1. No category

ORGAN FOR NORSKE DøVES LANDSFORBUND
To flittige jenter; øverste klasse ved døveskolen på Madagaskar.
Nr.
20
15. Novbr.
1964
Bernh. Botolfsen
Arbeidernes LandsbanK A.s
AGENTURFORRETNING
Innehaver:
Fagorganisasjonens bank
Youngstorget. OSLO
Erling Wethal
Telefon 335885
Telefoner: 420046-421051-0SLO
H. Bjørulll
A. J. Johansen
Etablert 1894
OSLO
MØBEL- & SPORTSFORRETNING
MINERALSKE RAsTOFFER
Feltspatt - Kvarts - Talkum
Glimmer
..
L ..·· "L
A
S
BYGGEARTIKLER OG JERN
CASPAR STORMS VEI12 - ALNABRU
Telefon 670790
A.s Det Norske Kokosvæveri
Telefon 81126 - LEVANGER
A.s Mandal Papirindustri
POSER - KONVOLUTTER
Telefon 1023 - 1024
Fredrikstad Monterings Co.
& Metalstøperi A.s
Telefon 11 274
MANDAL
FREDRIKSTAD
FONAS
Drammens Auto A.s
DRAMMEN
Fabrikker a·s
Postboks 4225 - Telefon 381470
OSLO
Johan Tønseth
HJELLUM
OFF. SLAKTEHUS
PØLSEFABRIKK
Støtt døvesaken!
TELEFON 21106 - HAMAR
Norsk Mineralnæring
med JOD,
JERN,
Føres av Felleskjøpene
og grosSL'lter over hele
landet.
Storgatens Glass & Stentøymagasin
KOBBER,
KOBOLT,
M<\NGA..1\i
Inneh. KARL KARLSEN
~INK,
Storgt. 19 - Telefon 11 112
MA l\'ESIUM
Als Norsk Mineralnæring
Postboks 52 - Oslo
Blanderiet, Ringerlksv. 126/128
TØNSBERG
Norske Døves
Landsforbund
SAMMENSLUTNING AV
DE Dl)VES FORENINGER
Kontor:
Møllendalsveien 17, Bergen
Tlf. 95640
Formann:
Eilif Ohna, Erleveien 42a, Bergen
Nestformann:
Karsten Samuelsen, Ullandhaug,
Stavanger
Utgiver: Norske Døves Landsforbund, Møllendalsveien 17, Bergen.
Redaktør: Thorbjørn ander, Mannsverk 61, Bergen.
Nr. 201964 - 45.årgang
Sekretær:
Albert Breiteig, Møllendalsveien 17,
Bergen.
Landsstyremedlemmer:
Thor Gisholt, Skien
Halvor Greftegreff, Trondheim
Sverre Lindquist, Oslo
Karl Lundqvist, Narvik
Foreninger for døve
TILSLUTTET NORSKE Dl)VES
LANDSFORBUND
l)STFOLD: Ostfold Dåveforening.
Formann: Yngvar W. Andresen,
BåBtadlundveien 13, Halden.
HAMAR: Hamar og Omegn Dåve·
forening. Formann: Arne Olsen,
Folkestadsgate 22, Hamar.
OSLO: De DOVPÆl Forening, Sven
Brunsgt. 7, Oslo 1. Formann:
Sverre
Lindquist,
Waldemar
Thranesgt. 15, Oslo 1.
DRAMMEN: Drammen og Omegns
Dåveforening. Formann: Rolf
Hansen, Lierstranda 18, Drammen.
VESTFOLD: Vestfold Dåveforening.
Formann: Gunvor Skog Carlsen,
Box 153, Eik pr. Tønsberg.
SKIEN: Skien-Telemark Dåveforening, Box 181, Skien. Formann:
Olav Haug, Skogmo 9, Skien.
AUST-AGDER: .A.'ust-Agder kr. Doveforening. Formann: Finn GrutLøv1g, Arendal.
KRISTIANSAND:
Kristiansands
Doveforening. Formann: Arne
Birkenes, Setesdalsveien 45 a,
Kristiansand S.
STAVANGER: Stavanger kr. Dåveforening. Saudagt. 11, Stavanger.
Formann:
Gunhild Pedersen,
Vø1Btadvegen, Stavanger.
HAUGESU D: Haugesund og OmegnDoveforening. Formann: John
Egil Knutsen, Saudagt. 20b,
Haugesund.
BERGEN:
Bergens Dåveforening,
V. Torvg/. 20a, Bergen. Formann:
Thorbjørn Sander, Mannsverk 61,
Bergen.
MORE: MlJre kr. DlJveforening. Formann: Magne Lid, Ikornnes
pr. ålesund
TRONDHEIM: De Doves Forening,
Erik Jarlsgt. 2, Trondheim. Formann: Halvor Greftegreff,
A. Tvereggensvei 11, Nidarvoll.
INNHERRED: Innherreds Dåveforenin{l. Formann: Jorulf Hjulstad,
Stjørdal.
HELGELAND: Helgeland kr. Dåveforening. Formann:
Karoline
Sørensen, Fagertun, Hattfjelldal.
BODl): Salten kr. Dåveforening. Formann:
Ludvik Nilsen, Otto
Sverdrupsvei l, Bodø.
NARVIK: Narvik og Omegn Dåveforening. Formann: Karl Lundqvlst, Hagebakken 4b, Narvik.
HARSTAD: Harstad kr. Dåveforening. Formann: Leit Henriksen,
Borggt. 81, Harstad.
TROMS(): Tromso kr. Doveforening.
Formann: Julius Lorentzen, Roytun, Karl Hallsvel 14, Tromsø.
I BRENNPUNKTET:
VOKSEN-OPPL~RINGEN
Langsomt - men sikkert - nærmer vi oss det tidspunkt da det vil bli
satt igang planmessig og regulær voksenopplæring blant de døve. (Etterutdanning, etter-vern, voksen-utdanning.) Hittil har vi bare sett ett
og annet beskjedent tilløp, hovedsakelig i form av opplysningsvirksomhet
og kulturaftener i noen av våre foreninger. Men det er mange tegn som
tyder på at dette er en utvikling som tvinger seg fram,i kraft av et stigende
behov. Et tidens tegn er det at det allerede har vært utkjempet forpostfektninger om hvilken instans som skal ha ansvaret for voksenopplæringen. Konklusjonen av debatten i Samarbeidsrådet ble at man bare
i de døves foreninger kan nå den store masse av de døve. Dermed skulle
det si seg selv at det er her virksomheten må drives. Og i foreningene er
det de døve selv som bestemmer utviklingen. Således er det også disse
som må påta seg nye forpliktelser i form av ansvar for at det blir drevet
mest mulig effektiv voksenopplæring blant flest mulig av de døve.
Det stigende behov er ikke - som mange synes å mene - noe som vil
komme som en følge av overgangen til 9-årig folkeskole. Det behov som
vi her behandler, gjelder det enkelte individs behov for åndelig/mental!
sjelelig/psykisk/kunnskapsmessig (eller hva man vil) reparasjon, vedlikehold og fornyelse. Dette behov har alltid vært til stede, og det vil ikke
være dekket før de døve og sterkt tunghørte språklig, kunnskapsmessig,
intellektuelt har nådd et nivå som ligger høyere enn gjennomsnittet for
de hørende. Det har ligget latent, slumrende. Når det nå synes å være et
stigende behov, skyldes det ganske enkelt at de døve selv er begynt å bli
klar over situasjonen og over seg selv. En og annen voksen døv - og
flere etter hvert - begynner å forstå at det finnes muligheter. Enkelte
voksne døve ledere erkjenner sitt ansvar for utviklingen og er sterkt
opptatt av spørsmålet om hvordan det hele bør legges opp, spørsmålet
om å engasjere døvelærere og andre med pedagogiske evner, utbygging
av tolktjenesten i erkjennelse av at voksenopplæringen er avhengig av
at vi har til disposisjon et tilstrekkelig antall førsteklasses tolker, og
ikke minst er man opptatt av spørsmålet om det økonomiske grunnlag,
idet både lærerkrefter og tolker vil få så viktige og engasjerende oppgaver at de må få en betaling som svaler til deres innsats.
Et annet avgjørende moment er hvilken tilslutning voksenopplæringen
vil få blant de døve. Vi tror det er realistisk å regne med at vi i første
omgang vil få størst vansker nettopp med å få samlet tilfredsstillende
deltakelse, for ennå er de ferreste døve klar over betydningen av å <<forvalte sitt pund» på rette måten. Kan vi overvinne denne vanskeligheten,
vil veien framover ligge åpen for oss. Alle midler må være tillatt i kampen
for å vekke de voksne døves kunnskapstørst og lærelyst. Det må være
klart at den døve som setter seg ærgjerrige mål, og ikke gir opp for
vanskene, har store sjanser for å bli den hørendes likemann. Og det er
intet mindre enn dette som er den egentlige målsetting for voksenopplæringen. Selv om det naturligvis for de flestes vedkommende bare blir
tale om å komme et stykke på vei.
Th. S.
l
Om døvhet og kontakt
De døves kontaktproblem. Hvordan prøver vi å løse det?
Tale på Døves Dag 1964 i Trondheim, av skolestyrer Johan Sæbø
Du har sikkert hørt uttrykket
«kjærlighet ved første blikk». Det
forteller oss at to mennesker kan få
meget god kontakt med hverandre
hvis de bruker øynene på rette
måten. Vi snakker også om «et
varmt handtrykk». Med det fOlstår
vi at vi gjennom følesansen kan vise
hverandre vennskap og tillit. Håndtrykket kan gi kontakt to mennesker
imellom som ikke kan skapes på
noen annen måte. Når du er på
besøk hos naboen og plutselig kjenner at det begynner å lukte kaffe fra
kjøkkenet, da forstar du at her er du
en velkommen gjest. Da har luktesansen skapt en kontakt mellom deg
og din nabo som hverken /:lyn, hørsel
eller følelse kan skape.
Det jeg vil prøve å fortelle er at vi
mennesker har mange kontaktmuligheter og at det er sansene våre
som gir oss disse mulighetene. Nar
en av våre sanser er svekket eller
kanskje helt er gatt tapt, ma vi
finne oss i å oppleve verden omkring oss på en annen måte enn det
store flertall av vare medmennesker.
Vi får ikke så mange kontaktmuligheter, og vi star derfor i fare for å bli
ensomme. At dette kan være en stor
ulykke vet dere som er døve bedre
enn jeg. Kanskje synes dere at det er
galt at jeg som hørende vil snakke
om
de døves kontaktvansker.
Men vi er alle medmennesker. Vi
trenger hverandre enten vi har den
ene eller den andre vanskeligheten a
kjempe med. Vi som hører har like
stort ansvar som de døve for at det
blir skapt en god kontakt mellom oss.
Til tross for at vi mennesker kan
oppnå kontakt med hverandre både
ved å se og føle, er det en kjennsgjerning at hørselen er særlig viktig
for forbindelsen mellom oss.
Som et resultat av at vi hører,
lærer vi i 2-3 års alderen å /:lnakke,
og dermed får et barn en kontakt
med sine omgivelser som ingen andre
skapninger har maken til.
2
Hos barn som ikke hører kommer
ikke språkutviklingen igang av seg
selv.
At også døve barn ved spesiell
undervisning kan lære a snakke skal
jeg senere komme tilbake til. Nil. vil
jeg gjerne slå fast at døvhet naturlig
fører tilstumhet hos barn og at de
dermed blir så isolert at hele deres
åndelige utvikling kommer i fare.
Barn blir ikke store før de begynner å leke sammen. Samtidig
prater de med hverandre og lærer av
hverandre. I en bestemt alder far
barn en sterk trang til å spørre om
alt mulig. De voksne svarer, og
barna lærer.
Døve barn far ikke den kontakten
talespråket gir. De blir ensomme, og
de lærer ikke så mye som andre barn.
De blir dessuten stadig utsatt for at
nye hendinger intreffer brått og
uventet, og de må godta at voksne
bestemmer over dem uten forklaringer. Dette kan gjøre barna bade
trassige og engstelige. Ofte er mor
den eneste som forstår barna. Hun
tar dem inntil seg, hun trøster og
unnskylder. Derfor blir døve barn
sterkere morsbundet enn andre barn.
Men om døve barn ikke kan
høre, kan de både se, lukte, smake
og føle. Og de kan tenke. En gang
trodde jeg at den som ikke kunne
snakke heller ikke kunne tenke.
Døve barn har lært meg at jeg tok
feil. Jeg har lagt merke til at døve
barn husker meget godt det de har
sett. De kan finne kloke løsninger pa
f.eks. puslespill, de former vaner, og
de kan planlegge framover hva de
skal gjøre. Døve barn kan med andre
ord være intelligente barn. Men hvordan skal vi få kontakt med dem?
Vi skal ikke være lenge sammen
med slike barn før vi oppdager at
deres naturlige uttrykksmiddel er
fakter, geberder og mimikk. Mange
døve barn er store skuespillere.
Med øyne som stråler eller gnistrer,
med munnvikene opp eller ned,
med munnen sammenknepet eller
halvåpen viser de glede og sinne,
tilfredshet og misnøye, tross og forundring. De vinker på oss at vi skal
komme, og de peker på ting de vil
ha og tegner dem med pekefingeren
i lufta.
På grunnlag av slike naturlige
bevegelser men med tillegg av mange
lærte tegn har de døve bygd opp sitt
tegnspråk. Det kan ikke være tvil
om at dette er de døves naturlige
sprak. Tegnspråket tilfredsstiller de
døves behov for kontakt med hverandre. På dette språket kan de
legge fram sine tanker på en sikker
mate, og de kan gi uttrykk for sine
følelser. Vi kan si det slik at seg
imellom har ikke de døve noe
kontaktproblem.
~len tegnspraket rekker ikke ut
blant de hØl·ende. Skal de døve
skaffe eg fotfeste i de hørendes
verden, rna de lære de hørendes
sprak.
Dette spraket er bygget opp av
ord og setninger, og som vi alle vet
kan ordene og setningene både uttales og skrives.
Et skrevet ord er et tegn som de
døve kan se. Ved å benytte samme
tegn og skriftbildet av ord kan døve
lære å lese og forstå skrevet tekst.
De kan lese aviser og bøker og de kan
ta imot skriftlig beskjed. De kan
selvsagt også selv lære å skrive.
Mange døvelærere har ment at det
er bra nok å undervise de døve pa
denne måten. Døveskolens grunnlegger,franskmannen Abbe de l'Epee,
prøvde først å lære døve a tale. Men
da han hadde fiitt 60 elever i sin
klasse kunne han ikke makte å
drive taleundervisning med alle. Han
begynte da sammen med elevene å
lage et tegnsprak. Om dette sier han
selv: «Da jeg oppdaget hvor lett det
var å undervise døve ved hjelp av
tegn og skrift, oppga jeg å løse deres
tunge.»
Men hverken de l'Epee eller andre
kunne komme forbi det faktum at de
døve får langt større sjanse til kontakt hvis de også kan tale. Flere og
flere lærere kunne bevise at det går
an å undervise de døve i talespråket
med godt resultat. Dermed gikk
talemetoden sin seiersgang i de
fleste land. I vårt land har talemetodenllå vært i bruk i over 100 år.
I og med at de døve lærer å tale
og avlese har de en åpen veg ut til
sine hørende medmennesker.
J eg skulle ønske at alle døve ble så
flinke at de kunne gå denne vegen
fritt og uten bekymringer. Men jeg
kjenner de døve så godt at jeg vet at
kontaktproblemet følger dem som en
skygge hele livet. Vi skal ikke an1dage de døve barna og heller ikke
lærerne om resultatet noen ganger
ikke blir så godt. Taleopplæring for
døve er en meget vanskelig oppgave.
Likevel ser vi at det er mange døve
som blir flinke til å tale og til å avlese på munnen. De skaffer seg et
fotfeste i de hørendes verden som de
aldri ville få hvis de skulle ga. omkring stumme.
Taleopplæringen er et tilbud til de
døve for å hjelpe dem til bedre kontakt med sine hørende medmennesker. Men talen vil ikke kunne
erstatte tegnene for de døve, og jeg
tror derfor at den beste løsningen på
de døves kontaktproblemer er et
godt tegnspråk som de kan bruke
seg i mellom og et best mulig talespråk som de kan bruke når de er
sammen med hørende.
Men enten vi bruker tegn eller
tale, skal vi huske at språket skal gi
et sikkert og klart uttrykk for tanker
og følelser slik at vi kan fortelle rett
og nøyaktig hva vi selv har sett og
opplevd og slik at vi kan forstå hva
andre vil si til oss.
Døveskolen ser det som en av sine
hovedoppgaver å arbeide for at
elevene far et korrekt og rikt språk.
I dette arbeidet må vi bygge på
normalspråket. Barna må gjennom
sin skolegang få lære betydningen av
flest mulig ord og uttrykk og de må
lære å bruke riktig setningsbygning.
Bare på denne måten kan de få et
godt grunnlag både for sitt tegnspråk, sitt talespråk og sin skriftlige
uttrykksform.
Skolen blir på denne måten pålagt
et meget stort ansvar når det gjelder
å lø e de døves kontaktproblem.
Døvelærerne må stadig spørre seg
selv: Hva kan vi gjøre for å styrke
vår døveundervisning?
Det vil føre alt for langt å gå
grundig inn på dette spørsmålet. Jeg
skal derfor bare kort nevne noen av
de tiltakene jeg tror vi bør gjennomføre.
For det første vil jeg nevne en mer
effektiv førskoletrening. Vi har nå
sett noen få døve barn komme til
skolen i 7-årsalderen med større
språkforståelse og bedre ferdighet i
munnavlesning enn vi er vant til hos
døve 7-åringer. Vi vet at det er den
hjelpen barna har fått i spesielle
barnehager og av foreldrene som har
ført dem så langt fram. Den fordelen
disse barna har fått bør flest mulig
døve barn få.
Et middel til å hjelpe døve småbarn til bedre kontakt er opptrening av selv små hørerester hos
barna. Vi må følge godt med i den
tekniske utvi1ding slik at vi kan gi
barna de beste høreapparater som
er å få. Jeg vil her også nevne vibrasjonsoverføring av språklyd. De
døve i forsamlingen vil huske at
dere som førsteklassinger fikk føle
lærerens stemme ved å legge fingertuppene på halsen hans. En ingeniør
på N.T.H. har laget et apparat som
gjør det mulig å føle språklydene med
fingertuppene på den ene handa. En
av kandidatene på døvelærerkurset
gjennomførte en prøve med dette
apparatet på døveskolen nå siste
skoleår. Vi vet ennå ikke mye om
nytten av et slikt apparat. Men vi
gjør alt vi kan for å utforske betydningen av den kontaktmulighet
vi her står overfor.
Det har vist seg at overføring av
lyd gjennom forsterkeranlegg er
avhengig av at vegger og tak ikke
kaster lyden for sterkt tilbake. Vi
sier at rommet må ha en bestemt
akustikk. Dette krever at vi dekker
tak og vegger med materialer som
demper støylyden, et tiltak som vil
koste penger, men som er nødvendig
hvis vi skal få den fulle nytte av
høreapparatene.
Størst interesse knytter det seg
kanskje til spørsmålet om utvidet
skoletid for døve. Vi vet at folkeskolen nå går over til 9-årig skoleplikt. I sammenlikning med dette
har vi reist krav om 10 års skolegang for alle døve. De 2 eller 3 siste
årene skal legges til en egen ungdomsskole som vil måtte få ca. 80
elevplasser. Yrkesskolen kommer i
tillegg til den lO-årige skolegangen.
Det kan ikke være tvil om at de
døve da vil gå ut i livet med bedre
kunnskaper i skolefagene. Dette vil
hjelpe dem til bedre kontakt med de
hørende fordi det vil gi alle døve et
høyere kunnskaps- og opplysningsnivå.
CJ1,"CJem{,er
Så kommer en trakt som er trist og tung,
hvor tiden blir alvors-mørk,
og rytteren er ikke lenger ung,
han er nådd til all støvets ørk.
Men hesten må gå både dag og natt,
stabent og støl og med galler og spatt,
med en rest aven rytter belesset!
Og olle kan se at det nå går galt,
og nå må den bite i gresset
mer enn bokstavelig talt.
Herman Wildenvey
Det er jo slik at hvis vi skal snakke
med hverandre, må vi ha noe å
snakke om. Hva er det vi mennesker
snakker med hverandre om i vår
daglige omgang? Vi prater om været,
om en fotballkamp vi har sett, om et
kinostykke og om en ulykke som vi
har lest om i avisen. Det er hyggelig
å prate om alt dette, men det gir
ikke samtalen noe dypere innhold.
Skal vi føre en samtale som virkelig
griper oss, må vi ha grundig kjennskap til emnet, vi må kunne se en
sak fra flere sider, og vi må kunne
ha selvstendige meninger. Derfor er
kunnskapsnivået så viktig for kontakten mellom oss.
Utvid t skoletid vil gi de døve et
høyere kunnskapsnivå. De vil forstå
bedre det de leser i avisene, de vil
bli flinkere til å lese bøker, kort sagt,
de vil føle seg mer som likemenn med
de hørende.
Likevel tror jeg det alltid vil være
slik at samvær og kontakt mellom
døve og hørende vil måtte bygge på
en spesiell innsats fra begge sider.
Det vil til syvende og sist komme an
på menneskelige egenskaper som
velvilje, godhet og respekt om en
slik kontakt skal gi det rette utbytte.
De døve må på sin side være klar
over at de ikl~e kan regne med at de
hørende alltid skal synes synd på
dem. Ved det første møtet mellom
en døv og en hørende vil det som
regel være slik at den hørende blir
fylt av sympati med et medmenneske som er rammet så hardt. Men
denne følelsen forsvinner fort hvis
den døve alltid prøver å vinne fordeler på grunn av sin døvhet.
Jeg har heldigvis et sterkt inntrykk av at de døve selv er klar over
3
dette. Jeg kan som eksempel nevne
et møte jeg deltok i siste vinter med
representanter fra N.D.L. om ettervern for døve. Der kom det klart
fram at de døve nok var interessert i
å bygge ut et ettervern, men de
ville selv organisere og drive arbeidet. Jeg ble imponert over de
døves holdning samtidig som jeg
skammet meg over mine egne tanker
om spørsmålet. Jeg hadde nemlig
trodd at de døve ville se på ettervernet som en veldedighet de hadde
krav på fra samfunnets side, slik at
de bare skulle sitte og ta imot mens
vi andre skulle betale.
Det er gledelig å se at de døve vil
være selvstendige. Jeg er også overbevist om at de i stor utstrekning
kan ordne med sine egne saker. Men
det er en kjennsgjerning at de døve
er avhengige av hjelp fra hørende
som forstår deres problem og som er
villige til å hjelpe dem. En slik hjelp
må bygge på gjensidig tillit og respekt. For oss hørende ligger det en
stor fare i at vi vil hjelpe dem somom
de ikke kunne tenke selvstendig.
Jeg forstår at voksne døve er redd
for å få barnepike. De vil møtes med
oss som likemenn.
Jeg må her tenke på en opplevelse
jeg selv har hatt. Jeg har bodd et år
i England. J eg lærte å snakke
engelsk nokså godt, og jeg fikk etter
hvert kontakt med mange hyggelige
mennesker. Men jeg ble ofte utsatt
for at når jeg skulle si min mening, var
det liksom den ikke hadde noen
betydning. Jeg bedømte alle spørsmål ut fra norske forhold, og det
passet ikke alltid i England. Jeg
syntes at jeg sna.kket klokt, men
likevel hørtes det visst dumt for
engelskmennene. Jeg husker at dette
var en stor påkjenning for meg.
Mange ganger var jeg helt motløs,
jeg følte meg ensom og tilsidesatt.
Dette minte meg om de døves
situasjon. Jeg tror vi hørende alltid
må ha for øyet at vi prøver å forstå
de døve selv når de tenker annerledes enn oss.
Dette skulle ikke være vanskelig
f.eks. for døvelærerne. Men det er en
kjennsgjerning at det er få døvelærere som deltar i de voksne døves
foreningsliv. Hvorfor gjør de ikke
det? Det kan være forskjellige
grunner til dette. Døvelærerne synes
kanskje ikke de har tid og krefter til
mer enn arbeidet i kolestua. Det er
forståelig nok. Men jeg undres også
om en av årsakene kan være at døvelærerne synes at de voksne døve er
egenrådige? De døve på sin side
er kanskje redd fordi de tror at døve4
lærerne vil være barnepike for dem.
Ett er ihvertfall sikkert: Både de
voksne døve og døvelærerne ville
~ene på at det var bedre kontakt
mellom dem.
Likevel er det vel slik at de døve
føler kontaktproblemet aller størst
på arbeidsplassen. Det er en kjennsgjerning at de døve ofte må gi avkall
på arbeid de kunne ha lyst til å gjøre
fordi kontakten med de hørende er
så vanskelig. Det må være en stor
sjelelig påkjenning hele sitt liv å
måtte utføre et enkelt og ensformig
arbeid når en vet med seg selv at en
både har evner og krefter til å løse
interessante og krevende oppgaver.
J eg må her tenke på en gang for
mange år iden jeg fulgte to døve
piker til en fabrikk på Østlandet for
å prøve å skaffe dem arbeid. Formannen tok imot oss. Jo, pikene var
velkommen til å begynne å passe
strikkemaskiner. De skulle feste pa
tråd, klippe av, feste, klippe, feste,
klippe. Vi gikk tilbake til kontoret.
Der satt det en pike og skrev pa
maskin. Hun hakket seg fram med
pekefingrene, og rett som det var
måtte hun bruke viskelæret. De to
døve pikene så på henne, vekslet
blikk, så på meg. Jeg følte meg som
en kujon. Jeg hadde lyst til å si til
sjefen: Kast ut denne kontordamen
og sett en av mine døve piker pa.
hennes plass. Jeg garanterer at om
to uker kan hun arbeide dobbelt så
fort. Men jeg måtte beherske meu.
J eg visste at sjefen ville spørre: Kan
den døve piken ta telefonen? ei,
det kunne hun ikke. Best å stille seg
ved strikkemaskinen.
Og likevel, dere som har døve til
arbeidskamerater eller som har døve
i deres tjeneste vil kunne fortelle at
de døve ser tilfredse og glade ut. Jo,
det gjør de nok vanligvis. Men vi
skal likevel huske på at en døv på en
arbeid plass som regel er en ener.
Han må bite i seg ergrelsene når de
andre kan synge dem ut. Han er
usikker overfor fremmede og usikker
på om han strekker til. Et nikk og et
vennlig smil kan varme ham dypt
inn i sjelen. Han trenger å få vite at
han er godtatt i gruppen. Hvis du
opplever noe som gjør deg glad, husk
at den døve ouså gjerne vil dele
gleden med deg. Er du nedtrykt og
bekymret, den døves sympati er like
ekte og verdifull for deg f>om andres.
La gå med at den døve ofte mangler
det rette ord i det rette øyeblikk.
Han har like fullt evnen til vennskap.
Har den døve plaget deg med sin
nysgjerrighet eller sin mistenksomhet? Kanskje, kanskje ikke. Men
tenk på hvordan du selv ville ha
spisset ørene hvis noen snakket om
deg bak din rygg. Er du blitt irritert
over den døves stahet? Kanskje du
forveksler stahet med en indre ro
som den døve har mattet kjempe seg
til for å kunne bære sin tunge
skjebne?
Det er iår satt som overskrift over
Døves Dag dette ene ordet«Kontakt».
Jeg har snakket mye om hvor vanskelig det er for døve å holde kontakt med de hørende. Ta vil jeg til
slutt sette ordet opp som et motto
for dagen. Det vil da matte hete;
Døve og hørende, la oss øke nærmere kontakt med hverandre!
Det er som regel slik at det er de
hørende som får oppgaven å si ja nar
de døve melder seg til tjene te i vårt
samfunn. La dette ja omfatte ikke
bare arbeid og inntekt, men også
tillit, respekt og vennskap.
La oss ikke se på hverandre som
fremmede, og la ikke mi tro skille
oss. Døve eller hørende, vi er medmennesker. Vi har alle vår kamp,
vare nederlag og våre seire. Døvhet
er en ulykke fordi den gjør et menneske ensomt. Men hver og en av oss
kan være med å bryte ensomheten.
La oss alle, enten vi er pårørende,
lærere, arbeidskamerater eller naboer, gjøre vårt beste til å hjelpe de
døve ut av ensomheten og dermed
vende tap til seier for våre døve venner.
Den tette London-tåken er beryktet. Mangen gang ser man ikke engang sine egne føtter. Det kommer
av det fuktige havklima og kullrøken fra tusener av skorsteiner. På
tåkete dager forbinder røken seg
med vannet i tåken på en slik måte
at man tror man oppholder seg i et
undervanns-landskap.
I slik tett tåke kjører en dag en
drosje bak en lastebil. Begue biler
kjører meget langsomt, allikevel blir
det til sammenstøt. Lastebilen bremser opp plutselig, slik at drosjen
kjører inn i den bakfra.
«Hvorfor bremser De så plutselig?»
roper drosjesjåføren sint.
Lastebilkjøreren svarer: <Jeg beklager. Jeg star nå i garasjen min,
og jeg kan ikke kjøre gjennom bakveggen.»
r
*
'*
***
*
*
.*****~
1964 *******
**
*
*
*
**
Her kan du notere navn og dresse til dem som ønsker å kjøpe Døves Jul 1964, så har du en
klar oversikt når du skal bestille hefter fra trykkeriet. Heftet er på 32 sider (uten annonser)
og et vakkert omslag i 3 farger. Innholdet er meget leseverdig og variert, med bidrag fra
flere kjente forfattere og skribenter, og heftet passer utmerket som en julehilsen til familie
og venner i inn- og utland. Prisen er kr. 2.50, som betales ved leveringen av heftet. Overskuddet av salget blir fordelt mellom Norske Døves Landsforbund og de døves foreninger
over hele landet.
Navn
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
Bestillinger sendes til Døves Trykkeri A.s, Møl/enda/sveien 17, Bergen
Adresse
Antall
----~----
Sørbye & Skattum
Løiten Almenning
Telef. sentralbord 200 - 214 - 274
POSEFABRIKK - PAPIR EN GROS
PAPIRINDUSTRI
Kvalitet i
TØMMER OG TRELAST
OSLO
Arnt }. Mør/and
SKIPSREDERI
PE.R ONSAGE.R
Arendal
Patenti ngeniør
Camilla Colletts vei 4 - OS LO
Telefon SS 13 86
Heddal Sparebank
Medlem Norske Patentingeniørers Forening
-NOTODDE STEDETS ELD TE BANK
Utfører alle alminnelige bankforretninger
Mottar innskudd til dagellil høyeste rente
SKO·I-NOR
Kvernelands Fabrikk ./l.s
Harstad
KVERNALAND
pe ialforretning: Alt i fottøy
Landbruksmaskiner og redskaper
Ole P. Hansen
Rennebu Meieri
Murmester
HARSTAD
Telefon 2240·2771
STAM
A.s Framnæs Mek. Værksted
Skipsbyggeri og mek. verksted
Telegramadresse : «Verkstedet»
SANDEFJORD
AN
NYTT FRA FORENI GENE
Døves Dag på Hamar
Døves Dag falt i år som kjent på søndag
27. september, men her på Hamar ble dagen
ikke feiret før en uke etter, nemlig lørdag
4. oktober.
Som kjent hadde Landsfor bundet satt
opp reiseprogram med navn på de forskjellige foredragsholder e som skulle besøke
forskjellige døveforeninger etter tur for å
holde foredrag over dagens emne: «Kontakt». Og vår forening fikk for bundssekretær Albert Breiteig som foredi agsholder.
På ~iste årsmøte i vål forening ble det
ikke valgt noen Døves Dag-komite som
vi hadde gjort de siste årene. I år skulle
styret ta seg av arrangementet.
Festmøtet ble holdt i Va ngs Sparebanks
hyggelige og intime møtelokale. Lokalet
var fullsatt, da foreningens formann, Arne
Olsen, ønsket alle de tilstedeværende velkommen. Spesielt rettet han velkomsthilsen
til Albert Breiteig og Bonnevie-Svendsen
samt de innbudte. Av gjestene såes bl. a.
Hamar bys formannskapssekretær og stadslege, som kom som representanter tor
Hamar kommune, samt bestyrerinnen på
Døves Vel, frøken Røssum. Av foreningens
medlemmer var det kommet mange langveisfra. Mange kom fra andre siden av
Mjøsa, og en - Nikolai Stenersen - kom
sogar helt fra Otta, 18 mil herfra.
Før vi begynte med ioredraget, fikk vi
servert kaffe og deilige kaker, som sikkert
smakte alle, og vi hygget oss rundt ved
småbordene med pl at over kaffekoppene.
For de fleste dreiet praten seg om emnet
«Kontakt», som er brennaktuelt for oss
døve, et utmerket emne for Døves Dag
i år, slik at myndighetene og allmenheten
kan få innblikk i våre problemer.
Under kaffepausen tok pastor BonnevieSvendsen ordet. Han fortalte en solskinnshistorie om en døv mann som hadde fått
«Døv», som interesserte oss alle, og vi
kjente oss selv igjen, da vi stadig har de
samme problemer å kjempe med som de
personer som opptrådte i filmen.
vet og talt meget om dette emnet, så det
er vel ikke nødvendig å komme nærmere inn
på det. Han holdt fored, ag på en lettfattelig
og fengslende måte.
Etter takkens ord fra stadslegen og formannen i døveforeningen, hygget vi oss
med prat til vi brøt opp ved 23-tiden for
å reise hjem til hver vårt, et minne rikere.
Etter filmframvisningen fikk vi et celebert
besøk. Biskop Alex Johnson og frue kom
og hilste på oss alle. Det er ikke nødvendig
å fortelle at vi satte pris på deres besøk.
Deretter slapp Albert Breiteig til med
Dagen etter var det gudstjeneste med
altergang i Hamar Domkirke ved pastor
Bonnevie-Svendsen. Det ble tatt opp kollekt til døvearbeidet.
Gunvor Ruud.
sitt foredrag om «Kontakt». Det er skre-
Høstt st
1
Vestfold
Og noen glimt fra sommeren på «Skogstua»
Vår tradisjonelle høstfest ble avholdt 19.
september på «Skogstua» i forbindelse med
feiring av 4 fødselsdagsbarn, nemlig vår
tidligere hyttesjef Rudolf Larsen, fru Signe
Hanto, Fritjof Svendsen og så undertegnede.
Nå var «Skogstua» blitt et vakkert syn.
Terrassen ved sjøen var blitt grønn av sådd
gress, og blomstene sto i rekker på alle
kanter. Søylene og takrennene på hoved bygningen var blitt malt i hvitt, så de kunne
sees på lang avstand.
Det lange bordet i kjelleren var pyntet
med rognebær og høstblad, som festkomiteen; fruene Melgaard, Kari Rør-Olsen og
ekstrahjelperne Unni Stokke og Gun Kari
Vassbotten sto for. Til denne fest var det
som vanlig godt frammøte, og vi fikk også
hyggelig besøk av Gustav Braaten fra Oslo.
Han bodde i Vestfold i 10 år før han flyttet
til Oslo, og han hadde ikke vært på sine
gamle tomter på 40 år. Så festlig det var
å høre ham fortelle om alle de opplevelsene
siste hadde arbeidet også med bygg av sin
egen hytte i nærheten av «Skogstua». Alf
Melgaard fikk som formann i byggekomiteen
en gave, «skrinet med det rare i», som
vakte munterhet. Melgaard fortalte at
Fritjof Svendsen hadde forært «Skogstua»
en vaskekum som til våren skal settes opp
på privetet. Vi fikk også 2 andre vaskekummer av familien Bernhard Uddal, Oslo,
som for 4. gang på rad ferierte på «Skogstua». Det er alltid hyggelig å ha dem som
våre feriegjester og vi håper at de også
kommer neste gang. En av vaskekummene
er allerede satt opp i korridoren i 2. etasje.
Rørene var en gave fra Reidar østen by.
Hjertelig takk!
På festen ble også Adolf Olsen, Olivia
Olsen og Mathilde Svendsen både hyllet
og takket for sitt lange medlemskap i foreningen. Adolf Olsen og Olivia Olsen har
vært medlemmer i 45 år. Ingeborg Hansen
har vært medlem i 41 år og Anton Skilbred
fornøyelige måte, så vi syntes det var så
morsomt å høre på.
han hadde hatt i Vestfold. Den deilige lapskausen, plommene til dessert og mokkaen
gikk ned på høykant.
I peisestuen i 2. etasje ble det holdt taler
for jubilantene med takk for innsatsen både
i foreningen og på «Skogstua». Så ble de
av formannen overrakt en fødselsdagsgave
hver.
Nå ble det dugnadsarbeidernes tur å bli
hyllet av formannen i byggekomiteen, Alf
Melgaard. Det var Adolf Olsen, Eldor Aase
og Reidar østen by. De hadde gjort så storartet dugnadsinnsats at det sto ry av dem,
og de ble overrakt en pengegave hver.
Martin Udland, Finn Nyberg, Homanberg,
STYRET I VESTFOLD DØVEFORENING.
Etter at kaffebordene var ryddet, ble det
filmframvisning. Vi så en film som hette
Bernt Evjen, Fritjof Svendsen og Rudolf
Larsen hadde også gjort godt arbeid. Den
Skog Carlsen. formann. Unn; Stokke, protokollfører.
Alf Melgaard, kasserer. John Ulfs ten, forhenværende varamann.
medalje for lang og tr ofast tjeneste på sin
al beidsplass. Pr esten ble ringt opp av fabrikkens direktør som ba ham komme og
være tolk under utdelingen av medaljen.
Der ble det fortalt om en gang på fabrikken,
hvor den døve mannen var ansatt, da de
hadde en utenlandsk montør som demonterte en maskin, og den døve mannen satte
den sammen igjen perfekt, til alles torbauseise. «Det var bare en liten solskinnshistorie jeg ville fortelle dere», sa Bonnevie-Svendsen, men han fortalte den på sin
fra venstre:
Helene Larsen, nestformann. Gunvor
7
i 43 år. De var dessverre ikke med på
festen.
Etter en hyggelig kaffepause og pratekos,
ble en fargefilm fra Hong-Kong vist fram.
Hong-Kong er en vakker by, men i en bydel
var der en slum for kinesiske flyktninger.
Hvor uhyggelig det var å se deres boligforhold. Ingen gater, ingen butikker, bare
provisoriske «hjemmelagede» hus som var
overbefolket av familier med store barneflokker. Ja, det vrimlet av underernærte
barn som var opphovnede og hadde masse
store byller. Selv om de bodde usselt og
var d rlig kledd kunne vi likevel se at de
bevarte den gamle kultur og de fine manerer. Det var generaler, professorer o. a. som
tidligere hadde hørt til Chang Kai-Cheks
arme, før kommunismen fikk makten i
Kina. Det var også interessant å se hvorledes mennene broderte for å livnære seg
og familien. I slik slum holder familien godt
sammen. Overalt så vi også sorte høner
som trippet rundt omkring, likeså røde
hunder, en delikatesse for de arme hungrende flyktninger. At tuberkulosen var
sterkt utbredt blant dem var ikke til å undre
seg over. Oppe på en høyde ved slummen
lå det vakre sykehus «Håpets Havn», som
drives av Kirkens Nødhjelp. De sm tuberkuløse kineserbarn lå i rene hospitalsenger
og kom seg, og etterpå ble de sendt tilbake
til slummen. Og hva da? - Vi så også et
hjem for narkotikere, disse ulykkelige
flyktn inger med apatiske, Iivstrette fjes. Vi forstår ikke hvor godt vi har det i våre
hjem. Vi streber etter materielle goder og
glemmer å yte litt hjelp til våre nødlidende
medmennesker. - Filmen var meget interessant og tankevekkende.
Så hadde vi pantomimelek om berømte
personer, og mange av oss var flinke til å
ORGAN FOR NORSKE
Dt)VES LANDSFORBU D
Redaktor:
Thorbjørn Sander
Mannsverk 61, Bergen
Forretnings/orer og ekspedisjon:
Døves Trykkeri A/a
Møllendslsvn. 17. Bergen
Abonnement:
Bladet utkommer med 21 numre
året, og abonnementsprisen er:
I Norge. . . . . . . . . . .. kr. 15.- pr. år
I utlandet. . . . . . . . .. kr. 1 .- pr. år
Beta1lng forskuddsvis direkte til
bladets adre e. eller til nedenstående kommisjonærer:
Oslo:
Olav Vik, Dronning
Astridsgt. ~.
Nils Gjerstad, Fosswinckelsgt. 54.
Trondheim: Hal or Greftegreff,
A. Tvereggens vei 11.
Stavanger: Aud Berge, Vikedalsgt.1
Drammen: Finn Johansen, Kobbervlkhagen 6a..
Bergen:
\.--------,,./
8
gjette på madame Curie, Dunant, osv. Både gamle og unge danset til grammofonmusikken til det lysnet søndagsmorgen kl. 3.
Dermed ble det deilige «Skogstua» stengt
for sommeren. Ja, den sommeren var våt og
kald med bare noen dagers sol og varme.
Likevel var det fullt belegg både på feriehjemmet og i lille-hytten, som var blitt
utvidet med en stue med innlagt vann. Om
kveldene hadde vi alltid underholdning av
forskjellig art: Diskusjon, lek, skuespill,
dans osv. Familien Larsen som leide lillehytten, holdt ved avskjeden et stort selskap
for alle, både døve og hørende på «Skogstua»
med kaffe, bløtkake m. m. Det hendte ikke
bare en gang, men ogs flere ganger på
denne måte av andre. Vår hørende nabo,
som også er medlem av vår forening, holdt
i anledning av sin fødselsdag, et selskap
ute på terrassen vår, spenderte likør, kaffe
og bløtkaker i massevis. En annen nabo tok
oss alle til en herlig motorbåttur i den
idylliske Mefjorden med øyer og holmer.
Vi hadde gode naboer, men vi har også
firbente og vingede naboer, nemlig tamme
ekorn, småfugler og måker. - Og deilig
fjordfisk fikk vi hver dag - gratis middag.
Ja, vi levde herrens glade dager på «Skogstua», tross den sure sommeren. Skrivar.
Medlemsmøte; Vestfold
Medlemsmøte i Frimurerlogen, Tønsberg,
lørdag 21/11 kl. 16.30 presis. Foredrag av
pastor Knutzen, Tønsberg, om: «Uteliggernes problemer» i forskjellige land.
Demonstrasjon av Slottsis vI salgssjef Per
Vigeland fra Tønsberg Slottsis. Kåseri og
film om isfabrikkene i Norge, fra Lindesnes
til Nordkapp.
Kaffe og snitter. Dessert-is får vi på
slutten i gave!
Velkommen alle sammen!
Styret.
God KONTAKT
•
Bergen
Et arrangement som fenget
Døves Dag-komiteen i Bergen har i år
gjort et godt arbeid i folkeopplysningens
tjeneste. Innbudte representanter fra stat,
kommune, de politiske partier og press n
fikk de døves problemer inn på livet i Bergens Haandværks- og Industriforenings lokale torsdag 24. september. Møtet tok t,1
kl. 19. Den fullsatte salen talte en minoritet
av døve, da Bergens Døveforenings formann,
Thorbjørn Sander, på vegne av foreningen
ønsket velkommen og opplyste at emnet for
dagen var «Kontakt».
Og det var altså dette som var emne lor
møtet, og det ble utdypet av to talere:
Professor Tollak B. Sirnes og forbundssekretær Albert Breiteig.
Arbeidskonsulent Konrad Rendedal introduserte kveldens foredragsholdere og
fungerte som tolk for professor Sirnes.
Professor Sirnes innledet sitt fOI edrag
med å definere ordet kontakt, og da i betydningen kontakt mellom mennesker. Det
er neppe noe som er mer skadelig for trivselen og som forkrøbler sjelen mer enn
manglende kontakt med omverdenen, sa
taleren. Men kontakten må være meningsfylt. Han pekte på 3 slags verdier som kan
realiseres i samværet med våre medmennesker. For det første arbeidet. På det
annet plan ligger de verdier som har med
opplevelser å gjøre, og en tredje slags verdi
er det vi kan kalle innstillingsverdier. Når
vi møter en skjebne vi ikke kan forandre
på, kan vi prestere det største som kan bli
forlangt av et menneske. Det er selv å velge
holdning til det som har truffet oss.
Gleden over samværet med andre mennesker står åpen for alle. I vår omgang med
hverandre må vi tilstrebe å komme i ekte
og meningsfylt kontakt. Menneskene trenger å komme i kontakt med hverandre for
å leve et sunt og normalt liv. Ekte kontakt
består i at mennesker finner hverandre i
apen samtale, uten sideblikk på dette å
skade eller skåne, men i oppriktig å forstå
hverandre. Professoren pekte på at forsøk
hadde vist at filosofens ord om at sjelen
forkrobles i ensomhet, er riktig. Isolasjon
forer til depresjon, nervøse lidelser og fora.ndring til sykelige tilstander. Sanseinntrykk er ikke alene nok til å bryte disse
virkninger. Det m i tilfelle være sanse·
inntrykk som har mening.
Hva kontakt har å bety for barn, kan
ikke overvurderes. Men behovet er det
sa.mme for voksne. Alle mennesker trenger
kontakt med andre. Alle trenger å kjenne
at det er bruk ior dem. Kontaktens vesen
er kjærlighet. Kjærligheten gjør ikke blind.
Den kan til og med være profetisk. Den
ser mulighetene - og like viktig: Den er
villig til ofre noe - sluttet taleren.
Konrad Rendedal takket på vegne av forsamlingen foredragsholderen, og ga så ordet
til Norske Døves Landsforbunds sekretær,
Albert Breiteig.
Breiteig innledet sitt foredrag med å be
de hørende tilhørere å prøve å sette seg
Døves aldershjem
inn i tanken å bli døv eller få et døvt barn.
Dette å leve i en verden uten toner, uten
tale, må være noe merkelig, og det er klart
at slike mennesker har et eneste stort
problem: Hvordan skal vi få forbindelse
med andre?
Breiteig viste først til de ulike former
for døvhet. Noen er født uten hørsel. Andre
mister den etter at de har lært å snakke.
Noen hører ingenting, og andre kan registrere lyd. Problemene blir allikevel de
samme for dem alle, når de skal finne seg
til rette i de hørendes samfunn. Men i de
ulike former for døvhet må de ha det
vanskeligst som mister hørselen før de lærer
å snakke. Ordforrådet blir sterkt redusert.
Pedagoger regner med at døve barn har et
ordforråd på 1.000 ord når de går ut av
skolen etter 8 år, mens de hørende barn
har 2.000 ord når de begynner på skolen.
Det sier litt om de døves problem.
I Norge har vi ca. 2.500 voksne døve. De
har 8-årig skole bak seg, og etter planen
skal de ha lært det samme som hørende
barn, men slik er det ikke. De kan ikke få
med seg like mye av kunnskaper, fordi det
tar så lang tid for dem å lære språket.
Den døve lever i to verdener. Hans egen
verden er preget av fullstendig stillhet, men
han tvinges også til å leve i en hektisk verden full av larm og uro. Her blir han som en
utlending. Kontaktspørsmålet blir et al·
vorlig problem. Han har vanskelig for å
forstå andre og for selv å bli forstått. De
døve vil gjerne ha noen å snakke med og
som forstår dem, ikke bare snakke om hverdagens småting, men om det som lever i
dem. - De døve samler ~eg i sine foreninger,
hvor de kan snakke sammen om sine problemer. Men å være på arbeidet og gå i
butikker er anstrengende.
Taleren kom inn på problemene der far
og mor er døve, mens barna hører. Vi har
mange slike familier i Norge. Vi har meget
igjen før vi kan si at samfunnet har gjort
Bergen nærmer seg fullføring
sitt for å hjelpe de døve foreldre til samme
muligheter til å føre barna fram. Taleren
nevnte eksempler: Skolen innbyr til foreldremøter, men den døve far og mor kan
ikke komme, de forstår Ikke hva skolelæreren sier på møtet. Vanskeligere er det
også blitt med de mange linjer i ungdomsskolen. Samfunn og skole må gi de døve
foreldre med hørende barn orientering om
skoleplan, utdannelse osv., og foreningene
kan hjelpe til for å skape kontakt mellom
skolemyndighetene og de døve.
Taleren kjente mange døve som går i
butikker og handler uten å få orientering
om klær, priser, kvaliteter osv. De kjøper
ofte «katten i sekken», fordi språkproblemene er store. Vi har muligheter til å gjøre
noe her.
Breiteig trodde at i vår by ville Døveforeningen i nærmeste framtid komme med
for slag om hvordan man skal ta på seg oppgaver av sosial art. Da må byen vise interesse og hjelpe til.
Taleren nevnte at det fra mange hold,
også fra legehold, kritiseres at de døve
isolerer seg. Det framholdes at de må ut
blant hørende og bli som dem. Når vi i dag
har døve i den situasjon at de ikke har fått
nok språkundervisning, kan vi ikke bare
sende dem ut i et ubarmhjertig samfunn
med beskjeden; Klar deg selvl På skolen
har de døve levd i en beskyttet verden, og
de har et sterkt behov for kontakt med
skjebnefeller. Den største hjelpen de hørende kan gi den døve, er å bruke litt kref·
ter på å forstå ham, understrekte Breiteig
til slutt. Da vil de hørende forstå at det
er nok av kontaktpunkter, for om døvheten er et handikap, så er det ingen forskjell på hjerte, sjel og ånd.
Etter at filmen «Den døve i arbeidslivet»
var vist, sluttet foreningsformannen av med
å takke talerne, og dessuten publikum.
som hadde møtt så tallrikt fram for å låne
øre til de døve og deres problemer. Møtet
varte i ca.11f2 time.
***
Etter det offentlige møtet, ble det holdt
en konferanse på Bergen off. skole for døve.
Samtalen gikk livlig rundt kaffebordene ved konferansen
på døveskolen etter det offentlige møtet.
9
Det ble servert lekre smørbrød og kaffe,
med skolestyrer Eng og frue som vertskap.
Blant celebritetene merket vi oss stadsfysikus
Johanning,
overlege
Ringdal,
professor Sirnes, lørstesekretær
Risting fra sosialrådmannen, arbeidskonsulentene Jellestad og Frostad, lege
Anfinsen fra formannskapet, styreren
for attføringsinsituttet, med flere, foruten
representanter fra pressen og politiske
partier.
Konferansen ble åpnet av styrer Eng,
som ønsket gjestene velkommen til skolen.
Etter måltidet tok Døveforeningens formann, Thorbjørn Sander, ordet. Han uttalte sin glede over at konferansen hadde
samlet så mange, og tok så fram et avisutklipp hvor en prangende overskritt forkynte at det er verre å være døv enn blind!
Det var Ira et inter vju med en dansk overlege, og meget av det han hadde uttalt
fant Sander grunn til å korrigere. - Han
kom derpå inn på de ulike problemer som
hopet seg opp for de døve, og ga oss et
sant bilde av at situasjonen i dag var blitt
en annen og krevde mer av foreningen enn
for få år tilbake. De sosiale oppgaver som
trenger på, gjorde at vi først hadde gjort
store forandringer i foreningsloven. Av de
aktuelle oppgaver nevnte han at det måtte
komme en bredt anlagt voksenopplæring,
og han håpet på at staten og kommunene
måtte finansiere slike kurser, for oppgavene
ville ellers strande på grunn av manglende
økonomisk evne. Voksenopplæringen tok
sikte på kveldskurser i f. eks. norsk, samtidskunnskap. regning. fysikk, geografi og
talekorreksjon. Slike kurser har vært i
gang i Danmark, med godt resultat. Tolkproblemene ville vi prøve å avhjelpe først
og fremst med en fast kontorordning. og
foreningen var nå i gang med å utvide
sitt kontor med håp om ansettelse aven
sekretær på deltidsarbeid. til hvem medlemmene kan komme med sine ulike PIOblemer og få hjelp. I en lengre tale redegjorde Sander for foreningens planer. og
han sluttet med å uttale håpet om støtte
fra myndighetene.
Etter positive uttalelser fra representanter for formannskap og sosialrådmann,
sluttet det hyggelige samværet. Og vi tror
bestemt at det vil komme resultater ut
av det.
27. september ble det holdt døvegudstjeneste i Johanneskirken. Det kom en
jevn strøm av døve og hørende, som etter
hvert fylte benkeradene. Sekretæren i
Norske Døves Landsforbund, Albert Breiteig, ønsket menighetene velkommen med
noen ord om Døves Dag. Han opplyste at
<lagen blir feiret i 50 land. hvor de døve
vil fortelle de hørende om sine problemer.
I vårt daglige liv trenger vi kontakt med
hverandre. og kontakt ikke bare mellom
hørende og døve - men også oppad mot
himmelen.
10
Ovenfra ag ned, fra venstre
og rundt bordene:
Direktør Birger Breiteig (formann i styret for stiftelsen
Døves Aldershjem i Bergen).
Bergens Døveforenings formann Th. Sander. 1. sekretær
Risting hos sosialrådmannen,
styrer Frostad ved Statens attføringsinsitutt. lærer Hoel (leder av tunghørt-undervisningen
på Møhlenpris skole) og sosiallærer Gjendemsjø (bystyremedlem).
Lege Antinsen (formannskapsmedlem). professor dr. med.
Sirnes. stadsfysikus Johanning •
pastor Hammer og fru Sirnes.
Forbundssekretær Albert Breiteig orienterer to representanter for pressen.
Arbeidskonsulentene Jellestad
og Frostad, fru Bjørø Wasserfall og overlege Ringdal.
Døves tegn kor var med og tolket salmene. Pastor Hammer preket over dagens
tekst. Det ble offergang. og i skrivende
stund vet jeg at det ved ofringen kom inn
over 1.100 kroner. som i sin helhet går til
Døves Aldershjem.
Om kvelden var det sammenkomst i
Haandværks- og Industriforeningen. med
ca. 170 deltakere, hvor det var underholdning og dans. Men det hele ble arrangert
slik at det først og fremst skulle legges an
på at deltakerne riktig kunne få pleie kontakten med hverandre.
Med dette avsluttes beretningen om
Døves Dag 1964 i Bergen. og vi ser fr am
til at det skal vise seg i praksis at det blir
resultater av arrangementene.
H. N.
Program for
Skien- Telemark
Tirsdag 10. november kl. 18.30 i Kafe Williams, Porsgrunn: Opplysningsmøte om!?
Tirsdag 1. desember kl. 18.30 i Indremisjonsheimen, Skien: Medlemsmøte.
Program for Stavanger
8. nov.: Arrangement vI Vogt-Svendsen
eller Lillehaug.
22. nov.: Filmkveld.
12. des.: Arsfesten.
27. des.: Juletrefest for døve foreldre med
barn.
---------------------------------
----
Døves Dag feiret
«tri heile dager til ende»
l
Trondheim
Så er vår femte Døves Dag gått over i
historien. Om den ble den mest vellykkede
dag hittil, skal ikke sies for sikkert. Det
vil tiden vise. Får vi mere kontakt utad i
de hørendes verden, er hensikten nådd.
Den som lever får se om det går slik.
Vi trøndere feiret dagen vår «tri heile
dager til ende». Fredag 25. september var
det offentlig møte i Domsognets menighetshus, lørdag hyggelig samvær i Døveforeningen, og søndag festgudstjeneste i Bakke
kirke.
Døves Dag-komiteen besto i år av formann Helmer Moe, Harald Størkersen,
Synnøve Kvidal, Halvor Greftegreff, samt
pastor Wetlesen og Kåre Botten.
Det forholdsvis nye menighetshuset, som
bare ligger et stenkast fra Døves Hus, var
denne gangen samlingsstedet. Salen var
vakkert pyntet med borddekning og blomster. Der var scene med god belysning, slik
at alle fikk følge godt med. Mikrofon manglet heller ikke for de mange hørende som
også hadde funnet veien til vårt åpne møte.
Konklusjonen blant de døve var at denne
bygning skulle vært vårt hus, så nytt, moderne og lettstelt alt virket.
Tiltross for at komiteen hadde sendt ut
innbydelser til en rekke instanser, fikk en
det inntrykk at det var mest hørende som
sto i nær kontakt med de døve fra før av,
som innfant seg til møtet. Selv om det også
var kunngjort i avisene, manglet det store
flertallet hørende.
Formannen i komiteen, H. Moe, åpnet
møtet og ønsket velkommen, spesielt de
hørende, og ga så en kort beskrivelse av
hvordan det er å være døv, og det vi ber
om i dag er at de hørende vil komme til oss.
Styrer Sæbø fra Vikhov off. skole for tunghørte, besteg så talerstolen og talte over
dagens tema, «Kontakt». Pastor Wetlesen
var her en glimrende tolk. (Etter Sæbø's
og forhåpentligvis også redaktørens tillatelse
blir talen gjengitt på annet sted her i bladet.)
Etter foredraget ble elevene fra 8. kl. A
fra døveskolen intervjuet av lærer Jensen
om deres framtidsplaner. Det var rørende
og samtidig hyggelig å være vitne til denne
presentasjonen. La meg få lov å påpeke at
det var en skuffelse for oss døve at ikke
tolken slapp til, slik at alle fikk følge med.
Firmaet O. Ranum hadde elskverdigst
stilt 3 TV-apparater til disposisjon for oss,
slik at vi fikk overvære sendingen av VogtSvendsen, ekteparet Braathen og vår gode,
gamle kjenning pastor Skollerud. De fleste
hadde nok ventet å få se døve foreldre og
deres hørende barn i samtale med hverandre. De hørende lurer ofte på hvorledes
slike får kontakt seg i mellom. Etter min
mening ville det vært utmerket med et
slikt opptak.
Så ble kaffen servert med kaker og rundstykker til - nok til de ca. 200 som var til
stede. Kåre Botten (sønn av døve foreldre,
og
gymnastikklærer ved døveskolen)
hadde klart å skaffe tilveie alt dette helt
gratis, hvilket er en prestasjon. Under kaffen ble styrer Sæbø, pastor Wetlesen og
lærer Jensen overrakt hver sin vakre blomsterbukett. Til avslutning ble filmen om
Helen Keller framvist. Som ved en skjebnens ironi falt lyden bort. Her var dermed
en ypperlig måte å få demonstrert for de
hørende hvordan det er å være utestengt
fra all lyd. Pastor Wetlesen fikk hentet
døvekirkens høyttalerapparat på null komma null, så resten av filmen fortsatte med
lyd uten at det ble noen avbrekk. Klokken
ble så mange etter filmtramvisningen, at det
ble på tide å bryte opp.
Lørdagskveld fikk de døve komme sammen til hyggestund i døveforeningen. H.
Greftegreff ønsket alle velkommen, særlig
de langveisfarende fra Kristiansund, Røros,
Orkanger og Levanger. Siden det ikke ble
tid til å prate med hverandre dagen før, tok
vi det igjen i døveforeningen. Det var også
anledning til å få kjøpe seg kaffe og mat.
Filmen Chaplins kavalkade, vakte stor munterhet i lokalet. Vitser og skrøner ble fortalt av noen, og det var godt å la latteren
få bryte løs.
På søndag var det mange på kirkevei i det
nydelige høstværet. Kirken var fullsatt av
døve og hørende, og en merket seg biskop
Godal, pastor Kvarme med frue, forhenværende ordfører Aae med frue og pastor
Sørensen med familie. PastorWetlesen talte
over dagens tekst: «Den rike mannen og
Jesus». Mange søkte nattverden, og pastor
Wetlesen døpte 3 av Bakke kirkes menighetsbarn. Det var også ofring til døvekirken
på Madaga~kar. Det innbrakte den nette
sum av kr. 700.-. Antakelig fikk visst Wetlesen enhver til å føle seg som den rike
mann som ga bort alt han eide. Det var en
uvanlig lang, men givende gudstjeneste for
oss døve.
4. oktober var det tillyst foredrag om den
ni-årige skole (den nye skoleplan) av lektor
Hokstad. Men dessverre kom vi ut for
den distre typen som glemmer en avtale.
Heldigvis var det et utmerket program i
TV, som reddet kvelden for opplysningskomiteen. Programmet handlet om Thor
Heyerdahls «På jakt etter paradiset». Tilhørerne viste stor interesse for dette og
Haldor Eliassen tolket, så alle fikk følge
med.
Reidun.
Lilly og Olaf Foss æresmedlemmer
i Helgeland
Karoline Sørensen gjenvalgt som formann
Helgeland kr. Døveforening har i år hatt
2 stevner, det ene 28.-29. juni, og det
andre 19.-20. september.
Sommerens stevne
var som vanlig godt besøkt, da det er
lyse og gode dager. Særlig de som bor langt
ute ved kysten kan komme da.
Vi hadde også den glede å få besøk av
flere døve utenfor vår forening på stevnedagen, bl. a. Arne Søraker, Sigurd Tyldum,
Helmer Moe m. fl. De gjorde stevnet mere
innholdsrikt og hyggelig.
Søndag formiddag var vi til gudstjeneste i
kirken i Mosjøen. Ellers var det taler av
flere, film og basar om ettermiddagen.
Besøk på feriehjemmet
Utover sommeren hadde vi den glede
å få besøk aven rekke døve tilreisende. fra
alle kanter av landet. - En del stanset på
feriehjemmet i flere dager og det ble hyggelig for begge parter.
Høst-stevnet
var også vellykket, men noen av medlemmene var fraværende grunnet arbeid. Lørdag kl. 15 hadde vi årsmøte. Formannen
ønsket vel møtt og uttalte ønsket om et
godt stevne. Fru Lilly Foss ble ønsket til
lykke med 70 års-jubileet og overrakt en
pyntenål fra foreningen. Formannen refererte fra arbeidet i 1964. Nevnte alle for-
11
bedringer ved feriehjemmet. utført av Olaf
Foss. og hun framførte foreningens takk.
Kasserer O. Foss leste opp regnskapet. som
ble enstemmig godkjent. Ved valg på lormann ble Karoline Sørensen enstemmig
gjenvalgt. Som ny nestformann etter O.
Foss ble valgt fru Borghild Gårdvik. Som
kasserer gjenvalgtes Olal Foss. Som styremedlemmer valgtes fru Lilly Foss og Ester
Haugland. Suppleant Helga Jakobsen. Til
Festkomite ble valgt styrets medlemmer.
Til hyttesjef ble O. Foss gjenvalgt. Det ble
framsatt lorslag om kjøp av ytterligere en
aksje i Døves Trykkeri A/s. Foreningen har
1 aksje Ira før. Det ble vedtatt at formannen tilskriver Døves Trykkeri A/s og underretter om at 1 aksje kan kjøpes ved senere
anledning. Angående forandring av navnet
Helgeland kr. Døveforening. ble det foreslått å opprettholde det gamle navn inntil
videre. Angående salg av Døves Jul: Det
ble vedtatt å bestille 600 eksemplarer. Formannen berettet fra landsmøtet i Oslo.
Det var søkt om forskudd fra Feriefondet
kr. 500.- i anledning neste års jubileum.
Dette ble innvilget. Formannen takket til
slutt for den tillit som var vist henne ved
gjenvalget. Takket samtlige for innsatsen i
det forløpne arbeidsår, og ønsket det nye
styret velkommen til et godt samarbeid.
Så ble det ordnet til fest kl. 20. Innbudt
var Granheims Kvinneforening. Æresgjester var Lilly og Olaf Foss. Menyen var:
Kaffe, snitter og bløtkake. Det ble holdt
taler av presten og formannen angående
feriehjemmet og foreningen. Foss og frue
har vært med helt fra starten og utført et
enestående arbeid. Derfor var det en glede
for oss å kunne få utnevne dem til æresmedlemmer. De ble overrakt en stor juleglede
med masse røde blomster.
To forbundsmestre
Yrkesfagskoien i Munchen hadde
i 1964 en døv «forbundsmester.»
I 1962 ble Ludwig Bauer forbundsmester blant snekkerne, i 1964
seiret Rainer Zott i samme fag.
«Der Gehørlose» gleder seg over
begge medlemmers suksess og ønsker
lykke til med mesterskapet.
Ludwig Bauer ble i 1962 innbudt
til den internasjonale yrkeskonkurranse i Spania, og Rainer Zott
til samme konkurranse i Portugal.
Ved de internasjonale konkurranser
deltar ungdom fra Europa og Japan.
De døve forbundsmestre konkurrerer
med hørende ungdom om den beste
ytelse i deres yrke. De døve forbundsmestre er på denne måte forkjempere for den øvrige verdens
stigende anerkjennelse av de døve
og de hørselskadde.
12
Det var meningen at vi skulle ha gudstjeneste på feriehjemmet om høsten, men
soknepresten i Mosjøen ville gjerne at vi
skulle ha den i Dolstad kirke. Det var mye
folk frammøtt i kirken, grunnet forberedelse
for konfirmanter. Gudstjenesten ble holdt
av døveprest Wetlesen, assistert av kapellan Eidsvåg, som foretok barnedåp (9 barn).
Nattverd både for døve og hørende. Stemningsfull og vakker døvegudstjeneste for
den døve og hørende menighet. Det ble
gitt kollekt ved utgangen i kirken til døvearbeidet - kr. 286.-. Vi takker menigheten
i Mosjøen for dens imøtekommenhet og
forståelse for oss døve.
Søndag ettermiddag fikk vi besøk av ka·
pellan Eidsvåg m/ familie, kaptein Dagfinrud
fra Frelsesarmeen, og av de hørende venner
rundt Fustvatnet. Det var andakt, taler,
film og til slutt trekning av basaren.
Et i alle deler hyggelig og innholdsrikt
stevne.
Karoline Sørensen.
Til slutt et lite «dikt», fra dagboken på
feriehjemmet:
Høststevnet er nå avsluttet
med samvær, tale og sang.
Du kan tro det ble vellykket
for 03S døve ennå en gang!
Program for Møre
21/11 lørdag: Døveforeningen. Møte på
Ungdomsheimen kl. 17 (5). Forslag til
program for første halvår 1965.
Program for Trondheim
Sø 15. nov.: Kulturaften.
Ti 17. nov.: Ungdomsgruppa.
Lø 21. nov.: Døveforeningen.
Høstfest.
Kl. 19.00.
On 25. nov.: Kulturaften.
Fr 27. nov.: Dameforeningen. Arsmøte.
Lø 28. nov.: Døves Idrettslag. Arsmøte.
Sø 29. nov.: Kulturaften.
Ti 1. des.: Ungdomsgruppa.
On 2. des.: Kulturaften.
Sø 6. des.: Stengt. (Lokalet bortleid.)
On 9. des.: Kulturaften.
Fr 11. des.: Dameforeningens julebord.
Siste møte 1964.
Ti 15. des.: Ungdomsgruppa.
Fr 18. des.: Kulturaften.
Sø 20. des.: Siste åpningskveld i det gamle
året.
Program for Bergen
Foss og frue ble hyllet
og gitt en ærespris,
for langt og trofast virke
for oss døve på alle vis.
Arsmøtet ga et poeng
til fordel for det svake kjønn!
Håper vi makter oppgaven
så neste stevne blir skjønt!
14/11 lø: Sjakk-bykamp mot Stavanger, med
K. S.
Blokk og blyant
skjulte døvheten!
Den døve, tidligere Gallaudetstudent Roland E. N. foteller :
«I sommerferien 1959 reiste jeg
gjennom den store stat Texas. JeØ"
kom da i tanker om at det ville
være interessant å høre hva en innfødt texaner kunne fortelle om
staten sin - ting som fremkal er
smilet. Jeg så gjennom studentfortegneisen fra Gallaudet College og
fant også navnet på en døv Texasstudent, Melvia Miller, som jeg
kjente flyktig. Hennes hjem i Houston var ikke langt borte. Jeg hadde
truffet Melvia tilfeldig en gang og
var også en gang ute og danset med
henne.
J eg fant huset, og en eldre dame
som sto og strøk tøy i nærheten av
fest i foreningen om kvelden.
5/11 sø: Sjakklubbens arr angement fortsetter.
1611 ma: Ungdomsgruppen. Servering:
Grethe Johnsen og Willy Johansen.
7111 ti: Servering: Borghild Sikko og Liv
Moldekiev. Kasserer Olaf Olsen.
hallen. sa m
komme og åpnet
døren. Jeg fant hurtig fram min
unn -ærlioe blokk og blyant og
spurte etter Melvia. Fruen skrev at
hun var lelvias mor. Datteren var i
si arbeid og ville først komme hjem
om noen timer.
Jeg presenterte meg, og så begynte vi en hyggelig «blokk-ogb yanb>-underholdning, som varte i
minst 1/2 time. Men under denne
skriftlige konversasjon gjorde hun
også endel tegn som jeg lett forsto
- disse - tenkte jeg - hadde hun uten
tvil lært av sin datter. Jeg hadde
bare begrenset tid, så jeg måtte ta
farvel og fortsette min reise østover.
Da jeg et par uker senere fortalte
en venninne av Melvia på colleget
om mitt korte besøk i Houston,
svarte hun: «Men du er da dum!
Hennes mor er jo også døv!»
Vel, moren hennes er nå min
svigermor.
18/11 on: Idrettsklubben, årsmøte i småsalen kl. 19 presis. Saksliste i følge loven.
Vær oppmerksom på at det blir behandlet lovforslag. Kaffepause under møtet.
19/11 to: Menighetsalten i foreningen. Sjømannsprest Stensager : «Glimt og gløtt».
Servering: Bjørg Alisøy og Sonja Eikenes.
Kasserer Klaus Rasmussen.
23/11 ma: Ungdomsgruppen, årsmøte kl.
20 i Storsalen. Forslag til ny lov blir behandlet. Servering: Gerd Kvingedal og
Trygve Bjerck.
24/11 ti: Misjonsforeningen hos fru Hammer. Døveforeningen ikke åpen (bortleid).
25/11 on: Idrettsklubben, kameratkveld
småsalen.
26/11 to: Døveforeningen, medlemsmøte
kl. 21. Vi håper til denne tid å få bevilgning fra kommunen, så vi kan drøfte
hvilke planer som skal få prioritet. Servering: Inga Birkeland og Kari Handegard. Kasserer Harald Nesse.
29/11 sø: Gudstjeneste i Åsane kirke, med
offer til Døves aldershjem.
30/11 ma: Ungdomsgruppen. Servering:
Ruth-Irene Nilsen og Ulrik Sverdrup.
1/12 ti: Serveri ng: Borgh iId Arnesen og
Gunhild Bjørø. Kasserer Walter Reite.
2/12 on: Døveforeningen, styremøte kl.
19.30 på kontoret.
3/12 to: LUCIA-fest. Servering: Unni Hanssen og Gunvor Hoff. Kasserer johs. Samuelsen jr.
4/12 fr: «Døves Glede» arrangerer gamlefest.
7/12 ma: Ungdomsgruppen. Servering:
Marta Sygnestveit og Peder Nyset.
8/12 ti: Dameklubben har «julebord» for
sine medlemmer i foreningen.
10(12 to: Film-aften v( Opplysningskomiteen. Servering: Ingrid jacobsen' og
Eva-Marie Hansen. Kasserer Sverre Samuelsen.
12(12 lø: Idrettsklubben, «julebord» på
hytta, Totland.
14(12 ma: Ungdomsgru ppen. Servering:
Birgit Torsteinsrud og Bjarne Tømmerbakke.
15(12 ti: Lokalet er bortleid.
16(12 on: Formannsmøte kl. 19.30 på kontoret. Alle formenn + ett styremedlem
fra hver avdeling må møte. Program fram
til sommeren fastsettes. Alle bør ha sine
ønsker klar.
17/12 to: Døveforeningen, «julebord», arr.
av Opplysningskomiteen. Servering: Inger-johanne Olsen og Ellen Rossnes, sammen med Opplysn.komiteen. Entre kr.
2.- pr. person.
29(12 ti: juletrefest Tor barn i Døveforeningen kl. 16.00.
31(12 to: Nyttårsfest?
JULEHEFTE-SALG
Foreningen har valgt Hans E. Tofte, Kurt
Oksnes og Trygve Bjerck til åordne med salg
(ekspedering) av «Døves jul» i vår forening.
Både foren ingen, Landsforbu ndet og du selv
tjener penger på salget. - Henvendelse
til Døveforeningens kontor.
mange gode minner derfra, og så er vi jo
ung bare en gang i livet.
Etterpå satt vi og pratet og så på TV til
det var på tide å dra hver til sitt.
Juletrefesten for barn
Som festkomite er valgt: Inger Øvreeide, Bjørg Namtvedt, Agnes Andersen,
Anne Berg, Grethe johnsen og Bj. Tømmerbakke.
Vi gjør oppmerksom på at det har vært
en trykkfeil i vårt program med hensyn til
datoen for festen. juletrefesten for barn skal
holdes 29. desember.
Foredrag
Søndag 25. oktober var det foredrag av
Olav jerstad i foreningen. Formannen åpnet
med å ønske Olav jerstad velkommen og
nevnte at de fleste kjente foredragsholderen
fra før av, og at det var hyggelig å se ham
og fruen i foreningen. Så ga hun ordet til
Olav jerstad.
I sitt foredrag kom jerstad inn på foreningens arbeid, og nevnte bl. a. at når den eld re
generasjon går av, så er det de unge som
skal overta, og derfor er det jo viktig at de
unge lærer og er klar til å overta når de blir
valgt. Og dette ville alle få lære på det kurset foreningen vil gå i gang med. Vi skulle
få det veldig hyggelig på kurset, bare de
døve ville skrive seg på listen snarest. Han
håpet at mange ville melde seg.
Etterpå takket formannen O. jerstad for
foredraget, og nevnte at hun var skuffet
over at det ikke var noen unge døve til
stede, men hun håpet at vi snart likevel
kunne gå i gang med kurset. For hver døv
må ha ansvar for sin forening, hvis den skal
leve og blomstre og bære frukter.
Lotterikomite for neste år
Som kjent skal Norske Døves Landsforbund igjen ha landslotteri neste år. Vi har
valgt følgende komite til å være vår forenings aksjonsutvalg: Formann Guttorm
Karlsen. Erling Buanes, Terje Karlsen, Sigmund Ness og Helge Kjølleberg.
Stavanger
Filmaften
Søndag 11. oktober ble det vist film i
foreningen. Filmen var fra den internasjonale ungdomsleiren for døve i Leksand i
Sverige 1963. Mange hadde funnet veien til
foreningen den kvelden. Formannen ønsket
velkommen til en hyggestund, og så kunne
Leif Skjeie sette i gang filmapparatet. Etterpå takket formannen Leif Skjeie for utført
jobb, og sa til de unge, at hvis de hadde
sjanse til å være med på slike ungdomsleirer,
så måtte de bare være med, for vi får så
Besøk av arbeidskonsulenten
Torsdag 29. oktober fikk døveforeningen
besøk av arbeidskonsulenten for døve, Konrad Rendedal. Det var første gang han var
på besøk hos oss. Han fortalte om sitt arbeid, og vi syntes det var meget interessant. Etterpå takket formannen ham, ønsket
ham god reise videre, og at han snart måtte
komme tilbake. Etterpå var det kaffe og
kaker.
ReI. G. P.
DØVE I TV
Hvor ble det av barna?
Fredag 25/9 fikk vi endelig igjen
et program av største interesse for
oss. Vi har ventet svært lenge med å
komme med våre kommentarer,
men det skyldes at vi gjerne ville
høre andres meninger.
Det Val et koselig program, men:
a) Vi savnet da bal'na som det
hele dreide seg om! Man kan si det
slik at egentlig vet ikke seerne mere
enn før. Om en hadde fått se ekteparet Braathen med ett eller to av
barna sine i 5 min., ville en ha forstått mye mere enn av det som en nå
fikk høre i løpet aven halv time.
b) Har ikke døve foreldre noen
problemer med sine hørende barn?
Og har ikke hørende barn av døve
foreldre noen problemer på grunn
av foreldrenes døvhet? Hvis dette
programmet skulle ha noen mening,
så burde man ha lagt vekt på å
trekke fram problemer, og få disse
belyst. Vi fikk bare presentert glansbilder! TV-utvalget burde kjenne til
mange problemer, eller så burde de
ha snakket alvorlig med en del døve
ektepar på forhånd. Det er ikke
flaut å fortelle om slike problemer,
og nettopp ved å trekke dem fram,
ville de hørende lært å forstå sine
døve naboer bedre, og kanskje blitt
dem til verdifull hjelp, takket være
TV. Ved å få presentert slike glans-
13
bilder, vil vel n de fleste hørende
betrakte sine døve naboer om undermåls.
e) D døve virket ikke så godt
forberedt som en kunne ønske.
Noen svar var «helt bort i natten».
Antakelig var det lampefeber med i
spillet. (Min 11 år gamle datter var
rent forbløffet over enkelt svar, og
det hadde hun god grunn til.)
Ekteparet Braathen kan f.e .
gjerne være fantastisk oppmerksomme, fantastisk flinke til å avlese osv.. men barna deres vil
sikkert likevel enest ved 3-årsalderen forstå at de er døve. I TV
ble 5-6-årsalderen nevnt! Hvis de
hørende godtar dette, så rna de
opplagt også tro at døvhet er no
bagatellmessig. Det er det ikke.
d) Vogt-Svendsen snakket for
fort. Det ser et ut til at de fleste er
enige om. (Altsa: For fort for døve.)
e) De døve burde ikke sittet som
kli tret til hverandre. Det burde
vært et rundt bord, så samtalen
kunne foregått naturligere ved at
Sven og Bjørg lett kunne sett på
hverandre, uten å risikere li vri halsen av ledd. Det hadde ikke vært
vanskeligere å forstå ven om vi
hadde fått ham mere i profil.
f) En grov feil, som vi har påpekt
før, fikk vi gjentatt: Avstandsskiftingen! Og vi gjentar: De døve,
som sitter med øynene på stilk. tåler
ikke denne avstandsskiftingen. Vi
har «innstilt» synet på en bestemt
avstand, da kameraet plutselig
«skyver personen bakover». Det tar
noen sekunder å innstille synet på
nytt, og slik går det stadig. Det er en
påkjenning, og kontakten blir brutt.
Forhåpentlig er dette siste gang vi
behøver å påpeke saken. Husk at de
døve ved slike programmer konsentrerer seg om å lese på munnen.
Ellers synes sikkert alle at
samtlige 4 opptredende tok seg
godt ut. Det var i opplegget og forberedelsene det sviktet, og etter hva
vi høler, var det heller ikke meningen
at plOgrammet skulle ært slik som
det ble.
Bedre lykke neste gang! Red.
~~MMMMMNMMMM~MMM~MMMi
I
I
I
~~ltlIlI:IllllllllllllilLllllll!lUrlI.IbI.llllIrll.ltllWlUl:llll:lllllIll/JljjIrll.ltll_
t
Dødsfall
t
18. september døde Kristianna Grønfur,
Oppstryn, på Nordfjord sjukehus, 75 år
gammel. Hun var et lyst og godt menneske,
og det forteller meget om henne at hun til
tross for sin høye alder var villig til å gjøre
14
en innsats både med salg av lodd og julehefter. Så sent som i fjor var hun en tur i
Bergen, og det var festlig å se henne i vår
forening.
Vi lyser fred over Kristianna Grønfurs
minne.
~~~Jte(fj~tne:11'Irne:mrtt:::':l11ln:::kll'l'dfl~
a~ p erSOrlo1-la ~~
~~~utiiWI!lSYl!W;UIw:;yJILQIJ:;qu
Født
Ellen og Otto Rossnes, Bergen, har fått
en gutt (nr. 2). Vi gratulerer.
50 år
fylte fru Gretha Nyberg, Oslo, 4. okt.
Vi gratulerer, post festum! (På grunn av
sykdom ble dessverre vår Oslo-korrespondent forhindret fra å intervjue henne.)
II\1\I\I
ESTE NUMMER
ER JULENUMMER!
Tror du at det kommer et nummer
av Tegn og Tale omkring 1. de ember? Da tar du feil. I desember
kommer det bare ett nummer, et
tykt julenummer. Det er nr. 21, og
det stemmer at Tegn og Tale kommer med 21 nummere i aret. Husk at
det bare kommer ett nummer til i år.
Send stoff tI1 bladet i god tid. Juletravelheten pa trykkeriet skaper
alltid problemer for o -, sa vi kan
ikke sette noen bestemt frist for
innsending av stoff.
farge, og trykkes en gang ekstra for
hver farge. Det betyr flere hundre
kron r ekstra for hver farge.
Isteden kan vi av et fargebilde
lage klisje i sort/hvitt, men resultatet
blir darlig, simpelt. Alle farger (blått,
rødt, grønt osv.) blir forandret til
mørkegrått.
Vi er meget glade for å få bilder
til bruk i Tegn og Tale, men la oss
få bilder i sort/hvitt! Det er det
eneste som gir godt resultat på
trykk. Vær oppmerksom på dette.
Når det hender noe viktig i foreningene. så pass pa at det blir tatt alminnelige bilder i sortJhvitt.
På forhånd takk!
Red.
OM AVISUTKLIPP
Vi har mottatt en mengde avisutklipp fra forskjellige kanter av
landet, spesielt i forbindelse med
Døves Dag. Vi kan selvfølgelig ikke
trykke alle di se utklippene her i
bladet vårt, da det stort s tt er de
samme tingene som går igjen, pluss
en god del misforståelser ell r trykkfeil, som vi naturligvis ikke er
interesssert i å gjenta. Men noen
av de fine bildene ville vi jo gjerne
bruke i Tegn og Tale. I slike tilfelle ville det være til tor hjelp om,
foreningene eller innsenderne passet
pa a fa bildene fra avisene til bruk
i bladet vårt. Vi behandler bildene
pent.
.[uligens vil vi bruke noen av
avisutklippene når vi er fattige på
toff.
en ...i er bestandig interessert i å
ta avi utklipp, selv om vi kanskje
ikke bruker dem.
Dette til orientering.
Red.
o
JULEHILSENER
Det er fremdeles sjanse for deg til
å komme med under julehilsnene i
Tegn og Tales julenummer, men da
ma du skynde deg. Vi minner om
prisen. Kr. 1.- pr. personnavn pa
fellesliste fra foreningene. Kr. 5.for spesialhilsener fra lag osv. og fra
enkeltpersoner.
FRA MADAGASKAR
Bildet på forsiden av dette nummer er kommet fra Ingebjørg Finstad ved «vår» døveskole pa .fadagaskar. I neste nummer kommer et
langt brev fra henne, og flere bilder.
IKKE FARGE-FOTOGRAFIER TAKK!
Det er blitt en mote-sak a ta
fargebilder, og de ser flotte ut, men
de kan ikke brukes i Tegn og Tale.
Hvis vi skal trykke bildene i farger,
så må det lages en klisje for hver
Yr;onguoo-ilZnbydel:;e
Innbydelse til X. Nordiske Døvekongress, i Bergen 1965, blir sendt
ut i løpet av november måned.
Vi skal omtale kongressen i neste
nummer av Tegn og Tale.
Innbydelsesheftene blir sendt til
døveforeningene i alle de nordiske
land, og det skal bli nok av dl-m til
alle interesserte.
Norges Døve-Idrettsforbund: Form. B. KløIIeberg, Solberglivn. 102 a, Bryn
Redaktør: Geir Jensen, østersundsgt. 22, Trondheim
FRI-IDRETTSSERIEN 1964
OS LO seriemester
Oslo ble som ventet seriemester,
for første gang. Etter en fin innendørssesong og sterk apning på friidrettsbanen tidlig i sommer av
Oslo-guttene, var det aldri tvil om
hvor det ville ende. Det eneste
spørsmålet var om Bergens serierekord fra 1961 pa 13.493 p. ville
bli slått, men det viste seg å være
for sterkt. Oslo-guttene har vist
voldsom framgang i ar, og forbedret
sin klubbrekord i serien med hele
1.520 p. til 13.099 p. Det er bare a
gratulere guttene fra hovedstaden
med framgangen og mesterskapet.
Trønderne tok andre-plassen og
var ikke lan..:.oi: etter sin klubbrekord
i serien. Bare 80 poeng manglet.
De måtte ogsa. for første gang siden
1960 se seg slatt av Oslo-guttene.
Hamar fortsatte der de slapp i
fjor og forbedret sin serierekord med
238 p. til 10.325 p.
Både Bergen og Stavanger har
vist tilbakegang, men det er bare
å håpe at disse kommer sterkere
igjen neste år.
Samlet scoret lagene tilsammen
45.967 p., en tilbakegang på hele
2.990 poeng fra i fjor!
Red.
Sluttstillingen pr. 10. oktbr. :
1. OSLO
1. Bjarne Gunnerud høyde 1.85
2. Per Chr. Larsen 100 m 11.3
3. Bjarne Gunnerud 100 m 11.4
4. Bjarne Gunnerud h.u/t 1.51
5. Reidar Brenden 1500 m 4.10.7
6. Reidar Brenden 5000 m 15.44.6
7. Reidar Brenden 3000 m 9.08.6
8. Bjarne Gunnerud I. ult 3.04
,
9. Per Chr. Larsen 200 m 23.8
10. Per Chr. Larsen I. ult 3.02
11. Roar Pedersen 100 m 11.9
12. R. Brenden 3000 m hinder 10.08.8
13. Per Chr. Larsen 400 m 53.4 .....
832
800
768
757
733
704
690
650
636
634
623
622
618
14.
15.
16.
17.
18.
18.
20.
Tore Christiansen 800 m 2.04.0
Bjarne Gunnerud 200 m 24.2
Geir Jensen h. ult 1.40
Reidar Brenden 1000 m 2.43.8
Tore Christiansen 100 m 12.1
Bjarne Gunnerud lengde 6.24
Tore Christiansen 400 m 54.3
590
586
574
573
572
572
565
13.099
.
.
.
.
.
.
2. TRONDHEIM
1. Olaf Garberg slegge 51.76
902
2. Bjørn Myran 1500 m 4.09.8
747
3. Olaf Garberg høyde 1.70
656
4. Walter Pedersen tresteg 13.06 . . .. 652
5. Walter Pedersen 100 m 11.9
623
6. Bjørn Myran 3000 m 9.22.7
608
7. John Stokvik høyde 1.65
605
8. Olaf Garberg kule 12.19
599
9. Olaf Garberg diskos 39.00
598
594
10. Bjørn Myran 1 eng. mil 4.44.2
11. Bjørn Myran 800 m 2.04.6
577
577
11. Walter Pedersen lengde 6.26
13. John Stokvik tresteg 12.37
561
13. Bjørn Myran 1000 m 2.44.5
561
15. Wal1:er Pedersen 200 m 24.8
516
16. Olaf Garberg h. ult 1.35
501
16. John Stokvik h. ult 1.35
501
18. Walter Pedersen 400 m 55.6
500
19. Walter Pedersen I. ult 2.82
494
20. Jon Pettersen 100 m 12.6
461
11.833
3. HAMAR
1. Arne Olsen, 100 m 11.8
650
2. Johnny Olsen, høyde 1.68
635
3. Johnny Olsen, 400 m 53.4
618
4. Bjørn Bekkevold 100 m 12.0
597
5. Erling Eriksen 100 m 12.1
572
6. Johnny Olsen, lengde 6.21
565
7. Johnny Olsen 100 m 12.3
525
8. Johnny Olsen 200 m 24.8
516
9.Johnny Olsen spyd 48.98
510
505
10. Arne Olsen 200 m 24.9
11. Per Byvold kule 11.03
502
12. Kåre Johansen spyd 48.46
501
13. Alfred Vangen 800 m 2.09.0
480
14. Alfred Vangen 1500 m 4.32.8
479
15. Erling Eriksen lengde 5.82
470
464
16. Arne Olsen, høyde 1.50
17. Alfred Vangen 400 m 56.6
450
18. Bjørn Bekkevold 200 m 25.6 . . . . .. 434
19. Alfred Vangen, 1000 m 2.52.6
430
20. Alfred Vangen 100 m 12.8
422
10.325
4. BERGEN
1. Toralf Ringsø h. ult 1.45
653
2. Hans Tofte, lengde 6.29
585
3. Hans E. Tofte 100 m 12.1
572
4. Kjell O. Olsen, 400 m 54.6
550
5. Gunnar Kvitvær h. ult 1.37
529
6. Gunnar Kvitvær 100 m 12.3
525
515
7. Alfinn Nordøy I. ult 2.85
8. Hans Tofte, høyde 1.55
509
8. Gunnar Kvitvær høyde 1.55
509
10. Kjell Olsen 800 m 2.07.8
504
11. Bjarne Tømmerbakke h. ult 1.34 . 487
11. Svein Tømmerbakke h. ult 1.34 .. 487
482
13. Hans Tof1:e I. ult 2.80
14. Svein Tømmerbakke, kule 10.68 .. 474
15. Bjarne Tømmerbakke I. ult 2.78 .. 470
16. Asle Karlsen 400 m 56.6
450
447
17. Asle Karlsen h. ult 1.31
17. Hans Tofte h. ult 1.31
447
441
19. Bj. Tømmerbakke 100 m 12.7
20. Toralf Ringsø I. ult 2.73
440
10.076
S. STAVANGER
1. Oddvar Særheim I. ult 3.02
634
Siden forrige oversikt har:
Oslo scoret
. 43 p.
Trondheim scoret
. 613 p.
Hamar scoret
. 100 p.
. 18 p.
Bergen scoret
Sommersesongen er forbi, og vi
gar na en ny sesong imøte, i håp om
at innsatsen rna bli enda bedre. Vi
har mange mål foran oss. Noen
terminliste foreligger ikke ennå, men
vi vet at det blir avviklet X.
Verdensidrettsstevne for døve i
Washington i dagene 27. juni - 3.
juli neste år, og det er også D.M.-år
i fri-idrett, som blir avviklet i Trondheim 14. - 15. august.
Vi har gledet oss meget over
sprinternes framgang, først og
fremst Per Chr. Larsen og Bjarne
Gunnerud på 100 m, som ville gitt
henholdsvis 3. og 5. plass på verdensstatistikken for døve 1963. Gunneruds res. i høyde på 1.85 m ville gitt
ham gull i Helsingfors 1961, og delt
3. plass pa. verdensstatistikken ifjor,
Likeledes Olaf Garberg's stabile
form i kastøvelsene, med norske
døverekorder i diskos og kule som
toppen av sine prestasjoner.
Det var altså alt, når vi snakker
om internasjonal toppidrett for døve
og våre sjanser i U.S.A. kommende
sesong.
De andre har jo også gledet oss
med sin framgang, og flittig konkurransedeltaking, men mange av dem
15
har ikke gått inn for en bestemt øvelse, og isteden deltatt i mange øvelser. Derfor kan en aldri vente noe
mer, og heller ikke forlange mer.
Det er bare å håpe at våre
mange lovende idrettsgutter fortsetter å trene regelmesfig, og helst
går inn for en spesialøvelse. Da
skulle mulighetene for å nå et toppresultat av klasse være mye større
enn hvis man ikke har noen spesialøvelse eller mål å gå inn for. Regelmessig trening er den korteste veien
til topps, enten det er på ski eller
fri-idrett, og skippertakstrening blir
den lengste veien. Kanskje er mange
blitt skuffet over sin egen innsats
iår, men det er bare å trøste seg med
at det kanskje blir framgang neste
år. En gang vil det løsne, og når det
løsner, da løsner det også.
Red.
Kandidater til
X. Yerdensidrettsstevne
Washington 1965
Siden forrige oversikt over de
mest aktuelle kandidater til ovennevnte stevne er det blitt noen forandringer. Kandidatenes rekkefølge
bygger på prestasjoner og formkurve
gjennom fri-idrettssesongen som ble
avsluttet la/la, og også på res. som
ble oppnådd iverdensidrettsstevnet
i Helsinki 1961, og de siste års verdensstatistikker.
1. Olaf Garberg, slegge og diskos.
(slegge: verdensrek. Diskos: 6.)
2. Bjarne Gunnerud,høyde og 100m
(Høyde: 3. 100 m: 5.)
2. Per Chr. Larsen, 100 m. (3).
4. Odd Landehagen kappgang
(5000 m: 5.)
4. Reidar Brenden, 5000 m. (6.)
6. Walter Pedersen, tresteg. (6.)
7. Bjørn Myran, 1500 m (upI.)
8. Johnny Olsen, 400 m. (upL).
9. Tore Christiansen, 800 m. (upL).
10. Brynjulf Dammen, spyd (upL).
10. Hans E. Tofte, lengde (upL).
Det er ikke en endelig liste, men
bare foreløpig. Mye kan forandres
utover varen fram til avreisedagen.
Av rekkefølgen ser en at Reidar
Brenden har gått fram på en delt
4. plass sammen med Odd Landehagen, som ikke har deltatt i en
eneste konkurranse etter ferien, men
det rapporteres at beningen holdes
ved like.
16
LEDIG
sportsredaktørstilIing
Stillingen som sportsredaktør i Tegn
og Tale blir ledig. Stillingen kan besettes etter avtale med Norges DøveIdrettsforbund, helst med det første.
Lønnen er for tiden kr. 500.- pr. år.
Redaktøren må rette seg etter den
instruks som gjelder for stillingen.
Søknad sendes til Norges Døve-Idrettsforbund innen 1. desember.
Brenden har vist bedre form enn
f. eks. Myran også på mellomdistansene, bl. a. ved sin norske døverek.
på 1000 m.
Tore Christiansen, som løp en
meget sterk 800 m tidlig på sommeren, har siden ikke latt høre fra eg,
og må derfor se seg forbigatt av
Bjørn Myran og Johnny Olsen.
Tallene i parentes angir plasserinO'
i verdensstatistikken 1963.
Sportsred.
Nytt fra NDI
Godkjente døverekorder:
Kule 12.19 m, satt 5/9-64 i
Kristiansund N. av Olaf Garber"".
som norsk senior døverekord.
1000 m stafett 2.09.8, satt 6/9-64
i Hamar av Døves Sportsklubb,
Oslo, vI Roar Pedersen, Bj. Gunnerud, Tore Christiansen og Per hr.
Larsen, som norsk senior døverekord
for klubblag.
1000 m 2.43,8, satt 6/9 i Hamar av
Reidar Brenden, som norsk seniorrekord for døve.
400 m 53.4, satt 22/9-64 i Oslo av
Per Chr. Larsen, som norsk junior
døverekord.
4 x 100 m stafett 46.4, satt 22/9-64
i Oslo av Døves Sportsklubb, Oslo,
vI Arne Stenberg, Vidar Gran, Bj.
Gunnerud og Per Chr. Larsen, som
norsk senior døverekord for klubblag.
Regnskapene.
Regnskapene er sendt til Norges
Idrettsforbund for revisjon. Flere lag
står til rest med kontingenten.
Nordisk serie i 5-kamp
Ved fristens utløp er det ikke
kommet noen resultater fra lagene,
og dermed blir det ingen norsk deltakelse i 5-kamp-serien iår.
Sportsredaktørstillingen ledig
Sportsred. Geir Jensen meddeler
at han må slutte som sportsred., og
stillingen averteres ledig i Tegn og
Tale.
Innhydelse til døvehytta «Granly»s 50
års juhileumsfest.
Form. Bernt Kjølleberg har mottatt innbydelse til jubileumsfesten
i Trondheim lørdag 10/10-64.
Det kjøpes en gjestebok i gave, og
styremedlem Oskar Iilsen representerer forbundet ved nevnte anledning.
Brev fra N.n.L.
De opplyser at de har mottatt og
videresendt til N.D.r. noen eksemplarer av «Spesialrapport vedr. Verdensidrettsstevnet i U.S.A 1965».
Rapporten er skrevet av Ole M.
Plum. N.D.L. opplyser at de har
le ert et eksemplar til Th. Sander
og Nils Bjørø. Rapporten inneholder
sterk kritikk, særlig av stedene hvor
idrettskonkurransene skal avvikles.
Da sekretæren nå skriver til
D.D.I. (Dansk Døve-Idrettsforbund)
edr. 5-kampen, vil han samtidig
gjøre opprnerk om på O. M. Plums
rapport, og be D.D.I. sende den til
C.l. . .
Flyturen til r.:.. A.
_-ordiska D.r. meddeler at de
planle er charterflyvning til U.S.A.
i 1965 med avrei e fra København
O. juni og retur fra U.S.A. 6. juli
1965.
Prisen tur og retur blir kr. 1.600.-.
I flyet blir det plass til et visst
antall turister. Oppgave over det antall flyplasser Norges D.r. måtte
ønske, må være Nordiska D.r. i
hende innen 14. november.
Da sekretæren er kontaktmann
for de turister som ønsker å være
med, er lagene blitt undeuettet om
dette og blitt anmodet om å svare på
dette innen 12. november.
Det er blitt foreslått at
Norges D.r. skal sende en
idrettstropp på 5 deltakere, heri
iberegnet en leder. Det blir altså
bestilling på 5 flyplass billetter.
(Forslag.)
Bergen og Stavanger har sagt
seg enig.
Nordisk rekord på en eng. mil
(1609 m)
Det utarbeides f.t. liste over
nordi ke døverekorder, og her er
Bjørn Myran oppført som rekordholder på en eng. mil (1609 m) med
4.44.2 min.
Reidar Brenden har den norske
døverekord på distansen med 4.37.8.
x. Verdensidrettsstevne
for døve i Washington
27. juni - 3. juli 1965
Det amerikanske Døve-Idrettsforbund, AAAD, har gjennom CISS'
bulletin forpliktet seg til følgende
betingelser overfor konkurransedeltakende nasjoner ved sommerleker
for døve i Washington neste år:
1. Fri kost og losji på Gallaudet
College for alle registrerte konkurransedeltakere, trenere og funksjonærer fra og med 20. juli - i 2 uker.
2. Stille passende treningsmuligheter for deltakerne gratis til rådighet.
3. Skaffe gratis transport til alle
deltakere og funksjonæler mellom
Galludet College og stevnets forkjellige sportsbaner.
Det vil så vidt mulig også bli ordnet med transport fra ankomststedet
til Gallaudet College, utflukter, underholdning osv. Dette avhenger av
de finansielle forhold i 1965, og kan
derfor ikke loves på dette tidspunkt.
Reisen til USA er deltakerne selv ansvarlig for.
De forskjellige konkurranser skal
foregå p følgende steder:
Friidrett: Stedet, Byrd Stadion, er
en hesteskoformet nedsenket sindersbane med 34000 sitteplasser.
Banen er 440 yards = 402,34 m
lang med 6 løpebaner, og det blir
a avgrense 8 x 60 m til oppvarmingsløp, noe som manglet ved verdensidrettsstevnet i Milano i 1957 og
Helsingfors 1961.
Den østlige del av plassen, utenfor løpebanen, består av sponfylte
høyde- og stavspranggroper, mens
lengdesprangsgropene er fylt med
ren sand. Tilløpet for lengde, stavhopp og høydehopp er dekket med
en asfalt-kork-blanding. Bare flatsålede sko eller piggsko (1.5 mm) vil
bli tillatt på disse baner.
Alle kastekonkurranser, unntatt
slegge, blir avviklet pa plassens
gressplen med sementsirkler til diskos og kulestøt. Piggsko vil ikke bli
tillatt i di kos og kulekonkurranser.
Maratonløpet (25 km) vil bli ført
gjennom Maryland Universitets
område og dets omegn. 20 km kappgang blir omtrent samme rute som
maratonløpet.
Omkledningsrom er innrettet i
paviljonger på selve stadion, og et
treningslokale vil stå til rådighet.
Godkjente verdensrekorder jar damer.
100 m bytterjly damer:
J. Czerwinska, Polen, 1.24.8 satt
22/3 i Gdynia.
Svømming:
Svømmemuligheter etter internasjonal målestokk er det lite av i
U.S.A. Det er foreløpig valgt The
East Potomac Park svømmebasseng.
Bassenget ligger ca. 6 miles (10 km.)
fra «idrettsbyen» Gallaudet College,
og denne oppfyller de olympiske
standardmål (50 m langt med 6 eller
7 baner), og det er omkledningsrom
til 75 - 100 deltakere. Det mangler
tilskuerplasser. Ettersom svømmebassenget ikke er konstruert for
stupkonkurranser, blir stupkonkurransen sannsynligvis avviklet i Cole
Fieldhouse svømmebasseng.
Stedet til vannpolo er ennå ikke
bestemt, men East Potomac bassenget er under overveielse, hvis det
ikke finnes noe annet basseng som
kan stilles til rådighet.
200 m bytterjly herrm':
S. Polak, Polen, 2.39.8 satt 25/4
i Opole.
Skyting:
Banen er ehnå ikke valgt. For
tiden overveier man Quantico
Marine Base. Avgjørelse om skytebanen vil bli meddelt senere.
Innlosjering:
Alle konkurransedeltakere, deres
trenere og ledere vil bli innlosjert på
Gallaudet College.
Innenfor collegiets område finnes
det adskillige sovesaler for menn og
kvinner, og det vil bli truffet forberedelser til innlosjering av konkurransedeltakere i disse bygninger.
Ledere og andre som har forbindelse
med stevnet vil sannsynligvis bli
innlosjert i gjesteværelser, som collegiet har til rådighet. Det anslås at
det kan innlosjeres ca. 800 personer,
om det skulle bli nødvendig. Måltider vil bli servert i collegiets
kafeteriaer.
Nytt fra CISS
XVIII. C.I.S.S.' Kongress.
Kongre sen vil bli holdt 25. juni
1965 i auditoriet ved Gallaudet
College, og eventuelt og'3å fortsette
neste dag på samme sted.
100 m bryst damer:
J. Czerwinska, Polen, 1.23.3 satt
25/4 i Opole.
JAPANS TIL LUTNING TIL
CISS
Vi sender en velkomsthilsen til
«Japan Athletic Association of the
Deaf», som nettopp er blitt opptatt
etter at alle formaliteter er oppfylt
i henhold til statutter for CISS - med
forbehold av den vanlige godkjennelse av kongressen. Japan blir det
34. land som er tilsluttet.
Til bruk for alle som ønsker å henvende seg dit, kan meddeles at
adressen er:
Mr. Hiroshi Kawagtwhi, Generctl-Seoretary,
No 43, 7-Chome,
Denechoju,
Ohta-Ku,
Tokyo.
Tyrkia har ordnet sinernellomværender
med CISS
Etter at gjelden til CISS og til
organisasjonskomiteen for de internasjonale leker i Helsinki er blitt
ordnet, er Tyrkia tatt opp igjen pa.
listen over de land som er tilsluttet
CISS.
UTLANDET
Øst-Tyskland
Sonja Junger, Øst-Tyskland, har
forbedret sin egen verdensrekord i
lengde for damer med 2 cm til
5.35 m under et fri-idrettsstevne i
Dresden 21. juni i år.
Under det øst-tyske døvemesterskap i fri-idrett i Dresden ble det
oppnådd en rekke gode resultater.
Av de beste kan nevnes:
100 ro: 1. Franz Deml
11.2
200 m: 1. Franz Deml
22.8
(tysk rek. for døve)
400 m: 1. G. Zabelt . . . . .. 53.5
800 m: 1. Peter Schulz .. 2.02.1
5000 m: 1. F. Miintzberger 16.15.8
4 x 100 m stafett:
1. Motor, Treptow-Berlin . 45.9
Lengde: 1. Franz Deml . .. 6.53
Spyd: 1. P. Hoffmann . 53.95
17
Ar:10 Birlc"':;lCS,
Sete sQa.ls v. 45.::. t
.LCX'isti.:::nn:t.:-:c. s.
A
AlS ÅRDAL OG SUNNDAL VERK
V
AfS Graverens Teglverk
Grunnla.gt 1852
Sandnes
REDERIET
Victoria Hotel
Strandgaten 21
HAMAR - Telefon 21126
O. B. Sørensen & Co.
SPISESAL - KAFE
Friluftsrestaurant - Selskapslokaler
ARENDAL
Oscar Grenager
SamvirKelagets Kafe
Fargehandel
Telefon 1276 - HALDEN
Fargehandel - Vindusglass - Linoleum
Tapeter
STEINKJER
KAFE- og MIDDAGSRESTAURANT
mf selvservering
Brødr. Glomsrød
Gunnar Strand & Co.
HALDEN
PAPIR EN GROS
Telefon 3730
SEMENTRØR I ALLE DIMENSJONER
SILOBLOKKER - BRØNNRINGER
Alnagt. Il - OSLO
Andersen & Bakke
ENTREPRENØRFORRETNING
Nedre Langgate 20
TØNSBERG
MØBELSTOFFER
Sentralbord 29640 - Trondheim
Døves Trykkeri As, Bergen