DETALJREGULERING FOR ØMMERVATN
VEFSN KOMMUNE - et steg foran DETALJREGULERING FOR ØMMERVATN PLANBESKRIVELSE Oversiktskart med tegningsnummer Planident Planbeskrivelse, dato Bestemmelser, dato Plankart, dato Arkivsaknr. Plan vedtatt: P_20151041 16.12.2014 16.12.2014 16.12.2013 14/1995 Innhold Vefsn 1. kommune, Plan og utvikling, postboks 560, 8651 Mosjøen e-post: [email protected] 1 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. Innhold Bakgrunn for planarbeidet Endringer i reguleringsplan for Ømmervatn Tidligere planprosesser Beskrivelse av planområdet Medvirkning og planprosess Framdriftsplan Planens forhold til forskrift om konsekvensutredning Tema som er utredet Innspill ved planstart med administrasjonens vurdering Vurdering etter Naturmangfoldsloven Risiko og sårbarhetsvurdering (ROS) 2 2 2 6 8 8 9 9 10 11 19 21 2. Bakgrunn for planarbeidet I forbindelse med Statens vegvesens utbedring av fylkesvegen langs Ømmervatn, har vi fått henvendelser fra hytteeiere som ikke ønsker at parkeringsplassene som er innregulert i reguleringsplan for Ømmervatn, skal opparbeides slik de er regulert. I tillegg har en hytteeier mistet avkjørselen til hytta si. Vefsn kommune har nå utarbeidet et forslag til ny detaljregulering som vil erstatte gjeldende reguleringsplan for Ømmervatn. Hovedhensikten med ny plan er å avklare hvor parkeringsplassen skal bygges. Opparbeidelse av parkeringsplasser er satt i bero i påvente av ny reguleringsplan. I planprosessen er det avdekket behov for andre justeringer. Disse er beskrevet under. 3. Endringer i reguleringsplan for Ømmervatn Gjeldende plan er utarbeidet i henhold til plan og bygningsloven av 1985. Plan- og bygningsloven av 2008 er lagt til grunn for utarbeidelse av ny plan. Plankart og bestemmelser er utformet i henhold til gjeldende kartforskrift og SOSI – standarder. Følgende endringer er innarbeidet i nytt planforslag: Offentlige parkeringsplasser I gjeldende reguleringsplan, som ble vedtatt 2007, er det regulert inn to p-plasser. En på hyttetomten til Lundestad gnr. 170/1/4 og en delvis på hyttetomten til Svendsen gnr 170/21 og delvis på eiendommen 170/2, tilhørende Finn Oved Moldrem.. Berørte hytteeiere ønsker ikke p-plassene opparbeidet i henhold til gjeldende plan. Vefsn kommune startet derfor ny planprosess for å finne eventuell alternativ plassering. Statens vegvesen, som innsigelsesmyndighet varslet i 2007, innsigelse til forslag om å plassere p-plassen nord for fylkesvegen (fv). Vefsn kommune har også nå bedt Statens vegvesen vurdere plassering av pplassen nord for fv. Vegvesenet vil fortsatt ikke tillate en slik passering. Dette ut fra et trafikksikkerhetshensyn. Skissert forslag ved planstart påpekes å ligge for langt unna den delen av stranda som benyttes av badegjester. Vefsn kommune foreslår derfor å anlegge p-plassen på en del av campingområdet, i grensen mot hyttetomta til Lundestad. En slik plassering gir direkte atkomst til stranda fra parkeringsplassen. Dette betyr at campingen mister en vognoppstillingsplass og redskapsbua. Totalt areal til parkering blir under det halve av dagens regulering. 2 Caravanklubben skal i høringsperioden ved offentlig ettersyn vurdere om de kan finne alternative plasseringer på sine områder for bua og vognplassen. Dersom det ikke er mulig å løse plassbehovet innenfor eget område, foreslår Vefsn kommune at de tilgrensende hyttetomtene tilhørende Lundestad og Svendsen, avgir plass. Den ene gir plass til redskapsbu og den andre til en vognplass. Planforslaget som legges ut til offentlig ettersyn tar høyde for en slik løsning, men vil bli endret før planvedtak dersom caravanklubben finner plass innenfor sine områder. Avkjørsler Statens vegvesen ønsker at parkeringsplass og Lundestads hyttetomt får en felles avkjørsel fra fylkesvegen. Lundestad ønsker heller å benytte samme avkjørsel som den vestlige delen av campingplassen. Dette betyr at en bekk må krysses med rør av tilstrekkelig dimensjon for å komme til hyttetomta. Caravanklubben er usikker på om det vil være plass nok for å etablere videre avkjørsel til hyttetomta. Avkjørsel slik ønsket er nå regulert inn i planforslaget til offentlig ettersyn. Caravanclubben vil i høringsperioden vurdere om en slik løsning er forenlig med deres plassbehov. Endelig plassering av avkjørsel bestemmes etter offentlig ettersyn. Avkjørsel fra fylkesvegen til Svendsens hyttetomt gnr 170/4 er nå opparbeidet og er regulert inn i planen med avkjørselspil. Justering av formålsgrenser/tomtegrenser Hyttetomten gnr 170/4 - Alf og Åse Svendsen. Formålsgrensen mot campingplassen er justert slik at den sammenfaller med oppsatt gjerde. I tillegg er campingområdet utvidet med en oppstillingsplass for campingvogn. Grense mot fylkesvegen er regulert i hht vegplanen. 3 Konsekvenser for gnr 170/4 Festetomter for hytter er angitt med punktfeste i gjeldende plan. Hyttetomter med tomtegrenser er nå regulert til hytteformål med formålsgrenser lik tomtegrenser. Gjelder følgende eiendommer: - Gnr 170/1/4 – fester Kari Anne Lundestad. Av denne tomten er det regulert inn et område for campingplass, BC3, for oppføring av redskapsbu. Grense mot fylkesvegen er regulert i hht vegplanen. 4 Konsekvenser for gnr 170/1/4 - Gnr 170/1/20 – fester Morten Hagfors Gnr 170/1/5 – fester Margrethe Nilsskog Gnr 170/17 – Torgeir Kroknes Gnr 170/21 – Alf og Åse Svendsen. Grense mot fylkesvegen er regulert i hht vegplanen. Gnr 171/13 – Dagfinn Nilsskog Gnr 171/18 - Statskog Gnr 171/19 - Statskog Gnr 171/20 - Statskog For følgende eiendommer er formålsgrensen justert slik at de sammenfaller med eiendomsgrensene: - Gnr 171/8 – Per Stian Reinfjell - Gnr 171/12 – Wenche Irene Reinfjell - Gnr 171/14 – Geir Arne Reinfjell - Gnr 171/21 – Gudolv Forsmo Felles avkjørsel til gnr 171 bnr 8, 12 og 14 er tilpasset nye tomtegrenser 5 Byggegrenser I gjeldende plan er det ikke regulert inn byggegrenser mot fylkesvegen. Dette betyr at veglovens bestemmelse om byggeforbud nærmere enn 50 meter fra senterlinje veg gjelder. Dette vil slå svært uheldig ut for enkelte tomter. Vefsn kommune har derfor regulert inn byggegrense 25 meter fra senterlinje veg for hytter og boligtomter. Statens vegvesen forbeholder seg retten til å vurdere forslaget ved offentlig ettersyn. I byggeområdene BFS2 og BFR18 er byggegrense mot vannet regulert slik at nye bygg ikke stenger for reindriftas behov. Dette er videreført fra gjeldende plan. Byggehøyder Ny bebyggelse må sikres mot flom. Reguleringsbestemmelsene tillater ikke ny bebyggelse hvor flomsikkerheten ikke er ivaretatt. Hydrolog fra NVE har bistått kommunen med å avklare hvilket høydekrav som skal reguleres. Naust Nye naust på landbrukseiendommer Ved politisk sluttbehandling av gjeldende plan ble det foreslått tilleggsbestemmelse om å tillate et naust på hver av eiendommene gnr 170/1, gnr 170/2 og gnr 170/3, uten at dette var innarbeidet i planforslaget. Nærmere plassering av naustene var ikke tema, heller ikke bestemmelser om utforming. Kommunestyret vedtok planen med tillegg som beskrevet ovenfor. Dette ble innarbeidet i gjeldende reguleringsbestemmelse § 3 spesialområde uten nærmere avklaringer av plassering og utførelse. I nytt planforslag er hjemmelen til å oppføre naust på disse eiendommene regulert slik at gnr 170/1 kan oppføre et naust i landbruksområde LL1 og gnr 170/2 et naust i landbruksområde LL2. For gnr 170/3 er eneste strandlinje i friluftsområde LF3. I bestemmelsene åpnes det for oppføring av naust på eiendommen her. Den delen av eiendommen som ligger mellom fylkesvegen og vatnet er smal. Dette betyr at oppføring av naust vil måtte skje nærmere enn 50 meter fra senterlinja i fylkesvegen. Byggegrense i friluftsområde reguleres ikke inn. Dersom naust skal oppføres her, må byggetiltaket godkjennes av Statens vegvesen. Med bakgrunn i innsigelse fra Reindrifta ble det i 2007 avholdt møte med Vefsn kommune, Statsskog og Reindriftsforvaltningen. Andre grunneiere ble også invitert. Som et kompromiss mellom interessekonfliktene kan maks. 3 hytter og et naustområde aksepteres. Andre hytter og naust i planen måtte utgå pga flyttleia. Plassering av nye naust som beskrevet over må derfor godkjennes av Reindriftsforvaltningen. Det er også gitt bestemmelser om utforming, størrelse med mer. Endring av reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelsene er omarbeidet og endret på en rekke områder, blant annet byggehøyder, utnyttelsesgrad og krav til flomsikring. 6 Både gjeldene bestemmelser og nytt forslag til bestemmelser følger saken til offentlig ettersyn og politisk sluttbehandling. 3. Tidligere planprosesser, kort oppsummert I forbindelse med planarbeid for ny fv 78 arm Ømmervatn, utarbeidet og vedtok Vefsn kommune også en ny reguleringsplan for Ømmervatn. Reguleringsplan for Ømmervatn har sin bakgrunn i ønske om en helhetlig arealforvaltning i forbindelse med nye planer for fv 78. Intensjonen med planen var å sikre allmennheten tilgang til strandsonene, at området er tilgjengelig med parkeringsplass og avkjøringer. I tillegg skulle dagens campingdrift og landbruket sikres (jord,skog,reindrift). Avkjørsler langs veien er regulert i Statens vegvesens reguleringsplan for Rv 78 HolandLeirosen m/arm Drevja-Ømmervatn jf reguleringsbestemmelsene § 5. Ved offentlig ettersyn var det foreslått tre alternativer til parkeringsplass. To alternativ mellom vatnet og fylkesvegen, mens det tredje alternativet var på motsatt side av fylkesvegen. Planforslag til offentlig ettersyn med tre alternativer til p-plass Statens vegvesen varslet innsigelse dersom kommunen valgte å regulere p-plass på motsatt side av fylkesvegen. I forbindelse med offentlig ettersyn ble det avholdt møte med beboerne i området. I møtet påpekte beboerne blant annet behovet for p-plass for besøkende av stranda. Hytteeierne Lundestad, Svendsen, Tøndel og Kroknes hadde merknader der de ikke ønsket pplasser i tilknytning til hyttene. Planforslaget ble endret før det ble sendt til politisk sluttbehandling. P-plass på motsatt side av fylkesvegen, alternativ 1, ble fjernet og de andre to ble redusert i størrelse med følgende begrunnelse: Alternativ 2 (etter merknad fra Lundestad) Vi har stor forståelse for at det er uønsket med biler nært hytta, samtidig som vi vet at når ny RV 78 er opparbeidet, er det ikke lenger tillatt med parkering langs veikanten, derfor må parkeringsbehovet løses. Parkeringsplassen er redusert i størrelse, og trukket vekk fra hytta. Det er nå plass til 4-5 biler. 7 Alternativ 3 (etter merknader fra Kroknes, Svendsen og Tøndel) Vi har et parkeringsbehov når ny Rv 78 er etablert. P-plassene er nå endret i forhold til første planforslag. Det er betydelig redusert i areal og trukket langs veien i stedet for å gå ned mot hyttene. Der skal det også være plass for avfallsdunker. Reguleringsbestemmelser har rekkefølgebestemmelser som sier at p-plassene ikke trenger være opparbeidet før seinest samtidig med ny riksveg. Tidspunkt for oppstart av veiarbeid i hht reguleringsplanen for Rv 78 og arm Drevja-Ømmervatn er foreløpig uviss. For å unngå at ferdsel mellom p-plass og vannet går i mange retninger og over opparbeidede hyttetomter, skal det anlegges sti for å kanalisere ferdselen. Kommunestyret vedtok planen med foreslåtte endringer i møte 29.8.2007. Planens navn er ”reguleringsplan for Ømmervatn” med planid 20071041. Vedtaket ble annonsert i Helgeland arbeiderblad 7.9.2007. Berørte parter ble varslet i brev datert 31.8.2007, med informasjon om virkninger og klageadgang. Planvedtaket ble ikke påklaget. Lundestad og Kroknes er dessverre ikke oppført på adresselista til dette brevet. Lundestads festegrunn, gnr 170/1/4 er direkte berørt av ny p-plass, mens Kroknes hyttetomt gnr 170/18, ikke er direkte berørt. Reguleringsplan for fv 78 Reguleringsplan for Rv 78 Holand – Leirosen m/arm Drevja – Ømmervatn, planid 043, ble vedtatt 22.11.2006. Avkjørsler langs vegen ble regulert i denne planen. I forbindelse med utarbeidelse av byggeplan for strekningen Drevja – Ømmervatn, ser Statens vegvesen behov for å overskride reguleringsplanens formålsgrenser på en del steder. Årsaken til dette er at Nordland fylkeskommune i fylkestingssak 134/11, vedtok at denne strekningen skal bygges med 1 meter bredere veg enn opprinnelig forutsatt. I tillegg har sidebratt terreng, tilpasning av veg i landskapet og til en rekke avkjørsler vært årsak til at reguleringsplanens formålsgrenser overskrides. De søkte derfor om mindre endring av reguleringsplanen. Før vedtak av mindre endring ble saken sendt på høring. Her ble alle berørte tilskrevet. Fra grendeutvalget ble det også her påpekt behovet for parkeringsplasser mellom veg og strand. Statens vegvesens kommentar til innspillet var at de to parkeringsplassene i tilstøtende reguleringsplan ville bli opparbeidet i anleggsperioden. Planutvalget vedtok endringen av planen i møte 26.2.2013. Planen ble gitt nytt navn: Detaljregulering for Fv 78 arm Drevja – Ømmervatn og ny planid 20131043. Alle berørte ble tilskrevet og gjort kjent med vedtaket, klageadgang/krav om erstatning/innløsning. De ble også gitt tilgang til plandokumentene. Planvedtaket ble ikke påklaget. Grunneiere til parkeringsareal i gjeldende reguleringsplan Etter at reguleringsplanene ble vedtatt er eiendomsgrenser i kartet endret og festetomt er innløst. Grunneiere til parkeringsplassene i gjeldende plan er Finn Ove Moldrem (gnr 170/2), Alf Svendsen og Åse Svendsen (gnr 170/21) og Kari Anne Lundestad (festetomt gnr 170/1/4) 8 Utsnitt av gjeldende reguleringsplaner for Ømmervatn, planid 20071041 og Detaljregulering for Fv 78 arm Drevja – Ømmervatn, planid 20131043. 5. Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger langs deler av Ømmervatnet og avgrenses av vatnet og fylkesvegen, Hattelva og Aspli. Gjeldende reguleringsplan for Ømmervatn, planid 20071041, vedtatt 29.8.2007, vil bli erstattet i sin helhet. 6. Medvirkning og planprosess Ihht Plan- og bygningslovens § 3-2 har alle offentlige organer rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller egne planer og vedtak, og skal gi tiltakshaver beskjed om forhold som kan ha betydning for planleggingen. Jfr. § 5-5 vil retten til å fremme innsigelse mot planforslag bortfalle dersom deltakelse etter § 3-2 ikke er oppfylt. Det skal legges opp til at berørte parter får god informasjon om når i prosessen man har mulighet til å påvirke planutformingen. I utgangspunktet har berørte parter to muligheter til å fremme sitt syn på saken: Første mulighet hadde partene ved planoppstart. Oppstartmelding ble oversendt berørte samtidig med annonsering av planoppstart, 31.10.2014. 9 Andre mulighet er når planforslaget er utarbeidet og legges ut til offentlig ettersyn (høring). Her får partene mulighet til å komme med uttalelser/merknader til planforslaget og de utredninger som er gjort. Høringsfrist ved offentlig ettersyn er 13.02.2015 Samarbeid med berørte offentlige myndigheter. Offentlige berørte myndigheter er høringsparter i planprosessen. I forbindelse med utarbeidelse av planforslaget har kommunen vært i dialog med Røssåga/Toven reinbeitedistrikt, NVE og Statens vegvesen. Høring, evt møter med berørte parter Berørte grunneiere/brukere er høringsparter i planprosessen. Henvendelse fra hytteeiere som er berørt av gjeldende plans p-plasser, er en direkte årsak til planarbeidet. I forbindelse med planstart og utarbeidelse av planforslaget, har det vært flere møter med berørte parter i Sandbukta. Politisk behandling Varsel om planstart er referert i planutvalget. Vedtak om offentlig ettersyn fattes administrativt og refereres i planutvalget. Etter offentlig ettersyn sendes planforslaget til politisk sluttbehandling i kommunestyret. 7. Framdriftsplan Måned / Aktivitet Annonsert planstart Frist for innspill Utarbeiding av plan 1. gangs behandling Offentlig ettersyn Merknadsbehandling 2. gangs behandling Planvedtak OKT 2014 31.10 NOV 2014 DES 2014 JAN 2015 FEB 2015 2.1 13.2 MARS 2015 APRIL 2015 21.11 18.12. 17.3 15.4 8. Planens forhold til forskrift om konsekvensutredninger Forskift om konsekvens-utredninger av 1. juli 2009 slår fast i § 1 at: Den som utarbeider forslag til plan etter plan og bygningsloven eller søker om tillatelse etter sektorlov, skal selv vurdere om planen eller tiltaket faller inn under forskriftens saklige virkeområde, jfr. Kapittel II. 10 Dette betyr at forslagsstiller, her Vefsn kommune, må vurdere ved planoppstart hvorvidt saken har et slikt omfang at den må behandles etter forskrift om konsekvensutredninger KU-forskriftens § 2 om planer som alltid skal konsekvensutredes Vefsn kommune har vurdert planens omfang i forhold til forskriftens § 2 om planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, og konkludert med at reguleringsplanen ikke omfattes av forskriftens § 2. Begrunnelse: Hensikten med planarbeidet er i hovedsak å avklare endelig plassering av parkeringsplasser i tilknytning til fylkesvegen.. KU-forskriftens § 3 om konsekvensutredning etter vurdering Vefsn kommune har vurdert om planarbeidet får vesentlige virkninger for miljø og samfunn jf kriteriene gitt i forskriftens § 4, og da i særdeleshet § 4b) og § 4c), og konkludert med at reguleringsplanen ikke omfattes av forskriftens § 3. Begrunnelse: Planen kommer ikke i konflikt med slike interesser. Planforslaget og tiltaket vurderes heller ikke å berøre andre kjente konfliktområder. Planforslaget vurderes derfor til ikke å være omfattet av KU-forskriften og det skal således ikke gjennomføres konsekvensutredning etter KU-forskriften. Selv om planforslaget vurderes til ikke å være utredningspliktig jf forskriften, vil det etter administrasjonens vurdering være behov for å utrede enkelte tema, jf. tabellen under. 9. Tema som er vurderet I tabellene under vises en kort vurdering av hva som er utredet i planprosessen og hvilke tema som vurderes å være tilstrekkelig belyst eller som ny detaljplan ikke berører. Temaer er blant annet hentet fra konsekvensutredningsforskriftens vedlegg III bokstav b. Kulturminner og kulturmiljø Ingen registreringer funnet. Naturens mangfold (dyr- og planteliv) Se egen vurdering, kapittel 11. Sikring av jordressurser (jordvern): Avklart i tidligere planprosesser. Samisk natur- og kulturgrunnlag: Avklart i tidligere planprosesser. Ny plan åpner ikke for ny bebyggelse i flyttleia. Barn og unges oppvekstvilkår, tilgjengelighet til uteområder: Planen sikrer atkomst til stranda ved Ømmervatn. Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen: Planen anses ikke å endre disse forhold. Friluftsliv/rekreasjon: Planen sikrre atkomst til stranda ved Ømmervatn. 11 Infrastruktur/kommunikasjon/transport/Trafikksikkerhet Planen sikrer areal til parkeringsplass, med direkte gangatkomst til stranda. Parkering langs fylkesvegen tillates ikke. Ny kjøreatkomst fra fylkesvegen til hyttetomta gnr 170/4 er regulert inn i planen. Risiko og sårbarhet: Det er utarbeidet en ny ROS-analyse jf. fylkesmannens ROS-sjekkliste for kommunale arealplaner, se kapittel 12. ROS- vurderingen for opprinnelig plan er vedlagt gjeldende reguleringsplan. 10. Innspill ved planstart Innspill Nordland fylkeskommune, dok 14/1995-14 Bør ta hensyn til framtidige klimaendringer. Skal vektlegges i kommunens ROS. Administrasjonene vurdering Se ROS (innarbeidet i planbeskrivelsen) Vurdere alternative energikilder. Planen stiller ikke krav om alternative energikilder. Universell utforming. Planen stiller ikke krav om universell utforming. Estetiske hensyn ved ny bebyggelse. Ivaretatt i bestemmelsene. Medvirkning i hht pbl. Medvirkning i hht plan og bygningsloven. I tillegg har det vært møter med berørte parter. Viser til naturmangfoldsloven. Vurdering etter naturmangfoldsloven er innarbeidet i planbeskrivelsen. Må legge opp til en arealforvaltning med tanke på å sikre god vannkvalitet i sjøer, elver, grunnvann og kystvann. Ingen nye tiltak som vil påvirke vannkvaliteten. Eventuelle endringer i trafikkmønster, sikkerhet og/eller framkommelighet for kollektivtrafikk må vurderes i planarbeidet. p-plasser er plassert mellom fylkesvegen og vatnet. Busslomme er regulert i detaljplan for fv 78 arm Ømmervatn. Vil ta stilling til behov for arkeologisk befaring når planforslag foreligger. Statens vegvesen, dok 14/1995-15 Arealpolitiske føringer må legges til grunn i Eget møte med SVV. Plassering av planarbeidet. Overordnet mål: Å tilby et parkeringsplass er godkjent av SVV. effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets SVV er orientert om byggegrenser behov for transport og fremmer regional utvikling. 12 Regjeringen har lagt nullvisjon til grunn for målet om transportsikkerhet. Forbeholder seg retten til å komme med ytterligere innspill eller eventuell innsigelse senere i prosessen NVE, dok 14/1995-16 Ømmervatn er et populært utfartsområde for Vefsningene. I følge lokalkunnskap er dette et vann med lite flomproblemer. Likevel må det i utarbeidelsen av ny reguleringsplan tegnes inn en inn byggegrense mot vassdrag for fremtidig bebyggelse. Dette vil nok medføre at noen av de eksisterende fritidseiendommene får redusert sitt utviklingspotensial, men etter dagens PBL skal det Ikke bygges noe innenfor områder som kan være utsatt for 200 års flom. Deler av eksisterende bebyggelse ligger mellom 3 og 13 meter fra Ømmervatnet, og det er naturlig å tro at dette er eldre bebyggelse som kan være flomutsatt I reguleringsbestemmelsene settes det krav om laveste kotehøyde for nybygg. Når det gjelder campingplassen er også den sannsynligvis utsatt for 200 års flom, slik som mange andre campingplasser i landet er. Da gjeldende reguleringsplan ble vedtatt i 2007 var der ikke like stort fokus på klimaendringene og konsekvensene av dem. Nå når reguleringsplanen skal revideres er det viktig at fremtidig reguleringsplan tar hensyn til alle disse utfordringene. Vi anbefaler derfor kommunen å utarbeide en evakueringsplan for campingområdet, som må inneholde varslingsrutiner og oppstillingsplass for evakuerte vogner / fortelt. Eier/driver må utarbeide varslingsrutiner for fjerning av vogner/fortelt ved en eventuell flom. Om den reviderte reguleringsplanen skal legge til rette for annen framtidig bebyggelse og anlegg av en parkeringsplass, forventer vi at det blir gjennomført en flom og vannlinjeberegning. Jf pbl § 28-2/TEK 10 ”sikkerhet mot naturfare” som krever at all ny bebyggelse og anlegg sikres mot flom. I reguleringsbestemmelsene settes det krav om laveste kotehøyde for nybygg. Hele planområdet ligger under marin grense. Det vil si at det kan finnes skredfarlige avsetninger i området. I NVEs veileder Det anses uproblematisk å anlegge en parkeringsplass for badegjester i et flomutsatt område. Områdestabiliteten vil ikke bli påvirket negativt, jf geoteknisk vurdering av SVV 13 ”sikkerhet mot kvikkleireskred 7/2014” er bebyggelse og anlegg inndelt i tiltakskategorier. Kommunale veger og infrastruktur kommer i kategori K1, som sier at tiltaket ikke skal påvirke områdestabiliteten negativt. Om reguleringsplanen kun skal endres med tanke på parkeringsplasser, vil tiltaket komme i kategori K1. Vi anbefaler kommunen å se på denne veilederen. Planområdet ligger i sin helet innenfor verneplan for Fusta. Viktig å ivareta verneinteressene for vassdraget som er stort naturmangfold knyttet til myrområder og elveløp. Åse Svendsen, Alf Svendsen og Elmar Svendsen AS v/ Vidar Svendsen, dok 14/1995-17 Nytt tiltak anses ikke å påvirke verneinteressene. Viser til møte på Rådhuset 09.12.2014 P-plassen er nå foreslått flyttet til en del av campingplassen. Dette betyr at campingplassen mister en vognoppstillingsplass og redskapsbua. Caravanklubben skal i høringsperioden ved offentlig ettersyn vurdere om de kan finne alternative plasseringer på sine områder for bua og vognplassen. Dersom det ikke er Stiller spørsmål om behovet. De siste 20 – 30 mulig å løse plassbehovet innenfor eget område, foreslår Vefsn kommune at de årene har det vært lite besøk av folk på tilgrensende hyttetomtene tilhørende badeplassen ved Sandbukt. Det virker som Baågneset helt har overtatt som kommunens Lundestad og Svendsen, avgir plass. På Deres hyttetomt gnr 170/4 foreslår foretrukne badeplass. kommunen at det avgis areal til en vognplass. P-plassene vil ødelegge et privat hytteområde Planforslaget som legges ut til offentlig ettersyn tar høyde for en slik løsning, men vil til fordel for et fåtall besøkende noen få bli endret før planvedtak dersom dager i året. P-plassen vil primært fungere som rasteplass for trafikkanter, bare få meter caravanklubben finner plass innenfor sine områder. fra hyttene. Bobiler vil også finne plassen attraktiv. Vil føre til forsøpling, urinering og Det er ulike syn på behovet for det som verre er inne på tomtene. parkeringsplasser. Hytteeier hevder at behovet er minimalt, mens grendeutvalget i Skogen skjermer i dag hyttene mot den nå Sandbukta viser til at området er mye brukt økende trafikken. Ved opparbeidelse av pog at det er et sterkt behov for p-plasser. plass vil mye av disse trærne bli nedhogd. Vefsn kommune har besluttet at det skal etableres parkeringsplasser i tilknytning til Området nedenfor hyttene er lite egnet til stranda badeplass. Det er veldig langrundt og urent. Foreslåtte p-plasser midt i et privat hyttefelt. Blir malplassert og vil ødelegge for privatlivets fred. Vil føre til mye uønsket farting over tomtene og vil direkte innby folk til å slå seg ned helt inntil hyttene, noe som vil være i strid med friluftsloven. Dersom hensikten er å legge til rette for bading, må parkeringsløsning være så nær Det skal være avfallsdunker i tilknytning til parkeringsplassen. Tømming vil være et 14 Sandbukt som mulig, f.eks langs Stordalsvegen. Protesterer på at området rundt hyttene foreslås til friluftsområde. Atkomst til tomten er nå gravd bort. Her har det vært innkjørsel i mage 10-år. Og vi vil be om at den reetableres snarest. kommunalt ansvar. Vefsn kommune kan inngå avtale om drift med private, for eksempel caravanklubben. Dette reguleres ikke i planen. Hyttetomten gnr 170/21 er i gjeldende plan regulert som et punktfeste med friluftsområde rundt. Tomten er nå innløst og gitt grenser i plankartet. Hyttetomten er nå foreslått regulert i fritidsbebyggelse. Øvrige friluftsområde opprettholdes som i gjeldende plan. Statens vegvesen har nå bygd ny avkjørsel til tomta. Denne er nå tatt inn i planforslaget med en avkjørselspil. Norsk caravan club, avd Mosjøen, dok 14/1995-18 Har sendt inn et kart som viser hvordan ferdsel fra p-plass kan kanaliseres via campingplassen. Viser til møte på Rådhuset 09.12.2014 P-plassen er nå flyttet. Dette går ut over arealet på campingplassen. Caravanclubben bes i høringsperioden om å se på alternative plasseringer av en vognoppstillingsplass og plassering av redskapsbu innenfor campingområdet. Caravanklubben bes også å vurdere kjøreatkomst fra ”Grønnsletta” til Lundestads hyttetomt. Torgeir Kroknes og Svein Tøndel, dok 14/1995-19 (med 2 vedlegg: Lov om friluftsliv og rundskriv T-3/07 Viser til møte på Rådhuset 09.12.2014 Se også administrasjonene vurdering av innspill fra Svendsen over. Opprettholder samme klage/innvending som i 2007. Retten til fri ferdsel Utgangspunktet er at det er fri ferdsel i Etter at Norsk caravanclub Mosjøen etablerte utmark. Spørsmålet blir derfor om området rundt hyttene skal anses som utmark eller seg på Ømmervatn samt at anlegget ved Baågneset ble kommunal badeplass, er det som innmark. Det skal mye til for at sterkt redusert behov for ekstra parkering ved strandsonen skal anses som innmark der allmennheten ikke har rett til å ferdes. Selv Ømmervatn. om grunneier for eksempel setter opp gjerde, Det er få biler som parkeres, og dette dreier behøver ikke det føre til at området endrer seg kun om de fineste dagene i karakter til innmark. Området langs sommerhalvåret. Eventuelle besøkende Ømmervatnet er regulert til friluftsområde. benytter som regel stranden ved Dette har tradisjonelt vært et område som allmennheten har benyttet til bading. caravanclubben. Det er i all hovedsak Friluftsloven oppstiller at bading og ferdsel besøkende til de som har campingvogn her, 15 og eventuelle p-plasser bør ligge i tilknytning ikke må utøves på en måte som er til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for til dette området. hytteeierne. Siden dette er et populært reaksjonsområde, må hytteeierne tåle Dårlig strand og private tomter ved hyttene allmennheten tettere inn på seg enn hva som gjør at badegjester ikke ønsker å benytte ellers ville være tilfelle. området ved våre hytter. Om parkering må være på denne siden av veien, vil det være best å benytte området i vestre del av campingen. Der er det allerede sti ned til Ømmervatn. Her er det også allerede avkjørsel til eksisterende hytte. Kan derfor ikke se argument mot å benytte denne plassen. Alternativt kan innkjørselen til caravanclubben utvides. Det er også god plass ved avkjørselen til Stordalen til å etablere parkering. Denne plassen vil ikke være til sjenanse for noen, og argumentet om at man ikke vil ha kryssing av veien er uforståelig all den tid det både er hytter og fastboende på denne siden av veien. Det vil medføre stor forringelse av flere etablerte hytteområder å få parkeringsplass der det nå er skissert. Hyttene benyttes aktivt hele året, mens parkeringen har hensikt kun på de fineste sommerdagene. Det er ikke vanskelig å se for seg at en slik parkeringsplass vil bli til svært stor sjenanse, og at den vil bli benyttet som campingplass for bobiler/hvileplass for tyngre kjøretøy. Forsøpling og ikke minst innsyn og støy fra veien veier tungt. Det er allerede fjernet en stor mendge skog i forbindelse med veibyggingen. Skogen er den eneste skjermingen som eksisterer mot veien. Det ble fjernet betydelig mer skog enn det som ble skissert før anleggsstart. Tas mer skog bort, vil det bli helt åpent fra veien ned til hytteområdet. Større fare for hærverk og innbrudd er en åpenbar konsekvens. Retten til fri ferdsel gjelder bare utmark, ikke innmark. Innmark defineres som dyrket mark og ”den naturlige hagen” rundt en bolig eller hytte. Strender kan også være unntatt fra retten til fri ferdsel. Området rundt hyttene regnes som innmark, selv om det ligger inntil 16 vannet. Våre hytter ligger 7 meter fra stranden med tomt/opparbeidet plen helt ned til vannet. Vi finner det utilbørlig at Vefsn kommune anlegger parkeringsplasser som vil ødelegge hytteområdet og legge til rette for brudd på allmenn forståelse av Lov om Friluftslivet. Grendeutvalget i Sandbukta v/Hillbjørg Knutli, dok 14/1995-20 På bakgrunn av at dette er et meget benyttet utfartsområde for regionen, vil det være et sterkt behov for å anlegge en parkeringsplass langs med den nye fylkesvegarmen. Inntil nå har badegjester parkert langs den tidligere fylkesveien, men dette lar seg ikke gjøre nå. Det er en kjensgjerning at selv om den nye veien er anlagt så vil det i framtiden også bli like attraktivt å benytte området, og av den grunn foreslår grendeutvalget i Sandbukta i lag med NCC Mosjøen og omegn at det anlegges en parkeringsplass på vegens nordside, jf skisse. Foruten fastboende som utgjør 10 husstander med flere barn i skolepliktig alder, vil det i perioden mai- september være ca 55 caravanparkeringer i området på eiendommen 170/1. Viser til møte på Rådhuset 09.12.2014 Innspillet er forelagt Statens vegvesen, som har gitt følgende tilbakemelding: Problemstillingen vedrørende plassering av parkeringsplasser ved Ømmervatn er kjent for oss. I forbindelse med planarbeid for ny fylkesveg 78 varslet vi innsigelse dersom det ble valgt å plassere parkeringsplassene på øvre side av vegen. Det er vår hovedvisjon at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Vår vurdering i denne saken er først og fremst trafikale konsekvenser som følge av tiltaket, dvs. hensynet til de gående som må krysse vegen. Vi ser for oss at utbedring av fylkesvegen på denne strekningen gjør at det ikke blir å redusere fartsgrensen. Med så mye trafikk og I sum skulle dette tilsi ca 250 mennesker som stor fart bli det farlig for gående å krysse vegen. ferdes langs og på tvers av den nye veien. Som tidligere påpekt ser vi derfor en stor Våre kriterier for reduksjon av fartsgrensen risiko i dette, med fare for liv og helse anser vi ikke som oppfylt forbi det aktuelle spesielt for myke trafikkanter. området. Derfor vil det være svært uheldig om gangtrafikk mellom en eventuell Vi foreslår derfor følgende: parkeringsplass på øvre side av vegen og - farten reduseres til maks 50 km/t på vannet må krysse fylkesvegen. Vi krever strekningen ( ca 600 m) derfor at dersom parkeringsplass skal - det anlegges en parkeringsplass som etableres, må den få en plassering mellom vist på skissen nedenfor. fylkesvegen og vannet. Vi er ellers gjort kjent med de skisserte parkeringsplassalternativene som er markert Statens vegvesens kriterier for reduksjon av fartsgrensen er videreformidlet til på nedsiden av veien. Om disse kommer i grendeutvalget. tillegg har vi ingen innsigelser mot dette, da vi på den måten kanskje unngår at våre felles 17 avkjørsler blir benyttet som parkeringsområde. Fylkesmannen, dok 14/1995-21 Miljø. Det skisserte forslaget til parkering vil bli liggende innenfor deltaområdet til Hattelva. Hattelva inngår i Fuatavassdraget, og er gitt varig vern mot kraftutbygging, jf St.prp nr 77 (1979 – 80) om verneplan II for vassdrag. Elveløpet har blitt endret det siste året på grunn av en storflom, og det er bygd opp en stor sandbanke i utløpsområdet. Deltaområdet er vurdert som viktig. Deltaet er blant annet et viktig funksjonsområde for ender og gråhegre, samt rovfugl. Miljø. Forslaget vil redusere areal til parkering sammenlignet med gjeldende plan. I dag er ca 1150 m² regulert til parkering. I nytt planforslag er parkeringsarealet ca 520 m² Forslaget som vil medføre en viss økning i areal til parkering sammenlignet med vedtatt reguleringsplan for Ømmervatn, synes å gi relativt beskjedne innvirkninger på naturverdiene i området. Reindrift. Reindriftsnæringa har bruksrett i området og skal høres i plansaker. Røssåga/Toven reinbeitedistrikt er i følge adresselista ikke tilsendt oppstartvarselet. Som det framgår av reindriftskartet, går det en flyttlei øst-vest langs nordenden av Ømmervatnet. Fylkesmannen minner om at flyttleier er vernet gjennom reindriftslovens § 22. Dette innebærer at en flytting av flyttleia, eller en midlertidig stenging, krever at det søkes om tillatelse til dette. Deler av området der flyttleia er markert er kraftig utbygd, og det er ikke sikkert at flyttleia i dag går nøyaktig slik som vist på kartet. Det kan også synes som at reindriftsinteressene ikke ble ivaretatt ved utarbeidelse av gjeldende reguleringsplan. Det er derfor viktig at reindriftsnæringa blir konsultert for både å avklar hvor flyttleia går, og om tiltakene vil få negative konsekvenser for flyttleias funksjon. Videre bør reindriftsinteressene i området synliggjøres og eventuelt ivaretas med hensynssoner og planbestemmelser, dersom det er nødvendig. Reindrift bør med andre ord inn som eget tema i planen. Reindrift. I forbindelse med utarbeidelsen av gjeldende reguleringsplan, varslet Reindriftsforvaltningen i Nordland innsigelse på at planforslaget ved offentlig ettersyn viste 2 områder for fritidsbebyggelse og 8 enkelthyttetomter. Reindrifta viste her til at de har en flyttlei for rein i området. Fra E6 og til Sandbukt flytter man nord for fylkesvegen. Videre mot Drevjamoen går flyttleia mellom vegen og Ømmervatn. Med bakgrunn i innsigelsen ble det avholdt møte med Vefsn kommune, Statsskog og Reindriftsforvaltningen. Andre grunneiere ble også invitert. Som et kompromiss mellom interessekonfliktene kan maks. 3 hytter og et naustområde aksepteres. Andre hytter og naust i planen måtte utgå pga flyttleia. På eiendom 171/8 ble det satt byggegrense mot vannet, slik at nye bygg ikke stenger for reindriftas behov. Kommunestyret vedtok i 2007 at tre landbrukseiendommer kan oppføre et naust hver. I reguleringsbestemmelsene har vi satt 18 Landbruk. Kommunen er pliktig til å ta hensyn til landbruksinteressene og jordvern der disse berøres av tiltak. Omdisponering av dyrka jord er for høy i Norge, og landbruksmatminister og miljøvernminister har bedt kommunene og regionale myndigheter å praktisere et strengere jordvern enn tidligere. Fylkesmannen ber derfor kommunen om å ikke legge til rette for utbygging av parkeringsplasser og atkomstveier, eller andre tiltak, som berører dyrka areal eller innmarksbeiter innenfor planområdet. krav om plassering i samråd med reindriftsforvaltningen. Ny plan åpner ikke for ytterligere utbygging. I følge beskrivelsen over, er ikke flyttleia riktig i reindriftskartet. Den vil derfor ikke bli lagt som hensynsone i detaljplanen. Røssåga/Toven reinbeitedistrikt v/Leif Aksel Renfjell og Helge Karlot Anti er nå registrert som parter i saken. Helge Karlot Anti er i telefon 08.12.2014 orientert om planarbeidet. Landbruk. Planen åpner ikke for nye tiltak som berører dyrka areal eller innmarksbeiter Andreas Sletten, dok 14/1995-22 Jeg forutsetter at det ikke gjøres endringer i allerede vedtatte reguleringsplan over områder/avklarte muligheter, så fremt det ikke er nevnt i varslet. F.eks har jeg i gjeldende plan et naustområde på min eiendom som jeg ønsker å utvikle fremover. Jeg forstod det slik på vårt møte at det var fritt frem å komme med andre ønsker/innspill til evt nye arealdisponeringer innenfor planområdet. Legger derfor inn ønske om områder for hyttebygging i planen. Se vedlagt kart. Eiendommen på nedsiden av veien mot vannet (planområdet) er allerede oppstykket av hyttebebyggelse. Jeg vurderer derfor at det kan være fornuftig å se på en generell fortetning her. Avgrensing for naustområdet i nytt planforslag er sammenfallende med avgrensing i gjeldende plan. I gjeldende reguleringsbestemmelser er det satt en maks mønehøyde på 2.5 meter og takvinkel mellom 40 – 50 grader. Dette vil gi en svær lav gesimshøyde og er derfor foreslått endret i nytt planforslag, til maks gesimshøyde på 2 meter og maks mønehøyde på 4 meter, med takvinkel mellom 20 og 30 grader. Ønske om nye hyttefelt tas ikke med i nytt planforslag. Viser her til reindriftas innsigelse ved forrige planprosess, se vurdering av Fylkesmannens innspill over. Før nye byggeområder kan inngå i planforslaget, må også forhold til samfunnssikkerhet avklares, eksempelvis grunnforhold. 11. Vurdering etter Naturmangfoldslovens §§ 8-12 § 8 KUNNSKAPSGRUNNLAGET ”Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters JA NEI 19 bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.” Sjekket ut: x Arter (www.artsdatabanken.no) Verna vassdrag (www.nve.no, vann og vassdrag) x Verneområder (www.naturbase.no) Viktige kulturlandskapsområder (www.naturbase.no) Naturtyper (www.naturbase.no) x Miljøregistreringer i skog – MIS (www.skogoglandskap.no) Kulturminner (www.askeladden.ra.no) Andre utredninger/rapporter Er kunnskapen vurdert som god nok? Hvis NEI, bruk § 9 ”FØRE VAR” § 9 ”FØRE VAR” ”Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak”.. Fare for irreversibel skade på naturmangfoldet Fare for alvorlig skade på naturmangfoldet Viser ”Føre var” behov for handleplikt? § 10 SAMLET BELASTNING ”En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for”. Vil planforslaget i sum føre til for stor belastning på økosystemet § 11 KOSTNADER VED MILJØFORRINGELSE ”Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter”. Tiltakshaver dekker merkostnader for å unngå miljøforringelse x Del av Fustavassdraget x x Deltaområde ved Hattelvas utløp. x x x x JA NEI x x x JA NEI x JA NEI 20 § 12 MIJLØFORSVARLIGE TEKNIKKER OG DRIFTSMETODER ”For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater”. Er byggemetoden, byggteknikken, driftsmetoden miljøforsvarlig? Finnes det alternative driftsmetoder eller teknikker for gjennomføring av tiltaket/planen? Bør det stilles vilkår om alternative driftsmetoder eller teknikker? JA NEI x x x 21 12. ROS-Sjekkliste for kommunale arealplaner. Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Ømmervatn. Gjeldende plan for Ømmervatn ble vedtatt i 2007. Ny plan skal kun avklar endelig plassering av offentlige parkeringplasser i tilknytning til stranda i Sandbukt. Ny plan åpner ikke for andre byggeområder enn de som inngår i gjeldende plan. Natur- og miljøforhold Forhold / uønsket hendelse Jord-/leire-/løsmasseskred ja/nei Vurdering ja Kvikkleire, ustadige grunnforhold nei Steinras, steinsprang nei Is-/snøskred Ja Kjente historiske skred, utbredelse nei I følge skredatlas aktsomhetskart, er det potensiell skredfare i Sandbukt og området Aspli – Almli. Ny plan legger ikke ut nye byggeområder her. Ingen registreringer i NGUs kvikkleirekart. Ny plan legger ikke ut nye byggeområder. For området parkeringsplass, har Statens vegvesen gjort en geoteknisk vurdering som tilsier at parkeringsplassen kan bygges. Jf NGUs kartlegging I følge skredatlas aktsomhetskart er nordvestsida av vatnet, mulig utløpsområde. Ny plan legger ikke ut nye byggeområder her. 22 Flomfare ja Springflo nei Flomsonekart, historiske flomnivå nei Sterkt vindutsatt, storm/orkan etc. nei Mye nedbør nei Store snømengder nei Radon - NVE har gjort en grov beregning av flomvannstand, ut fra tidligere dokumenterte hendelser og analyser. Middelvannstanden ligger på 42 moh. En forventet flomvannstand ligger på mellom 43.5 og 44 moh. Det vil si at ny bebyggelse i området må heves 1. – 2 meter over middelvannstand for at den ikke skal være utsatt for 200-årsflom. Dette er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. . Avklares i den enkelte byggesak, jf TEK 10 Drikkevann o.a. biologiske ressurser Forhold / uønsket hendelse Utbyggingsplaner (boliger, fritidsbebyggelse, næring/industri, infrastruktur etc.) i nærheten av: - drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann - landbruksareal - oppdrettsanlegg m.m. vurdere nødv. tiltak, båndlegging etc. ja/nei Vurdering nei 23 Virksomhetsbasert sårbarhet Forhold / uønsket hendelse ja/nei Vurdering Brann/eksplosjon ved industrianlegg nei Kjemikalieutslipp o.a. forurensning nei Olje-/gassanlegg nei Lagringsplass for farlige stoffer f.eks. industrianlegg, havner, bensinstasjoner, radioaktiv lagring nei Høyspentledninger nei Anlegg for deponering og destruksjon av farlig avfall nei Strålingsfare fra div. installasjoner nei Gamle fyllplasser nei Forurenset grunn og sjøsedimenter, endret nei bruk av gamle industritomter Militære og sivile skytefelt nei Dumpeområder i sjø nei 24 Infrastruktur Forhold / uønsket hendelse ja/nei Vurdering Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området? - hendelser på veg - hendelser på jernbane - hendelser på sjø/vann - hendelser i luften Ja Veger med mye transport av farlig gods nei Ulykkesbelastede veger nei Støysoner ved infrastruktur nei Området ligger langs fv 78, arm Ømmervatn. Støy avklart i regplan for fylkesvegen. 25 Strategiske / sårbare objekter Objekter som kan være særlig utsatt for sabotasje/terror, og/eller er sårbare i seg selv og derfor bør ha en grundig vurdering Forhold / uønsket hendelse ja/nei Vurdering Sykehus/helseinstitusjon Nei Sykehjem/omsorgsinstitusjon nei Skole/barnehage nei Flyplass nei Viktig vei/jernbane nei Jernbanestasjon/bussterminal nei Havn nei Vannverk/kraftverk nei Undervannsledninger/kabler nei Bru/Demning nei 26
© Copyright 2025