Masseuttak Nedre Espedal, forstudie
Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Januar 2013 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie AMBIO Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: [email protected] Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Oppdragsgiver: NCC Roads Forfatter: Anita Austigard., Rune Idsøe (kulturminner), Leif Appelgren (biologisk mangfold), Ulla Ledje (Vannressurser og grunnvann), Toralf Tysse (kvalitetssikring) Prosjekt nr.: 28216 Rapport nummer: 1 Antall sider: 70 + vedlegg Distribusjon: Åpen Dato: 31.01.2013 Prosjektleder: Anita Austigard Stikkord: Grusressurser, regionalplan, konfliktvurdering Sammendrag: Sammen med Hjelmeland, er Forsand en viktig leverandør av grus og sand i Norge. Grusressursene i Forsand kommune har i overveiende grad god kvalitet, og tilfredsstiller de fleste krav som stilles for bruk til veg- og betongformål. De største forekomstene i Forsand er lokalisert på Fossanmoen og i Nedre Espedalen. Disse områdene er også klassifisert som nasjonalt viktige grus- og sandforekomster. Grusressurser er begrensede både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Det er derfor viktig å unngå at grusressursene ikke brukes på feil måte, ved at grus av en gitt kvalitet bare benyttes til egnede formål. Fast veidekke og betongprodukter stiller f.eks. de strengeste materialkravene, og egnet grus bør forbeholdes disse formålene. Grusressursene i Espedalen er av en slik kvalitet. Mange av ressursene ligger lokalisert under aktivt drevne gårdsbruk, veianlegg, hytter og hus. For å hindre fremtidig nedbygging av grusressursene, og for å vurdere hvilke ressurser som kan tas ut, er det viktig at disse vurderes og innlemmes i det kommunale og regionale planarbeidet. Denne forstudien vil være et beslutningsredskap for Forsand kommune i det videre plan- og utredningsarbeidet i forhold til gjenværende grusforekomster i Espedalen. Forstudien vil dermed gi et grunnlag for hvilke områder som bør konsekvensutredes nærmere. Forstudien følger utredningstemaene og retningslinjene for planlegging gitt i til Regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke. Disse danner grunnlaget for de uttaksområdene (2-5) som blir omhandlet i denne forstudien. Temaene som utredes for hvert uttaksområde er: Landskap, kulturminner, biologisk mangfold, naturområder, verna vassdrag, jord- og skogbruk, vannressurser og grunnvann, friluftsliv og bebyggelse. Hvert tema blir konsekvensvurdert i henhold til håndbok 140 fra Statens veivesen. I tillegg gjøres en kort vurdering rundt samfunnsaspektet ved et masseuttak. Forstudien viser at det er store konflikter ved å ta ut grus i uttaksområdene 4 og 5, og at det er middels konflikter ved å ta ut grus i uttaksområdene 2 og 3. For Forsand kommune som samfunn, vil et masseuttak være svært positivt for faktorer knyttet til kommunal økonomi, sysselsetting og bosetning. 1 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie INNHOLD 1 INNLEDNING .....................................................................................................................................................4 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL ................................................................................................................................4 1.1.1 Bakgrunn ..................................................................................................................................................4 1.1.2 Formål ......................................................................................................................................................4 1.1.3 Politisk behandling...................................................................................................................................5 1.2 GEOGRAFISK AVGRENSNING .........................................................................................................................5 2 DAGENS SITUASJON .......................................................................................................................................6 2.1 MASSEUTTAKSOMRÅDER I NEDRE ESPEDALEN .............................................................................................6 2.1.1 Nedre Espedal, forekomst nr 010 .............................................................................................................7 2.1.2 Løland, forekomst nr 009 .........................................................................................................................8 2.1.3 Tekniske spesifikasjoner for de fire grusforekomstene ........................................................................... 10 3 OVERORDNEDE PLANER ............................................................................................................................ 11 3.1 REGIONALPLAN FOR BYGGERÅSTOFFER I RYFYLKE .................................................................................... 11 3.2 KOMMUNEPLAN .......................................................................................................................................... 11 3.2.1 Gjeldende reguleringsplan for Løland og Nedre Espedal...................................................................... 12 4 RETNINGSLINJER FOR PLANLEGGING ................................................................................................. 13 5 METODE ........................................................................................................................................................... 14 5.1 METODE FOR FORSTUDIEN .......................................................................................................................... 14 5.1.1 Konsekvensvurdering – og verdisetting.................................................................................................. 15 5.2 AVGRENSNING AV INFLUENSOMRÅDET ....................................................................................................... 16 5.3 0-ALTERNATIVET......................................................................................................................................... 16 6 VISUALISERINGER ....................................................................................................................................... 18 6.1 6.2 7 STATUS OG VERDI ........................................................................................................................................ 23 7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7 7.8 7.9 8 LØLAND ...................................................................................................................................................... 19 NEDRE ESPEDAL.......................................................................................................................................... 21 LANDSKAP .................................................................................................................................................. 23 KULTURMINNER .......................................................................................................................................... 25 BIOLOGISK MANGFOLD ............................................................................................................................... 29 NATUROMRÅDER......................................................................................................................................... 33 VERNA VASSDRAG ...................................................................................................................................... 35 JORD- OG SKOGBRUK ................................................................................................................................... 38 VANNRESSURSER OG GRUNNVANN .............................................................................................................. 39 FRILUFTSLIV................................................................................................................................................ 41 BEBYGGELSE ............................................................................................................................................... 42 VIRKNINGSOMFANG OG KONSEKVENSER .......................................................................................... 44 8.1 LØLAND – UTTAKSOMRÅDE 3 OG 4 .............................................................................................................. 44 8.1.1 Landskap ................................................................................................................................................ 44 8.1.2 Kulturminner og kulturmiljø .................................................................................................................. 47 8.1.3 Biologisk mangfold ................................................................................................................................. 47 8.1.4 Naturområder ......................................................................................................................................... 48 8.1.5 Verna vassdrag....................................................................................................................................... 49 8.1.6 Jord- og skogbruk .................................................................................................................................. 50 8.1.7 Vannressurser og grunnvann ................................................................................................................. 50 8.1.8 Friluftsliv ................................................................................................................................................ 51 8.1.9 Bebyggelse.............................................................................................................................................. 52 8.2 NEDRE ESPEDAL - UTTAKSOMRÅDE 2OG 5 ................................................................................................. 53 8.2.1 Landskap ................................................................................................................................................ 53 8.2.2 Kulturminner og kulturmiljø .................................................................................................................. 56 8.2.3 Biologisk mangfold................................................................................................................................. 56 2 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 8.2.4 8.2.5 8.2.6 8.2.7 8.2.8 8.2.9 Naturområder ......................................................................................................................................... 57 Verna vassdrag....................................................................................................................................... 58 Jord- og skogbruk .................................................................................................................................. 59 Vannressurser og grunnvann ................................................................................................................. 60 Friluftsliv ................................................................................................................................................ 61 Bebyggelse.............................................................................................................................................. 62 9 OPPSUMMERING AV KONFLIKTGRAD .................................................................................................. 64 10 SAMFUNN ......................................................................................................................................................... 67 11 VIDERE ARBEID ............................................................................................................................................. 68 12 REFERANSER .................................................................................................................................................. 69 3 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 1 INNLEDNING Sand- og grusforekomstene (heretter benevnt under fellesbetegnelsen grusforekomster) i Forsand kommune er store og av en kvalitet som gjør den velegnet til veg- og betongformål (NGU 2010). Det har pågått sanddrift i store deler av kommunen i mange tiår. I 2008 ble det totalt sett solgt ca 840 000 tonn sand og grus fra Forsand kommune. Avsetningene ligger nær sjøen, noe som gir kort transportavstand i tillegg til gode muligheter for økonomisk og miljømessig drift av sandressursene. Grusforekomstene på Løland og Nedre Espedal er klassifisert som nasjonalt viktige i grunnlagsmaterialet for regionplan for byggeråstoff i Ryfylke (NGU 2010). Grusforekomstene i Forsand har vært et viktig ressursgrunnlag i mer enn 45 år. Ressursene blir videreforedlet til diverse grusprodukter som betong og asfalt, alt etter hvilken kvalitet det er på produktet. 1.1 Bakgrunn og formål 1.1.1 Bakgrunn Forstudien ble utløst av at NCC og Forsand sandkompani hadde planer om utvidelse av massetak i sine driftsområder. For i fremtiden å kunne gi en forsvarlig forvaltning av grus- og sandforekomstene i kommunen, så Forsand kommune behovet for en helhetlig vurdering av flere NGU registrerte grusforekomster i kommunen. Grusforekomstene er begrensede på nasjonalt plan og også i internasjonal sammenheng. Opprinnelig er det en stor mengde grus og sand i Norge. Den reelle mengden som kan tas ut er derimot begrenset på grunn av konflikt med andre interesser. Det er viktig å unngå at grusressursene ikke brukes på feil måte, ved at grus av en gitt kvalitet bare benyttes til egnede formål. Fast veidekke og betongprodukter stiller f.eks. de strengeste materialkravene, og egnet grus bør forbeholdes disse formålene. Mange av ressursene ligger lokalisert under aktivt drevne gårdsbruk, veganlegg, hytter og hus. For å hindre fremtidig nedbygging av grusressursene, og for å vurdere hvilke ressurser som kan tas ut, er det viktig at disse vurderes og innlemmes i det kommunale og regionale planarbeidet. Det er satt i gang en tilsvarende prosess i forbindelse med planer om utvidelse av massetakene på Fossanmoen. De to sakene bør derfor ses i sammenheng med tanke på videre plan- og utredningsprosess. 1.1.2 Formål Formålet med foreliggende forstudie er å belyse hvilke konsekvenser eventuelle masseuttak i Nedre Espedalen vil få i hvert enkelt uttaksområde, og totalt sett. For hvert uttaksområde belyses konsekvenser for bebyggelse, friluftsliv, automatisk fredete kulturminner, nyere kulturmiljø, landskap, naturområder, naturmangfold, verna vassdrag, landbruk, vannressurser og samfunn. Vurderingen vil munne ut i en liste over tema og konflikter tilknyttet hvert uttaksområde. I samsvar med utkast til ny regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke (Fylkeskommunen 2012) er følgende inndeling brukt: Ingen konflikt, mulig konflikt og stor konflikt. Forstudien vil fungere som et beslutningsredskap for Forsand kommune i det videre plan- og utredningsarbeidet i forhold til gjenværende grusforekomster i Nedre Espedalen. Forstudien vil dermed gi grunnlaget for hvilke områder som videre kan konsekvensutredes. 4 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 1.1.3 Politisk behandling Forstudien vil bli behandlet i formannskapsnemnda i Forsand kommune. Rapporten kan være et politisk redskap for kommunens planlegging av framtidige og aktuelle masseuttak i Nedre Espedalen. Den politiske behandlingen i kommunen forventes å ta 3-4 måneder. 1.2 Geografisk avgrensning Nedre Espedalen ligger sørvest i Forsand kommune. Dalen strekker seg fra Espedalsvatnet i nord til Helle ved sjøen, i sør. I vest avgrenses dalen av bratte fjellskrenter opp mot fjellplatået med fjelltopper fra 400 – 650 moh. I øst avgrenses dalen av bratte lier opp mot Frafjordheiene med fjelltopper i nærområdet på opp mot 750 moh. Espedalselva renner midt i dalen og løper ut i Frafjorden på Helle. Denne forstudien vil vurdere forekomster av grus og sand registrert av Norges geologiske undersøkelser (NGU) i områdene Løland og Nedre Espedal. Det er fire aktuelle uttaksområder som blir vurdert, og disse er merket av i figur 1.1. Figur 1.1 Oversiktskart som viser de fire aktuelle grusforekomstene i Nedre Espedalen. 5 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 2 DAGENS SITUASJON Forsand og Hjelmeland kommuner har de desidert største grusforekomstene i Rogaland fylke. Ifølge NGU er det registrert 15 ulike sand- og grusforekomster i Forsand kommune (NGU 2010). I totalt 11 av disse lokalitetene har NGU beregnet et totalt volum i størrelsesorden på 37 mill. m3 grus. Det utnyttbare volumet av dette er beregnet til om lag 23 mill. m3, som utgjør 62 % av det totale volumet. I 1996 var det samlede uttaket av sand og grus i Forsand kommune på 346 000 tonn, i 2004 ble det tatt ut og solgt 730 000 tonn og i 2008 ble det tatt ut og solgt 842 000 tonn. Dette er en økning på 143 % fra 1996, og på 15 % fra 2004. I 2004 ble 620 000 tonn av uttatte masser eksportert til andre deler av landet. Ressursene i Forsand har i hovedsak god kvalitet, og tilfredsstiller de fleste krav som stilles for bruk til veg- og betongformål. Sammen med Hjelmeland er Forsand en viktig leverandør av grus og sand i Norge. De største forekomstene i Forsand er lokalisert på Fossanmoen og i Espedalen. Disse områdene er også klassifisert som nasjonalt viktige grus- og sandforekomster. Kriteriene for utvelgelse av uttaksområder i Espedalen er de forekomster som NGU har beskrevet som meget viktige nasjonalt eller som viktige regionalt (NGU 2010). I tillegg har Forsand kommune og Rogaland Fylkeskommune gjort en vurdering av hvilke områder i Forsand kommune som det er mest hensiktsmessig å utrede nærmere. NGU-registrerte forekomster på Helle, Byrkjeland og Mæle tas derfor ikke med i denne forstudien. 2.1 Masseuttaksområder i Nedre Espedalen De grusforekomstene som Forsand kommune og Rogaland Fylkeskommune har valgt å utrede, er to større forekomster på Løland, og to på Nedre Espedal. Det er disse uttaksområdene som utredes i denne forstudien. Uttaksområdene er skraverte og merket med uttaksnummer fra 2-5 (figur 2.1). Uttaksområde 3 og 4 befinner seg på Løland, og uttaksområde 2 og 5 på Nedre Espedal. Opplysningene om hvert uttaksområde er beskrevet etter opplysninger funnet i Grus- og pukkdatabasen (NGU). 6 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Figur 2.1. Oversiktskart over aktuelle uttaksområder for grus og sand på Løland og Nedre Espedal. 2.1.1 Nedre Espedal, forekomst nr 010 Forekomst nr 010 (NGU-nummerering) av grus og sand på Nedre Espedal er klassifisert som en meget viktig grusforekomst, med nasjonal verdi. Området omfatter to forekomster (nr. 2 og 5) og et massetak i drift (figur 2.1). Hele forekomsten er lokalisert på østsiden av Espedalselva, helt nord i Nedre Espedalen. Nedenfor gis en beskrivelse av de to aktuelle uttaksområdene i Nedre Espedal. Nummereringa av uttaksområdene er den samme gjennom hele rapporten. Beskrivelse av forekomstene Forekomsten er en breelvavsetning med stor deltaflate, og en mer kupert ablasjonsmorene/dødisterreng på den nordlige delen av området. Terrassen på Nedre Espedal ligger 115 moh, med høyeste punkt på 153 moh og laveste på ca 100 moh. Forekomsten har stor variasjon i lagdeling og kornstørrelse, og det er et stort innhold av grove masser som er godt egnet for knusing. Massene utgjør en stor og viktig ressurs i forsyningen av kvalitetsmasser for byggtekniske formål. Den nordligste delen av området har kvartærgeologisk verneverdi som må ses i sammenheng med lokalitetens betydning som en nasjonalt viktig grus- og sandressurs. 7 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Figur 2.2. Nedre Espedal med eksisterende massetak sentralt i bildet. Forekomsten ligger fra eksisterende massetak til Espedalsvatnet i nord, til og med elvebreavsetningene under bebyggelsen i sør (se bebyggelsen bak i bildet). Bildet er tatt mot sør. Uttaksområde 2 Den ene uutnyttede forekomsten er lokalisert på gnr 49/1, 49/2, 49/4, 49/6, 49/7, 49/9, 49/19, 49/22, 50/1 og 51/13, sør for det eksisterende massetaket (figur 2.1). Tekniske spesifikasjoner for kvalitet og volum er opplistet i tabell 2.1. Uttaksområde 5 Det andre aktuelle uttaksområdet ligger nord for eksisterende massetak, på gnr. 49/5 og 49/8, ved Espedalsvatnet (figur 2.1). Tekniske spesifikasjoner for kvalitet og volum er opplistet i tabell 2.1. Massetaket er en breelvavsetning med formasjoner som delta og dødis-terreng. Dette er et stort massetak der massetaksskråningen mot sør er utplanert, og bunnen av massetaket er oppdyrket. Massetaket drives nå inn mot den smale terrasseresten i den sørøstre dalsiden. Mektighetene her er store med opp til 50 meters høydeforskjell fra elven til toppen av terrassen. Sammensetningen av massene er 5% blokk, 15% stein, 13% grus og 45% sand. Massene transporteres til NCCs anlegg ved sjøen og foredles gjennom flere knuse- og sikteprosesser. Dette er et meget viktig massetak for uttak av kvalitetsmasser som brukes til en rekke tekniske formål. Produsent er NCC Roads, avdeling Helle. Massetaket ligger hovedsakelig fordelt på eiendommene 49/2, 49/9 og 49/7. 2.1.2 Løland, forekomst nr 009 Forekomst nr 009 av grus og sand på Løland er klassifisert som meget viktig med nasjonal verdi. Området omfatter to uberørte forekomster (nr 3 og 4) og et eksisterende massetak som er i drift (se figur 2.1). Forekomstene og massetaket ligger lokalisert på gnr 47/1 på Løland øverst i Nedre Espedalen, vest for Espedalselva. 8 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Beskrivelse av forekomstene Forekomsten er en breelvavsetning som er bygd opp til ca. 150 moh. med den høyeste terrasseflaten ca 48 m høyere enn Espedalsvatnet. Massetaket drives på to nivåer i den synlige delen av forekomsten. Massene består av et grovt topplag med grov grus og stein med veksling mellom sand og grus, grovere grus og steinlag. I dypere lag består massene av sand med gruslag. Forekomsten er en stor og viktig ressurs i forsyningen av byggeråstoff. I følge NGU bør ressursen utnyttes maksimalt. Figur 2.3. Løland, med eksisterende massetak til venstre i bildet. Forekomsten ligger fra eksisterende massetak i sør (til venstre i bildet) til Espedalsvatnet i nord (til høyre i bildet) og er avgrenset av Espedalselva (midt i bildet). Bildet er tatt mot nord. Uttaksområde 3 Uttaksområdet ligger midt mellom eksisterende massetak i sør, og uttaksområde 4 i nord (figur 2,1). Tekniske spesifikasjoner for kvalitet og volum er opplistet i tabell 2.1. Forekomst nr 4 Uttaksområde 4 ligger lengst nord på Løland, helt oppe ved Espedalsvatnet (figur 2.1). Tekniske spesifikasjoner for kvalitet og volum er opplistet i tabell 2.1. Massetaket har vært drevet siden 2004. Det drives på to nivåer, der det øverste nivået består av grove grus- og steinrike masser, spesielt inn mot dalsiden, mens det er høyere innhold av sand og grus ut mot midten av dalen. På nederste nivå, er det en del grus og stein. Massene blir mer finkornige ned mot dypet. Massetaket er en meget viktig forekomst for uttak av grove masser egnet for knusing. Produsent for massetaket er NCC Roads AS avd. Helle. 9 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 2.1.3 Tekniske spesifikasjoner for de fire grusforekomstene Spesifikasjonene for Nedre Espedal gjelder begge uttaksområdene 2 og 5. Spesifikasjonene for Løland gjelder begge uttaksområdene 3 og 4. Tabell 2.1 Tekniske data for de ulike forekomstene (Grusdatabasen, NGU, oppdatert 2006). Nedre Espedal Løland Forekomstnr. 010 009 Klassifisering (NGU) Meget viktig Meget viktig nasjonalt Lokalisering X-koord: X-koord: 339929 EU89-UTM Sone 32 Y-koord: Y-koord: 6531782 Antall massetak i forekomsten 1 pågående massetak 1 pågående massetak Type avsetning Breelvavsetning Breelvavsetning Mektighet 20.0 m 25.0 m Arealbruk i området - Bebygd 5% 3% - Annet 50 % 72 % - Dyrket mark 45 % 20 % - Utdrevet massetak 5% Formasjon Terrasse og dødisterreng Delta og terrasse Mengde - Areal 911 216 m2 397 927 m2 3 - Volum 18 224 329 m 9 450 766 m3. - Tatt ut Kornfraksjoner - Blokk 5% 5% - Stein 10 % 15 % - Sand 40 % 40 % - Grus 45 % 40 % 10 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 3 OVERORDNEDE PLANER 3.1 Regionalplan for byggeråstoffer i Ryfylke Regionalplan er etter ny plan- og bygningslov (1.7.2009) det samme som fylkesdelplan (FDP). I fylkesplanen for Rogaland (1996-99) ble det vedtatt å utarbeide ”mer fullstendige regionale oversikter og egnethetsvurderinger for løsmasser og steinforekomster på land, med sikte på å utarbeide en fylkesplan for forvaltning av sand-, stein- og grusforekomster”. Rogaland fylkeskommune ønsket også å medvirke til å sikre ressursene (næringsmessig kontroll). Fylkeskommunen vedtok oppstart av fylkesdelplan for byggeråstoff i Rogaland i 2004. Fylkesdelplanen for byggeråstoff på Jæren ble utarbeidet først, og vedtatt i 2008. I januar 2009 ble det vedtatt at det skulle utarbeides en tilsvarende plan for byggeråstoff i Ryfylke. Regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke, som nå er under politisk behandling, tar for seg NGU-registrerte sand/grus- og pukkforekomster i Ryfylke. Det er gjort en regional vurdering av de forekomstene som har en størrelse og/eller kvalitet av meget viktig eller viktig karakter, og som er nasjonalt eller regionalt viktige. I rapporten er det gjort en regional konsekvensvurdering basert på dagens kunnskapsstatus. Ut fra denne konsekvensutredningen blir de ulike grus- og pukkforekomstene delt inn i konfliktnivå (lavt, middels, høyt). Rapporten konkluderer med at det med dagens forbruk er om lag 15 års drift av masseuttak igjen i Ryfylke. Dette er en realitet dersom tilnærmet hele den utnyttbare delen av grusressursene i eksisterende driftsområder tas ut, samt at det åpnes for uttak i lite og middels konfliktfylte områder. 3.2 Kommuneplan Kommuneplan for Forsand 2007 – 2022. De aktuelle uttaksområdene (nr. 3 og 4) på Løland og uttaksområde nr. 2 på Nedre Espedal, er avsatt som Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-områder) der spredt bebyggelse er tillatt. Det nordligste området på Nedre Espedal, uttaksområde 5, defineres som LNF-område der landbruk er dominerende. For LNF-områder er følgende viktig i henhold til eventuelle masseuttak i de aktuelle uttaksområdene: Utbygging på eksisterende bebygde tomter i 100-metersbeltet frå sjø og Espedalsvassdraget eller 50metersbeltet frå vatn og vassdrag krev dispensasjon. Innanfor områda er det ikkje tillete med ny, eller vesentleg utviding av bustads-, nærings- eller fritidsbusetnad, eller frådeling/bortfesting til slike formål. Forbodet gjeld ikkje oppfølging av bygninger og anlegg som er naudsynte for- eller nyttast saman med – landbruk og stadbunden næring. 11 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie For område der spredt bebyggelse, ervervs- og fritidsbebyggelse er tillatt, heter det: Innanfor områda kan ein tillate spreidd bustad-, ervervs- og fritidsbusetnad ved enkeltbustad eller i nærleik til eksisterande busetnad. Spreidd utbygging skal ikkje skje slik at viktige friluftsområde og kulturminne blir mindre tilgjengelige eller blir skjemde/øydelagde av desse. Bustad-, ervervs- og fritidstomter skal ikkje plasserast nærare enn minimum 5 meter frå automatisk freda kulturminne og kulturminnefelts synlige ytterkant. Alle tiltak innanfor LNF-områda for spreidd utbygging skal stå på høyring til kulturminnestyresmaktene. Det skal ikkje byggjast på dyrket/dyrkbar mark, i område som er registrert som viktig kultur- og naturlandskap eller i område registrerte for biologisk mangfald. Frådeling/utbygging av bustad kan tillatast når det ikkje strid med vedtekter og retningsliner, er i samråd med lokal landbruksstyresmakt, det ligg føre godkjent avkjørsle til offentleg veg, og at det ligg føre godkjent ordning til vassforsyning og avlaup. 3.2.1 Gjeldende reguleringsplan for Løland og Nedre Espedal Reguleringsplanen for Nedre Espedal ble vedtatt i Forsand kommunestyre i 2002. Reguleringsplanen omhandler eksisterende masseuttak på Nedre Espedal. Området er skravert med blå ruter i figur 2.1. Planen lister opp en rekke bestemmelser for uttaket, deriblant at det skal utarbeides en driftsplan for spesielle forhold med driften og driftens varighet. Den sier også noe om omfang og hvordan massene skal tas ut i forhold til tilgrensende områder. Etterfasen omhandler gjenlegging av landskapssår og tilbakeføring til jordbruksformål. Alle reguleringsbestemmelsene finnes på plankart for området (Forsand kommune). Reguleringsplan for Løland ble vedtatt i kommunestyret i 2003. Reguleringsplanen omhandler eksisterende massetak på Løland. Området er skravert med blå ruter i figur 2.1. Reguleringsplanen omfatter et tekstdokument med reguleringsbestemmelser, tilhørende plankart, en illustrasjonsplan og profiler. Tekstdokumentet belyser planprosess og relevante planmessige tiltak med utgangspunkt i konsekvensutredning. I reguleringsplanen er uttaksarealene regulert til spesialområde massetak/jordbruk. 12 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 4 RETNINGSLINJER FOR PLANLEGGING Denne forstudien følger retningslinjene for planlegging gitt i Regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke som sendes på høring i 2013. Disse danner grunnlaget for de uttaksområdene (2-5) som blir omhandlet i denne forstudien. De områdene kommunen vedtar å gå videre med, vil måtte ta hensyn til disse retningslinjene i sin videre planprosess. I retningslinjene står det at alle saker om uttak av grus eller pukk skal ved behandling være tilfredsstillende opplyst, uavhengig av hva slags plankategori området har i regionalplanen. Følgende plankategorier er gjeldende: Plankategorier Kategori 0: Områder som er i drift i hele eller deler av området eller er godkjent til drift i plansammenheng. Kategori 1: Lav konfliktgrad. Områder som er aktuelle for uttak av grus og pukk. Kategori 2: Middels konfliktgrad. Områder der det er nødvendig med en nærmere vurdering og/eller oppdeling. Kategori 3: Høy konfliktgrad. Områder der konfliktnivået er så høyt at det i utgangspunktet ikke bør åpnes for uttak uten at det foreligger spesielt tungtveiende samfunnsmessige hensyn. Kategori 4: Områder som ikke er vurdert i planen, men som er naturressurser som må inngå i vurderinger i den helhetlige kommuneplanleggingen. 13 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 5 METODE De ulike temaene er konsekvensvurdert på samme måte som for en konsekvensanalyse (KU). Ut fra den samlede konsekvensbelastningen, er de ulike områdene rangert etter konfliktnivå i henhold til retningslinjene for plan- og områdekategorier i Regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke (vedtas i 2013). 5.1 Metode for forstudien For å vurdere konsekvensen for de ulike temaene som behandles i denne forstudien, er «konsekvensviften» med en 9 delt skala, fra -4 til +4, benyttet (figur 5.1). Valget av de ulike temaene som er vurdert, har grunnlag i føringene gitt i regionalplanen (se innledning kapittel 5). Det skilles mellom prissatte og ikke prissatte konsekvenser i hvert av de fire uttaksområdene. Prissatte konsekvenser omfatter samfunnsøkonomiske temaer, og er i denne rapporten avgrenset til bebyggelse. Ikke prissatte konsekvenser omfatter de tema som det ikke kan settes noen økonomisk verdi på. Slike konsekvenser er basert på skjønnsmessige vurderinger etter fargekodene gitt i kapittel 5.1.1. Generelle konsekvenser for samfunn er omtalt i kapittel 10. Det er gjort vurderinger i forhold til positive og negative virkninger for samfunn, men ikke i forhold til konfliktnivå. I tillegg til en befaring i de aktuelle områdene er det innhentet informasjon fra aktuelle databaser, Forsand kommune og skriftlige og muntlige kilder (se referanseliste). Forstudiens hovedhensikt er å avdekke eventuelle masseuttaks konsekvenser for samfunn, miljø og naturressurser i de aktuelle uttaksområdene. I de følgende kapitlene gis en kort beskrivelse av dagens situasjon for de ulike utredningstemaene, hvilke effekter/endringer tiltaket har for disse temaene og hvilke konsekvenser, direkte og indirekte, dette kan føre til. Sammenligningsgrunnlaget for konsekvensvurderingene er en forventet utvikling i henhold til 0-alternatievt. Konsekvensvurderingene av ikke-prissatte konsekvenser (dvs. ikke økonomisk målbare konsekvenser) er utført i henhold til et metodesett som er beskrevet i Statens Vegvesens håndbok-140 ”Om konsekvensanalyser” (2005). Forutsetningene for å komme fram til en vurdering av konsekvensene, er en systematisk gjennomgang av: 1. Verdi, uttrykt som tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for det aktuelle temaet i det området som prosjektet planlegges. 2. Tiltakets virkning/omfang, dvs. hvor store endringer (positive eller negative) som en gjennomføring av tiltaket kan medføre for det aktuelle temaet. 3. Virkningens konsekvens, som fastsettes ved å sammenholde opplysninger/vurderinger om det berørte temaets verdi og omfanget av tiltakets virkning. Figur 5.1 viser konsekvensmatrisen som er brukt i vurderingene. For de fleste temaene kvantifiseres verdien på en tredelt skala: liten (eller lokal) verdi, middels (eller regional) verdi og stor (eller nasjonal) verdi. 14 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Figur 5.1 Prinsippet for en konsekvensmatrise (Statens vegvesen 2005). 5.1.1 Konsekvensvurdering – og verdisetting I henhold til utkast til regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke, er det benyttet en verdiskala for å angi konfliktnivået i de ulike uttaksområdene. Rangeringen bygger på kriteriene under, og angis med fargekoder. Verdiskala For å kunne vurdere hvor konfliktnivået ligger, vil dataene for hvert tema under hvert uttaksområde bli sammenstilt i en konkluderende tabell. Følgende kategorier blir samlet i tabellene: Ressursens egnethet: Denne er vurdert av NGU i rapport 2010.008 i en femdelt skala (0 - 4) og delt inn i egnethetskategorier for veiformål, betong, andre formål, størrelse/mektighet. Ressursen viktighet. Her er tatt utgangspunkt i NGU sin kartlegging av grus- og pukkforekomster i Ryfylke. Forekomster som NGU har vurdert som viktig har fått tallverdi +1, og meget viktig har fått verdien +2. Beliggenhet: Tilknytning til hovedvegnett og sjø er vurdert som positivt (+1, +2). Bebyggelse: Mye bebyggelse, eller i direkte nærheten av bebyggelse er verdisatt med -2. Ingen, eller svært lite bebyggelse er verdisatt med 0. Natur/miljø: De ulike temaene vurderes og får en tallverdi fra -2 (stor negativ konsekvens) til 0 (ingen negative konsekvenser) (tabell 5.1). Følgende skala og fargekoder er benyttet i tabellen for å illustrere verdiskala for konfliktnivå, i forhold til konsekvenser for bebyggelse og de ulike utredningstemaene: 15 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Tabell 5.1 Fargekoder for verdivekting, konsekvens og konfliktnivå. Verdi Beskrivelse Konfliktnivå Konsekvens 0 lavt – moderat konfliktnivå ubetydelig/lite ubetydelig– liten -1 middels konfliktnivå middels middels negativ -2 høyt konfliktnivå høyt stor-meget stor negativ Fastsatt fargekode vil bli benyttet i oppsummeringstabellen og kartet i kapittel 9. Vurdering av konfliktnivå følger vurderingen av konsekvens, og de to vil dermed få samme farge under vurdering av omfang og konsekvens i kapittel 8. 5.2 Avgrensning av influensområdet For å avgrense det geografiske området som konsekvensutredningen skal omfatte, må det fastsettes grenser for tiltakets influensområde. Influensområdet vil variere avhengig av hvilket tema som belyses. For eksempel vil influensområdet for landskap avgrenses av de områder som har innsyn til tiltaksområdet, mens influensområdet for biologisk mangfold i stor grad vil bestemmes av hvilke arter som finnes i området, hvordan disse bruker arealene og hvor følsomme disse er for forstyrrelser. Nærmere definisjon av influensområdet gis under status og verdisetting av de ulike områdene i kapittel 7. 5.3 0-alternativet 0-alternativet representerer situasjonen i Nedre Espedalen uten ytterligere eller nye masseuttak i de aktuelle uttaksområdene. Pågående masseuttak på Løland og Nedre Espedal er regulerte i Konsekvensutredning for utvidelse av masseuttak for sand og grus ved Løland og Nedre Espedal, Knuse og Anleggsteknikk 2000 og reguleringsplan for Løland (Forsand kommune 2003) og Nedre Espedal (Forsand kommune 2002). 0-alternativet for disse områdene vil være etter ferdig uttak av de eksisterende massetakene i 2017, som pr. i dag er regulerte. 0-alternativet innebærer at både de positive og negative virkningene ved masseuttak i de ulike uttaksområdene i Nedre Espedalen vil bli borte. NCC driver eksisterende massetak på Løland og Nedre Espedal, og har tatt ut mye av massene i de regulerte områdene. Massetakene har derfor få års drift igjen i henhold til uttaksområdene bestemt i reguleringsplanene for Løland og Nedre Espedal (Forsand kommune, 2002 og 2003). Dersom det ikke gis fremtidig konsesjon for utvidelse av nye masseuttak i noen av uttaksområdene, kan dette få konsekvenser for driften av de bedriftene som pr. i dag er direkte eller indirekte knyttet til masseuttak. Det er NCC som i dag drifter eksisterende massetak på Helle, og ressursgrunnlaget i området har vært årsaken til etableringen av NCC på Helle. Uten videre konsesjon for masseuttak i Nedre Espedalen, står firmaet i en situasjon der de trolig må avvikle driften i Forsand. Dette vil føre til et stort tap for lokalsamfunnet, både med tanke på fremtidige skatteinntekter, kommunal økonomi og arbeidsplasser. For Forsand vil det også bety at et stort ressurssenter innen sand og grus smuldrer vekk. For flere grunneiere i Nedre Espedalen vil 0-alternativet innebære at framtidige inntekter fra sanduttak uteblir. Det økonomiske driftsgrunnlaget vil dermed ikke bli styrket for de berørte landbrukseiendommene. Lokale bedrifter som i dag er indirekte knyttet til driften av masseuttak, vil oppleve at dette grunnlaget forsvinner. Dersom de nasjonalt viktige grus- og sandressursene i dalen ikke 16 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie tas ut, kan forsyningssituasjonen for tilslag til veibygging og betong og mørtel i Norge, forverres. Forsand kommune er pr. i dag en viktig nasjonal (også internasjonal) ressursleverandør av grus og sand til mørtelog veibyggingsindustrien. 0-alternativet betyr at en viktig ressursleverandør uteblir, noe som vil skape et desto større press på gjenværende aktører. De eksisterende masseuttakene på Løland og Nedre Espedal skal settes i stand for tilbakeføring til bla.. dyrket mark og jordbruksformål, så snart driften er over. Dette vil bli utgangspunktet ved 0-alternativet (figur 5.2 og 5.3). Etter at masseuttak er avviklet, vil igjen lenge uproduktiv landbruksjord bli klar for oppdyrking. Gårdeierne, som har solgt grusen i området, vil oppleve at de igjen kan ha fullt utbytte av landbruksdriften i området. Jordbruksarealet kan i tillegg være mer verdifullt på grunn av flatere og mer lettstelte arealer, og på grunn av at områdene er gjenlagt med ny dyrkbar og næringsrik jord. Når det gjelder situasjonen for verna vassdrag og biologisk mangfold i form av laks og sjøaure, så vil situasjonen angående mulig påvirkning på gyteplasser, bli stabilisert. Sandfokk og erosjon kan ha vært en begrensende faktor for full yngelproduksjon av både laks og aure i Espedalselva. For landskap og friluftsliv, vil en avslutning og gjenlegging av de eksisterende massetakene bety at de øvre områdene av Espedalen igjen vil se mer uberørte ut. Et mer tilsynelatende uberørt landskap vil falle bedre sammen med definisjonen av området som et ”vakkert landskap” (Hettervik 1996). En annen konsekvens ved nullalternativet vil være at eksisterende kompetanse på grus og drift av massetak smuldres bort sammen med at bedriftene forsvinner. 17 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 6 VISUALISERINGER I det følgende kapittel vises visualiseringer av dagens situasjon og etter ferdig uttak i de aktuelle uttaksområdene. Visualiseringene er noe hakkete langs kantene på grunn av litt trange kartgrunnlag. Figur 6.1 viser en oversikt over alle uttaksområdene før og etter masseuttak. Figur 6.2 Visualisering av alle uttaksområdene. Øverst: nåsituasjon, nederst: etter uttak. Uttaksområde 3 og 4 på Løland ligger til høyre for elva i bildet. Uttaksområde 2 ligger helt bak i bildet, og uttaksområde 5 ligger i forgrunnen til venstre for elven. Espedalsvatnet i forgrunnen. 18 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 6.1 Løland Nedenfor gjengis visualiseringer av hvert av uttaksområdene på Løland. Uttaksområde 3 Figur 6.3 Visualisering av uttaksområde 3 på Løland. Øverst: nåsituasjon, nederst: etter uttak. 19 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Uttaksområde 4 Figur 6.5 Visualisering av uttaksområde 4 på Løland. Øverst: nåsituasjon, nederst: etter uttak. 20 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 6.2 Nedre Espedal Uttaksområde 2 Figur 6.7 Visualisering av uttaksområde 2 på Nedre Espedal. Øverst: nåsituasjon, nederst: etter uttak. 21 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Uttaksområde 5 Figur 6.9 Visualisering av uttaksområde 5 på Nedre Espedal. Øverst: nåsituasjon, nederst: etter uttak. 22 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 7 STATUS OG VERDI Kapittelet gir en helhetlig oversikt for status og verdi for de ulike temaene i uttaksområdene i Espedalen. For å unngå repetisjon av de ulike temaene i et område som er forholdsvis likt i både samfunnsmessig og naturmessig utforming, er det gjort en helhetlig vurdering av uttaksområdene med tanke på verdi. Omfang og konsekvens vil bli vurdert i kapittel 8 for hvert tema fordelt på de ulike uttaksområdene. 7.1 Landskap Landskapsgeografisk ligger Nedre Espedalen i landskapsregion 22, ”Midtre bygder på Vestlandet” og landskapsregion. ”Lågfjellet i Sør-Norge (Puschmann 1995) (figur 7.1). Influensområdet for landskap strekker seg fra Øvre Espedalen i nord til Byrkjeland i sør, og omfatter dalføret og litt av fjellområdene vest og øst for Nedre Espedalen (figur 7.1). Espedalen ligger omkranset av steile fjellformasjoner og er en fortsettelse av dalformasjonene som starter med Vinddalen og Røssdalen, og som går videre ned til Øvre Espedalen. Dalbunnen har markerte oppbygninger av terrasselignende nivåer på grunn av store kvartærgeologiske istidsavsetninger. Dalbunnen består stort sett av fulldyrket mark og beitemarker, mens liene er dekket av glissen blandingsskog og bart fjell. Espedalsvatnet og Espedalselva er dominerende elementer i landskapsbildet. De bratte, urete og skogkledde fjellsidene langs Espedalsvatnet gir området kontraster mot vannet og kultur- og jordbrukslandskapet ellers i dalen. Espedalselva skjærer seg gjennom dalbunnen fra Espedalsvatnet i nord, til utløpet ved Helle i sør. Espedalselva har sammen med isbreens utstrekning vært et viktig element ved utformingen av dalbunnen, elveavsetninger nedover dalføret og for vegetasjonen. I søndre delen av Espedalsvatnet er det en stor israndavsetning (isranddelta) som er best bevart sørøst for Espedalselva (Anundsen og Sollie, 1987). Området har flere dødisgroper og dreneringsspor, og ble foreslått vernet i 1987 av Miljøverndepartementet. I tillegg er Espedalselva varig vernet mot kraftutbygging. Figur7.1 Landskapsregioner i Norge (Puschmann 1995). 23 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Figur 7.2 Avgrensninger for vakre, og meget vakre landskaper i Rogaland (Hettervik 1996). Dalen har ellers flere landskapsrom, som bratte fjellvegger, små vassdrag, små vann og kulturlandskap med både ny og eldre bebyggelse. Ulike kulturminner fra jern- og bronsealder ligger spredt ut i kulturlandskapet i flere områder av dalen. Hettervik 1996 har definert Øvre Espedalen ned til og med Nedre Espedal og Løland som en dal med ”en landskapsform med en særpreget terrengform og store kvartærgeologiske avsetninger” (figur 7.2). Området er her vurdert å ha høy landskapsverdi med fylkesinteresse (Hettervik 1996). Frafjordheiene landskapsvernområde ligger i influensområdet vest for Nedre Espedalen. Dette området er karakterisert som «meget vakkert landskap». Det er tatt ut sand og grus mange steder langs de store elvebreavsetningene nedover hele dalen. Eldre massetak er stort sett tilbakeført til jordbruksformål. Eksisterende massetak er imidlertid svært dominerende, og oppleves forstyrrende for den visuelle landskapsopplevelsen. Med sine kvartærgeologiske avsetninger i dalbunnen, bratte lier med rasmark og bratte fjellsider opp mot fjellplatåene som omkranser dalen, har Espedalen visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i midtre fjordbygder på Vestlandet. Både landskap og bebyggelse har vanlige, gode visuelle kvaliteter. 24 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Vurdering av verdi: Løland og Nedre Espedal må betegnes som et område i en landskapskontekst med stor verdi. Influensområdet vest for dalen har også stor verdi. Når hele Espedalen vurderes under ett, og med bakgrunn i de store masseuttakene som har gitt skjemmende sår og en stedvis kunstig utforming av landskapet i dalen, vurderes landskapet å ha middels – stor verdi. Liten Verdi Middels Stor ▲ Figur 7.3 Øvre Espedalen og Espedalsvatnet (vakre landskap). Bildet er tatt fra uttaksområde 5 på Nedre Esppedal. 7.2 Kulturminner Det er registrert spor etter flere eldre bosetninger og automatisk fredete kulturminner i hele Espedalen. På Byrkjeland er det registrert kullfremstillingsanlegg fra jernalder – middelalder og flere uavklarte gravminner. På Nedre Espedal og Løland er det registrert flere bosetnings- og aktivitetsområder fra uvisst tidsrom. På Nedre Espedal er det i tillegg registrert to rydningsrøyser fra førreformatorisk tid. Det er i tillegg registrert flere bygninger og tun fra før 1900. Dalen har derfor vært et viktig kulturlandskap i flere tusen år. Bebyggelsen i dag er spredtbygd, med variasjon mellom enkeltstående bolighus og gardstun. 25 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Automatisk fredete kulturminner Nedre Espedal Pr. i dag er det ingen automatisk fredete kulturminner innenfor uttaksområde 2 som er registrert i Askeladden. Topografisk arkiv ved Arkeologisk museum vil imidlertid kunne inneholde opplysninger om innrapporterte løsfunn av oldsaker, kulturminner som ikke er digitalisert, m.m. Dette vil bli undersøkt i forbindelse med en eventuell konsekvensutredning. Registreringsstatusen skyldes etter alt å dømme ikke at det ikke har vært bosetning og aktivitet i forhistorisk tid her, men at det meste av området består av fulldyrket mark, slik at kulturminner som tidligere har vært synlige over markflaten er blitt ryddet vekk. Lengst nord i området nær Espedalsvatnet er det registrert en rektangulær tuft med status uavklart (Askeladden 14504). Sentralt i området er det et større røysefelt med ca. 30 røyser med status automatisk fredet (Askeladden 14503). De aller fleste er trolig rydningsrøyser, men enkelte kan også vise seg å være gravrøyser. Like sørøst for Lomatjørna er det et noe mindre felt med 10-12 røyser, disse med status uavklart (Askeladden 4683). Løland På Løland er det registrert bosetningsspor med status uavklart (Askeladden ID 64672). Det er ingen ytterligere opplysninger i Askeladden om lokaliteten. En større områdelokalitet med tilsvarende status (ID 24298) i tilgrensende uttaksområde 4 berører også så vidt uttaksområde 3. Også for dette feltet mangler ytterligere opplysninger i Askeladden. Topografisk arkiv ved Arkeologisk museum vil trolig inneholde supplerende opplysninger, og vil undersøkes i forbindelse med en eventuell konsekvensutredning. Figur 7.4 Oversiktskart over automatisk fredete kulturminner Noen av de registrerte kulturminnene befinner seg innenfor dyrket mark, og er derfor ikke synlige over markflaten. De registrerte kulturminnenes tilstand og verneverdi er pr. i dag uavklart, noe som gjør det 26 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie vanskelig å foreta en presis verdivurdering. De registrerte kulturminnene vil også inngå i en samlet kontekst med hittil uregistrerte kulturminner. Endelig verdivurdering i området er derfor ikke mulig før etter at undersøkelsesplikten er gjennomført. Ut fra tilgjengelige opplysninger er imidlertid de registrerte kulturminnene vanlig forekommende, og befinner seg i en delvis intakt kontekst med noe variasjon og tidsdybde. Samlet tilsier dette foreløpig at fornminnene i området har middels verdi. Liten Verdi Middels ▲ Stor SEFRAK Løland Det er ingen SEFRAK-registrerte bygninger innenfor uttaksområdene 3 og 4 på Løland. Uttaksområde 2 Nedre Espedal Det er totalt 14 stående SEFRAK-registrerte bygninger samt fire ruiner innenfor uttaksområde 2 (se kart, figur 7.5). Tilstand og verneverdi er varierende. Minst to av bygningene er preget av omfattende forfall. Her er også bygninger med en viss verneverdi i tilsynelatende god stand og fasademessig noenlunde autentiske (figur 7.5). Materialet er evaluert, og de stående bygningene fordeler seg på 1 bygning i verneklasse A (fredningspotensial), 8 bygninger i verneklassene B (verneverdige) og 5 bygninger i verneklasse C (andre SEFRAK-bygg). A-objektet er et tørkehus (ID 11290007060), men tilstand pr. i dag er ikke kjent. Videre er det to bygninger i klasse B like utenfor uttaksområdet i nord. Figur 7.5 Kart over SEFRAK-registrerte bygninger innenfor uttaksområde 2, Nedre Espedal. 27 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Bygninger i verneklasse A vil vanligvis ha stor verdi. Bygninger i verneklasse B vil som regel ha middels verdi, men kan også være av stor verdi, avhengig av tilstand, autentisitet, m.m. Bygninger i klasse C, ruiner inkludert, vil vanligvis ha liten verdi. A-objektet i området samt antallet bygninger i klasse B tilsier at SEFRAK-materialet innenfor uttaksområde 2 samlet vurderes å ha middels-stor verdi. Liten Verdi Middels Stor ▲ Figur 7.6 To våningshus i uttaksområde 2, begge i verneklasse B. Bak: ID 11290007025. Byggeår 1840-50. Taktekke og vinduer er skiftet i henholdsvis 1970 og 1987. Fremst: ID 11290007023. Byggeår 1870-80. Nye vinder samt bislag oppført i 1950-årene. Potensial for ikke registrerte kulturminner Uttaksområde 2 Nedre Espedal På grunnlag av tidligere gjennomførte registreringer og undersøkelser på andre oppdyrkede flater med tilsvarende kvartærgeologiske forekomster (eksempelvis Fossanmoen og Nedre Valheim i Årdal, Hjelmeland kommune), er det rimelig å forvente at fornminnetettheten under markflaten vil være svært stor også i dette området. Ut fra en kulturminnefaglig vurdering antas det at forekomsten av ikke synlige kulturspor under markflaten vil være klart større innenfor område 2 enn i de øvrige aktuelle uttaksområdene. Det vil derfor være behov for omfattende maskinell sjaktregistrering innenfor det aller meste av de 357 daa med dyrket mark i området. 28 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Uttaksområde 5 Nedre Espedal Registreringsbehovet i dette området vil omfatte visuell overflateregistrering samt prøvestikking etter steinalderlokaliteter, særlig i den nordligste delen nærmest Espedalsvatnet. Det vil trolig også være behov for noe sjaktregistrering i området, særlig dersom de uavklarte registrerte kulturminnene ikke lenger kan påvises visuelt. Potensialet for kulturminner er stort, og omfanget av ikke registrerte kulturminner vil trolig være forholdsvis omfattende. Uttaksområdene 3 og 4 Løland Innenfor eksisterende uttaksområde som grenser til uttaksområde 3 er det tidligere gjennomført en maskinell sjaktregistrering og påvist forhistoriske bosetningsspor i form av stolpehull, ildsteder, kokegroper m.m. (Askeladden 95308). Det er naturlig å se disse i sammenheng med de registrerte kulturminnene ved de to lokalitetene innenfor område 3 og 4. Det er et stort potensial for tidligere ikke registrerte kulturminner under matjordlaget også videre utover den dyrkede marka. Det vil derfor være behov for sjaktregistreringer innenfor begge områdene. Her er det imidlertid også en del bratt terreng hvor potensialet er noe mindre, slik at omfanget vil være noe begrenset. Det vil videre være behov for visuell overflateregistrering og kanskje noe prøvestikking i områdene med overflatedyrket innmarksbeite. Samlet vurdering Da potensialet for kulturminner er stort, og omfanget av ikke registrerte kulturminner trolig vil være forholdsvis omfattende, må undersøkelsesplikten gjennomføres i forbindelse med konsekvensutredningen. Endelig omfang og konsekvens for kulturminner og kulturmiljø kan heller ikke fastsettes før etter at undersøkelsesplikten er gjennomført. 7.3 Biologisk mangfold På grunn av at landskapet og vegetasjonen er ganske ensartet i Espedalen, varierer naturmangfoldet lite mellom de aktuelle uttaksområdene. Influensområdet kan dermed avgrenses til hele Espedalen (dalbunn og lier) ned til sjøen, og til kulturlandskapet og liene rundt Espedalsvatnet (figur 7.7). Rødlistearter Ifølge Artsdatabankens rødliste, er det registrert flere rødlistearter i dalen, men ikke i noen av de aktuelle uttaksområdene. Den rødlistede laven kystkorallav Bunodophoron melanocarpum, som er rødlistet i kategori NT (nær truet), er registrert i nordvendt dalside på Byrkjeland (Artskart). I tillegg er det observert tre rødlistede fuglearter: stær, tornirisk og strandsnipe, alle rødlistet i kategori NT (figur 7.7). I Espedalselva og Espedalsvatnet finnes det ål som er rødelistet i kategori CR, kritisk truet. 29 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Figur 7.7 Oversikt over rødlistearter, artsdata naturbase og myrområde i Espedalen. Naturtyper og vegetasjon Hele dalen har et gammelt kulturlandskap med oppdyrket jord og beitemark for storfe og sauer. Skogen i dalen består i overveiende grad av lauvtrær, hovedsakelig bjørk, men med innslag av en del furu. Det finnes også en del plantefelter med gran og lerk. Dette er også beskrivende for arealene med de aktuelle grusforekomstene. Ifølge naturdatabasen er det et lite område langs nordsiden av Espedalsvatnet som er definert som vernet rik edellauvskog med alm-lindeskog utforming (naturdatabasen DN). Det er ikke registrert noen viktige eller rødlistede naturtyper i, eller i tilknytning til de avgrensede uttaksområdene. Skogen som blir berørt er hovedsakelig fattig bjørkeskog eller plantet barskog. En stor del av den naturlige skogen er ung. Når det gjelder beitemarka, er det meste av arealet gjødslet og av ubetydelig verdi for biologisk mangfold. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det forekommer små områder med ugjødslet beite som eventuelt kan oppfylle kriteriene for den viktige naturtypen ”Naturbeitemark”. Like utenfor den vestlige grensen til uttaksområde 2, mellom dette og Espedalselva, er det et langstrakt myrområde (figur 7.8) som muligens har en viss verdi. I denne våtmarken forekommer en del moderat kalkkrevende moser som ofte er å finne i rikmyr og andre minerotrofe myrer1. Av disse artene kan nevnes myrstjernemose Campylium stellatum, fettmose Aneura pinguis, fjærsaftmose Riccardia multifida, rødmakkmose Scorpidium revolvens og vrangnøkkemose Sarmentypnum exannulatum. Alle disse artene er imidlertid relativt vanlige, og ingen sjeldne eller rødlistede arter ble funnet. Vanlige karplanter i myra er blåtopp og rome, arter som er lite krevende og først og fremst forekommer i fattigere miljøer. Da befaring ble gjort utenfor vekstsesongen, kan det ikke utelukkes at det finnes mer krevende karplantearter i myrområdet som ikke ble oppdaget på dette tidspunktet. Området er imidlertid moderat kalkrikt og 1 Får i tillegg til nedbørvann, tilført vann som har vært i kontakt med mineraljord. 30 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie sannsynligheten for forekomst av sjeldne eller rødlistede arter vurderes som relativt lav. Hydrologien i dette myrområdet, og dermed betingelsene for flora og fauna, kan bli påvirket av uttak av masser. Området er av liten verdi når det gjelder spesielle vegetasjonstyper og naturtyper, og er representativt for distriktet rundt. Figur 7.8 Myrområde (skravert grønt) vest for uttaksområdet ved Nedre Espedal (rød linje). Store deler av uttaksområde 5 er i skjøtselsplan for Espedalen lyngheiområde, beskrevet som tradisjonell oseanisk kystlynghei på tørre steder og fuktig myr på flatene mot Espedalsvatnet (Mangersnes 2005). Området er imidlertid ikke karakterisert som kystlynghei i en rapport om kystlynghei på Vestlandet og i Trøndelag (Fremstad et al. 1991). Fugl Ifølge artsdatabanken er Espedalen preget av vanlig forekommende fugleslag. Det er ikke registrert hekkende rovfugl i de aktuelle uttaksområdene, men tårnfalk hekker i influensområdet. Andre dyrearter Hjort, rådyr og elg forekommer sporadisk i Espedalen. Hjort og elg har trekkruter langs begge sider av Espedalsvatnet, fra Øvre Espedalen og ned langs Espedalen til fjorden (Forsand kommune, Svennson 2013). Trekkrutene går gjennom de aktuelle uttaksområdene. Trekkrutene er ikke registrerte i DNs naturbase, eller i temakart Rogaland. I fjellområdene rundt Nedre Espedalen er det påviste leveområder for villrein, både i nordvest og sørøst (figur 7.7). Dette er en del av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (Mossing & Heggenes, 2009). Fisk I Espedalselva finnes fiskeslagene ål, røye, aure og laks. Elva er en lokalt viktig gyteelv for både sjøaure og laks. Elva er lakseførende i 13 km, opp til Lona i inngangen til Røssdalen. Sjøauren går 18 km opp i elva til ura i Røssdalen. Det selges fiskekort i elva men tilstanden for laks betegnes som dårlig, og for 31 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie sjøørret betegnes den som redusert. Forsuring oppgis som hovedgrunnen til at bestandene har noe reduserte leve- og oppvekstsvilkår. Årsaken til dette er at både Espedalsvatnet og Espedalselva renner gjennom svært kalkfattige områder. I 2012 ble det rapporter inn en fangst på 569 lakser på til sammen 3224 kg (Lakseregisteret, DN 2012). Det ble ikke rapportert inn fangst av sjøørret, på grunn av fredning. Ifølge driftsplanen for Espedalselva (Forsand kommune 1996) ligger de viktigste gyte- og oppvekstområdene for laks og sjøaure mellom idrettsplassen på Byrkjeland og Espedalsvatnet (Tysse et al. 1999). Dette bekreftes også av Ulrich Pulg i Uni Miljø, som ut fra feltobservasjoner har funnet at ca 90 % av gyteområdene i elven ligger ved, eller nedenfor uttaksområde 2, og at nesten alle gyte- og ungfiskhabitater ligger nedenfor uttaksområde 4 og 5. Viktige gyte- og oppvekstlokaliteter er tegnet inn i figur 7.9. Inntegningene er kopiert fra ”Driftsplan for Espedalselva 1996” og er dermed ikke oppdaterte etter nye ikke ferdig analyserte registreringer gjort av Uni Miljø i 2012. Laksen gyter i hovedsak i hovedelven der substratet er noe grovt og strømforholdene er optimale. Hele området nedenfor uttaksområdene 4 og 5 i Espedalselva, vurderes å ha stor verdi som gyte- og oppvekstområder for sjøaure og laks. Sjøauren gyter i tillegg i sidebekker til Espedalselva. Gytevandringen i Espedalselva foregår fra ca. midten av juli til starten av november, og gytingen foregår i november. Ål vil ikke påvirkes av masseuttakene. Espedalselva er kjent som en god fiskeelv. Viktige fiskesteder beskrives under temaet friluftsliv. Figur 7.9 Gyteområder i Espedalselva som er i umiddelbar nærhet til de fire uttaksområdene (Forsand kommune 1997). 32 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Vurdering av verdi: Uttaksområdene har et arts- og individmangfold og vegetasjonstyper som er representative for distriktet, noe som gir liten verdi. På grunn av at Espedalselva har en sårbar laksestamme og en redusert sjøaurestamme, må likevel områdene i hundremetersbeltet fra hovedstrengen til Espedalselva med omliggende bekker gis middels verdi. Liten Verdi Middels ▲ Stor 7.4 Naturområder Generelt sett er tiltaksområdene i Nedre Espedalen preget av menneskelig aktiviteter og inngrep gjennom massetak, landbruk, veier og spredt bebyggelse. Tiltakene har ført til at området har begrensede naturområder. I kantsonene av dyrket og i skogbeltet kan det være noe bedre betingelser for mer varierte naturområder. Det finnes ingen vernede områder direkte i tiltaksområdene (figur 7.10). Uttaksområde 5 grenser til Frafjordheiene landskapsvernområde. Dette området har i tillegg fått status som verneverdig på grunn av sine store kvartærgeologiske avsetninger (Anundsen & Sollie 1987). Espedalselva som vernet vassdrag beskrives under kapittel 7.5. Influensområdet for naturområder avgrenses til toppen av fjellet vest og øst for dalen, Espedalsvatnet i nord og ned til Byrkjeland i sør. Figur 7.10 Oversiktskart som viser Frafjordheiene landskapsvernområde og verneverdige kvartærgeologiske avsetninger (etter Anundsen & Sollie 1987). 33 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Vernede områder Deler av Frafjordheiene landskapsvernområde, langs østsiden av Espedalsvatnet, berører den nordøstre delen av uttaksområde 5 på Nedre Espedal (figur 7.10). Frafjordheiene er karakterisert som det mest verneverdige fjell- og heiområdet i Rogaland fylke, med internasjonal vernestatus. Landskapsvernområdet strekker seg videre langs hele den sørøstre delen av fjellområdene som avgrenser Nedre Espedalen. Hele dalen ligger ca. 2 km fra landskapsvernområdet, men de aktuelle uttaksområdene på Nedre Espedal omfatter en liten del av verneområdet ved Espedalsvatnet i nord. Det er ingen vernede terrestriske naturområder i Nedre Espedalen (figur 7.11), foruten de terrestriske områdene langs Espedalselvas 100metersbelte som er varig vernet for kraftutbygging. Tiltaksområdet representerer ingen områder som pr. i dag er fredet, eller spesielle natur- og vegetasjonsområder som er representative for dalen ellers. De aktuelle uttaksområdene har liten verdi for registrerte vernede områder. INON-områder Hele Nedre Espedal ligger i inngrepsnær sone, dvs. mindre enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep etter INON-registrering (figur 7.11). Eventuelle masseuttak på Løland og Nedre Espedal vil ikke redusere INON-områder i Forsand kommune. Området er av ordinær landskapsøkologisk betydning og vurderes ut fra dette til å ha liten verdi. Figur 7.11 INON områder i nærheten av uttaksområdene. Verneverdige områder Området øst for Espedalselva, på uttaksområde 5 på Nedre Espedal, ble i 1987 foreslått vernet av Miljøverndepartementet (Anundsen & Holst Sollie, 1987). Området har store israndavsetninger (isranddelta) som nå delvis er utgravd. Overflaten kan assosieres med ablasjonsterreng2 med store 2 Terreng med overflatesmelting av snø og is under siste istid. 34 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie dødisgroper3 og dreneringsspor. Avsetningene er gjennomskåret og terrassert av elven. Avsetningene er i dag viktig for rekonstruksjonen av hvordan isavsmeltingen har foregått etter Yngre Dryas4 i denne delen av landet. Grunnlaget for verneforslaget var at områdets primære utbredelse senere kunne rekonstrueres for ettertiden. Området er av Amundsen og Sollie 1987, rangert som prioriteringsgruppe 2 av fire rangeringsmuligheter. Prioriteringsgruppe 2 omfatter lokaliteter med høy faglig verdi regionalt, men ikke nødvendigvis på landsbasis. En slik lokalitet kan erstattes av andre lokaliteter i området, men disse er sjelden av samme kvalitet. Avsetningene og dødisterrenget i uttaksområde 4 og 5, vurderes derfor å ha geologiske forekomster og områder (geoptoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og har dermed middels verdi (Statens vegvesen nr. 140, 2006). Erikstad 2000 hevder at denne typen avsetninger bør være dokumenterbare for fremtiden. Forfatteren mener imidlertid ikke at alle avsetninger bør fredes og at konsekvensene av grusuttak alltid er store. Det er imidlertid viktig at avsetningene får en fornuftig forvaltning, og at kunnskapsnivået rundt slike områder økes. Uttaksområde 5 har stor verdi som et aktuelt verneverdig område. Vurdering av verdi: Samlet sett vurderes verdien av naturområder i uttaksområdene og nærliggende influensområder å ha middels verdi. Grunnlaget for dette er at uttaksområde 5, og til dels også uttaksområde 4 har store kvartærgeologiske ressurser av regional verdi, selv om INON-områdene representerer en liten verdi. Liten Verdi Middels ▲ Stor 7.5 Verna vassdrag Espedalselva ble varig vernet gjennom verneplan IV (Stortingsproposisjon nr. 118 1991-92) som omhandler totalt 195 vassdrag. Det er utarbeidet rikspolitiske retningslinjer (RPR) for verna vassdrag gitt ved Kongelig resolusjon av 10.22. 1994 (MD 1994). Elvas øvre del inngår som en del av Frafjordheiene landskapsvernområde, der også Frafjordelva er varig vernet. Espedalselva er 27,94 km lang, og har et nedbørfelt på 138,6 km2. RPR skal legges til grunn i kommunal og fylkeskommunal planlegging, og den statlige medvirkningen til slike planer. RPR skal også legges til grunn ved behandling av enkeltsaker etter PBL og behandling av saker etter ulike sektorlover. Etter pkt. 2 i RPR gjelder retningslinjene følgende deler av elven: Vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse og andre deler av nedbørfeltet som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi. Med bakgrunn i dette kan influensområdet for verna vassdrag i Espedalselva avgrenses til vannstrengen og 100 meter på hver side av elva, samt andre deler av nedbørfeltet som er viktige for verneverdien (figur 7.12). Dette gjelder flere småvann og bekker i landskapet Nedre Espedal og Løland. 3 Grop i løsmasser som er dannet ved at isrester ble begravd av nye løsmasser. Når disse smeltet, sank overflaten av løsmassene sammen. 4 Tidsperiode fra 11 000 til 10 000 år før nåtid. 35 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Figur 7.12 Avgrensning av verna vassdrag i Espedalselva. Sidebekker i uttaksområdene Bekk fra Stiatjørna i uttaksområde 4 på Nedre Espedal, som renner ut i Espedalsvatnet. Bekken kan ha betydning som gyteområde for aure, muligens også for litt laks. Bekk fra Gardbekktjørna i uttaksområde 4 på Nedre Espedal. Bekken renner ut i Espedalselva, og er sjøaureførende ved flom. Bekken har ingen funksjon som gytebekk (KU, NCC 2000). Storebekk som renner inn i den nordøstre delen av uttaksområde 2 på Nedre Espedal. Denne bekken er drikkevannskilde for flere av husholdningene på Nedre Espedal. Småtjern i uttaksområdene To små tjern på i uttaksområde 3 på Løland. Tjerna er trolig uten fisk. Tre tjern i uttaksområde 5 på Nedre Espedal, Stiatjørna, Lomatjørna og Gardbekktjørna. Alle tre tjerna har småaure. Stiatjørna og Gardbekktjørna kan i tillegg ha innslag av sjøaure og laks på grunn av forbindelsen til Espedalselva. Forholdene for oppvandring er derimot ikke undersøkt. Det er gitt nasjonale mål for forvaltningen av verna vassdrag gjennom Stortingets behandling av verneplanene for vassdrag. For å oppnå målene, må det ifølge RPR (pkt. 3) legges særlig vekt på enkelte tiltak i forvaltningen (se vedlegg 1). Videre blir vassdragene klassifisert i tre 3 klasser i RPR (pkt. 4), etter registrerte verneverdier og den arealtilstanden vassdraget er i (se boks). 36 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Klasse 1 Beskrivelse Vassdragsbelte i og ved tettsteder, som har eller kan få stor betydning for friluftsliv. Forvaltning Inngrep som er til skade for pedagogiske verdier, friluftsverdier, herunder fiske og framkommelighet i og langs vannstrengen, eller opplevelsesverdier, bør unngås. Klasse 2 Beskrivelse Vassdragsbelter med moderate inngrep i selve vannstrengen, og hvor nærområdene består av utmark, skogbruksområder og jordbruksområder med spredt bebyggelse. Forvaltning Hovedtrekkene i landskapet må søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen. Inngrep som enkeltvis eller i sum medfører endringer av en viss betydning i selve vannstrengen, bør unngås. Leveområder for truede plante- og dyrearter og mindre områder med verneverdier bør gis særlig beskyttelse. Klasse 3 Beskrivelse Vassdragsbelte som er lite berørt av moderne menneskelig aktivitet, og som derfor har stor opplevelsesverdi og vitenskapelig verdi. Forvaltning Det er svært viktig å bevare naturens preg av å være lite berørt av moderne menneskelig aktivitet. Alle former for omdisponering av arealer i vassdragsbeltet bør unngås. Vannkvalitet og naturlig vannføring må søkes opprettholdt, og alle former for inngrep som reduserer vassdragets verdi må søkes unngått. Basert på klassifiseringen gitt under pkt. 5.4.1, faller den del av Espedalsvassdraget som er i fokus i denne utredningen inn under klasse 2 vassdrag. Denne klassen utgjøres av vassdragsbelter “med moderate inngrep i selve vannstrengen, og hvor nærområdene består av utmark, skogsområder og jordbruksområder”. Ifølge RPR (1994) skal forvaltningsorganene arbeide for å ivareta verneverdiene i verna vassdrag. Gjennom verneplanarbeidet er det presisert at vassdrag som er vernet mot kraftutbygging også må behandles med varsomhet overfor andre typer inngrep. Hele vassdraget er vernet mot kraftutbygging, men RPR for verna vassdrag “forutsettes å ha innvirkning på planlegging og virksomhet i områder som har betydning for vassdragets verneverdi” (MD 1994). Det aktuelle arealet som her skal vurderes, er i følge pkt. 1 i RPR, vassdragsbeltet samt andre deler av nedbørfeltet som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi. Dette betyr i prinsippet at hele vassdraget må vurderes dersom det er tiltak som kan redusere de totale verneverdiene. Ved en vurdering av om et tiltak bryter med de rikspolitiske retningslinjene for verna vassdrag, må tiltaket settes opp mot pkt. 3 i RPR (se vedlegg), som er de nasjonale mål for forvaltning av verna vassdrag. Hovedessensen i målene er å unngå tiltak som reduserer de dokumenterte verneverdiene i vassdraget. For det aktuelle området i Espedalen er det registrert følgende verneverdier av middels - stor verdi: En truet laksestamme og redusert sjøaurestamme Ål, rødlistet i kategori CR (kritisk truet) 37 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Kvartærgeologisk verneverdige områder Vakkert og verdifullt landskap Kulturminner Det er ikke definert spesielle kriterier for å vurdere verna vassdrag etter verdi. Verdisettingen må derfor gjøres skjønnsmessig, og vurderes i henhold til klassifiseringen, RPR og registrerte verneverdier i 100metersbeltet og i selve vassdraget. Vurdering av verdi: Med bakgrunn i verneverdiene listet opp punktvis ovenfor, vurderes verdien av Espedalselva som vernet vassdrag til å ha stor verdi. 7.6 Jord- og skogbruk De aktuelle uttaksområdene i Nedre Espedalen preges i dag av aktivt jordbruk og landbruksvirksomhet (figur 7.13). Figur 7.13 Ulike arealtyper i uttaksområdene. 38 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Løland De gjenværende uttaksområdene på Løland (uttaksområde nr. 3 og 4), ligger på garden Der auste, gnr. 47 bnr. 2. Uttaksområdene er totalt 298 daa. Ressursfordelingen i uttaksområdene er illustrert i figur 7.13. Arealfordelingen på de to uutnyttede grusforekomstene (uttaksområde nr. 3 og 4) på Løland, viser at om lag 90 % av de fulldyrkede arealene ligger på den sørligste forekomsten (nr. 3). Fulldyrket areal i uttaksområde 3 er på 73 daa. I tillegg er det 52 daa innlandsbeite på området. Uttaksområde 4, består i hovedsak av innmarksbeite (130 daa) og om lag 22 daa dyrket mark. I tillegg er det små arealer med skog og snaumark. Nedre Espedal De aktuelle uttaksområdene på Nedre Espedal, uttaksområde 2, er fordelt på flere gardsbruk, og omfatter eiendommene 49/1, 49/2, 49/4 - 49/9, 49/19, 49/22, 50/1 og 51/13. Eksisterende massetak ligger hovedsakelig fordelt på eiendommene 49/2, 49/9 og 49/7. Uttaksområde 5 er 282 daa stort, og ligger på gnr. 49/8. Om lag 180 daa av uttaksområdet består av dyrkbar skrinn fastmark (snaumark), men også 66 daa innmarksbeite og 32 daa lauvskog med middels bonitet. Uttaksområde 2 er totalt 458 daa, og har det største arealet med dyrket mark (357 daa) av de fire uttaksområdene. I tillegg er det 70 daa innmarksbeite og 26 daa skog med høy bonitet. Ressursfordelingen er illustrert i figur 7.13. Vurdering av verdi: I uttaksområde 2 og 3 er henholdsvis 80 % og 60 % av samlet areal fulldyrket jord, noe som indikerer stor verdi. Skogsarealene er små og av liten verdi til tross for høy bonitet. Samlet sett vurderes jord- og skogbruk å ha middels-stor verdi. Liten Verdi Middels Stor ▲ 7.7 Vannressurser og grunnvann Det er antatt at løsmasseavsetningene i Espedalen inneholder betydelige grunnvannsressurser (fig. 5.17). Forsand kommune har ingen brønner i de aktuelle uttaksområdene. Det finnes imidlertid noen private vannforsyningskilder. Alle disse kildene er enten oppkommer eller vann fra bekkeløp. På Løland er det en privat drikkevannskilde lokalisert i nordvestre hjørne av eksisterende massetak, ved Holane. På Nedre Espedal er det 3 kjente vannkilder som benyttes som vannforsyning til fastboende og til fritidshus. Den største av disse ligger i sørøstre enden av eksisterende massetak ved Storebekk (som kommer fra Brekkevatnet og Neverdalstjørn). Denne brønnen forsyner alle gårdsbrukene på Nedre Espedal utenom 49/18 og 49/5 på Kjerholen. Den andre vannkilden på Nedre Espedal ligger om lag 50 m ovenfor samløpet mellom Storebekk og bekken Brunnabakka øst for uttaksområde 2. Denne kilden fungerer som vannforsyning for gardsbruk 49/18 og 50/1 på gården Brunabakka. I tillegg ligger det en liten lokal drikkevannskilde i elveskråningen nedenfor Auna, sør for uttaksområde 2. Vannkilden brukes av en fritidsbolig på gnr. 49/8. Lengre nord på Løland finnes det to hytter lokalisert i henholdsvis nordre og søndre enden av Gardbekktjørna. Disse henter trolig vannet fra nærliggende bekker eller oppkommer. 39 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Figur 7.14. Grunnvannsressurser i Espedal (kartgrunnlag www.ngu.no). Blå prikker viser lokalisering av fjellbrønner, mens gul prikk viser lokalisering av løsmassebrønn. Vannressurser med meget god vannkvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området skal gis stor verdi. Grunnvannsressursene i Espedal er ikke nærmere undersøkt. Store deler av løsmasseavsetningene er i dag utnyttet som jordbruksmark og i enkelte områder er det etablert nye landbruksområder på arealer hvor det tidligere har vært drevet masseuttak. I jordbruksområder der opprinnelig terreng er senket, er risikoen for landbruksforurensning av grunnvannet større enn i intakte områder som ikke er gjødslet. Det antas likevel at tilgangen på godt grunnvann i Espedalen er stor, spesielt sett i forhold til bosetningen. Grunnvannsressursene i de aktuelle uttaksområdene vurderes derfor å ha middels verdi. Den største av vannkildene på Nedre Espedal forsyner de fleste husholdningene med vann, og gis derfor middels verdi. De resterende vannkildene på Løland og Nedre Espedal er kun forsyningskilder for 1-2 gardstun, og gis liten verdi. Vurdering av verdi: Samlet sett vurderes vannressursene på Løland og Nedre Espedal å ha middels verdi. Liten Verdi Middels ▲ 40 Stor Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 7.8 Friluftsliv Det er ingen statlig eller fylkeskommunalt registrerte friluftsområder i Nedre Espedalen (Naturdatabase, DN, Rogaland fylkeskommune). Ifølge UT.no og GodTur.no er det heller ingen turistforeningsruter eller merkede friluftsområder i Espedalen eller på fjellområdene som avgrenser dalen. Forsand kommune har imidlertid noen merkede turstier som starter i uttaksområdet på Nedre Espedal og i influensområdets nærsone for uttaksområdene på Løland (tabell 7.1 og figur 7.15). I influensområdets fjernsone, bla. i Vinndalen, Røssdalen og Øvre Espedalsstølen er det flere merkede turstier og turistforeningsruter. Disse, og andre umerkede stier i Øvre Espedalen og innover i heiområdene, benyttes også som turutgangspunkt for gå- og skiturer inn i Frafjordheiene og Sirdalsheiene. Flere av rutene er innfallsport til Frafjordheiene landskapsvernområde og Sirdalsheiene. All ferdsel til disse områdene vil foregå på fylkesveien som går gjennom de aktuelle uttaksområdene. Tabell 7.1 Oversikt over tilrettelagte turstier i og ved de aktuelle uttaksområdene. Område Espedalsvatnet Utgangspunkt Graslinebben på vestside av Espedalsvatnet Turmål Lølandsstølen og fjelltopper i området Hagknuten og Brekkevatnet Klekkeri (på Kjeholen) på Nedre Espedal Perastolen og rundtur rundt Brekkevatnet Byrkjeland Idrettsanlegget på Byrkjeland Turen kalles ”nullen”, og går fra hovedveg til hovedveg, over broen. Merknad Hele Nedre Espedalen er synlig fra noen av fjelltoppene. Øvre delene av dalen er synlige på veg opp lia. Hele Nedre Espedalen er synlig fra deler av turen. Uttaksområdene ses i nord. Figur 7.15 Oversiktskart som viser turmål, turstier og viktige fiskesteder i influensområdet for friluftsliv, de aktuelle uttaksområdene. 41 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Langs østsiden av Espedalsvatnet går det en gammel ferdselsvei fra Øvre- til Nedre Espedalen (Mangersnes 2005). Veien er enda synlig enkelte steder i terrenget bla. langs fjellet, på østsiden av dalen. Det er usikkert om veien benyttes i noen særlig grad i dag. På fjellet ovenfor Espedalen er det flere umerkede turstier og toppturer som stort sett benyttes av lokalbefolkningen. Mange av disse går videre inn i Frafjord heiene og Sirdalsheiene. Espedalselva er en viktig fiskelokalitet i Forsand kommune. Den har mye brukte fiskeplasser langs hele elvestryket fra utløpet og opp til Espedalsvatnet. Tre av hølene ligger i umiddelbar nærhet til de fire uttaksområdene. Dette er Steinshølen og Erikreghølen (figur 7.15) i tillegg til Kjeldå som ligger ca. 30 m nedstrøms kalkdoseringsanlegget på Løland. Grunneiere selger fiskekort, og interesserte kommer fra hele fylket for å fiske laks og sjøørret i elva. Fiskekort kan også kjøpes for Espedalsvatnet. Vurdering av verdi: Verdien for friluftsliv i Nedre Espedalen vurderes til å væra liten-middels. Verdi Middels Liten Stor ▲ 7.9 Bebyggelse Bebyggelsen i uttaksområdene i Nedre Espedalen må betegnes som spredtbygd gårdsbebyggelse med visuelle kvaliteter som er typiske og representative i midtre bygder på Vestlandet. Bebyggelsen er en blanding av bolighus og diverse driftsbygninger som står i klynger og gårdstun (figur 7.16). Alderen på bygningene varierer fra rundt midten av 1800-tallet og frem til i dag. Den eldste bygningsmassen er SEFRAK-registrert, og har i varierende grad status som verneverdige kulturminner (se kap. 7.2). Mange av bygningene og gårdsbrukene står i dag oppå de aktuelle grusforekomstene, og vil måtte flyttes dersom det tas ut grusmasser. Ifølge NCC har gjenværende masser på Løland og Nedre Espedal en stipulert driftstid på 40 år, og flytting av bygninger vil derfor skje gradvis. 42 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Figur 7.13 Oversikt over bygningmasse i de fire uttaksområdene. Nedre Espedal I uttaksområde 5 ligger det en hytte ved Gardsbekktjørna. Sør for massetaket, i uttaksområde 2, ligger det flere gardstun, bla. eiendommene Garden, Aunå, Nedre Espedal og Moen. Mange gårdstun består av flere drifts- og landsbruksbygninger. Ellers finnes det noen få frittstående bolighus med garasjer. Totalt sett er det registrert ca 36 store og små bygninger i det aktuelle området. Løland Det ligger i alt 14 bygninger, inklusiv 2 hytter, 2 bolighus og flere driftsbygninger, i uttaksområde 3. Blant annet ligger gardstunet Løland, midt i det aktuelle uttaksområdet. Gardstunet består av bolig og diverse driftsbygninger. Vurdering av verdi: Verdien av bebyggelse i uttaksområdene må vurderes forskjellig, da bygningsmassene er varierende. Uttaksområde 3: Uttaksområde 4: Uttaksområde 2: Uttaksområde 5: Verdien av bebyggelse vurderes som liten – middels. Verdien av bebyggelse vurderes som liten. Verdien av bebyggelse vurderes som middels. Verdien av bebyggelse vurderes som liten. 43 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 8 VIRKNINGSOMFANG OG KONSEKVENSER Kapittelet inneholder enkelvise utredninger for ti temaer. For oversiktens skyld er kapittelet inndelt i områdenavnene Løland og Nedre Espedal, som igjen er inndelt i uttaksområder for hvert tema. For ikke prissatte konsekvenser avsluttes hvert tema med en vurdering av omfang og konsekvens, samt en vurdering av konfliktnivå i henhold til kapittel 5.1.1. 8.1 Løland – uttaksområde 3 og 4 8.1.1 Landskap Øvre Espedalen er sammen med områdene rundt Løland og Nedre Espedal, omtalt i ”Vakre landskap i Rogaland” som et ”landskapsrom med en særpreget terrengform og store kvartærgeologiske avsetninger”. Området er i dag preget av de eksisterende inngrepene som er gjort i det tilgrensede området i sør (figur 8.1). Inngrepet vil først og fremst være synlig fra landskapsrommet omkring Løland og Nedre Espedal. Landskapsrommet rundt Espedalsvatnet vil, foruten den sørlige enden, i liten grad bli visuelt berørt av inngrepet. Reisende gjennom dalen vil bli berørte av tiltaket, da uttaket følger fylkesvegen opp til Espedalsvatnet. Figur 8.1 Eksisterende masseuttak på Løland (til venstre) og på Nedre Espedal (til Høyre). Virkninger i anleggsfasen I anleggsfasen vil det være ferdsel og aktivitet med hjullastere, anleggsmaskiner og lastebiler i deler av uttaksområdet. Dette vil medføre en del støy, og området vil fremstå som et anleggsområde. Landskapet vil bli preget av åpne og visuelt synlige landskapssår i mange år fremover. Arbeidene vil først og fremst virke dominerende, synlige og skjemmende i nærområdene. På lengre avstand vil landskapssårene fortsatt være synlige, men det pågående arbeidet vil ikke merkes. Arbeidet i anleggsfasen vurderes å ha middels til stort omfang for landskapet rundt Løland, og lite til middels stort omfang for landskapet i Espedalen og influensområdet for øvrig. Virkninger utover anleggsfasen Når masseuttaket er ferdigstilt vil hele terrenget rundt Løland være senket, og vil etterlate seg et betydelig endret landskap. De kvartærgeologiske istidsavsetningene vil mer eller mindre være fjernet fra Løland. De varierte småformene i landskapet vil erstattes av flat og forholdsvis ensartet dyrket mark. Selv med en del avbøtende tiltak vil omfanget av endringene for landskapet være store på selve Løland. Dette representerer et betydelig tap av mangfold og variasjon i landskapsform og –innhold. Bortfallet av istidsavsetningene vil også påvirke de visuelle kvalitetene i hele Espedalen, og kan ha betydning for Forsand kommunes naturhistorie. 44 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Samtidig er Nedre Espedalen allerede preget av avsluttede og pågående masseuttak. Det har vært tatt ut masser for kommersielt bruk i flere tiår på Løland. Disse uttakene har allerede ført til betydelige endringer av landskapet. Uttaksområde 3: Uttaksområde 3 har naturlig utformede terrasser på to nivåer (figur 8.2, øverst). Dersom massene tas ut helt inntil foten av fjellet og ned til fylkesveien, vil det senke hele landskapet og endre landskapets struktur. På begge sider av Espedalselva er landskapet formet av terrasser med elven som skjærer gjennom terrenget. Tas hele terrassen bort i uttaksområde 3 vil balansen i landskapet bli endret (8.2, nederst). Figur 8.2 Visualisering av uttaksområde 3 på Løland. Øverst: nåsituasjon, nederst: etter uttak. 45 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Vurdering: Samlet sett vil virkningene av et masseuttak etter driftsfasen vurderes å ha lite – middels negativt omfang og en middels negativ konsekvens for landskapet i og rundt Espedalen (tabell 8.1). Tabell 8.1 Konsekvensvurdering, landskap Verdi middels stor Omfang lite-middels negativt Konsekvens middels negativ Konfliktnivå middels Uttaksområde 4 Uttaksområde 4 preges i større grad av spesielle kvartærgeologiske avsetninger enn uttaksområde 3. Her er avsetningene mer synlige og avrunder landskapet fint ned mot Espedalsvatnet (figur 8.3). Et masseuttak i dette området bør ses i sammenheng med uttak i område 3, og helning og avgrensning bør tilpasses dette. De kvartærgeologiske avsetningene som i dag preger og former landskapet, vil bli borte dersom et masseuttak i området realiseres. Et masseuttak i uttaksområde 4 vil være dårlig tilpasset omgivelsene, på grunn av sin beliggenhet ned mot Espedalsvatnet og synlighet mot Øvre Espedalen (figur 8.3). Områdets kvalitet som et vakkert landskap vil bli redusert. Figur 8.3 Visualisering av uttaksområde 4 på Løland. Øverst: nåsituasjon, nederst: etter uttak. 46 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Vurdering: Samlet sett vil et masseuttak i uttaksområde 4 ha et middels - stort negativt omfang og en stor negativ konsekvens for landskapet i og rundt Løland (tabell 8.2). Tabell 8.2 Konsekvensvurdering, landskap Verdi middels stor 8.1.2 Omfang middels – stort negativt Konsekvens stor negativ Konfliktnivå høyt Kulturminner og kulturmiljø Vurderingene av omfang og konsekvens er her basert på nåværende kunnskap om kulturminner i området, og vil potensialet kunne bli større etter at undersøkelsesplikten er gjennomført. Uttak av masser i hele området vil medføre at de registrerte kulturminnene innenfor uttaksområdene 3 og 4 går tapt, noe som tilsier stort negativt omfang. Omfang og konsekvens for tidligere registrerte kulturminner er sammenstilt i tabellene 8.3 for område 3 og 8.4 for område 4. Tabell 8.3 Konsekvensvurdering kulturminner i uttaksområde 3 Verdi Omfang Konsekvens Konfliktgrad middels stort middels middels negativt negativ Tabell 8.4 Konsekvensvurdering kulturminner i uttaksområde 4 Verdi Omfang Konsekvens Konfliktgrad middels stort middels middels negativt negativ Planene betinger at de automatisk fredete kulturminnene frigis av Riksantikvaren, med påfølgende krav om arkeologiske undersøkelser. Det er ikke skilt mellom anleggsfasen og etterfasen i denne vurderingen, da de automatisk fredete kulturminnene uansett vil være fjernet etter at de arkeologiske undersøkelsene er gjennomført etter en eventuell frigiving. 8.1.3 Biologisk mangfold Basert på befaringer i 2012, synes biologisk mangfold generelt sett ganske ensartet på Løland og på Nedre Espedal. Det er observert rødlistede arter som strandsnipe, tornirisk og stær i kategorien nær truet (NT) i influensområdet på Nedre Espedal. I Espedalsvassdraget er det ål, som har status som kritisk truet. Vassdraget har også en truet laksstamme og en redusert sjøaurestamme. Det er ikke registrert eller observert noen rødlistede naturtyper i uttaksområdene. Det finnes trekkruter for hjortevilt langs begge sider av Espedalsvatnet, og ned og opp av omliggende heiområder. Området er ellers preget av kulturlandskap med oppdyrket mark og innlandsbeite. Det er lite skog på Løland. Bortfall av skog ved et eventuelt masseuttak vil trolig ikke påvirke noen vesentlige hekkeplasser for rødlistearter, eller andre fuglearter. Trekkrutene for hjortevilt vil bli berørte ved et eventuelt masseuttak i disse uttaksområdene. 47 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Uten sedimentasjonsbasseng og vegetasjon som kan fange opp finpartikulær sand, kan erosjon fra masseuttaket havne i Espedalselva. Elva snor seg vest for hele uttaksområdet, og har viktige gyte- og oppvekstområder for laks og sjøaure like nedenfor uttaksområdet. I tillegg ligger 90 % av gytestedene i Espedalselva nedstrøms de fire uttaksområdene. Finpartikulær sand som nedslammer elvebunnen kan derfor gjøre skade nedover hele elvestrengen. Nedslamming av elvebunnen vil også påvirke bunnlevende akvatiske organismer og planter (Østdahl et al.1993). Uten avbøtende tiltak vil et masseuttak i området i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres vekst- og levevilkår. Uttaksområde 3 og 4: Vurdering: Omfanget for biologisk mangfold i uttaksområde 3 og 4 på Løland er lite for terrestriske verdier. Uten avbøtende tiltak vil imidlertid et masseuttak i dette området ha middels negativt omfang for akvatiske organismer. Dette gir en middels negativ konsekvens for biologisk mangfold på Løland (tabell 8.5). Tabell 8.5 Konsekvensvurdering, biologisk mangfold Verdi middels 8.1.4 Omfang middels negativt Konsekvens middels negativ Konfliktgrad middels Naturområder Uttaksområde 3 Uttaksområdet omfatter ingen vernede områder eller INON-områder (områder som ligger mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep). Espedalselva, som er varig vernet mot kraftutbygging, renner i umiddelbar nærhet til uttaksområdet. Verna vassdrag omhandles som eget tema. Vurdering: Et eventuelt masseuttak vil ha intet-lite omfang og en liten til ubetydelig konsekvens for naturområder i uttaksområde 3 (tabell 8.6). Tabell 8.6 Konsekvensvurdering, naturområder Verdi middels Omfang intet-lite Konsekvens liten – ubetydelig negativ Konfliktgrad ubetydelig/lite Uttaksområde 4 Uttaksområdet omfatter ingen vernede områder eller INON-områder (områder som ligger mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep). Espedalselva, som er varig vernet, renner i umiddelbar nærhet til uttaksområdet. Verna vassdrag omhandles som eget tema. Uttaksområde 4 har verneverdige kvartærgeologiske avsetninger som vil bli ødelagte ved et eventuelt masseuttak. Vurdering: Et eventuelt masseuttak vil ha stort negativt omfang og en stor negativ konsekvens for naturområder i uttaksområde 4 (tabell 8.7). Tabell 8.7 Konsekvensvurdering, naturområder Verdi middels Omfang stort negativt Konsekvens stor negativ Konfliktnivå høyt 48 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 8.1.5 Verna vassdrag Uttaksområde 3 og 4 Ved en vurdering av om et tiltak bryter med de rikspolitiske retningslinjene for verna vassdrag, må tiltaket settes opp mot pkt. 3 i RPR (se vedlegg), som er de nasjonale mål for forvaltning av verna vassdrag. Hovedessensen i målene er å unngå tiltak som reduserer de dokumenterte verneverdiene i vassdraget. For det aktuelle området i Espedalen er det registrert følgende verneverdier: En truet laksestamme Kvartærgeologisk verneverdige områder Vakkert og verdifullt landskap Kulturminner Ål (kritisk truet) Masseuttak i og langs elva kan ifølge RPR for verna vassdrag (MD 1994) føre til vesentlige reduksjoner av verneverdiene: Landskapsforandring Skader på fisk og bunndyr Inngrep i elvas naturlige prosesser Senking av elvebunn og vannstand i nærliggende dammer og kroksjøer Generelt vil et masseuttak representerer en fare for økt erosjon og transport av partikler til vassdrag. Dersom en slik transport skjer vil det kunne redusere bruks- og opplevelsesverdier knyttet til vassdraget, og det vil kunne ha negative konsekvenser for organismer som lever i vann. Eventuell partikkelforurensning knyttet til drift av masseuttak vil typisk skje gjennom overflateavrenning i forbindelse med sterk nedbør. Partikkelkonsentrasjonen kan derfor variere sterkt over korte tidsintervaller. Uten avbøtende tiltak vil tilført materiale vil kunne sedimentere i perioder med moderat vannføring, mens flommer vil transportere materialet nedover og midlertidig avsette det i bakevjer og lignende, før det til slutt ender i fjorden. Vurdering: Ved et masseuttak i uttaksområde 3 er det ingen verneverdier for verna vassdrag som får stor negativ konsekvens i uttaksområde 3 på Løland. I tillegg omfatter hundremetersbeltet for verna vassdrag kun en liten del av området. Partikkelavrenning anses likevel å ha et middels negativt konfliktpotensiale for biologisk mangfold i elva. Et masseuttak i Espedalselva vurderes derfor å ha et middels konfliktnivå for verna vassdrag i uttaksområde 3. Konfliktnivå middels (-1) Verneverdiene i uttaksområde 4 på Løland blir mest berørt ved et masseuttak. Et masseuttak i området er vurdert å ha stor negativ konsekvens for landskap og naturområder, samt middels verdi for biologisk mangfold, kulturminner og friluftsliv. Hele den østlige delen av uttaksområde 4 omfattes av hundremeterssonen for verna vassdrag (figur 7.12). Enkelte av verneverdiene for verna vassdrag går utover denne sonen, og må vurderes sammen med konsekvensene som berører vannstrengen direkte. 49 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Med bakgrunn i dette angis konfliktnivået for verna vassdrag i utakksområde 4 på Løland, å ha store konflikter. Konfliktnivå høyt (-2) 8.1.6 Jord- og skogbruk Det drives i dag aktivt jordbruk i uttaksområdene på Løland. Uttaksområde 3 Ressursfordelingen i uttaksområde 3 viser at totalt 143 daa landbruksjord, fordelt på 73 daa fulldyrket mark og 52 daa innmarksbeite vil bli berørt av et masseuttak. For jordeier vil det være negativt at disse arealene vil være uproduktive i et gitt antall år, kanskje opp mot flere tiår. Etter endt uttak vil imidlertid uttaksområdene fremstå som flatere, og det vil trolig være mulig å øke arealet med fulldyrket jord, m ønskelig. Et masseuttak vil ta bort 52 daa fulldyrket i anleggsperioden, og dermed redusere ressursgrunnlagets omfang og kvalitet, noe som indikerer et middels negativt omfang. Dette er imidlertid avgrenset til et visst tidsrom. Etter anleggsfasen vil trolig ressursgrunnlagets omfang og kvalitet bli økt. Vurdering: Et masseuttak vurderes samlet sett å ha lite negativt omfang og en liten negativ konsekvens for jord- og skogbruk i uttaksområde 3 (tabell 8.8). Tabell 8.8 Konsekvensvurdering, jord og skogbruk Verdi middels-stor Omfang lite negativt Konsekvens liten negativ Konfliktnivå ubetydelig/lite Uttaksområde 4 Ressursfordelingen i uttaksområde 4 viser at totalt 155 daa landbruksjord, fordelt på 22 daa fulldyrket mark og 130 daa innmarksbeite vil bli berørt av et masseuttak. I en anleggsperiode vil jordeieren oppleve at innmarksbeite og dyrket areal blir liggende uproduktivt, noe som er negativt. Etter et masseuttak vil landskapet i uttaksområde 4 bli mye flatere. Med tilførsel av næringsrike masser som overdekking av uttaksområdene, vil de nye arealene bli mer dyrkbare. Dette kan øke verdien på landbruksjorden i området. Vurdering: Samlet sett vil et masseuttak i uttaksområde 4 ha et middels positivt omfang og en middels positiv konsekvens for jord- og skogbruk i uttaksområde 4 (tabell 8.9). Tabell 8.9 Konsekvensvurdering, jord og skogbruk Verdi middels-stor 8.1.7 Omfang middels positivt Konsekvens middels positiv Konfliktnivå ubetydelig/lite Vannressurser og grunnvann Grunnvannsnivået i løsmasser langs elver fluktuerer med vannstanden i elva. Ved høy vannstand strømmer vann fra elva inn i avsetningen, og grunnvannsspeilet har et fall fra elva innover i løsmassene. 50 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Ved lav vannføring skjer det en tilbakestrømming, og grunnvannsspeilet faller da fra løsmassene mot elva (Saltveit 2006). I de fleste elveslettene i Norge vil grunnvannstanden endre seg praktisk talt like mye som vannstanden i vassdraget, dvs. at redusert vannføring og vannstand vil resultere i senket grunnvannsnivå. Elvens påvirkning på grunnvannsstanden avtar med økende avstand fra elven. I større avstand fra elven (flere hundre meter), ved finkornete materialer og stort grunnvanntilsig fra høyereliggende områder, utjevnes påvirkningen fra elvevannstanden (Coulleuille m. fl. 2005). Ettersom Espedalen er relativt smal, og omgitt av bratte fjellsider antas det at sig fra fjellsidene også er en viktig vannkilde for grunnvannsmagasinene, ikke minst i de deler av løsmasseavsetningene som ligger relativt høyt over elvenivået. Generelt Fjerning av løsmassene vil resultere i at grunnvannsreservene i uttaksområdene og nærliggende områder blir redusert. Ettersom ressursene ikke utnyttes i dag, og det ikke er mangel på drikkevannskilder i området vurderes ikke dette å medføre noen vesentlig konflikt. Etter avsluttet drift vil det bli lagt opp til at uttaksområdene skal utnyttes som jordbruksareal. Ettersom det nye bunnivået vil ligge nærmere elvenivået forventes det at grunnvannsnivået i større grad vil bli påvirket av elvevannstanden. Samtidig vil tilsiget fra fjellsidene være uforandret. Dette kan resultere i høyt grunnvannsnivå på de nye jordbruksområdene. For å unngå forsumpning vil det være viktig å legge til rette for gode dreneringsforhold. Uttaksområde 3 Den private vannkilden på Løland, som ligger plassert like ved fjellveggen i nordvestre delen av eksisterende masseuttak, vil ikke bli berørt av tiltaket. Vurdering: Et eventuelt masseuttak vil føre til at grunnvannsreserverne i de aktuelle områdene (og nærliggende områder) blir redusert. Da det ikke er mangel på grunnvannsreserver i dalføret vurderes dette å ha lite negativt omfang. Tiltakene vil ikke berøre private eller kommunale brønner eller andre vannkilder. Uttak i område 3 vurderes å gi liten negativ konsekvens for vannressurser og grunnvann i området (tabell 8.10). Tabell 8.10 Konsekvensvurdering, vannressurser og grunnvann Verdi middels Omfang lite negativt Konsekvens liten negativ Konfliktnivå ubetydelig/lite Uttaksområde 4 Det finnes ingen kjente vannkilder i uttaksområde 4 på Løland. Vurdering: Konsekvens- og konfliktvurderingen blir samme som for uttaksområde 3 (tab. 8.11). Tabell 8.11 Konsekvensvurdering, vannressurser og grunnvann Verdi middels 8.1.8 Omfang lite negativt Konsekvens liten negativ Konfliktnivå ubetydelig/lite Friluftsliv Mulig masseuttak vil ikke hindre ferdsel i turområdene, men den visuelle opplevelsen som en tursti kan gi, vil bli redusert. Spesielt vil de visuelle kvalitetene under anleggsfasen være reduserte på grunn av åpne 51 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie landskapssår. Endringene i landskapsformasjoner etter uttakene, vil imidlertid også redusere de visuelle kvalitetene noe. Dette gjelder spesielt for turvandrere som mener at menneskelige inngrep i landskapet, reduserer den visuelle kvaliteten. Løland er imidlertid påvirket og formet av allerede eksisterende massetak. Landskapsbildet og det visuelle inntrykket er derfor allerede endret i området, og oppfattelsen av uberørthet er dermed ikke til stede på Løland. Et masseuttak i uttaksområdene vil ikke endre bruksmulighetene, eller medføre noen barriere for ferdsel i de ulike friluftsområdene. For fiskere og turgåere vil et masseuttak kunne gjøre området mindre attraktivt, og forringe områdets identitetsskapende betydning. I anleggsfasen kan masseuttak virke forstyrrende for opplevelsen av fiske. Fiskestedene er imidlertid ikke unike i Espedalselva, da det finnes mange attraktive fiskesteder i elven. I tillegg har fiskehølene vært påvirket av omfattende masseuttak på Løland og Nedre Espedalen i lang tid. Uttaksområde 3 Vurdering: Et eventuelt masseuttak vil ha lite – middels negativt omfang og en liten-middels negativ konsekvens for friluftsliv i uttaksområde 3 (tabell 8.12). Tabell 8.12 Konsekvensvurdering, friluftsliv Verdi liten-middels Omfang lite - middels negativt Konsekvens liten-middels negativ Konfliktnivå middels Uttaksområde 4 For uttaksområde 4, blir friluftslivet i influensområdet det samme som for uttaksområde 4. Vurdering: Et eventuelt masseuttak vil ha lite - middels negativt omfang og en liten- middels negativ konsekvens for friluftsliv i uttaksområde 4 (tabell 8.13). Tabell 8.13 Konsekvensvurdering, friluftsliv Verdi liten-middels 8.1.9 Omfang lite- middels negativt Konsekvens liten-middels negativ Konfliktnivå middels Bebyggelse Bebyggelse omfatter prissatte konsekvenser og blir dermed ikke konsekvensvurdert. I henhold til regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke, vurderes dette temaet etter hvor nært uttaksområdet er i forhold til eksisterende og godkjent planlagt bebyggelse. Uttaksområde 3 Det er to bolighus, to fritidsboliger, et fjøs og noen mindre driftsbygninger i området. Disse bygningene vil måtte fjernes ved en realisering av et masseuttak i uttaksområde 3. Alternativt kan masseuttaket starte på et høyere nivå. Da kan hele bygningsmassen, utenom den sørligste fritidsboligen bli stående som i dag. Dette vil imidlertid føre til at store mengder grusmasser ikke blir tatt ut i området. Uttaksområde 4 Det finnes ingen bebyggelse i uttaksområde 4. Masseuttak i dette området vil ikke berøre bebyggelse. 52 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Vurdering: Uttaksområde 3: Uttaksområde 4: Et masseuttak vil medføre liten konflikt for bebyggelsen i dette området, og gis verdi 0 med fargekode grønn. Et masseuttak vil ikke medføre noen konflikt for bebyggelse, og gis verdi 0 med fargekode grønn. Konfliktnivå ubetydelig/lite (0) 8.2 Nedre Espedal - uttaksområde 2og 5 8.2.1 Landskap Nedre Espedalen er sammen med Løland, Espedalsvatnet og Øvre Espedalen, karakterisert som «vakre landskap med fylkesverdi» (Hettervik 1996). Landskapet er i denne registreringen omtalt som et «landskapsrom med en særpreget terrengform og store kvartærgeologiske avsetninger». Spesielt er disse kvartærgeologiske avsetningene tydelige i uttaksområde 5. Virkninger i anleggsfasen I anleggsfasen vil det være ferdsel og aktivitet med hjullastere, anleggsmaskiner og lastebiler i deler av uttaksområdet. Dette vil medføre en del støy, og området vil fremstå som et anleggsområde. Landskapet vil bli preget av åpne og visuelt synlige landskapssår i mange år fremover. De store gjenværende massene tilsier at Løland vil ha pågående masseuttak i ca. 20 år dersom det blir gitt konsesjon til videre uttak. Arbeidene vil først og fremst virke dominerende, synlige og skjemmende i nærområdene. På lengre avstand vil landskapssårene fortsatt være synlige, men det pågående arbeidet vil ikke merkes. Arbeidet i anleggsfasen vurderes å ha middels til stort omfang for landskapet rundt Løland, og lite til middels stort omfang for landskapet i Espedalen og influensområdet for øvrig. Uttaksområde 2 Et masseuttak i uttaksområde 2 vil senke terrenget, og hele terrassen som i dag utgjør den søndre delen av Nedre Espedal vil forsvinne (figur 8.4, øverst). Senkningen av terrenget gjør at de naturlige skråningene ned mot elven vil bli betydelig lavere (figur 8.4, nederst). I avslutningen inn mot dalfoten vil det etableres varige skjæringer som for alltid vil synes i landskapsbildet som tegn på masseuttak. Da dette uttaksområdet er forholdsvis flatt fra før, blir endringene små på selve flaten. Bekken Storebekk renner inn i deler av uttaksområdet, og vil måtte legges om eller i rør i den østre delen av området. Den naturlige bekkekløften som bekken har utformet i årenes løp, vil også bli fjernet. Uttaket vil gå helt inn til bekken i de søndre delene av uttaksområdet. Bekkeløpet må dermed sikres mot erosjon. 53 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Figur 8.4 Visualisering av Nedre Espedal (uttaksområde 2). Øverst: nåsituasjon, nederst: etter uttak. Vurdering: Et eventuelt masseuttak vil ha et middels negativt omfang for landskap og middels negativ konsekvens for landskap i uttaksområde 2 (tabell 8.14). Tabell 8.14 Konsekvensvurdering, landskap Verdi middels-stor Omfang middels negativt Konsekvens middels negativ Konfliktnivå middels 54 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Uttaksområde 5: Uttaksområdet har i dag en naturlig utforming med store kvartærgeologiske avsetninger og stor variasjon i landskapets småformer. Tre små tjern er naturlige element i landskapet, i tillegg til avsetninger og dødisgroper (figur 8.5, øverst). Et masseuttak i uttaksområde 5 vil føre til at alle kvartærgeologiske avsetninger forsvinner i området. De varierte terrengformene vil forsvinne og erstattes av en oppdyrket flate (figur 8.5, nederst). I tillegg vil de tre små tjerna, Stigatjørna, Lomatjørna og Gardbekktjørna, bli stående igjen som kunstige forhøyninger i landskapet. Resultatet på sikt kan bli at tjernene dreneres og tørker ut når grusmassene rundt forsvinner. Hele landskapet i området blir senket og helningene ned mot Espedalsvatnet og Espedalselva vil bli mye slakere. De naturlige formasjonene som elva har gravd sitt løp i, vil til dels bli borte. I bakkant vil skjæringskanten være et lett lesbart inngrep, som for alltid vil vise at det har vært masseuttak her. Disse skjæringene vil ha en eksponert orientering, retning Espedalsvatnet og fylkesveien. Figur 8.5 Visualisering av uttaksområde 5 på Nedre Espedal. Øverst: nåsituasjon, nederst: etter uttak. 55 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Vurdering: Et eventuelt masseuttak i uttaksområde 5 vil ha et stort negativt omfang og en stor negativ konsekvens for landskap i uttaksområde 5 (tabell 8.15). Dette som følge av den omfattende endringen av landskapsbildet, forflatningen av et variert kvartærgeologisk terreng og eksponeringen mot Espedalsvatnet. Tabell 8.15 Konsekvensvurdering, landskap Verdi middels-stor 8.2.2 Omfang stort negativt Konsekvens stor negativ Konfliktnivå høyt Kulturminner og kulturmiljø Vurderingene av omfang og konsekvens er her basert på nåværende kunnskap om kulturminner i området, og vil potensielt kunne bli større etter at undersøkelsesplikten er gjennomført. Uttaksområde 2 Uttak i hele område 2 vil medføre tap av totalt 14 stående SEFRAK-registrerte bygninger, noe som tilsier stort negativt omfang og stor negativ konsekvens (tabell 8.16). Tabell 8.16 Konsekvensvurdering, kulturminner Verdi Omfang Konsekvens middels-stor stort negativt stor negativ Konfliktnivå høyt Særlig A-objektet må evalueres nøyere i forbindelse med konsekvensutredningen. Det bør vurderes hvorvidt det bør reises krav om at denne bygningen skal flyttes eller lagres og gjenreises på stedet etter at området er ferdigstilt. Flytting eller gjenreising av ytterligere flere bygg er mindre realistisk. I anleggsfasen vil uttaksområdet medføre tiltakende visuell skjemming av bygningsmiljøet fram til det tidspunkt da bygningene må tas ned eller rives for videre drift. Uttaksområde 5 Tap av de registrerte kulturminnene i området vil ha stort negativt omfang og middels negativ konsekvens. Tabell 8.14 Konsekvensvurdering kulturminner i område 5 Verdi Omfang Konsekvens Konfliktnivå middels stort negativt middels middels negativ Planene betinger at de automatisk fredete kulturminnene frigis av Riksantikvaren, med påfølgende krav om arkeologiske undersøkelser. Det er ikke skilt mellom anleggsfasen og etterfasen i denne vurderingen, da de automatisk fredete kulturminnene uansett vil være fjernet etter at de de arkeologiske undersøkelsene er gjennomført etter en eventuell frigiving. 8.2.3 Biologisk mangfold Uten sedimentasjonsbasseng og vegetasjon som kan fange opp finpartikulær sand, kan erosjon fra masseuttaket havne i Espedalselva. Elva snor seg vest for hele uttaksområdet, og har viktige gyte- og oppvekstområder for laks og sjøaure like nedenfor uttaksområdet. I tillegg ligger 90 % av gytestedene i 56 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Espedalselva nedstrøms de fire uttaksområdene. Finpartikulær sand som nedslammer elvebunnen kan derfor gjøre skade nedover hele elvestrengen. Nedslamming av elvebunnen vil også påvirke bunnlevende akvatiske organismer og planter. Uten avbøtende tiltak vil et masseuttak i området i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av akvatiske arter eller ødelegge deres vekst- og levevilkår. Uttaksområde 2: Hele uttaksområde 2 består stort sett av gjødslet oppdyrket jord, og litt innmarksbeite. Ved overfladiske feltobservasjoner ble det registrert et myrområde like utenfor den vestlige grensen til uttaksområdet. Det ble funnet en del moderat kalkkrevende mosearter, som kan indikere et område med rikmyr. Dersom et masseuttak i området blir realisert, vil myrområdet kunne bli drenert og tørket ut dersom det ikke gjøres avbøtende tiltak. Vurdering: Omfanget for biologisk mangfold er lite-middels negativt for terrestriske verdier. Uten avbøtende tiltak i området, vil imidlertid et masseuttak ha middels negativt omfang for akvatiske organismer og en middels negativ konsekvens for biologisk mangfold i uttaksområde 2 (tabell 8.17). Tabell 8.17 Konsekvensvurdering. biologisk mangfold Verdi middels Omfang middels negativt Konsekvens middels negativ Konfliktnivå middels Uttaksområde 5 Uttaksområde 5 består av mye snaumark. De omtalte observasjonene av rødelistet fugl, er gjort i dette området. Vegetasjonen i området går fra tradisjonell oseanisk lynghei (kystlynghei) på de tørre stedene til fuktig myr på flatene mot Espedalsvatnet og Lomatjørn. Området er likevel ikke registrert som et kystlyngheiområde. Rådyr bruker området regelmessig. Både aure/sjøaure og noe laks går opp bekken fra Espedalsvatnet til Stigatjørn. Det biologiske mangfoldet av vilt og fisk er ellers som for uttaksområde 2. Vurderingene av konsekvenser blir derfor tilsvarende som for dette uttaksområdet. Vurdering: Omfanget for biologisk mangfold er lite-middels negativt for terrestriske verdier. Uten avbøtende tiltak i området, vil imidlertid et masseuttak ha middels negativt omfang for akvatiske organismer og en middels negativ konsekvens for biologisk mangfold i uttaksområde 5 (tabell 8.18). Tabell 8.18 Konsekvensvurdering. biologisk mangfold Verdi middels 8.2.4 Omfang middels negativt Konsekvens middels negativ Konfliktnivå middels Naturområder Frafjordheiene landskapsvernområde ligger helt ut på kanten av fjellpartiet som grenser ned til Nedre Espedalen i øst. Ved uttaksområde 5 går grensen helt inn til grensen for landskapsvernområdet. Ingen av uttaksområdene på Nedre Espedal ligger i inngrepsnær sone for tyngre tekniske inngrep. Masseuttak i området vil dermed ikke påvirke INON-områder i Forsand kommune. Uttaksområde 5 er et viktig område for verneverdige kvartærgeologiske avsetninger, som strekker seg fra Espedalsvatnet i nord til eksisterende massetak på Løland i sør. Uttaksområde 2 Området har ingen spesielle verneverdige naturområder, og et masseuttak vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Et masseuttak vil heller ikke berøre INON-områder. 57 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Vurdering: Omfanget for naturområder i uttaksområde 2 på Nedre Espedal vil ha et lite negativt omfang og en liten negativ konsekvens for naturområder (tabell 8.19). Tabell 8.19 Konsekvensvurdering. naturområder Verdi middels Omfang lite negativt Konsekvens liten negativ Konfliktnivå ubetydelig/lite Uttaksområde 5 Området grenser til Frafjordheiene landskapsvernområde i den nordøstre delen. Det er forbudt med motorferdsel, hyttebygging og kraftutbygging i denne typen områder. Landskapsvernområdet grenser inn til området som også har store verneverdige kvartærgeologiske avsetninger.. En realisering av masseuttak i dette området vil kunne påvirke de visuelle og uberørte kvalitetene i landskapsvernområdet, og samtidig svekke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. De kvartærgeologiske avsetningene utgjør den viktige grusforekomsten. Dersom det tas ut grus i området, vil hele avsetningen forsvinne, og de geologiske verdiene går tapt. Vurdering: Omfanget for naturområder i uttaksområde 5 på Nedre Espedal vil ha et middels-stort negativt omfang og en stor negativ konsekvens for naturområder (tabell 8.20). Tabell 8.20 Konsekvensvurdering, naturområder Verdi middels 8.2.5 Omfang middels-stort negativt Konsekvens middels-stor negativ Konfliktnivå høyt Verna vassdrag Espedalselva er varig vernet mot kraftutbygging gjennom verneplan IV (Stortingsproposisjon nr. 118 1991-92). De to uttaksområdene ses under ett i denne vurderingen. Uttaksområde 2 og 5 Ved en vurdering av om et tiltak bryter med de rikspolitiske retningslinjene for verna vassdrag, må tiltaket settes opp mot pkt. 3 i RPR (se vedlegg), som er de nasjonale mål for forvaltning av verna vassdrag. Hovedessensen i målene er å unngå tiltak som reduserer de dokumenterte verneverdiene i vassdraget. For det aktuelle området i Espedalen er det registrert følgende verneverdier: En truet laksestamme Kvartærgeologisk verneverdige områder Vakkert og verdifullt landskap Masseuttak i og ved elva kan ifølge RPR for verna vassdrag (MD 1994) føre til vesentlige reduksjoner av verneverdiene: Landskapsforandring Skader på fisk og bunndyr Inngrep i elvas naturlige prosesser Senking av elvebunn og vannstand i nærliggende dammer og kroksjøer 58 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Et masseuttak representerer en fare for økt erosjon og transport av partikler til vassdrag. Dersom en slik transport skjer, vil det kunne redusere bruks- og opplevelsesverdier knyttet til vassdraget, og det vil kunne ha negative konsekvenser for organismer som lever i vann. Hvor store konsekvensene blir, avhenger bla. av konsentrasjonen av partikler, type partikler (størrelse og form), hvilke organismesamfunn som eksponeres for forurensingen, og eksponeringstiden. Eventuell partikkelforurensning knyttet til drift av masseuttak vil typisk skje gjennom overflateavrenning i forbindelse med sterk nedbør. Partikkelkonsentrasjonen kan derfor variere sterkt over korte tidsintervaller. Tilført materiale vil kunne sedimentere i perioder med moderat vannføring, mens flommer vil transportere materialet nedover og midlertidig avsette det i bakevjer og lignende, før det til slutt ender i fjorden. Et eventuelt masseuttak i uttaksområdene 2 og 5 vil ha en middels negativ konsekvens for biologisk mangfold i Espedalselva, og dermed påvirke verdien av verna vassdrag. Vurdering: Uttaksområde 2: Masseuttak i uttaksområde 2 har store negative konsekvenser for kulturminner i dette området. Det ligger imidlertid ingen kjente kulturminner innenfor hundremetersbeltet for verna vassdrag. Andre berørte verneverdier som har konsekvens for verna vassdrag er vurdert til middels negativ konsekvens. Dette gjelder konsekvenser for landskap, biologisk mangfold, friluftsliv, vannressurser og grunnvann og bebyggelse. Konfliktnivå middels Uttaksområde 5: Et masseuttak i uttaksområde 5 har store negative konsekvenser for landskap og naturområder, og påvirker dermed verneverdier i verna vassdrag. Et masseuttak vil influere i middels grad på biologisk mangfold i selve vannstrengen. Den vestre siden av uttaksområdet omfattes av hundremetersbeltet for verna vassdrag, men verneverdien går utover denne grensen for enkelte tema. Med grunnlag i dette vurderes verna vassdrag å ha et høyt konfliktnivå i uttaksområde 5. Konfliktnivå høyt 8.2.6 Jord- og skogbruk Uttaksområdene består i hovedsak av dyrket mark, innlandsbeite og noe snaumark. Uttaksområde 5 har i henhold til ”Skog og landskap” store områder med snaumark. Uttaksområde 2 Uttaksområde 2 omfatter følgende gards- og bruksnr.: 49/1, 49/2, 49/4 - 49/9, 49/19, 49/22, 50/1 og 51/13. Dersom det blir realisert et masseuttak i dette området, vil følgende arealer bli berørt: Arealtype Dyrket mark Innmarksbeite Uspesifisert jordbruk Skog Totalt Areal (daa) 357 70 5 26 458,5 59 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie De ulike arealene vil bli lagt tilbake til landbruksjord etter uttak. Ved et masseuttak vil området kunne få bedre, og større arealer for dyrket jord. Jordkvaliteten kan forbedres ved å kjøre på stedegne masser samt ny næringsrik jord. I anleggsfasen vil en del av arealet imidlertid bli stående uproduktive. Det er helt nødvendig at det utarbeides gode planer for gjenlegging, som systematisk pålegger tiltakshaver å tilbakeføre landbruksjord etter hvert som uttakene er gjennomført på et bestemt areal. Dersom det ikke utarbeides gode planer for gjenlegging etter hvert som uttakene er utført, vil verdifull landbruksjord bli stående brakk i kanskje titalls år. På grunn av utflating av arealene og påføring av god og næringsrik jord, vil landbruksarealene få en økt verdi etter et masseuttak. Vurdering: Et masseuttak vurderes samlet sett å ha lite omfang og en liten negativ konsekvens for jord- og skogbruk i uttaksområde 2 (tabell 8.21). Tabell 8.21 Konsekvensvurdering, jord og skogbruk Verdi middels-stor Omfang lite Konsekvens liten negativ Konfliktnivå ubetydelig/lite Uttaksområde 5 Uttaksområde 5 omfatter gards- og bruksnr. 49/8. Dersom det blir realisert et masseuttak i dette området, vil følgende arealer bli berørt: Arealtype Dyrket mark Innmarksbeite Skog Snaumark Myr Totalt Areal (daa) 66 32 181 3 282 Området består i dag hovedsakelig av snaumark og litt innmarksbeite. Dette er beitet røsslynghei med fukthei og noe myrdrag. For grunneier, har området først og fremst verdi som beitemark. Etter et eventuelt masseuttak vil uttaksområdet kunne omgjøres til arealer for dyrket mark, og få en høyere verdi som landbruksjord enn i dag. Samlet sett vil et masseuttak i uttaksområde 4 ha et middels positivt omfang for jord- og skogbruk. Sammen med en middels -stor verdi for status, gir dette en middels positiv konsekvens for jord- og skogbruk på sikt. (tabell 8.22). Tabell 8.22 Konsekvensvurdering, jord og skogbruk Verdi middels-stor 8.2.7 Omfang middels positivt Konsekvens middels positiv Konfliktnivå ubetydelig/lite Vannressurser og grunnvann For generell vurderinger av virkninger på grunnvannsnivå ved uttak vises det til kapittel 8.1.7. Uttaksområde 2 Øst for område 2 ligger et jordbruksområde (Kjerholen, se fig. 7.4) som ikke vil bli direkte berørt av masseuttak. Arealet er i dag utnyttet som fulldyrka mark, og ligger mellom eksisterende uttak og planlagt 60 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie uttak. En senkning av terrenget på begge sider av dette jordbruksområdet kan føre til en senkning av grunnvannsnivået på jordbruksområdet, og dermed økt behov for vanning i tørre perioder. Den private kilden ved Storebekk står for vannforsyningen til de fleste husholdningene i uttaksområde 2 på Nedre Espedal. Resterende husholdninger og hytter, forsynes av 2 private oppkommer i området. En gjennomførelse av et masseuttak i uttaksområdet vil ikke ødelegge vannkilden ved Storebekk, men vannrør vil måtte legges om. På den andre side så forsvinner jo også de eksisterende husholdningene ved et fullt masseuttak, og på sikt vil det ikke være behov for vannforsyning til området. Ved eventuell ny bosetting, vil det kunne bores etter grunnvann i nye kommunale eller private brønner. Vurdering: Et eventuelt masseuttak vil føre til at grunnvannsreserverne i de aktuelle områdene (og nærliggende områder) blir redusert. Da det ikke er mangel på grunnvannsreserver i dalføret vurderes dette å ha lite negativt omfang. Tiltakene vil berøre private vannkilder, og så lenge det er bosetning på området vil det være behov for omlegging av vannsystemet. På sikt (ved fullt uttak) vil dette behovet falle bort. Uttak i område 3 kan føre til økt behov for vanning av jordbruksområdene ved Kjerholmen. Tiltaket vurderes å ha lite-middels negativt omfang og liten-middels negativ konsekvens for vannressurser og grunnvann i området (tabell 8.23). Tabell 8.23 Konsekvensvurdering, vannressurser og grunnvann Verdi middels Omfang lite-middels negativt Konsekvens liten-middels negativ Konfliktnivå ubetydelig/lite Uttaksområde 5 Det finnes ingen kjente vannkilder i uttaksområde 5. Vurdering: Et eventuelt masseuttak vil føre til at grunnvannsreservene i de aktuelle områdene (og nærliggende områder) blir redusert. Da det ikke er mangel på grunnvannsreserver i dalføret vurderes dette å ha lite negativt omfang og liten negativ konsekvens (tabell 8.24). Tabell 8.24 Konsekvensvurdering, vannressurser og grunnvann Verdi middels 8.2.8 Omfang lite negativt Konsekvens liten negativ Konfliktnivå ubetydelig/lite Friluftsliv Et masseuttak i uttaksområdene vil ikke endre bruksmulighetene, eller medføre noen barriere for ferdsel i de ulike friluftsområdene. For fiskere og turgåere vil et masseuttak kunne gjøre området mindre attraktivt og forringe områdets identitetsskapende betydning. I anleggsfasen kan masseuttak virke forstyrrende for opplevelsen av fiske. Fiskestedene er imidlertid ikke unike i Espedalselva, da det finnes mange attraktive fiskesteder i elven. I tillegg har fiskehølene vært påvirket av omfattende masseuttak på Løland og Nedre Espedalen i lang tid. Uttaksområde 2: Vurdering: Et eventuelt masseuttak vil ha lite-middels negativt omfang og en liten-middels negativ konsekvens for friluftsliv i uttaksområde 2 (tabell 8.25). 61 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Tabell 8.25 Konsekvensvurdering, friluftsliv Verdi liten-middels Omfang lite-middels negativt Konsekvens liten-middels negativ Konfliktnivå middels Uttaksområde 5: Området har ingen registrerte turmål eller turstier. Det er ellers rester av den gamle ferdselsveien mellom Øvre Espedalen og Nedre Espedalen som passerte langs fjellet øst i fjellområdet (Mangersnes 2007). De siste kilometerne av rundturen opp til Perastolen, passerer øst for hele uttaksområdet. Denne delen av turen vil ha direkte innsyn inn i uttaksområdet. Fiske med båt, eller langs land i den søndre delen av Espedalsvatnet, vil også gi direkte innsyn til uttaksområdet. Turen til Lølandsstølen, i influensområdet på vestsiden av Espedalsvatnet vil ha et godt innsyn til dette uttaksområdet. Et eventuelt massetak vil derfor synes skjemmende fra turstien, sett i forhold til den uberørte naturen i Frafjordheiene landskapsvernområde som grenser helt inntil uttaksområdet. I tillegg vil innsynet til de uberørte kvartærgeologiske avsetningene forsvinne, noe som kan oppleves som et savn eller inngrep i naturarven for enkelte turgåere. Vurdering: Et eventuelt masseuttak vil ha lite-middels negativt omfang og en liten-middels negativ konsekvens for friluftsliv i uttaksområde 5 (tabell 8.26). Tabell 8.26 Konsekvensvurdering, friluftsliv Verdi liten-middels 8.2.9 Omfang lite-middels negativt Konsekvens liten-middels negativ Konfliktnivå middels Bebyggelse Bebyggelsen i uttaksområdene på Nedre Espedal betegnes som spredtbygd gårdsbebyggelse, med bolighus, driftsbygninger for landbruk, garasjer og andre diverse bygninger. I tillegg er det noen hytter i området. Uttaksområde 2: I uttaksområde 2 er det i alt 36 bygninger, den eldste bygningsmassen er SEFRAS-registrert, og har i varierende grad status som verneverdige kulturminner. Alle bygningene vil måtte fjernes ved en realisering av et masseuttak i området. Bygningene vil imidlertid bli fjernet på ulike tidspunkt, alt etter hvordan de ulike delområdene blir planlagt tatt ut. Etter gjenlegging og ferdigstilling av de ulike delområdene i tiltaket, vil det kunne oppføres nye bygninger. Tidsperioden mellom uttaksstart i et delområde og uttakets sluttføring, vil trolig være så langt at innbyggerne dette gjelder, oppfører boliger i andre områder. Muligens kan en del bygninger vurderes å flyttes, men dette kommer ant på alder, mulig verneverdi og tilstand. Vurdering: Et masseuttak vil medføre en middels konflikt for bebyggelsen i dette området, og gis verdi -1 med fargekode oransje. Konfliktnivå Middels (-1) Uttaksområde 5: 62 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Det er en hytte i uttaksområde 5. Denne ligger like nord for Lomatjørn. Hytten kan lett flyttes til andre områder på Nedre Espedal, evt. rives. Et masseuttak vil medføre liten konflikt for bebyggelse, og gis verdi 0 med fargekode grønn. Konfliktnivå ubetydelig/lite (0) 63 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 9 OPPSUMMERING AV KONFLIKTGRAD I følgende kapittel gjøres en oppsummering av konfliktgraden i de fire uttaksområdene. Oppsettet er likt oppsettet for vurderinger i Regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke. Forklaring til tabell: Viktighet: Beliggenhet: Verdier og vurderinger: Alle grusressursene i uttaksområdene er definert som svært viktige i nasjonal sammenheng (NGU 2010). Uttaksområdene ligger bra lokalisert i forhold til hovedveinett og kai. Hvert uttaksområde blir fremstilt med verdi for hvert utredningstema. Det er brukt en skala fra -2 til +2 markert med farger, som beskrevet under metoder i kapittel 5.1.1. Tabell 9.1Verdiskala og fargekoder. Verdi 0 -1 -2 Totalvurdering: Beskrivelse ubetydelig/lite middels konfliktnivå høyt konfliktnivå Fargekode Til slutt gis en totalvurdering av konfliktnivået, angitt med farge for konfliktnivå (se tabell 9.1). Dette oppsummeres i tillegg på kart (figur 9.1). Side NEDRE ESPEDAL, UTTAKSOMRÅDE 2 Konfliktnivå -2 -1 0 Tema 53 Landskap 56 Kulturminner og kulturmiljø 56 Biologisk mangfold 57 Naturområder 58 Verna vassdrag 59 Jord og skogbruk 61 Vannressurser og grunnvann 61 Friluftsliv 62 Bebyggelse TOTALVURDERING Figur 9.1 Vurdering av konfliktnivå i uttaksområde 2 på Nedre Espedal. . 64 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Side NEDRE ESPEDAL, UTTAKSOMRÅDE 5 Konfliktnivå -2 -1 0 Tema 53 Landskap 56 Kulturminner og kulturmiljø 56 Biologisk mangfold 57 Naturområder 58 Verna vassdrag 59 Jord og skogbruk 61 Vannressurser og grunnvann 61 Friluftsliv 62 Bebyggelse TOTALVURDERING Figur 9.2 Vurdering av konfliktnivå i uttaksområde 5 på Nedre Espedal Side LØLAND, UTTAKSOMRÅDE 3 Konfliktnivå -2 -1 0 Tema 44 Landskap 47 Kulturminner og kulturmiljø 47 Biologisk mangfold 48 Naturområder 49 Verna vassdrag 50 Jord og skogbruk 50 Vannressurser og grunnvann 51 Friluftsliv 52 Bebyggelse TOTALVURDERING Figur 9.3 Vurdering av konfliktnivå i uttaksområde 3 på Løland. Side LØLAND, UTTAKSOMRÅDE 4 Konfliktnivå -1 0 Tema 44 Landskap 47 Kulturminner og kulturmiljø 47 Biologisk mangfold 48 Naturområder 49 Verna vassdrag 50 Jord og skogbruk 50 Vannressurser og grunnvann 51 Friluftsliv 52 Bebyggelse TOTALVURDERING Figur 9.4 Vurdering av konfliktnivå i uttaksområde 4 på Løland. 65 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Figur 9.5 Uttaksområdene oppsummert med fargekode for konfliktnivå. Uttaksområdene 4 og 5 har fått rød farge som indikerer at det vil være flere utredningstema med høye konflikter i disse områdene. Uttaksområde 2 har fått oransje farge som indikerer at det er middels konfliktnivå for flere utredningstema i dette området. Uttaksområde 3 har fått grønn farge som indikerer at det er forholdsvis få konflikter knyttet til utredningstemaene i dette området. Kartet må ikke ses på som en endelig konklusjon, da en mer dyptgående konsekvensutredning kan gi en annen vurdering. Ved å gå dypere inn i hvert tema kan det også være aktuelt å flytte uttaksgrensene mellom de ulike uttaksområdene. Regionalplannemnda for utarbeidelse av ”Regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke” (under behandling), slår fast at det er enighet om at plangrensen mellom uttaksområde 3 og 4 må flyttes (Rogaland Fylkeskommune 2013). Det er imidlertid ikke foretatt justeringer på kartet på nåværende tidspunkt, da en eventuell endring vil skje i en reguleringsprosess. I regionalplanen er det derfor bare prinsippet om plangrensene som er slått fast. 66 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 10 SAMFUNN Dette temaet skiller seg fra de andre temaene ved at konsekvensene angår mennesker, forholdet mellom mennesker og menneskeskapte institusjoner. Temaet blir i denne sammenheng ikke konfliktvurdert, da en stor konflikt for et forhold vil bli oppveid av en stor positiv fordel for et annet forhold. Vi oppsummerer derfor bare kort hvilke fordeler og ulemper masseuttak i de aktuelle uttaksområdene vil ha for samfunnet i Forsand kommune. Næringsliv og kommunal økonomi Det drives i dag aktivt uttak av masser både på Løland og Nedre Espedal. Massetakene på Løland og Nedre Espedal drives i regi av NCC Roads, avdeling Helle. Resterende masser som er igjen etter reguleringsplanen er forventet å vare i 7 år (Maudal 2013). Dersom det gis konsesjon for uttak av alle de fire uttaksområdene i full skala, er det forventet at det kan drives grusuttak i ca. 40 år i dette området. NCC har i dag 10 ansatte, en på kontrakt og sysselsetter indirekte ca. 20 personer med sin virksomhet på Helle. Med videre drift i ytterligere 40 år, vil arbeidsplassene sikres og opparbeidet kompetanse vil bli ført videre. Dersom NCC ikke får løyve til utvidelse av massetakene, vil driften på Helle måtte legges ned. Nedleggelse vil føre til oppsigelser, mindre skatteinntekter for Forsand kommune og en endret ressurstilgang for grus og sand både regionalt, og i nasjonal sammenheng. NGU har i sin rapport for grunnlagsmateriale for regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke, klassifisert grus- og sandforekomstene på Løland og Nedre Espedal som meget viktige på nasjonalt nivå. I rapporten nevnes viktigheten av at disse ressursene blir tatt ut og benyttet til egnede formål. En gjennomføring av masseuttak i de fire uttaksområdene vil ikke føre til økt tjenestebehov fra Forsand kommune, eller andre offentlige etater. Den kommunale økonomien vil tilføres sin del av de verdier som ligger i tiltaket gjennom skatter og avgifter fra de ansatte, og bedriftene som er tilknyttet et masseuttak. Tiltaket kan føre til økt boligbygging og tilflytting til kommunen, men dette er i så fall tilfeldig, da NCC allerede er etablerte i området og i tillegg har en fast arbeidstokk. Da de aktuelle uttaksområdene ligger i direkte forbindelse med de eksisterende uttakene, vil ikke tiltaket føre til økt pendling. En videreføring av masseuttak i de aktuelle uttaksområdene i Nedre Espedalen, vil være positivt for næringsliv og kommunal økonomi. Transport Det har vært drevet masseuttak på Løland og Nedre Espedal i 40 år. Ny konsesjon til masseuttak i uttaksområde 2, vil medføre at det må bygges ny vei der den gamle blir fjernet (se figur 6.6). Transport av massene er forventet å foregå på samme måte som i dag, med lastebil til Helle og hjullaster inne i anleggsområdet. Det er allerede et godt utarbeidet og etablert veinett på begge sider av Espedalselva. Disse vil måtte benyttes som tilførselsårer. I uttaksområdene vil det bli etablert nye midlertidige anleggsveier. Helsemessige virkninger En realisering av masseuttak i alle, eller noen av de fire uttaksområdene, kan gi støy og sandstøv som følge av driften. Positive faktorer kan være sikring av arbeidsplasser og økt optimisme og trivsel i forhold til dette. Dette kan også stabilisere utflyttingen fra en liten kommune. Undervisning, forskning og kompetanse Dersom det ikke kan tas ut flere grusressurser i Espedalen, vil et kompetansemiljø basert på høy kunnskap om grusforekomster og drift av massetak opphøre. På den andre side vil et masseuttak i full målestokk i alle uttaksområdene kunne føre til at Forsand som samfunn mister viktige naturhistoriske elementer, da disse blir tapt for alltid. Dette vil medføre at området ikke lengre kan benyttes til undervisningsformål, forskning og opplæring. 67 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 11 VIDERE ARBEID Forstudien vil bli behandlet i formannskapet (kommuneplannemnda) i Forsand kommune. Forut for dette blir det avholdt folkemøte om forstudien og den videre planprosessen. Dersom formannskapet og kommunestyret vedtar videre utredning av uttaksområdene, vil beste ledd bli en konsekvensvurdering av de uttaksområdene som er aktuelle for masseuttak. 68 Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie 12 REFERANSER Anundsen, K. and I. H. Sollie. 1987. Forslag til vern av kvartærgeologiske områder og forekomster i Rogaland. Miljøverndepartementet Rapport T-678. Coulleiulle, H., Dimakis, P. & Wong, W.K. 2005. Elv og grunnvann. Sluttrapport – oppsummering og anbefalinger. NVE. Rapport nr. 8-2005 Forsand kommune, 2007. Kommuneplan 2007-2022. Forsand kommune, 1998. Driftsplan for Espedalselva. Forsand kommune. 2013. Landbruksdata knyttet til berørte eiendommer. Bidrag frå teknisk leiar Årstein Løland. Forsand kommune, 2013. Data angående biologisk mangfold, hjortevilt og kvartærgeologiske avsetningar på Løland og Nedre Espedal. Bidrag frå tidligere landbrukssjef, Børje Svensson. Fremstad, E., Aarrestad, P.A. & Skogen, A. 1991. Kystlynghei på Vestlandet og i Trøndelag. Naturtyper og vegetasjon i fare. Norsk institutt for naturforskning. Fylkesdelplan for byggeråstoff på Jæren 2006. Rogaland fylkeskommune. Fylkesplan for Rogaland 2006-2009. Rogaland fylkeskommune. Hettervik, G. K. 1996. Vakre landskap i Rogaland. Rogaland fylkeskommune. Stavanger. Jastrey, J. 2007. Konsekvenser for landskap, kulturminner og kulturmiljø ved utviding av massetak på Fossanmoen. Fagrapport, Ambio Miljørådgivning AS. Mangersnes, R. 19.. Espedalen lyngheiområde – skjøtselplaner for Forsand. Naturforvalteren konsulentfirma. Miljøverndepartementet (KLIFF), 2005. Forskrift om konsekvensutredninger. Miljøverndepartementet 1994. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. Mossing, A. og Heggenes, J. 2009. Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei. NVS Rapport 6/2010. 64 s. Norges geologiske undersøkelser (NGU) 2010. Grunnlagsmateriale for regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke. Rogaland fylke. NGU Rapport 2010.008. Pulg, U. 2013. Uni Miljø LFI. Personlig meddelelse. Puschmann, O. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS- rapport 10/05 Rogaland fylkeskommune 2004. Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK). Rogaland Fylkeskommune 2013. Jastrey J, Regionalplannemnda for utarbeidelse av ”Regioanlplan for byggeråstoff i Ryfylke”. Muntlig meddelelse. Saltveit, S. J. (red). 2006. Økologiske forhold i vassdrag – konsekvenser av vannføringsendringer. NVE Statens Vegvesen. 2006. Konsekvensanalyser. Håndbok 140. 69 Stortingsproposisjon nr. 118, 1991-92. Tysse. T. 1999. Konsekvenser for naturmiljøet ved utvidelse av naturmiljøet ved utvidelse av et massetak i Espedalen, Forsand kommune. RC Consultants AS. Norland, A., Tysse, T., Erikstad L., Krøger F.J. og Auestad J.G. 2000. Konsekvensutredning for utvidelse av masseuttak for sand og grus ved Løland og Nedre Espedal. Knuse & Anleggsteknikk. Østdahl, T. & Taugbøl, T. 1993. Inngrep i vassdrag. Effekter og tiltak. Rapport 9-93. Østlandsforskning. ISBN nr: 82-7356-242-5. 70 Vedlegg 1 Gitt ved kongelig resolusjon av 10. november 1994, jf. plan- og bygningsloven (PBL) av 14. juni 1985 § 17-1, første ledd. T-1078 1. Retningslinjenes virkeområde Disse retningslinjene gjelder vernede vassdrag, som er de vassdrag eller deler av vassdrag som omfattes av Stortingsvedtak av: 6. april 1973, om Verneplan I for vassdrag, 30. oktober 1980, om Verneplan II for vassdrag, 19. juni 1986, om Verneplan III for vassdrag, 1. april 1993, om Verneplan IV for vassdrag. Retningslinjene gjelder følgende deler av det enkelte verneobjekt avgrenset slik: vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse, andre deler av nedbørfeltet som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi. 2. Saklig virkeområde Kommuner og fylkeskommuner Berørte kommuner og fylkeskommuner skal legge retningslinjene til grunn for planleggingen etter plan- og bygningsloven, (jf § 17-1, 1. ledd). Retningslinjene skal også legges til grunn ved be-handlingen av enkeltsaker i forhold til planer vedtatt i samsvar med retningslinjene, og de bør tas med i vurderingen av enkeltsaker i forhold til øvrige planer. Kommunale og fylkeskommunale organer bør også ta hensyn til retningslinjene i sin øvrige forvaltnings-virksomhet innenfor de rammer plan- og bygningsloven og vedkommende sektorlov gir. Statlige fagmyndigheter Statlige fagmyndigheter skal legge retningslinjene til grunn ved sin medvirkning til planlegging og enkeltsaksbehandling etter plan- og bygningsloven. 71 De bør bruke retningslinjene i sin øvrige forvaltnings-virksomhet innenfor de rammer vedkommende sektorlov gir. 3. Nasjonale mål for forvaltning av vernede vassdrag De nasjonale mål for forvaltningen av de vernede vassdrag er gitt ved Stortingets behandling av verneplanene for vassdrag, bl.a. i Innst. S. nr 10 (1980-81). For å oppnå målene, må det særlig legges vekt på å gi grunnlag for å: a. unngå inngrep som reduserer verdien for landskaps-bilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø, b. sikre referanseverdien i de mest urørte vassdragene, c. sikre og utvikle friluftslivsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner, d. sikre verdien knyttet til forekomster/områder i de vernede vassdragenes nedbørfelt som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi, e. sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene var en del av grunnlaget for vernevedtaket. 4. Retningslinjer for vassdragsbeltet Vassdragsbeltets avgrensning og forvaltning bør differensieres etter registrerte verneverdier og arealtilstand. Det anbefales at dette skjer i forbindelse med arbeidet med kommuneplanens arealdel. Et hjelpemiddel i den for-bindelse er å dele vassdragsbeltet inn i klasser. Hensikten med en inndeling i forvaltningsklasser er å få fram ulike kriterier for interesseavveining i de ulike avsnitt av vass-dragsbeltet. Nedenfor angis tre klasser som anbefales benyttet. Kommunene kan også definere andre klasser tilpasset lokale forhold. Klasse 1 Beskrivelse Vassdragsbelte i og ved byer og tettsteder, som har eller kan få stor betydning for friluftsliv. Forvaltning Inngrep som er til skade for pedagogiske verdier, friluftslivsverdier, herunder fiske og framkommelighet i og langs vannstrengen, eller opplevelsesverdier, bør unngås. Klasse 2 Beskrivelse Vassdragsbelte med moderate inngrep i selve vannstrengen, og hvor nærområdene består av utmark, skogbruksområder og jordbruksområder med spredt bebyggelse. 72 Forvaltning Hovedtrekkene i landskapet må søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, bør unngås. Inngrep som enkeltvis eller i sum medfører endringer av en viss betydning i selve vannstrengen, bør unngås. Leveområder for truede plante- og dyrearter og mindre områder med store verneverdier bør gis særlig beskyttelse. Klasse 3 Beskrivelse Vassdragsbelte som er lite berørt av moderne menneskelig aktivitet, og som derfor har stor opplevelses-verdi og vitenskapelig verdi. Forvaltning Det er svært viktig å bevare naturens preg av å være lite berørt av moderne menneskelig aktivitet. Alle former for omdisponering av arealer i vassdragsbeltet bør unngås. Vannkvalitet og naturlig vannføring må søkes opprettholdt, og alle former for inngrep som reduserer vass-dragets verdi må søkes unngått. 5. Ansvar for oppfølging Ansvaret for å følge opp disse retningslinjene i forhold til planmyndighetene i kommunene og fylkeskommunene tillegges følgende instanser: a. Miljøverndepartementet har overordnet ansvar for generell veiledning, utvikling og oppfølging i forhold til disse retningslinjene. Ansvaret skal utøves i nært samarbeid med andre berørte departementer. b. Miljøverndepartementets og Nærings- og energi-departementets underliggende etater vil: sørge for å øke kunnskapsnivået om verneverdiene tilknyttet de vernede vassdrag, utarbeide informasjon om effekter av inngrep i og ved vassdrag. c. Fylkesmannen, fylkeskommunen, samisk kulturminnevern og statlige fagmyndigheter har ansvar for å gi opplysninger om verneverdier tilknyttet de vernede vassdragene og å se til at kommunene følger opp disse retningslinjene. Statlige fagmyndigheter har ansvar for å tillempe retningslinjene i sin øvrige forvaltningsvirksomhet så langt mulig. Utfyllende kommentarer til rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag Bakgrunn Vassdragene er viktige elementer i norsk natur. Ingen andre nasjoner i Europa kan vise til lignende variasjon i vassdragsnaturen. Samtidig har vann og vassdrag til alle tider vært viktig lokaliseringsfaktor for bosetting og ferdsel. 73 Store deler av landets kulturminner og kulturmiljøer finnes derfor i vassdragsnære områder. Mange av disse har direkte tilknytning til vassdragene og viser at utnytting av vannkraft har lange tradisjoner. Utover i vårt århundre, særlig i etterkrigstiden, har imidlertid kraftutbygging representert stadig større inn-grep i vassdragene. På grunn av de store konfliktene med verne- og friluftslivsinteressene, ble spørsmålet om en landsplan for utbygging og vern av vassdrag tatt opp av Stortinget allerede i 1960. I dag er resultatet at fire verneplaner for vassdrag er vedtatt av Stortinget. I tillegg har vi Samlet plan for vass-drag, som angir prioritering av aktuelle utbyggingsprosjekt-ekter. I de ulike etappene av verneplanarbeidet har kriteriene for fastsettelse av vassdragenes verneverdi vært noe forskjellige. Det er gjort nærmere rede for dette i vedlegg 2. Gjennom hele verneplanarbeidet har det blitt presisert at vassdrag som er vernet mot kraftutbygging også må behandles med varsomhet når det gjelder andre typer inngrep. Eksempler på inngrep som kan skade verneverdier i vassdrag er vegbygging, masseuttak, vannuttak, forbygning/strandkledning, flomvern, kanalisering, bygg/anlegg og forurensning. Ei fyldigere liste over inngrep er gitt i vedlegg 3. Der antydes også hvilke formål inn-grepene er ment å tjene og enkelte skadeeffekter av slike inngrep. Lista i vedlegg 3 er ment som en foreløpig informasjon og veiledning, og den er ikke fullstendig, verken når det gjelder inngrepstyper eller mulige skadevirkninger på verneverdier. Lista utgjør heller ikke noe fullstendig grunnlag for interesseavveining i konkrete saker. Det vil etter hvert bli utarbeidet nærmere informasjon om mulige virkninger på vassdrag ved ulike inngrep. Til de enkelte punkter i retningslinjene Til pkt 1, retningslinjenes virkeområde De vernevedtak Stortinget har fattet gjelder som hoved-regel hele vassdraget innenfor grensene av nedbørfeltet. Videre er Stortingets verneplanvedtak som hovedregel begrenset til vern mot kraftutbygging. I forbindelse med vernevedtakene har Stortinget gitt en generell henstilling om at en søker å unngå tiltak i verneplanvassdragene som reduserer deres verneverdi. (Jf St. prp. nr 89 (1984-85) og Innst. S. nr 243 (1985-86)). Selv om hele nedbørfeltet er vernet mot kraftutbygging, er RPR for vernede vassdrag bare forutsatt å ha inn-virkning på planlegging og virksomhet i områder som har betydning for vassdragets verneverdi, jf pkt 3. Dette vil i første rekke si det vassdragsbeltet som er definert i retningslinjene og som er særskilt behandlet i retnings-linjenes pkt 4. I tillegg omfatter retningslinjene andre deler av nedbørfeltet som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi. Dette dreier seg om arealer med betydelige verdier knyttet til zoologi, botanikk, geologi, kulturhistorie, landskapsbilde eller friluftsliv (jf ellers kommentarene til pkt 3 nedenfor). Bare vassdragsbeltet omfattes av den klasseinndelingen som er omtalt i retningslinjenes pkt 4. Videre er det klart at adgangen etter PBL til å fastsette utfyllende bestemmelser i kommuneplanen er mer begrenset når avstanden fra vannstrengen blir mer enn 100 meter. Muligheten for å følge opp RPR vil derfor være forskjellig i de områder som retningslinjene omfatter. 74 De deler av nedbørfeltet som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi, kan som nevnt være arealer med betydelige verdier knyttet til zoologi, botanikk, geologi, kulturhistorie, landskapsbilde eller friluftsliv. Kunnskapen om denne type verneverdier kan være forskjellig for de ulike verneobjekter. Det forutsettes at man som ellers i kommuneplanleggingen legger til grunn den kunnskap som til enhver tid er tilgjengelig. Til pkt 2, saklig virkeområde Utarbeiding av planer Kommunene har som planmyndighet det primære ansvar for utvikling av arealbruk i og ved vernede vassdrag og skal legge retningslinjene til grunn for planlegging. Hvordan dette kan følges opp er nærmere beskrevet i vedlegg 1. Fylkeskommunen skal legge retningslinjene til grunn i fylkesplanene. Retningslinjene vil være bindende for den kommunale og fylkeskommunale planlegging innenfor virkeområdet, jf. § 17-1, som bestemmer at de retningslinjer som fastsettes etter første ledd skal legges til grunn for planleggingen etter loven. Det betyr en plikt for kommunene til å bruke retningslinjene i sin planlegging, men slik at det er rom for ulike plantilpasninger. Rikspolitiske retningslinjer inne-bærer likevel ikke i seg selv noen direkte binding overfor borgerne. Det vil si at det er planene som er rettslig bindende, og ikke retningslinjene i seg selv. Siden RPR er én av kanalene for politikkformidling for den sektorovergripende planlegging, er retningslinjene ett av de nødvendige virkemidler for å gjøre kommuner og fylkeskommuner kjent med de hensyn de må ta i planleggingen. Statlige fagorganer som etter § 9-3 skal med-virke i planprosessene er forpliktet til å følge opp retningslinjene, jf. §§ 20-5 og 27-2, om deres rolle som høringsorgan med innsigelsesmulighet. Enkeltsaker i forhold til planer etter PBL Ved dispensasjon etter PBL § 7 fra planer som bygger på RPR, vil rikspolitiske retningslinjer måtte inngå i vurderingene av om særlige grunner foreligger. Dette fordi RPR er en del av de offentlige hensyn som ligger bak en plan. Dette er også nødvendig for å unngå at planer som er utarbeidet i tråd med retningslinjene, i ettertid kan uthules gjennom dispensasjoner eller avgjørelser i klagesaker hvor slike overordnede hensyn ikke tas. Det betyr ikke at rikspolitiske retningslinjer i slike tilfeller nødvendigvis skal være avgjørende for sakens utfall, men at de må inngå i vurderingen og tillegges vekt. Det som er sagt her om å legge vekt på retningslinjene, har først og fremst betydning i forhold til avgjørelser som gjelder områder hvor det foreligger planer som bygger på RPR. Retningslinjene kan imidlertid være relevante å ta i betraktning i skjønnsvurderingen i andre enkeltsaker i forhold til plan. Enkeltsaker forøvrig RPR retter seg primært mot planlegging og enkeltsaks-behandling i forhold til planer. Men retningslinjene kan også ha betydning for avgjørelser etter PBL forøvrig og annet lovverk. Hvorvidt retningslinjene kan tillegges vekt under skjønnsutøvelsen ved avgjørelser som treffes etter PBL forøvrig og andre lover, vil i utgangspunktet bero på en tolkning av vedkommende lov. Ved denne tolkningen vil man måtte ta i 75 betraktning at ett av formålene med PBL er å komme fram til samordnede vedtak om bruk og vern av ressurser og om utbygging, se PBL § 2. Miljøformål kan ivaretas ved hjelp av ulike virkemidler, og det forhold at visse hensyn må sies å være hovedhensyn ved praktiseringen av én lov, eller er spesielt utarbeidet med tanke på denne, utelukker ikke at de samme hensynene er relevante ved praktiseringen av andre lover. Rikspolitiske retningslinjer, som uttrykk for overordnede miljøinteresser, vil i dette perspektivet ofte være relevante hensyn ved vedtak som berører natur- og ressursgrunnlaget. Eksempler på bestemmelser hvor dette kan være aktuelt finnes oppført i vedlegg 4. Til pkt 3, nasjonale mål for forvaltning av vernede vassdrag Stortingets vedtak om Verneplan I hvilte på fire hoved-forutsetninger, der den fjerde lyder: "Andre inngrep i de sikrede områder som kan redusere deres verdi for natur-vern- og friluftsformål og vitenskap må søkes unngått". Dette er videreført i seinere verneplaner, jf bl. a Innst S. nr. 10 (1980-81) der det heter: "Komiteen vil understreke at skal verneplanens intensjoner oppnås, er det imidlertid viktig at det ikke foretas andre tiltak som kan gripe inn i de vernede vassdrag og som reduserer områdenes verneverdi." Stortingets vedtak gir ikke videre retningslinjer for sikringen av de vernede vassdrag mot andre inngrep enn kraftutbygging, men i vedtakene ligger en intensjon om å sørge for at verneverdiene som er knyttet til vassdraget ikke blir ødelagt. Vedtakene om vern av vassdrag har til hensikt å bevare et representativt utvalg av norsk vassdragsnatur for ettertiden. De faglige begrunnelsene for vern varierer fra vassdrag til vassdrag. Det er derfor nødvendig med en differensiert forvaltning etter beliggenhet og miljøtilstand. I Mellquistutvalgets forslag til Verneplan IV (NOU 1991:12A) ble det lagt betydelig vekt på dette. Punktene 3a-e gir et grunnlag for å forvalte de ulike vassdrag og deler av vassdrag forskjellig etter beliggenhet og miljøtilstand. De utgjør en totaloversikt over hva som ligger til grunn for at vassdrag er vernet, og alle punktene vil ikke være like aktuelle for alle verneobjekter. I retningslinjene omfatter begrepet landskapsbilde (jf pkt 3a) både naturlandskap og kulturlandskap. Med begrepet vassdragets referanseverdi (jf pkt 3b) menes vassdragets verdi som målestokk for endringer forårsaket av naturinngrep og påvirkninger av ulike slag i andre sammenlignbare vassdrag. Vassdrag som betyr mye for mange mennesker, fordi de er lokalisert i eller nær byer og tettsteder, er blitt prioritert i verneplanarbeidet. Den primære målsetting for disse områdene er bevaring av grunnlaget for et aktivt friluftsliv og tilrettelegging uten større skade på natur- og kulturminneverdier (jf pkt 3c). En begrunnelse for vern av vassdrag har vært spesielle botaniske, zoologiske, geologiske eller kulturhistoriske forekomster i eller ved vannstrengen eller andre steder i nedbørfeltet. Også forekomster/områder av særlig betydning for landskapsbilde eller for friluftsliv vil utgjøre deler av vassdragets verneverdi. Det er et mål å gi disse om-rådene spesielt god beskyttelse (jf pkt 3d). For de ulike verneobjektene kan kunnskapen om denne type verneverdier være 76 svært forskjellig. Ved praktiseringen av retningslinjene må man forholde seg til den kunnskap som til enhver tid foreligger. Eventuelle skader på verdifulle eller potensielt verdifulle områder for landbruk eller reindrift er blitt tillagt vekt ved fastsettelsen av enkelte vassdrags verneverdi (jf pkt 3e). De rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag må ikke oppfattes som noe hinder for at de kommuner som ønsker det kan gjøre mer for å sikre verneverdiene enn det retningslinjene legger opp til. Til pkt 4, retningslinjer for vassdragsbeltet I retningslinjenes pkt 1 blir det definert et vassdragsbelte som omfatter verneobjektets hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern (også kalt vannstrengen) og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse (målt i horisontalplanet fra gjennomsnittlig flomvannstand). Retningslinjene angir at vassdragsbeltet bør avgrenses og deles inn i klasser ut fra registrerte verneverdier og arealtilstand i forbindelse med arbeidet med kommuneplanens arealdel. Det er bare vassdragsbeltet som omfattes av klasseinndelingen. Men naturligvis kan det være forhold også utenfor det definerte vassdragsbeltet som har betydning for vassdragets verneverdi. Kommunen bør derfor i kommuneplanleggingen ta hensyn til arealer i vassdragets nedbørfelt med betydelige verdier knyttet til zoologi, botanikk, geologi, kulturhistorie, landskapsbilde eller friluftsliv som har betydning for vassdragets verneverdi. Et sentralt virkemiddel for å beskytte nærområdene til vassdrag er PBL § 20-4, andre ledd bokstav a) og f). Bestemmelsene gir adgang til å etablere et inntil 100 meter bredt område langs vassdrag med enten forbud eller krav om reguleringsplan før det iverksettes nærmere angitte tiltak. På mange steder vil det være naturlig å gi området en smalere utstrekning enn 100 meter, fordi arealene allerede er benyttet til veg, jernbane eller tettbebyggelse. Området bør altså ikke omfatte mer enn det som naturlig hører sammen med vassdraget, inkludert kulturminner og verdifulle kulturlandskap. Innenfor vassdragsbeltet er det ønskelig at vassdraget får utvikle seg på mest mulig naturlig vis. Lenger ut fra vannstrengen enn 100 meter, er adgangen til å fastsette utfyllende kommuneplanbestemmelser mer begrenset. Her vil således muligheten til å gi utfyllende bestemmelser til LNF-områdene etter PBL § 20-4, andre ledd bokstav a) og f) ikke være til stede. De vernede vassdragsobjektene er svært ulike når det gjelder størrelse, utforming, beliggenhet og innhold av faglige kvaliteter. Slike forskjeller kan også finnes på ulike strekninger innenfor ett og samme vassdrag. For å oppnå målsettingen med verneplanen om å sikre variasjonsbredden i norsk vassdragsnatur, er det nødvendig å forvalte de ulike vassdrag eller deler av vassdrag forskjellig, men på en slik måte at de kvalitetene som er verdifulle i det aktuelle området blir tatt vare på. Ideen om en slik differensiert forvaltning, som er omtalt i NOU 1991:12A og St. prp. nr 118 (1991-92) Verneplan IV for vassdrag, danner grunnlaget for den klasseinndeling som inngår i RPR. Grunnlaget for en differensiert forvaltning av de vernede vassdragene legges ved utarbeidelse og revisjon av kommuneplanens arealdel. Det vil synliggjøre og lette den differensierte forvaltningen dersom kommuneplankartet viser hvilken forvaltningsklasse det enkelte vassdragsavsnitt tilhører. Dette vil være et hjelpemiddel for å komme fram til hvilke av PBL's arealbestemmelser som skal brukes. Inndelingen i forvaltningsklasser gjøres for å få fram ulike kriterier for avveining i ulike typer vassdragsavsnitt. Klasseinndelingen vil følge kravene til planprosess i PBL, 77 der det bl.a. legges stor vekt på samråd, medvirkning og informasjon. Inndeling i forvaltningsklasser vil avgjøres av kommunen i nært samarbeid med fylkeskommunen og statlige fagmyndigheter. Inndeling i forvaltningsklasser med anbefalt forvaltning må ikke forveksles med inndeling i arealbrukskategorier med tilhørende bestemmelser etter PBLs regelverk. I vedlegg 1 gis nærmere veiledning i hvordan retningslinjene kan fremmes i den kommunale planleggingen. De bestemmelsene som knyttes til PBL's arealbrukskategorier gjennom kommuneplanen, skal også være retningsgivende for den statlige virksomheten i området. Til pkt 5, ansvar for oppfølging Det overordnede ansvaret for forvaltningen av de vernede vassdragene er i henhold til gjeldende lovgivning delt mellom Miljøverndepartementet og Nærings- og energidepartementet. Kunnskapen om verneverdiene i de vernede vassdragene er svært forskjellig, og det er nødvendig for enkelte vassdrags vedkommende å utføre undersøkelser på ulike fagfelt. Ansvaret for å øke kunnskapsnivået og for framdriften i dette arbeidet tillegges Direktoratet for naturforvaltning, Norges vassdrags- og energiverk og Riksantikvaren. De samme etatene har også ansvar for å utarbeide informasjonsmateriell som beskriver hvilke skader som kan påføres vassdrag og deres nærområder ved ulike former for inngrep. Dette vil bidra til at disposisjoner blir foretatt på et reelt og mer helhetlig grunnlag. Etter PBL § 9-3, første og andre ledd, har statlige fagorganer plikt til å hjelpe kommunene i planleggingsarbeidet. Innholdet i retningslinjene innebærer at fylkesmannen får en særskilt plikt til å gi opplysninger om verneverdier innen feltene vilt, fisk, naturvern, friluftsliv, forurensning og landbruk. Tilsvarende har reindriftskontoret ansvaret for å gi opplysninger om verneverdier tilknyttet reindrift. På samme måte får fylkeskommunen og Samisk kulturminnevern en særlig plikt til å gi opplysninger om kulturminner og kulturmiljøer som har betydning for de vernede vassdragene (PBL § 12-3, siste ledd). Fylkesmannen og fylkeskommunen skal også se til at kommunene følger opp retningslinjene. I praksis vil dette skje gjennom uttalelser til kommunale planer og dispensasjonssaker og gjennom innsigelser til planer som strider mot nasjonale målsettinger. Vedlegg 1 Kommunal planlegging De nasjonale mål for forvaltningen av de vernede vassdragene kan fremmes i kommunal planlegging slik: Vannstrengen Bruk og vern av selve vannstrengen planlegges etter PBL § 20-4, første ledd nr 5 (Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder ferdsel-, fiske-, akvakultur-, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon med en eller flere av de nevnte brukskategorier). 78 Vannstrengen bør i kommuneplanens arealdel legges ut til: friluftsområde i områder av klasse 1, frilufts- og naturområde i kombinasjon i områder av klasse 2, naturområde i områder av klasse 3. Arealet langs vannstrengen Arealer i vassdragsbeltet langs vannstrengen som ikke båndlegges, bør legges ut til landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel, PBL § 20-4, første ledd nr 2. Avhengig av verneverdier og arealtilstand, bør bygge- og anleggstiltak i vassdragsbeltet enten forbys, jf PBL 20-4, andre ledd e) og f), eller bare tillates dersom tiltaket inngår i reguleringsplan eller bebyggelsesplan, jf PBL § 20-4, andre ledd a). Båndleggingsområder Arealer i vassdragsbeltet som har spesielt stor verdi for naturvern, kulturminnevern eller friluftsliv og som bare kan ivaretas gjennom regulering (PBL § 25, første ledd, 6), bør i kommuneplanens arealdel båndlegges for regulering til disse formål, jf PBL § 20-4, første ledd, 4. Andre områder i nedbørfeltet med spesielle verdier Arealer i vassdragets nedbørfelt med betydelige verdier knyttet til zoologi, botanikk, geologi, kulturhistorie, landskapsbilde eller friluftsliv, og som har betydning for vassdragets verneverdi, bør legges ut som landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel, PBL § 20-4, første ledd, 2, jf også § 20-4, andre ledd, c) om lokalisering og omfang av spredt bebyggelse. I det følgende blir enkelte av punktene ovenfor nærmere utdypet. LNF-områdene og landbruket Kommuneplanens arealdel gir ikke mulighet til å styre all slags virksomhet. Det tenkes i denne sammenheng spesielt på inngrep som er knyttet til landbruk. I kommuneplanens arealdel kan landbruks-, natur- og friluftsområder (LNFområder) bare legges ut som kombinerte arealbruksformål. Videre er det ikke adgang til å gi utfyllende bestemmelser med bindende rettslig virkning i LNF-området for bebyggelse som er knyttet til stedbunden næring (§ 20-4, andre ledd bokstav c). Heller ikke bestemmelser om 100-meters beltet langs vassdrag (§ 20-4, andre ledd bokstav a og f) vil hjemle forbud mot tiltak og anlegg som har direkte tilknytning til tradisjonell landbruksvirksomhet. Dette innebærer at LNF-områdene ikke regulerer fysiske tiltak som har sammenheng med vanlig landbruksvirksomhet, herunder landbruksbebyggelse, landbruks-/skogbruksveger, masseuttak til husbehov, o.l. Derimot vil bygge- og anleggstiltak som ikke er ledd i stedbunden næring, i utgangspunktet være i strid med planen og dermed forbudt. 79 Virksomhet som har sammenheng med landbruk, natur og friluftsliv reguleres av sektorlovgivningen, herunder jordloven, skogbruksloven, naturvernloven og friluftsloven. I de fleste tilfeller vil det ikke være konflikt mellom landbruks-, natur- og friluftsinteresser. Landbruksmyndighetene lokalt (kommunen) og på fylkesplanet (fylkesmannen og fylkeslandbruksstyret) kan gjennom veiledningstjenesten bidra til å redusere konflikten mellom næringsutøving og verneinteresser knyttet til vassdrag. Landbruket har dessuten virkemidler som kan bidra til å ivareta verneverdier knyttet til vassdrag. F.eks. skal vilkårene som knyttes til overføring av areal- og kulturlandskapstilleggene hindre kanalisering og bekkelukking og sikre ivaretakelse av kantsoner. Skogbruksloven forutsetter dessuten at det tas hensyn til naturmiljø og friluftsliv. Miljøhensyn er innarbeidet i regelverket for statstilskudd til ulike skogbrukstiltak, og skogbruksmyndighetene kan nekte eller sette betingelser for tildeling av tilskudd. I tillegg kan det være aktuelt for skogbruksmyndighetene å vurdere bruk av skogbrukslovens § 17 b. Denne bestemmelsen gir mulighet til å fastsette forskrifter om skogbehandling og skogsdrift i områder som er av spesiell verdi for naturvern og friluftsliv. "Forskrift om planlegging og godkjenning av skogsveger" skal sikre at det ved planlegging og godkjenning av skogsveger tas spesielle hensyn til konkrete verdier i vassdragsbeltet som er dokumentert i forbindelse med vernevedtaket. Båndleggingsområder For å oppnå ønsket beskyttelse av mindre arealer som er spesielt viktige for naturvern, kulturminnevern eller friluftsliv, kan områdene båndlegges for seinere regulering. Forholdet til Forsvaret Både som byggherre og eiendomsforvalter er Forsvaret underlagt samme lov- og regelverk som samfunnet for øvrig. Når det gjelder Forsvarets operative virksomhet, forutsettes det at de rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag ikke medfører endrete muligheter til å drive slik virksomhet. Med operativ virksomhet menes all militær virksomhet i fredstid som er nødvendig for å planlegge, forberede og gjennomføre: overvåking av land-, sjø- og luftterritoriet, forsvarsplaner, herunder feltbefestninger, anlegg for installasjoner og stridsmidler, beredskapstiltak, herunder utrykningsøvelser med militære styrker, støtte til det sivile samfunn og politiet som krever innsetting av styrker, rene militære operasjoner i spesielle situasjoner, herunder søk og redningstjeneste. Vanlige øvelser omfattes ikke av ovennevnte punkter, men det forutsettes at militær virksomhet sidestilles med tilsvarende sivil virksomhet som måtte være tillatt. Forholdet til drikkevannsforsyning Vannuttak til drikkevannsforsyning, herunder vann til drikke, næringsmiddelformål og hygienisk bruk, vil medføre at vannføringen i nedenforliggende del av vassdraget blir redusert, samt at det vil kunne være nødvendig med oppdemming av magasin. Bygging av nye, store anlegg kan innebære vesentlige forandringer av vannkilden. For å sikre drikkevannskilder mot forurensning, er det ofte lagt restriksjoner (klausulering) på arealbruken av nedbørfeltet. Dette for å minske risiko for forurensning og for å hindre uønsket bruk av nedbørfeltet. Slike 80 restriksjoner kan begrense arealbruken med hensyn til f.eks. landbruksformål, friluftsliv eller lagring av kjemiske stoffer. RPR vil få betydning først og fremst i forbindelse med planer om bygging av nye vannforsyningsanlegg eller betydelig opprusting av eldre anlegg. Vannforsyning vil være et vurderingstema i kommuneplanleggingen, og det er rimelig at dette temaet gis høy prioritet i forhold til andre interesser i den forbindelse. Ved praktiseringen av retningslinjene bør det legges til grunn at vernede vassdrag kan utnyttes til drikkevannsforsyning dersom det ikke finnes gode, alternative drikkevannskilder og dersom inngrep i en slik sammenheng ikke reduserer verneverdiene vesentlig. I vassdrag hvor slik utnyttelse er aktuell, vil organisert utnyttelse til friluftslivformål om nødvendig måtte vike. Vedlegg 2 Kriterier for fastsettelse av vassdragenes verneverdi - verneplan for vassdrag I verneplan I ble det spesielt lagt vekt på å sikre vassdrag med store landskaps- og friluftslivsverdier, men også verdien for vilt, fisk og naturvern ble tatt med i vurderingen. Vassdrag vernet i verneplan II ble stort sett plukket ut etter de samme kriterier som vassdragene i verneplan I, men arkeologi, vannkvalitet og reindrift ble vurdert i tillegg. Kunnskapsgrunnlaget for vassdrag i verneplan II var dessuten bedre enn for vassdragene i verneplan I. Verneplan III var basert på et mye bredere kunnskapsgrunnlag enn de foregående etappene i verneplanarbeidet. Verdiene og interessene som ble lagt til grunn for vurderingen kan inndeles i følgende hovedkategorier: naturvern, kulturminnevern, vilt, fisk, friluftsliv, vannkvalitet, landbruk og reindrift. Verneplan IV var basert på de samme verdier og interesser som verneplan III, men det ble lagt stor vekt på å få med typer av vassdrag (brevassdrag og kystvassdrag) og geografiske områder som var dårlig dekket av foregående planer. Vedlegg 3 Eksempler på inngrep som kan skade verneverdier i vassdrag Type inngrep Vegbygging Masseuttak i og ved elva Formål Skogsdrift, Vegtrafikk Produksjon av sand og grus Drikkevann, Vannuttak fiskeoppdrett, jordvanning Forbygning/strandkledning Unngå erosjon og Mulig skade på verneverdier Fjerning av kantvegetasjon, utfyllinger, vandringshinder for fisk, vanskelig adkomst, skade på kulturminner/-miljøer, øktforurensningsfare Landskapsforandring, skader på fisk og bunndyr, inngrep i elvas naturlige prosesser, senker elvebunn og vannstand i nærliggende dammer og kroksjøer Tørrlegging/redusert vannføring, økt forurensing, dårligere forhold for vannlevendeplanter og dyr, redusert opplevelsesverdi Smalere og dypere elv, hindrer grustilførsel, hindrer nydannelse av 81 elvebrudd vegetasjon på motsatt bredd og elvas naturlige prosesser, endretartssammensetning, øker nedstrøms flom-ogerosjonsfare Flomvern Hindre flomskader Kanalisering Innvinning av areal Bygg og anlegg Boliger, industri Kraftledninger Strømtransport Bakkeplanering Oppdyrking Effektivisere jordbruket Matproduksjon, beite Effektivisere Bekkelukking jordbruket, redusere erosjon Hogst Uttak av tømmer Grøfting Fiskeoppdrett Forurensing Eliminerer flommarkskog, visuelt uheldig, fjerner kantskog, øker nedstrøms flom- og erosjonsfare Fjerning av kantskog, økt strømhastighet, reduserer biologisk mangfold, visuelt uheldig Reduserer naturområdene, redusert biologisk mangfold, økt forurensingsfare, skade på kulturminner/-miljøer Visuelt uheldig, skader på fugl, skade på kulturmiljøer Økt forurensing, endrer landskapet Økt avrenning, redusert biologisk mangfold, hindrer ferdsel, skade på kulturminner og kulturmiljø Redusert biologisk mangfold, redusert selvrensing, visuelt uheldig, skade på kulturminner og kulturmiljø Fjerning av kantskog, redusert biologisk mangfold, skade på kulturminner og kulturmiljø Produksjon av Endrer naturlige vekstvilkår, øker erosjonsfaren, reduserer trevirke biologisk mangfold, endrer naturlig vannføring Produksjon av settefisk og matfisk Fare for spredning av sykdommer og parasitter til villfisk, endret vannføring, hindring fiskens frie gang, økt forurensing, genetisk innblanding, visuelt uheldig Vassdrag som Redusert bruksverdi, forrykket artsbalanse, redusert biologisk resipient for utslipp mangfold Vedlegg 4 Eksempler på lovverk utenom PBL der RPR kan få anvendelse, jf. retningslinjenes pkt 2 og 5. Lov om vassdragene av 15. mars 1940, §§ 8, 17, 18, 104, 105, 106 og 108. Jordlova av 18. mars 1955, §§ 53, 54 og 55. Vegloven av 21. juni 1963, § 12, andre ledd, og forskrifter for utbedring og behandling av planer for riksog fylkesveg av 7. oktober 1980, §§ 4, 6 og 7. Lov om skogbruk og skogvern av 21. mai 1965, §§ 16 fjerde ledd, 17 fjerde ledd, 17a, 17b, 19 og 21. Konsesjonsloven av 31. mai 1974, § 2. Fjelloven av 6. juni 1975, § 3, andre ledd og § 12, første ledd. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977, § 1. Lov om reindrift av 9. juni 1978, § 12, første ledd. Lov om jordskifte o. a. av 21. desember 1979, §§ 29 og 41. Lov om vern mot forurensninger og om avfall, av 13. mars 1981, §§ 11 og 16. 82 Lov om viltet av 29. mai 1981, § 7. Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982, §§ 1-2 og 4a-1. Lov om oppdrett av fisk, skalldyr mv. av 14. juni 1985, § 5, første ledd pkt. 3. Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 15. mai 1992, § 7. 83
© Copyright 2025