1. No category

Hytteguiden
for Onsøy
2015
28. årgang
Utgitt av:
LIONS CLUB ONSØY
Viktige telefoner:
Brann 110 • Politi 112 • Ambulanse 113
Legevakt 116117 • Taxi 02600
Eiendomsmeglerforretning mnef.
Kirkebrygga 2-4, 1607 Fredrikstad, tel. 69 30 24 50, www.stavlund.no
Hytteguiden 2015
3
Kjære hyttefolk ...............................................................
7
Ordførerens sommerhilsen .............................................
9
Stedsnavn i Onsøy ...........................................................
12
Østfold Politidistrikt informerer ....................................
15
Angrepet på Norge i april 1940 – Rauøy Fort i kamp ...
21
Utbygging av riksvei 110 Ørebekk - Simo .....................
35
Brannfarlige skorsteiner og ildsteder ............................
42
Fuglene rundt oss ............................................................
61
Kjenner du disse fuglene ................................................
74
Intervju med Eirikur Hauksson .......................................
77
Lokale bussruter ..............................................................
94 - 95
Timekspressen og Flybussekspressen ............................. 100 - 101
Kryssord ...........................................................................
105
Menighetskalender .........................................................
106
Byfergene ........................................................................
109
Kildesortering ..................................................................
110
Returpunkter ...................................................................
111
Løsning på kryssord og fuglequiz ..................................
121
Intervju med jenta som leder Lions Norge ....................
123
Lionssidene ......................................................................
126
Oversikt over utdelte midler fra LC Onsøy ....................
130
Annonsørfortegnelser / Bransjeregister ........................
135
Forsidefoto: Hankø Fjordhotell
Hytteguiden 2015
5
Kjære
Hyttefolk
ort
t
s
r
e
l
l
e
t
t
å
m
S
t!
r
o
j
g
n
e
b
b
o
j
r
vi få
Kontakt meg for
uforpliktende befaring
tlf 908 24 696
www.fjeld.info
E-post: [email protected]
• Nybygg og
• Hytter
• Takomlegg
• Mur/ Fliser
• Garasjer
• Dører
• Omgjøringer
• Bad / Våtrom
• Vinduer
• Innredninger
• Næringsbygg
• Rehabilitering
• Reparasjoner
• Vedlikehold
• Totalentreprise
tilbygg
Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer.
– Fagkunnskap gir trygghet
6
Sommeren er i anmarsj, og like sikkert som sommer og ferie kommer også hytteguiden til Onsøy
Lions på trappa di. Dette er utgivelse nr. 28 i rekken så vi kan vel si at vi er godt innarbeidet.
Vi får mange tilbakemeldinger om at guiden er
velkommen, og det gjør oss litt stolte over det vi
har fått til. Vi håper at guiden vår blir godt mottatt
i mange år framover, og at den kan være et nyttig
redskap og kilde til god lesing på hytta.
Onsøy Lionsklubb er tilsluttet Lions Club International, som er verdens største frivillige humanitære organisasjon. Det er over 1.4 mill.
medlemmer i over 180 land. I Norge er vi ca. 13.000
medlemmer, men vi ønsker gjerne flere velkommen til oss.
I løpet av et år samler vi inn store summer som
går til dem som trenger hjelp, og da spesielt til
dem som har det vanskelig i hverdagen (se egen
side). Lions støtter også store saker som Ridderrennet på Beitostølen og Førerhundskolen for
blinde og svaksynte.
Hytteguiden for 2015 har spesielt tatt for seg at
det i april er 75 år siden vi ble angrepet av tyskerne. Rauøy Fort utenfor Engelsviken prøvde å
stanse Blücher i spissen for en større tysk flåtestyrke fra å trenge innover i fjorden, men mislyktes. Videre skriver vi bl.a. om det store prosjektet
med å lage ny 4-feltsvei fra Simo til Mascot, fugler
vi ser ved hyttene, brannfarlige skorsteiner, og vi
har både kryssord og quiz. Vi intervjuer Onsøyjenta som leder Lions Norge og en kjent islending
som bor i Onsøy. I tillegg finner du som leser guiden en god del informasjonsstoff fra bl.a. kommunen, bussrutene og politiet.
Hytteguiden er vår viktigste inntektskilde og
den eneste ikke-kommersielle hytteguiden i distriktet vårt. Den gir oss et overskudd som uavkortet går til Lions humanitære formål og prosjekter.
Vi synes derfor det hadde vært ekstra hyggelig
og morsomt om annonsørene våre blir førstevalget ved kjøp av varer, tjenester og ytelser. Vi håper
at annonsørene opplever at de får noe igjen for
investeringen. Det gjør det hyggeligere for oss å
invitere dem til å annonsere i neste års guide også.
Jeg håper med dette at du setter pris på guiden
vår, og at du får en fin og herlig sesong på hytta di
i Onsøys vakre natur som har så mye fint å by på.
Hytteguiden 2015
Med vennlig hilsen Lions Club Onsøy
Steinar Johansen
President
Sommeren i Onsøy 2015
Kjære sommergjest, velkommen til Fredrikstad og Onsøy!
Med fagkunnskap utfører vi alt innen binderi. Brudebuketter, dekorasjoner og sorgbinderi.
Fra venstre Ida Marie Dahl, Barbro Aspelund,
Bente Moen, Ragnhild Tvete og Torild Olsen.
Åpningstider: Mandag – fredag kl. 09.00-20.00. Lørdag: kl. 09.00 – 18.00.
Utkjøring av blomster hver dag – E-mail: [email protected]
Vinteren 2015 har vært av det milde slaget her i Fredrikstad.
Litt kjedelig har det vært for de av oss som er glade i en
skitur, så tror jeg mange vil innrømme at det innimellom har
vært litt deilig også. Det er ikke ofte man midt i februar kan
trekke pusten og føle at sommeren er i anmarsj. Så er det
sånn med vårdager i februar at de sjelden er til å stole på.
Siden midten av februar har vi så absolutt fått vår porsjon
regn, sludd, snø og hagl her nede på syd-spissen av Østfold
(Østfold-rivieraen??). Derfor er det også ekstra deilig å
kunne slå fast at sommeren endelig er her.
Og når sommeren nå er her, ja da er Onsøy er et godt valg.
Fra naturens side ligger det meste til rette for å tilbringe både
late og opplevelsesrike dager ved Oslofjorden. Selvfølgelig kan man være
uheldig og oppleve regn i en uke til ende, men statistikken viser
at sjansen for det er mindre her i Onsøy enn andre steder i landet. Faktisk ligger været i
området helt i Norgestoppen hva angår antall soltimer pr år. Dermed passer det også bra at
man i Onsøy finner flere kilometer kystlinje og over 150 øyer til fri disposisjon. Her har vi
noen av Norges fineste strender og utallige glattskurte svaberg.
Så er det en kjensgjerning at ikke alle slapper av ved å sitte i en stol og lese en bok, eller ligge
rett ut på et badehåndkle i en uke. Noen lader batteriene gjennom opplevelser og aktivitet.
Har man båt kan Søsterøyene være et spennende utfartsmål. I 2011 ble øyene ble innlemmet
i opprettelsen av Ytre Hvaler nasjonalpark, Skandinavias første marine nasjonalpark.
Meny Ørebekk
Er man av den sporty typen har vi to golfbaner, merkede turløyper, utsiktpunkter og et høyst
levende båtmiljø i Onsøy. For de kulturinteresserte er herregården Elingaard vel verdt et besøk.
Det er vanskelig å fastslå alderen på herregården, men man har funnet kulturminner helt tilbake til bronsealderen her.
Storveien 3B, 1624 Gressvik
Tlf.: 69 35 57 50 • Fax: 69 35 57 51
Vil man oppleve yrende folkeliv er det ikke langt til Norges sjette største by, Fredrikstad.
Her finner man butikker og cafeer for enhver smak. Langs bryggepromenaden kryr det av
restauranter, noe som gir Fredrikstad et unikt folkeliv på bryggene hele sommerhalvåret.
Stor betjent ferskvareavdeling med bl.a.
fersk fisk og delikatesse-/kjøttdisk.
Vi har også et meget godt utvalg av
Økologiske varer og allergi-vennlige varer.
8
Fredrikstad er en by i stadig utvikling. I 2013 åpnet vi både vårt nye Stortorv (ved gangbrua),
og det nyopprustede Blomstertorvet (ved Litteraturhuset). Dette har blitt naturlige samlingspunkter i byen vår.
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
9
I 2012 åpnet det nye Litteraturhuset her i Fredrikstad. Her kan man oppleve forfattermøter,
filosoficafeer, konserter og samfunnsdebatter og mye mer. Høsten 2012 åpnet også
Hydrogenfabrikken på Øra, ikke langt fra Gamlebyen. Dette er til daglig arbeidssted for flere
av byens kreative næringer, samtidig som det er en spektakulær kunsthall. Hvis du fortsatt
ikke er mett på kulturaktiviteter kan vi by på et populært bibliotek, en kino som flere ganger
er blitt kåret til landets beste, Østfold kunstnersenter og selvfølgelig våre kjente teater- og
revyscener. I juli er det hele to festivaler i byen; Glommafestivalen og Månefestivalen.
Du er hjertelig velkommen til å bli med!
Når vi snakker om ting å se og besøke i Fredrikstad er Gamlebyen med Kongsten fort og
Isegran de desiderte høydepunktene. Som en av Nordens best bevarte festningsbyer, med
en rik historie og et yrende folkeliv er det ikke rart at over 500.000 besøker Gamlebyen
over sommermånedene hvert år.
Her kan vi friste med gallerier, atelier, interiørdesign, små og spennende butikker og hyggelige
restauranter og kafeer. At byen er spesiell får vi stadig bekreftet, nå sist gjennom at NRK har
valgt å legge sin innspilling av reality-serien ANNO hit i august 2015.
I Fredrikstad og Onsøy har vi mye å tilby, nettopp det tror jeg er mye av grunnen til at vi er
Norges største kysthyttekommune.
Med det vil jeg få ønske dere alle en riktig god sommer i Onsøy og Fredrikstad i 2015.
Håper vi sees igjen til neste år!
Med vennelig hilsen
Jon-Ivar Nygård
ordfører
Har du spørsmål til oss, kan du henvende deg
til Servicetorget i Rådhuset, på tlf 69 30 60 00, eller
[email protected]
10
Hytteguiden 2015
Stedsnavn i Onsøy
Når dere ferdes rundt i Onsøy, langs landeveien, på turstien eller sjøveien og hører navn på
noen av stedene man blir kjent med så kommer vel ofte spørsmålet – Hvorfor heter dette
stedet akkurat dette? Stedsnavn er interessante, ofte gamle og har kanskje endret seg opp
igjennom tiden. Noen relaterer seg til kjennetegn i naturen som for eksempel - berg, vik,
slette, sand, tange eller rett og slett til navn på folk som ryddet plassen og bosatte seg der.
I Hytteguiden vil dere finne noen små ”Visste du at?” Disse gir en ledetråd eller forklaring
på noen av de flotte navnene i bygda vår. (Kilde; Kåre Hoel ”Bustadnavn i Østfold / Onsøy”
utgitt på Novus forlag ved Tom Scmidt)
SUPERTILBUD!
Bestselger!
NÅ
FØR
399,-
149,-
NÅ
FØR
299,-
149,-
HAVNEBOKA SKAGERRAK
Flott turbok med alle
de beste havnene i
Norge, Sverige og Danmark!
VISSTE DU AT?
Stenakerød ligger vakkert til i Dyrødveien. Navnet er opprinnelig Stenakerrydning.
Hytteguiden 2015
Byen vår før og nå!
Byens historie i bilder!
9-20
(18)
12
FREDRIKSTAD I FORANDRING
FARMANNSGT 2 • TORVBYEN • GAMLEBYEN
Østfold Politidistrikt informerer
Kjære fastboende, hytteeier eller besøkende i Onsøy!
GENERELL INFORMASJON OG TIPS TIL Å SIKRE BOLIG OG HYTTE
Politiet i Østfold har i de siste årene fått lov til å informere om aktuelle nyheter gjennom Hytteguiden
for Onsøy. Det setter vi stor pris på.
Vi bor i et veldig trygt og godt område, men fra tid til annen skjer det også hendelser som vi skulle
vært foruten. Ved å fokusere på og planlegge litt kan vi veldig ofte forebygge og forhindre kriminalitet.
Med noen enkle tiltak kan du redusere risikoen for at noen bryter seg inn hos deg. Allier
deg med naboer til å passe på boligen din, og ikke nøl med å varsle politiet om du ser noe
mistenkelig.
Tipsene for å unngå innbrudd er enkle. Tenk som tyven og finn boligens svake punkter. Tyvene forbereder seg ofte godt og går gjerne runder for å finne hus som virker forlatte. Motarbeid det inntrykket ved å hold postkassen tom og søppeldunken halvfull. Innstaller tidsbrytere på lyskilder og
radio, og gjør stiger og annet redskap utilgjengelig.
Installer gjerne godkjente låser på ytterdører og utsatte vinduer. Tyven ser raskt om kjellerdør, bakdør eller terrassedør er dårligere sikret enn hoveddøren. Tenk også på at smekklåser og åpningssperrer som holder vinduet på gløtt er enkle å bryte opp.
14
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
15
Har du alarm kan det være lurt å sette sensorer flere steder enn bare 1. etasje. Tyvene tar seg
gjerne inn via vinduer der de vet de ikke blir fanget opp av alarmer, og ofte i de rommene der smykker og andre verdisaker blir oppbevart. Selv om du har alarm er den fysiske beskyttelsen likevel
den grunnleggende sikringen. Når alarmen går, er skaden skjedd.
Politiet vil det skal være lav terskel for å melde fra om mistenkelige personer og biler. Noter gjerne
nummer på ukjente (også norske) biler. Vi har svært gode erfaringer med tips fra et årvåkent publikum. Finner vi tipset interessant, vil vi lagre dette for senere bruk. Kanskje nettopp du kan være
med på å oppklare vinningskriminalitet i lokalmiljøet!
Østfold politidistrikt satser offensivt mot mobile vinningskriminelle. Hvis du legger merke til mistenkelige personer i kjøretøyer registrert utenfor Norge er vi selvfølgelig svært interesserte i tips om
dette. Vi vet at organiserte utenlandske kriminelle gjenger benytter spaning og registrering av aktuelle tyveriobjekter i Norge. Eksempel på dette kan være fotografering i båthavner.
LITT OM POLITIETS SJØTJENESTE
Det er svært stor trafikk med fritidsbåter langs kysten av Østfold politidistrikt. I tillegg til de båtene som har havn i distriktet, er det en rekke båter som er på gjennomfart i løpet av sommerukene. Det er som kjent meget kort avstand fra Østfold til den svenske skjærgården.
I løpet av de siste årene har vi erfart at det er stor utfart på sjøen også på kveld/natt i forbindelse
med helgene. Spesielt forsøker vi å ha oppsyn rundt de skjenkestedene som båtfolket tradisjonelt
bruker. Prioriterte områder for sjøtjenesten er promille, fart, lanterneføring og miljøkriminalitet.
Husk at hvis man er født etter 1. januar 1980 må man ha minimum båtførerbevis for å føre båt som
er større enn 8 meter (26,6 fot) eller har motorkraft større enn 25 hestekrefter. Er man under 16
år kan man ikke føre båt som er lenger enn 8 meter, har motorkraft på mer enn 10 hestekrefter eller
kan oppnå fart på mer enn 10 knop.
Det er fortsatt utfordringer med et høyt antall tyverier av båter og påhengsmotorer fra havner i
Østfold. Et godt tiltak er å merke båt / motor med FG-godkjent ”sikkerhetsmerking”. Politiet oppfordrer også til at båtene blir registrert i båtregisteret. Det gjør vårt arbeid mye lettere i forbindelse
med både søk / redning og ved funn av stjålne båter. Husk også på å sikre båt / motor når den er
klargjort på tilhenger før sjøsetting. Mange motorer blir stjålet fra båt stående på tilhenger.
Viktig er det også at både fastboende og turister tar hensyn til fuglereservatene, -husk ferdselsforbudet som gjelder fra15. april til 15. juli. Sjøfuglunger er svært sårbare i tiden før de forlater reiret og kan fly. Da kan vi ikke la ” Fido ” løpe løs rundt. Båndtvangbestemmelsene gjelder fra1.april
til 20. august) . Bålforbud gjelder i tiden 15. april til 15. september.
Husk også på at det er et omfattende regelverk hva angår fiske. Minstemål er innført for en rekke
arter, og ålen er fredet for fritidsfiskere. Det er forbudt å fiske sjøørret med garn, og hummeren har
sommerferie fram til 1. oktober!
Selvfølgelig er du velkommen til å sette ut fiskeredskap i sjøen. Husk på å merke redskapen med
navn, telefonnummer og adresse. Sett deg inn i gjeldende regelverk.
Har du sett noe mistenkelig eller ønsker å komme i kontakt med politiet, er du mer enn velkommen til å ringe vårt servicenummer 02800. Fredrikstad politistasjon har åpent for publikum
klokken 0800 – 1530 mandag til fredag. Skulle du ønske kontakt med politiet utenom denne tiden,
ring oss først så skal vi prøve å hjelpe til så godt vi kan.
Politiet i Østfold har samlet forvaltningsseksjonen slik at den nå ligger i Råde. Eksempelvis er utstedelse av pass en av de tingene som er flyttet dit. Vi har også fått nytt politihus i Østfold som
ligger på Grålum ved siden av Badeland. Her ligger i dag administrasjon og noen spesialfunksjoner
som for eksempel operasjonssentralen.
Politiets sjøtjeneste vil være i drift fra St. Hans og over sommeren.
Med ønske om en god sommer.
Inge Jensen
Politioverbetjent
16
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
17
En bedrift med
flere servicebiler,
høy servicegrad
og 24 timers
vakttelefon!
Velkommen til Storm Elektro AS Fredrikstad
Vi utfører alt innen elektriske installasjoner
og kan tilby følgende:
• Komplette servicebiler • Erfarne montører
• Kjent i område • Råd og pristilbud
• Konkurransedyktige priser
Storm Elektro AS Fredrikstad ble etablert 1.1.2001 og
har ca. 50 ansatte med betydelig erfaring og stor
kompetanse.
Som et registrert installasjonsfirma kan vi tilby kvalifisert
hjelp innenfor elektrofaget, og vi bistår gjerne våre kunder
med råd og veiledning gjennom hele prosjektet for å
komme frem til riktig løsning.
Faglig dyktige medarbeidere er vår viktigste ressurs, og
som en engasjert og godkjent opplæringsbedrift har vi til
en hver tid lærlinger ansatt.
Vi utfører elektriske installasjoner og tekniske ingeniørtjenester innen elektroteknikk. Våre hovedområder er
service, vedlikehold, nybygg, rehabilitering og industri.
Alle våre montører er oppsatt med fullt utstyrte servicebiler,
og fungerer selvstendig med direkte kontakt med våre
kunder.
Velger du å samarbeide med en registrert elektroinstallatør
er du trygg på at arbeidet utføres i samsvar med lover og
forskrifter. Har du behov for profesjonell hjelp til din
el-installasjon, kontakt oss i dag på Tlf. 69 36 00 40
og du får et gratis og uforpliktende pristilbud.
Lerkeveien 2, 1624 Gressvik
Tlf: 69 36 00 40 / Fax: 69 36 00 49
www.stormelektro.no
18
Hytteguiden 2015
www.stormelektro.no
Privat marked
• Små og store oppdrag
for privatpersoner
• El.sjekk av boliger / Intern
kontroll
• Elektroinstallasjon i nybygg
og tilbygg
• Installasjon ved
rehabilitering/modernisering
• Trygghets-, sikkerhets- og
alarmsystemer
• Varmeanlegg
• Samarbeider med og
formidler kontakt med
andre håndverksgrupper
• Termografering
Proff marked
• Serviceoppdrag for industri
og næring
• Elektroinstallasjon i
nærings- og forretningsbygg
• Landbruksinstallasjoner
• Energiøkonomisering
• Styringssystemer
• Tele- og datainstallasjoner
• Brannvarslingsanlegg
• Termografering
Rauøy sett fra syd. I bakgrunnen skimtes Engelsviken.(Foto: Trond Thorvaldsen).
Angrepet på Norge i april 1940
– Rauøy Fort i Onsøy i kamp
I april 2015 er det 75 år siden tyskerne angrep Norge. Rauøy Fort
i Onsøy var en del av det fremskutte norske forsvaret i Oslofjorden. Fortet kom i kamp fra første stund da krysseren Blûcher
i spissen for en tysk flåtestyrke stevnet inn fjorden like før midnatt om kvelden 8. april.
Tlf. 96 66 04 00 • E-post: [email protected]
Historie og bakgrunn
Rauøy, eller Rauer, er en 4.5 km lang og inntil 1200 m bred øy utenfor Engelsviken i
Onsøy. Den nordligste delen går opp i 43 m
høyde på Rauøykalven/Rauerkalven, mens
den søndre delen ligger på rundt 10 meters
høyde. Øya består av lavabergarter der det
Leverandør av alt innen bygg
til næringsmarkedet
20
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
er en del karrig vegetasjon, men har også
frodigere deler med forholdsvis rikt planteog dyreliv
Riksadmiral Henrik Bjelke fikk i 1658 skjøte
på kronens gods Rauøy med Rauøykalven av
sin far Jens Bjelke som en del av Elingaardgodset. Rauøy ble brukt til havning. I 1773
21
sto det 2 fiskerhytter på øya, og de første
saltvannsfiskerne som man kjenner fra
Onsøy bodde på Rauøy.
Forsvaret etablerer seg
I 1915 gikk Forsvarsdepartementet inn for å
bygge frontalsperren Rauøy – Bolærne som
et førsteforsvar av Oslofjorden. Året etter
kjøpte departementet søndre del av Rauøy
til forsvarsformål for kr. 25 000. Grensen
gikk omtrent midt på øya. Den gangen var
det også to jaktvillaer der – nordre og søndre (Sparrevillaen). Senere kjøpte de begge
villaene og inngikk en leiekontrakt med fru
Cicilie Marie Mathisen om bl.a. gårdsbruket
på ca 50 mål dyrket mark. Fra 1948 ble hele
Rauøy overtatt av Forsvaret for kr. 309 000.
Under krigen disponerte tyskerne hele øya.
Utbyggingsplanene tok sikte på at befestningsanleggene skulle danne en sammenhengende forsvarslinje. Stortinget planla å
øke antall kanoner på Bolærne og et torpedobatteri på Rauøy samt sette opp en betydelig bygningsmasse.
Men utbyggingen innskrenket seg i første
omgang til en provisorisk utbygging vinteren 1916-1917 med fire 12 cm kanoner på
Rauøy og fire på Bolærne. Mellom Bolærne
og Rauøy skulle det på ordre legges ut et
stort minefelt – minst 413 miner.
Etter 1. verdenskrig bestemte Forsvarsdepartementet at de ambisiøse utbyggingsplanene for Kristianiafjorden skulle stoppes. I
1932 ble det vedtatt en redusert plan, men
den la fortsatt vekt på frontalsperren RauøyBolærne-Måkerøy.
Fra 1930 ble Rauøy fast øvingsplass for det
faste luftforsvaret og ble tilført fire stasjonære luftvernkanoner av eldre modell.
Fra 1934 ble Rauøy fort øvingssted for rekruttskoler og skyteskolekurser. I 1939 ble
det montert to moderne 40 mm Boforskanoner der. Og i siste del av 1930-årene ble
Rauøy fort betegnet som et av de mest mo22
derne fortene som Kystartelleriet disponerte
på den tiden.
Situasjonen på Rauøy 8.-9. april 1940
Like før angrepet på Norge i april 1940
hadde Rauøy to 15 cm kanoner på Søndre
batteri og to 15 cm kanoner på Nordre batteri på Singelfjell. Kommandoplassen var
sprengt inn i fjellet med en betongkuppel
over. Kuppelen hadde sikteåpninger for batterisjefen og avstandsmåleren (orografen)
hans. Han kunne observere i en 180 graders
sektor fra øst over syd mot vest. Vest-nordvest-avgrensningen fikk stor betydning for
de mulighetene batteriene hadde til å beskyte de fartøyene (bl.a. Blücher) som natten mellom 8. og 9. april trengte inn i
fjorden.
Fortet hadde tre 110 – 150 cm lyskastere.
Dagen før angrepet ble det bestemt å innkalle mannskaper til å betjene den vestre,
men de rakk ikke frem, slik at denne var ikke
betjent da de tyske fartøyene passerte inn
fjorden.
Det mobile forsvaret bestod av et luftvernbatteri med to 40 mm kanoner samt en
mitraljøsetropp og en infanteristyrke. Den
siste skulle avverge mulig landgang fra innsiden/østsiden av øya.
Den samlede styrken på Rauøy Fort var 31
befal med major H.Enger som fortsjef og
237 menige den 8. april. Da var besetningene på Misingen og Struten fyr også regnet
med. De fleste menige som var innkalt til
nøytralitetstjeneste i mars/april 1940 hadde
ikke hatt tjeneste på 20 år eller mer.
Den tyske angrepsplanen
I angrepet på Norge var tyskerne organisert
i fem angrepsgrupper. Gruppe 5 skulle angripe Oslo og samtlige festninger i fjorden.
Motstand fra norsk side var ikke ventet, men
skulle i tilfelle brytes ned med våpenmakt,
var ordren. Angrepsgruppen besto av de
Hytteguiden 2015
tunge krysserne Blücher og Lützow, den
lette krysseren Emden, tre torpedobåter, åtte
minesveipere, to hvalbåter og i alt 2000
soldater.
Den 7. april var gruppen samlet i bukta
utenfor Kiel, og dagen etter gikk den nordover, passerte gjennom Storebelt, og var ved
7-tiden om kvelden på høyde med Skagen.
Været var da klart, og både danske og svenske utkikksposter kunne følge flåten og rapportere til norsk militær etterretning. I løpet
av dagen ble det innført skjerpet beredskap
ved festningene, og klokken 18.00 ble det
gitt ordre om å innkalle nødvendig personell
ved festningene. På Rauøy gjaldt det mannskaper til lyskasterne. Rauøy Fort fikk også
ordre om å klargjøre minelinjemerkene, men
de skulle ikke reises før etter nærmere ordre.
Oslofjord festning forseres
Mest fremskutt i forsvarslinjen til Oslofjorden festning var vaktskipet «Pol III» som
kl.23.00 den 8.april var på vei fra Færder til
Torbjørnskjær. Kaptein Leif Welding Olsen
meldte da fra om at «flere fartøyer trenger
frem» og skjøt opp varselraketter som også
ble sett på Rauøy. Det ble skuddvekslig
mellom Pol III og ett av de tyske fartøyene,
og kaptein Welding Olsen ble drept.
Klokken 23.10 ble det slått festningsalarm,
og både Bolærne og Rauøy meldte at de var
klare. På Rauøy var lyskasterne kjørt frem
ved mørkets frembrudd. Men været var blitt
dårligere og disen reduserte lyskasternes
rekkevidde.
Klokken 23.30 observerte Søndre batteri
konturene av to krigsskip i lyskjeglen fra batteriets lyskaster. Hvilken nasjonalitet skipene
hadde var det ikke mulig å se da avstanden
var over 5000 m. Batteriet skjøt ett varselskudd foran baugen på forreste fartøy (Blücher). Skipene stoppet ikke, men satte to
sterke lyskastere mot fortet for å blende
mannskapet.
Hytteguiden 2015
Klokken 23.35 åpnet Søndre batteri ild
med skarpe granater, men rakk ikke å avfyre
mer enn fire før tåken ble så tett at det ikke
var råd å se mere. På Nordre batteri var fartøyene forbi fortets skuddsone da de ble
oppdaget.
Etter å ha passert Rauøy fortsatte de tyske
krigsskipene videre innover Oslofjorden.
Omtrent midtveis stoppet de for å sette
landgangstropper fra Emden over i fire minesveipere som skulle brukes som landgangsbåter mot Rauøy og Bolærne.
Angrepsstyrken mot Rauøy bestod av ca 90
mann fordelt i to båter for å foreta landgang
på østsiden av øya. To andre båter skulle angripe Bolærne, men de klarte ikke å landsette soldatene. Senere ble de to dirigert mot
Rauøy. Det var vesentlig for tyskerne å nedkjempe disse to fortene slik at de fikk kontroll over innløpet til Oslofjorden.
Kampen mot landgangsstyrkene
Etter at de tyske krigsskipene hadde fortsatt
videre innover fjorden, begynte arbeidet med
å få frem mer kanon- og geværammunisjon
fra depotene. Ved Nordre batteri ble det satt
ut ekstra mannskaper til å patruljere området mellom kanonene og skogen nordenfor.
Ved fire-tiden om morgenen kom det telefon fra disponent Johnsen på Bjellandfabrikken i Engelsviken (som hadde telefon)
om at fremmede soldater hadde vekket fru
Agnes Olsen og spurt hvor Rauøy lå. Soldatene kom fra en landgangsbåt som hadde
lagt til ved Tangen på innsiden av Risholmen
ved Vadsund. Fortsjefen ga da ordre til infanteristyrken om å holde Onsøysundet
under skarp utkikk. Han ba også major
Hagle i Fredrikstad om assistanse. Et infanterikompani ble sendt til Engelsviken, men
rakk ikke frem i tide før fortet var erobret av
tyskerne.
Etter hvert som det ble lysere og disen forsvant, kunne mannskaper fra fortet se sol23
dater med de karakteristiske tyske hjelmene
bli landsatt fra et grått fartøy litt syd for Revebukta. Det ble også observert fiendtlig
landgang nordøst for Nordre batteri i Revebukta. Senere kom ytterligere to fartøyer
som satte i land tyske soldater. Men da
hadde fortet allerede kapitulert.
Etter å ha fått begge meldingene - og tilkalt forsterkninger fra Søndre batteri - åpnet
batterisjefen, kaptein Sørlie, ild fra den ene
kanonen. Avstanden ned til Revebukta var
ca 900 m. Etter bare 2-3 skudd var kanonen
innskutt på målet. Men en fjellknaus hindret
direkte sikt ned til landgangsstedet. Ett av
de tyske fartøyene fant det vanskelig å
landsette tropper på grunn av beskytningen
og trakk seg derfor ut og dro ca 200 meter
nordover langs østsiden av øya og landsatte
sine folk der. Etterpå ble mannskapene forent.
Besetningen fra Søndre batteri og styrker
fra luftvernet med bl.a. fire mitraljøser samt
geværsoldater dannet etter hvert en halvsirkelformet skytterlinje ca 100 m nord for Nordre batteri. Disse var på plass ca klokken
06.15, samtidig som den tyske landsettingen fra de 2 første båtene var fullført. En
norsk patrulje ble sendt til Rauøykalven på
nordspissen av øya, og en til Arbeiderbrakka.
Da det ble aktuelt å beskyte hele det langstrakte landsettingsområdet med den ene
kanonen, ble innskyting organisert ved at
løitnant Eriksen løp mellom et observasjonssted og batterisjefen for å informere om «for
lang/kort» eller «mer venstre/høyre». Kanonen skjøt i alt 45 brisantgranater og drepte
mange fiender med sine granatsplinter og
steiner fra fjellknausen.
Den tyske styrken som gikk i land var på
ca 90 mann. De holdt høyden ved Revebukta, men hadde ikke avansert da klokka
nærmet seg åtte på morgenen. Da fikk fortet overraskende ordre om å overgi seg. Or24
dren kom fra 1. Sjøforsvarsdistrikt i Horten
via Ytre Oslofjord Sjøforsvarsavsnitt. Men ordren gjaldt egentlig bare Karljohansvern og
fartøyene på havnen i Horten. Den vakte
forbitrelse fra de norske soldatene på Rauøy
som fortsatt hadde høy kampvilje og følte at
de hadde taket på fienden.
Fortsjef Enger brukte en ropert fra kommandoplass og ropte i retning tyskerne «
Das schiessen wird von uns eingestellt» (vi
innstiller skytingen). Men fienden fortsatte
å skyte. Fortsjefen kontaktet overkommandoen og bad om å få fortsette, men fikk nei
og ordre om å heise hvitt flagg. En hvit soldattrøye på en lekte gjorde nytten, og tyskerne stoppet skytingen.
Luftvernbatteriet var i aksjon kun en gang
den dagen da et tysk fly kom sørfra innover
øya. Batteriet skjøt 14 skudd mot flyet, og
infanterigruppen ved Rauøykalven meldte
etterpå at flyet var skutt ned. Besetningen
ble begravet på Rauøy dagen etter, og er senere overflyttet til Krigskirkegården ved
Kongsten fort.
Norske og tyske falne
To norske soldater falt under kampene; elev
ved korporalskurset, Ragnar Kongsgaard fra
Skotfoss og menig Harald S. Johansen fra
Sandar. De var sannsynligvis de neste etter
Welding Olsen på Pol III som falt under kampene i 1940. En minnestein er reist på
Rauøy. I tillegg ble noen få soldater skadet.
Angående de tyske tapene verserer det
høyst forskjellige tall. Tyskerne selv oppga at
de mistet 60 mann av de 90 som deltok i angrepet på øya. Selv om øyenvitner mente at
antall falne var langt høyere, anser vi tyskernes tall som ganske realistisk.
Hva skjedde med resten av
besetningen på fortet
Sersjantene og de menige fikk ordre om å
hurtigst mulig levere sine militære effekter
Hytteguiden 2015
og dra hjem i sivil. Offiserene skulle pakke
sine private effekter, beholde uniformen på,
og vente på nærmere ordre. Klokken 14 ble
de 18 offiserene på fortet fraktet til Horten
i tyske minesveipere. Den 12.april fikk fortsjefen ordre om at offiserene skulle dimitteres og sendes hjem.
Rauøy etter 2. verdenskrig
Tidligere fortsjef Arne Stensrud, 84 år. (Foto: Erling Lodgaard).
Om Rauøy i tiden etter krigen har vi en levende kilde i tidligere fortsjef, kapteinløytnant Arne Stensrud. Han er i dag en meget oppegående pensjonist på 84 år
som har tatt vare på avisutklipp, bilder, utdrag fra foredrag han har holdt, og som
ut fra sitt fortsatt store engasjement husker mye fra tiden sin der ute, og det som
har skjedd frem til i dag. Han bor i Engelsviken og trenger ikke gå så langt for å
se over til den øya som ble hans arbeidsplass som fortsjef fra 1982 – 1991.
Hytteguiden 2015
25
I 1944 opprettet tyskerne en fangeleir for russere på øya. Ved frigjøringen i 1945 hadde
leiren 381 russiske fanger. Russerne reiste fra distriktet 27.6.1945.
Arne Stensrud kom til Rauøy første gang i 1950 og vi spør;
«Hvilke rester fra krigens dager og tyskernes virksomhet var igjen da?»
«Hva skjedde ellers ute på Rauøy da du var der første gang på 1950-tallet?
De fleste tyskerne ble sendt vekk i 1945, men en del ble igjen for å rydde opp. Minefeltene
skulle tas opp og det var arbeidskrevende. Nordmennene måtte instrueres i de nye installasjonene, bl.a. nye kanonbatterier og radar m.m. slik at de kunne overta. Noen tyskere ble
der inntil ett år etter krigens slutt. Først den 1. juli 1947 var fortet i slik stand at de kunne
drive øvelser, bl.a. rekruttskole for kystartelleriet, som den gang var 3 måneder av en tjeneste på 12 – 16 måneder. Det var stort sett ungdommer fra nærområdet som ble plassert
på Rauøy. Det var først mot slutten av 1950-tallet at vi fikk sentraliserte rekruttskoler for kystartelleriet.
«Hvordan var det med bygninger – så det mye annerledes ut enn før krigen?»
Å ja, førstegangstjenesten før krigen foregikk bare om sommeren, 47 dager for infanteriet
og 72 dager for artelleriet, og soldatene lå i telt. Vanligvis var det veldig få hus, kun kjøkken, spisebrakkke og depot. Ingen forlegningsbrakker. På Rauøy bygde de i 1930-åra en 60mannsbrakke nede på oppstillingsplassen, og en kapteinsgård / offisersmesse.
Det var stort sett rekruttskoler og opplæring i de våpnene som Rauøy var oppsatt med på
den tiden. Tyskerne hadde jo satt opp et 15 mm kanonbatteri på sydspissen, og vi kunne
gi opplæring i maskingevær og litt luftvern.
Det var forskjellige typer fort i Oslofjorden på 1950-tallet – Thorås, Bolærne og Rauøy var
bemannet som beredskapsfort. Men i 1958 sluttet Rauøy å være beredskapsfort og avdelingen ble flyttet over til Bolærne.
«Da du kom tilbake til Rauøy som fortsjef i 1982 – hvordan var situasjonen
der ute da?»
Ja, da var det store forandringer. Etter at avdelingen var flyttet over til Bolærne, var det en
stille periode. Det var i den kalde krigens dager og politikerne bestemte at de skulle styrke
de ytre befestningene. Det var ikke mange fortene vi hadde. Da tyskerne forlot landet 1945
hadde vi 236 kystartellerifort i Norge. De fleste ble etter hvert nedlagt og i dag har vi ikke
fler enn vi kan telle på en hånd.
Hva brukte tyskerne Rauøy til?
Tyskerne brukte Rauøy som befalsskole for marinekystartelleriet (artelleri om bord i båter).
De lærte faktisk opp 4 forskjellige tjenestekategorier i de våpnene de hadde der ute De
hadde derfor behov for mange bygninger. I 1945 fantes det 100 brakkenummer, derav 6
– 7 store forlegningsbrakker som kunne romme over 60 personer i hver brakke.
«Da du kom tilbake som fortsjef i 1982 og frem til du gikk av i 1991
var Rauøy fortsatt et aktivt fort?
Ja da. På grunn av den kalde krigen hadde vi hatt en oppbygningsperiode. Kystartelleriet
hadde overtatt veldig mange fort med 10.5 cm kanoner og forsvaret trengte et sted hvor
de kunne lære opp kystartellerioffiserer til å betjene disse kanonene. Rauøy ble dermed et
opplæringssted.
På Rauøy, i perioden 1963 til 1966, ble de tyske kanonene (Krupp) som tyskerne hadde
satt opp på sydspissen fordelt rundt på øya. Disse ble lagt i bunkere der bare kanonspissen
var synlig utenfra. Selv om kanonene var fra 1928, var det fortsatt meget gode kanoner.
I 1979 ble det utplassert topp moderne rundtskytende kanoner sprengt 6 meter ned i
fjellet og lagt i betongbunkere. Hver kanonstilling var en festning i seg selv. De hadde boforhold, forsyninger, egne aggregater og alt som du trengte til å overleve.
I 1960-åra ble også fjellanlegget bygget – flere hundre meter inne. Der er det forlegning,
ammunisjonslager, aggregater, kommandoplass og våpen.
Tyskerne bidro i 1945 til å fjerne de minene som de hadde utplassert.
Har ikke fjorden vært minelagt siden?
I begynnelsen av 1960-åra fikk Rauøy ansvaret for et såkalt kontrollerbart minefelt. Minene
på 1500 kilo TNT ble plassert på 11 meters dybde i to linjer med kabler til land. Det vil si at
vi på land kunne kontrollere når det skulle sprenges, ulikt de minene som plasseres ute på
havet for at skip skal kjøre på selve minen.
Bilde fra den russiske leiren. (Foto: E. Dahle).
26
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
27
Det har siden 50-årsjubileet gått enda 25 år – hva har preget den siste perioden?
For en gammel offiser kan jo det virke deprimerende. Da Berlinmuren falt i 1989, og Sovjetunionen gikk i oppløsning, fant politikerne ut at vi ikke lenger hadde noen fiender å
frykte. Forsvaret skulle derfor gradvis reduseres.
Er det ikke lenger noe forsvarsvirksomhet ute på Rauøy?
Siste store avdeling reiste som sagt fra Rauøy i 1958. Resten av mannskapene skulle fordeles på de forskjellige fortene. Bolærne var beredskapsfortet i Ytre Oslofjord, Thorås og Rauøy
skulle være mobiliseringsfort.
Men Rauøy var det største fortet og ble det naturlige opplæringsstedet for kystartellerioffiserer fordi øya hadde alle fasiliteter, utstyret som trengtes og skytebaner. Rauøy var allerede i 1960-åra et eget HV-område med ca 200 mann.Rauøy har vært en fantastisk plass til
å øve alt mulig. I 1979 ble det opprettet en fortsjefstilling med administrasjon for å ta seg
av gjestende avdelinger som la sine øvelser til øya. Mange HV-områder i søndre Østfold har
vært på Rauøy for å trene i 1980- og 90-åra. Rauøy har i tillegg tatt imot personell fra bl.a.
Krigsskolen og beredskapsavdelinger i politiet. De senere år har øya flere ganger pr år tatt
i mot Telemarksbataljonen som ønsker å drive effektiv skarpskyting og annen militær aktiFortsjef Arne Stensrud legger ned krans ved minnesteinen over de 2 falne fra 9. april 1940.
(Foto: Trond Thorvaldsen)
Den 14. august 1990 var det et forferdelig tordenvær. Et lynnedslag klarte å slå hull i isolasjonen på kablene og antente 46 miner. Bare fire miner ble ikke antent. Heldigvis var
ingen fartøyer eller mennesker i nærheten.
I 1990 var det 50 år siden 2. verdenskrig startet.
Hvordan ble jubileet markert på Rauøy?
Det var jo store markeringer over hele landet. Marineledelsen i Horten hadde også lagt opp
et program for Oslofjordområdet. Jeg hadde et program for Rauøy som bl.a. innebar at de
som hadde deltatt den 9.april 1940 ble invitert gjennom avisene. Det ble et gripende møte
for mange. Bl.a. kom kanonkommandøren som skjøt 45 skudd mot de tyske styrkene som
ble landsatt, sersjant Jonas Strand. Vi hadde en lang samtale og han fortalte hva som
skjedde den gang. Han hadde jo orkesterplass.
Strand var jo også med i den delegasjonen som møtte tyskerne da fortet kapitulerte senere på dagen, sammen med kaptein Sørlie og to menige. De møtte hauptmann Weng
som var sjefen for den tyske landgangsstyrken. Den tyske styrken var topp utdannet og
med moderne utstyr. Da de så på nordmennene som kom i uniformer og utstyr fra århundreskiftet, sa de «museum – museum». Tyskerne var bl.a utstyrt med maskinpistoler og det
som var helt nytt for nordmennene, nemlig sporlys som gir den som blir angrepet en ekstra psykisk påvirkning.
Fortsjef Arne Stensrud i samtale med sersjant Jonas Strand under jubileet i 1990.
(Foto: Trond Thorvaldsen)
28
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
29
vitet. Dette fordi Rauøy er en øy og ikke avhengig av naboen for å avgjøre hva en kan drive
med der ute. Alle som skal til Afganistan og til FN-tjenester blir utdannet i praksis ute på
Rauøy. Øya er en flott og velegnet øvelsesplass som gjør at personell blir godt forberedt på
det de møter utenlands.
I dag er det så vidt jeg forstår ingen fortsjef på øya. Hvordan tas det vare
på bygninger og utstyr – og hva med vedlikeholdet?
mange mennesker. Det førte også med seg en oppblomstring av flått som var plagsomt for
mannskapene som drev ute i felten. Rundt årtusenskiftet var elgbestanden vokst til 17 og
det ble da besluttet å slakte den ned.
Det har i alle år vært forbudt å gå i land på Rauøy pga alle installasjonene der. Den bestemmelsen gjelder fortsatt.
Hvis en gruppe skulle ønske å besøke øya – og en representant fra Forsvaret
kunne ta ansvar for å vise rundt – ville det være mulig?
Nedbyggingen av forsvaret på begynnelsen av 1990-tallet førte med seg at fortsjefstillingen
ble inndratt. Fortet ble deretter administrert fra Sjøforsvars-kommandoen i Horten med en
oppsynsmann som ikke bodde på Rauøy. Bygninger og utstyr har bl.a. vært utsatt for folk
som ulovlig har tatt seg i land og forfallet er åpenbart.
Det har vært veldig mange grupper der ute. Jeg har selv vært guide for flere av dem. Da viser
jeg det som kan vises og forteller og passer på at ingen tenner opp ild pga vegetasjonen
og problemer med å hente brannvesenet.
Er det ingen militær virksomhet der lenger?
Hvem skal du søke til for å kunne besøke øya?
Å jo. Selv i 2015 er Rauøy øvelsesområde for spisse avdelinger som Telemarks-bataljonen,
politiets beredskapsavdeling og andre.
I dag er slike avgjørelser lagt til ledelsen på Rygge Flystasjon, avslutter Arne Stensrud.
Utenom forsvarsvirksomheten på Rauøy skjedde det noe i 1985 som også har
fått en del oppmerksomhet – jeg tenker elg.
Kilder:
Kystartelleriets Offisersforening/Odd T. Fjeld(red): Klar til strid, Oslo 1999
Mindre Alv, årbok IX, 2000-2001, Fredrikstad 2001
Rauøy fort, lokalhistoriewiki.no
Tidligere fortsjef Arne Stensrud.
Sommeren 1985 så jeg to elger som kom svømmende over fra Vestfoldsiden og krabbet i
land på sydspissen av øya. De har blitt på øya og har formert seg. Det har vært hyggelig og
se store dyr der ute, men det har vært en ulempe når vi skulle drive infanteriøvelser med
Havna på Rauøy med mannskapsbrakka og oppstillingsplassen. (Foto: Trond Thorvaldsen).
30
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
31
Rehabilitering • Nybygg • Tilbygg • Hytter
Forhandler av Vestlandshus
Hyggelige ansatte • Stort vareutvalg
God plass • Gratis parkering
Tlf. 69 34 78 70 – Mobil: 91 36 17 79
SLEVIK HANDEL
Din nærbutikk
Halvordsrødveien 2 B – Telefon 69 33 11 50
DAGLIGVARE • FERSKVAREDISK
Sommer-apoteket sentralt
plassert i det gamle Bankbygget
ved rundkjøringen på Ørebekk,
rett ved siden av Kiwi-butikken.
Åpningstider:
Mandag - Fredag 09 – 20
Lørdag 09 – 18
Søndag 10 – 18
VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG HANDEL
32
Hytteguiden 2015
Vitusapotek Ørebekk
Aspelundveien 2, 1624 Gressvik
Telefon: 69332000 - Fax: 69022051
E-post: [email protected]
E-bestilling: www.vitusapotek.no/e-bestilling/
Mand-fred: 09:00-17:00 - Lørd: 10:00-14:00
Utbygging av
rv. 110 Ørebekk – Simo
Ørebekkrysset med lokalene til FASVO
sett fra Bankbygget/KIWI. (Foto: Kurt Klevås).
Rv. 110 er en del av Bypakke Nedre Glomma. Stortinget har nå
vedtatt Bypakke Nedre Glomma del 1. Det er sikret finansiering
og byggestart sommeren 2015.
)DJHUEHUJ1RUJH$6‡cUYROOVNRJHQ0RVV‡7OI‡ZZZIDJHUEHUJQR
Statens vegvesen jobber i disse dager med
å inngå avtaler om overtakelse av eiendommer til alle berørte næringsaktører. I samarbeid med konsulentfirmaet Multiconsult
utarbeides det en detaljert byggeplan for
hele strekningen og trafikkavviklingen i an-
leggsperioden planlegges. Før oppstart sommeren 2015 vil det pågå en del arbeid som
er synlig for publikum: De første innløste
næringsbyggene skal rives og ledninger og
rør under bakken skal legges om.
9HQWLOHUWLOLQGXVWULRJ9$
MAXBO
34
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
35
TRAFIKKAVVIKLING I ANLEGGSPERIODEN. I løpet av et døgn passerer det fra 20
000 til 28 000 kjøretøy på rv. 110 mellom
Ørebekk og Simo. For å ivareta sikkerheten
til både arbeiderne og trafikantene blir det
anlagt midlertidige omkjøringstraseer i anleggsperioden. Dette medfører at byggetiden blir kortere og ulempene for
trafikantene blir tilsvarende forkortet. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2017.
Utbyggingen av rv. 110 vil likevel føre til betydelige forsinkelser i den daglige trafikken
i området.
Mot Moss
MENY
OMKJØRING. Det er planlagt at all vegtrafikk skal bli ledet til Pancoveien mellom Mascotrundkjøringen og Seutelva i en periode
anslått til 1,5 år fra sommeren/høsten 2015.
Over Seutelva planlegges det en midlertidig
bru inkludert gangog sykkelveg syd for eksisterende bru. Videre vil midlertidig trasé
SIMO
MENY
bygges over områdene til gamle Seut Mekaniske verksted og sammenkobles med eksisterende rv. 110 i området der blant annet
Hydrolift holder til. For gående og syklende
planlegges det med en midlertidig gang- og
sykkelveg fra rundkjøringen ved rv. 110/
gamle Ålevei over Mascot med tilslutning til
Aspelundvegen syd for Mascot. Dette vil gi
tilgang til Ørebekk-området og videre over
Seutelva. For kollektivtransporten vil det legges til rette for av- og påstigning i Pancoveien ved Maxbo.
Mellom Mascot og Seutelva skal det blant
annet bygges to store konstruksjoner under
bakken som krever betydelig arealer. Over
Seutelva skal det bygges en ny bred bru i traseen til eksisterende bru. Langs jernbanen
fra Seut til Simo skal grunnen forsterkes betydelig før ny veg bygges ved at store arealer skal kalkpeles 15 meter ned i bakken.
NY
ME
VE
OR
ST
MENY
IEN
KIW
I
36
Hytteguiden 2015
FRAMDRIFTSPLAN
• Høst 2015. Trafikk som vanlig. Innledende arbeider med
å bl.a etablere omkjøringsvei.
• Midlertidig bru årskifte 2015-2016 til anleggsslutt,
senhøsten 2017
• Åpning av ny vei planlagt sent i 2017
Hytteguiden 2015
37
Byggmester
Håkon Jackobsen & Sønn A/S
Telefon: 69 34 33 20 – Mobil 901 58 098
Granliveien 11 – 1621 Gressvik
E-post: [email protected]
Vi kan hjelpe deg med alt i snekkerarbeide
Nybygg • Hytter • Restaurering
www.byggmester-hjs.no
38
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
39
40
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
41
Brannfarlige
skorsteiner og ildsteder
hos hyttefolket?
Brann i forbindelse med feil montert stålskorstein
Selvgjort er ikke alltid velgjort
Mange hytteeiere har installert fyringsanlegget selv. Også i denne sammenheng har feiervesenet avdekket
brannfarlige løsninger. Det er nok dessverre slik at mange tenker at det er ikke
så farlig, det er jo bare på hytta. Dette
medfører at en kanskje monterer produkter en ikke vil benytte hjemme lenger
og/eller monterer fyringsanlegget selv,
og da viser det seg at istedenfor å montere i henhold til godkjent monteringsanvisning, bruker en godt gammelt folkevett. Det er en årsak til at lovverket på dette området
må betegnes som firkantet og uangripelig. Årsaken er at selv den minste slurv på dette området kan forårsake helse -, funksjon – og brannsikkerhetsmessige farer.
Det er derfor lovverket stiller krav til at alle deler av et fyringsanlegg MÅ monteres eksakt
i henhold til godkjent monteringsanvisning av installatører som kan dokumentere sine kunnskaper på dette området, og brukes eksakt i henhold til bruksanvisningen.
Pipa/skorsteinen, byggebransjens mest bevarte hemmelighet
Etter flere branner i hytter de senere årene, som har sin årsak i
skorsteiner og/eller ildsteder, advarer Norsk Brannvernforening
i sitt tidsskrift “BRANN & SIKKERHET” nr. 5-2014 om brannfarlige
skorsteiner og ildsteder i hytter. En av årsakene til advarselen
er blant annet at det oppsto flere hyttebranner på kort tid i
samme “hyttekommune” i Setesdal. Brannene som oppsto var i
nybygde hytter, og hadde sin årsak i feil monterte stålpiper. De
var blitt montert feil i henhold til pipeproduktenes monteringsanvisning, og derfor sto de oppført for nær brennbart materiale.
(Se bilde neste side) Dette medførte at brann- og feiervesenet i
kommunen innførte tilsyn på fyringsanleggene i alle hytter i
kommunene som tilhører Setesdal brannvesen. Tilsynet avdekket mange feilmonteringer på mange hytter, og det var ganske
skremmende at det var tilsynelatende seriøse håndverksbedrifter som hadde utført de fleste feilmonteringene.
Undertegnede skrev en artikkel i et fagtidsskrift for noen år siden under denne tittelen. Den
vakte oppsikt, fordi artikkelen satte rampelyset på en altfor lite påaktet del av boligen, selv
hvor viktig den er.
For ikke å trette leseren med for mye tørt fagstoff, vil jeg kun nevne at den største utfordringen ved å skrive en artikkel om skorsteinen, er å klare å ikke la det bli for omfattende.
(Elevene i feierfaget bruker minst ei uke for å komme igjennom læreboka `Skorsteinsteknikk`
før de kan gå opp til svenneprøven.) Den enkelte forbrukeren behøver ikke å bekymre seg
om at de ikke `vet noe` om dette viktige og derfor omfattende fagområdet, fordi det er bare
å kontakte de rette fagfolka for å få de riktige svarene, produktene og kanskje viktigst; de
riktige montørene. Det viser seg at det finnes mange piper som er farlig å bruke. Det gjelder
både nyoppsatte og rehabiliterte piper. Årsakene er useriøse installatører og det at uvitende
huseiere installerer selv.
Eldre teglskorstein hvor maling og puss er fjernet, og hvor
det ble oppdaget sprekker/kratere som før var skjult.
Ildstedet.
Ildstedet og fyringsvanene er også et viktig tema. Det er så tradisjonsbundet at hvis du tar
sjansen på å fortelle en nordmann at han/hun ikke fyrer riktig, så er det antagelig like farlig
som å hevde at vedkommende ikke kan gå på ski, og du kan få deg `en på tygga`. Det er
Hytteguiden 2015
43
imidlertid et faktum at det vi lærte om fyring i ovner og
peiser av våre forfedre, er feil. I kjølvannet av den omfattende forskningen som har foregått i de siste 15-20
årene, for å få fram ildsteder som er maksimalt effektive
og forurenser minimalt, har det også blitt satt fokus på
selve måten vi fyrer. De ildstedene som nå er på markedet, hvis de brukes riktig, bruker kun halvparten av den
veden som et eldre ildsted bruker.
Kopi av sertifikat
Myndighetene er i ferd med å få bukt med useriøse installasjonsbedrifter. Det har medført at
Norsk brannvernforening i samarbeide med
Norsk Varme, har utviklet et nytt sertifiseringskonsept som gir kursdeltakerne et sertifikat,
som bevis på at de er kompetente til å søke,
prosjektere, installere og kontrollere skorstein
og ildstedsinstallasjoner. (Se bilde)
Ja, brukes riktig, det må understrekes
De moderne ildstedene må faktisk brukes på lik linje med
en PC eller Ipad. De virker ikke som de skal, hvis de ikke
brukes helt riktig i henhold til det enkelte ildstedets
bruksanvisning. Det er også uvant at hvert enkelt produkt må brukes på hver sin måte for å få ønsket effekt,
fordi tidligere fyrte vi på samme måte på alle typer ovner.
Det skal fyres fra toppen
Et annet forhold som også har vært like viktig i alle år,
men som mange ikke har vært klar over, er viktigheten
av tilførsel av tilstrekkelige mengder forbrenningsluft til
ildstedet. I det rommet som ildstedet er oppstilt, krever
lovverket at det tilføres den mengde forbrenningsluft
som det enkelte ildstedet må ha i henhold til bruksanvisningen. Det vil i praksis si at det må monteres to ventiler ca 150/150 mm på yttervegg. Disse må åpnes hver
gang det fyres. Når det gjelder selve fyringen, bør det
nevnes at det skal fyres opp fra toppen av veden (se
bilde), for å få full effekt av fyringa.
* Bruk tørr ved. De du kjøper veden av, har krav på seg til å dokumentere fuktinnholdet i
veden. Ved med fuktighet over 20% gjør fyringa lite effektiv, og medfører unødig avleiring av tjære i skorsteinen, noe som igjen kan føre til sotbrann. Utslipp av tjære er også
forurensende for lokalmiljøet fordi tjære inneholder kreftfremkallende kreosot.
* Husk at de avstandene til brannbart materiale og andre krav i monteringsanvisninger er
minimumsmål!
* Bær inn den veden du skal benytte gjerne et døgn før. Dette for at veden skal bli noe temperert slik at den ikke nedkjøler bålet i ovnen mer enn nødvendig.
Per W. Haaland
Per W. Haaland etablerte bedriften PEWI AS i Spydeberg i 1984. Bedriften er nå etablert i Mjøndalen med avdeling i
Spydeberg. Haaland har blant annet vært foreleser ved Norges brannskole i 30 år og er forfatter av lærebøker i feierfaget.
Åpne peiser
Åpne peiser uten peisinnsats må regnes som en dyr pyntegjenstand, ikke et varmegivende
ildsted. Årsaken er at så snart du åpner spjeldet for å starte fyringa, trekkes opptil flere hundre kubikkmeter inneluft ut gjennom peisen og opp `til kråkene`. Selv når peisen er i full fyr,
klarer den ikke på langt nær å varme opp så mye som den slipper varm luft ut. I tillegg må
spjeldet stå oppe helt til glørne har glødet ut, og det tar flere timer hvor varm inneluft strømmer ut. Altså, når du kommer på hytta og den ikke er oppvarmet, så husk at du da fyrer opp
i ovnen først for å få raskest mulig oppvarming, så kan du etterhvert fyre i peisen.
Hva bør du gjøre med fyringsanlegget i hytta?
* Kontroller fyringsanlegget ved hjelp av kommunens feiervesen, eller annen aktør du er
sikker på er seriøs og uhildet.
* Bruk montører som kan dokumentere at de kan det du vil bruke de til.
44
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
45
Ta service på din Mitsubishi,
Opel, Renault eller Saab
i sommer!
Ta med annonsen og få
15% rabatt på service.
Book din service nå på
tlf. 69 36 40 90.
Gjelder til 31/8 2015.
Stabburveien 5 – Fredrikstad – Tlf. 69 36 40 90
www.motorforum.no/fredrikstad
46
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
47
48
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
49
Vi er spesialisten for deg som trenger en
undervannsentreprenør
Brygger, kaier og dykking, samt legging
av avløp og vannforsyning er vår spesialitet
- en avdeling i
Tlf. 69 21 64 20
Lille Revholmen • 1684 Vesterøy • www.leifgrimsrud.no
52
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
53
Ut på tur...!!!
I Onsøy finnes det mange flotte turalternativer.
Noen har også bidratt med å gi ideer,
inspirasjon og muligheter for de som ønsker
å prøve ut nye turalternativer.
I 1997 fulgte det med et bilag til Hytteguiden, utgitt av Fredrikstad kommune, som beskrev ulike kvaliteter langs kysten av Onsøy. Her ble ulike beskrivelser tatt inn, både når
det gjaldt planteliv, geologi og også litt historisk informasjon. Kyststien fra Gressvik til
Vikane lå inne på kartet. Kyststien var også omtalt i fjorårets utgave av Hytteguiden.
Noen har hatt problemer med å finne denne i alle områder da merkingen har vært noe
mangelfull. Dette er nok noe bedret, men fortsatt mangler det avtale med enkelte grunneiere slik at stien ikke er like lett å få merket og følge over alt. I ettertid er Onsøystien
forlenget, slik at en nå kan finne denne helt til grensen mot Råde i Saltnes.
For få år siden ble det utgitt nye kart for ulike deler av Onsøy i regi av lokalsamfunnsutvalgene og Fredrikstad skiklubb. Både for Gressvikområdet, Slevikområdet og Vestbygda ble disse kulturhistoriske kartene utarbeidet. Dette ble gjort i nært samarbeid med
Fredrikstad Skiklubb og med god støtte fra kommunen og Sparebankstiftelsen DnB NOR.
Lars Ole Klavestad sto for utarbeidelsen og fikk støtte og hjelp av lokale ressurspersoner
i beskrivelsen av ulike forekomster i lokalsamfunnene. Her beskrives turstier, kulturminner, severdigheter, utsiktspunkter, stedsnavn og historie. Kartene er meget gode og
detaljerte og anbefales på det varmeste! Kartene for Slevikområdet er lagt ut hos Jokerbutikkene, og i Vestbygda finnes det også en god del kart på lager. Disse kan man få
tak i ved henvendelse til Lokalsamfunnsutvalgene på Manstad eller i Engelsviken. Adressene som står oppgitt på Fredrikstad kommunes hjemmesider er:
Engelsviken LSU:
Manstad LSU:
54
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
[email protected]
[email protected]
For øvrig kan vi anbefale kommunekartet som finnes på Fredrikstad kommunes hjemmeside: http://kart.fredrikstad.kommune.no/kartklient/internet/fredrikstad/Klient/
Her kan en, i tillegg til mange andre valg, også gå inn på ulike turområder i kommunen.
Vi vil dessuten anbefale at en går inn på DNT Nedre Glomma sine hjemmesider,
www.dnt.no, der en kan finne program med lokale turer i Onsøy, men også i Fredrikstadmarka og Nedre Glomma for øvrig!
Vi vil også informere om at Nasjonalforeningen, Onsøy Helselag og Fredrikstad kommune har anlagt Folkestien, som er en nyutviklet form for gåløype. Folkestien Skogland
ligger i et område som eies av kommunen. Den er godt merket, gir muligheter for ulike
løypelengder, fra 2 til 6,5 kilometer, og en av løypene er også tilrettelagt for rullestolbrukere. Underveis er det også bygd en tømmerkoie hvor en kan tenne grua for å tilberede både vått og tørt! Adkomsten er vestover fra Ørmenveien, enten fra Ørmen eller fra
prestegårdskrysset. Det står skilt, merket «Folkesti».
Husk at det å gå er en enkel, trygg og hyggelig form for fysisk aktivitet for å komme i
bedre form og føle fysisk velvære!
God tur!!!
55
Fuglekasse kamera
- Overvåkingskamera i naturen
VI REPARERER SAMTLIGE BILMERKER
ALLE 6 ÅR GAMLE BILER OG ELDRE
25% rabatt på service og reparasjoner på egne merker
Andre merker gir vi 25% på arbeidskostnader
Gjør bilen ferieklar, vi har ledige timer!
•Økonomiservice, inkl. olje/filter kr. 1590,- *)
BENSIN
og
DIESEL
595,-
Se også vårt store utvalg i nye og brukte biler
58
Hytteguiden 2015
Natur og Fritid tilbyr en rekke forskjellige overvåkingskameraer til bruk i naturen. Dette er sett som i
utgangspunktet er rimelige og enkle å bruke.
Kameraproduktene er beregnet på utebruk, er av
god optisk kvalitet med Hi Res kameraer og IR lys
for nattsyn. Alle våre sett er "plug and play", dvs at
de er klare til bruk, og at du skal få opp bilde når
kontakten plugges rett i TV- skjermen. Trådløse
løsninger eller PC-tilkobling er tilleggsutstyr, men
også enkelt å bruke.
Det er de ferdige fuglekasse kamera-kit'ene som til
nå har solgt best, men vi kan også tilby kameraer for
egenmontering på andre overvåkingsformål. Vi har
også feltkamera og viltkamera som logger bilder som
utløses ved hjelp av bevegelsessensor. Kamerasettene
er aktuelle for alle aldre og svært mange grupper
fra hageentusiasten, amatørornitologen til
undervisning og forskning i barnehage, skoler,
høgskoler og universitet.
Sett på NRK
"Ut i naturen"
VISSTE DU AT?
– Marnet er navnet på to holmer Nordøst for Øyenkilen og den største i dag landfast.
Navnet kan komme av norrøne motstykket til Fornyt eller Forneyta (dårlig nytte/unytte)
nemlig Margnyt eller Marg /norrønt adjektiv margr som betyr mangen, mangt;meget,
meget. Med henvisning til at det er godt med gressvekst på øya som i dag er landfast.
Hytteguiden 2015
59
Byggmester Odd Th. Anker AS
Vi utfører alt innen:
Nybygg • Tilbygg • Anlegg • Rehabilitering • Reparasjoner
Har eget snekkerverksted, fliselegger og maler, samt totalleveranser
av hele prosjekter. Håndverksbrev og bistår med UK.
Tlf. +47 93 205 266
[email protected] / [email protected]
Freskoveien 16, 1605 Fredrikstad
Adferd både hos fugler og
hyttefolk i miljøet vårt har mange
likhetstrekk. Noen er mer eller mindre
stamfugler, det vil si at de holder seg
her hele året, mens andre trekker
bort om høsten og kommer
igjen på våren.
Typisk er det at milde
vintre de siste årene har ført til at
langt flere, både fugler og hyttefolk,
finner at lokalmiljøene i Onsøy har mye
å by på til alle årstider.
Din Volkswagen, Audi og
Nyttekjøretøy forhandler
i Fredrikstad.
Birger Alfred Andersen, ihuga
amatørornitolog, har delt sine
kunnskaper med oss ved å presentere
fakta om noen av de mest kjente
fuglene vi møter i strandsonen og
således gitt oss en mulighet til å se
dem med nye øyne.
Per Arne Johansen og Egil Rummelhoff har gitt oss
tilgang til fantastiske bilder av våre lokale strandfugler.
Så håper vi at årets hytteguide kan pirre hyttefolkets
nysgjerrighet for våre bevingede venner slik at de kan
sette riktig navn på dem når de seiler forbi.
Stabburveien 3 – 1616 Fredrikstad.
www.dahles-auto.no
60
Fuglene
rundt oss
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
61
Knoppsvane
Makrellterna
Knoppsvanen er en majestetisk og vakker fugl som har hatt tilhold
særlig i ferskvannsområder, men nå hekker den også langs deler av
våre nære kystfarvann.
Ungene er grå de to første årene, og først i sitt andre leveår blir de
forplantningsdyktig og får den helt rene, hvite fjærdrakten.
Begge kjønn har knopp, men hannen den største. I motsetning til
sangsvanene svømmer de med bøyd hals, senket hode og delvis hevede vingefjær.
I hekketiden kan knoppsvanene være meget aggressive når man
nærmer seg reiret.
62
Hytteguiden 2015
Makrellterna må vel karakteriseres som en av våre mest elegante kystfugler. Det er imponerende å se når den står stille i lufta og plutselig
styrtdykker etter småfisk i overflata.
Makrellterna skiller seg fra rødnebbterna ved å ha svart nebbspiss
og litt lengre bein. Den er en utpreget langtrekker som primært flyr
fra våre områder og har sitt overvintringsområde fra Guineabukta til
kysten av Sørafrika, en distanse på mer enn 8000 km.
Flokker av måker og terner, såkalte kverninger, forteller gjerne våre
fiskere hvor både silda og makrellen er å finne. Min farfar kalte derfor makrellterna for fisketerna.
På Østfoldkysten hekker terna gjerne
i mindre kolonier sammen med fiskemåker for å beskytte egg og unger mot
angrep fra stormåke og mink.
Finner minken først fram til en ternekoloni, forsyner den seg grovt av egg
og unger.
Lokale jeger og fiskeforeninger har
nedlagt et betydelig arbeid med å sette
ut minkfeller for å holde minkbestanden nede.
Hytteguiden 2015
63
Gravand
Mellomskarv
Gravanda er en av våre staseligste andefugler. Den er i størrelse og
adferd noe mellom en and og en gås.
Den kalles lokalt fagergås, og gamle folk i Onsøy brukte også
betegnelsen ringgås.
I den forbindelse kan nevnes at på vestsiden av Akerøya finnes en
bukt som går under betegnelsen Ringgåsbukta fordi gravanda hyppig
holder til der.
Gravanda er usedvanlig produktiv fordi den vanligvis legger fra 8 til
10 egg, men i spesielle tilfelle er det funnet reir med opp til 18 egg.
Det er da sannsynlig at to hunnfugler har gått sammen om å legge
sine egg i samme reiret.
Gravanda er en trekkfugl som primært overvintrer i vesteuropeiske
farvann, men enkelte
kan overvintre i sørlige
kyststrøk. Den kan være
tilbake på hekkeplassene
her ute ved våre farvann
tidlig i mars.
64
Hytteguiden 2015
Mellomskarven ble første gang i slutten av 80-årene observert i Øraområdet, og fra 1997 begynte den å hekke på holmene øst og sør i
dette området. Den er en underart av vår storskarv.
Den formerte seg raskt og har vært oppe i et antall på over 1000 par.
Nå har den stabilisert seg på ca. 900 par. 2500 unger er ringmerket,
og vi har mange gjenfunn i Sør-Europa. Enkelte fugler har til og med
trukket til Nord-og Vestafrika.
Primært hekker den i trær, men også på bakken. Lever av fiskearter,
ofte gyltefisker. Her i Onsøy kaller lokalbefokningen skarven for ålekråke.
Hytteguiden 2015
65
66
Fiskeørn
Svartbak
Fiskeørnen er en stor rovfugl med lange vinger og skarpt skille mellom
den brunsvarte ryggsiden og den kritthvite undersiden. I flukt har den
en markant knekk på vingene. Den er nær knyttet til vann, elver og
innsjøer med omliggende skogstrekninger, men kan også hekke ved
kysten. Den har i de senere årene økt i antall og hekker også i Onsøy.
Reiret ligger gjerne i toppen av en velvoksen furu, ofte langt fra de
innsjøene hvor den søker næring.
Som navnet indikerer, ernærer den seg nesten utelukkende av ulike
fiskeslag, bl.a. abbor, brasme, gjedde og ørret. Den styrtdykker med
fremstrakte klør. Småfisk tar den bare med en klo. Fisken blir alltid
holdt med hodet i flyveretningen.
Fiskeørnen legger 1-3 egg. Denne rovfuglen er én typisk trekkfugl
og forlater oss i september. De gamle fuglene trekker først. Norske fugler er gjenfunnet i bl.a. Frankrike, Spania og Nord-Italia. Et par fugler
er gjenfunnet i Marokko og Mali i Afrika. I de siste årene er enkelte fiskeørnunger satelittmerket, og dermed kan man følge med på trekkveier og overvintringsplasser.
Fiskeørnen kan oppnå høy alder, og en utenlandsk ringmerket fugl
ble hele 21 år.
Svartbaken er vår største måke, - ca. 70 cm. Den kan ligne en del på sin nære
slektning sildemåken, men skiller seg fra sildemåken ved å ha kjøttfargede
bein (gule bein hos sildemåken), grovere nebb og bredere vinger. Ungfuglene er grå til brunspraglete og får først etter 5 år de voksnes svarte og
hvite fjærdrakt.
Svartbaken forekommer langs hele norskekysten og i størst antall på Vestlandet og særlig i Nord-Norge. Den hekker stedvis i enkelte par på holmer og
skjær, men kan også opptre i kolonier, ofte sammen med gråmåke og sildemåke. Den kan også forekomme ved elver og innsjøer i kystnære områder. I
Østfold er den bl.a. funnet rugende i Vansjø ved Moss og i Ertevann nord
for Halden. Langs Østfoldkysten kalles svartbak for ”havskår”. Den legger
vanligvis 3 egg. Reirene ligger gjerne på de høyeste deler i rugeområdene.
Svartbaken må karakteriseres som en grådig og altetende fugleart. Blant
annet tar den en god del død fisk som utkast fra fiskebåter. Krepsdyr og muslinger står også på spiseseddelen. Muslingene knuser den ved å slippe dem
i bakken fra lufta. I forplantningstiden forsyner den seg ofte av egg og små
unger fra ulike sjøfuglarter.
Svartbaken må primært sies å være en stand- og streiffugl om vinteren. En
god del av de nordnorske fuglene trekker imidlertid sørover langs kysten,
og en del drar også ut av landet, bl.a. til Danmark og østkysten av England.
Dette gjelder særlig de unge svartbakene.
Svartbaken kan bli ganske gammel. En norsk fugl ringmerket på Røst i Lofoten ble funnet igjen i Tyskland 17 ½ år senere.
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
67
Litt om ærfuglens adferd og
forekomst langs Østfoldkysten
Dialektnavn i Østfold
Ær(e) (hunnfuglen) og ærebolt/bålt (hannfuglen).
Andre dialektnavn
E(a), e-kjerring (hunnen) og e-blekk, e-kall, e-stegg (hannen).
Navn på ærfuglen finner vi også i norrønt språk, nemlig ædr, f eller ædarfugl, m.
Lyd og parringsspill
Hannen utfører et karakteristisk parringsspill, idet den ofte reiser seg i vannet, gjør ulike hodebevegelser og plasker med vingene. Den jager også bort konkurrerende hanner på anvisning fra hunnen
som ”peker” på inntrengeren med nebbet. I det hele utspiller det seg et intenst ”kjærlighetsdrama”
ute i skjærgården i løpet av våren.
Og gjennom store deler av forplantningssesongen gir hannen med jevne mellomrom fra seg et
skarpt og karakteristisk ”a-oh”, ”a-oh”, ”a-oh”. Når ungene er kommet på vant, lokker hunnen ofte
på dem med et gjentagende ”gokk, gokk, gokk”.
Noen kjennetegn
Ærfuglen er vår største dykkand (60 – 63 cm). Hannene størst og tyngst , maks. 2,8 kg og hunnene
maks. 2,6 kg. Fjærdrakten hos hannfuglen veksler i svart/hvit, mens hunnfuglen er jevnt gråbrun (eldre
eks. lysegrå). Dykker vanligvis ned til 10 – 15 m, sjeldnere til 40 – 50 m. Den kan være neddykket i inntil 2 minutter.
Utbredelse
Ærfuglen hekker langs kystene av Vest-Europa fra Nord-Frankrike og nord til Kvitesjøen og Novaja
Zemlja (også i Østersjøen). I Nord-Canada, Grønnland, Svalbard og Franz Josefs Land ruger en annen
geografisk rase med den vitenskapelige betegnelsen borealis.
Bestanden har økt sterkt i bl.a. Oslofjorden i de siste tiår, og ærfuglen hekker nå også flere steder
i indre Oslofjord, helt inn til Nesodden på østsiden og Asker/Bærum på vestsiden. Største antall fugl
finner vi langs Trøndelagskysten (og videre nordover). Hekking finner også sted på enkelte lokaliteter ved ferskvann, bl.a. ved småvann på Jæren.
Så vidt jeg vet, er det så langt ikke publisert slike estimater over ærfuglbestanden i Norge! Antakelig er det snakk om mer enn 150.000 par. Under den årlige og landsomfattende vintertellingen av
sjøfugl 11. februar 2007 ble det registrert i alt 1125 eks. av ærfugl (615 hanner og 510 hunner) langs
Onsøylandet fra Strømtangen til Rauer. Det er det absolutt høyeste antall ærfugl som jeg noen gang
har observert i dette området!
Forplantning
Ærfuglen blir normalt forplantningsdyktig i sitt 3. år. Eggantall vanligvis 4 - 6 stk. som legges i 1. eller
2. uke av april. I år (2007) så tidlig som ultimo mars! Rugetid 28 – 29 døgn. Langs Oslofjorden hekker
den som oftest spredt, men nordover ruger den gjerne i større eller mindre kolonier. Hunnen plukker
av seg dun som den forer redet med, og når hun forlater redet på naturlig måte og ikke blir skremt
av, dekker hun over eggene med dun.
Ungene forlater redet allerede etter et døgn (de er såkalte ”redeflyktninger”). Ofte iverksettes spesielle ”sikkerhetstiltak” etter at ungene har kommet på sjøen. Ærfuglmoren ”leier inn” ett- og toårige hunnfugler som ”tanter” eller barnepiker” for å varsle farer og beskytte de små ungene mot
angrep fra bl.a. svartbak og gråmåker.
Næring/Næringsvaner
I de første ukene ernærer ærfuglungene seg vesentlig av små krepsdyr som tanglopper (amfipoder)
og tanglus (isopoder). Voksne fugler spiser særlig muslinger, mest blåskjell, men også småsnegl, børstemarker, pigghuder og tangfluelarver. De eldre fuglene har i de senere årene lagt seg til en ny måte
å fange blåskjell på: Fuglene ”plukker” nemlig småskjellene som sitter på de mange fortøyningsbøyene som er lagt ut i bukter og viker langs skjærgården.
Vitenskapelige navn/dialektnavn: Ærfugl, Somateria mollissima, L.
Slektsnavnet somateria kommer fra det greske ordet soma=kropp/legeme og gresk erion=ull, mens
artsnavnet mollissima er superlativformen av det latinske adjektivet mollis=myk/bløt. (Dette systemet
med slekts- og artsnavn kalles det binære nomenklatur). Det vitenskapelige navnet skulle da ha (den
treffende) betydningen: ”(fuglen) med ullaktig kropp og svært myke fjær”. L etter det vitenskapelige
navnet står for Linnæus/Linné, den svenske naturforskeren som da bl.a. har beskrevet arten ærfugl
nærmere i sin avhandling ”Systema Naturae” (1758). Linné kalles dermed ”artens autor”.
68
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
69
Fiender
Særlig mink, stormåker, kråkefugler og enkelte rovfugler som havørn (i Nord-Norge). Fiskearten breiflabb skal visstnok kunne ta ærfuglunger fra tid til annen. På enkelte store og fastlandsnære øyer
kan dessuten reven gjøre innhogg i ærfuglbestanden.
Videre utgjør oljesøl og utslipp av ulike miljøgifter en stadig trussel mot ærfuglen og andre sjøfuglbestander.
Likeledes opptrer vi mennesker med våre kjæledyr (særlig hunder) ofte uforstandig og forstyrrende
i vår omgang med natur og dyreliv.
Forflytninger/trekk
En god del ærfugl overvintrer i våre kystnære områder, særlig i milde vintre. Men generelt foregår det
nok en forflytning, bl.a. av ærfuglbestanden i Oslofjorden, mot sør til vestsvenske og danske farvann
i vinterhalvåret.
På sensommeren foregår det et eget fjærfellingstrekk mot de ytterste delene av Oslofjorden. Da kan
det bl.a. i sjøområdene mellom Torbjørnskjær og Heia observeres store flokker av ærfugl som er i
fjærfelling og således nesten ikke i stand til å lette fra havoverflaten.
Tjelden
ute i skjæra
Alder
En engelsk ærfugl ble 10 år gammel. En ringmerket norsk fugl oppnådde en alder av minst 7 år. Trolig blir en del ærfugl noe eldre enn dette?
Fredning/jakt/skadeskyting
Ukontrollert avskyting under 2. verdenskrig førte til en ganske sterk nedgang i bestanden. Så ble det
totalfredning gjennom mange år, og bestanden viste igjen god vekst. Fra 1992 ble det så innført en
begrenset høstjakt på ærfugl.
I 2006 kom det et forbud mot å benytte patroner med blyhagl under jakt i Norge, da blyet i ammunisjonen viste seg å representere en reell forurensingsfare. I den forbindelse ble det isteden anbefalt å gå over til å bruke stålhagl i patronene. Dette har senere vist seg å være svært uheldig i
forbindelse med sjøfugljakten. Stålhagl har nemlig langt dårligere effekt enn blyhagl, noe som fører
til mye skadeskyting og ofte store lidelser for både ærfugl og andre sjøfuglarter. Dette forhold må det
nå snarest gjøres noe med!
Spesielle kulturtradisjoner angående ærfuglen i Nord-Norge
Kystbefolkningen nord i landet har et spesielt og svært nært forhold til ærfuglen. De betrakter den
nærmest som et kjært ”husdyr”. Det bygges bl.a. egne reirplasser til ærfuglen (såkalte ”e-hus” eller
”e-baner”), og det samles også inn egnet reirmateriale i form av tang som blir tørket på land. Og folk
utnytter, som kjent, dunen i ærfuglredene. Edderdunen er svært etterspurt
og meget verdifull. Fra et ærfuglrede
kan man imidlertid ikke regne med å få
mer enn 16 gram dun.
Nordlendinger jeg kjenner kan overhodet ikke skjønne at vi ”søringer” er
så barbariske og ufølsomme i vårt forhold til ærfuglen at vi tar livet av den
om høsten!
Jeg velger meg tjelden blant fuglene ute i skjæra.
Dog kjemper den litt om min gunst med terna og æra (ærfuglen).
Den kommer tidlig, og brått tripper den langs med stranda.
Da føler vi alle at våren endelig vil rekke ut handa.
Tjelden har staselig fjærdrakt, er hardfør og viser stor aktivitet.
Vi bør kanskje lære enda mer om den enn det vi allerede vet.
Med særegne låter og kjappe vingeslag flyr den lavt over vanne(t).
Med kurs for redet på holmen der den snart skal lande.
Den spidder elegant både blåskjell og snegl mellom tang og stein
Det går så raskt at den knapt blir våt på sine rosenrøde bein.
Den kan ofte sitte med hodet på skakke som for å lytte,
Og da er den nok på jakt etter enda et passende bytte.
Sommeren er snart over, den farer så fort forbi.
Da merker vi også at tjelden begynner å få dårlig tid.
Den samler seg i flokker på de ytterste nakne skjær.
Så går trekket igjen mot sør med nytte av vind og vær.
Betraktninger ved
Birger A. Andersen, Gressvik
70
Hytteguiden 2015
Birger Alfred Andersen
Hytteguiden 2015
71
Johs. Andersen
Vikanevn. 435 - 1621 Gressvik
Tlf 69 33 21 57 - Fax 69 33 22 03 - Bensin 69 33 25 97
DAGLIGVARE - KIOSK - BENSIN
DIESEL - FARGET DIESEL
72
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
73
Kjenner du disse fuglene?
1
2
12
11
3
13
14
15
4
5
17
18
20
6
7
8
16
9
10
19
Løsning side 121
74
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
75
Intervju med:
Adresse: Bramersvei 15, 1613 Fredrikstad
Tlf.: 69 30 81 86 Fax: 69 30 81 87 Mobiltlf.: 900 76 523
www.takogmembrandagprosjekt.com
TAKTEKKING
SISTERNE-MEMBRAN
Vi utfører tekking av tak med 4mm tykk
takpapp eller shingel etter ønsket type og
farge.
Ring eller skriv til oss og be om tilbud på tekking
av Deres tak.
Vi legger også membran med PVC-belegg i
sisterner!
Med dette belegget blir sisternen 100% tett.
Ring eller skriv til oss og be om tilbud på tekking
av Deres sisterne.
Vårt arbeid utføres fag- og forskriftsmessig
i enhver henseende og du får garantier på utførte arbeider.
Vennlig hilsen Dag Flodin
76
Hytteguiden 2015
Eirikur Hauksson
«3 år gammel debuterte Eiríkur på scenen. Debuten skjedde
hjemme i stua på en krakk. Mor hadde selskap med sine venninner. Han ble senere en kjent islandsk musiker, som fikk Islands
svar på den norske Spelemannsprisen i 1981 – sammen med rockegruppen Start – som spilte rock’n roll med islandske tekster.
Melodien de fikk prisen for var «Sekur» - på norsk «skyldig».
Hytteguiden 2015
77
Hva er vel mer naturlig enn å møte Eirikur som i dag nesten kan kalles en ekte Gressvik-gutt – til intervju i Gressvik sentrum –
nemlig på Odins kro.
Hva slags oppvekst og
familiebakgrunn har du?
Jeg ble født 4. juli 1959 i Reykjavík og er den
midterste av 5 søsken. Far døde da jeg var 4
år gammel. Oppveksten med mor og søsken
husker jeg som god og trygg – og det er
bare fine minner.
Familien min har alltid vært interessert i
sang og musikk, så det har vært en viktig del
av oppveksten min. De har vært med i kor
og det har vært spilt på forskjellig instrumenter, men det er ingen andre familiemedlemmer som har livnært seg på sang
eller musikk.
Moren min var lærer – det samme var tre
av besteforeldrene – så eplet falt ikke langt
fra stammen når det gjaldt utdannelse. Læreryrket lå i genene.
Det er på tide å få høre hvordan den
musikalske karrieren startet for denne
fargerike artisten, og hva som førte
han hit til Onsøy. Når og hvor startet
din musikalske karriere?
Jeg spilte fiolin i barndommen, men tankene
vandret raskt i en annen retning. Allerede i
1975 startet vi band på skolen. Vi øvde i kjeller´n der og spilte på lokale arrangementer.
Det første ordentlige bandet – «Start» ble
dannet i 1980, og vi spilte sammen til 1983.
Det var spillejobber hver helg – fra fredag til
søndag - og det ble mange runder rundt øya
etter hvert. Ett av de gode minnene fra den
tiden er anerkjennelsen vi fikk i 1981.
I 1984 var jeg med på å starte bandet
«Drysill». Det var det første islandske hardrock-bandet som fikk fortjent oppmerksom78
het og utgav LP platen – «Welcome to the
show» i 1985.
I disse dager relanseres denne utgivelsen
via Tyske ”Pure Steel Records” både som CD
og litt etterpå som LP. Dette er noe som jeg
synes er veldig hyggelig. Utrolig gøy.
I 1986 var Eiríkur en av fire vokalister som
sang tre låter hver i den nasjonale Grand
Prix-finalen på Island. Valget stod om melodi
og ikke artist, og det var ikke en av ”mine”
som vant. Men islandsk TV syntes at «Gleðibankinn» trengte noe ekstra, og slik ble
det at jeg og en kvinnelig artist ble hyret inn
som en del av sangtrioen ICY, sammen med
vinneren av konkurransen. Litt rar måte å
komme seg til Bergen på, men islandsk televisjon ønsket det slik - for å få litt mer trøkk
og tyngde i fremførelsen.
Hva fikk deg til å flytte til Norge
- Gressvik i Onsøy?
Det var et heavy metall band fra Sarpsborg
– Artch, som hadde fått info og kjennskap til
min plate med Drysill – ”Welcome to the
show” – og ønsket at jeg skulle komme å
prøvesynge med de.
På denne tiden hadde jeg nylig toppet hitlistene på Island med melodier som var skrevet av den kjente islandske komponisten
Gunnar Thordarson. Sånn sett kan man
trygt si at jeg valgte et merkelig tidspunkt til
å bytte beite. Men du vet – jeg var en ung
idealist som fulgte hjertet og ga blaffen i
lommer fulle av penger.
Faglig sett så ble ”Artch” en dundrende
suksess, med utrolig gode tilbakemeldinger
fra kritikere og musikkanmeldere. Men rent
kommersielt kom vi oss ikke noe videre, og
vi la opp i 1993.
Hytteguiden 2015
Just 4 Fun fra venstre: Marianne Antonser, Jan Groth, Hanne Krogh og Eirikur Hauksson. (Foto: Erik Hagen, FB).
Du er utdannet lærer – praktiserer du
det noe nå – eller er det kun musikk?
Jeg har aldri hatt en fast ansettelse, men akkurat nå er jeg i en 100 % vikarstilling som
lærer innen barnepsykiatrien. Det å jobbe
med disse barna er krevende, men det gir
meg utrolig mye.
Da skjønner du sikkert at jeg er en opptatt
mann med to jobber,- en på dagtid og en
annen på kveldstid og i helgene. Men jeg trives med å jobbe mye og jeg har bestandig
mange parallelle oppgaver innenfor musikken. Slik har det vært i hele min karriere. Jeg
kan synge blytung Metal i morgen, mens jeg
sang Jazz i går. Det å variere er med på å stimulere kreativiteten min. Jeg nekter å la
meg plasseres i en «bås».
Nå jobber jeg med oppsetningen av Beatles - 1964 – sammen med Trond Granlund,
Atle Pettersen, Stian Joneid og Jonas Groth.
Hytteguiden 2015
Beatles 65 er på trappene – og har premiere
i Oslo 12. september.
Parallelt med dette jobber jeg med progrock-gruppen Magic Pie fra Moss, og vi
kommer ut med ny plate om ikke så lenge.
For det norske folk så er du vel
kanskje mest kjent for å ha vært med i
kvartetten Just 4 Fun. Hvordan ble du
en del av den kvartetten?
Just 4 Fun var en gruppe bestående av Hanne
Krogh, Marianne Antonsen, Jan Groth og meg.
Hovedårsaken til at jeg ble med i ”bare
moro” er nok min hovedrolle som Jean Valjean i oppsetningen av Les Miserables i
Bibliotekets Aula i Fredrikstad, hvor bl. a.
Marianne Antonsen var med. Denne oppsetningen fikk mye publisitet, og jeg ble
kjent for et bredere publikum og fikk tilliten
som en av fire i Just 4 Fun.
79
Gruppen ble satt sammen av radiomannen
Tor Andersen, og var ment å være et 3
ukers sommershow med 60-tallsmusikk på
restaurant ”Oliver” i Sarpsborg. Det ble i stedet 5 måneder i Sarpsborg med smekkfulle
hus. Etter dette tok vi showet på Norgesturné, og senere til et lengre opphold på
Oslo Plaza.
Da NRK bestemte seg for å avlyse den norske finalen i Melodi Grand Prix i 1991, ble
Just 4 Fun valgt til å representere Norge
under den internasjonale finalen i Roma
med melodien Mrs. Thompson, skrevet av
Dag Kolsrud. Låten havnet på 17. plass.
Vinneren ble Carola med «Fångad av en
stormvind».
kutabelt den beste og raskeste måten å lære
seg tekster.
Hvordan er samarbeidet og forholdet
til andre musikere – og forberedelser
til oppsetninger som f eks Beatles –
1964?
Jeg hører på mye forskjellig. Kan variere alt
fra klassisk til heavy metal. Forskjellige stemninger – forskjellig musikk. Klassisk musikk
og tungrocken bygger faktisk på mange
måter på like elementer.
Beatles er jo selvsagt noe som har betydd
mye. – Er du en musikkkjenner – ja så må
du kunne Beatles – skikkelig og grundig,
fordi Beatles er det største som har hendt i
moderne musikkhistorie. Jeg er også imponert over hva ABBA har produsert av musikk. Den flotteste kvinnelige stemme i mine
ører er Karen Carpenter – søster til Richard
Carpenter i den amerikanske duoen The
Carpenters. Kanskje ikke så mange som
hadde trodd det? Av gutta boys er nok
David Bowie mitt store forbilde.
Det blir veldig mye arbeid på egenhånd. All
øving og trening på tekst og melodi må du
forberede deg til alene. Det er kanskje de
siste 2 ukene som vi samles – og da går mesteparten av arbeidet med til koregrafien på
showet.
Du kan si jeg er en artist som lever litt på
«gamlemåten» - bruker ikke så mye av den
nye teknologien som mine yngre kollegaer
gjør. Jeg er en «old school» musiker som
fortsatt lærer seg tekster ved å høre på
sanger mens jeg skriver ned for hånd. Udis-
80
Hvordan er forholdet ditt til andre
musikere som du samarbeider med?
En forutsetning for at en skal lykkes i prosjekter som innebefatter flere artister – er at
en går godt i sammen med de en skal samarbeide med. Akkurat som i arbeidslivet
ellers. Jeg tror neppe at jeg er den mest vanskelige å jobbe med. Er stort sett blid og fornøyd, men setter krav på kvalitet.
Hva hører du på – hvem er dine
favorittartister?
Hytteguiden 2015
Er det noe du ser for deg som du veldig gjerne skulle kunne virkeliggjøre
som musiker / artist?
At utgivelsen av den nye plata til gruppa
Magic Pie – blir en suksess – og at vi kan virkeliggjøre drømmen om å spille internasjonalt med dette bandet.
Kan du nevne noen forskjeller på en
islending og en nordmann?
På Island har vi ingen jantelov. Med andre
ord - selvskryt kan være av det gode. Se hva
vi får til innen sport – håndball og fotball.
Med 365.000 innbyggere så hevder vi oss rimelig bra vil jeg påstå. Det er nemlig lov å
være god, og de som tidlig viser sitt talent
får oppmerksomhet deretter. Da skjønner du
kanskje at jeg er ingen stor fan av «BarneIdrettsloven». Rent tøv og tull – spør du meg.
Hytteguiden 2015
Men uten tvil så er det mer likhet enn det
er forskjell på oss nordmenn og islendinger.
Vi skal jo ikke glemme at for tusen år siden
var vi en nasjon med samme språk. Alle islendinger føler slektskap med Norge, ogbåndene blir bare sterkere og sterkere nå
som jeg skryter av dere år etter år.
Føler du deg som en «ekte»
Gressvikgutt nå?
En helt ekte Gressvikgutt vil jeg nok ikke si at
jeg noen gang vi bli – men jeg er virkelig blitt
godt mottatt – fra dag en – ikke bare jeg –
men hele familien min, Gressvik er et fantastisk sted å bo – så folkens; Jeg er stygt
redd for at dere vil slite med meg i mange år
fremover.
81
EdGarasjen
BYENS STØRSTE
FRITTSTÅENDE BIL-KAROSSERI VERKSTED
7 mann står klare til å hjelpe deg
med din bil!
Betongflytebrygger m/lys
Strømuttak og vann
Boblehavn og oppvarmet båthotel
Vakthold
Vi utfører alle typer
SERVICE
i flg. ditt service-hefte,
til «svenske priser»
KARROSERI-SKADER?
Rust-sveising utføres på
alle bilmerker.
Vi bytter
EKSOSANLEGG
mens du venter.
Stort delelager!
www.brodrenebjorklund.no
Vikaneveien 315, 1621 Gressvik
Tlf: 69 33 21 56 – Mobil: 917 21 205
E-post: [email protected]
Benytt oss til nybygg,
påbygg og vedlikehold
Dårlige BREMSER?
Vi tar jobben!
Alle bilmerker.
Ring oss i dag!
Du finner oss på Skåra, Gressvik!
Vi kan også se til hytta om vinteren
82
Slitt eller gammel
REGISTER-REM?
BYTT NÅ!
Til fast pris.
STØTDEMPERE
FJÆRER – OPPHENG
skiftes på alle bilmerker.
Hytteguiden 2015
69 33 46 00
Hytteguiden 2015
83
Velkommen til hyggelig handel hos
Kiwi Saltnes
Byggmester
Thomas Gellein
Våre åpningstider erMandag – Fredag 0700 – 2300
Lørdager
0900 - 2100
Telefon: 69 28 25 30
Vi utfører alle typer tømrerabeider og er
behjelpelig med tegninger og byggesøknad.
Vi påtar oss vaktmestertjenester som:
• Rydding og felling av trær.
• Snømåking og annet forefallende.
• Båt og traktortransport.
Vi bistår med de arbeidsoppgavene dere måtte ønske!
For oss er ingen jobb for liten!
Ta kontakt på 906 53 550
eller på [email protected] for avtale.
Vikerhavna 13 • 1621 Gressvik • Tlf. 69 32 75 12 • Mobil 419 09 910/16 • E-mail: [email protected]
84
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
85
Alt innen skog- og hageutstyr
– 100% fornøyd garanti!
Vi er fagforhandler av
Tysse, Honda, Husqvarna
og Polaris produkter
Alle produkter er ferdig montert og klargjort til bruk!
86
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
87
rebekk sykkelbutikk
Storveien 3, 1624 Gressvik, tlf 69 36 55 90
Åpningstider:
Mandag – fredag kl. 10 – 17
Lørdag
kl. 10 – 15
– 25 års erfaring –
Vi utfører alt innen tømrerarbeide:
• Nybygg
• Rehabilitering
• Tilbygg
• Vedlikehold
• Bad / Våtrom
• Mur/ Flis
Slevik álle 20 • 1621 Gressvik
Tlf. 48 17 73 30 • E-post: [email protected]
88
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
89
Bygningssnekker
Jon Vidar Jacobsen
Haugefjellveien 38, 1621 Gressvik
TLF: 69 33 10 06
Mobil: 909 51 190
Lerkeveien 2, Ørebekk
Fiskebutikk • Lunsj-service
• Frisør • Rådg. Ingeniørfirma
• Kiropraktor • Muskelterapeut
• Fysioterapeut • Akupunktør
Tannlegene MNTF
Havets delikatesser
Marit Halvorsrød
Bromander
Vi har god tilgang på fersk fisk og skalldyr fra vår
gode fiskeforretning i Jofi-huset på Ørebekk.
Vi er ellers også behjelpelig med levering av skalldyrbord,
selskapsmat, snitter, spekemat osv.
Axel Bromander
Aspelundveien 2 – 1624 Gressvik
Telefon: 69 32 95 29
Midt i Ørebekk-krysset
90
Hytteguiden 2015
Tlf: 69 32 95 05 Fax: 69 32 64 40
Hytteguiden 2015
91
Leverandør av
Blokker • Belegningstein • Dekorstein • Teglstein • Pipe
Mørtel • Isolasjon • Sand • Subbus • Pukk • Veksttorv
Onsøy stasjon 3 • 1615 Fredrikstad •
Tlf. 69 33 42 02 • E-post: [email protected]
www.frithjofpaulsen.no
Åpningstider:
Mandag – Fredag
06.30 – 16.00
Lørdag
08.00 – 13.00
(fra 1. oktober – 31. mars er vi stengt på lørdager)
KJØP BIL TRYGT HOS OSS
92
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
93
BUSSRUTER
Gyldig t.o.m. 5.1 – 3.5.2015
Oppdaterte sommer ruter var ikke klare da Hytteguiden gikk i trykken.
For oppdaterte bussruter i sommer sjekk:
www.ostfold-kollektiv.no
94
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
95
Over 90
års erfaring med å
lage våre håndverksprodukter til små og store
“brødelskere” og “kakemonser”
Christensen AS Bakeri & Konditori | Tlf: 69 35 16 00
Storveien 123, 1621 Gressvik | E-mail: [email protected]
96
Hytteguiden 2015
TERJES SALONG
Familiefrisør’n på Gressvik Torg
Timeavtaletelefon: 69 32 71 29
Velkommen til oss
Hilsen: Trude – Barbro – Iselin
ÅPNINGSTIDER:
Mandag, Tirsdag, Onsdag, Fredag
Torsdag
Lørdag
kl 0900 – 1630
kl 0900 – 1900
kl 0900 – 1400
– RULLESTOLVENNLIG –
98
99
TIMEkspressen
Gyldig fra 5. mai 2015
Flybussekspressen
For mer informasjon sjekk:
For mer informasjon sjekk:
www.nettbuss.no
100
Gyldig fra
1. mars 2015
www.flybussekspressen.no
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
101
Åpent 08.00-18.00
Tlf: 99 33 22 00
[email protected]
Storveien 3a, 1624 Gressvik
Foto: Else Marie Ruud-Jørgensen
• Åpent hele sommeren • Akuttbehandling • Gratis parkering
• Lett tilgjengelig ved rundkjøringen på Ørebekk • Universell tilpasning
Bussholdeplass rett utenfor
MØKLEGAARD
• Akutt time hos lege • Akutt time hos tannlege
• Hjemmebesøk av lege • Rynkebehandling
Medlemskap
www.vegahelse.no
www.vegacosmetica.no
Obs! Åpent til kl. 22.00 i skoleferien!
Vi åpner kl. 09.00!
102
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
103
LIONS SOMMERKRYSSORD
104
Hytteguiden 2015
Løsning finner du på side 121
Velkommen til Onsøy o g Gressvik menigheter!
Våre menigheter har et mangfoldig tilbud til alle generasjoner.
Ønsker du å vite mer, se våre hjemmesider på
http://www.fredrikstad.kirken.no
TRO, HÅP OG KJÆRLIGHET
Illustrasjon:
Birgitte Kolbeinsen
Gudstjenester i sommermånedene:
3. mai (5 s i p)
kl. 10:30 Gressvik kirke
kl. 13:00 Gressvik kirke
kl. 10:30 Onsøy kirke
kl. 13:00 Onsøy kirke
8. mai (fredag)
kl. 18:30 Gressvik kirke
10. mai (6 s i p)
kl. 10:30 Gressvik kirke
kl. 13:00 Gressvik kirke
kl. 11:00 Onsøy kirke
14. mai (Kr Hi)
kl. 11:00
17. mai (17. mai) kl. 09:30
kl. 11:00
24. mai (Pi dag) kl. 11:00
kl. 11:00
25. mai (2 pi)
kl. 12:00
31. mai (Treen)
7. juni (2 s i t)
Onsøy kirke
Gressvik kirke
Onsøy kirke
Gressvik kirke
Onsøy kirke
Risholmen
kl. 11:00 Gressvik kirke
kl. 11:00 Onsøy kirke
kl. 11:00 Gressvik kirke
kl. 11:00 Onsøy kirke
14. juni (3 s i t)
21. juni (4 s i t)
106
kl. 11:00
kl. 11:00
kl. 11:00
kl. 11:00
Gressvik kirke
Onsøy kirke
Gressvik kirke
Onsøy kirke
Konfirmasjonsgudstjeneste v/Tangedal.
Kirkekoret deltar.
Konfirmasjonsgudstjeneste v/Tangedal.
Kirkekoret deltar.
Konfirmasjonsgudstjeneste v/Holm Johansen.
Gospelkoret deltar.
Konfirmasjonsgudstjeneste v/Holm Johansen.
Gospelkoret deltar.
Felles 8. mai-gudstjeneste v/Rånes.
Røde Kors deltar
Konfirmasjonsgudstjeneste v/Rånes.
Kirkekoret deltar.
Konfirmasjonsgudstjeneste v/Rånes.
Kirkekoret deltar.
Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Tangedal.
Kirkekaffe
Fellesgudstjeneste med dåp og nattverd v/Tangedal
17. mai-gudstjeneste v/Rånes
17. mai-gudstjeneste v/Holm Johansen
Høytidsgudstjeneste med dåp og nattverd v/Rånes
Høytidsgudstjeneste med dåp og nattverd v/Tangedal
Felles friluftsgudstj. på Risholmen v/Tangedal
Avslutning for søndagsskolen.
Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Holm Johansen
Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Tangedal.
Kirkekaffe
Tilslutter Skaperverkets Dag Kommandanthagen Gamlebyen
Tilslutter Skaperverkets Dag Kommandanthagen Gamlebyen
Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Rånes
Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Tangedal
Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Rånes
Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Holm Johansen
Hytteguiden 2015
LIVETS TRE
Illustrasjon:
Elisabet Moseng
28. juni (5 s i t)
kl. 11:00 Onsøy kirke
5. juli (Apost)
12. juli (7 s i t)
19. juli (8 s i t)
26. juli (9 s i t)
2. aug. (10 s i t)
9. aug.(11 s i t)
16. aug. (12 s i t)
23. aug. (13 s i t)
kl. 11:00
kl. 11:00
kl. 11:00
kl. 11:00
kl. 11:00
kl. 11:00
kl. 11:00
kl. 11:00
kl. 11:00
kl. 11:00
30. aug. (Ving)
Gressvik kirke
Onsøy kirke
Gressvik kirke
Onsøy kirke
Gressvik kirke
Onsøy kirke
Gressvik kirke
Gressvik kirke
Onsøy kirke
Gressvik kirke
kl. 11:00 Onsøy kirke
6. sept. (15 s i t)
kl. 11:00 Gressvik kirke
kl. 18:00 Onsøy kirke
13. sept. (16 s i t) kl. 11:00 Gressvik kirke
kl. 11:00 Onsøy kirke
20. sept. (17 s i t) kl. 11:00 Gressvik kirke
kl. 11:00 Onsøy kirke
27. sept. (18 s i t) kl. 11:00 Gressvik kirke
Onsøy og Gressvik tilslutter fellesgudstjeneste
Glommafestivalen
Fellesgudstjeneste med dåp og nattverd
Fellesgudstjeneste med dåp og nattverd
Fellesgudstjeneste med dåp og nattverd
Fellesgudstjeneste med dåp og nattverd
Fellesgudstjeneste med dåp og nattverd
Fellesgudstjeneste med dåp og nattverd
Fellesgudstjeneste med dåp og nattverd
Familiegudstjeneste med nattverd. Skolestart
Familiegudstjeneste med nattverd. Skolestart
Samlingsgudstjeneste med nattverd.
Middag og program
Familiegudstjeneste med dåp og konf.presentasjon.
Kirkekaffe
Gudstjeneste med dåp og konfirmantpresentasjon
Kveldsgudstjeneste med nattv.
Innledende felles kveldsmat
Gudstjeneste med dåp og nattverd
Gudstjeneste med dåp og nattverd
Presentasjon av lederkursungdom
Høsttakkefest med dåp og nattverd
Familiegudstjeneste med dåp og 4-årsbok
Fellesgudstjeneste med dåp og nattverd
DEN NORSKE KIRKE
Hytteguiden 2015
107
Gratis ferger
108
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
109
110
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
111
Hageland og BoGr ønt har fusjonert
-Sammen står vi mye sterkere
roser, kryddervekster, grønnsaker og frø. Alle
våre innkjøpte småplanter er norskproduserte, men vi har også en ganske stor egenproduksjon, sier Steinar Johansen.
– Fordelen med norskproduserte planter er
at de har et godt utgangspunkt for å møte
de norske vintrene.
– Fusjonen med Hageland betyr at vi får
det beste ut av to firmaer. Det blir et samarbeid som kommer kundene til gode, sier
Steinar Johansen.
Fullverdig kjede
Tormod Lundemo i Hageland er også blant
de som applauderer at fusjonen nå er en realitet.
– Vi har nå blitt en fullverdig kjede med
over 100 utsalgssteder spedt utover landet.
Tyngdepunktet av våre virksomheter ligger
på Østlandet og Vestland.
– Vi har blitt tatt godt i mot her i Fredrikstad. Pila har hele tiden pekt oppover. Når vi
nå står skulder til skulder med en så lokal og
tradisjonsrik bedrift som Rød Planteskole er
det all grunn til å tro at vi kommer styrket ut
i konkurransen, sier Lundemo.
Grete Grøtvedt ved Hageland på Råbekken synes også fusjonen er svært positiv.
– Det at vi kan utfylle hverandre er en stor
styrke. Hageland Fredrikstad har stort utvalg i hagemøbler, Hageland Rød fører et
mer begrenset utvalg av kvalitetsmøbler.
Hageland Rød er svært sterke og har god
kompetanse på busker og trær, mens Hageland Fredrikstad har et stort utvalg av mer eksotiske trær og planter, som til nå ikke har
vært tilgjengelig i dette området. Sammen gir
vi et godt tilbud i konkurransen som stadig
blir sterkere. Vi gleder oss til at samarbeidet
gir full uttelling, avslutter Grethe Grøtvedt.
SAMMEN ER VI STERKE: Hageland på Råbekken og Rød Planteskole og nå innlemmet i en fusjon mellom Hageland-kjeden og BoGrønt. Det applauderes av de ansatte. Her representert med Karin Johansen (Rød Planteskole), Hilde Stordahl (Hageland), Christine Kristensen (Hageland), Kenneth Sørensen (Hageland), Grete Grøtvedt
(Hageland) og Steinar Johansen (Rød Planteskole).
Hageland og BoGrønt har fusjonert og er nå en kjede. Lokalt betyr
det at hageland på Råbekken og Rød Planteskole som er i BoGrønt
kjeden nå er under samme paraply. I vårt marked er konkurransen
svært tøff. Med denne fusjonen vil vi komme sterkere ut av denne
konkurransen.
STEIN H. JOHANSEN tekst og foto
Fusjonen trådte i kraft fra 1. januar. Rød
Planteskole er en tradisjonsrik bedrift som
har holdt på i rundt 30 år med tilhold like
utenfor Gressvik. I tilknytning til planteskolen driver firmaet hagesenter med detalj og
engrossalg.
112
Det er gartner Steinar Johansen som har
bygd opp firmaet.
– Vi har høy kompetansen på planter. Vi
satser op et allsidig utvalg i prydbusker, løvtrær, og nåletrær. Dessuten har vi et godt
utvalg av frukttrær, bærbusker, stauder,
Hytteguiden 2015
MYE Å SPILLE PÅ: - Sammen før vi mye å spille på, sier Grete Grøtvedt fra Hageland og Steinar Johansen fra
Rød Planteskole. Her tar de en pust i bakken i Hagelands rikholdige utvalg av hagemøbler.
Hytteguiden 2015
113
114
Hytteguiden 2015
Kolstad Mesterbygg AS
Velkommen til oss
Pål Henrik og Lars Christian driver Manstad Kjøtt og Delikatesse. Distriktets eneste
Rimibutikk med fyldig ferskvare kjøttdisk og egenkomponert Cateringmeny.
Sammen med teamet sitt setter de sin ære i å levere ferske og innbydende varer
hele veien. Samarbeidet med Manstad Kjøtt - Øivind Karlsen er fremdeles viktig.
De berømte pølsene og delikate kjøttproduktene produseres vegg i vegg så det
er kort vei til Delikatessedisken.
Hos Kolstad Mesterbygg AS i Fredrikstad treffer du erfarne tømrere som leverer
håndverk av høy kvalitet. Snakk med oss om både små og store tømrer-oppdrag,
fra bygging av nye hus til oppussingen av kjøkkenet. Vi påtar oss:
Tømrerarbeid • Restaurering • Byggrenovasjon
Påbygg • Oppussing • Spesialtilpasninger
www.kmesterbygg.no
Kontakinformasjon:
Kolstad Mesterbygg AS
Slevik platå 2 – 1621 Gressvik
Kontor +47 69 39 93 06
Mobil +47 90 09 73 50
E-post: [email protected]
“
116
Åpningstider
Mandag til Fredag
Lørdager
07.00 – 23.00
08.00 – 21.00
Telefon: 69 35 36 82
Gratis og uforpliktende befaring
Hytteguiden 2015
God sommer og velkommen
til hyggelig handel
Volvo Penta service senter
118
Hytteguiden 2015
Løsning på fuglequiz (fra side 72-73)
GRESSVIK
GRATIS PARKERING
Mandag–Fredag
Lørdag
07.00–23.00
08.00–21.00
Det enkle er ofte det beste!
1. Linerle
11. Kråke
2. Blåmeis
12. Nøtteskrike
3. Flaggspett
13. Orrhane
4. Gråtrost
14. Rødstrupe
5. Toppdykker
15. Skjære
6. Vipe
16. Sidensvans
7. Kjøttmeis
17. Dompap
8. Gjøk
18. Toppmeis
9. Jaktfalk
19. Haukugle
10. Myrsnipe
20. Stillits
Løsning kryssord (fra side 105)
120
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
121
Kampanjetilbud
fra din rørlegger
Onsøyjenta som leder
Lions Norge
Siden 2011 har vi i Onsøy Lions vært glade og stolte over at vi har
hatt en Onsøy-jente som generalsekretær i Lions Norge. Heidi Lill
Mollestad Oppegaard er nemlig født og oppvokst på Gressvik.
Vi møter henne en mandag etter en travel arbeidsperiode som
toppet seg med den landsomfattende innsamlingsaksjonen Lions
Røde Fjær til inntekt for barne- og ungdomsprosjektet «Det er
mitt valg».
Hvordan var oppveksten din
her på Gressvik?
Viking Spa
Royale II
Kampanjepris
65.990,-
Kjølberggaten 9
1653 Sellebakk
Tlf. 69 35 40 30
E-post:
[email protected]
Vi har stort utvalg i utendørs SPA
Jeg hadde en trygg og god oppvekst i Onsøy.
Jeg vokste opp på en gård som heter Mollestad med flere generasjoner, besteforeldre i
ett hus og foreldre i et annet. Når jeg ikke var
på gården, så har jeg en far som var sjømann
og som tok oss med ut på de syv hav i flere
måneder av gangen. Så jeg har hatt litt av en
«Pippi-oppvekst» i tillegg til den trygge og
gode på gården
Hvilke skoler gikk du på?
Jeg startet skolegangen min på Rød barneskole, fortsatte på Gressvik ungdomsskole
(den som intervjuer meg var rektor der. Jeg
må innrømme at jeg på vei til Onsøy i dag
hadde litt på følelsen av jeg skulle inn på rektors kontor…) Deretter gikk jeg på Christianslund videregående skole i Fredrikstad.
Etter skolegangen din her på Gressvik og
i Fredrikstad valgte du å dra til Oslo for å
studere jus. Hvilke tanker lå bak valget
av jus?
122
Hytteguiden 2015
Bak valget av jus lå tanken om å ville jobbe
for rettferdighet. Jeg ønsket å jobbe for skillet mellom det som var galt og det som var
Hytteguiden 2015
Heidi Lill under kirsebærtreet til mormor og
morfar 17. mai da hun var 7 år.
123
Hva er du mest fornøyd med å ha fått til?
Jeg er mest fornøyd med at Lions har blitt
mer synlig i den tiden jeg har jobbet. Både
ute i samfunnet, ikke minst i forbindelse med
Røde Fjær-aksjonen, men også mer synlig i
den politiske debatten.
Hvilke ambisjoner har du for Lions
fremover?
Ambisjonen min er at Lions skal bli en større
organisasjon. Jeg ønsker at Lions skal få flere
medlemmer enn vi har i dag. I tillegg ønsker
jeg at Lions skal få et bredere samarbeid med
næringslivet og med idretten. Jeg ønsker
også en mer moderne organisasjon enn det vi
har i dag.
Heidi Lill og bildet som vant Lions fredsplakatkonkurranse i 2014.
rett. I tillegg hadde jeg vært politisk aktiv, og
jus og politikk og organisasjon henger vel
sammen. Jeg tror at bruken av fritiden min
på politikk og organisasjon også lå bak valget mitt av jus som studium.
Jeg tenkte som så at jeg skulle vie noen år av
arbeidslivet mitt til humanitær sektor, og
gjøre noe godt for andre mennesker. Det var
min motivasjon og målsetting for å ta denne
jobben.
Hva var den første jobben din?
Og nå har du siden 2011 vært den første
kvinnelige generalsekretæren i mannsdominerte Lions Norge. Hvordan har den
tiden vært?
Den første jobben min var i en arbeidsgiverforening som het APO, og APO stod for arbeidsgiverorganisasjonen for private bedrifter
i offentlig sektor. Der ble jeg ansatt som jurist
og ble der i tre år til jeg fikk et nytt og bedre
tilbud fra Handelens- og servicenæringens
hovedorganisasjon (HSH), nå Virke, som advokatfullmektig.
Da du søkte stillingen som generalsekretær i Lions Norge, var du bransjedirektør
i HSH. Hva motiverte deg til å søke en
jobb innen humanitært arbeid – noe helt
annet enn det du hadde drevet med før?
124
Jeg har blitt kjent med veldig mange bra
mennesker og jeg har lyst til å si at jeg er veldig stolt over å kunne representere Lions
Norge. Jeg syns vi har medlemmer som gjør
og har gjort masse bra for Lions, folk som er
hel ved. Jeg er veldig takknemlig for å kunne
representere en slik medlemsmasse.
Hytteguiden 2015
Hva mer vil du si om engasjementet ditt
i Lions og hva du ønsker for Lions fremover?
Et medlemskap i Lions innebærer et aktivt engasjement for å hjelpe andre, og jeg tror
medlemmene våre har dette brennende ønsket. Jeg har lyst til å nevne MITT VALG. Det
er et holdningsskapende undervisningsprogram som går på barn og unge i skolen i dag
til å ta de rette valgene. Vi vet at 44 000 barn
og unge våkner hver dag med en vond frykt
for å bli mobbet. Det er ikke snakk om erting,
men om frykten for å bli mobbet. Der tror jeg
at Lionsmedlemmene kan bidra i mye større
grad enn det vi har gjort til nå.
Hytteguideredaksjonen takker Heidi Lill
for samtalen, og ønsker henne lykke til
videre med det viktige arbeidet hun er
midt oppe i.
Hytteguiden 2015
125
Lions vil hjelpe de som
trenger det når og
hvor det er behov
Venn av Lions
Det anslås i dag at det er 37 millioner
blinde i verden, men med enkle og
rimelige tiltak kan man redde synet til
75 prosent av dem. Lions Norge har
sammen med Norad finansiert øyehelseprosjekter i Uganda, Malawi og Zambia.
DU har mulighet til å bli Venn av Lions
Hos oss er det ingen som spiser av lasset. Vi i Lions mener at hver eneste krone vi
samler inn skal gå til prosjektene og de som trenger vår støtte.
Administrasjonen dekkes av medlemskontigenten.
Du har mulighet til å bli Venn av Lions.
Det bidrar til å styrke den lokale klubb, prosjektene og Lions arbeid over hele verden.
For privatpersoner koster det kr 300,- og for bedrifter kr 1500,- pr. år.
Som Venn av Lions vil du motta vårt medlemsblad LION, generell informasjon
om LIONS og invitasjon til Lions aktiviteter.
Mer informarmasjon om Venn av Lions finner du på www.lions.no
Ønsker du å bli registrert som Venn av Lions eller har spørsmål om dette, kan du
kontakte Lions Club Onsøy v/Kåre Johansen. Telefon 954 99 664
E-post: [email protected]
Vi bygger klinikker og finansierer
spesialutdanning for helsepersonell
samt opplysningsarbeid. Fordi vi arbeider
langsiktig og i samarbeid med lokale myndigheter blir arbeidet videreført når Lions trekker
seg ut. Støtte til øysehelseprosjektet kan innbetales på bankkonto 6060.05.14914.
Merk innbetalingen «SYN».
I tillegg borer vi brønner og bygger skoler. Lions har også gitt vesentlige økonomiske bidrag
etter naturkatastrofer.
Vi er som folk flest
og har lyst til å stå
på for andre
Lions er til stede der
du bor og jobber aktivt
for lokalsamfunnet
Lions dekker behov i lokalsamfunn over
hele verden.Vi er representert i over
200 land og geografiske områder med
1,35 millioner medlemmer. I Norge har
Lions ca 12.000 medlemmer fordelt på
470 klubber, og vi deler alle én felles tanke
– samfunnet er hva vi selv gjør det til!
Det hjelper godt å være til stede og vise
at man bryr seg.Vi arrangerer fester og
skaper liv og røre på eldresentre, tar
funksjonshemmede med på utflukter,
arrangerer internasjonale leire for ungdom
og har langsiktige programmer mot
mobbing og rusmisbruk.
Vi gir 100 prosent. De mest sentrale
målgruppene for vårt hjelpearbeid er
eldre, barn og ungdom, og funksjonshemmede. Alle pengene vi samler inn går direkte til
hjelpeaktivitetene. Den daglige driften dekkes av medlemskontingenten.
Andre viktige tiltak er Lions Førerhundskole og innsamlingsaksjonene Lions Røde
Fjær og Lions Tulipanaksjon.
Én god handling gjør mer nytte
enn tusen gode tanker
126
Hytteguiden 2015
Hytteguiden 2015
127
Lions-millioner til nærmiljøet
LIONS er en ledende internasjonal hjelpeorganisasjon med sterk lokal tilknytning. I Fredrikstad og
Hvaler er vi 10 klubber. Gjennom årene har vi bidratt med ca. 20 millioner til prosjekter i nærmiljøet
og har drevet og driver flere lokale aktiviteter og prosjekter. Av disse kan nevnes:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Drift av natteravnprosjektet
Tulipanaksjonen hvor inntekten går til rusforebyggende arbeide
Lions Julelotteri i samarbeide med Fredriksstad Blad
17. mai og St. Hans arrangementer i flere lokalsamfunn
Pensjonistturer og pensjonisttreff
Forebyggende rus- og ungdomsarbeide
Skole prosjektet ”Det er mitt valg” for økt toleranse og mindre mobbing
Internasjonale prosjekter med lokal tilknytning; som skoleprosjekter både i Malawi og i Zimbawe.
Pluss mange andre aktiviteter og prosjekter som du får høre mer om når du kontakter oss.
Du finner også mye informasjon på www.lions.no
I tillegg til vårt samfunnsengasjement har vi innad i våre klubber en hyggelig sosial profil med foredrag,
sosiale evenementer og klubbkvelder. Når man gjør noe viktig sammen, får man et spesielt vennskap.
Dette vennskapet preger våre klubber.
Vil du være med på Lions-laget?
Vi legger ikke skjul på at vi trenger flere til å være med i vårt arbeid for å hjelpe andre. Hvis du
brenner for en sak, ønsker en meningsfylt fritid eller rett og slett ønsker et sosialt nettverk å dele
dine tanker og ideer med, så er kanskje LIONS noe for deg. Uten forpliktelser ønsker vi å invitere
deg til et klubbmøte. Og du får gjerne noen besøk på deg før du bestemmer deg for å bli en del av
LIONS-familien.
I Fredrikstad og Hvaler er det ti Lions klubber. Du kjenner kanskje allerede til den LIONS- klubben
som er nærmest ditt lokalmiljø og som du selv vil ta kontakt med. Hvis ikke, er du velkommen til å
kontakte:
Støtt Lions med
Grasrotandelen!
Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping hvor du som
registrert spiller kan velge et lag eller en forening du vil gi din støtte til
og som da blir din Grasrotmottaker.
Du bestemmer selv hvem som skal motta overskuddet når du
spiller hos Norsk Tipping.
Ønsker du å støtte LIONS CLUB ONSØY kan du registrere vår klubb som
Grasrotmottaker på ditt spillerkort neste gang du er hos Kommisjonæren.
Benytt STREKKODEN eller registreringsnummeret nedenfor.
Enkelt og greit - DET TAR MINDRE ENN 1 MINUTT!
Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen, med unntak av
Extra og Flax, gå direkte til LIONS Club Onsøy og bli brukt til
gode formål for ungdom i lokalmiljøet.
Det koster ikke mer å spille, og det går ikke ut over
eventuell gevinst – du er bare med på å bestemme hvor litt
av overskuddet fra Norsk Tipping skal gå.
Organisasjonsnummer: 896364472
KURT KLEVÅS i Lions Club Onsøy
på telefon 909 66 807 eller sende e-mail til [email protected]
Alle klubbene har medlemsmøte på faste ukedager en gang pr. måned - unntatt i juli og august.
Du avgjør selv om du kan være med på en aktivitet fem/seks ganger i året på dag eller kveldstid.
Det er ingen grunn til å nøle om du vil være med på Lions-laget. Vi kan love deg hyggelige
medlemsmøter og aktiviteter med klubbvenninner/venner hvor vi vektlegger trivsel og vennskap.
32774987573651
Du kan gi din del av Grasrotandelen til Lions på følgende måter:
Til leserne av årets Hytteguide for Onsøy
Har du kommentarer, forbedringsforslag eller noe å klage på;
ring oss på 909 66 807 - 950 999 05 - 907 74 834 - 900 93 618
Redaksjonen ønsker alle en god sommer og god lesing!
128
Hytteguiden 2015
1. Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden og ditt spillerkort til en av
Norsk Tippings mange kommisjonærer.
2. SMS: GRASROTANDELEN 896364472 til 2020 (tjenesten er gratis).
3. Internett: grasrotandelen.no eller norsk-tipping.no.
4. Norsk Tipping Mobilspill.
Hytteguiden 2015
129
Visste du at LC Onsøy
støtter humanitært
arbeid og kultur?
Her kan du se en oversikt over midler som
ble delt ut i 2014.
De nesten 400 000 kronene vi har delt ut i 2014
kommer bl.a. fra salg av annonser i hytteguiden,
salg av julenek og overskudd fraFB/Lions Julelotteri.
Inntektene går uavkortet til de som trenger hjelp og
støtte. Driften er finansiert av medlemmene selv
gjennom en medlemskontingent.
Hjelp oss å gi mer!
Støtt Lions humanitære virksomhet!
Lokalt:
Støtte - Ungdomsprosjekt - Fredrikstad kommune
60 000
Støtte - Frelsesarmeen i Fredrikstad
55 000
Tilskudd Gresvik IF -Ungdomsavd.- Fotball (julenekaksjonen m.m.)
30 000
Arrangement for eldre
14 000
Gave aldershjem/omsorgssenter (julearrangement)
12 000
Støtte - Moringen, Gressvik
10 000
Aviser til aldershjemmene
6 000
Støtte - Deltakere på Ridderrennet
9 600
Tilskudd Gresvik IF -Ungdomsavd. - Håndball (tulipanaksjonen m.m.)
9 600
Støtte - Aksjon Hjertefred
5 000
Støtte - Gressvik Fritidsklubb
5 000
Støtte - Diverse mindre saker
2 100
Støtte - Kirkens SOS i Borg
3 000
Støtte - Bruket psykriatiske Bofellesskap
5 000
Støtte - Gressvik Røde Kors - Transportgruppa
3 000
Støtte - Østfold Rullebrettklubb
5 000
Støtte - Helsereise ME-Ungdom
2 000
Støtte - Rød og Hurrød Skolekorps
4 000
Støtte - Autismeforeningen i Østfold
2 500
Støtte - Kolberg 4H
3 000
Støtte - Ridderdagene på Storedal
4 000
Landsforeningen mot Stoffmisbruk, Fredrikstad
Sum lokalt
Sum nasjonalt
130
Hytteguiden 2015
Bevilget
500
250 300
35 800
Sum internasjonalt
102 200
Totalt utdelte midler 2014
388 300
Hytteguiden 2015
131
Velkommen til en
blomsterhandel i vårt gartneri
Vi har godt utvalg i klimariktige sorter for norske forhold
• Faglig råd og veiledning
• E-planter for norske forhold
• Store trær
• Utføring av grøntanlegg
• Beskjæring
• Vedlikehold av grøntanlegg
• Sedummatter og ferdig plen
Vi har også stort utvalg i:
Prydbusker – Roser – Hekkplanter – Løvtrær
Nåletrær – Frukttrær – Bærbusker – Stauder
Historiske roser – Kryddervekster
Grønnsakplanter – Plantevernmidler
Torv – Jord – Frø – Gjødsel – Potter – Krukker
Jord og bark i løs vekt på henger. Prøv oss – vi satser på kvalitet!
Vikaneveien 34, 1621 Gressvik. Tlf. 69 32 87 62
Mobil: 41 57 47 37 – www.roedplanteskole.no
E-post: [email protected]
132
Hytteguiden 2015
Annonsørfortegnelse / Bransjeregister
Eiendomsmegler
Stavlund Eiendomsmegler ...................................................3
Apotek
Apotek 1 Gressvik - GressvikTorg .......................................97
Vitus Apotek Ørebekk........................................................33
Bilverksted / Bilforhandler
Bertel O. Steen ..................................................................93
Best Gressvik Service Senter AS ..........................................39
Dahles Auto AS tidl. Møller Bil ..........................................60
Fredrikstad Bil AS Ørebekk .................................................58
Fredrikstad Motor EdGarasjen ............................................83
Motorforum Fredrikstad.....................................................46
Skade og Lakk A/S .............................................................87
Stamsaas Premium Fredrikstad ...........................................52
Ørebekk Karosseriverksted .................................................72
Blomster / Gartneri / Hagemaskiner
Barbro’s blomster .................................................................8
Hageland - Fredrikstad .......................................................92
Hageland / Rød Planteskole Omtale.................................112
Hageland Rød Planteskole................................................132
Monsen Maskin .................................................................86
Bokhandel
Johnsen Libris Bokhandel ...................................................13
Foto: Else Marie Ruud-Jørgensen
Bussruter
Lokale bussruter ..........................................................94-95
Flybussekspressen ............................................................101
TIMEkspressen .................................................................100
Byggeverer /Jernvare / VVS
BOJ Vinduer Norge as ........................................................89
Borge VVS .......................................................................122
CG-produkter ..................................................................114
Fredrikstad Låsservice AS..................................................119
Frithjof Paulsen AS .............................................................93
Henriksen Brenselforretning ...............................................40
Maxbo Fredrikstad ............................................................11
Kystmiljø Leif Grimsrud AS .................................................53
Odin Miljø A/S, Pb 30, 1621 Gr. .........................................81
Onsøy Pukkverk ..............................................................104
Weels Betong ..................................................................120
XL Bygg Knatterudfjellet Fjeldberg ...................................133
Bygg 1-2 tre AS .................................................................47
Dag-prosjekt AS.................................................................76
Even O. Jensen, rørlegger...................................................50
Fredrikstad Næringsbygg AS ..............................................20
Fredrikstad Ventilasjons- og Blikkenslagerforretning ...........34
”Våre kunder skal være trygge på og ha tillit til, at vi alltid gjør vårt beste”
134
Hytteguiden 2015
Byggmester / Maler / Murer / Rørlegger Taktekking
Glassteam AS ....................................................................56
Håkon Jacobsen Byggmester..............................................38
Jon Vidar Jacobsen Bygningssnekker ..................................90
Kolstad Mesterbygg .........................................................116
Morten Asbjørnsen Byggmester .........................................88
Odd Anker Byggmester......................................................60
Onsøy Mur & Anlegg Ans .................................................84
Rino Johansen Murmester .................................................92
Rolf Bless Byggmester ........................................................32
T.O. Fjeld Byggmester ..........................................................6
Thomas Gellein Byggmester ..............................................85
Tor E Johansen AS Byggm. .................................................73
Hytteguiden 2015
Båt / Bårutstyr / Marina
Brødrene Bjørklund - Hankøsund Slipp ...............................82
Fagerberg ..........................................................................34
Gressvik Marina ...............................................................108
Ragnar Ringstad ..............................................................118
Dagligvarer / Bakeri
Christensens Bakeri............................................................96
Joker Johs. Andersen ........................................................72
Joker Slevik Handel ............................................................32
Kiwi mini pris Møklegaard................................................102
Kiwi Saltnes .......................................................................84
Meny Ørebekk ....................................................................8
Rema 1000 Gressvik ........................................................120
Rimi Manstad...................................................................117
Kafe / Restaurant / Hotell
Torgets lille kjøkken............................................................98
Visit Fredrikstad Hvaler ......................................................45
Ørebekk Fisk & Vilt ............................................................91
Elektroinstallatør / Elektrohandel .....................................
AL Elektriske AS ...............................................................118
Gressvik Elektriske AS ........................................................86
Martinsen & Sønn Inst......................................................134
Slevik Elektriske..................................................................48
Slevik Elektriske Euronics......................................................2
Storm Elektro AS................................................................18
Gaver / gullsmed
Gullsmedbutikken AS.......................................................136
Klær / Sko / Frisør
Christina's............................................................................4
Flamingo Garn og Hobby ..................................................96
Kriho Sko / Gressvik Torg....................................................99
Terjes Salong Gressvik Torg.................................................99
Lege / Tannlege / Synssenter / Veterinær
Bromander og Halvorsrød Tannlegene i Bankbygget .........90
Fredrikstad Veterinærkontor...............................................20
Onsøy Synssenter AS Gr. Torg ............................................98
VEGA Helse AS Ørebekk ..................................................103
Sport / Fritid / Opplevelse ..................................................
Fuglekasse kamera.............................................................59
Haldenkanalen sluseturer ...................................................46
Hankø Fjordhotell ............................................................113
Ørebekk Sykkelbutikk ........................................................88
Kommunen informerer
Fredrikstad Kom. Byfergen ...............................................109
Fredrikstad Kom. Hytterenovasjon ....................................110
Fredrikstad Kom. Returpunkter ........................................111
Ordføreren...........................................................................9
Menighetskalenderen Onsøy og Gressvik .........................106
Annet
Jølstad begravelsesbyrå .....................................................31
Kjære hyttefolk ....................................................................7
Kryssord ..........................................................................105
Ut på tur - Turtips .............................................................54
Østfoldpolitiet....................................................................15
Lions - Grasrotandelen .....................................................127
135