Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2015
Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for hjortebestanden i tre kommuner samt en tilrådning for videre forvaltning. Bestandsvurderingen baserer seg på sett elg- og hjort data, fellingsstatistikk, slaktevekter og fallviltdata i kommunene. Vurderingen tar også for seg kvaliteten på dataene i kommunene. Tilrådningene som er utarbeidet i rapporten er basert på kommunens egne målsettinger og våre vurderinger med utgangspunkt i tilgjengelige data. Datagrunnlaget er videre aggregert til region- og fylkesnivå. Bestandstettheten av elg (målt som sett elg pr. jegerdag) i Nord-Trøndelag har økt siden 1999 og var i 2013 på ca. 0,80 elg pr. jegerdag. De siste årene har bestanden vært relativ stabil, men med variasjoner innenfor de ulike hjorteviltregionene og kommunene. Antallet felte elg har de siste årene økt og i 2013 ble 5384 elg felt. Samtidig som bestandstettheten har økt har slaktevektene i Nord-Trøndelag samlet sett utviklet seg i negativ retning. Denne utviklingen gjelder for både ungdyr og kalv av begge kjønn. Samme negative utvikling finner en alle hjortviltregionene unntatt for Hjortviltregion 5 hvor vektene ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, men har etter 2008 vært stabil. Selv omav ku/okse-forholdet fylkesnivåihar sunket viser Bestandsvurdering elg og påhjort enkelte kommuner tendenser til økende antall sett ku pr. okse. Nord-Trøndelag 2015 Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden, hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. Samme tendens finne vi i alle Utarbeidet av Naturdata as i samarbeid med NINA hjorteviltregionene unntatt Hjorteviltregion 4. På kommunenivå er rekruteringsratene langt mer variabel. Selv om tvillingratene fortsatt i Nord-Trøndelag har en nedadgående tendens er de relativt høye i sammenlignet med resten av landet. Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Erling J. Solberg 0 Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 21 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommet med tilrådninger for videre forvaltning. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for hjortebestanden i tre kommuner samt en tilrådning for videre forvaltning. Bestandsvurderingen baserer seg på sett elg- og hjort data, fellingsstatistikk, slaktevekter og fallviltdata i kommunene. Tilrådningene som er utarbeidet i rapporten er basert på kommunens egne målsettinger og våre vurderinger med utgangspunkt i tilgjengelige data. Datagrunnlaget er videre aggregert til region- og fylkesnivå. Bestandstettheten av elg (målt som sett elg pr. jegerdag) i Nord-Trøndelag har økt siden 2000 og var i 2014 på ca. 0,76 elg sett pr. jegerdag. De siste årene har bestanden vært relativ stabil, men med variasjoner innenfor de ulike hjorteviltregionene og kommunene. Antallet felte elg har de siste årene økt og i 2014 ble 5501 elger felt. Samtidig som bestandstettheten har økt har slaktevektene i Nord-Trøndelag samlet sett utviklet seg i negativ retning. Denne utviklingen gjelder for både ungdyr og kalv av begge kjønn. Samme negative utvikling finner en i alle hjortviltregionene unntatt for Hjortviltregion 5 hvor vektene ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 2000-2014, men har etter 2008 vært stabil. Selv om ku/okse-forholdet på fylkesnivå har sunket viser enkelte kommuner tendenser til økende antall sett ku pr. okse. Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden, hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. Samme tendens finner vi i alle hjorteviltregionene unntatt i Hjorteviltregion 4. På kommunenivå er rekrutteringsratene langt mer variabel. Selv om tvillingratene i Nord-Trøndelag har en nedadgående tendens er de relativt høye i sammenlignet med resten av landet. 1 Innhold: Sammendrag ........................................................................................................................................................... 1 Forord...................................................................................................................................................................... 3 Kommentarer til rapporten ..................................................................................................................................... 4 Nord-Trøndelag ....................................................................................................................................................... 5 Hjorteviltregion 1 .................................................................................................................................................. 10 Frosta kommune ................................................................................................................................................... 16 Levanger kommune............................................................................................................................................... 25 Meråker kommune ............................................................................................................................................... 33 Stjørdal kommune Elg ........................................................................................................................................... 42 Stjørdal kommune Hjort........................................................................................................................................ 50 Verdal kommune Elg ............................................................................................................................................ 58 Verdal kommune HJort ........................................................................................................................................ 65 Hjorteviltregion 2 .................................................................................................................................................. 73 Leksvik kommune .................................................................................................................................................. 79 Mosvik ................................................................................................................................................................... 88 Hjorteviltregion 3 .................................................................................................................................................. 95 Flatanger kommune ............................................................................................................................................ 101 Inderøy ................................................................................................................................................................ 109 Namdalseid kommune ........................................................................................................................................ 118 Steinkjer kommune ............................................................................................................................................. 128 Verran kommune ................................................................................................................................................ 136 Hjorteviltregion 4 ................................................................................................................................................ 144 Fosnes kommune ................................................................................................................................................ 150 Høylandet kommune .......................................................................................................................................... 160 Namsos kommune Elg ......................................................................................................................................... 168 Namsos kommune Hjort ..................................................................................................................................... 177 Nærøy kommune ................................................................................................................................................ 186 Overhalla kommune ............................................................................................................................................ 195 Hjorteviltregion 5 ................................................................................................................................................ 204 Grong kommune ................................................................................................................................................. 210 Lierne kommune ................................................................................................................................................. 219 Namsskogan kommune ....................................................................................................................................... 227 Røyrvik kommune .................................................................................................................................................. 236 Snåsa kommune .................................................................................................................................. 244 2 Forord I 2014 fikk Naturdata i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) oppdraget med å utarbeide en bestandsvurdering for elg og hjort for kommunene i Nord-Trøndelag. Denne rapporten er derfor år to i dette oppdraget. Alle kommunene unntatt Vikna og Leka deltar. Alle kommunene er imidlertid medtatt i samledata for fylket og for regionene. Hensikten med rapporten er å gi en vurdering av dagens tilstand, og råd om videre forvaltning av elgbestanden kommunevis i Nord-Trøndelag. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for tre kommuner på hjort. Vurderingene er i hovedsak basert på data fra Hjorteviltregisteret og SSB og innsendte målsettinger fra kommunene. Alle kommunene har i de regionvise hjorteviltmøtene fått presentert store deler av de tabellene som foreligger i rapporten, samt tilrådningsanbefalingen fra Naturdata. Røyrvik, mai 2015. Ane J. Tangvik, Bodil Haukø og Erling J. Solberg 3 Kommentarer til rapporten Datagrunnlaget for denne rapporten er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. I tillegg har enkelte kommuner sendt inn data som ikke er registrert i Hjorteviltregisteret. Innsendte data er kun brukt på kommunenivå, og ikke tatt med i aggregering av data til region- og fylkesnivå. Kolonnen «Antall skjema» i Tabell 1 angir antall jaktfelt som har levert sett elg skjema hvert år. Endringer i antallet skjema levert kan skyldes endring i hvordan data registreres eller endring av jaktfeltstrukturen. Vi har ikke oversikt over hvordan jaktfeltstrukturen for kommunene har endret seg over tid, og kan derfor kun si om alle skjema er levert for siste jaktår. For de kommuner med utvidet jakttid er observerte dyr og felte dyr samt antall jegerdager under utvidet jakttid i 2014 med i en egen tabell. Dette er hentet fra sett elg registreringer og forutsetter at sett elg materialet er registrert på datonivå. Anbefalingene som er gjort i rapporten er basert på kommunens målsetting, samt de data som er lagt inn i Hjorteviltregisteret og SSB. Anbefalingen angir størrelsen på et årlig jaktuttak. Hvor stor kvoten må være for å oppnå riktig uttak blir opp til den lokale forvaltningen. Rapporten er utarbeidet av Naturdata i samarbeid med NINA. 4 Nord-Trøndelag For kommunene i Nord -Trøndelag foreligger det mye og gode sett elg registreringer, slaktevekter og jaktstatistikk i Hjorteviltregisteret og hos SSB. Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB.For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke i alle tilfeller stemme med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende, om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Nord-Trøndelag i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 5680 6171 6205 7103 6828 6790 8068 8073 8437 8573 7039 Sett ku0 7164 7624 7386 8927 8109 7833 9578 9268 9740 9792 8403 Sett ku1 5180 5483 5396 5822 5877 6181 6984 7402 7637 7277 6218 Sett ku2 2582 2463 3058 2453 2930 2911 3081 2919 3312 2906 2857 Sett kalv 10513 10566 11671 10906 11938 12150 13360 13458 14471 13300 12115 Ukjent 3152 3281 3269 3763 3506 3702 4346 4365 4572 4470 3773 Totalt sett 34271 35588 36985 38974 39188 39567 45417 45485 48169 46318 40405 Antall jegerdager 43296 45951 46421 53811 53625 51429 56043 56820 60415 60627 51979 Antall jaktfelt 538 596 615 690 692 774 852 836 850 840 728 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Nord-Trøndelag i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 1092 1091 1099 1020 1109 978 1004 1045 1099 1125 1060 1063 966 961 902 1013 1006 979 1033 1082 1061 1001 858 889 807 843 737 869 830 704 859 931 822 659 612 582 571 506 580 662 583 655 642 601 Eldre okse 985 879 900 940 948 896 1004 1006 1009 1013 952 Eldre ku 707 602 570 612 612 551 618 670 680 725 625 Planlagt avskytning 5957 5775 5552 5602 5584 5489 5652 5794 6024 6160 5714 Andel felt 0,90 0,87 0,89 0,87 0,88 0,89 0,90 0,87 0,89 0,89 0,89 5 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Nord-Trøndelag i perioden 2005-2014. År Oksekalv snitt n 68 271 67 555 64 621 67 752 65 791 64 753 62 857 61 713 61 878 64 1023 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 05-09 Snitt 10-14 Snitt 05-14 Kukalv snitt n 62 306 62 457 61 503 63 640 61 703 60 758 58 839 57 660 57 918 60 953 66 62 64 62 59 60 Okse 1½ år snitt n 139 219 134 401 133 388 133 562 136 469 129 622 129 630 129 426 128 661 128 768 Ku 1½ år snitt n 132 150 125 380 124 443 126 489 128 299 123 384 123 489 119 363 121 501 122 544 Eldre okse snitt n 196 206 188 274 191 333 185 542 191 520 194 651 189 802 187 672 191 776 192 836 Eldre ku snitt n 168 192 166 447 165 464 164 547 166 402 163 370 163 463 164 432 165 560 161 629 135 129 132 127 122 124 190 191 190 166 163 164 Det har vært økende antall registrerte jegerdager i Nord-Trøndelag og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent og den har vært gjennomsnittlig 89 i perioden 2004-2014 (Tabell 2). Antall registrerte slaktevekter har økt (Tabell 3). < Antall sett elg pr. jegerdag for Nord-Trøndelag har vært relativt stabil siden 2002. Sett elg pr. jegerdag var 0,76 i 2014 (Figur 1). Dette er høyt over antallet elg sett pr. jegerdag på landsbasis som var 0,48 i 2014. Avskytningsmønsteret er stabilt med en avskytning av kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 6000 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Felte elg 5000 4000 3000 2000 1000 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0 Sett elg pr. jegerdag Felt tot. Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 6 Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 90 % 13 11 11 12 12 13 12 12 13 12 11 12 13 13 13 80 % 16 17 17 17 17 18 17 18 19 19 18 20 20 19 18 11 12 13 12 13 12 12 12 12 10 12 13 12 12 12 % Eldre okse 18 18 19 18 18 16 18 16 17 15 18 16 14 16 17 % Ku 1 ½ år 20 21 20 20 19 20 19 20 18 21 21 19 20 20 19 21 21 20 21 21 20 22 22 21 23 20 20 21 20 20 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 100 % 70 % 60 % 50 % % Eldre ku 40 % 30 % % Okse 1 ½ år % Kukalv 20 % 10 % % Oksekalv 0% Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Nord-Trøndelag i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak av 2008 hvor data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, sank fram til ca. 2008, men har siden holdt seg stabil rundt 2,43. I 2013 var kjønnsraten 2,33 (Figur 3). Dette er betydelig høyere enn ku pr. okseforholdet på landsbasis som var 1,87 i 2014. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse 3,50 25 3,00 2,50 20 2,00 15 1,50 10 1,00 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 0,00 2003 0 2002 0,50 2001 5 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 30 2000 Prosent okse felt av sett % okser felt av sett Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Nord-Trøndelag i perioden 20002014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 7 Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden (Figur 4), hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. Sett kalv pr. ku var 0,67 i 2014, litt over snittet for hele Norge. I 2014 hadde 30 % av kalveførende kyr tvillingkalv. Dette er relativt høyt sammenlignet med resten av landet, hvor 23 % av kyrne har tvillingkalv. Sett kalv pr. ku 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 0,58 0,56 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Nord-Trøndelag i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel kyr med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Nord-Trøndelag i perioden 20002014. Andelkalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus1. Data fra Hjorteviltregisteret. 8 Slaktevektene har hatt en negativ utvikling i perioden (Figur 6). For okseåring var snittvekten for 2005-2009 135 kg mens den for 2010-2014 var 129 kg. For kuåring var snittvekten 127 kg og 122 kg for samme perioder. Det er imidlertid viktig å merke seg at antall registrerte slaktevekter og antall kommuner med slaktevektdata har økt i perioden. Disse endringene kan derfor helt eller delvis skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner med data. Gjennomsnittlig slaktevekt 150 140 130 120 110 Okse 1½ år 100 Ku 1½ år 90 Oksekalv 80 Kukalv 70 60 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 50 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 1 i perioden 2002-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. Samlet tilrådning fra Naturdata for Nord-Trøndelag (med unntak av Vikna og Leka) er et uttak på 5345 elg. I 2014 ble det tildelt av de kommunene som var med i rapporten 5991 elg og felt 5342 elg. Tabell 4. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunenes tildeling og antall felte dyr. Naturdatas Fylke anbefalte uttak 2014 NordTrøndelag* 5076 Tildelt av kommunene 2014 5991 Naturdatas Felt 2014 anbefalte uttak 2015 5342 5345 *Unntatt Nærøy, Vikna og Leka 9 Hjorteviltregion 1 Frosta, Levanger, Meråker, Stjørdal og Verdal Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. Det mangler data for enkelte kommuner i enkelte år. På kommunenivå er ofte disse data innsendt av kommunen, men det mangler noe informasjon som gjør det mulig med utregning for hele regionen. For Hjorteviltregion 1 mangler det slaktevekter for Frosta, Levanger og Verdal i 2005. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Hjorteviltregion 1 i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 759 968 1157 1268 1086 1254 1298 1355 1394 1362 1171 Sett ku0 1056 1296 1533 1757 1494 1678 1782 1658 1729 1610 1554 Sett ku1 736 904 1131 1145 1156 1284 1398 1364 1350 1140 1163 Sett ku2 270 406 596 470 629 523 524 453 544 468 491 Sett kalv 1312 1737 2371 2136 2476 2360 2521 2298 2487 2101 2189 Ukjent 384 553 643 711 755 725 746 840 735 713 677 Totalt sett 4517 5864 7431 7487 7596 7824 8269 7968 8239 7394 7244 Antall jegerdager 7221 9365 11201 11979 12157 12245 12778 12556 13345 11677 11427 Antall skjema 87 125 133 157 159 158 157 160 158 150 144 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 1 i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 310 281 291 240 303 225 286 279 284 263 276 260 251 222 192 248 271 253 248 258 263 247 176 175 171 148 157 182 172 137 163 154 164 122 97 100 99 87 103 114 111 96 122 105 195 190 167 160 155 187 211 191 208 172 184 166 132 123 131 123 128 134 163 153 149 140 Planlagt avskytning 1313 1275 1191 1104 1131 1218 1254 1308 1328 1236 1236 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 1 i perioden 2005-2014. 10 Andel felt 0,94 0,88 0,90 0,88 0,95 0,90 0,93 0,86 0,88 0,90 0,90 År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 06-09 Snitt 10-14 Snitt 06-14 Oksekalv snitt n 67 64 67 64 65 62 62 62 64 66 63 64 253 254 307 290 224 275 272 249 251 Kukalv snitt n 62 59 64 59 60 59 59 58 61 61 218 166 228 228 254 240 237 234 243 59 60 Okseåring snitt n Kuåring snitt n Eldre okse snitt n Eldre ku snitt n 132 125 128 134 125 129 124 128 129 130 126 115 126 125 122 125 119 123 122 123 183 178 164 183 186 184 179 180 185 177 164 163 159 164 161 162 164 162 157 163 127 128 178 155 136 145 161 171 117 150 148 122 123 108 129 102 84 91 115 105 93 117 113 66 142 82 182 205 190 185 160 183 180 161 162 Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 1 og det registreres et høyt antall sette elg (Tabell 1). Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er i gjennomsnitt 90 %. I 2014 var fellingsprosenten 90 (Tabell 2). Antall slaktevekter som er levert fra Hjorteviltregion 1 har økt svakt (Tabell 3). Flere av kommunene i Hjorteviltregion 1 er med i Overvåkprogrammet for hjortevilt, noe som sikrer et stort antall slaktevekter. Antall sett elg pr. jegerdag for Hjorteviltregion 1 har vært stabil siden 2005. I 2014 var antallet 0,63 (Figur 1), noe som er under antallet sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag som var 0,76. Avskytningsmønsteret har også vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). 11 138 131 153 121 113 112 152 141 141 Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 1400 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 1200 Felte elg 1000 800 600 400 200 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0 Sett elg pr. jegerdag Felt totalt Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 1 i perioden 2000-2014.Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 12 10 11 13 13 14 12 11 14 11 12 11 14 13 12 15 17 17 17 15 16 17 16 16 14 17 18 17 18 16 9 9 10 11 11 10 9 9 9 10 10 8 10 17 17 14 16 16 17 15 12 14 16 25 22 22 22 22 22 20 21 21 15 15 23 22 21 25 28 2009 23 16 18 10 8 2008 23 18 20 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år 25 25 2002 2003 2004 2005 2006 2007 21 24 25 24 24 2014 23 2013 24 2012 22 2011 23 2010 23 2001 % Kukalv 27 2000 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 1 i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak av 2008 hvor data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, er redusert siden 2009. I 2014 var kjønnsraten 2,36 (Figur 3). Dette er noe omtrent det samme som ku/okse-forholdet i NordTrøndelag, som i 2014 var 2,33. 12 Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse 0,00 2014 0 2013 0,50 2012 5 2011 1,00 2010 10 2009 1,50 2008 15 2007 2,00 2006 20 2005 2,50 2004 25 2003 3,00 2002 30 2001 3,50 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 35 2000 Prosent okse felt av sett Prosent okse felt av sett Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 1 i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i kalv pr. ku-raten i perioden (Figur 4), noe som skyldes både synkende kalv pr. kalvku-rate og andel ku med kalv (Figur 5). En tilsvarende utvikling ser vi på fylkesnivå. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 1 er nå på omtrent samme nivå som i hele fylket, 0,65. Sett kalv pr. ku 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,50 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 13 Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,45 1,30 1,15 1,00 0,85 0,70 0,55 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,40 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Hjorteviltregion 1 i perioden 20002014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har variert mellom år i perioden (Figur 6), men viser for de siste seks årene en negativ trend (Figur 6, Tabell 3). Fordi ikke alle kommunene har levert slaktevektdata i alle år i perioden, kan deler av utviklingen skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner. Gjennomsnittlig slaktevekt 140 130 120 110 Okse 1½ år 100 Ku 1½ år 90 Oksekalv 80 Kukalv 70 60 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 50 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 1 i perioden 2000-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. 14 Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 1 er et uttak på 1170 dyr. Dette noe over uttaket i 2014 som var på 1127 dyr (Tabell 4). Tabell 4. Oversikt over tildeling, antall felte dyr og anbefalt uttak fra Naturdata. Naturdatas anbefalte uttak 2014 Tildelt 2014 Felt 2014 Naturdatas anbefalte uttak 2015 1115 1342 1127 1175 15 Frosta kommune Kommunens målsettinger 2012-2015: Frosta kommunestyre vedtok i møte 29.05.2012 følgende bestandsplanmål som ledd i vedtaket av ny bestandsplan og avskytningsavtale for hele Frosta kommune 2012 – 15, jf. sak 40/12: Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre skal gjennom sin forvaltning forsøke å stabilisere elgstammen på et nivå som gir grunnlag for et årlig uttak av 30 dyr pr år. Avskytningsavtale Gjelder hele kommunen da rettighetshaverne, henholdsvis Frosta fjellstyre og Frosta grunneierlag, samarbeider om plan og forvaltning: 1. Den årlige fellingskvoten som tildeles Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre skal tildeles samlet som bare valgfrie dyr med hjemmel i hjorteviltforskriftens § 19. 2. God sunnhet, kvalitet og produksjon pr. produksjonsdyr må være en målsetting. Dette kan oppnås ved at det i bestandsplanen tilstrebes følgende: Ku/okse forhold i sett-elg skal ikke være høyere enn 2:1 Kalv pr. ku i sett-elg skal ikke være under 0,6 Felling av kalver og 1 ½ -åringer legges opp til totalt å bli minst 60 % av totalt tildelte dyr. Kalv må utgjøre minst 40 % av den totalt tildelte kvote i bestandsplanområdet Felling av kyr 2 ½ år og eldre må ikke overstige 20 % av tildelt kvote Felling av okser 2 ½ år og eldre må ikke overstige 20 % av tildelt kvote Det tilstrebes å spare voksne okser i første jaktperiode (25.9 – 1.10) Alle voksne dyr under 150 kg regnes som 1 ½ år (ungdyr) Kommentarer til målsettingene: Frosta har utarbeidet spesifikke og målbare målsettinger. De ønsker en årlig avkastning på 30 dyr med maksimalt 2 kyr pr. okse i bestanden. Dette er vesentlig under dagens avkastning. I 2014 ble det felt 47 elg i Frosta. For fremtiden anbefaler vi at de også utarbeider målsettinger med hensyn til sett elg pr. jegerdag. Det tilstrebes å spare voksne okser i perioden 25.9-01.10, og det ble ikke skutt noen voksne okser i denne perioden i 2014. Frosta har vektgrense. Alle 16 voksne dyr under 150 kg regnes som ungdyr. Det er likevel viktig å merke seg at skutte dyr skal rapporteres i riktig alderskategori til Hjorteviltregisteret og SSB. Dataomfang og – kvalitet: For Frosta kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Frosta kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 53 24 63 48 59 45 62 63 68 84 57 Sett ku0 50 15 54 56 39 56 76 80 74 54 55 Sett ku1 27 15 36 34 45 56 56 62 43 37 41 Sett ku2 25 15 23 18 25 36 24 30 31 14 24 Sett kalv 79 50 87 73 100 133 104 129 109 67 93 Ukjent 26 21 26 41 41 31 47 63 25 26 35 Totalt sett 260 140 289 270 309 357 369 427 350 282 305 Antall jegerdager 330 173 344 456 412 496 457 470 523 531 419 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Oksekalv Kukalv 13 6 12 9 17 6 11 21 18 10 12 7 5 5 9 12 14 8 9 11 11 9 Okseårig Kuåring 5 8 10 9 13 6 9 7 1 4 7 2 3 2 3 1 7 7 6 5 12 5 Eldre okse 5 8 6 6 7 5 3 5 1 0 5 Eldre ku 4 6 8 7 10 8 6 11 18 10 9 Planlagt avskytning 36 41 45 45 60 60 45 60 55 65 51 Andel felt 1,00 0,88 0,96 0,96 1,00 0,77 0,98 0,98 0,98 0,72 0,85 17 Antall skjema 3 2 4 4 4 4 4 4 4 4 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 06-09 Snitt 09-14 Snitt 06-14 Oksekalv snitt n 57 73 58 55 52 57 50 51 61 61 54 57 8 13 9 14 8 10 23 15 8 Kukalv snitt n 51 60 58 54 47 55 52 52 46 56 50 53 4 4 9 12 7 9 6 12 7 Okseåring snitt n 143 133 136 130 135 138 134 135 9 13 4 8 3 Kuåring snitt n 126 138 124 3 3 2 98 137 138 119 123 129 123 125 2 7 3 5 6 Eldre okse snitt n 187 6 121 0 2 0 103 103 3 3 Eldre ku snitt n 174 172 163 157 157 154 158 168 157 166 159 162 6 5 6 9 7 5 14 18 11 Frosta er arealmessig en liten kommune og har derfor få elg i bestanden og få antall sett elg under jakta (Tabell 1). Kommunen begynte å registrere data på jaktfeltnivå i 2005, og alle fire jaktfeltene i Frosta har levert sett elg skjema siden 2007 (Tabell 1). Jaktinnsatsen var i gjennomsnitt 419 jegerdager pr. år de siste ti årene, men har økt i perioden. I 2014 ble det registrert 531 jegerdager i kommunen, mens antallet var 330 i 2005. Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er jevnt over høy. Lav andel felte i 2014 gir snitt på 85 % over hele perioden (Tabell 2). De fleste slaktevekter registreres som følge av at Frosta kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Flest vekter er tilgjengelig for kalver og åringsdyr. Sett elg materialet synes å være av høy kvalitet, men på grunn av det lave antall observasjoner og jegerdager er det sannsynligvis en del tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, kulminerte bestandstettheten av elg i Frosta i 2001 og 2002, og siden har bestanden sunket (Figur 1). Sett elg pr. jegerdag har sunket fra 1,50 i 2001 til 0,53 i 2014. Avskytningen av elg kulminerte ett år senere enn sett elg pr. jegerdag, med 83 dyr, og var i 2014 redusert til 47 dyr (Figur 1). Fellingsprosenten har i hele perioden vært høy, til tross for nedgang i bestanden. Avskytningsmønsteret har variert i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i underkant av 50 % kalv og omtrent 20 % ungdyr. De siste årene har det vært en stor nedgang i andelen eldre okser skutt, og i 2014 ble 18 det ikke felt eldre okser. I gjennomsnitt ble det felt 53 % hanndyr og 47 % hunndyr i perioden (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1,60 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 Sett elg pr. jegerdag 1,40 0,20 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 0,00 2000 Felte elg Felt tot. Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Frosta kommune i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 22 25 19 20 36 23 21 7 12 2 22 22 28 17 11 20 21 21 14 7 30 28 13 19 33 16 8 10 20 12 2 9 2 15 20 15 13 14 17 2005 28 2004 28 2003 17 2002 2001 25 14 12 27 33 8 14 5 17 18 21 0 26 9 23 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv 25 36 33 21 % Oksekalv 2014 9 22 10 7 16 2013 6 12 22 19 2012 12 20 14 6 14 17 2011 3 11 11 2010 0 16 16 2009 28 18 17 2008 25 17 2007 11 2006 17 2000 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak av 2008 hvor data er fra Hjorteviltregisteret. 19 Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, økte i perioden 2000-2014. Kjønnsraten var høyest i 2010, men har siden sunket, og var på 1,25 i 2014 (Figur 3). Dette er i samsvar med bestandsmålet. Prosent okse felt av sett økte fram til 2009, men har siden sunket. De siste to årene har prosent okse felt av sett vært svært lav. I 2014 ble 5,95 % av observerte okser felt. Dette er en økning fra 2013 da det kun ble felt 2,94 % av observerte okser (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse 3,50 35 3,00 30 2,50 25 2,00 20 1,50 15 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 0,00 2005 0 2004 0,50 2003 5 2002 1,00 2001 10 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 40 2000 Prosent okse felt av sett % okse felt av sett Figur 3. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse i Frosta kommune i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 20 Rekrutteringsindeksene har i perioden 2000-2014 vært høye. Det er stor variasjon mellom år og en svakt nedadgående trend de siste ti årene (Figur 4 – Figur 5). I 2014 ble 27 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens kun 18 % ble sett med tvillingkalv i 2000. Sett kalv pr. ku 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Frosta kommune i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekrutteringen og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,20 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Frosta kommune i perioden 20002014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket siden 2006 (Figur 6). I 2008 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 143 kg, mens den i 2011 var 130 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr 21 og kalver (Tabell 3). I 2014 var det kun få vekter tilgjengelig fra åringsdyr (Tabell 3) og følgelig er gjennomsnittsvektene svært usikre. Gjennomsnittlig slaktevekt 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Frosta kommune i perioden 2006-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. Det er stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Frosta kommune i perioden 2000-2014 (Figur 7). De viktigste enkeltårsakene er elg påkjørt av bil og skutt som skadedyr. I jaktåret 20142015 ble det registrert sju elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 15 % av jaktuttaket. I tillegg ble det i 2014 påkjørt en elg som ikke er registrert som drept (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak 14 12 10 Felt som skadedyr 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 Dyr i alt 2006-2007 Omkommet av andre årsaker 0 2005-2006 2 2004-2005 Påkjørt av bil 2003-2004 4 2002-2003 Felt ulovlig 2001-2002 Felt i nødverge 6 2000-2001 8 Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Frosta kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 22 Tabell 4. Antall elg drept på veg, og elg påkjørt av motorkjøretøy men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept 2002 2003 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0 1 0 3 0 1 2 3 2 0 1 1 Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 3 0 3 2 2 0 3 1 0 4 3 1 23 Tilrådinger: Frosta har gjort tiltak for å redusere bestanden og for å rette opp skjevheten i kjønnsraten, noe som har gitt resultater.Tildelingen økte i 2014, men avskytingen var likevel lavere enn året før. Dette har trolig sammenheng med bestandsnedgangen, som antydet i det synkende antallet elg sett pr. jegerdag, og problemer med å finne tilstrekkelig antall dyr av riktig kjønn og alder. Uttaket i 2014 var dreid mot hunndyr, og ingen eldre okse ble felt. Dreiningen i avskytningen har resultert i at målet om en kjønnsrate under 2 ku pr. okse er nådd. Et større uttak av eldre dyr de siste to årene kan ha påvirket rekrutteringsindeksene negativt. En redusert andel ku i bestanden og lavere antall kalver produsert pr. ku tilsier at kalveproduksjonen for en gitt vinterbestand har sunket i Frosta. Det betyr at færre dyr kan felles for en gitt vinterbestand nå enn tidligere. Vi anbefaler derfor Frosta å bremse opp bestandsreduksjonen noe i 2015 ved å felle et lavere antall dyr. I tillegg kan uttaket inkludere en større andel okser. I 2015 tror vi et uttak på 40 elg er tilstrekkelig til å redusere bestanden til et nivå som på sikt kan produsere et høstbart overskudd på 30 dyr i året. Det er imidlertid viktig å merke seg at sett elg-indeksene er utsatt for mye tilfeldig variasjon som følge av det lave antallet observasjoner i Frosta. Kommunen kan derfor måtte prøve og feile over mange år før de finner en bestandsstørrelse som tillater det ønskede jaktuttaket. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak 2014 65 Tildelt av kommunen 2014 65 Felt 2014 Naturdatas anbefalte uttak 2015 47 40 24 Levanger kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varlighet: Levanger viltnemnd har i møte den 12.06.2012, sak 12/12 gjort følgende vedtak: Elgbestand på nivå tilsvarende ei avskyting på ca. 230 dyr pr. år. Kommentarer til målsettingene: Levanger kommune har ingen spesifikke målsettinger utover ønsket uttak. Det betyr at vinterbestanden kan variere mye, avhengig av bestandsstrukturen. Høy vinterbestand er nødvendig dersom bestanden har en lav ku pr. okse rate, mens det motsatte er tilfelle dersom bestanden består av en stor andel kyr. For å spisse forvaltningen anbefaler vi kommunen å utarbeide mer spesifikke målsettinger med hensyn til bestandsstruktur, bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og avskytningsmønster. Dette gjør det også enklere å evaluere bestandsforvaltningen over tid. Dataomfang og -kvalitet: For Levanger kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret. Avskytningsdata og irregulær avgang er hentet fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 25 Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Levanger kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 0 0 222 223 182 189 274 267 303 337 200 Sett ku0 2 3 383 402 288 273 343 356 332 389 277 Sett ku1 7 3 241 240 229 237 300 262 279 278 208 Sett ku2 0 1 141 124 159 148 204 176 191 175 132 Sett kalv 7 5 530 505 574 537 711 618 668 634 479 Totalt sett 16 12 1693 1663 1568 1525 2004 1868 1982 2033 1436 Ukjent 0 0 176 169 136 141 172 189 209 220 141 Antall Antall jegerdager skjema 62 1 66 1 2310 7 2347 32 2335 33 2285 32 2456 33 2299 34 2186 33 2279 34 1863 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 74 66 59 56 63 42 54 63 65 53 60 49 50 50 47 58 63 51 53 47 52 52 50 41 32 29 43 39 41 36 50 44 41 39 29 19 19 26 29 23 22 28 43 28 Eldre okse 47 30 36 44 23 39 40 37 37 44 38 Eldre ku 47 32 34 32 25 30 33 30 37 36 34 Planlagt avskyting 36 34 34 260 251 254 258 253 283 296 196 Andel felt 0,93 0,90 0,88 0,87 0,95 0,95 0,94 0,95 0,94 0,92 0,92 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 05-09 Snitt 10-14 Snitt 05-14 Oksekalv Snitt n 68 70 69 66 63 63 63 62 64 68 63 65 61 33 50 57 38 55 62 59 53 Kukalv Snitt n 63 58 67 63 62 59 61 55 61 63 59 61 46 21 42 57 60 50 54 40 52 Okseåring Snitt n Kuåring Snitt n Eldre okse Snitt n Eldre ku Snitt n 136 101 130 141 128 132 127 133 135 127 131 129 129 98 127 131 133 129 127 129 125 121 128 125 0 145 178 183 190 181 183 186 184 126 185 159 168 169 172 173 168 170 167 159 162 171 165 168 37 36 17 38 33 40 36 42 44 26 43 17 26 28 24 22 25 43 0 11 44 19 31 39 37 30 44 26 26 28 24 23 23 29 23 32 31 I Levanger kommune registreres det et høyt antall sette elg hvert år og den registrerte jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Et unntak var i 2005 og 2006 da det kun ble registrert sett elg data fra ett jaktfelt. Dette forklarer de store utslagene i indeksverdier i disse årene. Fra 2008 leverte nesten alle jaktfeltene i Levanger sett elg skjema, og det var også tilfelle i 2014 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært stabil i perioden. I 2014 ble det registrert 2279 jegerdager i kommunen. Jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger på gjennomsnittlig 92 % de siste ti årene. I 2014 var fellingsprosenten 92. Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte elg som følge av at Levanger kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt (Tabell 3). Det store antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Levanger har rapportert sett elg data på jaktfeltnivå siden 2008. Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer,vurdere vi sett elg materialet i Levanger til å være av høy kvalitet, med unntak for årene 2005 og 2006. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Levanger kommune har en elgbestand i vekst. Sett elg pr. jegerdag har økt de tre siste årene og ligger nå på 0,89. Antall felte elg har økt de siste årene, men er fortsatt lavere enn i 2000. I 2014 ble det felt 272 dyr, mot 282 felte elg i 2000 (Figur 1). Fellingsprosenten i Levanger har vært stabilt høy, rundt 92 % de siste tre årene (Tabell 2). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det omtrent 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. De siste årene har det vært et stabilt uttak av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (56 %) enn hunndyr (44 %) i kommunen (Figur 2). 27 Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 350 1,20 300 1,00 Felte elg 250 0,80 200 0,60 150 0,40 100 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 0,00 2002 0 2001 0,20 2000 50 Sett elg pr. jegerdag Felt totalt Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Levanger kommune i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 14 17 19 21 12 17 17 20 11 15 15 25 15 13 16 17 16 19 11 8 14 18 13 26 22 17 22 19 24 27 26 25 26 2008 2009 21 12 14 12 14 13 16 17 15 14 16 12 10 9 11 16 17 26 21 17 22 26 25 19 24 2007 22 8 2006 20 11 10 2005 16 12 14 2004 19 12 15 2003 19 16 13 2002 20 13 14 15 2001 17 11 12 2014 12 2013 11 2012 14 2011 14 2000 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% 2010 Felte elg fordelt på alder og kjønn i prosent 15 22 19 18 % Eldre ku 16 % Eldre okse 16 % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år 19 % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. 28 Kjønnsforholdet i bestanden, målt som antall kyr sett pr. okse, er redusert de siste fem årene og var i 2014 på 2,50 (Figur 3). Til sammenligning ble det observert over 3,71 ku pr. okse i 2009. Prosent okse felt av sette okser har også gått ned. De siste fire årene har under 30 % av observerte okser blitt felt. Det foreligger ingen data for 2005 og 2006 (Tabell 1) i Hjorteviltregisteret. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2000 Prosent okse felt av sett % okse felt av sett Figur 3. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse i Levanger kommune i perioden 20002014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Kalveproduksjonen i Levanger er høy og var spesielt høy i begynnelsen av perioden. I 2001 ble det sett 0,97 kalv pr. ku, men raten var nede i 0,66 i 2008. I 2014 ble det observert 0,75 kalv pr. ku (Figur 4). Hovedgrunnen til den høye kalveproduksjonen er at en stor andel av kyrne produserer tvillingkalver (Figur 5). Tvillingraten har sunket svakt i perioden (Figur 5). 29 Sett kalv pr. ku 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Levanger kommune i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i rekrutteringen av kalv i bestanden. Indeksen regnes ut ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,40 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Levanger kommune i perioden 20002014. Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. I 2007 var slaktevektene på åringsdyr svært lave, til tross for at det er et høyt antall vekter som ligger bak resultatet. Dette skyldes 19 registreringer med vekt under 90 kg for åringsoksen og 22 registreringer med vekt under 90 kg for åringsku. Til sammenlign er det kun en vekt under 90 kg for de resterende årene. Fra 2008 og 2009 var vektene oppe på et mer normalt nivå. Det er en tendens til nedgang i slaktevektene etter dette. 30 Gjennomsnittlig slaktevekt 145 135 125 115 Okse 1½ år 105 95 Ku 1½ år 85 Oksekalv 75 Kukalv 65 55 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2006 2007 45 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Levanger kommune i perioden 2006-2014. Data fra Hjorteviltregisteret Fra jaktåret 2000-2001 til jaktåret 2014-2015 har det vært en nedgang i antall fallvilt av elg i Levanger kommune (Figur 7). De viktigste årsakene er elg påkjørt av bil og andre årsaker. Antall påkjørsler registrert uten at dyret har omkommet har variert mellom 3 og 11 elg i perioden 2006-2014 (Tabell 4). I 2014-2015 ble det registret irregulær avgang på 19 elg. Registrert avgang av elg utenom jakt i Levanger har det siste året vært på 7 % av jaktuttaket. Fallvilt fordelt på årsak 35 30 25 Felt som skadedyr 20 Felt i nødverge Felt ulovlig 15 Påkjørt av bil 10 Påkjørt av tog 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 Dyr i alt 2002-2003 0 2001-2002 Omkommet av andre årsaker 2000-2001 5 Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Levanger kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 31 Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av motorkjøretøy og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Påkjørt av bil, drept 5 6 6 9 7 5 6 2 3 Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 4 3 11 9 5 9 8 5 4 Påkjørt av tog, drept 1 1 7 6 8 8 10 6 9 Påkjørt av tog, ikke drept 0 0 0 1 1 2 0 2 0 Tilrådinger Levanger kommunen har ei målsetting om en bestand som tillater en årlig avskytning på 230 elg. I 2014 var det ingen sterke indikasjoner på at bestanden hadde endret seg fra året før, til tross for et uttak på 272 dyr. Med dagens avskytningsmønster bør tildelingen derfor økes ytterligere for å redusere bestanden til et nivå som gir en ønsket avkastning på 230 dyr. Vi tror det er bedre å redusere bestanden over noen år og anbefaler for 2015 at det felles 290 dyr, det samme som anbefalt i 2014. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak 2014 Tildelt av kommunen 2014 Felt 2014 Naturdatas anbefalte uttak 2015 290 296 272 290 32 Meråker kommune Kommunens målsettinger 2013 – 2016. Overordnet målsetting: Meråker kommune skal ha biologisk sunne hjorteviltstammer som er bærekraftige i forhold til beitetilgang og artsmangfoldet. Bestandsnivå skal søkes å være på en størrelse slik at konflikter i forhold til jord-, skog-, beite- og reindriftsnæring, private hager og friluftsliv minimaliseres. Videre skal bestandsnivå og avskytning søke å redusere viltulykker på veg og bane til et minimum. Innenfor disse rammene skal hjortevilt forvaltes til beste for verdiskapningen i kommunen, og jegerinteressene. Meråker kommune ønsker en stabil lokal elgstamme Gjennomsnittlige slaktevekter skal i planperioden ikke synke Beitetrykket på vinterbeite bør ned Tilstrebe ku/okse forhold på 2:1 Kjønnsfordeling på 50/50 % på avskyting kalv (1/2 år) og ungdyr (1 ½ ) Minimum 20 % av avskytningen av tildelt kvote skal rettes mot trekkelg, og elg i sentrums- og landbruksområde Trafikkdrept (på vei) elg skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote i planperioden Elg drept på jernbane bør reduseres, og rydding og sikring langs jernbane bør bedres opp mot tidligere år Registrert irregulær avgang bør ikke overstige 5 % av tildelt kvote i planperioden Kommentarer til målsettingene: Kommunen har utarbeidet overordna ønsker for elgbestanden og spesifikke mål om bestandsstruktur, kondisjon, avskytningsmønster og skadeomfang. Kommunen har imidlertid ingen forvaltningsmål om samlet avskytning eller bestandsstørrelse. Av den grunn kan flere av forvaltningsmålene best innfris dersom bestanden reduseres til et minimum (minimale skog-, landbruk- og trafikkskader), noe som neppe avspeiler kommunens ønsker. Vi anbefaler at kommunen også vektlegger konkrete mål for bestandens størrelse og avkastning i det videre arbeidet med målsettinger. Alternativt bør kommunen definerer hva som er akseptabelt nivå på beiteskader, og deretter overvåke skadeomfanget fortløpende. Målsettingen om et uttak av 33 kalv og ungdyr fordelt 50/50 på kjønnsfordeling kan la seg gjennomføre, men er vanskelig da kalvene vanskelig lar seg kjønnsbestemme i en jaktsituasjon. Dataomfang og -kvalitet: For Meråker kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Meråker kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 146 143 149 181 156 185 183 163 174 185 167 Sett ku0 158 134 132 177 161 179 221 200 261 270 189 Sett ku1 120 111 120 156 147 160 155 163 175 166 147 Sett ku2 28 37 46 30 41 27 40 22 25 22 32 Sett kalv 179 185 216 219 231 215 246 209 234 217 215 Ukjent 54 46 43 54 73 71 102 79 90 110 72 Totalt sett 685 656 706 817 809 837 947 836 959 970 822 Antall jegerdager 984 1239 954 1155 1267 1196 1422 1413 1830 1829 1329 Antall skjema 15 18 18 19 19 18 17 18 18 18 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11.2014 i Meråker kommune. Sett okse 18 Sett ku0 76 Sett ku1 28 Sett ku2 2 Sett kalv 33 Sett ukjent 25 Totalt sett 9 Totalt felt 11 Antall jegerdager 296 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Oksekalv Kukalv 32 31 24 32 38 29 37 45 46 41 34 25 30 19 24 25 31 42 33 35 40 29 Åringsokse Åringsku 9 15 10 12 13 18 16 17 9 8 13 7 3 4 7 5 6 7 8 11 10 7 Eldre okse 23 25 14 21 24 25 28 31 38 27 24 Eldre ku 11 9 4 8 3 13 13 18 16 16 11 Planlagt avskytning 107 117 82 109 109 126 143 188 187 187 130 Andel felt 1,00 0,97 0,91 0,95 0,99 0,98 1,00 0,81 0,83 0,76 0,92 34 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 05-09 Snitt 10-14 Snitt 05-14 Oksekalv snitt n 66 32 70 27 65 24 68 36 68 39 67 29 59 36 61 44 61 37 63 34 67 62 65 Kukalv snitt n 62 25 66 29 60 19 69 21 66 24 61 31 58 41 57 31 59 28 66 32 65 60 62 Okseåring snitt n 130 9 134 16 135 11 117 10 131 13 120 18 131 16 115 14 115 7 120 7 129 120 125 Kuåring snitt n 124 7 124 4 129 4 120 7 113 5 134 7 128 8 107 8 108 10 124 11 122 120 121 Eldre okse snitt n 190 23 198 24 193 13 191 22 181 24 205 25 195 25 183 33 178 30 193 22 190 191 191 Eldre ku snitt n 168 11 152 8 165 4 173 8 154 5 156 12 158 8 160 20 162 14 158 16 163 159 161 I Meråker kommune registreres det i underkant av 1000 sett elg hvert år og jaktinnsatsen er moderat (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Meråker leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2014 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt vesentlig i perioden. I 2014 ble det registrert 1829 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1239 i 2006. I 2014 var 296 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 11 av dyrene ble felt etter 1.11.2014 (Tabell 2). Jaktuttaket har vært høyt (opp mot 100 %) i forhold til kvoten (planlagt årlig avskytning), men det var en markant reduksjon i 2014 med en fellingsprosent på 76 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra høyt antall skutte elg som følge av at Meråker kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Vi vurderer sett elg materialet i Meråker til å være av god kvalitet, men få observasjoner (< 1000) enkelte år kan føre til noe tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, har bestandstettheten av elg i Meråker økt noe i perioden, men sunket de siste tre årene. Bestandstettheten var på topp i 2004, med 0,87 elg sett pr. jegerdag, og var nede i 0,53 elg sett pr. jegerdag i 2014 (Figur 1). Antall felte elg har økt i samme periode som antall sett elg har gått ned, noe som forklarer nedgangen av observerte dyr (Figur 1). I takt med nedgangen av observerte dyr har det også vært en 35 nedgang i fellingsprosenten, som de nå er nede på 76 % (Tabell 2). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i overkant av 50 % kalv, og i underkant av 20 % åringsdyr. De siste årene har det vært en stabil avskytning av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen, og dette var også tilfelle i 2014 (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 180 1,00 160 0,90 140 0,80 0,70 Felte elg 120 0,60 100 0,50 80 0,40 60 0,30 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 0,00 2004 0 2003 0,10 2002 20 2001 0,20 2000 40 Sett elg pr. jegerdag Felt totalt Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Meråker kommune i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 36 Felte dyr fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% 10 8 5 2 22 13 10 5 8 8 3 11 9 12 10 11 22 19 20 20 20 20 25 19 6 5 5 8 7 3 13 7 12 5 5 5 7 5 10 6 7 6 11 13 22 12 7 13 12 8 11 15 14 6 23 23 27 25 23 29 22 23 28 29 18 24 26 25 25 23 21 27 16 21 22 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 35 26 24 24 31 24 30 27 32 31 24 26 30 30 29 Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak av årene 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, viser ingen store svingninger (Figur 3). I 2014 ble det observert 2,48 ku pr. okse, noe som er omtrent det samme som i begynnelsen av perioden. De siste årene har det vært en reduksjon i prosentandelen okser felt av sett (Figur 3), noe som kan føre til en mer balansert kjønnsrate over tid. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse 3,00 30 2,50 25 2,00 20 1,50 15 1,00 10 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 0,00 2003 0 2002 0,50 2001 5 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 35 2000 Prosent osker felt av sett % okse felt av sett Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Meråker kommune i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 37 I perioden 2000-2014 har det vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene, men med stor variasjon mellom år (Figur 4– Figur 5). I 2014 hadde 14 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens 25 % hadde tvillingkalv ved tusenårsskiftet. Også andel kalveførende kyr har sunket i perioden. Sett kalv pr. ku 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i kommunen i 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,20 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Meråker kommune i perioden 20002014. Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 38 Også slaktevektene har sunket i perioden, særlig etter 2010 (Figur 6). I 2005 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 130 kg, mens den i 2014 var 120 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Figur 6). Tallmaterialet for veide dyr har i enkelte år vært lavt (Tabell 3) og noe av variasjonen kan skyldes dette. Gjennomsnittlig slaktevekt 150 140 130 120 110 Okse 1½ år 100 Ku 1½ år 90 Oksekalv 80 Kukalv 70 60 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 50 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Meråker kommune i perioden 2000-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. Antall fallvilt i Meråker kommune har variert mellom år. Det var en topp i antall fallvilt 20082009 med 69 dyr. Etter dette har antall fallvilt sunket (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg drept på jernbanen. De siste årene er det allikevel en betydelig nedgang av elg drept på jernbanen. I jaktåret 2014-2015 ble det registrert 12 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 8 % av jaktuttaket. Det er ikke registrert elg som er påkjørt men ikke drept i 2014 (Tabell 5). 39 Fallvilt fordelt på årsak 80 Felt som skadedyr 70 60 Felt i nødverge 50 Felt ulovlig 40 Påkjørt av bil 30 Påkjørt av tog 20 Omkommet av andre årsaker 10 Dyr i alt 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 0 Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak Meråker kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5. Antall elg drept på veg og jernbane og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret (påkjørt, ikke drept) og SSB (påkjørt og drept). År Påkjørt av Påkjørt av bil Påkjørt av tog, Påkjørt av tog, motorkjøretøy, drept ikke drept drept ikke drept 2007 9 21 2008 6 34 2009 1 19 2010 3 6 20 2011 0 2 32 2012 6 6 16 2013 1 2 9 2014 2 2 2 2 40 Tilrådinger: Meråker ønsker en stabil bestand med et ku pr. okseforhold på 2. Bestanden har gått ned siden 2010 og vært relativt stabil de siste to årene, på et nivå som tilsier omtrent 0,50 elg sett pr. jegerdag. Dette kan bety at bestanden kan stabiliseres med et uttak på rundt 140 elg med dagens bestandsstruktur, noe som er høyere enn anbefalt i 2014 (120 elg) (Tabell 6). Antallet ku sett pr. okse er imidlertid over 2,5 og av den grunn må det fortsatt felles moderat med okser for å nå målet om 2 kyr pr. okse. Med en lavere andel kyr vil produktiviteten til bestanden synke. For å holde bestanden på dagens nivå anbefaler vi et uttak på ca. 140 dyr (tilsvarende uttak i 2014). Om avskytingen dreier mer mot hunndyr bør jaktuttaket reduseres noe for å kompensere for lavere avkastning i bestanden. Fordi kalveproduksjonen er nedadgående kan det være at avskytningen må reduseres i årene som kommer, gitt samme vinterbestand (pga. lavere andel kalv i førjaktbestanden). Sannsynligvis synker kalverekrutteringen på grunn av høy bestandstetthet og høy konkurranse om maten, og av den grunn er det liten grunn til å øke bestanden for å produsere flere kalver (da vil kalv pr. ku raten synker ytterligere). Et bedre alternativ er sannsynligvis å redusere bestanden fra dagens nivå før den stabiliseres. På det viset kan konkurransen om matressursene reduseres, og de ekstra ressursene kan omsettes i økte vekter og kalv pr. kurater. Kommunen ønsker også å minimalisere irregulær avgang, til et nivå under 5 % av tildelt kvote. De siste årene har andelen vært 10-12 %. I tillegg ønsker de redusert beitetrykk. Færre elg i vinterbestanden vil føre til redusert beitetrykk og i tillegg er det mulig at en lavere andel elg vil trekke ned til veger og jernbane, med påfølgende redusert risiko for å omkomme i trafikken. For å få til en reduksjon i stammen kan det være nødvendig med et uttak på 150 dyr i 2015. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Kommune Meråker Naturdatas anbefalte Tildelt av uttak 2014 kommunen 2014 120 187 Felt 2014 142 Naturdatas anbefalte uttak 2015 140-150 41 Stjørdal kommune Elg Kommunens målsettinger 2015-2020 Elgen i Stjørdal skal bedre sin kondisjon, og bestandstettheten skal stå i forhold til bæreevne og samfunnsaksept. Slaktevektene skal ikke gå videre ned, men på sikt økes. Reproduksjonen skal bli bedre, og vi skal ha flere kyr som produserer tvillingkalver. Kjønnsbalansen skal bli sunnere, gjennom at vi skal ha flere eldre og fullvoksne okser i bestanden. Målsettingene for elgbestanden i Stjørdal skal måles mot følgende indekser: Sett elg pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom ku/ okse skal ikke overstige 2:1 Slaktevekt på 1,5 åringer skal stabiliseres og på slutten av perioden vise økning Tvillingraten (sett kalv pr kalvku) skal økes og mot slutten av perioden være ≥ 1,35 Avskytingen skal tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori avhengig av alder. Avskytingsprofilen skal som et utgangspunkt tilstrebes etter følgende kjønns og aldersfordeling: Ungdyr min 70 % (kalv og 1,5 åringer, hvorav kalv min 40 %) Okse maks 15 % (2,5 år og eldre) Ku min 15 % (2,5 år og eldre) Det skal være rom for lokal tilpasning ut i fra hvordan indeksene i sett elg er for bestanden. Samtidig bør den samlede hanndyrandelen i avskytningen ikke overstige 50% for å kunne øke okseandelen i bestanden. Det betyr at kjønnssammensetningen av åringsdyr bør tilstrebes en fordeling på 50:50. - Trafikkdrept (på vei) elg skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote. All forvaltning av elg i kommunen tilstrebes å være basert på flerårige bestandsplaner innenfor en rasjonell valdstruktur. Vald bør ikke bli mindre eller flere enn dagens nivå. Dersom målsatte indekser innen perioden ikke oppnår ønsket utvikling eller effekt, skal avskytingsprofilen kunne tas opp til ny vurdering. Kommentar til målsettingene: Stjørdal kommune har i år utarbeidet egne målsettinger for hjorteviltforvaltningen for 42 perioden 2015-2020. De har laget spesifikke og målbare målsettinger som vil kunne etterprøves i etterkant. Flere av målene er imidlertid svært ambisiøse (eks. tvillingrater over 35 %) og kan neppe innfris med stor sannsynlighet med mindre bestanden reduseres kraftig. Stjørdal ønsker at sett elg pr. jegerdag ikke skal overstige 0,5, men har ingen nedre grense. I 2014 var antallet elg sett pr. jegerdag 0,59. I tillegg ønsker kommunen at ku pr. okseforholdet ikke skal overstige 2. I praksis betyr det at jaktuttaket først må økes, for deretter å reduseres i takt med bestandsnedgangen. Samtidig må avskytningen dreies mer over på kyr. I første omgang tror vi det kan være smart å redusere bestanden til ønsket nivå (< 0,50 elg sett pr. jegerdag) og deretter bruke noen år på å rette opp kjønnsraten. I slutten av perioden kan man så vurdere om bestandsnedgangen har vært tilstrekkelig til at vekter og tvillingrater har økt, eller om bestanden må reduseres ytterligere i neste planperiode for å nå disse målene. Dataomfang og -kvalitet: For Stjørdal kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Stjørdal kommune i perioden 2005-2014. År Sett Sett Sett Sett Sett okse ku0 ku1 ku2 kalv 2005 509 757 494 182 887 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 463 444 543 453 556 536 529 516 399 495 765 594 792 651 800 741 644 687 573 700 524 482 462 458 577 619 561 528 372 508 237 230 181 277 190 151 116 159 131 185 998 960 846 1033 974 975 805 866 640 898 Ukjent Totalt Antall Antall sett jegerdager skjema 281 3110 4888 57 335 258 295 356 327 324 321 264 209 297 3322 2968 3119 3228 3424 3346 2976 3020 2324 3084 5215 4742 4971 4912 5294 5571 5353 5682 3912 5054 58 59 56 56 57 56 57 56 47 43 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 127 127 137 110 133 105 122 103 103 111 118 139 116 111 99 111 131 107 110 111 97 113 85 79 84 75 65 81 81 55 69 62 74 46 37 50 50 39 39 48 39 23 29 40 Eldre okse 77 73 66 69 65 71 94 83 88 62 75 Eldre ku 77 62 52 68 57 56 52 69 62 56 61 Planlagt avskytning 593 595 557 552 463 535 565 564 555 545 552 Andel felt 0,93 0,83 0,90 0,58 1,02 0,90 0,89 0,81 0,82 0,77 0,85 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 05-09 Snitt 10-14 Snitt 05-14 Oksekalv snitt n 67 122 67 124 63 125 65 92 63 125 63 112 62 121 63 96 63 93 64 106 65 63 64 Kukalv snitt n 63 111 63 109 59 89 63 94 57 99 61 117 58 94 59 100 57 104 59 91 61 59 60 Okse 1½ år snitt n 131 73 131 74 133 73 129 74 132 61 125 71 126 72 123 46 126 66 128 60 131 126 128 Ku 1½ år snitt n 130 42 127 34 126 37 125 44 124 36 117 35 121 44 114 37 121 24 121 29 126 119 123 Eldre okse snitt n 182 187 189 182 178 179 179 185 181 182 63 56 75 95 81 82 55 Eldre ku snitt n 168 55 168 59 167 44 167 62 166 59 158 54 160 55 164 65 163 55 157 51 167 160 164 I Stjørdal kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Det er et høyt antall av jaktfeltene som leverer sett elg skjema hvert år, men det var en vesentlig nedgang i 2014 (Tabell 1). Av samme grunn ble det registrert en nedgang i jaktinnsatsen i 2014. Slike endringer er uheldige, særlig hvis observasjonene fra de manglende jaktfeltene avviker mye fra gjennomsnittet i kommunen (for eksempel flere kalv pr. ku eller elg sett pr jegerdag). Også jaktuttaket er høyt, og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 80 %. I 2014 var fellingsprosenten 77 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg som følge av at Stjørdal kommune inngår i 44 Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Et stort antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antall elg sett og den høye jaktinnsatsen, vurderer vi sett elg materialet i Stjørdal til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag kulminerte bestandstettheten av elg i Stjørdal kommune i 2002, og siden har bestanden sunket (Figur 1). Sett elg pr. jegerdag har stort sett sunket siden 2002 (0,86), men økte svakt til 0,59 i 2014. Avskytningen av elg kulminerte to år senere enn sett pr. jegerdag, med 562 dyr, og var i 2014 redusert til 417 felte dyr (Figur 1). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i underkant av 50 % kalv, og i overkant av 20 % åringsdyr. De siste årene har det vært en økning i antall eldre dyr skutt. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 600 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 500 Felte elg 400 300 200 100 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0 Sett elg pr. jegerdag Felt tot. Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Stjørdal kommune i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 45 Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 10 13 13 14 14 13 10 13 7 12 8 14 16 14 14 15 13 10 21 26 19 28 14 12 12 10 15 14 15 19 8 8 10 14 17 11 9 11 8 7 18 15 16 15 16 17 23 22 23 28 2009 10 2008 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% 22 23 25 22 11 16 21 24 27 15 14 13 18 19 15 8 16 12 5 15 21 24 24 % Eldre ku 7 % Eldre okse 15 % Ku 1 ½ år 23 % Okse 1 ½ år 23 26 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 22 24 22 23 27 2014 23 2013 24 2012 23 2011 23 2010 23 2000 % Kukalv 27 % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, var i perioden 2000-2014 relativt stabil. Kjønnsraten var høyest i 2006, men har siden sunket. De siste tre åre har det vært en svak økning i ku-okseforholdet og i 2014 ble det observert 2,70 ku pr. okse. I 2014 ble 26 % av observerte okser felt (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse 0,0 2014 0 2013 0,5 2012 5 2011 1,0 2010 10 2009 1,5 2008 15 2007 2,0 2006 20 2005 2,5 2004 25 2003 3,0 2002 30 2001 3,5 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 35 2000 Prosent okse felt av sett % okse felt av sett Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Stjørdal kommune i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har jevnt over vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2000-2014, men med stor variasjon mellom år (Figur 4 – Figur 5). En økning i sett kalv pr. kalvku de siste to årene har ikke vært tilstrekkelig til å endre på den negative trenden. I 2014 ble 26 % av de 46 kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens i underkant av 40 % av kalveførende kyr ble sett med tvillingkalv ved tusenårsskiftet. Sett kalv pr. ku 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Stjørdal kommune i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kvalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,40 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Stjørdal kommune i perioden 20002014.Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Også slaktevektene har hatt en negativ trend, særlig etter 2004 (Figur 6). I 2000 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 137 kg, mens den i 2014 var 128 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Tabell 3). 47 Gjennomsnittlig slaktevekt 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Stjørdal kommune i perioden 2000-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2000-2014 har det vært en økning i antall registrerte fallvilt i Stjørdal kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg drept på jernbanen. I jaktåret 2014-2015 ble det registrert 41 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 10 % av jaktuttaket. I tillegg ble det i 2014 påkjørt fem elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Stjørdal kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 48 Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret (påkjørt, ikke drept) og SSB (påkjørt og drept). År 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Påkjørt av motorkjøretøy, drept 15 6 7 8 13 4 9 12 13 5 5 Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 13 19 4 19 15 15 25 19 11 12 5 Påkjørt av tog, drept 15 4 3 13 28 6 11 13 15 7 0 Påkjørt av tog, ikke drept 0 0 1 1 2 1 1 1 2 0 0 Tilrådinger: Stjørdal har vedtatt nye målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunen. I de nye målsettingene er det ikke sagt noe om ønsket uttak pr. år, men bestanden skal reduseres til et lavere nivå (< 0,50 elg sett pr. jegerdag) og bestandskondisjonen økes. Det er også ønskelig å redusere ku pr. okseforholdet til under 2. De siste årene har dette ligget mellom 2 og 3. I 2014 var det en økning i antall elg sett pr. jegerdag i forhold til de siste årene, noe som tilsier at jaktuttaket må økes. I tillegg bør det felles en større andel hunndyr for å oppnå en mer balansert kjønnsrate. For 2015 anbefaler vi et uttak på 450 elg med dagens struktur i avskytningen (Tabell 5). Uttaket kan reduseres noe dersom det felles en større andel hunndyr enn hanndyr. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr for 2014. Naturdatas anbefalte uttak 2014 400 Tildelt av kommunen 2014 Felt 2014 545 421 Naturdatas anbefalte uttak 2015 450 49 Stjørdal kommune Hjort Kommunens målsettinger, 2015-2020 Stjørdalshjorten skal fortsatt kunne karakteriseres som store dyr i god kondisjon. Målsettingene for hjortebestanden i Stjørdal skal måles mot følgende indekser: Sett hjort pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom sett kolle pr bukk skal ikke overstige 1,5:1 Avskytingen skal tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori avhengig av alder. Avskytingsprofilen skal som et utgangspunkt tilstrebes etter følgende kjønns og aldersfordeling: Ungdyr min 60 % (kalv og 1,5 åringer, hvorav kalv min 20 %) Bukk maks 20 % (2,5 år og eldre) Kolle min 20 % (2,5 år og eldre) Det skal være rom for lokal tilpasning ut i fra hvordan indeksene i sett hjort er for bestanden. Kjønnsfordeling mellom ungdyrkategoriene bør være 50:50 - Trafikkdrept (på vei) hjort skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote. All forvaltning av hjort i kommunen tilstrebes å være basert på flerårige bestandsplaner innenfor en rasjonell valdstruktur. Vald bør ikke bli mindre eller flere enn dagens nivå. Dersom målsatte indekser innen perioden ikke oppnår ønsket utvikling eller effekt, skal avskytingsprofilen kunne tas opp til ny vurdering. Målsetting for bestandsutviklingen av hjort skal utredes nærmere med tanke på muligheter for en differensiering med tanke på hvor vi ønsker økning, stabilisering og reduksjon av bestanden i kommunen. Kommentarer til målsettingene: Stjørdal kommune har i 2014 utarbeidet målsettinger for hjorten. Det er målbare målsettinger med varighet fra 2015 til 2020. Sett hjort pr jegerdag skal ikke overstige 0,5, og forholdet mellom sett kolle pr. bukk skal ikke overstige 1,5. I 2014 ble det sett 0,24 hjort pr. jegerdag 50 og følgelig er det godt rom for bestandsøking innenfor forvaltningsmålet. I tillegg er hjorten relativt klumpvis fordelt i Stjørdal, hvilket betyr at bestanden kan vokse mye i områder uten hjort i dag, uten å komme i konflikt med forvaltningsmålet. Vi tolker derfor målene dithen at kommunen ønsker en viss vekst i hjortebestanden. Hvorvidt vektene vil tåle en stor bestandsøking er mer usikkert. Disse bør derfor overvåkes fortløpende. Dataomfang og kvalitet: For Stjørdal kommune har vi benyttet sett hjort data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. I materialet er det ikke delt på hjort sett på innmark og hjort sett i utmark. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør det for fremtiden skilles mellom observasjoner fra innmarksjakt og utmarksjakt. Stjørdal har registret sett hjort på dataonivå for opptil 3 jaktfelt siden 2012. Det oppfordres til å fortsette med dette for alle jaktfeltene i kommunen. Tabell 1. Antall hjort sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden 2005-2014. 75 86 46 45 92 Sum sette hjort 274 406 261 315 325 Antall jegerdager 822 1308 1419 2552 2386 Antall skjema 16 23 27 38 35 81 97 91 93 78 424 548 500 514 396 1738 2513 2613 2274 1958 27 41 34 30 År Spissbukk Bukk Kolle Kalv Ukjent 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 10 20 17 26 15 33 57 41 58 42 98 153 103 120 115 58 90 54 66 61 30 33 18 44 24 81 85 80 66 60 145 221 210 208 153 87 112 101 103 81 Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, og planlagt avskyting og andel felt i perioden 2005-2014. År Bukkekalv Kollekalv Bukkeåring Kolleåring Eldre bukk Eldre kolle Planlagt avskytning Andel felt 51 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 4 7 4 8 8 7 6 17 14 9 8 6 5 9 6 8 9 9 8 14 11 9 1 5 10 11 7 7 12 8 9 9 8 5 7 3 3 5 6 3 12 11 6 6 13 13 12 18 12 13 26 25 27 14 17 6 2 5 9 6 9 12 10 20 6 9 86 119 107 113 113 115 117 123 127 125 115 0,41 0,33 0,40 0,49 0,41 0,44 0,58 0,65 0,75 0,44 0,49 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt1 Bukkekalv Kollekalv Snitt 27 33 37 33 29 29 32 n 1 1 1 7 7 6 6 Snitt 33 26 28 23 27 32 30 n 6 2 7 5 5 6 9 28 31 29 27 32 8 12 13 7 28 29 28 29 28 8 9 13 5 Bukk 1 ½ år Snitt n 61 2 61 2 52 1 59 4 53 5 56 10 57 6 56 51 59 61 55 13 13 6 5 Kolle 1 ½ år Snitt n 49 3 52 2 54 5 51 3 51 3 54 4 55 2 49 50 45 48 53 7 7 10 3 Eldre bukk Eldre kolle Snitt 84 88 103 0 87 90 90 n 6 7 13 0 8 20 10 Snitt 60 64 69 68 62 63 61 n 7 4 6 2 8 7 8 91 91 92 100 74 21 26 27 11 59 55 61 62 65 7 12 16 4 I Stjørdal kommune har det vært en stor økning i antall jegerdager med hjortejakt i perioden. I 2014 ble det registrert 2274 jegerdager, en svak nedgang far i fjor, mens tilsvarende tall var 822 i 2005 (Tabell 1). I tillegg har det vært en tilnærmet dobling av antall jaktlag som har rapportert sett hjort. Dette er et generelt fenomen i kommuner med koloniserende hjort og vil ofte føre til at sett hjort pr. jegerdag-indeksen i liten grad klarer å fange opp økningen i bestandsstørrelsen. Dersom jaktlagene først begynner å rapporterer sett hjort når de første hjortene observeres og felles, vil bestandsøkningen reflekteres bedre av antall jaktlag som leverer sett hjort-data og antall hjort felt enn av antall hjort sett pr. jegerdag. Slaktevekter registreres jevnlig fra en stor andel av de skutte hjortene i Stjørdal kommune, men fordi jaktuttaket fortsatt er beskjedent er antall dyr med data lavt innen de enkelte kjønnsog aldersgruppene. På grunn av de relativt få observasjonene og det faktum at bestanden 52 fortsatt synes å ekspandere innenfor kommunen, er det dog viktig å tolke indeksverdiene med forsiktighet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Antall sett hjort pr. jegerdag har variert mellom 0,41 og 0,12 i perioden 2004-2014. I 2014 ble det observert 0,24 hjort pr. jeger pr. dag (Figur 1). I perioden 2000-2014 har jaktuttaket økt fra drøye 20 til snaue 100 hjort i 2013. I 2014 var jaktuttaket omtrent halvert, til 55 felte hjort. Det er uklart hvorfor antallet felte hjort har falt så dramatisk, særlig tatt i betraktning at antallet tildelte dyr var 125 og antallet observasjoner skulle tilsi en langt høyere fellingsprosent. Felte hjort og sett hjort pr. jegerdag 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Sett hjort pr- jegerdag Sett hjort pr. jegerdag 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2000 Felte hjort Felt totalt Figur 1. Antall hjort skutt under jakt (felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i Stjørdal kommune i perioden 2000-2014. Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Også avskytningsmønstret har variert siden begynnelsen av perioden (Figur 2). Den store variasjonen i avskytningsmønster skyldes sannsynligvis det lave antall dyr skutt og generelt lav fellingsprosent. Jevnt over felles det flere hanndyr enn hunndyr fra bestanden (Figur 2). 53 Felte hjort fordelt på alder og kjønn i prosent 100 % 13 17 14 90 % 37 80 % 70 % 6 33 25 13 52 50 60 % 11 5 17 17 8 26 28 26 33 37 18 50 % 40 % 11 12 16 13 18 18 13 21 21 20 11 5 12 15 23 % Voksen kolle 28 38 7 25 31 25 % Voksen bukk 11 15 4 % Åringskolle 1 ½ år 12 16 % Åringsbukk 1 ½ år % Hunnkalv % Hannkalv 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2000 0% 2004 10 % 2003 20 % 2002 30 % 2001 14 13 14 10 9 20 18 3 14 20 10 17 17 20 13 18 15 17 11 21 13 15 13 14 21 6 18 17 17 15 16 15 14 9 13 9 7 11 6 11 16 Figur 2. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2014 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk har variert i perioden. Ut fra tilgjengelige data var kjønnsraten skjevest i begynnelsen av perioden. I 2014 var den på 1,89. I gjennomsnitt felles omtrent 30 % av bukkene som observeres. Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk % bukker felt av sett Sett kolle pr. bukk 2,50 35 2,00 30 25 1,50 20 1,00 15 10 0,50 5 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 0,00 2004 0 Sett kolle pr. bukk Prosent bukk felt av sett 40 Figur 3. Prosent bukker felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i kommunen i perioden 20042014. Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Indeksen sett kalv pr. kolle har variert mellom 0,5 og 0,6 i perioden 2004 -2012, og var i 2014 på 0,50 (Figur 4). Antall sett spissbukk pr. bukk har variert mellom 0,22 og 0,67 i perioden 2005 – 2014. Indeksen var høyest i 2014 med 0,67 spissbukk observert pr. bukk (Figur 5). 54 Sett kalv pr. kolle 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 0,30 Figur 4. Sett kalv pr. kolle i kommunen i 2004-2014. Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekruttering. Data fra Hjorteviltregisteret. Sett spissbukk pr. bukk 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 0,20 Figur 5. Sett bukk pr. spissbukk i kommunen i 2004 – 2014. Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. I gjennomsnitt er hanndyrene tyngre enn hunndyrene, men verdiene varierer mye mellom år (Tabell 3 og Figur 6). Det siste skyldes sannsynligvis at antall veide dyr fortsatt er relativt beskjedent i Stjørdal kommune. 55 Gjennomsnittlig slaktevekt 70 Åringsbukk 1½ år 60 Åringskolle 1½ år 50 Hannkalv Hunnkalv 40 30 20 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 10 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunen i perioden 2003-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. Antall fallvilt av hjort har variert mye mellom år i Stjørdal kommune (Figur 7). Det høyeste antall ble registrert i 2004-2005 og 2008-2009 med henholdsvis 12 og 13 dyr. Den viktigste enkeltårsaken er hjort drept på jernbanen. I jaktåret 2014-2015 ble to hjort drept utenom ordinær jakt. Én hjort ble påkjørt med ikke drept i 2014 (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak 14 Felt som skadedyr 12 Felt i nødverge 10 Felt ulovlig 8 Påkjørt av bil 6 4 Påkjørt av tog 2 Omkommet av andre årsaker 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 0 Dyr i alt Figur 7. Fallvilt av hjort (irregulær avgang) fordelt på årsak i perioden 2000- 2014. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data er hentet fra SSB. 56 Tabell 4. Antall hjort drept på veg og jernbane, og hjort påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall hjort påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Påkjørt av bil, drept 1 0 2 2 0 0 Påkjørt av bil, ikke drept Påkjørt av tog, drept 3 1 4 2 4 9 Påkjørt av tog, ikke drept 1 1 1 1 Tilrådinger: Avskytningen av hjort i Stjørdal gikk ned med 57 % fra 2013 til 2014, mens tildelingen var så og si uforandret. Sett hjort pr. jegerdag økte noe i samme periode. Det er også sett betydelig mer spissbukk pr. okse i 2014 enn tidligere år i perioden, noe som ikke stemmer overens med de relativt lave sett kalv pr. kolleverdiene i 2013. Dette antyder at det enten eksisterer store feil i grunnlagsmaterialet eller at jaktsuksessraten har endret seg radikalt. I 2013 ble 19 % av alle observert hjort skutt, mens denne raten falt til 11 % i 2014. Tatt i betraktning at det også tidligere er registrert lav suksessrate (eks. 10 % i 2006), velger vi år tro at bestanden er langt høyere enn det lave fellingstallet skulle tilsi. Vi anbefaler derfor et jaktuttak på 80 hjort i 2015 (Tabell 5) og tror at dette vil tillate en fortsatt vekst i hjortebestanden i Stjørdal. For å få til en bedre oversikt over utviklingen i hjortebestanden bør alle jaktfelt i Stjørdal registrere Sett hjort, selv der det ikke observeres hjort. Dette vil forhindre at stor variasjon i jaktinnsatsen påvirker indeksverdiene fra år til år. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Kommune Stjørdal Naturdatas anbefalte uttak 2014 115 Tildelt av kommunen 2014 Felt 2014 Naturdatas anbefalte uttak 2015 125 55 80 57 Verdal kommune Elg Kommunens målsettinger 2006-2013: For elg ønskes en stabil utvikling av elgbestanden, noe som over år innebærer gjennomsnittlig årlig uttak i størrelsesorden 210 - 260 dyr. Det er et siktemål at all forvaltning av elg i kommunen skal være basert på flerårige bestandsplaner utarbeidet av rettighetshaverne innenfor en rasjonell valdstruktur. Målsettingene gjelder til de blir revidert. Kommentar til målsettingene: Verdal kommune har målsettinger utarbeidet for perioden 2006-2013. Disse er gjeldene til de blir revidert. Det er ingen målbare målsettinger utover ønsket uttak i perioden, det spesifiseres ingen ønsket struktur, kondisjon eller skadeomfang. Målet kan oppnås ved å tildele tilstrekkelig antall dyr, så lenge bestanden har tilstrekkelig antall produksjonsdyr. For å spisse forvaltningen anbefaler vi kommunen å utarbeide mer spesifikke målsettinger med hensyn til bestandsstruktur, bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og avskytningsmønster. Dette gjør det også enklere å evaluere bestandsforvaltningen over tid. Dataomfang og -kvalitet: For Verdal kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Verdal kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 51 338 279 273 236 279 243 333 333 357 272 Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 89 379 370 330 355 370 401 378 375 324 337 88 251 252 253 277 254 268 316 325 287 257 35 116 156 117 127 122 105 109 138 126 115 Sett kalv 160 499 578 493 538 501 485 537 610 543 494 Ukjent 23 151 140 152 149 155 101 188 147 148 135 Totalt sett 446 1734 1775 1618 1682 1681 1603 1861 1928 1785 1611 Antall jegerdager 957 2672 2851 3050 3231 2974 2872 3021 3121 3126 2788 58 Antall skjema 12 47 46 47 47 47 47 47 47 47 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 64 51 58 65 53 44 62 47 52 48 54 40 50 36 37 44 37 45 43 54 63 45 Okseåring Kuåring 27 32 35 35 26 41 25 22 34 36 31 28 25 25 27 18 22 29 36 29 28 27 Eldre okse 43 54 45 41 40 49 46 35 44 39 44 Eldre ku 27 23 25 24 28 23 30 35 20 31 27 Planlagt avskytning 247 247 247 247 248 243 243 243 249 249 246 Andel felt 0,93 0,95 0,91 0,93 0,84 0,89 0,98 0,90 0,94 0,98 0,92 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 05-09 Snitt 10-14 Snitt 05-14 Oksekalv snitt n 67 60 67 66 71 64 66 66 65 65 66 66 36 59 122 54 40 62 47 53 50 68 50 Kukalv snitt n 58 61 63 59 60 61 58 61 63 60 61 60 33 30 58 41 42 44 45 53 61 41 49 Okseåring snitt n Kuåring snitt n 129 131 123 129 123 125 128 128 127 128 126 127 122 121 130 121 116 127 120 125 118 123 121 122 51 37 36 25 37 24 21 35 34 37 30 42 40 32 18 19 29 35 29 28 33 28 Eldre okse snitt n 158 156 144 155 160 157 166 182 189 153 171 163 87 42 73 37 49 46 40 41 39 60 43 Eldre ku snitt n 178 181 150 183 171 185 176 159 154 173 169 171 39 52 59 28 23 29 30 22 32 45 I Verdal kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Alle jaktfeltene i Verdal leverer sett elg-skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2014 (Tabell 1). For 2005 ble det registrert sett elg skjema fra kun 12 jaktfelt, noe som også påvirker indeksene. Jaktinnsatsen har vært relativ stabil i perioden. I 2014 ble det registrert 3126 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 3050 i 2008. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I 2014 var fellingsprosenten 98. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 59 Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer (jamfør rappoert 2014), vurdere vi sett elg-materialet i Verdal til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, har bestandstettheten av elg i Verdal kommune økt svakt i perioden (Figur 1). Sett elg pr. jegerdag var i 2014 0,57, mot 0,49 i 2000. Avskytningen har også økt svakt, i takt med sett elg pr. jegerdag (Figur 1). I 2014 ble det felt 245 elg i kommunen, det høyeste antallet registrert i studieperioden (Figur 1). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 300 0,80 Felte elg 0,60 200 0,50 150 0,40 0,30 100 0,20 50 Sett elr pr. jegerdag 0,70 250 0,10 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 0,00 2000 0 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Verdal kommune i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe over 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Det har vært en jevn avskytning av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen, og dette var også tilfelle i 2014 (Figur 2). 60 Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 23 20 18 13 11 12 11 12 9 20 18 12 14 16 15 12 18 20 21 16 16 21 25 23 23 9 10 19 15 17 23 20 % 10 % 18 26 17 11 19 16 12 11 15 15 20 23 26 16 19 23 19 16 10 19 12 11 19 17 17 10 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv 28 22 26 28 25 20 26 22 22 22 2014 23 19 13 2013 30 % 16 13 11 2012 40 % 12 17 9 13 2011 50 % 10 2010 19 11 2009 60 % 10 2008 12 12 2007 70 % 23 12 2006 15 14 2005 80 % 7 9 2004 14 2003 90 % 2002 100 % % Oksekalv 2001 2000 0% Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak av årene 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har i perioden 2000-2014 variert mellom 2 og 4,5. Kjønnsraten var høyest i 2005, med over 4 kyr sett pr. okse, men har siden sunket. I 2014 var den 2,06, som er det laveste registrert i perioden. Prosentandelen okser felt av sett har fulgt indeksen sett ku pr. okse (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse Sett ku pr. okse Prosemt okse felt av sett 50 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 40 30 20 10 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0 Sett ku pr. okse % okse felt av sett Figur 3. Prosent okser felt av sett og antall sett ku pr. okse i Verdal kommune i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2000-2014, men med en økning fra 2011 (Figur 3 – Figur 4). I 2014 ble omtrent 30 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta (Figur 5). 61 Sett kalv pr. ku 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,80 0,78 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Verdal kommune i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,43 1,23 1,03 0,83 0,63 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,43 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Verdal kommune i perioden 20002014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har vært stabile i perioden 2006-2014 og viser ingen tydelig trend over tid (Figur 6). Dette skiller seg fra resten av hjorteviltregionen og fylket hvor slaktevektene har en negativ utvikling. 62 Gjennomsnittlig slaktevekt 140 130 120 110 Okse 1½ år 100 Ku 1½ år 90 80 Oksekalv 70 Kukalv 60 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 50 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Verdal kommune i perioden 2006-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2000-2014 var det en økning i antall registrerte fallvilt i Verdal kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt og drept av motorkjøretøy. I tillegg er det en stor andel elg som omkommer av andre årsaker. I jaktåret 2014-2015 ble det registrert 14 elg døde utenom jakt, noe som utgjør omtrent 6% av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde omtrent 2 % av jaktuttaket i 2014. Det er ikke registrert elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet i 2014 (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak 25 Felt som skadedyr 20 Felt i nødverge 15 Felt ulovlig Påkjørt av bil 10 Påkjørt av tog 5 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 0 Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 63 Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Påkjørt av bil drept 8 3 6 7 10 5 Påkjørt av bil ikke drept 4 Påkjørt av tog drept 1 1 3 3 2 Påkjørt av tog, ikke drept 2 1 3 Tilrådinger: Verdal hadde også i 2014 en avskytning innenfor ønsket avskytningsintervall og bestanden er svakt synkende. Synkende kjønnsrate tilsier at bestanden også har blitt noe mindre produktiv (lavere andel produktive kyr). I inneværende år anbefaler vi derfor kommunen å opprettholde et uttak på samme nivå eller litt under uttaket i 2014. Dette vil forhåpentligvis gi en bestand som er noe lavere men som på sikt vil tillate et uttak på 230-240 dyr (Tabell 5). Vi anbefaler et uttak på 245 dyr i Verdal. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Kommune Verdal Naturdatas anbefalte uttak 2014 240 Tildelt av kommunen 2014 Felt 2014 249 245 Naturdatas anbefalte uttak 2015 245 64 Verdal kommune Hjort Kommunens målsettinger 2006-2013: For hjort ønskes en utvikling der gjennomsnittlig årlig uttak økes til et nivå mellom 30 og 50 dyr. De hjortetette deler av kommunen bør forvaltes i.h.t. bestandsplan. Målsettingene gjelder til de blir revidert. Kommentarer til målsettingene: Dagens avskytning er allerede over 30 hjort. Med forsiktig høsting i ytterligere noen år, kan bestanden økes til et nivå der den jevnlig produserer et utbytte på 30-50 dyr. Dataomfang og kvalitet: For Verdal kommune har vi benyttet sett hjort data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. I materialet er det ikke delt på hjort sett på innmark og hjort sett i utmark. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør det for fremtiden skilles mellom observasjoner fra innmarksjakt og utmarksjakt. Tabell 1. Antall hjort sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Sett spissbukk 24 17 38 16 32 54 Sett bukk 25 20 58 37 79 80 Sett kolle 105 117 152 122 170 241 Sett kalv 53 67 90 69 101 151 Sett ukjent 30 36 22 45 55 38 Totalt sett 237 257 360 289 437 564 Antall jegerdager 405 514 498 752 637 769 Antall jaktfelt 12 17 13 16 15 17 2011 2012 2013 2014 Snitt 48 49 33 21 33 65 85 53 35 54 206 198 230 159 170 120 113 99 92 96 50 42 49 34 40 489 487 464 341 393 796 717 1824 1038 795 19 18 32 17 65 Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, samt planlagt avskyting og andel felt i perioden 2005-2014. År Bukkekalv Kollekalv 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 2 3 4 3 4 5 4 3 3 4 4 0 1 1 3 4 7 5 6 7 4 4 Bukk 1 ½ år 5 2 5 4 6 2 4 6 4 7 5 Kolle 1 ½ år 0 2 2 1 0 5 4 1 2 1 2 Eldre bukk 5 9 9 7 13 11 4 7 7 8 8 Eldre kolle 3 0 2 2 1 3 8 4 10 8 4 Planlagt avskytning 48 48 46 48 46 46 46 46 46 46 47 Andel felt 0,31 0,35 0,50 0,42 0,61 0,72 0,63 0,59 0,72 0,70 0,55 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Bukkekalv Kollekalv snitt 39 34 26 22 n 1 3 4 1 snitt 34 30 n 1 1 31 31 3 2 34 4 28 28 30 5 3 28 27 27 30 30 4 4 5 5 Bukk 1 ½ år snitt n 55 4 59 2 57 3 58 2 66 1 63 1 60 4 57 4 59 3 64 7 60 Kolle 1 ½ år snitt n 44 1 49 2 49 1 44 1 47 32 53 52 46 5 1 3 1 Eldre bukk Eldre kolle snitt 87 86 87 84 78 n 4 7 9 7 4 snitt 60 60 51 70 54 n 1 1 2 1 1 99 104 98 90 90 4 6 6 8 63 8 68 69 55 11 8 Jaktinnsatsen målt som antall jegerdager har vært rimelig stabil fra 2005 til 2012, men økte vesentlig i 2013 (Tabell 1). Det siste skyldes at antall jaktfelt med innlevering av skjema økte fra 18 til 32. I 2014 ble det registrert sett hjort data fra 17 jaktfelt. 66 Data på slaktevekt er innsamlet fra en relativt stor andel av de skutte hjortene. Fordi jaktuttaket fortsatt er beskjedent, er imidlertid antall dyr med data lavt innen de enkelte kjønns- og aldersgruppene (Tabell 3). Vi vurderer kvaliteten på det innsamlede materialet som rimelig bra, men på grunn av det lave antallet observasjoner og store variasjonen i antall jaktfelt med data, kan vi forvente mye tilfeldig variasjon i indeksverdiene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: I følge utviklingen i antall hjort sett pr. jegerdag, så vokste bestanden fra 2004 til 2012. Siden har verdiene falt kraftig. Årsaken til dette, samt den store variasjonen mellom år, kan delvis være at enkeltindivider av hjort observeres på et varierende antall jaktfelt. På det viset blir totalantallet observasjoner dividert med et svært varierende antall jegerdager mellom år. Også totalantallet observasjoner har imidlertid sunket de siste 4 årene (Tabell 1), og særlig i 2014. Med mindre det foregår en stor underrapportering av sett hjort, tror vi derfor at bestanden er på vei ned. Ingen sterke tendenser til nedgang er å spore i antallet hjort felt (Figur 1). Felte hjort og sett hjort pr. jegeredag Sett hjort pr. jegerdag 35 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 30 Felte hjort 25 20 15 10 5 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0 Sett hjort pr- jegerdag Felt totalt Figur 1. Antall hjort skutt under jakt (felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i Verdal kommune i perioden 2000-2014. Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 67 Avskytingsmønsteret har variert mye siden 2000 (Figur 2). I starten av perioden ble det skutt relativt mye bukk (63 % i 2000), men andelen har sunket i takt med økende avskytning. De siste to årene har det blitt skutt omtrent 50 % voksne dyr, hvorav flest bukker. Prosent felte hjort fordetl på alder og kjønn 6 4 90 % 33 25 45 50 60 % 30 17 50 % 27 4 9 12 15 14 20 21 % Voksen kolle 6 25 4 21 22 6 3 12 22 % Voksen bukk % Åringskolle 1 ½ år % Åringsbukk 1 ½ år % Hunnkalv % Hannkalv 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 22 2005 2003 2000 5 26 14 2002 9 0% 33 30 25 6 6 18 10 % 15 14 33 12 21 13 15 14 17 22 21 6 4 13 17 15 17 13 18 17 15 14 15 14 11 9 13 8 10 31 20 % 9 53 39 35 46 33 17 21 25 30 % 4 2001 40 % 15 10 28 2007 70 % 9 17 20 2004 80 % 10 2006 100 % Figur 2. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk sank jevnt i perioden 2001-2012, men viser en ny økning i 2013. På starten av 2000-tallet ble det sett ca. fire koller pr. bukk, mens dagens kjønnsrate er under 3 (Figur 3). Prosent bukk felt av sett har hatt en nedadgående trend i perioden, men er i 2014 oppe på 27 % (Figur 3). Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk 4,50 30 4,00 3,50 25 3,00 20 2,50 15 2,00 1,50 10 1,00 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 0,00 2004 0 2003 0,50 2002 5 Sett kolle pr. bukk Sett kolle pr. bukk 35 2001 Prosent bukk felt av sett % bukk felt av sett Figur 3. Prosent bukk felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i Verdal kommune i perioden 68 2001-2014. Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Indeksen sett kalv pr. kolle har i perioden 2001-2014 variert rundt et gjennomsnitt på 0,54. Stor variasjon i starten av perioden skyldes sannsynligvis lavt antall observasjoner, 237 sette hjort i 2005 mot 341 i 2014 (Tabell 1). Sett kalv pr. kolle var i 2014 på 0,58 (Figur 4). Også indeksen sett spissbukk pr. bukk har variert noe i perioden. De siste tre årene har sett spissbukk pr. bukk vært på omtrent 0.60 (Figur 5). Sett kalv pr. kolle 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 0,00 Figur 4. Sett kalv pr. kolle i Verdal kommune i 2001-2014. Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekruttering. Data fra Hjorteviltregisteret. Sett spissbukk pr. bukk 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 0,00 Figur 5. Sett bukk pr. spissbukk i Verdal kommune i perioden 2001 – 2014. Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 69 Det mangler registrerte slaktevekter for enkelte kategorier i enkelte år. De siste to årene er det registrert slaktevekt på alle felte hjort. På grunn av at jaktuttaket er såpass lavt er det likevel lite med data for vurdering av vektutviklingen (mindre enn ti dyr pr. kategori). Vektene ligger mye på det samme nivået som i Stjørdal kommune. Gjennomsnittlig slaktevekt 75 Åringsbukk 1½ år 65 Åringskolle 1½ år Hannkalv 55 Hunnkalv 45 35 25 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 15 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunen i perioden 2004-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. Det er registret lite fallvilt av hjort i perioden. På det meste er det registrert to dyr døde av andre årsaker enn jakt. Det er ikke registrert påkjørsler av hjort i Verdal kommune der hjorten ikke er drept i ulykken (Tabell 4). 70 Fallvilt fordet på årsak 3 Felt som skadedyr 2 Felt i nødverge Felt ulovlig 2 Påkjørt av bil 1 Påkjørt av tog 1 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 0 Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak for Verdal kommune i perioden 1999 - 2014. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB Tabell 4. Antall hjort drept på veg og jernbane, og hjort påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall hjort påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av tog, Påkjørt av tog, ikke motorkjøretøy, drept ikke drept drept drept 2010 1 2011 2012 2013 2014 Tilrådinger: Det er et mål for kommunen at uttaket skal økes og ligge på et nivå mellom 30-50 dyr. Antallet hjort registrert sett har sunket de siste 4 årene og spesielt mye i 2014. Av den grunn tror vi jaktuttaket bør reduseres i 2015. Alternativt bør det kun felles kalv og ungdyr. Hjortebestanden i Verdal er fortsatt liten og følgelig observeres og felles det relativt få dyr hvert år. I tillegg fordeler hjorten seg ofte klumpvis, noe som gjør det vanskelig å følge 71 bestandsutviklingen basert på sett hjort-data alene. Som følge av det lave antallet observasjoner i 2014 anbefaler vi et uttak på kun 20 hjort i 2015. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak 2014 30 Tildelt av kommunen 2014 Felt 2014 46 32 Naturdatas anbefalte uttak 2015 20 72 Hjorteviltregion 2 Leksvik og Mosvik Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. For Hjorteviltregion 2 er datamaterialet fullstendig. Tabell 1. Antallet dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Hjorteviltregion 2 i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 334 336 365 368 306 348 384 283 294 376 3018 Sett ku0 569 561 493 650 504 623 631 545 541 508 5117 Sett ku1 388 360 339 391 382 387 437 389 375 349 3448 Sett ku2 153 107 186 105 146 148 98 116 89 94 1148 Sett kalv 708 582 717 609 684 690 639 630 563 550 5822 Ukjent 163 176 152 175 140 208 228 205 175 175 1622 Totalt sett 2315 2122 2252 2298 2162 2404 2417 2168 2037 2052 20175 Antall jegerdager 2774 2952 2737 3298 3208 3553 3289 3300 3306 3068 28417 Antall skjema 44 44 45 47 47 47 47 46 45 45 457 Tabell 2. Antallet dyr felt fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 69 75 79 71 75 71 57 58 70 66 69 81 67 71 73 67 75 72 81 77 79 74 41 54 43 57 35 44 39 25 28 51 42 29 22 24 34 28 28 35 28 27 18 27 Eldre okse 63 53 59 62 59 53 59 59 50 43 56 Eldre ku 41 36 43 43 54 39 37 39 45 39 42 Planlagt avskytning 338 339 347 366 370 346 331 335 337 224 333 Andel felt 0,96 0,91 0,92 0,93 0,86 0,90 0,90 0,87 0,88 1,32 0,94 73 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antallet elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 05-09 Snitt 10-14 Snitt 05-14 Oksekalv snitt n 61 38 63 37 55 75 59 64 58 71 57 72 58 54 57 53 53 67 57 66 59 56 58 Kukalv snitt n 56 38 53 24 52 71 57 75 54 63 56 75 53 68 55 73 52 76 54 78 54 54 55 Okseåring snitt n 129 20 124 19 132 43 126 56 128 35 116 45 122 39 117 25 125 28 122 52 128 120 125 Kuåring snitt n 122 7 124 20 113 36 116 52 120 30 114 27 113 33 111 28 113 27 119 18 119 114 118 Eldre okse snitt n 195 36 204 27 184 54 188 57 178 54 184 50 177 56 180 53 179 50 183 40 190 181 186 Eldre ku snitt n 160 13 160 35 164 65 161 65 162 50 156 38 163 33 157 35 160 45 157 39 161 159 162 Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 2 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 94 i perioden 20052014 (Tabell 2). Antallet dyr med slaktevekt registrert i Hjorteviltregion 2 har vært svakt økende i perioden (Tabell 3). Bestandstettheten, målt som antall sett elg pr. jegerdag, viser en nedadgående trend i perioden 2000-2014. I 2014 var antallet elg sett pr. jegerdag 0,67 (Figur 1), noe som er under antallet sett i Nord-Trøndelag samme år: 0,76. Avskytningen varierer rundt 300 pr. år, men noe lavere i starten av perioden. Avskytningsmønsteret har vært relativt stabilt i perioden, men med en svakt økende andel kalv i avskytningen. I 2014 ble det felt snaue 50 % kalv og snaue 70 % kalv og ungdyr (Figur 2). 74 Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag 0,90 350 0,80 300 0,70 0,60 250 0,50 200 0,40 150 0,30 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 0,00 2005 0 2004 0,10 2003 50 2002 0,20 2001 100 Sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 400 2000 Felte elg Felt totalt Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 2 i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 100 % 14 10 14 13 12 13 13 19 20 20 23 17 19 17 18 18 10 7 9 9 8 10 26 25 21 24 22 25 21 24 15 17 20 20 17 12 10 9 13 9 9 28 26 22 9 9 14 17 11 21 21 24 25 21 24 23 19 20 24 2013 20 13 2012 24 13 12 2011 22 20 2006 25 13 2005 22 15 2004 13 18 2003 30 % 13 18 2002 40 % 12 2001 50 % 7 2000 60 % 7 19 13 2010 8 17 2009 70 % 12 2008 80 % 11 2007 90 % 2014 Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 22 24 13 15 6 % Eldre ku 17 % Eldre okse % Ku 1 ½ år 27 % Kukalv 20 % 10 % % Okse 1 ½ år % Oksekalv 0% Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2012-2014 da data er fra Hjorteviltregisteret. 75 Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har økt fra 3,05 i starten av perioden til 2,53 i 2014 (Figur 3). Dette er høyere enn kjønnsraten i Nord-Trøndelag, som i 2014 var 2,33. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse 4,00 30 3,50 25 3,00 2,50 20 2,00 15 1,50 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 0,00 2005 0 2004 0,50 2003 5 2002 1,00 2001 10 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregionen i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i sett kalv pr. ku i perioden (Figur 4), noe som skyldes både synkende kalv pr. kalvkurate og andel ku med kalv (Figur 5). En tilsvarende utvikling ser vi på fylkesnivå. I 2014 ble det sett 0,58 kalv pr. ku i Hjorteviltregion 2 (Figur 4), noe som er lavere enn antallet sett kalv pr. ku i fylket: 0,67. Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 2 i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 76 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 35 2000 Prosent okse felt av sett Prosent okse felt av sette okser Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i kommunene i Hjorteviltregion 1 i perioden 2000-2014.Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har hatt en negativ utvikling i perioden (Figur 6). Gjennomsnittlig slaktevekt for okseåring var 128 kg i den første del av perioden (2005-2009), mens den var på 120 kg i siste del av perioden (2010-2014). For åringsku sank slaktevekten fra 119 kg i første del av perioden til 114 kg i siste del av perioden. Kalvevektene har vært mer stabile, særlig for åringsku (Figur 6, Tabell 3). Gjennomsnittlig slaktevekt 145 135 125 115 105 95 85 75 65 55 45 Okseåring Kuåring Oksekalv 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunene i perioden 2000-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. 77 Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 2 er et uttak på 320 dyr. I 2014 ble det tildelt 324 elg mens det ble felt 292 elg. Tabell 4. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunenes tildeling og antall felte dyr for Hjorteviltregion 2. Naturdatas Tildelt av anbefalte uttak kommunene 2014 2014 300-316 324 Felt 2014 292 Naturdatas anbefalte uttak 2015 320 78 Leksvik kommune Kommunens målsettinger 2013-2015: Øke andelen med eldre produksjonsdyr (hunn og hann) i stammen. "Sett ku per okse" – forholdet basert på registreringer fra "Sett - elg" bør ikke overstige 2,5 ved utgangen av perioden 2013 - 2015. "Sett kalv per ku" bør være minst 0,70 ved utgangen av perioden 2013 - 2015. Tilstrebe en stabilisering/økning av slaktevekter på kalver og 1 ½ -åringer. Gjennomføre beiteregistreringer som kan nyttes i forvaltningen av elgstammen. Bestanden av elg skal stabiliseres innenfor et nivå som gir en stabil årlig avskyting på ca. 180 dyr. Kommentar til målsettingene: Leksvik har flere spesifikke forvaltningsmål. Mål på utviklingen i bestandsstørrelse og bestandsstruktur (kjønn og alder) er vanligvis de enkleste å oppnå fordi de er direkte knyttet til jaktuttak og avskytningsmønster. Vekter og antallet kalv pr. ku vil i større grad være et resultat av valgt bestandsstørrelse og av beitetilbudet. Leksvik bør imidlertid merke seg at målet om en avskytning på 180 dyr krever en bestand som ligger nær de historisk høyeste bestandsstørrelsene i kommunen, særlig i betraktning av at kommunen har erfart synkende rekrutteringsrater og samtidig ønsker seg lavere kuandel. Dette betyr at kalveproduksjonen for en gitt vinterbestand har sunket. Dersom vekter og rekrutteringsrater har sunket som følge av høy bestandstetthet og stor konkurranse om maten – hvilket er sannsynlig – er det lite trolig at disse vil øke med dagens valg av bestandsstørrelse. Kommunen ønsker også en større andel reproduserende dyr (både okser og kyr) i bestanden. Dette kan muligens oppnås ved å øke uttaket av kalv og åringsdyr ytterligere. Høyere uttak av unge dyr er en fordel dersom en ønsker å øke uttaket fra en gitt vinterbestand. Uttaket av disse aldersgruppene er imidlertid relativt høyt allerede. Leksvik er inne i sitt siste år i planperioden. Med tallfestede målsettinger er det enklere å se om målene er nådd ved periodens slutt. Leksvik bør derfor fortsette med målbare målsettinger i neste planperiode, men vi anbefaler kommunen å etablere forvaltningsmål med bedre balanse mellom bestandsstørrelse og bestandskondisjon (vekter og rekrutteringsrater). 79 Dataomfang og -kvalitet: For Leksvik kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Leksvik kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 192 172 211 245 197 210 215 160 162 214 198 Sett ku0 299 286 269 349 284 376 341 360 344 331 324 Sett ku1 188 188 209 231 206 227 223 210 218 197 210 Sett ku2 96 78 128 86 103 89 67 64 62 60 83 Sett kalv 389 347 466 411 420 412 362 341 346 324 382 Ukjent 62 81 85 110 75 101 87 94 79 86 86 Totalt sett 1226 1152 1368 1432 1285 1415 1295 1229 1211 1212 1283 Antall jegerdager 1427 1458 1419 1739 1592 1886 1709 1687 1808 1589 1631 Antall skjema 26 26 26 27 27 27 27 26 26 25 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Leksvik kommune i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 41 44 46 42 51 47 38 28 46 35 42 46 37 51 47 46 47 50 58 47 55 47 21 25 23 32 24 24 14 13 12 28 21 8 12 8 14 9 10 15 14 9 6 10 38 34 35 41 39 38 41 42 33 29 36 18 17 20 25 33 23 23 22 29 23 24 Planlagt avskytning 177 178 184 203 207 207 193 196 198 185 190 Andel felt 0,97 0,95 0,99 0,99 0,98 0,91 0,94 0,90 0,89 0,95 0,95 80 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Leksvik kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt1 Snitt2 Snitt Oksekalv snitt n 61 38 63 37 59 44 58 41 61 47 57 46 58 36 56 27 55 45 57 35 60 57 59 Kukalv snitt n 56 38 53 24 53 52 57 46 56 43 56 48 54 45 56 49 55 46 55 54 55 55 55 Okseåring snitt n 129 20 124 19 131 23 128 33 131 23 116 27 122 12 114 14 127 12 123 29 129 120 124 Kuåring snitt n 122 7 128 18 118 11 117 10 124 12 109 12 114 14 106 14 115 9 114 6 122 112 117 Eldre okse snitt n 195 36 204 27 187 33 191 38 188 36 188 35 185 40 181 37 176 33 182 27 193 182 188 Eldre ku snitt n 160 13 163 30 170 26 158 46 163 30 158 22 159 20 156 21 161 29 158 22 163 60 158 57 161 I Leksvik kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Stort sett det samme antallet jaktfelt leverer sett elg skjema i Leksvik hvert år; i 2014 leverte 25 jaktfelt sett elg skjema mot 26 året før (Tabell 1). Den registrerte jaktinnsatsen har økt i perioden. I 2014 ble det registrert 1589 jegerdager, en svak nedgang, mens tilsvarende tall i 2005 var 1427. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er gjennomsnittlig 95 %. I 2014 var fellingsprosenten 95. Slaktevekter registreres jevnlig fra en stor andel av de skutte elgene. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer (jamfør rapport 2014), vurdere vi sett elg materialet i Leksvik til å være av høy kvalitet. 81 Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har det vært en jevn nedgang i bestandstettheten av elg i Leksvik kommune siden 2007 (Figur 1). Sett elg pr. jegerdag økte i 2014, til 0,76. Avskytningen var høyest i 2009 med 202 felte elg. Avskytningen har vært stabil de siste årene og i 2014 var uttaket 176 dyr (Figur 1). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det 50 % kalv, og i overkant av 15 % åringsdyr. Antallet eldre dyr skutt har ligget på det samme nivået i perioden, men med et noe lavere uttak av eldre hunndyr i 2014. Det er relativt balansert avskytning av hanndyr og hunndyr i bestanden, men hovedsakelig på grunn av høy avskytning av kukalv (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 250 1,20 200 1,00 0,80 150 0,60 100 0,40 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 0,00 2002 0 2001 0,20 2000 50 Sett elg pr. jegerdag Felte elg Felt tot. Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felte elg) og sett elg pr. jegerdag i Leksvik kommune i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 82 Prosent felte elg fordelt på kjønn og alder 6 60 16 15 50 40 23 27 11 12 20 26 17 22 20 19 20 5 8 5 12 5 12 7 4 13 6 10 21 30 29 27 23 28 2001 2002 10 2000 20 21 21 29 27 15 22 7 16 28 23 16 19 4 12 23 24 26 25 21 25 12 13 12 16 20 23 24 19 5 13 25 8 8 28 8 7 5 7 33 25 21 16 13 16 3 % Eldre ku 16 % Eldre okse % Ku 1 ½ år 27 2012 8 10 2011 70 10 2010 18 16 2009 17 11 2008 80 14 2007 10 2006 10 90 2005 100 % Okse 1 ½ år 31 % Kukalv 26 % Oksekalv 20 2014 2013 2004 2003 0 Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Leksvik kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har variert lite i perioden 2000-2011. Kjønnsraten økte til oppunder 4 ku pr. okse de neste to årene, etter flere år med høy okseavskytning. I 2014 var den redusert til 2,75 (Figur 3), men uten at okseavskytningen var vesentlig redusert fra året før. Det er derfor usikkert om kjønnsraten vil forbli på dette nivået. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2000 Prosent okse felt av sett % okse felt av sett Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Leksvik kommune i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 83 Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2000-2014, men med stor variasjon mellom år (Figur 4 – Figur 5). I 2014 ble 23 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens nærmere 40 % av kyrne ble observert med tvillingkalv ved tusenårsskiftet. Sett kalv pr. ku 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Leksvik kommune i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Leksvik kommune i perioden 20002014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 84 Også slaktevektene viser en negativ trend i perioden, særlig etter 2009 (Figur 6). Mens åringsoksen veide 129 kg i 2005 var den 123 kg i 2014 (Figur 6, Tabell 3). De siste to årene har det vært en viss oppgang i åringsvekter, men antallet veide dyr er lavt (Tabell 3). Gjennomsnittlig slaktevekt 150 140 130 120 110 Okse 1½ år 100 Ku 1½ år 90 Oksekalv 80 Kukalv 70 60 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 50 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Leksvik kommune i perioden 2002-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2000-2014 har det vært en generell økning i antall registrerte fallvilt i Leksvik kommune. Antallet kulminerte i 2008-2009 med 17 dyr, og er siden redusert. Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I tillegg utgjør omkommet av andre årsaker en stor andel av den irregulære avgangen. I jaktåret 2014-2015 ble det registrert 12 elg døde utenom jakt (Figur 7), noe som utgjør ca. 7 % av jaktuttaket. Det ble også påkjørt sju elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet i 2014 (Tabell 4). 85 Fallvilt fordelt på årsak 18 16 14 12 Felt som skadedyr 10 Felt i nødverge 8 Felt ulovlig 6 Påkjørt av bil 4 Omkommet av andre årsaker 2 Dyr i alt 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 0 Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Leksvik kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane og elg påkjørt av motorkjøretøy og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 2010 7 6 2011 3 3 2012 0 5 2013 0 4 2014 1 7 Tilrådinger: Kommunens ønsker et årlig uttak av 180 dyr, samtidig som de ønsker økte slaktevekter og en økning i reproduksjonsindeksene. Som antydet over er det lite sannsynlig at disse målene er gjensidig forenelige. Dersom kommunen fortrinnsvis ønsker å øke avskytningen, bør en i ytterligere ett år holde en lavere avskytning med hovedfokus på unge dyr. Dette vil imidlertid neppe føre til økt bestandskondisjon – heller tvert imot. For å øke vekter og rekrutteringsrater, må sannsynligvis vinterbestanden vesentlig ned. I så fall bør avskytningen opp i forhold til siste års avskytning Ku-okseforholdet har bedret seg i planperioden, men er fortsatt høyere enn målet på 2,5 ku pr. okse. Økt relativ avskytning av hunndyr vil kunne fortsette den nedadgående trenden. En 86 fortsatt høy avskytning av kalv og ungdyr vil virke positiv med hensyn til å øke andelen eldre dyr i bestanden. Tatt i betraktning nedgangen i kalveproduksjon de siste årene (lavere kalv pr. ku), og forventninger om ytterligere nedgang når kuandelen synker (lavere ku pr. okse), er det ikke sannsynlig at Leksvik tåler høyere bestandstetthet uten at dette går på bekostning av bestandskondisjonen. Vi anbefaler derfor kommunen økning i avskytningen, heller enn en redusering i uttaket. I 2014 anbefalte Naturdata en avskytning på 176 (tilsvarende uttaket i 2013) dersom kommunen ønsket å redusere bestanden, men det var tydeligvis ikke tilstrekkelig. Vi tror derfor avskytningen må økes i 2015, samtidig som det felles relativt flere kyr (Tabell 5). Hvor mye bestanden må reduseres før rekrutteringsindekser og vekter viser en systematisk økning er usikkert. Vi foreslår et uttak på 185 dyr i 2015, med fortsatt lavt uttak av eldre okser. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr for 2014. Naturdatas Tildelt av anbefalte uttak 2014 kommunen 2014 160/176 185 Felt 2014 176 Naturdatas anbefalte uttak 2015 185 87 Mosvik Frem til 2012 var Mosvik egen kommune, men ble slått sammen med Inderøy kommune i 2012. Elgforvaltninga følger fortsatt den gamle kommuneinndelingen. Nye Inderøy kommune er derfor delt i to områder: Inderøy og Mosvik. Målsettingene og fallviltgrafen er felles for de to områdene. Kommunens målsettinger 2013-2016: Det skal opprettholdes bærekraftige hjorteviltbestander. Reduksjon – med 0-visjon – for hjorteviltpåkjørsler på veg og jernbane. Reduksjon på beiteskader på granskog. Beite og tråkkskader på dyrket mark skal være innenfor et akseptabelt nivå. Beiteskader på lagret fôr holdes på et lavt nivå. Kommentarer til målsettingene: Inderøy kommune har lite spesifikke målsettinger, noe vi anbefaler at det jobbes med. Redusert skadeomfang i skog, på landbruksmark og i trafikken kan best oppnås ved å redusere elgbestanden så mye som mulig, men vi antar dette ikke er ønskelig. For å finne en best mulig balanse anbefaler vi derfor kommunen og også utarbeide forvaltningsmål med hensyn til bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og bestandsstruktur, samt ønsket avskytning og avskytningsmønster. Gamle Mosvik og Inderøy tilhører to ulike hjorteviltregioner. Med bakgrunn i dette ville det være hensiktsmessig å definere ulike målsettinger for de to områdene, særlig hvis det også er ulike forvaltningsutfordringer i de to områdene. Dataomfang og -kvalitet: For Mosvik har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. Slaktevektdata for perioden 2004-2006 er tidligere sendt inn av kommunen, men er ikke registrert i Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Mosvik i perioden 2005-2014. År 2005 2006 Sett okse 142 164 Sett ku0 270 275 Sett ku1 200 172 Sett ku2 57 29 Sett kalv 319 235 Ukjent 101 95 Totalt sett 1089 970 Antall jegerdager 1347 1494 Antall skjema 18 18 88 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 154 123 109 138 169 123 132 162 142 224 301 220 247 290 185 197 177 239 130 160 176 160 214 179 157 152 170 58 19 43 59 31 52 27 34 41 251 198 264 278 277 289 217 226 255 67 65 65 107 141 111 96 89 94 884 866 877 989 1122 939 826 840 940 1318 1559 1616 1667 1580 1613 1498 1479 1517 19 20 20 20 20 20 19 20 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11.2014 i Mosvik. Sett okse 11 Sett ku0 18 Sett ku1 12 Sett ku2 2 Sett kalv 19 Sett ukjent 7 Totalt sett 69 Totalt felt 16 Antall jegerdager 112 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Mosvik i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 28 31 33 29 24 24 19 30 24 31 27 35 30 20 26 21 28 22 23 30 24 26 20 29 20 25 11 20 25 12 16 23 20 21 10 16 20 19 18 20 14 18 12 17 25 19 24 21 20 15 18 17 17 14 19 23 19 23 18 21 16 14 17 16 16 18 Planlagt avskyting 161 161 163 163 163 139 138 139 139 120 149 Andel felt 0,94 0,86 0,83 0,85 0,71 0,87 0,86 0,81 0,87 0,83 0,84 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Mosvik i perioden 2005-2014. År Oksekalv snitt n 2005 60 27 2006 55 30 2007 48 31 2008 61 23 2009 53 24 2010 56 26 2011 58 18 2012 57 26 2013 50 22 2014 57 31 Snitt 05-09 56 Snitt 10-14 56 Snitt 05-14 56 Kukalv snitt n 55 34 55 29 49 19 58 30 51 21 56 28 51 23 54 24 47 30 53 24 53 52 53 Okseåring snitt n 119 19 125 28 133 20 122 23 122 11 116 19 122 27 120 12 122 16 122 23 124 120 122 Kuåring snitt n 123 19 109 8 111 26 115 32 118 19 116 17 112 19 116 15 112 18 121 12 115 116 115 Eldre okse snitt n 178 22 191 19 178 21 184 19 157 20 175 15 157 16 179 16 187 17 184 13 178 176 177 Eldre ku snitt n 165 23 161 17 158 33 165 25 159 21 154 16 170 13 158 14 158 16 156 17 161 159 160 89 I Mosvik registreres det et moderat antall sett elg hvert år (< 1000) og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Omtrent det samme antallet jaktfelt leverer sett elg skjema hvert år. I 2014 ble det registrert sett elg fra 20 jaktfelt (Tabell 1). Den registrerte jaktinnsatsen har økt svakt i perioden, med en nedgang de to siste årene. I 2014 ble det registrert 1479 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1347 i 2005 (i 18 jaktfelt). I 2014 var 112 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 16 av dyrene ble felt etter 1.11.2014 (Tabell 2). Jaktuttaket er relativt høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 80 %. I 2014 var fellingsprosenten 83 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra en stor andel av skutte elg i Mosvik (Tabell 4). Det sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et rimelig godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Vi vurderer sett elg materialet i Mosvik til å være av høy kvalitet (jamfør rapport 2014). Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har det vært en jevn nedgang i bestandstettheten av elg i Mosvik i perioden 2000-2014 (Figur 1). I begynnelsen av perioden var sett elg pr. jegerdag på sitt høyeste med 0,83, mens det i 2014 har sunket til 0,57. Avskytningen har gått ned fra 152 skutte elg i 2005 til 120 felte dyr i 2014 (Figur 1). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag 0,90 140 0,80 120 0,70 0,60 100 0,50 80 0,40 60 0,30 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 0,00 2005 0 2004 0,10 2003 20 2002 0,20 2001 40 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Mosvik i perioden 20002014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 90 Sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 160 2000 Felte elg Felt totalt Avskytningsmønsteret holder seg nokså stabilt i perioden (Figur 2), med en svakt økende andel felt kalv og synkende andel felte eldre okser. I gjennomsnitt felles det noe i overkant av 40 % kalv, og rundt 30 % åringsdyr. Kjønnsfordelingen i uttaket er omtrent 50/50 (Figur 2). Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 18 22 19 20 2002 13 7 14 21 16 13 22 23 23 19 18 22 12 15 17 14 16 12 15 13 13 12 15 15 14 12 15 17 12 15 17 15 18 15 19 18 23 22 24 21 21 20 16 22 9 20 % 10 % 11 20 % Eldre okse 19 13 21 % Eldre ku 10 % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år 20 25 19 % Kukalv 27 20 26 2014 21 11 18 13 2013 16 14 16 40 % 30 % 16 18 2011 15 16 13 2010 14 18 17 2009 20 14 2008 14 2001 50 % 9 2000 9 60 % 15 2007 70 % 19 21 13 2006 21 10 2005 80 % 13 16 2004 12 90 % 2003 100 % % Oksekalv 2012 0% Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Mosvik i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2012-2014 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, varierte i perioden 2000-2014. Kjønnsraten var høyest i 2009, med 4,05 men har siden sunket. I 2014 lå den på 2,24 sett ku pr. okse, noe som er det laveste i hele perioden. I takt med denne utviklingen har det fra 2008 vært en nedgang i prosentandelen okser felt av sett (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse Sett ku pr. okse Prosent okse felt av sett 40 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 35 30 25 20 15 10 5 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0 Sett ku pr. okse % okse felt av sett Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Mosvik i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 91 Sett kalv pr. ku og andel kyr med kalv viser en svakt økende trend i perioden 2000-2014, men med stor variasjon mellom år (Figur 4 – Figur 5). I 2012 var sett kalv pr. ku snaue 0,70, men var redusert til 0,62 i 2014 (Figur 4). Tvillingraten har holdt seg mer stabil, gjennomsnittlig 20 % av kyrene hadde tvillingkalv i perioden. Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,30 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Mosvik i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,2 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Mosvik i perioden 2000-2014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 92 Slaktevektene har sunket svakt i perioden (Figur 6). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 131 kg, mens den i 2014 var 122 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Figur 6, Tabell 4). Gjennomsnittlig slaktevekt 140 130 120 110 100 Okse 1½ år 90 Ku 1½ år 80 Oksekalv 70 Kukalv 60 50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Mosvik i perioden 2004-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2000-2014 varierte antallet registrerte fallvilt i Inderøy kommune (fallviltdata for Mosvik og Inderøy samlet) mellom 10 og 26 (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret 2014-2015 ble det registrert åtte elg døde utenom jakt. I tillegg ble fire elg påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). Fallvilt fordelt på årsak 30 25 Felt som skadedyr 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 Omkommet av andre årsaker 2007-2008 0 2006-2007 Påkjørt av tog 2005-2006 5 2004-2005 Påkjørt av bil 2003-2004 10 2002-2003 Felt ulovlig 2001-2002 Felt i nødverge 15 2000-2001 20 Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Inderøy kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 93 Tabell 5. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antallet elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. Påkjørt og drept av motorkjøretøy 5 3 6 1 1 5 5 År 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Påkjørt av motorkjøretøy ikke drept 1 3 4 3 4 Påkjørt og drept av tog Påkjørt av tog, ikke drept 2 2 4 5 3 1 1 Tilrådinger: Kommunens målsettinger er lite spesifikke og omhandler ønske om redusert skadeomfang på skog, jordbruk og i trafikk. Dette kan best oppnås ved å redusere bestanden ytterligere. Det ble felt 116 elg sist jaktår (Tabell 5). Uttaket har holdt seg jevnt de siste årene og det virker som bestanden har stabilisert seg på en tetthet som gir omkring 0,57 elg sett pr. jegerdag de siste tre årene. Mosvik har også lave og synkende vekter og lave rekrutteringsindekser. En redusert bestandstetthet kan på sikt føre til at disse øker. Som følge av store forskjeller i elgbestandenes kondisjon (vekter og rekrutteringsindekser) mellom gamle Mosvik og gamle Inderøy, er det å anbefale forskjellige forvaltningsmål for de to delene av nye Inderøy kommune. For at Mosvik skal få et redusert skadeomfang på skog, jordbruk og i trafikk anbefaler vi at de opprettholder et høyt jaktuttak. Uttaket på 116 elg i 2014 synes ikke tilstrekkelig til å redusere bestanden ytterligere og derfor bør uttaket økes. Samtidig ser vi at kuandelen i bestanden er i nedgang, hvilket betyr at kalvetilveksten i årene som kommer vil bli litt lavere. For å unngå en for bratt nedgang anbefaler vi et uttak på 135 elg i 2015. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas Tildelt av anbefalte uttak kommunen 2014 2014 140 139 Naturdatas anbefalte Felt 2014 116 uttak 2015 135 94 Hjorteviltregion 3 Flatanger, Inderøy, Namdalseid, Steinkjer, Verran Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. Det mangler data for enkelte kommer i enkelte år. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og i Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke i alle tilfeller stemme med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. For Hjorteviltregion 3 mangler tildeling og fellingstall for (gamle) Inderøy og Steinkjer kommune i 2008, slaktevektdata for Steinkjer i 2012, Flatanger i 2005-2009 og 2011, Verran i 2005-2007, og Namdalseid i 2005-2007. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Hjorteviltregion 3 i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 1678 1902 1875 2162 2068 2097 2306 2561 2569 2640 2186 Sett ku0 2382 2455 2368 2681 2448 2380 2848 2754 3180 3266 2676 Sett ku1 1695 1872 1675 1723 1826 1887 2033 2359 2330 2279 1968 Sett ku2 967 830 974 786 1024 971 796 928 1169 794 924 Sett kalv 3666 3587 3658 3343 3937 3869 3653 4273 4711 3930 3863 Ukjent 990 1054 1080 1191 1074 1138 1254 1330 1463 1391 1197 Totalt sett 11378 11700 11630 11886 12377 12342 12890 14205 15422 14300 12813 Antall jegerdager 13552 14332 13534 15128 14919 14044 13700 13832 15377 16571 14499 Antall jaktfelt 89 114 119 125 125 207 212 210 215 215 163 95 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 3 i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 303 317 319 80 274 272 274 317 335 336 277 317 269 263 67 284 262 262 294 312 332 259 Okseåring Kuåring 214 241 209 97 194 242 204 199 240 245 204 176 190 149 65 128 157 192 149 197 172 156 Eldre okse 243 208 235 111 226 227 253 265 275 278 227 Eldre ku 211 172 141 58 140 134 166 198 172 233 155 Planlagt avskytning 1601 1525 1393 580 636 1445 1486 1585 1637 1704 1359 Andel felt 0,91 0,92 0,94 0,82 1,96 0,90 0,91 0,90 0,94 0,94 1,02 *For 2008 mangler felte dyr og planlagt avskyting for Steinkjer og Inderøy. For 2009 blir fellingsprosenten svært høy på grunn av at planlagt avskytning mangler for Steinkjer. Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 3 i perioden 2005-2014. År Oksekalv snitt n 2005 71 197 2006 69 228 2007 68 217 2008 69 287 2009 68 248 2010 64 254 2011 63 260 2012 62 103 2013 64 263 2014 66 329 Snitt 05-09 69 Snitt 10-14 64 Snitt 05-14 67 Kukalv snitt n 64 231 63 195 63 190 64 238 63 275 62 240 60 245 58 79 57 262 61 322 63 59 62 Okseåring snitt n 145 138 140 154 142 123 137 237 139 167 132 216 132 168 128 68 129 190 129 231 141 130 136 Kuåring snitt n 137 109 128 137 136 96 131 177 131 100 127 128 125 167 122 61 123 157 122 173 133 124 130 Eldre okse snitt n 198 127 190 101 197 116 190 207 190 189 195 197 187 226 192 101 195 212 190 275 193 192 193 Eldre ku snitt n 171 135 170 129 173 83 167 166 166 132 165 124 163 155 162 72 165 142 161 228 169 163 168 Det har vært et stabilt antall jegerdager i Hjorteviltregion 3 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent i perioden 2005-2014 (Tabell 2). Antall registrerte slaktevekter har økt fra rundt 800 i begynnelsen av perioden over 1500 i 2014 (Tabell 3). 96 Antallet sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 3 har vært økt siden 2008, men med en nedgang de to siste årene. I 2014 var antallet 0,86 (Figur 1), noe som er høyere enn antallet sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag: 0,76. Avskytningsmønsteret har også vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 1,20 1,00 Felte elg 1500 0,80 1000 0,60 0,40 500 0,20 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 0,00 2000 0 Sett elg pr. jegerdag 2000 Figur 1. Antall elgskutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 3 i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Se tabell 2 for forklaring på det lave fellingstallet i 2008. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 13 10 10 13 11 80 % 14 16 15 14 15 12 13 14 13 13 17 16 17 17 40 % 22 22 15 18 12 14 11 15 17 16 14 10 12 14 11 15 18 18 19 19 18 17 10 12 14 10 13 11 % Eldre okse 16 19 15 14 16 15 % Ku 1 ½ år 23 20 19 21 20 21 20 22 22 21 22 19 20 22 22 23 21 23 24 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 17 22 21 20 22 22 21 2014 23 2013 22 2012 14 20 % 10 % 23 11 2011 30 % 17 17 12 2010 50 % 11 2009 60 % 12 2008 70 % 14 % Eldre ku % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv 0% Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 3 i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. 97 Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, er redusert i perioden 2000-2014. I 2014 var kjønnsraten 2,40 (Figur 3). Dette er noe høyere enn ku/okse-forholdet i Nord-Trøndelag, som i 2014 var 2,33. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse 3,50 25 3,00 2,50 20 2,00 15 1,50 10 1,00 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 0,00 2003 0 2002 0,50 2001 5 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 30 2000 Prosent okse felt av sett % okse felt av sett Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 3 i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Utviklingen i kalv pr. ku-raten har variert mellom år i perioden, med en negativ trend siden 2001 (Figur 4). Hovedårsaken er svakt synkende tvillingrater (Figur 5). Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 3 var i 2014 på 0,62. Sett kalv pr. ku 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,50 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 3 i 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 98 Sett kalv pr. kalvku og andely kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1,50 1,35 1,20 1,05 0,90 0,75 0,60 0,45 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i kommunene i Hjorteviltregion 3 i 2000-2014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene viser en negativ trend i perioden, spesielt etter 2009 (Figur 6). Fordi ikke alle kommunene har levert slaktevektdata i alle år i perioden, kan noe av forklaringen i utviklingen skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner. Gjennomsnittlig slaktevekt 155 145 135 125 115 105 95 85 75 65 55 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 3 i perioden 2004-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. 99 Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 3 er et uttak på inntil 1535 dyr, noe som er 61mindre dyr enn det som ble felt i 2014. I 2014 ble det tildelt 1704 elg og felt 1596. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunenes tildeling og antall felte dyr for 2014. Naturdatas anbefalte uttak 2014 Tildelt 2014 Felt 2014 Naturdatas anbefalte uttak 2015 1620 1704 1596 1535 100 Flatanger kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: De kommunale målsetninger bygger på, og ligger innenfor rammen av de nasjonale målsetninger. For alle tre hjorteviltartene legger forvaltningen opp til en livskraftig og sunn bestand og at den samfunns- og næringsmessige nytten skal ivaretas. Elgbestanden i kommunen skal forvaltes ut fra målsetning om å ha en mest mulig stabil bestand i en størrelsesorden som produserer ca 125 dyr årlig En elgbestand som har et kjønnsforhold på under 3 hunndyr pr hanndyr basert på settelg data. Redusere faren for kollisjon mellom bil og elg ved å tilstrebe gode sikt-soner inn mot veg, og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområde til hovedvegnett gjennom kommunen. Opprettholde gode leveområder for elgen både med tanke på næringstilgang og skjul. Opprettholde en sunn og livskraftig elgbestand både på kort og lang sikt. Elgbestanden skal i størst mulig grad forvaltes av grunneiere / rettighetshavere gjennom godkjente bestandsplaner. Kommentar til målsetningene: Flatanger har generelle og spesifikke målsettinger. De ønsker en årlig avkastning på 125 dyr, med maksimum tre hunndyr pr. hanndyr i bestanden. Her anbefaler vi Flatanger for senere arbeid med målsettinger å være mer kvantitative med hensyn til ønsker bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og ønsket avskytning og avskytningsmønster. Bestandstetthet og bestandsstruktur (kjønns- og alderssammensetning) lar seg relativt enkelt styre ved å variere tildelingen av dyr, og bestandstettheten som velges er ofte styrende for bestandskondisjonen (vekter og rekrutteringsrater), beitetrykket og antallet trafikkulykker. Med videre arbeid av målsettingene anbefaler også at det går frem hvilken tidsperiode målsettingene gjelder for. 101 Dataomfang og -kvalitet: For Flatanger kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. Slaktevektdata for enkelte år er tilsendt av Flatanger kommune. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Flatanger kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 165 165 240 281 255 223 254 272 226 227 231 Sett ku0 307 311 335 323 317 279 260 262 340 351 309 Sett ku1 Sett ku2 45 84 73 39 156 89 77 92 92 59 81 215 244 235 234 301 209 201 270 247 210 237 Sett kalv 307 420 381 313 628 387 355 455 431 328 401 Ukjent 56 115 157 127 136 102 120 108 124 80 113 Totalt sett 1095 1339 1421 1317 1793 1289 1267 1459 1460 1255 1370 Antall jegerdager 1177 1101 1046 1340 1304 1050 977 1068 1090 1327 1148 Antall skjema 22 25 29 30 31 29 30 30 32 31 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Flatanger kommune i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 20 21 17 15 23 13 13 14 16 11 16 9 14 18 11 10 10 12 10 15 16 13 11 15 24 33 20 29 30 18 24 27 23 8 13 9 15 21 24 12 19 26 25 17 Eldre okse 24 16 19 24 21 24 24 22 31 24 23 Eldre ku 13 19 16 13 10 12 12 12 11 18 14 Planlagt avskytning 130 124 123 136 135 139 144 143 143 167 138 Andel felt 0,65 0,79 0,84 0,82 0,78 0,81 0,72 0,66 0,86 0,72 0,76 102 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Flatanger kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt1 Snitt2 Snitt Oksekalv snitt n 60 20 48 21 52 17 56 15 56 22 58 10 55 13 58 15 53 10 57 9 54 56 55 Kukalv snitt n 54 9 48 14 50 18 55 11 49 8 57 7 52 8 55 6 57 10 52 15 51 55 53 Okseåring snitt n 120 12 117 15 117 24 119 33 123 19 118 20 118 27 129 14 116 23 110 24 119 118 119 Kuåring snitt n 117 10 113 13 106 9 119 15 110 16 119 22 116 11 108 17 111 22 110 23 113 113 113 Eldre okse snitt n 198 19 180 16 186 19 176 24 183 20 181 21 168 21 192 21 188 26 180 20 185 182 183 Eldre ku snitt n 146 10 149 19 162 16 150 13 160 10 147 10 141 11 141 10 147 9 149 18 153 149 I Flatanger kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Fra 2007 har nesten alle jaktfeltene i Flatanger levert sett elg skjema, og i 2014 leverte 31 jaktfelt av 32 skjema (Tabell 1). Fra 2005 har Flatanger registrert sett elg data på jaktfeltnivå. Jaktinnsatsen har vært stabil i perioden 2005-2014. I 2014 ble det registrert 1327 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1177 i 2005. Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) har variert i perioden men er gjennomsnittlig omtrent 70 %. I 2014 var fellingsprosenten 72(Tabell 2). Slaktevekter registreres jevnlig fra et moderat til stort antall skutte elg (Tabell 3). Et større antall vekter (helst over 10 pr. kjønn- og alderskategori) sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. For at man bedre skal kunne følge med utviklingen i slaktevekten, anbefaler vi at Flatanger kommune registrerer de slaktevektdata kommunen har i Hjorteviltregisteret. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har bestanden i Flatanger økt jevnt i perioden (Figur 1). Sett elg pr. jegerdag økte fra 0,66 i 2000 til 1,37 i 2012, med et påfølgende fall i 2014, til 0,95. Avskytningen av elg har i hovedsak økt i perioden, med en betydelig økning de to siste årene. I 2000 ble det felt 102 dyr, mens 121 dyr ble skutt i 2014 (Figur 1). Avskytningsmønsteret har stabilisert seg de siste fem årene i Flatanger (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 30 % kalv, og i underkant av 40 % åringsdyr. 103 Uttaket av eldre dyr har vært stabilt. Gjennomgående har det blitt felt mer hanndyr (59 %) enn hunndyr (41 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2014 (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 140 1,60 120 1,40 1,20 Felte elg 100 1,00 80 0,80 60 0,60 40 0,40 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 0,00 2002 0 2001 0,20 2000 20 Sett elg pr. jegerdag Felt tot. Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Flatanger kommune i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 16 23 30 19 13 12 19 24 9 20 21 23 23 25 20 21 19 20 18 22 28 16 9 14 20 30 19 16 14 13 12 13 9 24 23 16 12 16 20 16 15 13 11 15 14 23 26 21 17 14 22 2009 2006 0% 2005 12 29 20 21 22 10 17 10 24 21 15 9 12 11 12 13 15 13 9 2014 10 12 16 2013 10 % 15 11 19 2012 20 % 16 10 15 2011 30 % 16 2004 40 % 13 2003 50 % 18 2001 60 % 16 2000 70 % 14 12 2010 80 % 11 2008 8 22 2002 90 % 2007 100 % 12 13 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Flatanger kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak av årene 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, er redusert i perioden 2000-2014. I 2000 var kjønnsraten i Flatanger 3,34 ku pr. okse, men var nede i 2,12 i 2008. I 2014 ble det 104 observert 2,73 ku pr. okse. I takt med denne utviklingen var det også en liten nedgang i prosentandelen okser felt av sett i 2014 (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 6,00 35 5,00 30 4,00 25 20 3,00 15 2,00 10 Sett ku pr. okse Prosent okse felt av sett 40 1,00 5 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 0,00 2000 0 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Flatanger kommune i perioden 2000-2014.Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en positiv utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2000-2014, men med stor variasjon mellom år (Figur 4 – Figur 5). I 2014 hadde 22 % av de kalveførende kyrne tvillingkalver under jakta, mens 17 % ble sett med tvillingkalv i 2000. Hovedgrunnen til økningen i sett kalv pr. ku er derfor økningen i andel kyr med kalv (Figur 5). Denne økningen kan helt eller delvis skyldes nedgangen i andel skutte kalv i perioden (Figur 3) og/eller at en mindre (og skjev) andel av jaktfeltene leverte sett elg-data tidlig i perioden. 105 Sett kalv pr. ku 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,30 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Flatanger kommune i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,20 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Flatanger kommune i perioden 20002014. Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene viser ingen typisk trend i Flatanger i perioden (Figur 6). Dette avviker fra resten av regionen og fylket sett under ett, som har en nedgang i slaktevekter. I 2005 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 120 kg, mens den i 2014 var 110 kg. Flatanger har imidlertid lavere vekter enn resten av regionen, hvor gjennomsnittet for åringsokser i regionen var 136 kg i 2014. 106 Gjennomsnittlig slaktevekt 150 130 110 Okse 1½ år 90 Ku 1,5 år Oksekalv 70 Kukalv 50 2014 2103 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 30 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunen i perioden 2004-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. I Flatanger kommune var det stor årsvariasjon i antall registrerte fallvilt i perioden 2000-2014 (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret 2014-2015 ble det registrert ti elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 8 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei var 0 i 2014. Én elg ble imidlertid påkjørt på vei men ikke drept i ulykken eller senere avlivet i 2015 (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak 18 16 14 12 Felt som skadedyr 10 Felt i nødverge 8 Felt ulovlig 6 Påkjørt av bil 4 Omkommet av andre årsaker 2 Dyr i alt 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 0 Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Flatanger kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 107 Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 2007 4 2 2008 1 1 2009 2 5 2010 3 5 2011 3 3 2012 2 5 2013 1 4 2014 0 1 Tilrådinger: Flatanger ønsker en bestand med en kjønnsrate under 3 ku sett pr. okse som kan tillate en årlig avskytning på 125 dyr. I 2014 ble det felt 121 elg, men bestanden er på veg ned. For å nå målet er det i 2015 derfor nødvendig å redusere avskytningen for senere å øke den når bestanden tillater det. Vi anbefaler ikke økt andel okser i avskytningen. For 2015 anbefaler vi et uttak på 105 elg. Samtidig er det viktig å merke seg at Flatanger de siste årene har hatt høye bestandstettheter og ønsker seg en ytterligere økning. På sikt kan dette føre til reduserte vekter og rekrutteringsrater. Både vekter og rekrutteringsrater bør derfor følges nøye i årene som kommer. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak 2014 110 Tildelt av kommunen Naturdatas Felt 2014 2014 167 anbefalte uttak 2015 121 105 108 Inderøy Inderøy kommune ble slått sammen med Mosvik i 2012. Elgforvaltninga følger fortsatt den gamle kommuneinndelingen. Kommunen er derfor delt i to: Inderøy og Mosvik. Målsettingene og fallviltgrafen er felles for de to områdene. Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Det skal opprettholdes bærekraftige hjorteviltbestander. Reduksjon – med 0-visjon – for hjorteviltpåkjørsler på veg og jernbane. Reduksjon på beiteskader på granskog. Beite og tråkkskader på dyrket mark skal være innenfor et akseptabelt nivå. Beiteskader på lagret fôr holdes på et lavt nivå. Kommentar til målsetningene: Inderøy kommune har lite spesifikke målbare målsettinger. Redusert skadeomfang i skog, på landbruksmark og i trafikken kan best oppnås ved å redusere elgbestanden så mye som mulig, men vi antar det ikke er ønskelig. Når Inderøy kommune skal utarbeide nye målsettinger anbefaler vi de å lage målsettinger som sier noe om bestandstetthet (sett elg pr.jegerdag), bestandsstruktur, ønsket avskytning og avskytningsmønster. Vi tror også at det kan være hensiktsmessig å utarbeide ulike målsettinger for gamle Mosvik og Inderøy. De tilhører to ulike hjorteviltregioner og har ulike utfordringer. Dataomfang og -kvalitet: For Inderøy kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 109 Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Inderøy perioden 2005-2014. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 179 176 129 83 121 147 97 142 107 113 136 162 128 97 105 103 110 126 155 124 129 160 89 90 76 111 78 128 104 96 158 118 113 62 89 111 114 102 133 67 450 412 323 226 261 345 310 336 375 237 76 68 69 48 50 57 62 52 53 40 1128 1096 851 606 702 874 771 886 927 677 728 869 843 727 782 887 695 1074 947 891 11 11 11 12 11 11 11 11 11 11 Snitt 1294 1246 1061 1067 3275 575 8518 8443 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11.2014. i Inderøy. Sett okse 0 Sett ku0 1 Sett ku1 0 Sett ku2 0 Sett kalv 0 Sett ukjent 0 Totalt sett 1 Totalt felt 1 Antall jegerdager 53 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Inderøy i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 12 30 30 13 11 13 16 20 17 17 18 19 13 22 13 8 14 16 13 17 17 15 32 36 29 37 29 22 21 27 32 38 30 27 33 29 18 12 18 24 26 21 20 23 Eldre okse 19 17 19 11 15 10 16 14 14 13 15 Eldre ku 14 34 34 17 16 15 19 20 19 28 22 Planlagt avskytning 126 180 172 121 100 91 120 140 127 133 131 Andel felt 0,98 0,91 0,95 0,90 0,91 1,01 0,93 0,86 0,94 0,83 0,92 110 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Inderøy i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 05-09 Snitt 10-14 Snitt 05-14 Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 70 67 68 74 71 69 67 72 65 63 70 67 69 13 25 24 25 11 12 16 21 16 15 64 65 67 65 63 65 65 70 59 57 65 63 64 19 15 23 26 8 16 18 11 17 12 151 143 152 146 149 135 144 143 140 144 148 141 145 33 36 28 74 29 25 21 27 31 34 143 134 143 135 137 131 135 132 130 136 138 133 136 28 33 26 36 12 16 21 23 21 21 209 18 199 192 210 182 202 193 198 120 197 158 11 15 10 16 14 13 13 164 172 180 170 174 173 177 165 164 166 172 169 170 14 29 25 32 16 18 18 22 20 29 I Inderøy registreres det et moderat antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er relativt lav (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Inderøy leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2014 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i perioden, men det var en liten nedgang i 2014 i forhold til de to siste årene. I 2014 ble det registrert 891 jegerdager i området, mens tilsvarende tall var 728 i 2005. I 2014 var 53 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og ett av dyrene ble felt etter 1.11.2014 (Tabell 2). Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I 2014 var fellingsprosenten 83 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg. Vi anbefaler at kommunen ser på antall dyr registrert med slaktevekter for åringsokser i 2008, da dette tallet var dobbelt så høyt som antall felte åringsokser samme år (Tabell 4). Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Sett elg materialet synes å være av høy kvalitet, men på grunn av det lave antallet observasjoner og jegerdager (< 1000) er det sannsynligvis en del tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, kulminerte bestandstettheten av elg i Inderøy i 2005, og siden har bestanden sunket (Figur 1). Sett elg pr. jegerdag har sunket fra 1,55 i 2005 til 0,83 i 2014. Avskytningen av elg var på der høyeste året etter toppen i sett pr. 111 jegerdag, med 163 felte dyr. I 2014 var antall felte dyr redusert til 133 (Figur 1). I takt med nedgangen i sett elg pr. jegerdag har det også vært en svak nedgang i fellingsprosenten, som i 2014 var 83 (Tabell 3). Avskytingsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i underkant av 30 % kalv, og 45 % åringsdyr. I gjennomsnitt felles det en lik andel hanndyr og hunndyr i området (Figur. 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag 0,40 20 0,20 0 0,00 2014 40 2013 0,60 2012 60 2011 0,80 2010 80 2009 1,00 2008 100 2007 1,20 2006 120 2005 1,40 2004 140 2003 1,60 2002 160 2001 1,80 Sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 180 2000 Felte elg Felt totalt Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Inderøy i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 112 Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 17 14 14 15 19 11 21 21 16 18 16 17 17 16 21 15 10 7 16 12 9 11 14 12 12 12 16 10 10 12 17 20 18 15 20 23 22 19 22 13 20 18 21 22 23 90 % 80 % 70 % 60 % % Eldre ku % Eldre okse 50 % % Ku 1 ½ år 25 20 27 29 33 26 22 18 34 32 24 19 23 23 32 12 9 15 14 11 14 13 2009 2010 % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv 2014 2013 2012 2011 2007 2006 2002 9 9 18 18 12 12 14 14 17 14 13 11 11 15 14 10 2001 0% 13 8 2000 10 % 15 2008 14 16 13 12 2005 20 % 2004 30 % 2003 40 % Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Inderøy i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2012-2014 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsforholdet i bestanden, målt som antall ku sett pr. okse, var i perioden 2000-2014 relativt stabilt. I 2014 var sett ku pr. okse 2,54. I overkant av 40 % av observerte okser ble felt i 2014 (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 70 4,00 60 3,50 2,50 40 2,00 30 1,50 20 Sett ku pr. okse 3,00 50 1,00 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 0,00 2003 0 2002 0,50 2001 10 2000 Prosent okse felt av sett % okse felt av sett Figur 3. Prosent okser felt av sett og antall sett ku pr. okse i Inderøy i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 113 Rekrutteringsindeksene har variert noe i perioden 2000-2014, (Figur 4 – Figur 5). Tvillingraten har økt det siste året, mens andel kyr med kalv og sett kalv pr. ku har sunket. I 2014 hadde 41 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens snaue 48 % hadde tvillingkalv ved tusenårsskiftet. Sett kalv pr. ku 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,70 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Inderøy 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Inderøy i 2000-2014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 114 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,40 Slaktevektene har sunket i perioden (Figur 6). I 2005 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 151 kg, mens den i 2014 var 144 kg. Vektene ligger likevel høyt over gjennomsnittsvekten for resten av regionen (åringsokser var i 2013 129 i Hjorteviltregion 3). Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Tabell 3). Gjennomsnittlig slaktevekter 170 150 130 Okse 1½ år 110 Ku 1½ år Oksekalv 90 Kukalv 70 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 50 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Inderøy i perioden 2005-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2000-2014 har det vært en økning i antall registrerte fallvilt i Inderøy kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 6). Det er registrert tre elg som ble påkjørt men ikke drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). Det er viktig å merke seg at disse tallene gjelder for hele Inderøy kommune (både gamle Mosvik og gamle Inderøy). 115 Fallvilt fordelt på årsak 30 Felt som skadedyr 25 Felt i nødverge 20 Felt ulovlig 15 Påkjørt av bil 10 Påkjørt av tog 5 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 0 Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Inderøy kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 2008 5 2 2009 3 2 2010 6 1 2011 1 3 2012 1 4 3 2013 5 3 1 2014 5 4 Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept 4 1 5 Tilrådinger: I og med at målsettingen til Inderøy kommune er å redusere skadeomfanget på skog, jordbruk og i trafikk, kan man anta at de ønsker en reduksjon i elgbestanden. Et jaktuttak på 130-140 elg vil sannsynligvis føre til ytterligere bestandsnedgang. Inderøy har høye, men synkende kalvevekter, mens åringsvektene gikk noe opp i 2014. Vektnedgangen kan forhindres ved at bestanden reduserer ytterligere. 116 For 2015 anbefaler vi et fortsatt høyt uttak for å få ned bestanden på et nivå som fører til mindre skader på skog- og jordbruk samt i trafikken. Vi anbefaler et uttak på 140 elg i Inderøy (Tabell 6). Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak 2014 140 Tildelt av kommunen Naturdatas Felt 2014 2014 140 anbefalte uttak 2015 133 140 117 Namdalseid kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene. Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt. Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner. Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: - 300 elg i Namdalseid kommune Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre 118 - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 2-3. Kommentar til målsettingene Namdalseid kommune har utarbeidet kommunale målsettinger av både generell og spesifikk art. Deres mål er å få en vedvarende årlig avkastning på 300 dyr og ha en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet. Kjønnsforholdet skal likevel være innenfor rammene av maks 3 ku pr. okse og aldersstrukturen vil følger av et spesifisert avskytningsmønster. Fordi produktiviteten (målt som antall dyr skutt av antall dyr i vinterbestanden) øker med andelen kyr i bestanden og andelen kalv i jaktuttaket, vil målet best kunne nås ved å holde bestanden ved 3 ku pr. okse og ved å høste en størst mulig andel kalv. Dataomfang og -kvalitet: For Namdalseid kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret samt data tilsendt fra kommunen for årene 2004-2007, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Namdalseid kommune i perioden 2005-2014. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 426 494 518 641 611 585 714 592 617 603 706 625 585 832 454 459 432 423 414 463 621 230 164 224 187 201 244 201 925 796 882 805 828 959 1026 273 328 249 308 286 318 379 2900 2858 2908 3070 2965 3154 3773 3464 3293 3253 3563 3656 3418 3407 50 51 50 51 50 50 51 119 2012 2013 2014 Snitt 840 803 823 646 856 927 949 729 747 771 717 550 249 310 206 222 1260 1395 1138 1001 398 506 463 351 4350 4712 4296 3499 3665 3702 4225 3565 49 52 53 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11.2014 i Namdalseid kommune. Sett okse 23 Sett ku0 37 Sett ku1 29 Sett ku2 2 Sett kalv 33 Sett ukjent 15 Totalt sett 1 Totalt felt 9 Antall jegerdager 160 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Namdalseid kommune i perioden 20052014. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 56 47 70 58 47 58 53 65 62 65 58 55 47 47 49 62 50 56 72 60 64 56 51 54 42 43 36 48 36 42 51 57 46 37 37 24 31 32 31 53 32 44 42 36 66 57 63 59 63 63 64 74 71 83 66 52 21 26 32 30 25 31 40 37 57 35 375 310 293 294 297 306 306 355 348 388 327 0,85 0,85 0,93 0,93 0,91 0,90 0,96 0,92 0,93 0,95 0,91 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Namdalseid kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 05-09 Snitt 10-14 Snitt 05-14 Oksekalv snitt n 57 54 65 49 59 65 63 57 61 47 59 53 59 52 60 59 57 51 60 60 61 59 60 Kukalv snitt n 55 55 59 42 56 47 58 46 60 62 53 39 57 49 56 51 52 56 54 60 58 54 56 Okseåring snitt n 128 52 129 55 137 37 122 38 125 36 121 49 126 30 116 33 119 48 122 50 128 121 125 Kuåring snitt n 122 36 116 30 122 25 128 31 124 32 116 30 112 48 118 29 118 44 115 41 122 116 119 Eldre okse snitt n 182 66 190 50 189 65 180 62 192 61 201 57 192 60 191 64 195 67 185 82 187 193 190 Eldre ku snitt n 163 52 160 21 162 25 162 30 163 30 160 22 153 31 160 37 162 35 154 53 162 158 160 120 I Namdalseid kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Namdalseid leverer sett elg skjema hvert år, og i 2014 leverte 53 jaktfelt skjema (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i perioden. I 2014 ble det registrert 4225 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 3464 i 2004. I 2014 var 160 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og ni av dyrene ble felt etter 1.11.2014 (Tabell 2). Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I 2014 var fellingsprosenten 95 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg (Tabell 4). Det store antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg materialet i Namdalseid til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har elgbestanden vært i sterk vekst i siste del av perioden, men med en nedgang i 2014 (Figur 1). Antall sett elg pr. jegerdag økte fra 0,81 i 2009 til 1,27 i 2013, for deretter å synke til 1,02 i 2014. Avskytningen av elg har økt i samme perioden, med 270 elg skutt i 2009 og 368 elg skutt i 2014 (Figur 1). Mye tyder på at avskytningen i 2013 og 2014 var høyere enn tilveksten med den følge at bestanden ble redusert. 121 Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 400 1,40 350 1,20 Felte elg 300 1,00 250 0,80 200 0,60 150 0,40 100 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 0,00 2002 0 2001 0,20 2000 50 Sett elg pr. jegerdag Felt totalt Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Namdalseid kommune i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytingsmønsteret har vært stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 40 % kalv, og 30 % åringsdyr. I gjennomsnitt felles det en høyere andel hanndyr (56 %) enn hunndyr (44 %) i kommunen, og det var også tilfelle i 2014 (Figur 2). 18 18 16 13 11 15 21 20 19 18 19 19 40 % 30 % 11 22 23 22 23 23 22 23 22 9 11 12 11 18 10 14 16 13 17 18 23 18 19 26 21 17 21 21 12 16 14 21 15 17 18 17 18 17 18 19 16 18 16 18 18 20 % 10 % 12 2006 17 11 2005 18 50 % 9 2004 15 11 2003 11 12 2002 60 % 10 2001 70 % 8 12 13 16 15 23 11 15 22 18 17 18 20 19 18 2014 17 16 16 2013 16 2012 16 2011 13 2000 80 % 12 2010 19 2009 90 % 2008 100 % 2007 Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv 0% Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Namdalseid kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. 122 Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har sunket i perioden, og var på 2,27 i 2014 (Figur 3). Det har også vært en nedgang i prosentandelen okser felt av sett i perioden (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse Sett ku pr. okse Prosent okse felt av sett 30 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 25 20 15 10 5 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0 Sett ku pr. okse % okse felt av sett Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Namdalseid kommune i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene viser moderat variasjon mellom år, med en svak negativ trend (Figur 6 – Figur 7). I store deler av perioden har det vært registrert tvillingrater over 30 %, men ikke de fire siste årene. I 2014 hadde 22 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta. Sett kalv pr. ku 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i kommunen i 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 123 Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Namdalseid kommune i perioden 2000-2014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket jevnt i perioden (Figur 6). I 2000 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 129 kg, mens den i 2014 var 122 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kukalv. For oksekalver er ikke nedgangen like markant (Figur 6). Gjennomsnittlig slaktevekt 160 140 120 Okse 1½ år 100 Ku 1½ år Oksekalv 80 Kukalv 60 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namdalseid kommune i perioden 2000-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2000-2014 har det vært store variasjoner i antall registrerte fallvilt i Namdalseid kommune (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg påkjørt av bil. I jaktåret 124 2014-2015 ble det registrert ti elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 3 % av jaktuttaket. I tillegg ble det i 2014 påkjørt ni elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). Fallvilt fordelt på årsak 25 20 15 Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker 10 Felt som skadedyr Felt ulovlig 5 Dyr i alt 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 0 Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Namdalseid kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Påkjørt av motorkjøretøy, drept 2 3 8 7 8 8 4 6 7 11 Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 3 0 6 9 7 18 6 8 8 9 125 Tilrådinger: Namdalseid sitt mål er en avskyting på 300 dyr og en kjønnsrate under 3 ku pr. okse. Avskytingen i 2014 var på 368 elg, noe som er det høyeste i perioden. Mye tyder på at bestanden nå er på vei ned men det er uklart hvor stor den er med hensyn til årlig avkastning. Bestanden var, ifølge antallet elg sett pr. jegerdag, svakt høyere og voksende i 2011 da det ble felt snaue 300 dyr. Vi antar derfor at bestanden vil produsere noe over 300 dyr i 2015. For 2015 anbefaler vi derfor et uttak på 320 elg. Strukturen i avskytningen bør ikke endres mye før en har funnet riktig nivå på bestandsstørrelsen. På sikt kan kalv og ungdyrraten økes ytterligere for å oppnå et høyest mulig forhold mellom antallet dyr skutt og antallet dyr i vinterbestanden. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak 2014 360 Tildelt av kommunen Naturdatas Felt 2014 2014 388 anbefalte uttak 2015 368 320 126 127 Steinkjer kommune Kommunens målsettinger 2013-2015: 128 Kommentar til målsettingene: Steinkjer kommune har både generelle og spesifikke målsettinger. De ønsker å ha en stabil elgstamme med et årlig uttak på ca. 700 dyr, og en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig avkastning (optimal ‘best mulig’ avkastning og verdiskaping). Bestandsstrukturen skal likevel være innenfor rammene av maksimalt 3 ku pr. okse og en aldersstruktur som følger av et spesifisert avskytningsmønster. Fordi produktiviteten (målt som antall dyr skutt av antall dyr i vinterbestanden) øker med andelen kyr i bestanden og andelen kalv i jaktuttaket, vil målet best kunne nås ved å holde bestanden ved 3 ku pr. okse og ved å høste en størst mulig andel kalv. Slaktevektene skal holdes på dagens nivå. Steinkjer er inne i sitt siste år av planperioden. Med tallfestede målsettinger er det enklere å se om målene er nådd ved periodens slutt. Steinkjer bør derfor fortsette med målbare målsettinger i neste planperiode. Dataomfang og -kvalitet: For Steinkjer kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Steinkjer kommune i perioden 2005-2014. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 908 965 856 1002 915 981 1074 1109 1253 8337 1740 1347 1248 1173 1407 1201 1234 1451 1322 1558 1293 1323 897 922 811 855 915 963 987 1009 1033 1645 1004 534 444 514 459 528 491 394 454 614 1088 552 1984 1829 1855 1795 1986 1962 1793 1946 2291 2010 1945 585 476 494 590 489 566 575 611 645 694 573 6255 5884 5703 6108 6034 6197 6274 6451 7394 7173 6347 8183 7902 7073 7959 7780 7331 7260 6678 7992 8337 7650 6 6 6 6 6 90 94 94 95 94 129 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11.2014 i Steinkjer kommune. Sett okse 111 Sett ku0 190 Sett ku1 107 Sett ku2 21 Sett kalv 151 Sett ukjent 84 Totalt sett 21 Totalt felt 38 Antall jegerdager 837 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Steinkjer kommune i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 186 203 192 198 172 172 174 198 220 222 194 212 181 166 160 188 169 160 179 192 209 182 106 118 92 112 99 128 105 108 117 108 109 81 78 70 68 57 78 95 65 96 77 77 108 100 115 108 108 105 124 129 134 133 116 121 90 58 68 80 78 90 110 95 117 91 815 770 693 0 0 0 809 836 898 888 571 1,00 1,00 1,00 0,91 0,92 0,94 0,95 0,98 0,96 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Steinkjer kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt1 Snitt2 Snitt Oksekalv snitt n 71 184 69 203 68 197 70 198 69 172 66 172 65 174 66 196 67 178 69 221 69 67 68 Kukalv snitt n 64 212 63 180 63 166 65 160 65 189 64 168 61 160 64 178 60 160 64 209 64 63 63 Okseåring snitt n 143 105 140 118 139 92 139 111 143 100 137 128 133 105 137 113 132 97 134 109 141 134 138 Kuåring snitt n 135 81 129 78 134 70 131 68 135 56 132 76 130 94 128 66 126 80 127 79 133 129 131 Eldre okse snitt n 196 109 191 100 197 115 196 108 193 108 194 105 187 124 196 127 197 109 193 134 195 193 194 Eldre ku snitt n 171 78 171 80 170 68 171 58 167 90 166 121 165 78 166 109 166 77 166 115 170 166 168 I Steinkjer kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og den registrerte jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Steinkjer leverer sett elg skjema hvert 130 år, og det var også tilfelle i 2014 (Tabell 1). Den registrerte jaktinnsatsen har økt svakt i perioden. I 2014 ble det registrert 8337 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 8183 i 2005. I 2014 var 837 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 38 av dyrene ble felt etter 1.11.2014 (Tabell 2). Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er gjennomsnittlig 96 %. I 2014 var fellingsprosenten 98 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg (tabell 4). Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Steinkjer til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har bestandstettheten av elg vært relativt stabil i perioden 2000-2014 (Figur 1). I 2000 var sett elg pr. jegerdag 0,74 mens det i 2014 ble observert 0,86 elg pr. jegerdag. I 2000 var avskytningen i Steinkjer på 711 dyr, sammenlignet med 866 dyr i 2014 (Figur 1). Avskytingsmønsteret har vært stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det omkring 50 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. I gjennomsnitt felles det en høyere andel hanndyr (54 %) enn hunndyr (46 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2014 (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1,20 0,80 0,60 0,40 Sett elg pr. jegerdag 1,00 0,20 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 0,00 2000 Felte elg Felt tot. Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Steinkjer kommune i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 131 Felt elg fordelt på alder og kjønn i prosent 8 8 12 10 15 13 15 14 13 13 13 12 9 13 10 10 10 14 14 12 13 15 13 11 8 10 11 11 12 14 13 17 15 15 14 17 16 10 10 10 8 11 13 8 15 13 16 14 18 14 14 12 11 14 16 15 11 % Eldre ku 9 % Eldre okse 14 12 % Ku 1 ½ år 26 25 26 26 24 26 24 24 22 27 23 24 21 23 22 % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 25 29 27 25 28 23 26 28 28 24 24 23 25 26 26 2000 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Steinkjer kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har vært nedadgående i perioden 20002014. I 2000 ble det observert nærmere 3 ku pr. okse, mens det i 2014 ble observert 2,46 ku pr. okse. I takt med denne utviklingen var det også en svak nedgang i prosentandelen okser felt av sett (Figur 3). Prosent okser felt av sett og sett ku pr. okse 3,5 25 3,0 2,5 20 2,0 15 1,5 10 1,0 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 0,0 2003 0 2002 0,5 2001 5 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 30 2000 Prosent felt okse av sett % okse felt av sett Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Steinkjer kommune i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 132 Rekrutteringsindeksene i kommunen er høye, og viser en nedadgående utvikling i perioden 2000-2014 (Figur 4 – Figur 5). I 2014 hadde 29 % av de kalveførende kyrne tvillingkalver under jakta, mens det i 2000 var 35 % av de kalveførende kyrene som hadde tvillingkalver. Sett kalv pr. ku 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,80 0,78 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Steinkjer kommune i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,55 1,35 1,15 0,95 0,75 0,55 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,35 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Steinkjer kommune i 2000-2014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 133 Slaktevektene har sunket i perioden (Figur 6). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 137 kg, mens den i 2014 var 134 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr (Tabell 3). Gjennomsnittlig slaktevekt 155 145 135 125 115 Okse 1½ år 105 Ku 1½ år 95 Oksekalv 85 Kukalv 75 65 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 55 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunen i perioden 2004-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. Antall registrerte fallvilt i Steinkjer kommune har vært i underkant av 40 elg de siste tre årene (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg påkjørt av bil. I jaktåret 2014-2015 ble det registrert 38 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 4 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 2 % av uttaket. I tillegg ble det i 2014 påkjørt åtte elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). Fallvilt fordelt på årsak 80 70 60 Felt som skadedyr 50 Felt i nødverge 40 Felt ulovlig 30 Påkjørt av bil 20 Påkjørt av tog 10 Omkommet av andre årsaker Dyr i alt 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 0 Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Steinkjer kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 134 Tabell 5. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. Påkjørt av bil, drept 7 14 8 År 2012 2013 2014 Påkjørt av bil, ikke drept 12 15 8 Påkjørt av tog, drept 13 3 Påkjørt av tog, ikke drept 1 3 Tilrådinger: Steinkjer har de siste to årene hatt en svakt synkende elgbestand, noe som tyder på at dagens bestand ikke produserer et overskudd over 800 dyr. Dagens bestand er imidlertid fortsatt høy, og sannsynligvis høyere enn på slutten av 1990-tallet. Det betyr at kommunen fortsatt har en høy bestandstetthet, noe som kan medføre at bestandskondisjonen kan synke. Tendenser på dette ser vi allerede med negativ trend i rekrutteringsratene og slaktevektene. Slaktevektene for kalv og åringsdyr hadde i 2014 en liten økning i forhold til i 2013. Vi tror bestanden må reduseres ytterligere for å nå et nivå der den produseres 700 høstbare dyr i året. For 2015 anbefaler vi en avskytning på 870 elg med dagens struktur i avskytningen. Hvorvidt dette er tilstrekkelig til å stoppe nedgangen i kalverekruttering og slaktevekter står tilbake å se. Dersom kalveproduksjonen fortsetter å synke, kan målet om 700 felte dyr i året midlertidig opprettholdes ved å øke kuandelen i bestanden (inntil 3 kyr pr. okse). Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak 2014 850-900 Tildelt av kommunen Naturdatas Felt 2014 2014 888 anbefalte uttak 2015 866 870 135 Verran kommune Kommunens målsettinger 2010-2015: Ha en elgstamme som gir grunnlag for en årlig avskyting på 100 dyr per år. Dette tilsier en stabilisering av stammen på 2009- nivå b) Øke okseandelen slik at ku/okseforholdet kommer under 2 kyr/okse og samtidig øke andelen eldre okser c) Legge til rette for en kunnskapsbasert forvaltning basert på tilgjengelig materiale som Sett Elg, beiteregistreringer mv. Kommentar til målsettingene: Verran kommune ønsker en bestand som kan gi en årlig avkastning på 100 dyr, og med maksimalt 2 ku sett pr. okse og en økende andel eldre okser. De siste årene har kommunen redusert elgbestanden mot ønsket nivå og har en ku pr. okseandel i bestanden nærme målet. Antallet eldre okser kan økes ved å felle oksene hovedsakelig som ungdyr. Verran er inne i sitt siste år i planperioden. Det er kun jaktuttak og kjønnsrate som har tallfestede målsettinger. Det nødvendige jaktuttaket for en gitt vinterbestand (‘balansekvantum’) vil imidlertid variere med jaktuttakets sammensetning (høyere jaktuttak desto yngre dyrene er), og av den grunn anbefaler vi kommunen om også å etablere målbare forvaltningsmål med hensyn til avskytningsmønsteret i utarbeidelsen av neste plan. Dataomfang og -kvalitet: For Verran kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg har kommunen sendt inn vektdata for tidligere år til Naturdata. Kommunen rapporterer også elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 136 Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Verran kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 102 132 155 166 161 167 198 180 184 161 117 129 148 200 179 195 188 200 197 173 87 108 121 120 141 146 205 175 168 141 20 50 39 50 36 10 31 20 19 31 130 217 204 234 216 169 276 219 217 209 67 111 118 113 95 118 161 135 114 115 523 747 785 883 828 805 1059 929 899 829 1167 1319 1539 1397 1358 1361 1347 1646 1791 1436 21 23 26 27 27 26 26 25 26 25 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11.2014 i Verran kommune. Sett okse 29 Sett ku0 32 Sett ku1 26 Sett ku2 3 Sett kalv 32 Sett ukjent 14 Totalt sett 4 Totalt felt 16 Antall jegerdager 355 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder skjema i Verran kommune i perioden 20052014. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 28 13 9 7 19 16 18 20 20 21 17 22 19 11 7 18 18 18 20 28 26 19 15 15 22 19 9 15 12 6 16 15 14 23 32 17 20 6 7 8 8 10 8 14 25 23 18 28 20 24 25 24 25 25 24 11 10 8 14 4 5 14 14 10 13 10 155 148 98 153 104 110 111 111 121 121 123 0,80 0,76 0,87 0,62 0,73 0,77 0,86 0,83 0,90 0,89 0,80 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Verran kommune i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku 137 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 05-09 Snitt 10-14 Snitt 05-14 snitt 60 59 60 67 61 58 52 60 57 64 61 58 60 n 29 13 11 7 17 17 18 23 18 22 snitt 54 56 50 66 57 58 55 55 50 57 57 55 56 n 22 19 9 6 19 17 18 17 29 25 snitt 125 113 133 124 122 124 111 129 118 114 123 119 121 n 15 15 24 14 8 14 12 7 14 14 snitt 119 106 117 133 125 108 107 105 104 119 120 109 114 n 21 32 14 17 5 6 4 8 12 8 snitt 184 177 177 181 175 182 183 190 188 188 179 186 182 n 23 22 20 26 21 25 26 23 23 26 snitt 169 137 173 163 164 154 152 164 163 159 161 158 159 I Verran kommune registreres det et moderat antall sett elg hvert år og den registrerte jaktinnsatsen er relativt høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Verran har rapportert sett elg data hvert år, med unntak for 2005 da det ikke ble registrert sett elg i Hjorteviltregisteret (Tabell 1). Registrert jaktinnsats har økt i perioden. I 2014 ble det registrert 1791 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall i 2006 var 1167. I 2014 var 355 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 16 av dyrene ble felt etter 1.11.2014 (Tabell 2). Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er gjennomsnittlig over 80 %. I 2014 var fellingsprosenten 89 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et stor antall skutte kalver og eldre okser, samt et mindre antall åringsdyr og eldre kyr (Tabell 4). Et høyt antall slaktevekter sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Sett elg materialet i Verran vurderes til å være av god kvalitet, men få observasjoner (< 1000) kan føre til noe tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, er dagens bestandstetthet i Verran kommune lavere enn ved tusenårsskiftet. Bestandstettheten økte fra midten av 2000-tallet, men har hatt en nedgang de to siste årene (Figur 1). I 2014 var antallet elg sett pr. jegerdag på 0,50, som er noe av det laveste i studieperioden. Avskytningen av elg var på det høyeste i 2003 med et uttak på 146 elg. I 2014 var dette redusert til et uttak på 108 elg (Figur 1). Nedgangen i sett elg pr. jegerdag fra 2013 til 2014 antyder at jaktuttaket er noe høyere enn tilveksten. Avskytingsmønsteret har variert mye i Verran i løpet av perioden (Figur 2). I 2006-2008 ble det felt spesielt lite kalv. I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 40 % kalv, og i overkant 138 n 14 9 7 13 6 6 16 14 10 13 10 12 av 30 % åringsdyr. Siste halvdel av perioden har det vært felt en høyere andel eldre dyr fra bestanden. Det felles en høyere andel hanndyr (56 %) enn hunndyr (44 %) i kommunen (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag 0,90 140 0,80 120 0,70 0,60 100 0,50 80 0,40 60 0,30 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2002 2007 0,00 2006 0 2005 0,10 2004 20 2003 0,20 2001 40 Sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 160 2000 Felte elg Felt totalt Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Verran kommune i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 16 12 22 20 21 21 19 15 17 22 20 21 16 19 19 12 18 18 2000 0% 11 18 18 20 23 2005 21 29 6 26 28 8 20 13 15 8 18 13 24 21 20 13 12 11 7 7 25 9 26 19 12 23 % Eldre ku 9 7 9 7 % Eldre okse 15 14 % Ku 1 ½ år 22 26 24 18 19 8 12 26 15 23 26 21 17 2004 10 % 19 2003 20 % 20 2002 28 2001 30 % 5 29 40 % 23 15 2014 9 2013 9 % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv 19 19 22 2012 50 % 18 9 2011 60 % 6 2010 11 20 10 2009 70 % 21 5 2008 80 % 9 2007 6 90 % 2006 100 % Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Verran kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har stabilisert seg og ligger på like over 2 ku pr. okse. Kjønnsraten var høyest i 2003 med 3,64, mens samme indeks i 2014 var på 2,09 139 ku pr. okse. Etter hvert som sett ku pr. okse har sunket har det også vært en nedgang i prosentandelen okser felt av sett (Figur 4). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse 0,50 0 0,00 2014 5 2013 1,00 2012 10 2011 1,50 2010 15 2009 2,00 2008 20 2007 2,50 2006 25 2005 3,00 2004 30 2003 3,50 2002 35 2001 4,00 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 40 2000 Prosent okse felt av sett % okse felt av sett Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Verran kommune i perioden 20002014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har jevnt over vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2000-2014, men med stor variasjon mellom år (Figur 4 – Figur 5). I 2014 hadde bare 10 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens nærmere 30 % hadde tvillingkalv i 2000. Sett kalv pr. ku 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Verran kommune i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 140 Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Verran kommune i perioden 20002014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene i Verran har sunket i perioden (Figur 6). I 2005 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 125 kg, mens den i 2014 var 114 kg. For åringskyr er vekten i 2014 den samme som i 2005, 119 kg (Tabell 4). Gjennomsnittlig slaktevekt 140 130 120 110 Okse 1½ år 100 90 Ku 1½ år 80 Oksekalv 70 Kukalv 60 50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2000 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Verran kommune i perioden 2000-2013. Data innsendt fra kommunen. I perioden 2000-2014 har det vært stor årlig variasjon i antall registrerte fallvilt i Verran kommune (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg påkjørt av bil. I jaktåret 2014-2014 ble det registrert 11 elger døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 8 % av jaktuttaket. 141 Det er ingen registrerte påkjørsler hvor elgen ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). Fallvilt fordelt på årsak 18 Felt som skadedyr 16 14 Felt i nødverge 12 10 Felt ulovlig 8 Påkjørt av bil 6 4 Omkommet av andre årsaker 2 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 0 Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Verran kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Påkjørt av motorkjøretøy, drept 2 6 7 2 5 1 4 Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 4 3 4 1 3 2 1 142 Tilrådinger: Sett elg pr. jegerdag har sunket de siste to årene etter en avskytningen på omkring 110 dyr. Forvaltningsmålet er en bestand som kan forsvare et uttak på 100 elg pr. år. Også ku sett pr. okse er nært forvaltningsmålet, men ligger noe over 2 ku pr. okse. Avskytningen kan dreies mer mot yngre okser for å øke alderen på oksesegmentet. Gitt at bestanden er like produktiv i 2015 som i foregående år, vil vi anta en tilvekst på ca. 100 dyr i 2015. Følgelig anbefaler vi også et uttak på 100 elg i Verran i 2015. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak 2014 110 Tildelt av kommunen 2014 Felt 2014 Naturdatas anbefalte uttak 2015 121 108 100 143 Hjorteviltregion 4 Namsos, Fosnes, Overhalla, Høylandet, Nærøy, Vikna og Leka Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. Det mangler data for enkelte kommuner i enkelte år. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke i alle tilfeller stemme med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende, om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. Leka og Vikna og er etter eget ønske ikke med på den kommunevise vurderingen, men i samledata for Hjorteviltregionen er deres data innlemmet. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Hjorteviltregion 4 i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 1950 1940 1904 2113 2284 1934 2297 2196 2498 2347 2124 Sett ku0 2198 2364 2255 2519 2593 2075 2570 2543 2523 2601 2404 Sett ku1 1669 1611 1605 1666 1736 1769 1846 1964 2176 2016 1782 Sett ku2 864 835 939 852 819 913 1052 964 1009 942 916 Sett kalv 3446 3323 3521 3415 3416 3639 3988 3932 4244 3955 3658 Ukjent 1006 979 923 1014 931 934 1090 996 1127 1113 1000 Totalt sett 11133 11052 11147 11579 11779 11264 12843 12595 13577 12974 11885 Antall Antall jegerdager skjema 11784 217 11843 220 11511 224 12281 224 12351 222 10978 220 11505 233 11185 218 11829 227 12387 225 11696 223 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 4 i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 211 192 214 208 265 212 218 223 192 198 216 202 237 217 222 222 208 203 201 202 188 184 216 166 169 164 161 161 142 137 176 170 Eldre okse 241 204 212 235 256 205 238 238 Eldre ku 143 138 148 163 160 117 143 150 Planlagt avskytning 1316 1282 1322 1345 1412 1197 1313 1283 Andel felt 0,88 0,86 0,87 0,87 0,88 0,90 0,92 0,91 144 2013 2014 Snitt 215 253 218 236 199 216 227 255 199 194 185 164 247 249 231 166 177 148 1403 1440 1319 0,92 0,92 0,89 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 4 i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 05-09 Snitt 10-14 Snitt 05-14 Oksekalv snitt n 63 18 59 16 65 25 63 18 65 38 62 69 57 76 58 163 57 176 60 230 63 59 61 Kukalv snitt n 63 13 56 16 63 10 66 11 57 40 58 62 52 75 54 171 55 141 57 187 61 55 58 Okseåring snitt n 132 42 129 43 131 36 126 27 126 70 130 69 122 82 123 151 127 109 122 222 129 125 127 Kuåring snitt n 128 34 121 25 121 91 123 115 124 130 125 40 117 46 120 117 115 103 119 170 123 119 121 Eldre okse snitt n 186 31 189 27 189 25 178 36 183 73 181 100 186 94 185 190 181 185 185 219 185 184 184 Eldre ku snitt n 165 26 167 33 161 92 161 127 162 119 158 43 153 37 155 99 159 100 160 156 163 157 160 Det har vært stabilt antall jegerdager i Hjorteviltregion 4 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 87 %, i perioden 20052014 (Tabell 2). Antall elg med slaktevekter registrert i Hjorteviltregion 4 har vært økende (Tabell 3). Antallet sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 4 har økt i perioden 2000-2014. I 2014 var antallet 1,05 mot 0,66 i 2000 (Figur 1). Dette er høyt over antallet sett elg pr. jegerdag i NordTrøndelag fylke, 0,76 i 2014. Avskytningsmønsteret har også vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). 145 Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 0,00 2000 2014 0 2013 0,20 2012 200 2011 0,40 2010 400 2009 0,60 2008 600 2007 0,80 2006 800 2005 1,00 2004 1000 2003 1,20 2002 1200 2001 1,40 Felte elg 1400 Sett elg pr. jegerdag Felt totalt Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 4 i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 13 14 13 11 12 13 13 13 18 18 19 20 21 19 18 20 21 19 20 20 19 19 10 14 13 14 14 15 15 14 14 11 13 15 15 15 14 18 19 22 21 21 18 18 17 17 15 17 18 14 18 19 19 20 18 19 18 15 18 17 18 16 15 16 18 19 17 19 19 16 17 18 18 17 19 18 21 20 18 19 17 19 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 20 % 10 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år 2007 18 2006 30 % 13 2005 40 % 12 2004 50 % 12 2003 60 % 12 2002 70 % 13 2001 80 % 13 17 2000 90 % % Kukalv % Oksekalv 0% Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 4 i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse har sunket svakt i perioden 2000-2014. I 2014 var kjønnsraten 2,37 (Figur 3). Dette er noe høyere enn ku okseforholdet i NordTrøndelag, som i 2014 var 2,33. 146 Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse Sett ku pr. okse Prosent okse felt av sett 35 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 30 25 20 15 10 5 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0 Sett ku pr. okse % okse felt av sett Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 4 i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en økende trend i sett kalv pr. ku og andel ku med kalv i hele perioden, men ingen trend i indeksen de siste 10 årene (Figur 4 - Figur 5). De lavere verdiene rundt tusenårsskiftet tror vi mest skyldes en lavere andel jaktfelt som rapporterte sett elg i denne perioden. Tvillingraten i regionen ligger jevnt over 30 %. I 2014 ble det sett 0,71 kalv pr. ku i regionen, noe høyere enn på fylkesnivået: 0,67. Sett kalv pr. ku 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 4 i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 147 Sett kalv pr. kalvku og andely kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,3 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Hjorteviltregion 4 i perioden 20002014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene viser en negativ trend i perioden (Figur 6), noe som sammenfaller med utviklingen ellers i fylket. Gjennomsnittlig slaktevekt 135 125 115 105 Okse 1½ år 95 Ku 1½ år 85 Oksekalv 75 Kukalv 65 55 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 45 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 4 i perioden 2004-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. 148 Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 4 (Fosnes, Namsos, Høylandet og Overhalla, Nærøy) er et uttak på 1080 dyr. I 2014 ble det tildelt tildelt 1271 og felt 1149 elg. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunenes tildeling og antall felte dyr for 2014. Naturdatas anbefalte uttak 2014* Tildelt 2014** Felt 2014** Naturdatas anbefalte uttak 2015** 810 1271 1149 1080 * Nærøy ikke med **Med Nærøy 149 Fosnes kommune Kommunens målsettinger: Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene. Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt. Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner. Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: - 110 elg i Fosnes kommune Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre 150 - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 2-3. Kommentar til målsettingene: Fosnes kommune har ikke fått vedtatt nye målsettinger slik som planlagt. Vi forholder oss derfor til de som foreligger. Det er ikke satt noen målperiode på målsettingene, noe vi anbefaler i de nye målsetningene. Vi anbefaler også at ulikhetene i bestandsutviklingen på fastlandet og på øya Jøa tas med ved utarbeidelsen av de nye målsettingene. I dagens målsetninger ønsker Fosnes å tilstrebe en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet, men innenfor rammene av en årlig avkastning på omkring 110 dyr, maks 3 ku pr. okse i bestanden og et spesifisert avskytningsmønster. En elgbestand øker i produktivitet (prosentvis avkastning av vinterbestanden) med økende andel elgkyr i bestanden, forutsatt at de aller fleste (men ikke alle) elgkyrne blir bedekt. Kjønnsraten vil sannsynligvis måtte være meget skjev (> 3 ku pr. okse) før redusert bedekningskapasitet overgår gevinsten av økt andel kyr i bestanden. Det betyr at Fosnes kommune ønsker seg en elgbestand med en kjønnsrate på 3 ku pr. okse og med en størrelse som tillater et årlig jaktuttak på 110 elg. I teorien kan et jaktuttak på 110 kalv høstes fra en mindre vinterbestand enn et jaktuttak på 110 eldre dyr, men vi antar at Fosnes kommune ønsker at også eldre dyr skal kunne høstes. I vurderingen har vi derfor forhold oss til et avskytningsmønster som samsvarer med de siste årenes praksis. Dataomfang og -kvalitet: For Fosnes kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 151 Tabell 1. Antallet dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 176 192 180 224 185 217 220 200 192 170 196 Sett ku0 184 217 180 226 248 257 251 236 290 242 233 Sett ku1 117 132 114 145 104 139 150 177 175 169 142 Sett ku2 36 29 39 36 44 48 46 60 55 39 43 Sett kalv 194 191 192 221 193 235 246 297 286 247 230 Ukjent 69 63 56 90 81 104 109 80 98 54 80 Totalt sett 776 824 761 942 855 1000 1022 1050 1096 921 925 Antall Antall jegerdager skjema 817 20 885 20 671 20 779 20 743 20 711 20 742 20 831 20 1065 20 956 20 820 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11.2014. Sett okse 2 Sett ku0 2 Sett ku1 0 Sett ku2 0 Sett kalv 0 Sett ukjent 0 Totalt sett 0 Totalt felt 2 Antall jegerdager 16 Tabell 3. Antallet dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 19 12 19 10 18 21 22 24 19 25 19 23 17 20 22 14 24 25 19 16 14 19 Åringsokse Åringsku 12 16 12 17 16 17 17 18 20 25 17 13 14 9 10 11 10 8 18 17 18 13 Eldre okse 28 27 22 30 28 34 36 30 27 23 29 Eldre ku 13 11 16 10 11 9 14 10 21 19 13 Planlagt Andel avskytning felt 128 0,84 128 0,76 116 0,84 116 0,85 121 0,81 126 0,91 135 0,90 141 0,84 141 0,85 141 0,85 129 0,85 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antallet elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År 2006 2007 Oksekalv snitt n Kukalv snitt n Okseåring snitt n Kuåring snitt n 104 10 159 2 Eldre okse snitt n Eldre ku snitt n 169 8 159 12 152 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 09-11 Snitt 12-14 Snitt 09-14 53 49 55 44 50 48 52 47 50 18 21 23 24 15 23 55 48 49 51 45 47 51 48 49 12 24 24 16 16 11 120 115 109 120 118 119 115 119 117 14 17 17 20 20 23 125 115 119 115 111 117 107 116 112 119 8 11 9 8 18 19 13 176 178 176 167 183 168 177 173 175 27 32 36 28 21 23 146 146 144 141 160 154 161 144 158 153 I Fosnes kommune registreres det et moderat antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er moderat (Tabell 1). Alle jaktfeltene i Fosnes leverer sett elg skjema hvert år (Tabell 1). I 2014 ble det registrert 956 jegerdager, en svak nedgang fra året før, mens antallet var 817 i 2005. 2014 var 16 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 2 av dyrene ble felt etter 1.11.2014 (Tabell 2). Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som ble felt har vært på omtrent 85 % de siste tre årene (tabell 3). Fosnes startet ikke med registrering av aldersspesifikke slaktevekter før i 2009, men registrerer nå jevnlig vekter fra et moderat antall skutte elg. Et større antall vekter (helst over 10 pr. kjønn og alderskategori) sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det relativt store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Fosnes til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag økte bestandstettheten av elg fra starten av 2000-tallet og fram til 2010, før den har sunket de seneste årene (Figur 1). I 2014 var sett elg pr. jegerdag 0,96. Nedgangen i sett elg pr. jegerdag siden 2010 – 2011 samsvarer godt med at avskytningen de siste fem årene (i snitt 120 elg pr. år) er vesentlig høyere enn i de foregående årene (i snitt 97 elg pr. år). 153 8 10 9 15 8 17 14 Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 140 1,60 120 1,40 1,20 Felte elg 100 1,00 80 0,80 60 0,60 40 0,40 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 0,00 2002 0 2001 0,20 2000 20 Sett elg pr. jegerdag Felt totalt Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Fosnes kommune i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Sammensetningen av jaktuttaket er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i underkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (60 %) enn hunndyr (40 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2014 (Figur 2). 154 Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 9 16 90 % 80 % 11 10 6 12 11 16 10 11 8 11 8 18 11 25 25 27 26 28 26 26 28 22 30 29 30 30 23 % Eldre ku 10 % Eldre okse 70 % 22 60 % 20 % 9 10 12 12 12 7 15 14 11 14 9 10 11 14 15 14 15 12 20 16 18 21 22 11 17 16 16 17 20 20 14 21 20 16 13 18 21 17 11 17 21 22 18 10 % 15 7 % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2001 2000 0% 2005 22 16 20 15 18 12 19 10 18 18 18 20 16 17 2004 30 % 2003 40 % 2002 50 % Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Fosnes kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2014 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, økte i perioden 2000-2014, og var i 2014 på 2,65. Andelen okser felt av sett har variert noe mellom år. De siste årene har andelen felte okser vært stabil på ca. 24 %, men økte til 27 % i 2014 (Figur 3). Sett ku pr. okse 2014 0,00 2013 0 2012 0,50 2011 5 2010 1,00 2009 10 2008 1,50 2007 15 2006 2,00 2005 20 2004 2,50 2003 25 2002 3,00 2001 30 2000 Prosent okse felt av sett Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Fosnes kommune i perioden 20002014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene har vist en svak negativ utvikling i perioden 2000-2014 (Figur 4 – Figur 5). Tvillingratene har i store deler av perioden variert mellom 20 og 30 %. I 2014 ble 19 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta. 155 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,30 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Fosnes kommune i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr pr. kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Fosnes kommune i perioden 20002014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene viser en svak negativ trend i perioden, særlig kalvevektene (Figur 6). Gjennomsnittsvekten for åringsokser var omtrent den samme i 2014 som i 2009 (Tabell 4). 156 Gjennomsnittlig slaktevekt 160 140 120 Okse 1½ år 100 Ku 1½ år 80 Oksekalv 60 Kukalv 40 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 20 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Fosnes kommune i perioden 2006-2014. Data fra Hjorteviltregisteret I perioden 2000-2014 varierte antallet registrerte fallvilt i Fosnes kommune mye mellom år, men med en klar negativ trend de siste seks årene (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret 2014-2015 ble det registrert to elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 2 % av jaktuttaket. I tillegg ble det i 2014 påkjørt én elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). Fallvilt fordelt på årsak 12 10 Felt som skadedyr 8 Felt i nødverge 6 Felt ulovlig 4 Påkjørt av bil Påkjørt av tog 2 Omkommet av andre årsaker 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 0 Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Fosnes kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 157 Tabell 5. Antall drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Påkjørt av motorkjøretøy drept 2 2 4 3 1 0 4 2 0 Påkjørt av motorkjøretøy "Ikke drept" 0 2 3 5 2 2 3 2 1 158 Tilrådinger: Fosnes har som mål å ha en bestand med maksimalt 3 ku sett pr okse som kan produsere et høstbart overskudd på 110 elg pr. år. Antall felte dyr de siste fire årene har variert mellom 115 og 124 (120 elg pr. år i gjennomsnitt), noe som synes å ha vært mer enn den årlige tilveksten (synkende antall elg sett pr. jegerdag). Samtidig er antallet ku sett pr. okse høyt, men fortsatt under målet på maksimalt 3. For 2015 anbefaler vi at det felles 110 elg, men med en noe høyere andel kyr enn i 2014 (Tabell 6). Kommunen bør også være oppmerksom på at antall kalv sett pr. kalvku har vist en svakt negativ trend siden begynnelsen av 2000-tallet. Dersom dette er et resultat av redusert produktivitet blant elgkyrne, hvilket er sannsynlig, vil det kreves en høyere vinterbestand for å opprettholde målet om å felle 110 elg under jakta. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak 2014 110 Tildelt av kommunen 2014 141 Naturdatas Felt 2014 anbefalte uttak 2015 124 110 159 Høylandet kommune Kommunens målsettinger 2012-2014: Forvalte en bærekraftig høyproduktiv elgstamme som sikrer biologisk mangfold, med et årlig uttak på ca. 130 dyr – 160 dyr som et langsiktig mål. Kommunal ramme i planperioden 2012-2014. Avskyting av kalver og 1 ½ åringer skal være minst 65 % av totalt tildelte elger. Kalv bør utgjøre minst 25 % av den totalt tildelt kvote i bestandsplanområdet. Beskatning av kyr 2 ½ år og eldre må ikke overstige 12 % av tildelt kvote. Kalveførende ku må ikke felles fra kalv. Dersom kua ved et uhell felles, må også kalven felles. Felling av hanndyr 1 ½ år og eldre, må ikke overstige 60 % av tildelt dyr. Ved endrede forutsetninger og vurderinger av bestandsstørrelsen av elgstammen, kan kommunens viltansvarlige i samråd med viltrådet endre tildelingen av dyr inntil 25 % av opprinnelige avskytingsplaner i perioden. Kommentar til målsettingene: Høylandet kommune har generelle og spesifikke målsettinger for elgforvaltningen. Målsettingene er satt opp i en planperiode fra 2012-2014, men etter å ha vært i kontakt med kommunen gjelder disse også for kommende jaktår. Høylandet ønsker et uttak på 130-160 dyr og har en konkret avskytningsplan. Vi anbefaler ved utarbeidelsen av nye målsettinger at også kjønnsforholdet får et eget forvaltningsmål. Dataomfang og -kvalitet: For Høylandet kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 160 Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Høylandet kommune i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 150 185 150 150 159 177 238 244 288 380 193 Sett ku0 268 245 206 163 157 155 235 222 187 268 204 Sett ku1 190 171 149 124 171 181 161 259 236 250 182 Sett ku2 78 71 99 87 52 145 99 62 134 165 92 Sett kalv 351 321 361 311 279 485 362 390 507 589 374 Totalt sett 1152 1130 1067 935 923 1254 1182 1305 1485 1787 1159 Ukjent 115 137 102 100 105 111 87 128 133 135 113 Antall jegerdager 2198 1996 1983 1763 2113 1854 1622 1784 1669 1668 1887 Antall skjema 25 27 27 27 28 28 27 28 28 28 27 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 16 16 15 12 17 21 19 16 15 22 16 16 7 7 13 14 15 13 15 17 11 13 Okseåring Kuåring 43 22 26 30 21 27 27 15 38 41 28 25 10 22 20 7 15 24 15 21 19 18 Eldre okse 27 10 32 25 27 24 30 43 30 39 28 Eldre ku 33 10 18 17 15 9 10 14 9 9 15 Planlagt avskytning 192 150 153 157 130 131 131 140 137 138 146 Andel felt 0,83 0,90 0,78 0,75 0,78 0,85 0,94 0,84 0,95 1,02 0,86 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Oksekalv snitt n 59 16 65 25 63 15 71 12 67 17 67 21 64 19 66 15 59 15 62 22 Kukalv snitt n 56 16 63 10 60 7 59 13 66 14 57 15 58 13 60 15 59 16 66 12 Okseåring snitt n 129 43 131 36 125 26 129 30 135 21 123 27 133 27 127 15 122 38 123 41 Kuåring snitt n 121 25 123 20 125 22 123 20 131 7 120 15 122 24 112 15 113 21 121 18 Eldre okse snitt n 189 27 183 23 177 32 186 25 187 26 202 24 196 30 185 43 196 30 196 39 Eldre ku snitt n 167 33 173 18 173 16 175 17 169 14 154 9 160 10 163 14 166 9 153 8 161 Snitt1 Snitt2 Snitt 65 64 64 17 18 61 60 60 12 14 130 126 128 31 30 125 118 121 19 19 184 195 190 27 33 171 159 165 I Høylandet kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Høylandet leverer sett elg skjema hvert år. I 2014 leverte 27 jaktfelt sett elg skjema, mot 28 jaktfelt året før (Tabell 1). Den registrerte jaktinnsatsen var i gjennomsnitt 1887 jegerdager pr. år de siste ti årene, men har vist en synkende trend. I 2014 ble det registrert 1668 jegerdager i kommunen, omtrent det samme som året før, mens antallet var 2198 jegerdager i 2005. Jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er 85 %. I 2014 var fellingsprosenten 102 (Tabell 2). Slaktevekter registreres jevnlig fra et moderat til høyt antall skutte elg. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Høylandet til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, var det bestandsnedgang i Høylandet kommune fra 2002 til 2009, og en bestandsøkning fra 2009 til 2014. I 2014 ble det sett 1,07 elg pr. jegerdag (Figur 1). Også avskytningen av elg har økt siden 2009, fra 101 felte dyr til 141 elg i 2014 (Figur 1). Avskytingsmønsteret har variert noe mellom år (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 25 % kalv, og omtrent 40 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (60%) enn hunndyr (40%) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2014 (Figur 4). 162 20 10 Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 180 1,20 160 Felte elg 120 0,80 100 0,60 80 60 0,40 40 Sett elg pr. jegerdag 1,00 140 0,20 20 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 0,00 2000 0 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (Felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Høylandet kommune 2000-2014.. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 16 25 14 17 21 22 14 11 9 8 10 9 9 11 11 10 19 6 11 13 10 16 20 22 14 16 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år 13 24 26 8 23 36 7 18 27 10 27 13 23 14 27 26 24 7 29 13 24 % Okse 1 ½ år % Kukalv 11 13 13 10 17 19 15 14 12 13 2014 22 22 12 2013 2000 0 28 17 8 2012 15 24 19 27 21 8 2011 10 9 23 17 18 15 2010 20 19 15 2009 30 22 15 2008 26 16 15 2007 40 23 21 2006 50 13 16 2005 60 22 15 2004 70 16 2003 80 11 2002 16 2001 90 % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Høylandet kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har i perioden 2000-2014 sunket. I 2014 163 var sett ku pr. okseforholdet 1,80. Prosentandelen okser felt av sett har fulgt samme utviklingen (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 4,00 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 Sett ku pr. okse 3,50 0,50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 0,00 2000 Prosent okse felt av sett % okse felt av sett Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Høylandet kommune i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene i kommunen er høye, men med stor variasjon mellom år (Figur 4 – Figur 5). I 2014 hadde 40 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, det samme som ved starten av perioden. Sett kalv pr. ku 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Høylandet kommune i 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 164 Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2000 2001 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Høylandet kommune i 2000-2014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket i perioden, særlig etter 2009 (Figur 6). I 2005 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 129 kg, mens den i 2014 var 123 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr. Kalvevektene er mer stabile men, har en tendens til nedgang (Tabell 3). Gjennomsnittlig slaktevekt 140 130 120 110 100 Hanndyr 1 ½ år 90 Hunndyr 1 ½ år 80 Hannkalv 70 Hunnkalv 60 50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Høylandet kommune i perioden 2002-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2000-2014 har det vært svingninger i antall registrerte fallvilt i Høylandet kommune (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret 2014-2015 ble 165 det registrert 12 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 9 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 3 % av jaktuttaket i 2014. I tillegg ble det i 2014 påkjørt fire elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak 18 16 14 12 Felt som skadedyr 10 Felt i nødverge 8 Felt ulovlig 6 Påkjørt av bil 4 Omkommet av andre årsaker 2 Dyr i alt 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 0 Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. i Høylandet kommune . Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt.Data fra SSB Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil og tog men ikke drept, og elg drept på veg og jernbane. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Påkjørt og drept av motorkjøretøy 2 3 1 1 1 1 2 5 5 2 Påkjørt av motorkjøretøy "Ikke drept" 2 3 5 1 2 4 2 5 1 4 166 Tilrådinger: Høylandet ønsker en bærekraftig og høyproduktiv elgstamme med et årlig uttak på 130-160 dyr. Antall felte dyr de siste fire årene har variert mellom 131 og 140 (135 elg pr. år i gjennomsnitt), og i samme periode antyder sett pr. jegerdag at bestandstettheten har økt. At kjønnsforholdet synes å synke (større andel okser) til tross for at andelen hanndyr i jaktuttaket er ca. 60 %, underbygger også at bestanden vokser. Kalveproduksjonen synes å være stabil og høy. Slaktevektene i Høylandet har hatt en negativ utvikling i løpet av perioden, men i 2014 var det en positiv utvikling med oppgang i alle kategorier. For å holde seg innenfor forvaltningsmålet tror vi Høylandet nå bør stoppe veksten i bestanden. Dette kan gjøres ved å øke avskytningen vesentlig eller å dreie avskytningen mye i retning av elgkyr. Det siste vil føre til en enda mer balansert kjønnsrate. For 2015 anbefaler vi et uttak på 170 elg med dagens avskytningsmønster eller noe lavere dersom kuandelen økes vesentlig (Tabell 5). Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte Tildelt av uttak 2014 kommunen 2014 150 138 Naturdatas Felt 2014 anbefalte uttak 2015 141 170 167 Namsos kommune Elg Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene. Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt. Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner. Spesifikke mål: Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: - 230 elg i Namsos kommune 168 Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 2-3. Kommentar til målsettingene: Namsos kommune har utarbeidet kommunale målsetninger av både generell og spesifikk art. Et viktig mål er å tilstrebe en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet, men innenfor rammene av en årlig avkastning på omkring 230 dyr, maks 3 ku pr. okse i bestanden og et spesifisert avskytningsmønster. En elgbestand øker i produktivitet (prosentvis avkastning av vinterbestanden) med økende andel elgkyr i bestanden, forutsatt at de aller fleste (men ikke alle) elgkyrne blir bedekt. Kjønnsraten vil sannsynligvis måtte være meget skjev (> 3 ku pr. okse) før redusert bedekningskapasitet overgår gevinsten av økt andel kyr i bestanden. Det betyr at Namsos kommune ønsker seg en elgbestand med en kjønnsrate på 3 ku pr. okse og med en størrelse som tillater et årlig jaktuttak på 230 elg. I teorien kan et jaktuttak på 230 kalv høstes fra en mindre vinterbestand enn et jaktuttak på 230 eldre dyr, men vi antar at Namsos kommune ønsker at også eldre dyr skal kunne høstes. I vurderingen har vi derfor forhold oss til et avskytningsmønster som samsvarer med de siste årenes praksis. Det er ikke satt noen tidsperiode for målsettingene, noe som er å anbefale for å bedre kunne evaluere måloppnåelsen. Dataomfang og -kvalitet: I Namsos kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 169 Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 379 323 290 364 337 318 401 422 517 418 377 Sett ku0 531 516 512 560 387 374 467 540 567 551 501 Sett ku1 423 360 328 322 297 305 348 340 503 453 368 Sett ku2 254 181 214 133 91 164 197 177 204 198 181 Sett kalv 945 730 765 595 489 641 748 708 919 858 740 Ukjent 282 262 267 256 212 202 279 270 376 347 275 Totalt sett 2814 2372 2376 2230 1813 2004 2440 2457 3086 2825 2442 Antall jegerdager 2782 2498 2714 2898 2444 2200 2602 2358 2600 2665 2576 Antall skjema 62 61 63 63 59 59 66 54 62 57 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 38 47 34 26 28 34 27 36 33 33 34 46 41 44 25 33 36 35 28 34 37 36 40 33 38 41 36 37 40 34 47 62 38 35 35 33 30 22 21 31 35 30 32 30 Eldre okse 50 43 39 48 45 37 52 44 51 41 45 Eldre ku 32 23 23 23 18 19 20 35 28 35 25 Planlagt avskytning 293 272 270 241 224 214 232 237 253 275 248 Andel felt 0,82 0,82 0,78 0,80 0,81 0,86 0,88 0,89 0,88 0,87 0,84 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 05-09 Snitt 10-14 Snitt 05-14 Oksekalv snitt n 59 33 60 49 59 31 62 25 62 26 55 33 58 27 55 36 60 26 57 22 60 57 59 Kukalv Okseåring snitt n snitt n 56 43 126 35 55 38 128 34 52 41 129 36 55 25 123 38 55 29 129 32 52 35 126 34 51 32 122 38 53 23 128 31 53 28 120 40 59 30 115 41 55 127 53 122 54 125 Kuåring snitt n 128 34 119 34 114 29 123 47 127 20 113 21 121 31 118 22 116 25 119 26 122 117 120 Eldre okse snitt n 187 44 184 44 171 36 181 45 180 42 183 37 171 49 174 36 176 40 188 27 181 178 180 Eldre ku snitt n 152 27 147 21 153 22 156 33 156 17 157 19 141 17 151 30 145 23 146 23 153 148 150 170 I Namsos kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og registrert jaktinnsats er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Namsos leverer sett elg skjema hvert år. I 2014 ble det registrert sett elg data fra 57 jaktfelt, mot 62 jaktfelt året før (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært stabil i perioden. I 2014 ble det registrert 2665 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 2782 jegerdager i 2005. Også jaktuttaket er høyt og andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger i gjennomsnitt over 80 %. I 2014 var fellingsprosenten 87. Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte elg. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: I følge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag vokste elgbestanden i Namsos kommune fra 2009 til 2013, for deretter å synke i 2014 (Figur 1). I 2014 ble det sett 1,06 elg pr. jegerdag. Avskytningen har økt i takt med bestandstettheten og var i 2014 på 240 elg. I lys av nedgangen i antallet elg sett pr. jegerdag er det grunn til å tro at avskytningen var høyere enn tilveksten i 2014. Høy fellingsprosent (87 %) tilsier dog at det fortsatt er relativt enkelt å finne tilstrekkelig antall elg å felle. Avskytningsmønsteret er relativt stabilt, men med en svakt fallende andel kalv og økende andel voksne individer i uttaket. I gjennomsnitt felles det i overkant av 30 % kalv og i overkant av 30 % ungdyr. Det felles jevnt over flere hanndyr (56%) enn hunndyr (44%) fra bestanden, og det var også tilfelle i 2014. Felte elg og sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 300 1,40 250 1,20 1,00 200 0,80 150 0,60 100 0,40 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 0,00 2002 0 2001 0,20 2000 50 Sett elg pr. jegerdag Felte elg Felt totalt Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Namsos kommune 20002014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 171 Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 19 17 25 17 20 23 2000 2001 20 % 16 10 25 25 20 25 16 16 15 18 21 18 21 12 20 19 18 17 19 14 13 16 16 21 16 13 15 2009 17 15 10 % 15 18 10 0% 13 18 17 13 15 21 23 17 11 15 20 17 13 16 26 17 13 15 15 18 13 17 15 14 20 % Eldre okse % Ku 1 ½ år 21 20 % Eldre ku 13 2014 15 13 14 16 19 10 2013 20 21 12 2012 12 21 11 2011 11 19 10 2008 30 % 20 13 2007 40 % 17 13 2006 50 % 19 12 2005 60 % 16 2004 70 % 15 2003 80 % 16 2002 90 % 2010 100 % % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i kommunen i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2014 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsforholdet i bestanden, målt som antall kyr sett pr. okse, er redusert de siste 15 årene og var i 2014 på 2,88, en liten økning fra forrige år (Figur 3). Til sammenligning ble det observert over 3,57 ku pr. okse ved tusenårsskiftet. I 2014, var det også en økning i prosent okse felt av observerte okser (Figur 3). Prosent okse felt av sett og ku pr. okse 4,00 30 3,50 25 3,00 2,50 20 2,00 15 1,50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 0,00 2005 0 2004 0,50 2003 5 2002 1,00 2001 10 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 35 2000 Prosent okse felt av sett % okse felt av sett Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Namsos kommune i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 172 Kalveproduksjonen i Namsos er høy og har holdt seg høy de siste 15 årene. I 2014 ble det observert 0,71 kalv pr. ku, sammenlignet med 0,79 i toppåret 2005 (Figur 4). Hovedgrunnen til den høye kalveproduksjonen er at en stor andel av kyrne produserer tvillingkalver (Figur 5). Sett kalv pr. ku 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Namsos kommune i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Namsos kommune perioden 20002014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 173 Til forskjell fra kalveproduksjonen er slaktevektene i Namsos ikke spesielt høye. Åringsokser veide 115 kg og åringsku 119 kg i gjennomsnitt i 2014, noe som er en svak nedgang siden tidlig på 2000-tallet. Kalvevektene ligger i gjennomsnitt mellom 50 og 60 kg, og har holdt seg relativt stabile i perioden. Gjennomsnittlig slaktevekt 140 130 120 110 100 Okse 1½ år 90 Ku 1½ år 80 Oksekalv 70 Kukalv 60 50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namsos kommune i perioden 2000-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2000-2014 har det vært en nedgang i antall fallvilt av elg i Namsos kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken var elg påkjørt av bil. I tillegg er en stor andel fallvilt registrert som omkommet av andre uspesifiserte årsaker. I 2014 ble 20 elg drep utenom ordinær jakt. Også antallet påkjørsler registrert uten at dyret har omkommet er redusert de siste årene (Tabell 4). Registrert avgang av elg utenom jakt i Namsos har det siste året vært på 8 % av jaktuttaket. 174 Fallvilt fordelt på årsak 40 35 30 Felt som skadedyr 25 Felt i nødverge 20 Felt ulovlig 15 Påkjørt av bil 10 Omkommet av andre årsaker 5 Dyr i alt 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 1999-2000 0 Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. . Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt.Data fra SSB Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil og drept og tog men ikke drept.Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Påkjørt av motorkjøretøy, drept 5 5 4 8 7 2 4 3 2 8 Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 2014 2 3 11 12 7 10 8 4 5 175 Tilrådinger: Namsos kommune ønsker et årlig jaktuttak på rundt 230 elg fra en vinterbestand som er så lav som mulig. Samtidig skal ku pr. okseforholdet ikke overstige 3. Mye tyder på at avskytningen i 2014, på 240 dyr, var høyere enn tilveksten (nedgang i sett elg pr. jegerdag), mens kjønnsraten ligger rett under 3. For 2015 anbefaler vi derfor at avskytningen reduseres til 230 elg og at andelen okser i uttaket reduseres noe i forhold til i 2014. Samtidig minner vi om at bestanden i Namsos befinner seg på et historisk høyt nivå, og det er derfor usikkert om rekrutteringsratene vil kunne forbli så høye over tid ved denne tettheten. Slaktevektene har hatt en negativ trend, og da særlig åringsvekter. Dette kan bety at rekrutteringsratene vil synke i årene som kommer. Dersom dette skjer kan det bli vanskelig å opprettholde en så høy avskytning uten å øke vinterbestanden, noe som i sin tur vil kunne føre til ytterligere reduserte rekrutteringsrater. Både slaktevekter og rekrutteringsrater bør følges nøye i årene som kommer. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas Tildelt av Felt anbefalte uttak 2014 kommunen 2014 2014 240 275 240 Naturdatas anbefalte uttak 2015 230 176 Namsos kommune Hjort Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Generelle mål Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: - Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene. Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunne på kort og lang sikt. Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner. Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: - 275 hjort i Namsos kommune (Otterøya) 177 Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen hind (ku) 2,5 år og eldre: maks 20 % av alle felte dyr - Bukk 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 60 % av alle felte dyr - Kalv: min 25 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 3-4. Kommentarer til målsettingene: Målsettingen for hjortebestanden på Otterøya er å ha en lavest mulig vinterbestand (høyest mulig produktivitet) som gir grunnlag for et årlig uttak på 275 dyr, og der kjønnsforholdet ikke skal være skjevere enn 4 kolle pr. bukk. For å få til det tror vi det vil være best å velge en så skjev kjønnsstruktur som mulig (4 kolle pr. bukk). I en slik bestand vil det være en stor andel produktive hunndyr, og de aller fleste kjønnsmodne kollene vil sannsynligvis bli bedekt hvert år. Dagens bestand er mindre enn ønsket, og lite erfaring eksisterer med bestandsstørrelser som produserer et vedvarende høstbart overskudd på 275 dyr. Det kan være at slaktevekter og rekrutteringsrater vil synke dersom bestanden holdes på et så høyt nivå over tid. Dersom brorparten av dyrene felles som åringsdyr eller yngre (eksempel > 80 %), vil den nødvendige vinterbestanden være minst. Dataomfang og kvalitet: For Namsos kommune (Otterøya) har vi benyttet sett hjort-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 178 Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden 2005-2014. År Sett spissbukk Sett bukk Sett kolle Sett kalv Ukjent Totalt sette Antall jegerdager Antall skjema 379 316 351 353 300 297 325 380 338 355 404 355 261 265 248 348 423 2122 2379 2649 2592 2597 2613 1769 1792 2118 2342 1444 1610 1554 1569 1511 1133 1135 1223 1422 851 910 1179 1145 791 1235 936 979 1007 5408 5889 6031 5925 5480 4682 4536 5123 5422 2558 2915 2690 2263 2409 1830 1784 1948 2300 43 43 42 41 45 44 51 50 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, samt planlagt avskyting og andel felt i perioden 2005-2014. År Bukkekalv Kollekalv 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 35 35 39 38 31 41 36 30 29 38 35 35 41 40 33 38 35 28 32 23 28 33 Bukk 1 ½ år 83 74 71 56 67 64 45 26 31 35 55 Kolle 1 ½ år 41 45 55 33 41 58 53 29 29 20 40 Eldre bukk 47 60 62 55 55 51 26 23 31 36 45 Eldre kolle 78 65 64 64 50 46 49 48 57 58 58 Planlagt avskytning 321 321 380 341 365 365 367 258 258 283 326 Andel felt 0,99 1,00 0,87 0,82 0,77 0,81 0,65 0,73 0,78 0,76 0,82 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antallet hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 05-09 Snitt 10-14 Snitt 05-14 Bukkekalv snitt n 31 32 30 35 30 34 33 37 31 30 30 41 31 36 32 29 29 28 33 35 31 31 31 Kollekalv snitt n 26 31 28 41 30 39 27 31 28 35 28 35 29 25 29 28 29 21 28 29 28 29 28 Bukk 1½ år Kolle 1½ år Eldre bukk snitt n snitt n snitt n 56 79 46 34 75 46 53 74 46 40 78 58 55 69 46 50 82 55 57 52 45 33 82 56 57 64 47 43 77 54 54 65 46 58 75 50 54 45 46 52 74 27 54 24 51 28 69 21 54 30 45 27 71 28 54 33 46 22 75 35 56 46 79 54 47 73 55 46 76 Eldre kolle snitt n 60 69 61 63 59 56 59 62 59 47 59 46 59 45 59 48 61 56 61 55 60 60 60 179 Otterøya har de siste tre årene sett data som skiller mellom utmark og innmark. Materialet som er benyttet i denne vurderingen har ikke delt opp på innmark og hjort sett i utmark. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør data registreres på datonivå slik at data fra innmarksjakt og utmarksjakt kan skilles. Namsos (Otterøya) har registrert sett hjort på datonivå fra 2012, og oppfordres til å fortsette med dette. Jaktinnsatsen under hjortejakta i Namsos på Otterøya er høy og det observerer et stort antall hjort hvert år (Tabell 1). Høyest var den registrerte jaktinnsatsen i 2008, med 2915 jegerdager, mens den siden har sunket. I 2014 var antall jegerdager 1948, en økning fra året før (Tabell 1). Mye av variasjonen i registrert jaktinnsats skyldes sannsynligvis variasjon i antall skjema innsendt (Tabell 1). Også fellingsprosenten har vært en del lavere de siste fem årene sammenlignet med de fem foregående årene (Tabell 2). Slaktevekten registreres fra nesten alle de skutte individene, noe som gir forvaltningen en svært god oversikt over vektutviklingen. I 2012 ble det registrert unormalt høye slaktevekter for åringskoller, til tross for et rimelig høyt utvalg av dyr (Tabell 3). Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: I følge antall sett hjort pr. jegerdag så har hjortebestanden i Namsos variert moderat de siste 15 årene (Figur 1). Bestandstoppen ble nådd rett etter tusenårsskiftet og siden har bestanden sunket noe. De siste tre årene har sett hjort pr. jegerdag gjennomsnittlig vært like under 2,60. I samsvar med bestandsnedgangen økte avskytningen fram til 2007, men er siden redusert vesentlig. De siste tre årene har avskytingen økt jevnt og i 2014 ble 215 hjort felt. Dagens avskytning synes å være i balanse med produksjonen, men er lavere enn forvaltningsmålet om en avskytning på 275 hjort. 180 Felte hjort og sett hjort pr. jegerdag 0,00 2014 0 2013 0,50 2012 50 2011 1,00 2010 100 2009 1,50 2008 150 2007 2,00 2006 200 2005 2,50 2004 250 2003 3,00 2002 300 2001 3,50 Sett hjort pr. jegerdag Sett hjort pr. jegerdag 350 2000 Felte hjort Felt tot. Figur 1. Antall hjort skutt under jakt (Felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i kommunen i perioden 2000-2014. Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytingsmønstret har vært relativt stabilt perioden (Figur 2). Generelt har andelen kalv og ungdyr i avskytningen økt, mens andelen eldre dyr har sunket. De siste fem årene har det blitt felt flere hunndyr (53%) enn hanndyr (47 %) fra bestanden. Felte hjort fordelt på alder og kjønn 100 % 21 17 22 80 % % Hunnkalv % Hannkalv 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2000 0% % Voksen bukk % Åringsbukk 1 ½ år 2008 10 % % Voksen kolle 14 16 20 24 22 19 16 24 17 23 25 26 23 21 18 17 13 12 12 13 12 12 12 13 12 11 9 13 11 9 18 11 8 10 8 9 11 11 12 14 11 14 15 16 15 2007 20 % 16 17 % Åringskolle 1 ½ år 2006 30 % 12 15 20 22 15 13 14 17 12 15 2005 40 % 17 11 9 2004 50 % 17 20 19 18 15 19 20 16 13 17 13 14 2002 60 % 25 21 27 2001 70 % 20 19 23 18 16 21 26 28 23 24 29 27 2003 90 % Figur 2. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i kommunen i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. 181 Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk har variert mellom 3,41 og 2,64 i perioden 2000 – 2014. I 2014 var kjønnsraten 2,64 kolle pr. bukk. Prosent bukk felt av sett har for det meste variert mellom 10 og 20 %, men med noe lavere verdier i 2012 og 2014 (Figur 3). Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk Sett kolle pr. bukk 20 5,00 4,00 15 3,00 10 2,00 5 1,00 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 0,00 2000 0 Sett kolle pr. bukk Prosent bukk felt av sett % bukk felt av sett Figur 3. Prosent bukk felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i kommunen i perioden 20002014. Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Indeksen sett kalv pr. kolle har variert mellom 0,56 og 0,64 i perioden 2000-2014, og var i 2014 på 0,58 (Figur 4). De laveste verdiene finner vi rett etter tusenårsskiftet, siden har verdiene økt. Antallet sett spissbukk pr. bukk har sunket siden 2010, og var på 0,90 i 2014. Sett kalv pr. kolle 0,66 0,64 0,62 0,60 0,58 0,56 0,54 0,52 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,50 Figur 6. Sett kalv pr. kolle i Namsos kommune i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekruttering. Data fra Hjorteviltregisteret 182 Spissbukk pr. bukk 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 0,50 Figur 5. Sett bukk pr. spissbukk i kommunen i perioden 2000-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. Siden 2000 har det vært gjennomført vårtellinger på Otterøya, men med noe forskjellig tellemetode (morgen og/eller kveld, Tabell 4). Flest antall observasjoner ble registrert under morgentelling i 2005. Etter den tid har det vært en negativ trend. I 2014 var det en økning i antall hjort observert under vårtellinga. Tabell 4. Vårtellingdata for Namsos (Otterøya). År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Vårtelling kveld 337 369 399 413 404 Vårtelling morgen 567 616 706 682 653 649 644 652 558 580 587 700 183 Utviklingen i slaktevektene er vist i Figur 6 og Tabell 3. Kalvevektene har vært relativt stabile i hele perioden, men åringsvektene viser en svak negativ trend. Gjennomsnittlig slaktevekt 60 55 50 45 Åringsbukk 1½ år 40 Åringskolle 1½ år 35 Hannkalv 30 Hunnkalv 25 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 20 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namsos kommune i perioden 2000-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2000-2014 har antall fallvilt variert, men med en klar negativ trend. Færrest fallvilt ble registrert i de tre siste årene i perioden. Den viktigste enkeltårsaken er hjort påkjørt av bil. I jaktåret 2014-2015 ble det registrert fire hjort døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 2 % av jaktuttaket. Det ikke registrert noen hjort påkjørt, men ikke drept eller senere avlivet for 2014 (Tabell 5). Fallvilt fordelt på årsak 16 14 12 Felt som skadedyr 10 Felt i nødverge 8 6 Felt ulovlig 4 Påkjørt av bil 2 Omkommet av andre årsaker 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 0 Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 184 Tabell 5. Antall hjort påkjørt av motorkjøretøy i perioden 2004 – 2014 fordelt på om hjorten ble drept i ulykken eller ikke. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept 2004 3 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2 2 4 3 3 2 2 0 4 0 Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 4 8 5 6 4 1 1 0 Tilrådninger: Namsos kommune ønsker en vedvarende årlig høsting på 275 hjort på Otterøya basert på en så produktiv bestand som mulig. Produktiviteten har vært nokså stabil i studieperioden og vi antar at de aller fleste kollene vil bli bedekt selv ved en kolle pr. bukk-rate på 4. De siste tre årene har bestanden målt i sett hjort pr. jegerdag vært relativt stabil og det er skutt henholdsvis 188 (2012), 200 (2013) og 215 (2014) hjort. For å oppnå en bestand som kan produsere det ønskede antallet hjort bør avskytningen i en overgangsperiode reduseres. Alternativt kan jaktuttaket holdes på samme nivå, men en større andel bør være kalv og ungdyr (70-80 % av totaluttaket). I tillegg bør det felles en lavere andel eldre hunndyr slik at kjønnsraten dreies mot flere koller i bestanden. Bestanden bør økes gradvis i antall og må i overgangsperioden overvåkes nøye slik at kjønnsraten ikke blir for ekstrem. I tillegg bør en forsikre seg om at kalveproduksjonen ikke synker når bestandsstørrelsen øker. Vi anbefaler et jaktuttak i 2015 på 200 med en dreining av uttaket mot høyerer andel kalv, ungdyr og eldre bukk (Tabell 6). Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak 2014 Tildelt av kommunen 2014 Felt 2014 Naturdatas anbefalte uttak 2015 200 283 215 200 185 Nærøy kommune Kommunens målsettinger, fra 2004: Nærøy kommunes målsetting for elgforvaltningen i kommunen: Elgforvaltningen skal bygge på bestandsplanbasert forvaltning basert på godt organiserte og rasjonelle enheter (bestandsplanområder). Målet er en langsiktig og bærekraftig forvaltning med utgangspunkt i moderne forvaltningsprinsipper. Med bærekraftig forvaltning forstås hensyn til biologisk mangfold, tilgang på vinterbeite, bestandens helsetilstand, stammens kjønns- og aldersstruktur, stammens naturlige genetiske variasjon samt hensynet til andre samfunnsinteresser som beiteskader og påkjørsler. Elgstammen skal gi en mest mulig stabil avkastning til rettighetshaver og være grunnlag for rekreasjonsmessig utnyttelse. Skaffe til veie ny kunnskap om elgstammen i kommunen som grunnlag for en stadig bedre lokal forvaltning. Fra 2015: I gjennomsnitt er det de siste 10 årene tatt ut 280 dyr pr år, dette kan brukes som målsetting for årlig uttak inntil noe annet er bestemt. Kommentar til målsettingene: Nærøy kommunes målsetting er fra 2004 og er lite spesifikke. I målsettingen er det ikke satt mål på antall dyr i uttaket. Med utgangspunkt i bestandsutvikling og tilbakemeldinger fra jegerne har kommunen vurdert bestanden til å være stor nok. Kvotene i 2014 ble økt med 20% over hele kommunen i et forsøk på å redusere stammen og produksjonen. Det resulterte i rekordfelling i Nærøy med 322 dyr. Fra 2015 ønsker de en bestand med kapasitet til å produsere omkring 280 dyr pr. år. For å finne en optimal balanse mellom samfunnsmessigeog biologiske hensyn og en stabil avkastning anbefaler vi kommunen å også utarbeidet forvaltningsmål med hensyn til bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og bestandsstruktur, samt ønsket avskytning og avskytningsmønster 186 Dataomfang og -kvalitet: For Nærøy kommune har vi benyttet sett elg data fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg har vi fått tilsendt slaktevekter fra kommunen. Kommunen rapporterer i tillegg elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden 2005-2014. Sett okse 495 453 373 422 412 471 537 498 537 518 472 År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett ku0 542 549 528 577 582 452 567 684 539 629 565 Sett ku1 356 381 365 344 390 408 365 381 455 385 383 Sett ku2 181 226 198 190 143 165 242 251 225 169 199 Sett kalv 732 841 768 732 682 744 853 888 924 735 790 Ukjent 281 286 214 244 197 209 283 247 235 276 247 Totalt sett 2587 2736 2446 2509 2406 2449 2847 2949 2915 2712 2656 Antall Antall jegerdager skjema 2867 51 3174 52 2652 52 2915 51 2702 51 2526 49 2663 52 2714 52 2634 52 2968 52 2782 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku 63 42 62 55 66 52 46 58 53 65 56 55 67 60 53 60 45 59 52 67 50 57 54 47 45 46 41 36 46 25 34 50 42 29 25 34 39 34 38 41 38 41 47 37 Eldre okse 59 50 49 51 52 45 53 65 64 66 55 Eldre Planlagt ku avskytning 31 322 39 327 38 308 40 317 36 330 26 288 27 288 31 315 39 315 44 377 35 319 Andel felt 0,90 0,83 0,94 0,90 0,88 0,84 0,94 0,85 0,95 0,85 0,89 187 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt1 Snitt2 Snitt Oksekalv snitt n 62 56 66 45 57 52 64 52 63 55 61 50 61 46 61 57 54 59 59 65 62 59 61 Kukalv snitt n 61 49 56 63 56 55 61 51 59 59 59 44 58 57 56 48 56 68 54 52 59 56 58 Okseåring snitt n 133 41 129 46 133 44 128 41 123 32 123 30 125 44 128 26 123 34 119 51 129 41 124 37 126 Kuåring snitt n 131 29 125 26 126 32 122 36 121 31 121 35 119 37 117 35 110 43 114 47 125 31 116 39 121 Eldre okse snitt n 184 57 191 50 182 45 187 52 178 50 178 48 189 57 184 65 184 63 180 63 184 183 184 Eldre ku snitt n 158 30 160 37 159 33 163 41 138 35 168 28 159 29 159 27 160 42 161 46 156 161 159 I Nærøy kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Nærøy leverer sett elg skjema hvert år, og de siste fire årene har alle jaktfelt levert skjema (Tabell 1). Den registrerte jaktinnsatsen har hatt en svakt nedadgående trend i perioden. I 2014 ble det registrert 2968 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 2867 i 2005. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er omtrent 90 %. I 2014 var fellingsprosenten 85 (Tabell 2). Slaktevekter er registrert i Hjorteviltregisteret i to perioder, fra 2006-2008 og fra 2011-2014. Slaktevektene før 2011 brukt i denne rapporten, er tilsendt fra kommunen. Ut fra det høye antallet sett elg og jegerdager vurderer vi materialet for Nærøy kommune til å være av bra kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag økte bestanden fram til 2013, men med en nedgang i 2014 (Figur 1). I 2000 var sett elg pr. jegerdag 0,59 mens den i 2014 var 0,91. Dette stemmer overens med nivået i 2005-2009 da avskytningen var omkring 280 elg. Avskytningen av elg har økt de to siste årene og i 2014 ble det felt 322 dyr (Figur 1). Avskytingsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe i overkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (55%) enn hunndyr (45%) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2014 (Figur 4). 188 Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 350 1,20 300 1,00 Felte elg 250 0,80 200 0,60 150 0,40 100 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 0,00 2002 0 2001 0,20 2000 50 Sett elg pr. jegerdag Felt tot. Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Nærøy kommune i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 90 18 80 70 60 50 40 14 13 15 17 18 17 8 9 19 7 10 13 18 17 20 30 19 23 15 18 10 11 18 20 11 10 20 17 19 19 14 13 14 12 11 10 19 17 18 18 19 19 9 12 12 16 15 17 25 16 21 14 16 19 14 21 15 19 17 22 12 13 14 24 21 21 % Eldre ku 14 14 9 11 19 22 15 % Ku 1 ½ år 16 16 % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv 23 21 17 22 18 20 2014 2005 19 2013 2004 22 2012 2003 16 2011 22 2010 23 2009 25 2008 21 2007 20 2002 25 2001 20 10 % Eldre okse 2006 2000 0 Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Nærøy kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret 189 Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har i perioden 2000-2014 sunket. Kjønnsraten var høyest i 2001, med 4,47 ku pr. okse, men hadde sunket til 2,28 i 2014. I takt med denne utviklingen har det også vært en reduksjon i prosentandelen okser felt av sett (Figur 2). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 5,00 4,50 30 4,00 25 3,50 20 3,00 2,50 15 2,00 10 1,50 Sett ku pt. okse Prosent okse felt av sett 35 1,00 5 0,50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 0,00 2000 0 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Nærøy kommune i perioden 20002014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 190 Rekrutteringsindeksene viser moderat variasjon mellom år, med en stabil utvikling perioden 2003-2014 (Figur 4 – Figur 5). I store deler av perioden har det vært registrert tvillingrater mellom 30 % og 40 %. I 2014 hadde 31 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta. Sett kalv pr. ku 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Nærøy kommune i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel kyr med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,20 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Nærøy kommune i perioden 20002014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 191 Slaktevektene har sunket jevnt i perioden (Figur 6). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 126 kg, mens den i 2014 var 119 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr. For kalver er ikke nedgangen like markant (Tabell 3). Gjennomsnittlig slaktevekt 145 135 125 115 105 Okse 1½ år 95 Ku 1½ år 85 Oksekalv 75 Kukalv 65 55 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 45 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Nærøy kommune i perioden 2000-2014. Data fra kommunen og Hjorteviltregisteret. Antall registrerte fallvilt i Overhalla kommune har variert mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret 2014-2015 ble det registrert 11 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 3 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 1 % av jaktuttaket i 2014. I tillegg ble det i 2014 påkjørt åtte elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Selv om SSB rapporterer nedadgående trend i antall drepte dyr i trafikk de siste årene, viser tall fra Hjorteviltregisteret at det er et høyt antall påkjørsler de siste årene hvor dyret ikke ble registrert omkommet (Tabell 4). 192 Fallvilt fordelt på årsak 30 25 Felt som skadedyr 20 Felt i nødverge 15 Felt ulovlig 10 Påkjørt av bil 5 Omkommet av andre årsaker 2014-205 2013-2014 2013-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 0 Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil og drept og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 7 1 10 14 8 11 11 8 4 2 5 2 9 6 Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 5 6 9 17 8 7 9 18 11 20 10 13 8 8 193 Tilrådinger: Kommunen har lite spesifikke målsettinger utover at de ønsker en bærekraftig forvaltning med hensyn til biologisk mangfold, tilgang på vinterbeite, bestandens helsetilstand, og stammens kjønns- og aldersstruktur. Det har også vært ytret ønske om å redusere bestanden, og etter en økning i kvote og uttak i 2014 er sett elg pr. jegerdag redusert fra tidligere år. Fra og med 2015 ønsker kommunen en bestand som kan forsvare et uttak på 280 dyr pr. år. Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag og rekrutteringsindeksene, kan det være at bestanden befinner seg rundt dette nivået etter jakt i 2014. For 2015 anbefaler vi derfor et uttak på 280 elg med samme struktur i avskytningen som i 2014 (Tabell 5). Responsen i 2015 vil deretter være avgjørende for om jaktuttaket vil måtte økes eller reduseres i de neste årene. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas Tildelt av anbefalte uttak kommunen 2014 2014 Ikke med 377 Felt 2014 322 Naturdatas anbefalte uttak 2015 280 194 Overhalla kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene. Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt. Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner. Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: - 300 elg i Overhalla kommune Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr 195 - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 2-3. Kommentar til målsettingene: Overhalla kommune har utarbeidet kommunale målsetninger av både generell og spesifikk art. Et viktig mål er å tilstrebe en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet, men innenfor rammene av en årlig avkastning på omkring 300 dyr, maks 3 kyr pr. okse i bestanden og et spesifisert avskytningsmønster. Det er ikke satt noen tidsperiode for målsettingene, noe vi anbefaler for å bedre kunne evaluere måloppnåelsen. Dataomfang og -kvalitet: For Overhalla kommune har vi benyttet sett elg-data fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg har vi fått tilsendt slaktevekter fra kommunen. Kommunen rapporterer i tillegg elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden 2005-2014. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 591 544 514 539 613 531 526 456 560 544 542 542 638 552 646 757 645 756 558 632 635 636 504 425 481 530 482 529 551 566 536 522 513 230 228 274 288 315 314 321 301 295 284 285 975 896 1035 1114 1127 1169 1209 1180 1133 1101 1094 244 207 235 218 226 261 275 219 221 250 236 3086 2938 3091 3335 3520 3449 3638 3280 3377 3336 3305 Antall jegerdager 2690 2805 2635 3112 3136 2884 2926 2619 2900 3128 2884 Antall skjema 48 48 49 49 49 50 52 49 49 52 50 196 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 58 48 52 59 60 50 49 43 45 60 52 38 41 49 49 53 60 44 68 51 51 50 Okseåring Kuåring 59 57 58 47 51 55 61 54 60 62 56 53 58 48 52 48 46 53 48 64 56 52 Eldre okse 61 47 53 56 54 51 47 43 46 51 51 Eldre ku 29 36 37 44 39 40 41 37 35 42 38 Planlagt avskytning 315 327 334 334 327 328 326 340 340 340 331 Andel felt 0,95 0,88 0,89 0,92 0,93 0,92 0,91 0,86 0,89 0,95 0,90 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt1 Snitt2 Snitt Oksekalv snitt n 64 65 64 67 68 62 64 62 59 68 52 66 63 64 Kukalv snitt n 59 61 60 58 61 59 56 60 59 60 48 60 59 59 Okseåring snitt n 136 132 132 131 140 134 130 132 127 131 57 134 131 132 Kuåring snitt n 131 124 126 128 131 128 120 125 124 127 51 128 125 126 Eldre okse snitt n Eldre ku snitt n 185 163 190 188 182 179 194 189 188 186 187 166 163 164 163 167 163 165 164 164 41 I Overhalla kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Overhalla leverer sett elg-skjema hvert år. I 2014 ble det registret sett elg-skjema fra 52 jaktfelt mot 49 året før (Tabell 1). Registret jaktinnsats har økt i perioden. I 2014 ble det registrert 3128 jegerdager i kommunen, en svak økning fra 2013, mens tilsvarende tall var 2690 i 2005. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I 2014 var fellingsprosenten 95. Slaktevektene er tilsendt fra kommunen. De oppgis kun i gjennomsnittlig antall kilo uten data 197 40 på antallet veide dyr, men etter opplysning fra viltansvarlig Aksel Håkonsen er de fleste felte dyr veid. Fra 2014 er det registrert slaktevekter i Hjorteviltregisteret. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag var det en stor vekst i bestanden fra 2000 til 2005 med en påfølgende svak vekst til 2012. I 2013 og 2014 var det en bestandsnedgang. I 2014 ble det sett 1,07 elg pr. jegerdag i kommunen (Figur 1). Avskytningen av elg har fulgt utviklingen av sett elg pr. jegerdag. I 2014 ble det felt 322 dyr (Figur 1). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag 0,00 2014 0 2013 0,20 2012 50 2011 0,40 2010 100 2009 0,60 2008 150 2007 0,80 2006 200 2005 1,00 2004 250 2003 1,20 2002 300 2001 1,40 Sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 350 2000 Felte elg Felt totalt Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Overhalla kommune i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytingsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det 35 % kalv, og i overkant av 35 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (54%) enn hunndyr (46%), og dette var også tilfelle i 2014 (Figur 2). 198 Felte elg fordelt på kjønn og alder 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% 16 12 13 21 9 12 14 13 14 23 13 10 13 12 14 13 13 14 13 12 13 17 17 20 16 18 18 18 17 16 15 15 16 18 16 21 17 20 19 % Eldre ku 17 15 18 20 16 17 16 15 19 22 20 20 20 15 17 18 20 15 23 17 16 % Kukalv % Oksekalv 15 20 18 18 18 19 17 18 19 20 17 17 15 15 19 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 16 2007 16 2006 14 2005 13 2004 16 % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år 2003 17 18 2002 14 17 21 2001 20 31 12 2000 22 11 Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Overhalla kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har i perioden 2000-2014 sunket. Kjønnsraten var høyest i 2001, med 5,14 ku pr. okse, men hadde sunket til 2,65 i 2014. I takt med denne utviklingen har det også vært en reduksjon i prosentandelen okser felt av sett (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. jegerdag 6,00 30 5,00 25 4,00 20 3,00 15 2,00 10 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 0,00 2003 0 2002 1,00 2001 5 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 35 2000 Porsent okse felt av sett % okse felt av sett Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Overhalla kommune i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene viser moderat variasjon mellom år, med en relativt stabil utvikling i perioden 2001-2014 (Figur 4 – Figur 5). I store deler av perioden har det vært registrert 199 tvillingrater mellom 35 % og 40 %. I 2014 ble 35 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta. Sett kalv pr. ku 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Overhalla kommune i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,55 1,35 1,15 0,95 0,75 0,55 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,35 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Overhalla kommune i perioden 20002014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket i perioden (Figur 6). I 2005 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 136 kg, mens den i 2014 var 130 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr. For kalver er 200 ikke nedgangen like markant (Tabell 3). Selv med nedgang i slaktevektene er de gjennomsnittlige slaktevektene i Overhalla relativt høye i forhold til i regionen forøvrig. Gjennomsnittlig slaktevekt 160 140 120 Okse 1½ år 100 Ku 1½ år 80 Oksekalv Kukalv 60 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Overhalla kommune i perioden 2000-2014. Data fra kommunen. I perioden 2000-2014 har det vært en økning i antall registrerte fallvilt i Overhalla kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret 2014-2015 ble det registrert 25 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 8 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 3 % av jaktuttaket i 2014. I tillegg ble det i 2014 påkjørt sju elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Selv om SSB rapporten viser en nedadgående trend i antall drepte dyr i trafikk, viser tall fra Hjorteviltregisteret at det er påkjørt et høyt antall elg som ikke har omkommet i hele perioden (Tabell 4). 201 Fallvilt fordelt på årsak 35 30 25 Felt som skadedyr 20 Felt i nødverge 15 Felt ulovlig 10 Påkjørt av bil 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 Dyr i alt 2002-2003 0 2001-2002 Omkommet av andre årsaker 2000-2001 5 Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Data fra SSB. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil og drept og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy drept 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Påkjørt av motorkjøretly, ikke drept 14 10 4 14 7 2 12 4 6 6 11 13 17 9 16 9 9 13 9 9 16 7 Tilrådinger: Kommunens mål er en avskyting på 300 dyr. I den siste 4-årsperioden har det blitt felt 300 dyr i gjennomsnitt pr. år, men i 2014 var jaktuttaket på 322 elg. Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag var dette mer enn tilveksten. Kommunens mål om en kjønnsrate mellom 2 og 3 er også oppnådd (gjennomsnitt 2,87 siste fire år). 202 Rekrutteringsratene i bestanden er høye og stabile, men det tilrådes å følge slaktevektutviklingen nøye i årene som kommer. Spesielt åringsvektene synes å ha en synkende trend, noe som på sikt kan føre til en reduksjon i bestandens produktivitet. Gitt bestandsmålet (300 dyr skutt) og den registrerte bestandsnedgangen i 2014, anbefaler vi Overhalla å redusere jaktuttaket til 290 elg i 2015 (Tabell 5). Dette vil forhåpentligvis ligge svakt under tilveksten slik at jaktuttaket kan økes i 2016. Bestandsstrukturen i avskytningen bør være som tidligere. Det bør også bemerkes at Overhalla har historisk høye elgtettheter og at det ikke er sikkert at rekrutteringsindeksene vil holde seg høye over tid. Disse bør derfor overvåkes nøye. Dersom de synker vil det neppe være tilrådelig å opprettholde et mål om en årlig avskytning av 300 elg med mindre disse i hovedsak felles som kalv. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas Tildelt av anbefalte uttak kommunen 2014 2014 310 340 Naturdatas Felt 2014 anbefalte uttak 2015 322 290 203 Hjorteviltregion 5 Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa Tallmaterialet på regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke i alle tilfeller stemme med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. For Hjorteviltregion 5 mangler det sett data fra Snåsa i 2005-2010 og Grong i 2005-2006, og slaktevekter fra Snåsa for hele perioden. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Hjorteviltregion 5 i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 959 1025 904 1192 1084 1157 1783 1678 1682 1848 1274 Sett ku0 959 948 737 1320 1070 1077 1747 1768 1767 1807 1266 Sett ku1 692 736 646 897 777 854 1270 1326 1406 1493 956 Sett ku2 328 285 363 240 312 356 611 458 501 608 384 Sett kalv 1381 1337 1404 1403 1425 1592 2559 2325 2466 2764 1766 Ukjent 609 519 471 672 606 697 1028 994 1072 1078 741 Totalt sett 4928 4850 4525 5724 5274 5733 8998 8549 8894 9598 6386 Antall jegerdager 7965 7459 7438 11125 10990 10609 14771 15947 16558 16924 11429 Antall skjema 101 93 94 137 139 142 203 202 205 205 152 204 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 5 i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 199 226 196 174 192 198 169 170 196 209 191 213 181 189 176 177 181 170 189 201 188 186 219 216 183 199 163 217 199 180 204 230 198 163 139 148 134 121 155 145 128 142 145 142 Eldre okse 243 224 227 243 252 224 243 253 230 275 238 Eldre ku 146 124 115 125 135 133 138 122 147 131 132 Planlagt avskytning 1389 1354 1313 1270 811 837 1268 1243 1319 1350 1200 Andel felt 0,85 0,82 0,81 0,83 1,28 1,32 0,84 0,84 0,85 0,87 0,94 *For 2009 og 2010 er antall felte dyr med for alle kommuner, men planlagt avskytning mangler for Snåsa og Grong. Dette gir unaturlig høy andel felte dyr. Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 5 i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 05-09 Snitt 10-14 Snitt 05-14 Oksekalv snitt n 63 20 61 12 66 57 72 56 69 113 70 117 65 105 68 94 67 105 71 147 66 68 66 Kukalv snitt n 55 21 59 10 65 65 66 59 69 75 66 107 64 115 59 124 62 141 67 123 61 63 63 Okseåring snitt n 129 18 117 14 137 40 145 62 149 53 141 98 137 101 139 93 137 87 138 115 132 139 136 Kuåring snitt n 114 9 129 16 131 59 131 21 136 45 127 70 126 57 130 49 128 57 130 66 126 128 127 Eldre okse snitt n 195 16 174 8 207 61 217 63 216 95 217 107 212 125 206 122 215 109 220 142 198 214 204 Eldre ku snitt n 157 11 175 39 169 51 175 40 180 56 176 48 175 64 180 63 185 83 177 65 169 179 173 Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 5 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). I perioden 2005-2010 ble det rapportert sett elg fra en mindre andel av jaktlagene. Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 94 % i perioden 20052014 (Tabell 2). Antall elg med slaktevekter som er registrert i Hjorteviltregion 5 har vært økende (Tabell 3). 205 Antallet sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 5 viser en nedgang fra 0,73 i 2002 til 0,57 i 2014 (Figur 1). Antallet sett elg pr. jegerdag i 2014 var lavere enn i Nord-Trøndelag fylke samlet: 0,76. Avskytningsmønsteret har vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr i underkant av 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 1300 1200 1100 1000 900 800 700 600 500 2000 Felte elg Felt totalt Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 5 i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 12 12 12 12 12 12 11 11 12 13 19 18 18 19 19 21 20 21 23 24 14 13 13 19 20 21 23 14 12 13 12 18 20 18 19 19 17 19 16 20 19 17 18 16 17 17 16 16 18 19 17 18 18 16 16 18 18 2009 2010 2011 2012 2013 2014 18 19 17 18 18 17 20 2006 20 2005 18 2008 % Eldre ku 12 2004 10 % 24 13 19 20 % 23 14 18 18 20 13 2003 30 % 11 14 2002 40 % 23 13 14 2001 50 % 12 13 2000 60 % 13 2007 70 % 12 19 17 18 14 16 % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv 0% Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 5 i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. 206 Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har variert mellom 2,71 og 2,11 i perioden 2000-2014 (Figur 3). Kjønnsforholdet i Hjorteviltregion 5 er noe under ku/okse-forholdet i Nord-Trøndelag, som i 2014 var 2,33. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse 2014 2013 0,00 2012 0 2011 0,50 2010 5 2009 1,00 2008 10 2007 1,50 2006 15 2005 2,00 2004 20 2003 2,50 2002 25 2001 3,00 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 30 2000 Prosent okse felt av sett Prosent okse felt av sette okser Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 5 i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ trend i kalv pr. ku i perioden (Figur 4), noe som skyldes både synkende antall sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv (Figur 5). Imidlertid har sett kalv pr. ku og tvillingraten økt de to siste årene. I 2014 ble det sett 0,71 kalv pr. ku i Hjorteviltregion 5, som er noe høyere enn sett kalv pr. ku i hele fylket (0,67). Sett kalv pr. ku 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,50 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 5 i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser 207 utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,4 1,2 1,1 0,9 0,8 0,6 0,5 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,3 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Hjorteviltregion 5 i perioden 20002014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har variert mellom år i perioden (Figur 6), men de siste fem årene har slaktevektene stabilisert seg. Fordi ikke alle kommunene har levert slaktevektdata i alle år i perioden, kan deler av utviklingen skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner. Særlig gjelder dette første del av tidsrekken Gjennomsnittlg slaktevekt 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 5 i perioden 2003-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. 208 Samlet tilrådning for Region 5 er et uttak på 1235 dyr. I 2014 ble det tildelt 1350 dyr og felt 1178 dyr. Anbefalt uttal i 2014 var 1215 dyr (Tabell 4). Tabell 4. Oversikt over tildeling, antall felte dyr og anbefalt uttak fra Naturdata. Naturdatas anbefalte uttak 2014 Tildelt 2014 Felt 2014 Naturdatas anbefalte uttak 2015 1215 1350 1178 1235 209 Grong kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Grong kommunes overordnede målsetting for hjorteviltforvaltningen er: a) Livskraftige og sunne hjorteviltbestander av elg, hjort og rådyr på et bærekraftig nivå, både i forhold til beiteproduksjon, naturens mangfold og virksomhet i andre sektorer. b) Minimere andelen hjortevilt som blir påkjørt på vei og jernbane. c) Høyest mulig jaktutbytte i forhold til bestandenes størrelse. d) En rasjonell og funksjonell hjorteviltforvaltning i samarbeid med Grong storvald. e) Økt interkommunalt samarbeid for å få en mer enhetlig forståelse og målsetting for hjorteviltforvaltninga i elgens årsleveområder. f) Å organisere en kommunal ettersøksordning som kan bistå jaktlagene ved behov under ordinær jakt, for å øke oppklaringsprosenten ved ettersøk. Generelle føringer: a) Grong Storvald skal rette seg etter Grong kommunes overordnede målsetting for hjorteviltforvaltningen jfr. hjorteviltforskrifta § 19. b) Det skal tilstrebes måloppnåelse av storvaldets egne fastsatte plankrav til avskytning og en enhetlig avskytningsplan for elg for alle valdene. Videreføring av eksisterende metodikk for å beregne kjønnsbalansen. c) Sette målsettinger for hjorte- og rådyrbestandene og jakta på disse innen storvaldet, og tildele hjort etter hvor den holder til i kommunen. d) Avskytningsplanen skal videre bygge på vurderinger omkring Bestandens sunnhet, bestandssituasjon og utviklingstrender. Ha en biologisk optimal kjønnsfordeling, og registrere og følge med at vektutviklingen i elgbestanden er stabil. Beitenes bæreevne og skogskader Irregulær avgang. Komme frem til en fordelingsnøkkel som hensyntar den store andelen påkjørt elg, hvorav en del av elgen er trekkelg fra andre kommuner. Rovdyr 210 e) Grong storvalds bestandsplan for hjortevilt skal styrke mulighetene for samjakt og allmennhetens tilgang til utmarka i den tiden jakta pågår. f) Storvaldet skal levere oversikt over tildelinger, valdansvarlige og jakledere for alle jaktfelt i god tid før jakta jmfr. forskrift for utøvelse av jakt, felling og fangst av 2002 § 26a. g) Storvaldet skal rapportere avskytingstall av alle hjorteviltartene og elgvekter til kommunen innen 2 uker etter jaktas slutt jmfr. § 25. h) Jaktledere/valdansvarlige for de enkelte jaktfelt skal levere Sett elg/hjort-skjema og elgkjever til kommunens ansvarlige innen 10 dager etter jaktas slutt. Kommentar til målsettingene: Grong kommune har utarbeidet overordnede og generelle målsettinger. De har lagt opp til et samarbeid med Grong storvald med mål om ei rasjonell og funksjonell hjorteviltforvaltning. Det er ikke uttrykt spesifikke målsettinger med hensyn til ønsket bestandsstørrelse, årlig avkastning eller bestandsstruktur. De mest konkrete målsettingene er at antall hjortevilt som påkjøres på veg og bane skal minimeres, at jaktutbyttet skal være høyest mulig i forhold til bestandens størrelse, og at vektutviklingen i elgbestanden skal være stabil. Alle disse målene kan nås ved å redusere bestanden til et minimum og samtidig dreie kjønnsraten mot en stor andel kyr (for eksempel 3 kyr pr. okse). Når bestanden er liten er det få dyr som kan påkjøres, og det er lite konkurranse om maten. Sistnevnte betyr at elgen kan vokse seg stor og produktiv med den følge at kalveproduksjonen pr. elg, og dermed det mulige jaktuttaket i forhold til bestandsstørrelsen, øker. En dreiing av kjønnsraten mot en stor andel produktive kyr vil føre til at jaktuttaket kan være stort i forhold til vinterbestanden. Ut fra antagelsen om at kommunen egentlig ikke ønsker å redusere bestanden til et minimum, velger vi i stedet å gi forvaltningsråd basert på et mål om å ha en bestand som kan forsvare dagens jaktuttak med dagens avskytningsmønster og bestandsstruktur. Dataomfang og – kvalitet: For Grong kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. For enkelte år er slaktevektdata, tildeling og sett elg data sendt inn fra kommunen til Naturdata. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 211 Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 3 Sett ku0 4 Sett ku1 2 Sett ku2 0 Sett kalv 3 285 286 287 263 263 256 285 241 395 294 292 326 304 357 396 296 231 196 226 222 262 272 284 212 57 57 86 74 41 52 53 53 350 311 410 390 357 394 397 327 1 Totalt sett 13 Antall jegerdager 100 Antall jaktfelt 1 183 145 143 154 196 222 177 153 1501 1289 1444 1429 1423 1553 1592 1281 3504 3119 3303 3202 3162 3721 3832 2993 38 38 42 40 38 39 38 Ukjent Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11.2014 i Grong kommune. Sett okse 37 Sett ku0 65 Sett ku1 55 Sett ku2 4 Sett kalv 65 Sett ukjent 37 Totalt sett 5 Totalt felt 30 Antall jegerdager 557 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 40 53 43 33 38 34 38 33 35 35 39 52 38 47 36 34 42 35 40 39 43 40 Åringsokse Åringsku 40 46 30 42 24 36 44 29 40 42 37 33 26 31 22 20 32 32 25 19 22 27 Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 40 46 55 39 53 42 37 45 37 49 44 38 28 27 32 28 20 27 31 28 30 29 320 320 305 260 214 250 250 250 268 268 271 0,76 0,74 0,76 0,78 0,92 0,82 0,85 0,81 0,74 0,82 0,80 212 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 05-09 Snitt 10-14 Snitt 05-14 Oksekalv snitt n 63 20 61 12 65 8 58 8 62 18 64 16 60 23 64 23 61 24 67 27 62 63 63 Kukalv snitt n 55 21 59 10 64 20 65 11 68 9 59 23 60 26 54 37 58 54 63 36 62 59 60 Okseåring snitt n 129 18 119 13 122 11 125 10 131 4 121 21 123 29 128 27 125 29 129 34 125 125 125 Kuåring snitt n 114 9 127 14 129 35 119 6 125 7 115 24 115 20 126 18 116 20 126 25 123 120 121 Eldre okse snitt n 195 16 174 8 186 23 178 14 193 23 187 21 186 27 187 34 199 33 188 37 185 190 187 Eldre ku snitt n 157 11 159 18 162 21 167 17 164 11 164 12 161 18 171 24 172 31 161 23 162 166 164 Grong kommune har en stor elgbestand og derfor blir det sett mange elg under jakt (Tabell 1). For 2005 er det kun registrert sett elg data for ett jaktfelt, og det finnes ingen data for 20062007. Kommunen startet med registrering av sett elg data på jaktfeltnivå i 2008. Etter dette har nesten alle jaktfeltene i Grong levert sett elg skjema. I 2014 leverte 38 jaktfelt (av 42 registrerte) sett elg skjema (Tabell 1). I gjennomsnitt var jaktinnsatsen 3406 jegerdager pr. år i perioden 2008-2014 og innsatsen har økt svakt i perioden. I 2014 ble det registrert 3832 jegerdager, mens tilsvarende tall var 3504 i 2008. I 2014 var 557 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 30 av dyrene ble felt etter 1.11.2014 (Tabell 2). Andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger på 80 % i gjennomsnitt og var 82 % i 2014 (Tabell 3). Slaktevekter registreres fra en stor andel av de skutte dyrene (Tabell 4). Det store antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer (jamfør rapport 2014), vurdere vi sett elg materialet i Grong til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag sank bestandstettheten av elg i Grong i perioden 2002-2009, og har siden stabilisert seg (Figur 3). I 2002 var sett elg pr. jegerdag 0,59 mens den i 2014 var 0,42. Avskytningen av elg følger utviklingen av sett elg pr. jegerdag. I 2003 ble det felt 272 elg, mens det i 2014 ble registrert 221 felte elg. Dette var en svak økning fra året før (Figur 1). Avskytingsmønsteret har vært relativt stabilt i perioden, med en svak 213 økning i andelen eldre dyr skutt (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 40 % kalv og 30 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (55 %) enn hunndyr (45 %) i kommunen. Felte elg og sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 300 0,70 250 0,60 0,50 Felte elg 200 0,40 150 0,30 100 0,20 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 0,00 2002 0 2001 0,10 2000 50 Sett elg pr. jegerdag Felt tot. Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Grong kommune 20002014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 14 16 16 18 16 19 24 19 27 13 14 14 11 13 11 21 27 14 22 19 22 % Eldre ku 10 10 % Eldre okse 20 19 15 12 17 21 18 17 20 16 20 20 19 10 12 19 13 16 21 16 20 18 18 16 22 18 16 19 17 18 16 18 16 2014 19 17 14 16 17 19 20 17 22 21 21 20 15 16 21 20 % 10 % 13 13 2013 15 10 2012 30 % 16 2011 40 % 12 2010 19 12 2009 50 % 16 2008 60 % 11 12 14 2007 70 % 15 14 2006 16 14 2005 80 % 10 2004 14 2003 90 % 2002 100 % 14 % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv 2001 2000 0% Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Grong kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2014 da data er fra Hjorteviltregisteret. 214 Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, sank i perioden 2000-2009, men har siden økt. I 2014 ble det observert 2,57 ku pr. okse. Prosent okse felt av sett har fulgt sett ku pr. okse i perioden (Figur. 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. oske 3,00 30 2,50 25 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 35 2,00 20 1,50 15 1,00 10 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 0,00 2003 0 2002 0,50 2001 5 2000 Prosent okse felt av sett % okse felt av sett Figur 3. Prosent okser felt av sett og antall sett ku pr. okse i kommunen i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene viser moderat variasjon mellom år, med en negativ trend i perioden 2000-2014 (Figur 4 – Figur 5). Nedgangen i sett kalv pr. ku skyldes hovedsakelig en nedgang i andelen ku med tvillingkalv. I 2014 hadde 16 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens 33 % av de kalveførende kyr hadde tvillingkalv i 2000 (Figur 5). Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Grong kommune i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser 215 utviklingen i kalverekrutteringen og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger) Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Grong kommune i perioden 20002014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene for åringsdyrene har variert noe mellom år, og viser en svak negativ trend for åringsdyrene (Figur 6). I 2000 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 137 kg, mens den i 2014 var 129 kg. Kalvevektene har holdt seg relativt stabile rundt 60 kg (Figur 6, Tabell 4). Gjennomsnittlig slaktevekt 145 135 125 115 105 95 85 75 65 55 45 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunen i perioden 2000-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. 216 I perioden 2000-2014 har det vært store årsvariasjoner i antall registrerte fallvilt i Grong kommune (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av tog. I jaktåret 2013-2014 ble det registrert 22 døde elg utenom jakt, noe som utgjør ca. 11 % av jaktuttaket. Dette var det laveste antallet fallvilt siden starten av 2000-tallet. I tillegg ble det i 2014 påkjørt på vei og bane 9 elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). Foreløpig tall viser at 53 elger har omkommet utenom jakt i 2014-2015. Dette er mer enn en dobling av antallet i 2013/2014. Tog er hovedårsaken med 35 påkjørt og drepte elger. De fleste er registrert som påkjørt av tog i januar 2015. Fallvilt fordelt på årsak 100 90 80 70 Felt som skadedyr 60 Felt i nødverge 50 Felt ulovlig 40 Påkjørt av bil 30 Påkjørt av tog 20 Omkommet av andre årsaker 10 Dyr i alt 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 0 Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av motorkjøretøy, men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Påkjørt motorkjøretøy, drept 2 1 19 9 9 14 Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 3 1 10 12 5 18 Påkjørt av tog, drept 10 5 34 35 24 54 Påkjørt av tog, ikke drept 0 0 1 7 2 9 217 2011 2012 2013 2014 8 6 12 5 18 11 7 7 54 52 28 13 4 11 6 2 Tilrådinger: Kommunen har ikke uttrykt konkrete målsettinger om bestandstetthet og -sammensetning, eller jaktuttak. Jaktuttaket de siste fire årene på 209 dyr i gjennomsnitt pr. år synes å ha holdt bestanden på et rimelig stabilt nivå og vi antar at et tilsvarende eller noe høyere uttak i 2015 ikke vil føre til dramatiske endringer i bestandstetthet. Kalveproduksjonen i bestanden er synkende, noe som på sikt kan medføre at jaktuttak for en gitt vinterbestand må reduseres. Dette kan motvirkes ved å dreie kjønnsraten i retning av flere kyr i bestanden, i likhet med hva som er gjennomført de siste seks årene. Kjønnsraten begynner imidlertid å bli ganske skjev og bør ikke dreies over 3 kyr pr. okse. For 2015 anbefaler vi et uttak på 220 elg, med samme struktur som i 2014. Dette er sannsynligvis i nærheten av tilveksten eller noe over. Dersom åringsvekter og kalv pr. ku-rater fortsetter å synke, kan det være at bestanden må reduseres for å motvirke ytterligere fall i kalveproduksjonen. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas Tildelt av anbefalte uttak kommunen 2014 Felt 2014 Naturdatas anbefalte uttak 2015 2014 220 268 221 220 218 Lierne kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Mål for elgbestanden Tiltak Elgbestanden skal være på et bærekraftig nivå i forhold til biologisk mangfold, næringsgrunnlaget og samfunnsinteresser. Ligge rundt et sett -elg -nivå per jegerdagsverk på 0,6 (+/0,1). Tilpasse avskytningen årlig etter måltall Elgbestanden skal ha en sunn og balansert kjønnsfordeling Opprettholde ku/okse forholdet under Tilpasse avskytningen årlig etter måltall 2 kyr per okse Opprettholde elgbestandens kondisjon på Gjennomsnittlig for planperioden skal: et sunt nivå Slaktevekt være >/= - Overvåke utviklingen av slaktevekter og Sett- Elg som indikatorer på bestandens kondisjon og dens næringsgrunnlag. - 130 kg på kviger - 140 kg på 1,5-åring okser. Produksjonsratene; - sett kalv pr ku </=0,65 - Utrede behovet for en elgbeiteundersøkele - Gjennomføre elgbeiteundersøkelse hvis behovet er tilstede. - sett kalv pr kalvku </=1,3 Kommentar til målsettingene: Lierne har generelle og spesifikke målsettinger, men ingen tidsramme for når målene skal være nådd. De ønsker en kjønnsrate under 2 kyr pr. okse og at vekter og kalveproduksjon ikke skal synke under dagens nivå. Dataomfang og -kvalitet: For Lierne kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 219 Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 618 614 605 605 522 623 631 586 620 666 609 Sett ku0 626 605 510 664 544 596 517 655 636 593 595 Sett ku1 430 467 472 465 408 432 386 388 451 499 440 Sett ku2 201 187 217 107 168 182 184 122 155 195 172 Sett kalv 853 856 923 697 759 807 780 654 785 906 802 Ukjent 344 299 277 306 285 357 345 284 308 331 314 Totalt sett 3072 3028 3004 2844 2686 2997 2843 2689 2955 3190 2931 Antall jegerdager 4975 4837 4829 4991 5267 5226 4653 5245 5527 5433 5098 Antall jaktfelt 50 46 49 50 51 51 47 50 49 50 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11.2014. Sett okse 45 Sett ku0 36 Sett ku1 56 Sett ku2 25 Sett kalv 110 Sett ukjent 46 Totalt sett 17 Totalt felt 23 Antall jegerdager 522 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 90 91 95 87 95 96 74 70 80 109 86 94 88 80 76 71 80 80 81 85 73 82 74 74 53 70 50 70 67 64 58 73 64 40 26 44 31 36 47 40 29 39 36 37 90 71 71 89 78 69 83 80 74 85 78 46 42 39 40 45 37 45 35 49 41 42 503 461 474 479 431 428 430 433 471 471 458 0,86 0,85 0,81 0,82 0,87 0,93 0,90 0,83 0,82 0,89 0,85 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År Oksekalv snitt n Kukalv snitt n Okseåring snitt n Kuåring snitt n Eldre okse snitt n Eldre ku snitt n 2005 220 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 07-10 Snitt 11-14 Snitt 07-14 66 74 69 71 68 69 69 72 70 69 70 49 45 92 94 65 64 79 95 66 67 69 67 65 62 66 67 67 65 66 45 43 66 80 70 82 85 61 142 153 152 148 144 145 143 144 149 144 146 24 13 35 70 61 62 57 63 132 137 141 134 134 132 134 136 136 134 135 24 13 35 41 34 29 36 31 221 226 224 229 222 217 222 239 225 225 225 38 42 72 72 46 78 76 72 187 173 185 182 180 185 185 192 187 180 187 184 37 46 18 43 34 39 36 52 35 I Lierne kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Lierne har levert sett elg skjema i perioden (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i årene 2005-2014. I 2014 ble det registrert 5433 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 4975 i 2005. I 2014 var 522 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 23 av dyrene ble felt etter 1.11.2014 (Tabell 2). Andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger i gjennomsnitt rundt 85 %. I 2014 var fellingsprosenten 89 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte dyr (Tabell 4). Et større antall vekter (helst over 10 pr. kjønn- og alderskategori) sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg materialet i Lierne til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Lierne kommune hadde en kraftig økning av elgbestanden fra slutten av 1990-tallet og frem til 2002. I toppåret 2002 ble det observert 0,86 elg pr. jeger pr. dag, mens antallet var 0,59 elg pr. jegerdag i 2014 (Figur 1). Jaktuttaket nådde toppen i 2004 med nærmere 450 felte elg, mens 417 dyr ble skutt i 2014 (Figur 2). Avskytningsmønsteret har i hele perioden vært stabilt i Lierne (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i overkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående blir det felt mer hanndyr (59 %) enn hunndyr (41 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2014 (Figur 4). 221 Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag 0,30 100 0,20 50 0,10 0 0,00 2012 2014 150 2013 0,40 2011 200 2010 0,50 2009 0,60 250 2008 300 2007 0,70 2006 350 2005 0,80 2004 400 2003 0,90 2002 450 2001 1,00 Sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 500 2000 Felte elg Felt tot. Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Lierne kommune i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 8 9 8 11 12 11 11 10 10 12 22 20 20 17 20 21 18 19 23 21 8 8 11 7 12 18 19 19 14 12 14 40 % 30 % 21 24 22 8 9 16 15 17 24 21 22 22 21 8 10 9 17 12 18 13 18 19 19 20 12 10 13 10 21 22 19 20 10 9 10 8 % Eldre ku 17 18 15 18 21 23 22 18 % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv 23 22 23 21 23 21 23 25 22 25 24 19 19 21 26 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 20 % 10 % % Eldre okse % Oksekalv 0% Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Lierne kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. 222 Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har vært relativt stabil i perioden 20002014. I gjennomsnitt ble det sett 1,95 ku pr. okse i disse årene. Prosent okse felt av sett har variert mellom 20 % og 26 % (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse 2,5 25 2,0 20 1,5 15 1,0 10 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 0,0 2003 0 2002 0,5 2001 5 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 30 2000 Prosent okse felt av sett % okse felt av sett Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Lierne kommune i perioden 20002014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2000-2014, men med mye variasjon mellom år (Figur 4 – Figur 5). I 2014 ble 28 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalver under jakta, mot 31 % i 2000. Nedgangen i sett kalv pr. ku skyldes en reduksjon i både antallet kalv pr. kalvku og andelen ku med kalv (Figur 5). 223 Sett kalv pr. ku 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,50 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Lierne kommune i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Lierne kommune i perioden 20002014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. I likhet med rekrutteringsratene har slaktevektene for åringsdyr vist en synkende trend i perioden (Figur 6, Tabell 4). I 2008 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 153 kg, mens den i 2014 var 144 kg. Kalvevektene har vært stabile i perioden (Figur 6). I forhold til fylket og regionen forøvrig er det høye gjennomsnittsvekter i Lierne, og da spesielt på åringsdyrene. 224 Gjennomsnittlig slaktevekt 160 140 120 Okse 1½ år 100 Ku 1½ år 80 Oksekalv Kukalv 60 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Lierne kommune i perioden 2007-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. Antall fallvilt sank fram til 2009-2010, hvorpå antallet fallvilt igjen begynte å øke. I 2013 var det rekordmange fallvilt med 27, mens tallet i 2014 var tilbake på 2009-2010-nivå (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg påkjørt av bil. I tillegg har mange elg omkommet av andre årsaker. Denne kategorien omfatter flere typer dødsårsaker, hvorav elg drept av bjørn er en viktig årsak i Lierne. I jaktåret 2014-2015 ble det registrert åtte elger døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 2 % av jaktuttaket. Det ble ikke registrert påkjørsler hvor elgen ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). Fallvilt fordelt på årsak 30 25 Felt som skadedyr 20 Felt i nødverge 15 Felt ulovlig 10 Påkjørt av bil 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 Dyr i alt 2002-2003 0 2001-2002 Omkommet av andre årsaker 2000-2001 5 Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Lierne kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 225 Tabell 5. Antall elg påkjørt av bil men ikke drept, og elg drept på veg. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Påkjørt av motorkjøretøy, drept 1 Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 2 1 5 1 2 3 6 1 2 Tilrådinger: Lierne kommune sitt mål er å ha en elgbestand som tillater 0,6 ± 0,1 sett elg pr. jegerdag og færre enn 2 kyr sett pr. okse. De siste fire årene har verdiene vært på ønsket nivå. Det samme er tilfelle med hensyn til forvaltningsmålene for kalveproduksjonen og åringsvektene. Med hensyn til tetthetsindeksen kan det også være rom for å øke bestandsstørrelsen noe, men dette er neppe tilrådelig dersom en ønsker å bevare de forholdsvis høye tvillingratene og slaktevektene. For begge indeksene er trenden negativ. Bestanden synes å være svakt økende og derfor anbefaler vi å øke avskytningen noe i 2015, til 430 dyr og med samme avskytningsmønster (Tabell 6). Dersom sett elg pr. jegerdag-indeksen responderer negativt er dette en indikasjon på at uttaket er noe over tilveksten. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak 2014 390 Tildelt av kommunen Naturdatas Felt 2014 2014 471 anbefalte uttak 2015 417 430 226 Namsskogan kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Det er et mål å ha en alders- og kjønnssammensetning i elgbestanden som legger grunnlaget for et jaktuttak på 130 – 150 dyr. Irregulær avgang skal ikke overstige 20 dyr pr år, og irregulært uttak på jernbanen skal ikke overstige 15 dyr. Elgbestanden skal forvaltes slik at den kan tåle et totalt uttak på 170 dyr. Dette forutsetter at den økologiske bæreevnen er tilstede. En økning i vinterbestanden (etter jakt) er ikke ønskelig. Gjennomsnittlig "Sett-elg pr jegerdagsverk" skal ikke være over 0,7. Indeksen for ku- okseforholdet skal være under 2,5 og ideelt sett være så nært 2,0 som mulig. Nedgangen i ungdyrvektene skal stabiliseres, og ikke komme under et gjennomsnitt på 120 kg. Bestandsplanbasert elgforvaltning er ønskelig for hele kommunen, med tildeling av frie dyr gjennom godkjente bestandsplaner i 3-årssykluser. Kommentar til målsettingene: Namsskogan har generelle og spesifikke målsettinger, men ingen tidsramme for når målene skal være nådd. Vi anbefaler fortsatt at det går fram hvilken tidsperiode målsettingene gjelder for. Namsskogan kommune ønsker at «Elgbestanden skal forvaltes slik at den kan tåle et totalt uttak på 170 dyr. Dette forutsetter at den økologiske bæreevnen er tilstede.». Vi anbefaler Namsskogan å bytte ut økologisk bæreevne med ‘de tilgjengelige beiteressursene i kommunen’. 227 Dataomfang og -kvalitet: For Namsskogan kommune har vi benyttet sett elg data fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. Slaktevektdata er innsendt av Namsskogan kommune til Naturdata. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 256 333 220 219 188 180 244 216 239 256 235 Sett ku0 273 295 177 197 158 140 280 204 194 246 216 Sett ku1 207 216 128 153 115 150 161 129 162 183 160 Sett ku2 86 66 81 41 50 51 51 43 42 48 56 Sett kalv 390 356 301 237 218 255 266 224 251 287 279 Ukjent 213 170 131 160 107 136 149 125 168 163 152 Totalt sett 1425 1436 1038 1007 836 912 1151 941 1056 1183 1099 Antall jegerdager 1973 1804 1544 1706 1520 1253 1813 1606 1683 1792 1669 Antall jaktfelt 27 27 25 28 27 27 27 27 28 27 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11.2014 i Namsskogan kommune. Sett okse 12 Sett ku0 18 Sett ku1 20 Sett ku2 3 Sett kalv 27 Sett ukjent 8 Totalt sett 3 Totalt felt 11 Antall jegerdager 141 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 31 36 26 22 16 22 20 23 34 31 29 25 19 25 19 17 22 26 Okseåring Kuåring 24 24 21 13 10 16 16 12 23 14 16 17 12 8 6 9 7 11 Eldre okse 34 31 22 29 33 24 31 30 31 Eldre ku 17 10 8 8 9 8 8 10 5 Planlagt avskytning 166 166 150 120 110 101 150 116 135 Andel felt 0,91 0,88 0,79 0,86 0,89 0,94 0,67 0,90 0,96 228 2014 Snitt 27 26 30 24 18 18 15 11 38 29 6 9 166 135 0,81 0,87 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 05-09 Snitt 10-14 Snitt 05-14 Oksekalv snitt n 61 67 63 66 71 65 63 56 62 73 18 66 64 65 Kukalv snitt n 54 62 61 56 63 54 53 58 59 74 17 59 60 59 Okseåring snitt n 133 6 124 13 132 8 130 5 143 6 127 7 119 4 126 6 124 10 135 6 132 126 129 Kuåring snitt n 113 7 127 9 116 11 118 4 121 6 96 2 116 3 125 2 114 5 118 8 119 114 116 Eldre okse snitt n 197 201 205 199 214 216 195 203 218 217 17 203 210 206 Eldre ku snitt n 165 162 186 165 155 158 162 180 194 165 4 167 172 169 I Namsskogan kommune registreres det et moderat antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Namsskogan har levert sett elg skjema i perioden. I 2014 leverte 27 jaktfelt sett elg skjema (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært svakt synkende i perioden 2005-2014. I 2014 ble det registrert 1792 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1973 i 2005. I 2014 var 141 jegerdager registrert under utvidet jakttid og 11 elg ble felt etter 1.11.2014 (Tabell 2). Andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 85 %. I 2014 var fellingsprosenten 81 (Tabell 3). Slaktevektdata er tilsendt fra kommunen, de oppgis kun i kilo og ikke med antall registrerte vekter, med unntak av data for 2014 (Tabell 4). Vi anbefaler Namsskogan kommune å registrere alle slaktevektdata kommunen har i Hjorteviltregisteret. Sett elg materialet i Namsskogan synes å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har bestanden i Namsskogan sunket de siste 15 årene (Figur 1). Antallet sett elg pr. jegerdag er omtrent det samme i dag (0,66) som i 2000 (0,63). Avskytningen av elg har i perioden sunket, men med en økning fra 2010 til 2014. I 2000 ble det felt 174 dyr, mens 134 dyr ble skutt i 2014 (Figur 1). Avskytningsmønsteret har variert noe i perioden (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i overkant av 40 % kalv, og i 229 underkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående har det blitt felt mer hanndyr (61 %) enn hunndyr (39 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2014 (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 200 0,90 180 0,80 160 0,70 Felte elg 140 0,60 120 0,50 100 0,40 80 0,30 60 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 0,00 2004 0 2003 0,10 2002 20 2001 0,20 2000 40 Sett elg pr. jegerdag Felt tot. Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felte elg) og sett elg pr. jegerdag i Namsskogan kommune i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 22 16 70 % 60 % 50 % 9 18 10 16 11 21 23 8 21 14 11 23 9 14 16 16 21 21 21 23 21 21 40 % 30 % 19 16 25 7 7 21 18 11 16 20 8 28 9 34 14 12 18 13 8 8 10 25 31 29 21 18 26 25 22 21 16 17 9 16 20 4 4 24 28 % Eldre ku 8 6 8 10 2009 16 8 2008 80 % 11 2007 11 2006 10 2005 14 2004 90 % 2003 100 % 17 7 12 21 18 20 11 % Eldre okse 13 % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år 22 23 20 22 26 20 2012 2013 2014 16 2011 25 2010 24 2001 10 % 2000 20 % % Kukalv % Oksekalv 2002 0% Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Namsskogan kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. 230 Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har blitt redusert i perioden 2000-2014. I 2000 ble det sett 2,34 ku pr. okse i Namsskogan, men antallet sett var nede i 1,86 ku pr. okse i 2014. Prosent okse felt av sett har fulgt utviklingen i sett ku pr. okse (Figur 3). Prosent okse felt av sett og ku pr. okse 2014 2013 0,00 2012 0 2011 0,50 2010 5 2009 1,00 2008 10 2007 1,50 2006 15 2005 2,00 2004 20 2003 2,50 2002 25 2001 3,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Namsskogan kommune i perioden 2005-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2000-2014, men med stor variasjon mellom år (Figur 4 – Figur 5). I 2014 ble 21 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalver under jakta, mens andelen var 32 % i 2000. Hovedgrunnen til reduksjonen i sett kalv pr. ku synes å være reduksjonen i andel kyr med tvillingkalv (Figur 5). 231 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 30 2000 Prosent okse felt av sett % okse felt av sett Sett kalv pr. ku 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Namsskogan kommune i perioden 2005-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,55 1,35 1,15 0,95 0,75 0,55 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,35 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Namsskogan kommune i perioden 2005-2014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 232 Slaktevektene på åringsdyr har sunket i Namsskogan i hele perioden (Figur 6). I 2000 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 139 kg, mens den i 2014 var 135 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr. For kalvene derimot har vektene vært veldig stabile i perioden. Siden vi ikke kjenner antallet individer bak disse gjennomsnittsvektene er konklusjonen på vektutviklingen noe usikker. Gjennomsnittlig slaktevekt 155 145 135 125 115 Okse 1 1/2 år 105 Ku 1 1/2 år 95 Oksekalv 85 Kukalv 75 65 55 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 45 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namsskogan kommune i perioden 2000-2014. Data fra kommunen. I perioden 2000-2014 har det vært stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Namsskogan kommune (Figur 7). Namsskogan hadde høy irregulær avgang i jaktåret 2010-2011, med 70 elger. Den viktigste enkeltårsaken er elg drept av tog. I jaktåret 2014-2015 ble det registrert 34 elg døde utenom jakt, noe som utgjør omtrent 25 % av jaktuttaket. Antall elg drept på jernbane utgjorde 17 % av jaktuttaket i 2014. I tillegg ble det i 2014 påkjørt en elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). 233 Fallvilt fordelt på årsak 80 70 60 Felt som skadedyr 50 Felt i nødverge 40 Felt ulovlig 30 Påkjørt av bil 20 Påkjørt av tog 10 Omkommet av andre årsaker Dyr i alt 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 1999-2000 0 Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5. Antall elg drept på veg og jernbane og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Påkjørt av bil, drept 3 7 12 2 0 6 3 9 9 3 11 7 1 4 3 Påkjørt av bil, ikke drept 1 Påkjørt av tog, drept 12 13 9 24 20 5 10 54 19 14 38 47 17 27 10 Påkjørt av tog, ikke drept 1 1 1 2 6 3 2 234 Tilrådinger: Den kommunale målsettingen til Namsskogan er å ha en bestand som kan gi et jaktuttak på 130 – 150 dyr. De siste fire årene har det blitt felt mellom 95 og 134 dyr. Utviklingen i sett elg pr. jegerdag antydet at bestandsstørrelsen er svakt økende. Rekrutteringsindeksene viser en fortsatt negativ trend etter jakta 2014. Slaktevektene er bedre, men det har vært mye svingninger mellom år tidligere og det er derfor for tidlig å trekke en konkusjon. Gjennomsnittlig slaktevekt for åringsdyr de siste fire årene er 122 kg. Dette er innenfor målsettingen, så utfordringa nå må være å stabilisere dette i årene som kommer. Med en nedgang i rekrutteringsindeksene vil det kreves en større vinterbestand for å opprettholde ønsket jaktuttak. Dette går mot kommunes målsetting om å ikke øke vinterbestanden. En større vinterbestand vil også medføre større konkurranse om maten som igjen kan påvirke slaktevektene negativt. De siste årene er elg omkomment av andre årsaker enn jakt redusert betraktelig. Mens irregulær avgang utgjorde 70 % av jaktuttaket i 2011, utgjør det for 2014 25 %. En reduksjon i irregulær avgang gir igjen en større elgstamme, som må kompenseres for i jaktuttaket. For jakta 2014 anbefalte vi et uttak på 160 dyr, kommunen tildelte 166 og det ble felt 134 (Tabell 6). Antall felte elg har vært høyere de siste to årene, men sett elg pr. jegerdag har likevel vist tendens til å øke. Vi tror bestanden er innenfor målet om et jaktuttak på 130-150 dyr og anbefaler derfor kommunen å stoppe videre vekst i bestanden. På grunn av de synkende rekrutteringsratene anbefaler vi at kommunen legger seg på en bestand som tillater et uttak nærmere 130 enn 150 elg. Alternativt kan kjønnsraten dreies mer i retning av kyr for på det viset å få en noe mer produktiv vinterbestand. For 2015 anbefaler vi et uttak på 170 dyr med dagens avskytningsmønster. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte Tildelt av uttak 2014 kommunen 2014 160 166 Felt 2014 134 Naturdatas anbefalte uttak 2015 170 235 Røyrvik kommune Kommunens målsettinger, 2013-2018 Kommentar til målsettingene: Røyrvik har generelle og spesifikke målsettinger, med inndeling i kortsiktige- og langsiktige mål. De ønsker en årlig avkastning på 60 elg i løpet av 1-3 år og på lengre sikt ønsker de et uttak på inntil 70 elg. Samtidig skal rekrutteringsratene opp. Bestandens størrelse og struktur er vanligvis styrende for kondisjonsindeksene (slaktevekter og rekrutteringsrater), beitetrykket og antallet elg drept i trafikken. Unntaket er hvis det gjennomføres spesifikke tiltak for å øke beiteproduksjonen eller forhindre trafikkulykker. Tatt i betraktning at rekrutteringsratene viser en svak negativ trend i en periode med bestandsvekst i kommunen, er det lite trolig at rekrutteringsratene vil øke ved ytterligere bestandsvekst. I tilrådningen forholder vi oss derfor hovedsakelig til målsetningen om bestandsøkning. 236 Dataomfang og -kvalitet: For Røyrvik kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Sett okse 82 78 79 83 88 67 82 109 142 161 97 Sett ku0 56 48 50 64 74 49 88 117 107 86 74 Sett ku1 53 53 46 48 58 46 61 73 94 97 63 Sett ku2 41 32 65 35 37 37 51 23 56 79 46 Sett kalv 135 125 180 119 137 120 164 119 207 259 157 Ukjent 51 50 63 23 69 61 62 88 75 56 60 Totalt sett 418 386 483 372 463 380 508 529 681 738 496 Antall jegerdager 917 818 1065 924 1084 827 883 893 1067 897 938 Antall jaktfelt 23 20 20 21 23 22 22 20 22 22 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11.2014. Sett okse 7 Sett ku0 7 Sett ku1 8 Sett ku2 5 Sett kalv 19 Sett ukjent 8 Totalt sett 3 Totalt felt 4 Antall jegerdager 80 Eldre ku 1 5 4 3 4 3 6 5 3 4 4 Planlagt avskytning 60 59 47 57 56 58 61 67 68 72 61 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 5 6 4 5 10 10 12 9 20 11 9 4 4 5 7 11 6 12 12 11 10 8 16 9 14 10 8 10 9 6 9 15 11 9 11 5 11 5 7 0 6 6 5 7 Eldre okse 16 14 7 13 12 16 17 18 12 25 15 237 Andel felt 0,85 0,83 0,83 0,86 0,89 0,90 0,92 0,84 0,90 0,97 0,88 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 05-09 Snitt 10-14 Snitt 05-14 Oksekalv snitt n Kukalv snitt n 78 85 73 67 69 70 2 3 5 8 6 7 60 64 67 74 63 58 5 6 6 4 8 10 59 79 66 72 7 65 64 65 64 9 Okseåring snitt n Kuåring snitt n 138 135 144 136 157 130 147 137 139 141 141 134 129 122 120 0 129 4 2 3 5 0 4 187 240 236 200 207 193 5 5 7 14 11 13 163 158 196 185 161 187 3 2 3 2 4 4 151 128 100 112 2 209 221 202 210 16 181 172 179 176 3 10 10 5 7 7 5 1 12 Eldre okse snitt n Eldre ku snitt n Røyrvik kommune har en lav elgbestand. Det registreres derfor et lavt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er også lav til moderat (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Røyrvik leverer sett elg skjema og i 2014 leverte 22 av 22 jaktfelt skjema (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært relativt stabil i perioden 2005-2014. I 2014 ble det registrert 897 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 917 jegerdager i 2005. I 2014 ble 80 jegerdager registrert under utvidet jakttid og fire elg ble felt etter 1.11.2014 (Tabell 2). Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er i gjennomsnitt 88 %. I 2014 var fellingsprosenten 97 (Tabell 3). Slaktevekter registreres fra et lavt antall skutte dyr (Tabell 4). I tillegg har Røyrvik kommune v /viltansvarlig Sissel Grongstad poengtert usikkerhet på kvaliteten på de vektdataene som foreligger. For at tallmaterialet skal være av god kvalitet behøves det et større antall vekter (helst over 10 pr. kjønn- og alderskategori). Dette sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Sett elg materialet synes å være av høy kvalitet, men på grunn av det lave antallet observasjoner og jegerdager er det sannsynligvis en del tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Det har vært en økning i bestandstettheten (målt som sett elg pr. jegerdag) siden 2008 (Figur 1). I 2014 var sett elg pr. jegerdag 0,82. Avskytningen av elg har også i hovedsak økt i perioden. I 2014 ble det felt 70 dyr (Figur 1). Kalveavskytningen har økt betydelig de siste årene, men gått noe ned i 2014. Det felles gjennomsnittlig i underkant av 30 % kalv og i 238 underkant av 40 % ungdyr (Figur 2). Gjennomgående har det blitt felt mer hanndyr (63 %) enn hunndyr (37 %) i kommunen (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2000 Felte elg Felt totalt Figur 1. Antall elg skutt under jakt (Felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Røyrvik kommune i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felt elg fordelt på alder og kjønn i prosent 18 27 24 31 15 30 17 11 6 2002 11 20 22 12 30 18 22 22 36 22 31 18 20 8 10 8 12 13 14 12 9 9 10 10 10 16 13 9 30 32 0 16 19 22 12 5 6 20 21 11 11 10 7 18 21 33 20 19 21 16 36 15 21 2012 13 11 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år 14 % Kukalv 16 % Oksekalv 2014 6 2013 8 2011 29 6 2010 31 10 2009 24 23 2001 4 15 31 10 2008 22 21 2 2007 26 6 2006 22 2 2005 11 15 2004 28 17 2003 6 2000 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Røyrvik kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. 239 Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har blitt betydelig redusert i perioden 2000-2014. I 2001 ble det sett 3,60 ku pr. okse i kommunen, mens antallet var nede i 1,63 i 2014. Prosentandelen okser felt av sett har variert noe i perioden. I 2014 ble 26 % av sette okser felt (Figur 3). Prosent okse felt av sett og ku pr.okse Sett ku pr. okse 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 4,00 3,50 Ku pr. okse 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 0,00 2000 Prosemt oske felt av sett % okse felt av sett Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i kommunen i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene har variert noe mellom år, men viser en svakt negativ trend. Dette kan skyldes en økning i andelen kalv felt de siste årene (Figur 2). De siste to årene har indeksene økt (Figur 4 – Figur 5). I 2014 gikk andelen felte kalv ned i forhold til tidligere år, noe som kan ha gitt et positivt utslag på indeksene (Figur 2). I 2014 ble 45 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalver under jakta (Figur 5). 240 Sett kalv pr. ku 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Røyrvik kommune i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,75 1,55 1,35 1,15 0,95 0,75 0,55 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,35 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Røyrvik kommune i perioden 20002014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 241 Slaktevektene har sunket i Røyrvik i hele perioden (Figur 8). I 2007 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 139 kg, mens den i 2014 var 137 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Tabell 4). Imidlertid er snittvektene i Røyrvik beregnet fra få antall dyr, noe som gjør gjennomsnittsvektene usikre. Gjennomsnittlig slaktevekt 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Røyrvik kommune i perioden 2007-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2000-2014 har det vært lite eller ingen registrerte fallvilt i Røyrvik kommune (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret 2014-2015 er det registret fem fallvilt, tre omkommet av andre årsaker og to påkjørt av bil. Det er ikke registrert påkjørsel hvor dyret ikke er drept (Tabell 5). Fallvilt fordelt på år 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 1999-2000 Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 242 Tabell 5. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År 2010 2011 2012 2013 2014 Påkjørt av motorkjøretøy, drept 2 1 0 0 1 Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 2 1 0 0 0 Tilrådinger: Røyrvik kommune ønsker en bestand som tillater et uttak på 60-70 dyr og gir en observasjonsrate på omkring 0,60 elg sett pr. jegerdag. Bestandstettheten har økt vesentlig det siste året og i 2014 ble det sett 0,82 elg pr. jegerdag. Også antallet felte elg har økt i perioden, men ikke tilstrekkelig til å stoppe tilveksten i bestanden. I 2014 var avskytingen på 72 dyr, det høyeste i perioden. For 2015 anbefaler vi et uttak på 80-90 dyr for stoppe bestandsveksten. I tillegg tror vi bestanden må litt ned for å få en bestand som kan forsvare et uttak på ca. 60 dyr. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak 2014 65 Tildelt av kommunen 2014 72 Felt 2014 70 Naturdatas anbefalte uttak 2015 85 243 Snåsa kommune Kommunens målsettinger, 2012-2014: Stabilisering av elgstammen (ingen reduksjon i elgvekter, mye fallvilt siste tre år-135 elg-57 kyr). Max uttak av eldre ku på 18 %. Målsetting om en fellingsprosent på ca. 90. Anmode om å tildele elgen der den er. Avgangen av fallvilt skal ikke overskride 5 % av tildelt elg (11 % siste år). Ku/Okseforholdet skal nærme seg 2 (2,4, 2,6, 2,2 siste 3 år). Med bakgrunn i de 2 beitetaksteringene Kommentar til målsettingene: Snåsa har generelle og spesifikke målsettinger. De har en tidsramme for når målene skal være nådd, og er nå inne i siste året av planperioden. De har et mål om å stabilisere elgbestanden og ønsker ei avskytning på 90 %. Med stabilisering av stammen forstår vi det som et ønske om å holde bestanden på samme nivå som i årene før eller i starten av planperioden. Fellingsprosenten er mest et uttrykk for jaktinnsatsen men vil ofte være stabil når bestanden er stabil. Dataomfang og -kvalitet: For Snåsa kommune har vi benyttet sett elg data fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg er alle slaktevekter som blir brukt i denne rapporten innsendt av Snåsa kommune til Naturdata. Sett elg-data fra 2005- 2010, og tildelt og felte dyr for 2008 er også sendt fra kommunen. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden 2005-2014. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall jaktfelt 2005 2006 244 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 563 504 425 480 493 536 488 473 486 496 440 474 427 430 443 251 229 196 233 227 959 971 829 915 919 318 301 299 351 317 3067 2967 2649 2895 2895 4220 5041 4560 4970 4698 67 67 67 68 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt 33 40 28 34 33 36 25 35 27 27 32 32 22 35 38 36 33 26 34 40 32 33 65 64 71 62 71 78 63 69 74 82 69 67 61 52 55 52 59 64 61 67 67 60 63 63 73 80 76 71 75 80 76 78 73 44 40 39 49 49 53 52 41 62 50 48 330 338 344 354 0,92 0,86 0,87 0,90 377 377 377 373 359 0,81 0,85 0,92 0,90 0,87 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2005-2014. År Oksekalv snitt n 2005 70 20 2006 68 37 2007 66 28 2008 70 29 2009 66 30 2010 68 35 2011 61 24 2012 134 2013 68 2014 69 Snitt 05-09 68 Snitt 10-14 80 Snitt 05-14 74 Kukalv snitt n 64 21 61 67 66 66 59 131 63 65 65 77 71 27 34 30 32 24 Okseåring snitt n 145 45 136 60 140 66 136 60 142 66 135 75 133 62 68 131 132 140 120 130 Kuåring snitt n 133 52 133 58 133 49 132 54 134 46 130 56 131 64 65 123 128 133 115 124 Eldre okse snitt n 195 52 193 57 201 66 199 80 208 68 197 69 186 73 197 191 182 199 191 195 Eldre ku snitt n 174 38 170 35 167 37 173 46 181 40 170 50 171 46 165 167 170 173 169 171 245 I Snåsa kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Fra 2005-2010 mangler det sett elg data i Hjorteviltregisteret. Fra 2011 har Snåsa registrert sett elg data på jaktfeltnivå. Den registrerte jaktinnsatsen har økt i de årene det foreligger data for. I 2014 ble det registrert 4970 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 4220 i 2011. Andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er gjennomsnittlig 87 %. I 2014 var fellingsprosenten 90 (Tabell 2). Slaktevektene er sendt inn fra kommunen. De fleste dyrene veies og vektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden (Tabell 3). Vi anbefaler Snåsa kommune å registrere de slaktevektdata kommunen har i Hjorteviltregisteret. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurderer vi sett elg materialet i Snåsa til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har bestandstettheten variert mellom år, men sunket siden starten av perioden. De tre siste årene har bestanden vært stabil og sett elg pr. jegerdag er 0,58 (Figur 1). Avskytningen av elg har også variert lite i perioden. I 2000 ble det felt 332 dyr, mens 336 dyr ble felt i 2014 (Figur 1). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag 0,10 0 0,00 2014 50 2013 0,20 2012 100 2011 0,30 2010 150 2009 0,40 2008 200 2007 0,50 2006 250 2005 0,60 2004 300 2003 0,70 2002 350 2001 0,80 Sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag 400 2000 Felte elg Felt tot. Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Snåsa kommune i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 246 Avskytningsmønsteret har vært stabilt (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe i overkant av 20 % kalv, og i overkant av 40 % åringsdyr. Gjennomgående har det blitt felt mer hanndyr (55 %) enn hunndyr (45 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 15 15 18 17 17 22 21 19 19 26 14 13 15 15 16 17 16 21 22 24 25 24 22 25 22 21 17 17 16 18 21 22 24 19 22 24 12 12 11 10 22 18 15 9 7 12 10 12 11 14 9 11 10 11 9 8 2006 2007 2008 2009 2010 2011 21 2005 11 8 2004 12 11 2003 26 2002 23 21 11 14 13 25 18 15 22 23 % Eldre ku % Eldre okse 2001 26 14 2000 24 13 19 19 20 22 21 24 11 12 8 10 8 2014 16 2013 14 2012 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% 11 % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Snåsa kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB, med unntak for 2008 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som ku pr. okse, ble redusert i perioden 2000-2014. I 2014 var sett ku pr. okse 2,39 (Figur 3). Prosent okser felt av sett følger utviklingen av sett ku pr. okse. Det foreligger ikke data for 2011 og 2012. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse 4,00 40 3,50 35 3,00 30 2,50 25 2,00 20 1,50 15 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 0,00 2005 0 2004 0,50 2003 5 2002 1,00 2001 10 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 45 2000 Prosent felte oks av sett Prosent okse felt av sette okser Figur 3. Prosent okser felt av sett og antall sett ku pr. okse i kommunen i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 247 Rekrutteringsindeksene viser en klar nedgang de siste 10-12 årene, særlig kalv pr. kalvku (Figur 4 – Figur 5). I 2014 ble 35 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens andelen var 42 % i 2000. Nedgangen i sett kalv pr. ku skyldtes i mindre grad en nedgang i andelen ku med kalv. Sett kalv pr. ku 0,88 0,86 0,84 0,82 0,80 0,78 0,76 0,74 0,72 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,70 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Snåsa kommune i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kavlku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i kommunen i 2000-2014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 248 Slaktevektene har sunket jevnt i perioden (Figur 6). I 2005 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 145 kg, mens den i 2014 var 132 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr. Kalvevektene har vært relativ stabile (Figur 6). Gjennomsnittlig slaktevekt 155 145 135 125 115 105 95 85 75 65 55 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Snåsa kommune i perioden 2005-2011. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2000-2014 har det vært store variasjoner i antall registrerte fallvilt i Snåsa kommune (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg drept av tog. I jaktåret 2014-2015 ble det registrert 19 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 6 % av jaktuttaket. Antall elg drept på jernbane utgjorde 3 % av jaktuttaket i 2014. Det er ikke registrert noen hendelser hvor elg ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak 70 60 Felt som skadedyr 50 Felt i nødverge 40 30 Felt ulovlig 20 Påkjørt av bil 10 Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker 2014-2015 2013-2014 2012-2013 2011-2012 2010-2011 2009-2010 2008-2009 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 2001-2002 2000-2001 0 Dyr i alt Figur 7. Fallvilt fordelt på årsak. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data er hentet fra SSB. 249 Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. Påkjørt av motorkjøretøy, drept 3 5 5 5 År 2011 2012 2013 2014 Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drep 4 29 20 6 Tilrådinger: Målsettingen til kommunen er en stabilisering av bestanden, og et ku/okseforhold som nærmer seg 2. Bestanden har vært relativt stabil siden 2012, på et nivå som gir 0,58 elg sett pr. jegerdag. Samtidig har jaktuttaket variert mellom 320 og 346 dyr. Antallet sett ku pr. okse er noe høyere enn forvaltningsmålet, og av den grunn bør det felles moderat med okser for å nå målet om 2 ku pr. okse. Om avskytningen dreies mer mot kyr blir produksjonen i bestanden noe lavere, med den følge at jaktuttaket må reduseres noe. For 2015 anbefaler vi et uttak på 330 elg, med en økning i andelen kyr for å redusere kjønnsforholdet (Tabell 5). Samtidig er det verd å merke seg at kalveproduksjonen pr. ku viser en negativ trend. Fortsetter trenden må jaktuttaket reduseres i årene som kommer dersom bestandstettheten (sett elg pr. jegerdag) skal holdes stabil. Dersom reduksjonen i kalveproduksjonen ønskes stoppet bør jaktuttaket økes. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte Tildelt av uttak 2014 kommunen 2014 380 373 Felt 2014 336 Naturdatas anbefalte uttak 2015 330 250
© Copyright 2026