1. No category

1
INNHOLD
GENERELT FAGSTOFF ................................................................................................................ 4
Været i vekstsesongen 2010 ............................................................................................................. 4
Kalking ............................................................................................................................................. 6
Husdyrgjødsel .................................................................................................................................. 7
Økologisk landbruk på Agder .......................................................................................................... 8
GROVFOR....................................................................................................................................... 9
Fakta om grovfôrdyrking ................................................................................................................. 9
Flerårig raigras i ”nye” område ...................................................................................................... 12
Grasarter for intensiv drift på sandjord .......................................................................................... 13
Sortsforsøk i fôrmais ...................................................................................................................... 14
Sprøyting mot landøyda ................................................................................................................. 15
Såmengde av erter i gjenlegg ......................................................................................................... 16
N-gjødsling til rødkløvereng i intensiv drift .................................................................................. 17
Stubbehøgder, strengbredder og tørketider i grashøstinga............................................................. 18
Rødkløversorter .............................................................................................................................. 20
Ensileringsmiddel i rundballer av ert ............................................................................................. 21
Timoteisorter .................................................................................................................................. 22
Hykor raisvingel + kløver sammenlignet med Spire surfôr normal............................................... 22
Biokompost fra IRS ....................................................................................................................... 24
Gjødsling med biorest i eng ........................................................................................................... 25
Husdyrgjødsel - spredemetoder og avlinger .................................................................................. 26
Organisk handelsgjødsel ................................................................................................................ 27
KORN OG FRØAVL..................................................................................................................... 29
Fakta om frøavl .............................................................................................................................. 29
Fakta om kornsorter for Agder 2011.............................................................................................. 30
Byggsorter for Sør-Vestlandet ....................................................................................................... 31
Soppsprøyting og stråforkorting i 6-radsbygg ............................................................................... 32
Havresorter, soppsprøyting og stråforkorting ................................................................................ 33
POTETER ...................................................................................................................................... 34
Fakta om potetsorter....................................................................................................................... 34
Nye tidlige potetsorter/kloner ........................................................................................................ 38
Ny formulering av Sencor i tidligpotet .......................................................................................... 39
Nitrogengjødsling til Solist ............................................................................................................ 40
Økologisk tidligpotet – sorter, gjødsling og dekking ..................................................................... 42
Økologiske poteter for skrelling .................................................................................................... 44
Sortsforsøk i sein potet ................................................................................................................... 45
Nye potetsorter til chips ................................................................................................................. 48
Settepotetstørrelse og setteavstand i Arielle .................................................................................. 50
GRØNNSAKER ............................................................................................................................ 52
Plante/såtabell ................................................................................................................................ 52
Nye midler mot gulrotflue i gulrot ................................................................................................. 53
Ugrasmiddel i purre ....................................................................................................................... 54
Rødkål – sorter ............................................................................................................................... 54
2
Agurk – sorter ................................................................................................................................ 55
Gulrot – sorter ................................................................................................................................ 55
Hvitkål, fabrikk – sorter ................................................................................................................. 56
Fangvekster etter tidlig kultur ........................................................................................................ 56
Økologiske gulrøtter ...................................................................................................................... 57
Gjødsling i hodekål ........................................................................................................................ 58
Registrering av skadedyr ................................................................................................................ 59
FRUKT OG BÆR .......................................................................................................................... 61
Fakta om bær .................................................................................................................................. 61
Faktastoff frukt ............................................................................................................................... 63
Tidligdriving av konvensjonelle jordbær ....................................................................................... 64
Gjødsling i bærårene i konvensjonell Korona j ............................................................................. 65
Tidligdriving i plasttunnel av økojordbær ..................................................................................... 67
Gjødsling og tidligdriving i økojordbær ........................................................................................ 68
Dekking med duk i økologisk Florence ......................................................................................... 70
Dyrkingssystem og sorter i økologiske jordbær ............................................................................ 71
Utprøving av Frostguard ................................................................................................................ 73
Soppsprøyting eller fjerne råtesoppsmitte? .................................................................................... 75
Fjerning av kartfall og råtesopper som tiltak mot råtning i søtkirsebær ........................................ 76
SKOG ............................................................................................................................................. 79
Gjødsling i granskog ...................................................................................................................... 79
3
ANNONSØROVERSIKT
ADDCON Nordic AS ...................................................................................................................
Agder Traktor & Maskin AS ........................................................................................................
Boston AS .....................................................................................................................................
EikSenteret AS ..............................................................................................................................
Fatland AS ....................................................................................................................................
Felleskjøpet Rogaland Agder ........................................................................................................
Finsland Landbruksservice ...........................................................................................................
Fiskå Mølle ...................................................................................................................................
Gitmark & Co AS, Magne ............................................................................................................
Hoff Jæren .....................................................................................................................................
Slakter Jens Eide AS .....................................................................................................................
Landbruksteknikk AS ...................................................................................................................
Lillesand Sparebank.. ....................................................................................................................
LOG ..............................................................................................................................................
Mygland, Andreas .........................................................................................................................
NORGRO AS ................................................................................................................................
Nortura BA....................................................................................................................................
Sigmund Nesvik ............................................................................................................................
Stoa Maskin ..................................................................................................................................
Søgne Videregående Skole ...........................................................................................................
TINE Meieriet Sør ........................................................................................................................
Tvedestrand videregående Skole ..................................................................................................
Aase Landbruk ..............................................................................................................................
Søgne videregående skole
-
en grønn nisjeskole
Naturbruk
Teknikk og industriell produksjon
Design og håndverk
Anleggsgartner
Blomsterdekoratør
www.sogne.vgs.no
4
GENERELT FAGSTOFF
Været i vekstsesongen 2010
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Tønnes Hamar
Temperaturen var stort sett som normalt eller litt over i april til september, men kjøligere enn normalt i oktober. Sett under ett ble vekstsesongen i 2010 litt varmere enn
normalt. Nedbør: April omtrent som normalt. Mai og juni svært tørre. Juli omtrent
som normalt. September tørrere og oktober våtere enn normalt.
Temperatur og nedbør på Landvik i Grimstad, 6 m o.h.
Temperatur, °C
Nedbør, mm
2010
Normal
2010
Normal
Måned
April
6,2
5,1
44
58
Mai
10,4
10,4
23
82
Juni
15,1
14,7
35
71
Juli
17,0
16,2
65
92
August
15,9
15,4
136
113
September
11,7
11,8
123
136
Oktober
6,9
7,9
155
162
April-oktober
11,9
11,6
581
714
Temperatur og nedbør på Nelaug i Åmli, 142 m o.h.
Temperatur, °C
Nedbør, mm
2010
Normal
2010
Normal
Måned
April
5,4
3,9
42
60
Mai
10,1
9,7
34
86
Juni
15,3
14,1
23
78
Juli
17,1
15,5
79
99
August
15,5
14,5
166
109
September
10,5
10,5
78
140
Oktober
5,3
6,7
223
163
April-oktober
11,3
10,7
645
735
Temperatur og nedbør på Rosfjord i Lyngdal, 5 m o.h.
Temperatur, °C
Nedbør, mm
2010
Normal
2010
Normal
Måned
April
6,2
5,0
84
79
Mai
9,8
10,5
43
104
Juni
13,6
14,2
9
95
Juli
16,2
15,8
133
109
August
15,0
15,0
150
148
September
11,6
11,2
172
198
Oktober
7,3
8,0
301
219
April-oktober
11,4
11,4
892
952
5
Temperatur og nedbør på Lista fyr i Farsund, 14 m o.h.
Temperatur, °C
Nedbør, mm
2010
Normal
2010
Normal
Måned
April
5,9
4,9
54
58
Mai
8,0
9,2
30
72
Juni
11,6
12,4
4
67
Juli
16,0
13,9
64
78
August
15,7
14,6
111
107
September
12,6
12,2
108
134
Oktober
8,9
9,4
208
151
April-oktober
11,2
10,9
579
667
Temperatur og nedbør på Konsmo (Høyland) i Audnedal, 263 m o.h.
Temperatur, °C
Nedbør, mm
2010
Normal
2010
Normal
Måned
April
4,9
3,5
68
72
Mai
8,6
8,5
34
104
Juni
13,2
12,5
10
91
Juli
15,0
14,0
126
102
August
13,7
13,0
162
146
September
10,0
9,5
134
195
Oktober
5,9
6,5
302
217
April-oktober
10,2
9,6
836
927
Temperatur og nedbør på Sinnes i Sirdal, 560 m o.h.
Temperatur, °C
Nedbør, mm
2010
Normal
2010
Normal
Måned
April
2,3
0,8
77
58
Mai
6,0
6,0
33
82
Juni
10,9
10,8
8
85
Juli
13,3
12,0
94
91
August
12,1
11,3
158
113
September
8,3
7,9
91
175
Oktober
3,5
4,6
229
204
April-oktober
8,1
7,6
690
808
Temperaturen er målt som døgnmiddel i 2 m over bakken.
Normalene er i 30-års perioden 1961-1990.
Til hjelp for vurdering av vekststart og avslutning (omtrentlige datoer).
MåleM.o.h. Snøbart i Middeltemp. over 6 °C Middeltemp. under 6 °C
stasjon
2010 fra
2010
Normalt
2010
Normalt
Landvik
6
Måles
15.april
22.april
14.okt.
27.okt.
Nelaug
142
ikke
20.april
26.april
10.okt.
22.okt.
Lista
14
28.mars
25.april
25.april
5.nov
10.nov.
Konsmo
263
12.mars
5.mai
30.april
10.okt.
20.okt.
Sinnes
560
23.mars
15.mai
Mangler
5.okt.
Mangler
Måles
ikke
6
Kalking
Norsk Landbruksrådgiving Agderv/Tønnes Hamar
Mengde CaO i kg pr. dekar for å øke pH med 0,1.
Jordart
Sand, siltig sand (<5 % leire)
Silt (<5 % leire)
Sand, siltig sand, silt (5-9 %)
Lettleire (10-25 % leire)
Mellomleire, stiv leire (25 % leire)
Innhold av organisk materiale
0-3 %
4-6 %
7-12 %
13-20 %
25
30
35
40
40
30
35
40
45
50
35
40
45
50
55
40
45
50
60
65
Mineralblandet moldjord (21-40 % org. mat.)
Organisk jord (41-75 % org. mat.)
Organisk jord (>75 % org. mat.)
Torvjord, lite omdannet (>75 % org. mat.)
60
75
90
40
Kilde: Skøien og Krogstad, Norsk Landbruk 5/97.
Regneeksempel: Heving av pH fra 5,5 til 6,1 på skap sandjord, kalk med kalkverdi 50 %:
(25*6)/ 0,5 = 300 kg kalk pr. dekar
Ikke overdriv kalkingen der myrsvinn er et problem (jorda mye brukt til åpenåker).
Vær varsom med for store kalkmengder om gangen kombinert med kalking til høg pH.
Dersom Mg-AL er under 5 bør det kalkes med dolomitt eller annen Mg-holdig kalk.
Det bør kalkes så ofte at en ikke behøver overstige følgende mengder ved vedlikeholdskalking
(kg/daa).
Jordart
CaO
Kalksteinsmel
Grovdolomitt Skjellsand kalkkalkverdi 54*
kalkverdi 38*
verdi 32*
Skarp sandjord
Annen jord
Overflate eng
200
400
200
370
740
370
525
1050
525
625
1250
625
*Kalkverdi 1. år
Passe pH for ulike vekster.
Sand- og siltjord:
Eng og beite – generelt
Bladfaks, kløver, luserne
Timotei, rapp, frøblandinger
Havre
Hvete, bygg
Potet
Gulrot
Purre
Kålvekster, beter
Leirjord:
Organisk jord:
pH
5,7-6,2
6,3-6,6
6,0-6,3
5,7-6,1
6,1-6,5
5,4-5,8
5,8-6,0
6,1-6,7
6,2-6,9
Ingen kalking samme året.
Ingen kalking samme året.
Ved klumprot, kalk til >7 med rasktvirkende kalk.
Kalking til rundt høyeste pH-verdi
Ligg i underkant. Kalsiuminnhold: 130-210.
7
Husdyrgjødsel
Norsk Landbruksrådgiving v/Tønnes Hamar
Næringsinnhold og gjødselvirkning
Gjødselvirkning av ett tonn husdyrgjødsel. Middels spredeforhold, nedmolding innen 12 timer i
åker. NB! Det er stor variasjon i tørrstoffinnhold, og det betyr mye for virkningen.
Type husdyrgjødsel
Tørrstoff
På åker
På eng
%
N
P
K
N
Storfe
Blautgjødsel
Gylle 1:1
Land
Halmtalle
Gris
Blautgjødsel
Sau
Spaltegolv
Talle
Fjørfe
Høns, tørr
Kylling, m/flis
Pelsdyr Blårev
Silopressaft
7,1
3,5
2
30
8,5
18
35
68
75
20
4
1,7
0,9
3,1
1,2
3,3
3,1
2,6
12,0
15,9
5,8
0,9
0,7
0,35
0
0,9
1,7
1,8
2,0
15
11
10
0,5
3,7
1,9
6
4
2,7
6,9
7,5
11
11
3,6
4
1,5
1,0
4,2
0,9
2,6
2,1
1,7
10,4
14,2
5,6
1,0
Kilde: Gjødslingsplanleggingprogrammet Skifteplan, versjon 2.54.
Ammoniakktap fra husdyrgjødsel
Tap av ammoniakk fra storfeblautgjødsel ved ulike spredeforhold, og ulik tid før nedmolding i åker
og på overflate eng.
Sprede- Umiddel- Innen 2 t Innen 6 t Innen 12 t Innen 18 t Over 18 t Overflate
bart
eng
forhold
Gode
Medels
Dårlige
0%
0%
0%
10,5 %
15 %
19,5 %
17,5 %
25 %
32,5 %
28 %
40 %
52 %
35 %
50 %
65 %
45,5 %
65 %
84,5 %
40 %
53,7 %
66,7 %
Gjødselmengder
Maksimale tilrådde husdyrgjødselmengder til ulike kulturer, tonn gjødsel pr. dekar og år.
Vekst
Storfe
Gris
Sau
Fjørfe
Pelsdyr
Vårgjenlegg
6
5
5
3
3
Høstgjenlegg
2
2
2
2
Ny eng
(2+1,5)
Eldre eng
3+2
2,5+1,5
2,5+1,5
1+0,5
1+1
Beite
2
1,5
1,5
1,5
2
Raigras
7
6
6
3
3
Rotvekster
7
6
6
3
3
Korn
3
2
1,5
Potet
2
1,5
8
Økologisk landbruk på Agder
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Inger Birkeland Slågedal,
Omfanget av økologisk landbruk har økt i rykk og napp de siste 20 åra. Agder ligger
på landsgjennomsnittet med i overkant av 5 % økologisk jordbruksreal. Akkurat nå
er det en viss nedgang i omsettinga og bare 144 nye har lagt om på landsbasis i 2010.
Myndighetenes mål om 15% økologisk areal inne 2020 kan synes vanskelig å oppnå; det betyr ei
tredobling dagens areal. Men fleire kommuner i landet har klart det og den kommunen som ligger
best an er Holtålen i Sør-Trøndelag med 38 %. Det er for øvrig 7 kommuner i dette fylket som har
over 10 % økologisk areal. På Agder er det Valle, Bygland, Åseral og Lyngdal som har over 10 %
økologisk areal.
Økologisk melk
Etterspørselen etter økologisk melk har gått ned de siste par åra. I tillegg har meieriet på Byglandsfjord slutta å tappe melk på kartong, slik at all økomelka går til meieriet i Kristiansand der en del av
den brukes i den økologiske lettrømmen, mens resten tappes sammen med den konvensjonelle melka. All økologisk drikkemelk tappes i Rogaland, ingenting i Agder og Telemark. Omkring halvdelen av økomelka selges nå som økologisk i Tine Meieriet Sør.
Økogrønt
Det dyrkes en del økologisk potet, både tidlig og lagring på Agder. Det har vært vanskelig å få bindende avtaler med Bama, men i fjor tok de i mot alt som blei produsert av tidligpotet. Det er også
avtaler med Kjøkkenservice i Kristiansand, Grønnmat i Lillesand, de kommunale kjøkkenene i
Arendal og Grimstad og til Økokompaniet i Vestfold. Det har også vært en liten prøveproduksjon
av økologisk gulrot i Grimstad.
Økojordbær
De siste åra har vi hatt et stort økologisk jordbærfelt i Lindesnes, et dyrkingssystemfelt med utprøving av ulike sorter, dekkinger, gjødslinger og tunell. Målet er å komme fram til en lønnsom kvalitetsproduksjon av økologiske jordbær. Forsøkene har så langt gitt gode resultater, men det gjenstår å
bygge opp en omsetting av bærene. I 2011 er det 15 daa økologiske jordbær i Vest-Agder, og det
naturlige er å omsette mye av dette gjennom Agderbær. Det skal i gang et eget prosjekt på dette i
2011.
Økoløft
Prosjektet Økoløft i Arendal og Grimstad har pågått i snart to år og prosjektet er på vei inn i en ny
fase. Det blei ikke gitt videre tilskudd til Økoløft i kommuner gjennom Jordbruksavtalen, og Georg
Smedsland i Økoløft søker om nye midler til ei videreføring der både offentlige og private interessenter kan bli partnere og få hjelp til å øke det økologiske forbruket.
Økoråd
Landbruksrådgiving Agder kan tilby Økologisk Førsteråd (ØFR, tidl. GFR), dvs gratis rådgiving
med gårdsbesøk og agronomisk og økonomisk vurdering av ei omlegging til økologisk på gården.
Kontakt: [email protected] Mer info om Norsk Landbruksrådgiving Agder: http://lr.no
9
GROVFOR
Fakta om grovfôrdyrking
Norsk Landbruksrådgiving v/Tønnes Hamar
Gjødslingsnormer
Behov for nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) til gjenlegg, noen driftsopplegg for eng, beite og
rot- og grønnfórvekster, kg pr. dekar. Gjødslingstider: TV = tidlig vår, V = om våren ved grønking,
SV = sen vår, EB = etter beiting, S = sommer, H = ettersommer/høst
Vekster, driftsopplegg
Tid
Ny eng, vanlig
Ny eng, kløverrik
God eldre eng
Gj.
N
P
K
N
P
K
N
P
K
Vanlig eng, 1 slått
V
13
1,8
8
8
2,0
9
10 1,4
6
Vanlig eng, 1 slått og beiting V
15
1,8
11
10
2,0
12
13 1,4
9
av gjenveksten
S
8
0,3
2
5
0,3
3
5
0,3
2
Vanlig eng, 2 slåtter
V
15
2,0
9
10
2,2
10
13 1,7
8
S
9
0,8
5
6
1,0
7
8
0,7
5
Vanlig eng, 2 slåtter og beiV
15
2,2
9
10
2,2
11
13 1,8
8
ting om høsten
S
9
0,9
7
6
1,0
8
8
0,9
6
H
3
2
3
Vanlig eng, 3 slåtter
V
15
2,3
9
10
2,5
11
13 1,8
8
S
9
1,2
7
6
1,4
8
7
1,0
6
H
5
1
3
1
3
Strandrøreng, 2 slåtter
V
17
2,5
12
S
13
1,0
6
Hundegraseng, 3 slåtter
V
11
1,8
8
S
11
1,7
8
H
7
1
Eng, vårbeiting med sau og 1 TV
6
0,8
2
4
0,8
2
6
0,8
2
slått
EB 12
1,3
9
8
1,4
9
11 1,1
8
Eng, vårbeiting med sau, 1
TV
6
0,9
2
4
0,9
3
5
0,7
2
slått og høstbeiting med sau
EB 11
1,9
10
7
2,0
10
9
1,4
8
eller storfé
S
6
0,2
2
4
0,2
2
6
0,2
1
Beite 1 gjødsling
SV 10
1,1
7
7
1,2
8
8
0,9
6
Beite for storfé,
V
9
1,2
4
6
1,3
5
8
0,9
3
2 gjødslinger
S
11
0,8
6
7
0,9
6
9
0,8
5
Beite for flere dyreslag,
TV
9
1,1
5
6
1,2
5
8
0,9
4
3 gjødslinger
S
9
1,1
6
6
1,2
6
8
0,9
5
H
6
0,2
1
4
0,2
2
4
0,2
1
Gjenlegg uten dekkvekst om V
10
1,8
11
7
1,8
11
våren
S
7
5
Gjenlegg med korngrønnfór
V
10
2,2
13
9
2,2
13
om våren
S
8
5
Gjenlegg m/korn til mod.
V
9
1,7
8
8
1,7
8
Eldre eng, 1 slått og gjenlegg V
13 1,6
9
i august
H
2
Grønnfórblanding og gjenV
14
2,4
13
legg i august
H
2
10
Vekster, driftsopplegg
Gjenlegg med erter
Tid
V
S
Kålrot og formargkål, sådd
V
(Må også tilføres bor)
S
Grønnfórnepe, forraps sådd
V
om våren
S
Eng, ompløying etter
V
1. slått og såing av grønnfór- S
nepe, forraps
H
1. og 2.-årig raigras
V
S
H
N
4
4
15
10
15
7
13
11
4
14
12
6
3,6
K
8
2
25
3
19
0,8
2,6
8
9
3,5
11
9
3
P
2,4
Kalkbehov
På mineraljord bør pH være 5,76,1, og på mold- og myrjord bør
kalsiuminnholdet være 130-210.
Bladfaks og kløver er svært
kalk-krevende og setter pris på
et noe høgere nivå (6,1-6,4).
Det årlige kalkforbruket i eng og
beite, som er vanlig gjødslet, er
ca. 40 - 60 kg CaO pr. dekar.
Såtabell
Dess betre spireforholdene er (såbed, fuktighet, frøugras), dess mindre frø kan en bruke. Ved blanding av flere arter bruker en prosentvis såmengde i reinbestand etter det blandingsfor-holdet en ønsker. For de viktigste artene er det også økologisk frø på markedet – merket Ø.
Arter, Sorter
Kg såfrø pr. dekar
Kostnad (FK-10) pr. daa
Blandinger
Radsåing
Breisåing
Radsåing
Breisåing
Arter sådd i reinbestand:
Timotei Ø, Grindstad, Vega, Noreng...........
1,9
2,4
80
101
Engsvingel, Norild, Fure, Stella…...............
3,0
3,8
144
182
Raisvingel, Hykor, Lofa, Perun……..…….
3,0
3,8
90
114
Flerår.raigras Ø, Calibra,Maurice,Napoleon
2,8
3,6
84
108
Toårig raigras Ø, Meroa,Mondora,Danergo
3,2
4,0
80
100
Ettårig raigras Ø, Barspectra,Clipper,Labelle
3,2
4,0
80
100
Hundegras, Frisk.....................................….
3,2
4,0
Bladfaks, Leif…………….………………..
4,0
5,0
228
285
Strandrør, Lara…………………………….
3,2
4,1
250
320
Engrapp, Knut, Oxford, Monopoly.……….
2,0
2,5
114
143
Rødsvingel, Leik, Pernille…………………
2,5
3,1
Kløver til blanding med gras Ø …………..
+ 0,3
+ 0,4
27
36
Allsidige engfrøblandinger Ø …………….
3,2
4,0
157
196
Beitefrøblandinger Ø ……………………..
3,6
4,5
191
239
Høyblanding.................................................
2,0
2,6
94
122
Strandrør, Lara…………………………….
1,7
2,0
+ timotei, Grindstad……………………..
+ 0,9
+ 1,2
170
206
Bladfaks, Leif………………………………
2,7
3,4
+ timotei, Grindstad……………………...
+ 0,8
+ 1,0
+ rødkløver, Lea, Nordi, Bjursele………..
+ 0,3
+ 0,4
215
272
Lusern, Daisy, Lesina, Live..........................
1,5
2,0
+ bladfaks, Leif…………………………..
+ 2,0
+ 2,5
+ rødkløver, Lea, Nordi, Bjursele………..
+ 0,2
+ 0,3
Dekkvekst til grønnfór:
Bygg Ø, Heder, Edel, Helium, Gustav…….
11
13
55
65
Havre Ø, Belinda, Odal, Ringsaker………….
12
15
58
73
Fórert Ø, Javlo, Pinociho…………………...
15
135
11
Frøblandinger
Grasarter i blanding gir som oftest større avling enn om en dyrker de i renbestand.
Spire og Natura = Varemerker hos Felleskjøpet. (2010-pris).
FM = Fiskå Mølle A/S (2010-pris). Samarbeider med Strand Unikorn.
Økologike blandinger er merket Ø
Frøblandinger til ulike formål
For områder helt ute ved kysten:
Til surfôr og beite:
Spire Surfôr Pluss 90
Spire Surfôr Pluss 100
FM: Frøblanding nr. 23 Flerårig raigras
FM: Frøblanding nr. 19 Raigras/kløver
Til beite:
Spire Surfôr/Beite Pluss 90
Spire Beite Pluss 60 Sau/Ku
FM: Frøblanding nr. 20 Beitefrøblanding raigras
For områdene ute ved kysten og opp til ca. 150 m over havet på godt drenert jord:
Til surfôr og beite:
Spire Surfôr Pluss 10
FM: Frøblanding nr.15 Silofrøblanding med raigras
Spire Surfôr Raisvingel (mest Hykor)
Natura Surfôr Pluss 10 – Ø
Til beite:
Spire Surfôr/beite Pluss 10
FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding
Natura Surfôr/Beite Pluss 10 – Ø
For områdene fra kysten og opp til ca. 300 m over havet på godt drenert jord:
Til surfôr, høy og beite:
Spire Surfôr Normal
FM: Frøblanding nr.14 Silofrøblanding uten raigras
FM: Frøblanding nr.12 Silo-/høyblanding uten kløver
Natura Surfôr FKRA Normal – Ø
FM: Frøblanding nr.30 - Ø
Til beite:
Spire Surfôr/Beite Normal
FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrø-blanding
FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding (med eng. raigras)
Natura Surfôr/Beite Pluss 10 (med eng. raigras) – Ø
Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø
For de indre og høgereliggende områdene (over ca. 300 m) på godt drenert jord:
Til surfôr, høy og beite:
Spire Surfôr Normal
Spire Surfôr/beite Vintersterk
FM: Frøblanding nr.14 Silofrøblanding uten raigras
FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding
Natura Surfôr FKRA Normal – Ø
Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø
Til beite:
Spire Surfôr/beite Vintersterk
Kostnad pr.
daa radsådd
112
101
96
106
126
140
126
150
144
134
240
184
155
270
157
150
144
224
224
191
176
155
270
288
157
173
150
157
224
256
194
12
FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding
Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø
Høyblanding
Spire Høy
FM: Frøblanding nr.17 Høyblanding
For områder med dreneringsproblemer i hele distriktet
For blanding med strandrør: Se såtabell foran.
Aktuelle frøblandinger med engrapp:
Spire Surfôr/Beite Normal
Spire Surfôr/Beite Vintersterk
FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding
For tørkesvak jord uten vanningsmuligheter
Bladfaks med noe timotei og kløver. Se såtabell forran.
FM: 21 Silofrøblanding - tørkesterk (bland godt før såing)
176
288
94
100
170
173
157
215
190
Flerårig raigras i ”nye” område
Bioforsk Vest, Fureneset /Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Tønnes Hamar
Figgjo er den raigrassorten som har gitt størst avling også i 2. engår i middel for 12
felt, men er den sorten som overvintrer dårligst. Alle raigrassortene har stor evne til å
ta seg opp igjen etter en hard vinter. Det er ikke store forskjeller mellom raigrassortene i kvalitet. Hykor raisvingel har generelt lavere kvalitet i 1. slått (tidlig utviklet),
men hevder seg godt i 2. slått (bare blad).
Avling, sum 3 slåtter, 2. engår, kg ts. per daa.:
Kvinesdal, 130 m o.h.
Sort
Sum
Sum Dekning Dekning
2010
2 år
vår, %
høst, %
Fia
738
1630
60
93
Figgjo
738
1771
43
94
Fjaler
724
1677
90
98
Trygve
801
1783
67
94
Ivar
745
1692
80
96
Fagerlin
677
1641
73
96
FuRa9704
697
1584
75
96
LøRa9401
650
1513
70
94
Napoleon
776
1675
78
96
Hykor*
794
1371
91
96
*Hykor raisvingel
Sum
2010
815
843
806
765
762
742
806
753
802
923
Hele landet, 12 felt
Sum
Dekning Dekning
2 år
vår, %
høst, %
1979
57
76
2053
53
78
1943
68
84
1869
60
78
1845
62
75
1854
56
65
1952
61
79
1869
58
79
1936
61
79
2016
77
78
Om kvalitet, se Forsøksmelding 2009 side 43.
Formålet med denne serien er å prøve sortene på grensen av det en regner med at flerårig raigras
kan klare med hensyn på overvintring / høyde over havet.
Forsøksdata.
Feltvert
M.o.h. Jordart
Sådd
Tønnes Oksefjell, 130 m Finsand,
11/9-08
Kvinesdal
moldholdig
Gjødsling -10
Høsting -10
Fullgjødsel 18-3-15: 11/6, 3/8,
85+51+34 kg per daa 27/9
13
Grasarter for intensiv drift på sandjord
Norsk Lansbruksrådgiving Agder v/Jon Marvik og FKRA
Lofa raisvingel klarte ikke den harde vinteren 2009-2010 og gikk helt ut. Både Hykor
raisvingel og Frisk hundegras overvintret bra og hadde ca. 80% dekning om våren.
Tørken reduserte veksten mye på sandjorda her, og avlingene ble bare om lag det halve i forhold til i 2009. Som i 2009 hadde Hykor større FEm-avling og bedre kvalitet
enn Frisk hundegras.
Leddet med Lofa ble harvet opp i april og tilsådd med raisvingelsorten Perseus, som skal ha
noe bedre overvintring. Som dekkvekst ble brukt 0,5 kg/daa 1-årig raigras.
Avlingene ble redusert pga. tørken. Hykor ga litt større avling enn Frisk, spesielt i 2. slått.
Hykor hadde også bedre kvalitet enn Frisk i alle høstingene. I gjennomsnitt for 2009 og
2010 har Hykor gitt klart større avling og bedre kvalitet enn Frisk. Hykor har også hatt klart
høgere sukkerinnhold enn Frisk i alle høstingene. Kvaliteten av Hykor har i dette feltet vært
mye bedre enn i mange andre utprøvinger. Perseus virker lovende og ga god avling i de to
siste høstingene, og til neste år vi får se hva den duger til.
Avling i FEm per dekar 2010 og i middel for 2009 og 2010.
2010
Middel 2009 og 2010
Sort
1.
2.
3.
1.
2.
3.
4.
slått
slått
slått
Sum
slått
slått
slått
slått
Hykor
246
195
256
697
353
238
265
114
Frisk
249
137
258
645
322
205
247
98
Perseus +
203
308
511
-
Sum
973
872
-
Kvalitet som FEm/kg tørrstoff 2010 og i middel for 2009 og 2010.
2010
Middel 2009 og 2010
Sort
1.
2.
3.
Gj.1.
2.
3.
4.
slått
slått
slått
snitt
slått
slått
slått
slått
Hykor
1,02
0,96
0,98
0,98
0,95
0,96
0,93
0,96
Frisk
0,93
0,92
0,87
0,90
0,90
0,89
0,85
0,82
Perseus +
1,01
0,97
0,98
-
Gj.snitt
0,94
0,87
-
Sukkerinnhold,% av tørrstoff 2010 og i middel for 2009 og 2010.
2010
Middel 2009 og 2010
Sort
1.
2.
3.
Gj.1.
2.
3.
4.
slått
slått
slått
snitt
slått
slått
slått
slått
Hykor
20,2
12,7
16,8
16,8
13,9
10,2
12,2
17,6
Frisk
12,5
7,5
7,7
9,5
9,6
5,8
6,3
7,5
Perseus +
10,3
12,0
11,3
-
Gj.snitt
11,9
7,1
-
Forsøksdata.
Feltvert
Jaabekk Samdrift, Mandal
Jordart
Sand, tørkesvak
Sådd
Juli 2008
Høstetider 2010
1/6, 26/7, 31/8
14
Sortsforsøk i fôrmais
Norsk Landbruksrådgiving Agder/Vestfold Forsøksring v/Jon Marvik
Treasure ga også dette året god avling og bør være hovedsort der forholdene er optimale. MAS09A er noe tidligere og kan trygt brukes i hele maisområdet. Frøkvaliteten
på MAS09A kan variere mye og det anbefales å bruke beisa frø. Kaspian er en ny,
svært tidlig sort som kan utvide dyrkingsområdet for mais, men i Lyngdal ble kolbene
helt ødelagt av spurv pga. dårlig kolbedekking.
I Lyngdal var MAS09A og Treasure tidligst, mens Toccata (for sein?) og Vernal ga størst avling.
Vernal hadde som i 2009 mye svertesopper ytterst på kolbene som følge av fugleskade (spurv) og
som skyldes dårlig kolbedekking. Kaspian hadde svært mye av dette og nesten alle kolber ble helt
ødelagt. MAS09A spirte som vanlig dårlig i feltet (ubeisa frø), men i åkeren omkring med beisa frø
spirte sorten fint og viste at den er bedre enn forsøksresultatene hittil har vist. I middel for to felt ga
Toccata, og Treasure best avling. I Vestfold var Kaspian tydeligvis ikke plaget av fugleskade og var
klart tidligste sort og blant de beste i avling.
Resultater fra lokalt felt i Lyngdal og middel for to felt Lyngdal og Vestfold 2010.
Sort
Vernal
Kaspian
Astiano
Treasure
MAS09A
Toccata
LG3181
MAS09A (kant)
Forsøksdata.
Feltvert
KVS Lyngdal
KVS Lyngdal
Middel 2 felt Lyngdal og Vestfold
%
Avling,
Avling,
%
Avling,
Avling,
tørrstoff
kg ts/daa relativ tørrstoff
kg ts/daa
relativ
28,8
1322
= 100
28,8
1336
= 100
28,2
1159
88
32,2
1346
101
27,1
1199
91
29,2
1261
94
29,5
1232
93
29,3
1425
107
29,8
1077
81
30,3
914
68
28,1
1369
104
28,3
1442
108
28,0
1165
88
29,6
1364
102
30,7
1267
96
Jordart
Sand
Forgrøde
Mais
Gjødsling
6 tonn storfe + overgjødsling
Sådd
19/5
Høstet
12/10
Antall maisvarmeenheter 1/5-15/10: 2010 = 2067 MVE (middel 2004-2008 = 2248 MVE)
Bildene viser kolbekvalitet for sorter med dårlig dekking (Kaspian, Vernal) og sorter med god dekking (Treasure, MAS09A). NB! Dekkbladene er fjernet før bildene ble tatt.
Kaspian
Vernal
Treasure
MAS09A
15
Sprøyting mot landøyda
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Jon Marvik
Etter sprøyting 23/6-2009 viste opptelling i oktober samme høst og i juni året etter tilfredsstillende virkning av Optica Mekoprop, Optica Combi og blanding av Optica
Mekoprop + Starane. Starane alene hadde dårlig virkning i dette forsøket.
Forsøket viser at landøyda kan bekjempes effektivt med flere av de vanligste preparatene som brukes i eng og beite. Ut fra resultatene kan en forvente tilfredsstillende virkning av minste mengde
Optica Mekoprop. Starane er oppgitt med god virkning mot landøyda, men dette har ikke vært tilfelle her. Det er også registrert andre tilfeller der Starane har hatt dårlig virking mot mange ugras,
uten at det kunne finnes noen god forklaring.
Antall levende landøydaplanter ved registrering 5/10 i sprøyteåret 2009 og 6/6-2010.
Preparat (behandlingsfrist)
Starane (7 d)
Starane (7 d)
Starane (7 d)
Optica Mekoprop (14 d)
Optica Mekoprop (14 d)
Starane + Optica Mekoprop (14 d)
Optica Combi (Mekoprop + MCPA) (21 d)
1)
Dosering,
ml/daa 1)
200
300
400
400
600
200 + 400
600
Antall levende planter
5/10-09
11
11
11
1
2
0
1
6/6-10
9
10
10
1
3
0
0
For dosering i ryggsprøyte brukes 20% av disse mengdene per 10 liter vann.
Feltet ble lagt ut i et beite med ganske tett bestand av landøyda. Det ble sprøytet 1 rute à 12 m2 av
hvert ledd. Bestanden av landøyda var jamn over hele feltet og det var en blanding av små rosetter
(spirt samme vår) og eldre planter i strekningsvekst like før blomstring. Det var gode forhold under
sprøyting. Antall planter ble ikke registrert før sprøyting, men det var ganske likt og ca. 10-15 planter per rute. 3 uker etter sprøyting ble feltet pusset av med beitepusser. Antall overlevende planter
ble registrert 5/10 samme år og 6/6-2010.
Forsøksdata.
Feltvert
Sprøyting 2009
Jan Petter Gjertsen, Farsund 23/6 kl. 09.30 - 10.30
Værforhold
15 ºC, lettskya
Bildene viser før sprøyting 23/6-2009 med Optica Mekoprop og 6/6-2010:
Væskemengde
50 l/daa
16
Såmengde av erter i gjenlegg
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Jon Marvik og Inger Birkeland Slågedal
I middel for to felt ga 15 kg/daa av sorten Javlo størst nettoavling. Ertene konkurrerte
bra mot frøugraset og reduserte ugrasmengden mye. På feltet med mest ugras var det
positive utslag for største såmengde på både avling og ugras. Det ble ikke registrert
noen negative effekter på gjenlegget av økte såmengder. Ut ifra disse forsøkene kan
det anbefales å bruke mellom 15 og 20 kg ert per dekar.
Interessen for ert som dekkvekst i
gjenlegg har økt de siste åra. Ert gir
god avling av god kvalitet og skader
ikke gjenlegget så sant ertene høstes
før legde. En ulempe med ert er høg
frøkostnad (ca. 9 kr/kg). Det har også
vært usikkert om tett bestand av ert
kan skade gjenlegget. Anbefalt såmengde har vært ca. 15 kg ert per dekar. I Danmark anbefales en såmengde
som gir ca. 65 planter per m2. I forsøkene brukte vi sorten Javlo med tusenkornvekt 270. Med oppspiringsprosent mellom 80 og 90 tilsier dette
en optimal såmengde mellom 20 og 22
kg per dekar. Vi gjennomførte et forsøk i Øyslebø (økologisk) og et i Farsund (konvensjonelt) med 5, 10, 15 og 20 kg per dekar av sorten Javlo. Ertene ble høstet ved avsluttet blomstring.
Selv om tørken reduserte veksten, ble avlingene brukbare. Minste såmengde ga tynn bestand av erter og hadde liten effekt mot ugraset begge steder. På Øyslebø var det relativt små utslag for såmengder over 10 kg både på avling og ugraseffekt. I Farsund ga største såmengde klart best avling
og ugraseffekt. Årsaken var trolig mye tungras på feltet her og bare største såmengde klarte på
hemme ugraset tilstrekkelig. Det var også tydelig at en tett bestand av erter var mer skånsomt mot
gjenlegget enn mye frøugras. I middel for begge felt har 15 kg vært optimal såmengde. Det er per i
dag dårlig utvalg av effektive ugrasmidler i gjenlegg med ert som dekkvekst. I Farsund ble det brukt
Basagran, men denne har dårlig effekt mot tungras.
Avling og botanisk sammensetning ved høsting i enkeltfelt og middel 2 felt Vest-Agder 2010.
Såmengde
Øyslebø
Farsund
Middel 2 felt 2010
Kg
Kr
Avling,
% %
Avling,
% %
Avling,
% %
/daa /daa
kg ts/daa ert ugras kg ts/daa ert ugras kg ts/daa ert ugras
5
45,620
28 27
404
8
52
512
18 40
10
90,817
57
7
510
20 40
664
39 24
15
135,- 852
63
6
528
30 30
690
47 18
20
180,- 759
67
5
632
55 10
696
61
8
Forsøksdata.
Feltvert
Egil Nome, Øyslebø
Mary Friestad, Farsund
Jordart Forgrøde
Sand
Eng
Sand
Eng
Gjødsling
3 tonn blautgjødsel storfe
3 tonn blautgjødsel storfe
Sådd
27/4
26/4
Høstet
19/7
23/7
17
N-gjødsling til rødkløvereng i intensiv drift
Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar /Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Tønnes Hamar
Det er verdifullt med en del kløver i enga, men hvordan skal vi stelle den for å få passe
mengde og beholde den? Både såmengde og nitrogengjødsling er to viktige faktorer. Vi
håper denne forsøksserien vil gi noen svar.
Dobla såmengde med kløver har dobla kløverandelen i feltet på Sira, men for alle felt på landsbasis
har ikke andelen økt like mye med dobla såmengde.
Økt N-gjødsling reduserer kløverandelen i enga.
Økt kløverandel har økt avlingen opp til gjødsling med 8 kg N.
Det er avlingsøkning opp til sterkeste N-gjødsling.
Avling og kløver 1. engår.
Gjødsling
Kg N/daa
0
3+3+2=8
6+6+4=16
9+9+6=24
Kløver i frøblanding,%
10
20
10
20
10
20
10
20
Sira, Flekkefjord
Kg ts./daa. Dekning
kløver,%
572
18
708
38
798
10
873
21
904
9
897
19
964
13
932
20
Hele landet, 12 felt
Kg ts./daa. Dekning
kløver,%
818
30
895
40
1027
18
1028
27
1148
16
1156
20
1200
17
1179
19
Frøblandinger:
10% rødkløver, 65% timotei Grindstad, 25% engsvingel
20% rødkløver, 55% timotei Grindstad, 25% engsvingel
Forsøksdata.
Feltvert
Jordart
Forgrøde
Gjødsling 2010
Sådd Høstet-10
Kjell Sigurd Sira Sand,
Eng/beite 14/5 Opti-PK 0-5-17, 70 kg/daa 14/5 10/6,
moldrik
7/7 Kaliumklorid 49%, 16 kg/daa 2009 4/8,
Forsøksgj.med Opti-NS 27-0-0
21/9
Jordprøveresultat våren 2009.
Kg/l
Vol.
pH
P-AL
K-AL
vekt
0,97
5,8
27
14
mg/100 g
MgCa-AL
AL
11
120
Na-AL
K-HNO3
<5,0
34
% ts
Glødetap
14,4
18
Stubbehøgder, strengbredder og tørketider i
grashøstinga
Norsk Landbruksrådgiving Agder v Jan Karstein Henriksen og Jon Marvik
Økt stubbehøgde fra 5 til 10 cm ga raskere fortørking, bedre fôrkvalitet, gjæringskvalitet og hygienisk kvalitet, og lavere fôrkostnad. Bredspredning ga mye raskere fortørking, bedre gjæringskvalitet og lavere fôrkostnad som følge av mer fôr per ball, selv
når kostnader med raking medregnes. Kombinasjonen lav stubb, streng og kort tørketid ga klart det dårligste og dyreste fôret.
Hovedmetoden for mange er kombinasjonen lav stubb, streng og kort tørketid. Dette har i forsøket
gitt dårligst resultat, dyrest fôr og samtlige slike baller inneholdt smørsyresporer til tross for at det
ikke var brukt husdyrgjødsel på enga om våren. Ved lav stubbehøgde fikk vi riktignok 7 % høgere
tørrstoffavling, men bare 4 % flere fôrenheter, pga. lavere fôrenhets-konsentrasjon. Lav stubbing gir
også store problemer med å få rakt med rive eller plukket opp graset i pick-upen uten at det blir enten grasspill eller jordinnblanding i fôret. Fôranalysene viste også at lav stubbing gir generelt dårligere gjæringskvalitet, mer smørsyregjæring og større fare for smørsyresporer i fôret. Høgere stubbbing gir mange fordeler: Raskere tørking, ca. 50 FEm mer fôr per ball, lavere fôrkostnad, høgere
fôrkvalitet og bedre gjæringskvalitet så en kan forvente opptil 0,3 FEm i økt grovfôropptak/ku/dag
bare p.g.a. stubbehøgden.
Bredspredning ga mye raskere tørking – ved bredspredning oppnådde vi samme tørrstoffinnhold i
graset etter 7 timer som etter 27 timer i streng. Dette er viktig for raskt å kunne berge billigst mulig
kvalitetsfôr i perioder med ustabilt vær.
Hovedeffekter av ulike stubbehøgder, strengbredder og tørketider i grashøstinga 2010.
Effekter av ulik strengbredde Hovedeffekt Hovedeffekt
og ulike tørketider i gj.snitt strengbredde stubbehøgde
for 5 og 10 cm stubbehøgde
Gj.sn Gj.sn Gj.sn Gj.sn Gj.sn Gj.sn
Stubbehøgde, cm
5
10
Streng Bred Streng Bred Streng Bred Gj.sn Gj.sn
Streng/bredspredd
Tørketid, 7 og 27 timer
7t
7t
27 t
27 t Gj.sn Gj.sn Gj.sn Gj.sn
Kg tørrstoff/daa
463
431
FEm/ kg tørrstoff
0,93
0,96
FEm/ daa
430
413
Tørrstoff % i graset
30,5
37,4
37,7
48,7
34,1
43,0
36,5
40,7
FEm/balle
218
271
255
312
236
291
237
291
Forkvalitet:
NH3-N g/kg N
68
48
66
37
67
43
64
46
% baller med smørsyre
50
17
67
0
58
8
42
25
% baller m. smørsyresporer
67
50
67
33
67
42
75
33
Opptaksindeks syrer
107
111
108
112
107
111 107,5 111,2
Økonomi:
Kostnad i kr/FEm *
2,60
2,57
2,54
2,51
2,57
2,54
2,57
2,54
* Kostnadsberegninger er gjort for hvert enkelt ledd ut fra gitt avling, kvalitet og hvor mye mange FEm en
får i hver balle ut fra en gård på 250 daa med 1 slått. Det er med like kostnader til gjenlegg/fornying,
engdrift, gjødsling, arealtilskudd, persontimer à 200,-/time, maskinkostnader og maskinbruk. For bredspredde ledd er medtatt alle kostnader til egen rive til 40.000,- og bruken av den.
19
Som følge av økt tørrstoffprosent i bredspredd gras fikk vi ca. 50 FEm mer per ball. Færre baller
reduserer fôrbergingskostnadene så mye at det oppveier hele ekstrakostnaden med å ha egen rive på
en gård på 250 dekar med de tilhørende traktor- og arbeidskostnader ved raking. Bredspredning
med ekstra raking i fôret gav økt opptaksindeks, redusert smørsyregjæring og færre smørsyresporer
i fôret, dette til forskjell fra flere andre forsøk som har gitt motsatt resultat. Dette tyder på at forholdene ved slått og måten arbeidet blir utført på, avgjør om en ekstra behandling av graset vil påvirke
fôrkvaliteten i negativ eller positiv retning.
Økt stubbehøgde og/eller bredspredning reduserer total fôrbergingskostnad. På en gård på 250 dekar er det potensiale til å spare ca. 6500,- i fôrbergingskostnader dersom en øker stubbehøgden noe
og samtidig har bredspredning. Kombinasjonen økt stubbehøgde og bredspredning øker gjæringskvaliteten så mye at for eksempel melkekyr kan ta opptil ca. 0,5 FEm ekstra grôvfor/dyr/dag. I en
besetning på 20 kyr vil det i løpet av en innfôringssesong på 8 måneder tilsvare ca. 8500,- kr i innspart kraftfôr dersom du har rikelig med grovfôr. Til sammen utgjør billigere fôrberging + økt potensiale for fôropptak et netto økonomisk forbedringspotensiale på ca. 15 000,-kr/år på en slik gård.
Forsøksdata.
Forsøket er utført på et 20 daa stort jorde med siltjord i 1.slåtten i ei 1.års eng hos Johan Dag
Drange på Øyslebø i Marnardal. Det var ikke brukt husdyrgjødsel på enga om våren.
Enga hadde ca. 70% timotei, 15% engsvingel, 11% andre gras og 4% kløver.
Slåtten ble gjort 1-2 dager etter begynnende skyting den 4/6 2010 kl 10-11.30 og ved 21
grader temperatur. Kort tørketid
ble presset 7 timer senere kl 17.00
- 18.00 ved 23 grader. Lang tørketid ble presset 27 timer etter slått
5/6 kl. 13.00 - 14.00 ved 23,5 grader.
Maskiner brukt i forsøket:
o 3 meter slåmaskin Novacat
3007 T – streng var 110
cm bred og ved bredspredd
ble 90 % av arealet brukt
til grastørking.
o Raking på bredspredd ble
gjort med Pøttinger Eurotop 771A rive på 7,5m
bredde.
o Pressing ble gjort med
Claas Rollant 255 rotocut
med pakker. Alle baller
hadde 6 lag plast og det
ble ikke brukt ensileringsmiddel.
Ballene ble veid og fôrprøver for
nærings-, gjærings- og mikrobeanalyse ble tatt ut 28/9. Prøvene er
analysert hos Eurofins. Alle resultater er statistikkbehandlet og forsøket er funnet å ha meget bra
kvalitet med lite feilvariasjoner.
20
Rødkløversorter
Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar /Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Tønnes Hamar
I første engår er det ingen av rødkløversortene som peker seg ut som den beste.
I feltet på Nodeland har kløveren generelt etablert seg dårlig, og andelen er så liten at feltet har
mindre verdi som sortsforsøk.
For alle felt:
Det er ikke sikre forskjeller mellom sortene.
30% kløverandel i frøblandingen gir større avling enn 10%, og større kløverandel i bestandet.
Avling og kløverandel.
Kløversort/andel i frøblanding
Lasse
Lavine
Lea
Reipo
Nodeland
Kg ts./daa. Kløver %
974
2
945
2
882
1
966
3
10 %
30 %
935
949
Hele landet, 11 felt
Kg ts./daa.
Kløver %
982
13
973
14
958
16
972
17
2
2
959
983
12
19
Frøblandinger:
10% rødkløversort, 65% Grindstad timotei, 25% Fure engsvingel
30% rødkløversort, 50% Grindstad timotei, 20% Fure engsvingel
Forsøksdata.
Feltvert
Jordart Forgrøde
Halvar Bjerland, Sand, Eng
Nodeland
moldholdig
Jordanalyse høsten 2009.
Kg/l
Vol.
pH
P-AL
vekt
1,2
6,0
5,5
K-AL
6,1
EIK
Gjødsling 2010
Vår: 3 t blautgjødsel + 30 kg
F.25-2-6
E.1.sl.: 30 kg F.25-2-6
mg/100 g
MgCa-AL
AL
4,8
63
Sådd Høstet -10
5/5
8/6, 20/8
2009
Na-AL
K-HNO3
<5
33
% ts
Glødetap
5,1
SENTERET LYNGDAL
Kvavik, 4580 Lyngdal
Tlf. 38 33 10 10, 920 85 002
21
Ensileringsmiddel i rundballer av ert
NLR Agder v/Jon Marvik og Inger EB Slågedal
Ensileringsmiddel som inneholder maursyre har gitt god gjæringskvalitet ved lågt
tørrstoffinnhold. Ved høgt tørrstoffinnhold har middel som inneholder propionsyre i
tillegg til maursyre også redusert etanolgjæringa til et nivå som ikke skal utgjøre noen
risiko for fôrsmak på melk.
Bruk av erter som dekkvekst i gjenlegg har fått et visst omfang de siste åra. Høgt proteininnhold og
høg bufferkapasitet gjør ensileringa vanskeligere enn for gras. Enkelte melkeprodusenter har også
opplevd problem med smaksfeil på melk i perioder de har brukt ertesurfôr.
I tilknytning til andre forsøk med erter har det i 2009 og 2010 blitt tatt ut noen prøver av ertesurfôr.
I 2010 ble det i tillegg utført et eget forsøk med to mengder FôrSil Pluss i tillegg til en kontroll uten
tilsetting. Det ble presset 3 baller av hvert ledd og tatt ut en samleprøve fra hvert ledd til analyse.
Prøvene både i 2009 og 2010 er analysert kjemisk hos Eurofins.
Resultat av surfôrprøver fra rundballer av ert + gjenlegg.
År →
Formål →
Vert →
Fortørking →
Ensileringsmiddel →
Dosering, l/tonn →
Resultater:
Tørrstoff,%
pH
Smørsyre, g/kg ts
Ammonium-N, g/kg N
Melkesyre, g/kg ts
Eddiksyre, g/kg ts
Maursyre, g/kg ts
Propionsyre, g/kg ts
Etanol, g/kg ts
2009
Registrering
Mary Friestad
Moderat
GrasAAT Lacto
2010
Forsøk med FôrSil Pluss
Egil Nome
Sterk
FôrSil Pluss
Registrering
Mary Friestad
Moderat
GrasAAT Plus
Ca. 6
Ca. 5
0
4
6,5
25,6
4,3
2,4
48
40,6
5,6
13,4
0
Ikke analysert
25,7
4,3
0
60
58,7
11,0
13
2,0
8,7
43,6
4,2
0
46
48,4
10,4
0
0
13,9
45,0
4,3
0
24
19,5
3,5
9,0
1,0
5,9
45,7
4,1
0
23
10,9
1,8
17,0
5,0
4,0
Prøvene fra registreringene hos Mary Friestad viser at ca. 150% av normaldosering av både GrasAAT Lacto og GrasAAT Plus har gitt surfôr med god gjæringskvalitet. Det ble funnet noe smørsyre i 2009 (2,4), men godt under grensen for godt surfôr (<4,0). Etanolinnholdet på 8,7 i 2010 er på
grensen for hva som regnes som risiko for fôrsmak på melk (maks. 8). Det var ingen kontroll uten
tiletting hos Friestad, men med et tørrstoffinnhold på rundt 25% er det stor sannsynlighet for at gjæringskvaliteten ville blitt mye dårligere uten tilsetting.
I forsøket hos Nome er ertene fortørket så mye at det ikke kunne ventes noe særlig utslag for ensileringsmiddel og det er ikke funnet smørsyre i noen av prøvene. I praksis er det ikke ønskelig med
fortørking over 35-40%. Uten tilsetting er innholdet av etanol en god del for høgt (13,9). Økende
mengde FôrSil Pluss har redusert etanolinnholdet til et akseptabelt nivå. Både FôrSil Pluss og
GraAAT Plus inneholder propionsyre i tillegg til maursyre. Også nyere forsøk med ensilering av
gras viser at midler som inneholder propionsyre i tillegg til maursyre er mer effektive mot etanolgjæring enn reine maursyremidler.
22
Timoteisorter
Bioforsk Øst, Løken Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Tønnes Hamar
Både i første og andre engår er det Grindstad og Lidar som gir størst avling både ved
2 og 3 slåtter. Men sett under ett er det fortsatt Grindstad som ligger et lite hakk foran. Grindstad og Lidar er også svært like når det gjeld legde, tidlighet, stråandel i
gjenveksten, kvalitet og varighet så langt.
Formålet er å prøve ut nye timoteisorter ved to og tre slåtter og registrere avling, kvalitet og varighet. Det skal bli interessant å se hvordan sortene kommer ut når vi får kvalitetsanalysene og ett og
to engår til på feltene.
Avling i kg tørrstoff per daa:
Drift:
Finsland, 2. engår
Sort
1.sl. 2.sl. 3.sl. Sum Sum 2 år
Moderat:
Grindstad
506 334
841
2455
Noreng
425 257
684
2155
Ragnar
446 342
788
2083
Lidar
495 320
815
2394
Lynne
439 344
783
2226
Intensiv:
Grindstad
359 159 168 688
1967
Noreng
332
89 164 585
1644
Ragnar
329 154 256 740
1791
Lidar
392 152 225 769
2055
Lynne
303 122 160 585
1760
1.sl.
14 felt, 2. engår
2.sl. 3.sl. Sum Sum 2 år
709
673
671
699
668
451
318
403
445
404
474
479
415
475
452
313
251
277
310
279
237
195
232
237
222
1175
1003
1088
1160
1087
2541
2189
2337
2473
2329
1008
912
909
1005
938
2212
1950
1974
2174
2059
Ved 2 slåtter, moderat høsteregime, har Grindstad og Lidar omtrent samme kvalitet. Ved 3 slåtter,
intensivt høsteregime, har Lidar litt høgere kvalitet enn Grindstad.
Forsøksdata.
Feltvert
Jordart Sådd
Svein Otto Hærås, Sand,
Våren
Finsland
moldrik 2008
Gjødsling 2010 med F. 18-3-15
Moderat: 12 + 8 kg N per daa
Intensiv: 10 + 8 + 6 kg N per daa
Slått dato 2010
M: 18/6, 12/8
I: 9/6, 27/7, 22/9
Hykor raisvingel + kløver sammenlignet med
Spire surfôr normal
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Torleiv Roland
Hykor raisvingel + kløver har klart seg bra på myr 275 m.o.h. På 1. slått var det like
stor avling som av Spire Surfôr normal. På andre slått var det mindre avling. Ved
kombinasjon raisvingel + kløver er det stor kløverandel.
I 2008 ble det etablert et storskalafelt på myr med god kalktilstand i Hægeland. Halvdelen av myra
ble sådd med Hykor raisvingel + 10% kløver, andre halvdelen ble sådd med Spire Surfôr Normal.
Formålet med feltet var å sammenligne avlingsmengde, overvintringsevne og forkvalitet. Feltet
23
hadde ingen synlige skader av forsommertørken i 2010. Feltet ble høsta 21. juni og 30. august. Ved
første slått ble kløverandelen raisvingel/kløver vurdert til 50%, raisvingel til 40%, andre gras og
ugras til 10%. Ved Spire Surfôr Normal er kløverandelen 25%. Raisvingel/kløver hadde høyere
Fem/kg ts verdi enn Spire Surfôr Normal.
Det er store variasjoner i høsterutene, særlig ved raisvingel/kløver, som gjør resultatene usikre
Resultater på feltet i Hægeland
Slått
Ts%
Sort
Raisvingel + kløver
1
30
Raisvingel + kløver
2
24,5
Spire Surfôr Normal
1
25
Spire Surfôr Normal
2
32
Feltvert
Arne og Reidun Svaland
Jordart
Myr
Kg ts pr daa
492
370
537
572
Fem /kg ts
0,946
Fem/daa
465
%kløver
50%
0,865
465
25%
Gjødsling
Husdyrgjødsel + mineralgjødsel
Sådd
2008
Høstet
21/6 og 30/8
24
Biokompost fra IRS
Interkommunalt Renovasjonsselskap (IRS), Flekkefjord/Norsk Landbruksrådgiving Agder
v/Tønnes Hamar
Denne biokomposten bør først og fremst betraktes som et jordforbedringsmiddel. Den
tilfører organisk materiale, en rekke makro- og mikronæringsstoffer og hever pH. Det
organiske materialet bedrer vannhusholdningen og reduserer utvaskingen av næringsstoffer. Innholdet av kobber og sink setter begrensninger for bruken, men kan også
være en fordel på næringsfattig (nydyrka) jord.
Avlingsresultater
Felt
Moen
Tilførsel pr.daa
Normal gjødsling (N)
N + 4,5 t biokompost
Normal gjødsling (N)
N + 4,5 t biokompost
Normal gjødsling (N)
N + 9 t biokompost
1.høsting
144
249
Beitet
Beitet
171
414
Jordanalyser høsten 2010
Felt
Tilførsel pr.daa
Moen
Normal gjødsling (N)
N + 4,5 t biokompost
Sira
Normal gjødsling (N)
N + 4,5 t biokompost
Nedland Normal gjødsling (N)
N + 9 t biokompost
Mold %
7,5
7,4
12,1
14,3
8,1
6,6
Sira
Nedland
Kg tørrstoff pr. dekar
2.høsting 3.høsting Sum -10
122
363
628
214
336
798
277
277
234
234
209
380
341
754
pH
5,5
5,9
5,6
5,7
5,5
6,2
P-AL
24
34
26
32
5
4
K-AL
6
10
9
12
5
5
Mg-AL
4
6
7
10
5
9
Sum 2 år
1243
1570
1027
1019
578
1075
Ca-AL
37
76
77
120
24
100
Det er brukt biokompost kl.1 fra Interkommunalt Renovasjonsselskap, Erikstemmen, Flekkefjord.
Den er basert på matavfall og papir. Biokomposten har et tørrstoffinnhold (TS) på 30-40 %, C/Nforhold 18-25, total-N er 1,5-2,0 % av TS, fosfor er 0,5-0,7 av TS og kalium er 0,3 av TS. Den har
en pH på 7-8. Det er innholdet av kobber og sink som gjør at den kommer i kl.1 og ikke kl.0.
Feltene er lagt ut som storskalafelt der et mindre område på skiftet ikke har fått kompost.
Forsøksdata.
Feltvert
Oddvar Moen,
Gyland
Kjell Sigurd Sira,
Sira
Tollak Nedland,
Gyland
Jord
Sand, moldrik, tørkesvak
Biokomp.
9/5-09.
4,5 tonn
Sand (morene), svært
13/5-09.
moldrik, noe tørkesvak
4,5 tonn
Sand, moldholdig, relativt 11/5-09.
nydyrka, svært tørkesvak 9 tonn
Sådd
Vår-10.
1. årig raigras
Vår-10.
1. årig raigras
12/5-09. Surfôr
normal+kvitkl.
Høstet-10
17/6,
24/7, 3/9
21/9
14/6, 14/8
25
Gjødsling med biorest i eng
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Rolf Inge Pettersen
Avling økte med økende mengde tilført nitrogen. Avlingene var lavere i behandlingene
med biorest sammenliknet med mineralgjødsel. Biorest inneholder så mye næringsstoffer, spesielt nitrogen at det er en ressurs som kan nyttes som gjødsel. På grunn av
det lave innholdet av fosfor og kalium i biorest, må gjødsling med biorest kombineres
med mineralgjødsel for å sikre tilstrekkelig næringstilførsel til plantene
Biomasse som er avgasset i en biogassreaktor har fått navnet biorest. Bioresten som ble brukt i dette
forsøket er produsert ved Indre Agder og Telemark Avfallsselskap i Treungen. Biorest har et lavt
tørrstoffinnhold (1,5 %) og inneholder ca. 4 kg total-Nitrogen per m3. Av dette er ca. 3 kg per m3
som NH4-Nitrogen. Biorest inneholder også mindre mengder av forfor og kalium, henholdsvis 0,14
og 1,16 kg per m3. Det ble bare tatt en slått på feltet, feltet ble deretter beitet.
Dyrkingssesongen på Agder var i stor grad preget av lite nedbør og generelt lave grasavlinger. Feltet var anlagt på er et tørkeutsatt areal, og resultatene bærer preg av at det var en nedbørsfattig vår
og sommer.
Anbefalinger i forhold til optimal mengde og spredetidspunkt er det for tidlig å konkludere med.
Avling, kg tørrstoff
Gjødsling
Ugjødsla
10 kg N i mineralgjødsel 18-3-15
15 kg N i mineralgjødsel 18-3-15
10 kg N etter total-N i biorest
10 kg N etter NH4-N i biorest
15 kg N etter total N i biorest
15 kg N etter NH4-N i biorest
Forsøksdata
Feltvert
Kjell Hauge, Åmli
Jord
Mellomsand (tørkesvak)
Kg tørrstoff pr dekar
210
285
310
235
226
247
272
Høyde over havet (m)
160
Gjødslet
20/5-10
Høstet
28/6-10
26
Husdyrgjødsel - spredemetoder og avlinger
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Inger Birkeland Slågedal og Torleiv Roland
Resultatene viser at 3 tonn gjødsel gir ca. 100 FEm mer i avling per dekar enn 1,5 tonn
gjødsel. PBV på andreslåtten er tydelig høyere enn på førsteslåtten, men utslaget for
dobbel mengde gjødsel spriker. Fôrenhetskonsentrasjonen er høyest på førsteslåtten.
Resultatene for ulike spredemetoder viser at nedfelling kommer godt ut for begge
gjødselmengdene, men at breispredning gir overraskende høy avling, spesielt for den
største gjødselmengda.
Et storskalafelt i økologisk kløvereng blei gjødsla med 1,5 og 3 tonn storfegjødsel per dekar med 3
ulike spredevogner. Tidligere utprøvinger har vist at breispredning kommer dårligere ut enn stripespredning og nedfelling, men her er resultatene mer uklare. Resultatene viser at 3 tonn gjødsel i
gjennomsnitt gir 113 kg mer tørrstoffavling per dekar enn 1,5 tonn gjødsel. Det tilsvarer ca. 100
fôrenheter i meravling per dekar, og det er en fin netto for å spre dobbel mengde gjødsel. Ved
spredning av 1,5 tonn gjødsel per dekar viser resultatene minst avling ved breispredning og mest
ved nedfelling. Det er som forventa, og forskjellen er på 75 kg ts/daa. Resultatene for spredning av
3 tonn gjødsel per dekar er motsatt. Her er det størst avling ved breispredning og minst ved stripespredning. Nedfelling ligger 47 kg ts/daa lavere enn breispredning. Fôrenhetskonsentrasjonen på
førsteslåtten ligger ganske jevnt på 0,89 FEm/kg ts, og er høyere enn på andreslåtten der den ligger
på 0,85 FEm/kg ts. AAT ligger jevnt på 76-77 på begge slåttene, mens PBV (proteinbalansen i
vomma) for det meste er negativ på førsteslåtten og betydelig høyere på andreslåtten. Det er normalt
høyere PBV på andreslåtten, spesielt i økologisk eng siden kløveren er mer utvikla da. På førsteslåtten er gjennomsnittet av PBV for 1,5 tonn gjødsel på 9 og 5 for 3 tonn gjødsel. Det er naturlig at
tilførsel av mer nitrogen gir høyere PBV. På andreslåtten er resultatet motsatt med PBV 20 for 1,5
tonn gjødsel og 9 for 3 tonn gjødsel. Dette var et storskalafelt med to gjentak, og det gir større usikkerhet i resultatene enn et smårutefelt med flere gjentak.
Avling og fôranalyser for gjødsling med 1,5 og 3 tonn storfegjødsel og ulike spredemetoder
1.slått 2.slått Total- 1.slått 2.slått 1.slått 2.slått 1.slått 2.slått
Gjødsling 27/4
avling FEm/ FEm/ AAT AAT
kg
kg
PBV
PBV
kg
– metode og mengde ts/daa ts/daa
kg ts
kg ts
g/kg
g/kg
g/kg
g/kg
ts/daa
8/6
23/8
ts
ts
ts
ts
Ingen gjødsel
202
259
461
0,89
0,85
77
76
-11
65
Stripespreder, 1,5 t
228
388
616
0,90
0,86
77
76
2
24
Stripenedfeller, 1,5 t
260
424
684
0,89
0,85
77
76
-16
1
Breispreder, 1,5 t
254
355
609
0,89
0,85
77
76
-12
36
Stripespreder, 3 t
295
411
706
0,90
0,84
77
75
3
10
Stripenedfeller, 3 t
328
419
747
0,88
0,85
76
76
0
-4
Breispreder, 3 t
358
436
794
0,91
0,85
77
76
7
21
Spredebredde: Stripespreder (blekksprut) 12 m, Stripenedfeller 6 m, Breispreder ca. 10 m
Forsøksdata:
Felt
Økologisk, Øyslebø
Feltvert
Egil Nome
H. o.h., m
35
Eng
Kløvereng, 2. årseng
27
Organisk handelsgjødsel
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Inger EB Slågedal og Tønnes Hamar
Det er nå flere slike produkter på markedet, og når de kan konkurrere i virkning,
brukerkvalitet og pris, så er disse interessante. Det er også positivt at en slik kan utnytte ressursene bedre. I økologisk dyrking der en ikke kan bruke vanlig mineralgjødsel, er disse av stor betydning.
Økologisk forsøk
I et økologisk forsøk i Brekkestø ble det på eng våren 2010 tilført tilsvarende 7 kg total-N per daa ut
fra deklarert innhold i gjødselslagene, og sammenlignet med ugjødslet. Ingen gjødsel senere på året.
Avling, kg tørrstoff per daa:
1.slått 2.slått 3.slått Sum
Vårgjødsel tilført
3.juni 19.juli 2.sept. 2010
Ingen
147
90
92
329
*Kr/kg ts.
meravl.-10
-
Sum
2009**
792
*Kr/kg ts.
meravl.-09
Biokompost
202
155
117
473
0,24
836
0,77
Marihøne 4-1-2
234
160
130
523
1,56
873
3,96
Marihøne Pluss 8-4-5
221
146
124
490
1,11
896
1,71
Binadan 5-2-4
223
150
141
514
2,06
856
5,93
Bina-grøn 11-1-3
204
180
138
521
1,09
852
3,43
*Pris per 7/12-10. **Felt hos Kjell H. Gilje, Grimstad. Se Forsøksmelding 2009 side 46.
Det ble også tatt kvalitetsanalyser og jordprøver, men det var ingen forskjell mellom gjødselslagene.
Konvensjonelt forsøk
I et konvensjonelt forsøk i Gyland ble det på eng våren 2009 og 2010 tilført tilsvarende 7 kg total-N
per daa ut fra deklarert innhold i gjødselslagene, sammenlignet med ugjødslet og Fullgjødsel 22-212. Etter 2. slått fikk alle ruter 7 kg N i 2009 og 3 kg N i 2010 i Fullgjødsel 22-2-12.
Avling, kg tørrstoff per daa:.
1.slått
Vårgjødsel tilført
14.juni
Ingen
104
Helgjødsel 18-1-10
151
Marihøne 4-1-2
151
Marihøne Pluss 8-4-5
140
Binadan 5-2-4
154
Bina-grøn 11-1-3
119
Fullgjødsel 22-2-12
193
*Pris per 7/12-10.
2.slått 3.slått Sum
9.aug. 22.sep 2010
149
272
322
133
302
460
150
301
498
174
297
516
156
282
485
164
289
418
137
290
502
*Kr/kg ts.
meravl.-10
0,93
1,72
0,93
2,35
2,19
0,62
Sum
2009
525
585
602
611
592
572
620
*Kr/kg ts.
meravl.-09
2,12
4,14
2,09
5,70
4,38
1,17
Det ble også tatt jordprøver, men det var ingen forskjell mellom gjødselslagene.
Vurdering
I begge forsøkene er det Marihønegjødsel som kommer best ut av de organiske slagene. De organiske slagene har en tregere virkning fra våren enn Fullgjødsel og egner seg derfor godt som gjødsel
til storfébeite.
28
Prøvde gjødselslag
Fra Norsk Naturgjødsel AS:
Marihøne 4-1-2, pelletert gjødsel fra frittgående høns og kylling, økologisk godkjent.
Marihøne Pluss 8-4-5, pelletert kjøttbeinmjøl og vinasse (rest etter gjæret melasse).
Helgjødsel 18-1-10, pelletert fjørfegjødsel tilsatt urea og kaliumklorid. Ikke økologisk godkjent.
Fra Binadan AS:
Binadan 5-2-4, pelletert gjødsel fra frittgående slaktekylling, økologisk godkjent.
Bina-grøn 11-1-3, pelletert kyllinggjødsel med hårmel.
Fra Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen, RKR:
Biokompost kl.0, kompostert matavfall, økologisk godkjent.
Forsøksdata.
Felt
Økologisk, Brekkestø
Konvensjonelt, Gyland
Feltvert
Arne Nyberg
Ståle Haukelid
Høyde o.h., m
10
280
Eng
Timoteirik med kløver
Timoteirik med kløver
29
KORN OG FRØAVL
Fakta om frøavl
Aust-Agder Forsøksring v/Rolf Inge Pettersen
Egenskaper og dyrkingsteknikk ved ulike frøavlskulturer.
Timotei
0,4-0,6 gram
Tusenfrøvekt
Alle jordarter, unntatt tørkesvak
Jordart
sandjord
0,4- 0,5 kg/daa
Såmengde i gjenlegg
Vårhvete eller 2-rads bygg
Dekkvekst
Såmengde dekkvekst 80 - 90% av normal såmengde for
art/sort
80% N av normalt for art/sort, gjerGjødsling gjenlegg
ne delt 2/3 v/såing og 1/3 v/skyting
Høstgjødsling gjenleggsår
Siste såtid uten dekkvekst
Vårgjødsling frøår
Frøugrasbekjemping
Vekstregulering
Høsting
Innstilling tresker
Frøhalmen
Høstgjødsling engår
Slått/pussing i engår
Bare hvis svake timoteiplanter, 3-4
kg N
15. august
5-7,5 kg N i Fullgjødsel ved vekststart og 2-3 kg N ved beg. strekningsvekst
Gjenlegg: 200-250 ml Ariane S (alt.
5-10 ml Primus)
Frøår: 300-350 ml Ariane S el. 1015 ml Primus (alt. 0,15-0,2 tabl.
Express + klebemiddel). Kun
v/behov før graset er 15 cm
250-275 ml Cycocel-750 v/ beg.
strekningsvekst (alt. 60 ml Moddus
v/strekningsvekst)
To treskinger: 1. g. v/35% vann, 2.
g. 3-5 dager etter
1. g: Bro 20-30 mm foran, 10-15
mm bak. Slager maks 15 m/s.
2. g: Bro 8-12 mm foran, 4-6 mm
bak. Slager 20-23 m/s
Fjernes eller kuttes/snittes
Kun aktuelt hvis eng er unormalt
tynn og ved fôrslått
Kun aktuelt hvis unormalt høy stubb
og mye gjenvekst
Engsvingel
Ca. 2 gram
Alle jordarter, unntatt myr og tørkesvak sandjord
0,5-1,0 kg/daa
Vårhvete eller 2-rads bygg
Ca. 75% av normal såmengde for
art/sort
70% N av normalt for art/sort,
gjerne delt 2/3 v/såing og 1/3
v/skyting
2-3 kg N like etter tresking av
dekkvekst
25. juli
7-9 kg N i Fullgjødsel, alt ved
vekststart
Gjenlegg: 200-250 ml Ariane S,
(alt. 5-10 ml Primus)
Frøår: 300-350 ml Ariane S, el. 1015 ml Primus. Kun ved behov før
graset er 15 cm
60 ml Moddus v/strekningsvekst
Normalt kun 1 tresking ved 3035% vann
Bro 8-12 mm foran, 4-6 mm bak.
Slager 18-23 m/s
Fjernes eller kuttes/snittes
2-3 kg N like etter tresking. (5 kg
N til forslått)
Best å brenne, ev. pusse om våren
For flere detaljer og andre arter, se dyrkningsveiledninger fra Bioforsk.
30
Fakta om kornsorter for Agder 2011
1
3
Veksttid. Antall dager tidligere (-) eller seinere (+) enn Edel (bygg) eller Hurdal (havre).
Verditall 1-10 for ulike egenskaper, 1 = dårligst og 10 er beste karakter. ( ) = usikre verdier.
BYGG
Sort/type
Habil 6r
Heder 6r
Ven 6r
Edel 6r
Marigold 2r
Mitja 2r
Helium 2r
Gustav 2r
Varberg 2r
Veksttid 1
-5
Strålengde3
3
Stråstyrke3
8
Mjøldogg3
3
Bygg- Grå
br.fl.3 øyefl.3
4
8
Hlvekt
3
Treskbarhet3
8
Ny tidlig sort. Langt strå, yterik, men svak mot mjøldogg. Variabel sort. Kun Fiskå.
-4
6
9
9
5
4
5
6
Ny tidlig sort. Stabil. Kortere strå og bedre stråkvalitet enn Edel, og vil erstatte den.
-3
5
7
6
4
4
5
7
5
6
9
Yterik og stabil. Noe svak mot sykdommer. På vei ut.
0
3
9
10
5
Svært yterik og stråstiv, men dårlig stråkvalitet. Bør stråforkortes og soppsprøytes.
+2
8
7
10
6
8
6
5
Ny tidlig 2-radssort. Yterik og sterk mot sykdommer. Noe stråsvak. Kun hos Fiskå.
+3
(7)
(7)
(5)
(7)
Ny sort i 2010. Mindre yterik enn de andre 2-radssortene og svak mot mjøldogg.
+4
9
9
9
6
5
7
5
Yterik og stabil, men skuffet noe i 2010. Kort strå, ikke i gjenlegg. Storkorna.
+5
10
10
7
6
6
6
4
Svært yterik og kortere strå enn Helium. Ikke i gjenlegg. God nematoderesistens.
+7
7
8
7
6
6
7
5
Sein og svært yterik. Svært storkorna. Best av markedssortene i forsøk på Lista 2010.
HAVRE
Sort
Hurdal
Ringsaker
Belinda
Gunhild
Veksttid 1
0
Strålengde3
6
Stråstyrke3
6
1000kornv3
6
Skall- Spire%3
tregh3
5
6
Hlvekt3
2
Fett%3
8
6
4
Tidlig sort med god kvalitet. Bør stråforkortes.
0
7
8
6
6
8
Ny tidlig sort. Yterik og god stråstyrke. Aktuell til gjenlegg. Noe utsatt for dryssing.
+6
7
8
8
4
4
4
7
Hovedsort. Sein, yterik og stabil. Kan bli for sein i indre strøk og ved sein såing.
+7
(7)
(7)
8
(6)
(5)
(5)
(6)
Mye lik Belinda i mange egenskaper. Resistent mot alle raser korncystenematoder.
VÅRKVEITE
Sort
Bjarne
Vekstdøgn
120
Strålengde3
8
Stråstyrke3
7
Hlvekt3
6
Mjøldogg3
7
Septoria3
5
Halvsein, svært yterik og god kvalitet.
Såmengder (minste mengde ved tidlig såing og gode spireforhold):
Bygg:
6-radssorter (16-19 kg). 2-radssorter (20-24 kg).
Havre:Hurdal, Ringsaker (18-20 kg). Belinda, Gunhild (20-23 kg).
Gjenlegg:
Reduser såmengden med ca. 3 kg per dekar.
Protein%3
6
FallTall3
8
31
Byggsorter for Sør-Vestlandet
Bioforsk Øst Apelsvoll / Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Jon Marvik
I feltet på Lista ga den relativt tidlige 2-radssorten Simba størst avling med 528
kg/daa, ca. 10 prosent over de noe seinere 2-radssortene Anakin, Varberg, Fairytale og
Tocada. Helium skuffet noe dette året med 405 kg/daa. Av 6-radssortene var Heder
best og ga ca. 20 kg mer enn Edel. I sammendraget for alle fire felt ga Fairytale og Tocada størst avling med 651 kg/daa. Også her skuffet Helium med nesten 50 kg lågere
avling enn Edel, og Heder ga noe større avling enn Edel.
Som følge av tørken var avlingsnivået i feltet på Lista relativt lågt. To av feltene på Jæren hadde
avlinger rundt 800 kg/daa. Det var lite sykdommer og lite tap før høsting. Heder har gitt lik eller
større avling enn Edel på 3 av 4 felt og har hatt betydelig mindre stråknekk. Ingen av de to nye 6radssortene Brage og Edvin har gjort det bedre enn Heder. Helium skuffet noe og ga mindre avling
enn Edel i 3 av 4 felt. Den nye sorten Marigold ga i middel ca. 5% større avling enn Helium. Den
seine sorten Tocada har hevdet seg bra i forsøkene i flere år og ga sammen med den nye sorten Fairytale størst avling, ca. 7% over Edel.
Avling i lokalt felt og avling + kvalitet i middel for 4 felt Sør-Vestlandet 2010.
Sort
1 felt Lista 2010
Middel 1 felt Lista + 3 felt Jæren 2010
(6-rads
Kg korn Relativ Kg korn Relativ Vann StråStråAksover strek)
/daa.
avling
/daa.
avling
%
lengde knekk knekk
Edel
402
100
606
100
17,3
86
57
72
Ven
368
92
587
97
18,7
80
10
59
Heder
422
105
627
103
19,4
79
26
68
Brage
390
97
621
102
20,0
84
34
75
Edvin
339
84
598
99
22,2
81
27
66
Helium
405
101
559
92
21,0
52
2
11
Gustav
450
112
591
98
22,2
48
2
7
Varberg
478
119
630
104
21,8
63
2
15
Mitja
397
99
555
92
21,5
68
8
38
Iver
410
102
548
90
20,1
61
8
72
Marigold
433
108
587
97
19,7
56
8
14
Tocada
468
117
651
107
22,2
64
4
14
Iron
442
110
618
102
22,5
61
0
12
Anakin
482
120
623
103
21,3
58
3
15
Fairytale
476
119
651
107
21,4
63
4
6
Simba
528
131
581
96
18,9
50
17
19
Forsøksdata.
Feltvert
Ernst Oseassen, Vanse
Jordart
Sand
Forgrøde
Bygg
Gjødsling
50 kg 18-3-15
Sådd
22/4
Hlvekt
66,0
65,8
66,3
64,8
63,6
66,5
66,7
67,3
67,6
68,7
66,1
66,5
66,7
66,8
66,1
64,6
Høstet
30/8
32
Soppsprøyting og stråforkorting i 6-radsbygg
Bioforsk Øst Apelsvoll / Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Jon Marvik
I Edel ga alle ledd med soppsprøyting betydelige og lønnsomme avlingsøkninger (18 21%). Soppsprøyting førte også til bedre kornkvalitet. Sein sprøyting med Proline
hadde best effekt mot byggbrunflekk. Stråforkorting med Moddus eller Cerone hadde
liten virkning dette året, trolig på grunn av den tørre forsommeren.
Feltet på Lista tørket inn og ble ikke forsøkshøstet. Resultatene for 3 felt fra Jæren i Edel viser klare
utslag for alle leddene med soppsprøyting både på avling, hl-vekt, tusenkornvekt og soppangrep.
Noe uventet har tidlig og sein sprøyting gitt omtrent samme utslag, selv om forsommeren var veldig
tørr og kornet trolig lite utsatt for tidlige soppangrep. Også uventet at Stereo med relativt kort virkningstid har gitt minst like godt resultat som Acanto Prima. Det nye middelet Proline har hatt best
effekt mot byggbrunflekk, som var den dominerende sykdommen i feltene. Stråforkorting med
Moddus (tidlig) eller Cerone (seint) hadde noe varierende utslag på avlinga og reduserte hl-vekta,
noe som trolig henger sammen med den tørre forsommeren. Etter første året er det for tidlig å konkludere noe om hva som er den beste behandlingsstrategi i 6-radsbygg.
Sammendrag for 3 felt på Jæren 2010 med 6-radssorten Edel.
Behandling og tidspunkt
Avling Relativ
Hl1000avling
vekt,
k.vekt,
1 = Z31-32 (beg. strekning)
kg/daa
2 = Z45-49 (like før skyting)
kg
g
Usprøyta
421
100
63,7
30,9
Moddus, 30 ml (1)
454
108
62,0
31,0
Acanto Prima, 40 g (1)
496
118
66,4
34,2
Stereo, 75 ml (1)
499
119
65,4
33,8
Moddus +Acanto Prima (1)
484
115
64,6
34,5
Cerone, 40 ml (2)
Acanto Prima, 40 g (2)
Comet, 50 ml (2)
Proline, 40 ml (2)
Cerone + Proline (2)
435
503
510
506
525
103
119
121
120
125
62,8
65,4
65,7
66,4
66,5
30,2
31,3
34,9
35,2
34,2
Stråknekk
%
Aksknekk
%
Byggbr.flekk
%
71
68
57
64
64
40
45
42
45
43
16
23
12
8
12
68
67
64
59
58
42
36
39
40
45
17
12
9
5
4
33
Havresorter, soppsprøyting og stråforkorting
Bioforsk Øst Apelsvoll/Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Jon Marvik
De nye sortene Nes og Odal har som i 2009 gitt 2-4% større avling enn Belinda og
Ringsaker. Det var små utslag for soppsprøyting bortsett fra i Hurdal. Stråforkorting
ga også små eller ingen utslag på grunn av den tørre forsommeren.
Feltet på Lista tørket inn og ble ikke forsøkshøstet. Resultatene for 3 felt fra Jæren viser mye av det
samme bildet som i 2009, med gjennomsnittlig 4% avlingsøkning for soppsprøyting og ingen effekt
av stråforkorting. Bare i Hurdal har soppsprøyting vært lønnsom. Det var ikke mjøldogg i 2010,
men soppsprøyting reduserte i gjennomsnitt for sortene angrep av havrebrunflekk fra 4% til 2% og
stråknekk fra 8% til 4%. Soppsprøyting påvirket hverken hl-vekt eller tusenkornvekt.
Avlinger i kg korn per dekar og relative avlinger. Gjennomsnitt for 3 Jæren 2010.
Soppsprøyting
Soppspr. + stråforkorting
Sort/
Ubehandla
(70
g/daa
Acanto
Prima)
(Acanto Prima + Moddus)
behandling
Kg korn Relativ Kg korn Relativ Utslag Kg korn Relativ Utslag
/daa
avling
/daa
avling
1)
/daa
avling
1)
Gere
595
= 100
624
= 100
+29
619
= 100
+24
Hurdal
543
91
595
95
+52
607
98
+64
Ringsaker
604
102
618
99
+14
619
100
+15
Belinda
609
102
621
100
+12
629
102
+25
Nes
623
105
639
102
+16
645
104
+22
Odal
635
107
662
106
+27
647
105
+12
1) Utslag +/- kg korn i forhold til ubehandla
34
POTETER
Fakta om potetsorter
Kilde: Per Møllerhagen, Bioforsk Apelsvoll
Kvalitetsegenskaper ved ulike anvendelser.
Verditallene gir uttrykk for kvaliteten ved de ulike bruksområdene. 9 er best kvalitet. 6 er nedre
grense for akseptabel kvalitet. - = ikke aktuell/ikke testet.
Koketype: A=fastkokende, B=middels melen, C=melen
Konsum
Pommes
Chips
Skrelling
Sort
vasket
koketype
frites
ferdigpotet
rå
Tidlige
Rutt
7
BC
Aksel
4
B
Hamlet
7
A
7
Juno
6
B
Ostara
7
A
7
Berber
8
A
Aslak
B
8
Halvtidlige
Laila
7
B
6
Berle
7
C
8
7
Liva
C
7
Halvseine, konsum
Beate
6
B
6
6
6
Peik
6
BC
7
7
Folva
8
A
7
8
Sava
8
A
8
7
Asterix
7
AB
6
7
7
Oleva
5
C
6
Pimpernel
6
C
Kerrs Pink
5
C
Troll
C
6
Mandel
6
C
Gulløye
6
C
N93-7-20
7
BC
7
Secura
8
A
8
7
Van Gogh
8
B
6
Redstar
7
BC
Mozart
7
A
7
NCT92-22-14
5
BC
N97-21-18
6
B
6
Senna
7
A
Chips og pommes frites
Saturna
C
6
Bruse
C
7
-
35
Lady Claire
C
8
Tivoli
C
6
Rustique
5
C
6
7
N98-19-12
BC
7
Lady Jo
C
8
Innovator
B
7
Ramos
6
AB
8
Fontane
6
B
8
Royal
BC
8
5
Tabellen viser kvaliteten for potetsorter til ulik bruk. Koketypen for potetsorter til konsum kan deles
inn i tre kategorier, fastkokende (A), middels melne (B) og melne (C). Ved vurdering av den enkelte sortsegenskaper til forskjellige bruksområder er det gjort ei totalvurdering. Verditallene blir satt
på grunnlag av flere delkriterier. De viktigste kravene til de ulike produksjoner er:
Konsumkvalitet
Konsumkvalitet måles etter sundkoking, mørkfarging etter koking, smak og konsistens (koketype).
Videre er det viktig hvordan knollene presenterer seg og holder seg pene etter vasking
(glans/blankhet/glatthet, utseende og skjemmende flekker på knollene). Mest attraktive fraksjon er
42-70 (65) mm. Sortens koketype kan variere etter jordsmonn, klima, gjødsling, høstetid og årgang.
Den koketypen som er oppgitt i alle sortsbeskrivelsene i tabell 9, er den som er mest vanlig/beskrivende for sorten.
Pommes frites- kvalitet
Pommes frites kvalitet måles i frityrfarge, styrke og struktur på stavene, gråmisfarging etter forkoking, fettinnhold, knollenes tørrstoffinnhold, størrelse/lengde og smak. Den ønskede knollstørrelsen
er knoller over 50 mm eller lange sorter med spesielt angitt knollvekt.
Chipskvalitet
Chipskvaliteten er nært knyttet til fargen/fargejevnheten på ferdigproduktet, fettinnhold/tørrstoffinnhold, struktur/blærer i skivene, smak og holdbarhet på chipsen. Det er ønskelig at
en sort skal kunne langtidslagres ved lavere temperatur enn 8°C og likefullt gi lys chips. Chipsfargen testes derfor på poteter som har vært lagret ved 6°C og 8°C. Ønsket knollstørrelse er 40-70mm.
Skrelle- og ferdigpotetkvalitet
Kriteriene som vektlegges er mørkfarging/misfarging etter skrelling og forkoking, skrellesvinn,
skrellerester, knollform, smak, innvendig farge og struktur etter bearbeiding. Det undersøkes også
tendens til hinnedannelse på ferdigproduktet. I tabellen er skrellekvaliteten delt i ferdigpotet og
råskrelling. Utseende, og lite enzymatisk mørkfarging er viktig for begge produkter, mens kravet til
mer kokefaste sorter er sterkere for ferdigpotet enn til råskrelling. Dersom potetene er for mye melne, vil de lett gå i stykker i ferdigpotetproduksjonen. Kravet til gulfarging i kjøttet er sterkere i ferdigpotetproduksjonen enn til råskrelling. Den mest attraktive knollstørrelsen er 42-57 mm med
rund/rundoval form.
36
Resistensegenskaper
For potetkreft betyr R resistent, LM litt mottakelig og M mottakelig. For potetcystenematode (PCN)
står Ro og Pa for resistens mot henholdsvis gul (rostochiensis) og hvit (palida) PCN. Tallet bak Ro
og Pa står for aktuell patotype (rase). For de andre sykdommene er 9 best resistens og 1 dårligst.
For alle betyr – ikke testet
Ostara
Rutt
Aksel
Juno
Berber
Aslak
Grom
Laila
Hamlet
Liva
Berle
Asterix
Beate
Innovator
Kerrs Pink
Mandel
Oleva
Sava
Peik
Pimpernel
Tivoli
Lady Claire
Dorado
Secura
Saturna
Troll
Van Gogh
Rustique
Folva
Mozart3
Lady Jo3
Bruse
Gulløye
Fakse³
Redstar³
Ikke godkj.sorter
N93-7-20
Ramos 3
NCT92-22-14 3
N97-21-18 3
N98-19-12 3
Fontane
Royal
Senna
1)
Potetkreft
R
R
R
R
R
R
R
R
R
R
R
R
R
R
R
M
R
R
R
R
R
R
R
R
R
R
R
R
R
R
R
R
M
R
R
R
R
R
R
R
M
R
R
Cyste- Tørråte Tørråte FlatFusa- Potetvirus Rust p.g.a.
nematode
ris knoller skurv Foma rium
Y
TRV1 PMTV2
M
3
6
5
7
2
7
7
8
Ro1
3
5
4
2
1
7
6
3
Ro1
3
6
6
8
6
7
8
5
Ro1
3
4
4
7
5
8
6
Ro1
2
3
4
4
6
4
8
Ro1
4
6
5
7
6
6
9
8
M
4
8
5
7
2
4
3
6
M
4
4
4
6
5
5
5
6
Ro1
3
6
8
6
5
4
6
Ro1
3
5
4
6
5
8
8
Ro1
5
5
3
8
6
9
8
Ro1
3
7
4
6
6
7
6
6
M
5
7
8
2
3
6
2
5
Pa2,3
6
6
5
4
7
5
7
7
M
4
3
3
7
3
5
2
7
M
3
2
6
6
1
2
3
Ro1
5
5
4
3
4
2
8
8
M
4
6
5
5
5
8
6
Ro1
4
7
3
7
4
8
4
7
M
4
7
4
7
5
7
6
7
Ro1,4
7
8
7
7
4
8
7
7
Ro1
5
5
6
7
8
74
5
6
Ro1
4
4
2
6
6
7
7
Ro1
3
4
4
6
7
6
6
Ro1
3
6
6
7
5
6
7
2
M
4
8
3
8
6
6
7
7
4
Ro1,4,5
3
4
6
6
5
4
7
5
M
6
6
8
8
7
9
7
Ro1-5
3
5
6
6
5
4
4
Ro1,4
4
5
8
8
6
64
9
7
4
Ro1
5
6
7
7
6
5
5
6
LM
3
5
6
5
4
7
3
7
M
2
1
1
5
1
2
3
4
Ro1,4
4
4
7
4
6
4
9
8
Ro1
3
3
6
6
4
74
9
8
Ro1
Ro1
M
Ro1
Ro1
Ro1
Ro1,4
Ro1
7
3
8
7
4
3
83
33
7
84
6
8
7
43
53
43
4
4
6
7
5
53
53
7,03
7
6
6
5
6
-
4
6
6
6
6
-
74
84
-
9
8
9
9
9
63
64
83
6
7
7
5
5
63
64
43
Tobakk rattel virus Potet mop-top virus Få tester – usikre tall Utenlandske opplysninger
37
Bruksegenskaper, knollbeskrivelse og tidlighet
Aktuelle bruksområder for potetsortene, samt knollbeskrivelse. Sortsnavn som er uthevet, er sorter
som er godkjente og i praktisk dyrking.
Bruksområde1)
Egenskaper
Kon- Pommes Chips Skrelling Knoll GrohullFarge4,5)
Tidlighets Tidlighet
2
3)
sum
frites
ferd.potet form
dybde
Kjøtt Skall gruppe61-9
x
(x)
O
6
Lg
R
T
7,5
Rutt
x
(x)
O
7
Lg
H
T
8
Ostara
x
R
4
Lg
R
T
8
Aksel
x
R
3
Lg
R
MT
9
Juno
x
O
7
Lg
H
MT
8,5
Berber
x
R
6
Hv
R
T
8
Aslak
x
x
Lo
7
Lg
R
HT
6,5
Laila
x
Ro
7
Hv
R
HT
7
Brage
x
X
Ro
8
Lg
H
T/HT
7,5
Hamlet
x
O
8
Hv
H
HT
7
Liva
(x)
x
O
8
Lg
R
HT
6,5
Berle
x
x
x
Lo
7
Hv
R
HS
4
Beate
x
Ro
5
Lg
H
HS
4,5
Saturna
x
x
x
Lo
8
Lg
R
HS/S
3,5
Peik
x
(x)
Ml
7
G
H
S
3
Mandel
x
Ro
4
Lg
H
HS
4,5
Gulløye
x
x
O
5
Lg
R
HT/HS
5,5
Oleva
x
(x)
Ro
6
G
R
HS
5,5
Troll
x
Lo
6
G
R
S
2
Pimpernel
x
TvO
3
Hv
R
3,5
Kerrs
HS/S
Pink
x
x
x
L
8
Lg
R
HS
4
Asterix
x
x
Ro
8
Lg
H
HT/HS
6
Folva
x
R
5
Lg
R
HT/HS
5,5
Bruse
x
Lo
8
Lg
H
HS
4
Jupiter
x
x
Lo
8
Lg
R
HS
4
Rustique
x
x
Lo
9
G
H
HS
5,5
Sava
x
L
8
Hv
H
HS
5,5
Innovator
x
R
5
Lg
H
HS
5
Tivoli
x
x
O
9
G
H
HT/HS
6
Secura
x
Ro
5
Lg
H
5,5
Lady
HS
Claire
x
L
8
Lg
H
HS
5,5
Dorado
N93-7-20
x
x
Ro
8
Hv
R
HS
4,5
x
x
O
8
Lg
H
HT/HS
6
Fakse
x
x
O
6
Lg
H
HS
5
Van Gogh
X
O
7
Lg
R
HS
4
Redstar
x
O
6
G
R
HS
4
Mozart
x
R
5
G
H
HS
5
Lady Jo
Ramos
Fontane
Royal
(x)
x
X
X
x
Lo
Lo
Ov
8
8
6
Lg
G
Lg
H
H
H
HS
HS
HS/S
4,5
4,5
3,5
38
Senna
NCT9222-14
N97-21-18
N98-19-12
X
X
Lo
Ro
x
8
5
G
Lg
(x)
R
R
HS
HS
O
6
Lg
R
HS/S
x
Ro/Tv
3
Lg
R
HS
O
1)
X = viktig bruksområde for sorten (x) = noe aktuelt eller brukt bruksområde for sorten
2)
Ml = meget lang, L=lang, Lo=lang oval, O=oval, Ro=rundoval, R=rund, TvO=tverroval
3)
1 er dypest grohull, 9 er grunnest
4)
Hv=hvit, Lg=lysegul, G=gul
5)
R=rød, H=hvit
6)
T=Tidlig HT=Halvtidlig HS=Halvsein S=Sein MT=Meget tidlig
4
4
3
4,5
Nye tidlige potetsorter/kloner
Graminor AS, Norsk Landbruksrådgiving Agde, v/Sigbjørn Leidal
Alle de tre utvalgte tidligklonene har i årets forsøk større avling enn de nyeste markedssortene. Samtidig er det usikkert hvordan det lave tørrstoffinnholdet vil påvirke
spisekvaliteten.
Resultat fra forsøk hos Lars Johan Midstue, Reddal i Grimstad, 2010
Sort/klon
G05-45
G05-46
G05-40
Arielle
Solist
Berber
Juni
Rutt
Kg /daa
store
3488
3452
3406
3379
3086
2903
2327
2301
Kg /daa
små
342
299
416
424
444
617
231
329
Kg / daa
totalt
3830
3751
3821
3803
3530
3520
2559
2630
Knollvekt,
gram
71
78
79
65
67
69
73
76
TS%
17,1
15,5
16,9
18,0
18,0
19,1
19,3
20,2
Forsøket ble satt 19. april og høstet 29. juni. Alle settepotetene var lysgrodd, og feltet ble dekket med plast. Sandjord
med lavt moldinnhold. Gjødslet med 115 kg 12-4-18 ved setting + 25 kg kalksalpeter før hypping. Forsøket er sortert på
40 mm. Resultatene er ikke statistisk behandlet.
De nye tidligklonene er valgt ut på bakgrunn av høy tidligavling og pent utseende. Samtlige av de
tre klonene som ble valgt ut fra resultatene i 2009, viste i årets forsøk at avlingspotensialet ser ut til
å være høyere enn de mest yterike av dagens markedssorter. Alle tre er ganske storknolla, og har en
relativt lav andel småpoteter.
Dessverre er det vanskelig å kombinere høy tidligavling med tørrstoffinnhold på høyde med markedssortene. Klon G05- 46 er den mest ekstreme i så måte, og med tørrstoffprosent på 15,5% vil det
trolig være vanskelig å oppnå en akseptabel spisekvalitet. De to andre har tørrstoffprosent på ca. 17,
og ligger med det ca. 1% poeng under Arielle og Solist. Det gjenstår å se om dette er tilstrekkelig
for å oppnå smak og tekstur som kundene er fornøyd med. Forskjellen i tørrstoffinnhold opp til Rutt
er på hele 3% enheter, og det er mye i denne sammenheng.
39
Ny formulering av Sencor i tidligpotet
Bioforsk Plantehelse, Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Sigbjørn Leidal
Den nye flytende formuleringen Sencor SC 600 har like god ugrasvirkning og selektivitet som Sencor WG. Kombinasjoner av Sencor SC 600 og Fenix har gitt en bedring i
ugrasvirkningen i forhold til Sencor alene. Det samme gjelder kombinasjon av det nye
middelet Centium og Fenix.
Forsøksplan fra forsøk hos Tom Sigurd Dokkedal, Reddal i Grimstad 2010.
Ledd Virksomt stoff
Handelsnavn
G.v.s./daa Preparat/daa
Sprøytetid2)
1
Usprøyta
0
1)
1)
1)
1)
2
metribuzin
Sencor WG
10
14 g
A
3
metribuzin
Sencor SC 600
10=N
17 ml
A
4
metribuzin
Sencor SC 600
20
33 ml
A
5
metribuzin + aklonifen Sencor SC 600 + Fenix 10 + 60
17 ml + 100 ml
A
6
metribuzin + aklonifen Sencor SC 600 + Fenix 7 + 60
12 ml + 100 ml
A
7
klomazon
Centium
4,5
12,5 ml
A
8
klomazon + aklonifen Centium + Fenix
4,5 + 60
12,5 ml + 100 ml
A
Forsøket ble satt, sprøytet og lagt plast på 21. april. Høstet 3.juli. Jordart: moldholdig sandjord.
Kommentar fra forsker Kirsten Semb Tørresen, Bioforsk Plantehelse:
I Agder var det før høsting flere ugras tilstede: Hønsegras, meldestokk, tunbalderbrå og tungras. Det
var ingen forskjell mellom de to formuleringene av Sencor i ugrasvirkning: Begge hadde ingen virking på hønsegras og meldestokk og bra virkning på tunbalderbrå og tungras. Blandet en med Fenix
ble effekten svært bra uavhengig av om en hadde 10 eller 7 g.v.s. av Sencor i blandingen. Centium
virket ikke på hønsegras, meldestokk og tunbalderbrå, mens effekten på tungras ikke var sikker.
Blanding av Centium med Fenix førte til svært bra virkning. De rutene som ble feilsprøyta med Titus etter plastavtak var omtrent reine for ugras (ikke vist i tabell). Ingen skade ble notert. Avlinga
var litt bedre enn på usprøyta på alle behandlinger og dette var sikkert bedre etter Sencor SC, 10
g.v.s. alene eller med Fenix (ledd 3 og 5) og blandingen Centium + Fenix (ledd 8). Det var ingen
sikre effekter mellom behandla ledd.
Konklusjon
Resultater fra 2009 og 2010 i potet under plast viser at det er ingen sikre forskjeller i ugrasvirkning,
skade på kulturen eller avling mellom den gamle formuleringen Sencor WG og den nye Sencor SC
600. Begge formuleringene virket i forsøkene i 2009-2010 dårlig mot meldestokk og hønsegras,
men hadde en viss virkning mot då (2009) og linbendel (2009 og 2010), og i 2010 bra virkning mot
tunbalderbrå og tungras. Blanding med Fenix (uavhengig av dose) bedret effekten på hønsegras og
meldestokk. Effekten på tunrapp virket å være bedre av SC- enn WG- formulering, men det var stor
variasjon og ingen sikre effekter. Sencor SC 600 anser vi nå som ferdig utprøvd i potet under plast
og kan søkes godkjent der.
Centium virket omtrent som Sencor med en viss virkning på linbendel og tungras, mens effekten
var dårlig mot tunrapp, hønsegras, meldestokk og tunbalderbrå. Blandingen med Fenix ga svært lovende resultat med svært bra ugrasvirking. Dette er kjent også fra forsøk tidlig på 2000-tallet. Siden
Centium fortsatt var lovende i blanding med Fenix og det er flere forøk fra tidligere med den blandingen vil vi anse utprøvinga av Centium som ferdig i potet under plast. Vi vil anbefale at Centium
søkes godkjent i potet under plast i blanding med Fenix som ga svært bra ugrasvirking og høy avling (faktisk gjennomsnittlig høyest avling av alle behandlingene i 2010).
40
Nitrogengjødsling til Solist
Bioforsk Landvik/ Landbruksrådgiving Agder v/Sigbjørn Leidal
Årets forsøk gir ikke grunnlag for å trekke sikre konklusjoner når det gjelder den nye
tidligsorten Solist sin respons på nitrogen, men det er tendens til at sorten kan klare
seg med relativt moderate mengder nitrogen ved tidlig høsting, som er hovedbruksområde for sorten.
Resultat fra felt hos Jon Leif Eikås, Søgne, 2010
Forsøksledd
Avling, kg/daa
Rel.
(kg N pr. daa)
Total
Salgbar
avl.
9 kg N
3841
3551
100
12 kg N
3645
3270
92
15 kg N
4113
3750
106
18 kg N
4295
4102
115
p%
>20
>20
%
t.s.
18,6
18,4
17,9
17,9
18,7
Gram/
knoll
71
67
67
83
>20
Kg ris/
daa
1576
1559
1793
1800
>20
Lik gjødsling med P og K for alle ledd. Setting 14. april. Sprøytet mot frøugras. Dekket med plast og fiberduk. Regelmessig vannet og sprøytet mot tørråte. Statskontrollert settepotet. Høsting 25. juni. Forsøket er sortert på 40 mm. sold.
Resultat, middel 4 forsøk 2010
Forsøksledd
Avling, kg/daa
(kg N pr. daa)
Total
Salgbar
9 kg N
2847
2596
12 kg N
2951
2675
15 kg N
2990
2720
18 kg N
3073
2854
P%
18.2
10.6
LSD 5%
211
209
Rel.
avl.
100
103
105
110
%
t.s.
17.5
17.5
17.5
17.3
>20
Gram/
knoll
68
67
68
71
>20
Kg ris/
daa
1539
1636
1672
1793
1.1
130
P% er et statistisk begrep som forteller om det er statisk sikre forskjeller mellom behandlingene. Verdien må være under
10% og helst under 5 % for at vi kan hevde at det er sikre forskjeller mellom verdiene. LSD 5% er et mål på hvor stor
forskjellen må være mellom to ledd for at vi kan si at det er sikker forskjell.
I vårt lokale forsøk (øverste tabell) er det tilsynelatende en økning i både total og salgbar avling
med økende nitrogengjødsling helt fra 9 kg opp til 18 kg. Legg merke til det høye avlingsnivået.
Forsøket kunne med fordel vært høstet noen dager tidligere, siden Solist først og fremst er en ekstra
tidlig sort som er tenkt å kunne erstatte Juni. Gjennomsnittstallene dekker imidlertid over en stor
variasjon innen forsøket, slik at avlingsøkningen dessverre ikke er statistisk sikker. At forsøket ikke
er bra ser vi også ved at 12 kg N har gitt lavere avling enn 9 kg N, men at videre økning til 15 kg N
har økt avlingen. Dette henger ikke i hop.
Nedenfor gjengir vi derfor forsker Erling Stubhaug (Bioforsk Landvik) sin kommentar som gjelder
gjennomsnitt for alle 4 forsøkene i serien:
Svakere N-gjødsling til Solist
Det var liten grad av signifikans i enkeltfeltene, mens en i sams analyse for alle felta er funnet sikre
utslag for både rismengde, totalavling og salgbar avling, sjøl om signifikansen er forholdsvis svak.
Tidspunktet for høsting og avlingsnivået er av stor betydning for utslag for N-gjødsling til ferskpotet. I denne forsøksserien var det to forsøk som skilte seg ut, ett med liten avling (1,8 tonn salgbar
41
avling per dekar) og ett med stor avling (3,7 tonn). Utslagene for økt tilførsel var totalt forskjellig
mellom disse feltene. Ved høsting på stor avling, som ikke nødvendigvis er sein høsting, fikk en
jevn avlingsøkning fra svakest til sterkest gjødsling med cirka 200 kg mellom hvert gjødseltrinn,
mens en på forsøket med låg avling oppnådde størst avling på ledd 1 (svært små forskjeller/utslag).
Resultatene presentert i tabell 2 gir derfor et godt bilde av ”gjennomsnittet”. Det er en jevn avlingsøkning for stigende N-gjødsling, men det er kun sikker forskjell mellom svakest og sterkest gjødsling. I alle tilfelle har en fått mindre utslag for N-gjødsling til Solist enn for Berber i forsøksserien
avsluttet i 2009.
Dersom en skal bruke Solist som en sort for den aller tidligste høstinga, altså høsting på låg til middels stor avling, kan en gjerne redusere gjødsling i forhold til det er bruker til Juno og Berber.
Økende N-gjødsling har ført til større risvekst, uten at en kunne se fargeforskjeller på riset ved høsting.
Tørrstoffprosenten lite påvirket av gjødslingen
Middeltallene viser svært små utslag i tørrstoffprosenten ved økende N-gjødsling. Dette gjelder sjøl
om forsøkene ble høstet tidlig ved en liten avling, der tørrstoffprosenten kun var rundt 14. Det
samme fant en hos Berber i tidligere forsøksserie. En har derimot funnet større utslag for Ngjødsling hos sorter som Juno og Rutt i tidligere forsøk. Det kan se ut til at disse nyere utenlandske
tidligsortene reagerer mindre på sterk N-gjødsling når det gjelder tørrstoffprosent.
N-gjødsling har ikke påvirket knollsettingen
Det ble foretatt registrering og beregning
av antall knoller per forsøksledd på forsøket på Bioforsk Landvik. Det var ingen
forskjeller i antall knoller per plante mellom gjødslingsleddene. Knollsettinga var
10,6 knoller per plante.
Konklusjon
Forventet avlingsnivå er viktig når en skal
bestemme nitrogengjødslinga. Det kan se
ut til at en oppnår avlingsøkning helt opp
til sterkest gjødsling uten at det går ut
over tørrstoffprosenten, men utslagene er
små og usikre for gjødsling utover 15 kg
nitrogen pr. dekar. Solist har relativt lite
ris noe som også tilsier at den gjødsles
svakere enn både Juno og Berber, i tråd
med hva sortseier anbefaler.
42
Økologisk tidligpotet – sorter, gjødsling og
dekking
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/ Sigbjørn Leidal og Inger Birkeland Slågedal
Resultatene for 3 år viser at det var gode avlinger, der Rutt ga mest med ca. 3 t/daa,
høyest tørrstoffprosent og minst skurv. Juno hadde størst knolle. 12 kg nitrogen ga 700
kg meir avling i snitt per dekar enn 6 kg nitrogen og større knoller. Dekking med fiberduk i tillegg til plast ga ingen avlingseffekt, men noe større knoller. Det var ingen
tørråte noen av årene.
Det blei gode avlinger for alle tre sortene, fra 2000 til nesten 3500 kg/daa totalavling. De tre sortene
var veldig jevne over tre år med Rutt på topp med nesten 3000 kr/daa, Berber med ca.2900 kg/daa
og Juni med ca.2700 kg/daa. Det var stor variasjon på avlingene de tre årene, med lavest avlinger i
2010. Da var gjennomsnittet for de tre sortene ca.2300 kg/daa, mens det i 2009 var nesten 3400
kg/daa og i 2008 ca.2900 kg/daa.
Gjennomsnittsavlinga blei ca.700 kg høyere ved å tilføre 12 kg N/daa i forhold til å tilføre 6 kg
N/daa. Dobbeldekking med fiberduk etter plast, hadde ingen effekt på avlinga, sjøl om det i 2009
kom frost som satte tilbake den delen av feltet som ikke var dekka med fiberduk. Rutt hadde minst
skurv og nummersorten mest.
Resultater for sortene Rutt, Berber og Juni i 2008, 2009 og 2010.
Resultat/Sort R-08 R-09 R-10 B-08
B-09
B-10
Kg/daa
3242
3324
2400
2934
3343
2404
Kg store/daa
2942
2978
2140
2562
2772
2086
Kg små/daa
300
346
260
72
571
317
Knollvekt, g
74
80
60
64
66
57
Knoller/pl
11,0
10,7
13,6
11,3
Tørrstoff %
21,8
22,5
21,4
19,7
22,0
20,3
J-08
2624
2307
317
60
20,5
J-09
3472
3240
233
98
9,5
22,1
J-10
2045
1914
131
68
7,9
21,0
R=Rutt, B=Berber, J=Juni Store poteter > 40 mm Små poteter < 40 mm
Resultater for sortene Rutt, Berber, og Juni i gjennomsnitt for tre år
Sort
Totalavling Storpoteter Småpoteter Knollvekt
kg /daa
> 40 mm
<40 mm
Rutt
2989
2687
302
71
Berber
2894
2473
420
62
Juno
2714
2487
227
75
Gjødsling
8 kg N
2487
2199
288
68
12 kg N
3182
2858
325
73
Dekking
Fiberduk
2864
2529
335
69
Plast + fiberduk
2805
2528
277
72
Ts % Skurv*
21,9
20,7
21,2
7,7
7,0
6,8
21,2
21,0
6,1
7,2
20,8
21,3
7,0
6,3
* 1 = mye skurv, 9 = lite skurv
Feltet var 1 daa stort, og blei gjødsla med Marihøne 4-1-2, pelletert kyllinggjødsel med 4 % nitrogen. Den ene halvdelen fikk 6 kg N/daa og resten fikk 12 kg N/daa. Hele feltet fikk ekstra kaliumgjødsel i form av kalimagnesia (K-Mg). Feltet blei drilla opp med potetsetter og satt for hånd. Det
43
blei hyppa og vanna samtidig som resten av potetåkeren rundt. Riset blei fjerna manuelt noen dager
før opptak. Det ble ikke observert tørråte i feltet noen av årene.
Forsøksdata 2010:
Feltvert
Jordart
Bioforsk
Siltig
Landvik
finsand
Forgrø- Gjødsling
de
ÅpenMarihøne: 4-1-2,
åker
200 og 300 kg/daa
K-Mg: 40 kg/daa
Setting Plast
Fiber
Opptak
12.april 12.april- 12.apri 1. juli
18.mai l31.mai
TLF: 3727 0966
44
Økologiske poteter for skrelling
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Sigbjørn Leidal og Inger Birkeland Slågedal
Oleva, og Berber hadde ei avling på ca. 2400 kg/daa, og Folva hadde 100 kg under. Asterix og Berber hadde minst mørkfarging, men Asterix hadde dårlig skrelleresultat og
lite svinn. Troll og Oleva hadde høyt skrellesvinn og blei raskt mørke etter skrelling.
Marihønegjødsel ga ca. 100 kg mer avling enn kjøttbeinmel. Kaligjødsel ga ei meravling på ca.300 kg/daa, men ingen forskjell på mørkfarging.
Det har vært forsøk med sorter og gjødsling i 3 år for å se hvordan gjødseltyper og kalium påvirker
avling, skrelling og mørkfarging. I gjennomsnitt for 3 år lå Peik og Folva på topp med ca. 2200
kg/daa og Berber og Oleva på andreplass med ca. 2000 kg/daa. I 2008 ga tilførsel av Kalimagnesia
ei meravling på 500 kg/daa, og i 2010 var meravlinga 300 kg/daa. I 2009 var det bare ei lita meravling. Alle åra var det en tendens til at Marihønegjødsel ga litt mer avling enn Kjøttbeinmel. Det blei
ikke tatt skrelleprøver i 2008, da var også Rutt med og ikke Berber. Se fullstendig resultat i Forsøksmeldingene for 2008 og 2009.
Resultater for ulike sorter og gjødslinger i 2010
Sort
Tot.avling Salgsavling
Skrellesvinn *Skrelleres.
kg /daa
kg/daa
%
Asterix
Berber
Folva
Oleva
Peik
Troll
Gjødsling
Marihøne
Kjøttbeinmel
Kali-gjødsling
Ingen
Kalimagnesia
1961
2383
2303
2421
1878
1725
1431
1995
1632
2061
1608
1387
10
19
17
20
16
23
2,9
6,3
7,5
6,3
6,4
5,5
Tørrstoff
%
24,3
23,4
23,5
27,9
25,7
25,6
*Mørk
farging
2158
2066
1738
1633
19
17
5,9
5,7
24,6
25,5
5,4
5,0
1963
2261
1503
1868
18
17
5,8
5,8
24,6
25,5
5,2
5,2
7,1
6,6
6,4
2,3
5,5
3,3
* 1 = mye skallrester eller svært mørke, 9 = ingen skallrester eller mørkfarging
Feltet var 0,54 daa stort, og halve feltet blei gjødsla med Marihøne 4-1-2, pelletert kyllinggjødsel
med 4% nitrogen. Den andre halvdelen blei gjødsla med kjøttbeinmel, 8-9% nitrogen. Halve feltet
fikk også Kali-magnesia. Feltet blei drilla opp med potetsetter og satt for hånd. Det blei hyppa samtidig som potetåkeren rundt. Alle potetsortene blei skrelt i industriskrellemaskin i nøyaktig 3 minutter. Skrelleresultatet blei vurdert rett etter skrelling. Vurdering av mørkfarging blei gjort etter en
halv time.
Forsøksdata 2010:
Feltvert
Jordart
Georg SmedsSiltig
land, Audnedal finsand
Forgrøde Gjødsling
Setting
Eng
Marihøne: 4-1-2, 200 kg/daa 25.mai
Kjøttbeinmel: 100 kg/daa
K-Mg: 50 kg/daa
Opptak
10.sept
45
Sortsforsøk i sein potet
Bioforsk Apelsvoll/ Landbruksrådgiving Agder v/Sigbjørn Leidal
I årets forsøk er de tre nye sorter. Senna er en rød og storknollet konsumsort med lavt
tørrstoff. Royal og Fontane er hvite spesialsorter til pommes frites. De nye norske sortene Tore, Biona og Lumiera har akseptabel avling og ganske høyt tørrstoffinnhold.
Dessverre er ferdigvarekvaliteten mindre god.
Resultat fra felt hos Tor Helge Arnevik, Grimstad og gj.snitt for 10 felt på Østlandet 2010
Sort
Avling > 42 mm
Sortering
Tørrstoff
Kvalitetsfeil
Kg/daa og relativt Vekt % småpotet
%
%
Arnevik
10 felt Arnevik 10 felt Arnevik 10 felt Arnevik 10 felt
Beate
4415=100 3858=100
11
19
24,1
23,0
31
24
Saturna
73
95
23
19
25,3
24,5
50
38
Asterix
111
115
4
8
23,3
22,3
36
13
Folva
106
114
11
13
22,1
20,7
7
16
Tore
101
112
11
13
23,6
23,3
21
15
Biona
100
118
6
4
24,6
23,4
42
11
Lumiera
94
105
9
10
25,0
23,6
35
27
Ramos
99
124
11
8
21,5
21,3
13
24
Senna
108
139
3
4
19,3
18,7
20
24
Fontane
83
117
10
6
23,8
22,5
19
23
Royal
127
138
4
3
23,9
22,3
7
19
Feltet hos Arnevik lå på siltig sandjord. Gjødslet 95 kg 12-4-18 pr daa. Satt 11. mai og svidd 4. september. Sprøytet mot
frøugras og regelmessig vannet og sprøytet mot tørråte. Det var middels forsøkskvalitet.
Resultat fra felt hos Harald Egeland, Kvinesdal og gj.snitt for 2 felt på Jæren 2010
Sort
Avling > 42 mm
Sortering
Tørrstoff
Kvalitetsfeil
Kg/daa og relativt Vekt % småpotet
%
%
Egeland
Jæren Egeland Jæren Egeland Jæren Egeland Jæren
Beate
4537=100 3641=100
7
22
24,9
22,3
5
15
Asterix
92
108
6
7
24,3
21,6
5
10
Folva
108
129
4
15
22,3
20,5
3
14
Kerrs Pink
98
113
4
8
26,3
22,9
10
11
Tore
113
98
4
19
25,4
22,1
5
15
Biona
85
102
2
6
25,0
22,0
1
5
Senna
113
134
1
4
20,3
17,5
3
19
Mozart
93
118
2
6
20,9
18,3
2
8
Jutlandia
103
115
1
9
21,2
19,1
2
5
Fakse
91
138
6
14
20,7
18,9
4
5
Feltet hos Egeland lå på sandjord. Gjødslet 100 kg 12-4-18 pr daa. Satt 12. mai og svidd 5. september. Sprøytet mot
frøugras og regelmessig vannet og sprøytet mot tørråte. God avling og fine poteter, men noe redusert forsøkskvalitet
pga avlingsvariasjon i feltet.
Det var tre nye sorter i verdiprøvingen i 2010. Senna og Royal er danske, mens Fontane er fra Holland. De norske sortene Tore, Biona og Luminera er med for andre år, sammen med Ramos fra Holland.
De andre sortene er allerede godkjente, og omtales ikke nedenfor. Kommentarer er fra forsker Per
Møllerhagen ved Bioforsk Apelsvoll.
46
Senna
Halvseine Senna er en ny konsumsort med en fast koketype A. Knollene er mørkerøde, langovale
med grunne grohull. Innvendig farge er gul. Senna er en dansk sort fra Vandel som prøves det første
året i verdiprøvinga. Resultatene må derfor vurderes som foreløpige. Avlinga lå 30-40% over Beate,
og tørrstoffinnholdet lå 4-4,5% under Beate (2010). Andel knoller under 42 mm var lavt i feltene på
Østlandet og Sør Vestlandet, kun 5% av total- avlinga. Middels knollvekt lå 56 gram over Beate på
Østlandet. Senna ansatte omtrent like mange knoller pr plante som Asterix. Oppspiringshastigheten
var som for Asterix. Andelen friskt ris ved høsting var noe lavere enn for Beate og Asterix. Sorten
var utsatt for avskalling, og må ikke høstes før den er skallfast. Senna var utsatt for grønne knoller,
og hadde en del vekstsprekk på Østlandet. Sorten var sterk mot enzymatisk mørkfarging. Flatskurvresistensen ser så langt ut som meget bra. Tørråteresistensen skal være rel svak, mens rust resistensen så langt ser ut til og være meget god. Senna har meget lang spiredvale og meget gode lagringsegenskaper (iflg. danske opplysninger).
Royal
Royal er en ny halvsein/sein pommes fritessort. Tester til chips har gitt noe under middels kvalitet.
Koketypen er middels melen (B), knollene er hvite, ovale og med middels dype grohull. Innvendig
farge er lysegul, og pommes fritesfargen er meget bra. Royal er en dansk sort fra Vandel, og er første året i verdiprøvinga. Resultatene må derfor vurderes som foreløpige. Avlinga var 30- 40% over
Beate, og tørrstoffinnholdet var 0,7%- enheter lavere (2010). Middels knollvekt var hele 55 gram
høyere enn Beate, men knollantallet var lavere (likt med Asterix). Andel knoller under 42 mm var
lav (4 % på Østlandet). Spiringa var litt raskere enn hos Beate, mens andelen friskt ris ved høsting
tilsier at sorten er seinere. Royal hadde en del grønne knoller og misform på Østlandet, men det ble
ikke registrert rust eller andre indre defekter. Royal har middels flatskurv- og tørråteknoll-resistens,
mens den er sterk mot tørråte på riset iflg. utenlandske opplysninger. Spiredvalen skal være lang,
som for Saturna. Lagersvinnet samt groing på lager kartlegges våren 2011. Foma- og fusariumresistensen er heller ikke kartlagt enda.
Fontane
Fontane er en ny halvsein pommes frites-sort. Koketypen er middels melen (B). Knollene er langovale med hvitt skall, lysegul innvendig farge og grunne grohull. Friterfargen har vært gyllen og
lys.
Fontane er en nederlandsk sort fra Agrico. Den er første året i verdiprøvinga, og resultatene må vurderes som foreløbige. Avlinga lå 17% over Beate på Østlandet i 2010, mens tørrstoffinnholdet var
0,5%- enheter lavere . Middels knollvekt var 30-35 gram høyere enn Beate, og småpotetandelen var
bare 7% av avlinga. Knollantallet var 3 knoller lavere pr plante sammenlignet med Beate. Sorten
spirte raskt, omtrent som Saturna. Friskt ris ved høsting indikerer tidligere modning enn hos Beate.
Fontane var utsatt for grønne knoller, flatskurv og kolv. Sorten hadde ikke rust og sentralnekrose i
forsøka. Fontane er mottakelig for potetkreft, svak for tørråte, men sterk mot PVY iflg. utenlandske
opplysninger. Lagersvinnet, samt groing på lager kartlegges våren 2011. Foma- og fusariumresistensen er heller ikke kartlagt ennå.
Tore
Tore er en norsk sort fra foredlinga til Graminor som testes andre året. Tore har røde rundovale
knoller med lysegul innvendig farge. Grohulldybde og navlefestet er noe dype, omtrent som for Saturna. Koketypen er BC (middels melen til melen), og sorten presenterer seg bare middels etter vasking og opptørking. Sorten vil kunne være aktuell som en typisk halvsein tørråtesterk konsumsort.
Men selv om den er sterk mot enzymatisk mørkfarging, så er ikke overflata jevn nok til at den er
aktuell som skrellepotet. Avlinga lå 12% over Beate på Østlandet, tørrstoffinnholdet var likt (Østlandet og i Midt-rge). Middels knollvekt var også omtrent lik Beate, mens småpotetandelen var 6-8
% mindre. Knollantallet og middels knollvekt var om lag som Beate. Tore spirte noe seinere enn
Beate, mens andel friskt ris ved høsting indikerer omtrent samme avmodning. Sorten var utsatt for
47
skurv og vekstsprekk, spesielt i Midt Norge. Sterk mot rust og mørkfarging var positive egenskaper.
Tore er mottakelig for PCN, men ellers bra til meget bra sykdomsresistens. Spiredvalen er lenger
enn for Beate, Asterix og Folva. Vektsvinn på lager var noe mindre enn for Beate, og mengden av
groer var markert mindre. Spiredvalen er noe lenger enn Asterix og Beate. Resistensverdiene for
foma og fusarium er gode, med verditall på 6.
Biona
Biona er norsk og har andre året i prøving. Sorten har lyserøde, ovale knoller med middels grunne
grohull og navlefeste. Innvendig farge er lysegul. Koketypen er som oftest B, og presentasjon etter
vasking og opptørking er over middels. Sorten vil kunne være aktuell som en tørråtesterk konsumpotet. På jordtyper og under dyrkingsforhold som gir pene og glatte overflate kan den være aktuell
til råskrelling, fordi den er meget sterk mot enzymatisk mørkfarging.
Kunnskap om sorten så langt plasserer den som en halvsein/sein sort.
Biona hadde 17 % høyere avling enn Beate, mens tørrstoffinnholdet var likt. Knollvekta var høy (32
gram høyere enn Beate på Østlandet) på linje med Asterix, og småpotetandelen <42mm var 12 %
lavere enn Beate. Antall knoller pr plante var lavere enn Beate, og på linje med Asterix. Sorten spirte noe seinere enn Beate, og andel friskt ris ved høsting og blomstingstidspunkt, indikerer at den er
seinere. Biona var utsatt for avskalling ved vasking. Sorten hadde en god del kolv (Midt-Norge) og
vekstsprekk. Resistenstestinger har vist at sorten er sterk mot tørråte, relativt sterk mot flatskurv og
middels til bra foma- og fusariumresistens. Biona har mindre lagersvinn enn Beate, og saftspenningen i knollene er høyere (særlig ved 6° lagring). Dvaletida på lager er lang, nesten som Saturna,
og sammen med Saturna og Redstar den sorten som gror minst.
Lumiera
Lumiera er norsk og har andre året i prøving. Sorten har røde rundovale og tverrovale knoller med
dype grohull og navleender. Innvendig farge er svakt lysegul. Koketypen er middels melen (BC), og
chipskvaliteten har vært gjennomgående bedre enn Saturna etter både kort (2 mnd) og lang tids lagring (5-6 mnd). Chipsfargen har også vært relativ lys ved 6°C lagring. Dette er 2° lavere enn normal
chipspotetlagring, og tester viser at langtidslagring ved 6°er for lavt til at chipsfargen blir lys nok.
Lumiera vil først og fremst kunne bli en spesialsort til chips med gode agronomiske og prosesstekniske egenskaper.
Avlingsmessig er det naturlig å sammenligne den med Saturna, da den er tenkt som spesialsort til
chips. Linja er valgt ut av Graminor i samarbeid med chipssortsgruppa, ei bransjegruppa som jobber
med og raskt få fram nye og gode chipssorter. Avlinga lå 2 %-enheter over Saturna på Østlandet og
4 %-enheter under i Mid-Norge. Tørrstoffinnholdet lå vel 1%- enhet under Saturna. Knollvekta var
relativ lik Saturna, mens småpotetandelen var litt lavere. Antall knoller pr plante var omtrent likt
med Saturna. Sorten spirte noe seinere på Østlandet, mens det var lik spirehastighet i Midt-Norge.
Andelen friskt ris ved høsting var på linje med Saturna, og tidlighet synes å være relativ lik (typisk
halvsein sort). På lik linje med Saturna var sorten svært utsatt for kolv og misform (Østlandet), men
sentralnekrose var det ikke i denne sorten. Flatskurvresistensen er bare middels, og feltene i MidtNorge viste at det var en god del skurv. Tørråteresistensen på ris er middels, og meget bra på knollene viser testingene så langt. Rust var det ikke i denne sorten, i motsetning til Saturna. Resistenstester viser også at sorten er meget sterk mot rust som skyldes rattelvirus, mens resistensen mot
moptopvirus bare er middels. Lagringsegenskapene er bra, men sorten gror lettere på lager og har
kortere spiredvale enn Saturna. Saturna har sammen med Pimpernel lengst dvaletid av målestokksortene. Lumiera har bra resistens mot både foma og fusarium (verditall 6 på begge sykdommer).
48
Nye potetsorter til chips
Bioforsk Apelsvoll, norsk Landbruksrådgiving Agder, v/Sigbjørn Leidal
Polaris er en ny chipssort med høyt tørrstoff som gir god farge og kvalitet på chipsen,
selv ved relativt kjølig lagring. Avlingen er dessverre litt lav, og prøvedyrking har avdekket at sorten er svak mot stengelråte. Lady Jo har svært lite feil og mangler, men
takler ikke så godt lagring ved lav temperatur. Rustikk og Lumiera er også interessante, men den røde skallfargen gjør de mindre interessante for Sørlandschips.
Resultat fra forsøk hos Kåre Dybesland, Brennåsen i Songdalen og gj.snitt for 3 felt på Østlandet
2010
Sort
Avling > 42 mm
Sortering
Tørrstoff
Kvalitetsfeil
Kg/daa og relativt Vekt% småpotet
%
%
Kåre
3 felt
Kåre
3 felt
Kåre
3 felt
Kåre
3 felt
Saturna
3921=100 3822=100
25
18
27,7
26,0
15
18
Bruse
76
84
43
25
29,5
27,3
7
14
Tivoli
84
107
40
21
26,4
24,6
0
3
Rustikk
123
120
18
13
27,3
25,5
4
3
Lady Claire
88
98
25
17
23,4
24,6
13
15
Lady Jo
109
114
15
9
27,5
26,7
7
4
Lumiera
136
116
9
9
26,1
24,1
13
12
Polaris
91
91
28
14
29,8
26,5
2
6
Pirol
106
129
16
8
27,3
26,2
21
11
P 04-16-38
84
99
19
12
25,9
24,7
8
20
Forsøket ble satt 7. mai og svidd ned 30. august. Sandjord med lavt moldinnhold. Det ble radgjødslet med 85 kg 12-418 ved setting + 25 kg kalksalpeter før hypping. Alle settepotetene ble beiset med Prestige ved setting.
Sortene Lumiera, Rustikk og Pirol har gjort det best avlingsmessig. Lady Jo gir også bra avling.
Lumiera er omtalt under forsøk med seine sorter. Følgende sortsbeskrivelser er gjort av forsker Per
Møllerhagen ved Bioforsk Apelsvoll. Saturna, Bruse og Tivoli er såpass velprøvde at de ikke tas
med i denne sammenheng.
Rustikk
Rustikk ble godkjent i 2008 etter tre års utprøving. Den har tidligere vært testet sammen med nye
chipspotetsorter i et samarbeidsprosjekt mellom chipsindustrien, Graminor, landbrukrådgivinga og
Bioforsk. Avlinga i 2007 lå 11% over Saturna på Østlandet, mens sorten hadde 3% lavere avling i
Midt-Norge. I middel for perioden 2005-2007 lå avlinga 7% over Saturna på Østlandet. Tørrstoffinnholdet var ca. 1% -enhet høyere enn Beate, omtrent som Saturna. Middels knollvekt var litt høyere, mens antall knoller pr. plante var omtrent som for Saturna. Spiringa var markert seinere enn
Saturna og Beate, og friskt ris ved høsting kan tyde på at Rustikk er nesten like sein som Beate. Sorten har hatt lite kvalitetsfeil i prøveperioden 2005-07. Flatskurv-, tørråte- og rustresistensen er meget bra. Sorten er mottakelig for PCN og har kortere dvaletid på lager enn Saturna, men ikke så kort
som Beate. Sorten fikk like lite groer på lager som Saturna etter 6 °C lagring.Rustikk har langovale
knoller med grunne grohull. Skallet er dypt rødt til fiolett med rufset «russet» overflate. Kjøttfargen
er lysgul. Sorten har gitt meget bra chipskvalitet, og også en bra pommes frites kvalitet. Det er en
utfordring å få sorten stor nok til pommes frites, men når dyrkingstekniske tiltak settes inn så er det
mulig. Prøveproduksjon i Vestfold har vist dette. Koketypen er melen (C).
49
Lady Jo
Lady Jo er en nederlandsk spesialsort til chips fra Meijer. Derfor er det mer naturlig å sammenligne
den med Saturna. Lady Jo har på lik linje med Mozart komplett prøving etter 2009-sesongen og ble
tatt inn på norsk sortsliste våren 2010. Avlingene i 2007-09 lå ganske likt med Saturna både på Østlandet (gjennomsnitt for 26 felter) og i Midt-Norge (13 felter). Tørrstoffinnholdet lå 1,1% - enheter
over Saturna på Østlandet. Middels knollvekt var lik med Saturna på Østlandet, mens småpotetandelen var 5% lavere. Knollantallet var litt lavere enn hos Saturna. Lady Jo spirte nesten like raskt
som Saturna, og andel friskt ris ved høsting var ganske lik. Av kvalitetsfeil var det mye grønne
knoller. Rust og indre defekter var det meget lite av. I Trøndelag var det ganske mye skurv på knollene, mens sorten hadde mindre skurv enn Saturna på Østlandet. Sorten er utsatt for svartskurv.
Knollresistens mot tørråte er bra, mens risresistensen er middels. Rattelresistensen er relativt svak,
mens moptop-resistensen er litt over middels. Svak Y-virus resistens kan verifiseres i sortsforsøka
og i settepotet-oppformering av sorten. Lady Jo har litt mer vektsvinn ved 6°C-lagring enn Saturna,
og groingsmengden er høyere etter 6 mnd ved 6°C lagring (4,4 vekt-% tap). Fastheten på knollene
er etter 6 mnd lagring er lik, men det er trolig å regne med at etter lengre tids lagring for eksempel
9-10 mnd ville Lady Jo ha grodd mer og fått mindre fasthet. Lady Jo har over middels resistens
(verditall 7) både mot foma og fusarium. Lady Jo har middels lang spiredvale. Sorten er utsatt for
støtblått.
Lady Jo har hvite, runde knoller med middels dype grohull. Innvendig farge er gul. Lady Jo er en
spesialsort til chips, og har gitt bedre og mer stabil chipsfarge enn Saturna. Koketypen er C (melen).
Tidligheten er typisk halvsein.
Lady Claire
Lady Claire er en spesialsort til chips, og er derfor naturlig å sammenligne med Saturna. Den ble
godkjent i 2005. Sorten har vært prøvd flere vekstsesonger i Norge i chips-produksjonen. Avlinga
de tre siste åra har ligget noe under Saturna. Tørrstoffinnholdet ligger vel 0,5% -enheter lavere enn
for Saturna. Knollantallet er relativt stort, som hos Saturna, og middels knollvekt er lik. Lady Claire
spirer seinere enn Saturna, men andelen friskt ris ved høsting og modningssymptom ellers tyder på
at den er tidligere moden. Sorten er utsatt for grønne knoller, og den er like svak for flatskurv som
Saturna. Imidlertid er Lady Claire betydelig sterkere mot indre defekter. Sorten er middels sterk mot
tørråte, som Saturna. Sorten er noe utsatt for stengelråte, slik at friske settepoteter er viktig. Utenlandske tester har vist at den er relativt sterk mot potetvirus Y. Lady Claire gror lite på lageret, i likhet med Saturna, og har samme fasthet etter lagring ved 8 °C. Dvaletida er som Saturna, relativt
lang. Lady Claire har hvite, rundovale knoller med middels dype grohull. Kjøttfargen er lysegul.
Chipskvaliteten er meget god og stabil, og en del av Saturna-produksjonene er erstattet med denne
sorten.
De resterende nye sortene er ikke prøvd lenge nok til å gis en fullstendig vurdering. Nummersorten
P04-16-38 har super chipsfarge, men er svak for skurv. Relativt tidlig moden
Polaris er seint moden, super chipsfarge, utsatt for kolv og svartskurv, samt svak for stengelråte.
Hovedfordelen med denne sorten er at chipsfargen er lys til tross for lagring ved lav temperatur.
Dette er viktig for langtidslagring hos Sørlandschips.
50
Settepotetstørrelse og setteavstand i Arielle
Bioforsk Landvik/Norsk Landbruksrådgiving Agder, v/Sigbjørn Leidal
Årets forsøk med den nye sorten Arielle viser at høyest totalavling oppnås med liten
setteavstand og store settepoteter. Selv når vi tar hensyn til merforbruk av settepoteter
oppnår man høyest nettoavling med store settepoteter og kort setteavstand.
Resultat fra felt hos Knut Ove Seland, Reddal 2010
Knollvekt Setteavstand
Avling, kg/dekar
gram
cm
Total Salgbar <40mm
50
20
4784 4292
491
50
30
4610 4157
453
50
40
3700 3352
347
TS Knollvekt
%
Gram
Knoll/pl Avl.verdi*
17,3
71
10,3
30317
16,7
70
15,2
29929
16,5
79
14,6
24208
70
70
70
20
30
40
5165
4780
4543
4617
4157
3991
547
622
551
17,5
17,1
16,6
82
71
70
9,7
15,5
20,1
32009
29431
28625
90
90
90
20
30
40
5631
4932
4454
4933
4350
4076
698
581
378
17,4
17,2
16,7
71
70
81
12,2
15,8
17,1
33624
30380
28883
0,3
335
11,3
426
>20
>20
>20
2,2
5,5
>20
P%
LSD 5%
* Avlingsverdi er beregnet ut fra en salgspris på kr. 7,50 pr. kg, og en settepotetpris på kr. 6,00. Feltet hos Seland lå på
sandjord. Gjødslet 120 kg 12-4-18 pr daa. Satt 14. april og høstet 24. juni. Sprøytet mot frøugras og regelmessig vannet
og sprøytet mot tørråte. Statskontrollert settepotet. Forsøket er sortert på 40 mm. sold. God forsøkskvalitet.
Det er verdt å merke seg at det lokale feltet har svært høy avling, til tross for en veksttid på bare 70
døgn. Arielle er uten tvil en sort med svært rask utvikling og høyt avlingspotensiale.
Tabellen over viser at det er statistisk sikre forskjeller i kg totalavling, og rimelig sikker forskjell i
kg salgbar størrelse. Kombinasjonen av de største settepotetene og den korteste setteavstanden har
gitt høyest verdi for totalavling og salgbar størrelse.
Når det gjelder småpoteter, tørrstoff, knollstørrelse og beregnet avlingsverdi er det ikke sikre forskjeller i dette forsøket.
Antall knoller pr plante viser derimot sikre utslag, og i hovedtrekk er det setteavstanden som påvirker dette. Desto større setteavstand, desto flere knoller pr plante. Settepotetstørrelsen har ingen sikker innvirkning på antall knoller pr plante.
Figuren nedenfor viser beregnet nettoavling. Fra totalavling er det fratrukket antall kilo settepoteter
som hver kombinasjon av settepotetstørrelse og setteavstand utgjør.
I denne sammenheng er det forutsatt at småpoteter under 40 mm er salgbare på samme måte som
poteter over 40 mm. Siste års erfaringer viser at småpoteter av Arielle, Solist og Berber er veldig
populære i restaurantbransjen.
Figuren viser at det till tross for et settepotetforbruk på over 500 kg pr daa vil det under gitte forutsetninger lønne seg å sette de største settepotetene på den korteste setteavstanden.
51
5500
5069
5000
4727
4500
4474
4402
4489
4325
4557
20 cm
4173
4000
30 cm
40 cm
3500
3544
3000
50 gram
70 gram
90 gram
Nettoavling Arielle, kg/daa, forsøk Knut Ove Seland, Reddal i Grimstad, 2010
52
GRØNNSAKER
Plante/såtabell
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Astrid Gissinger
Antall planter/frø pr. dekar.
2 rader mellom traktorhjula    
Av- Antall
Sporvidde i meter (+ evt. tillegg)
stand i pr m
1,25
1,30
1,35
1,40
1,45
1,50
1,55
1,60
1,70
1,80
cm
1,00 100,0 160.000 153.846 148.148 142.857 137.931 133.333 129.032 125.000 117.647 111.111
1,11
90,0
144.000 138.462 133.333 128.571 124.138 120.000 116.129 112.500 105.882 100.000
1,18
85,0
136.000 130.769 125.926 121.429 117.241 113.333 109.677 106.250 100.000 94.444
1,25
80,0
128.000 123.077 118.519 114.286 110.345 106.667 103.226 100.000 94.118 88.889
1,33
75,0
120.000 115.385 111.111 107.143 103.448 100.000 96.774 93.750 88.235 83.333
1,43
70,0
112.000 107.692 103.704 100.000 96.552 93.333 90.323 87.500 82.353 77.778
1,54
65,0
104.000 100.000 96.296 92.857 89.655 86.667 83.871 81.250 76.471 72.222
1,67
60,0
96.000 92.308 88.889 85.714 82.759 80.000 77.419 75.000 70.588 66.667
1,82
55,0
88.000 84.615 81.481 78.571 75.862 73.333 70.968 68.750 64.706 61.111
2,00
50,0
80.000 76.923 74.074 71.429 68.966 66.667 64.516 62.500 58.824 55.556
2,22
45,0
72.000 69.231 66.667 64.286 62.069 60.000 58.065 56.250 52.941 50.000
2,50
40,0
64.000 61.538 59.259 57.143 55.172 53.333 51.613 50.000 47.059 44.444
2,86
35,0
56.000 53.846 51.852 50.000 48.276 46.667 45.161 43.750 41.176 38.889
3,33
30,0
48.000 46.154 44.444 42.857 41.379 40.000 38.710 37.500 35.294 33.333
4,00
25,0
40.000 38.462 37.037 35.714 34.483 33.333 32.258 31.250 29.412 27.778
5,00
20,0
32.000 30.769 29.630 28.571 27.586 26.667 25.806 25.000 23.529 22.222
6,67
15,0
24.000 23.077 22.222 21.429 20.690 20.000 19.355 18.750 17.647 16.667
8
12,5
20.000 19.231 18.519 17.857 17.241 16.667 16.129 15.625 14.706 13.889
10
10,0
16.000 15.385 14.815 14.286 13.793 13.333 12.903 12.500 11.765 11.111
15
6,7
10.667 10.256
20
5,0
8.000
25
4,0
30
9.877
9.524
9.195
8.889
8.602
8.333
7.843
7.407
7.692
7.407
7.143
6.897
6.667
6.452
6.250
5.882
5.556
6.400
6.154
5.926
5.714
5.517
5.333
5.161
5.000
4.706
4.444
3,3
5.333
5.128
4.938
4.762
4.598
4.444
4.301
4.167
3.922
3.704
35
2,9
4.571
4.396
4.233
4.082
3.941
3.810
3.687
3.571
3.361
3.175
40
2,5
4.000
3.846
3.704
3.571
3.448
3.333
3.226
3.125
2.941
2.778
45
2,2
3.556
3.419
3.292
3.175
3.065
2.963
2.867
2.778
2.614
2.469
50
2,0
3.200
3.077
2.963
2.857
2.759
2.667
2.581
2.500
2.353
2.222
55
1,8
2.909
2.797
2.694
2.597
2.508
2.424
2.346
2.273
2.139
2.020
60
1,7
2.667
2.564
2.469
2.381
2.299
2.222
2.151
2.083
1.961
1.852
53
Antall planter/frø pr. dekar.
3 rader mellom traktorhjula   
Av- Antall
Sporvidde i meter (+ evt. tillegg)
stand i pr m
1,25
1,30
1,35
1,40
1,45
1,50
1,55
1,60
1,70
1,80
cm
1,00 100,0 240.000 230.769 222.222 214.286 206.897 200.000 193.548 187.500 176.471 166.667
1,11
90,0
216.000 207.692 200.000 192.857 186.207 180.000 174.194 168.750 158.824 150.000
1,18
85,0
204.000 196.154 188.889 182.143 175.862 170.000 164.516 159.375 150.000 141.667
1,25
80,0
192.000 184.615 177.778 171.429 165.517 160.000 154.839 150.000 141.176 133.333
1,43
70,0
168.000 161.538 155.556 150.000 144.828 140.000 135.484 131.250 123.529 116.667
1,54
65,0
156.000 150.000 144.444 139.286 134.483 130.000 125.806 121.875 114.706 108.333
1,67
60,0
144.000 138.462 133.333 128.571 124.138 120.000 116.129 112.500 105.882 100.000
1,82
55,0
132.000 126.923 122.222 117.857 113.793 110.000 106.452 103.125 97.059 91.667
2,00
50,0
120.000 115.385 111.111 107.143 103.448 100.000 96.774 93.750 88.235 83.333
2,22
45,0
108.000 103.846 100.000 96.429 93.103 90.000 87.097 84.375 79.412 75.000
2,50
40,0
96.000 92.308 88.889 85.714 82.759 80.000 77.419 75.000 70.588 66.667
2,86
35,0
84.000 80.769 77.778 75.000 72.414 70.000 67.742 65.625 61.765 58.333
3,33
30,0
72.000 69.231 66.667 64.286 62.069 60.000 58.065 56.250 52.941 50.000
4,00
25,0
60.000 57.692 55.556 53.571 51.724 50.000 48.387 46.875 44.118 41.667
5,00
20,0
48.000 46.154 44.444 42.857 41.379 40.000 38.710 37.500 35.294 33.333
8
12,5
30.000 28.846 27.778 26.786 25.862 25.000 24.194 23.438 22.059 20.833
10
10,0
24.000 23.077 22.222 21.429 20.690 20.000 19.355 18.750 17.647 16.667
15
6,7
16.000 15.385 14.815 14.286 13.793 13.333 12.903 12.500 11.765 11.111
20
5,0
12.000 11.538 11.111 10.714 10.345 10.000
25
4,0
9.600
9.231
8.889
8.571
8.276
30
3,3
8.000
7.692
7.407
7.143
35
2,9
6.857
6.593
6.349
40
2,5
6.000
5.769
45
2,2
5.333
50
2,0
55
1,8
9.677
9.375
8.824
8.333
8.000
7.742
7.500
7.059
6.667
6.897
6.667
6.452
6.250
5.882
5.556
6.122
5.911
5.714
5.530
5.357
5.042
4.762
5.556
5.357
5.172
5.000
4.839
4.688
4.412
4.167
5.128
4.938
4.762
4.598
4.444
4.301
4.167
3.922
3.704
4.800
4.615
4.444
4.286
4.138
4.000
3.871
3.750
3.529
3.333
4.364
4.196
4.040
3.896
3.762
3.636
3.519
3.409
3.209
3.030
Nye midler mot gulrotflue i gulrot
NLR Agder v/Astrid Gissinger, Bioforsk Plantehelse v Anette Sundbye, Richard Meadow, NLR SørØst v/Hilde Marie Saastad
Forsøket på Agder fikk ikke tilstrekkelig angrep til å konkludere om behandlingene
har hatt effekt.
Det ble ikke påvist fytotoksisk skade på plantene ved høsting. Skaderegistreringen i forsøket hos
SørØst viste lite skade på plantene forårsaket av gulrotflue. Det var også antydning til fytotoksiske
skader av Karate 2,5 WG, men det gav ikke nedsatt avling. I 2009 ble det samme forsøket utført
uten utslag for de ulike plantevernmidlene. Det ble registrert gulrotflue på gule limfeller, men det
var kun 1-4 fluer pr limfeller hos oss. Feltvert: Øystein Fredriksen
54
Ugrasmiddel i purre
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Astrid Gissinger og Bioforsk Plantehelse v/Jan Netland
Det ser ut til å være interessant å få inn Boxer og særlig Goltix i purre. Vi har også positive restanalyser for Goltix i purre. Vi har sett på kombinasjoner mellom Fenix, Boxer, Goltix, Betanal og Lentagran for å lage strategier uten Ramrod og Totril. Det er
utført 7 ulike strategier med opptil 4 sprøytetider for hver strategi.
Behandlinger og resultater fra forsøket utført i Grimstad
Dekking i % av jordoverflata
Led Handelsnamn
d
Preparat/daa
Sp.tid
1
2
0
100 ml
50 g
50 g
50g+25g
100 ml
15 ml+25g
100+50 ml
15 ml+25g
100+50 ml
100ml+25g
100 ml
25 ml +50g
50 ml + 50g
A
B, C, D
A
B, C, D
A
B, C, D
A
B, C, D
A
B, C, D
A
B, C, D
B, C, D
3
4
5
6
7
8
Fenix
Goltix
Goltix
Goltix+Lentagran
Fenix
Fenix+Lentagran
Fenix+Boxer
Fenix+Lentagran
Fenix+Boxer
Betanal+Lentagran
Fenix
Fenix+Goltix
Fenix+ Goltix
Høn- Mel- Svart- Åker- Andre Sum
se- destok søtvier stemor frøalle
gras
k
ugras ugras
4
18
45
9
17
93
0
2
3
15
6
27
0
0
0
8
1
9
0
0
7
1
3
12
1
0
1
1
1
4
0
0
1
5
4
10
0
0
0
0
0
1
0
0
0
0
0
1
A:Etter at purren har reist seg etter planting. B: 7-10 dagar etter A. C: 7-10 dager etter B. D: 7-10 dager etter C
Ugrassammendraget omfatter 4 forsøk: Ledd 2 med bare Fenix og Goltix ga dårligst virkning, det
ser vi særlig for åkerstemorsblom. I ledd 7 og 8 der Goltix blir kombinert med Fenix fra sprøytetid
B ser vi at ugrasvirkningen blir betraktelig bedre (99% virkning). Om vi bruker Fenix ved sprøytetid A eller fordeler denne dosen på sprøytetid BCD har liten betydning for ugrasvirkningen. Ellers
ligger ledd 5 med Fenix, Boxer og Lentagran godt an ugrasmessig. Det er særlig dårlig virkningen
mot åkerstemorsblom som drar dette leddet litt ned. Når vi sammenligner ledd 4 og 5 ser vi at Boxer har bidratt til forbedret virkning mot svartsøtvier og kanskje også åkerstemorsblom. Ledd 7 og 8
lå høyest i avling i purrefeltene Ledd 5 ligger noe lavere, men er ikke signifikant forskjellig i ledd 7
og 8.
Forsøksdata.
Feltvert
Jon Åge Sandkjær
Jordart
Silt
Forgrøde
Purre
Plantet
18.mai
Høstet
28. sep.
Rødkål – sorter
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Astrid Gissinger
Feltvert: Nils Heldal. Høstet: 15. september
SAK Små hoder og dårlig bladverk
Varna
RZ
Fint bladverk. Oppreis. Stor fin kål. Bedre enn hovedsorten i åkeren, Rodon.
Resima
55
Agurk – sorter
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Astrid Gissinger
Feltvert: Nils Heldal
Sådato: 18. mai. Registreringsdatoer: 15. juli og 16. august
EXP 3690
BE
Litt knudrete utvendig, men fin. Lang og jevn. Går ikke videre fra leverandør.
Agnes
BE
Lang og fin indre kvalitet. Prøves videre .+
NUN 4035
NUN
Dårlig bladverk. Fin indre kvalitet. (+)
Brahms
RZ
Dårlig bladverk, små planter.
RS 5496
RS
Kort.
RS 5525
RS
Litt stort kjernehus, men fast innvendig. Litt kort.
RS 6085
RS
Bra lengde og fin innvendig. (+)
NUN 4042
NUN
Sein? Stor avling, friskt bladverk. Prøver videre. +
HP 72
NUN
Ingen av disse HP sortene var bra hos oss, men denne var fin i Østfold.
HP 73
NUN
Ikke bra.
HP 74
NUN
Ikke bra.
Gulrot – sorter
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Astrid Gissinger
Feltvert: Øysten Fredriksen. Høstet: 15. september
Selene
RS
Kraftig, høyt, godt hold og mye gras. Fine og lange røtter. Litt ujevn, men det
kan skyldes såinga.
Carazo
Kraftig bladverk, godt hold på graset. Jevn bestand, jevne form på røttene.
Høyt gras. Konisk. Ut.
Careo
NiZ Dårlig og kortere bladverk enn de andre, småfallen. Sein og spiss i tuppen. Ut.
Romance
NUN Høyt og kraftig bladverk. Store og grove røtter. Ut.
RS 1062
RS
Kort bladverk, men det holder bra. Småfallen røtter. De er korte, men jevne.
Ut.
RS 1206
RS
Kort bladverk, men med godt hold. Jevne røtter. Fin avslutning, men kanskje
litt kort? +
RS 1205
RS
Oppflik, litt tynt gras. Kraftige, lange og rette røtter. Bestanden var litt ujevn.
+
RS 2269
RS
Dårlig hold i graset, kort og småfallen. Ut.
RS 55150
RS
Fint gras. Jevn. Små og kort hvis de såes for tett. Fin form og avslutning på
røttene. +
NUN 3025 NUN God spiring, slik at de stod for tett. Fint gras. Lang og jevn, men med litt dårlig avslutning. Sein.
NUN 3044 NUN Fint gras. Kan bli veldig lang. Fin av slutning og form på røttene. +
VAC 48
NiZ Høyt kraftig gras, men med dårlig hold. For kraftige røtter og veldig konisk.
Ut.
VAC 50
NiZ Litt dårlig gras med dårlig hold. Ujevn og storvokst. Fin avslutning. Ut.
VAC 49
NiZ Dårlig gras. Ujevn og kort. Ut.
VAC 55
NiZ Fint gras. Ujevn, spiss og krokete røtter. Sen sort? Ut.
CLX 3187
CLX Dårlig gras. Konisk, ujevn størrelse. Ut.
CLX 3169
CLX Dårlig gras. Litt konisk og spiss. Ut.
CLX 31590 CLX Dårlig gras, lang. Jevn, ser bra ut. +
56
Hvitkål, fabrikk – sorter
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Astrid Gissinger
Feltvert: Lars Johan Midtstue. Høstet: 29. september
Devotor
SG
Tungt, grønn, litt flatrunde hoder. 65% stilk. Kompakt inni, ikke til lagring. +
SGW 0020 SG
Ikke så stor. Flatrund. 55% lang stikk. Kompakt. Stod høyt.
Adson
Niz
Tung hode. Bladrik, dekker bakken godt. Sykdomsvak? Fin størrelse. Rund og
med liten stilk (20% lang). Kompakt. +
SG 3448
SG
Små hoder som ikke er så kompakte. Stilken er 60% lang og den er bred. Opprett
vekst.
Cabton
BE
Store hoder. Fin og flatrunde. Bra dekking av bakken. Litt dårlig dekking på toppen av hodet. Ca.40% lang stilk som var smal og spiss. Kompakt. Ikke til lagring.
Jubilee
BE
Fin plante. God dekking på marka. Rund og mørkegrønn. 55% lang stilk. Bred
stilk. Hard å skjære. Lagertype.
Paradox
BE
Dekker toppen av hodet litt dårlig. Ujevn! Små og litt luft. Lang stilk. Passer til
lagring.
SG 3461
SG
Høye planter, mye bladverk. Den var lett å skjære. Mye luft i den. Litt høyrund.
Lang og bred stilk, ca.70%.
Legion
CL
Fin plante. Rund til flatrunde hoder. Litt sprekking, overmoden? Liten stilk og
smal, 40%. Tungt hode.
TCA 432
TAC Ikke så stor. Veldig ujevn. Liten stilk 30% Kompakt. Sprakk lett, tidligsort? Løs.
Ut.
Russo
NiZ Litt små. Tidlig. Bred stilk og 60% lang.
Erdeno
SG
Hovedsort.
Fangvekster etter tidlig kultur
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Astrid Gissinger
En frøblanding med 12 kg høstrug og 1 kg loddnevikke kan ikke anbefales som fangvekst hos oss på grunn av problemer med frittflue og sopp. Vi hadde nok unngått frittflua hvis vi hadde sådd seinere, men da hadde ikke feltet fått så god etablering.
I 2008 ble det gjennomført et forsøk med 8 ulike fangvekster i Grimstad. Dette forsøket viste at 12
kg høstrug ’Danko’+ 4 kg lodnevikke ’Hugvillosa’ gav det beste resultatet. Det var den frøblandingen som gav den beste dekkingen. Vi ønsket derfor å prøve ut denne frøblandingen med bakteriesmitte i storskala. Vi gikk ned til 1 kg lodnevikke pr daa, siden feltet ble sådd såpass tidlig. Vi
kom da også under 15% belgvekster i frøblandingen. Etter tidligpotetene ble feltet harvet og sådd.
Både rugen og loddvikken ble godt etablert. Men vi så, i ettertid, at det med fordel burde ha blitt
tromlet etter såing. Utover i sesongen så loddnevikken ut til å trives godt, i motsettinga til rugen.
Rugen ble angrepet av både frittflue og sopp. Utpå høsten led hele feltet under dette. Feltet ble ikke
behandlet med kjemiske plantevernmidler og rugen var heller ikke beiset. Frøkostnad + bakteriesmitt: Ca. kr 150,- pr daa
Feltvert
Nils Heldal
Jordart
Silt
Forgrøde
Potet
Gjødsling
Nei
Sådd
Ca. 10. juli
Høstet
Ikke høstet
57
Økologiske gulrøtter
Norsk landbruksrådgiving Agder v/Astrid Gissinger
Økologiske gulrot sorter
Nelson var en sort som har god smak og god holdbarhet på feltet. Nelson holder stand
som hovedsort. De andre sortene i smårutene var fine, men utmerket seg ikke i forhold
til Nelson.
Vi hadde valgt sorter som er ferdig utprøvd i konvensjonell, og har vist positive egenskaper.
Såtid: 1 Nilson (Be) sådd i storskala. Napoli (Be), Youkon (SG), og Natalja (SG) ble sådd i småruter. Det var Nelson både under enkeltdekke og dobbeltdekke. Noe som førte til at det ble handhøstet
over en lengre periode.
Såtid 2: Namdal ble sådd i storskala. Nominator (Be), Youkon (SG) Natalje (SG), Triton (Clx), Negovia (Be) og Nelson (Be) ble sådd i småruter.
Dyrkningsopplegg og ugras i økologiske gulrøtter
Strategien ved 2. såtid fungerte bra.
Såtid 1: 19. april ble (1 daa) sådd på bed og med to sårader mellom trakorhjula. Hver sårad var ca.
10 cm bred og frøene ble bresådd på dette området. Fra 2008 hadde vi god erfaring med termiske
bekjempelse før gulrota spirte på bed. Dette ble ikke gjennomført på første såtid og det førte til arbeidsom ugrasluking etter spiringa av gulrota. Den brede sårada, der ugras spirte inn i mellom gulrotplantene, gjorde ugrasarbeidet spesielt tidkrevende. Det ble brukt hjulhakke mellom radene og
handluka i sårada.
Såtid 2: 27. mai ble (1 daa) sådd på samme måte, men sårada var smalere, ca. 2 cm. Det ble gjennomført falsk såbedd og termisk bekjempelse før spiringa av gulrota. Det er viktig å få gjennomføre
dette på rett tidspunkt, noe som vi lyktes godt med her. Det ble brukt hjulhakke, seinere traktormontert utstyr. Det var ikke behov for så mye handluking siden den termiske bekjempelsen hadde fungert bra, samt at det var færre ugrasplanter mellom gulrotplanten, pga. det smalere såraden. All gulrota ble etter hvert hyppet, slik at gulrota til slutt stod på drill. Hyppinga fungerte bra.
Dekkesystemer
Vi så ikke forskjell på om man dekket med fiberduk eller klimafolie, men stor forskjell
på om det var enkeltdekke eller dobbeldekke. Under dobbeldekke var røttene ca. 14
dager tidligere. Insektsnettet fungerte fint og det var ikke noe insektskade på feltet.
For såtid 1. ble det prøvd ut 3. forskjellige dekkesystemer.
Klimaduk og fiberduk, altså dobbeltdekke
Kun fiberduk
Kun klimaduk
Dekkinga ble lagt på ved såing, og kun tatt av ved behov for ugrasreinhold. Den 27. mai ble all
dekke tatt av og erstattet med insektsnett som lå på fram til høsting. Ved såtid 2 ble alt dekket kun
med insektsnett, som lå på ut august. Dobbeltdekke gav tidligere høstedato. Så man kan ha en såtid
og dekke en del av feltet med enkeltdekke og den andre delen med dobbeltdekke, slik at man får to
ulike høstetider. Vi hadde en kald vår, men med mye sol, så 2010 hadde vi klimaforhold som gav
god respons på dekking.
58
Gjødsling i økologiske gulrøtter
Det ser ut til at beinmjøl gir en litt bedre virking enn marihønegjødsel og at overgjødslinga (den 24. juli) på 3 kg har gikk en økt avling. Men dette baserer seg på kun ett
forsøk. N-prøver viser at det var svært lite nitrogen igjen i det øverste jordlaget allerede fra 11. august på kontrollruta.
Avling pr daa
Forsøket hadde litt ujevnt plantetall ved høsting, derfor gikk enkeltruter ut.
Ulike gjødselslag og mengder
3500
3400
3300
3200
3100
3000
2900
Kontroll
Marihøne 5 kg N Marihøne 5 kg N Beinmjøl 5 Kg N Beinmjøl 5 Kg N
ved såing
ved såing, + 3 kg N
ved såing
ved såing + 3 kg
overgjøslet
ved overgjødsling
Avlingsresultat kg/daa ved di ulike behandlingen
Jordprøver analysert for plantetilgjengelig nitrogen i kontroll-leddet. Kilde: Bioforsk, Landvik.
Uttak, dato Nmin kg N/daa % NO3-N Uttak, dato Nmin kg N/daa % NO3-N
1/7
11,2
94
19/8
1,7
84
8/7
10,4
96
26/8
0,5
59
15/7
10,8
98
2/9
1,1
68
22/7
5,7
97
10/9
1,1
46
29/7
10
96
15/9
0,9
25
5/8
9,9
99
24/9
0,9
16
11/8
1,2
77
30/9
1,2
45
Feltvert
Jordart
Forgrøde
Sådd
Hanne Kari og Jan Oddbjørn Bakke Sandig Silt Kløverrik eng 27. mai
Høstet
14. september
Gjødsling i hodekål
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Astrid Gissinger
I første del av sesongen var det best vekst der plantene hadde fått husdyrgjødsel i tillegg til handelsgjødsel. I september var det ingen synlige forskjeller. I oktober var hodene noe større der de hadde fått mest gjødsel, det viste seg også ved høsting. Det var
ingen forskjeller på overgjødslet med fullgjødsel eller NK gjødsel.
Behandling
1
2
3
Før planting
2 tonn hønsegjødsel
Feltvert
Jordart
Lars Johan Midtstue Sand
Før planting
100 kg 18-3-15
100 kg 18-3-15
100 kg 18-3-15
Forgrøde
Gulrot
Overgjødsling
100 kg 18-3-15
100 kg 18-3-15
100 kg NK 23-10
Plantet
Ca. 17. mai
Høstet
Oktober
59
Registrering av skadedyr
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Astrid Gissinger
Gjennomsnittsfangst av voksen
gulrotfluer på limfeller
I år kom første generasjon gulrotflue i slutten av mai og var på vingene til slutten av
juni. 2. generasjon starter i månedsskiftet juli/august, dette er ganske normalt. Men vi
ser at det seinere år er mindre gulrotflue enn det var i starten av tiåret.
Den samme trenden har vi i kålflue. Den kommer til vanlig tid: Den lille kålflue i mai
og den store kålflua i slutten av juni, men i lavere antall enn for 10 år tilbake.
Voksne gulrotfluer 2005-2010
2010
14
2008
12
2007
10
2006
8
2005
6
4
2
0
20
21
22
23
24
25
26
27 28
Uke
29
30
31
32
33
34
35
Kålflueegglegging i Aust-Agder
Antall egg pr plante i gjennomsnitt
160
2010
140
2009
120
2008
100
2007
80
2006
60
40
20
0
20
21
22
23
24
25
26
27
28
Uke nummer
29
30
31
32
33
34
35
60
61
FRUKT OG BÆR
Fakta om bær
v/Jan Karstein Henriksen
Jordbærsorter.
Kort oversikt over egenskaper og erfaringer med de 4 mest aktuelle sorter.
Sorter er satt opp etter tidligste sort øverst og seineste sort nederst.
Sort
Kort omtale
Polka
Sterktvoksende, må gjødsles forsiktig fra våren, men sterkere gjødsling for å få opp
bærstørrelse rett oppi plukking: Tåler godt tidligdriving. Får fort små bær i 2-3 bærår.
Noe svak mot gråskimmel, middels mot meldogg. Bra avling i god kultur og frisk
jord. Meget god smak og ganske faste noe mørke bær. Spisebær og til kokt syltetøy.
Noe svak/lite tolerant mot rotnematoder ?
Sonata (ny) Krysning Elsanta x Polka. Erfaringer fra Norge bare 1 bærår 2010, men mange egenskaper er også kjent fra andre nordiske land. Bra resultater og egenskaper lokalt på
Sørlandet i 2010. Faste velformede bær med middels holdbarhet. Større bær enn Korona, men lyse og i samme fargenyanser som Korona. Bra smak nær Polka, noe mer
syrlig enn Korona. Kan bli bløte bær i varme fuktige forhold. Tidlighet: Litt tidligere
enn Korona, men kortere høstesesong. Avling middels pluss. Foreløpig virker det
som den tåler tidligdriving godt og får dermed meget bra og flott tidligavling. Noe
svak mot meldogg på bladene, bærene får relativt lite, middels pluss mot øyeflekk.
Åpen plante og er middels pluss mot gråskimmel. Svært svak mot rotstokkråte og
anbefales sprøytet/dyppet i Aliette/Resistim ved utplanting, noe svak mot lærråte.
Overvintringsevne i Norge: Sannsynligvis svak siden Elsanta er en av foreldrene- må
vinterdekkes. Vanskelig å etablere ved nyplanting og stiklinger - må passes meget
godt på i etableringsfasen. Svak for mangel av jern-, mangan- og magnesium og
trenger derfor systematisk bladgjødsling hvert år. Ikke lov å oppformere planter selv.
Korona
Topp smak og fine store lyse bær, myk og dårlig bæroverflate, svak for meldogg og
øyeflekk på bladverket, middels mot gråskimmel. Tåler dårlig varme og regn. Best
overvintringsevne, men tåler minst tidligdriving - max 1 fiberduk frem til blomstring.
Meget svak for rotsnutebiller. Konsum og frysetøy, dårlig til kokt syltetøy. Rask kjøling til 3-4 °C og rask omsetning.
Florence
Meget sein sort. Sein i etablering og sein i bærknoppdanning. Ved kald høst og > 300
m.o.h blir avlingen for dårlig året etter. Kun vårplanting. Har få blomster/stengel og
mange blomsterstengler, gir derfor normalt stor avling av store bær. Sterk mot gråskimmel og meldogg, middels mot øyeflekk, svak mot lærråte - tidlig og god halmlegging er viktig. Meget vekstkraftig, må gjødsles svært forsiktig. Best er
vårgjødsling med 10-12 kg 6-5-20/daa. Bærene er faste og blanke og med akseptabel
smak hvis den er godt moden. Ved kalde fuktige forhold på tyngre jord kan smaken
bli dårlig. Bra avling og smak ved dyrking på plast selv om den blir tidligere. Noe
svak overvintringsevne, må vinterdekkes.
62
Kritiske dyrkingsfaktorer og tiltak mot de i jordbær.
Vekstskifte: Jordbær er meget ømtålig for trangt vekstskifte og rotnematoder i jorda. Best vitalitet i planten får vi første gang vi har jordbær på stedet. Det bør være minst 2 vekstsesonger
mellom jordbæromløp. Husk rotnematodetest av jorda før planting.
Ugras: Jordbær er meget ømtålig for ugraskonkurranse. Flerårige bredbladede ugras kan bare
bekjempes mekanisk + ved luking - jorda må være mest mulig fri for slike før planting. God
ugrasbekjempelse årene før og i planteåret gir god vekst, tett planterad og godt avlingspotensiale. Fingerhjulradrenser og rekkefres er gode effektive mekaniske metoder. Hovedtiltaket i kjemisk ugraskamp på våren er Gallery som må brukes på fuktig jord før ugraset spirer. Focus Ultra er godt mot kveke og Select godt mot tunrapp.
Friske planter: Plantene må være fri for jordbærmidd og farlige sykdommer før planting. Bruk
kun sertifiserte planter eller ta egne planter fra nye felt. Sonata er ikke lov å oppformere selv.
Planter kan dyppes i Vertimec + Signum og behandles med Aliette før planting.
Vanning: Må ha vanning. Jordbær krever opptil 45-50mm vann/uke i varmt tørt vær. Best er
overvanningsmuligheter med mikrospredere/frostspredere. Dette kjøler ned plantene i varmt
vær, beskytter mot frost i blomstring og er effektivt for å unngå meldogg.
Jordbærmidd: 65 -70 % har midd, avling kan fort bli redusert med 30-40%. Tiltak er: minst 2
års vekstskifte, rene middfrie planter ved utplanting, korte omløp, utsett av rovmidd eller 1
sprøyting med Vertimec i august etter at utløpere mellom radene er døde.
Gråskimmel: Åpen luftig bestand, smale rader og forsiktig gjødsling er mest avgjørende. I
blomstring er ofte sprøyting med lave doser og godt radsprøyteutstyr avgjørende for å holde
kontroll. Rask nedkjøling av bæra etter plukking til 2-4 grader er også viktig tiltak.
Rotsnutebiller: De voksne billene kryper inn i feltene - larvene er grådige på røttene. Tiltak er
godt vekstskifte og bruk av det biologiske preparatet Nemasys H eller Nemasys G.
Kritiske dyrkingsfaktorer og tiltak mot de i bringebær.
Beliggenhet: Bringebær er best på lettere litt hellende godt drenert jord. Det mest kritiske i
bringebærdyrking er lengre varmeperioder i februar - mars etterfulgt av mye kald frost i
mars/april. Da starter knoppene veksten og kan fryse - avlingen blir liten. Best beliggenhet er
derfor ikke sør- og sørvesthelling, men heller hellinger mot nordvest, nord eller østlig.
Ugras: Bringebær er meget ømtålig for ugras i plantehull og langs radene. Ugraset stopper luftsirkulasjon i radene så det blir store problemer med stengelsykdommer. Flerårige bredbladede
ugras kan bare bekjempes ved luking – viktig at jorda er ren før planting.
Friske planter: Bruk bare sertifiserte planter ved etablering av nye felt.
Vanning: Bringebærdrift krever vanningsmuligheter. Bringebær vannes helst med dryppvanning og krever opptil 50mm vann/uke i varmt tørt vær = ca. 10 – 12 liter/m rad/døgn.
Bringebærbladmidd: Glen Ample er hovedsort. Denne er svak for bladmidd. Bladmidd gir typiske bladsymptom og nedsatt vekst, avling og bærkvalitet. Bekjempelse må foretas med Ortus/Danitron og/eller Envidor før blomstring, utsett av rovmidd senere i sesongen samt kan bekjempes med 2 sprøytinger med olje og såpe ved bladfall om høsten.
Stengelsykdommer: Gråskimmel, skuddsjuke og andre sykdommer kan angripe stenglene. Angrep på stenglene ødelegger vann- og næringstransporten til skuddene og avlingen ødelegges/tørker inn. Avgjørende tiltak er åpen luftig bestand ved å holde smal rad, ugrasfritt i plantehull og vegetasjonsfritt langs radene, tynne i nye skudd og passe antall skudd/meter rad. Luftig
åpen bestand og smal rad sikrer også nok skuddvekst fra rota.
Gråskimmel: Kan angripe både stengler, blomster og bær. Meget ødeleggende for avling og
holdbarhet på bæra. Åpen luftig bestand, smale rader, rett gjødsling og flere sprøytinger i
blomstring med godt sprøyteutstyr (bringebærbom eller tåkesprøyte – ikke åkersprøytebom) er
avgjørende for å holde kontroll. Rask kjøling av bæra til <2 grader er også viktig.
63
Faktastoff frukt
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Wenche Rundsag Høgetveit
Antall trær pr. dekar med ulike planteavstander
Avstand mellom
Radavstand i meter
trær i raden
2,5
3
3,5
1,5
266
222
190
1,75
228
190
163
2,0
200
167
143
2,25
177
148
127
2,5
160
133
114
4
167
127
125
111
100
4,5
148
127
111
99
89
Behov for bier og pollentrær. Fra Gustav Redalen.
Steinfrukt Kjernefrukt
2
7
12-15 m
25-30 m
8-10 m
12-15 m
15-20%
10-12%
Antall daa per bikube
Avstand til pollentrær som står i hele rader
Avstand til pollentrær som står enkeltvis
Prosentandel av pollentrær ved bruk av enkeltvis pollentrær
Ved bruk av pollensorter i hele rader bør det i steinfrukt være maksimalt tre rader av hver enkelt
sort. Ved dyrking i værverntunnel må det være pollentrær inne i samme tunnel, og erfaringene fra
dyrkerne er at det bør være 1 bikube/tunnel. Bikuben bør plasseres i midten av tunnelen. Selv om
anbefalingen i for eksempel steinfrukt i tabellen går på 1 bikube/2 dekar, så kan det være en fordel
med flere kuber, for eksempel 1 kube/dekar. Ved dårlige værforhold under blomstring, vil en med
oppholdsdager få ”dobbel effekt” av pollineringen, med flere bier ute i feltet, og dermed bedre ansetning.
Anbefalt sortsvalg til søtkirsebær - moreller
Rangert e. Modnings- Avling FruktmodningsTid
vekt
+/- Van
tidspkt
Ulster
-3
Middels
7,7
Techlovan
Van
-3/+1
0
Lapins
+9
Kordia
Regina
Sweetheart
+13
+16
+22
Høy
Svært
høy
Svært
Høy
Høy
Høy
Høy
Fruktfasthet
Sjølfertil
Fast
Nei
10,1
8,1
Fast
Fast
Nei
Nei
8,1
Fast
Ja
8,7
8,9
8,6
Fast
Svært fast
Svært fast
Nei
Nei
Ja
Pol- Smak Anbefalt
lensort
Van,
God
(?)
Regina
Lapins GOD! Bør prøves
Ulster, God
Ja
Lapins
SF
God
Ja - Hovedsort
Regina
?
Prøvesort
Ulster
?
Prøvesort
SF
?
Prøvesort
Merk: Lapins er den sorten som er mest årviss, og som gir mest stabile avlinger.
I områder der en er utsatt for frostskade, bør en hovedsakelig plante Lapins.
Dersom en ønsker å plante noen av prøvesortene, bør det gjøres i begrenset omfang.
Aktuelle tidligsorter: Merchant, Moreau og Burlat.
Grunnstammeanbefaling: Gisela 5.
Værvern: Søtkirsebær skal dyrkes under værvern, i form av tunnel eller regntak. Plasten skal stå
oppe hele vekstsesongen fra før blomstring til medio september.
64
Tidligdriving av konvensjonelle jordbær
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Jan Karstein Henriksen.
I et mattekulturfelt ble Honeoye og Frida planta først i juni 2009, Sonata ble plantet
8/8 -2009. Vi fikk ikke planter av den nye Sonata før. Resultatene og erfaringene er
bare fra første bærår 2010. Sonata gav, som i det økologisk feltet, lyse velformede faste
ganske store bær med god smak og med brukbar lagringsevne. Den gav meget god tidligavling og bra total salgsavling. Frida kom også bra ut.
Høstplanting av Sonata fremskyndet modninga og gjorde at den ble like tidlig som Honeoye i dette
feltet. Erfaringer fra Danmark og Sverige er at Sonata ved samme plantetid er noe senere enn Honeoye. Sonata gav høgest tidligavling. Til tross for sen planting året før, klarte Sonata å få fram 970
kg salgsvare/daa i 1.bærår på de relativt små plantene. Både Sonata og Honeoye hadde hele 90%
salgsvare av totalavling og lite råte. Frida hadde noe mindre prosent salgsavling og noe mere råte.
Bærstørrelsen var ganske lik for de 3 sortene. Det var lite meldogg og øyeflekk på alle sorter. Honeoye hadde god lagringevne, Sonata middels pluss og Frida middels. Både Honeoye og Sonata var
salgsvare etter 5 døgns kjøling. For detaljer om Sonatas smak og øvrige bæregenskaper vises til
egen omtale av sortsfelt i økologisk jordbær.
Resultater konvensjonell jordbærdyrking - 1. bærår 2010. Tidligdriving av Sonata, Honeoye og
Frida.
Sort
Dato
Sonata
Honeoye
Frida
Meldogg blad 1-9*
16.07
1
3
1
Øyeflekk blad 1-9*
16.07
1
1
1
Plantestørrelse 1-9*
16.07
4
6,5
6
Plantefarge 1-9*
16.07
7
7
7
Tidlig salgsavling 18/6-30/6 kg/daa >28mm
483
382
354
Total salgsavling 1/7 - 21/7 kg/daa >28mm
970
703
1184
Tidlighet = dato når 50% av årsavling er høstet
30/6
30/6
7/7
% salgsavling av totalavl
91
90
84
% råte av totalavling
4
4
9
Bærstørrelse gram gj.snitt
18,5
20,1
19,0
Lagringsevne etter 3 døgn kjøling.1-9*
05.07.
5,8
6,5
6
Lagringsevne etter 5 døgn kjøling 1-9*
07.07
5
5,8
4,8
*1-9 der 9 = mest meldogg, mest øyeflekk, størst planter, grønnest farge, og best lagring (5= minstegrense
for akseptabel salgsvare).
Forsøksdata.
Feltvert
Alf Torbjørn Norum Lindesnes
Jordart
Forgrøde
Moldholdig Havre
sand
Div opplysn. Plantet
Fiberduk ca. Honeoye+Frida juni 09.
15/4- ca.
Sonata 8/8-09
20/5
Høstet
18/6 -21/7
i 2010
65
Gjødsling i bærårene i konvensjonell Korona
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Jan Karstein Henriksen.
Organisk gjødsel og mineralgjødsel ble prøvd i ulike kombinasjoner i 2.års Korona på
mattekultur. Det var ikke sikre avlingsutslag for ulike gjødslinge/gjødselkombinasjoner. Eneste klare tendens var best salgsavling etter kombinasjonen: Organisk
gjødsel om høsten, uten gjødsling videre helt frem til neste års høstesesong var over.
Gjødsling med mineralgjødsel i blomstring og/eller rett før høsting gav tendens til
større bær og grønnere plantefarge.
Salgsavlingene var små i feltet grunnet brede kraftige rader og hele 20 - 25% råte i alle ledd. Det ble
mye råte og svært lav lagringsevne på bærene selv om det var sprøytet normalt mot gråskimmel i
blomstringa. Ingen ledd holdt krav til salgsvare 2 døgn etter plukking. Det var lite lite/ingen utslag
for ulike gjødslingskombinasjoner i feltet i 2.bærår til tross for at det var lett moldfattig sandjord og
til tross for at Nmin-analyser tatt ut 24/3-10 viste bare totalt 1,1-1,3 kg N/daa i jorddybde 0-60 cm
ved vekststart 2010. Høstgjødsling 19. august 2009 med 83 kg organisk Marihønegjødsel 4-12/totaldekar gitt som radgjødsling (3 kg Total-N/dekar) kombinert med ingen gjødsling videre til
neste års bærsesong var over gav klareste tendens til positivt avlingsutslag. Ingen høstgjødsling eller
3 kg N/dekar i Yara mineralgjødsel 12-4-18 gav ikke slike utslag. Det var ingen avlingseffekt av
vårgjødsling med 3,5 kg N/daa i organisk gjødsel eller 3 kg N/daa i 12-4-18. Det var heller ingen
avlingseffekt av ulike kombinasjoner med mineralgjødsel 12-4-18 enten den var gitt i 0 og 2 kg
N/daa i blomstring eller 0 og 5 kg N/daa rett før høstestart. Vårgjødsling, gjødsling i blomstringa
eller gjødsling rett før høsting gav ingen avlingsutslag, men sikre utslag i grønnere plantefarge og
ellers tendens til høgere N-innhold i bladene, større bær og kraftigere plantebestand.
Hovedeffekter etter gjødsling med organisk gjødsel og mineralgjødsel i 2 års felt av konvensjonell
Korona jordbær 2010. (For gjødslinger der det står blankt i headingen i tabellen betyr det gjennomsnitt av alle ledd).
Høstgjødsling aug 09
Uten Org. Min.
Vårgjødsling 10
Uten Org. Min.
Gjødsling i blomstr 10
Uten Min.
Gjødsling høstestart 10
Uten Min.
Meldogg blad 1-9* 12/6 3,0
2,3
2,8
2,7
2,1
2,0
2,1
2,0
2,1
2,0
Plantefarge 1-9* 12/6
3,3
5,3
4,7
4,4
6,2
6,3
5,9
6,5
6,0
6,4
Plantefarge 1-9* 16/7
6,3
6,7
6,3
6,4
7,6
7,6
7,4
7,8
7,0
8,2
Radtverrsnitt cm2 23/6 2129 2426 2266 2274 2478 2570 2508 2540 2418 2630
Kg N/daa 0-60cm 24/3
1,1
1,3
1,2
Bladan.%N i Ts. 21/6
1,9
1,7
2,0
1,7
2,2
2,1
2,1
2,2
2,1
2,2
Salgsavling kg/da>28mm 824 940 865 876 851 856 866 841 851 856
% salgsavl. av totalavling 56
55
57
56
52
54
53
54
52
54
% frasort/små av totalavl. 25
27
25
26
23
22
22
22
25
20
% råte av totalavling
20
19
18
19
25
24
25
24
23
26
Bærstørrelse gram
10,0 9,6 10,1 9,9 10,9 10,9 10,7 11,2 10,4 11,4
Lagringstest bær 7/7 1-9* 4,5
4,3
4,8
4,6
4,5
4,6
4,5
4,6
4,6
4,5
* Verdi 1-9, der 9= Grønnest farge, mest meldogg og best lagringsevne på bærene etter 2 døgn på kjøl (5=
lavest grense for akseptabel salgsvare).
Statistikkberegning: CV% = 12 -15% for alle avlingsparametere, 5-9% for andre analyser. Plantefarge 12/6:
*** med LSD5%= 0,7, Plantefarge 16/7: *** med LSD5%=1,0. Alle andre analyser n.s.
66
Forsøksdata.
Konvensjonelt Koronafelt på mattekultur hos Karl Y.Kristensen i Tveit i Kristiansand. Feltet
var plantet i våren 2009 og det var brukt 3 tonn storfegjødsel/daa før planting.
Bladanalyse før høstgjødsling 2009 viste N-innhold på 1,68 % N i tørrstoffet.
Feltet var med 11 ledd og 3 gjentak hadde alle gjødselkombinasjoner fra 0-13 kg N/daa:.
o Høstgjødsling 19/8-2009: Ledd A hadde ingen gjødsling, ledd B bare høstgjødsling
med 25 kg (3kg N) /daa mineralgjødsel 12-4-18, ledd C bare høstgjødsling med 83
kg (3 kg Total-N) /totaldaa med organisk Marihønegjødsel 4-1-2. Ledd D-K hadde
høstgjødsling med 83 kg organisk marihønegjødsel (3 kg Total-N) /totaldaa.
o Vårgjødsling 20/4-2010: Ledd D-G fikk 97 kg (3,5 kg Total-N) /totaldaa organisk
marihønegjødsel, ledd H-K fikk vårgjødsling med 25 kg (3 kg N) /daa i mineralgjødsel 12-4-18.
o Gjødsling i blomstring 18/5: Ledd E,G,I og K fikk 17 kg (2kg N) /daa i mineralgjødsel 12-4-18. Andre ledd fikk ingen gjødsling
o Gjødsling før høstestart 12/6: Ledd F,G,J og K fikk 42 kg (5kg N) /daa med mineralgjødsel 12-4-18. Andre ledd ingen gjødsling.
Leddvise bladprøver for næringsanalyse tatt 21/6-2010.
Hele feltet fikk ellers lik behandling med dukdekking for tidligdriving med et lag 18g Agrylduk 31/3-14/5 og ellers lik sprøyting, vanning og andre tiltak.
Høsteperiode: 18/6 – 16/7.
67
Tidligdriving i plasttunnel av økojordbær
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Jan Karstein Henriksen.
De remonterende sortene Everest og Ridder ble prøvd med og uten tidligdriving. Tidligdriving gav mindre planter, mindre bærstørrelse, lavere normalsesongavling og ingen bedring av avlinga utover høsten. Everest gav årsavling på 2600 kg/daa og Ridder
på 1800 kg/daa. Begge sortene hadde middels bærstørrelse og for dårlig smak til å gå
videre med. Tidligere prøvde ”Rondo” er mest aktuell å gå videre med.
I ”normal bærsesong” 15/6 -21/7 gav Everest uten tidligdriving ca. 1300 kg salgsvare/daa, mens
Ridder gav ca. 1000 kg/daa. Tidligdriving med duk gav ca. 200 kg lavere salgsavling/dekar i sum
for ”normalbærsesongen” for begge sorter, men en større del av salgsavlinga kom da som ”tidligproduksjon”. I perioden 22/7-1/10 gav Everest ca. 1400 kg salgsvare/daa mens Riddar da gav 900 1000 kg/daa. Tidligdriving gav ingen effekt på avlinga utover høsten. Totalt sett for sesongen gav
Everest 26500 -2700 kg/daa og Ridder 1800 -1900 kg/daa. Everest hadde ca. 80% og Ridder ca.
70% av totalavlingen som salgsavling. Everest hadde 3% råte, mens Ridder hadde 6%. Størstedelen
av råten kom utover høsten. Viktigste grunnen til frasortering var at en del bær ikke holdt størrelseskravene til salgsvare. Begge sorter hadde bærstørrelse på 11- 13 gram og det var lite forskjell på
bærstørrelse tidlig og sent i sesongen. Begge sortene hadde lite meldoggangrep. Everest hadde noe
øyeflekk, mens Ridder hadde lite. Everest hadde mørke røde og faste bær med godt bærskall, men
hadde utpreget sur dårlig smak. Ridder hadde lyse bær med middels fasthet og middels bærskall utpreget ”vannete” dårlig smak. Ingen av sortene er gode nok på smak til å gå videre med.
Resultater for 1. bærår 2010 med og uten tidligdriving
Sort
Dato
Everest
Fiberduk vår
Uten
Med
Gj.snitt
Meldogg blad 1-9*
16.07
1
1
1
Øyeflekk blad 1-9*
16.07
2
3
2,5
Plantestørrelse 1-9*
16.07
6
5
5,5
Plantefarge 1-9*
16.07
7
7
7
Salgsavling 15/6-21/7**
1293
1116
1204
Salgsavling 22/7-1/10**
1408
1454
1431
Salgsavling hele året**
2701
2569
2635
% salgsavling av totalavl
85
77
81
% frasort/små av totalavl
12
20
16
% råte av totalavling
3
3
3
Bærstørr.gram15/6-21/7
12,8
11,5
12,2
Bærstørr.gram 22/7-1/10
13,2
11,6
12,4
Bærstørr.gram 15/6-1/10
13,0
11,6
12,3
Uten
1
1
6
6
964
903
1866
73
21
5
12,6
12,9
12,7
Ridder
Med
1
1
5
6
790
1001
1790
71
21
7
11,5
11,8
11,7
Gj.snitt
1
1
5,5
6
877
952
1828
72
21
6
12,0
12,4
12,2
*1-9 der 9 = mest meldogg og øyeflekk, størst planter, grønnest farge, best lagring etter 2 døgn.
** Kg/daa >28mm
Forsøksdata.
Feltvert
Jordart
Alf Torbjørn Norum MoldLindesnes
holdig
sand
Forgrøde
Gras
Div opplysn.
Plantet Høstet
På sort plast 3700 planter/daa 31/7- 36 høstFiberduk på 31/3 - 20/5 2010. 2009
inger
Tunnelplast på 20/5-1/10 2010
15/6 Gjødsling 20/5 med 3 kg
1/10 i
N/daa i Marihønegjødsel 4-1-2
2010
68
Gjødsling og tidligdriving i økojordbær
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Jan Karstein Henriksen.
Sortene Sonata og Korona ble prøvd i tidligdriving med 2 ulike gjødslinger. Sonata
virker meget interessant - den gav lyse, velformede, faste, ganske store bær med god
smak og brukbar lagringsevne. Den gav meget god tidligavling og bra total salgsavling
til tross for sen planting høsten før. Det var ikke avlingsutslag av å øke gjødslinga i
1.bærår fra 42 til 83 kg Marihønegjødsel 4-1-2/totaldekar.
Feltet lå under fiberduk noen dager ut i blomstring. Sonata tålte det ganske bra, men Korona tåler
lite og fikk for lav avling og for små bær. Generelt hadde Sonata 20 – 30% større bær enn Korona.
Udekket Sonata hadde bærstørrelse på 20,6 gram i gjennomsnitt for hele første bærår. For begge
sorter gikk bærstørrelsen som forventet ned etter dekking med fiberduk. Sonata var svært tidlig der
den ble drevet med duk. Fram til 30/6 hadde den gitt ca. 650 kg salgsvare/daa noe som var det dobbelte av tidligdrevet Korona og Sonata uten tidligdriving. Sonata gav total salgsavling (>28mm) på
1000 - 1100 kg/daa, en bra avling tatt i betraktning at det ble plantet så seint som 8/8 året før. Sonata hadde også 87 - 93% salgsavling av totalavling. Korona på sin side gav bare ca. 400 kg total
salgsavling/daa. Det var generelt lite frasorterte og små. Korona hadde 16-23% råte, mens Sonata
hadde 5-11% råte. Både Sonata og Korona fikk mye meldogg på bladverket utover sesongen. Begge
sorter hadde likevel ubetydelig med meldogg på bærene. Det var stort angrep av øyeflekkangrep på
begge sorter. Godt moden Sonata har meget god, men mer syrlig smak enn Korona. Lagringsevnen
etter 3 døgn var akseptabel for Sonata og litt bedre enn Korona.
Resultater økologisk jordbærdyrking - 1. bærår 2010. Gjødsling og tidligdriving av Korona og Sonata.
Sort
Dato
Sonata
Korona
Gjødsling
Normal
Lav
Normal
Lav
Normal
Fiberduk vår
Uten
Med
Med
Med
Med
Meldogg blad 1-9*
16.07
5,8
5,5
5,8
5,5
5,5
Øyeflekk blad 1-9*
16.07
1
1
1
1
1
Plantestørrelse 1-9*
16.07
6
6
6
6
6
Plantefarge 1-9*
16.07
6
6
6
6
6
Tidlig salgsavling 15/6-30/6**
291
655
656
321
264
Total salgsavling 1/7 - 21/7**
1119
1031
1086
401
461
% salgsavling av totalavl
93
87
90
84
74
% frasort/små av totalavl
2
2
2
0
3
% råte av totalavling
5
11
8
16
23
Bærstørrelse gram gj.snitt
20,6
15,8
16,9
12,9
11,4
Bærskall 1-9*
8
8
8
5
5
Bærfasthet 1-9*
8
8
8
5
5
Bærsmak 1-9*
8
8
8
9
9
Bær - ytre og indre farge 1-9*
5
5
5
5
5
Lagringsevne e.3døgn kjøl.1-9* 05.07.
5,5
5
5
5
4,5
*1-9 der 9 = mest meldogg og øyeflekk, størst planter, grønnest farge, best bærskall, fastest bær, best smak,
rødest farge, best lagring etter 2 døgn(5= minstegrense for akseptabel salgsvare).
** Kg/daa >28mm
69
Forsøksdata.
Feltvert
Jordart Forgrøde
Alf Torbjørn Norum Mold- Gras
Lindesnes
holdig
sand
Div opplysn.
Plantet Høstet
På sort plast 3700 planter/daa
8/815/6 Fiberduk på 31/3 - 20/5 2010.
2009
21/7 i
Tunnelplast på 20/5-1/8 2010
2010
Radgjødsling 20/5 med 3 kg
N/totaldaa i Marihønegj.4-1-2
Blomstringsstart 14/5 tidligledd
70
Dekking med duk i økologisk Florence
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Jan Karstein Henriksen
Fiberduk har som forventet gitt tidligere avling og noe redusert bærstørrelse. Insektduk i blomstring gav også i 2010 noe forbigående mekaniske kontaktskader på bladverket, mindre bærstørrelse, lavere andel salgsavling og tendens til mere råte. Heller
ikke i 2010 har insektduk gitt positive avlingsutslag - tendensen er heller klart negativ.
Dekking med insektduk viser ikke lønnsomhet foreløpig.
Dekking med fiberduk fra vår til blomstring gav: Ingen sviskade, litt større planter, ingen endring i
meldogg og øyeflekk, mindre bærstørrelse, større tidligavling, større total salgsavling, 5 dager tidligere høsting, økt andel salgsavling og mindre råte. Mindre råte etter tidligdriving med fiberduk kan
skyldes godt vær tidlig i sesongen 2010.
Dekking med insektduk 3 første uker i blomstring gav: Sviskade på plantene, litt større planter, ingen endring i meldogg og øyeflekk, mindre bærstørrelse, ingen endring i tidligavling eller tidlighet,
redusert salgsavling, økt andel frasorterte og råte.
Kombinasjon av fiberduk tidlig og insektduk sent: Største reduksjon i bærstørrelse, og ingen fordeler fremfor fiberduk alene.
Registreringer og resultater med og uten dekking med fiberduk fra tidlig vår til blomstring og med
eller uten insektduk i blomstring i økologisk Florence i 1. bærår 2010.
Fiberduk 31/3 – 20/5
Uten Uten Med Med Uten Med Gj.sn Gj.sn
Insektduk 20/5 – 10/6
Uten Med Uten Med Gj.sn Gj.sn Uten Med
Sviskade 1-9* 10/6
1
2,5
1
2,5
1,8
1,8
1
2,5
Sviskade 1-9* 16/7
1
1,8
1
1,8
1,4
1,4
1
1,8
Kg/daa tidlig salgsavling
t.o.m 7/7 >28mm
Kg/daa total salgsavling
Hele sesongen >28mm
% salgsavling av totalavling
% råte av totalavling
Bærstørrelse gram
81
85
444
430
83
437
262
257
959
851
1162
1023
905
1093
1061
937
72
17
65
22
81
8
73
10
68
19
77
9
76
12
69
15
18,7
18,2
17,5
15,9
18,5
16,7
18,1
17,0
* 1-9: 9 = mest sviskade.
Forsøksdata.
Feltet ble lagt ut våren 2010 i 1.års felt av økologisk Florence på friland på svart plast hos Alf T.
Norum i Lindesnes. På ruter med fiberduk lå det på 1 lag 18 gram fiberduk fra 31/3 – 20/5. På ruter
med insektduk (maskevidde 0,94 x 1,54mm) lå den på 3 første uker i blomstring fra 20/5 -10/6.
Hele feltet fikk lik behandling for andre tiltak. Høsteperiode: 25/6 – 30/7.
71
Dyrkingssystem og sorter i økologiske jordbær
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Jan Karstein Henriksen.
I 2010 plantet vi et stort økologisk dyrkingssystemfelt, med 4 sorter på de 3 dyrkingssystemene: Mattekultur, vevd duk og svart plast. Kronetall senhøstes i planteåret er et
viktig mål. Florence hadde flest kroner - Sonata minst. Plast og mypex hadde færrest
kroner, mattekultur mest. Det var lite forskjell i totalt arbeidsbehov/daa i planteåret
mellom plast, mypex og mattekultur.
Meldogg: Det var tendens til mindre meldogg på mattekultur enn på plast/mypex. Det var ingen
forskjell mellom plast og mypex. Korona hadde mest meldogg, deretter Sonata, Polka og Florence hadde minst.
Plantestørrelse: Den 1. november var plantene størst på mattekultur. Det var ingen forskjell
mellom plast og mypex. Florence hadde størst planter, mellom andre sorter var det små forskjeller.
Kroner: Kronetall/plante og pr m2 den 1.november i planteåret er et meget godt mål på feltets
vekst i planteåret og produksjonspotensiale for 1.bærår. På mattekultur har det som forventet
blitt flere kroner/m2 sammenlignet med plast og mypex. På plast og Mypex har vi pr
1.november også tilfredsstillende kronetall med 4,5 - 5 kroner/utplanta plante. Det er ikke forskjell i kronetall mellom plast og mypex. Sonata hadde lavest kronetall/plante, noe mindre enn
Korona, Polka og Florence hadde flest kroner.
Arbeidsbehov: Plast og Mypex hadde begge ca. 20 timer/daa på ugrasarbeid som sum for sesongen. På plast var det litt mindre luking i plantehull, men mer arbeidsbehov til klipping mellom radene. På mattekultur var totalt timeforbruk på ugrasarbeid ca. 45 timer/daa, altså over det
dobbelte av plast og mypex. Plantearbeidet var betydelig større på plast og mypex. Totalt arbeidsbehov for alle arbeidsoperasjoner i planteåret er ganske likt for alle de 3 dyrkingssystemer
og kommer på 60 - 66 timer/daa.
Registreringer og resultater i planteåret i økologisk sorts- og dyrkingssystemforsøk 2010.
Dyrkingssystem
Plast Mypex Matte Gj.sn
Gj.sn
Gj.sn
Gj.sn
Sort
Gj.sn Gj.sn Gj.sn Polka Korona Sonata Florence
Meldogg på blad 1-9* 14/7
1,8
1,8
1,5
1,4
2,3
1,8
1,0
Plantestørrelse 1-9* 14/7
4,3
4,1
,3
4,5
3,8
3,5
5,0
Plantestørrelse 1-9* 1/11
5,3
5,4
6,5
5,5
5,0
5,3
7,2
Kronetall/utplanta plante 1/11
4,6
5,0
15,8
9,4
7,7
7,1
9,6
Kronetall/m2 1/11
17
18
47
31
25
23
32
Arbeidsbehov timer/daa:
Pløying og jordarbeiding
2,5
2,5
2,5
Oppdrilling, legging av dekke
4
5
0
Hulling av mypex
0
6
0
Planting og tromling
19
17
5
Ugrasarbeid
21
19,5
45,5
Vanning + kopling vann.anlegg
10
10
10
Utsett rovmidd og vinterdekke
3
3
3
Sum arbeidsbehov timer/daa
59,5
63
66
* 1-9: 9 = mest meldogg og størst planter.
72
Forsøksdata.
Feltvert
Søgnejordbær
DA
Jordart
Forgrøde Div opplysn.
Plantet
Moldholdig GrønnGjødsling: 3 tonn storfe blautgj + 3 tonn
12/5sand
gjødsling Røynebergsand/daa.
2010
På svart plast og Mypex: 3700 planter/daa
På matte: 3000 planter/daa
Manuell og mekanisk ugrasbekjempelse
Utsett av rovmidd mot skademidd
Vi forhandler såfrø, kunstgjødsel, kraftfôr og plantevernmiddler fra Norgesfôr.
Vi er Cifi-forhandler for Aust-Agder. Se www.cifi.no
Deler til Hardi åkersprøyter på lager / skaffes til de fleste modeller.
Forhandler / service for Husqvarna motorsager, ryddesager, plenklippere, plentraktorer og ridere.
Vi selger Gaupen tilhengere, og er Aust-Agders største tilhengerforhandler.
Se for øvrig www.stoamaskin.no
Telefon: 37 00 53 60, fax: 37 00 53 61.
Kalkingsmiddel – Skjellsand
Siktet skjellsand garantert fri for stein, singel og store skjell.
Kalkverdi 1-5 år 30-34, Mg ca. 0,8 %.
Pris:
På kai Øye/Agnefest kr 300,- per tonn
Levert inntil 50 km kr 340,- per tonn
Ferdig spredd kr 370,- tonn per tonn v/Henning Kolnes, Lista, tlf. 91146586
Rimelig transport over lengre avstand kan ordnes, samt gratis leie av Bredal
spredevogn.
Andreas Mygland, Mygland, 4480 Kvinesdal, tlf. 38355114, 91107163
73
Utprøving av Frostguard
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Wenche Rundsag Høgetveit
Nattefrost kan være en stor utfordring i frukt og bærproduksjon. I Telemark og Agder har vi prøvd ut Frostguard (www.lazo.be); en maskin som drives av en bensinmotor med en gassbrenner og en kraftig vifte som blåser varmlufta ut via et blåserør.
Fakta Frostguard
Skal stå på samme sted i feltet, trenger ikke kjøres rundt som Frostbuster.
Leveres med blåserør over eller under maskinen (avhengig av aktuell produksjon)
Blåserør under; effekt i et område med radius 30-40 m, ca. 3-5 dekar
Blåserør over; effekt i et område med radius ca. 50 m, eller ca. 8 dekar
Pris: 47.000 + mva + frakt til Norge.
Trenger 4 stk 33 kg’s propangassflasker, koblet sammen
Produsentene bør ha minst 8 flasker, til reservelager ved flere frostnetter på rad.
Kostnader ved bruk: Bensin; 3 l/time x 12 kr = 36 kr/time. Propangass; 10 kg/time x 21 kr =
210 kr/time. Total kostnad pr time: ca. 250,-.
Må startes opp før temperaturen dropper under 0°C, og være i drift helt til faren for nattefrost er over. Eksosrør fra maskinen må kobles under gassflaskene.
Et lite praktisk ”problem” er at ved kjøring av Frostguard i mai bruker en ca. 60-70% av innholdet
på 4 fulle flasker pr natt (6-8 t/natt). Det betyr at neste natt må en enten være i feltet hele tiden, og
bytte flasker når de går tomme; og det er tungvint når det er mørkt og kaldt. Alternativt må en starte
hver natt med fulle flasker. Dette vil i så fall øke kostnaden i bruk pr time til ca. 380-400 kr.
Resultater
Fra tidligere forsøk og målinger vet vi at plasttunnel øker temperaturen under ei frostnatt med 0,51°C, i tillegg til effekt av redusert varmeutstråling.
Frostguard og plasttunnel (spansk tunnel, plasten går
ikke helt ned til bakken) økte temperaturen med 1,11,8°C, natt til 11. mai. (i forhold til temp helt i kanten
av tunnelblokken. Uberørt temperaturlogger hadde falt
ut).
Neste natt ble endebuene på den ene siden av tunnelblokken dekt med plast. Kantsidene var åpne. Dette
økte temperaturen med 2,0-3,°C, i forhold til uberørt
temperaturlogger (graf 1). Det var raskt å henge opp
plast langs tunnelbuene, det tok ca. 5 min pr bue.
Feilmarginer i forsøket på Evje var at trykket til gassflaskene burde vært høyere, for å gi høyere temperaturøkning. Temperatur ut fra blåserøret skal være ca.
100°C, men lå på bare ca. 65-70°C. Som graf 2, 3, 4 og
5 viser burde temperaturen vært høyere for å beskytte
optimalt mot frost. Blomsterknoppene var rett før
blomstring; på dette stadium vil -2,2 °C gi ca. 10% skade, -3,9°C vil gi ca. 90% skade. Det var ikke mulig å
måle effekten av frostguard opp mot økt avling/redusert
kartfall, siden mye av avlinga alt var skadd etter tidligere frost i april.
74
Kjøring av Frostguard under plasttunnel Evje, plast på endebuer ene siden, kantsider uten plast.
Graf nr 6 er under tunnel, men helt i kanten. Graf nr 1(nederst) er utenfor tunnelene, og ikke påvirket av Frostguard. Blåsrør på Frostguard snurrer rundt hvert 8. min; og da kan en tydelig se en
stigning i temperatur. Deretter faller temperaturen, for så å øke igjen når varmlufta passerer på
nytt. Dette gir et sikksakkmønster i grafen. Loggere som ikke er berørt av varmekilde har et mønster
som ligner mer på trappetrinn (graf 1)
Grafen viser kjøring med frostguard under plasttunnel i Mandal, natt til 11. og natt til 12. mai. Det
har ofte vært hevdet at å kjøre vind vil virke gunstig inn på temperaturen, siden bevegelse av lufta
vil blande luftmassene og gi høyere temperatur og redusert frostskade. Ved et uhell falt eksosen til å
varme gassflaskene med av, en gang mellom 0100 og 0400 på natta. Som grafen viser, ble det et
umiddelbart fall i temperatur, og temperaturen økte ikke før frostguarden ble satt i gang. Ingen effekt på temperaturen av vinden fra maskinen, men en mulig effekt kan være mindre skade pga. bevegelse i lufta. Dette var det ikke mulig å måle grunnet frostskade i feltet i april.
75
Soppsprøyting eller fjerne råtesoppsmitte?
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Wenche Rundsag Høgetveit
Forsøk utfort i 3 år i økomorellprosjektet viser at det er lønnsomt å gå over feltet og
fysisk fjerne kartfall. Vi ønsket å se på fjerning av kartfall og råtesoppsmitte i kombinasjon og i sammenheng med soppsprøyting. Kun fjerning av kartfall og råtesoppsmitte ser i dette forsøket ut til å ha like god effekt som sprøyting med Signum.
Det varierer hvor stor andel av fruktene hos søtkirsebær som utvikler seg normalt eller ikke. Været
under pollineringen spiller blant annet en viktig rolle. Kartfall er frukter som aborterer eller som av
andre grunner ikke utvikler seg normalt, og en viss mengde kartfall er vanlig. Ofte tørker kartfalla
inn uten å skape noe problem, men ved store nedbørmengder og fuktig vær kan kartfalla utvikle store mengder soppsmitte, noe som gjør at de normalt utvikla fruktene som henger inntil kartfalla, råtner. Spesielt i år med mye avling vil modnende bær klemme fast kartfalla slik at de ikke ramler ned
på bakken. Det er mulig at bruk av tunneler gjør dette problemet større, pga. høyere luftfuktighet og
temperatur. Mindre vind i trærne under tunnel kan også gjøre sitt til at kartfalla ikke ramler på bakken.
Forsøksopplegg
Forsøket ble gjennomført i felt med Lapins/G5. Feltet var dekt med plasttunnel fra før blomstring.
Det var 4 trær pr ledd. Kartfall og råtesoppsmitte blei fjerna drøyt 4 uker før høsting, dvs omtrent
når karten skifta farge fra grønn til gul og begynte å bli myk. Det ble også gått over feltet 1 uke før
høsting (kun ledd med fjerning av kartfall), men da var det lite å fjerne. Ved registrering ble hvert
av de 4 trærne høstet hver for seg. Alt på trærne ble høstet. Signum er en blanding av 2 soppmidler
(pyraklostrobin + boskalid). Disse behandlingene var inkludert:
Kun fjerne kartfall, drøyt 4 uker før høsting (12-13/7), +1 gang til 1 uke før høsting
2 x Signum: Ved liten grønn kart (25/5), og når karten skifta farge grønt til gult (13/7)
2 x Signum: Tidspunkt; som over + fjerne kartfall (12-13/7), + 1 gang til 1 uke før høsting
Resultater
Ved høsting 12. august ble kartfalla også plukket. Det var 42,5 aborterte frukter pr. tre på leddet
uten kartfallfjerning. På ledd med kun kartfallfjerning var det 8,3 aborterte frukter pr. tre. På ledd
med 2 x Signum og kartfallfjerning var det 11,5 kartfall pr. tre. To sprøytinger med Signum uten
kartfallfjerning gav råtning på 3,76 % av de normale fruktene. To ganger Signum og kartfallfjerning
gav en råtning på 0,65%. Kun kartfallfjerning uten soppsprøyting gav en råtning på 0,68%. Det var i
dette forsøket lik effekt av å fjerne kartfall og råtesoppsmitte som å sprøyte to ganger med Signum.
Tidsforbruk og økonomi
Fra andre forsøk vet vi at ved 150 trær pr. daa og en timepris på 150 kr/time, så vil ”tidlig fjerning”,
altså fjerning ca. 5 uker før høsting, ta 7,5-8 time og koste omtrent 1200 kr. ”Sein fjerning”, altså
ca. 3 uker før høsting, vil ta om lag 11 timer og koste omtrent 1650 kr. Med en kg-pris på 50 kr må
meravlinga være på 24-33 kg pr. daa for å betale for fjerning av kartfall.
I dette forsøket var det en meravling på 54 kg. Kostnaden med to sprøytinger med Signum (plantevernmiddel og arbeidstid) er omtrent 300 kr pr. daa.
76
Fjerning av kartfall og råtesopper som tiltak
mot råtning i søtkirsebær
Norsk Landbruksrådgiving Agder v/Wenche Rundsag Høgetveit
Bioforsk Ullensvang v/Jon Anders Stavang
Fjerning av kartfall (aborterte frukter) og andre frukter med sykdom eller skade er et
godt tiltak for å unngå råtning i moreller. Dette bør gjøres når det begynner å komme
synlig soppvekst på kartfalla. Det er viktig å være tidlig ute, før karten begynner å bli
gul og myk, da går fjerning mye raskere og en forhindrer spredning av smitte til andre
bær. I år med mye nedbør, høy fuktighet og sannsynlige problemer med råtning er det
trolig god økonomi å gå over trærne flere ganger.
Søtkirsebær er utsatt for råtning, og i prosjektet økologisk dyrking av moreller ønsket en å se nærmere på om det går an å redusere smittepresset av råtesopper i tunnel ved å gå over feltene og fjerne
kartfall og andre frukter med synlig råtesmitte. Forsøkene har gått i 3 sesonger og på 2 ulike forsøksfelt i Agder.
Forsøksopplegg og resultater
Forsøkstrærne stod i høye plasttunneler som ble dekket med plast fra rett før blomstring. De to forsøksfeltene var ulike; det ene besto av eldre trær i tett beplantning, det andre feltet var mye luftigere
og besto av yngre trær. Det var 3 trær pr ledd. Feltet var ellers konvensjonelt drevet, men det var
ikke sprøytet mot sopp. Det ble fjerna kartfall og smitta og skadde frukter på sorten ’Lapins’ til to
ulike tider; enten 5 eller 3 uker før høsting i 2010. På grunn av utsatt modning ble det gjennomført
fjerning av kartfall enten 6 eller 4 uker før høsting i 2008 og tilsvarende 7 eller 5 uker før høsting i
2009. Dette ble sammenlignet med ingen fjerning. Ved høsting ble trærne høstet ett og ett, alt på
trærne ble høstet, og det ble registrert kilo og antall råtne frukter og salgbar avling. Det ble skilt
mellom grå monilia, gråskimmel og andre råtesopper. Sesongen 2008 var fin, det var lite problemer
med råtning, og liten forskjell mellom leddene. I 2009 var det større smittepress, og mye nedbør i
lengre perioder i juli. Figur 1 viser % råtne frukter i forsøksfeltene i 2009.
77
Sammenligning av % råtning ved høsting i 2009, snitt av 2 felt.
I 2010 var det totalt 14,2% råtning i leddet uten tiltak/fjerning. Fjerning 3 uker før høsting ga 2,2%
råtning, mot 1% råtning ved fjerning 5 uker før høsting, eller en avlingsøkning på mellom 140 og
160 kg, sammenlignet med ingen tiltak. Råtning forårsaket av både grå monilia og gråskimmel ble
redusert fra hhv. 7 og 6% til omtrent 1% for begge. Annen råte var ubetydelig, og dreide seg om
noen få bær med storknolla råtesopp. Det ble ikke registrert verken skjeggmugg eller bitterråte.
Sammenligning av % råtning ved høsting i 2010 (ett felt)
Ved høsting ble kartfalla også plukket. På ubehandla ledd var det 88,7 kartfall pr tre. På ledd med
fjerning av kartfall 3 og 5 uker før høsting var det hhv. 10,3 og 8,7 kartfall pr tre.
I den statistiske analysen beregnet vi effekt av behandling og år for hver lokalitet separat. Vi kunne
konkludere at effekt av behandling var signifikant i det tunnelfeltet hvor plantingen var tett
(p=0,02), og at år hadde stor betydning for mengde råtne frukter (p=0,01). Best resultat ble oppnådd
når de rotne fruktene ble fjernet så tidlig som mulig. I den luftige tunnelen var det generelt mindre
problemer med råtne frukter og vi kunne ikke påvise sikker effekt av å fjerne råtne frukter fra trærne.
Tidsforbruk og økonomi
Tidsforbruk ved fjerning av råtesoppsmitte og kartfall ble notert for hvert tre og hver rute, se tabell
under. Ved 150 trær pr daa og en timepris på 150 kr/time, så vil ”tidlig fjerning”, altså fjerning ca. 5
uker før høsting, ta 7,5-8 t, og koste omtrent 1200 kr. ”Sein fjerning”, altså ca. 3 uker før høsting,
78
vil ta om lag 11 timer og koste omtrent 1650 kr. Med en kilopris på 50 kr må meravlinga være på
24-33 kg pr. daa. for å betale for fjerning av kartfall. Både i 2009 og 2010 ble dette betalt med god
margin i feltet med tett planting, da oppnådd meravling ble hhv. 75-150 kg og 140-160 kg. Oppnådd meravling betaler faktisk å gå over feltene flere ganger dersom det er behov for det. Kostnad
til to soppsprøytinger ville ha kostet omtrent 300 kr pr. daa., og det er også verdt å ta med i regnestykket for dem som driver konvensjonelt.
Et viktig moment er også at plukkerne får mye triveligere dager med mindre råtne bær i trærne, og
plukkekapasiteten øker med færre råtne bær.
Tidsforbruk ved fjerning av kartfall og råtesopp. Det ble fjerna kartfall og infiserte og skadde frukter på ’Lapins’ til to ulike tider; 5 eller 3 uker før høsting i 2010, 6 eller 4 uker før høsting i 2008
og 7 eller 5 uker før høsting i 2009.
Kostnad ved å fjerna kartfall og råtesopp før høsting. 150 trær pr dekar, timelønn 150 kr/t
5-7 uker før høsting
3-5 uker før høsting
Pr tre
Timer/daa
Kr/daa
Pr tre
Timer /daa
Kr/daa
2008
3 min 23 sek 8 t 30 min
1276
3 min 20 sek
8 t 20 min
1250
2009
3 min 10 sek 7 t 55 min
1182
4 min 27 sek
11 t 7 min
1668
2010
2 min 54 sek 7 t 16 min
1088
5 min 32 sek 13 t 50 min
2073
Snitt
3 min 9 sek 7 t 52 min
1182
4 min 26 sek 11 t 5 min
1664
Det er viktig å tenke forebyggende tiltak
mot soppsmitte og råtning i et morellfelt.
Tiltak for å forebygge soppsmitte og
råtning i moreller
Fjerne gamle frukter fra i fjor
Plast på i god tid før blomstring
Fuglenett på i god tid før bæra
skifter farge
Bruke fuglenett med maskevidde
20-24 med mer som også holder
småfugl ute
Lufting er viktig, spesielt når det
er varmt og høy luftfuktighet i
tunnelen
Beskjæring; unngå for tette plantinger i tunnel og hold klaring til
plasttaket
Fjerne kartfall i problemår/fuktige
år
79
SKOG
Gjødsling i granskog
NLR Agder v/Torleiv Roland og Norsk institutt for skog og landskap v/Stig Støtvik
Gjødsling i feltet har gitt heving av produksjonen med en økning av totalproduksjonen
på 7,5 m3 pr daa fra ugjødsla til SKOGAN+AST. Gjødsling med nitrogen alene har
gitt svært lite utslag.
Feltet er i Vennesla kommune, 397 m over havet. Eier: Vidar Løvsal. Feltet ble planta i 1966 og
fulgt opp med gjødsling og registrering av diameter 1,3 m overbakken og høydemåling i 1986,
1994, 2001 og 2010. Etter at tynning og gjødsling var ferdig gjennomført i 2001, ble det på nytt tatt
høyde og diameter registrering i 2010. Denne registreringen ble gjennomført sammen med Rune
Iveland i Vennesla kommune. Feltet er anlagt med tre forskjellige ruter. Hver anleggsrute er på 900
m2. Registreringsrutene er på 400 m2. Utenfor registreringsrutene er det et kantbelte på 5 m for å
unngå variasjoner av skyggevirkning.
Ledd 1: Kontollfelt uten gjødsling
Ledd 2: Gjødsla i 2001 med 54 kg 28-0-0. Eller 15,12 kg N pr daa. Tilsvarer SKOGAN
Ledd 3: Gjødsla i 2001 med 54 kg 28-0-0. Eller 15,12 kg N pr daa. + 10 kg kisernitt + 2,0 kg Borax
+ 2,0 kg Mangansulfat + 2,0 kg Kobbersulfat pr daa (tilsvarer SKOGAN+AST).
Resultater ved registreringen i 2010
Ledd
Gjennomsnitt
høyde m
Kontroll
17,1
SKOGAN
17,6
SKOGAN + AST
18,8
Gjennomsnitt diameter
1,3 m over bakken
19,0
20,0
21,3
Stående volum
m3 pr daa
24,3
26,3
31,7
Årlig tilvekst
m3 pr daa
0,63
0,67
1,16
Totalproduksjon i m3 pr daa fordelt på år og forsøksledd
35
30
m3/daa
25
1994
20
2001
15
2010
10
5
0
Kontroll
SKOGAN
SKOGAN + AST
80
81