Erfaringsbasert master i relasjonsbehandling

Universitetet i Stavanger
Styret ved Universitetet i Stavanger
US 48/15
Etablering av eksternt finansiert studium: Erfaringsbasert master i
relasjonsbehandling
Saksnr:
15/02461-1
Møtedag: 23.04.2015
Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør
Saksansvarlig:
Informasjonsansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør
Dokumenter i saken:
a) Oversendelsesbrev fra Det samfunnsvitenskaplige fakultet
b) Søknad om etablering av master i relasjonsbehandling
Forslag til vedtak:
Styret etablerer eksternt finansiert erfaringsbasert master i relasjonsbehandling med oppstart høsten
2015.
Stavanger, 07.04.2015
John B. Møst
universitstedirektør
1
US 48/15
Etablering av eksternt finansiert studium: Erfaringsbasert master i
relasjonsbehandling
Hva saken gjelder
Styret skal ta stilling til søknad om etablering av eksternt finanisert erfaringsbasert master i
relasjonsbehandling med oppstart høsten 2015.
Bakgrunn
Det samfunnsvitskaplige fakultet har søkt om akkreditering og etablering av erfaringsbasert master i
relasjonsbehandling med fordypning i miljøterapi eller individualterapi, 90 studiepoeng. Studiet skal
finansieres eksternt gjennom UiS EVU og oppstart er planlagt høsten 2015. Det ble gitt utredningstillatelse
på rektors fullmakt 25. april 2014. Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i
Stavanger pkt 6 gir rom for å søke om etablering utenom ordinære frister for eksternt finansierte studier:
«Vedtak om fastsetting av studieplan og etablering av eksternt finansierte studier må gjøres slik at
studieplaner/emnebeskrivelser for alle eksternt finansierte studier foreligger senest tre måneder før
studiet skal igangsettes.»
Det ligger til Utdanningsutvalgets myndighet å akkreditere studiet. Styret skal ta stilling til om studiet kan
etableres og tilbys for søkere.
Behandling i institusjonen
Etableringssøknad for studiet ble behandlet i styret ved Institutt for helsefag i sak IS-IH 24/14, med
følgende vedtak: «Instituttstyret godkjenner søknad om etablering av mastergradsstudium i
relasjonsbehandling med fordypning i miljøterapi eller individualterapi».
Søknaden ble deretter behandlet i fakultetsstyret i sak FS SV 13/15, med følgende vedtak:
«Fakultetsstyret slutter seg til at søknad om etablering av erfaringsbasert mastergrad i
relasjonsbehandling (90 sp) oversendes fra dekan til universitetsdirektøren. Fakultetsstyret gir dekan
fullmakt til å følge opp og innarbeide eventuelle merknader fra styret i søknaden».
I møte 25. mars i år gjorde Utdanningsutvalget følgende vedtak (UU 17/15):
a) Utdanningsutvalget akkrediterer Erfaringsbasert master i relasjonsbehandling med fordypning i
miljøterapi eller individualterapi, 90 studiepoeng. Signert utvekslingsavtale må være på plass før
studiestart.
b) Utdanningsutvalget anbefaler styret å etablere studiet med oppstart høsten 2015.
Om søknaden og studiet
Søknaden er satt opp etter Mal og veiledning for søknad om akkreditering og etablering av studium ved
Universitetet i Stavanger, vedtatt av Utdanningsutvalget 17. september 2014.
Søknaden inneholder utredning i samsvar med Mal og veiledning for søknad om akkreditering og etablering
av studium ved Universitetet i Stavanger, del 1. Her blir det gjort rede for nasjonalt og regionalt behov for
studiet, strategisk begrunnelse og dimensjonering og studieplasser.
Videre inneholder søknaden redegjørelse for grunnleggende forutsetninger for akkreditering og etablering,
plan for studiet og beskrivelse av fagmiljø knyttet til studiet med vedlegg, samt program- og
emnebeskrivelser.
Bakgrunnen for søknaden er et initiativ fra Helse Stavanger, som ønsket å oppgradere sin eksisterende
internutdanning i relasjonsbehandling til en masterutdanning ved UiS. Studiet vil ha et nært forhold til
praksis, da det er en forutsetning at studentene må være i et arbeidsforhold med tilgang til relevant
praksis gjennom hele studietiden. Studiet vil ifølge søknaden bidra til å styrke kompetansen på feltet både
regionalt og nasjonalt. Selv om det har skjedd betydelige endringer i behandling og forståelse av
mennesker med psykiske lidelser i løpet av det siste tiåret, har det ifølge søknaden likevel manglet en
dypere forståelse av pasientens utfordringer på det individuelle plan.
Studiet er et erfaringsbasert masterprogram som gir 90 studiepoeng, jfr. Forskrift om krav til mastergrad,
§5. På grunn av at det skal tilbys søkere som er i et ansettelsesforhold innenfor feltet, vil det ha 50 %
progresjon, dvs at det vil gå over tre år. Minimum antall studenter for oppstart er 25 studenter.
2
Søknaden gir følgende begrunnelse for valg av navn på studiet: Relasjonsbehandling er hovedtema for
utdanningen, for begge fordypningsområdene. Begrepet relasjonsbehandling er nært knyttet til den
psykodynamiske forståelsen av psykiske lidelser. Begrepet psykodynamisk er ikke med i studiets navn for å
unngå at tittelen blir for lang og komplisert. Imidlertid vil betydningen av psykodynamisk forståelse gå
tydelig fram av beskrivelsen av studiet som helhet og i tittelen på emne 1 (Psykodynamisk tenkning og
forståelse).
Det finnes ifølge søknaden ikke andre, tilsvarende studier i Norge. Studiet er utviklet og vil bli
gjennomført i tett samarbeid med Helse Stavanger og kommunehelsetjenesten, i første rekke Stavanger og
Sandnes kommuner.
Det blir vist til den vedlagte søknaden.
Universitetsdirektørens vurdering
I det følgende vil universitetsdirektøren gi en vurdering av søknaden i henhold til kriteriene som er gitt i
gjeldende regelverk.
Fakultetet har gjort en grundig utredning av studiet i henhold til krav i universitetets retningslinjer for
emne- og studieprogramarbeid og mal og veiledning for søknad om akkreditering og etablering av studium.
Det er gitt utredningstillatelse etter regelverket som gjaldt før siste revisjon av retningslinjene høsten
2014, da slik søknad ble behandlet av styret, eller i dette tilfellet av rektor på fullmakt. Grunnlaget for
utredningssøknaden er også tatt med i denne søknaden (del 1), som er satt opp etter malen som ble
vedtatt av Utdanningsutvalget høsten 2014.
Universitetsdirektøren vurderer at det er gjort godt rede for nasjonalt og regionalt behov for studiet og
gitt en god strategisk begrunnelse med henvisning til universitetets og fakultetets strategi- og
handlingsplaner, samt at det er vist til nasjonale politiske vedtak og føringer. Studieplanen er blitt til i et
samarbeid mellom universitetet og sentrale aktører i regionen. Universitetsdirektøren ser at studiet bidrar
til å oppfylle overordnede mål i universitetets strategi, særlig kan her nevnes å øke rekrutteringen til
masterstudier og å ha tett samarbeid med samfunnet regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Studiet skal finansieres eksternt gjennom UiS EVU. Universitetsdirektøren ser at dermed er det
tilfredsstillende redegjort for hvor studieplasser er planlagt hentet fra, som skal være enten gjennom
omdisponering av studieplasser fra andre studieprogram, ekstern finansiering eller nye studieplasser
tildelt fra institusjonen/departementet. Fristen i Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved
Universitetet i Stavanger, pkt 6, som sier at vedtak om fastsetting av studieplan og etablering av eksternt
finansierte studier må gjøres slik at studieplaner/emne-beskrivelser for alle eksternt finansierte studier
foreligger senest tre måneder før studiet skal igangsettes vil være overholdt ved etablering i styret 23.
april.
I følge fakultetet har instituttet et langsiktig ønske om å få statlig finansiering til studiet. Studiet vil bli
lyst ut hvert tredje år, da det pr i dag ikke er ressurser til å drive flere kull samtidig.
Universitetsdirektøren ser positivt på at fakultetet vil søke å sikre en langsiktig finansiering av studiet.
Universitetsdirektøren ser at Utdanningsutvalget har vurdert søknaden i henhold til
Studietilsynsforskriften, Mastergradsforskriften og universitetets sine egne regler for akkreditering av
studieprogram og funnet programmet verdig for akkreditering, og har ingen ytterlige merknader til dette.
Forslag til vedtak:
Styret etablerer eksternt finansiert erfaringsbasert master i relasjonsbehandling med oppstart høsten
2015.
Stavanger, 07.04.2015
John B. Møst
Bjarte Hoem
universitetsdirektør
Saksbehandler:
fungerende utdanningsdirektør
Eilef Johan Gard, seniorrådgiver
3
Vedlegg US 48/15 b) Detsamfunnsvitenskapeligefakultet
Søknadomakkrediteringog
etableringavstudiumved
UniversitetetiStavanger
Erfaringsbasertmasterprogrami
relasjonsbehandling
90studiepoeng
12. februar 2015 Vedlegg US 48/15 b) Genereltomstudiet
Om studiet Navn: Master i relasjonsbehandling Dersom omarbeiding av eksisterende studium, oppgi tidligere navn på studiet: n/a Tidspunkt for oppstart studiet: Høst 2015 Type studium (kryss av) Bachelorgradsstudium x Masterstudium Ph.d. Videreutdanning Årsstudium Annet (spesifiser) Studiet skal tilbys som (kryss av) Campus‐/stedbasert studium x Samlingsbasert studium Desentralisert studium ved annet studiested, oppgi studiested Nettstudium Nettstudium med fysiske samlinger Studiet skal tilbys som (kryss av) Heltidsstudium x Deltidsstudium Behandling i institutt og fakultet (det som er relevant) Vedtak fra instituttstyre Vedlegg: Vedtak fra kvalitetsutvalg Vedlegg: n/a Vedtak fra fakultetsstyre Vedlegg: Kommer 1
Vedlegg US 48/15 b) Del1Utredningavstudium
Nasjonaltogregionaltbehovforstudiet
Gi en vurdering av regionalt og nasjonalt behov for studiet I løpet av det siste tiåret har det skjedd betydelige endringer i behandling og forståelse av mennesker med psykiske lidelser. En bredere tilnærming til pasientenes behov for behandling og omsorg gir grunnlag for ny optimisme med hensyn til rehabilitering og mulighet for et verdig og godt liv. Psykoterapi, medikamentell behandling, en sosial tilnærming som favner arbeid, bolig og skole, sosial ferdighetstrening, mestringsstrategier og familiearbeid er solide grunnsteiner i moderne psykisk helsearbeid. Struktur og tverrfaglig samarbeid er styrket. Likevel har noe manglet: en dypere forståelse av pasientens utfordringer på det individuelle plan. I flere tiår har den biologisk orienterte psykiatrien gjort fremskritt og vunnet terreng på bekostning av humanistiske verdier i behandlingen. Symptomdemping har ofte gått foran en dypere psykologisk endringsprosess med varig bedring som mål. I dag ser vi klarere hvor viktig det er å forstå affekt og følelser i sykdomsbildet. Alvorlig psykisk syke personers forsøk på tilpasning, er ofte preget av vedkommendes kognitive utrustning og mestringsevne. Dette gjelder både i møte med andre mennesker og utfordringer i arbeid, skole og fritid. Med begrepet relasjonell behandling har den humanistiske psykiatrien fått et gjennombrudd nettopp på et relasjonelt nivå. Lars Thorgaards og Eivind Hagas arbeid og bøker om emnet har gitt oss både metode og teori som har stor verdi i arbeidet med pasienter som hemmes av sviktende evne til kommunikasjon og kontakt med andre mennesker. Gjennom mange års klinisk erfaring med deres metoder, har relasjonell behandling nå blitt en viktig del av det psykiske fagfeltet. I «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (2013)» står begrepet «psykodynamisk» sentralt, og her understrekes det aktive samspillet mellom individet og det fysiske og psykologiske miljøet. Psykodynamisk psykoterapi gjør forholdet mellom individet og miljøet til hovedsak i behandlingsprosessen. Den psykodynamiske forståelsen omfatter derfor både kunnskap om personlig sårbarhet og beskyttende faktorer. Psykodynamisk psykoterapi fokuserer på evnen til å regulere følelser, forstå sårbare relasjonelle erfaringer og å gi innsikt i utfordrende relasjonelle mønstre. En psykodynamisk forståelse er viktig for å etablere et godt fungerende samarbeidsforhold både med pasient og pårørende. Terapeuten må, basert på psykodynamisk teori, kunne håndtere negative reaksjoner, overføringsreaksjoner og sine egne følelser. Psykodynamisk baserte terapeutiske samtaler kan være viktig når en skal følge en pasient med alvorlig psykisk lidelse i det totale behandlingsopplegget. Samtalene vektlegger relasjonsbygging og prøver å hjelpe pasienten til å mestre stress bedre. Med utgangspunkt i dette etablerte Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon, 2 interne utdanninger i samarbeid med kommunehelsetjenesten; Relasjonsutdanning for miljøterapeuter og Utdanning i individualterapi. Disse utdanningene er nå videreutviklet i samarbeid med Institutt for helsefag med sikte på å tilby en studiepoenggivende erfaringsbasert mastergrad ved UiS. Den erfaringsbaserte kunnskapen som tilegnes gjennom den kliniske praksis har lett for å forbli «taus kunnskap» hos den enkelte terapeut. Å bringe den erfaringsbaserte kunnskapen fram i en tilgjengelig form har derfor vært hovedfokuset i utviklingsarbeidet med dette studiet. 2
Vedlegg US 48/15 b) Lag en oversikt over tilsvarende studier ved andre institusjoner Det finnes p.t. ikke andre, tilsvarende studier i Norge. Det som ligger nærmest er «SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram for behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser» (se http://seprep.no/tverrfaglig‐utdanningsprogram/). Dette er en toårig, tverrfaglig videreutdanning for ansatte i kommuner og spesialisthelsetjenesten som har behandlings/oppfølgingsansvar overfor mennesker med psykoseproblematikk/alvorlige psykiske lidelser. Målgruppen for dette studiet er personer med bachelorgrad eller tilsvarende innen helse‐ og sosialfag, pedagogiske fag eller andre relevante fagområder. Etter sluttført, godkjent utdanning kan den enkelte på bakgrunn av formal studiekompetanse eller godkjent realkompetanse, avlegge hjemmeeksamen (Høgskolen i Hedmark) og få godkjent 60 studiepoeng. Disse studiepoengene er imidlertid ikke knyttet opp mot noe masterløp. Gjøre rede for hvordan studenter og relevante aktører i arbeidslivet skal involveres i utarbeidelsen av studiet Nettverk for medisinske vitenskaper (UiS/Helse Stavanger HF) ved blant annet førsteamanuensis Inge Joa og professor Jan Olav Johannessen har vært initiativtakere til dette masterprogrammet. Studiet er utviklet med fundament i to internutdanninger som har vært et samarbeidsprosjekt mellom Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon og kommunehelsetjenesten, i første rekke Stavanger og Sandnes kommune. Både kommunehelsetjenesten og brukerorganisasjoner har også vært representert i referansegruppe og styringsgruppe for utdanningene. SUS vil levere lærerkrefter, veiledere og studenter til studiet. Strategiskbegrunnelse
Beskriv hvordan studiet er forankret i universitetets og fakultetets strategi‐ og handlingsplaner I universitetets strategi for perioden 2013‐2020 fremholdes helsefag som et av områdene som skal videreutvikles. Et masterprogram i relasjonsbehandling vil være et innovativt studium med høy arbeidslivsrelevans, og det har blitt utviklet i tett samarbeid med aktører som tilhører universitetets prioriterte institusjonelle relasjoner. Studiet er ikke eksplisitt omtalt i strategidokumenter på institutt‐, fakultets‐ eller institusjonsnivåene, men både institutt og fakultet har i sine strategiplaner for årene 2014‐2017 tydelig uttrykt et mål om å arbeide for at det etableres et helsefakultet ved UiS. For å nå dette målet, er det avgjørende å opprette flere studietilbud innen det helsefaglige området. Beskriv hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre føringer på nasjonalt nivå Denne erfaringsbaserte masterutdanningen om relasjonsarbeid har sin forankring i nasjonale politiske signaler gitt gjennom ulike nasjonale høringer og dokumenter som gjelder både kompetanseutvikling, forskning og rekruttering av helsepersonell til psykisk helsevern. Spesielt kan man vise til Stortingsmelding 25 (1996‐97) Åpenhet og Helhet, og til Samhandlingsreformen, ny Lov om kommunale helse‐ og omsorgstjenester og den nye Folkehelseloven m.fl. 3 Vedlegg US 48/15 b) Det bærende element i all behandling og omsorg av mennesker som har en psykisk lidelse er en god relasjon. En god relasjon, viser forskningen, har kurativ effekt og styrker virkningen av terapi, farmakologisk behandling og sosial ferdighetstrening. Mer enn 1000 psykoterapistudier viser at dersom pasienten føler at terapeut og helsearbeidere forstår ham/henne innenfor rammene av meningsfull relasjon, blir forløpet av mange psykiske lidelser bedre. Etablering av relasjoner som varer over tid, er med andre ord de sterkeste virkemidler vi har i psykisk helsevern. Evidensbasert kunnskap og metoder i relasjonsbehandling, er helt nødvendige forutsetninger som grunnlag for riktig og god behandling av psykiske lidelser som det ellers er i behandlingen av somatiske lidelser. Gi en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige studieportefølje Studiet er et unikt nytt utdanningstilbud som i svært liten grad overlapper med eksisterende studier ved UiS. Den helsefaglige studieporteføljen styrkes ytterligere ved en etablering, og den eksternt finansierte aktiviteten ved UiS vil også øke som følge av etableringen. Dimensjoneringogstudieplasser
Angi antall studieplasser Minimum antall studenter for oppstart er 25 studenter, med minimum 7 på hver av de to fordypningene i miljøterapi og individualterapi. Gjør rede for hvor studieplasser er planlagt hentet fra Studiet er eksternt finansiert, så studieplassene vil ikke bli hentet fra andre program. Del2Akkrediteringogetableringavstudiet
1 Grunnleggendeforutsetningerforakkrediteringogetablering
Beskriv hvordan relevante forskrifter og eventuell rammeplan, er oppfylt Oppfyllelsen av studietilsynsforskriften og forskrift om krav til mastergrad fremgår av den videre redegjørelse i søknaden. Studiet og dets gjennomføring vil være underlagt bestemmelsene i Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Studiet har ikke rammeplan. Beskriv opptakskravene til studiet. Dersom studiet retter seg mot en spesiell målgruppe og dette får konsekvenser for opptakskravene, skal dette beskrives og begrunnes. For å bli opptatt til studiet må søker tilfredsstille kravene i § 2a i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS. Dette innebærer oppnådd bachelorgrad, cand.mag.‐grad, annen grad 4 Vedlegg US 48/15 b) eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang (180 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning i helse‐
/sosialfag. Det stilles videre krav til at søkere har minimum 3 års relevant klinisk erfaring. Det generelle kravet (ihht § 2e i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS) er 2 års relevant yrkespraksis for opptak til erfaringsbasert master, men ettersom den kliniske erfaring vil ha en så sentral plass i studiet har man valgt å øke kravet til 3 år. Det forutsettes også at studentene er i relevant klinisk praksis under hele utdanningen, enten individualterapeutisk eller miljøterapeutisk ut fra studieretning som velges. Garanti fra arbeidssted om relevant praksis må legges ved søknaden. Videreutdanning i psykisk helsearbeid eller tilsvarende er ønskelig. Beskriv rangeringsregler der dette er aktuelt Ved for mange kvalifiserte søkere i henhold til opptakskravene, vil opptakskomiteen vurdere og rangere søknader på bakgrunn av særskilt vurdering (jfr § 3, Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS) ut fra følgende kriterier: 1. Inntil 60 % av studieplassene reserveres Helse Stavanger HF. Resterende plasser kan fordeles til søkere fra kommunehelsetjenesten og andre helseforetak. 2. Det må være minimum 7 studenter i den enkelte fordypning for å sikre et studiemiljø som kan tåle evt. frafall. Utover dette vil fordelingen av studenter mellom de to fordypningene styres ut fra at veiledningsgruppene må ha minimum 6‐8 deltakere. 3. Når fordelingen av studenter ihht pkt 1 og 2 er gjort vil søkere med videreutdanning i psykisk helsearbeid eller tilsvarende prioriteres foran de uten slik videreutdanning og deretter vil søkere med relevant klinisk erfaring lengre enn opptakskravet på 3 år prioriteres. Begrunnelsen for unntaket fra de eksisterende rangeringsreglene i § 5 i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS er at karakternivå/eksamensresultater for gjennomført bachelorgrad ikke vurderes som et viktig kriterium for opptak til denne masteren. Sammensetningen av læringsmiljøet i studiet samt den erfaring og forkunnskaper den enkelte student tar med seg inn i studiet, vil bety mer for læringsutbyttet enn karakternivået for bachelorgraden. Hvis relevant, beskriv hvordan sertifisering skal oppnås og hvem som er sertifiseringsmyndighet Ikke relevant. 1.1 Vitnemål og Diploma Supplement Det skal legges ved mal for vitnemål og Diploma Supplement for det aktuelle studiet. Mal for vitnemål og Diploma Supplement Se vedlegg. 5 Vedlegg US 48/15 b) 1.2 Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium. Begrunn hvilket studenttall som vil gi et tilfredsstillende læringsmiljø for det aktuelle studiet 25 studenter totalt for studiet vil være minimum for å sikre at budsjettet går i balanse. Det må være minimum 7 studenter i den enkelte fordypning med tanke på etablering av veiledningsgrupper. Beskriv tiltak for studentrekruttering og hvordan disse vil sikre det ønskede studenttallet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon har relasjonsbehandling og kompetanseheving i miljøterapi og individualterapi som et satsingsområde, og divisjonsledelsen vil prioritere avsetning av midler for å legge til rette for studentrekruttering fra divisjonen. For Institutt for helsefag er dette også et strategisk satsingsområde. Kommunene har signalisert at de ønsker denne satsingen, og FoU‐enheten ved Psykiatrisk divisjon har hatt henvendelser fra andre steder i landet med spørsmål om oppstart av utdanningen. Ettersom antall miljøterapeuter er langt større enn antallet individualterapeuter – både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten – vil rekrutteringspotensialet over tid være størst til fordypningen i miljøterapi. Samhandlingsreformens intensjoner vil over tid kunne medføre økt behov for kompetanseheving både innen miljøterapi og individualterapi også i kommunehelsetjenesten. Angi forventet gjennomføringsgrad i løpet av studiet og hvordan sikre denne Forventet gjennomføringsgrad er 80‐85 %. Ettersom dette er et studium som arbeidsgiverne (sykehuset og kommunene i første rekke) investerer mye i, vil det være naturlig med en tett oppfølging av egne studenter for å sikre at flest mulig gjennomfører. Gi en risikovurdering av kritiske forhold som vil kunne få betydning for å etablere og opprettholde et
stabilt studium Studentrekruttering: Risikoen knyttet til studentrekruttering vurderes i utgangspunktet som relativt liten, ettersom fagfeltet selv (Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon i samarbeid med kommunehelsetjenesten) har tatt initiativet til å gjøre om 2 eksisterende internutdanninger med god deltakelse, til et masterforløp. I tillegg til et uttalt behov for denne kompetansen i Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon og tilhørende kommuner, har andre helseforetak i landet også vist interesse. Økonomi: Ettersom utdanningen vil være eksternt finansiert via UiS EVU, vil den største risikoen ifht rekruttering være økonomi. Det vil i hovedsak være sykehuset og kommunene som arbeidsgivere som betaler for dette. 6 Vedlegg US 48/15 b) Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon jobber sammen med kommunene for å finne gode løsninger på finansiering. Målet er å finne løsninger som gjør at både sykehuset og evt. også noen av kommunene kan gi garantier for et visst antall deltakere. Faglig fokus i utdanningen Det er viktig for rekrutteringen at det kliniske/erfaringsbaserte fokuset videreføres i det foreslåtte masterstudiet. Dette var utgangspunktet når Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon sammen med Stavanger og Sandnes kommune arrangerte dette som internutdanninger, og det har vært framholdt av deltakerne som noe av det mest verdifulle med utdanningene slik de har vært. For å sikre det kliniske, erfaringsbaserte fokuset er det viktig at foreleserne i utdanningen er klinikere med lang erfaring. For å sikre det kliniske, erfaringsbaserte fokuset i utdanningen er det viktig med et tett samarbeid mellom UiS på den ene siden, og Helse Stavanger HF og kommunehelsetjenesten som oppdragsgivere på den andre siden. Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon stiller også til rådighet administrativ koordinator tilsvarende 20 % stilling for hvert av fordypningsløpene, og disse vil kunne bistå de emneansvarlige for å sikre dette. Risiko for frafall underveis i utdanningen: I et lengre utdanningsløp som dette vil risikoen for frafall underveis være reell. Denne utdanningen er også lagt opp til å følge et bestemt forløp. Kontinuiteten og rekkefølgen i emnekursene er essensiell for den læringsprosessen man ønsker å få til, særlig ifht det å utvikle den kliniske kompetansen. Denne strukturen gjør imidlertid utdanningen sårbar for frafall underveis. Det er derfor viktig ikke å gjøre dette for rigid, slik at man kan ha mulighet til å fortsette i studieforløpet selv om ikke alle krav bestås/gjennomføres innen gitte tidsfrister. Behov for praksisplasser: Utdanningen organiseres som et deltidsstudium hvor det er krav om at deltakerne er i relevant klinisk praksis ved sitt arbeidssted i løpet av utdanningen. Det er derfor ikke lagt opp til egne praksisperioder og dermed er det heller ikke behov for å organisere praksisplasser. Forskningsaktivitet og rekruttering av vitenskapelig personale:**** Det er et stort framtidig potensiale knyttet til forskning innenfor disse områdene. I tillegg til de eksisterende forskningsnettverkene (TIPS ‐ Regionalt nettverk for klinisk Psykoseforskning, SESAM – Senter for eldremedisin og samhandling og KORFOR ‐ Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest) er Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon i ferd med å etablere et forskningsnettverk ifht miljøterapi og FAST et for affektive lidelser. Det ligger godt til rette for framtidig forskningssamarbeid med UiS. Nettverk for medisinske vitenskaper ved Institutt for helsefag vil her være en viktig samarbeidsarena. 1.3 For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Beskriv hvordan fakultetet legger til rette for og sikrer gjennomføring av praksis 7 Vedlegg US 48/15 b) Det legges ikke opp til at praksis i studiet skjer i universitetets regi. Det forutsettes imidlertid at studentene under hele studiet skal arbeide klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser i egen arbeidspraksis. Det legges opp til at UiS og studentenes arbeidsgiver må inngå en avtale, som må signeres av begge parter før studenten begynner. Hensikten med en slik avtale er å sikre at arbeidsgiver bekrefter at studenten har tilgang til praksis gjennom hele studiet, samt at det også sikres at arbeidsgiver samtykker i at studenten kan benytte sine erfaringer fra praksis inn i studiet. Begrunn hvorfor praksis er hensiktsmessig for studiet Praksiserfaring vil være sentralt i studiet og brukes aktivt ved bl.a kasusfremlegg i undervisningen og veiledningen. Ettersom dette er et erfaringsbasert studium vil manglende praksis bety at man ikke er i stand til å oppnå læringsmålene for studiet. Dersom arbeidssituasjon endres underveis i studiet, vil konsekvensen av dette måtte vurderes på individuelt grunnlag. Vedlegg til Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Vedlegg nr. Mal for vitnemål og Diploma Supplement for studiet 1 Praksisavtaler og intensjonsavtaler 2 Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av nye studieprogram (tabell 3) Inngår i søknaden 2 Planforstudiet
2.1
Studiet skal ha et dekkende navn. Det norske navnet på studiet Master i relasjonsbehandling med fordypning i miljøterapi eller individualterapi. Det engelske navnet på studiet Master in Relational Treatment with Specialization in Milieu Therapy or Individual Therapy. Begrunn hvordan studiets navn er dekkende for studiets profil og nivå Relasjonsbehandling er hovedtema for utdanningen, for begge fordypningsområdene. Begrepet relasjonsbehandling er nært knyttet til den psykodynamiske forståelse av psykiske lidelser. Begrepet psykodynamisk er ikke med i studiets navn for å unngå at tittel blir for lang og komplisert. Imidlertid vil betydningen av psykodynamisk forståelse gå tydelig fram av beskrivelsen av studiet som helhet og i tittelen på emnekurs 1 (Psykodynamisk tenkning og forståelse). 2.2 Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte jamfør Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Det formuleres ett læringsutbytte for hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 8 Vedlegg US 48/15 b) Beskriv læringsutbyttet for studiet, formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Utdanningen gir grundig innføring i relasjonell behandling av personer med psykisk lidelse ut fra en psykodynamisk forståelse. Mål for utdanningen er at den enkelte terapeut skal bli en mer bevisst og reflektert fagperson som er i stand til å møte dagens og framtidens behov for erfarings‐ og forskningsbasert kunnskap om relasjonsbehandling. Det forventes at studenten etter fullført studieprogram skal: Kunnskaper  ha dybdekunnskap om relasjonens betydning for psykisk helse i et psykodynamisk perspektiv  ha avansert forståelse av hva som skjer i relasjonen, samt i valg av behovstilpasset tilnærming  ha avansert kunnskap om aktuelle områder innenfor relasjonsbehandling herunder brukermedvirkning, pårørendes rolle og samhandling mellom behandlingsnivåer  ha inngående kunnskap om faktorer som hemmer eller fremmer bedringsprosesser  ha kunnskap om vitenskapelig tankesett Ferdigheter  kunne oppdage og forstå overføring og motoverføring  kunne gjenkjenne og forstå egne reaksjoner i møtet med pasient/bruker og familie/nettverk  kunne anvende den terapeutiske relasjonen som verktøy til bedringsprosesser  kunne reflektere rundt egen rolle og betydningen av denne i møte med pasienten  kunne etablere og fastholde den terapeutiske relasjonen  kunne anvende vitenskapelig tankesett til å forstå og forklare Generell kompetanse  kompetanse til å begrunne egne valg ut fra kunnskapsbasert praksis  kunne bruke kompetansen til å bære håp og livsmot i den terapeutiske relasjon  være bevisst egen atferd, holdninger og verdier  evne til selvstendig kritisk/etisk refleksjon  kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utvikling av kvalitet og brukermedvirkning i tjenestetilbudet  ha etisk og moralsk forankring som sikrer menneskeverdet  har forståelse for, og kunne anvende, flerfaglig og tverretatlig samhandling Hvis studiet er påbygning eller spesialisering som fører fram til en grad, må læringsutbyttet for både spesialiseringen det søkes akkreditering for og studiet som helhet komme fram Ikke aktuelt Gjør rede for hvordan en meningsfull sammenheng er sikret i studiet Sammenhengen i studiet sikres i første rekke ved at emnekursene bygger på hverandre, og at alle studentene følger samme progresjon i studiet. Emnekurs 1 er felles, og gir en grunnleggende innføring som er nødvendig for forståelse og gjennomføring av emnekursene 2a‐c (fordypning innen miljøterapi eller individualterapi). Emnekurs 3 bruker kunnskapen fra tidligere emnekurs og ser dette i en større sammenheng. Arbeidsformene som benyttes i studiet vil også være med å gi en meningsfull sammenheng i studiet: 9 Vedlegg US 48/15 b) ‐
Veiledningen vil gå kontinuerlig med faste veiledningsgrupper gjennom emnekurs 1‐3, og vil ha en viktig rolle i å knytte teori og praksis sammen og skape en sammenheng i studiet. Veiledningen skal gi rom for refleksjon rundt dynamikken i terapeut‐pasient forholdet og vil ha fokus på selvrefleksjon og relasjonell forståelse i miljøterapeutisk/individualterapeutisk arbeid. Relasjonsbehandling skjer i en prosess som krever tid og veiledningen må gjenspeile dette. Veiledningen skal være en bevisstgjøringsprosess som bidrar til økt personlig og faglig utvikling. ‐ I fellesundervisning/samlinger vil aktiv studentdeltagelse, dialog og egen refleksjon vektlegges. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Personer med pasient‐, bruker‐ og pårørendeerfaring vil også bidra med sin erfaringskompetanse i undervisningen. ‐ Det forutsettes at deltakerne under hele studiet skal arbeide klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser i egen arbeidspraksis. Erfaringer fra klinisk praksis vil være sentrale i studiet og brukes aktivt ved blant annet kasusfremlegg i undervisning og veiledning. 2.3 Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås. Gi en oversikt over hvilke emner studiet består av per semester, samt antall studiepoeng per emne 10 Vedlegg US 48/15 b) Gjør rede for hvilke emner som er obligatoriske og hvilke som er valgfrie Alle emner er obligatoriske og tas i den rekkefølge som modellen viser. 2.4 Arbeids‐ og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. 11 Vedlegg US 48/15 b) Beskriv studentens arbeidsomfang per semester Studiet tilrettelegges som deltidsstudium hvor det forutsettes at studentene er i relevant klinisk arbeid gjennom hele studiet. Ihht beskrevet oppbygning vil utdanningen innebære 15 studiepoeng pr semester hvilket er minimum for å kunne søke støtte fra Statens lånekasse. 15 studiepoeng innebærer 6‐7 dager undervisning og 20 timer veiledning i gruppe. I tillegg kommer egenarbeid ifht litteratur og hjemmeeksamen. 2.5 Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Gi en oversikt over hvilke eksamensordninger og vurderingsformer studiet tar i bruk 
Hjemmeeksamen over 3 dager benyttes i emnekurs 1 og 3. Vurderes med karakter A‐F. 
Individuell fordypningsoppgave benyttes i emnekurs 2a og 2b. Vurderes med karakter A‐F. 
Skoleeksamen på 4 timer benyttes i emnekurs 2c. Vurderes med karakter A‐F. 
Refleksjonsnotat som obligatorisk arbeidskrav benyttes for emnekurs 2a og 3. Vurderes til bestått/ikke bestått. 
Masteroppgave utformet enten som monografi eller i artikkelformat benyttes i emnekurs 4. Vurderes med karakter A‐F. 2.6 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier. Beskriv studiets relevans for arbeidsliv og videre studier I løpet av det siste tiåret har det skjedd betydelige endringer i behandling og forståelse av mennesker med psykiske lidelser. En bredere tilnærming til pasientenes behov for behandling og omsorg gir grunnlag for ny optimisme med hensyn til rehabilitering og mulighet for et verdig og godt liv. Psykoterapi, medikamentell behandling, en sosial tilnærming som favner arbeid, bolig og skole, sosial ferdighetstrening, mestringsstrategier og familiearbeid er solide grunnsteiner i moderne psykisk helsearbeid. Struktur og tverrfaglig samarbeid er styrket. Likevel har noe manglet; en dypere forståelse av pasientens utfordringer på det individuelle plan. I flere tiår har den biologisk orienterte psykiatrien gjort fremskritt og vunnet terreng på bekostning av humanistiske verdier i behandlingen. Symptomdemping har ofte gått foran en dypere psykologisk endringsprosess med varig bedring som mål. I dag ser vi klarere hvor viktig det er å forstå affekt og følelser i sykdomsbildet. Alvorlig psykisk syke personers forsøk på tilpasning er ofte preget av vedkommendes kognitive utrustning og mestringsevne. Dette gjelder både i møte med andre mennesker og utfordringer i arbeid, skole og fritid. 12 Vedlegg US 48/15 b) Med begrepet relasjonell behandling har den humanistiske psykiatrien fått et gjennombrudd nettopp på et relasjonelt nivå. Lars Thorgaards og Eivind Hagas arbeid og bøker om emnet har gitt oss både metode og teori som har stor verdi i arbeidet med pasienter som hemmes av sviktende evne til kommunikasjon og kontakt med andre mennesker. Gjennom mange års klinisk erfaring med deres metoder, har relasjonell behandling nå blitt en viktig del av det psykiske fagfeltet. I den nye «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (2013)» står begrepet «psykodynamisk» sentralt, og her understrekes det aktive samspillet mellom individet og det fysiske og psykologiske miljøet. Psykodynamisk psykoterapi gjør forholdet mellom individet og miljøet til hovedsak i behandlingsprosessen. Den psykodynamiske forståelsen omfatter derfor både kunnskap om personlig sårbarhet og beskyttende faktorer. Psykodynamisk psykoterapi fokuserer på evnen til å regulere følelser, forstå sårbare relasjonelle erfaringer og å gi innsikt i utfordrende relasjonelle mønstre. En psykodynamisk forståelse er viktig for å etablere et godt fungerende samarbeidsforhold både med pasient og pårørende. Terapeuten må, basert på psykodynamisk teori, kunne håndtere negative reaksjoner, overføringsreaksjoner og sine egne følelser. Psykodynamisk baserte terapeutiske samtaler kan være viktig når en skal følge en pasient med alvorlig psykisk lidelse i det totale behandlingsopplegget. Samtalene vektlegger relasjonsbygging og prøver å hjelpe pasienten til å mestre stress bedre. Den erfaringsbaserte kunnskapen som tilegnes gjennom den kliniske praksis har lett for å forbli «taus kunnskap» hos den enkelte terapeut. Å bringe den erfaringsbaserte kunnskapen fram i en tilgjengelig form blir derfor et hovedfokus i en slik erfaringsbasert master. 2.7 Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Beskriv hvordan studentene vil møte forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid i selve studiet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon har en stor forsknings‐ og fagutviklingsaktivitet, både i de kliniske avdelingene i divisjonen og gjennom de ulike kompetansenettverkene/forskningsgruppene som er knyttet til divisjonen. Studentene vil (uavhengig av arbeidssted) bli oppfordret til å koble seg på relevante forsknings‐/fagutviklingsprosjekter og kompetansegrupper i divisjonen. Et av de prioriterte satsingsområdene i Psykiatrisk divisjon fremover vil være miljøterapi. Dette fagområdet representerer den største yrkesgruppen i Psykiatrisk divisjon som har behov for en mer spesialisert dybdekunnskap som denne erfaringsbaserte masten vil kunne ivareta. En erfaringsbasert master i relasjonsbehandling vil gi den enkelte student grunnlag til å igangsette og bidra til fagutviklings‐ og forskningsprosjekter i miljøterapi. Det er særlig innen to hovedområder divisjonen fremover planlegger å starte fagutviklings‐ og forskningsprosjekter. Det ene er innenfor WAS (Ward Atmosphere Scale) og det andre er i TMA (Terapeutisk Mestring av Aggresjonsproblematikk). Divisjonen innehar mye pasientnære erfaringer og kliniske relevante data innenfor disse to temaene, og kommer i nær framtid til å igangsette forskning og bidra til PhD‐finansiering for noen av våre miljøterapeuter. Relevante forskningsområder ved Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon: 13 Vedlegg US 48/15 b) TIPS. Nettverk for klinisk psykoseforskning I løpet av det siste tiåret er det startet flere prosjekter internasjonalt med tidlig oppdagelse av psykose som siktemål. Prosjektene kan deles inn i to grupper; de som retter seg mot reduksjon av VUP (sekundærforebygging), og de som har primær forebygging av psykose som mål. Forskningsmiljøet i Helse Stavanger HF har de siste 15 årene drevet prosjekter med vekt på helsetjenesteutvikling og forebygging innen begge disse områdene, og har derfor en unik posisjon både teoretisk og klinisk for å etablere et nasjonalt kompetanse‐senter. Miljøet i Stavanger utgjør et av få ledende internasjonale sentre innen denne delen av både forsknings‐ og helsetjenesteutvikling, og innehar mulighet til å rekruttere nye forskere og PhD stipendiater i årene som kommer. Gjennom forskningsarbeidet i TIPS‐
studiene (1997→) har Stavanger miljøet vist at det er mulig å organisere helsetjenestene på en slik måte at tidlig intervensjon ved psykose er gjennomførbart. For å kunne sikre en kortest mulig VUP, må et slikt program tilby både systematiske informasjonskampanjer samt et system for lavterskel oppdagelse. Tidlig intervensjonsarbeidet ved psykiatrisk divisjon har medført at en systematisk siden 1997 har arbeidet med å endre den hjelpsøkende atferden hos personer med første episode psykose, samt om mulig å redusere VUP. To viktige deler har inngått i dette programmet:  Innføring av systematiske, multi‐fasetterte informasjonskampanjer om tidlige tegn og hjelp.  Etablering av ”lavterskel oppdagelsesteam” som kan kontaktes av alle, og som har 24 timers ”utredningsgaranti”. Fag/forskermiljøet ved Helse Stavanger, psykiatrisk divisjon, spesialavdeling voksne, og TIPS‐
Psykosenettverk ble valuert av Norges Forskningråd november, 2011. Panel 6, fra denne; s.87 » Scientific quality: Over the period, the unit has published 151 articles in peer reviewed journals, several of them in top‐quality journals. They have also published 10 articles in Norwegian journals and five book‐chapters. The work on early detection and early treatment of schizophrenia is of high international standard and has also contributed to the development of this field in an international perspective. Grading: Very Good” Videre er miljøet evaluert i saksfremlegg til det regionale Samarbeidsorganet i sak 36/2012 der det bla. skrives; «Den strategiske forskningssatsingen innen psykisk helse er forankret i sak 24/2006, som ble behandlet i Det regionale samarbeidsorganet 13. september 2006. Helse Vest har siden 2006 årlig bevilget omlag NOK 10 mill. til den strategiske forskningssatsingen innen psykisk helse. Midlene er øremerket prosjekter innen klinisk, pasientnær forskning og til de tre forskningsnettverkene innen psykose, angst og stemningslidelser. Evalueringskomiteen har bestået af: ‐ Professor, Gregers Wegener, MD, PhD, DSc(med), (komitéleder) Aarhus Universitetshospital ‐ Risskov, Aarhus, Danmark ‐ Professor, Vidje Hansen, MD, PhD Universitetssykehuset Nord‐Norge/Universitetet i Tromsø, Norge ‐ Senior Researcher, Bjørn H. Ebdrup, MD, PhD Glostrup Hospital, Københavns Universitet, Danmark Om REGIONALT FORSKNINGSNETTVERK INNEN KLINISK PSYKOSEFORSKNING: Baseret på netværksmidlerne (NOK 7.8 mill; omkring NOK 1.6 mill per år har psykose netværket etableret et bredt og effektivt netværk. Der er opbygget et finmasket og effektivt net der på fornem vis inkluderer alle patienter med første psykotiske episode i hele regionen. Dermed får alle patienter tilbudt en specialiseret behandling meget tidligt i forløbet. Den tilbudte klinisk 14 Vedlegg US 48/15 b) behandling er på et meget højt niveau, der tager udgangspunkt i nuværende videnskabelige evidens. Dermed skønnes patienternes prognose at blive optimeret. Herudover indhentes systematisk kliniske data, der danner basis for yderligere viden om samt forfining af behandlingen. Videre; Med det nyopstartede POP studie bliver der sat fokus på neuropsykaitrien og translationel forskning i form af studier der fokuserer på effekten af omega‐3 kostttilskud, genetiske data, kognitive tests og funktionelle magnetisk resonans scanninger (fMRI). Hvor logistikken omkring klinisk opsporing og udreding af psykose er prisværdig og i absolut international topklasse, er introduktionen af de teknisk udfordrende MR scanninger nye for netværket. "EVALUERING Samlet er vurderingen at netværket for psykose på fornem vis har gennemført de konkrete målsætninger som forudsat. Det er klart indtrykket at netværket for psykose udgør et solidt udgangspunkt for fortsat patientsnær forskning på højt internationalt niveau, og at dette i vid udstrækning er opnået ved en klar linje og stringens i de hidtil gennemførte projekter.» TIPS, Nettverk for klinisk psykoseforskning i Stavanger ble i 2013 tildelt Helse Vests kvalitetspris for arbeidet med å bedre helsetjenestetilbudet for psykoser og psykosenære tilstander, for sin klinisk integrerte og viktige forskning, og for arbeidet med å implementere disse aspektene i det kliniske tjenestetilbudet. Vi vil også trekke frem at i april nummeret av American Journal of Psychiatry 2013, ble TIPS 10 års studien publisert som hovedartikkel (med bilde fra våre informasjonskampanjer på forsiden!). I januar 2013 ble Wenche ten Velden Hegelstad og TIPS prosjektet tildelt Forskningsrådets pris for beste artikkel 2012 innen forskning på psykisk helse, prisen var på 100 000,‐. http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Forskningspris_til_artikkel_om_psykosebehandling/1253
983440019?WT.mc_id=nyhetsbrev‐ForskningsradetNorsk TIPS er også blitt presentert i NRKs helseprogram PULS sendt 26/3‐2012 og på Dagsrevyen. TIPS 1 studien har, foruten å være et helsetjenesteutviklingsarbeid med et sterkt klinisk fokus med vekt på tilpasset psykosebehandling bestående av psykodynamisk psykoterapi, fler‐familiegrupper og medikamentell behandling, også vært et stort multi‐senter forskningssamarbeid. I perioden 1997‐
2000 samtykket 301 pasienter til deltakelse i studien. Alle pasienter fikk tilbud om re‐oppfølging ved en, to og fem år. Videre ble pasientene som kom til 5 års oppfølging spurt om å delta i en 10 års oppfølging. Fra studien er det nå publisert over nærmere 100 artikler og bokkapitler (www.tips‐
ifo.com). TIPS 2 studien: Våren 2003 startet det såkalte TIPS‐2 prosjektet som er finansiert ved midler fra Helse Vest som ”støtte til et regionale forsknings‐ og utviklingstiltak". Inklusjon i TIPS‐prosjektet var avsluttet, men oppdagelsesteamet var integrert som en del av den nyetablerte akuttenheten ved sykehuset. Det ble ikke lenger drevet intensiv markedesføring av prosjektet mot befolkningen, skolene eller førstelinjetjenesten. TIPS‐2 er en studie på første‐gangs psykoser i Rogaland (opptaksområdet til psykiatrisk klinikk) i etterkant av TIPS prosjektet. TIPS II kohorten inngår som hovedstudie ved TIPS regionalt nettverk klinisk psykoseforskning. Pr 01.10.14 er det nå publisert over 30 artikler med adresse nettverket, 2 PhD grader er ferdigstilt. Siden august 2007 har en også inkludert pasienter med rusutløst psykose i studien. En vil undersøke diagnostisk stabilitet og studere stoffindusert psykosebegrepets kliniske validitet. Det er startet et PhD arbeid på dette materialet. Prosjektet er en prospektiv studie på førstegangs psykoser i de opptaksområder i Helse Vest som inngår i studien (Helse Fonna HF, Helse Bergen HF og Helse Stavanger HF). Pasientene inngår i en naturalistisk oppfølgingsstudie over 1,2 og 5 år. For tiden er 2 PhD kandidater (UiS) knyttet til delstudier i studie, og flere mastergradstudenter fra UiS har skrevet sin mastergradsoppgave på klinikknære studier. 15 Vedlegg US 48/15 b) Videre pågår en rekke del‐studier, artikkelarbeid ved TIPS 2 studien, både internt ved SUS og i samarbeid med både nasjonale og internasjonale partnere. Både kvalitative og kvantitative delstudier blir gjennomført. Vi nevner samarbeid med NTNU om psykose og tvangslidelse, med UiB i prosjektet Amfetaminpsykose og nevrokognisjon. Samarbeid med UiO i PhD arbeid på temaet tvangsbehandling av rusmisbrukere. I samarbeid med Jæren Distriktssykiatriske Senter (JDPS) har 20 pasienter i TIPS 2 studien deltatt i kvalitativ delstudie (PhD prosjekt) med tittel «Spiritualitet og eksistensielle tema i psykose. Åndelige erfaringer, religiøsitet og livssyn relatert til psykosebehandling». Artikkel er innsendt til fagfelle vurdering. I samarbeid med NTNU inngår kliniske funn fra TIPS 2 studien i en delundersøkelse i et pågående PhD arbeid med fokus på co‐morbid tvangslidelse og første episode psykose. En artikkel er publisert 2013. I samarbeid med Nordlandsykehuset Bodø, er Professor Tor Ketil Larsen engasjert som bi‐veileder for PhD‐stipendiat som gjennomfører en studie på reduksjon av varighet av ubehandlet psykose i Nordland. TIPS Stavanger har våren 2012 inngått som deltakende senter i Studien Bergen Psykoseprosjekt 2 (BP2). Forskningsmedarbeider 50 % er ansatt og finansiert av Helse Bergen HF fra og med september 2012. Fra og med 01.09.13 er det ansatt 50 % PhD stipendiat i Stavanger knyttet til studien. BP2 ledes av Dr. Erik Johnsen, og inngår som Helse Vest sin del av NASAT satsingen «How do genetic, clinical and treatment factors affect outcome in severe mental disorders?» ved Prof. Ole A. Andreassen, UiO, og har blitt tildelt 7 + 3 millioner de kommende 4 år fra Norges Forskningsråd. BP2 er både et klinisk‐ og translasjonsforskningsprosjekt med internasjonalt anerkjente basalforskere som prosjektmedlemmer/samarbeidspartnere. Disse er blant andre professor Vidar M. Steen (genetikk), professor Ole A. Andreassen (genetikk), professor Kenneth Hugdahl (funksjonell og strukturell hjerneavbildning), professor Einar K. Kristoffersen (immunologi), førsteamanuensis Solveig Klæbo Reitan (immunologi, inflammasjon). Bergen psykoseprosjekt 2, har etablert et samarbeid med prof. W. Wolfgang Fleischhacker og førsteamanuensis Maria Rettenbacher ved Medizinische Universität, Innsbruck. Denne forskergruppen er ledende i Europa innen kliniske antipsykotikastudier, og vil inngå som en egen site i BP2 studien. I samarbeid med professor Ole Andreassen, UiO, inngår materiale fra pågående studier i Stavanger i biobank til hørende TOP (Tematisk Område Psykose). Ved Helse Stavanger HF har man tilgang på en egen forskningslab, ved Stavanger Helseforskning som bistår i praktisk gjennomføring av blodprøver. Medarbeidere i Stavanger er blant annet medforfatter på publisert artikkel i Nature 2014. Psykosenettverket i Stavanger har også tilknyttet gjesteforsker, Dr. Helen Stain, fra Mental Health Research for the Young (MeHRY) Initiative, Durham University, School of Medicine, Pharmacy and Health, England. Dette samarbeidet har ledet frem til at artikkelen; «The relationship of verbal learning and verbal fluency with written story production: Implications for social functioning in first episode psychosis» er publisert 2012 i Schizophrenia Research. Studien er basert på et materiale fra TIPS 2 studien. Dr Stain er ansvarlig koordinator for innsendt søknad der Helse StavangerHF er deltakende partner i EU, Horizon2020 søknad, denne gikk i august 2014 til stage2 vurdering. Oversikt over hovedprosjekter: ‐ TIPS 10 års studien (1997‐2000) 301 pasienter inngår. ‐ TIPS 2‐ Studien. ( se ovenfor) Professor Jan Olav Johannessen hovedansvarlig. ‐ Primærforebygging av psykose studien (POP) Professor Jan Olav Johannessen er hovedansvarlig for studien. I studien vil en gjennom tidlig oppdagelse identifisere og tilby behandling til personer som en antar vil ha en høy risiko for å utvikle en psykoselidelse. Høsten 2013,våren 2014 skrev en mastergradstudent UiS sin masteroppgave fra denne studien. Ved nettverk for klinisk psykoseforskning er det i 2014 ansatt PostDoc 80 % stilling (finansiert fra strategiske midler psykiatri, Helse Vest). Post Doc stipendiaten har siden 2012 hatt et særlig ansvar for å 16 Vedlegg US 48/15 b) ‐
‐
‐
‐
sette opp et paradigme og studie for gjennomføring av fMRI knyttet til Pop studien ved SUS. Han jobber nært sammen med professor Kolbjørn Brønnick. Videre har PostDoc stillingen ansvar for de nevropsykologiske utredninger som gjennomføres i de pågående studier ved senteret. JobbResept: (2012‐>). Hovedansvarlig er Post‐doc: Johannes Langeveld. Denne RCT studien har til hensikt å undersøke om en arbeidsrehabiliteringsmetode kalt Individual Placement and Support (IPS) kan føre til en økt grad av sysselsetting (ordinært arbeid/utdanning) hos første gangs psykose pasienter. Mastergradstudenter fra UiS har skrevet sin mastergradsoppgave knyttet til studien Videre er PostDoc Johannes Langveld (finansiert fra strategiske midler psykiatri, Helse Vest) engasjert i 20% stilling for å skrive artikler fra TIPS 1 og 2 studiene. Gjennom "MultiSenter studien av Akutt psykiatrien i Norge" deltar Helse Stavanger HF, Stavanger Universitetssjukehus, Psykiatrisk divisjon, ved Kjetil Hustoft, cand med. For studie av bruk av tvang i forbindelse med innleggelse i psykiatrisk institusjon. TIPS Stavanger har i 2014 mottatt regionale samhandlingsmidler for oppstart av et nytt primærforebyggende prosjekt i samarbeid med Helse Fonna, kalt «Selvmordsforebygging i Rogaland» der målet er å redusere insidens av suicid i fylket. Professor Jan Olav Johannessen er hovedansvarlig for studien. Prosjektet er REK godkjent som ikke‐samtykkebasert forskningsstudie. Våren 2014 ble det søkt om midler fra ExstraStiftelsen. Oversikt phD arbeider som er igangsatt eller planlagt igangsatt: Disputas januar 2014 ved Universitetet i Bergen, Psykologisk Fakultet Tittel på arbeidet: 10 års oppfølging i TIPS: Tidlig Intervensjon ved Psykoser Veiledere: TK Larsen, Johannes Langeveld og Kenneth Hughdahl Samarbeidende institusjoner nasjonalt/internasjonalt: Tematisk Område Psykoser (TOP), Universitetet i København (Roskilde Amtssygehus, Danmark), Yale University (USA) Beskrivelse av prosjektet: Prosjektet er en ti‐års oppfølgingsstudie med longitudinelle data på førstegangspsykoser som debuterte mellom 1997‐2000. Designet er kvasi‐eksperimentelt hvor man har sammenliknet langtidseffekt av tidlig med vanlig oppdagelse og intervensjon. Etter ti år har pasienter fra en helsesektor med tidlig intervensjon over dobbelt så stor sjanse for å være det som kalles ”recovered” dvs stabilt symptomfri, i full jobb, sosialt aktive og selvstendig boende, enn pasienter fra helsesektor uten tidlig oppdagelse og intervensjon (31 vs 15%). Pasienter som ikke responderte på eller fulgte behandling i de første to årene hadde høyere risiko for fortsatt høyt symptomnivå etter ti år. En siste del av prosjektet gikk gjennom TIPS‐studienes 18 årige erfaring med tidlig oppdagelse. Det er sannsynligvis slik at at kontinuerlig bruk av informasjonskampanjer og lett tilgjengelig tidlig oppdagelses‐team er nødvendige faktorer for å få til tidlig oppdagelse og intervensjon, eller kort Varighet av Ubehndlet Psykose (VUP). Finansieringskilde: Finansiert fra Samarbeidsorganet til dekning av PhD stipendiat, UiB, (2008‐2011) Stavanger Universitetssykehus Helse Stavanger HF har finansiert 50 % PhD stipendiat (2011‐2014). Kandidat er opptatt til PhD studie ved UiS april‐2012. (via Nettverk for Medisinske Vitenskaper) Tittel på arbeidet;«Adherence to psychopharmacological treatment in first‐episode psychosis.» Hovedveileder er professor Stein Opjordsmoen UiO/20% stilling ved psykose‐senteret. Biveileder er Professor Jan Olav Johannessen UiS og 1ste Amanuensis, Phd Inge Joa, UiS. Studien er delt i 3 deler. Del 1 er kvalitetssikringsstudie på post A3 (psykose‐post), hvor skal det sees på om legene følger den anbefalte medikamentell algoritme. Del 2 dataene fra TIPS‐2 prosjektet skal brukes, 2 utvalgte grupper skal sammenlignes i forhold til noen bestemte parameter. Del 3 skal være en kvalitativ studie hvor noen utvalgte pasienter, pårørende og behandlende leger skal intervjues. Forventet disputas er i 2017. 17 Vedlegg US 48/15 b) Helse Stavanger HF har finansiert 50 % PhD stipendiat som er opptatt til PhD studie ved UiS ‐2012. (via Nettverk for Medisinske Vitenskaper) Tittel på arbeidet; «TIPS II ‐Rusutløst psykose sammenlignet med primær psykose med og uten rus. Forekomst, baseline karakteristikk og forløp». Veiledere Hovedveileder Jan Olav Johannessen, Biveileder T K Larsen og Jørgen Bramness Studien inngår som del av TIPS 2 (Tidlig Intervensjon ved Psykose) prosjektet Samarbeidende institusjoner nasjonalt/internasjonalt Thomas McGlashan, University of Yale, USA; Patrick McGorry, University of Melbourne, Australia. Studien undersøker diagnostisk stabilitet hos førstegangs‐psykosepasienter inkludert rusindusert psykose over 5 år. En vil videre se om det finnes biologiske, symptomatologiske, demografiske eller kognitive karakteristika som kjennetegner en slik utvikling, for på den måten å kaste lys over underliggende sårbarheter. I tillegg vil en forsøke å klassifisere undergrupper blant rusindusert psykose og primærpsykose med og uten rus. Oppmeldt våren 2012 – forventet disputas 2017 el. tidligere. Under planlegging: Gjennom "MultiSenter studien av Akutt psykiatrien i Norge" deltar Helse Stavanger HF, Stavanger Universitetssjukehus, Psykiatrisk divisjon. Studien utgår fra SINTEF Helse Trondheim Norway) og startet i 2003. Studien er organisert i et nettverk for 20 akuttpsykiatriske enheter i Norge. Helse Stavanger HF deltar i denne studien med ansvar for gjennom en artikkel å beskrive bruk av tvang og frivillighet for 3344 innleggelser i akuttpsykiatriske enheter i Norge. I 2013 artikkel med tittel «Predictors of involuntary hospitalizations to acute psychiatry” for publisering i internasjonalt tidsskrift. Arbeidet vil inngå i en fremtidig PhD grad. Knyttet til TIPS2 studien er planlagt og omsøkt (Helse Vest; ExstraStiftelsen) PhD studie. Tittel: «Mediating factors in recovery to psychosis: Seen from users‐ and therapists perspectives: Mixed method design «Psykolog , forestende PhDkandidat Jone Bjørnestad: Prosjektet vil rekruttere fra TIPS2 kohorten. Hovedveileder Kolbjørn Brønnick . Biveiledere Inge Joa, Larry Davidson; Marius Veieth Proposed titles of thesis articles: 1. Mediating factors in psychosis ‐ seen from a user point of view 2. Spesific mediating factors in recovery seen from a user stance: A resilience perspective. 3. Mediating factors in psychosis seen from a therapist perspective Videre er PostDoc Johannes Langveld (finansiert fra strategiske midler psykiatri, Helse Vest) engasjert i 20 % stilling. Med særlig ansvar for JobbResept‐studien, samt for å skrive artikler fra TIPS 1 og 2 studiene. Andre relevante forskningsprosjekt ved TIPS ‐ Nettverk for klinisk psykoseforskning: Psykisk helse i skolen, TIPS forsknings involvering: I april 2004 ble det skrevet en samarbeidsavtale mellom stiftelsen Psykiatrisk opplysning og Sosial‐ og helsedirektoratet. Hensikten med denne er et ønske om å bedre informasjonen mellom grunnskolene/ videregående skoler og direktoratet ved opprettelsen av et eget sekretariat ”Psykisk helse i skolen – informasjonssenteret”. Dette Sekretariatet drives i regi av Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning. Miljøet ved Helse Stavanger HF har vært delaktige i at Sekretariatet for ”Psykisk helse i skolen” ble lagt til Stavanger. I samarbeid med sekretariatet og UiS, senter for atfersforskning er det gjennomført et eget forskningssamarbeid omkring en studie for kartlegging av kunnskap om psykisk lidelse blant lærere i den videregående skole. Funnene ble publisert i januar 2011 i denne artikkel beskrives og sammenlignes kunnskaper og holdninger til psykose blant lærere i videregående skole i Rogaland og Sør‐Trøndelag. I løpet av 2012 ble en tilsvarende undersøkelse blant elever bli gjennomført. Data er under arbeid for publikasjon. 18 Vedlegg US 48/15 b) Gjennom IGPs (International GP Study on Early Psychosis), som er en internasjonal studie på allmennlegers kunnskaper og holdninger til psykoselidelser, har vi fått økt kunnskap om fastlegenes kunnskaper på feltet. Gjennom et forskningssamarbeid med Universitetet i Stavanger er det tidligere satt fokus på "Brukermedvirking i DPS: Implikasjoner av en intervensjonstudie med fokus på brukermedvirkning». Studien ledet frem til en PhD grad (2010) med professor Jan Olav Johannessen som en av veilederne. En studerte i særlig grad aspekt som samarbeid med pasienten, assistert pasientinvolvering, demokratisk pasientinvolvering og brukermedvirkning på tjenestenivå. Erfaringene fra denne studien vil være relevante for nye spørsmål knyttet til nye prosjekter I 2014 er det tatt initativ til en ny studie knyttet til gruppen med tittel» Mental health workers own experiences as relatives of people with mental disorders. A prevalence study.» Studien vil undersøke pårørendeerfaringer fra ansatte i Psykiatrien. INDIGO, (International Study of Discrimination and Stigma Outcome) er en internasjonal studie på pasienter med schizofrenidiagnose opplevelse av mulig stigmatisering knyttet til det å ha denne gitte diagnose. Fagmiljøet i Stavanger deltar som eneste norske senter i denne studien. 25 pasienter rekrutert fra Helse Stavanger HF inngikk i studien. I januar 2009 ble første artikkel fra denne studien publisert i The Lancet. Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR): Etablering og lokalisering av regionalt kompetansesenter Helse Vest for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og skadelig bruk av rusmidler er lagt til Helse Stavanger HF. Det ble vedtatt en satsing på 45 millioner kroner i 2009 som inkluderer 5 millioner kroner til et forskningsprogram innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Her inngår forskning, kunnskapsformidling og fag‐ og tjenesteutvikling som viktige elementer. KORFOR og det regionale nettverk for klinisk psykoseforskning Helse Vest deler er rekke problemstillinger og samarbeider konkret om en studie av rusinduserte psykoser (TIPS 2 studien). Regionalt senter for eldremedisin og samhandling (SESAM): Et sentralt forskningsmiljø miljø ved Psykiatrisk divisjon og som har relevans for studiet er SESAM, Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling. SESAM ble opprettet av Helse Vest i 2010 for å styrke samhandling, forskning og fagutvikling, nettverksbygging og undervisning innen fagfeltet eldremedisin. En viktig del av SESAMs målsetting er å initiere og etablere forskningsprosjekter og arenaer for samarbeid innen forskning på eldremedisin og samhandling knyttet til eldre i helseregionen. Forskningsgruppen på SESAM består i dag av rundt 30 forskere, og forskningsleder er prof. dr. med. Dag Årsland. Det meste av forskningen er klinisk, men de senere årene har forskningen ved SESAM dreiet mer mot translasjonsforskning, der klinisk forskning kombineres med laboratorie‐
basert forskning for slik å studere sykdomsmekanismer. Andre viktige forskningstema er livskvalitet for personer med demens, kvalitet i helsetjenestene, velferdsteknologi og pasientsikkerhet, implementering av ny kunnskap og smerter ved demens. I 2012 fikk SESAM innvilget en NFR‐søknad til prosjektet «Dementia: Use of Health‐Care Resources and Carer Burden over time», der to PhD‐
kandidater er i gang med å se på bruken av psykofarmaka blant eldre, og på pårørendestress. Andre nye satsningsområder for SESAM er forskning på sammenhengen mellom hjerte‐/karsykdom og kognitiv svikt. SESAM er også gjennom samarbeid med Måltidets hus involvert i et prosjekt som fokuserer på næringsrik mat til eldre. Mye av forskningen på SESAM er tverrfaglig, og totalt er 17 PhD‐kandidater helt eller delvis tilknyttet SESAM. I 2012 var forskere tilknyttet SESAM involvert i 29 vitenskapelige publikasjoner. Ansatte i alderspsykiatriske enheter som begynner på denne masterutdanningen i relasjonsbehandling vil være nært knyttet til løpende forskningstudier, og vil ha tilgang på kvalifiserte veiledere i sine enheter. 19 Vedlegg US 48/15 b) Klinisk sykepleieforskningsgruppe: Ved Psykiatrisk divisjon er flere ansatte også tilknyttet en klinisk sykepleieforskningsgruppe for Helse Stavanger HF, med fokus på kvalitative evalueringer og syntesefremstillinger av klinikknær sykepleiepraksis. Medlemmer i denne gruppen har også hatt fokus på kvalitative studier. Sykepleiefaglige tema knyttet til klinisk praksis som pasienterfaring av tillit, usikkerhet, skyld og skam. Videre til klinikknære tema relatert til spiseforstyrrelse, overspisingslidelse, fedme og helse og livsstil. Fagsjef i Forskningsavdelingen ved Helse Stavanger HF inngår også i denne gruppen forskere. Fagsjef har videre en stilling ved IH, SV; UiS. Hennes forskning har hovedsakelig hatt fokus på mestring av kronisk sykdom. I hennes pågående forskning undersøker hun kvinners tanker og følelser om brystkreft og implementeringen av den psykososiale terapeutiske metoden "Expressive Writing". Hun deltar også i et praksisnært forskningsprosjekt om ernæring og dokumentasjon. Forskergruppe for affektive lidelser (FAST): Forskergruppe for affektive lidelser ved Psykiatrisk divisjon, Helse Stavanger HF. Gruppen er nyopprettet i 2014. Flere forskere med phD grad er allerede tilknyttet gruppen, og artikler er allerede publisert. 1 phd‐studie (UiS) om selvmordsrisiko for pasienter som er innlagt ved psykiatrisk sengepost er igangsatt og er tilknyttet forskergruppen. (Hovedveileder og biveiledere ved UIS/SUS). Andre fokusområder og oppstartede prosjekter og som er knyttet til medlemmer av gruppen er; «Søvn og depresjon i svangerskap og fødsel, transkulturell psykiatri», «Spiseforstyrrelser, oppfølging etter fedmeoperasjon, livsstil hos psykiatriske pasienter», «Bipolar sykdom, epidemiologi, ECT studie», «Mindfulness based coping hos ungdom og polikliniske pasienter», «Suicidalitet hos innlagte pasienter med psykotisk depresjon» (søkt PhD studie UiS, Nettverk for medisinske vitenskaper), «Angstbehandling i BUPA». Medlem i gruppen tilhører også «Forskergruppe for livskvalitet og livsfenomener» ved Universitetet i Stavanger. Relevant fagutvikling ved Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon: Gjennom samarbeidet SUS har med Institutt for helsefag, SV, her konkretisert ved følgende programområder; Programområde for profesjonelle relasjoner i velferdsyrker, Programområde for helsefremming ved kroniske plager, Pårørendeforskning og for livskvalitet og livsfenomener, vil det særlig være aktuelt å koble seg opp mot den klinikknære fagutvikling som skjer ved Psykiatrisk divisjon gjennom følgende områder og etablerte kompetansegrupper i divisjonen. Overordnet faglig utviklingsarbeid i divisjonen: Miljøterapi er både erfarings‐ og kunnskapsbasert med utgangspunkt i pasienters og brukers grunnleggende behov. Miljøterapi er relasjonsbehandling. Dens viktigste fokus er å anvende relasjoner til å hele relasjonsskader. Miljøterapi er summen av praksis og de systematiske refleksjonene om praksis. Miljøterapeutene koordinerer behandlingsforløp og har kontinuerlig observasjons‐ og oppfølgingsansvar for pasienter 365 dager i året, 7 dager i uken/24 timer i døgnet. Det overordnede målet for både miljøterapeuter og individualterapeuter er at de skal være kompetente og pasientnære utfra en relasjonell spesialkompetanse. Derfor skal det fremover satses på økt fagutvikling og forskning i miljøterapi i nært samarbeid med kommuner og UiS, jf. Samhandlingsreformen. Dette området er like viktig også for individualterapeuter som treffer pasienter med komplekse lidelser og som har behov for oppfølging på ulike behandlingsnivåer. Dette faglige utviklingsarbeid vil kunne ha mulige innovasjonspotensialer for samhandling/modeller i tiden som kommer. En forskningsgruppe for miljøterapi er under planlegging, og det er også planer for finansiering av PhD‐
kandidat innen miljøterapi. Psykiatrisk divisjon har etter siste opptelling 36 ansatte med utdanning på masternivå. 20 Vedlegg US 48/15 b) Familiepoliklinikken: I forbindelse med etableringen av TIPS‐prosjektet og behandlingen knyttet til dette, erkjente divisjonsledelsen et en ville få problemer med å tilby flerfamiliearbeid til alle med førstegangspsykose. Høsten 1998 startet det første kull i internutdanning i kunnskapsbasert familiearbeid. Familie‐skolen er nå etablert som en enhet ved sykehuset. Utdanningen samkjøres med Ullevål sektor i Oslo som startet samme program ½ år senere. Utdanningen er på 60 timer undervisning. Deltagerne skal etter endt utdanning være i stand til å drive en flerfamiliegruppe under veiledning. I Stavanger har en pr oktober 2014 gjennomført en rekke utdanningsprogram med til sammen 536 deltagere fra hele landet. I tillegg har vi hatt 2 familieskoler i Helse Sørlandet/ Kristiansand 20 stk. og Arkangelsk, Russland 40 stk. Fra 2002 til 2010 har mer enn 200 familier gått i flerfamiliegrupper. Fra 2010 til 2014 har vi til enhver tid hatt 20 grupper gående, det vil si ca 300 familier samlet sett. Alle gruppeledere får veiledning 1 gang i mnd. i 2 år mens de driver gruppe. Eksterne gruppeledere får videoveiledning. I tillegg får gruppelederne 2 fagdager i året. Annet hvert år arrangerer vi landskonferanse sammen med Helse Sør‐
Øst, med mellom 200‐300 deltakere. I forbindelse med POP‐ prosjektet har vi etablert et samarbeid med dr. Mary O’Brian, UCLA, USA for opplæring og implementering av en ny manual for en‐
familiearbeid. Pr november 2014 har 36 en‐familiegrupper påbegynt/fullført POP familiearbeid. Opplæring til andre deler av landet tilbys. 1.kull startet oktober 2013. Høsten 2013, våren 2014 har en mastergradsstudent ved Institutt for Helsefag, UiS skrevet sin masteroppgave knyttet til denne studien. TMA – Terapeutisk mestring av pasienter med aggresjonsproblematikk: TMA, terapeutisk mestring av pasienter med aggresjonsproblematikk, er en systematisk metode for å forebygge, håndtere, behandle og følge opp aggresjon og vold, hvor nøkkelordene rutiner, sikkerhet og trygghet ligger til grunn. Vår tilnærming baserer seg på en holdning om «å se andre som du vil andre skal se deg». Fra 2009 ble TMA varemerkegodkjent. TMA ble grunnlagt i 1993 av daværende Rogaland Psykiatriske Sykehus, nå Stavanger Universitetssykehus (SUS). I løpet av årene har TMA utviklet seg til et konsept tilpasset sykehusets hverdag og er oppdatert i henhold til lover, nyere forskning og aktuell tematikk. Det legges stor vekt på forebygging av aggresjon og de fysiske teknikkene er utviklet med tanke på å komme ut av situasjoner. Alle ansatte ved Psykiatrisk divisjon gjennomfører 3 dagers TMA‐grunnkurs. TMA er organisert med en kompetansegruppe bestående av 15 medlemmer, 2 TMA‐konsulenter, ca 70 ressurspersoner og 12 instruktører. TMA‐konsulentene deltar på avdelingens Skadeutvalg, leder undervisning og felles trening relatert til TMA, støtter opp ved problemer på postene/behandlingsenhetene m. m. TMA‐ konsulentene bistår også med internundervisning, bistår ved TMA‐treninger ved ulike sengeposter og ellers på forespørsel fra sengepostene. I løpet av et år arrangeres det 6 kompetansegruppemøter, 2 TMA‐ ressursforum, 2 TMA‐fagdager og et TMA‐
arbeidsseminar. I tillegg arrangeres det 8 TMA‐grunnkurs i 2015. Divisjonens TMA‐arbeid er også presentert i nasjonale og internasjonale fora. Informasjonsvirksomhet: Informasjonsvirksomhet om psykose har lange tradisjoner i Rogaland. Gjennom de siste 20 årene har Helse Stavanger HF arrangert Schizofrenidagene. Dette er en hel uke med ulike program og aktiviteter rettet mot antistigmaarbeid og for å øke kunnskap blant befolkningen om ulike psykiatriske tilstander. Schizofrenidagene er en sentral arena for fagformidling både mot brukere, pårørende, den allmenne befolking og mot fagpersonell i Stavanger har også sterk tilknytning til The International Society for the Psychological Treatment of Schizophrenia and other Psychosis (ISPS). Forskning omkring betydningen av psykologiske og psykososiale metoder vil være særlig viktig i årene som kommer, dvs ikke‐biologiske behandlingsmetoder. Professor Jan Olav Johannessen var leder av ISPS‐int’ 2000‐2006,styremedlem fra 2011‐ dd, og av ISPS‐Norge 2003‐2007, styremedlem 2006‐dd. 21 Vedlegg US 48/15 b) Kvalitetssikring, Utredning og Forskning (KUF): Ved Spesialavdeling Voksne, er det tilgjengelig 2,5 stilling til Kvalitetssikring, Utredning og Forskning (KUF). Videre er det 4 forskningssykepleier stillinger (100 %) som er knyttet til sykehusets lavterskel oppdagelsesteam samt en 50 % stilling for forskningssykepleier med særlig ansvar for nevropsykologisk testing. En formidlingskonsulent (50 % stilling) er tilknyttet miljøet, og denne har et særlig ansvar for utarbeiding av nye informasjonskampanjer. To 100 % stillinger er knyttet til Familiepoliklinikken, der disse også er ansvarlige for innhenting av data for pasienter som deltar i POP og TIPS studiene. Siden høsten 2013 har det vært tilknyttet enheten en 20 % stilling finansiert av Helsedirektoratet for erfaringskonsulent. Denne stillingen har vært besatt av tidligere pasient i TIPS studien. Fokus på arbeidet har vært å ha et bruker‐til‐bruker perspektiv og der erfaringskonsulenten har hatt særlig fokus på om nye nasjonale retningslinjer for psykosebehandling etterleves. Psykisk helse i skolen Psykisk helse i skolen, TIPS involvering ved Helse Stavanger HF: Ansatte ved TIPS har medvirket til utforming av et undervisningssett ”Hva er det med Monica” samt et to dagers kurs, som et verktøy i kompetansehevingen i skolesatsingen. Undervisningssettet er ment å kunne hjelpe lærere til større sikkerhet og mulighet til handling i forhold til elever som sliter med angst, depresjon, spiseforstyrrelser og andre former for psykiske lidelser og belastninger. Videre er ansatte ved TIPS Stavanger medvirkende i gjennomføring av ”VIP” (Veiledning og Informasjon om Psykisk helse hos ungdom) programmet. Programmet var et ledd i den nasjonale skolesatsing med opplæringsprogrammer for ungdomsskole og videregående opplæring. «Psykisk helse i skolen» er et resultat av samarbeid mellom Barne‐ og familiedepartementet, Utdanningsdirektoratet, Sosial‐ og helsedirektoratet og fem ulike organisasjoner: Mental Helse, Rådet for psykisk helse, Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Sykehuset Asker og Bærum HF og Voksne for Barn. Ansatte ved psykiatrisk divisjon vil fortsatt være en sentrale for videreføring av dette arbeidet når det gjelder utarbeiding av materiell og som deltaker i gjennomføring av ulike aktiviteter. TIPS har også innhentet kompetanse for å utvikle et e‐læringsprogram for VUP vurdering i samarbeid med stiftelsen Psykiatrisk Opplysning. Samhandlingsprosjekt om Selvmordsforebygging i Rogaland: I Norge dør om lag 500 ‐ 600 av selvmord hvert år. I Rogaland fylke var det fra 2000–2012 totalt 574 selvmord, i gjennomsnitt 44/år (Folkehelseinstituttet (FHI), 2014). En betydelig andel av de som dør i selvmord har ikke kontakt med spesialisthelsetjenesten i tiden før selvmordet. Prosjektet er et samhandlingsprosjekt og har som målsetting er å redusere selvmord og selvmordsforsøk i Helse Stavangers og Helse Fonnas opptaksområder gjennom samhandling og målrettede tiltak mot utvalgte yrkes‐ og befolkningsgrupper. Samhandlingsprosjektet retter seg mot den generelle befolkningen i Rogaland fylke. Vi har en tanke om at økt kompetanse om selmordatferd blant allmennleger, helsesøstre, kommuneansatte, skoleansatte, politi etc., vil medføre en reduksjon av antall pasienter henvist til Helse Stavanger og Helse Fonna med selvmordsforsøk. I følge Folkehelseinstituttet viser beregninger at helsetjenesten behandler mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig (FHI, 2014). Prosjektet vil være nært knyttet til TIPS,‐ Det regionale nettverk for klinisk psykoseforskning Helse Vest, som er tilknyttet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon. Prosjektet vil innebære en utstrakt samhandling mellom kommune‐ og spesialisthelsetjeneste i begge helseforetak, der en har elementer av både informasjons‐ og forebyggingstiltak som kan gjennomføres på første linjenivå, og av behandlingstiltak som kan utøves både på første og andre linjenivå. Samhandlingsprosjektet er forankret i ledelsen i helseforetakene. Det er opprettet prosjektgruppe og styringsgruppe der alle samarbeidende instanser er representert. Pasientsikkerhetsprogrammet 24/7 ‐ Forbedringsprosjekter innen selvmordsforebygging i sengeposter, akuttambulante team og poliklinikker ved psykiatrisk divisjon 22 Vedlegg US 48/15 b) Pasientsikkerhetsprogrammet er et oppdrag fra helse‐ og omsorgsministeren, vedtatt gjennomført ved Psykiatrisk divisjon som et viktig innsatsområde som kan styrke pasientsikkerheten med fokus på kvalitetsforbedrende tiltak. Gjennomføringen er i tråd med helsedirektoratets «Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014‐2017». Deltagende enheter skal arbeide målrettet og strukturert med kliniske innsatsområder som skal kontrolleres opp mot sjekklister som følger pasientene fra innleggelse og frem til utskrivelse. På bakgrunn av dette utarbeides sammenliknende statistikk med tanke på om det har forekommet en kvalitetsforbedring internt i organisasjonen. Et av programmets hovedmålsettinger er styrke eksisterende pasientsikkerhetskultur ved at det etableres varige strukturer for eget kvalitetsarbeid ved psykiatrisk divisjon. Programmets innsatsområder skal være en integrert del av enhetenes daglige drift innen utgangen av 2017. Startet i 2013 som deltager i nasjonal pilotkampanje med èn sengepost. Utvidet i 2014 med alle sengeposter ved Spesialavdeling voksne. Fra februar 2015 inkluderes alle døgnposter ved divisjonens fem DPS` er. Andre tertial 2015 planlegges inkludert alle poliklinikker og akuttambulante team ved DPS` er. Samordning med avdeling unge voksne sitt overdoseprosjekt vil bli forsøkt utprøvd ved spesialavdeling voksne fra andre tertial 2015 og videre over til DPS` er innen første tertial 2016. Kompetansegruppene i Psykiatrisk divisjon: Kompetansegruppene er Psykiatrisk divisjons satsingsområder og hoved‐undervisningstema for hvert år velges blant disse. De ulike emneområdene prioriteres ved søknad om kurs/kompetanseutvikling. Knutepunkt i Helse Vest skal ha internasjonalt nivå på forskning og metodeutvikling og knutepunkt i Helse Stavanger skal ha kompetanse på internasjonalt nivå. Flere av kompetansegruppene har medlemmer fra kommunehelsetjenesten, brukerorganisasjoner og andre samarbeidspartnere i tillegg til ansatte ved Psykiatrisk divisjon. Kompetansegruppe for affektive tilstander: Gruppen fokuserer på affektive lidelser, inkl. unipolare og bipolare lidelser. Gruppen har bl.a. bidratt til gjennomgang av faglitteratur, revidering av serviceerklæring og som referanse ved nasjonale høringer. Kompetansegruppen for forebygging av selvmord og selvskading: Gruppen er et forum for ressurspersoner i Psykiatrisk divisjon med felles faglig interesse for selvmords‐ og selvskadingsproblematikk. Gruppen tilbyr råd og veiledning i faglige spørsmål for andre medarbeidere i divisjonen og bistår poster og poliklinikker i undervisning om selvmordsforebygging og selvmordskartlegging. Gruppen har utarbeidet og reviderer rutiner for selvmordsforebygging i henhold til Retningslinjer for selvmordsforebygging i psykisk helsevern og gjeldende lovverk på delegasjon fra ledergruppen. I tillegg har de utarbeidet og reviderer undervisningsopplegg om selvmordsforebygging til bruk i divisjonen. Gruppen har 6 møter/år á 1,5 timer og har 30 medlemmer fra hele Psykiatrisk divisjon. Kompetansegruppe for «mindfulness» i psykisk helsearbeid: Kompetansegruppen arbeider for å heve kompetansen rundt bruken av mindfulness i psykisk helsearbeid for personalet i Psykiatrisk divisjon gjennom:  Faglig fordypning  Dele erfaring fra bruk av mindfulness i psykisk helsearbeid, relatert til pasientbehandling og helsepersonalets mestring av sin arbeidsrolle  Oppdatert kunnskap om forskning, litteratur og annen relevant informasjon  Delta på relevante seminarer o.l. og videreformidle kunnskapen i kompetansegruppen  Gi råd og veiledning til andre ansatte/avdelinger ved henvendelser 23 Vedlegg US 48/15 b) Gruppen har samlinger ca. annen hver måned (6 samlinger i året, 3 hvert halvår). Innholdet i samlingen består av mindfulness‐øvelse, gjennomgang av et kasus med påfølgende refleksjon i gruppen, presentasjon av ny relevant forskning og annen faglig fordypning. Kompetansegruppe i psykoanalytisk psykoterapi Gruppen har siden 2004 hatt møter en gang i måneden. I tillegg gruppen arrangert 1‐2 heldagsseminarer hvert år med vekt på klinikk og har brukt ressurspersoner både nasjonalt og internasjonalt (Oslo, Århus, København, Stockholm, Brussel, London og New York) som forelesere – noen ganger i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. Gruppen har deltagere fra de fleste yrkesgrupper, men med en overvekt av leger og psykologer med videreutdannelse innen psykoterapi. Det er klinikere både fra poliklinikker og sengeposter. Gruppen arbeider dels med gjennomgang av litteratur, dels med kliniske eksempler fra deltakerne. Tematisk dreier det seg om alle sider ved individuell psykoterapi, samt miljøterapi i sengeposter. En del av deltakerne publiserer jevnlig artikler, og to har doktorgrad innen emnet. Kompetansegruppe for personlighetsforstyrrelser Gruppen går gjennom nyere artikler om etiologi, forekomst, forståelsesperspektiver, behandling mm av ulike typer personlighetsforstyrrelser, deltar på kurs/ kongresser i og utenfor Norge og deler kunnskap med resten av gruppa. Gruppen har månedlige møter à 1,5 time som brukes på gjennomgang av artikler og kasusdrøfting. Medlemmene bidrar til å spre kompetanse om personlighetsforstyrrelser i divisjonen både i form av undervisning og veiledning. Kompetansegruppe for pårørendesamarbeid Gruppens mål er å heve kompetansen for personalet i Psykiatrisk divisjon, slik at pårørende blir møtt på en god og riktig måte til beste for deres familiemedlems behandling. I tillegg til å holde seg oppdatert i forhold til helsepersonellets ansvar og pårørendes rettigheter jobbes det med å videreutvikle felles faglig forståelse for pårørendeinvolvering i helsetjenesten. Gruppen gir råd og veiledning til andre ved undervisning og informasjon, og tilbyr hjelp til enheter som ønsker å ha prosjekt for å få bedre rutiner med pårørendesamarbeid etter gjennombruddsmetoden. Gruppen deltar månedlig på fagmøter på PårørendeSenteret (www.parorendesenteret.no) og deltar i landsdekkende Nettverk for Pårørendeforskning ved Universitetet i Stavanger. Kompetansegruppe for relasjonsbehandling: Bakgrunnen for kompetansegruppen er ønske om å ha et forum der man kan utveksle erfaringer og inspirere hverandre som relasjonsbehandlere, samt videreutvikle kompetanse innen relasjonsbehandling. Dette via utveksling av erfaringer, teori, veilede hverandre gjennom bruk av anonymiserte kasus, dele erfaringer med bruk av ulike ”verktøy” presentert i relasjonsutdanningen. Et viktig fokus er implementering av relasjonskompetansen i praksis, og herunder kommer også det å legge til rette for kurs og bidra med undervisning med fokus på relasjonell behandling. Gruppens deltakere har vekslet på å ta ansvar for å presentere et tema for møtene, og en har hatt gjennomgående gode og engasjerende møter. En har fått presentert erfaringer og kasus både fra sykehus og kommune. Flere av gruppens deltakere er for øvrig aktive formidlere av relasjonsbehandling både i praksis og gjennom undervisning på sine arenaer. Kompetansegruppen for barn som pårørende: Kompetansegruppen for barn som pårørende skal kompetansen for personell i helsetjenesten og følge opp lovendringene i lov om helsepersonell og lov om spesialisthelsetjenesten fra 01.01.10. Kompetansegruppen består av representer fra Psykiatrisk divisjon og sentrale deltakere fra Stavanger kommune og har fagmøter annenhver måned. Gruppen samarbeider om utvikling og faglig forståelse av arbeidet med barn som pårørende, både i spesialisthelsetjenesten og på 1. linjetjenestenivå. De deler kompetanse, drøfter etiske utfordringer og videreutvikler rutiner. De kan gi råd og veiledning til andre 24 Vedlegg US 48/15 b) med undervisning og informasjon. De deltar på konferanser og inspirasjonsdager og jobber aktivt med materiell som deles på det nasjonale kompetansesenteret Barns Beste nettside. Kompetansegruppen for kognitiv terapi: Kognitiv terapigruppe er delt i tre undergrupper: generell kognitiv terapi for voksne, kognitiv adferdsterapi for barn og unge(KAT) og kognitiv miljøterapi. De ulike undergruppene videreutvikler den faglige forståelse innen sin gruppe. Gruppens medlemmer skal være oppdatert på ny kunnskap og skal kunne gi råd, veiledning og undervisning til andre i divisjonen. Undergruppene møtes jevnlig og den overordnede gruppen møtes to ganger hvert semester. Beskriv hvordan studentaktiv forskning inngår i studiet, der dette er relevant. Studenter vil ved studiestart bli oppfordret til å knytte seg til eksisterende kompetansegrupper og forskningsnettverk i Psykiatrisk divisjon – se oversikt ovenfor. 2.8 Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering, som skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Beskriv ordninger for internasjonalisering Internasjonalisering i studiet vil blant annet ivaretas av bidrag fra utenlandske forelesere, i første rekke psykologspesialist Christina Schacht‐Magnussen fra Danmark, men også gjesteprofessorer nevnt under pkt 3.1 vil kunne bli stilt til disposisjon for aktuelle foredrag i relevante emner. Det vil også være muligheter for å benytte internasjonale forelesere ifbm Schizofrenidagene som arrangeres hver høst http://www.schizofrenidagene.no/no. Schizofrenidagene er Europas største tverrfaglige psykiatrikonferanse og har hvert år store, internasjonale kapasiteter som forelesere. Psykiatrisk divisjon er medarrangør og sterkt involvert i konferansen og vil kunne være med å legge til rette for dette. Beskriv ordninger for studentutveksling (ikke et krav for studier under 60 studiepoeng) Psykiatrisk divisjon har et godt samarbeid med Orygen (The National Centre of Excellence in Youth Mental Health), University of Melbourne ved blant andre professor Patrick McGorry AO, Executive Director https://orygen.org.au. Det vil bli inngått en intensjonsavtale med Orygen som vil gi studenter ved Master i relasjonsbehandling mulighet til 1‐2 ukers studieopphold ved dette senteret. Vedlagt følger deres International Visitor Application Form som viser tilbudet deres for besøkende. (Intensjonsavtale legges ved så snart den er klar…) Det vil også legges til rette for at studenter ved Master i relasjonsbehandling kan delta på den internasjonale ISPS konferansen hvor Psykiatrisk divisjon er medarrangør. Se konferansens nettsider for informasjon om innhold i årets konferanse http://www.isps2015nyc.org/. Se også http://www.isps.org/ for generell informasjon om ISPS ‐ The International Society for Psychological and Social Approaches to Psychosis. 25 Vedlegg US 48/15 b) Vis når i studiet utveksling kan foregå, jfr. tabell i mal for studieprogram i del 3. Et studieopphold ved Orygin anbefales gjennomført ila 4. semester/emnekurs 3 som har fokus på samhandling og samspill. Neste internasjonale ISPS‐konferanse vil foregå i Liverpool i månedsskiftet august/september 2017. Dersom man får til oppstart av studiet høsten 2015, vil dette sammenfalle med starten av 5. semester/emnekurs 4. Gi en risikovurdering av kritiske forhold som kan ha betydning for studentutveksling Master i relasjonsbehandling er lagt opp som et deltidsstudium hvor man forutsetter at deltakerne er i relevant klinisk arbeid gjennom hele studiet. Dette vil kunne vanskeliggjøre ordinær studentutveksling hvor man bytter ut et emnekurs/semester med et emnekurs/semester ved et utenlandsk studiested. I tillegg er utdanningen prosessorientert hvor blant annet faste, stabile veiledningsgrupper med regelmessig aktivitet står sentralt ifht læringsutbyttet. Et opplegg for utveksling bør derfor ikke være av en slik art at det hindrer dette. Det legges derfor opp til ordninger for utveksling som ikke innebærer utenlandsopphold som varer mer enn 2 uker. Økonomiske forhold hos studentene og/eller deres arbeidsgivere vil kunne begrense muligheten for å benytte seg av tilbudet om utveksling. Ettersom det ikke legges opp til utveksling før tidligst i 4. semester, vil dette imidlertid kunne planlegges i god tid. De to alternative oppleggene for utveksling er av en slik art at det ikke begrenses av hvor mange studenter som ønsker å benytte seg av tilbudene. Både et studieopphold ved Orygin ved University of Melbourne og deltakelse ved den internasjonale ISPS‐konferansen vil kunne gjennomføres uavhengig av antall deltakere. 2.9 Studiet skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT‐ressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet. Beskriv infrastruktur, støttefunksjoner og annet utstyr som er nødvendig Det vil være behov for undervisningslokaler og lokaler til veiledningsgruppene for minimum 25 studenter fordelt i 4 veiledningsgrupper. Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon tilbyr å arrangere noe av undervisningen i sine lokaler. I utdanningene som har vært gjennomført har veiledningen, både individuell og i grupper, foregått i lokaler i sykehuset eller kommunene, alt etter hva som har vært mest praktisk for de involverte. Dette vil man fortsatt kunne legge til rette for. Utdanningen vil kreve bibliotekstjenester for 25 studenter på masternivå og det forutsettes at UiS kan tilby dette. Helse Stavanger HF har i tillegg eget fagbibliotek som også vil kunne yte bibliotekstjenester til sine ansatte, men ikke til deltakere fra kommunene eller andre helseforetak. Det er ikke behov for spesialutstyr utover vanlig AV‐utstyr til undervisningen. Vedlegg til Plan for studiet: Vedlegg nr.
26 Vedlegg US 48/15 b) Inngår i søknaden Inngår i søknaden Studieplan Emnebeskrivelser Fagmiljøtilknyttetstudiet
3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Beskriv fagmiljøets samlede kompetanse og hvordan den vil ivareta den undervisning og veiledning som studiet krever Akademiske stillinger ved UiS: 1. Professor Elisabeth Willumsen, UiS ‐ kallelse i en 50 % stilling ved Institutt for helsefag er i prosess. 2. 1ste amanuensis UiS , Ph.D.,RN Inge Joa. Også tilknyttet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon. Joa er administrativ leder for det regionale nettverk for klinisk psykose forskning, og er videre aktivt engasjert i pågående studier som TIPS 2 studien, primæreforbygging av psykose (POP) studien, EU Horizon2020 søkt studie GROWING, BeStInTro (en RCT studie for medikamentutprøving, (ikke sponset av farmasøytisk industri)), Selvmordsforebygging i Rogaland Studie, samt der medlem av sykepleieforsker gruppe ved SUS med fokus på kvalitative evalueringer/synteser av sykepleieforskning. Videre er Joa i november 2015 oppnevnt av klinikkdirektørene som leder for forestående samarbeidsprosjekt mellom de psykiatriske divisjoner i helseforetakene i Helse Vest; PsykNettVest, en videreføring av de strategiske satsinger for klinikk nær psykiatrisk forsking i Helse Vest. 3. Professor dr philos, UiS, forskningssjef Jan Olav Johannessen. Også tilknyttet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon innehar for tiden det faglige ansvar for Det regionale forskingsnettverk for klinisk psykoseforskning i Helse Vest, og er videre ansvarlig for den pågående «Prevention Of Psychosis» ‐POP studien, og utover å være tidligere leder for norsk Psykiatrisk forening også leder for gruppen som i 2013 la frem nye nasjonale retningslinjer for psykosebehandling. Han har vært leder for den internasjonale ISPS forening, medlem i styret av IEPA, samt er medredaktør i flere tidsskrifter. Professor Jan Olav Johannessen var leder av ISPS‐int’ 2000‐
2006,styremedlem fra 2011‐ dd, og av ISPS‐Norge 2003‐2007, styremedlem 2006‐dd. Professor Jan Olav Johannessen og 1. amanuensis Inge Joa fra Helse Stavanger HF er videre også knyttet til det internasjonale nettverket «FEPIC – First Episode Psychosis International Collaboration» som har til hensikt å samle inn og standardisere avidentifiserte kliniske mål som VUP, remisjon, insidens og relevante forløpsdata og å gjøre disse forskbare i en internasjonal første episode database. 4. Professor Ph.D., UiS, Kolbjørn Brønnick. Også tilknyttet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon. Hans forskningsområde er rettet mot nevropsykologi og fMRI studier. Tilknyttet nettverk for medisinske vitenskaper er Brønnick ansvarlig for planlagt nytt PHD metode kurs (2015) ;» “Quasi – experimental research in health sciences: Design and Analysis” ( 5 credits). Brønnick vil bidra med sin kompetanse inn mot mastergradsoppgave. 5. 1ste amanuensis UiS Ph.D.,RN, Kristine Rørtveit. Også tilknyttet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon. Stavanger Universitetssykehus ‐ psykiatrisk sykepleier i miljøterapi, som postleder og i poliklinikk. Fra 2010: Psykiatrisk sykepleier med 50% forskningstid og 50% 27 Vedlegg US 48/15 b) klinisk tid ved Stavanger DPS, Gruppepoliklinikk. Førsteamanuensis II ved Universitetet i Stavanger, Avdeling for Helsefag. Fokus for forskning: Kvalitative studier. Sykepleiefaglige tema knyttet til klinisk praksis som pasienterfaring av tillit, usikkerhet, skyld og skam. Tema relatert til spiseforstyrrelse, overspisingslidelse, fedme og helse og livsstil. Biveileder for Siv Hilde Berg som har sitt phd‐
studie om selvmordsrisiko for pasienter som er innlagt ved psykiatrisk sengepost. Forskningsmiljø: Forskergruppe for affektive lidelser ved Stavanger Universitetssykehus, Forskergruppe for livskvalitet og livsfenomener ved Universitetet i Stavanger/Universitetet i Bergen. Forskergruppe i Mental Health ved Høgskolen Buskerud og Vestfold. 6. 1ste amanuensis UiS Ph.D.,RN, fagsjef, Kirsten Lode. Også tilknyttet Helse Stavanger HF, Forskningsavdelingen. I hennes pågående forskning undersøker hun kvinners tanker og følelser om brystkreft og implementeringen av den psykososiale terapeutiske metoden "Expressive Writing". Hun er biveileder for en stipendiat som skriver om ‘Fall ved Parkinsons sykdom’ og hovedveileder for en stipendiat som skriver om ‘Eldre med tykktarmskreft’. Hun deltar også i et praksisnært forskningsprosjekt om ernæring og dokumentasjon. 7. 1ste amanuensis UiS, PhD, RN, Ingelin Testad. Også tilknyttet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon. Director/postdoc, Centre for age‐related medicine, Stavanger University Hospital, Norway. Associate professor, Stavanger University Adjunct lecturer, department of Community and Therapeutic Recreation, University of North Carolina, Greensborough. Visiting researcher, Kings College, London Andre akademiske stillinger som kan knyttes til studiet : Akademiske stillinger knyttet til SUS, Psykiatrisk divisjon/internasjonalt samarbeid som vil knyttes an til undervisningen i emnekursene: 1. Professor dr med Tor K Larsen, Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon UiB, er knyttet til TIPS 2 studien i Helse Stavanger HF. Han er aktivt engasjert i ulike veiledningsengasjement og i undervisningsoppdrag, samt er medredaktør i flere tidsskrifter. 2. Post‐doc dr psychol. Johannes Langeveld, Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon, er aktivt engasjert som forsker knyttet til psykosefeltet, samt har hatt et særlig fokus mot kunnskapsnivå om feltet blant lærere i den videregående skole. 3. Post‐doc PhD Jens Gisselgaard. Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon. Hans forskningsområde er rettet mot nevropsykologi og fMRI. 4. Post‐Doc. PhD. Wenche ten Velden Hegelstad, cand psychol, Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon: Fokus mot «Long term effect of early intervention and detection in first episode psychosis»). Hegelstad har et særlig fokus I sin forskning rettet mot Recoveryaspekter, samt mot arbeidsrehabilitering. Hegelstad vil også være sentral i gjennomføring av undervisning ved emnekurs 3c, diagnostisk utredning og forståelse, individualterapeutiske verktøy. Er videre engasjert som veileder for mastergradstudent ved IH, SV, UiS høsten 2014. Miljøet ved Helse Stavanger HF har for tiden engasjert følgende gjesteprofessorer og som vil kunne bli stilt til disposisjon for aktuelle foredrag i relevante emner: ‐ Professor Thomas H. McGlashan, Yale University, Connecticut, USA. 20 % stilling. ‐ Professor Patrick D. McGorry, University of Melbourne, Australia, 20 % stilling. ‐ Professor Stein Opjordmoen, Universitetet i Oslo, 20 % stilling. ‐ Professor Elisabeth Severinsson, Høgskolen i Buskerud/Vestfold 20 % stilling ‐ Visiting researcher, PhD, psykolog Helen Stain, Durham University, School of Medicine, Pharmacy and Health,UK. ‐ Gjennom TIPS studien har det blitt etablert et nært samarbeid med forskningsmiljøet i Region Sjælland, Danmark, Universitet i København ved professor Erik Simonsen. Våren 2012 starer de opp med et intensivt tidlig oppdagelsesarbeid og med informasjonskampanjer etter samme 28 Vedlegg US 48/15 b) modell som er utviklet i Stavanger, initiert av Region Sjælland. Våre medarbeidere har vært med å utvikle informasjonsmateriell og ideer for dette. ‐
‐
‐
‐
‐
‐
‐
‐
Andre aktuelle personer: Ved Psykiatrisk divisjon, SUS er videre følgende stillinger knyttet opp mot studiet, og vil knyttes an til både undervisning og veiledning Lise Sæstad Beyene, fagutviklingskonsulent miljøterapi/spesialkonsulent ved Forsknings‐ og undervisningsenheten, Psykiatrisk divisjon, SUS. Master i psykisk helsearbeid, har hatt et særlig ansvar for miljøterapidelen. Tove Tysland Kristoffersen, master i endringsledelse, Avd. sykepl. Sandnes DPS Poliklinikk, Psykiatrisk divisjon har hatt et særlig ansvar for individualterapidelen. PhD. Dr Philos Jon Morgan Stokkeland, psykoterapiveileder og undervisningsansvarlig lege ved Forsknings‐ og undervisningsenheten, leder av Utdanningsutvalget for leger ved Psykiatrisk divisjon SUS, psykiater ved Sandnes DPS, poliklinikk. Godkjent psykoterapiveileder i psykodynamisk psykoterapi, DNLF, 2009. Erfaren veileder og læreterapeut ved Institutt for psykoterapi. Redaktør i Matrix, Nordisk tidsskrift for psykoterapi (siden 2011). Ledet grunnkurs (med Egil Jonsbu, Molde) 2010‐2012. Medlem i NPF’s Utvalg for grunnlagsproblematikk (siden 2008). Leder av Litteraturutvalget ved Institutt for psykoterapi, samt medlem i arbeidsgruppe som har utarbeidet forslag til ny studieplan samme sted., Stavanger Universitetssjukehus. Åshild Skogerbø, (cand. psych., spes. i klin. sexologi, PhD) har studert ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Amsterdam og Københavns Universitet. Hun har i de siste 14 år arbeidet med terapi, forskning, utdannelse, ledelse og supervisjon innenfor fagområdene psykologi, medisin og klinisk sexologi. De siste fem år har hun vært ansatt som stipendiat ved Københavns Universitet, samt vært kursleder ved psykiatrisk divisjon, Rigshospitalet, København. Nå ansatt som Undervisningsansvarlig psykolog ved Forsknings‐ og undervisingsenheten, Psykiatrisk divisjon, SUS, samt som spesialpsykolog ved Gausel poliklinikk, SUS. PhD. Kjersti B. Tharaldsen, Dalane DPS, SUS. Ansvarlig for mindfulness‐studiet ved Dalane DPS. PhD i Ledelse, Sosialantropolog og pedagog. Psykologspesialist og psykoterapiveileder Christina Schacht‐Magnussen, privatpraktiserende i Århus, Danmark. Hovedforeleser ved Relasjonsutdanning for miljøterapeuter arrangert ved Psykiatrisk divisjon 2010‐2012. Blant annet leder av «Center for Relationsbehandling, Mestring og Miljøterapi», Regionspsykiatrien Vest, Herning, Danmark i 2009‐2011 hvor hovedoppgavene var å videreføre og utvikle arbeidet med relajonsbehandling i avdelingen, herunder å fastholde og utvikle systematiske metoder samt være med å skape rammer for å fastholde den psykodynamiske tenkning og en psykodynamisk fundert miljøterapi i organisasjonen. 3.2 Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet. Beskriv relevante nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som fagmiljøet deltar aktivt i Viser til pkt 2,7 og 3.1 som beskriver forskning og fagutvikling som pågår i Psykiatrisk divisjon pr i dag. Vedlagt følger også publikasjonslister fra 2010‐2014 hentet fra Cristin november 2014. Publikasjoner i 2014 som ennå ikke er registrert i Cristin vil ikke vises her. 29 Vedlegg US 48/15 b) 3.3 Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For de ulike sykluser gjelder i tillegg: Gjør rede for hvor stor andel (i prosent) av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Det må redegjøres særskilt for hvordan ansatte med stillingsandel under 50 % oppfyller kravet til hovedstilling ved institusjonen. Følgende tilsatte ved fakultetet, UiS knyttes til studiet: Professor XX, UiS, 50% stilling 1ste amanuensis Ph.D.,RN, IH, nettverk medisinske vitenskaper, SV, UiS (50% stilling), Inge Joa Professor dr philos, IH, nettverk medisinske vitenskaper, SV, UiS (20% stilling), forskningssjef Jan Olav Johannessen Professor Ph.D., IH, nettverk medisinske vitenskaper, SV, UiS, (20% stilling), Kolbjørn Brønnick 1ste amanuensis Ph.D.,RN, IH, SV UiS (20% stilling), Kristine Rørtveit 1ste amanuensis Ph.D.,RN, IH, SV, UiS (20% stilling), Kirsten Lode 1ste amanuensis Ph.D.,RN, IH, SV, UiS (20% stilling), Post‐doc, Ingelin Tesdal Miljøet ved Helse Stavanger HF har for tiden engasjert følgende gjesteprofessorer som vil kunne bli stilt til disposisjon for aktuelle foredrag i relevante emner: Professor Thomas H. McGlashan, Yale University, Connecticut, USA. 20% stilling. Professor Patrick D. McGorry, University of Melbourne, Australia, 20 % stilling. Professor Stein Opjordmoen, Universitetet i Oslo, 20 % stilling. Professor Elisabeth Severinson, Høgskolen i Buskerud/Vestfold 20 % stilling Gjør rede for hvor stor andel (i prosent) av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte med førstestillingskompetanse. Se ovenfor. 3.4. Fagmiljøet skal drive aktiv forsking, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Gjør rede for den forskningen og det faglige og/eller kunstneriske utviklingsarbeidet fagmiljøet utfører og har utført de siste fem år 30 Vedlegg US 48/15 b) Viser til pkt 2,7 og 3.3 som beskriver forskning og fagutvikling som pågår i Psykiatrisk divisjon pr i dag. Vedlagt følger også publikasjonslister fra 2010‐2014 hentet fra Cristin november 2014. Publikasjoner i 2014 som ennå ikke er registrert i Cristin vil ikke vises her. 3.5 For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet. Beskriv erfaring interne og eksterne praksisveiledere har fra fagfeltet Ikke relevant, da det ikke vil bli gitt praksisveiledning i feltet.
Vedlegg til Fagmiljø tilknyttet studiet: Vedlegg nr. CV for alle som inngår i studiets fagmiljø (CV‐ene skal følge malen) Inngår i søknaden Publikasjonslister for de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist 3 31 Vedlegg US 48/15 b) Tabell1:Forventetantallstudentervedstudiet
Antall studenter ved det omsøkte studiet Antall studenter 25 32 Studenter totalt Studenter totalt
første studieår ved full drift 25 Tabell2:Fagmiljøetsplanlagtefagligebidragistudiet
Ansatte som bidrar faglig Stillingsbetegnelse Ansettelsesforhold
Årsverk i andre studier Formell pedagogisk kompetanse Undervisnings‐/veiledningsområde i studiet Ekstern praksiserfaring oppgi studium og institutt
Inge Joa
1ste amanuensis
Jan Olav
Johannessen
Professor
Kolbjørn
Brønnick
Professor
Kristine
Rørtvedt
Ingelin Testad
Kirsten Lode
Elisabeth
Willumsen
Årstall Ingen
Emneansvarlig
Emnekurs 1-4
28
Ingen
Undervisning i emnekurs 1 og 2b og c og 4
35
1979
Ingen
Undervisning i emnekurs 4, Masteroppgave
17
1997
1ste amanuensis
Ingen
Undervisning i emnekurs 1, 2a, 3 og 4.
22
1992
1ste amanuensis
1ste amanuensis
Professor
20 % IH; SV
20 % IH; SV
50 % IH; SV
Ingen
Ingen
Undervisning i emnekurs 3 og 4.
Undervisning i emnekurs 3 og 4
34
1980
SUM
Antall år
50 % Nettverk
Medisinske
vitenskaper IH; SV
20 % Nettverk
Medisinske
vitenskaper IH; SV
20 % Nettverk
Medisinske
vitenskaper IH; SV
20 % Nettverk
1985
Vedlegg US 48/15 b) Tabell3:Skjemaforinnhentingavressursinformasjonifbm
søknadometableringavnyestudieprogram
Informasjon om programmet/studieplanen Studiets omfang (antall studiepoeng) Antall studenter (årlig opptak) Tall/tekst 90 25 Maksimalt studenttall på emne/klasse 25 Fagområde (for beregning av finansieringskategori) n/a Nye emner (antall/studiepoeng) 6/90 Emner delt med andre programmer (antall/studiepoeng) 0 Omfang av praksis (antall studiepoeng) 0 Omfang på oppgave (antall studiepoeng) 30 (masteroppg.) Praksis? Hvor stor andel av studiet? 0 Spørsmål om finansiering Opptaksplasser gitt av KD (antall)? 0 Opptaksplasser omdisponert fra andre studieprogram (antall)? 0 Ekstern finansiering? Ja Andre ressursspørsmål Beskriv spesielle arealbehov Ingen spesielle arealbehov utover lokaler til undervisning og evt. veiledning. Beskriv spesielle utstyrsbehov Ingen spesielle utstyrsbehov. 34 Vedlegg US 48/15 b) CVforfagligansattetilknyttetstudiet
NAVN AKADEMISK TITTEL Ingelin Testad Associate professor, postdoc, PhD. Stavanger University STILLING Director/postdoc, Centre for age‐related medicine, Stavanger University Hospital, Norway Associate professor, Stavanger University Adjunct lecturer, department of Community and Therapeutic Recreation, University of North Carolina, Greensborough Visiting researcher, Kings College, London 2010‐ UTDANNING (kun utdanninger over Postdoc, funded by the Western Norway Regional Health Authority 2004‐2010 fire måneder) PhD, Medical Institute, University of Bergen 2005‐2006 Ongoing projects: Forskning og 1. “Modelling implementation of new knowledge in nursing homes”. utviklingsarbeid de Funded by Norwegian Research Council. Coordinator 2011‐2014 siste fem årene før 2. “Patient safety in elderly health and care services”. Funded by gjeldende søknadsfrist Norwegian Research Council and EU program. Collaborative partner and assistant mentor for PhD student. 2011‐2014 3. “Technology and care”. Funded by Regionalt Forskningsfond. Collaborative partner with Stavanger Municipality, IRIS, Stavanger University. Project leader and mentor for PhD student. 2012‐2015 4. “Miljøterapeutisk arbeid i samhandling med personer med langtkommet alkoholmisbruk”. Master thesis 2011 ‐ 2012, Stavanger University. Mentor and article under submission. 5. “Improving well‐being and health for people with dementia”. NIHR WHELD project, Kings College, London. Cite coordinator. 6. “Effects and costs of a day centre care program, designed for people with dementia – a 24 month controlled study (ECOD)”. Centre for health and aging, Oslo, Norway. Collaborative partner. 7. Pathways through care‐ resource use and disease course in dementia. Sykehuset Innlandet, Lillehammer, Norway. Co‐mentor for PhD student. 8. DCM EPIC Enhancing Person‐Centred care in Care Homes. 2014‐
2017. University of Bradford. Coordinating KCL sub cite. 35 Vedlegg US 48/15 b) University supervision/teaching: Annual course in person‐centred care for Øvrig relevant kompetanse/erfaring persons with dementia, as part of the clinical master in age and aging, de siste fem årene før Stavanger University, Institute of health. gjeldende søknadsfrist Masterstudents (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) 1.
2.
3.
4.
Christophe E. Kattouw 2014‐2015 Ann‐Kristin Pettersen 2014‐2015 Marianne Sund 2014‐2015 Cristina Frøiland. Trivsel og tilstrekkelighet. Om måltidets betydning for ernæringsomsorgen hos personer med demens, sett fra et sykepleieperspektiv. Master thesis 2013 – 2014, Stavanger University. Thesis submitted and article under submission. Main supervisor 5. Henrik Hovland. Ansattes perspektiv på etiske utfordringer ved bruk av velferdsteknologi i hjemmebaserte tjenester. En kvalitativ studie. Master thesis 2013 – 2014, Stavanger University. Thesis submitted and article under submission. Main supervisor 6. Marit Johanne Mæland: Master thesis 2012‐2013, Stavanger University: “Agitation and function in care in persons with dementia, prevalence and correlations”. Main supervisor 7. Anne Valen: Master thesis 2012‐2013, University of Bergen: Co‐
supervisor 8. Eva Skrivervik: Master thesis 2011‐2012, Stavanger University “Care staff experiences of facilitating person‐centered care and resident involvement through the use of individualized music in dementia care”. Main supervisor Phd students For nettstudier: Oppgi relevant digital kompetanse og kurs/kunnskap om nettpedagogikk 36 Vedlegg US 48/15 b) NAVN
Kristine Rørtveit
AKADEMISK TITTEL
STILLING
UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder)
Registered Psychiatric Nurse, Master of Science, PhD
Psykiatrisk sykepleier, førsteamanuensis II
2005 – 2010 Universitetet i Stavanger, PhD Ledelse ved det
Samfunssvitenskapelige Fakultet, avdeling for Helsefag
Høyskole / Universitet, Doktorgrad, PhD grad med tittel: Guilt and
shame as an enigma in mothers who suffer from eating difficulties a hermeneutical study
1998 - 2003 Universitetet i Bergen, Hovedfag i sykepleievitenskap
Høyskole / Universitet, Hovedfag / Mastergrad
1997 - 1997 Universitetet i Bergen, Mellomfag i sykepleievitenskap
Videreutdanning / Tilleggsutdanning etter annen oppnådd grad
1996 - 1996 Universitetet i Bergen
Høyskole / Universitet, årsstudie / grunnfag
Grunnfag i sykepleievitenskap
1994 - 1995 Høgskolen i Bodø, Veiledningspedagogikk
Videreutdanning / Tilleggsutdanning etter annen oppnådd grad
1994 - 1994 Universitetet i Tromsø
Videreutdanning / Tilleggsutdanning etter annen oppnådd grad
1993 - 1994 Høgskolen i Bodø, Psykiatri
Videreutdanning / Tilleggsutdanning etter annen oppnådd grad
1989 - 1992 Sykepleierhøgskolen i Bodø, Grunnutdanning
Høyskole / Universitet, Diplom- / Bachelorgrad
01.2006-06.2010 Stavanger Universitetssykehus(Universitetet i Stavanger,
Prosjektleder for PhD Studie, Eget PhD prosjekt
07.2012 Leadership qualities when providing therapy for women who suffer from
eating difficulties, Rørtveti K., Severinsson E.
Journal of Nursing Management
03.2012 The phenomenon of uncertainty - a synthesis to guide nursing research
and practice, Hansen B.S., Rørtveit K., Leiknes I., Morken I., Joa I.,
Testad I., Severinsson E.
Journal of Nursing Management, Wiley-Blackwell
09.2010 Guilt and shame as an enigma in mothers who suffer from eating
difficulties - a hermeneutical study, Kristine Rørtveit
PhD thesis, Faculty of Social Sciences, University of Stavanger
01.2010 The meaning of guilt and shame: A qualitative study of mothers who
suffer from eating difficulties, Rørtveit K., Åstrøm S., Severinsson E.
International Journal of Mental Health Nursing
09.2009 Experiences of guilt as a mother in the context of eating difficulties,
Rørtveit K., Åström S., & Severinsson E.
Issues in Mental Health Nursing, Informa Healthcare
05.2009 Balancing between mental vulnerability and strength in daily life when
suffering from eating difficu, Rørtveit, K., Vevatne K., Severinsson E.
Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing
04.2009 The feeling of being trapped in and ashamed of one's own body:
A qualitative study of women who suff, Rørtveit K., Åström S.,
Severinsson E.
International Journal of Mental Health Nursing
Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist
Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Veileder
Mentaliseringsbasert gruppe og individualterapi
(inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) 37 Vedlegg US 48/15 b) NAVN Jan Olav Johannessen AKADEMISK TITTEL Professor dr. philos (M.D., Ph.D.) STILLING Director of Research, Division of psychiatry, Stavanger University Hospital. Professor, University of Stavanger, Faculty of social sciences, Institute of health 1977 MD, University of Bergen, Norway UTDANNING 1985 Specialist in psychiatry (kun utdanninger over 2007 Doctoral thesis, Dr. philos., University of Oslo (“An early detection and fire måneder) intervention system for untreated first episode psychosis”) Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Scientific work: Author/co‐author of ca 100 articles on : • Epidemiology and outcome in schizophrenia • Organizing and development of the health services • Early intervention studies in functional psychosis • Anti‐stigma strategies/information strategies • Malignant neuroleptic syndrome • Quality indicators/result measures within the mental health care • Editor/author of books/book‐chapters on developing health services/early intervention strategies/psychotherapy (Wiley UK/US, Gaskell UK, FADL, DK, Universitetsforlaget N, Nato Science Series Kluwer D/UK/US) etc. Translated into Spanish. • Scientific reviewer for Acta Psych Scand, British Journal of Psychiatry, Schizophrenia Bulletin AM J Psychiatry, Br J Psychiaty, Nordic Psych Journal, Acta Psychiatrica Scandinavica, Disease Management and Health Outcomes, Schizophrenia Research, Schizophrenia Bulletin, Archives Gen Psychiatry, Journ of Norw Medical Assoc, Archives of General psychiatry etc • Co‐editor of “Psychosis” (Int’ journal published by Brunner‐Routledge) • Member of the editorial board “Int’ journal for early intervention in psychiatry” 38 Vedlegg US 48/15 b) Other: • Member of the board, ISPS (International society for psychological treatment of schizophrenia and other psychoses) (1997‐2000,2012‐) • President ISPS. 2001‐ 2006, member of the board 1998‐2001, 2011‐ • President ISPS‐Norway. 2004‐2006, member of the board 2006‐ (inkludert erfaring fra • Member of the board, IEPA (The International Association for Early Psychosis) 1996‐2006 praksisfeltet dersom • Member of the WPA early psychosis task force (1999) relevant) • Chair organisation committee ISPS 2000, The 13th international symposium for the psychological treatment of schizophrenia and other psychosis), Stavanger • Chair TIPS ( Scandinavian early intervention project) 1996‐ • Initiator TIPS‐project • Member of the board Datatilsynet (the Data Inspectorate in Norway) (1998‐2000) • Member of the board, FAS (Research academy) in Stavanger .1998‐ 2004 • Initiator of the Schizophrenia Days (1989), Europe’s largest annual congress on psychiatry for professionals, the general public and relatives. Several times chair of the arrangement committee • Member of the board, committee for quality assurance, Norw Psych Ass, 2001‐2006 Chairperson committee for quality, Norw Psych Ass, 2011‐ • Member of the board, committee for preventive medicine, Norw Psych Ass, 2002‐08 • Member of Governmental task force on Quality indicators in psychiatric health care, Norway, 2004‐ • Leader of Task force on New electronic journal system, Western Norway health trust , 2004‐2006 • Member of Research council, Western Norway health trust, 2004‐2005 • Leader of Task force for developing steering data in psychiatric health care, Western Norway health trust, 2004‐2006 • Leader of Norwegian national task force for developing guidelines for the detection and treatment of Schizophrenia. 2005‐13 • Member of the board, SEPREP. 2008‐ • President, Norwegian Psychiatric Association. 2006‐2 Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist For nettstudier: Oppgi relevant digital kompetanse og kurs/kunnskap om nettpedagogikk 39 Vedlegg US 48/15 b) NAVN Kolbjørn Selvåg Brønnick AKADEMISK TITTEL Cand psychol og PhD/ Professor STILLING Forsker 1 ved Stavanger Universitetssjukehus Professor 2 ved Universitetet I Stavanger 1991‐1997 Profesjonsstudiet i Psykologi, UiB. Er godkjent psykolog. UTDANNING (kun utdanninger over 2008 PhD, Psykologisk Fakultet, UiB fire måneder) Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Fra 2009 til 2011 ledet forskergruppen ”Behavioral neurology” ved Nasjonalt Kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser. Forsket på nevropsykiatri og nevropsykologi assosiert med Parkinsons sykdom. Fra 2013 forsket på psykoselidelser ifm med stilling i TIPS prosjektet ved SUS. Også forsket på menneske/maskin problemstillinger med publikasjoner relatert til lesing på skjerm og eldres bruk av iPad til smarthuskontroll. Innovasjonsprosjekt i regi av Innomed på teknologisk løsning for å hindre ”freezing of gait” ved PD. Har også deltatt i innovasjonsprosjekt knyttet til computerbasert testing av eldre som skal vurderes for skikkethet til bilkjøring. Generelt bred forskningspraksis, men også forelesningsaktivitet knyttet til nevrokognisjon og nevropsykiatri. Styremedlem i Norsk Nevropsykologisk forening 2009 til 2011. (inkludert erfaring fra Erfaring som klinisk psykolog innen alderspsykiatri ved Psykiatrisk divisjon, SUS, i flere omganger. Totalt ca 1.5 år. praksisfeltet dersom relevant) Oppdragsforsker ansatt i Rogalandsforsker fra 1998 til 2000. Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist For nettstudier: Oppgi Har arbeidet i Nettlær med nettbasert læring, og forsket på dette, med rapportering i regi av Iris/ Rogalandsforskning. Fokuserte spesielt på relevant digital selvregulert læring og bruk av sosiale medier til dette. kompetanse og kurs/kunnskap om nettpedagogikk 40 Vedlegg US 48/15 b) NAVN Kirsten Lode AKADEMISK TITTEL PhD, 1.Amanuensis STILLING Fagsjef helsefaglig forskning, 1. amanuensis 2005 – 2010 Universitetet i Bergen Doktorgrad UTDANNING (kun utdanninger over 1999 – 2004 Universitetet i Oslo, Helsefag hovedfag 1998 – 1999 Høgskolen i Stavanger, Personaladministrasjon fire måneder) fullførte 2‐årig studie i personaladministrasjon og fikk graden Philosophy of Science (Can mag). 1996 – 1997 Universitetet i Bergen, Mellomfag Sykepleievitenskap 1994 – 1996 Universitetet i Bergen, Sykepleievitenskap grunnfag 1986 – 1987 Rogaland Distriktshøgskole, Personaladministrasjon årsstudie 1985 – 1985 Stavanger Lærerhøgskole, Pedadgogisk seminar 1/2‐årig utdanning for å få undervisningskompetanse i videregående skole/høgskole. 1978 – 1980 Stavanger Sanitetsforenings Sykepleierhøgskole Tidligere medlem av forskningsgruppen ved nasjonalt kompetansesenter for Forskning og bevegelsesforstyrrelser, MS‐forskningsgruppa+ ParkVest utviklingsarbeid de Medlem av Forskningsgruppen for brystkreft siste fem årene før Metodeveileder i praksisnær forskningsprosjekt prosjektet Ernæring og gjeldende søknadsfrist dokumentasjon Bi‐veileder for stipendiat Ylva Hiorth: fall ved PS Hovedveileder for stipendiat Kristina Eriksen: Utfordringer i oppfølgingen av pasienter som er 80+ med colorektalcancer Medlem av programområdet Profesjonelle relasjoner på UiS Undervist i mestring av kronisk sykdom for mastergradsstudenter ved UiS Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) For nettstudier: Oppgi relevant digital kompetanse og kurs/kunnskap om nettpedagogikk 41 Vedlegg US 48/15 b) NAVN Inge Joa AKADEMISK TITTEL 1ste Amanuensis, Universitetet i Stavanger, Samfunnsfaglig fakultet, Institutt for helsefag STILLING Leder TIPS Regionalt nettverk klinisk Psykoseforskning, Helse Vest Psykiatrisk divisjon, Stavanger Universitetssjukehus. -
UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) -
3 årig sykepleierutdanning. Stavanger Sanitetsforenings Sykepleiehøgskole. 1987. Administrative fag. Høgskolen i Stavanger. 1987. Spesialutdanning i psykiatrisk sykepleie. Høgskolen i psykiatrisk sykepleie, Bergen, 1990. Hovedfag spesialpedagogikk, Stavanger lærerhøgskole. 1993 Individuell eksamen i kvantitativ forskningsmetode og statistikk. 1993. Grunnfag Sykepleievitenskap. Universitetet i Bergen. 1996. Metodeprøve i samfunnsvitenskap. Universitetet i Bergen. 1997. Sykepleievitenskap mellomfag. Universitet i Bergen. 1998 Hovedfag Helsefag, sykepleievitenskap. Universitet i Bergen, 2001. Ph.D. graden, Universitet i Bergen, Det Medisinsk‐Odontologiske fakultet, Institutt for klinisk medisin. April 2010. I nåværende stilling Forskning og utviklingsarbeid de - AMC2, forsker, Kvalitetssikring, utredning og forskningsenheten siste fem årene før 50% Stavanger Universitetssykehus, 2008 gjeldende søknadsfrist - Administrativ leder, 50 % Regionalt nettverk klinisk psykose‐
forskning Helse Vest; Stavanger Universitetssykehus ,2008 2013‐2014. - Medansvarlig for utarbeiding og gjennomføring av forskningsstudie, Primærforebygging av Psykose, SUS, 2009 . - Deltatt i Horizon 2020 stage 2 søknad (2014). - Medansvarlig for utarbeiding av planer for etablering av regionalt samarbeid mellom de psykiatriske divisjoner i de regionale HF Helse Vest for Psyk NettVest; oppstart 01.01.2015. - Medansvarlig for utarbeiding av forskningsstudie og samhandlingsprosjekt »Selvmordsforebygging i Rogaland», 2013‐> - Ansvarlig for faglig utarbeiding av søknad om erfaringsbasert masterutdanning relasjonsbehandling i miljø og individualterapi UIS 2013‐2014. 42 Vedlegg US 48/15 b) Prosjektkonsulent for 2 studier i USA, Yale og UCS som via NIMH støtte forsøker å replikere TIPS studien. (2013‐>) Veilederoppgaver: Veileder for masterstudent: Morten Bjørnestad. Masteroppgave i helse‐ og (inkludert erfaring fra sosialfag med fokus på brukerperspektiv, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger, 2010‐2011 praksisfeltet dersom relevant) Veileder for masterstudent: Nina Angelika Ramse. Masteroppgave i Helsevitenskap, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger, 2011‐2012 Veileder for masterstudent: Tonje Aaltvedt. Masteroppgave i Helsevitenskap
Institutt for helsefag, Universitetet i Stavanger, 2012‐2013 Veileder for masterstudent: Åse Sviland. Masteroppgave i Helsevitenskap Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger, 2013‐2014. Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Co‐veileder for PhD kandidat: Yeisen, Rafal Adnan Hashim, rådgivende farmasøyt. ”Følges anbefalt medikamentell behandlingsalgoritme ved Første Episode Psykose? En kvalitetsikringsstudie ”, 2010 Review‐oppgaver for ”Early Intervention in Psychiatry” Wiley Blackwell. For nettstudier: Oppgi relevant digital kompetanse og kurs/kunnskap om nettpedagogikk 43 Vedlegg US 48/15 b) Del3Malforprogram‐ogemnebeskrivelse
Programbeskrivelse Navn på studiet Master i relasjonsbehandling med fordypning i miljøterapi eller individualterapi. Master in relational treatment with specialization in milieu therapy or individual therapy. Studiepoeng 90 Ansvarlig fakultet og institutt Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Målgruppe Fagpersoner med bachelor eller tilsvarende innen helse‐/sosialfag og som arbeider miljøterapeutisk eller individualterapeutisk med personer med psykiske lidelser i 1. eller 2. linjetjenesten. Opptakskrav Minimumskrav er bachelor fra helse‐ og sosialfag eller tilsvarende utdanning. Videreutdanning i psykisk helsearbeid eller tilsvarende er ønskelig. Det stilles krav til at søkere har minimum 3. års relevant klinisk erfaring. Det forutsettes også at studentene er i relevant klinisk praksis under hele utdanninge, enten individualterapeutisk eller miljøterapeutisk ut fra studieretningen som velges. Innhold i studiet Utdanningen gir grundig innføring i relasjonell behandling av personer med psykisk lidelse ut fra en psykodynamisk forståelse. Mål for utdanningen er at den enkelte terapeut skal bli en mer bevisst og reflektert fagperson som er i stand til å møte dagens og framtidens behov for erfarings‐ og forskningsbasert kunnskap om relasjonsbehandling. Læringsutbytte Det forventes at studenten etter fullført studieprogram skal: Kunnskap  ha dybdekunnskap om relasjonens betydning for psykisk helse i et psykodynamisk perspektiv  ha avansert forståelse av hva som skjer i relasjonen, samt i valg av behovstilpasset tilnærming  ha avansert kunnskap om aktuelle områder innenfor relasjonsbehandling herunder brukermedvirkning, pårørendes rolle og samhandling mellom behandlingsnivåer  ha inngående kunnskap om faktorer som hemmer eller fremmer bedringsprosesser 44 Vedlegg US 48/15 b)  ha kunnskap om vitenskapelig tankesett Ferdighet  kunne oppdage og forstå overføring og motoverføring  kunne gjenkjenne og forstå egne reaksjoner i møtet med pasient/bruker og familie/nettverk  kunne anvende den terapeutiske relasjonen som verktøy til bedringsprosesser  kunne reflektere rundt egen rolle og betydningen av denne i møte med pasienten  kunne etablere og fastholde den terapeutiske relasjonen  kunne anvende vitenskapelig tankesett til å forstå og forklare Generell kompetanse  Kompetanse til å begrunne egne valg ut fra kunnskapsbasert praksis  Kunne bruke kompetansen til å bære håp og livsmot i den terapeutiske relasjon  Være bevisst egen atferd, holdninger og verdier  Evne til selvstendig kritisk/etisk refleksjon  kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utvikling av kvalitet og brukermedvirkning i tjenestetilbudet  ha etisk og moralsk forankring som sikrer menneskeverdet  har forståelse for, og kunne anvende, flerfaglig og tverretatlig samhandling Relevans for arbeidsliv og/eller videre studier Studiet retter seg mot fagpersoner som allerede er i klinisk praksis og gir et læringsutbytte som skal dyktiggjøre dem i dette arbeidet – enten som miljøterapeuter eller individualterapeuter. Ved å bygge videre med emnekurs MHV144_1 (Helsevitenskap I: Helse ‐ ulike forståelsesformer, 10 studiepoeng), MHV142_1 (Forskningsmetode, 10 Studiepoeng) og MHV140_1 (Vitenskapsteori og metodikk, 10 studiepoeng) vil man ha grunnlag for videre studier mot PhD. Oppbygging av studiet Se modell nedenfor. Studentene velger fordypning i enten miljøterapi eller individualterapi fra studiestart. Masteren er bygd opp med et felles emnekurs på 15 studiepoeng for begge fordypninger (emnekurs 1), deretter et emnekurs på 30 studiepoeng for fordypning i miljøterapi eller to emnekurs à 15 studiepoeng for individualterapi (emnekurs 2a eller 2b + 2c), så et felles emnekurs på 15 studiepoeng (emnekurs 3) før masteroppgaven (emnekurs 4). Studentene deltar i veiledningsgupper gjennom studieforløpet. Veiledningen vil være innebygget i hvert emnekurs i form av faste veiledningsgrupper for hvert fordypningsområde. Veiledningens form og fokus er tilpasset det valgte fordypningsområdet. Studenten følger den samme veiledningsgruppen gjennom hele studiet fram til masteroppgaven (emnekurs 1‐3). Veiledningen utføres av godkjente veiledere med lang erfaring både fra klinisk arbeid, enten som miljøterapeuter eller individualterapeuter, og som veiledere. Videre er det satt opp mulighet for å bygge videre til en ordinær master på 120 studiepoeng med eksisterende emner ved Master i helsevitenskap. Tanken med dette er at de som evt. skulle ønske å gå videre mot en PhD, ikke skal være nødt til å starte på et helt nytt masterforløp. 45 Vedlegg US 48/15 b) Emnekursene 1, 2a/2b+2c og 3 organiseres som 2 – 3 samlinger over 2‐4 dager hvert semester. Undervisningen vil være teoretisk og empirisk basert og i hovedsak skje gjennom felles undervisning med fagfolk som har lang klinisk erfaring og særlig høy kompetanse i emnene som er valgt ut. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Kasuistikker med veiledning er en sentral del av undervisningen. Personer med pasient‐, bruker‐ og pårørendeerfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. 46 Vedlegg US 48/15 b) Arbeids‐ og undervisningsformer Fellesundervisning/ samlinger: Praksis: Individuelt arbeid Forelesninger, veiledning og individuelt arbeid. Det vektlegges aktiv studentdeltakelse, dialog og egen refleksjon. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Personer med bruker‐/pasient‐
/pårørendeerfaring vil også bidra med sin erfaringskompetanse i undervisningen.
Deltakerne skal under hele studiet arbeide klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser fra egen arbeidspraksis. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentral i studiet, og brukes aktivt ved kasusfremlegg i undervisningen. Litteraturstudier. Refleksjonsnotat. Veiledning i gruppe: Deltakerne skal delta i gruppeveiledning ihht valgt fordypning og veiledningen skal gå kontinuerlig gjennom emnekurs 1‐3. Obligatoriske arbeidskrav: Refleksjonsnotat benyttes som obligatorisk arbeidskrav i emnekurs 2a og 3 og vil være en viktig del av læringsprosessen ifht å se teori og praksis i en sammenheng. Innen rimelig tid etter at masteroppgaven er innlevert til bedømming, skal kandidaten gi en muntlig presentasjon (30 min.) ut fra oppgaven. Tiden inkluderer spørsmål ex. auditorium. Praksis i studiet Det forutsettes at studentene under hele studiet arbeider klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser i egen arbeidspraksis. Det er derfor ikke lagt inn praksisperioder i studiet. Internasjonalisering 1‐2 ukers studieopphold ved Orygen eller deltakelse på ISPS‐konferansen Undervisningsspråk Undervisningsspråk vil i hovedsak være norsk. Kvalitetssikring og evalueringer av studiet Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer.
47 Vedlegg US 48/15 b) Emnebeskrivelser
Emnebeskrivelse Navn på emnet: Emnekurs 1: Introdusert/Introduseres:
Studiepoeng: Undervisningsstart: Undervisningssemestre: Endelig eksamen: Emnekode: Fakultet: Institutt: Emneansvarlig: Emnekoordinatorer: Forelesere og veiledere: Arbeidsformer Fellesundervisning/ samlinger: Praksis: Individuelt arbeid Psykodynamisk tenkning og forståelse.
Psychodynamic thinking and understanding. Høst 2015 15 Høst 1 Høst (dersom det er et nytt emne setter administrasjonen opp emnekode) Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt for helsefag
Inge Joa Lise Sæstad Beyene og Tove Tysland Kristoffersen
Ansatte ved UiS, Helse Stavanger HF og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen området. Personer med pasient‐, bruker‐ og pårørendeerfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Forelesninger, veiledning og individuelt arbeid. Det vektlegges aktiv studentdeltakelse, dialog og egen refleksjon. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Deltakerne skal under hele emnekurset arbeide klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser fra egen arbeidspraksis. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentral i studiet, og brukes aktivt ved kasusfremlegg i undervisningen. Litteraturstudier Læringsutbytte: Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne:
Kunnskap - Ha inngående kunnskap om psykodynamisk tenkning, holdning og forståelse
- ha dybdekunnskap om relasjonens betydning for psykisk helse i et psykodynamisk perspektiv - kunne gjøre rede for nødvendigheten og verdien av erfaringsbasert kunnskap - ha kunnskap om tilknytningsprosesser og psykodynamiske teorier - ha kunnskap om egne muligheter og begrensninger i relasjonsbehandlingen - ha kunnskap om veiledning og betydningen av veileding i relasjonsbehandling 48 Vedlegg US 48/15 b) Ferdigheter Generell kompetanse Innhold: Forkunnskapskrav: Vurdering/Eksamen: - kunne møte pasienten i lys av sin historie og kontekst - kunne reflektere rundt egen rolle og betydningen av denne i møte med pasienten - forstå dynamikken i pasient‐ terapeutforholdet - forstå hvordan tidligere relasjoner påvirker pasient‐ terapeutforholdet - kunne etablere og fastholde en terapeutisk relasjon til mennesker med psykisk lidelse, - kunne se utvikling av psykiske lidelser i et psykodynamisk perspektiv, - kunne forstå hvordan mennesker påvirker hverandre og er avhengige av hverandre og - ha evne til selvstendig kritisk/etisk refleksjon. Emnet gir en innføring i utviklingstrekk, grunnleggende begreper og teorier innen psykodynamisk tenkning. Det blir lagt særlig vekt på menneskesyn, verdisyn og holdninger ut fra psykodynamisk forståelse. Pasient‐, pårørende‐ og terapeuterfaringer er sentralt. Man skal være i relevant klinisk praksis under hele utdanningen, enten individualterapeutisk eller miljøterapeutisk ut fra hvilken fordypning som velges. Studentene skal skrive en oppgave på 3000 ord (+/‐ 10%). Oppgaven organiseres som hjemmeeksamen over 3 dager og skal besvares individuelt. Evalueres med karakter A‐F. Tillatte hjelpemidler til eksamen: Alle Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Privatister: Deltagelse i obligatorisk undervisning minimum 80 %. Ved fravær utover 20 % må studenten skrive og få godkjent en oppgave om de tema han/hun ikke har fått med seg i undervisningen for å kunne melde seg opp til eksamen. Minimum 50 % relevant klinisk praksis gjennom hele studieperioden. Dersom studenten har hatt fravær fra praksis slik at han/hun ikke oppfyller dette kravet, vil det bli lagt opp til individuelle alternative løsninger som må gjennomføres for å kunne melde seg opp til eksamen. Nei Studiepoengreduksjon: Ingen Studentevaluering: Litteratur/Pensum: Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres innen semesterstart. Obligatorisk litteratur
Abrahamsen, G. (1997). Det nødvendige samspillet. Oslo: Tano Aschehoug. ( ca 90 sider.) Andersen, A. J. W. (2006). Tenkning som former praksiser. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 3(1), 4‐14. (11 s.) Belin, S. (2007) Relation før metode: at arbejde med mennesker med alvorlige psykiske problemer. København: Akademisk Forlag. Kap 1, 2, 3, 9,10 og 11 ( ca 60 sider). Binder,Per Einar& Holgersen,Helge. ( 2009). Den håpefulle utprøving: 49 Vedlegg US 48/15 b) Kasusformulering og vekstbefordrende samhandling i lys av kontroll‐ mestringsteori. Tidskrift for Norsk Psykologforening 2008,45.958‐968. (10 s) Binder, P‐E., Hjeltnes, A. Høstmark Nielsen, G. og Schanche, E. (2013). Å kjenne mønstrene innenfra: Forskjeller og møtepunkter mellom relasjonell og emosjonsfokusert psykoterapi. Tidskrift for Norsk Psykologforening Vol. 50.nr.8.2013 ( 7 sider) Binder & Vøllestad (2010) Å være tilstede sammen: Oppmerksomt nærvær i psykoterapi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening Vol. 47. nr.2. 2010 ( 10 sider) Freud, S. (1992). Råd til legen ved den psykoanalytiske behandling.ss.111‐121 i Olsel. O.A& S. Køppe ( red.)(1992). Sigmund Freud:Afhandlinger om behandlingsteknik. (H. Stokholm,overs.) København: Hans Reitzels Forlag. (Orginalt verk publisert i 1912)(11s.) Gabbards, G.O. og Wilkinson, S. (1996). Borderlinebehandling og modoverføring. København:hanz Reitzels Forlag.( ca 100 sider) Haugsgjerd, S. (2005). Kjærlighetens kraftlinjer. Oslo: Pax. (ca 50 sider) Heinskou, T. og Schjødt, T (2009). Dynamisk miljøterapi og den behandlende institusjon. Matrix, 1,46‐63 Henriksen, J‐O og Vetlesen, A. J. (2006). Nærhetsetikk. I Nærhet og distanse: Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (13 s.) Karlsson, B. og Borg, M. (2013). Psykisk helsearbeid: humane og sosiale perspektiver og praksiser. Gyldendal forlag ( ca. 30 sider). Mandelid, L.J. (2009). Fra gjenstand til medborger. – Myndiggjøring av personen via bekreftelse i dialog, felles virkelighetsforståelse og personlig narrativ i bedring fra alvorlig psykisk lidelse. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19, 50‐74. Mandelid, L.J. (2010). Relasjonsbehandlingens plass. Dialog: Bulletin for SEPREP, 20, 45‐48. Moe, V. (2001) Det affektive samspillet. Aline spedbarnssenter. Skriftserie nr 8. (28 sider). Rørtveit K., Åstrøm, S. og Severinsson, E. The meaning of guilt and shame: A qualitativ study of mothers who suffer from eating difficulties. International Journal of Mental Health Nursing 2010. 19. (9sider) Stokkeland, J.M. og Thu, K. Forsøk på en historisk oversikt. Upublisert. (33 sider.) Thorgaard, L. (2006a). Gode relationsbehandlere og god miljøterapi. Stavanger: Hertervig forlag. S. 27‐47 + 68‐90 (44 sider). Thorgaard, L. (2006c). Dynamisk psykoseforståelse og dynamisk relationsbehandling. Stavanger: Hertervig forlag. (ca 150 sider) Ueland, T. (2008). Kognitiv funksjon og rehabilitering ved schizofreni. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 9, 2008, side 1164‐1168. (5 sider) Ulberg, R., Hersoug, A G., Knudsen, T.(2012) Psykoterapi i utvikling. Akademia forlag. (50 sider) 50 Vedlegg US 48/15 b) Wenneberg, T. (2011). Vi er våre relasjoner; om tilknytning, traumer og dissosiasjon. Arne Berg forlag. (ca 100 sider) Anbefalt litteratur: Farstad, M. (2011) Skammens spor – Avtrykk i identitet og relasjoner. Conflux forlag. Kap 1‐7 (198 sider). Fugelli, P. og Ingstad, B. (2009) Helse på norsk. God helse slik folk ser det. Gyldendal akademisk. kap. 4. Johannesen, J O. og Block Thorsen, G R. (red). (2003) Den gode psykoterapeut. Hertervig forlag. (side 39‐45). Larsen, T.K. (2006). Tidlig intervensjon ved schizofreni. I B.R. Rund (red.), Schizofreni (2. utgave, s. 240‐252). (13 s.) Lauveng, A. (2005). I morgen var jeg alltid en løve. Oslo: Cappelen. (181 s). Martinsen, K. (2002). Samtalen, kommunikasjonen og sakligheten i omsorgsyrkene. Omsorg, 19(1), 14‐22. (9 s.)m enneske: Sigrell, B. (2005). Narcissism: ett psykodynamiskt perspektiv. Stockholm: Natur och kultur. Sletvold, J., & Børstad, M. (2009). Den Terapeutiske dansen: kropp og relasjon i psykoterapi. Oslo: Kolofon Åsvoll, H. (2009). Teoretiske perspektiver på taus kunnskap. Muligheter for en taus pedagogikk. Tapir Akademiske forlag. ( 117 sider) 51 Vedlegg US 48/15 b) Emnebeskrivelse Emnekurs 2a Hvordan forstå og bruke relasjonen miljøterapeutisk.
How to understand and use the therapeutical relation in milieu‐therapy. Introduseres: Vår 2016 Studiepoeng: 30 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre 2
Endelig eksamen: Høst 2016 Emnekode: Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt: Institutt for Helsefag
Undervisningsspråk: Norsk Studierett: Master i relasjonsbehandling Åpent for privatister: Nei Studiepoengreduksjon: Ingen Fagpersoner Emneansvarlig: Inge Joa Emnekoordinatorer: Lise Sæstad Beyene
Forelesere og Ansatte ved UiS, Helse Stavanger HF og andre med særlig høy spisskompetanse og veiledere: erfaring innen fagområdet. Personer med pasient‐, bruker‐ og pårørendeerfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Arbeidsformer Fellesundervisning/ samlinger: Individuelt arbeid: Praksis: Læringsutbytte: Forelesninger og veiledning. Det vektlegges aktiv studentdeltagelse, dialog og refleksjon. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Litteraturstudier Studentene skal under hele emnekurset arbeide klinisk med pasienter/brukere med psykiske lidelser fra egen arbeidspraksis. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentral i studiet. Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne:
-
Kunnskap Ha kunnskap om postatmosfærens betydning for bedringsprosesser. Ha kunnskap om relasjonens betydning for psykisk helse. Ha kunnskap om miljøterapeutisk tilnærming Ha kunnskap om miljøterapeutiske verktøy Ha kunnskap om mentalisering Ferdigheter Generell kompetanse Innhold: -
Kunne legge til rette for en god postatmosfære
Kjenne igjen og forstå ubevisste overføringsprosesser Kunne forstå parallellprosesser og gruppeprosesser Ha en fleksibel og individuelt tilpasset anvendelse av miljøterapeutiske verktøy Kunne forstå og anvende WAS‐målinger Kunne anvende den terapeutiske relasjonen som verktøy til bedringsprosesser - Kunne ha en genuin nysgjerrighet og interesse for medmennesker - Kunne videreutvikle den personlige kompetansen i forhold til relasjonsbehandling Emnet gir en fordypning i ulike relasjonelle aspekt knyttet opp mot miljøterapeutisk arbeid. Viktige fokusområder er indre psykologiske og ytre sosiale prosesser i 52 Vedlegg US 48/15 b) Forkunnskapskrav: Vurdering/Eksamen: relasjonelt arbeid. Relasjonelle faktorer, forståelse og tilnærming som fremmer bedringsprossesser vektlegges. Studenten skal ha bestått emnekurs 1, Psykodynamisk tenkning og forståelse. I studiets 2. semester starter studentene arbeidet med en individuell fordypningsoppgave med innlevering i slutten av tredje semester. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en relevant miljøterapeutisk problemstilling. Oppgaven skal være på 15‐20 sider og skrives etter universitetets mal for oppgaveskriving. Fordypningsoppgaven evalueres med karakteren A‐F. Dersom oppgaven vurderes til stryk (karakter F) kan studenten levere en bearbeidet versjon tidlig i studiets 4. semester. Tillatte hjelpemidler til Alle vurdering/eksamen: Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Studentevaluering: Litteratur/Pensum: Deltagelse i minst 80 % obligatorisk undervisning. Ved fravær utover 20 % må studenten skrive og få godkjent en oppgave om de tema han/hun ikke har fått med seg i undervisningen for å kunne melde seg opp til eksamen. Minimum 50 % relevant klinisk praksis gjennom hele studieperioden. Dersom studenten har hatt fravær fra praksis slik at han/hun ikke oppfyller dette kravet, vil det bli lagt opp til individuelle alternative løsninger. Refleksjonsnotat som tar utgangspunkt i en gitt problemstilling skal være på 1500 ord +/‐ 10%. Oppgaveteksten utleveres i begynnelsen av studiets 2.semester og refleksjonsnotatet leveres inn i utgangen av studiets 2. semester. Refleksjonsnotatet vurderes til bestått/ikke bestått. Dersom refleksjonsnotatet vurderes til ikke bestått kan studenten levere inn en bearbeidet versjon tidlig i studiets 3.semester. Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres senest innen semesterstart. -
-
Andersen, A.J.W. (1997). Uten fasit. Perspektiver på miljøterapi. Cappelen Akademiske Forlag. Aubert, A‐M. og Bakke, I.M. (2008). Utvikling av relasjonskompetanse. Gyldendal Norsk forlag AS. (202 sider) Belin, S. (1999). Galskabens magt: parallelprocesser i arbejdet med tidligt skadede og psykotiske patienter. København: Hans Reitzel. (200 sider). Dahl, T. (2011). Brukeren som veileder. Ambulant Brukerstyrt Tilnærming. Gyldendal Akademisk Forlag. Kap. 6‐7 ( 30 sider) Eliassen, H. og Seikkula, J. (2006). Reflekterende prosesser i praksis. Universitetsforlaget. Kap 1 + 2. ( 35 sider). Gunderson, J.G. (1978). Defining the therapeutic processes in psychiatric milieus. Psychiatry, Vol.41, s. 327‐335 ( 9 sider) Holm, U.(2010). Empati. Å forstå menneskers følelser. Oslo: Gyldendal Akademisk. kap 1‐10 (136 sider) Karlsen, R. (2005). Kvalitetssikring av sykepleiedokumentasjonen i pasientjournalen: et samarbeidsprosjekt mellom Profesjonshøgskolen og Nordlandssykehuset psykiatri. Bodø: Høgskolen i Bodø. ( 35 sider) Karlsen, R. (2004). Fin i kontakten. Sykepleien, 92(15), 54‐55. ( 2 sider) 53 Vedlegg US 48/15 b) -
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Killén, K. (2012). Profesjonell utvikling og faglig veiledning: et fellesfaglig perspektiv: helhetsperspektiv, relasjonskompetanse, refleksjon, mentalisering. Gyldendal Akademisk. (253 sider) McGlashan, T. , Keeats, C.J.(1989). Schizophrenia, treatment, process and outcome. Washington Amer.Psychiartic Press. Kap. 9 og 11. (34 sider) Nesset, M. B., Rossberg, J. I., Almvik, R., & Friis, S. (2009). Can a focused staff training programme improve the ward atmosphere and patient satisfaction in a forensic psychiatric hospital? A pilot study. Scand J Caring Sci, 23(1), 117‐124. ( 8 sider) Oeye, C, Bjelland, AK, Skorpen, A og Anderessen, N. (2009). User participation when using milieutherapy in a psychiatric hospital in Norway: a mission impossible? Nursing Inquiry 2009; 16 (4): 287‐296 (10 sider). Røssberg, J. I. (2005). Relasjoner mellom pasienter og stab : hva fremmer et gunstig behandlingsresultat? I: S. Opjordsmoen, P. Vaglum & G.‐R. B. Thorsen (red.), Oss imellom : om relasjonenes betydning for mental helse (2. utg., s. 139‐
152). Stavanger: Hertervig akademisk. (14 sider) Røssberg, J. I., Eiring, O., & Friis, S. (2004). Work environment and job satisfaction: A psychometric evaluation of the Working Environment Scale‐10. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 39(7), 576‐580. ( 5 sider) Røssberg, J. I., & Friis, S. (2003). A suggested revision of the Ward Atmosphere Scale. Acta Psychiatrica Scandinavica, 108(5), 374‐380. ( 7 sider) Røssberg, J. I., & Friis, S. (2004). Patients' and Staff's Perceptions of the Psychiatric Ward Environment. Psychiatric Services, 55(7), 798‐803. ( 6 sider) Røssberg, J. I., Melle, I., Opjordsmoen, S., & Friis, S. (2006). Patient satisfaction and treatment environment: A 20‐year follow‐up study from an acute psychiatric ward. Nordic Journal of Psychiatry, 60(2), 176‐180. ( 5 sider) Røssberg, J. I., Melle, I., Opjordsmoen, S., & Friis, S. (2008). The relationship between staff members' working conditions and patients' perceptions of the treatment environment. International Journal of Social Psychiatry, 54(5), 437‐
446. ( 10 sider) Schjødt, T. og Heinskou,T. (2009). Miljøterapi på dynamisk grunnlag. København: Hans Reitzels Forlag. (250 sider) Skorpen, A., Anderssen, N., Oye, C., & Bjelland, A. K. (2009). Treatment regimes in a psychiatric hospital and apparent contradictions: Report from field work in a lock‐up ward illustrated with a constructed case. International Journal of Mental Health Nursing, 18(6), 409‐416. ( 8 sider) Schibbye, A.‐L. L. (2009). Relasjoner ‐ Et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi (2 ed.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7‐9 (93 sider). Schjødt, T, Middelboe, T, Mortensen, E og Gjerris, A. (2003). Ward atmosphere in acute psychiatric inpatient care: Differences and similarities between patient and staff perceptions. Nord J Psychiatry 2003;57:215‐220. (6 sider). Seikkula, J. og Arnkil, T.E. (2013). Åpen dialog i relasjonell praksis. Gyldendal Norsk Forlag. Kap 1‐2 (29 sider) Skårderud, F. og Sommerfeldt, B. (2013). Miljøterapiboken. Gyldendal Akademisk, Oslo. ( 190 sider) Stern, D. N., Bielenberg, T.‐J., & Roster, M. T. (2007). Her og nå: øyeblikkets betydning i psykoterapi og hverdagsliv. Oslo: Abstrakt forlag. Kap 1‐4 (58 sider) Thorgaard, L. (2006a). Gode relationsbehandlere og god miljøterapi. Stavanger: Hertervig forlag. S. 50‐168 (119 sider). Thorgaard, L. (2006b). Empatiens bevarelse i relationsbehandlingen i psykiatrien. Stavanger: Hertervig forlag. S.34‐176 + 210‐275 ( 208 sider) Thorgaard, L. (2006c). Dynamisk psykoseforståelse og dynamisk relationsbehandling. Stavanger: Hertervig forlag. Side 304‐352 (49 sider) Thorgaard, L. (2006d). Individuel mestring og mestring i relation. Stavanger: Hertervig forlag. Side 132‐243 (112 sider) Thorgaard, L. (2006e). Håndbog for relationsbehandlere. Stavanger: Hertervig forlag. 54 Vedlegg US 48/15 b) -
(68 sider) Vatne, S. (2006). Korrigere og anerkjenne. Relasjonens betydning i miljøterapi. Gyldendal Akademisk. Kap. 9‐11 (34 sider) Vatne, S. og Hoem, E. ( 2007). Acknowledging communication: a milieu‐
therapeutic approach in mental health care. Journal og Advanced Nursing 61 (6), 690‐698. ( 9 sider) 55 Vedlegg US 48/15 b) Emnebeskrivelse Emnekurs 2 b: Introdusert/Introduseres:
Studiepoeng: Undervisningsstart: Undervisningssemestre: Endelig eksamen: Emnekode: Fakultet: Institutt: Undervisningsspråk Studierett: Åpent for privatister: Studiepoengreduksjon: Fagpersoner Emneansvarlig: Emnekoordinatorer: Forelesere: Arbeidsformer Fellesundervisning/ samlinger: Individuelt arbeid Praksis: Læringsutbytte: Kunnskap Ferdigheter Hvordan etablere, forstå og bruke relasjonen terapeutisk
Overføring og motoverføring. How to establish, understand and use the relation therapeutically. Transferrance and counter‐transferrance. Vår 2016 20 vår 1 Høst 2016 Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt for Helsefag
Norsk Master i relasjonsbehandling
Nei Ingen Inge Joa Tove Tysland Kristoffersen
Ansatte ved UIS, Helse Stavanger og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen fagområdet. Personer med pasient/bruker‐ og pårørende erfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Forelesning og veiledning. Det vektlegges aktiv dialog og refleksjon. Undervisningen vil være knyttet til praktisk erfaring forankret i teori. Erfaringsfremlegg fra egne anonymiserte behandlingsforløp med plenumsveiledning er en sentral del av undervisningen. Litteraturstudier Litteraturstudier.
Studentene skal under hele emnekurset arbeide klinisk med egne pasienter/klienter med psykiske lidelser fra egen arbeidsplass. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentral i studiet. Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne : - Ha kunnskap om relasjonens betydning for psykisk helse. - Ha kunnskap om ulike psykodynamiske teorier og intervensjoner. - Forstå kva som skjer i relasjonen til egne pasienter og sykehistorier som presenteres. - Ha kunnskap om mentalisering og mentaliserings svikt. - Forstår rammene ( de terapeutiske prinsippene i psykodynamisk individualterapi ) - Forstår den terapeutiske prosessen i individual terapi. - Forstår og oppdager overføring og motoverføring og bruke dette til «bedre å komme pasienten i møte» - Møte mennesker med psykiske lidelser på en faglig trygg måte. - Kunne planlegge og gjennomføre et behandlingsforløp. - Kunne ta opp innkomst journal, dokumentere behandlingsforløp og epikrise skriving. - Bruke terapeutisk holdning til å identifisere pasientens ressurser , identifisere og forstå det som skjer i relasjonen i lys av psykodynamisk tenkning og større egenforståelse. 56 Vedlegg US 48/15 b) -
Kunne vise selvstendig vurderingsevne og refleksjon i veiledningsgruppen.
Kunne skape refleksjonsrom til behandlingsevaluering underveis. Generell kompetanse Innhold: Forkunnskapskrav: Vurdering/Eksamen: Tillatte hjelpemidler til vurdering/ eksamen Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: -
Være mer bevisst egne holdninger og verdier i møte med pasienten og hans individualitet. - Bruke den terapeutiske relasjonen som et mål og som et middel til å hjelpe pasienten til en bedre psykisk helse. - Behandle egne pasienter gjennom alle faser i et terapiforløp. Emnekurset gjennomgår faser i et behandlingsforløp hvor bevaring av en god arbeidsallianse er det bærende prinsipp. Pasientens subjektive opplevelse av sine plager er utgangspunktet for intervensjonene. Studenten skal ha bestått emnekurs 1 Psykodynamisk tenkning og forståelse.
Hjemmeeksamen/innlevering av skriftlig fordypnings arbeid knyttet til erfaring med egne anonymiserte pasienter. Begreper og teorier fra undervisningen skal knyttes opp mot klinisk praksis. Arbeidet med denne skal ha et relasjonelt fokus og være prosess orientert. Oppgaveteksten deles ut i begynnelsen på semesteret med innlevering i slutten av 3. semester. Oppgaven skal være på 15 til 20 sider og skrives etter universitetets mal for oppgaveskriving. Fordypningsoppgaven evalueres med karakteren A‐F. Dersom oppgaven vurderes til stryk ( karakter F) kan studenten levere en bearbeidet versjon tidlig i studiets 4. semester. Alle Deltakelse i minst 80% obligatorisk undervisning. Ved fravær utover 20 % må studenten skrive og få godkjent en oppgave om de tema han/hun ikke har fått med seg i undervisningen for å kunne melde seg opp til eksamen. Minimum 50 % relevant klinisk praksis gjennom hele studieperioden. Dersom studenten har hatt fravær fra praksis slik at han/hun ikkje oppfyller dette kravet, vil det bli lagt opp til individuelle alternative løsninger. Refleksjonsnotat som tar utganspunkt egenforståelse i møte med pasienten. Refleksjonsnotatet skal være på 1500 ord +/‐ 10%. Oppgaveteksten utleveres i begynnelsen av studiets 2. semester og refleksjonsnotatet leveres inn i utgangen av semester. Refleksjonsnotatet vurderes til bestått/ikke bestått. Dersom refleksjonsnotatet vurderes til ikke bestått kan studenten levere inn en bearbeidet versjon tidlig i studiets 3. semester. Studentevaluering: Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Litteratur/Pensum: Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum. Obligatorisk og anbefalt litteratur vil bli presisert. Eventuelle justeringer publiseres senest innen semesterstart. - Binder,P. E & Holgersen,H..(2009).Den håpefulle utprøving. Kasusformulering og vekstfordrende samhandling i lys av kontroll‐mestringsteorien. Tidskrift for Norsk psykologforening 2008.45.958‐968.( 10 sider) - Farstad, M. (2011) Skammens spor – Avtrykk i identitet og relasjoner. Conflux Forlag ( 50 sider) - Freud; S. (1992). Erinden, gentagen og gjennemarbeiden,ss151‐160 i Olsen. O.A&S. Køppe(red.) (1992). Sigmund Freud: Afhandlinger om behandlingsteknik. ( H. Stokholm.overs) København: Hans Reitzels Forlag. (Orginalt verk publisert i 1994) (10 sider). 57 Vedlegg US 48/15 b) -
-
-
-
-
Freud,S (1914). Erindre, gjenta og gjennomarbeide. (S. Dahl, overs.) I Freud, S. (2011). Mellom psykoanalyse og litteratur. (I. Engelstad & J. Øverland, red.) Oslo: Gyldendal. ( 10 sider) Freud,S (1914). Erindre, gjenta og gjennomarbeide. (S. Dahl, overs.) I Freud, S. (2011). Mellom psykoanalyse og litteratur. (I. Engelstad & J. Øverland, red.) Oslo: Gyldendal. ( 10 sider) Gabbard, G.O. (2010). Long‐Term Psychodynamic Psychotherapy. 2. utg. Washington DC: A merican Psychiatric Publishing. Gabbard,G. O.& Wilkinson, S (1996).Borderlinebehandling og modoverføring. København:Hans Reitzels Forlag. (250 sider) Gullestad S.E,Killingmo,E (2013) Underteksten. Psykoanalytisk terapi i praksis . Universitetsforlaget. ( 100 sider) Johannessen,J.O,Brian, V. Martindal,. J, Cullberg. (2006)Evolving psychosis. ISPS. (286 sider). Kassaw, K o& Gabbard G, O. (2002). Creating a Psychodynamic Formulation From a Clinical evaluation. AmJ Psychiatry. 159:5, may 2002. (6 sider) Lippe, A ,Rønnestad,M,H. (2009) Det kliniske intervjuet 1. Gyldendal forlag (100 sider) Lippe, A ,Rønnestad, M, H. (2011) Det kliniske intervjuet 2. Gyldendal forlag (150 sider) Ogden, T. H.(1979). On Projective Identification. The International Journal of Psychanalysis ;60:357‐373.( 16 sider) Pollard, R.( 1969) Etics in Practice: A Critical Appreciation of Mikhail Bakhtin`s Concept of “ Outsideness” In Relation to Responsibilitys and the Creation of Meaning in Psychotherapy. Bokforlaget Natur og kultur Stockholm(40 sider) Rønnestad, M.H.Reichelt,S (2012) Veiledning I psykoterapeutisk arbeid. Universitetsforlaget. ( 100 sider) Skårderud F. (2012). Skammens stemmer‐om taushet, om veltalenhet og raseri i behandlingsrommet. Tidskrift Den Norske Legeforening no.6.9 2012. Skårderud, F.Sommerfeldt, B. Fonagy P. ( 2012) Den reflekterende kroppen. Mentalisering og spiseforstyrrelser. Mellanrummet 26.( 16 sider) Stokkeland, J. M. (2012) Overføring og motoverføring: En oversikt. Matrix 2012; 2,( 20 sider Thorgaard,L & Haga,E(2006)Relasjonsbehandling i psykiatrien .Stavanger Hertervig Forlag. ( 50 sider) Ulberg,R, Hersoug A. H, Knudsen T. red, ( 2012) Psykoterapi i utvikling (50 sider) Vaglum,P. (2004) Den første pasienten. Hertervig forlag. ( 150 sider) Wennerberg, T( 2011) Vi er våre relasjoner om tilknytning, traumer og dissosiasjon. Arne Berg forlag. Yalom I.D. Existensial Psychoterapi. ( 2000) .Reitzels forlag.( 50 sider) Zacharisson, A. (2009). Nøytralitet,ømhet og analytikerens subjektivitet. Refleksjoner over den analytiske relasjon. Ss9‐19 i Informasjonsbulletin . Institutt for psykoterapi.15.nr1.februar 2009.( 10 sider) 58 Vedlegg US 48/15 b) Navn på emnet: Emnekurs 2c: Introdusert/Introduseres:
Studiepoeng: Undervisningsstart: Undervisningssemestre: Endelig eksamen: Emnekode: Fakultet: Institutt: Undervisningsspråk Studietrett. Emneansvarlig: Emnekoordinatorer: Forelesere: Arbeidsformer Fellesundervisning/ samlinger: Individuelt arbeid Praksis: Læringsutbytte: Kunnskap Diagnostisk utredning og forståelse.
Individualterapeutiske utredningsverktøy. Diagnostic evaluation and understanding. Høst 2016 10 Høst 1 Høst 2016 Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt for Helsefag
Norsk Master i relasjonsbehandling
Inge Joa Tove Tysland Kristoffersen
Ansatte ved UIS, Helse Stavanger HF og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen fagområdet. Personer med pasient, bruker‐og pårørendeerfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Forelesninger , trening på psykiatriske utredningsverktøy og veiledning. Det vektlegges aktiv studentdeltagelse, dialog og egen refleksjon. Undervisningen knyttes opp til både teori, pasienterfaring og egenpraksis. Litteraturstudier.
Deltakerne skal under hele emnekurset arbeide klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentralt i studiet, og brukes anonymisert ved kasusfremlegg i undervisningen. Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne:







Ha kunnskap om diagnosesystemet ICD‐ 10 og kjenne til DSM ‐5. Ha kunnskap om hovedgruppene av psykiske sykdommer og perspektiver på diagnose. Ha kunnskap om spesialisthelsetjenestens ansvarsområdet. Etiske problemer/ utfordringer ved diagnostisering. Forstå kva symptomene er utrykk for, hensikten med klassifikasjonen. Ha kunnskap om viktigheten av samtaler med pårørende/ komparentopplysninger. Forstå viktigheten av både deskriptiv diagnose og psykodynamisk diagnose. 59 Vedlegg US 48/15 b) 
Ferdigheter Ha kunnskap om diagnosesystemet som virkemiddel til symptomforståelse, kommunikasjon og hjelp til kontroll. 




Kunne bruke psykiatrisk utredningsverktøy. Kunne se symptombilde i sammenheng med pasienthistorien. Kunne bruke kritisk refleksjon og klinisk skjønn. Forstå subjektiv lidelse og den funksjons svikt dette har ført til. Forstå når en skal be om annen profesjons hjelp til vurdering, utredning og behandling. Generell kompetanse Innhold: Forkunnskapskrav : Vurdering/Eksamen: Tillatte hjelpemidler til eksamen Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Studentevaluering: Privatister Litteratur/Pensum: 
Ha psykiatrisk deskriptiv utredningskompetanse, med psykodynamisk vurdering og beskrivelse av sosial situasjon og evt. motivering for endring eller akseptasjon. Emnekurset gir en gjennomgang av diagnosesystemet ICD‐10. Det nye diagnosesystemet DSM‐5 vil bli belyst. Diagnostiske utredningsverktøy og bruken av disse vil bli undervist i og trent på. Positive og negative erfaringer med å ha fått en diagnose vil bli belyst gjennom erfaringsinnspill og teoretisk undervisning. I gruppeveiledning vil fokus være utredning og diagnostisering av egne pasienter. Studenten skal ha bestått emnekurs 1, Psykodynamisk tenkning og forståelse. Studenten skal også ha deltatt/ påbegynt emnekurs 2b. Hvordan etablere, forstå og bruke relasjonen terapeutisk. Overføring og motoverføring med avsluttende eksamen høst 2016. Skole eksamen varighet på 6 timer. Eksamen vil være kasusorientert med fokus på utredning og diagnostisering. Oppgaven blir evaluert med karakteren A‐F. Dersom eksamen vurderes til stryk( karakteren F) kan studenten gå opp til ny eksamen. Alle Deltagelse i minst 80 % obligatorisk undervisning. Ved fravær utover 20 % må studenten skrive og få godkjent en oppgave om de tema han/hun ikke har fått med seg i undervisningen for å kunne melde seg opp til eksamen. Minimum 50 % relevant klinisk praksis gjennom hele studieperioden. Dersom studenten har hatt fravær fra praksis slik at han/hun ikke oppfyller dette kravet, vil det bli lagt opp til individuelle alternative løsninger. Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. nei Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Obligatorisk og anbefalt litteratur vil bli presisert. Eventuelle justeringer publiseres på It`s learning senest innen semesterstart. Brinkmann et al. Diagnosekultur‐ et analytisk perspektiv på psykiatriske diagnoser i samtiden. Fagartikkel. Tidskrift for norsk psykologforening sep.2014. ( 5sider) Ekeland T.J psykiatridiagnoser‐ ein kunnskapskritikk. Fagartikkel. Tidskrift for Norsk Psykologforening sept.2014.( 7. sider) Karlsen .Kjersti (2015) Alvorlige psykiske lidelser hos barn og ungdom.Psykoser og psykoselignende tilstander. Gyldendal Akademiske ( ca. 100 sider) Lian O.S Hva ligger i navnet? Psykiatriske diagnoser og diagnosenes sosiologi. 60 Vedlegg US 48/15 b) Fagartikkel. Tidskriftet for Norsk Psykolog foreining sep. 2014 (6. sider) Dahl,A. Aarre .T (2012) Praktisk psykiatri Fagbokforlaget.(400 sider) Statens Helstilsyn/ World Health Organization( 2011) ICD‐10 Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske rettningslinjer.Gyldendal Akademiske ( 298 sider) Voksenpsykiatri: Gelder, Mayou, Geddes Psychiatry Oxford University Press 2005, third edition Malt U,F. Andreassen,O,A. Melle,I. Årsland,D. ( 2012) Lærebok i psykiatri Gyldendal Norsk Forlag 2012, 3.utgave ( 200 sider) ICD‐10 , Statens Helsetilsyn (1999) Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. Universitetsforlaget. Behandlingsveiledere. Diagnostisk utrednings verktøy i psykiatri. Videbeck, Kjølbye, Sørensen, Vestergaard Psykiatri ‐ en lærebog om voksnes psykiske sygdomme FADL Forlag 2010, 4 udg. 61 Vedlegg US 48/15 b) Emnebeskrivelse Emnekurs 3: Introdusert/Introduser
es: Studiepoeng: Undervisningsstart: Undervisningssemestr
e: Endelig eksamen: Emnekode: Fakultet: Institutt: Undervisningsspråk: Studierett: Åpent for privatister: Studiepoengreduksjon
: Fagpersoner Emneansvarlig: Emnekoordinatorer: Forelesere og veiledere: Arbeidsformer Fellesundervisning/ samlinger: Individuelt arbeid: Praksis: Læringsutbytte: Samspillets og samhandlingens betydning for bedringsprosesser. The importance of interdisciplinary and interdepartmental interaction in recovery processes. Vår 2017 15 Vår 1
Vår 2017 Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt for Helsefag
Norsk Master i relasjonsbehandling
Nei Ingen Inge Joa Lise Sæstad Beyene og Tove Tysland Krostoffersen
Ansatte ved UiS, SUS og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen fagområdet. Personer med pasient‐, bruker‐ og pårørendeerfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Forelesninger, veiledning og individuelt arbeid. Det vektlegges aktiv studentdeltagelse, dialog og egen refleksjon. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Kasuistikkveiledning er en del av undervisningen. Litteraturstudier Deltakerne skal under hele emnekurset arbeide klinisk med pasienter/brukere med psykiske lidelser fra egen arbeidspraksis. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentral i studiet, og brukes aktivt ved kasusfremlegg i undervisningen og oppgaveskriving. Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne:
Kunnskap -
-
Ferdigheter -
Ha kunnskap om relasjonens og samspillets betydning for psykisk helse i en bedringsprosess. Ha kunnskap om egen rolle og ansvar i samarbeidet med andre faggrupper. Ha kunnskap om hverdagslivets og pårørendes betydning for bedringsprosesser. Ha kunnskap om betydningen av tverrfaglig veiledning Kunne bruke virksomme/terapeutiske relasjoner i en bedringsprosess kunne hjelpe pasienten til å bygge og beholde gode relasjoner i sitt nettverk kunne ivareta erfaringskunnskap på ulike nivå Kunne legge til rette for at pasienten får et helhetlig hjelpetilbud ut fra pasientens individuelle behov. Kunne se det unike i den enkeltes bedringsprosess. 62 Vedlegg US 48/15 b) Generell kompetanse Innhold: Forkunnskapskrav: Vurdering/Eksamen: -
Kunne se betydningen av og bruke samhandling på ulike nivå i samspillet med pasienten/brukeren. - Gjennom en faglig og personlig prosess ha oppnådd et høyere refleksjonsnivå og inngående relasjonskompetanse i klinisk arbeid Undervisningens fokus vil være på virksomme relasjoner, styrking av pasientens relasjonskompetanse, helhetlig omsorg og individuelle ressurser/styrke. Samhandling på ulike nivå er et gjennomgripende tema. Pasientens/brukerens erfaringer er et sentralt utgangspunkt. Studenten skal ha bestått emnekurs 1 og 2., skriv namn på emnekursene Studentene skal skrive en oppgave på 3000 ord (+/‐ 10 %). Oppgaven organiseres som hjemmeeksamen over 3 dager og skal besvares individuelt. Evalueres med karakter A‐
F. Tillatte hjelpemidler: Alle Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Deltagelse i minst 80 % obligatorisk undervisning. Ved fravær utover 20 % må studenten skrive og få godkjent en oppgave om de tema han/hun ikke har fått med seg i undervisningen for å kunne melde seg opp til eksamen. Minimum 50 % relevant klinisk praksis gjennom hele studieperioden. Dersom studenten har hatt fravær fra praksis slik at han/hun ikke oppfyller dette kravet, vil det bli lagt opp til individuelle alternative løsninger som må gjennomføres for å kunne melde seg opp til eksamen. Refleksjonsnotat som tar utgangspunkt i en gitt problemstilling skal være på 1500 ord +/‐ 10%. Oppgaveteksten utleveres i begynnelsen av studiets 4.semester og refleksjonsnotatet leveres inn i utgangen av studiets 4. semester. Refleksjonsnotatet vurderes til bestått/ikke bestått. Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Studentevaluering: Litteratur/Pensum: Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres senest innen semesterstart. Obligatorisk pensum - Almvik, A. og Borge, L.(2014) Å sette farge på livet. Helhet og sammenheng i psykisk helsearbeid. Abstrakt Forlag. (50 sider) - Barker, P. (2010). The Tidal Model og Mental Health Recovery and Reclamation: Application in Acute Care Settings. Mental health Nursing, 31:171‐180, 2010. (10 sider). - Borg, M. og Topor, A., Virksomme relasjoner. Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. Kommuneforlaget. ( 120 sider). - Bøckmann, K og Kjellervold, A. (2010) Pårørende i helsetjenesten, en juridisk og klinisk innføring. Fagbokforlaget. ( 50 sider) - Eide, G. og Rohde, R. ( 2009). Sammen så det hjelper. Fagbokforlaget. Side 191‐224 (34 sider) - Holum, L. C. & Toverud, R. (2013). Kan Individuell plan bidra til bedre koordinerte tiltak for unge med psykiske vansker? Fontene Forskning 1/13, 32‐45.(14 sider) 63 Vedlegg US 48/15 b) -
-
Kristoffersen, K. (2006). Helsens sammenhenger: helsefremmende prosesser ved kronisk sykdom. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Side 91‐154 ( 64 sider)
Karlson, B. og Borg, M. (2013). Psykisk helsearbeid. Gyldendal Norsk Forlag. ( 30 sider) Roness, A og Mathiesen, S.B. (2002). Utbrent: Krevende jobber – gode liv. Bergen. Fagbokforlaget. Rønnestad, M.H. og Skovholdt, T (1991). En modell for profesjonell utvikling og stagnasjon hos terapeuter og rådgivere. Tidsskrift for norsk psykologfoerning. side 555‐567 (12 sider). Seikkula, J. og Arnkil, T.E. (2013). Åpen dialog i relasjonell praksis. Gyldendal Norsk Forlag. Kap 3‐10 (153 sider) Storm Mowatt, B, Ytterhus, H og og Dyregrov, K.( 2012) Barn som pårørende. Abstrakt forlag.( 100 sider) Storm, M. (2009). Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid. Gyldendal akademisk. (150 sider) Thorgaard, L. (2006d). Individuell mestring og mestring i relation. Stavanger: Hertervig forlag. S. 30‐129 (100 sider). Vetlesen, A.J. (2010) Empati under press. Sykepleien 98(03), s.60‐63 (4 sider) Willumsen E. (red.) (2009). Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning. Universitetsforlaget. Kap. 2, 4, 5 og 6 og 7 ( 71 sider) Wormnes, B.(2013). Behandling som virker. Relasjonen,alliansen og kontekstens betydning. Cappelen Damm akademisk ( 100 sider) Anbefalt litteratur: -
-
Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse: i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Cappelen Damm AS. (kap 8) Lauveng, A. (2005). I morgen var jeg alltid en løve. Oslo: Cappelen. (181 s) Rett behandling – på rett sted – til rett tid. St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen, http://www.regjeringen.no/pages/2206374/PDFS/STM200820090047000DD
DPDFS.pdf o Del I: side 11 – 38: Sammendrag o Del II: side 39 – 45: Samhandlingsproblemenes omfang o Del III: side 47 – 53: Pasientrolle og pasientforløp o Del III: side 55 – 77: Ny framtidig kommunerolle Ulvestad, A. K. (2007). Klienten ‐ den glemte terapeut: brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldenda akademisk. 64 Vedlegg US 48/15 b) Emnebeskrivelse Emnekurs 4: Masteroppgave Master thesis Introduseres: Høst 2017 Studiepoeng: 30 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 2 Endelig eksamen: Vår Emnekode: Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt: Institutt for Helsefag
Undervisningsspråk: Norsk Studierett: Master i relasjonsbehandling
Åpent for privatister: Nei Studiepoengreduksjon: Ingen Fagpersoner Emneansvarlig: Inge Joa Emnekoordinatorer: Lise Sæstad Beyene og Tove Tysland Kristoffersen
Ansatte ved UiS, SUS og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen Forelesere: området. Arbeidsformer Fellesundervisning/ samlinger: Individuelt arbeid Arbeidet med masteroppgaven blir lagt over to semestre, med 30 studiepoeng fordelt mellom femte og sjette semester, der sjette semester i sin helhet er avsatt til arbeid med oppgaven og avslutning av denne. Det arrangeres oppgaveseminarer der studentene legger fram og får tilbakemelding på sitt arbeid. I oppgaveseminarene legges det også inn undervisning med fokus på metodologiske, etiske og substansielle problemstillinger. Seminarene er obligatoriske for studentene. Litteraturstudier og oppgaveskriving
Læringsutbytte: Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne:
Kunnskap -
-
-
Kunne vise evne til systematisk tenkning, faglig fordypning og saklig vurdering Kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i praksisfeltets tradisjoner og egenart. Kunne formulere en avgrenset problemstilling og anvende kunnskap på nye områder innenfor faget. Ha inngående kunnskap om forskningsetiske tenkemåter, retningslinjer og lovverk. Kunne føre videre den kompetanse de tilegnet seg gjennom de foregående semestrene på studiet. Kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. Demonstrere teoretisk overblikk, ha innsikt i de valgte perspektiver og være i stand til å benytte disse i analyse av den konkrete problemstillingen. Kunne ta i bruk relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid -
Kunne analysere relevante forskningsetiske problemstillinger. -
Ferdigheter -
-
Generell kompetanse 65 Vedlegg US 48/15 b) -
-
Innhold: Forkunnskapskrav: Vurdering/Eksamen: Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å kunne videreutvikle disse på teoretiske og / eller empiriske grunnlag. Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og være kjent med helsevitenskapelig terminologi Kunne kommunisere om helsefaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både med spesialister og til allmennheten Kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser Emnet består av oppgaveseminarer i 5. semester med fokus på forskningsetikk og forskningsmetode og en skriftlig oppgave tilsvarende 30 studiepoeng. Det tilbys individuell vitenskapelig veiledning med inntil 10 timer i forbindelse med oppgavearbeidet. Studentene velger tema for oppgaven i løpet av 4. semester. Veileder tildeles i 5. semester. Masteroppgaven skal gjøre rede for litteraturstudier i forhold til sentrale begrep, relevant forskning og metodevurderinger, samt ta opp spørsmål som kan forventes med hensyn til vitenskapelig kritikk. Som metodisk tilnærming kan velges kvalitative og/eller kvantitative metoder. Alle øvrige deler av studiet må være bestått før innlevering av oppgaven.(emnenavn)
Den skriftlige oppgaven utgjør 30 studiepoeng. Oppgaven kan utformes som en monografi eller i artikkelformat. En monografisk avhandling skal være på ca. 17.500 ord. (+ ‐ 10 %). Dersom studenten velger artikkelformat skal oppgaven omfatte minimum én artikkel som tilfredsstiller kravene til publisering i anerkjent og relevant vitenskapelig tidsskrift. Artikkelen skal være klar for oversending til det aktuelle tidsskriftet. I tillegg skal det skrives en kappe som utdyper det empiriske grunnlag, samt teoretiske og metodologiske overveielser som ligger til grunn for artikkelen. Artikkelen skal ha en ramme på ca. 5000 ord, mens kappen skal ha en ramme på ca. 10.000 ord (+ ‐ 10 %). (Rammen på 5000 ord for artikkelen kan eventuelt fravikes dersom det aktuelle tidsskriftet har andre begrensninger). Masteroppgaven følger universitetets standard mal for skriving av masteroppgaver. Masteroppgaven skal leveres i fem innbundne eksemplarer. I tillegg skal oppgaven leveres elektronisk, i henhold til UiS sine retningslinjer for innlevering av masteroppgaver. Masteroppgaven evalueres med karakteren A‐F. Tillatte hjelpemidler: Alle Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: 1. Minimum 75% tilstedeværelse på oppgaveseminarer
2. Prosjektplan for masteroppgaven 3. Seminarpresentasjon ut fra masteroppgaven Ad. Pkt. 1 og 2: Disse må være godkjent før oppgaven kan leveres til bedømming. Ad. pkt. 3: Innen rimelig tid etter at masteroppgaven er innlevert til bedømming, skal kandidaten gi en muntlig presentasjon (30 min.) ut fra oppgaven. Tiden inkluderer spørsmål ex. Auditorium. Presentasjonen inngår ikke i karaktergrunnlaget for oppgaven, men må være gjennomført før vitnemål utstedes. Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres innen semesterstart. Studentevaluering: Litteratur/Pensum: 66 Vedlegg US 48/15 b) Obligatorisk litteratur:
-
Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (2006). Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). http://www.etikkom.no/Forskningsetikk/Etiske‐
retningslinjer/Samfunnsvitenskap‐jus‐og‐humaniora/ [lastet ned 18.01.13](39s). -
Forskrift om etikk og redelighet i forskning. 08.06.2007: http://www.lovdata.no/cgi‐wift/ldles?doc=/sf/sf/sf‐20070608‐0593.html [lastet ned 18.01.13](3s). -
Friis, S. og Vaglum, P. (1999) Fra idé til prosjekt ‐en innføring i klinisk forsking -
Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (Helseforskningsloven). 20.06.08: http://www.lovdata.no/all/tl‐20080620‐044‐001.html [lastet ned 18.01.13](18s). -
Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning (Forskningsetikk loven). 30.06.2006: http://www.lovdata.no/all/hl‐20060630‐056.html [lastet ned 18.01.13](2s). ‐ Malterud, K (2011) Kvalitative metoder i medisinsk forskning ‐ en innføring -
Ruyter, K.W., Førde, R. og Solbakk, J. H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal Akademiske (2. utg). Kap 4, s 182‐238 (56s). -
Thornquist E. Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori: for helsefag. [Bergen]: Fagbokforl.; 2003. 244 s. -
World Medical Association (2008). Ethical principles for medical research involving human subjects. In Declaration of Helsinki, Seoul. http://www.etikkom.no/Forskningsetikk/Etiske‐retningslinjer/Medisin‐og‐
helse/Helsinki‐deklarasjonen/[lastet ned 18.01.13](4s). -
Aalen OO, Frigessi A. Statistiske metoder i medisin og helsefag. Oslo: Gyldendal akademisk; 2006. 335 s. Anbefalt litteratur: -
Nygaard, L.P. (2008). Writing for Scholars. A Practical Guide to Making Sense and Being Heard. Oslo: Universitetsforlaget. 67 Vedlegg US 48/15 b) 68 Vedlegg US 48/15 b) 69 70
Vedlegg US 48/15 a)
Vedlegg US 48/15 a)