulike sider av kvalitet ved relasjonen kartlegges (se dette kapittelets innledning for nærmere detaljer). I NorLAG1 ble spørsmålene om kvaliteten i forholdet til voksne barn delt mellom telefonintervju og postalt skjema, mens spørsmål om forholdet til foreldre ble dekket i telefonskjema. I LOGG/NorLAG2 ble alle spørsmålene plassert i telefonintervjuet. Forholdet til foreldre Vi tenker likt om hva som er viktig i livet Vi går dårlig sammen Datakilde T T T Vi har et svært nært forhold til hverandre Vi har ofte konflikter T Han/hun forstår meg når jeg har problemer Han/hun kritiserer meg ofte Han/hun er til stor praktisk hjelp Forholdet alt i alt T T T T T NorLAG1 Tenk på din mor/far: Hvor enig eller uenig er du i følgende beskrivelse av ditt forhold til ham/ henne? Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig s125_amo (mor) s125_afa (far) s125_bmo s125_bfa (far) s125_cmo (mor) s125_cfa (far) s125_dmo (mor s125_dfa (far) s125_emo (mor) s125_efa (far) s125_fmo (mor) s125_ffa (far) s125_gmo (mor) s125_gfa (far) s125bmor (mor) s25bfar (far) Hvordan vil du alt i alt beskrive forholdet til din mor/far Utmerket/Meget godt/Godt/ Nokså godt/Dårlig LOGG/ NorLAG2 Tenk på forholdet du har til din mor/far. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er ”svært uenig” og 10 er ”svært enig”, hvor enig er du i påstanden... for28a (mor) for30a (far) for28b (mor) for30b (far) for28d (mor) for30d (far) for28c (mor) for30c (far) for29 (mor)* for31 (far)* På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du alt i alt med forholdet til din mor/far? *i intervjuet var ordlyden tilpasset etter om man treffer(for29a/for31a) eller ikke treffer (for29b/for31b) mor/far, men spørsmålene er slått sammen i datafilen. Annen familie Antall søsken, barnebarn, besteforeldre, samt oldebarn og oldeforeldre (det sistnevnte kun i LOGG/NorLAG2) dekkes enten via register eller via spørsmål i telefonintervjuet. Dersom det er hentet fra begge kilder er opplysninger slått sammen i datafilen. I NorLAG1 hadde vi noe mer detaljerte spørsmål om besteforeldre/barnebarn forholdet, bl.a. om det var en av besteforeldrene IO følte seg spesielt knyttet til i oppveksten, og til svarende om det er ett av barnebarna IO føler seg spesielt tilknyttet. I LOGG/NorLAG2 er også oldeforeldre og oldebarn inkludert. Opplysninger om barnebarn og oldebarn er i LOGG/NorLAG2 hentet fra register for IO født etter 1936 (eller for IO født t.o.m. 1947 med egne barn født 1967 eller tidligere). – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 83 Søsken Datakilde T/R Besteforeldre T Oldeforeldre T Barnebarn Oldebarn 84 T/R T NorLAG1 Hvis ikke påkoblet søsken fra register: s126_2aa Har du søsken? Ja/Nei s126_2a Hvor mange søsken har du? s126_2b Hvor mange av dine søsken er i live i dag? s126_2c Hvilket nummer i søskenrekken er du? spm127 Har du besteforeldre som fortsatt lever? Ja/Nei s128mm/s128mf/ s128fm/s128ff Hvis ja: Hvem av dine besteforeldre er dette? Mormor/Morfar/Farmor/ Farfar spm129mm/spm129mf/ spm129fm/spm129ff Hvor gammel er mormor/ morfar/farmor/farfar? spm133 Til alle: Var det en av besteforeldrene du følte deg spesielt knyttet til i oppveksten? Ja/Nei spm134 Hvis ja: Hvem av dine besteforeldre var det? - abarb antall barnebarn spm135a Hvor langt unna deg bor den av dine/ditt voksne barnebarn (som bor nærmest)? Nærmeste nabo/Mindre enn 2 km/ 2– 10 km/4 = 1–5 mil/Mer enn 5 mil spm136 Er det ett av barnebarna du føler deg spesielt knyttet til? Ja/Nei spm137 Hvis ja: Hvilket av dine barnebarn er det? Datters sønn/Datters datter/ Sønns sønn/Sønns datter spm138 Hvor gammelt er dette barnebarnet nå? ... alder - – Forskningsinstrumentene i NorLAG – LOGG/ NorLAG2 Hvis IO født 1952 el tidl telefon, senere f.år - register for32a_1 (brødre) for32a_2 (søstre) Hvor mange brødre og søstre har du? Regn kun med hel- og halvsøsken. for32b_1 (brødre) for32b_2 (søstre) Hvor mange av dine brødre og søstre er i live? for33a Hvis IO født 1960 eller senere: Hvor mange av dine besteforeldre er i live? for33b Hvem av dine besteforeldre er dette? Mormor/Morfar/Farmor/ Farfar for34 Hvis IO født 1980 eller senere: Hvor mange av dine oldeforeldre er i live? bar28a Hvis født i 1935 el tidl- telefon, senere f.år - register.: Har du egne barnebarn? Ja/Nei bar28b Hvis ja: Hvor mange? bar29a/bar29b Hvis 2 eller flere barnebarn: Hvor gammel er det eldste og yngste barnebarnet ditt? bar30 Hvis 1 barnebarn: Hvor gammel er barnebarnet ditt? bar31a Hvis IO født fra 1936 og til og med 1947 og har egne barn født 1967 el tidligere: Har du egne oldebarn? Ja/Nei bar31b Hvis ja: Hvor mange? Kontakt og samvær med søsken og barnebarn ble dekket i NorLAG1, mens i LOGG/ NorLAG2 ble det kun spurt om samvær, og ikke kontakt per telefon eller epost. Dette gjaldt også for besteforeldre. I tillegg har vi både i NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 med spørsmål om samvær ved ferie og feiringer, samt spørsmål om man ønsker mer kontakt med søsken, barnebarn og besteforeldre. Samvær Datakilde T NorLAG1 P LOGG/ NorLA G2 Kontakt per telefon o.l. T Ferie og feiringer Er det noen av disse (her: søsken/barnebarn) som du i løpet av de siste 12 månedene har... vært på ferie sammen med? feiret julaften sammen med? feiret din fødselsdag sammen med? Ønsker mer kontakt Er det noen av disse (her: søsken/barnebarn/ besteforeldre) som... du ønsker mer kontakt med enn du har i dag? P NorLAG1 s144sas/s144sambb Omtrent hvor ofte har du vært sammen med søsken/ barnebarn? Daglig/Ukentlig/Månedlig/ Noen ganger i året/Ikke de siste 12 mnd s144kos/s144konbb Hvor ofte har du vært i kontakt med søsken/barnebarn gjennom f.eks. telefon, brev, e-post m.v? Daglig/Ukentlig/Månedlig/ Noen ganger i året/Ikke de siste 12 mnd s32a_08/s32a_04 s32b_08/s32b_04 s32c_08/s32c_04 LOGG/ NorLAG2 spm37_2 (søsken) spm37_3 (besteforeldre) spm37_4 (barnebarn) Omtrent hvor ofte er du sammen med...? Har ikke, er ikke i live/Daglig/ Hver uke, men ikke daglig/Hver måned, men ikke hver uke/Noen ganger i året/Sjeldnere/Aldri - spm32_1_8/ spm32_1_4 (søsken/barnebarn) spm32_2_8/ spm32_2_4 (søsken/barnebarn) spm32_3_8/ spm32_3_4 (søsken/barnebarn) P s33d_08/s33d_04/s33d_0 7 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – spm33_3_8/ spm33_3_4/ spm33_3_7 (søsken/barnebarn/besteforeldre) 85 Vi har også spørsmål om samvær/kontakt med partners foreldre: Samvær Kontakt per telefon o.l. Ferie og feiringer Er det noen av disse (her: partners foreldre) som du i løpet av de siste 12 månedene har... vært på ferie sammen med? feiret julaften sammen med? feiret din fødselsdag sammen med? Ønsker mer kontakt Er det noen av disse (her: partners foreldre) som... du ønsker mer kontakt med enn du har i dag? Datakilde T NorLAG1 P LOGG/ NorLA G2 T NorLAG1 s144sapf Omtrent hvor ofte har du vært sammen med partners foreldre? Daglig/Ukentlig/Månedlig/ Noen ganger i året/Ikke de siste 12 mnd LOGG/ NorLAG2 spm37_5 Hvor ofte er du sammen med (partners foreldre)? Har ikke, er ikke i live/Daglig/ Hver uke, men ikke daglig/Hver måned, men ikke hver uke/Noen ganger i året/Sjeldnere/Aldri s144kopf Hvor ofte har du vært i kontakt med partners foreldre gjennom f.eks. telefon, brev, e-post m.v? Daglig/Ukentlig/Månedlig/ Noen ganger i året/Ikke de siste 12 mnd P s32a_06 s32b_06 s32c_06 spm32_1_6 spm32_2_6 spm32_3_6 s33d_06 spm33_3_6 P Venner I både NorLAG1 og i LOGG/NorLAG2 har vi inkludert spørsmål om venner, men vi spør på litt ulike måter: Nære venner Kjønn Datakilde T T NorLAG1 spm140 Har du noen som du regner som din nærmeste venn? Ja/Nei spm141 Er det en mann eller kvinne? forts. neste side: 86 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – LOGG/ NorLAG2 hel27 Bortsett fra medlemmer av din egen familie, har du noen gode venner på stedet der du bor? Ja/Nei hel28 Har du noen gode venner andre steder? Ja/Nei Alder T Nor LAG1 spm142 Hvor gammel er han/hun? ... år P LOGG/ NorLAG 2 Vennskapets lengde T spm142 Hvor lenge har du kjent ham/henne? ..... år - Venner fra andre land P Samvær T s144sav Omtrent hvor ofte har du vært sammen med venner Daglig/Ukentlig/Månedlig/ Noen ganger i året/Ikke de siste 12 mnd Kontakt per telefon o.l. T s144kov Hvor ofte har du vært i kontakt med venner gjennom f.eks. telefon, brev, e-post m.v? Daglig/Ukentlig/Månedlig/ Noen ganger i året/Ikke de siste 12 mnd Ferie og feiringer Er det noen av disse (her: venner) som du i løpet av de siste 12 månedene har... vært på ferie sammen med? feiret julaften sammen med? feiret din fødselsdag sammen med? Ønsker mer kontakt Er det noen av disse (her: venner) som... du ønsker mer kontakt med enn du har i dag? spm36_1-spm36_2 Har du nære venner som er…… 1. Mye eldre enn deg? Ja/Nei Blant disse, hvor gammel (omtrent) er den vennen du sist hadde kontakt med? ..... år 2. Mye yngre enn deg? Ja/Nei Blant disse, hvor gammel (omtrent) er den vennen du sist hadde kontakt med? ..... år spm36_3-spm36_5 Har du nære venner som er…… 3. Fra et annet vestlig land, men bosatt i Norge Ja/Nei 4. Fra et ikke-vestlig land, men bosatt i Norge Ja/Nei 5. Bosatt i et annet land enn Norge Ja/Nei spm37_1 Hvor ofte er du sammen med (venner)? Har ikke, er ikke i live/Daglig/ Hver uke, men ikke daglig/Hver måned, men ikke hver uke/Noen ganger i året/Sjeldnere/Aldri P s32a_09 s32b_09 s32c_09 spm32_1_9 spm32_2_9 spm32_3_9 s33d_09 spm33_3_9 P – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 87 Utveksling av hjelp og støtte innen familien og nettverket Et sentralt spørsmål i NorLAG er utveksling av hjelp og støtte innen familien og nettverket. Både NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 dekker utveksling av emosjonell og økonomisk støtte godt, samt hjelp med praktiske gjøremål og personlig pleie. Noen av spørsmålene er knyttet til behov og stilles i forbindelse med spørsmål om helse og hjelpebehov. Andre spørsmål stilles mer generelt. I NorLAG1 ble disse plassert i det postale skjema. I LOGG/NorLAG2 ble alle spørsmålene stilt i telefonintervjuet. Siden vi her fulgte opplegget fra GGS ble spørsmålsstillingen noe forskjellig i de to rundene av datainnsamling. I NorLAG1 spurte vi f.eks. om generell hjelp fra familie (hvis behov for hjelp), mens i LOGG/NorLAG2 ble dette spesifisert til hjelp til personlig pleie. Det er en feil i filteret til spørsmål hus26 i LOGG/NorLAG2filen. De som bor alene fikk ikke spørsmål om de gir hjelp til personlig pleie til personer utenfor husholdning. Dette gjelder 1814 personer. Uformell hjelp (hvis behov): NorLAG1: mottatt generell hjelp LOGG/NorLAG2: mottatt personlig pleie Datakilde T NorLAG1 spm65c (spørsmål til de som har behov for hjelp) Får du hjelp fra familie, venner eller naboer? Ja/Nei spm67 Hvis ja: Du sa du fikk hjelp fra familie, venner eller naboer. Hvem hjelper deg mest nå for tiden? Ektefelle/samboer/Datter/ Sønn/Søster/Bror/Svigerdatter/ Svigersønn/Barnebarn/Niese/ Nevø/Andre i familien, slekten/ Andre utenom familien, slekten (venner, naboer, kolleger o.l.) (Velg ett alternativ) spm67a Hvis barnebarn: Er dette barnebarnet mann eller kvinne? Mann/Kvinne s67b Er det noen andre blant familie, venner eller naboer som også hjelper deg nå for tiden? (se liste spm67) (flere svar mulig) s67fam/s67ufam Er det noen blant familie, venner eller naboer som du betaler for hjelpen? (se liste spm67) (flere svar mulig) spm67_d Omtrent hvor lenge har du fått hjelp fra familie, venner eller naboer? …. mnd ….år forts. neste side: 88 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – LOGG/ NorLAG2 hel23a (spørsmål til de som opplever begrensninger) Mottar du også jevnlig hjelp til personlig pleie - slik som å spise, stå opp, påkledning eller gå på toalettet fra personer som ikke har det som sin jobb? Ja/Nei hel23b Hvis ja: Hvem fikk du hjelp av? Notér opp til 5 personer. Benytt liste over givere og mottakere. hel23c Om hver person: Fikk [personen] betalt for å hjelpe deg? Ja/Nei hel24 Om hver person: Omtrent hvor mange ganger per måned mottar du slik hjelp? - Gitt hjelp til personlig pleie Gitt praktisk hjelp T - P NorLAG1 s37a_01-s37a_10 Har du i løpet av de siste 12 månedene gitt noe hjelp eller støtte av følgende type til andre? (Kryss av for alle aktuelle personer). a. Praktisk hjelp i hus, hage, til innkjøp, transport m.v. T LOGG/ NorLAG 2 Mottatt praktisk hjelp Gitt økonomisk hjelp/støtte P NorLAG1 T LOGG/ NorLAG 2 Mottatt økonomisk hjelp/støtte s38a_01-s38a_10 Har du i løpet av de siste 12 månedene mottatt noe hjelp eller støtte av følgende type fra andre? (Kryss av for alle aktuelle personer). a. Praktisk hjelp i hus, hage, til innkjøp, transport m.v. Svaralt.: Nei, barn, barnebarn, foreldre, partners foreldre, besteforeldre, søsken, venner, naboer, andre s37b_01-s37b_10 Har du i løpet av de siste 12 månedene gitt noe hjelp eller støtte av følgende type til andre? (Kryss av for alle aktuelle personer). b. Økonomisk hjelp/støtte i form av penger eller større gaver s38b_01-s38b_10 Har du i løpet av de siste 12 månedene mottatt noe hjelp eller støtte av følgende type fra andre? (Kryss av for alle aktuelle personer). b. Økonomisk hjelp/støtte i form av penger eller større gaver Svaralt.: Nei, barn, barnebarn, foreldre, partners foreldre, besteforeldre, søsken, venner, naboer, andre hel25a (pers i husholdet) hel26a (pers utenfor hush) Har du i løpet av det siste året gitt jevnlig hjelp til personlig pleie til noen du (ikke) bor sammen med, slik som å spise, stå opp, påkledning, eller gå på toalettet? Regn ikke med omsorg for små barn. Ja/Nei hel25b (pers i husholdet) hel26b (pers utenfor hush) Hvis ja: Hvem har du hjulpet? . Noter opp til 5 personer. Benytt liste over givere og mottakere hel25c (pers i husholdet) hel26c (pers utenfor hush) For hver person: Omtrent hvor mange ganger per måned har du gitt slik hjelp? hel34a Har du i løpet av det siste året jevnlig gitt praktisk hjelp til andre som du ikke bor sammen med? Ja/Nei hel34b Hvem har du hjulpet? Noter opp til 5 personer i denne raden. Benytt liste over givere og mottakere hel34c Omtrent hvor mange ganger per måned har du gitt slik hjelp? hel33a Har du i løpet av det siste året jevnlig mottatt praktisk hjelp fra personer som ikke har det som sin jobb og som du ikke bor sammen med? Ja/Nei hel33b Hvem fikk du hjelp av? Noter opp til 5 personer i denne raden. Benytt liste over givere og mottakere hel33c (For hver person) Omtrent hvor mange ganger per måned du har mottatt slik hjelp? ove06 Har du el. din [samboer/ektefelle/ registrerte partner] gitt penger eller gaver av betydelig verdi til noen utenfor husholdet i løpet av det siste året? Ta også med eiendom eller forskudd på arv. Ja/Nei ove07 Hvem ga du/dere dette til? Noter opp til 5 personer. Se liste over givere og mottakere ove01 Har du el. din [samboer/ektefelle/ registrerte partner] i løpet av det siste året mottatt penger, eller gaver av betyde-lig verdi fra noen utenfor husholdet? Ta også med eiendom eller arv. Ja/Nei ove02 Hvem ga deg/dere dette? Noter opp til 5 personer. Se liste over givere og mottakere ove03 Var gaven fra [REF. PERSON] arv eller forskudd på arv? Ja/Nei forts. neste side: – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 89 Gitt følelsesmessig støtte Mottatt følelsesmessig støtte Gitt hjelp til barnepass 90 P NorLAG1 T LOGG/ NorLAG 2 T S37c_01-s37c_10 Har du i løpet av de siste 12 månedene gitt noe hjelp eller støtte av følgende type til andre? (Kryss av for alle aktuelle personer). c. Følelsesmessig støtte/trøst i vanskelige stunder s38c_01-s38c_10 Har du i løpet av de siste 12 månedene mottatt noe hjelp eller støtte av følgende type fra andre? (Kryss av for alle aktuelle personer). c. Følelsesmessig støtte/trøst i vanskelige stunder Svaralt.: Nei, barn, barnebarn, foreldre, partners foreldre, besteforeldre, søsken, venner, naboer, andre - hel32a Har noen snakket fortrolig med deg i løpet av det siste året? Ja/Nei hel32b Hvem var det? Noter opp til 5 personer. Benytt liste over givere og mottakere hel31a Har du snakket fortrolig med noen i løpet av det siste året? Ja/Nei hel31b Hvem har du snakket med? Noter opp til 5 personer. Benytt liste over givere og mottakere. bar07a Hjelper du andre jevnlig med barnepass? Ja/Nei bar07b Hvem har du hjulpet med barnepass? Noter opp til 5 personer. Benytt liste over givere og mottakere bar07c Hjelper du [REF. PERSON] regelmessig eller ved behov? bar07d Er dette hjelp du gir ukentlig, månedlig eller årlig? bar07e Omtrent hvor mange ganger er dette per [uke/måned/år]? – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Subjektiv vurdering av familie og nettverk I tillegg til spørsmål om faktisk hjelp og støtte har vi noen spørsmål om IOs vurdering av hans/hennes familie og nettverk. Disse sier noe om hvordan IO opplever å være del av dette nettverket, f.eks. om IO opplever å ha personer rundt seg som han/hun kan regne med dersom behov skulle oppstå. Disse spørsmålene kunne også vært presentert sammen med spørsmål om ensomhet (i kapittelet om Mestring og Livskvalitet). Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 P s33c_01-s33c_10 spm33_2 (alle svaralternativ) - hel29 T - hel30 P s33a_01-s33a_10 Er det noen av disse som... (Kryss av for alle aktuelle personer) c. du kan snakke fortrolig med? Nei ingen, partner, barn, barnebarn, foreldre, partners foreldre, besteforeldre, søsken, venner, andre spm35 (alle svaralternativ) Har du noen innenfor familien du kan snakke fortrolig med? (Kryss av for alle aktuelle personer) Nei ingen, partner, sønn, datter, barnebarn, mor, far, partners foreldre, bestemor, bestefar, søster, bror, andre slektninger spm34 Bortsett fra medlemmer av din familie, har du noen som står deg nær og som du kan snakke fortrolig med Ja/Nei P s33a_01-s33a_10 spm33_1 (alle svaralternativ) Stille opp Er det noen av disse som... (Kryss av for alle aktuelle personer) c. helt sikkert ville stille opp for deg i en krisesituasjon? Svaralt.: Nei, ingen/Partner/ Barn/Barnebarn/Foreldre/ Partners foreldre/Besteforeldre/ Søsken/Venner/Andre T Hvor mange står deg så nær at du kan regne med dem hvis du får store personlige problemer? Regn ikke med nærmeste familie. Ingen/1 eller 2/3-5/6 eller flere Hvor mange står deg så nær at du kan regne med dem hvis du trenger praktisk hjelp som f.eks. hjelp til hus og hage, transport, innkjøp ol. Regn ikke med nærmeste familie Ingen/1 eller 2/3-5/6 eller flere Fortrolig prat Setter pris på Er det noen av disse som... (Kryss av for alle aktuelle personer) b. du føler virkelig setter pris på deg som person? Nei ingen, partner, barn, barnebarn, foreldre, partners foreldre, besteforeldre, søsken, venner, andre – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 91 I NorLAG1 inkluderte vi en lengre liste med ulike forhold i livet som IO skulle vurdere viktigheten av, deriblant familie og venner. Denne listen er også med i LOGG/ NorLAG2. I både NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 spurte vi om fornøydhet på ulike områder. I LOGG/NorLAG2 la vi til to ledd som går på hvor fornøyd IO er med den kontakten han/hun har med familie og venner nå for tiden. Datakilde Viktighet Hvor viktig vil du si at hvert av de følgende forhold er i livet ditt nå for tiden? a. Venner b. Familie Fornøydhet Hvor fornøyd er du nå for tiden med..... b…Din kontakt med familien? c…Din kontakt med venner? Svært fornøyd/Fornøyd/Både og/ Misfornøyd/Svært misfornøyd NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 s5_a s5_b spm43_1 spm43_2 P P - spm50_2 spm50_3 MESTRING OG LIVSKVALITET Mange av de temaene som inngår i NorLAG representerer ulike former for utfordringer, endringer og overganger i voksenlivet. Det kan være endringer i arbeid og overgang til pensjonstilværelsen, rolleendringer i familien som at barna blir voksne, at foreldre trenger hjelp, eller at ektefellen dør, og det kan være endringer i egen helsetilstand. Mestring har betydning for tilpasning til alle disse situasjonene og for deres utfall. Når slike endringer skjer, blir mestringsmåter aktualisert, og variasjoner i mestringsstil etter kjønn, alder, sosial status, kohort osv. kan studeres spesielt. Mestring er nært knyttet til forutsetningene for livskvalitet. Livskvalitet er en av de sentrale avhengige variablene i undersøkelsen. Hva er forutsetningene for god aldring og et godt liv i eldre år? Hvilke følger har overganger, tap, sykdom, livshendelser og mestringen av slike situasjoner for livskvaliteten? Den longitudinelle databasen gir spesielt god mulighet for å studere konsekvensene av endringer i livsbetingelser. Tidligere forskning tyder på at mestringsopplevelsene endrer seg med alderen. Det og andre mulige endringer i personlighetstrekk vil vi følge gjennom denne undersøkelsen. Mental helse er et element i livskvaliteten og studeres spesielt. I både NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 inngår mange mål på livskvalitet, mestring, personlighet og mental helse. Målene er valgt etter følgende kriterier: at de er etablerte og validerte mål, at de er brukt i studier vi ønsker å sammenligne med, at de er egnet både for unge, middelaldrende og gamle, og at de ikke er for lange og tidkrevende. 92 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Målene ble utprøvd i en pilotundersøkelse før første runde med datainnsamling med vel 500 personer. Dette fungerte som grunnlag for endelig utvelgelse og justeringer av målene. Vi har også ønsket å utforme skalaer på en enhetlig måte slik at det er enklere å svare og mindre belastende for respondentene. Derfor har vi stort sett formulert spørsmålene som utsagn en sier seg enig eller uenig i etter en 5delt skala. Siden noen av målene anvender 7 og 4delte skalaer i originalversjonene, kan man ikke sammenligne råskårene direkte med våre. Vi er imidlertid primært opptatt av hvordan mestring og livskvalitet inngår i samspill med andre variabler. Sammenlikning med andre undersøkelser er da ikke avhengig av identisk skalering. I LOGG/NorLAG2 utelot vi tre skalaer fra NorLAG1; ”locus of control”, ”SOCskalaen” og ”purpose in life”. For øvrig er alle målene på mental helse og livskvalitet fra NorLAG1 med i LOGG/NorLAG2. Mestring Mastery scale (Pearlin & Schooler 1978) omfatter sju ledd gradert etter en 5trinns Likertskala fra svært enig til svært uenig. Den originale skalaen har fire trinn (mangler det midterste: verken enig eller uenig). Skalaen måler en generell holdning til mulighetene for å påvirke egen livssituasjon. Fem av leddene i denne skalaen brukes i LASA (med 5 trinns gradering som i NorLAG), og kalles der ‘Mastery/Locus of control’. Skalaen inngår også i MIDUS (med 7trinns gradering). I NorLAG1 delte vi leddene mellom telefonintervju og postskjema (2 i telefonintervju og 5 i postskjema). Den samme delingen ble fulgt opp i LOGG/NorLAG2, men de to telefonspørsmålene ble også stilt i det postale skjemaet. Dette ble gjort fordi vi i framtiden ønsker å plassere hele skalaen i postskjemaet. I tillegg har vi en mulighet for å studere samsvar mellom svar gitt i telefonintervju og i postskjema. Mastery scale Svaralternativ: Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig Jeg har lite kontroll over det som hender meg Hva som kommer til å hende meg i framtiden er først og fremst avhengig av meg selv Noen av de problemene jeg har kan jeg rett og slett ikke løse Det er lite jeg kan gjøre for å forandre sider ved livet mitt som er viktige Stilt overfor problemer i livet mitt føler jeg meg ofte hjelpeløs Noen ganger føler jeg det som om jeg bare blir dyttet hit og dit her i livet Hvis jeg virkelig bestemmer meg kan jeg gjøre nesten hva som helst Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T/P T/P spm76i spm76j hel39i + spm6_10 hel39j + spm6_11 P s1_l spm6_12 P s1_m spm6_13 P s1_n spm6_14 P s1_o spm6_15 P s1_p spm6_16 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 93 Kontroll BASE (locus of control) er basert på en skala utviklet av BASE som skiller mellom kontroll over positive og negative hendelser. Skalaen har 14 ledd pluss to tilleggs ledd (Kunzman et al. 2002). I NorLAG1 brukte vi seks av de 14 leddene hvorav to ledd gjelder indre kontroll over positive hendelser (s1_q i postskjema og spm76k i telefon intervju), to gjelder indre kontroll over negative hendelser (s1_r i postskjema og spm76l i telefonintervju), ett gjelder ytre kontroll over positive hendelser (s1_t i postskjema) og ett gjelder ytre kontroll over negative hendelser (s1_s i postskjema). I tillegg tok vi med ett av de to tilleggsleddene (spm76m i telefonintervju) som måler generell internal kontroll. Kontroll BASE er en av de tre skalaene som bare er i NorLAG1. Kontroll BASE Svaralternativ: Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig Når jeg får det slik jeg vil, er det vanligvis fordi jeg har jobbet hardt for det Hvis jeg har problemer i livet, er det jeg selv som har skapt dem Jeg kan selv sørge for at det går bra med meg Det er min feil når noe går galt i livet mitt Jeg føler ofte at jeg ikke har innflytelse over det som går dårlig i livet mitt Det som er positivt i mitt liv er andre menneskers fortjeneste Jeg kan stort sett påvirke hva som hender meg i livet Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 - P s1_q P s1_r T spm76k T P spm76l s1_s P s1_t T spm76m Selfefficacy ble i NorLAG1 målt gjennom ett ledd (spm76g i telefonintervju) fra BASE. I pilotundersøkelsen ble en 7ledds selfefficiacy scale (Schwarzer 1993) prøvd ut. Det leddet fra BASE vi valgte korrelerte 0,70 med Schwarzers mål. Selfefficacy har berørings punkter med både Mastery (s1_p) og kontroll (s1_q). Spørsmålet ble ikke gjentatt i LOGG/NorLAG2. Self-efficacy Jeg håndterer dagliglivets krav bra Svaralternativ: Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T spm76g - SOCskalaen måler mestring av livsendringer gjennom seleksjon, optimalisering og kompensering. Teorien bak skalaen (Selective Optimalization with Compensation) handler om strategier for ‘successful aging’ (Baltes & Baltes 1990) og er derfor spesielt relevant i en studie som NorLAG. Skalaen er utviklet ved Max Planck Institute of Human Development i Berlin. Den foreligger i flere versjoner og er brukt med fra 12 til 94 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 48 ledd i de fem rundene av datainnsamling i BASE. Vi har tatt utgangspunkt i en 12 ledds versjon fra 3. runde (T3) (Baltes et al. 1999). Gjennom utprøvinger i pilotunder søkelser har vi redusert den til ni ledd. I 12ledds utgaven var det skilt mellom ‘elektiv selection’ og ‘lossbased selection’. I NorLAG1 inngår bare de leddene som dekker ‘elektiv selection’. Etter pilotstudier ble oppsettet dessuten forenklet for å gjøre det lettere å svare (spm 3 i postskjema). Blant annet hadde vi i pilotutgaven en gradert vurdering av hvor lik en er hver av de to personene. I den endelige utgaven ble det forenklet til hvem en er mest lik. Vi byttet ut noen av de leddene som fungerte dårligst i pilotundersøkelsen med nye ledd som i mellomtiden var foreslått av Freund & Baltes (2002). Alle de ni leddene vi bruker inngår i den skalaen Freund & Baltes presenterte i 2002. Tre av leddene er snudd for å hindre effekter av jasiing, dvs. en tendens til å si seg enig uten å vurdere påstandens innhold. Hva som skåres som henholdsvis seleksjon, optimalisering og kompensering er angitt i tabellen nedenfor med et 1tall slik: (1). Denne skalaen fungerte ikke bra nok i NorLAG1, og ble derfor utelatt i LOGG/NorLAG2. SOC-skalaen* Hvem er mest lik deg? Under finner du utsagn om hvordan to ulike personer forholder seg til det i livet som er viktig for dem. For hver linje sett et kryss for den personen som er mest lik deg. Han eller hun: 1... tar ting som de kommer vs ... vurderer nøye hva som er viktig for han/henne (1) 2... legger mye innsats i å nå et mål han/hun har satt seg (1) vs ...foretrekker å vente og se om ting ordner seg av seg selv 3... bryr seg ikke så mye om det når noe ikke går så bra vs ...ser etter hvordan andre gjør det når noe ikke går så bra (1) 4... konsentrer seg alltid om det som er viktigst der og da (1) vs ... holder alltid på med mange ting på en gang 5... tenker nøye på hvordan han/hun best kan realisere sine planer (1) vs ... tenker ikke så mye på hvordan han/hun kan realisere sine planer, men bare gjør det 6... ber andre om å gjøre det for seg når noe ikke går så bra som før (1) vs ...vil ikke bry andre når noe ikke går så bra som før 7.... konsentrerer sin innsats om noen få ting (1) vs ... deler seg mellom mange ting 8... gir opp nokså raskt når han/hun ikke lykkes med det som er planlagt vs ... fortsetter med det han/hun har planlagt til det lykkes (1) 9...prøver å finne andre måter å få det til på, når noe ikke går så bra som før (1) vs ...aksepterer det, når noe ikke går så bra som før Datakilde NorLAG1 P LOGG/ NorLAG2 - s3_a s3_b s3_c s3_d s3_e s3_f s3_g s3_h s3_i * Seleksjon: 1, 4, 7 Optimalisering: 2, 5, 8, Kompensering: 3, 6, 9. – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 95 Personlighet En rekke undersøkelser de siste førti år har vist at personlighetstrekk har en tendens til å fordele seg langs fem dimensjoner, de såkalte ‘Big Five’ (John & Srivastava 1999), eller ‘the Five Factor Model (FFM)’ (McCrae & Costa 1999). Disse dimensjonene er brede og favner mange fasetter av trekk som det er vanskelig å finne helt dekkende navn til. På engelsk har de fleste falt ned på: I: Extraversion (dominans, ekstraversjon, utadvendt.), II: Agreeableness (menneskevennlighet, varme), III: Conscientiousness (kontroll, pliktopp fyllende, samvittighetsfull), IV: Neuroticism (nervøs, negative følelser, eller på motsatt side: emosjonell stabilitet) og V: Openness to experience (åpenhet, åpenhet overfor inntrykk). Norske oversettelser i parentes er hentet fra Lian et al. (1993), Engvik (1993) og Nordvik (1995). Det finnes mange tester og skalaer som måler disse fem faktorene, men de aller fleste er for omfattende for en studie som NorLAG. I NorLAG1 brukte vi en tjueledds norsk versjon med adjektivpar utviklet av Engvik (1993). I LOGG/NorLAG2 er denne byttet ut med en kortutgave av BFI44 (Big Five Personality Test) (John & Srivastava 1999), som er oversatt og utprøvd i Norge (Engvik & Føllesdal 2005). Årsaken til denne endringen er at den nye skalaen er enklere å besvare enn den som ble brukt i NorLAG1 ved at man her tar stilling til påstander – og ikke må forholde seg til beskrivende dikoto mier som i NorLAG1. Engvik har, i perioden mellom de to rundene med NorLAGs datainnsamlinger, gjennomført flere pilotundersøkelser. På bakgrunn av disse er BFI44 redusert til en tjueleddsskala som ble brukt i LOGG/NorLAG2, og som vi her kaller BFI20N. Validiteten til BFI20N i LOGG er undersøkt i en artikkel som er publisert i Norsk Psykologisk tidsskrift (Engvik & Clausen 2011). Personlighetsskala Datakilde P NorLAG1 Nedenfor ser du en rekke ordpar som i større eller mindre grad kjennetegner mennesker. Mellom hvert av ordene står syv ruter. Kryss av i den ruten som passer best for deg slik du vanligvis er. Ikke tenk for mye på hver oppgave, men sett et kryss i ruten du umiddelbart synes stemmer best* s46_a Varm-Kald s46_b Aktiv-Passiv s46_c VelorganisertIkke organisert s46_d Bekymret-Ubekymret s46_e Original-Tradisjonell s46_f Kynisk-Ikke kynisk 96 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – LOGG/ NorLAG2 Nedenfor finner du en rekke påstander som passer mer eller mindre godt for ulike mennesker. Kryss av i den ruten som passer best for deg slik du vanligvis er. Ikke tenk for mye på hver oppgave, men sett et kryss i ruten du umiddelbart synes stemmer best.** 1 Passer ikke................ 7 Passer helt spm1_1 Er pratsom spm1_2 Kan være kald og fjern spm1_3 Gjør en grundig jobb spm1_4 Er deprimert, nedtrykt spm1_5 Er original, kommer med nye Ideer spm1_6 Har en tendens til å være stillferdig forts. neste side: s46_g Pratsom-Ikke pratsom s46_h Ustrukturert-Strukturert s46_i Ikke hårsår-Hårsår s46_j FantasifullIkke fantasifull s46_k OmsorgsfullIkke omsorgsfull s46_l Ikke dominerendeDominerende s46_m PlanmessigIkke planmessig s46_n Nervøs-Ikke nervøs s46_o Ikke kreativ-Kreativ s46_p Uvennlig-Vennlig s46_q Utadvendt-Innadvendt s46_r Ikke disiplinert-Disiplinert s46_s Anspent-Ikke anspent s46_t Uoppfinnsom-Oppfinnsom spm1_7 Er hjelpsom og uegoistisk overfor andre spm1_8 Har en tendens til å være ustrukturert spm1_9 Er avslappet, takler stress godt spm1_10 Har livlig fantasi spm1_11 Er utadvendt og sosial spm1_12 Kan noen ganger være uhøflig spm1_13 Legger planer og følger dem opp spm1_14 Bekymrer meg mye spm1_15 Liker å tenke, leke med ideer spm1_16 Kan være sjenert og hemmet spm1_17 Er hensynsfull og vennlig overfor de fleste spm1_18 Kan være uforsiktig spm1_19 Blir lett nervøs spm1_20 Har få kunstneriske interesser * NorLAG1: Agreeableness: a, f, k, p, Extraversion: b, g, l, q, Conscientiousness: c, h, m, r, Neuroticism: d, i, n, s, Openness to experience: e, j, o, t ** LOGG/NorLAG2: Agreeableness: 2, 7, 12, 17, Extraversion: 1, 6, 11, 16, Conscientiousness: 3, 8, 13, 18, Neuroticism: 4, 9, 14, 19, Openness to experience: 5, 10, 15, 20 Kjønnsrolletypiske væremåter måles med 12 ledd fra kortversjonen av ‘the Bem SexRole Inventory’ (Bem 1981) som har 30 ledd; 10 på maskulinitet, 10 på feminitet og 10 ‘Filler items’. Bem bruker en sjutrinns vurderingsskala, mens NorLAGs skala har fem trinn. 10 ledd fra dette målet brukes også i en stor surveyundersøkelse om ungdom som pågår ved NOVA (‘Ung i Norge’). I eksplorerende pilotundersøkelser fant vi at adjektivene frem deles forbindes med ønskverdige egenskaper for hhv. menn og kvinner i dagens Norge. Målet skiller imidlertid ikke mellom menn og kvinner i alle utvalg, f.eks. fant vi i pilotstudiene ingen signifikant forskjell mellom mannlige og kvinnelige psykologi studenter i hvordan de vurderte seg selv. – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 97 Skalaen kan skåres for maskulinitet, femininitet, androgyni (høy skåre på både feminin og maskulin) og udifferensierthet (lav skåre på begge). ‘The Bem Sex-Role Inventory’ Nedenfor ser du en liste over egenskaper folk kan ha. Hvor godt stemmer dette for deg? Stemmer ikke i det hele tatt/Stemmer nokså dårlig/Stemmer delvis/Stemmer nokså godt/ Stemmer helt Pågående Forståelsesfull Har lederegenskaper Hengiven Trøster gjerne andre Forsvarer mine meninger Viser medfølelse Villig til å ta sjanser Øm Selvhevdende Følsom for andres behov Viljesterk Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 s44_a s44_b s44_c s44_d s44_e s44_f s44_g s44_h s44_i s44_j s44_k s44_l spm2_1 spm2_2 spm2_3 spm2_4 spm2_5 spm2_6 spm2_7 spm2_8 spm2_9 spm2_10 spm2_11 spm2_12 P Mental helse Depresjon måles i NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 ved CESD (Center for Epidemio logic Studies Depression scale) (Radloff 1977) som består av 20 ledd. CESD er en av de mest brukte depresjonsskalaer i surveystudier og inngår i bl.a. HRS, LASA og BASE. I GGS inngår 7 av de 20 leddene. I både NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 brukes den originale skalaen med alle 20 ledd og svaralternativer. For å kunne sammenligne og måle endring fra første til andre runde av datainnsamling, ble de samme ledd som sist lagt i henholdsvis post og telefon intervju. I LOGG/NorLAG2 ble imidlertid de 3 spørsmålene (ledd 2, 6 og 11 under) som går i telefon, også lagt i postskjema, fordi vi ønsker at alle de 20 spørsmålene kun skal gå i post i fremtidige runder med datainnsamling. Dette gjør det samtidig mulig å sammenligne svar gitt i telefonintervju og postskjema. CES-D Under finner du en liste over hvordan du kan ha følt deg i det siste. Kryss av for hvor ofte du har følt det på denne måten i løpet av den siste uka. Svaralternativ: Aldri eller nesten aldri/Litt av tiden/En del av tiden/Nesten hele tiden Jeg var plaget av ting som vanligvis ikke plager meg Jeg hadde dårlig appetitt Jeg var nedstemt og kunne ikke riste det av meg, til tross for støtte fra familie og venner* Jeg følte meg like mye verdt som andre** NorLAG1 P T/P s4_a spm78_a P s4_b spm19_1 spm19_2 + hel40a spm19_3 P s4_c spm19_4 forts. neste side: 98 LOGG/ NorLAG2 Datakilde – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Jeg hadde problemer med å konsentrere meg om det jeg holdt på med Jeg følte meg deprimert* P s4_d spm19_5 T/P spm78_c Jeg følte at alt var et ork Jeg så lyst på framtiden** Jeg tenkte at livet mitt hadde vært mislykket* Jeg følte meg engstelig* Jeg sov urolig P P P P T/P s4_e s4_f s4_g s4_h spm78_b P P P P P P P P P s4_i s4_j s4_k s4_l s4_m s4_n s4_o s4_p s4_q spm19_6+ hel40c spm19_7 spm19_8 spm19_9 spm19_10 spm19_11 + hel40b spm19_12 spm19_13 spm19_14 spm19_15 spm19_16 spm19_18 spm19_17 spm19_19 spm19_20 Jeg følte meg lykkelig** Jeg var mer taus enn vanlig Jeg følte meg ensom* Folk var uvennlige Jeg satte pris på livet** Jeg følte meg trist* Jeg gråt* Jeg følte at folk mislikte meg Jeg var initiativløs * Inngår i GGS ** Kodes i motsatt retning Angst. Her brukes fem ledd fra Hopkins Symptoms Check List som vi har hentet fra SSBs helseundersøkelse 1995 (Wikholm & Hildrum 1995) og som siden er brukt i Levekårsundersøkelsen 2005 (Hougen 2006). Ett ledd om hjertebank er tatt ut (jf. Moum et al. 1985). Skalaen er mye brukt i Norge og har god validitet (Moum et al. 1985, Sandanger 1999). LASA bruker HADSA (angstleddene fra Hospital Anxiety and Depression Scale) som har enkelte tilnærmet identiske ledd. SF12 Health Survey om fatter også spørsmål om psykiske problemer og gir et eget delmål på psykisk helse (se kapittel om Helse og omsorg). Angst Nedenfor finner du noen beskrivelser av plager og problemer som man av og til har. Hvor mye du har vært plaget av hvert enkelt problem de siste to ukene? Svaralternativ: Ikke plaget/Litt plaget/Ganske mye plaget/Veldig mye plaget Nervøsitet, indre uro Plutselig frykt uten grunn Mye bekymret eller urolig Så rastløs at det er vanskelig å sitte stille Anfall av angst eller panikk Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 s19_a s19_b s19_c s19_d s19_e spm8_1 spm8_2 spm8_3 spm8_4 spm8_5 P Livskvalitet PANAS (Positive and Negative Affect Scale) (Watson et al.1988) er et 20ledds mål på positiv affekt, negativ affekt og emosjonell balanse. Etter pilotundersøkelse før NorLAG1 kuttet vi 4 positive og 4 negative ledd og beholdt 12 ledd. I OASIS ble 10 av leddene etter Kercher (1992) brukt. SNAC bruker den samme 10ledds varianten som OASIS. – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 99 De samme 10 leddene er med i NorLAGs 12ledds versjon. BASE bruker den opprinne lig 20ledds versjonen. Skalaen er også brukt i MIDUS. Vi har gjort en liten endring i LOGG/NorLAG2 ved at leddet ”årvåken” er blitt skiftet ut med ”oppmerksom”. PANAS Nedenfor står en liste over ord som beskriver ulike følelser. I hvilken grad har du hatt hver av disse følelsene i løpet av de siste 2 ukene? Svaralternativ: Overhodet ikke/Litt/I noen grad/En hel del/I stor grad Oppglødd Bekymret Begeistret Oppskaket Årvåken(NorLAG1)/Oppmerksom(LOGG/N orLAG2) Skremt Irritert Inspirert Nervøs Redd Målbevisst Interessert Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 s2_a s2_b s2_c s2_d s2_e spm7_1 spm7_2 spm7_3 spm7_4 spm7_5 s2_f s2_g s2_h s2_i s2_j s2_k s2_l spm7_6 spm7_7 spm7_8 spm7_9 spm7_10 spm7_11 spm7_12 P Satisfaction With Life Scale (Pavot et al. 1991) har 5 ledd og har opprinnelig en 7delt skala fra sterkt enig til sterkt uenig. Skalaen måler den kognitive eller evaluerende siden av livskvalitet. Vi bruker en 5delt skala, som er brukt i BASE. Både i NorLAG1 og i LOGG/NorLAG2 ble spørsmålene delt mellom telefon og postskjema, slik at 2 spørsmål ble plassert i telefon og 3 spørsmål i det postale skjemaet. Satisfaction With Life Nedenfor kommer en rekke påstander om hvordan du har det nå, og hvordan du forholder deg til ulike sider ved livet. Hvor enig eller uenig er du når du tenker på deg selv nå for tiden? (POST) Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? (TELEFON) Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig På de fleste måter er livet mitt nær det ideelle Mine livsforhold er utmerkede Så langt har jeg fått det viktigste jeg ønsket meg i livet Jeg er tilfreds med livet mitt Hvis jeg kunne leve livet om igjen, ville jeg ikke forandre på nesten noen ting 100 Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 P s1_a spm6_1 P P s1_b s1_c spm6_2 spm6_3 T T spm76a spm76b hel39o hel39p – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Generell fornøydhet med livet nå. I NorLAG1 Og LOGG/NorLAG2 brukes et ledd som er hentet fra PGCMS Philadelphia Geriatric Center Morale Scale (Lawton 1975). Dette brukes også i BASE og LASA. I OASIS ble det spurt om livet generelt, altså ikke spesifisert til nå for tiden, mens SNAC spør om fornøydhet med hvordan livet har vært. I LASA spørres det om begge deler – både slik det har vært og slik det er nå. Vurderingsskalaen er forskjellig i NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 fordi vi i LOGG/NorLAG2 (etter malen fra GGS) gjennomgående anvendte en vurderingsskala fra 0 (ikke fornøyd i det hele tatt) til 10 (svært fornøyd) i spørsmål om fornøydhet. I NorLAG1 gikk skalaen fra 1 til 5. Generell fornøydhet med livet Datakilde T NorLAG1 spm78b Hvor fornøyd eller misfornøyd er du alt i alt med livet ditt nå for tiden? Svært fornøyd/Fornøyd/Både og/Misfornøyd/Svært misfornøyd LOGG/ NorLAG2 hol04 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du alt i alt med livet ditt nå for tiden? Områdespesifikk fornøydhet. I NorLAG1 ble det spurt om fornøydhet med åtte områder i livet: materiell levestandard, arbeid, fritid, bolig, utseende, vekt, natur og fri luftsliv, samt seksualliv. I LOGG/NorLAG2 ble fornøydhet med natur og friluftsliv tatt ut, mens økonomisk situasjon og kontakt med familie og venner ble lagt til. I NorLAG1 ble det brukt en 5delt skala. I LOGG/NorLAG2 benyttes skalaen fra 0 til 10 gjennomgående, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt", 10 betyr "svært fornøyd" for de leddene som er plassert i telefonintervju. Leddene i det postale skjemaet har samme svaralternativ som NorLAG1. Områdespesifikk fornøydhet Hvor fornøyd er du nå for tiden med... Svaralternativ (hvis ikke annet spesifisert): Svært fornøyd/ Fornøyd/Både og/Misfornøyd/ Svært misfornøyd Din materielle levestandard Datakilde NorLAG1 NorLAG2/ LOGG spm78a_a spm50_1 spm78a_b Hvor fornøyd er du nå for tiden med... Ditt arbeid? Svært fornøyd/Fornøyd/Både og/Misfornøyd/Svært misfornøyd spm78a_c arb14 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med jobben du har nå? T NorLAG1 P LOGG/N orLAG2 Ditt arbeid T Din fritid T - forts. neste side: – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 101 Din bolig Ditt utseende Din vekt Dine muligheter til natur- og friluftsliv Ditt seksualliv Din kontakt med familien Din kontakt med venner Din økonomiske situasjon 102 spm78a_d Hvor fornøyd er du nå for tiden med... Din bolig? Svært fornøyd/Fornøyd/Både og/Misfornøyd/Svært misfornøyd hus17 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med boligen din? spm78a_e spm50_4 spm78a_f spm50_5 P LOGG/N orLAG2 T spm78a_g - P P P T s_42 - spm50_6 spm50_2 spm50_3 eie06 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med din økonomiske situasjon nå for tiden? T T NorLAG1 P LOGG/N orLAG2 T NorLAG1 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Vektlegging av ulike livsområder. I begge runder av NorLAG spørres det om hvor viktig 15 ulike områder er for ens liv ‘nå for tiden’. I LOGG/NorLAG2 er ’din vekt’ lagt til. For de fleste områdene blir det også spurt om hvor fornøyd man er med samme forhold (se over). Dette gjør det mulig å sammenholde områdespesifikk fornøydhet med områdenes betydning/viktighet for den enkelte. Viktighet av ulike forhold i livet Hvor viktig vil du si at hvert av de følgende forhold er i livet ditt nå for tiden? Svært viktig/Ganske viktig/Litt viktig/Ikke viktig venner familie materiell levestandard ditt arbeid fritid helse din vekt (tillegg i LOGG/NorLAG2) tro eller religion politikk natur og friluftsliv foreningsliv stedet du bor boligen din nå (NorLAG1)/ boligen din (LOGG/NorLAG2) kunst og kultur ditt seksualliv ditt utseende Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 P s5_a s5_b s5_c s5_d s5_e s5_f s5_g s5_h s5_i s5_j s5_k s5_l spm43_1 spm43_2 spm43_3 spm43_4 spm43_5 spm43_6 spm43_7 spm43_8 spm43_9 spm43_10 spm43_11 spm43_12 spm43_13 s5_m s5_n s5_o spm43_14 spm43_15 spm43_16 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 103 The selfesteem scale (Rosenberg 1965) som måler selvoppfatning, har ti ledd. I både NorLAG1 og i LOGG/NorLAG2 har vi delt leddene mellom telefon og postskjema. Seks ledd er plassert i det postale skjemaet og fire i telefonskjema. Vi bruker en vurderingsskala som er 5delt, mens originalen er 4delt. The self-esteem scale Nedenfor kommer en rekke påstander om hvordan du har det nå, og hvordan du forholder deg til ulike sider ved livet. Hvor enig eller uenig er du når du tenker på deg selv nå for tiden? (POST) Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? (TELEFON) Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig Jeg har mange gode egenskaper Alt i alt har jeg en tendens til å føle meg nokså mislykket Jeg får til ting like godt som de fleste andre mennesker Jeg har en positiv oppfatning av meg selv I blant føler jeg virkelig at jeg ikke duger til noe Jeg skulle ønske jeg hadde mer respekt for meg selv Jeg føler meg like verdifull som andre mennesker Jeg syns ikke jeg har mye å være stolt av Jeg er stort sett fornøyd med meg selv Av og til føler jeg meg helt verdiløs Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 P P s1_d s1_e spm6_4 spm6_5 P s1_f spm6_6 P P P T T T T s1_g s1_h s1_i spm76c spm76d spm76e spm76f spm6_7 spm6_8 spm6_9 hel39k hel39l hel39m hel39n Purpose of life er en av seks subskalaer som inngår i The Psychological WellBeing Scale (Ryff & Keyes 1995). Skalaen finnes i en kortversjon med tre spørsmål i hver subskala. De tre leddene i NorLAG1 er fra kortversjonen. Opprinnelig brukes en 6delt vurderingsskala mens det i NorLAG1 ble brukt en standard 5delt skala fra svært enig til svært uenig. Skalaen ble ikke gjentatt i LOGG/NorLAG2. Purpose of Life Nedenfor kommer en rekke påstander om hvordan du har det nå, og hvordan du forholder deg til ulike sider ved livet. Hvor enig eller uenig er du når du tenker på deg selv nå for tiden? (POST) Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? (TELEFON) Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig Jeg tar en dag om gangen og tenker ikke så mye på framtiden Noen går gjennom livet uten mål og mening, men jeg er ikke en av dem Noen ganger føler jeg det som om jeg har gjort det som er å gjøre i livet 104 Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 - T spm76h P s1_j P s1_k – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Ensomhet dekkes på tre måter i NorLAG: 1) The Short Loneliness scale (de JongGierveld & van Tilburg 1999). Denne skalaen har opprinnelig 11 ledd og brukes i LASA. Seks av leddene er formulert negativt og fem positivt. I NorLAG1 inngikk tre av disse leddene. GGS bruker en kortversjon med seks ledd hvorav kun ett inngikk i NorLAG1. I LOGG/NorLAG2 inkluderte vi både leddene fra NorLAG1 og GGS og har dermed åtte ledd fra den opprinnelige skalaen på 11 ledd. Alle leddene er femdelte og går fra svært enig til svært uenig. Seks av disse leddene utgjør den validerte Short Loneliness Scale, med subskalaene Short Social Subscale (hel39a, hel39d, hel39f) og Short Emotional Subscale (hel39b, hel39c, hel39e) (de JongGierveld & van Tilburg 2006). De to siste leddene fra den originale Loneliness Scale inngår i den originale subskalaen «Emotional Subscale» på seks ledd. NorLAG2/LOGG har dermed fem av seks ledd til den fullstendige subskalaen som måler emosjonell ensomhet. Emosjonell ensomhet har sitt opphav i et fravær av intime relasjoner, mens sosial ensomhet er knyttet til fravær av et bredere sosialt nettverk (de JongGierveld & van Tilburg 2006, s. 584). 2) Et generelt spørsmål om ensomhet, brukt i Levekårsundersøkelsene og i flere andre norske og internasjonale undersøkelser, bl.a. SNAC og OASIS (med en litt annen skalering). Dette ble stilt i telefonintervju i NorLAG1, og både i telefon og postskjema i LOGG/NorLAG2. 3) Et ledd som også inngår i CESD (jf. under Depresjon) (s4_k og spm19_14). Ensomhet The Short Loneliness scale Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig Det er mange jeg kan stole helt og fullt på Det er mange jeg kan støtte meg til hvis jeg har problemer Jeg føler meg ofte avvist Jeg opplever en generell følelse av tomhet Jeg savner å ha mennesker rundt meg Jeg er nært knyttet til mange nok mennesker To andre ledd fra Loneliness Scale Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig Jeg savner å ha en virkelig nær venn Min vennskapskrets er for liten Generell ensomhet Hender det at du føler deg ensom? Ofte/Av og til/Sjelden/Aldri (CES-D) Under finner du en liste over hvordan du kan ha følt deg i det siste. Kryss av for hvor ofte du har følte det på denne måten i løpet av den siste uka: Jeg følte meg ensom Aldri eller nesten aldri/Litt av tiden En del av tiden/Nesten hele tiden Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T spm76p hel39d hel39a hel39e hel39b hel39c hel39f spm76n spm76o hel39g hel39h T/P spm77 hel41+ spm9 P s4_k spm19_14 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 105 VERDIER OG HOLDNINGER I tillegg til NorLAGs fire hovedtema har verdier og holdninger en sentral plass i LOGG/NorLAG2. I NorLAG1 ble dette temaet dekket av en verdiskala (Basic Human Values Scale), to skalaer som måler ansvar mellom generasjoner (Filial responsibility scale og besteforeldreansvar), samt et mål knyttet til holdninger når det gjelder bruk av offentlige midler. I LOGG/NorLAG2 inkluderte vi, i tillegg til målene fra NorLAG1, verdi og holdningsspørsmålene fra GGS. Flere av disse ble hentet fra Verdiunder søkelsene (World Values Surveys). Verdier Verdier måles først og fremst med The Basic Human Values Scale (Schwartz 1997). Denne har opprinnelig 56 ledd, men en kortere versjon på 21 ledd ble laget for European Social Survey (ESS) (www.europeanvaluesurvey.org). Det er den sistnevnte vi har inkludert i NorLAG. Alle de 21 leddene er beholdt med unntak av to som vi byttet ut med ledd fra den originale skalaen. Leddene vi byttet ut er hentet fra samme dimensjon som de erstatter. Vi har også foretatt visse tilpasninger. Schwartz (2001) ”tillater” endring av ledd for å tilpasse dem til undersøkelsens kulturelle kontekst. Skalaens format er noe annerledes i NorLAG enn det opprinnelige. Vi har gitt leddene en kjønnsnøytral form mens leddene hos Schwartz og i ESS er formulert spesielt for henholdsvis kvinner og menn. Dessuten består de opprinnelige leddene av to setninger hos Schwartz og i ESS, mens vi har valgt en noe kortere tekst med bare en setning for hvert ledd. Innledning og graderingsskala (fra ”svært lik meg” til ”overhodet ikke lik meg”) er den samme som i ESS. Skalaen måler individualisme vs. kollektivisme gjennom ti underkategorier som Schwartz (2001) kaller: power, security, conformity, tradition, benevolence, universalism, self direction, stimulation, hedonism og achievement. Disse deles så inn i åpenhet for endring vs konservatisme og egenorientring vs andreorientering som igjen kan ordnes langs én dimensjon: individualisme – kollektivisme med en ‘bådeog’ kategori i midten (Schwartz 2001, se også Strand (2006)). Power (b,m) Security (d,p) Conformity (f,l) Tradition (q,u) Egenorientering Konservatisme Konservatisme Konservatisme I I/K K K Universalism (g,o,s) Self-direction (a,h) Stimulation (e,k) Hedonism (r,t) Benevolence (i,n) Andreorientering K Achievement (c,j) 106 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Andreorientering Åpenhet for endring Åpenhet for endring Åpenhet for endring/ Egenorientering Egenorientering I/K I I I I Basic Human Values Scale Nedenfor beskriver vi ganske kort noen personer. Les hver beskrivelse og angi med et kryss hvor lik eller ulik deg hver av personene er. Det er viktig for denne personen…. Svaralternativ: Svært lik meg/Lik meg/Nokså lik meg/Bare litt lik meg/Ikke lik meg/Overhodet ikke lik meg å tenke ut nye idéer og gjøre ting på sin egen måte å ha mange penger og dyre ting å vise andre hva man kan og evner å leve i trygge og sikre omgivelser å gjøre mange nye og forskjellige ting i livet at folk gjør som de blir fortalt og følger reglene å lytte til og forstå mennesker som er forskjellige fra seg selv å bestemme selv hvordan en skal leve sitt liv å hjelpe og vise omsorg for andre mennesker å ha suksess å leve et spennende liv og ta risiko å alltid oppføre seg skikkelig og ordentlig å ta ledelsen og fortelle andre hva de skal gjøre å være lojal og ta vare på sine venner å ta vare på miljøet at det er ordentlig og rent omkring seg å følge den skikk og bruk en har blitt lært opp til å kunne nyte livet og "skjemme seg selv bort” å beskytte de svake og behandle alle rettferdig å ha det moro å være beskjeden og ikke peke seg ut Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 s45_a spm54_1 s45_b s45_c s45_d s45_e s45_f s45_g spm54_2 spm54_3 spm54_4 spm54_5 spm54_6 spm54_7 s45_h s45_i s45_j s45_k s45_l s45_m s45_n s45_o s45_p s45_q s45_r s45_s s45_t s45_u spm54_8 spm54_9 spm54_10 spm54_11 spm54_12 spm54_13 spm54_14 spm54_15 spm54_16 spm54_17 spm54_18 spm54_19 spm54_20 spm54_21 P Holdninger til familie og familierelasjoner Holdninger til familie og familierelasjoner gjelder bl.a. ansvarsforholdet mellom voksne barn og eldre foreldre. Det er dette Bengtson og hans kolleger kaller normativ solidaritet i modellen om intergenerasjonell solidaritet (Bengtson & Roberts 1991, se innledning, kapittel om Familie og generasjonsforhold). I NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 måles normativ solidaritet via Filial Responsibility Scale (Lee at al. 1998) som refererer til forventninger om voksne barns støtte og hjelp til foreldre. Skalaen som har fire ledd ble brukt i OASIS, men leddene er forenklet noe i NorLAG. Svarkategoriene går fra svært enig til svært uenig. Som i OASIS har vi i NorLAG valgt å legge til en midtkategori og har dermed endt opp med fem svarkategorier og ikke bare fire som i den originale versjonen. Dette ble gjort for å tillate ambivalente svar (svaralternativet ’verken enig eller uenig’ ). Utsagnene er formulert slik at de skal være like relevante for personer med og uten barn (eller foreldre). De skal måle kulturelle verdier og ikke relasjonsspesifikke holdninger (holdninger til egne barn eller egne foreldre). Skalaen har en begrensing i at alle ledd er formulert i den retning at enighet indikerer støtte til barnas forpliktelser. Det kan – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 107 gi en kunstig høy oppslutning om at barn bør stille opp for sine foreldre, men gir neppe vesentlige skjevheter i sammenlikning mellom f.eks. land eller lokalmiljøer. Filial Responsibility Scale Hvor enig eller uenig er du i de følgende utsagnene? Svaralternativ: Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig Voksne barn bør bo nær sine foreldre slik at de kan hjelpe dem Voksne barn bør være villige til å ofre noe for å støtte sine gamle foreldre Gamle foreldre burde kunne stole på å få hjelp fra sine voksne barn Foreldre har krav på å få noe igjen for det de har ofret for sine barn Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 s30_a spm27_1 s30_b spm27_2 s30_c spm27_3 s30_d spm27_4 P I GGS inngår også et annet mål for voksne barns ansvar for eldre foreldre. Noen av leddene ligner på ledd i Filial Responsibility Scale, men vi inkluderte likevel målet i LOGG/NorLAG2 for å ha muligheten til å sammenligne internasjonalt. Enkeltleddene i skalaen berører også tema som er høyst aktuelle og interessante. Voksne barns omsorgsansvar for foreldre Jeg skal lese opp fem påstander om hvem som bør ta seg av gamle foreldre. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "helt uenig" og 10 betyr "helt enig", hvor enig er du i påstanden… Barna bør ta ansvar for omsorgen når foreldre trenger det Barna bør tilpasse jobb etter foreldres behov Når foreldre trenger hjelp, bør døtre ta mer ansvar for omsorgen enn sønner Barna bør gi økonomiske hjelp til foreldre med økonomiske vansker Barna bør ha foreldre boende hos seg når foreldre ikke kan ta vare på seg selv Datakilde NorLAG1 T - LOGG/ NorLAG2 hol02a hol02b hol02c hol02d hol02e I LOGG/NorLAG2 inkluderte vi også et mål fra GGS på ansvarsforholdet den andre veien, nemlig foreldres ansvar for voksne barn. I NorLAG1 gjaldt tilsvarende mål foreldres ansvar som besteforeldre. Målet vi bruker i LOGG/NorLAG2 har ett ledd som er knyttet til besteforeldres ansvar, mens de to andre tar opp voksne barn generelt, uansett om de voksne barna selv har barn eller ikke. I tillegg ble det i LOGG/NorLAG2 spurt om holdninger til arv, nærmere bestemt om foreldre bør la det være noe igjen til etter kommerne. 108 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Foreldres ansvar for voksne barn og barnebarn Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Svaralternativ: Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig Besteforeldre bør ta seg av barnebarna hvis foreldrene ikke er i stand til dette. Foreldre bør gi økonomiske hjelp til voksne barn som har økonomiske problemer Hvis voksne barn trenger hjelp bør foreldre tilpasse sitt liv for å hjelpe dem Foreldre bør la det være noe igjen til etterkommerne Datakilde NorLAG1 P - LOGG/ NorLAG2 spm29_1 spm29_2 spm29_3 spm27_5 Målet på foreldres ansvar som besteforeldre ble ikke fulgt opp i LOGG/NorLAG2. Men målet som er presentert over tar opp noen av de samme temaene. Datakilde Foreldres ansvar som besteforeldre Enten du har barnebarn eller ikke, hvor enig eller uenig er du i at besteforeldre bør ... Svaralternativ: Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig Gjøre ting sammen med barnebarna (f.eks. turer, ferier, hobbyer)? Være tilgjengelig for barnebarn i kriser (f.eks. sykdom, skilsmisse)? Gi oppmuntring og støtte til voksne barn i deres foreldrerolle? Være et korrektiv i barneoppdragelsen? Bidra til å gi voksne barn og deres familie økonomisk trygghet NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 - P s31_a s31_b s31_c s31_d s31_e I LOGG/NorLAG2 inngår også andre mål på holdninger til familie og kjønnsroller. Alle disse kommer fra GGS. Flere av holdningsspørsmålene er blitt brukt i andre store undersøkelser, som Verdiundersøkelsene og ISSPs studier av familie og kjønn. Det dreier seg om holdninger til ulike sider ved familien og ekteskapet (hovedsakelig fra Verdi undersøkelsene) og holdninger til likestilling mellom kjønnene (hovedsakelig fra ISSP). I begge tilfellene går svarkategoriene fra svært enig til svært uenig (som i GGS). Dette tilsvarer svarkategoriene i originalversjonen til ISSP, mens Verdiundersøkelsene derimot kun har to og i noen tilfeller tre svarkategorier. – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 109 Holdninger til familie og ekteskap Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Svaralternativ: Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig Ekteskapet er en foreldet institusjon Det er greit at et par bor sammen uten å ha planer om å gifte seg Ekteskapet varer livet ut og skal ikke brytes Det er greit at et par som er ulykkelig gift skiller seg selv om de har barn sammen En kvinne må ha barn for å føle seg fullverdig En mann må ha barn for å føle seg fullverdig Et barn trenger et hjem med både far og mor for å få en lykkelig oppvekst En enslig kvinne bør kunne få barn selv om hun ikke vil ha et fast forhold til en mann Når barn fyller 18–20 år bør de flytte for seg selv Homofile par bør ha samme rettigheter som heterofile par Holdninger til likestilling mellom kjønnene Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Svaralternativ: Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig I et parforhold er det best at mannen er eldre enn kvinnen Det er ikke bra for forholdet om kvinnen tjener mer enn mannen Stort sett er menn bedre politiske ledere enn kvinner Kvinner bør få bestemme hvordan pengene de tjener skal benyttes uten å spørre partneren om lov Å ta vare på hjem og familie er like tilfredsstillende som å være i lønnet arbeid Et barn under skolealder vil sannsynligvis lide hvis moren er yrkesaktiv Barn lider ofte av at fedrene er for opptatt av jobben Hvis foreldrene skiller seg har barnet det bedre hos moren enn hos faren Datakilde NorLAG1 P - LOGG/ NorLAG2 spm44_1 spm44_2 spm44_3 spm44_4 spm44_5 spm44_6 spm44_7 spm44_8 spm44_9 spm44_10 P - spm45_1 spm45_2 spm45_3 spm45_4 spm45_5 spm45_6 spm45_7 spm45_8 I LOGG/NorLAG2 ble det spurt om hvor viktig det er at barn utvikler ulike egenskaper. Disse spørsmålene er fra GGS, som igjen har hentet dem fra Verdiundersøkelsene. I GGS skal IO velge inntil tre egenskaper og rangere dem etter viktighet (fra 1 til 3). I Verdi undersøkelsene skal fem kvaliteter velges. I LOGG/NorLAG2 valgte vi å ha svarkategorier fra svært viktig til ikke viktig (via ganske viktig og litt viktig) for hver av egenskapene, for å gjøre det enklere for IO å besvare spørsmålene. 110 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Barns egenskaper Hvor viktig vil du si at hver av de følgende egenskapene et barn kan utvikle er? Svaralternativ: Svært viktig/Ganske viktig/Litt viktig/Ikke viktig veloppdragenhet Selvstendighet hardt arbeid Ansvarsfølelse fantasi/oppfinnsom toleranse og respekt for andre sparsommelighet besluttsomhet religiøs tro uselviskhet/ikke egoistisk lydighet Datakilde NorLAG1 P - LOGG/ NorLAG2 spm47_1 spm47_2 spm47_3 spm47_4 spm47_5 spm47_6 spm47_7 spm47_8 spm47_9 spm47_10 spm47_11 Andre verdier og holdninger Holdninger til religiøse seremonier. Spørsmål om religiøsitet og tilknytning til trossamfunn er presentert tidligere i denne oversikten (se Bakgrunnsvariabler). I tillegg inkluderte vi i LOGG/NorLAG2 spørsmål om enighet til tre påstander om religiøse seremoniers viktighet. Disse spørsmålene er fra den internasjonale GGS studien. Religiøse seremonier Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Religiøse seremonier er viktige…. Svaralternativ: Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig for et barn når det er født (for eksempel dåp) for et par som gifter seg for en begravelse Datakilde NorLAG1 P - LOGG/ NorLAG2 spm30_1 spm30_2 spm30_3 Holdninger til offentlig og privat ansvar. I LOGG/NorLAG2 ble det spurt om hold ninger til hvem som bør ta vare på unge og eldre i samfunnet – familien eller samfunnet. Spørsmålsrekken er fra GGS og likner på spørsmål som ble konstruert for OASIS. I OASIS ble det spurt om hvem som bør ta ansvar for økonomisk støtte, hjelp til husarbeid og personlig pleie for eldre som trenger det. Disse tilsvarer leddene 1, 2 og 5 i GGS. De fem svarkategoriene gikk fra ’Fullt og helt velferdsstaten’ til ’fullt og helt familien (via ’hovedsakelig velferdsstaten’, ’begge like mye’ og ’hovedsakelig familien’). I GGS er ordlyden i svarkategoriene noe annerledes, men prinsippet er det samme. I tillegg til ansvar for eldre som trenger det, ble det også spurt om ansvar for pass av barn og om økonomisk støtte til fattige unge foreldre. – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 111 Holdninger til familie- og samfunnsansvar Det er mange ulike syn på hvordan vi bør ta vare på menneskene i samfunnet vårt. For hver av oppgavene nedenfor ber jeg deg oppgi om du synes den bør utføres av samfunnet, familien eller begge. Svaralternativ: Hovedsaklig samfunnet/ Samfunnet mer enn familien/ Samfunnet og familien like mye/Familien mer enn samfunnet/Hovedsaklig familien Omsorg for pleietrengende eldre som bor i hjemmet Praktisk hjelp til eldre, som hjelp til renhold og klesvask Pass av barn under skolealder Pass av barn etter skoletid Økonomisk støtte til fattige eldre Økonomisk støtte til fattige unge foreldre Datakilde NorLAG1 P - LOGG/ NorLAG2 spm28_1 spm28_2 spm28_3 spm28_4 spm28_5 spm28_6 Både i NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 ble det spurt om holdninger til det offentliges bruk av penger på ulike områder. Det ene leddet (Distriktspolitikk) ble kun dekket i LOGG/NorLAG2. Datakilde Holdninger til det offentliges bruk av penger Når det gjelder det offentliges bruk av penger, synes du det offentlige bør bruke mer penger, mindre, eller omtrent som nå, til følgende? Svaralternativ: Mer penger/Omtrent som nå/ Mindre penger Barnehager Skole og utdanning Helsetjenester og sykehus Miljøvern Alderspensjoner Eldreomsorg/hjelp og pleie til eldre Flyktninger og innvandrere Kunst og kultur Forsvaret Distriktspolitikk (kun LOGG/NorLAG2) 112 NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 P s29_a s29_b s29_c s29_d s29_e s29_f s29_g s29_h s29_i – Forskningsinstrumentene i NorLAG – spm26_1 spm26_2 spm26_3 spm26_4 spm26_5 spm26_6 spm26_7 spm26_8 spm26_9 spm26_10 Holdninger til retten til arbeid. Spørsmål om holdninger til retten til arbeid i LOGG/ NorLAG2 er fra GGS. Tilsvarende spørsmål har tidligere blitt stilt i Verdiundersøkelsene. Holdninger til retten til arbeid Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Svaralternativ: Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig Når det er knapt med jobber, bør menn ha større rett til arbeid enn kvinner Når det er knapt med jobber bør yngre ha større rett til arbeid enn eldre Når det er knapt med jobber bør foreldre ha større rett til arbeid enn barnløse Datakilde NorLAG1 P - LOGG/ NorLAG2 spm46_1 spm46_2 spm46_3 Materialisme/Postmaterialisme. Verdier/holdninger til hva slags mål vi kan ha for landet vårt de neste ti år, er ment å måle et materialistisk versus postmaterialistisk verdisyn. Spørsmålene er fra GGS og er basert på Ronald Ingleharts kjente mål for materialisme/ postmaterialisme. Den opprinnelige skalaen har 12 ledd, men versjonen men 4 ledd er også mye brukt. Det finnes også en versjon med seks ledd. Spørsmålene har blitt stilt i alle rundene av Verdiundersøkelsene. Materialistiske prioriteter dekker det første og siste leddet, mens de to i midten regnes som postmaterialistiske (Inglehart et al. 1998). Opprinnelig skal det kun krysses av for første og andre prioritet for de ulike leddene. Slik er det både i originalversjonen og i GGS. I LOGG/NorLAG2 valgte vi imidlertid å følge svaralternativene som går igjen gjennom hele det postale skjemaet (fra svært viktig til ikke viktig). Materialisme/Postmaterialisme Det snakkes av og til om mål vi kan ha for landet vårt de neste ti årene. Hvor viktig vil du si at de følgende målene er... Svaralternativ: Svært viktig/Ganske viktig/Litt viktig/Ikke viktig En stabil økonomi Et mindre upersonlig og et mer menneskelig samfunn Et samfunn der ideer er viktigere enn penger Å bekjempe kriminalitet Datakilde NorLAG1 P - – Forskningsinstrumentene i NorLAG – LOGG/ NorLAG2 spm49_1 spm49_2 spm49_3 spm49_4 113 Tillit. I tillegg til spørsmål om holdninger har vi i LOGG/NorLAG2 med to spørsmål om tillit. Disse er fra GGS og blir også stilt i Verdiundersøkelsene. Tillit Synes du generelt at folk flest er til å stole på eller at man bør være svært forsiktig når man har med andre mennesker å gjøre? Svaralternativ: Folk flest er til å stole på/Man må være svært forsiktige Tror du at folk flest vil prøve å utnytte deg hvis de fikk sjansen, eller vil de prøve å behandle deg rimelig og rettferdig? Svaralternativ: Folk flest vil utnytte/Folk flest vil være rimelige, rettferdige Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 P - spm52 spm53 ANDRE TEMA I tillegg til NorLAGs fire hovedtema, samt Verdier og holdninger, dekkes andre mindre tema i NorLAG. Enkelte av disse dekkes bedre i LOGG/NorLAG2 enn i NorLAG1, fordi de er viet mye plass i den internasjonale studien GGS, som er en del av LOGG/NorLAG2. Enkelte av temaene ble det ikke fokusert på i NorLAG1, i særlig grad gjelder dette fruktbarhet. Livshendelser Aldersforandringer vil bli analysert over tid langs en rekke av de variabler som inngår i NorLAGs hovedtemaer, f.eks. opplevde endringer i arbeidsevne, endringer i helse og før lighet, i mestringsstrategier og personlighet, i familietilknytning og sosial deltakelse og i verdier og holdninger. Etter første runde av datainnsamling kan vi diskutere aldersforand ringer på bakgrunn av aldersforskjeller langs slike variabler. Men observasjon av aldring krever longitudinell oppfølging gjennom de neste runder av NorLAGs datainnsamling. Det er primært sosiale og psykologiske aldersforandringer som dekkes. Spørsmål om helse, før lighet, funksjonsevne og sansesvekkelse gir informasjon om kroppslige aldersforandringer. Både i NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 ble det spurt spesifikt om livsløp gjennom oppvekst og livshendelser. Spørsmålene omhandler blant annet hvilke voksne personer IO bodde sammen med under oppveksten, ved hvilken alder IO flyttet hjemmefra og om eventuelle problemer under oppveksten. Gjennom disse spørsmålene kan vi søke å spore eventuelle virkninger av barndomsopplevelser på aldringen. Spørsmål om problemer i oppveksten likner spørsmål fra SNAC, men i SNAC avgrenses det ikke til denne perioden. Istedenfor blir IO bedt om å oppgi alder for hver hendelse og dersom det skjedde flere ganger, alder for hver gang. Også i MIDUS spørres det om oppveksten, men spørsmålene er mer omfattende enn i NorLAG. 114 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Om oppveksten og flytting hjemmefra: Datakilde P NorLAG1 Husholdsammensetning i oppveksten T LOG G/Nor LAG2 Flytting hjemmefra P NorLAG1 T LOG G/Nor LAG2 Problemer i oppveksten Økonomiske problemer i barndomshjemmet Konfliktfylt forhold mellom dine foreldre Foreldre ble skilt Foreldres misbruk av alkohol eller andre rusmidler Seksuelt misbruk Langvarig mobbing NorLAG1: Annen mishandling/ LOGG/NorLAG2: Fysisk eller psykisk mishandling Problemer med å følge med på skolen Nei/Ja P NorLAG1 s6_a-s6_d Hvilke voksne personer bodde du sammen med fram til du var 16 år? a. Mor b. Far c. Bestefar og/el bestemor d. Andre voksne Bodde sammen under hele oppveksten/Bodde sammen under deler av oppveksten/ Bodde ikke sammen under oppveksten s7 Hvor gammel var du da du flyttet hjemmefra første gang? Yngre enn 18 år/18– 20 år/ 21–25 år/ 26– 35 år/Eldre enn 35 å/Aldri flyttet hjemmefra LOGG/ NorLAG2 for36 Hvem bodde du sammen med under mesteparten av din barndom, det vil si fram til du var 15 år? Flere svaralternativ mulige. Sammen med begge foreldre, bare sammen med mor, bare sammen med far, sammen med mor og stefar, sammen med far og stemor, sammen med besteforeldre/en besteforelder, sammen med annen/andre slektning(er), sammen med fosterforeldre/en foster forelder, på internatskole, på barnehjem, på annen barne/ungdomsinstitusjon, annet for41_mnd for41_aar Når flyttet du hjemmefra for første gang? Måned/årstid, år/Vet ikke for42a Hvis bor sammen m foreldre: Har du noen gang bodd atskilt fra dine foreldre i minst 3 måneder? Ja/Nei for42b_mnd for42b_aar Hvis ja: Når flyttet du for første gang? Måned/årstid, år/Vet ikke s8_a spm10_1 s8_b spm10_2 s8_c spm10_3 spm10_4 s8_d spm10_5 s8_e spm10_6 s8_f s8_g spm10_7 spm10_8 Siden LOGG/NorLAG2 dekker slutten av ungdomstiden og den unge voksenperioden (fra 18 år og oppover) vil flere fremdeles bo sammen med foreldre. Flytting hjemmefra er et av temaene i GGS og er aktuelt i en tid der tendensen er at flere venter lengre med å – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 115 flytte fra foreldrehjemmet, særlig i sørlige deler av Europa. Vi valgte å stille spørsmålet på to ulike måter (under og over 25 år) for også å dekke de tilfeller der foreldre har flyttet sammen med IO. I LOGG/NorLAG2 ble det stilt det en rekke spørsmål om planer om å flytte hjemmefra. Disse går til de som bor sammen med minst en av foreldrene. Formuleringen i spørsmålene er noe ulik for de under (”å flytte hjemmefra”) og over (”å bo atskilt fra sine foreldre”) 25 år. Flytteplaner Under 25 år: Har du planer om å flytte hjemmefra i løpet av de neste 3 årene? 25 år +: Har du planer om å bo adskilt fra din mor/far/foreldre i løpet av de neste 3 årene? Ja/Nei Under 25 år: La oss si at du flytter hjemmefra i løpet av de neste 3 årene... 25 år +: La oss si at du bor adskilt fra din mor/far/foreldre i løpet av de neste 3 årene... På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "mye verre" og 10 er "mye bedre", hvordan vil det påvirke: a. muligheten til å gjøre det du vil b. dine jobbmuligheter c. din økonomiske situasjon d. ditt seksualliv e. hva andre mener om deg f. din generelle livskvalitet Flytteavgjørelser Under 25 år: På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "ikke i det hele tatt" og 10 er "veldig mye", i hvor stor grad vil din avgjørelse om å flytte hjemmefra være påvirket av … 25 år +: På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "ikke i det hele tatt" og 10 er "veldig mye", i hvor stor grad vil din avgjørelse om å bo adskilt fra din mor/far/foreldre være påvirket av … a. din økonomiske situasjon b. ditt arbeid c. dine boforhold d. din helse e. dine foreldres helse f. at du har en kjæreste Under 25 år: Selv om du mener at det å flytte hjemmefra er opp til deg, kan andre ha meninger om hva du bør gjøre. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "svært uenig" og 10 er "svært enig", hvor enig er du i påstanden a ..mine foreldre synes det er på tide at jeg flytter hjemmefra b ..de fleste slektningene mine synes det er på tide at jeg flytter hjemmefra c ..de fleste vennene mine synes det er på tide at jeg flytter hjemmefra 116 Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T - for43 for47 for44a-f T for48a-f for45a-f T – Forskningsinstrumentene i NorLAG – for49a-f for46a-c for50a-d 25 år +: Selv om du mener at det å bo adskilt fra din mor/far/foreldre er opp til deg, kan andre ha meninger om hva du bør gjøre. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "svært uenig" og 10 er "svært enig", hvor enig er du i påstanden a ..mine foreldre synes det er på tide at jeg bor adskilt fra henne/ham/dem b ..de fleste slektningene mine synes det er på tide at jeg bor adskilt fra mine foreldre c …mine barn synes det er på tide at jeg bor atskilt fra (min mor/far/foreldre) d ..de fleste vennene mine synes det er på tide at jeg bor adskilt fra (min mor/far/foreldre) Livshendelser etter fylte 16 år er i NorLAG dekket med utgangspunkt i Holmes & Rahe (1967) Social Readjustment Rating Scale (SRRS). Dette er en skala med 43 ledd (hendelser). I NorLAG1 spurte vi om 11 av disse hendelsene, i LOGG/NorLAG2 inkluderte vi 13. I SNAC brukes en del av de samme livshendelsene som vi har tatt med i NorLAG. I LOGG/NorLAG2 tok vi ut ett av leddene fra NorLAG1 (brutte relasjoner til fast partner) fordi vi får tilsvarende opplysninger i telefonskjemaet (under Samlivs historie). Vi la imidlertid til tre nye ledd (familiemedlem døde, familiemedlem alvorlig syk og utsatt for grovt tyveri eller innbrudd). I tillegg til disse hendelsene ble informasjon om andre hendelser, som skilsmisse, flytting og pensjonering, innhentet gjennom telefon intervju og register. Datakilde Hendelser etter fylte 16 år Gjennom livet har mange opplevd store påkjenninger. Har du opplevd noe av det følgende etter at du fylte 16 år? Angi din alder omtrent da dette sist skjedde. Nei/ Ja … Alder Brutte relasjoner til fast partner Fått eget barn med alvorlig og varig funksjonshemning/sykdom Nær venn døde Familiemedlem døde Mistet jobb Alvorlige økonomiske tap Livstruende sykdom/skade Nære personer alvorlig syke Familiemedlem alvorlig syk Konfliktfylt arveoppgjør Juridiske problem med rettssak Utsatt for vold Utsatt for seksuelle overgrep Utsatt for grovt tyveri eller innbrudd NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 s9_a s9_b spm11_1 s9_c s9_d s9_e s9_f s9_g s9_h s9_i s9_j s9_k - spm11_2 spm11_3 spm11_4 spm11_5 spm11_6 spm11_7 spm11_8 spm11_9 spm11_10 spm11_11 spm11_12 spm11_13 P – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 117 Hendelser den siste tiden som kan ha mer kortsiktige virkninger på livssituasjon og livskvalitet, er også dekket i begge rundene av datainnsamling i NorLAG. I NorLAG1 ble det spurt om hendelser de siste 12 månedene. I LOGG/NorLAG2 spurte vi om de siste 5 årene. Dette for å få med hele perioden fra forrige datainnsamling. Vi spurte ikke bare om hendelser som i utgangspunktet kan antas å være belastende, men også om nøytrale og positive hendelser. Tre av leddene ble tatt ut i LOGG/NorLAG2 (nytt parforhold, klart bedret økonomi og lagt om levevaner/livsstil). De to første ble dekket på andre måter i skjema, samt ved registerdata. Det sistnevnte (levevaner/livsstil) ble dekket av fire nye ledd som er lagt til i LOGG/NorLAG2 (har sluttet å røyke, har begynt å røyke, mosjonerer mer, spiser sunnere). Datakilde P Hendelser den siste tiden Nytt parforhold Klart bedret økonomi Barn flyttet hjemmefra Flyttet/byttet bolig (LOGG/NorLAG2: byttet bolig) Lagt om levevaner/livsstil Større problemer i parforhold Betalingsproblemer Seksuelle problemer Problemer i forhold til egne foreldre Problemer i forhold til egne barn Problemer på jobben Store omorganiseringer på jobben Byttet jobb Har sluttet å røyke Har begynt å røyke Mosjonerer mer Spiser sunnere s10_a s10_b s10_c s10_d LOGG/ NorLAG2 Har du opplevd noe av det følgende i løpet av de siste 5 år? Flere kryss mulig. Nei/Siste år/1-2 år siden/ 3-5 år siden spm12_1 spm12_2 s10_e s10_f s10_g s10_h s10_i s10_j s10_k s10_l s10_m - spm12_3 spm12_4 spm12_5 spm12_6 spm12_7 spm12_8 spm12_9 spm12_10 spm12_11 spm12_12 spm12_13 spm12_14 NorLAG1 Har du opplevd noe av det følgende i løpet av de siste 12 månedene? Ja/Nei Aldring Spørsmål om opplevelse av aldringen som positiv eller negativ er hentet fra skalaen Age Satisfaction i BASE, Den har opprinnelig seks ledd. Vi kuttet etter utprøving ned til fire ledd, samt endret innledning for at den skulle passe til alle over 40 år (over 18 år i LOGG/NorLAG2) og ikke bare eldre over 70 år som i BASE. Videre har vi spurt om opplevelse av positive eller negative endringer de siste årene når det gjelder kognitive funksjoner, søvn, arbeidsevne, arbeidslyst og fysisk form. I LOGG/NorLAG2 la vi til syv ledd (fysisk helse, humør, omtanke for andre mennesker, evne til å forstå sammenhenger i 118 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – livet, selvinnsikt, evne til å lære nye ting og kontakt med andre). Mens vi i NorLAG1 spurte om endringer de siste fem år, spurte vi om de siste ti årene i LOGG/NorLAG2. Datakilde Age Satisfaction Uansett hvor gammel man er, er man eldre enn tidligere i livet. Hvor enig eller uenig er du i hver av de følgende påstandene når det gjelder deg selv fram til i dag? Svaralternativ: Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig Å bli eldre har hatt en positiv innvirkning på mitt liv Jo eldre jeg blir, desto flere ting må jeg gi opp Å bli eldre bringer med seg forandringer som jeg ikke liker Etter hvert som jeg blir eldre, aksepterer jeg i større grad meg selv som jeg er Opplevelse av endringer Fysisk helse Å huske navn Å finne ord Søvn Kondisjon/fysisk form Humør Omtanke for andre mennesker Evne til å forstå sammenhenger i livet Selvinnsikt Evne til å lære nye ting Kontakt med andre Arbeidsevne Arbeidslyst LOGG/ NorLAG2 s23_a spm24_1 s23_b s23_c spm24_2 spm24_3 s23_d spm24_4 Sammenlignet med for 5 år siden, har du opplevd endringer på noen av disse områdene? s24_a s24_b s24_c s24_f s24_d s24_e Sammenlignet med for 10 år siden, har du opplevd endringer på noen av disse områdene? spm25_1 spm25_2 spm25_3 spm25_4 spm25_5 spm25_6 spm25_7 spm25_8 spm25_9 spm25_10 spm25_11 spm25_12 spm25_13 P P Svaralternativ: Mye bedre/Bedre/Omtrent som nå/Dårligere/Mye dårligere NorLAG1 Subjektiv og ideell alder. Opplevelse av alder dekkes også av oppfatninger om subjektiv og ideell alder. Disse spørsmålene er hentet fra MIDUS og brukes tilnærmet identisk i BASE. I LOGG/NorLAG2 tok vi med et ledd i tillegg – hvor gammel man tror at andre ser en som. Subjektiv og ideell alder kan ses i forhold til den aldersbetegnelse som knyttes til ulike alderstrinn. Dette gir også informasjon om holdninger til hvem som er eldre og gamle. ‘Eldre’ knyttes gjerne til den tredje alder, dvs. fra pensjonering til en blir skrøpelig og hjelpetrengende, hvoretter den fjerde alder setter inn og man blir ‘gammel’. Spørsmålet kan også brukes til å se på eventuelle endringer i definisjoner av den tredje og fjerde alder. Spørsmålene ble ikke fulgt opp i LOGG/NorLAG2, men vi har svar på tilsvarende – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 119 spørsmål fra utvalg av den norske befolkning for hhv. 1970 og 1990tallet (Helland et al. 1973, Daatland 1994). Subjektiv og ideell alder Mange føler seg yngre eller eldre enn de faktisk er. Hvor gammel føler du deg vanligvis? .….år Tenk deg at du kunne velge din alder. Hvor gammel ville du ønske å være? ….. år Hvor gammel tror du andre vanligvis ser deg som? .….år Aldersbetegnelse for ulike deler av livet Til daglig bruker vi ord som ungdom, middelaldrende og gammel. Fra hvilken alder vil du si at man er ... ungdom? voksen? middelaldrende? eldre? gammel? Datakilde P NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 s25 spm20 s26 spm22 - spm21 s28_a s28_b s28_c s28_d s28_e Kosmetisk skjuling av aldring. Spørsmål om hvordan man stiller seg til kosmetisk skjuling av tegn på aldring inngår også i spørsmål om aldring. Vi har foretatt visse endringer fra NorLAG1 til LOGG/NorLAG2 for å tilpasse spørsmålene til yngre aldersgrupper. Datakilde Kosmetisk skjuling av aldring Har du gjort, eller kan du tenke deg å gjøre noe av det følgende? Svaralternativ: Har gjort det/Kan tenke meg det/Kan kanskje tenke meg det/Kan ikke tenke meg det Bruke anti-rynkekrem Kosmetisk operasjon Hår NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 P s27_b s27_a Kosmetisk operasjon for å se yngre ut s27_c Farge bort grått hår Fettsuging - spm23_1 spm23_4 Operasjon for å forbedre utseende spm23_2 Transplantasjon av hår spm23_3 Spørsmål om tilbakeblikk på livet var inkludert i NorLAG1, men ikke i LOGG/ NorLAG2. Det dreier seg om spørsmål om hvorvidt IO skulle ønsket å ha brukt mer eller mindre tid på ulike aktiviteter/områder i livet. Spørsmålene gir informasjon om hvilke livsområder personer med ulike kjennetegn, og i ulike kontekster, synes de har forsømt eller brukt for mye tid på. Dels gir det samlet sett en indikasjon på i hvilken grad IO aksepterer sitt liv slik det har vært. Slik akseptering inngår som en del av det Erikson (1959) har kalt egointegritet. De andre elementene i egointegritet er akseptering av 120 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – døden og egotranscendens, det vil si mindre selvopptatthet og mer omsorg for kommende generasjoner og verdens framtid. Det siste har vi bare indirekte indikatorer på i NorLAG (bl.a. prioritering av offentlige midler, hjelp gitt til andre, hva som er viktig, verdi orienteringer, personlighetstrekk og aktiviteter). Når det gjelder holdninger til døden, ble dette dekket av tre spørsmål i NorLAG1 og to i LOGG/NorLAG2. Ego-integritet Tilbakeblikk på livet Når du tenker på ditt liv fram til nå, er det noe av det følgende du skulle ønsket å ha brukt mer eller mindre tid på? Svaralternativ: Skulle brukt mer tid/Bra slik det har vært/Skulle brukt mindre tid Utdanning Inntektsgivende arbeid Samvær med partner Samvær med barn Egne interesser Foreningsaktivitet/politikk Omsorg for andre Holdninger til døden Svaralternativ: Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig Jeg tenker ofte på at livet en gang tar slutt Jeg engster meg for døden Jeg syns det er lett å snakke om døden Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 - P s11_a s11_b s11_c s11_d s11_e s11_f s11_g P s1_u s1_v s1_w spm6_17 spm6_18 - Tidsopplevelsen synes å endres med alderen, men skjer det i samme grad i ulike lokalmiljø og sosiale situasjoner? Spørsmålene om tidsopplevelse i NorLAG1 omfattet opplevelse av at tiden går for fort, at dagene går for sakte og to spørsmål om framtidsorientering. Spørsmålene er forenklete versjoner av i alt sju spørsmål i BASE om ‘Perception of time’. Ett av spørsmålene om framtidsorientering (s76_h) er hentet fra Ryff & Keyes (1995), jf. under ‘Purpose of life’ i kapittelet om Mestring og livskvalitet. Disse emnene ble ikke gjentatt i LOGG/NorLAG2. Datakilde Opplevelse av tid Hvor ofte tenker du på ... Svaralternativ: Ofte/Av og til/Sjelden/Aldri at tiden går for fort? hvordan livet ditt skal bli om noen år? at dagene går for sakte? Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? … Svaralternativ: Svært enig/Nokså enig/Verken enig eller uenig/Nokså uenig/Svært uenig Jeg tar en dag om gangen og tenker ikke mye på framtiden NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 - P s79_a s79_a s79_a s76_h – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 121 Aktiviteter I det postale skjemaet i begge rundene av NorLAGs datainnsamling spørres det om hvor ofte en gjør en lang rekke ulike aktiviteter. I LOGG/NorLAG2 la vi til tre aktiviteter: mosjon, religiøs deltakelse og avislesing. I tillegg har vi spørsmål om aktivitet når det gjelder foreninger og organisasjoner. Her spurte vi både om tidligere og nåværende deltakelse, men uten å spesifisere type foreninger/organisasjoner. Datakilde Aktiviteter Omtrent hvor ofte gjør du følgende? Daglig/Hver uke, men ikke daglig/Hver måned, men ikke hver uke/Noen ganger i året/Sjeldnere/ Aldri Turer/trening utendørs (til fots/på sykkel/ski el) Trening innendørs (treningsstudio, aerobic, gymnastikk e.l.) Lager middag Gjør innkjøp Renhold Vedlikehold/reparasjon Fritidsreiser utenlands Bruker fritidsbolig/hytte Hagearbeid (i sesongen) Fiske/jakt Håndarbeid, snekring e.l. Bruker Internett eller e-post Leser aviser Frivillig arbeid for foreninger/organisasjoner Møter i foreninger, organisasjoner Leser bøker Deltar på kurs/foredrag Går på kino/teater/konserter/utstillinger Er på kafé/restaurant Får besøk eller besøker andre Hjelper andre utenom nær familie (med f.eks. transport, innkjøp e.l.) Tar meg av barnebarn Mosjonerer så jeg blir andpusten og/eller svett Deltar i gudstjeneste eller andre religiøse møter (regn ikke med spesielle anledninger som bryllup, dåp e.l.) Medlemskap/tillitsverv i foreninger og organisasjoner Er du eller har du vært aktivt medlem av noen forening eller organisasjon? Ja, nå/Ikke nå, men tidligere/Nei, aldri Har du eller har du hatt tillitsverv i foreninger eller organisasjoner? Ja, nå/Ikke nå, men tidligere/Nei, aldri 122 NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 s20_a s20_b spm3_1 spm3_2 s20_c s20_d s20_e s20_f s20_g s20_h s20_i s20_j s20_k s20_l s20_m s20_n s20_o s20_p s20_q s20_r s20_s s20_t spm3_3 spm3_4 spm3_5 spm3_6 spm3_7 spm3_8 spm3_9 spm3_10 spm3_11 spm3_12 spm3_13 spm3_14 spm3_15 spm3_16 spm3_17 spm3_18 spm3_19 spm3_20 spm3_21 s20_u - spm3_22 spm3_23 - spm3_24 s21 spm4 s22 spm5 P P – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Eiendeler og vurdering av husholdningens økonomi Eiendeler i husholdet. I LOGG/NorLAG2 ble det spurt mer detaljert om eiendeler enn i NorLAG1. I NorLAG1 ble det kun spurt om bil og datamaskin. LOGG følger GGS og har en lengre liste av ulike gjenstander. Det spiller ingen rolle om gjenstanden eies, leies eller på annen måte er tilgjengelig for IO i husholdet. Hvis den ikke finnes i husholdet, spurte vi i LOGG/NorLAG2 om IO gjerne ville hatt den, men ikke har råd, eller om det er andre grunner til at IO ikke har gjenstanden. I tillegg ble det både i NorLAG1 og i LOGG/NorLAG2 spurt om kjæledyr. Gjenstander Datakilde T NorLAG1 NorLAG1 Har du (eller din ektefelle/samboer) ... Svaralternativ: Ja/Nei P LOGG/ NorLA G2 farge-TV video/dvd-spiller vaskemaskin mikrobølgeovn datamaskin oppvaskmaskin mobiltelefon bil (NorLAG1)/privat bil (LOGG/NorLAG2) bil nummer to fritidsbolig Kjæledyr T spm83b Hvis ja: spm84 Bruker du selv datamaskinen? Ja/Nei spm83a Hvis ja: spm85 Kjører du selv bil? Ja/Nei spm94a Har du noen kjæledyr? Ja/Nei Hvis ja: s94bhund/s94bkatt/ s94bann Hva slags kjæledyr er dette? (Flere svar mulig) Hund/Katt/Annet LOGG/ NorLAG2 Har du eller skulle du ønske at du hadde noe av det følgende i ditt hushold? Svaralternativ: Ja har/Nei har ikke råd/Nei, ønsker ikke å ha spm41_1 spm41_2 spm41_3 spm41_4 spm41_5 spm41_6 spm41_7 spm41_8 spm41_9 spm41_10 eie07a Har husholdningen noen kjæledyr? Ja/Nei Hvis ja: eie07b Hva slags kjæledyr er dette? (Flere svar mulig) Hund/Katt/Annet Om betalingsproblemer og vurdering av husholdsøkonomien. I NorLAG1 hadde vi spørsmål om IOs økonomiske situasjonen nå, og hvorvidt IO hadde opplevd betalings problemer siste 12 måneder. Disse spørsmålene ble også stilt i LOGG/NorLAG2, men betalingsproblemer har de siste fem årene som tidsramme. I tillegg ble det i – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 123 LOGG/NorLAG2 stilt spørsmål fra GGS om den økonomiske situasjonen. Disse ble stilt i telefonintervjuet, mens de to førstnevnte ble stilt i det postale skjemaet. Vurdering av den økonomiske situasjonen i husholdet Dersom vi tenker på ditt husholds /din samlete inntekt, hvor lett eller vanskelig er det for deg/dere 'å få endene til å møtes'? Er det... Svært vanskelig/Vanskelig/Litt vanskelig /Forholdsvis lett/Lett/Svært lett Er det vanligvis noen penger til overs som dere kan spare etter at regninger og utgifter er betalt? Ja/Nei Hvis partner: Hvordan fordeler du og din [samboer/ektefelle/registrerte partner] samlede månedlige utgifter til mat, bolig og eventuelt felles lån? Likt mellom dere/ Forholdsvis etter inntekt/Den som til enhver tid har penger betaler/Annet På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med din økonomiske situasjon nå for tiden? Hvordan vil du beskrive din økonomiske situasjon nå? Veldig romslig/Romslig/Må være forsiktig, men klarer meg/Problemer med å få pengene til å strekke til/Svært vanskelig økonomisk situasjon Betalingsproblemer Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 T - eie01* T - eie04 T - eie05 T - eie06 P s39 spm42 s10_g Har du opplevd noe av det følgende i løpet av de siste 12 månedene? ... Betalingsproblemer Ja/Nei spm12_4 Har du opplevd noe av det følgende i løpet av de siste 5 år? Flere kryss mulig. ... Betalingsproblemer Nei/Siste år/1-2 år siden/ 3-5 år siden P *i intervjuskjema var ordlyden tilpasset om en bor sammen med andre (eie01a) eller om en bor alene (eie01b), men i datafilen er disse slått sammen til eie01. Fruktbarhet Til sist i denne oversikten gir vi en oversikt over spørsmål om fruktbarhet. Fruktbarhet er et sentralt tema i den internasjonale GGS studien. Spørsmålene omhandler eventuell nåværende graviditet, fertilitet og fruktbarhetsintensjoner. Dette er et tema som opprinnelig ikke ble belyst i NorLAG, da studien i utgangspunktet var ment å dekke andre halvdel av livet. Spørsmål om fruktbarhet ble derfor ikke stilt i NorLAG1. I LOGG/NorLAG2 ble de fleste av fruktbarhetsspørsmålene fra GGS inkludert. Spørs målene ble stilt til kvinner under 50 år og menn som har samboer/ektefelle eller kjæreste 124 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – (kvinne) som er under 50 år. Single menn under 50 år ble også spurt om fruktbarhets intensjoner. Om nåværende graviditet: Nåværende graviditet Er du for tiden gravid? Er din samboer/ektefelle/kjæreste for tiden gravid? Ja/Nei/Kanskje, vet ikke ennå Hvis ja: Når har du/hun termin? Datakilde T NorLAG1 - Da du oppdaget at [du/hun] var gravid, ønsket du å ha (flere) barn? Ja/Nei/Vet ikke Kommer denne graviditeten tidligere enn, senere enn eller omtrent til ønsket tid? Like før du oppdaget at dere ventet barn, ville din [samboer/ektefelle/ kjæreste] da ha (flere) barn? Ja/Nei/Partner var ikke sikker/Vet ikke Omtrent fra når forsøkte dere å bli gravid? Har du eller din [samboer/ektefelle/kjæreste] benyttet noen former for medisinsk hjelp for å bli gravid? Hvis ja: Hva slags medisinsk hjelp var dette? Flere svar mulige Medisiner/Hjelp med å tidfeste eggløsning/ Prøverør/ Operasjon/ Inseminasjon/ Annet Når begynte du for første gang med noen av disse metodene før denne graviditeten? Benyttet du eller din [samboer/ektefelle/ kjæreste] noen former for prevensjon da [du /din samboer/ektefelle/kjæreste] ble gravid? Hvis ja: Hvilke prevensjonsmetoder var det? Flere svar mulige Kondom, p-piller, minipille, p-ringen, pplaster, p-sprøyte, spiral, pessar, skum/stikkpille/krem, implantat, registrering av hormonsvingninger , angrepille, avbrutt samleie, sikre perioder, benyttet ingen spesielle metoder Hvis nei: Når var sist gang du/dere brukte prevensjon eller gjorde noe for å unngå graviditet? Dersom vi tar med barnet [du/dere] nå venter, hvor mange barn regner du med å få alt i alt? – Forskningsinstrumentene i NorLAG – LOGG/ NorLAG2 fru01 fru02 fru03_mnd fru03_aar fru04 fru05 fru06 fru07_mnd fru07_aar fru08a fru08b fru09_mnd fru09_aar fru10a fru10b fru11_mnd fru11_aar fru12 125 Om ønsker og planer om å få barn: Fertilitet Nå skal jeg stille deg noen spørsmål om ønsker og planer om å få barn. Ønsker du barn nå? Ja/Nei Par er ikke alltid enige om hvor mange barn de ønsker seg og når. Ønsker din [samboer/ ektefelle/kjæreste] å få (flere) barn nå? Ja/Nei Tror du det er fysisk mulig for deg å få barn nå eller senere? Tror du det er fysisk mulig for din [samboer/ektefelle/kjæreste] å få barn nå eller senere? Ja/Nei/Vet ikke Hvis ikke mulig å få barn: Når fikk du vite at du (sannsynligvis) ikke kan få (flere) barn? Datakilde T NorLAG1 - Mange som aktivt prøver å bli gravide vil oppleve at det kan ta ganske lang tid før de lykkes. Har du og din [samboer/ektefelle] forsøkt å bli gravid uten at det har lykkes? Ja/Nei Omtrent fra når har dere forsøkt å bli gravid? Benytter du eller din [samboer/ektefelle] noen form for medisinsk hjelp for å bli gravid? Ja/Nei Hvis ja: Hva slags medisinsk hjelp er dette? Flere svar mulige Medisiner, hjelp med å tidfeste eggløsning, prøverør, operasjon, inseminasjon, annet Når begynte du/ din [samboer/ektefelle] for første gang med noen av disse metodene? Benytter du eller din [samboer/ektefelle/kjæreste] for tiden noen prevensjonsmetode? Ja/Nei Hvis ja: Hvilke metoder er dette? Flere svar mulige Kondom, p-piller, minipille, p-ringen, pplaster, p-sprøyte, spiral, pessar, skum/stikkpille/krem, implantat, registrering av hormonsvingninger, angrepille, avbrutt samleie, sikre perioder, benyttet ingen spesielle metoder Hvis nei: Har dere brukt prevensjon eller gjort noe for å unngå graviditet tidligere? Ja/Nei Hvis ja: Når var sist gang du/dere brukte prevensjon eller gjorde noe for å unngå graviditet? 126 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – LOGG/ NorLAG2 fru13 fru14 fru15 fru17 fru16_mnd fru16_aar fru18a fru18b_mnd fru18b_aar fru19a fru19b fru20_mnd fru20_aar fru21a fru21b fru22a fru22b_mnd fru22b_aar Fruktbarhetsintensjoner: Fruktbarhetsintensjoner Regner du med å få (flere) barn i løpet av de neste 3 årene? Ja/Nei Regner du med å adoptere et barn i løpet av de neste 3 årene? Ja/Nei La oss si at du ikke får barn i løpet av de neste 3 årene. Regner du likevel med å få (flere) barn? Ja/Nei Ville du foretrekke at ditt (neste) barn har et bestemt kjønn? Ja/Nei Hvis ja: Er det gutt eller jente? Hvor mange barn regner du med å få i alt [medregnet dem du allerede har]? La oss si at du får (flere) barn i løpet av de neste 3 årene. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "mye verre" og 10 er "mye bedre", hvordan vil det påvirke … a. muligheten til å gjøre det du vil b. dine jobbmuligheter c. din økonomiske situasjon d. ditt seksualliv e. hva andre mener om deg f. din generelle livskvalitet g. kontakten mellom deg og din [samboer/ektefelle/kjæreste] h. din [samboer/ektefelle/kjærestes] jobbmuligheter i. omsorg og trygghet på dine eldre dager k. kontakten mellom deg og dine foreldre På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "ikke i det hele tatt" og 10 er "veldig mye", i hvor stor grad vil din avgjørelse om å få (flere) barn i løpet av de neste 3 årene være påvirke av … a. din økonomiske situasjon b. din jobb c. dine boforhold d. din helse e. at du har en passende partner f. din [samboer/ektefelle/kjærestes] jobb g. din [samboer/ektefelle/kjærestes] helse h. tilgang til barnetilsyn i. dine muligheter til å ta fødsels- eller omsorgspermisjon j. dine foreldres livssituasjon Selv om du mener at det å få (flere) barn eller ikke er opp til deg, kan andre ha meninger om hva du bør gjøre. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "svært uenig" og 10 er "svært enig", hvor enig er du i påstanden … a ..mine venner synes jeg bør få (flere) barn i løpet av de neste 3 årene b ..mine foreldre synes at jeg bør få (flere) barn i løpet av de neste 3 årene c ..de fleste slektningene mine synes jeg bør få (flere) barn i løpet av de neste 3 årene Datakilde T NorLAG1 - – Forskningsinstrumentene i NorLAG – LOGG/ NorLAG2 fru23 fru24 fru25 fru26a fru26b fru27 fru28a-k fru29a-j fru30a-c 127 128 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – REFERANSER Baltes, P.B. & Baltes, M.M. (1990). ‘Psychological perspectives on successful aging: The model of selective optimization with compensation’, in P.B. Baltes & M.M. Baltes (eds.), Successful aging. Perspectives from the behavioral sciences. Cambridge: Cambridge University Press. Baltes, P. B., Baltes, M., Freund, A. M., & Lang, F. (1999). The measurement of selction, optimization, and compensations (SOC) by selfreport. Berlin: Max Planck Institute for Human Developent: Technical report. Baltes. P.B & Mayer, C.U. (2001). The Berlin Aging Study. Cambridge: Cambridge University Press. Bem. S.L. (1981). Bem sexrole inventory. Professional manual. Palo Alto, CA: Consulting Psychologists Press. Bengtson, V.L. & Roberts, R.E.L. (1991). Intergenerational solidarity in aging families. An example of formal theory construction. Journal of Marriage and the Family, 53, 856– 870. Bjørshol, E., Høstmark, M. og Lagerstrøm, B. O. (2010). Livsløp, Generasjon og Kjønn, LOGG 2007. Dokumentasjonsrapport. OsloKongsvinger: Statistisk sentralbyrå, notat 2010/19. De Jong Gierveld, J. & van Tilburg, T. (1999). Manual of the loneliness scale. Amsterdam: Vrije Univeriteit, Department of Social Research Methodology. De Jong Gierveld, J. & van Tilburg, T. (2006). A 6Item Scale for Overall, Emotional, and Social Loneliness: Confirmatory Tests on Survey Data. Research on Aging, 28, 582 598. Deeg, D.J.H., Knipscheer, C.P.M., & van Tilburg, W. (Eds.) (1993). Autonomy and wellbeing in the aging population: Concepts and design of the Longitudinal Aging Study Amsterdam. Bunnik: Netherlands Institue of Gerontology. Daatland, S.O. (1994). En ny fase i livet. Aldring & Eldre, 11(1): 21. Engedal, K. & Haugen, P.K. (1996). Aldersdemens. Fakta og utfordringer. Sem: INFO banken. Engvik, H. (1993). ”Big five” på norsk. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 30(9): 884–896. Engvik, H. & Føllesdal, H. (2005). ”Big five” på norsk. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42: 128129. – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 129 Engvik, H. & Clausen, SE. (2011). Norsk kortversjon av Big Five Inventory (BFI20). Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 48: 869872. Erikson. E.H. (1959). Identity and the life cycle. New York: Norton. Fillenbaum, G.G. (1987). Activities of daily living, i G.L. Maddox et al. (Eds.): The Encyclopedia of Aging. New York: Springer. Folstein, M.F., Folstein, S.E. & McHugh, P.R. (1975). Mini Mental State: A practical method for grading the cognitive state of patients for the clinican. Journal of Psychiatric Research, 12: 189–198. Freund, A. & Baltes, P. B. (2002). Lifemanagement strategies of selection, optimization, and compensation: Measurement by selfreport and construct validity. Journal of Personality and Social Psychology, 82: 642–662. Gandek, B., Ware, J.E., Aronson, N.K. et al. (1998). Crossvalidation of item selection and scoring of the SF12 Health Survey in nine countries. Results from the IQOLA project, Journal of Clinical Epidemiology, 11:1171–1178. Helland, H., Solem, P.E. & Trældal, A. (1973). Eldres integrasjon, NOU 1973:60. Oslo: Universitetsforlaget. Holmes, T.H. & Rahe, R.H. (1967). The social readjustment rating scale. Journal of Psychosomatic Research, 11: 213–218. Holmøy, A. (2003). Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG). Dokumentasjonsrapport. Oslo: Statistisk sentralbyrå, notat 2003/88. Hougen, H.C. (2006). Samordnet levekårsundersøkelse 2005 – tverrsnittsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport. Notat 2006/39. Oslo: Statistisk Sentralbyrå. Inglehart, R., Basañez, M. & Moreno, A. (1998). Human Values and Beliefs. A CrossCultural Sourcebook. Ann Arbor: The University of Michigan Press. John, O.P. & Srivastava, S. (1999). The big five trait taxonomy: History, measurement, and theoretical perspectives, in L.A. Pervin & O.P. John (eds.) Handbook of personality. Theory and Research (102–138). New York: Guilford. Kercher, K. (1992). Assessing subjective wellbeing in the oldold. Research on Aging, 14:131–168. Kunzman, U., Little, T. & Smith, J. (2002). Perceiving control: a doubleedged sword in old age. Journal og Gerontology. Psychological Sciences, 57B(6):P484–P491. Lappegård, T. og Slagsvold, B. (2007). Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) – Analysemuligheter. Notat 2007/7. Oslo: Statistisk sentralbyrå. 130 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Larsen, R.J. & Buss, D.M. (2002). Personality psychology. Boston: McGrawHill. Lawton, M. P. (1975) The Philadelphia Geriatric Morale Scale: A revision. Journal of Gerontology, 30(1), 85–89. Lee, G.R.. Peek, C.W. & Coward, R.T. (1998). Race differences in filial responsibility expectations among older parents. Journal of Marriage and the Family, 60: 404–412. Lian, L., Vassend, O. & Andersen, H.T. (1993). Norske versjoner av NEOPersonality Inventory, Symptom Checklist 90 Revised og Giessen Complaints List. Del II. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 30 (2): 117–126. Lowenstein, A. et al. ( 2002). The research instruments in the OASIS project Old Age and Autonomy: The Role of Service Systems and Intergenerational Family Solidartity. Haifa: University of Haifa, The Center for Research and Study of Aging. Lüscher, K. & Pillemer, K. (1998). Intergenerational ambivalence: A new approach to the study of parentchild relations in later life. Journal of Marriage and the Family, 60: 413–425. McCrae, R.R. & Costa, P.T (1999). A fivefactor theory of personality, in L.A. Pervin & O.P. John (eds.) Handbook of personality. Theory and Research (139 – 153). New York: Guilford. Moum, T., Falkum, E., Tambs, K. & Vaglum, P. (1985). Sosiale bakgrunnsfaktorer og psykisk helse, i T. Moum (red.) Helse i Norge. Sykdom, livsstil og bruk av helsetjenester. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Mykletun, A., Mykletun, R.J. & Solem, P.E. (2000). Holdninger til alder og arbeid i kommunesektoren. KLPrapport 2000. Oslo: KLP forsikring. Nordlund, S. (1992). Metode og metodeproblemer ved estimering av alkoholforbruk. SIFA rapport 3/1992. Oslo: Statens institutt for alkohol og narkotikaforskning. Nordvik, H. (1995). Stabilitet i den voksne personlighet. Tidsskrift for Norsk Psykolog forening, 32(1): 22–28. NOS C521 (1999). Standard for yrkesklassifisering. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Pavot, W., Diener, E., Colvin, C. R. & Sandvik, E. (1991). Further validation of the Satisfaction With Life Scale: Evidence for the crossmethod convergence of wellbeing. Journal of Personality Assessment, 57, 149–161. Pearlin, L. J. & Schooler, C. (1978). The structure of coping. Journal of Health and Social Behavior, 19, 2–21. Pedersen, A.W. (1997). Mellom arbeid og pensjon. Rapport fra en spørreundersøkelse. Faforapport 223. Oslo: FAFO. – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 131 Radloff , L. S. (1977). The CESD scale: A selfreport depression scale for research in the general population. Applied Psychological Measurement, 1, 385–401. Ramm, J. (2000). Helseundersøkelsene 1968, 1975, 1985, 1995, 1998 – dokumentasjon og spørreskjema. Notater 2000/55. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Romøren, T.I. (2001). Den fjerde alderen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Romoren, T.I. (2003). Last years of long lives. London: Routledge. Rosenberg, M. (1965). Society and the adolescent selfimage. Princeton NJ: Princeton University press. RTV (2003). Folketrygden. Nøkkeltall pr. 30.06.03. Statistikk 06/2003. Oslo: Rikstrygdeverket. RTV (2005). Trygdeetatens årbok. Oslo: Trygdeetaten. Ryff, C. D. & Keyes, C. L. M. (1995). The structure of psychological wellbeing revisited. Journal of Personality and Social Psychology, 69, 719–27. Sampson, R.J. (2003). The neighborhood context of wellbeing. Perspectives in Biology and Medicine, vol. 46, number 3 (supplement summer 2003), S53S64. Sampson, R.J., Raudenbush, S.W. & Earls, F. (1997). Neighborhoods and violent crime: A multilevel study of collective efficacy. Science, 277:918924. Sandanger, I. (1999). Occurence of psychiatric disorders – an epidemiological study, conceptual, methodolgical, and emprical issues. Oslo: University of Oslo, Insitute of general practice and community medicine. Schwartz, S.H. (1997). Values and culture, in D. Munro, S.C. Carr, & J.F. Schumaker (eds.) Motivation and Culture (69–84), New York: Routledge. Schwarzer, R. (1993). Measurement of perceived selfefficacy: Psychometric scales for Cross Cultural Research. Berlin: Freie Universität Berlin, Institut für Psychologie. Solem, P.E. (2001). For gammel? Kunnskapsstatus om aldring, arbeid og pensjonering. NOVA rapport 4/01. Solem, P.E. (2003). Forskningsinstrumentene i NorLAG. Oslo: NOVA. Strand, N.P. (2006). Verdier i endring. Verdiforskjeller mellom eldre og yngre. Masteroppgave i sosiologi. Oslo: Universitetet i Oslo. Sullivan, M. Karlsson, J., & Taft, C. (1997). SF12 Hälsoenkät: Svensk manual. Göteborg: International Quality of Life Assessment (IQOLA) Project. Vikat, A., Spéder, Z., Beets, G., Billari, F.C., Bühler, C., Désesquelles, A., Fokkema, T., Hoem, J.M., MacDonald, A., Neyer, G., Pailhé, A., Pinnelli, A. & Solaz, A. (2006). Generations and Gender Survey (GGS): Towards a better understanding of relationships 132 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – and processes in the life course. Paper presentert på The EAPS European Population Conference, Liverpool, 21.24. juni 2006. Ware, J.E., Kosinski, M. & Keller, S.D. (1996). A 12Item Short Form health survey: Construction of scales and preliminary tests of reliability and validity. Medical Care, 34 (3): 220233 Ware, J.E. & Sherbourne, C.D. (1992). The MOS 36item shortform health survey (SF36). Medical Care, 30(6): 473–483. Watson, D., Clark, L.A. & Tellegen, A. (1988). Development and validation of brief measures of positive and negative affect: The PANAS Scales. Journal of Personality and Social Psychology, 54: 1063–1070. Wikholm, S. & Hildrum, A. (1995). Helseundersøkelsen i 1995. Dokumentasjon og frekvensfordeling. Bergen: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 133 134 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Vedlegg 1. Oversikt over data fra registre Etterhvert som registerdata blir tilgjengelige vil filen oppdateres til intervjutidspunktet. NB: Ikke alle de registerdataene som legges inn vil være tilgjengelige i eksportfiler. Registeropplysninger om IO og ektefelle/registrert partner/samboer med personnummer: - Fødselsår - Kjønn - Alder ved intervjuet - Sivilstand på trekktidspunktet - Sivilstand fra 1975- 2006. (Årlig oppdatering ved utgangen av året). - Bydel (i Oslo) Bostedskommune på trekktidspunktet Bostedskommune ved intervjuet Bostedskommune (1975– 2006) Tettbygd/spredtbygd Sentralitet Landsdel Boligtype (Folke- og boligtellingen 2001) Fødeland Innvandringskategori Statsborgerskap Utdanningsnivå (1970, 1980-2007) Utdanningens fagfelt (1970, 1980-2007) Studiekode (1970, 1980-2007) Inntekt (yrke/kapital/samlet) (2006-2007) Pensjon (2006-2007) Skattepliktige overføringer (2006-2007) Barnetrygd (2006-2007) Bostøtte (2006-2007) Stipend 2006-2007) Stønad (grunn/hjelpe) (2006-2007) Forsørgerfradrag (2006-2007) Formue (2006-2007) Kapital (2006-2007) Gjeld (2006-2007) Ektefelletillegg/-fradrag (2006-2007) Fødselspenger (1992-2007) Pensjonspoeng (1992-2007) Alderspensjon (1992-2007) Uførepensjon (1992-2007) - Etterlattepensjon (1992-2007) AFP (1992-2007) Sykepenger (siste hendelse) Rehabilitering/attføring (1992-2007) Overgangsstønad (1992-2007) Omsorgspoeng (1992-2007) Kontantstøtte (1998-2007) Registeropplysninger om husholdsmedlemmene utover partner: - Alder - Kjønn - Relasjon til IO - Landbakgrunn - Fødeland - Statsborgerskap - Reisetid (hvis ikke bor sammen) - Avstand i meter (hvis ikke bor samme) Registeropplysninger om IOs barn, barnebarn, mor, far, søsken, svigermor og svigerfar: - Alder - Kjønn - Sivilstatus - Bostedskommune - Statuskode (bosatt, emigrert, død) - Statusdato (dato når overnevnte inntraff) Om IOs barn, mor og far i tillegg: - Utdanningsnivå (1970, 1980-2007) - Utdanningens fagfelt (1970, 1980-2007) - Studiekode (1970, 1980-2007) – KUN for barn - Reisetid (hvis ikke bor sammen) - Avstand i meter (hvis ikke bor samme) – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 135 Vedlegg 2: Internal document ACCESS - Overview on register data added to LOGG 2007/NorLAG2 Lars Dommermuth & Trude Lappegård ([email protected]) Statistics Norway, Research department November 2011 For the ACCESS project, NOVA and SSB have added selected data from different Norwegian administrative registers to the respondents from NorLAG1 and LOGG 2007. This document gives a brief overview over which registers were used and which variables were selected. 1 Population register Based on the population register, the status of the respondents (alive, emigrated, dead) at the beginning of each year was added and two variables indicating when the change in the status did happen (month and year) were created. The same was done for cohabitants and spouses (n=8.565) for which a personnumber was registered before the interview. For some respondents (mainly married and cohabitants with common children) the personnumber of the spouse or cohabitants was available before the interview. For these respondents it was possible to check whether they still had the same partner in the years to follow. For married people this means that they are still registered as married and for cohabitants it means that they are still registered in the same household. 136 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Variables in the LOGG_IO dataset based on the population register io_status_07 Status 1.1.2007 io_status_08 Status 1.1.2008 io_status_09 Status 1.1.2009 io_status_10 Status 1.1.2010 io_status_11 Status 1.1.2011 io_statusaar_11 År for endring i status io_statusmnd_11 Måned for endring i status ios_sivilstand_07 Sivilstand 1.1.2007 ios_sivilstand_08 Sivilstand 1.1.2008 ios_sivilstand_09 Sivilstand 1.1.2009 ios_sivilstand_10 Sivilstand 1.1.2010 ios_sivilstand_11 Sivilstand 1.1.2011 ios_sivilstand_aar_11 År for siste endring i Sivilstand 1.1.2011 ios_sivilstand_mnd_11 Måned for siste endring i Sivilstand 1.1.2011 reg_samliv_07 1=registerinformation indikerer at IOs partner i 01.2007 er den samme som registrert før intervjuet reg_samliv_08 1=registerinformation indikerer at IOs partner i 01.2008 er den samme som registrert før intervjuet reg_samliv_09 1=registerinformation indikerer at IOs partner i 01.2009 er den samme som registrert før intervjuet Variables in the LOGG_PART dataset based on the population register part_status_07 Status 1.1.2007 part_status_08 Status 1.1.2008 part_status_09 Status 1.1.2009 part_status_10 Status 1.1.2010 part_status_11 Status 1.1.2011 part_statusaar_11 År for endring i status part_statusmnd_11 Måned for endring i status part_sivilstand_07 Sivilstand 1.1.2007 part_sivilstand_08 Sivilstand 1.1.2008 part_sivilstand_09 Sivilstand 1.1.2009 part_sivilstand_10 Sivilstand 1.1.2010 part_sivilstand_11 Sivilstand 1.1.2011 part_sivilstand_aar_11 År for siste endring i Sivilstand part_sivilstand_mnd_11 Måned for siste endring i Sivilstand The categories for the status variables are codes as followed: 1 Bosatt 3 Utvandret 5 Død – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 137 The categories for the civilstatus variables are coded as followed: 1 Ugift 2 Gift 3 Enke/enkemann 4 Skilt 5 Separert 6 Registrert partner 7 Separert partner 8 Skilt partner 9 Gjenlevende partner 2 Birth register All births from the population register that occurred after the interview (or in the same month) were added as new births. The last update from the birth register was 31.08.2011. Before the interview was conducted, the personnumber of the spouse or cohabitants was available for some respondents (mainly married and cohabitants with common children). For these preregistered unions it was possible to check whether the spouse or cohabitant at the time of the interview also is the parent of the child born after the interview (dummyvariables “Other_parent_1Other_parent_3). Please note, this is the case in less then 50 percent of the cases, but that does not mean, that all have a new partner. Many partners (cohabitations) were not registered before the interview. In those cases it was not possible to check if the partner at the time of the interview is also the parent of the child born after the interview. Variables in the LOGG_IO dataset base on birth register: newchild_11 Har fått barn etter intervjutidspunkt per 31.08.2011 nr_newchild_11 Antall barn født etter intervjutidspunkt per 31.08.2011 child_birthyear1_11 Årstall 1. barn født etter intervjuet per 31.08.2011 child_birthyear2_11 Årstall 2. barn født etter intervjuet per 31.08.2011 child_birthyear3_11 Årstall 3. barn født etter intervjuet per 31.08.2011 child_birthmonth1_11 Måned 1. barn født etter intervjuet per 31.08.2011 child_birthmonth2_11 Måned 2. barn født etter intervjuet per 31.08.2011 child_birthmonth3_11 Måned 3. barn født etter intervjuet per 31.08.2011 138 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 3 National database on education Highest level of education for the years 20072010 (updated in October for each year) and the date (month and year) of when the highest level of education from 2010 was obtained is selected from the National database on education (Nasjonal utdannings database, NUDB). Education is coded through the Norwegian Standard Classification of Education (NUS2000); we use the two first digits of the classification, indicating the level of education (1. digit) and the broad field of education (2. digit). For more detailed information on NUS 200, see http://www.ssb.no/english/subjects/04/90/nos_c751_en/nos_c751_en.pdf Variables in the LOGG_IO dataset based on the national database on education. ioedu_07 Høyeste utdanningsnivå i 2007 (1. siffer NUS) ioedu_10 Høyeste utdanningsnivå i 2010 (1. Siffer NUS) ioedusubj_07 Utdanningens fagfelt 2007 (NUS 2. siffer) ioedusubj_10 Utdanningens fagfelt 2010 (NUS 2. siffer) Utd_aar_10 År for når utdanningen ble fullført Utd_mnd_10 Måned for når utdanningen ble fullført Variables in the LOGG_PART dataset based on the national database on education. partedu_07 Partner: høyeste utdanningsnivå i 2007 (1. siffer NUS) partedu_10 Partner: høyeste utdanningsnivå i 2010 (1. Siffer NUS) partedusubj_07 Partner: utdanningens fagfelt 2007 (NUS 2. siffer) partedusubj_10 Partner: utdanningens fagfelt 2010 (NUS 2. siffer) part_utd_aar_10 Partner: år for når utdanningen ble fullført part_utd_mnd_10 Partner: måned for når utdanningen ble fullført 4 Tax and income register Labour income (yrkesinntekt), payment from national insurance (ytelser fra folketrygden (pensjoner)), unemployment benefit (arbeidsledighetstrygd), full income (samlet inntekt), income after tax (inntekt etter skatt), public assistance (sosialhjelp), taxable gross wealth (skattepliktig bruttoformue) and full dept (sum gjeld) were obtained form the tax and income register. To ensure anonymity of the respondents, all amounts are rounded to 10.000 NOK (Examples: 5.566 NOK = 10.000 NOK and 13.222 NOK = 10.000 NOK) and for all – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 139 variables there are at least three respondents in the highest group (Example: respondents with the highest measured income in 2002 are 15.520.000, 18.420.00 and 17.420.000; then all three get 15.520.000 as a value). Variables in the LOGG_IO dataset based on the tax and income register ios_sosialhjelp_08 Sosialhjelp (bidrag og lån) ios_arbledtrygd_08 Dagpenger ved arbeidsledighet fra Aetat (LTO-147) ios_yrkesinntekt_08 Yrkesinntekt ios_fpensjon_08 Pensjoner fra Folketrygden som i ipf, inkl.rehatt og tu ios_samlet_inntekt_08 Samlet inntekt ios_inntekt_eskatt_08 Inntekt etter skatt ios_bruttoformue_08 Post 4.7 Skattepliktig bruttoformue ios_gjeld_08 Post 4.8.4 Sum gjeld ios_arbledtrygd_09 Dagpenger ved arbeidsløshet utbetalt fra folketrygden ios_yrkesinntekt_09 Yrkesinntekt ios_fpensjon_09 Ytelser fra folketrygden inkl. Svalbard ios_samlet_inntekt_09 Samlet inntekt ios_inntekt_eskatt_09 Inntekt etter skatt ios_sosialhjelp_09 Sosialhjelp ios_bruttoformue_09 Sum bruttoformue ios_gjeld_09 Sum gjeld Variables in the LOGG_PART dataset based on the tax and income register part_sosialhjelp_08 Sosialhjelp (bidrag og lån) part_arbledtrygd_08 Dagpenger ved arbeidsledighet fra Aetat (LTO-147) part_yrkesinntekt_08 Yrkesinntekt part_fpensjon_08 Pensjoner fra Folketrygden som i ipf, inkl.rehatt og tu part_samlet_inntekt_08 Samlet inntekt part_inntekt_eskatt_08 Inntekt etter skatt part_bruttoformue_08 Post 4.7 Skattepliktig bruttoformue part_gjeld_08 Post 4.8.4 Sum gjeld part_arbledtrygd_09 Dagpenger ved arbeidsløshet utbetalt fra folketrygden part_yrkesinntekt_09 Yrkesinntekt part_fpensjon_09 Ytelser fra folketrygden inkl. Svalbard part_samlet_inntekt_09 Samlet inntekt part_inntekt_eskatt_09 Inntekt etter skatt part_sosialhjelp_09 Sosialhjelp part_bruttoformue_09 Sum bruttoformue part_gjeld_09 Sum gjeld 140 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Vedlegg 3: Dokumentasjon av FD-trygd variabler i LOGG Ivar Lima, Mars, 2012 [email protected] På oppdrag fra ACCESS prosjektet har Statistisk Sentralbyrå koblet på utvalgte tabeller fra FDtrygd til NorLAGpanel filen. Ivar Lima ved NOVA har tilrettelagt variabler fra disse tabellene og dokumentert dem i det foreliggende dokument. Pensjonering og uføretrygd Variabler om alderspensjon/afp og uføretrygd for io og partner fra 1991 til 2010. Første tilfelle av pensjon på 50 % eller mer er registrert med dato (måned, år). I FDtrygd skilles det mellom AFP og alderspensjon, men vi har valgt å slå disse sammen til kategorien alderspensjon/AFP. Det er også laget variabler for pensjonsstatus ved intervjutidspunkt, og for endring i pensjonsstatus etter intervjutidspunkt. FD-trygd tabeller: f_afp_o, f_afp_p, f_aldp, f_ufp.sav Dato: 31.12.1991-31.12.2010 Definisjon: 1. 2. Pensjon: må ha minst 50 % pensjon eller være minst 50 % uføretrygdet Etter intervjutidspunkt: fra og med måneden etter måned for intervjutidspunkt. Merknad: Pensjonsandelen varierer mellom 50 og 100 %, men nesten alle har 100 %. Uføregraden varierer også mellom 50-100 %, og her er det en god del med 50 %. Merk at hvis uføregraden var under 50 % ved første registrering, men over 50 % ved siste registrering, er det dato for siste registrering som er lagt inn. De som hadde over 50 % ved første registrering, men under 50 % ved siste registrering, ligger inne med dato for første registrering. Det er laget en egen variabel som beskriver hvilke tilfeller det sistnevnte gjelder, pensdecr og dbpensdecr variablene. – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 141 Respondenten Navn f_dbpensdate_10 f_dbpensshare_10 Label Uføretrygd: dato for tilgang fra 91-10 Uføregrad ved tilgang f_dbpensage_10 f_pensdate_10 f_dbpensfyear_07 Uføretrygd: alder for tilgang fra 91-10 Alderspensjon: dato for tilgang Uføretrygd: første uførtidspunkt fra 1961 f_pensshare_10 Pensjonsandel ved tilgang f_pensage_10 Alderspensjon/AFP: alder for tilgang fra 91/03-10 Dato for tilgang til alderspensjons/AFP etter intervju t2 Dato for tilgang til uførepensjon etter intervju t2 Endring i pensjonsstatus etter intervju t2: status f_pensaintdate_10 f_dbpensaintdate_10 f_pensstataint_10 f_pensstatint Beskrivelse Datovariabel (MMYYYY) 1 50-74 % 2 75-99 % 3 100 % Alder i hele år Datovariabel (MMYYYY) Informasjon fra fuft. Inneholder informa-sjon tilbake til 1961, men uten kontroll for uføregrad 1 50-74 % 2 75-99 % 3 100 % Alder i hele år 62-75 år Datovariabel (MMYYYY) Datovariabel (MMYYYY) 1. Alderspensjon/AFP 2. Uføretrygd 3. Først uføretrygd, deretter alderspensjon/AFP Pensjonsstatus ved intervjutidspunkt t2 1. Alderspensjon/AFP 2. Uføretrygd Partner: gjelder gifte og samboere med felles barn Merknad: Merk at partners alder i noen tilfeller er basert på telefonopplysninger fra respondenten om partners fødselår og måned. I noen få tilfeller ga dette urimelig pensjonsalder. Navn Label Beskrivelse f_dbpensage_part_10 Partner uføretrygd: alder for tilgang Alder i hele år fra 91-10 f_dbpensshare_part_10 Partner: uføregrad ved tilgang 1 50-74 % 2 75-99 % 3 100 % f_dbpensdate_part_10 Partner uføretrygd: dato for tilgang Datovariabel (MMYYYY) fra 91-10 f_pensshare_part_10 Partner: pensjonsandel ved tilgang 1 50-74 % 2 75-99 % 3 100 % f_pensage_part_10 Partner alderspensjon/AFP: alder Alder i hele år for tilgang fra 91/03-10 f_pensdate_part_10 Partner alderspensjon: dato for Datovariabel (MMYYYY) tilgang f_dbpensfyear_part_07 Partner uføretrygd: første Årstall. Variabelen fuft i FD-Trygd. uførtidspunkt fra 1961 Inneholder informasjon tilbake til 1961, men uten kontroll for uføregrad f_pensaintdate_part_10 Partner: dato for tilgang til aldersDatovariabel (MMYYYY) pensjons/AFP etter intervju t2 f_dbpensaintdate_part_10 Partner: dato for tilgang til Datovariabel (MMYYYY) uførepensjon etter intervju t2 f_pensstataint_part_10 Partner, endring i pensjonsstatus 1. Alderspensjon/AFP etter intervju: alderspensjon eller 2. Uføretrygd uføretrygd 3. Først uføretrygd, deretter alderspensjon f_pensstatint_part Partner: pensjonsstatus ved 1. Alderspensjon/AFP intervjutidspunkt t2 2. Uføretrygd 142 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Sykefravær Variabler om uker med legemeldt sykefravær for hvert år fra 2008 til 2010. Infor masjonen gjelder for sykepenger betalt av folketrygden, det vil si antall sykepengedager utover de 16 første kalenderdagene. Informasjon både om io og partner. FD-trygd tabeller: tab_sumfpsp. Aggregerte fødsels- og sykepenger. Dato: 2008-2010 Definisjon: Gjelder kun sykefravær i folketrygden, dvs. sykefravær som går over 14 dager eller mer. Sykefravær foed=0. Arbeidsledige ekskludert (sel if arbledig=0). Valgte erstattede dager i grunnlagsregisteret (sel if status=2). Antall sykepengedager omkodet til antall uker. 1 uke=5 sykepengedager. Ifølge loven ytes det sykepenger i opptil 260 dager. Respondenten Merknad: Det er noen få enheter med ugyldige verdier. Det skyldes sannsynligvis feilregistreringer i FDtrygd. Disse er omkodet til 996. Navn Label Beskrivelse f_sicklsum_08 Sykepengedager 2008 omkodet til arbeidsuker betalt av folketrygden Sykepengedager 2009 omkodet til arbeidsuker betalt av folketrygden Sykepengedager 2010 omkodet til arbeidsuker betalt av folketrygden 1 Mindre enn 1 uke (1-4 dager) 2 1 uke (5-9 dager) 3 2 uker (10-14 dager) 4 3 uker (15-19 dager) f_sicklsum_09 f_sicklsum_10 49 49-51 uker (245-260 dager) Missing 996 Mer enn 260 dager Partner: gjelder gifte og samboere med felles barn Merknad: Det er noen få enheter med ugyldige verdier. Det skyldes sannsynligvis feilregistreringer i FDtrygd. Disse er omkodet til 996. Navn f_sicklsum_part_08 f_sicklsum_part_09 f_sicklsum_part_10 Label Partner: sykepengedager 2008 omkodet til arbeidsuker betalt av folketrygden Partner: sykepengedager 2009 omkodet til arbeidsuker betalt av folketrygden Partner: sykepengedager 2010 omkodet til arbeidsuker betalt av folketrygden Beskrivelse 1 Mindre enn 1 uke (1-4 dager) 2 1 uke (5-9 dager) 3 2 uker (10-14 dager) 4 3 uker (15-19 dager) … 49 49-51 uker (245-260 dager) Missing 996 Mer enn 260 dager – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 143 Fødselspermisjon Variabler om antall uker med fødselspenger for hvert år fra 2008 til 2010. Informasjon både om io og partner. FD-trygd tabeller: tab_sumfpsp. Aggregerte fødsels- og sykepenger. Dato: 2008-2010 Definisjon: Fødselspermisjon foed=1. Valgte erstattede dager i grunnlagsregisteret (sel if status=2). Antall støttedager omkodet til hele uker. 1 uke=5 støttedager. Respondenten Merknad: Det er noen få enheter med ugyldige verdier. Det skyldes sannsynligvis feilregistreringer i FDtrygd. Navn Label Beskrivelse f_birthlsum_08 Fødselspermisjon tab_sumfpsp: antall hele uker i 2008 Fødselspermisjon tab_sumfpsp: antall hele uker i 2009 Fødselspermisjon tab_sumfpsp: antall hele uker i 2010 1 Mindre enn 1 uke (1-4 dager) 2 1 uke (5-9 dager) 3 2 uker (10-14 dager) 4 3 uker (15-19 dager) … 52 51 uker (255-260 dager) f_birthlsum_09 f_birthlsum_10 Missing 996 Mer enn 260 dager Partner: gjelder gifte og samboere med felles barn registrert med personnummer før intervjuet Merknad: Det er noen få enheter med ugyldige verdier. Det skyldes sannsynligvis feilregistreringer i FDtrygd. Navn Label Beskrivelse f_birthlsum_part_08 Fødselspermisjon tab_sumfpsp: antall hele uker i 2008 Fødselspermisjon tab_sumfpsp: antall hele uker i 2009 Fødselspermisjon tab_sumfpsp: antall hele uker i 2010 1 Mindre enn 1 uke (1-4 dager) 2 1 uke (5-9 dager) 3 2 uker (10-14 dager) 4 3 uker (15-19 dager) … 52 51 uker (255-260 dager) f_birthlsum_part_09 f_birthlsum_part_10 Missing 996 Mer enn 260 dager 144 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Vedlegg 4: Internal document ACCESS - Overview on register data added to NorLAG1 Lars Dommermuth & Trude Lappegård ([email protected]) Statistics Norway, Research department November 2001 For the ACCESS project, NOVA and SSB have added selected data from different Norwegian administrative registers to the respondents from NorLAG1 and LOGG 2007. This document gives a brief overview over which registers were used and which variables were selected. 1. Population register Based on the population register, the status of the respondents (alive, emigrated, dead) at the beginning of each year was added and two variables indicating when the change in the status did happen (month and year) were created. Variables in the Norlag1 dataset based on the population register io_status_02 Status 1.1.2002 io_status_03 Status 1.1.2003 io_status_04 Status 1.1.2004 io_status_05 Status 1.1.2005 io_status_06 Status 1.1.2006 io_status_07 Status 1.1.2007 io_statusaar_07 År for endring i status io_statusmnd_07 Måned for endring i status ios_sivilstand_02 Sivilstand 1.1.2002 ios_sivilstand_03 Sivilstand 1.1.2003 ios_sivilstand_04 Sivilstand 1.1.2004 ios_sivilstand_05 Sivilstand 1.1.2005 ios_sivilstand_06 Sivilstand 1.1.2006 ios_sivilstand_07 Sivilstand 1.1.2007 ios_sivilstand_aar_07 År for siste endring i Sivilstand 1.1.2007 ios_sivilstand_mnd_07 Måned for siste endring i Sivilstand 1.1.2007 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 145 The categories for the status variables are codes as followed: 1 Bosatt 3 Utvandret 5 Død The categories for the civilstatus variables are coded as followed: 1 Ugift 2 Gift 3 Enke/enkemann 4 Skilt 5 Separert 6 Registrert partner 7 Separert partner 8 Skilt partner 9 Gjenlevende partner 2. Birth register All births from the population register that occurred after the interview (or in the same month) up to the end of 2006 were added as new births. Variables in the Norlag1 dataset based on the birth register newchild_07 Har fått barn etter intervjutidspunkt per 31.12.2006 child_birthyear1_07 Årstall 1. barn født etter intervjuet per 31.12.2006 child_birthyear2_07 Årstall 2. barn født etter intervjuet per 31.12.2006 child_birthmonth1_07 Måned 1. barn født etter intervjuet per 31.12.2006 child_birthmonth2_07 Måned 2. barn født etter intervjuet per 31.12.2006 nr_newchild_07 Antall barn født etter intervjutidspunkt per 31.12.2006 3. National database on education Highest level of education for the years 20012006 (updated in October for each year) and the date (month and year) of when the highest level of education from 2006 was obtained is selected from the National database on education (Nasjonal utdannings database NUDB). Education is coded through the Norwegian Standard Classification of Education (NUS2000); we use the two first digits of the classification, indicating the level of education (1. digit) and the broad field of education (2. digit). For more detailed information on NUS 200, see http://www.ssb.no/english/subjects/04/90/nos_c751_en/nos_c751_en.pdf 146 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Variables in the Norlag1dataset based on the national database on education. utd_aar_06 År for når utdanningen ble fullført utd_mnd_06 Måned for når utdanningen ble fullført ioedu_06 Høyeste utdanningsnivå i 2006 (1. siffer NUS) ioedusubj_06 Utdanningens fagfelt 2006 (2. siffer NUS) 4. Tax and income register Labour income (yrkesinntekt), payment from national insurance (ytelser fra folketrygden (pensjoner)), unemployment benefit (arbeidsledighetstrygd), full income (samlet inntekt), income after tax (inntekt etter skatt), public assistance (sosialhjelp), taxable gross wealth (skattepliktig bruttoformue) and full dept (sum gjeld) were obtained form the tax and income register. To ensure anonymity of the respondents, all amounts are rounded to 10.000 NOK (Examples: 5.566 NOK = 10.000 NOK and 13.222 NOK = 10.000 NOK) and for all variables there are at least three respondents in the highest group (Example: respondents with the highest measured income in 2002 are 15.520.000, 18.420.00 and 17.420.000; then all three get 15.520.000 as a value). Variables in the Norlag1 dataset based on the tax and income register ios_arbledtrygd_01 Dagpenger ved arbeidsledighet (Kode 147) ios_yrkesinntekt_01 Yrkesinntekter ios_samlet_inntekt_01 Samlet inntekt ios_inntekt_eskatt_01 Inntekt etter skatt ios_sosialhjelp_01 Sosialhjelp ios_fpensjon_01 Pensjoner fra Folketrygden, som i ipf ios_bruttoformue_01 4.7 sum bruttoformue ios_gjeld_01 4.8.4 sum gjeld ios_arbledtrygd_02 Dagpenger ved arbeidsledighet fra Aetat (LTO-147) ios_fpensjon_02 Pensjoner fra Folketrygden, som i ipf (inkl.reh_og_att) ios_sosialhjelp_02 Sosialhjelp ios_yrkesinntekt_02 Yrkesinntekt ios_samlet_inntekt_02 Samlet inntekt ios_inntekt_eskatt_02 Inntekt etter skatt ios_bruttoformue_02 Post 4.7 Brutto formue ios_gjeld_02 Post 4.8.4 Sum gjeld ios_arbledtrygd_03 Dagpenger ved arbeidsledighet fra Aetat (LTO-147) ios_fpensjon_03 Ytelser fra Folketrygden inkl. rehatt, som i ipf ios_sosialhjelp_03 Sosialhjelp ios_yrkesinntekt_03 Yrkesinntekt – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 147 ios_samlet_inntekt_03 Samlet inntekt ios_inntekt_eskatt_03 Inntekt etter skatt ios_bruttoformue_03 Post 4.7 Brutto formue ios_gjeld_03 Post 4.8.4 Sum gjeld ios_arbledtrygd_04 Dagpenger ved arbeidsledighet fra Aetat (LTO-147) ios_fpensjon_04 Ytelser fra Folketrygden inkl. rehatt, som i ipf ios_sosialhjelp_04 Sosialhjelp ios_yrkesinntekt_04 Yrkesinntekt ios_samlet_inntekt_04 Samlet inntekt ios_inntekt_eskatt_04 Inntekt etter skatt ios_bruttoformue_04 Post 4.7 Brutto formue ios_gjeld_04 Post 4.8.4 Sum gjeld ios_arbledtrygd_05 Dagpenger ved arbeidsledighet fra Aetat (LTO-147) ios_sosialhjelp_05 Sosialhjelp ios_fpensjon_05 Pensjoner fra Folketrygden som i ipf, inkl.rehatt og tu ios_yrkesinntekt_05 Yrkesinntekt ios_samlet_inntekt_05 Samlet inntekt ios_inntekt_eskatt_05 Inntekt etter skatt ios_bruttoformue_05 Post 4.7 Brutto formue ios_gjeld_05 Post 4.8.4 Sum gjeld ios_arbledtrygd_06 Dagpenger ved arbeidsledighet fra Aetat (LTO-147) ios_yrkesinntekt_06 Yrkesinntekt ios_fpensjon_06 Pensjoner fra Folketrygden som i ipf, inkl.rehatt og tu ios_sosialhjelp_06 Sosialhjelp ios_samlet_inntekt_06 Samlet inntekt ios_inntekt_eskatt_06 Inntekt etter skatt ios_bruttoformue_06 Post 4.7 Brutto formue ios_gjeld_06 Post 4.8.4 Sum gjeld 148 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Vedlegg 5: Dokumentasjon av FD-trygd variabler i NorLAG panel Ivar Lima, Mars, 2012 [email protected] På oppdrag fra ACCESS prosjektet har Statistisk Sentralbyrå koblet på utvalgte tabeller fra FDtrygd til NorLAGpanel filen. Ivar Lima ved NOVA har tilrettelagt variabler fra disse tabellene og dokumentert dem i det foreliggende dokument. FDtrygd tabellene er koblet på to ulike utvalg. For utvalget som deltok i første intervju runde er det koblet på informasjon om pensjon og uføretrygd og pensjonering fra 1991 til 2006. På de andre tabellene er det informasjon fra 2001 til 2006. For utvalget som deltok i andre runde er koblet på informasjon om pensjonering og uføretrygd fra 1991 til 2010, og fra 2008 til 2010 for de andre tabellen. For det sistnevnte utvalget er det koblet på tilsvarende informasjon om respondentens partner eller samboer hvis disse var regi strert med personnummer på trekketidspunktet. Det er 3780 respondenter som deltok i begge runder. For disse er det dermed registerinformasjon om pensjonering og uføretrygd fra 1991 til 2010. I de andre tabellene er det informasjon fra 2001 til 2010 for samme gruppe. Pensjonering og uføretrygd FD-trygd tabeller: f_afp_o, f_afp_p, f_aldp, f_ufp.sav Dato: 31.12.1991-31.12.2006, 31.12.2008-31.12.2010 Definisjon: må ha minst 50 % pensjon eller har minst 50 % uføregrad. Pensjonsandelen varierer mellom 50 og 100 %, men nesten alle har 100 %. Merknad: Alder er beregnet med fødselsår og uten fødselsmåned for utvalg a. Det er derfor en liten unøyaktighet i beregning av alder. ‘b’ i slutten av variabelnavnet indikerer utvalg b, som er runde 2 utvalget. Vi har ikke informasjon etter 2006 om de som kun ble intervjuet i første runde. Informasjon om partners pensjonering finnes kun for b utvalget. – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 149 Respondenten Navn Label Beskrivelse f_pensdate_06 Alderspensjon/AFP: dato for tilgang fra 31.12.91-31.12.06 Pensjonsandel ved tilgang Datovariabel (MMYYYY) f_pensshare_06 f_pensage_06 f_dbpensdate_06 f_dbpensshare_06 f_dbpensage_06 f_dbpensfyear_06 f_pensaintdate_06 f_dbpensaintdate_06 f_pensstataint_06 Alder ved alderspensjon/AFP 31.12.1991 til 31.12.2006 Uføretrygd: dato for tilgang fra 31.12.91-31.12.06 Uføregrad ved tilgang Alder ved uførepensjonering 31.12.1991 til 31.12.2006 Første uførtidspunkt 1961-2006 ikke kontrollert for uførgrad Endring i alderspensjon/afp etter intervju t1: dato for endring Tilgang uføretrygd etter intervju: dato for endring Endring i pensjonsstatus etter intervju t1: status f_pensstatint_1 Pensjonsstatus ved intervjutidspunkt t1 f_dbpensdateb_10 f_pensshareb_10 Uføretrygd: dato for tilgang fra 31.12.91-31.12.10 Uføretrygd: alder for tilgang fra 31.12.91-31.12.10 Alderspensjon: dato for tilgang fra 31.12.91-31.12.10 Pensjonsandel ved tilgang f_dbpensshareb_10 Uføregrad ved tilgang f_pensageb_10 Alderspensjon/AFP: alder for tilgang fra 31.12.91-31.12.10 Endring i pensjonsstatus etter intervju t2: dato for endring Tilgang uføretrygd etter intervju t2: dato for tilgang Endring i pensjonsstatus etter intervju t2: status f_dbpensageb_10 f_pensdateb_10 f_pensaintdateb_10 f_dbpensaintdateb_10 f_pensstataintb_10 f_pensstatint_2 f_dbpensfyearb_07 150 Pensjonsstatus ved intervjutidspunkt t2 Uføretrygd: første uførtidspunkt fra 1961 1 50-74 % 2 75-99 % 3 100 % Alder i hele år Datovariabel (MMYYYY) 1 50-74 % 2 75-99 % 3 100 % Alder i hele år Årstall Datovariabel (MMYYYY) Datovariabel (MMYYYY) 1. Alderspensjon/AFP 2. Uføretrygd 3. Først uføretrygd, deretter alderspensjon 1. Alderspensjon/AFP 2. Uføretrygd Datovariabel (MMYYYY) Alder i hele år 1991-2010 Datovariabel (MMYYYY) 1 50-74 % 2 75-99 % 3 100 % 1 50-74 % 2 75-99 % 3 100 % Alder i hele år Datovariabel (MMYYYY) Datovariabel (MMYYYY) 1. Alderspensjon/AFP 2. Uføretrygd 3. Først uføretrygd, deretter alderspensjon 1. Alderspensjon/AFP 2. Uføretrygd – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Partner: gjelder gifte og samboere med felles barn Navn Label Beskrivelse f_pensdateb_part_10 Partner alderspensjon: dato for tilgang fra 31.12.91-31.12.06 Partner: pensjonsandel ved tilgang Datovariabel (MMYYYY) f_pensshareb_part_10 f_pensageb_part_10 f_dbpensdateb_part_10 Partner alderspensjon/AFP: alder for tilgang fra 31.12.91-31.12.10 Partner uføretrygd: dato for tilgang fra 31.12.91-31.12.10 f_dbpensshareb_part_10 Partner: uføregrad ved tilgang f_dbpensageb_part_10 Partner uføretrygd: alder for tilgang fra 31.12.91-31.12.10 Partner, endring i pensjonsstatus etter intervju t2: dato for endring Partner, endring i pensjonsstatus etter intervju: alderspensjon eller uføretrygd f_pensaintdateb_part_10 f_pensstataintb_part_10 f_dbpensaintdateb_part_10 f_pensstatint_part_2 f_dbpensfyearb_part_07 Partner: dato for tilgang til uførepensjon etter intervju t2 Partner: pensjonsstatus ved intervjutidspunkt t2 Partner uføretrygd: første uførtidspunkt fra 1961 1 50-74 % 2 75-99 % 3 100 % Alder i hele år Datovariabel (MMYYYY) 1 50-74 % 2 75-99 % 3 100 % Alder i hele år Datovariabel (MMYYYY) til 31.12.2010 1. Alderspensjon/AFP 2. Uføretrygd 3. Først uføretrygd, deretter alderspensjon Datovariabel (MMYYYY) til 31.12.2010 1. Alderspensjon/AFP 2. Uføretrygd Årstall Sykefravær Variabler om uker med legemeldt sykefravær for hvert år fra 2008 til 2010. Informa sjonen gjelder for sykepenger betalt av folketrygden, det vil si antall sykepengedager utover de 16 første kalenderdagene som betales av arbeidsgiver. Informasjon både om io og partner. FD-trygd tabeller: tab_sumfpsp. Aggregerte fødsels- og sykepenger. Dato: 2001-2006, 2008-2010. Definisjon: Gjelder kun sykefravær i folketrygden, dvs. sykefravær som går over 14 dager eller mer. Sykefravær foed=0. Arbeidsledige ekskludert (sel if arbledig=0). Valgte erstattede dager i grunnlagsregisteret (sel if status=2). Antall sykepengedager omkodet til antall uker. 1 uke=5 sykepengedager. Ifølge loven ytes det sykepenger i opptil 260 dager. Merknad: ‘b’ i slutten av variabelnavnet indikerer utvalg b, som er runde 2 utvalget. Det er noen få enheter med ugyldige verdier. Det skyldes sannsynligvis feilregistreringer i FD-trygd. Disse er omkodet til 996 og definert som missing. – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 151 Respondenten Navn Label f_sicklsum_01 Sykepengedager 2001 omkodet uker betalt av folketrygden Sykepengedager 2002 omkodet uker betalt av folketrygden Sykepengedager 2003 omkodet uker betalt av folketrygden Sykepengedager 2004 omkodet uker betalt av folketrygden Sykepengedager 2005 omkodet uker betalt av folketrygden Sykepengedager 2006 omkodet uker betalt av folketrygden Sykepengedager 2008 omkodet uker betalt av folketrygden Sykepengedager 2009 omkodet uker betalt av folketrygden Sykepengedager 2010 omkodet uker betalt av folketrygden f_sicklsum_02 f_sicklsum_03 f_sicklsum_04 f_sicklsum_05 f_sicklsum_06 f_sicklsumb_08 f_sicklsumb_09 f_sicklsumb_10 Beskrivelse til til til til 1 Mindre enn 1 uke (1-4 dager) 2 1 uke (5-9 dager) 3 2 uker (10-14 dager) 4 3 uker (15-19 dager) … 49 49-51 uker (245-260 dager) Missing 996 Mer enn 260 dager til til til til til Partner: gjelder gifte og samboere med felles barn Merknad: Det er noen få enheter med ugyldige verdier. Det skyldes sannsynligvis feilregistreringer i FDtrygd. Navn f_sicklsumb_part_08 f_sicklsumb_part_09 f_sicklsumb_part_10 Label Partner: sykepengedager 2008 omkodet til uker betalt av folketrygden Partner: sykepengedager 2009 omkodet til uker betalt av folketrygden Partner: sykepengedager 2010 omkodet til uker betalt av folketrygden Beskrivelse 1 Mindre enn 1 uke (1-4 dager) 2 1 uke (5-9 dager) 3 2 uker (10-14 dager) 4 3 uker (15-19 dager) … 49 49-51 uker (245-260 dager) Missing 996 Mer enn 260 dager Fødselspermisjon Variabler om antall dager med fødselspenger for hvert år fra 2008 til 2010. Informasjon både om io og partner. FD-trygd tabeller: tab_sumfpsp. Aggregerte fødsels- og sykepenger. Dato: 2008-2010 Definisjon: Fødselspermisjon foed=1. Valgte erstattede dager i grunnlagsregisteret (sel if status=2). Antall støttedager omkodet til hele uker. 1 uke=5 støttedager. Merknad: ‘b’ i slutten av variabelnavnet indikerer utvalg b, som er runde 2 utvalget 152 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Respondenten Navn Label Beskrivelse f_birthlsumb_08 Fødselspermisjon tab_sumfpsp: antall hele uker i 2008 Fødselspermisjon tab_sumfpsp: antall hele uker i 2009 Fødselspermisjon tab_sumfpsp: antall hele uker i 2010 1 Mindre enn 1 uke (1-4 dager) 2 1 uke (5-9 dager) 3 2 uker (10-14 dager) 4 3 uker (15-19 dager) … 52 51 uker (255-260 dager) f_birthlsumb_09 f_birthlsumb_10 Missing 996 Mer enn 260 dager Partner: gjelder gifte og samboere med felles barn Navn Label Beskrivelse f_birthlsumb_part_08 Fødselspermisjon tab_sumfpsp: antall dager i 2008 Fødselspermisjon tab_sumfpsp: antall dager i 2009 Fødselspermisjon tab_sumfpsp: antall dager i 2010 1 Mindre enn 1 uke (1-4 dager) 2 1 uke (5-9 dager) 3 2 uker (10-14 dager) 4 3 uker (15-19 dager) … 52 51 uker (255-260 dager) f_birthlsumb_part_09 f_birthlsumb_part_10 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 153 154 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Vedlegg 6. Utvalgte publikasjoner fra NorLAG per juni 2010 Se ellers http://norlag.nova.no for oppdatert oversikt over publikasjoner. Fagfellevurderte artikler Bergland, A. Thorsen, K. & Loland, N. W. (2010). The relationship between coping, selfesteem and health on outdoor walking ability among older adults in Norway. Ageing and Society, 30: 949963 Clausen, SE. & Slagsvold, B. (2005). Aldring og depressive symptomer: En epidemiologisk studie. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 42():779784 Daatland, S.O. (2007). Marital history and intergenerational solidarity: The impact of divorce and unmarried cohabitation. Journal of Social Issues, 63 (4):809827. Daatland, S.O. (2007). The comparative ambition. European journal of ageing, 4 (2): 9395. Daatland, S.O. (2010). Selfperceived age and ageing: Are women less defensive then men? (submitted) Daatland, S.O., Veenstra, M. & Lima, I.A. (2010). Norwegian sandwiches. On the prevalence and consequences of family and work role squeezes. European Journal of Ageing, 7: 271278 Daatland, S.O., Herlofson, K. & Lima, I.A. (2011). Balancing generations. On the strength and character of family norms in the West and East of Europe, Ageing and Society, 31(7):11591179. Hagestad, G.O. (2006). Transfers between grandparents and grandchildren: The importance of taking a threegeneration perspective. Zeitschrift für Familienforschung, 18(3): 315332. Hansen, T., Moum, T. & Shapiro, A. (2007). Relational and individual wellbeing among cohabitors and married individuals in midlife. Recent trends from Norway. Journal of Family Issues, 28(7):910933 Hansen, T., Slagsvold, B. & Moum, T. (2008). Financial satisfaction in old age: A satisfaction paradox or a result of accumulated wealth? Social Indicators Research, 89(2): 323347. Hansen, T., Slagsvold, B. & Moum, T. (2009). Childlessness and psychological well being in midlife and old age: An examination of parental status effects across a range of outcomes. Social Indicators Research. 94(2):343362. Hansen, T. (2011). Parenthood and Happiness: a Review of Folk Theories Versus Empirical Evidence. Social Indicators Research, 2011 (Online First). Doi: 10.1007/s112050119865y – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 155 Herlofson, K. & Hagestad, G. O. (2011). Challenges in moving from macro to micro: Population and family structures in ageing societies. Demographic Research, 25(10): 337 370. Slagsvold, B. & Sørensen, A. (2008). Age, education, and the gender gap in the sense of control. International Journal of Aging & Human Development, 67 (1), 2542. Solem, P.E. (2008). Age changes in subjective work ability. International Journal of Ageing and Later Life, 3(1): 4370 Thorsen, K. & Clausen, S.E. (2008). Funksjonshemning, ensomhet og depresjon: Hva betyr ensomhet for om personer med funksjonshemning opplever depresjon? Tidsskrift for Den Norske Psykologforening, 45(1):1927. Andre tidsskiftsartikler, bok-kapitler og rapporter Clausen, SE. (2006). Positiv og negativ affekt blant middelaldrende og eldre. Aldring og livsløp, 23(1):1620 Clausen, SE. & Slagsvold, B. (2005). Røyking og depressive symptomer blant middelaldrende og eldre. Aldring og livsløp, 22(1):27 Daatland, S.O. (2005). Trivielt eller tragisk? Om boliger, miljø og borgerskap. Aldring og livløp, 22(1): 2227 Daatland, S.O., Solem, P.E. & Valset. K. (2005). Alderen innenfra. Aldring og livløp, 22(4): 26. Daatland, S.O. (2005). Uventet fellesskap. Aldring og livløp, 22(4): 2425 Daatland, S.O. (2005). Hvor gammel vil du være? Om aldersidentiteter og subjektiv alder. Aldring og livløp, 22(2): 27 Daatland, S.O. (2006). Felles arena, adskilte verdener? Om holdninger til velferdsstaten i ulike aldersgrupper. Aldring og livløp, 23(2): 2729 Daatland, S.O. (2006). Til seg selv eller andre? Om holdninger til velferdsstaten I ulike aldersgrupper. Aldring og livløp, 23(3): 1418 Daatland, S.O. & Hansen, T. (2007). Wellbeing, control and ageing. An empirical assessment. I H. Mollenkopf & A. Walker (red.), Quality of life in old age. International and multidisciplinary perspectives (s.3347), Heidelberg: Springer. Daatland, S.O. (2007). Age identifications. I R. FernándezBallesteros (red.), Geropsychology. European perspectives for an ageing world (s. 3148), Göttingen: Hogrefe & Huber. Daatland, S.O. (2009). How to balance generations. Solidarity dilemmas in a European perspective. I R. Edmondson & HJ. von Kondratowitz (red.), Valuing older people: A humanist approach to ageing (s 123138). Bristol: Policy Press. 156 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Daatland, S.O., Slagsvold, B. & Lima, I.A. (2009). Population ageing, intergenerational solidarity and the familywelfare state balance: a comparative exploration I How generations and gender shape demographic change (s. 127138). New York and Geneva: United Nations Publications. Daatland, S.O. & Koløen, K. (2009). Aktiviteter og aktivitetsformer over livsløpet. Aldring og livsløp, 26(34):2227 Daatland, S. O. & Solem, P. E. (2011). Aldring og samfunn. Bergen: Fagbokforlaget. Finseraas, H., Solem, P. E., & Nicolaisen, M. (2009). Pensjonering og fritidsaktiviteter. Aldring og livsløp, 26 (34): 3235 Hagestad, G. & Herlofson, K. (2007) Micro and macro perspectives on intergenerational relations and transfers in Europe. Report from United Nations expert group meeting on social and economic implications of changing population age structures. New York: United Nations Department of Economic and Social Affairs/Population Division (s. 339357) Hagestad, G.O. & Herlofson, K. (2009). Moderne besteforeldre: Velferdsstatens heimevern? Aldring og livsløp, 26 (34):4447 Hagestad, G.O. & Herlofson, K. (2009). Besteforeldreroller i endring: Gyngestol, golf eller generasjonsressurs? Magasinet voksne for barn, 5, s. 1013. Hagestad, G.O. & Herlofson, K. (2010). Aldring. I Frønes, I. og Kjølsrød, L. (red.) Det norske samfunn. Oslo: Gyldendal akademisk Hansen, T. & Slagsvold, B. (2009). Alder og livskvalitet: Eldre er tilfreds med livet eller er det bare noe de tror? Samfunnsspeilet, 23(1):9599. Hansen, T. (2010). Subjective wellbeing in the second half of life: The influence of family and household resources. Dissertation. University of Oslo, Faculty of Medicine. Hansen, T. & Slagsvold, B. (2011). Alder. I Næss, S., Moum, T. og Eriksen, J. (red.): Livskvalitet. Forskning om det gode liv. Oslo: Fagbokforlaget, s. 137150. Herlofson, K., Slagsvold, B. & Lima, I.A. (2009). Ansvar for gamle foreldre – fra holdninger til handlinger. Aldring og livsløp, 26(34): 3642. Herlofson, K. & Hagestad, G.O. (2009). God relasjon? Det spørs hvem som spørres. Samfunnsspeilet, 23(1):2528 Lappegård, T. & Slagsvold, B. (2007). Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) – Ny stor undersøkelse om familie, arbeid og helse i Norge. Samfunnsspeilet, 21 (1):4652 Lima, I.A.Å. & Slagsvold, B. (2009). Naboskapsintegrasjon i Norge forskjeller mellom by og land: Det gode nabolag finnes mest på bygda. Samfunnsspeilet, 23(1):6368 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 157 Ratikainen, J. & Slagsvold, B. (2010) Arbeidsdeling i hjemmet – et psykologisk perspektiv med data fra LOGG/NorLAG [Division of household labor—a psychological perspective]. Arbeidsnotat, NOVA Romøren, T.I. (2007). Kommunale hjemmetjenester – fra eldreomsorg til ”yngreomsorg”? Aldring og livløp, 24(4):210 Slagsvold, B. (2004). Morgendagens eldre – Blir de mer kravstore og mindre beskjedne? I Thorsen, K. (red) Nye tider, nye livsløp, nye eldre? Utfordringer ved aldring i en ny tid. Oslo: Norsk selskap for aldersforsknin Slagsvold, B. & Sørensen, A. (2009). Opplevelse av kontroll: Tror mer enn før på innflytelse over eget liv. Samfunnsspeilet, 23(1):8991 Slagsvold, B., Daatland, S.O., Brunborg, H. & Lima, I.A.Å. (2009). Holdninger til ansvar for gamle foreldre, i syv europeiske land: Er vi villig til å ta oss av gamle mor og far? Samfunnsspeilet, 23(1):99104 Solem, P.E. (2005). Hvor mange pensjonister vil og kan jobbe? I J.A. Drøpping, T. Midtsundstad & T. Østberg (red.), Seminar om evaluering av intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (s. 8185). Oslo: Fafonotat 200505. Solem, P. E. (2006) Hva får eldre til å fortsette i arbeidslivet? Aldring og livsløp, 23(1):1015. Solem, P. E., Nicolaisen, M. & Finseraas, H. (2009) Eldre i arbeidslivet: Når er det på tide å bli pensjonist? Samfunnsspeilet, 23(1):3639. Solem, P. E., Nicolaisen, M. & Finseraas, H. (2009). Eldre i arbeidslivet: Dårlig fysisk helse – ingen hindring for å jobbe? Samfunnsspeilet, 23(1):4044. Solem, P. E. (2010). Tidlig eller sen avgang fra arbeidslivet? Ramazzini. Norsk tidsskrift for arbeids og miljømedisin, 17(2):46. Solem, P. E. (2011). Ageing and social participation. I Larsen, L. (red.), Geropsychology. The psychology of the ageing person. Århus: Aarhus University Press, s. 97122. Thorsen, K. (2005). Flere ensomme? Om ensomhet i den senmoderne tid. Aldring og livsløp, 22(3), 26. Thorsen, K. & Clausen, S.E. (2009) Sosial kontakt og ensomhet: Hvem er de ensomme? Samfunnsspeilet, 23(1): 7478. Thorsen, K. & Bergland, A. (2009). Ut på tur. Gangkapasitet, helse og mestring. Aldring og livsløp, 26(34): 1215. Veenstra, M. (2009). Hva påvirker røykeslutt i eldre år? Aldring og livsløp, 26(34): 16 20 158 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Veenstra, M. & Slagsvold, B. (2009). Helseatferd gjennom livsløpet: Hva betyr utdanning for vår helseatferd? Samfunnsspeilet, 23(1): 4551. NOVA Rapporter (kronologisk, nyeste først) Daatland, S. O. & Veenstra, M. (red.) (2012). Bærekraftig omsorg? Familien, velferdsstaten og aldringen av befolkningen. Oslo: NOVA, rapport 22012. Daatland, S. O., Veenstra, M. & Lima, I. A. (2009). Helse, familie og omsorg over livsløpet. Oslo: NOVA, rapport 42009. Veenstra, M., Lima, I. A. & Daatland, S. O. (2009). Helse, helseatferd og livsløp. Oslo: NOVA, rapport 32009. Slagsvold, B. & Daatland, S.O. (red) (2006). Eldre år, lokale variasjoner. Resultater fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) runde 1. Oslo: NOVA, rapport 152006. Slagsvold, B. & Solem, P.E. (red) (2005) Morgendagens eldre. En sammenlikning av verdier, holdninger og atferd blant dagens middelaldrende og eldre. Oslo: NOVA, rapport 112005. – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 159 Master- og hovedoppgaver Bugge, E.D. (2003). Men and women in midlife: An exploratory study. Masteroppgave i sosiologi, Universitetet i Oslo Båtnes, S.L. & Haabrekke, K.(2003). En evaluering av ulike psykologiske måleinstrumenter for personlighet. Samtidig validitet med femfaktormodellen for personlighet. Hovedoppgave ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Frøyland, L.R. (2009). Familieomsorg i moderne samfunn realitet eller avsluttet kapittel? Masteroppgave i sosiologi, Universitetet i Oslo Halse, B.A.S. (2008). Tidligpensjonering og verdsetting av partner. Mastergrad i sosiologi, Universitetet i Oslo HøeghKrohn, R. (2002). Bånd mellom generasjoner. Forholdet mellom skilte foreldre og voksne barn. Hovedoppgave i sosiologi, Universitetet i Oslo. Morterud, Espen (2006). Hvordan forholder eldre mennesker seg til egen aldring? Master thesis in Psychology, Universitetet i Oslo Steinsland, A. (2008). Oppløftet eller nedtrykt? En kvantitativ studie av depressive symptomer og betydningen av psykososiale ressurser i ulike grupper. Masteroppgave i sosiologi, Universitetet i Oslo Strand, N.P. (2006). Verdier i endring. Verdiforskjeller mellom eldre og yngre. Masteroppgave i sosiologi, Universitetet i Oslo Valset, K. (2007). Helse og bosted hvordan kan geografiske helseulikheter forklares? En flernivåanalyse av 30 norske bostedskontekster. Hovedfagsoppgave ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo 160 – Forskningsinstrumentene i NorLAG – Vedlegg 7: Spørreskjema fra NorLAG1 og NorLAG2/LOGG – Forskningsinstrumentene i NorLAG – 161 Versjon 11 Intervjuskjema 24. oktober 2002 Livsløp, aldring og generasjon Produktnummer 7289 TYPER ..........................................................................................................................2 INNLEDNING..............................................................................................................7 ARBEID OG PENSJONERING ................................................................................8 NÅVÆRENDE YRKE .....................................................................................................9 PENSJONSALDER .......................................................................................................11 TIDLIGERE YRKE .......................................................................................................12 HELSE ........................................................................................................................15 HJELPEBEHOV........................................................................................................16 OFFENTLIG OG PRIVAT HJELP ....................................................................................17 HØRSEL/SYN M.V ...................................................................................................19 MESTRING OG LIVSKVALITET .........................................................................19 HUSHOLDNINGSSEKVENS ..................................................................................20 BOLIG OG BOSTED................................................................................................20 LITT AV HVERT ......................................................................................................21 FAMILIE OG NETTVERK .....................................................................................22 BARN ................................................................................................................................................22 PARTNEREN....................................................................................................................................26 FORELDRE.......................................................................................................................................27 SØSKEN............................................................................................................................................29 BESTEFORELDRE ..........................................................................................................................29 BARNEBARN...................................................................................................................................29 VENNER ...........................................................................................................................................30 Intervjuerkontakt: Nina Buskoven 21 09 48 96 IT-ansvarlig: Prosjektleder: Gunnar Fodnesbergene Aina Holmøy 21 09 47 89 21 09 44 49 1 TYPER BarneBarnType 1=Datters sønn 2=Datters datter 3=Sønns sønn 4=Sønns datter BedreVerreType 1=Mye bedre 2=Noe bedre 3=Omtrent den samme 4=Noe verre 5=Mye verre BegrenserType 1=Ja, begrenser meg mye 2=Ja, beegrenser meg noe 3=Nei, begrenser meg ikke i det hele tatt BesteforeldreType 1=Mormor 2=Morfar 3=Farmor 4=Farfar BetrakterType 1= Yrkesaktiv 2= Pensjonist 3= Student 4= Trygdet 5= Hjemmeværende/husmor 6= Annet BoligStedType 1=Fra bolig 2=Fra sted BoligType 1=Vanlig bolig 2=Omsorgsbolig/trygdebolig 3=Alders- eller sykehjem 4=Annet DelvisType 1= Ja 2= Delvis 3= Nei 2 EnigUenigType 1=Svært enig 2=Nokså enig 3=Verken eller 4=Nokså uenig 5=Svært Uenig FamilieHjelpType 1=Ektefelle/samboer 2=Datter 3=Sønn 4=Søster 5=Bror 6=Svigerdatter 7=Svigersønn 8=Barnebarn 9=Niese 10=Nevø 11=Andre i familien/slekten 12=Andre utenom familien/slekten (venner, naboer, kolleger o.l.) FamilieHjelpType2 1=Ektefelle/samboer 2=Datter 3=Sønn 4=Søster 5=Bror 6=Svigerdatter 7=Svigersønn 8=Barnebarn 9=Niese 10=Nevø 11=Andre i familien/slekten 12=Andre utenom familien/slekten (venner, naboer, kolleger o.l.) 13=Ingen FriServType 1=Frittliggende 2=Institusjon eller servicebolig FornøydType 1=Svart fornøyd 2=Fornøyd 3=Både og 4=Misfornøyd 5=Svært misfornøyd 3 GodType 1=Utmerket 2=Meget god 3=God 4=Nokså god 5=Dårlig GodDårligType 1=Svært god 2=God 3=Verken god eller dårlig 4=Dårlig 5=Svært dårlig GradType 1=Stor grad 2=Noen grad 3=Liten grad 4=Slett ikke GaaType 1=Kan ikke gå 2=Bare noen skritt 3=10-100 m 4=100-500 m 5=500-1000 m 6=1-5 km 7=Mer enn 5 km HelDelType 1=Ja, heltid 2=Ja, deltid 3=Nei HjelpPleieType 1= Hjemmehjelp 2= Hjemmesykepleie HjelpType 1=Det offentlige (hjemmehjelp, hjemmesykepleie) 2=Firma, hushjelp el. 3=Familie, venner eller naboer HvorBorType 1.=Nærmeste nabo 2.= Mindre enn 2 km 3 = 2-10 km 4 = 1-5 mil 5 =Mer enn 5 mil JaNeiType 1=Ja 2=Nei 4 LengdeType 1=Mindre enn 500 meter 2=500m-0,9 km 3=1-1,9 km 4=2-4,9 km 5=5km eller mer MannKvinneType 1=Mann 2=Kvinne MedUtenType 1=Uten hjelp 2=Trenger noe hjelp 3=Kan ikke utføre MyeLittType 1=Svært mye 2=Mye 3=En del 4=Litt 5=Ikke i det hele tatt NårFikkType 1=Siste 4 uker 3=Medfødt 4=Annet tidspunkt OffPrivType 1=Offentlig 2=Privat OfteType 1=Ofte 2=Av og til 3=Sjelden 4=Aldri PartnerType 1=Partner gjør mest 2=IO gjør mest 3=Jevnt fordelt PasseType 1=Passe 2=For lite 3=For mye PositivType 1=Svært positiv 2=Noe positiv 3= Verken positiv eller negativ 4= Noe negativ 5= Svært negativ 5 SammenType 1=Daglig 2=Ukentlig 3=Månedlig 4=Noen ganger i året 5=Ikke de siste 12 månedene SivilstandType 1=Ugift 2=Gift 3=Enke/Enkemann 4=Skilt 5=Separert 6=Registrert partner 7=Separert partner 8=Skilt partner 9=Gjenlevende partner SværtFornøydType 1=Svært fornøyd 2=Fornøyd 3=Både og 4=Misfornøyd 5=Svært misfornøyd TidenType 1=Hele tiden 2=Meste delen av tiden 3=Mye av tiden 4=En del av tiden 5=Litt av tiden 6=Ikke i det hele tatt TidenType2 1=Aldri eller neste aldri 2=Litt av tiden 3=En del av tiden 4=Hele eller nesten hele tiden UbetBetType 1=Ubetalt hjelp 2=Betalt hjelp ViktigType 1=Svært viktig 2=Ganske viktig 3=Lite viktig 4=Ikke viktig 6 INNLEDNING Innled 1. Start intervjuet 2. Overføring til annen intervjuer 3. Frafall 4. Avgang Hvis innled=2 Oppgi grunnen til overføringen 81 Kjenner IO 82 Intervjue kapasitetsproblemer, sykdom e.l. 83 Fjerne IO fra IO-lista NB! kun etter avtale med kontoret Hvis innled=3 Oppgi grunnen til frafallet 11 - IO har ikke tid nå 12 - IO ønsker ikke å delta 13 - IO deltar ikke av prinsipp 14 - Andre nekter for IO 21 - Kortvarig sykdom 22 - Langvarig sykdom/svekkelse 23 - Sykdom/dødsfall i IOs familie, annen uforutsett hendelse 24 - Språkproblemer 31 - Midlertidig fravær på grunn av skolegang/arbeid 32 - Midlertidig fravær på grunn av ferie e.l. 33 - Finner ikke adressen/boligen 34 - Finner ikke telefon på IO/For langt å reise 35 - IO er ikke å treffe av andre årsaker (spesifiser) 41 - Andre frafallsgrunner. Hvis innled=4 Oppgi grunnen til avgangen 91 Død 92 Bosatt i utlandet minst 6 måneder 94 Utenfor målgruppen Hvis Innled=1 KommNavn Da IO ble trukket ut bodde han/hun i [kommunenavn] Hvis IO bor der fortsatt - trykk <enter>. Hvis ikke skriv inn nytt kommunenavn. For kommuner bestående av kun 2 bokstaver, skriv "kommune"etter navnet, f,eks "Bø kommune". 7 ARBEID OG PENSJONERING *Spm1 Er du i inntektsgivende arbeid? JaNeiType Hvis NEI spm1 Spm2 Har du noen gang hatt inntektsgivende arbeid sammenhengende i minst 6 måneder? JaNeiType Spm3a Betrakter du deg hovedsakelig som..... BetrakterType Hvis spm3a=pensjonist Spm3b Fra hvilket år fikk du pensjon? .....År Hvis JA spm2 og spm3a=pensjonist Spm3c Gikk du av med pensjon samtidig som du sluttet å jobbe? JaNeiType Hvis NEI spm1 og JA spm2 og NEI spm3c Spm4 Hvilket år var du sist i inntektsgivende arbeid? .....År Hvis JA spm1 eller JA spm2 Spm5 Omtrent hvor gammel var du da du gikk ut i arbeidslivet første gang ? ..... Alder Ikke regn med feriejobber eller deltidsjobber mens du var under utdanning. Hvis JA spm1 og alder 40-59 år *Spm6a Har du i løpet av din yrkeskarriere hatt perioder på minst 6 måneder da du ikke var i arbeid? JaNeiType Hvis JA spm6a Spm6b Hva var årsaken eller årsakene til at du var borte? 1 Var arbeidsledig 2 Helseproblemer 3 Fødsler/omsorg for barn 4 Annen omsorg 5 Videreutdanning 6 Andre årsaker Hvis 40-59 år Spm6c Har du hatt redusert arbeidstid eller permisjon for å være hjemme med barn? JaNeiType Hvis spm6c=ja Spm6d Omtrent hvor mange måneder har det vært sammenlagt? ......måneder Antall måneder full permisjon + antall måneder redusert arbeidstid. I hele månder 8 Hvis JA spm1 *Spm7 Hvor mange timer per uke arbeider du vanligvis? ....timer Gjennomsnitt av de siste fire ukene. Hvis JA spm1, X hentes fra spm7 Spm8 Synes du X timer er passe, for lite eller for mye for deg å jobbe? PasseType Hvis NEI spm1 Spm9 Ønsker du i dag deltids eller heltidsarbeid? HelDelType Hvis JA spm1 og spm 7=<36t (deltid) Spm10a Har du i dag annen inntekt - utover arbeidsinntekt - fra noen av følgende kilder? Filter på alder 67 år a Alderspensjon fra folketrygden 60 år b Tjenestepensjon 60 årc Privat pensjonssparing 62-66 d Avtalefestet pensjon (AFP) 60 åre Gavepensjon fra arbeidsgiver - 66 f Uførepensjon - 66 g Attførings-/rehabiliteringspenger - 66 h Dagpenger ved arbeidsløshet -66 i Sykepenger Hvis JA på minst ett av spm i 10a Spm10b Fra hvilket år har du hatt X (X = svar spm10a) Spm 10b kommer direkte etter at man har svart ja på a-i i spm 10a. NÅVÆRENDE YRKE Hvis JA spm1 Spm12a Hva er ditt yrke i din nåværende jobb? Spm12a_kod Trykk backspace for å velge yrkeskode Hvis JA spm1 *Spm12b Hva er dine viktigste arbeidsoppgaver? Hvis JA spm1 Spm12c Arbeider du i privat eller offentlig virksomhet? OffPrivType Hvis spm12c=2 Spm13a Er du selvstendig næringsdrivende? JaNeiType 9 Hvis JA spm13a Spm13b Har du ansatte? JaNeiType Hvis Nei spm13a eller spm 12c=1 Spm 13c Har du lederoppgaver? JaNeiType Hvis JA spm 13b og JA spm13c Spm14 Har du ansvar for mer enn 10 ansatte? JaNeiType Hvis JA spm1 og alder 40-59 år Spm15a Krever jobben at du er borte fra hjemmet flere dager i strekk? JaNeiType Hvis JA spm15a Spm15b Hvor mange døgn har du vært borte fra hjemmet i løpet av de siste 30 dagene på grunn av jobben? ……antall døgn Hvis JA spm1 Spm16a Har du vært borte fra arbeidet på grunn av egen sykdom de siste 12 måneder? JaNeiType Hvis JA spm16a Spm16b Hvor mange dager var du borte på grunn av egen sykdom? 1 1 - 9 dager 2 10-20 dager 3 20 dager eller mer Hvis JA spm1 Spm17 Har du vært borte fra arbeidsstedet for å delta på kurs eller etter- og videreutdanning i løpet av de siste 12 måneder? JaNeiType Hvis JA spm1 Spm18 Har du deltatt i opplæring på din egen arbeidsplass i løpet av de siste 12 måneder? JaNeiType Hvis JA spm1 Spm19 Er arbeidet ditt preget av ... b ..en oppjaget og masete arbeidssituasjon? c ..lite varierte arbeidsoppgaver? d ..datasystemer som er vanskelig å lære? f ..uregelmessig arbeidstid? GradType 10 Hvis JA spm1: spm20a skal ikke stilles hvis JA spm13a og NEI 13b, spm20b skal ikke stilles hvis JA spm13a Spm20 Opplever ditt arbeid at …. a ..kolleger spør deg om råd? b ..ledelsen verdsetter det du gjør? c ..du får mulighet til å lære nye ting? d ..du har selvbestemmelse i jobben? Hvis JA spm1 og NEI spm13a Spm22 Utfører du noe av arbeidet ditt hjemme, innenfor eller utenfor vanlig arbeidstid? 1 Ja, innenfor 2 Ja, utenfor 3 Nei Hvis JA spm1 Spm23 Har du for mye, passelig eller for lite å gjøre i din nåværende jobb? 1. For mye 2. Passelig 3. For lite PENSJONSALDER Hvis JA spm1 og spm3a=yrkesaktiv Spm24 Har du tenkt noe på når du vil gå av med pensjon? JaNeiType Hvis JA spm24 *Spm26a Har du bestemt deg for ved hvilken alder du vil slutte i arbeid og bli pensjonist? JaNeiType Hvis JA spm1 og spm3a=pensjonist Spm26a Har du bestemt deg for ved hvilken alder du vil slutte i arbeid? Hvis JA spm26a Spm26b Hvilken alder er dette? …. år Hvis JA spm24 *Spm25 Ved hvilken alder kunne du tenke deg å gå av med pensjon hvis du selv kunne velge helt fritt? .....år Hvis NEI spm24 *Spm25 Hvis vi allikevel får spørre: Ved hvilken alder kunne du tenke deg å gå av med pensjon hvis du selv kunne velge helt fritt? .....år Hvis JA spm24 og under 62 år *Spm28 Kan du tenke deg å fortsette å arbeide etter at du får rett til pensjon? JaNeiType Det er mulig å fortsette i arbeid etter at en får rett til pensjon – for noen i samme jobben, andre kan ta ny jobb 11 Hvis JA spm28 Spm29 Hvor viktig er det følgende for at du kan tenke deg å fortsette å arbeide ? a … å beholde kontakten med kollegaer? **(burde ikke vært stilt for næringsdrivende som ikke har ansatte) b… at du får beholde dagens inntekt? c… å tjene opp høyere pensjonsgrunnlag? d.... din interesse for selve arbeidet? ViktigType Hvis JA spm1 og spm3a=pensjonist Spm29 Hvor viktig er det følgende for at du fortsatte i arbeid etter at du fikk rett til pensjon? a … at du fikk beholde kontakten med kollegaer? **(burde ikke vært stilt for næringsdrivende som ikke har ansatte) b… at du fikk beholde tidligere inntekt? c… at du fikk tjene opp høyere pensjonsgrunnlag? d.... din interesse for selve arbeidet? ViktigType Hvis NEI spm28 Spm31 Kunne du tenkt deg å fortsette i arbeid hvis du fikk… a… bedre tilpasset arbeidstid? b… større selvbestemmelse i arbeidet? c… høyere lønn? d… mer interessante arbeidsoppgaver? e… mindre belastende arbeidsoppgaver? f.... betraktelig høyere pensjon når du siden slutter? JaNeiType TIDLIGERE YRKE (hvis man nå er pensjonist) For spørsmålene 32 – 42 gjelder følgende filter: Spm2=JA og spm3a=pensjonist. Hvis NEI spm3c må spm4>1989. **Ser at spm. om tidligere yrke kommer også for de som har svart JA på spm1( og pensjonist på spm3a). Slik burde det ikke vært. De følgende spørsmålene gjelder ditt tidligere inntektsgivende arbeid: Det siste du hadde før du ble pensjonert (eventuelt deltidsarbeid, oppdrag mv. som IO har nå, holdes utenfor). Spm32 Hvilket yrke hadde du før du ble pensjonist? Spm32_kod Trykk backpsace for å velge yrkeskoder *Spm33 Hva var dine viktigste arbeidsoppgaver? Spm38 Arbeidet du i privat eller offentlig virksomhet? OffPrivType 12 Hvis spm 38=2 Spm34Var du selvstendig næringsdrivende? JaNeiType Hvis spm34=JA Spm35 Hadde du ansatte? JaNeiType Hvis spm34=NEI eller spm38=1 Spm36 Hadde du lederoppgaver? JaNeiType Hvis JA spm35 **Dette burde også de som har svart JA på spm. 36 fått. Mener dette ble oppdaget på den siste gjennomgangen med NOVA rett etter oppstart og at vi lot det passere. Spm37 Hadde du ansvar for mer enn 10 ansatte? JaNeiType Spm39 Synes du det var for mye , passelig eller for lite å gjøre det siste året du var i arbeid? PasseType Spm40 Savner du jobben din? JaNeitype Hvis spm40=JA. Spm 40b stilles ikke dersom JA spm34 og NEI spm35 Spm41 Hva er det ved jobben du savner. Savner du… a…inntekt? b…kolleger? c…faglige utfordringer? d…å ha noe fast å gjøre? e... selve arbeidsoppgavene? JaNeiType Spm42 Slik du ser det nå, sluttet du å jobbe for tidelig, til rett tid eller for sent? 1 For tidelig 2 Til rett tid 3 For sent Følgende filter gjelder for spørsmålene 43-49: Spm2=JA og spm3a=pensjonist og spm3b>1997. Hvis NEI spm3c må spm4>1989. Spm43b stilles ikke dersom spm34=1. Spm43 Medvirket noen av det følgende til at du sluttet? a ..at du var pliktig til å gå av b ..at arbeidsgiver forventet at du skulle gå av da c ..dårlig helse d .. omorganisering på arbeidsplassen e .. jobben ble for anstrengende 13 Medvirket det… f .. at du fikk en god pensjon til at du sluttet? g .. at du ønsket mer fritid h .. at du ønsket mer tid til familien i .. at partner/ektefelle ble/var pensjonist j at du hadde omsorgsoppgaver JaNeiType Spm44 Omtrent hvor mange timer per uke arbeidet du vanligvis de siste 12 måneder før du ble pensjonist ? …..timer Spm45a Var du borte fra arbeidet på grunn av sykdom de siste 12 måneder du arbeidet? JaNeiType Hvis spm45a=1 Spm45b Omtrent hvor mange hele dager var du borte? 1 1 - 9 dager 2 10-20 dager 3 20 dager eller mer Spm46 Var du borte fra arbeidsstedet for å delta på kurs eller etter- og videreutdanning de siste 12 måneder før du ble pensjonert? JaNeiType Spm47 Deltok du i opplæring på din egen arbeidsplass de siste 12 måneder før du ble pensjonert? JaNeiType Spm48 Var det siste arbeidet du hadde preget av...... d ..en oppjaget og masete arbeidssituasjon ? e ..lite varierte arbeidsoppgaver? f ..datasystemer som er vanskelig å lære ? h ..uregelmessig arbeidstid ? GradType Spm49 Opplevde du i ditt arbeid at.... a kolleger spurte deg om råd ? **(burde ikke vært stilt for næringsdrivende som ikke har ansatte) b ledelsen verdsatte det du gjorde? **(burde ikke vært stilt for næringsdrivende) c du fikk mulighet til å lære nye ting? d du hadde selvbestemmelse i jobben? GradType 14 HELSE Innledning Nå kommer noen spørsmål om din helse Spm51 Vil du si at din helse nå stort sett er..... ? GodType Instruks: ”Utmerket” = kan ikke bli bedre. Forholdet mellom ”utmerket” og” meget god” blir som ”S” (6) og ”M” (5) i karakterboka! Spm52 Sammenlignet med for ett år siden, vil du si at din helse nå stort sett er.....? BedreVerreType Spm53 Er din helse i dag slik at den begrenser deg mye eller litt i å ….. a. ..utføre aktiviteter som for eksempel å flytte et bord, støvsuge, gå en tur eller drive med hagearbeid.? b. ..gå opp trapper flere etasjer? BegrenserType Vi er her ute etter IO sin subjektive formening om hva som er litt eller mye! Nå følger noen spørsmål om hvordan du har hatt det de siste fire ukene *Spm54 Har du på grunn av din fysiske helse.... a. ..hatt problemer med regelmessige daglige gjøremål slik at du har utrettet mindre enn du skulle ønske? b. ..hatt problemer med å utføre enkelte typer gjøremål? JaNeiType Med regelmessige daglige gjøremål menes gjøremål innen husholdet, faste fritidssysler, og - for yrkesaktive - også arbeid. Spm55a Har du på grunn av psykiske problemer hatt vansker med regelmessige daglige gjøremål slik at du har utrettet mindre enn du skulle ønske? JaNeiType Spm55b Har du på grunn av psykiske problemer ikke utført disse gjøremålene så grundig som vanlig? JaNeiType Hvis Ja spm56 Spm56 I løpet av de siste fire ukene. Har smerte begrenset deg i dine daglige gjøremål? Har det begrenset deg.... MyeLittType Spm57 Hvor stor del av de siste 4 ukene har du... a....følt deg rolig og harmonisk? b...vært full av energi? c...følt deg nedfor og trist? TidenType 15 Spm58. I løpet av de fire siste ukene, hvor stor del av tiden har din fysiske helse eller psykiske problemer begrenset din sosiale omgang? Har den begrenset deg.... TidenType Spm59a Har helsen din vært som den pleier de siste 4 ukene? JaNeiType Spm59b Har helsen din vært bedre eller verre? 1. Bedre 2. Verre Filter: Hvis spm53a=1 eller spm53b=1 eller spm54a=1 eller spm54b=1 eller spm56=1 eller spm56=2 *Spm60 Du har tidligere svart at du opplever begrensninger i dagliglivet på grunn av din helse. Hvilken sykdom, skade eller lidelse skyldes det? Hvis det er flere, ta med de to som begrenser deg mest 1 ………………………….. 2 ………………………….. Skriv ned det IO sier, enten det nå er et medisinsk faguttrykk (”diagnose”), en folkelig betegnelse, eller bare en beskrivelse av plager. *Spm61 Når fikk du X? X=diagnose 1-2 i spm60 NårFikkType Hvis spm60>=1. Spm62 Hvilken av de nevnte sykdommene Alt. 1[sykdomsnavn], Alt. 2 [sykdomsnavn], begrenser deg vanligvis mest ? HJELPEBEHOV Filter: Hvis spm53a=1 eller spm53b=1 eller spm54a=1 eller spm54b=1 eller spm56=1 eller spm56=2 *Spm63 Har du behov for hjelp i dagliglivet på grunn av varige helseproblemer eller funksjonshemning? JaNeiType Med varig menes over 6 måneder Hvis spm63=JA Spm64 Jeg kommer nå til å lese opp noen aktiviteter som du kanskje utfører i løpet av en vanlig dag. Vi ønsker å vite om du vanligvis kan utføre aktiviteten uten hjelp fra andre, med noe hjelp fra andre eller om du ikke kan utføre aktiviteten. Kan du.. a. ...handle mat? b…gjøre lettere husarbeid som å vask opp, tørke støv eller re opp senger? c…gjøre tyngre husarbeid som å støvsuge, skure gulv eller flytte møbler? d…vaske klær? e…benytte offentlige transportmidler? MedUtenType 16 Hvis minst ett av spm64x=3, x =a-e f …dusje eller vaske deg g …kle på deg h …bevege deg fra seng til stol i …spise oppskåret mat j …gå på toalettet MedUtenType Hvis man kan gjøre det uten hjelp fra andre, men med hjelpemidler regnes det som "uten hjelp". OFFENTLIG OG PRIVAT HJELP Hvis minst ett av spm64x=3, x =f-j. **Filteret ble tatt bort ca. halvveis i datafangsten Spm65a Får du hjelp fra det offentlige? JaNeiType Spm65b Får du hjelp fra et privat firma, hushjelp eller lignende? JaNeiType Spm65c Får du hjelp fra familie, venner eller naboer? JaNeiType Hjelp fra familie, venner eller naboer Hvis spm65c=JA Spm67 Du sa du fikk hjelp fra familie, venner eller naboer. Hvem hjelper deg mest nå for tiden? FamilieHjelpType Det skal bare velges ett svaralternativ - den som hjelper deg mest Hvis spm67=8 Spm67_a Er dette barnebarnet mann eller kvinne? MannKvinneType Spm67_b Er det noen andre blant familie, venner eller naboer som også hjelper deg nå for tiden? FamilieHjelpType2 Spm67_c Er det noen blant familie, venner eller naboer som du betaler for hjelpen ? FamilieHjelpType2 *Spm67_d_a Omtrent hvor lenge har du fått hjelp fra familie, venner eller naboer?……antall år Oppgir IO mindre enn 2 år (I rødt: spørsmål til intervjuer) JaNeiType 17 Hvis Ja i spm67_d_a *Spm 67_d Omtrent hvor lenge har du fått hjelp fra familie, venner eller naboer? ....antall måneder Hvis Nei i spm67_d_a *Spm 67_d_bOmtrent hvor lenge har du fått hjelp fra familie, venner eller naboer? Skriv svaret i antall år Hjelp fra det offentlige Hvis spm65a = Ja Spm68a Får du hjemmehjelp eller hjemmesykepleie? HjelpPleieType Hvis spm68a=2 Spm68b_pleie Hvor ofte får du hjemmesykepleie? Antall ganger pr. måned Hvis IO oppgir ganger pr. uke eller dag regn om til ca 30 dager. Spm69_pleie Omtrent hvor mange minutter pr. gang får du hjelp?......minutter *Spm66_a_plei Omtrent hvor lenge har du hatt hjemmesykepleie? Har du hatt hjemmesykepleie to eller flere ganger, regn bare med tiden fra det startet siste gang? Oppgir IO mindre enn 2 år? (I rødt: spørsmål til intervjuer) JaNeiType Hvis JA i spm66_a_plei *Spm66_pleie Omtrent hvor lenge har du hatt hjemmesykepleie Hvor mange måneder Hvis Nei i spm66_a_plei *Spm66_b_plei Omtrent hvor lenge har du hatt hjemmesykepleie Skriv svaret i antall år Hvis spm68a = 1 Spm68b_hjelp Hvor ofte får du hjemmehjelp ? Antall ganger pr måned Hvis IO oppgir ganger pr. uke eller dag regn om til ca 30 dager. Spm69_hjelp Omtrent hvor mange minutter pr. gang får du hjelp?......minutter *Spm66_a_hjel Omtrent hvor lenge har du hatt hjemmehjelp? Oppgir IO mindre enn 2 år? (I rødt: spørsmål til intervjuer) JaNeiType Hvis JA i spm66_a_hjel *Spm66_hjelp Omtrent hvor lenge har du hatt hjemmehjelp Hvor mange måneder 18 Hvis Nei i spm66_a_hjel *Spm66_b_hjel Omtrent hvor lenge har du hatt hjemmehjelp Skriv svaret i antall år HØRSEL/SYN M.V Spm73 Kan du uten problemer lese teksten i en avis, evt med briller? JaNeiType Spm74 Kan du uten problemer føre en samtale med en annen person som snakker med normal stemme? JaNeiType Spm75 Omtrent hvor langt er det lengste du kan gå til fots uten pause? GaaType MESTRING OG LIVSKVALITET Innledning. Og nå skal vi over til noe helt annet. Jeg skal nå lese opp noen påstander om hvordan du kan ha det og hvordan du forholder deg til livet Spm76 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? a Jeg er tilfreds med livet mitt b Hvis jeg kunne leve livet om igjen, ville jeg ikke forandret på nesten noen ting c Jeg føler meg like verdifull som andre mennesker d Jeg syns ikke jeg har mye å være stolt av e Jeg er stort sett fornøyd med meg selv f Av og til føler jeg meg helt verdiløs g Jeg håndterer dagliglivets krav bra h Jeg tar en dag om gangen og tenker ikke mye på framtiden i Jeg har lite kontroll over det som hender meg j Hva som kommer til å hende meg i framtiden er først og fremst avhengig av meg selv k Jeg kan selv sørge for at det går bra med meg l Det er min feil når noe går galt i livet mitt m Jeg kan stort sett påvirke hva som hender meg i livet n Jeg savner å ha en virkelig nær venn o Min vennskapskrets er for liten p Det er mange jeg kan stole helt og fullt på EnigUenigType Spm77 Hender det at du føler deg ensom? OfteType 19 Spm78 Jeg vil nå lese opp noen utsang om hvordan du kan ha følt deg den siste uken. Hvor ofte har du ...... a.....hatt dårlig appetitt? b… sovet urolig? c… vært deprimert? TidenType2 Spm78a Hvor fornøyd er du følgende forhold ved livet ditt nå for tiden? a.. din materiell levestandard? b.. ditt arbeid? (NB! kun hvis spm1=1) c... din fritid?... d... din bolig?.. e... ditt utseende? f... din vekt? g...dine muligheter til natur- og friluftsliv? FornøydType Spm79 Hvor ofte tenker du på….. a…at tiden går for fort? b…hvordan livet ditt skal bli om noen år? c…at dagene går for sakte? OfteType HUSHOLDNINGSSEKVENS HUSHOLDNINGSBOKS (spm i denne er ikke skrevet inn her) Dersom samboer iflg husholdningssekvensen) Spm81 Hvor lenge har du vært samboer med din nåværende partner? .....år Dersom ikke samboer eller gift Spm82 Lever du i et ekteskapslignende forhold med en du ikke bor sammen med? JaNeiType Dette kaller vi ofte for «særbo»(paret bor i hvert sitt hushold men er mer enn vanlige kjærester). BOLIG OG BOSTED Spm86 Hvor lenge har du alt i alt bodd .... a_a… i din nåværende bolig? 1. Hele livet 2. Annet b_a… i det strøket eller bygda du bor i nå? 1. Hele livet 2. Annet Hvis "hele livet" kryss av 1, hvis flyttet til og fra, skriv omtrent antall år i alt 20 Hvis spm 86a_a=2 Spm 86a_b .....antall år Avrundes til nærmeste hele år, mindre enn 6 mnd settes lik 0 Hvis spm86b_a=2 Spm 86b_b .....antall år Hvis spm86 ikke lik 'Hele livet' Spm87 I hvilken kommune bodde du mesteparten av tiden før du fylte 16 år? Spm93 Ville du savne følgende om du måtte flytte fra stedet der du bor nå? a. naturen på stedet b bygninger på stedet c boligen din d familie og slekt (på stedet) e venner eller naboer (på stedet) JaNeiType Hvis over 59 år Spm95a Bor du i en bolig som er reservert for eldre eller funksjonshemmede (trygdebolig, servicebolig, omsorgsbolig)? JaNeiType Spm97 Omtrent hvor langt er det fra boligen din til nærmeste ... a. ..dagligvarebutikk b. ..legekontor e. ..holdeplass for offentlig transport LengdeType LITT AV HVERT Spm83 Har du (eller din ektefelle/samboer)... a ... bil? b ... datamaskin i hjemmet? JaNeiType Hvis Ja spm83a Spm84 Kjører du selv bil? JaNeiType Hvis JA spm83b Spm85 Bruker du selv datamaskinen? JaNeiType Spm94a Har du noen kjæledyr? JaNeiType 21 Hvis JA spm 94a Spm94b Hva slags kjæledyr? 1. Hund 2. Katt 3. Annet FAMILIE OG NETTVERK Innledning Nå følger noen spørsmål om din familie og sosiale nettverk. Som tidligere nevnt har vi hentet noen opplysninger fra Folkeregisteret. BARN Ledetekst til spm99 og spm100 Hvis IO har flere enn ett 1 barn (egne barn og ektefelle/samboer særkullsbarn) over 17 år *Nå kommer noen spørsmål om dine barn som er 18 år eller eldre. Vi tenker her både på egne barn, biologiske og adopterte, og på ektefelle/samboers eventuelle særkullsbarn. I følge registeret har du/din ektefelle/samboer en sønn/datter, født i Y (Y lik årstall). Hvis IO har 1 barn (eget barn eller ektefelle/samboer særkullsbarn) over 17 år *Nå kommer noen spørsmål om ditt barn som er 18 år eller eldre. Vi tenker her både på eget barn, biologisk og adoptert, og på ektefelle/samboers eventuelle særkullsbarn. I følge registeret har du/din ektefelle/samboer en sønn/datter, født i Y (Y lik årstall). Hvis Z ( Z = ’barn født i Y’)iflg. registert ikke er gift/registrert partner og ikke bor i samme husholdning som IO *Spm99 Har han/hun samboer? JaNeiType *Spm100 Hvor langt unna bor han/hun? HvorborType Sekvensen spm99-spm100 fortsetter til man har vært gjennom alle barn IO har Hvis egne barn (biologiske eller adopterte) *Spm101 Har du helt eller delvis vært som en forelder for andre enn dine egne barn? DelvisType Hvis ikke egne barn? Spm101 Er det noen du har vært som forelder for, helt eller delvis? DelvisType 22 Hvis spm101=1 Spm102 Hvem har du vært som forelder for? (spørsmålet stilles åpent) 1 Partners barn 2 Barnebarn 3 Yngre slektninger (nieser, nevø) 4 Egne søsken 5 Fosterbarn 6 Nabobarn 7 Andre Hvis eget barn>1 og alder >= 18 år De følgende spørsmål gjelder dine egne voksne barn, biologiske eller adopterte, som er 18 år eller eldre. *Spm103 Tenk på det eldste av dine barn. Hvor enig eller uenig er du i følgende beskrivelse av ditt forhold til X(X = han/henne)? a_a Vi tenker likt om hva som er viktig i livet a_b Vi går dårlig sammen a_c Vi har et svært nært forhold til hverandre a_d Vi har ofte konflikter EnigUenigType *Spm104 Hvordan vil du alt i alt beskrive forholdet til ditt eldste barn? GodType Hvis barn>1 og alder >= 18 *Spm103 Jeg stiller nå de samme spørsmålene om ditt yngste, voksne barn, født i Y(Y lik årstall).. Hvor enig eller uenig er du i følgende beskrivelse av ditt forhold til X (X = han/henne)? b_a Vi tenker likt om hva som er viktig i livet b_b Vi går dårlig sammen b_c Vi har et svært nært forhold til hverandre b_d Vi har ofte konflikter EnigUenigType *Spm104 Hvordan vil du alt i alt beskrive forholdet til barnet ? GodType Hvis barn=1 og alder>=18år *Spm103 De følgende spørsmål gjelder ditt eget voksne barn, biologisk eller adoptert, som er 18 år eller eldre. Hvor enig eller uenig er du i følgende beskrivelse av ditt forhold til X (X = han/henne)? a_a Vi tenker likt om hva som er viktig i livet 23 a_b Vi går dårlig sammen a_c Vi har et svært nært forhold til hverandre a-d Vi har ofte konflikter EnigUenigType *Spm104 Hvordan vil du alt i alt beskrive forholdet til ditt barn? GodType Til dem som har barn 12 år og yngre Spm105 Hvis du skulle trenge ekstra hjelp til barnepass, hvem er de to første du ville spørre? 1. Mor 2. Far 3. Søsken 4. Eldre barn 5. Annen slekt 6. Partners foreldre 7. Venn/nabo 8. Betalt hjelp Til dem som har barn 12 år og yngre Spm106 Hvem vil først søke råd hos hvis du ble bekymret for noen av barnas oppførsel? 1. Mor 2. Far 3. Søsken 4. Eldre barn 5. Annen slekt 6. Partners foreldre 7. Venn/nabo 8. Fagfolk (psykolog/lege) Hvis samboer med barn fra tidligere forhold (særkullsbarn) *Spm107 Hvor mange barn har din samboer fra tidligere forhold? ......antall Hvis barn>1 *Spm108a Hvor gammel er det eldste barnet til din samboer? ....alder *Spm108b Er dette en jente eller gutt? 1. Jente 2. Gutt Hvis barn >=18 år *Spm108c Hva er hans/hennes sivilstand? SivilstandType 24 *Spm109a Hvor gammel er det yngste barnet til din samboer? …..alder *Spm109b Er dette en jente eller en gutt? 1. Jente 2 Gutt 25 Hvis barn>=18 år *Spm109c Hva er hans/hennes sivilstand? SivilstandType Hvis barn =1 *Spm108a Hvor gammelt er barnet til din samboer? .....alder *Spm108b Er dette en jente eller gutt? 1 Jente 2..Gutt Hvis barn>=18 år *Spm108c Hva er hans/hennes sivilstand? SivilstandType Hvis samboers barn > 1, og noen av barna er over 17 år *Spm110a Har noen av din samboers barn selv barn? JaNeiType Hvis samboers barn = 1 , og barnet er over 17 år *Spm110b Har din samboers barn selv barn? JaNeiType Hvis samboers barn ikke bor i samme husholdning og barn>1 *Spm111 Hvor langt unna bor det barnet til din samboer som bor nærmest? HvorBorType Hvis samboers barn ikke bor i samme husholdning og barn=1 *Spm111 Hvor langt unna bor barnet til din samboer? HvorBorType PARTNEREN (ektefelle eller samboer) Kun hvis ektefelle/samboer i live Innledning Nå følger noe spørsmål om arbeidsdeling mellom deg og din ektefelle/samboer. Spm112a Er det din ektefelle/samboer eller du som gjør mest…. a… rengjøring? b… innkjøp av mat? c… matlaging? d… annet daglig arbeid i husholdet? F.eks. rydde, tørke støv, klesvask, handlelister. PartnerType 26 Spm113 Jeg leser nå syv påstander om ditt forhold til din ektefelle/partner. I hvilken grad er du enig eller i uenig i påstanden….. a …..Vi tenker likt om hva som er viktig i livet b …..Vi går dårlig sammen c …..Vi har et svært nært forhold til hverandre d …..Vi har ofte konflikter e …..Min partner forstår meg når jeg har problemer f …..Min partner kritiserer meg ofte g ….Min partner er til stor praktisk hjelp EnigUenigType Spm114 Hvordan vil du alt i alt beskrive forholdet til din partner? Er det .... GodType Hvis IO gift, har samboer eller registrert partner: Spm115 Er din ektefelle/partner i arbeid? JaNeiType hvis JA spm115 Spm116a Er han/hun i fulltids- eller deltidsarbeid? 1 I deltidsarbeid 2 I fulltidsarbeid Hvis NEI spm115 Spm116b Hva er årsaken til at din partner/ektefelle ikke er i arbeid? BetrakterType FORELDRE Nå følger noen spørsmål om dine foreldre Hvis IOs mor ikke er død *MorLever Lever din mor? Hvis JA MorLever *MorStatusAar Hvor gammel er din mor? ..............år Hvis NEI MorLever *MorStatusAar Når døde din mor? ....................årstall Hvis IOs far ikke er død *FarLever Lever din far? Hvis JA FarLever *FarStatusAar Hvor gammel er din far?......år Hvis NEI FarLever FarStatusAar Når døde din far?..........årstall 27 Dersom foreldre er i live. Spm117 Bor dine foreldre sammen? JaNeiType Hvis NEI spm117 (kommer også hvis en av foreldrene er døde) Spm118 Er din mor/far gift eller samboende med ny partner? JaNeiType Hvis JA spm118 Spm119 Har de felles barn i dette forholdet? JaNeiType Hvis ja, ny partner Spm120 Har partneren til din mor/far barn fra tidligere forhold? JaNeiType Dersom mor/far lever Spm121 Har din mor/far behov for hjelp i dagliglivet av helsemessige grunner? JaNeiType Hvis JA spm121 Spm122 Har din mor/far behov for mye eller bare litt hjelp? MyeLittType Dersom mor/far lever Spm123 Bor din mor/far i vanlig bolig, i omsorgsbolig, eller på alders- eller sykehjem? BoligType Spm124 Hvor langt unna bor mor/far? HvorBorType Hvis mo/far i live Spm125 Her kommer noen påstander om ditt forhold til din mor/far. Hvor enig eller uenig er du i følgende? a Vi tenker likt om hva som er viktig i livet b Vi går dårlig sammen c Vi har et svært nært forhold til hverandre d Vi har ofte konflikter e Hun forstår meg når jeg har problemer f Hun kritiserer meg ofte g Hun er til stor praktisk hjelp EnigUenigType Hvis mor/far i live Spm125b Hvordan vil du alt i alt beskrive forholdet til din mor? GodType 28 SØSKEN Hvis IO ikke har fått påkoblet søsken fra registeret *Spm126_2aa Har du søsken? JaNeiType Her skal IO ta med alle søsken uansett om de er i live eller ikke * Spm126_2a Hvor mange søsken har du ?..... antall * Spm126_2b Hvor mange av dine søsken er i live i dag? ....antall *Spm126_2c Hvilket nummer i søskenrekken er du? BESTEFORELDRE Hvis IO < 70 år *Spm127 Har du besteforeldre som fortsatt lever? JaNeiType Hvis JA spm127 Spm128 Hvem av dine besteforelder er dette? BesteforeldreType Spm129 Hvor gammel er X (X=mormor, morfar, farmor eller frafar)? Til alle Spm133 Var det en av besteforeldrene du følte deg spesielt knyttet til i oppveksten? JaNeiType Hvis JA spm133 Spm134 Hvem av besteforeldrene dine var det? BesteforeldreType BARNEBARN Hvis mer en ett barnebarn > 17 år *Spm135a Hvor langt unna deg bor den av dine voksne barnebarn som bor nærmest? HvorBorType Dersom ett barnebarn > 17 år Spm135a Hvor langt unna deg bor ditt voksne barnebarn? HvorBorType Hvis barnebarn > 1 uansett alder *Spm136 Er det ett av barnebarna du føler deg spesielt knyttet til? JaNeiType 29 Hvis JA spm136 Spm137 Hvilket av dine barnebarn er det? BarnebarnType Vi er ikke ute etter navn, bare om det er datter eller sønn av en datter eller sønn. Hvis JA spm136 Spm138 Hvor gammelt er dette barnebarnet nå...... alder VENNER Innledning Nå følger noen spørsmål om venner *Spm140 Har du noen som du regner som din nærmeste venn? JaNeiType Partner skal ikke medregnes. Hvis IO sier han/hun har flere venner, be han/henne om å velg den vennen IO så sist Hvis JA spm140 Spm141 Er det en mann eller kvinne? MannKvinneType Spm142 Hvor gammel er han/hun?…. år Spm143 Hvor lenge har du kjent han/henne?… år. Rund av til nærmeste hele år, mindre enn 6 måneder settes til 0. Innledning Nå kommer spørsmål om hvor ofte du har vært sammen med venner og familie i løpet av de siste 12 månedene Spm144 Omtrent hvor ofte har du vært sammen med *a… minst ett av barna? (hvis barn >1) *b… ett av din partners barn/din partners barn? (hvis partner har særkullsbarn) *c... din sønn/datter? (hvis barn=1) d… foreldrene dine? (hvis foreldre i live) *e.....din partners foreldre? (hvis partner i live) f… ett av barnebarna? (hvis barnebarn> 1) g... med barnebarnet? (hvis barnebarn=1) h… en av dine søsken? (Hvis søsken>1) i… din bror/søster? (Hvis søsken=1) j… venner? SammenType Innledning2 Hvor ofte har du i løpet av de siste 12 måneder vært i kontakt med familie og venner gjennom f. eks telefon, brev, e-post m.v? 30 Spm 144 Hvor ofte har du vært i kontakt med.... *a… minst ett av barna? (hvis barn >1) *b… ett av din partners barn/din partners barn? (hvis partner har særkullsbarn) *c... din sønn/datter?(hvis barn=1) d… foreldrene dine? (hvis foreldre i live) *e.....din partners foreldre? (hvis partner i live) f… ett av barnebarna? (hvis barnebarn> 1) g... med barnebarnet? (hvis barnebarn=1) h… en av dine søsken? (Hvis søsken>1) i… din bror/søster? (Hvis søsken=1) j… venner? SammenType Spm78b Og til slutt. Hvor fornøyd eller misfornøyd er du alt i alt med livet ditt nå for tiden? FornøydType 31 Undergitt taushetsplikt Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon: 21 09 46 67 Telefaks: 21 09 49 89 Livsløp, aldring og generasjon (LAG) - POSTSKJEMA IO nummer: ____________________ Trivsel og væremåter Spm. 1 Nedenfor kommer en rekke påstander om hvordan du har det nå, og hvordan du forholder deg til ulike sider ved livet. Hvor enig eller uenig er du når du tenker på deg selv nå for tiden? Svært enig Sett ett kryss per linje Nokså enig Verken enig eller uenig Nokså uenig Svært uenig Nokså enig Verken enig eller uenig Nokså uenig Svært uenig a. På de fleste måter er livet mitt nær det ideelle ...................................................................... b. Mine livsforhold er utmerkede .............................................................................................. c. Så langt har jeg fått det viktigste jeg ønsket meg i livet ........................................................ d. Jeg har mange gode egenskaper .......................................................................................... e. Alt i alt har jeg en tendens til å føle meg nokså mislykket .................................................... f. Jeg får til ting like godt som de fleste andre mennesker ....................................................... g. Jeg har en positiv oppfatning av meg selv ............................................................................ h. Iblant føler jeg virkelig at jeg ikke duger til noe .................................................................... i. Jeg skulle ønske jeg hadde mer respekt for meg selv ............................................................ j. Noen går gjennom livet uten mål og mening, men jeg er ikke en av dem ............................ Svært enig k. Noen ganger føler jeg det som om jeg har gjort det som er å gjøre i livet. ........................... l. Noen av de problemene jeg har kan jeg rett og slett ikke løse ............................................. m. Det er lite jeg kan gjøre for å forandre sider ved livet mitt som er viktige ............................. n. Stilt overfor problemer i livet mitt føler jeg meg ofte hjelpeløs ............................................. o. Noen ganger føler jeg det som om jeg bare blir dyttet hit og dit her i livet .......................... p. Hvis jeg virkelig bestemmer meg, kan jeg gjøre nesten hva som helst .................................. q. Når jeg får det slik jeg vil, er det vanligvis fordi jeg har jobbet hardt for det ......................... r. Hvis jeg har problemer i livet, er det jeg selv som har skapt dem .......................................... s. Jeg føler ofte at jeg ikke har innflytelse over det som går dårlig i livet mitt .......................... t. Det som er positivt i mitt liv er andre menneskers fortjeneste ............................................... u. Jeg tenker ofte på at livet en gang tar slutt .......................................................................... v. Jeg engster meg for døden ................................................................................................... w. Jeg syns det er lett å snakke om døden ................................................................................ RA-0501b 08.2002 Skjema foreligger i begge målformer Spm. 2 Nedenfor står en liste over ord som beskriver ulike følelser. I hvilken grad har du hatt hver av disse følelsene i løpet av de siste 2 ukene? Overhodet ikke Sett ett kryss per linje Litt I noen grad En hel del I stor grad a. Oppglødd .............................................................................................................................. b. Bekymret ............................................................................................................................... c. Begeistret .............................................................................................................................. d. Oppskaket ............................................................................................................................. e. Årvåken ................................................................................................................................. f. Skremt .................................................................................................................................. g. Irritert .................................................................................................................................... h. Inspirert ................................................................................................................................. i. Nervøs ................................................................................................................................... j. Redd ..................................................................................................................................... k. Målbevisst ............................................................................................................................. l. Interessert ............................................................................................................................. Spm. 3 Hvem er mest lik deg? Under finner du utsagn om hvordan to ulike personer forholder seg til forhold i livet som er viktige for dem. For hver linje, sett et kryss for den personen som er mest lik deg. Sett ett kryss per linje Han/hun..... Han/hun..... a. ... tar ting som de kommer ................................................... eller..... ...... vurderer nøye hva som er viktig for ham/henne b. ... legger mye innsats i å nå et mål han/hun har satt seg ...... eller..... ...... foretrekker å vente og se om ting ordner seg av seg selv c. ... bryr seg ikke så mye om det når noe ikke går så bra ........ eller..... ...... ser etter hvordan andre gjør det når noe ikke går så bra d. ... konsentrerer seg alltid om det som er viktigst der og da .. eller..... ...... holder alltid på med mange ting på en gang e. ... tenker nøye på hvordan han/hun best kan realisere sine planer ............................................................................... eller..... ...... tenker ikke så mye på hvordan han/hun kan realisere sine planer, men bare gjør det f. .... ber andre om å gjøre det for seg når noe ikke går så bra som før ............................................................................. eller..... ...... vil ikke bry andre når noe ikke går så bra som før g. ... konsentrerer sin innsats om noen få ting ......................... eller..... ...... deler seg mellom mange ting h. ... gir opp nokså raskt når han/hun ikke lykkes med det som er planlagt ........................................................................ eller..... ...... fortsetter med det han/hun har planlagt til det lykkes i. .... prøver å finne andre måter å få det til på når noe ikke går så bra som før ............................................................ eller..... ...... aksepterer det når noe ikke går så bra som før Spm. 4 Under finner du en liste over hvordan du kan ha følt deg i det siste. Kryss av for hvor ofte du har følt det på denne måten i løpet av den siste uka Aldri eller nesten aldri Sett ett kryss per linje a. Jeg var plaget av ting som vanligvis ikke plager meg ........................................................................... b. Jeg var nedstemt og kunne ikke riste det av meg, til tross for støtte fra familie og venner ................... c. Jeg følte meg like mye verdt som andre ................................................................................................ d. Jeg hadde problemer med å konsentrere meg om det jeg holdt på med .............................................. e. Jeg følte at alt var et ork ....................................................................................................................... f. Jeg så lyst på framtiden ......................................................................................................................... g. Jeg tenkte at livet mitt hadde vært mislykket ........................................................................................ h. Jeg følte meg engstelig ......................................................................................................................... i. Jeg følte meg lykkelig ........................................................................................................................... j. Jeg var mer taus enn vanlig ................................................................................................................... k. Jeg følte meg ensom ............................................................................................................................. l. Folk var uvennlige ................................................................................................................................. m. Jeg satte pris på livet ............................................................................................................................. n. Jeg følte meg trist ................................................................................................................................. o. Jeg gråt ................................................................................................................................................. p. Jeg følte at folk mislikte meg ................................................................................................................ q. Jeg var initiativløs .................................................................................................................................. Side 2 Litt av tiden En del av tiden Hele eller nesten hele tiden Spm. 5 Hvor viktig vil du si at hvert av de følgende forhold er i livet ditt nå for tiden? Svært viktig Ganske viktig Litt viktig Sett ett kryss per linje a. Venner .................................................................................................................................................. b. Familie ................................................................................................................................................... c. Materiell levestandard ........................................................................................................................... d. Ditt arbeid ............................................................................................................................................. e. Fritid ...................................................................................................................................................... f. Helse ..................................................................................................................................................... g. Tro eller religion .................................................................................................................................... h. Politikk .................................................................................................................................................. i. Natur og friluftsliv ................................................................................................................................. j. Foreningsliv ........................................................................................................................................... k. Stedet du bor ........................................................................................................................................ l. Boligen din ............................................................................................................................................ m. Kunst og kultur ..................................................................................................................................... n. Ditt seksualliv ........................................................................................................................................ o. Ditt utseende ........................................................................................................................................ Oppvekst og livshendelser Spm. 6 Hvilke voksne personer bodde du sammen med fram til du var 16 år? Bodde sammen under hele oppveksten Bodde sammen under deler av oppveksten Bodde ikke sammen under oppveksten Sett ett kryss per linje a. Mor .............................................................................. b. Far ................................................................................ c. Bestefar og/eller bestemor ........................................... d. Andre voksne ............................................................... Spm. 7 Hvor gammel var du da du flyttet hjemmefra første gang? Sett ett kryss Yngre enn 18 år 18-20 år 21-25 år 26-35 år Eldre enn 35 år Aldri flyttet hjemmefra Spm. 8 Noen har opplevd problemer i oppveksten. Opplevde du noen av de følgende problemene før du fylte 16 år? Nei Ja a. Økonomiske problemer i barndomshjemmet ............... b. Konfliktfylt forhold mellom dine foreldre ..................... c. Foreldres misbruk av alkohol eller andre rusmidler ...... d. Seksuelt misbruk .......................................................... e. Langvarig mobbing ...................................................... f. Annen mishandling ...................................................... g. Problemer med å følge med på skolen ......................... Side 3 Ikke viktig Spm. 9 Gjennom livet har mange opplevd store påkjenninger. Har du opplevd noe av det følgende etter at du fylte 16 år? Angi din alder omtrent da dette skjedde. Hvis det har skjedd flere ganger, sett din alder da det sist skjedde. Nei Ja Alder a. Skilsmisse ...................................................................................... år b. Fått eget barn med alvorlig og varig funksjonshemning/sykdom år c. Nær venn døde ............................................................................. år d. Mistet jobb .................................................................................... år e. Alvorlig økonomisk tap ................................................................. år f. Livstruende sykdom/skade ............................................................ år g. Nære personer alvorlig syke .......................................................... år h. Konfliktfylt arveoppgjør ................................................................ år i. Juridiske problem med rettssak ..................................................... år j. Utsatt for vold ............................................................................... år k. Utsatt for seksuelle overgrep ......................................................... år Spm. 10 Har du opplevd noe av det følgende i løpet av de siste 12 månedene? Nei Ja a. Nytt parforhold ............................................................ b. Klart bedret økonomi ................................................... c. Barn flyttet hjemmefra ................................................. d. Flyttet/byttet bolig ........................................................ e. Lagt om levevaner/livsstil .............................................. f. Større problemer i parforhold ...................................... g. Betalingsproblemer ...................................................... h. Seksuelle problemer ..................................................... i. Problemer i forhold til egne foreldre ............................ j. Problemer i forhold til egne barn ................................. k. Problemer på jobben .................................................... l. Store omorganiseringer på jobben ............................... m. Byttet jobb ................................................................... Spm. 11 Når du tenker på ditt liv fram til nå, er det noe av det følgende du skulle ønsket å ha brukt mer eller mindre tid på? Skulle brukt mer tid Sett ett kryss per linje a. Utdanning ..................................................................................................................... b. Inntektsgivende arbeid .................................................................................................. c. Samvær med partner .................................................................................................... d. Samvær med barn ......................................................................................................... e. Egne interesser .............................................................................................................. f. Foreningsaktivitet/politikk ............................................................................................. g. Omsorg for andre ......................................................................................................... Side 4 Bra slik det har vært Skulle brukt mindre tid Helse og livsstil Spm. 12 (Spm. 15) Bruker du, eller har du brukt noen av følgende typer Daglig tobakk/nikotin? Av og til Sjelden Aldri Før, men ikke nå Sett ett kryss per linje a. Sigaretter .............................................................................................................................. b. Andre former for tobakk ....................................................................................................... c. Nikotintyggegummi .............................................................................................................. d. Andre nikotinpreparater ....................................................................................................... Spm. 13 (Spm. 16) Tenk på ditt alkoholforbruk de siste 12 månedene. Omtrent hvor ofte har du..... Daglig/ 2-3 nesten ganger i hver dag uken Én gang i uken Én gang i Sjeldmåneden nere 2-3 ganger i måneden Ikke Har aldri siste drukket 12 mnd alkohol Sett ett kryss per linje a. drukket alkohol? .................................................................. Regn også med de gangene du bare drakk litt. b. drukket minst en mengde som tilsvarer enten 2 halvlitere pils eller 1/2 flaske vin eller 3 drinker brennevin? ................. c. drukket så mye at du har følt deg beruset? ......................... Spm. 14 (Spm. 17) Dersom du har drukket alkohol siste år, hvor mange 'drinker' har du vanligvis drukket per gang? (Som en 'drink' regnes 1/2 flaske pils, et glass vin, et lite glass hetvin eller 4 cl. brennevin) drinker Spm. 15 (Spm. 18) Har du i løpet av de siste fire ukene brukt noen av følgende medisiner? Daglig/ nesten hver dag 2-3 ganger i uken Én gang i uken 2-3 ganger Nei, ikke siste måned brukt Sett ett kryss per linje a. Sterke smertestillende midler på resept ...................................................................... b. Beroligende midler ..................................................................................................... c. Midler mot depresjon ................................................................................................. d. Sovemedisin ............................................................................................................... e. Naturmedisin .............................................................................................................. Spm. 16 (Spm. 19) Nedenfor finner du noen beskrivelser av plager og problemer som man av og til har. Hvor mye har du vært plaget av hvert enkelt problem de siste to ukene? Ikke plaget Sett ett kryss per linje a. Nervøsitet, indre uro ............................................................................................................................. b. Plutselig frykt uten grunn ...................................................................................................................... c. Mye bekymret eller urolig ..................................................................................................................... d. Så rastløs at det er vanskelig å sitte stille .............................................................................................. e. Anfall av angst eller panikk ................................................................................................................... Side 5 Litt plaget Ganske mye plaget Veldig mye plaget Aktiviteter og frivillig arbeid Spm. 17 (Spm. 20) Omtrent hvor ofte gjør du følgende? Daglig Hver uke men ikke daglig Hver måned, men Noen ikke ganger hver uke i året Sjeldnere Aldri Hver uke men ikke daglig Hver måned, men Noen ikke ganger hver uke i året Sjeldnere Aldri Sett ett kryss per linje a. Turer/trening utendørs (til fots/på sykkel/ski e.l.) ........................................................ b. Trening innendørs (treningsstudio, aerobic, gymnastikk e.l.) ..................................... c. Lager middag ............................................................................................................. d. Gjør innkjøp ............................................................................................................... e. Renhold ...................................................................................................................... f. Vedlikehold/reparasjon .............................................................................................. g. Fritidsreiser utenlands ................................................................................................ h. Bruker fritidsbolig/hytte ............................................................................................. i. Hagearbeid (i sesongen) ............................................................................................. j. Fiske/jakt .................................................................................................................... Daglig Sett ett kryss per linje k. Håndarbeid, snekring e.l. ........................................................................................... l. Bruker Internett eller e-post ....................................................................................... m. Frivillig arbeid for foreninger/organisasjoner .............................................................. n. Møter i foreninger/organisasjoner e.l. ........................................................................ o. Leser bøker ................................................................................................................ p. Deltar på kurs/foredrag .............................................................................................. q. Går på kino/teater/konserter/utstillinger .................................................................... r. Er på kafé/restaurant .................................................................................................. s. Får besøk eller besøker andre .................................................................................... t. Hjelper andre utenom nær familie (med f.eks. transport, innkjøp e.l.) ....................... u. Tar meg av barnebarn ................................................................................................ v. Går på eldresenter ..................................................................................................... Spm. 18 (Spm. 21) Er du, eller har du vært aktivt medlem av noen forening eller organisasjon? Ja, nå Ikke nå, men tidligere Nei, aldri Spm. 19 (Spm. 22) Har du, eller har du hatt tillitsverv i foreninger eller organisasjoner? Ja, nå Ikke nå, men tidligere Nei, aldri Side 6 Endringer med alderen Spm. 20 (Spm. 23) Uansett hvor gammel man er, er man eldre enn tidligere i livet. Hvor enig eller uenig er du i hver av de følgende påstandene når det gjelder deg selv fram til i dag? Svært enig Sett ett kryss per linje Nokså enig Verken enig eller uenig Nokså uenig Svært uenig a. Å bli eldre har hatt en positiv innvirkning på mitt liv .................................................. b. Jo eldre jeg blir, desto flere ting må jeg gi opp .......................................................... c. Å bli eldre bringer med seg forandringer som jeg ikke liker ....................................... d. Etter hvert som jeg blir eldre, aksepterer jeg i større grad meg selv som jeg er ......... Spm. 21 (Spm. 24) Sammenlignet med for 10 år siden, har du opplevd endringer når det gjelder..... Mye bedre Sett ett kryss per linje Noe bedre Ingen endring Noe Mye dårligere dårligere a. å huske navn? ............................................................................................................ b. å finne ord? ............................................................................................................... c. søvn? ......................................................................................................................... d. arbeidsevne? .............................................................................................................. e. arbeidslyst? ................................................................................................................ f. kondisjon/fysisk form? ............................................................................................... Spm. 22 (Spm. 25) Mange føler seg yngre eller eldre enn de faktisk er. Hvor gammel føler du deg vanligvis? år Spm. 23 (Spm. 26) Tenk deg at du kunne velge din alder. Hvor gammel ville du ønske å være? år Spm. 24 (Spm. 27) Har du gjort, eller kan du tenke deg å gjøre noe av det følgende? Kan Har tenke gjort det meg det Sett ett kryss per linje Kan kanskje tenke meg det Kan ikke tenke meg det a. Kosmetisk operasjon for å se yngre ut ....................................................................... b. Bruke anti-rynkekrem ................................................................................................. c. Farge bort grått hår .................................................................................................... Spm. 25 (Spm. 28) Til daglig bruker vi ord som ungdom, middelaldrende og gammel. Fra hvilken alder vil du si at man er..... a. ungdom? ...................................................................................... år b. voksen? ......................................................................................... år c. middelaldrende? ........................................................................... år d. eldre? ............................................................................................ år e. gammel? ....................................................................................... år Side 7 Holdninger og meninger Spm. 26 (Spm. 29) Når det gjelder det offentliges bruk av penger, synes du det offentlige bør bruke mer penger, mindre, eller omtrent som nå til følgende? Sett ett kryss per linje Mer penger Omtrent som nå Mindre penger a. Barnehager .................................................................. b. Skole og utdanning ...................................................... c. Helsetjenester og sykehus ............................................ d. Miljøvern ...................................................................... e. Alderspensjoner ........................................................... f. Eldreomsorg/hjelp og pleie til eldre .............................. g. Flyktninger og innvandrere .......................................... h. Kunst og kultur ............................................................ i. Forsvaret ...................................................................... Spm. 27 (Spm. 30) Hvor enig eller uenig er du i de følgende utsagnene? Svært enig Sett ett kryss per linje Verken enig eller uenig Nokså enig Nokså uenig Svært uenig Nokså uenig Svært uenig a. Voksne barn bør bo nær sine foreldre slik at de kan hjelpe dem ............................... b. Voksne barn bør være villige til å ofre noe for å støtte sine gamle foreldre ............... c. Gamle foreldre burde kunne stole på å få hjelp fra sine voksne barn ........................ d. Foreldre har krav på å få noe igjen for det de har ofret for sine barn ........................ Spm. 28 (Spm. 31) Enten du har barnebarn eller ikke, hvor enig eller uenig er du i at besteforeldre bør..... Svært enig Sett ett kryss per linje Verken enig eller uenig Nokså enig a. gjøre ting sammen med barnebarna (f.eks. turer, ferier, hobbyer)? ........................... b. være tilgjengelig for barnebarn i kriser (f.eks. sykdom, skilsmisse)? ........................... c. gi oppmuntring og støtte til voksne barn i deres foreldrerolle? ................................. d. være et korrektiv i barneoppdragelsen? ..................................................................... e. bidra til å gi voksne barn og deres familie økonomisk trygghet? ............................... Familie og nettverk Spm. 29 (Spm. 32) Er det noen av disse som du i løpet av de siste 12 månedene har..... Kryss av for alle aktuelle personer. Nei, ingen Partner Barn Barnebarn Foreldre Partners foreldre Partners søsken Søsken Venner Andre a. vært på ferie sammen med? ............... b. feiret julaften sammen med? .............. c. feiret din fødselsdag sammen med? ... Spm. 30 (Spm. 33) Er det noen av disse som..... Kryss av for alle aktuelle personer. Nei, ingen Partner a. du kan snakke fortrolig med? ................................. b. du føler virkelig setter pris på deg som person? ...... c. helt sikkert ville stille opp for deg i en krisesituasjon d. du ønsker mer kontakt med enn du har i dag? ....... Side 8 Barn BarnePartners barn Foreldre foreldre Besteforeldre Søsken Venner Andre Spm. 31 (Spm. 34) Hvis du har barn som er 18 år eller eldre. Tenk på det eldste/det eneste. Hvor enig eller uenig er du i følgende beskrivelse av ditt forhold til ham/henne? Hvis du ikke har barn som er 18 år eller eldre, gå til spm. 33. Svært enig Sett ett kryss per linje Nokså enig Verken enig eller uenig Nokså uenig Svært uenig a. Han/hun forstår meg når jeg har problemer .............................................................. b. Han/hun kritiserer meg ofte ....................................................................................... c. Han/hun er til stor praktisk hjelp ................................................................................ Spm. 32 (Spm. 35) Hvis du har flere enn ett barn som er 18 år eller eldre. Tenk på det yngste. Hvor enig eller uenig er du i følgende beskrivelse av ditt forhold til ham/henne? Hvis du ikke har flere enn ett barn som er 18 år eller eldre, gå til spm. 33. Svært enig Nokså enig Verken enig eller uenig Nokså uenig Svært uenig De fleste Mange Noen Én Ingen Sett ett kryss per linje a. Han/hun forstår meg når jeg har problemer .............................................................. b. Han/hun kritiserer meg ofte ....................................................................................... c. Han/hun er til stor praktisk hjelp ................................................................................ Spm. 33 (Spm. 36) Hvor mange av din naboer..... Sett ett kryss per linje a. er du på hils med? ..................................................................................................... b. snakker du med når dere møtes? ............................................................................... c. kan du låne ting av? .................................................................................................. d. har nøkkel til boligen din? ......................................................................................... e. kan du be om å handle for deg hvis du er syk? .......................................................... f. har du uoverensstemmelser med? .............................................................................. Hjelp og støtte Spm. 34 (Spm. 37) Har du i løpet av de siste 12 månedene gitt noe hjelp eller støtte av følgende type til andre? Kryss av for alle aktuelle personer. Nei Barn Barne- Forbarn eldre Partners foreldre Besteforeldre Søsken Venner Naboer Andre a. Praktisk hjelp i hus, hage, til innkjøp, transport m.v. .......... b. Økonomisk hjelp/støtte i form av penger eller større gaver c. Følelsesmessig støtte/trøst i vanskelige stunder .................. Spm. 35 (Spm. 38) Har du i løpet av de siste 12 månedene mottatt noe hjelp eller støtte av følgende type fra andre? Kryss av for alle aktuelle personer. Nei Barn a. Praktisk hjelp i hus, hage, til innkjøp, transport m.v. .......... b. Økonomisk hjelp/støtte i form av penger eller større gaver c. Følelsesmessig støtte/trøst i vanskelige stunder .................. Side 9 Barne- Forbarn eldre Partners foreldre Besteforeldre Søsken Venner Naboer Andre Noen andre spørsmål Spm. 36 (Spm. 39) Hvordan vil du beskrive din økonomiske situasjon nå? Sett ett kryss Veldig romslig Romslig Må være forsiktig, men klarer meg Problemer med å få pengene til å strekke til Svært vanskelig økonomisk situasjon Spm. 37 (Spm. 40) Anser du deg selv som..... Sett ett kryss overhodet ikke religiøs? ganske religiøs? svært religiøs? vet ikke Spm. 38 (Spm. 41) Hvordan vil du beskrive din seksuelle orientering i dag? Er du seksuelt tiltrukket av..... Sett ett kryss det motsatte kjønn? samme kjønn? begge kjønn? usikker/vet ikke Spm. 39 (Spm. 42) Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med ditt seksualliv nå for tiden? Sett ett kryss Svært fornøyd Fornøyd Både og Misfornøyd Svært misfornøyd Spm. 40 (Spm. 43) a. Hva er ditt morsmål - det første språket du lærte? Sett ett kryss Norsk Samisk Annet nordisk språk Annet europeisk språk Ikke-europeisk språk b. Føler du deg som del av en bestemt etnisk gruppe? Sett ett kryss Ja Nei Dersom du føler deg som del av en etnisk gruppe c. Hvilken gruppe er det? Hvis det er flere enn én, skriv den du mest identifiserer deg med: Side 10 Egenskaper og kjennetegn Spm. 41 (Spm. 44) Nedenfor ser du en liste over egenskaper folk kan ha. Hvor godt stemmer dette for deg? Stemmer ikke i det hele tatt Sett ett kryss per linje Stemmer nokså dårlig Stemmer delvis Stemmer nokså godt Stemmer helt a. Pågående ................................................................................................................... b. Forståelsesfull ............................................................................................................. c. Har lederegenskaper .................................................................................................. d. Hengiven .................................................................................................................... e. Trøster gjerne andre ................................................................................................... f. Forsvarer mine meninger ............................................................................................ g. Viser medfølelse ......................................................................................................... h. Villig til å ta sjanser .................................................................................................... i. Øm ............................................................................................................................. j. Selvhevdende ............................................................................................................. k. Følsom for andres behov ............................................................................................ l. Viljesterk .................................................................................................................... Spm. 42 (Spm. 45) Nedenfor beskriver vi ganske kort noen personer. Les hver beskrivelse og angi med et kryss hvor lik eller ulik deg hver av personene er. Det er viktig for denne personen..... Svært lik meg Sett ett kryss per linje Lik meg Nokså Bare litt lik meg lik meg Ikke lik meg Overhodet ikke lik meg Lik meg Nokså Bare litt lik meg lik meg Ikke lik meg Overhodet ikke lik meg a. å tenke ut nye idéer og gjøre ting på sin egen måte .................................................. b. å ha mange penger og dyre ting ................................................................................ c. å vise andre hva man kan og evner ............................................................................ d. å leve i trygge og sikre omgivelser ............................................................................. e. å gjøre mange nye og forskjellige ting i livet .............................................................. f. at folk gjør som de blir fortalt og følger reglene ........................................................ g. å lytte til og forstå mennesker som er forskjellige fra seg selv ................................... h. å bestemme selv hvordan en skal leve sitt liv ............................................................. i. å hjelpe og vise omsorg for andre mennesker ............................................................ j. å ha suksess ............................................................................................................... Svært lik meg k. å leve et spennende liv og ta risiko ............................................................................ l. å alltid oppføre seg skikkelig og ordentlig ................................................................. m. å ta ledelsen og fortelle andre hva de skal gjøre ........................................................ n. å være lojal og ta vare på sine venner ........................................................................ o. å ta vare på miljøet .................................................................................................... p. at det er ordentlig og rent omkring seg ..................................................................... q. å følge den skikk og bruk en har blitt lært opp til ...................................................... r. å kunne nyte livet og "skjemme seg selv bort" .......................................................... s. å beskytte de svake og behandle alle rettferdig ......................................................... t. å ha det moro ............................................................................................................ u. å være beskjeden og ikke peke seg ut ....................................................................... Side 11 Spm. 43 (Spm. 46) Nedenfor ser du en rekke ordpar som i større eller mindre grad kjennetegner mennesker. Mellom hvert av ordene står syv ruter. Kryss av i den ruten som passer best for deg slik du vanligvis er. Ikke tenk for mye på hver oppgave, men sett et kryss i ruten du umiddelbart synes stemmer best. Sett ett kryss per linje 1 2 3 4 5 6 7 a. Varm Kald b. Passiv Aktiv c. Velorganisert Ikke organisert d. Bekymret Ubekymret e. Original Tradisjonell f. Kynisk Ikke kynisk g. Pratsom Ikke pratsom h. Ustrukturert Strukturert i. Ikke hårsår Hårsår j. Fantasifull Ikke fantasifull k. Omsorgsfull Ikke omsorgsfull l. Ikke dominerende Dominerende m. Planmessig Ikke planmessig n. Nervøs Ikke nervøs o. Ikke kreativ Kreativ p. Uvennlig Vennlig q. Utadvendt Innadvendt r. Ikke disiplinert Disiplinert s. Anspent Ikke anspent t. Uoppfinnsom Oppfinnsom Spm. 44 (Nytt) Har du fylt ut dette skjemaet på egen hånd eller har du fått hjelp av andre? Fylt ut selv Fått hjelp av andre → spm 45 Spm. 45 (Nytt) Hvem har du fått hjelp av? Intervjuer Hjemmehjelper/hjemmesykepleier Ektefelle/samboer Barn Annen familie/slekt Venn/nabo Andre Side 12 Evt. kommentarer til skjemaet kan skrives her: Side 13 Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) Spørreskjema 2 Innhold Familieboksen ...................................................................................................... 5 Husholdet ............................................................................................................. 6 Boligen ............................................................................................................................................... 8 Barn .................................................................................................................... 10 Omsorg for barn ............................................................................................................................... 10 Andre barn utenfor husholdet........................................................................................................... 12 Barn utenfor husholdet ..................................................................................................................... 12 Forhold til voksne barn .................................................................................................................... 13 Forhold til voksne stebarn................................................................................................................ 13 Barnebarn ......................................................................................................................................... 14 Samliv ................................................................................................................. 14 Nåværende samboer ......................................................................................................................... 14 Kjæreste............................................................................................................................................ 15 Samlivshistorier................................................................................................................................ 17 Barnebidrag ...................................................................................................................................... 19 Organisering av husholdet og om parforholdet ............................................. 20 Organisering av husholdet................................................................................................................ 20 Om parforholdet ............................................................................................................................... 21 Foreldre og oppveksthjemmet.......................................................................... 21 Foreldres livssituasjon...................................................................................................................... 21 Foreldres helse ................................................................................................................................. 24 Forhold til foreldre ........................................................................................................................... 26 Brødre, søstre, besteforeldre............................................................................................................. 27 Oppveksthjemmet ............................................................................................................................ 28 Flytte hjemmefra .............................................................................................................................. 29 Fruktbarhet........................................................................................................ 30 Nåværende graviditet ....................................................................................................................... 30 Fertilitet ............................................................................................................................................ 32 Fruktbarhetsintensjoner.................................................................................................................... 34 Helse og velvære ................................................................................................ 36 Helse generelt................................................................................................................................... 36 Personlig pleie.................................................................................................................................. 38 Emosjonell støtte og praktisk hjelp .................................................................................................. 40 Mestring og velvære......................................................................................................................... 42 Arbeidssituasjon og inntekt.............................................................................. 42 Ikke i arbeid...................................................................................................................................... 43 I arbeid ............................................................................................................................................. 44 Ansatte...................................................................................................................................... 45 Selvstendig næringsdrivende.................................................................................................... 46 Alle i arbeid .............................................................................................................................. 46 Ekstraarbeid.............................................................................................................................. 49 3 Andre aktiviteter............................................................................................................................... 49 Svangerskaps-, fødsels-, adopsjons-, eller omsorgspermisjon ................................................ 49 Arbeidsledige............................................................................................................................ 50 Studenter................................................................................................................................... 50 Pensjonister/uføretrygdede ....................................................................................................... 50 Hjemmearbeidende................................................................................................................... 51 Militærtjeneste eller siviltjeneste.............................................................................................. 51 Tidligere arbeid ................................................................................................................................ 51 [Samboer/ektefelle/reg. partners] arbeidssituasjon og inntekt..................... 52 I arbeid ............................................................................................................................................. 53 Ansatte...................................................................................................................................... 54 Selvstendig næringsdrivende.................................................................................................... 54 Ekstraarbeid.............................................................................................................................. 54 Andre aktiviteter............................................................................................................................... 55 Svangerskaps-, fødsels-, adopsjons- eller omsorgspermisjon .................................................. 55 Arbeidsledige............................................................................................................................ 55 Studenter................................................................................................................................... 55 Pensjonister/uføretrygdede ....................................................................................................... 56 Hjemmearbeidende................................................................................................................... 56 Militærtjeneste eller siviltjeneste.............................................................................................. 56 Tidligere arbeid ................................................................................................................................ 56 Samboers inntekt.............................................................................................................................. 57 Husholdets økonomiske situasjon og overføringer ........................................ 57 Økonomisk situasjon........................................................................................................................ 57 Overføringer og arv.......................................................................................................................... 58 Holdninger og meninger ................................................................................... 58 4 Familieboksen ikkebosatt Først vil jeg snakke om familien din. I følge Folkeregistret [består familien din av følgende personer [liste]/bor du alene]. Stemmer dette? Med "familien din" mener vi personer som du bor sammen med OG egne barn i live uavhengig om de er registrert på samme adresse som deg eller ikke. HVIS IO BOR I KOLLEKTIV ELLER BOFELLESSKAP SKAL KUN PERSONER SOM HAR FELLES KOST MED IO REGNES MED HVIS IO BOR I GENERASJONSBOLIG SKAL KUN PERSONER SOM HAR FELLES KOST MED IO REGNES MED HVIS IO BOR ET ANNET STED ENN DEN ADRESSE SOM HAN/HUN ER REGISTRERT PÅ I FOLKEREGISTERET SKAL IO SVARE MED UTG.PKT. I NY ADRESSE OM DETTE REGNES SOM IOS HOVEDBOLIG (F.EKS. STUDENTER) OG MED UTG.PKT. I FOLKEREGISTRERT ADRESSE OM DETTE REGNES SOM IOS HOVEDBOLIG (F.EKS. PENDLERE) FOR HVER PERSON PÅ LISTEN fam01 Hvilket familieforhold har [NAVN] til deg? 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 (REFERANSEPERSONEN SELV) EKTEFELLE REGISTRERT PARTNER SAMBOER EGET BARN MED NÅVÆRENDE SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNER EGET BARN MED ANNEN ENN EVENTUELL NÅVÆRENDE SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNER STEBARN, BARN PERSONER MED KATEGORIENE 2-4 HAR FRA TIDLIGERE FORHOLD FOSTERBARN FAR MOR STEFORELDER FOSTERFORELDER FORELDER TIL SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNER STE ELLER FOSTERSØSKEN EKTEFELLE/ REGISTRERT PARTNER TIL PERSON I KATEGORIENE 5-7 SAMBOER TIL PERSON I KATEGORIENE 5-7 BARNEBARN ELLER OLDEBARN (EVT SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNERS) BESTEFORELDER ELLER OLDEFORELDER (EVT SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNERS) BROR ELLER SØSTER (EVT SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNERS) ANNEN SLEKTNING (EVT SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNERS) LOSJERENDE/HYBELBOER ARBEIDSHJELP (F.EKS. PRAKTIKANT, AU-PAIR) ANNEN PERSON, IKKE SLEKTNING EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNER TIL PERSONENE I KATEGORIENE 20-23 SAMBOER TIL PERSONENE I KATEGORIENE 20-23 fam02 Bor [NAVN] hele eller deler av tiden sammen med deg? MED DELER AV TIDEN MENES AT EN BOR SAMMEN MINST EN HELG I MÅNEDEN I LØPET AV EN NORMAL MÅNED 1. 2. 3. ja, hele tiden ja, deler av tiden nei HVIS BOR DELER AV TIDEN SAMMEN MED IO (FAM02= 2) OG HAR KATEGORIENE 6, 7 ELLER 8 I FAMILIEFORHOLD OG ER UNDER 18 ÅR fam03 I løpet av en vanlig måned, hvor ofte bor [NAVN] sammen med deg? 1. 2. 3. 4. 5. RUNDT ÉN HELG I MÅNEDEN RUNDT ANNENHVER HELG OG ÉN UKEDAG RUNDT EN UKE RUNDT HALVPARTEN AV TIDEN RUNDT TRE UKER ELLER MER HVIS BOR DELER AV TIDEN ELLER IKKE SAMMEN MED IO (FAM02=2 ELLER 3) OG HAR KATEGORIENE 6, 7 ELLER 8 OG ER 18 ÅR ELLER ELDRE, ELLER HVIS BOR DELER AV TIDEN ELLER IKKE SAMMEN MED IO OG HAR KATEGORIENE 2, 3, 4, 5, 9-25 fam04 Hvor bor [NAVN] når [han/hun] ikke bor sammen med deg. Er [NAVN] .. 1. bosatt i annen bolig HVIS MANN OG UNDER 30 ÅR 2. i militær-/siviltjeneste 3. pendler INKLUSIVE SJØFOLK 4. under utdanning annet sted 5. på sykehus 6. på alders- eller sykehjem → fam05 7. på annen institusjon → fam05 8. ANNET 5 HVIS FAM04=6 ELLER 7 fam05 Når flyttet [NAVN] på [alders- eller sykehjem/institusjon]? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| ÅR |___|___| VET IKKE fam06 Er det flere personer i familien din som ikke er nevnt? Med "familien din" mener vi personer som du bor sammen med OG egne barn i live uavhengig om de er registrert på samme adresse som deg eller ikke. DET KAN F.EKS. VÆRE SAMBOER, FOSTERBARN, PRAKTIKANTER ELLER BARN SOM AKKURAT ER FØDT. DET KOMMER SPØRSMÅL OM EVT. BARN SOM IKKE LEVER SENERE I INTERVJUET. 1. 2. JA → Fyll inn i familieboksen NEI → bar10 Husholdet HVIS IO BOR SAMMEN MED [SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNER] hus01 Har din [SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERTE PARTNER] barn fra tidligere forhold som ikke bor sammen med dere? 1. 2. JA → hus02 NEI → hus07 HVIS HUS01=1 hus02 Hva heter de? 01 [NAVN] 02 [NAVN] 03 [NAVN] HVIS HUS01=1. KAN AVMERKES AV INTERVJUER HVIS OPPLAGT. STILLES FOR HVER PERSON I HUS02 hus03 Er [NAVN] mann/kvinne, eventuelt. gutt/jente? 1. 2. MANN KVINNE HVIS HUS01=1. STILLES FOR HVER PERSON I HUS02 hus04 Hvor gammel er [NAVN]? ALDER |___|___| VET IKKE HVIS JA HUS01. STILLES FOR HVER PERSON I HUS02 hus05a Er du sammen med [NAVN] ukentlig, månedlig, årlig eller sjeldnere? 1. 2. 3. 4. 5. UKENTLIG MÅNEDLIG ÅRLIG SJELDNERE ALDRI HVIS SAMMEN MED PARTNERS BARN UKENTLIG, MÅNEDLIG ELLER ÅRLIG (HUS05A=1, 2 ELLER 3) hus05b Omtrent hvor mange ganger er dere sammen per [uke/måned/år]? ANTALL GANGER PER [UKE/MÅNED/ÅR]___________ HVIS NOEN AV BARNA I HUS04 ER 20 ÅR ELLER ELDRE hus06 Har noen av [SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERTE PARTNER]s barn selv barn? 1. 2. JA NEI HVIS DET ER PERSONER I HUSHOLDET SOM ER 18 ÅR ELLER ELDRE SOM IKKE ER SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNER (LISTE). STILLES FOR HVER AV PERSONENE PÅ LISTEN. HVIS PERSON ER KATEGORI 22 (ARBEIDSHJELP, SOM F.EKS. PRAKTIKANT/AU PAIR) KAN DET AVMERKES FOR 1. YRKESAKTIV AV INTERVJUER. hus07 Nå skal jeg stille et spørsmål om arbeidssituasjon og daglige aktiviteter for voksne du bor sammen med. Betrakter [NAVN] seg hovedsakelig som VI ØNSKER INFORMASJON OM ARBEIDSSITUASJON/DAGLIGE AKTIVITETER. SPØRSMÅL OM IO OG SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNER KOMMER SENERE I INTERVJUET ALLE 1. yrkesaktiv ALLE 6 2. student, skoleelev eller lærling HVIS UNDER 67 ÅR 3. arbeidsledig HVIS UNDER 67 ÅR 4. uføretrygdet/ uførepensjonist HVIS 62 ÅR T.O.M. 66 ÅR 5. AFP pensjonist =AVTALEFESTET PENSJON HVIS 55 ÅR T.O.M. 66 ÅR 6. pensjonist i tjenestepensjonsordning PENSJONSORDNING FRA TIDLIGERE ARBEID HVIS OVER 67 ÅR 7. alderspensjonist ALLE 8. hjemmearbeidende HVIS MANN OG UNDER 30 ÅR 9. inne til militærtjeneste eller siviltjeneste 10. annet HVIS IO BOR SAMMEN MED PERSONER I KATEGORIENE 7-8 (STEBARN/FOSTERBARN) I HUSHOLDET (LISTE). STILLES FOR HVER AV PERSONENE PÅ LISTEN hus08 Når begynte du og [NAVN] å bo i samme hushold? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| HVIS IO BOR SAMMEN MED ANDRE (LISTE OVER PERSONER IO BOR SAMMEN MED) hus09a Har noen av de du bor sammen med en langvarig sykdom, kronisk helseproblem funksjonshemning eller psykiske problemer? SPØRSMÅL OM IO KOMMER SENERE 1. 2. 3. JA, EN → NOTER REFERANSENUMMER FRA HUSHOLDSBOKSEN + NAVN JA, FLERE → NOTER REFERANSENUMMER FRA HUSHOLDSBOKSEN + NAVN NEI → hus10 HVIS JA HUS09A. STILLES FOR HVER PERSON AVMERKET MED BEGRENSNINGER hus09a1 Hvilken sykdom, kronisk helseproblem, funksjonshemming eller psykisk problem er dette? NOTER INNTIL 3 SYKDOMMER, LIDELSER ELLER FUNKSJONSHEMNINGER. SKRIV NED DET IO SIER, ENTEN DET ER ET MEDISINSK UTTRYKK ("DIAGNOSE"), ELLER EN MER FOLKELIG BETEGNELSE. SYKDOMMENE/ LIDELSENE/FUNKSJONSHEMNINGENE SKAL KODES AUTOMATISK I ETTERKANT AV INTERVJUET. SYSTEMET LESER BARE DE TO FØRSTE ORDENE DU SKRIVER INN. PRØV DERFOR Å BESKRIVE SYKDOMMEN/LIDELSEN/ FUNKSJONSHEMMINGEN MED TO ORD HVIS MULIG. [01] __________________________ [02] __________________________ [03] __________________________ HVIS JA HUS09A. STILLES FOR HVER PERSON AVMERKET MED LANGVARIG SYKDOM, KRONISK HELSEPROBLEM ELLER FUNKSJONSHEMMING, ELLER PSYKISKE PROBLEM hus09b Begrenses [han/hun] i sine daglige gjøremål pga. denne [sykdommen/kroniske helseproblemet/funksjonshemmingen] i stor grad, i noen grad, i liten grad eller ikke i det hele tatt? MED DAGLIGE GJØREMÅL MENES F.EKS. HUSARBEID, HANDLING ELLER TRANSPORT 1. I STOR GRAD 2. I NOEN GRAD 3. I LITEN GRAD 4. IKKE I DET HELE TATT HVIS JA HUS09A. STILLES FOR HVER PERSON OVER 65 ÅR AVMERKET MED BEGRENSNINGER hus09c Har [NAVN] problemer med hukommelsen? 1. 2. JA → hus09d NEI → hus09h HVIS JA HUS09C hus09d Har [NAVN] så store problemer med hukommelsen at det går ut over evnen til å klare daglige gjøremål? MED DAGLIGE GJØREMÅL MENES F.EKS. HUSARBEID, HANDLING ELLER TRANSPORT HER ER VI KUN UTE ETTER BEGRENSNINGER SOM ER ET RESULTAT AV PROBLEMER MED HUKOMMELSEN 1. JA → hus09e 2. NEI → hus09h 7 HVIS JA HUS09D hus09e Har [NAVN] vært hos lege for hukommelsesproblemene? 1. JA 2. NEI HVIS JA HUS09D hus09f Vet du hva som er årsaken til hukommelsesproblemene? 1. 2. JA → hus09g NEI → hus09h HVIS JA HUS09F hus09g Skyldes det demens, hjerneslag eller annet? 1. 2. 3. DEMENS/ALZHEIMER HJERNESLAG/INFARKT ANNET HVIS JA HUS09A. STILLES FOR HVER PERSON 18 ÅR ELLER ELDRE AVMERKET MED BEGRENSNINGER hus09h Har [NAVN] behov for hjelp til daglige gjøremål? MED DAGLIGE GJØREMÅL MENES F.EKS. HUSARBEID, HANDLING ELLER TRANSPORT 1. 2. JA NEI HVIS JA HUS09A. STILLES FOR HVER PERSON UNDER 18 ÅR AVMERKET MED BEGRENSNINGER hus09h1 Har [NAVN] behov for ekstra hjelp til daglige gjøremål? MED DAGLIGE GJØREMÅL MENES F.EKS. HUSARBEID, HANDLING ELLER TRANSPORT 1. 2. JA NEI HVIS JA HUS09A. STILLES FOR HVER PERSON AVMERKET MED BEGRENSNINGER hus09i Har [NAVN] behov for hjelp til personlig pleie? 1. JA 2. NEI HVIS JA HUS09H OG/ELLER JA HUS09I hus09j Hvem hjelper [NAVN]? FLERE SVAR MULIG 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. INGEN HJELP IO HJELPER SAMBOER, EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNER HJELPER HJEMMEHJELP/HJEMMESYKEPLEIE ANNEN FAMILIE PERSONLIG ASSISTENT ANDRE Boligen ALLE hus10 Jeg skal nå stille noen spørsmål om boligen du bor i nå. Bor du i… 1. 2. 3. 4. 5. 6. frittstående enebolig → hus13a hus tilknyttet gårdsbruk → hus13a kjedet enebolig, rekkehus eller tomannsbolig → hus13a leilighet i blokk eller bygård, i terrassehus eller i annet flerbolighus → hus11 på institusjon → hus13a annet → hus13a HVIS BOR I LEILIGHET ELLER BLOKK HUS10 (HUS10=4) hus11 Har bygningen eller huset du bor i heis? 1. 2. JA NEI HVIS BOR I LEILIGHET ELLER BLOKK (HUS10=4) OG OVER 50 ÅR hus12 Hvilken etasje bor du i? ETASJE__________ ALLE 8 hus13a Hvor mange soverom og oppholdsrom disponerer [du/husholdet] til eget bruk? TA IKKE MED KJØKKEN, BAD, WC, GANG, ENTRE, VASKEROM OG LIGNENDE. ANTALL ROM________ HVIS OVER 50 ÅR hus13b Hvordan vurderer du at din nåværende bolig vil være egnet for deg når du blir eldre? Vil du si den er godt egnet, delvis egnet eller i liten grad egnet? 1. 2. 3. GODT EGNET DELVIS EGNET I LITEN GRAD EGNET ALLE hus14 Når flyttet du til denne boligen? OPPGI MÅNED OG ÅR FØRSTE GANG IO FLYTTET TIL BOLIGEN KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| ALLE hus15a Eier eller leier du eller noen annen i husholdet denne boligen? 1. 2. 3. EIER → hus17 LEIER → hus15b DISPONERER PÅ ANNEN MÅTE → hus16a HVIS LEIER (HUS15A=2) hus15b Leier [du/dere] gjennom kommunen? 1. 2. JA → hus16a NEI → hus17 HVIS LEIER GJENNOM KOMMUNEN (HUS15B=1) ELLER DISPONERER BOLIG PÅ ANNEN MÅTE (HUS15A=3) hus16a Bor du i en bolig som er reservert/tilrettelagt for eldre eller personer med nedsatt funksjonsevne? 1. JA → hus16b 2. NEI → hus17 HVIS JA (HUS16A=1) hus16b Hva slags reservert/tilrettelagt bolig er dette? 1. 2. 3. 4. ALDERS- OG SYKEHJEM OMSORGSBOLIG MED HELDØGNSBEMANNING (TILSYN PÅ NATTA VED BEHOV) SERVICEBOLIG, TRYGDEBOLIG, ANDRE ALDERSBOLIGER (UTEN HELDØGNSBEMANNING) ANNEN INSTITUSJON ALLE hus17 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med boligen din? VERDI__________ ALLE hus18a Har du bodd hele livet i det strøket/bygda/bydelen du bor i nå? 1. 2. JA NEI → hus18b HVIS IKKE BODD HELE LIVET DER EN BOR NÅ (HUS18A=2) hus18b Hvor lenge har du alt i alt bodd i det strøket/bygda/bydelen du bor i nå? ANTALL ÅR__________ HVIS TIL OG FRA NOTER TOTALT ANTALL ÅR. HALVE ÅR RUNDES OPPOVER ALLE hus19 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med strøket/bygda/bydelen du bor i nå? VERDI__________ ALLE hus20 Har du planer om å flytte i løpet av de neste 3 årene? 1. JA → hus21 2. NEI 9 HVIS JA (HUS20=1) hus21 Vil du i så fall flytte til et annet land, til en annen kommune, eller innen samme kommune? 1. 2. 3. 4. TIL ET ANNET LAND TIL EN ANNEN KOMMUNE INNEN SAMME KOMMUNE VET IKKE Barn Omsorg for barn Nå skal jeg stille noen spørsmål om omsorg for barn. HVIS IO BOR SAMMEN MED BARN UNDER 14 ÅR I HUSHOLDET (FAM02=1 ELLER 2) MED KATEGORIENE 5, 6, 7 ELLER 8 I HUSHOLDSBOKSEN, MEN BOR IKKE SAMMEN MED [SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNER] bar01 Jeg skal nevne noen oppgaver som må gjøres når man bor sammen med barn, og for hver oppgave vil jeg at du skal fortelle hvem som vanligvis gjør denne oppgaven. Vi begynner med […å kle på barna, eller passe på at de er skikkelig kledd]. Er det.. HVIS IO SVARER "ALLTID ELLER VANLIGVIS ANDRE I HUSHOLDET" NOTER PERSONENS REFERANSENUMMER FRA HUSHOLDSBOKSEN bar01a ..å kle på barna, eller passe på at de er skikkelig kledd bar01b ..å legge barna eller se til at de legger seg bar01c ..å være hjemme med barna når de er syke bar01d ..å leke med barna og/eller delta i deres fritidsaktiviteter KUN HVIS ET ELLER FLERE AV BARNA ER 6 ÅR ELLER ELDRE bar01e ..å hjelpe barna med leksene bar01f ..å bringe barna til/fra skole, barnehage, barnepasser eller fritidsaktiviteter 1. 2. 3. 4. 5. 6. alltid du vanligvis du alltid eller vanligvis andre i husholdet → REF NR FRA HUSHOLDSBOKSEN alltid eller vanligvis noen som ikke bor i husholdet barna gjør det selv IKKE RELEVANT HVIS IO BOR SAMMEN MED BARN UNDER 14 ÅR I HUSHOLDET (FAM02=1 ELLER 2) MED KATEGORIENE 5, 6, 7 ELLER 8 I HUSHOLDSBOKSEN, OG SAMMEN MED [SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNER] bar02a Jeg skal nevne noen oppgaver som må gjøres når man bor sammen med barn, og for hver oppgave vil jeg at du skal fortelle hvem som vanligvis gjør denne oppgaven. Vi begynner med […å kle på barna, eller passe på at de er skikkelig kledd]. Er det.. HVIS IO SVARER "ALLTID ELLER VANLIGVIS ANDRE I HUSHOLDET" NOTER PERSONENS REFERANSENUMMER FRA HUSHOLDSBOKSEN bar02a ..å kle på barna, eller passe på at de er skikkelig kledd bar02b ..å legge barna eller se til at de legger seg bar02c ..å være hjemme med barna når de er syke bar02d ..å leke med barna og/eller delta i deres fritidsaktiviteter KUN HVIS ET ELLER FLERE AV BARNA ER 6 ÅR ELLER ELDRE bar02e ..å hjelpe barna med leksene bar02f ..å bringe barna til/fra skole, barnehage, barnepasser eller fritidsaktiviteter 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. alltid du vanligvis du du og [samboer/ektefelle/reg. partner] omtrent like mye vanligvis [samboer/ektefelle/reg. partner] alltid [samboer/ektefelle/reg. partner] alltid eller vanligvis andre i husholdet → REF NR FRA HUSHOLDSBOKSEN alltid eller vanligvis noen som ikke bor i husholdet barna gjør det selv IKKE RELEVANT HVIS IO BOR SAMMEN MED BARN UNDER 14 ÅR I HUSHOLDET (FAM02=1 ELLER 2) MED KATEGORIENE 5, 6, 7 ELLER 8 I HUSHOLDSBOKSEN, OG SAMMEN MED [SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNER] bar03 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med måten disse oppgavene er fordelt mellom deg og din [samboer/ektefelle/ registrerte partner]? VERDI ______________ 10 HVIS IO BOR SAMMEN MED BARN UNDER 11 ÅR I HUSHOLDET (FAM02=1 ELLER 2) MED KATEGORIENE 5, 6, 7 ELLER 8 I HUSHOLDSBOKSEN (LISTE) bar04a Jeg skal nå stille noen spørsmål om barn og tilsynsordninger. Har ett eller flere av barna i husholdningen tilsyn av andre enn foreldre på dagtid/ arbeidstid mot betaling? For barn i skolen tenker vi på tilsyn utenom skoletiden, som f.eks. SFO. 1. 2. JA → bar04b NEI → bar06a HVIS JA (BAR04A=1). STILLES FOR HVERT BARN I LISTE bar04b Jeg vil gjerne vite hva slags tilsynsordning dette er for hvert av barna dine. Vi kan begynne med [NAVN]. FLERE SVAR MULIGE 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. SLEKTNING DAGMAMMA PRAKTIKANT/AU PAIR BARNEHAGE BARNEPARK/LEKEPARK SKOLEFRITIDSORDNING (SFO) ANNET INGEN TILSYNSORDNING HVIS JA (BAR04A=1). STILLES FOR HVERT BARN I LISTE bar04c Omtrent hvor mange timer per uken benytter [du/dere] denne tilsynsordningen? ________TIMER PER UKE HVIS JA (BAR04A=1). bar05 Omtrent hvor mye betaler [du/dere] alt i alt for disse barnetilsynsordningene per måned? ________KR PER MÅNED HVIS IO BOR SAMMEN MED BARN UNDER 11 ÅR I HUSHOLDET (FAM02=1 ELLER 2) MED KATEGORIENE 5, 6, 7 ELLER 8 I HUSHOLDSBOKSEN bar06a Får [du/dere] (også) hjelp med barnepass av familie, venner eller andre personer? HER ER VI UTE ETTER HJELP FRA ANDRE ENN IOS SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERTE PARTNER I HUSHOLDET 1. 2. JA → bar06b NEI → bar07a HVIS JA (BAR06A=1) bar06b Hvem hjelper [deg/dere]? NOTÉR INNTIL 5 PERSONER. BENYTT LISTE OVER GIVERE OG MOTTAKERE 01 [REF. PERSON] 02 [REF. PERSON] 03 [REF. PERSON] STILLES FOR HVER PERSON I BAR06B bar06c Får dere hjelp fra [REF. PERSON] regelmessig eller ved behov? 1. REGELMESSIG 2. VED BEHOV STILLES FOR HVER PERSON I BAR06B bar06d Er dette hjelp dere mottar ukentlig, månedlig eller årlig? 1. 2. 3. UKENTLIG MÅNEDLIG ÅRLIG HVIS BAR06D=1, 2 ELLER 3 bar06e Omtrent hvor mange ganger er dette per [uke/måned/år]? ___________ANTALL GANGER PER [UKE/MÅNED/ÅR] ALLE bar07a Hjelper du andre jevnlig med barnepass? MED JEVNLIG MENER VI MINST ÉN GANG I MÅNEDEN TIL SAMME PERSON. HVIS IO NEVNER AT HAN/HUN ARBEIDER SOM DAGMAMMA ELLER I BARNEHAGE TA BARE MED BARNEPASS UTENOM ARBEIDET. 1. 2. JA → bar07b NEI → bar08 11 HVIS JA (BAR07A=1) bar07b Hvem har du hjulpet med barnepass? NOTÉR INNTIL 5 PERSONER. BENYTT LISTE OVER GIVERE OG MOTTAKERE 01 [REF. PERSON] 02 [REF. PERSON] 03 [REF. PERSON] STILLES FOR HVER PERSON I BAR07B bar07c Hjelper du [REF. PERSON] regelmessig eller ved behov? 1. REGELMESSIG 2. VED BEHOV STILLES FOR HVER PERSON I BAR07B bar07d Er dette hjelp du gir ukentlig, månedlig eller årlig? 1. 2. 3. UKENTLIG MÅNEDLIG ÅRLIG STILLES FOR HVER PERSON I BAR07B bar07e Omtrent hvor mange ganger er dette per [uke/måned/år]? ___________ANTALL GANGER PER [UKE/MÅNED/ÅR] Andre barn utenfor husholdet HVIS IO HAR EGNE BARN (FAM01=5 ELLER 6) bar10 Vi har snakket om barna dine. I tillegg til de [ANTALL BARN] har du andre egne barn som ikke er nevnt? DET KAN F.EKS. VÆRE BARN SOM IKKE LENGER ER I LIVE 1. 2. JA → bar15 NEI → bar21 HVIS IO IKKE HAR EGNE BARN (SE FAM01) bar13 Vi har snakket om familien. Har du egne barn som ikke er nevnt? DET KAN F.EKS. VÆRE BARN SOM IKKE LENGER ER I LIVE 1. 2. JA → bar15 NEI → bar21 HVIS LAGT TIL PERSONER I BAR10 ELLER BAR13 bar15 Hva er fødselsdatoen til barnet? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| HVIS LAGT TIL PERSONER I BAR10 ELLER BAR13 bar19 Det hender at man mister et barn. Er dette barnet i live? HVIS IO ALLEREDE HAR SAGT AT BARNET ER DØD KRYSS AV UTEN Å SPØRRE 1. 2. JA → bar21 NEI → bar20 HVIS BARN DØD (BAR19=2) bar20 Når døde barnet? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| ÅR |___|___| Barn utenfor husholdet Jeg skal nå stille noen spørsmål om barna som du ikke bor sammen med HVIS DET ER LAGT TIL PERSONER I FAM06 OG IKKE BOR SAMMEN MED IO (FAM02=3) ELLER DET ER LAGT TIL PERSONER I BAR10/BAR13 OG SOM LEVER (BAR19=1) bar21 I hvilken kommune/bydel, eventuelt land bor [NAVN]? KOMMUNE/BYDEL/LAND ________________ 12 HVIS DET ER LAGT TIL PERSONER I BAR15 OG IKKE BOR SAMMEN MED IO (FAM02=3) bar22 Når sluttet du og [NAVN PÅ HVERT AV BARNA SOM IKKE BOR SAMMEN MED IO] å bo sammen? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| ÅR VET IKKE BODDE ALDRI SAMMEN |___|___| Forhold til voksne barn Nå skal jeg stille noen spørsmål om ditt forhold til dine voksne barn KUN OM DET ELDSTE BARNET OVER 18 ÅR HVIS HAN/HUN BOR I HUSHOLDET. KUN EGET BARN bar08 Nå skal jeg stille noen spørsmål om ditt forhold til ditt eldste barn. Tenk på forholdet du har til [NAVN PÅ ELDSTE BARN]. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "svært uenig" og 10 er "svært enig", hvor enig er du i påstanden … bar08a .. vi tenker likt om hva som er viktig i livet bar08b .. vi har ofte konflikter bar08c .. [hun/han] kritiserer meg ofte bar08d .. [hun/han] forstår meg når jeg har problemer VERDI___________ KUN OM DET ELDSTE BARNET OVER 18 ÅR HVIS HAN/HUN BOR I HUSHOLDET. KUN EGET BARN bar09 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du alt i alt med forholdet til [NAVN]? VERDI____________ HVIS BARN UTENFOR HUSHOLDET SOM LEVER bar23a Er du sammen med [NAVN] ukentlig, månedlig, årlig eller sjeldnere? 1. 2. 3. 4. 5. UKENTLIG MÅNEDLIG ÅRLIG SJELDNERE ALDRI HVIS SAMMEN MED BARN UTENFOR HUSHOLDET UKENTLIG, MÅNEDLIG ELLER ÅRLIG (BAR23A=1, 2 ELLER 3) bar23b Omtrent hvor mange ganger er dere sammen per [uke/måned/år]? ______________GANGER PER [UKE/MÅNED/ÅR] HVIS ELDSTE BARN OVER 18 ÅR BOR UTENFOR HUSHOLDET. KUN OM EGET BARN bar24 Nå skal jeg stille noen spørsmål om ditt forhold til ditt eldste barn. Tenk på forholdet du har til [NAVN PÅ ELDSTE BARN]. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "svært uenig" og 10 er "svært enig", hvor enig er du i påstanden … bar24a .. vi tenker likt om hva som er viktig i livet bar24b .. vi har ofte konflikter STERK UENIGHET bar24c .. [hun/han] kritiserer meg ofte bar24d .. [hun/han] forstår meg når jeg har problemer VERDI___________ HVIS ELDSTE BARN OVER 18 ÅR BOR UTENFOR HUSHOLDET. KUN OM EGET BARN bar25 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du alt i alt med forholdet til [NAVN]? VERDI___________ Forhold til voksne stebarn HVIS IO HAR [SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNER] SOM HAR BARN (SE HUS01) OG HVOR ETT AV DISSE BARNA ER 18 ÅR ELLER ELDRE (SE HUS04) - KUN OM DET ELDSTE. bar26 Du har tidligere sagt at din [samboer/ektefelle/registrerte partner] har barn fra tidligere forhold. Tenk på forholdet du har til [NAVN]. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "svært uenig" og 10 er "svært enig", hvor enig er du i påstanden… bar26a .. vi tenker likt om hva som er viktig i livet bar26b .. vi har ofte konflikter STERK UENIGHET bar26c .. [hun/han] kritiserer meg ofte bar26d .. [hun/han] forstår meg når jeg har problemer 13 VERDI___________ HVIS IO HAR [SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNER] SOM HAR BARN (SE HUS01) OG HVOR ETT AV DISSE BARNA ER 18 ÅR ELLER ELDRE (SE HUS04) - KUN OM DET ELDSTE. bar27 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du alt i alt med forholdet til [NAVN]? VERDI____________ Barnebarn HVIS FØDT I 1935 ELLER TIDLIGERE bar28a Har du egne barnebarn? IKKE STEBARNEBARN 1. 2. JA → bar28b NEI → sam HVIS JA (BAR28A=1) bar28b Hvor mange? ANTALL ______ HVIS 2 ELLER FLERE BARNEBARN (SE BAR28B) bar29a Hvor gammel er det eldste barnebarnet ditt? ALDER_________ HVIS 2 ELLER FLERE BARNEBARN (SE BAR28B) bar29b Hvor gammel er det yngste barnebarnet ditt? ALDER_________ HVIS 1 BARNEBARN (SE BAR28B) bar30 Hvor gammel er barnebarnet ditt? ALDER_________ HVIS FØDT I 1935 ELLER TIDLIGERE OG HAR BARNEBARN (BAR28A=1) OG ELDSTE/ENESTE BARNEBARN ER 20 ÅR ELLER ELDRE ELLER VET IKKE ALDER PÅ ELDSTE/ENESTE BARNEBARNET (SE BAR29A ELLER BAR30) bar31a1 Har du egne oldebarn? IKKE STEOLDEBARN 1. 2. JA → bar31b NEI → sam HVIS FØDT FRA 1936 OG TIL OG MED 1947 OG HAR EGNE BARN FØDT 1967 ELLER TIDLIGERE bar31a2 Vi har registrert at du har voksne barn. Har du egne oldebarn? IKKE STEOLDEBARN. OPPLYSNINGER OM BARNEBARN VIL VI FÅ FRA REGISTRENE SENERE 3. 4. JA → bar31b NEI → sam HVIS JA (BAR32A=1) bar31b Hvor mange? ANTALL________ Samliv Nåværende samboer HVIS SAMBOER sam01 Jeg skal nå stille deg noen spørsmål om din samboer. Når flyttet dere sammen for første gang? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| ÅR |___|___| VET IKKE HVIS SAMBOER IKKE VAR REGISTRERT MED PERSONNUMMER FRA REGISTER PÅ FORHÅND sam02a Er samboeren din født i Norge? 1. 2. JA → sam03a / sam04 NEI → sam02b HVIS SAMBOER IKKE FØDT I NORGE (SAM02A=2) sam02b Hvilket land er [han/hun] født i? LAND___________________ 14 HVIS SAMBOER IKKE FØDT I NORGE (SAM02A=2) sam02c Når bosatte [han/hun] seg i Norge? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| HVIS SAMBOER IKKE VAR REGISTRERT MED PERSONNUMMER FRA REGISTER PÅ FORHÅND sam03a Er [hans/hennes] høyeste utdanningsnivå grunnskole, videregående skole eller høyskole/universitet? 1. 2. 3. 4. GRUNNSKOLE → sam04a VIDEREGÅENDE → sam04a HØYSKOLE ELLER UNIVERSITET → sam03b VET IKKE → sam04a HVIS UNIVERSITET ELLER HØGSKOLEUTDANNING (SAM03A=3) sam03b Er denne utdanningen av mer enn 5 års varighet? 1. 2. JA NEI HVIS SAMBOER sam04a Har dere konkrete planer om å gifte dere i løpet av de neste 2 årene? 1. JA → sam05 2. NEI → sam04b HVIS IKKE PLANER OM Å GIFTE SEG NESTE 2 ÅR (SAM04A=2) sam04b Har dere planer om å gifte dere lenger frem i tid? 1. JA 2. NEI HVIS SAMBOER sam05 Selv om du mener at det å gifte seg er opp til deg og din samboer, kan andre ha meninger om hva dere bør gjøre. På en skala fra 0 til 10 hvor 0 er "helt uenig" og 10 er "helt enig", hvor enig er du i påstanden … HVIS FORELDRE I LIVE sam05a ..mine foreldre synes det er på tide at vi gifter oss HVIS BARN OVER 6 ÅR sam05b ..mine barn synes det er på tide at vi gifter oss sam05c ..de fleste slektningene mine synes det er på tide at vi gifter oss sam05d ..de fleste vennene mine synes det er på tide at vi gifter oss VERDI____________ Kjæreste HVIS IKKE SAMBOER, GIFT ELLER REGISTRERT PARTNER I HUSHOLDET sam06 Jeg skal nå stille noen spørsmål om din sivilstatus. Har du for tiden en kjæreste du ikke bor sammen med? 1. 2. JA → sam07 NEI → sam18a HVIS KJÆRESTE (SAM06=1) sam07 Når startet dette forholdet? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| ÅR |___|___| VET IKKE HVIS KJÆRESTE (SAM06=1) sam08 Er kjæresten din mann eller kvinne? 1. 2. MANN KVINNE HVIS KJÆRESTE (SAM06=1) sam09 Hvor gammel er [han/hun]? ALDER __________________ 15 HVIS KJÆRESTE (SAM06=1) sam10a Er [han/hun] født i Norge? 1. 2. 3. JA → sam11a NEI → sam10b VET IKKE → sam11a HVIS FØDT I UTLANDET (SAM10A=2) sam10b Hvilket land er [han/hun] født i? LAND ___________________ HVIS FØDT I UTLANDET (SAM10A=2) sam10c Når bosatte [han/hun] seg i Norge? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| HVIS KJÆRESTE (SAM06=1) sam11a Er [hans/hennes] høyeste utdanningsnivå grunnskole, videregående skole eller høyskole/universitet? 1. 2. 3. 4. GRUNNSKOLE → sam12 VIDEREGÅENDE → sam12 HØYSKOLE ELLER UNIVERSITET → sam11b VET IKKE → sam12 HVIS UNIVERSITET ELLER HØGSKOLEUTDANNING (SAM11A=3) sam11b Er denne utdanningen av mer enn 5 års varighet? 1. 2. JA NEI HVIS KJÆRESTE (SAM06=1) sam12 I hvilken kommune/bydel, eventuelt land bor [han/hun] for tiden? KOMMUNE/BYDEL/LAND ___________ HVIS KJÆRESTE (SAM06=1) sam13a1 Er du sammen med [ham/henne] én eller flere ganger i uken? 1. 2. JA NEI → sam13a2 HVIS IKKE SAMMEN MED KJÆRESTE UKENTLIG (SAM13A1=2) sam13a2 Er du sammen med [ham/henne] månedelig eller årlig? 1. 2. MÅNEDLIG ÅRLIG HVIS SAMMEN MED KJÆRESTE UKENTLIG, MÅNEDLIG ELLER ÅRLIG (SAM13A1=1 ELLER SAM13A2=1 ELLER 2) sam13b Omtrent hvor mange ganger er dere sammen per [uke/måned/år]? _____ GANGER PER [UKE/MÅNED/ÅR] HVIS KJÆRESTE (SAM06=1) sam14a Er kjæresten din på noen måte begrenset i sine daglige gjøremål på grunn av dårlig helse, psykiske problemer eller nedsatt funksjonsevne? MED DAGLIGE GJØREMÅL MENES F.EKS. HUSARBEID, HANDLING ELLER TRANSPORT 1. 2. JA → sam14b NEI → sam15 HVIS KJÆRESTE BEGRENSET (SAM14A=1) sam14b Begrenses [han/hun] i stor grad, i noen grad eller i liten grad? 1. 2. 3. I STOR GRAD I NOEN GRAD I LITEN GRAD HVIS KJÆRESTE BEGRENSET (SAM14A=1) OG OVER 65 ÅR (SAM09) sam14c Har [han/hun] problemer med hukommelsen? 1. 2. JA → sam14d NEI → sam14h 16 HVIS JA (SAM14C=1, 2 ELLER 3) sam14d Har [NAVN] så store problemer med hukommelsen at det går ut over evnen til å klare daglige gjøremål? MED DAGLIGE GJØREMÅL MENES F.EKS. HUSARBEID, HANDLING ELLER TRANSPORT HER ER VI KUN UTE ETTER BEGRENSNINGER SOM ER ET RESULTAT AV PROBLEMER MED HUKOMMELSEN 1. 2. JA → sam14e NEI → sam14h HVIS JA SAM14D sam14e Har [NAVN] vært hos lege for hukommelsesproblemene? 1. 2. JA NEI HVIS JA SAM14D sam14f Vet du hva som er årsaken til hukommelsesproblemene? 1. 2. JA → sam14g NEI → sam14h HVIS JA (SAM14F=1) sam14g Skyldes det demens, hjerneslag eller annet? 1. 2. 3. DEMENS/ALZHEIMER HJERNESLAG/INFARKT ANNET HVIS KJÆRESTE BEGRENSET (SAM14A=1) sam14h Har [han/hun] behov for hjelp til daglige gjøremål? MED DAGLIGE GJØREMÅL MENES F.EKS. HUSARBEID, HANDLING ELLER TRANSPORT 1. 2. JA NEI HVIS KJÆRESTE BEGRENSET (SAM14A=1) sam14i Har [han/hun] behov for hjelp til personlig pleie? 1. 2. JA NEI HVIS JA SAM14H OG/ELLER JA SAM14I sam14j Hvem hjelper? FLERE SVAR MULIGE 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. INGEN HJELP IO HJELPER HJEMMEHJELP/HJEMMESYKEPLEIE (EL ANNEN OFF HJELP) PERSONLIG ASSISTENT FAMILIE BOR I INSTITUSJON ANDRE HVIS KJÆRESTE sam15 Har du planer om å flytte sammen med kjæresten din i løpet av de neste 3 årene? 1. 2. JA NEI Samlivshistorier HVIS GIFT ELLER REGISTRERT PARTNER sam16 Jeg skal nå stille noen spørsmål om din [ektefelle/registrert partner]. Var dere samboere før dere [giftet dere/ble registrerte partnere]? 1. 2. JA → sam17 NEI → sam18a HVIS JA (SAM16=1) sam17 Når flyttet dere sammen? OPPGI MÅNED OG ÅR FOR FØRSTE GANG DERE FLYTTET SAMMEN KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| ÅR |___|___| VET IKKE 17 HVIS SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER I HUSHOLDET sam18a Nå skal jeg stille noen spørsmål om tidligere samliv. Har du noen gang tidligere vært samboer eller gift/registrert partner utenom ditt nåværende [samboerskap/ekteskap/registrerte partnerskap]? 1. 2. JA → sam19a NEI → sam31a / par01 HVIS IKKE SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER I HUSHOLDET sam18b Nå skal jeg stille noen spørsmål om tidligere samliv. Har du noen gang tidligere vært samboer eller gift/registrert partner? 1. JA → sam19a 2. NEI → sam31a / par04a HVIS TIDLIGERE SAMLIV (SAM18A=1 ELLER SAM18B=1) sam19a Vi ønsker å tidfeste tidligere samliv. Begynn med ditt forrige samliv. Når flyttet dere sammen? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| ÅR |___|___| VET IKKE HVIS MER ENN ETT TIDLIGERE SAMLIV (SAM30A=1 ELLER SAM30B=1) sam19b Når flyttet dere sammen? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| ÅR |___|___| VET IKKE FOR HVER PERSON I SAM19A ELLER SAM19B sam20 Var dette samlivet med en mann eller kvinne? 1. 2. MANN KVINNE FOR HVER PERSON I SAM19A ELLER SAM19B sam21a Var dere [gift/reg.partnere] uten å ha vært samboere først, først samboere så [gift/reg. partnere] eller kun samboere? 1. 2. 3. GIFT/REG.PARTNERE UTEN Å HA VÆRT SAMBOERE FØRST → sam21b FØRST SAMBOERE, SÅ GIFT/REG.PARTNERE → sam21b KUN SAMBOERE → sam22a HVIS GIFT/REGISTRERT PARTNER MED TIDLIGERE PARTNER (SAM21A=1 ELLER 2) sam21b Når ble dere [gift/registrerte partnere]? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| ÅR |___|___| VET IKKE FOR HVER PERSON I SAM19A ELLER SAM19B sam22a Da dere flyttet sammen, hadde [han/hun] barn fra tidligere forhold? 1. 2. JA → sam22b NEI → sam23 HVIS JA (SAM22A=1) sam22b Hvor mange barn hadde [han/hun] fra tidligere forhold? ANTALL ___________ HVIS TIDLIGERE SAMLIV (SAM18A=1 ELLER SAM18B=1) sam23 Hvordan tok samlivet slutt? VI TENKER HER PÅ OM DE FLYTTET FRA HVERANDRE ELLER OM DET VAR ANDRE GRUNNER TIL AT SAMLIVET TOK SLUTT 1. 2. 3. FORTSATT SAMMEN, MEN FLYTTET FRA HVERANDRE → sam24 FORHOLDET TOK SLUTT OG FLYTTET FRA HVERANDRE → sam24 [SAMBOER/EKTEFELLE/ REG. PARTNER] DØDE → sam28 HVIS FLYTTET FRA HVERANDRE (SAM23=1 ELLER 2) sam24 Når flyttet dere fra hverandre? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| ÅR |___|___| VET IKKE 18 HVIS FORHOLDET TOK SLUTT OG FLYTTET FRA HVERANDRE (SAM23=2) sam25 Hvem tok initiativ til bruddet? 1. 2. 3. IO BEGGE SAMMEN [SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNER] HVIS FORHOLDET TOK SLUTT OG FLYTTET FRA HVERANDRE (SAM23=2) OG HVIS IO HAR EGNE BARN sam26a Fikk du barn med [ham/henne]? 1. 2. JA → sam26b NEI → sam27 HVIS JA (SAM26A=1) sam26b Hvem bodde barna hovedsakelig sammen med det første året etter at dere flyttet fra hverandre? 1. MED DEG 2. MED [EKSSAMBOER/EKSEKTEFELLE/EKSREG. PARTNER] 3. DELTE MELLOM DERE 4. MED SLEKTNINGER 5. MED ANDRE 6. PÅ BARNE-/FOSTERHJEM 7. BEGYNTE Å BO FOR SEG SELV 8. BODDE ALLEREDE FOR SEG SELV 9. ANNET HVIS FLYTTET FRA HVERANDRE (SAM23=1) sam27 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "ingen konflikt" og 10 er "mye konflikt", hvor mye konflikt var det mellom dere i forbindelse med bruddet? VERDI_____________ HVIS TIDLIGERE PARTNER DØDE (SAM23=2) sam28 Når døde [han/hun]? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| ÅR |___|___| VET IKKE HVIS TIDLIGERE PARTNER DØDE (SAM23=2) OG HVIS EGNE BARN sam29 Fikk du barn med [ham/henne]? 1. 2. JA NEI HVIS TIDLIGERE SAMLIV OG HVIS SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER I HUSHOLDET sam30a Har du hatt andre samliv etter dette bortsett fra ditt nåværende [samboerskap/ekteskap/registrerte partnerskap]? 1. 2. JA → sam19b for neste person NEI → sam31a HVIS TIDLIGERE SAMLIV OG HVIS IKKE SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER I HUSHOLDET sam30b Har du hatt andre samliv før dette? 1. 2. JA → sam19b for neste person NEI → sam31a Barnebidrag HVIS EGET BARN I HUSHOLDET UNDER 18 ÅR (FAM02=1 ELLER 2) MED ANNEN ENN EVENTUELL NÅVÆRENDE SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERTE PARTNER (FAM01=6) sam31a Du har tidligere sagt at du ikke bor sammen med [moren/faren] til barnet ditt/barna dine. Mottar du barnebidrag for dette barnet/disse barna? NOEN KAN HA BARN MED FLERE OG KAN MOTTA BIDRAG FRA FLERE ELLER KUN EN. HVIS IO SIER HAN/HUN IKKE MOTTAR FRA ALLE 'BIDRAGSFORELDRENE' KRYSSES DET AV FOR DELVIS. 1. JA → sam31b 2. NEI → sam32a1 3. DELVIS → sam31b 19 HVIS MOTTAR BARNEBIDRAG (SAM31A=1) sam31b Omtrent hvor mye mottar du i bidrag per måned? VI ER HER UTE ETTER DET SAMLEDE LØPENDE MÅNEDLIGE BIDRAGET SOM IO MOTTAR. BETALING AV BIDRAGSGJELD OG TILLEGGSBIDRAG HOLDES UTENFOR _________________ KR PER MÅNED HVIS IKKE MOTTAR BIDRAG FOR BARN I HUSHOLDET (SAM31A=2) sam32a1 Betaler du bidrag for [ham/henne/dem]? 1. 2. JA → sam32b NEI → par01 HVIS EGET BARN UNDER 18 ÅR IKKE BOR I HUSHOLDET (FAM02=3) sam32a2 Du har tidligere sagt at du ikke bor sammen med barnet ditt/barna dine. Betaler du bidrag for dette barnet/disse barna? NOEN KAN HA BARN MED FLERE OG KAN BETALE BIDRAG TIL FLERE ELLER KUN EN. HVIS IO SIER HAN/HUN IKKE BETALER TIL ALLE KRYSSES DET AV FOR DELVIS. 1. 2. 3. JA → sam32b NEI → par01 DELVIS → sam32b HVIS BETALER BARNEBIDRAG (SAM32A1=1 ELLER SAM32A2=1) sam32b Omtrent hvor mye betaler du i bidrag per måned? VI ER HER UTE ETTER DET SAMLEDE LØPENDE MÅNEDLIGE BIDRAGET SOM IO BETALER. BETALING AV BIDRAGSGJELD OG TILLEGGSBIDRAG HOLDES UTENFOR _______________ KR PER MÅNED Organisering av husholdet og om parforholdet Organisering av husholdet HVIS SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER I HUSHOLDET par01 Jeg skal nå nevne noen vanlige arbeidsoppgaver i hjemmet. For hver av oppgavene vil jeg at du skal si om det er du eller din partner som vanligvis gjør denne oppgaven. Vi begynner med [matlaging]. Er det… par01a ..matlaging par01b ..oppvask INKLUSIVE RYDDE INN/UT AV OPPVASKMASKIN par01c ..vasking og stryking av tøy par01d ..innkjøp av dagligvarer par01e ..rengjøring, rydding av bolig par01f ..vedlikehold og småreparasjoner i og rundt boligen 1. 2. 3. 4. 5. 6. alltid du vanligvis du du og [samboer/ ektefelle/ registrert partner] omtrent like mye vanligvis [samboer/ ektefelle/ registrert partner] alltid [samboer/ ektefelle/ registrert partner] alltid eller vanligvis annen person, spesifiser: ________[REF. NR. HUSHOLDET/REF. NR GIVERE OG MOTTAKERE] HVIS SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER I HUSHOLDET par02 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med denne arbeidsdelingen? VERDI ______________ HVIS SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER I HUSHOLDET par03a Har husholdet jevnlig betalt, privat hjelp til rengjøring av boligen eller annet husarbeid? MED JEVNLIG MENER VI MINST ÉN GANG I MÅNEDEN FRA SAMME PERSON/FIRMA KOMMUNAL HJEMMEHJELP REGNES IKKE MED HER. VI SPØR OM DETTE SENERE 1. 2. JA → par03b NEI → par06 HVIS JA (PAR03A=1) par03b Omtrent hvor mange ganger er dette per måned? ANTALL GANGER PER MÅNED __________ 20 HVIS IKKE SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER I HUSHOLDET par04a Nå skal jeg stille deg et spørsmål om hjelp til husarbeid. Har du jevnlig betalt, privat hjelp til rengjøring av boligen eller annen husarbeid? MED JEVNLIG MENER VI MINST ÉN GANG I MÅNEDEN FRA SAMME PERSON/FIRMA. KOMMUNAL HJEMMEHJELP REGNES IKKE MED HER. VI SPØR OM DETTE SENERE 1. 2. JA → par04b NEI → for HVIS JA (PAR04A=1) par04b Omtrent hvor mange ganger er dette per måned? ANTALL GANGER PER MÅNED __________ Om parforholdet HVIS SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER I HUSHOLDET par06 Tenk på forholdet du har til din [samboer/ektefelle/registrerte partner]. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "svært uenig" og 10 er "svært enig", hvor enig er du i påstanden … par06a ..vi tenker likt om hva som er viktig i livet par06b ..vi har ofte konflikter STERK UENIGHET par06c ..[hun/han] kritiserer meg ofte par06d ..[hun/han] forstår meg når jeg har problemer VERDI___________ HVIS SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER I HUSHOLDET par07 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med forholdet til din [samboer/ektefelle/registrerte partner]? VERDI____________ HVIS SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER I HUSHOLDET par08 Par kan være uenige om flere områder i livet. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "aldri" og 10 "veldig ofte", hvor ofte har du og din [samboer/ektefelle/registrerte partner] i løpet av det siste året vært uenige om… par08a ..husarbeid par08b ..penger par08c ..bruk av fritid par08d ..seksuelt samliv par08e ..forhold til venner HVIS ÉN ELLER BEGGE FORELDRE I LIVE par08f ..forhold til foreldre og svigerforeldre HVIS BARN I HUSHOLDET 18 ÅR ELLER YNGRE par08g ..barneoppdragelse HVIS IO ER UNDER 50 ÅR ELLER KVINNELIG [SAMBOER/EKTEFELLE/ REG. PARTNER] ER UNDER 50 ÅR par08h ..å få barn par08i ..alkohol VERDI___________ HVIS SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER I HUSHOLDET par10 Har du i løpet av det siste året vurdert å gjøre slutt på forholdet? 1. 2. JA NEI Foreldre og oppveksthjemmet Foreldres livssituasjon Nå vil jeg stille deg noen spørsmål om dine foreldre. HVIS IO IKKE BOR SAMMEN MED MOR OG HVIS IO FØDT I 1952 ELLER TIDLIGERE ELLER HVIS MOR IKKE ER REGISTRERT I REGISTERET FOR IO FØDT ETTER 1952 for01 Lever din mor? 1. 2. JA → for06 NEI → for04 21 3. 4. JEG VET IKKE OM HUN LEVER → for05 JEG VET IKKE NOE OM MIN MOR → for07 HVIS MOR IKKE LEVER (FOR01=2) for04 I hvilket år døde hun? ÅR |___|___| VET IKKE HVIS MOR IKKE LEVER (FOR01=2) ELLER IO VET IKKE OM MOR LEVER (FOR01=3) for05 I hvilket år ble hun født? ÅR |___|___| VET IKKE HVIS MOR LEVER (FOR01=1) for06 I hvilket år ble hun født? ÅR |___|___| VET IKKE HVIS IO IKKE BOR SAMMEN MED FAR OG HVIS IO FØDT I 1952 ELLER TIDLIGERE ELLER HVIS MOR IKKE ER REGISTRERT I REGISTERET FOR IO FØDT ETTER 1952 for07 Lever din far? 1. 2. 3. 4. JA → for12 NEI → for10 JEG VET IKKE OM HAN LEVER → for11 JEG VET IKKE NOE OM MIN FAR → for15a HVIS FAR IKKE LEVER (FOR07=2) for10 I hvilket år døde han? ÅR |___|___| VET IKKE HVIS FAR IKKE LEVER (FOR07=2) ELLER IO VET IKKE OM FAR LEVER (FOR07=3) for11 I hvilket år ble han født? ÅR |___|___| VET IKKE HVIS FAR LEVER (FOR07=1) for12 I hvilket år ble han født? ÅR |___|___| VET IKKE HVIS IO IKKE BOR SAMMEN MED VERKEN MOR ELLER FAR OG HVIS BEGGE LEVER for13 Bor dine foreldre sammen? 1. JA → for19a 2. NEI → for14a HVIS FORELDRE IKKE BOR SAMMEN (FOR13=2) ELLER IO BOR SAMMEN MED EN AV FORELDRENE ELLER EN ELLER BEGGE FORELDRENE ER DØDE for14a Ble dine foreldre noen gang skilt? 1. 2. 3. 4. JA → for14b NEI → for15a NEI, DE BODDE ALDRI SAMMEN → for15a NEI, ANNEN SITUASJON → for15a HVIS JA (F0R14A=1) for14b I hvilket år skilte de lag? ÅR |___|___| VET IKKE HVIS MOR LEVER OG HVIS FORELDRE IKKE BOR SAMMEN ELLER IO BOR SAMMEN MED FAR for15a Bor din mor alene? 1. 2. JA → for17a NEI → for15b 22 HVIS NEI (FOR15A=2) for15b Hvem bor hun sammen med? FLERE SVAR MULIGE 1. 2. 3. 4. 5. 6. SAMBOER/EKTEFELLE → for16 SIN(E) SØNN(ER) → for16 SIN(E) DATTER(DØTRE) → for16 SLEKTNING → for16 INSTITUSJON ELLER TILRETTELAGT BOLIG → for15c ANDRE → for16 HVIS INSTITUSJON ELLER TILRETTELAGT BOLIG (FOR15B=5) for15c Hva slags tilrettelagt bolig/institusjon er dette? 1. 2. 3. 4. ALDERS- OG SYKEHJEM OMSORGSBOLIG MED HELDØGNSBEMANNING (TILSYN PÅ NATTA VED BEHOV) SERVICEBOLIG, TRYGDEBOLIG, ANDRE ALDERSBOLIGER (UTEN HELDØGNSBEMANNING) ANNEN INSTITUSJON HVIS FORELDRE IKKE BOR SAMMEN (FOR13=2) OG MOR IKKE ER REGISTRERT I REGISTER (FOR06=DATO) for15d I hvilken kommune/bydel, eventuelt land, bor hun? KOMMUNE/BYDEL/LAND ________________ HVIS FAR LEVER OG HVIS FORELDRE IKKE BOR SAMMEN ELLER IO BOR SAMMEN MED MOR for17a Bor din far alene? 1. 2. JA → for21a NEI → for17b HVIS NEI (FOR17A=2) for17b Hvem bor han sammen med? FLERE SVAR MULIGE 1. 2. 3. 4. 5. 6. SAMBOER/EKTEFELLE → for18 SIN(E) SØNN(ER) → for18 SIN(E) DATTER(DØTRE) → for18 SLEKTNING → for18 INSTITUSJON ELLER TILRETTELAGT BOLIG → for17c ANDRE → for18 HVIS INSTITUSJON ELLER TILRETTELAGT BOLIG (FOR17B=5) for17c Hva slags tilrettelagt bolig/institusjon er dette? 1. ALDERS- OG SYKEHJEM 2. OMSORGSBOLIG MED HELDØGNSBEMANNING (TILSYN PÅ NATTA VED BEHOV) 3. SERVICEBOLIG, TRYGDEBOLIG, ANDRE ALDERSBOLIGER (UTEN HELDØGNSBEMANNING) 4. ANNEN INSTITUSJON HVIS FORELDRE IKKE BOR SAMMEN (FOR13=2) OG FAR IKKE ER REGISTRERT I REGISTER (FOR12=DATO) for17d I hvilken kommune/bydel, eventuelt land bor han? KOMMUNE/BYDEL/LAND ________________ HVIS FORELDRE BOR SAMMEN (FOR13=1) for19a Bor dine foreldre — bare de to sammen? 1. 2. JA → for20 NEI → for19b HVIS NEI (FOR19A=2) for19b Hvem bor de sammen med? FLERE SVAR MULIGE 1. 2. 3. 4. 5. SIN(E) SØNN(ER) → for20 SIN(E) DATTER(DØTRE) → for20 SLEKTNING → for20 PÅ INSTITUSJON ELLER TILRETTELAGT BOLIG → for19c ANDRE → for20 HVIS INSTITUSJON ELLER TILRETTELAGT BOLIG (FOR19B=4) for19c Hva slags tilrettelagt bolig/institusjon er dette? 1. 2. 3. 4. ALDERS- OG SYKEHJEM OMSORGSBOLIG MED HELDØGNSBEMANNING (TILSYN PÅ NATTA VED BEHOV) SERVICEBOLIG, TRYGDEBOLIG, ANDRE ALDERSBOLIGER (UTEN HELDØGNSBEMANNING) ANNEN INSTITUSJON 23 HVIS FORELDRE BOR SAMMEN (FOR13=1) OG FORELDRE IKKE ER REGISTRERT I REGISTER (FOR06=DATO OG FOR12=DATO) for19d I hvilken kommune/bydel, eventuelt land bor de? KOMMUNE/BYDEL/LAND ________________ Foreldres helse Jeg skal nå stille noen spørsmål om [din mors/fars /dine foreldres] helse. HVIS MOR LEVER OG IO IKKE BOR SAMMEN MED MOR for21a Er din mor på noen måte begrenset i sine daglige gjøremål på grunn av dårlig helse, psykiske problemer eller nedsatt funksjonsevne? MED DAGLIGE GJØREMÅL MENES F.EKS. HUSARBEID, HANDLING ELLER TRANSPORT 1. 2. JA → for21b NEI → for22a HVIS MOR BEGRENSET (FOR21A=1) for21b Begrenses hun i stor grad, i noen grad eller i liten grad? 1. 2. 3. I STOR GRAD I NOEN GRAD I LITEN GRAD HVIS MOR BEGRENSET (FOR21A=1) OG OVER 65 ÅR for21c Har hun problemer med hukommelsen? 1. 2. JA → for21d NEI → for21h HVIS JA (FOR21C=1, 2 ELLER 3) for21d Har din mor så store problemer med hukommelsen at det går utover evnen til å klare daglige gjøremål? MED DAGLIGE GJØREMÅL MENES F.EKS. HUSARBEID, HANDLING ELLER TRANSPORT. HER ER VI KUN UTE ETTER BEGRENSNINGER SOM ER ET RESULTAT AV PROBLEMER MED HUKOMMELSEN 1. 2. JA → for21e NEI → for21h HVIS JA FOR21D for21e Har hun vært hos lege for hukommelsesproblemene? 1. JA 2. NEI HVIS JA FOR21D for21f Vet du hva som er årsaken til hukommelsesproblemene? 1. 2. JA → for21g NEI → for21h HVIS JA (FOR21F=1) for21g Skyldes det demens, hjerneslag eller annet? 1. 2. 3. DEMENS/ALZHEIMER HJERNESLAG/INFARKT ANNET HVIS MOR BEGRENSET (FOR21A=1) for21h Har din mor behov for hjelp til daglige gjøremål? MED DAGLIGE GJØREMÅL MENES F.EKS. HUSARBEID, HANDLING ELLER TRANSPORT. HER ER VI UTE ETTER BARNAS VURDERING AV BEHOV FOR HJELP 1. 2. 3. JA NEI VET IKKE HVIS MOR BEGRENSET (FOR21A=1) for21i Har din mor behov for hjelp til personlig pleie? 1. 2. 3. JA NEI VET IKKE 24 HVIS JA FOR21H OG/ELLER JA FOR21I for21j Hvem hjelper din mor? FLERE SVAR MULIGE 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. INGEN HJELP IO HJELPER HJEMMEHJELP/HJEMMESYKEPLEIE PERSONLIG ASSISTENT FAMILIE BOR PÅ INSTITUSJON ANDRE HVIS MOR LEVER OG HVIS FORELDRE IKKE BOR SAMMEN (FOR13=02) OG HVIS IKKE SVART 'INSTITUSJON ELLER TILRETTELAGT BOLIG' I FOR15B (=5) OG HVIS MOR ER BEGRENSET (FOR21A=1) ELLER HVIS MOR ER OVER 60 ÅR for22a Bor din mor i en spesielt tilrettelagt bolig? 1. 2. JA → for22b NEI → for23a HVIS JA (FOR22A=1) for22b Hva slags [tilrettelagt bolig/institusjon] er dette? 1. 2. 3. 4. ALDERS- OG SYKEHJEM OMSORGSBOLIG MED HELDØGNSBEMANNING (TILSYN PÅ NATTA VED BEHOV) SERVICEBOLIG, TRYGDEBOLIG, ANDRE ALDERSBOLIGER (UTEN HELDØGNSBEMANNING) ANNEN INSTITUSJON HVIS FAR LEVER OG IO IKKE BOR SAMMEN MED FAR for23a Er din far på noen måte begrenset i sine daglige gjøremål på grunn av dårlig helse, psykiske problemer eller nedsatt funksjonsevne? MED DAGLIGE GJØREMÅL MENES F.EKS. HUSARBEID, HANDLING ELLER TRANSPORT 1. 2. JA → for23b NEI → for24a HVIS FAR BEGRENSET (FOR23A=1) for23b Begrenses han i stor grad, i noen grad eller i liten grad? 1. 2. 3. I STOR GRAD I NOEN GRAD I LITEN GRAD HVIS FAR BEGRENSET (FOR23A=1) OG OVER 65 ÅR for23c Har han problemer med hukommelsen? 1. 2. JA → for23d NEI → for23h HVIS JA (FOR23C=1) for23d Har din far så store problemer med hukommelsen at det går utover evnen til å klare daglige gjøremål? MED DAGLIGE GJØREMÅL MENES F.EKS. HUSARBEID, HANDLING ELLER TRANSPORT. HER ER VI KUN UTE ETTER BEGRENSNINGER SOM ER ET RESULTAT AV PROBLEMER MED HUKOMMELSEN 1. 2. JA → for23e NEI → for23h HVIS JA FOR23D for23e Har han vært hos lege for hukommelsesproblemene? 1. 2. JA NEI HVIS JA FOR23D for23f Vet du hva som er årsaken til hukommelsesproblemene? 1. 2. JA → for23g NEI → for23h HVIS JA (FOR23F=1) for23g Skyldes det demens, hjerneslag eller annet? 1. 2. 3. DEMENS/ALZHEIMER HJERNESLAG/INFARKT ANNET 25 HVIS FAR BEGRENSET (FOR23A=1) for23h Har din far behov for hjelp til daglige gjøremål? MED DAGLIGE GJØREMÅL MENES F.EKS. HUSARBEID, HANDLING ELLER TRANSPORT. HER ER VI UTE ETTER BARNAS VURDERING AV BEHOV FOR HJELP 1. 2. 3. JA NEI VET IKKE HVIS FAR BEGRENSET (FOR23A=1) for23i Har din far behov for hjelp til personlig pleie? 1. 2. 3. JA NEI VET IKKE HVIS JA FOR23H OG/ELLER JA FOR23I for23j Hvem hjelper din far? FLERE SVAR MULIGE 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. INGEN HJELP IO HJELPER HJEMMEHJELP/HJEMMESYKEPLEIE PERSONLIG ASSISTENT FAMILIE BOR PÅ INSTITUSJON ANDRE HVIS FAR LEVER OG HVIS FORELDRE IKKE BOR SAMMEN (FOR13=2) OG HVIS IKKE SVART 'INSTITUSJON ELLER TILRETTELAGT BOLIG I FOR17B (=5) OG HVIS FAR ER BEGRENSET (FOR23A=1) ELLER HVIS FAR ER OVER 60 ÅR for24a Bor din far i en spesielt tilrettelagt bolig? 1. 2. JA → for24b NEI → for26a HVIS JA (FOR24A=1) for24b Hva slags tilrettelagt bolig/institusjon er dette? 1. 2. 3. 4. ALDERS- OG SYKEHJEM OMSORGSBOLIG MED HELDØGNSBEMANNING (TILSYN PÅ NATTA VED BEHOV) SERVICEBOLIG, TRYGDEBOLIG, ANDRE ALDERSBOLIGER (UTEN HELDØGNSBEMANNING) ANNEN INSTITUSJON HVIS FORELDRE BOR SAMMEN (FOR13=1) OG HVIS IKKE SVART 'INSTITUSJON ELLER TILRETTELAGT BOLIG I FOR19B (=4) OG HVIS MOR ER BEGRENSET (FOR21A=1) OG/ELLER FAR ER BEGRENSET (FOR23A=1) ELLER HVIS MOR ER OVER 60 ÅR OG/ELLER FAR ER OVER 60 ÅR for25a Bor dine foreldre i en spesielt tilrettelagt bolig? 1. 2. JA → for25b NEI → for26a HVIS JA (FOR25A=1) for25b Hva slags [tilrettelagt bolig/institusjon] er dette? 1. 2. 3. 4. ALDERS- OG SYKEHJEM OMSORGSBOLIG MED HELDØGNSBEMANNING (TILSYN PÅ NATTA VED BEHOV) SERVICEBOLIG, TRYGDEBOLIG, ANDRE ALDERSBOLIGER (UTEN HELDØGNSBEMANNING) ANNEN INSTITUSJON Forhold til foreldre Nå skal jeg stille noen spørsmål om ditt forhold til [dine foreldre/din mor/din far]. HVIS MOR LEVER OG IO IKKE BOR SAMMEN MED MOR for26a Er du sammen med din mor ukentlig, månedlig, årlig eller sjeldnere? 1. 2. 3. 4. 5. UKENTLIG MÅNEDLIG ÅRLIG SJELDNERE ALDRI 26 HVIS SAMMEN MED MOR UKENTLIG, MÅNEDLIG ELLER ÅRLIG (FOR26A=1, 2 ELLER 3) for26b Omtrent hvor mange ganger er dere sammen per [uke/måned/år]? ANTALL GANGER PER [UKE/MÅNED/ÅR]_____________ HVIS FAR LEVER OG IO IKKE BOR SAMMEN MED FAR for27a Er du sammen med din far ukentlig, månedlig, årlig eller sjeldnere? 1. 2. 3. 4. 5. UKENTLIG MÅNEDLIG ÅRLIG SJELDNERE ALDRI HVIS SAMMEN MED FAR UKENTLIG, MÅNEDLIG ELLER ÅRLIG (FOR27A=1, 2 ELLER 3) for27b Omtrent hvor mange ganger er dere sammen per [uke/måned/år]? ANTALL GANGER PER [UKE/MÅNED/ÅR]_____________ HVIS MOR LEVER OG HVIS TREFFER MOR (FOR26A=1,2,3 ELLER 4) for28 Tenk på forholdet du har til din mor. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "svært uenig" og 10 er "svært enig", hvor enig er du i påstanden … for28a ..vi tenker likt om hva som er viktig i livet for28b ..vi har ofte konflikter STERK UENIGHET for28c ..hun kritiserer meg ofte for28d ..hun forstår meg når jeg har problemer VERDI___________ HVIS MOR LEVER OG HVIS SER MOR (FOR26A=1,2,3 ELLER 4) for29a På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du alt i alt med forholdet til din mor? VERDI____________ HVIS MOR LEVER OG HVIS IKKE SER MOR (FOR26A=5) for29b Du har sagt at du aldri treffer din mor, kan vi likevel spørre deg: På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du alt i alt med forholdet til din mor? VERDI____________ HVIS FAR LEVER OG HVIS SER FAR (FOR27A=1,2,3 ELLER 4) for30 Tenk på forholdet du har til din far. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "svært uenig" og 10 er "svært enig", hvor enig er du i påstanden … for30a ..vi tenker likt om hva som er viktig i livet for30b ..vi har ofte konflikter STERK UENIGHET for30c ..han kritiserer meg ofte for30d ..han forstår meg når jeg har problemer VERDI___________ HVIS FAR LEVER OG HVIS SER FAR (FOR27A=1,2,3 ELLER 4) for31a På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du alt i alt med forholdet til din far? VERDI____________ HVIS FAR LEVER OG HVIS IKKE SER FAR (FOR27A=5) for31b Du har sagt at du aldri treffer din far, kan vi likevel spørre deg: På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du alt i alt med forholdet til din far? VERDI____________ Brødre, søstre, besteforeldre HVIS FØDT 1952 ELLER TIDLIGERE for32a Hvor mange brødre og søstre har du? Regn kun med hel- og halvsøsken. TA OGSÅ MED SØSKEN SOM IKKE LENGER ER I LIVE ____________BRØDRE 27 ____________SØSTRE HVIS BRØDRE OG SØSTRE (1 ELLER FLERE I FOR32A) for32b Hvor mange av dine brødre og søstre er i live? ____________BRØDRE ____________SØSTRE HVIS FØDT 1960 ELLER SENERE for33a Hvor mange av dine besteforeldre er i live? ANTALL__________ → for33b HVIS BESTEFORELDRE I LIVE (1 ELLER FLERE I FOR33A) for33b Hvem av dine besteforeldre er dette? FLERE SVAR MULIGE 1. 2. 3. 4. MORMOR MORFAR FARMOR FARFAR HVIS FØDT 1980 ELLER SENERE for34 Hvor mange av dine oldeforeldre er i live? ANTALL__________ Oppveksthjemmet Nå skal jeg stille noen spørsmål om ditt oppveksthjem. ALLE for35_1 Hvor bodde du det meste av tiden før du fylte 15 år? 1. 2. Norge → for35_2 Utlandet → for35_3 HVIS BODDE I NORGE (FOR35_1=1) for35_2 Hvilken kommune? __________________ HVIS BODDE I UTLANDET (FOR35_1=2) for35_3 Hvilket land? __________________ ALLE for36 Hvem bodde du sammen med under mesteparten av din barndom, det vil si fram til du var 15 år? FLERE SVARALTERNATIV MULIGE. SØSKEN KODES IKKE 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. SAMMEN MED BEGGE FORELDRE BARE SAMMEN MED MOR BARE SAMMEN MED FAR SAMMEN MED MOR OG STEFAR SAMMEN MED FAR OG STEMOR SAMMEN MED BESTEFORELDRE/EN BESTEFORELDER SAMMEN MED ANNEN/ANDRE SLEKTNING(ER) SAMMEN MED FOSTERFORELDRE/EN FOSTER FORELDER PÅ INTERNATSKOLE PÅ BARNEHJEM PÅ ANNEN BARNE-/UNGDOMSINSTITUSJON ANNET HVIS BODDE SAMMEN MED FAR (for36=1, 3 eller 5) for37 Hvilket yrke hadde din far da du var 15? 1. 2. 3. YRKE:________________ VAR IKKE YRKESAKTIV VET IKKE 28 HVIS FØDT 1952 ELLER TIDLIGERE for38 [Er/var] din fars høyeste utdanningsnivå grunnskole, videregående skole eller høyskole/universitet? 1. 2. 3. 4. GRUNNSKOLE INKLUSIVE FOLKESKOLE, FRAMHALD- ELLER FORSETTELSESSKOLE VIDEREGÅENDE INKLUSIVE GYMNASUTDANNING, REAL- ELLER MIDDELSKOLE, FOLKEHØGSKOLE UNIVERSITET ELLER HØGSKOLE VET IKKE HVIS BODDE SAMMEN MED MOR (FOR36=1, 2 ELLER 4) for39 Hvilket yrke hadde din mor da du var 15? 1. 2. 3. YRKE________________ VAR IKKE YRKESAKTIV VET IKKE HVIS FØDT 1952 ELLER TIDLIGERE for40 [Er/var] din mors høyeste utdanningsnivå grunnskole, videregående skole eller høyskole/universitet? 1. 2. 3. 4. GRUNNSKOLE INKLUSIVE FOLKESKOLE, FRAMHALD- ELLER FORSETTELSESSKOLE VIDEREGÅENDE INKLUSIVE GYMNASUTDANNING, REAL- ELLER MIDDELSKOLE, FOLKEHØGSKOLE UNIVERSITET ELLER HØYSKOLEUTDANNING VET IKKE HVIS IO IKKE BOR SAMMEN MED VERKEN MOR ELLER FAR OG BODDE MESTEPARTEN AV OPPVEKSTEN SAMMEN MED MINST ÉN FORELDER (FOR36= 1,2,3,4 ELLER 5) for41 Når flyttet du hjemmefra for første gang? HER TENKER VI PÅ NÅRIO BODDE ATSKILT FRA SINE FORELDRE I MINST 3 MÅNEDER? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| HVIS BOR SAMMEN MED ENTEN MOR ELLER FAR ELLER BEGGE FORELDRE for42a Har du noen gang bodd atskilt fra dine foreldre i minst 3 måneder? 1. 2. JA → for42b NEI → for43 HVIS JA (FOR42A=1) for42b Når flyttet du for første gang? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| Flytte hjemmefra HVIS BOR SAMMEN MED ENTEN MOR ELLER FAR ELLER BEGGE FORELDRE OG 24 ÅR ELLER YNGRE for43 Har du planer om å flytte hjemmefra i løpet av de neste 3 årene? 1. 2. JA NEI HVIS BOR SAMMEN MED ENTEN MOR ELLER FAR ELLER BEGGE FORELDRE OG 24 ÅR ELLER YNGRE for44 La oss si at du flytter hjemmefra i løpet av de neste 3 årene. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "mye verre" og 10 er "mye bedre", hvordan vil det påvirke … for44a ..muligheten til å gjøre som du vil for44b ..dine jobbmuligheter for44c ..din økonomiske situasjon for44d ..ditt seksualliv for44e ..hva andre mener om deg for44f ..din generelle livskvalitet VERDI__________ HVIS BOR SAMMEN MED ENTEN MOR ELLER FAR ELLER BEGGE FORELDRE OG 24 ÅR ELLER YNGRE for45 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "ikke i det hele tatt" og 10 er "veldig mye", i hvor stor grad vil din avgjørelse om å flytte hjemmefra være påvirket av … for45a ..din økonomiske situasjon for45b ..ditt arbeid 29 for45c ..dine boforhold for45d ..din helse for45e ..dine foreldres helse for45f ..at du har kjæreste VERDI____________ HVIS BOR SAMMEN MED ENTEN MOR ELLER FAR ELLER BEGGE FORELDRE OG 24 ÅR ELLER YNGRE for46 Selv om du mener at det å flytte hjemmefra er opp til deg, kan andre ha meninger om hva du bør gjøre. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "svært uenig" og 10 er "svært enig", hvor enig er du i påstanden … for46a ..mine foreldre synes det er på tide at jeg flytter hjemmefra for46b ..de fleste slektningene mine synes det er på tide at jeg flytter hjemmefra for46c ..de fleste vennene mine synes det er på tide at jeg flytter hjemmefra VERDI____________ HVIS BOR SAMMEN MED ENTEN MOR ELLER FAR ELLER BEGGE FORELDRE OG 25ÅR ELLER ELDRE for47 Har du planer om å bo atskilt fra [din mor/din far/dine foreldre] i løpet av de neste 3 årene? 1. 2. JA NEI HVIS BOR SAMMEN MED ENTEN MOR ELLER FAR ELLER BEGGE FORELDRE OG 25ÅR ELLER ELDRE for48 La oss si at du bor atskilt fra [din mor/din far/dine foreldre]i løpet av de neste 3 årene. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "mye verre" og 10 er "mye bedre", hvordan vil det påvirke … for48a ..muligheten til å gjøre som du vil for48b ..dine jobbmuligheter for48c ..din økonomiske situasjon for48d ..ditt seksualliv for48e ..hva andre mener om deg for48f ..din generelle livskvalitet VERDI__________ HVIS BOR SAMMEN MED ENTEN MOR ELLER FAR ELLER BEGGE FORELDRE OG 25ÅR ELLER ELDRE for49 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "ikke i det hele tatt" og 10 er "veldig mye", i hvor stor grad vil din avgjørelse om å bo atskilt fra [din mor/din far/dine foreldre]være påvirket av … for49a ..din økonomiske situasjon for49b ..ditt arbeid for49c ..dine boforhold for49d ..din helse for49e ..dine foreldres helse for49f ..at du har kjæreste VERDI____________ HVIS BOR SAMMEN MED ENTEN MOR ELLER FAR ELLER BEGGE FORELDRE OG 25ÅR ELLER ELDRE for50 Selv om du mener at det å bo atskilt fra [din mor/din far/dine foreldre]er opp til deg, kan likevel andre ha meninger om hva du bør gjøre. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "svært uenig" og 10 er "svært enig", hvor enig er du i påstanden … for50a .. [din mor/din far/dine foreldre]synes det er på tide at jeg bor atskilt fra [henne/han/dem] for50b ..de fleste slektningene mine synes det er på tide at jeg bor atskilt fra mine foreldre HVIS BARN 12 ELLER ELDRE for50c ..mine barn synes det er på tide at jeg bor atskilt fra [din mor/din far/dine foreldre] for50d ..de fleste vennene mine synes det er på tide at jeg bor atskilt fra [din mor/din far/dine foreldre] VERDI____________ Fruktbarhet Nåværende graviditet HVIS KVINNE, 49 ÅR ELLER YNGRE fru01 Nå vil jeg stille deg noen spørsmål om det å få barn. Er du for tiden gravid ? 1. 2. 3. JA → fru03 NEI → fru13 KANSKJE, VET IKKE ENNÅ → fru13 30 HVIS MANN OG SAMBOER (KVINNE), EKTEFELLE ELLER KJÆRESTE (KVINNE) SOM ER 49 ÅR ELLER YNGRE fru02 Nå vil jeg stille deg noen spørsmål om det å få barn. Er din [samboer/ektefelle/kjæreste] for tiden gravid? 1. 2. 3. JA → fru03 NEI → fru13 KANSKJE, VET IKKE ENNÅ → fru13 HVIS GRAVID (FRU01=1 ELLER FRU02=1) fru03 Når har [du/hun] termin? MÅNED |___|___| ÅR |___|___| VET IKKE HVIS GRAVID (FRU01=1 ELLER FRU02=1) fru04 Da du oppdaget at [du/hun] var gravid, ønsket du å ha (flere) barn ? 1. 2. 3. JA → fru05 NEI → fru06 VET IKKE → fru05 HVIS GRAVID (FRU01=1 ELLER FRU02=1) fru05 Kommer denne graviditeten tidligere enn, senere enn eller omtrent til ønsket tid? 1. 2. 3. TIDLIGERE ENN SENERE ENN OMTRENT TIL ØNSKET TID HVIS GRAVID (FRU01=1 ELLER FRU02=1) OG SAMBOER, EKTEFELLE ELLER KJÆRESTE fru06 Par er ikke alltid enige om hvor mange barn de ønsker seg og når. Like før du oppdaget at dere ventet barn, ville din [samboer/ektefelle/kjæreste] da ha (flere) barn? 1. 2. 3. 4. JA → fru07 NEI → fru10a [SAMBOER/EKTEFELLE/KJÆRESTE] VAR IKKE SIKKER IO VET IKKE HVIS ØNSKET BARN (FRU04=1 OG FRU06=1) OG SAMBOER, EKTEFELLE ELLER KJÆRESTE fru07 Mange som aktivt prøver å bli gravide vil oppleve at det kan ta ganske lang tid før de lykkes. Omtrent fra når forsøkte dere å bli gravid? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| ÅR |___|___| VET IKKE HVIS ØNSKET BARN (FRU04=1 OG FRU06=1) OG SAMBOER, EKTEFELLE ELLER KJÆRESTE fru08a Har du eller din [samboer/ektefelle/kjæreste] benyttet noen former for medisinsk hjelp for å bli gravid? 1. 2. JA → fru08b NEI → fru10a HVIS JA (FRU08=1) fru08b Hva slags medisinsk hjelp var dette? FLERE SVAR MULIGE 1. 2. 3. 4. 5. 6. MEDISINER HJELP MED Å TIDFESTE EGGLØSNING PRØVERØR OPERASJON INSEMINASJON (INNSPRØYTING AV SÆD) ANNET, SPESIFISER________________ HVIS JA (FRU08=1) fru09 Når begynte du for første gang med noen av disse formene for medisinsk hjelp før denne graviditeten? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| 31 HVIS GRAVID (FRU01=1 ELLER FRU02=1) OG IKKE SVART AT BEGGE ØNSKET BARN (FRU04=2 ELLER 3 OG FRU06=2, 3 ELLER 4) OG SAMBOER, EKTEFELLE ELLER KJÆRESTE fru10a Benyttet du eller din [samboer/ektefelle/kjæreste] noen former for prevensjon da [du /din samboer/ektefelle/kjæreste] ble gravid? 1. 2. JA → fru10b NEI → fru11 HVIS JA (FRU10A=1) fru10b Hvilke prevensjonsmetoder var det? FLERE SVAR MULIGE 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. KONDOM P-PILLER MINIPILLE P-RINGEN P-PLASTER P-SPRØYTE SPIRAL PESSAR SKUM, STIKKPILLE, KREM IMPLANTAT REGISTRERING AV HORMONSVINGNINGER ANGREPILLE (DAGEN-DERPÅ-PILLE) AVBRUTT SAMLEIE SIKRE PERIODER HVIS IKKE BENYTTET PREVENSJON (FRU10A=2) fru11 Når var sist gang du/dere brukte prevensjon eller gjorde noe for å unngå graviditet? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| ÅR |___|___| VET IKKE ALDRI BRUKT PREVENSJON ELLER GJORT NOE FOR Å UNNGÅ GRAVIDITET HVIS GRAVID (FRU01=1 ELLER FRU02=1) fru12 Dersom vi tar med barnet [du/dere] nå venter, hvor mange barn regner du med å få alt i alt? ________ BARN Fertilitet HVIS IKKE GRAVID NÅ (FRU01=2 ELLER 3 ELLER FRU02=2 ELLER 3) OG HVIS KVINNE 49 ÅR ELLER YNGRE ELLER HVIS MANN 49 ÅR ELLER YNGRE UTEN SAMBOER, EKTEFELLE ELLER KJÆRESTE ELLER HVIS MANN HAR SAMBOER, EKTEFELLE ELLER KJÆRESTE SOM ER 49 ÅR ELLER YNGRE fru13 Nå skal jeg stille deg noen spørsmål om ønsker og planer om å få barn. Ønsker du barn nå? 1. 2. 3. JA NEI VET IKKE HVIS IKKE GRAVID NÅ (FRU01=2 ELLER 3 ELLER FRU02=2 ELLER 3) OG HVIS KVINNE 49 ÅR ELLER YNGRE MED SAMBOER ELLER EKTEFELLE ELLER HVIS MANN HAR SAMBOER (KVINNE) ELLER EKTEFELLE SOM ER 49 ÅR ELLER YNGRE fru14 Par er ikke alltid enige om hvor mange barn de ønsker seg og når. Ønsker din [samboer/ektefelle/kjæreste] å få (flere) barn nå? 1. 2. 3. 4. JA NEI [SAMBOER/EKTEFELLE/KJÆRESTE] ER IKKE SIKKER IO VET IKKE HVIS IKKE GRAVID NÅ (FRU01=2 ELLER 3 ELLER FRU02=2 ELLER 3) OG HVIS KVINNE 49 ÅR ELLER YNGRE ELLER HVIS MANN 49 ÅR ELLER YNGRE UTEN SAMBOER ELLER EKTEFELLE ELLER HVIS MANN MED SAMBOER (KVINNE) ELLER EKTEFELLE SOM ER 49 ÅR ELLER YNGRE fru15 For noen er det fysisk umulig å få barn. Tror du det er fysisk mulig for deg å få barn nå eller senere? 1. 2. 3. JA → fru17 NEI → fru16 VET IKKE → fru17 32 HVIS IKKE MULIG Å FÅ BARN (FRU15=1 ELLER 2) fru16 Når fikk du vite at du (sannsynligvis) ikke kan få (flere) barn? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| HVIS IKKE GRAVID NÅ (FRU01=2 ELLER 3 ELLER FRU02=2 ELLER 3) OG HVIS KVINNE 49 ÅR ELLER YNGRE MED SAMBOER ELLER EKTEFELLE ELLER HVIS MANN HAR SAMBOER (KVINNE) ELLER EKTEFELLE SOM ER 49 ÅR ELLER YNGRE fru17 Tror du det er fysisk mulig for din [samboer/ektefelle] å få barn nå eller senere? 1. 2. 3. JA NEI VET IKKE HVIS IO ØNSKER BARN OG SAMBOER/EKTEFELLE ØNSKER BARN(FRU13=1 OG FRU14=1) fru18a Mange som aktivt prøver å bli gravide vil oppleve at det kan ta ganske lang tid før de lykkes. Har du og din [samboer/ektefelle] forsøkt å bli gravid uten at det har lykkes? 1. 2. JA → fru18b NEI → fru21a HVIS FORSØKT Å BLI GRAVID UTEN Å LYKKES (FRU18A=1) fru18b Omtrent fra når har dere forsøkt å bli gravid? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| ÅR |___|___| VET IKKE HVIS FORSØKT Å BLI GRAVID UTEN Å LYKKES (FRU18A=1) fru19a Benytter du eller din [samboer/ektefelle] noen former for medisinsk hjelp for å bli gravid? 1. 2. JA → fru19b NEI → fru21a HVIS BENYTTER MEDISINSK HJELP (FRU19A=1) fru19b Hva slags medisinsk hjelp er dette? FLERE SVAR MULIGE. 1. 2. 3. 4. 5. 6. MEDISINER HJELP MED Å TIDFESTE EGGLØSNING PRØVERØR OPERASJON INSEMINASJON (INNSPRØYTING AV SÆD) ANNET, SPESIFISER_______________ HVIS BENYTTER MEDISINSK HJELP (FRU19A=1) fru20 Når begynte du/din [samboer/ektefelle] for første gang med noen av disse metodene? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| HVIS IKKE GRAVID NÅ (FRU01=2 ELLER 3 ELLER FRU02=2 ELLER 3) OG HVIS KVINNE 49 ÅR ELLER YNGRE MED SAMBOER ELLER EKTEFELLE ELLER HVIS MANN HAR SAMBOER (KVINNE) ELLER EKTEFELLE SOM ER 49 ÅR ELLER YNGRE OG HVIS MULIG Å BLI GRAVID FOR SEG ELLER SAMBOER/EKTEFELLE (FRU15=1 ELLER 3, ELLER FRU17=1 ELLER 3) HVIS KVINNE 49 ÅR ELLER YNGRE MED KJÆRESTE ELLER HVIS MANN HAR KJÆRESTE (KVINNE) SOM ER 49 ÅR ELLER YNGRE OG HVIS MULIG Å BLI GRAVID FOR SEG (FRU15=1 ELLER 3) ELLER IKKE FORSØKT Å BLI GRAVID UTEN Å LYKKES (FRU18A=2) fru21a Benytter du eller din [samboer/ektefelle/kjæreste] for tiden noen prevensjonsmetode? 1. 2. JA → fru21b NEI HVIS JA (FRU21A=1) fru21b Hvilke metoder er dette? FLERE SVAR MULIGE 1. 2. 3. 4. KONDOM P-PILLER MINIPILLE P-RINGEN 33 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. P-PLASTER P-SPRØYTE SPIRAL PESSAR SKUM, STIKKPILLE, KREM IMPLANTAT REGISTRERING AV HORMONSVINGNINGER ANGREPILLE (DAGEN-DERPÅ-PILLE) AVBRUTT SAMLEIE SIKRE PERIODER STERILISERING ANNET HVIS IKKE BENYTTET PREVENSJON (FRU21A=2) fru22a Har dere brukt prevensjon eller gjort noe for å unngå graviditet tidligere? 1. 2. JA → fru22b NEI HVIS BRUKT PREVENSJON ELLER GJORT NOE FOR Å UNNGÅ GRAVIDITET TIDLIGERE (FRU22A=1) fru22b Når var sist gang du/dere brukte prevensjon eller gjorde noe for å unngå graviditet? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| Fruktbarhetsintensjoner HVIS IKKE GRAVID NÅ (FRU01=2 ELLER 3 ELLER FRU02=2 ELLER 3) OG HVIS KVINNE 46 ÅR ELLER YNGRE HVIS MULIG Å BLI GRAVID (FRU15=1 ELLER 3) ELLER HVIS MANN 49 ÅR ELLER YNGRE, ELLER HVIS MANN 50 ÅR ELLER ELDRE SOM HAR SAMBOER (KVINNE), EKTEFELLE ELLER KJÆRESTE (KVINNE) SOM ER 46 ÅR ELLER YNGRE OG HVIS MULIG Å BLI GRAVID FOR SAMBOER/EKTEFELLE (FRU17=1 ELLER 3) OG HVIS IKKE STERILISERT (FRU21B=15) fru23 Regner du med å få (flere) barn i løpet av de neste 3 årene? 1. 2. JA NEI HVIS IKKE GRAVID NÅ (FRU01=2 ELLER 3 ELLER FRU02=2 ELLER 3) OG HVIS KVINNE 46 ÅR ELLER YNGRE, ELLER HVIS MANN 49 ÅR ELLER YNGRE, ELLER HVIS MANN 50 ÅR ELLER ELDRE SOM HAR SAMBOER, EKTEFELLE ELLER KJÆRESTE SOM ER 46 ÅR ELLER YNGRE fru24 Regner du med å adoptere et barn i løpet av de neste 3 årene? 1. 2. JA NEI HVIS IKKE BARN I LØPET AV NESTE 3 ÅR (FRU23=2, OG FRU24=2) OG HVIS KVINNE 43 ÅR ELLER YNGRE ELLER HVIS MANN 46 ÅR ELLER YNGRE, ELLER HVIS MANN 50 ÅR ELLER ELDRE SOM HAR SAMBOER (KVINNE), EKTEFELLE ELLER KJÆRESTE (KVINNE) SOM ER 43 ÅR ELLER YNGRE SAMBOER/EKTEFELLE (FRU17=1 ELLER 3) OG HVIS IKKE STERILISERT (FRU21B=15) fru25 La oss si at du ikke får barn i løpet av de neste 3 årene. Regner du likevel med å få (flere) barn? 1. 2. JA → fru26a NEI → fru28 HVIS REGNER MED Å FÅ BARN (FRU23=1 ELLER FRU24=1 ELLER FRU25=1) fru26a Ville du foretrekke at ditt (neste) barn har et bestemt kjønn? 1. 2. JA → fru26b NEI → fru27 HVIS FORETREKKE BESTEMT KJØNN (FRU26A=1) fru26b Er det gutt eller jente? 1. 2. GUTT JENTE HVIS REGNER MED Å FÅ BARN (FRU23=1 ELLER FRU24=1 ELLER FRU25=1) fru27 Hvor mange barn regner du med å få i alt [medregnet dem du allerede har]? ANTALL BARN ________ 34 HVIS IKKE GRAVID NÅ (FRU01=2 ELLER 3 ELLER FRU02=2 ELLER 3) OG HVIS KVINNE 46 ÅR ELLER YNGRE, ELLER HVIS MANN 49 ÅR ELLER YNGRE, ELLER HVIS MANN 50 ÅR ELLER ELDRE SOM HAR SAMBOER, EKTEFELLE ELLER KJÆRESTE SOM ER 46 ÅR ELLER YNGRE HVIS REGNER MED Å FÅ BARN I LØPET AV DE NESTE 3 ÅRENE (FRU23=1 ELLER FRU24=1) OG HVIS IKKE STERILISERT (FRU21B=15) fru28 La oss si at du får (flere) barn i løpet av de neste 3 årene. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "mye verre" og 10 er "mye bedre", hvordan vil det påvirke … fru28a ..muligheten til å gjøre som du vil fru28b ..dine jobbmuligheter fru28c ..din økonomiske situasjon fru28d ..ditt seksualliv fru28e ..hva andre mener om deg fru28f ..din generelle livskvalitet HVIS SAMBOER, EKTEFELLE ELLER KJÆRESTE fru28g ..kontakten mellom deg og din [samboer/ektefelle/kjæreste] HVIS SAMBOER, EKTEFELLE ELLER KJÆRESTE fru28h ..din [samboer/ektefelle/kjærestes] jobbmuligheter fru28i ..omsorg og trygghet på dine eldre dager HVIS MINST EN FORELDER I LIVE fru28k.. kontakten mellom deg og dine foreldre VERDI___________ HVIS IKKE GRAVID NÅ (FRU01=2 ELLER 3 ELLER FRU02=2 ELLER 3) OG HVIS KVINNE 46 ÅR ELLER YNGRE, ELLER HVIS MANN 49 ÅR ELLER YNGRE, ELLER HVIS MANN 50 ÅR ELLER ELDRE SOM HAR SAMBOER, EKTEFELLE ELLER KJÆRESTE SOM ER 46 ÅR ELLER YNGRE HVIS REGNER MED Å FÅ BARN I LØPET AV DE NESTE 3 ÅRENE (FRU23=1, ELLER FRU24=1) OG HVIS IKKE STERILISERT (FRU21B=15) fru29 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "ikke i det hele tatt" og 10 er "veldig mye", i hvor stor grad vil din avgjørelse om å få (flere) barn i løpet av de neste 3 årene være påvirke av … fru29a ..din økonomiske situasjon fru29b ..din jobb fru29c ..dine boforhold fru29d ..din helse fru29e ..at du har en passende partner HVIS SAMBOER, EKTEFELLE ELLER KJÆRESTE fru29f ..din [samboers/ektefelles/kjærestes] jobb HVIS SAMBOER, EKTEFELLE ELLER KJÆRESTE fru29g ..din [samboers/ektefelles/kjærestes] helse fru29h ..tilgang til barnetilsyn fru29i ..dine muligheter til å ta fødsels- eller omsorgspermisjon HVIS MINST EN FORELDER I LIVE fru29j ..dine foreldres livssituasjon VERDI_________ HVIS IKKE GRAVID NÅ (FRU01=2 ELLER 3 ELLER FRU02=2 ELLER 3) OG HVIS REGNER MED Å FÅ BARN I LØPET AV DE NESTE 3 ÅRENE (FRU23=1, ELLER FRU24=1 OG HVIS KVINNE 46 ÅR ELLER YNGRE, ELLER HVIS MANN 49 ÅR ELLER YNGRE, ELLER HVIS MANN 50 ÅR ELLER ELDRE SOM HAR SAMBOER, EKTEFELLE ELLER KJÆRESTE SOM ER 46 ÅR ELLER YNGRE ELLER HVIS IKKE GRAVID NÅ (FRU01=2 ELLER 3 ELLER FRU02=2 ELLER 3) OG HVIS REGNER MED Å FÅ FLERE BARN I LØPET AV DE NESTE 3 ÅRENE (FRU23=2, ELLER FRU24=2) OG HVIS KVINNE 43 ÅR ELLER YNGRE, ELLER HVIS MANN 46 ÅR ELLER YNGRE, ELLER HVIS MANN 50 ÅR ELLER ELDRE SOM HAR SAMBOER, EKTEFELLE ELLER KJÆRESTE SOM ER 43 ÅR ELLER YNGRE OG HVIS IKKE STERILISERT (FRU21B=15) fru30 Selv om du mener at det å få (flere) barn eller ikke er opp til deg, kan andre ha meninger om hva du bør gjøre. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "svært uenig" og 10 er "svært enig", hvor enig er du i påstanden … HVIS MINST EN FORELDER I LIVE fru30a ..mine foreldre synes jeg bør få (flere) barn i løpet av de neste 3 årene fru30b ..de fleste slektningene mine synes at jeg bør få (flere) barn i løpet av de neste 3 årene fru30c ..de fleste vennene mine synes jeg bør få (flere) barn i løpet av de neste 3 årene VERDI_________________________________ 35 Helse og velvære Helse generelt ALLE hel01 Nå vil jeg stille deg noen spørsmål om helsen din. Vil du si at din helse nå stort sett er ... ? 1. 2. 3. 4. 5. utmerket meget god god nokså god dårlig ALLE hel02a Har du noen langvarig sykdom, kronisk helseproblem eller varig funksjonshemning? 1. 2. JA → hel02b NEI → hel03a HVIS SYKDOM, KRONISK HELSEPROBLEM ELLER FUNKSJONSHEMMING (HEL02A=1 ELLER 2) hel02b Hvilken sykdom, kronisk helseproblem eller funksjonshemming er dette primært? NOTER OPP TIL 3 SYKDOMMER, KRONISKE HELSEPROBLEM ELLER FUNKSJONSHEMMINGER. SKRIV NED DET IO SIER, ENTEN DET ER ET MEDISINSK UTTRYKK ("DIAGNOSE"), ELLER EN MER FOLKELIG BETEGNELSE. SYKDOMMENE/ KRONISKE HELSEPROBLEMET/FUNKSJONSHEMMINGENE SKAL KODES AUTOMATISK I ETTERKANT AV INTERVJUET. SYSTEMET LESER BARE DE TO FØRSTE ORDENE DU SKRIVER INN. PRØV DERFOR Å BESKRIVE SYKDOMMEN/LIDELSEN/ FUNKSJONSHEMMINGEN MED TO ORD HVIS MULIG. [01] __________________________ [02] __________________________ [03] __________________________ HVIS SYKDOM, KRONISK HELSEPROBLEM ELLER FUNKSJONSHEMMING (HEL02A=1 ELLER 2). STILLES FOR HVERT AV SVARENE I HEL02B. hel02c Når fikk du denne sykdommen/kroniske helseproblemet/funksjonshemmingen? 1. 2. 3. SISTE FIRE UKER MEDFØDT ANNET TIDSPUNKT: MÅNED |___|___| ÅR |___|___| KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 VET IKKE ALLE hel03a Begrenses du i dine daglige gjøremål på grunn av dårlig helse, psykiske problemer eller funksjonshemming? MED DAGLIGE GJØREMÅL MENES F.EKS. HUSARBEID, HANDLING ELLER TRANSPORT 1. 2. JA → hel03b NEI → hel05 / hel25a / hel26a HVIS BEGRENSNINGER (HEL03A=1) hel03b Hvor lenge har du hatt disse begrensningene? 1. 2. 3. SISTE FIRE UKER MEDFØDT ANNET TIDSPUNKT: MÅNED |___|___| ÅR |___|___| KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 VET IKKE HVIS BEGRENSNINGER (HEL03A=1) hel04a Er boligen spesielt tilrettelagt i forhold til disse begrensningene? 1. 2. JA → hel05 NEI → hel04b HVIS NEI (HEL04A=2) hel04b Er det behov for spesiell tilrettelegging? 1. 2. JA NEI 36 HVIS BEGRENSNINGER (HEL03A=1) ELLER HVIS 40 ÅR ELLER ELDRE hel05 Jeg skal nå stille noen mer detaljerte spørsmål om helsen din. Er din helse i dag slik at den begrenser deg mye eller litt i å… VI ER HER UTE ETTER IOS SUBJEKTIVE FORMENING OM HVA SOM ER NOE ELLER MYE. HVIS IO HAR SAGT AT HAN/HUN SITTER I RULLESTOL KRYSSES DET AV FOR JA, MYE PÅ BEGGE SPØRSMÅLENE UTEN Å LESE SPØRSMÅLET HØYT hel05a ..utføre aktiviteter som f.eks. å flytte et bord, støvsuge, gå tur eller drive med hagearbeid? hel05b ..gå opp trapper flere etasjer? 1. 2. 3. JA, MYE JA, LITT/NOE NEI HVIS BEGRENSNINGER (HEL03A=1) ELLER HVIS 40 ÅR ELLER ELDRE hel06 Nå følger noen spørsmål om hvordan du har hatt det de siste 4 ukene. Har du på grunn av din fysiske helse... MED DAGLIGE GJØREMÅL MENES F.EKS. HUSARBEID, HANDLING ELLER TRANSPORT, OG - FOR YRKESAKTIVE - OGSÅ ARBEID hel06a ..hatt problemer med daglige gjøremål slik at du har utrettet mindre enn du skulle ønske? hel06b ..hatt problemer med å utføre enkelte typer gjøremål? 1. 2. JA NEI HVIS BEGRENSNINGER (HEL03A=1) ELLER HVIS 40 ÅR ELLER ELDRE hel07 Har du på grunn av psykiske problemer hatt vansker med daglige gjøremål slik at du har utrettet mindre enn du skulle ønske? MED DAGLIGE GJØREMÅL MENES F.EKS. HUSARBEID, HANDLING ELLER TRANSPORT 1. 2. JA NEI HVIS BEGRENSNINGER (HEL03A=1) ELLER HVIS 40 ÅR ELLER ELDRE hel08 Har du på grunn av psykiske problemer ikke utført disse gjøremålene så grundig som vanlig? 1. 2. JA NEI HVIS BEGRENSNINGER (HEL03A=1) ELLER HVIS 40 ÅR ELLER ELDRE hel09 I løpet av de siste fire ukene, har smerte begrenset deg i dine daglige gjøremål? Har det begrenset deg .. MED DAGLIGE GJØREMÅL MENES F.EKS. HUSARBEID, HANDLING ELLER TRANSPORT 1. 2. 3. 4. 5. svært mye mye en del litt ikke i det hele tatt HVIS BEGRENSNINGER (HEL03A=1) ELLER HVIS 40 ÅR ELLER ELDRE hel10 Hvor stor del av de siste fire ukene har du... hel10a ..følt deg rolig og harmonisk hel10b ..vært full av energi hel10c ..følt deg nedfor og trist 1. 2. 3. 4. 5. 6. hele tiden det meste av tiden mye av tiden en del av tiden litt av tiden ikke i det hele tatt HVIS BEGRENSNINGER (HEL03A=1) ELLER HVIS 40 ÅR ELLER ELDRE hel11 I løpet av de siste fire ukene, hvor stor del av tiden har din fysiske helse eller psykiske problemer begrenset din sosiale omgang? Har den begrenset deg… 1. 2. 3. 4. 5. 6. hele tiden det meste av tiden mye av tiden en del av tiden litt av tiden ikke i det hele tatt 37 HVIS BEGRENSNINGER (HEL03A=1) ELLER HVIS 40 ÅR ELLER ELDRE hel12 Sammenlignet med for ett år siden, vil du si at din helse nå stort sett er ... 1. 2. 3. 4. 5. mye bedre noe bedre omtrent den samme noe verre mye verre HVIS BEGRENSNINGER (HEL03A=1) ELLER HVIS 40 ÅR ELLER ELDRE hel13 Har du problemer med synet? 1. 2. JA → hel14 NEI → hel16 HVIS PROBLEMER MED SYNET (HEL13=1) hel14 Kan du uten problemer lese teksten i en avis? EVT MED BRILLER 1. 2. 3. 4. ja av og til vanskelig svært vanskelig nei HVIS PROBLEMER MED SYNET (HEL13=1) hel15 Har du problemer med å ta deg frem innendørs på fremmede steder på grunn av synet? 1. 2. 3. 4. nei vanligvis ikke av og til ofte HVIS BEGRENSNINGER (HEL03A=1) ELLER HVIS 40 ÅR ELLER ELDRE hel16 Har du problemer med hørselen? 1. 2. JA → hel17 NEI → hel18 HVIS PROBLEMER MED HØRSEL (HEL16=1) hel17 Er det vanskelig å oppfatte hva som blir sagt når det er mange tilstede, f.eks. når du er i selskap? 1. 2. 3. nei ja, av og til ja, ofte HVIS BEGRENSNINGER (HEL03A=1) ELLER HVIS 40 ÅR ELLER ELDRE hel18 Omtrent hvor langt er det lengste du kan gå til fots uten pause? 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. KAN IKKE GÅ BARE NOEN SKRITT RUNDT 10–100 M RUNDT 100-500 M RUNDT 500–1000 M FRA 1–5 KM MER ENN 5 KM Personlig pleie HVIS BEGRENSNINGER (HEL03A=1) ELLER DÅRLIG FYSISK HELSE (HEL05A=1 ELLER 2, ELLER HEL05B=1 ELLER 2) hel19 Jeg kommer nå til å lese opp noen aktiviteter som du kanskje utfører i løpet av en vanlig dag. Vi ønsker å vite om du vanligvis kan utføre aktiviteten uten hjelp fra andre, med noe hjelp fra andre, eller om du ikke kan utføre aktiviteten. Kan du... HVIS MAN KAN GJØRE DET UTEN HJELP FRA ANDRE, MEN MED HJELPEMIDLER REGNES DET SOM "UTEN HJELP" hel19a ..handle mat hel19b ..gjøre lettere husarbeid som å vaske opp, tørke støv og re opp senger hel19c ..gjøre tyngre husarbeid som å støvsuge, vaske gulv og flytte møbler hel19d ..vaske klær hel19e ..benytte offentlige transportmidler FORTSETT HVIS IO IKKE SVARTE 1 'UTEN HJELP' PÅ ALLE HEL19A-E Du har sagt du trenger hjelp til ulike gjøremål. Jeg skal nå stille noen flere spørsmål om hjelp til mer personlige ting. hel19f ..dusje eller vaske deg 38 hel19g ..kle på deg hel19h ..bevege deg fra seng til stol hel19i ..spise oppskåret mat hel19j ..gå på toalettet 1. 2. 3. UTEN HJELP TRENGER NOE HJELP KAN IKKE UTFØRE HVIS BEGRENSNINGER (HEL03A=1) ELLER DÅRLIG FYSISK HELSE (HEL05A=1 ELLER 2, ELLER HEL05B=1 ELLER 2) hel20 Du har sagt at du er begrenset i dine daglige gjøremål. Får du hjelp fra hjemmehjelp, hjemmesykepleie, personlig assistent eller lignende? FLERE SVAR MULIGE 1. 2. 3. 4. JA, HJEMMEHJELP → hel21a JA, HJEMMESYKEPLEIE → hel21a JA, ANNET (PERSONLIG ASSISTENT EL.) → hel21a NEI → hel23a HVIS FÅR HJELP (HEL20=1, 2 ELLER 3). STILLES FOR HVER AV SVARENE HVIS FLERE KRYSS I HEL20 hel21a Får du slik hjelp av ukentlig eller månedlig? 1. 2. 3. UKENTLIG MÅNEDLIG SJELDNERE HVIS FÅR HJELP UKENTLIG ELLER MÅNEDLIG (HEL21=1 ELLER 2). STILLES FOR HVER AV SVARENE I HEL20=1,2 OG 3 HVIS FLERE KRYSS hel21b Omtrent hvor mange timer per [uke/måned] dreier det seg om? TIMER PER [UKE/MÅNED]___________ HVIS BEGRENSNINGER (HEL03A=1) ELLER DÅRLIG FYSISK HELSE (HEL05A=1 ELLER 2, ELLER HEL05B=1 ELLER 2) hel23a Mottar du også jevnlig hjelp til personlig pleie - slik som å spise, stå opp, påkledning eller gå på toalettet - fra personer som ikke har det som sin jobb? MED JEVNLIG MENER VI MINST ÉN GANG I MÅNEDEN FRA SAMME PERSON 1. 2. JA → hel23b NEI → hel25a HVIS MOTTAR HJELP TIL PERSONLIG PLEIE (HEL23A=1) hel23b Hvem fikk du hjelp av? NOTÉR INNTIL 5 PERSONER. BENYTT LISTE OVER GIVERE OG MOTTAKERE 01 [REF. PERSON] 02 [REF. PERSON] 03 [REF. PERSON] HVIS MOTTAR HJELP TIL PERSONLIG PLEIE (HEL23A=1). STILLES FOR HVER PERSON I HEL23B hel23c Fikk [REF. PERSON] betalt for å hjelpe deg? 1. JA 2. NEI HVIS MOTTAR HJELP TIL PERSONLIG PLEIE (HEL23A=1). STILLES FOR HVER PERSON I HEL23B hel24 Omtrent hvor mange ganger per måned mottar du slik hjelp? HER TENKER VI PÅ I LØPET AV EN NORMAL MÅNED ANTALL GANGER PER MÅNED ____________ Jeg skal nå stille noen spørsmål om å gi hjelp til andre. HVIS IO BOR SAMMEN MED ANDRE hel25a Har du i løpet av det siste året gitt jevnlig hjelp til personlig pleie til noen du bor sammen med, slik som å spise, stå opp, påkledning, eller gå på toalettet? Regn ikke med omsorg for små barn. MED JEVNLIG MENER VI MINST ÉN GANG I MÅNEDEN TIL SAMME PERSON 1. 2. JA → hel25b NEI → hel26a 39 HVIS GIR HJELP TIL PERSONLIG PLEIE (HEL25A=1). hel25b Hvem har du hjulpet? NOTÉR INNTIL 5 PERSONER. BE NYTT LISTE OVER GIVERE OG MOTTAKERE 01 [REF. PERSON] 02 [REF. PERSON] 03 [REF. PERSON] HVIS GIR HJELP TIL PERSONLIG PLEIE (HEL25A=1). STILLES FOR HVER PERSON I HEL25B hel25c Omtrent hvor mange ganger per måned har du gitt slik hjelp? HER TENKER VI PÅ I LØPET AV EN NORMAL MÅNED ANTALL GANGER PER MÅNED_________________ ALLE hel26a Har du i løpet av det siste året gitt jevnlig hjelp til personlig pleie til noen du ikke bor sammen med, slik som å spise, stå opp, påkledning, eller gå på toalettet? Regn ikke med omsorg for små barn. MED JEVNLIG MENER VI MINST ÉN GANG I MÅNEDEN TIL SAMME PERSON 1. 2. JA → hel26b NEI → hel27 HVIS GIR HJELP TIL PERSONLIG PLEIE (HEL26A=1). hel26b Hvem har du hjulpet? NOTÉR INNTIL 5 PERSONER. BENYTT LISTE OVER GIVERE OG MOTTAKERE 01 [REF. PERSON] 02 [REF. PERSON] 03 [REF. PERSON] HVIS GIR HJELP TIL PERSONLIG PLEIE (HEL26A=1). STILLES FOR HVER PERSON I HEL26B hel26c Omtrent hvor mange ganger per måned har du gitt slik hjelp? HER TENKER VI PÅ I LØPET AV EN NORMAL MÅNED ANTALL GANGER PER MÅNED_________ Emosjonell støtte og praktisk hjelp Nå skal jeg stille noen spørsmål om venner og om hjelp og støtte fra dine nærmeste. ALLE hel27 Bortsett fra medlemmer av din egen familie, har du noen gode venner på stedet der du bor? 1. 2. JA NEI ALLE hel28 Har du noen gode venner andre steder? 1. 2. JA NEI ALLE hel29 Hvor mange står deg så nær at du kan regne med dem hvis du får store personlige problemer? Regn ikke med nærmeste familie 1. 2. 3. 4. INGEN 1 ELLER 2 3-5 6 ELLER FLERE ALLE hel30 Hvor mange står deg så nær at du kan regne med dem hvis du trenger praktisk hjelp? SOM F.EKS. HJELP TIL HUS OG HAGE, TRANSPORT, INNKJØP OL. Regn ikke med nærmeste familie 1. 2. 3. 4. INGEN 1 ELLER 2 3-5 6 ELLER FLERE I de følgende spørsmålene vil jeg at du også regner med familien din. 40 ALLE hel31a Har du snakket fortrolig med noen i løpet av det siste året? PROFESJONELLE SOM LEGER ELLER PSYKOLOGER REGNES IKKE MED 1. 2. JA → hel31b NEI → hel32a HVIS SNAKKET FORTROLIG MED NOEN (HEL31A=1) hel31b Hvem har du snakket med? NOTÉR INNTIL 5 PERSONER. BENYTT LISTE OVER GIVERE OG MOTTAKERE 01 [REF. PERSON] 02 [REF. PERSON] 03 [REF. PERSON] ALLE hel32a Har noen snakket fortrolig med deg i løpet av det siste året? HVIS DET Å HØRE PÅ ANDRES PROBLEMER ER EN DEL AV IOS YRKE, TA KUN MED DE SAMTALENE SOM ER UTENOM ARBEIDSTIDEN 1. 2. JA → hel32b NEI → hel33a HVIS ANDRE SNAKKET FORTROLIG MED IO (HEL32A=1) hel32b Hvem var det? NOTÉR INNTIL 5 PERSONER. BENYTT LISTE OVER GIVERE OG MOTTAKERE 01 [REF. PERSON] 02 [REF. PERSON] 03 [REF. PERSON] ALLE hel33a Har du i løpet av det siste året jevnlig mottatt praktisk hjelp fra personer som ikke har det som sin jobb og som du ikke bor sammen med? SOM F.EKS. HJELP TIL HUS OG HAGE, TRANSPORT, INNKJØP OL. MED JEVNLIG MENER VI MINST ÉN GANG I MÅNEDEN FRA SAMME PERSON 1. 2. JA → hel33b NEI → hel34a HVIS MOTTATT PRAKTISK HJELP (HEL33A=1) hel33b Hvem fikk du hjelp av? NOTÉR INNTIL 5 PERSONER. BENYTT LISTE OVER GIVERE OG MOTTAKERE 01 [REF. PERSON] 02 [REF. PERSON] 03 [REF. PERSON] HVIS MOTTATT PRAKTISK HJELP (HEL33A=1). STILLES OM HVER PERSON I HEL33B hel33c Omtrent hvor mange ganger per måned har du mottatt slik hjelp? HER TENKER VI PÅ I LØPET AV EN NORMAL MÅNED ANTALL GANGER PER MÅNED_________ ALLE hel34a Har du i løpet av det siste året jevnlig gitt praktisk hjelp til andre som du ikke bor sammen med? SOM F.EKS. HJELP TIL HUS OG HAGE, TRANSPORT, INNKJØP OL. MED JEVNLIG MENER VI MINST ÉN GANG I MÅNEDEN TIL SAMME PERSON 1. 2. JA → hel34b NEI → hel35 HVIS GITT PRAKTISK HJELP (HEL34A=1) hel34b Hvem har du hjulpet? NOTÉR INNTIL 5 PERSONER. BENYTT LISTE OVER GIVERE OG MOTTAKERE 01 [REF. PERSON] 02 [REF. PERSON] 03 [REF. PERSON] HVIS GITT PRAKTISK HJELP (HEL34A=1). STILLES OM HVER PERSON I HEL34B hel34c Omtrent hvor mange ganger per måned har du gitt slik hjelp? HER TENKER VI PÅ I LØPET AV EN NORMAL MÅNED ANTALL GANGER PER MÅNED_________ 41 Mestring og velvære ALLE hel39 Jeg skal nå lese opp noen utsagn om hvordan du kan ha det nå for tiden og hvordan du forholder deg til livet. Hvor enig er du i utsagnet [det er mange jeg kan støtte meg til hvis jeg har problemer]. hel39a ..det er mange jeg kan støtte meg til hvis jeg har problemer hel39b ..jeg opplever en generell følelse av tomhet hel39c ..jeg savner å ha mennesker rundt meg hel39d ..det er mange jeg kan stole helt og fullt på hel39e ..jeg føler meg ofte avvist hel39f ..jeg er nært knyttet til mange nok mennesker hel39g ..jeg savner å ha en virkelig nær venn hel39h ..min vennskapskrets er for liten hel39i ..jeg har lite kontroll over det som hender meg hel39j ..hva som kommer til å hende meg i framtiden er først og fremst avhengig av meg selv hel39k ..jeg føler meg like verdifull som andre mennesker hel39l ..jeg syns ikke jeg har mye å være stolt av Da har vi fire utsagn igjen hel39m ..jeg er stort sett fornøyd med meg selv hel39n ..av og til føler jeg meg helt verdiløs hel39o ..jeg er tilfreds med livet mitt hel39p ..hvis jeg kunne leve livet om igjen, ville jeg ikke forandre på nesten noen ting 1. 2. 3. 4. 5. svært enig nokså enig verken eller nokså uenig svært uenig ALLE hel40 Jeg vil nå lese opp tre utsagn om hvordan du kan ha følt deg den siste uken. Hvor ofte har du … hel40a .. hatt dårlig appetitt hel40b .. sovet urolig hel40c .. vært deprimert 1. 2. 3. 4. aldri eller nesten aldri litt av tiden en del av tiden hele eller nesten hele tiden ALLE hel41 Hender det at du føler deg ensom? 1. 2. 3. 4. ofte av og til sjelden aldri Arbeidssituasjon og inntekt ALLE arb01 Nå vil jeg stille deg noen spørsmål om din arbeidssituasjon og daglige aktiviteter. Betrakter du deg hovedsakelig som.. ALLE 1. yrkesaktiv ALLE 2. student, skoleelev eller lærling HVIS UNDER 67 ÅR 3. arbeidsledig HVIS UNDER 67 ÅR 4. uføretrygdet/ uførepensjonist HVIS 62 ÅR T.O.M. 66 ÅR 5. AFP pensjonist (=AVTALEFESTET PENSJON) HVIS 55 ÅR T.O.M. 66 ÅR 6. pensjonist i tjenestepensjonsordning (PENSJONSORDNING FRA TIDLIGERE ARBEID) HVIS OVER 67 ÅR 7. alderspensjonist ALLE 42 8. hjemmearbeidende HVIS MANN OG UNDER 30 ÅR 9. er inne til militærtjeneste eller siviltjeneste 10. annet ALLE UNNTATT DE I MILITÆRTJENESTE ELLER SIVILTJENESTE (ARB01=1-8+10) arb02a Utførte du inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet siste uke? 1. 2. JA → arb07 NEI → arb02b HVIS IKKE UTFØRTE INNTEKTSGIVENDE ARBEID SIST UKE (ARB02A=2) arb02b Har du inntektsgivende arbeid som du var midlertidig borte fra eller hadde fri fra den siste uken? SOM PERMISJON, SYKEMELDING, FERIE 1. 2. JA → arb02c NEI → arb03 HVIS MIDLERTIDIG BORTE FRA ARBEID (ARB02B=1) arb02c Hvorfor var du midlertidig borte fra arbeidet? 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. FERIE/AVSPASERING/FLEKSIBEL ARBEIDSTID EGEN SYKDOM ELLER SKADE SYKDOM I HUSHOLDET SVANGERSKAPSPERMISJON/FØDSELSPERMISJON/ADOPSJONSPERMISJON PERMISJON PGA BARNEOMSORG PERMISJON PGA ANDRE PERSONLIGE FORHOLD ARBEIDSTIDSORDNING UTDANNING ELLER OPPLÆRING ANDRE GRUNNER Ikke i arbeid HVIS IKKE UTFØRTE INNTEKTSGIVENDE ARBEID SIST UKE (ARB02A=2) OG HVIS IKKE MIDLERTIDIG BORTE FRA JOBB (ARB02B=2) arb03 Når var du sist i inntektsgivende arbeid? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| ÅR |___|___| 0 ALDRI VET IKKE HVIS IKKE UTFØRTE INNTEKTSGIVENDE ARBEID SIST UKE (ARB02A=2) OG HVIS IKKE MIDLERTIDIG BORTE FRA JOBB (ARB02B=2) arb04 Ønsker du i dag deltids- eller heltidsarbeid? 1. 2. 3. DELTID HELTID ØNSKER IKKE ARBEID HVIS VÆRT I INNTEKTSGIVENDE ARBEID (ARB03=MÅNED/ÅR) OG HVIS ALLE BARN FØDT I 1991 ELLER TIDLIGERE arb05a1 Jeg skal nå stille noen spørsmål om bruk av fødselspermisjon og arbeid da barna var små. Har du noen gang hatt fødsels- eller omsorgspermisjon? 1. 2. JA → arb05b NEI → arb06a HVIS VÆRT I INNTEKTSGIVENDE ARBEID (ARB03=MÅNED/ÅR) OG HVIS ETT ELLER FLERE BARN FØDT I 1991 ELLER TIDLIGERE, MEN OGSÅ BARN FØDT I 1992 OG SENERE arb05a2 Jeg skal nå stille noen spørsmål om bruk av fødselspermisjon og arbeid da [NAVN PÅ BARN FØDT 1991 ELLER TIDLIGERE] var liten. Bruk av fødselspermisjon for barn født i 1992 eller senere kan vi få kjennskap til gjennom registre. Hadde du fødsels- eller omsorgspermisjon etter at [NAVN PÅ BARN FØDT 1991 ELLER TIDLIGERE] ble født? 1. 2. JA → arb05b NEI → arb40 HVIS VÆRT I PERMISJON (ARB05A1=1 ELLER ARB05A2=1) arb05b Omtrent hvor mange måneder var dette i alt? ANTALL MÅNEDER ___________ VET IKKE 43 HVIS VÆRT I INNTEKTSGIVENDE ARBEID (ARB03=MÅNED/ÅR) OG HVIS BARN FØDT I 1991 ELLER TIDLIGERE arb06a Har du noen gang hatt redusert arbeidstid på grunn av omsorg for barn? 1. 2. JA → arb06b NEI HVIS HATT REDUSERT ARBEIDSTID (ARB06A=1) arb06b Dreier dette seg om mer enn ett år til sammen? 1. JA 2. NEI HVIS HATT REDUSERT ARBEIDSTID (ARB06A=1) arb06c Omtrent hvor mange [måneder/år] var det til sammen? SAMMENLAGT HVIS FLERE GANGER/PERIODER ANTALL [MÅNEDER/ÅR]___________ VET IKKE I arbeid HVIS UTFØRTE INNT.G. ARBEID SIST UKE (ARB02A=1) ELLER HVIS MIDLERTIDIG FRA INNT.G. ARBEID (ARB02B=1) arb07 Jeg vil nå stille deg noen spørsmål om ditt nåværende arbeid. Hva er ditt nåværende yrke? HVIS IO HAR TO ELLER FLERE JOBBER, SKAL HAN/HUN SVARE UT FRA DEN JOBBEN HAN/HUN BRUKER MEST ARBEIDSTID PÅ YRKE__________________________ HVIS UTFØRTE INNT.G. ARBEID SIST UKE (ARB02A=1) ELLER HVIS MIDLERTIDIG FRA INNT.G. ARBEID (ARB02B=1) arb08 Når begynte du i denne jobben? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| ÅR |___|___| HVIS UTFØRTE INNT.G. ARBEID SIST UKE (ARB02A=1) ELLER HVIS MIDLERTIDIG FRA INNT.G. ARBEID (ARB02B=1) arb09 Hvor mange timer per uke arbeider du vanligvis i ditt hovedyrke? Regn med overtidstimer og ekstraarbeid hjemme i forbindelse med dette yrket. HALVE TIMER RUNDES OPPOVER, F.EKS. 37,5 TIMER REGISTRERES SOM 38 ANTALL TIMER PER UKE _____________ HVIS UTFØRTE INNT.G. ARBEID SIST UKE (ARB02A=1) ELLER HVIS MIDLERTIDIG FRA INNT.G. ARBEID (ARB02B=1) HVIS IO HAR SVART 37 TIMER ELLER MER PÅ ARB09 KAN INTERVJUER KRYSSE AV FOR HELTID UTEN Å SPØRRE arb10a Er dette deltids- eller heltidsarbeid? 1. 2. 3. DELTID → arb10b HELTID → arb11 VET IKKE → arb11 HVIS DELTID (ARB10A=2) arb10b Hva er den viktigste grunnen til at du arbeider deltid og ikke heltid? 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. SKOLEGANG/STUDIER EGEN SYKDOM, UFØRHET OMSORG FOR EGNE BARN OMSORG FOR ANDRE PLEIETRENGENDE (VOKSNE SLEKTNINGER) OMSORG FOR BARN OG ANDRE PLEIETRENGENDE ANDRE PERSONLIGE ELLER FAMILIEMESSIGE GRUNNER KUNNE IKKE FÅ HELTIDSARBEID ARBEIDET ER FOR KREVENDE/BELASTENDE ØNSKER IKKE JOBBE HELTID ANDRE GRUNNER HVIS UTFØRTE INNT.G. ARBEID SIST UKE (ARB02A=1) ELLER HVIS MIDLERTIDIG FRA INNT.G. ARBEID (ARB02B=1) arb11 Hvilket av de følgende utsagn beskriver ditt arbeidssted best? 1. 2. 3. 4. Jeg arbeider vanligvis på et fast sted utenfor hjemmet Jeg arbeider vanligvis hjemme Jeg arbeider vanligvis deler av uken hjemme og deler av uken utenfor hjemmet Jeg arbeider vanligvis flere ulike steder utenfor hjemmet 44 HVIS UTFØRTE INNT.G. ARBEID SIST UKE (ARB02A=1) ELLER HVIS MIDLERTIDIG FRA INNT.G. ARBEID (ARB02B=1) arb12 Er du i denne jobben … "FRILANSERE" KAN HA KONTRAKTER MED FLERE ARBEIDSGIVERE SAMTIDIG OG MOTTA LØNN FRA DISSE, MEN UTEN Å HA ET FAST ANSETTELSESFORHOLD I VANLIG FORSTAND. I SKATTEMESSIG SAMMENHENG BEHANDLES DE LIKEVEL SOM ANSATTE (LØNNSMOTTAKERE) OG SKAL KODES SOM ANSATTE 1. 2. 3. 4. ansatt/frilanser → arb13 selvstendig næringsdrivende → arb23 lærling eller trainee → arb13 familiemedlem uten fast avtalt lønn → arb13 Ansatte HVIS ANSATT (ARB12=1, 3 ELLER 4) arb13 Hvilken av følgende arbeidstidsordninger har du vanligvis? 1. 2. 3. 4. 5. 6. Dagarbeid mellom kl 0600 og 1800 Arbeid som starter før kl 0600 og slutter før kl 1800 Arbeid som starter i vanlig dagtid, men som slutter etter kl 1800 Fast kveldsarbeid, mellom kl 1800 og 2100 Fast nattarbeid, mellom kl 2100 og 0600 2-skiftarbeid 7. Helkontinuerlig skiftarbeid HELE UKA INKLUSIVE LØRDAG OG SØNDAG 8. Døgnkontinuerlig skiftarbeid HELE UKA MINUS LØRDAG OG SØNDAG 9. Turnusarbeid 10. Annen arbeidstidsordning HVIS ANSATT (ARB12=1, 3 ELLER 4) arb14 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med jobben du har nå? VERDI ______________ HVIS ANSATT (ARB12=1, 3 ELLER 4) arb15 Leder eller koordinerer du andres arbeid 1. 2. JA NEI HVIS ANSATT (ARB12=1, 3 ELLER 4) arb16 Om du tenker på de arbeidsoppgaver du utfører på jobben, er de av dine kollegaer som utfører omtrent samme slags arbeid…. 1. 2. 3. 4. 5. bare kvinner for det meste kvinner omtrent like mange kvinner og menn for det meste menn bare menn HVIS ANSATT (ARB12=1, 3 ELLER 4) arb17 Arbeider du i .. HVIS ANSATT VIA ET VIKARBYRÅ ELLER UTLEIEFIRMA (BEMANNINGSSELSKAP), ER DET EIEFORMEN TIL DETTE SOM SKAL OPPGIS HER 1. 2. 3. 4. 5. et personlig eid firma et aksjeselskap, organisasjon eller lignende kommunal virksomhet fylkeskommunal virksomhet eller statlig virksomhet HVIS ANSATT (ARB12=1, 3 ELLER 4) arb18 Gir din arbeidsgiver mulighet for .. arb18a ..at du jobber redusert arbeidstid? DELTID arb18b .. fleksibel arbeidstid? INNEBÆRER AT MAN KAN KOMME SENERE ELLER GÅ TIDLIGERE arb18c .. å organisere arbeidstiden slik at du kan ta fri hele dager? 1. 2. JA NEI 45 HVIS ANSATT (ARB12=1, 3 ELLER 4) arb19 Har du fast eller midlertidig ansettelse? MED MIDLERTIDIG ANSETTELSE MENES AT DEN ER TIDSBEGRENSET. 1. 2. 3. FAST, IKKE TIDSBEGRENSET MIDLERTIDIG VET IKKE HVIS ANSATT (ARB12=1, 3 ELLER 4) arb21 Har du planer om å skifte jobb eller starte for deg selv i løpet av de neste 3 årene? 1. 2. JA NEI HVIS ANSATT (ARB12=1, 3 ELLER 4) OG HVIS 49 ÅR ELLER YNGRE arb22 Har du planer om å slutte å jobbe i løpet av de neste 3 årene? 1. 2. JA → arb29 NEI → arb29 Selvstendig næringsdrivende HVIS SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE (ARB12=2) arb23 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med jobben du har nå? VERDI ______________ HVIS SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE (ARB12=2) arb24 Hvor mange ansatte er det i din bedrift, inkludert familiemedlemmer som får betaling? ANTALL ANSATTE _____________ HVIS SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE (ARB12=2) arb25 Hvordan forventer du at bedriften eller virksomheten vil utvikle seg de neste 3 årene? Tror du din bedrift eller virksomhet vil … 1. 2. 3. 4. 5. 6. vokse og ekspandere fortsette som i dag innskrenke trolig avvikles annet vet ikke HVIS SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE (ARB12=2) arb26 Har du planer om å starte en ny virksomhet eller ta annet arbeid i løpet av de neste 3 årene? 1. 2. JA NEI HVIS SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE (ARB12=2) OG HVIS 49 ÅR ELLER YNGRE arb27 Har du planer om å slutte å jobbe i løpet av de neste 3 årene? 1. 2. JA NEI Alle i arbeid HVIS UTFØRTE INNT.G. ARBEID SIST UKE (ARB02A=1) ELLER HVIS MIDLERTIDIG FRA INNT.G. ARBEID (ARB02B=1) arb29 I hvor stor grad er arbeidet ditt preget av ... arb29a ..en oppjaget og masete arbeidssituasjon arb29b ..lite varierte arbeidsoppgaver DVS. ENSFORMIGE ARBEIDSOPPGAVER arb29c ..datasystemer som er vanskelig å lære arb29d ..uregelmessig arbeidstid 1. 2. 3. 4. i stor grad i noen grad i liten grad slett ikke 46 HVIS UTFØRTE INNT.G. ARBEID SIST UKE (ARB02A=1) ELLER HVIS MIDLERTIDIG FRA INNT.G. ARBEID (ARB02B=1) arb30 I hvor stor grad opplever du i ditt arbeid at … IKKE HVIS IO ER SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE MED INGEN ANSATTE (ARB24=0) arb30a ..kolleger spør deg om råd IKKE HVIS IO ER SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE (ARB12=2) arb30b ..ledelsen verdsetter det du gjør arb30c ..du får mulighet til å lære nye ting arb30d ..du har selvbestemmelse i jobben 1. 2. 3. 4. i stor grad i noen grad i liten grad slett ikke HVIS UTFØRTE INNT.G. ARBEID SIST UKE (ARB02A=1) ELLER HVIS MIDLERTIDIG FRA INNT.G. ARBEID (ARB02B=1)OG HVIS ALLE BARN FØDT I 1991 ELLER TIDLIGERE arb31a1 Jeg skal nå stille noen spørsmål om bruk av fødselspermisjon og arbeid da barna var små. Har du noen gang hatt fødsels- eller omsorgspermisjon? 1. 2. JA → arb31b NEI → arb33 HVIS UTFØRTE INNT.G. ARBEID SIST UKE (ARB02A=1) ELLER HVIS MIDLERTIDIG FRA INNT.G. ARBEID (ARB02B=1)OG HVIS ETT ELLER FLERE BARN FØDT I 1991 ELLER TIDLIGERE, MEN OGSÅ BARN FØDT I 1992 OG SENERE arb31a2 Jeg skal nå stille noen spørsmål om bruk av fødselspermisjon og arbeid da [NAVN PÅ BARN FØDT 1991 ELLER TIDLIGERE] var liten. Bruk av fødselspermisjon for barn født i 1992 eller senere kan vi få kjennskap til gjennom registre. Hadde du fødsels- eller omsorgspermisjon etter at [NAVN PÅ BARN FØDT 1991 ELLER TIDLIGERE] ble født? 1. 2. JA → arb31b NEI → arb33 HVIS VÆRT I PERMISJON (ARB31A1=1 ELLER ARB31A2=1) arb31b Omtrent hvor mange måneder var dette i alt? ANTALL MÅNEDER___________ VET IKKE HVIS UTFØRTE INNT.G. ARBEID SIST UKE (ARB02A=1) ELLER HVIS MIDLERTIDIG FRA INNT.G. ARBEID (ARB02B=1) OG HVIS HAR BARN FØDT I 1991 ELLER TIDLIGERE arb32a Har du noen gang hatt redusert arbeidstid på grunn av omsorg for barn? 1. 2. JA → arb32b NEI → arb33 HVIS REDUSERT ARBEIDSTID (ARB32A=1) arb32b Dreier dette seg om mer enn ett år til sammen? 1. JA → arb32c 2. NEI → arb33 HVIS REDUSERT ARBEIDSTID (ARB32b=1) arb32c Omtrent hvor mange [måneder/år] var dette til sammen? SAMMENLAGT HVIS FLERE GANGER/PERIODER ANTALL [MÅNEDER/ÅR]___________ VET IKKE HVIS UTFØRTE INNT.G. ARBEID SIST UKE (ARB02A=1) ELLER HVIS MIDLERTIDIG FRA INNT.G. ARBEID (ARB02B=1) OG HVIS YRKESAKTIV (ARB01=1) OG HVIS 50 ÅR ELLER ELDRE arb37a Jeg skal nå stille noen spørsmål om pensjonering. Har du tenkt noe på når du vil gå av med pensjon? 1. 2. JA → arb37b1 NEI → arb37b2 HVIS TENKT PÅ ALDER FOR PENSJON (ARB37A=1) arb37b1 Ved hvilken alder kunne du tenke deg å gå av med pensjon hvis du selv kunne velge helt fritt? ALDER _________ 47 HVIS IKKE TENKT PÅ ALDER FOR PENSJON (ARB37A=2) arb37b2 Kan jeg likevel få spørre ved hvilken alder du kunne tenke deg å gå av med pensjon hvis du selv kunne velge helt fritt? ALDER _________ HVIS TENKT PÅ ALDER FOR PENSJON (ARB37A=1) arb37c Har du bestemt deg for ved hvilken alder du vil slutte i arbeid og bli pensjonist? 1. 2. JA → arb37d NEI → arb34 HVIS BESTEMT ALDER FOR PENSJON (ARB37C=1) arb37d Hvilken alder er dette? ALDER_________ HVIS UTFØRTE INNT.G. ARBEID SIST UKE (ARB02A=1) ELLER HVIS MIDLERTIDIG FRA INNT.G. ARBEID (ARB02B=1) OG HVIS YRKESAKTIV (ARB01=1) OG HVIS 50 ÅR ELLER ELDRE arb34 La oss si at du pensjonerer deg så snart du har anledning til det. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "mye verre" og 10 er "mye bedre", hvordan tror du det ville påvirke … arb34a ..muligheten til å gjøre det du vil arb34b ..din økonomiske situasjon arb34c ..hva andre mener om deg arb34d ..din generelle livskvalitet arb34e ..din helse HVIS IO HAR SAMBOER, EKTEFELLE/REGISTRERTE PARTNER arb34f ..kontakten mellom deg og din [samboer/ektefelle/registrerte partner] HVIS IO HAR BARN OVER 18 ÅR arb34g ..nærheten mellom deg og dine barn [og barnebarn] VERDI __________ HVIS UTFØRTE INNT.G. ARBEID SIST UKE (ARB02A=1) ELLER HVIS MIDLERTIDIG FRA INNT.G. ARBEID (ARB02B=1) OG HVIS YRKESAKTIV (ARB01=1) OG HVIS 50 ÅR ELLER ELDRE arb35 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "ikke i det hele tatt" og 10 er "veldig mye", i hvor stor grad ville din avgjørelse om å pensjonere deg så snart du har anledning til det være påvirket av … arb35a ..din økonomiske situasjon arb35b ..din jobb arb35c ..din helse arb35d ..ditt familieliv VERDI __________ HVIS UTFØRTE INNT.G. ARB. SIST UKE (ARB02A=1) ELLER HVIS MIDLERTIDIG FRA INNT.G. ARB. (ARB02B=1) OG HVIS YRKESAKTIV (ARB01=1) OG HVIS 50 ÅR ELLER ELDRE arb36 Selv om du mener at det å pensjoneres er opp til deg, kan andre ha meninger om hva du bør gjøre. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "svært uenig" og 10 er "svært enig", hvor enig er du i påstanden … HVIS IO HAR SAMBOER, EKTEFELLE/REGISTRERTE PARTNER arb36a ..min [samboer/ektefelle/registerte partner] synes jeg bør pensjonere meg så snart jeg har anledning til det HVIS IO HAR BARN OVER 18 ÅR arb36b ..mine barn synes at jeg bør pensjonere meg så snart jeg har anledning til det arb36c ..de fleste vennene mine synes jeg bør pensjonere meg så snart jeg har anledning til det arb36d ..min arbeidsgiver synes jeg bør pensjonere meg så snart jeg har anledning til det arb36e ..de fleste kollegaene mine synes jeg bør pensjonere meg så snart jeg har anledning til det VERDI __________ HVIS UTFØRTE INNT.G. ARBEID SIST UKE (ARB02A=1) ELLER HVIS MIDLERTIDIG FRA INNT.G. ARBEID (ARB02B=1) OG HVIS YRKESAKTIV (ARB01=1) OG HVIS 50 ÅR ELLER ELDRE arb37e Kan du tenke deg å fortsette i arbeid etter at du får rett til pensjon? 1. 2. JA → arb39a NEI → arb38a 48 HVIS IKKE TENKE SEG Å FORTSETTE I ARBEID ETTER RETT TIL PENSJON (ARB37E=2) arb38 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er "ville helt sikkert ikke fortsette" og 10 er "ville helt sikkert fortsette", hvor stor er sannsynligheten for at du allikevel ville fortsette i arbeid om du fikk … arb38a ..bedre tilpasset arbeidstid arb38b ..større selvbestemmelse i arbeidet arb38c ..høyere lønn arb38d ..mer interessante arbeidsoppgaver arb38e ..mindre belastende arbeidsoppgaver arb38f ..betraktelig høyere pensjon når du slutter arb38g ..bedre mulighet til å kombinere deltidsarbeid med pensjon arb38h ..oppfordring om å fortsette fra din nærmeste overordnede VERDI __________ Ekstraarbeid HVIS UTFØRTE INNT.G. ARBEID SIST UKE (ARB02A=1) ELLER HVIS MIDLERTIDIG FRA INNT.G. ARBEID (ARB02B=1) arb39a Noen har flere jobber. Har du for tiden en bi-jobb? HER TENKER VI PÅ INNTEKTSGIVENDE ARBEID 1. 2. JA → arb39b NEI HVIS BI-JOBB (ARB39A=1) arb39b Hvor mange timer pr. uke arbeider du vanligvis i din bi-jobb? Regn med overtidstimer og ekstraarbeid hjemme i forbindelse med dette yrket. HALVE TIMER RUNDES OPPOVER, F.EKS. 37,5 TIMER REGISTRERES SOM 38 ANTALL TIMER PER UKE _____________ VET IKKE Andre aktiviteter Svangerskaps-, fødsels-, adopsjons-, eller omsorgspermisjon HVIS I PERMISJON (ARB02C =4 ELLER 5) arb40 Du sa tidligere at du var borte fra jobben fordi du er i permisjon. Er du i … SVARALTERNATIV 1 KUN HVIS IO ER KVINNE 1. 2. 3. 4. svangerskapspermisjon PERMISJON FØR FØDSEL fødselspermisjon PERMISJON ETTER FØDSEL, INKL. PAPPAPERMISJON OG FORELDREPERMISJON adopsjonspermisjon omsorgspermisjon ULØNNET PERMISJON ETTER FØDSELSPERMISJON HVIS I PERMISJON (ARB02C =4 ELLER 5) arb41 Når gikk du ut i permisjon? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| HVIS I PERMISJON (ARB02C =4 ELLER 5) arb42 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med å være i [svangerskapspermisjon/fødselspermisjon/adopsjonspermisjon/omsorgspermisjon]? VERDI ______________ HVIS I PERMISJON (ARB02C =4 ELLER 5) arb43a Har du mulighet til å gå tilbake til jobben din etter endt permisjon? 1. 2. JA → arb43b NEI → arb44 HVIS MULIGHET TIL Å GÅ TILBAKE TIL JOBB ETTER PERMISJON (ARB43A=1) arb43b Har du planer om å gå tilbake til jobben din når permisjonstiden er over? 1. 2. JA NEI 49 HVIS IKKE MULIGHET TIL Å GÅ TILBAKE TIL JOBB ETTER PERMISJON (ARB43A=2) arb44 Ønsker du å jobbe etter endt permisjon? 1. 2. 3. JA NEI VET IKKE Arbeidsledige HVIS ARBEIDSLEDIG (ARB01=3) arb45 Du sa tidligere at du betrakter deg som arbeidsledig. Når ble du arbeidsledig? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| HVIS ARBEIDSLEDIG (ARB01=3) arb46 Var du i arbeid rett før du ble arbeidsledig? 1. 2. JA → arb60 NEI → arbp01 / eie01 Studenter HVIS STUDENT (ARB01=2) arb47 Du sa tidligere at du betrakter deg som student/skoleelev/lærling. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med å være student, skoleelev eller lærling? VERDI ______________ HVIS STUDENT (ARB01=2) arb48 Har du planer om å fullføre utdanningen i løpet av de neste 3 årene? 1. 2. JA NEI HVIS STUDENT (ARB01=2) OG IKKE SVARTE ALDRI VÆRT I INNTEKTSGIVENDE ARBEID (ARB02=ALDRI) arb49 Var du i arbeid rett før du begynte å studere? 1. 2. JA → arb60 NEI → arbp01 / eie01 Pensjonister/uføretrygdede HVIS PENSJONIST/UFØRETRYGDET (ARB01=4,5,6,7) arb50 Du sa tidligere at du betrakter deg som [uførepensjonist/uføretrygdet/AFP pensjonist/pensjonist i tjenesteordning/alderspensjonist]. Fra når fikk du pensjon? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 HVIS IO HAR VÆRT I ULIKE ORDNINGER - BRUK SISTE GANG IO GIKK INN I EN AV ORDNINGENE. MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| HVIS PENSJONIST/UFØRETRYGDET (ARB01=4,5,6,7) arb51 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med å være [pensjonert/uføretrygdet/uførepensjonert]? VERDI ______________ HVIS PENSJONIST/UFØRETRYGDET (ARB01=4,5,6,7) OG HVIS IKKE HATT INNTEKTSGIVENDE ARBEID SIST UKE (ARB02A=2 OG ARB02B=2) OG HVIS ØNSKER ARBEID (ARB04=1 ELLER 2) arb52 Har du planer om å ta en jobb eller starte for deg selv i løpet av de neste 3 årene? 1. 2. JA NEI HVIS PENSJONIST/UFØRETRYGDET (ARB01=4,5,6,7) OG IKKE SVARTE ALDRI VÆRT I INNTEKTSGIVENDE ARBEID (ARB02=ALDRI) arb53a Var du i arbeid rett før du [gikk av med pensjon/ble uføretrygdet]? 1. 2. JA → arb60 NEI → arb53b 50 HVIS IKKE I ARBEID FØR [GIKK AV MED PENSJON/BLE UFØRETRYGDET] arb53b Var du sykemeldt eller i rehabilitering/attføring rett før du [gikk av med pensjon/ble uføretrygdet/uførepensjonert]? 1. 2. JA → arb60 NEI → arbp01 / eie01 Hjemmearbeidende HVIS HJEMMEARBEIDENDE (ARB01=8) arb54 Du sa tidligere at du betrakter deg som hjemmearbeidende. Når ble du hjemmearbeidende? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| ÅR |___|___| HVIS HJEMMEARBEIDENDE (ARB01=8) arb55 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd". Hvor fornøyd er du med å være hjemmearbeidende? VERDI ______________ HVIS HJEMMEARBEIDENDE (ARB01=8) OG HVIS IKKE HATT INNTEKTSGIVENDE ARBEID SIST UKE (ARB02A=2 OG ARB02B=2) OG HVIS ØNSKER ARBEID (ARB04=1 ELLER 2) arb56 Har du planer om å ta en jobb eller starte for deg selv i løpet av de neste 3 årene? 1. 2. JA NEI HVIS HJEMMEARBEIDENDE (ARB01=8) OG IKKE SVARTE ALDRI VÆRT I INNTEKTSGIVENDE ARBEID (ARB02=ALDRI) arb57 Var du i arbeid rett før du ble hjemmearbeidende? 1. 2. JA → arb60 NEI → arbp01 / eie01 Militærtjeneste eller siviltjeneste HVIS VERNEPLIKTIG (ARB01=9) OG HVIS IKKE HATT INNTEKTSGIVENDE ARBEID SIST UKE (ARB02A=2 OG ARB02B=2) arb58 Har du planer om å ta en jobb eller starte for deg selv i løpet av de neste 3 årene? 1. 2. JA NEI HVIS VERNEPLIKTIG (ARB01=9) OG IKKE SVARTE ALDRI VÆRT I INNTEKTSGIVENDE ARBEID (ARB02=ALDRI) arb59 Var du i arbeid rett før du begynte i militærtjeneste eller siviltjeneste? 1. 2. JA → arb60 NEI → arbp01 / eie01 Tidligere arbeid HVIS IKKE I ARBEID, MEN VÆRT I INNTEKTSGIVENDE ARBEID TIDLIGERE (ARB49=1 ELLER ARB53A=1 ELLER ARB53B=1 ELLER ARB57=1 ELLER ARB59=1) arb60 Jeg vil nå stille deg noen spørsmål om tidligere arbeid. Hvis du hadde to eller flere jobber samtidig vil jeg at du skal svare ut fra den jobben du brukte mest arbeidstid på. Hva var ditt siste yrke? YRKE________________________ HVIS IKKE I ARBEID, MEN VÆRT I INNTEKTSGIVENDE ARBEID TIDLIGERE (ARB49=1 ELLER ARB53A=1 ELLER ARB53B=1 ELLER ARB57=1 ELLER ARB59=1) arb61 Var du i denne jobben … 1. 2. 3. 4. ansatt selvstendig næringsdrivende lærling eller trainee familiemedlem uten fast avtalt lønn HVIS IKKE I ARBEID, MEN VÆRT I INNTEKTSGIVENDE ARBEID TIDLIGERE (ARB49=1 ELLER ARB53A=1 ELLER ARB53B=1 ELLER ARB57=1 ELLER ARB59=1) arb62 Hva var grunnen til at du sluttet i denne jobben? Oppgi hovedårsaken.. 1. 2. 3. 4. 5. 6. OPPSAGT ELLER PERMITTERT/ BEDRIFTEN NEDLAGT, NEDBEMANNING, BEDT OM Å TA TIDLIG PENSJONERING, GJORT OVERFLØDIG ETC.. NÅDDE PENSJONSALDER/ TVUNGEN PENSJONSALDER ARBEIDSKONTRAKTEN UTLØP/ JOBBEN VAR MIDLERTIDIG SALG/NEDLEGGELSE AV EGEN ELLER FAMILIEBEDRIFT EKTESKAP FØDSEL/OMSORG FOR BARN 51 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. FOR Å TA MEG AV EN ELDRE, UFØR ELLER SYK PERSON PARTNERS ARBEID KREVDE FLYTTING TIL ET ANNET STED STUDIER MILITÆRTJENESTE ELLER SIVILTJENESTE EGEN SYKDOM ELLER UFØRHET ØNSKET Å PENSJONERE MEG ELLER LEVE AV PRIVATE MIDLER, INKLUDERT AFP ANDRE ÅRSAKER___________________ HVIS IKKE I ARBEID, MEN VÆRT I INNTEKTSGIVENDE ARBEID TIDLIGERE (ARB49=1 ELLER ARB53A=1 ELLER ARB53B=1 ELLER ARB57=1 ELLER ARB59=1) arb64 Savner du jobben din? 1. 2. JA → arb65a NEI → arbp01 HVIS SAVNER JOBBEN (ARB64=1) arb65 Hva er det ved jobben du savner? Savner du… arb65a ..inntekt arb65b ..kolleger arb65c ..faglige utfordringer arb65d ..å ha noe fast å gjøre arb65e ..selve arbeidsoppgavene 1. 2. JA NEI [Samboer/ektefelle/reg. partners] arbeidssituasjon og inntekt HVIS IO HAR SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER arbp01 Jeg skal nå stille noen spørsmål om din [samboers/ektefelles/registrerte partners] arbeidssituasjon. Betrakter din [samboer/ektefelle/registrerte partner] seg hovedsakelig som… ALLE 1. yrkesaktiv ALLE 2. student, skoleelev eller lærling HVIS UNDER 67 ÅR 3. arbeidsledig HVIS UNDER 67 ÅR 4. uføretrygdet/ uførepensjonist HVIS 62 ÅR T.O.M. 66 ÅR 5. AFP pensjonist =AVTALEFESTET PENSJON HVIS 55 ÅR T.O.M. 66 ÅR 6. pensjonist i tjenestepensjonsordning PENSJONSORDNING FRA TIDLIGERE ARBEID HVIS OVER 67 ÅR 7. alderspensjonist ALLE 8. hjemmearbeidende HVIS MANN OG UNDER 30 ÅR 9. er inne til militærtjeneste eller siviltjeneste 10. annet HVIS IO HAR SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER, MEN SOM IKKE ER I MILITÆRTJENESTE ELLER SIVILTJENESTE (ARBP01=1-8+10) arbp02a Utførte din [samboer/ektefelle/registrerte partner] inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet sist uke? 1. 2. JA → arbp03 NEI → arbp02b HVIS IKKE UTFØRTE INNTEKTSGIVENDE ARBEID SIST UKE (ARBP02A=2) arbp02b Har din [samboer/ektefelle/registrerte partner] inntektsgivende arbeid som han/hun var midlertidig borte fra eller hadde fri fra den siste uken? SOM PERMISJON, SYKEMELDING, FERIE 1. 2. JA → arbp02c NEI → evt. arbp17 HVIS MIDLERTIDIG BORTE FRA ARBEID (ARBP02B=1) arbp02c Hvorfor var [han/hun] midlertidig borte fra arbeidet? 52 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. FERIE/AVSPASERING/FLEKSIBEL ARBEIDSTID EGEN SYKDOM ELLER SKADE SYKDOM I HUSHOLDET SVANGERSKAPSPERMISJON/FØDSELSPERMISJON/ADOPSJONSPERMISJON PERMISJON PGA BARNEOMSORG PERMISJON PGA ANDRE PERSONLIGE FORHOLD ARBEIDSTIDSORDNING UTDANNING ELLER OPPLÆRING ANDRE GRUNNER I arbeid HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] I ARBEID (ARBP02A=1 ELLER ARB02B=1) arbp03 Jeg vil nå stille deg noen spørsmål om din [samboer/ektefelle/registrerte partners] nåværende arbeid. Hva er [NAVN]s nåværende yrke? HVIS HAN/HUN HAR TO ELLER FLERE JOBBER, SKAL IO SVARE UT FRA DEN JOBBEN [HAN/HUN] BRUKER MEST ARBEIDSTID PÅ YRKE ____________________ HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] I ARBEID (ARBP02A=1 ELLER ARB02B=1) arbp04 Hvor mange timer per uke arbeider [han/hun] vanligvis i sitt hovedyrke? Regn også med overtidstimer og ekstraarbeid hjemme i forbindelse med dette yrket. HALVE TIMER RUNDES OPPOVER, F.EKS. 37,5 TIMER REGISTRERES SOM 38 ANTALL TIMER PER UKE _____________ HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] I ARBEID (ARBP02A=1 ELLER ARB02B=1) arbp05a Er dette deltid eller heltidsarbeid? 1. 2. 3. HELTID → arbp06 DELTID → arbp05b VET IKKE → arbp06 HVIS DELTID (ARBP05A=2) arbp05b Hva er den viktigste grunnen til at [han/hun] arbeider deltid, og ikke heltid? 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. SKOLEGANG/STUDIER EGEN SYKDOM, UFØRHET OMSORG FOR EGNE BARN OMSORG FOR ANDRE PLEIETRENGENDE (VOKSNE SLEKTNINGER) OMSORG FOR BARN OG ANDRE PLEIETRENGENDE ANDRE PERSONLIGE ELLER FAMILIEMESSIGE GRUNNER KUNNE IKKE FÅ HELTIDSARBEID ARBEIDET ER FOR KREVENDE/BELASTENDE ØNSKER IKKE JOBBE HELTID ANDRE GRUNNER HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] I ARBEID (ARBP02A=1 ELLER ARB02B=1) arbp06 Hvilken av de følgende utsagn beskriver [hans/hennes] arbeidssted best? 1. 2. 3. 4. [han/hun] arbeider vanligvis på et fast sted utenfor hjemmet [han/hun] arbeider vanligvis hjemme [han/hun] arbeider vanligvis deler av uken hjemme og deler av uken utenfor hjemmet [han/hun] arbeider vanligvis flere ulike steder utenfor hjemmet HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] I ARBEID (ARBP02A=1 ELLER ARB02B=1) arbp07 Er [han/hun] i denne jobben … "FRILANSERE" KAN HA KONTRAKTER MED FLERE ARBEIDSGIVERE SAMTIDIG OG MOTTA LØNN FRA DISSE, MEN UTEN Å HA ET FAST ANSETTELSESFORHOLD I VANLIG FORSTAND. I SKATTEMESSIG SAMMENHENG BEHANDLES DE LIKEVEL SOM ANSATTE (LØNNSMOTTAKERE) OG SKAL KODES SOM ANSATTE 1. 2. 3. 4. ansatt/frilanser → arbp08 selvstendig næringsdrivende → arbp12 lærling eller trainee → arbp08 familiemedlem uten fast avtalt lønn → arbp08 53 Ansatte HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] ANSATT (ARBP07=1, 3 ELLER 4) arbp08 Hvilken av følgende arbeidstidsordninger har [han/hun] vanligvis? 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Dagarbeid mellom kl 0600 og 1800 Arbeid som starter før kl 0600 og slutter før kl 1800 Arbeid som starter i vanlig dagtid, men som slutter etter kl 1800 Fast kveldsarbeid, mellom kl 1800 og 2100 Fast nattarbeid, mellom kl 2100 og 0600 2-skiftarbeid Helkontinuerlig skiftarbeid HELE UKA INKLUSIVE LØRDAG OG SØNDAG Døgnkontinuerlig skiftarbeid Hele uka minus lørdag og søndag Turnusarbeid Annen arbeidstidsordning HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] ANSATT (ARBP07=1, 3 ELLER 4) arbp09 Leder eller koordinerer [han/hun] andres arbeid? 1. 2. JA NEI HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] ANSATT (ARBP07=1, 3 ELLER 4) arbp10 Arbeider [han/hun] i .. HVIS ANSATT VIA ET VIKARBYRÅ ELLER UTLEIEFIRMA (BEMANNINGSSELSKAP), ER DET EIEFORMEN TIL DETTE SOM SKAL OPPGIS HER 1. 2. 3. 4. 5. et personlig eid firma, et aksjeselskap, organisasjon eller lignende, kommunal virksomhet, fylkeskommunal virksomhet, eller statlig virksomhet HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] ANSATT (ARBP07=1, 3 ELLER 4) arbp11 Gir [hans/hennes] arbeidsgiver mulighet for .. arbp11a ..at [han/hun] jobber redusert arbeidstid DELTID? arbp11b ..regulert fleksitid? arbp11c ..andre fleksible arbeidstidsordninger? 1. 2. 3. JA NEI VET IKKE Selvstendig næringsdrivende HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE (ARBP07=2) arbp12 Hvor mange ansatte er det i [hans/hennes] bedrift, inkludert familiemedlemmer som får betaling? ANTALL ANSATTE _____________ Ekstraarbeid HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] I ARBEID (ARBP02A=1 ELLER ARBP02B=1) arbp13a Har [han/hun] for tiden en bi-jobb? HER TENKER VI PÅ INNTEKTSGIVENDE ARBEID 1. 2. JA → arbp13b NEI HVIS BI-JOBB (ARBP13A=1) arbp13b Hvor mange timer per uke arbeider [han/hun] vanligvis i sin bi-jobb? Regn også med overtidstimer og ekstraarbeid hjemme i forbindelse med dette yrket. HALVE TIMER RUNDES OPPOVER, F.EKS. 37,5 TIMER REGISTRERES SOM 38 ANTALL TIMER PER UKE _____________ 54 Andre aktiviteter Svangerskaps-, fødsels-, adopsjons- eller omsorgspermisjon HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] I PERMISJON (ARBP02C=4 ELLER 5) arbp14 Du har tidligere sagt at din [samboer/ektefelle/registrerte partner] er i permisjon. Er [hun/han] i.. SVARALTERNATIV 1 KUN HVIS SAMBOER/EKTEFELLE/REGISTRERT PARTNER ER KVINNE 1. svangerskapspermisjon PERMISJON FØR FØDSEL 2. fødselspermisjon PERMISJON ETTER FØDSEL, INKL. PAPPAPERMISJON OG FORELDREPERMISJON 3. 4. adopsjonspermisjon omsorgspermisjon ULØNNET PERMISJON ETTER FØDSELSPERMISJON HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] I PERMISJON (ARBP02C=4 ELLER 5) arbp15 Når gikk [han/hun] ut i permisjon? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] I PERMISJON (ARBP02C=4 ELLER 5) arbp16 Har [han/hun] mulighet til å gå tilbake til jobben etter endt permisjon? 1. 2. JA NEI Arbeidsledige HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] ARBEIDSLEDIG (ARBP01=3) arbp17 Du har tidligere sagt at din [samboer/ektefelle/registrerte partner] betrakter seg som arbeidsledig. Når ble [han/hun] arbeidsledig? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] ARBEIDSLEDIG (ARBP01=3) arbp18 Var [han/hun] i arbeid rett før han/hun ble arbeidsledig? 1. 2. JA → arbp27 NEI → arbp30 Studenter HVIS [SAMBOER UTEN PERSONNUMMER I HUSHOLDSBOKSEN] STUDENT (ARBP01=2) arbp19 Du har tidligere sagt at din samboer betrakter seg som student, skoleelev eller lærling. Når begynte [han/hun] som student, elev eller lærling? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| HVIS [SAMBOER UTEN PERSONNUMMER I HUSHOLDSBOKSEN] STUDENT (ARBP01=2) arbp20 Var [han/hun] i arbeid rett før [han/hun] begynte å studere? 1. 2. JA → arbp27 NEI → arbp30 HVIS [SAMBOER MED PERSONNUMMER I HUSHOLDSBOKSEN, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] STUDENT (ARBP01=2) arbp21 Du har tidligere sagt at din [samboer/ektefelle/registrerte partner] betrakter seg som student, skoleelev eller lærling. Var [han/hun] i arbeid rett før [han/hun] begynte å studere? 1. 2. JA → arbp27 NEI → arbp30 55 Pensjonister/uføretrygdede HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] PENSJONIST/UFØRETRYGDET (ARBP01=4,5,6,7) arbp22 Du har tidligere sagt at din [samboer/ektefelle/registrerte partner] betrakter seg som [uførepensjonist/uføretrygdet/AFP pensjonist/pensjonist i tjenesteordning/alderspensjonist ]. Når fikk [NAVN] pensjon? HVIS HAN/HUN HAR VÆRT I ULIKE ORDNINGER - BRUK SISTE GANG HAN/HUN GIKK INN I EN AV ORDNINGENE. KAN BRUKE ÅRSTID OM DU IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] PENSJONIST/UFØRETRYGDET (ARBP01=4,5,6,7) arbp23a Var [han/hun] i arbeid rett før [han/hun] [gikk av med pensjon/ble uføretrygdet]? 1. 2. JA → arbp27 NEI → arbp23b HVIS IKKE I ARBEID FØR GIKK AV MED PENSJON (ARBP23A=2) arbp23b Var [han/hun] sykemeldt eller i rehabilitering/attføring rett før [han/hun] [gikk av med pensjon/ble uføretrygdet/uførepensjonert]? 1. 2. JA → arbp27 NEI → arbp30 Hjemmearbeidende HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] HJEMMEARBEIDENDE (ARBP01=8) arbp24 Du har tidligere sagt at din [samboer/ektefelle/registrerte partner] betrakter seg som hjemmearbeidende. Når ble [han/hun] hjemmearbeidende? KAN BRUKE ÅRSTID OM IKKE HUSKER RIKTIG MÅNED — VÅR=04, SOMMER=07, HØST=10, VINTER=01 MÅNED |___|___| VET IKKE ÅR |___|___| HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] HJEMMEARBEIDENDE (ARBP01=8) arbp25 Var [han/hun] i arbeid rett før ble [han/hun] ble hjemmearbeidende? 1. 2. JA → arbp27 NEI → arbp30 Militærtjeneste eller siviltjeneste HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] VERNEPLIKTIG (ARBP01=9) arbp26 Du har tidligere sagt at din [samboer/ektefelle/registrerte partner] er i militærtjeneste/sivilarbeid. Var [han/hun] i arbeid rett før [han/hun] begynte i militærtjeneste eller som sivilarbeider? 1. 2. JA → arbp27 NEI → arbp30 Tidligere arbeid HVIS [SAMBOER, EKTEFELLE ELLER REGISTRERT PARTNER] IKKE I ARBEID, MEN VÆRT I INNTEKTSGIVENDE ARBEID TIDLIGERE (ARBP18=1 ELLER ARBP20=1 ELLER ARBP21=1 ELLER ARBP23A=1 ELLER ARBP23B=1 ELLER ARBP25=1 ELLER ARBP26=1 arbp27 Jeg vil nå stille deg noen spørsmål om din [samboers/ektefelles/registrerte partners] tidligere arbeid. Hvis din [samboer/ektefelle/registrerte partner] har hatt to eller flere jobber, vil jeg at du skal svare ut fra den jobben [han/hun] brukte mest tid på. Hva var [hans/hennes] siste yrke? YRKE _________________________ HVIS IKKE I ARBEID, MEN VÆRT I INNTEKTSGIVENDE ARBEID TIDLIGERE (ARBP18=1 ELLER ARBP20=1 ELLER ARBP21=1 ELLER ARBP23A=1 ELLER ARBP23B=1 ELLER ARBP25=1 ELLER ARBP26=1 arbp28 Var [han/hun] i denne jobben … 1. 2. 3. 4. ansatt selvstendig næringsdrivende lærling eller trainee familiemedlem uten fast avtalt lønn 56 HVIS IKKE I ARBEID, MEN VÆRT I INNTEKTSGIVENDE ARBEID TIDLIGERE (ARBP18=1 ELLER ARBP20=1 ELLER ARBP21=1 ELLER ARBP23A=1 ELLER ARBP23B=1 ELLER ARBP25=1 ELLER ARBP26=1 arbp29 Hva var grunnen til at [han/hun] sluttet i denne jobben? Oppgi hovedårsaken. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. OPPSAGT ELLER PERMITTERT/ BEDRIFTEN NEDLAGT, NEDBEMANNING, BEDT OM Å TA TIDLIG PENSJONERING, GJORT OVERFLØDIG ETC.. NÅDDE PENSJONSALDER/ TVUNGEN PENSJONSALDER ARBEIDSKONTRAKTEN UTLØP/ JOBBEN VAR MIDLERTIDIG SALG/NEDLEGGELSE AV EGEN ELLER FAMILIEBEDRIFT EKTESKAP FØDSEL/OMSORG FOR BARN FOR Å TA SEG AV EN ELDRE, UFØR ELLER SYK PERSON DITT ARBEID KREVDE FLYTTING TIL ET ANNET STED STUDIER MILITÆRTJENESTE ELLER SIVILTJENESTE EGEN SYKDOM ELLER UFØRHET ØNSKET Å PENSJONERE SEG ELLER LEVE AV PRIVATE MIDLER, INKLUDERT AFP ANNET Samboers inntekt HVIS SAMBOER IKKE ER REGISTRERT MED PERSONNUMMER I HUSHOLDSBOKSEN arbp30 Hva var din samboers samlede inntekt i 2006? Slå sammen inntekt [han/hun] får fra alle kilder. INNTEKT OMFATTER IKKE BARE LØNNINGER, MEN OGSÅ TILSKUDD FRA STATEN, PENSJONER, UTBYTTE FRA AKSJER OG RENTEINNTEKTER KR_______________ Husholdets økonomiske situasjon og overføringer Økonomisk situasjon Vi skal nå stille noen spørsmål om din økonomiske situasjon HVIS BOR SAMMEN MED ANDRE eie01a Et hushold kan ha ulike inntektskilder, og flere av husholdsmedlemmene kan bidra til husholdsinntekten. Dersom vi tenker på ditt husholds samlede inntekt, hvor lett eller vanskelig er det for dere 'å få endene til å møtes'? Er det... 1. 2. 3. 4. 5. 6. svært vanskelig vanskelig litt vanskelig forholdsvis lett lett svært lett HVIS BOR SAMMEN ALENE eie01b Dersom vi tenker på din samlede inntekt, hvor lett eller vanskelig er det for deg 'å få endene til å møtes'? Er det... 1. 2. 3. 4. 5. 6. svært vanskelig vanskelig litt vanskelig forholdsvis lett lett svært lett ALLE eie04 Er det vanligvis noen penger til overs som dere kan spare etter at regninger og utgifter er betalt? 1. 2. JA NEI 57 HVIS SAMBOER ELLER EKTEFELLE/REGISTERTE PARTNER eie05 Hvordan fordeler du og din [samboer/ektefelle/registrerte partner] samlede månedlige utgifter til mat, bolig og eventuelt felles lån? 1. 2. 3. 4. likt mellom dere forholdsvis etter inntekt den som til enhver tid har penger betaler annet SPESIFISER_________ ALLE eie06 På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du med din økonomiske situasjon nå for tiden? VERDI _________________ Overføringer og arv ALLE ove01 Har du [eller din samboer/ektefelle/registrerte partner] mottatt penger eller gaver av betydelig verdi fra noen utenfor husholdet i løpet av det siste året? Ta også med eiendom eller arv. HER HAR VI INGEN DEFINISJON AV 'BETYDELIG VERDI'. DETTE ER NOE SOM VIL VARIERE ETTER IOS SUBJEKTIVE OPPFATNING. 1. 2. JA → ove02 NEI → ove06 HVIS JA (OVE01=1) ove02 Hvem ga [deg/dere] dette? NOTÉR INN TIL 5 PERSONER. BENYTT LISTE OVER GIVERE OG MOTTAKERE 01 [REF. PERSON] 02 [REF. PERSON] 03 [REF. PERSON] STILLES OM HVER PERSON OPPGITT I OVE02 ove03 Var gaven fra [REF. PERSON] arv eller forskudd på arv? 1. 2. JA → ove05 NEI ALLE ove06 Har du [eller din samboer/ektefelle/registrerte partner] gitt penger eller gaver av betydelig verdi til noen utenfor husholdet i løpet av det siste året? Ta også med eiendom eller forskudd på arv. HER HAR VI INGEN DEFINISJON AV 'BETYDELIG VERDI'. DETTE ER NOE SOM VIL VARIERE ETTER IOS SUBJEKTIVE OPPFATNING. 1. 2. JA → ove07 NEI → hol01 HVIS JA (OVE06=1) ove07 Hvem ga [du/dere] dette til? NOTÉR INNTIL 5 PERSONER. BENYTT LISTE OVER GIVERE OG MOTTAKERE 01 [REF. PERSON] 02 [REF. PERSON] 03 [REF. PERSON] Holdninger og meninger Nå er vi snart ferdig intervjuet. Jeg skal stille noen få spørsmål om ganske ulike temaer. ALLE eie07a Har husholdningen noen kjæledyr? 1. 2. JA → eie07b NEI → ove01 HVIS JA (EIE07A=1) eie07b Hva slags kjæledyr er dette? FLERE SVAR MULIGE 1. 2. 3. HUND KATT ANNET 58 ALLE hol01 Hvilket trossamfunn eller livssynsamfunn tilhører du? 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. DEN NORSKE KIRKE/STATSKIRKE DEN ROMERSK-KATOLSKE KIRKE PINSEMENIGHET ISLAMSKE TROSSAMFUNN DEN EVANGELISK LUTHERSKE FRIKIRKE I NORGE DET EVANGELISK LUTHERSKE KIRKESAMFUNN UTENLANDSK EVANGELISK SAMFUNN JEHOVAS VITNER DET NORSKE BAPTISTSAMFUNN METODISTKIRKEN I NORGE DET NORSKE MISJONSFORBUND BUDDHISME ADVENTISTSAMFUNNET DEN ORTODOKSE KIRKEN KRISTNE SENTER KRISTENSAMFUNNET HINDUISTISKE TROSSAMFUNN SIKH DET MOSAISKE TROSSAMFUNN GUDS MENIGHET ANDRE TROSSAMFUNN HUMAN-ETISK FORBUND ANDRE LIVSSYNSAMFUNN INGEN TROS- ELLER LIVSSYNSAMFUNN ALLE hol02 Jeg skal lese opp fem påstander om hvem som bør ta seg av gamle foreldre. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "helt uenig" og 10 betyr "helt enig", hvor enig er du i påstanden… hol02a .. barna bør ta ansvar for å gi omsorg når foreldre trenger det hol02b ..barna bør tilpasse jobb etter foreldres behov hol02c ..når foreldre trenger hjelp, bør døtre ta mer ansvar for omsorgen enn sønner hol02d ..barna bør gi økonomisk hjelp til foreldre med økonomiske vansker hol02e ..barna bør ha foreldre boende hos seg når foreldre ikke kan ta vare på seg selv VERDI______________ hol03 Hvilket politisk parti stemte du ved siste Stortingsvalg? 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. FREMSKRITTSPARTIET HØYRE SENTERPARTIET KRISTELIG FOLKEPARTI VENSTRE DET NORSKE ARBEIDERPARTI SOSIALISTISK VENSTREPARTI RØD VALGALLIANSE/AKP ANDRE PARTIER STEMTE IKKE HADDE IKKE STEMMERETT HUSKER IKKE hol04 Helt til slutt: På en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr "ikke fornøyd i det hele tatt" og 10 betyr "svært fornøyd", hvor fornøyd er du alt i alt med livet ditt nå for tiden? VERDI ___________ Takk for intervjuet. Håper du tar deg tid til å svare på postskjema. Evt. kommentarer fra IO____________________________________ 59 LISTE OVER GIVERE OG MOTTAKERE 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 SAMBOER, EKTEFELLE, REGISTRERT PARTNER KJÆRESTE MOR FAR MOR TIL IOS SAMBOER, EKTEFELLE, REGISTRERT PARTNER, KJÆRESTE FAR TIL IOS SAMBOER, EKTEFELLE, REGISTRERT PARTNER, KJÆRESTE SØNN DATTER STESØNN STEDATTER SVIGERSØNN SVIGERDATTER VENNINNE VENN NABO KOLLEGA - KVINNE KOLLEGA - MANN SØSTER BROR MORMOR FARMOR MORFAR FARFAR MORMOR TIL IOS SAMBOER, EKTEFELLE, REGISTRERT PARTNER, KJÆRESTE FARMOR TIL IOS SAMBOER, EKTEFELLE, REGISTRERT PARTNER, KJÆRESTE MORFAR TIL IOS SAMBOER, EKTEFELLE, REGISTRERT PARTNER, KJÆRESTE FARFAR TIL IOS SAMBOER, EKTEFELLE, REGISTRERT PARTNER, KJÆRESTE BARNEBARN - JENTE/KVINNE BARNEBARN - GUTT/MANN OLDEBARN - JENTE/KVINNE OLDEBARN - GUTT/MANN TANTE ONKEL NIESE NEVØ ANNEN SLEKTNING ANNEN PERSON ORGANISASJON ELLER SELSKAP 60 Underlagt taushetsplikt Seksjon for intervjuundersøkelser Den norske undersøkelsen om Livsløp, Generasjon og Kjønn Kontaktperson i SSB: Maria Høstmark, tlf.: 21 09 48 61, e-post: [email protected] Personlige egenskaper 1 Nedenfor finner du en rekke påstander som passer mer eller mindre godt for ulike mennesker. Kryss av i den ruten som passer best for deg slik du vanligvis er. Ikke tenk for mye på hver oppgave, men sett et kryss i ruten du umiddelbart synes stemmer best. Sett ett kryss per linje. Passer ikke 1 2 3 4 5 6 Passer helt 7 6 Passer helt 7 Er pratsom Kan være kald og fjern Gjør en grundig jobb Er deprimert, nedtrykt Er original, kommer med nye ideer Har en tendens til å være stillferdig Er hjelpsom og uegoistisk overfor andre Har en tendens til å være ustrukturert Er avslappet, takler stress godt Har livlig fantasi Passer ikke 1 2 Er utadvent og sosial Kan noen ganger være uhøflig Legger planer og følger dem opp Bekymrer meg mye Liker å tenke, leke med ideer Kan være sjenert og hemmet Er hensynsfull og vennlig overfor de fleste Kan være uforsiktig Blir lett nervøs Har få kunstneriske interesser RA-0615-P Bokmål 12.2006 860 3 4 5 2 Nedenfor ser du en liste over egenskaper folk kan ha. Hvor godt stemmer dette for deg? Sett ett kryss per linje. Stemmer Stemmer Stemmer ikke i det hele tatt nokså dårlig Stemmer nokså godt delvis Stemmer helt Pågående Forståelsesfull Har lederegenskaper Hengiven Trøster gjerne andre Forsvarer mine meninger Viser medfølelse Villig til å ta sjanser Øm Selvhevdende Følsom for andres behov Viljesterk Aktiviteter og frivillig arbeid 3 Omtrent hvor ofte gjør du følgende? Sett ett kryss per linje. Daglig Turer/trening utendørs (til fots/på sykkel/ski e.l.) Trening innendørs (treningsstudio, aerobic, gymnastikk e.l.) Lager middag Gjør innkjøp Renhold Vedlikehold/reparasjon Fritidsreiser utenlands Bruker fritidsbolig/hytte Hagearbeid (i sesongen) Fiske/jakt Håndarbeid, snekring e.l. Bruker Internett eller e-post Leser aviser Frivillig arbeid for foreninger/organisasjoner Møter i foreninger, organisasjoner Leser bøker Deltar på kurs/foredrag Går på kino/teater/konserter/utstillinger Går på kafé/restaurant Får besøk eller besøker andre 2 Hver Hver uke, måned, men ikke men ikke daglig hver uke Noen ganger i året Sjeldnere Aldri 3 ...fortsetter fra forrige side Daglig Hver Hver uke, måned, men ikke men ikke daglig hver uke Noen ganger i året Sjeldnere Aldri Hjelper andre utenom nær familie (med f.eks. transport, innkjøp e.l.) Tar meg av barnebarn Mosjonerer så jeg blir andpusten og/eller svett Deltar i gudstjeneste eller andre religiøse møter Regn ikke med spesielle anledninger som bryllup, dåp e.l. 4 Er du, eller har du vært aktiv medlem av noen forening eller organisasjon? Ja, nå Ikke nå, men tidligere Nei, aldri 5 Har du, eller har du hatt tillitsverv i foreninger eller organisasjoner? Ja, nå Ikke nå, men tidligere Nei, aldri Trivsel og væremåte 6 Nedenfor kommer en rekke påstander om hvordan du har det nå, og hvordan du forholder deg til ulike sider ved livet. Hvor enig eller uenig er du når du tenker på deg selv nå for tiden? Verken Sett ett kryss per linje. Svært enig På de fleste måter er livet mitt nær det ideelle Mine livsforhold er utmerkede Så langt har jeg fått det viktigste jeg ønsket meg i livet Jeg har mange gode egenskaper Alt i alt har jeg en tendens til å føle meg nokså mislykket Jeg får til ting like godt som de fleste andre mennesker Jeg har en positiv oppfatning av meg selv I blant føler jeg virkelig at jeg ikke duger til noe Jeg skulle ønske jeg hadde mer respekt for meg selv Jeg har lite kontroll over det som hender meg Hva som kommer til å hende meg i fremtiden er først og fremst avhengig av meg selv Noen av de problemene jeg har kan jeg rett og slett ikke løse Det er lite jeg kan gjøre for å forandre sider ved livet mitt som er viktige Stilt overfor problemer i livet mitt føler jeg meg ofte hjelpeløs Noen ganger føler jeg det som om jeg bare blir dyttet hit og dit her i livet Hvis jeg virkelig bestemmer meg kan jeg gjøre nesten hva som helst Jeg tenker ofte på at livet en gang tar slutt Jeg engster meg for døden 3 Nokså enig enig eller uenig Nokså uenig Svært uenig 7 Nedenfor står en liste over ord som beskriver ulike følelser. I hvilken grad har du hatt hver av disse følelsene i løpet av de siste to ukene? Sett ett kryss per linje. Overhodet ikke Litt I noen grad En hel del I stor grad Oppglødd Bekymret Begeistret Oppskaket Oppmerksom Skremt Irritert Inspirert Nervøs Redd Målbevisst Interessert 8 Nedenfor finner du noen beskrivelser av plager og problemer som man av og til har. Hvor mye har du vært plaget av hvert enkelt problem de siste to ukene? Sett ett kryss per linje. Ikke plaget Litt Ganske Veldig mye plaget mye plaget plaget Nervøsitet, indre uro Plutselig frykt uten grunn Mye bekymret eller urolig Så rastløs at det er vanskelig å sitte stille Anfall av angst eller panikk 9 Hender det at du føler deg ensom? Sett ett kryss. Ofte Av og til Sjelden Aldri Oppvekst og livshendelser 10 Noen har opplevd problemer i oppveksten. Opplevde du noen av de følgende problemene før du fylte 16 år? Nei Økonomiske problemer i barndomshjemmet Konfliktfylt forhold mellom dine foreldre Foreldre ble skilt Foreldres misbruk av alkohol eller andre rusmidler Seksuelt misbruk Langvarig mobbing Fysisk eller psykisk mishandling Problemer med å følge med på skolen 4 Ja 11 Gjennom livet har mange opplevd store påkjenninger. Har du opplevd noe av det følgende etter at du fylte 16 år? Angi omtrent hvor gammel du var da det sist skjedde. Hvor gammel Nei Ja var du? Fått eget barn med alvorlig og varig funksjonshemning/sykdom Nær venn døde Familiemedlem døde Mistet jobb Alvorlige økonomiske tap Livstruende sykdom/skade Nære personer alvorlig syke Familiemedlem alvorlig syk Konfliktfylt arveoppgjør Juridiske problem med rettssak Utsatt for vold Utsatt for seksuelle overgrep Utsatt for grovt tyveri eller innbrudd 12 Har du opplevd noe av det følgende i løpet av de siste 5 år? Kryss av hvor lenge omtrent det er siden det skjedde. Hvis skjedd flere ganger, sett flere kryss Nei, ikke opplevd Siste siste 5 år år Barn flyttet hjemmefra Byttet bolig Større problemer i parforhold Betalingsproblemer Seksuelle problemer Problemer i forhold til egne foreldre Problemer i forhold til egne barn Problemer på jobben Store omorganiseringer på jobben Byttet jobb Har sluttet å røyke Har begynt å røyke Mosjonerer mer Spiser sunnere 5 1-2 år siden 3-5 år siden Helse og livsstil 13a Omtrent hvor høy er du? cm 13b Omtrent hvor mye veier du? kg 14 Har du i løpet av de siste 12 månedene vært... Nei Ja hos lege hos psykolog/psykiater hos tannlege innlagt på sykehus 15 Bruker du, eller har du brukt noen av følgende typer tobakk/nikotin? Sett ett kryss per linje. Før, men ikke nå Aldri Sjelden Av og til Daglig Antall enheter per dag Sigaretter Snus Andre former for tobakk Nikotintyggegummi Andre nikotinpreparater 16 Har du noen gang drukket alkohol? Ja Nei Gå til 19 17 Tenk på ditt alkoholforbruk de siste 12 månedene. Sett ett kryss per linje. Omtrent hvor ofte har du ... Daglig/ nesten hver dag 2-3 2-3 ganger En gang i ganger i En gang i Ikke siste Ikke i uken uken måneden måneden Sjeldnere 12 mnd aktuelt drukket alkohol? Regn også med de gangene du bare drakk litt drukket minst en mengde som tilsvarer enten 2 halvlitere pils eller 1/2 flaske vin eller 3 drinker brennevin? drukket så mye at du har følt deg beruset? 18 Dersom du har drukket alkohol siste 12 måneder , hvor mange «drinker» har du vanligvis drukket per gang? (Som en «drink» regnes en halvliter pils, et glass vin, et lite glass hetvin eller 4 cl. brennevin) drinker 6 19 Har du i løpet av de siste fire ukene brukt noen av følgende medisiner? Sett ett kryss per linje. Daglig/ 2-3 ganger nesten 2-3 ganger En gang siste Nei, ikke daglig i uken i uken måned brukt Sterke smertestillende midler på resept Beroligende midler Midler mot depresjon Sovemedisin Naturmedisin Medisiner som fremmer potens/lyst 20 Under finner du en liste over hvordan du kan ha følt deg i det siste. Kryss av for hvor ofte du har følt det på denne måten i løpet av den siste uka. Sett ett kryss per linje. Hele eller Aldri eller nesten aldri Jeg var plaget av ting som vanligvis ikke plager meg Jeg hadde dårlig appetitt Jeg var nedstemt og kunne ikke riste det av meg, til tross for støtte fra familie og venner Jeg følte meg like mye verdt som andre Jeg hadde problemer med å konsentrere meg om det jeg holdt på med Jeg følte meg deprimert Jeg følte at alt var et ork Jeg så lyst på framtiden Jeg tenkte at livet mitt hadde vært mislykket Jeg følte meg engstelig Jeg sov urolig Jeg følte meg lykkelig Jeg var mer taus enn vanlig Jeg følte meg ensom Folk var uvennlige Jeg satte pris på livet Jeg gråt Jeg følte meg trist Jeg følte at folk mislikte meg Jeg var initiativløs 7 Litt av tiden En del av tiden nesten hele tiden Endringer med alderen Mange føler seg yngre eller eldre enn de faktisk er. 21 Hvor gammel føler du deg vanligvis? ..................................................................................... år 22 Hvor gammel tror du andre vanligvis ser deg som? .............................................................. år 23 Tenk deg at du kunne velge din alder. Hvor gammel ville du ønske å være? ....................... år 24 Har du gjort, eller kan du tenke deg å gjøre noe av det følgende? Sett ett kryss per linje. Kan kanskje Kan ikke Har gjort Kan tenke tenke tenke det meg det meg det meg det Bruke anti-rynkekrem Transplatasjon av hår Fettsuging Operasjon for å forbedre utseende 25 Uansett hvor gammel man er, er man eldre enn tidligere i livet. Hvor enig eller uenig er du i hver av de følgende påstandene når det gjelder livet ditt fram til i dag? Sett ett kryss per linje. Svært enig Nokså enig Verken enig eller uenig Nokså uenig Svært uenig Å bli eldre har hatt en positiv innvirkning på mitt liv Jo eldre jeg blir, desto flere ting må jeg gi opp Å bli eldre bringer med seg forandringer som jeg ikke liker Etter hvert som jeg blir eldre, aksepterer jeg i større grad meg selv som jeg er 26 Sammenlignet med for 10 år siden, har du opplevd endringer på noen av disse områdene? Sett ett kryss per linje. Mye bedre Fysisk helse Å huske navn Å finne ord Søvn Kondisjon/fysisk form Humør Omtanke for andre mennesker Evne til å forstå sammenhenger i livet Selvinnsikt Evne til å lære nye ting Kontakt med andre Arbeidsevne Arbeidslyst 8 Bedre Omtrent Mye Ikke som nå Dårligere dårligere aktuelt Meninger om samfunnet vårt 27 Synes du det offentlige bør bruke mindre penger, omtrent som nå eller mer penger til følgende? Sett ett kryss per linje. Mindre Omtrent penger Mer penger som nå Barnehager Skole og utdanning Helsetjenester og sykehus Miljøvern Alderspensjoner Eldreomsorg/hjelp og pleie til eldre Flyktninger og innvandrere Kunst og kultur Forsvaret Distriktspolitikk 28 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Sett ett kryss per linje. Svært enig Nokså enig Verken enig eller uenig Nokså uenig Svært uenig Voksne barn bør bo nær sine foreldre slik at de kan hjelpe dem Voksne barn bør være villige til å ofre noe for å støtte sine gamle foreldre Gamle foreldre burde kunne stole på å få hjelp fra sine voksne barn Foreldre har krav på å få noe igjen for det de har ofret for sine barn Foreldre bør la det være noe igjen til etterkommerne 29 Det er mange ulike syn på hvordan vi bør ta vare på menneskene i samfunnet. For hver av oppgavene nedenfor ber vi deg oppgi om du synes den bør utføres av samfunnet, familien eller begge? Sett ett kryss per linje. HovedSamSamFamilien sakelig samfunnet funnet funnet og mer enn Hovedmer enn familien samsakelig familien like mye funnet familien Omsorg for pleietrengende eldre som bor i hjemmet Praktisk hjelp til eldre, som hjelp til renhold og klesvask Pass av barn under skolealder Pass av barn etter skoletid Økonomisk støtte til fattige eldre Økonomisk støtte til fattige unge foreldre 30 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Sett ett kryss per linje. Svært enig Besteforeldre bør ta seg av barnebarna hvis foreldrene ikke er i stand til e d tet Foreldre bør gi økonomisk hjelp til voksne barn som har økonomiske problemer Hvis voksne barn trenger hjelp bør foreldre tilpasse sitt liv for å hjelpe dem 9 Nokså enig Verken enig eller uenig Nokså uenig Svært uenig 31 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Sett ett kryss per linje. Religiøse seremonier er viktige... Svært enig Verken enig eller uenig Nokså enig Nokså uenig Svært uenig for et barn når det er født (for eksempel dåp) for et par som gifter seg for en begravelse 32 Anser du deg selv som... Sett ett kryss. overhodet ikke religiøs? ganske religiøs? svært religiøs? vet ikke Familie og tilhørighet 33 Er det noen av disse som du i løpet av de siste 12 månedene har… Kryss av for alle aktuelle personer. Nei, ingen Partner Barn Partners Barnebarn Foreldre foreldre Besteforeldre Søsken Venner Andre Partners BesteBarnebarn Foreldre foreldre foreldre Søsken Venner Andre vært på ferie sammen med? feiret julaften sammen med? feiret din fødselsdag sammen med? 34 Er det noen av disse som… Kryss av for alle aktuelle personer. Nei, ingen Partner Barn du føler virkelig setter pris på deg som person? helt sikkert ville stille opp for deg i en krisesituasjon? du ønsker mer kontakt med enn du har i dag? 35 Bortsett fra medlemmer av din egen familie, har du noen som står deg nær, og som du kan snakke fortrolig med? Ja Nei 36 Har du noen innenfor familien du kan snakke fortrolig med? Kryss av for alle aktuelle personer. Nei, ingen Partner Sønn Datter Barnebarn Mor Partners Besteforeldre mor Far 10 Bestefar Søster Bror Andre slektninger 37 Har du nære venner som er... Nei Ja Hvor gammel (omtrent) er den vennen du sist hadde kontakt med? mye eldre enn deg? år mye yngre enn deg? år fra et annet vestlig land, men bosattt i Norge? fra et ikke-vestlig land, men bosatt i Norge? bosatt i et annet land enn Norge? 38 Omtrent hvor ofte er du sammen med... Sett ett kryss per linje. Hver Hver uke, måned, Noen Har ikke/ men ikke men ikke ganger i er ikke i live Daglig daglig hver uke året Sjeldnere Aldri venner? søsken? besteforeldre? barnebarn? partners foreldre? partners barn? andre slektninger? 39 Hvor mange av dine naboer... Sett ett kryss per linje. De fleste Mange Noen Én Ingen er du på hils med? snakker du med når dere møtes? kan du låne ting av? har nøkkel til boligen din? kan du be om å handle for deg hvis du er syk? har du uoverensstemmelser med? 40 I hvilken grad synes du påstandene stemmer med stedet du bor? Sett ett kryss per linje. Stemmer Stemmer Stemmer ikke i det nokså Stemmer nokså Stemmer hele tatt dårlig delvis godt helt Jeg føler at jeg hører til på dette stedet Folk her har svært ulike holdninger og verdier Dette er et miljø med sterkt samhold Folk her ville gripe inn hvis de så ungdom gjøre hærverk Folk her ville si i fra hvis de så at mindreårige drakk/ruset seg Jeg føler meg trygg når jeg går utendørs her i området om kvelden 41 Ville du savne følgende om du måtte flytte fra stedet der du bor nå? Sett ett kryss per linje. Ja, svært Ja, ganske Ja, litt mye mye Naturen på stedet Bygninger/bebyggelse Boligen din Familie og slekt (på stedet) Venner eller naboer (på stedet) 11 Nei Eiendeler og økonomi 42 Har du eller skulle du ønske at du hadde noe av det følgende i ditt hushold? Regn med både det som eies og leies. Sett ett kryss per linje. Nei, har Nei, ønsker Ja, har ikke råd ikke å ha Farge-tv Video/dvd-spiller Vaskemaskin Mikrobølgeovn Datamaskin Oppvaskmaskin Mobiltelefon Privat bil Bil nummer to Fritidsbolig 43 Hvordan vil du beskrive din økonomiske situasjon nå? Sett ett kryss. Veldig romslig Romslig Må være forsiktig, men klarer meg Problemer med å få pengene til å strekke til Svært vanskelig økonomisk situasjon 44 Hvor viktig vil du si at hvert av de følgende forhold er i livet ditt nå for tiden? Sett ett kryss per linje. Svært viktig Venner Familie Materiell levestandard Ditt arbeid Fritid Helse Din vekt Tro og religion Politikk Natur og friluftsliv Foreningsliv Stedet du bor Boligen din Kunst og kultur Ditt seksualliv Ditt utseende 12 Ganske viktig Litt viktig Ikke viktig Holdninger og meninger 45 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Sett ett kryss per linje. Svært enig Nokså enig Verken enig eller uenig Nokså uenig Svært uenig Svært enig Nokså enig Verken enig eller uenig Nokså uenig Svært uenig Svært enig Nokså enig Verken enig eller uenig Nokså uenig Svært uenig Ekteskapet er en foreldet instituon sj Det er greit at et par bor sammen uten å ha planer om å gifte seg Ekteskapet varer livet ut og skal ikke brytes Det er greit at et par som er ulykkelig gift skiller seg selv om de har barn sammen En kvinne må ha barn for å være fullverdig kvinne En mann må ha barn for å være fullverdig mann Et barn trenger et hjem med både mor og far for å få en lykkelig oppvekst En enslig kvinne bør kunne få barn selv om hun ikke vil ha et fast forhold til en mann Når barn fyller 18-20 år bør de flytte for seg selv Homofile par bør ha samme rettigheter som heterofile par 46 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Sett ett kryss per linje. I et parforhold er det best at mannen er eldre enn kvinnen Det er ikke bra for forholdet om kvinnen tjener mer enn mannen Stort sett er menn bedre politiske ledere enn kvinner Kvinner bør få bestemme hvordan pengene de tjener skal benyttes uten å spørre partneren om lov Å ta vare på hjem og familie er like tilfredsstillende som å være i lønnet arbeid Et barn under skolealder vil sannsynligvis lide hvis moren er yrkesaktiv Barn lider ofte av at fedrene er for opptatt av jobben Hvis foreldrene skiller seg har barnet det bedre hos moren enn hos faren 47 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Sett ett kryss per linje. Når det er knapt med jobber, bør menn ha større rett til arbeid enn kvinner Når det er knapt med jobber bør yngre ha større rett til arbeid enn eldre Når det er knapt med jobber bør foreldre ha større rett til arbeid enn barnløse 13 Egenskaper 48 Her er noen egenskaper som barn kan utvikle. Hvilke tre egenskaper mener du er spesielt viktige? Nummerer inntil tre alternativer etter hva du mener er 1 - viktigst, 2 - nest viktigst og 3 - tredje viktigst. Veloppdragenhet Fantasi/oppfinnsomhet Religiøs tro Selvstendighet Toleranse og respekt for andre Uselviskhet/altruisme ikke egoistisk Hardt arbeid Sparsommelighet Lydighet Ansvarsfølelse Besluttsomhet 49 Her er noen egenskaper ved en jobb som noen mener er viktige. Hvilke tre egenskaper mener du er spesielt viktige? Nummerer inntil tre alternativer etter hva du mener er 1 - viktigst, 2 - nest viktigst og 3 - tredje viktigst. Bra betalt Gunstige arbeidstider En ansvarsfull jobb Ikke for mye arbeidspress Mulighet til å ta initiativ En interessant jobb God jobbsikkerhet Lang ferie En jobb som er tilpasset ens evner Et arbeid som respekteres av folk flest Et arbeid som gir følelse av å utrette noe 50 Det snakkes av og til om mål vi kan ha for landet vårt de neste ti årene. Hvilke to mål mener du er spesielt viktige? Nummerer to mål etter hva du mener er 1 - viktigst og 2 - nest viktigst. En stabil økonomi Et samfunn der ideer er viktigere enn penger Et mindre upersonlig og et mer menneskelig samfunn Å bekjempe kriminalitet 51 Hvor fornøyd er du med... Sett ett kryss per linje. Svært fornøyd Fornøyd Både og din materielle levestandard? din kontakt med familien? din kontakt med venner? ditt utseende? din vekt? ditt seksualliv? 14 Mis- Svært misfornøyd fornøyd 52 Hvordan vil du beskrive din seksuelle orientering i dag? Sett ett kryss. Er du seksuelt tiltrukket av... det motsatte kjønn samme kjønn begge kjønn usikker/vet ikke 53 Synes du generelt at folk flest er til å stole på eller at man bør være svært forsiktig når man har med andre mennesker å gjøre? Folk flest er til å stole på Man må være svært forsiktig 54 Tror du at folk flest vil prøve å utnytte deg hvis de fikk sjansen, eller vil de prøve å behandle deg rimelig og rettferdig? Folk flest vil utnytte Folk flest vil være rimelige/rettferdige 55 Nedenfor beskriver vi ganske kort hva noen personer synes er viktig. Les hver beskrivelse og angi med et kryss hvor lik eller ulik deg hver av personene er? Sett ett kryss per linje. Det er viktig for denne personen… Overhodet Svært lik meg å tenke ut nye ideer og gjøre ting på sin egen måte å ha mange penger og dyre ting å vise andre hva man kan og evner å leve i trygge og sikre omgivelser å gjøre mange nye og forskjellige ting i livet at folk gjør som de blir fortalt og følger reglene å lytte til og forstå mennesker som er forskjellige fra seg selv å bestemme selv hvordan en skal leve sitt liv å hjelpe og vise omsorg for andre mennesker å ha suksess å leve et spennende liv og ta risiko å alltid oppføre seg skikkelig og ordentlig å ta ledelsen og fortelle andre hva de skal gjøre å være lojal og ta vare på sine venner å ta vare på miljøet at det er ordentlig og rent omkring seg å følge den skikk og bruk en har blitt lært opp til å kunne nyte livet og "skjemme seg selv bort" å beskytte de svake og behandle alle rettferdig å ha det moro å være beskjeden og ikke peke seg ut 15 Lik meg Nokså lik meg Bare litt lik meg Ikke lik meg ikke lik meg Eventuelle kommentarer til skjemaet kan skrives her: Tusen takk for hjelpen! Side 16
© Copyright 2026