Innkalling og saksframlegg til universitetsstyrets møte 12.3.2015
Dato: 5.3.2015 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedato: Tidspunkt: Universitetsstyret Realfagbygget, møterom M1 - rom A 155, Campus Breivika, Realfagbygget 12.03.2015 10:30 Eventuelt forfall må meldes snarest ttil Inger-Torill Bakke, tlf 77644986 eller helst [email protected] Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Anne Husebekk rektor Lasse Lønnum universitetsdirektør Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side1 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. S 10/15 Referatsaker til universitetsstyremøte 12. mars 2015 2015/338 S 11/15 Refordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger for 2016 2015/385 S 12/15 Årsrapport 2014-2015 2014/4851 S 13/15 Tildeling av Formidlingsprisen, Utdanningsprisen, Forsknings- og utviklingsprisen, Likestillingsprisen og Innovasjonsprisen 2015 2015/553 S 14/15 Opprettelse av forskerlinje odontologi ved Det helsevitenskapelige fakultet 2014/2099 S 15/15 Påtegning - ny åpningsbalanse pr 1.1.2014 2014/5719 S 16/15 Tildeling fra styrets strategiske midler til HSL-fakultetet 2014/2209 S 17/15 Igangsetting av byggeprosess for Biologibygget 2013/872 S 18/15 Orientering om fusjonsplaner og kjøp av aksjer 2013/4291 S 19/15 Markering av UiTs femtiårsjubileet i 2018 - tildeling fra styrets strategiske midler 2015/1442 Orienteringssaker OS 3/15 Orientering om økonomisk status for enhetene ved UiT pr 3.tertial 2014 2015/1425 OS 4/15 Oppsummering fra dialogmøter med enhetene høsten 2014 2014/1818 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side2 Universitetsledelsen Arkivref: 2015/338/IBA006 Dato: 23.02.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Universitetsstyret Møtedato: 12.03.2015 Sak: 10/15 Referatsaker til universitetsstyremøte 12. mars 2015 Innstilling til vedtak: Referatsakene ble tatt til orientering 1. 2. 3. 4. Referat/møtebok fra universitetsstyremøte 12.2.2015 Saker behandlet på fullmakt av rektor 1.2. - 28.2.2015 Tromsø Museum – Universitetsmuseet, referat fra møte i museumsstyret 10.2.2015 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, referat fra fakultetsstyremøte 29.1.2015 5. Referat fra Campusmøte Alta 11.2.2015 6. Referat fra RSA-møte 16.12.2014 7. Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, referat fra fakultetsstyremøte 20.2.2015 Saksbehandler: Inger Torill Bakke Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side3 Side4 Side5 Side6 Side7 Side8 Side9 Side10 Side11 Side12 Side13 Side14 Side15 Side16 Side17 Side18 Side19 Side20 Side21 Side22 Side23 Side24 Side25 Side26 Side27 Side28 Side29 Side30 Side31 Universitetsledelsen Arkivref: 2015/385/SAN002 Dato: 03.03.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Universitetsstyret Møtedato: 12.03.2015 Sak: 11/15 Refordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger for 2016 Innstilling til vedtak: 1. 75 stipendiatstillinger fordeles slik: a. Fem historiske stillinger - fordeles i samsvar med tabell 1 b. 22 stillinger - fordeles strategisk i samsvar med tabell 2 c. 48 stillinger - nøkkelfordeles i samsvar med tabell 3 d. Rektor får fullmakt til å fordele fem stipendiatstillinger til de fem tematiske satsingsområdene vedtatt i ny strategi for UiT 2. To postdoktorstillinger fordeles slik: a. Én stilling tildeles professor Eiliv Lund, ISM, Helsefak til ERC Proof of Concept b. Én stilling tildeles CAGE-SFF 3. Rektor får fullmakt til å fordele fem postdoktorstillinger basert på resultater fra søknader til Horizon 2020 høsten 2015, jf vedtatt fordelingsprinsipp 4. Dersom en enhet får finansiert tildelte stillinger via eksterne kilder, kan enhetene lyse ut neste ledige stilling ut fra enhetens egen prioriteringsliste 5. Rektor får fullmakt til å refordele stillinger dersom dette blir nødvendig, for eksempel dersom en stilling ikke blir besatt etter andre gangs utlysing Innledning UiT Norges arktiske universitet (UiT) har per februar 2015 308 rekrutteringsstillinger, hvorav 283 stipendiatstillinger og 25 postdoktorstillinger, som finansieres over statsøkonomien. UiT ble i Statsbudsjettet for 2015 tildelt fem nye stipendiatstillinger, som alle er øremerket. Tre er øremerket satsingen på MNT-fag 1 i langtidsplanen for forskning, én er øremerket sosial- og helsefag, lærerutdanning og ingeniørutdanning, og én øremerket styrking av maritime fag. Totalt vil 288 stipendiatstillinger være finansiert over statsøkonomien ved utgangen av 2015. 1 Matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side32 De senere årene har rekrutteringsstillingene blitt refordelt i universitetsstyrets møte i juni. I år framskyndes denne behandlingen, blant annet for å sikre større tilgang til kvalifiserte søkere til utlyste stipendiatstillinger. Forskertalentene fullfører mastergraden i mai/juni. Hittil har stillingene blitt utlyst på høsten, og da er allerede mange potensielle søkere uaktuelle, dels på grunn av at det blir for lang tid fra avlagt mastergrad til tiltredelse i stipendiatstilling, hvilket blir for kostbart for den enkelte. Tidspunktene for utlysning har ikke vært godt nok tilpasset de nye masterne. Å framskynde refordelingen av stillingene til mars vil forhåpentlig bidra til at flere nye mastere søker på de ledige stipendiatstillingene. Også for enhetene er dette fordelaktig, siden det blir mer forutsigbarhet for enhetene i deres interne saksbehandling forut for refordelingen. Enhetene vil nå være informert om resultatet i fordelingssaken allerede før deres interne saksbehandling er avsluttet. Forhåpentligvis vil dette også medføre at de tildelte stillingene lyses ut på våren i stedet for på høsten. Endringen i praksis og tidspunkt for styrebehandlingen medfører at de interne prosessene ved enhetene ikke er sluttført, og det er ikke avklart hvilke prosjekter som prioriteres for de nøkkelfordelte stillingene. I denne saken vil det derfor ikke bli presentert hvilke prosjekter/forskere/institutter som tildeles nøkkelfordelt stilling. Universitetsdirektøren vil derfor utforme en orienteringssak for styret til junimøtet, der alle tildelinger presenteres. Universitetsdirektøren informerte enhetene om den nye praksisen i brev 3. februar 2014. Enhetene ble invitert til å gi innspill til eventuelle strategiske stillinger som ifølge avtaler bør tilfalle enheten (vedlegg 1). Det er kommet inn innspill fra seks fakulteter og Universitetsbiblioteket (UB). De følger som vedlegg 2, nummerert I-VII. Stipendiatstillinger Universitetsstyret vedtok prinsipper for fordeling av rekrutteringsstillingene i møte 13. mars 2014, sak S 9-14 Organiseringen av rekrutteringsstillingene ved UiT og prinsipper for fordeling/refordeling av disse2. I vedtakets punkt 5 og 6 heter det følgende: «5. Hvert år fordeles tilnærmet like mange stillinger. Eventuelle nye stillinger tildelt over statsbudsjettet kommer i tillegg. 6. For å sikre en dekningsgrad på 100 % i stillingene fordeles årlig noen flere stipendiatstillinger enn det antallet stillinger tilsier». Det er nå 283 gamle og fem nye stillinger i poolen, totalt 288 stillinger, og det vil si at minst 72 stillinger bør fordeles nå. I fjor ble det refordelt 70 stillinger. Det foreslås at 75 stipendiatstillinger fordeles nå. Dette vil være 70 fra den gamle poolen og de fem nye som kom via Statsbudsjettet. De 288 stillingene er vedtatt inndelt i tre potter, jf vedtakets punkt 2 i sak S 9-13: a) Historisk komponent (tidligere kapittel «0263-stillinger»), b) Strategisk pott, c) Nøkkelfordelt pott. Alle de fem nye stipendiatstillingene tildelt over Statsbudsjettet inngår i den strategiske komponenten. a) Historisk komponent «0263-stillinger» Det er nå 38 slike stillinger fordelt på BFE-fak, Helsefak, NT-fak, HSL-fak og TMU. I brev 10. februar 2015 er alle bedt om å informere om hvilke av disse stillingene som skal tilbakeføres i 2016. Oversikt over disse finnes i tabell 1 under. Tabell 1 Oversikt over historiske stillinger (0263-stillinger) med finansieringsslutt i 2016 2 ePhorte 2013/5156 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side33 2 Fakultet BFE-fak BFE-fak HSL-fak HSL-fak NT-fak Sum Stilling nr 4016 4017 4005 4006 4008 Institutt AMB AMB IFF IFF IFT 5 Finansieringsslutt 12.07.2016 30.09.2016 31.08.2016 31.07.2016 31.10.2016 b) Strategisk pott I sak S 9-14 ble det vedtatt at følgende tiltak/handlinger gir uttelling i form av stipendiatstillinger: a) Store satsinger, b) Strategisk viktige tverrfakultære prosjekter/satsinger, c) Tildele stilling til de fakultetene/TMU/UB som ikke oppnår tildeling av stipendiatstilling via den nøkkelfordelte potten. Disse forpliktelsene foreligger: K.G. Jebsen senter for tromboseforskning Kristian Jebsen senter for tromboseforskning (Thrombosis Research and Expertise Centre – TREC) ved Helsefak ble etablert i 2014. Senteret ble tildelt 16 millioner kroner i konkurranse med andre norske fagmiljøer. UiT har forpliktet seg fra sentralt hold til å bevilge én postdoktorstilling og to stipendiatstillinger til senteret. TREC ble i fjor tildelt postdoktorstillingen og en av de to stipendiatstillingene (sak S 21-14). Universitetsdirektøren anbefaler at senteret tildeles den andre stipendiatstillingen nå. Med denne tildelingen vil forpliktelsene til TREC nå være oppfylt. SFF Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate (CAGE) er ett av UiTs to sentre for fremragende forskning. I forbindelse med etableringen av senteret ble det vedtatt en forsterket satsing på 23 millioner kroner i ni år fra og med 2014, fordelt 50:50 mellom UiT sentralt og NTfak (sak S 9-13 Etablering av senter for fremragende forskning i geologi). Den forsterkede satsingen ble tildelt én stipendiatstilling i både 2013 og 2014. I henhold til vedtakets punkt 3 i S 9-13 skal CAGE tildeles ytterligere to stipendiatstillinger. Universitetsdirektøren anbefaler at CAGE tildeles én av disse stillingene nå. SFI Universitetsstyret har tidligere behandlet sak om etterlivet til UiTs første SFF som UiT har vært vertskap for (Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics – CASTL). I sak S 13-11 Etterlivet til CASTL etter avsluttet senterbevilgning3 ble det vedtatt en overgangspakke bestående av tre stipendiatstillinger i tillegg til driftsstøtte på inntil kr 81 500 per år, forutsatt at HSL-fak bidro med tilsvarende overgangspakke. Det samme prinsippet ble benyttet som en overgangspakke for MabCent-SFI i fjorårets fordelingssak (S 21-14). UiT har vært deltaker i ytterligere to SFIer: Information Access Disruption (iAD) og Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL), begge ved NT-fak. Siden UiT ikke har vært vertskap for iAD og TTL foreslås en avkorting i overgangspakken i forhold til de sentrene UiT har vært vertskap for. Universitetsdirektøren anbefaler at både iAD og TTL tildeles én stipendiatstilling hver som en overgangspakke. 3 ePhorte 2010/6106 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side34 3 Ny SFI UiT nådde opp i konkurransen om nye Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Centre for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations (CIRFA) hjemmehørende ved Institutt for fysikk og teknologi (IFT), NT-fak, ble ett av sytten nye norske SFIer. Senterleder er professor Torbjørn Eltoft. Senterets hovedmål er å utvikle kunnskap og teknologi for overvåking av maritime forhold og varsling av blant annet vær, utslipp, sjøtilstand og isforhold i arktiske farvann. Dette er faktorer som er helt nødvendige for at petroleums-, shipping og fiskerinæringen skal kunne gjennomføre sikre og bærekraftige operasjoner i de nordlige områdene. UiT har forpliktet seg til å bidra med finansiering av senteret. Universitetsdirektøren anbefaler at senteret tildeles én stipendiatstilling nå. Eventuelle ytterligere tildelinger vil gjøres i senere fordelingssaker når økonomien i senteret er endelig avklart. SFU UiT ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved HSL-fak fikk sammen med Universitetet i Oslo (UiO) tildelt Norges første senter for fremragende utdanning, ProTed, i 2012. ProTed har hittil ikke blitt tildelt noen strategiske stipendiatstillinger av den sentrale poolen. HSLfak har bidratt med nøkkelfordelte stillinger til ProTed, og det foreslås at ProTed tildeles en strategisk stipendiatstilling i denne saken for å støtte den gode og innovative forskningen ved senteret. Rekruttering av verdensledende forskere I Statsbudsjettet ble UiT tildelt 5,6 millioner kroner for å bygge opp verdensledende miljøer her. Det pågår en intern prosess for å kartlegge hvordan pengene kan brukes mest hensiktsmessig, og målet er å rekruttere internasjonalt anerkjente forskere med potensiale til å bygge konkurransedyktige, sterke forskningsmiljøer ved UiT. For å få de beste forskerne til UiT må de tilbys konkurransedyktige betingelser. Ett viktig tiltak kan være å tilby en startpakke med ekstra driftsmidler og rekrutteringsstillinger. I denne omgangen foreslås derfor at det settes av to rekrutteringsstillinger til satsingen på verdensledende miljøer. Rektor bør gis fullmakt for å fordele disse etter at de nye forskerne er blitt tilsatt. ERC-søknad som nådde til andre søknadsrunde Søknader til ERCs Advanced Grant, Consolidator Grant og Starting Grant er en totrinns prosess, der søkerne siles ut fra kvalitetshensyn i begge trinn. Dr. Laura Jaakola, Institutt for arktisk og marin biologi ved BFE-fak kom gjennom nåløyet i første søknadsrunde til ERC Starting Grant. Hun ble valgt ut til trinn 2 i prosessen, men ble dessverre ikke tildelt Starting Grant i denne omgangen. I mange tilfeller er begrunnelsen for at man ikke når opp i andre runde at det er usikkerhet om de valgte metoder vil kunne gi svar på de meget ambisiøse hypoteser og mål som er satt opp for prosjektet. Å kunne presentere noen første resultater vil kunne styrke en ny søknad. Universitetsdirektøren mener at vurderingen i ERC viser at dr. Jaakolas forskning er av høy internasjonal kvalitet, og ønsker å støtte forskningen og bidra til å styrke en fornyet søknad ved å tildele en stipendiatstilling til hennes forskning nå. Nye stillinger tildelt i Statsbudsjettet for 2015 I Statsbudsjettet for 2015 ble UiT tildelt fem nye stipendiatstillinger. Alle stillingene er øremerket, hvorav tre er øremerket satsingen på MNT-fag i langtidsplanen (med hovedvekt på IKT), én er øremerket helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørfag, og én er øremerket styrking av maritime fag. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side35 4 Lærerutdanningen er lokalisert ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved HSL-fak. Det foreslås at HSL-fak tildeles den stipendiatstillingen som er øremerket helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørfag. Den høyere maritime utdanningen ved UiT foregår ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) ved NT-fak. Stipendiatstillingen som er øremerket maritime fag tildeles derfor NTfak. Ved UiT er det realfag ved NT-fak, BFE-fak og Helsefak. Hovedaktiviteten innen MNT-fag er ved NT-fak, og universitetsdirektøren anbefaler derfor at to av de øremerkete stipendiatstillingene tildeles NT-fak. Ved BFE-fak og Helsefak er det store forskningsgrupper innen biologi, og universitetsdirektøren anbefaler en ytterligere satsing på MNT-fag ved å tildele én ekstra strategisk stilling til satsingen på realfag og teknologi, slik at både BFE-fak og Helsefak mottar én stilling hver. Stillingene øremerkes biologi ved begge fakultetene. Forslaget er dermed at til sammen fire stillinger tildeles satsingen på MNT-fag i langtidsplanen, med to til NT-fak, én til BFE-fak og én til Helsefak Tildelinger på bakgrunn av ny Strategiplan for UiT I følge UiT Strategiplan for 2014-20204 har UiT følgende tematiske satsingsområder: Energi, klima, samfunn og miljø Teknologi Helse, velferd og livskvalitet Samfunnsutvikling og demokratisering Bærekraftig bruk av ressurser I fjorårets fordelingssak (S 21-14) ble fem stipendiatstillinger satt av til de tematiske satsingsområdene. Også i år anbefales at satsingsområdene følges opp med å tildele stipendiatstillinger, og universitetsdirektøren foreslår at fem strategiske stipendiatstillinger settes av nå til dette formålet. Rektor bør få fullmakt til å fordele de fem stillingene etter en intern prosess ved UiT. Det forventes at også fakultetene prioriterer deler av de nøkkelfordelte stillingene til de tematiske satsingsområdene som kan løses innen fakultetets egne fagmiljø. Til sammen ti stillinger blir nå dedikert til å styrke strategien, og universitetsdirektøren imøteser mange spennende forskningsresultater i kjølvannet av denne satsingen. Enheter som ikke oppnår tildeling av nøkkelfordelte stillinger I sak S 9-14 ble det vedtatt at de fakultetene/TMU/UB som ikke oppnår tildeling av stipendiatstilling via den nøkkelfordelte potten skal tildeles strategisk stilling i stedet. Verken UB eller Kunstfak når opp til å få tildelt en nøkkelfordelt stilling. Universitetsdirektøren anbefaler derfor at UB og Kunstfak tildeles én strategisk stipendiatstilling i denne saken. Dette gir følgende forslag til strategisk fordeling av stipendiatstillinger, som vist i tabell 2. 4 UiT 2020 – Ny strategi for UiT Norges arktiske universitet, ePhorte 2014/510 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side36 5 Tabell 2 Forslag til strategisk fordeling av stipendiatstillinger Enhet Øremerking Antall stillinger Helsefak K.G. Jebsen senter for 1 tromboseforskning (TREC) NT-fak CAGE-SFF 1 NT-fak NT-fak NT-fak HSL-fak 1 1 1 1 2 BFE-fak HSL-fak iAD-SFI TTL-SFI CIRFA-SFI ProTed-SFU Oppbygging av verdensledende miljøer Laura Jaakola Lærerutdanning NT-fak Maritime fag 1 BFE-fak MNT-fag, øremerket biologi MNT-fag, øremerket biologi MNT-fag 1 Tematiske satsinger Kunstfak 5 1 UB 1 Sum 22 Helsefak NT-fak 1 1 1 2 Merknad Forsterket satsing (S 9-13) Overgangspakke Overgangspakke Fordeles senere ERC-søknad, 2. runde Øremerket i Statsbudsjettet Øremerket i Statsbudsjettet Øremerket i Statsbudsjettet Forsterket satsing på realfag og teknologi Øremerket i Statsbudsjettet Fordeles senere Oppnår ikke nøkkelfordelt stilling Oppnår ikke nøkkelfordelt stilling c) Nøkkelfordelt pott Fordelingsnøkkel Styret vedtok i sak S 9-14 at fordelingsnøkkelen for de nøkkelfordelte stillingene skal være en kombinasjon av den resultatbaserte omfordelingen (RBO) og andelen førsteamanuenser og professorer ved enheten, definert som 2xRBO + 1x andelen førsteamanuensis/professor. Når de strategiske stillingene og de historiske stillingene er fordelt, gjenstår 48 stillinger som skal nøkkelfordeles. Med denne fordelingen vil verken Kunstfak eller UB oppnå å få tildelt nøkkelfordelt stilling, og skal derfor tildeles hver sin stilling fra den strategiske potten. Etter dette blir fordelingen slik: Fem historiske stillinger fordeles tilbake til hjemmefakultetet 22 stillinger fordeles ut fra strategiske hensyn 48 stillinger nøkkelfordeles UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side37 6 Til sammen skal altså 48 stillinger nøkkelfordeles til enhetene. Tabell 3 viser hvor mange nøkkelfordelte stillinger hver enhet tildeles i år. Tabell 3 Antall nøkkelfordelte stipendiatstillinger per enhet ut fra vedtatt fordelingsnøkkel Enhet Andel basert på Antall stillinger fordelingsnøkkel (%) 18,3 9 BFE-fak 2,2 1 Finnfak 32,6 16 Helsefak 23,6 11 HSL-fak 2,2 1 Jurfak 0,9 0* Kunstfak 18,5 9 NT-fak 1,4 1 TMU 0,3 0* UB Sum 100,00 48 *Kunstfak og UB tildeles en strategisk stilling hver Nøkkelfordeling Fakultetene har ennå ikke avklart hvilke prosjekter de ønsker å prioritere. Styret vil bli presentert for resultatet av den interne fordelingen ved enhetene i en orienteringssak i junimøtet. Her vil det framkomme hvilket prosjekt og institutt ved hver enhet som tildeles stipendiatstilling. Tabell 4 under viser stipendiatstillinger fordelingen Tabell 4 Fordeling av stipendiatstillinger Begrunnelse Historiske stillinger (0263-stillinger) Strategiske stillinger Nøkkelfordelte stillinger Sum mellom historiske, strategiske og nøkkelfordelte Antall 5 22 48 75 Postdoktorstillinger Ledige postdoktorstillinger har i mange år vært fordelt ut fra strategiske hensyn. UiT har 25 postdoktorstillinger som finansieres over statsøkonomien. I 2016 er det syv postdoktorstillinger som har finansieringsstart. I følge vedtak i sak S 9-14 skal inntil fem strategiske postdoktorstillinger fordeles til de fakultetene som sender inn flest søknader til Horizon 2020 hvert utlysningsår, basert på en nøkkel der ulike typer EU-søknader omregnes til poeng. Resultatene for utlysningene foreligger ikke før til høsten, og universitetsdirektøren anbefaler derfor at fordelingen av de fem strategiske postdoktorstillingene som skal tildeles på bakgrunn av innsendte søknader til Horizon 2020 utsettes til høsten 2015. ERC Proof of Concept Professor Eiliv Lund ved ISM, Helsefak, ble i 2008 tildelt Advanced Grant fra European Research Council (ERC). Å få tildelt ERC Advanced Grant er en internasjonal anerkjennelse av svært høy forskningskvalitet. Mottakere av ERC-stipender har mulighet til å søke til ordningen «Proof of UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side38 7 Concept». Nå har professor Lund, som aller første norske forsker, oppnådd å bli tildelt ERCs Proof of Concept (PoC). Dette er et ytterligere bevis på at professor Lunds forskning er av verdensklasse. Universitetsdirektøren anbefaler å anerkjenne og støtte professor Lunds forskning ved å tildele prosjektet én postdoktorstilling. CAGE-SFF Det foreslås å tildele en postdoktorstilling til CAGE som et ledd i den forsterkede satsingen som tidligere er vedtatt, jf sak S 9-13 Etablering av senter for fremragende forskning i geologi. Universitetsdirektørens vurdering I fjor ble det gjort en stor gjennomgang av porteføljen av rekrutteringsstillinger som er finansiert over statsøkonomien, på bakgrunn av for lav dekningsgrad i stillingene. Høsten 2014 var Kunnskapsdepartementets (KD) måltall for tilsettinger i rekrutteringsstillingene 308. Året før rapporterte UiT totalt 265,8 årsverk tilsatt i rekrutteringsstillinger, tilsvarende en dekningsgrad på 86,3 %. Det mest alarmerende var at dekningsgraden i stipendiatstillinger var så lav som 82,1 %. Fakultetene gjorde en stor innsats for å få utlyst alle stillinger (0263-stillinger) og tilsatte kvalifisert personell i disse. Normalt tar disse prosessene noe tid, men det ble jobbet effektivt og raskt for at tilsettingsprosessene skulle bli så kort som overhodet mulig. Resultatet viste seg ved rapporteringen høsten 2014, da måltallet ble oppnådd (dekningsgrad på 104,1 %). I løpet av ett år økte UiT antallet rapporterte stipendiatstillinger med 50,4 årsverk og totalt antall rekrutteringsstillinger med hele 54,9 årsverk. Dette er et strålende resultat, og universitetsdirektøren ønsker å berømme den flotte innsatsen som er blitt lagt ned på alle nivå i organisasjonen for å oppnå dette. Det er imidlertid svært viktig at det fortsatt arbeides for å tilsette kvalifisert personell raskest mulig i vakante rekrutteringsstillinger, slik at UiT fortsatt oppnår en dekningsgrad på minst 100 % i disse stillingene hvert eneste år framover. De stillingene som fordeles nå må raskest mulig lyses ut, ikke minst for å kunne ivareta de nye forskertalentene som avslutter sin mastergrad på vårparten. Fortsatt er det noen stillinger som må lyses ut flere ganger, men universitetsdirektøren ser en tendens om at betenkningene nå i større grad utformes slik at flere kan søke på stillingene. Da økes sjansen for å lykkes å tilsette i stillingen første gang den lyses ut. Fagmiljøene blir også oppfordret til å sondere for mulige søkere til stillingene før de lyses ut. Søknadsfristene i Horizon 2020 er forskjøvet, og resultatet av søknadsbehandlingen er ikke klar før i oktober/november. Det vil derfor også i år være nødvendig at de postdoktorstillingene som tildeles på bakgrunn av søknadsinnsatsen til Horizon 2020 utsettes til høsten, og at rektor får fullmakt til å fordele disse ut fra gjeldende prinsipper for fordeling (S 9-14). Enhetene har gitt mange gode innspill til strategiske stillinger de mener bør tilfalle enheten. Noen er inkludert i denne saken, siden de er del av inngåtte avtaler. De aller fleste innspillene er imidlertid av en slik karakter at de bør følges opp ved å tildele stilling(er) fra den nøkkelfordelte potten som enhetene fordeler internt. Dette er i samsvar med vurderingene i sak om prinsippene for fordeling/refordeling av rekrutteringsstillingene ved UiT (sak S 9-14). Her framheves en dreining mot at en større andel av stillingene nøkkelfordeles, og at ansvaret for belønning for større prosjekt i større grad delegeres ned til fakultetene, men med en forståelse av at store bevilgninger på små fakultet ikke kan ivaretas på denne måten alene. Noen av innspillene kan også realiseres gjennom de fem stillingene som er satt av for å styrke de tematiske UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side39 8 satsingsområdene som er vedtatt i strategiplanen for UiT (det ble også satt av fem stipendiatstillinger til formålet i fjorårets fordeling). Lasse Lønnum Universitetsdirektør Pål Vegar Storeheier forskningsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Sølvi Brendeford Anderssen Vedlegg: 1. Brev til enhetene 2. Innspill fra enhetene 2.I Innspill fra BFE-fak 2.II Innspill fra Finnmarksfakultetet 2.III Innspill fra Helsefak 2.IV Innspill fra HSL-fak 2.V Innspill fra Jurfak 2.VI Innspill fra NT-fak 2.VII Innspill fra UB UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side40 9 Side41 Side42 Side43 Side44 Side45 Side46 Side47 Side48 Side49 Side50 Side51 Side52 Side53 Side54 Side55 Side56 Side57 Side58 Side59 Side60 Side61 Side62 Side63 Side64 Side65 Side66 Side67 Side68 Side69 Side70 Side71 Side72 Side73 Side74 Side75 Side76 Side77 Side78 Side79 Side80 Universitetsledelsen Arkivref: 2014/4851/ATV002 Dato: 24.02.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Universitetsstyret Møtedato: 12.03.2015 Sak: 12/15 Årsrapport (2014 -2015) Innstilling til vedtak: Universitetsstyret vedtar Årsrapport (2014-2015) for UiT Norges arktiske universitet, og ber universitetsdirektøren ferdigstille dokumentet i tråd med styrets diskusjoner. Begrunnelse: Universitetsdirektøren legger med dette fram utkast til Årsrapport (2014-2015) for UiT Norges arktiske universitetet (vedlegg 1) til behandling i universitetsstyret. Mål og resultatstyring Mål- og resultatstyring er det overordnede styringsprinsippet for statlige virksomheter, herunder universiteter. Det innebærer virksomhetene årlig skal konkretisere mål som kan følges opp og rapporteres. Dette gjøres gjennom rapportering over foregående år og planlegging for inneværende år, slik at UiT innen 15.3.2015 skal sende dokumentet Årsrapport (2014-2015) for UiT Norges arktiske universitet til Kunnskapsdepartementet, med kopi til Riksrevisjonen. Dokumentet vil være grunnlag for etatsstyringsmøte mellom Kunnskapsdepartementet og UiT. Nytt fra i fjor Departementet har vedtatt en ny målstruktur for sektoren og har justert kravene til innhold i årsrapporten. Den skal jf. nye bestemmelser ha følgende struktur: I. II. III. IV. V. VI. Styrets beretning Introduksjon til virksomheten og hovedtall Årets aktiviteter og resultater Styring og kontroll i virksomheten Vurdering av fremtidsutsikter Årsregnskap Kravene til årsrapporten er gitt i eget skriv, her gitt som vedlegg 2. Styrets beretning Styrets beretning er nytt krav. Departementet fremhever at: Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side81 Denne delen av årsrapporten er noe utvidet sammenlignet med tidligere, og beretningen skal også signeres av hele styret. Kravet må ses i sammenheng med innholdet i del III. Det er ikke hensikten at endringen skal medføre økt rapportering. Kravene til ledelseskommentaren til regnskapet som skal inngå i årsrapportens del VI, rendyrkes til at økonomisk situasjon og utfordringer innenfor økonomiforvaltningen skal beskrives. Dette betyr at styret i år må signere to steder i Årsrapporten, mot tidligere ett sted. Introduksjon til Virksomheten og hovedtall Dette kapitlet er ment for lesere som ikke har inngående kjennskap til UiT, og holdes derfor på et overordnet nivå. Det er lagt vekt på UiTs særpreg, og kapitlet er ment å vekke interesse for vår virksomhet. Det er ikke ment å være en del av den formelle rapporteringen. Rapport for 2014 Strategien for UiT – Drivkraft i nord, var ikke vedtatt da plankapitlet i forrige års Rapport og planer ble ferdigstilt. Dette kapitlet inneholdt våre tidligere virksomhetsmål, og vi har derfor valgt å strukturere rapporten i henhold til disse. Det samsvarer godt med de sektormålene som gjaldt for 2014. Fremtidsutsikter Det er viktig å presisere at dette skal være universitetets rapport om planer – ikke en sum av alle virksomhetsplaner ved alle avdelinger. I bunn for planene skal det ligge risikovurderinger som peker på områder som trenger særskilt oppmerksomhet. Den nye målstrukturen avviker kraftig fra den tidligere, og dette gjør at det ikke lenger er direkte samsvar mellom de målene vi har satt oss i vår strategi og de målene departementet har gitt. Vi har løst dette ved å beskrive våre planer i henhold til egne virksomhetsmål, og legge ved en tabell som viser sammenhengen mellom departementets styringsparametere og vår målstruktur. Ferdigstilling av Årsrapport (2014-2015) Universitetsdirektøren ber universitetsstyret om fullmakt til å ferdigstille Årsrapport (2014-2015) for UiT Norges arktiske universitet, basert på styrets diskusjon og eventuelle føringer, slik at UiT kan oversende dokumentet til Kunnskapsdepartementet innen fristen 15.3.2015. Lasse Lønnum universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Aase Tveito Vedlegg 1: Utkast til årsrapport for 2014 og planer for 2015 Vedlegg 2: Departementets krav til årsrapporten UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side82 2 I. Styrets beretning Generelt om styrets arbeid 2014 var det første hele kalenderåret for styret ved UiT Norges arktiske universitet. Styret har i 2014 bestått av: - Anne Husebekk – styrets leder Curt Rice, Tove Størdal og Bjørn Hershoug – representanter for faste vitenskapelig ansatte Rannveig Grøm Sæle – representant for midlertidig vitenskapelig ansatte frem til 31.7 2014 Audun Hetland – representant for midlertidig vitenskapelig ansatte frem fra 1.8 2014 Kjersti Dahle – representant for teknisk/administrative ansatte Daniel Sørdahl, Christoffer Sommerstad og Isabell Pettersen – representanter for studentene frem til 31.7.2014 Marianne Haukland, Markus Johansen og Steffen Hanebo – representanter for studentene fra 1.8.2014 Herbjørg Valvåg, Arvid Jensen, Jan-Frode Janson og Anita Andersen Stenhaug – eksterne styremedlemmer Styret har i 2014 gjennomført 8 styremøter, behandlet 61 vedtakssaker og 26 orienteringssaker. Utdanning UiT hadde en gledelig økning i antall søknader og antall studenter i 2014. Spesielt var det gledelig at antall søkere til studier i Finnmark nesten ble doblet det første opptaksåret etter fusjonen. Vi har fortsatt en utfordring med små studieprogram med få studenter, og styret har i flere saker sett på helheten i studieprogramporteføljen. UiT jobber systematisk med å forbedre studiekvaliteten og har i 2014 arbeidet spesielt med utdanningsledelse og tilrettelegging for digital eksamen og nettbaserte studietilbud. Forskning UiT fikk i 2014 ett K.G. Jebsen-senter innen tromboseforskning og ett senter for forskningsdrevet innovasjon innen fjernmåling, klima og meteorologi i Arktis. UiT fikk også en ERC Proof of Concept grant. Samlet har UiT dermed 3 SFF, 5 SFI, 1 SFU, 2 K.G. Jebsen sentre, 2 ERC starting grants og 2 ERC advanced grants. Gjennom arbeidet med strategien har UiT tydeliggjort sin profil som arktisk universitet, og denne vil videreutvikles i årene fremover. Formidling og profilering UiT bruker egne nettsider, sosiale medier og tradisjonelle papirmedier til formidling av vår forskning. I tillegg møter vi tusenvis av besøkende på Tromsø Museum. Våre populærvitenskapelige magasin Ottar og Labyrint har opplag på hhv 4 300 og 11 000 eksemplarer. Innenfor realfagene har vi målrettet rekruttering av unge gjennom skolebesøk og skolelaboratoriet. 1 Side83 Strukturendringer i sektoren Oppfølging av fusjonen med HiF og mulige fusjoner i nord har stått sentralt i styrets arbeid siste år. Erfaringer fra denne fusjonen og fusjonen på Tromsøya er tatt med inn i de pågående fusjonsprosessene med høgskolene i Harstad og Narvik. Styret har vært opptatt av å sikre bred forankring for de fusjonene som gjennomføres, og er oppmerksom på hvor ressurskrevende en fusjonsprosess er for ledelsen og berørte deler av organisasjonen. Fusjonen med HiF har gitt oss et universitet med campus i flere byer, noe som er krevende, og forutsetter nye samarbeidsformer. Når det gjelder faglig tilbud og studiekvalitet, betyr den nye institusjonen et positivt løft for høyere utdanning i Finnmark. Fagtilbudet i Finnmark videreutvikles, blant annet innenfor økonomi, helsefag og ingeniørutdanningene. Mennesker i organisasjonen I 2014 ble det gjennomført en medarbeiderundersøkelse (ARK) ved UiT Norges arktiske universitet og universitetsstyret har behandlet resultatene av denne. Oppfølgingen av funnen i ARK vil være på dagsorden i flere møter i 2015. Implementering av UITs nye strategi: Styret vedtok i 2014 ny strategi for UiT, Drivkraft i Nord. Gjennom en bredt forankret prosess der både ansatte, studenter og samfunnet rundt oss ble invitert til å gi innspill ble vår profil som Norges arktiske universitet tydeliggjort gjennom valg av fem tematiske satsingsområder. Implementering av strategien er en kontinuerlig prosess som vil følges tett av styret. Bygg og infrastruktur: På grunn av sterk vekst i studenttallet og at UiT har vunnet i konkurransen om flere sentre, har universitetsstyret vedtatt utbygging og renovering av bygg for ca 350 mill kr over UITs egen budsjettramme over en periode frem til 2018. Investeringskostnadene tas innenfor egen budsjettramme ved omdisponering av midler fra andre formål. Dette kan få konsekvenser for annen virksomhet ved universitetet, og krever streng budsjettdisiplin og kontinuerlig oppfølging på alle nivå ved universitetet. Det nye teknologibygget sto ferdig høsten 2014, og alle fagmiljø som var tiltenkt plass i det nye bygget har nå flyttet inn. En samlokalisering av de teknologiske og naturvitenskapelige miljøene vil forventes å gi studentene økt undervisningskvalitet og tilgang til moderne og høyteknologisk infrastruktur, og bedre og mer hensiktsmessige lokaler for forskningsvirksomheten ved fakultetet. Bygget inneholder avansert og kostbart utstyr, som igjen vil kreve fremtidige ressurser til oppgraderinger og vedlikehold. UiT har igangsatt en forbedringsprosess for å effektivisere arbeidsoppgaver og prosesser. I dette arbeidet vil digitalisering og hensiktsmessig bruk av administrative systemer står sentralt. Ny plan for helhetlig systemforvaltning og styringssystem for informasjonssikkerhet er innført og skal implementeres i hele organisasjonen i 2015. 2 Side84 Tromsø, 12.03.2015 Anne Husebekk Styrets leder Curt Rice Tove Størdal Audun Hetland Marianne Haukland Bjørn Hersoug Kjersti Dahle Markus Johansen Herbjørg Valvåg Steffen Hanebo Arvid Jensen Jan-Frode Janson Marit Helene Pedersen 3 Side85 II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall UiT Norges arktiske universitet (UiT) er et breddeuniversitet som bidrar til en kunnskapsbasert utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Drivkraft i nord UiT er en drivkraft i nord. Vår beliggenhet og posisjon som verdens nordligste universitet gir oss unike muligheter for å studere globale problemstillinger på nært hold: store avstander og ny teknologi legger grunnlag for fremtidens helseløsninger; globale klimaendringer vises først og tydeligst i Arktis; havet vårt forsyner internasjonale matmarked med fersk, sunn mat; kultur og språk møtes over landegrensene. Sesam, UiTs senter for samiske studier, ivaretar vårt ansvar for forskning, formidling og utdanning innenfor samisk språk og kultur. Sammen med Tromsø Museums formidling av samisk kultur i sin permanente utstilling, er de en ressurs både for øvrige fagfelt og for samfunnet for øvrig. Tromsø Museum er et universitetsmuseum som binder sammen profesjonell formidling med forskning og innsamling av historisk materiale. Museet gir oss en unik formidlingskanal til lokalbefolkning, tilreisende og skolebarn, med mer enn 130.000 besøkende årlig. Kunnskap er nøkkelen til å løse utfordringene og realisere potensialet i Arktis. UiT har solide fag- og forskningsmiljø som innenfor rammen av et moderne breddeuniversitet har utviklet ny kunnskap på mange områder, og bidratt til at denne kunnskapen er tatt i bruk i utviklingen av vår landsdel. Kvalitet i forskning og utdanning Gjennom målrettet arbeid har vi bygget sterke forskningsmiljøer. Vi er internasjonalt ledende på områder der vår beliggenhet gjør det naturlig at vi lykkes, for eksempel på gasshydrater, havrett og fjernmåling og på områder der vi har klart på bygge et godt miljø rundt noen få fremragende forskningsmiljø, som teoretisk kjemi og lingvistikk. UiT har lykkes godt i konkurransen om midlene i EUs rammeprogram for forskning. Tall fra november 2013 over søknadsinnsats og uttelling i EUs 7. rammeprogram for forskning (FP7) for de norske universitetene viser at UiT ligger på førsteplass, med en suksessrate på 24 %. UiT-forskere har også lyktes i konkurransen om midler fra det europeiske forskningsrådet (European Research Council - ERC), som er en svært prestisjefylt konkurransearena, der spesielt vil fremheve suksessen på ERC Starting Grant. Utdanninger med høy kvalitet og relevans Gjennom to fusjoner (Høgskolen i Tromsø i 2009 og Høgskolen i Finnmark i 2013) er det klassiske breddeuniversitetet beriket med tradisjonelle profesjonsutdanninger, noe som bl. a. har gjort det mulig å utvikle en ny og fremtidsrettet femårig lærerutdanning. Begge fusjonene er gjennomført med en ambisjon om å styrke fagmiljøene og heve kvaliteten på forskningsog utdanningsvirksomheten i landsdelen ved å integrere klassiske universitetsfag med tradisjonelle profesjonsfag som ingeniør, lærer, sykepleier og øvrige helsefaglige utdanninger. Dette har gjort det mulig å utvikle flere nasjonale nyvinninger: 4 Side86 Norges eneste helsefaglige fakultet, der medisinske og helsefaglige utdanninger er integrert og samlet under én ledelse, bl.a. gjennom felles introduksjonskurs for alle de helserelaterte utdanningene våre, og gjennom en felles master i helsefag Integrasjon av lærerutdanninger, fagdisipliner og pedagogiske utdanninger, bl.a. gjennom et 5-årig mastergradsprogram for utdanning av grunnskolelærere. Dette har lagt grunnlaget for at UiT sammen med UiO fikk Norges første senter for fremragende utdanning, ProTed. Integrasjon av naturvitenskap, teknologi og ingeniørfag, bl.a. gjennom nye mastergradsprogram innen samfunnssikkerhet Integrasjon av alle økonomi- og markedsutdanninger med vårt program i fiskerifag, noe som har resultert i etableringen av en handelshøgskole ved UiT med bred portefølje på bachelor og masternivå Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem UiT har i dag 12500 studenter og 3000 ansatte. Vi tilbyr 165 studieprogram og har mer enn 100 forskningsgrupper innenfor et vidt spekter av fagfelt. Ved å bygge på det beste fra høyskolekulturen og det klassiske breddeuniversitetet har vi lykkes i å være en drivkraft for landsdelen, både ved egen forskning og ved å forsyne hele landsdelen med kompetent arbeidskraft. Mer enn to tredjedeler av våre kandidater velger å bo og arbeide i Nord-Norge etter endt utdanning. De aller fleste av dem får relevant jobb der de ønsker å bo. På denne måten har vi bidratt til å styrke byer og lokalsamfunn i hele landsdelen ved å sikre kompetent arbeidskraft. Innovasjon UiT er en pådriver for kommersialisering av forskningsresultat, og har lykkes bedre enn noen andre norske universitetsmiljø. Tromsø-regionen har det høyeste antall bedriftsetableringer per investerte FoU-krone, det største antallet samarbeidsbedrifter, flest godkjente patentsøknader og flest varslede oppfinnelser registrert ved teknologioverføringskontoret (Norinnova TT). Satsingsområder frem mot 2020 I en stadig skarpere konkurranse om forskningsmidlene ønsker vi å styrke vår profil som arktisk universitet, bygge på våre sterkeste forskningsmiljø og gjennom målrettet innsats frembringe flere verdensledende forskningsmiljø. Gjennom en åpen prosess der svært mange har vært invitert til å gi innspill, har vi kommet frem til fem tematiske satsingsområder: Energi, klima samfunn og miljø Teknologi Helse, velferd og livskvalitet Samfunnsutvikling og demokratisering Bærekraftig bruk av ressurser 5 Side87 UiT skal arbeide med disse temaene på tvers av organisatoriske grenser, og vi skal invitere inn samarbeidspartnere for å løfte vår forskning til et internasjonalt nivå. Hovedtall 6 Side88 III. Årets aktiviteter og resultater Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Hovedmål UiT: UiT skal ha gode og relevante utdanningstilbud basert på forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på internasjonalt nivå. Universitetet skal opprettholde bredde og mangfold i sitt samlede utdanningstilbud med en profil for det nordnorske arbeids og samfunnslivet Virksomhetsmål 1.1 UiT skal utdanne kandidater som er attraktive på arbeidsmarkedet regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Utforming av relevante studieprogram skal skje gjennom god samhandling med arbeids- og samfunnsliv i nord. Virksomhetsmål 1.2 UiT skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, høyt læringsutbytte og god gjennomstrømming. Virksomhetsmål 1.3 God nasjonal og internasjonal rekruttering er viktig for å utvikle den bredden i studieporteføljen som universitetets samfunnsoppdrag forutsetter. Studieprogramporteføljen og rekruttering (1.1) Utvikling av studieporteføljen og SAK UiT tok i 2014 opp flere søkere sammenlignet med tidligere år. UiT har fortsatt en omfattende studieprogramportefølje institusjonens størrelse tatt i betraktning. Studieprogramporteføljen er økt gjennom blant annet fusjonen med HiF, både geografisk og med flere nye studietilbud. Styret har i 2014 gjentatte ganger diskutert fagporteføljen, særlig med henblikk på studieprogram med få studenter. Det er krevende å finne en riktig balanse mellom rollen som breddeuniversitetet, regionens behov for et begrenset antall kandidater med en smalere fagprofil, og rekruttering til bærekraftige utdanninger som arbeidsmarked og studenter etterspør. Det er for 2015 satt ned en arbeidsgruppe som vil se på dette. Dette er også tema som vil behandles som en del av fusjonsarbeidet med Høgskolene i Harstad og Narvik. Følgende nye studieprogram er startet i 2014: Bachelorprogram Arktisk forurensningsbiologi og forvaltning, Tromsø Arctic Adventure Tourism, Alta Arktiske anlegg (ingeniør), Alta Masterprogram Mathematics and finance, Tromsø Følgende studier er vedtatt startet opp i 2015: Masterprogram Fagdidaktikk for lærere, Tromsø Sosialt arbeid, Alta Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas (GENI), Tromsø. 7 Side89 Det sistnevnte programmet er et fellesgradssamarbeid med University of Saskatchewan (UofS) i Canada, som også administrerer opptaket. Fleksible utdanninger Prosjektet “Program for undervisningskvalitet” er ett av UiTs strategiske satsingsområder. Prosjektet er en videreføring og videreutvikling av prosjektet «Fleksibel utdanning» som har vært gjennomført i perioden 2011-2014. Universitetsstyret vedtok i juni 2014 (sak 27/14) å videreføre arbeidet for nye 3 år. Det ble høsten 2014 lyst ut midler for 2015. Alle fagmiljøer ved UiT kan søke om støtte. Midlene er delt inn i tre kategorier; «såkornmidler», «utviklingsmidler» og «fyrtårnsmidler». Det kan bare søkes innen et område og for ett år om gangen. Det ble i alt tildelt 2,8 mill fordelt på 11 såkornsøknader og 9 innenfor kategorien utviklingsmidler. Fyrtårnsmidlene, i alt kr 1,5 mill, fordeles i Strategisk utdanningsutvalg 24.02.2015. I tillegg har universitetsstyret satt av 1,7 mill til prosjektet «digital eksamen». Det er et mål å digitalisere hele eksamensprosessen, men det har i 2014 vært arbeidet mest med digitalisering av skoleeksamener. I 2014 tok 1100 kandidater på 57 emner, digital eksamen ved campus i Tromsø. For 2015 ønsker vi å øke dette antallet kraftig, slik at 5000 kandidater på 100 emner kan ta eksamen digitalt. Rekruttering UiT ga totalt i 2014 tilbud om studieplass til 8 331 studiesøkere, av disse møtte 5 275. UiT registrerer at det er begrenset mulighet for å redusere frafallet i opptaksprosessen. Studenter som takker nei til studieplass har i hovedsak fått tilbud fra annen institusjon. Mange oppgir også at de er usikre på fremtidige yrkesvalg eller at de skal jobbe istedenfor å studere. Antall som velger å takke nei må også sees i sammenheng med at UiT har mange åpne studieprogram og dermed sender ut flere tilbud sammenlignet med de andre breddeuniversitetene. Det viktigste UiT kan gjøre for å få ned antallet som takker nei til studieplassen er å informere og veilede søkere som føler seg usikre på sitt valg, og jobbe videre med å gjøre flere utdanninger fleksible. Profilering av de forskjellige campusene ved UiT som studiesteder vil fortsatt være viktig for å øke antallet søkere. Tromsø har fortsatt en meget vanskelig boligsituasjon for studenter. Byen er liten i forhold til studenttallet, det er begrenset omland utenfor Tromsø by, og det private markedet er svært lite. Det bygges også relativt få nye boliger med utleieenheter. UiT er kjent med at studenter har avbrutt påbegynte studier på grunn av manglende bolig. For at UiT skal opprettholde og øke rekrutteringen både av norske og utenlandske studenter er det avgjørende at det bygges flere studentboliger. Det var derfor gode nyheter at vi på slutten av 2014 fikk bekreftet byggingen av 250 nye studentboliger i Tromsø. I Alta er boligsituasjonen for studentene ikke like utfordrende. Kvalitet og frafall (1.2) Antall studiepoeng har økt jevnt de siste årene, fra 5411 60-studiepoengsenheter i 2009 til 8278 i 2014. Samtidig har antall studenter ved UiT økt fra 8324 til 12180. Noe av økningen skyldes fusjoner, men dette viser samtidig at aktiviteten ved UiT har økt betydelig i denne perioden. Kvalitet i utdanningen Universitetet har opprettet et fakultetsovergripende forum for kvalitetsarbeid samt et strategisk utdanningsutvalg for å styrke og harmonisere kvalitetsarbeidet ved institusjonen. UiT har valgfri ordning med programstyre og studieleder, noe som er unikt ved et breddeuniversitet. Disse ledelsesformene blir nå evaluert, og arbeidet vil avsluttes i 2015. NOKUT I perioden 2012-2014 har NOKUT ført tilsyn med samtlige masterstudier i historiskfilosofiske fag i Norge. Ved UiT var mastergradsprogrammene i arkeologi, filosofi, historie, kunstvitenskap, russlandsstudier, visuelle kulturstudier og dokumentasjonsvitenskap inkludert 8 Side90 i tilsynet. Tilsynet konkluderte med at mastergradsprogrammet i dokumentasjonsvitenskap ved UiT skulle revideres, mens programmene i russlandsstudier og visuelle kulturstudier skulle ha videre oppfølging knyttet til læringsutbyttebeskrivelser. For de fire resterende programmene er tilsynet avsluttet. Mastergradsprogrammet i dokumentasjonsvitenskap ble høsten 2014 vedtatt nedlagt av UiTs styre. UiT jobber videre med utviklingen av kvalitetssikringssystemet i tråd med anbefalingene fra NOKUTs evaluering i 2012. UiT har blant annet har jobbet med et studentmobiliseringsprosjekt i tråd med anbefalingene. Frafall og gjennomstrømning Bachelor og masterutdanninger: UiT har det laveste frafallet og den nest høyeste gjennomføringsgraden på bachelorutdanninger sammenliknet med de andre tradisjonelle breddeuniversitetene. På 2årige masterutdanninger har UiT den laveste fullføringsprosenten innenfor normert tid blant breddeuniversitetene, mens frafallet er på nivå med gjennomsnittet for alle universitetene. UiT har altså ikke særskilte utfordringer knyttet til frafall fra utdanningene sammenliknet med de andre universitetene, men jobber likevel med å bedre gjennomstrømmingen. Lav gjennomføring og høyt frafall er et gjennomgående problem i UH-sektoren i Norge som må tas på alvor (jf. Tilstandsrapport for høyere utdanning 2014). UiT har som et av sine mål for utdanningsvirksomheten å være nasjonalt ledende på gjennomstrømming (Strategi for UiT mot 2020). UiT vil adressere denne utfordringen i Forsknings- og utdanningsmelding for 2014. Videre har UiB og HiB tatt initiativ til å etablere et nasjonalt kompetansenettverk for å legge til rette for at studentene skal lykkes i studiene, slik at flere fullfører og færre faller fra. Formålet er i første omgang å utveksle erfaringer og deling av beste praksis på området. UiT vil delta med representanter i dette nettverket. Ph.d utdanninger: Ved UiT ble det i 2014 gjennomført 101 disputaser, som er en nedgang fra rekordåret 2013. Kvinneandelen var 56 %. UiT har lagt til rette for at ph.d.-studentene selv skal kunne registrere seg og melde seg opp til emner og eksamener i opplæringsdelen, gjennom bruk av Studentweben. Dette skal bidra til at ph.d.-studentene selv bedre kan følge med på studieprogresjonen, samt at administrasjonen får bedre oversikt over aktive og ikke aktive studenter. Godt læringsmiljø Universell utforming og individuell tilrettelegging Læringsmiljøutvalget ved UiT har vedtatt Handlingsplan for tilrettelegging og tilgjengelighet 2013 – 2016. Handlingsplanen angir mål og handlinger for tilretteleggingsarbeidet ved UiT, og beskriver de prinsippene som skal ligge til grunn for tilretteleggingsarbeidet ved universitetet. For å sikre at individuelt tilpassede studieløp forvaltes likt på tvers av fakultetene, møtes studie- og eksamenskonsulenter regelmessig. Studenthus Et godt velferdstilbud og et godt studentmiljø i Tromsø er viktige faktorer for god rekruttering av studenter til UiT, og en viktig del av det helhetlige læringsmiljøet for studentene. Studenthuset Driv i Macks tidligere lokaler ble åpnet i april 2014. Aktiviteten er stor og studenthuset ser ut til å gi et godt tilbud til byens studenter. Det er fortsatt noe arbeid som gjenstår før hele tjenestetilbudet er på plass etter nyåpningen. Studenthuset City i Alta har siden 2007 vært et populært samlingssted for byens studenter og befolkningen for øvrig. City Scene, som drives av studentene, solgte 7000 konsertbilletter i 2014 og er nominert til prisen for «årets helårsarrangør». 9 Side91 LMU Det har vært avholdt flere møter i Læringsmiljøutvalget i studieåret 2013/2014, og ny arbeidsplan for tilrettelegging og tilgjengelighet er vedtatt. Læringsmiljøutvalget har i perioden fremskaffet informasjon og skapt dialog rundt studentvelferd og utlysning av midler til studentvelferdsfremmende tiltak. Det har vært jobbet videre med studentmobiliserende tiltak for å påvirke studentenes engasjement og deltakelse på en positiv måte. LMU har også vurdert egen rolle i et flercampusuniversitet. Videre har man diskutert å sette i gang en ny læringsmiljøundersøkelse høsten 2016. Utvikle internasjonaliseringen av studietilbudene videre (1.3) Internasjonal mobilitet UiTs indikatorer for internasjonal mobilitet er på 175 utreisende studenter og 379 innreisende for 2014. Det er en liten nedgang i utreisende studenter sammenliknet med 2013, men totalt sett et toppår med 556 innrapporterte utvekslingsstudenter i perioden 2007-12. Det var i 2014 flest utvekslingsstudenter fra Russland, tett etterfulgt av Tyskland, Storbritannia, Frankrike Danmark og Italia. Det er stor forskjell på hvilke land vi rekrutterer utvekslingsstudenter og gradsstudenter fra. De fleste gradsstudenter kommer fra ikke-europeiske land, mens flertallet av utvekslingsstudentene kommer fra EU/EØS-land. Vi har påbegynt arbeidet med kvalitetssikring av avtaleporteføljen med utenlandske partnere. Faglig forankring og kvalitet framfor kvantitet i antallet utenlandske partnerinstitusjoner er viktig for å kunne tilby bedre og mer forutsigbare studie- og praksisopphold i utlandet til våre studenter. Engelskspråklige studietilbud Det er i dag 22 engelskspråklige masterprogram og 3 engelskspråklige bachelorprogram ved UiT. De studentene som tas opp til disse er enten selvfinansierende, eller finansiert gjennom kvoteprogrammet. Det har de senere årene vært en stor økning i antall søknader til engelskspråklige studieprogram, og noe av årsaken kan skyldes at det er innført studieavgift for internasjonale søkere både i Sverige og Danmark. UiT Norges arktiske universitet mottok 2435 søknader fra 90 ulike land til gradsprogram høsten 2014. Søknadene fordelte seg mellom 1929 søknader til selvfinansierte masterstudier og 506 søknader til 25 ledige kvoteplasser. Nær 90 % av søknadene kom fra ikke-vestlige land med Pakistan, Nepal, Nigeria, India, Kina, Iran, Bangladesh og Kamerun som de største søkerlandene. 24 søkere kom fra USA. 200 tilbud om opptak ble sendt ut etter formell og faglig vurdering, og 87 studenter møtte til studiestart høsten 2014. Forvaltning og kvalitet i opptak UiT mener det er viktig å gjennomføre tiltak på nasjonalt nivå som kan lette institusjonenes arbeid og hindre dobbeltarbeid i opptaket av utenlandske studenter til masterstudier. Denne saken har vært behandlet av UHR, som blant annet gjorde en undersøkelse om dette i 2013. Institusjonene mottok en oppsummering av dette arbeidet i februar 2014 med forslag til en mulig nasjonal versifiseringsordning. Arbeidet med å bedre FS som base for internasjonalt opptak fortsatte i 2014 og krav til engelskkompetanse og snittkarakter ble økt. Dette har per nå ikke senket antall søknader, men etter hva vi ser gitt bedre kvalifiserte søkere. Gjennom tydeligere kommunikasjon på våre nettsider om at bruk av agenter for å søke ikke gir noen fordeler, har vi antagelig unngått en rekke likelydende søknader fra enkelte land. Styringsparametere Nasjonale styringsparametere Alle fakultetene har implementert kvalifikasjonsrammeverket på sine studier. Læringsutbyttet er formulert slik at det kan etterprøves, og det skal være tydelig sammenheng mellom studieprogrammets krav til læringsutbytte og de læringsaktiviteter og vurderingsformer som er valgt i programmet. UiT jobber videre med utvikling av beskrivelser av læringsutbytte etter 10 Side92 implementeringen. Studentevalueringer og kandidatundersøkelser vil i tiden fremover i større grad gi indikasjon på studentenes, kandidatenes og arbeidsgivernes oppnåelse av læringsutbytte. Alle programmene skal også evalueres eksternt i løpet av en viss periode. Kvalitetssikring av læringsutbyttebeskrivelser er en viktig del av slike evalueringer. 2013 UiT/HiF 2014 UiT Ambisjon -Bachelor -Master 32,8/27,3 33,7/12,5 38.14% 37,07% 40 40 Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (1.2) 51,8 50,36 70 Andel gjennomføring på normert tid % (1.2) Tabell 1 Tall for gjennomstrømming. Kilde DBH Egne styringsparametere Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent % (1.2) Antall tatt opp og andel nye opptatte studenter (1.1) Antall inn/utreisende på utvekslingsavtaler (1.3) 2013 UiT/HiF 2014 Ambisjon 45,4/42,3 46,1 48 6542-53%/ 1379-76,3% 7338 -53% 850058% 530/46 554 600 Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Hovedmål UiT: UiT skal være en internasjonal institusjon for forskning kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy kvalitet. Universitetet skal bidra til at den nasjonale bredden i grunnforskningen blir ivaretatt. På utvalgte områder, som for forskning innen nordområdene, skal universitetet være internasjonalt ledende. Virksomhetsmål 2.1 UiT skal frembringe FoU-miljøer på høyt internasjonalt nivå. UiTs særlige fortrinn på nordområderelevant forskning som skal utnyttes. Virksomhetsmål 2.2 UiT skal ha gjennomslag i NFR og EU sine forskningsprogram og andre eksterne finansieringskilder for FoU. Virksomhetsmål 2.3 UiT skal synliggjøre FoU-innsats gjennom økte publikasjoner i anerkjente og relevante publikasjonskanaler. Generelt I 2014 vedtok UiT en ny strategisk plan; Drivkraft i Nord, og denne skal gjelde frem til 2020. For første gang har vi vedtatt å prioritere fem tematiske satsingsområder som skal implementeres på tvers av organisatoriske grenser. Prosessen frem mot å velge de tematiske satsingsområdene var med på å klargjøre vår egenart, og hva vi legger i å være Norges arktiske universitet. De fem satsingsområdene er: Energi, klima samfunn og miljø Teknologi 11 Side93 Helse, velferd og livskvalitet Samfunnsutvikling og demokratisering Bærekraftig bruk av ressurser Områdene ligger i skjæringsflaten mellom nasjonale og internasjonale føringer for forskningsinnsats og vår spisskompetanse. Gjennom å løfte noen tema og bevisst satse på disse øker vi våre muligheter til å bygge flere verdensledende forskningsmiljøer, og styrker vår posisjon i kampen om ekstern finansiering fra EU, NFR og andre kilder. Prosessen frem mot identifisering og implementering av satsingene har ikke vært uten utfordringer, men har også bidratt til å styrke vår felles identitet. Det har vært utfordrende å balansere mellom de tematiske satsingene, fakultetenes selvstyre, den enkeltes akademiske frihet og oppgavene til et breddeuniversitet. Dette har også løftet frem noen prinsipielle spørsmål om styring av forskning vs. nysgjerrighetsdrevet forskning og betydningen av små, men sentrale fag. Satsingene er langsiktige og vi ønsker transparente og inkluderende prosesser, derfor vil det ta noe tid før vi ser konkrete resultater av dette. FoU-miljøer på høyt internasjonalt nivå og nordområderelevant forskning (2.1) Forskning på tromboser K.G. Jebsen-sentre for medisinsk forskning – Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen ble opprettet i 2009 for å hedre minnet om Kristian Gerhard Jebsen. – Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen har tidligere etablert 13 K.G.Jebsen– sentre for medisinsk translasjonsforskning ved norske medisinske fakulteter og tilknyttede universitetssykehus. – Midlene utlyses i en nasjonal konkurranse hvor kvalitet på søknaden er eneste kriterium for tildeling. – Målsetningen med sentrene er at resultatene fra både basalmedisinsk og klinisk forskning i neste omgang skal forbedre pasientbehandlingen. Kilde: TREC Forskningsbarometeret for 2014 viser at våre forskningsmiljøer inne realfag og medisin har høy siteringsrate, noe som er en indikator på kvalitet i forskningen. UiT fikk i 2014 tildelte et K.G. Jebsensenter i tromboseforskning (TREC). Gjennom bruk av store befolkningsundersøkelser, blant annet Tromsøundersøkelsen, håper forskerne ved senteret å finne flere genetiske risikofaktorer for blodpropp. Senteret har et betydelig internasjonalt samarbeid med partnere i Nederland og USA, i tillegg til Oslo og Bodø. Finansieringen fra K. G. Jebsen-stiftelsen er totalt 16 MNOK over 5 år, men disse midlene er forventet å bidra til betydelig gjennomslag i andre søknadsprosesser. Fra før har UiT et K.G. Jebsen-senter inne havrett ved Det juridiske fakultet. Marin bioprospektering UiT har sterk og god tradisjon innenfor marin bioprospektering. Vårt senter for forskningsdrevet innovasjon innen marin bioprospektering, MabCent SFI blir avsluttet i mars 2015, men arbeidet tas videre gjennom etableringen av Arctic Biodiscovery Centre (ABC). I tillegg til UiT, stiller Havforskningsinstituttet, Nofima, Sintef, Norut og UNN seg bak initiativet og deltar med fremtredende fagmiljø og forskningsenheter. Innenfor et så komplekst fagfelt som marin bioprospektering er det viktig å samle ressurser fra flere enheter. Biobanken Marbank og screening-plattformen Marbio inngår som sentrale elementer i ABC, SmallStruct og NorStruct. 12 Side94 Fjernmåling Tromsøs forskningsmiljø og næringsliv er verdensledende innenfor jordobservasjon fra satellitt. Dette har lagt grunnlaget for å etablere SFIen CIRFA – Centre for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations. Dette senteret ble tildelt UiT i slutten av 2014, og det jobbes for tiden med å få de endelige konsortieavtaler på plass med senterets partnerbedrifter. Tromsøundersøkelsen Tromsøundersøkelsen vil i 2015 gå i gang med sin syvende runde med Tromsøundersøkelsen. I de seks første rundene har hele 40 000 forskjellige personer deltatt, noen alle seks gangene. I denne runden skal samtlige tromsøværinger over 40 år inviteres, i tillegg til tidligere deltagere som er yngre enn 40. Ved å følge en så stor gruppe over så lang tid kan man skaffe til veie helt unik kunnskap. Undersøkelsen har stor internasjonal oppmerksomhet og har bidratt til en rekke doktorgrader og publikasjoner, noe som tydelig viser verdien av lange dataserier og tålmodighet i forskningen. Det at en så stor andel av befolkningen har stilt opp til undersøkelsene gir undersøkelsen en ekstra god kvalitet. I 2014 har UiT brukt ressurser på planlegging og tilrettelegging for Tromsø 7. UiT har et behov for å få en langsiktig og stabil finansiering av Tromsøundersøkelsen med forutsigbare rammevilkår som kan lette planlegging av hver datainnsamling. Nordområdene UiT har alltid hatt stor forskningsaktivitet i nord, og siden nordområdesatsingen ble lansert i 2005 har UiT hatt en sentral rolle i denne nasjonale strategien. Våre forskere har meget god uttelling på søknad om midler til nordområderelvant forskning, og UiT er den største aktøren innen dette forskningsfeltet i Norge. Sammen med andre viktige forskningsmiljøer i Tromsø er vi med på å sikre at Tromsø er verdens arktiske hovedstad. Et synlig bevis på dette er konferansen Arctic Frontiers, som samler mer enn 1000 forskere og beslutningstagere i Tromsø hvert år i januar. Våre campuser i Alta, Bardufoss, Hammerfest og Kirkenes er med på å styrke vår nordområdeprofil ytterligere. UiT har også styrket sitt arbeid med urfolksforskning gjennom samarbeid om felles forskning og fellesgrad med University of Saskatchewan i Canada. Etableringen av CIRFA og ABC er gode eksempler på at Tromsømiljøet er i stand til å trekke sammen og derigjennom styrke sin posisjon i forskningsfronten på utvalgte områder. Det strategiske samarbeidet Tromsø High North Cluster (THiNC), bestående av UiT, UNN, Akvaplan niva, Norsk polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og Nofima er et godt eksempel på at forholdsvis ulike organisasjoner kan ha stor nytte av å samarbeide på institusjonsnivå om felles strategiske mål. Gjennomslag i NFR og EU (2.2) Finansiering utover basisbevilgningen har økende betydning for universitetets handlingsrom og mulighet til økt forskningsaktivitet. Det er også stadig sterkere konkurranse om midler både i NFR og EU. UiT arbeider kontinuerlig med å øke søknadsmengde og søknadskvalitet, for å styrke vår posisjon i konkurransen om disse midlene. Vi har gjennomført målrettede kurs for forskere, ledere og administrativt ansatte slik at vi kan levere søknader av god kvalitet. Vi har også satt i gang et arbeid med å se på hvor vi 13 Side95 her mest å hente på forbedring av søknadene, spesielt innenfor EU, der kravene i Horizon 2020 er annerledes enn i FP7. Midler fra EU UiT har de senere år hatt høyt gjennomslag i EU, selv om våre prosjekter har mottatt relativt beskjeden finansiering. Systematisk arbeid for å stimulere våre forskere til å ta koordinatorroller har ikke ført frem i ønsket grad. For 2014 fikk vi gjennomslag på 7 av 65 innsendte søknader, hvorav vi er koordinator for ett prosjekt. Spesielt gledelig synes vi det er at professor Eiliv Lund, som første norske forsker, har fått tilslag på en ERC Proof of Concept. Vi er imidlertid ikke fornøyd med at tilslagsprosenten for UiT går ned, og vil fortsette arbeidet med å forbedre kvaliteten på våre EU-søknader. Midler fra Norges Forskningsråd UiT har ikke samlet oversikt over alle søknader som sendes NFR eller andre norske støtteordninger. Hvis vi ser på hvor mye midler vi henter fra NFR hvert år, har vi en klar nedadgående trend fra 2010 og frem til 2013, men med en gledelig oppgang i 2014. Vi ser at vi allikevel bør ha mer å hente på de nasjonale og internasjonale konkurransearenaene og vil fortsette vårt målrettede arbeid med å forbedre søknadsprosessene. Tabell 2 Oversikt over midler fra NFR Økt publisering i anerkjente kanaler (2.3) Det er en kontinuerlig diskusjon omkring hva som er en «anerkjent» publiseringskanal. RBOinndelingen i Nivå 1 eller Nivå 2 er en omstridt løsning, men den gir en indikasjon. Siteringer er en annen, men også her er det mange skjær i sjøen før man kan måle publikasjoner opp mot hverandre og identifisere de beste. Så langt har vi valgt å la andelen publikasjoner på Nivå 2 være en indikator på «anerkjente kanaler», men UiT ser frem til en videre diskusjon av dette temaet (jf UiTs innspill til forslaget til nytt finansieringssystem). UiT Norges arktiske universitet er ikke fornøyd med andelen publikasjonspoeng på Nivå 2 og har som mål at denne skal øke. Vi arbeider systematisk med å påvirke våre forskere til heve ambisjonsnivået for publiseringskanalene. Det utfordrende å balansere dette målet opp mot at vi ønsker størst mulig grad av Open Accesspublisering. Grafen under viser andel publikasjonspoeng på nivå 2 for norske universiteter fra 2010-20131. Tabell 3 Publisering på nivå 2 ved norske universiteter 1 For NMBU er det ikke inkludert tall for NVH frem til 2012, mens for UiT har vi brukt summen av tallene fra Høgskolen i Finnmark og UiT. For UiN har vi brukt tallene fra Høgskolen i Bodø i 2010 14 Side96 UiT Norges arktiske universitet er ikke fornøyd med andelen publikasjonspoeng på Nivå 2. Som det fremgår av Error! Reference source not found., ligger UiT lavest av breddeuniversitetene alle år unntagen 2011. Tallene for 2014 er ikke tilgjengelig før 15. april, men basert på foreløpige prognoser har vi en gledelig økning i mengden poeng på nesten 10%. Det er ikke klart hvor mye av dette som kommer fra Nivå 2. Nasjonale styringsparametere Resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart UiT har en todelt rolle som breddeuniversitet med ansvar for å levere kompetanse til landsdelen og arktisk universitet med spisskompetanse på nordområdene. Innenfor nordområdeforskningen er vi nasjonalt ledende (NIFU-rapport 31 2010), og innenfor utvalgte områder hevder vi oss i den internasjonale forskningsfronten. Vi ble tildelt en SFI innen fjernmåling og arktisk meteorologi, noe som viser at vi oppnår gode resultater som arktisk universitet. Vi har, som diskutert over, gjenstående arbeid på publiseringspoeng pr ansatt og uttelling i EU og NFR, der vi ikke har nådd de mål vi har satt oss. Samspill mellom forskning og utdanning UiT organiserer i økende grad sin forskning i forskningsgrupper, og vi knytter våre PhDkandidater til forskerskoler i størst mulig grad. All vår undervisning er forskningsbasert og egen forskning bringes inn i alle utdanninger der dette er relevant. I masterutdanninger er forskningskomponenten betydelig, både i oppgaven, veiledningen og metodelære. Forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag Ved UiT står klimaendringer, arktisk og marine fag svært sterkt innenfor MNT-fagene. Vi har hatt en gledelig økning i søkningen til realfagsutdanningene ved UiT. Dette øker presset på undervisningen. Vår fysiker, Balpreet Singh Ahluwalia, fikk ERC starting grant i 2014. Sammen med etableringen av SFF CAGE i 2014 og SFI CIRFA i 2015 venter vi en sterk økning i forskningsinnsatsen ved fakultet for naturvitenskap og teknologi. Vi har i tillegg et senter for fremragende forskning i teoretisk kjemi. Vi ser at sentrene for fremragende forskning og forskningsdrevet innovasjon bidrar til å øke publiseringen generelt i fagmiljøene. Institutt for geologi som er vert for CAGE har et snitt på 1,46 publikasjonspoeng pr UFF-årsverk. Innenfor biologi og klimaforskning har Fakultet for Biovitenskap, fiskeri og økonomi en solid forskningsproduksjon. Både Institutt for arktisk og marin biologi og Norges Fiskerihøgskole ligger godt over snittet på UiT når det gjelder publikasjonspoeng pr UFF-årsverk (hhv 0,94 og 1,12). Åpningen av Arctic Biodiscovery Centre i 2015 vil gi marin bioprospektering et ytterligere løft og bidra til enda mer spennende forskning på marine organismer. Gjennom to fusjoner har UiT styrket sin portefølje av profesjonsutdanninger, og har samtidig arbeidet bevisst med opprykk til førstestilling hos de vitenskapelig ansatte. Dette har gitt UiT et unikt utgangspunkt for å videreutvikle profesjonsforskningen. UiT har også en sterk forskningstradisjon på samfunnsmedisin. Spesielt Tromsøundersøkelsen har gjennom 40 år gitt materiale til langsiktig grunnleggende forskning på relevante folkehelseproblemer som hjerte-karsykdommer, rus, diabetes og kreft blant mange andre. Professor Eiliv Lund har blant annet fått to ERC-grants. UiTs styringsparametere utover KD Gjennomsnittlige publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling siste tre år UiT har en liten økning i forskningsaktiviteten pr ansatt siden 2010, men tallet for 2013 er lavere enn for 2011. Det arbeides fortsatt systematisk med å øke antall publikasjoner. Som det fremgår av 15 Tabell 4 Produksjon pr vitenskapelig ansatt Side97 Tabell 4 har HiF hatt en jevn økning i sin produksjon i hele perioden. Nedgangen fra 2012 til 2013 kom altså uavhengig av HiF, selv om fusjonen trekker resultatet noe ned. Fra 2016 vil UiT være fusjonert med ytterligere to høgskoler, og vi kan heller ikke da forvente sterk økning totalt sett, men det systematiske arbeidet med opprykk og kvalifisering til førstestillinger ventes gi de forventede resultater i løpet av en femårsperiode. Vi har som ambisjon å ha et gjennomsnitt på 1 publikasjonspoeng pr Tabell 5 Midler pr vitenskapelig ansatt UFF-årsverk innen 2017. I årene 2009 – 2013 opplevde vi en tredobling av antall publikasjonspoeng ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. EU og Forskningsrådets tildelinger per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling UiT har ikke lykkes i å øke eksternfinansieringen i henhold til sine ambisjoner. Dette arbeides det kontinuerlig med. Som det fremgår av diagrammet har vi en gledelig økning i midler fra NFR i 2014, men fortsatt hentet UiT mindre pr UFF-årsverk enn i 2010. Antall søknader og tilslag på SSF, SFI og ERC grants I 2014 sendte UiT inn 65 søknader til Horizon 2020. Av disse har vi fått tilslag på 6, og én er fortsatt ikke avgjort. Vi har koordinatorrollen på én av disse. UiT er skuffet over at tilslagsprosenten er så lav, til tross for systematisk arbeid med kvalitetsheving av søknadsarbeidet. Vi er likevel stolt over å ha fått Norges første ERC Proof of Concept. UiT fikk også tilslag på 1 SFI i siste tildelingsrunde, og har dermed oppnådd fjorårets ambisjoner på 1 SFI og 1 ERC. Uttelling på RBO UiT har hatt en nedgang i RBO i 2014. Deler av denne nedgangen er knyttet til nedgang i midler fra NFR, mens vi også har fått in mindre andel av publikasjonspoengene. Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Hovedmål UiT: UiT skal styrke sin posisjon og sitt omdømme gjennom god kommunikasjon, formidling av sitt arbeid og en tydelig profil, og gjennom forskning og sitt kunstneriske og faglige utviklingsarbeid være en sentral motor for økt innovasjon og næringsutvikling i nordområdene. Virksomhetsmål 3.1 UiT skal være en tydelig formidler av forskning og sitt kunstneriske og faglige utviklingsarbeid. Virksomhetsmål 3.2 UiT skal framstå som tydelig kompetanseaktør i nordområdene. Virksomhetsmål 3.3 UiT skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid, utdanning og innovasjon, og slik medvirke til vekst og utvikling i privat og offentlig sektor i nord. 16 Side98 Profilering (3.1, 3.2) UiT profilerer seg gjennom utdanningsmesser, skolebesøk og universitetsturneer og andre rekrutteringstiltak- og kampanjer, også med eget profileringsmateriell som rollups, postere, studiekatalog og profilering på klær. UiT har en rekke samarbeidsavtaler som gir en arena for profilering, blant annet Finnmarksløpet, Tromsø Internasjonale Filmfestival, Arctic Frontiers og Nordlysfestivalen. UiT arbeider med basis i en felles kommunikasjonsplattform som er tydelig på rollen som den fremste kunnskapsutvikleren i nordområdene. Kommunikasjonen tar utgangspunkt i universitetets samfunnsrolle og de målgruppene vi vurderer å tilfalle vårt virkefelt. UiT ser at flere av våre målgrupper er tilgjengelig på nye plattformer, og har derfor utviklet en egen digitalstrategi. Senter for Karriere og arbeidsliv har ansvaret for kontakten og formidlingen overfor arbeidsog næringsliv. Senteret har særlig arbeidet med møtet mellom student og arbeidsliv, slik som internship-ordningen, praksis for studenter som ikke har praksis som en del av den ordinære utdanningen og tilrettelegging for bachelor- og masteroppgaver i bedrifter. Senteret er også sentral i vårt arbeid med regional utvikling. Formidling (3.1, 3.2) Formidling rettet mot akademia Universitetsbiblioteket UiT har et eget Open Access-fond som kom i funksjon i 2011. Fondet skal bidra til å øke forskernes mulighet for å publisere i Open Access-tidsskrifter som krever forfatterbetaling. Det er sterk vekst i etterspørselen etter midler fra fondet, og søknadsveksten og veksten i innvilgelser har vært på godt over 140% per år til og med 2013, men har avtatt noe for 2014 hvor veksten nå er på 74%. Vi regner med at veksten fremover i større grad vil være er resultat av vekst i publiseringsomfang og andelen open access, og ikke pga. økt kjennskap til fondet. Foreløpige tall antyder at publiseringen ved UiT har økt noe fra 2013 til 2014, og at andelen OA-publisering også har økt fra ca. 16 % til ca. 20 %. Dette er en god økning, men langt under økningen i søknader til og innvilgelser fra publiseringsfondet. En økning med ca. 4 prosentpoeng OA-andel tilsier en ca. 25 % vekst i antallet artikler publisert open access (gull OA). I tillegg har antall egenarkiverte artikler (grønn OA) lastet opp til vitenarkivet Munin økt fra 8 % i 2013 til rundt 10 % for 2014 (foreløpige tall), noe som betyr at UiT ligger an til å nå rundt 30 % OA for 2014. Det er en økning på 6 prosentpoeng, til tross for et økt publiseringsvolum. Foreløpige tall for 2014 viser at 84 % av 98 godkjente doktoravhandlinger er gjort åpent tilgjengelig i UiTs vitenarkiv Munin. For masteroppgaver er tilsvarende tall 77 % (av 514 godkjente oppgaver) for 2014. Våren 2013 ble det satt i drift et lukket og komplett elektronisk arkiv for alle innleverte masteroppgaver og doktoravhandlinger ved UiT, i tråd med Riksarkivets krav om langtidsoppbevaring. Munin-systemet ivaretar dermed hele kjeden fra elektronisk innlevering, arkivering, publisering og distribusjon til relevante søketjenester. 17 Side99 Publiseringstjenesten Septentrio Academic Publishing (SAP) ble i 2014 benyttet av 13 tidsskrifter/skriftserier. Av disse er 7 tellende publikasjoner. Informasjon om de publiserte artiklene blir automatisk spredt til nasjonale og globale oversikter og søketjenester, og lastes ned i stort omfang fra hele verden. Etterspørselen etter tjenesten er økende fra institusjonens forskere. I 2014 åpnet UiT-UB tjenesten UiT Open Research Data for åpne forskningsdata, med et pilotarkiv TROLLing (The Tromsø Repository of Language and Linguistics). Tjenesten ble etablert på initiativ og etter behov fra en faggruppe i lingvistikk på HSL-fakultetet, og er et åpent, tematisk avgrensa arkiv for forskningsdata. Alle som har relevante data kan bli bruker av systemet og få publisert sine data for deling, sitering og gjenbruk. I løpet av 2014 har TROLLing fått rundt 80 registrerte brukere fra hele verden som har publisert 22 datasamlinger med til sammen 172 datafiler. De publiserte dataene har blitt nedlastet 480 ganger. Tjenesten UiT Open Research Data inngår i EUs infrastruktur for åpne forskningsdata. High North Research Documents (HNRD) er en tjeneste for åpen tilgang til fulltekstdokumenter som har relevans for nordområdene. I 2014 ble HNRD utvidet med nye dokumenter og kilder, og inneholder nå totalt 451 000 dokumenter, inkludert 115 000 datasett. Innholdet er filtrert ut fra mer enn 1700 ulike kilder fra hele verden og omfatter dokumenter på mer enn 50 ulike språk. HNRD har vært en viktig del i UiT-UBs prosjektsamarbeid med bl.a. University of the Arctic og Arctic Council, og integreres som primær ressurskilde i University of the Arctic’s nettsider. Formidling rettet mot allmenheten UiT formidler aktivt sine forskningsresultater i tidsskriftene Ottar og Labyrint, og vi bruker sosiale medier, egne internettsider og Forskning.no til å nå ut til et bredt publikum. Museets formidlingsaktivitet når tett opp mot 150 000 besøkende og store grupper på nettet. Innovasjon og entreprenørskap (3.3) UiT oppfordrer aktivt sine forskere til å melde inn ideer til innovasjon basert på forskningen. Vi har også en masterutdanning i Business Creation and Entrepreneurship som bruker forskningsideer til å danne bedrifter, ikke studentbedrifter men virkelige bedrifter. Studentene kan velge ideer blant de innkomne forskningsbaserte ideene, og videreutvikle disse til et startpunkt for kommersiell virksomhet. Så langt er det bare dannet to bedrifter som en direkte følge av det utviklingsarbeidet studentene har gjort, men flere av studentene har endt opp som grundere for virksomheter basert på andre ideer. D’Liver er et eksempel på en bedrift oppstått fra en forskningsidé ved UiT, mens klesmerket Moose on the Loose er et eksempel på en bedrift startet opp av en av våre studenter, etter endt studium. BCE-studiet er under evaluering, og en fyldig rapport om effekten vil komme høsten 2015. UiT var medarrangør av konferansen SIKT2014 en konferanse som samler ledere og talenter i alderen 20 til 40 år til å diskutere fremtidens Norge og hvordan man som individer og nasjon best kan gripe mulighetene og utnytte potensialet i folks hoder, hjerter og hender. UiT vedtok i 2012 å opprette en egen innovasjonspris på kr. 50 000. Prisen ble i 2014 gitt til professor II Bjørn Skogen ved institutt for medisinsk biologi for arbeidet med bedriften Prophylix Pharma AS. Bedriften springer ut av et forskningssamarbeid mellom UiT og UNN og har utviklet en vaksine mot den potensielt dødelige tilstanden Neonatal alloimmun trombocyteopeni (NATI) hos nyfødte. 18 Side100 Samfunnskontakt UiT har utarbeidet en egen strategi for samhandling med arbeidslivet. Strategien er forankret i Råd for samarbeid med arbeids- og næringslivet (RSA). Rådet har medlemmer fra Fylkesmannen i Finnmark, Troms fylkeskommune, Kunnskapsparken Helgeland, NHO, Norsk Olje og Gass, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, LO Troms, Mesterbrevnemda, Sametinget, Helse Nord og Studentparlamentet. Blant temaene som ble diskutert i 2014 var kompetansebehovet i Nord-Norge, samspillet mellom arbeidslivet og høyere utdanning, hvordan sikre at høyere utdanning er relevant for arbeidslivet og hvordan UiT bør jobbe strategisk med utdanningsporteføljen for å gjøre den mest mulig relevant for arbeidslivet. UiT vil fortsatt diskutere hvordan man kan benytte rådet på best mulig måte. UiT har en rekke samarbeidsflater med både offentlig og privat sektor som er integrert i instituttenes og fakultetenes utdannings- og forskningsvirksomhet. Våre kontaktflater og samarbeidsrelasjoner er det siste året utviklet videre som følge av det potensialet fusjonen med HiF brakte med seg. UiT har etablert et eget Senter for karriere- og arbeidsliv med samfunnskontakt som en av hovedoppgavene. Senteret er organisert i universitetsdirektørens linje som del av Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt. Senteret bidrar til å samle UiTs ressurser på feltet og sikter mot en bedre koordinering av samarbeidet med offentlig og privat sektor. UiT driver også sammen med Norut, Norinnova, Innovasjon Norge og Troms fylkeskommune nettportalen “aksjonsprogrammet.no” som en innovasjonsorientert informasjonskanal for hele landsdelen. Nasjonale styringsparametere Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning UiT har et utstrakt samarbeid med både offentlig og privat sektor. Dette gjelder fra samarbeid om praksisplasser til større strategiske samarbeid på utdanningssiden og innen FoU. Vår satsing på å integrere praksis bedre i flere utdanninger og videreutvikle praksisfeltet forutsetter tett kontakt med arbeidslivet. Våre helsefaglige utdanninger har tett integrasjon med helseforetakene og kommunehelsetjenesten og vår satsing på universitetsskoler har bidratt til kompetanseoppbygging også i skolene. Etter mønster fra universitetsskoler og universitetssykehus har vi under utprøving «Universitets-NAV» i Finnmark og vil vurdere om modellen også kan brukes i privat sektor. UiT har ambisjoner om å forbedre samhandlingen med arbeidslivet innenfor områder der praksis ikke tradisjonelt har vært en integrert del av utdanningen. Vårt Senter for karriere og arbeidsliv legger til rette for internshipavtaler, oppgaveskriving på bachelor og masternivå og etter- og videreutdanning i samarbeid med bedrifter eller næringsklynger. UiT arbeider med fleksibilisering av utdanningsporteføljen gjennom en rekke stimuleringstiltak, og en utvikling av støttefunksjonene for fleksible studier. I inneværende strategi fremgår det at UiT skal bruke fleksible og nettstøttede undervisningsformer som sitt viktigste virkemiddel for å gjøre utdanninger tilgjengelig utenfor campus. Dette er et område som UiT prioritere høyt fremover. I tillegg til dette har vi utstrakt FoU-samarbeid med næringslivet, spesielt gjennom våre SFI, men også med næringsklynger innenfor fiskeri og petroleum. Institusjon Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet utenom EU og NFR % 2013 2014 Ambisjon UiT/HiF UiT 4,23/1,79 3,84 6 Tabell 6 Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet utenom EU og NRF 19 Side101 Som det fremgår av Tabell 6 har UiT en relativt lav andel av BOA-inntekter utenfor EU og NFR. Vi ser at vi har et forbedringspotensiale, men har også en utfordring i at lokalt næringsliv er smått og med liten tradisjon for forskning. Dermed er potensialet for inntekter og forskningsfinansiering fra industrien vanskelig å finne. UiT fikk i 2015 en stor gave fra Trond Mohn, noe som vil bidra til å øke denne potten i 10 år fremover. Egne styringsparametere Antall mottatte forretningsideer Antall nyopprettede selskaper 2013 12 0 2014 15 0 Ambisjon 20 2 Tabell 7 Forretningsideer og nyopprettede selskaper UiT mener det er en positiv utvikling at man for 2014 har en økning i antall mottatte forretningsideer sammenlignet med 2013, og at man nå nærmer seg ambisjonsnivået. Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Hovedmål UiT: Universitetet i Tromsø skal ha en robust og fleksibel organisasjon som på best mulig måte bidrar til at de overordnede målsetningene i UiTs strategi og handlingsplaner nås. Virksomhetsmål 4.1 UiT sin personalpolitikk skal bidra til å skape et godt og likestilt arbeidsmiljø med et høyt kompetansenivå. Virksomhetsmål 4.2 administrasjon. UiT skal ha en kompetent, effektiv og riktig dimensjonert Virksomhetsmål 4.3 Virksomhetsstyring og intern kontroll skal legge til rette for effektiv og god ressursforvaltning, og bygge opp under den faglige virksomheten. Virksomhetsmål 4.4 Infrastruktur og tekniske systemer skal utvikles og utnyttes for å gi optimal ressursutnyttelse. Effektivisering av forvaltning og virksomhetsstyring (4.3, 4.2) Gjennomgang av administrativ arbeidsdeling og ressursbruk Universitetet satte i 2013 i gang administrative forbedringsprosesser («tidstyver»). Arbeidet ble fulgt opp i 2014. Hensikten med disse prosessene er å heve kvaliteten på de administrative tjenestene gjennom standardisering, strømlinjeforming og forbedre disse. UiT mener det er viktig å arbeide med kvalitet, innhold og flyt i saksgang i tilknytning til arbeidsdeling og ressursbruk i administrasjonen. Forbedringsprosessene er per nå i forskjellige faser, noen er til gjennomgang, andre er overlevert linja til implementering. Det er igangsatt og gjennomført prosesser blant annet innen: Tilsetting i vitenskapelige stillinger Foreldrepenger/-permisjoner Servicefunksjoner ved forskermobilitet Studieplanarbeidet Ledelsesinformasjon og gjennomgående økonomirapportering Fakturabehandling Innkjøp av IT-utstyr 20 Side102 En slik tilnærming har fått gode tilbakemeldinger fra ansatte, fagforeninger og ledelsen, og UiT vil satse videre på forbedringsprosesser som metode for utvikling av administrative tjenester og rutiner. I 2015 vil vi først og fremst implementere de nye prosessene i organisasjonen. Effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen. UiT påbegynte før årsskiftet arbeidet med effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen som offentlige instanser ble pålagt med statsbudsjettet for 2015. I det innledende arbeidet har man valgt å involvere bredt for å få en konstruktiv deltakelse i arbeidet fra ansatte, fagforeninger og ledelse. Reformen vil bli koblet opp mot pågående fusjonsprosesser. Intern virksomhetsstyring Fusjonen førte til utsettelse av budsjettprosessen for 2014, men normal ordning kom på plass i 2014 for 2015 budsjettet. Ved etableringen av ny strategi reviderte UiT den interne styringsdialogen. Styret ved UiT har behandlet rutiner for langsiktig økonomisk planlegging, hvor det slås fast at langtidsbudsjett skal innarbeides i den etablerte budsjett- og planprosessen. Universitetet arbeider videre med å videreutvikle tekniske og prosessuelle verktøy for formålet og ser dette i sammenheng med arbeidet med langtidsbudsjettering. I den pågående budsjettprosessen for strategiske og store satsinger innenfor rammen i 2014 har UiT innarbeidet et fireårsperspektiv i budsjettene. Forbedre bruken av IKT UiT jobbet videre med å forbedre utnyttelse av elektroniske saksbehandlingssystemer. Et hovedmål er å forenkle og standardisere bruken av IKT-systemer. UiT mener en riktig bruk av IKT vil bidra til økt kvalitet på virksomhetens tjenester, raskere saksgang, bedre beslutningsgrunnlag, redusere bemanning, forenkling av arbeidsrutiner og muliggjøre etablering av nye tjenester. UiT etablert et nytt intranett og har arbeidet med innkjøringen av dette systemet. UiT har rullet ut Lync og Sharepoint, som begge benyttes i stadig større grad. UiT har med utgangspunkt i digitaliseringsrundskrivet påbegynt arbeidet med å identifisere implikasjonene dette har for UiT. I dette vil det blant annet ligge å avklare hva det er som ligger i digitalisering og diskutere spenningen mellom teknologiske løsninger og organisatoriske og forvaltningsmessige forhold. Som en oppfølging av UiTs strategi, er det i løpet av 2014 blitt utarbeidet et eget veikart for bruken av IKT. Veikartet peker på hvordan så godt som alle virksomhetsprosesser i dag på en eller annen måte støttes digitalt, og at man for å kunne imøtekomme egne og nasjonale ambisjoner må høyne digitaliseringsnivået videre. Økt utnyttelse og effektiv bruk av arealer UiT har oppdatert ordningen for internhusleie til ny organisasjonsstruktur, og videreutviklet ordningen til å inkludere insentiver til økt arealutnyttelse. Det er også utarbeidet en rapport om felles forvaltning av undervisningsrom for å bedre forvaltning, standardisere utrustning og forbedre utnyttelsen av disse. Målet er å få bedre utnytting av arealene på tvers av fakultetsgrensene. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet UiT har egne retningslinjer for BOA-aktivitet som tar utgangspunkt i egne instruks for økonomiforvaltning og reglement for statlige universiteter og høgskoler forpliktene samarbeid og erverv av aksje (F20-07). BOA har vært et gjennomgående tema i møter mellom institusjonsledelsen og fakulteter. I de etablerte forbedringsprosessene har BOA fått oppmerksomhet. 21 Side103 Kompetanseutvikling og rekruttering (4.1, 4.2) Lederutvikling UiT har drevet planmessig arbeide med lederutvikling med mål om å skape felles kultur for ledelse, gjennomgående for alle nivå i organisasjonen. I perioden 2013 – 2017 utvikler og gjennomfører vi blant annet fire lederutviklingsprogram, for henholdsvis ledere på nivå 1 og 2, instituttledere, forskningsgruppeledere og ledere av studieprogram. Programmene har til hensikt å skape en felles forståelse av lederrollen og dens betydning for medarbeiderutvikling og god måloppnåelse. Medarbeiderutvikling Medarbeiderutvikling er en parallell satsing til lederutviklingen. UiT ønsker å utvikle den enkelte medarbeider gjennom god dialog mellom leder og medarbeider, god faglig og kollegial støtte og utvikling av bedre og mer differensierte verktøy. Faglig og kollegial oppfølging og karriere og kompetanseutvikling for medarbeideren er viktige elementer i UiTs personalstrategi. I tillegg arrangeres det saksbehandleropplæring, opplæring i bruk av IKTsystemer, mv internt ved institusjonen. Rekruttering UiT har arbeidet videre med kartlegging av rekrutteringsutfordringer og behov mht. rekruttering til forsker- og undervisningsstillinger. Det er utformet rekrutteringsplaner og tiltak tilpasset fagområder som er sårbare for aldersavgang, akkrediteringskrav, rekruttering og likestilling. Det er spesielt positivt at det er flere og bedre kvalifiserte søkere til stillinger i Finnmark etter fusjonen. Likestilling UiTs handlingsplan for likestilling mellom kjønnene skal følges kontinuerlig opp, herunder fakultetenes arbeid med lokale likestillingsplaner. Målet om 30 % kvinner i toppstilling ble nådd ved utgangen av 2013, og tallene for 2014 viser en ytterligere økning. UiT har også et målrettet arbeid for inkludering av personer med yrkeshemming og personer med innvandrerbakgrunn. Se vedlagt likestillingsrapport for mer informasjon om dette temaet. Internasjonal mobilitet (4.1) UiT jobbet i 2013 med en forbedringsprosess for å styrke service- og støttefunksjoner rundt internasjonal mobilitet. Dette gjelder både inn- og utreise. Prosessen har kommet fram til en rekke forslag og arbeidet med å implementere disse i organisasjonene ble påbegynt i 2014. Arbeidsmiljø (4.1) Universitetsstyret besluttet i oktober 2013 at man skulle benytte ARK som verktøy i tilknytning til arbeidsmiljøet. UiT gjennomførte i 2014 ARK-undersøkelsen for å se nærmere arbeidsmiljø og arbeidsklima. Undersøkelsen danner grunnlag for strategiske satsninger innenfor arbeidsmiljø og kontinuerlig utvikling av arbeidsmiljøet. Resultatene fra undersøkelsen har blitt gjennomgått med de ansatte og man har arbeidet med konkrete oppfølgingstiltak innen de enkelte enhetene. Nasjonale styringsparametere Langsiktig økonomisk planlegging Som rapportert for 2013 fastsatte Styret ved Universitetet i Tromsø rutiner for langsiktig økonomisk planlegging i styresak S11-12. Disse ble iverksatt i 2014. I vedtaket slår styret fast at den langsiktige planleggingen skal innarbeides i den etablerte budsjett- og planprosessen, og at den skal skje på et overordnet strategisk nivå. Langsiktig økonomisk planlegging innarbeides i økende grad i forbindelse med vurderinger av større tiltak/prosjekter i den årlige budsjettprosessen. Universitetet arbeider videre med å videreutvikle tekniske og prosessuelle verktøy for formålet og ser dette i sammenheng med et fremtidig arbeid med langtidsbudsjettering. Langtidsbudsjettering på overordnet nivå og budsjettering av store, strategiske satsinger har et fireårsperspektiv. 22 Side104 Robuste fagmiljøer UiT har satt i gang et større arbeid for å gå gjennom studieprogramporteføljen og identifisere sårbare fagmiljø. Sammen med en satsing på forskningsledelse vil dette bidra til å styrke fagmiljøer og gjøre oss mindre sårbare. Vi anser at indikatorer på et robust fagmiljø er: At det lykkes i å rekruttere studenter på bachelor, master og ph.d-nivå At det har jevnt god forskningsinnsats som manifesteres i både ekstern finansiering, internasjonalt samarbeid og publisering At det ikke er avhengig av for få personer og at alderssammensetningen i fagmiljøet er bred. UiT har, som et relativt lite breddeuniversitet, en utfordrende balanse mellom å sikre robuste fagmiljøer og å ta vare på små fag for å sikre bredden. Satsingen på forskningsgrupper og forskerskoler er med på å gjøre fagmiljøene sterkere og mindre fragmentert. Målrettet arbeid med å rekruttere yngre ansatte der vi ser at en stor del av fagfolkene nærmer seg pensjonsalder er et annet. Andel kvinner i dosent- og professorstillinger UiT har gjennom flere år arbeidet målrettet med å øke andelen kvinner i professor og dosentstillinger. Vi ser at det målrettede arbeidet har gitt resultater, og vi er nå det universitetet i landet med høyest andet kvinner i toppstillinger (31,5% av professorene er kvinner). Også blant dekanene er det en god kjønnsbalanse, med 5 kvinner og 4 menn som ledere på nivå 2. I dosentstillinger har vi en kvinneandel på 76%, men det omfatter bare 14,4 årsverk. Samlet har vi 33,6% kvinner i professor og dosentstillingene. Vi fortsetter arbeidet med å øke kvinneandelen blant professorene og vil i tillegg se på forskningsledelse i et kjønnsperspektiv. Andel midlertidig ansatte UiT er det breddeuniversitetet i landet med størst andel midlertidige stillinger, til tross for at vi gjennom målrettet arbeid har redusert midlertidige årsverk i perioden 2010 – 2014 med 5,8 prosentpoeng. Fra 2012 til 2014 er det registrert nedgang av midlertidige stillinger i alle omtalte stillingsgrupper. Størst er nedgangen i gruppen undervisnings- og forskerstillinger (UFFST). Dette er resultat av gjennomførte tiltak i tråd med overordnet handlingsplan. 2012 2013 2014 ADM ST 25,0 % 17,1 % 21,7 % STØTTEST 16,8 % 15,1 % 14,6 % UFFST 30,9 % 27,6 % 22,0 % Tabell 8 Utvikling i andel midlertidige årsverk i gruppene administrative stillinger, støttestillinger, og undervisnings- og forskerstillinger, 2012-2014. Kilde: DBH Tabell 8 viser fordeling på ulike tilsettingsgrunnlag (engasjement (E), vikarer (V), kvalifiseringsvilkår (K), bistilling (B) og åremål (Å)) innenfor hver stillingsgruppe, med data hentet fra UiTs lønns- og personalsystem. UFF-stillinger Støttestillinger Andel E Andel V Andel K Andel Å Andel B Sum 50 % 75 % 13 % 25 % 13 % 0 3% 0 21 % 0 100 % 100 % 23 Side105 29 % 0 28 % 0% Administrative stillinger 43 % Tabell 9 Fordeling av midlertidige stillinger på stillingsgrupper. Kilde: Paga 100 % Universitetsstyret behandlet i sak OS 24/14 spørsmålet om midlertidig ansettelser, og sluttet seg der til den handlingsplanen universitetsdirektøren hadde lagt frem. Egne styringsparametere Forholdet mellom antall tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og antall tilsatte i administrative stillinger Andelen ansatte i undervisnings, forsknings- og formidlingsstillinger har gjennom de siste årene ligget stabilt på litt over 55%. Det er fortsatt et mål å få ned andelen administrativt ansatte, men dette må skje på en slik måte at vi ikke belaster vitenskapelig ansatte med administrativt arbeid. Det er verken besparende eller effektiv utnyttelse av knappe ressurser. Tabell 10 Stillingsfordeling Sektormål 5: Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet skal bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum Hovedmål UiT: Universitetsmuseet skal gjennom forskning og forvaltning av samlinger, bidra til å øke kunnskapen om nordområdene og sikre at nordområdenes natur- og kulturhistorie blir dokumentert, sikret og formidlet. Virksomhetsmål 5.1 Tromsø Museum skal være et ledende miljø i forskningsformidling og en aktiv kunnskapsprodusent for en bærekraftig kultur- og naturforvaltning i nordområdene med vitenskapelige samlinger som aktive elementer i forskningen. Virksomhetsmål 5.2 Tromsø Museum skal ha en forsvarlig sikring og lagring av vitenskapelige samlinger og gjøre disse tilgjengelig for forskning, undervisning, forvaltning og allmennhet. Generelt Som avdeling ved universitetet følger museet samme strategier og målsetninger for den faglige virksomheten som organisasjonen ellers. Museet har ikke egne studier, men bidrar i ulike emner på universitetet. Forskningsformidling TMU økte det totale antall besøkende på sine fire formidlingsarenaer: Tromsø Museum, Polarmuseet, Botanisk Hage og MS Polstjerna i 2014 og hadde i alt 147 429 besøkende. Ambisjonen for 2015 er å opprettholde 2014 nivå. Hovedprioriteringer innen forskningsformidling er å utvikle ny basisutstilling om jordens historie, videreutvikle undervisningsopplegg i samarbeid med Den kulturelle skolesekken og øke internasjonaliseringa av forskningsformidlingen med blant annet vandreutstillinger. TMU hadde 265 undervisningsopplegg i 2014 og søker å øke tilbudet med 10%. I alt 78 24 Side106 arrangement med tema fra nordområdene ble avholdt, ca 90 % med deltakelse fra universitetet for øvrig og randsoneinstitusjoner. TMUs vandreutstillinger er populære, 9 av dem vist på 11 steder har hatt 150 101 besøkende. Utstillingen Sami Stories Art and Identity of an Arctic People ble vist i Scandinavia House i New York fra 10.mai-10.august 2014. Den var et samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum og del av grunnlovsjubileet. Utstillinga går videre til Anchorage i 2015. TMU har omorganisert formidlingsenheten og har ennå ikke tilsatt ny leder for forskningskommunikasjon. Dette er årsak til at kommunikasjonsstrategi ikke er ferdig utviklet. TMU har senket ambisjonsnivået for midlertidige utstillinger. Det er fordi det har vært vanskelig å integrere de midlertidige utstillingene i vanlig drift når de har stått så kort tid. Det gjelder undervisning, arrangement og forskningsformidling. Det vurderes som vesentlig å produsere eksellente og levedyktige utstillinger. For å muliggjøre dette er ambisjonsnivået for 2015 for midlertidige utstillinger foreslått lavere enn resultatet i 2014. Museet har for øvrige tre lokaler (rom) for midlertidige utstillinger. Anlegg og bygg UiT har et prekært behov for nytt magasinbygg for å sikre samlingene våre. Dette bygget Samlingene TMU viderefører digitalisering og portalisering av alle samlinger gjennom MUSIT. De kulturvitenskapelige samlinger er i løpet av 2014 gjort tilgjengelig på nett. Innen naturvitenskap er karplantesamlingen digitalisert. I 2015 skal sopp- og lavsamlingene portaliseres. 17 % av areal for naturvitenskapelige samlinger ble sikret mot vannskader gjennom reparasjon og drenering av murvegger. Ottar I tillegg til den formidlingen som skjer gjennom utstillinger og på nettet når museets populærvitenskapelige tidsskrift, Ottar, som kommer ut i et opplag på 4300 eksemplarer. Ottar er forfattet av forskere på UiT, og kommer ut fem ganger i året. Nasjonale styringsparametere UiT venter på nyttmuseumsbygg, og har utfordringer med å sikre samlingene tilfredsstillende Tilfredsstillende sikring Indikatorer: Skallsikring Tyverisikring Brannsikring Vannskaderisiko Rutiner og beredskap Totalt magasinareal (m2) Kultur Resultat 2014 % 93 79 54 53 90 669 Ambisjon 2015 % 95 80 55 55 95 669 Natur Resultat 2014 % 65 64 36 17 90 915 Ambisjon 2015 % 65 64 36 17 95 915 Tabell 11 Andel av samlinger/objekter som er tilfredsstillende sikret Kultur Natur 25 Side107 Tilfredsstillende bevaring Indikatorer: Luftfuktighet og temperatur Lysforhold Aktiv konservering Preventiv konservering Andel digitalisering av objektene/samlingene Andel av objektene/samlingene som er tilgjengelige på web Totalt antall objekter/samlinger Resultat 2014 % 21 100 80 89 Ambisjon 2015 % 21 100 80 90 Resultat 2014 % 12 100 99 64 Ambisjon 2015 % 12 100 99 65 62 63 62 64 43 45 40 42 679 084 689 400 702 038 703 000 Tabell 12 Andel av samlinger som er tilfredsstillende bevart Som det fremgår av UiTs styringsparametere utover KD Indikatorer: Resultat 2014 Ambisjon 2015 Antall publikumsbesøk 147 429 148 000 Antall undervisningsopplegg for skoleklasser 265 280 Antall omvisninger totalt 241 250 Antall utstillinger totalt (faste og midlertidige) 12 / 17 12 /12 Antall arrangementer 78 78 Antall vandreutstillinger 9 10 Antall visningssteder for TMUs vandreutstillinger 13 15 Egne indikatorer: Tabell 13 Egne styringsparametere for museet Samfunns- og effektmål for byggeprosjekter UiT har ferdigstilt Teknologibygget i 2014. Fra oppstart av studieåret høsten 2014 har det vært arbeidet med samarbeid om undervisning og felles bruk av studentlaboratorier. Det har også vært et samarbeid rundt universitetspedagogikk i realfagene mellom Institutt for ingeniørfag (IIS) og Institutt for fysikk og teknologi (IF). Parallelt med innflyttingsprosessen har det vært en kraftig økning i studenttallet både på IIS og IFT, noe som har gjort at det fra starten var plassproblemer i nybygget. Forskningslaboratoriene er ikke helt ferdigstilt, men det forventes at disse vil føre til økt forskningssamarbeid i årene fremover. For MH II er byggingen så vidt kommet i gang, så det er for tidlig å si noe om hvordan samfunns- og effektmålene fylles av dette prosjektet. 26 Side108 Midler tildelt over kap. 281 og midler til samarbeid arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Følgende tildelinger over kap 281 og supplerende tildelingsbrev: Ephorte Ramme Enhet Kapittel 260 Sakmidler Fusjonen Supplerende tildelingsbrev RNB 2013/1777.1 2013/1777.21 12 500 000,00 3 948 000,00 16 448 000,00 Stab ØA Kapitel 281 EVU for lærerer Norgesuniv- Entreprenørskap Norgesuniv- Entreprenørskap Utstyrsmider teknologibygget Incentivmidler MNT-fag Nettbrett som plattform 2013/1777.2 2014/1521 2014/1521 2013/1777 2013/1777 2014/2133 4 000 000,00 2 700 000,00 100 000,00 1 500 000,00 600 000,00 120 520,00 9 020 520,00 HSL NUV NUV ØA BFE HSL Tabell 14 Tildelinger over kap. 281 og supplerende tildelingsbrev SAK-midler fusjonen - 12,5 mill. kroner: UiT mottok i forbindelse med fusjonen med Høgskolen i Finnmark 12 500 000 i SAK-midler for 2014. UiT bekrefter at midlene er benyttet i samsvar med tildelingsbrevet. Midlene ble særlig benyttet til å styrke områder som behøvde ytterligere oppføling etter fusjonsarbeidet i 2013. Et område UiT mente var viktig å styrke, var økt kapasitet innen førstelektorprogrammet hvor det ble gjort tilgjengelig 1 500 000 for 2014. For å styrke synligheten av UiT i Finnmark ble det avsatt 1 800 000 til egen markedsføringskampanje i dette fylket. Som en følge av fusjonen så man behov for oppdatering av ERP-programvaren og det ble i 2014 som en følge av dette satt av 1 800 000,- til oppgradering av Agresso. Fusjoner berører i særlig grad administrativt ansatte, og man ser blant annet utfordringer knyttet til fjernledelse når administrative funksjoner er distribuert over flere campus. UiT benyttet derfor 500 000,av SAK-midlene til administrativ utvikling. De øvrige SAK-midlene ble benyttet til diverse tiltak ved det helsevitenskapelige fakultet, fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning og Finnmarksfakultetet som alle har tilstedeværelse ved campusene i Finnmark og derfor er særlig berørt av fusjonen. Se tabell for fordeling. UiT mener midlene har bidratt positivt i forbindelse med fusjonen med Høyskolen i Finnmark. Samtidig ser vi at en ny organisasjon behøver tid før den sementeres, og at man bør ha en langsiktig tenkning og strategi knyttet til det å følge opp de innfusjonerte campusene. Tildeling 2014 12 500 000 Fordelt til Økt kapasitet førstelektorprogram 1 500 000 Markedsføringskampanje i Finnmark 1 800 000 Oppgradering av Agresso 1 200 000 27 Side109 Administrativ utvikling 500 000 Div tiltak ved helsefak 1 100 000 Div tiltak ved HSL 2 600 000 Div tiltak ved BFE 2 090 000 Div tiltak ved Finnmarksfak 1 710 000 12 500 000 Tabell 15 Fordeling av SAKmidler Supplerende tildelingsbrev RNB – 3,948 mill. kroner: Midlene ble tildelt for å styrke studiekvaliteten og gi institusjonen økt handlingsrom med tanke på en forsterket forskningsfinansiering. UiT har viderefordelt midlene internt i samsvar med intensjonen fra Kunnskapsdepartementet. Følgende tiltak er igangsatt og under utførelse: o o o o Posisjonering mot konkurranse om midler til Senter for fremragende forskning (SFF) Finansiering av High North Academy (HNA) Toppfinansiering av stipendiater i Marie Curie-prosjekter Utviklingsprosjekt innenfor utdanning- og undervisningsledelse EVU for lærere - 4 mill. kroner Tildelingen på kr 4 mill. er i sin helhet gitt Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Instituttet har benyttet den ekstra tildelingen til å styrke undervisningskapasiteten i norsk, matematikk, naturfag og utdanningsledelse/organisasjonsutvikling. I norsk, matematikk og naturfag er det tilsatt i til sammen tre fagstillinger høsten 2014. Innenfor utdanningsledelse ble det lyst ut en fast stilling høsten 2014, men det meldte seg ingen kvalifiserte søkere. Det er nå engasjert en medarbeider for en periode på 3 år fra og med mars 2015. Det jobbes også med å få tilsatt en medarbeider innenfor organisasjonsfag/ samfunnsfag ved ILP Alta. Alle stillingene, med unntak av stillingen i naturfag, arbeider hovedsakelig med satsingen «Ungdomstrinn i utvikling». En permanent styrking av undervisningskapasiteten gjør at instituttet lettere kan imøtekomme kommende EVU-oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Norgesuniversitetet Entreprenørskap – totalt 2,8 mill. kroner: Det vises til Norgesuniversitetets egen rapportering på disse tildelingene. Utstyrsmidler ingeniør- og teknologiutdanningene – 1,5 mill. kroner: Nytt teknologibygg ved UIT sto ferdig i august 2014. De 1,5 mill kr er tildelt de fagmiljøene som har flyttet inn i teknologibygget og vil supplere investeringsbehovet som ikke er dekket opp via tildelt utstyrsbevilgning. Incentivmidler MNT-fag – 0,6 mill. kroner: BFE har brukt midlene til å ansette to kvinnelige førsteamanuensis II, én ved Institutt for arktisk og marin biologi og én ved Norges fiskerihøgskole. Dette har vært gjort som en forsterkning av universitetets likestillingsmidler, hvor vi ble tildelt én stilling (til HHT), slik at hvert institutt fikk hver sin stilling. Nettbrett som plattform – 120.520 kroner: Prosjektet «Nettbrett i praksisveiledning» er tildelt støtte fra Norgesuniversitetet (NUV) for perioden 2014-2015. Prosjektets målsetting har vært å utforske og utvikle bruk av nettbrett til observasjon og veiledning i lærerutdanningens praksisperioder. Prosjektet har avgitt midtveisrapport som dokumenterer prosjektets status pr februar 2015. Med tildelinga fra NUV har prosjektet utviklet seg fra et eksperimentelt utviklingsarbeid til å bli et større FOU-samarbeid mellom Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Tromsø 28 Side110 (UiT). Prosjektet har sin forankring ved Pedagogisk Utviklingssenter ved UiA. Koordinator/kontaktperson ved UiT er Cato R. P. Bjørndal (leder av Forskningsgruppen i veiledning ved ILP). Fra UiT bidrar i tillegg Senter for fremragende utdanning (ProTed) samt universitetsskoleprosjektet. Så langt har prosjektet i takt med framdriftsplanene gjennomført en stor del av det konkrete utviklings-, utprøvings- og forskningsarbeidet. Intervjuer med veiledere og studenter, samt en spørreundersøkelse, viser bl.a. bl.a. at studenter og veiledere visert mer aktiv deltakelse, sterkere motivasjon og konsentrasjon, økt refleksjon, samt mer konstruktiv og konkretisert feedback ved bruk av nettbrett. I det videre arbeidet vil det arbeides med dokumentasjon, spredning og videre utprøving. Prosjektets samlede tildeling er på kr 500 000 i 2014. UiTs andel av dette er på kr 120 520 som i tråd med budsjettet i sin helhet er benyttet til frikjøp av koordinator Cato Bjørndal. UiT/ILP har gått inn med en egenfinansiering på kr 65 000. 29 Side111 IV Kontroll Overordnet vurdering UiT Norges arktiske universitet praktiserer todelt ledelse på institusjonsnivå, med en klar ansvars- og oppgavefordeling mellom det valgte rektoratet og universitetsdirektøren. Det er vår vurdering at vi gjennom rutiner, styrebehandling og dialog med departementet og Riksrevisjonen har oppfylt alle krav til styring og kontroll i relevant regelverk (Økonomireglementet §§ 4 og 14 og bestemmelsene pkt. 2.4 om intern kontroll). Styret skal påse at universitetet har god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold til omfang og art av universitetets virksomhet. Intern kontroll og systemer ivaretar verdigrunnlag og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Styret fører kontroll med virksomheten gjennom tertialvise og årlige rapporteringer innenfor utdannings- og forskningsaktiviteten, økonomi- og formuesforvaltning i tillegg til øvrige sentrale forvaltningsområder. Det er et mål å integrere systematisk risikostyring i alle deler av driften og forankre risikostyring i de daglige prosesser og driftsoppgaver i organisasjonen. Styret og universitetets administrasjon ønsker å forbedre og effektivisere den interne kontrollen knyttet til finansiell rapportering, herunder kontrollmiljøet, risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon, kommunikasjon og oppfølging. Innretning på intern kontroll og interne rutiner er basert på identifisering av farer og uønskede hendelser, analyser og evaluering av risiko med definerte tiltak som kan redusere risikoen. Styret bekrefter at UIT Norges arktiske universitet forholder seg til lover, regler og retningslinjer gitt av overordnede myndigheter innenfor institusjonens virksomhetsområder, og oppfyller kravene til styring og kontroll i henhold til Økonomireglementet, §4 og bestemmelsene pkt. 2.4 om intern kontroll. Tilbakemelding fra Riksrevisjonen Riksrevisjonen har ikke kommet med merknader til vår økonomistyring generelt. De har gjennomført revisjon av lønn, og har hatt noen kommentarer til våre rutiner. UiT har som følge av kommentarene endret praksis og rutine på området som gjelder tilgang til skjermede lønnsopplysninger og kontroll av vår leverandør av lønnstjenester, Bluegarden. Vi vil også sikre at utførte kontroller dokumenteres bedre. Riksrevisjonen har også avkrevet omfattende informasjon om relativt ubetydelige småbeløp i reiseregninger og innkjøp av turutstyr. Vi har ikke funnet grunn til å endre rutinene basert på deres tilbakemelding utover å innskjerpe at man skal levere program for konferanser sammen med reiseregningen. Gjennom halvårlige dialogmøter med fakultetene og TMU / UB følges fakultetene opp av sentral ledelse, og det sikres der at fakultetene har gode rutiner for å følge opp sine institutter. Rutinene er tilpasset størrelsen på enhetene. Likestilling diskriminering og tilgjengelighet Likestillingsutvalget er valgt for perioden 2013 – 2017. Utvalget er et rådgivende organ overfor universitetsledelsen og har ti medlemmer, hvorav to eksterne. Utvalget har hatt 3 møtet i 2014. Av saker som har vært behandlet kan nevnes ny plan for likestilling 2015 – 2017, arbeid for å fjerne krenkende materiale fra undervisningsmateriell. Saken hadde utspring i huskelister med på fronter med grovt krenkende innhold. UiT har oppnådd gode resultater med hensyn til at flere kvinner i førstestillinger søker opprykk til toppstilling på basis av personlig kompetanse, og at søknader fremmes på tidligere tidspunkt. Opprykksprosjektet ble avsluttet i 2013, men det har vært utført oppfølgingsarbeid 30 Side112 overfor de deltakerne som ikke oppnådde opprykk i løpet av prosjektperioden. Virkemidler som ble utviklet i opprykksprosjektet har vært i aktiv bruk også i 2014 Engasjement hos universitetsledelsen Rektorat og administrativ ledelse har kunnskap om mekanismene i kjønnsdiskriminering, og er engasjert i å oppnå resultater i karriere- og likestillingsarbeidet ved UiT. Institusjonen har sluttet seg til de 13 anbefalingene fra genSet2, og satt arbeidet med kjønnsbalanse inn i en faglig ramme Forankring i lederlinjen Karriere- og likestillingsarbeid ved UiT skal være en integrert del av det strategiske arbeidet, og skal gjenspeiles i årsplaner, budsjetter og det daglige arbeidet ved enhetene. Tilsetting av kvinner i Professor II-stillinger på institutt med lav kvinneandel UiT kaller kvinner til professor II i 3-årige engasjement på fagområder med lav kvinneandel. Tiltaket lyses ut sentralt, og enhetene søker med navngitte kandidater. Hensikten med tiltaket er å skaffe rollemodeller for studenter, og kolleger til kvinner som er ansatt i mannsdominerte miljøer. Tiltaket fører til at enhetene er på aktivt søk etter kvinner de kan engasjere. Erfaringene viser at det er mulig å finne godt kvalifiserte kvinner som gir verdifulle bidrag i fagmiljøene. Professor II-stillinger for å implementere kjønnsaspekter i forskning og undervisning UiT har åtte 2-årige professor II-stillinger som skal bidra til å implementere kjønnsaspekter i forskning og undervisning. Stillingene er tildelt fagmiljøer som har etablert prosjekt på dette feltet. Lærlinger i staten UiT hadde per 31.12.2014 ti lærlinger som fordelte seg slik: fire IKT-servicefaget, fire industrimekanikerfaget, en akvakultur og en automasjon. Disse fagene vil også være aktuelle i 2015 med samme antall. Det arbeides i tillegg med å finne en lærling til fotograffaget med oppstart 2015. Samfunnssikkerhet og beredskap Det ble i 2014 igangsatt arbeid med formål å få et oppdatert sett av ROS-analyser ved UiT. Det pågår for tiden et arbeid med å framstille hjelpemateriell til bruk av enhetene når de skal gjennomføre slike analyser. Det er planlagt at enhetene ved UiT skal gjennomføre ROSanalyser i løpet av 2015, og at disse skal ligge til grunn for utarbeidelse av overordnet ROSanalyse med tilhørende risikobilde for UiT samt revisjon av sentral beredskapsplan. Det ble i 2014 startet et samarbeid mellom beredskapsorganisasjonen ved UiT og beredskapsorganisasjonen ved UNN for etablering av felles ROS-analyser og beredskapssamarbeid mellom virksomhetene. Det ble utført en ROS-analyse på feltet tilsiktede uønskede hendelser ved UiT i 2013, og en plan over tiltak som skal utføres i forhold til ROS-analysen ble sendt til enhetene mai 2014. Det har ikke vært gjennomført og evaluert kriseøvelser i den sentrale beredskapen ved UiT i 2014. Forslag til nytt styringssystem for informasjonssikkerhet har vært på høring internt i 2014, og skal til behandling i universitetsstyret i starten av 2015. 31 Side113 V. Vurdering av fremtidsutsikter Innledning UiT Norges arktiske universitet har utarbeidet en ambisiøs strategi for 2014-2020. Denne strategien ligger til grunn for våre prioriteringer. I tillegg ser vi at sektoren er i stor endring, både strukturelt og finansielt, og vi er forberedt på å justere vår strategi og våre virksomhetsmål hvis våre rammebetingelser endrer seg vesentlig fra det som var forutsetningen da strategien ble utarbeidet. Planene for 2015 legger til grunn at UiT i løpet av året vil gjennomføre fusjonssamtaler med én eller flere høgskoler i landsdelen, og at disse fører frem til en sammenslåing fra 2016. Dette er den situasjonen vi på planleggingstidspunktet ser som mest sannsynlig, og som vil kreve mest oppmerksomhet fra universitetsledelsen, sammen med implementeringen av strategien. Det er også en del usikkerhet knyttet til omlegging av finansieringsmodell for UiT, både med hensyn til resultatet av fusjonssamtaler og med hensyn til foreslåtte beregningsmetoder for resultatbasert finansiering. Dette slår ikke inn før i 2016, men vil kreve at vi allerede nå starter nødvendige prosesser for å sikre økonomisk forsvarlig drift. Overordnet risikovurdering UiT Norges arktiske universitet har vurdert følgende overordnede områder som særlig viktige å holde øye med: A. B. C. D. E. F. Arbeide med strategiske satsingsområder på tvers i organisasjonen Håndtere strukturendringer og fremtidige endringer i rammebetingelser Kvalitet og relevans i utdanningen Kvalitet og relevans i forskning og utviklingsarbeid Rekruttering og utvikling av universitetets personale Effektiv organisering og godt lederskap på alle nivåer i organisasjonen (Avbyråkratisering) G. Gode samarbeidsrelasjoner lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt H. Tilstrekkelig økonomisk handlingsrom A. Arbeide med strategiske satsingsområder på tvers i organisasjonen Som et ledd i å utvikle en tydeligere profil for UiT, ble det i strategien for 2014-2022 utpekt fem tematiske satsingsområder for institusjonen. Disse tematiske satsingsområdene skal også styrke samarbeidet på tvers av faglige og organisatoriske grenser. Dette er en ny arbeidsform for UiT. Vi tror dette vil bringe oss videre og styrke våre muligheter for gjennomslag hos viktige finansieringskilder. Sannsynlighet Stor Moderat 1 2 Liten Liten Moderat Alvorlig Konsekvens Utfordringene med denne modellen er blant annet: 32 Side114 1. Balansen mellom spiss og bredde. Ved å prioritere noen fagfelt vil forskere på andre områder kunne føle seg forbigått, noe som kan skape misnøye og frustrasjon. Det er også en fare for å utarme fagområder som ikke blir prioritert slik at vi mister bredden. 2. Fare for økt bruk av administrative ressurser til koordinering og refordeling av allerede tildelte midler. B. Håndtere strukturendringer og fremtidige endringer i rammebetingelser Selv om endringer i finansieringssystem og struktur i sektoren ikke formelt trer i kraft før i 2016, er dette områder som i 2015 vil kreve stor oppmerksomhet fra ledelse og styre. Det satses målrettet på å få større uttelling i EU-søknader og bedre tilslag hos NFR. Det kan likevel oppstå utfordringer knyttet til fordeling av midler internt, spesielt dersom vi må styrke nye organisatoriske enheter som oppstår som resultat av fusjoner. Tidligere erfaring har vist at fusjoner ikke er smertefrie og at organisatoriske innsparinger ikke kommer av seg selv; det tar betydelig tid og innsats. Utfordringer er blant annet: 1. Nye samarbeidskonstellasjoner krever tid og ressurser for å realiseres 2. Enheter som i utgangspunktet er uberørt av fusjon føler seg «oversett og glemt» 3. Spenninger mellom svært produktive og mindre produktive fagmiljøer når resultatbaserte midler skal fordeles. Sannsynlighet Stor 1 Moderat 3 2 Liten Liten Moderat Alvorlig Konsekvens C. Kvalitet og relevans i utdanningen UiT balanserer mellom forpliktelsene som følger ved å være et breddeuniversitet og ønsket om robuste utdanninger med tilstrekkelig antall studenter på hvert fag. Den gode utviklingen i søkertallene som kom etter fusjonen er gledelig, men reduksjon i ungdomskullene og frafall i videregående skole gir grunn til fortsatt bekymring. I 2015 vil vi fortsette gjennomgangen av studieprogramporteføljen og arbeide med å tilpasse den til økonomi og behov. Fusjonen med HiF resulterte i at det ble opprettet ingeniørstudium i Finnmark. Det har vist seg utfordrende å rekruttere tilstrekkelig med fagfolk og studenter til denne utdanningen. I en oppbyggingsfase vil vi derfor måtte regne med økte kostnader pr studieplass på grunn av reisevirksomhet og incentiver for rekruttering. Ledelsen vil også ha betydelig oppmerksomhet rundt frafall i studieløpet. Igjen må vi balansere mellom de krav vi stiller til kvalitet og faglig innhold og ønsket om gjennomstrømming. Det er vesentlig å opprettholde en høy faglig kvalitet, slik at våre kandidater er godt kvalifisert til sin yrkesutøvelse når de uteksamineres. Kritiske parametere for 2015 er 1. For lave opptakstall på mange studieprogram 2. Lav gjennomføringsgrad 33 Side115 Sannsynlighet Stor Moderat 2 1 Liten Liten Moderat Alvorlig Konsekvens D. Kvalitet og relevans i forskning og utviklingsarbeid De nye tematiske satsingsområdene i strategien gjenspeiler prioriteringene i Langtidsplan for forskning, Horizon 2020 og passer med UiTs kompetanseområder. Dette bør gi oss muligheten for større uttelling på søknader om ekstern finansiering. UiT har generelt ikke hatt en høy publiseringsrate pr vitenskapelig ansatt. Det har vært satt i gang flere tiltak for å kan øke denne i de senere år, men tiltakene ser ut til å ha begrenset effekt. (Se figur side 15). Arbeidet vil intensiveres i 2015, blant annet med skrivekurs for ferske forskere og insentivordninger for den enkelte forsker og institutt ved publisering på nivå 2. Publiseringsstrategier og praksis vil også være en del av medarbeidersamtalen for vitenskapelig ansatte. UiT har høy grad av gjennomslag i EU-søknader, men har generelt små bidrag i flere av prosjektene slik at den økonomiske uttellingen blir liten. Dette prøver vi å rette på blant annet ved kursing og praktisk hjelp til søkere som ønsker å ta et lederansvar i prosjektsøknader. Vi er ikke fornøyd med uttellingen i Forskningsrådet, og vil fortsette å arbeide målrettet for å øke denne. Stor Sannsynlighet 1 Moderat 2 Liten Liten Moderat Alvorlig Konsekvens Kritiske parametere er 1. At antall publikasjonspoeng ikke kommer på nivå med de andre breddeuniversitetene 2. At volum og suksessrate på søknader om forskningsfinansiering blir for lav E. Rekruttering og utvikling av universitetets personale Som en følge av fusjonen har rekruttering av vitenskapelig personale til Finnmark blitt merkbart lettere, men vi har utfordringer knyttet til rekruttering av vitenskapelig personale til ingeniørutdanningen i Finnmark. 34 Side116 Det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet er godt ved UiT som helhet, men medarbeiderundersøkelsen som er gjennomført viser at enkelte enheter har utfordringer som må håndteres. Dette følges opp av ordinære prosesser ved UiT. En særlig utfordring er å tilrettelegge for internasjonalt ansatte som kommer med familie, og trenger hjelp og støtte for å finne seg til rette i Tromsø. Dette inkluderer mulighet for norskopplæring, hjelp til å finne bolig, og til å søke barnehage og forstå det norske skolesystemet. Det er også en utfordring for noen ansatte at vi nå skal i gang med den tredje fusjonsprosessen. Erfaringene fra de første to fusjonene vil bli tatt med for å motvirke negative konsekvenser på arbeidsmiljøet av nok en fusjon. Sannsynlighet Stor 3 Moderat 2 1 Liten Liten Moderat Alvorlig Konsekvens Kritiske parametere er 1. At vi ikke lykkes å rekruttere godt kvalifiserte søkere 2. At det psykiske og fysiske arbeidsmiljøet ikke er godt 3. At fusjonstretthet bidrar til unødvendige spenninger i organisasjonen F. Effektiv organisering og godt lederskap på alle nivåer i organisasjonen UiT vil mest sannsynlig gjennomføre nok en fusjonsprosess i 2015. Dette gir både utfordringer og muligheter når det gjelder å organisere virksomheten rett. Fra fusjonen mellom UiT og HiF har vi bygget opp erfaringer om å drive universitet med campus i flere byer. Det er krevende å integrere ulike kulturer med ulike arbeidsformer på tvers av store geografiske skiller. Det krever ekstra innsats, både i form av motivasjon, kompetanseheving og reising. Samtidig skal vi bygge ned den administrative delen av virksomheten, såkalt avbyråkratisering. Vi ser at i den situasjonen sektoren er nå vil dette kravet være ekstra krevende å følge. 35 Side117 Vi vil videreføre Forbedringsprosessen på UiT i 2015. Målet er at avbyråkratiseringen av virksomheten vil bidra til mer effektive prosesser og enklere administrasjon, og ikke at vi laster mer av administrative oppgaver over på vitenskapelig ansatte. Sannsynlighet Stor 3 Moderat 2 1 Liten Liten Moderat Alvorlig Konsekvens Kritiske parametere er 1. At fusjonsarbeidet tar for mye oppmerksomhet i organisasjonen, på bekostning av løpende drift 2. At vitenskapelige ansatte får dårligere arbeidsforhold og produserer mindre på grunn av kutt i administrasjonen 3. Forvaltning og virksomhetsstyring er for kompleks og for dårlig koordinert G. Gode samarbeidsrelasjoner lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt UiT Norges arktiske universitet er et meget stort universitet, geografisk sett. Fra Tromsø til Kirkenes er det mer enn 800 km langs vei, til sammenligning er det 460 km fra Oslo til Bergen. Til sammen har vi fem campus; Bardufoss, Tromsø, Alta, Hammerfest og Kirkenes. Det betyr at vi har fem vertskommuner og to vertsfylker for vår aktivitet. Tromsø og Alta kommuner er det mest aktive i rollen som vertskommuner, men også Sør-Varanger kommune har sterk interesse for UiTs tilstedeværelse og potensielle betydning for lokalsamfunnet. Nord-Norge har 14 regionråd og 25 studiesentre, alle med et forhold til UiT i en eller annen form. Den pågående strukturdebatten har bidratt til økt interesse for høyere utdanning i regionen, men også til konflikt på tvers av fylkesgrensen og bekymring for økt sentralisering. UiT ønsker et tett og godt samarbeid med nærings- og arbeidslivet i hele landsdelen. Vi ønsker å bringe praksis inn i flere utdanninger og bruke erfaringer fra universitetssykehus og universitetsskoler til bygge mer langsiktig samarbeid som både involverer forskning, utvikling, utdanning og innovasjon. Vi har allerede startet satsing på Universitets-NAV i Finnmark, og vil se om denne ordningen også kan passe inn i privat sektor, for eksempel innenfor fiskerinæringer eller turistnæringer. Dette vil være en form for systematisering av samarbeidet som både øker nytteverdien i forhold til innsatsen og bidrar til en tettere integrasjon av universitetet i arbeidslivet. 36 Side118 Nasjonalt er vi opptatt av å bidra til reduserte spenninger mellom landsdeler ved utstrakt forskningssamarbeid. Særlig på områder som krever kostbar infrastruktur og bred og langsiktig forskning for å finne de gode svarene er det viktig at vi i et lite land som Norge evner å samarbeid på tvers av institusjonsgrensene. Et godt eksempel på slikt samarbeid er Arven etter Nansen. Internasjonalt ønsker UiT å samarbeide mer med færre på institusjonsnivå. Dette er i erkjennelse av at det er lett å initiere samarbeid, men vanskelig og til dels arbeidskrevende å få god effekt. Ved å velge færre partnere mer målrettet ser vi at vi klarer å bygge langsiktige relasjoner som gir mer effektiv samarbeid. Vi ønsker å ha flere studentutvekslingsavtaler der vi i utgangspunktet har kvalitetssikret studiene slik at vi kan tilby utvekslingsopphold av høy Arctic Tipping Point cruise 2011, kvalitet og med god relevans til graden som Foto: Rudi Caeyers, BFE/UiT helhet. Også innenfor forsknings- og utviklingssamarbeid har vi nytte av langsiktig samarbeid, men her vil også den enkelte forsker har stor grad av frihet til å velge samarbeidspartnere ut fra faglige interesser. Det er likevel ønskelig at vi legger spesielt til rette for gjesteforskere og utvekslingsopphold ved utvalgte universiteter, og på den måten styrker det langsiktige samarbeidet med utvalgte universiteter. Et slikt samarbeid er eksemplifisert ved våre mange avtaler med Umeå Universitet, der vi i tillegg til tradisjonelt faglig samarbeid også har utveksling av administrativt personale og på den måten lærer av hverandre for å effektivisere og forbedre driften av universitetet. UiT har gjennom de siste 25 årene hatt et nært og godt samarbeid med russiske forskere og universiteter, spesielt i Nordvest-Russland. Vi ser at dette samarbeidet har stor verdi både faglig og menneskelig, men at det nå settes under press på grunn av det spente forholdet mellom Russland og Vesten. Som institusjon vil vi ha spesiell oppmerksomhet rundt urfolks situasjon i Nordvest-Russland, og bevare samarbeidet i UArctic og cirkumpolar forskning. Sannsynlighet Stor 3 Moderat 4 1 2 Liten Liten Moderat Alvorlig Konsekvens Kritiske parametere er 1. At fusjonsprosessene i sektoren vanskeliggjør samarbeid regionalt og nasjonalt 2. At UiT ikke klarer å prioritere tilstrekkelig samarbeid med nærings- og arbeidsliv 3. At situasjonen i Russland vanskeliggjør cirkumpolart samarbeid 37 Side119 4. At vi ikke lykkes i å skape de rette alliansene for å vinne frem med EU-søknader H. Tilstrekkelig økonomisk handlingsrom Kampen om konkurranseutsatte midler er sterkere enn noensinne. UiT har ikke så god uttelling i denne konkurransen som vi skulle ønske. I tillegg har vi sett oss nødt til å gå i gang med to byggeprosjekter på Campus Breivika med egen finansiering. Det skyldes at vi hadde økning i antall studenter og er blitt tildelt flere sentre i nasjonale konkurranser. Gjennom generøse gaver fra blant annet Trond Mohn har UiT kunne bruke midler på langsiktig grunnleggende forskning av høy kvalitet. Dette har bidratt til å støtte opp om miljøer som er eller har mulighet for å bli verdensledende. Sannsynlighet Stor 2 Moderat 5 Liten Liten 3 1 4 Moderat Alvorlig Konsekvens Kritiske parametere: 1) At UiT taper i konkurransen om eksterne midler 2) At vi ikke klarer å avsette tilstrekkelige ressurser til å styrke de tematiske satsingsområdene 3) At manglende eller unødig kostbar infrastruktur begrenser utdanning og forskning 4) At fusjonsprosessene ikke følges opp med tilstrekkelig finansiering 5) Mindre økonomisk handlingsrom som følge av egenfinansierte byggeprosjekt Politiske føringer for 2015 Gjennom tildelingsbrevet legger departementet disse føringene: Departementet forventer at institusjonene foretar en kritisk vurdering av faglig ambisjonsnivå i studietilbud der studieinnsatsen tilsynelatende er lav. (s2) Regjeringen har klare forventninger til institusjonenes systematiske arbeid med utdanningskvaliteten (s2) Syv punkter som er førende for arbeidet med å løfte kvaliteten i sektoren (s3) 1. Ekspertgruppe med nytt finansieringssystem 2. Struktur 3. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 4. Utvikle verdensledende forskningsmiljø 5. Lykkes i Horisont 2020 6. Karriereutvikling for vitenskapelig ansatte (inkludert midlertidighet) 7. Lærerløftet Studieinnsats og utdanningskvalitet Som en del av UiTs strategi skal UiT utvikle gode og nye virkemidler for å skape fremragende utdannings- og undervisningskvalitet. UiT vil gjennom prosjektet “Program for undervisningskvalitet” gi fagmiljøene kunnskap om og erfaring med faglig/pedagogiske utfordringer som må løses for å styrke studentenes læringsutbytte og gjennomstrømming. Det 38 Side120 lyses årlig ut midler som både gir støtte til mindre prosjekt, såkalte «Såkornmidler» og «Utviklingsmider». I tillegg lyses det ut en større prosjektpott, såkalte «Fyrtårnmidler», som skal bidra til utvikling av utdanningsmiljø som både nasjonalt og internasjonalt fremstår som fremragende. UiT har arbeidet med ledelse av våre studieprogram. Vi ønsker å se nærmere på hvordan studieprogramledelse påvirker kvalitetsutviklingen i studiene. Arbeidet ledes av Ressurssenteret for undervisning, læring og teknologi (Result) og vi har gjennomført et seminar om utdanningsledelse i samarbeid med Nokut. Innføring av digital eksamen er en sentral del av strategien ved UiT. Infrastrukturen blir gradvis bygget ut basert på en strategi hvor vi ønsker at studentene skal ta med seg sin egen pc. UiT satser på en trinnvis innføring av digital eksamen hvor alle hjemmeeksamener innleveres digitalt i dag og våren 2015 vil ca 60 eksamener / ca 2000 kandidater gjennomføre digital skoleeksamen. Antall eksamener som kan gjennomføres digitalt begrenses av infrastruktur og mangel på effektive applikasjoner som lar oss gjennomføre eksamen uten tilgang til å kommunisere gjennom internett. UiT samarbeider med UNINETT i det nasjonale prosjektet for digitalisering av eksamensprosessen og ser frem til å kunne høste effektiviseringsgevinster ut av digitaliseringen. Program- og emneporteføljen ved UiT har vært gjenstand for diskusjon i flere år, både som direkte følge av fusjonene med tidligere Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Finnmark, men også fordi en reduksjon i antall studietilbud er nødvendig for å skape et større handlingsrom for strategiske prioriteringer og nye satsinger. I januar 2015 nedsatte UiT en intern arbeidsgruppe som har fått i oppgave å iverksette en prosess for gjennomgang av studieprogramporteføljen med tilhørende emner. Arbeidsgruppens hovedoppgaver er å utarbeide definerte kriterier for gjennomgangen, peke på programmer som fakultetene skal se nærmere på, og å være støtte for fakultetene i deres arbeid med prosessen. De første endringer som følge av prosessen forventes implementert fra og med studieåret 2016/2017. Videre skal det legges en plan for langsiktig oppfølging av prosessen innen utgangen av 2015. UiT har et kontinuerlig arbeid for å sikre og utvikle kvalitetsarbeidet ved institusjonen. Blant annet analyseres utvalgte områder av utdanningsvirksomheten årlig i forbindelse med UiTs forsknings- og utdanningsmelding. Årets melding vil foreslå tiltak til forbedring innen områder som utvekslingsmuligheter i studieprogrammene og kvalitet i utvekslingsavtaler, læringsutbyttebeskrivelser og evalueringsrutiner knyttet til måloppnåelse av læringsutbytte, overvåking og analyse av karakterbruk innenfor ulike fagområder, samt se på gjennomførte og fremtidige tiltak for å øke gjennomstrømmingen i studiene. Syv punkter UiT har sendt sitt høringssvar i forbindelse med nytt finansieringssystem. Temaet og hvordan UiT vil håndtere endringene, er allerede tatt opp til diskusjon internt og vil være et viktig diskusjonstema i ledersammenheng i 2015. UiT forventer å bruke mye tid og ressurser på fusjonerer med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik. Her vil vi bygge på erfaringene fra tidligere fusjoner, uten å overse den ekstra kompleksiteten disse fusjonene innebærer. Muligheter og utfordringer relatert til dette er beskrevet under risikovurderinger over. 39 Side121 I valget av tematiske satsingsområder i vår strategi mot 2020 har vi bevisst lagt oss i skjæringsflaten mellom vår spisskompetanse og de tema som er sentral i langtidsplanen og Horizon 2020. Dette har vi gjort i en erkjennelse av at veksten i vår forskningsinnsats må finansieres av eksterne midler. På den måten ser vi oss også bedre rustet til å utvikle verdensledende forskningsmiljøer på utvalgte områder. Ved å systematisk bygge opp miljøer innenfor tematiske områder som er sentrale i Horizon 2020 vil vi også kunne øke gjennomslaget der. UiT har et målbevisst arbeid for å redusere midlertidighet i vitenskapelige stillinger (Se side 30). UiT har også spesiell oppmerksomhet rettet mot å oppmuntre kvinner til å søke opprykk til professor. Dette har vist seg å være et effektivt virkemiddel, og UiT er nå det universitetet med høyest andel kvinnelige professorer. Vi er imidlertid ikke fornøyd med 31,5% og arbeider målrettet videre mot bedre kjønnsbalanse i toppstillinger. UiT har som landets første, og hittil eneste, universitet organisert sin grunnskolelærerutdanning som en femårig integrert masterutdanning. Erfaringene fra denne er meget gode, og vi ser at den er med på å skape presedens for andre lærerutdanninger i Norge. Vi har også arbeidet målrettet med å gjøre praksis i lærerutdanningen mer relevant gjennom å etablere universitetsskoler. Erfaringene fra dette arbeidet vil presenteres på en todagers konferanse for å markere at første kull masterstudenter går ut fra lærerutdanningen våren 2015. Planer versus sektormål og virksomhetsmål Den nye innretningen av sektormålene gjør det utfordrende å beskrive planene på en lesbar måte og samtidig behandle alle våre virksomhetsmål og departementets sektormål for 2015. Vi har derfor valgt å presentere en tabell i Vedlegg 2 over sammenhengen mellom sektormålene og våre virksomhetsmål, med relevante styringsparametere. Her vil vi presentere planene slik vi har utformet dem etter våre virksomhetsmål, og gjennom tabellen vil vi vise at dette også tilfredsstiller departementets målstruktur. Våre virksomhetsmål er hentet fra strategisk plan som er gitt som Vedlegg 1. I skrivende stund er det overveiende sannsynlig at UiT vil gjennomføre minst én fusjon ved utgangen av 2015, og vi vil da utarbeide en revidert målstruktur basert på resultatet av fusjonssamtalene. Den skal i hovedsak gjelde fra 2016, men vil mest sannsynlig ha betydning for arbeidet i 2015. Tematiske satsinger UiT har utarbeidet en handlingsplan for implementering av strategien for de tematiske satsingsområdene. Her er det satt av midler til å styrke tverrfakultært arbeid med satsingsområdene, og det er laget en plan for hvordan vi skal sikre bred involvering og godt samarbeid på tvers uten å bygge ekstra administrasjon. Vi ser at for 2015 vil arbeidet være kommet svært kort, og vi vil ikke se effekten av dette samarbeidet på avlagte doktorgrader eller publikasjoner. Vi forventer å se effekt på søknadsmengde og tilslag både i Horisont 2020, Forskningsrådet og andre kilder. Hver av de fem satsingene er omfattende, og vi ser at det vil være en gradvis implementering over strategiens levetid. Kvantitativ styringsparameter - Deltagelse i Horisont 2020 og Erasmus+ (KD, Sektormål 1) Kvalitativ styringsparameter - Resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart (KD, Sektormål 1) 40 Side122 Engasjerende og aktuelle utdanninger Strategisk mål: UiT skal tilby forskningsbaserte utdanninger med kvalitet på høyt internasjonalt nivå. Universitetet skal ha bredde og mangfold i sitt samlede utdanningstilbud. Dette hovedmålet for utdanning har 7 virksomhetsmål: 1. UiT skal utvikle gode og nye virkemidler for å skape fremragende utdannings- og undervisningskvalitet 2. UiT skal øke bruken av læringsfremmende teknologi og implementere digitale eksamensformer 3. UiT skal bruke fleksible og nettstøttede undervisningsformer som sitt viktigste virkemiddel for å gjøre utdanninger tilgjengelig utenfor campusene 4. UiT skal ha nasjonalt ledende lærerutdanninger 5. UiT skal utvikle sin studieportefølje og utdanningskvalitet i dialog med studenter og arbeidsliv 6. UiTs utdanninger skal gi studentene relevant kunnskap om samisk kultur 7. UiT skal tilby attraktive utdanninger og kvalitetssikrede utvekslingsopphold for å styrke studiene og for å fremme rekruttering av studenter I 2015 arbeides det spesielt med kvalitet (1) og digital kompetanse i utdanningene (2 og 3). UiT ønsker å være nasjonalt ledende på fleksibel utdanning. Geografisk og historisk har vi gode forutsetninger for dette. Gjennom vårt strategiske utdanningsutvalg, bestående av alle prodekaner for utdanning og ledet av prorektor for utdanning, sikrer vi at vi en helhetlig og samordnet tilnærming. Vi bruker også kompetansen som bygges opp ved vårt senter for fremragende utdanning til å bli enda bedre til å integrere praksis og teoretisk utdanning. Vi ser at for å få det beste utbyttet av praksis i utdanningene må dette kombineres med opplæring og styrking av praksisfeltet. Historisk har dette vært praktisert på universitetssykehus, i vår nye lærerutdanning har vi etablert universitetsskoler med stor suksess, og nå ønsker vi å videreutvikle dette i andre felt. Universitets-NAV prøves ut i Finnmark og vi ser på måter å overføre dette også til privat sektor. Målet om at våre studenter skal ha relevant kunnskap om samisk kultur (6) løses på fakultetsnivå, og innebærer ulike grep for de ulike utdanningene. Strategisk mål: UiT skal legge til rette for et godt og kreativt læringsmiljø med fasiliteter som gjør universitetet attraktivt som studiested. Dette hovedmålet for læringsmiljø har fire virksomhetsmål: 1. UiT skal øke rekrutteringen av nye studenter både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og ha tilstrekkelig antall studentboliger 2. UiT skal være nasjonalt ledende på gjennomstrømning, ha et godt og inkluderende lærings- og studiemiljø og legge til rette for et velfungerende studentdemokrati 3. UiT skal bidra til at studenter kommer i kontakt med nærings- og arbeidsliv i løpet av studietiden 4. UiT skal ha gode møtearenaer for tidligere studenter UiT har, i samarbeid med Norges arktiske studentsamskipnad og vertskommunene, stor oppmerksomhet på boligsituasjonen for våre studenter. Spesielt har vi et stort problem i Tromsø, der leiemarkedet er meget trangt, boligprisene øker mest i landet og det er konkurranse om utleieenheter fra elever i videregående skole fra kommunene utenfor Tromsø. Nybygging i Tromsø de siste årene har i stor grad vært små, men meget dyre, leiligheter, noe som i mindre grad gir rom for utleie. UiT har derfor vært pådriver overfor kommunen som planmyndighet for å gjøre det mulig å bygge studentboliger raskt. Vi møter stor forståelse for 41 Side123 våre behov hos kommunen, og det er viktig å holde oppmerksomheten på dette punktet hele tiden. Troms fylkeskommune har også engasjert seg for å bedre hybelsituasjonen i Tromsø, og vi opplever et konstruktivt samarbeid mellom kommunen, fylket og oss. Våre profesjonsstudier har lang og god erfaring med praksis som en integrert del av utdanningsløpet, og gjennom målrettet utviklingsarbeid har vi videreutviklet samarbeidet med praksisfeltet, først og fremst innenfor lærerutdanningen, men også på andre studier. Vi vil i 2015 ytterligere arbeide med å utvikle god kunnskap om praksisfeltet, og å ta i bruk kunnskapen på flere studieprogram. Vårt nyopprettede «Senter for karriere og arbeidsliv» arbeider målrettet både med utplassering av studenter i internshipordninger og praksis utenom profesjonsstudiene, og med å tilrettelegge for næringsbaserte master- og bacheloroppgaver. Kvantitative styringsparametere Kvalitet i utdanning o Andel gjennomført på normert tid bachelor og master (KD, Sektormål 1) o Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på dr. grads program seks år tidligere (KD, Sektormål 1) - Samspill mellom utdanning og forskning (KD, Sektormål 1) - Attraktivitet o Antall nye studenter tatt opp inkl. geografisk fordeling o Dekningsgrad av studentboliger (egne analyser) o Søkertall per studieplass på utvalgte studium - Internasjonalisering o Antall utreisende/innreisende på utvekslingsprogram o Antall utenlandske studenter tatt opp Kvalitative styringsparametere - - Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene (KD, Sektormål 1) Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv (KD, Sektormål 2) Fleksibel utdanning (KD, Sektormål 3) Akademisk frihet og troverdighet - forskning og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid Strategisk mål: UiT skal være et breddeuniversitet med internasjonalt ledende og dristige forskningsmiljø. Dette hovedmålet for forskning har 7 virksomhetsmål: 1. UiT skal styrke forskningsvirksomheten innen strategiens tematiske satsingsområder og forskningsmiljø som er internasjonalt ledende uavhengig av tematikk 2. UiT skal øke finanseringen fra eksterne kilder 3. UiT skal gjennom utdanning, forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid og formidling bygge kunnskap og kompetanse sammen med internasjonale partnere 4. UiT skal videreutvikle robuste forskningsmiljø, og prioritere samarbeidspartnere som bidrar til å heve UiTs forskningskvalitet 5. UiT skal bli nasjonalt ledende på praksisnær profesjonsforskning 6. UiT skal ha internasjonalt konkurransedyktige ph.d.-utdanninger av høy kvalitet, og utdanne forskere som møter samfunnets behov 7. UiT skal ha nasjonal forskningsinfrastruktur som særlig bygger opp under de tematiske satsingene og de forskningsområdene hvor UiT er internasjonalt ledende 42 Side124 I 2015 vil ledelsen spesielt være opptatt av å videreutvikle vår profil som Norges arktiske universitet. Samtidig ønsker vi å sikre at våre forskningsmiljøer med potensiale til å bli verdensledende får de best mulige rammevilkår uavhengig av tematikk. Dette er en krevende balansegang for et lite breddeuniversitet. Arbeidet med å heve kvaliteten vil føre til at vi får større gjennomslag i konkurranse om eksterne midler. Vi satser også målrettet på opplæring innenfor søknadsskriving og administrativ hjelp til å skrive bedre søknader. Som lite universitet kan ikke UiT samarbeide bredt med alle internasjonalt. Vår strategiske beliggenhet i nordområdene, samt vår brede kompetanse på arktiske spørsmål gjør oss til en ettertraktet samarbeidspartner sirkumpolart. Det er lett å si ja til for mange, men vi ser at ved å prioritere mer samarbeid med færre partnere får vi mer forskning igjen. Dette jobbes det aktivt med også i 2015. Igjen må man finne balansen mellom akademisk frihet for den enkelte forsker og institusjonens behov for å begrense administrativ overhead. Vi ser at vår satsing på veiledning og forskningsgrupper medfører at våre ph.dstudenter i liten grad får sine avhandlinger refusert (2,45%, lavest i Norge3). Dette er med på å gjøre våre ph.d-studier attraktive, både nasjonalt og internasjonalt. Ved å organisere forskningen vår i forskergrupper og forskerskoler tror vi at våre ph.d-studenter blir ivaretatt på den best mulige måten. I tillegg er UiT Norges arktiske universitet vertskap for Association of Polar Early Career Scientists (APECS). Denne organisasjonen har 4600 unge forskere og forskerstudenter som medlem og bidrar til å sette UiT på kartet som et attraktivt sted for ph.d. og post docs. Gjennom to fusjoner har UiT Norges arktiske universitet fått flere profesjonsutdanninger i sin portefølje. Dette gir en unik mulighet til å forske på profesjonsutøvelse i mange av vår viktigste profesjoner, slik som sykepleier og lærer. I tillegg stimuleres og styrkes muligheten for å se på sammenheng mellom teori og praksis i mer tradisjonelle universitetsutdanninger som for eksempel jurist, økonom eller samfunnsplanlegger. Forskningsrådet har en betydelig årlig ramme til infrastruktur. UiT har i liten grad fått uttelling i konkurransen om disse midlene, og ledelsen arbeider strategisk for å få gjennomslag for viktig infrastruktur på områder der vi har nasjonale prosjekter. Dette gjelder særlig for prosjekter som faller innenfor de tematiske satsingsområdene, men også for særlig fremragende forskning på andre felt. Kvantitative styringsparametere 3 Publikasjoner - Publikasjonspoeng brutto - Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling http://www.universitetsavisa.no/incoming/article46589.ece 43 Side125 Ekstern finansiering - Brutto inntekter NFR og EU - Deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus + (KD, Sektormål 1) - Inntekter NFR og EU per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling - Andel inntekter fra BOA utenom NFR og EU (KD, Sektormål 2) Kvalitative styringsparametere - Samspill mellom forskning og utdanning (KD, Sektormål 1) Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart (KD, Sektormål 1) Forskningsinnsats i MNT- og profesjonsfag (KD, Sektormål 2) Kreativitet og engasjement - innovasjon og formidling Strategisk mål: UiT skal styrke sin posisjon og sitt omdømme gjennom god kommunikasjon, formidling av sitt arbeid og en tydelig profil. UiT skal være en pådriver for økt innovasjon og næringsutvikling i nordområdene. Dette hovedmålet for formidling og innovasjon har fem virksomhetsmål: 1. UiT skal stimulere til utvikling av kommersialiserbare ideer og bygge forskningsmiljø som er robuste og innovative gjennom samarbeid med anvendte forskningsinstitutt, innovasjonsmiljø og næringsliv 2. UiT skal bruke sitt eierskap i randsoneinstitusjoner til å nå sine strategiske mål 3. UiT skal bidra i videreutviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv, og aktivt dele kunnskap 4. UiT skal preges av en god kultur for allmennrettet formidling gjennom åpne kanaler for publisering samt gjennom utstillinger, tidsskrifter og media 5. UiT skal bidra til at forskningsbasert kunnskap ligger til grunn for samfunnsdebatten Forskning kan i noen tilfeller føre frem til kunnskap og ideer som kan danne grunnlag for kommersiell virksomhet. Spesielt innenfor bioteknologi har UiT et stert forskningsmiljø som frembringer mye kommersialiserbar kunnskap. I 2015 vil vi ytterligere styrke vårt samarbeid med bioteknologimiljøene utenfor UiT, både i instituttsektoren og i næringslivet. Dette vil skje både gjennom arbeid på fakultetsnivå og i forskningsavdelingen sentralt. Vi vil også satse på opplæring og bevisstgjøring av forskere og administrativt ansatte, blant annet med et eget seminar om IPR. 4 Vår nye SFI, CIRFA , har et stort potensiale for forretningsutvikling, spesielt med tanke på at omfanget av næringsvirksomhet i Arktis øker, og med det behovet for sikker informasjon om isforhold og vær. I tillegg til å tilby forskningsbasert utdanning og derigjennom viktig kompetanse i samfunnet bidrar UiT til å spre kunnskap gjennom allmennrettet og målrettet formidling av vår forskning. Det er en utfordring å få vitenskapelig personell til å sette av tid og energi til formidling, siden dette verken gir utslag i studiepoeng, publikasjonspoeng eller gir grunnlag for opprykk. Likevel ser vi at vi har noe forskere som er aktive og strålende formidlere av sin forskning, og som bidrar til å spre sin kunnskap til skoleelever, den alminnelige borger, studenter og andre forskere med like stor innlevelse. UiT ønsker at flere forskere finner glede og nytte av formidling, og vil tilby opplæring og praktisk hjelp til formidling til de forskere som ønsker dette. Vi oppmuntrer også våre forskere til å delta i samfunnsdebatten 4 Centre for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations 44 Side126 Vi vil også støtte aktiv og målrettet formidling mot næringslivet. Det etterstrebes en balanse slik at vi ikke gjennom vår formidlingsvirksomhet slår bena under instituttsektorens mulighet til å selge sine tjenester til det samme næringslivet. Også ved oppdragsforskning for næringslivet må vi være oss bevisst en rolledeling mellom et tungt, statlig finansiert universitet og instituttsektoren. For museet har vi følgende virksomhetsmål: 1. Tromsø Museum skal være et ledende miljø i forskningsformidling og en aktiv kunnskapsprodusent for en bærekraftig kultur- og naturforvaltning i nordområdene med vitenskapelige samlinger som aktive elementer i forskningen 2. Tromsø Museum skal ha en forsvarlig sikring og lagring av vitenskapelige samlinger og gjøre disse tilgjengelig for forskning, undervisning, forvaltning og allmennhet Kvantitative styringsparametere Innovasjon - Antall nye forretningsideer (15) - Antall nye selskaper (0) Formidling - Andel publikasjoner for open access (egne analyser) Samarbeid med arbeidsliv - Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet utenom NFR og EU (KD, Sektormål 1) Kvalitative styringsparametere Publikumsbesøk - Antall personer - Antall grupper - Antall skoleklasser Tilgjengelighet og sikring - Andel av de vitenskapelige samlinger og arkiv tilgjengeliggjort på web - Andel magasinlokaler med tilfredsstillende standard for sikkerhet (KD, Sektormål 4) - Andel magasinlokaler med tilfredsstillende standard for bevaring (KD, Sektormål 4) Nærhet og engasjement - arbeidsmiljø og organisasjon Strategisk mål: UiT skal ha et godt arbeidsmiljø og en effektiv, robust og fleksibel organisasjon som bidrar til at UiT når sine mål. Dette hovedmålet for personal og organisasjon har ni virksomhetsmål: 1) UiT skal ha et likestilt og inkluderende arbeidsmiljø der den enkelte medarbeider gis god faglig og kollegial oppfølging og støtte 2) UiT skal ha en livsfasetilpasset personalpolitikk 3) UiT skal ha gode ordninger for kompetanse- og karriereutvikling der undervisningsog forskningsoppgaver sidestilles 4) UiT skal være en attraktiv arbeidsgiver med konkurransedyktige vilkår og en rekrutteringspolitikk som vektlegger kvalitet 5) UiT skal legge til rette for økt internasjonal mobilitet 45 Side127 6) UiT skal sikre effektivitet og kvalitet på sine støttefunksjoner gjennom løpende forbedringsprosesser med bred involvering 7) UiT skal ha kompetanse og kapasitet til å realisere og videreutvikle funksjonelle og arealeffektive bygninger, hensiktsmessige tekniske løsninger og gode IT-systemer 8) UiT skal ha en kultur for fremragende ledelse og medarbeiderskap, og fremme samarbeid på tvers i organisasjonen 9) UiT skal i alle deler av virksomheten arbeide for en bærekraftig utvikling I 2014 gjennomførte UiT en omfattende arbeidsmiljøundersøkelse som brukes som utgangspunkt for mye av det personalpolitiske arbeide i 2015. Undersøkelsen viste at vi generelt har et godt arbeidsmiljø ved UiT, men at enkelte enheter har konkrete utfordringer det må tas tak i. Alle enheter har valgt ut forbedringsområder og bevaringsområder for sin enhet, og der det er spesielt utfordrende områder vil sentral personalavdeling bistå med hjelp og kompetanse til å sikre en god prosess. For sektoren er det en hovedutfordring å redusere omfanget av midlertidig ansettelser. Det er krevende både for organisasjonen og den enkelte å ha et stort omfang av midlertidig ansatte, samtidig som finansieringssystem og stillingsvern gjør det svært vanskelig å tilby flere fast ansettelse. Det er gledelig at Teknologibygget er ferdig og byggingen av MH-II kommer i gang. Likevel har UiT fortsatt store behov for stort behov for økte arealer til økonomistudiene, geologi og biologi. Videre er det viktig å få lærerutdanningen til Campus Breivika for å få full nytte av vårt brede fagmiljø, og vi må få sikret våre museumsgjenstander bedre ved å få realisert et nytt museumsbygg med et tidsriktig magasin. Både forskning, undervisning og administrative oppgaver er avhengig av velfungerende ITløsninger. Den teknologiske utviklingen går så fort at det skaper store utfordringer å henge med samtidig som vi sikrer gode og gjennomtenkte beslutningsprosesser og budsjettmessig disiplin. I 2015 vil vi videreføre Veikart for IT for å gjøre oss enda bedre i stand til å ta de riktige beslutningene om IT-infrastruktur i rett tid og på rett grunnlag. Spesielt vil vi ha oppmerksomhet rundt driftsmessige konsekvenser av innføring av nye systemer, samt digitalisering av utdanning og eksamen. UiT vil fortsette samarbeidet med de tre andre breddeuniversitetene om hensiktsmessige IKT-løsninger. UiT har organisert lederutvikling på alle nivåer i organisasjonen gjennom samlinger og kurstilbud. Dette vil også være høyt prioritert i 2015. I arbeidet med likestilling vil vi videreføre våre gode erfaringer med opprykksprosjektet. Vi vil spesielt ha oppmerksomhet på NMT-fagene, der kvinneandelen er svært lav. En mentorordning for stipendiater vil prøves ut i 2015, fordi denne gruppen er svært viktig for rekruttering til vitenskapelige stillinger. Kvantitative styringsparametere Kompetanseutvikling - Antall opprykk til førstelektor, dosent, førsteamanuensis, professor Internasjonalisering - Internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/gjesteforskere Likestilling og midlertidighet - Andel kvinner i dosent og professorstillinger (KD, Sektormål 4) - Andel midlertidig ansatte (KD, Sektormål 4) Kvalitative styringsparametere Langsiktig økonomisk planlegging (KD, Sektormål 4) Solide fagmiljøer (KD, Sektormål 4) 46 Side128 VI. Årsregnskap Regnskappr31.12.2014,UniversitetetiTromsø- Ledelseskommentarer Virksomhetens formål: Virksomheten ved UIT Norges arktiske universitet skal være forankret i både grunnforskning, praksisnær profesjonsforskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, forskningsformidling, disiplinært forankret utdanning og profesjonsutdanning. Med dette mangfoldet som utgangspunkt ønsker universitetet å skape nye og spennende løsninger innenfor forskning, utdanning og formidling. Universitetet har også et særskilt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde Tromsø museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. UIT skal være en pådriver og ressurs for den videre utviklingen i Nord-Norge og har tatt mål av seg til å bli en tydelig regional aktør og samarbeidspartner for offentlig virksomhet og privat næringsliv. Bekreftelse på regnskapsavleggelse: Universitetets regnskap pr 31.12.2014 er avlagt i samsvar med reglene i statlige regnskapsstandarder med tilpasninger gjeldende for nettobudsjetterte virksomheter. Riksrevisjonen er universitetets revisor og foretar revisjonen av institusjonens årsregnskap. Vesentlige endringer i resultat- og balanseposter sammenlignet med tidligere regnskap: Utvikling i avsetninger, jf. note 15 i regnskapet: Avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert virksomhet viser pr. 31.12.2014 totalt 334,5 mill. kr, og er en reduksjon med 50 mill. kr sammenlignet med nivået pr. 31.12.2013, jf. tall i note 15. Av disse er avsetninger i bevilgning fra Kunnskapsdepartementet på totalt 329 mill.kr. Avsetninger til utsatt virksomhet utgjør ca. 181 mill. kr og er en økning på 10 mill. kr sammenlignet med årsskiftet 2013. Resterende andel av avsetningene er bundet til strategiske formål og investeringer. Avsetninger til større investeringer er redusert med 68 mill kr sammenlignet med årsskiftet 2013, og har sammenheng med UITs pågående prosesser med nybygg, renoveringer og utstyrsbevilgningen til det nye teknologibygget hvor investeringene sluttføres i første halvdel 2015. Midler fra Norges Forskningsråd (NFR) viser pr 31.12.2014 en negativ avsetning på 4,4 mill. kr, og er en reduksjon i avsetninger med 42 mill. kr sammenlignet med årsskiftet 2013, jf. tall fra note 15. Det bemerkes at avsetningene som relateres til NFR-prosjekter også inkluderer midler til enkeltprosjekter fra andre kilder enn NFR på grunn av regnskapstekniske forhold. Avsetninger fra andre statlige etater, regionale forskningsfond og andre bidragsytere har økt med ca 5 mill kr sammenlignet med årsskiftet 2013, og utgjør pr. 31.12.2014 124 mill. kr. Virksomhetskapital: Universitetets samlede virksomhetskapital utgjør pr. 31.12.2014 61 mill. kr, inklusiv innskutt kapital, og er en økning med 2,23 kr sammenlignet med 31.12.2013. Økningen skyldes overskudd på oppdragsfinansiert aktivitet for perioden. Overskudd av oppdragsfinansiert aktivitet tilsvarer 11,9 % av de totale oppdragsinntektene for perioden, noe som nå kan betegnes som bra sammenlignet med resultat for tidligere år. Bunden virksomhetskapital er på ca. 31,2 mill. kr. Dette omfatter hovedsakelig aksjer i NORUT på ca. 20 mill. kr, Rya Gods og Skoger ca. 10 mill. kr. Ut over dette utgjør 47 Side129 resterende beløp mindre aksjeposter i andre selskaper. Avvik resultatbudsjett og resultatregnskap: På inntektssiden er det et totalt budsjettavvik på 55 mill. kroner. Avviket ansees ikke som vesentlig, men det kan nevnes at 20 mill. kroner knytter seg til et budsjettert salg av leiligheter som ikke fant sted i 2014. I tillegg er det avvik som utligner hverandre innenfor de ulike inntektskategoriene. Kostnadssiden viser et totalavvik på 151 mill. kroner knyttet til lønn, andre driftskostnader og avskrivninger. Som for tidligere perioder viser det seg at det reelle aktivitetsnivået er lavere enn det budsjetterte. Avviket på kostnadssiden anses heller ikke som vesentlig, men det kan fortsatt stilles spørsmål om budsjettkvaliteten er god nok. Sentrale inntekter og kostnader – utvikling og trender: Fusjon med Høgskolen i Finnmark: Fusjonen med Høgskolen Finnmark har blitt gjennomført på en god måte, og økonomisk sett er alle endringer vedrørende budsjett og regnskap på plass ved utgangen av 2014. Det er krevende å drive og å forvalte en institusjon med geografiske avstander. Dette gjelder driftskostnader, bygg og infrastruktur. Når det gjelder faglig tilbud og studiekvalitet, betyr den nye institusjonen et positivt løft for høyere utdanning i Finnmark. Fagtilbudet i Finnmark vil videreutvikles, blant annet innenfor økonomi, helsefag og ingeniørutdanningene. Lønnskostnader: Lønnskostnader for perioden er på totalt 1,986 mrd. kr fordelt på 2 908 årsverk. Dette utgjør 66,7% av de totale driftsinntektene for perioden. Dette er en økning med 2,5% sammenlignet med tilsvarende periode i 2013. Da utgjorde andel lønnskostnader 62,2% av driftsinntektene. Økningen skyldes både økt antall ansatte med 295 årsverk sammenlignet med 2013, i tillegg til generell lønnsøkning. Investeringer og bygg: Universitetsstyret har vedtatt utbygging og renovering av bygg for ca 350 mill kr over UITs egen budsjettramme over en 4-års-periode fra 2014. Første bygg er sluttført (modulbygg på campus), og arbeidet med renovering av Breivang er godt i gang. Det er har tilkommet en økning av estimert kostnadsramme på ca 5 mill kr pr nå. Sluttføring av arbeidet med Breivang vil bli prioritert, og resterende byggeplaner er under ennå i prosjekteringsfasen. Dette gjelder f.eks nytt biologibygg hvor det nå foreligger et ferdig forprosjekt. Investeringskostnadene tas innenfor UITs egen budsjettramme ved omdisponering av midler fra andre formål. Det gjøres årlige avsetninger i budsjettet øremerket til bygg og arealer, og ved salg av eiendom øremerkes gevinsten til kjøp, vedlikehold og bygging av lokaler til undervisnings- og forskningsformål. Realisering av byggeplanene krever budsjettdisiplin og regelmessig oppfølging av den økonomiske situasjonen på alle nivå ved universitetet. I tillegg til bygg og arealer, har universitetet krevende og kostbar infrastruktur som må investeres og vedlikeholdes. Dette gjelder blant annet drift og vedlikehold av båter, fly, flysimulator og annen infrastruktur tilknyttet medisin- og helsefagene, tannlegeutdanningen og ingeniørutdanningen. Det nye teknologibygget er ferdig innflyttet, selv om det ennå gjenstår noen investeringer i tilknytning til bygg og utstyr. Bygget inneholder avansert og kostbart utstyr, og vil kreve fremtidige ressurser til oppgraderinger og vedlikehold. Oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet: Inntekter fra andre kilder enn bevilgning fra Kunnskapsdepartementet utgjør en stor del av universitetets samlede inntekter. Pr. 31.12.2014 var disse på 636 mill. kr. I prosent utgjør 48 Side130 dette 21,4% av universitetets samlede inntekter, og er på samme nivå som for tilsvarende periode i 2013. De eksterne inntektene inkluderer tildelinger fra andre statlige, fylkeskommunale og kommunale organer, EU, næringslivet, organisasjoner i tillegg til gaver og gaveforsterkninger. Av dette utgjør tilskudd fra NFR (Norges Forskningsråd) ca. 200 mill. kr og fra EU 26 mill kr. Inntekt fra annen bidragsfinansiert aktivitet er i perioden på 87 mill. kr. Sammenlignet med samme periode i 2013, er det en økning i NFR-inntektene med 37 mill kr, mens det for EU-inntektene er en økning med 3 mill kr. Inntekter fra oppdragsfinansiert virksomhet var pr. 31.12.2014 på 18,8 mill, og er en økning med 0,4 mill kr sammenlignet med samme periode i 2013. Studiepoengproduksjonen, utvikling i studenttall: Studenttallet for ser ut til å stabilisere seg, mens det forventes en liten vekst i studiepoengproduksjonen sammenlignet med 2013. Dette gir forventninger om økt budsjettuttelling over resultatbasert undervisningsfinansiering for 2016 men en avtakende vekst for kommende år. Det er også noe usikkert hvordan nytt finansieringssystem vil påvirke budsjettsituasjonen fra innføringsåret 2016. Universitetet i Tromsø hadde høsten 2014 12 180 registrerte studenter. Dette er 233 studenter færre enn høsten 2013. Universitetet hadde i 2014-budsjettet en nedgang i tildelingen over RBO (resultatbasert omfordeling av forskningsmidler) sammenlignet med 2013. Foreløpige tall viser en liten økning i vitenskapelig publisering sammenlignet med 2013. Regnskapet for 2014 for UIT viser også en økning i tildelte midler både fra Norges Forskningsråd og fra EU. Antall uteksaminerte doktorgrader ser ut til å gå ned sammenlignet med 2013. Uttellingen over RBO avhenger av UITs relative resultat sammenlignet med sektoren for øvrig, og det er derfor vanskelig å si noe om hvilke utslag dette vil gi før rapporteringen på RBO er gjennomført. Tromsø, 12.03.2015 Anne Husebekk Styrets leder Curt Rice Hans Kristian Hernes Audun Hetland Marianne Haukland Bjørn Hersoug Kjersti Dahle Markus Johansen Steffen Hanebo 49 Side131 Herbjørg Valvåg Arvid Jensen Jan-Frode Janson Marit Helene Pedersen 50 Side132 Målstruktur for UiT – virksomhetsmål og styringsparametere. Sammenholdt med Sektormålene for 2015 UiTs mål vs sektormål Overordnede mål Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Sektormål 3 God tilgang til utdanning Faglig bredde Beliggenhet i nordområdene UiT Norges arktiske universitet skal utnytte vår sentrale beliggenhet i nordområdene, vår faglige bredde og kvalitet og våre tverrfaglige fortrinn til å møte fremtidens utfordringer. Side133 Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Tverrfaglige fortrinn UiTs mål vs sektormål UiT skal bidra med kunnskap og menneskelige ressurser for å skape økonomisk, kulturell og sosial utvikling i nord. UiT skal være internasjonalt ledende innen følgende kunnskapsområder: - Energi, klima, samfunn og miljø - Bærekraftig bruk av ressurser - Teknologi - Helse, velferd og livskvalitet - Samfunnsutvikling og demokratisering Disse tematiske målene skal angi retning for øvrige strategiske mål og virksomhetsmål Strategisk mål UiT: UiT skal tilby forskningsbaserte utdanninger med kvalitet på høyt internasjonalt nivå. Universitetet skal ha bredde og mangfold i sitt samlede utdanningstilbud Virksomhetsmål 1. UiT skal utvikle gode og nye virkemidler for å skape fremragende utdannings- og undervisningskvalitet Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Ambisjon om å bli verdensledende på utvalgte felt Alle de tematiske områdene har passende tema Kvalitativ styringsparameter: resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart Kvalitativ styringsparameter: samspill mellom forskning og utdanning Kvalitativ styringsparameter: studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Side134 Sektormål 3 God tilgang til utdanning Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Tematiske satsinger understreker og tydeliggjør vår profil UiTs mål vs sektormål 2. UiT skal øke bruken av læringsfremmende teknologi og implementere digitale eksamensformer 3. UiT skal bruke fleksible og nettstøttede undervisningsformer som sitt viktigste virkemiddel for å gjøre utdanninger tilgjengelig utenfor campusene 4. UiT skal ha nasjonalt ledende lærerutdanninger 5. UiT skal utvikle sin studieportefølje og utdanningskvalitet i dialog med studenter og arbeidsliv Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Sektormål 3 God tilgang til utdanning Kvalitativ styringsparameter: studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Kvalitativ styringsparameter: fleksibel utdanning Kvalitativ styringsparameter: samspill mellom forskning og utdanning En viktig parameter for velferd er gode lærerutdanninger Kvalitativ styringsparameter: samarbeid med samfunns- og arbeidsliv 6. UiTs utdanninger skal gi studentene relevant kunnskap om samisk kultur 7. UiT skal tilby attraktive utdanninger og kvalitetssikrede utvekslingsopphold for å styrke studiene og for å fremme rekruttering av studenter Side135 Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem UiTs mål vs sektormål Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Strategisk mål UiT: UiT skal legge til rette for et godt og kreativt læringsmiljø med fasiliteter som gjør universitetet attraktivt som studiested. Virksomhetsmål 1. UiT skal øke rekrutteringen av nye studenter både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og ha tilstrekkelig antall studentboliger 2. UiT skal være nasjonalt ledende på gjennomstrømning, ha et godt og inkluderende lærings- og studiemiljø og legge til rette for et velfungerende studentdemokrati 3. UiT skal bidra til at studenter kommer i kontakt med næringsog arbeidsliv i løpet av studietiden Kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Kvalitativ styringsparameter: samarbeid med samfunns- og arbeidsliv 4. UiT skal ha gode møtearenaer for tidligere studenter Side136 Sektormål 3 God tilgang til utdanning Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem UiTs mål vs sektormål Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Strategisk mål: UiT skal være et breddeuniversitet med internasjonalt ledende og dristige forskningsmiljø. Virksomhetsmål 1. UiT skal styrke forskningsvirksomheten innen strategiens tematiske satsingsområder og forskningsmiljø som er internasjonalt ledende uavhengig av tematikk 2. UiT skal øke finanseringen fra eksterne kilder Kvalitativ styringsparameter: resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart Side137 Sektormål 3 God tilgang til utdanning Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Kvalitativ styringsparameter: solide fagmiljøer UiTs mål vs sektormål Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Kvantitativ styringsparameter: andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet(BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og Forskningsrådet 3. UiT skal gjennom utdanning, forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid og formidling bygge kunnskap og kompetanse sammen med internasjonale partnere Ny kvantitativ styringsparameter: deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus+ 4. UiT skal videreutvikle robuste forskningsmiljø, og prioritere samarbeidspartnere som bidrar til å heve UiTs forskningskvalitet 5. UiT skal bli nasjonalt ledende på praksisnær profesjonsforskning Kvalitativ styringsparameter: resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart Kvalitativ styringsparameter: forskningsinnsats i MNT- og profesjonsfag 6. UiT skal ha internasjonalt konkurransedyktige ph.d.utdanninger av høy kvalitet, og utdanne forskere som møter samfunnets behov Side138 Sektormål 3 God tilgang til utdanning Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem UiTs mål vs sektormål Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling 8. UiT skal ha nasjonal forskningsinfrastruktur som særlig bygger opp under de tematiske satsingene og de forskningsområdene hvor UiT er internasjonalt ledende Strategisk mål UiT: UiT skal styrke sin posisjon og sitt omdømme gjennom god kommunikasjon, formidling av sitt arbeid og en tydelig profil. UiT skal være en pådriver for økt innovasjon og næringsutvikling i nordområdene. Virksomhetsmål 1. UiT skal stimulere til utvikling av kommersialiserbare ideer og bygge forskningsmiljø som er robuste og innovative gjennom samarbeid med anvendte forskningsinstitutt, innovasjonsmiljø og næringsliv 2. UiT skal bruke sitt eierskap i randsoneinstitusjoner til å nå sine strategiske mål Side139 Sektormål 3 God tilgang til utdanning Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem UiTs mål vs sektormål Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Sektormål 3 God tilgang til utdanning Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem 3. UiT skal bidra i videreutviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv, og aktivt dele kunnskap 4. UiT skal preges av en god kultur for allmennrettet formidling gjennom åpne kanaler for publisering samt gjennom utstillinger, tidsskrifter og media 5. UiT skal bidra til at forskningsbasert kunnskap ligger til grunn for samfunnsdebatten Strategisk mål UiT: UiT skal ha et godt arbeidsmiljø og en effektiv, robust og fleksibel organisasjon som bidrar til at UiT når sine mål. Virksomhetsmål 1. UiT skal ha et likestilt og inkluderende arbeidsmiljø der den enkelte medarbeider gis god faglig og kollegial oppfølging og støtte Kvantitativ styringsparameter: andel kvinner i dosent- og professorstillinger 2. UiT skal ha en livsfasetilpasset personalpolitikk Side140 UiTs mål vs sektormål Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling 3. UiT skal ha gode ordninger for kompetanse- og karriereutvikling der undervisnings- og forskningsoppgaver sidestilles 4. UiT skal være en attraktiv arbeidsgiver med konkurransedyktige vilkår og en rekrutteringspolitikk som vektlegger kvalitet Sektormål 3 God tilgang til utdanning Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Kvantitativ styringsparameter: andel midlertidig ansatte 5. UiT skal legge til rette for økt internasjonal mobilitet 6. UiT skal sikre effektivitet og kvalitet på sine støttefunksjoner gjennom løpende forbedringsprosesser med bred involvering Kvalitativ styringsparameter: langsiktig økonomisk planlegging 7. UiT skal ha kompetanse og kapasitet til å realisere og videreutvikle funksjonelle og arealeffektive bygninger, hensiktsmessige tekniske løsninger og gode IT-systemer Kvalitativ styringsparameter: langsiktig økonomisk planlegging Side141 UiTs mål vs sektormål Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling 8. UiT skal ha en kultur for fremragende ledelse og medarbeiderskap, og fremme samarbeid på tvers i organisasjonen 9. UiT skal i alle deler av virksomheten arbeide for en bærekraftig utvikling Virksomhetsmål 1. Tromsø Museum skal være et ledende miljø i forskningsformidling og en aktiv kunnskapsprodusent for en bærekraftig kultur- og naturforvaltning i nordområdene med vitenskapelige samlinger som aktive elementer i forskningen Side142 Sektormål 3 God tilgang til utdanning Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem UiTs mål vs sektormål Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling 2. Tromsø Museum skal ha en forsvarlig sikring og lagring av vitenskapelige samlinger og gjøre disse tilgjengelig for forskning, undervisning, forvaltning og allmennhet Side143 Sektormål 3 God tilgang til utdanning Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem kvalitativ styringsparameter: andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillend e sikret andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillend e bevart Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/5142 12.03.14 Rapporteringskrav for årsrapport Vi viser til tildelingsbrevet for 2014 om rapporteringskrav. Finansdepartementet har fastsatt nye standarder for årsrapport og årsregnskap i statlige virksomheter. Dette er gjort gjennom endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten 18. september 2013. Den viktigste endringen er at statlige virksomheter skal avlegge en årsrapport med en felles overordnet struktur og at leders/styrets beretning og årsregnskapet skal signeres. For nasjonale fellesoppgaver organisert etter universitets- og høyskoleloven § 14 (4) innebærer dette at årsrapporten vil erstatte rapport og planer fra og med rapporteringen for 2014. For virksomheter som har et styre som øverste organ, skal styret signere beretningen og årsregnskapet. Det at alle styremedlemmene skal signere på årsregnskapet, innebærer ingen endring i styrets ansvar. Hensikten med felles standard for årsrapport fra Finansdepartementet er bedre kvalitet, mer åpenhet og mindre omfattende rapportering. Målet med en standardisering er å legge bedre til rette for strategisk styring, forenkle arbeidet med utarbeiding av årsrapportene, gjøre innholdet lettere tilgjengelig og gi bedre grunnlag for sammenlikninger over år og på tvers av statlige virksomheter. Kunnskapsdepartementet har hatt dialog med Universitets- og høgskolerådet (UHR) om de nærmere kravene til innhold i årsrapporten som departementet skal fastsette iht. økonomiregelverket (bestemmelsene pkt. 1.5.1). Kravene til rapporteringen i Årsrapport (2014-2015) er vedlagt. Postadresse Postboks 8119 Dep NO-0032 Oslo [email protected] Kontoradresse Kirkeg. 18 http://www.kd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90* Org no. 872 417 842 Side144 Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Mai-Lin Hofsøy 22247743 Informasjon om krav til regnskapsrapporteringen i årsrapporten kommer i eget brev. Med hilsen Arne Lunde (e.f.) avdelingsdirektør Mai-Lin Hofsøy seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: Riksrevisjonen Vedlegg 1 Side 2 Side145 Adresseliste BIBSYS Samordna opptak RENATEsenteret Norgesuniversitetet Kunst- og designhøgskolen i Bergen Universitetet i Oslo Postboks 1133 Blindern NTNU, Realfagbygget Universitetet i Tromsø Strømgaten 1 Postboks 1072 Blindern Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet CRISTIN Postboks 1059 Blindern Artsdatabanken Program for kunstnerisk utviklingsarbeid v/leder Kopi: Riksrevisjonen Side 3 Side146 7491 0318 7491 9037 5015 0316 7491 TRONDHEIM OSLO TRONDHEIM TROMSØ BERGEN OSLO TRONDHEIM 9019 TROMSØ 0316 7491 OSLO TRONDHEIM Universitetsledelsen Arkivref: 2014/2099/SAN002 Dato: 02.03.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Universitetsstyret Møtedato: 12.03.2015 Sak: 14/15 Opprettelse av forskerlinje odontologi ved Det helsevitenskapelige fakultet Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret godkjenner opprettelse av en forskerlinje i odontologi med oppstart høsten 2015. Forskerlinjen tilbys i første omgang i en pilotperiode over tre år 2. Universitetsstyret ber Det helsevitenskapelige fakultet om å endre studietilbudet slik at det innfrir NOKUTs krav og følger Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets bestemmelser. Dette arbeidet gjøres i god tid før studiestart 3. Forskerlinjen finansieres innenfor Det helsevitenskapelige fakultets budsjettramme 4. Forskerlinjen skal evalueres etter tre års drift og universitetsdirektøren skal orienteres om resultatet. Bakgrunn Rekrutteringssituasjonen for vitenskapelig personell til tannlegeutdanningen er utfordrende. Dette er en situasjon Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) og instituttledelsen ved Institutt for klinisk odontologi (IKO) har arbeidet for å bedre rekrutteringen av vitenskapelig personale. Ett ledd i dette er forslaget om å etablere en forskerlinje for odontologistudenter. Håpet er at dette vil bidra til bedre rekrutteringen til framtidige vitenskapelige stillinger. Det har vist seg at de nyutdannede tannlegene fra UiT Norges arktiske universitet (UiT) for en stor grad blir i landsdelen, og at de går rett ut i arbeid ved offentlige og private klinikker. UiT trenger imidlertid tannleger med førstestillingskompetanse for å løfte kvaliteten på det faglige arbeidet ved fakultetet og nasjonalt. UiT har allerede en forskerlinje i medisin, som ble startet opp som en del av en nasjonal handlingsplan for å rekruttere og stimulere leger til forskning. Resultatene viser at de som har gjennomført forskerlinjen bruker kortere tid på ph.d.-studiet enn de øvrige medisinstudentene, har høyere gjennomføringsgrad på medisinstudiet, høyere andel gjennomførte ph.d.-grader, og er yngre når de disputerer1. Forskerlinjen er foreslått introdusert tidlig i studieløpet, for å gjøre det mer synlig for studentene de mulighetene som ligger innenfor forskning. Målgruppen er studenter som tidlig i studiet viser Mellom 2007-2011 brukte forskerlinjestudentene 1,7 år på ph.d.-studiet mens øvrige medisinere brukte 4,26 år. Ved disputastidspunktet var gjennomsnittsalderen 30,2 år, mens tilsvarende er 38 år for øvrige medisinere. 1 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side147 interesse for forskning, og som ønsker å fordype seg i kliniske eller samfunnsodontologiske problemstillinger. På bakgrunn av de gode erfaringene med forskerlinje medisin har Helsefak nå utarbeidet et forslag til en forskerlinje tilpasset tannlegestudentene. En redegjørelse om dette og forslag til studieplan finnes som vedlegg 1. Styret ved Det helsevitenskaplige fakultet fattet 25. september 2014 følgende vedtak i sak FS 31/14 Studiegramporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet 2015/2016: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet anbefaler oppretting av forskerlinje i odontologi, IKO. Saken oversendes Universitetsdirektøren v/UTA. På denne bakgrunn søker Helsefak i brev datert 30. september 2014 om å få opprette en forskerlinje i odontologi (vedlegg 2). Kort beskrivelse av den foreslåtte forskerlinjen i odontologi Forskerlinjen beskrives av Helsefak som en påbygging av det 5-årige integrerte mastergradsprogrammet i odontologi. Det er kun studenter som er tatt opp på integrert master i odontologi, og som har full studieprogresjon, som skal kunne få opptak på forskerlinjen. Studentene skal søke om opptak etter endt første studieår, og skal ha oppstart på forskerlinjen etter endt andre studieår. Studentene som tas opp til forskerlinjen skal fullføre masterstudiet i odontologi samtidig som de deltar på forskerlinjeaktivitetene. Studenter på forskerlinjen skal gjennomføre odontologistudiet i løpet av seks år, og det kreves en ekstra innsats tilsvarende 120 studiepoeng utover den 5-årige integrerte master i odontologi. Studiepoengene på ph.d.-nivå skal gjennomføres ved at forskerlinjestudentene tar ett års undervisningsfritt fra masterstudiet for fulltidsforskning, og i tillegg skal de gjennom minst to studieår bruke sommerferiene, kvelder og helger til forskerlinjeaktiviteter. De 120 studiepoengene utgjøres av en oppgave på 90 studiepoeng og ph.d.-emner med et samlet omfang på 30 studiepoeng, tilsvarende den ordinære opplæringsdelen for ph.d -studiet ved Helsefak. Oppgaven skal gjennomføres under veiledning, der studenten inkluderes i en forskningsgruppe. Veiledningen skal gis av IKOs egne forskere, men eksterne biveiledere kan oppnevnes på samme måte som for studenter på det ordinære ph.d.-programmet. En student som har gjennomført forskerlinjen og deretter starter på ph.d.-studiet vil få godkjent en vitenskapelig artikkel samt hele den formelle opplæringsdelen til ph.d.-studiet, og vil da i utgangspunktet kunne bruke minst ett år kortere tid på ph.d.-studiet. Ansvar og daglig drift skal ligge under IKO, med støtte fra forskningsadministrasjonen ved Helsefak, gjennom de etablerte rutinene for forvaltningen av forskerutdanningen og administrasjon av forskerlinjen medisin. IKO opplyser at de har finansiering for 18 vitenskapelige stillinger, men at de nå har ansatt 12,8 faste vitenskapelige årsverk, fordelt på 8,4 årsverk professorer i faste stillinger og 4,2 årsverk førsteamanuenser i faste stillinger. Målsettingen er å øke den vitenskapelige staben, og det antas at flere tilsettinger vil bli gjennomført i nær framtid. Opprettelsen av forskerlinje odontologi vil ifølge fakultetet ikke medføre økninger i den vitenskapelige staben ut over de ansettelsene som allerede er under planlegging. Det vil heller ikke være behov for å opprette nye administrative stillinger. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side148 2 Forskerlinjen skal i første omgang gjennomføres som et pilotprosjekt over tre år med finansiering fra RDA Troms (næringsrettede midler til regional utvikling) og Helsefak, med opptak av to forskerlinjestudenter per år. IKO har beregnet at hele studieløpet per forskerlinjestudent vil koste kr 534 000. Lønn til veileder og indirekte kostnader er ikke medregnet i beløpet. IKO har fått finansiering av RDA Troms for én forskerlinjestudent og vil ta i bruk ubenyttede midler fra ubesatte stillinger for å dekke resten av kostnadene. Ved opptak av to studenter per år over tre år vil det bety at IKO vil bruke 2,67 millioner kroner av egne midler. Etter dette skal Helsefak evaluere ordningen, blant annet i forhold til økonomiske forutsetninger, før fakultetet tar en beslutning om eventuell videreføring av forskerlinjen. Universitetsdirektørens vurderinger Opprettelse av forskerlinje i odontologi anses både av fakultets- og universitetsledelsen som et viktig strategisk tiltak for å øke den faglige rekrutteringen til odontologi ved UiT. Forskerlinjekonseptet er lagt opp slik at studentene tidlig inkluderes i et forskningsmiljø og selv får utføre forskning. Erfaringene fra forskerlinjen medisin viser at dette både øker interessen for forskning, og mange ønsker å fortsette med forskning ved å ta en ph.d.-grad med tanke på en videre akademisk karriere. De gode erfaringene med forskerlinjen medisin ved UiT og andre universiteter gir grunn til å tro at også en forskerlinje for tannlegestudenter vil være vellykket. Universitetsdirektøren mener likevel at forskerlinjemodellen innebærer noen faglig sett viktige problemstillinger som må vurderes nøye. Universitetsdirektøren vil i det følgende gi en vurdering av de viktigste problemstillingene. Faglig nivå Forskerlinjemodellen skiller seg fra ordinære studieløp på flere områder, og medfører problemstillinger knyttet til utdanningens faglige nivå. Det faglige innholdet på forskerlinjen skal være på ph.d.-nivå, mens studentene i realiteten er i gang med en masterutdanning når de starter på forskerlinjen. De innehar dermed ikke det faglige grunnlaget som forutsettes for studier på ph.d.-nivå. For å få opptak til et ph.d.-emne ved UiT kreves normalt minimum fullført mastergrad. Forskerlinjestudentene får imidlertid anledning til å ta ph.d.-emner etter to års studier, det vil si mens de er å regne som studenter på et faglig laveregrads nivå (bachelornivå). På forespørsel fra universitetsdirektøren kommenterer Helsefak (vedlegg 3) at erfaringen er at forskerlinjestudentene på medisin klarer å gjennomføre ph.d.-emnene uten særlige problemer. Helsefak hevder at de tar opp svært motiverte og flinke studenter, som er villige til å arbeide ut over det som normalt forventes av studentene. De er derfor i stand til å ta emner på doktorgradsnivå. Universitetsdirektøren mener imidlertid dette reiser utfordringer både med hensyn til hvordan man skal klare å ivareta det faglige nivået på disse emnene, og i forhold til de faglige forutsetningene forskelinjestudentene faktisk har for å kunne oppnå et læringsutbytte på ph.d.-nivå etter bare to års studier. Det foregår en faglig modning og utvikling i løpet av et mastergradsstudium, som leder inn mot et doktorgradsstudium. Universitetsdirektøren mener det derfor kan stilles spørsmål ved om nivået på disse ph.d.-emnene holder tilstrekkelig høyt nivå, siden det forutsettes at laveregrads studenter klarer å bestå disse emnene uten problemer. Videre skal studentene skrive en oppgave på 90 studiepoeng som ifølge studieplanen fortrinnsvis skal være en publisert artikkel i et internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering, og som senere skal kunne inngå i ph.d.-avhandlingen. Alternativt skal oppgaven kunne leveres og vurderes på lik linje med en mastergradsoppgave. Kunnskapsdepartementets mastergradsforskrift setter som krav at en masteroppgave maksimalt kan ha omfang på 60 studiepoeng, og dette er ikke forenlig med UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side149 3 omfanget på 90 studiepoeng, slik det framgår i den foreslåtte studieplanen. Videre er de faglige kravene til læringsutbytte for denne oppgaven satt høyere enn masternivå, slik at den må vurderes med utgangspunkt i det forventede læringsutbyttet på ph.d.-nivå. Arbeidsomfang og uttelling i studiepoeng Forskerlinjen krever en ekstra arbeidsinnsats tilsvarende 120 studiepoeng utover det ordinære odontologistudiet på fem år. Likevel er det lagt opp til at forskerlinjen skal kunne gjennomføres på seks år ved å bruke sommerferier, helger og kvelder over minst to studieår. Det vil si at en kandidat som gjennomfører studiet på normert tid vil gjennomføre et sju års studium på seks år. Også andre studium ved universitetet kan argumentere for at normal arbeidsbelastning er mer intensiv enn det som ellers er vanlig, og dermed bør få uttelling i form av flere studiepoeng, uten at disse hittil har vunnet frem. Som eksempel kan nevnes masterstudenter som driver feltarbeid når andre studenter har sommerferie. Dette er en problemstilling som ble reist av universitetsdirektøren også i forbindelse med opprettingen av forskerlinjen i medisin. I ettertid er det kommet skjerpede bestemmelser vedrørende det å kunne dokumentere og redegjøre for arbeidsomfanget på alle studier. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUTs) praksis ved tilsyn av eksisterende utdanninger er å be om en særskilt redegjørelse for forventet arbeidsomfang på studietilbudene. Helsefak kommenterer at det tas opp studenter til forskerlinjen medisin etter tredje år. Da har de tre år på seg til å fullføre medisinstudiet og forskerlinjen. Medisinstudentene klarer å gjennomføre begge innenfor de tre årene. Slik Helsefak ser det, vil det samme være tilfelle for studentene ved forskerlinjen odontologi. Universitetsdirektøren mener likevel at det bør vurderes særskilt om dette en realistisk plan, og peker i den sammenheng på at odontologistudiet er normert til fem år, mens medisinstudiet er normert til seks år. Merknader til studieplanen Læringsutbyttet til forskerlinjen odontologi er i hovedsak lagt på ph.d.-nivå. Beskrivelsen av læringsutbyttet i studieplanen må imidlertid omarbeides, siden den nåværende læringsutbyttebeskrivelsen framstår som en direkte avskrift av punktene i Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Læringsutbyttet må beskrives mer fagspesifikt. Videre må de ulike kategoriene benevnes slik at det samsvarer med Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Det vil si at en i studieplanen benytter benevnelsene «Kunnskap», «Ferdigheter» og «Generell kompetanse» i stedet for begrepene Kunnskapsmål, Ferdighetsmål, Kompetansemål. Universitetsdirektøren gjør oppmerksom på at NOKUT verken godkjenner tilnærmede kopier av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, eller læringsutbyttebeskrivelser som er utformet i andre kategorier enn «kunnskap», «ferdigheter» og «generell kompetanse»2. Helsefak kommenterer at beskrivelsene av læringsutbytte er på ph.d.-nivå siden det er en grunnleggende forutsetning at forskerlinjestudentene skal kunne gjennomføre deler av ph.d.studiet i løpet av tiden på forskerlinjen. Studentene slipper da å bruke tre-fire år etter endt mastergrad for å oppnå en doktorgrad. De aktivitetene forskerlinjestudentene gjennomfører må derfor være på et nivå som kan godkjennes som en del av ph.d.-utdanningen. Av øvrige merknader til studieplanen vurderer universitetsdirektøren at den i all hovedsak oppfyller gjeldende krav. Det må imidlertid klargjøres hvilken kvalifikasjon kandidatene har ved fullført forskerlinje, og hvilke opplysninger som bør inkluderes på vitnemålet til kandidater som 2 Jf. NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften ved akkreditering av studier: http://www.nokut.no/no/Universitet-og-hoyskoler/Kvalitetssikring-og--utvikling/Akkreditering-av-nyestudietilbud/ UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side150 4 har fullført odontologiutdanningen med forskerlinje. Dersom det er slik at bestått forskerlinje kan gi uttelling for senere klinisk spesialisering i odontologiske fag, bør dette eventuelt fremgå av både studieplanen og av vitnemålet. Fagmiljø IKO fremholder at kapasiteten i fagmiljøet er tilstrekkelig for kunne ta opp to forskerlinjestudenter per år i prøveperioden. Det langsiktig målet er opptak av fire forskerlinjestudenter per år, uten at det er planlagt å øke den vitenskapelige staben for å håndtere dette. Helsefak har lang erfaring i å inkludere studentene i gode forskningsgrupper, og universitetsdirektøren forutsetter at de nye forskerlinjestudentene i odontologi ivaretas på samme gode måte som øvrige forskerlinjestudenter. Universitetsdirektøren forutsetter også at fakultetet har sikret at NOKUTs krav til fagmiljø er oppfylt. Finansiering Forskerlinjen odontologi skal i første omgang gjennomføres som et pilotprosjekt over tre år med delvis finansiering fra RDA Troms, og IKO har beregnet at de skal finansiere resterende utgifter pålydende 2,67 millioner kroner av egne midler. Etter pilotperioden ønsker instituttet at ordningen skal evalueres, blant annet i forhold til økonomiske forutsetninger før det tas beslutning om eventuell videreføring. Universitetsdirektøren forutsetter at de økonomiske beregningene er kvalitetssikret og at de dekkes innenfor fakultetets/instituttets eksisterende budsjettramme uten at det er nødvendig med tilleggsfinansiering. For ordens skyldes gjøres oppmerksom på at studieprogram som helt eller delvis finansieres av eksterne midler, skal forvaltes i henhold til Retningslinjer for forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Konklusjon UiT har profesjonsutdanninger på mange fakulteter som har utfordringer i å rekruttere fagpersoner med førstestillingskompetanse. Opprettelsen av en forskerlinje innen odontologi som ikke fyller bestemmelsene i kvalifikasjonsrammeverket, vil kunne skape presedens for opprettelsen av tilsvarende forskerlinjer innen andre profesjoner, eksempelvis innen lærerutdanning, jus og ingeniørfag. Dersom universitetet oppretter forskerlinjer som ikke oppfyller kvalifikasjonsrammeverkets bestemmelser, vil nivåforskjellene mellom de ulike gradene kunne viskes ut og det er fare for at kvaliteten til utdanningene uthules. Saken har som sådan betydning for hele UiTs måte å tenke på studiekvalitet og gradsforvaltning. Som tidligere nevnt, har de nye tannlegene som er uteksaminert fra UiT blitt rekruttert til private og offentlige tannklinikker, mens det har vært mangelfull rekruttering til forskning. Behovet for tannleger med forskerkompetanse er stort, og universitetsdirektøren mener det kan være et godt strategisk grep å opprette en forskerlinje i odontologi for å oppnå nyrekruttering. Imidlertid er det mange betenkeligheter ved å opprette en slik forskerlinje ut fra den studieplanen som er presentert fra Helsefaks side, og det vil medføre at man må sette til side de kravene som normalt stilles til nye studietilbud generelt. Spørsmålet er om rekrutteringsbehovet er så tungtveiende at det kan forsvares å fravike kravene. Da forskerlinjen medisin ble opprettet var dette et ledd i en nasjonal satsing, som alle de norske universitetene med medisinerutdanning ble med på. Den forelagte saken om forskerlinje i odontologi fremmes av Helsefak alene. Universitetsdirektøren forutsetter at Helsefak tar inn de innsigelser som er kommet til faglig nivå og studieplan, og endrer disse i tråd med anbefalingene. Helsefak bes særskilt om å vurdere kvaliteten og nivået på ph.d.-emnene (8000-nivå), siden fakultetet mener at studenter etter to års UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side151 5 studium på bachelornivå består disse emnene uten problemer. Det vises i denne sammenhengen til kvalifikasjonsrammeverket, der det er en klar premiss at tredje syklus (ph.d.-nivå) skal bygge på gjennomført andre syklus (mastergradsnivå). Universitetsdirektøren gjør også oppmerksom på at forskerlinjen medisin ble opprettet før kvalifikasjonsrammeverket var vedtatt og implementert og før NOKUT ble etablert. Med bakgrunn i de gode erfaringene som er høstet etter mange års drift av forskerlinjen medisin, anbefaler universitetsdirektøren at det opprettes en egen forskerlinje i odontologi. En forutsetning for dette er at studietilbudet endres slik at det innfrir NOKUTs krav og følger Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets bestemmelser. Forskerlinjen i odontologi bør også evalueres etter tre år. Avslutningsvis, mener universitetsdirektøren at det er viktig at det utvises varsomhet og vurderes svært nøye i hvert enkelt tilfelle når nye studietilbud som går på tvers av gradsstrukturen skal opprettes. Lasse Lønnum universitetsdirektør Pål Vegar Storeheier forskningsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandlere: Sølvi Brendeford Anderssen, AFU og Hege Skarsfjord, UTA Vedlegg: 1 Studieplan for forskerlinje i odontologi 2 Oversendelsesbrev fra Helsefak 3 Brev fra Helsefak 10.02.2015 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side152 6 Side153 Side154 Side155 Side156 Side157 Side158 Side159 Side160 Side161 Side162 Side163 Side164 Side165 Side166 Side167 Side168 Side169 Side170 Side171 Side172 Side173 Side174 Side175 Side176 Side177 Side178 Side179 Side180 Side181 Side182 Universitetsledelsen Arkivref: 2014/5719/EMP026 Dato: 03.03.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Universitetsstyret Møtedato: 12.03.2015 Sak: 15/15 Påtegning - ny åpningsbalanse pr 1.1.2014 Innstilling til vedtak: Styret vedtar ny åpningsbalanse pr 1.1.2014 for UIT Norges arktiske universitet slik denne fremgår i vedlegg i denne sak. Begrunnelse: I forbindelse med fusjonen med Høgskolen i Finnmark, ble det fra og med regnskapsåret 2014 innført ett regnskap for den nye institusjonen. I arbeidet med avslutning av de tidligere institusjonenes 2013-regnskap ble det foretatt et arbeid med utligninger og konsolidering av poster mellom de to fusjonerte institusjonene, og i denne sammenheng opprettet ny åpningsbalanse for den nye institusjonen fra regnskapsåret 2014. Ny åpningsbalanse fremgår av vedlegg til denne sak. Universitetsdirektøren la frem åpningsbalansen for påtegning i forbindelse med rapporteringen av UITs årsregnskap for 2014 i styremøtet 12.2.2015 og hvor rektor og direktør foretok påtegningen. I ettertid har vi blitt gjort oppmerksom på at styret selv skal godkjenne og underskrive åpningsbalansen, jf retningslinjer fra DFØ (Direktoratet for økonomistyring i staten). Ny åpningsbalanse er registrert og inngår som en del av UITs rapporterte 2014-regnskap. I tråd med nevnte retningslinjer fra DFØ, skal åpningsbalansen legges frem for og godkjennes av styret og arkiveres som en særskilt del av virksomhetsregnskapet og etter at denne også er lagt frem for og underskrevet av fagdepartementet som eier av institusjonen. Lasse Lønnum universitetsdirektør Eli M. Pedersen økonomidirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Eli Margrete Pedersen Vedlegg: Ledelsespåtegning av åpningsbalanse pr 1.1.2014 Åpningsbalansen pr 1.1.2014 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side183 Side184 Side185 Side186 Side187 Universitetsledelsen Arkivref: 2014/2209/SJO063 Dato: 25.02.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Universitetsstyret Møtedato: 12.03.2015 Sak: 16/15 Tildeling fra styrets strategiske midler til HSL-fakultetet og til konkurransen om fyrtårnmidler (utdanningskvalitet) Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret bevilger HSL-fakultetet 1 060 000 kroner til ulike strategiske tiltak ved Samisk senter og Kvinnforsk. Midlene er en videreføring av midler tildelt i styresak S 18 -14. 2. Det bevilges 1,5 mill kroner til 2. og 3. plass i konkurransen om fyrtårnsmidler. Endelig rangering og fordeling foretas av strategisk utdanningsutvalg Begrunnelse: Strategiske tiltak ved Samisk senter og Kvinnforsk HSL- fakultetet ble i styresak S 18-14 tildelt 1 027 000 kroner i strategiske midler til Samisk senter og Kvinnforsk for 2014. Midlene ble tildelt utenom ordinær budsjettfordeling som følge av at styret ønsket å tilgodese de aktuelle miljøene ved de omorganiserte sentrene som tidligere var direkte underlagt styret og som i 2013 ble lagt inn som enheter i HSL-fakultetet og Universitetsbiblioteket. Midlene ble i 2013 tildelt over spesiell basis og det har vært et ønske fra fakultetet at disse midlene skulle gjøres permanent og legges inn i generell basis til fakultetet. I framlegget til ovennevnte styresak ble det forutsatt at saken skulle vurderes ved budsjettfordelingen for 2015. I styresak S 18 -14 ble midlene tildelt følgende formål: SESAM (Senter for samiske studier): - Strategisk midler som støtte til masterstudenter, stipendiater og ansatte - Samisk reisestøtteordning - Samiske språk i universitetets utdanninger og forskning - Synliggjøring, koordinering, internasjonalisering og omdømme - – særlig oppfølging av sentrets mandat Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side188 260 000 130 000 100 000 240 000 KVINNFORSK: - Kvinneforskermaraton, inkl. 25-årsjubileum - Masterstipend - Reisestipend studenter - Åse Hiort Lerviks pris - Arrangementsstøtte til seminarer 50 000 80 000 15 000 27 000 15 000 Siden dette er midler som tidligere har vært fordelt over strategiske tildelinger og i en periode med omstillinger og omorganisering, er dette midler som ikke har vært av permanent karakter. Universitetsdirektøren innstiller derfor på at disse ikke legges til HSL-fakultetets permanente basis, men at HSL-fakultetet tildeles tilsvarende midler i 2015 fra styrets strategiske midler som en overgangsordning (2014-tildelingen justert med 3,3 % for lønns- og prisstigning). Det forventes at fakultetet for fremtiden innarbeider disse aktivitetene i fakultetets ordinære budsjett og innenfor fakultetets egne rammer. Det bør også bemerkes at fakultetet fikk tildelt én stilling som faglig leder og én stilling innenfor samisk språkteknologi tilknyttet SESAM i forbindelse med omorganiseringen i 2013. Begge stillingene ble tildelt på permanent basis. Fyrtårnmidler utdanningskvalitet– ekstra tildeling Å utvikle gode virkemidler for å skape fremragende utdannings- og undervisingskvalitet er et av UiTs strategiske satsingsområder og styret har bl.a satt av 1,5 mill kr til utlysning av fyrtårnsmidler. Innen søknadsfristen 15.januar kom det inn 5 søknader på disse midlene. Disse er vurdert av 2 eksterne eksperter, samt Result som har innstilt overfor Strategisk utdanningsutvalg at 3 av disse er kvalifisert til å tildeles fyrtårnstatus. Strategisk utdanningsutvalg skal bestemme rangeringen mellom disse tre og midlene som er til rådighet, vil tildeles den som kommer på førsteplass. Som nyskapende undervisningsmiljø skal fyrtårnet være til inspirasjon og hjelp for alle fagmiljø ved UiT og fyrtårnstatusen skal gi et solid grunnlag for å søke nasjonal status som «senter for fremragende undervisning». Siden det i oppstarten av denne satsingene er utvist så stort engasjement i fagmiljøene for å oppnå fyrtårsstatus, er det et ønske om det at det i denne søknadsrunden også tildeles midler for 2. og 3. plassen. Søknadene kommer fra tre ulike fakultet og en ekstra tildeling vil gi fagmiljøene et ekstra løft og inspirasjon til å satse videre. Universitetsdirektøren foreslår at det settes av 1,5 mill kr som fordeles til hhv 2. og 3. plass av de kvalifiserte søkerne. Endelig rangering og fordeling av midlene foretas av strategisk utdanningsutvalg. Styret har i 2015 disponibelt 11,578 mill kr til strategiske midler. Av dette er 5,4 mill kr tidligere tildelt til følgende formål: - Arktisk helseforskning (S 38-14) Tromsøundersøkelsen (S 57-14) Basisutstilling Tromsø museum (S 6-15) Grunnfinansiering Siv.øk studier Alta (S 6-15) 2 mill k 1 mill kr 1 mill kr 1,4 mill kr UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side189 2 Med styrets tilslutning til universitetsdirektørens innstilling i denne saken, gjenstår det 3,618 mill kr av strategiske midler for 2015 til styrets disposisjon. Lasse Lønnum universitetsdirektør Eli M Pedersen økonomidirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side190 3 Universitetsledelsen Arkivref: 2013/872/GSO002 Dato: 24.01.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Universitetsstyret Møtedato: 12.03.2015 Sak: 17/15 Forprosjekt for «Biologibygget»; igangsetting av byggeprosess Innstilling til vedtak: Styret godkjenner at forprosjektet for Biologibygget videreføres inn i neste fase som er detaljprosjektering, anbud og deretter byggefase. Begrunnelse: Bakgrunn Denne styresaken omhandler igangsetting av utbygging av tilbygg for biologi ved eksisterende AAB-bygg etter at forprosjektet er gjennomført. Prosjektet har fått benevnelsen «Biologibygget». Planlagte byggesaker har tidligere vært behandlet i sak S 4-13 og S 34-13. I sist nevnte sak redegjorde universitetsdirektøren for disponering av UiTs bygg- og eiendomsmasse sammen med at det ble gitt en oversikt over de økonomiske konsekvensene. Universitetsdirektøren anbefalte blant annet at det skulle prosjekteres et tilbygg for å samle biologimiljøene bedre enn hva som er tilfelle i dag, samt sikre tilstrekkelig arealer for å håndtere veksten innen geologi innenfor arealmassen ved Naturfagbygget. «Biologibygget» vil således sikre at fagmiljøene i biologi og geolog har en god og fremtidsrettet infrastruktur. Videre anbefalte universitetsdirektøren at Breivang skulle renoveres og tas i bruk av Handelshøgskolen i Tromsø (HHT) og eventuelt andre fagmiljøer. Blant annet ble det fattet følgende vedtak knyttet til Breivang og nybygg for biologi: 1) Universitetsstyret godkjenner videre prosjektering av renoveringen av Breivang. Prosjektet finansieres innenfor egen ramme som beskrevet i saksforelegget. Bygget skal gi arealer til Handelshøgskolen i Tromsø og eventuelt andre brukere. Ledige arealer i Teorifagbygget disponeres i første rekke til Jurfak og Institutt for psykologi. 2) Universitetsstyret godkjenner at det igangsettes prosjektering av et nybygg for biologiske fag innenfor de areal- og kostnadsrammer som er beskrevet i saksforelegget. Universitetsstyret behandlet 28. november 2013 sak S 70/13 «Egenfinansiering av byggeplaner og budsjettmessige virkninger». Det ble gjort følgende enstemmige vedtak: 1) Universitetsstyret godkjenner kostnadsrammen som fremkommer i denne saken, for de vedtatte byggeplanene, inkludert kostnadsøkningen på kr 5 mill. for modulbygget på campus Breivika. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side191 2) Universitetsstyret vedtar finansiering av UiTs byggeplaner over universitetets egen budsjettramme, og godkjenner forslaget til intern budsjettdekning, gjennom rammekutt innenfor en tidsramme på 15 år. 3) Universitetsstyret pålegger fakultetene/enhetene å husholdere dagens avsetninger slik at de dekker opp for fremtidig kutt i basisbevilgningen. 4) Universitetsstyret ber om at renovering av Breivang og ny fløy på Arktisk biologi forelegges Kunnskapsdepartementet i henhold til eiendomsfullmakten. Videre behandlet universitetsstyret 19. juni 2014 sak S 31-14 «Nye Breivang, revidert kostnadsbudsjetten». Det ble gjort følgende enstemmige vedtak: Universitetsstyret godkjenner videreføring av prosjektet «Nye Breivang» med en revidert kostnadsramme på kr 221,2 mill. inklusive kostnader til AV-utstyr og inventar. Universitetsdirektøren gis fullmakt til å kontrahere entreprenører for byggefasen I forbindelse med forprosjektet for «Biologibygget» er det fremkommet at det vil påløpe noen økte kostnader i forhold til det som lå til grunn i estimatene i 2013. Universitetsdirektøren har lagt til grunn at styret skal godkjenne kostnadsrammene for de ulike byggeprosjektene før bygging iverksettes. Dette gjelder også eventuelle endringer i kostnadsrammene som i sak 31-14 for «Nye Breivang». Direktøren vil understreke at det ikke er unormalt at det kan påløpe kostnader fra en startfase til man vet de egentlige kostnadene når anbudene fra de ulike prosjektene foreligger. Endrede kostnadsrammer for byggeprosjektene Den opprinnelige kostnadsrammen for de vedtatte byggeplanene beskrevet ovenfor var beregnet til ca. 349 mill. kr. Av dette skulle 239 mill. finansieres over universitetets ramme. Beløpet er vedtatt dekket inn ved fremtidige rammekutt i basisbevilgningen til fakultetene/enhetene, over en 15 års periode. Resterende 110 mill. er planlagt finansiert gjennom salg av leiligheter, og over BEAs driftsbudsjett. Av de 239 mill. ble 25 mill. trukket i basisbevilgningen i 2014. Resterende er planlagt finansiert med reduksjon i basis på 14,3 mill. videreført over 15 år, jf. tabell 1. Opprinnelig finansieringsplan, jf. styresak S 70-13 Budsjettdekning\år Budsjettramme BEA Salgsinntekter fra boligsalg Rammekutt fak/enhet Sum inndekningsbehov Inndekning over UiTs egen budsjettramme 2013 2014 2015 2016 25 000 10 000 10 000 5 000 20 000 20 000 20 000 25 000 14 300 14 264 25 000 55 000 44 300 39 264 ∞ 2029 14 264 14 264 Totalt 50 000 60 000 239 000 349 000 Tabell 1: Opprinnelig finansieringsplan. NOK i hele tusen Kostnadsrammen for byggeplanene er imidlertid endret, og er i dag estimert til 412 mill. kr, en økning på 63 mill. kr, jf. tabell 2. «Nye Breivang» har en økning på 38, 2 mill. kr, jf. ovennevnte styresak S 31/14. Videre er det kalkulert med ytterligere 15 mill. som kan komme i tillegg. Det er imidlertid fortsatt uavklart. Videre viser forprosjektet for «Biologibygget» en økning av kostnadsrammen fra 111 mill. til 119 mill. kr. Oppstart av modulbygg for ILP er uavklart, men er fortsatt med i beregningen etter som de var en del av de opprinnelige byggeplanene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side192 2 Endringer i bryggkostnader - UiT, per 2015 Byggekostnader, eksklusiv vedlikeholds- og driftskostnader Regnskap Prognose 2013 2014 2015 2016 Byggevirksomhet\år Modulbygg campus 1 064 40 211 Modulbygg ILP 15 000 Breivang 13 079 38 877 113 622 70 941 Arktisk biologi 2 653 83 754 32 754 Totalt kost. (finans.behov) 14 143 81 741 212 376 103 695 Totalt 41 275 15 000 236 519 119 160 411 954 Tabell 2: Ny kostnadsberegning av bygg. NOK i hele tusen Med mindre man gjør omfordelinger av interne avsetninger for å finansiere merkostnadene, må de interne rammekuttene til budsjettenhetene økes fra 14,3 mill. til 18,6 mill. kr i de resterende årene, forutsatt dagens inntekts- og aktivitetsnivå. For 2015 er det foreløpig gjort en øning til 17,2 mill. kr som følge av kostnadsøkningen på Breivang, jf. ovennevnte sak S 31-14. Disse beregningene fremkommer i tabell 3. Eventuelle fremtidige budsjettkutt fra KD er ikke inkludert i tabellen. Endret finansieringsplan – per 2015 Inndekning over UiTs egen budsjettramme Budsjettdekning\år 2013 2014 2015 2016 Budsjettramme BEA 25 000 10 000 10 000 5 000 Salgsinntekter fra boligsalg 30 000 30 000 Rammekutt fak/enhet 25 000 17 200 18 554 Sum inndekningsbehov 25 000 35 000 57 200 53 554 ∞ 2029 18 554 18 554 Totalt 50 000 60 000 301 954 411 954 Tabell 3: Endret finansieringsplan. NOK i hele tusen Den økonomiske situasjonen – framtidsutsikter Det er flere forhold utenfor UiTs kontroll som i nær fremtid vil påvirke institusjonens økonomi og som fører til økt usikkerhet om fremtidige budsjettrammer. I tillegg fremstår det flere forhold som legger økonomiske bindinger og føringer på UiTs prioritering og budsjettdisponering i årene fremover. Kutt i budsjettrammene fra Kunnskapsdepartementet Den nye Regjeringen har fra og med budsjettåret 2015 innført kutt i rammene til UH-sektoren tilsvarende 0,6 % for tiltak til avbyråkratisering og effektivisering. For UIT utgjør dette 14,75 mill. kr i 2015-budsjettet. Regjeringen har i Statsbudsjettet for 2015 bebudet tilsvarende kutt også for kommende år. For UiT vil dette kuttet i 2018 utgjøre ca. 60 mill. kr. Et slikt rammekutt fører til kutt i rammene til alle budsjettenheter i tillegg til oppsettet i tabell 3, og må følges opp med tilsvarende kutt i kostnader som igjen vil påvirke aktivitetsnivå og kunne føre til interne omprioriteringer. Prioriterte satsinger og andre forhold som gir økonomiske bindinger Prioriteringer og store satsinger gir også økonomiske bindinger for fremtiden. I statsbudsjettet for 2015 har den nye Regjeringen allerede innført øremerking av midler til konkrete tiltak i institusjonenes budsjetter. Dette gjelder blant annet øremerket bevilgning til rekruttering av fremragende forskere (5,6 mill. kr av bevilgningen til UiT i 2015). I forslag til ny finansieringsmodell for UH-sektoren som innføres fra 2016, kan det det se ut til at dette videreføres i tillegg til at det innføres flere slike bindinger. Dette medfører innskrenket handlingsrom til disponering/omdisponering av bevilgningen fra departementet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side193 3 Ekstern finansiering er en nødvendig, og en vesentlig del av UiTs aktivitet og økonomi. Størst andel av UiTs eksterne inntekter kommer fra Norges Forskningsråd (NFR). Eksterne midler, også midler fra NFR, krever egeninnsats fra UiT. Egeninnsats kan være i form av infrastruktur, lokaler, arbeidsinnsats og midler (penger) til drift. Når institusjonen f.eks. tildeles sentre for fremragende forskning (SFF) eller SFI (senter for fremragende innovasjon), ytes det i tråd med gjeldende praksis egeninnsats både fra UiT sentralt, og fra gjeldende fagmiljø (fakultet). Slik egeninnsats gir økonomiske forpliktelser over flere år, og eksisterende tiltak i 2015-budsjettet til sentre og Fellesløftet er på 18 mill. kr over UiTs strategiske satsinger (UiTs sentrale midler). Egeninnsats fra fakultetene kommer i tillegg. Fra 2015 har UiT fått en ny SFI (fysikkmiljøet ved NT-fak), i tillegg til at det i oktober 2015 er ny søknadsrunde for SFF, hvor det forventes tildeling av minst en ny SFF til UiT fra 2016. I tillegg til dette kommer søknad om infrastrukturmidler fra NFR (forventet svar i juni 2015) og andre store prosjektsøknader som også utløser egeninnsats fra institusjonen. Midler til vedlikehold og reinvesteringer av infrastruktur (bygg, IT-infrastruktur, vitenskapelig utstyr og annen forskningsinfrastruktur), ligger i institusjonens budsjettramme. Det betyr at det er institusjonens ansvar å planlegge, gjennomføre og bekoste dette innenfor eksisterende budsjettrammer. Ut fra alderen på våre bygg og en stor del av vår infrastruktur, skulle dette tilsi at det må prioriteres større økonomiske avsetninger til denne type formål for kommende år enn det institusjonen har prioritert foregående perioder. I UiTs vedtatte planer for oppføring og renovering av bygg i egenregi, ble det fra og med 2015budsjettet kuttet i enhetenes rammer med 17 mill. kr pr år til finansiering av byggevirksomheten. Kuttet vil gå over 15 år, i tillegg til at det i 2013 og 2014 ble prioritert 50 mill. kr over UiTs fellesmidler til finansieringen av bygg. I disse tallene er det ikke tatt høyde for eventuelle overskridelser eller uforutsette kostnader, som igjen vil føre til ytterligere kutt i enhetenes budsjettrammer. Det er gjort overslag over behov med tilhørende kostnader til oppgradering og vedlikehold av IT-infrastruktur, og disse er estimert til 48 mill. kr for perioden til og med 2018. Kutt i budsjettrammene fra departementet, i tillegg til allerede innført kutt i enhetenes budsjettrammer som følge av byggeaktiviteten, vil nødvendigvis føre til trange rammer og begrenset handlingsrom for øvrig aktivitet ved UiT. Uforutsette hendelser vil i tillegg påføre institusjonen økt risiko for fremtidige økonomiske overskridelser. I dette bildet er behov og kostnader til IT-infrastruktur, vitenskapelig utstyr og annen infrastruktur ikke tatt med, og vil komme i tillegg. Alternative løsninger for «Biologibygget» I forprosjektet for «Biologibygget» er det gjort et grundig arbeid som viser behovet for økte laboratorie- og kontorarealer. Behovet er vurdert til 840 kvm med kontor-, 525 kvm laboratorieog 50 kvm med undervisningsarealer, totalt en bruttobehov på 2 820 kvm. Kostandene er, som det framkommer innledningsvis i denne saken, beregnet til 119 mill. kroner. Alternativer til nybygg har vært utredet med fokus å på behov for økte arealer til laboratorievirksomheten. Følgende løsninger har vært vurdert: 1) I bygningsmassen ved Arktisk Biologi er det et potensial for ombygging av 1. etasje i Bygning 2 (laboratoriebygg) i arealer som tidligere var disponert for sjøpattedyr, moskus m.m. I den samme bygningen kan også 2. etasje vurderes brukt til laboratorieformål. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side194 4 Denne etasjen er uinnredet loft/ teknisk rom som har tilstrekkelig bæreevne for et slikt bruksareal. Det er noe usikkert hvor mange kvadratmeter som kan frigjøres til netto labareal, men Bygning 2 har en grunnflate på omkring 600 kvm og et potensial for netto laboratorium 300 kvm i tillegg til et tilsvarende areal i 2 etasje. 2) I MH-1 eier UNN et laboratorieareal på omkring 280 kvm i L6 (MedGen) som kan vurderes makebyttet i forbindelse UiT arealer hos UNN som de har tatt i bruk. 3) For MH2 er det planlagt "Generelt lab-areal" hvor det fortsatt antas at det finnes ca. 100 – 150 kvm ledig kapasitet. 4) Farmasi – Lab F3.229 + 3 stk. kontorer: Arealene er i tilknytning til hverandre innenfor et definert lab-område i bygget. Disse kontorene har tidligere ikke vært ferdigstilt som laboratorier, verken med innredning eller teknisk infrastruktur, og det må eventuelt finnes erstatning for bruk av disse. 5) I forbindelse med ombygging av MH-1 kan det være mulig å etablere noe mindre labareal. Dette må eventuelt tas inn i ombyggingsplanene for MH-1 som en del av MH-2 prosjektet. 6) Troms fylkeskommune vil bygge på to etasjer på Tannbygget hvor UiT kan gå inn som leietaker. Kostandene her vil være innenfor samme ramme som om vi skal sette opp nytt bygg, men tidsperspektivet vil trolig være kortere. Universitetsdirektørens vurdering Dette har over tid vært en krevende sak for institusjonen, og saken har vært diskutert flere runder både i universitetsstyret og i utvidet ledermøte. Bakgrunnen for økt arealbehov og en helhetlig økonomisk oversikt ble presentert i sak 34-13. Universitetsstyret sluttet seg til at det både var behov og økonomisk grunnlag for å sette opp et nytt bygg for å dekke arealbehovene for både fagmiljøene biologi og geologi, og at dette skulle løses ved å sette opp et nytt biologibygg slik at geologene skulle bli værende i Naturfagsbygget. I etterkant av at universitetsstyret gjorde sitt vedtak i sak 34-13 har det skjedd noen vesentlige endringer i rammebetingelsene: 1. Kostandene ved Nye Breivang har økt 2. Kutt i rammer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen 3. Kostandene ved nytt biologibygg har økt fra 98 mill. kroner til 119 mill. kroner 4. Nye fusjonsprosesser Alternativene til å sette opp nytt bygg er ikke vesentlig endret i forhold til 2013 og er lite realistiske. Dvs. at behovet for et nybygg er minst like stort i dag som i 2013. Utfordringene er knyttet til om universitetet har økonomisk og ressursmessig bærekraft til å håndtere igangsetting av et nytt bygg på nåværende tidspunkt. Bygg og annen infrastruktur er en forutsetning for å kunne lykkes i å bygge opp verdensledende fagmiljøer og øke ekstern finansiering i tråd med de ambisjonene UiT har. Biologimiljøene ved BFE-fakultetet og geologimiljøene ved NT-fakultetet er viktige aktører i dette bildet. Det å legge «Biologibygget» på is eller terminere prosjektet vil da medføre at behovene må løses på andre måter. Det vil innebære at disse fagmiljøene splittes, og at det likevel vil påløpe betydelige kostnader i tilpassinger i andre arealer. Universitetsdirektøren vil derfor anbefale at styret gir sin tilslutning til forprosjektet videreføres inn i neste fase som er detaljprosjektering, anbud og deretter byggefase. «Biologibygget» vil dermed kunne stå klart sent i 2016 eller tidlig i 2017 avhengig av hvordan de ulike fasene forløper. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side195 5 Lasse Lønnum universitetsdirektør Eli M. Pedersen økonomidirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Geir Sørensen, Eli M. Pedersen og Øistein Hanssen UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side196 6 Universitetsledelsen Arkivref: 2013/4291/VNY000 Dato: 04.03.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Universitetsstyret Møtedato: 12.03.2015 Sak: 18/15 Norut - fusjonsplaner og kjøp av aksjer Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret stiller seg positiv til planene om fusjon mellom Northern Research Institute Alta AS og Northern Research Institute Tromsø AS. 2. Universitetsstyret gir universitetsdirektøren fullmakt til å arbeide videre med fusjonsplanene samt kjøpe aksjer fra mindretallsaksjonærer i Northern Research Institute Alta AS. Innledning Denne saken handler om planer for fusjon mellom Northern Research Institute Alta AS (Norut Alta) og Northern Research Institute Tromsø AS (Norut Tromsø). I forbindelse med dette arbeidet er det flere mindretallsaksjonærer som har signalisert at de ikke ønsker å videreføre eierskapet i det fusjonerte selskapet. Universitetsdirektøren ber derfor om fullmakt til å kunne kjøpe aksjer fra disse slik at det kun er Norut Tromsø og UiT som står igjen som aksjonærer i Norut Alta. UiTs kjøp av aksjer finansieres av udisponert virksomhetskapital, som per 31.12.2014 utgjør kr 25,8 mill. Bakgrunnen for fusjonsplanene er Norges Forskningsråds krav til statlig basisfinansiering av forskningsinstitutt som verken Norut Alta eller den samfunnsvitenskapelige delen av Norut Tromsø per i dag oppfyller. Basisbevilgningen fra Norges forskningsråd til den samfunnsvitenskapelige forskningen ved Norut utgjør samlet i overkant av 5 millioner kroner, og uten en fusjon står begge selskapene i fare for å miste disse midlene. Med utgangspunkt i dette har styret for Norut Alta gitt råd til eierne om å restrukturere Norut Alta gjennom en fusjon med Norut Tromsø. Det er avholdt eiermøte for Norut Alta, og det er i etterkant av dette sendt brev til eierne i Norut Alta for avklaring av videre eierskap i det fusjonerte selskapet. Referat fra eiermøtet og brev til eierne følger vedlagt. Fullmakter og instruks Det er rundskriv F-07-13 1 som danner grunnlaget for UiTs forpliktende samarbeid med selvstendige virksomheter, forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet og forvaltning av eierskap i aksjeselskaper. I tildelingsbrevet for 2015 har Kunnskapsdepartementet gitt UiT RundskrivF-07-13Reglementomstatligeuniversiteteroghøyskolersforpliktendesamarbeidog ervervavaksjer fastsattavKunnskapsdepartementetmedvirkningfra1.september2013. 1 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side197 fullmakt til å opprette og eie aksjer i selskaper som har faglig interesse for institusjonen samt kjøpe aksjer. I henhold til økonomiinstruksen ved UiT er det universitetsstyret selv som vedtar opprettelse av eller medvirkning i egne rettssubjekter, herunder kjøp av aksjer. Videre har rektor og direktør begge fullmakt til å representere UiT på generalforsamling i de selskapene UiT har eierinteresser i. Disse avtaler seg imellom hvem som faktisk møter. Om Norut Alta Norut Alta er et allmennyttig forskningsselskap med forretningskontor i Alta kommune. Selskapet deler ikke deler ut utbytte, og overskudd anvendes til realisering av selskapets allmennyttig formål. Selskapet inngår i Norut-konsernet. I henhold til vedtektene skal Norut Alta produsere og bidra med kunnskap på en proaktiv, aktiv og analytisk måte i utviklingsprosesser i samfunns- og næringsliv i Finnmark og nærliggende områder på Nordkalotten og i Russland. I valg av arbeidsområder skal en legge vekt på: Virksomhet som kan bidra til økt verdiskapning og bedret konkurranse- og omstillingsevne i næringslivet. Virksomhet av særlig betydning for samfunnsutviklingen og utviklingen av det kulturelle mangfold i regionen og nærliggende områder på Nordkalotten og i Russland. Virksomhet der selskapet har særlige forutsetninger for å bidra til kunnskapsutvikling nasjonalt og internasjonalt. Norut Alta skal arbeide med å: Fremme, tilrettelegge, drive og formidle forskning. På oppdragsbasis utføre forsknings- og utviklingsarbeid, undersøkelser, utredninger og rådgivende virksomhet for næringsliv, offentlige myndigheter, organisasjoner og andre. Gjennom samarbeid med brukere klarlegge behov for forsknings-, utviklings- og utredningsoppgaver i regionen og bidra til at disse blir løst. Fungere som et bindeledd mellom forsknings- og undervisningsmiljøene og fylkets næringsliv og forvaltning. Selskapet skal tilstrebe et nært samarbeid med Høgskolen i Finnmark (nå UiT) og andre grunnforsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge, med andre selskap i NORUTkonsernet og ellers med andre forskningsmiljø nasjonalt og internasjonalt. Selskapets aksjekapital utgjør kr 4,46 mill. fordelt på 446 aksjer hver pålydende kr 10 000, og egenkapitalen per 31.12.13 er på kr 2,6 mill. UiTs eierandel er 3 %. For informasjon om selskapets styre, aksjonærer og økonomi, se vedlegg. Om Norut Tromsø AS Norut Tromsø er et allmennyttig forskningsselskap med forretningskontor i Tromsø kommune. Selskapet deler ikke deler ut utbytte, og overskudd anvendes til realisering av selskapets allmennyttig formål. I henhold til vedtektene er selskapets formål å arbeide for fremme av forsknings- og utviklingsarbeid og for at kunnskaper ervervet gjennom slikt arbeid kommer til anvendelse i næringsliv og offentlig forvaltning ved at selskapet: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side198 2 Etablerer datterselskaper som på oppdragsbasis skal føre forsknings- og utviklingsarbeid, utredninger og rådgivende virksomhet for næringsliv, offentlige myndigheter, organisasjoner og andre, Deltar i andre selskap som kan bidra til at selskapets mål oppnås, Fremmer og videreutvikler et nært samarbeid med UiT og andre grunnforsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge, og ellers med andre forskningsmiljø nasjonalt og internasjonalt. Selskapets aksjekapital utgjør kr 25,85 mill. fordelt på 25 800 aksjer hver pålydende kr 1 000, og egenkapitalen per 31.12.13 er på kr 58,8 mill. UiTs eierandel er 66 %. For informasjon om selskapets styre, aksjonærer og økonomi, se vedlegg. Norut Tromsø er også morselskapet for Norut-konsernet, som er et tverrfaglig forsknings- og innovasjonskonsern bestående av fire aksjeselskaper. Konsernet ivaretar både grunnforskning, anvendt forskning og kommersialisering, og det hadde i 2013 en omsetning på ca. 132 mill. Organisasjonskart for Norut-konsernet fremgår av vedlegget. Om fusjonsprosessen En fusjon gjennomføres ved at styrene i de selskapene som skal fusjonere utarbeider en felles fusjonsplan som undertegnes av styrene. I det enkelte selskap treffes beslutningen om fusjon ved at generalforsamlingen godkjenner fusjonsplanen med 2/3-dels flertall. Når fusjonsplanen er godkjent av generalforsamlingene meldes beslutningen til Foretaksregisteret, som vil kunngjøre fusjonen. Etter at fristen for innsigelser fra kreditorer er utløpt og forholdet til kreditorene er avklart kan fusjonen tre i kraft. Vurdering Etter universitetsdirektørens vurdering er fusjonen mellom selskapene nødvendig av hensyn til å beholde basisfinansieringen fra Norges forskningsråd til den samfunnsvitenskapelige forskningen ved Norut, som samlet utgjør i overkant av kr 5 mill. I Norut Alta har flere minoritetsaksjonærer signalisert at de ikke ønsker å være med videre i det fusjonerte selskapet. Dette kan løses enten ved nedsetting av aksjekapitalen i selskapet for innløsning av den enkelte aksjonær eller ved at den enkelte aksjonær blir kjøpt ut av andre aksjonærer. Det første alternativet anbefales ikke fordi dette vil svekke selskapets egenkapital betydelig. I aksjeloven stilles det krav om at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Derfor foreslår universitetsdirektøren heller å kunne kjøpe ut de minoritetsaksjonærene som ønsker det før fusjonen gjennomføres. Resultatet vil da være at det kun er Norut Tromsø og UiT som står igjen som aksjonærer i selskapet noe som vil gi en enklere fusjonsprosess. Det legges til at UiT har meddelt at UiT gir sin tilslutning til at styreleder og administrerende direktør i Norut Alta går i fusjonssamtaler med Norut Tromsø. Et oppkjøp i Norut Alta kan også bidra til en styrking av UiTs eierskap i Norut Tromsø gjennom fusjonen mellom disse to selskapene. Dersom UiT etter kjøp av aksjer og fusjon oppnår en eierandel på over 66,6 % (i dag 65,7%) vil dette være gunstig for UiTs innflytelse i Norut Tromsø. En eierandel på 2/3 vil sikre kontroll over beslutninger som krever tilsvarende flertall i generalforsamlingen, for eksempel flytting av hovedkontor, utvidelse av aksjekapital, fusjon/fisjon, omdanning/oppløsning og vedtektsendringer. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side199 3 Lasse Lønnum universitetsdirektør Eli M. Pedersen økonomidirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Vidar Nyheim Vedlegg: Referat fra eiermøtet og brev til eierne Informasjon om selskapenes styrer, aksjonærer og økonomi Organisasjonskart for Norut-konsernet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side200 4 Øvrige eiere: Origo Nord 12,33 % Hammerfest Energi 9,42 % Alta Kraftlag 8,52 % Sibelco Nordic 3,59 % UiT Norges arktiske universitet 3,14 % NIBR 2,91 % UiT Norges arktiske universitet 65,60 % SIVA 21,80 % Troms fylkeskommune 4,80 % Troms Kraft Invest 3,90 % Nordland fylkeskommune 3,90 % 60,09 % 50,57 % 50,0 % Høgskolen i Narvik 25,8 % Forte Narvik 24,2 % 100 % Øvrige eiere: SIVA 22,80 % Statoil Technology Invest 9,42 % SpareBank1 Nord-Norge Invest 3,67 % Troms Kraft Invest 3,46 % Gjensidige Forsikring 3,46 % UNN/Helse Nord 2,93 % UiT Norges arktiske universitet 2,92 % Hurtigruten Group 0,77 % Side201 REFERAT Alta, 19. februar 2015 Eiermøte i Norut Alta Invitasjon til eiermøtet ble sendt på mail til samtlige eiere i Norut Alta den 10. februar d.å. Dato: 19.02.2015 Tid: 14:00-15:00 Sted: Kunnskapsparken Alta Tilstede: Norut Tromsø AS v/ konsernsjef/adm.dir Ivan C Burkow og kommunikasjonssjef Skjalg Fjellheim, UiT Norges Arktiske Universitet v/ ass. universitetsdir. Britt Elin Steinveg, Alta Kraftlag Al v/ adm.dir. Per-Erik Ramstad, Kunnskapsparken Origo AS v/adm. dir. Edmund Mikkelsen jr. Norut Alta v/ styreleder Sveinung Eikeland, styremedlem Stig Karlstad og Ingvild Nylund (ansatterepr) samt adm.dir. Målfrid Baik Forfall: Hammerfest Energi AS, Sibelco Nordic AS og Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR) Referent: Målfrid Baik Styreleder Sveinung Eikeland innledet møtet med å peke på bedriftens anstrengte økonomi samt Forskningsrådets krav til statlig basisfinansiering av forskningsinstitutt som Norut Alta pr. i dag ikke oppfyller. Utgangspunktet for møtet var styrevedtak 03/15 i Norut Alta: 1. Styret innkaller til eiermøte og råder eierne å restrukturere Norut Alta. Det anbefales en fusjon med Norut Tromsø. Restruktureringen bør innbefatte at minoritetsaksjonærene i Norut Alta er med videre som en del av fusjonen. Side202 2. Utgangspunktet for fusjonen er at den skal bidra til å styrke samfunnsvitenskapen som fagfelt bl.a. gjennom å sikre fremtidig basisfinansiering og profilering av denne virksomheten. I en overgangsperiode bør samfunnsvitenskapen samles som en egen enhet. Det samfunnsfaglige miljøet forutsettes å være med i de videre drøftinger av en fremtidig organisering. 3. Fusjonen skal føre til bærekraftig forskningsinstituttaktivitet i Finnmark med utviklings- og vekstpotensiale. Det skal bidra til å styrke en kunnskapsbasert utvikling av nærings- og samfunnsliv i fylket. 4. Styret er positiv til at et helhetlig og tverrfaglig strukturelt grep i konsernet kan bidra til å samordne og styrke et samlet oppdragsmiljø innen teknologi og samfunnsfag, slik at enkeltenheter ikke framstår som underkritiske og lite robuste. Det bør gi grunnlag for teknologisk basert oppdragsforskning i Finnmark. 5. Integrering i Norut må ivareta en lønnsom og balansert utvikling mellom Tromsø og Alta/Finnmark. Det gjelder faglige, adminstrative og ansattes hensyn. 6. Integreringsprosessen skal preges av informasjon og involvering av de ansatte i henhold til gjeldende lovverk. 7. Forutsatt eiernes tilslutning til fusjon gis styreleder og administrerende direktør fullmakt til å gå i dialog og forhandlinger med morselskapet i den videre prosessen. På eiermøtet ble det enighet om at styret i Norut Alta i hht. styrevedtak 03/15 skal starte en fusjonsprosess med Norut Tromsø. Styreleder og administrerende direktør går i dialog med morselskapet i den videre prosessen. Samtidig ble det på møtet understreket et behov for å avklare om minoritetseierne ønsker å være med videre som en del av fusjonen. Styreleder vil følge dette opp med minoritetseierne. Beslutning om en eventuell fusjon og fusjonsplan vil bli vedtatt av generalforsamlingen i henholdsvis Norut Alta og Norut Tromsø. Side203 Eiere i Norut Alta - Áltá: - Hammerfest Energi AS v/ daglig leder Jon Eirik Holst - Alta Kraftlag Al v/ adm.dir. Per-Erik Ramstad - Sibelco Nordic AS v/ adm.dir. Ove Sollid - Kunnskapsparken Origo v/ adm. dir. Edmund Mikkelsen Jr. - UiT Norges Arktiske universitet v/ universitetsdir. Lasse Lønnum - NIBR v/ øk.adm.sjef Lise Kvanvik Alta, 19. februar 2015 Avklaring av posisjonen til minioritetseierne i Norut Alta – Áltá i restruktureringen av Norut Eiere i Norut Alta - Áltá fikk invitasjon til eiermøte på mail den 10. februar d.å. Eiermøtet ble avholdt den 19. februar i Kunnskapsparken Alta. Tilstede av eierne var Norut Tromsø AS v/ konsernsjef/adm.dir Ivan C Burkow og kommunikasjonssjef Skjalg Fjellheim, UiT Norges arktiske universitet v/ ass. universitetsdir. Britt Elin Steinveg, Alta Kraftlag Al v/ adm.dir. PerErik Ramstad og Kunnskapsparken Origo AS v/adm. dir. Edmund Mikkelsen jr. Styreleder Sveinung Eikeland innledet møtet med å peke på bedriftens anstrengte økonomi samt Forskningsrådets krav til statlig basisfinansiering av forskningsinstitutt som Norut AltaÁltá ikke (og heller ikke den samfunnsvitenskaplige delen av Norut Tromsø) pr. i dag oppfyller. Etter at gjenværende egenkapitalandel de siste årene i selskapet har utgjort i underkant av 50 prosent av aksjekapitelen (jfr flere årsberetninger vedtatt i generalforsamling), ser denne ved utgangen av 2014 ut til å være ca 84 %. Basisbevilgningen fra Norges forskningsråd til den samfunnsvitenskaplige forskningen ved Norut utgjør samlet i overkant av 5 millioner kroner, av denne summen utgjør bevilgningen til Norut Alta – Áltá ca 2,3 millioner kr.. Utgangspunktet for møtet var styrevedtak 03/15 i Norut Alta-Áltá: 1. Styret innkaller til eiermøte og råder eierne å restrukturere Norut Alta. Det anbefales en fusjon med Norut Tromsø. Restruktureringen bør innbefatte at minoritetsaksjonærene i Norut Alta er med videre som en del av fusjonen. 2. Utgangspunktet for fusjonen er at den skal bidra til å styrke samfunnsvitenskapen som fagfelt bl.a. gjennom å sikre fremtidig basisfinansiering og profilering av denne virksomheten. I en overgangsperiode Side204 bør samfunnsvitenskapen samles som en egen enhet. Det samfunnsfaglige miljøet forutsettes å være med i de videre drøftinger av en fremtidig organisering. 3. Fusjonen skal føre til bærekraftig forskningsinstituttaktivitet i Finnmark med utviklings- og vekstpotensiale. Det skal bidra til å styrke en kunnskapsbasert utvikling av nærings- og samfunnsliv i fylket. 4. Styret er positiv til at et helhetlig og tverrfaglig strukturelt grep i konsernet kan bidra til å samordne og styrke et samlet oppdragsmiljø innen teknologi og samfunnsfag, slik at enkeltenheter ikke framstår som underkritiske og lite robuste. Det bør gi grunnlag for teknologisk basert oppdragsforskning i Finnmark. 5. Integrering i Norut må ivareta en lønnsom og balansert utvikling mellom Tromsø og Alta/Finnmark. Det gjelder faglige, adminstrative og ansattes hensyn. 6. Integreringsprosessen skal preges av informasjon og involvering av de ansatte i henhold til gjeldende lovverk. 7. Forutsatt eiernes tilslutning til fusjon gis styreleder og administrerende direktør fullmakt til å gå i dialog og forhandlinger med morselskapet i den videre prosessen. På eiermøtet ble det enighet om at styret i Norut Alta-Áltá i hht. styrevedtak 03/15 skal starte en fusjonsprosess med Norut Tromsø i tråde med styrevedtaket over. Styreleder og administrerende direktør går i dialog med morselskapet i den videre prosessen. Samtidig ble det på møtet understreket et behov for å avklare om minoritetseierne ønsker å være med videre i Norut etter en eventuell fusjon. Dette er i første omgang viktig for behandlingen i morselskapets styre 3. mars i år. På denne bakgrunn bes det om snarlig avklaring på om selskapet, som minoritetseier i Norut Alta - Áltá, ønsker videre eierskap i en eller annen form primært gjennom å beholde dagens pengebeløp i det fusjonerte selskapet eller å gå inn med et ytterlige beløp i en eventuell fusjon med Norut Tromsø. Med vennlig hilsen Sveinung Eikeland styreleder Norut Alta-Áltá Side205 Driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat 2013 13 930 -120 -116 2012 15 708 909 900 2011 13 164 -596 -595 Sum eiendeler 7 996 8 219 9 244 4 460 -1 892 2 568 5 428 7 996 4 460 -1 776 2 684 5 535 8 219 4 460 -2 675 1 785 7 459 9 244 Mål Resultat > 0 Likviditetsgrad I >2 Likviditetsgrad II >1 Egenkapitalandel >25 % -116 1,44 1,44 32 % 900 1,56 1,56 33 % -595 1,32 1,32 19 % Sum egenkapital i % av innskutt egenkapital 58 % 60 % 40 % LG1 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld 1,44 7817 5428 1,56 7585 4870 1,32 8903 6768 LG2 Mest likvide omløpsmidler Kortsiktig gjeld 1,44 7817 5428 1,56 7585 4870 1,32 8903 6768 Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Side206 Verdsetting av aksjer 2014 2013 4460 2568 2012 4460 2684 2011 4460 1785 446 446 446 446 Innskutt egenkapital Sum egenkapital Antall aksjer Snitt Innskutt pris per aksje Pris per aksje 10 10,0 5,8 Aksjonær Norut Tromsø UiT Origo Nord Hammerfest Energi Alta Kraftlag Sibelco Nordic NIBR Sum 268 60,1 % 14 3,1 % 55 12,3 % 42 9,4 % 38 8,5 % 16 3,6 % 13 2,9 % 446 Sum eks. Norut og UiT 164 Sum, udisponert virksomhetskapital 0,368 10,0 6,0 10,0 4,0 Innskutt Verdi basert på snitt 2 680 1 410 140 74 550 289 420 221 380 200 160 84 130 68 4 460 2 346 1 640 25 793 Side207 863 10,0 5,3 Oversikt aksjonærer, styret og økonomi Aksjonærer Norut Tromsø AS Kunnskapsparken Origo AS Hammerfest Energi AS Alta Kraftlag SA Sibelco Nordic AS UiT Norges arktiske universitet NIBR Sum aksjer Styret Sveinung Eikeland Dagny Haga Edmund Mikkelsen Arnfinn Sundsfjord Stig Karlstad Ivar Lie Erling Sandsdalen Harriet Hagan Ingvild Nylund Eva Josefsen Nøkkeltall økonomi Driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat Sum eiendeler Innskutt aksjekapital Annen egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Norut Alta AS Aksjer 268 55 42 38 16 14 13 446 Norut Tromsø AS Aksjonærer Aksjer Eierandel UiT Norges arktiske universitet 16 975 65,7 % Siva - Selskapet for Industrivekst SF 5 625 21,8 % Troms fylkeskommune 1 250 4,8 % Nordland fylkeskommune 1 000 3,9 % Troms Kraft Invest AS 1 000 3,9 % Sum aksjer 25 850 Eierandel 60,1 % 12,3 % 9,4 % 8,5 % 3,6 % 3,1 % 2,9 % Styret Morten Hald Arvid Jensen Hilde Hamnes Trine Fredriksen Trygve Myrvang Toril Ringholm Kjell Sture Johansen Vigdis Nygaard Øystein Kleven John Moosberg-Bustnes Rune Storvold Kjell Ove Straumsnes Trude Margrethe Haugli Rolle Styreleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem 2013 13 930 -120 -116 2012 15 708 909 900 2011 13 164 -596 -595 7 996 8 219 9 244 4 460 -1 892 2 568 5 428 7 996 4 460 -1 776 2 684 5 535 8 219 4 460 -2 675 1 785 7 459 9 244 Nøkkeltall økonomi Driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat 2013 56 091 -4 424 -5 103 2012 62 828 677 -3 810 2011 50 269 -3 048 -2 483 Sum eiendeler 80 760 93 627 93 571 Innskutt aksjekapital Annen egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital 25 850 32 937 58 787 21 973 80 760 25 850 37 277 63 127 30 500 93 627 25 850 42 381 68 231 25 340 93 571 Side 3 av 3 Side208 Rolle Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Universitetsledelsen Arkivref: 2015/1442/ABA001 Dato: 04.03.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Universitetsstyret Møtedato: 12.03.2015 Sak: 19/15 Markering av UiTs femtiårsjubileet i 2018 - tildeling fra styrets strategiske midler Innstilling til vedtak: 1. 2. 3. Styret slutter seg til de foreløpige rammene for femtiårsjubileet og ber om at universitetsledelsen etablerer en prosjektorganisasjon som foreslått. Styret bevilger kr. 750.000,- av styrets strategiske midler for 2015 til en prosjektlederstilling. Bevilgningen videreføres for 2016, 2017 og 2018. Styret ber om at jubileumsprosjektet kommer tilbake med et detaljert budsjett for markeringen i løpet av vårsemesteret 2016, med en ramme på inntil kr. 3.000.000,- Begrunnelse: I 2018 er det 50 år siden stortingsvedtaket om å opprette Universitetet i Tromsø. Universitetsdirektøren anbefaler at femtiårsjubileet markeres og at arbeidet med planleggingen settes i gang så snart som mulig. Det har vært tradisjon for å legge året for stortingsvedtaket til grunn for større markeringer. 25årsjubileet ble markert i 1993 med blant annet lansering av den første historiske framstillinga av UiT og jubileumsforestilling i Kulturhuset; 30-årsjubileet ble markert i 1998 med antologien Glimt fra de første 30 år; og 40-årsjubileet ble markert i 2008 med blant annet en utstilling, festforestilling og seminar. I tilknytning til jubileene har det også vært utnevnt æresdoktorer. Organisering av arbeidet Universitetsdirektøren vil i tråd med orienteringen til styret i 2014, opprette en jubileumskomite. Komiteen ledes av rektor, og vil ellers være bredt sammensatt med historiefaglig, formidlings- og arrangementskompetanse fra ulike fagmiljø ved UiT og studenter. Ekstern representasjon vil bli vurdert. Jubileumskomiteens mandat er å utarbeide et konsept og rammeprogram for jubileet, sikre framdrift i planlegging og gjennomføring og legge til rette for og inspirere til lokale markeringer. Jubileumskomiteen kan opprette andre komiteer eller utvalg dersom det er naturlig i forbindelse med jubileumsmarkeringer. For eksempel bør komiteen vurdere et universitetshistorisk forum dersom det skal lages nye framstillinger av UiTs historie. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side209 Universitetsdirektøren vil etablere et sekretariat med ansvar for prosjektledelse og koordinering. Til å lede dette arbeidet er det behov for å rekruttere en prosjektleder. Rammer og mål for arbeidet Konkrete framdriftsplaner og budsjett vil bli lagt fram for styret etter forslag fra jubileumskomiteen. Universitetsdirektøren tilrår at det settes av inntil kr. 3.000.000,- til finansiering av markeringen. Til sammenligning hadde UiO et budsjett på 24 millioner kroner til sitt 200-årsjubileum i 2011, og NTNU budsjetterte 15 millioner kroner til sitt 100-årsjubileum i 2010. Hensikten med en jubileumsmarkering er 1) å bidra til fellesskap i en organisasjon som er spredt på mange enheter, fagområder og steder, og 2) sikre kjennskap til UiTs bidrag innenfor forskning, utdanning, formidling og innovasjon hos viktige målgrupper. Prioriterte målgrupper bør være egne studenter og ansatte, vertsbyene, tidligere studenter, skoleelever og potensielle studiesøkere og samarbeidspartnere. Elementer til femtiårsjubileet Markeringer av jubileet må forventes å ta mange former og uttrykke bredden i UiTs faglighet og samfunnsengasjement. Det er naturlig at hele året 2018 tas i bruk som et jubileumsår, og at hovedmarkeringen skjer rundt 28. mars, som er datoen for stortingsvedtaket og etablert festdag ved UiT. Universitetsdirektøren vil be jubileumskomiteen om å gjøre konkrete vurderinger av følgende mulige innhold til jubileumsmarkeringen: En ny framstilling av UiTs historie, for eksempel gjennom utstillinger og film. En slik framstilling må ta høyde for at UiT gjennom flere fusjoner har tydeligere røtter tilbake i tid, blant annet til etableringen av Trondenes seminar i 1826 og nordlysforskninga i Finnmark. Det er også allerede framskaffet et interessant grunnlag for historisk framstilling gjennom Pionerprosjektet i 2009, der de fleste ansatte i pionergenerasjonen ble intervjuet om viktige hendelser og refleksjoner om UiTs utvikling. Fagmiljø ved UiT søker å være vertskap for store, internasjonale konferanser i jubileumsåret Bruke og forsterke eksisterende arrangementsportefølje (utstillinger, åpne møter som Lørdagsuniversitetet og Vin & Viten, Forskningsdagene, årsfest, konserter etc.) til markeringer av jubileet Dagsordensettende arrangement med fokus på framtidig kompetansebehov, relevante utviklingstrekk eller forsknings- og utdanningspolitiske problemstillinger. Utnevne nye æresdoktorer Etablere en internasjonal pris som deles ut første gang i forbindelse med jubileet. En viktig oppgave for jubileumskomiteen vil være å legge til rette for lokale initiativ til markeringer og samarbeid med andre institusjoner og enheter, herunder særlig vertsbyene. Lasse Lønnum universitetsdirektør Asbjørn Ivar Bartnes kommunikasjonsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side210 2 Universitetsledelsen Arkivref: 2014/2952/BTO002 Dato: 06.03.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Universitetsstyret Møtedato: 12.03.2015 Sak: 20/15 Forslag til organisering av fusjonsprosessen med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret slutter seg til forslaget og de premissene som legges til grunn for organiseringen av fusjonsprosessen med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik 2. Universitetsstyret gir rektor og direktør fullmakt til å arbeide frem til en omforent modell for fusjonsarbeidet i samarbeid med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik. Begrunnelse: Styret ba i sak S-9/15 om at det ble utarbeidet sak til styret om plan og prosess for fusjonssamtaler med Høgskolene i Harstad og Høgskolen i Narvik. Mandag 2. mars ble det avholdt møte mellom ledelsen ved UiT og ledelsene ved Høgskolene i Harstad og Narvik. Det er en klar intensjon at de tre institusjonene skal være fusjonert fra 1.1.2016, og at en ønsker å legge til rette for dette gjennom å etablere en organisering som gir god faglig integrasjon. De to tidligere fusjonene har vært drevet av institusjonsstyrene og hvor styrene i fellesskap har sendt søknad til Kunnskapsdepartementet om å få fusjonere. Pågående prosesser er initiert av Statsråden gir således en annen prosess. Det vil blant annet ikke være nødvendig å utforme en søknad, da vedtak om fusjon vil bli gjort direkte ved Kongelig resolusjon og basere seg på styrenes innspill til strukturmeldingen. Uavhengig av formaliteteter vedrørende vedtak om fusjon, er det fra universitetsdirektørens side ønskelig å starte en prosess med faglig integrering og avklaring av kritiske funksjoner så tidlig som mulig. Det blir viktig å gjøre en tidlig avklaring av hva som må være på plass fra 1.1.2016 og hva som kan vente til senere. Universitetsdirektørens vurdering er at det viktigste er å få på plass avtale om medbestemmelse, etablert faglige integrasjonsgrupper og igangsette arbeide for å sikre driftskritiske funksjoner. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side211 Mandatene til arbeidsgruppene vil ta utgangspunkt i det som er begrunnelsen for Kunnskapsministerens prosess, nemlig styrking av kvalitet og robusthet ved høyere utdanningsinstitusjoner. Det er et klart mål at fagmiljøene skal styrkes ved disse fusjonene, og en vil i arbeidet legge dette til grunn. UiT har tidligere gitt innspill til Kunnskapsdepartementet vedrørende framtid struktur i nord, og universitetsdirektøren anbefaler at det arbeides videre i tråd med dette innspillet, noe som blant annet innebærer at det vil bli etablert arbeidsgruppe med mandat og mål om at det teknologiske miljøet skal ledes fra Narvik. Universitetsdirektøren foreslår prosjektet organisert på følgende måte: Det foreslås å etablere et rektorråd bestående av de tre rektorene, viserektor for regional utvikling ved UiT, et styremedlem fra hver av de tre institusjonene, universitetsdirektøren, en representant for tjenestemannsorganisasjonene og en representant for studentene. Assisterende direktør ved UiT og direktørene ved høyskolene vil ha en sekretariatfunksjon for rektorrådet. Rektorrådet skal ha en koordinerende og rådgivende rolle i forhold til beslutninger i det enkelte styre. Universitetsdirektøren ønsker å henstille til tjenestemannsorganisasjonene og studentdemokratiet om at oppnevning av deres representant samkjøres slik at disse ikke kommer fra samme institusjon. Universitetsdirektøren finner det naturlig at største enhet i fusjonen har flertall i rektorrådet, og at det i arbeidsgruppene tilstrebes en mer likeverdig representasjon. Dette tilsvarer også modellen NTNU har lagt til grunn for sine fusjoner med Høgskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund. Universitetsdirektøren, assisterende universitetsdirektør og høgskoledirektørene vil ha et mer operativt ansvar i arbeidet og denne funksjonen synliggjøres gjennom etablering av et UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side212 2 direktørråd som vil fremmer saker inn mot rektorrådet. Beslutninger knyttet til området sikker drift og andre saker av administrativ art tas i dette forumet. Direktørene forutsettes å møtes jevnlig. Til å understøtte arbeidet etableres det et fusjonssekretariat med medlemmer fra UiT, HiH og HiN. Sekretariatets rolle vil være i samråd med direktørene å koordinere arbeidet i arbeidsgruppene, fremme saker for rektorrådet og sørge for god informasjon om prosessen. Det etableres arbeidsgrupper som skal arbeide med faglig integrasjon. Gruppene etableres som trilaterale der alle 3 institusjonene har tilbud, og bilaterale der kun 2 av institusjonene har tilbud. I tillegg skal det etableres arbeidsgrupper for organisasjon, kjernevirksomhet og medbestemmelse. Avtale om medbestemmelse må utarbeides snarest mulig for å sikre ivaretakelse av ansattes rettigheter. I arbeidsgruppene vil det være naturlig med lik representasjon mellom institusjonene. Fusjonen må litt lenger frem i tid kunne gi en merverdi ved at de fusjonerte institusjonene samlet sett skal få utnyttet sitt potensiale på en bedre måte. Det foreslås derfor at man etablerer arbeidsgrupper under paraplyen 2020, med et lengre perspektiv på arbeidet enn fusjonsdatoen. Disse gruppene bør bestå av både interne og eksterne medlemmer med sammensetning på tvers av institusjonene og regionene. Målet med disse gruppene må være å utrede potensiale og muligheter som de tre fusjonerte institusjonene kan realisere med sine integrerte fagmiljø. Det anbefales at rektorrådet oppnevner disse gruppene. Alle arbeidsgruppene følges opp av fusjonssekretariatet og rapporterer til rektorrådet. For å unngå at det etableres en for kompleks organisasjonsstruktur i forbindelse med fusjonsarbeid, anser direktøren det som et hensiktsmessig å benytte allerede eksisterende fora som diskusjonsforum underveis i arbeidet. Dette betyr at man blant annet ønsker å benytte IDF-møtet, faste møter med studentene og faste ledermøter (Utvidet ledermøte, fakulutetsdirektørmøtet, m, fl) som høringsinstanser underveis. UiTs forslag til modell er sendt til ledelsen ved HiN og HiH, men det er så langt ikke konkludert i forhold til organisering av prosessen. Det vil derfor være nødvendig med videre drøftelser for å finne en hensiktsmessig organisering som man kan enes om. Fremdriftsplan vil grovt skissert være som følger: Vår 2015: Intensjonserklæring Avtale om medbestemmelse Etablering av fusjonsorganisasjon Etablering av faggrupper innen teknologi, sykepleie, sosialfag, økonomi og samfunnssikkerhet Etablere arbeidsgruppe for sikker drift Høst 2015 Felles styreseminar Framtidig organisering av den nye institusjonen UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side213 3 Campusstruktur og arbeidsdeling Administrasjon Utdanning og forskning Lasse Lønnum universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Bjarte Toftaker og André Løvik UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side214 4 Orienteringssaker Side215 Orienteringssaker Side216 Universitetsledelsen Arkivref: 2015/1425/EAN010 Dato: 03.03.2015 ORIENTERINGSSAK Til: Universitetsstyret Møtedato: 12.03.2015 Sak: 3/15 Budsjettoppfølging UiT Norges arktiske universitet pr 3.tertial 2014 Vedlagt følger intern økonomirapportering 2014. Dette er en utfyllende orientering til regnskap 2014 som ble behandlet i styresak S 2-15. Lasse Lønnum universitetsdirektør Eli M.Pedersen økonomidirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Elin Andersen Steinar Johansen Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side217 Økonomirapport 2014 - UiT Norges arktiske universitet Universitet i Tromsø- Norges arktiske universitet hadde i 2014 bokførte inntekter på 2 949 mill kroner. Av dette var 542 mill kroner inntekter knyttet til eksternfinansierte aktiviteter. Samlede avsetninger (inntektsført men ubrukt bevilgning/inntekter) ved inngang til 2015 var 475 mill kroner. Fusjonsarbeid, ny finansieringsmodell og store investeringer i infrastruktur (MH II og Breivang) tilsier at UiT må ha høy fokus på økonomistyringen også i 2015. Ny finansieringsmodell for UH-sektoren legges fram sammen med forslag til Statsbudsjett for 2016. Økonomiske hovedtall Første hele årsregnskap for UiT – Norges arktiske universitet (etter fusjonen med HiF) viser samlede inntekter på 2 949 mill kroner. Av dette er 82 % fra statlig bevilgning mens resterende er knyttet til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Samlede kostnader utgjorde 3 028 mill kroner, og UiT hadde følgelig et merforbruk på 79 mill kroner i 2014. Merforbruket kan i stor grad tilskrives gjennomføring av planlagte investeringer i infrastruktur og er i tråd med de planer som er lagt for dette arbeidet. På kostnadssiden utgjorde personalkostnadene 65,6 % av UITs totalkostnader i 2014. Andelen i 2013 var 64,9 %. Økningen skyldes både fusjonen med Høgskolen i Finnmark som hadde en forholdsmessig høyere arbeidsintensiv virksomhet, og generell lønnsvekst. Et gjennomgående trekk de siste årene er at kostnadsøkningen ved enhetene i stor grad skyldes økt andel personalkostnader, mens drifts- og investeringskostnadene er tilnærmet konstant. Inntekter Regnskap 31.12.13 Regnskap 31.12.14 Bevilgning 2 176 624 2 407 224 Bidrag- og oppdragsvirksomhet (BOA) Sum 550 140 541 713 2 726 764 2 948 937 1 720 061 1 986 084 930 524 1 042 072 2 650 585 3 028 156 76 179 -79 219 Kostnader Lønn Drift Sum Resultat Inntekter fra bidrags- og oppdrags-virksomheten viser en liten nedgang fra 2013. I all hovedsak skyldes dette nedgang i EU-inntekter. Inntektene fra de øvrige eksterne kildene er tilnærmet uendret. Økt innsats mot EUs nye program Horisont 2020 forventer å gi økt uttelling i kommende år. Avsetningene Avsetningene (inntektsført bevilgning, men ikke gjennomførte aktiviteter) i bevilgningsøkonomien utgjorde 338 mill kroner, mens avsetningene i eksternfinansiert virksomhet utgjorde 137 mill kroner. Reduksjonen i avsetningene fra forrige år kan i stor grad tilskrives igangsatte aktiviteter med oppgradering av bygg og infrastruktur ved UiT. Avsetningene i bevilgningsøkonomien utgjorde ca 14% av totalbevilgningen for institusjonen som helhet, men nivået varierer sterkt mellom enhetene. Helsefak og HSL-fakultetet står alene for vel 2/3 av de totale avsetningene i bevilgningsøkonomien. De økende avsetningene i bevilgnings-økonomien ved enhetene var ikke i samsvar med fremlagte planer og budsjetter for 2014. Enhetenes vedtatte årsplaner for 2014 hadde et høyt ambisjonsnivå og ga grunnlag for å forvente vesentlige reduksjoner i avsetningsnivået hos fakultetene/enhetene. Dette Side218 skjedde ikke og kvaliteten på budsjettarbeidet må forbedres for å kunne gi mer presis styringsinformasjon. Av avsetningene på 137 mill kroner i eksternfinansiert virksomhet var tilnærmet 50 % knyttet til prosjekter ved Helsefak. En vesentlig del av dette er knyttet til avtaler med Helse-Nord. Samlet sett ble forpliktelsene knyttet til eksternøkonomien redusert med 41,6 mill kroner i 2014. De negative avsetningene for NFR-prosjekter skyldes forsinkelser i rapporteringer og innbetalinger for utførte prosjekt. Av de totale avsetningene på 475 mill kroner er det bare 11% eller 52 mill kroner som ikke er øremerket spesielle formål. Avsetninger i bevilgningsøkonomien pr 31.12.14 i % av grunnbevilgningen. Investeringer – bygg og infrastruktur Planlagte investeringer i bygg i egenregi er på 349 mill kroner, vedtatt i styresak S 70-13. I styresak S 31-14 ble denne rammen økt med 38,2 mill kroner. Av den totale rammen utgjør prosjekt Nye Breivang 221,2 mill kroner. Investeringene finansieres over UiTs egen ramme og forutsetter årlige rammekutt for alle enheter tilsvarende 16,8 mill kroner over 15 år. Av de planlagte investeringene er første modulbygg gjennomført mens Nye Breivang er tenkt ferdigstilt i løpet av 2016. Modulbygg ILP er ikke igangsatt. Reviderte kostnadsoverslag for nybygg for Arktisk Biologi viser totalkostnader på 119 mill kroner, en økning på 8 mill kroner i forhold til opprinnelig kostnadsoverslag. En eventuell byggestart forutsetter styrets tilslutning. Gjennomføring av de planlagte investeringene forutsetter at UiT har likviditetsmessig dekning i avsetningene i bevilgningsøkonomien. Nivået på disse ved utgangen av 2014 forsvarer de igangsatte planene, men størsteparten av avsetningene er øremerket spesielle tiltak og kan i liten grad omdisponeres på kort sikt. Side219 For 2015 er det planlagt investeringer for 160 mill kroner. Av dette utgjør Nye Breivang 85 mill kroner og Nytt biologibygg 75 mill kroner. Investeringsplanene forutsetter også salg av deler av UiTs boligmasse med til sammen 60 mill kroner i perioden t.o.m. 2016. I henhold til planene skulle de akkumulerte investeringene ved utgangen av 2014 utgjøre 138 mill kroner. Utsiktene for 2015 Bevilgningen totalt Ut fra de foreløpige tallene for student- og forskningsproduksjonen i 2014, kan det ikke forventes økning i resultatkomponentene i 2016budsjettet for UiT. Det endelige datagrunnlaget vil foreligge ultimo mars og vil kunne gi sikrere prognoser for neste års bevilgning. Rammekutt – avbyråkratisering Rammekuttet som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen utgjør 14,7 mill kroner for UiT i 2015-budsjettet. Regjeringen bebuder kutt på samme nivå også de kommende årene. Årets kutt ble behandlet i styresak S 5 -15 og hvor størrelsen på budsjettkuttet ble beregnet i forhold til enhetens antall administrative stillinger og støttepersonell. Enhetene/fakultetene har i sine budsjett for 2015 tatt høyde for budsjettkuttet. Fusjoner Stortingsmeldingen om den fremtidige strukturen i UH-sektoren legges fram våren 2015 og skal behandles i Stortinget før sommeren. Samlet bevilgning for 2014 for de tre aktuelle fusjonspartene er på 2,8 mrd kroner. De to høyskolene har vesentlig mindre eksternfinansierte aktiviteter enn UiT. Gjennomføring av fusjoner koster tid og penger, noe som kan medføre redusert fokus på andre øvrige prioriteringer, i tillegg til økte kostnader til disse prosessene. Ny finansieringsmodell for UH-sektoren Kunnskapsdepartementets ekspertgruppe har lagt frem forslag til ny finansieringsmodell for UHsektoren. Den endelige modellen vil bli offentliggjort i forbindelse med forslag til Statsbudsjett for 2016. UiT ser ut til å komme gunstig ut med hensyn på størrelse på basisfinansieringen med den nye modellen. Imidlertid ligger det noe usikkerhet i modellen med tanke på utslag innenfor den resultatbaserte finansieringen og avtaledelen i basisfinansieringen. UiT har i sitt høringssvar bifalt modellen både når det gjelder intensjon og innretning. Arbeidet med den interne fordelingsmodellen vil starte etter sommeren 2015. Oppsummert Forholdene som er omtalt over øker usikkerheten med tanke på økonomiske utsikter for fremtiden. Tendensene kan være at budsjettrammene totalt sett blir mindre sammenlignet med dagens nivå. Store økonomiske investeringer til bygg og infrastruktur i egen regi vil binde opp store økonomiske ressurser, i tillegg til at nye bygg vil øke de totale drifts- og vedlikeholdskostnadene. Dette vil gi økt finansiell risiko og redusert handlingsrom med tanke på faglig aktivitet. Side220 Økonomisk utvikling ved enheten Nedenfor følger økonomisk status pr. enhet, fordelt på bevilgning og bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet. Tabellene viser resultat, budsjett og avvik, samt utviklingen i avsetningene over året. Med «resultat» menes forskjellen mellom inntekter og kostnader. Mindreforbruk (overskudd) og ubrukte midler fremkommer med positive fortegn. Kommentarene baseres på tabellene under. kunne si noe sikkert om utviklingen i avsetningene over året. I BOA er det fortsatt fokus på antall prosjekter med registrert budsjett i Agresso. KD’s tildelingsbrev for 2015 peker på at de største utfordringene på BOAområdet er tilstrekkelig kostnadsbelastning og klassifisering av prosjekter. Gjennomført internkontroll ved UiT viser at kostnadsbelastning også er en stor utfordring for oss. Generelt gjelder i bevilgningsøkonomien at kvaliteten på budsjetteringen ikke er god nok til å Det helsevitenskapelige fakultet FAK: 31 - Helsefak Tallene i 1.000 kroner Resultat pr 31.12.14 a Bevilgning Budsjettert resultat pr 31.12.14 b Avsetninger pr 01.01.14 Avvik c= b-a e Avsetninger pr 31.12.14 f=e+a 14 728 -10 945 -25 673 81 660 96 388 -8 617 -18 967 -10 350 75 797 67 180 6 111 -29 912 -36 023 157 457 163 568 Bidrags- og oppdragsaktivitet Sum Fakultetet ender opp med et mindreforbruk i bevilgningsøkonomien i 2014 på 14,7 mill. kroner. Budsjettert resultat for samme periode var et merforbruk på 11 mill. kroner, noe som medfører et avvik på 25,6 mill. kroner. øremerket aktivitet, og som utgjør 87,9 mill. kroner. I BOA er resultatet et samlet merforbruk på 8,6 mill. kroner i 2014. Avsetningene er pr 31.12.2014 på 67,2 mill. kroner. Av dette gjelder 3,5 mill. kroner NFR-prosjekter, mens resterende knytter seg til øvrige BOA-prosjekter. De totale avsetningene i bevilgningsøkonomien er ved utgangen av året 96,4 mill. kroner, og nivået på avsetningene nærmer seg 20 % av grunnbevilgningen. I all hovedsak gjelder dette Ved utgangen av året har fakultetet totalt 437 aktive prosjekter. Av disse mangler 57 budsjett. Fakultet for naturvitenskap og teknologi FAK: 32 - NT-fak Tallene i 1.000 kroner Resultat pr 31.12.14 a Bevilgning Budsjettert resultat pr 31.12.14 b Avsetninger pr 01.01.14 Avvik c= b-a e Avsetninger pr 31.12.14 f=e+a 8 454 -23 759 -32 213 42 935 51 389 Bidrags- og oppdragsaktivitet -9 847 -32 264 -22 417 38 044 28 197 Sum -1 393 -56 023 -54 630 80 979 79 586 Pr 31.12.2014 har fakultetet et mindreforbruk i bevilgningsøkonomien lik 8,5 mill. kroner. Sammenlignet med budsjett for samme periode gir dette et avvik på 32,2 mill. kroner da det var budsjettert med et merforbruk. Avsetningene i bevilgningsøkonomien er samlet 51,4 mill. kroner ved utgangen av året. Dette fordeler seg med 16,3 mill. kroner til uspesifisert aktivitet og 35,1 mill. kroner til øremerket aktivitet. Nivået på de samlede avsetningene i bevilgnings- Side221 økonomien utgjør grunnbevilgningen. nå nærmere ¼ av Av fakultetets 284 aktive prosjekter pr 31.12.2014 mangler 57 budsjett i Agresso. Resultatet i BOA viser et merforbruk i 2014 på 9,8 mill. kroner. Avsetningene utgjør 28,2 mill. kroner, hvor 22 mill. kroner knytter seg til øvrige BOAprosjekter og resterende gjelder NFR-prosjekter. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning FAK: 33 - HSL -fak Tallene i 1.000 kroner Resultat pr 31.12.14 a Bevilgning 16 530 Bidrags- og oppdragsaktivitet Sum Budsjettert resultat pr 31.12.14 b Avsetninger pr 01.01.14 Avvik c= b-a -14 914 -31 444 e Avsetninger pr 31.12.14 f=e+a 116 897 133 427 4 356 9 411 5 055 29 308 33 664 20 886 -5 503 -26 389 146 205 167 091 Resultatet til HSL i 2014 er et mindreforbruk i bevilgningsøkonomien på 16,5 mill. kroner. Dette avviker fra budsjett for samme periode med 31,4 mill. kroner, da det var budsjettert med et merforbruk. grunnbevilgningen. 101,7 mill. kroner knyttes til øremerket aktivitet. BOA-regnskapet viser et samlet mindreforbruk på 4,3 mill. kroner. Avsetningene er ved utgangen av året totalt 33,7 mill. kroner, hvorav 9,6 mill. kroner gjelder NFR-prosjekter. Avsetningene øker tilsvarende mindreforbruket i løpet av året, og utgjør ved årets slutt 133,4 mill. kroner. Dette tilsvarer mer enn 35 % av Fakultetet har 166 aktive prosjekter pr 31.12.14. Av disse mangler det bare budsjett på 10 stk. Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi FAK: 34 - BFE - fak Tallene i 1.000 kroner Resultat pr 31.12.14 a Bevilgning Budsjettert resultat pr 31.12.14 b Avsetninger pr 01.01.14 Avvik c= b-a e Avsetninger pr 31.12.14 f=e+a 350 4 050 3 700 970 1 320 Bidrags- og oppdragsaktivitet -12 152 -10 921 1 231 6 214 -5 938 Sum -11 802 -6 871 4 931 7 184 -4 618 BFE har et mindreforbruk i bevilgnings-økonomien i 2014 på 350.000 kroner. Dette avviker fra budsjett for samme periode med 3,7 mill. kroner. Avsetningene utgjør totalt 1,3 mill. kroner i bevilgningsøkonomien ved utgangen av året, og fordeler seg med 0,8 mill. kroner til uspesifisert aktivitet og 0,5 mill. kroner til øremerket aktivitet. samlede avsetningene er ved årsskiftet negative lik 5,9 mill. kroner. Dette fordeler seg med positive avsetninger knyttet til øvrige BOA-prosjekter på 16,5 mill. kroner, mens avsetningene knyttet til NFR-prosjektene er negative lik 10,6 mill. kroner. 68 av fakultetets 238 aktive prosjekter mangler budsjett i Agresso ved utgangen av året. I BOA viser resultatet er merforbruk i 2014 på 12,2 mill. kroner, og er i henhold til budsjett. De Side222 Det kunstfaglige fakultet FAK: 35 Kunstfak Tallene i 1.000 kroner Budsjettert resultat pr 31.12.14 b Resultat pr 31.12.14 a Bevilgning c= b-a e Avsetninger pr 31.12.14 f=e+a 2 642 1 588 -1 054 8 337 10 979 30 50 20 1 387 1 417 2 672 1 638 -1 034 9 724 12 396 Bidrags- og oppdragsaktivitet Sum Avsetninger pr 01.01.14 Avvik For Kunstfak viste bevilgningsøkonomien et mindreforbruk i 2014 på 2,6 mill. kroner. Dette avviker fra budsjett med 1 mill. kroner. BOA-regnskapet går i balanse. Det betyr at de totale avsetningene knyttet til BOA er tilnærmet uforandret gjennom året. De knytter seg i sin helhet til øvrige BOA-prosjekter. De samlede avsetningene i bevilgningsøkonomien ved utgangen av året er 11 mill. kroner. 8 mill. kroner knytter seg til øremerket aktivitet, mens resterende 3 mill. kroner gjelder uspesifisert aktivitet. Nivået på avsetningene er nå 25 % av grunnbevilgningen. Fakultetet har 9 aktive prosjekter pr 31.12.14 og det er ingen avvik knyttet til budsjettering av disse. Det juridiske fakultet FAK: 36 - Jurfak Tallene i 1.000 kroner Resultat pr 31.12.14 a Budsjettert resultat pr 31.12.14 b Avsetninger pr 01.01.14 Avvik c= b-a e Avsetninger pr 31.12.14 f=e+a Bevilgning 2 849 -2 277 -5 126 5 538 8 387 Bidrags- og oppdragsaktivitet 3 515 -2 951 -6 466 -1 057 2 458 Sum 6 364 -5 228 -11 592 4 481 10 845 I bevilgningsøkonomien viser resultatet for 2014 et mindreforbruk på 2,8 mill. kroner. Det var budsjettert med et merforbruk, noe som fører til et budsjettavvik på 5,1 mill. kroner. Avsetningene har økt til 8,4 mill. kroner i 2014. Av dette knytter 6,2 mill. kroner seg til øremerket aktivitet, mens 2,2 mill. kroner gjelder uspesifisert aktivitet. Avsetningsnivået tilsier for fakultetet 14 % av grunnbevilgningen. I BOA viser resultatet et mindreforbruk på 3,5 mill. kroner. De samlede avsetningene i BOA er ved utgangen av 2014 2,5 mill. kroner. Det er negative avsetninger knyttet til NFR på 0,3 mill. kroner, og positive avsetninger knyttet til øvrige BOAprosjekter på 2,8 mill. kroner. Av 32 aktive prosjekter mangler det budsjett på 5 stk. Side223 Finnmarksfakultetet FAK: 37 -Finnfak Tallene i 1.000 kroner Resultat pr 31.12.14 a Bevilgning Budsjettert resultat pr 31.12.14 b Avsetninger pr 01.01.14 Avvik c= b-a 758 - e Avsetninger pr 31.12.14 f=e+a -758 6 808 7 566 Bidrags- og oppdragsaktivitet -5 593 1 384 6 977 772 -4 821 Sum -4 835 1 384 6 219 7 580 2 745 Resultatet i bevilgningsøkonomien viser et mindreforbruk på 0,8 mill. kroner. Det var budsjettert i balanse i 2014. Den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten har et merforbruk i 2014 på 5,6 mill. kroner. Dette fører til negative avsetninger lik 4,8 mill. kroner ved årets slutt. Av dette gjelder 2,6 mill. kroner NFR-prosjekter. De samlende avsetningene i bevilgningsøkonomien er på 7,6 mill. kroner. Det er negative avsetninger knyttet til uspesifisert aktivitet lik 2,9 mill. kroner, og positive avsetninger på 10,5 mill. kroner knyttet til øremerket aktivitet. I 2014 utgjør avsetningene ca 12 % av grunnbevilgningen. Finnmarksfakultetet har hatt utfordringer med å registrere budsjetter i Agresso på aktive prosjekter. Av totalt 38 prosjekter mangler det budsjett på 26. Tromsø museum Enhet: 41 - TMU Tallene i 1.000 kroner Resultat pr 31.12.14 a Bevilgning Budsjettert resultat pr 31.12.14 b -1 589 Avsetninger pr 01.01.14 Avvik c= b-a -6 551 -4 962 e Avsetninger pr 31.12.14 f=e+a 12 585 10 996 Bidrags- og oppdragsaktivitet 3 239 633 -2 606 6 799 10 038 Sum 1 650 -5 918 -7 568 19 384 21 034 For TMU viser resultatet i 2014 et merforbruk i bevilgningsøkonomien på 1,6 mill. kroner. Dette er 5 mill. kroner bedre enn budsjettert. I bevilgningsøkonomien har enheten positive avsetninger på 11 mill. kroner pr 31.12.14. Dette fordeler seg med 3,6 mill. kroner tilknyttet uspesifisert aktivitet og 7,4 mill. kroner gjelder øremerket aktivitet. I BOA viser resultatet et mindreforbruk på 3,2 mill. kroner. Dette medfører at avsetningene har økt til 10 mill. kroner, hvorav 7,8 mill. kroner gjelder øvrige BOA-prosjekter, det vil si andre finansieringskilder enn NFR og EU. Resterende 2,2 mill. kroner gjelder NFR-prosjekter. TMU har god kontroll på registering av budsjetter i Agresso på aktive prosjekter. Av totalt 81 prosjekter mangler det budsjett på 5 stk. Side224 Universitetsbiblioteket Enhet: 45 - UB Tallene i 1.000 kroner Resultat pr 31.12.14 a Bevilgning Bidrags- og oppdragsaktivitet Sum Budsjettert resultat pr 31.12.14 b Avsetninger pr 01.01.14 Avvik c= b-a e Avsetninger pr 31.12.14 f=e+a 4 340 -2 400 -6 740 15 410 19 750 -1 585 -1 719 -134 2 732 1 147 2 755 -4 119 -6 874 18 142 20 897 I 2014 har UB et mindreforbruk i bevilgningsøkonomien på 4,3 mill. kroner. Det var budsjettert med et merforbruk, noe som gir et budsjettavvik på 6,7 mill. kroner. BOA-regnskapet viser et merforbruk på 1,6 mill. kroner og er i tråd med budsjett. De totale avsetningene knyttet til BOA er 1,1 mill. kroner, og gjelder i sin helhet øvrige BOA-prosjekter, det vil si andre finansieringskilder enn NFR og EU. Avsetningene i bevilgningsøkonomien utgjør 19,8 mill. kroner ved utgangen av året. Dette fordeler seg med 9 mill. kroner til uspesifisert aktivitet, og 10,8 mill. kroner til øremerket aktivitet. UB har registrert budsjett på alle sine BOAprosjekter. Øvrige enheter Tallene i 1.000 kroner Tallene i 1.000 kroner Resultat pr 31.12.14 Budsjettert resultat pr 31.12.14 Avsetninger pr 01.01.14 Avvik Avsetninger pr 31.12.14 Enhet : 24 - UiT felles Bevilgning Bidrags- og oppdragsvirksomhet Sum Enhet : 26 - Adm Bevilgning -1 966 46 685 48 651 -27 447 -200 -909 -709 1 450 -29 413 1 250 -2 166 45 776 47 942 -25 997 -28 163 864 8 139 7 275 22 138 23 002 Bidrags- og oppdragsvirksomhet -15 786 -4 571 11 215 20 079 4 293 Sum Enhet : 27 - BEA -14 922 3 568 18 490 42 217 27 295 Bevilgning -91 293 -69 451 21 842 100 249 8 956 Bidrags- og oppdragsvirksomhet Sum -91 293 UiT Felles har et merforbruk i bevilgningsøkonomien på 1,9 mill. kroner. Dette avviker fra budsjett med 48,6 mill. kroner og knytter seg blant annet til manglende salg av leiligheter og konkursen i Swets. Det er negative avsetninger i bevilgningsøkonomien på 29,4 mill. kroner ved utgangen av perioden. -69 451 21 842 100 249 8 956 kroner pr 3.tertial. I BOA er det et merforbruk på nesten 16 mill. kroner og som knytter seg til innkjøp av ny tungregnemaskin. For BEA er merforbruket i bevilgningsøkonomien 91,3 mill. kroner og skyldes i sin helhet investering i infrastruktur. Avsetningene er av den grunn redusert til 9 mill. kroner. For Administrasjonen er det et lite mindreforbruk i bevilgningsøkonomien, og avsetningene er 23 mill. Side225 Universitetsledelsen Arkivref: 2014/1818/GGO000 Dato: 04.03.2015 ORIENTERINGSSAK Til: Universitetsstyret Møtedato: 12.03.2015 Sak: 4/15 Oppsummering fra dialogmøter med enhetene høsten 2014 Universitetsledelsen har gjennomført dialogmøter med alle fakultet, TMU og UB høsten 2014. Hovedfokus for samtalene var oppfølging av UiTs strategiske plan fram mot 2020, herunder: Status i arbeidet med implementering av strategisk plan ved fakultetet/enheten? Hvordan ser fakultetet/enheten sin egen aktivitet inn mot de tematiske satsingsområdene i strategien? Hvordan jobber fakultetet/enheten med å øke (1) kvaliteten i utdanningen og (2) gjennomstrømningen? Hvordan jobber fakultetet/enheten med å øke UiTs publikasjonsandel og suksessraten for søknader til NFR og EU? Hvilke forutsetninger har fakultetet/enheten for å bidra til å realisere UiTs strategiske profil innenfor eksisterende budsjettrammer? Det oppfordres til kritisk egenvurdering. I dialogmøtet med Finnmarksfakultetet ble det dessuten brukt tid på en overordnet dialog knyttet til fusjonsprosessen, og hvordan den er opplevd med ståsted Alta. Dessuten var det åpnet for en eventuelt-post til slutt i dialogmøtene. Oppsummering fra de enkelte møtene følger som vedlegg til denne oppsummeringen. *** Status i arbeidet med implementering av strategisk plan ved fakultetet/enheten? Enhetene har lagt løp for utvikling av sine respektive strategier på en slik måte at de er godt koordinert med UiTs institusjonsstrategi. Samtlige enheter har kjørt relativt omfattende interne prosesser i strategiutviklingsarbeidet, og flere av dem har også invitert sentrale eksterne samarbeidspartnere til å komme med innspill. (Universitetsbiblioteket har ikke ferdigstilt ny strategiplan. Strategiplanen for 2009-2012 ble forlenget pga UBs interne omorganiseringsarbeid. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side226 Deretter er arbeidet med ny strategiplan blitt forsinket/utsatt, delvis av samme grunn, men også i påvente av tilsetting av ny bibliotekdirektør.) Hvordan ser fakultetet/enheten sin egen aktivitet inn mot de tematiske satsingsområdene i strategien? Gitt at fakultetene/enhetene har svært ulik størrelse er det naturlig nok store variasjoner i hvor stor grad de enkelte lokale strategiene reflekterer det store faglige spennet som ligger i UiTs strategi. Samtlige enheter har identifisert områder hvor de med sine særlige faglige fortrinn kan bidra inn i den overordnede implementeringen av UiTs strategi. Hvordan jobber fakultetet/enheten med å øke (1) kvaliteten i utdanningen og (2) gjennomstrømningen? (Dette punktet berører i mindre grad TMU og UB) Fakultetene har utdanningskvalitet og studentgjennomstrømming som sentrale punkt i sine respektive strategier. De fleste rapporterer også at de har innført system for å sikre utdanningskvalitet - bl.a. emneevalueringer, studentevalueringer, og interne & eksterne programevalueringer. Det er etablert rutiner der rapporter fra programstyrene behandles av fakultetsstyret. Undervisningskompetanse tillegges stor vekt ved tilsettinger. I tillegg til å sikre at formell pedagogisk kompetanse er på plass, er det vanlig å la prøveforelesning(er) inngå som en del av intervju-/vurderingsprosessen. Spørsmålet om hvordan UiTs samlede programportefølje skal se ut, og hvordan man finner den gode balansen mellom faglig robusthet og UiTs ansvar som breddeuniversitet ble tatt opp til diskusjon i flere av dialogmøtene. Hvordan jobber fakultetet/enheten med å øke UiTs publikasjonsandel og suksessraten for søknader til NFR og EU? Enhetene har også et skarpt fokus på økt publisering og søknadsutvikling. Disse temaene tas bl.a. opp i medarbeidersamtaler, det er etablert mentor-ordninger, det kjøres interne kurs, og det er etablert incentivordninger for publisering i velrenommerte tidsskrift. Det er også satt av administrative ressurser til å støtte opp under søknadsutvikling. Selv om det er en generelt høy bevissthet rundt betydningen av publisering og ekstern finansiering er det store variasjoner mellom ansatte, mellom faggrupper, mellom institutt og mellom fakultet/enheter i hvor stor grad man lykkes på disse to områdene. Noen enheter, men ikke alle, beskriver at de har på plass rutiner for årlig analyse av søknadsinnsats i NFR, EU etc. Hvilke forutsetninger har fakultetet/enheten for å bidra til å realisere UiTs strategiske profil innenfor eksisterende budsjettrammer? Det oppfordres til kritisk egenvurdering. Også her vil enhetenes ulike størrelse gjøre at det er variabelt i hvor stor grad de kan bidra til realisering av UiTs strategiske profil. Mer eller mindre ens hovedpunkt i tilbakemeldingene er UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side227 2 likevel en økt satsing på tverrfaglig/tverrfakultært samarbeid, styrket innsats for å sikre ekstern finansiering, og økt internasjonalt samarbeid. Overordnet dialog knyttet til fusjonsprosessen. Det generelle bildet som tegnes med ståsted campus Alta er at fusjonen har vært vellykket. Den har gitt muligheter for faglig satsing ut over det man ville ha kunnet fått til som selvstendig høgskole, og har dessuten vært svært viktig med sikte på rekruttering av både studenter og ansatte. Erfaringene er at også “omlandet” ser nye muligheter for samarbeid med et universitet som er til stede i Alta. Det er likevel enkelte forhold knyttet til fusjonen som oppleves som utfordrende; Kanskje viktigst er det forhold at UiT har en styringsstruktur der deler av miljøet ved campus Alta rent organisatorisk rapporterer til institutt/fakultet som har sin base i Tromsø. Slike kryssende administrative og faglige linjer gjør at campus Alta på noen måter oppleves som fragmentert. Det arbeides målrettet for å styrke campus Alta som en enhet - samtidig som de gode faglige forbindelsene til resten av universitetet beholdes. En eventuell fusjon med Høgskolen i Harstad ses på som positiv fra campus Alta. Vurderingen er at en slik løsning vil gi nye, spennende muligheter til faglig utvikling. Utfordringer En gjennomgående utfordring for flere av enhetene er lav kvinneandel, små og sårbare forskergrupper, lav gjennomstrømming på en del studieprogram og dårlig utnyttelse av tverrfaglige muligheter. Dette er problemstillinger som er adressert i de respektive strategiene, og som vil bli fulgt opp i det videre arbeidet. Eventuelt Under eventuelt-posten tok enhetene naturlig nok opp tema som i stor grad er særskilte for den enkelte enhet. Disse er beskrevet i oppusmmeringene fra de enkelte dialogmøtene. Lasse Lønnum universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Geir Gotaas UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side228 3 Universitetsdirektøren Arkivref.: 2014/1818 Dato: 07.01.2015 NOTAT Oppsummering fra dialogmøte mellom Finnmarksfakultetet og universitetsledelsen høsten 2014 Tid/Sted: 17. oktober 2014, UiT - Campus Alta Deltagere: Rektor Anne Husebekk (Ordstyrer) Prorektor Wenche Jakobsen Prorektor Kenneth Ruud Viserektor Sveinung Eikeland Universitetsdirektør Lasse Lønnum Ass. univ.direktør Britt Elin Steinveg Dekan Wenche Kjæmpenes Fakultetsdirektør Pål Markusson Personalsjef Rune Sundelin (blir konstituert fak.dir fra 1.11) Prodekan utdanning Øyvind Granerud Instituttleder barnevern og sosialfag, Nina Hermansen Instituttleder reiseliv, Young-Sook Lee Geir Gotaas (Referent) Rektor innledet med å ønske velkommen til dialogmøtet Overordnede diskusjoner Det er nå ca. ett år siden ny struktur ved den fusjonerte institusjonen UiT Norges arktiske universitet ble innført. Det er ikke gjennomført noen formell intern/ekstern evaluering av fusjonsprosessen, men sett i lys av de pågående strukturdiskusjonene i landsdelen ba rektor om Finnmarkfakultetets vurdering av / erfaring med fusjonen. Det generelle bildet som tegnes med ståsted campus Alta er at fusjonen har vært vellykket. Den har gitt muligheter for faglig satsing ut over det man ville ha kunnet fått til som selvstendig høgskole, og har dessuten vært svært viktig med sikte på rekruttering av både studenter og ansatte. Erfaringene er at også “omlandet” ser nye muligheter for samarbeid med et universitet som er til stede i Alta. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side229 Det er likevel enkelte forhold knyttet til fusjonen som oppleves som utfordrende; Kanskje viktigst er det forhold at UiT har en styringsstruktur der deler av miljøet ved campus Alta rent organisatorisk rapporterer til institutt/fakultet som har sin base i Tromsø. Slike kryssende administrative og faglige linjer gjør at campus Alta på noen måter oppleves som fragmentert. Det arbeides målrettet for å styrke campus Alta som en enhet - samtidig som de gode faglige forbindelsene til resten av universitetet beholdes. En eventuell fusjon med Høgskolen i Harstad ses på som positiv fra campus Alta. Vurderingen er at en slik løsning vil gi nye, spennende muligheter til faglig utvikling. Oppfølging av strategisk plan Samspillet mellom UiT2020 og Finnmarksfakultetets strategi (“Finnmarksfakultetet - ambisiøs, raus og nær!”) De overordnede strategiske satsingene slik de er beskrevet i UiT2020 er lagt til grunn i utviklingen av strategi for Finnmarksfakultetet. Som et lite fakultet er det ikke mulig å dekke hele spennet som er beskrevet i UiT2020, og fakultetets strategi er derfor spisset gjennom utvikling av gjennomgående satsinger på kultur, identitet og natur i Arktis. Fakultetet arbeider med utvikling av handlingsplaner/implementeringsplaner for forskning, studier, kommunikasjon/samfunnskontakt. Forskningsplan og studieplan skal behandles på fakultetsstyremøte i desember. I implementeringen ønsker fakultetet bl.a. å bruke forskningsgruppene litt annerledes enn i dag, og støtte dem økonomisk (innenfor snevre rammer). Tendensene til fragmentering (beskrevet over) adresseres i fakultetets strategi bl.a. gjennom en satsing på tverrfaglige initiativ. For å sikre at denne tverrfaglige tilnærming også inkluderer fagmiljø utenfor campus Alta, har fakultetet deltatt på de strategiseminarene som gjennomføres i forbindelse med implementering av UiT2020. Kunnskapsdepartementet har signalisert at institusjonene i større grad må hente finansiering på konkurransearenaer som f.eks. Horisont 2020. For å lykkes her må det bygges sterke fagmiljø. Finnmarksfakultetet har en utfordring i forhold til forskningsproduksjon/publikasjonspoeng. Fakultetet ligger bedre an per oktober 2014 enn på samme tid i 2013, men fortsatt langt under snittet for UiT. (NB! Ikke et entydig negativt bilde - eksempelvis publiserer idrettshøgskolen omtrent på nivå med gjennomsnittet for UiT.) Fakultetet har ambisjoner om å skaffe mer ekstern finansiering, og har god støtte fra Avd. for forskning og utviklingsarbeid i dette arbeidet, bl.a. gjennom avholdte seminar i søknadsutvikling. Studentrekruttering Sosialarbeiderprogrammet rekrutterer bra, idrettsfag rekrutterer brukbart, mens reiseliv er utfordrende. Fakultetet har som sitt hovedmål å utvikle de faglige tilbudene i dybden. Som et ledd i dette arbeidet vil Finnmarksfakultetet fom. høsten 2015 tilby et mastergradsprogram i sosialfag. Det er også planer om et PhD-program på tvers av de tre instituttene. For å ta et slikt ressursmessig tungt løft må effektiviteten innenfor eksisterende rammer økes. Det vil også være aktuelt å kutte studieprogram og/eller kurs for å få på plass PhD-tilbudet. En innføring av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits vil ventelig ramme Finnmarksfakultetet hardt. Økonomi og administrasjon UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side230 2 Økonomien ved Finnmarksfakultetet er i store trekk ryddig og god. Det er en utfordring for fakultetet - som for universitetet som helhet - at finansieringa over statsbudsjettet neppe vil øke i årene som kommer. Det handlingsrommet vi har, må skapes gjennom intern effektivisering og økt ekstern finansiering. Struktur i Finnmark (spesifikt Kirkenes) I fusjonsplattformen heter det at det vil være naturlig å knytte de faglige aktivitetene ved campus Kirkenes organisatorisk til Finnmarksfakultetet. I dag er aktiviteten i Kirkenes underlagt HSL, NT, Helse og Finnmarksfak. Finnmarksfakultetet ser det som lite hensiktsmessig at nærværet vårt i Kirkenes er så fragmentert. En organisatorisk samordning vil etter Finnmarksfakultetets mening bidra til å bygge robusthet. Campus Kirkenes er på mange måter i en særstilling - dels på grunn av behovet for å finne en god balanse mellom Vest-Finnmark, Øst-Finnmark og indre Finnmark, dels fordi forholdet til Russland i så stor grad preger aktiviteten der. De organisatoriske spørsmålene rundt campus Kirkenes vil bli avklart gjennom videre diskusjon. Parallelt med de organisatoriske spørsmålene er det etablert en dialog mellom UiT, SIVA og Kirkenes næringshage om å få på plass nye lokaler i Kirkenes. Oppsummering Ledelsen takket for et godt og produktivt møte, og for grundige presentasjoner av forsknings-, utdannings- og formidlingsvirksomheten ved Finnmarksfakultetet. Studieavgiften for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits er en utfordring for hele universitetet (og for sektoren nasjonalt), og vil bli fulgt opp i dialog med Kunnskapsdepartementet. Spørsmålet om organisering/fragmentering er interessant, og ledelsen tar med seg innspillene fra dette møtet i den videre diskusjonen knyttet implementering av UiT2020 - spesifikt i forhold til videreutvikling av en formålstjenlig organisasjon. Det er viktig at Finnmarksfakultetet (på lik linje med de øvrige fakultetene) foretar en kritisk gjennomgang av eksisterende studieprogram. Den friheten vi har - i en situasjon der det ikke kommer midler til nye studieplasser - er å omfordele innenfor våre egne rammer. Økt ekstern finansiering blir svært viktig. Det vil bli avholdt et nytt dialogmøte våren 2015, men ledelsen vil være til stede i Alta jevnlig, og er tilgjengelig for dialog og møter også når det måtte være ønskelig og nødvendig utenom de formelle møtene som dette. Geir Gotaas seniorrådgiver – [email protected] 77 64 52 41 – UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side231 3 Universitetsdirektøren Arkivref.: 2014/1818 Dato: 04.03.2015 NOTAT Oppsummering fra dialogmøte universitetsledelsen høsten 2014 mellom HSL-fakultetet og Følgende deltok fra ledelsen: * Anne Husebekk, rektor * Wenche Jakobsen, prorektor utdanning * Kenneth Ruud, prorektor forskning og utviklingsarbeid * Geir Gotaas (referent) Følgende deltok fra fakultetet: * Frode G Larsen, ass. fak.dir. * Turid Moldenæs * Cathrine Theodorsen * Sonni Olsen * Jørgen Fossland * Marie-Theres Federhofer Rektor innledet med å ønske velkommen. Oppfølging av strategisk plan Prosess med utvikling av strategi for fakultetet er lagt opp tidsmessig for å sikre koordinering mot UiTs samlede strategi, og arbeidet er delt i to: 1) Faglig (grunnlag for strategidokumentet som er sendt over i forkant av dialogmøtet), og 2) Organisatorisk/administrativt. (Denne delen ferdigstilles ila. høsten, bl.a. med bakgrunn i arbeidsmiljøundersøkelsen.) Som en del av strategiprosessen har fakultetet også vært aktiv ift. å finne folk som kan delta i de 5 arbeidssamlingene som er gjennomført/planlagt. HSL ønsker å ta en rolle innenfor alle de 5 strategiområdene - også de som ikke typisk har vært sett på som “HSL-fag”. Fakultetet har også lagt vekt på å stimulere til styrking av forskningsgrupper, bl.a. som et virkemiddel for å nå målet i UiT2020 om å bygge topp-miljø. Rent konkret har fakultetet lyst ut midler til 15+2 grupper (fikk inn 41 søknader per fristen 1. oktober 2014 - flere av dem tverrfaglige). Innenfor denne ordninga er det tre typer forskningsgrupper som får støtte: * 5 Nyetablerte (50 kNOK) * 5 Konsoliderte (150 kNOK) * 5 Toppforskningsmiljø (300 kNOK + stipendiater). To av gruppene i denne kategorien vil søke om SFF-status i den kommende utlysingsrunden (muligens sammen). De 15 forskningsgruppene er sikret finansiering over 5 år, men med evaluering underveis. (De som ikke leverer, kan miste finansiering.) Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side232 Fakultetet har også satt av midler til 5 professor II-stillinger - internasjonalt ledende forskere som fagmiljøene konkurrerer om. Dessuten er det etablert tre professorat - Barents Chairs - innen hhv. Urfolksspråk, Statsvitenskap/Arctic governance, Nordområdehistorie. Tre miljø jobber med SFF-søknader: Clear, Language acquisition, Arkeologi Noen av forskningsgruppene som før støtte driver aktivitet rettet inn mot utdanningsforskning. På sikt er det ambisjoner om at noen av disse kan være kandidater til søknad om SFU-status, men det er ingen som står klare til å søke p.t. Rekruttering og oppfølging av ansatte HSL er ett av fakultetene som har en relativt stor andel ansatte som nærmer seg pensjonsalder. Håndtering av denne situasjonen - både for den enkelte ansatte som nærmer seg pensjonsalder, og hvilke muligheter dette kan gi for faglig innretting - varierer noe mellom instituttene. Generelt er det en vilje ved instituttene til å bruke slike overganger til å foreta strategiske valg. Dialog rundt disse problemstillingene står på dagsorden i dialogmøtene fakultetet har med instituttene. Generelt ved tilsettinger kjøres det en adskillig bredere prosess nå enn for bare 5 år siden: Faglig vurdering + Intervju + Prøveforelesning + Referanser. Dette betyr bl.a. at man i større grad enn tidligere kan vektlegge utdanningskomponenten ved tilsettinger. Programstyreledelse er et annet tema som tas opp internt ved fakultetet - både gjennom dialogmøter med instituttene, og i forbindelse med oppfølging av nytilsatte. Det stimuleres også til satsing på utdanningskomponenten gjennom utdanningsstipend til ansatte som ønsker å gjøre en særlig innsats på dette feltet. Utdanningsprogram / Faglig robusthet Fakultetet legger til grunn at UiT fortsatt skal være et breddeuniversitet, men at det samtidig må vurderes en konsolidering (reduksjon i studieprogram) for å sikre faglig robusthet. Dersom en slik konsolideringsprosess settes i gang for universitetet som institusjon er det viktig å få på plass klare kriterier, og tydelige mål. Det ligger ikke noen automatikk i at alle tilbud som har mindre enn f.eks. 15-20 studenter skal legges ned. Samtidig er det grunn til å se på en arbeidsdeling (og et tett samarbeid) mellom universitetene for å sikre at fagtilbud som er nasjonalt viktige videreføres, men uten at det nødvendigvis skal skje ved at alle universitet tilbyr “alle” fag. I den grad fag rekrutterer dårlig på studentsida over tid, blir det viktig å sikre god forskningskvalitet. Dersom man sliter med å levere på begge disse feltene er det kanskje grunn til å vurdere nedlegging av tilbud. Før prosessen med å legge ned studietilbud settes i gang er det et sterkt ønske fra fakultetet at man får tydelige signal fra ledelsen at en slik prosess vil kunne forventes støtte i universitetsstyret. I forhold til punktet i universitetets strategi som sier at UiTs utdanninger skal gi studentene relevant kunnskap om samisk kultur, så tar ex.phil. opp flerkulturelle problemstillinger og minoritetspolitikk, og eksemplifiserer disse problemstillingene i en samisk kontekst - uten at det dermed er direkte samisk kulturkunnskap. Økonomi og administrasjon Gjennom interne prioriteringer - bl.a. kutt i studietilbud, og ingen økning i administrasjonen - har fakultetet kunne sette av midler til et “omstillingsfond” som bl.a. blir brukt til de strategiske satsingene beskrevet over. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side233 2 Annet Sentrene ved HSL-fakultetet er i liten grad omtalt i strategien. Organisatorisk håndteres sentrene på mange måter som institutt - de ligger på nivå 3 i univ.strukturen - selv om de på flere områder er svært forskjellige fra de “ordinære” instituttene. P.t. er ingen av sentrene så store at de kan være forskningsgrupper (som krever 5-6 forskere). Alle sentrene (unntatt Kvinnforsk) er representert i de søknadene som har kommet om forskningsgrupper. Sentrene har i mange år fått tildelt egne strategimidler, og har tilpasset sitt aktivitetsnivå til disse tildelingene. I forkant av universitetsstyrets behandling av strategimidler i 2014-tildelinga lå det til grunn at strategimidlene skulle inngå i fakultetets basisbevilgning. Rektor tar implementering av dette opp med universitetsdirektøren. Se for øvrig fakultetets strategi, og notat oversendt ledelsen i forkant av dialogmøtet (begge vedlagt). Geir Gotaas seniorrådgiver – [email protected] 77 64 52 41 – UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side234 3 Universitetsdirektøren Arkivref.: 2014/1818 Dato: 04.03.2015 NOTAT Oppsummering fra dialogmøte universitetsledelsen høsten 2014 mellom Jurfak og Følgende deltok fra ledelsen: * Anne Husebekk, rektor * Wenche Jakobsen, prorektor utdanning * Kenneth Ruud, prorektor forskning og utviklingsarbeid * Geir Gotaas (referent) Følgende deltok fra fakultetet: * Arild O. Eidesen, styreleder * Trude Haugli, dekan * Markus Hoel Lie, prodekan, utdanning * Magne Frostad, prodekan, forskning * Kirsti Anderssen, fak.dir * Kjersti Dahle, studiesjef Rektor innledet med å ønske velkommen. Oppfølging av strategisk plan Fakultetets strategi som ble vedtatt i juni, følger i stor grad UiTs strategi. Områder hvor fakultetet har særlig kompetanse er tillagt særlig vekt; Hav- og miljørett, Same- og urfolksrett, og Utdanningskvalitet. Fakultetet vil bidra aktivt i de tematiske, tverrfakultære satsningene som er beskrevet i UiTs strategi, og er særlig interessert i å lede gruppen om Bærekraftig bruk av ressurser. (Mineralutvinning kan være et aktuelt tverrgående tema.) Det er dessuten svært aktuelt å bidra innenfor Samfunn, demokrati og velferd. En handlingsplan, hvor det videre arbeidet konkretiseres og prioriteres, er under utarbeiding. Kvalitet i utdanning / Studentrekruttering / Gjennomstrømming Jurfak har tatt i bruk et omfattende kvalitetssikringssystem som omfatter både faglige og administrative forhold knyttet til utdanningskvalitet. Rekruttering av ansatte er en viktig faktor for å sikre kvalitet i utdanning, og fakultetet setter høye krav til kvalifikasjoner hos dem som tilsettes. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side235 Videre rekrutteres sensorkorps nasjonalt, og det benyttes ekstern sensor ved alle eksamener. Det praktiseres omfattende åpenhet i klagerunde slik at sensorene blir kjent med det nye resultatet. Det jobbes målbevisst for å øke søkertallet til jus-studiet, bl.a. gjennom besøk på videregående skoler, messer etc. Det blir også gitt reisestøtte til studenter som skal hjem på juleferie, hvis de kan kombinere det med besøk på hjemlige videregående skoler. Fakultetet evaluerer absolutt alle aktiviteter to ganger i året. Eksempelvis evalueres all undervisning ved studentskjema og gjennom egenevaluering fra lærerne. Dette følges opp gjennom møter mellom tillitsvalgte for alle avdelingene og avdelingslederne (faglig) og administrasjonen hvert semester. Med bakrunn i disse prosessene settes det inn tiltak der det er nødvendig - f.eks. ved at forelesere byttes ut, eller at grep tas gjennom kollegaveiledning. Det er etablert en tett og god dialog med tillitsvalgte for studentene, bl.a. gjennom faste møter. I 2014-2015 vil fakultetet særlig fokusere på kvalitet i første studieår. Det er satt av ressurser til dette arbeidet, som også vil munne ut i søknad om fyrtårnsmidler. Gjennomstrømmingen på studiet er god, og fakultetet har solide rutiner for oppfølging av studenter som slutter. Eksempelvis ble samtlige studenter som droppet ut av førsteavdeling våren 2014 oppringt for å kartlegge årsaker. Dette kartleggingsarbeidet avdekket at når studenter slutter har det som regel med forhold som ligger utenfor studiet å gjøre - så som jobb, plass på et annet program, bolig, kjæreste et annet sted osv. Det er også et ledd i den tette oppfølgingen at studieplanene til samtlige studentene gjennomgås to ganger i året. Karakterpresset på jus-studiet er merkbart, noe som bl.a. gjenspeiles i at forholdsvis mange studenter tar eksamen på nytt for å forbedre karakterer. Foreløpig er det ikke tatt noen særskilte grep for å begrense “gjentaket". For å sikre gjennomføring på normert tid er det satt tydelig tidsfrist på gjennomføring av mastergrad. Oslo/Bergen som våre kandidater konkurrerer med, håndhever ikke innleveringsfristene like strengt, noe som kan gi seg utslag i at disse (fordi de kan bruke mer tid) får bedre karakterer. Fakultetet har igangsatt en prosess for å få samme kvalitetssikringssystem på PhD-programmet som det man i dag har på dagens masterstudium. Øke UiTs publikasjonsandel / Gjennomslag for søknader til NFR og EU Det juridiske fakultet produserte i 2013 44,9 publikasjonspoeng - en økning på 9,1 % i forhold til i 2012. Publikasjonspoeng per UFF-årsverk og førstestilling ved Jur-fak ligger god over UiTsnittet for hele perioden 2009-2013. Eksempelvis hadde fakultetet i 2013 1,02 poeng pr UFFårsverk, mens snittet for UiT var på 0,76 poeng. Når det gjelder poeng pr førstestilling hadde fakultetet i 2013 2,21 poeng, mens snittet for UiT var på 1,29 poeng. (Tall hentet fra tabell 4.5, Forsknings- og utdanningsmeld.). Ett av tiltakene Det juridiske fakultet har innført for å stimulere til økt publiseringsaktiviteter at ledelsen synliggjør prestasjoner. Dette har vært fulgt opp ved at dekanatet har presentasjon av siste måneds vitenskapelige publikasjoner/formidling som en fast post på den månedlige felleslunsjen ved fakultetet. Fakultetet har ellers en trykkestøtteordning som belønner utgivelser UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side236 2 på nivå 1 og 2 i publiseringssystemet Cristin. For øvrig arbeider ledelsen nå med ny handlingsplan som skal iverksette målene satt i den nye strategien som er vedtatt gjeldende for perioden 20142020. Når det gjelder publisering på nivå 2 hadde Det juridiske fakultet en økning fra 5,8 % i 2012 til 22,1 % i 2013 (figur 1.6, nøkkeltall s. 9). Det er en stor økning og viser at fakultetet har evnet å nå det mål som ble satt i virksomhetsplanen for 2014, om at 20 % av poengene skal komme fra publikasjoner på nivå 2. Også i forhold til eksternfinansierte prosjekt kommer fakultetet godt ut sammenlignet med andre fakultet ved UiT. Dette skyldes i hovedsak etableringen av K.G. Jebsen senter for havrett som ble åpnet i 2013. Havrettsenteret har en bevilgning på 36 millioner kroner fordelt på 6 år. Havretssenteret har også étt av UiTs til sammen 39 forskningsprosjekt fra EUs 7. rammeprogram (FP7), alle de tre NFR-finansierte forskningsprosjektene ved fakultetet, og fire eksternfinansierte prosjekter finansiert av hhv Utenriksdepartementet, Framsenteret, Tromsø Forskningsstiftelse og RDA/Troms fylkeskommune. Når det gjelder eksternfinansierte forskningsprosjekter knyttet til de øvrige forskergruppene, har fakultetet pr i dag tre prosjekt i tillegg til havrettsenteret. To av disse har midler fra Tromsø forskningsstiftelse, mens det tredje har midler fra Nordregio (Nordisk Ministerråd). Disse prosjektene har budsjettrammer i størrelsesorden 300 000 – 2,2 mill, og inkluderer ikke midler til stipendiat- eller postdoktorstillinger. Alle tre prosjekter avsluttes i løpet av 2014-2015, og det er foreløpig ingen nye større søknader på gang. Fakultetet arbeider kontinuerlig for å øke andelen av eksternt finansiert forskningsvirksomhet. Dette skjer blant annet gjennom at det årlig arrangeres seminar, og gjennom at det gis tilbud om opplæring og informasjon om utvikling av gode forskningsprosjekt. Fakultetsledelsen startet høsten 2014 opp et fagpolitisk seminar, der alle ansatte i førstestillinger-/toppstillinger, samt fast ansatte universitetslektorer ble invitert. Dette er et forum som vil invitere til møter jevnlig og der eksternfinansiering og styrking av forskningsgruppene vil være aktuelle tema. Økonomi Pga det sterkt økte opptaket av studenter, har fakultetet fått tilskudd for å finanisere opptaket, i påvente av resultatmidler. Det har vist seg vanskelig å ansette folk i faste stillinger fort nok, og fakultetet har derfor en stor avsetning ved årsskiftet - men mye av dette er bundne midler. Eventuelt Det er svært utfordrende å rekruttere og å holde på folk. Dettes skyldes hard konkurranse om kvalifiserte personer fra både Lagmannsretten og i profesjonsmarkedet. Lønn er en viktig faktor her. Eksempelvis er lønn for en dommer i Lagmanssretten ca 1MNOK, og de som er kvalifisert for slike stillinger er dem vi ansetter som førsteamanuenser. Sammensetningen i lagmannsretten er slik at det vil bli flere ledige stillinger i årene som kommer. Se for øvrig fakultetets strategi, og notat oversendt ledelsen i forkant av dialogmøtet (begge vedlagt). UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side237 3 Geir Gotaas seniorrådgiver – [email protected] 77 64 52 41 – UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side238 4 Universitetsdirektøren Arkivref.: 2014/1818 Dato: 04.03.2015 NOTAT Oppsummering fra dialogmøte mellom BFE og universitetsledelsen høsten 2014 Følgende deltok fra ledelsen: * Anne Husebekk, rektor * Wenche Jakobsen, prorektor utdanning * Kenneth Ruud, prorektor forskning og utviklingsarbeid * Britt Elin Steinveg, ass. univ.direktør * Geir Gotaas (referent) Følgende deltok fra fakultetet: * Edel Elvevoll, dekan * Terje Aspen, fak.dir * Hans Olav Karde, styreleder Rektor innledet med å ønske velkommen. Oppfølging av strategisk plan BFE har utviklet en fakultetsstrategi som er avstemt mot UiTs strategi, og fakultetet har aktivitet innen alle de fem tverrfaglige satsingsområdene i institusjonsstrategien: Energi, klima, samfunn og miljø – Klimaøkologisk observatorium for arktisk tundra KOAT – Arven etter Nansen – COOL SFI Fornybar energi (sammen med NT-fak. BFE: bioenergi) – Forskning og kompetansesenter for petroleum i Arktis (ArcEX; sm.m NT-fak. BFE: Miljø og samfunn) Teknologi – Arctic Biodiscovery Centre – Vaksineplattform (samarbeid med NMBU) Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side239 – Havbruk for fremtiden – en blå tråd Samfunnsutvikling og demokratisering – Master i økonomi og administrasjon i Alta – Lab for Design Thinkers og inkubator for studentbedrifter – Fiskeri og havbruk for utvikling Helse velferd og livskvalitet – Sjømat og helse Bærekraftig bruk av ressurser – Klimaøkologisk observatorium for arktisk tundra – Havbruk for fremtiden – en blå tråd – Fiskeri og havbruk for utvikling – Helhetlig marin forvaltning (SFF?) I tillegg til en strategi for fakultetet som helhet er instituttstrategier under utarbeidelse. Utdaninngskvalitet / Gjennomstrømming Fakultetet har et omfattende system for å sikre utdanningskvalitet - alt fra emneevalueringer og studentevalueringer, til interne og eksterne programevalueringer. Programstyrene gir en samlet rapport til institutt og fakultet årlig, og disse behandles av fakultetsstyret. Undervisningskompetanse vektlegges i betydelig grad ved tilsettinger. Ingen får fast tilsetting uten å ha dokumentert pedagogisk kompetanse. I tillegg inngår prøveforelesning i intervjuprosessen. I den jevnlige oppfølgingen inngår bl.a. kollega-evaluering. Det er startet en prosess for å se på “små” emner. Den overordnede tilnærmingen er at det er uheldig med for små emner, men samtidig er det en bevissthet på at små fag som er helt sentrale (f.eks. fiskehelse) må ivaretas. Det er utfordrende med høy strykprosent på innføringsemner i matematikk, selv om situasjonen er bedre enn for et par år siden. Rekruttering til realfagsprogram er generelt vanskelig. Publisering / Søknadsutvikling Publiseringen ved BFE har økt over tid (særlig ved NFH), men det er store variasjoner mellom institutt, stillingskategorier og enkeltforskere. Det er et uttrykt mål å øke publiseringskompetansen og kvaliteten på publikasjonene. Dette tas opp bl.a. gjennom medarbeidersamtaler, mentorordning, interne kurs og incentivordninger for publisering i velrenomnerte tidsskrift. Som for publisering er søknadsaktiviteten høy ved BFE, men også her er det store variasjoner. Det er en ambisjon om å styrke forskningsfinansieringen ved fakultetet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side240 2 og øke søknadskompetansen . Dette skal skje bl.a. gjennom bedre opplæring i søknadsutvikling, styrking av rutiner for håndtering av søknader, og bedre prosjekt- og økonomistyring. Det er utfordrende for både BFE som fakultet og UiT som institusjon at det innen f.eks. marinbiologi er definert svært få kategori-2-journaler. For å sette det på spissen er det enten publisering i Nature / Science, eller kategori 1. Økonomi og administrasjon Budsjetterte avsetninger per 31. desember 2015: 6 MNOK. Det er en økning i eksternt finansierte prosjekt, og i inntjening fra prosjektene. Løsningen for fartøyøkonomi som universitesdirektøren har fått på plass (ny nedbetalingsordning for FF “Helmer Hanssen”) gir bedre forutsigbarhet og rom for nødvendige oppgraderinger. Det ligger an til et stramt budsjett også i 2015. For å avbøte denne situasjonen jobbes det med kostnadsreduksjoner, økt inntjening på eksterne prosjekt, og ledighet i stillinger. Utfordringer på økonomiområdet: * Finansiering av studiplasser (master) i økonomi og administrasjon i Alta ikke er permanent. * Økonomisystemet er ikke tilpasset behovene ift. den faglige virksomheten. Det er særlig problematisk i forhold til styring av eksterne prosjekt (særlig EU-prosjekt). * Drift av nytt isgående fartøy. Fakultetet har relativt lav administrativ bemanning sett i forhold til oppgaver og kompleksitet, og sett i forhold til andre fakultet. Det er utfordrende nå det kommer krav om ytterligere effektivisering/avbyråkratisering. Eventuelt “Outreach”-toktet er et glimrende markedsføringstiltak for UiT. Toktplan for 2015 er klar, og dato for 2015-utgaven av “Outreach” er fastsatt til 11.-17. juni (http://uit.no/outreach). Til forskjell fra tidligere år vil det i 2015 bli invitert institusjoner, og ikke personer. BFE inviterer til et møte der også partnerne (HI og UNIS) deltar. Samvirket med andre norske miljø som jobber med marine problemstillinger - særlig UiB og UiN - er i hovedsak godt. Det kan likevel hende at vi er tjent med å gå i en dialog med UiN for å diskutere samarbeid, arbeidsdeling og konkurranse. BFE har igangsatt en rekke utviklingsprosjekt: • Faglig ledelse av studieprogrammer – Tre fyrtårnprosjekt ved BFE: • NFH: Tettere på – forskning, arbeidsliv, tverrfaglighet • AMB: Klima • HHT: Fleksibel utdanning - «siv.øk. til – Workshop om kvalifikasjonsrammeverket for programstyrene – Instituttledere skal lede studieprogrammene (personaloppfølging) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side241 3 • Omorganisering av marinbiologiske forskningsgrupper (I dag er disse fordelt på AMB og NFH. Ambisjonen er en samling under NFH.) • Bygg: – Fortettingstiltak NFH-bygget – Breivang (HHT) – Biologibygget (AMB). Reduksjonen i areal fra 4900m2 (Naturfagsbygget og Stakkevollveien) til 2 800 m2 i nytt biologibygg er utfordrende. – Alta: Mange studenter og behov for samlokalisering av miljøet – Fleksibilisering av studier mellom Tromsø og Alta – behov for gode AV-løsninger • Ekstern finansiering: – Totalgjennomgang av rutiner og praksis – Økt bruk av nærings-ph.d. og offentlig ph.d. • Styrke relasjoner mot Russland – Fellesgrader, kvotestudenter, forskningssamarbeid Fakultetet har også skapt rom for strategiske satsinger innenfor egen ramme. Eksempelvis er administrative ressurser omprioritert for å styrke arbeidet med ekstern finansiert virksomhet (søknader og prosjektoppfølging). Fakultetet ønsker seg en viss grad av fleksiblitet ift. omgjøring av stilling fra stipendiat til postdoc. Dette er en utfordring for institusjonen all den tid dette betyr et tap på 350 000 i tildelingen fra Kunnskapsdepartementet. Det er ønskelig med en oppgradering av AV-infrastruktur slik at antallet reiser Tromsø - Alta kan reduseres. Belastningen slik den er i dag, er for stor. Fakultetet har en relativt stor andel internasjonale studenter. Dagens løsning, hvor disse kommer 1 uke før øvrige studenter, og dermed rekker å å sosialiseres som gruppe, er ikke optimal, og fører til for lite interagering med norske studenter. *** Se for øvrig fakultetets strategi og presentasjon (vedlagt). Geir Gotaas seniorrådgiver – [email protected] 77 64 52 41 – UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side242 4 Universitetsdirektøren Arkivref.: 2014/1818 Dato: 04.03.2015 NOTAT Til: Fra: Oppsummering fra dialogmøte mellom UB og universitetsledelsen høsten 2014 Følgende deltok fra ledelsen: * Anne Husebekk, rektor * Lasse Lønnum, univ.direktør * Wenche Jakobsen, prorektor utdanning * Kenneth Ruud, prorektor forskning og utviklingsarbeid * Geir Gotaas (referent) Følgende deltok fra UB: (MM, MF, EM, JR, GG) * Eirik Mikkelsen, Norut, leder bibliotekstyret * Marianne Foss, konst. bibliotekdirektør * Mona Magnussen, leder Avdeling for bibliografiske tjenester * Johanne Raade, leder Avdeling for brukerrettede tjenester * Gunnar Grepperud, leder Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result) Rektor innledet med å ønske velkommen. Med virkning fra 1. oktober har UB gått bort fra en organisasjonsmodell knyttet til fysisk plassering/fag til ansvars-/tjenesteområder. Det betyr at man går fra (relativt) små enheter til enhenter som kan bygge spisskompetanse. Den nye inndelingen matcher også bedre de tjenestene Result skal levere (fleksiblisering, digital eksamen, fjernundervisning), og legger til rette for mer effektiv samhandling. UB vil som et resultat av denne omorganiseringen bl.a. bedre enn før kunne delta i undervisning knyttet til spørsmål rundt sitering, plagiering etc. UiTs strategi har vært lagt fram for UB-styret til orientering, og vil bli lagt til grunn for UBs strategi, og for de avdelingsvise handlingsplanene. Som infrastrukturtjeneste skal UB levere ift. samtlige av de 5 temaområdene i UiTs strategi. Noen områder - så som teknologi (digital kompetanse), Helse, velferd og livskvalitet (oppvekst), og Samfunnsutvikling og demokratisering (Open Access) - treffer særlig bra. Dette vil bli tydeliggjort gjennom UBs strategi Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side243 Flere av institusjonene i UiTs randsone har uttrykt ønske om å få tilgang på bibliotektjenester. Begrunnelsen er enkel: Tilgang på forskningslitteratur øker kvaliteten på produktet instituttene/institusjonene leverer. Løsningen trenger ikke nødvendigvis være at UB leverer tjenester, men at UB bistår i å utrede behov etc. Dessuten er det viktig å huske at alle - også eksterne brukere - kan komme til UB og få full tilgang til alle tjenester. Digitalisering av eksisterende, trykte ressurser er en prioritert oppgave. Dette gjelder både det vi selv har produsert ved UiT (Master- og dr.grader), de gamle samlingene våre (fra 1920-tallet), og kanskje spesifikt nordområdesamlingen vår, og den samiske samlingen. (Umeå universitet har en tilsvarende ordning der brukere kan bestille digitalisering av en bok/artikkel etc. som de finner i databasen, og som foreligger i trykt utgave.) Ift. utdanningskvalitet og gjennomstrømming har UB fått på plass en ordning der samtlige fakultetet har fått én person å forholde seg til i spørsmål som gjelder læringsressurser. UB driver også rådgivning knyttet til IKT i læring, og har utviklet 8 nettbaserte moduler som er tilgjengelige for UiTs ansatte. For studenter (fra ex.phil.-nivå og oppover) underviser UB i informasjonskompetanse, særlig knyttet til store søk og kvalitetssikring. UBs lesesalsplasser er mye brukt av studenter, men det er plass til flere. Det er mao. mulig å dekke deler av det behovet for lesesalsplasser som fagmiljøene/fakultetene måtte ha. Tilgjengeligheten vil bli ytterligere økt gjennom etablering av døgnåpent bibliotek. Magasin-situasjonen er krevende. Dagens magasin er for små (snart fulle), og til dels av så dårlig kvalitet at bøker blir skadet/ødelagt. UB har tre stipendiater knyttet opp mot Result, og dessuten én stilling innen Open Access knyttet opp mot Handelshøgskolen UBs litteraturbudsjett er på 44 MNOK per år. Mens man tidligere i stor grad har kjøpt litteratur som er relevant og kanskje vil bli lastet ned av noen en eller annen gang, er man nå på vei over til en ordning der det betales først når en bruker faktisk laster ned materiale. UB har ikke ferdigstilt ny strategiplan. Strategiplanen for 2009-2012 ble forlenget pga UBs interne omorganiseringsarbeid. Deretter er arbeidet med ny strategiplan blitt forsinket/utsatt, delvis av samme grunn, men også i påvente av tilsetting av ny bibliotekdirektør. UBs virksomhetsplan for 2014 er relevant, og finnes som vedlegg, sammen med budsjettinnspill for 2015/16. Geir Gotaas seniorrådgiver – [email protected] 77 64 52 41 – UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side244 2 Universitetsdirektøren Arkivref.: 2014/1818 Dato: 04.03.2015 NOTAT Oppsummering fra dialogmøte universitetsledelsen høsten 2014 mellom NT-fak og Følgende stiller fra fakultetet: * Morten Hald, dekan * John Arne Opheim, fak.dir. * Inger Johanne Lurås, prodekan utdanning * Fred Godtliebsen, prodekan forskning Følgende stiller fra universitetsledelsen: * Anne Husebekk, rektor * Britt Elin Steinveg, assisterende universitetsdirektøre * Sveinung Eikeland, viserektor * Geir Gotaas (referent) Rektor innledet med å ønske velkommen. Oppfølging av strategisk plan NT-fak skal ha ferdigstilt ny strategi til påske 2015. Den nye strategien vil ligge tett opp mot UiTs strategi fram mot 2020. Ift. målene som var satt i forrige NT-strategi har man lykkes i å etablere flere robuste forskningsgrupper, ekstern finansiering pr. ansatt er nesten på det nivået man hadde en ambisjon om å nå (120 MNOK, målet var 140 MNOK), det har vært en betydelig økning i prosjektfinansiering fra næringslivsaktører, og prosessen med etablering av PhD-løp ved institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet er igangsatt. Antall studenter og antall studiepoeng produsert ligger høyere enn det som var målet, og fakultetet er på god vei til å nå målet som var satt for kandidatproduksjon. Andelen internasjonale studenter som er i Tromsø på utveksling er lavt (1.5 % av totalen). På PhD-nivå er til gjengjeld 58 % av studentene utenlandske. Kvinneandelen blant studentene er lav - bare litt over 20 %. (Til sammenligning har NTNU 46 % kvinnelige studenter. Dette kan ha sammenheng med at NTNU har opptakskrav på sine ingeniørstudier, og at mange av de mannlige søkerne ryker ut der.) Ift. forbedret undervisningskvalitet (definert som bedre karakternivå) er målet delvis nådd. Studentrekruttering / Gjennomstrømming / Studiekvalitet Studenttallet ved NT-fak er fordoblet fra fusjonen med HiTos i 2009 og fram til i dag. Vekstkurven vil ventelig flate ut noe, i og med at fak. har lukket flere av studiene. I og med at flere studier nå har adgangsbegrensninger forventes det en økning i studiekvaliteten (bedre kvalifiserte studenter tas opp). Innflytting i Teknologibygget er positivt for læringsmiljøet, men Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side245 det er utfordrende at deler av bygget - bl.a. lab’er - er forsinket. Det å ha aktivitet på tre campuser gir utfordringer - særlig i Alta, hvor fakultetet ennå ikke har fast tilsatte. Fakultetet har utviklet en handlingsplan for økt gjennomstrømming. Situasjonen i dag er at det er store variasjoner mellom de ulike programmene, noe som også gjenspeiler seg i stor ulikhet i studiepoengproduksjonen. Frafallet, som i stor grad skjer det første studieåret, er for høyt, selv om vi ligger forholdsvis godt an sammenlignet med de andre universitetene. Gjennomstrømmingen er bedre på mastergradsnivået. Det vurderes å starte opp realfagskurs fra 2016. Dette vil være rettet inn mot studenter som kun trenger matematikk/fysikk for å kvalifisere for generelt opptak. Disse tar i dag i stor grad forskurs, som egentlig er “mer” enn de trenger. En slik løsning vil frigjøre plasser på forkurset. Publisering / Søknadsutvikling Antall publikasjonspoeng per førstestilling er for lavt, både sammenlignet med andre MNTfakultet og med øvrige universitet. En mulig del-forklaring er at faglig ansatte bruker tid på teknisk arbeid, og på patentutvikling. Problemstillingen adresseres gjennom hele organisasjonen fra medarbeidersamtaler til fakultetsstyremøter. Det legges bl.a. til rette for at “storprodusenter” kan produsere mer, mens forskere med liten produksjon får andre oppgaver. Det legges også vekt på å rekruttere gode fagfolk, vektlegge produksjon i tildeling av forskningsressurser, gi støtte til gode miljø som hevder seg på konkurransearenaer, og bygge robuste tverrfaglige forskningsgrupper. Rekruttering av gode fagfolk er en nøkkelfaktor også i arbeidet med å øke suksessraten for søknader til NFR og EU. Det settes dessuten av strategimidler for å fremme gode søknadsinitiativ, og fakultetet har bygd opp et profesjonelt administrativt støtteapparat. Det gjennomføres dessuten en årlig analyse av søknadsinnsatsen i NFR, EU etc. Økonomi og administrasjon Fakultetet har relativt store avsetninger, men til klart definerte og øremerkede tiltak. Utfordringer Blant særlige utfordringer fakultetet vil jobbe med er lav kvinneandel, små og sårbare forskergrupper, lav gjennomstrømming på en del studieprogram og dårlig utnyttelse av tverrfaglige muligheter. Fakultetet vil også realisere en synlig satsing på fornybar energi, følge opp SFI-miljøene, øke kandidatproduksjonen, og sette i verk arbeid for å løse problem med plassmangel (på kort og lang sikt). Se forøvrig NT-faks strategi, og presentasjon holdt i møtet. (Vedlagt) Geir Gotaas seniorrådgiver – [email protected] 77 64 52 41 – UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side246 2 Universitetsdirektøren Arkivref.: 2014/1818 Dato: 04.03.2015 NOTAT Oppsummering fra dialogmøte universitetsledelsen høsten 2014 mellom Helsefak og Følgende stiller fra fakultetet: * Arnfinn Sundsfjord, dekan * Kjetil Kvalsvik, fak.dir * Sameline Grimsgaard, prodekan forskning * Inger Njølstad, prodekan medisin og odontologi * Jan H. Rosenvinge, prodekan forskerutdanning * Åge Danielsen, styreleder Følgende stiller fra universitetsledelsen: * Anne Husebekk, rektor * Britt Elin Steinveg, assisterende universitetsdirektør * Sveinung Eikeland, viserektor * Geir Gotaas (referent) Rektor innledet med å ønske velkommen. Oppfølging av strategisk plan Det helsevitenskapelige fakultet har utviklet sin strategi samtidig med (og avstemt mot) UiTs strategi. I utgangspunktet har fakultetet utviklet to strategier - for hhv. forskning og utdanning og så sydd disse sammen. Med den faglige bredden fakultetet dekker er mange av utfordringene sammenfallende med de universitetet som institusjon står overfor. Fakultetets strategi beskriver et tydelig målbilde av ambisjoner for publikasjoner, tildeling av eksterne midler, studiepoengproduksjon og gjennomstrømming. For å nå målene i fakultetets (og i universitetets) strategi er det avgjørende å etablere transparente prosesser, gode konkurransearenaer, langsiktighet og forutsigbarhet. Virkemidlene må være tilpasset de ambisjonene som er formulert i UiTs strategi. Budsjettmessig langsiktig tenking - som gjennom budsjettkonferansen - vil være et viktig element i dette. Fakultetet anbefaler at de tiltakene som prioriteres gjennom budsjettkonferansen er tidsavgrenset på den måten at dersom de ikke leverer, så må de fases ut. For fakultetet er det dessuten avgjørende å få til gode spleiselag med eksterne aktører, f.eks. UNN og Helse Nord. Fakultetet har en ambisjon om å skape et strategisk handlingsrom på 3.5 %. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side247 Kvalitet i utdanningene / Gjennomstrømming / Studentrekruttering Det er stort engasjement ved fakultetet ift. utdanningskvalitet, noe som gjenspeiles i at fagmiljø har utarbeidet Fyrtårnsøknad, og i at det vurderes å utvikle en SFU-søknad ved neste utlysing. Det er også etablert en enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling. Fakultetet kunne ønske seg bedre verktøy for vurdering/analyse av utdanningskvalitet. I dag har vi (som institusjon) ikke gode nok data som viser hvor mange studiepoeng studenter på de ulike programmene genererer. Vi bør definere hvilke indikatorer som skal vektlegges, og skaffe oss de tallene vi trenger for å beslutte. Fakultetet har etablert en ordning med “utdanningstermin” (etter modell av FoU-termin) - dels for å heve statusen til utdanningsarbeidet, dels for å stimulere til en reell kvalitetsøkning. Som et ledd i arbeidet med å styrke institusjonens utdanningskvalitet må det gjøres noen vurderinger av den totale programporteføljen. Selv om de politiske signalene tilsier en reduksjon i antallet studieprogram er det samtidig et ønske - både fra fagmiljø og eksterne samarbeidspartnere - om å få opprettet nye program, f.eks. innen ernæringsvitenskap og helseteknologi. Kjetil: Vi må gjøre noen vurderinger ift. programporteføljen. Noe av det vi gjør må ligge i bunn, andre ting er mer i randsonen ift. samfunnsoppdraget vårt. Porteføljen er noe som må diskuteres på institusjonsnivå, bl.a. sett i lys av vår rolle som breddeuniversitet. Økonomi og administrasjon De interne premissene for budsjettfordeling ved UiT ligger fast - forankret i behandling i universitetsstyret. Endringer i det politiske rammeverket på nasjonalt plan gjør likevel at det vil bli endringer i institusjonens budsjett (f.eks. gjennom kravet om avbyråkratisering/effektivisering som innebærer en reell nedgang i UiTs budsjett på 0.6 %). Fakultetet har innledet en dialog med UNN om felles forskningsadministrative ressurser. Tromsøundersøkelsen Framdriften for Tromsø 7 er i henhold til oppsatt plan. Prosjektet har et totalt budsjett på 63 MNOK, som vil dekke selve datainnsamlingen i 2015 og 2016. Det er en utfordring at Tromsø 7 i motsetning til HUNT - ikke er inne som egen post på Statsbudsjettet. Fakultetet opplever at dialogen med KSA (om synliggjøring av Tromsø 7 - viktig for å sikre oppslutning) og Bygg og Eiendom (i forhold til klargjøring av lokaler) ikke er så god som man kunne ønske, og ber om at det signaliseres fra ledelsen at Tromsø 7 er et prioritert satsingsområde. Fakultetet ber også om drahjelp fra universitetsledelsen til å fremme Tromsø 7 overfor sentralt politisk og administrativt hold (HOD, Helsedirektoratet o.a.). Rektor ønsker sterkt at det to ganger per år blir avholdt møte mellom UiT sentralt, Helsefak, UNN og Helse Nord. Dekan Helsefak tar initiativ til å innkalle til slikt møte. Eventuelt Fakultetet oversender til universitetsdirektøren et separat notat om bygg og areal der det settes søkelys på samarbeidet mellom UiT og UNN, situasjonen ved avdeling for komparativ medisin (dyreavdelingen) i forbindelse med oppføring av MH II-bygget, og trangboddhet ved institutt for psykologi. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side248 2 Det oversendes også et separat notat der fakultetet uttrykker ønske om endring i PhD-forskriften (gjelder spesifikt delegasjon av myndighet i PhD-utdanningen. Se for øvrig fakultetets strategi og notat fra Helsefak (Vedlagt) Geir Gotaas seniorrådgiver – [email protected] 77 64 52 41 – UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side249 3 Universitetsdirektøren Arkivref.: 2014/1818 Dato: 04.03.2015 NOTAT Til: Fra: Oppsummering fra dialogmøte universitetsledelsen høsten 2014 mellom Kunstfak og Følgende stiller fra fakultetet: * Kjell Magne Mælen, dekan * Anne Aagaard, fak.dir * Geir Davidsen, prodekan FoU * Lillian Jensen, prodekan utdanning * Markus Degerman, inst.leder Kunstakademiet * Marianne Telle, styreleder Følgende stiller fra universitetsledelsen: * Anne Husebekk, rektor * Britt Elin Steinveg, assisterende universitetsdirektør * Wenche Jacobsen, prorektor * Sveinung Eikeland, viserektor * Geir Gotaas (referent) Rektor innledet med å ønske velkommen. Oppfølging av strategisk plan Fakultetets strategi er utviklet med bakgrunn i innspill fra eksterne aktører innen kulturnæringsfeltet, og gjennom interne prosesser (arbeidsgrupper, interne møter, styrebehandling). Strategien er målrettet, og flere av punktene er tidfestet. Oppfølging skjer bl.a. i fakultetsstyremøtene, hvor framdrift ift. oppsatt plan sjekkes ut. Behovet for tverrfaglig samarbeid er et sentralt element i fakultetets strategi - på samme måte som i UiTs strategi. UiTs strategi gjenspeiler samfunnet, og det gjør kunsten også. Det er således ikke vanskelig å peke på hvordan Kunstfak kan bidra på alle de 5 tverrfaglige satsingene i UiTs strategi; * Kunstfag - en del av samfunnets immaterielle infrastruktur. * Teknologi (Internet Distributed Performance - IDP): Fakultetet jobber med en infrastruktursøknad til NFR. Initiativet har blitt møtt med stor interesse i bl.a. informatikk-miljøet på NTfak. Søker i første omgang om nettverksmidler fra NFR. * UArctic World Ensamble: Samarbeid med Brandon University (Canada) og Yakutsk * Forskningsgruppe innen didaktikk og pedagogikk: Kunst, migrasjon og identitet i Nord-Norge. (Kunst vs. helse & trivsel) Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side250 * Regional / Nordlig / Samisk musikk-arv * Rom for samarbeid mellom Kunstfak og HSL innen pedagogikk og didaktikk. Fakultetet opplever at det er en nedprioritering av kunst- og håndtverksfagene nasjonalt, og at det er et sterkt fokus på realfag. Det kan være aktuelt å innlede samarbeid med en universitetsskole som vektlegger praktiske/estetiske fag. Dialog om disse problemstillingene er innledet med Kongsbakken videregående skole. Det er utfordrende for fakultetet å synliggjøre FoU-aktiviteten som drives i regi av ansatte, og fakultetets strategiske midler til å støtte slik virksomhet er svært begrenset i og med at det ikke gis RBO-uttelling for publikasjonsaktivitetene. Dette er ikke en spesifikk utfordring for UiT, men en problemstilling fakultetet har løftet nasjonalt. Fakultetet vil utarbeide et notat til universitesdirektøren der disse spørsmålene belyses, og der det bl.a. beskrives hvilke løsninger andre universitet har falt ned på. (Den vanligste løsningen er at kunstfagene får uttelling som et gjennomsnitt av publisering ved øvrige enheter ved institusjonen.) Kvalitet i utdanning / Gjennomstrømming / Studentrekruttering I revisjon av studieprogram holder fakultetet tett dialog med studentene, og henter erfaringer fra samarbeidspartnere (kunstskolen, grunnskolen). Det jobbes også med å utvikle studielederrollen på samme måte som det er utarbeidet et system for utvikling av forskningsledere. Som et sentralt ledd i arbeidet med å øke studiekvaliteten skal alle fakultetets studieprogram (bachelor- og master-nivå) gjennomgås for å sikre: • kunnskap om utvikling og drift av egen kunstnerisk og kunstpedagogisk praksis • kunnskap om og erfaring fra praksisfeltet • innovativ bruk av teknologi • fokus på målet om økt tverrfaglighet ved fakultetet • konkrete muligheter for utveksling og praksis i utlandet • at kunstfagene skal ivaretas i UiTs lærerutdanninger • at kunst/kultur i det samiske området, og i nordområdene for øvrig blir integrert Forutsetninger for å bidra til å realisere UiTs strategiske profil innenfor eksisterende budsjettrammer Innenfor eksisterende rammer arbeides det med å få egne ansatte til å fokusere på samarbeid på tvers av enhetsgrensene på UiT og mellom utdanningsinstitusjoner i landsdelen, nasjonalt og internasjonalt. Eksempel på slike initiativ er: • Arbeidet med å søke NFRs infrastrukturmidler til en nasjonal satsing innenfor musikkteknologi • Kunstfagspedagogikk – to prosjekt: Ph.D-kurs sammen med Univ. i Norland, og migrasjonsprosjektet "KOM INN - Kunst, migrasjon og identitet i Nord-Norge” sammen med høgskolene i Harstad og Nesna. • Arbeidet med å etablere et tematisk nettverk i UArctic - ”UArctic World Ensemble” sammen med Brandon University, Manitoba (Canada), Arctic State Institute of Arts and Culture, Yakutia (Russland) og University of the Highlands and Islands (Skottland). UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side251 2 Bygg / Økonomi og administrasjon Fakultetet ønsker en dialog med universitetsdirektøren og avd. for bygg og eiendom om rom/kontorsituasjonen ved Musikk-konservatoriet. Bygningsmassen er nedslitt, og det er behov for å utvide øvingslokalene. Eventuelt Kunstfak ønsker å bli behandlet som et eksperimentelt fag i tildelingssammenheng. Tilbakemelding fra ledelsen er at infrastrukturmidler (18 MNOK) har vært fordelt etter en fast nøkkel. Det er til vurdering å la Forskningsstrategisk utvalg foreta fordeling av denne potten basert på innspill fra enhetene. Endring ift. dagens modell er ikke uproblematisk. Det er ikke avklart hvordan samarbeidet med Arkitektur- og designhøgskolen (AHO) om studiet i landskapsarkitektur skal videreføres. P.t. er det nesten ingen norske studenter på dette programmet. En mulig måte å rette på dette (slik AHO vurderer det) er å opprette bachelorprogram i Tromsø. Det vil ikke skje uten at det kommer nye studieplasser - alternativt gjennom en omdisponering innenfor egne rammer. Se forøvrig fakultetets strategi - vedlagt. Geir Gotaas seniorrådgiver – [email protected] 77 64 52 41 – UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side252 3 Universitetsdirektøren Arkivref.: 2014/1818 Dato: 04.03.2015 NOTAT Oppsummering fra dialogmøte universitetsledelsen høsten 2014 mellom TMU og Deltagere fra TMU * Marit Anne Hauan, museumsdirektør * Morten Ruud, styreleder * Elisabeth Aase, adm.leder Deltagere fra ledelsen * Anne Husebekk, rektor * Britt Elin Steinveg, assisterende universitetsdirektør * Wenche Jakobsen, prorektor * Geir Gotaas (referent) Rektor innledet med å ønske velkommen. Oppfølging av strategisk plan TMUs interne strategiprosess har involvert hele ansattegruppa, i tillegg til styreleder og eksternt styremedlem Bjørn Eirik Olsen, og strategidokumentet har vært behandlet av TMUs styre i to omganger (utkast, og endelig vedtatt strategi). Ut over det åpenbare i at formidling må være et sentralt element i alle de 5 tverrfaglige satsingene i UiTs strategi, og at TMU innehar spisskompetanse på akkurat det området, så peker taksonomi seg ut som et fagfelt hvor TMU kan spille en særlig sentral rolle. Dette er kompetanse som etterspørres bl.a. i forbindelse med marin bioprospektering. Det er også et felt som er svært relevant for andre institusjoner i Tromsø - f.eks. Havforskningsinstituttet. Også i forhold til satsingene på “Energi, klima, samfunn og miljø”, og “Samfunnsutvikling og demokratisering” er TMU godt plassert til å kunne yte viktige bidrag. “Ottar” er en sentral formidlingskanal for TMU og for UiT, og TMU vurderer å gå bort fra dagens ordning med to interne redaktører (én naturfaglig, og én kulturfaglig) og heller etablere et redaksjonsråd med deltagelse også fra andre deler av universitetet. “Ottar” har tidligere blitt brukt som arena for dialog og samarbeid med andre aktører i landsdelen (f.eks. Hamsun-senteret). Dette vil bli videreført. TMU har ikke egne studenter, men er åpne for å inkludere studenter fra andre enheter i aktivitet ved TMU - f.eks. i forbindelse med feltarbeid. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side253 Kvalitet Kvalitet i formidlingsvirksomhet er vanskelig å måle, og TMU - som andre museer - har tradisjonelt blitt målt på besøkstall. Både TMU som helhet, og Polarmuseet har satt besøksrekorder i 2014. Det har f.eks. vært like mange besøk fra skoler som det er elever i Tromsø kommune. En av TMUs ansatte i skoletjenesten går over i lektorstilling ved lærerutdanninga, men beholder tilknytning til TMU gjennom en 20 %-stilling. Dette gir svært gode muligheter til å komme i inngrep med lærerutdanninga ved UiT. Hva gjelder Polarmuseet spesielt, så var besøksrekorden da de var en separat institusjon 28 000 i løpet av ett kalenderår. Pr. 1. november 2014 hadde besøkstallet passert 50 000. Mye av økningen skyldes et større fokus på nordområdene, men TMU har dessuten hatt særlig fokus på barn og på lokale besøkende. Formidling / Publisering / Ekstern finansiering TMU gir interne midler pr. publikasjonspoeng. Dette er en ordning som har gitt økt aktivitet, og som vil bli videreført. Ift. søknadsutvikling, så har TMU bevisst satset i forhold til NFRutlysinger, og har lykkes bra. Som et incentivmiddel får faglig ansatte anledning til å sette av 1 mnd. uten andre forpliktelser til søknadsutvikling. Det er utfordrende å få ansatte til å søke om EU-midler. Eksternfinansiering er for øvrig et moment det legges stor vekt på i forbindelse med tilsettinger. Samvirke med eksterne fagmiljø Alta museum er en viktig institusjon i Finnmark, og har et stort antall arkeologer. Ingen av disse har imidlertid førstestillingskompetanse, og gitt rammeverket de jobber innenfor i dag, har de svært små muligheter til å nå opp i konkurransen om forskningsmidler i Norges forskningsråd. TMU ser på muligheten av å utvikle søknader der forskningsprosjekt er faglig forankret ved TMU, og der arkeologer ved Alta museum deltar som stipendiater. Det faglige samarbeidet er for øvrig godt, og TMU skal bl.a. delta i gjennomføringen av en bergkunst-konferanse i Alta (Alta Conference on Rock Art). Det har vært en smule offentlig debatt om tilgangen til TMUs samlinger av lydopptak av joiker. Lovverket sier at joik er et kunstnerisk uttrykk, og det som sådan er opphavsrettslig beskyttet. Dermed er det ikke mulig å gjøre alt tilgjengelig for publikum. Alt materialet er imidlertid digitalisert, og TMU jobber med å få på plass samtykke. Ettersom mange av opptakene er fra 50-, 60-, 70- og 80-tallet, da det ikke var vanlig med samtykke-erklæringer, er dette en arbeidskrevende prosess. Eventuelt TMU ønsker å få vurdert et navneskifte - til Universitetsmuseet (og med “undernavn” på de ulike enhetene). Et begrunnet forslag vil bli spilt inn til universitetsdirektøren. Det er utfordrende for TMU at tilsettingsprosesser tar lang tid. Rent konkret har dette ført til at det ikke har blitt tilsatt teamleder kommunikasjon. (To gode kandidater, der 1.rangerte ikke fikk permisjon fra stilling ved annet fakultet, og 2.rangerte fikk tilbud først etter 3 måneder, og da hadde vedkommende fått en annen stilling.) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side254 2 TMU har spilt inn ønske om at styreperioden blir forlenget. Status i dag er at TMU-styret er oppnevnt for bare 2 år - en ordning som ble innført for at TMU-styret skulle komme i fase med resten av universitetet. Ass. univ.direktør sjekker status. TMU ønsker et møte mellom universitetsledelsen, TMU-direktør, dekan NT-fak, dekan Finnmarksfakultetet og Alta museum for å diskutere en videreutvikling og styrking av samarbeidet. Det vil bli tatt initiativ til en dialog mellom universitetsledelsen og TMU om håndtering av universitetets kunstsamling når Unni Grøneng går av med pensjon. Finansiering av utstillinger er en utfordring. Se forøvrig TMUs strategi - vedlagt. Geir Gotaas seniorrådgiver – [email protected] 77 64 52 41 – UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side255 3
© Copyright 2024