1. No category

Årsberetning 2014
Hedmark fylkeskommune
Forsiden
1. Fylkesvei 27 med Rondane i bakgrunn. Foto: Gaute Moen
2. Fra Ungdommens Kulturmønstring (UKM) 2014. Foto: UKM Hedmark
3. Hedmark fylkeskommune påbegynte nybygget og ombyggingen av den eksisterende bygningsmassen på Storhamar videregående skole
våren 2014. Innflyttingen skal skje fra juni måned. Foto: Gaute Moen
4. Fylkerådsleder Per-Gunnar Sveen (til venstre) taler ved fredningsmarkeringen på Terningen Skanse 02.08.2014. Foto: Tore Lahn
Layout: Hedmark fylkeskommune (Hanne Grytbakk)
Innhold
Forord..............................................................................................................................................................................................4
2014 Oppsummert........................................................................................................................................................................ 5
Politisk organisering.................................................................................................................................................................... 6
Fylkesdirektøren............................................................................................................................................................................7
- Ansatte ................................................................................................................................................................................. 8
- Mangfold og likestilling...................................................................................................................................................... 9
- Eiendomsforvaltningen......................................................................................................................................................10
- Etikk og internkontroll........................................................................................................................................................11
Utdanning..................................................................................................................................................................................... 12
Tannhelse...................................................................................................................................................................................... 17
Plan og miljø............................................................................................................................................................................... 20
Kultur............................................................................................................................................................................................ 23
Næringsutvikling........................................................................................................................................................................ 27
Internasjonalt samarbeid.......................................................................................................................................................... 30
Folkehelse.................................................................................................................................................................................... 32
Samferdsel ................................................................................................................................................................................. 33
Regionrådene.............................................................................................................................................................................. 37
Rådgivende organer................................................................................................................................................................... 38
Økonomi – resultat og analyse............................................................................................................................................... 40
Organisasjonskart.......................................................................................................................................................................61
Forord
I 2014 har Hedmark fylkeskommune fått mye nasjonal anerkjennelse innenfor flere tjenesteområder:
Skoleeierpris for god utvikling på gjennomføring i videregående opplæring, Zendiumpris for godt forebyggende
tannhelsearbeid og pris for beste trebygg for NordØsterdal videregående skole. Fylkesrådet ser dette som
et uttrykk for at Hedmark fylkeskommune har utviklet
en kultur for å løse oppgavene våre på en fremragende
måte, og at det blir lagt merke til. I tillegg har vi et
økonomisk resultat som viser god kontroll på økonomien. Hedmark fylkeskommune har med dette et godt
grunnlag for å møte de utfordringene vi vil stå overfor i
årene som kommer.
Gjennomføring i videregående opplæring viser en liten
nedgang i 2014. Fylkesrådet vil i den sammenheng peke
på at det gode arbeidet som gjøres i skolene i Hedmark
fortsetter. Andre resultatindikatorer viser at karakterer
i yrkesfag og på studieforberedende øker mer enn måltallet for 2014. Dette er resultater som underbygger at
lærere i våre skoler arbeider godt for å sikre at elever
lærer det de skal.
På fylkesvegnettet er det gjennomført gode steg for
å sikre bedre forhold for skognæringen. 75 % av fylkesvegnettet er omklassifisert til 60 tonn totalvekt, og
fylkesrådet har satt av penger til å forsterke Sundfloen
bru til å tåle 60 tonn. Dette er tiltak som vil støtte opp
under en konjunkturutsatt trebransje.
Befolkningsveksten i 2014 i Hedmark er positiv, men
ikke så bra som vi kunne ønske. Det er imidlertid tre
kommuner som nå ligger over eller rett under landssnittet i befolkningsvekst, og det er svært bra. Fylkesrådet
vil trekke fram at Stange og Elverum som har størst
vekst, skiller seg positivt ut med et solid fødselsoverskudd og en stor netto tilflytting. Her er det mange som
har gjort en god innsats, og fylkesrådet vil gi en stor
honnør til alle sammen.
For fylkesrådet er det åpenbart at den forbedrede infrastrukturen på veg og en forventet forbedring med dobbeltspor på Dovrebanen, gjør Hedmark til et mer attraktivt fylke å flytte til. Her kan vi ikke sove, og fylkesrådet
er innstilt på å stimulere til fortsatt bred innsats for flere
folk i Hedmark.
2014 har markert viktige milepeler på tre store samferdselsprosjekter i Hedmark. Ferdigstilling av Mjøsparsellen
på E6, E16-parsellen inn til Kongsvinger og ny Åsta bru
på RV3 i Åmot viser at harde prioriteringer og langsiktig og systematisk påvirkningsarbeid gir resultater. Alle
de tre prosjektene gir oss mer trafikksikker veg, hvor
risikoen for alvorlige ulykker reduseres. Null drepte i
Hedmarkstrafikken de første 2,5 måneden i 2015, er en
indikasjon på en forbedret trafikksikkerhetssituasjon i
Hedmark. Samtidig får viktige nasjonale transportårer
for personer og gods, en vesentlig bedret framkommelighet. RV3, E16 og E6 skal bygges ut videre, og fylkesrådet vil videreføre det gode påvirkningsarbeidet, for å
komme i mål med utbyggingene.
Per-Gunnar Sveen
Fylkesrådsleder
Aasa Gjestvang
Fylkesråd
4 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Anne Karin Torp Adolfsen
Fylkesråd
Lasse Juliussen
Fylkesråd
2014 Oppsummert
Utdanning
• 81,7 % av elevene fullførte og besto skoleåret
2013/2014. Dette er en fremgang på 0,8 prosentpoeng fra 2012/2013
• 67,9 % av ungdomskullet fra 2008 har fullført og
bestått videregående opplæring etter fem år. Dette
er en nedgang på 0,8 prosentpoeng siden i fjor
(2007-kullet)
• Elevfraværet har blitt lavere og gått ned fra 8,7 %
til 7,8 % i skoleåret 2013/2014
• Hedmark fylkeskommune fikk Skoleeierprisen 2014
for sitt gode arbeid med å få flere ungdommer til å
fullføre videregående utdanning
Tannhelse
• Tannhelsetjenesten har bedre resultater i 2013 enn
i 2014
• Det er spesielt blant 12-, 15- og 18-åringene at
Hedmark skiller seg positivt ut i forhold til landsgjennomsnittet. Andelen kariesfrie 12-åringer er
71 % i Hedmark, mens landsgjennomsnittet er på
59,8 %. Når det gjelder 18-åringer er det 30 %
kariesfrie i Hedmark mens landsgjennomsnittet er
på 20,9 %
• Tannhelsetjenesten fikk i 2014 Zendiumprisen for
et prosjekt for tilbud om tannhelsetjenester i
hjemmesykepleien
Plan og miljø
• Brukerundersøkelse blant kommunene viser en
positiv utvikling i oppfatningen av fylkeskommunen
som en god og nyttig samarbeidsaktør
• Terningen Skanse ble sikret varig vern som kulturminne. Fredningen ble markert som en del av
grunnlovsjubileet
• Det nye tapperiet og laboratoriet på Atlungstad ble
åpnet i 2014. Brenneriet har utvidet aktiviteten
med nye publikumstilbud
• Fylkesstatistikk for Hedmark 2014 ble publisert
Kultur
• Anno museum har hatt over 250 000 besøkende,
og det har vært flere publikummer på forestillingene til Teater Innlandet og Musikk i Hedmark i
2014 enn i 2013. Kunstbanken har også hatt flere
besøkende.
• Det ble registrert over 2 000 nye brukere av
Kulturkortet for ungdom
• Det er gjennomført 23 ulike tiltak i forbindelse med
satsingen på Ungdoms-OL
• 10 ulike sti- og merkeprosjekter i Hedmark er gjennomført med fylkeskommunale midler
• Kulturprisen for 2014 gikk til Jo Øvergaard fra
Sollia for hans store og brede kulturengasjement
Næringsutvikling
• 95 % av kommunene har deltatt på kompetansehevende tiltak
• 28,3 % av nyetablerte bedrifter består etter fem
års drift. Dette er lavere enn tidligere år og under
landsgjennomsnittet
• Regional plan for opplevelsesnæringene ble rullert i
2014. Det er startet arbeid med å utvikle reiselivsprodukter innen sykkel, langrenn, fiske og vandring
Internasjonalt samarbeid
• Interreg Sverige – Norge programmet 2007 –
2013/2014 er avsluttet med gode resultater
• Grensekomiteen Hedmark – Dalarna har arbeidet
med felles satsninger innen transportkorridorer,
reiseliv, næringsutvikling, kompetanse, kultur og
tjenesteutvikling
Samferdsel
• Det var 3,8 % flere kollektivreiser i 2014 enn i
2013. Størst har veksten vært for bybussene i
Hamar med 8,2 %
• Andelen fylkesveg med fast dekke er økt til 78,8 %
• Det er arbeidet med de viktigste vegene for tømmertransporten og nå er 74 % av fylkesvegnettet
oppskrevet til 60 tonn totalvekt
• 13 investeringstiltak på fylkesvegnettet er
gjennomført
Ansatte
• Det er 1 973 ansatte i fylkeskommunen. Dette er
fordelt på 58 % kvinner og 42 % menn.
Gjennomsnittsalderen er 50 år
• Sykefraværet var 5 % i 2014 fordelt på 6,4 % for
kvinner og 3,2 % for menn
Økonomi
• Sum driftsutgifter for fylkeskommunen var 2,8
milliarder kroner (2,9 mrd. kroner inkl. rente – og
avdragsutgifter)
• Driftsregnskapet er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på 72,2 mill. kroner
Befolkning
• Det var 195 153 innbyggere i Hedmark pr 1. januar
2015. Det er en økning på 720 personer eller 0,4 %
fra året før. Veksten kommer fra nettoinnvandring
fra utlandet, som veier opp for innenlandsk flyttetap og fødselsunderskudd.
• Befolkningsveksten var sterkest i Hamar (+327),
Stange (+276), Elverum (+231) og Ringsaker (+140).
• Befolkningsveksten på landsbasis var 1,1 %. Oslo
(2,1 %), Akershus (1,6 %) og Rogaland (1,5 %)
hadde størst befolkningsvekst i 2014. Svakest
vekst var det i Sogn og Fjordane (0,2 %), Telemark
(0,3 %), Nordland (0,3 %) og Hedmark (0,4 %).
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 5
Politisk organisering
Fylkestinget er fylkeskommunens øverste organ, og
treffer vedtak på vegne av fylkeskommunen så langt
ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak.
Hedmark fylkeskommune har siden valget 2003 hatt
en parlamentarisk styringsform. Det betyr at fylkestinget velger et fylkesråd, som med noen unntak er
den øverste ledelse for den samlede fylkeskommunale
administrasjon.
Fylkestinget har delegert mye myndighet til fylkesrådet,
så fylkesrådet vedtar mange saker selv. Fylkesrådet
har også delegert en del myndighet til fylkesdirektøren.
Fylkesrådet skal sørge for at de sakene som legges
fram for fylkestinget er forsvarlig utredet og at vedtak
i fylkestinget blir iverksatt. Fylkesdirektøren bistår fylkesrådet i den daglige ledelsen av administrasjonen.
Fylkestinget
Fylkestinget i Hedmark består av 33 representanter og
ledes av fylkesordfører Dag Rønning (Sp).
Fylkestingets sammensetning
Arbeiderpartiet
Høyre
14
• Komité for samferdsel, miljø og overordnet
planlegging
• Komité for kompetanse og kultur
• Komité for økonomi, eiendom og regionalt
samarbeid
Fylkestinget velger selv et kontrollutvalg med fem
medlemmer. To av disse skal velges blant fylkestingets
faste medlemmer, og minst én av disse må representere opposisjonen i fylkestinget. Kontrollutvalget skal
på vegne av fylkestinget føre løpende tilsyn og kontroll
med den fylkeskommunale forvaltningen.
Hedmark fylkesting hadde 6 møter og behandlet 77
saker i 2014. Fagkomiteenes møter har blitt avviklet
rundt i fylket. Komiteene har også vært på befaringer
i Arvika i Sverige. Fylkestinget har hatt et felles møte
med fylkestinget i Oppland i 2014. I tillegg til saksbehandling har fylkestinget hatt en rekke orienteringer, herunder fra Innovasjon Norge, Østlandsforskning,
Likestillingssenteret, Innlandsutvalget, Sparebanken
Hedmark og Sykehuset Innlandet.
5
Senterpartiet
4
Fremskrittspartiet
2
Venstre
2
Sosialistisk Venstreparti
1
Kristelig Folkeparti
1
Pensjonistpartiet
1
Uavhengige
3
Totalt
Fylkestinget er delt inn i tre fagkomiteer:
33
200-årsjubileet for Grunnloven ble markert i eget fylkesting i mars, samt i felles fylkesting med Oppland.
Fylkesrådet
Fylkesrådet i Hedmark består av fire personer. Tre fra
Arbeiderpartiet og en fra Senterpartiet. I 2014 behandlet fylkesrådet totalt 306 saker, hvorav 77 saker ble
sluttbehandlet av fylkestinget, resten ble avgjort av
fylkesrådet.
Bildet er fra fylkestingsmøtet i mars 2014. Foto: Marit Thobiassen Strande
6 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Fylkesdirektøren
Fylkesdirektøren koordinerer arbeidet i organisasjonen og er bindeleddet mellom fylkesrådet og
administrasjonen.
Sentraladministrasjonen/
fellestiltak
Resultatene innen de ulike hovedtjenestene er presentert i egne kapitler i årsberetningen. Nedenfor presenteres noen resultater for støttefunksjonene.
Mål og resultater
IKT
Oppsummerte resultater innen IKT er:
• anskaffet og implementert ny lagringsløsning
• implementert ny antivirusløsning
• oppgradert fylkeskommunens sak-/arkivløsning til
en mer moderne og brukervennlig versjon
• iverksatt kryptering av trådløse nettverk for
elevene
Kommunikasjon
Oppsummerte resultater innen kommunikasjon er:
De viktigste oppgavene til sentraladministrasjonen er å:
• utvikle den overordnede strategiske rollen for å
sikre effektiv tjenesteproduksjon og forsterking av
Hedmark fylkeskommune som regional
utviklingsaktør
• sikre et godt grunnlag for politiske beslutninger og
effektiv gjennomføring av disse
• yte god service til alle fylkeskommunale virksomheter slik at tjenestetilbudet i Hedmark fylkeskommune blir best mulig for brukerne/innbyggerne
Arkiv
Oppsummerte resultater innen arkivtjenesten:
• i 2014 ble det er registrert ca. 69 300 dokumenter
i fylkeskommunens arkiv
• fylkeskommunens arkiver som er 25 år eller eldre
er nå overført til langtidsbevaring ved
Fylkesarkivet i Oppland. Arkivene ordnes, katalogiseres og registreres slik at de er tilgjengelig for
publikum for elektronisk søk i nasjonal søketjeneste (arkivportalen.no)
• det er utarbeidet en plan for langtidsbevaring av
elektronisk skapt arkivmateriale. I 2014 ble det
påbegynt arbeid med overføring av elektroniske
journaler til IKA Øst IKS.
Innkjøp
Oppsumerte resultater innen innkjøp er:
• alle anskaffelser er gjennomført i henhold til lover
og regler – ingen klagesaker gikk til KOFA
• 68 anskaffelser over kr. 100 000 er konkurranseutsatt i løpet av året, dvs. 10 mer enn i 2013
• 11 anskaffelser er gjennomført i samarbeid med
andre offentlige virksomheter
• i 62 % av de inngåtte avtalene har leverandøren
fysisk tilknytning til Hedmark/Oppland
• ved utgangen av 2014 har fylkeskommunen 174
aktive rammeavtaler, dvs. en økning på 17 fra
året før
• nettløsningen er løftet opp på en nyere teknisk
plattform for å sikre stabil drift
• implementert ny løsning for web-overføring av fylkestingsmøtene, med innebygget arkivfunksjon. I
2014 startet vi også med web-overføring av fylkestingsmøtene når disse avvikles utenfor fylkeshuset
• tatt i bruk sosiale medier i kommunikasjonen med
innbyggerne
• prosjekt med utvendig skilting av alle skoleanlegg i
tråd med nytt profilprogram ble sluttført
• større profileringsjobber i forbindelse med blant
annet “Midt i matfatet” i Vikingskipet og Skapende
ungdomsmesse på Tynset
Andre viktige hendelser
Stor økning i andelen e-fakturaer
Siden fylkeskommunen innførte nye systemløsninger innen bl.a. økonomi og personal/
lønn i 2010, har andelen elektroniske fakturaer
økt for hvert år. Ved utgangen av 2014 er andelen e-fakturaer høyere enn andelen papirfakturaer,
dvs. 54 %. Andelen e-fakturaer er fordoblet i forhold
til året før.
Økonomisk resultat
Sentraladministrasjonen/fellestiltak hadde i 2014 et
netto merforbruk på 12,4 mill. kroner. Brutto budsjettramme var på 180,4 mill. kroner. Det er overført 0,3 mill.
kroner i ubrukte statstilskudd mv. til 2015. Resultatet
fremkommer ved at fellestiltak har et merforbruk på
33,9 mill. kroner for sentrale pensjonsutgifter (reguleringspremie mv.), mens hovedtjenesten for øvrig har et
mindreforbruk på 21,7 mill. kroner. Mindreforbruket er
knyttet til bl.a. politisk ledelse (1,8 mill. kroner), administrasjon (2,2 mill. kroner), ubrukt lønnsreserve (5,3 mill.
kroner), fylkeskommunale lærlinger (1,5 mill. kroner),
fellestjenester/fylkeshuset (2,8 mill. kroner), eiendomsdrift (1,0 mill. kroner) og diverse fellesutgifter (4,6 mill.
kroner).
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 7
Ansatte
Beholde, utvikle og rekruttere
Ledelse og medarbeiderskap
Hedmark fylkeskommunes arbeidsgiverstrategi (2013)
legger grunnlaget for arbeidet med utvikling av ledelse
og medarbeiderskap. Godt lederskap skal bygge opp
under fylkeskommunens verdier. Arbeidsgiverstrategien
skal sikre at medarbeiderne utvikler seg samt føler seg
verdsatt og ivaretatt.
Fylkesrådet ønsker å bygge videre på at trygge arbeidsplasser, god ledelse og interessante og meningsfulle
oppgaver bidrar til bedre resultater. Alle ansatte skal
oppleve personlig og profesjonell vekst gjennom arbeidet for Hedmark fylkeskommune.
Oversikt over ansatte
Antall ansatte fordelt
Eiendom
og Innkjøp
2%
Fylkeshuset
10 %
IA-avtalen er fornyet for 2014-2018. I denne avtalen
heter det at sykefraværet ikke skal overstige 4,9 %. I
2014 var det totale sykefraværet på 5 %, det samme
som 2013.
Sykefravær omfatter både legemeldt og egenmeldt fravær, Sykefraværet varierer mellom stillingsgrupper og
type arbeid.
I 2014 var det totale sykefraværet for kvinner og menn
på hhv. 6,4 % og 3,2 %, mot 6,3 % og 3,4 % i 2013.
Videregåe
nde skoler
79 %
Hedmark fylkeskommune er en sammensatt organisasjon preget av høy kompetanse blant mange yrkesgrupper. Om lag ¾ av de ansatte har høyere akademisk
utdanning. Ved utgangen av 2014 har Hedmark fylkeskommune 1 973 ansatte hvorav 57,8 % kvinner og 42,1
% menn. Dette er en økning på 9 ansatte i forhold til
året før. De 1 973 hel- og deltidsansatte er fordelt på
1.726 årsverk. I 2014 sluttet totalt 217 ansatte. Av disse
var 74 personer over 62 år.
2009
2010
Fylkeskommunen deltar også aktivt på arbeidslivsmesser og profilering overfor aktuelle jobbsøkergrupper.
Hedmark fylkeskommune skal ta inn 24 nye lærlinger
hvert år. Pr. 31.12.2014 var det registrert 38 lærlinger i
Hedmark fylkeskommune.
Sykefravær
Videregående skoler
79 %
2008
Hedmark fylkeskommune har i 2014 rettet større oppmerksomhet på et systematisk rekrutteringsarbeid. Det
er inngått rammeavtale for ekstern konsulentbistand i
forbindelse med lederrekruttering.
Lønnsnivået i fylkeskommunen følger den nasjonale
utviklingen i offentlig sektor. Den totale årslønnsveksten
for 2014 er på 3,5 %. Det er svært liten bruk av overtid
og liten bruk av ubekvem arbeidstid.
Tannhelse
9%
Kjønn
I 2014 er det gjennomført kompetansesamlinger med
tema medarbeiderskap i regional utvikling. Målsettingen
med dette arbeidet er gjøre ledere og medarbeidere mer
bevisste og profesjonelle i samarbeidsrelasjoner med
eksterne samarbeidsparter.
2011
2012
2013
2014
Sykefravær etter kjønn og aldersgrupper 2014
10%
9%
8%
7%
6%
5%
4%
3%
2%
1%
0%
<25 år
25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år 45-49 år 50-54 år 55-59 år 60-64 år
>64 år
K
0,094
0,053
0,05
0,044
0,047
0,073
0,063
0,076
0,092
0,045
M
0,02
0,038
0,007
0,011
0,017
0,035
0,045
0,041
0,048
0,027
Gj.sn. sykefraværsprosent
2011
2012
2013
2014
4,60
6,30
4,50
4,30
Kvinne
49,01
49,17
48,41
48,48
48,62
48,72
49,54
Fylkeshuset
Mann
51,19
50,99
50,21
50,21
50,16
49,84
50,61
Tannhelsetjenesten
7,10
7,90
8,20
8,10
49,99
Eiendom og Innkjøp
6,20
7,30
6,20
5,00
Videregående skoler
4,90
5,10
4,70
4,80
Hedmark fylkeskommune
5,10
5,60
5,00
5,00
Totalt
49,98
49,98
49,20
49,22
49,22
49,20
Det er små endringer i aldersfordelingen fra 2013 til
2014. Gjennomsnittsalderen er høyere i 2014 enn i 2013.
År
Antall ansatte
2010
2011
2012
2013
2014
2 023
1 978
1 973
1 964
1 973
8 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Mangfold og likestilling
Det overordnede målet for mangfold- og likestillingsarbeidet er å skape et miljø med aksept, respekt og
likebehandling for alle ansatte uavhengig av kjønn, alder,
seksuell orientering, funksjonsevne, hudfarge, etnisitet,
religion mv. Mangfold og likestilling er et av fire innsatsområder i fylkeskommunens arbeidsgiverstrategi.
Ved alle kunngjøringer av ledige stillinger gjøres det kjent
at fylkeskommunen er en IA-bedrift og aktivt ønsker et
mangfold på arbeidsplassen. Det legges stor vekt på å
tilpasse arbeidsplassen i tråd med den enkeltes behov.
Fylkeskommunen skal også rekruttere personer med
etnisk minoritetsbakgrunn og nedsatt funksjonsevne
på arbeidsrettede tiltak.
I handlingsplanen for likestilling og mangfold (2013) er
det nedfelt en målsetting om at antall nytilsatte med
etnisk minoritetsbakgrunn skal tilsvare minst 9 % pr
år. Antall nytilsatte med nedsatt funksjonsevne skal
tilsvare minst 2 % pr år.
Andelen ansatte som har heltid er noe økt i forhold
til 2013. Spesielt gjelder dette for kvinner, hvor andelen med hel stilling har økt fra 55 % til 62 %. Lærere
i videregående skoler er den gruppen som har flest
deltidsansatte.
I Handlingsplanen for likestilling og mangfold er ett av
tiltakene å tilby deltidsansatte økning i stillingsprosent.
Deltidsansatte har også fortrinnsrett til utvidet stilling
dersom vedkommende er kvalifisert for utlyst ledig stilling. Der det er mulig søkes det å slå sammen delte
stillinger.
Funksjon
Kvinner
Fylkesordfører
Hedmark fylkeskommune har i flere år hatt som målsetting at 50 % av topp- og mellomlederne skal være kvinner. Dette målet er nådd når det gjelder mellomledere,
men ikke for toppledere hvor bare 3 av 9 er kvinner.
1
Fylkesråd
2
2
13
20
Fylkestingsrepresentanter
År
K (%)
M (%)
Antall
1
2
3
Stabs- og serviceledere
5
4
Rektorer
8
6
Ledere med personalansvar(kap. 3 hta)
Øvrige medarbeidere
90%
80%
70%
60%
>50 % stilling
50%
50 % - 74 % stilling
40%
75 % - 99 % stilling
57
43
1.964
20%
2014
58
42
1.973
10%
Toppledere
2013
33
66
9
0%
(kap. 3.4.1.)
2014
33
66
9
Ledere
148
48
2014
50
50
138
Medarbeidere
2013
58
42
1.646
(kap. 4)
2014
58
41
1.641
Rådgivere
2013
55
45
161
(kap. 5)
2014
60
40
185
100 % stilling
30%
2013
52
77
754
100%
Totalt
2013
80
1 062
Stillingstørrelse - kjønnsfordeling
Fylkeskommunen
(kap. 3.4.2.)
Fylkessjefer
Stillingsstørrelse
Stillingsnivå
1
Assisterende fylkesdirektør
Det er en relativ god kjønnsbalanse i organisasjonen. Av
lederstillinger med personalansvar er det nå 80 kvinner
og 77 menn. Ved stillingsutlysninger oppfordres kvinner
til å søke lederstillinger.
Det legges også spesielt til rette for at kvinner kan søke
kompetansehevende tiltak.
1
Fylkesvaraordfører
Fylkesdirektør
Mulighetene for å registrere statistikkopplysninger om
etnisk bakgrunn og grad av funksjonsevne er begrenset.
Det samarbeides derfor med bl.a. Statistisk Sentralbyrå
for å finne aktuelle og pålitelige metoder for å måle
dette.
Menn
Kvinne
Mann
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 9
Eiendomsforvaltningen
Fylkeskommunens eide bygningsmasse utgjør totalt
230 000 m2 i bruttoareal. Eide grunnarealer utgjør
18 400 dekar. Ut over dette leies nødvendig bygningsmasse og grunnarealer.
Eiendommen Lundbo ved Ankerskogen ble solgt til
Hamar kommune i 2014. I forbindelse med utbyggingen
av Rv 3 er eiendommen Godly i Alvdal kommune solgt
til Statens Vegvesen.
Mål og resultater
Brannforebyggende tiltak
Kartlegging av forskriftsmessige avvik i fylkeskommens bygningsmasse har avdekket et stort behov for
oppgradering. Det er avsatt midler til disse tiltakene i
økonomiplanen. Det antas at etterslepet vil være løst
innen 2016, forutsatt at noe av dette blir løst gjennom
de større investeringsprosjektene.
Energiøkonomisering
I henhold til vedtatt Energi- og klimaplan gjennomføres
det tiltak for å oppnå energisparing, samt fase ut alle
oljefyrte enheter for oppvarming. I 2014 ble oljefyr ved
Solør videregående skole (avd. Flisa) tilknyttet
Hovedmål
1
God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser
Delmål
Resultatindikator
1.1
kostnadseffektiv eiendomsforvaltning
Måltall
2014
Resultat
2014
1.1.1
Antall kvm pr. elev av total bygningmasse skoler
26,6
25,7
1.1.2
Antall kvm pr. elev for skoler eksl. Naturbruk
23,4
22,6
1.1.3
Antall kvm pr. elev for skoler med Naturbruk
90,4
89,1
1.1.4
Forvaltningsutgifter (kr pr. m2)
36
40
1.1.5
Profesjonell og
Resultat 2012 Resultat 2013
Brukertilfredshet med leverte for-
4,1
valtningstjenester (FDVU)
1.1.6
Luftkvalitet i klasserom
1.1.7
Temperatur i klasserom
1.1.8
Antall pålegg fra brann- og el-tilsyn
1.1.9
Bygningsmassens gjennomsnittlige tilstandsgrad
1.1.10
Samlede energikostnader (kr pr. m2)
96,90
86,56
1.1.11
Andel forbruk elektrisk energi
60 %
62,4 %
1.1.12
Andel forbruk fjernvarme/bio
39 %
37,5 %
1.1.13
Andel forbruk fossil energi
1%
0,1 %
1.1.14
Brukertilfredshet med byggeprosesser
Profesjonell og kostnadseffektiv
eiendomsforvaltning
Arbeidet med energireduksjon gjennom energioppfølgingssystem og sentralt driftsstyringssystem er videreført fra 2012-2013, og har medført at energiforbruket
ved virksomhetene er redusert.
Resultat av brukerundersøkelse viser en gjennomsnittlig brukertilfredshet på hhv. 3,5 for luftkvalitet og 3,4
for temperatur (skala fra 1-6, hvor 6 er best). Ved noen
skoler er det utfordringer knyttet til luftkvalitet og temperatur. Fokus på luftkvalitet, temperatur og energioppfølging vil fortsatt være høyt prioritert.
I 2014 har det pågått byggearbeider for et nybygg på
Storhamar videregående skole. Bygget skal erstatte
gamle Ankerskogen videregående skole. Ved Ringsaker
videregående skole i Brumunddal planlegges et nybygg
som blant annet skal erstatte virksomheten i Moelv.
Universell utforming
Det vært gjennomført tiltak av universell utforming på
Stange, Skarnes, Storsteigen og Øvrebyen videregående
skole. Tiltakene har vært utbedringer av parkeringsplasser, atkomstforhold og tilpasning av toaletter.
10 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
3,5
3,4
1,3
0
0
1,3
1,3
4,1
fjernvarme. Fylkeskommunen har nå kun ett anlegg
igjen hvor olje benyttes som oppvarmingskilde. Arbeid
med å utrede muligheter for utfasing av dette startet i
2014. Ved Storsteigen videregående skole er det installert nytt ventilasjonsanlegg i internatet. I tillegg har
arbeidet med utskifting av vinduer fortsatt som en del
av planlagt vedlikehold.
Planlagt vedlikehold
I 2014 ble det gjennomført 40 vedlikeholdstiltak og
utskiftinger på til sammen 9 mill. kroner. Av større tiltak kan nevnes:
• Utvendig maling av bygg ved Solør videregående
skole, avdeling Flisa
• Ny taktekking ved Solør videregående skole, avdeling Sønsterud
• Utskifting av vinduer og lysarmaturer ved Stange
videregående skole
• Utskifting av vinduer og ytterdører ved Øvrebyen
videregående skole
Planlegging av nytt tak på internatet ved Jønsberg videregående skole ble igangsatt i 2014 og skal etter planen
fullføres i 2015.
Etikk og internkontroll
Hedmark fylkeskommune har egne etiske retningslinjer
(2013) for ansatte. Disse skal bidra til at ansatte opptrer og utfører sine oppgaver etter anerkjente etiske
prinsipper for offentlig forvaltningsvirksomhet. I tillegg
til forståelse av fylkeskommunens verdier og krav til
integritet, legger de etiske retningslinjene vekt på etisk
refleksjon blant medarbeiderne. Etisk refleksjon er innført som metode for bevisstgjøring om etiske problemstillinger. Det er utviklet totalt ti ulike verktøy for dette.
Arbeidet har hatt høy prioritet i 2014 og det er gjennomført en rekke tiltak for å styrke forankring og motivasjon
i etikkarbeidet. Det er utarbeidet en egen brukerveiledning for verktøyene som nå tilbys enheter og virksomheter. Videre er det etablert en egen intranettside for
å stimulere og følge opp etikkarbeidet i hele organisasjonen. Det er også ved flere virksomheter gjennomført
kurs- og seminarer med etikk og etisk refleksjon som
tema. Etisk refleksjon forventes gjennomført på jevnlig
basis på alle nivåer i organisasjonen.
Fylkeskommunen har i 2014 styrket egen kompetanse
på områder som handler om interne ordninger for klage,
varsling og etisk standard.
Fylkeskommunen har i flere år arbeidet aktivt med
etiske problemstillinger knyttet til innkjøp og samfunnsansvar i verdikjeden. Begge aspekter er nedfelt i
fylkeskommunens nye innkjøpsstrategi og innkjøpspolitikk fra 2014. I forholdet til tilbydere og leverandører
skal all samhandling skje forutberegnelig, gjennomsiktig
og etterprøvbart – samtidig som tilbyders forretningshemmeligheter beskyttes. I fylkeskommunens standard
avtalevilkår stilles det minimumskrav, bl.a. til oppfyllelse
av ILOs (International Labour Organization) kjernekonvensjoner samt norske lønns- og arbeidsvilkår for arbeid
som utføres i Norge.
Fylkeskommunes finansportefølje forvaltes i henhold til
forutsetningene om etisk standard i finansreglementet.
Det heter i finansreglementet bl.a. at «Hedmark fylkeskommunes finansportefølje skal forvaltes på en måte
som ikke medfører risiko for at fylkeskommunale midler
medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelser som for
eksempel krenkelser av humanitære prinsipper, krenkelser av menneskerettighetene, korrupsjon eller alvorlige
miljøødeleggelser».
Fylkeskommune har det siste året arbeidet med et dokument for internkontroll og forbedring som skal bidra til
å sikre kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen
gjennom at lover og regler etterleves og at uønskede
hendelser oppstår. Arbeidet ferdigstilles våren 2015.
Internkontrolldokumentet bygger på veiledere fra
Kommunenes
sentralforbund
og
Transparency
International Norge om henholdsvis Rådmannens internkontroll og Antikorrupsjonsarbeid.
Dokumentet gir et sammendrag av fylkeskommunens
interne føringer og retningslinjer som er utgitt av stabog serviceenheter og gir samtidig en oversikt over
mangfoldet og kompleksiteten i regelverket som ledere
og medarbeidere må forholde seg til.
Sentrale elementer i fylkeskommunens forbedringsarbeid når det gjelder internkontroll og arbeid med antikorrupsjon er systematisk bruk av verktøy som risikoanalyse og etisk refleksjon.
Dokumentet Internkontroll og forbedring i Hedmark fylkeskommune gir en beskrivelse av ledelsens ansvar
og medarbeideres medvirkning er poengtert. Videre gis
en beskrivelse av overordnede strategier, styringssystem og føringer som er felles for hele organisasjonen.
Støttefunksjoner er omtalt i egne kapitler.
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 11
Utdanning
Fylkeskommunens ansvar innenfor utdanning omfatter:
• videregående opplæring for ungdom
• oppfølgingstjeneste for ungdom i alderen 15-21 år
som har rett til videregående opplæring, men som
av ulike årsaker ikke er i utdanningssystemet
• opplæring innen kriminalomsorgen
• opplæring innen helse- og barnevernsinstitusjoner
Mål og resultater
Hovedmål
1
Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp
Delmål
Resultatindikator
Resultat 2012
Resultat 2013
Måltall 2014
Resultat 2014
Andel fullført og
68,2 %
68,7 %
bestått etter 5 år
(2006-kullet)
(2007-kullet)
78,5 % (2011/12)
80,9 % (2012/13) 81,5 %
direkte overgang:
(Sommer 2011)
(Sommer 2012)
Vg1 til Vg2
81,8 %
78,8 %
Vg2 til lære/Vg3
77,7 %
79,8 %
Vg3 til lære/yrkes-
72,0 %
69,7 %
3,76 (2011/12)
3,79 (2012/13)
3,85
4,1 (2013/14)
3,63 (2011/12)
3,56 (2012/13)
3,60
3,8 (2013/14)
8,7 % (2012/13)
8,5 %
7,8 % (2013/14)
31 %
29 %2)
63,0 %
77,6 %
Øke andel elever som
fullfører og består videre1.1
gående opplæring på 5 år
1.1.1
- både studieforberedende
70 %
67,9 %
(2008-kullet)
og yrkesfag (4års løp)
Øke andelen som
1.2
fullfører og består
1.2.1
skoleåret
Andel fullført og
bestått skoleåret
81,7 %
(2013/14)
Andel elever med
Øke andelen elever med
1.3
direkte overgang til neste
1.3.1
trinn i utdanningsløpet
80 %1)
81 %1)
71 % )
1
(Sommer 2013)
83,6 %
78,2 %
71,6 %
eller st.komp.
Øke karakter
1.4
snittet for elever på Vg3
Karatergjennomsnitt
1.4.1
studieforberedende
1.5
1.6
Øke karaktersnittet for
elever på Vg2 yrkesfag
Redusere elevfraværet
Vg3 studieforbr.
Karaktergjennomsnitt
1.5.1
1.6.1
vært i kontakt med
1.7.1
Oppfølgingstjenesten og
fremmende tiltak, eller en
som er tilbake i skole/
kombinasjon av disse
lære påfølgende skoleår
En større andel elever
1.8
Elevfravær
fullfører og består sin
yrkesfaglige utdanning
8,6 %
(2011/2012)
Andel undom som har
tilbud om opplæring, arbeid
eller andre kompetanse-
for avgangselever
på Vg2 yrkesfag
Sørge for at OT ungdom får
1.7
for avgangselever på
23 %
29 %
(1. okt. 2011)
(1. okt. 2012)
61,7 %
58,1 %
Andel formidlet til lære1.8.1
kontrakt per 1. okt. av
rettselever som har søkt
1) Målsetningen er endret ift fylkestingets vedtak i sak 82/11
2) Utdanningsdirektoratet - status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 2014
Skoleåret 2013/14 var det 7 333 elever ved de 14 videregående skolene i Hedmark. Elevtallet har vært relativt stabilt de siste årene. Antall elever per pedagogisk
årsverk var 8,4. Dette er en liten nedgang fra skoleåret
2012/13. Antall elever per pedagogisk årsverk nasjonalt
var 8,9 i 2013/14. Dette var en svak økning fra året før.
I Hedmark fikk 89,2 % av elevene sitt førsteønske til
videregående opplæring oppfylt når det gjaldt valg av
studiested og utdanningsprogram.
12 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år,
men noen endringer er å se både i søkemønster og
i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene.
Økningen av søkere til studiespesialiserende utdanningsprogram vedvarer.
Det er et mål i Opplæringspolitisk plattform (OPP) å
redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som
begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. 7,2 % av elevene gjorde omvalg høsten 2014.
Andelen omvalg har fortsatt å gå ned, og man ser en
god utviklingstrend de siste årene.
Øke andel elever som fullfører og
består videregående opplæring på 5 år
Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. Tallet beskriver hvor stor andel
av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de
begynte i videregående opplæring. Tallene som ble
publisert i 2014 gjelder derfor elever som startet Vg1
første gang i 2008, og gir status for disse i 2013.
Hedmark hadde for dette kullet en gjennomstrømning
på 67,9 %, noe som er en nedgang på 0,8 prosentpoeng fra 2007-kullet.
Det nasjonale nivået økte på samme tidspunkt fra
69,3 % til 70,6 %. Nedgangen i Hedmark kan bl.a. ha
sammenheng med at kullet som begynte i videregående opplæring i 2008 i gjennomsnitt hadde lavere
grunnskolepoeng enn foregående kull.
Gjennomstrømning 5 år (SSB)
72
70,6
71
70
69,2
68,4
69
68,3
68,8
69,3
68
69,6
68,2
67
69,3
Øke andelen som fullfører og består
skoleåret
I tillegg til gjennomstrømningstallene fra SSB, følger
fylkesrådet opp tall for å beskrive graden av gjennomføring per skoleår i Hedmark. Tallene beskriver hvor
mange elever som fullfører og består det skoleåret de
er inne i. Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2013/14 var 81,6 % i Hedmark. Her ser man en
positiv tendens med stadig flere elever som gjennomfører skoleåret.
En del av den positive utviklingen på denne indikatoren skyldes at flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret. Dette til tross
for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg, og det fortsatt er mange som
har lavt karaktersnitt fra grunnskolen. Det kan tyde
på at flere av de videregående skolenes tiltak, har gitt
positive resultater for gutter på yrkesfaglige
utdanningsprogram.
68,7
Gjennomføring pr. skoleår (prosent)
67,9
66
85
65
64,7
64
63
62
laveste i landet på begge statistikkene, og det er store
forskjeller mellom kommunene.
63,9
63,7
2002-kullet
2003-kullet
80
64,9
78,5
2010/11
2011/12
80,9
81,6
2012/13
2013/14
75
70
62,6
2001-kullet
77,9
2004-kullet
Alle fylker
2005-kullet
2006-kullet
2007-kullet
2008-kullet
Hedmark
65
Som tidligere år fullfører og består jenter videregående opplæring i større grad enn gutter, og gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende
utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dersom man tar høyde for antall grunnskolepoeng elevene har, er det ikke store forskjeller i andelen
som fullfører og består mellom gutter og jenter, eller
mellom elever på studieforberedende og yrkesfaglige
utdanningsprogram.
Øke andel elever med direkte overgang
til neste trinn i utdanningsløpet
Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er imidlertid
kritisk i forhold til gjennomstrømningen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Av elevkullet som startet
i videregående opplæring i 2008, endte kun 16 % på
landsbasis opp med fagkompetanse. Samtidig vil det
i tida framover blir stor mangel på fagarbeidere med
kompetanse på videregående nivå. Den lave gjennomstrømningen er derfor en utfordring både for den enkelte
elev, fylkeskommunene, næringslivet og samfunnet som
helhet.
Når det gjelder elever med direkte overgang fra Vg2 til
lære/Vg3 for skoleåret 2013/2014 er tallet 78,2 %, en
nedgang på 1,6 prosentpoeng fra forrige skoleår og 2,8
prosentpoeng lavere enn måltallet.
Elevenes kompetanse og karakterer fra grunnskolen er
det forholdet som har mest å si for om de gjennomfører
videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og
foreldrenes utdanningsnivå spiller en stor rolle ift. elevens prestasjoner. Samtidig kan betydningen av å gå på
en skole med høyt bidrag til elevenes læring, være like
stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå.
Både når det gjelder elevenes grunnskolepoeng og
befolkningens utdanningsnivå, er det en liten økning
i Hedmark. Fylket ligger imidlertid fortsatt blant de
Andel elever med direkte overgang fra Vg1 til Vg2 var
for skoleåret 2013/2014 på 83, 6 %, mens det tilsvarende tallet for skoleåret 2012/2013 var på 78,8 %.
Dette er et godt resultat og ligger 3,3 prosentpoeng
over målsettingen for 2013/2014. Dette tyder på at det
gjøres en god jobb på skolene for å få elevene til å
fullføre på normert tid.
Nedgangen er bekymringsfull siden det jobbes intensivt
med å få yrkesfagelever over i lære. Det er en realitet
at det er en for stor andel Vg2-elever på yrkesfag som
ikke søker læreplass, samtidig som det innenfor flere
bransjer er vanskelig å skaffe læreplasser. Det er mange
elever som søker Vg3 påbygg for å få studiekompetanse, samtidig som det er en liten økning i antall elever
som går alternativt Vg3 i skole.
Andel elever som etter Vg3 går ut i lære eller avslutter
med yrkes- eller studiekompetanse skoleåret 2013/2014
er 71,6 %. Dette er 1,9 prosentpoeng høyere enn skoleåret 2012/2013. Ut fra en målsetting på 71,0 %, er det
grunn til å være fornøyd med resultatet, samtidig som
det må arbeides aktivt med å bli enda bedre.
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 13
Øke karaktersnitt for elever på Vg3
studieforberedende
Karaktersnittet for Vg3 studieforberedende utdanningsprogram var for skoleåret 2013/2014 på 4,1.
Dette er økning på 0,22 fra forrige skoleår. Måltallet
var 3,85 og resultatet bekrefter en positiv utvikling.
Det er satt i gang flere tiltak som kan ha bidratt positivt til en slik utvikling
skoledager i året svarer 14,9 dagers fravær til 7,8 %
skoleåret 2013/14. Resultatet i skoleåret 2012/13 var
16,6 dager (8,7 %).
16,4
Fraværsdager
(gj.snitt)
16,6
14,8
15
14,7
14,9
Nasjonalt
12/13
Hedmark
13/14
12,4
10
5
0
Skolebasert kompetanseutvikling knyttes til områder
hvor skolene ser behov for å forbedre egen praksis.
Vurdering for læring, hvor målet bl.a. er å forbedre lærernes vurderingskompetanse, er eksempel på et område
mange av skolene arbeider med. Flere skoler jobber
også systematisk med å styrke hjem-skole samarbeidet, og alle har tiltak for å få ned elevfraværet. Mange
skoler har i tillegg tiltak for spesielt tett oppfølging av
faglig svake elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående opplæring.
Hedmark fylkeskommune iverksatte våren 2014 et
skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt med fokus
på læringsledelse. Målet er å øke gjennomstrømming
og karakternivå for elevene samt at lærerne skal videreutvikle sin undervisningspraksis og kompetanse i
læringsledelse. Alle de videregående skolene har hatt
anledning til å søke om deltakelse. Skoler som deltok
i prosjektet Klasseledelse kan velge en av tre frivillige
moduler; Tilpasset opplæring, Vurdering/Helhetlig vurderingspraksis og Pedagogisk bruk av IKT. Skoler som
ikke har deltatt i klasseledelsesprosjektet gjennomfører
modulen Læringsledelse først, og kan velge en frivillig
modul videre.
Øke karaktersnitt for elever på
Vg2 yrkesfag
Karaktersnittet på Vg2 yrkesfag var for skoleåret
2013/2014 på 3,80. Dette er en økning på 0,24 fra
forrige skoleår og 0,2 prosentpoeng over måltallet.
FYR (fellesfag-yrkesretting-relevans) er et delprosjekt
som er videreført etter Ny GIV. Hensikten er å utvikle
opplæringen i norsk, engelsk, matematikk og naturfag
slik at elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram i
større grad opplever fellesfagene som relevante for det
yrket de sikter mot. Gjennom prosjektet skal det utvikles og deles gode undervisningsopplegg som integrerer
de yrkesfaglige programfagene i fellesfagene. Prosjektet
er særlig viktigfor å forbedre de skolefaglige resultatene til gutter på yrkesfag. Hedmark styrket arbeidet
med FYR og la inn ekstra ressurser utover det som
Kunnskapsdepartementet (KD) bevilget midler til.
Redusere elevfraværet
Høyt fravær er ofte en indikator om at elever kan
komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen viktig for
læringsutbyttet, som igjen påvirker elevenes resultater
og gjennomføringsgrad. Alle de videregående skolene
jobber kontinuerlig med å forebygge og følge opp elevers fravær. Elevfraværet er målt i gjennomsnittlig antall
fraværsdager per elev. I dette er elevenes timefravær
omregnet til dager og inkludert i statistikken. Med 190
14 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Hedmark
11/12
Nasjonalt
11/12
Hedmark
12/13
Nasjonalt
13/14
Selv med en nedgang i gjennomsnittlig fraværsdager på
1,7, ser man at elevfraværet i Hedmark er jevnt høyt når
det sammenliknes med nasjonale tall. Det er grunn til å
tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken. Til
tross for det, vurderes en differanse på denne indikatoren på over 2 dager som stor. Ser man på gruppenivå i
Hedmark for skoleåret 2013/14, er det jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram som i snitt har det høyeste
fraværet på 19,2 dager.
Sørge for at OT-ungdom får tilbud om
opplæring, arbeid eller andre
aktiviteter
Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste,
som hvert år kontakter alle ungdommer i aldersgruppen 15 – 21 år som har rett til videregående opplæring,
men som av ulike årsaker ikke er i offentlig videregående opplæring i Hedmark. I skoleåret 2013/14 var
1566 ungdommer i kontakt med OT. Dette er et noe
lavere antall enn skoleåret 2012/13.
Det arbeides intensivt i Oppfølgingstjenesten for å få
flere av ungdommene som er i oppfølgingstjenesten
tilbake i skole/lære eller annen aktivitet påfølgende
skoleår. Måltallet for 2014 var 31 %, men resultatet ble
29 %, dvs. det samme som etter skoleåret 2012/2013.
Dette betyr at trykket må holdes oppe for å oppnå bedre
resultater. Antall ungdommer som ikke er i noen form for
aktivitet, har hatt en markert nedgang de siste årene.
Skoleår
Opplæring
Finn
Din Vei
Arbeid
478
NAV
08/09
443
280
09/10
552
Startet
403
10/11
476
høsten
369
11/12
591
2012
329
12/13
502*)
93*)
333
13/14
452
70
294
174
Diverse
Ikke i
aktivitet
314
411
339
403
307
286
468
215
274
340
236
235
363
173
416
160
En større andel elever fullfører og
består sin yrkesfaglige utdanning
Per 1. oktober 2013 var 58,1 % av søkere til lærekontrakt med ungdomsrett formidlet. Tallmessig utgjorde
dette 532 søkere, mens 309 var formidlet.
3. november 2014 var tilsvarende tall 77,6 %. Søkertallet
var da 630, av disse var 482 formidlet. Dette viser en
positiv utvikling.
Totalt ble det godkjent 565 lærekontrakter i 2014 mot
556 i 2013. Dette inkluderer formidlede elever med ungdomsrett og godkjente lærekontrakter for personer uten
ungdomsrett.
Det er fortsatt utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift. Dette gjelder
alle utdanningsprogrammer. Det er behov for et tettere
samarbeid mellom de videregående skolene og bedriftene i fylket.
Godkjente kontrakter pr. år
565
570
548
550
530
Spesialundervisning
Skoleåret 2013/14 ble det fattet 245 enkeltvedtak om
spesialundervisning i videregående opplæring i Hedmark.
Dette tilsvarer 3,5 % av elevtallet og er en nedgang fra
5,7 % forrige skoleår.
556
560
540
i Hedmark. Mobbing og krenkelser foregår ofte i det
skjulte, og mange elever vegrer seg for å fortelle om
det til voksne. Elevundersøkelsen viser også at svært få
skoler er mobbefrie over flere år. Det er derfor viktig at
arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø
foregår kontinuerlig på alle skoler.
Voksenopplæring
533
528
520
510
500
2010
2011
2012
2013
2014
Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det
gjelder antall avlagte fagprøver. Det er kun 4 % som ikke
består fagprøven ved første gangs avleggelse. Antall
hevinger av lærekontrakter er lavt, og tilbakemeldinger
fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene.
Læringsresultater
Ser vi på karaktergjennomsnitt i gjennomgående fellesfag etter Vg1, var det en positiv utvikling i Hedmark
skoleåret 2013/14. Utslagene fra et år til det neste er
generelt små når man måler på fylkesnivå. Indikatorene
for karakterutvikling er mer interessante på skole- og
klassenivå som verktøy for å identifisere forhold som
krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak.
Læringsmiljø
Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til faglig
læring og sosial trivsel. Elevundersøkelsen 2013 viste
at i snitt var det ikke store forskjeller på hvordan elevene i Hedmark og nasjonalt opplevde læringsmiljøet sitt.
Ser vi på elevenes kjønn og utdanningsprogram, finner
vi imidlertid noen forskjeller. Mange av elevene opplevde
god faglig og sosial støtte fra lærerne. Elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i snitt mer støtte
fra lærerne enn elever på studieforberedende, og gutter
opplevde mer støtte enn jenter.
Relativt mange elever opplevde ikke å ha en kultur som
støtter læring i elevgruppa. Dette gjaldt i større grad
elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, og flere gutter enn jenter. Elevene opplevde å få mindre støtte hjemmefra, jo eldre de var.
Sammenlignet med nasjonale tall, opplevde elevene i
Hedmark i litt mindre grad at de hjemme oppmuntret
dem i skolearbeidet og forventet at de gjorde så godt
de kunne på skolen. Dette gjaldt flere elever på yrkesfag
enn på studieforberedende utdanningsprogram. 2,6 %
av elevene på videregående skoler i Hedmark svarte
i Elevundersøkelsen 2013 at de opplevde mobbing på
skolen. Man kan ikke med sikkerhet si noe om utviklingen over tid, men det er grunn til å tro at det har
blitt mindre mobbing de siste årene både nasjonalt og
Et overordnet mål i OPP er å øke utdanningsnivået i
Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom videregående opplæring for voksne. Skoleåret 2013/14 finansierte og gjennomførte Hedmark fylkeskommune opplæring av ca. 500 voksne i tilbud spesielt organisert
for dem på videregående skoles nivå. De videregående
skolene har også gjennomført opplæring av ca. 550
voksne finansiert av andre enn fylkeskommunen. 431
voksne har tatt fagbrev som praksiskandidater i perioden 01.07.13-30.06.14. I samme periode ble ca. 180
voksne realkompetansevurdert ved de videregående
skolene.
Opplæring innen kriminalomsorgen
Skarnes og Storhamar videregående skoler ivaretar fylkeskommunens forpliktelser når det gjelder opplæring
innen kriminalomsorgen. Det gis tilbud om opplæring
ved samtlige anstalter i Hedmark.
Opplæring i institusjoner innen
barnevern og helse
Fylkeskommunene har ansvar for å ivareta opplæringstilbudet for beboere og pasienter i institusjoner
innen barnevern og helse. Ansvaret gjelder grunnskoleopplæring og videregående opplæring.
Fylkeskommunen sikrer ivaretakelse av grunnskoleopplæringen ved å inngå avtaler med kommuner der
institusjonene ligger.
Økonomisk resultat
Hovedtjeneste 2 Utdanning viser et netto mindreforbruk
på 45,6 mill. kroner etter korrigering for merforbruk/
pensjonsutgifter (15,1 mill. kroner). Brutto budsjettramme var på 1.360,1 mill. kroner. Skolenes andel av
mindreforbruket er 36,5 mill. kroner. Sentrale opplæringsmidler viser et mindreforbruk på 18,4 mill. kroner.
Videre er det et mindreforbruk innen den sentrale eiendomsforvaltningen på 7,2 mill. kroner, bl.a. knyttet til
forskjøvet planlagt vedlikehold ved Jønsberg internat.
Når en vurderer årets mindreforbruk ved skolene og
sentrale opplæringsmidler på til sammen 54,9 mill. kroner må en ta i betraktning at budsjettet for 2014 ble
styrket med 44,5 mill. kroner i overført mindreforbruk
fra 2013. Det overførte mindreforbruket er ikke disponert i sin helhet og forklarer derfor deler av resultatet
for 2014.
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 15
Andre viktige hendelser
Skoleeierprisen 2014 til
Hedmark fylkeskommune
Hedmark fylkeskommune fikk den nasjonale skoleeierprisen 2014. Fylkeskommunen fikk prisen for sitt
grundige arbeid med å få flere ungdommer til å gjennomføre det videregående skoleløpet. De 14 videregående skolene i fylket har vist en positiv utvikling de
siste årene. 68,2 % av kullet som startet opp i 2006
gjennomførte det videregående skoleløpet, mens tallet
for 2001-kullet var 62,6 %.
I juryens begrunnelse sies bl.a.:
“Resultatene bryter, i positiv forstand, med sammenhengen
mellom utdanningsnivå i befolkningen og læringsutbytte fra
grunnskolen. Det er god grunn til å anta at den positive resultatutviklingen springer ut av et solid pedagogisk arbeid i klasserommene, og systematikk og langsiktighet i styrings- og
ledelsesarbeidet. Hedmark fylkeskommunes gode resultatutvikling bør være av nasjonal interesse siden gjennomføring
i videregående opplæring er en sentral målsetting i nasjonal utdanningspolitikk. Hedmark fylkeskommune bygger på
erkjennelsen av at læreren framstår som den faktor som har
den mest kraftfulle innflytelse på elevenes læring.”
Videre heter det:
“Rammeverket omkring behandlingen av tilstandsrapporten bidrar til å gi den politiske skoleeieren dyp innsikt og gode verktøy for styring og ledelse. Tverrpolitisk
enighet omkring de overordnede målsettinger, slik de er
nedfelt i Opplæringspolitisk plattform, gir kontinuitet og
forutsigbarhet i arbeidet på alle nivå. Fylkeskommunen
var tidlig ute med å gi tilbakemelding til kommunene på
elevresultater.”
“Hedmark fylkeskommune utøver et helhetlig og systematisk skoleeierskap fra fylkestinget og helt ned i
klasserommene. Det er en markert oppgang i antall og
andel hedmarksungdom som fullfører og består videregående opplæring. Den positive utviklingstrenden i
Hedmark gir visshet om at riktige grep er tatt, og gir
helt sikkert motivasjon til ytterligere innsats, utvikling
og forbedring.”
Fylkessjef Tore Gregersen (fra venstre) og fylkesråd Aasa Gjestvang mottok Skoleeierprisen 2014
av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Torvild Sveen
16 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Tannhelse
I Lov om Tannhelsetjenesten § 1-2 heter det at:
«Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling». Loven fokuserer på at
forebyggelse skal prioriteres foran behandling.
Det helsefremmede og forebyggende arbeidet for de
ulike brukergruppene gjennomføres etter planer som
utarbeides ved den enkelte tannklinikk. Planen tar
utgangspunkt i Tannhelsetjenestens virksomhetsplan
og skal være basert på en analyse av tannhelseresultatene siste år.
Mål og resultater
Hovedmål
1
Gjennom et godt tilgjengelig tilbud med vekt på forebygging bidra til god tannhelse
Delmål
Resultatindikator
Gi tilbud til
1.1
befolkningen i alle
Tilbud via egne tannkl. eller
1.1.1
fylkets 22 kommuner
avtaler med private tannleger
i alle fylkets 22 kommuner
1.2.1
Andel under tilsyn (alle grupper)
Resultat 2012
Resultat 2013
Oppnådd.
Måltall 2014
Videreføres
Samarbeide med
på dagens
55 private ad
nivå
rusmisbrukere
Resultat 2014
Videreføres på
dagens nivå
94 %
95,5 %
94 %
95,2 %
8,1 %
8,3 %
8%
6,6 %
3år: 0,2
3år: 0,2
3år: 0,1
3år: 0,2
5år: 0,6
5år: 0,5
5år: 0,5
5år: 0,6
12år: 0,8
12år: 0,7
12år: 0,8
12år: 0,6
15år:
15år: 1,9
15år: 2,0
15år: 1,7
18år: 3,3
18år: 3,4
18år: 3,2
18år: 3,0
3år: 95 %
3år: 95,3 %
3år: 96 %
3år: 95,4 %
5år: 84 %
5år: 85 %
5år: 85 %
5år: 83,5 %
12år: 65 %
12år: 67,9 %
12år: 68 %
12år: 70,7 %
15år:
15år: 43,8 %
15år: 40 %
15år: 47,4 %
18år: 26 %
18år: 26,6 %
18år: 28 %
18år: 30,3 %
26
26
5
10
5
6
5
7
7
7
2
2
Etterslep (Etterslep = mer enn
1.2.2
1 mnd forsinkelse i forhold til
avtalt tid) (alle grupper)
1.2
God tannhelse med
1.2.3
vekt på forebygging
1.2.4
1.3.1
Tidsriktige og
1.3
representative
1.3.2
tannklinikker
1.3.3
1.4.1
1.4
Andel kariesfrie
Antall uniter skiftet ut
(tannlegestol med tilh. utstyr)
Antall dentale innred. skiftet ut
Antall klinikker hvor venteromsmøbler er skiftet ut
Bedre lønnsnivå for tannleger
enn landsgjennomsnittet
Rekruttere nye og
Ja for begynnerlønn, ellers
som landet
I øvre skikt
Ok -bra på
begynnerlønn
Følge veksten
- fokus på
i landet
midtskiktet
for begynnerlønn. Rettet
opp skjevheter i 2014
beholde egne ansatte
1.4.2
Turnover i tannlegestillinger
34 %
20 %
20 %
20 %
1.4.3
Antall ubesatte tannlegestillinger
0
0
0
0
1.4.4
Andel voksenbehandling
29 %
27 %
25-30 %
26 %
5,57
5,61
5,57
5,60
95 %
94,2 %
95 %
95,6 %
1.5.1
1.5
Gjennomsnittlige DMFT
Fornøyde brukere
1.5.2
Fornøyd med behandlingen
(skala fra 1-6, hvor 6 er best)
Fornøyd med tilgjengelighet, service og informasjon
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 17
Tannhelsetjenesten ved Fylkestannlegen har overordnede samarbeidsavtaler med kommuneansvarlige,
som følges opp med årlige møter med helsesøstre,
barnehagepersonell og helse- og sosialtjenesten i hver
kommune. Fra 2015 satses det på å få på plass tilsvarende avtaler med barnevern og fengsel.
Tidsriktige og representative
tannklinikker
Tannhelsetjenestens hovedoppgave er å legge til rette
for at pasienten selv, eller ved hjelp av andre personer,
kan ta ansvar for egen tannhelse. Våre brukere skal få
veiledning om sin tannhelse og anbefalinger om tiltak
som er nødvendig for å opprettholde god tannhelse hele
livet.
Rekruttere nye og beholde egne
ansatte
Tannhelsetjenesten har totalt 180 hel- og deltidsansatte
fordelt på 143 årsverk.
Gi tilbud til befolkningen i alle fylkets
22 kommuner
I Hedmark har fylkeskommunen 22 tannklinikker og
er, med unntak av Rendalen og Engerdal, tilstede i alle
fylkets 22 kommuner. I Rendalen får befolkningen tilbud om tannbehandling enten ved Tynset eller StorElvdal tannklinikk. I Engerdal kommune har fylkeskommunen samarbeidsavtale med en privatpraktiserende tannklinikk; en ordning som har vart siden
70-tallet. Den private tannklinikken har årlig tilsynsbesøk av fylkestannlegen for å sikre at tilbudet er i tråd
med den offentlige tannhelsetjenestens virksomhetsplan når det gjelder mål og resultater.
God tannhelse med vekt på
forebygging
På grunn av overførte midler fra tidliggere år har tannhelsetjenesten forskuttert utskiftingstakten for bl.a.
tannlegestoler slik at ved utgangen av 2014 er få
enheter eldre enn 6 år.
Tannhelsetjenesten har siden 2008 hatt en utvikling
der turnoverprosenten for tannleger har variert mellom 10 % (2008) til 34 % (2012). De to siste årene
har det vært en turnover på 20 %. Bakgrunnen for
dette er at søkerne til ledige stillinger i Hedmark primært ønsker seg stillinger i Oslo-området og dagpendler i påvente av ledige stillinger mer sentralt.
Situasjonen er utfordrende og det gjøres forsøk med
ulike tiltak for å redusere turnover, blant annet etableringstilskudd med to års bindingstid.
Andelen voksne betalende pasienter har gått noe ned de
tre siste årene, men er også i 2014 innenfor det målet
som er satt.
Fornøyde brukere
Siden 2004 har Tannhelsetjenesten gjennomført en årlig
brukerundersøkelse. I år som i fjor viser undersøkelsen
at pasientene er svært fornøyde med de tjenestene som
tannhelsetjenesten utfører. Dette gjelder både behandling, tilgjengelighet, service og informasjon.
Økonomisk resultat
I 2014 er målsettingen for andel under tilsyn (alle
grupper) oppnådd. Det har vært gjennomført tilsyn
med totalt 67 187 personer i Hedmark. Dette er en
økning på 2 110 personer i forhold til 2013. Totalt
16 907 voksne betalende pasienter har vært under
tilsyn i 2014.
Hovedtjeneste 3 Tannhelse viser et mindreforbruk på
5,6 mill. kroner. Til grunn for resultatet ligger også en
overført besparelse fra 2013 på 3.7 mill. kroner. Brutto
budsjettramme var på 136,8 mill. kroner. Resultatet er
fordelt med et mindreforbruk på 4,7 mill. kroner for fylkestannlegen og 0,9 mill. kroner for den sentrale eiendomsforvaltningen knyttet til husleie/eiendomsdrift ved
tannklinikkene.
Tannhelsetjenesten oppnådde bedre tannhelseresultater
enn i 2013. Fokus på forebygging rettet mot aldersgruppen 13-15 år har gitt resultat.
Andelen med «null hull» i enkelte årskull for 2014
sammenliknet med landet for øvrig:
Årskull
Hedmark
2014 (2013)
Norge
2014 (2013)
3 år
95,0 %
5 år
12 år
15 år
18 år
84,0 %
70,7 %
47,0 %
30,3 %
(85,0 %)
(67,9 %)
(44 %)
(26,6 %)
82,0 %
59,8 %
20,9 %
(82,9 %)
(56,5 %)
(19,8 %)
Grunnlaget for god tannhelse legges tidlig
18 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Andre viktige hendelser
Zendiumprisen
Zendiumprisen er landets eneste pris for forebyggende
tannhelsearbeid. Prisen er på 65 000 kroner og gikk
i 2014 til Hedmark fylkeskommune sammen med fem
kommuner i Sør-Østerdal; Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal,
Åmot og Elverum. Prisen er gitt på grunnlag av et prosjekt som fokuserer på tilbud av tannhelsetjenester til
brukere av hjemmesykepleien (C2-prosjektet), samt
videreføring av samarbeidet med Elverum kommune.
Gjennom arbeidet har man tatt initiativ til å føre tannhelsen inn i samhandlingsreformen, en reform som
tannhelsetjenesten i utgangspunktet ikke er inkludert
i. Ved å gjennomføre kurs og møter ønsker man å heve
kompetansen om tann- og munnhelse blant pleie- og
omsorgspersonalet i de fem kommunene.
Arkiv
Det ble i 2014 inngått avtale mellom Fylkesarkivet
i Oppland og Hedmark fylkeskommune ved
Fylkestannlegen om deponering og sortering av gamle
papirjournaler fra før 1990. Om lag halvparten er ferdig
sortert og arkivert i løpet av 2014. Arbeidet forventes å
være avsluttet i løpet av 2015.
Endring i tannhelsetjenesteloven
(ESA-saken)
EFTA sitt overvåkingsorgan ESA har i sitt vedtak
12. mars 2014 slått fast at tannhelsetjenestene som
fylkeskommunen velger å tilby voksne pasienter mot
betaling, må holdes adskilt fra offentlig støtte. Som
følge av dette ble honorartakstene justert for at de
skulle være på nivå med prisene til de privatpraktiserende tannlegene, jfr. FT-sak 17/14.
Helse- og omsorgsdepartementet kunngjorde 06.12.2014
en forskriftsendring i tannhelsetjenesteloven med ikrafttredelse 01.01.2015. Formålet med forskriften er å bidra
til å unngå kryssubsidiering mellom tannhelsetjenester
som fylkeskommunen tilbyr i områder av fylket der det
ikke foreligger annet tilstrekkelig tilbud, og tannhelsetjenester som tilbys i et marked i konkurranse med private
tjenesteytere. Med «kryssubsidiering» menes i forskriften at offentlige midler brukes til å subsidiere tannhelsetjenester som tilbys voksne pasienter mot betaling,
slik at fylkeskommunen oppnår en konkurransemessig
fordel i forhold til private tjenesteytere.
Fylkestinget vedtok i forbindelse med behandling av
Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 (FT 72/14),
innføring av to-delt regnskapsføring i tannhelsetjenesten for å imøtekomme kravene i forskriften.
Fylkestannlege Claes Næsheim (t.v.) mottok Zendiumprisen for 2014 under Samfunnsodontologisk Forum i Stjørdal.
Til høyre Thorbjørn Willhelmsen fra Zendium. Foto: Tannstikka
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 19
Plan og miljø
Plan og miljø omfatter områdene:
• Kommunal veiledning i arealplansaker
• Kulturminnevern
• Fisk, vilt og vannforvaltning
• Energi og klima
• Samfunnsplanlegging, statistikk og geodata
Mål og resultater
Faglig god forvaltning og istandsetting
av kulturminner og kulturmiljøer
Én av tre planlagte fredningssaker ble ferdigstilt i
2014. Fredning av Terningen skanse ble en stor satsing som i tillegg til selve fredningssaken også omfattet skjøtsel- og skiltingsarbeid og gjennomføring av et
stort arrangement i forbindelse med Grunnlovsjubiléet.
De planlagte fredningene av Fabelaktiv og
Prøysenstua søkes gjennomført i 2015.
Hovedmål
5
God kommunal veiledning
Delmål
Kommunene skal oppleve
5.1
Resultatindikator
5.1.1
fylkeskommunen som en god
og nyttig samarbeidsaktør
5.1.2
Evaluering fra kommunene
(skala 1-6, hvor 6 er best)
Andel saker med frist
besvart innen fristen
Resultat
2013
Måltall
2014
Resultat
2014
3,9
5
4,1
75 %
90 %
78 %
Hovedmål
6
Sikre og istandsette et representativt utvalg kulturminner/-miljøer som del av en helhetlig miljø- og arealforvaltning
Delmål
6.1
6.2
Faglig god forvaltning og istandsetting av kulturminner og kulturmiljøer
Kvalitetssikrede og
oppdaterte kulturminneregistre
Resultatindikator
6.1.1
Andel (%) av planlagte fredninger
inneværende år som er gjennomført
Resultat
2013
Måltall
2014
Resultat
2014
75 %
100 %
25 %
18 %
5%
14 %
Antall kulturminner med
6.2.1
mangelfull geometri og uavklart
vernestatus skal red. med 5 % årlig
Formidle verdier og bidra til
6.3
kunnskap om kulturarven gjennom
6.3.1
Beskrivelse av gjennomførte tiltak
Se tekstdel
Se tekstdel
publikasjoner, foredrag og kurs
Nummereringen av hovedmål, delmål og resultatindikatorer er tilsvarende som oppsettet i Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014
Kommunene skal oppleve fylkeskommunen som en god og nyttig
samarbeidsaktør
Uttalelser til kommunale planer, avholdelse av fagdager og konferanser, samt direkte kontakt med kommuner er de viktigste elementer i fylkeskommunens
planfaglige veiledning. Både i 2013 og 2014 ble det
gjennomført en spørreundersøkelse om dette i kommunene. Behandling av enkeltsaker har størst positiv
fremgang i svarene, mens kommunene fremdeles er
mest fornøyd med fylkeskommunens rolle i forbindelse med møter og samlinger. Resultatet på 4,1 er
fortsatt en del lavere enn målet på 5,0 (skala fra 1-6,
hvor 6 er best).
Andel saker besvart innen fristen viser en forbedring fra
75 % til 78 % (målet er 90 %), og andel saker som er
besvart mer enn 7 dager over frist har en liten negativ
utvikling med økning fra 7 % til 8 % fra 2013 til 2014.
20 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Kvalitetssikrede og oppdaterte
kulturminneregistre
Det er oppdatert 526 kulturminnelokaliteter i kulturminnedatabasen «Askeladden» i 2014 for å kvalitetssikre kulturminneregistre for brukerne. Med et
utgangspunkt på 3 661 mangelfulle/uavklarte lokaliteter pr 1.1.2012 er dette en reduksjon på 14,4 %.
Formidle verdier og bidra til kunnskap
om kulturarven
Satsingen på et kompetanseløft innen kulturminneforvaltning i kommunene fortsatte i 2014. Fem kommuner startet arbeidet med kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer med støtte fra fylkeskommunen og Riksantikvaren. Planene gir et etterlengtet
grunnlag for lokal forvaltning av kulturminneverdier i
kommunene. Fylkeskommunen koordinerer og deltar
aktivt i arbeidet gjennom møter, seminarer og samlinger med kommunene og frivillig sektor.
Det nye tapperiet og laboratoriet på Atlungstad Brenneri
ble åpnet høsten 2014, og i samarbeid med Arcus ble
ferdigvareproduksjonen på Atlungstad gjenopptatt for
første gang siden 1920-tallet. Brenneriet utvidet aktiviteten med nye publikumstilbud som åpne omvisninger,
akevittsmaking, sommerkomedie og urtedramkurs.
Boka «Østerdalsstuer – lokal bygningstype med stor symbolverdi» ble lansert i november. Østerdalstuene utgjør
en viktig del av Hedmarks identitet. Fylkeskommunen
har samarbeidet med Norsk Kulturminnefond om å sette
fokus nettopp på denne bygningstypen.
Andre forhold innen plan og miljø
Hedmark Fylkeskommunen var i 2014 vertskap for
Innlandsbykonferansen og for den nasjonale kommuneplanleggerkonferansen. Begge konferansene ble
avholdt på Hamar med bred deltakelse fra planmiljøer.
Arbeidet med den regionale planen for Dovrefjellområdet
har pågått i hele 2014 og forventes sluttført i 2015. Det
vil da være regionale planer for alle de nasjonale villreinområdene som berører Hedmark.
Behandling av planer/saker innen kommunal veiledning
og kulturminnevern:
Plan/sakstype
2012
2013
2014
16
8
28
232
172
166
242
121
202
10
14
12
422
379
361
127
201
173
Kommuneplaner / kommunedelplaner / områdereguleringer
Reguleringsplaner
Dispensasjonssaker
(Plan og bygningsloven)
Dispensasjonssaker (Kulturminneloven)
Fredede bygninger
Saker etter kulturminneloven § 9
Arkeologiske registreringer kulturminneloven § 11 Mindre private tiltak
Vilt og fiskeforvaltning er fulgt opp ved regionale
møter og fagseminar. Det er satt i gang arbeid med
prosjekt om vilt og trafikkulykker. Fylkeskommunen
har fulgt opp vannforvaltningsarbeidet i tråd med
føringer for vannregion Glomma. Tiltaksanalyser for
vannområdene Glomma, de norske delene av vannregion Västerhavet og delområde Dalälven ble ferdigstilt
tidlig i 2014. De regionale planene ble lagt ut på høring
i andre halvår 2014.
Plandatasatsingen fortsatte i prosjektet «Plan&Tema
2015», samarbeidet i «Norge Digitalt» og videreutvikling
av den regionale geoportalen «InnlandsGIS».
Energi og klima
Fylkesrådet igangsatte i 2014 et arbeid for å revidere
handlingsdelen til gjeldende energi- og klimaplan (2009).
Rulleringsarbeidet skal ta utgangspunkt i gjeldende
struktur for de ulike tiltaksområdene og oppdatere det
faglige grunnlaget. Tiltakene vil dreie seg omkring tre
hovedretninger; Reduksjon av drivhusgasser, erstatning
av fossilt drivstoff med ren energi og binding av eksisterende utslipp av karbondioksid.
Når det gjelder reduksjon av drivhusgass-utslipp, så er
de viktigste bidragsyterne til dette transport- og landbrukssektorene og stasjonært energibruk. Når det gjelder erstatning av fossilt drivstoff, så vil virkemidlene
være utvikling og videreutvikling av ren og fornybar
energi. Binding av karbondioksid vil bli sett i sammenheng med skogsbevaring og treplanting. Kvotehandel
gjenstår også som en mulighet, men der diskuteres det
på faglig hold hvordan dette best bør skje.
I den grad det er behov for å se på den overordnede
delen av energi- og klimaplanen, vil det også omfattes
av rulleringsarbeidet. Arbeidet er godt i gang og første fase har vært innrettet mot å oppdatere det faglige
grunnlaget for det ulike tiltaksområdene i handlingsdelen. I neste fase vil hovedutfordringen være å komme
frem til reviderte tiltak, før disse blir avstemt og kvalitetssikret i siste fase av rulleringsarbeidet. Fylkesrådet
legger opp til å legge fram rullert handlingsdel for fylkestinget høsten 2015. Fylkesrådet vil involvere fylkestinget
underveis i prosessen.
Samfunnsplanlegging og statistikk
Målet i steds- og lokalsamfunnsutvikling er å skape
attraktive byer, tettsteder og nærmiljøer for innbyggere, besøkende og bedrifter. Dette er forankret i den
regionale planstrategien. Gjennom det nasjonale programmet «lokalsamfunnsutvikling i kommunene»
(LUK) har 4 kommuner i Glåmdalen fått midler til å
videreutvikle prosesskompetanse og kulturbasert utviklingsarbeid. De 8 nordligste kommunene samarbeider
om å utvikle en «regional boligstrategi for
Nord-Østerdal».
I tillegg har det vært jobbet med planer og tiltak for
opprusting av Engerdal sentrum og Sand sentrum i
Nord-Odal. Det ble tildelt regionalutviklingsmidler til
stedsutvikling i 4 kommuner. Tiltakene er samordnet
med midler avsatt i fylkesvegprogrammet og andre
tilskuddsordninger.
«Fylkesstatistikk for Hedmark 2014» ble publisert i
mars 2015. Publikasjonen inneholder statistikk innen
10 ulike temaområder for Hedmark fylke. Målet er at
denne oversikten skal bli et nyttig kunnskapsgrunnlag
for fylkeskommunen, kommunene og andre samarbeidspartnere. Fylkeskommunen følger opp med kompetansehevende tilbud overfor kommunene.
I 2014 har fylkeskommunen bidratt med formelle innspill til kommunenes arbeid med å utarbeide, revidere
eller oppdater kommuneplanens samfunnsdel. 21 av 22
kommuner har nå utarbeidet slike. Det er samtidig tilført
statsmidler fra småkommuneprogrammet for å styrke
plan- og utviklingsarbeidet i hhv. Folldal, Stor-Elvdal,
Rendalen og Engerdal kommuner.
Hedmark fylkeskommune gir sine uttalelser til de ulike
samfunnsdelene med basis i regional planstrategi. I 2014
har fylkeskommunen også bidratt med annen faglig
veiledning i samråd med den enkelte kommune eller
region. Gjennom dette søker fylkeskommunen å bidra til
å skape god og helhetlig kommunal planlegging.
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 21
Økonomisk resultat
Hovedtjeneste 4 viser et netto mindreforbruk på 2,0 mill.
kroner. Brutto budsjettramme var på 30,8 mill. kroner.
Det er overført 5,6 mill. kroner i ubrukte øremerkede
midler til 2015, hovedsakelig knyttet til kommunal veiledning samt miljø og kulturvern. Til grunn for resultatet
ligger også en overført besparelse fra 2013 på 0,4 mill.
kroner.
Andre viktige hendelser
Markering av grunnlovsjubiléet Fredning av Terningen skanse
Med fredning av Terningen skanse i Elverum er et enestående kulturminne sikret varig vern. Skansen er ett
av to bevarte stjerneformede forsvarsanlegg fra siste
del av Napoleonskrigene. Som depot og forlegning for
tropper på vei mot krigshendelsene sør i Hedmark i
1814 hadde den en viktig rolle i spillet om Norge og
vernet av grunnloven.
Riksantikvar Jørn Holme overleverer fredningsdokumentene til ordfører Erik Hanstad og grunneier Berit
Rismyr 2. august 2014. I anledning fredningen har hun
donert sin del av skanseområdet til Elverum kommune. Foto: Steinar Hovland, Elverum kommune
22 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Unike funn i myr
I 2014 ble det gjort to nye funn av myrskjeletter i
Romedal i Stange. Sju av 17 myrskjeletter i Norge er
funnet på Hedemarken, og det er kun på Hedmarken
det er funnet myrskjeletter fra den første perioden av
jernalder og i bronsealder. Dette setter Hedmarken i en
særstilling med tanke på denne viktige funngruppen.
Med bakgrunn i funnene som ble innlevert i 2014, samarbeidet Hedmark fylkeskommune med Kulturhistorisk
museum i Oslo om utgraving av det ene funnstedet
sommeren 2014. De ulike funnene fra utgravningene er
i ferd med å bli analysert. Funnene kan få stor betydning for forskning og formidling av den tidligste delen
av jernalder på Østlandet.
Et lårbein graves fram fra myra. Lårbeinet kommer fra en
kvinne som ble ca. 25 år før hun døde for omtrent 2250 år
siden. Sannsynligvis ble hun ofret til gudene og lagt ned
i et tjern. Foto: Kjetil Skare, Hedmark fylkeskommune
Kultur
Fylkeskommunens arbeid med å løfte kulturen i Hedmark
konsentreres gjennom følgende områder:
•
•
•
•
•
•
Bibliotektjenester
Museer
Kunst og kunstformidling
Idrett og friluftsliv
Tiltak for barn og unge
Andre kulturtiltak, bl.a. flerkulturelt arbeid
Mål og resultater
Bibliotekansatte med høy kompetanse
Fylkesbiblioteket har et lovpålagt ansvar for å drive veiledning og å arrangere kurs i bibliotekfaglige spørsmål.
I 2014 deltok 72 % av de ansatte i fylket på ulike kurs
og konferanser.
I november startet seks bibliotekansatte i videregående
skoler på studiet «Skolebibliotekets rolle for elevens
læringsarbeid». Studiet gir 15 studiepoeng og er et samarbeid mellom fylkeskommunene i Buskerud, Akershus,
Oppland og Hedmark.
Hovedmål
1
Bibliotekene som gode møteplasser for leseglede, offentlig samtale og debatt
Delmål
Resultatindikator
Bibliotekansatte
1.1
med høy
Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall 2014
Resultat 2014
Andel bibliotekansatte
1.1.1
kompetanse
deltatt på kurs og
69 %
kompetanseutviklende tiltak
(101 av 147)
65 % (96 av 148) 50 %
72 % (84 av 118)
i regi av fylkesbiblioteket
1.2.1
1.2.2
Beskrivelse av arrangement,
Se
aktiviteter og profilering i bibl.
tekstdokument
Medieforflytning med bibliotektransporten (Ant. medier)
Tall ikke klare
50 168
51 621
55 000
1. 7 prosjekter
1. 7 prosjekter
1. 8 prosjekter
1. 7 prosjekter
2. 4 prosjekter
2. 15 prosjekter
2. 8 prosjekter
før medio 2015
Antall utviklingsprosjekt i
Hedmark
Likeverdige og
1.2
gode bibliotek-
1.2.3
tilbud i hele fylket
1. Antall tildelinger fra
fylkesbibl.
2. Antall tildelinger fra
Nasj.biblioteket og Fritt Ord
1.2.4
1.2.5
Tilfredshet blant brukerne
Vil ikke bli
(brukerundersøkelse)
startet
Antall besøk i folkebibliotek og
886 057 (f.bibl.)
827 150 (f.bibl)
800 000 (f.bibl.
Tall ikke klare
bibliotek i videregående skoler
66 512 (vgs)
64 859 (vgs)
+ vgs bibl.)
før medio 2015
Hovedmål
2
Museene som sterke samfunnsaktører
Delmål
Resultatindikator
2.1.1
Faglig sterke og
2.1
godt besøkte
2.1.2
museer
2.1.4
Antall utstillinger/formidlingsoppl. ved Anno museum
Antall besøkende ved
Anno museum
Antall besøkende på Norsk
Skogfinsk museum
Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall 2014
Resultat 2014
24 temporære
42 temporære
24 temporære
21 temporære
257 612
228 230
262 000
252 553
11 152
11 162
11 300
10 970
Hovedmål
3
Et mangfoldig kunst- og kulturliv som utfordrer, begeistrer, foredler og engasjerer
Delmål
Resultatindikator
Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall 2014
Resultat 2014
Andel tilskudd som
Gode
3.1
3.1.1
68 %
80 %
75 %
mellom profesj. og amatører
samarbeids-
1 kommunekonf.
1 kommunekonf.
konferanser i samarbeid med
1 kommunekonf.
1 DKS-konf.
1 DKS-konf.
både kommuner, kunstnere
1 DKS-konf.
1 frivilligforum
1 frivilligforum
1 festivalforum
1 festivalforum
Arrangør av
arenaer og
kreative allianser
omfatter kunstnerisk samarbeid 76 %
3.1.2
og andre kulturaktører
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 23
Antall publikummere ved
25 518
31 172
37 573
Teater Innlandet, Musikk i
16 767
8 640
8 155
livet i Hedmark skal
Hedmark og Kunstbanken
9 000
7 550
19 492
være betydnings-
Andel av Kulturrådets
19 %
19,2 %
Kunst- og kultur3.2
fullt lokalt, regionalt og nasjonalt
3.2.1
3.2.2
fondsmidler tildelt kunstog kulturlivet i Hedmark i
Tall kommer i
20 %
rådets årsrapp.
forhold til søknadsum
Tilgjengelig
3.3
profesjonell kunst
og kulturformid-
3.3.1
ling der folk bor
Godt synlige
3.4
kulturtilbud
mars i kultur-
Antall forest./konserter/utst.
350
335
350
417
i Teater Innlandet, Musikk i
105
103
105
113
Hedmark og Kunstbanken
14
14
14
11
Antall solgte kulturkort3.4.1
rettet mot ungdom
billetter på arrangementer
1 425
med samarbeidsavtale
Hovedmål
4
Flere fysisk aktive Hedmarkinger
Delmål
Resultatindikator
God prosess og
4.1
saksbehandling
av søknader om
Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall 2014
Resultat 2014
0
0
11
Nytt initiativ
6
6
Nytt initiativ
Ja
Ja
Nytt initiativ
5
7
Antall godkj. nærmiljø4.1.1
anleggs-søkn. som ikke
innvilges spillemidler
spillemidler
Antall videregående skoler
som har gjennomført aktiviteter/arrangement for alle
4.2.1
elever (starter i 2014 med de
seks videregående skolene
med idrettsfaglig studieret-
Flere fysisk aktive
4.2
ning. Etter hvert alle vgs)
ungdommer
i Hedmark
4.2.2
- Ungdomsløft
Nyskapende prosjekter for
ungdom i hver region
Antall prosjekter i de
4.2.3
tre arbeidsgruppene
for Ungdoms-OL
Antall utviklingsprosj.
4.2.4
for skoler og nærmiljø
6
6
5
10
4
4
4
2
10
10
100 %
Ok
22 kommuner
21 kommuner
hvor fylkeskom. deltar
4.3.1
Antall regionmøter med
kommuner og idrettsråd
Antall nye sti- og
Godt samarbeid
4.3
4.3.2
10
tettsteder og byer i Hedmark)
med offentlige og
Gitt innspill i alle relevante
frivillige idretts- og
friluftslivaktører
merkeprosj. pr. år (i alle
4.3.3
saker i fk’s arbeid med kom.
planer som kommer på
høring gjennom planforum
4.3.4
Antall kommuner besøkt med
fokus på kompetanseheving
21 kommuner
Hovedmål
5
Systematisk og strategisk arbeid med likestilling og mangfold
Delmål
Resultatindikator
Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall 2014
Resultat 2014
Ferdig utarbeidet
Plan for inkl.
og vedtatt strategi5.1
og handlingsplan
for likestilling
5.1.1
Beskrivelse av gjennomførte
og likestilling
tiltak i handlingsplanen
vedtatt av
og mangfold
i Hedmark
24 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
fylkestinget i juni
Likeverdige og gode bibliotektilbud i
hele fylket
Prosjektet «Litteraturer» resulterte i en interaktiv løsning som gir tekst, lyd og bilde langs Præstvægen
rundt det nye Prøysenhuset. I forbindelse med revidert Lov om folkebibliotek, hvor det legges vekt på at
folkebibliotekene skal være en arena for offentlig samtale og debatt, har fylkesbiblioteket startet opp prosjektet «Biblioteket – tar den lokale debatten». Dette
er et samarbeid med fylkesbibliotekene i Oppland og
Sør-Trøndelag.
I Hedmark samarbeider bibliotekene økonomisk og
organisatorisk om transport av bøker og andre medier
i og ut av fylket. Omfanget på denne transporten vil
imidlertid kunne endre seg pga. utlån av e-bøker fra
juni 2014. Fylkesbiblioteket står ansvarlig for både
koordinering av transportordning og anskaffelse og
organisering av teknisk løsning for utlån av e-bøker.
Resultattallene for bibliotektransport leveres fra bibliotekene til Nasjonalbiblioteket innen utgangen av første
halvår 2015.
Fylkesbiblioteket har de siste årene jobbet aktivt for å
øke antall søknader og tildelinger til bibliotek i Hedmark.
I 2014 fikk 7 prosjekter tildeling innenfor ordningen
Bibliotekmidler. Til sammen fikk 8 bibliotekprosjekter
i Hedmark tildeling fra Nasjonalbiblioteket. Det er en
økning fra 4 tildelinger året før.
Brukerundersøkelsen vil ikke bli gjennomført, da det viser
seg at det enkelte bibliotek kan gjennomføre dette bedre
gjennom kommunens egne tilfredshetsundersøkelser.
Faglig sterke og godt besøkte museer
Anno museum skreddersyr sine formidlingsopplegg til
publikum. Antallet formidlingsopplegg lar seg derfor ikke
konkretisere. Antallet temporære utstillinger er 21. I tillegg har museet laget 1 vandreutstilling, 7 kunstutstillinger og 3 nye basisutstillinger.
Det totale besøkstallet til Anno museum for 2014 viser
en økning fra året før. Ringsaker kommune overtok driften av Prøysenhuset 1. april 2013, og Anno museum
hadde derfor et lavere besøkstall i 2013 enn i 2012.
Besøkstallet i 2014 er imidlertid på nivå med 2012, selv
uten Prøysenhuset som en del av Anno museum.
Antallet besøkende til Norsk Skogfinsk museum viser
en liten nedgang.
Gode samarbeidsarenaer og kreative
allianser
Ved vurdering av søknadene til Generelle kulturmidler
prioriteres tiltak som omfatter samarbeid mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle aktører. Dette bidrar til
å heve kvaliteten på tiltakene og tilrettelegger for viktig kompetanseheving på kulturfeltet. I 2014 omfattet
hele 75 % av tiltakene et slikt samarbeid, mot 68 % i
2013.
Fylkeskulturkonferansen for kommunene, DKS konferanse (Den kulturelle skolesekken), Frivilligforum og
Festivalforum er slike faste, årlige tiltak.
Kunst og kulturlivet i Hedmark skal
være betydningsfullt lokalt, regionalt
og nasjonalt. Tilgjengelig profesjonell
kunst og kulturformidling der folk bor
Teater Innlandet spilte 417 forestillinger for totalt 37
573 publikummere i Hedmark og Oppland, noe som er
bedre enn målsettingen på 350 forestillinger og 25
000 publikummere. Av dette var 189 av forestillingene
og 21 097 publikummere i Hedmark. Antallet forestillinger og publikummere kan variere fra år til år. Dette
avhenger av hvilken type forestillinger som settes opp
på programmet. I 2014 var forestillingen “Det året det
var så bratt” en storproduksjon som trakk mange
publikummere.
Det var i 2014 forestillinger i alle 22 kommunene i fylket.
Teater Innlandet hadde fem egenproduksjoner (tre av
disse var urpremierer), 16 co-produksjoner/ samarbeidsproduksjoner med frie kompanier, samt ni gjestespill.
Dette viser at teatret er godt etablert som en inkluderende
aktør innen det norske institusjonsteaterlandskapet.
Musikk i Hedmark gjennomførte 15 produksjoner fordelt
på 113 arrangementer for 8 155 publikummere. De har
avholdt kurs, laget egne produksjoner og hatt turnévirksomhet. Høydepunktet i 2014 var deltakelse i Prøysen
sitt jubileumsår med produksjonen “Lyden av Prøysen”.
Det var en vellykket produksjon med to fullsatte saler i
Hamar kulturhus. TV-produksjonen «Lyden av Prøysen»
er sendt fem ganger på NRK-TV og egen CD er utgitt.
Musikk i Hedmark har også arbeidet med produksjonen “Østerdalsmusikk”. En ny CD-plate er produsert og
sluppet for salg fra januar 2015. “Lyden av Prøysen” og
“Østerdalsmusikk” er store produksjoner som gir verdifulle utfordringer for dyktige musikere fra Hedmark.
Gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) har Musikk
i Hedmark tilbudt flere produksjoner i 2014, blant andre
“Tango for 1000” og “Bonanza kids”.
Kunstbanken Hedmark kunstsenter har i 2014 hatt 11
utstillinger. De har hatt 6 564 publikummere i kunstbanken og 12 360 publikummere i sin desentraliserte
virksomhet. Flere av utstillingene/produksjonene vises
utendørs eller i myldreområder hvor et stort og sammensatt publikum nåes. Kunstbanken har i 2014 hatt
vandreutstilling i Løten, Elverum, Folldal, Alvdal og
Lillestrøm.
Andelen av Kulturrådets fondsmidler som ble fordelt til
Hedmark blir publisert i Kulturrådets årsrapport som
normalt kommer i løpet av mars. Hedmark har de siste
årene hatt en positiv utvikling.
Et sentralt virkemiddel for å skape gode samarbeidsarenaer og kreative allianser, er blant annet å gjennomføre ulike samlinger og konferanser gjennom året.
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 25
Godt synlige kulturtilbud rettet mot
ungdom
Godt samarbeid med offentlige og
frivillige idretts- og friluftslivsaktører
God prosess og saksbehandling av
søknader om spillemidler
Det er viktig for fylkeskommunen å ha god dialog med
kommunene. Alle kommuner med unntak av en ble
besøkt i 2014. Temaene har vært idrett, friluftsliv og
fysisk aktivitet samt veiledning om spillemidler.
I 2014 ble det registrert 2 081 nye brukere av
Kulturkortet i Hedmark. Det har vært en økning i bruk
av kortet ved kjøp av billetter i kulturhusene.
Kulturkort for ungdom startet i 2014 med å lage en
systematisk oversikt over antall solgte billetter med
kulturkortrabatt. I 2014 ble det solgt 1 425 slike
billetter.
I 2014 fikk fylkeskommunene myndighet til å
bestemme selv hvor mye av spillemidlene som skulle
gå til nærmiljøanlegg og ordinære anlegg. Med bakgrunn i Plan for fysisk aktivitet var det en ambisjon
om å gi midler til alle nærmiljøsøknader. Dette ble
vanskelig å gjennomføre i praksis og 11 søknader fikk
avslag. Avslagene skyldes at omsøkt beløp var fordoblet i forhold til 2013.
Flere fysisk aktive ungdommer i
Hedmark – Ungdomsløft
Alle videregående skoler med idrettsfaglig tilbud har
gjennomført tiltak i 2014.
Det har blitt gjennomført tilsammen 23 tiltak i alle
regioner og da særlig knyttet opp mot arbeidet med
Ungdoms-OL. Blant annet leder Høgskolen i Hedmark
og Hedmark Idrettskrets et arbeid med utvikling
av samlings- og nettbaserte moduler for trener- og
lederutdanning, samt mentoroppfølging av unge
ledere. En egen arbeidsgruppe (kulturgruppa) ledet av
Turnèorganisasjonen i Hedmark er i gang med planlegging av arrangement som skal bidra til folkeliv, kulturopplevelser under Ungdoms-OL på Hamar: «One year
to go», fakkelstafettarrangement, velkomstseremoni og
kulturinnslag på arenaer.
Plan for fysisk aktivitet har fokus på nærmiljøet for barn
og unge. Fylkeskommunen har brukt spillemidler for å
bidra i utvikling av bedre nærmiljø.
Målet for 2014 var 4 regionmøter med kommuner og
idrettsråd, men pga. dårlig påmelding ble møtene slått
sammen til 2. Innlandsprosjektet, som nå heter
Nasjonalt turskiltprosjekt, ble igangsatt i Hedmark i
2013. Det ble i 2014, som i 2013, fordelt 1 mill. kroner
til skilting, merking og gradering av turstier og -løyper.
Ferdig utarbeidet og vedtatt strategiog handlingsplan for likestilling og
mangfold i Hedmark
Plan for inkludering og likestilling 2014-2017 ble ferdigstilt i mai 2014 og vedtatt av fylkestinget i juni
2014. Planen omfatter både kulturelt mangfold og likestilling, og består at 33 ulike tiltak.
Likestillingssenteret er en viktig samarbeidspartner i
dette arbeidet.
Økonomisk resultat
Hovedtjeneste 5 viser et netto mindreforbruk på 3,1 mill.
kroner. Brutto budsjettramme var på 167,3 mill. kroner.
Det er overført 53,6 mill. kroner i ubrukte øremerkede
midler til 2015 hovedsakelig knyttet til tildelte, men ikke
utbetalte spillemidler (idrett og friluftsliv) og tilskudd til
kulturbygg. Til grunn for resultatet ligger også en overført besparelse fra 2013 på 0,2 mill. kroner.
Til grunn for resultatet ligger også inngåtte økonomiske
forpliktelser og tilsagn gitt til prosjekter, der tilsagn og
utbetaling ikke skjer i samme år. For 2014 gjelder dette
1,5 mill. kroner under hovedtjeneste 5 som er utgiftsført
i driftsregnskapet i sin helhet mot postering som kortsiktig gjeld i balanseregnskapet (bl.a. likestillingsarbeid).
Andre viktige hendelser
Alf Prøysens 100-års jubileum
Fylkeskommunen ga i 2014 et tilskudd på 3 mill. kroner
(innen hovedtjeneste 4 Plan og miljø) til jubileumsfeiringen og nytt Prøysenhus. I anledning jubileet ble appen
«Prøysenvandring» utarbeidet av fylkesbiblioteket og
lansert i juli.
Hedmark ble årets UKM-fylke
Fylkeskommunen
jobber
tett
sammen
med
Turnéorganisasjonen om den årlige Ungdommens
Kulturmønstring (UKM). Hedmark ble i 2014 kåret til
årets UKM–fylke.
200-års jubileet for grunnloven
Jo Øvergaard fra Sollia ble tildelt Hedmark fylkeskommunes kulturpris for 2014. Fylkesråd Lasse Juliussen (t.v.)
og fylkesordfører Dag Rønning (t.h.). Foto: Gaute Moen
26 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Grunnlovsjubileet ble i Hedmark blant annet markert gjennom gjenskapingen av «Slaget på Lier» ved
Kongsvinger. Fylkeskommunen var en viktig bidragsyter
til arrangementet.
Næringsutvikling
«Verdiskaping
gjennom
bærekraftig
utvikling».
Fylkeskommunen skal tilrettelegge for næringsutvikling tilpasset fylkets forutsetninger, mål og strategier.
Hedmark fylkeskommune arbeider for mer
robuste næringsstrukturer med styrket
konkurransekraft.
Mål og resultater
Hovedmål
1
Tilrettelegge for at det skapes nye- og utvikle eksisterende arbeidsplasser i hele Hedmark
Delmål
1.1
Økt innovasjon i
næringslivet
Økt kompetanse
1.2 i næringslivet og
virkemiddelapparatet
1.3
Resultatindikator
Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall 2014
Resultat 2014
Sør-Østerdal
etablert. Mangler
Ja
fortsatt for
kommunene i
Nord-Østerdal
Ja
1.1.1
Minst ett næringshagemiljø i hver planregion
innenfor Sivas næringshageprogram innen 2014
1.1.2
Antall bedrifter i Hedmark
som benytter seg av kompetansemekling i regi av VRI 3
Mål oppnådd
8
15
1.1.3
Antall innvilgede søknader/
prosjekter fra næringslivet til EU’s FoU program
og Forskningsrådet (inkl.
Regionalt forskningsfond)
2
4
7
1.1.4
Antall utviklede
nettverk og klynger
2
3
5
1.2.1
Opplæringsprogram
utviklet i samarbeid med
Innovasjon Norge
Nei
Ja
Ikke utviklet
1.2.2
Andel av kommunene som
deltar på kompetansehevingskurs og nettverkssamlinger rettet mot 1. linjen
90 %
95 %
1.2.3
Brukertilfredshet
m/1. linjen i fylkets næringsliv
Gj.føre nullpunktsanalyse
Ikke gjennomført
1.2.4
Andel deltagere fra næringslivet på arrangement for
næringslivet og virkemiddelapperatet hvor fylkeskom.
er arrangør/medarrangør
50 %
54 %
1.3.1
Andel av deltakerne som
fullfører etablererkurset
og som starter egen
virksomhet i løpet av ett år
1.3.2
Brukertilfredshet hos deltakerene på etablererkursene
(skala fra 1 - 5, hvor 1 er best)
1.3.3
Andel bedrifter som består
etter fem års drift
31 %
1.3.4
Inkubatortilbud som
dekker hele fylket
Antall inkubatorbedrifter
Flere levedyktige
nyetableringer
1.3.5
Innovasjon Norge som
fylkeskommunens opera1.4 tør bruker bedriftsrettede 1.4.1
virkemidler i samsvar med
fylkeskommunens mål
Andel midler tildelt Innovasjon
Norge som har gått til
myke investeringer som
kompetanseheving, innovasjon og entreprenørskap
Nei
Ikke utviklet
Undersøkelse
foreløpig ikke
gjennomført
etter vedtak i
styringsgruppa
Tallgrunnlag
foreligger ikke
Utvikle rutiner
for kartl. av sta- Påbegynt
tus for kursdelt.
2,2
1,8
1,6
35,6 %
Overlevelsesrate for nyetabl. minst
på nivå med
landsgj.
28,3 %, under
målet om landsgjennomsnitt
på 29,8 %
Ja
Ja
Ja
20
20
20
Minst 50 %
59 %
1,8
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 27
Økt innovasjon i næringslivet
Næringshager
Ved utgangen av 2014 var det fire SIVA-næringshager
i Hedmark. Gjennom året er det arbeidet for å få en
næringshage også i Nord-Østerdal, og fra 2015 vil
denne bli etablert som en avdeling av Rørosregionen
Næringshage.
Virkemiddel for regional innovasjon (VRI)
Minst 15 hedmarksbedrifter benyttet seg av kompetansemekling gjennom VRI i 2014, og av disse gikk 6 videre
som bedriftsprosjekter. Mange bedrifter innen skog- og
trenæringene har brukt ordningene, mens bedrifter i
reiselivet har vært litt mindre aktive. Tallet for bedrifter
innen kompetansemeklingsordningen ligger langt over
måltallet. Fylkeskommunens måltall bør justeres opp
for senere år.
Regionale Forskningsfond (RFF) Innlandet
De regionale forskningsfondene har som overordnet
mål å bidra til økt FoU- innsats i regionene for å oppnå
regional utvikling og innovasjon. I 2014 er det i RFF
Innlandet lyst ut midler til mobilisering, næringsutvikling
og kunnskapsoppbygging. I tillegg er det lyst ut midler
til interregionale prosjekter.
fordi det er for krevende å få nok respondenter til at
undersøkelsen har relevans på kommunenivå, samt at
prosjektperioden var for kortvarig til å kunne måle konkrete resultater.
Næringslivet
Hedmark fylkeskommune var medarrangør av to konferanser rettet mot næringslivet i Innlandet. På Våg &
Vinn, som er en gründerkonferanse med fokus på vekst
og innovasjon, representerte over 60 % av deltakerne
nye og etablerte bedrifter. På FoU-konferansen for opplevelsesnæringene er også FoU-apparatet ei viktig målgruppe. På denne konferansen kom det derfor en noe
lavere andel fra næringslivet, dvs. 41 %. Begge konferansene fikk svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne,
og er viktige arenaer for nettverksbygging og kompetansespredning i Innlandet.
Det ble ikke utviklet noe eget opplæringsprogram for
bedriftene i Hedmark. Dette skyldes at Innovasjon Norges
ordinære kompetansehevingsprogram for næringslivet
vurderes å være dekkende for dette behovet.
Flere levedyktige nyetableringer
Etablererkurs
Flere miljøer i Innlandet har i 2014 oppnådd finansiering
gjennom større nasjonale ordninger, og av disse har
flere fått kvalifiseringsstøtte og/eller hovedprosjektfinansiering fra RFF Innlandet tidligere. Sju prosjekter er
finansiert regionalt eller nasjonalt, dvs. at målet for 2014
er mer enn oppfylt.
Det samarbeides tett mellom RFF og VRI i Innlandet,
slik at det blir god samhandling mellom programmer og
virkemidler.
Antall utviklede nettverk og klynger
Hedmark fylkeskommune bidro i 2014 til arbeidet med
å utvikle nettverk/klynger innenfor trenæringene, bioteknologi, spill og industrinettverk. Dette er gjort i samarbeid med Innovasjon Norge.
Økt kompetanse i næringslivet og
virkemiddelapparatet
Virkemiddelapparatet
I samarbeid med Fylkesmannen og Innovasjon Norge
arrangeres det årlig to samlinger for nærings- og
landbruksmedarbeiderne i kommunene/regionene.
Virkemiddel- og innovasjonsapparatet deltar også.
Samlingene gir deltakerne faglig påfyll og informasjon,
i tillegg til at de er en arena for nettverksbygging.
I tillegg ble det i 2013 og 2014 tilbudt kurs i EØS-avtalens
regler om offentlig støtte.
Både på nettverkssamlingene og EØS-kursene var det
stor oppslutning fra kommunene, med 21 kommuner
representert på begge arenaer. Det ble ikke gjennomført ny brukerundersøkelse for prosjektet «Førstelinje
for utvikling av næringsliv i kommunene» i 2014. Dette
28 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Bilde fra gründerarrangement i Stor-Elvdal høsten 2014.
Foto: Torunn H. Kornstad
I 2014 overtok AButvikling AS som fylkeskommunens
hovedleverandør av etablererkurs. Modellen for kursene
ble også noe endret, slik at tid og sted er mer etterspørselsbasert. Kommunene har fått ansvaret for gründerarrangementer i forkant av kursene, og mange av disse
har vært svært godt besøkt.
Evalueringen som er gjennomført viser at etablererkursene får en svært god score av deltakerne. I tillegg er
frafallsprosenten lavere enn tidligere år.
Overlevelsesrate
I 2014 var det en nedgang i hvor mange hedmarksbedrifter som består etter fem år. Resultatet for 2014 ligger ca 6 prosentpoeng lavere enn resultatet for 2013.
Resultatet er også litt under landsgjennomsnittet, mens
Hedmark i flere år har ligget godt over landsgjennomsnittet. Det er naturlig med noe svingninger fra år til år.
Fylkesrådet vil følge med på utviklingen for å se hvorvidt
man ser en årssvingning eller starten på en trend.
Inkubatorene
Hedmark kunnskapspark har ansvaret for at det er et
inkubatortilbud tilgjengelig i hele fylket. Det finnes i tillegg en industriinkubator i Kongsvinger. Totalt har det
vært mellom 18 og 22 bedrifter i inkubatorene i 2014, i
samsvar med det målet som var satt.
Innovasjon Norge som fylkeskommunens operatør på bedriftsrettede virkemidler
Innovasjon Norge, som fylkeskommunens operatør på
bedriftsrettede virkemidler i det distriktspolitiske virkemiddelområdet, fikk totalt 27,2 mill. kroner i 2014. I
overkant av 8 mill. kroner gikk til etablererstipend.
Sysselsettingseffekten av etablererstipendet (totalt 32
tilsagn) var 262 personer. Kvinneandelen på etablererstipend i 2014 var 31,3 % og ungdomsandelen var på
31,7 %.
Økonomisk resultat
Samlet sett ble det et netto merforbruk på 1,5 mill. kroner innen næringsutvikling i 2014 som fremkommer
ved et mindreforbruk for reiseliv (0,1 mill. kroner) og
merforbruk for næringsutviklingstiltak (1,6 mill. kroner).
For mer detaljerte kommentarer til det økonomiske
resultatet, vises det til eget kapittel om dette bakerst
i beretningen.
Andre viktige hendelser
Innføring av søknadsfrister for midler
til næringsutvikling
I 2014 innførte fylkeskommunen utlysing av midlene
til næringsutvikling, med to søknadsfrister og elektronisk saksbehandling. Utlysingene omfattet både de
fylkeskommunale og de statlige midlene.
Erfaringene så langt er at en gjennom utlysing når flere
søkergrupper enn tidligere. Ved en samlet saksbehandling to ganger i året øker muligheten for å prioritere de
prosjektene som gir størst effekt, og en kan i tillegg
oppnå enda bedre likebehandling av søknader.
Ungt Entreprenørskap Hedmark
Ungt Entreprenørskap tilfører barn og unge kunnskap om lokalsamfunnet og det å drive bedrifter.
Fylkeskommunen finansierer mye av arbeidet i Ungt
Entreprenørskap. Organisasjonen bidrar til at ungdom
blir bedre i stand til å velge utdanning tilpasset arbeidsmarkedets behov, og til senere å etablere egne bedrifter.
Ungt Entreprenørskap Hedmark hadde i 2014 en svært
stor økning i aktiviteten. Så mange som 18 241 elever
deltok i en Ungt Entreprenørskapsaktivitet, noe som
var en økning på hele 43 % fra 2013. Hedmark er med
dette helt i toppen i Norge både når det gjelder aktivitet
i prosent av elevtall og i absolutte tall.
Opplevelsesnæringene
Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark
2012-2017 ble rullert våren 2014. Det ble utarbeidet nytt
handlingsprogram for 2015 (-16). Næringsaktørene ble
involvert gjennom regionale møter.
De fleste tiltakene i handlingsprogrammet for 2014 er
gjennomført. Et tiltak som ble påbegynt, og som videreføres i 2015, er arbeidet med å utvikle flere kommersielle reiselivsprodukter innen sykkel, langrenn, fiske
og vandring. Det ble engasjert en prosjektleder for å
bistå næringa i dette utviklingsarbeidet. Prosjektet er et
samarbeid mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge
og Fylkesmannen.
Hedmark fylkeskommune har deltatt aktivt i det nasjonale arbeidet med ny reiselivsstruktur, og arbeidet forankres i dialogmøter med næringsaktørene.
Jordbruk
Fylkeskommunen skal bidra til utvikling i jordbruksnæringa i Hedmark, og synliggjøring i ulike prosesser. Å
gi innspill til sentrale myndigheter, som ved det årlige
jordbruksoppgjøret, er én oppgave. Å støtte opp om
utviklingsprosjekter for næringa er en annen. Arbeidet
med utarbeiding av en jordbruksstrategi for Hedmark
fylkeskommune ble startet opp i 2014.
Fylkeskommunene forvalter den statlige tilskuddsordningen «Rekruttering, kompetanse og likestilling i landbruket». I hovedsak ble midlene (1,4 mill. kroner) benyttet til å finansiere nettbasert voksenagronomutdanning
ved Jønsberg og Storsteigen videregående skoler. De
resterende midlene ble brukt til å støtte omsøkte utviklingsprosjekter og kursopplegg for næringa.
Skog- og trenæringene
Fylkeskommunene i Innlandet deltar i et fellesprosjekt
for å bidra til å videreutvikle skogens verdier, potensialer og funksjoner gjennom systematisk samhandling
mellom skogeiere, industri, forskning, forvaltning og
politikk. En slik samhandling gir tyngde i utformingen
av den nasjonale politikken på området. Eksempler på
dette er arbeidet mot Innlandsutvalget og en betydelig
innsats i arbeidet med ny nasjonal strategi for skog- og
trenæringene, Skog22.
Et stort spekter av forbruksvarer og energibærere som
i dag dekkes av fossile ressurser, kan erstattes med
produkter fra skog. Bioøkonomi handler om å omdanne
denne kunnskapen til innovasjon og næringsutvikling
for verdiskaping og sysselsetting. Innlandet har en godt
utviklet verdikjede fra frø til sluttprodukt, og vil ha en
nøkkelrolle i overgangen til lavutslippssamfunnet.
Økningen er i første rekke oppnådd gjennom flere
gründercamper med stor deltakelse, og stor interesse
for programmene «Fra utdanning til jobb» og «Økonomi
og karrierevalg».
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 29
Internasjonalt samarbeid
En ny programperiode for grenseoverskridende-, transnasjonalt- og interregionalt samarbeid startet opp
i 2014. Programperioden følger EUs 7 års plan- og
budsjettperiode.
Parallelt med avslutning av programperioden 20072013/2014, har det i 2014 pågått forberedelse til ny
programperiode (2014-2020).
Mål og resultater
Hovedmål
2
Internasjonalt samarbeid skal styrke fylkeskommunens rolle som regional
utklingsaktør og understøtte fylkeskommunens andre oppgaver
Delmål
2.1.1
Fremme regionale utviklingsmål
gjennom deltagelse i og utnyt2.1
telse av interreg Sverige-Norgeprogrammet, øvrige Interreg-
2.1.3
kommuner gjennom samhand-
Resultat
2014
2014
Tilførte program- og prosj.
A-prg
A-prg
A-prg
midler. Akkumulerte
462 mill
472 mill
472 mill
A-prg
472 mill
programmidler, Hfk’s
Hfk’s andel
Hfk’s andel
Hfk’s andel
Hfk’s andel
andel akkumulert
42
42
42
42
A-prg
A-prg
A-prg
A-prg
205 mill
212 mill
210 mill
210 mill
Midler til satsnings-
A-prg
A-prg
A-prg
A-prg
området ”attraktivitet”
130 mill
131 mill
131 mill
131 mill
Midler til satsnings-
A-prg
A-prg
A-prg
A-prg
området ”energi og klima”
127 mill
129 mill
131 mill
131 mill
A prosj 64
A prosj 68
A prosj 71
A prosj 71
C prosj 3
C prosj 3
området ”kompetanse
Antall europeiske samhand-
Internasjonalisering av regionale
utviklingsaktører, FoU-aktører og
Måltall
2013
og næringsutvikling”
2.1.4
2.2
Resultat
2012
Midler til satsnings2.1.2
programmer, nordiske ordninger
og Eus sektorprogrammer
Resultat
Resultatindikator
lingsprosjekter mellom Hfk/
2.2.1
FoU-aktører/kommuner
(hvor Hfk deltar eller har
ling i europeiske prosjekter
rollen som medfinansiør)
Hovedmål
3
Internasjonalt samarbeid skal styrke fylkets konkurransekraft, kompetanse og medvirkningsevne
Delmål
Resultat
Resultat
Måltall
Resultat
2012
2013
2014
2014
klingsnettverk gjennom euro-
50 i
50 i
peiske og nordiske prosjekter
programper.
programper.
25
25
Resultatindikator
Antall kompetanse- og utvi-
Fremme regional utvikling,
3.1
3.1.1
(nettverkklynger interreg)
kompetanse og verdiskaping
gjennom europeiske prosjekter
Antall videregående elever
3.1.2
fra Hedmark med deler
25
25
av læretiden i utlandet
Hovedmål
4
Internasjonalt samarbeid skal bidra til at fylkets innbyggere og næringsliv tar et globalt samfunns- og solidaritetsansvar
Delmål
4.1
Bidra til kapasitetsbygging
i mindre utviklede land
Resultatindikator
4.1.1
Resultat
Resultat
Måltall
2012
2013
2014
Beskrivelse av arrangemen-
EØS prosj.
Under
EØS prosj.
ter/tiltak gjennom året
- Tsjekkia
utvikling
- Tsjekkia
Oppfølging
4.2
Bidra til innbyggernes globale
samfunns- og solidaritetsansvar
4.2.1
Beskrivelse av arrangemen-
avtale
ter/tiltak gjennom året
Namibiaforeningen
Prosjekt
entreprenørskap i skolen
Resultat
2014
Fylkesmuseet
samarbeid
med Zlin
Prosjektet
Oppfølging
entreprenør-
avtale
skap gjennomf. 2014
1) NMR (Nordisk Ministerråd) Hedmark-Dalarna
Nummereringen av hovedmål, delmål og resultatindikatorer er tilsvarende som oppsettet i Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014
30 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Interreg Sverige-Norge
Alle prosjekter i Interreg Sverige-Norge programmet 2007-2013/14 er nå avsluttet. Følgende tabell
viser en oversikt over aktiviteten innen de ulike
satsingsområdende:
Dette har åpnet opp for økt bilateralt samarbeid og knyttet Värmland og Dalarna tettere sammen med Hedmark
på våre politikkområder.
Satsingsområde
Kompetanse og næringsutvikling
Resultat indikatorer
Indre skandinavia
Energi og klima
Attraktivitet
Indre
Investert i delområdet (mill. kroner)
Hedmark 1
Indre
skandinavia
Hedmark
skandinavia
Hedmark
210,9
42,2
131,2
26,2
131,2
26,2
2272
454
2697
539
1421
284
Ungdomsdeltakelse (antall)
22638
4528
10929
2185
3303
660
Øvrige deltakere (antall)
24820
4964
10273
2055
14438
2887
Kompetanseutvikling (antall deltakere)
13862
2772
2073
415
5228
1045
34
27
17
13
27
22
37
29
27
22
50
40
Deltakelse bedrifter og
virksomheter (antall)
Etablering av klynger og nettverk (antall)
Grensehindringer
(identifisert og løst,antall)
1
Estimert 20% andel i forhold til finansielt bidrag
Interreg Sverige-Norge programmet har utviklet humankapitalen i hele Hedmark, og praktisk samarbeid over
grensen er utviklet på alle fylkets politikkområder.
Hedmark fylkeskommune har sammen med partnere
i Interreg Sverige-Norge programmet i perioden 20072013 tatt en ledende rolle innen områder som klima og
energi, infrastruktur, reiseliv, innovasjon, entreprenørskap, kompetanse, kultur og tjenesteutvikling.
Fylkesrådet har vært representert i den politiske styringsgruppen som ble etablert i 2013 for å utarbeide
nytt program for Interreg Sverige-Norge 2014-2020.
Programmet bygger bl.a. på regionale planstrategier,
på norsk og svensk side, samt nasjonale prioriteringer
og Europa 2020-strategien.
Fylkesrådet vil i egen sak til fylkestinget oppsummere
programperioden 2007-2013/14 med vekt på resultater
og effekter i grenseregionen Indre Skandinavia og aktører i Hedmark.
Samarbeid med regioner i Europa
Gjennom 2014 har Hedmark fylkeskommune hatt tette
samarbeidsrelasjoner med ulike regioner i Europa. I tillegg har Hedmark fylkeskommune lange tradisjoner
for samarbeid med Värmland gjennom flerårige avtaler
med Region Värmland. Innholdet i avtalen knyttes til de
regionale utviklingsstrategiene og ønske om å skape
en merverdi gjennom grenseoverskridende samarbeid.
Tilsvarende har grenseoverskridende samarbeid mellom
Hedmark og Dalarna blitt videreutviklet i 2014, gjennom
Grensekomiteen Hedmark-Dalarna.
Bilateralt samarbeid og europeiske
organisasjoner
Østlandssamarbeidet koordinerer noe av det internasjonale arbeidet mot de europeiske organisasjonene
og bidrar til at fylkene på Østlandet får en sterkere
stemme internasjonalt. Hedmark fylkeskommune inngår i Østlandssamarbeidets internasjonale fagpolitiske
utvalg og administrative koordineringsgruppe.
Hedmark fylkeskommune er medeier i Osloregionens
Europakontor og var i 2014 aktivt med i Open Days
arrangementet i Brussel. Politisk ledelse i Hedmark
fylkeskommune er aktive og valgt inn i styrende organer i hhv Association of European Border regions
(AEBR) og Assemby of European Regions (AER).
Samfunns- og solidaritetsansvar
Gjennom EØS-avtalens finansielle mekanisme er
Hedmark fylkesmuseum engasjert i samarbeid med Zlinregionen i Tsjekkia og i 2014 utviklet dette videre med
blant utveksling av personale og øvrig prosjektutvikling.
Hedmark fylkeskommune støtter Namibiaforeningen på
Elverum med sitt engasjement i Namibia.
Økonomisk resultat
Samlet sett ble det et mindreforbruk på 1,0 mill. kroner
innen internasjonalt samarbeid i 2014. For mer detaljerte
kommentarer til det økonomiske resultatet, vises det til
eget kapittel om dette bakerst i beretningen.
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 31
Folkehelse
Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å
styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal også bidra til
å redusere sosiale forskjeller som påvirker folkehelsen
negativt.
Folkehelsekonferansen 18. og 19. mars 2014 med mer
enn 130 deltakere hadde «Kulturens påvirkning på helse
og Psykisk helse i hverdagen» som hovedtema.
De fem bærende prinsippene i folkehelsearbeidet er (ref.
St.meld. 34, 2012-13); 1) utjevning, 2) helse i alt vi gjør,
3) bærekraftig utvikling, 4) føre-var og 5) medvirkning.
I 2014 ble det gjennomført ulike spørreundersøkelser i
fylkets fire regioner for å øke kunnskapen om befolkningens helsetilstand. Eksempelvis ble det gjennomført
en spørreundersøkelse i hele fylket om hvordan det er
å bo og leve i Hedmark.
Kommunene ved rådmannen har etter folkehelseloven et
selvstendig ansvar for sitt folkehelsearbeid. Loven fastsetter i tillegg at fylkeskommunen skal være pådriver for
folkehelsearbeidet i fylket og understøtte kommunene.
Som en del av fylkeskommunens veileder- og pådriverrolle ble kommunene tilbudt målrettede statistikkurs.
Det foreligger egne nettsider som gjør statistikk tilgjengelig for kommunene.
Det er derfor etablert tverrsektorielle nettverksgrupper på fagfelt som «Folkehelseperspektiv i planlegging
og tverrsektorielt samarbeid», «Oppvekst, psykisk
helse og frafall i et folkehelseperspektiv», «Friluftsliv»,
«Aktiv aldring». Nettverket vil bli ytterligere utvidet i
samarbeid med kommuner og samarbeidende instanser som for eksempel Høgskolen i Hedmark, KORUS
(Kompetansesenter for rus og psykisk helse), NAV,
Sagatun Brukerstyrt senter, Kulturnettverket – Sykehus
Innlandet. Gjennom en tverrsektoriell dialog skal nettverksgruppene få fram viktige utfordringer i folkehelsearbeidet og gi faginnspill slik at disse kan profileres på folkehelsekonferanser, i nyhetsbrev, på sosiale
media, møter og ulike arrangementer.
Økonomisk resultat
Samlet sett ble det et mindreforbruk på 1,5 mill. kroner
innen folkehelse i 2014, som blant annet skyldes vakant
stilling. For mer detaljerte kommentarer til det økonomiske resultatet, vises det til eget kapittel om dette
bakerst i beretningen.
Fylkeskommunene har gjennom Nasjonalt Turstiprosjekt bidratt med midler til blant annet Ilsengstiene. Foto: Ilsengstiene
32 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Samferdsel
Hedmark fylkeskommune har både et overordnet ansvar
for utvikling og et direkte ansvar for gjennomføring
innenfor samferdselssektoren. Fylkeskommunens særlige ansvar på samferdselsområdet er ivaretagelse og
utvikling av fylkesvegnettet samt å opprettholde et godt
kollektiv- og transporttilbud for befolkningen.
I tillegg har fylkeskommunen et særskilt ansvar for å
ivareta trafikksikkerheten, forvalte transportløyver og
bidra i finansiering av grensekryssende kollektivtilbud.
Mål og resultater
Hovedmål
1
Utvikle attraktivitet og vekstpotensial i byer og tettsteder gjennom god framkommelighet,
sikkerhet for alle grupper og en mer miljøvennlig transportmiddelfordeling
Delmål
Tilrettelegge for gående og
1.1
syklende i byer og tettsteder
Resultatindikator
1.1.1
1.1.2
Universell utforming av
punkt, holdeplasser, fotgjen-
Måltall 2014
Resultat 2014
-25 %
5%
2,8 %
2
6,26
6,5
1,16
1
10
5
7
syklende målt i
Antall km gang og
sykkelveg bygd
Antall nye
kollektiv-trafikken med knute1.2
Resultat 2013
sykkelbyene 1)
med mer sammehengende
gang- og sykkelvegnett
Resultat 2012
Årlig økning i antall
1.2.1
gersoner, transportmateriell
universelt
utformede
holdeplasser
og informasjons-systemer
Hovedmål
2
Utvikle en trygg, effektiv, regionforstørrende og miljøvennlig kommunikasjon innad i regionene og mellom regionsentra
Delmål
Resultatindikator
2.1.1
2.1
Trygt og effektivt fylkesvegnett
Andel fylkesveg
med fast dekke
Resultat 2012
Resultat 2013
Måltall 2014
Resultat 2014
77,1 %
77,7 %
78,2 %
78,8 %
68 %
69,2 %
69,2 %
69,2 %
4,4 %
5,3 %
3,0 %
3,8 %
Andel av fylkes2.1.2
vegnettet med 10
tonn aksellast
Godt kollektivtilbud i fylket,
2.2
og spesielt legge til rette for
å få flere kollktivreisende i
og til og fra byer/tettsteder
Økning i antall
2.2.1
ordinære
kollektivreisende
1) Det er stor usikkerhet knyttet til kvaliteten på tallgrunnlaget fra telleapparatene. Statens vegvesen gjennomførte en egen
sykkelbyundersøkelse i 2014. Resultatet viser en økning på sykkeltrafikken på 25 % i perioden 2010-14 i Hamar.
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 33
Tilrettelegge for gående og syklende
Utbygging av gang- og sykkelveger har stor betydning
for innbyggernes dagligliv, folkehelse og trafikksikkerhet. I tråd med Handlingsprogram for fylkesveger gjennomføres tiltak som gir bedre sammenheng i gang- og
sykkelvegnettet og typiske skolevegtiltak.
1,16 km sykkelveg er åpnet for trafikk i 2014.
Målsetningen var 6,5 km. Avviket skyldes forsinket oppstart og fremdrift på sykkelvegtiltakene langs Fv 381
Øvre Langelandsveg og Fv 508 Våler sentrum-Kåten.
Tiltakene ferdigstilles i 2015.
Hamar og Kongsvinger er utpekt som sykkelbyer i
Hedmark og tildeles midler til ekstra satsing på økt
sykkelbruk. I 2014 har Sintef på oppdrag fra vegvesenet
gjennomført en undersøkelse som viser at sykkeltrafikken i Hamar har økt med 25 % de siste 4 år.
Målinger utført ved tellepunktene i sykkelbyene viser
en økning i sykkeltrafikken på 2,8 % i sykkeltrafikken
siste år. Det er imidlertid knyttet betydelig usikkerhet
til dette tallgrunnlaget.
Universell utforming av kollektivtrafikken
I arbeidet med utvikling av kollektivtrafikken har det
vært lagt vekt på utvikling av effektive og universelt
utformede knutepunkt og holdeplasser med sanntidsinformasjon. Satsingen på knutepunktutvikling skjer i
samhandling med statlige aktører og kommunene. I
2014 ble det montert fem nye sanntidsmonitorer i
Stange og Hamar kommuner. Dette er i tråd med
målsettingen.
Tilgjengeligheten til kollektivtrafikkanlegg har blitt forbedret i 2014 ved at 7 holdeplasser er blitt universelt
utformet. Dette er i tråd med målsettingen.
Det er også utbetalt 1 mill. kroner i tilskudd til Moelv
skysstasjon i 2014. Det er gjennomført mulighetsstudie
for knutepunkt Fv 90 i Brumunddal. Byggeplanlegging
av Hamar skysstasjon pågår.
Trygt og effektivt fylkesvegnett
Hedmark fylkeskommune er største vegholder i Hedmark
med ansvar for 3 844 km veg. Dette utgjør om lag 60 %
av det offentlige vegnettet i Hedmark. Hedmark fylkeskommune ivaretar vegholderansvaret, herunder forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av fylkesvegnettet,
gjennom samarbeidsavtaler med Staten vegvesen som
sams vegadministrasjon.
Måloppnåelsen er tilfredsstillende for vegsektoren som
helhet. Nedenfor vises tilstandsdata for fylkesvegene
ved utgangen av året når det gjelder bæreevne og
fremkommelighet.
Total lengde i km
Andel grusdekke i km
Andel fast dekke i %
2011
2012
2013
2014
3847
3847
3847
3844
3844
899,3
892,0
881,5
856,7
816,7
76,6
76,8
77,1
77,7
78,8
67,0
68,0
68,0
69,2
69,2
168,0
174,6
176,5
182,8
184,1
Andel 10 tonn
aksellast i %
Gang og sykkelveger i km - totalt
Drift og vedlikehold
Den kontinuerlige driften av vegnettet for å ivareta
framkommelighet og trafikksikkerhet skjer gjennom
8 ulike driftskontrakter. Kontrakten for Sør-Østerdalen
ble fornyet i 2014.
Driftsentreprenørene følges opp gjennom stikkprøvekontroller og andre type kontroller for å sikre at en får
den avtalefestede kvaliteten på vegnettet. Gjennomførte
kontroller viser en reduksjon i antall mangler i 2014. To
mangler medførte trekk i utbetaling.
Hedmark fylke
2010
2011
2012
2013
2014
Antall kontroller
2410
3050
3244
3395
3571
24
55
23
Antall mangler
Det er fornyet dekker på til sammen 153 km fylkesveg i
2014. En stor andel er utbedring av flomskader.
Dekketiltak
Antall km
Ordinært vedlikehold
78,3
Gang-/sykkelveger
0,5
Flomskadeutbedringer
68,7
Fv 229 (finansiert av E6-anlegget)
5,6
Sum nye dekker 2014
153,1
Samlet sett for drift og vedlikehold av fylkesveger ble
det i 2014 et netto mindreforbruk på 0,6 mill. kroner.
Brutto ble merforbruket på 2,4 mill. kroner etter anordning av påløpte ikke betalte utgifter på 5,9 mill. kroner
og avsetning av 7,8 mill. kroner i ubrukte midler øremerket flomreparasjon. Flomutbedringer ferdigstilles i 2015.
Fylkesvegvedlikehold
(mill.kroner)
Drift faste kontrakter
Regnskap
2013
2014
Budsjett
Regnskap
185,5
178,3
204,1
Drift øvrig
5,6
25,3
5,7
Vegoppmerking
0,0
13,7
0,0
Bruvedlikehold
Dekkelegging
Vedlikehold øvrig
Sum drift og vedlikehold
34 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
2010
8,0
14,1
12,7
81,9
92,1
62,5
74,6
42,4
83,3
355,6
365,9
368,3
Investeringer
Hedmark trafikksikkerhetsutvalg
Det er foretatt en gjennomgang av de viktigste vegene
for tømmertransport. Oppskriving til 60 tonn totalvekt
er gjennomført på 74 % av fylkesvegnettet. Det forgår
kartlegging og prioritering av den gjenstående delen
av vegnettet i dialog med næringen.
7 159 passasjerer mellom 15 og 22 år ble kjørt «Trygt
hjem» i 2014. Dette er en økning på 1 404 fra 2013.
Økningen skyldes trolig at egenandelen ble redusert til
50 kroner i 2014. «Trygt hjem» har fått eget telefonnummer som gjelder hele Hedmark. Dette gir bedre samordning og økt effektivitet i ordningen. Budsjettrammen på
3,3 mill. kroner ble disponert i sin helhet. De særskilte
midlene til “Trygt hjem” og Trygg Trafikk ble forbrukt.
13 investeringstiltak ble ferdigstilt i 2014:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Fv 290 Åkroken – Skjuleng
Fv 653 Engerdalssetra – Sølenstua
Fv 491 Lundbyvollen – Gravberget
Fv 330 2 parseller mellom fv 331, 328, 329
Fv 345 Pramhus – Langemyra
Fv 73 Aluvegen, utbedring støttemur
Fv 2 Brøttum – Afsethrampa
Fv 74 Ajer u.skole – Vognvegen
Fv 206 Kjølaberget, utbedring veglys
Fv 615 Miljøgate Rena (tilskudd)
Fv 30 Trontun – ny rundkjøring (tilskudd)
Fv 213 Moelv, oppgradering skysstasjon (tilskudd)
5 busslommer langs fv 222 i Bekkelaget (2), fv 74
v/Ajer (1) og fv 79 v/Maxi (2)
I 2014 ble det et netto mindreforbruk for fylkesveginvesteringene på 15,7 mill. kroner. Brutto er mindreforbruket
på 18,5 mill. kroner. Dette skyldes forsinket fremdrift på
gang- og sykkelvegtiltak, Fv 381 Øvre Langelandsveg og
Fv 508 Våler sentrum-Kåten.
Transportløyver
Transportløyver er hjemlet i yrkestransportloven og løyveforvaltningen skal ivareta innbyggernes behov for et
tilrettelagt og tilstrekkelig transporttilbud innen godsog persontransport. Med hjemmel i yrkestransportloven
påser fylkeskommunen at løyvehavere i alle løyvekategorier oppfyller krav til faglige og økonomiske kvalifikasjoner. Hedmark fylkeskommune forvalter om lag 1 700
løyver. Ruteløyver kommer i tillegg. 2014 er siste året
Hedmark fylkeskommune forvalter ikke behovsprøvde
løyver for gods- og turvogn.
2011
2012
2013
2014
1275
1309
1300
1356
Turvogn totalt
99
106
110
106
Drosjer totalt
184
186
214
238
Godstransport totalt
Godt kollektivtilbud i fylket
Investeringer (mill.kroner)
Strekningsvise
investeringer
Regnskap
2013
2014
Budsjett
Regnskap
59,7
0,0
0,0
Mindre utbedringer
111,1
103,0
128,0
Gang- og sykkelveger
33,1
59,3
44,3
Trafikksikkerhetstiltak
12,2
12,8
1,1
Miljøtiltak
2,0
10,3
2,9
Kollektivtrafikktiltak
3,8
6,9
3,6
Til disposisjon
0,7
1,0
1,0
Planlegging
Sum investeringer
8,0
13,2
7,1
230,6
206,5
188,0
For flere av programområdene er det avvik mellom budsjett og regnskap. Dette skyldes blant annet forsinkelser i planleggings- og utlysningsprosesser, variasjoner i
forhold til planlagt fremdrift og forskjøvet prosjektstart
for enkeltprosjekter
Fylkeskommunens kollektivtilbud gis gjennom rutetransport og skoleskyss. Fylkeskommunen foretar
kjøp av transporttjenester gjennom Hedmark Trafikk
FKF. Det er lagt vekt på at kollektivsystemet skal bygges opp rundt tog, ekspressruter og stamnettet.
Bybusser i de største byene og FLEX-ruter i distriktene skal fungere som tilbringere inn til knutepunktene. I tillegg til kollektivtransport gis tilbud om dør til
dør transport gjennom transportordningen for forflytningshemmede (TT-ordningen). Hedmark Trafikk FKF
yter lovpålagte oppgaver innenfor skoleskyss og oppgaver definert i oppdragsbrevet fra Fylkesrådet.
Foretaket hadde høsten 2014 eget dagsseminar om
etikk med ekstern bistand. Seminaret ble gjennomført
for alle ansatte. Arbeidet med etikk vil bli fulgt opp
som en kontinuerlig prosess fremover.
Årets mål har vært å øke antall ordinære reiser (betalende ut over skoletransport) med 3 %. Veksten ble på
3,8 %. Totalt hadde Hedmark Trafikk FKF en oppgang i
ordinære reisende på 72 712 i 2014 sammenlignet med
året før. Antall ordinære reisende var 1 984 939.
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 35
Antall betalende
2010
2011
Bybuss - Elverum
128 924
135 094
140 260
134 754
121 195
-13 559
-10,1 %
Bybuss - Hamar
465 310
453 134
489 634
555 366
600 761
45 395
8,2 %
118 757
122 585
127 451
ordinære reisende
Bybuss - Kongsvinger
2012
2013
2014 Differanse 2013-14
Endring i % 2013-14
123 398
123 856
458
0,4 %
Stamruter Glåmdalen
247 592
248 912
1 320
0,5 %
Stamruter Hedmarken
342 162
366 899
24 737
7,2 %
Stamruter Østerdalen
18 813
4 958
-13 855
-73,6 %
Lokal/Skole - Glåmdalen
100 075
98 481
-1 594
-1,6 %
Lokal/Skole - Hedmarken
266 498
276 383
9 885
3,7 %
115 086
134 255
19 169
16,7 %
6 723
7 987
1 264
18,8 %
Lokal/Skole - Østerdalen
FleX - Hedmarken
Natt - Hedmarken
Total
0
0
3 241
5 178
3 004
2 134
1 760
1 252
-508
-28,9 %
1 761 782
1 739 032
1 822 891
1 912 227
1 984 939
72 712
3,8 %
Foretaket har i 2014 tatt i bruk et nytt verktøy for uttrekk
av reisestatistikk. Dette har medført mindre differanser
i forhold til tidligere oppgitte reisetall.
I samarbeid med selskapene er det gjort investeringer,
slik at alle skoleelever med krav på skoleskyss nå tilbys
sitteplass med setebelte. Det er i 2014 investert i 37 nye
betalingsterminaler. Etter dette kan 35 % av bussene
tilby betalingsterminal. Dette er under målsettingen for
2014 (50 %)
Hedmark Trafikk hadde i 2014 driftsinntekter på 442,4
mill. kroner, hvorav 311,5 mill. kroner var tilskudd fra
Hedmark fylkeskommune. Mindreforbruket ble på
0,6 mill. kroner etter avsetning til disposisjonsfond.
Driftsinntektene ble 8,1 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjettert. Av dette utgjorde 3,6 mill. kroner økte
billettinntekter.
Kommunene betaler 78,2 mill. kroner for utført skoleskyss. Salg av reklame på busser ga 0,5 mill. kroner i
inntekter, mot 0,3 mill. kroner i 2013.
TT-ordningen
Ordningen har fungert godt og det ser ut til at brukerne
er fornøyd med hvordan transportbehovet dekkes. Ved
utgangen av 2014 var det totalt 4 298 godkjente brukere av TT-ordningen. Samlet ramme for TT-ordningen
var 14 mill. kroner, mens brukertildelingen var på 15,8
mill. kroner. Det var 1 066 personer eller 25 % som ikke
benyttet seg av ordningen i løpet av året. Disse brukerne
var tildelt 4 mill. kroner. Administrasjon og drift av ordningen har totalt kostet 9,4 mill. kroner.
Grensetrafikken
Avtalen om Grensetrafikken ble sagt opp av fylkesrådet
24. juni 2014 for reforhandling gjennom behandlingen
av sak 178/14. Bakgrunnen for dette var å komme i
forhandlingsposisjon for å slutte en bedre avtale med
bl.a. gjennomgående tog Karlstad-Oslo, mer gunstige
tidtabeller og bedre pris og billettering. Det er ikke inngått noen ny avtale i 2014, men arbeidet med dette
fortsetter i 2015.
Åpning av E6 i Stange 13. desember 2014. Foto: Håkon Aurlien, Statens vegvesen
36 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Regionrådene
Regionrådet for Hamarregionen
Regionrådet for Hamarregionen består av 15 representanter fra kommunene Løten, Stange, Ringsaker
Hamar, samt Hedmark fylkeskommune.
Regionrådet for Hamarregionen har i sitt strategi- og
handlingsprogram en målsetting om å være det mest
attraktive bo-området i Innlandet. Regionrådet har valgt
tre strategiske innsatsområder som blir vurdert å være
de mest sentrale for å bidra til vekst og utvikling:
• Kompetanse og næringsutvikling
• Infrastruktur
• Profilering
Regionrådet har hatt prosjekter innenfor alle de tre
innsatsområdene. Prosjektsamarbeidet med Ungt
Entreprenørskap i Hamarregionen er videreført i 2014.
Regionrådet har også støttet Ungt Entreprenørskap sitt
ekstraordinære tiltak med Gründercamp på Skibladner.
Videre har regionrådet videreført samarbeidet om økt
gjennomføringsgrad av det 13-årige skoleløpet, gjennom
EU prosjektet ”Preventing Early School Leaving (PESL)”.
Regionrådet har bidratt til Hamarregionen Utvikling sitt
samarbeid med “Oslo Nord”- kommunene. Prosjektet
skal legge til rette for økt samhandling og kompetanseutvikling mellom regioner nord for Oslo som ligger innenfor dagpendlingsradiusen til hovedstaden.
Målet er å dra nytte av den forventede befolkningsveksten i Osloregionen i årene som kommer. Videre
har prosjektet “Felles kommunikasjonsplattform for
Hamarregionen” vært videreført. Prosjektet Nordens
beste Innlandsregioner ble avsluttet i 2014. Tiltak som
Næringslivsavis, innflyttertreff og innbyggerrekrutteringstiltak i Oslo har vært sentrale i dette prosjektet
Regionrådet for Fjellregionen
Regionrådet for Fjellregionen omfatter kommunene
Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Rendalen og
Folldal samt Hedmark fylkeskommune og Sør-Trøndelag
fylkeskommune. Regionrådet for Fjellregionen driver sin
virksomhet med utgangspunkt i Strategisk plan med
visjonen ”25 000 i 2020 – klart vi kan!”. Strategiplanen
har seks hovedinnsatsområder:
•
•
•
•
•
•
Næringsutvikling
Rekruttering
Kompetanseutvikling
Kultur og idrett
Infrastruktur
Helse
Bærekraftige og miljøvennlige løsninger skal prege tiltak
som iverksettes på alle hovedinnsatsområder. Det er
iverksatt arbeid med alle tiltakene i handlingsplanen
for 2013/2014 i Strategisk plan, og noen av dem vil bli
videreført de to siste årene i planperioden.
Det er også startet et arbeid i forbindelse med kommunereformen. Strategisk enhet for næringsarbeid kom i
full drift i 2014. Enheten arbeider i alle de åtte kommunene i regionen. Dette har bl.a ført til at Rørosregionen
næringshage AS ble en felles næringshage for bedriftene
i alle kommunene.
Det er i tillegg tatt en rekke initiativ for å skape flere
arbeidsplasser, og det arbeides blant annet med etablering av ett eller flere datasentre i regionen. Arbeidet med
hovedfokus på elektrifisering av Røros- og Solørbanen,
fortsatt utbygging av RV3 og sikring av et godt rutetilbud
ved Røros flyplass er tema det har vært fokusert på. I
2014 ble første fase av prosjektet «Tynset og Røros som
motorer i regional utvikling i Fjellregionen» gjennomført
som en del av et landsomfattende Byregionprogram.
Det arbeides med flere prosjekter knyttet til integrering av tilflyttere og markedsføring av regionen. Her
kan nevnes norskkurs for voksne som ikke ivaretas
av eksiterende ordninger. Arbeidet med å utvikle samarbeidet mellom ulike aktører med ansvar for kompetanseutvikling hos voksne er videreført gjennom VILsenteret (Videre i livet) ved Nord-Østerdal videregående
skole. Dette inkluderer blant annet arbeidet med desentralisert høgskoletilbud, også i samarbeid med Røros
Ressurs, og voksenopplæring i ulike varianter. Skapende
Ungdomsmesse ble arrangert for ellevte året på rad.
Glåmdal regionråd
Glåmdal regionråd består av kommunene Eidskog,
Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler
samt Hedmark fylkeskommune. NHO Innlandet og LO
Hedmark er gitt observatørstatus i regionrådet.
Glåmdal regionråd har i 2014 arbeidet etter «Strategisk
plan for Glåmdal regionråd 2012-2015. Planen har
fokusområdene:
• Kompetanse
• Befolknings- og næringsutvikling
• Samferdsel
Regionrådet har deltatt i ulike prosjekter og samarbeid innenfor de ulike fokusområdene. Her kan blant
annet nevnes Glåmdal regionråds ”Handlingsplan mot
vold i nære relasjoner”. Det er nå utarbeidet kommunale handlingsplaner som bygger på den regionale
handlingsplanen.
Glåmdal regionråd videreførte i 2014 samarbeidet med
Sykehuset Innlandet om prosjektledelse for gjennomføring av samhandlingsreformen. Videre samarbeider
Glåmdal regionråd med Hedmark fylkeskommune og
Idrettsforbundet om prosjektet “Folkehelse og idrett i
Glåmdal”. Det arbeides også med Byregionprogrammet,
som kommunene i Glåmdalsregionene er med i.
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 37
Glåmdal regionråd har videre utarbeidet et felles mandat for alle kommunene til en forespørsel om utredning i forbindelse med kommunereformen. I 2014 deltok
Glåmdal regionråd i organiseringen av Grunnlovsjubileet
i Kongsvinger.
Regionrådet deltar i Jernbaneforum (Solør-Rørosbanen
og Kongsvingerbanen). Videre har regionrådet deltatt i
styringsgruppe og faggrupper for utarbeidelse av ny regional næringsstrategi/-program og rullering av regionalt
miljøprogram, og i Partnerskap for opplevelsesnæringer.
Regionrådet for Sør-Østerdal
Regionrådet for Sør-Østerdal omfatter kommunene
Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Åmot samt
Hedmark fylkeskommune.
Regionrådet for Sør-Østerdal består av i alt 23 representanter; fire fra hver kommune (tre folkevalgte og
rådmann), fylkesrådet og én politiker fra opposisjonen i
fylkestinget og fylkesdirektør.
Arbeidet i Regionrådet i 2014 har Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd 2012-16 som utgangspunkt. Regionens mål er 40 000 innbyggere
i 2020.
Innsatsområdene fram mot 2016 er:
•
•
•
•
Kompetanse
Næringsutvikling
Infrastruktur
Folkehelse
Fokusområder i 2014 har vært ENØK-prosjektet «ENØK
i kommunale bygg i Sør-Østerdal», skoleutviklingsprosjektet «Læringslyst i Sør-Østerdal», næringsutviklingsprosjektet «Tredriver´n i Trefylket» og barnehageprosjektet «Lek gir læring». Et forsøk med å få på plass
en idrettskoordinator i regionen strandet pga. finansieringen. Jordbruksprosjektet «Utvikling av jordbruket
i Sør-Østerdal» ble i 2014 avsluttet etter å ha pågått
siden 2010.
Regionrådet har gjennom året arbeidet med å se på
fremtidig kommunestruktur i regionen. Videre har det
blitt arbeidet med å se på bredbånddekningen i regionen. Regionrådet har også gjennom 2014 vært delaktig
i Jernbaneforum Røros- og Solørbanen, Vegforum Rv3,
Grensekomitéen og Ungt Entrepenørskap.
Rådgivende organer
Råd for likestilling for
funksjonshemmede
Råd for likestilling for funksjonshemmede (RLF) er et
rådgivende organ for fylkeskommunen, statlige etater
på fylkesnivå, kommunen samt andre offentlige instanser og institusjoner. Rådet arbeider etter den politiske
målsettingen om full deltagelse og likestilling i samfunnet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Rådet skal medvirke til at samfunnsskapte barrierer blir
fjernet. Det skal se til at direkte og indirekte diskriminering blir motarbeidet innenfor hele det fylkeskommunale
saksområdet og medvirke til at alle får tilgang på fylkeskommunale tjenester og informasjon. RLF har i 2014
skrevet 14 uttalelser til ulike høringer.
I 2014 har TT-ordningen blitt gjennomgått. RLF har jobbet for å holde trykket oppe på gjennomføring av tiltak
innen universell utforming (UU) på grunnlag av kartlegging av fylkeskommunale bygg. Det ble i 2014 etablert
en egen nettverksgruppe for videre arbeid med universell utforming i Oppland og Hedmark fylker, hvor bl.a.
rådene i begge fylker er representert.
RLF har i 2014 gjennomført konferanser i Løten og
Folldal. Konferansene har hatt som hovedmål å gi kunnskap og inspirasjon til de kommunale rådene. Begge
konferansene i 2014 har hatt god deltagelse.
38 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Hedmark fylkes flerkulturelle råd
Hedmark fylkes flerkulturelle råd er et informasjonsog rådgivende organ for fylkeskommunen. Rådet er en
stimulans for minoritetenes samfunnsdeltakelse og brukermedvirkning. Rådet gir innspill til ulike planer samt
følger opp gjennomføring av fylkeskommunens vedtatte
planer og prosjekter.
Hedmark fylkes flerkulturelle råd har hatt 7 ordinære
rådsmøter og en fagdag i løpet av 2014. Rådet avholdt
møtene i ulike kommuner i Hedmark. Rådet har hatt
fokus på utarbeidelse av Plan for inkludering og likestilling i Hedmark 2014 – 2017. I tillegg har rådet hatt fokus
på inkludering og sosial ekskludering, samt frafallsproblematikken blant minoritetsspråklige elver i videregående skole. Rådet har behandlet flere høringssaker i
løpet av 2014.
Hedmark fylkes eldreråd
Hedmark fylkes eldreråd er et lovpålagt rådgivende
organ for fylkeskommunen som skal behandle alle saker
av betydning for eldres levekår. Rådet utfører sine oppgaver i samsvar med Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Rådet har i løpet av året hatt 6 møter
og behandlet 39 saker.
Rådet har gitt innspill og høringsuttalelser til følgende saker: Folkehelsemeldingen 2015 for Hedmark,
Fylkesrådets oppdragsbrev 2015 til Hedmark Trafikk FKF,
Plan for likestilling og inkludering i Hedmark 2014-16,
samt flere høringer. Rådets medlemmer har også deltatt
på en rekke orienteringsmøter og arbeidsmøter .
Rådet har arrangert en samling for kommunale eldreråd.
Rådet har i gjennom året hatt god kontakt og dialog
med flere enheter innen fylkeskommunens administrative ledelse og på den måten hatt mulighet for å komme
med innspill til aktuelle saker.
Ungdommens fylkesting
Ungdommens Fylkesting (UFT) er et rådgivende organ
for Hedmark fylkeskommune. UFT består av valgte
representanter fra barn- og unges kommunestyre eller
liknende i Hedmarks 22 kommuner.
UFT utarbeider en årlig handlingsplan med prioriterte
innsatsområder. For 2014 har innsatsområdene vært
«Samfunnsengasjement i skolen og valgordning til
ungdomsråd og elevråd», «Psykisk helse i skolen» og
«Sunne skoler».
«Samfunnsengasjement (…)» har tatt initiativ til at skolene skal ha et standard, gjennomarbeidet valgopplegg på
alle de videregående skolene i fylket. Fylkeskommunen
har nedsatt en arbeidsgruppe som følger opp initiativet.
Det er også utarbeidet en veileder for valg i ungdomsråd.
«Psykisk helse» og «Sunne skoler» arrangerte en temadag med fokus på hvordan kommunene delvis har disponert midler til skolehelsetjenesten til andre formål.
Konklusjonen er at elevene har behov for helseteam ved
alle de videregående skolene.
Videre har UFT i 2014:
• Gitt høringsuttalelser i aktuelle saker
• Hatt innlegg i fylkestinget, blant annet bedt om at
«pedagogiske priser» blir videreført
• Sittet i juryen som delte ut «pedagogiske priser»
til beste lærer og de to beste elevene i Hedmark
• Fordelt 100.000 kr til stimuleringstiltak til ulike
ungdomsprosjekter i fylket
Yrkesopplæringsnemnda
Yrkesopplæringsnemndas oppgaver er beskrevet i opplæringsloven § 12-4. Nemnda skal fremme synspunkter og behov fra arbeidslivet overfor fylkeskommunen.
Den skal arbeide for å heve kvaliteten av hele fag- og
yrkesopplæringen.
Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark har hatt 5 møter i
2014. Nemnda har behandlet saker angående tilskudd
til lærebedrifter, godkjenning av opplæringskontor og
har hatt flere orienteringer angående tilbudsstruktur
og dimensjonering. Nemnda er involvert i forarbeidet
til oppnevningen av 250 prøvenemndsmedlemmer for
perioden 2016-2019. Leder av nemnda har også deltatt
på 3 fag-/ svennebrevutdelinger i Hedmark. I februar/
mars hvert år arrangeres det en felles fagbrevutdeling på
Røros i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Elev- og lærlingombud
Å gjøre ordningen kjent blant elever, lærlinger og personer/enheter som jobber med videregående opplæring er
en pågående prosess. Etter at dette arbeidet ble intensivert, bl.a. med ungdomsskolebesøk og allmøter på
de videregående skolene, har det vært en jevn økning
i antall henvendelser. Denne økningen har ikke vært
like markant i 2014. Selv om man ser at ordningen blir
stadig bedre kjent blant elever, lærlinger og andre, er det
fortsatt saker som ikke kommer til ombudet.
Ombudet har gjennomført 54 besøk ved de videregående skolene forrige skoleår, samt 10 besøk på skoler i
forbindelse med konkrete saker der ombudet er kontaktet om hjelp. Elev- og lærlingombudets besøk på skolene
dreier seg om elevrådsskoleringer, allmøter, møte med
VG2- yrkesfag, foreldremøter og personalmøter.
Elev- og lærlingombudet har videre besøkt 10. klassingene på 27 ungdomsskoler og bidratt på foreldremøter
ved 4 ungdomsskoler. Ombudet har deltatt på 8 lærlingsamlinger i regi av ulike opplæringskontor.
Elev- og lærlingombudet har satt fokus på fravær blant
elever og utfordringen med lærerløse timer for enkelte
klasser ved noen av de videregående skolene. Etter
ombudets vurdering, er elevfraværet for høyt.
UFT 2014. Foto: Janne Vikerødegården
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 39
Økonomi – resultat og analyse
2013
Hovedtjeneste (mill kroner)
Rev
budsjett
0
Investering og finansiering
1
Sentraladm./fellestiltak
2
3
Regnskap
2014
Avvik i
kroner
0,0
-75,5
75,5
195,3
180,7
14,6
Utdanning
1 134,3
1 071,1
Tannhelse
97,8
93,2
4
Plan og Miljø
5
Kultur
6
Næringsutvikling
7
Samferdsel
8
Fylkesskatt/rammetilskudd mv
9
Finanstjenester
Sum
Forbruk i %
Rev
budsjett
Regnskap
Avvik i
kroner
Forbruk i %
0,0
0,0
0,0
92,5
155,2
167,4
-12,2
107,9
63,3
94,4
1 195,3
1 149,6
45,7
96,2
4,6
95,3
97,0
91,3
5,6
94,1
17,7
13,8
3,9
78,0
20,1
18,2
1,9
90,5
65,8
65,0
0,8
98,8
69,1
66,2
3,0
95,8
34,6
28,8
5,8
83,2
33,0
32,0
1,0
97,0
608,5
611,7
-3,2
100,5
600,8
597,0
3,8
99,4
-2 329,3
-2 261,5
-67,8
97,1
-2 340,0
-2 337,3
-2,7
99,9
175,3
272,8
-97,5
155,6
169,5
215,6
-46,1
127,2
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Resultat – drift
Budsjettgrunnlaget fremgår av årsbudsjettet for 2014,
vedtatt av fylkestinget i sak 78/13. I sak 54/14 vedtok
fylkesrådet spesifisering av driftsbudsjettet for 2014 på
3-sifret ansvar og hovedtjeneste.
Driftsregnskapet for Hedmark fylkeskommune i 2014
er avsluttet med sum driftsutgifter på 2,8 mrd. kroner
(2,9 mrd. kroner inkl. rente- og avdragsutgifter) og et
regnskapsmessig mindreforbruk på 72,2 mill. kroner.
Mindreforbruket på netto 72,2 mill. kroner inngår i
hovedtjeneste 9 Finanstjenester og kan i hovedsak forklares med følgende avvik i forhold til budsjettet:
• besparelser i fylkeskommunens enheter og
virksomheter
• lavere renteutgifter og høyere renteinntekter
• lavere skatteinntekt
• høyere pensjonskostnader (reguleringspremie mv)
Budsjettrevideringer i 2014
Fylkesrådet har lagt frem to saker om budsjettjusteringer for fylkestinget:
I sak 15/14 (møte 28.04.2014) om disponering av fylkeskommunens overskudd for 2013 på 114 mill. kroner
vedtok fylkestinget følgende disponering i 2014:
• 54,1 mill. kroner til ordningen med fullt
resultatansvar
• 20,0 mill. kroner til avsetning pensjonsfond
• 10,4 mill. kroner til fylkesveger/flomskader i 2013
40 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
• 2,0 mill. kroner til styrking av frie midler/Næring
• 2,9 mill. kroner til utsatte tiltak fra 2013
• 1,5 mill. kroner i øremerkede statstilskudd som
feilaktig er trukket inn
• 1,0 mill. kroner til skilting av fylkeskommunale
bygg
• 2,0 mill. kroner til styrking/universell utforming
• 20,0 mill. kroner til skoleinvesteringer/Elverum
videregående skole
I sak 55/14 (møte 23.09.2014) behandlet fylkestinget
bl.a. budsjettmessige konsekvensene for Hedmark
fylkeskommune for 2014 som følge av endringer i
Kommuneproposisjonen 2015:
• 16,5 mill. kroner i reduksjon av rammetilskudd/
skatteinntekt og tilsvarende reduksjon av budsjetterte utgifter på ulike områder - herunder reduksjon av lønnsreserven på grunn av lavere lønnsvekst enn forutsatt og derved også redusert
deflator
• 9,1 mill. kroner i økning av inntekter og utgifter på
grunn av mottatte øremerkede statstilskudd som
ikke tidligere er budsjettert
• 47,2 mill. kroner i reduksjon av budsjetterte investeringsutgifter og tilsvarende reduksjon av budsjettert finansieringsbehov
Brutto driftsutgifter
Figuren under viser fordeling av fylkeskommunens utgifter i 2014 (brutto driftsutgifter på 2,9 mrd. kroner fordelt
på hovedtjenestene 1-7 og rente- og avdragsutgifter).
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0
-2,0
-4,0
Brutto driftsutgifter - fordeling i %
Renter og
avdrag
4%
For 2014 er hele årets premieavvik på 64,6 mill. kroner
avsatt i forbindelse med regnskapsavslutningen.
Sentraladm./
fellestiltak
8%
Samferdsel
24 %
Netto driftsresultat i % av driftsinntekter
0,7 0,7 0,7 1,0
Utdanning
46 %
Næringsutv./
Internasj.
samarb.
9%
Kultur
4%
5,8
5,1 5,7
4,1 4,4 4,7
3,1 3,3 3,4
2,0 2,3 2,4 2,5
Landsgj.snitt ekskl Oslo (3,0%)
Kilde: Kommunenes sentralforbund regnskapsundersøkelse (foreløpige tall)
Plan og miljø
1%
Regnskapsresultat
Tannhelse
4%
Netto driftsresultat
Netto driftsresultat blir brukt som en indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren og viser årets
driftsoverskudd etter at renter og avdrag er trukket fra.
Netto driftsresultat er et uttrykk for fylkeskommunens
økonomiske handlefrihet og kan benyttes til finansiering
av investeringer eller avsettes til senere bruk.
Fylkeskommunens regnskapsmessige resultat er
bunnlinjen i regnskapet og fremkommer etter at det er
foretatt disponeringer av netto driftsresultat, bruk av
tidligere avsetninger og overføringer til investeringer.
Fylkeskommunen har fra og med 2009 avsluttet sitt
regnskap med overskudd.
Regnskapsresultat (mill. kroner)
140,0
125,2
120,0
Et netto driftsresultat over tid på om lag 4 % av driftsinntektene er brukt som et mål på en fylkeskommunal økonomi i balanse. Det er også andre faktorer som
påvirker netto driftsresultatet, herunder netto bruk av
og avsetning til bundne fond (statstilskudd mm). Disse
midlene kan ikke disponeres fritt av fylkeskommunen og
gir dermed ikke et riktig bilde av økonomisk handlefrihet.
Hedmark fylkeskommune har i 2014 et positivt netto
driftsresultat på 219,4 mill. kroner, eller 7,4 % av driftsinntektene. Mye av variasjonen mellom de ulike årene
kan forklares med ekstraordinære forhold.
Netto driftsresultat i % av driftsinntekter
14,0
12,0
12,1
11,8
10,0
9,3
8,0
7,2
5,5
4,0
2,0
7,4
7,6
6,0
3,2
1,5
7,4
1,5
2,3
3,8
100,0
114,0
80,0
60,0
60,3
40,0
14,8
20,0
0,0
-20,0
-40,0
12,4
72,2
17,2
0,0
0,0
0,0
66,8
-20,8
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Fullt resultatansvar
Fullt resultatansvar for hele fylkeskommunen ble vedtatt av fylkestinget i sak 52/11 og går i korthet ut på at
virksomhetenes besparelser og overskridelser overføres
til neste budsjettår med inntil 5 % av brutto driftsutgifter. Ordningen innebærer i praksis at fylkeskommunens driftsregnskap 2014 avsluttes uten at det foretas regnskapsmessige resultatføringer for den enkelte
virksomhet.
For virksomhetene vil driftsresultatet i 2014 komme til
uttrykk i 2015 ved korrigering av budsjettrammene.
0,0
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Måltall 4 %
For 2013 er årsaken i hovedsak høyere skatteinngang
enn budsjettert, netto mindreutgifter på renter og besparelser for virksomhetene. I resultatet inngår også et premieavvik på 31,5 milll. kroner som er inntektsført, men
ikke avsatt til pensjonsfond. Avsetning til pensjonsfond
ble behandlet ved fylkestingets disponering av mindreforbruket (FT 15/14).
Forslag om overføring av netto besparelse vil bli
lagt frem for fylkestinget i april i forbindelse med
sak om disponering av fylkeskommunens overskudd i 2014. Samlet beløp aktuelt for overføring
etter ordningen utgjør omkring 61,3 mill. kroner.
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 41
Mva-kompensasjon
Kommunesektoren får kompensert for innbetalt merverdiavgift. Ordningen ble i sin tid finansiert gjennom
et trekk i kommunesektorens rammetilskudd tilsvarende det beløpet som er forutsatt i mva-kompensasjon. Mva-kompensasjonen knyttet til anskaffelser
over driftsbudsjettet er inntektsbudsjettert på den
enkelte virksomhet (jf. FT-sak 54/06). Virksomhetene
skal derved forholde seg til budsjettert mva-kompensasjon som for øvrige budsjetterte inntekter.
Mva-kompensasjon knyttet til investeringer har tidliggere blitt inntektsført i driftsregnskapet. Etter en overgangsperiode ble mva-kompensasjonen fra 2014 i sin
helhet inntektsført i investeringsregnskapet.
Finansforvaltningen
Reglement
Reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune med ikrafttredelse fra 7. mars 2012 ble vedtatt
av fylkestinget i sak nr. 13/12. Fylkesrådet vedtok i sak
63/12 å delegere samtlige fullmakter innen finansforvaltningen til fylkesdirektøren. For spesielle, langsiktige
finansielle aktiva/fond forutsettes det fremmet egen sak
for fylkestinget med fastlegging av formål og strategi
for forvaltningen av midlene.
Oversikt for 3.tertial og resultat for 2014
Ved rapporteringen for 2. tertial ble det grovt anslått å
kunne bli en innsparing på i størrelsesorden 8,5 – 10,0
mill. kroner i fylkeskommunens brutto renteutgifter i
forhold til budsjettert beløp i 2014. Ut fra valgte rentevilkår og at låneopptaket ble noe nedjustert og foretatt
litt senere enn lagt til grunn ved denne beregningen, ble
innsparingen i renteutgiftene noe større. Det ble dermed
oppnådd en innsparing i renteutgiftene på fylkeskommunens langsiktige gjeld på om lag 11,3 mill. kroner i
forhold til årsbudsjettet.
I forbindelse med rapporteringen for 2. tertial 2014 ble
det anslått at merinntekter av bankinnskudd og andre
plasseringer til sammen ville kunne bli på anslagsvis
6,0 – 8,0 mill. kroner i forhold til budsjettet. Resultatet
viser ved avslutningen av regnskapet merinntekter på
10,4 mill. kroner. Andre renteinntekter i forbindelse med
utlån til Hedmark Fylkeskraft AS, Eidsiva Energi AS, byggelånsrenter samt rentekompensasjon for skolebygg
og transporttiltak ble samlet sett på omtrent 3,7 mill.
kroner.
Samlet sett ble dermed innsparingen i netto renteutgifter i 2014 på 25,4 mill. kroner.
Gjeld og renteutgifter
Fylkeskommunens langsiktige gjeld var på 1.694,3 mill.
kroner pr. 01.01.2014. Ved fylkestingets behandling av
årsbudsjett for 2014 i sak 78/13 ble det vedtatt opptak
av nye lån på til sammen 117,34 mill. kroner til finansiering av investeringer i 2014. Beløpet for nye lån ble nedjustert i løpet av 2014 og ved fylkestingets vedtak i sak
55/14 ble justert låneopptak fastsatt til 71,2 mill. kroner.
42 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Det er betalt avdrag på 79,1 mill. kroner på lånegjelden.
Langsiktig lånegjeld har dermed blitt redusert med 7,9
mill. kroner eller 0,5 % i løpet av 2014, slik at den er
på 1 686,4 ved utgangen av året. Gjenstående løpetid
for den langsiktige gjelden pr. 31.12.2014 er 21,4 år, som
er omtrent som ved regnskapsavslutningen for 2013
da den var på 21,3 år. Betalte avdrag oppfyller de krav
kommuneloven setter for minste tillatte avdrag.
Låneopptaket for 2014 på 71,2 mill. kroner ble foretatt i
løpet av 3. tertial. Ut fra vurderinger av sammensetningen i fylkeskommunens lånegjeld og forventet situasjon
i rente- og finansmarkedet, ble det valgt å ta opp lånet
med fastrente på 2,01 % i 4 år.
Et 6 måneders sertifikatlån på 240 mill. kroner hadde
forfall i 3. tertial og ble refinansiert med et nytt 6 måneders sertifikatlån.
Fylkeskommunen har hatt en forholdsvis stor økning i
den langsiktige lånegjelden de senere årene. Samtidig
er det stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen
framover. Etter hvert har også de lengre markedsrentene og fastrentene blitt en del redusert i 2013 og spesielt i 2014. Ettersom også det nye lånet for 2014 ble tatt
opp med fastrente, har andelen med fastrente økt fra om
lag 51,1 % ved utgangen av 2013 til 52,9 % ved utgangen
av 2014. Andelen med flytende rente har dermed blitt
redusert fra 48,9 % til 47,1 %. To relativt store lån som
har hatt fastrente har tidspunkt for renteregulering på
slutten av 2015. Rentevilkår både for disse lånene og
nytt lån for 2015 vil bli vurdert blant annet i forhold til
fordelingen mellom fast og flytende rente sammenholdt
med forventningene om den økonomiske utviklingen.
Et moment som må tas med i denne vurderingen er at
beløpene i ordningen for rentekompensasjon fra staten
for investeringer i skolebygg og transporttiltak beregnes
ut fra flytende, kort rente og godkjente investeringskostnader. Det bør derfor være noe samsvar mellom
fordeling av rentevilkår for fylkeskommunens lån og
størrelsen på lånebeløpene som inngår i beregningen av
den statlige rentekompensasjonen. For 2014 har rammen for denne beregningen vært omtrent 750 mill. kroner. Til sammenligning er andelen med flytende rente
når det gjelder fylkeskommunens lån pr. 31.12.2014 på
omtrent 800 mill. kroner.
Til dekning av renteutgiftene for den langsiktige gjelden
ble det for 2014 budsjettert med 50,8 mill. kroner. I tillegg kommer 1,3 mill. kroner til dekning av kapitalutgifter (leie) for Kongsvingerhallen AS. Samlet rentebudsjett
var dermed på 52,1 mill. kroner.
Påløpte renteutgifter i 2014 for lånegjelden og kapitalutgiftene for Kongsvingerhallen har blitt på 40,8 mill.
kroner, som er en økning på omtrent 1,7 mill. kroner i
forhold til 2013. Med bakgrunn i forventningene i markedet på tidspunktet på utarbeidelsen av årsbudsjettet
ble det antatt at markedsrentene ville kunne øke noe i
2014. Den økonomiske utviklingen ble imidlertid slik at
Norges Bank holdt sin styringsrente uendret på 1,5 %
fram til desember 2014 da det ble foretatt en reduksjon
av styringsrenten til 1,25 %. Dette har også gitt tilsvarende utvikling for markedsrentene. Blant på grunn
denne utviklingen har den gjennomsnittlige renten for
fylkeskommunens lån blitt om omtrent 0,5 % prosentpoeng lavere enn forventet i budsjettet. Nye låneopptak
for 2014 ble også i løpet av året nedjustert med 46,3
mill. kroner på grunn av noe senere oppstart av enkelte
byggeprosjekter enn forutsatt. Innsparingen i forhold til
budsjettet for renteutgifter har dermed blitt på 11,3 mill.
kroner i 2014.
Den gjennomsnittlige flytende pengemarkedsrenten (3
måneders NIBOR) har vært på 1,70 % i 2014, mens den
var på 1,75 % for 2013. For de mest aktuelle finansinstitusjonene for ordinære fylkeskommunale lån har renten
for lån med flytende rente i 2014 hatt en margin på 0,40
punkter i tillegg til markedsrenten, det vil si en rente på
i gjennomsnitt 2,10 %.
Den gjennomsnittlige renten for fylkeskommunens samlede lånegjeld ble beregnet til å være omlag 2,37 % ved
starten på 2014. Valg av rentetilknytning for det nye
låneopptaket i 2014 og refinansiering av lånegjeld som
er foretatt i løpet av året, har gitt en gjennomsnittlig
rente for hele lånegjelden på 2,18 % ved utgangen av
2014, som er en reduksjon på om lag 0,2 % - poeng.
For andelen med flytende rente er beregnet gjennomsnittlige rente i løpet av året blitt redusert fra 1,98 %
til 1,96 %. For andelen med fastrente er beregnet gjennomsnittlig rente blitt redusert fra 2,75 % til 2,38 % ved
utgangen av året.
forbehold blant annet for usikkerheten i finansmarkedene og tidspunkt for låneopptaket, anslått å kunne bli
merinntekter av bankinnskudd og plasseringer i pengemarkedet på om lag 6,0 – 8,0 mill. kroner i forhold til
anslaget i årsbudsjettet. Ved avslutningen av regnskapet er disse inntektene blitt postert med til sammen
22,4 mill. kroner, som er en merinntekt på 10,4 mill.
kroner i forhold budsjett. Sammenlignet med 2013 er
det en økning 4,0 mill. kroner.
Likviditeten varierer en god del gjennom året og i hver
måned. Den er forholdsvis god i begynnelsen av hver
måned når rammetilskudd og andre statlige tilskudd blir
innbetalt, og avtar gradvis utover i måneden etter hvert
som utgiftene påløper og blir betalt. På samme måte vil
også bankinnskuddene variere en god del i løpet av en
måned, og beholdningen på slutten av måneden vil være
en god del lavere enn på begynnelsen av måneden og
lavere enn de gjennomsnittlige tall viser.
Likviditetsutviklingen gjennom 2014 har vært tilfredsstillende og i gjennomsnitt bedre enn i de to foregående
årene. Følgende figur viser den gjennomsnittlige likviditetsbeholdningen (sum bankinnskudd og plasseringer
i pengemarkedet) i 2014 sammenlignet med tallene for
2012 og 2013:
1 000 000
800 000
600 000
400 000
Følgende oversikt viser langsiktig gjeld fordelt på långivere og med oversikt over type lån og rentetilknytning
ved utløpet av 2014:
Långiver
Sertifikatlån
Gjeld
Gjeld
01.01.14
31.12.14
240,0
240,0
Off. banker
1 156,1
1 092,5
Forsikr.selsk.
298,2
353,9
Sum
1 694,3
1 686,4
Type lån
Rentetilknytning
6 mnd
Flytende
sertifikat
rente
Fast lån m/
Fast 49 %,
avdrag
flyt 51 %
Fast lån m/
avdrag
Fast rente
Fast 53 %,
flyt 47 %
Langsiktig lånegjeld pr. 31.12.2014 er fordelt på 3 forskjellige långivere/finansinstitusjoner og 10 forskjellige
lån med varierende rentevilkår fordelt på flytende og
fast rente.
Likviditet og renteinntekter
I 2014 har fylkeskommunen i henhold til finansreglementet plassert sine midler i bankinnskudd, korte pengemarkedsfond, korte obligasjonsfond og aksjefond. Ingen
midler er pr. 31.12.2014 direkte plassert i sertifikater,
obligasjoner, garanterte produkter, aksjer, aksjeindekserte obligasjoner eller avtaler om aktiv forvaltning.
Likviditet 2012 - 2014
2012
2013
2014
200 000
0
Bedringen i likviditeten i 2014 i forhold til de forrige årene
forventes å være noe midlertidig, og har i all hovedsak
sammenheng med forholdsvis store driftsoverskudd
både i 2014 og de to siste årene, gitte tilsagn om tilskudd som foreløpig ikke har kommet til utbetaling samt
at framdriften av noen større investeringsprosjekter har
blitt noe forsinket i forhold til vedtatte bevilgninger og
låneopptak. Likviditeten vil derfor kunne bli noe strammere igjen etter hvert som disse midlene disponeres til
de vedtatte formålene.
På grunn av fortsatt usikkerhet og uro i finans- og aksjemarkedene er det lagt opp til at størsteparten av fylkeskommunens likviditetsbeholdning vil bli værende plassert som bankinnskudd og i korte pengemarkedsfond.
Den gjennomsnittlige likviditetsbeholdningen har i løpet
av 2014 hatt en midlertidig økning på omtrent 200 mill.
kroner i forhold til 2013. Om lag 724 mill. kroner eller
86 % har vært plassert som bankinnskudd, mens
omtrent 116 mill. kroner i gjennomsnitt har vært plassert
i pengemarkeds-, obligasjons- og aksjefond. Økningen i
likviditetsbeholdningen har stort sett blitt beholdt som
bankinnskudd, slik at andelen bankinnskudd økte noe
fra 2013 da andelen var 82 %.
I forbindelse med rapporten for 2. tertial ble det med
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 43
Som renter av bankinnskudd og avkastning av øvrige
plasseringer er det i regnskapet for 2014 postert 22,4
mill. kroner, som fordeler seg med 18,6 mill. kroner på
bankinnskudd og 3,8 mill. kroner på øvrige plasseringer.
Sum netto avdrags- og renteutgifter
Følgende oversikt viser regnskapsavslutningen
for avdrag og netto renteutgifter for 2014:
Utgift (+) /Inntekt (-)
Samlet avkastning i 2014 kan beregnes til omtrent 3,0
% av den gjennomsnittlige likviditetsbeholdningen, som
er noe bedre enn gjennomsnittlig markedsrente på 1,70
%. Gjennomsnittlig rente på fylkeskommunens bankinnskudd kan beregnes til 2,75 % for 2014.
Avdrag langsiktig gjeld
Følgende oversikt viser markedsverdien av plasseringer
i verdipapirfond og utviklingen i 2014:
(mill kroner)
Plassering/
01.01.2014 31.01.2014
fond
(mill kr)
(mill kr)
%-fordeling
beholdning
31.12.2014
Avkast
ning
ning
(mill kr)
% p.a.
2014
2014
Pengemarkeds
84,4
86,3
73,57
1,9
2,26
20,3
21,1
18,01
0,8
4,15
8,9
9,9
8,42
1,0
11,33
0,5
0,0
114,0
117,3
fond
Obligasjonsfond
Aksjefond
(hele året)
Aksjefond innløst
Sum
Regnskap
Resultat
2014
2014
2014
79,1
79,1
0,0
52,1
40,8
11,3
Renteinntekter bank og fond
-12,0
-22,4
10,4
Andre renteinntekter
-47,3
-51,0
3,7
71,8
46,5
25,4
Renteutgifter langsiktig gjeld
Sum netto avdrag og renter
Avkast-
Årsbudsjett
Sum netto utgifter til avdrag og renter gir dermed en
besparelse på 25,4 mill. kroner i forhold til årsbudsjettet for 2014.
Investeringsregnskapet
Generelle kommentarer
Samlede utgifter i investeringsregnskapet var i 2014
på 367,9 mill. kroner. Av dette utgjorde investeringer i
anleggsmidler 313,9 mill. kroner. Vel 37 % av investeringene i anleggsmidler er knyttet til prosjekter innenfor
utdanning (117,4 mill. kroner).
0,0
100,00
3,8
3,40
Andre renteinntekter
I tillegg til renteinntekter av bankinnskudd og avkastning av plasseringer var det for 2014 budsjettert med
til sammen 47,3 mill. kroner i inntekter - bestående av
rentetilskudd fra staten for utbygging av videregående
skoler og til transporttiltak, byggelånsrenter, provisjon og renter av fylkeskommunens garantier og lån til
Eidsiva Energi og Hedmark Fylkeskraft AS. Grunnlaget
og satsene for beregningen av disse refusjonene og
inntektene fastlegges i hovedsak i etterkant på slutten av året, og beløpene er for en stor del avhengig av
utviklingen i pengemarkedsrenten i løpet av året.
På grunn av noe senere oppstart av enkelte nye større
byggeprosjekter enn forventet ble byggelånsrentene litt
mindre enn lagt til grunn i budsjettet. Dette kan i en
viss grad sees i sammenheng med omtrent tilsvarende
innsparing i renteutgifter på grunn av nedjustering også
av opprinnelig vedtatte låneopptak for 2014.
På den annen side ble rentekompensasjonen for transporttiltak og skoleanlegg samt rentebeløpet for fylkeskommunens utlån til Hedmark Fylkeskraft AS noe bedre
enn lagt til grunn i budsjettet.
Samlet sett er andre renteinntekter postert med et beløp
på 51,0 mill. kroner, som er omtrent 3,7 mill. kroner mer
enn opprinnelig lagt til grunn i budsjettet.
44 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
For fylkesvegene er det investert til sammen 188,0
mill. kroner i 2014 som er 18,5 mill. kroner lavere enn
budsjettert. Mindreforbruket for fylkesveginvesteringer skyldes i hovedsak forsinket fremdrift på gang- og
sykkelvegtiltak.
Av større enkeltprosjekter nevnes:
• Ny Nord-Østerdal videregående skole
4,4 mill. kroner
• Storhamar videregående skole, nybygg
76,3 mill. kroner
• Ringsaker videregående skole, utbygging
5,5 mill. kroner
• Utstyr, inventar finansiert m/driftsmidler
24,0 mill. kroner
Nærmere om status og økonomien for fylkeskommunenes investeringsprosjekter framgår av regnskapsskjema
2B Investering i anleggsmidler og note 9 i fylkeskommunens årsregnskap for 2014. Noen enkeltprosjekter er
kommentert nedenfor.
Nord-Østerdal videregående skole/ Tynset tannklinikk
Nybygget ble ferdigstilt og overtatt i 2013. I 2014 er det
foretatt levering og montering av innvendig lysskjerming, ny vegg i verkstedlokalet og leveranse av gjenstående kunst. I tillegg er utomhusanlegg komplettert.
Storhamar videregående skole, utbygging
Forprosjekt
ble
vedtatt
i
FT-sak
96/12.
Planleggingsarbeidet pågikk i 2013 og byggearbeider
ble igangsatt i februar 2014.
Ringsaker videregående skole, utbygging
Forprosjekt ble igangsatt ved årsskiftet 2012/2013.
I 2014 har det pågått arbeid med anbudsgrunnlag, og det
er inngått kontrakt med totalentreprenør for utførelse
av byggearbeidene som skal starte sommeren 2015.
Andre prosjekter
Gjennomføring av tiltak for universell utforming 2014 ble
vedtatt i fylkestingssak 24/14. Det er gjennomført tiltak
på Stange, Skarnes, Storsteigen og Øverbyen videregående skoler. Tiltakene er i hovedsak HC parkering,
utbedring av adkomstforhold og HC toalett.
Det har i 2014 pågått planlegging av bygningsmessig og
teknisk oppgradering ved
• trysil videregående skole. I tillegg skal det utføres
branntekniske utbedringer, tiltak for universell
utforming og energiøkonomiske tiltak.
• stange videregående skole. I tillegg skal arbeidsplasser for ansatte utbedres.
Finansieringen av investeringsregnskapet
Finansieringsbehovet på 367,9 mill. kroner er dekket
som følger:
•
•
•
•
•
•
Bruk av lån 69,8 mill. kroner
Bruk av avsetninger/fond 60,2 mill. kroner
Fra driftsregnskapet m.v. 175,7 mill. kroner
Salg av anleggsmidler 10,3 mill. kroner
Komp. for merverdiavgift 51,6 mill. kroner
Avdrag på utlån og refusjoner 0,2 mill. kroner
Fylkeskommunens lånegjeld var ved utgangen av 2014
på 1 686,4 mill. kroner. Regnet i prosent av driftsinntektene utgjør dette 56,9 % som er noe lavere enn i 2013
(58,3 %). Gjeldsbelastningen på landsbasis/ekskl. Oslo
var i 2014 på 72,7 %.
Salg av anleggsmidler er knyttet til Lundbo/Ankerskogen
og bolig/Storsteigen.
Finanstransaksjoner
Finanstransaksjonene utgjør i 2014-regnskapet 54,0
mill. kroner (ekskl. byggelånsrenter).
Dette er knyttet til:
• Kjøp av aksjer og andeler 20,8 mill. kroner
• Avsetninger, fond 33,2 mill. kroner
Kjøp av aksjer og andeler er knyttet til etablering av
Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS (18 mill.
kroner, jfr. FT-sak 41/14) og egenkapitaltilskudd/KLP (2,8
mill. kroner).
Avsetning til fond gjelder investeringsprosjekt/Elverum
videregående skole (20 mill. kroner) og universell utforming (2,0 mill. kroner), jfr. fylkestingssak 15/14 i tillegg
til salg av eiendommer (9,9 mill. kroner) og avsetning av
merinntekter mva-refusjon (1,3 mill. kroner).
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 45
De enkelte hovedtjenester
Hovedtjeneste 1
Sentraladministrasjonen/fellestiltak
Tjenesteområde
Utgifter/
(mill kroner)
Inntekter
Utgifter
10
12
Politisk styring
og kontrollorg.
Administrasjon
15
16
Drift av
fylkeshuset
Div. eien-
104,2
Forbruk i %
kroner
27,0
25,5
1,5
94,4
-0,2
-1,5
1,3
750,0
-0,1
-0,4
0,3
400,0
25,8
0,2
99,2
26,8
25,1
1,8
93,7
Utgifter
118,9
117,9
1,0
99,2
121,8
147,0
-25,2
120,7
-7,9
-11,4
3,5
144,3
-7,6
-35,2
27,5
463,2
111,0
106,5
4,5
95,9
114,2
111,9
2,4
98,0
33,1
31,0
2,1
93,7
38,8
32,1
6,6
82,7
-2,7
-3,7
1,0
137,0
-3,1
-5,4
2,3
174,2
30,5
27,4
3,1
89,8
35,7
26,7
9,0
74,8
Inntekter
Inntekter
Utgifter
22,4
21,6
0,8
96,4
21,2
18,6
2,5
87,7
Inntekter
-12,6
-12,9
0,3
102,4
-12,9
-13,1
0,2
101,6
Netto
9,7
8,7
1,0
89,7
8,3
5,5
2,8
66,3
Utgifter
2,7
3,0
-0,3
111,1
3,1
3,0
0,1
96,8
Inntekter
-1,4
-2,6
1,1
185,7
-1,4
-2,2
0,8
157,1
1,2
0,4
0,8
33,3
1,7
0,8
0,9
47,1
Ufordelte
Utgifter
3,6
0,0
3,6
0,0
5,3
0,0
5,3
0,0
utg./tilleggs-
Inntekter
0,0
0,0
0,0
0,0
Netto
Utgifter
Diverse råd
og utvalg
Inntekter
Netto
Utgifter
18
-1,1
Avvik i
Netto
domsforhold
bevilgning
17
27,3
Regnskap
budsjett
26,0
Netto
14
26,2
Forbruk i %
kroner
Rev
Netto
Utgifter
Fellesutgifter
Regnskap
budsjett
2014
Avvik i
Inntekter
Netto
13
2013
Rev
Fordelte
utgifter
Inntekter
Netto
Sum
hovedtjeneste 1
0,0
2,6
0,0
2,6
0,0
5,3
0,0
5,3
0,0
1,7
1,5
0,1
88,2
1,8
1,6
0,2
88,9
0,0
0,0
0,0
0,0
-0,1
0,1
1,7
1,5
0,1
88,2
1,8
1,5
0,3
83,3
12,6
10,4
2,2
82,5
-38,6
-4,0
-34,6
10,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
12,5
10,4
2,2
83,2
-38,6
-4,0
-34,6
10,4
Utgifter
221,2
212,7
8,4
96,2
180,4
223,8
-43,6
124,1
Inntekter
-25,8
-32,1
6,2
124,4
-25,1
-56,4
31,2
224,7
Netto
195,4
180,6
14,6
92,5
155,3
167,4
-12,4
107,9
Sentraladministrasjonen/fellestiltak hadde i 2014 et
netto merforbruk på 12,4 mill. kroner. Det er overført
0,3 mill. kroner i ubrukte statstilskudd mv. til 2015. Til
grunn for resultatet ligger også 5,1 mill. kroner i overført besparelse fra 2013 som følge av ordningen med
fullt resultatansvar.
Resultatet fremkommer ved et merforbruk på 33,9 mill.
kroner for sentrale pensjonsutgifter (reguleringspremie
mv.), mens hovedtjenesten for øvrig har et mindreforbruk på 21,7 mill. kroner. Mindreforbruket er knyttet til
bl.a. politisk ledelse (1,8 mill. kroner), administrasjon
(2,2 mill. kroner), ubrukt lønnsreserve (5,3 mill. kroner),
fylkeskommunale lærlinger (1,5 mill. kroner), fellestjenester/fylkeshuset (2,8 mill. kroner), eiendomsdrift
(1,0 mill. kroner), diverse fellesutgifter (4,6 mill. kroner).
46 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
10 Politisk styring og kontrollorganer
Dette tjenesteområdet omfatter utgifter knyttet til
fylkesting, fylkesordfører og fylkesråd m/sekretariat,
diverse råd og utvalg, ungdommens fylkesting, støtte
til politiske partier, valg og kontroll- og tilsynsorganer.
Mindreforbruket på 1,8 mill. kroner fremkommer i hovedsak på grunn av endret pensjonsordning for folkevalgte
som ble iverksatt i 2014.
12 Administrasjon
Dette tjenesteområdet omfatter administrasjonsbudsjettet for sentraladministrasjonen og for Eiendom og
Innkjøp. Mindreforbruk på 2,4 mill. kroner er i hovedsak
knyttet til vakanser og mer refusjoner (fødsels-/sykepenger) enn forutsatt.
13 Fellesutgifter
Dette tjenesteområdet omfatter felles IT-systemer,
sentrale opplærings-/utviklingstiltak, frikjøp av felles-/
hovedtillitsvalgte og fylkeshovedvernombud, forsikringer/kontingenter, omstillingstiltak, fylkeskommunale
lærlinger, bedriftshelsetjenesten og diverse fellesutgifter
(bl.a. felles pensjonsutgifter, fellesannonsering, gebyrer
mv.).
Fylkesrådets disposisjonspost på 5,7 mill. kroner i 2014
ble disponert slik:
Fylkesrådets disposisjonspost
FT 78/13 Opprinnelig budjsett
Fråd 8/14 Hamar Kulturhus åpning
5 627 100
-300 000
Fråd 136/14 Skibladner/økt tilskudd
-60 000
Fråd 172/14 Utescene Sagtjernet
-50 000
Mindreforbruket på 9,1 mill. kroner er i hovedsak knyttet
til besparelser på bl.a.
Fråd 193/14 Kreative unge Arrangører
-110 000
Fråd 213/14 Bjørnsonjubileum 2014
-50 000
• fellesannonsering (0,6 mill. kroner),
• felles IT-systemer (0,7 mill. kroner),
• sentrale opplærings-/utviklingstiltak
(0,5 mill. kroner),
• bedriftshelsetjenesten (+ 0,4 mill. kroner),
• lærlinger (1,5 mill. kroner)
• omstillingstiltak/bedriftsintern attføring
(0,5 mill. kroner)
• diverse besparelser (0,7 mill. kroner)
• føring av sentrale pensjonsutgifter
(4,2 mill. kroner).
Fråd 236/14 Osloregionen
14 Drift av fylkeshuset
Tjenesteområdet omfatter driften av fylkeshuset (Spiseriet/kantine, Intern service, Eiers FDV og
Leietakeres FDV- fellesutgifter). Samlet var det i 2014
et mindreforbruk på 2,8 mill. kroner knyttet til drift av
fylkeshuset på grunn av bl.a. lavere forbruk enn forventet til materiell, teknisk drift, vedlikehold og energi.
innlandet 2015
15 Diverse eiendomsforhold
Budsjettområdet omfatter bygg og eiendommer
som ikke lenger er i bruk til det opprinnelige formål
i fylkeskommunens tjenesteproduksjon (F-blokka,
Ankerskogen), formålsbygg som helt eller delvis er tilrettelagt for utleie til eksterne leietakere (Ajerhallen,
Ankerskogen, Rektorbolig Storsteigen), finansieringsutgifter/idrettshaller (Stangehallen) og leieinntekt fra
jordutleie (Jordfrøverket, Sanderud). Mindreforbruket i
2014 er på 0,9 mill. kroner.
Fråd 297/14 Komm.platt-
16 Ufordelte utgifter/tilleggsbevilgning
Dette omfatter bl.a. budsjettmidler avsatt til lønnsreserve for årets lønnsoppgjør samt fylkesrådets reserveog disposisjonsposter. Lønnsreserven ble fordelt i fylkestingssak 55/14 og fylkesrådssak 284/14. På grunn
av lønnsoppgjørets sammensetning, ble 5,3 mill. kroner
holdt udisponert.
i DN-magasin
Fråd 272/14 Støtte/Idrettsgalla 2015
Fråd 281/14 Høgskolen i
Gjøvik/forskn.lab UU
-111 250
-150 000
-400 000
Fråd 282/14 Aukrustsenteret AS
-300 000
Fråd 290/14 ARKO-samarbeidet
-400 000
Fråd 291/14 Kreative unge arrangører
-220 000
Fråd 292/14 Friluftslivets år 2015
-500 000
Fråd 293/14 Olympiatoppen
Fråd 294/14 Nasjonalt turskiltprosjekt 2015
Fråd 295/14 Engerdal
sentrum/stedsutvikling
Fråd 296/14 Skolegrøt videregående skoler
form (Hamarregionen)
Restbeløp
-350 000
-500 000
-500 000
-1 300 000
-300 000 -5 601 250
25 850
17 Diverse råd og utvalg
Diverse råd og utvalg omfatter budsjettrammer for
Råd for likestilling for funksjonshemmede, Hedmark
fylkes eldreråd og Hedmark fylkes flerkulturelle råd.
Mindreforbruk for 2014 er på 0,3 mill. kroner og er i
hovedsak knyttet til Hedmark fylkes eldreråd.
18 Fordelte utgifter
Tjenesteområdet omfatter forsikringer av bygninger/
utstyr, ansvarsforsikringer, personforsikringer og div
pensjonsutgifter (reguleringspremie mv). 33,9 mill. kroner av merforbruket på 34,6 mill. kroner er knyttet til
pensjonsutgifter.
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 47
Pensjonsutgifter
Fylkeskommunens utgifter til pensjon består av flere
elementer. Noen av disse elementene budsjetteres/
regnskapsføres direkte på virksomhetene (de ordinære
premiesatsene KLP og SPK, samt 50 % egenandel for
AFP-pensjonister/KLP), mens andre budsjetteres og
regnskapsføres sentralt. Pensjonsutgifter som håndteres sentralt er knyttet til følgende elementer:
•
•
•
•
•
•
Reguleringspremie KLP
Premieavvik KLP og SPK
Tilbakeføring av overskudd KLP
Egenkapitalinnskudd KLP
AFP-tilskudd KLP (50%)
Diverse utgifter (rentegarantipremie, tilskudd til
sikringsordning, pensjonsktr mv)
I 2014 var det budsjettert med 40,9 mill. kroner til pensjonsutgifter under tjenestegruppe 182/sentrale midler.
Disse utgiftene budsjetteres sentralt under hovedtjeneste 1, men blir ved regnskapsavslutningen fordelt
på hovedtjenesten 1 og 2 i forhold til regnskapsførte
pensjonsutgifter.
I 2014-regnskapet er hele premieavviket på 64,6 mill.
kroner avsatt til pensjonsfond jfr. fylkestingssak 49/14),
mens det for 2013 inngikk i fylkeskommunens mindreforbruk med 31,1 mill. kroner.
Reglene for regnskapsføring av pensjonsutgifter fastslår
at regnskapet skal belastes med en beregnet pensjonskostnad som skal avspeile framtidige pensjonsforpliktelser, og ikke med de årlige innbetalte pensjonspremiene.
Hensikten er å få en jevn belastning av pensjonsutgifter i regnskapene uavhengig av bl.a. svingninger i
finansmarkedene.
Dette betyr at det vil bli avvik mellom innbetalt pensjonspremie og den pensjonskostnaden som skal regnskapsføres. Premieavviket er differansen mellom det
som faktisk er betalt inn i pensjonspremier, og det som
faktisk blir regnskapsført som pensjonsutgift i regnskapet. På grunn av at premieinnbetalingene gjennomgående har vært høyere enn den beregnede pensjonskostnaden som har vært belastet driftsregnskapet, har det
over tid bygget seg opp et stort akkumulert premieavvik
i kommunesektoren.
Det akkumulerte premieavviket utgjør med andre ord
pensjonspremier som er blitt betalt uten at de fullt ut er
blitt ført som utgift i regnskapet (utsatt utgiftsføring).
Dette premieavviket må dekkes inn igjen og nulles ut
over tid ved at avviket blir utgiftsført i regnskapet over
de neste 10 årene. Fra 2002 til og med 2010 var amortiseringstiden 15 år. Det har også vært adgang til at kommuner og fylkeskommuner kan amortisere premieavviket fullt ut i det påfølgende år. Hedmark fylkeskommune
har valgt 10 års amortisering. På lang sikt vil det være
likhet mellom kostnadsført premie og innbetalt premie.
48 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Premieavviket er kun et regnskapsteknisk begrep og
representerer ikke reelle verdier eller likviditet for fylkeskommunen. Likevel framstår et positivt premieavvik
som en merinntekt i fylkeskommunens regnskap, og
fører til at fremstillingen av den økonomiske situasjonen
fremstår som bedre enn den i realiteten er. Motsatt vil
et negativt premieavvik føre til at fremstillingen av den
økonomiske situasjonen fremstår som dårligere enn den
i realiteten er.
For 2014 utgjør premieavviket et positivt beløp på 64,6
mill. kroner som er regnskapsført som en inntekt i fylkeskommunens regnskap. De påfølgende 10 årene skal
1/10 av beløpet føres som utgift hvert år (omtales som
amortisering av premieavviket).
Mill. kroner
Hovedtjeneste
2013
2014
Regn- Bud-
Regn- Bud-
skap
sjett
1
16,8
17,2
2
13,4
1
Avvik
Avvik
skap
sjett
0,4
38,0
12,4
-25,7
13,6
0,2
27,4
12,3
-15,1
2,6
2,6
0,0
2,8
5,7
2,8
1
3,3
3,3
0,0
2,2
2,2
0,0
1
19,1
19,1
0,0
22,2
11,1
-11,1
-31,1 -31,1
0,0
-64,6 -64,6
-0,0
Reguleringspremie, AFPutgifter
Egenkapitaltilskudd KLP
Diverse
utgifter
(sikringsordn mv)
Amortisering av
tidl års premieavvik
Premieavvik
1
9
Sum
0,0
0,0
64,6
64,6
24,1 24,8
0,0
0,6
92,7
43,7 -49,0
0,0
Pr. 31.12.2014 har Hedmark fylkeskommune følgende
pensjonsfond og akkumulert premieavvik:
Pensjonsfond og
akkumulert premieavvik
(mill- kroner)
Pensjonsfond
Akkumulert
premieavvik
t.o.m
f.o.m
t.o.m
f.o.m
2013
2014
2013
2014
Status pr 31.12.2013
-40,1
Ft 15-14 Bruk av oversk 2013
-20,0
Avsetn pensjonsfond iht budsj
-13,3
200,0
Amortisert premieavvik 2014
-22,2
Avsatt premieavvik 2014
-64,6
Akkumulert premieavvik i 2014
Status pr 31.12.2014
-64,6
-73,4
-64,6
177,8
-64,6
Hovedtjeneste 2 Utdanning
Ansvar
Utgifter/
inntekter
Utgifter
Sektorovergripende Inntekter
Felles IKT-utgifter
sjon, forsikringer
Sentral
eiendomsforvaltning
opplæringsutgifter
Forbruk i %
Rev
budsjett
Regnskap
Avvik i
Forbruk i %
kroner
0,0
0,0
0,0
12,3
27,4
-15,1
0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
222,8
0,0
0,0
12,3
27,4
-15,1
222,8
6,8
0,1
97,1
7,5
7,2
0,2
96,0
Inntekter
-1,3
-1,3
-0,1
100,0
-1,4
-1,1
-0,2
78,6
Netto
5,6
5,6
0,1
100,0
6,1
6,1
0,0
100,0
15,0
14,8
0,2
98,7
0,7
2,0
-1,3
285,7
0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Netto
15,0
14,8
0,2
98,7
0,7
2,0
-1,3
285,7
Utgifter
40,2
41,1
-0,9
102,2
51,6
45,0
6,7
87,2
Inntekter
-2,5
-6,3
3,8
252,0
-4,5
-5,1
0,6
113,3
Netto
37,7
34,8
2,9
92,3
47,1
39,9
7,2
84,7
220,3
190,1
30,2
86,3
220,4
199,3
21,0
90,4
-50,1
-45,5
-4,6
90,8
-38,2
-35,5
-2,7
92,9
Inntekter
Inntekter
170,2
144,6
25,6
85,0
182,2
163,8
18,4
89,9
1 033,3
1 062,4
-29,1
102,8
1 067,7
1 098,3
-30,6
102,9
Inntekter
-127,4
-191,0
63,6
149,9
-120,8
-187,9
67,1
155,5
Netto
905,9
871,3
34,5
96,2
946,9
910,4
36,5
96,1
1 315,8
1 315,2
0,5
100,0
1 360,2
1 379,2
-19,1
101,4
-181,3
-244,1
62,7
134,6
-164,9
-229,6
64,8
139,2
1 134,4
1 071,1
63,3
94,4
1 195,3
1 149,6
45,7
96,2
Utgifter
Sum
kroner
7,0
Utgifter
skoler
Regnskap
0,0
Netto
Videregående
budsjett
Avvik i
Netto
Utgifter
Sentrale
2014
Rev
Utgifter
Utgifter
Fellesutgifter pen-
2013
Inntekter
Netto
Hovedtjeneste 2 Utdanning viser et netto mindreforbruk på 45,6 mill. kroner etter korrigering for merforbruk/pensjonsutgifter (15,1 mill. kroner). Det er overført 25,1 mill. kroner i ubrukte statstilskudd mv. til
2015 knyttet til ulike prosjekter innenfor utdanningsområdet som går over flere år.
Resultatene er nærmere omtalt nedenfor.
Sektorovergripende
Merforbruket på 15,1 mill. kroner er knyttet til pensjonsutgifter (reguleringspremie mv) som ikke inngår i virksomhetenes driftsresultat. Tilsvarende utgifter i 2013
ble avregnet mot inntektsført premieavvik, mens hele
premieavviket i 2014 er avsatt til pensjonsfond.
Felles ikt-utgifter
Fellesutgifter er knyttet til ulike kostnadsavvik i forhold til budsjett for driftsavtaler, programvare (vedlikehold, support mv) og data/telekommunikasjon for
utdanningsområdet.
Sentral eiendomsforvaltning
Den sentrale eiendomsforvaltningen er knyttet til skolebygg og omfatter teknisk personale, drift/vedlikehold og
eksterne leieavtaler. Resultatet viser et mindreforbruk
på 7,2 mill. kroner. Årsaken til mindreforbruket er
sammensatt og skyldes bl.a. innsparinger på bruk av
personalressurser, lavere eksterne leieutgifter og lavere
forbruk enn forutsatt til planlagt vedlikehold. Til grunn
for resultatet ligger også 2,0 mill. kroner i overført
besparelse fra 2013 som følge av ordningen med fullt
resultatansvar.
Sentrale opplæringsutgifter
Sentrale opplæringsutgifter kom ut med et mindreforbruk i 2014 på 18,4 mill. kroner. Det er overført 13,2
mill. kroner i ubrukte statstilskudd mv. til 2015. Til
grunn for resultatet ligger også 11 mill. kroner i overført
besparelse fra 2013 som følge av ordningen med fullt
resultatansvar.
Fellesutgifter pensjon, forsikringer
Merforbruket på 0,2 mill. kroner er knyttet til personforsikringer som regnskapsføres sentralt.
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 49
Tjenesteområde (mill kroner)
20
21
22
Administrasjon og
fellestutgifter
Fagopplæring
Videregående skoler
Utgifter/
Inntekter
25
Utdanningsprogrammer
Finn din vei
29
Annen opplæringsvirksomhet
Fengselsundervisning
opplæringsmidler
Regnskap
Avvik i
Forbruk
Rev
kroner
i%
budsjett
109,9
6,2
Inntekter
Avvik i
Regnskap
Forbruk i %
kroner
94,7
121,8
108,7
13,1
89,2
-37,1
-28,7
-8,4
77,4
-28,3
-24,8
-3,5
87,6
Netto
79,1
81,3
-2,2
102,8
93,6
83,9
9,6
89,6
Utgifter
73,5
67,6
5,9
92,0
77,2
77,0
0,2
99,7
Inntekter
-0,6
-1,6
1,0
266,7
-2,3
-3,6
1,3
156,5
Netto
72,9
66,0
6,9
90,5
74,9
73,5
1,5
98,1
Utgifter
10,3
0,4
10,0
3,9
7,0
0,3
6,8
4,3
0,0
0,0
0,0
7,0
0,3
6,8
Inntekter
0,0
0,0
0,0
10,3
0,4
10,0
3,9
Utgifter
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Inntekter
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
4,3
Netto
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Utgifter
5,5
0,0
5,5
0,0
0,5
0,0
0,5
0,0
Inntekter
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Netto
5,5
0,0
5,5
0,0
0,5
0,0
0,5
0,0
1,0
14,1
9,6
4,6
68,1
11,2
10,2
-11,7
-9,6
-2,1
82,1
-5,1
-4,1
Netto
2,4
0,0
2,5
0,0
6,1
6,1
-0,1
100,0
Utgifter
0,8
2,6
-1,8
325,0
2,6
3,1
-0,5
119,2
-0,8
-5,6
4,8
700,0
-2,6
-3,1
0,5
119,2
0,0
-3,0
3,0
0,0
0,0
0,0
Inntekter
Inntekter
Netto
Sum sentrale
budsjett
116,1
Utgifter
28
Rev
2014
Utgifter
Netto
24
2013
91,1
80,4
Utgifter
220,3
190,1
30,4
86,3
220,3
199,3
21,1
90,5
Inntekter
-50,2
-45,5
-4,7
90,6
-38,3
-35,6
-2,7
93,0
170,1
144,6
25,7
85,0
182,0
163,7
18,4
89,9
Netto
20 Administrasjon og fellesutgifter
Tjenesteområdets mindreforbruk på 9,6 mill. kroner
består av følgende delresultater:
omstillingsmidler - mindreforbruk på 7,9 mill. kroner er
fordelt på ubrukte utviklingsmidler (2,8), fellesprosjekter
(2,1) omstillingsmidler (1,6) og andre fellestiltak (1,4).
• Spesialundervisningen inkludert gjesteoppgjør og
kjøp av PP-tjenester fra kommunene – mindreforbruket på 1,8 mill. kroner skyldes i hovedsak at det
holdes tilbake noe ressurser for å kunne møte
uforutsette behov for tilrettelegging for enkeltelever i løpet av høsthalvåret.
• Institusjonsundervisning inkludert gjesteoppgjør
- merforbruket på 1,6 mill. kroner skyldes at det er
budsjettert med for høye inntekter når det gjelder
gjesteoppgjør
• Gjesteoppgjør for elever i ordinære tilbud – mindreforbruk på 0,5 mill. kronersom ses i sammenheng
med mindreforbruk under tjenesteområde 22
Tilbudsmidler.
• Gjesteoppgjør for fagopplæringen – merforbruk på
0,3 mill. kroner som skyldes flere hedmarkselever i
lære i andre fylker enn det er budsjettert for.
Merforbruket må ses i sammenheng med mindreforbruk under tjenesteområde 21 Fagopplæring
• Fagopplæringsadministrasjon, eksamensordningen
og OT viser et mindreforbruk på 2,0 mill. kroner.
Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til
privatisteksamen.
• Sentrale utviklingsmidler, fellesutgifter og
21 Fagopplæring
Dette
tjenesteområdet
viser
et
mindreforbruk på 1,5 mill. kroner som i fremkommer slik:
50 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
• Tilskudd lærebedrifter - mindreforbruk på 1,9 mill.
kroner
• Fagprøver – merforbruk på 1,1 mill.- kroner
• Prosjektmidler/etterutdanning – mindreforbruk på
0,6 mill. kroner
Mindreforbruket må ses i sammenheng med merforbruk på gjesteoppgjør for lærlinger som utgjør 0,3 mill.
kroner. Dette gir et mindreforbruk for fagopplæringen
samlet på 1,2 mill. kroner.
22 Videregående skoler (Tilbudsmidler)
For tilbudsmidler er det et mindreforbruk på 6,8 mill.
kroner som i hovedsak skyldes udisponert besparelse
fra 2013 og redusert elevtall høsten 2014 med omdisponering av 5,6 mill. kroner fra skolene til sentrale
tilbudsmidler.
Skolenes netto driftsresultat for 2014 viser et mindreforbruk på 36,3 mill. kroner. Det er overført 11,8 mill. kroner
i ubrukte statstilskudd mv. til 2015. Resultatet består av
et mindreforbruk på 36,5 mill. kroner på hovedtjeneste 2
og et merforbruk på 0,2 mill. kroner på hovedtjeneste 1.
25 Finn din vei
Mindreforbruket på 0,5 mill. kroner skyldes noe lavere
aktivitet enn forutsatt.
28 Annen opplæringsvirksomhet
Dette omfatter midler til voksenopplæringstiltak og
fagskolevirksomhet. Merforbruket på 0,1 mill. kroner er
knyttet til voksenopplærtingen.
Til grunn for resultatet ligger også 33,5 mill. kroner i
overført besparelse fra 2013 som følge av ordningen
med fullt resultatansvar.
29 Fengselsundervisning
Fengselsundervisningen er fullfinansiert med særskilt
statstilskudd.
Årsakene til skolenes mindreforbruk er sammensatt,
men omfatter bl.a. planlagt behov for utstyrsanskaffelser, lavere energikostnader enn budsjettert, vakanser i
administrative funksjoner og aktivitetstilpasninger knyttet til endret elevtall.
Videregående skoler
Driftsutgifter/-inntekter for videregående skoler er i
hovedsak knyttet til hovedtjeneste 2 Utdanning (tjenesteområdene 20 og 22-29). I tillegg inngår hovedtillitsvalgte og hovedverneombud på hovedtjeneste 1 og
internhusleieordningen på hovedtjeneste 9.
Hovedtjeneste (mill kroner)
1
Sentraladm./fellestiltak
Utgifter/
Inntekter
2013
Rev
budsjett
4,0
4,2
-0,2
0,0
0,0
0,0
Internhusleieordningen
5,0
4,1
2,1
1,6
Forbruk i %
kroner
4,9
5,2
-0,2
0,0
0,0
0,0
106,1
4,2
-0,2
105,0
4,9
5,1
-0,2
104,1
1 062,4
-29,1
102,8
1 067,7
1 098,3
-30,6
102,9
Inntekter
-127,4
-191,0
63,6
149,9
-120,8
-187,9
67,1
155,5
Netto
905,9
871,3
34,6
96,2
946,9
910,4
36,5
96,1
44,3
44,3
0,0
100,0
44,5
44,5
0,0
100,0
0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Inntekter
Netto
7,0
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
-1,0
-2,0
105,0
Avvik i
4,0
44,3
44,3
0,0
100,0
44,5
44,5
0,0
100,0
1 081,6
1 110,9
-29,3
102,7
1 117,1
1 148,0
-30,8
102,8
Inntekter
-127,4
-191,0
63,6
149,9
-120,8
-187,9
67,1
155,5
Netto
954,2
919,9
34,3
96,4
996,3
960,1
36,3
96,4
Utgifter
Sum skoler
Regnskap
budsjett
1 033,3
Utgifter
9
Rev
Forbruk i %
kroner
Utgifter
Utgifter
Utdanning
Regnskap
Inntekter
Netto
2
2014
Avvik i
Resultat i % av brutto budsjettramme (ekskl.
internhusleieordningen
6,4
5,8 5,9
5,4
4,8
4,5
3,6
4,8
4,1
2,6
0,8 0,7
4,0
2,5
4,5
3,5
1,9
1,2
2013
2014
3,9 3,8
1,3
2,0
0,0
-0,9
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 51
Hovedtjeneste 3 Tannhelse
Utgifter/
Tjenesteområde (mill kroner)
36
Inntekter
Tannhelsetjenesten
2013
Rev
Regn-
Avvik i
Forbruk
Rev
Regn-
Avvik i
Forbruk
budsjett
skap
kroner
i%
budsjett
skap
kroner
i%
Utgifter
135,6
134,0
1,7
98,8
136,8
134,4
2,3
98,2
Inntekter
-37,9
-40,8
2,9
107,7
-39,8
-43,1
3,3
108,3
Netto
Sum
tannhelse
2014
97,8
93,2
4,6
95,3
97,0
91,3
5,6
94,1
Utgifter
135,6
134,0
1,7
98,8
136,8
134,4
2,3
98,2
Inntekter
-37,9
-40,8
2,9
107,7
-39,8
-43,1
3,3
108,3
97,7
93,2
4,6
95,3
97,0
91,3
5,6
94,2
Netto
Hovedtjeneste 3 Tannhelse viser et mindreforbruk på
5,6 mill. kroner. Resultatet er fordelt med et mindreforbruk på 4,7 mill. kroner for fylkestannlegen og 0,9 mill.
kroner for den sentrale eiendomsforvaltningen knyttet
til husleie/eiendomsdrift ved tannklinikkene:
Fylkestannlegens mindreforbruk for 2014 er i hovedsak
knyttet til økte pasientinntekter og besparelser på lønn
på grunn av stort turn-over, spesielt blant tannleger.
2013
Ansvar
Rev budsjett Regnskap
Fylkestannlegen
89,4
Sentral eiendomsforvaltning
Sum
2014
Avvik i
Forbruk
Rev
kroner
i%
budsjett
85,7
3,7
95,9
8,4
7,5
0,9
89,3
7,8
97,8
93,2
4,6
95,3
96,9
Fylkestannlegen
Driftsutgifter/-inntekter for Fylkestannlegen er i hovedsak knyttet til hovedtjeneste 3 Tannhelse, men er også
fordelt på hovedtjeneste 1 (Hovedtillitsvalgte) og hovedtjeneste 9 (utgifter til internhusleieordningen).
Resultatet for fylkestannlegen viser et mIndreforbruk på
4,7 mill. kroner. Til grunn for resultatet ligger også 3,7
mill. kroner i overført besparelse fra 2013 som følge av
ordningen med fullt resultatansvar.
Hovedtjeneste (mill kroner)
Utgifter/
Inntekter
3
Sum
Fylkestannlegen
84,4
4,7
94,7
6,9
0,9
88,5
91,3
5,6
94,2
Sentral eiendomsforvaltning
Den sentrale eiendomsforvaltningen her er knyttet til
teknisk drift og vedlikehold av 4 egeneide tannklinikker og leie-/fellesutgifter for øvrige klinikker som er
lokalisert i innleide lokaler. Mindreforbruket på 0,9 mill.
kroner skyldes i hovedsak lavere leie-/fellesutgifter enn
forutsatt og mindre forbruk til ekstraordinært vedlikehold. Til grunn for resultatet ligger også 0,4 mill. kroner
i overført besparelse fra 2013 som følge av ordningen
med fullt resultatansvar.
2014
Rev
Regn-
Avvik i
Forbruk
Rev
Regn-
Avvik i
Forbruk
budsjett
skap
kroner
i%
budsjett
skap
kroner
i%
0,6
0,6
0,0
100,0
0,3
0,4
-0,1
133,3
Sentraladm./
fellestiltak
Tannhelse
Inntekter
0,0
0,0
0,0
Netto
0,6
0,6
0,0
Internhusleieordningen
0,0
-0,1
0,1
100,0
0,3
0,3
0,0
100,0
Utgifter
127,1
126,1
1
99,2
128,8
127,1
1,8
98,7
Inntekter
-37,7
-40,4
2,7
107,2
-39,7
-42,6
2,9
107,3
Netto
89,4
85,7
3,7
95,9
89,1
84,4
4,7
94,7
8,6
8,6
0,0
100,0
8,6
8,6
0,0
100,0
0,0
0,0
0,0
100,0
8,6
8,6
0,0
Utgifter
9
89,1
Forbruk i %
kroner
2013
Utgifter
1
Avvik i
Regnskap
Inntekter
0,0
0,0
0,0
Netto
8,6
8,6
0,0
100,0
Utgifter
136,3
135,3
1,0
99,3
137,7
136,1
1,7
98,8
Inntekter
-37,7
-40,4
2,7
107,2
-39,7
-42,7
3,0
107,6
Netto
98,6
94,9
3,7
96,2
98,0
93,4
4,7
95,3
52 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Hovedtjeneste 4 Plan og miljø
Tjenesteområde (mill kroner)
Utgifter/
Inntekter
Utgifter
40
41
Reg. samarbeid
og planlegging
Kommunal veiledning og miljø
Inntekter
Kulturvern
Forbruk
Rev
Regn-
Avvik i
Forbruk
budsjett
skap
kroner
i%
budsjett
skap
kroner
i%
8,2
6,4
1,9
78,0
7,8
7,1
0,7
91,0
-0,5
-0,9
0,5
180,0
-0,2
-1,6
1,5
800,0
7,8
5,4
2,3
69,2
7,7
5,5
2,1
71,4
7,3
6,2
1,1
84,9
5,9
7,0
-1,2
118,6
-2,8
-3,4
0,6
121,4
-2,4
-4,3
1,9
179,2
4,5
2,8
1,7
62,2
3,5
2,8
0,7
80,0
Inntekter
Utgifter
14,6
18,6
-4,0
127,4
17,1
22,1
-5,0
129,2
Inntekter
-9,2
-13,1
3,9
142,4
-8,1
-12,1
4,1
149,4
-0,1
Netto
og miljø
Avvik i
Utgifter
Utgifter
Sum Plan
2014
Regn-
Netto
Netto
42
2013
Rev
Inntekter
Netto
5,4
5,5
30,1
31,2
-12,5
-17,4
17,6
13,8
Hovedtjeneste 4 viser et mindreforbruk på 2,0 mill.
kroner:
• Mindreforbruket for regionalt samarbeid og planlegging påå 2,1 mill. kroner er knyttet til regionkontorene for Fjellregionen, Sør-Østerdal, Glåmdal og
Hamarregionen (0,7 mill. kroner) samt regionplanlegging (1,4 mill. kroner)
• Mindreforbruket for kommunal veiledning og miljø
er på 0,7 mill. kroner knyttet til vassdragsrelaterte
tiltak (0,3 mill. kroner) og kommunal veiledning og
miljø (0,4 mill. kroner).
• Merforbruk for kulturvern på 1,0 mill. kroner.
101,9
9,0
9,9
103,7
30,8
36,2
5,0
139,2
-10,7
4,0
77,8
20,1
110,0
-5,5
117,5
-18,0
7,5
168,2
18,2
2,0
90,6
Det er overført 5,6 mill. kroner i ubrukte øremerkede
midler til 2015, hovedsakelig knyttet til kommunal veiledning og miljø og kulturvern. Til grunn for resultatet
ligger også 0,8 mill. kroner i overført besparelse fra 2013
som følge av ordningen med fullt resultatansvar.
I resultatet ligger også inngåtte økonomiske forpliktelser
og tilsagn gitt til prosjekter, der tilsagn og utbetaling
ikke skjer i samme år. For 2014 gjelder dette 2,8 mill.
kroner som er utgiftsført i driftsregnskapet i sin helhet
mot postering som kortsiktig gjeld i balanseregnskapet
(kulturverntiltak, kulturminner og vassdragsmidler.
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 53
Hovedtjeneste 5 Kultur
Tjenesteområde (mill kroner)
50
Bibliotektjenester
Utgifter/
Inntekter
53
54
Kunst og
kunstformidling
Idrett og friluftsliv
56
57
Voksenopplæring
Tiltak for barn
og unge
Andre kulturtiltak
Rev
Regn-
Avvik i
Forbruk
budsjett
skap
kroner
i%
budsjett
skap
kroner
i%
5,2
5,6
-0,4
107,7
6,3
7,0
-0,7
111,1
-0,7
0,6
700,0
-1,4
-2,6
1,2
185,7
5,1
4,9
0,2
96,1
4,9
4,4
0,5
89,8
17,5
17,6
-0,1
100,6
17,1
17,0
0,1
99,4
0,0
0,0
0,0
17,1
17,0
0,1
99,4
Inntekter
0,0
0,0
0,0
Netto
17,5
17,5
0,0
100,0
Utgifter
42,9
41,5
1,4
96,7
44,6
47,2
-2,6
105,8
Inntekter
-12,8
-11,5
-1,3
89,8
-11,5
-14,7
3,2
127,8
Netto
30,1
30,0
0,0
99,7
33,1
32,5
0,6
98,2
Utgifter
73,2
71,0
2,2
97,0
64,5
67,3
-2,7
104,3
-69,5
-67,3
-2,2
96,8
-59,5
-63,4
3,9
106,6
3,6
3,7
-0,1
102,8
5,0
3,8
1,1
76,0
100,0
100,0
Inntekter
Utgifter
0,7
0,7
0,0
Inntekter
0,0
0,0
0,0
0,7
0,7
0,0
0,0
0,0
0,0
Netto
0,7
0,7
0,0
100,0
0,7
0,7
0,0
100,0
Utgifter
3,3
3,2
0,0
97,0
3,2
3,2
0,0
100,0
Inntekter
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Netto
3,3
3,2
0,0
3,2
3,2
0,0
100,0
97,0
Utgifter
13,5
17,2
-3,7
127,4
30,9
34,1
-3,2
110,4
Inntekter
-8,0
-12,3
4,3
153,8
-25,8
-29,7
3,9
115,1
Netto
Sum Kultur
Forbruk
-0,1
Netto
55
Avvik i
Inntekter
Utgifter
Museer
2014
Regn-
Utgifter
Netto
51
2013
Rev
5,5
4,9
0,6
89,1
5,1
4,4
0,7
86,3
Utgifter
156,3
156,8
-0,6
100,3
167,3
176,5
-9,1
105,5
Inntekter
-90,4
-91,8
1,4
101,5
-98,2
-110,4
12,2
112,4
65,9
65,0
0,8
98,8
69,1
66,1
3,1
95,7
Netto
Hovedtjeneste 5 viser et netto mindreforbruk på 3,1
mill. kroner:
• 0,5 mill. kroner for bibliotektjenester gjelder
fylkesbiblioteket.
• 0,1 mill. kroner for tilskudd til museer
• 0,6 mill. kroner for kunst og kunstformidling
• 1,1 mill. kroner for idrett og friluftsliv (støtte til ulike
idrettsarrangementer)
• 0,7 mill. kroner for andre kulturtiltak.
54 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Det er overført 53,6 mill. kroner i øremerkede midler til
2015 hvorav 37,3 er tildelte, men ikke utbetalte spillemidler (idrett og friluftsliv) og 7,3 mill. kroner er tilskudd
til kulturbygg.
I resultatet ligger også inngåtte økonomiske forpliktelser
og tilsagn gitt til prosjekter, der tilsagn og utbetaling
ikke skjer i samme år. For 2014 gjelder dette 1,5 mill.
kroner som er utgiftsført i driftsregnskapet i sin helhet
mot postering som kortsiktig gjeld i balanseregnskapet
(bl.a. likestillingsarbeid).
Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, Internasjonalt samarbeid og folkehelse
Tjenesteområde
Utgifter/
(mill kroner)
Inntekter
Utgifter
60
Reiseliv
Inntekter
Netto
Utgifter
61
Tilsk. næringsutv./
nær.utv.tiltak
Inntekter
Netto
Utgifter
62
63
Regional støtte
og omstilling
Interreg
Inntekter
Internasjonalisering
Regn-
Avvik i
Forbruk
Rev
Regn-
Avvik i
Forbruk
budsjett
skap
kroner
i%
budsjett
skap
kroner
i%
4,1
1,9
2,2
0,0
0,0
0,0
46,3
4,1
3,9
0,1
0,0
0,0
0,0
95,1
4,1
1,9
2,2
46,3
4,1
3,9
0,1
95,1
41,8
42,5
-0,8
101,7
52,1
53,2
-1,1
102,1
-31,3
-33,5
2,3
107,0
-42,3
-43,5
1,3
102,8
10,5
9,0
1,5
85,7
9,8
9,6
0,2
98,0
117,4
139,9
-22,4
119,2
135,9
164,8
-29,0
121,3
-115,9
-138,4
22,5
119,4
-135,7
-162,9
27,1
120,0
1,6
1,5
0,1
93,8
0,1
2,0
-1,8
2 000,0
3,1
3,6
-0,5
116,1
3,4
3,4
-0,1
100,0
-2,2
-3,3
1,1
150,0
-2,2
-3,3
1,1
150,0
0,9
0,3
0,6
33,3
1,2
0,2
1,0
16,7
90,6
110,3
Inntekter
Utgifter
3,2
2,9
0,3
Inntekter
0,0
-0,2
0,1
Netto
3,2
2,7
0,5
2,9
3,2
-0,3
0,0
-0,2
0,2
84,4
2,9
2,9
0,0
100,0
189,4
191,1
-1,7
100,9
192,4
255,2
-62,7
132,6
-182,0
7,4
-184,1
2,1
101,2
-184,8
-247,5
62,8
133,9
7,0
0,4
94,6
7,7
7,6
0,0
98,7
8,2
Regional utvikling/
nyskapning
Inntekter
Netto
Utgifter
69
Rev
Netto
Utgifter
65
2014
Utgifter
Netto
64
2013
Andre tiltak
Inntekter
Netto
Sum
Utgifter
Nærings-
Inntekter
utvikling
Netto
7,9
7,7
0,1
97,5
-0,9
-1,3
0,4
144,4
7,0
1,2
85,4
-1,3
0,3
130,0
6,9
6,4
0,5
92,8
7,2
5,6
1,5
77,8
366,9
389,6
-22,8
106,2
399,0
490,7
-91,9
123,0
-332,3
-360,8
28,5
108,6
-366,0
-458,7
92,8
125,3
34,6
28,8
5,7
83,3
33,0
32,0
0,9
96,8
Hovedtjeneste 6 viser et mindreforbruk på 0,9 mill.
kroner som er knyttet til:
• reiseliv +0.1 mill. kroner
• næringsutvikling +0,2 mill. kroner
• regional støtte og omstilling -1,8 mill. kroner
• interreg +1,0 mill. kroner
• folkehelse +1,5 mill. kroner
I resultatet ligger også inngåtte økonomiske forpliktelser
og tilsagn gitt til prosjekter, der tilsagn og utbetaling
ikke skjer i samme år. For 2014 gjelder dette 14,2 mill.
kroner som er utgiftsført i driftsregnskapet i sin helhet
mot postering som kortsiktig gjeld i balanseregnskapet
næringsutvikling og internasjonalt samarbeid.
Det er overført 238,8 mill. kroner i øremerkede midler til
2015, hovedsakelig knyttet til tildelte men ikke utbetalte
statlige regionale utviklingsmidler (DA-midler, regionale
forskningsfond, 13.50-midler, kommunale næringsfond).
Til grunn for resultatet ligger også 0,9 mill. kroner i
overført besparelse fra 2013 som følge av ordningen
med fullt resultatansvar.
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 55
Hovedtjeneste 7 Samferdsel
Tjenestegruppe
Utgifter/
(mill kroner)
Inntekter
2013
Regn-
Avvik i
Forbruk
Rev
Regn
Avvik i
Forbruk
budsjett
skap
kroner
i%
budsjett
skap
kroner
i%
Utgifter
700
Løyver
Inntekter
Netto
Utgifter
701
Kollektivtransport
710
Trafikksikkerhet
150,0
0,2
0,4
-0,2
200,0
0,3
166,7
-0,3
-0,5
0,2
166,7
0,0
0,0
0,0
102,7
316,1
321,0
-4,9
0,0
-7,7
7,7
99,9
316,1
313,3
2,7
-0,2
0,2
-8,2
0,0
-8,5
8,5
Netto
303,9
303,7
0,3
Utgifter
101,6
99,1
376,5
371,9
4,6
98,8
365,9
368,3
-2,5
100,7
Inntekter
-75,2
-66,6
-8,6
88,6
-84,4
-87,6
3,1
103,8
Netto
301,3
305,3
-4,0
101,3
281,4
280,8
0,6
99,8
3,8
3,6
0,2
94,7
3,7
3,9
-0,2
105,4
-0,6
-0,7
0,1
116,7
-0,4
0,6
250,0
3,3
2,9
0,4
87,9
3,4
3,0
0,4
88,2
684,4
688,0
-3,5
100,5
685,9
693,6
-7,8
101,1
-76,1
-76,3
0,3
100,3
-85,1
-96,8
11,6
113,7
608,3
611,7
-3,2
100,5
600,8
596,8
3,8
99,4
Netto
Utgifter
Inntekter
Samferdsel
-0,1
312,2
Inntekter
Sum
0,3
-0,5
0,0
Utgifter
711
0,2
-0,3
303,9
Inntekter
Fylkesveger
2014
Rev
Netto
Hovedtjenesten viser et mindreforbruk på 3,8 mill.
kroner som fordeler seg slik:
• Mindreforbruket på 2,7 mill. kroner for
Kollektivtransport er knyttet til sentrale prosjektmidler. Tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF på 311,5
mill. kroner er utbetalt i sin helhet.
• Fylkesveger viser et mindreforbruk på 0,6 mill.
kroner etter overføring av 7,8 mill. kroner i ubrukte
skjønnsmidler/flomskader til 2015. Til grunn for
resultatet ligger også overført merforbruk på 4,0
mill. kroner fra 2013.
• Trafikksikkerhet kommer ut med et mindreforbruk
på 0,4 mill. kroner knyttet til «Trygt hjem»-ordningen. Det er overført 0,5 mill. kroner i ubrukte prosjektmidler til 2015.
Hovedtjeneste 8 Fylkesskatt, rammetilskudd mv.
Tjenestegruppe
(mill kroner)
budsjett
800
Fylkesskatt
801
Rammetilskudd
802
Mva-kompensasjon
Sum
2013
Rev
Regnskap
2014
Avvik i
Forbruk
Rev
kroner
i%
budsjett
Regnskap
Avvik i
Forbruk
kroner
i%
-796,0
-812,9
16,9
102,1
-832,7
-832,6
-0,1
100,0
-1 452,4
-1 448,6
-3,8
99,7
-1 507,3
-1 504,7
-2,6
99,8
-80,9
0,0
-80,9
0,0
0,0
0,0
0,0
-2 329,3
-2 261,5
-67,8
97,1
-2 340,0
-2 337,3
-2,7
Hovedtjenesten viser en mindreinntekt på 2,7 mill. kroner. Mindreinntekten skyldes lavere skatteinngang enn
forutsatt ved nedjustering av inntektsforutsetningene
med 16,5 mill. kroner i fylkestingssak 55/14, men er
i samsvar med prognosert skatteinngang pr. 2. tertial
2014 (jfr. fylkestingssak 64/14) som antydet ytterligere
nedgang på 2,7 mill. kroner.
56 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
99,9
Fordelingen på fylkesskatt og rammetilskudd i tabellen
ovenfor skyldes at skattesvikten gir seg utslag primært
i rammetilskuddets inntektsutjevning.
Hovedtjeneste 9 Finanstjenester mv
2013
Tjenestegruppe
(mill kroner)
900
Rev budsjett Regnskap
Renter
901
Avdrag
903
Aksjeutbytte
904
906
907
908
909
Fond
Overføring til
inv. regnskapet
-11,4
Forbruk i %
-27,0
15,5
236,8
Rev budsjett
-7,2
Regnskap
-32,7
Avvik i
Forbruk i %
kroner
25,4
454,2
70,1
70,1
0,0
100,0
79,1
79,1
0,0
100,0
-41,9
1,0
102,4
-40,9
-41,5
0,6
101,5
85,7
85,7
0,0
100,0
109,2
109,2
0,0
100,0
197,1
197,1
0,0
100,0
143,3
143,3
0,0
100,0
0,0
-82,5
82,5
0,0
-99,6
99,6
0,0
114,0
-114,0
0,0
72,2
-72,2
-125,2
-125,2
0,0
-114,0
-114,0
0,0
0,0
Regnskapsmessig
resultat
tidl.års res.
kroner
-40,9
Avskrivninger
Disp./inndekn.
2014
Avvik i
100,0
911-922
Avskrivninger
0,0
82,5
-82,5
0,0
0,0
999
Intern husleie
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
175,4
273,0
-97,7
169,5
215,6
-46,2
Sum
155,6
100,0
127,2
Denne hovedtjenesten viser en merutgift på 46,2 mill.
kroner. I resultatet ligger bl.a. avsetning av premieavviket på 64,6 mill. kroner til pensjonsfond og utgiftsføringen av regnskapsresultatet på 72,2 mill. kroner.
906 Overføringer til investeringsregnskapet
Under hovedtjeneste 9 er det overført 143,3 mill. kroner
fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet til finansiering av investeringsprosjekter.
900 Renter
Regnskapet for renter i 2014 viser netto innsparing på
25,4 mill. kroner i forhold til budsjettet .
908 Regnskapsresultat
Regnskapet for 2014 er avsluttet med en regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på til sammen 72,2
mill. kroner som i hovedsak skyldes besparelser for
virksomhetene og netto mindreutgifter på renter.
901 Avdrag på gjeld
I samsvar med vedtatt budsjett er det foretatt avdrag
på gjeld med 79,1 mill. kroner i 2014. Det er i 2014 tatt
opp nye lån på 71,2 mill. kroner. Fylkeskommunens langsiktig lånegjeld er redusert fra 1 694,3 til 1 686,4 mill.
kroner ved utgangen av året. Kommentarer og oversikter når det gjelder langsiktig gjeld, avdrag og beregning
av kontrollgrense for avdrag er tatt inn som note 10 til
fylkeskommunens årsregnskap.
903 Aksjeutbytte
Det er overført 40,9 mill. kroner som utbytte fra Hedmark
Fylkeskraft AS. Overføringene fra Hedmark Fylkeskraft
AS er også kommentert i note 11 til regnskapet. I tillegg
er det inntektsført 0,6 mill. kroner som følge av resultatdisponering/Innovasjon Norge.
904 Fond
Under fond er det regnskapsført følgende disponeringer:
Tekst
Bruk
909 Disponering av tidligere års resultat
Regnskapet for 2013 ble avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på tilsammen 114,0
mill. kroner.
91-92 Avskrivninger
Det er bokført beregnede avskrivninger på eiendommer og utstyr på til sammen 99,6 mill. kroner. Det er
imidlertid ført tilsvarende beløp til inntekt på motpost,
slik at avskrivninger ikke får noen netto resultateffekt
i driftsregnskapet.
Avsetning
Disp. mindreforbruk 2013
114,0
Ft 15-14 Bruk av oversk 2013
20,0
Ft 15-14 Bruk av oversk 2013
-91,0
Bruk av mva-fond i drift
-13,7
FT 49-14 Avsetn premieavvik
64,6
Avsetn pensjonsfond iht budsj
13,3
Avsetn flomfond iht budsj
999 Internhusleieordningen
Internhusleieordningen med budsjettering og regnskapsføring av utgifter på sentraladministrasjonen, skoler og tannhelse og tilsvarende inntekter på Eiendom og
Innkjøp skal gå i netto null. For 2014 er det budsjettert
og regnskapsført 66,4 mill. kroner i utgifter og inntekter.
2,0
-104,7
Sum
Resultatet må bl.a. ses i forhold til ordningen med fullt
resultatansvar (FT-sak 52/11) med reglement for håndtering av virksomhetenes driftsresultat. Budsjettjusteringer
i 2015 som følge av denne ordningen, samt øvrige forslag til disponering av overskuddet, vil bli lagt frem for
fylkestinget i april 2015.
213,9
109,2
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 57
Hovedoversikter
ØKONOMISK OVERSIKT IHT FORSKRIFT OM ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING
ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT
Økonomisk oversikt - drift
Regnskap 2014
Rev. Budsjett 2014
Oppr.budsjett 2014
Regnskap 2013
Driftsinntekter
Brukerbetalinger
32 212 563,47
29 048 500,00
27 548 500,00
28 684 143,17
Andre salgs- og leieinntekter
79 885 372,73
65 313 200,00
62 843 200,00
80 942 730,92
Overføringer med krav til motytelse
514 700 719,23
340 664 135,00
319 932 800,00
533 854 330,14
1 504 717 001,00
1 507 300 000,00
1 501 900 000,00
1 448 635 039,00
237 788,00
0,00
0,00
0,00
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
0,00
0,00
0,00
0,00
832 576 573,00
832 700 000,00
854 600 000,00
812 867 167,00
Eiendomsskatt
0,00
0,00
0,00
0,00
Andre direkte og indirekte skatter
0,00
0,00
0,00
0,00
2 964 330 017,43
2 775 025 835,00
2 766 824 500,00
2 904 983 410,23
946 054 848,39
930 328 400,00
889 243 700,00
918 669 500,35
261 554 100,28
196 941 400,00
268 906 500,00
253 587 529,63
Skatt på inntekt og formue
Sum driftsinntekter
Driftsutgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon
559 287 073,35
934 285 485,00
548 250 500,00
556 484 638,36
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon
498 711 064,29
614 056 600,00
627 459 000,00
478 006 631,48
Overføringer
480 119 668,49
251 561 350,00
257 578 300,00
352 899 907,18
99 637 374,00
0,00
0,00
82 535 508,00
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat
-2 729 920,76
1 485 200,00
990 400,00
-2 968 474,06
2 842 634 208,04
2 928 658 435,00
2 592 428 400,00
2 639 215 240,94
121 695 809,39
-153 632 600,00
174 396 100,00
265 768 169,29
114 267 136,44
100 268 400,00
100 268 400,00
106 823 388,16
3 755 306,31
0,00
0,00
4 931 071,16
Finansinntekter
Renteinntekter og utbytte
Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
0,00
0,00
0,00
0,00
118 022 442,75
100 268 400,00
100 268 400,00
111 754 459,32
40 865 722,36
52 130 000,00
52 130 000,00
39 190 241,94
Finansutgifter
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
0,00
0,00
0,00
0,00
79 089 906,00
79 090 000,00
79 090 000,00
70 100 010,00
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
0,00
0,00
0,00
0,00
119 955 628,36
131 220 000,00
131 220 000,00
109 290 251,94
-1 933 185,61
-30 951 600,00
-30 951 600,00
2 464 207,38
99 637 374,00
0,00
0,00
82 535 508,00
219 399 997,78
-184 584 200,00
143 444 500,00
350 767 884,67
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk
113 989 766,38
113 989 800,00
0,00
125 164 544,09
Bruk av disposisjonsfond
119 680 866,38
119 980 800,00
13 691 100,00
108 724 459,16
Bruk av bundne fond
340 404 490,39
340 263 200,00
0,00
277 151 093,56
Sum bruk av avsetninger
574 075 123,15
574 233 800,00
13 691 100,00
511 040 096,81
Overført til investeringsregnskapet
175 727 972,03
175 728 200,00
141 800 000,00
222 297 721,62
0,00
0,00
0,00
0,00
Avsatt til disposisjonsfond
213 921 375,38
213 921 400,00
15 335 600,00
184 765 688,09
Avsatt til bundne fond
331 668 813,80
0,00
0,00
340 754 805,39
Sum avsetninger
721 318 161,21
389 649 600,00
157 135 600,00
747 818 215,10
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
72 156 959,72
0,00
0,00
113 989 766,38
Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk
58 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
ØKONOMISK OVERSIKT IHT FORSKRIFT OM ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING
ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING
Økonomisk oversikt - investering
Regnskap 2014
Rev. Budsjett 2014
Oppr.budsjett 2014
Regnskap 2013
Inntekter
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Kompensasjon for merverdiavgift
10 329 535,00
10 329 500,00
0,00
11 718 950,00
0,00
0,00
0,00
0,00
172 621,17
172 600,00
0,00
12 138 493,00
51 639 583,52
47 440 000,00
58 110 000,00
0,00
Statlige overføringer
0,00
0,00
0,00
0,00
Andre overføringer
0,00
0,00
0,00
0,00
Renteinntekter og utbytte
Sum inntekter
0,00
0,00
0,00
0,00
62 141 739,69
57 942 100,00
58 110 000,00
23 857 443,00
57 094,99
0,00
0,00
81 840,81
Utgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon
Overføringer
2 364,62
0,00
0,00
3 308,62
260 576 393,31
286 136 200,00
212 780 000,00
384 726 281,68
0,00
0,00
0,00
0,00
51 639 583,52
58 197 600,00
120 470 000,00
78 854 243,70
Renteutgifter og omkostninger
803 754,62
0,00
0,00
1 513 210,09
Fordelte utgifter
793 627,00
0,00
0,00
0,00
313 872 818,06
344 333 800,00
333 250 000,00
465 178 884,90
Sum utgifter
Finanstransaksjoner
Avdrag på lån
0,00
0,00
0,00
0,00
Utlån
0,00
0,00
0,00
0,00
20 844 244,00
20 844 200,00
0,00
2 551 863,00
0,00
0,00
0,00
0,00
33 193 812,44
31 930 000,00
0,00
76 139 768,31
0,00
0,00
0,00
0,00
Kjøp av aksjer og andeler
Dekning av tidligere års udekket
Avsatt til ubundne investeringsfond
Avsatt til bundne investeringsfond
Sum finansieringstransaksjoner
54 038 056,44
52 774 200,00
0,00
78 691 631,31
Finansieringsbehov
305 769 134,81
339 165 900,00
275 140 000,00
520 013 073,21
69 820 866,56
103 217 300,00
117 340 000,00
221 635 388,81
Salg av aksjer og andeler
460,00
500,00
0,00
126 073,00
Mottatte avdrag på utlån
0,00
0,00
0,00
0,00
175 727 972,03
175 728 200,00
141 800 000,00
222 297 721,62
0,00
0,00
0,00
0,00
47 000 000,00
47 000 000,00
6 000 000,00
10 000 000,00
0,00
0,00
0,00
0,00
13 219 836,22
13 219 900,00
10 000 000,00
64 700 000,00
0,00
0,00
0,00
1 253 889,78
305 769 134,81
339 165 900,00
275 140 000,00
520 013 073,21
0,00
0,00
0,00
0,00
Dekket slik:
Bruk av lån
Overført fra driftsbudsjettet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne driftsfond
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne investeringsfond
Sum finansiering
Udekket/udisponert
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 59
ØKONOMISK OVERSIKT IHT FORSKRIFT OM ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING
BALANSEREGNSKAPET
Oversikt - balanse
Regnskap 2014
Regnskap 2013
EIENDELER
Anleggsmidler
5 637 045 335,45
5 262 796 823,05
2 747 940 199,22
2 543 200 652,91
Herav:
Faste eiendommer og anlegg
Utstyr, maskiner og transportmidler
Utlån
Aksjer og andeler
87 952 490,37
78 942 231,28
601 654 577,00
601 654 577,00
73 582 156,86
52 737 912,86
Pensjonsmidler
2 125 915 912,00
1 986 261 449,00
Omløpsmidler
1 198 937 402,81
1 165 040 125,35
Herav:
Kortsiktige fordringer
Premieavvik
76 780 882,59
127 611 194,07
332 703 525,00
268 105 365,00
Aksjer og andeler
117 252 980,48
113 997 674,17
Kasse, postgiro, bankinnskudd
672 200 014,74
655 325 892,11
6 835 982 738,26
6 427 836 948,40
2 155 002 671,97
1 811 597 566,16
SUM EIENDELER
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Herav:
Disposisjonsfond
199 707 592,80
158 412 317,09
Bundne driftsfond
397 749 984,40
400 540 427,70
56 555 407,24
32 830 785,66
0,00
3 750 645,36
Ubundne investeringsfond
Bundne investeringsfond
Regnskapsmessig mindreforbruk
Kapitalkonto
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest
Langsiktig gjeld
72 156 959,72
113 989 766,38
1 493 222 844,32
1 166 463 740,48
-64 390 116,51
-64 390 116,51
4 229 577 686,00
4 180 749 144,00
2 543 216 522,00
2 486 458 074,00
Herav:
Pensjonsforpliktelser
Sertifikatlån
240 000 000,00
240 000 000,00
Andre lån
1 446 361 164,00
1 454 291 070,00
Kortsiktig gjeld
451 402 380,29
435 490 238,24
Annen kortsiktig gjeld
361 058 471,29
367 386 867,24
Premieavvik
90 343 909,00
68 103 371,00
6 835 982 738,26
6 427 836 948,40
88 313 606,51
86 940 723,07
88 465 481,51
87 126 348,07
-151 875,00
-185 625,00
-88 313 606,51
-86 940 723,07
Herav:
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
MEMORIAKONTI
Memoriakonto
Herav:
Ubrukte lånemidler
Andre memoriakonti
Motkonto for memoriakontiene
60 – Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune
Organisasjonskart
ORGANISASJONSKART 2015
Kontrollutvalgets sekretariat
: indikerer ansvar, styrings- og instruksjonsrett
: indikerer retning og ansvar for daglig styring og dialog
: indikerer innspill og råd i pilens retning
Fylkesting
Fylkesordfører
Kontrollutvalg
Revisjon
Rådgivende organ
Ungdommens fylkesting
Råd for likestilling for
funksjonshemmende
Fylkesråd
Kollegium med 4 fylkesråder
Hedmark fylkes eldreråd
Hedmark fylkes flerkulturelle råd
Fylkesdirektør
Stabsenheter
Ass. fylkesdirektør
Kommunikasjon
Yrkesopplæringsnemnd
Sekretariat
Juridisk rådgivning
Personal og organisasjon
Elev- og lærlingombud
Regionrådgivere
Strategi
Serviceenheter
Økonomi
Arkiv
Bedriftshelsetjeneste
Regnskap
Fylkessjefsområder
Samferdsel,
kulturminner og
plan
Kultur,
bibliotek og
kompetanse
Næring og
nyskaping
Internasjonalt
samarbeid
Videregående
opplæring
Virksomheter
Hedmark Trafikk FKF
Tannhelsetjeneste
Eiendom og innkjøp
Videregående skoler
Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune – 61
BESØK: Parkgata 64, Hamar TELEFON: 62 54 40 00 TELEFAKS: 62 54 46 60
E-POST: [email protected] HJEMMESIDE: www.hedmark.org