1. No category

TYDAL KOMMUNE
Dato: 09.11.15
Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevnes medlemmer og varamedlemmer
Møteinnkalling
Utvalg:
Råd for eldre og og mennesker med nedsatt funksjonsevne
Møtested:
Møterom Øyfjellet, Rådhus 2
Dato:
16.11.2015
Tidspunkt: 18:00
Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder.
Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling.
Magnhild Opphaug
utvalgets leder
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Unntatt
offentlighet
Arkivsaksnr
SAKER TIL BEHANDLING
PS 16/15
REFERATER
RS 22/15 MØTEPROTOKOLL REF 18.08.2015
2015/52
RS 23/15 HØRING - ENDRINGER I HELSE-OG
OMSORGSTJENESTELOVEN - STYRKET
PÅRØRENDESTØTTE
2015/943
RS 24/15 PROSJEKTPLAN - OMSTILLINGSPROSJEKT
SEKTOR HELSE OG OMSORG
2015/869
RS 25/15 BRUKERUNDERSØKELSER 2015 - HELSE OG
OMSORG
2015/963
RS 26/15 HØRING - RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM
2015/864
RS 27/15 PROSJEKTSKISSE TYDAL NATURPARK
2015/981
RS 28/15 INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM - TYDAL
SYKEHJEM
2015/1067
SAKER TIL BEHANDLING
PS 17/15
ØKONOMI/HANDLINGSPROGRAM FOR 20162019 OG BUDSJETT 2016 - UTTALELSE FRA
HOVEDUTVALG FOR RÅD FOR ELDRE OG
MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE
PS 18/15
GODKJENNING MØTEPROTOKOLL
2015/713
Sakertilbehandling
PS16/15Referater
TYDAL KOMMUNE
Møteprotokoll
Utvalg:
Råd for eldre og og mennesker med nedsatt funksjonsevne
Møtested:
Møterom Øyfjellet, Rådhus 2
Dato:
18.08.2015
Tidspunkt:
18:00 - 20:00
Følgende faste medlemmer møtte:
Navn
Funksjon
Magnhild Opphaug
Leder
Joralf Østby
Medlem
Einar Storhaug
Nestleder
Klara Rønning
Medlem
Bergliot Rotvold
Medlem
Ingebrigt Kirkvold
Medlem
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Funksjon
Annbjørg Paulsby
MEDL
Følgende varamedlemmer møtte:
Navn
Møtte for
Ingeborg Berggård
Annbjørg Paulsby
Rep.
Rep.
Rep.
Merknader
Rådet ønsker oversikt over økonomien (regnskap og fond) for første halvår 2015. Rådet ønsker
i tillegg informasjon om hva som er brukt av fond (jubileumsgave fra Selbu sparebank) og
budsjett til i 2014.
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Stilling
Ingjerd Tuset
Ingjerd Tuset
møtesekretær
sektorleder helse og omsorg
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
PS 13/15
REFERATER
Unntatt
offentlighet
Arkivsaksnr
RS 12/15 MØTEPROTOKOLL REF 20.05.2015
2015/52
RS 13/15 FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE NÆRHET OG HELHET (STORTINGSMELDING 26
2014-2015)
2015/726
RS 14/15 KONFERANSE MED FOKUS PÅ VOLD MOT
ELDRE, ELDRES RETTIGHETER, HJELPERENS
PLIKT - RETTELSE AV DATO PÅ
KONFERANSEPROGRAM
2015/719
RS 15/15 ERFARINGSKONFERANSE FOR
TILSKUDDSORDNINGEN «AKTIVITETSSENTRA
FOR SENIORER OG ELDRE»
2014/1120
RS 16/15 REGJERINGENS PRIORITERTE SATSINGER PÅ
OMSORGSFELTET 2020
2015/500
RS 17/15 UTTALELSE VEDRØRENDE TT-ORDNINGEN I
SØR-TRØNDELAG
2015/124
RS 18/15 SØKNAD - DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN
- TILSKUDD 2015
2015/486
RS 19/15 HØRING - NYTT KOMMUNALT PASIENT- OG
BRUKERREGISTER
2015/694
RS 20/15 HØRING - FRITT REHABILITERINGSVALG
2015/660
RS 21/15 HØRING - DEMENSPLAN 2020
2015/591
SAKER TIL BEHANDLING
PS 14/15
SIGNALER TIL BUDSJETTKONFERANSEN 2015
FRA RÅD FOR ELDRE OG MENNESKER MED
NEDSATT FUNKSJONSEVNE.
PS 15/15
GODKJENNING MØTEPROTOKOLL
2015/713
Saker til behandling
PS 13/15 Referater
Behandling i Råd for eldre og og mennesker med nedsatt funksjonsevne - 18.08.2015
Ingen merknader
Saker til behandling
PS 14/15 Signaler til budsjettkonferansen 2015 fra Råd for eldre og mennesker med
nedsatt funksjonsevne.
Rådmannens innstilling
Saken legges fram uten innstilling.
Behandling i Råd for eldre og og mennesker med nedsatt funksjonsevne - 18.08.2015
Forslag fra Magnhild Opphaug:
Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne etterlyser deltagelse i
budsjettkonferansen 2015.
Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne ønsker at følgende tiltak prioriteres i
budsjett for 2016:
1. Renovering av kjøkkenet på aktivitetssentret. For å få gjort dette på rimeligst mulig
måte, kan det inngås samarbeid med lag og organisasjoner om deler av arbeidet.
2. Toalett for funksjonshemmede på plassen ved Henfallet. Dette bør ses i
sammenheng med kommunens øvrige tilrettelegging for turisme.
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Vedtak i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne - 18.08.2015
Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne etterlyser deltagelse i
budsjettkonferansen 2015.
Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne ønsker at følgende tiltak prioriteres i
budsjett for 2016:
1. Renovering av kjøkkenet på aktivitetssentret. For å få gjort dette på rimeligst mulig
måte, kan det inngås samarbeid med lag og organisasjoner om deler av arbeidet.
2. Toalett for funksjonshemmede på plassen ved Henfallet. Dette bør ses i
sammenheng med kommunens øvrige tilrettelegging for turisme.
PS 15/15 Godkjenning møteprotokoll
Behandling i Råd for eldre og og mennesker med nedsatt funksjonsevne - 18.08.2015
Møteprotokollen ble godkjent
se vedlagt adresseliste
Deres ref
Vår ref
Dato
15/211-
01.10.2015
Høring - endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte)
Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag om en ny pliktbestemmelse i helseog omsorgstjenesteloven. Pliktbestemmelsen pålegger kommunen å tilby nødvendig
pårørendestøtte til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, og skal utfylle pasientog brukerrettighetsloven.
Ny løsning for høringssvar
Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på
våre nettsider. Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg.
Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg.
Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller
virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l.
Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og
vil bli publisert.
Frist for å avgi høringsuttalelse er 15. januar 2016.
Med vennlig hilsen
Postadresse
Besøksadresse
[email protected]
www.hod.dep.no
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
983 887 406
Saksbehandler
Hilde Hatleskog Zeiner
Anne-Cathrine Haug Jørgensen (e.f.)
avdelingsdirektør
Hilde Hatleskog Zeiner
seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Vedlegg 2
Side 2
Helse- og omsorgsdepartementet
Høringsnotat
Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket
pårørendestøtte)
1
Innhold
1
Hovedinnholdet i Regjeringens forslag ...................................................................4
2
Bakgrunn .................................................................................................................5
2.1
NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg (Kaasa-utvalget) ........5
2.1.1
Høringsinstansenes vurdering ....................................................................6
2.2
NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (Hagen-utvalget) ......................................7
2.3
Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg ............................................8
2.4
Høringsnotat fra Arbeids- og sosialdepartementet ...........................................8
3
Om de pårørende .....................................................................................................9
4
Grensene for det offentliges ansvar .......................................................................10
4.1
4.1.1
Brukere under 18 år ..................................................................................10
4.1.2
Brukere over 18 år ....................................................................................11
4.2
5
Den offentlige hjelpeplikten............................................................................10
Kommunenes ansvar for tjenestenes forsvarlighet .........................................12
Dagens ordninger for pårørende ............................................................................12
5.1
Kommunale tjenester ......................................................................................12
5.1.1
Rett til vedtak for å lette omsorgsbyrden .................................................13
5.1.2
Avlastning ................................................................................................13
5.1.3
Omsorgslønn ............................................................................................14
5.1.4
Omfang og bruk av omsorgslønn .............................................................15
5.2
Stønadsordninger fra folketrygden .................................................................16
5.2.1
Innledning.................................................................................................16
5.2.2
Folketrygdens stønadsordninger ..............................................................16
5.3
Permisjonsregler .............................................................................................18
5.3.1
Barns eller barnepassers sykdom .............................................................18
5.3.2
Rett til permisjon for å pleie voksne pårørende .......................................19
6
Departementets vurderinger ..................................................................................19
7
Departementets forslag ..........................................................................................22
7.1
Forslag til ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven ........................22
7.1.1
Informasjon, opplæring og veiledning .....................................................24
7.1.2
Avlastning ................................................................................................25
7.1.3
Omsorgsstønad .........................................................................................25
2
8
Økonomiske og administrative konsekvenser .......................................................26
9
Lovforslag ..............................................................................................................26
3
1 Hovedinnholdet i Regjeringens forslag
I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil styrke pårørendes situasjon gjennom
bedre tilbud om avlastning, veiledning og en gjennomgang av støtteordningene for
pårørende. Reform av ordningene med omsorgslønn og pleiepenger for foreldre med syke
og funksjonshemmede barn som oppfølging av NOU 2011:17 Når sant skal sies om
pårørendeomsorg (Kaasa-utvalget) er et element i dette arbeidet.
I dette høringsnotatet fremmer Helse- og omsorgsdepartement forslag om styrket
pårørendestøtte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. En ny pliktbestemmelse i
helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til
personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid i form av avlastning, informasjon,
opplæring og veiledning, og omsorgsstønad.
Pliktbestemmelsen skal utfylle pasient- og brukerrettighetsloven.
De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samhandle med pårørende som har
tyngende omsorgsoppgaver. Dette gjelder uavhengig av pårørendes livssituasjon, hvilken
relasjon de har til den eller de som har behov for hjelp, eller om de er pårørende til barn,
unge, voksne eller eldre. Kommunen har en plikt til å yte nødvendig og forsvarlig helse og omsorgshjelp til alle som oppholder seg i kommunen. Dette følger også av pasient - og
brukerrettighetsloven § 2-8 som gir pårørende som utfører særlig tyngende
omsorgsoppgaver rett til et vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette
omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå av.
Pårørende er en mangeartet gruppe, og inkluderer alt fra pårørende til barn til barn som
pårørende. Deres behov vil variere både ut fra hvilke behov deres nærmeste har og hvilken
livsfase og livssituasjon de pårørende selv befinner seg i. Ikke bare er det en
vesensforskjell mellom det å ha omsorg for syke barn og det å ha omsorg for syke
ektefeller eller foreldre, det er også en forskjell mellom det å være pårørende og
yrkesaktiv og det å være pårørende og utenfor yrkeslivet. Derfor er enkelte av
folketrygdens stønadsordninger knyttet til hvem man yter omsorg for, og om man har en
arbeidstilknytning eller ikke.
Det kan være variasjoner i tildeling av kommunale tjenester også der pårørende har
samme rettigheter etter loven. For aldersgruppen over 80 år reduseres tilbud om
hjemmetjenester dersom omsorgslønn er innvilget, mens det i aldersgruppen 17-66 år er
flest som mottar omsorgslønn i kombinasjon med hjemmetjenester. 1 Det kan tyde på at
både pårørendes alder og pårørendes relasjon til bruker kan spille en rolle for tildeling av
kommunale helse- og omsorgstjenester.
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å oppheve helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6,
og erstatte denne med en ny bestemmelse som samler og tydeliggjør kommunens ansvar
overfor de som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunene pålegges å tilby
nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og
1
Finnvold, Jon Erik (2011): Kommunanes bruk av omsorgslønn 2010. Oppdrag for Kaasa utvalet/Helsedirektoratet. I NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg.
4
omsorgsstønad. Tiltakene som regnes opp i bestemmelsen er i all hovedsak en
videreføring av dagens ordninger, og kommunen skal fortsatt ha rett og plikt til å foreta en
vurdering av hva som utgjør et nødvendig og forsvarlig tilbud til den enkelte. Forslaget
medfører imidlertid at kommunen får en tydeligere plikt til å foreta en selvstendig
vurdering av pårørendes behov, og fatte vedtak om tiltak. Dermed sikres at det samlede
tjenestetilbudet som utformes også ivaretar pårørendes behov. Samlet sett representerer
derfor forslaget en ny og forbedret rettsstilling for pårørende. Departementet peker i
forlengelsen av dette på det helt grunnleggende i at det må være brukerens ønske om
pårørendeomsorg som ligger til grunn for kommunens plikt. Det foreslås ikke endringer i
folketrygdens hjelpestønad
2
Bakgrunn
Pårørende utfører mange og krevende omsorgsoppgaver, og det er anslått at pårørende står
for nesten halvparten av den samlede innsatsen i helse- og omsorgssektoren. De neste
tiårene er det grunn til å forvente at det blir knapphet både på fagutdannet personell og
frivillige omsorgsytere, samtidig som omsorgsbehovene forventes å øke. Tiltak for å
styrke og bevare pårørendeomsorgen vil derfor få stor samfunnsmessig betydning.
Pårørendeinvolvering er ikke bare et middel for å forbedre og supplere det offentl ige
tjenestetilbudet. Det er et mål i seg selv. Pårørende er en viktig ressurs både for
mennesker som lever med sykdom, funksjonsnedsettelse, psykiske eller sosiale problemer
og for helse- og omsorgstjenestene. Pårørende kjenner historien til den som blir syk, og
møtene mellom helse- og omsorgstjenestene og pårørende kan derfor gi tjenesteapparatet
nødvendig kunnskap om pasienten eller brukeren. Samtidig vet vi at langvarig og
omfattende omsorgsinnsats kan øke risikoen for helseskader. Det er derfor gjennom flere
utredninger slått fast at det er behov for både å styrke pårørendes innsats, og sikre at
denne innsatsen synliggjøres, verdsettes og tydeliggjøres.
2.1 NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg (Kaasautvalget)
I Kaasa-utvalgets utredning omtales den kommunale omsorgstjenesten,
omsorgslønnsordningen og økonomiske stønadsordninger i folketrygden. Utvalget legger
vekt på at ytelser og støtte til pårørende må sikre forsvarlige tjenester for
omsorgsmottaker og en forsvarlig totalsituasjon for omsorgsyter.
Utvalget anbefaler en hovedmodell med tre tiltak:
Ny utvidet pleiepengeordning til foreldre som har barn under 18 år med alvorlige,
varige lidelser. Ordningen skal gi rett til pleiepenger inntil 50 pst. med mulighet for
gradering ned til 20 pst. Forslaget var ment å sikre foreldrene økonomisk, samtidig som
utvalget var opptatt av at foreldrene skulle beholde arbeidstilknytningen, og at barna
skulle delta i barnehage/skole.
5
Ny og forsterket kommunal omsorgsstønad. Omsorgsstønaden skal bestå av dagens
omsorgslønn og folketrygdens hjelpestønad. Utvalget forslo at omsorgsstønaden skulle
ytes etter fem nasjonale satser, der den laveste satsen skulle være lik ½ G (grunnbeløp) og
den høyeste lik 2 ½ G. Stønaden skulle være skattepliktig og regnet som pensjonsgivende
inntekt, og fortrinnsvis gis sammen med andre kommunale tjenester/tiltak. Utvalget
drøftet ikke hvorvidt stønaden skulle være rettighetsfestet.
Lovfestet pårørendestøtte i kommunene i form av tiltak som skulle verdsette og
inkludere pårørende. De foreslåtte tiltakene inkluderte pårørendekontakt, et samlet vedtak
som både beskriver tjenester rettet mot bruker og mot pårørende, koordinator for familien,
opplæring/veiledning til mottakere av omsorgsstønad, og krav til kontroll, oppfølging og
evaluering.
2.1.1 Høringsinstansenes vurdering
Etter høringsrunden var hovedinntrykket at brukerorganisasjonene var imot utvalgets
samlede forslag. Organisasjonene støttet utvalgets forslag om å legge om
pleiepengeordningen, men ga uttrykk for at ordningen burde utvides mer enn utvalgets
forslag. Mange av høringsinstansene påpekte at forslagene ikke var godt nok
konsekvensutredet, heller ikke på likestillingsområdet. Brukerorganisasjonene ønsket 100
pst. utbetaling også etter at barnet har fylt 18 år, da mange funksjonshemmede
ungdommer ikke er ferdige med videregående opplæring før etter at de har passert
myndighetsalder.
Det var særlig utvalgets forslag om en ny kommunal omsorgsstønad som møtte motstand
fra brukerorganisasjonene. Flere uttrykte bekymring for at avvikling av hjelpestønaden til
fordel for en kommunal omsorgsstønad ville svekke rettsikkerheten, samtidig som de
kommunale forskjellene ville øke og at mange av familiene ville få dårligere økonomi.
Enkelte ga også uttrykk for at dagens hjelpestønad og omsorgslønn er to ulike ordninger
med ulike formål, og at de behovene som hjelpestønaden bidrar til å dekke ikke vil bli
borte selv om ordningene slås sammen.
Når det gjelder utvalgets forslag om lovfestet pårørendestøtte, stilte flere av
organisasjonene spørsmål ved kommunenes evne til å oppfylle sine forpliktelser. Dette
gjelder for eksempel pårørendeopplæring, hvor flere peker på at kommunene ikke har
tilstrekkelig kompetanse til å drive slik opplæring. Flere av høringsinstansene pekte også
på at det kommunale tilbudet om avlastning er for dårlig.
Pårørendeorganisasjonene ønsket klarere lovreguleringer knyttet til omsorgslønn for å
skape større økonomisk forutsigbarhet og gjøre det lettere å kombinere omsorgsoppgaver
med yrkesaktivitet. Det ble gitt uttrykk for et ønske om nasjonale retningslinjer og
føringer for å sikre likhet og rettferdighet gjennom en rettighetsfesting av omsorgslønn i
pasient- og brukerrettighetsloven.
De fleste kommuner støttet den anbefalte modellen forutsatt at den ikke ville innebære
rettighetsfesting av den kommunale omsorgsstønaden. Flere støttet forslaget om
6
standardisering. Andre pekte på at økt standardisering vil svekke målene om fleksibilitet,
individuell vurdering og lokalt skjønn.
Enkelte kommuner uttrykte også bekymring for konsekvensene av å avvikle
hjelpestønaden, med den begrunnelse at det kunne redusere brukernes valgmuligheter. Det
ble blant annet vist til at flere som i dag får mindre ytelser, kan oppfatte å bli fratatt disse,
samtidig som midler som i dag gis til bruker vil bli overført til pårørende med den nye
ordningen. Det understrekes også at kommunale ordninger avviker fra folketrygdens mer
målrettede ordninger, ved at de kommunale ordningene utgjør den delen av
sikkerhetsnettet som skal fange opp de innbyggerne som de øvrige målrettede ordningene
ikke ivaretar. Dersom en ny kommunal omsorgsstønad målrettes, er det en risiko for at
flere grupper mister sitt sikkerhetsnett. Kommunene viste også til at pårørende først og
fremst har behov for avlastning i og utenfor hjemmet, både akutt og planmessig. Videre
ble det pekt på at arbeidet med å etablere gode avlastningstiltak bør prioriteres, og det bør
vurderes om retten til avlastning i helse- og omsorgstjenesteloven er presis nok, og om
den inneholder de viktigste elementene.
Kommunene mente at forslaget ikke var godt nok utredet mht. til økonomiske
konsekvenser
2.2 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (Hagen-utvalget)
Med bakgrunn i Meld. St. 7 (2008-2009) skulle utvalget utrede muligheter og foreslå nye
og innovative grep og løsninger for å møte fremtidens omsorgsutredninger. Utvalget ble
blant annet bedt om å legge vekt på føringene i Omsorgsplan 2015, som la opp til en mer
aktiv profil som stimulerer til brukerinnflytelse, egenmestring og aktiv deltakelse fra den
enkelte, deres familie og sosiale nettverk.
Hagen-utvalget omtalte seks kjennetegn på en ny pårørendepolitikk: synliggjøring,
likestilling, fleksibilitet, veiledning, avlastning og verdsetting. Utvalget mente det er
avgjørende at rettigheter og stønadsordninger rettet mot pårørende utformes slik at de
bidrar til å utfordre og modernisere tradisjonelle oppfatninger av kjønn, og at det i
fremtiden må bli lettere å kombinere arbeid og omsorg gjennom for eksempel fleksible og
gode permisjonsordninger ikke bare for foreldre med syke barn, men også for ektefeller
og barn med krevende omsorgsoppgaver. Utvalget mente at avlastningsordninger må ses
på som en nødvendig investering slik at pårørende kan klare å stå i krevende
omsorgssituasjoner uten å brenne ut og selv bli brukere av andre velferdsstatlige
ordninger. Videre mente utvalget at statusen som pårørende må defineres, og at pårørende
bør gis økte rettigheter i lovgivningen, blant annet gjennom permisjonsbestemmelser, rett
til opplæring og veiledning, samt at alle kommunale tjenester og ytelser til pårørende
samles i en og samme lovbestemmelse i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.
Høringsinstansene var overveiende positive til Hagen-utvalgets forslag om en reform
basert på næromsorg, medborgerskap og samproduksjon med en vektlegging av de
muligheter som ligger i samspillet mellom offentlige ordninger og det sivile samfunn.
Dette gjelder også de deler av utvalgets forslag som direkte retter seg mot pårørende og
samspillet mellom pårørendeomsorgen og den offentlige omsorgen.
7
2.3 Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg
Stortingsmeldingen presenterer en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk frem mot år
2020. Fokus på en ny og fremtidsrettet pårørendepolitikk blir i meldingen trukket frem
som et av tiltakene for å imøtekomme både dagens behov og morgendagens utfordringer i
omsorgssektoren.
I meldingen legges frem et pårørendeprogram for en aktiv og fremtidsrettet
pårørendepolitikk for perioden 2014-2020, som skal:
-
Synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver
Bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, og styrke
kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet
Legge til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, og gjøre det
enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og eldre med
alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og sosiale problemer.
I stortingsmeldingen heter det at pårørendeprogrammet skal fokusere på tiltak som gjør
det lettere å kombinere arbeid og omsorg, og som bygger på likestilling mellom kjønn, og
anerkjenner og verdsetter pårørendes kompetanse og innsats, og som støttes faglig
gjennom opplæring og veiledning. Det legges vekt på tiltak som støtter pårørende og
styrker samspillet mellom pårørende og helse- og omsorgstjenestene. Det dreier seg blant
annet om fleksible avlastningsordninger, pårørendestøtte, informasjon, opplæring og
veiledning, samspill og samarbeid, samt forbedring av omsorgslønnsordningen. Som et
ledd i pårørendeprogrammet skal også endringer i de økonomiske
kompensasjonsordningene og permisjonsbestemmelsene utredes.
2.4 Høringsnotat fra Arbeids- og sosialdepartementet
Arbeids- og sosialdepartementet har lagt frem et høringsforslag om ny pleiepengeordning
med høringsfrist 15. desember 2015.
Arbeids - og sosialdepartementet foreslår å utvide pleiepengeordningen ved å inkludere
grupper som i dag faller utenfor. Dette gjelder barn med varig sykdom som ikke faller
innunder dagens unntaksregler og syke barn som i dag ikke oppfyller kravet om
livstruende eller svært alvorlig sykdom. Samtidig foreslås det forenklinger i regelverket.
Dagens tosporssystem med pleiepenger frem til 12 år i tilknytning til behandling i
helseinstitusjon (§ 9-10) og frem til 18 år ved svært alvorlig sykdom (§ 9-11) foreslås
opphevet, og at det etableres én regel som gir rett til pleiepenger uavhengig av om barnet
er behandlet på sykehus eller pleies hjemme. Det foreslås en utvidet generell øvre
aldersgrense på 18 år. Det foreslås videre å fjerne flere krevende skjønnsvilkår, som for
eksempel «svært alvorlig sykdom» og «ustabil». Det skal være tilstrekkelig at barnet er
sykt og har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Det må imidlertid være
årsakssammenheng mellom sykdommen og pleiebehovet, og kravet til behov for
kontinuerlig tilsyn og pleie vil i seg selv indikere at sykdommen har en viss alvorlighet.
Det foreslås videre at pleiepenger skal ytes fra en dagkonto på 1300 dager, enten oppdelt i
8
perioder eller i inntil fem år ved sammenhengende uttak. Pleiepenger skal videre ytes med
100 pst. inntektskompensasjon i 260 dager (tilvarende ett år hvis sammenhengende uttak)
og 66 pst. kompensasjon i 1040 dager (fire år hvis sammenhengende uttak). I tillegg
foreslås det å gjøre ordningen mer fleksibel ved øke graderingsmuligheten til 20 pst. slik
at det skal bli lettere å kombinere pleieoppgaver og yrkesdeltagelse.
Høringsfristene for endringene i pleiepengeordningen og dette høringsnotatet om styrket
pårørendestøtte er satt slik at høringsinstansene skal ha mulighet for å vurdere de separate
forslagene opp mot hverandre.
3 Om de pårørende
Forskning anslår at det i dag utføres om lag 100 000 årsverk i den uformelle, og i all
hovedsak familiebaserte omsorgen (Rønning m.fl. 2009). Den uformelle omsorgen er altså
om lag på samme størrelse som det den offentlige omsorgstjenesten yter, men er lite
synlig i offentlig statistikk og saksbehandling.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må forholde seg til pårørende til brukere i
alle aldersgrupper, og som har ulike relasjoner til den eller de som har behov for hjelp.
Pårørende til eldre brukere av den kommunale omsorgstjenesten er den største gruppen .
De består i all hovedsak av ektefeller, barn og barnebarn. Forskning viser at voksne barn
sjelden er hovedomsorgskilde for eldre foreldre. De fleste eldre med hjelpebehov får både
hjelp av en partner når de har det, og fra offentlige tjenester. Pårørende til barn som har et
omsorgsbehov er i en særstilling, ettersom foreldre til barn under 18 år er den eneste
gruppen pårørende som har et lovpålagt ansvar for å yte omsorg. Som følge av en ønsket
utvikling fra institusjonsbasert omsorg til hjemmebasert omsorg, har noen foreldre
opplevd et større omsorgsansvar for barn med nedsatt funksjonsevne både når de er barn
og etter at de har blitt voksne. Samtidig har utbyggingen av den kommunale helse - og
omsorgstjenesten medført at flere får hjelp. Andelen tjenestemottakere under 67 år er de
siste ti årene mer enn fordoblet.
En undersøkelse av kommunenes bruk av omsorgslønnsordningen tyder på pårørendes
alder og relasjon til omsorgsmottaker kan ha betydning for tildeling av kommunale helse og omsorgstjenester. I 2010 var 71 pst. av omsorgslønnsmottakerne i aldersgruppen 27-59
år, mens 27 pst. var over 60 år. 60 pst. av omsorgslønnsmottakerne yter omsorg for egne
barn, mens 25 pst. yter omsorg for ektefelle. Et lignende bilde tegner seg når vi ser på
aldersfordelingen hos de som mottar omsorg. I 2010 var 44 pst. av omsorgsmottakerne
under 18 år, mens 57 pst. var under 27 år. Til sammenligning var 48 pst. av
omsorgsmottakerne under 27 år i 2002. I kun 18 pst. av tilfellene dreide det seg om
omsorg gitt til personer over 67 år. Eldre brukere opplever også i større grad at
omsorgslønn kommer som erstatning for andre tjenester. Det er særlig for gruppen over 80
år at tilbud om hjemmetjenester reduseres dersom omsorgslønn er innvilget, mens det i
aldersgruppen 17-66 år er flest som mottar omsorgslønn i kombinasjon med
hjemmetjenester.
9
Det er et stort potensial for bedre samhandling mellom de offentlige tjenestene og
pårørende. I flere utredninger er det pekt på at samspillet med pårørende er mangelfullt og
ofte tilfeldig. Tiltak som anerkjenner og verdsetter pårørendes kompetanse og innsats, og
som støttes av kommunene gjennom avlastning, opplærings- og veiledningstilbud er
etterspurt. Pårørendes kompetanse som er opparbeidet gjennom omsorgsinnsats og
samhandling med ulike instanser, deltakelse i likemannsarbeid og kurs og veiledning for
pårørende, og ikke minst lang erfaring med hvordan ulike tjenestetilbud virker inn på den
som har tjenestebehovet, er en kompetanse tjenesteapparatet må vite å verdsette og
benytte.
Nye løsninger for pårørendestøtte må ta utgangspunkt i at de pårørende er i ulike
livssituasjoner og har ulike behov.
4 Grensene for det offentliges ansvar
4.1 Den offentlige hjelpeplikten
Kaasa-utvalget viser til at det juridiske ansvaret for omsorg over tid er endret fra å være et
ansvar for familien til å bli et offentlig ansvar. I løpet av de siste tretti årene er det
offentliges ansvar for tjenester til personer som har behov for pleie, omsorg og praktisk
bistand blitt presisert i lovverket. Det er kommunene som i første rekke skal ivareta disse
oppgavene. Ansvarsplasseringen er en følge av forhold som hensynet til lik tilgang på
tjenester, behovet for at tjenestene har en grunnleggende kvalitet, og anerkjennelsen av at
enkelte kan ha et så omfattende og ressurskrevende hjelpebehov at det ikke kan forventes
at pårørende kan ivareta dette. Det offentliges ansvar fremgår av lov om kommunale
helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-1 første ledd, der det er
bestemt at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen blir
tilbudt nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Privatpersoner er ikke pålagt en juridisk bindende omsorgsplikt overfor andre. Det er gjort
unntak for dem som har foreldreansvar for mindreårige barn. Etter lov om barn og foreldre
av 8. april 1981 § 30, omfatter foreldreansvaret omsorg, oppdragelse og forsørgelse av
barnet.
4.1.1 Brukere under 18 år
Kjernen i foreldreansvaret er plikten til å gi barnet omsorg, oppdragelse og forsørgelse, og
de som har foreldreansvar skal sørge for at barnets rett til skolegang og helsehjelp blir
ivaretatt.
Foreldreansvaret medfører en forventning om at barnet får tilstrekkelig omsorg og
oppfølging fra foreldrenes side, og foreldre kan ikke uten videre forvente at det offentlige
overtar disse oppgavene. Mange barn med funksjonsnedsettelser har behov for pleie og
omsorg som overstiger det man med rimelighet kan forvente at foreldre skal kunne
ivareta. Foreldreansvaret innebærer at foreldre som er i en slik situasjon må søke råd og
veiledning. Helsetjenester rettet mot barn og unge, barnehage og skole kan fange opp
10
eventuelt hjelpebehov og bidra til at familien får bistand, men det er ikke nødvendigvis
automatikk i dette. Den manglende omsorgsevnen det her er tale om, må ikke forveksles
med omsorgssvikt i barnevernlovens forstand. Selv om barnevernet kan iverksette
hjelpetiltak uavhengig av om det foreligger omsorgssvikt eller ikke, vil det som regel være
mer naturlig og hensiktsmessig at hjelpebehovet dekkes med kommunale helse- og
omsorgstjenester.
Det er avgjørende at kommunene kan gi råd og veiledning overfor familier med barn som
har psykiske eller fysiske funksjonsnedsettelser, og at tjenesten er innrettet for å ta imot
eller fange opp familier og barn som har eller kan ha behov for helse- og
omsorgstjenester. Det er flere tjenestealternativer som kan være aktuelle. Foreldre kan
blant annet søke om avlastningstiltak for å få hvile og fritid, og dermed forebygge
utbrenthet og slitasje. Videre kan det søkes om tjenester i hjemmet i form av blant annet
praktisk bistand. Dette kan organiseres som brukerstyrt personlig assistanse. Barnet kan
også ha behov for støttekontakt, og denne tjenesten kan virke både stimulerende for barnet
og avlastende for foreldre.
4.1.2 Brukere over 18 år
Ingen er rettslig forpliktet til å påta seg omsorgsarbeid overfor voksne, herunder voksne
familie- eller husstandsmedlemmer. Dette innebærer at det offentlige bærer det fulle
ansvaret for å dekke voksne personers behov for pleie, praktisk bistand og omsorg,
forutsatt at personen oppfyller lovfastsatte vilkår for å motta slik bistand. Kommunen må
ta stilling til den enkeltes evne til å dra omsorg for seg selv og/eller til å greie dagliglivets
gjøremål. På dette grunnlaget må kommunen avgjøre hvordan eventuelt hjelpebehov sk al
dekkes.
Kommunens vurdering skal skje på bakgrunn av brukerens totale livssituasjon. Dette
omfatter ikke bare helse- og omsorgsbehovet, men også boligforhold, familie, sosialt
nettverk og personlige egenskaper. En person som lever sosialt isolert kan ha andre og
mer omfattende behov for hjelp enn dem som lever i et fellesskap med andre. Dette er
faktiske omstendigheter som har relevans ved vurderingen av hvordan et tjenestetilbud
skal utformes. Kommunen skal ikke overta husholdsoppgaver som påhviler andre familie eller husstandsmedlemmer, og kan til en viss grad legge vekt på fordeler som en bruker
har av å bo i et husstandsfellesskap. Her er grensene uklare, men et holdepunkt er
brukerens hjelpebehov. Dette behovet definerer det offentliges ansvar, og kan ikke uten
videre skyves over på private.
Mange har, av personlige, moralske eller kulturelle beveggrunner, ansvarsfølelse overfor
sine nærmeste. For mange faller det naturlig å hjelpe pårørende eller nærstående som har
behov for pleie, omsorg og praktisk bistand. Lovverket åpner for fleksible løsninger, i den
forstand at tjenestene skal ytes på grunnlag av frivillighet fra brukerens side, og så la ngt
det er mulig i tråd med den enkeltes ønsker, behov og forutsetninger. Vilkårene om
individuell behandling og brukermedvirkning åpner for tilpasninger på brukerens
premisser, noe som for eksempel gjør det mulig å legge til rette for at offentlige tjenes ter
kan kombineres med familieomsorg. Det er viktig å understreke at denne adgangen til
11
fleksibilitet i tjenesteytingen verken begrenser den enkeltes rett til tjenester, eller utvider
pårørendes ansvar.
4.2 Kommunenes ansvar for tjenestenes forsvarlighet
Et fellestrekk ved helse- og omsorgstjenester er at de skal dekke grunnleggende behov hos
brukeren, enten det dreier seg om praktisk bistand eller personlig stell og pleie. For å
oppnå formålet med tjenestene må kommunen sikre at tjenestene er faglig forsvarlige.
Ansatte i helse- og omsorgstjenesten må være i stand til å gi tjenester av tilstrekkelig
kvalitet. Kommunen må legge til rette for at ansatte har tilstrekkelig tid, ressurser og
hjelpemidler, samt nødvendig kompetanse for å utføre tjenestene.
I kapittel 4 i helse- og omsorgstjenesteloven er det gitt bestemmelser om krav til
forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet. Lovens § 4-1 omhandler forsvarlighet, og
første ledd lyder slik:
Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige.
Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at:
a.
den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og
omsorgstjenestetilbud,
b.
den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud,
c.
helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å
overholde sine lovpålagte plikter og
d.
tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene.
En sentral faktor er tjenesteutøvernes kompetanse. Helse- og omsorgstjenestelovgivningen
stiller enkelte kompetansekrav til tjenesteutøvere, og har i tillegg bestemmelser om
kommunens plikt til å gi ansatte nødvendig opplæring. Kommunens ansvar for å sørge for
nødvendig opplæring av personell i helse- og omsorgstjenesten følger av helse- og
omsorgstjenesteloven §§ 8-1 og 8-2. Det er ikke gitt nærmere bestemmelser om
opplæringens innhold, rent bortsett fra at opplæringen skal skje i form av påkrevd videre og etterutdanning.
5 Dagens ordninger for pårørende
5.1 Kommunale tjenester
Etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-1 skal kommunen sørge for å
tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen.
Helse- og omsorgstjenester som kommunen skal kunne tilby fremgår av lovens § 3-2 nr.
1-6. Tjenestene som følger av lovens § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a-d består av en
blanding av tradisjonelle helsetjenester, som hjemmesykepleie og plass i sykehjem, samt
tjenester etter tidligere lov om sosiale tjenester, som personlig assistanse, herunder
praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, avlastning, og bolig med heldøgns
12
omsorgstjenester. I tillegg til dette fremgår av lovens § 3-6 at kommunen skal ha tilbud
om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.
Mange kommuner tilbyr også tjenester ut over de lovpålagte. Slike tjenester bygger på
kommunale budsjettvedtak og tildeles etter interne retningslinjer. Eksempler på slike
tjenester er blant annet dagsentertilbud, matombringingstjeneste eller lignende
servicetjenester. Det er dermed en rekke tjenester og tiltak som kan få betydning ved
vurderingen av pårørendes situasjon.
5.1.1 Rett til vedtak for å lette omsorgsbyrden
Pasient- og brukerrettighetsloven har i § 2-8 en egen bestemmelse rettet til pårørende med
særlig tyngende omsorgsoppgaver. Bestemmelsen har følgende ordlyd:
De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og
omsorgstjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden
og hva tiltakene i tilfelle skal bestå i.
Bestemmelsen er overført fra den tidligere sosialtjenesteloven av 1991, der den kom inn
for å støtte opp under den private omsorgsinnsatsen der denne er ønsket. I lovens
forarbeider (Ot.prp. nr. 29 (1990-91)) vises det til at mye tyngende omsorgsarbeid ikke
bare er et resultat av mangelfulle offentlige tilbud, men også et resultat av et ønske fra
mange pårørende om å påta seg et slikt arbeid langt utover det de er rettslig forpliktet til.
Det offentlige har en klar oppgave i å støtte opp under dette arbeidet. Målet må være å
bedre kvaliteten på dette omsorgsarbeidet ved å gi veiledning, økonomisk støtte og hjelp i
hjemmet, samt å gi omsorgsgiveren mulighet til fritid og ferie.
Samtidig vises det til at målet ikke alltid vil være å fastholde den private omsorgen. I
mange tilfeller vil det være ønskelig for de berørte å komme seg ut av en omsorgssituasjon
i familien, og derfor bør tjenesteapparatet alltid ta andre alternativer i betraktning når
støttetiltak skal vurderes i forhold til private omsorgsforhold.
Departementet viste til at for den private omsorgsgiver er det avgjørende å få visshet om
hvordan omsorgsarbeidet vil arte seg i tiden fremover. En slik klarhet kan være
avgjørende for om omsorgsgiveren kan påta seg eller fortsette et krevende omsorgsarbeid.
Det er derfor av stor betydning for den enkelte omsorgsgiver å ha rett til at kommunen
fatter vedtak om tiltak for å lette omsorgsbyrden.
5.1.2 Avlastning
I helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d fremgår det at
kommunen har plikt til å tilby avlastningstiltak. Det fremgår av forarbeidene til
bestemmelsen at kommunen skal ha avlastningstilbud til personer og familier med særlig
tyngende omsorgsarbeid. Avlastningstiltak er en forutsetning for at pårørende og andre
skal ha mulighet til å utføre en så stor andel av omsorgstjenestene som de utfører i dag.
Avlastning kan gis ut fra ulike behov og organiseres på ulik måte. Tjenesten kan tilbys i
eller utenfor hjemmet, i eller utenfor institusjon, og skal omfatte et forsvarlig
tjenestetilbud for personen som har omsorgsbehovet. Avlastningstiltak skal hindre
13
overbelastning, og gi omsorgsyter nødvendig fritid og ferie og mulighet til å delta i
vanlige samfunnsaktiviteter.
Statens helsetilsyn fant i sitt landsomfattende tilsyn i 2010 at kommunene gjennomgående
«ikke kartla og vurderte pårørendes omsorgsbyrde, situasjon og behov for avlastning», og
at saksbehandlingen ved søknader om avlastning bar preg av sjablonmessige og
standardiserte vurderinger, og at vedtakene var mangelfulle og ikke ga tilstrekkelig
opplysning om klagemuligheter (Statens helsetilsyn rapport 5/ 2011).
5.1.3 Omsorgslønn
Omsorgslønnsordningen ble innført i 1988 i sammenheng med overføring av ansvaret for
ulike helsetjenester til kommunene. Senere ble ordningen flyttet til sosialtjenesteloven, og
reguleres nå i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-6.
Kommunen plikter å gi et nødvendig og forsvarlig tjenestetilbud til den som har behov for
det. Der brukeren selv, pårørende og kommunen er enige, kan omsorgsyter kompenseres
for det omsorgsarbeidet han eller hun utfører. Tjenesten skiller seg derfor fra andre (i all
hovedsak statlige) økonomiske ytelser. Det er en hel rekke tjenester som i praksis er
aktuelle å vurdere som alternativ eller supplement i forbindelse med en søknad om
omsorgslønn, for eksempel avlastning, hjemmetjenester, dagtilbud og korttidsopphold på
sykehjem. Det er dermed en rekke tjenester og tiltak som kan få betydning ved
vurderingen av om omsorgslønn skal innvilges eller ikke.
Lovgivers hovedformål med omsorgslønnsordningen har vært å bidra til best mulig
omsorg for personer som har særlig stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjons hemming eller sykdom, og å gjøre det mulig for private omsorgsgivere å fortsette
omsorgsarbeidet. Å få omsorgslønn innebærer at kommunen engasjerer pårørende eller
andre frivillige omsorgsgivere som oppdragstakere, evt. som arbeidstakere. Ytelsen er
skattepliktig og pensjonsgivende (gir pensjonsopptjening).
Omsorgslønn ytes til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid som utfører oppgaver
som ellers måtte vært utført av kommunen. Ordningen gjelder både overfor ektefeller og
andre frivillige omsorgsytere uten omsorgsplikt, og for foreldre som har omsorgsplikt for
sine mindreårige barn. Det er brukerens ønske om pårørendeomsorg som ligger til grunn
for kommunens plikt. Pårørende kan ikke trekkes lenger inn i omsorgsarbeidet enn hva
bruker til enhver tid ønsker og tillater.
Ingen har ubetinget rett til omsorgslønn, men kommunen har plikt til å ha en slik ordning.
Kommunen kan ikke avslå en søknad fordi den ikke har en slik ordning eller ikke har satt
av nok penger på budsjettet, men kommunen kan tilby andre tjenester for å dekke
omsorgsbehovet. Videre er det kommunen som, ut fra en samlet helhetsvurdering av
tjenestetilbudet som ytes den omsorgstrengende, avgjør hvilket nivå lønnen skal ligge på
og varigheten av vedtaket. Omsorgslønn blir gitt til den som har omsorgsarbeidet, ikke til
den som trenger omsorg, men både den som gir og den som trenger omsorg har rett til å
søke om omsorgslønn og å klage på kommunens vedtak.
14
5.1.4 Omfang og bruk av omsorgslønn
Omsorgslønnsordningen ble sist kartlagt i 2010 i forbindelse med Kaasa-utvalgets arbeid,
og er tidligere kartlagt i 1995 og 2002 (Løve 1997; Skollerud 2003 og Finnvold 2011).
Basert på disse kartleggingene, konkluderte Kaasa-utvalget med at ordningen over tid er
blitt mer omfattende og kostbar for kommunene. I 1995 var det 3500 brukere hvor
pårørende mottok omsorgslønn. Tilsvarende tall for 2010 var 9070. I 2014 var det 9529
brukere hvor pårørende mottok omsorgslønn. Imidlertid har antall mottakere av
hjemmetjenester økt i samme periode, slik at andelen som mottar omsorgslønn har ligget
stabilt på rundt fem pst. i perioden 2011 til 2014.
Utgiftene er mer enn firedoblet fra 1995 til 2010. Regnet i kroneverdi for 2010, økte de
faktiske utgiftene fra 164 millioner i 1995 til 456 millioner i 2002, og til 689 millioner i
2010. Økningen ble i all hovedsak forklart med økningen i antall omsorgslønnsmottakere.
De siste årene har vi sett at bruken av omsorgslønn har blitt forholdsmessig noe redusert i
forhold til andre kommunale tjenester. Når det likevel er en økning i antall
omsorgslønnsmottakere, skyldes dette først og fremst en økning i det totale antallet
mottakere av helse- og omsorgstjenester
I 2010 fikk mottakerne i gjennomsnitt betalt for 10,6 timer i uken, et timetall som ikke
hadde endret seg fra 2002. I 2010 utgjorde omsorgslønnen en gjennomsnittlig
månedsinntekt på 5700 kroner, noe som tilsvarer en timelønn på 124 kroner/timen.
Helsedirektoratet gjennomførte i 2014 en utredning av omsorgslønnsordningen, hvor de
fant et spenn i timesatsene fra 102 til 180 kroner timen. I kartleggingen fra 2010 oppga 80
pst. av kommunene at omsorgslønnsmottakere får timelønn etter samme lønnssats som for
hjemmehjelp, mens de resterende 20 pst. oppga at omsorgslønnen ble beregnet etter andre
satser. Det er også mange kommuner som ikke har, eller som har svært få,
omsorgslønnsmottakere. I 2014 var det 150 kommuner som hadde mellom 0 og 5
mottakere av omsorgslønn.
I rapporten om «Kommunanes bruk av omsorgslønn 2010» (Finnvold 2011) ble
kommunene spurt om hvilke forhold de vektlegger ved tildeling av omsorgslønn. Om lag
halvparten av respondentene oppgir at kommunens økonomi på tildelingspunktet ikke har
betydning, mens 42 pst. svarer at kommunens økonomi har noe betydning. Samtidig er 63
pst. av kommunene helt eller delvis enig i utsagnet «Omsorgslønnsordningen vil kunne
spare min kommune for penger». Det er med andre ord ikke gitt at hensynet til
kommuneøkonomien fører til flere avslag på omsorgslønn.
I en kunnskapsoppsummering fra Helsetilsynet fremgår det at det er store variasjoner i
hvordan omsorgslønnsordningen praktiseres, og at tildelingen ikke alltid er i tråd med
anbefalingene i rundskrivet fra 1998 (Helsetilsynet 2009). Tildeling av omsorgslønn later
til å være mer avhengig av hvilken kommune man bor i enn selve omsorgsbelastningen
eller omsorgsbehovet. Det reises i rapporten spørsmål ved om kommunene i tilstrekkelig
grad klarer å ivareta ansvaret om tildeling av forsvarlig tjeneste, når kommunene må
bruke skjønnsvurderinger, der blant annet kommunens økonomiske situasjon inngår. Ved
15
gjennomgang av 37 klagesaker om tildeling av omsorgslønn viste det seg at i 21 tilfeller
ble kommunenes vedtak endret eller opphevet av Fylkesmannen.
5.2 Stønadsordninger fra folketrygden
5.2.1 Innledning
Som det fremgår av gjennomgangen foran følger det av helse- og omsorgstjenesteloven
sett i sammenheng med pasient- og brukerrettighetsloven at den enkelte har rett til
«nødvendige helse- og omsorgstjenester». Med «nødvendige helse- og omsorgstjenester»
menes riktige tjenester og omsorg til riktig tid og i riktig mengde. Hva som ligger i riktige
tjenester vil avhenge ikke bare av den enkeltes tjenestebehov, men også den enkelte
brukers egne preferanser. Lovgivningen legger opp til at to tjenestemottakere med samme
behov kan få ulike tjenester, fordi enkelte vil kunne kjenne en særlig trygghet ved
institusjonsinnleggelse, mens andre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Kommunens
ansvar for å sikre et individuelt tilrettelagt tjenestetilbud følger også av helse- og
omsorgstjenestelovens formålsbestemmelse om å sikre tilpasning av tjenestetilbudet til
den enkeltes behov, og å sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den
enkeltes integritet og verdighet.
Når det gjelder statlige stønadsordninger for pårørende og særskilt omsorgstrengende,
hovedsakelig nedfelt gjennom folketrygdloven, er disse gitt fortrinnsvis for å sikre
økonomisk trygghet ved å kompensere for inntektstap og særlige utgifter ved for eksempel
uførhet, sykdom og skade. Folketrygdloven er en rettighetslov som innebærer at den
enkelte gis rett til nærmere angitte trygdeytelser når lovens vilkår er oppfylt.
Trygdeytelsene vil ofte være mer forutsigbare enn kommunale helse- og omsorgstjenester.
5.2.2 Folketrygdens stønadsordninger
Hjelpestønad
Hjelpestønad er hjemlet i kapittel 6 i folketrygdloven.
Etter § 6-4 kan det ytes ordinær hjelpestønad til personer som på grunn av varig lidelse
har behov for særskilt tilsyn og pleie, og hvor det foreligger et privat pleieforhold. Etter §
6-5 kan det gis forhøyet hjelpestønad til barn og unge under 18 år dersom de har et pleie og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. Ved
vurderingen av pleie- og tilsynsbehovet og hvilken sats som skal gis, legges det blant
annet vekt på hvor mye den fysiske og psykiske funksjonsevnen er nedsatt, hvor
omfattende pleieoppgaven og tilsynet er, hvor stort behovet for stimulering, opplæring og
trening er og hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet. Hjelpestønad gis til
den som har behov for pleie - ikke til den som utfører pleien. Foreldre vil som verge for
barnet disponere stønaden. Det er ikke krav om forutgående yrkesaktivitet eller tap av
pensjonsgivende inntekt for rett til hjelpestønad.
16
Hjelpestønad er en kontantstøtte som ytes etter flere satser. Ordinær hjelpestønad gis med
sats 1 (1 171 kr/mnd pr 1. januar 2015). Forhøyet hjelpestønad gis med 2, 4 eller 6 ganger
ordinær sats 1. Dette utgjør sats 2 (2 342 kr/mnd), sats 3 (4 684 kr/mnd) og sats 4 (7 026
kr/mnd). Hjelpestønad sats 0 (1 089 kr/mnd) omhandler hjelp i huset. Ordningen med sats
0 ble opphevet 1. januar 1992, men overgangsordningen løper ennå for enkelte brukere
som mottok stønaden på opphevingstidspunktet. Hjelpestønad er skattefri.
Pleiepenger
Formålet med pleiepenger fra folketrygden er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt
for yrkesaktive som må være midlertid borte fra arbeidet for å pleie syke barn, jf.
folketrygdloven §§ 9-1 til 9-3.
Pleiepenger etter folketrygdloven § 9-10
Bestemmelsen gir rett til pleiepenger til den som har omsorg for barn under 12 år som er
eller har vært innlagt i helseinstitusjon, eller er behandlet poliklinisk i sykehus. Dersom
barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 18 år. Det er
krav om at vedkommende av hensyn til barnet må oppholde seg på helseinstitusjonen eller
pleie barnet i hjemmet. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er
nødvendig av hensyn til barnet.
Pleiepenger etter denne bestemmelsen ytes fra og med åttende dag. Vilkåret om at
pleiebehovet skal strekke seg over mer enn syv dager utelukker tilståelse av pleiepenger
ved enkle sykdommer eller skader fordi disse ikke krever kontinuerlig omsorg og pleie
over så lang tid. Det forventes at omsorgspenger (sykt-barn-dager) etter folketrygdloven §
9-5 benyttes de første syv dagene. Pleiepenger etter § 9-10 i hjemmet kan bare ytes i de
tilfeller det er oppstått et kontinuerlig pleiebehov i etterkant av innleggelse på
helseinstitusjon eller poliklinisk behandling. Pleiepenger etter denne bestemmelsen kan
ikke gis til begge foreldrene samtidig. Pleiepenger er heller ikke riktig ytelse der pleie- og
tilsynsbehovet er av konstant varighet og intensitet uavhengig av innleggelse i
institusjon/poliklinisk behandling.
Pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11
Pleiepenger ytes etter § 9-11til den som har omsorg for barn under 18 år med livstruende
eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. For den som har omsorg for en psykisk
utviklingshemmet person som har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade,
ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år.
Pleiepenger etter § 9-11 ytes fra første fraværsdag, og kan ytes til begge foreldrene
samtidig. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av
hensyn til barnet. Det er et vilkår at den som har omsorg for barnet må oppholde seg i
helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger
kontinuerlig tilsyn og pleie.
I utgangspunktet skal pleiepenger ikke tilstås ved et varig pleiebehov hos barnet.
Pleiepenger skal ikke ytes for å dekke inntektstap som følge av varig pleiebehov hos barn.
17
Den aktuelle ytelsen fra folketrygden er da hjelpestønad. Det kan imidlertid gjøres unntak
når en varig sykdom forverrer seg og kommer inn i en ustabil fase. I slike perioder kan det
foreligge rett til pleiepenger. Videre kan pleiepenger ytes i startfasen av varig, svært
alvorlig sykdom. Ved svært alvorlig progredierende sykdom hvor barnet blir gradvis
dårligere og dør tidlig kan det foreligge en kontinuerlig rett til pleiepenger.
Pleiepengebestemmelsene utelukker ikke at det samtidig kan utbetales hjelpestønad.
Bestemmelsen om hjelpestønad har ikke noen samordningsbestemmelse når en familie
mottar pleiepenger. I perioder kan en familie motta begge ytelsene. Det kan skje når
barnet på grunn av et varig pleiebehov er berettiget til hjelpestønad og sykdommen
forverrer seg og kommer inn i en ustabil fase som gir rett til pleiepenger. For barn med
progredierende sykdommer som gir en kontinuerlig rett til pleiepenger kan også
hjelpestønad tilstås i tillegg dersom hjelpebehovet til barnet er ekstra stort.
Pleiepenger etter folketrygdloven § 9-12
Folketrygdlovens i § 9-12 gir yrkesaktive rett til å være hjemme for å pleie nærstående
ved forventet dødsfall. Som nærstående regnes familiemedlemmer, men også gode venner
og naboer kan omfattes av begrepet. Pleien må ytes i hjemmet, enten i pleieyters el ler
pleiemottakers hjem. Stønaden gis i inntil 60 dager for hver pasient.
5.3 Permisjonsregler
5.3.1 Barns eller barnepassers sykdom
Arbeidstakere som har omsorg for barn har etter arbeidsmiljølovens § 12-9 rett til
permisjon for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, hvis barnet skal følges til
legeundersøkelse eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom. Det samme gjelder
hvis den som har det daglige tilsynet er syk eller må ta fri på grunn av annet barns
sykdom. Arbeidstaker har rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår, eller inntil
15 dager dersom man har omsorg for mer enn to barn. Arbeidstaker har uansett rett til
permisjon når det ytes omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra
folketrygden.
Arbeidstaker har rett til 20 permisjonsdager i året hvis arbeidstaker har omsorg for barn
som er funksjonshemmet, langvarig syk eller kronisk syk. Rett til permisjon gjelder til og
med det kalenderåret barnet fyller 18 år. Hvis arbeidstakeren er alene om omsorgen for
barnet, dobles antall permisjonsdager. Arbeidstaker har i tillegg rett til permisjon for å
delta i opplæring ved godkjent helseinstitusjon eller offentlig kompetansesenter for å
kunne ta seg av og behandle barnet.
Arbeidstaker har uansett rett til permisjon (uten begrensning i antall dager) dersom barnet
blir innlagt i helseinstitusjon eller hvis barnet er utskrevet og arbeidstaker må være
hjemme på grunn av behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Arbeidstaker har også rett til
permisjon uten begrensning i antall dager hvis barnet har livstruende eller annen svært
18
alvorlig sykdom eller skade. I sistnevnte tilfeller gjelder retten til og med kalenderåret
barnet fyller 18 år, og uten hensyn til alder hvis barnet er psykisk utviklingshemmet.
Arbeidstaker som pleier nærstående i hjemmet i livets sluttfase har etter arbeidsmiljølovens § 12-10 rett til permisjon i 60 dager.
5.3.2 Rett til permisjon for å pleie voksne pårørende
Fra og med 1. juli 2010 har arbeidsmiljøloven § 12-10 fått et nytt andre ledd. Endringen
gir rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår for hver arbeidstaker for å yte
nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner.
Rett til permisjon gis også ved nødvendig omsorg for funksjonshemmet eller sykt barn
over 18 år som arbeidstakeren har hatt omsorgen for. Retten til permisjon er begrenset til
10 dager uansett hvor mange man har omsorg for. Denne permisjonen gis uten lønn da
tilsvarende rettighet ikke er hjemlet i folketrygdloven.
I enkelte tariffavtaler var det allerede bestemmelser om adgang til permisjon av viktige
velferdsgrunner, men mange arbeidstakere var ikke omfattet av slike regler. Det var derfor
nødvendig å lovfeste en slik rett til permisjon som sikrer alle en praktisk adgang til å ta fri
for å yte omsorg.
6 Departementets vurderinger
Aldringen av befolkningen i årene som kommer vil redusere andelen yrkesaktive. I tillegg
vil omsorgsbehovet øke, blant annet på grunn av utviklingen i medisinsk teknologi og
fordi mennesker med funksjonsnedsettelser lever stadig lenger. Denne positive
velferdsutviklingen gir et press på den yrkesaktive befolkningen fordi det vil bli større
etterspørsel både etter arbeidskraft og pårørendeomsorg. Det er et dilemma at økt
pårørendeomsorg vil kunne gå på bekostning av arbeidsmarkedsdeltakelse og omvendt. En
viktig oppgave vil derfor være å se etter virkemidler som kan gi en optimal fordeling av
pårørendeomsorg og arbeidstilbud. Er det for eksempel mulig å øke tilbudet av
arbeidskraft uten at det reduserer tilbudet av pårørendeomsorg, alternativt å øke
pårørendeomsorgen uten at vi øker etterspørselen etter arbeidskraft?
Sett fra et samfunnsperspektiv er det en utfordring av mange omsorgsgivere blir syke i
perioder fordi omsorgsbyrden er for stor. Konsekvensen kan bli uførhet eller langvarig
arbeidsledighet. Målet er derfor å ha et godt støtteapparat for de pårørende, og at en
bygger opp økonomiske ordninger som både støtter opp om pårørendeomsorg samtidig
som den er et insentiv til å beholde arbeid utenfor hjemmet.
For den pårørende kan det være betydelige utfordringer i å være en omsorgsperson.
Mange pårørende mister sosialt nettverk og opplever isolasjon og ensomhet. Mange
opplever at deres synspunkter ikke blir hørt og respektert av det offentlige hjelpeapparatet.
De møter et fragmentert hjelpeapparat med flere ulike instanser å forholde seg til,
samtidig som de ofte opplever manglende samhandling mellom de kommunale helse- og
omsorgstjenestene, spesialisthelsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten. Pårørende som
velger å yte omsorg for sine nærmeste, risikerer frafall fra arbeidslivet og reduserte
19
karrieremuligheter. Mange pårørende kan derfor oppleve utrygghet for økonomi og
fremtidig pensjon.
Det er også utfordrende å etablere tilstrekkelige systemer for å sikre at kvaliteten på
omsorgen er god. Dette kan føre til at bruker ikke får de tjenester vedkommende har rett
på. I noen situasjoner kan pårørendeomsorg føre til et problematisk avhengighetsforhold
mellom bruker og omsorgsyter. Det må være et grunnleggende mål at brukerens rett til
selvstendighet og selvbestemmelse kan opprettholdes når man vurderer det samlede
tjenestetilbudet.
Kommunenes frihet til å organisere tjenestetilbudet ut fra lokale forhold og behov, gir
ikke bare kommunene en mulighet til, men også en plikt til å tilpasse tjenestetilbudet ut
fra en individuell vurdering av hver enkelt tjenestemottaker. Departementet viser her til
pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a om rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester
fra kommunen og § 3-1 om pasient og brukers rett til medvirkning. Fordi
tjenestemottakerne ikke er en homogen gruppe med samme ønsker og behov, åpner loven
for at to brukere med samme tjenestebehov kan få ulike tilbud ut fra egne preferanser og
ønsker om hvordan livet skal leves.
Regjeringen vil utvikle en helse- og omsorgstjeneste som setter bruker og pårørende i
sentrum, og som tar utgangspunkt i den enkeltes behov. Standardiserte krav til tjenesten
og mer vilkårsstyrte ordninger kan redusere muligheten for å tilpasse tilbudet til den
enkeltes ønsker og behov, gjøre ordningene mindre fleksible og vanskeligere å se i
sammenheng med et helhetlig tjenestetilbud.
Departementet ser at det er et ønske fra bruker- og pårørendeorganisasjoner om økt
forutsigbarhet og et fleksibelt tjenestetilbud som er tilpasset den enkelte families behov.
Forutsigbarhet er viktig for å sikre muligheten til å planlegge hverdagen, fleksibilitet er
viktig for å sikre tjenestetilbudets treffsikkerhet. Det hjelper lite om ordningene er
forutsigbare, dersom de ikke treffer dem den er ment å hjelpe. Utfordringen er derfor å
finne løsninger som sikrer mer forutsigbarhet, samtidig som det ikke legges uønskede
restriksjoner på kommunenes mulighet for å skreddersy tjenester til den enkelte bruker.
Omsorgslønnsordningen har vært oppfattet å være uforutsigbar og lite rettferdig, blant
annet fordi det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder utmåling og
tildeling av omsorgslønn. Det oppleves også som ikke å være i tråd med intensjonen bak
ordningen at kommunens økonomiske situasjon kan virke inn i vurdering av hvorvidt
søknad om omsorgslønn innvilges.
I NOU 2011:17 la Kaasa-utvalget frem forslag om å avvikle dagens omsorgslønnsordning
og folketrygdens hjelpestønad. Ordningene skulle erstattes med en ny, forsterket
omsorgsstønad på kommunalt nivå som tok opp i seg dagens omsorgslønn og
folketrygdens hjelpestønad, se punkt 2.1.Hovedvekten av høringsinstansene støttet ikke
Kaasa-utvalgets forslag om å avvikle hjelpestønaden.
Departementet vil bemerke at folketrygdlovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å
sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved sykdom, skade og uførhet. Loven
20
bygger altså på at medlemmet får en rett til nærmere angitte ytelser når lovens vilkår er
oppfylt. Bestemmelsene om hjelpestønad er bygget opp slik.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven bygger på kommunenes plikt til å gi
nødvendige helse- og omsorgstjenester gjennom et sett av ulike tjenestetilbud, som
omfatter bla hjemmesykepleie og plass i sykehjem, personlig assistanse, herunder praktisk
bistand, opplæring og støttekontakt, avlastning og bolig med heldøgns omsorgstjenester . I
tillegg skal kommunene ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende
omsorgsarbeid. Kommunens ansvar er i all hovedsak avgrenset til å yte tjenester.
Pasient og brukerrettighetsloven gir i § 2-1 a andre ledd rett til nødvendige kommunale
helse- og omsorgstjenester. Som hovedregel er det kommunen som avgjør hvilken tjeneste
som skal gis og hvor den skal gis. Eksempelvis kan kommunen i utgangspunktet avgjøre
om tjenesten skal ytes i form av hjemmetjenester eller plass i sykehjem. Lovgiver har
valgt å gi kommunene denne fleksibiliteten, da dette antas å gi en mer hensiktsmessig
bruk av tilgjengelige ressurser, fremfor om alle kommuner måtte innrette tjenestetilbudet
likt etter en felles mal.
Det å oppheve dagens rett til hjelpestønad for å legge denne inn i en forsterket
omsorgsstønad slik Kaasa-utvalget foreslo, vil måtte følges opp med en tilsvarende
regulering av rettigheten i pasient- og brukerrettighetsloven for å ikke svekke
hjelpestønadsmottakernes rettsstilling.
Fordelen ved en slik form for rettighetsfesting er stor grad av forutsigbarhet for brukere
og pårørende. På denne måten tar man bruker og pårørende på alvor og gir dem reell
avgjørelsesmyndighet ved valg av kommunale tjenester. Dette har i seg selv betydelig
verdi. Det er pårørende som vet hva som er det beste tjenestetilbudet for en selv og sine
nærmeste.
På den annen side kan en rettighetsfesting medføre at den kommunale innsatsen i forhold
til pårørende dreies mot omsorgsstønad. En slik dreining vil påvirke andre kommunale
tjenestetilbud, som hjemmetjenester og avlastning, og på den måten gi mindre spillerom
for både pårørende og kommunen til å etablere et godt individuelt tilbud til alle. Eller sagt
på en annen måte; kommunen vil i større grad yte omsorgsstønad fremfor selv å utvikle og
etablere gode avlastningsordninger. Dette kan medføre et mindre fleksibelt tjenestetilbud,
som igjen vil gjøre det vanskeligere å tilpasse tilbudet til den enkeltes behov. Særlig vil
dette gjelde pasienter og brukere som primært ønsker andre type tjenester enn
omsorgsstønad, og de pasienter og brukere som ikke vil være omfattet av en eventuell rett
til forsterket omsorgsstønad.
Etter en samlet vurdering mener derfor Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og
sosialdepartementet at overføring av hjelpestønad til kommunene med en påfølgende
rettighetsfesting av omsorgslønn i pasientpasient- og brukerrettighetsloven på tilsvarende
måte som i folketrygdloven §§ 6-4 og 6-5, ikke vil sikre den nødvendige fleksibiliteten i
det samlede tjenestetilbudet, men heller kunne svekke den enkeltes mulighet for å få
individtilpassede tjenester.
21
7 Departementets forslag
7.1 Forslag til ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven
Fremtidens helse- og omsorgstjenester skal utvikles sammen med brukere og pårørende.
Det er et mål at pårørende skal få en større og tydeligere plass i helse- og
omsorgstjenesten. Pårørende som tar vare på sine nærmeste, skal bli møtt av offentlige
tjenester som arbeider sammen med dem, veileder og støtter dem og gir avlastning når det
trengs. Ingen skal måtte påta seg omfattende omsorgsarbeid dersom de ikke ønsker det
eller dersom de mener at kommunen vil kunne gi et bedre og mer forsvarlig tjenestetilbud.
I Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg ble det varslet en politikk som skal
bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og som gir økt likestilling og mer
fleksibilitet. Et sentralt punkt i dette er å synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som
står i krevende omsorgsoppgaver. Samtidig er det viktig å bedre samspillet mellom den
offentlige og uformelle omsorgen, og på den måten styrke kvaliteten på det samlede
tjenestetilbudet. Dette for å kunne opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, og
gjøre det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og
eldre med alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og sosiale problemer.
Pårørende står for nesten halvparten av de samlede omsorgsoppgavene som ytes til
brukerne i dag. Mange opplever imidlertid at denne innsatsen ikke anerkjennes. Å samle
tiltakene rettet mot pårørende i en felles bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven vil
ikke bare være et virkemiddel for å sikre nødvendig pårørendestøtte, det vil også kunne
bidra til å synliggjøre og anerkjenne pårørendes innsats.
Pårørende til brukere av kommunale omsorgstjenester finnes i alle aldersgrupper, og har
ulike relasjoner til den eller de som har behov for hjelp. Løsninger for pårørendestøtte må
derfor ta utgangspunkt i at de pårørende er i ulike livssituasjoner og har ulike behov. I tråd
med Pårørendeprogrammet som er vedtatt av Stortinget gjennom behandlingen av Meld.
St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg, legger departementet til grunn at nye løsninger
for styrket pårørendestøtte skal bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle
omsorgen, og styrke kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet. Kommunene skal gi et
tilbud som er samordnet med pårørendes innsats, og tilby nødvendig veiledning og
avlastning for å forbedre pårørendes situasjon.
Pasient- og brukerrettighetslovens § 2-8 har følgende ordlyd: «De som har særlig
tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer
vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i
tilfelle skal bestå i.»
Bestemmelsen har i dag ingen motsvarende pliktbestemmelse i den kommunale helse- og
omsorgstjenesteloven. Med unntak av bestemmelsen om omsorgslønn, har helse- og
omsorgstjenesteloven ingen bestemmelser som er uttrykkelig rettet mot pårørende. Det
betyr at dagens regelverk i liten grad gir pårørende klarhet i eller veiledning om hvilke
tjenester de kan be om. Det betyr også at det kan være vanskelig for pårørende å klage
over manglende tjenestetilbud. Det er på denne bakgrunn departementet foreslår å innføre
22
en ny pliktbestemmelse om kommunens ansvar for pårørende. Den nye bestemmelsen vil
samle og tydeliggjøre kommunens ansvar overfor de som har et særlig tyngende
omsorgsarbeid
Det foreslås at dagens § 3-6 om omsorgslønn i helse- og omsorgstjenesteloven oppheves
og erstattes med en ny bestemmelse om kommunens ansvar for pårørende. Samtidig
foreslås det å oppheve § 3-2 første ledd nummer 6 bokstav d). Slik ny bestemmelse
foreslås å lyde:
Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen kunne tilby
nødvendig pårørendestøtte i form av
1.
Informasjon, opplæring og veiledning
2.
Avlastning
3.
Omsorgsstønad
Nære omsorgspersoner skal ikke være et tillegg til tjenestemottaker, men selvstendige
individer som må møtes i den livssituasjonen de befinner seg i, og som må tas på alvor og
trekkes inn i omsorgsarbeidet. De er en sentral samarbeidspartner for kommunen, og
kommunen må derfor bidra til å legge til rette for best mulige betingelser når de påtar seg
omsorgsoppgaver. Departementet ønsker å synliggjøre dette gjennom å samle alle
tjenester til pårørende i én bestemmelse for på denne måten å sikre at enkelttjenestene ses
i sammenheng med og er en integrert del av det samlede tjenestetilbudet til brukeren.
Gjennom dette forslaget ønsker departementet - som et ledd i en mer helhetlig
pårørendepolitikk - å tydeliggjøre kommunens plikter overfor pårørende.
Den nye bestemmelsen samler og tydeliggjør kommunens ansvar overfor de som har et
særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunene pålegges å tilby nødvendig pårørendestøtte i
form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad. Tiltakene
som regnes opp i bestemmelsen er i all hovedsak en videreføring av dagens ordninger, og
kommunen skal fortsatt ha rett og plikt til å foreta en vurdering av hva som nødvendig og
forsvarlig tilbud til den enkelte. Forslaget medfører imidlertid at kommunen får en
tydeligere plikt til å foreta en selvstendig vurdering av pårørendes behov, og fatte vedtak
om tiltak. Dermed sikres at det samlede tjenestetilbudet som utformes, også ivaretar
pårørendes behov. Samlet sett representerer derfor forslaget en ny og forbedret
rettsstilling for pårørende.
Når bestemmelsen retter seg mot de som har «et særlig tyngende omsorgsarbeid» skyldes
dette at det er overfor disse det offentlige har et særskilt ansvar. Disse utfører et betydelig
omsorgsarbeid som kommunen ellers måtte ha utført. Bestemmelsen er imidlertid ikke til
hinder for at kommunen yter tilsvarende bistand til pårørende med mindre omsorgsansvar,
og i enkelte tilfeller vil kravet til forsvarlighet kunne nødvendiggjøre særskilt bistand også
til disse.
For ordens skyld understreker departementet at det er brukerens ønske om
pårørendeomsorg som ligger til grunn for kommunens plikt. Pårørende kan ikke trekkes
lenger inn i omsorgsarbeidet enn hva bruker til enhver tid ønsker og tillater. Overgangen
23
mellom barn og voksen er en situasjon hvor det er naturlig at kommunen vurderer
omfanget av pårørendeomsorgen. Oppnådd myndighetsalder er en overgang til
selvstendighet også for dem som har behov for assistanse og pleie for å klare seg i
hverdagen, og kommunen skal legge til rette for at bruker settes i stand til selv å
bestemme over sin omsorgsituasjon. Forsvarlighetskravet tilsier også at det er en grense
for hvor omfattende omsorgsoppgavene bør være. Dersom omfattende omsorgsoppgaver
fører til helseskader og sosial tilbaketrekning, vil dette kunne gå ut over både den som
yter og den som mottar omsorgen.
Det stilles ikke noe krav om slektskap eller familieforhold mellom brukeren og
omsorgsgiveren. På samme måte som etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 b) vil
det som hovedregel være pasienten eller brukeren som bestemmer hvem som skal være
hans eller hennes nærmeste.
På samme måte som pasient- og brukerrettighetsloven §2-8 om tiltak ved særlig tyngende
omsorgsoppgaver, kreves også her at omsorgsoppgavenes omfang er mer omfattende enn
at den pårørende yter noe hjelp eller mindre tjenester, eller yter hjelp over kort tid, for
eksempel i forbindelse med kortvarige, lettere sykdomstilfeller.
7.1.1 Informasjon, opplæring og veiledning
Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b pålegger kommunen å
kunne tilby personlig assistanse, herunder praktisk bistand og «opplæring» og
støttekontakt. Med «opplæring» siktes her til opplæring av tjenestemottaker til
dagliglivets gjøremål. Disse bestemmelsene er i utgangspunktet rettet mot bruker.
I mange tilfeller vil kommunens plikt til å sørge for forsvarlige tjenester tilsi at også
pårørende må gis informasjon, opplæring og kunnskap om sykdommer, aktuelle
behandlings- og støttetiltak og den enkeltes rettigheter.
For å forebygge helseskader og bidra til trygghet i omsorgssituasjonen, bør kommunen
tilby differensierte informasjons- og støttetiltak. Dette gjøres både for at de pårørende selv
skal kunne mestre sin egen situasjon, og for at de skal kunne spille konstruktivt sammen
med det profesjonelle hjelpeapparatet. Bruker- og pårørendeorganisasjoner har en lang
tradisjon for å engasjere, informere og skolere pårørende, blant annet gjennom selvhjelps og likemannsarbeid. Kommunene oppfordres til å samarbeide med frivillige og
brukerorganisasjoner om utvikling av samtalegrupper, pårørendeskoler og andre tiltak for
pårørende.
Mange pårørende har omfattende kompetanse og lang erfaring. Ofte vil pårørende sitte
med annen eller mer informasjon og kunnskap enn kommunen. Dette gjelder særlig for
pårørende til personer med sjeldne diagnoser. I tillegg vil pårørende ofte kjenne brukers
historie, behov og preferanser bedre enn det kommunale tjenestebehovet, og mange
pårørende har også lang erfaring med hvordan ulike tjenestetilbud virker inn på den som
har tjenestebehovet. Dette er en kompetanse tjenesteapparatet bør verdsette og benytte.
24
Det er derfor viktig at omsorgstjenesten samarbeider med de pårørende om hva slags
støtte og informasjon de har behov for, og hva kommunen selv kan lære av pårørende.
Informasjons-, opplærings- og veiledningstiltak kan fungere som en arena for gjensidig
informasjonsutveksling mellom pårørende og de kommunale tjenestene. Målet bør være å
få i stand en erfaringsutveksling mellom den formelle og den uformelle omsorgen. Det
kan blant annet skje gjennom å oppsøke pårørende og brukere i deres eget hjem. Gjennom
å observere og delta i den omsorgen pårørende yter, vil omsorgstjenesten får et klarer e
bilde av hvilket bistandsbehov pårørende har. De pårørende vil, på sin side, få en arena
hvor de ikke bare kan få formidlet sine behov, men også sin kunnskap til
omsorgstjenesten. Slike møter kan bidra til større grad av gjensidighet i forholdet mellom
den formelle og den uformelle omsorgen, og at samarbeid med brukere og pårørende blir
en naturlig og integrert del av de kommunale omsorgstjenestene.
7.1.2 Avlastning
Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d om avlastningstiltak er
knyttet til ivaretakelsen av pårørendes behov. I tråd med et ønske om å samle og
tydeliggjøre kommunens plikter overfor pårørende, foreslår derfor departementet å flytte
denne bestemmelsen til en ny, samlet bestemmelse om pårørendestøtte.
Omfattende omsorgsoppgaver kan øke risikoen for helseskader og sosial tilbaketrekning.
For å forebygge helseskader, stress og overbelastning, legge til rette for fritid og
meningsfulle opplevelser og bidra til deltakelse i arbeidsliv og sosiale aktiviteter , bør det
utvikles bedre og mer fleksible avlastningsordninger for pårørende. Suksesskriteriet er
ikke antall korttidsplasser i institusjon, men effektiv utnytting av ressurser, samtidig som
individuelle behov blir møtt. For pårørende og tjenestemottaker bør det være et trygt og
forutsigbart tilbud og godt koordinert med det øvrige tjenestetilbudet. Avlastning kan skje
i eller utenfor hjemmet, i tilknytning til aktivitetstiltak og frivillig sektor, samt ha ulik
varighetsgrad fra en kveldsstund til flere uker.
Den vanligste formen for avlastning er at tjenestemottaker får et tilbud om
korttidsopphold på sykehjem eller i avlastningsbolig for barn/unge. Flere kommuner
prøver imidlertid ut nye løsninger særlig overfor pårørende til yngre tjenestemottakere.
Lovverket gir også mulighet til å sette inn avlastningstiltak i hjemmet deler av døgnet
eller uken. Det gir pårørende fri til å hente seg inn, ta ferie, besøke venner, ivareta
personlige behov eller delta i samfunnslivet. Det gis også avlastning til pårørende
gjennom å tilby dagtilbud til brukere. Undersøkelser viser at tilrettelagt dagaktivitetstilbud
for personer med demens kan redusere belastning og stress for pårørende, samtidig som
det gir meningsfulle opplevelser for den enkelte bruker. For å bygge ut dagtilbud til
personer med demens, har regjeringen etablert et øremerket tilskudd til dette formålet.
7.1.3 Omsorgsstønad
For å synliggjøre at omsorgslønn ikke er lønn i tradisjonell forstand, blir begrepet endret
til «omsorgsstønad». For å oppnå bedre integrering med det kommunale tjenestetilbudet,
legger bestemmelsen opp til at omsorgsstønad skal sees i sammenheng med det øvrige
25
tilbudet kommunen gir pårørende. Tilbudet skal baseres på individuell vurdering av
samlet omsorgsbehov.
Ved utmåling av omsorgsstønad kan kommunen fortsatt legge folketrygdloven § 6-4 sjette
ledd om hjelpestønad til grunn. Dersom det kan være adgang til både hjelpestønad og
kommunal omsorgslønn, anvendes hjelpestønad først. Kommunen kan ta hensyn til
hjelpestønaden ved tildeling og utmåling av omsorgslønnen. Kommunen kan også kreve at
den som trenger omsorg søker om hjelpestønad før søknaden om omsorgslønn blir
behandlet. Når vedkommende har søkt om hjelpestønad, skal kommunen behandle
søknaden om omsorgsstønad på vanlig måte. Kommunen kan ikke vente til søknaden om
hjelpestønad er behandlet. Utover dette er bestemmelsen en videreføring av helse- og
omsorgstjenesteloven § 3-6 og det vises til tidligere omtale av denne.
Det er et overordnet mål at pårørende til både eldre og yngre med langvarige
bistandsbehov skal oppleve at de blir mer verdsatt. Tilbud om omsorgsstønad er bare
aktuelt å vurdere der dette er et ønske både fra bruker og pårørende. Kommunen vil ikke
etter dette forslaget ha plikt til å yte omsorgsstønad der de finner at andre tjenester vil gi
et nødvendig og forsvarlig samlet tjenestetilbud til brukeren. Departementet viser samtidig
til pasient- og brukerrettighetslovens § 3-1 annet ledd om rett til medvirkning.
8 Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementets forslag om en ny pårørendebestemmelse medfører i det vesentligste en
videreføring og tydeliggjøring av gjeldende rett.
Det at bestemmelsene samles, og at tilbudene til pårørende dermed skal ses i
sammenheng, vil kunne påvirke etterspørselen etter tjenester til pårørende. Samtidig vil et
bedre samspill med bruker og pårørende sikre bedre utnyttelse av de samlede
omsorgsressursene, og sette de pårørende som ønsker det bedre i stand til å yte omsorg for
sine nære. Samlet sett vurderer departementet at forslaget ikke vil ha administrative og
økonomiske konsekvenser av betydning.
9 Lovforslag
Utkast til lovtekst:
I
Helse- og omsorgstjenesteloven
§ 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d oppheves
§ 3-6 skal lyde:
§ 3-6 Kommunens ansvar overfor pårørende
26
Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen kunne tilby
nødvendig pårørendestøtte i form av:
1.
Informasjon, opplæring og veiledning
2.
Avlastning
3.
Omsorgsstønad
II
Pasient- og brukerrettighetsloven
§ 2-7 annet ledd skal lyde:
For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6
bokstavene a til c, 3-6 og 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker, gjelder likevel
reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V med de særlige bestemmelsene som
følger av loven her.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
27
Høringsinstanser:
Abelia
Akademikerne
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsgiverforeningen SPEKTER
Arbeidstilsynet
Autismeforeningen i Norge
Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet
Barneombudet
Cerebral Parese foreningen
Datatilsynet
Dedicare
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske Helsingforskomiteen
Kreftforeningen
Den norske legeforening
Departementene
Det norske diakonforbund
Fafo
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen FO
Foreningen Norges døvblinde
Frivillighet Norge
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
Geriatrisk ressurssenter i Oslo
Helse- og sosialombudet i Oslo
Helsedirektoratet
Hjernerådet
Hovedorganisasjonen Virke
Human Rights Service (HRS)
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Innovasjon Norge
Institutt for samfunnsforskning
Kirkens bymisjon
KS, Kommunesektorens interesse- og
arbeidsgiverorganisasjon
Landets fylkesmenn
Landets helseforetak
Landets høyskoler (m/helsefaglig utdannelse)
Landets kommuner
Landets pasient- og brukerombud
Landets regionale helseforetak
Landets universiteter
Landsforeningen for utviklingshemmede og
pårørende
Landslaget for offentlige pensjonister
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillingssenteret
Mental Helse Norge
Medborgernes Menneskerettighets Kommisjon
Mira Ressurssenter for innvandrer- og
flyktningekvinner
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonal kompetanstjeneste for aldring og
helse
Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde
Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne
diagnoser og funksjonshemminger
NAKMI – Nasjonal kompetanseenhet for
minoritetshelse
NAKU - Nasjonalt kompetansemiljø om
utviklingshemming
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse
og omsorg
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
NGO – forum for menneskerettigheter v/Den
norske Helsingformskomiteen
NIBR – Norsk Institutt for by- og
regionsforskning
Norges blindeforbund
Norges døveforbund
Norges forskningsråd
Norges Handikapforbund
Norges Juristforbund
Norges Røde Kors
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Helse- og velferdsforum
Norsk institutt for forskning om oppvekst,
velferd og aldring (NOVA)
Norsk Pasientforening
Norsk Psykiatrisk Forening
Norsk Psykologforening
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norske Kvinners Sanitetsforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering
(OMOD)
1
PARAT
PARAT-Helse
Pasientskadenemnda
Pensjonistforbundet
Personskadeforbundet LTN
Redd Barna
Regionsentrene for barn og unges psykiske
helse (RBUP)
Ressurssenteret for omstilling i kommunene
(RO)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Rådet for psykisk helse
SAFO – Samarbeidsforumet av
funksjonshemmedes organisasjoner
Sametinget
Seniorsaken i Norge
Senter for seniorpolitikk
Senter for omsorgsforskning Midt-Norge
Senter for omsorgsforskning Nord-Norge
Senter for omsorgsforskning Sør
Senter for omsorgsforskning Vest
Senter for omsorgsforskning Øst
SSB
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Statens helsetilsyn
Statens råd for likestilling av
funksjonshemmede
Statens seniorråd
Stiftelsen Menneskerettighetshuset
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Sysselmannen på Svalbard
Universitets- og høyskolerådet
UHT Akershus
UHT Aust-Agder
UHT Buskerud
UHT Finnmark
UHT Hedmark
UHT Møre og Romsdal
UHT Nordland
UHT Nord-Trøndelag
UHT Oppland
UHT Oslo
UHT Sør-Trøndelag
UHT Telemark
UHT Troms
UHT Vest-Agder
UHT Østfold
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
2
Side 1 av 2
Fra: Postmottak HOD[[email protected]]
Dato: 01.10.2015 15:00:32
Til: Namsos kommune ([email protected]); Namsskogan kommune
([email protected]); Nannestad kommune ([email protected]);
Narvik kommune ([email protected]); Naustdal kommune
([email protected]); Nedre Eiker kommune ([email protected]); Nes
kommune (Akershus) ([email protected]); Nes kommune (Buskerud) ([email protected]); Nesna kommune ([email protected]); Nesodden kommune
([email protected]); Nesseby kommune ([email protected]); Nesset
kommune ([email protected]); Nissedal kommune ([email protected]); Nittedal
kommune ([email protected]); Nome kommune ([email protected]); NordAurdal kommune ([email protected]); Norddal kommune ([email protected]); NordFron kommune ([email protected]); Nordkapp kommune
([email protected]); Nord-Odal kommune ([email protected]); Nordre
Land kommune ([email protected]); Nordreisa kommune
([email protected]); Nore og Uvdal kommune ([email protected]);
Notodden kommune ([email protected]); Nærøy kommune
([email protected]); Nøtterøy kommune ([email protected]); Odda kommune
([email protected]); Oppdal kommune ([email protected]); Oppegård kommune
([email protected]); Orkdal kommune ([email protected]); Os kommune (1)
([email protected]); Os kommune ([email protected]); Osen kommune
([email protected]); Oslo kommune ([email protected]); Osterøy kommune
([email protected]); Overhalla kommune ([email protected]); Porsanger
kommune ([email protected]); Porsgrunn kommune
([email protected]); Radøy kommune ([email protected]); Rakkestad
kommune ([email protected]); Rana kommune ([email protected]);
Randaberg kommune ([email protected]); Rauma kommune ([email protected]); Re
kommune ([email protected]); Rendalen kommune ([email protected]);
Rennebu kommune ([email protected]); Rennesøy kommune
([email protected]); Rindal kommune ([email protected]); Ringebu kommune
([email protected]); Ringerike kommune ([email protected]); Ringsaker
kommune ([email protected]); Rissa kommune ([email protected]); Risør
kommune ([email protected]); Roan kommune ([email protected]); Rollag kommune
([email protected]); Rygge kommune ([email protected]); Rælingen kommune
([email protected]); Rødøy kommune ([email protected]); Rømskog
kommune ([email protected]); Røros kommune ([email protected]); Røst
kommune ([email protected]); Røyken kommune ([email protected]); Røyrvik
kommune ([email protected]); Råde kommune ([email protected]); Salangen
kommune ([email protected]); Saltdal kommune ([email protected]);
Samnanger kommune ([email protected]); Sande kommune (1) ([email protected]); Sande kommune ([email protected]); Sandefjord kommune
([email protected]); Sandnes kommune ([email protected]);
Sandøy kommune ([email protected]); Sarpsborg kommune ([email protected]); Sauda
kommune ([email protected]); Sauherad kommune ([email protected]); Sel
kommune ([email protected]); Postmottak Selbu kommune; Selje kommune
([email protected]); Seljord kommune ([email protected]); Sigdal kommune
([email protected]); Siljan kommune ([email protected]); Sirdal kommune
([email protected]); Skaun kommune ([email protected]); Skedsmo kommune
([email protected]); Ski kommune ([email protected]); Skien
kommune ([email protected]); Skiptvet kommune ([email protected]);
Skjervøy kommune ([email protected]); Skjåk kommune ([email protected]); Skodje
kommune ([email protected]); Skånland kommune ([email protected]); Smøla
kommune ([email protected]); Snillfjord kommune ([email protected]);
Snåsa kommune ([email protected]); Sogndal kommune ([email protected]);
Sokndal kommune ([email protected]); Sola kommune ([email protected]); Solund
kommune ([email protected]); Songdalen kommune ([email protected]);
Sortland kommune ([email protected]); Spydeberg kommune
([email protected]); Stange kommune ([email protected]); Stavanger kommune
([email protected]); Steigen kommune ([email protected]); Steinkjer
kommune ([email protected]); STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; Stokke kommune
([email protected]); Stord kommune ([email protected]); Stordal kommune
([email protected]); Stor-Elvdal kommune ([email protected]); Storfjord
kommune ([email protected]); Strand kommune ([email protected]); Stranda
kommune ([email protected]); Stryn kommune ([email protected]); Sula kommune
([email protected]); Suldal kommune ([email protected]); Sund kommune
file://varncores01/pdfTemp/EPHORTETYD/95313_FIX.HTML
02.10.2015
Side 2 av 2
([email protected]); Sunndal kommune ([email protected]); Surnadal kommune
([email protected]); Sveio kommune ([email protected]); Svelvik kommune
([email protected]); Sykkulven kommune ([email protected]); Søgne
kommune ([email protected]); Sømna kommune ([email protected]); Søndre Land
kommune ([email protected]); Sør-Aurdal kommune ([email protected]);
Sørfold kommune ([email protected]); Sør-Fron kommune ([email protected]);
Sør-Odal kommune ([email protected]); Sørreisa kommune
([email protected]); Sørum kommune ([email protected]); Sør-Varanger
kommune ([email protected]); Tana kommune ([email protected]); Time
kommune ([email protected]); Tingvoll kommune ([email protected]); Tinn
kommune ([email protected]); Tjeldsund kommune ([email protected]); Tjøme
kommune ([email protected]); Tokke kommune ([email protected]); Tolga kommune
([email protected]); Torsken kommune ([email protected]); Tranøy kommune
([email protected]); Tromsø kommune ([email protected]); Trondheim
kommune ([email protected]); Trysil kommune ([email protected]); Træna
kommune ([email protected]); Trøgstad kommune ([email protected]); Tvedestrand
kommune ([email protected]); Tyd.Postmottak Tydal kommune; Tynset kommune
([email protected]); Tysfjord kommune ([email protected]); Tysnes kommune
([email protected]); Tysvær kommune ([email protected]); Tønsberg kommune
([email protected]); Ullensaker kommune ([email protected]);
Ullensvang herad ([email protected]); Ulstein kommune ([email protected]);
Ulvik herad ([email protected]); Utsira kommune ([email protected]); Vadsø kommune
([email protected]); Vaksdal kommune ([email protected]); Valle kommune
([email protected]); Vang kommune ([email protected]); Vanylven kommune
([email protected]); Vardø kommune ([email protected]); Vefsn kommune
([email protected]); Vega kommune ([email protected]); Vegårdshei kommune
([email protected]); Vennesla kommune ([email protected]); Verdal kommune
([email protected]); Verran kommune ([email protected]); Vestby kommune
([email protected]); Vestfold kommune ([email protected]); Vestnes kommune
([email protected]); Vestre Slidre kommune ([email protected]); Vestre Toten
kommune ([email protected]); Vestvågøy kommune ([email protected]);
Vevelstad kommune ([email protected]); Vik kommune ([email protected]); Vikna kommune
([email protected]); Vindafjord kommune ([email protected]); Vinje kommune
([email protected]); Volda kommune; Voss kommune ([email protected]); Værøy
kommune ([email protected]); Vågan kommune ([email protected]); Vågsøy
kommune ([email protected]); Vågå kommune ([email protected]); Våler kommune
([email protected]); Våler kommune ([email protected]); Øksnes
kommune ([email protected]); Ørland kommune ([email protected]); Ørskog
kommune ([email protected]); Ørsta kommune ([email protected]); Østre Toten
kommune ([email protected]); Øvre Eiker kommune ([email protected]);
Øyer kommune ([email protected]); Øygarden kommune ([email protected]);
Øystre Slidre kommune ([email protected]); Åfjord kommune
([email protected]); Ål kommune ([email protected]); Ålesund kommune
([email protected]); Åmli kommune ([email protected]); Åmot kommune
([email protected]); Årdal kommune ([email protected]); Ås kommune
([email protected]); Åseral kommune ([email protected]); Åsnes kommune
([email protected])
Tittel: høring forslag om en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven
Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag om en ny pliktbestemmelse i helse- og
omsorgstjenesteloven (se vedlagte dokument). Pliktbestemmelsen pålegger kommunen å tilby
nødvendig pårørendestøtte til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, og skal utfylle
pasient- og brukerrettighetsloven.
Høringsfrist er 15. januar 2016.
Departementet har innført ny løsning for høringsuttalelser. Ber om at høringsuttalelser blir gitt
digitalt via høringen som du finner her.
file://varncores01/pdfTemp/EPHORTETYD/95313_FIX.HTML
02.10.2015
TYDAL KOMMUNE
Prosjektplan
Tydal kommune
Helse og omsorg
Tema:
Økt effektivitet og kvalitet
Reduksjon av driftsnivå 2015 – 31.12.2017
__________________________________________________
Revidert prosjektplan etter 1. møte 25.08.2015
1
TYDAL KOMMUNE
Bakgrunn og mål
1.1
Bakgrunn
Tydal kommune har generelt for høyt driftsnivå. Driftskostnadene innenfor
de ulike sektorene må derfor reduseres de neste årene. Med dagens nivå har
kommunen små muligheter til å avsette inntil 3,5 % i fond for å ha en buffer
dersom uforutsette tiltak/ oppgaver må løses. Rådmannen definerte derfor
prosjekt «utvikling og omstilling» sommeren 2014. Dette prosjektet har som
overordnet mål at alle sektorene skal gjennomgås/ analyseres for å finne
fram til handlinger/ tiltak som gir et godt tjenestetilbud (økt kvalitet) med
reduserte kostnader. Vedlegg: Notat til kommunestyrets strategidebatt
økonomiplan 2016 – 2019.
Rådmannen har foreløpig valgt følgende strategi:
1. Vurdere/ analysere ikke lovpålagte oppgaver
2. Vurdere hvilke oppgaver som ikke skal videreføres i sektoren; eventuelt
flyttes til Servicekontoret eller andre fagmiljøer i Tydal kommune
3. Iverksette strukturelle endringer med tydelig linjefunksjon
4. Redusere det totale driftsnivået (økonomi) i kommunen/ innenfor
sektorene
5. Gjennomføre kompetanseutvikling/ opplæringstiltak
6. Økt bruk av IKT i oppgaveløsningene
1.2
Mål
Hovedmål for helse og omsorg
1.
2.
3.
4.
5.
«Bli en del av kommunen» (helhetstenkning)
God ressursutnyttelse på tvers i sektoren
Effektivisering og redusert kostnadsnivå innenfor sektoren
Økt kvalitet i tjenestetilbudene
Gjennomføre nødvendige strukturelle endringer med tydelig
ledelsesstruktur
2
TYDAL KOMMUNE
1.3
Mandat for prosjektet
Helse og omsorg skal gjennomføre en endrings- og utviklingsprosess som skal
føre til effektivisering og redusert kostnadsnivå innenfor sektoren.
Det skal gjennomføres ulike analyser innenfor sektoren med fokus på følgende:
a) Oppgaver som ikke er lovpålagt, og eventuelle oppgaver som kan flyttes til
Servicekontoret, eller andre deler av Tydal kommunes organisasjon.
b) Behovene for tjenester innenfor de ulike områdene i sektoren, de neste 5
årene, skal analyseres med utgangspunkt i befolkningsutviklingen
(demografi) i kommunen. Dette skal også utredes innenfor
spesialisthelsetjenesten.
c) Analysere utviklingstrekkene vedr. belegg på sykehjem og økt fokus på
hverdagsrehabilitering.
d) Utrede ulike modell(er) for helse og omsorg med hovedfokus på
effektivitet, tydelige roller og ledelsesstruktur. Det skal gjennomføres
ROS-analyse(r).
e) Utrede hvordan kompetansen/ ressursene kan nyttes fleksibelt på tvers av
de ulike fag-/ tjenesteområdene. Dette gjelder også vikarproblematikk.
Analysen/ utredningen skal legges fram i form en skriftlig rapport hvor
økonomiske innsparinger for perioden skal kvantifiseres.
Rapporten skal legges fram for Rådmannen innen 15.12.15.
1.0 Omfang og avgrensning
2.1 Omfang
Prosjektet omfatter utvikling av prosjektplan og gjennomføring av (HA)
hovedaktiviteter. Innen 31.12.17 skal nødvendige tiltak være gjennomført.
3
TYDAL KOMMUNE
Strakstiltak som kommer frem i analysen/ arbeidet 2015 iverksettes, og tiltak
som fremkommer i sluttrapporten 15.12.15 (2015 – 2017) går videre i
hovedprosjekter.
En prosjektrapport med tiltak og eventuelle hovedprosjekter som skal sikre
god kvalitet, økt effektivitet og minimere driftsnivået i sektoren, skal legges
fram for prosjektansvarlig/ rådmannen innen 15.12.15.
Prosjektet skal gjennomføres innenfor godkjente kostnadsbudsjetter.
Arbeidet vil legges opp prosessorientert.
Det totale arbeidet skal ledes av sektorens egne fagpersoner med støtte fra
ekstern kompetanse/ veileder.
2.2 Avgrensning
Følgende områder skal ikke inngå i denne delen av prosjektet.
- Budsjetteringsarbeid for 2016 (drift)
- Investeringer i infrastruktur og bygg
- Beslutningsprosesser vedrørende strukturelle endringer innenfor sektoren.
2.3 Definisjon(er)
Sektor:
Avgrenset område innenfor kommunal forvaltning. Ledes av en sektorleder.
Rapporterer til rådmannen.
Helse:
En av tre avdelinger innen for sektor helse, sosial og omsorg i Tydal
kommune.
Avdelingen innbefatter helsestasjonen, legekontoret, psykiatritjenesten og
rehabilitering (fysio- og ergoterapitjeneste).
Omsorg:
En av tre avdelinger innen for sektor helse, sosial og omsorg i Tydal
kommune.
Avdelingen innbefatter sykehjem, demensavdeling, hjemmetjeneste,
støttekontakt, avlastningstiltak for barn og praktisk bistand.
4
TYDAL KOMMUNE
Sosial:
En av tre avdelinger innen sektor helse, sosial og omsorg i Tydal kommune.
Avdelingen innbefatter den delen av NAV som omfatter kommunale, sosiale
tjenester.
Primærhelsetjeneste:
Samlebetegnelse for den delen av helsetjenestene som er organisert i
kommunene.
Spesialisthelsetjenesten:
Samlebetegnelse for utrednings- og behandlingsnivået over den kommunale
helsetjenesten. Den delen av helsevesenet som har ansvar for tjenestene i
somatiske og psykiatriske sykehus, andre spesialiserte institusjoner samt
ambulansetjenesten.
Kompetansekrav personell:
Personell helse - må oppfylle utdannings/profesjonskrav (autorisasjon og
godkjenninger) utfra lov og forskrift. Erfaring og personlig egnethet
vektlegges.
Personell omsorg – må oppfylle utdannings/profesjonskrav (autorisasjon og
godkjenninger) utfra lov og forskrift. Erfaring og personlig egnethet kan i
enkelttilfeller vurderes opp mot utdannings/profesjonskrav.
Vikar: En person som erstatter den opprinnelige arbeidstaker ved fravær.
Inntak av vikar må ses i sammenheng med arbeidsoppgaver som skal dekkes,
og hvilken annen kompetanse man har til rådighet.
Opplæring er viktig. Må fylle minstekrav til kompetanse/utdanning/erfaring.
5
TYDAL KOMMUNE
3.0 Organisering
3.1
Organisasjonsplan
Styringsgruppe
Prosjektstab utvikling og
omstilling
Prosjektansvarlig
Rådmannen
Prosjektleder
Leder sektor Helse og
omsorg
Veileder
Prosjektgruppe
Prosjektleder Ingjerd Tuset
Heidi Selboe Welve
Inger Bjørn
Gry Horven
Elin Mikalsen
Oddrun Breistrand
3.2
Ansvar og roller
Styringsgruppa (styre) skal:
- godkjenne prosjektplan/ strategier
- sikre og godkjenne at prosjektet er riktig organisert og har riktig
kompetanse
6
TYDAL KOMMUNE
- kontrollere at definerte og godkjente rammer overholdes – eks.
budsjett/ prosjektkostnader
- være faglig støtte og bidragsyter for prosjektleder
Prosjektansvarlig (rådmannen) er:
- leder av styringsgruppa
- prosjektleders overordnede
- ansvarlig for totalprosjektet
- godkjenne sammensetningen av prosjektgruppa
- utforme en informasjonsplan/-strategi for prosjektet
- sikre iverksettelse av prioriterte tiltaksplaner
Prosjektleder skal:
-
rapportere til prosjektansvarlig ved behov og i styringsgruppa
sikre gjennomføring av godkjente og vedtatte prosjektplan
holde styringsgruppa orientert om framdrift og eventuelle avvik
forberede og gjennomføre prosjektgruppemøter ihht. tidsplan
dokumentere prosjektet og lage referater fra prosjektgruppemøter
initiere, involvere og informere aktuelle samarbeidsorganer
i samhandling med prosjektansvarlig sikre god fremdrift og
nødvendige strategiske grep i arbeidsprosessene.
Prosjektgruppe/ - medarbeidere skal:
- være faglige bidragsytere i forhold til HA (hovedaktiviteter) i
prosjektplanen
- forberede og ha faglige innspill innenfor definerte områder
- i samhandling med prosjektleder sikre innfrielse av definerte mål
og godkjent/ besluttet prosjektplan.
- sikre effektivitet og god samhandling gjennom egendefinerte
standarder/ spilleregler.
Prosessveileder
– I samarbeid med prosjektleder utvikle, tilrettelegge arbeidsprosesser
og sikre god framdrift i prosjektet
– Bidra og tilrettelegge pedagogisk – sikre gode læringsprosesser
– Være katalysator – stille de ”gode” spørsmålene i arbeidsprosessene
– Bidra faglig innenfor det definerte område der det er naturlig
– Veilede prosjektgruppa (teamet) og ved individuelle ved behov i
prosjektgruppa
7
TYDAL KOMMUNE
3.3
Bemanning av prosjektet
Navn
Rolle/ ansvar/ kompetanse
Ingjerd Tuset
Sektorleder helse og omsorg
Heidi Selboe Welve
Tjenesteleder pleie og omsorg
Inger Bjørn
Ergoterapeut/psykisk helsetjeneste
Gry Horven
Rådgiver PLO/VR Forvaltningskontor
Elin Mikalsen
Kommuneoverlege/medisinskfaglig
rådgiver
Oddrun Breistrand
Hjelpepleier
Verneombud og Hovedtillitsvalgt møter som observatører med talerett!
Der gruppa finner det hensiktsmessig, kan evt. ekstra ressurser/kompetanse
hentes inn i gruppa i forbindelse med drøfting/utredning av enkeltsaker.
Sekretær fra Servicekontoret møter for å i vareta merkantile funksjoner.
3.4
Standarder/ spilleregler for arbeidsprosessene
1. Stor takhøyde
2. Åpenhet og ærlighet
3. Forslag mv. skal rettes til rolle og fag – ikke personlig
4. Alle i gruppa må være godt forberedt
5. Taushetsplikt
8
TYDAL KOMMUNE
4.0 Beslutningspunkter, oppfølging og milepæler
4.1
Beslutningspunkter
Prosjektets beslutningspunkter
Når/
Hva som skal besluttes
dato
4.2
Ansvar
1
01.07.15 Ferdigstilling av prosjektplanen
Prosjektgruppen
v/ prosjektleder
2
10.07.15 Godkjenning av prosjektplanen
Prosjektansvarlig/
rådmannen
3
Fortløpende Iverksetting av strakstiltak fortløpende
Prosjektansvarlig/
prosjektleder
4
15.12.15 Godkjenning av sluttrapport
Prosjektansvarlig/
styringsgruppa
Oppfølging
Prosjektansvarlig får informasjon/ blir oppdatert av prosjektleder i
statusmøter ved behov. I tillegg vil prosjektstaben få full gjennomgang
vedrørende status og framdrift i sine møter av prosessveileder.
Eventuelle avvik i tidsplaner rapporteres av prosjektleder til prosjektansvarlig og skal begrunnes!
4.3
Milepæler
Prosjektets milepæler
Dato
Milepæl
1
25.08.15 Gjennomgått prosjektplan. Definert
standarder/ spilleregler, kritiske
suksessfaktorer og definisjoner/ begrep i
prosjektet.
Ansvar
Prosjektleder
9
TYDAL KOMMUNE
Lage en informasjonsplan (til hvem, av
hvem og når).
Diskutere hvordan vi skal i vareta
brukermedvirkning i prosjektet.
2
3
23.09.15 Definert/ besluttet oppgaver som ikke er
lovpålagt. Eventuelle oppgaver som kan
flyttes/ delegeres til andre sektorer/
kompetanseområder i Tydal kommunes
organisasjon klar
23.10.15 Synliggjort befolknings-utviklingen i Tydal
kommune de neste 5 årene, samt
behovet for tjenester.
Prosjektleder
Prosjektleder
- Barn
- Unge
- Voksne
- Eldre
Hverdagsrehabilitering
Spesialhelsetjenestens rolle avklart
4
25.11.15 Ulike modeller for organisering av helse
og omsorg utviklet.
ROS-analyse(r)
Vurdert mulige samhandlings-områder
med andre sektorer i kommunen
Prosjektleder
Administrativ og politisk ledelses rolle
tydeliggjort
5
6
09.12.15 Modell med kompetansekrav og bruk av
vikarer på tvers av områder klargjort
15.12.15 Sluttrapport klar for overlevering til
Rådmannen
Prosjektleder
Prosjektleder
Prosessveileder
10
TYDAL KOMMUNE
5.0 Risikovurdering og kvalitetssikring
5.1
Prosjektplanlegging
Prosjektplanen skal være godkjent av styringsgruppa/ prosjektansvarlig før
oppstart. Prosjektleder skal bruke vedtatte prosjektplan i detaljplanleggingen
av utviklingsaktiviteter/ analyser knyttet til HA (Hovedaktiviteter).
5.2
Rapportering
Prinsippet om avviksrapportering i forhold til godkjent prosjektplan med
godkjente rammer praktiseres for alle ansvarsledd. Slik rapportering skjer i
statusmøter mellom prosjektansvarlig/ styringsgruppa og prosjektleder etter
behov.
5.3
Kritiske suksessfaktorer
Identifiserte kritiske suksessfaktorer for prosjektet er:
Kritiske suksessfaktorer
1
Informasjon til ansatte,
politikere og
brukerorganisasjoner.
Rådmann og økonomisjef er
med i møter der det er
hensiktsmessig.
2
Ansatte må involveres
underveis
Tiltak
Gjennomføre og følge en
informasjonsplan
(En info som gjør det mulig
å påvirke prosessen)
På avd.møtene for helse
På avd.møtene for omsorg
3
Prosjektgruppa
Engasjert, og en positiv
innstilling til prosjektet.
4
Ressursbruk
Følge møteplanen.
Holde budsjettet for
prosjektet.
Merknader
Kommunestyret,
Utvalg for helse, oppvekst
og kultur (HOK),
Råd for eldre og
mennesker med nedsatt
funksjonsevne (REF),
Pårørendeforeninga
Møtene avholdes ca hver
måned.
Fokus på at det er viktig
at ansatte involverer seg
og kommer med innspill.
11
TYDAL KOMMUNE
5.4
Samlet risikovurdering
Det vil være av avgjørende betydning at prosjektgruppa fungerer optimalt.
Samtidig er det viktig at linjefunksjonen i Tydal kommune er god til å
gjennomfør strakstiltakene, iverksetting av tiltak (hovedprosjekt) og
informerer kontinuerlig om resultater og fremdrift. Gjennomføringen av
prosjektet skal ikke komme «på toppen» av prosjektmedarbeidernes
daglige oppgaver/ planer. Klare prioriteringer er nødvendig i
prosjektperioden.
6.0 Gjennomføringsplan
6.1
Aktivitetsplan
Hoved-/
delaktivitet
Hensikt
Oppstartsmøte Gjennomgang av,
og ferdigstille
25.08
prosjektplan (inkl.
definisjoner)
Klargjøre
Drøfte
prosjektplan
arbeidsmetoder/
metodikk og
arbeidsprosesser
Mål
Ansvar
Forankre
prosjektplanen og
sikre at alle har full
forståelse av
arbeids-prosessene
Prosjektl.
HA 1
Gjennomgang av
rammebetingelser
Forankre mandat,
mål og roller.
Prosj.
medarbeidere
Tiltak til å redusere/
Prosessveil.
fjerne hindringer
som påvirker
utviklingsprosessen
Utvikle kritiske
suksessfaktorer.
HA 2
23.09
Gjennomgå/
Beskrive/ klargjøre
alle arbeids-
Et felles
virkelighetsbilde.
12
TYDAL KOMMUNE
klargjøre
oppgaver som
ikke er
lovpålagt
innenfor de
ulike
områdene
Definere/
foreslå
eventuelle
oppgaver som
kan flyttes til
Servicekontor
eller
andresektorer i
Tydal
kommunes
organisasjon.
Kvantifisering
av ressursbesparelser
(kroner)
prosessene
innenfor
ansvarsområde/
sektoren
Tydeliggjøre alle
arbeidsoppgaver
som ikke er
lovpålagte
Definere hvilke
oppgaver som ikke
er lovpålagte som
kan flyttes til
Servicekontoret
Prosjektl.
Tydelige strukturer.
(Oppgaver, ansvar
og myndighet)
Avklart oppgaver
som ikke er
lovpålagt. (Til
Servicekontor eller
andre?)
Prosj.
medarbeidere
Prosessveil.
Gjennom dialog
sikre en omforent
forståelse av
virkelighetsbilde.
HA 3
23.10
Analysere befolkningsutviklingen de
neste 5 årene,
totalt og etter
segmenter.
Klargjøre
befolkningsutvikling
en innenfor
ansvarsområde
Prioriterte lister
Helse og omsorg
med strakstiltak,
tiltak og
Lage prognoser for hovedprosjekter
Prosjektl.
13
TYDAL KOMMUNE
utviklingen
innenfor de ulike
områdene m/
tilhørende
segmenter
En felles forståelse
av fremtidsbilde.
Prosj.
medarbeidere
Prosessveil.
Få en omforent
forståelse
utviklingsretningen
HA 4
25.11 Utrede ulike
modell(er) for
organisering av
helse og
omsorg hvor
en ser på
muligheter for:
Å slå sammen /
eventuelt flytte
enheter med
felles lederstruktur
Gjennomføre
ROS-analyse(r)
Drøfte/ skissere
ulike modeller
innenfor
ansvarsområde
Drøfte fordeler og
ulemper med de
ulike alternativene
Ulike strukturelle
modeller for Helse
og omsorg
Fordeler og ulemper
med strukturene
Prosjektl.
Prosj.
medarbeidere
Et felles omforent
fremtidsbilde.
Drøfte felles
lederstruktur
Få en omforent
forståelse av
fremtidsbilde
Prosessveil.
HA 5
09.12
Med utgangspunkt for de
ulike
14
TYDAL KOMMUNE
modellene for
Helse og
omsorg skal
kompetansekrav drøftes i
de ulike
rollene.
HA 7
Utrede
hvordan
ressursene kan
nyttes
fleksibelt på
tvers av
områdene
innenfor
sektoren .
Dette gjelder
også vikarproblematikk.
Sluttrapport
15.12
Behov for
videre arbeid/
prosjekter
Se på/ drøfte ulike
Avklarte modeller
med en klar
lederstuktur
modeller for felles
bruk av vikarer på
tvers av områder,
og områder
innenfor sektoren.
System for
vikarbruk på tvers
av områder i
sektoren
Prosjektl.
Prosj.
medarbeidere
Prosessveil.
Få en omforent
forståelse for
virkelighets- og
fremtidsbilde ved
vikarbruk
Dokumentere hele
prosjektet i en
sluttrapport
Synliggjøre
prioriterte tiltak og
hovedprosjekter i
det videre arbeidet
som sikrer at
overordnede mål
med arbeidet
innfris.
Prosjektrapport
m/ tiltaksplaner og
prosjekter, læring
og effekter
Pros.ansv.
Prosjektl.
Prosessveil.
Evaluere
15
TYDAL KOMMUNE
prosessen/
prosjektet og
synliggjøre læring
og effekter
6.2
Samlet ressursplan
Medarbeidere
Ressurser (timer)
Prosjektleder Ingjerd Tuset
75
Prosjektmedarb. Inger Bjørn
42
Prosjektmedarb. Heidi Selboe Welve
42
Prosjektmedarb. Gry Horven
42
Prosjektmedarb. Elin Mikalsen
42
Prosjektmedar. Oddrun Breistrand
42
Prosessveileder Helge Mjøen
60 (inkl. sluttrapport)
Diverse
Totalt timeforbruk
10
355
Kommentarer til beregning av ressursbruk/ kostnader:
a) Totalt antall timer for prosjektleder-/ medarbeider er inkl. for- og
etterarbeid – 3 timer pr. arbeidsøkt/ - prosess.
b) Diverse tidsforbruk - 10 timer – er en ressurs som kan brukes til
informasjonsinnhenting i forbindelse med analyser, kontakt med
andre kommuner og ferdigstilling/ støtte i forbindelse med
utarbeidelse av prosjektrapporten.
16
TYDAL KOMMUNE
c) Kjøretid og kilometergodtgjørelse for prosessveileder er kostnader
som kommer i tillegg til de 60 timene. Fakturerbar kjøretid er
2 timer pr. samling (14 timer)
6.3
Møteplan i prosjektet
Dato
Klokkeslett
(fra – til)
25.08.15
0800 - 1200
Sted
Tema/ HA
Møterom Aktivitetstuggu
Oppstartsmøte og
forankring
Standarder og
spilleregler
Kritiske
suksessfaktorer
Godkjenning av
prosjektplan
23.09.15
0800 - 1200
Møterom Aktivitetstuggu
Et felles
virkelighetsbilde.
Tydelige strukturer.
(Oppgaver, ansvar og
myndighet)
Avklart oppgaver som
ikke er lovpålagt.
23.10.15
0800 - 1200
Møterom Aktivitetstuggu
Analyser
befolkningsutvikling
de neste 5 år.
Beregning av
ressursbesparelser i
17
TYDAL KOMMUNE
kroner
25.11.15
0800 - 1200
Møterom Aktivitetstuggu
Ulike strukturelle
modeller for Helse og
omsorg
Rolleavklaringer
Adm./ politisk ledelses
rolle
Fordeler og ulemper
med strukturene
ROS-analyse(r)
Et felles omforent
fremtidsbilde.
09.12.15
0800 - 1200
Møterom Aktivitetstuggu
Hvordan utnytte felles
faglige ressurser/
kompetanse i
sektoren?
Vikarproblematikk
15.12.15
Fleksibelt/
fortløpende
Sluttrapport prosjekt
7.0 Økonomi
Budsjett:
Prosjektleder (sektorleder)
kr (20 000,-)
Prosjektmedarbeidere (4)
Diverse (10 timer)
kr (43 000,-)
kr ( 3 000,-)
Veileder (60 timer)
kr 66 000,-
Fakturerbar kjøretid 14 timer)
kr 15 400,18
TYDAL KOMMUNE
Reisekostnader:
Kjøring/ Kilometer kr 6 804,Bompenger:
kr 770,Totale kostnader
kr
kr (52 100,-)
7 574,-
kr 88 974,-
8.0 Gjennomføring
Prosjektplanen godkjent.
Tydal xx.xx. 2015
Prosjektansvarlig
Prosjektleder
rådmann
sektorleder helse og omsorg
19
TYDAL KOMMUNE
Helse, sosial og omsorg
Notat
Sak nr:
2015/963-1
Brukerundersøkelser 2015 – sektor helse og omsorg
Vedlagt er rapporter fra brukerundersøkelser Tydal kommune våren 2015 for
- Helsestasjonen 0-6 år (rapport + notat)
- Rehabiliteringstjenesten – fysioterapi (rapport + notat)
- Hjemmetjenester, inkl. praktisk bistand (rapport)
- Sykehjem (rapport)
Dato:
12.10.2015
VI BRYR OSS
Rapport Tydal kommune 2015:
Brukertilfredshet
blant brukere av
Tydal helsestasjon
Denne rapporten beskriver resultatet fra spørreundersøkelser gjort blant brukere av
helsestasjonen i Tydal kommune. Undersøkelsen ble gjennomført i april/mai 2015.
INNHOLD
Innhold
Om undersøkelsen ......................................................................................................................................................... 04 - 05
Oppsummering og hovedfunn .................................................................................................................................................................................................... 04
Kontaktpersoner ............................................................................................................................................................................................................................. 04
Metode og utvalg ............................................................................................................................................................................................................................ 04
Målgruppe ...................................................................................................................................................................................................................... 04
Datainnsamling ............................................................................................................................................................................................................ 04
Utvalg .............................................................................................................................................................................................................................. 04
Spørreskjema ................................................................................................................................................................................................................................... 05
Tolkning av resultater ..................................................................................................................................................................................................................... 05
Resultater ....................................................................................................................................................................... 06 - 15
VI BRYR OSS
Brukerundersøkelsen er utført av AMBIO Helse AS på vegne
av Tydal kommune og er en kvalitetsmåling av kommunens
helsestasjon.
Målgruppen for undersøkelsen var brukere av helsestasjonen
som var i stand til å være med på undersøkelsen.
Generell vurdering ........................................................................................................................................................................................................................... 06
Vurdering av resultat for brukeren ..................................................................................................................................................................................... 07 - 09
Vurdering av brukermedvirkning ................................................................................................................................................................................................ 10
Vurdering av respektfull behandling ........................................................................................................................................................................................... 11
Vurdering av pålitelighet og kompetanse ................................................................................................................................................................................. 12
Vurdering av tilgjengelighet .......................................................................................................................................................................................................... 13
Vurdering av informasjon .............................................................................................................................................................................................................. 14
Oppsummering ................................................................................................................................................................................................................................ 15
Feilmarginer .......................................................................................................................................................................... 15
Vedlegg ........................................................................................................................................................................... 16 - 21
Spørreskjemaet som ble benyttet i undersøkelsen er utarbeidet
av KS (Kommunenes Sentralforbund).
Vedlegg 1 Infobrev ........................................................................................................................................................................................................................... 16
Vedlegg 2 Spørreskjema ....................................................................................................................................................................................................... 17 - 21
Oslo, juni 2015
Notater ........................................................................................................................................................................... 22 - 23
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
3
OM UNDERSØKELSEN
OM UNDERSØKELSEN
Om undersøkelsen
Oppsummering og hovedfunn
På oppdrag fra Tydal kommune har AMBIO Helse gjennomført
en brukerundersøkelse hos brukere av Tydal Helsestasjon.
Undersøkelsen ble gjennomført april/mai 2015.
Helsestasjonen følger barn fra fødsel til skolealder og er et kommunalt ansvar. Helsestasjonen gjør en viktig jobb for forebygging og
oppfølging av barn i potensielt vanskelige livssituasjoner, og har et
verdifullt samarbeid med barnehage, fastlege og barnevern.
På helsestasjonen gis det tilbud om:
■■helseundersøkelse
■■barnevaksinasjoner
■■svangerskapskontroll
■■rådgivning om helse, barns utvikling, kosthold med mer
Det legges vekt på forebyggende helsearbeid. Helsesøster kan
også komme på hjemmebesøk.
Brukerundersøkelsen viser at brukernes overordnede tilfredshet
med helsestasjonen er meget god. 88 % sier at de i stor grad eller i
svært stor grad at “Alt i alt, i hvilken grad er du som foresatt fornøyd
med kontakten med helsestasjonen?”
Tilgjengelighet og respektfull behandling er kategoriene med størst
tilfredshet i undersøkelsen. 100 % mener at de ansatte på helsestasjonen møter brukerne og barna deres med respekt og at de blir
tatt på alvor. Hele 94 % føler at det blir satt av nok tid dem når de er
på helsestasjonen.
Minst fornøyde er brukerne med kategorien brukermedvirkning.
Det er på spørsmålet: “I hvilken grad har du hatt muligheten til å
påvirke hvilken type oppfølging du skal ha på helsestasjonen?”,
svarene er noe spredte. 60 % har allikevel svart i ganske stor grad
og i svært stor grad.
Totalt snitt på 5,2 ligger noe over landsgjennomsnittet (5,1). Dette
landsgjennomsnittet er beregnet på 16 av totalt 428 kommuner i
landet, altså kun et lite utvalg. Om dette utvalget er et representativt sammenlikningsgrunnlag er en vurderingssak.
Metode og utvalg
Spørreskjema
Målgruppe
Målgruppen for denne undersøkelsen var brukere av helsestasjonen i Tydal kommune.
Datainnsamling
Datainnsamlingen har foregått postalt med utsending av
spørreskjema som hver enkelt bruker har svart på. Skjemaene
ble sendt ut sammen med et informasjonsskriv om undersøkelsen. Hvert enkelt skjema består av påstander der respondenten
krysser av etter hvilken grad de er enig eller uenig, det var også
mulig å skrive en kommentar til slutt. Undersøkelsen ble besvart
hjemme hos hver enkelt bruker og returnert i vedlagt frankert
returkonvolutt. Utsendelse og datainnsamling er utført av
AMBIO Helse.
Utvalg
I Tydal kommune var det 34 brukere/familier som mottok tjenester fra helsestasjonen i april 2015 da brukerundersøkelsen
ble gjennomført. Hele populasjonen på 34 brukere/familier
ble invitert til å delta i undersøkelsen. Dette utgjør 100 % av
brukerne. Av disse var det 16 brukere/familier som svarte, dette
gir en svarprosent på 47 %, noe som ansees som akseptabelt
for å kunne danne et representativt utvalg.
Familier med to barn er den dominerende gruppen og utgjør
56 % av utvalget.
Bakgrunnsinformasjon
0-12 mnd
20 %
13-23 mnd
27 %
2-3 år
33 %
4-5 år
20 %
Barnets alder
Tolkning av resultater
I en slik undersøkelse måler vi tilfredsheten til brukerne. Det vil
si at vi måler brukernes subjektive opplevelse av hvor fornøyde
eller misfornøyde de er.
Det er viktig å bemerke seg at brukerne vil svare ut i fra sine
personlige erfaringer, samt forventningene de har til tjenesten.
Det vil si at om erfaringene er lik forventningene eller bedre enn
forventningene, vil brukeren være tilfreds. I motsatt fall vil man
ha utilfredse brukere.
Forventningene vil oppstå på forskjellige måter. For eksempel
hva man har hørt hos venner, bekjente, media og hvilken
kjennskap en har til tjenestene.
Siden resultatet av en slik undersøkelse er avhengig av både
erfaringer og forventninger vil også arbeidet i etterkant bestå av
å håndtere begge disse dimensjonene. Kvalitetsutvikling betyr
ikke bare å jobbe med å forbedre brukernes erfaringer. I mange
tilfeller vil det være like aktuelt å håndtere og påvirke brukernes
forventinger. Dette kan gjøres gjennom å ha en aktiv dialog samt
å kommunisere og informere brukerne om tjenestens innhold
og tilbud.
Hva er et tilfredsstillende nivå?
Hvor mange barn 119 %
i familien256 %
3 eller flere
25 %
Kontaktpersoner
Kontaktpersoner for undersøkelsen på helsestasjonen i Tydal
kommune har vært Ingrid Haarstad, Helsesøster. Prosjektleder
i AMBIO Helse AS har vært Johan C. Tønnesen.
4
Spørreskjemaet er designet slik at det skal være svært lett for
brukerne å være med på undersøkelsen. De fleste spørsmål
er formulert slik at brukerne blir bedt om å svare “svært liten
grad”, “ganske liten grad”, “Litt liten grad”, “Litt stor grad”,
“ganske stor grad”, “svært stor grad” eller “Vet ikke” på
spørsmålene. Spørreskjemaet er utarbeidet av Kommunenes
landsforbund (KS). Spørreskjemaene ble sendt ut til brukerne
etter lister fra Tydal kommune. Disse ble sendt ut sammen
med et informasjonsbrev til brukeren og med ferdig frankert
returkonvolutt.
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
I en slik subjektiv undersøkelse er det ikke lett å definere eksakt
hva som er et tilfredsstillende nivå, høyt nivå eller dårlig nivå.
Oslo bystyre behandlet 21.4.1999 bystyresak 204/99 “Kvalitet
og kvalitetsmåling i pleie- og omsorgstjenestene”. Der ble det
lagt til grunn at dersom færre enn 80 % svarer “fornøyd” eller
“svært fornøyd” så skal det iverksettes nærmere vurdering
av forholdene. Dette nivået anser vi som tilfredsstillende for
kvalitetsmåling.
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
5
resultater
resultater
Resultater
Generell vurdering
Vurdering av resultat for brukeren
Brukerundersøkelsen viser at brukernes overordnede tilfredshet med helsestasjonen er svært god. 88 % sier at de er helt enig eller
enig i påstanden “Alt i alt, jeg er fornøyd med hjemmesykepleien jeg får”. De er mest fornøyd med kategoriene respektfull behandling
og tilgjengelighet. De er minst fornøyd med kategorien brukermedvirkning. Under kategoriene resultat for brukeren, pålitelighet og
kompetanse, informasjon og samordning er brukerne godt fornøyde. Totalt snitt ligger noe over landsgjennomsnittet.
I denne kategorien blir brukerne bedt om å vurdere tilfredsheten av i hvilken grad de opplever at de ansattes informasjon og
veiledning er tilpasset deres og barnets behov. Brukerne opplever stort sett en høy grad av tilfredshet innenfor alle temaene, med
noen få innslag av mindre tilfredshet på enkelte temaer. Nesten halvparten av de spurte deltar i et gruppetilbud ved helsestasjonen,
og de som tar i bruk dette tilbudet er alle godt fornøyde. Nesten alle har fått tilbud om hjemmebesøk av helsesøster etter fødselen.
Alle de som svarte at de hadde hatt hjemmebesøk av helsesøster var godt fornøyd med besøket.
Alt i alt, i hvilken grad er du som foresatt fornøyd med
kontakten med helsestasjonen?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
0%
10%
20%
30%
40% 50%
43.8%
60%
70%
80%
90%
100%
43.8%
12.5%
I hvilken grad opplever du at de ansatte sin informasjon
og veiledning er tilpasset dine og barnets behov innenfor
følgende tema:
Amming?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
Kosthold?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
0%
10%
20% 30%
25.0%
6
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
60%
70%
80%
90%
100%
37.5%
25.0%
12.5%
75.0%
6.3%
6.3%
33.3%
40.0%
13.3%
6.7%
6.7%
Søvn?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
50%
12.5%
Vaksinasjon?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
40%
25.0%
56.3%
12.5%
6.3%
7
resultater
resultater
0%
Barnets generelle utvikling?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
Veiledning i foreldrerollen?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema
med de ansatte på helsestasjonen?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
Deltar du i gruppetilbud ved helsestasjonen (barselgrupper, konsultasjonsgrupper, temagrupper o.l)?
Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med dette tilbudet?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
8
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
25.0%
68.8%
6.3%
12.5%
75.0%
6.3%
6.3%
I hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens
oppfølging av deg som foresatt i tiden etter fødselen?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
Om du hadde hjemmebesøk, i hvilken grad var du
fornøyd med dette?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
53.3%
33.3%
6.7%
6.7%
28.6%
57.1%
14.3%
25.0%
12.5%
43.8%
18.8%
25.0%
14.3%
71.4%
14.3%
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
9
resultater
resultater
Vurdering av brukermedvirkning
Vurdering av respektfull behandling
75 % sier seg enig i at de ansatte er lydhøre for deres behov/ønsker og ingen er uenig i dette. 60 % er enig i at de har hatt mulighet
til å påvirke hvilken type oppfølging de skal ha på helsestasjonen.
Hele 100 % som har svart på dette spørsmålet er helt enig eller enig i at de ansatte møter brukerne og deres barn med vennlighet og
respekt. 94 % føler at deres spørsmål blir tatt på alvor, og at de får støtte for de valg brukeren tar på vegne av sitt barns ve og vel.
I hvilken grad...
I hvilken grad synes du at de ansatte på helsestasjonen...
... er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... har du hatt mulighet til å påvirke hvilken type
oppfølging du skal ha på helsestasjonen?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
10
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
18.8%
56.3%
25.0%
... møter deg og barnet ditt med vennlighet og respekt?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
0%
10%
20%
20.0%
40.0%
13.3%
13.3%
6.7%
6.7%
... gir deg støtte for de valg du tar på vegne av ditt barns
ve og vel?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
40%
50% 60%
56.3%
70%
80%
90%
100%
43.8%
... tar dine spørsmål på alvor?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
30%
50.0%
43.8%
6.3%
50.0%
43.8%
6.3%
11
resultater
resultater
Vurdering av tilgjengelighet
Denne kategorien hadde høyest gjennomsnittscore i hele undersøkelsen. 88 % er fornøyd med muligheten for å få kontakt med
helsestasjonen, og de fleste opplever at det er greit å få avtaler utenom de faste konsultasjonene. De aller fleste er meget godt fornøyd
åpningstider, med den fysiske tilgjengeligheten og tiden som er satt av for brukerne når de er på helsestasjonen.
Vurdering av pålitelighet og kompetanse
81 % føler at de ansatte følger opp det som blir avtalt og 80 % har tillitt til råd og veiledning fra de ansatte. Hele 94 % stoler på
at de ansatte vil oppdage det dersom barnet ikke vil utvikle seg normalt. De aller fleste opplever i hovedsak å møte det samme
personalet på helsestasjonen hver gang.
I hvilken grad...
... opplever du at de ansatte følger opp det som blir avtalt?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... har du tillit til de råd og den veiledning de ansatte gir
når du er usikker i forhold til barnets helse og utvikling?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
0%
10%
20%
30%
40%
37.5%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
43.8%
6.3%
6.3%
... muligheten for å komme i kontakt med helsestasjonen
(telefon, fysisk oppmøte, e-post o.l.)?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
6.7%
13.3%
... muligheten til å få avtaler utenom de faste
konsultasjonene?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
6.3%
... den fysiske tilgjengeligheten til helsestasjonen (eks: trapp,
heis, bilparkering, barnevognparkering, beliggenhet m.m.)?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
6.3%
40.0%
40.0%
... stoler du på at de ansatte vil oppdage det hvis barnet
ditt ikke utvikler seg normalt?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
43.8%
50.0%
0%
10%
20%
30%
40%
50% 60%
50.0%
93.8%
6.3%
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
80%
90%
100%
6.3%
6.3%
37.5%
31.3%
31.3%
62.5%
31.3%
6.3%
56.3%
37.5%
6.3%
... åpningstidene på helsestasjonen?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
70%
37.5%
... den tiden som er satt av til deg når du er på helsestasjonen?
... møter du i hovedsak det samme personalet på helsestasjonen hver gang?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
12
I hvilken grad er du fornøyd med...
43.8%
37.5%
18.8%
13
FEILMARGINER
resultater
Vurdering av informasjon
Oppsummering
Brukerne opplever at de får forståelig og tilstrekkelig informasjon fra helsestasjonen. Svarene er noe mer spredt på spørsmål om
brukerne finner den informasjonen de trenger om helsestasjonens tjenester via for eksempel internett og informasjonsbrosjyrer
og lignende.
Brukerundersøkelsen viser at brukernes overordnede tilfredshet
med helsestasjonen er meget god. 88 % sier seg helt enig eller
enig i at de er fornøyde med helsestasjonen.
I hvilken grad...
... synes du at de ansatte gir informasjon som er forståelig
og tilstrekkelig?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
0%
10%
20%
40% 50%
43.8%
60%
70%
80%
90%
100%
37.5%
18.8%
Minst fornøyde er brukerne med kategorien brukermedvirkning.
I alle statistiske undersøkelser vil det være en viss
usikkerhet rundt resultatene siden vi kun har svar fra
et utvalg av populasjonen. Nøyaktig fastsettelse av
feilmarginen vil basere seg på hvor stor usikkerhet vi er
villige til å akseptere. Normalt sett er det vanlig å basere
seg på 95 prosents sannsynlighet for at resultatet er
riktig.
For denne undersøkelsen, som har en total populasjon på
34 brukere av helsestasjonen har vi fått svar av 16 brukere.
På 95 % konfidensnivå gir det oss en feilmargin på 18 %.
Vi kan da si at vi er 95 % sikker på at dersom alle brukerne
hadde avgitt svar, så ville svarene falle innenfor +/- 18 % av s
varene i denne undersøkelsen.
... finner du den informasjonen du trenger om helsestasjonens tjeneste-tilbud (gjennom f.eks. internett,
telefonkatalog, informasjonsbrosjyrer o.l.)?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
14
30%
Kategoriene med størst tilfredshet i undersøkelsen er
respektfull behandling og tilgjengelighet. Brukerne føler de
blir møtt med vennlighet og respekt og de er godt fornøyd med
tiden som er avsatt til dem. Deretter følger kategorien pålitelighet og kompetanse.
Feilmarginer
31.3%
31.3%
6.3%
6.3%
25.0%
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
15
VEDLEGG
VEDLEGG
Vedlegg
Vedlegg 1
Vedlegg 2
Infobrev til undersøkelsen
Spørreskjema side 1
Helsestasjon
Tydal/Helsestasjon
Engangspassord: QPAG2DBC
http://svar.bedrekommune.no - Registreringsperiode: fra 01.01.15 til 31.12.15
Bakgrunnsspørsmål
Nedenfor har vi satt opp en del spørsmål om hva du synes om helsestasjonen du og barnet ditt bruker. Du skal foreta en rangering
fra 1 (lavest tilfredshet) til 6 (høyest tilfredshet). Sett kryss i den ruten du mener stemmer best med din oppfatning.
Dersom noen av spørsmålene ikke kan besvares eller at noen av spørsmålene ikke er relevante, så kan du benytte deg av
svaralternativet Vet ikke/ikke aktuelt.
Først ber vi deg svare på noen spørsmål om deg og husstanden din
Barnets alder
¡ 0-12 mnd
Morsmål
¡ Norsk
¡ 13-23 mnd
¡ 2-3 år
¡ 4-5 år
¡ Annet
Hvor mange barn i familien?
¡1
¡2
¡ 3 eller fler
Helsestasjon - side 1
16
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
17
VEDLEGG
VEDLEGG
Vedlegg 2
Vedlegg 2
Spørreskjema side 2
Spørreskjema side 3
Resultat for bruker
Brukermedvirkning
I hvilken grad opplever du at de ansatte sin informasjon og veiledning er tilpasset dine og barnets behov innenfor følgende tema
amming?
I hvilken grad
er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
har du hatt mulighet til å påvirke hvilken type oppfølging du skal ha på helsestasjonen?
kosthold?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
vaksinasjon?
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
søvn?
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Deltar du i gruppetilbud ved helsestasjonen (barselgruppe, konsultasjonsgrupper, temagrupper o.l)?
¡ Ja
¡ Nei
Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med dette tilbudet?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
I hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens oppfølging av deg som foresatt i tiden etter fødselen?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Fikk du tilbud om hjemmebesøk av helsesøster etter fødselen?
¡ Ja
¡ Nei
¡ Nei
Om du hadde hjemmebesøk, i hvilken grad var du fornøyd med dette?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Pålitelighet og kompetanse
I hvilken grad
opplever du at de ansatte følger opp det som blir avtalt?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
har du tillit til de råd og den veiledning de ansatte gir når du er usikker i forhold til barnets helse og utvikling?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
stoler du på at de ansatte vil oppdage det hvis barnet ditt ikke utvikler seg normalt?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
¡0. Vet ikke
grad
Helsestasjon - side 2
18
¡2. Ganske
grad
møter du i hovedsak det samme personalet på helsestasjonen hver gang?
Hvis ja, tok du imot tilbudet?
¡ Ja
¡1. Svært liten
gir deg støtte for de valg du tar på vegne av ditt barns ve og vel?
veiledning i foreldrerollen?
¡1. Svært liten
I hvilken grad synes du at de ansatte på helsestasjonen
møter deg og barnet ditt med vennlighet og respekt?
tar dine spørsmål på alvor?
barnets generelle utvikling ?
¡1. Svært liten
Respektfull behandling
Helsestasjon - side 3
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
19
VEDLEGG
VEDLEGG
Vedlegg 2
Vedlegg 2
Spørreskjema side 4
Spørreskjema side 5
Tilgjengelighet
Helhetsvurdering
I hvilken grad er du fornøyd med
muligheten for å få kontakt med helsestasjonen (telefon, fysisk oppmøte, e-post o.l.)?
Alt i alt, i hvilken grad er du som foresatt fornøyd med kontakten med helsestasjonen?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
den fysiske tilgjengeligheten til helsestasjonen (eks: trapp, heis, bilparkering, barnevognparkering, beliggenhet m.m.)?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Har du noen andre kommentarer til kvaliteten på helsestasjonen?
muligheten til å få avtaler utenom de faste konsultasjonene?
¡1. Svært liten
¡1. Svært liten
Ikke skriv kommentarer her som gjør det mulig for andre å forstå at det er du som har svart. Skriv heller ikke noe som andre kan
oppleve som sårende.
Jeg samtykker til at min kommentar kan benyttes i offentlig rapport og/eller internt utviklingsarbeid
¡ Ja
¡ Nei
Kommentarer
¡0. Vet ikke
grad
den tiden som er satt av til deg når du er på helsestasjonen?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
åpningstidene til helsestasjonen?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Informasjon
I hvilken grad
synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
finner du den informasjonen du trenger om helsestasjonens tjeneste-tilbud (gjennom f.eks. internett, telefonkatalog,
informasjonsbrosjyrer o.l.)?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Samordning
Har ditt barn spesiell oppfølging av andre offentlige tjenester (f.eks. PPT, barnevern, fysioterapeut, BUP, fastlege m.m)?
¡ Ja
¡ Nei
Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens samarbeid med de aktuelle tjenestene??
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Helsestasjon - side 4
20
Helsestasjon - side 5
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
21
NOTATER
22
NOTATER
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
RAPPORT 2015 - HELSESTASJON TYDAL KOMMUNE
23
VI BRYR OSS
AMBIO Helse AS – Rådhusgata 9, 0151 Oslo
Telefon: 22 41 17 02 – Fax: 22 42 17 87 – email: [email protected]
www.ambio-helse.no
Notat til rapport Tydal kommune 2015
Brukertilfredshet blant brukere av Tydal helsestasjon
Om undersøkelsen:
Alle brukere av helsestasjonen 0 til 6 år ble invitert til å delta (34 familier). Det var 16 familier
(foreldre/foresatte) som svarte. I og med at «brukere» i denne undersøkelsen er familier, og familier
med to barn er den dominerende gruppen (56 % av utvalget), er det nærliggende å tro at
besvarelsene omfatter flere enn 16 barn. Brukere av skolehelsetjenesten er ikke tatt med i utvalget.
Brukerundersøkelsen viser at brukernes overordnede tilfredshet med helsestasjonen er veldig god.
88 % svarer at de i stor grad eller i svært stor grad «alt i alt er fornøyd med kontakten med
helsestasjonen.» Rapporten viser at 100 % mener at de ansatte på helsestasjonen møter familiene
med respekt, og at de blir tatt på alvor.
Veiledning i foreldrerollen har vært et satsningsområde på helsestasjonen. Det at 87,5 % svarer at de
opplever informasjon og veiledning rundt nettopp dette temaet som god – i svært stor eller ganske
stor grad, er derfor en god pekepinn på at vi gjør noe riktig.
Når man ser brukerundersøkelsen i sin helhet, er det to områder vi ser utmerker seg med tanke på
behov for tiltak. Det ene er rundt spørsmålet om brukere føler de kan ta opp vanskelige tema med
ansatte på helsestasjonen. Her svarer 25 % «vet ikke», mens 18,8 % svarer « i ganske liten grad». Det
at man svarer «vet ikke» - kan tolkes dit hen at man ikke har hatt behov for å ta opp vanskelige tema
på helsestasjonen, og vet derfor ikke. Uansett vet vi noe om «de små kommuners dilemma,» der alle
kjenner alle på godt og vondt, og der innbyggerne møtes både i og utenfor arbeidstiden i mange ulike
roller. Selv om helsesøster er profesjonell i sin rolle, kan private bånd og kjennskap uansett gjøre at
brukerne føler det ikke alltid er enkelt å ta opp vanskelige tema.
Det andre området vi tenker det kan være hensiktsmessig med tiltak, er spørsmålet om brukerne
finner den informasjonen om helsestasjonen man trenger på nett, i brosjyrer ol. Selv om over 60 % er
veldig godt fornøyd, er det 25 % som svarer at de ikke vet.
På grunnlag av rapporten har helsestasjonstjenesten blitt enig om følgende tiltak/forbedringer:
-
-
Være mer bevisst og ha fokus på «de små kommuners dilemma», der en/få ansatte pr. enhet
og private bånd/bekjentskaper, kan være en hemsko for brukerne i forhold til å ta opp
vanskelige tema. Viktig at ansatte på helsestasjonen opplyser brukerne om de muligheter
som finnes, for det å samtale/ta opp tunge tema med andre yrkesgrupper (helsesøster, lege,
jordmor, familieverntjeneste). Det er også viktig at ansatte er fleksible i forhold til å ta «den
vanskelige samtalen,» selv om helsesøster eller andre kan være den naturlige samtalepartner
i utgangspunktet.
Bruke, utvikle og oppdatere hjemmesida i større grad enn i dag.
VI BRYR OSS
Rapport Tydal kommune 2015:
Brukertilfredshet
blant brukere av
ergo-/fysioterapi i
Tydal kommune
Denne rapporten beskriver resultatet fra spørreundersøkelser gjort blant brukere av
ergo-/fysioterapitjenesten i Tydal kommune. Undersøkelsen ble gjennomført i april/mai 2015.
VI BRYR OSS
Brukerundersøkelsen er utført av AMBIO Helse AS på vegne
av Tydal kommune og er en kvalitetsmåling av kommunens
ergo-/fysioterapitjeneste.
Målgruppen for undersøkelsen var brukere av ergo-/fysioterapitjenesten som var i stand til å være med på undersøkelsen.
Spørreskjemaet som ble benyttet i undersøkelsen er utarbeidet
av KS (Kommunenes Sentralforbund).
Oslo, juni 2015
INNHOLD
Innhold
Om undersøkelsen ......................................................................................................................................................... 04 - 05
Oppsummering og hovedfunn .................................................................................................................................................................................................... 04
Kontaktpersoner ............................................................................................................................................................................................................................. 04
Metode og utvalg ............................................................................................................................................................................................................................ 04
Målgruppe ...................................................................................................................................................................................................................... 04
Datainnsamling ............................................................................................................................................................................................................ 04
Utvalg .............................................................................................................................................................................................................................. 04
Spørreskjema ................................................................................................................................................................................................................................... 05
Tolkning av resultater ..................................................................................................................................................................................................................... 05
Resultater ....................................................................................................................................................................... 06 - 15
Generell vurdering ........................................................................................................................................................................................................................... 06
Vurdering av resultat for brukeren ............................................................................................................................................................................................. 07
Vurdering av brukermedvirkning ................................................................................................................................................................................................ 08
Vurdering av respektfull behandling ........................................................................................................................................................................................... 09
Vurdering av pålitelighet ............................................................................................................................................................................................................... 10
Vurdering av tilgjengelighet .......................................................................................................................................................................................................... 11
Vurdering av informasjon .............................................................................................................................................................................................................. 12
Vurdering av fysisk miljø ................................................................................................................................................................................................................ 13
Vurdering av personalets kompetanse ..................................................................................................................................................................................... 14
Vurdering av samordning .............................................................................................................................................................................................................. 14
Oppsummering ................................................................................................................................................................................................................................ 15
Feilmarginer .......................................................................................................................................................................... 15
Vedlegg ........................................................................................................................................................................... 16 - 20
Vedlegg 1 Infobrev ........................................................................................................................................................................................................................... 16
Vedlegg 2 Spørreskjema ....................................................................................................................................................................................................... 17 - 20
Notater ........................................................................................................................................................................... 21 - 23
RAPPORT 2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN I TYDAL KOMMUNE
3
OM UNDERSØKELSEN
Om undersøkelsen
Oppsummering og hovedfunn
På oppdrag fra Tydal kommune har AMBIO Helse gjennomført en brukerundersøkelse hos brukere av ergo-/fysioterapitjenesten i Tydal. Undersøkelsen ble gjennomført april/
mai 2015.
Brukerundersøkelsen viser at brukernes overordnede tilfredshet
med ergo-/fysioterapitjenesten er meget god. 83 % sier at de i stor
grad eller i svært stor grad er fornøyd med tjenestene de mottar
fra ergo-/fysioterapitjenesten.
Respektfull behandling og pålitelighet er kategoriene med størst
tilfredshet i undersøkelsen. 87 % mener at de ansatte på ergo-/
fysioterapitjenesten møter brukerne med respekt. Hele 94 %
mener at ergo-/fysioterapitjenesten holder det som er avtalt.
Minst fornøyde er brukerne med kategorien resultat for bruker.
63 % er i stor grad enig og i svært stor grad enig i at de får opprettholdt eller at det blir lettere å delta i aktiviteter utenfor hjemmet.
14 % er i svært liten grad eller i liten grad enig i dette.
Totalt snitt på 5,19 ligger noe over landsgjennomsnittet (5,10).
Dette landsgjennomsnittet er beregnet på 11 av totalt 428 kommuner i landet, altså kun et lite utvalg. Om dette utvalget er et representativt sammenlikningsgrunnlag er en vurderingssak.
Kontaktpersoner
Kontaktpersoner for undersøkelsen på ergo-/fysioterapitjenesten i Tydal kommune har vært Bettina Vangen, kommunefysioterapeut. Prosjektleder i AMBIO Helse AS har vært Johan
C. Tønnesen.
Metode og utvalg
Målgruppe
Målgruppen for denne undersøkelsen var brukere av ergo-/
fysioterapitjenesten i Tydal kommune.
Datainnsamling
Datainnsamlingen har foregått postalt med utsending av spørreskjema som hver enkelt bruker har svart på. Skjemaene ble
sendt ut sammen med et informasjonsskriv om undersøkelsen.
Hvert enkelt skjema består av påstander der respondenten
krysser av etter hvilken grad de er enig eller uenig, det var også
mulig å skrive en kommentar til slutt. Undersøkelsen ble besvart
hjemme hos hver enkelt bruker og returnert i vedlagt frankert
returkonvolutt. Utsendelse og datainnsamling er utført av
AMBIO Helse.
Utvalg
I Tydal kommune var det 227 personer som mottok tjenester fra
ergo-/fysioterapitjenesten i april 2015 da brukerundersøkelsen
ble gjennomført. Av disse ble det gjort et tilfeldig utvalg på 77
respondenter til å besvare undersøkelsen. Dette utgjør 34 % av
brukerne. Av disse var det 36 brukere som svarte, dette gir en
svarprosent på 47 %, noe som anses som akseptabelt for å kunne danne et representativt utvalg.
BAKGRUNNSINFORMASJON
Kjønn
Behandlingsforløp
4
Kvinne
66 %
Mann
34 %
Får behandling
19 %
Ferdigbehandlet
56 %
RAPPORT 2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN I TYDAL KOMMUNE
OM UNDERSØKELSEN
Spørreskjema
Spørreskjemaet er designet slik at det skal være svært lett
for brukerne å være med på undersøkelsen. De fleste spørsmål
er formulert slik at brukerne blir bedt om å svare “svært liten
grad”, “ganske liten grad”, “Litt liten grad”, “Litt stor grad”,
“ganske stor grad”, “svært stor grad” eller “Vet ikke” på
spørsmålene. Spørreskjemaet er utarbeidet av Kommunenes
landsforbund (KS). Spørreskjemaene ble sendt ut til brukerne
etter lister fra Tydal kommune. Disse ble sendt ut sammen
med et informasjonsbrev til brukeren og med ferdig frankert
returkonvolutt.
Tolkning av resultater
I en slik undersøkelse måler vi tilfredsheten til brukerne.
Det vil si at vi måler brukernes subjektive opplevelse av hvor
fornøyde eller misfornøyde de er.
Det er viktig å bemerke seg at brukerne vil svare ut i fra sine
personlige erfaringer, samt forventningene de har til tjenesten.
Det vil si at om erfaringene er lik forventningene eller bedre enn
forventningene, vil brukeren være tilfreds. I motsatt fall vil man
ha utilfredse brukere.
Forventningene vil oppstå på forskjellige måter. For eksempel
hva man har hørt hos venner, bekjente, media og hvilken kjennskap en har til tjenestene.
Siden resultatet av en slik undersøkelse er avhengig av både
erfaringer og forventninger vil også arbeidet i etterkant bestå av
å håndtere begge disse dimensjonene. Kvalitetsutvikling betyr
ikke bare å jobbe med å forbedre brukernes erfaringer. I mange
tilfeller vil det være like aktuelt å håndtere og påvirke brukernes
forventinger. Dette kan gjøres gjennom å ha en aktiv dialog samt
å kommunisere og informere brukerne om tjenestens innhold
og tilbud.
Hva er et tilfredsstillende nivå?
I en slik subjektiv undersøkelse er det ikke lett å definere
eksakt hva som er et tilfredsstillende nivå, høyt nivå eller dårlig
nivå. Oslo bystyre behandlet 21.4.1999 bystyresak 204/99
“Kvalitet og kvalitetsmåling i pleie- og omsorgstjenestene”.
Der ble det lagt til grunn at dersom færre enn 80 % svarer
“fornøyd” eller “svært fornøyd” så skal det iverksettes nærmere
vurdering av forholdene. Dette nivået anser vi som tilfredsstillende for kvalitetsmåling.
RAPPORT 2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN I TYDAL KOMMUNE
5
RESULTATER
Resultater
Generell vurdering
Brukerundersøkelsen viser at brukernes overordnede tilfredshet med ergo-/fysioterapitjenesten er svært god. 83 % svarer at de
i ganske stor grad eller i svært stor grad er fornøyd med tjenestene de mottar fra ergo-/fysioterapitjenesten. De er mest fornøyd med
kategoriene respektfull behandling og pålitelighet. De er minst fornøyd med kategoriene resultat for bruker og informasjon. Under
kategoriene brukermedvirkning, tilgjengelighet, fysisk miljø, personalets kompetanse og samordning er brukerne godt fornøyde.
Totalt snitt ligger noe over landsgjennomsnittet.
Alt i alt, hvor fornøyd er du med tjenestene du mottar fra
ergo-/fysioterapitjenesten?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
6
0%
10%
20%
30%
40% 50%
45.7%
60%
70%
80%
90%
100%
37.1%
14.3%
2.9%
RAPPORT 2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN I TYDAL KOMMUNE
RESULTATER
Vurdering av resultat for brukeren
I denne kategorien blir brukerne bedt om å vurdere tilfredsheten når det gjelder om de får den hjelpen de har behov for.
71 % opplever at de har fått hjelp til det de trengte hjelp til. Nesten like mange opplever at tjenesten har hjulpet dem til
å opprettholde eller øke aktivitetsnivået både hjemme og utenfor hjemmet.
I hvor stor grad opplever du at tjenestene bidrar til...
... at du har fått hjelp til det du trengte hjelp til?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... at du har fått opprettholdt at det blir lettere å gjøre
aktiviteter/praktiske gjøremål i hjemmet?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... at du har fått opprettholdt eller at det blir lettere
å delta i aktiviteter utenfor hjemmet?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
RAPPORT 2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN I TYDAL KOMMUNE
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
17.6%
52.9%
17.6%
2.9%
5.9%
2.9%
17.6%
50.0%
11.8%
11.8%
5.9%
2.9%
17.1%
45.7%
11.4%
8.6%
5.7%
8.6%
2.9%
7
RESULTATER
Vurdering av brukermedvirkning
80 % sier seg enig i at terapeuten hører på deres synspunkter. 56 % av de spurte har individuell plan.
Hele 84 % av de som har individuell plan opplever at deres behov blir ivaretatt i planen
I hvor stor grad opplever du...
... at terapeuten hører på dine synspunkter?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... at du får/fikk være med å lage målsetting for den hjelpen du nå får/har fått?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
48.6%
31.4%
8.6%
2.9%
5.7%
2.9%
29.4%
32.4%
23.5%
5.9%
5.9%
2.9%
Individuell plan
Er det utarbeidet en individuell plan for deg? Hvis ja, i hvor
stor grad opplever du at dine behov blir ivaretatt i planen?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
8
42.1%
42.1%
5.3%
5.3%
5.3%
RAPPORT 2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN I TYDAL KOMMUNE
RESULTATER
Vurdering av respektfull behandling
Denne kategorien hadde høyest gjennomsnittscore i hele undersøkelsen. 89 % av brukerne opplever at terapeuten behandler dem
med respekt og ingen er direkte uenig i dette. Det er også en høy andel som opplever at terapeuten holder taushetsplikten sin.
I hvor stor grad synes du at ergo-/fysioterapeuten...
... behandler deg med respekt?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... holder taushetsplikten sin?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
RAPPORT 2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN I TYDAL KOMMUNE
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70% 80%
74.3%
90%
100%
14.3%
8.6%
2.9%
88.6%
11.4%
9
RESULTATER
Vurdering av pålitelighet
Hele 94 % synes at ergo-/fysioterapitjenesten holder det som er avtalt.
I hvor stor grad synes du at ergo-/fysioterapeuten...
... holder det dere har avtalt?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
10
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
68.6%
80%
90%
100%
25.7%
5.7%
RAPPORT 2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN I TYDAL KOMMUNE
RESULTATER
Vurdering av tilgjengelighet
72 % er fornøyd med muligheten for å få kontakt med ergo-/fysioterapitjenesten. Når det gjelder påstanden om tjenesten har
en akseptabel ventetid er svarene litt mer spredt. Hele 91 % er fornøyd med hvor tjenestene utføres og de aller fleste opplever
at omfanget av tjenesten er tilpasset deres behov.
I hvor stor grad opplever du at...
... tjenesten er enkel å komme i kontakt med?
(telefon, fysisk oppmøte, e-post og lignende)
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... ventetiden for å få ergo-/fysioterapitjenester
er akseptabel?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... du får tjenesten på det stedet du ønsker?
(hjemme, institusjonen, tjenestens lokale m.v.)
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
RAPPORT 2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN I TYDAL KOMMUNE
0%
10%
20%
30%
40% 50%
42.9%
60%
70%
80%
90%
100%
28.6%
14.3%
8.6%
5.7%
28.6%
28.6%
25.7%
5.7%
2.9%
2.9%
5.7%
65.7%
25.7%
2.9%
2.9%
2.9%
48.5%
39.4%
9.1%
3.0%
11
RESULTATER
Vurdering av informasjon
80 % opplever at tjenesten gir dem bedre kunnskap om helse og funksjonsevne og ingen er direkte uenig i dette. Når det gjelder
tjenestens evne til å gi informasjon om hva tjenesten kan tilby og det å gi informasjon om andre tjenester brukerne kan ha nytte av,
er svarene litt mer spredt. 57 % har svart at de ikke har fått informasjon om hvor de kan henvende seg for å klage på tilbudet.
I hvor stor grad opplever du at...
... du får informasjon som gir deg bedre kunnskap om din
helse og funksjonsevne?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... du får informasjon om hva tjenesten kan tilby deg?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... du får informasjon om andre tjenester du kan ha nytte av?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
12
0%
10%
20%
30%
28.6%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
51.4%
14.3%
5.7%
22.9%
34.3%
22.9%
14.3%
2.9%
2.9%
20.6%
35.3%
8.8%
17.6%
5.9%
5.9%
5.9%
RAPPORT 2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN I TYDAL KOMMUNE
RESULTATER
Vurdering av fysisk miljø
83 % får hele eller deler av ergo-/fysioterapitilbudet i tjenestens lokaler. 100 % av brukerne som får det har svart at de er
i litt stor grad, ganske stor grad eller svært stor grad fornøyd med kvaliteten på lokalene. 65 % er fornøyd med utstyret i lokalene.
Får du hele eller deler av ergo-/fysioterapitilbudet i
tjenestens lokaler? Hvis ja, i hvor stor grad er du
tilfreds med...
... kvaliteten på lokalene?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... utstyret i lokalene?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
RAPPORT 2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN I TYDAL KOMMUNE
0%
10%
20%
30% 40%
34.5%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
44.8%
20.7%
34.5%
31.0%
20.7%
10.3%
3.4%
13
RESULTATER
Vurdering av personalets kompetanse
89 % av de spurte mener de ansatte i tjenesten gjør en god jobb.
I hvor stor grad synes du...
... de ansatte i tjenesten gjør en god jobb?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
57.1%
70%
80%
90%
100%
31.4%
8.6%
2.9%
Vurdering av samordning
51 % har svart vet ikke på spørsmålet om ergo-/fysioterapiterapeutene samarbeider med andre tjenester for å hjelpe dem.
Av de som svarte ja på dette spørsmålet så svarte 91 % at terapeuten innhentet samtykke fra brukeren før det ble tatt kontakt
med andre tjenester.
Samarbeider ergo-/fysioterapeutene med andre
tjenester for å hjelpe deg? Hvis ja, i hvor stor grad er
du fornøyd med hvordan samarbeidet fungerer?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
14
0%
10%
20%
30%
40% 50%
45.5%
45.5%
60%
70%
80%
90%
100%
9.1%
RAPPORT 2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN I TYDAL KOMMUNE
FEILMARGINER
Oppsummering
Brukerundersøkelsen viser at brukernes overordnede tilfredshet med ergo-/fysioterapitjenesten er meget god. 83 % sier seg
helt enig eller enig i at de er fornøyde med ergo-/fysioterapitjenesten.
Kategoriene med størst tilfredshet i undersøkelsen er respektfull behandling og pålitelighet. Brukerne føler de blir møtt med
respekt og de er godt fornøyd avtalene som blir gjort. Deretter
følger kategoriene personalets kompetanse og samordning.
Minst fornøyde er brukerne med kategorien resultat for
brukeren.
Feilmarginer
I alle statistiske undersøkelser vil det være en viss usikkerhet rundt resultatene siden vi kun har svar fra et utvalg av populasjonen. Nøyaktig fastsettelse av feilmarginen vil basere seg på hvor stor usikkerhet vi er villige til
å akseptere. Normalt sett er det vanlig å basere seg på 95
prosents sannsynlighet for at resultatet er riktig.
For denne undersøkelsen, som har en total populasjon på
227 brukere av ergo-/fysioterapitjenesten har vi fått svar av
36 brukere. På 95 % konfidensnivå gir det oss en feilmargin
på 15 %.
Vi kan da si at vi er 95 % sikker på at dersom alle brukerne
hadde avgitt svar, så ville svarene falle innenfor +/- 15 % av
svarene i denne undersøkelsen.
RAPPORT 2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN I TYDAL KOMMUNE
15
VEDLEGG
Vedlegg
Vedlegg1
Infobrev l undersøkelsen
Tydal kommune
Tydal, 11.03.2015
Brukerundersøkelsefor ergo/fysioterapitjenesten
Til brukereav rehabiliteringstjenesten
i Tydal kommune
Kommunenønskerå forbedresinetjenestertil brukereav
rehabiliteringstjenesten
(ergo/fysioterapi)
, og derfor vil vi gjennomføreen
brukerundersøke
lse. Hensiktenmedå gjennomføreundersøkelsen
er først og
fremstå sikre at tilb udetvidereutviklesi tråd medDeresønskerog behov.
Derfor ønskervi å få tilbakemeldingerfra Dem om hvordanDe opplevervårt
tjenestetilbud.Vedlagtligger det et spørreskjemasomskal fylles ut. Når De er
ferdig leggerDe spørreskjemaet
i denferdig frankertekonvoluttenog legger den
i nærmestepostkasse.Svarenebehandlesanonymtog ingensvarvil kunne
sporestilbake til deltakerne.
Vi håperDe vil ta Dem tid til å hjelpeossi vårt kvalitetsarbeid
, og bidra til å
gjørevåretjenesterbedregjennomå deltai undersøkelsen.
SVARFRIST FREDAG 10.04.2015
Med vennlig hilsen
Heidi SelboeWelve,omsorgsleder
16
RAPPORT2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN
I TYDALKOMMUNE
VEDLEGG
Vedlegg2
Spørreskjema
side1
Ergoterapi og fysioterapitjenesten
Tydal/Ergoterapi og fysioterapitjenesten
Engangspassord: 35RQMKWC
http://svar.bedrekommune.no - Registreringsperiode: fra 01.01.15 til 31.12.15
Bakgrunnsspørsmål
SLIK IVARETAS DIN ANONYMITET
Din besvarelse vil bli behandlet anonymt overfor tjenesten du svarer for og andre utenforstående.
Nedenfor har vi satt opp en del spørsmål om hva du synes om ergo-fysioterapitjenesten du bruker. Du skal foreta en rangering fra 1
(lavest tilfredshet) til 6 (høyest tilfredshet). Sett kryss i den ruten du mener stemmer best med din oppfatning.
Dersom noen av spørsmålene ikke kan besvares eller at noen av spørsmålene ikke er relevante, så kan du benytte deg av
svaralternativet Vet ikke/ikke aktuelt.
Først ber vi deg svare på noen bakgrunnsspørsmål
Spørreskjemaet er fylt ut av
¡
¡
¡
Deg selv
Deg selv, sammen med pårørende, foresatte, verge/hjelpeverge
Pårørende, foresatte eller verge/hjelpeverge
Alder (brukers alder)
¡
¡
0-18 år
¡
19-66 år
67 og over
Kjønn (brukers kjønn)
¡
Kvinne
¡
Mann
Hvor langt i behandlingen er du kommet?
¡
¡
Får behandling
Ferdigbehandlet
Resultat for bruker
I hvor stor grad opplever du at tjenestene bidrar til
at du har fått hjelp til det du trengte hjelp til?
¡
1. Svært liten
¡
grad
2. Ganske
¡
liten grad
3. Litt liten
¡
grad
4. Litt stor
¡
grad
5. Ganske stor
¡
grad
6. Svært stor
¡
0. Vet ikke
¡
0. Vet ikke
¡
0. Vet ikke
grad
at du har fått opprettholdt at det blir lettere å gjøre aktiviteter/praktiske gjøremål i hjemmet?
¡
1. Svært liten
¡
grad
2. Ganske
¡
liten grad
3. Litt liten
¡
grad
4. Litt stor
¡
grad
5. Ganske stor
¡
grad
6. Svært stor
grad
at du har fått opprettholdt eller at det blir lettere å delta i aktiviteter utenfor hjemmet?
¡
1. Svært liten
grad
¡
2. Ganske
liten grad
¡
3. Litt liten
grad
¡
4. Litt stor
grad
¡
5. Ganske stor
grad
¡
6. Svært stor
grad
Ergoterapi og fysioterapitjenesten - side 1
RAPPORT2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN
I TYDALKOMMUNE
17
VEDLEGG
Vedlegg2
Spørreskjema
side2
Brukermedvirkning
I hvor stor grad opplever du
at terapeuten hører på dine synspunkter?
¡
1. Svært liten
¡
grad
2. Ganske
¡
liten grad
3. Litt liten
¡
grad
4. Litt stor
¡
grad
5. Ganske stor
¡
grad
6. Svært stor
¡
0. Vet ikke
¡
0. Vet ikke
grad
at du får/fikk være med på å lage målsetting for den hjelpen du nå får/har fått?
¡
1. Svært liten
¡
grad
2. Ganske
¡
liten grad
3. Litt liten
¡
grad
4. Litt stor
¡
grad
5. Ganske stor
¡
grad
6. Svært stor
grad
Individuell plan
Individuell plan er en beskrivelse av ditt behov, angir mål og omfanget av tjenestene du skal motta. Planen beskriver også
nødvendig samarbeid med andre tjenester
Er det utarbeidet en individuell plan for deg?
¡
¡
Ja
¡
Nei
Vet ikke
Hvis ja, i hvor stor grad opplever du at dine behov blir ivaretatt i planen?
¡
1. Svært liten
¡
grad
2. Ganske
¡
liten grad
3. Litt liten
¡
grad
4. Litt stor
¡
grad
5. Ganske stor
¡
grad
6. Svært stor
¡
0. Vet ikke
¡
0. Vet ikke
¡
0. Vet ikke
¡
0. Vet ikke
grad
er koordinatoren din ergoterapeut eller fysioterapeut?
¡
¡
Ja
¡
Nei
Vet ikke
Respektfull behandling
I hvor stor grad synes du at ergo- /fysioterapeuten
behandler deg med respekt?
¡
1. Svært liten
¡
grad
2. Ganske
¡
liten grad
3. Litt liten
¡
grad
4. Litt stor
¡
grad
5. Ganske stor
¡
grad
6. Svært stor
grad
holder taushetsplikten sin?
¡
1. Svært liten
¡
grad
2. Ganske
¡
liten grad
3. Litt liten
¡
grad
4. Litt stor
¡
grad
5. Ganske stor
¡
grad
6. Svært stor
grad
Pålitelighet
I hvor stor grad synes du at ergo- /fysioterapeuten
holder det dere har avtalt?
¡
1. Svært liten
grad
¡
2. Ganske
liten grad
¡
3. Litt liten
grad
¡
4. Litt stor
grad
¡
5. Ganske stor
grad
¡
6. Svært stor
grad
Ergoterapi og fysioterapitjenesten - side 2
18
RAPPORT 2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTENI TYDALKOMMUNE
VEDLEGG
Vedlegg2
Spørreskjema
side3
Tilgjengelighet
I hvor stor grad opplever du at
tjenesten er enkel å komme i kontakt med? (telefon, fysisk oppmøte,
e-post og lignende)
¡
1. Svært liten
¡
grad
2. Ganske
¡
liten grad
3. Litt liten
¡
4. Litt stor
grad
¡
5. Ganske stor
grad
¡
grad
6. Svært stor
¡
0. Vet ikke
¡
0. Vet ikke
¡
0. Vet ikke
¡
0. Vet ikke
¡
0. Vet ikke
¡
0. Vet ikke
¡
0. Vet ikke
¡
0. Vet ikke
¡
0. Vet ikke
grad
ventetiden for å få ergo- /fysioterapitjenester er akseptabel?
¡
1. Svært liten
¡
grad
2. Ganske
¡
liten grad
3. Litt liten
¡
4. Litt stor
grad
¡
5. Ganske stor
grad
¡
grad
6. Svært stor
grad
du får tjenesten på det stedet du ønsker? (hjemme, institusjon, tjenestens lokale m.v)
¡
1. Svært liten
¡
grad
2. Ganske
¡
liten grad
3. Litt liten
¡
4. Litt stor
grad
¡
5. Ganske stor
grad
¡
grad
6. Svært stor
grad
omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov?
¡
1. Svært liten
¡
grad
2. Ganske
¡
liten grad
3. Litt liten
¡
4. Litt stor
grad
¡
5. Ganske stor
grad
¡
grad
6. Svært stor
grad
Informasjon
I hvor stor grad opplever du at
du får informasjon som gir deg bedre kunnskap om din helse og funksjonsevne?
¡
1. Svært liten
¡
grad
2. Ganske
¡
liten grad
3. Litt liten
¡
4. Litt stor
grad
¡
grad
5. Ganske stor
¡
grad
6. Svært stor
grad
du får informasjon om hva tjenesten kan tilby deg?
¡
1. Svært liten
¡
grad
2. Ganske
¡
liten grad
3. Litt liten
¡
4. Litt stor
grad
¡
grad
5. Ganske stor
¡
grad
6. Svært stor
grad
du får informasjon om andre tjenester som du kan ha nytte av?
¡
1. Svært liten
¡
grad
2. Ganske
¡
liten grad
3. Litt liten
¡
grad
4. Litt stor
¡
grad
5. Ganske stor
¡
grad
6. Svært stor
grad
Har du fått informasjon om hvor du kan henvende deg for å klage på tilbudet?
¡
¡
Ja
¡
Nei
Vet ikke
Fysisk miljø
Får du hele eller deler av ergo- /fysioterapitilbudet i tjenestens lokaler?
¡
¡
Ja
¡
Nei
Vet ikke
Hvis ja, i hvor stor grad er du tilfreds med
kvaliteten på lokalene?
¡
1. Svært liten
¡
grad
2. Ganske
¡
liten grad
3. Litt liten
¡
grad
4. Litt stor
¡
grad
5. Ganske stor
¡
grad
6. Svært stor
grad
utstyret i lokalene?
¡
1. Svært liten
grad
¡
2. Ganske
liten grad
¡
3. Litt liten
grad
¡
4. Litt stor
grad
¡
5. Ganske stor
grad
¡
6. Svært stor
grad
Ergoterapi og fysioterapitjenesten - side 3
RAPPORT 2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTENI TYDALKOMMUNE
19
VEDLEGG
Vedlegg2
Spørreskjema
side4
Personalets kompetanse
I hvor stor grad synes du
de ansatte i tjenesten gjør en god jobb?
¡
1. Svært liten
¡
grad
2. Ganske
¡
liten grad
3. Litt liten
¡
grad
¡
4. Litt stor
grad
5. Ganske stor
¡
grad
6. Svært stor
¡
0. Vet ikke
¡
0. Vet ikke
¡
0. Vet ikke
grad
Samordning
Samarbeider ergo- /fysioterapeutene med andre tjenester for å hjelpe deg?
¡
¡
Ja
¡
Nei
Vet ikke
Hvis ja, innhentet terapeuten samtykke fra deg før det ble tatt kontakt med andre tjenester?
¡
¡
Ja
¡
Nei
Vet ikke
Hvis ja, i hvor stor grad er du fornøyd med hvordan samarbeidet fungerer?
¡
1. Svært liten
¡
grad
2. Ganske
¡
liten grad
3. Litt liten
¡
grad
4. Litt stor
¡
grad
5. Ganske stor
¡
grad
6. Svært stor
grad
Helhetsvurdering
alt i alt, hvor fornøyd er du med tjenestene du mottar fra ergo- /fysio-terapitjenesten?
¡
1. Svært liten
grad
¡
2. Ganske
liten grad
¡
3. Litt liten
grad
¡
4. Litt stor
¡
grad
5. Ganske stor
¡
grad
6. Svært stor
grad
Har du noen andre kommentarer til kvaliteten på ergo- /fysioterapi-tjenesten?
Ikke skriv kommentarer her som gjør det mulig for andre å forstå at det er du som har svart. Skriv heller ikke noe som andre kan
oppleve som sårende.
Jeg samtykker til at min kommentar kan benyttes i offentlig rapport og/eller internt utviklingsarbeid.
¡
Ja
¡
Nei
Kommentarer
Ergoterapi og fysioterapitjenesten - side 4
20
RAPPORT2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN
I TYDALKOMMUNE
NOTATER
VEDLEGG
RAPPORT 2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN I TYDAL KOMMUNE
21
NOTATER
22
RAPPORT 2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN I TYDAL KOMMUNE
NOTATER
RAPPORT 2015 - ERGO-/FYSIOTERAPITJENESTEN I TYDAL KOMMUNE
23
VI BRYR OSS
AMBIO Helse AS – Rådhusgata 9, 0151 Oslo
Telefon: 22 41 17 02 – Fax: 22 42 17 87 – email: [email protected]
www.ambio-helse.no
Rapport Tydal kommune 2015
Brukertilfredshet blant brukere av ergo-/fysioterapitjenesten
Om undersøkelsen:
Til sammen var det 36 brukere som svarte på undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 47 %, noe
AMBIO helse mener bør anses som akseptabelt for å danne et representativt utvalg. Utvalget som
fikk tilsendt spørreskjema(til sammen 77 respondenter), er tilfeldig utplukket på kommunal
fysioterapeuts liste over pasienter som mottar individuell fysioterapibehandling (totalt 227
personer).Det er derfor ikke sikkert at noen av personene som har svart, har hatt tjenester fra
ergoterapeut. Pasienter som har hatt gruppetilbud, sykehjemspasienter og pasienter som har hatt
fysioterapi gjennom helsestasjonen, er ikke omfattet av undersøkelsen. Pasienter som går til
behandling hos privat fysioterapeut med driftsavtale, har heller ikke vært med i utvalget.
I rapporten står det at «målgruppen for undersøkelsen var brukere av ergo-/fysioterapitjenesten i
Tydal kommune.» Som nevnt i avsnittet over, er det umulig å vite om brukere av ergoterapitjenesten
faktisk har svart. Det blir derfor mest riktig å knytte svarene opp mot de brukerne av
rehabiliteringstjenesten, som mottar tjeneste i form av individuell fysioterapibehandling.
Generelt sett viser rapporten at brukeren av tjenesten er godt fornøyd. 83 % svarer at de «alt i alt, er
i svært stor grad eller ganske stor grad fornøyd med tjenesten.» Hva hver enkelt legger til grunn for
hva det vil si «å være fornøyd», vil variere. Noen kan være fornøyd med tjenesten, selv om de ikke
når det funksjonsnivået de hadde ønsket. Andre blir kun fornøyd hvis de gjenvinner eller øker
funksjonsnivået etter behandlingen. Terapeut og bruker kan ha ulik oppfatning av hva som er
realistisk å oppnå.
Ingen av svarprosentene på de ulike spørsmålsstillingene, viste av brukerne var direkte misfornøyde.
Vi har likevel merket oss at ca. 26 % svarte «vet ikke» eller « i liten grad» til «svært liten grad» på
spørsmål om « man har fått opprettholdt eller blitt lettere å delta i aktiviteter utenfor hjemmet.»
Dette er et spørsmål som gir rom for vid tolkning. Hvor vanskelig var det for eksempel for pasienten å
delta på aktiviteter før behandlingen? Hva har vært utfordringen ved å delta i aktiviteter utenfor
hjemmet? – fysiske eller psykiske? På grunnlag av dette, har vi valgt og ikke vektlegge dette
spørsmålet i stor grad i forhold til å finne tiltak.
Vi ser at 84 % har svart at det er utarbeidet individuell plan for dem, og at behovene er ivaretatt i
denne. «Individuell plan» er et konkret tiltak (som krever kommunalt vedtak gjennom
forvaltningskontoret) for brukere med komplekse behov, og som mottar til dels omfattende tjenester
fra kommunen. Utvalget i denne undersøkelsen var i liten grad slike brukere. Det er derfor
nærliggende å tro at de som har svart har trodd/tolket det dit hen at en «individuell plan» er noe
annet, f.eks. et individuelt tilrettelagt treningsopplegg, enn det det egentlig er.
Dårligst score, fikk tjenesten på spørsmål «I hvor stor grad opplever du at du får informasjon om
andre tjenester du kan ha nytte av?» I underkant av 30 % svarte «i litt liten grad» til «svært liten
grad» på dette. Dette er derfor et punkt vi kan og bør forbedre oss på.
På grunnlag av rapporten har rehabiliteringstjenesten blitt enig om følgende tiltak/forbedringer:
-
-
-
Innføre faglig prioriteringsnøkkel for inntak av pasienter til fysioterapi. Det blir feil å
prioritere pasienter kun etter ventetid. Diagnose/akutt eller kronsikt funksjonstap - evt.
sammen med alder på pasient, må først og fremst ligge til grunn for prioriteringen.
Utarbeide serviceerklæringer for både fysioterapi og ergoterapitjenesten. En
serviceerklæring er en informasjon og en forventningsavklaring, som sier noe om hva
tjenesten skal tilby, men også hva som forventes av brukerne.
Forbedre muntlig og skriftlig informasjon til brukerne, både om egen tjeneste og andre
tjenester brukerne kan ha nytte av, gjennom
o Mer fokus og bevisstgjøring på temaet
o Vurdere om det skal anskaffes egen informasjonsskjerm på venterom
VI BRYR OSS
Rapport Tydal kommune 2015:
Brukertilfredshet
blant brukere av
hjemmesykepleie og
praktisk bistand
Denne rapporten beskriver resultatet fra spørreundersøkelser gjort blant brukere av
hjemmebaserte tjenester i Tydal kommune. Undersøkelsen ble gjennomført i mars/april 2015.
VI BRYR OSS
Brukerundersøkelsen er utført av AMBIO Helse AS på vegne
av Tydal kommune og er en kvalitetsmåling av kommunens
hjemmetbaserte tjenester.
Målgruppen for undersøkelsen var brukere av hjemmesykepleie og
praktisk bistand som var i stand til å være med på undersøkelsen.
Spørreskjemaet som ble benyttet i undersøkelsen er utarbeidet
av KS (Kommunenes Sentralforbund).
Oslo, mai 2015
INNHOLD
Innhold
Om undersøkelsen ......................................................................................................................................................... 04 - 05
Oppsummering og hovedfunn .................................................................................................................................................................................................... 04
Kontaktpersoner ............................................................................................................................................................................................................................. 04
Metode og utvalg ............................................................................................................................................................................................................................ 04
Målgruppe ...................................................................................................................................................................................................................... 04
Datainnsamling ............................................................................................................................................................................................................ 04
Utvalg .............................................................................................................................................................................................................................. 04
Spørreskjema ................................................................................................................................................................................................................................... 05
Tolkning av resultater ..................................................................................................................................................................................................................... 05
Resultater ....................................................................................................................................................................... 06 - 13
Generell vurdering .................................................................................................................................................................................................................. 06 - 07
Vurdering av resultat for beboeren .................................................................................................................................................................................... 08 - 09
Vurdering av brukermedvirkning ................................................................................................................................................................................................ 10
Vurdering av respektfull behandling ........................................................................................................................................................................................... 11
Vurdering av tilgjengelighet .......................................................................................................................................................................................................... 12
Vurdering av informasjon .............................................................................................................................................................................................................. 13
Oppsummering ................................................................................................................................................................................................................................ 14
Feilmarginer .......................................................................................................................................................................... 14
Vedlegg ........................................................................................................................................................................... 15 - 19
Vedlegg 1 Infobrev ........................................................................................................................................................................................................................... 14
Vedlegg 2 Spørreskjema ....................................................................................................................................................................................................... 16 - 19
RAPPORT 2015 - HJEMMEBASERTE TJENESTER TYDAL KOMMUNE
3
OM UNDERSØKELSEN
Om undersøkelsen
Oppsummering og hovedfunn
På oppdrag fra Tydal kommune har AMBIO Helse gjennomført en brukerundersøkelse hos brukere av hjemmebaserte tjenester. Undersøkelsen ble gjennomført mars/april
2015.
Hjemmebaserte tjenester vil si hjemmesykepleie og hjemmehjelp/
praktisk bistand. Noen mottar én av tjenestene og andre mottar
begge tjenestene, og dette er basert på individuelle behov.
Brukerundersøkelsen viser at brukernes overordnede tilfredshet med hjemmesykepleie er meget god. Mottakere av hjemmehjelp er mindre fornøyd. 85 % sier at de er helt enig eller enig
i påstanden “Alt i alt, jeg er fornøyd med hjemmesykepleien jeg
får”. 46 % sier seg helt enig eller enig i påstanden “Alt i alt, jeg er
fornøyd med den praktiske bistanden (hjemmehjelpen) jeg får. ”
Informasjon er kategorien med størst tilfredshet i undersøkelsen.
87 % sier seg enige i at de ansatte snakker klart og tydelig slik
at de forstår dem og 80 % har svart enig eller helt enig på at de
er kjent med hvordan de skal gå frem om de har noe å klage på.
Deretter følger kategorien respektfull behandling. Hele 93 % av
de som svarte på spørsmålet om de ansatte behandler meg med
respekt sa seg enig eller helt enig i dette. Ingen var uenig i dette
utsagnet.
Minst fornøyde er beboerne med kategorien brukermedvirkning. Kun 33 % er enig/helt enig i at de er med når det utarbeides planer for han/henne og 40 % har svart vet ikke på dette
spørsmålet. 47 % er enige i at de får være med å bestemme
hvilket tidspunkt de skal motta hjelp.
Totalt snitt på 5,1 ligger likt med landsgjennomsnittet Dette
landsgjennomsnittet er beregnet på 14 av totalt 428 kommuner
i landet, altså kun et lite utvalg. Om dette utvalget er et representativt sammenlikningsgrunnlag er en vurderingssak.
Kontaktpersoner
Kontaktpersoner for undersøkelsen i hjemmebaserte tjenester
i Tydal kommune har vært Heidi Selboe Welve, Omsorgsleder.
Prosjektleder i AMBIO Helse AS har vært Johan C. Tønnesen.
Metode og utvalg
Målgruppe
Målgruppen for denne undersøkelsen var brukere av hjemmebaserte tjenester, herunder hjemmesykepleie og praktisk
bistand/hjemmehjelp, mars/april 2015.
Datainnsamling
Datainnsamlingen har foregått postalt med utsending av spørreskjema som hver enkelt bruker har svart på. Skjemaene ble
sendt ut sammen med et informasjonsskriv om undersøkelsen.
Hvert enkelt skjema består av påstander der respondenten krysser av etter hvilken grad de er enig eller uenig, det var også mulig å skrive en kommentar til slutt. Undersøkelsen ble besvart
hjemme hos hver enkelt bruker og returnert i vedlagt frankert
returkonvolutt. Utsendelse og datainnsamling er utført av Ambio Helse. Spørreskjemaene ble sendt ut uke 12. Svarfrist var
uke 15, 10/4-15.
Utvalg
I Tydal kommune var det 40 personer som mottok hjemmebaserte tjenester i mars 2015 da brukerundersøkelsen ble gjennomført. Av disse ble 40 personer ansett som i stand til å besvare undersøkelsen, dette utgjør 100 % av brukerne. Av disse var det 16
brukere som svarte, dette gir en svarprosent på 40 %, noe som
ansees som akseptabelt for å kunne danne et representativt utvalg. Ikke alle respondentene har svart på alle spørsmålene, derfor er det statistiske grunnlaget noe ulikt fordelt pr. spørsmål.
Kvinner er den dominerende gruppen og utgjør 80 % av utvalget
og menn utgjør 20 %. Aldersmessig er de fleste over 80 år.
BAKGRUNNSINFORMASJON
Kjønn
Alder
Mottakere
av tjenester
4
Kvinne
80 %
Mann
20 %
Under 67 år
0%
67-79 år
12.5 %
80-90 år
75 %
Eldre enn 90 år
12.5 %
Hjemmesykepleie
75 %
Praktisk bistand/hj.hjelp
63 %
Begge deler
56 %
RAPPORT 2015 - HJEMMEBASERTE TJENESTER TYDAL KOMMUNE
OM UNDERSØKELSEN
Spørreskjema
Spørreskjemaet er designet slik at det skal være svært lett for
beboerne å være med på undersøkelsen. De fleste spørsmål
er formulert slik at beboerne blir bedt om å svare “Helt uenig”,
“Uenig”, “Litt uenig”, “Litt enig”, “Enig”, “Helt Enig” eller “Vet ikke”
på spørsmålene. Spørreskjemaet er utarbeidet av Kommunenes
landsforbund (KS). Spørreskjemaene ble sendt ut til brukerne
etter lister fra Tydal kommune. Disse ble sendt ut sammen med
et informasjonsbrev til brukeren og med ferdig frankert returkonvolutt.
Tolkning av resultater
I en slik undersøkelse måler vi tilfredsheten til brukerne. Det vil
si at vi måler brukernes subjektive opplevelse av hvor fornøyde
eller misfornøyde de er.
Det er viktig å bemerke seg at brukerne vil svare ut i fra sine
personlige erfaringer, samt forventningene de har til tjenesten.
Det vil si at om erfaringene er lik forventningene eller bedre enn
forventningene, vil brukeren være tilfreds. I motsatt fall vil man
ha utilfredse brukere.
Forventningene vil oppstå på forskjellige måter. For eksempel
hva man har hørt hos venner, bekjente, media og hvilken kjennskap en har til tjenestene.
Siden resultatet av en slik undersøkelse er avhengig av både
erfaringer og forventninger vil også arbeidet i etterkant bestå av
å håndtere begge disse dimensjonene. Kvalitetsutvikling betyr
ikke bare å jobbe med å forbedre brukernes erfaringer. I mange
tilfeller vil det være like aktuelt å håndtere og påvirke brukernes
forventinger. Dette kan gjøres gjennom å ha en aktiv dialog samt
å kommunisere og informere beboerne om tjenestens innhold
og tilbud.
Hva er et tilfredsstillende nivå?
I en slik subjektiv undersøkelse er det ikke lett å definere eksakt
hva som er et tilfredsstillende nivå, høyt nivå eller dårlig nivå.
Oslo bystyre behandlet 21.4.1999 bystyresak 204/99 “Kvalitet
og kvalitetsmåling i pleie- og omsorgstjenestene”. Der ble det
lagt til grunn at dersom færre enn 80 % svarer “fornøyd” eller
“svært fornøyd” så skal det iverksettes nærmere vurdering
av forholdene. Dette nivået anser vi som tilfredsstillende for
kvalitetsmåling.
RAPPORT 2015 - HJEMMEBASERTE TJENESTER TYDAL KOMMUNE
5
RESULTATER
Resultater
Generell vurdering
Brukerundersøkelsen viser at brukernes overordnede tilfredshet med hjemmebaserte tjenester er god. Mottakerne er fornøyd
med hjemmesykepleien, men mindre fornøyde med praktisk bistand. 85 % sier at de er helt enig eller enig i påstanden “Alt i alt, jeg er
fornøyd med hjemmesykepleien jeg får”. Kun 46 % sier seg helt enig eller enig i påstanden “Alt i alt, jeg er fornøyd med den praktiske
bistanden (hjemmehjelpen) jeg får. ”
De er minst fornøyd med muligheten for brukermedvirkning. Under kategoriene informasjon og respektfull behandling er beboerne
godt fornøyde. Totalt snitt ligger på nivå med landsgjennomsnittet.
0%
Alt i alt, jeg er fornøyd med den hjemmesykepleien jeg får:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
Alt i alt, jeg er fornøyd med den praktiske bistanden
(hjemmehjelpen jeg får:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
6
10%
20%
30%
40%
50%
60% 70%
61.5%
80%
90%
100%
23.1%
15.4%
30.8%
15.4%
23.1%
7.7%
23.1%
RAPPORT 2015 - HJEMMEBASERTE TJENESTER TYDAL KOMMUNE
RESULTATER
Nedenfor vises en tabell med oversikt over spørsmålene i spørreskjemaet. Tabellen gir en framstilling med gjennomsnittskår
pr. spørsmål for Tydal kommune og andre kommuner som har gjennomført samme type undersøkelse pr. april 2015. I tabellen kan
vi lese at Tydal kommune skårer bedre enn landsgjennomsnittet, mens kommunen på enkelte spørsmål ligger noe under.
Gjennomsnittlig tilfredshet Norge er basert på 14 kommuner som hadde gjennomført samme type undersøkelse pr. april 2015.
Om dette er et representativt utvalg for hele landet er en vurderingssak.
SPØRSMÅL
GJENNOMSNITTLIG
TILFREDSHET TYDAL
INDEKS
GJENNOMSNITTLIG
TILFREDSHET NORGE
De ansatte vet hva de skal gjøre når de kommer hjem til meg
4.7
74
5.2
De ansatte utfører arbeidsoppgavene på en god måte
5.3
85
5.3
De ansatte har nok tid til oppgavene de skal gjøre hos meg
4.8
76
4.7
De ansatte er omsorgsfulle
5.3
86
5.4
Jeg er fornøyd med den hjelpen jeg får til personlig hygiene
5.3
86
5.2
Jeg er fornøyd med den hjelpen jeg får til å ta medisiner
5.3
85
5.0
Jeg er fornøyd med den hjelpen jeg får til matlaging
5.6
92
5.4
Jeg er fornøyd med den hjelpen jeg får til rengjøring av boligen
4.5
70
4.7
Jeg får være med å bestemme hvilken hjelp jeg skal motta
4.9
78
4.9
Jeg får være med å bestemme når (til hvilket tidspunkt)
jeg skal motta hjelp
4.7
73
4.3
Jeg får være med å bestemme hvordan hjelpen skal utføres
5.4
88
4.6
Jeg er med når det utarbeides planer som angår meg
(som f.eks tiltaksplaner, individuell plan)
4.4
69
3.8
De ansatte behandler meg med respekt
5.7
93
5.5
Nye, ansatte viser legitimasjon når de kommer
4.5
69
3.1
De ansatte hører på meg hvis jeg har noe å klage på
5.3
86
5.0
Det tok kort tid fra jeg søkte om hjelp til jeg fikk det
5.6
92
5.1
Jeg er fornøyd med antall timer jeg får hjelp
4.8
75
4.8
De ansatte kommer til avtalt tid
4.9
79
4.6
De ansatte gir beskjed dersom det blir forsinkelser
4.5
69
4.1
Jeg er fornøyd med muligheten til å få kontakt med
tjenesten over telefon
5.5
89
5.2
Tjenesten jeg får hjemme gjør at jeg føler meg trygg
5.5
89
5.2
Jeg får god informasjon om tjenesten jeg får
5.3
87
4.8
Jeg vet hva som står i vedtaket mitt
5.3
85
4.4
Jeg får god informasjon om hva de ansatte skal gjøre
5.1
81
4.7
De ansatte snakker klart og tydelig slik at jeg forstår dem
5.6
93
5.3
Jeg er kjent med hvordan jeg skal gå frem om jeg har noe å klage på
5.3
86
4.6
Alt i alt, jeg er fornøyd med den hjemmesykepleien jeg får
5.5
89
5.2
Alt i alt, jeg er fornøyd med den praktiske bistanden
(hjemmehjelpen) jeg får
4.8
76
5.1
RAPPORT 2015 - HJEMMEBASERTE TJENESTER TYDAL KOMMUNE
7
RESULTATER
Vurdering av resultat for beboeren
I denne kategorien er det store forskjeller i tilfredshetsnivå. Flesteparten har svart at de er enige i at de er fornøyde med hjelpen de får til
å ta medisiner, hele 87 % er enige eller helt enige i denne påstanden. 75 % sier seg enige i at de får den hjelpen de trenger for å bo hjemme
og 73 % mener at de ansatte er omsorgsfulle. Påstanden som trekker ned gjennomsnittet i denne kategorien er «Jeg er fornøyd med
hjelpen jeg får til matlaging» . Kun 33 % er enige/helt enige i dette, mens 17 % er litt uenige og 50 % har svart vet ikke. Den høye andelen
av antall «vet ikke» på dette spørsmålet må sees i sammenheng med at flere av respondentene ikke mottar denne tjenesten.
0%
De ansatte vet hva de skal gjøre når de kommer hjem til meg:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
10%
De ansatte er omsorgsfulle:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
Jeg får den hjelpen jeg trenger slik at jeg kan bo hjemme:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
8
30% 40%
37.5%
25.0%
25.0%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
6.3%
6.3%
De ansatte utfører arbeidsoppgavene på en god måte:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
De ansatte har nok tid til oppgavene de skal gjøre hos meg:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
20%
50.0%
25.0%
25.0%
37.5%
25.0%
12.5%
12.5%
6.3%
6.3%
53.3%
20.0%
13.3%
6.7%
6.7%
37.5%
37.5%
12.5%
12.5%
RAPPORT 2015 - HJEMMEBASERTE TJENESTER TYDAL KOMMUNE
RESULTATER
0%
Jeg er fornøyd med den hjelpen jeg trenger til personlig
hygiene:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
Jeg er fornøyd med den hjelpen jeg får til å ta medisiner:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
Jeg er fornøyd med den hjelpen jeg får til matlaging:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
Jeg er fornøyd med den hjelpen jeg får til rengjøring
av boligen:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
RAPPORT 2015 - HJEMMEBASERTE TJENESTER TYDAL KOMMUNE
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
40.0%
20.0%
6.7%
6.7%
26.7%
53.3%
33.3%
13.5%
8.3%
25.0%
16.7%
50.0%
23.1%
30.8%
15.4%
30.8%
9
RESULTATER
Vurdering av brukermedvirkning
73 % sier seg enig eller helt enig i at de får være med å bestemme hvordan hjelpen skal utføres. 40 % svarer vet ikke på spørsmålet
om jeg er med når det utarbeides planer som angår meg og kun 33 % er enige i at de får være med på dette. 47 % er enig i at de får være
med å bestemme når de skal motta hjelp og 73 % er enig eller helt enig i at de får være med å bestemme hvilken hjelp de skal motta.
0%
Jeg får være med å bestemme hvilken hjelp meg skal motta:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
Jeg får være med å bestemme når (til hvilket tidspunkt)
jeg skal motta hjelp:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
Jeg får være med å bestemme hvordan hjelpen skal utføres:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
Jeg er med når det utarbeides planer som angår meg
(som for eksempel tiltaksplaner, individuell plan:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
10
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
40.0%
13.3%
20.0%
26.7%
33.3%
13.3%
20.0%
13.3%
20.0%
40.0%
33.3%
6.7%
20.0%
20.0%
13.3%
13.3%
13.3%
40.0%
RAPPORT 2015 - HJEMMEBASERTE TJENESTER TYDAL KOMMUNE
RESULTATER
Vurdering av respektfull behandling
Hele 93 % som har svart på dette spørsmålet er helt enig eller enig i at de ansatte behandler dem med respekt. 73 %
føler de blir hørt om de har noe å klage på.
0%
De ansatte behandler meg med respekt:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
Nye, ansatte viser legitimasjon når de kommer:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
De ansatte hører på meg hvis jeg har noe å klage på:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
RAPPORT 2015 - HJEMMEBASERTE TJENESTER TYDAL KOMMUNE
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
73.3%
20.0%
6.7%
42.9%
14.3%
7.1%
28.6%
7.1%
46.7%
26.7%
6.7%
6.7%
13.3%
11
RESULTATER
Vurdering av tilgjengelighet
100 % sier seg enig eller helt enig i at det tok kort tid fra de søkte om hjelp til de fikk det. Så mye som 73 % sier at hjemmetjenesten
de mottar gjør dem trygg og 67 % er fornøyd med muligheten for å få kontakt med tjenesten over telefon.
0%
Det tok kort tid fra jeg søkte om hjelp til jeg fikk det:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Jeg er fornøyd med antall timer jeg får hjelp:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
De ansatte kommer til avtalt tid:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
De ansatte gir beskjed dersom det blir forsinkelser:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
Jeg er fornøyd med muligheten til å få kontakt med
tjenesten over telefon:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
Tjenestene jeg får hjemme gjør at jeg føler meg trygg:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
12
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
60.0%
40.0%
33.3%
26.7%
6.7%
13.3%
6.7%
13.3%
33.3%
33.3%
13.3%
13.3%
6.7%
26.7%
33.3%
6.7%
13.3%
6.7%
13.3%
46.7%
20.0%
6.7%
26.7%
60.0%
13.3%
6.7%
6.7%
13.3%
RAPPORT 2015 - HJEMMEBASERTE TJENESTER TYDAL KOMMUNE
RESULTATER
Vurdering av informasjon
Denne kategorien hadde høyest gjennomsnittscore i hele undersøkelsen. De aller fleste av brukerne synes at de ansatte snakker klart
og tydelig slik at de forstår de, 87 % har svart helt enig eller enig på dette. 80 % svarer at de vet hvordan de skal gå frem dersom de har
noe å klage på. 67 % av brukerne svarer enig/helt enig på «jeg vet hva som står i vedtaket mitt», mens 20 % har krysset av vet ikke på
dette punktet.
0%
Jeg får god informasjon om tjenesten jeg får:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
Jeg vet hva som står i vedtaket mitt:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
Jeg får god informasjon om hva de ansatte skal gjøre:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
De ansatte snakker klart og tydelig slik at jeg forstår dem:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
Jeg er kjent med hvordan jeg skal gå frem hvis jeg
har noe å klage på:
Helt enig .................................................................................................
Enig .........................................................................................................
Litt enig ...................................................................................................
Litt uenig .................................................................................................
Uenig .......................................................................................................
Helt uenig ...............................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
RAPPORT 2015 - HJEMMEBASERTE TJENESTER TYDAL KOMMUNE
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
42.9%
28.6%
14.3%
14.3%
40.0%
26.7%
6.7%
6.7%
20.0%
40.0%
33.3%
20.0%
6.7%
66.7%
20.0%
6.7%
6.7%
53.3%
26.7%
6.7%
6.7%
6.7%
13
FEILMARGINER
Oppsummering
Brukerundersøkelsen viser at brukernes overordnede tilfredshet
med hjemmesykepleien er meget god. 85 % sier seg helt enig
eller enig i at de er fornøyde med hjemmesykepleien. Den overordnede tilfredsheten med praktisk bistand er noe lavere.
46 % av de spurte har sagt seg enig eller helt enig i påstanden:
“Alt i alt, jeg er fornøyd med den praktiske bistanden jeg får.”
Resultatet er litt under landsgjennomsnittet.
Informasjon er kategorien med størst tilfredshet i undersøkelsen. 87 % sier seg enige i at de ansatte snakker klart og tydelig
slik at de forstår dem og 80 % har svart enig eller helt enig på at
de er kjent med hvordan de skal gå frem om de har noe å klage
på. Deretter følger kategorien respektfull behandling. Hele 93 %
av de som svarte på spørsmålet om de ansatte behandler meg
med respekt sa seg enig eller helt enig i dette. Ingen var uenig i
dette utsagnet.
Feilmarginer
I alle statistiske undersøkelser vil det være en viss usikkerhet rundt resultatene siden vi kun har svar fra et utvalg av populasjonen. Nøyaktig fastsettelse av feilmarginen vil basere seg på hvor stor usikkerhet vi er villige til
å akseptere. Normalt sett er det vanlig å basere seg på 95
prosents sannsynlighet for at resultatet er riktig.
For denne undersøkelsen, som har en total antall populasjon
på 40 brukere av hjemmebaserte tjenester, har vi fått svar av 16
brukere. På 90 % konfidensnivå gir det oss en feilmargin på 16 %.
Vi kan da si at vi er 90 % sikker på at dersom alle brukerne hadde avgitt svar, så ville svarene falle innenfor +/- 16 % av svarene i
denne undersøkelsen.
Minst fornøyde er beboerne med kategorien brukermedvirkning. Kun 33 % er enig/helt enig i at de er med når det utarbeides
planer for han/henne og kun 47 % er enige i at de får være med å
bestemme hvilket tidspunkt de skal motta hjelp.
14
RAPPORT 2015 - HJEMMEBASERTE TJENESTER TYDAL KOMMUNE
VEDLEGG
Vedlegg
Vedlegg1
Infobrev l undersøkelsen
RAPPORT2015 - HJEMMEBASERTE
TJENESTER
TYDALKOMMUNE
15
VEDLEGG
Vedlegg2
Spørreskjema
side1
PLO Hjemmetjenesten - brukere
Tydal/Hjemmebaserte tjenester
Engangspassord: 4D8Z5YPU
http://svar.bedrekommune.no - Registreringsperiode: fra 01.01.15 til 31.12.15
Bakgrunnsspørsmål
SLIK IVARETAS DIN ANONYMITET
Din besvarelse vil bli behandlet anonymt overfor tjenesten du svarer for og andre utenforstående.
Virksomheten du svarer for vil ikke motta opplysninger som kan identifisere enkeltbesvarelser. Det vil dessuten bare bli utarbeidet
rapporter dersom det er 5 eller flere besvarelser i enheten/avdelingen.
Svar på Bakgrunnsspørsmål kan bare hentes ut på kommunenivå/overordnet nivå og vil derfor ikke vise tilbake til den enkelte
virksomhet/enhet/avdeling.
Vær imidlertid oppmerksom på at alle åpne kommentarer du eventuelt gir avslutningsvis i skjemaet, videresendes til virksomhetens
leder i en egen kommentarrapport. Du må derfor ikke oppgi personlige opplysninger som navn eller andre ting som kan identifisere
deg.
INFORMASJON TIL UNDERSØKELSEN
Nedenfor har vi satt opp en del påstander om hva du synes om tjenesten du får.
Du skal gjøre en vurdering av tjenesten på en skala fra 1 til 6
1 er helt uenig 2 uenig, 3 litt uenig, 4 litt enig, 5 enig og 6 er helt enig.
Sett kryss i den ruta du mener stemmer best med din oppfatning.
Dersom du ikke vet hva du skal svare eller at påstandene ikke passer for deg, kan du krysse av på svaralternativet Vet ikke
Først ønsker vi at du svarer på noen bakgrunnsspørsmål.
Hvor gammel er du?
¡
¡
Under 67 år
67-79 år
¡
80-89 år
¡
90 år og over
Kjønn
¡
¡
Kvinne
Mann
Sett kryss ved den/de tjenesten(e) du mottar
Hjemmesykepleie
¡
Ja
¡
Nei
Tjenesten er:
¡
¡
Kommunal
Privat
Praktisk bistand til hjelp i hjemmet (hjemmehjelp)
¡
Ja
¡
Nei
Tjenesten er:
¡
Kommunal
¡
Privat
PLO Hjemmetjenesten - brukere - side 1
16
RAPPORT2015 - HJEMMEBASERTE
TJENESTER
TYDALKOMMUNE
VEDLEGG
Vedlegg2
Spørreskjema
side2
Resultat for brukeren
De ansatte vet hva de skal gjøre når de kommer hjem til meg
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
De ansatte utfører arbeidsoppgavene på en god måte
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
De ansatte har nok tid til oppgavene de skal gjøre hos meg
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
3. Litt uenig
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
De ansatte er omsorgsfulle
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
Jeg får den hjelpen jeg trenger slik at jeg kan bo hjemme
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
Jeg er fornøyd med den hjelpen jeg får til personlig hygiene
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
Jeg er fornøyd med den hjelpen jeg får til å ta medisiner
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
Jeg er fornøyd med den hjelpen jeg får til matlaging
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
Jeg er fornøyd med den hjelpen jeg får til rengjøring av boligen
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
0. Vet ikke
Brukermedvirkning
Jeg får være med å bestemme hvilken hjelp jeg skal motta
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
Jeg får være med å bestemme når (til hvilket tidspunkt) jeg skal motta hjelp
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
¡
Jeg får være med å bestemme hvordan hjelpen skal utføres
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
¡
Jeg er med når det utarbeides planer som angår meg (som for eksempel tiltaksplaner, individuell plan)
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
PLO Hjemmetjenesten - brukere - side 2
RAPPORT 2015 - HJEMMEBASERTETJENESTERTYDALKOMMUNE
17
VEDLEGG
Vedlegg2
Spørreskjema
side3
Respektfull behandling
De ansatte behandler meg med respekt
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
Nye, ansatte viser legitimasjon når de kommer
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
De ansatte hører på meg hvis jeg har noe å klage på
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
Tilgjengelighet
Det tok kort tid fra jeg søkte om hjelp til jeg fikk det
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
Jeg er fornøyd med antall timer jeg får hjelp
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
3. Litt uenig
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
De ansatte kommer til avtalt tid
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
De ansatte gir beskjed dersom det blir forsinkelser
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
Jeg er fornøyd med muligheten for å få kontakt med tjenesten over telefonen
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
Tjenesten jeg får hjemme gjør at jeg føler meg trygg
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
Informasjon
Jeg får god informasjon om tjenesten jeg får
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
3. Litt uenig
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
Jeg vet hva som står i vedtaket mitt
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
Jeg får god informasjon om hva de ansatte skal gjøre
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
De ansatte snakker klart og tydelig slik at jeg forstår dem
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
Jeg er kjent med hvordan jeg skal gå fram hvis jeg har noe å klage på
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
¡
4. Litt enig
PLO Hjemmetjenesten - brukere - side 3
18
RAPPORT 2015 - HJEMMEBASERTETJENESTERTYDALKOMMUNE
VEDLEGG
Vedlegg2
Spørreskjema
side4
Helhetsvurdering
Alt i alt, jeg er fornøyd med den hjemmesykepleien jeg får
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
¡
4. Litt enig
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
¡
5. Enig
¡
6. Helt enig
¡
0. Vet ikke
Alt i alt, jeg er fornøyd med den praktiske bistanden (hjemmehjelpen) jeg får
¡
1. Helt uenig
¡
2. Uenig
¡
3. Litt uenig
¡
4. Litt enig
Har du noen andre kommentarer om hjemmesykepleien og/eller den praktiske bistanden (hjemmehjelpen) du får?
Ikke skriv kommentarer her som gjør det mulig for andre å forstå at der er du som har svart
Skriv heller ikke noe som andre kan oppleve som sårende.
Jeg samtykker til at mine kommentarer kan benyttes i offentlig rapport og/eller internt utviklingsarbeid
¡
Ja
¡
Nei
Kommentarer
PLO Hjemmetjenesten - brukere - side 4
RAPPORT2015 - HJEMMEBASERTE
TJENESTER
TYDALKOMMUNE
19
VI BRYR OSS
AMBIO Helse AS – Rådhusgata 9, 0151 Oslo
Telefon: 22 41 17 02 – Fax: 22 42 17 87 – email: [email protected]
www.ambio-helse.no
VI BRYR OSS
Rapport Tydal kommune 2015:
Tilfredshet blant
pårørende av beboere
ved Tydal sykehjem
Denne rapporten beskriver resultatet fra spørreundersøkelser gjort blant pårørende av
beboere ved Tydal sykehjem i Tydal kommune. Undersøkelsen ble gjennomført i mai 2015.
VI BRYR OSS
Brukerundersøkelsen er utført av AMBIO Helse AS på vegne
av Tydal kommune og er en kvalitetsmåling av kommunens
sykehjem.
Målgruppen for undersøkelsen var pårørende til beboere ved
Tydal sykehjem.
Spørreskjemaet som ble benyttet i undersøkelsen er utarbeidet
av KS (Kommunenes Sentralforbund).
Oslo, juni 2015
INNHOLD
Innhold
Om undersøkelsen ......................................................................................................................................................... 04 - 05
Oppsummering og hovedfunn .................................................................................................................................................................................................... 04
Kontaktpersoner ............................................................................................................................................................................................................................. 04
Metode og utvalg ............................................................................................................................................................................................................................ 04
Målgruppe ...................................................................................................................................................................................................................... 04
Datainnsamling ............................................................................................................................................................................................................ 04
Utvalg .............................................................................................................................................................................................................................. 04
Spørreskjema ................................................................................................................................................................................................................................... 05
Tolkning av resultater ..................................................................................................................................................................................................................... 05
Resultater ....................................................................................................................................................................... 06 - 15
Generell vurdering ........................................................................................................................................................................................................................... 06
Vurdering av resultat for beboeren ................................................................................................................................................................................... 07 - 09
Vurdering av trivsel ......................................................................................................................................................................................................................... 10
Vurdering av brukermedvirkning ................................................................................................................................................................................................ 11
Vurdering av respektfull behandling ........................................................................................................................................................................................... 12
Vurdering av tilgjengelighet .......................................................................................................................................................................................................... 13
Vurdering av informasjon .............................................................................................................................................................................................................. 14
Oppsummering ................................................................................................................................................................................................................................ 15
Feilmarginer .......................................................................................................................................................................... 15
Vedlegg ........................................................................................................................................................................... 16 - 21
Vedlegg 1 Infobrev ........................................................................................................................................................................................................................... 16
Vedlegg 2 Spørreskjema ....................................................................................................................................................................................................... 17 - 21
Notater ........................................................................................................................................................................... 22 - 23
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
3
OM UNDERSØKELSEN
Om undersøkelsen
Oppsummering og hovedfunn
Metode og utvalg
På oppdrag fra Tydal kommune har AMBIO Helse gjennomført
en brukerundersøkelse blant pårørende av beboerne på
sykehjemmet i kommunen. Kommunen har ett sykehjem
som dekker hele kommunen. Pårørende til samtlige
beboere ble invitert til å delta. Sykehjemmet består av
2 sykehjemsavdelinger og en skjermet enhet for demente.
Undersøkelsen ble gjennomført mai 2015.
Målgruppe
Målgruppen for denne undersøkelsen var pårørende til beboere
Tydal sykehjem i mai 2015.
Datainnsamling
Datainnsamlingen har foregått postalt. Hver enkelt pårørende
har svart på et spørreskjema som ble sendt ut sammen med
et informasjonsskriv og en ferdig frankert returkonvolutt.
Spørreskjemaene ble så sendt i retur til AMBIO Helse. AMBIO
Helse har vært ansvarlig for å implementere alle svarene i
bedrekommune.no sin elektroniske løsning.
Brukerundersøkelsen viser at de pårørendes overordnede tilfredshet med sykehjemmet/omsorgsboligen er høy. Hele 83 % svarer at
de i ganske stor grad eller svært stor grad opplever at beboeren er
fornøyd med sykehjemmet/omsorgsboligen”.
Utvalg
Spørreundersøkelsen er delt opp i seks ulike kategorier med tilhørende spørsmål samt en helhetsvurdering. Respektfull behandling
og trivsel var kategoriene med størst tilfredshet i undersøkelsen.
De pårørende opplever at de ansatte behandler beboerne med
respekt og at beboerne trives sammen de ansatte, at de trives
på rommet og at de føler seg trygge.
I Tydal Kommune var det 12 pårørende som ble invitert til
å delta i undersøkelsen. Av disse var det 6 som svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 50 % Deltakelsen er
prosentvis god, men på grunn av veldig få respondenter i denne
undersøkelsen må det tas forbehold på resultatene. I tillegg har
vi av hensyn til personvernet utelatt all bakgrunnsinformasjon
fra rapporten.
Minst fornøyde er de pårørende med kategoriene informasjon
og brukermedvirkning med et totalt snitt på 4,4 og 4,5.
Under kategoriene resultat for beboeren og tilgjengelighet er
de pårørende generelt fornøyd.
BAKGRUNNSINFORMASJON
Totalt snitt på 4,9 ligger over landsgjennomsnittet (4,5). Dette
landsgjennomsnittet er beregnet på 21 av totalt 428 kommuner i
landet som har gjennomført denne brukerundersøkelsen i 2015.
Altså kun et lite utvalg. Om dette utvalget er et representativt
sammenlikningsgrunnlag er en vurderingssak.
Slektsmessig
Ektefelle/samboer til beboer
-
tilknytning
Barn av beboer
-
Annen tilknytning-
Svarfordeling
Tydal Sykehjem
100 %
Kontaktpersoner
Kontaktpersoner for undersøkelsen blant pårørende til beboere
i Tydal Kommune har vært Omsorgsleder Heidi Selboe Welve .
Prosjektleder i AMBIO Helse AS har vært Johan C. Tønnesen.
4
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
OM UNDERSØKELSEN
Spørreskjema
Hva er et tilfredsstillende nivå?
Spørreskjemaet er designet slik at det skal være svært lett
for den pårørende å være med på undersøkelsen. De fleste
spørsmålene er formulert slik at den pårørende blir bedt om
å svare; “I hvor stor grad er du fornøyd med…” “I hvilken
grad opplever du at…”. Deretter blir respondenten bedt om å
krysse av i et de 6 alternativene som skal si noe om respondentens opplevelse av tilfredshet. Fra “svært liten grad” og opp
til “svært stor grad” eller alternativet “vet ikke”. Spørreskjemaet
er utarbeidet av Kommunenes landsforbund (KS).
I en slik subjektiv undersøkelse er det ikke lett å definere eksakt
hva som er et tilfredsstillende nivå, høyt nivå eller dårlig nivå.
Oslo bystyre behandlet 21.4.1999 bystyresak 204/99 “Kvalitet
og kvalitetsmåling i pleie- og omsorgstjenestene”. Der ble det
lagt til grunn at dersom færre enn 80 % svarer “fornøyd” eller
“svært fornøyd” så skal det iverksettes nærmere vurdering av
forholdene. I dette tilfellet tilsvarer det punktene “ganske stor
grad” og “svært stor grad”. Dette nivået anser vi som tilfredsstillende for kvalitetsmåling.
Tolkning av resultater
I en slik undersøkelse måler vi tilfredsheten til de pårørende.
Det vil si at vi måler de pårørendes subjektive opplevelse og vurdering av hvor fornøyde eller misfornøyde de er med tjenesten.
For eksempel dersom man spør om pårørendes vurdering av
maten som serveres, er vurderingen basert på egne observasjoner og/eller samtaler med beboeren. Samtidig veies dette opp
mot de forventningene de pårørende har til tilbudet.
Det vil si at om erfaringene er lik forventningene eller bedre
enn forventningene, vil de pårørende være tilfreds. I motsatt fall
vil man ha utilfredse pårørende.
Forventningene vil oppstå på forskjellige måter. For eksempel
hva man har hørt hos venner, bekjente, informasjon fra media
og hvilken kjennskap en har til tjenestene.
Siden resultatet av en slik undersøkelse er avhengig av både
erfaringer og forventninger vil også arbeidet i etterkant bestå av
å håndtere begge disse dimensjonene. Kvalitetsutvikling betyr
ikke bare å jobbe med å forbedre de pårørendes erfaringer.
I mange tilfeller vil det være like aktuelt å håndtere og påvirke
de pårørendes forventinger. Dette kan gjøres gjennom å ha
en aktiv dialog samt å kommunisere og informere alle om
tjenestens innhold og tilbud.
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
5
RESULTATER
Resultater
Generell vurdering
På generelt nivå er tilfredsheten med sykehjemmet høyt. Av alle pårørende som har svart har 83 % svart at de i ganske stor grad
eller i svært stor grad er enig i påstanden “alt i alt, opplever du at beboeren er fornøyd med sykehjemmet/omsorgsboligen?”
0%
Alt i alt, opplever du at beboeren er fornøyd med
sykehjemmet/omsorgsboligen?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
6
10%
20%
30%
40%
50% 60%
50.0%
70%
80%
90%
100%
33.3%
16.7%
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
RESULTATER
Vurdering av resultat for beboeren
Undersøkelsen viser at de pårørende er meget fornøyd med maten som serveres på sykehjemmene. 100 % er i svært stor grad
fornøyd med dette. Ikke alle synes måltidene har en hyggelig sosial ramme da kun 33 % er fornøyd. Under punktet om tilbud om
materservering på kveld/natt har en andel på 33 % svart “vet ikke”, men ingen er direkte misfornøyd med tilbudet. Alle opplever at
beboerne får den hjelpen de trenger til personlig hygiene og at de fleste mener beboeren har muligheten til privatliv. Svarene er mer
spredte når det gjelder oppfatningen om beboerne har mulighet til å komme ut i frisk luft. 50 % har svart innenfor svaralternativene
“svært liten grad, “ganske liten grad” og litt liten grad” på dette punktet. Når det gjaldt mulighet for å motta legehjelp, å komme til
tannlege og få smertelindring ved behov var resultatene gode, mens det er større usikkerhet om beboeren får den fysioterapitjenesten
han/hun har behov for. Spørsmålet om beboernes deltakelse i aktivitetstilbudet og tilfredsheten med kultur/underholdningstilbudet
ga en del spredte svar.
I hvor stor grad er du fornøyd med...
... maten som serveres beboeren?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... den sosiale rammen rundt beboerens måltid?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... tilbudet om matservering til beboeren på kveld/natt?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... hjelpen beboeren får til personlig hygiene?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60% 70%
100%
80%
90%
100%
16.7%
16.7%
16.7%
16.7%
33.3%
33.3%
33.3%
33.3%
66.7%
33.3%
7
RESULTATER
0%
10%
... muligheten beboeren har til privatliv?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
20%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
50.0%
16.7%
16.7%
16.7%
... muligheten beboeren har til å komme ut i frisk luft?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
16.7%
16.7%
16.7%
33.3%
16.7%
... legehjelpen beboeren får når det er behov for det?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
50.0%
50.0%
... fysioterapitjenesten beboeren får når det er behov for det?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
16.7%
16.7%
16.7%
16.7%
16.7%
16.7%
... beboerens mulighet til å komme til tannlege?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
8
30%
50.0%
50.0%
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
RESULTATER
0%
... smertelindringen beboeren får når det er behov for det?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... beboerens deltakelse i aktiviteter?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... det kultur/underholdningstilbudet som blir
tilbudt beboeren?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
83.3%
16.7%
16.7%
16.7%
16.7%
33.3%
16.7%
16.7%
33.3%
16.7%
33.3%
9
RESULTATER
Vurdering av trivsel
100 % av de pårørende har inntrykk av at beboeren trives godt på rommet/leiligheten og alle mener at beboerne føler seg
trygge på sykehjemmet. Hele 100 % mener at beboerne trives godt sammen med de ansatte. Det er noe mer spredte svar på om
de pårørende mener beboerne trives med hverandre og 33 % har svart vet ikke på dette. De aller fleste mener at baderommet
er godt tilpasset beboerens behov.
I hvor stor grad opplever du at...
0%
10% 20%
16.7%
... beboeren trives på rommet/i leiligheten?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
83.3%
... beboeren føler seg trygg?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
66.7%
33.3%
... beboeren trives sammen med de ansatte?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
66.7%
33.3%
... beboeren trives sammen med de andre beboerne?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
16.7%
33.3%
33.3%
... baderommet er tilrettelagt for beboeren?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
10
30%
50.0%
33.3%
16.7%
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
RESULTATER
Vurdering av brukermedvirkning
De pårørende føler at det er høy medbestemmelsesrett blant beboerne når det gjelder det å få stå opp når de selv vil og når de
ønsker å legge seg. 50 % er enige i at det legges til rette for at de får spise når de selv vil og 33 % har svart vet ikke på denne påstanden.
50 % har svart “vet ikke” på om beboeren får være med når det utarbeides planer for ham/henne. De pårørende opplever at de
i liten grad får være med når det utarbeides planer som angår beboeren. Alle respondentene er spurt om de har hatt en planlagt
samtale med pleiepersonalet om tjenestetilbudet til beboeren og av de som har svart ja på dette, opplevde alle denne samtalen
som meget nyttig.
I hvor stor grad opplever du at...
... beboeren får stå opp når han/hun vil?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... beboeren får legge seg når han/hun vil?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... det legges til rette for beboeren slik at han/hun får spise
når han/hun ønsker?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... beboeren får være med når det utarbeides planer (som for
eksempel pleieplan, tiltaksplan) som tjenesten planlegger fra
ham/henne?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
0%
10% 20%
16.7%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
66.7%
16.7%
16.7%
50.0%
33.3%
16.7%
33.3%
16.7%
33.3%
16.7%
16.7%
16.7%
50.0%
11
RESULTATER
Vurdering av respektfull behandling
Denne kategorien var en av to kategorier med høyest gjennomsnittsscore på hele brukerundersøkelsen. Nesten alle respondentene
er mer eller mindre enige i at verdigheten til beboerne blir ivaretatt. 83 % har svart i ganske stor grad eller svært stor grad om at de
ansatte behandler beboeren med respekt. De aller fleste føler at de ansatte hører på dersom beboeren har noe å klage på.
I hvor stor grad opplever du at...
0%
10%
... de ansatte behandler beboeren med respekt?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
83.3%
16.7%
... beboeren opplever at hans/hennes verdighet blir ivaretatt?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
50.0%
16.7%
16.7%
16.7%
... de ansatte hører på beboeren hvis det er noe å klage på?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
12
20%
50.0%
33.3%
16.7%
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
RESULTATER
Vurdering av tilgjengelighet
Det er litt spredte svar på om de pårørende mener at beboeren fikk sykehjemsplass/leilighet når de trengte det. 83 % mener at de
ansatte kommer når de trenger det. De aller fleste er fornøyde med muligheten til å snakke med pleiepersonalet og 83 % sier seg enig
i at beboeren har muligheten til å snakke med noen om det som er viktig for ham/henne. Det er en del usikkerhet rundt spørsmålet
om beboeren vet hvem som er hans/hennes kontaktperson.
I hvor stor grad opplever du at...
... beboeren fikk plass på sykehjemme/i omsorgsboligen
på han/hun trengte det?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... beboeren er trygg på at de ansatte kommer når han/
hun trenger det?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... beboeren vet hvem som er hans/hennes kontaktperson?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... beboeren har mulighet til å snakke med pleiepersonalet?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
... beboeren har mulighet til å snakke med noen om det
er noe som er viktig for ham/henne?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
0%
10%
20%
30% 40%
33.3%
33.3%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
16.7%
16.7%
50.0%
33.3%
16.7%
40.0%
20.0%
20.0%
20.0%
66.7%
16.7%
16.7%
50.0%
33.3%
16.7%
13
RESULTATER
Vurdering av informasjon
67 % av de pårørende mener beboeren får god informasjon om tjenesten han/hun får. Det er svært delte svar fra respondentene
om de mener at beboeren får god informasjon om aktivitets- og kulturtilbudet. 67 % mener at de ansatte snakker klart og tydelig med
beboeren og ingen er uenig i dette. Halvparten mener at beboeren er kjent med muligheten til å klage når han/hun har behov for det,
mens 33 % har svart vet ikke på denne påstanden.
I hvor stor grad synes du...
0%
10%
... beboeren får god informasjon om tjenesten han/hun får?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
50.0%
16.7%
16.7%
... beboeren får god informasjon om aktivitets- og
kulturtilbud?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
16.7%
33.3%
33.3%
16.7%
... de ansatte snakker klart og tydelig med beboeren?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
33.3%
33.3%
16.7%
16.7%
... beboeren er kjent med muligheten til å klage
når han/hun har behov for det?
Svært stor grad ......................................................................................
Ganske stor grad ....................................................................................
Litt stor grad ...........................................................................................
Litt liten grad ..........................................................................................
Ganske liten grad ...................................................................................
Svært liten grad .....................................................................................
Vet ikke ...................................................................................................
14
20%
16.7%
16.7%
33.3%
16.7%
33.3%
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
FEILMARGINER
Oppsummering
Brukerundersøkelsen viser at de pårørende opplever at beboerne
på generelt grunnlag er meget fornøyde med sykehjemmet i
Tydal kommune. 83 % sier at de opplever at beboeren er fornøyd
med sykehjemmet/omsorgsboligen.
Under alle de 6 kategoriene som undersøkelsen tar for seg,
scorer Tydal kommune over landsgjennomsnittet.
Trivsel og vurdering av respektfull behandling var punktene
med størst tilfredshet i undersøkelsen. De pårørende opplever
at beboerne trives godt sammen med de ansatte. Alle mener
beboerne føler seg trygge og at de ansatte behandler den ansatte
med respekt. Så å si alle mener baderommet er godt tilrettelagt
for beboeren.
Minst fornøyde er de pårørende med kategoriene brukermedvirkning og informasjon. Mange er usikre når det gjelder beboerens deltakelse i utarbeidelse av individuelle planer, og en del av
de pårørende opplever at de ikke er med når det skal utarbeides
planer for beboeren. Ikke alle pårørende har deltatt i en planlagt
samtale med pleiepersonalet om tjenestetilbudet til beboeren,
men de som har deltatt opplevde denne samtalen som veldig
nyttig.
Feilmarginer
I alle statistiske undersøkelser vil det være en viss usikkerhet rundt resultatene siden vi kun har svar fra et utvalg av populasjonen. Nøyaktig fastsettelse av feilmarginen vil basere seg på hvor stor usikkerhet vi er villige til
å akseptere. Normalt sett er det vanlig å basere seg på 95
prosents sannsynlighet for at resultatet er riktig.
For denne undersøkelsen, som har en total populasjon på 12 pårørende av beboere på sykehjem, har vi fått svar av 6 pårørende.
På 95 % konfidensnivå gir det oss en feilmargin på 28 %.
Vi kan da si at vi er 95 % sikker på at dersom alle brukerne hadde
avgitt svar, så ville svarene falle innenfor +/- 28 % av svarene i
denne undersøkelsen. Dette betyr at resultatene fra undersøkelsen har potensielt store avvik.
Under kategorien resultat for beboeren er de pårørende
generelt godt fornøyde, men det er enkeltpunkter som med
fordel kan følges opp nærmere i kvalitetsarbeidet videre.
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
15
VEDLEGG
Vedlegg
Vedlegg 1
Infobrev til undersøkelsen
16
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
VEDLEGG
Vedlegg 2
Spørreskjema side 1
Resultat for beboeren
I hvor stor grad er du fornøyd med:
Med maten som serveres beboeren?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Den sosiale rammen rundt beboerens måltid?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Tilbudet om matservering til beboeren på kveld/natt?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Hjelpen beboeren får til personlig hygiene?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Muligheten beboeren har til privatliv?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Muligheten beboeren har til å komme ut i frisk luft?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Legehjelpen beboeren får når det er behov for det?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Fysioterapitjenesten beboeren får når det er behov for det?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Beboerens mulighet til å komme til tannlege?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Smertelindringen beboeren får når det er behov for det?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Beboerens deltakelse i aktiviteter?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Det kultur/underholdningstilbudet som blir tilbudt beboeren?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
PLO institusjon - Pårørende - side 2
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
17
VEDLEGG
Vedlegg 2
Spørreskjema side 2
Trivsel
I hvor stor grad opplever du at
Beboeren trives på rommet/i leiligheten?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Beboeren føler seg trygg?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Beboeren trives sammen med de ansatte?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Beboeren trives sammen med de andre beboerne?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Baderommet er tilrettelagt for beboeren?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
PLO institusjon - Pårørende - side 3
18
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
VEDLEGG
Vedlegg 2
Spørreskjema side 3
Brukermedvirkning
I hvor stor grad opplever du at
Beboeren får stå opp når han/hun vil?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Beboeren får legge seg når han/hun vil?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Det legges til rette for beboeren slik at han/hun får spise når han/hun ønsker?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Beboeren får være med når det utarbeides planer (som for eksempel pleieplan, tiltaksplan, individuell plan) som tjenesten
planlegger for ham/henne?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Du er med når det utarbeides planer som angår beboeren. (som for eksempel tiltaksplaner, individuell plan)
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Planlagt samtale med pleiepersonale
Har du det siste året hatt en planlagt samtale med pleiepersonale om tjenestetilbudet til beboeren?
¡ Ja
¡ Nei
¡ Vet ikke
Hvis du har svart ja,
I hvor stor grad opplevde du at samtalen var nyttig for deg som pårørende?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Respektfull behandling
I hvor stor grad opplever du at
De ansatte behandler beboeren med respekt?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Beboeren opplever at hans/hennes verdighet blir ivaretatt?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
De ansatte hører på beboeren hvis det er noe å klage på?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
PLO institusjon - Pårørende - side 4
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
19
VEDLEGG
Vedlegg 2
Spørreskjema side 4
Tilgjengelighet
I hvor stor grad opplever du at
Beboeren fikk plass på sykehjemmet/ i omsorgsboligen da han/hun trengte det?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Beboeren er trygg på at de ansatte kommer når han/hun trenger det?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Beboeren vet hvem som er hans/hennes kontaktperson?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Beboeren har mulighet til å snakke med pleiepersonalet?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Beboeren har mulighet til å snakke med noen om det som er viktig for ham/henne?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Informasjon
I hvor stor grad opplever du at
Beboeren får god informasjon om tjenesten han/hun får?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Beboeren får god informasjon om aktivitets- og kulturtilbud?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
De ansatte snakker klart og tydelig med beboeren?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Beboeren er kjent med muligheten til å klage når han/hun har behov for det?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
PLO institusjon - Pårørende - side 5
20
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
VEDLEGG
Vedlegg 2
Spørreskjema side 5
Helhetsvurdering
Til slutt vil vi stille deg et generelt spørsmål om hvordan du opplever sykehjemmet / omsorgsboligen der beboeren bor
Alt i alt, opplever du at beboeren er fornøyd med sykehjemmet/omsorgsboligen?
¡1. Svært liten
¡2. Ganske
¡3. Litt liten
¡4. Litt stor
grad
liten grad
grad
grad
¡5. Ganske stor ¡6. Svært stor
grad
¡0. Vet ikke
grad
Har du noen andre kommentarer om tjenesten du mottar på sykehjemmet/omsorgsboligen der beboeren bor?
Ikke skriv kommentarer her som gjør det mulig for andre å forstå at der er du som har svart.
Skriv heller ikke noe som andre kan oppleve som sårende.
Jeg samtykker til at mine kommentarer kan benyttes i offentlig rapport og/eller internt utviklingsarbeid
¡ Ja
¡ Nei
Kommentarer
PLO institusjon - Pårørende - side 6
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
21
NOTATER
22
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
NOTATER
RAPPORT 2015 - PÅRØRENDE SYKEHJEM I TYDAL KOMMUNE
23
VI BRYR OSS
AMBIO Helse AS – Rådhusgata 9, 0151 Oslo
Telefon: 22 41 17 02 – Fax: 22 42 17 87 – email: [email protected]
www.ambio-helse.no
Side 1 av 2
Fra: Postmottak HOD[[email protected]]
Dato: 07.09.2015 15:07:23
Til: Røst kommune ([email protected]); Røyken kommune ([email protected]);
Røyrvik kommune ([email protected]); Råde kommune ([email protected]);
Salangen kommune ([email protected]); Saltdal kommune
([email protected]); Samnanger kommune ([email protected]); Sande
kommune (1) ([email protected]); Sande kommune ([email protected]); Sandefjord kommune ([email protected]); Sandnes kommune
([email protected]); Sandøy kommune ([email protected]); Sarpsborg
kommune ([email protected]); Sauda kommune ([email protected]); Sauherad kommune
([email protected]); Sel kommune ([email protected]); Postmottak Selbu
kommune; Selje kommune ([email protected]); Seljord kommune ([email protected]); Sigdal
kommune ([email protected]); Siljan kommune ([email protected]); Sirdal kommune
([email protected]); Skaun kommune ([email protected]); Skedsmo kommune
([email protected]); Ski kommune ([email protected]); Skien
kommune ([email protected]); Skiptvet kommune ([email protected]);
Skjervøy kommune ([email protected]); Skjåk kommune ([email protected]); Skodje
kommune ([email protected]); Skånland kommune ([email protected]); Smøla
kommune ([email protected]); Snillfjord kommune ([email protected]);
Snåsa kommune ([email protected]); Sogndal kommune ([email protected]);
Sokndal kommune ([email protected]); Sola kommune ([email protected]); Solund
kommune ([email protected]); Songdalen kommune ([email protected]);
Sortland kommune ([email protected]); Spydeberg kommune
([email protected]); Stange kommune ([email protected]); Stavanger kommune
([email protected]); Steigen kommune ([email protected]); Steinkjer
kommune ([email protected]); STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; Stokke kommune
([email protected]); Stord kommune ([email protected]); Stordal kommune
([email protected]); Stor-Elvdal kommune ([email protected]); Storfjord
kommune ([email protected]); Strand kommune ([email protected]); Stranda
kommune ([email protected]); Stryn kommune ([email protected]); Sula kommune
([email protected]); Suldal kommune ([email protected]); Sund kommune
([email protected]); Sunndal kommune ([email protected]); Surnadal kommune
([email protected]); Sveio kommune ([email protected]); Svelvik kommune
([email protected]); Sykkulven kommune ([email protected]); Søgne
kommune ([email protected]); Sømna kommune ([email protected]); Søndre Land
kommune ([email protected]); Sør-Aurdal kommune ([email protected]);
Sørfold kommune ([email protected]); Sør-Fron kommune ([email protected]);
Sør-Odal kommune ([email protected]); Sørreisa kommune
([email protected]); Sørum kommune ([email protected]); Sør-Varanger
kommune ([email protected]); Tana kommune ([email protected]); Time
kommune ([email protected]); Tingvoll kommune ([email protected]); Tinn
kommune ([email protected]); Tjeldsund kommune ([email protected]); Tjøme
kommune ([email protected]); Tokke kommune ([email protected]); Tolga kommune
([email protected]); Torsken kommune ([email protected]); Tranøy kommune
([email protected]); Tromsø kommune ([email protected]); Trondheim
kommune ([email protected]); Trysil kommune ([email protected]); Træna
kommune ([email protected]); Trøgstad kommune ([email protected]); Tvedestrand
kommune ([email protected]); Tyd.Postmottak Tydal kommune; Tynset kommune
([email protected]); Tysfjord kommune ([email protected]); Tysnes kommune
([email protected]); Tysvær kommune ([email protected]); Tønsberg kommune
([email protected]); Ullensaker kommune ([email protected]);
Ullensvang herad ([email protected]); Ulstein kommune ([email protected]);
Ulvik herad ([email protected]); Utsira kommune ([email protected]); Vadsø kommune
([email protected]); Vaksdal kommune ([email protected]); Valle kommune
([email protected]); Vang kommune ([email protected]); Vanylven kommune
([email protected]); Vardø kommune ([email protected]); Vefsn kommune
([email protected]); Vega kommune ([email protected]); Vegårdshei kommune
([email protected]); Vennesla kommune ([email protected]); Verdal kommune
([email protected]); Verran kommune ([email protected]); Vestby kommune
([email protected]); Vestfold kommune ([email protected]); Vestnes kommune
([email protected]); Vestre Slidre kommune ([email protected]); Vestre Toten
kommune ([email protected]); Vestvågøy kommune ([email protected]);
Vevelstad kommune ([email protected]); Vik kommune ([email protected]); Vikna kommune
([email protected]); Vindafjord kommune ([email protected]); Vinje kommune
([email protected]); Volda kommune; Voss kommune ([email protected]); Værøy
file://varncores01/pdfTemp/EPHORTETYD/93705_FIX.HTML
08.09.2015
Side 2 av 2
kommune ([email protected]); Vågan kommune ([email protected]); Vågsøy
kommune ([email protected]); Vågå kommune ([email protected]); Våler kommune
([email protected]); Våler kommune ([email protected]); Øksnes
kommune ([email protected]); Ørland kommune ([email protected]); Ørskog
kommune ([email protected]); Ørsta kommune ([email protected]); Østre Toten
kommune ([email protected]); Øvre Eiker kommune ([email protected]);
Øyer kommune ([email protected]); Øygarden kommune ([email protected]);
Øystre Slidre kommune ([email protected]); Åfjord kommune
([email protected]); Ål kommune ([email protected]); Ålesund kommune
([email protected]); Åmli kommune ([email protected]); Åmot kommune
([email protected]); Årdal kommune ([email protected]); Ås kommune
([email protected]); Åseral kommune ([email protected]); Åsnes kommune
([email protected])
Tittel: Høring - Rett til opphold i sykehjem
Frist for å avgi høringsuttalelse er 7. desember 2015.
Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag til endringer i pasient- og
brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller
tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for helsedøgns tjenester – kriterier og ventelister.
Ny løsning for høringssvar
Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på våre
nettsider. Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg.
Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg.
Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller
virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l.
Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og vil bli
publisert.
Link: Høring – Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns
tjenester – kriterier og ventelister
file://varncores01/pdfTemp/EPHORTETYD/93705_FIX.HTML
08.09.2015
Ifølge liste
Deres ref
Vår ref
Dato
15/2889
09.2015
Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for
heldøgns tjenester - kriterier og ventelister
Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag til endringer i pasient- og
brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller
tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for helsedøgns tjenester – kriterier og ventelister.
Ny løsning for høringssvar
Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på
våre nettsider. Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg.
Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg.
Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller
virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l.
Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og
vil bli publisert.
Frist for å avgi høringsuttalelse er 7. desember 2015.
Med vennlig hilsen
Kari Sønderland (e.f.)
ekspedisjonssjef
Hanne Ramstad Jensen
seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Postadresse
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo
[email protected]
Besøksadresse
Einar Gerhardsens plass 3
www.hod.dep.no
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
983 887 406
Helserettsavdelingen
Saksbehandler
Hanne Ramstad Jensen
22248589
Vedlegg 1
Side 2
Helse- og omsorgsdepartementet
Høringsnotat – forslag til
lovendringer
Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig
særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og
ventelister
1
Innhold
1
Hovedinnholdet i Regjeringens forslag ...................................................................4
2
Kommunale heldøgns helse- og omsorgstjenester m.v. ..........................................6
2.1
Pasienter og brukere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene .................6
2.2
Botilbudet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene .................................6
2.2.1
Sykehjem ....................................................................................................8
2.2.2
Omsorgsboliger/bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester ..............8
2.3
Finansiering og egenandel for botilbud ............................................................9
2.4
Kommunenes utgifter til helse- og omsorgstjenestene .....................................9
2.5
Praksis ved tildeling av institusjonsplass og omsorgsbolig ............................10
2.5.1
Kriterier ....................................................................................................10
2.5.2
Ventelister ................................................................................................11
2.6
3
Brukernes oppfatninger ...................................................................................12
2.6.1
Klage og tilsyn .........................................................................................12
2.6.2
Innbyggerundersøkelsen 2013..................................................................12
Dagens rettstilstand................................................................................................13
3.1
Innledning .......................................................................................................13
3.2
Kommunens ansvar og plikter – heldøgns tjenester .......................................13
3.3
Rett til heldøgns helse- og omsorgstjenester, herunder sykehjemsplass ........14
3.4 Krav til saksbehandlingen ved søknad om sykehjemsplass eller tilsvarende bolig
særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester .................................................................15
4
3.5
Klage og tilsyn ................................................................................................17
3.6
Regulering av tjenester i sykehjem og egen bolig ..........................................17
Departementets vurderinger og forslag .................................................................18
4.1
Innledning .......................................................................................................18
4.2
Generelt om rettighetsfesting i helse- og omsorgslovgivningen.....................19
4.3
Retten til sykehjemsplass og opphold i tilsvarende bolig presiseres i lov ......20
4.4 Fastsettelse av kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende
bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester ........................................................22
4.4.1
Innledning.................................................................................................22
4.4.2
Objektive vilkår ........................................................................................23
4.4.3
Nasjonale kriterier ....................................................................................23
2
4.4.4
4.5
Kommunale kriterier ................................................................................23
Nærmere om rett til vedtak etter kommunale kriterier fastsatt i forskrift - ventelister
24
4.5.1
Innledning.................................................................................................24
4.5.2 Plikt for kommunen til å utarbeide kriterier for tildeling av langtidsopphold i
sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnsophhold ...........24
5
4.5.3
Rett til vedtak ...........................................................................................26
4.5.4
Ventelister ................................................................................................28
4.6
Klage ...............................................................................................................28
4.7
Ikraftredelse ....................................................................................................29
Økonomiske og administrative konsekvenser .......................................................29
6 Forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og
omsorgstjenesteloven ...................................................................................................30
Utkast til lovtekst: ..................................................................................................30
3
1 Hovedinnholdet i Regjeringens forslag
Regjeringen vil skape pasientens og brukerens helse- og omsorgstjeneste. Pasientens og
brukerens behov skal settes i sentrum for utvikling og endring av helse- og
omsorgstjenesten. De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal være utformet slik at
de møter pasientenes og brukernes behov og ønsker, og bidrar til god helse og mestring.
For å møte de fremtidige utfordringene, er det behov for endringer i helse- og
omsorgstjenesten
Regjeringen er i ferd med å igangsette et forsøk med statlig finansiering av
omsorgstjenesten. En del av forsøket innebærer at Helsedirektoratet skal utvikle nasjonale
tildelingskriterier. Forsøket skal etter planen være gjennomført i løpet av første halvdel av
2019. Forsøksordningen skal følgeevalueres.
I regjeringsplattformen fremgår det at Regjeringen vil utrede lovfestet rett til heldøgns
pleie og omsorg. Regjeringen foreslår i dette høringsnotatet lovendringer som skal bedre
rettsstillingen til pasienter og brukere når det gjelder retten til plass i sykehjem og opphold
i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. I høringsnotatet er det
foreslått følgende lovendringer:
-
Retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for
heldøgns tjenester presiseres i pasient- og brukerrettighetsloven. Det vil etter forslaget
fremgå klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter
en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten og
brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Behandlende leges
vurderinger/erklæring/epikrise etc. skal vektlegges i den helse- og omsorgsfaglige
vurderingen som kommunen foretar og være en del av beslutningsgrunnlaget.
Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester presiseres i helse- og
omsorgstjenesteloven.
-
Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem
eller tilsvarende bolig, og foreslår hjemmel for å gi slike nasjonale kriterier. Slike
kriterier vil etter Regjeringens mening bidra til økt kvalitet og mer likeverdige
tjenester. Gjennom forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenesten får
en også prøvd ut nasjonale kriterier for inntak til heldøgns pleie- og omsorg i flere
kommuner. Erfaringene fra forsøksordningen vil uavhengig av erfaringene med statlig
finansiering være et viktig grunnlag for å utarbeide nasjonale kriterier som skal gjelde
for alle kommunene. Denne delen av høringsforslaget vil derfor først iverksettes når
dette arbeidet er gjennomført. I denne sammenheng vil også de økonomiske
konsekvensene av innføring av nasjonale kriterier bli utredet.
-
Inntil nasjonale kriterier er på plass foreslår Regjeringen at pasient og bruker gis rett
til vedtak om vedkommende oppfyller kommunale kriterier for langtidsopphold i
sykehjem og tilsvarende bolig. Kommunen skal i forskrift fastsette kriterier ut fra
lokale behov og tjenestetilbud. Kommunen skal føre ventelister over brukere og
pasienter som venter på langtidsplass. Kommunens forskrift skal også regulere
hvordan kommunen skal følge opp personer som står på venteliste. Kommunene har
4
ansvaret for å sørge for kommunale helse- og omsorgstjenester. De må etter forslaget
være tydelige overfor egne innbyggere på hvilke tjenester som kan forventes i egen
kommune. Pasientens og brukerens rett til vedtak i dette systemet skal gi trygghet for
at vedkommendes behov er sett og at et kommunalt tilbud om sykehjemsplass eller
tilsvarende bolig er der når behovet oppstår.
Regjeringens samlede forslag innebærer:
•
Vesentlig styrking av rettighetene til omsorgstrengende i praksis
•
Vil forplikte kommunene sterkere enn i dag til å innfri de pliktene de har
•
Vil tydeliggjøre at alle med omsorgsbehov skal få en vurdering om rett
omsorgsnivå som ikke er knyttet til kommunens kapasitet der og da
•
Vil gjennom åpenhet om både kriterier for tildeling og ventelister, legge et
sterkere press på kommunene.
Forslaget om å presisere gjeldende rett til sykehjemsplass er tydeliggjøring av en plikt
kommunene allerede har og vil derfor ikke kreve en utredning av økonomisk
kompensasjon for kommunene. Det er imidlertid behov for flere plasser for at kommunene
skal kunne oppfylle sine gjeldende forpliktelser og forberede seg på det behovet som
kommer fremover. Regjeringen vil følge opp dette i de årlige budsjetter. Det vises for
øvrig til at Regjeringen, gjennom budsjettene for 2014 og 2015, har forbedret den statlige
tilskuddsordningen, lagt til rette for flere søknader om tilskudd fra kommunene, og lagt til
rette for en vekst i kommunenes økonomiske handlingsrom. I 2014 så vi også at hele
tilskuddsrammen for investeringstilskudd fra Husbanken ble utnyttet.
Det er stor variasjon i hvordan kommunene organiserer sitt helse- og
omsorgstjenestetilbud, både når det gjelder innholdet i tjenestene og hvor tjenestene ytes.
Det er etter hvert vanskelig å se forskjell på nye sykehjem og enkelte omsorgsboliger. For
å ta høyde for kommunenes ulike tjeneste-/boligtilbud omfatter forslaget både plass i
sykehjem og opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Med
tilsvarende bolig menes boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester og som er
tilpasset personer med funksjons- og kognitiv svikt, se under kapittel 2. Opphold i
sykehjem er oftest et tjenestetilbud beregnet på eldre pasienter. Regelforslaget vil derfor i
hovedsak være innrettet mot eldre pasienter og brukere.
5
2 Kommunale heldøgns helse- og omsorgstjenester m.v.
2.1 Pasienter og brukere i de kommunale helse- og
omsorgstjenestene
De kommunale helse- og omsorgstjenestene dekker i dag hele livsløpet, og har brukere og
pasienter i alle aldersgrupper med svært ulike behov og et mangfold av diagnoser,
funksjonsnedsettelser og utfordringer. Det er stor variasjon i hvordan kommunene har
organisert sine helse- og omsorgstjenester. Noen kommuner har valgt å fokusere på
sykehjem og institusjonstjenester, mens andre kommuner satser mer på hjemmetjenester,
dagaktivitetstilbud og omsorgsboliger.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i alt var om lag 272 000 personer som
mottok kommunale institusjons- og hjemmetjenester ved utgangen av 2014. Av disse
mottakerne hadde om lag 43 000 personer opphold i institusjon, og om lag 180 000
personer mottok hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand i eget hjem (herunder beboere
i omsorgsboliger). Vel 48 500 personer mottok andre typer tjenester til hjemmeboende
(som avlastning, omsorgslønn, støttekontakt mv.). Tallene viser videre at vel to av ti
tjenestemottakere bor i en institusjon, eller i en bolig med fast tilknyttet personell hele
døgnet. En av ti bor i en annen bolig som kommunen stiller til disposisjon, og noen av
disse boligene har fast personell deler av døgnet. De aller fleste tjenestemottakerne, syv av
ti, bor imidlertid i en vanlig bolig. Halvparten av disse bor alene.
Med gjennomstrømming menes den årlige utskiftingen av tjenestemottakere som ikke
fanges opp av den ordinære tverrsnittsstatistikken ved årets slutt. Foreløpige tall viser at
hele 341 000 unike personer mottok kommunale institusjons- og hjemmetjenester i løpet
av 2014 .
De største endringene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene de siste tiårene har
først og fremst skjedd i hjemmetjenestene, og det er hjemmesykepleien som vokser. Dette
er uttrykk for to markante utviklingstrekk i sektoren, der retningen på tjenesteutøvelsen
går fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester og fra praktisk bistand til
helsetjenester.
I de siste tiårene er tallet på tjenestemottakere under 67 år nesten tredoblet, og utgjør snart
40 pst. av de som mottar disse tjenestene. Samtidig er tallet på tjenestemottakere mellom
67-79 år redusert, mens tallet på tjenestemottakere 80 år og over har holdt seg på om lag
samme nivå til tross for sterk vekst i de eldste eldres andel av befolkningen.
2.2 Botilbudet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
Kommunene tilbyr tjenester i institusjon, herunder sykehjem, eller eventuelt tjenester i
ulike former for omsorgsboliger til personer med behov for et tilrettelagt botilbud.
Antallet institusjonsplasser har som helhet blitt noe redusert de siste to tiårene. Det er
først og fremst de gamle aldershjemmene som er tatt ut av drift. Siden 1998 er om lag
6
halvparten av institusjonsplassene fornyet eller skiftet ut, og standarden på
institusjonsplassene har derfor økt. Bl.a. er nå de fleste institusjonsplassene i enerom.
Utvikling i antall plasser i institusjon 2008-2014
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
39 325
39 259
39 670
39 852
40 307
40 184
40 184
Aldershjem
2009
1812
1627
1428
1425
1257
1126
Barnebolig
247
194
186
173
190
229
233
Avlastningsbolig
1020
1173
1295
1445
1283
1344
1429
42 601
42 438
42 778
42 898
43 205
43 014
42 972
Sykehjem
Institusjon i alt
Merknad: Tall for 2014 er foreløpige.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Tall fra SSB viser at for 2014 var dekningsgraden for heldøgns plasser i institusjon og
omsorgsboliger på 29 pst. sett i forhold til antall innbyggere på 80 år og over. Foreløpige
tall viser at antall beboere i boliger med heldøgns bemanning har økt fra om lag 20 000 i
2008 til i overkant av 22 000 ved utgangen av 2014. Dette kommer i tillegg til de som
mottar heldøgns tjenester i institusjon. Samtidig er det en del mennesker som får et
omfattende tjenestetilbud i eget opprinnelig hjem.
Utvikling i antall beboere i boliger med heldøgns bemanning 2010-2014
2010
2011
2012
2013
2014
Beboere i bolig med heldøgns bemanning 20 936 21 675 22 015 21 786 22 221
Merknad: Tall for 2014 er foreløpige.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Institusjons- og hjemmetjenestetradisjonen er i ferd med å forenes, og det er etter hvert
blitt vanskelig å se forskjell på nye sykehjem med små avdelinger, og tun med
omsorgsboliger og lokaler for hjemmetjenestene. I realiteten er ofte det eneste skillet
mellom boformene finansierings- og brukerbetalingsordningene, som er ulike alt ettersom
brukeren mottar tjenester i sitt eget hjem (herunder tjenester i omsorgsbolig) eller tjenester
i institusjon.
7
2.2.1 Sykehjem
De fleste tjenestemottakerne som mottar institusjonstjenester befinner seg på et sykehjem.
Dette gjelder både langtidsopphold og korttidsopphold. Tallet på mottakere av
langtidsopphold i institusjon har vært stabilt på rundt 34 000 målt ved årets slutt de siste
årene. Flertallet blant mottakerne med langtidsopphold i institusjon har omfattende
bistandsbehov. Blant tjenestemottakere med langtidsopphold i institusjon er bare 1 pst.
yngre enn 50 år, og nesten 80 pst. er 80 år eller eldre. Langtidsopphold i institusjon er
derfor langt på vei en tjeneste for de eldste eldre.
Sykehjem er en lovpålagt oppgave for kommunene etter helse- og omsorgstjenesteloven §
3-2 første ledd nr. 6 bokstav c, og nærmere regulert gjennom sykehjemsforskriften
(forskrifter av 14. november 1988 nr. 932). I forskriften stilles det som krav at
sykehjemmet har en administrativ leder, en lege som skal ha ansvaret for den medisinske
behandling, en sykepleier som skal ha ansvaret for sykepleien, og det antall personell for
øvrig som er nødvendig for å sikre beboer nødvendig omsorg og bistand. Det er ikke lagt
til grunn noen kvalitetsnorm eller bemanningsnorm for drift av sykehjem. Institusjonen
må imidlertid bemannes og driftes på en slik måte at kravet til forsvarlighet oppfylles, jf.
helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og helsepersonellovens § 4.
2.2.2 Omsorgsboliger/bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester
Omsorgsboliger er et vidt begrep og omfatter mange typer boliger. Begrepet er en
fellesbetegnelse på boliger oppført helt eller delvis med offentlige midler, og som er
tilrettelagt for mennesker med særskilt hjelpe- og/eller tjenestebehov. Begrepet
omsorgsbolig er et relativt nytt begrep, og benyttes eksklusivt for botilbud utenfor
institusjon. Omsorgsboliger kan eies eller disponeres av kommunene, eller de kan
organiseres som for eksempel borettslag eller sameie med brukerne selv som eiere.
Kommunene er ikke forpliktet til å tilby omsorgsboliger til mennesker med behov for
helse- og omsorgstjenester, og det finnes ingen legaldefinisjon av omsorgsbolig. En
omsorgsbolig kjennetegnes gjerne av at det er en tilrettelagt bolig som kommunen
disponerer til sine tjenestemottakere, og som disse tjenestemottakerne betaler husleie for.
Leieforholdet reguleres av husleieloven. Videre innebærer dette at en beboer i en
omsorgsbolig, som alle andre som bor hjemme, må betale for de tjenester vedkommende
mottar, herunder også de helse- og omsorgstjenester som kommunen kan kreve egenandel
for.
En omsorgsbolig er dermed ikke en bestemt tjeneste. Beboeren leier eller kjøper en
omsorgsbolig, men det treffes egne vedtak om hvilke helse- og omsorgstjenester beboeren
skal motta på samme måte som ved ordinære hjemmetjenester. Vedtakene kan handle om
praktisk bistand, antall besøk fra sykepleier eller annet helsepersonell, matombringing
eller lignende.
Det finnes om lag 50 000 slike boliger, som i hovedsak eies av kommunene og leies ut til
beboere med behov for tjenester. Et stort antall nye omsorgsboliger er bygd i kommunene
til yngre mennesker med behov for tilrettelagt bolig og tjenester.
8
Kommunenes heldøgns tjeneste- og botilbud er forskjellig organisert. Det kan gis tilbud
tilsvarende det som gis i sykehjem i omsorgsboliger. Av hensyn til kommunene omfatter
derfor lovforslaget både plass i sykehjem og opphold i tilsvarende type omsorgsbolig som
kan sammenlignes med sykehjem og det tilbudet en mottar der. Forslaget omfatter således
omsorgsboliger som er særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Med dette menes
boliger særskilt tilpasset personer med funksjons- og kognitiv svikt.
2.3 Finansiering og egenandel for botilbud
I dagens regler for finansiering og egenbetaling av helse- og omsorgstjenester går det et
skille mellom de som bor i en kommunal helse- og omsorgsinstitusjon og de som bor i
egen bolig. Med egen bolig menes i denne sammenhengen både de som bor i privat eid
eller leid bolig, og de som bor i omsorgsbolig. Kommunene har hovedansvaret for
finansiering av tjenestetilbudet uansett hvor tjenesten ytes, men kommunene har samtidig
anledning til å kreve egenandel for de fleste av tjenestene. Adgangen til å kreve egenandel
er nærmere regulert i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.
I institusjon betaler beboeren for et samlet bolig- og tjenestetilbud uten hensyn til
omfanget av de tjenester som mottas. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og
omsorgstjenester skiller mellom langtids- og korttidsopphold på institusjon. For
korttidsopphold kan kommunene kreve betaling per døgn eller for det enkelte dag- eller
nattopphold. For langtidsopphold kan kommunen for inntekter inntil folketrygdens
grunnbeløp, fratrukket et sentralt fastsatt fribeløp også definert i forskriften, kreve 75 pst.
i egenbetaling. Av inntekter utover grunnbeløpet kan kommunen kreve inntil 85 pst. Det
legges i tillegg noen begrensninger på egenandelens størrelse for å skjerme beboerens
økonomi.
Brukere som bor i egen bolig betaler for hjemmetjenester. Hjemmesykepleie og
personrettet praktisk bistand er fritatt for egenandel. Det samme er støttekontakt og
avlastningstiltak. Som personrettet praktisk bistand regnes personlig stell og egenomsorg,
som nødvendig hjelp til å stå opp, toalettbesøk, personlig hygiene, hjelp til å kle av og på
seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov.
Tall fra SSB for 2014 viser at egenandelen for opphold i kommunale institusjoner utgjorde
om lag 15 pst. av kommunenes kostnader til slike institusjoner. For hjemmetjenester
utgjorde brukerbetalingen i overkant av 1 pst.
2.4 Kommunenes utgifter til helse- og omsorgstjenestene
Kommunenes utgifter til helse- og omsorgstjenestene er for det meste finansiert gjennom
frie inntekter (rammefinansiering) og øremerkede tilskudd, og dels gjennom egenandeler.
Samlede brutto driftsutgifter for de kommunale helse- og omsorgstjenestene beløp seg i
2014 til nesten 122 mrd. kroner. Samlet representerer disse tjenestene om lag en tredel av
kommunenes totale driftsutgifter.
9
Gjennomsnittlige driftsutgifter for en institusjonsplass på landsbasis i 2014 beløp seg til
1 050 000 kroner, mens driftsutgifter per bruker i hjemmetjenestene var i gjennomsnitt
241 600 kroner. Det er imidlertid store variasjoner i kommunenes kostnader for både en
institusjonsplass og for driftsutgifter per bruker i hjemmetjenestene.
Tall for ressursfordelingen i kommunene mellom hjemmetjenester og institusjonstjenester
viser at kommunene i vesentlig større grad i dag enn tidligere benytter mer ressurser på
hjemmetjenester fremfor institusjonstjenester.
2.5 Praksis ved tildeling av institusjonsplass og omsorgsbolig
Norge har i dag 428 kommuner som varierer både geografisk, demografisk, i fysisk
størrelse og i sentralitet. Det er derfor stor variasjon i hvordan kommunene har organisert
sine helse- og omsorgstjenester.
Mange kommuner har etablert egne bestillerkontor eller funksjoner som ivaretar
saksbehandlingen av søknader og tildeling av tjenester. Søknad eller en henvendelse om et
hjelpebehov kan komme både fra brukeren, pårørende eller fra sykehus, fastlege eller
omsorgtjenesten i kommunen m.fl. Bestillerkontoret har ansvaret for å innhente nødvendig
informasjon både fra brukeren selv og fra andre. Når behovet endrer seg, må
tjenestetilbudet vurderes på nytt.
Utskrivningsklare pasienter fra sykehus og betalingsordning for disse, har medført at
mange kommuner har endret på arbeidsflyten og rutiner for utredning og tildeling av
tjenester. Det er ofte vanskelig å kunne vurdere hva brukerne vil ha behov for av tjenester
når de ligger i sykehus, og man ser at mange kommuner tilbyr korttidsplass i sykehjem for
å kunne gjøre en grundigere utredning og vurdering av brukerne.
2.5.1 Kriterier
Mange kommuner har utviklet egne kriterier som legges til grunn ved vurdering av behov
for tildeling av tjenester. Kriteriene sier noe om hva som skal vurderes for å få tildelt ulike
typer tjenester, alt fra trygghetsalarm, omsorgsbolig og til forsterket sykehjemsplass. Ved
søknad om rehabiliteringsopphold kan det f.eks. stilles krav til at søker er motivert, tar
ansvar for egentrening og har et faglig begrunnet behov for rehabilitering. Et annet
eksempel er Oslo kommunes tildeling av trygghetsalarm, der alder er et kriterium: Er du
over 75 år kan du få tildelt trygghetsalarm etter søknad. Søkere under 75 år blir vurdert i
hvert enkelt tilfelle, og det må følge legeopplysninger med søknaden.
Mange kommuner vil også utarbeide særskilte kriterier for å kunne innvilge plass i
sykehjem. Som eksempel kan nevnes Stavanger kommune som har utarbeidet følgende
kriterier for å kunne innvilge plass i somatisk avdeling:
”Behovet for medisinsk behandling og/ eller sykepleie må være av så omfattende karakter
at det er behov for heldøgns pleie og omsorg i institusjon. Ektepar skal tilbys plass i
samme sykehjem. Andre aktuelle hjelpetiltak skal være vurdert før langtidsplass i
sykehjem innvilges, som f.eks.:
10
­
­
­
­
­
­
Tilpasning av bolig, evt. skal alternativt botilbud være vurdert iht søkerens fysiske,
psykiske og sosiale situasjon
Tilrettelegging av hjelp i hjemmet, for eksempel hjemmesykepleie og/eller hjemmehjelp
Korttids- /vekselopphold i sykehjem
Familiesituasjon og nettverk skal være kartlagt
Sosiale støttetiltak, for eksempel dagsenter
Trygghetsskapende tiltak, for eksempel trygghetsalarm.”
Kriterier kan settes sammen ut fra ulike parametere, der man eventuelt kan legge enkelte
av dem til grunn på ulike nivå i tjenestetildelingen. I den kommunale omsorgstjenesten
snakker mange om "tiltakskjede" og "omsorgstrappen". Dette er benevnelser som viser til
at det finnes mange typer helse- og omsorgstjenester, og at disse må ses i sammenheng
ved tildeling av tjenester. For eksempel vil begrepet "omsorgstrappen" vise til en
sammenheng der økende behov møtes med økende og mer omfattende tjenestetilbud av
ulik art. Begrepet illustrerer en forståelse av at ulike helse- og omsorgstjenester (eller
deltjenester), utgjør de forskjellige trinnene i trappa.
Det kan eksempelvis tas utgangspunkt i:
­ vurdering av behov, basert på skåringsverktøy
­ ut fra gitte forutsetninger, f.eks alder
­ ut fra saksbehandlingsprosedyrer, der ulike nivå i omsorgstrappen skal prøves ut først
­ ut fra brukerens ønske.
Det finnes per dags dato flere ulike verktøy som kan brukes i kartlegging av behov for
helse- og omsorgstjenester. Oslo kommune har utviklet inntakskriterier for
institusjonsopphold som presiserer at tjenestene skal tilbys i henhold til LEON-prinsippet
(laveste effektive omsorgsnivå) og tilpasses ”omsorgstrappen”. Hensikten med å utarbeide
et sett felles inntakskriterier for bydelene, er å legge til rette for mest mulig rettferdig og
likeartet praksis for tildeling av ulike typer institusjonsopphold i Oslo kommune.
Inntakskriteriene er ment å sikre at ulike institusjonstilbud blir rettferdig og riktig fordelt,
uavhengig av hvilken bydel vedkommende mottaker tilhører. Det er også viktig at
bydelenes bestillerkontor gis rom for å foreta faglig skjønn. Kriteriene må samtidig være
fleksible nok til ikke å utelukke pasienter med særlige behov for å kunne motta de
tjenester de har krav på.
2.5.2 Ventelister
Kommunene følger i dag utviklingen i enkeltbrukeres behov gjennom ulike
kontaktpunkter med bruker- og pårørende, samt ulike saksbehandlings- og
dokumentasjonsverktøy. Kommunen skal ha oversikt over den enkelte brukers/pasients
behov, og det er mange måter dette kan gjøres på. Det er usikkerhet knyttet til i hvor stor
grad kommunene har systematisk oversikt over hvor mange som har søkt om en
sykehjemsplass, hvor mange som har fått vedtak om en sykehjemsplass, og hvor mange
som har fått tildelt plassen.
11
Etter sikker fortolkning av dagens regelverk kan personer som kun kan få oppfylt sitt
behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester i sykehjem eller tilsvarende bolig, ikke
settes på venteliste. Dette følger også av forslag til § 2-1e første ledd i pasient- og
brukerrettighetsloven.
2.6 Brukernes oppfatninger
2.6.1 Klage og tilsyn
I alt avsluttet fylkesmennene vurderingen av 1282 klagesaker etter pasient- og
brukerrettighetsloven § 2-1 a i 2012. I 428 av sakene fikk klageren helt eller delvis
medhold. Av disse sakene ble det avsluttet 114 klagesaker om plass i sykehjem og 74
klagesaker om plass i annen institusjon. Klageren fikk helt eller delvis medhold i til
sammen 63 av disse klagene.
I 2010 og 2011 ble det utført 562 tilsyn i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og
fylkesmennene fant lovbrudd ved over 300 av dem. Helsetilsynet konkluderte slik:
•
•
•
•
•
•
•
•
Ikke gode nok tjenester til hjemmeboende brukere med demenssykdom.
Ikke trygg nok legemiddelhåndtering og legemiddelbehandling.
For lite fokus på ernæringsproblemer hos eldre.
For lite tverrfaglighet i sykehjemmenes rehabilitering.
Mangelfull saksbehandling ved søknader om avlastning.
Uanmeldt tilsyn: Låste dører og begrenset bevegelsesfrihet for beboere i sykehjem.
Tjenestene må styres – personellet må ikke overlates til seg selv.
Regelverk og anbefalinger ikke godt nok kjent og etterlevd.
Kilde: Statens helsetilsyn: Tilsyn med kommunenes sosial- og helsetjenester til eldre i
2011
2.6.2 Innbyggerundersøkelsen 2013
Innbyggerundersøkelsen 2013, Difi rapport 2013:7, består av en innbyggerdel og en
brukerdel. Innbyggerdelen besvares av innbyggere både med og uten brukererfaring, mens
brukerdelen kun besvares av dem med brukererfaring. Direktoratet for forvaltning og IKT
(Difi) har sammenlignet svarene fra disse to delene, og sett at brukerne av helse- og
omsorgstjenestene jevnt over er mer fornøyde enn det innbyggerne generelt er. Det gjelder
for hele 16 av de 23 tjenestene. Utslagene er til dels store, særlig for omsorgstjenestene
hvor brukerne er klart mer fornøyd enn det inntrykket til innbyggerne tilsier.
De kommunale helse- og omsorgstjenestene har langt mer fornøyde brukere enn
innbyggernes oppfatninger skulle tilsi (jf. innbyggerdelen av innbyggerundersøkelsen
2013). I møte med brukerne får tjenestene jevnt over høye skårer. Spesielt fastlegene får
svært gode tilbakemeldinger, men også omsorgstjenestene får på flere områder gode
skussmål.
12
Undersøkelsen innbefatter også flere spørsmål som går på kvaliteten på en rekke helse- og
omsorgstjenester. Jevnt over skårer alle tjenestene bedre i 2013 enn i 2010. Endringene er
ikke så store, men viktige. Det er bare for hjemmehjelp skåren er uforandret. Tilgangen på
sykehjemsplasser er det spørsmålet i 2013 som får lavest skår av de omsorgsrelaterte
spørsmålene med en skår tilsvarende nøytral eller dårlig. Den lave skåren viser at
innbyggerne ikke er fornøyde. Alle andre tjenester får en skår som indikerer at
innbyggerne er delvis fornøyde.
3 Dagens rettstilstand
3.1 Innledning
Det er en overordnet målsetting for helse- og omsorgstjenestene at befolkningen skal
sikres lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av
diagnose eller behov, alder, kjønn, personlig økonomi og bosted. Å gi et helhetlig og
tverrfaglig tilbud tilpasset den enkelte bruker står sentralt i tjenesteytingen. Andre verdier
som er grunnleggende for tjenestene er trygghet, respekt, individuelle hensyn og
valgfrihet, medvirkning, selvbestemmelse og faglig god kvalitet.
Disse og andre grunnleggende verdier ligger nedfelt i regelverket for helse- og
omsorgstjenesten i dag. Regelverket skal også gi rettssikkerhet til pasienter og brukere,
det vil si at den enkelte lett skal kunne sette seg inn i hva kommunens helse- og
omsorgstilbud skal omfatte, hvilke rettigheter den enkelte har og en klagegang som sikrer
at den enkeltes rettigheter blir ivaretatt.
Det er videre et prinsipielt utgangspunkt at kommunene selv organiserer sine tjenester ut
fra lokale forhold og behov. Det er særlig nærhet til brukerne, effektiv tjenesteproduksjon
og hensynet til demokratisk styring av tjenestene, som begrunner lokal handlefrihet.
3.2 Kommunens ansvar og plikter – heldøgns tjenester
Helse- og omsorgstjenesteloven angir rammene for det kommunale ansvaret for helse- og
omsorgstjenester. Det sentrale er at kommunene skal tilby nødvendige helse- og
omsorgstjenester som ikke er spesialisthelsetjeneste, og at kommunene innenfor disse
rammene skal tilby et forsvarlig, helhetlig og koordinert tilbud.
Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester følger av helse- og
omsorgstjenesteloven § 3-1, der det fremgår at kommunen skal sørge for at personer som
oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tjenestene kan
ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med private, jf. loven § 3-1.
Hva som ligger i kravet "nødvendige" tjenester må sees i sammenheng med kravet til
forsvarlige tjenester, hvilket betyr at tjenesten må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i
tide og i tilstrekkelig omfang. Forsvarlighetskravet fremgår av loven § 4-1. For
helsepersonell følger kravet av helsepersonelloven § 4. Når det gjelder omfanget og nivået
på tjenesten, må denne dimensjoneres ut fra en konkret vurdering av den hjelpetrengendes
behov ut fra en helse- og sosialfaglig vurdering. Dette betyr at kommunen må foreta en
13
individuell vurdering av den enkeltes behov, og på den bakgrunn tilpasse et forsvarlig
tjenestetilbud. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 bidrar til en ytterligere utdyping av
kravet til «nødvendige helse- og omsorgstjenester» ved å angi de tjenestene kommunen
som et minimum plikter å sørge for. Av bestemmelsens første ledd nr. 6 fremgår det at
kommunen skal tilby helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, plass i institusjon,
herunder sykehjemsplass og avlastning.
Selv om det ikke går klart frem av loven, omfatter kommunens plikt til å tilby nødvendige
helse- og omsorgstjenester også heldøgns tjenester dersom dette er nødvendig. Dersom
plass på sykehjem er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og
forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har kommunen plikt til å tilby sykehjemsplass.
Heldøgns helse- og omsorgstjenester er ikke definert i dagens regelverk. I praksis er det
lagt til grunn at kommunene yter heldøgns tjenester både i institusjon og i pasientens eller
brukerens eget hjem. Plass i institusjon, herunder sykehjem, regnes alltid som et heldøgns
tilbud, selv om det i liten grad er nærmere presisert hva tjenestetilbudet skal omfatte. Se
kapittel 3.6 om regulering av tjenester i sykehjem og egne boliger.
For å sørge for helse- og omsorgstjenester på en forsvarlig måte må kommunene sette i
verk systematiske tiltak som sikrer at virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres,
evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i relevante lover og forskrifter, jf.
helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd. For å kunne ivareta planleggingsansvar
må kommunen for eksempel til enhver tid kjenne til hvor mange som venter på plass i
sykehjem eller opphold i omsorgsbolig. Kommunens plikt til internkontoll er utdypet i
forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten.
3.3 Rett til heldøgns helse- og omsorgstjenester, herunder
sykehjemsplass
Etter pasient- og brukerrettighetsloven har pasient og bruker rett til nødvendige helse- og
omsorgstjenester fra kommunen de oppholder seg i, jf. loven § 2-1a.
I forarbeidene til loven, Prop. 91 L (2010-2011) punkt 29.5.2, er det presisert at pasientog brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd skal tolkes slik at pasient og bruker har krav
på ”nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helsefaglig
og/eller sosialfaglig vurdering av behov.” Det er også uttalt at det er vanskelig å angi
presist hva som er nødvendig hjelp på et overordnet nivå, og at omfang og nivå på hjelpen
må bestemmes etter en konkret vurdering. Videre er det presisert:
” I vurderingen må behovet til den enkelte veies opp mot fellesskapets behov, og det kan
legges vekt på kommunens økonomiske ressurser. Det er imidlertid en minstestandard som
kommunene ikke kan gå under med henvisning til dårlig økonomi. (…)
Selv om en person har et rettskrav på nødvendige helse- og omsorgstjenester betyr ikke
det at vedkommende i utgangspunktet har krav på en bestemt type tjeneste fra kommunen.
Med andre ord er det ikke slik at selv om en person har krav på helse- og
omsorgstjenester fra kommunen, så har personen også dermed et rettskrav på en bestemt
tjeneste, for eksempel en institusjonsplass. Dette er en videreføring av gjeldende rett (…),
14
men blir nå tydeliggjort ved at kommunens plikter og pasientens og brukernes rettigheter
blir regulert i ulike lover. Dersom en pasient eller bruker har krav på nødvendige helseog omsorgstjenester, er det kommunen som må vurdere og i utgangspunktet beslutte hva
slags hjelp som skal tilbys ut fra de tilbudene og ressursene kommunen har. Slik sett kan
en kommune fatte vedtak om tilbud om helsetjenester i hjemmet, fremfor tildeling av plass
i institusjon under forutsetning av at det innebærer et forsvarlig tilbud.
Kommunen står imidlertid ikke helt fritt. Formålsbestemmelsene i lovene er
utgangspunktet, og det skal tas hensyn til tjenestemottakernes ønsker og synspunkter.
Dette gjelder særlig ved utforming av tjenester etter forslaget i helse- og
omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6, hvor det skal legges stor vekt på hva brukeren mener
(…) I tillegg er det sentralt at formen for tjenesteyting må være forsvarlig. Hva som er å
anse som forsvarlig vil være en helsefaglig og /eller sosialfaglig vurdering i det konkrete
tilfellet. Det vil si at dersom for eksempel en plass i institusjon er eneste alternativ for at
hjelpen er å anse som forsvarlig i det konkrete tilfellet, vil vedkommende pasient eller
bruker ha et rettskrav på opphold i institusjon.”
Selv om det ikke går klart frem av loven, omfatter altså rettigheten også rett til heldøgns
tjenester dersom dette er nødvendig. Dersom plass på sykehjem er det eneste tilbudet som
kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har pasienten
rett til sykehjemsplass. I disse tilfellene må pasienten tildeles plass og kan ikke settes på
venteliste.
Kommunen kan i noen tilfeller vurdere at sykehjemsplass vil være det ideelle
tjenestetilbudet for en pasient, selv om forsvarlige tjenester kan ytes i pasientens hjem. Da
det kan være knapphet på sykehjemsplasser velger enkelte kommuner å føre opp disse
pasientene på venteliste til sykehjemsplass, se punkt 2.5.2. I disse tilfellene har pasienten
krav på nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester i ventetiden.
Ved søknad om helse- og omsorgstjenester, herunder sykehjemsplass i kommunen har
pasient og bruker rettigheter under saksbehandlingen, som for eksempel rett på
informasjon og medvirkning, se om dette i punkt 3.4.
3.4 Krav til saksbehandlingen ved søknad om sykehjemsplass
eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns
tjenester
Forvaltningsloven regulerer saksbehandlingen i forvaltningssaker og inneholder viktige
rettssikkerhetsgarantier for den enkelte i møte med den offentlige forvaltning. I helse- og
omsorgstjenesteloven § 2-2 fremgår det at forvaltningsloven gjelder for kommunens
virksomhet, men at særlige bestemmelser kan følge av helse- og omsorgstjenesteloven og
pasient- og brukerrettighetsloven. Unntakene fra forvaltningsloven er begrunnet i at helseog omsorgslovgivningen har særlige regler som sikrer at pasientenes og brukernes
interesser blir ivaretatt når det gjelder blant annet informasjon, medvirkning og rett til å
klage.
15
Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper vil også gjelde for saksbehandlingen og
innholdet i avgjørelse om helse- og omsorgstjenester. Prinsippene skal blant annet hindre
vilkårlige og sterkt urimelige avgjørelser samt usaklig forskjellsbehandling.
Tildeling av helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, avlastning og sykehjemsplass
som forventes å vare lenger enn to uker skal treffes ved enkeltvedtak, jf. pasient- og
brukerrettighetsloven § 2-7 andre ledd. Krav til enkeltvedtak følger av forvaltningsloven
kapittel V. Der fremgår det at enkeltvedtak som hovedregel skal være skriftlige (§ 23), og
at de skal begrunnes (§ 24). Dersom den som har søkt om tjenester fullt ut har fått
innvilget det vedkommende har søkt om er det ikke nødvendig å begrunne vedtaket, jf.
loven § 24 andre ledd.
Når en søknad eller et hjelpebehov meldes på annen måte til kommunen har kommunen
opplysnings-, veilednings- og informasjonsplikt. Dette følger av forvaltningsloven § 11 og
§ 17. I tillegg gir pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 regler om pasientens eller
brukerens rett til informasjon. Brukeren skal bl.a. ha den informasjon som er nødvendig
for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter.
God og grundig kartlegging av behovet for hjelp er en forutsetning for at tjenestetilbudet
på best mulig måte skal kunne dekke det faktiske behovet. Den enkeltes evne og mulighet
til selv å ivareta sin helse eller sosial aktivitet skal danne utgangspunkt for kartlegging av
hjelpebehovet. Forvaltningsloven § 17 gir regler om forvaltningsorganets utredningsplikt.
Etter bestemmelsen skal kommunen påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak
treffes. Helse- og omsorgstjenester som kommunen tilbyr etter helse- og
omsorgstjenesteloven skal være forsvarlige, jf. loven § 4-1. Kommunens utredning av
brukerens hjelpebehov og innhenting av opplysninger fra andre må etter dette være
tilstrekkelig til å kunne gi tjenester som tilfredsstiller forsvarlighetskravet. Kommunene er
pålagt å bruke IPLOS som en del av saksbehandlingen. IPLOS er et
lovbestemt helseregister som danner grunnlag for nasjonal statistikk for helse- og
omsorgssektoren. Det er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for
kommunene og for statlige myndigheter. I IPLOS registreres brukerens behov for bistand,
assistanse og helsehjelp. Ved søknad om heldøgns tjenester i sykehjem eller omsorgsbolig
vil kommunen i de fleste tilfelle kreve en uttalelse fra søkers fastlege med
funksjonsbeskrivelse og vurdering av hjelpebehov samt nødvendig medisinsk
dokumentasjon. Behandlende leges vurderinger/erklæring/epikrise etc. skal vektlegges i
den helse- og omsorgsfaglige vurderingen som kommunen foretar og være en del av
beslutningsgrunnlaget.
Ved behov for helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, avlastningstiltak og plass i
sykehjem gir pasient- og brukerrettighetsloven pasienten og brukeren en rett til å
medvirke ved utformingen av tjenestetilbudet. Det fremgår av helse- og
omsorgstjenesteloven § 3-1 andre ledd at slikt tjenestetilbud så langt som mulig skal
utformes i samarbeid med pasient og bruker. Videre skal det legges stor vekt på hva
pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbudet. Kommunen må sikre slik
brukermedvirkning i saksbehandlingen og hele prosessen frem til et tjenestetilbud er på
16
plass. Pasient- og bruker har også rett til å medvirke ved gjennomføringen av
tjenestetilbudet, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 første ledd.
Tildeling av omsorgsbolig eller annen kommunal disponert bolig vil være tildeling av et
velferdsgode det er knapphet på i de fleste kommuner og er i forvaltningsrettslig forstand
et enkeltvedtak. Tildeling av slik bolig skal derfor følge reglene i forvaltningsloven,
herunder også reglene for enkeltvedtak. Tildeling av helse- og omsorgstjenester treffes
som oftest i eget vedtak.
Saksbehandlingstid. Etter forvaltningsloven § 11a skal forvaltningsorganet forberede og
avgjøre søknad om helse- og omsorgstjenester uten ugrunnet opphold. Dersom det må
ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en søknaden kan besvares, skal kommunen
i løpet av en måned gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at
henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og så vidt mulig angis når svar kan ventes.
Pasient og bruker som har søkt sykehjemsplass har rett på nødvendig helse- og
omsorgstjenester under saksbehandlingstiden og i ventetiden dersom det treffes vedtak om
sykehjemsplass og pasienten/brukeren må vente på ledig plass.
3.5 Klage og tilsyn
Vedtak om helse- og omsorgstjenester, herunder avslag på søknad, etter helse- og
omsorgstjenesteloven kan påklages til fylkesmannen etter reglene i pasient- og
brukerrettighetsloven kapittel 7, se § 7-1. Det følger av loven § 7-2 at pasienten eller
brukeren kan be tilsynsmyndigheten om en vurdering dersom vedkommende mener
bestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold av helsepersonelloven eller helse- og
omsorgstjenesteloven er brutt til ulempe for seg.
Enkeltvedtak om kommunal bolig kan påklages til kommunen. Tilvisning av den konkrete
boligen kan som hovedregel ikke påklages.
3.6 Regulering av tjenester i sykehjem og egen bolig
Det er stor variasjon i hvordan kommunene organiserer sitt helse- og
omsorgstjenestetilbud både når det gjelder innhold i tjenestene og hvor tjenestene ytes, se
kapittel 2. Tjenestene kan ytes i institusjon, herunder sykehjem, eller i eget hjem. Rettslig
regnes helse- og omsorgstjenester tildelt i omsorgsboliger og andre kommunalt tildelte
boliger som tjenester tildelt i eget hjem. Skillet i og utenfor institusjon har rettslig
betydning i flere sammenhenger.
Tjenester i institusjon, herunder sykehjem
Følgende tjenestetilbud regnes som kommunal helse- og omsorgsinstitusjon etter helse- og
omsorgstjenesteloven: barneboliger, kommunale rusinstitusjoner, aldershjem, sykehjem
og døgnplasser for øyeblikkelig hjelp, jf. forskrift om kommunal helse- og
omsorgsinstitusjon.
Det er stilt få krav til tjenestetilbudet i sykehjem. Forskrift om sykehjem og boform for
heldøgns pleie og omsorg er fra 1989, og er i liten grad endret siden da. Det fremgår av
17
forskriften at boformer etter forskriften skal gi heldøgns opphold. I tillegg er det blant
annet stilt krav om at det i tilknytning til oppholdet skal være organisert legetjeneste,
fysioterapitjeneste og sykepleietjeneste.
Det skal treffes vedtak om plass i institusjon som forventes å vare lenger enn to uker, se
pasient- og brukerrettighetstjenesteloven § 2-7, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2
første ledd nr. 6 bokstav c. Tjenestene følger forutsetningsvis av vedtaket.
Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester har særskilte regler for
tjenester i institusjon, jf. forskriften kapittel 1. Reglene om egenbetaling er omtalt i punkt
2.3.
Tjenester i hjemmet, herunder omsorgsbolig og andre kommunalt tildelte boliger
Det er ikke gitt rettslig definisjon av omsorgsboliger eller andre kommunalt tildelte
boliger. Slike boliger regnes rettslig som beboerens eget hjem. Leieforholdet reguleres av
husleieloven og leieavtale. Helse- og omsorgstjenester tildeles på samme måte som til
tjenestemottakere som bor i sitt eget hjem.
Helse- og omsorgstjenester i hjemmet som er forventet å vare lenger enn to uker skal
treffes ved enkeltvedtak, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7 andre ledd.
Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester har særskilte regler for
tjenester utenfor institusjon, jf. forskriften kapittel 2. Reglene er omtalt i punkt 2.3.
4 Departementets vurderinger og forslag
4.1 Innledning
Regjeringen mener det er behov for å bedre rettsstillingen for personer som har behov for
opphold i sykehjem eller tilsvarende boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.
Helse- og omsorsdepartementet foreslår derfor at retten til slike tjenester presiseres i
pasient- og brukerrettighetsloven, se punkt 4.3.
Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem
eller tilsvarende bolig. Inntil slike kriterier foreligger foreslår departementet å lovfeste
krav for kommunene til å fastsette kommunale kriterier for å bli vurdert for
langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig. Kriteriene skal fastsettes ut fra lokale
behov og tjenestetilbud, se punktene 4.4.3 og 4.5.
Kommunene skal ha oversikt over hvilke personer som venter på langtidsplass i
kommunen. Det varierer imidlertid i hvilken grad kommunene har systematisert dette og i
hvilken grad det er gjort kjent for brukerne. Regjeringen foreslår at dette blir regulert på
en mer ensartet måte ved at kommunene pålegges å føre ventelister over personer som
venter på langtidsplass, se punkt 4.5.4.
18
4.2 Generelt om rettighetsfesting i helse- og
omsorgslovgivningen
I helse- og omsorgslovgivningen skilles det mellom regler som pålegger kommunene eller
helseforetakene ansvar og plikter, og regler som gir den enkelte pasient og bruker
rettigheter. Begge settene med regler har som formål å sikre nødvendige og forsvarlige
helse- og omsorgstjenester til befolkningen. I pasient- og brukerrettighetsloven, hvor en
stor del av pasient- og brukerrettighetene er samlet, finnes både prosessuelle og materielle
regler.
Når det gjelder den enkelte pasient eller brukers rettigheter, kan det generelt trekkes et
skille mellom materielle og prosessuelle rettigheter. Det som kjennetegner en prosessuell
pasient- og brukerrettighet er at den har som hovedformål å styrke pasienter og brukeres
rettssikkerhet. Prosessuelle regler er regler om saksbehandling i relativt vid forstand. Det
er regler om hvordan avgjørelser skal treffes, hvem som har kompetanse til å treffe
avgjørelser osv. I pasient- og brukerrettighetsloven er en stor del av lovbestemmelsene
prosessuelle regler, for eksempel retten til informasjon, retten til medvirkning og retten til
å samtykke til helsehjelp.
Materielle pasient- og brukerrettigheter kjennetegnes ved at de gir rett til ulike former for
helse- og omsorgstjenester. I pasient- og brukerrettighetsloven er det i utgangspunktet
kapittel 2 som inneholder de materielle rettighetene. Det kan for eksempel vises til
pasient- og brukerrettighetslovens § 2-1 a andre ledd som gir pasient og bruker rett til
nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Dersom en person oppfyller
vilkårene som gir en rettighet, kan han eller hun ta rettslige skritt for å få denne oppfylt.
Dette i motsetning til pliktbestemmelser som retter seg mot det offentlige, men som ikke
direkte motsvares av en individuell rettighet for den enkelte.
Rettighetsfesting skal bidra til å styrke pasienters og brukeres rettssikkerhet, og sikre den
enkeltes mulighet til å få gjennomført sine rettigheter. I juridisk sammenheng er det vanlig
å knytte en rettighet til en form for sanksjon eller håndhevelse. Det gir en pasient/bruker
som opplever at han eller hun ikke får oppfylt sin rettighet, mulighet til å ta rettslige skritt
for å få den oppfylt, for eksempel ved å klage til Fylkesmannen. Det følger av pasient- og
brukerrettighetslovens § 7-2 at pasient eller bruker eller dennes representant som mener at
bestemmelsene i kapitlene 2, 3 og 4, samt § 5-1, § 6-2 og § 6-3 er brutt, kan klage til
Fylkesmannen. Dersom saken ikke fører frem etter klage til Fylkesmannen, kan
vedkommende pasient eller bruker ta saken inn for domstolen. Det er gjennom klage- og
domstolsbehandling at pasienten eller brukeren kan anvende rettighetene som et grunnlag
for å oppnå det helse- og omsorgstilbudet som vedkommende mener å ha krav på (hvis
kommunen ikke frivillig innfrir). Rettighetsfesting bidrar på denne måten til større
trygghet og forutsigbarhet for den enkelte, og reduserer risikoen for vilkårlig
forskjellsbehandling.
Hvordan rettigheten er utformet vil ha innvirkning på hvor ”sterk” eller ”svak” rettigheten
vil være sett ut i fra et pasient- og brukerperspektiv. En rettighet som gir en pasient eller
bruker et rettskrav dersom et objektivt og lett målbart vilkår er oppfylt, vil være naturlig å
19
anse som en sterk rettighet. En rettighet som er utformet mer generelt og hvor det kreves
for eksempel en medisinsk kompetanse for å avgjøre om vilkårene i rettighetene er
oppfylt, vil fra et pasientperspektiv være å anse som en svakere rettighet.
Spørsmålet om innføring av rettigheter må også vurderes ut fra et bredere perspektiv hvor
blant annet hensynet til likeverdige tjenester, ressurser og prioritering tas inn. Rettigheter
som er utformet med klare og lett målbare vilkår kan ha utfordrende sider ved seg. Den
kommunale helse- og omsorgstjenesten har et helhetlig ansvar for å yte tjenester til hele
befolkningen. Rettigheter for en gruppe av pasienter og brukere kan medføre en
vridningseffekt som kan medføre færre valgmuligheter og et dårligere tjenestetilbud til
andre grupper brukere og pasienter. Det er til enhver tid en utvikling i den kommunale
helse- og omsorgstjenesten som følge av blant annet nye brukergrupper og faglig og
teknologisk utvikling. Det tilsier at rettighetsbestemmelser bør utformes slik at vilkårene
er generelle nok til å ta høyde for den utviklingen som skjer, selv om bestemmelsen fra et
pasient- og brukerperspektiv kan fremstå noe svakere.
Det er med andre ord mange avveininger og vurderinger som må gjøres når det er tale om
å innføre nye pasient- og brukerrettigheter. Det er ikke nødvendigvis slik at pasient- og
brukerrettigheter som i utgangspunktet sett fra en gruppe pasienters og brukeres
perspektiv oppfattes som sterke, bidrar til et godt, forsvarlig og likeverdig tjenestetilbud
for kommunens pasienter og brukere samlet sett. En rettighet til et bestemt kommunalt
tjenestetilbud bidrar heller ikke nødvendigvis til en best og mest effektiv bruk av
kommunens ressurser.
4.3 Retten til sykehjemsplass og opphold i tilsvarende bolig
presiseres i lov
Rettighet for pasient og bruker
Som det er gjort rede for under kapittel 3, har pasient og bruker rett til nødvendige helseog omsorgstjenester fra kommunen de oppholder seg i etter pasient- og
brukerrettighetsloven § 2-1a. Selv om det ikke går klart frem av lovteksten, er det sikker
fortolkning av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a at retten til nødvendige helse- og
omsorgstjenester fra kommunen kan omfatte rett til heldøgns tjenester. Dersom heldøgns
tilbud med opphold i sykehjem eller bolig særskilt tilrettelagt for slikt tilbud er det eneste
tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester,
har pasienten rett til dette tilbudet.
Enkelte brukere og pårørende opplever ikke at det foreligger en slik rett i dagens
regelverk. Etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering er det derfor behov for å
tydeliggjøre den enkelte brukers og pasients rett til sykehjemsplass eller opphold i
tilsvarende bolig i lov. Departementet foreslår derfor følgende nye bestemmelse i pasientog brukerrettighetsloven § 2-1e:
"Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt
tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering
20
er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige
helse- og omsorgstjenester. "
Forsvarlighetskravet er grunnleggende i helselovgivningen og favner vidt. Det omfatter
både helsefaglige vurderinger, herunder medisinske, og omsorgsfaglige vurderinger.
Plikten for kommunen til å sørge for forsvarlige helse- og omsorgstjenester fremgår av
helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. For helsepersonell følger kravet av
helsepersonelloven § 4. Når det gjelder omfanget og nivået på tjenesten, må dette
dimensjoneres og utformes ut fra en konkret helse- og omsorgsfaglig vurdering av den
hjelpetrengendes behov. Dette betyr at kommunen må foreta en individuell vurdering av
den enkeltes behov, og på den bakgrunn tilpasse et forsvarlig tjenestetilbud. I utformingen
av tjenestetilbudet skal det etter loven legges stor vekt på hva brukeren mener.
I helhetsvurderingen vil blant annet følgende elementer normalt inngå:
- brukerens/pasientens funksjonsnivå og hjelpebehov
- medisinske vurderinger og diagnoser
- prognoser mht. hjelpebehov, diagnoser oa.
- pasientens/brukerens ønsker
- tjenestetilbudet kommunen for øvrig kan tilby, herunder bl.a. hjemmetjenester og
teknologi
- hvor pasienten/brukeren bor og muligheten for å tilpasse boligen
- pasientens/brukerens hjemmesituasjon, herunder pårørendesituasjon og annet nettverk.
Behandlende leges vurderinger/erklæring/epikrise etc. skal vektlegges i den helse- og
omsorgsfaglige vurderingen som kommunen foretar og være en del av
beslutningsgrunnlaget.
Elementene ovenfor vil være sentrale også når den enkelte kommune skal fastsette
kommunale kriterier, se punkt 4.5.2. Vektingen av elementene vil avgjøre om pasienten
omfattes av basisrettigheten, jf. dagens rettighet som er foreslått presisert, og dermed ha
rett til opphold i sykehjem/tilsvarende bolig, eller om det vil være hensiktsmessig og
forsvarlig å sette vedkommende på venteliste samtidig som det gis tilbud om for eksempel
hjemmesykepleie.
Rettigheten gjelder både korttidsopphold og langtidstilbud.
Det nærmere innhold i denne rettigheten vil ha nær sammenheng med innretningen av den
enkelte kommunes tjenestetilbud. Alle pasienter og brukere har rett på nødvendige og
forsvarlige helse- og omsorgstjenester, men kommunene vil kunne tilby dette på
forskjellige måter. Noen kommuner har forholdsmessig mange sykehjemsplasser og
tilsvarende mindre hjemmebaserte tjenester. I andre kommuner kan denne fordelingen
være motsatt. Det varierer også i hvilken grad kommunene har satset på utbygging av
heldøgns tilbud i sykehjem eller i særskilte tilrettelagte boliger, se om dagens helse- og
omsorgstjenester i kommunene i kapittel 3.
21
For å avgrense hvilke boliger det her siktes til brukes begrepet tilsvarende bolig. Med
dette menes boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester og som er tilpasset personer
med funksjons- og kognitiv svikt, se under kapittel 2.
Regulering av kommunens ansvar
Retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven
korresponderer med kommunens ansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 til å
sørge for slike tjenester til personer som oppholder seg i kommunen. Ansvaret omfatter
også en plikt for kommunen til å sørge for heldøgns tjenester dersom dette er nødvendig,
herunder plass i sykehjem eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for
heldøgns tjenester dersom dette er eneste forsvarlige tilbud for en pasient eller bruker.
Etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering bør dette komme tydeligere frem også i
lovreguleringen av kommunens plikter. Departementet foreslår derfor følgende presisering
i ny § 3-2a i helse- og omsorgstjenesteloven:
"Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for
heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste
tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og
omsorgstjenester."
Dersom kommunen på bakgrunn av en samlet vurdering av kommunens tilbud og en
konkret helse- og omsorgsfaglig vurdering av pasientens/brukerens behov kommer til at
sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester
er det eneste forsvarlige tilbudet for en pasient eller bruker, må vedkommende tildeles
plass og kan ikke settes på venteliste. Behandlende leges vurderinger/erklæring/epikrise
etc. skal vektlegges i den helse- og omsorgsfaglige vurderingen som kommunen foretar og
være en del av beslutningsgrunnlaget.
Departementets forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og
omsorgstjenesteloven er en presisering og tydeliggjøring av gjeldende rett. Gjeldende rett
er nærmere beskrevet i kapittel 3.
4.4 Fastsettelse av kriterier for tildeling av langtidsopphold i
sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for
heldøgns tjenester
4.4.1 Innledning
Kriterier for tildeling av sykehjemsplass eller tilsvarende bolig kan utformes på ulike
måter. Et hovedskille går mellom å fastsette objektive vilkår og skjønnsmessige kriterier.
Et lovbestemt objektivt vilkår innebærer at en omfattes av rettigheten når det lovbestemte
vilkåret er oppfylt. Slikt objektivt vilkår kan for eksempel være alder på 80 år. Ved
skjønnsmessige kriterier må det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet og hvor
vektingen av kriteriene kan variere ut fra for eksempel pasientens/brukerens hjelpebehov,
diagnose, boligforhold, nettverk etc.
22
4.4.2 Objektive vilkår
Departementet foreslår ikke å supplere den materielle retten til sykehjemsplass og
tilsvarende bolig med enkelte objektive vilkår. Pasienter og brukere som tilfredsstiller
nærmere angitte vilkår ville etter en slik modell i så fall ha rett til å få plass i institusjon
eller tilrettelagt bolig uavhengig av et faglig skjønn. Objektive kriterier kan for eksempel
være knyttet til alder (eks. over 67 eller 80 år) eller diagnosen demens. Fordelen med en
slik modell er at det gir mer forutsigbarhet for brukere som oppfyller de objektive
kriteriene og som dermed faller inn under rettigheten. Kommunen må da sørge for
heldøgnstilbud i sykehjem og tilrettelagte boliger i et omfang som tilsvarer at alle som
oppfyller inngangskriteriet kan få rettigheten oppfylt.
En slik løsning vil imidlertid kunne medføre en vridningseffekt på kommunenes heldøgns
tjenestetilbud i form av økt satsing på heldøgns tjenestetilbud i institusjon og kommunale
botilbud på bekostning av tilbud tilpasset brukere med stort hjelpebehov som ønsker
tjenester i eget hjem. Skal en unngå en slik vridningseffekt og sikre brukere valgfrihet
med hensyn til hvor heldøgns tjenester skal ytes, herunder kunne bo hjemme så lenge som
mulig, må kommunen dimensjonere for begge former for tjenester, dvs. bygge opp en
overkapasitet for å ta høyde for dette. Dette er ikke ønskelig ut fra et samfunnsøkonomisk
synspunkt. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår derfor ikke at den materielle retten til
sykehjemsplass suppleres gjennom mer objektive vilkår.
4.4.3 Nasjonale kriterier
Regjeringen mener det er behov for nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i
sykehjem eller tilsvarende bolig. Slike kriterier vil kunne bidra til økt kvalitet og mer
likeverdige tjenester. Regjeringen er i ferd med å igangsette et forsøk med statlig
finansiering av omsorgstjenesten. En del av forsøket innebærer at Helsedirektoratet skal
utvikle nasjonale tildelingskriterier. Gjennom forsøksordningen med statlig finansiering
av omsorgstjenesten får en også prøvd ut nasjonale kriterier for inntak til heldøgns pleie
og omsorg i flere kommuner.Forsøksordningen skal evalueres. Erfaringene fra
forsøksordningen vil uavhengig av erfaringene med statlig finansiering være et viktig
grunnlag for å utarbeide nasjonale kriterier som skal gjelde for alle kommunene.
Forskriftshjemmelen for nasjonale kriterier er foreslått utformet slik:
"Kongen gir i forskrift bestemmelser om kriterier for tildeling av langtidsopphold i
sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester."
4.4.4 Kommunale kriterier
Inntil nasjonale kriterier er på plass, foreslår Helse- og omsorgsdepartementet at
kommunene pålegges å gi forskrifter med kriterier for langtidsplass i egen kommune og å
føre ventelister over personer som fyller kriteriene og venter på plass. Kommunene har
ansvaret for å sørge for kommunale helse- og omsorgstjenester. De må etter forslaget være
tydelige overfor egne innbyggere på hvilke tjenester som kan forventes i egen kommune.
For å gi pasienten og brukeren trygghet og forutsigbarhet for at vedkommendes behov er
23
sett og at et kommunalt tilbud om sykehjemsplass eller tilsvarende bolig er der når
behovet oppstår, foreslår departementet en rett til vedtak om å stå på venteliste etter
kommunale kriterier. Se mer om dette under punkt 4.5.
4.5 Nærmere om rett til vedtak etter kommunale kriterier fastsatt i
forskrift - ventelister
4.5.1 Innledning
Også pasienter og brukere som ikke har en umiddelbar rett på opphold i sykehjem eller
tilsvarende bolig, fordi dette ikke vil være det eneste forsvarlige tilbudet jf. 4.3, vil kunne
oppfylle kommunale kriterier for tildeling av langtidsopphold. For denne gruppen varierer
praksisen i kommunene i dag når det gelder hvillken type vedtak de får. Dette kan skape
usikkerhet og konflikt. Dette gjelder særlig personer hvor utviklingen av helsetilstanden
og helse- og omsorgstjenestebehovet tilsier at vedkommende vil være best tjent med en
langtidsplass i sykehjem eller tilsvarende bolig, men som med forsvarlig hjelp kan bo
hjemme i påvente av slik plass. Denne gruppen har behov for bedre trygghet og
forutsigbarhet med hensyn til hvilket tjenestilbud de kan forvente å motta fra kommunen
fremover.
Etter departementets vurdering bør regelverket endres slik at også pasienter og brukere
som kvalifiserer for langtidsplass i kommunen får rett til vedtak om dette. Kommunene
må etter dette, og på bakgrunn av kommunens helhetlige tilbud, utarbeide kriterier for
langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig i egen kommune. For å sikre en ensartet
oversikt over personer som har fått vedtak om at de kvalifiserer for langtidsplass i
kommunene, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av plass, foreslår
departementet at kommunene pålegges å føre ventelister.
Departementets forslag vil gi pasienter, brukere og pårørende større trygghet for at
behovet for langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig er sett og vil bli ivaretatt av
kommunen.
4.5.2 Plikt for kommunen til å utarbeide kriterier for tildeling av
langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for
heldøgnsophhold
Selv om pasienten kan klare seg hjemme med forsvarlige tjenester i en periode, er det
viktig for bruker og pårørende å oppleve trygghet for at den enkeltes behov fremover er
registrert og vurdert, og at dette vil bli fulgt opp videre av den kommunale helse- og
omsorgstjenesten. For å gi den enkelte innbygger forutsigbarhet i hva vedkommende kan
forvente av tjenester, bør det utarbeides kriterier for tildeling av langtidsplass i sykehjem
og opphold i tilsvarende bolig. For å sikre den nevnte forutsigbarhet må disse kriteriene
gjøres tilgjengelige for brukerne.
Kommunale kriterier
24
Forslaget bygger på dagens ansvarsdeling der kommunene har det helhetlige ansvaret for
helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Kriteriene for tildeling av
sykehjemsplass og opphold i tilsvarende bolig skal utarbeides av kommunene slik at den
enkelte kommune kan ta hensyn til lokale forhold og behov, samt det tjenestetilbudet
kommunen har tilgjengelig. Kriteriene vil derfor variere noe avhengig av hvordan
kommunen har innrettet sine tjenester.
Departementet foreslår at kommunenes plikt til å utarbeide forskrifter med kommunale
kriterier reguleres på følgende måte:
"Kommunen skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem
eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester."
På sikt vil departementet fastsette nasjonale kriterier for tildeling av sykehjemsplass eller
opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, se punkt 4.4.3. I
høringsnotatet foreslås det derfor nå å innta hjemmel til å fastsette slike nasjonale kriterier
ved forskrift. Regjeringen er i ferd med å igangsette et forsøk med statlig finansiering av
omsorgstjenestene. En del av forsøket innebærer at det skal utvikles nasjonale
tildelingskriterier. Kriteriene skal utarbeides av Helsedirektoratet og kan, dersom
ønskelig, danne grunnlag for utarbeiding av de kommunale kriteriene.
Nærmere om plikten til å fastsette kommunale kriterier gjennom forskrift
Etter departementets forslag skal kommunen på bakgrunn av kommunenes helhetlige
tilbud utarbeide kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig i
egen kommune. Kriteriene bør også omfatte personer som etter kommunens vurdering er
best tjent med et slikt tilbud, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av
plass.
Det samlede tjenestetilbudet i kommunen vil være av betydning for hvordan den enkelte
kommune utformer sine kriterier. Dette vil kunne medføre ulike kriterier i kommunene.
Kommuner som har lagt forholdene til rette for at pasientene skal kunne bo hjemme så
lenge som mulig, og hvor hjemmetjenesten har kort responstid og god faglig kvalitet, vil
kunne ha høyere terskel for sykehjemsinnleggelse enn andre kommuner. Flere kommuner
satser på heldøgnstilbud i særskilte tilrettelagte boliger som supplement eller alternativer
til heldøgnstilbud i sykehjem.
Kriteriene kan ikke utformes på en slik måte at kommunen innsnevrer den enkelte
pasients/brukers rett til til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig etter gjeldende
rett som er foreslått presisert i ny § 2-1e i pasient- og brukerrettighetsloven, se punkt 4.3.
Kriteriene for langtidsopphold kan settes sammen ut fra ulike variabler. Eksempler på
kriterier er gitt i kapittel 3. Se også punkt 4.3 hvor det gis eksempler på ulike elementer
som normalt vil inngå i den helhetsvurdering som må foretas som følge av
forsvarlighetskravet. Som nevnt ovenfor kan kommunene velge å basere sine kriterier på
de nasjonale kriteriene som vil bli utarbeidet av Helsedirektoratet som en del av
Regjeringens forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene.
25
Etter forslaget omfatter kriteriene både langtidsplass i sykehjem og i tilsvarende bolig
særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Med tilsvarende bolig menes boliger særskilt
tilpasset personer med funksjons- og kognitiv svikt, se punkt 2.2.2.
Plikten til å utarbeide kommunale kriterier avgrenses til langtidsplass/-opphold, da
korttidsopphold på sykehjem i mange tilfeller har andre formål og begrunnelser enn
langtidsopphold. Dette gjelder også for avlastnings- og rehabiliteringsopphold. Med
langtidsopphold menes opphold uten sluttdato/tidsubegrenset opphold. Dette vil omfatte
tilfeller der pasientens/brukerens helsetilstand og behov for helse- og omsorgstjenester
gjør at det ikke er sannsynlig at vedkommende vil flytte hjem eller til lavere grad av
helse- og omsorgstjenestetilbud.
I utgangspunktet vil de kommunale kriteriene omfatte alle brukergrupper. Kriteriene
omfatter langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for personer
med funksjon- og kognitiv svikt. Langtidsplass i sykehjem er imidlertid oftest et
tjenestetilbud beregnet på eldre pasienter. Regelforslaget vil derfor i hovedsak være
innrettet mot eldre pasienter og brukere.
Departementet antar kommunens kriterier for korttidsplass langt på vei vil være de samme
fra kommune til kommune, men at det er vektingen av kriteriene som avgjør om
pasient/bruker tildeles langtids- eller korttidsopphold. Kommunene står fritt med hensyn
til om kriteriene som skal fastsettes også skal omfatte korttidsplasser.
Kriteriene/forskriften skal også regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter og
brukere som er best tjent med langtidsopphold i sykehjm eller tilsvarende bolig men som
settes på venteliste i påvente av plass. Kommunen kan for eksempel vurdere om det skal
bli en del av kommunens rutiner at personer som venter på plass skal revurderes med et
fast tidsintervall (under forutsetning om at dette er forsvarlig i det enkelte tilfellet).
Forskrift
De kommunale kriteriene vil gjelde rettigheter for kommunens innbyggere og skal derfor
fastsettes gjennom forskrift, jf. forvaltningsloven § 2 bokstav c. Ved fastsettelse av
forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt
tilrettelagt for heldøgns tjenester må kommunen følge kravene om forskrifter i
forvaltningsloven kapittel VII. Bestemmelsene i forvaltningsloven gir regler om
utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelse fra interesserte, jf. § 37. I loven § 38 er det
gitt formkrav og krav til kunngjøring.
4.5.3 Rett til vedtak
Tildelig av sykehjemplass og annet heldøgns helse- og omsorgstjenestetilbud i hjemmet
etter helse- og omsorgstjenesteloven som varer ut over to uker skal treffes ved
enkeltvedtak, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7 andre ledd.
Plikten for kommunene til å utarbeide kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem
og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for helsedøgns tjenester vil omfatte
brukere/pasienter som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av plass. Dette er
26
pasienter/brukere som etter dagens regelverk ikke har rett på vedtak om tildeling av
langtidsplass.
For å gi den enkelte bruker og pasient forutsigbarhet og trygghet for at vedkommende er
vurdert i forhold til kommunens kriterier for tildeling av langtidsopphold er det viktig at
personer som oppfyller kommunens kriterier gis rett til vedtak om dette. Departementet
foreslår at en slik rettighet tas inn i forslag til ny § 2-1e (andre ledd) i pasient- og
brukerrettighetsloven på følgende måte:
"Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av
langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns
tjenester, men som oppfyller kommunens kriterier for tildeling av langtidsopphold etter
helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2a, har rett til vedtak om dette."
Det er foreslått presisert i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7 andre ledd at vedtak om
en pasient eller bruker oppfyller kommunens kriterier for tildeling av langtidsplass i
sykehjem eller tilsvarende bolig, skal følge reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven
med de særlige bestemmelsene som følger av pasient- og brukerrettighetsloven. Dersom
pasienten ikke blir tildelt plass med en gang, men plasseres på venteliste, må kommunen
tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester mens pasienten venter på plass.
Det vil være klageadgang på vedtaket etter kapittel 7 i pasient- og brukerrettighetsloven,
se punkt 4.6 nedenfor.
Vedtaket innebærer ikke at vedkommende tildeles plass på vedtakstidspunktet.
Kommunen må treffe nytt vedtak når konkret plass tildeles.
Bør det settes en frist for oppfyllelse av vedtak?
Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert om det bør settes en frist for når søkere som
settes på venteliste senest skal tildeles plass. Alternative måter å fastsette frist på kan være
å sette en konkret frist i lov, eller å pålegge kommunene å fastsette en generell kommunal
frist eller å fastsette en individuell frist basert på den enkelte søkers behov. Kommunene
har uansett ansvar for at alle som har behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester, til
enhver tid tilbys dette.
Kommunene må alltid vurdere hvem som har størst behov for langtidsplass. Det kan ikke
settes frister som undergraver prinsippet om at den som trenger plassen mest, har
fortrinnsrett. Uavhengig av om søker plasseres på venteliste eller ikke skal kommunen
foreta en fortløpende vurdering av søkerens helsetilstand og funksjonsnivå for å fange opp
eventuelle endringer i bistandsbehov. Dersom det settes en nasjonal generell frist kan det
være en risiko for at tilbudet ikke blir revurdert ofte nok. Det bør etter dette være opp til
den enkelte kommune å vurdere om det er behov for å sette frist for når søker senest skal
tildeles plass.
Selv om det ikke er foreslått en frist i loven, anbefaler departementet at det likevel angis
et tidspunkt for når plass kan påregnes. Hvor presist tidspunktet angis, beror på hvor langt
frem i tid det kan påregnes en plass. Selv om tidspunktet som gis til pasienten ikke er
rettslig bindende, skal tidspunktet være reelt.
27
4.5.4 Ventelister
Departementets forslag om plikt for kommunene til å utarbeide forskrift med kriterier for
langtidsplass i sykehjem eller opphold i tilsvarende særskilt tilrettelagt bolig, vil omfatte
pasienter og brukere som med annet forsvarlig tilbud fra kommunen kan bli boende
hjemme i påvente av at langtidsplass blir ledig.
Helse- og omsorgsdepartementet er kjent med at kommuner har utarbeidet oversikter over
hvilke personer som venter på langtidsplass i kommunen. Det varierer imidlertid i hvilken
grad kommunene har systematisert dette og i hvilken grad det er gjort kjent for brukerne.
Etter departementets vurdering er det behov for at dette blir regulert på en mer ensartet
måte. En praksis med å behandle søknad om sykehjemsplass umiddelbart og eventuelt
sette pasienten på venteliste, er brukervennlig og i samsvar med forvaltningslovens
bestemmelser om å forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Systemet gir
videre en god oversikt over hvem som står på venteliste til de ulike
sykehjemmene/botilbudene, hvilket også gir en god oversikt over hvilke heldøgns
tjenester som har størst press. Modellen er altså brukervennlig, da den gir trygghet for at
den enkeltes behov er sett, samtidig som den bidrar til å ivareta kommunens behov for
oversikt og grunnlag for prioriteringer. Departementet foreslår derfor at kommunene
pålegges å føre ventelister over personer som venter på langtidsplass, jf. forslegets § 3-2a
tredje ledd.
Forslaget tydeliggjør kommunenes planleggingsansvar etter helse- og
omsorgstjenesteloven i denne sammenheng.
Departementet vil presisere at ventelister ikke innebærer et køsystem. Heldøgnsplass skal
alltid vurderes etter behovet til den enkelte og ikke etter den ”plassen” pasienten har på en
venteliste. Dette innebærer at senere plasserte pasienter på listen vil få plass først, dersom
deres behov vurderes som større.
Det er viktig at behovet for helse- og omsorgstjenester vurderes kontinuerlig for personer
som står på en venteliste. Helse- og omsorgsdepartementet vil presisere at kommunen
fortsatt har ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester i den perioden
pasient eller bruker står på venteliste, på lik linje med andre som mottar hjemmetjenester.
Det er et mål at lokale ventelister skal rapporteres nasjonalt. Rapporteringen skal skje
gjennom allerede etablerte ordninger, for eksempel KOSTRA.
4.6 Klage
Et avslag fra kommunen på søknad om sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig
kan påklages til Fylkesmannen. Klageretten følger av pasient- og brukerrettighetsloven §
7-2. For klagen og behandlingen av denne gjelder reglene i lovens kapittel 7 og
forvaltningslovens regler om klager over enkeltvedtak så langt de passer, se pasient- og
brukerrettighetsloven § 7-6.
En pasient/bruker kan i tillegg etter de samme reglene klage til Fylkesmannen på at
vedkommende ikke har fått vedtak om at vedkommende fyller kommunens kriterier for
28
langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Dette vil i realiteten være en klage på
at vedkommende ikke føres på kommunens venteliste for plass i sykehjem eller
tilsvarende bolig. En løsning med kommunal klagebehandling er et mulig alternativ til
Fylkesmannen.
Fylkesmannens kompetanse i disse sakene reguleres av pasient- og brukerrettighetsloven §
7-6 første ledd andre punktum. Det vil si at Fylkesmannen har samme kompetanse til å
prøve klage på rett til sykehjemsplass (og opphold i tilsvarende bolig) og klage på rett til
vedtak etter kommunens kriterier.
4.7 Ikraftredelse
I lovforslaget del II er det foreslått at loven skal gjelde fra den tid Kongen bestemmer, og
at Kongen kan sette de enkelte bestemmelser i kraft til forskjellig tid. Kommunene må gis
tid til å vedta kommunale forskrifter med kriterier for langtidsplass i kommunen og på
andre måter innrette seg etter lovkravene. Helse- og omsorgsdepartementet legger derfor
opp til at kommunens plikter, herunder hjemmel til å gi forskrifter, skal tre i kraft før
rettighetsbestemmelsen i forslag til pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1e trer i kraft.
Målet er å få dette på plass i løpet av 2017.
Den foreslåtte forskriftshjemmelen for å gi nasjonale kriterier vil først bli satt i kraft etter
at evalueringen av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten er gjennomført.
Forsøksordningen for statlig finansiering av omsorgstjenesten følgeevalueres. Forsøket
avsluttes i 2019. Når det gjelder ikrafttredelse foreligger det to alternativer. Det første er å
innføre nasjonale kriterier etter dette. Alternativt, hvis det foreligger tilstrekkelig
erfaringer med bruk av nasjonale kriterier før forsøksperiodens utløp, kan det være aktuelt
å innføre nasjonale kriterier før dette. Departementet antar at det ikke er realistisk at det
vil foreligge tilstrekkelig erfarings-/evalueringsgrunnlag før forsøksperioden er over, etter
tre år. Etter departementets vurdering er det mest realistiske at nasjonale kriterier vil bli
innført etter at forsøksordningen er avsluttet.
5 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget om å presisere gjeldende rett til sykehjemsplass er tydeliggjøring av en plikt
kommunene allerede har og vil derfor ikke kreve en utredning av økonomisk
kompensasjon for kommunene. Det er imidlertid behov for flere plasser for at kommunene
skal kunne oppfylle sine gjeldende forpliktelser og forberede seg på det behovet som
kommer fremover. Regjeringen vil følge opp dette i de årlige budsjetter. Det vises for
øvrig til at Regjeringen, gjennom budsjettene for 2014 og 2015, har forbedret den statlige
tilskuddsordningen, lagt til rette for flere søknader om tilskudd fra kommunene, og lagt til
rette for en vekst i kommunenes økonomiske handlingsrom. I 2014 så vi også at hele
tilskuddsrammen for investeringstilskudd fra Husbanken ble utnyttet.
Kommunene har allerede i dag plikt til å gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester til sine
brukere, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Forslaget om presisering av gjeldende
rett og forslaget om innføring av krav om en oversikt over de som venter på langtidsplass
29
parallelt med at de får forsvarlige tjenester, vil følgelig ikke medføre vesentlige
økonomiske konsekvenser for kommunene. Tjenestemottakerne skal, etter forslagets
ordlyd, fortsatt ha krav på nødvendige og forsvarlige tjenester etter en helse- og
omsorgsfaglig vurdering, uavhengig av hvorvidt vedkommende står på liste eller ikke. Det
vil medføre noe ekstra administrativt arbeid å fastsette kommunale forskrifter om kriterier
og administrere ventelistene.
Kommunene er forpliktet til å ha systemer for å fange opp søknader om helse- og
omsorgstjenester og treffe vedtak om eventuell tildeling av tjenestene. I enkelte tilfeller
skal det, etter forslagets ordlyd, for en tjenestemottaker treffes to vedtak istedenfor ett.
Dette vil kunne medføre noe økt administrativt arbeid. Etter en samlet vurdering har
imidlertid Helse- og omsorgsdepartementet kommet til at dette ikke medføre vesentlige
kostnader som må kompenseres.
Regjeringen vil foreslå nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller
tilsvarende bolig i etterkant av evalueringen av forsøket med statlig finansiering av
omsorgstjenesten, se punkt 4.4.3. Innretning av tjenestetilbudet til brukere av
omsorgstjenestene varierer fra kommune til kommune, bla med bakgrunn i befolkningens
tjenestebehov, befolkningssammensetningen, geografiske avstander i kommunen og
personellets kompetanse. Hva som er forsvarlig og hensiktsmessig grunnlag for tildeling
av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, vil dermed kunne variere betydelig.
Standardisering av slike tildelingskriterier vil derfor kunne ha økonomiske konsekvenser.
Disse må utredes.
6 Forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven
og helse- og omsorgstjenesteloven
Utkast til lovtekst:
I
Pasient- og brukerrettighetsloven
§ 2-1e Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns
tjenester
Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt
tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering
er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige
helse- og omsorgstjenester.
Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av
langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns
tjenester, men som oppfyller kriteriene for tildeling av langtidsopphold etter helse- og
omsorgstjenesteloven § 3-2a, har rett til vedtak om dette.
§ 2-7 andre ledd skal lyde:
30
For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6
bokstavene a til d, 3-6 og 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker, gjelder likevel
reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V med de særlige bestemmelsene som følger av
loven her. Tilsvarende gjelder for vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2a.
Helse- og omsorgstjenesteloven
§ 3-2 a Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig
særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester
Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt
tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering
er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige
helse- og omsorgstjenester.
Kommunen skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i
sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften
skal også regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter eller brukere som ville
vært best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen etter en helhetlig vurdering
finner det forsvarlig at vedkommende kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold.
[Kongen gir i forskrift bestemmelser om kriterier for tildeling av langtidsopphold i
sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.] (Merknad:
Vil ikke tre i kraft før forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten er evaluert, se
punkt 4.4.3.)
Kommunen skal føre ventelister over pasienter og brukere som venter på
langtidsopphold etter andre ledd.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
31
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidstilsynet
Barne-, ungdoms-, og
familiedirektoratet
Barneombudet
Datatilsynet
Helse- og sosialombudet i Oslo
Helsedirektoratet
Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM)
Landets fylkesmenn
Landets helseforetak
Landets høyskoler (m/helsefaglig utdannelse)
Landets pasient- og brukerombud
Landets regionale helseforetak
Landets universiteter
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norsk Institutt for by- og regionsforskning (NIBR)
Norges forskningsråd
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Sametinget
SSB
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Statens helsetilsyn
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens seniorråd
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Universitets- og høyskolerådet
Landets kommuner
Abelia
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen SPEKTER
Dedicare
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske Helsingforskomiteen
Den norske legeforening
Fafo
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen
FO
Foreningen Norges døvblinde
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Hovedorganisasjonen Virke
Geriatrisk ressurssenter i Oslo
Hjernerådet
Human Rights Service (HRS)
Innovasjon Norge
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Institutt for samfunnsforskning
Kirkens bymisjon
KS
Landslaget for offentlige pensjonister
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Likestillingssenteret
Medborgernes Menneskerettighets Kommisjon
Mental Helse Norge
Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde
Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser og funksjonshemninger
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg
NGO – forum for menneskerettigheter v/Den norske Helsingforskomiteen
Norges Handikapforbund
Norges Juristforbund
Norges Røde Kors
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Helse- og velferdsforum
Norsk Pasientforening
Norsk Psykiatrisk Forening
Norsk Psykologforening
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norske Kvinners Sanitetsforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD)
PARAT
PARAT-Helse
Pensjonistforbundet
Personskadeforbundet LTN
Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO)
Rådet for psykisk helse
Seniorsaken i Norge
Senter for seniorpolitikk
Senter for omsorgsforskning Midt-Norge
Senter for omsorgsforskning Nord-Norge
Senter for omsorgsforskning Sør
Senter for omsorgsforskning Vest
Senter for omsorgsforskning Øst
Stiftelsen Menneskerettighetshuset
UHT Akershus
UHT Aust-Agder
UHT Buskerud
UHT Finnmark
UHT Finnmark
UHT Hedmark
UHT Møre og Romsdal
UHT Nordland
UHT Nord-Trøndelag
UHT Oppland
UHT Oslo
UHT Sør-Trøndelag
UHT Telemark
UHT Troms
UHT Vest-Agder
UHT Østfold
USH Akershus
USH Aust-Agder
USH Buskerud
USH Finnmark
USH Finnmark (samisk)
USH Hedmark
USH Møre og Romsdal
USH Nordland
USH Nord-Trøndelag
USH Oppland
USH Oslo
USH Sør-Trøndelag
USH Telemark
USH Troms
USH Vest-Agder
USH Østfold
USHT Helse Fonna
USHT Hordaland
USHT Rogaland
USHT Sogn og Fjordane
USHT Vestfold
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Formål
Formåletmedå opprettenaturparki Tydali tilknytningtil forvaltningsknutepunkt
ved
705 sentereti Tydal er allsidig:
-
Naturparken kan fungeresomen introduksjontil friluftsliv (barn, unge,bosatte
flyktninger)
Folkehelse,fokuspå nærturer [tilgjengeligi nærmiljøet)
Nærhettil skoleogbarnehage
-
Godenaturopplevelser
Øktkunnskap
omnatur
Flottutgangspunkt
for naturveiledning
Vedå økeattraktivitetentil områdetsomhelhet,bidrardettil å leggeforholdenetil rette
for Øktverdiskapingi bygda.
Bakgrunn
705 Sentereti Tydal er forvaltningsknutepunktfor Skarvanog Roltdalennasjonalpark,
SylanogSkardsfiellaHyllingsdalenIandskapsvernområder.l 705 sentereter i tilleggtil
nasjonalparkforvalterenfølgendelokalisert:informasjonom verneomràdene,galleri,
kaféoggavebutikk,fotostudio,grafiskdesigner,TydalgrunneierlagogFjelldriv.705
senteretsbeliggenheti forholdtil innfallsportertil de størreverneomràdeneer ideell
(Skarvanog RoltdalenNasjonalpark,Sylanlandskapsvernområde,Skardsfiellaog
Hyllingsdalenlandskapsvernområde
ogHenfalletnaturreservat).
705 senteret:og denplanlagteNaTurparkensbeliggenheti forhold tilde store
verneomrddene.
f;
J
A
Naturpark Tydal
705 senteret ligger like ved FV 705. l umiddelbar nærhet til 705 senteret ligger skole,
barnehage, Tydalshallen, bibliotek, kultursti, Romboleden (går forbi) mv. Påøstsiden av
FV 705 bygges nå Selliåsen boligfelt.
NaTurparken skal ha utgangspunktved FV705 fra 705 Senteret.NaTurparkenblir
dermed lett tilgjengelig for både skole og barnehage, et naturlig turmål for beboere i Åsi
Tydal og et attraktivt stoppested for veifarende langs FV 705.
Naturparken er planlagt som en sti fra 705 senteret etter gjeldende skitrasé i nedkant av
Selliåsen mot Langdalen. Den vil følge skitraséen i ca. 600 meter for så å fortsette 200
meter fram til en mo med storvokst furu ved Nea.
Det vil bli anlagt en sti som holder krav for universell utforming (tilgjengelig med
rullestol og barnevogn). Den vil i barmarkssessongen være tilgjengelig for alle
brukergrupper, mens den om vinteren vil være tilgjengelig for brukere med ski.
Underveis vil det bli satt opp informasjonsskilt som tar for segaktuelle tema om natur
og kulturhistorie. Utformingen skal væreav en slik karakter at de er attraktiv for alle
aldersgrupper. Ved startpunkt og vendepunkt er det planlagt større tavler. All skilting og
merking skal følge nasjonal standard for skilting og merking. Det vil bli satt ut benker og
bord underveis, og ved vendepunktet vil det bli opparbeidet en rasteplass med gapahuk,
bålplass og bord og benker.
Langs naturstien skal det anlegges5 aktivitetsposter som skal trigge barns nysgjerrighet
og bidra til fysisk utfoldelse. Det tilstrebes å i størst mulig grad benytte seg av naturlige
materialer. Det skal ogsåhenges opp fuglekasser og anleggesen foringsplass for fugl til
vinterbruk.
For at brukere som ikke fysisk kan utfolde segogsåskal få opplevelserav flere
dimensjoner er det planlagt å få laget treskulpturer av aktuelle dyr langshele området.
Påvei inn i naturparken vil en eksempelvis kunne møte gaupa ved berget, oteren ved
bekken, bjørnen i enden av myra og se kongeørnen i toppen av furua blant annet.
Informasjon om dyrene blir integrert i naturstien. Treskulpturene vil bidra til å øke
attraktiviteten på naturparken betydelig og binde aktiviteten ved 705 senteret sammen
mednaturinformasjon for verneområdeneog naturparken.
Tema som skal presenteres på iníoskiltene underveis:
- Kvartærgeologi
- Rein og reindrift, fra fangstbasert til tamreindrift
- De åtte årstidene
-
lndustrieventyret i fjellet: kvernsteinsdrift oggruvedrift
-
Pilegrim, "via montanarum"
-
Seterdrift
Store rovdyr
Fjellrev
Botanisk naturpark
Vannkraft
-
Fjellfolk i dag,sporløs ferdsel
Treskulpturer
underveis:
- Rødrev
- Fjellrev
- Elg
- Rein
- jerv (på myra)
- Gaupe(i berget)
- Bjørn (i enden av myra)
~ Kongeørn [i toppen av furu]
-
Oter (ved bekk]
-
Ugle
Budsjett NaTurpark Tydal
Beløp
Hva
Tilrettelegging av sti med maskin
Grus og veiduk
Bro over Sølibekken
10 stk infoskilt + 2 større inkl. utforming og montering
2 benker/sinegrupper underveis
Gapahukved vendepunkt
Bàlplassved vendepunkt
Benker ved vendepunkt
5 aklivitetsbaser underveis inkl. utvikling og montering
Tregylpturer avdyr langsveien*
Sum
Finansieringsplan
NaTurpark
35000
40000
15000
70000
20000
50000
15000
20000
50000
__§§900
330000
Tydal
Hvem
Beløp
Dugnadsinnsats
50000
80000
130000
120000
330000
Andre offentlige tilskudd
Annen finansiering
Omsøktfra Miljøforvaltningen
Sum
[‘).('J\‘lxl4Ml
Naluufiede
Fjeflstøtt
"“"'
NMH» i »:
Jnuxhwu H H«M\\l
H\qd§H\
\l\<qin<l
\l<'\Jrln<1
l\urllr-Jst
TYDAL KOMMUNE
Arkiv:
Arkivsaksnr:
2015/1067-1
Saksbehandler:
Ingjerd Tuset
Saksframlegg
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Utvalg for helse, oppvekst og kultur
Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne
Infeksjonskontrollprogram - Tydal sykehjem
Saksopplysninger
Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner pålegger Tydal sykehjem å ha
infeksjonskontrollprogram. Infeksjonskontrollprogrammet er et dokument som omfatter alle
nødvendige tiltak for å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i sykehjemmet, samt
håndtering og oppfølging ved utbrudd av infeksjoner.
Paragraf § 2-1 i Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner sier følgende:
«Alle institusjoner som omfattes av forskriften, skal ha et infeksjonskontrollprogram.
Infeksjonskontrollprogrammet skal tilpasses den enkelte virksomhet og være basert på en
risikovurdering og identifisering av kritiske punkter i institusjonen. Infeksjonskontrollprogrammet skal angi hvem som har det faglige og organisatoriske ansvaret for de tiltak
programmet omfatter. Programmet skal også omfatte tiltak for å verne personalet mot smitte. 5
Ledelsen ved institusjonen skal sørge for at infeksjonskontrollprogrammet utformes, iverksettes
og vedlikeholdes som en del av institusjonens internkontrollsystem."
Rådmannens innstilling
Saken legges frem til informasjon, og er uten innstilling.
Sakertilbehandling
Sakertilbehandling
TYDAL KOMMUNE
Arkiv:
145
Arkivsaksnr:
2015/713-9
Saksbehandler:
Ingjerd Tuset
Saksframlegg
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Råd for eldre og og mennesker med nedsatt funksjonsevne
17/15
16.11.2015
Økonomi/handlingsprogram for 2016-2019 og budsjett 2016 - uttalelse fra
hovedutvalg for Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne
Saksopplysninger
Rådmannens forslag til budsjett 2016/økonomiplan 2016-2019 (med vedlegg) og
formannskapets behandling av denne, legges frem for Råd for eldre og mennesker med nedsatt
funksjonshemmede til uttalelse.
Forslaget skal behandles i samarbeidsutvalgene, ungdomsråd, råd for eldre og mennesker med
nedsatt funksjonsevne og hovedutvalgene, før det går tilbake til formannskap. Formannskapet
lager så sin endelige innstilling (30.novmeber), som kommunestyret behandler i sitt møte 17.
desember 2015.
Rådmannens innstilling
Saken legges frem uten innstilling.
ØKONOMIPLAN
OG HANDLINGSPROGRAM
2016-2019
ÅRSBUDSJETT 2016
Rådmannens forslag
(pr 4/11-2015)
Innholdsfortegnelse
1 Generell del ............................................................................................................................. 3
2 Handlingsprogrammet ............................................................................................................ 6
Ansvarsområde 1 - Sentrale styringsorganer og fellesfunksjoner ......................................... 9
Ansvarsområde 2 - Oppvekst ............................................................................................... 14
Ansvarsområde 3 - Helse, sosial og omsorg ........................................................................ 21
Ansvarsområde 4 - Næring, landbruk og kultur ................................................................... 29
Ansvarsområde 5 - Teknikk og miljø ................................................................................... 37
2.1 Endringer i bunden drift ..................................................................................................... 46
Ansvarsområde 1 - Sentrale styringsorganer og fellesfunksjoner ........................................ 46
Ansvarsområde 2 - Oppvekst ............................................................................................... 49
Ansvarsområde 3 - Helse, sosial og omsorg ........................................................................ 49
Ansvarsområde 4 - Næring, landbruk og kultur ................................................................... 52
Ansvarsområde 5 - Teknikk og miljø ................................................................................... 53
2.2 Driftstiltak .......................................................................................................................... 56
Ansvarsområde 1 - Sentrale styringsorganer og fellesfunksjoner ........................................ 56
Ansvarsområde 2 - Oppvekst ............................................................................................... 56
Ansvarsområde 3 - Helse, sosial og omsorg ........................................................................ 58
Ansvarsområde 4 - Næring, landbruk og kultur ................................................................... 62
Ansvarsområde 5 - Teknikk og miljø ................................................................................... 63
Ansvarsområde 8 - Skatt, rammetilskudd og finans ............................................................ 67
2.3 Investeringstiltak ................................................................................................................ 68
Ansvarsområde 1 - Sentrale styringsorganer og fellesfunksjoner ........................................ 68
Ansvarsområde 3 - Helse, sosial og omsorg ........................................................................ 68
Ansvarsområde 5 - Teknikk og miljø ................................................................................... 69
Ansvarsområde 9 - Finans .................................................................................................... 73
2.4 Finansiering av investeringer ............................................................................................. 73
3 Økonomiplanforutsetninger............................................................................................. 74
3.1 Generelle forutsetninger ................................................................................................ 74
3.2 Inntektsforutsetninger ................................................................................................... 74
3.3 Nøkkeltall........................................................................................................................ 75
3.4 Fondsmidler .................................................................................................................... 75
3.5 Ekstern gjeld ................................................................................................................... 76
Rådmannens forslag driftstiltak................................................................................................ 77
Rådmannens forslag investeringer ........................................................................................... 80
Hovedoversikt drift .................................................................................................................. 82
Hovedoversikt investering........................................................................................................ 84
2
1 Generell del
I.
Innledning
Rådmannen varslet i fjor at budsjett- og planperioden for Tydal kommune ville bli krevende
på grunn av den økonomiske situasjonen. Dessverre kan det heller ikke for budsjettet 2016
og planperioden 2016 – 2019 gis særlig oppmuntrende signaler. Statlige overføringer ser
ikke ut til å gi Tydal særlig håp om bedring i økonomien, samtidig som overførte oppgaver fra
statens side til kommunen øker – og sannsynligvis vil fortsette å øke i planperioden – uten at
finansiering er sikret. Tydals inntekter fra kraft kan heller ikke påregnes å øke, samtidig som
naturressursskatten minsker. Signalene fra sentrale myndigheter kan heller tyde på en
reduksjon i disse inntektene. I tillegg er det signalisert meget tydelig at den statlige
finansieringsordningen av kommunene vil endres i 2017. Allerede i statsbudsjettet for 2016
er signalene klare på at det er såkalte vekstkommuner som vil favoriseres, en type kommune
Tydal ikke kan hevdes å være.
Rådmannen er bekymret for utviklingen knyttet til kommunereformen. Selv om det er stilnet
noe rundt denne reformen bør det ikke være tvil om at det er et politisk flertall som ønsker å
favorisere større, vekststerke kommuner gjennom å legge til rette for dette i bl.a. finansielle
ordninger. Dette vil kunne få stor betydning for Tydal både på kort og lang sikt.
Uavhengig av reformen må Tydal så godt det lar seg gjøre forsøke å se inn i framtida.
Hvordan skal Tydalsamfunnet sikre sin eksistens 30 til 50 år fram i tid? Satsing på bærekraftig
næring, endring av negativ befolkningsutvikling, samarbeidsrelasjoner og eventuell
sammenslåing med andre kommuner. Dette er en politisk oppgave som ikke kan
undervurderes og som det heller ikke kan ventes med.
Selv om rådmannens beskrivelse av situasjonen framover kan synes noe svart er det riktig å
påpeke at Tydal kommune leverer gode tjenester på alle områder. Kommunens ansatte gjør
godt arbeid og viser vilje til å tilpasse seg situasjonen og forbedre resultatene gjennom å
bruke sin fagkunnskap og erfaring. Fra sommeren 2015 er de fleste sektorledere på plass.
Dette vil medføre at styring og ledelse vil ha et langt bedre grunnlag for den nye
budsjettperioden.
II.
Økonomi
Kommunens økonomiske situasjon er ikke tilfredsstillende. Som allerede nevnt følger ikke
kommunens inntekter økningen på utgiftssiden. Det synes ikke troverdig at det statlige
inntektssystemet vil utvikle seg til gunst for Tydal. Det betyr at kommunen selv må ta grep
både på inntektssiden og utgiftssiden. På utgiftssiden innebærer det å skjære ned på alle
oppgaver kommunen ikke er lovpålagt å drive med, samt å se kritisk på nivået kommunen
leverer tjenester innenfor det lovpålagte området på. Dette vil medføre en nødvendig
reduksjon i antall ansatte i kommunen.
Selv med en reduksjon i antall ansatte i kommunen tror ikke rådmannen det er mulig å
bygge en økonomi som trygger tjenestene kommunen leverer og langt mindre gjennomføre
3
investeringer i tiltak som er nødvendig for å sikre vekst i Tydal framover. Slik rådmannen ser
det i dag må en innføre allmenn eiendomsskatt for å gjennomføre nødvendig tiltak som
trekker flere turister, ny næring og økt tilflytning til Tydal.
En alt for stor portefølje av bolig- og næringseiendom presser også kommunens
driftsbudsjetter og tidsbruk. Salg av eiendom, eller en omdisponering av kapitalen som ligger
i disse eiendommene, vil være nødvendig å effektuere snarest mulig. I tillegg er utgiftene
knyttet til vedlikehold og nødvendig oppgraderingen av de bygg kommunen må disponere
alt for høye. Selv når en ikke bevilger nødvendige midler til å vedlikeholde eksisterende
bygningsmasse på en hensiktsmessig måte, medfører denne «sparingen» at
bygningsmassens verdi forringes betraktelig. Sanering, salg eller nybygg må snarlig vurderes.
Rådmannen anbefaler sterkt at en finner løsninger som innebærer at kommunen ikke
behøver å drifte egne lokaler eller i det minste at det investeres i nye bygg som reduserer
driftskostnadene betydelig.
På inntektssiden er det vanskelig å se for seg at det – i alle fall på kort og mellomlang sikt –
vil kunne tilføres nødvendig nye inntekter gjennom næringslivsetablering eller annen lokal
aktivitet. Et mulig tiltak for å akselerere en slik utvikling er å bedre og øke det kommunale
næringslivsinitiativet. Dette kan gjøres på ulike måter og må i første rekke skje gjennom
nyetableringer og samarbeid mellom ny og eksisterende næring. Kommunens bidrag vil i
først og fremst dreie seg om å initiere slikt samarbeid, samt bistå ved etablering av ny
næring. Rådmannen har i budsjettet for 2016 foreslått tiltak som skal spisse og styrke
kommunens muligheter til å drive godt næringslivsarbeid. Rådmannen vil likevel presisere at
en virkelig stor – og etter rådmannens oppfatning; nødvendig – satsing på økt
næringsvirksomhet i dagens situasjon ikke kan finansieres på annen måte enn gjennom
innføring av alminnelig eiendomsskatt.
Rådmannen er av den oppfatning at nye og attraktive boliger er en nøkkel og betingelse for
ny aktivitet i Tydal. Det er behov for nye boligtilbud som treffer ulike behov; alt fra leiligheter
til eneboliger. I første rekke er nye boliger en nødvendighet for å få folk til å flytte til Tydal.
Det hjelper lite å kunne lokke med gunstige vilkår for etablering av næring i Tydal når en ikke
har egnede boliger å tilby.
Det samme gjelder for å få bygdas ungdom til å komme tilbake etter endt utdanning. Et
moderne og godt boligtilbud er nødvendig.
Heller ikke eldre, som allerede bor i kommunen, har et nødvendig tilbud på hensiktsmessige,
moderne og lettstelte leiligheter. Det samme kan gjelde eldre som har bosatt seg utenfor
kommunen, men som ønsker å komme tilbake som pensjonister. Hensiktsmessige,
sentrumsnære boligtilbud er nødvendig å etablere.
Rådmannen vil også nevne utviklingen av antall brukere av NAV som er sterkt økende for
Tydals vedkommende. Økningen i bruk kan kobles mot økt arbeidsledighet, trygdebruk og
sosialhjelp. At den enkelte får hjelp av et godt apparat i NAV-systemet er selvsagt bra.
Urovekkende for økonomien og kommunens framtid er det derimot at antall brukere stiger. I
tillegg har kommunen bestemt seg for å ta i mot 30 flyktninger i løpet av en treårsperiode og
det er neppe urealistisk å forvente at dette vil belaste kommunens økonomi ytterligere.
4
Rådmannen ser ikke noe annet tilfredsstillende svar på utfordringen knyttet til økt bruk av
NAV enn å legge til rette for at flest mulig blir kvalifisert til arbeidsmarkedet og at det
etableres flere, nye arbeidsplasser i kommunen.
Rådmannen vil poengtere at kommunens organisasjon framstår som for stor når det gjelder
antall ansatte. Både krav til effektivitet og minimering av oppgaver vil tvinge en liten
kommune som Tydal til å redusere antall ansatte og forvente faglig, sterk innsats av hver
enkelt. I tillegg til å være å være godt bemannet når det gjelder antall ansatte har også Tydal
kommunes ansatte forhandlet seg fram til gode arbeidsavtaler når det gjelder ulike goder.
Kostnaden med disse avtalene er stor for kommunen. Det vil derfor bli truffet tiltak fra
rådmannens side om å tilpasse slike avtaler til en mer normal og mindre kostbar standard.
Planlegging
I løpet av 2016 skal arealplanen rulleres. Dette er et stort og viktig arbeid. I forrige
kommunestyreperiode ble heller ikke den såkalte samfunnsdelen av kommuneplanen
politisk behandlet og vedtatt. Dette må det legges klare føringer på å gjøre innen utgangen
av 2016. Samfunnsdelen krever at det gjøres politiske prioriteringer og økonomiske
disposisjoner for minst de neste fire årene. Slik situasjonen er nå når det gjelder
kommunereformen, er slike politiske diskusjoner og planutvikling særlig viktig.
Arbeidet med de såkalte «Masterplanene» planlegges. Arbeidet med slike planer er meget
omfattende og kostbart. Arbeidet krever involvering fra eksterne aktører som Innovasjon
Norge og ikke minst en bred politisk oppslutning om hvordan arbeidet skal legges opp.
Erfaringsmessig ser en at bredt engasjement i befolkning, næringsliv og andre grupperinger
er en betingelse for å lykkes med et slikt arbeid. Rådmannen er usikker på om arbeidet med
«Masterplan» er et hensiktsmessig redskap for Tydal på nåværende tidspunkt. Rådmannen
vil tidlig i 2016 legge fram til politisk behandling en vurdering av dette arbeidet og skissere
alternative tiltak de vedtatte planene.
Slik rådmannen oppfatter det ligger kommunereformen i skrivende stund med «brukket
rygg», eller i alle fall med sterke «lumbagosmerter». Det er likevel farlig å tro at
reformtanken har blitt borte og at det ikke vil settes inn virkemidler som presser kommuner,
direkte og indirekte, til å vurdere sammenslåing. Tidspunktet for når slike vurderinger må
gjøres er også viktig. Løpet sentrale myndigheter har lagt opp til, og de økonomiske
virkemidlene som ligger implisitt i dette, er av stor betydning. Dersom en velger å avvente
situasjonen for «å se hva som skjer» risikerer en ikke bare å tape retten til økonomisk
kompensasjon, men også til påvirkning av utfallet.
At staten ønsker kommunene skal ta over flere, tunge statlige oppgaver ligger allerede i
kortene. At det også vil kunne komme tiltak i statlige overføringer til kommunene som gjør
det vanskelig, til og med umulig, for små kommuner å stå alene er sannsynlig. En holdning til
realitetene som enkelt konkluderer med at «vi skal bestå som selvstendig kommune
uansett» kan være å stikke hodet i sanden. Rådmannen mener det er nødvendig å vurdere
fordelene med å slå seg sammen til en større kommune med reelt vekstpotensial og sette
dette opp mot en kritisk vurdering av det å stå alene – ikke bare på kort sikt, men først og
fremst på virkelig lang sikt.
5
III.
Interkommunalt samarbeid
Samarbeidet i Værnesregionen utvikles stadig. Samlet utgjør det totale samarbeidet i
Værnesregionen nå, både når det gjelder budsjett og antall ansatt, en større organisasjon
enn det Tydal kommune selv er. For vertskommunen betyr dette en organisasjon med et
budsjett på rundt 200 millioner kroner og ca. 160 ansatte.
En omlegging av organisasjonen samarbeidet utgjør, og en integrering med vertskommunens
egen organisasjon, synes praktisk og nødvendig – særlig sett fra vertskommunens eget
ståsted. Det politiske arbeidet i regionsamarbeidet gjennom de politiske nemdene er noe
som må prioriteres høyt. Selv om en har bevisst holdning til kommunenes likeverdighet i
samarbeidet er det vel neppe noen tvil om at det også i dette samarbeidet lett blir slik at en
får en sentralisering av interesser og synsvidde. Så vel fagråd og politiske nemder bør være
oppmerksomme på at dette kan være et problem.
Slik rådmannen ser det er både det eksisterende samarbeidet, og de områdene en utreder
og planlegger samarbeid om, nå kommet så langt at det er rimelig å spørre seg om det er
hensiktsmessig å slå sammen kommunene til en kommune. Fordeler og ulemper med et
vertskommunesamarbeid må holdes opp mot det samme når det gjelder en sammenslått
kommune. Her er det viktig å mene noe om hva framtida vil bringe og tørre å legge følelsene
til side for å åpne øynene for ulike, tenkte scenarier. Å se inn i framtida er selvsagt ikke bare
vanskelig, men faktisk umulig. En må derfor legge klare politiske føringer til grunn for sitt
standpunkt.
2 Handlingsprogrammet
Innledende del
Boliger:
1. Rådmannen vil også i år understreke viktigheten av å satse på boligbygging og har
allerede i innledningen i dette dokumentet fremhevet nødvendigheten av dette. Skal
kommunen selv bygge ut boliger vil dette bli en investering som belaster kommunens
økonomi på en umulig måte. Det foreslås derfor å inngå samarbeid med private
utbyggere som kan forestå så vel utbygging som finansiering av slike prosjekt. Ved å
bruke den såkalte «Hamarøymodellen» vil kommunens engasjement begrense seg til å
leie et visst antall boenheter i en periode på 20 år. Bygging og drift foretas av privat
entreprenør. Dette gir forutsigbarhet når det gjelder kommunens kostnader på drift og
vil samtidig føre til at lokalt næringsliv vil kunne få tiltrengte arbeidsoppgaver.
I særdeleshet vil rådmannen understreke behovet for moderne, sentrumsnære boliger.
Disse må dekke behovet til så vel eldre som unge, men også det lovpålagte kravet
kommunen har på seg til å hjelpe innbyggere med særlige behov og vanskeligheter. En
sentrumsnær utbygging vil også bety mye for eksisterende næringsliv, gi muligheter for
nytt næringsliv og føre til at kommunens eget servicetilbud vil kunne utføres mer
økonomisk og effektivt.
6
Kommunens største og mest kostnadskrevende sektor er helse,- omsorg- og
sosialsektoren. For Tydals vedkommende vil det være en ressursmessig fordel dersom
bruken av sykehjemsplasser reduseres. Per dato har vi et belegg på 85 prosent, noe som
er særdeles høyt. En reduksjon i bruken av sykehjemsplasser forutsetter
hensiktsmessige boliger som kan ha hel eller delvis bemanning. En forutsetning for å
kunne klare dette uten å øke personalressursen nevneverdig er at boligene ligger så å si
«vegg i vegg» med institusjonen. Det bør derfor vurderes om ombygging av det
eksisterende helsehuset, eventuelt et nytt bygg mellom bensinstasjonen og
matvarebutikken, kan være aktuelt. Rådmannen mener at en i begge disse alternativene
med fordel vil kunne benytte seg av den såkalte «Hamarøymodellen».
2. Kommunestyret har tidligere vedtatt å gi administrasjonen mulighet til å avhende
kommunalt eide eiendommer. Bakgrunnen for dette er bl.a. å redusere kommunens
utgifter til drift og vedlikehold av eiendommene. Alle kommunes eiendommer er i løpet
av 2015 taksert og det vedtatte salg av en begrenset andel av disse eiendommene vil bli
gjennomført i løpet av 2015. Resterende eiendommer bør en forsøke å avhende i løpet
av 2016. Eventuelt kan en opprette et selskap med kommunal eierkontroll og la
eiendommene utgjøre kapitalen i et slikt selskap. På den måten vil drift av
eiendommene være selskapets forpliktelse. Et slikt selskap vil også kunne være en
sentral aktør i utbygging og drift av ny bolig- og næringseiendom i Tydal.
Tilrettelegging for næringsvirksomhet
Kommunens næringsliv, som har det lokale markedet som kunde, har begrenset
utviklingsmulighet. Et unntak fra dette er kanskje landbruket, i alle fall til en viss grad. For
næringslivet for øvrig er det vanskelig å selge flere brød, klippe mer hår eller montere
flere stikkontakter enn det en gjør i dag. Skal det lokale næringslivet få mer å gjøre må
det skje gjennom at befolkningen i Tydal øker. Dessverre er trenden at befolkningen
minsker og framskrivingen av folketallet i statistiske analyser viser at dette vil fortsette.
Det er naturlig å tro at det lokale næringslivet allerede har dimensjonert seg for det
eksisterende markedet. Kommunens eget næringsarbeid må derfor satse på en utvidelse
av markedet gjennom to forhold:
- økt befolkningstilvekst og turisme, og
- nye markeder utenfor egen kommune.
Rådmannen har allerede nevnt behovet for å bygge flere boliger som vil være nødvendig
for å legge til rette for økt befolkningstilvekst. Videre foreslo rådmannen allerede ved
budsjettbehandlingen for 2015 å innføre alminnelig eiendomsskatt i Tydal og i hovedsak
binde disse midlene til tiltak som legger til rette for økt turisme, flere hytter, bred satsing
på infrastruktur rundt friluftsliv/turisme, osv.. Forslaget fikk støtte i kommunestyrets
budsjettbehandling for 2015 og rådmannen viderefører dette i budsjettet og
handlingsplanen for perioden 2016 – 2019.
For framtiden, både når det gjelder muligheten folk ser til å bosette seg i Tydal og for
etablering av ny, moderne næringsvirksomhet, vil god bredbåndsdekning være et kritisk
forhold. I dag er dessverre Tydal i ferd med å gå ut på dato når det gjelder hastighet og
7
tilgjengelighet på bredbåndsdekningen. Selv om Tydal har et meget godt fibernett inn i
kommunen er den lokale infrastrukturen gammeldags og lite framtidsrettet. Dette er et
område som krever plan og prioritering framover
Kommunal drift
I løpet av 2015 har endelig alle lederstillinger i kommunen blitt besatt. Fortsatt er det en
konstituering som oppvekstleder, men rådmannen regner med at denne blir fast fra
primo 2016. At alle lederstillinger er besatt er nødvendig for å kunne styre og utvikle
organisasjonen samt gi faglig gode tjenester.
Tydal kommune leverer gode tjenester på en rekke områder. Enkelte, sentrale områder
er fortsatt for sårbare og det er behov for å styrke disse noe for å sikre at sentrale
tjenester kan leveres tilfredsstillende. Dette gjelder bl.a. saksbehandlingsdelen i teknisk
sektor, økonomifunksjonen og til en viss grad omsorgstjenesten. For andre deler av den
kommunale administrasjonen er det grunn til å ta bort tjenester kommunen ikke er
pålagt å levere. Her må en forvente at antall ansatte vil kunne reduseres.
Generelt ønsker rådmannen å uttrykke uro for den kommunale økonomiske situasjonen
og mener at det er behov for en generell reduksjon av antall ansatte i planperioden.
Rådmannen tror ikke at dette alene kan løses med naturlig avgang.
8
Ansvarsområde 1 - Sentrale styringsorganer og fellesfunksjoner
I. Status
Omstillings- og utviklingsprosjektet rådmannen initierte sommeren 2014 fortsetter ut
året 2015. Prosjektet skulle vært ferdigstilt sommeren 2015, men måtte forlenges ut
året i hovedsak grunnet at det har manglet sektorledere. I budsjettdebatten for 2015
uttalte kommunestyret:
Tydal kommunestyre er glad for engasjementet rundt dette prosjektet. Det er
viktig for kommunens framtid at nivået på driftsutgiftene samsvarer med de
utfordringer som kommunen står framfor.
Spesielt innenfor oppvekstsektoren er det viktig at kommunen har fokus på at
effektene av omstilling ikke går ut over de normer og minstekrav som gjelder
for barns oppvekstsvilkår og for de ansattes arbeidsvilkår.
Dette gjelder både for skole og barnehage.
Kommunestyret bør ha en jevnlig rapportering og årvåkenhet på både
arbeidsmiljø og faglig utslag på omstillings-arbeidet.
Kommunestyret er positivt innstilt til omstillingsprosjektet og vil ha en politisk
vurdering av effektiviseringstiltakene før igangsetting.
Underveis i prosjektet er det tatt enkelte grep for å bedre organisasjonen. Teknisk
sektor har hatt en viss endring i organisasjon, plassering og stillinger, kommunens
sentrale administrasjon har blitt endret og Servicekontorets oppgaver og fokus har
gjennomgått ganske vesentlige endringer. For Servicekontoret er det aktuelt å utvide
oppgaveporteføljen videre også i 2016.
Rådmannen vil oppsummere prosjektet primo 2016 og legge dette fram for
kommunestyret sammen med endringsforslag. Det kan likevel oppsummeres allerede
nå at effektivitet og innsats fra de ansatte i Tydal kommune er upåklagelig. Tydal
kommune har dyktige ansatte. Det er med andre ord lite å hente på å skulle
effektivisere selve arbeidet. Et område kommunen likevel kan bli mye bedre på, og
som har sammenheng med en antatt utvikling framover, er bruken av ny teknologi.
Her ligger det åpenbart et potensiale. Innsparinger vil ellers i første rekke være
knyttet til alle de oppgaver Tydal kommune løser og som nødvendigvis ikke er et
kommunalt ansvar.
Med alle sektorledere på plass sommeren 2015 har det endelig blitt mulig for
rådmannen å starte byggingen av en god, sentral ledergruppe. Dette vil være en
styrke for kommunens organisasjon og for kvaliteten på saksbehandling og service
mot befolkningen og inn mot kommunens politiske organer.
9
Samarbeidet i Værnesregionen fortsetter og vil kunne omfatte nye sentrale
funksjoner i kommunen. Så vel politisk som administrativt vil dette samarbeidet være
tid- og arbeidskrevende framover og være av stor viktighet. Rådmannen vil framover
ha økt fokus på så vel de økonomiske som de faglige konsekvensene av samarbeidet.
Et vesentlig forhold knyttet til samarbeidet er også spørsmålene rundt den sentrale
kommunereformen. Reformen angriper i seg selv selve samarbeidet i
Værnesregionen. Samtidig er samarbeidet nå så stort at spørsmålet om
samarbeidsformen er den optimale, sett opp mot en sammenslåing av kommunene,
er høyst aktuell.
II. Mål
Fokusområder (2016-2019):
• Folkehelse i fokus i alle kommunale sektorer
• Salg/disponering av kommunale eiendommer
• Utbygging av nye, sentrumsnære boliger
• Tilrettelegging av infrastruktur for friluftsliv, turisme, m.m.
• Tilpasse kommunens inntekter og utgifter
• Kommunereformen
Mål (2015 og eventuelt senere i perioden):
•
Bygging av boliger knyttet til mottak av flyktninger
•
Ta stilling til spørsmål knyttet til kommunereformen
III. Rullering av planer
• Boligpolitisk plan:
Ferdigstilles 2017.
• «Masterplan» Stugudal/Ås:
Ferdigstilles 2018.
• Kommuneplanens arealplan og samfunnsdel:
Ferdigstilles 2016
• Kulturplanen
Ferdigstilles 2016
• Handlingsprogram HMS:
Rulleres hvert år.
• ROS-analyse:
Rullert 2013. Neste gang i 2017.
• Kompetanseutvikling:
Vil bli integrert i forbindelse med arbeidet med omstillings- og utviklingsprosjektet:
Ferdigstilles 2016
10
IKT
I.
Status
Tydal kommune har et godt og stabilt nettverk med relativt lite driftsstans.
Vi har etablert et interkommunalt samarbeid med Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal –
Værnesregionen IT. Det er investert i en serverpark som er lokalisert på Stjørdal rådhus.
Drifts- og investeringskostnader fordeles etter en nøkkelfaktor som er 40 % fast og 60 %
etter folketall.
Samarbeid er viktig for IKT-utvikling i kommunenorge. Spesielt gjelder dette små
utkantkommuner som har begrensede ressurser både innen økonomi og personell. Det
er tvilsomt om vi lokalt vil se noen innsparing på IKT, men samarbeidet medfører at vi
kan imøtekomme samfunnets stigende krav uten alt for store kostnader. Det er helt klart
at vi hver for oss ville fått helt andre utgifter for å kunne imøtekomme disse kravene.
Samarbeidet i Værnesregionen har etter hvert utviklet seg til å omfatte mange løsninger.
Vi samarbeider i dag på felles fagsystem for barnevern, lønn/økonomi/regnskap, Notus
turnusplan, sak/arkivsystem, sosialsystem, omsorgssystem, fagsystem for helsestasjonfagsystem for PPT.og barnehage- og skoleadministrativt system med flere.
Det er full integrasjon mellom kommunene i Værnesregionen. Alle kommunene er
samlet i et felles nettverk. Dette medfører at du har full tilgang til alle tjenester på tvers
av kommunegrensene samme hvilken kommune du sitter og jobber i.
Gjennom samarbeidet i Værnesregionen har Tydal kommune fått gode og oppdaterte
løsninger innenfor de fleste fagområder. Dette er noe som kommer både de ansatte og
innbyggerne til gode.
Aktivitetsnivået i Værnesregionen er høyt og kommunene tar stadig i bruk nye digitale
verktøy og integrasjonsløsninger for å oppnå gevinster internt. Dette fører til økte
vedlikeholdsutgifter i form av lisenser og programvare.
Forventet kostnadsøkning vil også komme som følge av statlige krav til ny teknologi,
særlig innen helse- og omsorgstjenesten og sikkerhetsløsninger.
Gevinster som kvalitet, effektivisering og bedre ressursutnyttelse som oppnås ved
digitalisering hentes ikke ut på IT-budsjettet, men ute i hver enkelt kommune og enhet.
Store deler av driftsramma for ansvarsområde 1025 går til å dekke vedlikehold av
eksisterende programvare og linjeleie. Dette er kostnader vi ikke rår over og som øker fra
år til år.
11
I.
Videre mål 2016 Værnesregionen
Generelle mål 2016-2019
 Værnesregionen IT skal bidra til at kommunene får økt kompetanse og redusert
sårbarhet.
 Enheten skal legge til rette for at kommunene utnytter eksisterende og nye digitale
verktøy. Dette for å oppnå effektiviseringsgevinster og bedre ressursutnyttelse.
 Enheten skal være pådriver for samhandling og standardisering i Værnesregionen i tråd
med nasjonale føringer.
 Enheten skal levere stabil og sikker drift.
 Sørge for at sikkerheten tilenhver tid er ivaretatt.
 Enheten har som mål å framstå som dyktig, pålitelig og serviceinnstilt.
Konkrete mål for 2016 og senere i perioden
 Benytte den nasjonale ID-porten til all innbygger-pålogging.
 Innføre felles skybasert portalløsning for skole og barnehage.
 Aktiv deltakelse i implementering, videreutvikling og drift av velferdsteknologi.
 Ta i bruk styringssystem for mobile enheter for politikere, helse og oppvekst.
 Ny telefoniløsning – anbud og valg av teknologi.
 Videreutvikle IT-Hjelpa for bedre service til brukerne.
 Videreutvikle mobile løsninger for bedre nytteverdi og økt fleksibilitet.
 Etablere driftssenter for overvåking av meldinger og alarmer i helsesektoren.
Offentlig servicekontor
I. Status
Servicekontoret er en avdeling med stadig nye utfordringer. Dette var sterkt gjeldende i
2015, men vi er nok en avdeling som hele tiden må være fleksibel og må se etter nye
løsninger. Internprosjektet har ført til at servicekontoret har fått nye og flere oppgaver
og ansatte. Dette er oppgaver som før har vært utført i andre avdelinger i kommunen,
samt i Værnesregionen. Dette arbeidet vil fortsette i 2016.
II.
Mål
Generelle mål (2016-2019):
 Servicekontoret skal yte god service til eksterne og interne kunder.
 Servicekontoret skal bidra positivt i den utviklings- og omstillingsprosessen som Tydal
kommune er inne i.
 Servicekontoret skal kontinuerlig vurdere oppgaver som utføres, og være åpen for
nye løsninger. Dette kommer til å påvirke roller, oppgaver og myndighet tillagt
enkelte medarbeidere
12
Konkrete mål 2016:
 Servicekontoret har satt service som fokusområde for 2016 for å oppfylle sine mål.
Det er også satt ned strategier for å nå målene. Oppstart på arbeidet med strategiene
blir i januar.
 Opplæring i forbindelse med nye oppgaver til servicekontoret.
 Vurdere fysisk organisering av arbeidsplassene/kontorløsning for servicekontoret.
Spesielt resepsjonsområdet, kundemottak og turistinformasjon.
 Prosjekt oppdatering av hjemmeside og intranett.
NAV/ØKONOMISK SOSIALHJELP
Nav og økonomisk sosialhjelp er fra 1/1-2016 i regi av Værnesregionsamarbeidet med
Stjørdal som vertskommune. Utgiftene føres fra samme tidspunkt over ansvarsområde 3.
13
Ansvarsområde 2 - Oppvekst
Oppvekstadministrasjon
Fra og med 2016 opprettes administrasjon av oppvekstsektoren som eget ansvarsområde
med 50 % stillingsandel som oppvekstsjef. I tillegg er 70 % stilling som sekretær overflyttet
fra servicekontoret. Utgifter til deltakelse i Nearegionen er også plassert her. Oppvekstsjefen
har overordnet ansvar for følgende tjenesteområder per i dag:
- Voksenopplæring
- Bibliotek
- Grunnskole og skolefritidsordning
- Kulturskole
- Barnehage
PPT
Tydal kommune betaler 3,5 % av de totale utgiftene til Pedagogisk-psykologisk tjeneste i
Værnesregionen. For 2016 betyr det kr 486 000.
Voksenopplæring
I. Status
Antall deltakere har per september 2015 økt fra 6 til 14. Ut fra vedtatte mål for bosetting av
flyktninger vil antallet i løpet av 2016 øke til ca 30. Nytt undervisningsrom ved Tydal barneog ungdomsskole er tatt i bruk.
II.
Mål
Voksenopplæringa i Tydal skal ha et fleksibelt opplærings- og kvalifiseringstilbud. Det skal
legges til rette for god språkundervisning og undervisning i fagområder og tema som er
nyttige for elevene. Det skal dessuten legges til rette for språkopplæring gjennom
arbeidspraksis.
Bibliotek
I. Status
Tydal kommune har et godt besøkt bibliotek med et mangfoldig tilbud av bøker og andre
medier. Kombinasjonen skole- og folkebibliotek fungerer godt og fører til god
ressursutnyttelse. Bemanningen er på totalt 70 % stilling, fordelt på 3 ansatte med hhv 60, 5
og 5 %. Åpningstidene for folkebiblioteket er: tirsdag 14-17, onsdag 10-14 og fredag 15-20.
14
II. Mål
Generelle mål (2016-2019):
Fortsette det gode samarbeidet med skolen om felles skole- og folkebibliotek.
Konkret mål (2016-2019):
Etter mer enn 20 års drift er det et visst behov for fornying når det gjelder inventar og utstyr
på biblioteket. Dette legges inn som driftstiltak for 2017.
Grunnskole
I. Status
Tydal barne- og ungdomsskole har store muligheter for å gi et godt undervisningstilbud til
elevene. God bemanning gir rom for tett oppfølging av den enkelte elev. Med tanke på god
utnyttelse av ressursene har skolen kontinuerlig fokus på organisering,
gruppesammensetning og faglig opplegg.
I samarbeid med foreldrene prioriterer skolen arbeidet med å utvikle gode sosiale
ferdigheter hos elevene. «Mitt valg» er et undervisningsopplegg om klassemiljøutvikling og
forebyggende arbeid i grunnskolen. Programmet brukes i det sosialpedagogiske arbeidet ved
skolen.
Samarbeidet med organisasjonen MOT fortsetter. MOT er en holdningsskapende
organisasjon som jobber for og med ungdom, og organisasjonens mål er å bidra til robuste
ungdommer og trygge ungdomsmiljø.
Elever med samisk tilhørighet får opplæring i sørsamisk språk og kultur ved at en lærer leies
inn fra Røros kommune en dag pr uke.
Valgfag for ungdomstrinnselevene skoleåret 2015/16 er:
- Fysisk aktivitet og helse
- Natur, miljø og friluftsliv
Grunnskoleelever i Tydal kan velge tysk som andre fremmedspråk på ungdomstrinnet.
Statstilskudd til gratis skolefrukt til elevene ble opphevet fra og med høsten 2014. Skolen har
så langt valgt å videreføre ordningen med kommunale midler. Ordningen med varmt
skolemåltid startet opp med tilbud en dag pr uke høsten 2013. Det foreslås at begge
ordningene tas bort fra og med januar 2016.
Skoleåret 2015/16 har grunnskolen to lærere på videreutdanning gjennom den statlige
satsingen Kompetanse for kvalitet. Kravene til formell utdanning for undervisningspersonale
i grunnskolen er økt, og det er vesentlig at vi arbeider målrettet for å innfri disse kravene. De
siste årene har kommunens utgifter til videreutdanning blitt dekket innenfor grunnskolens
egne budsjettrammer, mens det tidligere ble bevilget ekstra midler fra år til år.
15
Prognose for elevtall ved Tydal barne- og ungdomsskole fram til skoleåret 2021/2022
År:
1. 2. 3.
2015/2016 9 5 9
2016/2017 8 9 5
2017/2018 4 8 9
2018/2019 6 4 8
2019/2020 13 6 4
2020/2021 6 13 6
2021/2022 5 6 13
4 5. 6. 7. barnetrinnet 8. 9. 10. ungdomstrinnet SUM
4 3 6 12
48
9 10 9
28
76
9 4 3 6
44
12 9 10
31
75
5 9 4 3
42
6 12 9
27
69
9 5 9 4
45
3 6 12
21
66
8 9 5 9
54
4 3
6
13
67
4 8 9 5
51
9 4
3
16
67
6 4 8 9
51
5 9
4
18
69
II. Mål
Generelle mål 2016-2019:
Skolens visjon: På skolen vår har vi elever med tro på seg selv og håp for framtida.
For å oppnå dette legger vi vekt på:
 God faglig og sosial utvikling hos elevene.
 God faglig utvikling hos personalet.
 Lokalsamfunnet som ressurs og arena for læring.
Konkrete mål for skoleåret 2015-2016:
Utarbeide plan for foreldremedvirkning
Styrke arbeidet med vurdering for læring
Tydal barne- og ungdomsskole skal være en systematisk lærende organisasjon som utvikler
skolen i samsvar med framtidige krav til en god skole.
For å oppnå dette legger vi vekt på:
 Tydelig ledelse, gode informasjonsrutiner og inkludering av alle i personalet.
 Utvikling av felles holdninger og synliggjøring av at vi er en 1-10-skole.
III. Skolens lokale planer og planenes formål
Utviklingsplan: Å skape langsiktighet og kontinuitet i utviklingsarbeidet
Virksomhetsplan: Planen skal fastsette konkrete tiltak for det aktuelle året og skal
bidra til at skolen nærmer seg de langsiktige målene
Kompetanseutviklingsplan: Å være et verktøy for opplæring og kompetanseutvikling
som gjør personalet i stand til å iverksette tiltakene i virksomhetsplanen
IKT-plan: Å angi hvilke digitale verktøy skolen trenger for å oppfylle målene i
utviklings- og virksomhetsplanen
Aktivitetsplan: Vise oversikt over planlagte fellesaktiviteter på tvers av årstrinn.
Årshjul: Å vise oversikt over fastlagte tiltak for å følge opp elevenes læringsarbeid.
Plan for arbeidet med elevenes psykososiale læringsmiljø: Planen skal forebygge og
være et verktøy for å styrke elevenes sosiale læringsmiljø, jf § 9-a i Opplæringsloven
16
Beredskapsplan: Skal forebygge og forhindre at elever og ansatte får varige fysiske og
psykiske skader av alvorlige hendelser som berører skolen
Kulturskole
I. Status
Kulturskolen er fysisk og administrativt en del av tjenestetilbudet ved grunnskolen. Alle
kommuner er pålagt å ha et kulturskoletilbud. Omfanget av tilbudet er ikke fastsatt i
Opplæringsloven. Tydal kulturskole har 33 elevplasser skoleåret 2015/2016. I år har
kulturskolen fem lærere og tilbyr opplæring i åtte ulike tilbud. Antall elever har de siste
årene gått ned. Total bemanning i kulturskolen er på ett årsverk.
II.
Mål
Generelle mål (2016-2019):
I henhold til vedtektene er hovedmålet å gi barn og unge et tilbud om planmessig opplæring
i musikk og andre kulturelle uttrykksformer for dermed å styrke interessen for aktiv
kulturutfoldelse.
Konkrete mål (2016):
1. Gjennomføre et samarbeidsprosjekt med grunnskolen.
2. Samarbeide med lokale aktører om arrangement eller andre kulturaktiviteter
3. Oppmuntre til og forberede elevene på deltakelse i Ungdommens kulturmønstring.
III. Planer
Virksomhetsplan med tiltak og aktivitetsplan.
Rammeplan for lokale tiltak i samarbeid mellom kulturskolen og Den Kulturelle Skolesekken.
Skolefritidsordning
I. Status
SFO er hjemlet i Opplæringsloven (2001) §13-7, hvor alle kommuner pålegges å gi et slikt
tilbud, men uten å definere kapasiteten i eller tilgjengeligheten til dem:
"Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1. – 4.
årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1-7 årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje
til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og
interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn.
Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal
vere eigna for formålet."
SFO har 5 ulike tilbud før og etter skoletid på elevenes skoledager. I tillegg tilbyr SFO et
frivillig gratistilbud med leketime under tilsyn i skoletida. 16 barn kommer til å benytte
seg av SFO-tilbudet våren 2016. Antallet kan endre seg fra høsten av.
17
Tilbud i skolefritidsordningen med åpningstid i skoleferiene ble utredet våren 2014, og en
brukerundersøkelse viste et behov for utvidelse. Ut fra tilbakemeldinger fra foresatte ble det
opprettet et tilbud på 5 dager før skolestart i august, 2 dager i høstferien, 2 dager i
vinterferien og 5 dagen etter skoleslutt i juni. Oppslutningen om det utvidete SFO-tilbudet
varierer fra 2 til 7 barn per dag.
II.
Mål
Generelle mål (2016-2019):
I de lokale vedtektene for SFO står det om hovedmål for tilbudet:
SFO skal gi barna tilsyn og omsorg, læring gjennom leik, allsidige aktiviteter og
sosial læring i samspill med andre barn, personalet, foresatte og nærmiljøet.
Konkrete mål (2015-2016):
1. Justere bemanning og arbeidsområder i samarbeid med grunnskolen og
kulturskolen
2. Ansvarliggjøre elevene i forhold til bruk, håndtering og rydding av utstyr
3. Utvikle nye aktivitetstilbud innenfor SFO-tida
III.
Planer
Aktivitetsplan for SFO
Barnehage
I.
Status
Lovverk
Barnehagen drives etter barnehageloven og har et formål og innhold som styres av dette.
Samarbeid og kompetanseheving
Barnehagen samarbeider med kommunene i Nea-regionene om kompetanseheving,
kvalitetsutvikling, eksternvurdering og et kommunalt tilsyn. Ny kompetanseplan for 20142020 «Sammen for framtidas barnehage i Nea» er utarbeidet, og kommunene i Nea
regionen samarbeider med DMMH høgskole for barnehagelærer utdanning om prosjektet.
Barnehagen samarbeider i tillegg med en rekke andre instanser etter behov, og har faste
møter i Ressursteam, der helsesøster, PPT og barnevern deltar.
Antall barn og opptak
Pr. i dag har 39 barn plass i barnehagen, dette er en nedgang på 2 barn fra forrige
barnehageår. Fordeling av barna er beskrevet i driftstiltaket under.
Barnehagen har ett hovedopptak, det er 1.mars hvert år. Barn som fyller ett år senest innen
utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass
i barnehage fra august. § 12 a i barnehageloven. I tillegg har kommunestyre bestemt at det
skal være rullerende opptak, det vil si at barn som søker utenom hovedopptak skal være
sikret ett tilbud i barnehagen.
18
Dette kan Tydal kommune innfri, og er pr definisjonen etter lov på full barnehagedekning.
Opptakssystemet kan skape ei utfordring for barnehagen med tanke på at en kan ha opptak
hele året. Det kan også være vanskelig å beregne bemanning ut i fra dette.
Bemanning og pedagognorm
Bemanningen utgjør pr. dags dato 7,60 stillinger. 3,6 stillinger er barnehagelærere, 2,5
stillinger er assistenter, 0,5 fagarbeider (BUA) og en stilling som leder. I tillegg til dette har
barnehagen en lærling.
Tydal kommune innfrir kravet om pedagogisk bemanning som er gitt med hjemmel i
barnehageloven.
Drifta
Barnetallet har i de siste årene økt, og på grunn av dette kan vi ikke redusere bemanninga.
Det er på lønn det forslår noe å spare og når lønnskostnadene ikke kan reduseres er det
dessverre vanskelig spare. Barnehagen er restriktiv i sin vikarbruk, men må bruke en del
vikar for at tilbudet skal være forsvarlig. De andre postene er såpass begrensa fra før at det
ikke kan tas mer der.
Barnehagen endrer drifta kontinuerlig og legger til rette for at det hele tiden skal være et
best mulig barnehage tilbud ut i fra forutsetningene.
Oversikt over fødselstall:
Barn født:
2010
7 barn (skolestartere høsten 2016)
2011
5 barn (skolestartere høsten 2017)
2012
6 barn (skolestartere høsten 2018)
2013
14 barn (skolestartere høsten 2019)
2014
7 barn (skolestartere høsten 2020)
2015
5 barn Forventet i løpet av 2015
II.
Mål
Generelle mål (2016-2019):
Barnehagens visjon:
”VÅR BARNEHAGE SKAL VÆRE BEST MULIG FOR HVER ENKELT”
Generelle mål (2016-2019):

Arbeide opp i mot visjonen ved å finne innhold til de ulike fagområdene i RP,
og i henhold til formålet for barnehagen.
Konkrete mål (2016 og eventuelt senere i perioden):

Arbeide med innholdet i årsplanen – utviklingsarbeidet «Sammen for
framtidas barnehage»
19

III.
Opprettholde full barnehagedekning og bra kvalitet på innholdet.
Rullering av planer
Årsplanen rulleres hver høst, godkjennes av SUB.
Beredskapsplanen rulleres årlig.
Barnehagen har pr i dag for lite bemanning. På grunn av politiske føringer om at alle barn
skal få plass, må barnehagen ta inn de barna som har rett til barnehageplass, i tillegg til
andre søkere. Barnetallet er høyere i forhold til antall ansatte ut fra anbefalt norm for
bemanning. Normen er 3 hele stillinger på 9 barn under 3 år og 3 hele stillinger på 18 barn
over 3 år.
På grunn av barnegruppas sammensetning når det gjelder alder må en dele barna inn i 3
grupper. Dette ut fra en faglig begrunnelse og en praktisk begrunnelse. Barnehagen er ikke
bygd for å ha så store grupper som en får ved å dele barnegruppa inn to avdelinger.
Pedagognormen er tilstrekkelig, men det er assistent / barne- og ungdomsarbeider som
mangler Om driftstiltaket på økning i bemanning blir vedtatt, er det likevel ingen ting å gå
på. Dersom det kommer flere søkere dette barnehageåret, kan barnehagen ikke innfri disse
uten at bemanninga økes ytterligere.
Soria Moria barn i alderen 0-2 år.
Her er det 13 barn, og trenger ifølge norm for bemanning, 4 stillinger.
Mangler pr i dag 1,2 stilling.
Trollstuggu barn i alderen 2-3år.
Her er 14 barn, og trenger ifølge norm for bemanning, 3 stillinger.
Pr i dag har avdelinga 1,8 stilling.
1 lærling er plassert her.
Mangler pr i dag 80 % stilling da ikke alle barn har helplass.
Friluftsgruppa barn i alderen 4-5 år.
Her er det 12 barn og 2 ansatte.
Her er det nok ansatte nå, dette er ok ifølge normen.
20
Ansvarsområde 3 - Helse, sosial og omsorg
I. Status
Helse, sosial og omsorgstjenesten er organisert i tre ulike tjenesteområder.
Helsetjenesten består i dag av rehabiliteringstjeneste, psykisk helsearbeid, helsestasjon- og
skolehelsetjeneste, jordmortjeneste, legetjeneste og frisklivssentral. Omsorgstjenesten
omfatter institusjon og hjemmetjenester. Det tredje tjenesteområdet er sosialtjenesten,
som innbefatter ansvarsområdene NAV og sosialhjelp. Fra 1. januar 2016, vil hele dette
området bli en interkommunal tjeneste i Værnesregionen, etter at det i 2015 ble oppstart av
en toårig prosjektperiode for «prosjekt NAV Værnes». Prosjektet innebærer etablering av en
ny NAV- enhet i Værnesregionen. Enheten vil bestå av NAV Tydal og NAV Selbu og NAV
Værnes Nord(kommunene Frosta, Meråker og Stjørdal). For Tydal kommune betyr denne
etableringen at Tydal kommune overfører i sin helhet sine kommunale tjenester i NAV til
Stjørdal kommune, herunder også arbeidsgiveransvaret for kommunalt ansatt.
I tillegg til at sosialtjenesten blir interkommunal fra og med januar 2016, vil interkommunal
samfunnsmedisinsk enhet, med felles kommuneoverlegefunksjon, folkehelsekoordinator,
frisklivskoordinator og miljøhygieniker, være i drift fra samme tidspunkt. Fra tidligere er
barnevern, legevakt, forvaltningskontor (med koordinerende enhet) og distriktsmedisinsk
senter (DMS) interkommunale tjenester i Værnesregionen, som reguleres av inngåtte
samarbeidsavtaler (vertskommune med politisk nemd). Flere prosjekter og
samarbeidsområder er under utredning. Dette gjelder blant annet VR modellen barn og
unge, rus og psykisk helsetjeneste og rehabiliteringsfeltet. I tillegg er det en arbeidsgruppe
som jobber med plan for videreutvikling av DMS.
Fagråd helse i Værnesregionen, der etatsjefer og kommuneoverleger i Stjørdal, Meråker,
Selbu og Tydal (samt Frosta på sak) deltar. Dette er et rådgivende organ overfor AU
(rådmannsutvalget) i saker som gjelder helse og omsorg. Fagrådet har etablert samlinger for
tjenesteledere/ enhetsledere innen helse og omsorg i kommunene to ganger pr. år. Her blir
det informert om sentrale føringer innen tjenesteområdet, samt at det blir informert og
drøftet saker knyttet til utviklingen innen samarbeidsområdene i Værnesregionen. I 2014 ble
det også fagråd for oppvekst der PPT og barnevern er med, sammen med oppvekstlederne i
Værnesregionen. Det har vært flere felles fagrådsmøter mellom helse og oppvekst, for å
utvikle og styrke det tverretatlige arbeidet med barn og unge.
På bakgrunn av et for høyt driftsnivå i kommunen som helhet, initierte rådmannen prosjekt
«Utvikling og omstilling» sommeren 2014. Alle etater og tjenesteområder i kommunen skulle
gjennomgås/analyseres med tanke på effektivisering og reduksjon av kostnadsnivå, og helse
og omsorgstjenesten startet med dette arbeidet høsten 2015. På grunn av at sosialtjenesten
skulle bli interkommunal fra og med 2016, ble denne tjenesten holdt utenfor prosjektet.
Arbeidet skal være ferdigstilt før jul 2015, og vil være utgangspunkt for videre arbeid og evt.
omstilling/omorganisering i etaten 2016.
21
Helse og omsorgssektoren gjennomførte våren 2015 brukerundersøkelser for sykehjem,
hjemmetjenester, helsestasjon og rehabiliteringstjenesten. Resultatene viste at brukerne
stor sett var veldig fornøyde med tjenestene. Likevel har vi forbedringspotensial (f.eks.
informasjon om tjenestene) på enkelte områder, og tiltak i forhold til dette vil vi jobbe videre
med i 2016.
Hverdagsrehabilitering som arbeidsform og tiltak til brukere med funksjonstap og
rehabiliteringspotensial, ble innført i Tydal høsten 2015. Dette er en tverrfaglig metode der
man gjennom målrettet innsats, som bygger på brukers forutsetninger og potensiale, bidrar
til egenmestring og (gjen-)opprettholdelse av funksjonsnivå. Tiltaket er i tråd med
overordnede råd og føringer, og er tatt i bruk av mange kommuner. Metoden forutsetter et
godt og nært samarbeid mellom forvaltningskontor, rehabiliteringstjenesten og
omsorgstjenesten. Målet er at brukerne skal gjenvinne funksjon og mestringsevne, og at det
samtidig skal/kan være et samfunnsøkonomisk utbytte. 2016 vil gi svar på om Tydal
kommune klarer å få den gevinsten man ønsker ut av hverdagsrehabilitering.
Tydal har hatt 10 % diabetes sykepleier tilknyttet legetjenesten. Da innehaver av stillingen
har permisjon fra kommunen, er dessverre ikke denne ressursen lenger operativ og
tilgjengelig.
Det har vært økning i pasientbelegget ved Tydal sykehjem, dette gjelder både langtids- og
korttidsopphold. Beleggsprosenten ved utgangen av første halvår 2015 var på 85 %. Dette
har gjort og gjør at eventuelle vakanser og innsparinger utover det som allerede er gjort de
seneste årene er vanskelig å gjennomføre på kort sikt. Før sommeren 2015 ble kommunene i
Værnesregionen enige om en prosedyre for kjøp/salg av korttids og avlastningsopphold i
sykehjem på tvers av kommunegrenser. Tydal har etter dette tatt i mot pasienter fra andre
kommuner, når man ser at det har vært mulig ut i fra en totalvurdering og kapasitet.
Kommunen har hatt fortsatt muligheter for å utnytte tilbudet ved DMS ytterligere.
Øyeblikkelighjelps-plasser blir lovpålagt fra 1. januar 2016, og tilskuddsmidlene som
fullfinansierte tjenesten tidligere, faller nå bort.
Helse og omsorg har leasingavtale på tjenestebiler med Møller bil A/S. Denne avtalen går ut i
2016, og kommunen har tilsluttet seg anbudskonkurransen i Værnesregionen for uttak av
nye biler.
II.
Mål
Generelle mål (2016-2019):
- Sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendig helse- og
omsorgstjenester. Dette i varetas gjennom kommunenes egne tjenester og de
interkommunale helsetjenestene i Værnesregionen.
- Arbeide for å fremme helse, og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale
problemer, gjennom dette bidra til å realisere rådmannens strategiområde for 20162019 «folkehelsekommunen Tydal.»
22
-
-
Arbeide for å videreutvikle tverrfaglighet, samt tverrsektorielt og interkommunalt
samarbeid på individ og systemnivå, og gjennom dette bidra til å realisere
rådmannens strategiområde for 2016-2019 «samhandling.»
Arbeidet for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i den kommunale og
interkommunale helse, sosial og omsorgstjenesten.
Arbeide for best mulig ressursutnyttelse og en bærekraftig utvikling av det samlede
tjenestetilbudet (inkludert interkommunale tjenester) innenfor helse, sosial og
omsorgstjenesten i kommunen.
3111 Barnevern
Sikre en riktig og godt koordinert barneverntjeneste, gjennom å bidra til best mulig
samhandling mellom kommunale tjenester og Værnesregionen barneverntjeneste.
Delmål 2016:
Videreutvikle og kvalitetssikre forebyggende tiltak, som kan bidra til redusert
behov for mer omfattende tjenester.
3115 NAV-tjenester og 3116 Økonomisk sosialhjelp
NAV’s overordnede virksomhetsstrategi fram mot 2020 har fokus på følgende fem områder:
 Arbeid først
 Pålitelig forvaltning
 Aktive brukere
 Kunnskapsrik samfunnsaktør
 Løsningsdyktig organisasjon
Kommunen skal gi mennesker mulighet til å leve og bo selvstendig, og bidra til at utsatte
barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Gjennom
tjenesteytingen skal kommunen bidra til likeverd og likestilling, og til å forebygge sosiale
problemer.
Sosialtjenestelovens hovedmål er å være samfunnets siste sikkerhetsnett for de som trenger
det og formålsbestemmelsen gjenspeiler grunnleggende menneskerettigheter som blant
annet er nedfelt i FN’s barnekonvensjon og konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle
rettigheter.
Retningslinjene fra kommunebrevet, NAV’s virksomhetsstrategi og erkjente lokale
utfordringer utgjør hovedgrunnlag for NAV Tydal’s økonomi- og handlingsplan og de
konkrete mål for kommende år og eventuelt senere i perioden
Delmål 2016:
NAV Tydal skal ivareta og fremme følgende sentrale målsettinger:
 Tilfredsstillende levekår for vanskeligstilte
 Sosial og økonomisk trygghet, inkl økonomisk råd- og veiledning, gjeldsrådgivning
 Muligheten for å leve og bo selvstendig- midlertidig botilbud
23
 Muligheten til å bli selvforsørget gjennom arbeid- arbeidsrettede tiltak, slik som
Kvalifiseringsprogrammet(KVP).
 Mulighet til å være sosialt inkludert og til å kunne delta aktivt i samfunnet
I tillegg til disse målene, vil NAV-kontoret i Tydal styres i stor grad av de målsettinger den
interkommunale NAV-tjenesten, med oppstart 1. januar 2016, setter for sin virksomhet.
3120 Helsestasjon og 3121 Jordmortjeneste
Sikre en god helsestasjons- og skolehelsetjeneste for alle brukere av tjenesten.
Delmål 2016:
1. Bidra til å fremme gode sosiale og miljømessige forhold for målgruppen.
2. Bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn
på helsen til målgruppen.
3. Videreutvikle og kvalitetssikre tjenesten gjennom samhandling kommunalt,
interkommunalt og opp mot spesialisthelsetjenesten. Jobbe for å formalisere
samarbeidet mellom helsestasjonene i Værnesregionen.
4. Ta i bruk PMTO veiledning (PMTO står for Parent Management Training – Oregon, og
er et lavterskeltilbud til foreldre som har barn med atferdsproblemer) for aktuelle
foreldre som en del av tidlig innsats for barn i risiko. Videreutvikle PMTO til et enda
mer helhetlig tilbud, ved å ta opplæring i konsultasjonsmodellen. Denne gir
kompetanse til å veilede skole- og barnehageansatte i forhold til barn i risiko.
5. Bli sertifisert som ammekyndig helsestasjon.
6. Kvalitetsutvikling og internkontroll gjennom kvalitetsida og oppfølging av resultatene
fra brukerundersøkelsen.
7. Videreføre kjøp av 10 % stilling jordmor fra Selbu kommune.
8. Følge opp plan for svangerskap og barselomsorg.
9. Definere og utarbeide tydeligere struktur/organisering for flyktninghelsetjeneste, i
samarbeid med kommuneoverlege.
3122 Legetjeneste
Sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige
allmennlegetjenester, herunder også allmennlegetjeneste i sykehjem og helsestasjon.
Delmål 2016:
1. Utvikle tjenesten i tråd med fastlegeforskriften.
2. Videreutvikle samhandlingen med øvrige tjenester (kommunale, interkommunale og
spesialisthelsetjenesten) til beste for brukerne.
3. Opprettholde god kontakt med Værnesregionen legevakt.
4. Bidra til å opprettholde et stabilt fagmiljø, ved å tilby praksisplasser med god faglig
kvalitet for turnusleger og medisinstudenter.
5. Utarbeide serviceerklæring for legekontoret, som gjøres kjent for brukerne av
tjenesten.
6. Utarbeidet kvalitetssystem for legekontoret.
24
7. Sikre et mer robust vikarsystem for legekontoret, og herunder utarbeide
retningslinjer og avtaler på tvers av enheter for å redusere sårbarheten ved akutt
fravær.
8. Legge til rette for at kommuneoverlegen blir spesialist i allmennmedisin.
9. Definere, etablere og utarbeide form for legearbeid i helsestasjons og
skolehelsetjenesten.
10. Gjennomføre og implementere Helsedirektoratets sikkerhetskampanje
«Legetjenester og legemidler i sykehjem og hjemmetjeneste.»
11. Definere og utarbeide mer tydelig struktur/organisering for flyktninghelsetjeneste, i
samarbeid med helsesøster.
12. Definerer kommunens behov for tjenester fra interkommunal samfunnsmedisinsk
enhet, samt påse at behovet blir i varetatt både kvantitativt og kvalitativt.
3123 Psykisk helsearbeid
Psykisk helsearbeid i Tydal kommune skal bidra til å fremme selvstendighet og tilhørighet
hos mennesker, samt styrke evnen til å mestre eget liv hos mennesker med psykiske lidelser
ved å tilby støttesamtaler med aktivisering og veiledning.
Delmål 2016
1. Fokus på brukermedvirkning og bidra til mer åpenhet omkring psykiske lidelser ved
mer informasjon til befolkningen.
2. Bruke kartleggingsverktøyet «Brukerplan» på mennesker med psykiske lidelser og
ruslidelser, og videreutvikle tjenesten ut i fra resultatene av denne kartleggingen.
3. Følge nasjonale strategier i forhold til forebyggende arbeid innen psykisk helse og rus
både til barn og unge og voksne. Integrere psykisk helse og livskvalitet i
folkehelsearbeidet. Ny opptrappingsplan for rusfeltet er varslet. Regjeringen vil ha en
ny og forsterket innsats overfor mennesker med rusmiddel- og eller psykiske
problemer.
4. Opprettholde aktiviteter tilbud for mennesker i alle aldersgrupper.
5. Fortsette arbeidet med prosedyrer og retningslinjer for tjenesten.
6. Fullføre arbeidet med oppdatert psykiatriplan 2015-2020.
7. Opprettholde og utvikle det tverrfaglige samarbeidet.
8. Tilby flyktninger tjenesten på lik linje med andre innbyggere ved å skaffe oss relevant
kompetanse innen område.
3125 Frisklivsentral
Være et ledd i kommunens styrking av forebyggende helsetjenester og folkehelsearbeid.
Delmål 2016:
1. Drive veiledning og oppfølging innenfor livsstilsendring med vekt på fysisk aktivitet,
kosthold og tobakk.
2. Iverksette tiltak innenfor området i samarbeid med frisklivssentralen i
Værnesregionen og i samarbeid med øvrige tjenester i kommunen.
3. Bidra til oversikt over folkehelsa i kommunen, og jobbe for at folkehelseperspektivet i
varetas i alle kommunens sektorer.
25
Ansvar 3131 Omsorgstjenesten
Gi individuelt tilpassa tjenester av god faglig kvalitet, slik at den enkelte bruker i størst mulig
grad opplever medvirkning, mestring og et meningsfullt liv.
Delmål 2016:
1. Fortsette utviklingen av tjenesten og møte utfordringene i ny primærhelsemelding og
nasjonale mål og prioriteringer.
2. Utarbeide serviceerklæringer for alle tjenester.
3. Samarbeide med VR forvaltningskontor om felles bruk av korttidsplasser jfr. vedtatte
retningslinjer
4. Fokus på kvalitetsutvikling, oppbygging og vedlikehold av tjenestens kvalitetsside på
intranett.
5. Kurs og videreutdanning i henhold til plan i Kompetanseløftet.
6. Utvikle hjemmetjenestetilbudet ytterligere, med økt fokus på brukermedvirkning,
informasjon og hverdagsrehabilitering
7. Fortsette internundervisning i samarbeid med legetjenesten og med andre
samarbeidsaktører i VR med bruk av videokonferanse.
8. Oppfølging og tiltak etter brukerundersøkelse høsten 2015 for tjenesteområdet
9. Videreføre etikkstund i avdelingen ukentlig.
10. Fortsette samarbeidet med de andre kommunene i VR om videreutvikling/evt.
prosjektdeltakelse rundt Helse IT/digitale verktøy/ velferdsteknologi i helse og
omsorgstjenestene.
11. Fortsette hospiterings og utviklingsmuligheter ved foretak og DMS.
12. Fortsette kompetansehevende tiltak / rutiner på kartlegging/ ernæringstiltak for
brukere i sykehjem og hjemmesykepleie- i samarbeid med kjøkken og
ernæringsfysiolog.
3133 Rehabiliteringstjenesten
Rehabiliteringstjenesten skal gjennom kvalitetsarbeid jobbe for at ergoterapi- og
fysioterapitjenesten yter tjenester av god faglig kvalitet enkeltstående og i samarbeid
med andre, forankret i tjenestenes gjeldende retningslinjer, prosedyrer og lovverk.
Delmål 2016:
1. Videreutvikle og kvalitetssikre arbeidet med videre implementering av
hverdagsrehabilitering.
2. Utarbeide retningslinjer/prosedyrer for tjenesten.
3. Utarbeide serviceerklæringer for ergoterapi- og fysioterapitjenesten.
4. Opprettholde eksisterende tiltak; demensteam, samtalegrupper, frisklivsgruppe,
bassenggruppe og skolehelsetjenestegruppe.
5. Videreutvikle samarbeid mellom kommunefysioterapeut og privatpraktiserende
fysioterapeut.
6. Flytting av korttids hjelpemiddellager til mer hensiktsmessige og tilpassede lokaler.
7. Utarbeide prosedyrer og vurdere ny organisering av korttids hjelpemiddellager i
samarbeid med vaktmestertjenesten– med fokus på renhold, vedlikehold og
mottak/utlevering av tekniske hjelpemidler.
26
8. Være pådriver for å etablere tverrsektorielt boligtilpasningsteam.
III.
Rullering av planer
1. Helse- og omsorgsplan for Tydal kommune 2011-2018
Vedtatt i kommunestyret 25.08.11.
Mål: Planen skal bidra til å fremme en kvalitetsmessig og bærekraftig utvikling innen
kommunens helse-, sosial- og somsorgstjenester -slik at befolkningen sikres et best mulig
tilbud innen de gitte økonomiske rammene.
2. Beredskapsplan for helsetjenesten
Vedtatt i kommunestyret 24.11.05. Planen er under revidering med gjennomføring av
ROS-analyser høsten 2015. Bemanningsliste/ varslingsliste oppdateres 2 ganger årlig.
Mål: Planen skal bidra til å sikre forsvarlig håndtering innen kommunens ansvarsområde
ved akutte og ekstraordinære situasjoner som har, eller kan få betydning for
befolkningens helse og/eller helse-, sosial- og omsorgssektorens funksjonsdyktighet.
3. Infeksjonsforebyggende plan for Tydal sykehjem
Utarbeidet i november 2005, og revidert i 2010. Ny revisjon gjort i 2015 med bistand fra
Værnesregionen DMS.
Mål: Infeksjonskontrollprogrammet skal redusere risikoen for at sykehusinfeksjoner
oppstår hos pasienter og personell, eller spres mellom disse.
4. Plan for smittevern
Vedtatt 26.10.05 i kommunestyret og godkjent av fylkeslegen november 2005. Denne
planen inneholder egen del om influensapandemi og tuberkuloseprogram. Ny plan bør
utarbeides i 2016, og bør være en oppgave for interkommunal samfunnsmedisinsk enhet
i Værnesregionen, som innehar faglig spesialkompetanse på dette feltet.
Mål: Smittevernarbeidet skal sikre befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å
forebygge dem og motvirke at sykdommene overføres i befolkningen, samt å motvirke at
slike sykdommer føres inn i eller ut av kommunen.
Planen skal omfatte de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme
sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i
beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at lovens krav til kommunens smittevern
oppfylles og at tiltak og ressurser samordnes.
27
5. Plan for svangerskaps- og barselomsorg 2013-2016
Vedtatt i utvalg for helse, oppvekst og kultur 13.06.13.
Mål: Planen skal bidra til å sikre en god svangerskaps-, fødsel og barselomsorg i
kommunen. Den skal beskrive de tjenestene kommunen har på dette området og
hvordan samarbeidet mellom de ulike tjenestene internt og med helseforetaket skal
foregå. Planen skal være i tråd med faglige retningslinjer og med Helhetlig plan for
svangerskap, fødsels- og barselomsorg for Midt-Norge.
6. Plan for medisinsk rehabilitering 2009 - 2012.
Planen omhandler kommunens tilbud om rehabilitering til befolkningen. Planen bør ses i
sammenheng med Helse og omsorgsplan for Tydal kommune, og være en delplan under
denne.
Mål: Kommunen skal ha et fleksibelt og godt tilbud innen rehabilitering og habilitering.
7. Handlingsplan 2010-2013 for Psykiatritjenesten
Arbeidet med ny plan er påbegynt og målet er å få den ferdigstilt første halvår 2016.
Mål: Planen skal bidra til å sikre et godt tilbud innen psykisk helsearbeid, både i forhold til
forebyggende tiltak, som et lavterskeltilbud og behandling.
8. Fosterhjemsplan
Fra 01.01.06 har Tydal vært en del av det interkommunale barnevernssamarbeidet, og
det er derfor Værnesregionen Barneverntjeneste som har ansvar for denne planen.
9. Kompetanseløftet 2016
Planen oppdateres og behandles årlig.
Den skal vise en oversikt over behov for arbeidskraft i årene fremover på bakgrunn av
befolkningsutvikling og naturlig avgang/turnover. Gjennom planen får vi kartlagt hvilken
kompetanse vi vil få behov for og hvilke tiltak vi må gjøre for å skaffe oss denne. Planen
danner grunnlag for søknad om tildeling av midler.
Mål: Sikre rekruttering og nødvendig kompetanse av ulike typer helsepersonell gjennom
kurs og utdanning.
10. Plan for kvalitetsarbeid
Kvalitetssikring og forbedring er sentralt for hele området og lovpålagt.
Gjennom Værnesregionen har Tydal kommune gått til anskaffelse av et elektronisk
kvalitetssystem som skal gjelde alle tjenesteområder. Arbeidet med å få lagt inn alle
nødvendige prosedyrer og dokumenter i dette systemet vil fortsette i 2016. Dette
28
arbeidet krever ressurser, men et velfungerende system for avvikshåndtering og
prosedyrer vil ikke bare sikre at vi oppfyller lovens krav, men være et viktig redskap for at
vi skal bli en organisasjon som arbeider aktivt med kvalitetsforbedring på alle felt.
Mål: Helse, sosial og omsorg har et helhetlig kvalitetssystem som ivaretar
kvalitetsforbedringsarbeidet og bidrar til at kvalitetsutvikling er i fokus hos alle ansatte.
Ansvarsområde 4 - Næring, landbruk og kultur
II.
Status
Kommunens rolle innenfor næringsarbeidet i kommunen er:
 Oppfølging av næringsplan med strategier for næring og sysselsetting.
 Næringsarbeid med nettverksutvikling, entreprenørskap og vekst i sysselsetting.
 Daglig saksbehandling overfor næringslivet.
 Planlegger av lokalsamfunnet, infrastruktur, arealutvikling m.v.
Avdelinga sitter med kunnskap og kontaktnett for å kunne bistå etablerere i startfasen. Dette
gjelder i første omgang I de tilfeller det er behov for ytterligere kompetanse innenfor
veiledning vil det bli tatt kontakt med Innovasjon Norge m.v.
Det er jevnlige møter med landbruksorganisasjonene.
Det har i inneværende år vært dårlig aktivitet i Tydal Næringsforening. Kommunen har tatt
kontakt og signalisert at vi ønsker et bedre samarbeid.
Det har vært gjennomført bedriftsbesøk der vi har diskutert bedriftens utvikling samt hvilke
forventninger de har til kommunen og samarbeid med andre næringsutøvere i kommunen.
Tydal kommune deltar aktivt i samarbeidet i Værnesregionen. Det er tatt initiativ fra
Næringsalliansen knyttet til et tettere samarbeid og koordinering av næringsarbeidet
primært for å jobbe med rammebetingelser og utviklingsmuligheter. Det vil være viktig å
delta på samarbeidsprosjekter der vi enten får økt kompetanse eller at sysselsettingen blir
økt.
Vi er med på et prosjektet småskala reiseliv i Værnesregionen som i løpet av 2016 vi komme
i gang. I følge SSB hadde Værnesregionen fra 2013-2014 en nedgang i camping/hytteovernattinger på 17 %. Samtidig så man en klar økning i andre deler av landet. Med
dette som bakgrunn tok Næringsalliansen i Værnesregionen et initiativ til et prosjekt for å se
på mulighetene for denne næringa å snu nedgangen. Målet med prosjektet er å
gjennomføre tiltak som bidrar til økt lønnsomhet for næringa. Forstudien skal derfor se på
hvilke tiltak som kan bidra til at aktørene kan utvikle seg og ta ut mer av sitt potensial.
Strategisk næringsplan er et viktig styringsdokument og vil være førende for de prioriteringer
som gjøres. Planen ble vedtatt 28.11.13.
Fra 01.07.2015 ble det ansatt ny næringssjef. Kulturkonsulent har fram til da vært
konstituert i stillingen som næringssjef.
I landbruksavdelingen har landbrukskonsulenten vært ute i svangerskapspermisjon men det
har vært vikar inne for henne i permisjonstiden.
29
Kulturkonsulent har sagt opp sin stilling fra november 2015. I forhold til omstillingsprosjekt
som foregår i kommunen utarbeides det alternativer for hvilken etat kultur skal hører til.
Avdelingen har i dag totalt 5 ansatte.
III.
Mål
Generelle mål (2016-2018):
Hovedmålene i perioden er:
• Gjennom tydelige prioriteringer og målrettet arbeid gi grunnlag for verdiskapning,
utvikling og aktivitet.
• Ta vare på og utvikle det vi har (vedlikehold og fornyelse)
• Gjennomføre konkrete tiltak i samsvar overordnede planer og årlige prioriteringer
• Få til et bedre samarbeid mellom næringslivsaktørene i bygda.
• Være en pådriver i forhold til samarbeid i Værnes regionen
Konkrete mål (2016 og eventuelt senere i perioden):
4101 Nærings- og kulturkontor
De konkrete målene og tiltakene for 2016 er beskrevet under de enkelte poster. Ut over
dette gjennomføres følgende tiltak som ikke er beskrevet under andre poster:
1. Aktiv deltakelse i prosjekt i Næringsalliansen i Værnesregionen.
2. Starte med arbeidet med en evt. masterplan for Ås og for Stugudal.
3. Utdanne Tydalsverter som har en felles forståelse av vertskapsrollen og som skal
kurses i lokal kunnskap om Tydal
4. Være mere klar og tydelig på profilering av Tydal
5. Bidra til at samarbeidsprosjekter i bygda kommer i gang.
4102 Tydal næringsfond
1. Forvaltning i tråd med strategisk næringsplan og gjeldende retningslinjer
2. Etablere rutiner for at søknader skal sendes inn elektronisk.
3. Utarbeide nye vedtekter for nærings- og omdømmefond.
4103 Turistkontor
1. God og profesjonell tjenesteyting til besøkende og lokalt næringsliv i tråd med
servicekontorets overordnede mål.
2. Bidra til en felles profilering og markedsføring av kommunen.
- Tilby lokalt næringsliv og nærkommuner brosjyreplass i turistinformasjonen
(aktivt innhente brosjyremateriell) og ved å linke til lokale tilbydere fra vår
turistinformasjonshjemmeside.
- Tilby lokalt næringsliv brosjyrestativ i egen bedrift med kommunens «standard
brosjyrepakke», som turistinformasjonen i servicekontoret er ansvarlig for å fylle
opp tre ganger pr år (februar/før vinterferie og påske, juni/før sommersesong,
september/før høstferie).
30
3. Markedsføre Tydal ved å gå aktivt ut å tilby og distribuere vår «standard brosjyrepakke»
regionalt til våre nabokommuner.
4. Drift og oppdatering av turistinformasjonens hjemmeside, der en vesentlig del av
innholdet presenteres ved direkte linking til lokale tilbydere sine hjemmesider.
5. Korrektur, nytrykk og distribusjon av eksisterende brosjyremateriell; Tydalsbrosjyren,
Vandre- og Sykkelguide.
Internt ved servicekontoret utarbeides og trykkes overnattingsbrosjyre (alle
overnattingstilbud samlet), flygeblad jaktinformasjon og aktivitets- og
arrangementsoversikt – til eget bruk og distribusjon bl.a. på hjemmeside.
6. Videreformidle til både næringsavdelingen og lokalt næringsliv hva besøkende etterspør,
for slik å bidra til målrettet nærings- og produktutvikling. Eksempler på dette kan være
kart, skilting, rasteplasser, åpningstider/åpent basseng, nytt brosjyremateriell osv).
4104 Næring i verneområder
Prosjekt Sylan har inngått i dette tjenesteområdet, som er et interkommunalt
samarbeidsprogram med fokusområde reiseliv og utmarksnæring. I løpet av 2015 ble dette
prosjektet nedlagt da prosjektleder sluttet.
I Strategisk næringsplan ligger Sylanprogrammet til grunn for fokusområdet reiseliv ut år
2016. Programmet skal være Tydal sin primære satsing på reiselivsutvikling i kommunen i
årene fremover.
Det kan være på en god og profesjonell måte både regionalt og nasjonalt, slik næringsplanen
har «bestemt», uten en person med dette som ansvarsområde. Stillingsandelen kommunalt
har gått fra 100 % til ingen med ansvar for dette. Turistinformasjonen er først og fremst en
informatør som er avhengig av andre aktører; tilbydere av reiselivs- og turistrelaterte
produkter og de aktiviteter og arrangementer, den markedsføring og kvalitet som ligger i
dette.
Sør-Trøndelag fylkeskommune har lagt ned nettsiden Sylan, som fungerte som Tydal
kommunes turistinformasjonshjemmeside. Ny hjemmeside er bygd opp der profileringen
fremdeles er Sylan og «Eventyrlige Tydal ved foten av Sylan»-slagordet er gjengangeren.
Siden vedlikeholdes av servicekontoret, og er bygd opp med linker til aktuelle aktører
innenfor service-, reiseliv- og turistnæring.
31
III
Rullering av planer
1. Strategisk Næringsplan for 2014-2024 ble vedtatt av kommunestyret høsten
2013 , rulleres i samsvar med kommunens planstrategi.
2. Kommunedelplan anlegg
Tiltak
Eier
Planlagt
gjennomført
Egenkapital
Spillemidler
MVA-komp
Søknad
Tydal
kommune
Kunstgressbane Standplasser Vedlikehold
Ungdomshus
1.Tydal
5.Tydal
UL Fjellblink
Idrettslag
Skytterlag
2016
2016
2016
0.395
2.220
1.275
2.360
0.395
0.400
0.025
0.145
LANDBRUK
I.
Status
Landbruket er en viktig næring i Tydal for verdiskaping, sysselsetting og bosetting.
Dens betydning sammen med mulighetene innenfor denne type næringsvirksomhet,
gjør at primærnæringene er et hovedsatsingsområde i vedtatte strategisk
næringsplan i Tydal kommune.
I årene 2014-2016 kjøres det en nasjonal satsing på landbruket i fjellområdene
(“Satsing på Fjellandbruket 2014-2016”). Hovedfokuset i denne satsingen er den
grovfôrbaserte husdyrproduksjonen. Dette innebærer å styrke melk- og
kjøttproduksjonen i fjellkommunene. Grovfôrbasert husdyrnæring utgjør
hovedproduksjonen i landbruksnæringa i Tydal. Som ên av fem kommuner i SørTrøndelag er Tydal prioritert for tiltak innenfor fjellandbrukssatsingen. Tydal, Røros
og Holtålen kommuner har gått sammen for å gjennomføre tiltaksprosjektet “Aktivt
fjellandbruk i Røros, Holtålen og Tydal” i henhold til denne satsingen. Visjonen i
prosjektet er: Fjellområdene skal ha et lønnsomt kvalitetslandbruk som gir et større
fagmiljø.
Nasjonalt rammeverk og regionale føringer vil sammen med lokale forhold være
bestemmende for en lokalt tilpasset landbrukspolitikk. Kommunesatsingen på
landbruksområdet, som kom i 2004, ga kommunene en langt større mulighet som
landbrukspolitisk aktør. Større avgjørelsesmyndighet i sentralt lovverk og
økonomiske virkemidler. Disse skal utøves i henhold til de planer og målsettinger som
er fastsatt for Tydal. Dette krever god innsikt i kommunens planverk. Tett kontakt
med næringsutøverne bidrar til lokal medvirkning. Denne ansvarsoverføringen har
også medført økte overføringer til landbruksforvaltningen.
Det skal legges til rette for å opprettholde og utvikle den tradisjonelle produksjonen
innenfor næringen, samt å støtte opp under etablering av tilleggsnæringer og
32
rekruttering inn i næringen.
II.
Mål
Generelle mål (2015-2017):
Framarbeidet visjon i tiltaksdel for landbruket i forbindelse med ny strategisk næringsplan:
«Tydal skal ha et aktivt fjellandbruk med mat i verdensklasse»
Hovedmålene er:
- Økt matproduksjon med kvalitet i fokus (mjølk og kjøtt)
- Opprettholde et levende kulturlandskap
- Flere aktive gårdsbruk
- Økt entreprenørskap og kompetanseheving
Egen handlingsdel for landbruksområdet i næringsplanen er utarbeidet i samråd med den
lokale landbruksnæringen (Tiltaksplan for landbruket 2015-2018).
For å kunne gjennomføre og/eller initiere noen av de tiltak som er beskrevet er det viktig at
landbruksforvaltningen har en koordineringsjobb i strategiene for måloppnåelse.
4110 Landbrukskontor
1. Forestå førstelinjetjeneste for nasjonal og regional landbruksforvaltning og
landbrukslovgivning. Dette er lovpålagte oppgaver med rammeoverføringer.
2. Bistand og tilrettelegging overfor etablert næringsliv og gründere for å støtte
lønnsomme lokale utviklingstiltak. Bygge essensiell infrastruktur for nye ideer, ny
kompetanse, samarbeidsløsninger, utvikling av nettverk og ressurstilgang. Gjeldende
plan og lovverk vil være førende for satsinger og tiltak. Målbare tiltak her er
gjennomføring av tilretteleggingstiltak for å nå hovedmålene f.eks. fagarrangement,
informasjon, målretta tilskuddstildelinger, legge til rette for at tiltak i NPs
handlingsdel kan gjennomføres.
3. Kompetansebygging innenfor ansvarsområdene.
4112 Veterinær
1. Bidra til opprettholdelsen av et godt dyrehelsetilbud i Tydal ved tilbud om daglig
klinisk veterinærpraksis i kommunen.
2. Sikre dyrevelferden og smitteberedskapen og derigjennom verdier for
næringsutøverne gjennom tiltak og rådgivning. Dette igjen bidrar til sikkerhet og
trygghet i husdyrholdet i Tydal.
3. Bidra til å opprettholde et godt produksjonsfaglig miljø i Tydal.
4113 Kommunalt engasjement jord- og skogbruk
1. Tilrettelegge for nyetablering og videreutvikling gjennom prioriterte tiltak i henhold
til strategisk næringsplan. Det er viktig at tiltak som følge av satsinger innenfor
næringsplanen kan følges opp. Dette er enkle konkrete satsingstiltak i næringen samt
fellestiltak.
33
4114 Jord- og skogeiendommer
1. Ivareta en hensiktsmessig og effektiv forvaltning av jord- og skogeiendommer i
kommunal eie.
4116 Veisyn
1. Vedlikehold av de tiltak som er utført tidligere.
2. Videreføring av prosjektet i henhold til plan 2013-2015.
4117 Aktivt fjellandbruk
1. Samarbeidsprosjekt med Røros og Holtålen kommuner. Disse tre kommunene har
store likheter i utfordringer og muligheter innenfor landbruksnæringen. Sammen er
kommunene bedre i stand til å gjennomføre større tiltak som skal bidra til et større
og sterkere fagmiljø, rekruttering og utviklingskraft innenfor landbruksnæringen i
disse tre kommunene. Pr dd. består arbeidsgruppa av de tre landbrukskontorene
med Tydal som leder for arbeidet og budsjettkontroll.
2. Hovedmålet er at de tre kommunene skal fremme fjellandbruket i de indre
fjellområdene i Sør-Trøndelag. Dette er et tiltaksprosjekt som skal synliggjøre
mulighetene og ressursene i landbruket, og kunne skape grunnlag for lønnsomme
utviklingstiltak som skal bidra til økt matproduksjon i området.
3. Tiltak:
- Mobilisering og motivering
- Førsteveiledning og bedriftsretta veiledningspakker
- Fag-/studieturer
- Fagdager
- Møteplasser
- Utvikle og effektivt bruke kompetansen i rådgivingsnettverket
4. Det vil kreve god administrering og styring av kommunene. Oppstart høsten 2014.
Sluttføring av dette prosjektet er beregnet til høsten 2017.
Konkrete mål 2016:
For å kunne nå hovedmålsettingene i næringsplanen bør ulike tiltak gjennomføres slik
tiltaksplanen (handlingsdel) beskriver.
- Landbruksforvaltningen skal arbeide med lovpålagte oppgaver som omfatter
utbyggingssaker, lovforvaltning, nærings- og miljøtiltak i jord- og skogbruket og gi
lokal og regional bistand til andre produksjonsretta tiltak. Målet er at de vedtak som
treffes skal være i henhold til kommunens overordna mål og plan (lokalt tilpasset
landbrukspolitikk) for næringsutvikling i Tydal.
- Det skal i løpet av året vedtas en beitebruksplan for Tydal. Styringsgruppe er
oppnevnt og har starta sitt arbeid. Lokal landbruksforvaltning leder arbeidet og er
med i styringsgruppa.
- Tydal kommune fungerer som prosjektleder for Aktivt fjellandbruk i Røros, Holtålen
og Tydal. Det kreves kontinuerlig arbeid med prosjektet. Ansvar for informasjon og
koordinering til prosjektets styringsgruppe.
- Initiere og gjennomføre enkelttiltak i henhold til næringsplanen som medfører
konkrete tiltak hos enkeltbruk og i fellesskap.
34
I.
Rullering av planer
1. Hovedplan for skogsveier i Tydal 2013-2023. Under arbeid. Er ikke vedtatt.
Siste plan vedtatt i 1993. Plan må vedtas innen første halvdel av 2016.
2. Tiltaksplan for landbruket 2015-2018. Konkret handlingsdel i strategisk
næringsplan. Bør rulleres annet hvert år.
KULTUR
I. Status
Vedtatt kulturplan er det viktigste redskapet i kulturarbeidet i Tydal kommune og gir
generelle føringer på hva kommunens kultursatsing innebærer.
Tydal museum ble holdt åpen i sommeren 2015. Museumsverter ble ansatt gjennom
sommerjobbordninga noe som fungerte veldig bra. Museet opplevde en økning i antall
besøkende i 2015 i forhold til 2014.
I Tydalhallen er det gjort investeringer og tilpassinger for å imøtekomme ønsker og behov fra
brukerne. Det er også igangsatt et arbeid med å markedsføre hallen bedre ut mot brukere
utenfor kommunen for slik å øke aktiviteten og leieinntektene i hallen og bassenget.
Karolinerspelet er inne i en fase der alternative løsninger er lansert for å løfte spelet fram
mot 300-årsmarkeringa i 2018/19. Spelstyret har foreslått å løsrive spelet fra kommunen og
at det dannes et eget foretak som skal drifte og videreutvikle spelet.
Avdelinga har i perioden 10.06.14 til 30.06.15 ikke en egen personressurs på kultur, fordi
kulturkonsulenten var konstituert som næringssjef. I siste halvår 2015 har kulturkonsulenten
funger i 50 % stilling.
Det er fra frivilligheta sin side et økende behov for utvikling på arena/anleggsfeltet. Dette
gjelder særlig med tanke på kulturscene, kunstgrasbane, skytebane og tiltak på
Stuguvoldmoen. At kommunen skal innfri alle disse innspillene i løpet av relativt kort tid byr
på betydelige utfordringer, den økonomiske situasjonen tatt i betraktning. Her må man både
fra kommunenes side og fra lag og organisasjoner være åpen for å diskutere fleksible
løsninger og bli komme til en felles forståelse på hva som er realistisk.
II. Mål
Generelle mål (2016-2019):
1. Stimulere og legge til rette for økt aktivitet på de ulike kulturarenaer.
2. Videreføre dialogen med lag og foreninger om videre oppfølging av kulturplan.
3. Bruke frivillighetsmeldinga aktivt som strategisk virkemiddel i kultursatsinga.
35
Konkrete mål:
4120 Ungdom
1. Ungdom er kommunens største ressursgruppe inn i fremtiden. Det blir derfor
særdeles viktig å ha en nær og konstruktiv dialog med denne gruppen. Potensielle
gründere og ressurspersoner finnes her. De aller fleste oppholder seg utenfor bygda,
opptatt med utdanning og jobb.
2. Kommunen må legge til rette for at det etableres hensiktsmessige møteplasser for
kontakt.
3. Eksempler på møteplasser kan være;
- Arena Ungdom 2 ganger i året.(Ungdomsrådet som arrangør)
- Tydalskvelder 2 ganger i året. (Trondheimsområdet med UR og Ordfører som
arrangør)
- Tydalskveld 1 gang i året i Tydal. (UR og Ordfører)
4. Kontaktmøter UR/FS/KS.
5. UR involveres langt sterkere i saker som angår ungdom.
6. Markedsføre konkrete tiltak for de som ønsker å etablere seg i Tydal.
4121 Ungdomsklubb
 Foreta en ny behovsanalyse på klubbens funksjon og utfordringer. Klubben er drevet
litt etter synsing om hva administrasjonen og politikerne mener og tror, og dette kan
forandres over tid.
 Se på klubbtilbudet ut i fra analysens resultater.
 Er det i hele tatt behov for klubben, og hva kan alternativene være?
 Klubbledere/organisering/ansvar
Tydalshallen
Tiltak for å øke aktiviteten ytterligere;
 Idrett prioriteres (hallen er jo bygd for idrett)
 Aktiv markedsføring av hallen overfor lag i Trøndelagsregionen, spesielt i perioder
der hallen står ledig. (20.juni – 20.august)
 Messearrangører – komme i kontakt med arenaer der disse arrangementene
fordeles.
 Utstillinger
 Egne arrangement. Idedugnad med lag og foreninger.
 Folkehelsetiltak av offentlig og privat karakter.
 Ansvarshavende for hallen leder for markedsføringen.
36
4140 Museer/kulturvern
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Gjennom dialog med både politikere og frivillighet avklare forventninger og
videreutvikling av Tydal museum.
Etablere et utviklingsprosjekt fokus på Brekka-området som helhet, dette
henger nøye saman med utarbeidelsen av masterplan for Ås.
Forsette arbeidet med tilrettelegging av Stuguvoldmoen som arena for
utendørsarrangement.
Fullføre digitaliseringsprosjektet og gjøre dette tilgjengelig for publikum.
Igangsetting av tiltaksplan for kulturhistorisk bygg (Brekka og Storaunstuggu)
Utdeling av kulturprisen i 2016. Hovedutvalg for helse, oppvekst og kultur
fatter vedtak om prisvinner.
4150 Karolinerspelet
1. I samarbeid med spelstyret utrede utviklingsmuligheter og ny organisering av
Karolinerspelet.
Ansvarsområde 5 - Teknikk og miljø
IV. Status
Teknikk og miljø har forvaltningsansvaret innenfor områdene miljø, plan- og bygningsloven,
forurensningsloven, brann- og eksplosjonsloven, vegloven, matrikkelloven,
naturmangfoldloven, motorferdselloven og friluftsloven, i tillegg håndteres en del lover som
omfatter vann- og avløps anlegg.
Tjenesteområdet blir stadig mer omfattende hva angår plan, miljø, byggesak, oppmåling og
forvaltning. Utfordringene har de senere årene økt grunnet strengere krav, og nye oppgaver
fra sentrale myndigheter. Sammen med gamle uavsluttede saker fra tid tilbake, og tidsfrister
på lovpålagte oppgaver, medfører dette at bla. kart- og oppmålingsavdelingen er i en presset
situasjon. For å bøte på dette er det gjennom omstillings- og utviklingsprosjekt omplassert
stillingsressurs til dette området.
I lys av langtidssykmelding og vanskelig tilgang på nødvendig kompetanse har det på
avdelingen vært en utfordring å opprettholde akseptabel kapasitet, det har på enkelte
områder hvert behov for konsulenthjelp.
I forvaltningsrapport byggesak av 2014 påpekes sårbarheten i byggesaksbehandlingen, og
manglende tilsyn i byggesaker, og i K-sak 3/15 etterspør kommunestyret hvordan dette blir
fulgt opp.
I tråd med revisors anbefalinger om å redusere sårbarheten på byggesak, foreslås det i
budsjettet å tilføre avdeling for plan, byggesak og oppmåling 100 % stillingsressurs.
Teknikk og Miljø har ansvaret for kommunens eiendommer, kommunaltekniske anlegg, bygg
og boliger, og som et resultat av omstillings- og utviklingsprosjekt ble TM ble i 2015 også
tillagt ansvaret for kjøkken- og vaskeridriften ved syke- og aldershjemmet.
En stor del av den kommunale bygningsmassen har etter hvert fått en høy alder, og bærer
preg av mange års bruk. Dette sammen med reduserte ressurser til vedlikehold de senere
37
årene, har medført at standarden på en del bygninger og anlegg begynner å bli lav.
Kommunestyret har gitt administrasjonen i oppdrag å avhende bygningsmasse for inntil kr.1
mill, verdivurdering av den kommunale bygningsmassen er foretatt, og sak om salg av
eiendommer vil komme i nær fremtid.
4 nye kommunale utleieenheter for vanskeligstilte vil stå ferdig i Husvoldlia i løpet av
november 2015. Administrasjonen vil for fremtiden råde kommunestyret til å etablere nye
boenheter etter prinsippet om kun å utlyse kommunens tildelingsrett/plikt til boliger for
vanskeligstilte etter «Hamarøymodellen». Kommunen eier og drifter således ikke noe av
boligmassen, men inngår langsiktige leieavtaler med utbyggere, en forutsetning i modellen
er at det også samtidig etableres x antall boliger for det private markedet, slike
utbyggingsprosjekter er berettiget tilskudd fra Husbanken.
Totalt har kommunen en bygningsmasse på ca. 27.000 kvm, som et bilde på utfordringene
kan det nevnes at gjennomsnittstall for norske kommuner i 2012 til drift og vedlikehold av
kommunale bygninger var på 637 kr/kvm, dette tilsier for Tydal kommune en årlig kostnad
på vel 17 mill.
Renovasjonsordningen er i løpet av året gradvis overtatt av Innherred Renovasjon IKS, målet
er at Tydal kommune tiltrer samarbeidet som fullt medlem innen 2017. Nytt gjenbrukstorg
åpner på Berggårdsmyra i oktober 2015.
Ny lokal brannmester i brann- og redningstjenesten er kommet på plass i løpet av høsten.
I perioder har sektoren utfordringer med kapasiteten både på driftsoppgaver og behandling
av saker, i små kommuner må samme ressurs utføre mange spesialiserte oppgaver der
større kommuner har hele avdelinger, dette gjelder særlig i ferietider.
Sektoren har et berettiget håp om at omstillings- og utviklingsprosjekt som har pågått, og
økt stillingsressurs i saksbehandlingen vil medvirke til at presset rundt oppgaveløsningen
bedres.
Et godt samarbeid med kommunens sentrale ledelse, og andre tjenesteområder er
nødvendig og avgjørende for å kunne ivareta de fleste oppgavene på en best mulig måte,
dette samarbeidet fungerer forøvrig godt.
Avdelingen har etablert et sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet.
II.
Mål
Generelle mål (2016-2019):
 Arbeide for at tjenesteområdet skal være en kostnadseffektiv og fleksibel
organisasjon, som primært skal konsentrere seg om kjerneaktiviteter.
 Ivareta og utvikle medarbeiderne på tjenesteområdet på best mulig måte.
 Arbeide aktivt for samarbeid på ulike områder med kommuner i Værnesregionen.
 Arbeide for gode og effektive planprosesser.
38
 Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, herunder å forvalte og ivareta natur og miljø
på en slik måte at de skaper ringvirkninger og næringsutvikling i kommunen.
 Arbeide for mest mulig rasjonell og effektiv drift av kommunale bygg- og anlegg, med
fokus på tilsyn og gode driftsrutiner.
 Arbeide aktivt for en kontinuerlig oppfølging og revisjon av kommunedelplaner som
sektoren har ansvaret for.
Konkrete mål (2016 og eventuelt senere i perioden):








Revidere kommuneplanens arealdel
Sluttføre egne reguleringsplaner; Øvlinglia, Væktarstuaområdet , Stugudal-Sør.
Ferdigstille plan for stier og løyper i Tydal
Innføre V-pro arbeidsbok i alle driftsavdelinger.
Utarbeide standarder
Kompetanseheving
Redusere ufrivillig deltid
Senke driftsutgiftene til kommunale bygninger gjennom fornying, og reduksjon av
bygningsmasse til et nivå tilpasset organisasjonen.
 Delta i utredning om felles brann- og redningstjeneste i Værnesregionen
 Opprettholde tilfredsstillende beredskapsnivå for å ivareta hendelser som er
registrert i risiko- og sårbarhetsanalysen.
5101 Administrasjon og saksbehandling
I tillegg til saksbehandling er forvaltning av kommunens eiendom- og bygningsmasse,
driftsplanlegging, innkjøp- og anskaffelsesrutiner, samarbeid og koordinering med andre
sektorer sentrale oppgaver. Stillingene på ansvaret er justert som følge av siste års
omstilling- og utviklingsprosjekt.
5102 Byggesak, plan og oppmåling
Adresseprosjektet avsluttes i 2016, mens kart- og geodatasamarbeidet går videre som
planlagt i perioden. Sentralt på avdelingen i 2016 blir arbeidet med rullering av
kommuneplanens arealdel.
I forvaltningsrapport byggesak av 2014 påpekes sårbarheten i byggesaksbehandlingen samt
manglende kapasitet på tilsyn i byggesaker, dette forholdet er for øvrig spesielt kommentert
under byggesak i årsmelding 2014.
I en liten avdeling som ved Tydal kommune, må saksbehandlerne jobbe innenfor flere
områder og dette er i seg selv utfordrende. Som nevnt er situasjonen sårbar på byggesak,
men videre er det innenfor kart og oppmåling heller ikke tid til å få gjennomført alle
arbeidsoppgavene, dette bla. grunnet strengere krav og nye oppgaver fra sentrale
myndigheter, og gamle uavsluttede saker fra tid tilbake som nå krevers sluttført.
TM har mange sektorplaner og egne reguleringsplaner, kapasiteten til å håndtere disse er
også for liten, samtidig hadde vært ønskelig med utvidet kompetanse og kapasitet på VAplanlegging.
39
Med bakgrunn i situasjonen ved avdelingen, og spesielt kommunestyrets spørsmål om
hvordan sårbarheten ved byggesaksavdelingen blir fulgt opp, anbefales det i tråd med
revisors konklusjon å øke kapasiteten på avdeling for plan, byggesak og oppmåling.
5103 Festeavgifter
Kommunen er bortfester av hyttetomter i Øvlinglia og på Rotøya ved Væktarstua.
Kommunen leier også inn noen arealer for videre utleie til nærings- og friluftsformål, disse
avtalene må opprettholdes så lenge det er behov for arealene og det er dialog med
næringsavdelingen om dette. Festeavgiften i det kommunale hyttefeltet i Øvlinglia er
pt.kr.650,- pr. år, mens på Rotøya så er årlig festeavgift kr.1735,-. dette er lavt i forhold til
gjengs festeavgift i Tydal.
Med bakgrunn i spørsmål fra festere i Øvlinglia ang. deres festeforhold, er det i 2015 foretatt
en gjennomgang av disse kontraktene av kommunes advokat. I rapporten går frem at Tydal
kommune kan regulere dette nå, og det foreslås en økning av festeavgiftene til et
gjennomsnittlig nivå for Tydal, festeforholdene i Rotøya vil bli gjennomgått i 2016.
5104 Kommunal vaktordning
Myndighetene setter krav til beredskap i flere sammenhenger, bla. til drift av
kommunaltekniske anlegg og heiser, videre viser henvendelser og driftshendelser fra
kommunens forskjellige enheter at det er behov for en kommunal vaktordning, utgiftene
fordeles på de ulike brukerområdene etter en egen fordelingsnøkkel.
5110 Telefoni
Utviklingen på området går raskt, og vi står foran en del tekniske og økonomiske
utfordringer i økonomiplanperioden. Kommunens sentralbord og telefonløsning er gått ut på
dato og fornying må til, felles løsninger i Værnesregionen er under utredning.
5120 Miljøadministrasjon
Ny revidert plan- og bygningslov samt naturmangfoldloven er trådt i kraft, og fokus på miljø
står sentralt i disse. Alle plansaker krever en grundig behandling og miljøadministrasjonen er
et viktig og sentralt ledd i saksbehandlingen.
Kommunen er også berørt av nasjonalpark, naturreservater og landskapsvernområder hvor
det fokuseres på lokal forvaltning, for å ivareta disse oppgavene er det viktig at
kompetansen på avdelingen er på plass.
Som et resultat av omstillings- og utviklingsprosjekt er saksbehandlerressurs på området
tilpasset organisasjonen.
5130 Renhold
Teknikk og miljø har ansvaret for renholdet i alle kommunale bygg, og i tillegg selges renhold
til noen private leietakere i kommunale bygg.
Kravene til renhold som en viktig del av vedlikeholdet, er blitt mer omfattende da arbeidsog brukermiljøet stiller strenge krav til at dette vedlikeholdet ivaretas på en god og
40
kvalitetssikker måte. Det er fortløpende endringer når det gjelder utleie av noen kommunale
bygg, redusert behov for renhold i noen bygninger kan bli en følge av dette.
Renhold skal i hovedsak bidra til å oppnå trivsel, hygiene, et godt innemiljø og ivaretakelse
av materielle verdier.
Renholdsplanen ble vedtatt i 2014. Den sier noe om størrelsen på byggene og hvor mye
personalressurs som trengs. Det gjenstår å lage et renholdsprogram med oversikt over
rengjøringsmidler, verktøy og metoder. Renhold må sette seg standarder i forbindelse med
disse planene. Det er kommet ønske om opplæring i standardiseringssystemet NS-INSTA800. Viktige faktorer for renhold er; innemiljø, gulvvedlikehold, bruk av maskiner og
tilrettelegging.
5131 Vaktmester
Kommunen har en omfattende bygningsmasse og ivareta, og et hovedprosjekt fremover blir
å innføre kvalitets-systemet V-pro. Dette er et komplett system for bygg og eiendom, med
funksjoner for kartlegging og rutiner i forbindelse med drift og vedlikehold.
Avdelingen har høy gjennomsnittsalder, god realkompetanse og lokalkunnskap. Med tanke
på fleksibel utnyttelse av ressursene er avdelingen samorganisert med kommunalteknisk
avd. som en del av omstillings- og utviklingsprosjekt. Mye kompetanse vil forsvinne til
noenlunde samme tid, det bør tas grep med tanke på kompetanseoverføring i kommende
periode.
5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendommer.
Dette ansvarsområdet omfatter kommunale bygninger som benyttes av de ulike
tjenesteområdene, de kommunale næringsbyggene er overført til et eget ansvarsområde.
For å kunne opprettholde en forsvarlig standard på den kommunale bygningsmassen er det
nødvendig å gjennomføre omfattende vedlikeholdsprosjekter hvert år i
økonomiplanperioden.
Vedlikeholdsplanen for kommunale bygg er ikke fulgt opp med nødvendige bevilgninger. En
god del av bygningsmassen bærer sterkt preg av manglende vedlikehold, uten en større
innsats på dette området vil en i løpet av noen år få en dramatisk reduksjon av standarden
på en del bygninger.
Kommunale bygg til internt bruk utgjør ca. 16 600 m2, godt ivaretatte bygninger vil kreve kr.
170 m2/ år til drift og vedlikeholdskostnader, dette tilsier et vedlikeholdsbudsjett på kr 2,8
mill. Middels godt ivaretatt bygninger vil kreve kr 250 m2/år og svært dårlige bygninger kr
350 m2/år som igjen vil kreve kr 5,8 mill. i årlige fdv- kostnader.
Drift og vedlikehold av bygningene må forholde seg til et mangfold av bestemmelser.
Vedlikeholdsoppgavene er mange og målsettingen i den vedtatte vedlikeholdsplanen er ikke
oppfylt så langt, det anbefales å øke bevilgningene til vedlikehold av kommunale bygninger.
5133 Kommunale utleieboliger
Administrasjonen har fått i oppdrag fra kommunestyret å avhende kommunale bygg og
boliger, da inntil kr. 1 mill. i 2015.
Det budsjetteres videre i perioden med inntekter av salg, kr. 3 mill. i 2016 og kr. 2 mill. i
2017. Etablering av boligenheter fremover bør skje etter «Hamarøymodellen».
41
Det er på dette området også et stort behov for vedlikehold, og en økning av husleiene kan
vurderes når standarden heves og ivaretas på en god måte.
Kommunen bør fortsatt ha et godt og variert tilbud på utleieboliger, dette er nødvendig for å
opprettholde bosettingen, og rekrutteringen i stillinger i den kommunale organisasjonen og i
næringslivet.
Kommunen skal som boligplanen beskriver, tilrettelegge områder slik at det også kan bygges
boliger for kjøp og leie.
5134 Næringsbygg
I 2013 ble det opprettet et eget ansvarsområde for kommunes næringsbygg, og totalt utgjør
disse byggene 9900 m2. Budsjett og økonomiplanen er lagt opp på en slik måte at det skal
kjøpes vaktmestertjenester fra vaktmesteravdelingen for de byggene hvor kommunen som
eier har ansvaret for drift og vedlikehold. Administrasjonen har videre fått i oppdrag å
avhende bygg og boligmasse inntil kr. 1 mill. inneværende år, det tas høyde for å avhende
bygninger for kr. 3 mill. i 2016 og kr. 2 mill. i 2017.
5135 Kjøkken og vaskeri
Kjøkken og vaskeri er som et resultat av omstillings- og utviklingsprosjektet nå organisert
som et ansvar i teknikk- og miljø.
Kjøkkenet har ansvaret for all mat og drikke som sykehjemmets beboere, avlastnings- og
dagpasienter trenger, i tillegg lages det middag for utkjøring til hjemmeboende brukere og
kjøkkenet leverer i tillegg møteservering.
Kjøkkenet skal tilby sykehjemmets beboere mat som er ernæringsriktig, god og variert, ved
spesielle ernæringsbehov utarbeides individuell kostplan i tett samarbeid med øvrig
personale.
Mat er en viktig del av hverdagen til beboerne ved sykehjemmet, derfor skal den være av en
slik kvalitet at de ser fram til måltidene. Prosjekt «Ernæring» er i startfasen, viktige
momenter her er større fokus på et sunnere kosthold ved sykehjemmet og endring av
måltidsrytme.
Vaskeriet har ei 50 % stilling fordelt på 3 dager i uka, alle tekstiler vaskes ved vaskeriet.
5140 Maskiner og utstyr
Teknikk og miljø har ansvaret for alle kommunale bygg og anlegg, det medfører at
driftsavdelingene må være utrustet med nødvendig og tilstrekkelig utstyr for å ivareta alle de
oppgavene dette medfører. Det er viktig at en egen underavdeling opprettholdes for dekke
behovene for drift og vedlikehold av maskiner, kjøretøy og utstyr.
5150 Veglys
Tydal kommune dekker store deler av vegnettet i kommunen med veglys, dette har stor
betydning for trafikksikkerheten og miljøet, med bakgrunn i dette ble det politisk vedtatt at
veglysene skulle lyse hele natten i den mørke årstiden.
Det jobbes med å få STV til å overta vesentlige deler av anlegget, kommunestyret har
midlertidig bestemt at kommunens ansvar for veglys opprettholdes for fylkesvegnettet inntil
42
det kommer en avklaring med STV, signaler tyder på at dette kan skje i nærmere fremtid.
Det er en forutsetning at fylkeskommunen som ansvarlig for fylkesvegnettet skal overta
driftsansvaret langs fylkesvegene når trafikkmengden tilsier dette.
5151 Vegdrift
Tydal kommune har et kommunalt vegnett som utgjør ca. 25 km, i tillegg inngår en del
plasser og parkeringsområder som dekkes av dette ansvarsområdet.
Kommunal vegplan ble rullert i 2014, noe som resulterte i små endringer i vegnivået. Vegene
lider under mange års manglende midler til vedlikehold, og det foreslås nå avsatt midler til
ekstraordinært vedlikehold hvert år i planperioden, vinter- vedlikeholdet vil bli utlyst på
anbud ila. høsten. Det må utarbeides nye tilskuddsregler for driftstilskudd til private veger,
satsen som benyttes for tilskudd har stått uendret i 20 år, samt at en bør se på prinsippene
for tildeling. Tydal kommune har driftsansvar for 3 broer, Grønbrua, Mobrua og Henmobrua.
Det er avtale med grunneierne om overtakelse av Grønbrua etter at denne er utbedret ihht.
rapport, det tas sikte på å løse dette i 2016.
5160 Vannverk
Tydal kommune har et godt utbygd vannforsyningsnett, og vi forsyner ledningsnettet med
grunnvann av god hygienisk og teknisk kvalitet.
En del av ledningsnettet er blitt eldre enn 40 år og behovet for rehabilitering er etter hvert
økende. Det registreres at vi har for mange lekkasjer på ledningsnettet, dette er hygienisk og
økonomisk uheldig og må fortløpende utbedres. Dette løses best ved at en del av det eldste
ledningsnettet skiftes ut. De senere årene har det vært avsatt midler for å ivareta dette
behovet, det anbefales at praksisen fortsetter.
Med bakgrunn i en revisjonsrapport for va-området er det etablert god forståelse for de
behovene som området vannforsyning har, drift av vannverkene er et selvkostområde hvor
inntektene skal dekke utgiftene.
For å styrke vannverkets grunnlag anbefaler rapporten kommunen å øke antallet
abonnenter i områder som naturlig kan dekkes, dette må skje gjennom at vannverket bygges
ut for å dekke større områder for fritidsboliger. I kommuneplanens arealdel er det vedtatt at
områder for fritidsbebyggelse med en godt utbygd infrastruktur skal fortettes, og disse
områdene er lokalisert nær tettstedene i kommunen.
En brukerundersøkelse fra 2015 i omr. Sylsjøvegen /Nyvollia,viser godt grunnlag for vautbygging opp til Rotåtjønna.
En slik utbygging vil være selvfinansierende, tilknytningsavgiftene skal dekke utbyggingen
etter prinsippet om selvkost. Det foreslås forskuttert kr.2 mill. til samlet vann- og
avløpsutbygging for området i 2016, og kr. 1 mill. i 2017
Forskrift for vann- og avløpsgebyr er ila. året revidert, og det er innført sanitærreglement for
Tydal kommune.
5170 Avløp og rensing
Tydal kommune har i dag et godt utbygd avløpsnett. De senere årene har det vært investert
betydelige midler i rehabilitering av nettet. Kommunen har i dag 3 renseanlegg, og Græsli RA
43
trenger oppgradering slik at det tilfredsstiller forurensingslovens krav når det gjelder å
ivareta avløpsvannet.
Ønske om å installere vannklosett i hytter og fritidsboliger har økt, en betydelig del av
fritidsbebyggelsen er etter hvert tilknyttet va- nettet, dette er svært ønskelig da økt antall
abonnenter styrker grunnlaget for tjenesten.
Området avløp og rensing er også et selvkostområde hvor inntektene skal dekke utgiftene,
forvaltningsrevisjonens rapport pekte også på behovet for å øke abonnenttallet på dette
området. En brukerundersøkelse fra 2015, i området Sylsjøvegen /Nyvollia viser godt
grunnlag for va-utbygging opp til Rotåtjønna.
En slik utbygging vil være selvfinansierende, tilknytningsavgiftene skal dekke utbyggingen
etter prinsippet om selvkost. Det foreslås forskuttert kr.2 mill. til samlet vann- og
avløpsutbygging for området i 2016,og kr. 1 mill. i 2017
Etter hygienerapporter fra Stugudal RA har det vært nødvendig å iverksette tiltak for å
opprettholde driften, midler for rehabilitering Græsli RA er omprioritert hit, midler til
rehabilitering Græsli RA settes opp igjen i 2016 og 2017.
Forskrift for vann- og avløpsgebyr er ila. året revidert, og det er innført sanitærreglement for
Tydal kommune.
Som en del av avtalen med Innherred Renovasjon om renovasjon for Tydal kommune, tar IR
nå hånd om slam-behandlingen fra private anlegg og kommunens slamavskillere.
5180 Renovasjon
Avfallsbehandling har blitt et mer og mer krevende område, kompetansekravene for mottak
og håndtering av de ulike avfallsfraksjonene er skjerpet. Med bakgrunn i dette og vedtak om
å etablere samarbeid med profesjonell avfallsaktør, har Innherred Renovasjon IKS i løpet av
inneværende år tatt over avfallsbehandlingen. Målet er at Tydal kommune tiltrer
samarbeidet som fullverdig medlem i 2017.
Nytt gjenbrukstorg åpner på Berggårdsmyra industriområde i oktober og kommunen er i
skrivende stund oppe i salg av tomt og bygg til IR for dette formålet. IR leier etter en egen
avtale mannskap og utstyr fra Tydal kommune til drift av gjenbrukstorget.
5190 Brannvesen
Storsamfunnets forventninger, og styrende myndigheters krav til hva kommunens brann- og
redningstjeneste skal løse på «strak arm» bare øker, dette skaper utfordringer for et lite
bygdabrannvesen, både med tanke på utstyr- og kompetansebehov.
Gjeldende brannordning ble vedtatt av kommunestyret i juni 2011, og Tydal kommune
samarbeider i dag med Holtålen, Røros og Os kommuner om felles ledelse av brann- og
redningstjenesten, avtale om felles ledelse er videreført for en ny 4års- periode fra
01.01.2015.
Tydal kommune har en brann- og redningstjeneste som er søkt utrustet og bemannet i
forhold til den risiko og sårbarhet som er registrert i kommunen. Brann- og
redningstjenesten må opprettholdes på samme nivå som i dag, og opplæring av personell
44
må prioriteres. Supplering og utskifting av materiell gjennomføres ihht. gjeldende
brannordning
Utskifting av gammel brannbil fra 1981,er vedtatt gjennomført i 2015.
Kutt i opprinnelig omsøkt bevilgning ved fjorårets budsjettbehandling har medført at første
halvår 2015 har gått med til å prøve å finne brukt bil/utstyr, det ble etter hvert klart at vi ikke
ville lykkes med det, og anbudskonkurranse med forbehold om finansiering ble utlyst på
Doffin.
Det er mottatt tilbud fra flere tilbydere, men leveringstid tilsier at vi ikke får levert bil før 1.
halvår 2016, for å sluttføre anskaffelsen bes det om at bevilgning justeres til 1,2 mill. og
flyttes til 2016.
Det ble i 2014 igangsatt en studie i Værnesregionen med mandat å se på felles brann-og
redningstjeneste, dette arbeidet har pågått i 2015. Det er vedtatt og igangsatt et forprosjekt
som via arbeidsutvalg og regionråd VR, vil komme som sak til kommunestyret i løpet av
2016.
5191 Feiervesen
Feiertjenesten er også en del av tjenestekjøpet fra Røros kommune, kravene til faglært feier
er innskjerpet og kommunen er avhengig av å leie den faglige kompetansen. Feierbehovet i
Tydal utgjør 25 % stilling, og det er derfor svær vanskelig å få tilsatt faglært feier når det er
stort underskudd på faglærte feiere i Norge. Feiing er et selvkostområde hvor gebyrene skal
dekke utgiftene. Så langt har vi hatt 100 % dekning på dette området, men skjerpede krav til
kontroll og tilsyn tilsier at gebyrregulativet må gjennomgås og revideres ved behov.
III. Rullering av planer
I utkast til kommuneplanens samfunnsdel er rammene for sektorens planoppgaver basert på
de grunnleggende føringene i plan- og bygningsloven.
Hovedutvalg for Areal, Miljø og Teknikk tillegges her politisk ansvar for rullering av følgende
sektorplaner i perioden.













Kommuneplanens arealdel
Kommunedelplaner under arealdelen
Reguleringsplaner
Brannberedskapsplan
Plan mot akutt forurensning
Plan for energiforsyningsberedskap
Hovedplan for vannforsyning
Plan for slam og avløp
Trafikksikkerhetsplan
Kommunal vegplan
Avfallsplan
Geodata plan
Hovedplan for skogsveier
45
2.1 Endringer i bunden drift
Endringer i bunden drift skal vise netto driftsutgifter ved at kommunen drives
videre uten å gjøre noen aktive tiltak for å endre driftsnivået.
Begrepet «konsekvensjustert budsjett» betyr det samme.
Budsjett 2015 som det sammenlignes med inneholder de vedtatte tiltak for 2015.
Disse er ikke videreført i 2016 og de påfølgende år.
Ansvarsområde 1 - Sentrale styringsorganer og fellesfunksjoner
Ansvar
1001
1002
1003
1005
1006
1007
1009
1020
1021
1022
1023
1024
1025
1026
1027
1028
1029
1030
1031
1032
1033
1101
1201
1301
1302
1401
1601
1701
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2015
2016
2017
2018
2019
Mrk.
1 740
1 683
1 683
1 683
1 683
1
50
50
50
50
50
2
176
221
221
221
221
3
40
40
40
40
40
4
55
5
5
5
5
5
541
550
550
550
550
6
200
200
200
200
200
7
4 412
4 332
4 332
4 332
4 332
8
-6 960 -4 500 -4 500 -4 500 -4 500
9
0
0
0
0
0 10
365
365
365
365
365 11
153
103
103
103
103 12
3 071
3 418
3 418
3 418
3 418 13
395
395
395
395
395 14
71
71
71
71
71 15
0
16
5 727
5 907
5 907
5 907
5 907 17
1 150
1 200
1 200
1 200
1 200 18
50
55
55
55
55 19
10
15
15
15
15 20
0
0
0
0
0 21
2 721
4 198
4 198
4 198
4 198 22
2 542
2 502
2 302
2 302
2 302 23
435
24
1 558
25
301
233
233
233
233 26
85
85
85
85
85 27
3 752
3 564
3 564
2 122
1 222 28
Beskrivelse
Formannskap og kommunestyre
Råd for eldre og funksjonshemmede
Andre politiske råd og utvalg
Partistøtte
Kommune og stortingsvalg
Revisjon/kontrollutvalg
Res. tilleggs- og nye bevilgninger
Sentraladministrasjon
Konsesjonskraft
Konsesjonsavgift
Avtalefestet pensjon
Bedriftshelsetjeneste
IKT
Opplæring
MOT
Værnesregionen Personvernombud
Andre fellesutgifter
Kirker
Kirkegårder
Andre religiøse formål
TKE (avvikling)
Offentlig servicekontor
Kommunekasse
NAV
Økonomisk sosialhjelp
Tillitsvalgtsordningen/verneombud
Stipend til ungdom under utdanning
Bosetting av flyktninger
46
1
1001 Formannskap og kommunestyre
Noe reduksjon på pensjonskostnader jfr tall fra KLP.
2
1002 Råd for eldre og funksjonshemmede
Ingen endring.
3 1003 Andre politiske råd og utvalg
Justert opp jfr regnskap de to siste år.
4
1005 Partistøtte
Ingen endring.
5
1006 Kommune og stortingsvalg
Ikke valg i 2016
6
1007 Revisjon og kontrollutvalg
Budsjettet for revisjon/kontrollutvalg er lagt inn i henhold til kontrollutvalgets
budsjettforslag og de overføringer som er vedtatt til Revisjon Midt-Norge og KonSek
Midt-Norge.
7
1009 Reserverte tilleggs- og nye bevilgninger
Det er som før avsatt kr.200.000 til res.tilleggs- og nye bevilgninger.
8
1020 Sentraladministrasjon
Personalleder overført servicekontoret. Planlegger stilling utgått. Teknisk sjef føres nå
på dette ansvaret. Det gir en stilling mindre enn før.
9
1021 Konsesjonskraft
Forutsetning innkjøpspris 9 øre, salgspris 24 øre og kvantum 30GWh Dette er en
kraftig reduksjon i marginer.
10
1021 Konsesjonsavgift
Satt likt siste kjente som er 2014.
11
1023 Avtalefestet pensjon
I henhold til signal fra KLP.
12
1024 Bedriftshelsetjeneste
Reduksjon pga ny avtale.
13
1025 IKT
Bunden drift får en økning på kr 347.000,-. Økningen skyldes:
- Vedlikehold på programvare for eiendomsskatt som ble innkjøpt i 2015 (kr
20.000,-)
- Økning i andel driftskostnader i Værnesregionen. Denne økningen skyldes endret
avtale med Microsoft, etablering av driftssenter for elektroniske meldinger med
to nye stillinger (vedtatt i kommunestyrene), samt lønnsøkning (327.000,-)
14
1026 Opplæring
Ingen endring.
15
1027 MOT
Ingen endring.
16
1028 Personvernombud Værnesregionen
Avviklet fra 1/8-2015, utgår således.
17
1029 Andre fellesutgifter
Reguleringspremie, premieavvik, amortisert premieavvik og arbeidsgiveravgift av
dette er lagt inn i henhold til signal fra KLP.
47
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
Tilskudd til media er budsjettert med kr. 90.000. Disse fordeler seg med kr. 70.000 til
Nearadio og kr. 20.000 til Selbyggen.. Kontingenter til interesseorganisasjoner ligger
også her.
1030 Kirker
Kun justert litt for lønns og prisvekst. Se for øvrig budsjettforslag fra Tydal sogn.
1031 Kirkegårder
Kun justert litt for prisvekst
1032 Andre religiøse formål
Justert opp jfr regnskap.
1033 Avvikling TKE
Dette ansvaret skal utgå.
1101 Offentlig servicekontor
Tilført to årsverk. Ett nytt ifm nedleggelse av personvernombud i VR. Personalleder
overført fra sentraladministrasjon.
1201 Kommunekasse
Generell lønnsøkning. Ellers i henhold til budsjett fra Værnesregionen.
1301 NAV
Overført til ansvarsområde 3, se der.
1302 Økonomisk sosialhjelp
Overført til ansvarsområde 3, se der.
1401 Tillitsvalgte
Justert i henhold til de som p.t. er tilitsvalgt og deres godtgjørelser.
1601 Stipend/tilskudd til ungdom
Ingen endring.
1701 Flyktningetjenesten
Budsjettert etter vedtak om mottak av 10 hvert år i årene 2014 2015 og 2016.
Forutsetter at de fleste går på integrasjonsstønad i to år. De vesentligste endringer
kommer i forventet utvikling i denne.
Integreringstilskuddet overføres som rammetilskudd på ansvar 8004.
48
Ansvarsområde 2 - Oppvekst
Ansv.
Tekst
Oppr.
2015
2016
2017
2018
2001
2002
2004
2005
2101
2102
2110
2201
Oppvekstadministrasjon
PPT Værnesregionen
Voksenopplæring
Biblioteket
Grunnskolen
Kulturskolen
Skolefritidsordningen
Barnehagen
0
841
841
841
0
486
486
486
103
809
809
739
524
524
524
524
10259 10840 11140 11420
565
531
531
531
531
461
461
461
3061 3540 3540 3540
2019
Merkn.
841
486
739
524
11420
531
461
3540
1
2
3
4
1 Oppvekstadministrasjon
Nytt ansvarsområde med 50 % stilling som oppvekstsjef, overflyttet fra 2101 Grunnskole.
70 % sekretær er flyttet fra 1101 Offentlig servicekontor.
Noen mindre driftsposter er overført fra 2101 Grunnskole, samt utgifter til deltagelse i
Nearegionen.
Ordningen med delt stilling, 50 % oppvekstsjef og 50 % rektor er satt i verk for perioden
november 2015 til februar 2016, og den skal evalueres.
2 Voksenopplæring
Flere deltakere i norskopplæringen vil føre til økt behov for lærerressurs. En økning med 50
% stilling er lagt inn i 2016 og 2017. Den er tatt ut igjen fra og med 2018. Statstilskuddet er
justert tilsvarende, slik at totale utgifter ikke endres med mer enn 60 000 per år.
3 Grunnskolen
Reduserte inntekter:
Refusjoner fra andre kommuner vil gradvis reduseres etter hvert som elever går ut av
grunnskolen.
4 Barnehagen
1 Økt behov for undervisningsmateriell 13.000 pr år på 39 barn er for lite., har behov for
25.000 pr år.
49
Ansvarsområde 3 - Helse, sosial og omsorg
Ansv.
3101
3111
3115
3116
3120
3121
3122
3123
3125
3131
3133
Tekst
Administrasjon HSO
Barnevern
NAV tjenester
Økonomisk sosialhjelp
Helsestasjon
Jordmortjeneste
Legetjeneste
Psykisk helsearbeid
Frisklivssentral
Omsorgstjenesten
Rehabiliteringstjenesten
Oppr.
2015
968
1263
0
0
477
95
2195
974
74
16143
735
2016
2017
2018
2019
Merkn.
1189
1189
1189
1189
1465 1465 1465 1465
470
470
470
470
2420 2420 2420 2420
583
583 583
583
95
95
95
95
2873 2873 2873 2873
1186 1186
1186 1186
80
80
80
80
17662 17662 17662 17662
767
767
767
767
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
1 3101 Administrasjon HSO:
Økning i henhold til budsjett fra Værnesregionen DMS og forvaltningskontor. I tillegg
er tidligere øremerket tilskudd for ø-hjelpsplasser på DMS fjernet, og lagt inn i
kommunens rammetilskudd.
2 3111 Barnevern:
Økning i henhold til budsjett fra Værnesregionen.
3 3115 NAV-tjenester
Vanskelig å beregne da det ikke foreligger budsjett fra Nav Værnes. Det er derfor tatt
utgangspunkt i budsjett/regnskap for NAV Tydal 2015.
Det er lagt inn en liten endring i lønnsutgifter inkl. arbeidsgiveravgift og
pensjonsutgifter. Budsjettet tar høyde for at Tydal kommune vil få refusjonskrav på
50% stilling kommunalt ansatt 2016 fra NAV Værnes, og at staten fortsatt refunderer
den andre delen av stillingen (50 %), slik som i 2015.
Øvrige driftsutgifter – kommunens andel av utgifter: porto, kontorrekvisita,
annonser, servering, velferdstiltak, telefon m.m. er uendret for 2015, totalt vurdert til
kr 80000.
Oppgavepliktig bilgodtgjørelse er satt til totalt kr 40.000 for 2016 (hittil i år kr
22000/9x12 =ca. 30.000), det beregnes en økning i reisekostnader som følge av
endrede arbeidsoppgaver og deltakelse i prosjektarbeid for 2016.
Totalt er det vurdert og beregnet at ansvar 1301, driftsutgifter av NAV kontor vil ha
en kostnad på kr 470 000 i 2016.
50
4 3116 Økonomisk sosialhjelp
Bidrag til barnevern/ sosial omsorg anslås til totalt kr 1.680.000kr. Beløpet er
beregnet ut fra faktiske utgifter hittil i 2015, samt vurdert ut fra forventet utvikling
(hittil i år er det utbetalt i snitt kr 110000 pr mnd. i økonomisk sosialhjelp): det
forventes en økning i statens veiledende satser og antall brukere i 2016.
Det er foretatt kun en liten justering av budsjetterte midler til
kvalifiseringsprogrammet, som følge av økte satser i grunnbeløpet og barnetillegget
(det er budsjettert med to deltakere i programmet og barnetillegg for to barn). Totalt
er det budsjettert med kr 405000 til KVP.
Oppmuntringspenger til personer med varig behov for varig tilrettelagt arbeid, som
deltar i kommunale sysselsettingstiltak, er foreslått økt med kr 60000, fra 90000 til
150000 i budsjettet. Forslaget betyr at ytterligere 3 personer kan få et tilbud om varig
tilrettelagt arbeid i kommunen (kr. 30.000 pr år til hver deltaker med 100 %
deltakelse. Beløpet er skattepliktig).
Budsjetterte midler til kjøp av tilrettelagte arbeidsplasser gjennom Selbu-Trykk (kr.
158 000 kr), er flyttet fra sektor Næring, landbruk og kultur, til ansvar 3116,
økonomisk sosialhjelp.
5 3120 Helsestasjon:
Budsjettøkning på 41 000 kr skyldes lønnsjustering, samt at funksjonen
systemansvarlig for fagsystemet HS-pro i Værnesregionen nå må dekkes innen
budsjettet for den enkelte kommune. Denne har tidligere har vært dekket av
prosjektmidler.
6 3121 Jordmortjeneste:
Justert i henhold til avtale om kjøp av tjenesten fra Selbu kommune.
7 3122 Legetjenesten:
Budsjettøkning på 377 000 kr, skyldes i hovedsak kostander for interkommunal
samfunnsmedisinsk enhet. I tillegg er det lagt inn pensjonsutgifter/arbeidsgiveravgift
for kommuneoverlege og vikarinnleie – noe som var avglemt i budsjett 2015. Det er
også lagt inn utgifter for både nytt nødnett og gammelt helseradionett, da begge må
være operative i en pr. dato ikke angitt periode.
8 3123 Psykisk helsearbeid.
Budsjettøkning på 314 000 kr skyldes tilbakeføring av 25 % stilling fra
flyktningetjenesten til psykiatritjenesten (stillingen ble holdt vakant i 2015), generell
lønnsøkning, samt kjøp av tjenester fra « inn på tunet.»
9 3125 Frisklivssentral:
Budsjettøkning på 5000 kr skyldes lønnsjustering.
51
10 3131 Omsorgstjenesten:
Budsjettøkningen på 1518 000 kr skyldes i hovedsak generell lønnsøkning, samt at en
del av pensjons- og arbeidsgiveravgift som genereres ut fra fastlønn, var uteglemt i
2015, men nå tatt med i budsjett for 2016. I tillegg er innsparingstiltak med vakante
stillinger fra budsjett 2015, lagt inn i driftsbudsjettet igjen for 2016. Det er også
stipulert innleveringskostnader på totalt 150 000 kr for fem stykk leasingbiler for
kommende år.
Det er lagt inn økte inntekter på brukerbetaling, på grunnlag av vederlag og
liggedøgns statistikk.
11 3133 Rehabiliteringstjenesten:
Budsjettøkning på 24 000 kr skyldes i hovedsak ikke tidligere budsjetterte leasingkostander på kopimaskiner, samt reduksjon i budsjetterte egenandeler – da dette har
ligget for høyt i forhold til det som er reelle inntekter.
Ansvarsområde 4 - Næring, landbruk og kultur
Ansv.
4101
Tekst
Nærings- og kulturkontor
4103
4105
4110
4112
4113
Turistkontor
Sommerjobb for ungdom
Landbrukskontor
Veterinær
Komm. Engasjement jord- og
skogbruk
Jord- og skogeiendommer
Veisyn
Ungdom
Ungdomsklubb
Museer/kulturvern
Karolinerspelet
4114
4116
4120
4121
4140
4150
Oppr. 2016 2017 2018 2019
2015
Merkn.
1790 1463 1463 1463 1463
1
-9
71
71
71
71
2
385
435
434
435
435
3
1092 1213 1213 1213 1213
4
239
249
249
249
249
123
123
123
123
123
-4
30
40
106
361
0
-4
30
56
109
261
80
-4
30
56
109
261
80
-4
30
56
109
261
80
-4
30
56
109
261
0
5
6
1. 4101 Nærings- og kulturkontor
Reduksjon av ordinær drift samt at egenandel for arbeidstreningsplasser jfr kontrakt
med Selbu-Trykk er overflyttet til Helse og omsorg
2. 4103 Turistkontor
Økning skyldes at annonsering knyttet til medlemskap i Trøndelag Reiseliv ikke har
vært tatt med tidligere.
3. 4105 Sommerjobb for ungdom
Økning i antall ungdommer som ønsker sommerjobb. Lønnsøkning er også regulert
opp
52
4. Landbrukskontor
Økning skyldes lønnsjustering
5. 4140 Museer/kulturvern
Her er det justert ned for to driftstiltak. I tillegg er redusert på enkeltposter på grunn
av underforbruk.
6. Karolinerspelet
Lagt inn med oppføring i 2017, 2018 og 2019. Det ble i 2015 ikke gjennomført spel.
Det er enda ikke avklart om spelets rettigheter og organisering taes vekk fra
kommunens ansvar. Derfor tas det her utgangspunkt i kommunestyrets vedtak fra
2013 som blant annet sier at «Karolinerspelet fortsetter som et kommunalt
arrangement fram mot 2019, så lenge økonomien er tilfredsstillende». Det
langsiktige målet er at spelet skal gå i balanse, men det synes ikke realistisk å nå
dette målet allerede i 2017.
Ansvarsområde 5 - Teknikk og miljø
Ansv.
5101
5102
5103
5104
5110
5120
5130
5131
5132
5133
5134
5135
5140
5150
5151
5160
Tekst
Administrasjon og
saksbehandling
Byggesak, plan og oppmåling
Festeavgifter
Kommunal vaktordning
Telefoni
Miljøadministrasjon
Renhold
Vaktmester
Komm.bygg, anlegg og eiend.
Kommunale utleieboliger
Næringsbygg
Kjøkken og vaskeri
Maskiner og utstyr
Veglys
Vegdrift
Vannverk
5170
5180
5190
5191
Avløp og rensing
Renovasjon
Brannvesen
Feiervesen
Oppr. 2016 2017 2018 2019
2015
Merkn.
2 001 1 793 1 793 1 793 1 793
1
1 301 1 513 1 513 1 513 1 513
2
-22
-322
-322
-322
-322
3
0
0
0
0
0
4
389
389
389
389
389
5
624
273
273
273
273
6
3 988 3 898 3 898 3 898 3 898
7
3 854 3 245 3 245 3 245 3 245
8
3 716 3 558 3 558 3 558 3 558
9
-970 -1 170 -1 170 -1 170 -1 170
10
173
-227
-227
-227
-227
11
0 2 200 2 200 2 200 2 200
12
906
909
909
909
909
13
460
460
460
460
460
14
1 213 1 522 1 522 1 522 1 522
15
-2 718 -2 321 -2 320 -2 321
-|2
16
321
-1 567 -1 801 -1 801 -1 801 -1 801
17
-591
62
62
62
62
18
1 532 1 462 1 462 1 462 1 462
19
56
-56
-56
-56
-56
20
53
5101 Administrasjon og saksbehandling
1. Generell lønnsjustering, ompostering lønn ihht. omstillings- og
utviklingsprosjektet
5102 Byggesak, plan og oppmåling
2. Justering av post for gebyrinntekter,-250 000,-, lønnsjustering, ompostering lønn
ihht. omstillings- og utviklingsprosjektet ,Saksbehandler plan, byggesak og
oppmåling kr. 700 000,5103 Festeavgifter
3. Økt inntekt driftstiltak
5104 Kommunal vaktordning
4. Fordeles
5110 Telefoni
5. Ingen endring
5120Miljøadministrasjon
6. Ompostering lønn ihht. omstillings- og utviklingsprosjektet
5130 Renhold
7. Høyere inntekter og reduserte lønnsposter
5131 Vaktmester
8. Reduserte lønnsutgifter og retting av feil i budsjettet.
.
5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendommer
9. Reduserte utgifter – vedlikehold, tilbakeført driftstiltak
5133 Kommunale utleieboliger
10. Reduserte utgifter – vedlikehold, tilbakeført driftstiltak
5134 Næringsbygg
11. Reduserte utgifter – vedlikehold, tilbakeført driftstiltak
5135 Kjøkken og vaskeri
12. Generell lønnsjustering samt økning i matvareposten. 10% stilling til
skolemåltidet er lagt inn.
5140 Maskiner og utstyr
13. Generell lønnsjustering
5150 Veglys
14. Ingen endring
5151 Vegdrift
15. Tatt inn vedlikehold av kommunale veier, ble tatt bort i 2015.
5160 Vannverk
16. Justert lønnsmidler. Det er lagt inn igjen ei vakant stilling, denne ble innspart i
2015 – feilbudsjettert. Avdelingen har 155 % stilling.
5170 Avløp og rensing
17. Justering lønnsmidler og strømutgifter.
5180 Renovasjon
18. Målet er å bli fullverdig medlem av Innherred renovasjon i 2017.
5190 Brannvesen
19. Lønnsjustering, justert for driftstiltak, - 79 000,- økt utgift til utalarmering/Nødnett kr. 125 000,- ,
54
5191 Feiervesen
20. Justert lønnsmidler iht. bemanning.
55
2.2 Driftstiltak
Driftstiltak er aktive handlinger får å endre måten ting blir gjort på, eller å
tilføre eller ta bort oppgaver. Dette vil enten øke eller redusere utgiftene, eller
øke inntektene.
Tiltak som i tabell har grå tekst er ikke prioritert og således ikke med i
budsjettsummene.
Ansvarsområde 1 - Sentrale styringsorganer og fellesfunksjoner
2016
Ansv.
1020
1030
1701
Tekst
Overlapping økonomisjef
Tydal Sogn
Flykningemottak økt bemanning
2017
177
0
270
2018
0
270
2019
0
Merkn.
1
0
2
3
1. Første januar kommer økonomisjefen tilbake etter nesten halvannet års permisjon.
Behov for overlapping med den som har vikariert i ett halvt år i halv stilling.
2. Differansen i overføring mellom konsekvensjustert budsjett og det sognet selv i sitt
budsjett ser behov for kr 228.000. Ikke prioritert.
3. Styrking av bemanning med 50 % stilling i to år. Det vil da i 2016 og 2017 være
halvannet årsverk på ansvaret. Ses sammen med at de siste 10 flykninger mottas i
2016 og da mest trolig på slutten av året.
Ansvarsområde 2 - Oppvekst
2016
Ansv.
2005
2101
2101
2101
2101
2102
2110
2201
2201
2201
Tekst
Nytt inventar biblioteket
Skolemåltid, opphør av ordningen
Skolefrukt, opphør av ordningen
Redusert bemanning
Ny innredning skolekjøkken
Økt kontingent
Økt egenbetaling og redusert tilbud
Økt foreldrebetaling
Økt bemanning i henhold til norm
Makspris justering fortløpende
-100
-40
-300
-3
-25
-50
300
-90
56
2017
30
-100
-40
-900
250
-6
-50
-50
300
-90
2018
2019
20
-100 -100
-40
-40
-900 -1200
-6
-50
-50
300
-90
-6
-50
-50
300
-90
Merkn.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
1.
2.
3.
4.
5.
Behov for nytt inventar på biblioteket. Innkjøp foreslås fordelt over to år.
Ta bort ordningen med skolemåltid fra og med januar 2016
Ta bort ordningen med gratis skolefrukt fra og med januar 2016
Reduksjon i bemanningen ut fra forventet nedgang i ressursbehov.
Det er behov for utskifting av innredning på skolekjøkkenet. Tiltaket foreslås
gjennomført i 2017.
6. 10 % økning av betalingssatsene er lagt inn fra og med skoleåret 2016/17.
7. Utvidet SFO-tilbud på skolens fri- og feriedager tas bort fra og med høsten 2016.
5 % økning i betalingssatsene foreslås.
8. Økt foreldrebetaling forhøyet makspris fra 2405 til kr 2580 for helplass.
9. Behov for økt bemanning ut fra antall barn. Dersom det skal være muligheter for
kontinuerlig opptak, er det behov for å øke bemanningen ytterligere. Utgiftsøkningen
blir da på 600.000.
10. Dersom endringa av barnehagesatsene justeres administrativt i takt med endringene
som skjer fra statlig hold, i henhold til forskrift for foreldrebetaling, får kommunene
ei økt inntekt på ca 90.000 pr år.
Barnehagen har for lite bemanning. På grunn av politiske føringer om at alle barn skal få
plass, må barnehagen ta inn de barna som har særlig rett til barnehageplass, i tillegg til
andre søkere. Barnetallet er pr i dag høyere enn det barnehagen har bemanning til etter
Utdanningsdirektoratets anbefalinger. Normen er 3 hele stillinger på 9 barn under 3 år og 3
hele stillinger på 18 barn over 3 år.
På grunn av alderssammensetning i barnegruppa må en dele barna inn i 3 grupper. Dette ut i
fra en faglig begrunnelse og en praktisk begrunnelse. Barnehagen er ikke bygd for å ha så
store grupper som en får ved å dele barnegruppa inn i to avdelinger.
Pedagognormen er tilstrekkelig, men det er ressurser til assistent/barne- og
ungdomsarbeider som mangler.
Soria Moria - barn i alderen 0-2 år.
Her er det 13 barn, og behovet er i følge anbefalt norm for bemanning 4 stillinger.
Trollstuggu - barn i alderen 2-3år.
Her er 14 barn, og behovet er i følge anbefalt norm for bemanning 3 stillinger.
Friluftsgruppa - barn i alderen 4-5 år.
Her er det 12 barn og 2 ansatte.
57
Ansvarsområde 3 - Helse, sosial og omsorg
2016
Ansv.
3131
3131
3131
3133
Tekst
Økte betalingssatser/Egenandeler
hjemmetjenesten
Holde 50 % stilling vacant +
redusere vikarinnlei på dagtide, ved
at ander enheter tar over oppgaver
fra omsorgstjenesten
1-2 nye langtids sykehjemsplasser
(økt vederlagsberegning) med
samme bemanning, forutsatt
reduserte oppgaver jfr. Merkn.2.
Ny egenandel på utkjøring/henting
av tekniske hjelpemidler
2017
2018
2019
Merkn.
-60
-60
-60
-60
1.
-350
-350
-350
-350
2.
-80
-150
-200
-200
3.
-8
-8
-8
-8
4.
3131 Omsorgstjenesten:
1. Økte betalingssatser/egenandeler (se tabell til slutt i kapitlet).
Økte betalingssatser lagt inn med 5 % økning på praktisk bistand.
Det foreslås for 2016 egenandel på trygghetsalarm også for de med inntekt under 2 G. Samt
en økning av egenandel for de med inntekt over 2G
Trygghetsalarm er ikke en lovpålagt tjeneste men en viktig forebyggende tjeneste som
innvilges som et lavterskeltilbud. Det er derfor mange forholdsvis friske eldre som søker på
denne tjenesten. Dette vil/kan øke deres totale tilfredshet og trygghet i egen bolig i lengre
tid. Innføring av egenandel for alle vil i stor grad dekke inn kommunens utgifter. Utrykninger
og -tilsyn ved bruk av alarm er inkludert i egenandelen. Kommunen må kunne kreve
egenandel for ikke lovpålagte tjenester.
Tjenesten leier alarmer av SOS International. Kommunens leiekostnad pr måned pr alarm i
2015 er kr 291,50./ pr år 3495,00. Dette betyr at kommunen pr i dag subsidierer
trygghetsalarmer til minstepensjonister - de med inntekt under 2 G fullt ut. (2 G er årsinntekt
på kr 180.136 pr 01. 05.2015). Pr. i dag er det 30 utplasserte trygghetsalarmer – og ca. 50 %
av disse er MP- og da betaler ikke egenandel. De med lavest inntekt og som har behov for
mange tjenester/større omsorgsbehov vil fortsatt ha en skjerming på egenandel på praktisk
bistand. Det skilles ikke mellom analog alarm og GSM (mobilnett) alarm da kommunen har
avtalefestet samme leiepris for disse 2 alarmtypene.
Egenandel på kjøp av mat økes ikke. Det er viktig at brukere som har behov ikke velger bort
kjøp av mat på grunnlag av pris. Det er ikke helsefremmende. Matombringing er ingen
lovpålagt oppgave for kommunen. Det vurderes som ingen inntjening på å kutte denne
tjenesten- heller tvert imot da etterspørsel etter praktisk bistand – hjelp til å tilberede og
varme mat vil øke tilsvarende og er også en større driftskostnad totalt sett.
Vask av tøy og pasienttelefon økes med 5 %.
58
Abonnement på praktisk bistand- hjemmehjelp/vaktmester foreslås økt med 5 prosent.
2. Vakant 50 % stilling + redusere vikarinnleie på dagtid
Tiltaket må utredes ytterligere i samarbeid med teknisk etat, og er derfor ikke lagt inn med
innsparingspotensial i økonomiplan/budsjett.
Ansatte ved sykehjemmet (helsepersonell) gjør pr i dag mange oppgaver som kunne vært
overtatt av andre ikke-helseutdannet personell. Vi har stipulert dette til å utgjøre ca. 50 %
stilling på dagtid uten helg. Det er som oppleves som noe utfordrende, er at oppgavene pr. i
dag gjøres innimellom det helsespesifikke arbeidet, og det derfor ikke er hensiktsmessig å
sette inn vikar som kun utfører disse oppgavene tilsvarende denne stillingsandelen. En
løsning kan være å kombinere arbeidet på sykehjemmet med arbeid på en annen enhet –
f.eks. kjøkken, renhold, vaskeri.
Oppgaver som ikke er direkte brukerrettet, og som kan gjøres av ander ansatte enn
helsepersonell er følgende (lista er ikke uttømmende):
Oppgave
Matservering (tre måltider på dagtid)
Dekking av bord
Lagerarbeid (rydding, oppfylling..etc.)
Utdeling av post
Håndtering av rent tøy
Skylleromsarbeid
Renhold av rom som ikke er på
renholdsplanen (bad, skyllerom, lab,
lagerrom etc.)
Vask av nattbord og senger
Re senger
Gjøre i stand pasientrom
Håndtering av skitne kopper. Rydding tilbake
av rene kopper.
Matbestilling
Renhold av hjelpemidler (rullatorer, heiser,
rullestoler)
Praktisk bistand i leilighetene tilknyttet
sykehjemmet.
Andre oppgaver
Forsalg til enhet som evt. kan overta
oppgaven
Kjøkken
Kjøkken
Renhold
Vaktmester/renhold
Vaskeri
Renhold
Renhold
Renhold
Renhold/vaskeri
Renhold
Kjøkken
Kjøkken
Renhold/vaktmester
Renhold
For dette tiltaket forutsettes det at det er et skille på oppgaver, og at oppgavene da i sin
helhet ligger til en annen enhet. Det blir da denne enhetens ansvar å ivareta oppgaven ved
fravær.
59
Innsparingspotensialet på omsorgstjenesten er stipulert til å kunne være ca. -300 000 kr i
vakante stillinger (inkl. sosiale kostnader), samt -50 000 kr i vikarinnleie.
Den totale innsparingen for kommunen forutsetter at andre enheter overtar oppgavene
uten ytterligere innleie/ansettelser (dvs. at de pr. i dag evt. har tid til overs, eller at de må
gjøre omprioriteringer i forhold til oppgavene som gjøres i dag). Dette er ikke utredet nok pr.
i dag, og innsparingspotensialet er derfor uklart.
3. En til to nye langtids sykehjemsplasser
Sykehjemmet har pr. i dag 20 sykehjemsplasser, men har fysisk plass til flere pasienter.
Innenfor den personellressursen vi har pr. i dag, har vi kapasitet til en bruker til. Det kan
være mulighet for ytterligere utvidelse (22 plasser totalt), dersom helsepersonell blir fritatt
fra oppgavene nevnt over, og dermed får mer direkte brukerrettet tid.
En ekstra langtidsplass kan gi en ekstrainntekt på +/- 100 000 kr netto/år. Da er det tatt
høyde for en økt utgift på blant annet medisiner, transport og medisinsk forbruksmateriell,
som vederlagsberegningen skal dekke.
Behovet for langtidsplasser blant innbyggere/brukere i Tydal vil mest sannsynlig ikke tilsvare
en økning på en til to plasser. Det er derfor lagt til grunn at personer med behov for langtids
sykehjemsplass utenfor kommunen (først og fremst Værnesregionen), kan få tilbud om plass
på Tydal sykehjem. Dette forutsetter at personen er villig til å melde flytting til kommunen,
og at vedkommende da har rett til sykehjemsplassen livet ut på tross av varierende behov
blant Tydal kommunens «egne» innbyggere.
3133 Rehabiliteringstjenesten
4. Ny egenandel på utkjøring/egenandeler (se tabell til slutt i kapitlet)
Innføring av egenandel på 200 kr for utkjøring og henting av tekniske hjelpemidler i
tilknytning kommunens korttidslager. Pris for tjenesten blir den samme om man ønsker bare
utkjøring, bare henting eller begge deler. Tiltaket skal dekke noe av transportutgiften
kommunen har på en ikke-lovpålagt oppgave. Det er i tillegg en forventet effekt at flere
brukere henter/bringer utstyr selv, og dermed frigjør fagressurser, som kan brukes til andre
kommunale oppgaver.
60
Tabell i forhold endrede til satser/egenandeler
Ansvar
Tekst
3131
Inst
Inst
Inst
Hj.tj
Omsorgstjenesten
Pasienttelefon
Dag/nattopphold*
Korttidsopphold*
Egenandel pr mnd.*
Inntekter < 2 G
Egenandel pr mnd.
Inntekt 2-3 G
Egenandel pr mnd.
Inntekt 3-4 G
Egenandel pr mnd.
Inntekt 4-5 G
Egenandel pr mnd.
Inntekt > 5 G
Trygghetsalarm
Inntekt over 2 G
Trygghetsalarm
Inntekt under 2 G
Hj.tj
Hj.tj
Hj.tj
Hj.tj
Hj.tj
Hj.tj
3133
Ansvar
5135
Rehabiliteringstjenesten
Utkjøring/levering
av hjelpemidler fra
kommunalt
korttidslager
Teknisk
Kjøkken/Vaskeri
Middag
Frokost/kveldsmat
hjemmeboende
Døgnpakke mat
Vaskeri pr kg klær
2012
2013
2014
2015
Forslag
2016
75
68
129
165
79
72
137
175
83
74
142
180
91
77
147
186
96
77*
147*
186*
321
337
354
407
427
499
524
550
632
664
666
699
704
809
849
832
874
918
1056
1109
249
249
249
249
Forslag
249,Tatt ut
290
250
0
0
0
0
200
71
28
71
29
71
29
74
31
74
31
38
100
41
100
43
34
36
*Sentrale bestemte betalingssatser pr 01.01.15
Forbehold om endringer gitt av departement med gjeldene fra 01. 01. 2016. Disse endringene
blir ikke meldt kommunene før sist i desember hvert år.
61
Ansvarsområde 4 - Næring, landbruk og kultur
2016
Ansv.
4101
4101
4101
4103
4103
4103
Tekst
Innsparing/endring drift
Konsulenttjenester
Masterplan Ås og Stugudal
Nye brosjyrer
Nytt Tydalskart
Brosjyrestativ
-780
250
150
70
130
50
2017
2018
2019
-1040
250
50
-1040
250
-1040
250
-20
-10
-10
Merkn.
1
2
4
5
6
7
4101 Nærings- og kulturkontor
1
2
Reduksjon av lønnskostnader med kr 780 000 i 2016 og 1 040 000 i de neste 3 år..
Kulturkonsulentstillingen opphører og oppgavene blir i hovedsak utført av
servicekontoret. En vil ytterligere redusere en stilling innenfor næring og landbruk. En
vil foreta en intern omorganisering på avdelingen for å få et større fokus på
næringslivssaker.
Det er behov innen næring for å utvikle enkelte prosjekter som kan føre til økt
aktivitet og flere arbeidsplasser. For å kunne få den riktige kompetansen til disse
prosjektene ser en nødvendigheten med å leie inn konsulenter som har den
spisskompetansen vi ønsker.
3
Vi har behov for en helthetlig tenking når det gjelder reiseliv i Tydal. Vi må få en langt
bedre vertskapsfunksjon og vi er nødt til å selge reiselivsproduktet Tydal bedre. Her
har vi bl.a. mye på å øke kunnskapen om hverandre og i tillegg kunne selge hverandre
sine produkter. Et vertskapskurs som er delt i 3 elementer må arrangeres.
1. Vertskapsrollen 2. Lokalguidekurs 3. «Bli kjent runde»
Alle både innen offentlig og privat sektor skal ha muligheten til å gå disse kursene og
vi får til en sertifisering som viser at deltakerne er utdannede Tydalsverter.
4
Masterplanjobbinga kom ikke i gang i 2015. Det er politisk vedtatt at det skal være en
masterplan for Stugudal og Ås. Nødvendig arbeid med evt. mobiliseringsmøte og
prosjektbeskrivelse må komme i gang i 2016. Spørsmålet her er om det er Tydal
kommune som skal stå som ansvarlig for denne planen.
5
Vi har til stadighet behov for å fornye og oppdatere vårt brosjyremateriell.
Vandreguide og sykkelguide må det trykkes opp flere av, likeså brosjyren eventyrlige
Tydal
6
Det såkalte Sylankartet som får med hele Tydal kommune har gått ut av produksjon.
For å få kart over hele Tydal er en nå nødt til å kjøpe 4 stk kart for å klare å dekke alle
områder. Dette er lite hensiktsmessig og publikum ønsker seg et kart for hele
området. Vi ønsker å produsere ett kart som dekker hele kommunen og som i tillegg
gir informasjon om bygda. Det er lagt inn et salg på kart til kr. 20.000 for 2016
62
7
Det er i dag 3 turistinformasjoner i Tydal som i dag har brosjyremateriell. Noe av det
materialet er likedan for de 3 plassene men samtidig er det mye forskjellig
brosjyremateriell som den enkelte har. Butikker og andre reiselivsbedrifter har også
noe brosjyrer. Vi ser at det er behov for at vi kjører en felles profilering for tydal sitt
vedkommende. Vi ønsker at det skal være et brosjyrestativ som er likedan og at det
skal inneholde samme informasjon. Tydal kommune står for innkjøp og oppfølging av
disse stativene.
Ansvarsområde 5 - Teknikk og miljø
2016
Ansv.
5102
5102
5102
5102
5102
5102
5103
5130
5131
5132
5132
5132
5132
5133
5133
5134
5151
5160
5160
5160
5170
5170
5170
5190
5190
Tekst
Adresseprosjektet
Kart- og geodata samarbeid
Egne reguleringsplaner
Kommuneplanens arealdel og
delplaner.
Økte gebyrer plan, byggesak,
oppmåling
Saksbehandler plan, byggesak,
oppmåling
Festeavgifter, økt avgift
Innsparing drift
Innsparing drift
Vedlikehold/driftskostnader
Idrettshuset
Utv. Bordkledning sykehjemmet
Rehab. kjøkken aktivitetssenteret
Komm.bygg vedlikeholdstiltak
Komm.boliger vedlikeholdstiltak
Husleiegaranti
Komm.næringsbygg vedlikeholdst.
Vedlikehold kommunale veier og
broer.
Investeringseffekt/flere
abonnenter
Inntektsøkning vanngebyr
Rehab. vannforsyningsnett
Rehabilitering av avløpsnett
Investeringseffekt/flere
abonnenter
Inntektsøkning avløpsgebyr
Brannvesen beredskapsutstyr
Brannvesen opplæringstiltak
50
60
150
200
2017
2018
2019
1
2
3
4
200
60
200
-200
-200
-200
-200
5
400
700
700
700
6
-300
-300
-250
600
-300
-500
-400
600
-300
-500
-400
600
-300
-500
-400
600
7
8
9
10
300
200
400
200
300
11
12
13
14
15
16
17
200
63
Merkn.
300
200
200
200
300
300
200
400
200
300
300
300
200
400
200
300
-680
-680
-680
-680
18
-200
300
300
-660
-200
300
300
-660
-200
300
300
-660
-200
300
300
-660
19
20
21
22
-200
100
200
-200
30
-200
30
100
-200
30
23
24
25
5102 Byggesak, plan og oppmåling
1. Det pågående adresseprosjektet ferdigstilles i 2016, det avsettes kr. 50 000,- til dette
formålet.
2. Fotogrametrisk ajourhold av kartbase, flyfotografering, og laserscanning er
operasjoner som vil pågå i planperioden, det avsettes hhv. kr. 60 000,- og 200 000,annethvert år i planperioden.
3. Kommunen har flere egne reguleringsarbeider under arbeid, Øvlinglia hyttefelt,
Væktarstuaområdet og Stugudal-sør. Arbeidet med å ferdigstille disse i 2016 er
kalkulert til ca. kr. 150 000,4. Kommuneplanens arealdel skal rulleres i 2016 og arbeidet er ressurskrevende,
begrensede ressurser på planavdeling tilsier at det må leies ekstern bistand.
Herunder ligger også ferdigstillelse av delplan stier og løyper i Tydal, det foreslås
samlet en bevilgning på kr.200 000,- til dette i 2016.
5. Gebyrregulativet for plan, byggesak og oppmåling er ikke justert siden 2010 og etter
en sammenligning med nabokommuner går det klart frem at vi ligger lavt.
Dekningsgraden er samtidig lav, det foreslås å budsjettere med en økning i gebyrene
på kr. 200 000,- .
Justering av gebyrregulativet kommer som egen sak i kommunestyret.
6. Med bakgrunn i situasjonen ved avdelingen, og kommunestyrets spørsmål om
hvordan sårbarheten ved byggesaksavdelingen blir fulgt opp, anbefales det i tråd
med revisors konklusjon å øke kapasiteten på avdeling for plan, byggesak og
oppmåling.
Det foreslås å tilføre avd. for plan, byggesak- og oppmåling 100 % stillingsressurs, det
budsjetteres med lønnskostnader kr. 400 000,- i 2016, videre kr.700 000,- for årene
fremover.
5103 Festeavgifter
7. Festeavgiften i det kommunale hyttefeltet i Øvlinglia er pr. tiden på kr. 650,- pr. år,
mens tilsvarende for Rotøya er på kr. 1735,- pr år. Dette er lavt i forhold til gjengs
festeavgift i Tydal. Etter gjeldende lovverk og ihht. den enkelte kontrakt, foreslås
en økning av festeavgiftene slik at de speiler gjennomsnittet av slike avtaler i Tydal.
Foreslått økning anslås til ca. 300 000,- pr. år.
5130 Renhold
8. Reduksjon av driftsutgifter, størstedelen av utgifter er lønn, stillinger vurderes ved
ledighet. kr.300 000,- i 2016 og kr.500 000,- for resten av årene i perioden.
5131 Vaktmester
9. Reduksjon av driftsutgifter, størstedelen av utgifter er lønn, stillinger vurderes ved
ledighet kr. 250 000,- i 2016 og kr. 400 000,- for resten av årene i perioden.
64
5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendommer
10. Idrettshuset er som kjent ikke vedlikeholdt på flere år da fremtiden for dette bygget
har vært uavklart. I forbindelse med den forestående gjenåpningen trengs det midler
til ekstraordinært vedlikehold og midler til drift. Det foreslås avsatt kr.600 000,- i
årene 2016 – 2019.
11. Nødvendig vedlikeholdstiltak, flere utvendige vegger på sykehjemmet må byttes. Det
foreslås bevilget kr. 200.000,- i 2017.
12. Råd for eldre og funksjonshemmede har ønske om at kjøkkenet på aktivitetssenteret
rehabiliteres. Det foreslås avsatt kr. 300 000,- til dette i 2018
13. Det er et stort behov for vedlikehold av kommunens bygningsmasse og uteområder.
Sentralt er etterslep av vedlikehold, samt ønske om å opprettholde en viss standard.
Det foreslås avsatt kr. 300 000,- hvert år i planperioden til ekstraordinært
vedlikehold.
5133 Kommunale utleieboliger
14. Det er et stort etterslep på vedlikehold av kommunale boliger. Når boliger blir ledige
er det ofte behov for noe rehabilitering. Det foreslås avsatt kr. 200 000,- hvert år i
planperioden til dette formålet.
15. I samsvar med investeringstiltak Nye kommunale boliger avsettes det midler til
husleiegaranti iht. «Hamarøymodellen», kr. 200 000,- i 2016, og kr. 400 000,- for
årene 2017 - 2019.
5134 Kommunale næringsbygg
16. I henhold til vedlikeholdsplanen er det også på dette området behov for store
vedlikeholdstiltak. Det avsettes kr. 200 000,- hvert år i planperioden for vedlikehold.
5151 Vegdrift
17. Det er stort etterslep på sommervedlikehold, revidering av kommunal vegplan i 2014
medførte minimale endringer i vegnivået, og det trengs midler til bla. grøfting,
stikkrennearbeid og grusing
Det er behov for vedlikehold av kommunale bruer, Grøna bru prioriteres i 2016 da
det er avtale om privat overtakelse av denne etter utført vedlikehold.
Driftsmessig hadde det vært en klar fordel med en større andel asfalt på kommunale
veger, og det er løpende behov for vedlikehold av eksisterende faste dekker.
Det foreslås avsatt kr. 300 000,- til ekstraordinært vedlikehold av kommunale veier og
bruer hvert år i perioden.
5160 Vannverk
18. Effekt av investeringer i perioden, årlig tilknytning 20 nye abonnenter fritidsboliger
fordelt på tilknytnings- og årsgebyr, kalkulert inntekt på kr. 680 000,- hvert år i
perioden.
65
19. Anslått potensiale av 5 % gebyrøking innenfor selvkostramme, kr. 200 000,Et negativt selvkostresultat kan bare fremføres mot fremtidige overskudd dersom
kommunestyret vedtar full kostnadsdekning, forslag om slik kostnadsdekning vil bli
framsatt for kommunestyret ifm. sak om fastsetting av kommunale avgifter for 2016.
20. Rehabilitering av kommunalt vannledningsnett videreføres. Det er behov for
fortløpende utskiftinger av gammelt nett. Det avsettes kr. 300 000,- til formålet hvert
år i planperioden.
5170 Avløp og rensing
21. Rehabilitering av kommunalt avløpsnett videreføres. Det er behov for fortløpende
utskiftinger av gammelt nett. Det er en del lekkasjer og dårlige kummer. Det avsettes
kr. 300 000,- hvert år i planperioden.
22. Effekt av investeringer i perioden, årlig tilknytning 20 nye abonnenter fritidsboliger
fordelt på tilknytnings- og årsgebyr, kalkulert inntekt på kr. 660 000,- hvert år i
perioden.
23. Anslått potensiale av 5 % gebyrøking innenfor selvkostramme, kr. 200 000,Et negativt selvkostresultat kan bare fremføres mot fremtidige overskudd dersom
kommunestyret vedtar full kostnadsdekning, forslag om slik kostnadsdekning vil bli
framsatt for kommunestyret ifm. sak om fastsetting av kommunale avgifter for 2016.
5190 Brannvesen
1. Det er behov for å komplettere Nødnett-systemet med personsøkere,
det prioriteres kr.100 000 til dette i 2016.
Hendelsene tjenesten må håndtere blir stadig mer komplekse, fra et tradisjonelt
brannvesen til en mer total redningstjeneste. Dette krever noe komplettering og av
beredskapsutstyr. Det foreslås avsatt kr. 30 000,- til formålet i årene 2017 - 2019 .
2. Tjenesten har lovpålagte krav til utdanning, alle mannskaper skal ha grunnkurs 1
NBSK, utrykningsledere i tillegg skal ha befalskurs 1 NBSK.
Å opprettholde tilstrekkelig innsatsstyrke med førerkort kl. C er etter hvert en
utfordring/kostnad, det er videre innført krav til vedlikeholdstrening for utrykningskjøring. Det er også behov for å kurse noe mannskap i håndtering av trykkpåkjent
utstyr. Iht. brannordningen må det nå tas inn 3 nye mannskaper, det er behov for
kursing av aspiranter og utrykningsledere, det foreslås avsatt kr. 200 000,- i 2016,og
kr.100 000,- i 2018.
66
Ansvarsområde 8 - Skatt, rammetilskudd og finans
Ansv.
8002
Tekst
Utvidet eiendomsskatt
2016
2017
2018
2019
-4.700
-4.700
-4.700
-4.700
Merkn.
1
1 8002 Eiendomsskatt
Forslag om utvidet eiendomsskatt. Når takseringen er kan si noe om forventet nivå og
antall fastsettes en promille som forventer å gi ønsket inntekt 4,7mill.
For verk og bruk og næringseiendommer må eiendomsskattesats på 7 promille
opprettholdes. Det kan ikke gjøres en differensiering på skattesats for verk og bruk og
næringseiendommer, dvs. skattesatsen må være lik for disse.
67
2.3 Investeringstiltak
I investeringsbudsjettet føres alt som anskaffes til varig eie og bruk og som ikke
er vedlikehold. Videre føres låneopptak her.
Tiltak som i tabell har grå tekst er ikke prioritert og således ikke med i
budsjettsummene.
Ansvarsområde 1 - Sentrale styringsorganer og fellesfunksjoner
Ansv.
1025
1029
1030
1
2
3
Tekst
IKT Værnesregionen
Egenkapitalinnskudd KLP
Tydal Sogn investeringer
2016
489
498
400
2017
490
500
400
2018
490
500
400
2019
Merkn.
490
1
500
2
400
3
1025 IKT
Basert på beregninger fra Værnesregionen IT.
1029 Andre fellesutgifter
Egenkapitalinnskudd KLP budsjetteres etter beregninger fra KLP.
1030 Kirker
Investeringer på kirkebygg jfr behov presentert fra sognet.
Ansvarsområde 3 - Helse, sosial og omsorg
Ansv.
3122
3131
3133
Tekst
Oppgradering av møblement
Oppgradering av møblement
Varmepumpe, treningsapparater
2016
150 000
150 000
100 000
2017
0
0
0
2018
0
0
0
2019
0
0
0
Merkn.
1
2
3
1
3122 Legetjenester
Det er planlagt oppussing/rehabilitering av legekontor/forkontor/venteareal. I denne
forbindelse er det nødvendig med en del oppgradering og nyinnkjøp av innbo/møbler.
68
2
3131 Omsorgstjenesten
Det er behov for en oppgradering av møblene på fellesareal på sykehjemmet. Møblene per i
dag er ca. 30 år gamle, utslitte, uhygieniske og til dels i dårlig forfatning.
3
3133 Rehabiliteringstjenesten
På grunn av behov for å kunne regulere temperaturen på treningssalen, er det nødvendig
med installasjon av varmepumpe. I tillegg er det behov for å bytte ut en del gamle
treningsapparater, samt et mer variert utvalg apparater for å tilrettelegge ytterligere for
brukere med ulike treningsbehov.
Ansvarsområde 5 - Teknikk og miljø
Ansv.
5130
5131
5132
5132
5132
5132
5132
5132
5133
5133
5140
5140
5151
5151
5160
5160
5160
5160
5160
5160
5170
5170
5170
5170
5170
5170
5190
5132
Tekst
Rengjøringsmaskiner
Innføringskostnader V-pro
Idrettshuset
Komm.bygg og anlegg - driftskontr
Bassengtrekk svømmehall
Administrasjonsbygg
Søppelskur; skole, bhg og sykehjem
Wc Stugudal sentrum
Salg av kommunal eiendom
Nye kommunale boliger
Utskifting av bil driftsavdeling
Utskifting av traktor driftsavdeling
Sølliåsen boligområde
Lundskogen boligområde
Vannverk, tilknytning fritidsboliger
Overvåkningsutstyr vannverk
Vannverk, nye abonnenter
Ås-Aune vv.- utskifting
hovedledning mot Aune
Ny vannledning Husvoldbakken-OlOlsmyrbakken
VA utbygging Sylsjøveien,
høydebasseng Rotåtjønna
Græsli renseanlegg
Avløpsnett – tilknytn. abonnenter
Overvåkning avløpsnett
Avløpsnett – tilknytn. fritidsboliger
Avløpspumpestasjoner
Stugudal Fjellandsby
Brannbil R.5.2
Kulturscene - Kløfta
2016
100
1 800
300
500
250
150
-3 000
8 650
400
1 000
240
100
120
400
69
2017
100
2018
2019
300
300
300
300
-2 000
-1 000
-1 000
400
500
1 000
600
240
100
120
400
240
100
120
400
240
100
120
Merkn.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
200
19
2 000
1 000
20
1 000
120
120
240
150
1 000
1 200
28 000
200
120
120
240
150
21
22
23
24
25
26
27
28
120
120
240
150
120
120
240
150
5130 Renhold
1. Renholdsavdelingen har store arealer som skal rengjøres daglig. Det må byttes ut
maskiner i tillegg til å investere i flere,dette er kostnadseffektivt på sikt. Det avsettes
kr.100.000,- til formålet i 2017.
5131 Vaktmester
2. Kostnader ved innføring av felles FDV-system for bygg, anlegg- og eiendom.
Alle tre driftsavdelinger samordnes i innføring og bruk av FDV-systemet,
V-pro. Arbeidsbok. Det er behov for bedre oversikt og mer effektiv drift.
Det avsettes 100.000,- til gjennomføringen.
5132 Kommunale bygg anlegg- og eiendommer
3. Det foreslås avsatt kr.1,8 mill. til gjenåpning av Idrettshuset, midlene trengs til
investering i nytt el- og vvs-anlegg, inventar og bygningsmessige energibesparende
tiltak.
4. Midler til utbygging av driftskontrollsystemer for kommunale bygg, dette gjelder
systemer som styrer lys, varme og låsing. Når det gjelder utbygging av ENØK-tiltak er
det nødvendig å ha tilgjengelig egenkapital, det forutsettes at det fremmes søknad til
ENOVA for større tiltak som gir inntjening av kapitalen i løpet av få år. I økonomiplanperioden foreslås det avsatt kr 300 000,- til dette formålet.
5. Trekk til svømmebassenget er et bygg- og energibesparende tiltak, det avsettes kr.
300 000,- til dette i 2017.
6. Det er behov for en mer hensiktsmessig organisering av
kommunale kontor, bla. som følge av omstillings- og utviklingsprosjekt
som har pågått siste år, det foreslås avsatt kr. 500 000,- til dette i 2016.
7. Det må bygges utvendige søppelskur ved skole, barnehage og sykehjem.
Forsikringsvilkårene tillater ikke løse dunker i nærheten av byggene, det avsettes
250.000,- til formålet.
8. Det foreslås å bygge nytt handicap-toalett i Stugudal sentrum, det eksisterende er så
dårlig at det må saneres. Det foreslås avsatt kr. 150.000,- i 2016.
5133/5134 Kommunale boliger og næringsbygg
9. Det budsjetteres med inntekter salg av kommunale boliger og næringsbygg,
kr. 3 mill. i 2016, og kr. 2 mill. i 2017, videre kr.1 mill i 2018 og 2019.
10. Det avsettes en bevilgning på kr. 8,65 mill til etablering av utleieenheter for
vanskeligstilte. Ønsker kommunestyret å gå for bygging i egenregi, benyttes modell
med tilskudd fra Husbanken som i 2015.
Administrasjonen vil dog for fremtiden råde kommunestyret til å etablere nye
boenheter etter prinsippet om kun å utlyse kommunens tildelingsrett/plikt til boliger
for vanskeligstilte, etter den såkalte «Hamarøymodellen». Kommunen eier og drifter
således ikke noe av boligmassen, men inngår langsiktige leieavtaler med utbyggere,
70
og garanterer for husleie. En forutsetning i modellen er at det også samtidig
etableres et vist antall boliger for det private markedet, slike utbyggingsprosjekter er
for private utbyggere også berettiget tilskudd fra Husbanken.
5140 Maskiner og utstyr
11. Fornying av avdelingens bilpark må foregå fortløpende, kommunen må ha en bilpark
som er sikkerhets- og miljømessig god, den eldste er fra 1998. Prioritert behov nå er
en “servicebil” som rommer utstyr og deler for drift av kommunaltekniske anlegg.
Det foreslås kr. 400.000,- i 2016, og kr. 400.000,- i 2018 til formålet.
12. Innbytte av gammel traktor. Avdelingen tar tilbake noe snørydding og all strøing for å
spare penger. Til dette trengs det ny traktor med div. utstyr. Det foreslås 500.000,- til
dette i 2017.
5151 Vegdrift
13. Det foreslås å avsette kr. 1 mill. i årene 2016 og 2017 til ferdigstillelse av veg, vann
og avløp i Søliåsen boligområde.
14. Det avsettes kr. 600.000,- i 2017 til utbygging av infrastruktur i Lundskogen
boligområde.
5160 Vannverk
15. Det foreslås avsatt kr.240.000,- hvert år i perioden for tilknytning av nye
fritidsboliger. Særlig på Stugudal har etterspørselen etter kvalitetssikra vannforsyning
vært stor. Dette er i samsvar med forvaltningskontrollen av VAR-tjenestene, hvor det
påpekes at tilknytning av flere abonnenter for å ta del i felleskostnadene for disse
tjenestene bør prioriteres, selvkostområde.
16. Det er fortsatt behov for utbygging av overvåkning av ledningsnettet. Dette skjer ved
elektroniske vannmåler som måler vannforbruket på de forskjellige strekningene og
gir alarm når forbruket blir unormalt høyt. Pumpestasjoner og utjevningsbasseng er i
dag overvåket. Det avsettes 100.000,- hvert år i perioden.
17. Tilknytning av nye abonnenter på vannverket. Denne posten er beregnet på
tilknytning av nye boliger hvor kommunen ikke krever full dekning for
utbyggingskostnadene. Det foreslås avsatt 120.000,- hvert år i perioden.
18. Eksisterende hovedvannledning mot Aune er ikke lenger i tilfredsstillende forfatning.
Mange lekkasjer er registrert på ledningstrasèn pga. dårlig trykklasse/ringstivhet.
Strekningen omfatter ledningen fra ovenfor Idrettshuset og til reguleringskum
Langmyra. Det avsettes 400.000,- i 3 år framover, selvkostområde
19. Forsterking av vannforsyning til omr. Sølliåsen boligfelt/Ololsmyrbakken /Kløfta
Hovedvannledning må oppgraderes fra 110 mm. til 160 mm. på strekningen
Husvollbakken – Olorsmyrbakken, det foreslås kr. 200.000,- i 2017.
71
20. En brukerundersøkelse fra 2015 i omr. Sylsjøvegen /Nyvollia, viser godt grunnlag for
VA-utbygging opp til Rotåtjønna. En slik utbygging vil være selvfinansierende,
tilknytningsavgiftene skal dekke utbyggingen etter prinsippet om selvkost. Det
planlegges med nytt pre-fabrikkert høydebasseng for området. Gevinst er reduserte
drift- og vedlikeholdskostnader, styrket beredskap og samfunnssikkerhet. En ønsket
bieffekt av slike utbygginger er økt sysselsetting i bygda. Det foreslås å forskuttere
kr.2 mill. til samlet vann- og avløpsutbygging for området i 2016, og kr. 1 mill. i 2017.
5170 Avløp og rensing
21. Midler til rehabilitering Græsli RA i 2015 omprioritert til Stugudal RA, midler til
rehabilitering Græsli RA settes opp igjen i 2016 og 2017.
22. Tilknytning av nye abonnenter, denne posten er beregnet på tilknytning av nye
boliger hvor kommunen ikke krever full dekning for utbyggingskostnadene. Det
foreslås avsatt kr.120.000,- hvert år i perioden.
23. Det er fortsatt behov for utbygging av overvåkning av avløpsnettet.
Det avsettes kr.120.000,-hvert år i perioden.
24. Det er foreslås avsatt kr. 240.000,- hvert år i perioden for tilknytning av nye
fritidsboliger. Dette er i samsvar med forvaltningskontrollen av VAR-tjenestene hvor
det påpekes at tilknytning av flere abonnenter for å ta del i felleskostnadene for disse
tjenestene bør prioriteres, selvkostområde.
25. Det er behov for fortløpende oppgradering av pumpestasjonene i avløpsnettet, det
foreslås avsatt kr 150 000 hvert år i perioden, selvkostområde.
26. Tilrettelegging av infrastruktur Stugudal fjellandsby. Kloakkpumpestasjon, vann og
avløpsledninger. En slik utbygging vil være selvfinansierende, tilknytningsavgiftene
skal dekke utbyggingen etter prinsippet om selvkost. En ønsket bieffekt av slike
utbygginger er økt sysselsetting i bygda. Det forskutteres kr.1 mill. til dette i 2016.
5190 Brannvesen
27. Utskifting av gammel brannbil fra 1981 er vedtatt gjennomført i 2015.
Kutt i opprinnelig omsøkt bevilgning ved fjorårets budsjettbehandling har medført at
første halvår 2015 har gått med til å prøve å finne brukt bil/utstyr, det ble etter hvert
klart at vi ikke ville lykkes med det, og anbudskonkurranse på ny brannbil R.5.2
‘fremskutt enhet’, utstyrt ihht. gjeldende brannordning, og med forbehold om
finansiering ble utlyst på Doffin. Det er mottatt tilbud fra flere tilbydere, men
leveringstid tilsier at vi ikke får levert bil før i 1. halvår 2016, for å sluttføre
anskaffelsen bes det om at bevilgning justeres til 1,2 mill. og flyttes til 2016.
28. Bygging av ny kulturscene i tilknytning til Tydalshallen.
72
Ansvarsområde 9 - Finans
Ansv.
9010
1
Tekst
Lån forskudd mva og spillemidler
2016
3.180
2017
2018
2019
Merkn.
1
9010 Lån
Forskudd til idrettslaget som forskudd for mva og spillemidler ifm bygging av
kunstgressbane.
2.4 Finansiering av investeringer
Bruk av lånemidler
Overført fra drift
Bruk av investeringsfond
Tilført investeringsfond
Annen finansiering
Finansieringsbehov
2016
42 701
2017
8 375
2018
5 878
2019
5 123
1 000
1 000
1 000
1 000
3 813
47 514
2 822
12 197
1 820
8 698
1 775
7 898
Momskompensasjonen for investeringer føres direkte i investeringsregnskapet for å
finansiere investeringer. Nytt låneopptak er budsjettert med 30 års nedbetalingstid og 3 %
rente.
73
3
Økonomiplanforutsetninger
3.1 Generelle forutsetninger
Vi har ved budsjettering av lønn brukt kjent lønn pr august 2015, og lagt på 2,7 % for
lønnsvekst. Dette tilsvarer ett lønnsoppgjør i mai 2016 på 4%.
Vi har ikke lagt inn kompensasjon for generell prisstigning. Økonomiplanen er utarbeidet i
faste priser.
Finansielle kostnader for 2015-2018 er beregnet med 3 % rente.
3.2 Inntektsforutsetninger
Statlige rammer
Statlige rammeoverføringer er etter KS prognosemodell som ble fremlagt etter at
regjeringen la frem forslag til statsbudsjett.
Disse beløpene forutsetter en skatteinntekt som budsjettert, se nedenfor, og at
innbyggertallet holder seg på samme nivå som pr. 1.1.2015.
Integreringstilskuddet er beregnet etter gjeldende satser og forutsetter bosetting som
vedtatt.
Formues- og inntektsskatt
Skatt på inntekt og formue, inkl. naturresurs-skatten, er satt til 32.394.000 pr år i perioden.
Eiendomsskatten verk og bruk er satt til kr. 28.000.000 pr år i perioden. Dette samsvarer
med nivået i 2015. I tillegg kommer 4.700.000 fra foreslått innføring av utvidet
eiendomsskatt.
Konsesjonsavgifter
Konsesjonsavgiften er satt lik de kommunen får i 2015 kr. 5.230.000. Dette videreføres for
2015. Konsesjonsavgiften blir neste gang indeksregulert i 2019
Egne inntekter
Det er foreslått noe økninger i kommunale avgifter og betalingssatser. Det vises til
kommentarer under kapittelet driftstiltak.
74
3.3 Nøkkeltall
Utvikling i driftsutgifter, driftsinntekter og brutto driftsresultat de tre siste budsjettår.
2014
Driftsutgifter
Driftsinntekter
Brutto driftsresultat
2015
2016
114.338 117.226 124.234
123.208 127.977 136.128
8.870 10.751 11.894
Endring fra
siste år
6%
6%
11%
Lønnsutgifter
Lønn og oppgavepliktige godtgjørelser utgjør kr. 66.376.000 for 2016. Dette utgjør 53 % av
driftsutgiftene. I tillegg kommer sosiale utgifter på kr.14.595.000 Totalt utgjør lønn og sosiale
utgifter 80.971.000, som er 65% av driftsutgiftene.
Anbefalinger
Tydal 2016
Før var det anbefalt at 3 % av driftsinntektene bør avsettes til fond
eller brukes til dekning av investeringer
2,3%
Investeringer bør ikke utgjøre mer enn 15 % av driftsinntektene
35%
Renter og avdrag bør ikke utgjøre mer enn 6 % av driftsinntektene
6,2%
3.4 Fondsmidler
Disposisjonsfondet
Beregnet saldo 01.01.15
Tilbakebet lån i perioden
Bruk i perioden investering
Avsetning i perioden drift
Saldo ved utgangen av 2015
15.500
0
0
3.070
18.570
Avsetning i perioden 2017-20189 10.063
75
Næringsfondet
Forbruk av næringsfondet til driftsformål settes til kr. 3.810.000.
Disponible midler for 2016 blir:
Konsesjonsavgifter
Avsetning renter
Avsetning avdrag
Forbruk driftsbudsjettet
Omdømmefond
Disponibelt 2015
5 230 000
10 000
140 000
3 810 000
300 000
1 270 000
I tillegg vil vi også for 2016 trolig få regionale næringsfondsmidler.
3.5 Ekstern gjeld
Ekstern gjeld
Husbanken
Kommunalbanken
KLP Banken
Nytt lån 2015
Nytt lån 2016
Nytt lån 2017
Nytt lån 2018
Totalt
Restgjeld 2015
Restgjeld 2016
Restgjeld 2017
Restgjeld 2018
12 179 855
53 860 880
8 467 393
14 208 000
10 582 471
51 392 500
7 207 393
13 734 400
10 043 000
9 290 343
48 924 120
5 947 393
13 260 800
9 708 233
2 721 000
8 113 544
46 455 740
4 677 393
12 787 200
9 373 467
2 630 300
2 880 000
88 716 128
92 959 764
89 851 889
86 917 644
Størrelsen på ekstern gjeld ved utgangen av gjeldende år, forutsatt full nedbetaling ihht
nedbetalingsplaner fra finansinstitusjonene.
76
Rådmannens forslag driftstiltak
----
----
2016
2017
2018
2019
503 079
1 375 092
1 317 819
1 575 295
1 796 371
2 605 758
2 722 770
2 761 240
Valgte driftstiltak
-5 369 000
-7 154 000
-7 504 000
-7 764 000
Onderskudd budsjettversjon
-3 069 550
-3 173 150
-3 463 411
-3 427 465
1 796 371
2 605 758
2 722 770
2 761 240
1 796 371
2 605 758
2 722 770
2 761 240
Politisk styring og fellesfunksjoner
447 000
270 000
0
0
1020 Overlapping økonomisjef
177 000
0
0
0
1701 Flykningemottak 50% økt stilling
270 000
270 000
0
0
-608 000
-1 236 000
-1 236 000
-1 536 000
-300 000
-900 000
-900 000
-1 200 000
-40 000
-40 000
-40 000
-40 000
-100 000
-100 000
-100 000
-100 000
-3 000
-6 000
-6 000
-6 000
2110 Økt betalinssats SFO
-25 000
-50 000
-50 000
-50 000
2201 Makspris justeres fortløpende
-90 000
-90 000
-90 000
-90 000
2201 Økt foreldrebetaling
-50 000
-50 000
-50 000
-50 000
-148 000
-218 000
-268 000
-268 000
3131 Økt langtidsplasser sykehjem
-80 000
-150 000
-200 000
-200 000
3131 Økte betalingssatser hjemmetjenesten
-60 000
-60 000
-60 000
-60 000
-8 000
-8 000
-8 000
-8 000
-530 000
-1 060 000
-1 050 000
-1 050 000
-780 000
-1 040 000
-1 040 000
-1 040 000
4103 Brosjyrestativ
50 000
0
0
0
4103 Nye brosjyrer
70 000
0
0
0
130 000
-20 000
-10 000
-10 000
-
-
-
Underskudd konsekvensj. budsjett
Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett
-
Valgte tiltak
-
Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett
Rådmannens forslag invest.
-
-
Oppvekst
2101 Bemanningsreduksjon
2101 Skolefrukt, opphør av ordningen
2101 Skolemåltid, opphør av ordningen
2102 Økt betalingssats kulturskole
-
Helse,sosial og omsorg
3133 Ny egenandel på utkjøring/henting
-
Næring, landbruk og kultur
4101 Innsparing / endring drift
4103 Nytt Tydalskart
-
Teknikk og miljø
170 000
-210 000
-250 000
-210 000
50 000
0
0
0
150 000
0
0
0
60 000
200 000
60 000
200 000
5102 Kommunepl. arealdel og delplaner
200 000
0
0
0
5102 Saksbehandler plan, byggesak, oppmåling
400 000
700 000
700 000
700 000
5102 Økte bebyrer plan, oppmåling, byggesak
-200 000
-200 000
-200 000
-200 000
5103 Festeavgifter, økt avgift
-300 000
-300 000
-300 000
-300 000
5130 Innsparing drift
-300 000
-500 000
-500 000
-500 000
5131 Innsparing drift
-250 000
-400 000
-400 000
-400 000
5132 Komm.bygg vedligeholdstiltak
300 000
300 000
300 000
300 000
5133 Husleiegaranti Hamarøymodellen
200 000
400 000
400 000
400 000
5133 Komm.boliger vedlikeholdstiltak
200 000
200 000
200 000
200 000
5134 Komm.næringsbygg vedlikeholdstiltak
200 000
200 000
200 000
200 000
5151 Vedlikehold komm. veier og broer
300 000
300 000
300 000
300 000
5160 Flere abonenter vanngebyr
-680 000
-680 000
-680 000
-680 000
5160 Vannforsyningsnett rehab.
300 000
300 000
300 000
300 000
-200 000
-200 000
-200 000
-200 000
300 000
300 000
300 000
300 000
5170 Flere abonenter avløpsgebyr
-660 000
-660 000
-660 000
-660 000
5170 Økt sats avløpsgebyr
-200 000
-200 000
-200 000
-200 000
5190 Brannvesen beredskapsutstyr
100 000
30 000
30 000
30 000
5190 Brannvesen opplæringstiltak
200 000
0
100 000
0
-4 700 000
-4 700 000
-4 700 000
-4 700 000
-4 700 000
-4 700 000
-4 700 000
-4 700 000
228 000
228 000
228 000
228 000
2005 Nytt inventar biblioteket
0
30 000
20 000
0
2101 Ny innredning skolekjøkken
0
250 000
0
0
300 000
300 000
300 000
300 000
-350 000
-350 000
-350 000
-350 000
5102 Adresseprosjektet
5102 Egne reguleringsplaner
5102 Kart- og geodata sammarbeid
5160 Økte satser vanngebyr
5170 Avløpsnett rehabilitering
-
Skatt,rammetilskudd, finans
8002 Utvidet eiendomsskatt
-
Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen
-
Politisk styring og fellesfunksjoner
1030 Tydal Sogn
-
Oppvekst
2201 Økt bemanning
-
Helse,sosial og omsorg
3131 Vacanse og red. vikarinnleie
-
Næring, landbruk og kultur
4101 Konsulenttjenester
250 000
250 000
250 000
250 000
4101 Masterplan Ås og Stuedal
150 000
50 000
0
0
600 000
600 000
600 000
600 000
5132 Rehab. kjøkken aktivitetssenter
0
0
300 000
0
5132 Utv. borkledning sykehjem
0
200 000
0
0
-
Teknikk og miljø
5132 Driftskostnader Idrettshuset
Rådmannens forslag investeringer
----
----
2016
2017
2018
2019
Sum investeringer fra nye tiltak
47 514 000
12 197 000
8 698 000
7 898 000
Sum fond
-1 000 000
-1 000 000
-1 000 000
-1 000 000
-42 701 000
-8 375 000
-5 878 000
-5 123 000
-3 813 000
-2 822 000
-1 820 000
-1 775 000
Sum renter og avdrag
1 796 371
2 605 758
2 722 770
2 761 240
Netto driftskonsekvenser
1 796 371
2 605 758
2 722 770
2 761 240
1 387 000
1 390 000
1 390 000
1 390 000
1025 IKT utstyr
489 000
490 000
490 000
490 000
1029 KLP egenkapitalinnskudd
498 000
500 000
500 000
500 000
1030 Tydal Sogn investeringer
400 000
400 000
400 000
400 000
400 000
0
0
0
3122 Oppgradering av møblement
150 000
0
0
0
3131 Oppgradering av møblement
150 000
0
0
0
3133 Varmepumpe, treningsapparater
100 000
0
0
0
37 390 000
5 690 000
2 190 000
1 390 000
0
100 000
0
0
5131 Innføringskostnader V-pro
100 000
0
0
0
5132 Administrasjonsbygg tilpasninger
500 000
0
0
0
0
300 000
0
0
300 000
300 000
300 000
300 000
28 000 000
0
0
0
5132 Søppelskur, skole, bhg, sykehjem
250 000
0
0
0
5132 WC Stugudal sentrum
150 000
0
0
0
-3 000 000
-2 000 000
-1 000 000
-1 000 000
0
500 000
0
0
400 000
0
400 000
0
0
600 000
0
0
1 000 000
1 000 000
0
0
0
200 000
0
0
-
-
-
Sum lån
Sum annet
-
Valgte tiltak
-
Politisk styring og fellesfunksjoner
-
Helse,sosial og omsorg
-
Teknikk og miljø
5130 Rengjøringsmaskiner
5132 Bassengtrekk svømmehall
5132 Komm.bygg driftskontroll
5132 Kulturcene Kløfta
5133 Salg av kommunal eiendom
5140 Utskifting av traktor driftsavd.
5140 Utskifting bil driftsavd.
5151 Lundskoben boligområde
5151 Sølliåsen boligområde
5160 Ny vannledning Husvoldbk - Ololsmyrbk
5160 Overvåkningsutstyr vannverk
100 000
100 000
100 000
100 000
2 000 000
1 000 000
0
0
5160 Vannverk nye abonnenter
120 000
120 000
120 000
120 000
5160 Vannverk tilknytning fritidsboliger
240 000
240 000
240 000
240 000
5160 Ås-Aune vv. utskiftning
400 000
400 000
400 000
0
5170 Avløpsnett pumpestasjoner
150 000
150 000
150 000
150 000
5170 Avløpsnett tilknytning fritidsboliger
240 000
240 000
240 000
240 000
5170 Avløpsnett tilknytning nye
120 000
120 000
120 000
120 000
1 000 000
200 000
0
0
120 000
120 000
120 000
120 000
5170 Stugudal Fjellandsby
1 000 000
0
0
0
5190 Brannbil R.5.2
1 200 000
0
0
0
8 337 000
5 117 000
5 118 000
5 118 000
9001 Startlån avdrag inn/ut
1 157 000
1 117 000
1 118 000
1 118 000
9001 Startlån nye lån (inn/ut)
4 000 000
4 000 000
4 000 000
4 000 000
9011 Forskudd Kunstgressbane
3 180 000
0
0
0
5132 Påkostninger Idrettshuset
1 800 000
0
0
0
5133 Nye kommunale boliger
8 650 000
0
0
0
5160 VA Sylsjøv, Høydebasseng Totåtj.
5170 Græsli renseanlegg
5170 Overvåkning avløpsnett
-
Skatt,rammetilskudd, finans
-
Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen
Teknikk og miljø
Hovedoversikt drift
-
Beskrivelse
Regnskap 2014
Budsjett 2015
Budsjett 2016
Budsjett 2017
Budsjett 2018
Budsjett 2019
-3 692
-3 604
-3 900
-3 998
-4 048
-4 048
-
-
Tydal
-
Brukerbetalinger
-
Andre salgs- og leieinntekter
-33 086
-21 837
-21 550
-22 050
-22 040
-22 120
-
Overføringer med krav til motytelse
-12 739
-9 791
-8 032
-8 132
-7 652
-7 252
-
Rammetilskudd
-25 716
-24 959
-26 512
-26 277
-26 266
-26 255
-
Andre statlige overføringer
-4 809
-4 390
-5 795
-4 867
-3 479
-2 029
-
Andre overføringer
-140
-15
-15
-15
-15
-15
-
Skatt på inntekt og formue
-16 550
-16 054
-17 894
-17 894
-17 894
-17 894
-
Eiendomsskatt
-28 118
-27 550
-32 700
-32 700
-32 700
-32 700
-
Andre direkte og indirekte skatter
-19 546
-19 777
-19 730
-19 730
-19 730
-19 730
-
SUM DRIFTSINNTEKTER (B)
-144 396
-127 977
-136 128
-135 663
-133 824
-132 043
-
Lønnsutgifter
63 879
62 605
66 376
65 386
63 404
62 204
-
Sosiale utgifter
13 232
13 584
14 595
14 498
14 498
14 498
-
Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod
22 439
20 881
22 241
22 261
22 361
22 261
-
Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod
12 596
11 687
13 726
13 806
13 666
13 806
-
Overføringer
14 311
8 510
7 347
7 347
7 347
7 347
-
Avskrivninger
8 064
0
0
0
0
0
-
Fordelte utgifter
-548
-41
-50
-50
-50
-50
-
SUM DRIFTSUTGIFTER (C)
133 973
117 226
124 234
123 247
121 225
120 065
-
BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C)
-10 423
-10 751
-11 894
-12 416
-12 599
-11 978
-
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
-1 141
-1 083
-1 025
-1 007
-988
-970
-
Mottatte avdrag på utlån
-262
-170
-140
-140
-140
-140
-
Beskrivelse
Regnskap 2014
Budsjett 2015
Budsjett 2016
Budsjett 2017
Budsjett 2018
Budsjett 2019
-
SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E)
-1 404
-1 253
-1 165
-1 147
-1 128
-1 110
-
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
1 911
2 744
3 297
3 245
3 131
2 996
-
Avdrag på lån
5 428
4 481
5 202
5 654
5 643
5 174
-
Utlån
319
50
0
0
0
0
-
SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F)
7 659
7 274
8 499
8 899
8 773
8 170
-
RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER
6 255
6 021
7 334
7 752
7 645
7 060
-
Motpost avskrivninger
-8 064
0
0
0
0
0
-
NETTO DRIFTSRESULTAT (I)
-12 231
-4 730
-4 560
-4 663
-4 953
-4 917
-
Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk
-478
0
0
0
0
0
-
Bruk av disposisjonsfond
-500
0
0
0
0
0
-
Bruk av bundne fond
-6 228
-3 940
-3 910
-3 910
-3 910
-3 910
-
SUM BRUK AV AVSETNINGER (J)
-7 206
-3 940
-3 910
-3 910
-3 910
-3 910
-
Overført til investeringsregnskapet
1 717
0
0
0
0
0
-
Avsetninger til disposisjonsfond
478
3 223
0
0
0
0
-
Avsetninger til bundne fond
7 540
5 447
5 400
5 400
5 400
5 400
-
SUM AVSETNINGER (K)
9 734
8 670
5 400
5 400
5 400
5 400
-
REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K)
-9 703
0
-3 070
-3 173
-3 463
-3 427
Hovedoversikt investering
-
Beskrivelse
Regnskap 2014
Budsjett 2015
Budsjett 2016
Budsjett 2017
Budsjett 2018
Budsjett 2019
-
-
Tydal
-
Salg av driftsmidler og fast eiendom
0
-1 000
-3 000
-2 000
-1 000
-1 000
-
SUM INNTEKTER (L)
0
-1 000
-3 000
-2 000
-1 000
-1 000
-
Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod.
0
18 364
38 279
6 180
2 680
1 880
-
Overføringer
0
0
400
400
400
400
-
SUM UTGIFTER (M)
0
18 364
38 679
6 580
3 080
2 280
-
Avdragsutgifter
0
1 137
1 157
1 117
1 118
1 118
-
Utlån
0
0
7 180
4 000
4 000
4 000
-
Kjøp av aksjer og andeler
0
440
498
500
500
500
-
Avsetning til ubundne investeringsfond
0
1 000
0
0
0
0
-
SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N)
0
2 577
8 835
5 617
5 618
5 618
-
FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L)
0
19 941
44 514
10 197
7 698
6 898
-
Bruk av lån
0
-14 208
-42 701
-8 375
-5 878
-5 123
-
Mottatte avdrag på utlån
0
-733
-813
-822
-820
-775
-
Bruk av ubundne investeringsfond
0
-5 000
-1 000
-1 000
-1 000
-1 000
-
SUM FINANSIERING (R)
0
-19 941
-44 514
-10 197
-7 698
-6 898
TYDAL KOMMUNE
Arkiv:
145
Arkivsaksnr:
2015/713-8
Saksbehandler:
John H. Evjen
Saksframlegg
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Formannskapet
86/15
09.11.2015
Budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 - utvalgsbehandling
Vedlegg som ettersendes:
 Rådmannens forslag til budsjett for 2016 og økonomiplan for 2016-2019
 Vedelgg til økonomiplan 2016-2019
Saksopplysninger
Rådmannens forslag slik det nå foreligger legges frem for formannskapet før det sendes
utvalgene for behandling. Formannskapets kan gi sin uttalelse før utvalgsbehandlingen.
Om den videre saksgang:
 I uke 47 skal utvalgene behandle og gi uttalelser til saken.
 Den 23. November sender rådmannen sin endelige innstilling til formannskapet.
 Den 30. November innstiller formannskapet til kommunestyret.
 Kommunestyret behandler saken den 17. Desember.
Rådmannens innstilling
Rådmannens forslag til budsjett for 2016 og økonomiplan for 2016-2019 fremlegges utvalgene
for uttalelse.
Behandling i Formannskapet - 09.11.2015
Rådmannens forslag: Rådmannens forslag til budsjett for 2016 og økonomiplan for 2016-2019
fremlegges utvalgene for uttalelse.
Forslag fra Ingrid Haarstad: Formannskapet går inn for: Rådmannens forslag med følgende
tillegg: Investeringstiltak ansvarsområde 5: Ansvar 5132 kulturscene Kløfta på 28 mill. tas ut.
Idrettshuset på 1,8 mill. for 2016 tas inn. Dette vil medføre at kapitalutgiftene reduseres med 1,2
mill. (kulturscene).
Kapitalutgifter på idrettshuset økes med 80 000,Om Idrettshuset åpnes, må det 600 000,- inn i driftsbudsjettet hvert år.
Formannskapet vil ikke innføre utvidet eiendomsskatt.
Følgende stemte for rådmannens forslag: Ingrid Haarstad SP, Anne Lise Galtung Risan SP,
Børge Hanssen SP, Ole Bjarne Østby SP, Henning Braaten AP/SV
Følgene stemte for Ingrid Haarstads forslag: Ingrid Haarstad SP, Anne Lise Galtung Risan SP,
Børge Hanssen SP, Ole Bjarne Østby SP.
Vedtak i Formannskapet - 09.11.2015
Rådmannens forslag til budsjett for 2016 og økonomiplan for 2016-2019 fremlegges utvalgene
for uttalelse med følgende tillegg:
Investeringstiltak ansvarsområde 5: Ansvar 5132 kulturscene Kløfta på 28 mill. tas ut.
Idrettshuset på 1,8 mill. for 2016 tas inn. Dette vil medføre at kapitalutgiftene reduseres med 1,2
mill. (kulturscene).
Kapitalutgifter på idrettshuset økes med 80 000,Om Idrettshuset åpnes, må det 600 000,- inn i driftsbudsjettet hvert år.
Formannskapet vil ikke innføre utvidet eiendomsskatt.
PS18/15Godkjenningmøteprotokoll