1. No category

Innholdsfortegnelse
Del 1: Overordnet informasjon:

Innledning
o
Beliggenhet
o
Avdelingene
o
Åpningstider/ ferie/ planleggingsdager
o
Barnehagens personell

Barnehagens kontaktinformasjon

Barnehagens samarbeids- og styringsformer

o
Foreldrerådet
o
Samarbeidsutvalget
o
Barnehagens formål § 1 i barnehageloven
o
Dannelse
o
Formidling av de kristne grunnverdiene
o
Rammeplan for barnehager
o
Barnehagens plandokumenter
Samarbeidspartnere
o
PPT
o
Logoped
o
Helsestasjonen
o
Barnevernet
o
Tverrfagligteam
o
Skolene
o
Førstehjelpskurs

Foreldresamarbeid
o
Former for foreldresamarbeid
o
Foreldrenes rettigheter
o
Foreldrenes plikter
Del 2: Pedagogikk og innhold:

Gjerdrum barnehagens mål og visjon
o

Å ha venner er livsviktig!
Pedagogisk plattform
o
Omsorg
o
Lek
o
Glede og humor
o
Medvirkning
o
Opplevelser
o
Kreativitet
o
Konfliktløsning
o
Verdier, holdninger og normer

Fokusområder Samspill, Empati & sosial kompetanse

Satsningsområder Språk og matematikk

Planlegging- og vurdering
Del 1- Overordnet informasjon
Innledning
Vi er en kommunal barnehage under Gjerdrum kommune.
Barnehagen ble etablert tidlig på 70- tallet men flyttet juni 2011 inn i et flott nytt bygg.
Barnehagen er administrativt knyttet til utdanning- og kulturetaten.
Barnehagen drives i samsvar med Lov om barnehager.
Beliggenhet
Barnehagen ligger bak bo- og behandlingssenteret i Ask sentrum, sentralt i forhold til kommune
administrasjonen, 15 km fra Gardermoen og med et flott nærmiljø i umiddelbar nærhet.
Avdelingene
Barnehagen består av 6 avdelinger med 96 plasser.
4 av avdelingene er storebarnsavdelinger med 18 plasser pr avdeling for barn i alderen 3-6 år. Avdelingene heter
Tommeliten, Askeladden, Kvitebjørn og Veslefrikk. 2 av avdelingene er småbarnsavdelinger med 14 plasser pr
avdeling for barn i alderen 0-3 år. Avdelingene heter Tyrihans og Smørbukk.
Åpningstider/ ferie/ planleggingsdager
Vi holder åpent fra 07.00 – 17.00, 5 dager i uken.
Barnehagen er stengt jul- og nyttårsaften. Onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagen kl.
12.00.
Barna skal ha minst 4 ukers ferie i løpet av barnehageåret. Juli måned er betalingsfri.
Tre av disse ukene skal være sammenhengende og avvikles i tidsrommet 15. juni- 15. august.
Personalet har 5 planleggingsdager i løpet av et barnehageår. Barnehagen er stengt for
barna.
Barnehagens personell:
Barnehagen har et stabilt og solid personale. Alder, bakgrunn og kultur varierer godt i vår barnehagen og utgjør
et mangfold som bidrar til et flott fag- og arbeidsmiljø.
Barnehagens kontaktinformasjon:
Gjerdrum barnehage
Nystuen 33, 2022 Gjerdrum
Styrer
Trine Jørgensen
Tlf: 66106009
E- mail: [email protected]
Styrerassistent og pedagogisk leder
Janne Nordli Skjeggestad
Tlf: 66106009
E-mail: [email protected]
Tommeliten
Tlf: 47469671
E-mail: [email protected]
Askeladden
Tlf: 48891090
E-mail: [email protected]
Kvitebjørn
Tlf: 45606069
E-mail: [email protected]
Veslefrikk
Tlf: 47469670
E-mail: [email protected]
[email protected]
Tyrihans
Tlf: 45601800
E- mail: [email protected]
[email protected]
Smørbukk
Tlf: 47489279
E-mail: [email protected]
[email protected]
Barnehagens samarbeids- og styringsformer
Foreldrerådet:
Foreldrerådet består av alle foreldrene i barnehagen. Av disse velges 12 foreldre (2 fra hver avdeling) til et
arbeidsutvalg (FAU). Disse skal fremme fellesinteressene til foreldrene og bidra til at samarbeidet mellom
barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Det er ønskelig at disse sitter i 2 år av gangen.
Samarbeidsutvalget.
Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontakt skapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget skal
særlig være med å drøfte barnehagens ideelle grunnlag og arbeide for å fremme kontakten mellom barnehagen
og lokalsamfunnet.
Samarbeidsutvalget består av: 2 representant for foreldrene
2 representant for personalet
1 representant for eier.
Barnehagens styrer har møte-, tale- og forslagsrett i samarbeidsutvalget.
Møter avholdes etter behov. Det er frivillig hvorvidt eier stiller med representant.
Barnehagens formål § 1 i barnehageloven.
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme
læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen
og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet,
tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret
i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og
naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset
alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til
trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal
fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
Lov om barnehager av 17. juni 2005 gir lovpålagte retningslinjer for innhold og drift av barnehagen.
Endret ved lov 19 des 2008 nr. 119 (i kraft 1 aug 2010 iflg. res. 18 juni 2010 nr. 828).
Dannelse:
Dannelse er en verdi som er viktig i barnehagen, men som til dels står i strid med ønsket om å måle og teste hva
barna har lært så langt. Ikke minst handler det om barnehagebarnas danning til humanitet og demokrati.
Dannelse blir sett på som en personlig prosess som handler om å få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene
og en forutsetning for meningsdannelse og demokrati.
Vekselvirkning med omverdenen er et avgjørende element i forståelsen av dannelse.
Dannelse er også et videre og mer åpent begrep enn oppdragelse, ikke minst fordi dannelsesprosessen innebærer
medvirkning fra barnets side. Altså mer enn i tradisjonell oppdragelsespedagogikk.
Vi i barnehagen har sammen funnet ut av hva dannelse innebærer for oss i vår barnehage.
For oss dreier det seg om barnets egenverdi- det å få lov å være det unike lille menneske hver og et av våre barn
er. Vi skal bestrebe at de får være seg selv og vi skal hjelpe barna å være det på best mulig måte.
Dannelse dreier seg om det å bygge en grunnmur i hvert enkelt menneske som vil ruste de til å møte verden, livet
og fremtiden. Vi vil veilede og rettlede, støtte og motivere til at grunnmuren blir sterk. Vi vil være med på å
bygge selvtillit og trygghet, gi opplevelser, anerkjennelse og vi håper at hvert enkelt barn som beveger seg ut fra
våre trygge rammer gjør det med steg fylt av positiv selvfølelse og en beslutsomhet om at livet utenfor
barnehagen vil møtes med best mulige forutsetninger for å lykkes og mestre..
Formidling av de kristne grunnverdiene.
Å være voksen uten å formidle verdier er verken mulig eller ønskelig. Verdier uttrykkes gjennom våre
holdninger, den måten vi setter grenser på, og ved det vi sier og gjør. Det er viktig for oss i barnehagen at alle
føler seg hjemme her enten man er kristen, hører til i andre livssynssammenhenger eller andre kulturer. Vi kan
dele begrepet “ kristne grunnverdier” i to deler. “Den kristne tro og lære” og “de kristne etiske normer”. Vi ser
det som foreldrenes oppgave å forkynne “den kristne tro og lære”. Barnehagen ser det som sin oppgave å
formidle “de kristne etiske normene” som ærlighet, rettferdighet, likeverd, toleranse, tilgivelse og respekt for liv.
Videre er det også viktig for barnehagen å videreformidle andre trosretninger som er direkte tilknyttet
barnehagen, både gjennom barn, foreldre og ansatte.
Rammeplan for barnehager: Gir retningslinjer for faglig innhold i barnehagen.
Rammeplanen har syv fagområder som barnehagen skal arbeide med. Fagområdene dekker et vidt læringsfelt og
vi vil tilpasse arbeidet med fagområdene til barnas behov, interesser, alder og modenhetsnivå. Vi ser dypere på
de fagområdene vi jobber spesielt med senere i denne årsplanen. Det er allikevel viktig å presisere at vi daglig
”er innom” ALLE fagområdene.
Link til Rammeplanens fagområder: http://www.udir.no/Barnehage/Rammeplan/Rammeplan-for-barnehagensinnhold-og-oppgaver/Del-2--Barnehagens-innhold/Kapittel-3--Fagomradene/
Fagområdene er:
 Kommunikasjon, språk og tekst
 Kropp, bevegelse og helse
 Kunst, kultur og kreativitet
 Natur, miljø og teknikk
 Etikk, religion og filosofi
 Nærmiljø og samfunn
 Antall, rom og form
Barnehagens plandokumenter:
Årsplanen:
På bakgrunn av ”Barnehageloven” og ”Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver” samt ”Kommunal
handlingsplan” og ”pedagogisk plan for kommunale og private barnehager i Gjerdrum” lager barnehagen denne
årsplanen. Denne sier noe om barnehagens pedagogiske plattform, og gir en oversikt over de kommende år.
Det vil bli gitt ut ny årsplan dersom barnehagen gjør endringer som vil være vesentlige i forhold til barnehagens
innehold og pedagogiske ståsted. Årsplanen ligger lett tilgjengelig på kommunens hjemmeside.
Periodeplaner:
Et dypere innblikk i hver enkelt avdeling og barnegruppen, med mål og metoder for vårt pedagogiske arbeid.
Gis ut årlig.
Månedsplaner:
Forteller oss om faste månedsopplegg, og de fysiske fakta og forhold. Disse sendes med hjem hver måned (mail/
garderobehylle) og blir i tilegg slått opp på oppslagstavlene i avdelingens garderober.
For alle storebarnsavdelingene ligger månedsplanene i periodeplanen, og sendes ikke ut hver måned.
Periodeplanen med månedsplaner ligger lett tilgjengelig på kommunens hjemmeside.
Ukeplan:
Ukeplanen er først og fremst til intern bruk, og inneholder fordeling av oppgaver og ansvar igjennom uken.
Enkelte fører også ukeplaner og dagsrapporter rettet til foreldre, disse henger i garderoben.
Samarbeidspartnere
PPT: Alle kommuner skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), der foresatte kan søke råd og hjelp.
Tilpasset læringsmiljø i barnehagen er en rettighet for ALLE barn. Barn som er under opplæringspliktig alder og
har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpen skal omfatte tilbud om
foreldreveiledning. Foresatte kan komme direkte til PPT uten å gå gjennom barnehagen. Barnehagen henvender
seg til PPT kun etter samtykke fra foreldrene.
Logoped kontaktes i samråd med foreldrene til hjelp for barn som har store uttaleproblemer eller forsinket
språkutvikling.
Helsestasjonen. Vi har kontakt med helsesøster. De kan være behjelpelig med råd angående tilrettelegging for
kronisk syke barn, barnesykdommer, renslighets- og hygienerutiner.
Barnevernet er en lovbestemt kommunal serviceinstitusjon som skal hjelpe kommunens innbyggere.
Barneverntjenesten skal bidra til at alle barn får den omsorgen, tryggheten og de utviklingsmuligheter de har
krav på, og skal da hjelpe barn og foreldre. Barnehagen samarbeider med barnevernet i barnevernssaker.
Barnehagen skal melde til barnevernet når det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt,
mishandling eller vedvarende alvorlige atferdsvansker. I de fleste tilfeller samarbeider vi med foreldrene hvis det
er behov for å få hjelp fra barnevernet.
Tverrfagligteam. Det er etablert et tverrfaglig team i kommunen. Barnehagene inviteres til møte 1 g. pr. måned.
Teamet består av ulike fagpersoner fra instansene nevnt ovenfor som har fokus på å iverksette helhetlige tiltak,
bruke tid på å reflektere sammen og dele kunnskap til beste for barn og unge i Gjerdrum. Samarbeidet
barnehagen har med de andre instansene i kommunen er for å sikre tidlig innsats for barns beste.
Skolene. Barnehagen samarbeider med skolene i forbindelse med overgangen barnehage/ skole. All informasjon
som gis skolene gis etter tillatelse fra foreldrene. Samarbeidet har til formål å lette overgangen barnehage- skole
og tilrettelegge skolestarten best mulig for det enkelte barn. Det er etablert et eget utvalg for overgang
barnehage- skole.
Førstehjelpskurs Det arrangeres årlige førstehjelpskurs, der samtlige av barnehagens personell deltar.
Temaet er førstehjelp og livredning på/ av barn.
Foreldresamarbeid
Samarbeidet med barnas hjem er en viktig del av barnehagens arbeid. Rammen for samarbeid hjem-barnehage
ligger hjemlet i Lov om barnehager, § 1: "Formålet med denne lov er å sikre barn gode utviklings og
aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem".
Barnet trenger å oppleve en sammenheng i tilværelsen for å kunne føle seg trygge. Samarbeid mellom foreldre
og de ansatte om det enkelte barn bidrar til å skape en sammenheng og trygghet i det enkelte barns liv. Det skjer
når barnet oppfatter at disse voksne har god kontakt med hverandre, og når de voksne vet mer om hele barnets
hverdag og kan ta hensyn til det de vet.
Former for foreldresamarbeid.
 Daglig kontakt ser vi som den mest verdifulle kontakten mellom foreldre og barnehagen. Den gir oss
muligheten til å gi hverandre informasjon, noe som øker barnets trygghet. Videre formidles informasjon på
avdelingen, igjennom morgenmøter hver dag og avdelingsmøter en gang i uken. Igjennom de daglige
møtene videreformidles daglig informasjon til alle på avdelingen, igjennom de ukentlige møtene diskuteres
barnegruppen og avdelingsarbeidet (fordeling av ansvarsoppgaver og praktiske oppgaver+ evt tiltak).
 Foreldresamtaler. Dere gis tilbud om foreldresamtaler 2 ganger i året. I disse samtalene snakker vi om
hvordan barnet har det, hvordan det utvikler seg og om det er noe spesielt vi bør vektlegge. Det blir også satt
opp en oppstarts samtale når barnet er nytt i barnehagen eller bytter avdeling.
 Foreldremøte avholdes på høsten og dersom behov et på våren, samt eget oppstartsmøte for foreldre som har
barn som skal begynne i barnehagen. Møtet avholdes alltid innen oppstart.
 Foreldrekaffe. Da inviterer vi dere til litt uhøytidelig kaffekos på deres respektive avdeling, og vi oppfordrer
alle til å sette av tid til å komme!
Foreldrenes rettigheter.
Foreldrene har rett til:
 å påvirke barnehagens innhold og arbeidsformer.
 å få vite alt som skjer i forhold til eget barn.
 å uttale seg i saker som er av betydning for deres forhold til barnehagen.
 å ha representanter i samarbeidsutvalget.
Når barnets foreldre ikke bor sammen, har likevel begge rett til opplysninger om barnet.
Unntak gjelder når opplysningene kan være til skade for barnet, eller når fylkesmannen har
fratatt den ene av foreldrene retten til opplysninger. Kommunalsjefen for oppvekst har gitt disse retningslinjene
for praktisering av informasjonsplikten.
 Barnehagen har informasjonsplikt til den av foreldrene som barnet bor hos.
 Barnehagen gir opplysninger til den av de biologiske foreldrene som barnet ikke bor hos
når denne ber om det. Dette gjelder når fylkesmannen ikke har fratatt denne personen retten
til opplysninger.
Foreldrenes plikter.
Foreldrene har plikt til:







å lese oppslag og holde seg orientert om planer og skriv
å møte på foreldresamtaler.
å informere om private endringer som kan påvirke barnets adferd og følelsestilstand.
å holde avtaler man er blitt enige om.
å melde fra hvis det oppstår smittsomme sykdommer.
å respektere barnehagens åpningstider og holde seg orientert om barnehagens vedtekter.
å gi beskjed dersom andre skal hente barnet.
Det er barnet som står i fokus
Det er barnet vi samarbeider om
Del 2: Pedagogikk og innhold:
Gjerdrum barnehages mål og visjon:
Mål:
Barnehagens mål skal til enhver tid være oppnåelig og etterlev bar- det er et slikt miljø som skal prege hverdagen
i barnehagen for små og store.
Trygghet er fundamentet, omsorg er støtten vi trenger for å komme oss videre og glede finnes i alle opplevelser
vi gjør oss på veien…
Visjon:
Vi skal til enhver tid ha fokus på visjonen og skal hele tiden rette blikket mot den, i motgang som i medgang. En
visjon er ikke bare et ønske, men en rettesnor for de ansatte som har skapt den.
Lek og læringsbegrepet er et begrep vi kjenner godt og som utdypes videre i denne årsplanen under ”Gjerdrum
barnehages pedagogiske plattform”.
Derfor vil vi si noen ord om omsorgsbegrepet i lys av vennskap her hos oss, da omsorg og vennskap er to
begreper som går hånd i hånd. Omsorg er et begrep vi voksne skal eie og som skal gjennomsyre vår virksomhet
fra yngste til eldste deltager! Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og
om barnas omsorg for hverandre. Og det er nettopp i barns omsorg for andre barn at vennskap oppstår.
Hva er vel en spennende opplevelse uten en venn å dele den med? Hva er vel opplevelsen av å mestre hvis ingen
ser deg?
Å ha venner er livsviktig!
Barn så vel som voksne har behov for, og har det bra når de har venner. Hvis barn ikke har venner kan dette få
konsekvenser for deres utvikling og velbefinnende. Det er derfor en viktig del av barnehagens pedagogikk å støtte
at vennskapsrelasjoner utvikles, også hos små barn. Hvis vi spør barn om hva som er det aller beste med
barnehagen så sier de fleste barn at det er vennene, og å leke med dem som er det aller morsomste. Mange
studier viser at barn rangerer relasjoner med andre barn svært høyt og at det har en stor verdi. Forskere er også
enige om at vennskapsrelasjoner har en stor betydning for både barnets generelle trivsel, utvikling og for
opplevelsen av å ha det bra i barnehagen.
I vennskapsrelasjoner trener barn mange ulike sosiale kompetanser som de trenger for å bygge opp relasjoner.
Vennskap er ikke alltid harmoni og idyll, det inneholder ofte også konflikter og opplevelse av svik og mangel på
lojalitet. Det er viktig at barna lærer seg å håndtere dette og derfor må man som pedagog ta vennskapsrelasjoner
på største alvor, og eventuelt følge opp barn som ikke har venner eller får problemer med å beholde vennskap.
Vennskap er en gudegave og menneskets største gode.
Benjamin Disraeli
Visjon og målsetning er utarbeidet av personalet i barnehagen.
Pedagogisk plattform:
Læring og utvikling skjer for en stor del gjennom hverdagsaktiviteter som rutinesituasjoner, lek og arbeid. Vi er
derfor opptatt av å sikre kvaliteten på det daglige arbeidet.
I Gjerdrum barnehage vektlegger vi utover fokus- og fagområder:
Omsorg, trygghet, kjærlighet, la barnet få utfolde seg, raushet, respekt, selvstendighet,
grenser og fantasi. Vi tar barn på alvor!
Barn er små mennesker, selvstendige individer, som fortjener respekt og omtanke. Barna er åpne, utforskende og
sårbare. De trenger derfor å møte krav, utfordringer og grenser i et trygt og godt miljø. Som voksne må vi
oppmuntre barna, og gi positive tilbakemeldinger, samtidig som vi rettleder og veileder dem. Vi skal møte barna
på deres nivå og premisser.
Det er viktig at barn får lov til å være barn. De gleder seg over å få leke og utforske omgivelsene. Det vi skal
gjøre er å tilrettelegge for barnas kreativitet og utforskertrang, og ta tak det barna viser nysgjerrighet for.
Samtidig skal vi ikke tilrettelegge for mye. Det ligger lærdom i å mestre tilværelsen uten at det skjer så mye hele
tiden. Vi skal gi trygge rammer, slik at alt ligger til rette for utvikling og mestring.
Omsorg:
Omsorg er ikke et konkret fagområdet men det er en del av vårt mål og vår visjon, og det er det viktigste vi kan
gi barna våre i barnehagen!
Barn som er omgitt av varme og omsorg blir trygge og glade barn!
Omsorg er en viktig del av det uformelle samspillet i barnehagen. Kvaliteten her er sentral. Målet er at
omsorgsarbeidet i barnehagen skal kjennetegnes av nærhet, varme og innlevelse. Dette gjelder både barna seg
imellom og i samspill med oss voksne.
Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å
handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen.
En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal
prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og
påkledning. Omsorg har verdi i seg selv. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er
samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. Det ligger mye omsorg i å gi barn varierte
utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter. Barnehagen skal tilby barn et miljø preget av glede, humor,
kreativitet og omtanke for fellesskapet. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og
andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet.
Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for
hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv.
Lek:
Lek er heller ikke et konkret fagområde, men det er grunnleggende i vår hverdag og helt avgjørende for læring
og utvikling. Lek er en meget viktig del av barnehagehverdagen.
Rollelek er den viktigste aktiviteten for barn under skolealder. De har det gøy sammen, de lærer seg å
samarbeide og forstå hverandre, og de bearbeider både gode og vanskelige opplevelser og erfaringer gjennom
leken.
De voksne bør ha kunnskap om lek, slik at de kan være læremestere, inspiratorer og lekekamerater, alt etter behov.
I leken utvikles:
 Språk og kommunikasjon.
 Samspill.
 Fantasi og kreativitet.
 Omsorg og empati.
 Glede og humor.
 Bearbeidelse av opplevelser.
 Tall, form og fargebegreper.
 Konsentrasjon, tålmodighet og kontinuitet.
Glede og humor:
Glede og humor har en viktig plass i barnas liv, det gir livsglede og overskudd.
Dette kan vi fremme gjennom all slags skapende prosesser. Vi må ta vare på barnas impulsive glede og
anerkjenne følelsen! Vi jobber med de ulike sinnsstemningene i ”steg for steg” og i empatigruppene våre, og gir
på denne måten barna trening i å anerkjenne glede og humor hos hverandre Gjensynsglede og gruppeglede bør
også bli verdsatt i barnehagen. Glede og humor er også en sentral del av barnehagens arbeidsmiljø!
Medvirkning:
I barnehageloven og i FNs barnekonvensjon finner vi bestemmelser om barns medvirkning.
I vår barnehage tenker vi at medvirkning dreier seg om barns rett til å bli hørt!
Medvirkning må være basert på et syn på barn som deltagende subjekter, dette innebærer altså at voksne må kunne
lytte slik at alle barn kjenner at deres erfaring og mening gjelder. For å kunne møte barn slik at de erfarer at det er rom
for medvirkning ut fra egne premisser og forutsetninger (modenhet og alder), må barnehagepersonalet være støttende
slik at de får uttrykke seg og ha innflytelse ut fra sin bakgrunn. Medvirkning skal ikke kun begrenses til visse
aktiviteter og opplegg, men være en rettighet barnet har i sin hverdag i alle situasjoner. Det skal være en balanse
mellom barnets behov for beskyttelse og omsorg og deres rett til å uttrykke seg. Det betyr at barnet har rett til støtte i
å uttrykke seg, være synlig og ha en virkning og innflytelse i sosiale sammenhenger. Barnet skal få handlingsrom
både i fysisk og psykisk forstand.
Opplevelser:
Opplevelser stimulerer lærelyst og lek. Det gir mulighet til forventning og glede. Vi ønsker
å ta vare på mulighetene i hverdagen, gi variasjon, naturopplevelser, mestringsopplevelser
og opplevelser utenfor barnehagens 4 vegger. Opplevelser styrker samhold, og det gir en unik mulighet for
dialog. Vi er heldige og ha en liten skog i barnehagens nærmiljø, dette gir gode muligheter for spennende
naturopplevelser utenfor barnehagen. Og våre teaterturer og sommerturer gir alltid spennende og morsomme
opplevelser Samtidig vil vi gi rom for å stoppe opp i spontane opplevelser og nysgjerrighet- skyve alt til side
og undre oss sammen med barna!
Kreativitet:
Vi må ivareta barns naturlige nysgjerrighet og utforskertrang. Kreativitet og oppfinnsomhet
står i nær sammenheng med tilegnelsen av kunnskap, ferdigheter og holdninger i vid forstand.
Kreativitet kan fremmes gjennom f.eks. lek, forming, musikk, dans og bevegelse. Det er viktig at vi kan bygge
videre på barns kreativitet og nysgjerrighet og tørre å gå litt utover de satte oppleggene, noe vi velger å gjøre
dersom barna viser klar nysgjerrighet ved andre tema enn de vi har planlagt.
Konfliktløsning:
Konflikter er en naturlig del av barnas hverdag. En god konfliktløsning bidrar til at barna får
økt følelsesmessig innsikt, økt evne til å sette seg inn i andres sted og forståelse for egne og
andres behov. Begreper som riktig og galt, rettferdighet og omsorg kan tydeliggjøres i løsning av konflikter. Kari
Lamers ”du og jeg og vi to” og ”Steg for steg” materialet tar for seg konfliktløsning på barns nivå, med relevante
problemløsninger for en barnehagehverdag. Dette er materiale vi benytter oss av i våre empatigrupper. Således
kan man si at empatigruppene er i stor grad bidrag til å lære barn god konfliktløsning.
Verdier, holdninger og normer:
Foreldrene har hovedansvaret for barnas verdimessige oppdragelse. Barnehagens deltagelse
i oppdragelsen skal så langt det er mulig bygge på foreldrenes ønsker og oppfatninger.
Barnehagen må være bevisst på hva slags holdninger og verdier de formidler, de skal bygge på de kristne etiske
normene, men også romme forståelse og noe innsikt i andre religioner som er direkte knyttet til barnehagen. Vi
forsøker å være bærere av normer som er sentrale i vårt samfunn. Dette er ærlighet, redelighet, rettferdighet,
nestekjærlighet, likeverd, toleranse, tilgivelse, respekt for liv og tillit til samfunnsfellesskapet.
Fokusområde: Samspill og Empati & sosial kompetanse
Samspill:
Samspillet mellom voksen og barn i barnehagen skal være preget av likeverd. Likeverd er ikke det samme som at
alle er like, eller at alle skal behandles likt. Enhver må behandles ut fra eget behov og eget ståsted. Som
ansvarlige voksne i barnehagen må vi bli godt kjent med det enkelte barn og tilrettelegge pedagogiske planer og
opplegg slik at alle kan få oppleve at de mestrer og lærer noe. Likeverd dreier seg da om at vi må se alle for den
de er. Ta oss tid til å undres sammen, gi rom for opplevelser i fellesskap og sette fokus på samspillet vi voksne
har med barna til enhver tid i alle situasjoner i hverdagen. Dette krever at vi voksne er oppmerksomme, lyttende
og emosjonelt tilstede.
Samspill og samspillsferdigheter er avgjørende for utvikling av sosial kompetanse.
Igjennom samspillet utvikles relasjoner. Relasjoner er livsviktig- vi kan altså ikke leve uten. Og relasjonene skal
være preget av likeverdighet. Vi kaller gjerne denne typen relasjoner for asymmetriske relasjoner. Med dette
mener vi at begge partene har det samme grunnleggende menneskeverdet. De har begge behov for og krav på å
bli behandlet med respekt som selvstendige individ uten å bli utsatt for krenkelser, men den ene parten har ikke
mulighet til å ta det samme ansvaret for kvaliteten på relasjonen og innholdet i den. Det ansvaret ligger hos oss
voksne i barnehagen og det er nok kanskje det største og viktigste ansvaret vi har.
I barnehagen jobber vi aktivt for at alle voksne skal styrke sitt samspill med barn i alle situasjoner. Vi jobber
med ulike metodikker som skal synliggjøre hvordan vi kommuniserer med enkeltbarn/ barnegrupper og som skal
føre til refleksjon og mulig endring av praksis. Vi benytter oss av misc og orion kriteriene- kriterier/ regler for
god kommunikasjon og praksisfortellinger.
Dette fokusområdet har sin opprinnelse i et utviklingsarbeid våre tre førskolelærerstudenter har hatt med temaet
samspill.
Empati:
Empati betyr å forstå/ innta en annens ståsted eller synsvinkel. Man må ha forståelse for at hver
enkelt person har sitt spesielle ståsted og perspektiv.
Empati betyr også å ha evne til innlevelse og til å forstå andre mennesker. Det betyr
ikke nødvendigvis at man er enig med andre mennesker, men at man kan forstå dem og deres
følelser og handlinger- uttrykk og mimikk.
Ny forskning viser at til og med et år gamle spedbarn har en enkel form for empati.
Empati kommer fra det greske ordet empatheia som betyr lidelse.
Vi mener at empati er en av de viktigste egenskapene å utvikle hos barn. Det sies altså at empati
er en medfødt evne, men det kommer mye an på de voksne i barnets omgivelser om denne
evnen utvikles eller bremses.
I barnehagen er det viktig at vi fokuserer på empati og det å ha forståelse for egen atferd, egne følelser- andre
barn og deres følelser.
Empati i barnehagen læres progressivt- først igjennom oppfattelse av barns ulike mimikk, deretter igjennom
konsekvenstenkning/ forståelse (hva skjer dersom jeg gjør dette?)
I tillegg til å ha stor fokus på dette i hverdagen, har vi egne empatigrupper for alle barn i alderen 2-6 år. Alle
aldersnivå er delt inn i tre grupper. Empatigruppene foregår i egne rom med en ansatt fra hver avdeling som har
ansvaret for å gjennomføre gruppene, observere barnegruppen mellom hver arbeidsøkt og jobbe med aktuelle
case. Vi bruker blant annet Kari Lamers materiell ”Du og jeg og vi to”, Steg for steg, og tanker fra
Lionsprogrammet for å fremme empatisk og sosial forståelse hos barn.
Sosial kompetanse:
Sosial kompetanse er kanskje det viktigste vi kan gi barna våre når de er små. Sosial kompetanse handler om å
mestre samspill med andre. Vi ser stadig barn som utmerker seg når det gjelder sosiale ferdigheter, men vi innser
sjelden hvilken bredde og variasjon av ferdigheter og vurderingsevne disse barna vanligvis må inneha for å
kunne oppnå denne sosiale statusen. Vi jobber igjennom vår empatigruppe og med steg for steg for å styrke våre
barns sosiale kompetanse i barnehagen, og øve inn ferdigheter for å oppnå dette.
Mislykkes barn i møtet med sosiale forventninger kan det føre til tap av selvfølelse, avvisning fra andre barn,
irettesettelse fra voksne og det kan også gi grunnlag for mobbing.
Sosial kompetanse innebærer:
Empati og rolletakning: det at barnet kan sette seg inn i andre menneskers ståsted, og forutse hvordan egne
handlinger kan oppfattes og føles for dem man handler mot. Det skal kunne gjenkjenne og sette ord på sine egne
og andres følelser. Barnet skal kunne lytte og kunne konversere på en passende måte.
Prososial atferd: Innebærer at barnet kan ta hensyn til andre i handling. Det skal kunne utføre handlinger som er
til hjelp for andre, uten å forvente noe i retur. Barnet skal kunne føle glede ved å vise omtanke for andre.
Selvkontroll: Barnet skal kunne utsette oppfyllelsen av egne ønsker og behov, ved turtakning og kompromisser i
lek og samarbeid. Barnet skal kunne takle at andre ønsker noe som går på tvers av ens egne preferanser.
Selvhevdelse: Barnet skal kunne engasjere seg i prat med andre og i felles aktiviteter. Det skal kunne ta initiativ
til sosial kontakt på en passende måte.
Lek: Barnet skal kunne skille lek fra annen aktivitet og tre inn og ut av lekerammen. Barnet skal kunne tolke
lekesignaler, identifisere og bidra til leketema. Det skal handle ut fra krav som stilles til deres rolle i leken.
Satsingsområder
Språk og matematikk
Språk
Kommunikasjon er alfa omega for et barns utvikling. Det behøver ikke alltid være språk som forteller hva vi
føler. Det er viktig å huske at en sinnstilstand, opplevelse eller reaksjon SKAL uttrykkes. Om det er gjennom
kroppsspråk, tegning eller verbalt er opp til hver enkelt. Vi jobber med ulike uttrykksmåter daglig i vår
barnehage, både på den sosiale arena og individuelt. Vi jobber med språk, gjennom blant annet aktiv bruk av
”snakke- pakken» og «språksprell”. Personalet har også formet egne språkposer som de benytter aktivt på
avdelingen. Men, det er også viktig at vi benytter språket meget aktivt i alle hverdagssituasjoner, og setter ord på
handlinger.
Hva gjør vi i barnehagen for å skape et godt språkmiljø?
 Vi forsøker å utnytte daglige situasjoner til samtale.
 Vi lar språket følge handling. Med andre ord sette ord på det som skjer.













Vi har språkgrupper med barna.
Vi forsøker å gi barn oppmerksomhet på språket, motivere og forsterke.
Vi legger stor vekt på å forstå hva barna vil uttrykke. Det er sentralt å oppleve at det er meningsfullt å
snakke. Herunder kommer selvfølgelig det å vektlegge hva barnet sier, ikke hvordan ting sies.
Vi jobber mye i mindre grupper. Her får man nærhet, trygghet og ro, blikkontakt og mulighet for dialog.
Vi vektlegger lesestunder og dialogisk lesing for enkeltbarn og grupper i svært stor grad.
Benytter spill som øver inn begreper, gir mulighet for forståelse
Gi barna ulike opplevelser både i og utenfor barnehagen, som appellerer til dialog og til økter med
«hemmelig skrift».
Vektlegging av frileken- kommunikasjon barn- barn. Gi barna hjelp til å komme inn i leken.
Språkleker, rim og regler- Snakkepakken- språkposer, språksprell, språkkisten. Dette gir større
oppmerksomhet rundt språket og ordforrådet.
Tekstskaping og oppdagende skriving for de eldste i barnehagen, samt lek med skriftspråket.
Barnehagepersonalet har utviklet sine egne språkposer som vi benytter oss av.
Barnehagen benytter tankekart og systematisk begrepsopplæring som arbeidsmetode for å utvikle barns
språk.
Liv Runa vil dette året ha egne språkgrupper med dialogisk lesing, begrepsarbeid og språklek. Temaene
vil variere ut fra læringsbehovet hos enkeltbarn og/ eller i barnegruppen.
Matematikk
Vi vil at barna skal utvikle forståelse for ulike matematiske begreper, og oppleve glede ved å leke med tall,
antall, former, størrelser, farger med mer.
Det er viktig for videre læring på skolen, at barna gjennom sin tid i barnehagen har en grei forståelse av
matematikk og matematiske begreper. Vi bruker massevis av matematikk i hverdagen vår og er bevisste rundt
dette.
Vi benytter oss av arbeid i forbindelse
med styrking av og innen begrepene på
fingrene til denne søte lanken
Hva gjør vi i barnehagen for å skape et godt miljø for utvikling av matematisk forståelse?
 Vi forsøker å utnytte daglige situasjoner til utvikling av matematisk kompetanse. Snakker vi om trær,
kan vi telle grener, se hvem gren som er kortest/ lengst osv. Det er matematikk i alt, hvis man bare ser
nøye nok etter!
 Vi prøver å oppmuntre barns egen utforskning, og legge til rette for tidlig og god stimulering.
 Vi jobber mye i mindre grupper. På den måten blir enkelt barnet tydeligere og det kan legges til rette for
individuell kompetanseheving.
 I tillegg til å fokusere på matematikk i hverdagen vår, har deler av barnehagens ansatte utviklet et eget
matematisk pedagogisk materiell hver som de bruker sammen med barna i grupper.
 Barnehagen har også eget mattemateriell som barna jobber med i grupper.
 Benytte spill som øver inn matematiske begreper og gir mulighet for bedre matematisk forståelse.
 Benytter hverdagsaktiviteter til utvikling av matematisk forståelse- eks i matsituasjon og påkledning,
der antall, mengde, posisjon, størrelse, form og preposisjoner er aktuelle begrep å arbeide med.
 De eldste barna i barnehagen jobber direkte med konkret matematisk materiell i førskolen.
Skulle det være av interesse å lese om alle fagområdene som er representert i ”Rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver”, gå inn på følgende URL adresse:
http://www.udir.no/Barnehage/Rammeplan/Rammeplan-for-barnehagens-innhold-og-oppgaver/
Planlegging- og vurdering
I planleggings- og vurderingsarbeidet vil vi se på hvordan vi skal og har dokumentert arbeidet vårt. Vi
sammenligner planene våre med resultatene som vi oppnår. Hva har vi klart bra og hva må endres?
Planlegging foregår i periodeplaner, månedsplaner samt ved ukeplanene som lages ved avdelingsmøtene
ukentlig. Enkelte fører også dagsrapporter.
Vi bruker egne skjemaer til evaluering og setter av tid til dette ved overordnede tema- skifter, eller ved behov.
Det er også etablert basemøter, som skal sikre planlegging på tvers av avdelingene, samt samarbeidsmøter for
alle aldersgrupper på tvers.
Planlegging og vurdering/ evaluering av arbeidet vårt blir gjort i alt pedagogisk opplegg og i hovedvekten av
møtevirksomhet.
Lover, forskrifter, vedtekter og planer for virksomheten skal sikre kvaliteten i barnehagen. Innholdet i
barnehagen varierer med bl.a. personalets kompetanse, det fysiske miljøet, medbestemmelse og gjensidighet,
kommunikasjon, brukertilpasning og status for barna.
Det er viktig at vi kontinuerlig vurderer det vi gjør. Det hjelper oss til å kunne se om det vi holder på med, er i
samsvar med de mål vi har satt. Personalet vurderer skriftlig hvert tema når vi er ferdige, vi bruker didaktiske
skjema og praksisfortellinger for å kunne reflektere over eget arbeid. I tillegg har vi et tett samarbeid med
kommunen og Grønlund barnehage som også er kommunal. Her får vi gode innspill og noe
sammenligningsgrunnlag, og kan på denne måten vurdere vårt arbeid. Kommunen fører også tilsyn i barnehagen
for å sikre at vi jobber etter de mål vi har satt oss og i samsvar med kommunens lokale plan for barnehagene og
andre relevante plandokumenter.
Vi bruker ulike typer observasjon, skriftlig og/ eller uformell. Barna blir observert i leken, og skriftlige
observasjoner blir satt inn i barnas egen arkivmappe. Opplysninger om barnet oppbevares konfidensielt, og vi
understreker at personalet har taushetsplikt.
Vi bruker også TRAS, MIO, ALLE MED og «matematiske begreper» observasjon på hvert enkelt barn. Disse
observasjonsskjemaene kartlegger hvilket ståsted barnet har i forhold til ulike typer utvikling. På denne måten
får vi observert eventuelle avvik i atferd, og har dermed mulighet til å tilrettelegge for enkeltbarnet. TRASspråk/ MIO- matematikk/ ALLE MED- sosial kompetanse. Ved enkelte tilfeller bruker vi Askeladden
(språkscreeningtest).
KALA brukes for å observere konkret lekeadferd dersom behov.
Planlegging og vurdering er en viktig faktor i kvalitetssikringen. Både barn, foreldre og personalet skal kunne
uttale seg om barnehagen og det som gjøres der. Hvert år foretas det en stor brukerundersøkelse og
medarbeiderundersøkelse i de kommunale barnehagene. Det betyr at vi da får en flott mulighet til å kunne
vurdere vårt pedagogiske arbeid, både slik den oppleves innenfra og slik den oppfattes utenfra.
Barnehagen har utarbeidet et eget overordnet målekart for barnehagen som virksomhet, samt unike målekart pr
avdeling. Dette gjør tiltak for å nå ambisjonsnivåer (interne, politiske og administrative) tydeligere for
enkeltansatte og sikrer en «rød tråd» fra overordnet kommunalt nivå ned til avdelingsnivå. Det er også viktig for
de ansatte å se sitt arbeid som en del av en større helhet. Målekartene viser ulike ambisjonsnivåer som måles i
forhold til ulike suksessfaktorer. Dette synliggjør i høyeste grad barnehagens arbeid og innhold. Oppnådde
ambisjonsnivåer måles årlig/ annethvert år igjennom bla brukerundersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen.
Det er videre selvfølgelig anledning til å komme med vurderinger og synspunkter som forelder når som helst, og
spesielt er det satt av tid til det under foreldresamtaler.
Barna får lov til å uttale seg om trivsel, behov og læring i barnehagen. Det de mener, vil vi forsøke å ta hensyn til
i den grad det lar seg gjøre.