Adresseliste Riksantikvaren sender med dette ut forslag til fredning
SAKSBEHANDLER Aase H. Eskevik VÅR REF. 14/01125-12 ARK. INNVALGSTELEFON DERES REF. B - Bygninger 372-374,376 Levanger kom . - NT DERES DATO TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra .no www.riksantikvaren.no VÅR DATO 04.03.2015 11 Adresseliste LEVANGER KULTURMILJØFREDNING, LEVANGER KOMMUNE- FORSLAG OM FREDNING - KUL TURMINNELOVENS § 20 - SENTRAL HØRING Riksantikvaren sender med dette ut forslag til fredning av Levanger kulturmiljø, Levanger kommune, Nord-Trøndelag, på sentral høring, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner§ 20. Forslag til forskrift om fredning med juridisk kart, protokoll fra den politiske behandlingen i Levanger kommune og Fylkesrådet i Nord-Trøndelag samt uttalelsene fra den lokale høringen følger vedlagt Utkast til forvaltningsplan (datert mars 2014) finnes på Riksantikvaren og Levanger kommunes nettsider. Merknader til fredningsforslaget sendes til: Riksantikvaren Postboks 8196 Dep. 0034 Oslo Frist for høringsuttalelser: 24.04.2015 Fredningens omfang Fredningen etter kulturminneloven § 20 omfatter en del av Levanger sentrum. Fredningen gjelder eksteriør hvor hovedvekten er gatevendte fasader som en del av et samlet trehusmiljø. Fredningen omfatter: alle utvendige arealer og eksteriøret til alle byggverk, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner innenfor kartavgrensningen, herunder alle bakgårder, portrom, gategrunn med gateløp, faste dekker og belegg, bestemte arkeologiske kulturlag fra tiden etter 1536, parker og annen grønnstruktur. Det vises til vedlagte kart. Formål Formålet med å frede deler av Levanger som kulturmiljø er å sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verdi som viser et godt eksempel på norsk byutviklingshistorie, med hovedvekt på byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Spesielt gjelder dette det sammenhengende lave trehusmiljøet fra perioden fra 1896 frem til murtvangloven av 1904. Videre er formålet å bevare arkeologiske kulturlag som viser urbaniseringstendenser fra møtested i vikingtid/middelalder til den planløse 1700-1800-tallsbyen som blir regulert i 1846. Levanger er et eksempel på en urban utvikling som ivaretar ulike behov i ulike tidsrom. Riksantikvaren - Direktora tet for kulturminneforvaltning Dronningensga te 13 • Pb. 8196 Dep. • 0034 Oslo • TU: 22 94 04 00 • www.ra.no A: 11 788 2 Kulturmiljøet skal tas vare på som en kilde til forskning, kunnskap, opplevelse og bruk for nåværende og fremtidige generasjoner. Begrunnelsen for fredningen Det samlede kulturmiljøet i Levanger sentrum er av nasjonal verdi som et eksempel på norsk byutviklingshistorie med hovedvekt på byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. På grunn av branner samt bombing under andre verdenskrig, er det få eksempler på så intakte trehusmiljø fra sent 1800-tall og tidlig 1900-tall bevart i Midt- og Nord-Norge. Levanger har eksempler på bakgårdsmiljøer hvor uthusene er bevart. Bakgårdene og uthusene synliggjør det sosiale skillet i bebyggelsen mellom «Øverbyen» og «Nerbyen». Det særegne og godt bevarte trehusmiljøet har høy kulturhistorisk verdi som kilde til forskning, kunnskap, opplevelse og bruk, for nåværende og fremtidige generasjoner. Grøntanleggene viser en aktiv hage og parkkultur fra siste halvdel av 1800-tallet frem til begynnelsen av 1900-tallet. Parkaksens kvartalsstruktur, siktlinjer, struktur, trevegetasjon og musikkpaviljong er lite endret siden anleggene ble etablert og har derfor stor kulturhistorisk verdi. Trerekker og enkeltstående trær er sentrale vegetasjonselementer i de offentlige uterommene og tydeliggjør strukturen i byplanene fra 1846. Almenningen har gjennom tiden hatt ulike funksjoner, men alltid ligget som et åpent areal og fungert som branngate mellom bryggene og boligene i Sjøgata. Allmenningens kulturhistoriske verdi ligger i hovedsak i det åpne arealet og tverraksene med utsyn til Sundet og nærliggende kulturlandskap. Forholdet til naturmangfoldloven Ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet, skal prinsippene i naturmangfoldloven legges til grunn. Vi viser til lov av 19.juni 2009 nr. 100, Lov om forvaltning av naturens mangfold§§ 8-12. Riksantikv aren har gjennomført søk i artsdatabasens A rtskart og Miljødirektoratets Naturbase den 13.2.2015 for å fremskaffe kunnskap om beslutningsgrunnlaget. Dette er i samsvar med kravene i naturmangfoldloven § 7. Nedenfor er en omtale av viktige naturtyper og arter i området som foreslås fredet etter kulturminneloven. Innenfor området som er foreslått fredet er det registrert en svært viktig naturtype samt en svært viktig og to sårbare artsforekomster. Den svært viktige naturtypen er bløtbunnsområder i Levangers strandsone som også er et svært viktig beiteområde for ærfugl. Av sårbare arter finnes tyrkerdue og brushane. Fredningens konsekvenser for naturmangfoldet Riksantikvaren vurderer det slik at fredningsforslagets konsekvenser for naturmangfoldet er i tråd med bestemmelsene i naturmangfoldloven og at fredningen i all hovedsak ikke vil ha noen negativ påvirkning. Det er grunnlag til å anta at en fredning vil kunne bidra til å støtte opp om naturmangfoldet innenfor de foreslåtte fredningsområdene. Saksgang frem til sentral høring V ernehistorie i forkant av fredningssaken Riksantikvaren vedtok 10. desember 2008 en midlertidig fredning av Levanger sentrum. Vedtaket ble gjort på bakgrunn av at plan- og utviklingskomiteen hadde gitt tillatelse til å rive Riksantikvaren- Direkto ratet fo r kulturminneforval tning Drormingensgate 13 • Pb. 8196 Dep. • 0034 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no A: 11 788 3 to trehus i Levanger sentrum. Det midlertidige fredningsforslaget ble påklaget av flere. Kommunen påklaget avgrensningene. Miljøverndepartementet opphevet 19. februar 2010 Riksantikvarens vedtak om midlertidig fredning da trehusbebyggelsen ikke lenger var truet. Varsel om oppstart av fredning lO.februar 2011 sendte Riksantikvaren ut melding om oppstart av fredning i samsvar med kulturminneloven § 22 nr. 2. til eiere og Levanger kommune. Ingen merknader ble meldt ved oppstart av fredningen. Riksantikvaren har avholdt følgende møter med interessenter i perioden frem til forslaget om fredning ble sendt til høring: Informasjonsmøte/ folkemøte 18. mars 2010 Informasjonsmøte/ folkemøte 20. november 2013 Informasjonsmøte/folkemøte 10. juni 2014 Lokal høring 5. mai 2014 sendte Riksantikvaren ut forslag til forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Levanger ut på lokal høring til berørte parter. Det kom inn 3 merknader ved den lokale høringen. l . Merknad fra Bymuseet i Levanger Bymuseet i Levanger beklager at flere huseiere viker fra historisk korrekt fargebruk ved å male husene hvite. Bymuseet ønsker derfor en strammere formulering i forslag til forskrift om fredning§ 6 nr. lb. hvor det står at «det er en forutsetning at fargeskjema i estetikkveilederen benyttes». Riksantikvarens kommentar til merknaden Riksantikvaren forstår Bymuseets bekymring og på grunnlag av merknaden vil Riksantikvaren endre fredningsbestemmelsene. Riksantikvaren anser henvisning til fargeskjema i § 6 som tydelig, men vil understreke i § 7 at endret malingstype utover det som følger av § 6 nr. 1. er søknadspliktig. 2. Merknad fra Norges Handikapforbund Trøndelag NHF Trøndelag betrakter Levanger sentrum som det mest utilgjengelige bymiljøet i regionen og frykter at Levanger sentrum stagnerer i sin utvikling ved en kulturmiljøfredning. NHF Trøndelag mener at forvaltningsplanens kap. 5.7 Universell utforming gir et utydelig bilde på hvilke begrensninger som kan bli innført for utbedring av inngangspartier. NHF Trøndelag mener videre at forvaltningsplanens kap. 5.7 må konkretiseres for å sikre at kulturminnets verdier og tålegrenser ikke kommer i konflikt med økt tilgjengelighet, men i stedet bidrar til både funksjonelle og estetiske løsninger. Riksantikvarens kommentar til merknaden Riksantikvaren vurderer det som vesentlig at våre omgivelser og kulturminner er tilgjengelige for alle. Det er derfor et overordnet mål å legge til rette for universell utforming i våre kulturminner. Samtidig er det viktig at endringer på fredete bygninger og anlegg blir vurdert i hvert enkelt tilfelle slik at en kan komme til enighet om en tilpasset og skreddersydd løsning. I de aller fleste saker finner Riksantikvaren gode løsninger på universell tilgjengelighet. Det gjelder alle typer bygninger i alle aldre. Eidsvollsbygningen er et godt eksempel på dette. Riksan tikvaren - Direktora tet for kul turminneforvaltning Dronrtingensgate 13 • Pb. 8196 Dep. • 0034 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no A: 11 826 4 Riksantikvaren takker for gjeldende merknad og vil i forslag til forvaltningsplan tydeliggjøre Riksantikvarens oppdrag, å imøtekomme endringer for universell tilgjengelighet. 3. Merknad fra Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesrådet i Nord-Trøndelag er positive til de foreslåtte fredningsbestemmelsene og forvaltningsplan. Fylkeskommunen mener forslag til forskrift om fredning § 7 nr. 2a. burde stå under§ 7 nr. 1., evt. ha en annen overskrift for nr. 2. siden den i stor grad handler om oppføring av nye bygg og vilkår for det. Riksantikvarens kommentar til merknaden Dispensasjonsbestemmelsen i§ 7 nr. l. regulerer tiltak på eksisterende bygninger. Dispensasjonsbestemmelsen i § 7 nr. 2. setter vilkår for hvor en kan oppføre nye bygninger i private uterom. Riksantikvaren mener derfor at teksten er korrekt slik den står. Levanger Kommunestyres vedtak 20. august 2014 behandlet plan- og utviklingskomiteen i Levanger Kommune saken og vedtok følgende endringsforslag til forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø: 1. Forslag til Forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø vil sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verdi mht. blant annet byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Til selve forskriften har kommunen følgende kommentarer: -Intensjonen (se § 1 Formål) om at fredningen ikke skal være til hinder for at Levanger skal opprettholdes og videreføres som en levende m; må tillegges vesen tlig vekt ved behandling av tiltak innenfor fredningsområdet. 2. Forslag til forvaltningsplan gir et godt gnmnlag for behandling av saker iht. forslag til forskrift og i å skape forståelse for de verdier fredningsområdet representerer både lokalt og nasjonalt. Kommunen vil allikevel gi følgende kommentarer: - Beplanting og varige/midlertidige konstruksjoner i parker, allmenningen og gateløp, er svært viktig for utvikling av en trivelig m;. Viktig at slik tiltak blir sett i en slik sammenheng selv om disse ikke har en historisk forankring. Riksantikvarens kommentar til Levanger kommunes vedtak Det slås fast i § l at fredningen ikke skal være til hinder for opprettholdelse og videreføring av boliger, handel og annen næringsvirksomhet i Levanger. Som dispensasjonsmyndighet vil Nord-Trøndelag Fylkeskommune legge dette til grunn ved vurderinger av dispensasjonssøknader såfremt tiltaket ikke medfører vesentlige inngrep i kulturmiljøet. Dette gjelder også det offentlige uterom, jf.§ 7 nr. 3. Riksantikvarens forslag til endringer i utkastet til fredningsforskrift Etter en samlet vurdering av de lokale høringsuttalelsene samt den politiske behandlingen i Levanger kommune foreslår Riksantikvaren enkelte endringer i utkastet til fredningsforskrift samt forslag til forvaltningsplan. Følgende endringer er innarbeidet i det nye utkastet til fredningsforskrift: Det presiseres i§ 7 nr. lb. at endring av malingstype utover det som følger av§ 6 nr. l. er et søknadspliktig tiltak I § 6 presiseres det at det er tiltak som ikke fører med seg endringer på kulturminner eller kulturmiljøet som kan utføres uten søknad til kulturminnemyndigheten. Riksantikvaren- Direktoratet for kulturminneforvaltning Drormingensgate 13 • Pb. 8196 Dep. • 0034 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no A: 11826 5 Følgende endringer er innarbeidet i forslag til forvaltningsplan: I kap. 5.7 Universell utforming tydeliggjøres Riksantikvarens intensjon om å tilrettelegge for universell tilgjengelighet. Rettelse av begrepene Private uterom og Offentlig uterom i kap. 7 Begrepsavklaringer. Videre saksbehandling etter sentral høring. De kommentarene som kommer inn etter sentral høring vil bli vurdert og sammenfattet av Riksantikvaren og eventuelt innarbeidet i fredningsforslaget. Deretter vil Riksantikvaren oversende sitt endelige forslag om fredning av Levanger kulturmiljø til Klimaog Miljødepartementet som forbereder saken for sluttbehandling av Kongen i Statsråd. Vi gjør oppmerksom på at en fredningsforskrift etter kulturminneloven § 20 fattet av Kongen i Statsråd ikke kan påklages. ~~ Hanna Kosonen Geiran avdelingsdirektør Vedlegg: Forslag til forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø med kart Forvaltningsplan er tilgjengelig på Riksantikvaren og Levanger kommunes nettsider Protokoll fra politisk behandlingen i Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 9.september 2014 Protokoll fra politisk behandling i Levanger kommune 20. august 2014 Kopi av høringsuttalelser Kopi til: Nord- Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2560, 7735 STEINKJER, Levanger Kommune, Postboks 130, 7601 LEV ANGER Riksantikvaren- Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 • Pb. 8196 Dep. • 0034 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no A: 11788 6 Navn Adresse Postnr Poststed Landbruksdirektoratet Miljødirektora tet Norsk institutt for naturforskning Vegdirektoratet Statens Kartverk Norges vassdrags- og energidirektorat Norges geologiske undersøkelse Statskog SFHovedkontor Politidirektoratet Innovasjon Norge Statens Naturoppsyn Norsk Kulturråd Norges Forskningsråd Norsk institutt for kulturminneforskning Hovedkontor Norsk kulturminnefond Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for skog og landskap Norges Naturvernforbund Norges Miljøvernforbund Den Norske Turistforening Friluftsrådenes Landsforbund Fortidsminneforeningen Fortidsminneforeningen - Nord- Trøndelag Norsk Kulturarv Norges Museumsforbund Norske arkitekters landsforbund Postboks 8140 Dep Postboks 5672 Sluppen Postboks 5685 Sluppen 0033 7485 7485 OSLO TRONDHEIM TRONDHEIM Postboks 8100 Dep Kartverksveien 21 Postboks 5091 Majorstua 0032 3507 0301 OSLO HØNEFOSS OSLO Leiv Erikssons vei 39 7491 TRONDHEIM Serviceboks 1016 7809 NAMSOS Postboks 8051 Akersgata 13 Postboks 5672 Sluppen Postboks 8052 Dep Postboks 2700 St. Hanshaugen Postboks 736 Sentrum 0031 0158 7485 0031 0131 0105 OSLO OSLO TRONDHEIM OSLO OSLO OSLO Postboks 253 Gaustadalleen 21 7361 0340 RØROS OSLO Postboks 115 1431 AS Grensen 9 B 0159 OSLO Postboks 593- Skuteviksboder 24 Youngstorget l 5806 BERGEN 0181 OSLO Gamle Drammensvei 203 1337 SANDVIKA Dronningens gate 11 Ragnhildvegen 23 0152 7713 OSLO STEINKJER Vågåvegen 35 Ullevålsveien 11 2680 0165 VAGA OSLO Josefines ga te 34 0351 OSLO Riksantikvaren- Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensga te 13 • Pb. 8196 Dep. • 0034 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no A: 11788 Forslag til Forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø, Levanger kommune, Nord-Trøndelag. Dato For 2014 xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Levanger kommune, Nord-Trøndelag. Hjemmel LOV-1978-06-09-50-§16, LOV-1978-06-09-50-§17, LOV-1978-06-09-50-§18, LOV-1978-06-09-50-§20, LOV-1978-06-09-50-§21, LOV-1978-06-09-50-§22 Kunngjort Rettet Korttittel Forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø Kapitteloversikt: • Dell. Formål og omfang • Del 2. Frednings- og dispensasjons bestemmelser for kulturmiljøet • Del 3. Dokumentasjon, forvaltningsplan, skjøtsel og vedlikehold • Del 4. Særskilte bestemmelser • Kart • Vedlegg Fastsatt ved kgl.res. xx.xx 20xx med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner§ 20, jf. § 22. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. l Del l. Formål og omfang §l Formål Formålet med å frede deler av Levanger by som kulturmiljø er å sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verdi som viser et godt eksempel på norsk byutviklingshistorie, med hovedvekt på byplan historie, kulturhistorie og arkitektur. Spesielt gjelder dette det sammenhengende lave trehusmiljøet fra perioden fra 1896 frem til murtvangloven av 1904. Videre erformålet å bevare etterreformatoriske kulturfag som viser urbaniseringstendenser fra møtested i vikingtid/middelalder til den planløse 1700-1800-tallsbyen som reguleres i 1846. Levanger er et eksempel på en urban utvikling som ivaretar ulike behov i ulike tidsrom . Kulturmiljøet skal tas vare på som en kilde til forskning, kunnskap, opplevelse og bruk for nåværende og fremtidige generasjoner. Fredningen skal ikke være til hinder for at Levanger skal kunne opprettholdes og videreføres som en levende by med boliger, handel og annen næringsvirksomhet i samme skala som før. § 2. Omfong Fredningen omfatter og tinglyses på følgende eiendommer i Levanger kommune: 315/4, 315/5, 315/6,315/7,315/8,315/9, 315/10, 315/11,315/12, 315/13,315/15,315/16,315/18, 315/19,315/20, 315/21,315/25, 315/26,315/27,315/28,315/29,315/31,315/40,315/43,315/44, 315/50,315/54, 315/57, 315/58,315/59,315/62,315/66,315/68,315/70,315/71, 315/74,315/78, 315/79,315/80,315/81, 315/82,315/83,315/84,315/86, 315/87,315/88, 315/90,315/94,315/95, 315/100,315/103,315/105,315/108,315/110, 315/111,315/116,315/126,315/127,315/131, 315/132, 315/133,315/134, 315/135, 315/137,315/138, 315/156, 315/167,315/172,315/173, 315/177,315/180,315/183, 315/185, 315/187,315/193,315/195,315/196, 315/197,315/198, 315/199,315/200,315/201,315/202, 315/203,315/204,315/208,315/210,315/211,315/217, 315/225, 315/226,315/228, 315/232,315/233,315/234,315/235, 315/236,315/237,315/238, 315/239,315/240, 315/241,315/242, 315/243,315/244, 315/245,315/246,315/247, 315/248, 315/249,315/250,315/251,315/252,315/253,315/254,315/255,315/257,315/258,315/259, 315/260,315/261,315/263,315/264,315/268,315/271,315/272,315/274,315/275,315/276, 315/277,315/280,315/281,315/282,315/283,315/285,315/286,315/287,315/289,315/290, 315/291,315/292,315/293,315/299,315/304,315/312,315/314,315/316,315/318,315/320, 503/1, 522/1, 526/1. Kulturmiljøet dekker et areal på omtrent 167 da. Grensene for fredningsområdet går frem av vedlagte kart. Fredningsforskriften med vedlegg skal oppbevares hos Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Levanger kommune. Fredningen omfatter alle utvendige arealer og eksteriøret til alle byggverk, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner innenfor kartavgrensningen, herunder alle bakgårder, portrom, gategrunn med gateløp, faste dekker og belegg, etterreformatoriske kulturfag, parker og annen grønnstruktur. Opplistingen er ikke fullstendig. 2 § 3 Definisjoner l denne forskriften menes med: l. Private uterom: alle uterom av privat karakter herunder bakgårder, portrom, gårdsplasser og hager, uavhengig av eierskap. 2. Offentlige uterom: alle offentlig tilgjengelige uterom, det vil blant annet si all gategrunn, parker, plasser, allmenninger og kirkegårder. 3. Samferdsel og infrastruktur: for eksempel vegnett, kaier og flytebrygger, vann- og avløpsledninger, ledningsnett for energiforsyning, fjernvarme og IT/telekommunikasjon. 4. Etterreformatoriske kulturfag: jordlag som er yngre enn 1536, hvor man finner spor av menneskelig aktivitet og bosetninger. 5. Virksomhet og ferdsel: handel og annen næringsvirksomhet, samt alminnelig ferdsel. § 4 Fredningsstatus for automatisk fredete kulturminner Fredningen innebærer ingen endring i fredningsstatus for automatisk fredete kulturminner i området, jf. kulturminneloven kapittel li. Del 2. Frednings- og dispensasjonsbestemmelser for kulturmiljøet § 5 Bestemmelser for kulturmiljøet Fredningsbestemmelsene er utformet for å sikre kulturm iljøet i samsvar med fredningens formål. l tillegg t il fredningsbestemmelsene gjelder rettigheter og plikter som fremgår av kulturminnelovens bestemmelser§§ 16, 17, 18 og 21. Innenfor det fredete området må ingen uten særskilt tillatelse jf. forskriften§ 7, iverksette tiltak, virksomhet eller ferdsel som er egnet til å skade eller skjemme kulturmiljøet, eller på annen måte motvirke formålet med fredningen . Det er for eksempel ikke tillatt å: 1. Bygninger a) Rive eller fjerne hele eller deler av bygningers eksteriør. b) Oppføre nybygg, tilbygg eller påbygg. c) Føre opp takoppløft, arker, kobbhus, balkonger, terrasser og verandaer vendt mot gate. d) Iverksette tiltak eller inngrep som kan endre bygningenes eksteriør. Med endringer menes også farge og ny materialtype på bygninger, som for eksempel skifte av takbelegg, panel, vinduer, dører og malingstype. 2. Private uterom a) Fortette private uterom i de lukkede kvartalene i vesentlig grad. b) Føre opp store, åpne trappeløp mot bakgårdene. 3. Offentlige uterom a) Sprenge, planere, utføre omfattende gravearbeid eller fylle opp masser på land eller i sjø. 3 b) Foreta vesentlige inngrep eller bruksendring som kan endre offentlige uterom som kirkegårder, parker, allmenning, gateløp og plasser med hensyn til utforming, avgrensing eller karakter. c) Endre siktlinjer og hovedstruktur/-akser. d) Fjerne eller endre kulturhistoriske elementer som blant annet basseng, murer, eldre trær og trerekker på kirkegårder, i parker, allmenning og gateløp. 4. Samferdsel og infrastruktur Etablere nye traseer for infrastruktur knyttet til VVA, elektrisitet eller IT/telekommunikasjon innenfor områder med fredete etterreformatoriske kulturlag. 5. Etterreformatoriske kulturfag Foreta utgraving, oppfylling av masser, fundamentering og liknende. 6. Virksomhet og ferdsel Oppføre større skilt- og reklameinnretninger eller på annen måte å endre fasaden på næringslokaler. § 6 Tiltak som fredningen ikke er til hinder for Tiltak som ikke fører med seg endringer på kulturminner eller kulturmiljøet kan utføres uten søknad til kulturminnemyndigheten . Eksempler på tiltak som fredningen ikke er til hinder for: 1. Bygninger a) Vanlig vedlikehold i samsvar med tradisjonell metode, utførelse og materialbruk. b) Endring av farge og malingstype i tråd med bygningens egenart, tradisjon og den tidsepoke bygningen representerer. Det er en forutsetning at fargeskjema i estetikkveilederen benyttes. c) Innvendige endringer. d) lstandsettingstiltak og mindre fasadeendringer for bygninger oppført etter 1945. e) Oppføring av mindre skilt som harmonerer med kulturmiljøet og bygningene med hensyn til utforming, materialvalg og plassering. 2. Private uterom a) Etablering og skjøtsel av vegetasjon i private hager. b) Bygging av plattinger på terrengnivå og legging av nytt belegg. c) Vedlikehold og reparasjon av gjerder og porter samt utskifting og tilbakeføring til tidligere dokumentert utførelse. 3. Offentlige uterom a) Vanlig vedlikehold og skjøtsel av gateløp, allmenning, kirkegårder, parker og andre offentlige uterom. b) Planting i eksisterende bed . c) Erstatning av døde trær og busker med tilsvarende arter eller sorter. d) Fjerning av trær i gateløp hvor det kan dokumenteres at det ikke var plantet trær i perioden fram til ca. 1960. 4 4. Samferdsel og infrastruktur Graving i grunnen i forbindelse med vanlig vedlikehold og reparasjon av installasjoner i forbindelse med samferdsel, WA, elektrisitet, telekommunikasjon og liknende i samsvar med gjeldende regelverk. Det eksisterende dekket og eventuelle rester etter eldre dekke under det eksisterende må etableres på nytt etter inngrepet. 5. Virksomhet og ferdsel a) Tiltak i forbindelse med ambulanse-, rednings-, politi-, brannvern-, oljevern-, militær- og operativ virksomhet. b) Videreføring av eksisterende næringsvirksomhet og etablering av ny næringsvirksomhet som ikke medfører fysiske inngrep i kulturmiljøet. § 7 Dispensasjon Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad i særlige tilfelle gi tillatelse til tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturmiljøet, jf. kulturminneloven § 20 tredje ledd. Eksempler på slike tiltak kan være: 1. Bygninger a) Tilbakeføring av hele eller deler av bygningenes eksteriør til en sikker dokumentert tidligere tilstand og i samsvar med tradisjonelle metoder og materialbruk. b) Endring av malingstype utover det som følger av§ 6 nr. l. c) Istandsetting utover vanlig vedlikehold . d) Riving eller fjerning av bygninger eller bygningsmessige tilføyelser oppført etter 1945. Det forutsettes at bygninger som blir revet langs gatene erstattes av nye bygg, slik at karrebebyggelsen blir opprettholdt. e) Ny tilkomst til og tilpasning av bosteder og offentlige bygg i samsvar med krav til universell utforming. f) Tiltak i eksteriøret til bygninger dersom den opprinnelige strukturen videreføres med hensyn til bygge mønster, volum, høyde og takform, så fremt tiltakene ikke vil endre eksteriøret eller kulturmiljøet for øvrig i vesentlig grad. g) Mindre takoppløft og arker som vender mot indre del av kvartalet. h) Oppføring av terrasser, balkonger og verandaer mot bakgård. Det er en forutsetning at disse har gode arkitektoniske og tekniske kvaliteter som tar hensyn til bygningen, tilstøtende bebyggelse og bakgården for øvrig. i) Vinduer i takflate mot bakgård. j) Mindre vinduer i takflate mot gate. Innenfor området med fredete etterreformatoriske kulturlag skal prinsippene som fremgår av SINTEF Byggforskserien 721.305 «Bygging på kulturlag», legges til grunn ved eventuell fundamentering. 5 2. Private uterom a) Oppføring av nye bygninger på tomter som opprinnelig har vært bebygd . Det er en forutsetning at den opprinnelige strukturen videreføres med hensyn til bebyggelsesmønster, volum, høyde og takform. Nybygg må ta hensyn til eksisterende bebyggelse og kulturmiljøet for øvrig. b) Oppføring av nye, mindre bygninger i bakgårdene. Det er en forutsetning at den opprinnelige strukturen videreføres med hensyn til bebyggelsesmønster, volum, høyde og takform. Nybygg må ta hensyn til eksisterende bebyggelse og kulturmiljøet for øvrig. Innenfor området med fredete etterreformatoriske kulturlag, skal prinsippene som fremgår av SINTEF Byggforskserien 721.305 «Bygging på kulturlag» legges til grunn ved fundamenteringen . 3. Offentlige uterom a) Tilbakeføring av allmenningen, parkaksen eller andre offentlige parker og uterom til en sikker dokumentert tidligere tilstand . b) M indre fysiske inngrep som ikke vil endre enkeltelementer eller uterommene i vesentlig grad . c) Felling av trær, med de unntak som fremgår av§ 6 nr. 3. d) Oppføring av mindre konstruksjoner, anlegg og installasjoner av varig eller midlertidig karakter, som leskur, holdeplasser, lyktestolper, trapper, og murer. Innenfor området med fredete etterreformatoriske kulturlag, skal prinsippene som fremgår av SINTEF Byggforskserien 721.305 «Bygging på kulturlag» legges til grunn ved fundamentering. 4. Samferdsel og infrastruktur a) Tiltak på private og offentlige tekniske anlegg og infrastruktur som går lenger enn vanlig vedlikehold . b) Etablering av nye traseer for infrastruktur knyttet til VVA, elektrisitet eller IT/telekommunikasjon innenfor områder med fredete etterreformatoriske kulturlag. c) Endringer av forholdet mellom kjørebane og fortau i gateløpene. 5. Etterreformatoriske kulturfag Tiltak som går lenger enn det som er tillatt etter§ 6. 6. Virksomhet og ferdsel Oppføring av større skilt og reklameinstallasjoner som harmonerer med kulturmiljø og bygninger med hensyn til utforming, materialvalg og plassering. Del 3. Dokumentasjon, forvaltningsplan, skjøtsel og vedlikehold § 8 Dokumentasjon Når forvaltningsmyndigheten gir dispensasjon fra fredningsbestemmelsene kan det stilles vilkår om dokumentasjon av endringene. Dokumentasjonen skal arkiveres hos fylkeskommunen, Vitenskapsmuseet NTNU, kommunen og Riksantikvaren . 6 § 9 Forvaltningsplan Forvaltningsplanen skal beskrive hvordan fredningen skal følges opp i praksis. Planen skal gi utfyllende retningslinjer for forvaltningen av fredningsbestemmelsene. Forvaltningsplanen skal forelegges Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt for å sikre at innholdet ivaretar formålet med fredningen, og oppdateres ved behov. § 10 Skjøtsel og vedlikehold Det skal utarbeides en skjøtselsplan for parkaksen. Skjøtselsplanen skal forelegges Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt, og oppdateres ved behov. Pålegg om utbedring og vedlikehold av fredete byggverk og anlegg følger reglene i kulturminneloven §§ 16-18. Det kan gis tilskudd til vedlikehold eller til godkjente endringer etter bestemmelsene i kulturminneloven § 17. Forvaltningsmyndigheten kan selv gjennomføre skjøtselstiltak når det er nødvendig av hensyn til formålet med fredningen, jf. kulturminneloven § 21. Del 4. Særskilte bestemmelser § 11 Myndighet Forvaltningsmyndigheten er etter delegasjon fra Riksantikvaren lagt til Nord-Trøndelag fylkeskommune. § 12 Endring av forskriften Departementet kan vedta mindre vesentlige endringer og gi utfyllende bestemmelser om gjennomføring av forskriften . § 13 Brudd på bestemmelsene Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer disse bestemmelsene eller medvirker til dette, straffes med bøter eller fengsel som nevnt i kulturminnelovens § 27. § 14 Iverksetting Forskriften trer i kraft straks. 7 Bakgrunnskart: FKB2_WM S, Statens Kartverk og Topografis k norgeskart 2 gråtone, Statens Kartverk Bygnings data: Kommunale geov ekstdata lastet ned fra Norge digitalt c:::J Fred et ku ftu rmilje E3 Fred et ku ftu rlag O E;,ognmger b erørt av kulturmiljøfre dnrngen ~ 150 Meter ~ 8 Vedlegg Eiendommer fredet etter kulturminneloven § 20 Adresser, gårds- og bruksnummer, bygningsnummer. Eiendommer og bygninger merket med uthevet skrift ligger innenfor området med fredete etterreformatoriske kulturfag. Adresse/Eiendom Håkon den godes gate l A Gnr./Bnr./Fnr. 315/26 Håkon den godes gate l C Håkon den godes gate l D 315/116 315/320 Håkon Håkon Håkon Håkon den godes gate 3 A-B den godes gate 4 den godes gate 5 den godes gate 7 315/195 315/121 315/43 315/82 Håkon den godes gate 9 Håkon den godes gate 11 315/197 315/ 21 Håkon de n godes gate 12 315/ 138 Håkon den godes gate 13 A-C Håkon den godes gate 14 Håkon den godes gate 15 315/7 315/198 315/ 108 Håkon den godes gate 16 Håkon den godes gate 17 315/31 315/199 Håkon den godes gate 18 315/ 66 Håkon den godes gate 19 315/86 Håkon den godes gate 20 315/200 Håkon den godes gate 21 Håkon den godes gate 22 Håkon den godes gate 23 315/ 201 315/202 315/203 Håkon den godes gate 25 Håkon den godes gate27 A-C 315/203 315/203 Håkon den godes gate 29 315/25 Bygningsnummer 185707210 185707237 185707245 o 185707261 18570253 185707377 185707318 185707326 185707334 185707342 10884659 10880459 10886317 185707482 185749681 185707164 185748502 185707474 o 185707458 185707466 185696669 185707423 185707431 10884683 185696685 185696650 185696677 185707415 185696898 300190405 185748324 185697258 185696952 185696928 185696936 185696944 185696960 185696979 9 Håkon den godes gate 30 Håkon den godes gate 31 Håkon den godes gate 32 A 315/204 315/127 315/59 Håkon den godes gate 32 B 315/90 Håkon den godes gate 33 Håkon den godes gate 34 315/68 315/70 Håkon den godes gate 35 A Håkon den godes gate 35 A 315/15 315/210 Hå kon den godes gate 35 B Håkon den godes gate 36 C 315/208 315/9 Håkon de n godes gate 36 315/11 Håko n de n godes gate 38 B 315/ 217 Håkon den godes gate 39 Håkon den godes gate 40 315/16 315/211 Håkon den godes gate 41 Håko n den godes gate 43 Jernbanegata 16 Jernbanegata 17 A Jernbanegata 17 B 315/ 193 315/ 293 315/23 315/44 315/58 Jernbanegata 19 315/13 Jernbanegata 20 A Jernbanegata 20 B 315/167 315/ 105 Jernbanegata 27 A 315/172 Jernbanegata 27 B 315/173 Jernbanegata 29 Jernbanegata 31 A 315/177 315/329 Jernbanegata 31 B Jernbanegata 33 Jernbanegat a 35 Jernbanegata 37 315/180 315/183 315/ 185 315/187 Kirkegata 5 Kirkegata 7 315/225 315/74 10881323 185697282 185697274 185700682 300425955 185697312 185748294 185700550 10878756 185700569 185748685 24095754 185697320 185700518 185700658 185700577 185700585 10892384 185745201 25545400 185700372 185700534 10886392 10887208 185697193 185697223 185697231 185697207 300188532 185697215 185700801 185700828 185700836 25541863 185700720 10882990 185700704 185700623 185700631 185700615 185700593 185700607 185699633 17982362 o 185706710 185706737 185706729 185706745 10 Kirkegata 9 315/79 Kirkegata 11 315/226 Kirkegata 28 Kirkegata 35 C Kirkegata 40 315/27 315/255 315/244 Kirkegata 42 315/245 Kirkegata 44 315/246 Kirkegata 46 Kirkegata 48 315/111 315/250 Kirkegata 49 A-B 315/251 Kirkegata 50 Kirkegata 51 315/10 315/110 Kirkegata 52 B 315/252 Kirkegata 53 315/253 Kirkegata 54 315/81 Kirkegata 55 315/254 Kirkegata 56 A-B 315/57 Kirkegata 57 Kirkegata 58 315/50 315/103 Kirkegata 60 315/257 Kirkegata 61 315/258 Kirkegata 62 315/95 Kirkegata 63 Kirkegata 64 315/259 315/133 Kirkegata 65 315/62 185706753 185706761 185706826 185706818 185706788 185706796 10889979 185696790 185748278 185696804 185696812 185696820 185696839 185696847 185696855 185696863 185696871 185697592 185697584 185697290 185697304 300111428 185697606 185697339 300013751 185697622 185700313 17996444 185697355 185700291 185700305 185697363 18567363 18700283 185700267 185700275 17994115 17995405 185700410 185700135 300101639 300101650 185700399 185700402 185700143 185700151 185700356 185700178 185700186 185700348 11 Kirkegata 66 A-B 315/260 Kirkegata 67 315/261 Kirkegata 68 Kirkegata 69 Kirkegata 71 Sjøgata 3 Sjøgata 7 Sjøgata 11 A Sjøgata 19 B Sjøgata 26 Sjøgata 28 Sjøgata 28 Sjøgata 30 A-C 315/12 315/263 315/40 315/134 315/126 315/135 315/316 315/285 315/71 315/285 315/286 Sjøgata 32 A 315/287 Sjøgata 32 B 315/78 Sjøgata 34 315/289 Sjøgata 36 Sjøgata 38 315/290 315/290 Sjøgata 38 315/291 Sjøgata 40 315/292 Sjøgata 42 A 315/268 Sjøgata 42 B 315/156 RIKSVEI 25541847 185700321 185700194 185700208 185700216 185699889 185699897 185700224 185700240 185696464 10886341 185696561 185697169 185697630 o 10872367 185697649 25542347 185700127 185700100 185700119 10880963 185700097 185700070 185700089 185700089 185700054 185700062 185700011 185700046 185699986 185700038 10891868 185700003 Rv 774 EG-Mule-Levanger Fkai 503/1 Håkon den godes gate 3 B Håkon den godes gate 29 B Håkon den godes gate 30 B 315/196 315/4/4 315/4/5 Kirkegata 13 A-C Kirkegata 15 K Kirkegata 15 Q Kirkegata 16 B Kirkegata 16 Kirkegata 17 Kirkegata 18 315/228 315/232 315/232 315/318 315/233 315/234 315/235 185707288 300099518 24099539 24099547 185707016 185707024 185752372 17992643 185707032 185707059 185707067 185707040 185707075 12 Kirkegata 19 Kirkegata 20 Kirkegata 21 315/234 315/236 315/234 Kirkegata 22 Kirkegata 23 Kirkegata 24 Kirkegata 25 8 Kirkegata 25 C Kirkegata 25 Kirkegata 26 315/237 315/234 315/238 315/28 315/100 315/6 315/239 Kirkegata 27 8 315/29 Kirkegata 28 Kirkegata 29 315/54 315/240 Kirkegata 30 A-E Kirkegata 31 Kirkegata 32 Kirkegata 33 315/241 315/83 315/20 315/242 Kirkegata 34 315/19 Kirkegata 35 Kirkegata 36 315/243 315/84 Kirkegata 37 Kirkegata 39 Kirkegata 41 315/87 315/18 18 Kirkegata 43 315/264 Kirkegata 45 A 315/247 Kirkegata 45 8 315/248 Kirkegata 47 315/249 Levanger2 Sjøgata 18 315/4 315/314 Sjøgata 1 Sjøgata 2 8 Sjøgata 2 Sjøgata 4 315/271 315/299 315/5 315/80 185707040 185707083 185707040 185707091 185707105 185707113 185707040 17980041 185696480 185696499 185696472 185707148 185696510 185696529 185696537 185696626 185707156 185696545 185696634 185696634 185696553 185696707 185696995 185696715 185696723 25542304 185697010 185697029 185696758 10877164 185697037 185697045 185697053 185697398 185697401 185697436 185697444 185697495 185697509 185697517 185697525 25542509 185700852 o 25541871 185696456 10885124 185696723 185696502 13 Sjøgata 6 Sjøgata 7 B 315/272 315/312 Sjøgata 8 315/88 Sjøgata 10 315/137 Sjøgata 11 B Sjøgata 11 C 315/274 315/304 Sjøgata 12 315/275 Sjøgata 14 A-B Sjøgata 15 Sjøgata 16 Sjøgata 17 B Sjøgata 17 315/277 315/276 315/8 315/281 315/280 Sjøgata 18 315/282 Sjøgata 20 Sjøgata 22 315/283 315/131 Sjøgata 22 315/132 Sjøgata 24 315/94 FYLKESVEI 522/1 FYLKESVEI 526/1 185696987 300088808 185697061 185697088 25542290 185697096 185697118 185696588 185696596 o 185697126 185697134 185697142 185697150 185696618 185697371 o 10883024 185697452 185697460 185697479 185697487 185697541 185697533 185697533 185697568 185697576 300360858 Fv119 Lysaker Rv754-levKrk Fv125 Fv 125 levNor Rv 744-Krksvg Fv 129 14 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKS UTSKRIFT Møtedato 09.09.2014 Riksantikvaren - Forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Levanger- Høring Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte 09.09.2014 sak 141/14 Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Riksantikvaren -Forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Levanger -Høring Arkivsak-dok. Saksbehandler 14/04039-3 Hilde Arna Takle Yri Møtedato 09 .09.2014 Saksgang Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Saks nr 141/14 Fylkesrådens innstilling til vedtak: 1. Nord-Trøndelag fylkeskommune er positiv til forslaget om kulturmiljøfredning av Levanger sentrum. Levanger sentrum er et godt eksempel på norsk byutviklingshistorie med hovedvekt på byplan , kulturhistorie og arkitektur. 2. Nord-Trøndelag fylkeskommune utøver rollen som dispensasjonsmyndighet best når nødvendig kompetanse er plassert lokalt i kommunen. Nord-Trøndelag fylkeskommune vil arbeide for å få til en avtale med Levanger kommune slik at vi får lagt til rette for en best mulig forvaltning av kulturmiljøet. 3. Nord-Trøndelag fylkeskommune og Levanger kommune samarbeider om en felles tiltaksplan hvert år, eventuelt i samarbeid med lag og foreninger. 4. Riksantikvaren oppfordres til å arbeide for økte økonomiske rammer for vedlikehold av fredede kulturmiljø slik at gapet mellom behov og tilgjengelig ressurser blir mindre. 2 Fylkesrådens vurdering Riksantikvaren har sendt ut forslag til forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Levanger på offentlig ettersyn og lokal høring i henhold til kulturminnelovens (KML) § 22 nr. 2, se vedlegg . Levanger kommune har i lang tid vært opptatt av at byen er verneverdig . Det er tidligere utarbeidet bevaringsplaner og deler av sentrum har vært regulert til bevaring . En fredning kontra regulering til bevaring fører med seg flere endringer. l fredningen er det større oppmerksomhet rettet mot byutviklingshistorien , sporene etter utviklingen av byen helt fra viktigtid/middelalder, fra sjølgrodd utvikling til planlagt og elementer som park/grønt og allmenningen . Videre er d~n største endringen at ulike tiltak skal behandles etter kulturminneloven og at fylkeskommunen er dispensasjonsmyndighet. Riksantikvaren foreslår at Levanger kommune tar en aktiv rolle førsteinstans både for kulturminneloven og plan- og bygningsloven . Dette tror jeg er den beste løsningen for tiltakshavere og eiere i fredningsområdet. Eierne tar et stort samfunnsansvar som det offentlige på best mulig måte må legge til rette for, og bidra til at eierne lykkes. Fredningen innebærer at 243 bygninger skal forvaltes etter forskriften . Dette blir krevende for Nord-Trøndelag fylkeskommune, og vi bør derfor gå i dialog med Levanger kommune for å få til en avtale som legger til rette for god forvaltning av miljøet. Videre bør vi se nærmere på andre tiltak som stimulerer håndverkere i denne delen av fylket til å øke kompetansen i bygningsvern . Det er også viktig å være oppmerksom på at fredningen ikke skal være til hinder for at Levanger skal kunne opprettholdes og videreføres som en levende by med boliger, handel og annen næringsvirksomhet. Videre bør Riksantikvaren arbeide for økte økonomiske rammer for vedlikehold av bygninger i fredete kulturmiljø. Levanger har hatt en fast post på Riksantikvarens budsjett de siste årene, og dette bør fortsette. Steinkjer, 2. september 2014 Terje Sørvik fylkesråd for regional utvikling (sign) 3 Saksutredning for fylkesrådet Sammendrag Referanse for saken Kulturminneloven (KML) Faglig forskrift for ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven Handlingsprogram for kulturminnepolitikken i Nord-Trøndelag 2009 Meld .St.35 (2012-2013) Framtid med fotfeste- Kulturminnepolitikken Verneplan for kulturmiljø , 1995 Prosjektrapport- fredning av Levanger kulturmiljø Vedlegg 1. Brev fra Riksantikvaren . 05.05.2014 2. Kart over område foreslått fredet 3. Forslag til forvaltningsplan med forskrift for Levanger kulturmiljø http :llwww.levanger.kommune .no/G lobal/prosjekt/sentrumsfredni ng/forvaltn i ngspl an levanger.pdf Saksframstilling Bakgrunn Riksantikvaren har sendt ut forslag til forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Levanger på offentlig ettersyn og lokal høring i henhold til kulturminnelovens (KML) § 22 nr. 2, se vedlegg . Forskriften er bestemmelsene som gis i medhold av kulturminneloven . Fredningsbestemmelsene i forskriften er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid . Forvaltningsplanen utdyper forskriften og er en veileder til forvaltning av kulturmiljøet. Denne saken gir fylkesrådet anledning til å uttale seg om innholdet og konsekvenser av fredningen for eiere/tiltakshavere og de ulike forvalterne. Fredningsprosess Forberedelser til fredning gjennomføres normalt av fylkeskommunene . Etter samråd med fylkeskommunen tok Riksantikvaren ansvaret for å utarbeide forskrift og forvaltningsplan i denne saken . Fylkeskommunen rådet også Riksantikvaren til å engasjere kompetanse fra kommunen til å utarbeide fredningsforslag og forvaltningsplan . Arbeidet startet opp september 2013 . Fylkeskommunen har deltatt i ei arbeidsgruppe sammen med representanter fra Riksantikvaren . Videre er det arrangert tre informasjons/folkemøter, og møte med lag og foreninger. NI KU ble engasjert til å registrere bygningene, og i tillegg ble det leid inn kompetanse på historiske park- og grøntanlegg. 4 Etter at fredningssaken er sendt ut på denne lokale høringen og kommunestyre i Levanger har behandlet saken , sender Riksantikvaren fredningen ut på sentral høring til berørte departementer og organisasjoner sentralt. Deretter sendes saken til Klima- og miljødepartementet som legger saken fram for Kongen i statsråd . Forskriften har da lovs form og kan ikke påklages . Etter fredningen er stadfestet delegeres dispensasjonsmyndigheten til fylkeskommunen . Levanger som verneverdig kulturmiljø Levanger kommune var tidlig ute i Nord-Trøndelag med å vurdere byen som verneverdig . De første byggene ble regulert til bevaring allerede i 1980. Så tok kommunen initiativ til å utarbeide en veileder i byggeskikk, og etablerte et restaureringsfond i 1984. Samme år tok kommunen kontakt med fylkeskommunen med spørsmål om vi kunne lage en bevaringsplan for bygningene. Da kulturminneloven ga anledning til å frede større områder ( § 20) i 1992, og ikke kun enkeltbygg (§15) , utarbeidet Nord-Trøndelag fylkeskommune Verneplan for kulturmiljø i 1995. Her ble Levanger sentrum et av 23 prioriterte verneverdige områder i fylket. Disse er vurdert til å ha nasjonal interesse og kan dermed fredes etter kulturminneloven som kulturmiljø. Levanger sentrum ble midlertidig fredet i 2008 (sak 08/02553) etter at kommunen hadde vedtatt rivning av to bygninger ved parken . Ordinær fredningssak ble startet opp i 2011. Kart over Levanger perioden 1880-1897 Omfang og formål med fredningen En kulturmiljøfredning har fokus på helheten og sammenhengen i kulturmiljøet (kml § 2). l Levanger omfatter fredningsområdet helheten og sammenhengen mellom bygningene, gater og grøntanlegg. Bymiljøet er bygd opp etter et strengt rutenettmønster som danner lukkede kvartaler, gater, parker og bakgårdsrom. Dette strengt regulerte rutenettmønsteret ble planlagt etter byplanen av 1846, den første i landet etter innføring av bygningsloven av 1845. 5 l forskriftens § 2 nevnes alle enkeltdelene som en del av fredningen : • • • • • alle utvendige arealer eksteriøret til alle byggverk- 243 bygninger, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner, herunder alle bakgårder, portrom, gategrunn med gateløp, faste dekker og belegg , bestemte arkeologiske kulturlag fra tiden etter 1536, parker og annen grøntstruktur. l fredningen er det også lagt inn et tidsperspektiv. Fra etableringen av stedet i viktigtid/middelalder og en by som gror fram uten planlegging til den planlagte byen på 1800tallet. Fredn ingen omfatter derfor også kulturlagene som ikke er automatisk fredet, dvs. kulturlagene fra etter 1537, og vi har fått mer fokus på allmenningen langs sjøen. Det vedlagte kartet viser at det meste av rutenettstrukturen er en del av dagens fredningsområde , mens området med freda kulturlag fra etter 1537 er mindre. Forskriftens§ 1 om hvorfor helheten er fredningsverdig , trekker fram spesielle elementer i sammenhengen og formulerer formålet med fredningen slik: «å sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verdi som viser godt eksempel på norsk byutviklingshistorie, med hovedvekt på byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Spesielt gjelder dette det sammenhengende lave trehusmiljøet fra perioden fram til murtvangsloven av 1904. Videre er formålet å bevare arkeologiske kulturlag som viser urbaniseringstendenser fra møtested i vikingtid/middelalder til den planløse 1700-1800-ta//sbyen som blir regulert i 1846. Levanger er et eksempel på en urban utvikling som ivaretar ulike behov i ulike tidsrom. Kulturmiljøet skal tas vare på som en kilde til forskning, kunnskap, opplevelse og bruk for nåværende og framtidige generasjoner. Fredningen skal ikke være til hinder for at Levanger skal kunne opprettholdes og videreføres som en levende by med boliger, handel og annen næringsvirksomhet.» Felles prosjekter, formidling og oppbygging av kompetanse Det har vært et godt samarbeid mellom Riksantikvaren, kommunen og fylkeskommunen etter oppstart av fredningen . Levanger kommune har gjennomført flere prosjekter i partnerskap mellom oss. l prosjektene er det gjennomført mye publikumsretta aktivitet som kurs, foredrag , og befaringer for håndverkere , eiere og andre interessert. En annen hovedaktivitet har vært å samle kunnskap om park og grøntanlegg , registering av bygninger og utarbeidet estetikkveileder for Levanger sentrum , og få etablert rådgivingskontoret som et møtested for råd og veiledning . Rådgivingskontoret har både bygningsvemhåndverker (40 %) , arkitekt (40 %) , og byggesaksbehandler med spesielt god kjennskap til Levanger og fredningen (100 %). Se nettsida til kommunen - Trehusbyen Levanger 6 Arrangementene har hatt veldig godt oppmøte, og speiler interessen for trehusbyen . Rådgivingskontoret har hatt 96 besøk på kontoret på fire måneder i tillegg til henvendelser på epost og telefon . ------· --- ~0.,...,....,. .,,. , _ ,_ _ _ . . det _ _ , . . _ ~ M).....-.g 1 .."-.l20J.4. ~~( K - Program: 17.30 J;,llf~ 1.&.00 'M;Qtflmen "f'fOitl> Hordg8afd ll05 ~ ..... S.to IN lafte 09 lm"'U'- --~- Neste steg- byantikvar? Prosjektperioden for rådgivingskontoret varer til1 . oktober 2014. Levanger kommune har nå fått tilbud om økonomisk bidrag til en byantikvar fra Riksantikvaren , kr 800.000 over to år. Saken skal opp i kommunestyre 17.9.2014. En byantikvars tjenesteproduksjon består av råd og veiledning til eiere/tiltakshavere som skal sette istand bygninger, veiledning av søkere om tilskudd og dispensasjoner etter plan- og bygningsloven og/eller kulturminneloven, kurs og formidlingstiltak. Videre uttaler byantikvaren seg til plan- og byggesaker og saker som sendes til fylkeskommunen for vedtak etter kulturminneloven . Dispensasjonsmyndigheten etter kulturminneloven er pr i dag ikke lagt til byantikvarene, men ligger hos fylkeskommunene , jf. forskrift. Problemstillinger Vesentlige følger av fredningen Styrker bilde av Nord- Trøndelags kulturhistorie med plan, arkitektur og urbaniseringshistorie Et hovedmål i kulturminnepolitikken er å ta vare på et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljø i et langsiktig perspektiv. Kulturminnene og -miljøene som velges ut skal være representative i forhold til ulike typer næringingsutøvelse, sosiale- og etniske forhold , geografi, ulike tider osv. (Jf. Handlingsprogram for kulturminnepolitikken i Nord-Trøndelag 2009 og Meld.St. 35 (2012-2013) Framtid med fotfeste- Kulturminnepolitikken) . l Nord-Trøndelag er det lite som er gitt varig vern av vår plan , arkitektur og urbaniseringshistorie. De tidligste fredningene konsentrerte seg om trønderlåner på større 7 gårder. l de siste tiårene er bildet nyansert og vi har bl.a . bidratt til at fiskeværet SørGjæslingan ble fredet som kulturmiljø i 201 O og forsamlingshuset Von heim på Snåsa i 2013. Styrker omdømme og attraktiviteten Fredning er en styrke hvis aktører lokalt aktualiserer denne statusen. Statusen og de dokumenterte kvalitetene kan brukes i markedsføring av kommunen på nasjonalt plan , og vil gi kommunen et positivt omdømme som en kommune med spesielle kvaliteter. Med fredn ingsstatusen følger også muligheter for næringsutvikling , for eksempel innen håndverk og kulturbasert næring. Fredningens formålsparagraf slår også fast at fredningen ikke skal være til hinder for at Levanger kan opprettholdes og videreføres som en levende by. Eierne får mer ansvar Eierne blir eiere av kulturminner som skal bevares på ulike måter. Dvs. at eierne får en forpliktelse til å behandle bygningene i henhold til fredningsforskriften og forvaltningsplanen . Dette er et stort samfunnsansvar som det offentlige på best mulig måte må legge til rette for, og bidra til at eierne lykkes. Fredningen medfører at eiere/tiltakshavere må søke om ulike typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold som for eksempel riving , flytting , påbygging eller andre forandringer. Forvaltningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gjør unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet. Eiere kan søke tilskudd Eiere/tiltakshavere kan søke om tilskudd til tiltak på bygninger og anlegg ut over vanlig vedlikehold fra post 72 på Statsbudsjettet. Tilskuddene skal gå til merkostnader som følge av fredningen . Søknaden sendes fylkeskommunen som behandler saken. Riksantikvaren overfører midler på bakgrunn av innkomne søknader. Riksantikvaren skriver at de «prioriterer tilskudd til Levanger». Fram til nå har søkere fra Levanger kulturmiljø mottatt ca . sju millioner kroner. Det går ikke klart fram av forvaltningsplanen om eiere får dekket utgifter til særskilt arkeolog isk gransking av de fredete kulturlagene fra etter 1537. § 1O i kulturminneloven hjemler dekking av utgifter til slik gransking av automatisk freda kulturminner når tiltaket gjelder mindre private tiltak. Dette bør klargjøres. Om detaljer i forskriften l bevaringen av Levanger har oppmerksomheten stort sett vært på bygningene tidligere, og i reguleringsplanen har bevaringsverdige bygninger hatt egne bestemmelser. Arbeidet med fredningen har bidratt til ny kunnskap om kulturlagene fra etter 1537, park og grøntarealene og allmenningen . Fredningen har derfor bestemmelser om dette. Vi har sett nærmere på endringer i forhold til tidligere reguleringer: • Bygningene 8 Alle bygninger i området er fredet, men bestemmelsene hjemler en differensiering i saksbehandlingen . Bygningene fram til 1945 skal bevares, og særlig trehusene fra perioden mellom bybrannen i 1896 og til murtvangsloven i 1904 vurderes som spesielt verdifulle. Hovedprinsippet er at mest mulig bevares eller kopieres når det må skiftes ut. Hvordan dette gjøres planlegger eier/tiltakshaver i samarbeid med forvaltningen. Fylkeskommunen gir så dispensasjon for de tiltakene som vi godkjenner. For bygninger yngre enn 1945 er istandsettingstiltak og mindre fasadeendringer, riving eller fjerning av bygninger og bygningsdeler tillatt ( §§6 nr. 1 d og 7 nr. 1 d). Fredningsbestemmelsene hjemler bygging av nye hus på tomter som opprinnelig har vært bebygd , og nye, mindre bygninger i bakgårdene ( § 7 nr. 2 a og b). Utformingen av nybygg må ta hensyn til eksisterende bebyggelse og kulturmiljøet for øvrig . Bebyggelsesmønster, volum , høyde og takform må videreføres. Videre hjemler fredningsbestemmelsene et større rom for dispensasjoner på bakgårdsida enn fasadene mot gatene. • Kulturfagene fra etter 1537 Fredningen innebærer en ny status for kulturlagene i bakken fra etter 1537 i en del av fredningsområdet, se vedlagt kart. Disse lagene ligger nærmest dagens terrengoverflate. Formålet er å bevare kunnskapen om den tidlige byen . Utgangspunktet er at det i disse områdene ikke er tillatt å foreta utgraving , fylle opp masser, fundamentere og liknende der dette ikke er gjort tidligere, jf. § 5 pkt. 5. Samtidig skal ikke fredn ingen hindre «vanlig og daglig drift». Fredningen er derfor ikke til hinder for vanlig vedlikehold og reparasjon av infrastruktur i grunnen i forbindelse med samferdsel , WA, elektrisitet, telekommunikasjon og lignende, jf.§ 6 pkt. 4. Fredningen er heller ikke til hinder for etablering og skjøtsel av vegetasjon eller bygging av platter i private hager, jf. § 6 pkt. 2. l større deler av byen er alle kulturlag allerede gravd bort i forbindelse med eldre grave- og anleggsarbeider. l disse områdene vil tiltak kunne gjennomføres uten vilkår, jf. side 65 og 87 i forvaltningsplan . For de øvrige tiltakene i grunnen kan fylkeskommunen etter søknad gi dispensasjon . Eksempel på slike tiltak kan være endringer av traseer og konstruksjoner i grunn. Ved planlegging av nye tiltak som krever fundamentering skal prinsippene som fremgår av SINTEF Byggforsk-serien 721.305 «Bygging på kulturlag» legges til grunn . • Park og grønt Grøntanleggene og treplantingene i Levanger sentrum viser en aktiv hage- og parkkultur i tiåra rundt 1900. Treplantingen i gatene tydeliggjør byplanen fra 1846. l fredningen klargjøres det at det skal utarbeides skjøtselsplan for parkakse. Dette er nyttig. Viktige punkter som etter vårt syn bør presiseres, er at det planlegges erstatning av trær som må utskiftes også utenfor parkaksen , at nyplanting av trær unngås der det ikke har vært trær før, at det i bakgårdene ikke plantes trær som blir svært høye, og hvor langt ned i bakken det kan graves i bakgårdene. 9 Konsekvenser for omkringliggende bebyggelse l arbeid med planer eller større tiltak i området rundt det fredete området, kreves det større fokus på at de nye tiltakene tar hensyn og ikke forringer kvaliteten i det fredete området. Om forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er et godt verktøy for eiere og forvaltningen. Den utdyper og angir retning for tolkningen av forskriften . Forvaltningsplanen inneholder ikke tiltak som forvaltningen gjennomfører eller samarbeider om framover. Fylkeskommunen og kommunen bør sammen vurdere å lage en tiltaks/handlingsplan. Mangler ved kultunniljøfredningen Det er registrert seks intakte hvelvkjellere i Levanger sentrum . Disse er fra 16-1800-tallet, og er eldre enn bygningene som står over dem. Disse utgjør de eldste bygningene i bykjernen . Fredningen hjemler ikke vern av hvelvkjellerne eller andre verdifulle interiører i sentrum. l framtida bør forvaltingen se nærmere på om hvelvkjellerne bør fredes etter kulturminnelovens § 15, alternativt gis en hensynssone i reguleringsplan . Vesentlige følger for Nord-Trøndelag fylkeskommune og forvaltningen av kulturmiljøet Dispensasjonsmyndigheten til Nord-Trøndelag fylkeskommune Faglig forskrift for ansvarfordeling mv. av 29 .5.2000 hjemler delegering av dispensasjonsmyndigheten i kulturmiljø til fylkeskommunene. Dette foreslås også i denne fredn ingen. Riksantikvaren foreslår videre at kommunen kan bistå eierne i Levanger med råd og veiledning i konkrete saker, og at Levanger kommune er saksforbereder for fylkeskommunen . Er eiere i tvil om hva som det skal søkes om etter fredningsforskriften , skal de kunne ta kontakt med kommunen . Det vil si at en eier tar kontakt et sted og at kommunen er i førstelinje både for saker etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven . Eiere har ansvar for det løpende vedlikeholdet av freda bygninger og anlegg . Rådmannen i Levanger kommune har signalisert at de ønsker å få delegert dispensasjonsmyndigheten , sak 61/14 20.8.14. Plan- og utviklingskomiteen (PUK) fjernet rådmannens innstilling på dette punktet og har sendt saken videre til kommunestyret for behandling . Det ser ut til at PUK ønsker at fylkeskommunen skal ha delegasjonsmyndigheten , og at kommunen ikke ønsker å bidra med råd og veiledning/kurs m.m. til eierne. Nødvendig med lokal kompetanse Vi vurderer det slik at Riksantikvarens modell er et godt forslag . Erfaringene fra SørGjæslingan kulturmiljø, er at det er nødvendig med kompetanse som er tilgjengelig for eiere 10 og tiltakshavere i lokalmiljøet. Derfor etablerte fylkeskommunen i samarbeid med Vikna kommune en slik førstelinjetjeneste i Rørvik i 2013. Hvis ikke Levanger kommune ønsker å bidra slik som Riksantikvaren foreslår, hvilke konsekvenser får det for fylkeskommunen og eierne/tiltakshaverne? Eierne/tiltakshaverne har de siste årene fått god veiledning . Rådgivingskontoret har bidratt til at eierne har fått rask og kompetent oppfølging , de har holdt foredrag og kurs, og bygd nettverk av håndverkere. Kommunen har vært førstelinje, de har vært ute hos eieren, og formidlet synspunkter og vurderinger videre til Riksantikvaren deretter. l tillegg har Riksantikvaren spesielt prioritert Levanger, og hatt en meget kort saksbehandlingstid . Konsekvens • Lengre saksbehandlingstid Uten en slik aktiv kommune i førstelinje, vil Nord-Trøndelag fylkeskommune få store problemer med å opprettholde sørvisnivået og saksbehandlingstiden . Antall fredete bygg dobles i Nord-Trøndelag etter denne fredningen . Rundskrivet fra Riksantikvaren krever at saker skal behandles innen tre måneder etter mottak. l de fleste sakene vil vi sannsynligvis greie det, men dette er likevel lang tid i forhold til dagens praksis i Levanger og med tanke på at det er et byområde med stor aktivitet. • Får ikke kommunens synspunkt Levanger kommune har bygd opp lokalkunnskap og kjennskap til bygg og eiere . Dette tar tid . l tillegg er det sannsynlig at plasseringen og erfaringen fra kommunen bidrar til bredere perspektiv på sakene . Bidrar ikke kommunen med uttalelser som følger saken når den sendes til fylkeskommunen , får ikke fylkeskommunen kommunens synspunkt i de fleste av disse sakene. Dette skyldes at mange av sakene kun behandles etter kulturminneloven og ikke plan- og bygningsloven i tillegg . Kommunens byggesaksbehandlere og lokalpolitikerne vil derfor ikke være involvert i disse sakene. Finne løsninger l saken om Sør-Gjæslingan har fylkeskommunen sett nærmere på hvordan vi skulle følge opp eierne. Ulike modeller ble vurdert for å sikre nødvendig kompetanse i veiledning og gjennomføring av oppgavene. Modellen som ble valgt var et samarbeid med kommunen om en delt stilling. Skal vi få til en best mulig forvaltning av kulturmiljøet bør fylkeskommunen gå i dialog med kommunen for å finne en god ordning basert på de faglige ressursene som er eller kan lokaliseres lokalt. Bygge opp håndverksmiljø- gode håndverkere korter ned saksbehandlingstiden Skal vi lykke med å få til en god forvaltning av kulturmiljøet er det er nødvendig med kompetente håndverkere. l Nord-Trøndelag ser vi at byggeprosjekter på de freda byggene 11 ikke kommer i gang på grunn av mangel på kompetente håndverkere. Slik kompetanse bør bygges opp regionalt, og det offentlige bør legge til rette for dette. Vi ser også at gode håndverkere bidrar til å lette saksbehandlingen for det offentlige . Disse håndverkerne planlegger prosjektene på en slik måte at saksbehandlingstiden kortes ned betraktelig . Konklusjon Levanger kulturmiljø er et interessant eksempel på byutvikling som har vekt nasjonal interesse. Det er et mål å få til god forvaltning av området i framtida . De foreslåtte fredningsbestemmelser og forvaltningsplan bidrar til dette. Øvrige suksesskriterier er • • • • • • • tilgang på råd- og veiledning lokalt rask saksbehandling forutsigbarhet- forskriften er kjent tilgang på tilskudd tilgang på håndverkere med bygningsvernkompetanse regionalt skjøtselsplan parkaksen tiltaks-/handlingsplan for forvaltningen Nord-Trøndelag fylkeskommune i godt samarbeid med Levanger kommune, kan få dette til. Fylkeskommunen bør derfor snarest mulig starte denne dialogen . RETT UTSKRIFT DATO 10.september.2014 12 Riksantikvaren Trondheim, 04.09.14 MERKNADER TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN LEVANGER KULTURMIUØ Norges Handikapforbund Trøndelag ble først 3. september kjent med at fristen for innsending av merknader til forvaltningsplanen var l. september. Til tross for at noe sen innsending håper vi likevel at våre merknader kan behandles ordinært. Norges Handikapforbund Trøndelag har god oversikt over tilgjengeligheten i byer og tettsteder i Trøndelag. Etter vår skjønnsmessige vurdering vil vi betrakte Levanger sentrum som det mest utilgjengelige bymiljøet i regionen. Mens vi opplever en gradvis forbedring andre steder, er vi redd for at Levanger vil stagnere i sin utvikling. Vi er opptatt av at alle skal kunne ta del i vår felles kulturarv og at det ikke skapes et motsetningsforhold mellom bevaring/estetikk og tilgjengelighet/funksjonalitet. Vi reagerer først og fremst på at kommunalt råd for funksjonshemmede ikke har fått denne viktige planen til behandling. Råd for funksjonshemmede er et lovpålagt råd som skal gis anledning til å uttale seg om saker som har betydning for personer med funksjonsnedsettelser. Vi mener Forvaltningsplanens kapittel 5.7 Universell utforming gir en for svak vurdering av problematikken. Både med hensyn til mulig konflikt med Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og FN konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. Etter vår mening bør det ikke vedtas fredning av et helt bymiljø uten at Likestillings- og diskrimineringsombudet har uttalt seg i saken. Forvaltningsplanen gir et utydelig bilde på hvilke begrensninger som kan bli innført for utbedring av inngangspartier. l Forvaltningsplanen står det: ((/arbeidet med universell utforming er det viktig at både muligheter og begrensninger for tilgjengelighet kartlegges, samtidig som kulturminnets verdier og tålegrenser avklares.» NHF Trøndelag mener dette må konkretiseres bedre. Levanger kommune har en aktivitetsplikt gjennom Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven til å bidra til nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Derfor bør forvaltningsplanen også ha som mål at alle bygg med virksomheter rettet mot allmennheten, må etablere trinnfri atkomst i tråd med de estetiske krav som en fredning av bymiljøet krever. Levanger kommune har etablert et omfattende interkommunalt samarbeid med Verdal kommune som er en ressurskommune innen for universell utforming. Med kompetansen fra Verdal kommune og interesseorganisasjonene er det grunnlag for å skape et «forbildeprosjekt» som viser hvordan universell utforming kan kombineres med riktig arkitektur i et unikt bymiljø. Bevaring av bygg krever bruk og aktivitet. Tomme hus forfaller raskere . Det er derfor viktig for Levanger kommune å ha et levende sentrum . Med større vekt på universell utforming vil byen bli attraktiv for alle innbyggere i alle aldre. Vi tror at et levende og sosialt byrom også vil ha betydning for folkehelsen. Norges Handikapforbund Trøndelag mener universell utforming av byggene i Levanger sentrum er viktig og at det er grunnleggende udemokratisk dersom det legges hindringer for at dette kan skje. Hele befolkningen må kunne ta del i sitt lokalmiljø på en likeverdig måte. Funksjonshemmede i Levanger har gjennom alle år blitt utestengt fra å bruke butikkene i sentrum . En ny forvaltningsplan må sikre at «kulturminnets verdier og tålegrenser» ikke kommer i konflikt med økt tilgjengelighet, men i stedet bidra til både funksjonelle og estetiske løsninger. Vi vil vise til Røros kommune som har gjort mange grep for bedre tilgjengelighet, men likevel beholdt sitt særpreg. Eventuelle spørsmål kan rettes til seniorkonsulent Kristian Lian på e-post [email protected] eller telefon 72 900 720. Vennlig hilsen Norges Handikapforbund Trøndelag ~~ t}, ~r-/nf!/ Arve H. Nordahl Region leder Mobil: 958 50 770 Reg1onkontorleder Tlf: 72 900 720 l mobil: 970 11 703 Riksantikvaren PB.8196 Dep. 0034 Oslo ~------ Merknader til forslaget til fredningsforskrift og forvaltningsplan. Det har vært en glede å følge arbeidet med fredningen av Levanger kulturmiljø på nært hold. Vi er meget tilfreds med den innsats Riksantikvaren har nedlagt og samtidig med en entusiasme som har smittet. Dette er ikke hverdagskost for den som steller med kulturvern på lokalplanet. Etter å ha studert forslaget, sitter vi igjen med et hovedinntrykk av en plan som er godt gjennomarbeidet, og inneholder nyttig og interessant dokumentasjon av vår trehusby Levanger. Vi vil framføre to kommentarer: l. Fargesetting. Vi registrerer med beklagelse at flere huseiere i den siste tiden har begynt å male husene hvite. Dette er etter vår kunnskap feil fargevalg i Levanger by. l Forskriftens § 6 står det: «Det er en forutsetning at fargeskjema i estetikkveilederen benyttes.» Vi foreslår en strammere formulering for å oppnå en mer historisk korrekt fargebruk. 2. Randsoneproblematikk. Vi setter pris på formuleringer om Allmenningen og gateløp s. 87 og andre steder i teksten.. Men det vi oppfatter som randsone problematikk der Trehusbyen møter eller går over i annet miljø, er høyst aktuelt slik vi ser det. Men vi antar at dette ligger utenfor mandatet for fredningsarbeidet, og hører hjemme på den lokalpolitiske arena. Vi vil uttrykke at randsoneproblematikken både er problematisk og spennende som utfordring til politikere, arkitekter og huseiere. Spørsmålet er viktig fordi utformingen av randsonen rundt trehusbyen kan være med å forsterke byens kvaliteter eller det motsatte. Det blir til sist et spørsmål om man politisk makter å tenke langsiktig når utbyggerne banker på døra. Levanger,26. aug.2014 &~ Annar J. Johansen Styreleder Toralf Granaune nestleder Levanger kommune Rådmannen Riksantikvaren Deres re[: Vår ref" RMK 2014/4350 Dato: 11.09.2014 Forslag til forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Levanger- Høringsuttalelse Ovennevnte sak ble behandlet av plan- og utviklingskomiteen i møte 20. august d.å., sak nr. 61/14. Følgende uttalelse ble vedtatt: l . Forslag til Forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø vil sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verdi mht. blant annet byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Til selve forskriften har kommunen følgende kommentarer: • Intensjonen (se § l Formål) om at fredningen ikke skal være til hinder for at Levanger skal opprettholdes og videreføres som en levende by må tillegges vesentlig vekt ved behandling av tiltak innenfor fredningsområdet. 2. Forslag ti/forvaltningsplan gir et godt grunnlag for behandling av saker iht. til forslag til forskrift og i å skape forståelse for de verdier fredningsområdet representerer både lokalt og nasjonalt. Kommunen vil allikevel gi følgende kommentarer: • Beplanting og varige/midlertidige konstruksjoner i parker, allmenningen og gateløp, er svært viktig for utvikling av en trivelig by. Viktig at slik tiltak blir sett i en slik sammenheng selv om disse ikke har en historisk forankring. Særutskrift av saken følger vedlagt. Med hilsen sign. Rita-Mari Keiserås formannskapssekretær Postadresse: Postboks 130 760 l Levanger Tlf 74052500 Saksbehandler: Rita-Mari Ke iserås rita.mari [email protected] Tl f 74052716 Organisasjon: Organisasjonsnr. 938587051 E-post: [email protected] Web: http://www.levanger.kommune.no Side 2 av 9 Levanger kommune - Rådmannen Levanger kommune Sakspapir Forslag til forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Levanger Høringsuttalelse Saksbehandler: E-post: TIL: Alf Birger Haugnes [email protected] 74052713 Arkivref: 2014/4350- l Saksordfører: (Ingen) Møtedato Saks nr. 20.08.2014 61 / 14 Rådmannens forslag til vedtak: l . Forslag til Forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø vil sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verdi mht. blant annet byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Til selve forskriften har kommunen følgende kommentarer: • Intensjonen (se § l Formål) om at fredningen ikke skal være til hinder for at Levanger skal opprettholdes og videref øres som en levende by må tillegges vesentlig vekt ved behandling av tiltak innenfor fredningsområdet. • Forutsatt oppbygging av et godt kompetansemiljø i kommunen, ber kommunen RA vurdere å prøve ut/forsøksordning med delegert forvaltningsmyndighet til Levanger kommune. 2. Forslag til forvaltningsplan gir et godt grunnlag for behandling av saker iht. til forslag til forskrift og i å skape forståelse for de verdier fredningsområdet representerer både lokalt og nasjonalt. Kommunen vil allikevel gi følgende kommentarer: • Beplanting og varige/midlertidige konstruksjoner i parker, allmenningen og gateløp, er svært viktig for utvikling av en trivelig by. Viktig at slik tiltak blir sett i en slik sammenheng selv om disse ikke har en historisk forankring. • For at kommunen skal kunne utøve den rolle forvaltningsplanen og brevet fra Riksantikvaren foreslår, er det helt nødvendig at det bygges opp et kompetansemiljø som er lett tilgjengelig for tiltakshaverne og som sikrer en god forvaltning av verdiene innenfor fredningsområdet. Kommunen må tilføres betydelige eksterne ressurser for å ta en slik rolle som beskrevet. • Viktige med god tilgjengelighet/ kort avstand til et slikt miljø for både eiere, håndverkere og innbyggere for å lykkes med en god forvaltning av bygninger og arealer. Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger- 20.08.2014 Orientering i møte: Hilde M. Røstad gjennomgikk «Forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Levanger». Postadresse : Postboks 130 760 l Levanger Tlf. 74052500 Saksbehandler: Rita-Mari Keiserås rita.mari [email protected] Tlf. 7405271 6 Organisasjon: Organisasj onsnr. 938587051 E-post: [email protected] Web: http://www.levanger.kommune.no Levanger kommune - Rådmannen Side 3 av 9 Forslag i møte: Endringsforslag fra Astrid Juberg VordaL AP, på vegne av AP, SP og KRF: Punkt l - strekpunkt 2, og punkt 2 - strekpunkt 2 og 3 tas ut. Avstemning: Felles endringsforslag vedtatt med l O mot l stemme. Rådmannens forslag til vedtak med endringer i møtet vedtatt med l O mot l stemme. VEDTAK: 3. Forslag til Forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø vil sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verdi mht. blant annet byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Til selve forskriften har kommunen følgende kommentarer: • Intensjonen (se§ l Formål) om at fredningen ikke skal være til hinder for at Levanger skal opprettholdes og videreføres som en levende by må tillegges vesentlig vekt ved behandling av tiltak innenfor fredningsområdet. 4. Forslag til forvaltningsplan gir et godt grunnlag for behandling av saker iht. til forslag til forskrift og i å skape forståelse for de verdier fredningsområdet representerer både lokalt og nasjonalt. Kommunen vil allikevel gi følgende kommentarer: • Beplanting og varige/midlertidige konstruksjoner i parker, allmenningen og gateløp, er svært viktig for utvikling av en trivelig by. Viktig at slik tiltak blir sett i en slik sammenheng selv om disse ikke har en historisk forankring. Hjemmel/bakgrunn for saken: Riksantikvaren fattet l 0.12. 2008 vedtak om midlertidig fredning iht. kulturminne/oven (kim) § 22 nr. 4 jf § 20 av kulturmiljø i Levanger sentrum, Levanger kommune. Vedtak om midlertidig fredning ble opphevet av miljødepartementet etter klage på avgrensningen fra kommunen. l 0.02. 20 l l ble det varslet oppstart av varig kulturmiljøfredning. Vedlegg: l Høringsbrev fra Riksantikvaren- Forslag til forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan. 2 Forslag til forvaltningsplan- Levanger kulturmiljø Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Riksantikvaren (RA) har i brev av 05.05. 2014, mottatt 28.05. 2014 oversendt forslag til forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Levanger kommune til offentlig ettersyn og lokal høring, se vedlagte brev og vedlagte Forslag til forvaltningsplanLevanger kulturmiljø. Høringsfrist l . sept. RA ber om at det kommer tydelig fram hvilke merknader som er knyttet til fredningsforskriften og hvilke som er knyttet til forvaltningsplanen. Postadresse: Postboks 130 760 l Levanger Tlf 74052500 Saksbehandler: Rita-Mari Keiserås rita. mari [email protected] Tlf 74052716 Organisasjon: Organisasjonsnr. 938587051 E-post: [email protected] Web: http://www.levanger.kommune.no Side 4 av 9 Levanger kommune - Rådmannen FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FREDNING AV LEVANGER KULTURMILJØ. Forslag til forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø er lagt inn som vedlegg l i heftet Forslag til forvaltningsplan- Levanger kulturmiljø. Fredn ingsforskriften er den juridiske delen av forvaltningsplanen, vil bli vedtatt av Kongen i statsråd og har lovs form. Forvaltningsp lanen utdyper forskriften og er en veileder ved forvaltning av kulturmi ljøet. Gjennomgangen av fredningsforskriften nedenfor vil redegjøre for en del av bestemmelser. Disse må da sees i sammenheng med redegjørelsen som følger under vedr. forvaltningsplanen. §l Formål I formålsparagrafen heter det bl.a.: Formålet med åfrede deler av Levanger by som kulturmiljø er å sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verd som viser et godt eksempel på norsk byutviklingshistorie, med hovedvekt på byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Spesielt gjelder dette det sammenhengende lave trehusmiljøet fra 1896 frem til murtvangloven av 1904. Samtidig vektlegges urbaniseringstendenesen i ulike tidsperioder fram til en by, gjennom de etterreformatoriske kulturlag. Videre heter det at Fredningen skal ikke være til hinder for at Levanger skal kunne opprettholdes og videreføres som en levende by med boliger, handel og annen næringsvirksomhet i samme skala som før. §20mfang I fredningsforskriften er alle eiendommer som inngår, listet opp. Fredningen vil bli tinglyst på disse eiendommer. Det vises ellers til redegjørelsen vedr. forvaltningsplanen om omfang og kartgrunnlaget. Del 2 Frednings- og dispensasjonsbestemmelser for kulturmiljøet - § 5, 6 og 7. Del 2 av fredningsforskriften omfatter Frednings- og dispensasjonsbestemmelser for kulturmiljøet. Her blir det redegjort for hva som ikke er tillatt(§ 5), tiltak som fredningen ikke er til hinder for(§ 6) og mulighetene for dispensasjon(§ 7). Forskriften nevner opp eksempler innenfor disse områdene. Eksemplene er delt opp i bygninger, private uterom, offentlige uterom, samferdsel og infrastruktur, etterreformatoriske kulturlag og virksomhet og ferdsel. Forvaltn ingsplanen utdyper disse eksemplene ytterligere. § 9 Forvaltningsplan I § 9 er det satt krav til forvaltningsplan som bl.a. skal beskrive hvordan fredningen skal følges oppi praksis. Det heter videre at den skal oppdateres ved behov. § l OSkjøtsel og vedlikehold § I O setter krav om at det skal utarbeides en skjøtselsplan for parkaksen. § 11 Myndighet Iht. § Il er forvaltningsmyndigheten lagt til fylkeskommunen etter delegasjon fra RA. Postadresse: Postboks 130 760 l Levanger Tlf 74052500 Saksbehandler: Rita-Mari Keiserås rita.mari [email protected] Tlf 74052716 Orga nisasjon: Organisasjonsnr. 938587051 E-post: [email protected] Web: http ://www.levanger.kommune.no Levanger kommune - Rådmannen Side 5 av 9 Fredningsforskriften inneholder også en del bestemmelser om endring, brudd på bestemmelsene og iverksetting. FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN-LEVANGER KULTURMILJØ Generelt Vedlagte hefte er et svært omfattende dokument som redegjør for: • Generelt om kulturmiljøfredningen, formålet med forvaltningsplanen, kulturminnemyndighet, lovgrunnlag/formelt grunnlag, formål med vernet av Levanger kulturmiljø, verneverdier og omfang av vern - kap. 2. • Historisk bakgrunn- kap . 3. • Status og tilstand- kap. 4. • Tiltak og retningslinjer- kap. 5. • Administrative prosedyrer for tiltak med organisering og ansvar saksbehandling, finansieringsmuligher etc.- kap. 6. • Begrepsavklaring- kap. 7. I vedlegget er forslag til forskriften lagt med- det juridiske dokumentet. I tillegg en del betraktninger om utviklingen av Levanger som handelssted, historiske hendelser, industri i Levanger og presentasjon av en del sentrale arkitekter som har hatt betydning av utvikling av byen. Forvaltningsplanen skal ikke bare utdype hvordan forskriftens bestemmelser skal ivaretas mht. tiltak- støtte i saksbehandlingen, men skal også vise og utdype kulturminneverdiene, gi en bakgrunn for kulturverdiene, bidra til felles forståelse for verdiene, målet og virkemidlene for fredningen. Videre skal den kunne brukes av offentlige forvaltninger på ulike nivåer, eiere, håndverkere, arkitekter, konsulenter m.tl. Alle de kap . som vedlagte hefte inneholder, må derfor sees i sammenheng og vil være en del av forvaltningsplanen. En del sentrale punkter i forvaltningsplanen Til detaljer i de enkelte kapitlene i forvaltningsplan, må en vise til vedlagte hefte. I det etterfølgende har en derfor forsøkt å plukke ut en del sentrale punkter for både å vise omfanget og hvilken betydning forvaltningsplanen/forskriften vil ha for behandling av tiltak innenfor det fredede området. Postadresse: Postboks 130 760 l Levanger Tlf 74052500 Saksbehandler: Rita-Mari Keiserås rita.mari [email protected] T lf 74052716 Organisasjon: Organisasjonsnr. 938587051 E-post: postmottak@levanger. kommune.no Web: http://www.levanger.kommune.no Levanger kommune - Rådmannen Side 6 av 9 Omfang Kulturmiljøfredningen dekker et areal på 167 daa. Fredningen omfatter totalt 166 eiendommere og 243 bygninger, se kart. Av de 166 eiendommene ligger også 62 av eiendommene innenfor området med fredede etterreformatoriske kulturlag. W trunat .. FK0 2_WUS. S\819M Kam .. • og TllfMigfafht AOfteU n2grilotte. !ll.aeø Jt•tveR ftrgninold.X&: f<ofml•ll.• ..., ...rtdaUI -~- ltM !J;J Ncw-g~~ Fredningen omfatter: alle utvendige arealer og eksteriøret til alle byggverk, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner. I tillegg alle bakgårder, portrom, gategrunn med gateløp, faste dekker og belegg, etterreformatoriske kulturlag, parker og annen grønnstruktur. Avgrensningen av fredet kulturmiljø og fredet kulturlag framgår av kartet. En kulturmiljøfredning omfatter både offentlige og private utearealer og det utvendige av bygningene, ikke det innvendige. 1 SO ~• Byplanprinsippene fra 1846 og 1897, parker og grøntstruktur samt trehusarkitekturen fra århundreskifte danner Levangers egenart og særpreg i dag. En overordna målsetting vil være å bevare struktur og viktige enekeltelementer. Kulturlagene er viktige kilder til Levangers historie før 1846, og viser urbaniseringstendensene i området gjennom mer enn l 000 år. Tiltak og retningslinjer - kap. 5. I hefte/forvaltningsplanen er det pekt på en rekke prinsipper som skal legges til grunn for tiltak- både eksisterende bygninger/bygningsdeler, tilbygg/påbygg, nybygg, fundamentering, skilt og grøntstruktur, skilt, universell utforming, brann, enøk etc. Bevarte bygningsdeler som er bevart er uerstattelig. I prinsippene som bør legges til grunn for å ivareta bygninger på en antikvarisk måte, bør derfor følgene legges til grunn: • Ta vare på gamle bygningsdeler. Originalen er bedre enn kopien. • Ikke kast gamle bygningsdeler, tenk gjenbruk. • Aksepter gjerne synlige platina på materialer og overflater dersom det fungerer bygningsteknisk. Skjevheter kan beholdes. Hvis noe må endres eller skiftes ut er det bedre å f øye til ny tt enn å .fjerne originale bygningselementer. • Utskifting skal kun gjøres dersom skader ikke kan repareres, og da som nøyaktig kopi , material- og håndverksmessig. En «nesten-kopi» kan bli helt feil. Postadresse: Postboks 130 760 l Levanger Tlf. 74052500 Saksbehandler: Rita-Mari Keiserås rita.mari.ke [email protected] Tlf. 7405271 6 Organisasjon: Organisasj onsnr. 93 858705 1 E-post: [email protected] Web: http://www.levanger.kommune.no Levanger kommune - Rådmannen Side 7 av 9 Når det gjelder grøntstruktur blir det bl.a. pekt på at prinsipielt bør gateløp som historisk ikke har hatt treplanting, ikke tilplantes, og at den kultur historiske verdien vil øke om det ikke foretas erstatningsplanting. Administrative prosedyrer for tiltak og Organisering og ansvar - kap. 6. For fredede bygninger kreves det i de fleste tilfeller tillatelse etter både kulturrninneloven og plan- og bygningsloven. Eier kan selv søke kulturrninnemyndigheten om tillatelse etter kulturrninneloven før det sendes søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven. Dersom det ikke foreligger slik tillatelse, må byggesaksbehandler sørge for at søknaden oversendes kulturrninnemyndigheten for behandling. Behandling etter kulturrninneloven må foreligge før behandling etter plan- og bygningsloven. Klage på avgjørelse etter kulturrninneloven sendes fYlkeskommunen (forvaltningsmyndigheten) som behandler saken i første instans. Hvis fYlkeskommunen ikke omgjør sitt vedtak, sendes saken RA til avgjørelse. Både i vedlagte høringsbrevet fra RA og i vedlagte hefte/forvaltningsplan er kommunens rolle beskrevet. I forvaltningsplanen (og forskriften) er forvaltningsmyndigheten delegert fra RA til fYlkeskommunen. I høringsbrevet har RA forventning om at kommunen skal ha en sentral rolle i forvaltningen av kulturmiljøet- bistå eiere med råd og veiledning i konkrete saker og være saksforbereder for fYlkeskommunen . Det blir også pekt på kommunens rolle i å bistå eiere i søknader om tilskudd. Dette har til nå vært en del av arbeidet medarbeiderne i det prosjektet som nå er under avslutning. Fra RA ' midler er det innhentet betydelige beløp til eierne- 7, 1 mill. kr. I høringsbrevet gir RA beskjed om at tilskudd til Levanger vil prioritere. I tillegg pekes det på rådgivning vedr. andre tilskudd som ikke er øremerket fredningsområdet- Stiftelsen UNT, Sparebankstiftelsen DnB Nor, Norsk Kulturarv og Norsk Kulturrninnefond samt kommunens restaureringsfond . Administrasjonen har også merket en betydelig økning i søknader til SMIL-midlene (landbruk). VIDERE SAKSGANG I høringsbrevet fra RA er videre saksgang beskrevet. Fredningsforslag vil etter denne høringen få fø lgende behandling: • RA vurderer de ulike merknadene og eventuelt endrer forskriften og/eller forvaltningsplanen. • Forskriften og forvaltningsplanen med kopi av innkomne høringsuttalelser, oversendes kommunen for politisk behandling i kommunestyret. • Med bakgrunn av høringsuttalelsene og kommunestyrets uttalelse, vil RA revidere fredningsforslaget. • Offentliggjøring av nytt forslag med muligheter for å komme med ytterligere merknader innen en gitt frist. • Forslaget kan igjen justeres, men ikke i skjerpende retning. • Fredningsforslaget sendes berørte departementer og organisasjoner sentralt for uttalelse. • RA vurderer uttalelsene og reviderer fredningsforskriften. • Fredningssaken oversendes fredningssaken til Klima- og miljødepartementet. Postadresse: Postboks 130 760 l Levanger T lf 74052500 Saksbehandler: Rita-Mari Keiserås [email protected] Tlf 74052716 Organisasjon: Organisasjonsnr. 93858705 1 E-post: [email protected] Web: http://www.levanger.kommune.no Side 8 av 9 Levanger kommune - Rådmannen • • • Departementet forbereder og legger saken fram for Kongen i stadsråd som utferdiger forskrift om fredning (km l § 20 første ledd). Forskriften har lovs form og kan ikke påklages. Fredningsforskriften kunngjøres og sentrale høringsinstanser, eiere, rettighetshavere og kommunen blir gjort kjent med vedtaket. Vurdering: GENERELT OM FREDNINGSARBEIDET Sammen med det arbeid som ble gjennomført i tilknytning til Partnerskapsavtalen mellom RA, fylkeskommunen og kommunen, har historien om utvikling av Levanger by både over og under bakken (se sak 64/ 14 i formannskapets møte 13 .08.14), har kommunen fått en unik historisk dokumentasjon, og at disse er av nasjonal verdi. Fredningen og de dokumenterte kvaliteter gir en unik mulighet til å bruke dette i «markedsføring» av kommunen på nasjonalt plan . Synergiene rundt dette gir både muligheter innenfor næringsutvikling (kulturbasert næringsutvikling, håndverk etc.) og bl.a. markedsføring som en attraktiv kommune med kvaliteter. Rådmannen ser derfor ikke på fredningen som et problem for byen, men som en mulighet hvis kommunen forvalter dette riktig. FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FREDNING AV LEVANGER KULTURMILJØ. Etter rådmannens vurdering dekker formålsparagrafen godt de kvaliteter som bør sikres og bevares og da spesielt at disse er av nasjonal verdi, jfr. de generelle vurderingene ovenfor. For at Levanger by skal være og forhåpentligvis videreutvikles som en levende by med boliger, handel og annen næringsvirksomhet, er det viktig etter rådmannens vurdering at denne del av formålsparagrafens(§ l) blir tillagt vesentlig vekt ved behandling av tiltak som har stor betydning for byen. Rådmannen antar at dette fullt er mulig med tidlig og god kommunikasjon mellom tiltakshaver og den som skal forvalte fredningsforskriften. Forskriftens bestemmelser om omfang-§ 2, har rådmannen ingen innvendinger til ut over at denne ikke blir en begrensning for utvikling av byen. Forskriftens bestemmelser om hvilke tiltak det ikke er anledning til, hva som kan gjennomføres uten samtykke og mulighetene for dispensasjon sammen med forvaltningsplanens ytterligere utdyping av disse tiltakene, gir gode føringer for hvordan tiltak skal behandles, både for eiere og de som skal forvalte bestemmelsene(§ 5, 6 og 7). Rådmannen vil allikevel påpeke utfordringen ved en for stivbent behandling av beplantning og installasjoner (midlertidige/faste) f.eks. i parkaksen og i gateløp. Rådmannen kommer tilbake til dette under sine kommentarer til forvaltningsplanen . Kravet om forvaltningsplan(§ 9) er viktig både for forståelse av behovet for forskriften og de utdypende retningslinjene knyttet opp til forskriftens bestemmelser. Rådmannen regner med at bruken av forvaltningsplanen vil avklare behovet for eventuell oppdatering av denne. Forskriftens § l O sitt krav om utarbeidelse av en skjøtselsplan for parkaksen er nødvendig og har blitt etterlyst fra flere hold. Rådmannen har fått klare signaler om at tilstanden for en del av trærne er dårlig. Rådmannen håper det er mulig med ekstern delfinansiering av en slik plan . Postadresse: Postboks 130 760 l Levanger Tlf 74052500 Saksbeha nd ler: Rita-Mari Keiserås rita.mari [email protected] Tlf 74052716 Or ga nisasjon : Organ isasj onsnr. 93858705 1 E-post: postmottak@ levanger.komm une.no Web : hnp ://www.levanger.kommune.no • Levanger kommune - Rådmannen Side 9 av 9 Iht. § Il foreslås det at forvaltningsmyndigheten delegeres fra RA til fylkeskommunen. Rådmannen vil peke på viktigheten av lokalkunnskap ved behandling av og avgjørelse i saker som skal behandles iht. kulturminneloven. Rådmannen tror at det er viktig at «avstanden» mellom saksbehandler eier/tiltakshaver er kort. Viktig at slik kompetanse er lett tilgjengelig og at henvendelser skjer i en tidlig fase i prosjekteringen/søknadsfasen av tiltakene. Kommunen vet at en prøveordning med delegasjon til kommunen er diskutert. Forutsatt at nødvendig kompetansemiljø blir bygd opp i kommunen, vil rådmannen foreslå at kommunen ber RA vurdere å prøve ut/forsøksordning med en slik delegering. FORVALTNINGSPLANEN Rådmannen vurderer forvaltningsplanen som et viktig og godt dokument for behandling av saker iht. til forslag til forskrift og i å skape forståelse for de verdier fredningsområdet representerer både lokalt og nasjonalt. Det vises også til de generelle vurderingene om fredningsarbeidet innledningsvis i vurderingene. Forvaltningsplanens omfattende beskrivelse av grunnlaget for fredningsarbeidet er meget bra. Kap. 5 om Tiltak og retningslinjer gir en nødvendig og god utdypning av forskriftens bestemmelser. Rådmannen har allikevel kommentar til forvaltningsplanen utdypning av innenfor dette kapitlet. Under grøntstruktur blir det pekt på at prinsipielt bør gateløp som historisk ikke har hatt treplanting, ikke tilplantes og at den kultur historiske verdien vil øke om det ikke foretas erstatningsplanting. Som rådmannen tidligere har redegjort for, er en noe betenkt over et slikt prinsipp. Kommunen har brukt bl.a. beplanting som et viktig element for å skape en trivelig by. Det samme gjelder muligheten for varige/midlertidige konstruksjoner i parker, allmenningen og gateløp. Slike elementer gir muligheter for aktiviteter og verdier for innbyggerne slik at byen blir brukt og skaper «liv i byen». Som det framgår både av høringsbrevet og forvaltningsplanen forutsettes det at kommunen skal spille en svært aktiv rolle i forvaltningen av kulturmiljøet- bistå eiere med råd og veiledning i konkrete saker og være saksforbereder for fylkeskommunen. Rådmannen er enig i at kommunen bør ha en slik rolle hvis vi skal få et godt resultat av forvaltningen og unngå støy i forbindelse med fredningen. Viser her også til rådmannens vurderinger under forvaltningsmyndigheten for behandling av tiltak mht. lokalkunnskap og nærhet til eierne. For at kommunen skal ta en slik rolle, er det helt nødvendig at det bygges opp et kompetansemiljø i kommunen . Gjennom de prosjekter kommunen har arbeidet med i forbindelse med fredningsarbeidet, har kommunen både erfaring mht. hvilken kompetanse som er nødvendig og hvilke ressurser som er nødvendig for å ta en slik rolle. Kommunen er avhengig av eksterne ressurser hvis et slikt kompetansemiljø skal bygges opp. Rådmannen anser det også svært viktig at det sitter et slikt miljø i Levanger med bakgrunn i omfanget av fredningen- Levanger vil få over 60 % av alle fredede bygninger i fylket. Forvaltningsplanen peker også på rådgivning i forbindelse med tilskudd til eierne. Som tidligere redegjort for, har eierne fått over 7 mill. kr. i tilskudd fra RA. Med RA ' klare uttalelse om at Levanger vil bli prioritert ved tildeling, vil nok et kompetansemiljø også her bli svært sentral. I tillegg pekes det på andre tilskuddsordninger som også gis ti l prosjekt utenfor fredningsområdet. Postadresse: Postboks 130 760 l Levanger T lf 74052500 Saksbehandler: Rita-Mari Keiserås rita.mari [email protected] T lf. 74052716 Organisasjon : Organisasjonsnr. 938587051 E-post: [email protected] Web: http://www.levanger. kommune.no
© Copyright 2025