1. No category

Områderegulering for Randaberg sentrum øst del 1+2
Kvalitetsprogram Randaberg kommune
Dato: 13.08.2015 plan ID: 2011004
utarbeidet av Plan Vest og
Randaberg Kommune
FORORD
Områderegulering for Randaberg sentrum øst legger til rette for utvikling av området for ny skole,
barnehage, sentrumsbebyggelse, idrettsanlegg, friluftsområder og boligområder med tilhørende
veier og fellesanlegg.
Planen er etter offentlig ettersyn oppdelt to ganger. Dette kvalitetsprogrammet gjelder del 1 og 2 av
planen, som inneholder områder for skole og barnehage, idrett og sentrumsbebyggelse, samt
tilhørende infrastruktur. Ved sluttbehandlingen av samlet plan vil den inngå i kvalitetsprogrammet
for hele området.
Kvalitetsprogrammet redegjør for visjoner og målsetninger for utviklingen av området.
Kvalitetsprogrammet er et supplement til reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse, og skal gi
føringer for arkitektur og uterom, miljø og energi. Kvalitetsprogrammet skal være retningsgivende
for behandling av enkeltsaker. Det skal fungere som felles grunnlag for utbyggere, kommune og
øvrige aktører og sikre gjennomføring av prosjekter med høy kvalitet.
Det er utarbeidet standard for utarbeiding av miljøprogram (NS3466 Miljøprogram og
miljøoppfølgingsprogram for ytre miljø for bygg-, anleggs og eiendomsnæringen). Dette
kvalitetsprogrammet går ikke så dypt i å beskrive miljøkrav, men omfavner arkitektur / estetikk,
bomiljø / uteområder, samt energi og miljø.
Plan Vest/Randaberg kommune 13.08.2015
2
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.
Innhold
FORORD ................................................................................................................................................... 2
1
2
3
4
INNLEDNING .................................................................................................................................... 4
1.1
Forhold til reguleringsplanen .................................................................................................. 4
1.2
Definering av kvalitetsområder ............................................................................................... 4
1.3
Overordnede føringer ............................................................................................................. 5
1.4
Planbestemmelser ................................................................................................................... 5
TEMA: ARKITEKTUR OG ESTETIKK ................................................................................................... 5
2.1.
Arkitektur og estetikk / overordnede føringer ........................................................................ 5
2.2.
Arkitektur og estetikk / generelle retningslinjer ..................................................................... 6
2.3.
Arkitektur og estetikk / sentrumsområde ............................................................................... 8
2.4.
Arkitektur og estetikk / skole og barnehage ......................................................................... 10
2.5.
Arkitektur og estetikk / idrettsanlegg ................................................................................... 11
TEMA: BOMILJØ OG UTEAREALER................................................................................................. 12
3.1
Bomiljø og utearealer / overordnede føringer ..................................................................... 12
3.2
Bomiljø og utearealer / generelle retningslinjer ................................................................... 12
3.3
Bomiljø og utearealer / sentrumsområde............................................................................. 14
3.4
Bomiljø og utearealer / skoler og barnehager ...................................................................... 15
3.5.
Bomiljø og utearealer /idrettsanlegg, parker og grøntanlegg .............................................. 16
TEMA 3: ENERGI OG MILJØ ........................................................................................................... 17
4.1 Energi og miljø / overordnede føringer....................................................................................... 17
4.2.
Energi og miljø / generelle retningslinjer .............................................................................. 18
4.3.
Energi og miljø / sentrumsområde........................................................................................ 19
4.4.
Energi og miljø / Skoler, barnehager og idrettsanlegg .......................................................... 20
4.5.
Energi og miljø / Grøntarealer............................................................................................... 20
3
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.
1 INNLEDNING
1.1
Forhold til reguleringsplanen
Randaberg kommune har satt krav om at det skal utarbeides kvalitetsprogram i tilknytning til
områdereguleringen for Randaberg sentrum øst. Kravet er satt med bakgrunn i kommunedelplan for
sentrum.
Kommunen har lagt visjonen «Sammen skaper vi den grønne landsbyen» til grunn og har som
målsetning at området/-ene skal bli en livgivende ressurs i bygda, og samtidig bidra til en
hensiktsmessig utvikling av kommunesentret der det tilrettelegges for en bygningsmasse med en
felles identitet. Visjonen innebærer fellesskap og identitet, og satsing på miljøverdier og urbanitet.
Gjennom områdeplanen vil kommunen sikre god kvalitet ved framtidig utbygging.
Reguleringsbestemmelsene setter krav som må oppfylles. Samtidig er det nødvendig å gi utbyggere
og andre aktører tilstrekkelig fleksibilitet i planlegging av nye områder og bygg, tilpasset framtidige
situasjoner og behov. Kvalitetsprogrammet supplerer derfor prinsipper og retningslinjer, men gir
samtidig rom for skjønn. Utviklingen låses ikke til dagens trender og tekniske løsninger.
1.2 Definering av kvalitetsområder
Kvalitetsprogrammet er inndelt tematisk i forhold til følgende fokusområder (kvalitetsområder):
•
•
•
Arkitektur/ estetikk
Bomiljø / uterom
Energi og Miljø
De ulike fokusområder har relevans i forhold til de fleste utbyggingsformål. For hvert enkelte tema er
det gitt felles retningslinjer, i tillegg til spesifikke retningslinjer for de enkelte reguleringsformål (se
skjema).
Reg.formål:
Kvalitetsomr.:
Arkitektur/byggeskikk (estetikk)
Bomiljø / uterom
Energi og miljø
Sentrumsområde
Skole og
barnehage
Idrettsanlegg
Parker og
grøntanlegg
Kap. 2.3
Kap. 2.4
Kap. 2.5
Kap. 3.3
Kap. 3.4
Kap. 3.5
Kap. 3.5
Kap. 4.3
Kap. 4.4
Kap. 4.4
Kap. 4.5
I arkitekturen omfatter kvalitetsbegrepet forståelsen av et samvirke mellom en lang rekke
kvalitetskriterier; fra sanselige kvaliteter som materialitet, lys og romlighet, via tekniske
bygningsfysiske og håndverksmessige kvaliteter, til funksjonelle og sosiale kvaliteter som handler om
hvordan mennesker bruker arkitekturen – herunder universell utforming. 1
1
NAL, 2010: Gode prosesser – god arkitektur
4
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.
Også bærekraft, energieffektivitet og miljøfaktorer er blitt selvfølgelige normer for kvalitet i
arkitekturen. Det kan derfor være vanskelig å skille mellom kvalitetsområde arkitektur /estetikk,
bomiljø /uterom og energi /miljø i en veileder. De ulike kapitler vil ha en del overlapping. Noen
faktorer som gjelder energi og miljø vil bli omtalt under arkitektur / estetikk. Under kap. 4 om energi
og miljø er det gitt retningslinjer som spesifikt gjelder energibruk og klimatilpasning. Universell
utforming er omtalt særskilt under kap. 3 om bomiljø og uterom.
1.3
Overordnede føringer
Under hvert kvalitetsområde er det innledningsvis tatt med et avsnitt om overordnede føringer.
Kommuneplanen, Kommunedelplan for sentrum (Sentrumsplanen) og Regionplan for Jæren er
viktige overordnede planer som har betydning for planarbeidet. I tillegg er det nevnt planer og
utredninger som har spesiell betydning for det enkelte kvalitetsområde.
Lovgrunnlag og rikspolitiske føringer ligger i bunn for all planlegging og utbygging, men er ikke
spesielt omtalt.
1.4 Planbestemmelser
Planbestemmelsene er, sammen med plankartet, det juridiske grunnlaget for all planlegging og
utbygging i området. Det er i planbestemmelsene § 2-1 satt krav til utarbeidelse av kvalitetsprogram.
Det er også i felles planbestemmelser satt flere generelle krav som gjelder hele planområdet:
§2-2
§2-3
§2-4
§2-5
Krav om detaljregulering
Støy
Universell utforming
El-forsyning og miljø, arkitektur og estetikk.
Hensynssoner (§6) angir særskilte hensyn utover det som er vist gjennom reguleringsformål.
Bestemmelsesområder (§7) angir vilkår for bruk og trafikkregulerende tiltak.
Rekkefølgekrav i planbestemmelsene (§8) sikrer at viktige forutsetninger, som for eksempel
tilstrekkelig infrastruktur, er til stede før utbygging.
I tillegg til de generelle planbestemmelser nevnt ovenfor, er planbestemmelser som gjelder for det
aktuelle tema/kvalitetsområde omtalt i det enkelte kapittel (kap.2-4).
2 TEMA: ARKITEKTUR OG ESTETIKK
2.1.
Arkitektur og estetikk / overordnede føringer
Arkitektur og estetikk er viktig for alle våre menneskeskapte omgivelser. Det omfatter både
bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg, men også om helheten i byen
og landskapet. God arkitektur og byggeskikk omfatter:
•
•
•
Teknisk kvalitet
Brukskvalitet
Estetisk kvalitet
5
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.
I mulighetsstudien fra 2010 er det påpekt at kvalitetsfull arkitektur og landskapsarkitektur kan øke
landsbyens trivsel, livskvalitet og konkurranseevne. Bruk av arkitekt-konkurranser både for bolig- og
sentrumsarealer og for park- og idrettsområder kan være viktige virkemidler.
Kommunedelplan for sentrum (sentrumsplanen), som gjelder for sentrumsområdet BS, gir føringer
for arkitektur og byggeskikk. Bestemmelser i områdereguleringen vil likevel gjelde foran
retningslinjer i sentrumsplanen.
Regionalplan for Nord-Jæren har fokus på tett utbygging, og gir normer for utbyggingstetthet sett i
forhold til tettsteds-strukturen i regionen. Regionplanen setter krav om:
•
•
•
•
Boligtetthet 4-8 boliger pr. daa innenfor 500m fra lokalsenter og kollektivakse
Utnyttelsesgrad BRA = 160 -200 % for sentrumsområdet (næringsområde kategori I)
Utbygging (av sentrumsområder) skal ivareta krav til estetikk og kvalitet, også sett i forhold til
omgivelsene.
Det skal tas hensyn til estetikk ved område- og detaljregulering av næringsområdene.
Universell utforming skal være premiss for planleggingen.
2.2.
Arkitektur og estetikk / generelle retningslinjer
AMBISJONSNIVÅ / MÅLSETTING:
Det er nedfelt i planbestemmelsene (§2-5) at ny bebyggelse og uterom skal gis en utforming av høy
arkitektonisk og materialmessig kvalitet. For alle tiltak skal det tas estetiske hensyn og legges vekt på
god landskapstilpasning. Bygningsstrukturen er en viktig faktor for hvordan offentlige og felles rom
kan brukes. Bygninger skal plasseres på en måte som skaper gode, definerte, og varierte uterom,
som inviterer til opphold og bruk. Generelt er det viktig å beholde fokus på arkitektoniske og
estetiske vurderinger gjennom hele byggeprosessen.
Byggenes ide, utrykk og konsept defineres av arkitekten gjennom undersøkelse, forskning,
innsamling av faktainformasjon og tverrfaglig samarbeid for å skape det beste bygget for målgruppen
på det rette stedet.
Detaljreguleringsplanen/-e skal utrede hva plassering av bygg gjør med omgivelsene, om det skapes
nye byrom eller hindrer annen utvikling. Konsekvenser for utsikt og solforhold skal dokumenteres for
eksisterende og fremtidige brukere av området.
Byggeskikknøkkelen 2 med tilhørende estetikkveileder er et verktøy for å ivareta god byggeskikk og
estetikk i planarbeidet. Ved vurdering av estetiske kvaliteter skal tiltakets egenskaper i forhold til
omgivelsene vurderes, i tillegg til tiltakets egenskaper i seg selv. Tiltakets egenskaper bør vurderes i
forhold til kriterier som plassering, volum, form og detaljer (materialbruk, farger mm).
2
http://bsn.husbanken.no/bsn/Sider/default.aspx
6
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.
Bygg skal plasseres slik at det oppnås en naturlig støydempende effekt. Dette kan løses ved å legge
større bygg og mindre ømfintlige funksjoner
mot veien som en barriere, på samme måte
som gammel tun struktur, der uthus og løer
lå ytterst og mot været for å beskytte
bolighusene.
I områder uten bygg med mindre ømfintlige
formål, kan bygg med støydempende fasader
skjerme indre områder. Terrengforming og
vegetasjon kan også brukes til å oppnå
støydempende effekter, så lenge det ikke går
ut over andre viktige aspekter som
tilgjengelighet, estetikk, solforhold eller
utsyn. Etablering av støyskjermer skal
unngås.
Figur 1 Agatunet - eksempel på tradisjonell tun struktur
Ved alle tiltak for støyskjerming må refleksjon
av lyd tas med i betraktning og tiltak som
skjermer ny bebyggelse kan ikke gå på
Figur 2 Skisse som illustrerer støydemping (TØI)
bekostning av eksisterende bygg. Det er derfor
viktig å bruke støydempende materialer, som absorberer lydbølger istedenfor å reflektere dem
tilbake.
http://www.tiltakskatalog.no/e-1-1.htm# fra transportøkonomisk institutt gir mange gode eksempler
på støyskjerming og støyreduserende tiltak.
God arkitektur innebærer også miljø- og klimavennlig bygging, og det kan med fordel benyttes
systemer for miljøsertifisering, eller prinsippene deres, helt fra begynnelsen av planleggingsfasen for
å sikre disse kvaliteter. Grønne vegger og tak, vannoppsamlingssystemer, alternativ energi osv. er
tiltak som etter hvert er utprøvd og akseptert i store deler av verden. Tema miljø og energi er
nærmere omtalt i kap. 4.2.
For å sikre at overvann fra området ikke sprenger kapasiteten in kanalsystemet er det spesielt viktig å
sørge for at nedbøren kan ivaretas lokalt i størst mulig grad. Når det gjelder bygg og anlegg betyr
dette først og fremst at avrenningen må forsinkes, slik at store nedbørsmengder ikke når
kanalsystemet samlet i et kort tidsrom. Det er også ønskelig at mest mulig vann fordamper eller
infiltrerer jorden lokalt i området. Veilederen for lokal overvannshåndtering «på lag med regnet»
(Rogaland Fylkeskommune/Jæren Vannområde, utarbeidet av COWI sept. 2013) skal brukes i alle
planleggingsfaser.
7
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.
RETNINGSLINJER:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
2.3.
I forbindelse med nye byggeprosjekt bør det utarbeides et miljøprogram med klare mål.
Det anbefales å bruke «byggeskikknøkkelen» fra Husbanken tidlig i planleggingsfasen for å
sikre god kvalitet.
Ved planlegging av ny bebyggelse må det tas hensyn til virkningen den vil ha på landskapet
og eksisterende bebyggelse i landsbyen.
Medvirkning i planleggingen er viktig for å oppnå godt resultat.
Nye bygg og anlegg skal planlegges etter prinsipp om universell utforming,
Det legges vekt på å skape gode og varierte oppholdsarealer og møteplasser i felles
uteområder, og i tilknytning til adkomstsoner
Støyskjerming av støyømfintlige formål bør oppnås ved egnet plassering av bebyggelsen,
uten støyskjermer.
Arealeffektivitet skal tilstrebes for det enkelte bygg
Det legges vekt på variasjon i form, farge og bygningstype
Lokal overvannsdisponering skal tilstrebes, for eksempel gjennom grønne tak. Tak med vinkel
under 10 grad skal utformes som grønne tak.
Det skal benyttes varige og miljøvennlige materialer.
Arkitektur og estetikk / sentrumsområde
AMBISJONSNIVÅ / MÅLSETTING:
”Sterke sentre og godt utviklet lokalservice skaper trivsel, tilhørighet og gir livskvalitet.” 3
Det er en målsetting at planen skal styrke tettstedet Randaberg som kommunesenter.
Sentrumsområdet BS skal ikke konkurrere med eksisterende handelssentrum, men tjene som
supplement med plass for service, tjenesteyting og kontorvirksomhet. Arealkrevende virksomheter
skal ikke etableres her. Det skal tilstrebes et kompakt sentrum, både av hensyn til tilgjengelighet og
arealeffektivitet. Ny sentrumsutbygging skal ha et urbant preg, men tilpasset skalaen i Randaberg.
Det bør skapes et variert uttrykk med ulike gesimshøyder og variasjon i fasader. Bebyggelsen bør ikke
ha sammenhengende, monotone bygningskropper, bygningsmassen bør brytes opp av sprang i
fasaden. Det bør skapes åpninger for utsyn mellom byggene fra bakenforliggende bebyggelse.
For å få bevegelse i gatene må ikke bare første etasjene i byggene, men også gateplanet fylles med
interessante mål. Det å gå langs kontorfasader gir ingen eller liten følelse av tilhørighet. Små kafeer
og gallerier osv. kan være med på å skape en ny levende sentrumsbydel. Dette er spesielt viktig i
bestemmelsesområde for etablering av gågate og siktakse.
Siktaksen skal sikre kirkens sentrale stilling som kulturminne i landsbyen, og det er viktig å skape en
trivelig forbindelse mellom det eksisterende sentrum via kirken og ut mot turveier og grønndragene.
Dette kan gjøres på forskjellige måter. En mulighet er å skape en gjennomgående gågate gjennom
hele området i siktaksen mellom kirken og Tarzanløypa i øst. Det skal da skapes flere offentlige rom
3
Regionalplan for Nord-Jæren
8
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.
av forskjellig størrelse og funksjon langs veien. Hjørnet sentrumsområde - turvei – Tarzanløypa har
stort potensiale til å være endepunkt i aksen. Den tilbyr ikke bare forbindelsen videre, men også
utsikt over landskapet utenfor sentrum. I tillegg er det mulighet for å integrere vann som element i
plassen, siden overvannsledningen kommer opp i dagen her.
En annen mulighet er å skape en større intern plass i området som endepunkt i siktaksen, mens veien
videre ut til landskap og grønne områder finner en annen forbindelse. I denne tilfelle er det viktig at
plassen får funksjon og uttrykk som er tilpasset en slik prominent plassering.
RETNINGSLINJER:
•
•
•
•
•
•
Bebyggelsen skal ha urbant preg, for eksempel med kvartalsstruktur.
Sentrumsområdet bygges ut med gode, visuelle ledelinjer.
Området skal få et urbant preg. For å holde aktivitet innenfor området også på kveldstid kan det
etableres treningssenter, café/bar, restaurant eller lignende, for eksempel i tilknytting til hotell.
Det skal skapes god kontakt mot grønndraget i sør- og nordøst.
Parkering skal legges under bakken, og området skal være mest mulig bilfritt på bakkeplan. Noe
nyttetransport og HC-parkering kan tillates.
Siktlinje fra kirken skal ivareta visuell kontakt mellom sentrumsområdet og kirken. Det skapes en
god gangforbindelse videre mot ‘det grønne’ i øst.
9
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.
2.4.
Arkitektur og estetikk / skole og barnehage
AMBISJONSNIVÅ / MÅLSETTING:
Generelt er det et mål for skole- og barnehagebygg å skape bygninger som ikke bare har god
arkitektonisk kvalitet, men er også fleksible i bruk. De skal kunne takle kommende behov og
utfordringer. Skolebygget til Harestad skole skal også romme kulturscene. Dette må tas i
betraktning blant annet når det gjelder adkomst og trafikksituasjon.
Område for skole
Det er utarbeidet skisseprosjekt for nye Harestad skole, og det forutsettes at arkitektoniske føringer
fra skisseprosjektet følges opp videre i prosessen. Oppdeling i flere volumer, og differensiering i
høyden vil bidra til å bryte ned skolens skala, slik at skolebygget kan kommunisere både mot
småhusbebyggelsen i sør og Randaberg Arenas massive form i nord.
Alle skolebyggene skal ha god terrengtilpasning og god forbindelse mot tilliggende grøntstruktur.
Skolens plassering nord for boligbebyggelsen sikrer at den ikke skygger for dem. Det må også sikres
gode solforhold for barnehagen (o_BBH_2) når bygg på o_BU_2 planlegges.
Byggehøydene skal differensieres i forhold til terrenget. I tillegg bør de høyeste volumene plasseres
med kortsiden mot boligene, slik at de blokkerer minst mulig for utsikten.
Figur 6 Illustrasjon fra skisseprosjektet for Nye Harestad skole (Alliance arkitekter)
Område for barnehage
For barnehagene i området er målsettingen å skape gode barnehager med varierte og tjenlige
uteområder. Arealkrav inne og ute skal minimum følge statlige retningslinjer. Barnehagene skal
sikres trafikksikker tilkomst til tilliggende grøntområder og lekeplasser, slik at disse områdene kan
brukes som supplement til eget uteareal.
RETNINGSLINJER:
•
•
Veileder for off. bygg skal følges.
Nasjonale og regionale retningslinjer og veiledere for barnehage og skole skal følges.
10
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.
2.5.
Arkitektur og estetikk / idrettsanlegg
AMBISJONSNIVÅ / MÅLSETTING:
Det er et mål å opprettholde sentralidrettsanlegget sør for Torvmyrveien som et helhetlig anlegg for
ulike aktiviteter, med god kontakt mot tilliggende grøntstruktur. Anlegget nord for Torvmyrveien
planlegges med trialanlegg og nytt RIL-stadion ved siden av Randaberg Arena. Det skal også
tilrettelegges for sandvolleyballanlegg (utendørs og innendørs).
Framtidig utbygging, som omfatter både bygg og utendørs anlegg skal ivareta god byggeskikk med
nyskapende arkitektur av høy kvalitet. Eksisterende bygg i området er av ulik alder og av varierende
kvalitet med hensyn på arkitektur. Det nyeste bygget i området er Randaberg Arena, som med sin
moderne arkitektur, er et signalbygg som setter standard for videre bygg og anlegg i området.
Veilederen «Idrettsanlegg og estetikk» (Kulturdepartementet 2001) gir gode føringer når det gjelder
estetikk ved bygging av nye idrettsanlegg. Idrettsanlegg er ofte store og dominerende, og
utformingen har mye å si for hvordan bygninger og uteanlegg oppfattes. Det må gis tilstrekkelig rom
og luft mellom de ulike bygg, og sikres god tilgjengelighet for gående og syklende. Beliggenheten nær
grøntstruktur og tilhørende naturpark betinger at bygg og anlegg må tilpasses til natur og landskap.
RETNINGSLINJER:
•
•
Idrettsanleggene skal ta hensyn til grønndragene de ligger ved, og det må ved utforming av
terreng og beplantning sikres gode overganger. Sprenging av fjell skal begrenses til et
minimum.
Områder som er regulert til turdrag skal utvikles som turveier med randsoner og vegetasjon
mot tilgrensende areal.
11
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.
3 TEMA: BOMILJØ OG UTEAREALER
3.1
Bomiljø og utearealer / overordnede føringer
Tema bomiljø og utearealer gjelder livet mellom husene, og påvirkes både av boligstruktur,
grøntstruktur, og trafikkmiljø.
I tråd med Rikspolitiske retningslinjer for barn og
unge er det i planen gitt pålegg om å erstatte
eksisterende lekearealer med nye, der disse berøres av
utbygging. Dette gjelder for eksempel ball-løkker,
etablerte lekearealer og akebakker.
Kommunedelplan for sentrum
har også fokus på bomiljø og utearealer, og gir føringer
om vannveier, grøntarealer og friområder.
Regionplan for Nord-Jæren
gir retningslinjer for godt leve- og oppvekstmiljø og
grøntstruktur i kommunen. Planen krever at
parkeringsareal legges under bakken i tettbebygde
områder, for å frigjøre areal på bakkeplan til opphold.
Den oppfordrer kommunene til å sette normer for
uteoppholdsareal som sikrer utforming, lokalisering og
solforhold. Universell utforming skal være premiss for
planleggingen.
FRA KOMMUNEPLANEN:
ALLE BARN OG UNGE SKAL
OPPLEVE TRIVSEL, MESTRING OG
TILHØRIGHET.
Slik gjør vi det: Vi skal skape gode
og varierte møteplasser.
Noe vi oppnår ved:
• å ha møteplasser på tvers av
generasjoner
• å legge til rette for myldreplasser
• å integrere ulike kulturer
• å ta vare på naturkvaliteter i
nærmiljø som kan stimulere barn
og unge til fysisk aktivitet
Planbestemmelser
Det er nedfelt i planbestemmelsene (§2-5) at ny bebyggelse og uterom skal gis en utforming av høy
arkitektonisk og materialmessig kvalitet. Rekkefølgebestemmelsene i planen (del 2:§8-3) setter krav
om at lekeplasser og grønnstruktur skal være etablert og ferdigstilt før tilhørende nye bygninger tas i
bruk.
3.2 Bomiljø og utearealer / generelle retningslinjer
Blågrønn faktor
Uteområder spiller også en viktig rolle i overvannshåndtering. For å oppnå mest mulig reduksjon av
overvann lokalt, og sikre systemenes funksjon også i tider med store nedbørsmengder, er det viktig å
bruke permeable overflater i uteområdene. Det skal derfor i alle tilfeller velges den mest «åpne»
løsningen som formålet tillater.
Oppsamlet overvann fra bygninger og forseglede flåter kan med fordel brukes som element i design
av åpne plasser, langs gang- og turveier osv. Også når overflatevannet brukes som et element, skal
det legges vekt på at samlet avrenning minskes, og store deler av vannet kan fordunste eller infiltrere
12
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.
lokalt. Veileder til lokal overvannshåndtering «På lag med regnet» fra Rogaland Fylkeskommune bør
brukes i alle faser av planleggingen.
Universell utforming av (opparbeidete) uteområder
Universell utforming av offentlige og halvprivate («felles») uteområder er et viktig virkemiddel for å
oppnå et inkluderende og levende samfunn. Likevel må det også tas andre hensyn, som vern av
kulturminner og naturområder, og ikke minst funksjon av anlegget. Utforming av utearealer skal
derfor følge Norsk Standart «Universell utforming av opparbeidete uteområder». Anbefalingene gir
godt grunnlag for en balansert vurdering av tiltakene for de forskjellige arealene og formålene i
planen.
Hovedveier og plasser i sentrumsområde behandles i denne sammenheng som «gågate» eller «åpne
plasser». Areal for grønnstruktur (o_G1-3) regnes som «naturområder», naturparken (o_GP1) som
«park beregnet for kortere opphold», da dette tilsvarer funksjonene disse områdene er tiltenkt.
Andre områder følger den mest åpenbare inndeling (f. eks turdragene er «turdrag» osv.) eller en
egen vurdering av funksjonen området skal inneha.
RETNINGSLINJER:
•
•
•
•
•
•
•
•
I forbindelse med nye byggeprosjekt bør det utarbeides et miljøprogram med klare mål, også
for utearealer.
Uteområder skal opparbeides med permeable overflater, så langt det la seg gjøre. Hvor
forsegling av større områder er nødvendig, sikres fordrøyning via egnede systemer.
Ved utbyggingsprosjekter skal det utarbeides plan for grøntstrukturen i området, som også
innebærer nyplanting av trær i grøntarealer, bolig- og sentrumsarealer, etablering av
regnbed og fordrøyningsanlegg.
Ved planlegging av offentlige oppholdsarealer skal det legges vekt på medvirkning fra
allmennheten, ikke bare direkte berørte naboer.
Ved plassering av utearealer, lekeplasser og idrettsanlegg skal det tas spesiell hensyn til
lokalklima, vind- og støyforhold.
Det skapes gode oppholdsarealer og møteplasser i tilknytning til adkomstsoner.
Ved opparbeidelse av utearealer og fasader skal varige og miljøvennlige materialer benyttes.
Ved valg av fasadematerial må virkninger på tilgrensende utearealer tas med i betraktning.
Universell utforming av uteområder og anlegg skal følge Norsk Standard NS 11005
«Universell utforming av opparbeidete uteområder».
Hovedveier og plasser i sentrumsområdet skal følge standard for «gågate» og «åpne
plasser».
Areal for grønnstruktur (o_G1-3) regnes som «naturområder», naturparken (o_GP1) som
«park beregnet for kortere opphold».
Deltasenteret har verktøy og veiledere for universell utforming av bygg og uteområder:
http://www.bufetat.no/bufdir/deltasenteret/bygninger-og-uteomrader/verktoy-og-veiledere/
13
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.
3.3
Bomiljø og utearealer / sentrumsområde
AMBISJONSNIVÅ / MÅLSETTING:
I sentrumsområde BS er det tillatt med inntil 40 % boligformål. Området skal bebygges tett, og en slik
konsentrasjon av bebyggelse forutsetter gode offentlige og felles uteoppholdsarealer for å ivareta et
godt bomiljø. Boliger i sentrumsområder blir tradisjonelt foretrukket av yngre personer uten barn,
men kan også være interessant for eldre eller familier. Alle uteområder; private, halvprivate og
offentlige, i området skal derfor utformes på en måte at de kan brukes av flest mulig forskjellige
målgrupper.
Fellesarealene skal i tillegg til lekeplasser også inneholde plass for andre aktiviteter. Uterommet skal
kunne brukes fleksibel, og aktiviteter bør blandes slik at personer i ulike aldre/miljø møtes og
stimuleres/utveksler inntrykk. Minste felles uteoppholdsareal (MUA) er fastsatt i
planbestemmelsene.
Offentlige uteområder bør aktiviseres med ulike formål, fra arealer som er egnet for lek/fysisk
aktivitet til utstillingsareal og sitteplasser. Det tillates uteservering i forbindelse med cafe/restaurant.
Det er også et uttrykt mål at hverdagsaktiviteten bør økes blant befolkningen, av hensyn til
folkehelse. Gode gang- og sykkel-veiforbindelser og snarveier mellom ulike områder kan bidra til
dette.
Hensyn til universell utforming må vurderes tidlig i planprosessen. Material- og fargebruk kan,
sammen med andre elementer som porter, gatemøbler osv. hjelpe med orientering i området.
Lydskulpturer el.l. kan gi god orientering for blinde og svaksynte, samtidig som de ikke skal belaste
støyømfintlige områder. På åpne plasser legges det vekt på egnede, og helst naturlige, ledelinjer.
Ved planlegging av beplantning må det tas hensyn til allergikere. Stigningskrav for veier og ramper
skal følge gjeldende teknisk forskrift.
RETNINGSLINJER:
•
•
•
•
•
•
Det skapes tilfredsstillende og lett tilgjengelige arealer for felles uteopphold / lek.
Det skal legges vekt på god skjerming mot støy og annen forurensing.
Det skal skapes korte veier mellom viktige funksjoner innenfor og utenfor området.
Større uterom skal deles opp i forskjellige soner, som legger til rette for opphold og variert
aktivitet. Mulighet for fleksibel bruk av områdene er en fordel.
Det er ønskelig med en viss grad av næringsvirksomhet på offentlige og felles uteområder
(utstilling, uteservering, og lignende).
Overvann kan og bør brukes som element i uteområdene. Det legges også vekt på beplantning,
for å unngå at området fremstår grå og kjedelig.
14
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.
3.4 Bomiljø og utearealer / skoler og barnehager
AMBISJONSNIVÅ / MÅLSETTING:
Skolens og barnehagens utearealer er viktige arenaer for lek og opphold både i og utenom skoletid.
Nærhet mellom skole og boligområder gir muligheter for å bruke skolegården også på fritiden. Det
er ønskelig at skolens utearealer kan fungere som supplement til leke- og oppholdsarealer, og
dermed bidra til et godt bomiljø og økt fysisk aktivitet for barn og unge. Arealet bør tilrettelegges for
variert aktivitet, slik at også voksne og eldre, og folk med ulik funksjonshemming kan delta.
Uterom for felles bruk skal utformes etter prinsipp om universell utforming (UU). Hovedløsningen
som planlegges, skal kunne brukes av alle. UU er spesielt viktig for atkomstforhold, det sentrale
uteoppholdsarealet og arealer for utendørs undervisning. Utearealene må likevel planlegges slik at
det skapes mulighet for fysisk utfordrende aktiviteter. Både funksjonshemmede og -friske har behov
for spennende og krevende uteareal der grenser kan utprøves og som kan gi følelse av mestring. Der
naturlig terreng kan gi utfordringer for funksjonsfriske, må det gjerne skapes muligheter for lek for
barn med ulike funksjonsnedsettelser.
Bevisst og konsekvent bruk av ulike materialer, farger, belysning og skilt hjelper med å skape
omgivelser som tar hensyn til universell utforming.
RETNINGSLINJER:
•
•
•
•
•
•
4
Utearealene skal romme plass for lek og fysisk utfoldelse, undervisning, samvær,
nærmiljøkontakt og rekreasjon. De skal være steder hvor barn kan oppleve spenning,
utfordring og mestringsfølelse, men også rolig sosial samvær og opphold i små grupper.
Følgende moment 4 bør legges til grunn for planlegging av uteområder på skoler og
barnehager:
 Løsninger tilpasset alle funksjonsnivå, helst uten spesialløsninger
 Ha pedagogisk stimulerende uteareal i tråd med læreplanen
 Legge til rette for lek på alle alderstrinn
 Stimulere menneskenes grunnleggende bevegelser
 Skape trygghet, sikkerhet og tilhørighet
 Gi rom for sosialisering, både interaksjonssteder og retrettsteder
 Være et attraktivt møtested i nærmiljøet
Uterom skal være mest mulig sammenhengende, ha gode solforhold, tilfredsstillende
støynivå og være skjermet mot motorisert trafikk og forurensing.
Hvor funksjonen er egnet til det, skal det benyttes gummibelegg som fallunderlag (egnet
for rullestol og synshemmede).
Som dekke skal det velges materialer som gir kontrast og god orientering. Elementer
med lyd (evt. lydskulpturer) kan bidra til dette.
Hver lekeplass skal ha 1-2 apparater som kan brukes av bevegelseshemmede, og
bord/benk som kan nåes med rullestol.
Hentet fra Barnehage og skoleanlegg: http://skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/id/2363.0
15
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.
•
•
•
3.5.
Lekeplassene skal få et naturlig preg. Det skal brukes mest mulig naturlige og
miljøvennlige materialer ved opparbeidelse. Det er ønskelig at terrenget skaper
utfordringer for funksjonsfriske, men det må også skapes nye utfordringer for
funksjonshemmede.
Arealkrav barnehager
Veiledende norm for barns lekeareal i barnehage må følges.
Arealkrav skoler
Det bør planlegges med minimum 50 kvadratmeter uteareal pr elev i skolens uteområde.
Bomiljø og utearealer /idrettsanlegg, parker og grøntanlegg
AMBISJONSNIVÅ / MÅLSETTING:
Det er et mål at nåværende idrettspark skal utvikles videre som et tjenlig anlegg for
idrettsinteressene. Samtidig må den være god tilgengelige for allmenheten, og oppfordre til ferdsel
gjennom området. Begrensede arealer setter ekstra krav til samordning, og til planlegging av rommet
mellom husene.
RETNINGSLINJER:
•
•
•
•
•
•
Hensyn til universell utforming må ivaretas for alle idrettsanlegg, så langt som de er forenelig
med anleggets formål. Det vil være spesielt viktig å sikre god orientering, ved hjelp av belysning
og ledelinjer som viser vei til innganger, busstopp, gang- og sykkelveier. Det bør fortrinnsvis
brukes naturlige ledelinjer.
Det skal skapes tilstrekkelige og egnede vrimlearealer utenfor bygningene, slik at utearealene
kan tjene som uformelle møteplasser.
Det må sikres at offentlige gangveger og turveier langs stadionanlegget får et tiltalende uttrykk
som gjør det trygt og hyggelig å ferdes der. Bygningene må ha tilstrekkelig avstand til gang- og
turveier i forhold til bygningens høyde og fasadeuttrykk.
Turveiene utformes iht. reguleringsbestemmelsene og i tråd med Norsk Standart for turdrag.
Tekniske planer for opparbeidelse av områder som ikke har krav om detaljregulering, skal
omfatte hele området samlet, og vise tilkomst og gangveier, samt beplantning.
Støyende aktiviteter på idrettsanlegg skal skjermes mot friområdene, og mot tilgrensende
områder som er mere støyømfintlige.
16
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.
4 TEMA 3: ENERGI OG MILJØ
FRA KOMMUNEPLANEN:
4.1 Energi og miljø / overordnede føringer
Det foreligger statlig plantretningslinje for klima- og
energiplanlegging i kommunene (2009) 5, som skal sikre
at kommunene går foran i arbeidet med å redusere
klimagassutslipp. Målet er et mere effektivt energibruk,
og miljøvennlig energiomlegging. Kommunene
oppfordres til å bruke et bredt spekter av sine roller og
virkemidler i dette arbeidet.
Regionalplan for Jæren gir føringer for
•
•
•
•
Kommunedelplan for sentrum
KDP setter som mål at utviklingen av sentrum skal skje
med utgangspunkt i klimavennlige og energiøkonomiske
løsninger. Dette er videreført i Randaberg kommunes
klima- og energiplan.
Klima- og energiplanen
Randaberg skal utvikles til en helhetlig, energi- og
klimaeffektiv kommune. Planen presenterer følgende
tiltak:
•
•
•
•
Når vi legger planer for fremtidens
Randaberg, er det helt avgjørende
at vi tenker for den fremtidige
energiforsyningen. Vi vet at
behovet for energi bare kommer til
å vokse. Vi vet også at energi bare
kommer til å bli dyrere og
vanskeligere tilgjengelig. Et umulig
regnestykke så fremt man ikke
våger å tenke utradisjonelt.
Tiden er inne for å skape en
”energivisjon” for Randaberg
Kollektivtransport
Tilrettelegging for sykkel (sykkelvegnett)
Parkering (redusert parkering i sentrum)
Rekkefølge i utbygging av boligområder
Det er i regionalplanen gitt som faglig anbefaling at det
skal planlegges for lavenergibygg og/eller bruk av
lavverdig energi.
•
’Det energigrønne Randaberg’
I den vil det være naturlig å vurdere
om og eventuelt hvordan vi kan ta i
bruk mer miljøvennlige energikilder:
• Vi vil arbeide for å bli mer
uavhengige av de tradisjonelle
energikildene?
• Arbeide aktivt for mer fornybare
alternativer som for eksempel
vindmøller, solenergi eller bølgekraft?
Vi har ikke svarene ennå, men vi vil
måtte finne dem – trolig før år
2020.
For nye større utbyggingsområder skal det vurderes tilknytningsplikt til aktuelle
fjernvarmeanlegg.
For fremtidige utbyggingsområder mellom Torvmyrvegen /Harestadvegen og øst for E39, skal det
vurderes etablert fjernvarmeanlegg. En slik vurdering skal foreligge innen 2014.
Nye kommunale bygg skal dekke eget energibehov gjennom fornybar energi og bygges som
lavenergibygg eller passivbygg.
Gi utbyggingsarealene høy utnyttelse.
Planen har også konkrete mål og tiltak for blant annet klimagassutslipp, areal og transport og
klimatilpasning
5
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene fastsatt ved Kronprinsregentens
resolusjon av 4.september 2009 i medhold av plan- og bygningsloven § 6-2 første ledd.
17
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.
Planbestemmelser
Det er nedfelt i planbestemmelsene (§2-5) at energiløsningene skal være enkle, robuste og
levedyktige, med vekt på passive løsninger knyttet til utforming og detaljering av bygningskroppen.
Energiutredning for hele området, som utarbeides av Randaberg kommune, og gjeldende TEK legges
til grunn.
Rekkefølgebestemmelsene i planen (del 2: §8-1) setter bl.a. krav om at det må foreligge en
energiutredning for hele planområdet ved oppstart av første private detaljregulering. Utredningen
skal omfatte vurdering av elforsyningsbehovet og ev. fjern- eller nærvarmeforsyning (jf. Randaberg
kommunes klima- og energiplan).
Bestemmelsene setter også krav om nødvendig støyskjerming, krav til infrastruktur og grønnstruktur.
Det er i planbestemmelsene også satt krav om sykkelparkering (for skole/ barnehage/idrett: nær
inngangspartiene).
4.2.
Energi og miljø / generelle retningslinjer
AMBISJONSNIVÅ / MÅLSETTING:
Planen legger til rette for at sykkelveiene skal være attraktive og bli benyttet framfor bil på kortere
strekninger. Randaberg kommune arbeider også for å få i stand gode bussforbindelser internt i
kommunen, mot nabokommunene og andre reisemål, slik at buss kan bli et godt alternativ på lengre
avstander.
For hvert enkelt byggeprosjekt bør det utarbeides kvalitetsprogram med uttrykte klima- og
energimål, og vises til konkrete energieffektive tiltak. Mål om passivhus/plusshus kan inngå i disse.
Miljøklassifiseringssystemene BREEAM-NOR (basert på det engelske BREEAM), LEED (amerikansk), og
det norske web-baserte verktøyet Miljøprogrammering (utviklet av Statsbygg og Oslo kommune), har
systemer for å kartlegge og styre det enkelte byggeprosjekt med hensikt til miljø og bærekraft.
Klassifiseringssystemene bør implementeres så tidlig som mulig i planleggingsfasen, for å kunne
oppnå størst effekt. Når det gjelder beregningsverktøy henvises det til BREEM-NOR sin mal for
klimagassnotat, og til klimagassregnskap.no utarbeidet av Statsbygg og Civitas.
‘Future built’ / Framtidens bygg er et program i partnerskap mellom enkelte kommuner og ulike
statlige institusjoner. Programmet gir veiledning om god klimatilpasning og energieffektiv bygging.
Future built’s kvalitetskriterier er:
•
•
•
God lokalisering ved høyfrekvent kollektivknutepunkt, samt tiltak for vesentlig redusert bilbruk
Passivhusstandard etter NS3700
Bruk av klimavennlige byggematerialer
Nettsiden http://www.futurebuilt.no/?nid=206230&lcid=1044 gir veiledning om hvordan dette kan
implementeres i byggeprosjekter.
18
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.
RETNINGSLINJER:
•
•
•
•
•
4.3.
I forbindelse med nye byggeprosjekt bør det utarbeides et miljøprogram med klare mål.
Det skal tas hensyn til tilstrekkelig areal for overvann. Utnyttelse av mulighet for infiltrasjon,
fordrøyning, rensing og bruk av vann som et estetisk element skal vurderes.
Overvannshåndtering skal i prinsippet løses på eget område.
Det tilstrebes minimal transport av masser og materiale.
Arealeffektivitet skal tilstrebes for det enkelte bygg.
Det skal benyttes varige og miljøvennlige materialer.
Energi og miljø / sentrumsområde
AMBISJONSNIVÅ / MÅLSETTING:
Det er et mål og krav i planen å konsentrere bilparkering under bakken, og dermed frigjøre arealer på
bakkeplan for uteopphold og beplantning.
Området har gode solforhold, og dette gir mulighet for utnytting av solenergi i bygninger (både
passiv solvarme og solfangere). Det bør vurderes felles varmeanlegg og nærvarme for området.
Området er godt egnet til etablering av et «forbildeprosjekt», der det settes høyere mål for klima og
energi enn for bebyggelsen generelt. Forbildeprosjektene skal ha minimum 50 % redusert
klimagassutslipp totalt, fra transport, energi- og materialbruk. 6 For hvert enkelt byggeprosjekt bør
det utarbeides kvalitetsprogram som viser til konkrete energieffektive tiltak.
RETNINGSLINJER:
•
•
•
•
•
•
•
6
Det skal tilstrebes energibesparende og fleksible, fortrinnsvis kollektive energiløsninger.
Løsninger som minsker utslipp til luft og vann vektlegges.
Passivhus / plusshus: det bør etterstrebes byggteknikk som tilfører energi til nybygg, og som
reduserer behov for tilført energi.
For sørvendte områder skal det vurderes bruk av passiv og aktiv solenergi (solfangere/
solcellepanel).
Det skapes tilstrekkelig tilgang til sykkelparkering, både overbygd og besøksparkering på gateplan
i nærheten av inngangsparti. Sykkelparkeringen bør være tyverisikker og beskyttet fra vær.
Det etableres et tilstrekkelig antall lademuligheter for el-biler og el-sykler.
Støykrav skal være iht. MDs retningslinjer.
Alle bygg skal ha varmegjenvinning.
Future built -kriterium
19
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.
4.4.
Energi og miljø / Skoler, barnehager og idrettsanlegg
AMBISJONSNIVÅ / MÅLSETTING:
Miljøriktige energiløsninger i kommunale bygg er et delmål i kommunens energiplan.
Det er et uttrykt mål å øke bruk av alternative energikilder i kommunale bygg. Naturlig belysning skal
prioriteres ved prosjektering. Brukerne skal ha mulighet til å styre lysnivå og termisk klima. Det
legges også vekt på miljøvennlige avfallssystemer. Energieffektivitet, valg av miljøvennlige og varige
materialer, samt bruk av fornybare energikilder er andre viktige elementer ved planlegging av skole
og barnehagebygg.
Økobygg-programmet – byggebransjens miljøprogram (avsluttet 2003) – har hatt miljøvennlige
skoleanlegg som ett av satsingsområdene. Erfaringer fra prosjektet kan benyttes i nye anlegg. 7
RETNINGSLINJER:
•
•
Ved plassering av bygg må det tas hensyn til lokalklimatiske forhold.
Strategier for å oppnå energisparing og utnyttelse av nye fornybare energikilder er:
 Bruk av dagslys / dagslyssensorer.
 Bruk av solenergi eller jordvarme til romoppvarming med mer.
 Ventilasjon ved hjelp av naturlige drivkrefter, kombinert med varmegjenvinning
(mekanisk balansert ventilasjonsanlegg / hybrid ventilasjon).
 Energieffektiv lokalisering av funksjoner.
 Lokal rensing av vann.
 Bruk av lokale materialer (trevirke / stein).
 ‘Grønne tak’ bør vurderes.
4.5.
Energi og miljø / Grøntarealer
AMBISJONSNIVÅ / MÅLSETTING:
Grøntarealene er en viktig del av det energigrønne Randaberg. Grøntområdene har visuell verdi,
rekreativ verdi og økologisk verdi. Ved å ta vare på eksisterende naturområde (naturparken) og det
regionale grønndraget mot Tungenes, gir dette mulighet for bynære naturopplevelser i et framtidig
(mer urbant) Randaberg. Innslag av trær og beplantning innenfor de bebygde arealer vil øke
kvaliteten i bolig- og sentrumsarealene, og også bidra til opplevd støydemping, bedre luft og
lokalklima.
RETNINGSLINJER:
•
•
7
Naturlig vegetasjon (trær og markdekke), bekkeløp og vannspeil skal tas vare på.
Bekkeløpet i søndre del av planområdet og videre gjennom naturparken skal holdes åpent og
inngå i det grønne parkdraget.
Buvik, Karin /Sintef: Miljøvennlige skoleanlegg (2003)
20
Områderegulering for Randaberg sentrum øst - KVALITETSPROGRAM – JULI 2015.