1. No category

Møteinnkalling
Kommunestyret
20.01.2015
Kommunestyresalen, Melhus rådhus
16.00
Forfall meldes til telefon 72 85 80 00 eller [email protected]
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
Saksliste
1/15
Åpent
15/147
Delegerte saker tom 13.1.2015
2/15
Åpent
13/8779
Reguleringsplan for E6 Røskaft -Skjerdingstad - fastsetting av planprogram
3/15
Åpent
13/2789
208/16 og 208/214 og 208/217 Detaljplan Mosløkkja, Lundamo - 2.gangs
behandling
Melhus kommune, 13.01.2015
Jorid O. Jagtøyen
møteleder
Mari Grongstad
møtesekretær
Sak 1/15
Delegerte saker tom 13.1.2015
Arkivsaksnummer 15/147
Saksansvarlig: Mari Grongstad
Kommunestyret
20.01.2015
PS 1/15
Rådmannens forslag til vedtak
Referert i nødvendig utstrekning.
Saksutredning:
DS 128/14 14/6201
IKT/IKT/MAVI 10.12.2014
MAX BINGO AS
Delegert vedtak - Skjenkebevilling Max Bingo 18.12.2014
Søknad innvilget
DS 129/14 14/6094
IKT/IKT/MAVI 12.12.2014
Hollum Grendahus
Delegert vedtak - Skjenkebevilling Hollum Grendahus 23.12.2014
Søknad innvilget
DS 130/14 14/6491
IKT/IKT/MAVI 15.12.2014
Folkets hus Kvål
Delegert vedtak - Skjenkebevilling Folkets hus, Kvål 27.12.2014
Søknad innvilget
DS 1/15 14/6723
IKT/IKT/MAVI 05.01.2015
MELHUS KOMMUNE
Delegert vedtak - Skjenkebevilling Melhushallen 30.1.2015
Søknad innvilget
DS 2/15 15/2
IKT/IKT/MAVI 05.01.2015
HÅGEN FREMO
Delegert vedtak - Skjenkebevilling Fremo gård 10.1.2015
Søknad innvilget
Sak 2/15
Reguleringsplan for E6 Røskaft -Skjerdingstad - fastsetting av planprogram
Arkivsaksnummer 13/8779
Formannskapet
Formannskapet
Kommunestyret
Saksansvarlig: Øyvind Aundal
13.05.2014
13.01.2015
20.01.2015
PS 38/14
PS 6/15
PS 2/15
Rådmannens forslag til vedtak
Melhus kommune fastsetter med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-9 planprogram for
reguleringsplan for E6 Røskaft-Skjerdingstad, slik det fremkommer i siste utgave datert oktober 2014 fra
Statens vegvesen (vedlegg 1).
Vedlegg:
1. Planprogram for reguleringsplan for E6 Røskaft-Skjerdingstad
2. Statens vegvesens vurdering av merknader til planprogram/oppstartsvarsel
3. Skriftlige innspill til planarbeidet i forbindelse med varsel av planoppstart - oppsummering
Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:
 Kommunedelplan for E6 Håggåtunnelen-Skjerdingstad Alternativ 2A vedtatt i kommunestyret
11.09.12 i sak 71/12
Saksutredning:
Kommunedelplan for E6 Håggåtunnelen-Røskaft ble vedtatt av kommunestyret 11.09.12 i sak 71/12
etter en omfattende planprosess. I denne kommunedelplanen ble det vedtatt veglinje til firefelts
motorveg, hovedsakelig på vestsiden av Gaula med elvekrysninger ved Røskaft og Kvål med avkjøring til
Ler.
Ifølge plan- og bygningslovens § 12-8 skal berørte offentlige organer, naboer og andre interesserte
varsles ved oppstart av planarbeid, og planoppstart skal kunngjøres i én avis og gjennom elektroniske
medier.
Ifølge plan- og bygningslovens § 12-9 skal det utarbeides planprogram for planer som kan få vesentlige
virkninger for miljø og samfunn. Forslag til planprogram skal sendes på høring og offentlig ettersyn
samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet, med uttalelsesfrist på minst 6 uker.
Statens vegvesen varslet 31.03.14 oppstart av reguleringsplanarbeidet for den nordligste strekningen av
vegen, fra Røskaft til Skjerdingstad. Samtidig ble planprogrammet lagt ut til offentlig ettersyn og høring.
Høringsfristen for uttalelse til planprogrammet til planprogrammet gikk ut 15.05.14.
Formannskapet uttalte seg til forslag til planprogram i møte 13.05.14 i sak 38/14:
«Melhus kommune er fornøyd med forslaget til planprogram for reguleringsplan for E6 RøskaftSkjerdingstad som er ute til høring og offentlig ettersyn.
Melhus kommune har følgende merknader til forslag til planprogram for reguleringsplan for E6
Røskaft-Skjerdingstad:
 Til pkt. 5. Planområde: Vegkryssrampen til Hofstad er det levert inn egen reguleringsplan
for. Melhus kommune krever at den behandles særskilt, og ikke i planprogrammet.
 Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Jernbaneverket har et arbeid på gang med
krysningsspor på Ler og Melhus kommune skal utarbeide områdeplan for Ler i 2015.
Planarbeidet for kryss med forbindelse til Ler må samordnes med kommunens og
Jernbaneverkets planer og det forventes at det settes av både personalmessige og
økonomiske ressurser for å få til dette gjennom en felles områdeplan. Det blir utarbeidet
eget planprogram for områdeplan Ler, men dette bør også nevnes i planprogram for E6.
 Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Innsigelsen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til
kryssløsning til Lundamo er nå avgjort, og innsigelsen har ført frem slik at det ikke blir kryss
der. Avsnittet bør derfor tas bort.
 Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Kommunen er forpliktet til å ha bobiltømmeplasser
innenfor sitt område. Krysset på Losen vil bli et naturlig knutepunkt, og vi ønsker at det
plasseres en slik tømmeplass her.
 Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Vi ønsker at det reguleres for traséer for skjult
infrastruktur (bredbånd o.l.) langs ny E6trasé. Utredning av dette ønskes tatt med i
planprogrammet.
 Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Det må ses spesielt nøye på hvordan man skal løse
problematikken rundt vegtilkobling og vegklassifisering på Røskaft.
 Til pkt. 7. Tema for utredninger: Vi ønsker at vannledning langs traséen og tverrforbindelse fra
Benna blir et tema for utredning.
 Til pkt. 7. Tema for utredninger: Avløp må også være et tema for utredning.
 Til pkt. 7. Tema for utredninger: Vi ønsker at håndtering av tunnelvann blir et tema for
utredning.
 Til pkt. 7. Tema for utredninger: Delprosjekt som går ut på å finne og avklare områder som
egner seg for deponier bør også komme frem i planprogrammet.
 Til pkt. 8. Organisering og planprosess: Kunngjøring skjer i Trønderbladet.
 Pkt 9. Vegvalget i «Losengrenda» anbefales å legges nærmere Gaula for å passere
«Klevahammeren». Dette for å unngå berøring av boliger og gårdsbruk.
 Pkt 10. Formannskapet ber om at problematikken rundt omkjøringsmuligheter for å unngå
bompunktene blir vurdert i forbindelse med planprosessen.»
Statens vegvesen har etter dette jobbet med å samle og koordinere merknader som har kommet inn i
høring og ettersyn. De har revidert planprogrammet, og legger det nå frem for Melhus kommune for
fastsetting. Planprogrammet skal fastsettes av kommunestyret.
Gangen i en reguleringsprosess kan illustreres slik:
Vurdering:
Tidligere behandlinger og vedtak
Behandling i Formannskapet
13.05.2014
PS 38/14
Sigmund Gråbak erklæres inhabil i saken, og fratrer møtet. Ingen vara.
Rådmannen endrer første pkt i innstillingen;
Til pkt. 5. Planområde: Vegkryssrampen til Hofstad er det levert inn egen reguleringsplan for. Melhus
kommune krever at den behandles særskilt, og ikke i planprogrammet.
Tilleggsforslag fra Sp, H og FrP v/ forslagsstiller Lars Borten
Nytt pkt 9: Vegvalget i «Losengrenda» anbefales å legges nærmere Gaula for å passere
«Klevahammeren». Dette for å unngå berøring av boliger og gårdsbruk.
Tillegg til pkt 7: Avløp må også være et tema.
Tilleggsforslag fra Ap v/ forslagsstiller Gunnar Krogstad
Nytt pkt 10: Formannskapet ber om at problematikken rundt omkjøringsmuligheter for å unngå
bompunktene blir vurdert i forbindelse med planprosessen.
Votering:
Nytt pkt 9: Enstemmig vedtatt
Tilleggspkt 7: Enstemmig vedtatt
Nytt pkt 10: Vedtatt med 9-1 stemme.
Rådmannens innstilling m endring pkt 5: Enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Melhus kommune er fornøyd med forslaget til planprogram for reguleringsplan for E6 RøskaftSkjerdingstad som er ute til høring og offentlig ettersyn.
Melhus kommune har følgende merknader til forslag til planprogram for reguleringsplan for E6 RøskaftSkjerdingstad:
 Til pkt. 5. Planområde: Vegkryssrampen til Hofstad er det levert inn egen reguleringsplan for.
Melhus kommune krever at den behandles særskilt, og ikke i planprogrammet.
 Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Jernbaneverket har et arbeid på gang med krysningsspor på
Ler og Melhus kommune skal utarbeide områdeplan for Ler i 2015. Planarbeidet for kryss med
forbindelse til Ler må samordnes med kommunens og Jernbaneverkets planer og det forventes
at det settes av både personalmessige og økonomiske ressurser for å få til dette gjennom en
felles områdeplan. Det blir utarbeidet eget planprogram for områdeplan Ler, men dette bør også
nevnes i planprogram for E6.
 Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Innsigelsen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til
kryssløsning til Lundamo er nå avgjort, og innsigelsen har ført frem slik at det ikke blir kryss der.
Avsnittet bør derfor tas bort.
 Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Kommunen er forpliktet til å ha bobiltømmeplasser
innenfor sitt område. Krysset på Losen vil bli et naturlig knutepunkt, og vi ønsker at det plasseres
en slik tømmeplass her.
 Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Vi ønsker at det reguleres for traséer for skjult infrastruktur
(bredbånd o.l.) langs ny E6trasé. Utredning av dette ønskes tatt med i planprogrammet.
 Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Det må ses spesielt nøye på hvordan man skal løse
problematikken rundt vegtilkobling og vegklassifisering på Røskaft.
 Til pkt. 7. Tema for utredninger: Vi ønsker at vannledning langs traséen og tverrforbindelse fra
Benna blir et tema for utredning.
 Til pkt. 7. Tema for utredninger: Avløp må også være et tema for utredning.
 Til pkt. 7. Tema for utredninger: Vi ønsker at håndtering av tunnelvann blir et tema for utredning.
 Til pkt. 7. Tema for utredninger: Delprosjekt som går ut på å finne og avklare områder som egner
seg for deponier bør også komme frem i planprogrammet.
 Til pkt. 8. Organisering og planprosess: Kunngjøring skjer i Trønderbladet.
 Pkt 9. Vegvalget i «Losengrenda» anbefales å legges nærmere Gaula for å passere
«Klevahammeren». Dette for å unngå berøring av boliger og gårdsbruk.
 Pkt 10. Formannskapet ber om at problematikken rundt omkjøringsmuligheter for å unngå
bompunktene blir vurdert i forbindelse med planprosessen.
Behandling i Formannskapet
13.01.2015
PS 6/15
Sigmund Gråbak stiller spørsmål om sin habilitet. Gråbak erklæres inhabil i saken (fvl. § 6 a) og fratrer
møtet. Mona Lilleberg inntrer som setteordfører. Ingen vara.
Endringsforslag fra Sp, H og Frp v/ forslagsstiller Lars Borten:
Ny formulering av kap 5 Planområde første avsnitt, siste setning etter komma «… og avsluttes i nord
med kryssløsning Hofstad Næringspark».
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Endringsforslag ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Melhus kommune fastsetter med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-9 planprogram for
reguleringsplan for E6 Røskaft-Skjerdingstad, slik det fremkommer i siste utgave datert oktober 2014 fra
Statens vegvesen (vedlegg 1), med følgende endring: Ny formulering av kap 5 Planområde første avsnitt,
siste setning etter komma «… og avsluttes i nord med kryssløsning Hofstad Næringspark».
Sak 3/15
208/16 og 208/214 og 208/217 Detaljplan Mosløkkja, Lundamo - 2.gangs behandling
Arkivsaksnummer 13/2789
Saksansvarlig: Camilla Stenstad
Formannskapet
Formannskapet
Kommunestyret
14.01.2014
13.01.2015
20.01.2015
PS 4/14
PS 5/15
PS 3/15
Rådmannens forslag til vedtak
Melhus kommune vedtar detaljplan for Mosløkkja, Lundamo slik den foreligger med plankart datert
08.10.13 (sist revidert 08.10.14), reguleringsbestemmelser datert 11.11.14 sist revidert 17.12.14 og
planbeskrivelse datet 09.10.2013, sist revidert 18.12.2014.
Detaljplanen viser en god utnyttelse av et sentrumsnært område på Lundamo, og har gode
klimatilpassnings tiltak, spesielt i forhold til flomsikring og økt nedbør. Planlagt bomiljøet er
mangfolding, grønt og åpent, i et område med god tilgjenlighet på offentlig og sosial infrastruktur.
Vedtaket er hjemmlet i plan og bygningslovens § 12-10.
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
Plankart, datert 08.10.2013, sist revidert 08.10.2014
Reguleringsbestemmelser, datert 11.11.14, sist revidert 18.12..2014
Planbeskrivelse datet 09.10.2013, sist revidert 17.12.2014.
Notat flomsikring, overvann og skred, NVE datert 26.7.2013
Geoteknisk rapport, AsplanViak, mottatt 6.1.2014
Illustrasjonsplan, datert 30.9.2013
Illustrasjon UU
Vurdering gang-/sykkelveg, og støy, Rambøll, datert 23.8.2013
Kart Gangveg langs Fv676, utarbeidet av Rambøll, datert 23.8.2013
Normalprofil gangveg, datert 23.8.2013
Vurdering grunnvarme
Samlet saksfremstlilling – utlegging til offentlig ettersyn 14.1.2014
Innkommende merknader
a. Statens vegvesen 6.2.2014
b. NVE, 25.2.2014
c. Gamle Lundadalsveg Veilag, 1.3.2014
d. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 3.1.2014
e. Synnøve Sterten, 11.3.2014
f. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, 11.3.2014
g. Melhus Eldreråd, 11.3.2014
14. Skisse revidert parkeringsløsning, datert 13.05.2014
15. Statens vegvesen, trekk av vilkår om egengodkjenning, datert 20.5.2014
Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:
 Møtereferat oppstartsmøte 26.4.2013.
 Kunngjøringsannonse








Presentasjon fra informasjonsmøte
Innkommende merknader varsel om oppstart
o Fylkesmannen, mottatt 26.6.2013
o Statens vegvesen, mottatt 18.6.2013
o NVE, datert 12.6.2013
o Trønder Energi Nett AS, datert 9.7.2013
Statens vegvesen uttalelse gangveg, 16.8.2013
Korrespondanse VA endringer, epost datert 17.12.2013
Møtereferat Melhus kommune, Heimdal sag og Pir II 24.3.2014
Møtereferat Melhus kommune, Heimdal sag, Pir II og Statens vegvesen 4.4.2014
Møtereferat Melhus kommune, Heimdal sag, Pir II og Norconsult 4.4.2014
Møtereferat Melhus kommune, Heimdal sag og Pir II 19.5.2014
Saksutredning:
Pir II AS har på vegne av utbygger Heimdal Sag Gruppen AS innlevert planforslag for Mosløkkja på Lundamo.
Planområdes beliggenhet er sentralt på Lundamo, i nærhet av eksisternede bebyggelse, barne og ungdomskole
over veien og nærhet til hovedfartsåre. Planområde er regulert til boligbebyggelse, men det er ønske om en
fortettning av område i forhold til den gjeldene plan. Planavgrensningen er noe ulik gjeldene plan, da
eksisterende bebyggelse er tatt ut.
Illustrasjonsplan
Hensikten med planen er å fastsette rammer for en trinnvis utbygging av boligbebyggelse med tilhørende
uteområder og nærmiljøanlegg. Det er innenfor planområdet planlagt tett-lav boligbebyggelse, av varierende
karakter og størrelse. Tilsammen er det krav om minimum 100 boenheter. Planlagt fordelt på leiligheter,
rekkehus, kjedede eneboliger og frittstående eneboliger. Det er i planen lagt opp til et grøntdrag gjennom hele
området, og forslagstiller ønsker å sikre attraktive uteoppholdsarealer.
Det er regulert bebyggelse i to etasjer uten kjeller, koblet til internt vegsystem. Hver boenhet har et fotavtrykk på
ca. 80m2 inkl. garasje/carport og varierer fra 1 etasjes leiligheter til 2 etasjes bolig, maks byggehøyde er angitt
med maks kotehøyde i plankartet. Utnyttelsesgraden for de ulike bebyggelsesområdene varierer fra 45-78 % BYA.
Total planlagt utnyttelsesgrad er på er 57 % BYA. Tabellen fra planbeskrivelsen s.8 viser ytterligere detaljer om
planlagte størrelser på enhetene, antall parkeringsplasser, og i hvilket felt (B01- B13, se plankart) innenfor
planområdet de forskjellige typer enhetene er planlagt plassert.
Det skal etableres fortau fra E6 og langs Lundaladalsvegen innenfor planområdet. I gjeldende plan er det satt krav
om gang og sykkelveg langs Lundadalsvegen, det ble også satt krav om dette ved regulering av Lundamo skole.
Det utarbeides en utbyggingsavtale mellom Melhus kommune og utbygger for å dele på kostnadene ved
etablering av fortauet.
Plankart
Viser for øvrig til planbeskrivelsen for ytterligere beskrivelse av planlagt prosjekt, og rådmannens tidligere
vurdering i vedlagt saksfremstilling fra 14.1.2014.
Offentlig ettersyn
Planforslaget har i perioden 17.1.2014 - 7.3.2014 til offentlig ettersyn. Innkommende merknader er vedlagt i sin
helhet, under refereres utdrag av disse.
Statens vegvesen, datert 29.1.2014
Det er akseptert løsning i form av fortau langs fv. 676. På bakgrunn av svært dårlig erfaring med brøyting på to
sider av fortau (spesielt på skolevei) må det sikres nok areal til snøopplag på vinterstid. Dette gjelder også langs
parkeringsplassene f-P1 og f-P3, da for dårlig plass til snøopplag her kan medføre skade på parkerte biler, og kan
resultere i at snøen brøtes opp på fortau isteden, som vil bli en trafikkrisiko. Det vil i vinterhalvåret være vanskelig
å skille mellom fortau og parkeringsareal.
Statens Vegvesen stiller i sin merkand vilkår for egengodkjenning:
Det stilles krav om at planforslaget må sikre at det gis tilstrekkelig avstand mellom fortau langs Lundadalsvegen,
og parkeringsplassene f_P1 og f_P3 i planområdet.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert 26.2.14
Det er positivt med en så høy utnyttelsesgrad og målene om å sikre høy tetthet i sentrumsområdene følges med
dette opp på en god måte. Planforslaget synes å sikre gode utelekeområder for barn. Fylkesmannen minner om at
utearealene skjermes i forhold til biltrafikk og eventuelle parkeringsareal. Utbygging av lekeareal må sikres
gjennom rekkefølge-bestemmelsene.
Viser til at boligbebyggelsen ligger tett opp mot gul støysone, men at det ikke er planlagt nye boliger innenfor
støysonen. FMST anbefaler at det lages støyberegninger slik at evt behov for skjerming mot støy kan innarbeides
i byggeplanfasen og ikke etterpå.
NVE, datert 24.2.14
NVE godkjenner prinsippet med å heve grunn for bygninger og veg som avbøtende tiltak for sikring mot flom, og
anser kravene i TEK 10 kap 7/PBL §28-1 som oppfylt.
NVE anser det som positivt at dette er hjemlet med minimum kotehøyde i bestemmelsene.
Planforslagets løsning for overvannshåndtering berømmes av NVE.
Gamle Lundadalsveg veilag, datert 1.3.2014
Ønsker at tiltakshaver tar hensyn til Statens Vegvesens anmodning om samlokalisering av avkjørsel fra E6 til
Lundadalsvegen og Gamle Lundadalsveg, slik at eksisterende avkjørsel fra Gamle Lundadalsveg til E6 stenges.
Synnøve Sterten, datert 7.3.2014
Fortau langs Lundadalsvegen er en forutsetning for sikkerheten. Dette er skolevei for svært mange "svært myke"
trafikanter. Det bes om samlokalisering av avkjørsel fra E6 til Lundadalsvegen og Gamle Lundadalsveg, slik at
eksisterende avkjørsel fra Gamle Lundadalsveg til E6 stenges.
Vi som grenser til det kommende boligfeltet er bekymret for, ved heving/endring av landskapet at det vil samle
seg overvann på våre eiendommer, som da vil ligge vesentlig lavere. (noe vi allerede i dag merker pga endret
mønster ved pløying).
Våre eiendommer ligger lavere enn Mosløkkja, og vi ber om at det blir tatt hensyn til dette ved heving av
landskapet.
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, datert 11.3.2014
Ber Melhus kommune vurdere behovet for boliger med livsløpsstandard, og dersom det i nærområdet er få
boliger med slik standard bør dette legges inn i reguleringsplanen.
Melhus eldreråd, datert 11.3.2014
Ingen merknader
Vurdering og endringer i planen etter offentlig ettersyn
Som følge av Statens vegvesens villkår for egengodkjenning ble det etter offentlig ettersyn avholdt møte mellom
tiltakshaver, konsulent, Melhus kommune og Statens vegvesen for å finne en omforent løsning.
Omforent løsning er utarbeidet og plankart justert som følge av dette kravet.
Omforent løsning er illustrert i prinsippsnitt som viser skille av fortau, parkering og areal for snøopplag.
Utarbeidet av Pir II, datert 13.5.14. Løsningen er godkjent av Statens vegvesen. I tilegg
justeres reguleringsbestemmelsene med denne tilføyelsen;
”Det tillates bakkeparkering innenfor byggegrensen mot Lundadalsvegen”. På bakrunn av disse endringene i
planen, har Statens vegvesen trukket sitt vilkår for egengodkjenning datert 20.5.2014.
Gamle Lundadalsveg
Både Statens vegvesen og flere naboer har ønsket at avkjørselen Gamle Lundadalsveg og Lundadalsveien fra E6
skulle samlokaliseres, slik at Gamle Lundadalsveg kan avstenges og føre trafikken gjennom det planlagte
boligområde. Dagens situasjon er at det er i tilegg til en rekke boliger, brukes dagens avkørsel fra Gamle
Lundadalsveg av en campingplass og en mindre fabrikk. Tiltakshavers konsulent mener det er svært uheldig å føre
denne trafikken gjennom boligfeltet, rådmannen er enig i denne vurderingen.
Grunnvann
Planområde ligger over en grunnvannsressurs, på bakgrunn av krav i kommuneplanens arealdel 1.4.3 hadde
tiltakshaver ved offentlig ettersyn et konstnadsoverslag presantert fra Norconsult. Rådmannen vurderte da at
kostnader til miljøtiltak ofte er en tilbakevendende utfordring for utbyggere. Kostnadsoverslaget synes som noe
høyt, og for lite presist til at man kan følge det opp. Det ble derfor bedt om et nytt overslag.
Tiltakshaver/konsulent har fått nytt tilbud (vedlagt) for anlegging av bruk av grunnvarme for planområde. Dette er
fremdeles svært kostnadskrevende, og kommunen vurderte i møte med tiltakshaver 19.5.2014 at kravet i
kommuneplanens arealdel om undersøkelse av grunnvarme er utført, og at man frafalt krav om videre arbeid
med grunnvannet som energikilde innenfor planområdet. Grunnvann som alternativ energi kilde er vurdert
nærmere i planbeskrivelsen s. 17-20.
Rådmannen ønsker allikevel at reguleringsbestemmlsene skal åpne for at det kan tiltrettelegges for forsyning av
vannbåren varme ved utbygging. Det er planlagt trinnvis utbygging, og kostnadene kan bli mindre over tid.
Flom/Overvann
Planen berømmes for løsninger knyttet flomhåndtering ved offentlig ettersyn. Rådmannen ønsker at
anbefalingene i rapporten fra NVE følges. Da det er planlagt at området skal heves, presiseres viktigheten med at
overvannssituasjonen ivaretas til eksisterende bebyggelse, for å unngå økt fare for oversvømmelse. Det må derfor
også lages en egen plan for intern overvannshåndtering i tråd med NVEs anbefaling i konklusjon i notat
Flomsikring, overvann og skred, NVE datert 26.7.2013. Planen skal vise plassering av regnbed på egnede
lokaliseringer og tilhørende overvannsledninger intert i feltet og ned til Lundesokna og skal godkjennes av
kommunen før det kan gis tillatelse til tiltak innenfor planområdet. Dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsene
etter offentlig ettersyn.
VA
Det er også gjort noen endringer etter offentlig ettersyn i forhold til VA løsninger. Det er gjennomført flere møter
mellom tiltakshaver, konsulent og Melhus kommune for å komme til enighet om detaljene og det er utarbeidet et
forslag til utbyggingsavtale i løpet av denne tiden, for å følge opp rekkefølge bestemmelsene i denne planen.
Det er utformet et forslag til VA plan for planområde og for nærområde, denne er dog ikke enda vedtatt, og
godkjennes av kommunen før byggesaken kan starte. Løsningen slik den fremstår per dags dato er vurdert som
gjennomførbar, og VA anlegg skal opparbeides av utbygger, og utformes i h.h.t VA planen og kommunens VAnorm. Forhold knyttet til offentlige ledninger og eierskap skal stadfestes gjennom utbyggingsavtalen
Støy
Fylkesmannen har merknader til støy, og selv om det ikke er vist i illustrasjonsplanen at det er planlagt bebyggelse
i den gule sone, bør det lages støyberegninger slik at evt behov for skjerming mot støy kan innarbeides i
byggeplanfasen og ikke etterpå. Rådmannens illustrasjon av plankart med kartlagt støysonen under som viser at
feltene B11 og B12 ligger delvis i gul sone, og at byggegrensene er innenfor sonen.
Plankart med støysonekart fra E6 og FV.
Tiltakshavers motmerknad til dette er at støyskjermer er ikke planlagt (eller nødvendig) og at håndtering av støy
er ivaretatt i reguleringsbestemmelser, § 5.1 (nå 3.1). Lydkrav tilfredsstilles gjennom etablering av
vegetasjonsskjerm, som vist i plankartet, og eventuelt lydisolerende tiltak i fasade ved behov. Rådmannen
vurderer at det allikevel bør justeres noe i forhold til bestemmelsen som var til offentlig ettersyn for å sikre gode
nok uteareal og mulighet for åpning av vinduer i støyfølsomerom, og har derfor lagt til setningen «På uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål er grenseverdien på støynivå Lden 55
dB», dette er i tråd med retningslinjene for støy i arealplansaker.
Tilgjenglighet
På bakgrunn av innkommende merkander fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har konsulent
utformet en illustrasjon som viser muligheter innenfor planforslaget som foreligger:
Illustrasjon av utbyggingseksempel som viser mulig antall boliger med universell utforming.
Utbyggingseksemplet som er illustrert i illustrasjonsplanen viser minimum 25 av 100 boenheter med krav om
tilgjengelighet. I Tek 10 er det i § 12-2 krav til tilgjenglighet for alle boenheter som har alle hovedfunksjonene på
inngangsplanet, dvs fra 1. etasje. Dette kravet vil derfor i hovedsak kun inntreffe for boenheter i en etasje i
1.etasje.
Det er satt krav om minimum 100 enheter innenfor planområdet, det er ikke sikkert utbyggingen blir eksakt som
illustrasjonene viser, men for å kunne bygge ut så mange enheter i nnenfor planområdet, må det bli ganske
mange leilighetsbygg. Illustrasjonene viser at det planlegges 50 leiligheter, boliger er planlagt i 2 etasjer, noe som
gir rundt 25 leiligheter i 1 etasje som har krav om tilgjenlighet i tilegg til at de har alle funksjoner på samme plan.
Rådmannen vurderer derfor at det innenfor de kravene som er satt i reguleringsbestemmelse vil bli minimum
nærmere 25 % andel boenheter med «livsløpstandard».
Naturmangfoldloven
Det ingen kjente arter eller naturtyper som vil bli negativt berørt av det omsøkte tiltaket, og tiltaket krever
ikke nærmere vurdering etter § 8-12, jfr. § 7 i Naturmangfoldloven.
Konklusjon
Eksisterende plan for område har en lavere utnyttelse enn hva er foreslått i planforslaget. Melhus kommune er
positiv til en økt utnyttelse av arealet, da dette er et sentrumsnært område i Lundamo med god tilknytting til
sosial og teknisk infrastruktur. Det er svært viktig med høy fortetting i boligområder slik at man benytter arealene
på en mest mulig arealeffektiv måte for å utnytte eksisterende infrastruktur og også jordvernhensyn tilsier at en
høy fortetting i boligområder og sentrumsområder er av stor betydning for samfunnsøkonomiske forhold.
Ved høy fortettning er det særlig å merke seg at man ikke ender med forringede bokvaliteter. Planen ivaretar
barn og unges interesser i form av flere større lekeareal, på til sammen nærmere 8,5 daa, som bør ivareta det
interne behovet. Planområdet er i umiddelbarnærhet til idrettsanlegg og gode uteareal ved Lundamo skole. Det
er planlagt store og åpne uteareal, og et godt mangfold av type bebyggelse. Intensjonen i planen synes å
balansere klimavennlige tiltak, gode bokvaliteter og fortetning i et sentrumsnært område godt, og det anbefales å
vedta detaljplan for Moseløkkja slik den nå foreligger.
Tidligere behandlinger og vedtak
Behandling i Formannskapet
14.01.2014
Alternativt forslag fra H, FrP og Sp v. forslagsstiller Guro Angell Gimse:
Endring av pkt 1.5 i rådmannens forslag:
Det bør tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme ved utbygging.
PS 4/14
Votering:
Rådmannens forslag unntatt pkt 1.5 om Grunnvarme.
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Rådmannens forslag pkt 1.5, mot alternativt forslag:
Alternativt forslag fikk 6 mot 5 stemmer og ble vedtatt.
Vedtak:
Melhus kommune vedtar detaljplan for Mosløkkja, Lundamo slik den foreligger med plankart datert
08.10.13 (sist revidert 08.10.14), reguleringsbestemmelser datert 11.11.14 sist revidert 17.12.14 og
planbeskrivelse datert 09.10.2013, sist revidert 18.12.2014.
Detaljplanen viser en god utnyttelse av et sentrumsnært område på Lundamo, og har gode
klimatilpasnings tiltak, spesielt i forhold til flomsikring og økt nedbør. Planlagt bomiljøet er mangfoldig,
grønt og åpent, i et område med god tilgjengelighet på offentlig og sosial infrastruktur. Det skal tas
hensyn til de eiendommer som liggere lavere enn vedtatt utbyggingsområde, angående problem rundt
overvann.
Vedtaket er hjemlet i plan og bygningslovens § 12-10.
Melhus kommune vedtar at forslag til detaljplan for Mosløkkja, Lundamo med plankart,
planbestemmelser og planbeskrivelse legges ut til offentlig ettersyn. Det legges også med
illustrasjonsplan, flomsikringsnotat, gang/sykkel – støy notat og forslag til VA-plan.
Planforslaget er en endring av «208/14 mfl Reguleringsplan for boliger i Lundamo sentrum», planid
2009003, vedtatt den 26.10.2010 for å få en bedre utnyttelse av gjeldene areal. Planen fremmes som en
ny plan for området. Planforslaget er godt utarbeidet, og viser et grundig forarbeid.
Vedtaket er hjemlet i plan og bygningsloven § 12-10.
Før planen legges ut til offentlig ettersyn endres reguleringsbestemmelsene slik:
1.
Under bestemmelsen 2.7 Vann/Avløp/overvann legge til setningen:
Det skal anlegges overvannshåndteringsløsninger i tråd med NVEs anbefalinger i Notat flomsikring,
overvann og skred, NVE datert 26.7.2013.
2.
Og opprette bestemmelsen:
1.5 Grunnvarme
Det bør tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme ved utbygging.
Behandling i Formannskapet
13.01.2015
PS 5/15
Note rådmannen: Reguleringsbestemmelsen har dato 17.12.2014 (ikke 18.12.2014)
Synnøve Sterten ber om vurdering av sin habilitet i saken. Hun er tidligere eier, har kommet med innspill
i saken og er nabo. Hun erklæres inhabil i saken, og fratrer møtet. Ingen vara. (Fvl §6a)
Tilleggsforslag fra Ap v/ Jens Otto Havdal
Ber om at det blir tatt hensyn til de eiendommer som ligger lavere enn vedtatt utbyggingsområde,
angående problem rundt overvann.
Votering:
Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.
Tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Melhus kommune vedtar detaljplan for Mosløkkja, Lundamo slik den foreligger med plankart datert
08.10.13 (sist revidert 08.10.14), reguleringsbestemmelser datert 11.11.14 sist revidert 17.12.14 og
planbeskrivelse datert 09.10.2013, sist revidert 18.12.2014.
Detaljplanen viser en god utnyttelse av et sentrumsnært område på Lundamo, og har gode
klimatilpasnings tiltak, spesielt i forhold til flomsikring og økt nedbør. Planlagt bomiljøet er mangfoldig,
grønt og åpent, i et område med god tilgjengelighet på offentlig og sosial infrastruktur. Det skal tas
hensyn til de eiendommer som liggere lavere enn vedtatt utbyggingsområde, angående problem rundt
overvann.
Vedtaket er hjemlet i plan og bygningslovens § 12-10.
Melhus kommune
Delegerte saker tom 13.1.2015
Saksansvarlig
Arkivsak
Mari Grongstad
15/147
Rådmannens forslag til vedtak:
Referert i nødvendig utstrekning.
Saksutredning:
DS 128/14 14/6201
IKT/IKT/MAVI
10.12.2014
MAX BINGO AS
Delegert vedtak - Skjenkebevilling Max Bingo 18.12.2014
Søknad innvilget
DS 129/14 14/6094
IKT/IKT/MAVI
12.12.2014
Hollum Grendahus
Delegert vedtak - Skjenkebevilling Hollum Grendahus 23.12.2014
Søknad innvilget
DS 130/14 14/6491
IKT/IKT/MAVI
15.12.2014
Folkets hus Kvål
Delegert vedtak - Skjenkebevilling Folkets hus, Kvål 27.12.2014
Søknad innvilget
DS 1/15
14/6723
IKT/IKT/MAVI
05.01.2015
MELHUS KOMMUNE
Delegert vedtak - Skjenkebevilling Melhushallen 30.1.2015
Søknad innvilget
DS 2/15
15/2
IKT/IKT/MAVI
05.01.2015
HÅGEN FREMO
Delegert vedtak - Skjenkebevilling Fremo gård 10.1.2015
Søknad innvilget
Melhus kommune
Reguleringsplan for E6 Røskaft -Skjerdingstad - fastsetting av planprogram
Saksansvarlig
Arkivsak
Øyvind Aundal
13/8779
Rådmannens forslag til vedtak:
Melhus kommune fastsetter med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-9 planprogram for reguleringsplan for
E6 Røskaft-Skjerdingstad, slik det fremkommer i siste utgave datert oktober 2014 fra Statens vegvesen (vedlegg
1).
Vedlegg:
1. Planprogram for reguleringsplan for E6 Røskaft-Skjerdingstad
2. Statens vegvesens vurdering av merknader til planprogram/oppstartsvarsel
3. Skriftlige innspill til planarbeidet i forbindelse med varsel av planoppstart - oppsummering
Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:
 Kommunedelplan for E6 Håggåtunnelen-Skjerdingstad Alternativ 2A vedtatt i kommunestyret 11.09.12 i
sak 71/12
Saksutredning:
Kommunedelplan for E6 Håggåtunnelen-Røskaft ble vedtatt av kommunestyret 11.09.12 i sak 71/12 etter en
omfattende planprosess. I denne kommunedelplanen ble det vedtatt veglinje til firefelts motorveg, hovedsakelig
på vestsiden av Gaula med elvekrysninger ved Røskaft og Kvål med avkjøring til Ler.
Ifølge plan- og bygningslovens § 12-8 skal berørte offentlige organer, naboer og andre interesserte varsles ved
oppstart av planarbeid, og planoppstart skal kunngjøres i én avis og gjennom elektroniske medier.
Ifølge plan- og bygningslovens § 12-9 skal det utarbeides planprogram for planer som kan få vesentlige virkninger
for miljø og samfunn. Forslag til planprogram skal sendes på høring og offentlig ettersyn samtidig med varsel om
oppstart av planarbeidet, med uttalelsesfrist på minst 6 uker.
Statens vegvesen varslet 31.03.14 oppstart av reguleringsplanarbeidet for den nordligste strekningen av vegen,
fra Røskaft til Skjerdingstad. Samtidig ble planprogrammet lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Høringsfristen
for uttalelse til planprogrammet til planprogrammet gikk ut 15.05.14.
Formannskapet uttalte seg til forslag til planprogram i møte 13.05.14 i sak 38/14:
«Melhus kommune er fornøyd med forslaget til planprogram for reguleringsplan for E6 RøskaftSkjerdingstad som er ute til høring og offentlig ettersyn.
Melhus kommune har følgende merknader til forslag til planprogram for reguleringsplan for E6 RøskaftSkjerdingstad:
 Til pkt. 5. Planområde: Vegkryssrampen til Hofstad er det levert inn egen reguleringsplan for.
Melhus kommune krever at den behandles særskilt, og ikke i planprogrammet.
 Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Jernbaneverket har et arbeid på gang med krysningsspor på
Ler og Melhus kommune skal utarbeide områdeplan for Ler i 2015. Planarbeidet for kryss med
forbindelse til Ler må samordnes med kommunens og Jernbaneverkets planer og det forventes at
det settes av både personalmessige og økonomiske ressurser for å få til dette gjennom en felles











områdeplan. Det blir utarbeidet eget planprogram for områdeplan Ler, men dette bør også
nevnes i planprogram for E6.
Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Innsigelsen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til
kryssløsning til Lundamo er nå avgjort, og innsigelsen har ført frem slik at det ikke blir kryss
der. Avsnittet bør derfor tas bort.
Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Kommunen er forpliktet til å ha bobiltømmeplasser
innenfor sitt område. Krysset på Losen vil bli et naturlig knutepunkt, og vi ønsker at det
plasseres en slik tømmeplass her.
Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Vi ønsker at det reguleres for traséer for skjult
infrastruktur (bredbånd o.l.) langs ny E6trasé. Utredning av dette ønskes tatt med i
planprogrammet.
Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Det må ses spesielt nøye på hvordan man skal løse
problematikken rundt vegtilkobling og vegklassifisering på Røskaft.
Til pkt. 7. Tema for utredninger: Vi ønsker at vannledning langs traséen og tverrforbindelse fra
Benna blir et tema for utredning.
Til pkt. 7. Tema for utredninger: Avløp må også være et tema for utredning.
Til pkt. 7. Tema for utredninger: Vi ønsker at håndtering av tunnelvann blir et tema for
utredning.
Til pkt. 7. Tema for utredninger: Delprosjekt som går ut på å finne og avklare områder som
egner seg for deponier bør også komme frem i planprogrammet.
Til pkt. 8. Organisering og planprosess: Kunngjøring skjer i Trønderbladet.
Pkt 9. Vegvalget i «Losengrenda» anbefales å legges nærmere Gaula for å passere
«Klevahammeren». Dette for å unngå berøring av boliger og gårdsbruk.
Pkt 10. Formannskapet ber om at problematikken rundt omkjøringsmuligheter for å unngå
bompunktene blir vurdert i forbindelse med planprosessen.»
Statens vegvesen har etter dette jobbet med å samle og koordinere merknader som har kommet inn i høring og
ettersyn. De har revidert planprogrammet, og legger det nå frem for Melhus kommune for fastsetting.
Planprogrammet skal fastsettes av kommunestyret.
Gangen i en reguleringsprosess kan illustreres slik:
Vurdering:
Vurdering:
Trasévalget er gjort i kommunedelplanprosessen, og reguleringsplanprosessen skal gjøre klart hvordan man løser
vegbyggingen innenfor denne traséen. For forutsigbarheten i prosjektet og for de involverte partene er det derfor
viktig å gjøre det klart at reguleringsplanprosessen ikke handler om trasévalg, og at det ikke er åpent for
omkamper om trasévalg.
Planprogrammet skal gjøre rede for planprosessen med frister og deltagere, opplegget for medvirkning og
behovet for utredninger. Et planprogram skal tydeliggjøre hvilke frister som vil bli gjeldende for arbeidet, når det
er åpent for innspill og hvilke utredninger som skal utarbeides.
Melhus kommune har vært representert i en samrådsgruppe for E6 Håggåtunnelen-Skjerdingstad, og også på
andre måter vært involvert og gitt råd i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Melhus kommune er videre
representert i en samrådsgruppe for denne spesifikke parsellen, E6 Røskaft-Skjerdingstad. Rådmannen mener
derfor at planprogrammet reflekterer at kommunens og innbyggernes interesser er forsøkt tatt vare på i den grad
det har vært mulig i et arbeid med så stor og nasjonal viktighet.
Etter at Formannskapet ga sin uttalelse, er det avgjort at Hofstad næringspark ikke leverer en selvstendig
reguleringsplan for vegkryssramper til Hofstad, men at disse rampene inngår i herværende reguleringsplan.
Planprogrammet slik det nå legges frem reflekterer denne siste utviklingen.
Det er et arbeid på gang fra kommunens side med samordning av kryssforbindelse på Ler, Jernbaneverkets
krysningsspor og kommunens behov for tettstedsutvikling på Ler. De tre partene jobber sammen med en
områderegulering for Ler.
Det er et spesielt fokus på trasévalg forbi Losen og Kleivahammeren. Det er mange hensyn som skal veies mot
hverandre, og mange motstridende interesser. Spesielt gjelder det landbruksinteressene og vassdragsinteressene.
Formannskapet har her bedt om at det velges en trasé nærmere Gaula for å komme bort fra boliger og gårdsbruk.
Et slikt valg må veies opp mot at Gaula både er et vernet vassdrag og et lakseførende vassdrag med betydelige
økonomiske interesser for grunneiere med laksevald. Praktiske hensyn som kvaliteten på berget i
Kleivahammeren og valg av kryssløsning på Ler kan også bli utslagsgivende. Dette vil komme frem videre i
prosessen, ettersom de nødvendige utredningene er på plass. Rådmannen anbefaler at Melhus kommune ikke
binder seg opp til et spesielt trasévalg før alternativene er vurdert.
Formannskapet har vært opptatt av at det ses på sperring eller hindring av omkjøringsmulighetene hvis det settes
opp bompunkter. Det tenkes her spesielt på Krogstadgrenda, som med sin svært dårlige veg kan bli utsatt hvis det
kommer bommer lengst sør i kommunen. Rådmannen mener dette er mer naturlig å diskutere i en
bompengeutredning.
De øvrige merknadene fra Formannskapet virker å være ivaretatt i foreliggende planprogram, det samme gjelder
merknader fra offentlige faginstanser. Innspill fra private interessenter er samlet i et eget vedlegg. Disse
innspillene er veldig spesifikke, og tas med videre til behandlingen av reguleringsplanen. De er derfor ikke tatt inn
i planprogrammet.
Konklusjon:
Rådmannen anbefaler å fastsette planprogrammet for reguleringsplan for E6 Røskaft-Skjerdingstad, slik det
fremkommer i siste utgave datert oktober 2014 fra Statens vegvesen.
REGULERINGSPLAN E 6 Røskaft- Skjerdingstad
PLANPROGRAM
Prosjekt: E 6 Håggåtunnelen- Skjerdingstad
Parsell: E 6 Røskaft- Skjerdingstad
Kommune: Melhus kommune
Region midt
Trondheim kontorsted
Oktober 2014
Revidert etter høring
FORORD
Melhus kommune og Statens vegvesen region midt har startet arbeidet med reguleringsplan for
ny E 6 på strekningen Røskaft- Skjerdingstad. Melhus kommune er planmyndighet og Statens
vegvesen er tiltakshaver.
Reguleringsplanen skal legge til rette for bygging av ny 4- felts motorveg med midtdeler.
Planprogrammet gir en orientering om det forestående planarbeidet og beskriver hva som skal
utredes. Beskrivelsen av virkningene ved planen skal inngå som en del av planbeskrivelsen.
Forslaget til planprogram vil bli lagt ut til høring og offentlig ettersyn sammen med varsel om
planoppstart. Deretter skal planprogrammet vedtas av Melhus kommune etter eventuelle endringer
som følge av innkomne merknader.
Kopi av fastsatt planprogram blir sendt til alle som har avgitt skriftlig uttalelse til planprogrammet.
Informasjon om planarbeidet på internett:
• Vegvesenets hjemmeside: www.vegvesen.no
• Kommunens hjemmeside: www.melhus.kommune.no
Spørsmål vedrørende planarbeidet kan stilles til:
• Statens vegvesen, Region midt
Fylkeshuset, 6404 Molde
E- post: firmapost- [email protected]
Tlf: 02030
•
Statens vegvesen v/ Magnhild Rømyhr
E- post: [email protected]
Tlf: 73582753
•
Melhus kommune v/ Øyvind Aundal
E- post: [email protected]
Tlf: 73858183
Uttalelse til planprogrammet sendes til:
• Statens vegvesen, Region midt
Fylkeshuset, 6404 Molde
E- post: firmapost- [email protected]
Tlf: 02030
Merk uttalelsen med: «E 6 Røskaft- Skjerdingstad, planprogram»
1
INNNHOLD
FORORD ....................................................................................................................................... 1
1.
Forholdet til lovverket........................................................................................................... 3
2.
Dagens situasjon ................................................................................................................... 3
3.
Prosjektets formål og mål ..................................................................................................... 3
4.
Plangrunnlag......................................................................................................................... 4
5.
Planområde .......................................................................................................................... 4
6.
Omfanget av planarbeidet..................................................................................................... 4
7.
Aktuelle alternativ ................................................................................................................ 5
8.
Tema for utredninger ............................................................................................................ 5
9.
Organisering og planprosess .................................................................................................. 9
10. Informasjon og medvirkning .................................................................................................. 9
11. Forslag til framdriftsplan ..................................................................................................... 10
2
1. Forholdet til lovverket
Reguleringsarbeidet for ny E6 Røskaft- Skjerdingstad bygger på Kommunedelplan med
konsekvensutredninger (KU) for ny E6 Håggåtunnelen- Skjerdingstad, vedtatt av Melhus kommune
11.09.2012. Melhus kommune har klargjort at det ikke stilles krav om konsekvensutredning etter
forskrift om konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsarbeidet, siden KU er gjennomført på
overordnet plannivå. Beskrivelse av virkningene av planen for miljø og samfunn vil derimot inngå
som en del av planbeskrivelsen, hvor også avbøtende tiltak vil bli vurdert og beskrevet.
Melhus kommune har stilt krav om eget planprogram etter plan- og bygningslovens (pbl) § 4-1.
I henhold til § 4-1 skal planprogrammet gjøre rede for:
•
•
•
•
•
Formålet med planarbeidet (pkt. 1.3)
Planprosessen (pkt. 4.1)
Medvirkning (pkt. 4.2)
Aktuelle alternativ (pkt. 3.1)
Behov for utredninger (pkt. 3.2)
Planprogrammet sendes på høring samtidig med varsling av planoppstart. Dette gir informasjon og
mulighet for delaktighet i en tidlig fase for berørte, naboer, interessenter, politikere og myndigheter.
2. Dagens situasjon
Dagens E 6 er en 2- felts veg som går gjennom flere tettsteder og som stedvis har nedsatt
fartsgrense. Vegen er ulykkesbelastet og oppfyller ikke dagens krav til vegstandard for riksvegnettet.
3. Prosjektets formål og mål
Formålet med planarbeidet er å skaffe et formelt grunnlag for å bygge en ny 4- felts motorveg med
midtdeler på strekningen Røskaft- Skjerdingstad.
Det konkrete målet med prosjektet er:
•
•
•
•
•
Økt trafikksikkerhet
Redusert reisetid og bedre framkommelighet
Legge til rette for overføring av lokal trafikk fra dagens E 6 til ny E 6 for å redusere
ulykkesrisikoen og miljøulemper
Legge til rette for overføring av lokal persontrafikk til kollektivtransport
Legge til rette for god nærings- og samfunnsutvikling og forutsigbar arealbruk
3
4. Plangrunnlag
Reguleringsplanen skal bygge på vedtatt veglinje 2 a i Kommunedelplan for E 6 HåggåtunnelenSkjerdingstad, godkjent av Melhus kommunestyre 11.09.2012. Strekningen er inndelt i flere
reguleringsplanparseller. Denne regulerings-planen omfatter den nordligste delstrekningen fra
Røskaft til Skjerdingstad, i alt ca 16,3 km.
5. Planområde
Skisser over den aktuelle prosjektstrekningen hvor tiltaket skal gjennomføres følger vedlagt.
Reguleringsplanen vil i sør starte ca 5-600 m før kryssing av Gaula ved Røskaft, og avsluttes i nord ved
Øya planteskole.
Ny veg er planlagt med en vegbredde på 20 m. inklusive midtdeler, kjøreareal og skulder. Nytt
framtidig vegareal vil også inkludere nødvendig areal til rekkverk, skjæringer og fyllinger,
kryssløsninger med parkeringsareal og kollektivløsninger, areal for plassering av skjermingstiltak,
adkomstveger/ tilførselsveger mm. I tillegg må det settes av areal til bygge- og anleggsarbeidet og til
massedeponi. Tunnelen er planlagt med to løp og en vegbredde på 7 m gjennom tunnelen.
Planområdet for reguleringsplanen vil bli nærmere bestemt og avgrenset i løpet av planarbeidet.
Varsling om planoppstart går ut til samtlige som har eiendom innen en sone på ca 100 m til hver side
av kommunedelplantraséen. Ikke alle disse eiendommene vil bli direkte berørt av vegtiltaket.
6. Omfanget av planarbeidet
Statens vegvesens håndbok 017 «Veg- og gateutforming» skal legges til grunn for vegutformingen.
Vegen skal bygges etter dimensjoneringsklasse H 8, 4 felt med midtdeler og en total vegbredde
på 20 m. Reguleringsplanen skal ta utgangspunkt i valgt trasè 2a i kommuneplanen for E 6
Håggåtunnelen- Skjerdingstad.
Ved Røskaft krysser ny E 6 jernbanen og føres i ny bru over Gaula fram til Sandbrauta. Derfra følger
veglinja elva på vestsida av Gaula. Fra Evjen/ Grinni går ny E6 inn i en ca 4,7 km lang tunnel fram til
Losen. Tunnelen skal planlegges med to separate tunnelløp, hver i tunnelklasse T 9,5 med en
vegbredde på 7 m gjennom tunnelen. Ved Losen skal det etableres et to- plankryss med forbindelse
over Gaula til eksisterende E 6 ved Ler, noe som også medfører kryssing av jernbanen.
Melhus kommune skal utarbeide områdeplan for Ler sentrum i 2015, og jernbaneverket vurderer
nytt krysningsspor for jernbanen. Planarbeidet for kryss ved Losen med forbindelse til Ler må derfor
samordnes med kommunens og jernbaneverkets planer.
Ny E 6 fortsetter på vestsida av Gaula fram til like før Kvål hvor vegen krysser i ny bru over til østsida
av elva fram til to-plankryss ved Skjerdingstad.
4
I tilknytning til kryssområdene skal det anlegges «park and ride» og kollektivholdeplasser.
Det skal legges til rette for bobiltømmeplass i krysset ved Losen.
Kommunedelplanen forutsetter åpning i midtdeleren ca hver 1,5 km for kryssing av
vedlikeholdsmaskiner og utrykningskjøretøy. Videre forutsettes et sammenhengende lokalt
vegnett gjennom planområdet. Ny E 6 skal tåle 200- års flom.
Avklaring av funksjon og standard for lokalvegnettet, samt antatt nødvendige trafikksikkerhet- og
kapasitetsbegrensende tiltak på lokalvegnettet, er ikke en del av reguleringsoppdraget. Dette
behandles som egen sak i forbindelse med omklassifisering av vegnett innen planområdet, og skal
foregå parallelt med reguleringsarbeidet. Det skal gå fram av reguleringsbeskrivelsen hvordan
eksisterende vegnett innen planområdet er tenkt omklassifisert. Det må ses spesielt på området ved
Røskaft.
7. Aktuelle alternativ
Reguleringsplanarbeidet vil omfatte en optimalisering/ detaljering av veglinjen som er valgt i
kommunedelplanen. I dette ligger at det kan være nødvendig med mindre justeringer av linjen ut fra
mer detaljert kunnskap som innhentes i reguleringsplanfasen.
Kommunedelplanen forutsetter at endelig plassering av kryssene avklares i reguleringsplanen. Dette
vil være en naturlig del av den optimaliseringen som skal foregå på reguleringsnivå. I reguleringsplanbeskrivelsen vil det bli lagt spesiell vekt på å redegjøre for hvilke vurderinger som ligger til grunn for
anbefalt plassering og utforming av veglinje og kryssområder. Dette inkluderer også en redegjørelse
av hvilke andre alternativer som er vurdert/ utredet underveis i planarbeidet. Reguleringsplanen som
legges frem for vedtak vil kun vise èn anbefalt løsning.
8. Tema for utredninger
Generelt
Det presiseres at det er gjennomført en omfattende konsekvensvurdering i forbindelse med
kommunedelplanarbeidet. Konsekvensutredningene i forbindelse med reguleringsplanen vil
være supplerende. Nedenfor er det utdypet hvilke problemstillinger som er aktuell å
fokusere på innen ulike tema i denne planfasen. Konsekvensutredningene skal være
relevante i forhold til de beslutninger som skal tas. Dette gjør at utredningsnivået for de ulike
temaene vil variere. De faglige beskrivelsene og vurderingene skal være mest mulig
kortfattet, og hovedsakelig bygge på kjent kunnskap. For alle tema skal det fokuseres på å
skissere optimale løsninger for byggefasen, og beskrivelse av mulige avbøtende tiltak.
Formingsveileder
Det skal utarbeides en egen formingsveileder i forbindelse med reguleringsarbeidet.
Veilederen skal omfatte det visuelle uttrykket av veganlegget i vid forstand.
5
Formingsveilederen skal angi prinsipper for utforming av enkeltelementer i veganlegget.
Utforming av veg- og kryssområder, sidearealer, vegetasjonsbruk, formingsprinsipper for
konstruksjoner (bruer, under- og overganger, støttemurer, støytiltak osv), gjerder, rekkverk,
midtdeler, parkering og kollektivholdeplasser, belysning og skilting.
Det skal foretas en vurdering av hvordan tiltaket påvirker opplevelsen av landskapet, sett
både fra vegen og fra omgivelsene, med spesiell fokus på nye dominerende landskapselement som brukryssinger, kryssområder mm. Det skal legges vekt på avbøtende tiltak og
terrengtilpasninger.
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) jfr pbl § 4-3
Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet
til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging.
Analysen vil omhandle flere temaer som trafikksikkerhet, flom, erosjon, skredfare,
eksplosjonsfare mm. Det skal utarbeides en egen risikoanalyse for tunnel. Analysen skal
gjelde både for anleggsfasen og for ferdig veganlegg.
Kartlegging og vurdering av geotekniske,geologiske og hydrologiske forhold skal
oppsummeres i egne rapporter og inngå som en del av grunnlaget for risikoanalysen. Det skal
gjennomføres nye geotekniske undersøkelser i forbindelse med reguleringsarbeidet.
Tidligere grunnundersøkelser har vist områder med kvikkleire innen planområdet.
Områdestabiliteten må utredes og nødvendige stabilisering- og sikringstiltak beskrives i
reguleringsplanen. Fjellskjæringer og sikringstiltak skal omtales i geologisk rapport.
Kulturminner/ kulturmiljø/ kulturlandskap
Kulturminnelovens undersøkelsesplikt ( § 9) for automatisk fredede kulturminner skal være
oppfylt før 2. gangsbehandling av planen. Kulturminnemyndighetene foretar en vurdering av
potensialet for funn av automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet og behovet for
registreringsundersøkelser i form av overflatebefaringer og/ eller sjakting i forbindelse med
planprosessen. Reguleringsplanen skal redegjøre for konsekvenser for kulturminner og
kulturmiljø, og det skal spesielt fokuseres på avbøtende tiltak, bla forbi kulturmiljøet ved
Evjen/ Grinni. Vurderingen skal også omfatte anleggsperioden.
Naturressurser
Store deler av planområdet ligger i et aktivt jordbruksområde. Driftsenhetene er tilpasset
dagens veg. Utredningen må klargjøre ulemper knyttet til oppsplitting av areal, arrondering,
kantvirkninger, barrierevirkning, nærføring og foreslå avbøtende tiltak for disse. Adkomst/
driftsadkomst til landbruksområder skal synliggjøres i planen. Det skal legges vekt på å finne
fram til tiltak som begrenser tapet av dyrket mark. Det skal legges fram et arealregnskap for
dyrket mark som omfatter permanent og midlertidig beslag, og som også inkluderer areal
som blir gjort utilgjengelig eller ulønnsomt som følge av ny veg. Det skal lages et totalt
arealregnskap for reguleringsplanen i tillegg til en oversikt for det enkelte bruk.
Det skal vurderes om tiltaket kan medføre press mot tilgrensende landbruksområder.
6
Laksefiske i Gaula er en viktig del av næringsgrunnlaget for flere grunneiere og
rettighetshavere. Det skal i reguleringsarbeidet legges vekt på å finne fram til tiltak som
ivaretar gyte- og oppvektsforhold for fisken i Gaula og sidevassdragene.
Naturmiljø
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn for vurderingen.
Kommunedelplanen slår fast at det trolig ikke er behov for ytterligere registreringer etter
naturmangfoldloven i forbindelse med reguleringsarbeidet. Det er ikke registrert naturtyper i
influensområdet som er utvalgt iht forskrift om prioriterte arter og utvalgte naturtyper
fastsatt ved kongelig resolusjon av 12. mai 2011.
Den prioriterte arten elvesandjeger er
registrert langs Gaula. Konsekvenser for naturmiljøet skal utredes både for anleggsfase og
ferdig veg.
Vassdrag med tilstøtende områder:
Tema vil omfatte en beskrivelse av allmenne interesser knyttet til tiltak i vassdrag, virkning på
flora og fauna, virkning på landskapsbilde og avbøtende tiltak. Sammen med tema fra ROSanalysen og geofaglige utredninger vil dette kunne gi NVE grunnlag for en tilstrekkelig
vurdering med sikte på å unngå egen konsesjonsbehandling etter vannressursloven i tillegg.
Det er knyttet store naturverdier til Gaula, sidevassdragene og vegetasjonen rundt. Spesielt
kan nevnes Loa- vassdraget og flommarkskogsarealet ved «Megarden- Løberg».
Det skal vurderes konsekvenser, alternativer og avbøtende tiltak ved kryssinger og inngrep i
Gaula og sidevassdragene; tiltak som kan redusere de negative konsekvensene for
elvemiljøet, herunder kantskog, fisk og dyr. Gyteområder ved elvekryssinger skal kartlegges.
Vilt
I kommunedelplanen E 6 Håggåtunnelen – Skjerdingstad ble hoved-trekkveier for hjortevilt
kartlagt. I reguleringsarbeidet skal det vurderes hvordan viltet skal sikres passeringspunkter
på tvers av ny E 6, og behov for avbøtende tiltak for å hindre påkjørsler f.eks ved hjelp av
viltgjerder.
Nærmiljø og friluftsliv
Tema omhandler vegtiltakets virkning for menneskers daglige livsmiljø og omfatter både
bosatte og brukere. Gaula er viktig for friluftsliv med tanke på fiske og turmuligheter.
Bevaring av friluftkvalitetene langs elva er en del av verneformålet i verneplanen for Gaula.
Det skal fokuseres på muligheten for videreføring av og tilrettelegging for turveger og
friluftsområder innen planområdet, og hvordan tiltaket påvirker tilgjengeligheten til disse.
Vegens barrierevirkning må også vurderes i forhold til bebyggelse og fritidsaktiviteter.
Det skal vurderes tiltak for å sikre trygge skoleveger både i anleggsperioden og ved ferdig
veg.
Innløsning av eiendom
Reguleringsplanen skal klargjøre hvilke eiendommer (inkl landbrukseiendommer) og
bygninger som må innløses som følge av veganlegget, evt. hvilke eiendommer som skal få
tilbud om innløsning.
7
Gang, sykkel, og kollektivtrafikk
Det skal redegjøres for hvilke konsekvenser tiltaket har for gående og syklende og for
kollektivtrafikken. Det skal gjøres en enkel trafikkanalyse som viser endringer i trafikken på
tilgrensende vegnett som følge av ny E6 (baseres på fylkesvise prognoser for
trafikkberegninger).
Støy og luftkvalitet
Det skal gjennomføres støyberegninger og støyvurderinger iht Miljøverndepartementets
«Retningslinje for beregning av støy i arealplanleggingen» T- 1442. Støyforholdene ved
tunnelportaler skal vies spesiell oppmerksomhet. Reguleringsplanen skal vise hvilke
støyreduserende tiltak som skal gjennomføres i tilknytning til vegen, slik som
områdeskjermer og støyvoller. Støyberegningene skal vise effekten av støytiltakene. Det skal
også gå frem hvilke eiendommer som skal gis tilbud om lokale skjermer evt fasadetiltak, og
hvilke kriterier som skal gjelde for tilbud om slike tiltak.
Det skal også gjennomføres vurderinger av lokal luftkvalitet. Retningslinje for behandling av
luftkvalitet i arealplanlegging T- 1520 skal legges til grunn i arbeidet. Luftkvaliteten rundt
tunnelene skal vies spesiell oppmerksomhet og eventuelle avbøtende tiltak vurderes.
Vannhåndtering
Det skal utarbeides drensplan for vannhåndtering og private brønner skal kartlegges som et
ledd i reguleringsarbeidet. For hver enkelt lokalitet av fordrøynings- og rensebasseng skal det
vurderes i reguleringsplanfasen om utløpsvannet kan tilføres lokal resipient eller om vannet
bør ledes over en lengre strekning til resipient. Overvannet skal renses i de tilfeller det ledes
til overflatevassdrag.
Kommunal infrastruktur
Melhus kommune planlegger endringer i sitt kommunale vann- og avløpsnett. Arbeidet skal
samordnes med planene for ny E 6 der det ligger til rette for det. Det skal vurderes å regulere
inn trase for skjult kommunal infrastruktur langs ny E 6.
Massedeponi- håndtering av overskuddsmasser
Plassering og utforming av midlertidige og permanente deponier innen planområdet skal
fremgå av planen. Det skal utarbeides en oversikt over massebalansen og behovet for
deponering av masse, både i og utenfor planområdet, fordelt på ulike typer masse.
I forbindelse med revisjon av kommunedelplanens arealdel 2013- 2025 arbeider Melhus
kommune med en temaplan for grus, steinbrudd og deponi som går ut på å finne og
avklareområder som egner seg for deponier.
Anleggsfasen
Konsekvenser av tiltaket i anleggsperioden skal vurderes, herunder trafikkavvikling og
konsekvenser ved eventuelle omkjøringsruter. Anleggsarbeidets påvirkning når det gjelder
støy, rystelser, sikkerhet og fremkommelighet i anleggsperioden skal omtales.
Det vil ikke være behov for miljøtekniske undersøkelser i forbindelse med
reguleringsarbeidet, men det vil fokuseres på tiltak som sikrer forsvarlig håndtering av
forurenset masse.
8
Miljøoppfølgingsprogram- Ytre miljøplan
Kommunedelplanen forutsetter at det skal utarbeides et eget miljøoppfølgingsprogram med
sikte på å avbøte vesentlige negative virkninger av prosjektet, og gi retningslinjer for anleggsog driftsfasen. Arbeidet skal skje i samarbeid med berørte myndigheter (bla Melhus
kommune, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, NVE og mattilsynet).
Kostnadsoverslag
Det skal gjennomføre en kostnadsgjennomgang etter ANSLAG- metoden med nøyaktighet på
+/ - 10 % før 2.gangs behandling av plan.
9. Organisering og planprosess
Melhus kommune og Statens vegvesen har gjennomført oppstartsmøte for reguleringssaken
den 13.11. 2013. Statens vegvesen er tiltakshaver og har ansvar for utarbeidelse av forslag til
planprogram og reguleringsplanforslag med planbeskrivelse og planbestemmelser. Melhus kommune
er planmyndighet og skal fastsette planprogram og godkjenne reguleringsplanen.
Magnhild Rømyhr er planprosjektleder for reguleringsarbeidet i Statens vegvesen. I Melhus
kommune er Øyvind Aundal kontaktperson.
Statens vegvesen varsler planoppstart i henhold til Plan- og bygningslovens § 4-1 ved kunngjøring i
Trønderbladet og ved direkte tilskrivning til offentlige faginstanser, grunneiere, naboer og andre
berørte interessenter. Samtidig med oppstartsvarselet legges planprogrammet ut til offentlig
ettersyn og høring i minimum 6 uker. Med bakgrunn i innkomne uttalelser foretar Melhus kommune
merknadsbehandling og sender forslag til planprogram til politisk behandling og endelig fastsettelse i
Melhus kommune, etter pbl § 12-9. Fastsatt planprogram legges til grunn for utformingen av
planforslaget.
Den formelle behandlingen av reguleringsplanforslaget skjer i samsvar med pbl § 12- 10 og § 3-7, og
Statens vegvesen legger planen ut til offentlig ettersyn og høring.
10. Informasjon og medvirkning
Både gjennom høring av planprogrammet og videre under reguleringsarbeidet gis det anledning for
alle til å gi uttalelse og komme med innspill til planarbeidet.
Det legges opp til et åpent informasjonsmøte i forbindelse med varsel om planoppstart, og et møte
under høringen av planforslaget. I tillegg vil det ble arrangert åpne kontordager, og møter med
grunneiere/ berørte enkeltvis eller i grupper.
Videre legges det opp til et tett samarbeid med kommune og sentrale høringsinstanser som SørTrøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag , Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
og Jernbaneverket for å finne gode løsninger og forebygge innsigelser og dermed forsinkelser i
planbehandlingen.
9
Statens vegvesen og planmyndighetene har som målsetting å gi berørte god informasjon og
medvirkningsmulighet under hele planprosessen.
Informasjon om prosjektet og aktuelle dokumenter legges fortløpende ut på Statens vegvesens
www.vegvesen.no og kommunens www.melhus.kommune.no
11. Forslag til framdriftsplan
Hendelse
Varsel om planoppstart/ utlegging av planprogram til offentlig
ettersyn og høring
Åpent informasjonsmøte
Fastsetting av planprogram
Nye registreringer (geoteknikk, ingeniørgeologi, arkeologi mm)
Utarbeidelse av reguleringsforslag med beskrivelse og bestemmelser
Høring / offentlig ettersyn av reguleringsforslag
Åpent informasjonsmøte
Vedtak av reguleringsplanen
Tidsrom
Mars 2014
April 2014
Sommer - 2014
Vår- sommer 2014
2014- Høst 2015
Årsskifte 2015/ 2016
Årsskifte 2015/ 2016
Vår 2016
10
Statens vegvesen
Region midt
Ressursavdelingen
Fylkeshuset 6404 MOLDE
Tlf: (+47 915) 02030
[email protected]
vegvesen.no
Trygt fram sammen
Planprogram E 6 Røskaft- Skjerdingstad
Statens vegvesens vurdering av merknader til planprogram/ oppstartsvarsel
Etter høringsfristens utløp ble det registrert 17 merknader til oppstartsvarsel / planprogram;
6 fra offentlige høringsinstanser og 11 fra private grunneiere.
Ingen av de private grunneierne har kommet med konkrete forslag til endringer i
planprogrammet. Vi har likevel utarbeidet et eget vedlegg med oversikt over private innspill
til orientering. Innspillene vil bli behandlet som en del av det ordinære planarbeidet. Ved
fremlegging av planforslag vil alle skriftlige innspill bli omtalt i planbeskrivelsen.
Nedenfor har vi satt opp en oppsummering av merknadene fra offentlige høringsinstanser.
Statens vegvesen sine kommentarer i skrevet i kursiv.
1. Melhus kommune
Planområde pkt 5.
Vegkryssrampen til Hofstad er det levert inn egen reguleringsplan for. Melhus kommune
krever at denne behandles særskilt, og ikke i planprogrammet.
Hofstad næringspark har startet opp arbeidet med regulering av ny tilkopling til E 6 ved Hofstad leir.
Den 24.04.14 ble det avholdt et møte mellom kommunen, Jernbaneverket og Melhus næringsareal.
Her ble det pekt på at eksisterende Skjerdingstad bru må erstattes med lengre bru for å få fire
gjennomgående kjørefelt i tråd med dagens standard til stamvegnettet. Samtidig vil en evt ny
godsterminal på Søberg endre forutsetningen radikalt hva gjelder krysningsbehov. Statens vegvesen
tar til etterretning at Melhus næringsforening ønsker å gå videre med sin regulering av
påkjøringsramper, men dette må ses på som et midlertidig tiltak til et evt nytt og fremtidsrettet kryss
kan etableres. Avgrensning av reguleringsplan E6 Røskaft- Skjerdingstad må derfor inkludere
området ved Hofstad. Svv foreslår derfor ingen endringer i planprogrammet på dette punktet.
Omfang av planarbeidet pkt 6
Jernbaneverket har et arbeid på gang med krysningsspor på Ler og Melhus kommune skal
utarbeide områdeplan for Ler i 2015. Planarbeidet for kryss med forbindelse til Ler må
samordnes med kommunens og Jernbaneverkets planer og det forventes at det settes av
både personalmessige og økonomiske ressurser for å få dette gjennom en felles
områdeplan. Det blir utarbeidet eget planprogram for områdeplan Ler, men dette bør også
nevnes i planprogram for E 6.
Svv foreslår at merknaden følges opp med følgende tilføyselse under pkt 6, 2 avsnitt:
« Melhus kommune skal utarbeide områdeplan for Ler sentrum i 2015, og jernbaneverket vurderer
nytt krysningsspor for jernbanen. Planarbeidet for kryss ved Losen med forbindelse til Ler må derfor
samordnes med kommunens og jernbaneverkets planer ».
Innsigelsen fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag til kryssløsning til Lundamo er nå avgjort, og
innsigelsen har ført frem slik at det ikke blir kryss der. Avsnittet bør derfor tas bort.
Svv foreslår at merknaden følges opp ved å fjerne avsnittet om kryssløsning til Lundamo under pkt 6.
Kommunen er forpliktet til å ha bobiltømmeplass innenfor sitt område. Krysset på Losen vil
bli et naturlig knutepunkt, og vi ønsker at det plasseres en slik tømmeplass her.
Svv foreslår følgende tilføyelse under pkt 6, 4 avsnitt:
«Det skal legges til rette for bobiltømmeplass i krysset ved Losen».
Det må ses spesielt på hvordan man skal løse problematikken rundt vegtilkopling og
vegklassifisering på Røskaft.
Som det går fram av planprogrammet så skal det parallelt med reguleringsarbeidet arbeides med
omklassifisering av vegnettet innen planområdet. Svv foreslår at det føyes til en setning under pkt 6, 5
avsnitt : «Det skal gå fram av reguleringsbeskrivelsen hvordan eksisterende vegnett innen
planområdet er tenkt omklassifisert. Det må ses spesielt på området ved Røskaft».
Tema for utredninger
Vi ønsker at det reguleres for trasèer for skjult infrastruktur (bredbånd o.l) langs ny E 6
trase. Utredning av dette ønskes tatt med i planprogrammet.
Vi ønsker at vannledning og tverrforbindelse fra Benna blir et tema for utredningen
Svv foreslår at det legges inn et nytt tema under pkt. 8:
«Kommunal infrastruktur»
Melhus kommune planlegger endringer i sitt kommunale vann- og avløpsnett. Arbeidet skal samordnes
med planene for ny E6der det ligger til rette for det. Det skal vurderes å regulere inn traseer for skjult
kommunal infrastruktur langs ny E 6».
Avløp må være et tema for utredningen
Dette går inn under temaet vannhåndtering. Det vil bli utarbeidet tekniske tegninger etter Håndbok
700 som en del av reguleringsplanen. G- tegninger - Drenering og vannbehandling og H- tegninger
VA- ledninger, offentlige og private. Svv mener temaet er ivaretatt og foreslår ingen endringer i
planprogrammet.
Kommunen ønsker at håndtering av tunnelvann blir et tema for utredning.
Håndtering av tunnelvann er en naturlig del av ROS- analysen. Svv mener temaet er ivaretatt og
foreslår ingen endringer i planprogrammet.
Delprosjekt som går ut på å finne og avklare områder som egner seg for deponier bør også
komme frem i planprogrammet.
Statens vegvesen foreslår at det under pkt. 8 Massedeponi- håndtering av overskuddsmasser tas inn et
tillegg: «I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel 2013-2025 arbeider Melhus
kommune med en temaplan for grus, steinbrudd og deponi som går ut på å finne og avklare områder
som egner seg for deponier».
2. Mattilsynet
Det refereres kun til konklusjonene:
Det er viktig å kartlegge private drikkevannskilder og avklare eventuelle konflikter før
arbeidet sterter. Videre er det viktig å kartlegge forhold knyttet til transportsystem som vil
bli berørt av tiltaket.
Mattilsynet anmoder om at fokus på å sikre grunnvannsforekomster og private
vannforskyninger opprettholdes i den videre prosessen, og viser til generell risiko for
forurensning/ redusert vannstand mv av råvannskilder og drikkevannssystemer i forbindelse
med anleggsfase/ driftsfase.
Det er viktig at forhold knyttet til risiko for forurensning til Benna i forbindelse med tunellen
blir vurdert, dette bør gjøres i samarbeid med vannverkseier.
Svv tar med seg Mattilsynets innspill i det videre planarbeidet. Ingen endring av planprogrammet.
3. Fylkesmannen
Landbruk og bygdeutvikling:
FM forutsetter at jordvern er en premiss i planleggingen og at det søkes løsninger som fører
til mist mulig omdisponering av dm. Gjelder både veglinje, kryssområder og anlegg for "park
and ride". Parkering i flere etasjer/ under bakken kan være aktuelt.
Ved behov for anleggs- og riggområder, midlertidig deponi må det søkes løsninger som ikke
berører dm. Dersom det likevel vil være nødvendig å ta i bruk noe jordbruksareal til
formålene er det viktig at disse tilbakeføres og istandsettes til samme kvalitet som før
tiltaket. Viktig at det legges duk under pukk som kjøres på midlertidig. Må ivaretas i
bestemmelser. Lokal landbruksmyndighet vil kunne være rådgiver.
Henstiller til at matjordlaget fjernes og at overskytende matjord primært brukes til
jordbruksformål i nærområdet (innarbeides i bestemmelsene). Jordmasser som skal flyttes
må være fri for floghavre og potetål, noe som må kontrolleres av lokal landbruksmyndighet.
Svv tar med seg FM innspill i det videre planarbeidet. Ingen endring av planprogrammet.
Kommentarer til planprogrammet
Viktig at det vurderes om tiltaket kan medføre press mot tilgrensende landbruksområder.
For øvrig vurderer Fylkesmannen at de tema som er viktig mht tiltakets virkninger for
landbruket i området, er godt ivaretatt i planprogrammet.
Svv foreslår at det under pkt 8 følgende tilføyelse: « Det skal vurderes om tiltaket kan medføre press
mot tilgrensende landbruksområder».
Miljøvern:
FM vurderer at disse temaene er godt ivaretatt i planprogrammet.
Samfunnssikkerhet
Ingen merknad
4. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE anser at vegvesenet har lagt fram et planprogram som ser ut til å inneha samtlige
utredningstema som berører våre interesser og har også tatt høyde for spesielle
problemstillinger/ områder.
Ingen endring av planprogrammet
5. Sør- Trøndelag Fylkeskommune
•
•
•
Viktig at konsekvenser og muligheter for kollektivtrafikken belyses godt.
Understreker viktigheten av gode avbøtende tiltak for kulturmiljøet ved Evjen/ Grinni
Ber om å bli kontaktet så snart som mulig etter at det foreligger mer konkrete planer
for arkeologiske undersøkelser.
•
•
Minner om at prinsippene for universell utforming skal ivaretas i planleggingen.
Planprogrammet synes å være dekkende for det planarbeidet som her skal gjøres.
Svv tar med seg Stfk innspill i det videre planarbeidet. Ingen endring av planprogrammet.
6. Jernbaneverket
Planfaglige råd
•
Jernbaneverket bes tatt med på råd i tidlig fase for å bidra til å avklare hvorvidt
alternativer til plassering og utforming av deponier på Gaulas østside kan gi følger
for banens stabilitet og dermed behov for nærmere utredninger.
•
En eventuell omlegging av jernbanen må ikke medføre forverring ev eksisterende
kurvatur, forhold for løpende drift og vedlikehold må ikke forverres og tiltaket må
ikke hindre muligheten for modernisering og utvikling av jernbanen.
•
Jernbaneverket ber Statens vegvesen bidra til å utvikle gode kollektivknutepunkt med
felles løsninger for buss og tog i planområdet. Hvorvidt Ler vil kunne etableres som
et effektivt kollektivknutepunkt avhenger av gode omstigningsmuligheter buss/ tog
samt innfartsparkering. For Ler sin del bes det også om at behovene for kryssing av
jernbanen i området vurderes i planen, jfr. Jernbaneverkets hovedplan.
•
Jernbaneverket ber om at reguleringsplan for Skjerdingstad- krysset ikke fremmes
for vedtak før det er avklart om Søberg blir valgt lokalisering for nytt
logistikkknutepunkt.
Planfaglige krav og sikkerhet
•
Jernbaneverket forutsetter at det i reguleringsplanarbeidet planlegges i henhold til
Jernbaneverkets tekniske regelverk.
•
Jernbaneverket forventer at det gjennomføres nødvendige utredninger for å vise
hvordan jernbanens stabilitet, trafikkavvikling og sikkerhet ivaretas gjennom tiltaket.
Sikkerhet omhandler også ferdsel på tvers av/ langs jernbanen utenfor selve E 6-
konstruksjonen, samt håndtering av vilt.
Svv tar med seg jernbaneverkets innspill i det videre planarbeidet. Ingen endring av planprogrammet.
Vedlegg
Skriftlige innspill til planarbeidet i forbindelse med varsel av planoppstart - Oppsummering
260/ 3
Mari Løberg
258/ 15
Rolf Evjen
Tunnel kommer under/ i nærheten av privat brønn for drikkevann. Bekymret for at tilførsel/ tilsig berøres. (Før i tiden ble det sagt
at Valdåsen har løst berg). Vil ikke ha kostnader til evt omgjøring av brønn eller om vanntilførsel må sikres på annen måte. Inklusiv
utgifter som vannavgift ol i framtiden for eier og mor som bor på gården.
Eiendommen har privat vannforskyning sammen med 4 andre husstander. Frykter forstyrrelse
Floksa må omlegges ved tunnelåpning.
Ber om at det vurderes forlengelse av tunnelen med kulvert, 3- 500 m for å begrense støv/ støyplage fra tunnelåpning. Hele
tunnelstrekningen burde vært forlenget til sør for Gangstiløkka 257/8 av hensyn til støy/ støv/ utnytelse av utmarka.
Betydelig vilttrekk akkurat på disse 3-500 metrene. Også viltovergang der like sør for 257/8 der skogbeltet er nesten
sammenhengende ned til Gaula
Adkomst til bolig både permanent og i anleggsperioden må løses.
259/ 9
Roald Evjen
Eiendommen har privat vannforskyning fra åssiden vest for eiendommen. Skjæringer i åssiden kan berøre vannkum og/ eller
vannveiene som fører vann til vannkum. Vannledning fra kum vil også komme i konflikt med planlagt trase og må ivaretas. (det er 2
boenheter knyttet til denne vannforskyningen).
Ber om at ca 3 m langs eiendommen mot gnr. 259/ 4 reguleres som boligareal. Eieren har skriftlig avtale om kjøp av tilleggsjord
med 259/ 9, men arealet er regulert til jordbruk i kommuneplan. (skisse vedlagt)
Ber om at det vurderes å føre E 6 i kulvert forbi Evjen- grenda for å ivareta idyllisk grend som i stor grad benyttes som
rekreasjonsområde for turgåere og syklister og for å avbøte støy, støv og forringelse av kulturlandskapet.
Området fra tunnelåpning nord til bru over Gaula i sør på Lundamo er et område med mye vilt og viltkryssinger. Viltets
trekkmønster og trafikksikkerhet må ivaretas
I Grinnisbekken observeres gytende sjøørret. Spesielt strekningen hvor Grinnisbekken går på vestsiden og parallelt med Fv 672.
Dersom Grinnisbekken legges i rør eller på annen måte berøres av E 6 vil dette kunne ha neativ påvirkning for sjøørreten.
258/ 2 , 259/
1,3
Jann Roger Evjen,
Jo Sverre Helgemo
Flere naboer i Evjengrenda har har felles privat vannbrønn i utmark og dermed vannledninger som krysser ny E6
Behov for kryssingspunkt for tilgang til skog. I tillegg behov for lo- veg på vestside av E 6 trase som må strekke seg fra
tunnelåpning i nord til Evjen/ Grinde i sør. 258/ 2 har også skogeiendom over tunnel som må hensyntas mht adkomst
Behov for viltovergang på flere pkt i Evjen- grenda. Vestsiden av E 6 bør utstyres med viltgjerde.
Ved Grinda er det er vernet sidevassdrag til Gaula som er gytebekk for sjøørret og laks.
Evjenåsen samler store mengder nedbør som delvis kommer ned i bekker. Vannveiene har tendens til å forandre løp, og har ved
flere anledninger ført til ras i området fra tunnelåpning og ca 1500 m sørover. Vegvesenet må være oppmerksom på dette.
257/ 4
Per Atle Løberg
Grenda har 17-18 husstander som har sin drikkevannskilde enten ved brønnboring eller har vannkilden i bakken med ledninger
som vil komme i konflikt med planlagt trase. Eier har vann fra brønnboring i tillegg til "reservevann" fra to oppkommer/ kilder opp i
bakkene hvor ledningene vil passere planlagt trase.
Ovenfor eiendommen er det leirmasser som er i bevegelse. To mindre ras siste 40 år. Mindre ras også sør og nord for eiendommen
Stort dyretråkk, dyr som henter deler av sin næring i kantskogen ved Gaulas bredd. Rådyr finner vann ved åpne kilder ved Gualas
elvebredd vinters tid. Ferdselen vil passere trassen. Grinnismyra søt for 274/1 unik biotop som burde ha vært fredet. Her har både
elg og rådyr tilhold.
Framtidig adgang til bakkene i næringssammenheng (store maskiner) må ivaretas
Bakkene Området fra tunellutløp til forbi grenda, ca 2-300 da) ovenfor gården var tidligere dyrket, senere beiteland, i dag
gjengrodd. Hva om 100 år - kan det bli behov for gras- matproduksjon her ?
Grinnisbekken, freda sidevassdrag til Gaula. 90 % av gyting foregår i øvre del av bakken mot fossene (mellom 257/1 og 257/ 8, ca
100 m). Skissert trase vil forringe oppvektsforhold for yngel dersom bekken legges i rør eller ved benyttelse av bru over, som
forhindrer tilgang på dagslys, vegetasjon og bunndyr.
Trassen vil ødelegge miljøet i greda ( 4- felts veg 30-60 m fra bolig, 1,5 mil omkjøring for å komme til Trondheim). Støy og
forurensing. Vegen må legges i kulvert med mulig trafikk over. Alternativt forlenge tunnel forbi grenda.
Kunne vært greit å få en antydning om hva total vegbredde i snitt inkl driftsveg/ avlingsvei på oversida av 4- felts motorveg.
259/ 10
Solveig M Kornstad,
Oddbjørn Syrstad
I arbeidet med kommuneplan ble det fremstilt at vegen skulle være to- felts. Nå omgjort til 4- felt. Det ble sagt at at bakgrunnen
for å legeg traseen på vestsida var at det skulle gå med lite dm, fordi vegen skulle legges i skogkanten. Med 4- felts veg er dette
lite reelt. Åsen på vestsida har tykke lag løsmasser, noe som vanskeliggjør store skjæringer.
Vi forventer at dm på Evjen ivaretas ved planlegging og byggng av ny E 6
Bebyggelsen i Evjensgreda er vurdert å ha høy kulturhistorisk verdi. Så langt i prosessen er dette ignorert. Grunnlag for å ivareta
bygningsmiljøet må ivaretas i reguleringsprosessen..
Tilgang til marka oppe i åsen er nødvendig både for å få tilgang til skog for næringsdrivende, men også for vilttrekk og ivaretagelse
av turmuligheter og eksisterende trimløyper. Dette må ivaretas i reguleringen.
Ny E6 innebærer forurensing av luftkvalitet og en visuell forurensing.
Evjengrenda må legges i tunnel eller kulvert.
Vannforskyningen må ivaretas i reguleringen. Vi ber også om at den kulturhistoriske viktige bebyggelsen sikres tilstrekkelig tilgang
på brannvann.
Samtlige uteoppholdsplasser og oppholdsrom i tilknytning til våningshus og mastue må skjermes for støy iht bestemmelsene.
65/ 1
Tonje og Ole Morten
Kvalø
Kleppeshølen. Trase 2a var lagt utenfor dm, nå ser det ut til at linja er trukket lenger inn på dm. Dette innebærer mer tapt dm enn
opprinnelig planlagt. (Det vises til stortingsmelding 9 og nasjonale mål om halvering av omdisponering av dm og økt av
matproduksjon)
Grunneierne stiller seg kritisk til at det er mulig å bevare Kleppeshølen gjennom anleggsperiode og drift av ny E6. Det bør derfor i
forbindelse med planarbeidet legges frem dokumentasjon fra tilsvarende store utbygginger/ forstyrrelser som viser at dyrelivet i
Kleppeshølen vil bestå, noe grunneierne stilles seg tvilende til. Liten hensikt å flyte linja inn på dm hvis dyrelivet uansett går tapt.
Det er gordt tiltak i naturreservatet Gammelelva rett på motsatt side av elva (hindre gjengroing). Dette innebærer at dyre- og
fuglearter vil ha et egnet leveområde like i nærheten dersom Kleppeshølen går tapt ved bygging av ny E6.
Opparbeiding av ny E6 vil gi behov for ny drenering fra dm.
Dersom vegen likevel skulle bli bygd på dm, ønskes gjenbruk av matjorda på resterende jordbruksareal på egen eiendom.
Det må legges til rette for driftsadkomst til jordbruksarealet ved elva og for adkomst fra jordbruksareal (vest for ny E6) og til
restarealet for eiendommen (øst for ny E6)
Må gjøres tiltak for å unngå viltpåkjørsler i området
Svv må legge vekt på viktigheten av turvegen/ landbruksvegen som går på vestsiden av Gaula for befolkningen på Kvål- Dette er
eneste turmulighet i nærområde som ikke går lags bilveg og der vi slipper bil for å komme til turområde. Vegen er mye benyttet og
brukes også som turveg for Rosmælen skole og barnehage. Viktig at ny turveg tegnes inn i en tidlig fase og at den legges i
terrenget på en slik måte at den både får nærhet til elva og skjermes mest mulig fra den nye traseen.
Foreslår at overskuddsmasse fra tunnel ved Kåsen brukes til å stabilisere grunnen ved skogkant/ dyrket mark, samt muligheter for
å stabilisere lia ved å lage nye jordbruksveg fra dyrkajorda ved elva og opp til gården.
Grunneierne uttrykker generell bekymring for sikkerheten for de som bor i området pga ustabile grunnforhold / kvikkleire jfr
Kattmarka.
Vil det at man vurderer å "ta av toppene" berøre eiendommen 65/1, i så fall hvor ?
257/ 1
Svein Evjen
Grinningsbekken- planlagt krysning kommer der hvor gyting i bekken i all vesentlighet foregår
Adkomst til tømmer/ vedskog med dagens og framtidige hogstmaskiner må ivaretas. Grunneier driver med ved og
tømmerproduksjon, hvor råstoffet i all hovedsak hentes fra bakkene ovenfor tenkt trase. Dette arealet er ca 111 da i tillegg til at
trase går over ca 11 da dyrket mark.
Stort vilttråkk fra bakkene/ skogen og ned til Gaula.
Felles vannledning til flere eiendommer går i planlagt trase til et etablert borehull/ pumpehus som står på eiendommen 258/1
(kartutsnitt vedlagt).
Grinde gård er en svært gammel gård med bosetting langt tilbake i tid. Det er også en gammel kirkegård fra 1100- tallet og frem til
1667.
Grunneier har investert store summer i driftsbygning og nytt bolighus som blir vesentlig forringet med ny vegtrase.
Vegen må legges i kulvert eller tunnel forbi grenda Evjen/ Grinni
260/ 16
Christen Høyem
Tok over eiendommen i 2++8 og fikk da tilgang på vann fra naboens vannkilde. Siden har flere beboere fått tilknytning og
grunneier så seg nødt til å få vann fra andre kilder. Trøndelag Brønnboring boret på tomta og fant vann på 110 m og hullet ble
boret ned til 120 m. Dette gir tilstrekkelig med vann og vel så det. Høyden på tomta er ca 180 moh. Borehullets bunn vil da ligge
25- 30 m over og ca 50 m i luftlinje øst for tunnel. Redd for at sprenging av tunnel kan ta fra ham tilgangen på vann i og med at
han ikke kjenner strukturen av fjellet. Ber om at tilgangen til vann ivaretas. (vedlegg situasjonskart / boring)
50/ 1
Anders Vold v/ adv Ole
Halvard Bondahl (Advit
Ønsker å gjøre oppmerksom på sitt behov for veg for drift av et jordstykke på østsiden av elva. (Vedlegg kartskisse)
AS)
264/ 1
Nils Joar Lien
Eiendommen har en adkomstvei opp til 2500 mål skog for uthenting av tømmer og ved. Også eneste adkomstvei til seter og to
fiskevann. Viktig å bevare med tanke på gårdens inntektskilde. Lunning av tømmer foregår i samme område
Driver med lakseturisme. Traseen vil komme i konflikt med to adkomstveger og parkeringsplasser ned til elva
Vi har privat drikkevannskilde og er bekymret for at kilden forsvinner mht tunnelalternativet.
Gytebekk berøres. Ørnepar som hekker i Kleivhammaren.
Et område med vernet skog kommer i konflikt med den nye E6
Melhus kommune
208/16 og 208/214 og 208/217 Detaljplan Mosløkkja, Lundamo - 2.gangs behandling
Saksansvarlig
Arkivsak
Camilla Stenstad
13/2789
Rådmannens forslag til vedtak:
Melhus kommune vedtar detaljplan for Mosløkkja, Lundamo slik den foreligger med
plankart datert 08.10.13 (sist revidert 08.10.14), reguleringsbestemmelser datert 11.11.14
sist revidert 17.12.14 og planbeskrivelse datet 09.10.2013, sist revidert 18.12.2014.
Detaljplanen viser en god utnyttelse av et sentrumsnært område på Lundamo, og har gode
klimatilpassnings tiltak, spesielt i forhold til flomsikring og økt nedbør. Planlagt bomiljøet er
mangfolding, grønt og åpent, i et område med god tilgjenlighet på offentlig og sosial
infrastruktur.
Vedtaket er hjemmlet i plan og bygningslovens § 12-10.
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
Plankart, datert 08.10.2013, sist revidert 08.10.2014
Reguleringsbestemmelser, datert 11.11.14, sist revidert 18.12..2014
Planbeskrivelse datet 09.10.2013, sist revidert 17.12.2014.
Notat flomsikring, overvann og skred, NVE datert 26.7.2013
Geoteknisk rapport, AsplanViak, mottatt 6.1.2014
Illustrasjonsplan, datert 30.9.2013
Illustrasjon UU
Vurdering gang-/sykkelveg, og støy, Rambøll, datert 23.8.2013
Kart Gangveg langs Fv676, utarbeidet av Rambøll, datert 23.8.2013
Normalprofil gangveg, datert 23.8.2013
Vurdering grunnvarme
Samlet saksfremstlilling – utlegging til offentlig ettersyn 14.1.2014
Innkommende merknader
a. Statens vegvesen 6.2.2014
b. NVE, 25.2.2014
c. Gamle Lundadalsveg Veilag, 1.3.2014
d. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 3.1.2014
e. Synnøve Sterten, 11.3.2014
f. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, 11.3.2014
g. Melhus Eldreråd, 11.3.2014
14. Skisse revidert parkeringsløsning, datert 13.05.2014
15. Statens vegvesen, trekk av vilkår om egengodkjenning, datert 20.5.2014
Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:
 Møtereferat oppstartsmøte 26.4.2013.
 Kunngjøringsannonse
 Presentasjon fra informasjonsmøte
Melhus kommune







Innkommende merknader varsel om oppstart
o Fylkesmannen, mottatt 26.6.2013
o Statens vegvesen, mottatt 18.6.2013
o NVE, datert 12.6.2013
o Trønder Energi Nett AS, datert 9.7.2013
Statens vegvesen uttalelse gangveg, 16.8.2013
Korrespondanse VA endringer, epost datert 17.12.2013
Møtereferat Melhus kommune, Heimdal sag og Pir II 24.3.2014
Møtereferat Melhus kommune, Heimdal sag, Pir II og Statens vegvesen 4.4.2014
Møtereferat Melhus kommune, Heimdal sag, Pir II og Norconsult 4.4.2014
Møtereferat Melhus kommune, Heimdal sag og Pir II 19.5.2014
Melhus kommune
Saksutredning:
Pir II AS har på vegne av utbygger Heimdal Sag Gruppen AS innlevert planforslag for Mosløkkja på
Lundamo. Planområdes beliggenhet er sentralt på Lundamo, i nærhet av eksisternede bebyggelse,
barne og ungdomskole over veien og nærhet til hovedfartsåre. Planområde er regulert til
boligbebyggelse, men det er ønske om en fortettning av område i forhold til den gjeldene plan.
Planavgrensningen er noe ulik gjeldene plan, da eksisterende bebyggelse er tatt ut.
Illustrasjonsplan
Hensikten med planen er å fastsette rammer for en trinnvis utbygging av boligbebyggelse med
tilhørende uteområder og nærmiljøanlegg. Det er innenfor planområdet planlagt tett-lav
boligbebyggelse, av varierende karakter og størrelse. Tilsammen er det krav om minimum 100
boenheter. Planlagt fordelt på leiligheter, rekkehus, kjedede eneboliger og frittstående eneboliger.
Det er i planen lagt opp til et grøntdrag gjennom hele området, og forslagstiller ønsker å sikre
attraktive uteoppholdsarealer.
Det er regulert bebyggelse i to etasjer uten kjeller, koblet til internt vegsystem. Hver boenhet har et
fotavtrykk på ca. 80m2 inkl. garasje/carport og varierer fra 1 etasjes leiligheter til 2 etasjes bolig,
maks byggehøyde er angitt med maks kotehøyde i plankartet. Utnyttelsesgraden for de ulike
bebyggelsesområdene varierer fra 45-78 % BYA. Total planlagt utnyttelsesgrad er på er 57 % BYA.
Tabellen fra planbeskrivelsen s.8 viser ytterligere detaljer om planlagte størrelser på enhetene,
antall parkeringsplasser, og i hvilket felt (B01- B13, se plankart) innenfor planområdet de
forskjellige typer enhetene er planlagt plassert.
Det skal etableres fortau fra E6 og langs Lundaladalsvegen innenfor planområdet. I gjeldende plan
er det satt krav om gang og sykkelveg langs Lundadalsvegen, det ble også satt krav om dette ved
regulering av Lundamo skole. Det utarbeides en utbyggingsavtale mellom Melhus kommune og
utbygger for å dele på kostnadene ved etablering av fortauet.
Melhus kommune
Plankart
Viser for øvrig til planbeskrivelsen for ytterligere beskrivelse av planlagt prosjekt, og rådmannens
tidligere vurdering i vedlagt saksfremstilling fra 14.1.2014.
Offentlig ettersyn
Planforslaget har i perioden 17.1.2014 - 7.3.2014 til offentlig ettersyn. Innkommende merknader er
vedlagt i sin helhet, under refereres utdrag av disse.
Statens vegvesen, datert 29.1.2014
Det er akseptert løsning i form av fortau langs fv. 676. På bakgrunn av svært dårlig erfaring med
brøyting på to sider av fortau (spesielt på skolevei) må det sikres nok areal til snøopplag på
vinterstid. Dette gjelder også langs parkeringsplassene f-P1 og f-P3, da for dårlig plass til snøopplag
her kan medføre skade på parkerte biler, og kan resultere i at snøen brøtes opp på fortau isteden,
som vil bli en trafikkrisiko. Det vil i vinterhalvåret være vanskelig å skille mellom fortau og
parkeringsareal.
Statens Vegvesen stiller i sin merkand vilkår for egengodkjenning:
Det stilles krav om at planforslaget må sikre at det gis tilstrekkelig avstand mellom fortau langs
Lundadalsvegen, og parkeringsplassene f_P1 og f_P3 i planområdet.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert 26.2.14
Det er positivt med en så høy utnyttelsesgrad og målene om å sikre høy tetthet i
sentrumsområdene følges med dette opp på en god måte. Planforslaget synes å sikre gode
utelekeområder for barn. Fylkesmannen minner om at utearealene skjermes i forhold til biltrafikk
og eventuelle parkeringsareal. Utbygging av lekeareal må sikres gjennom rekkefølgebestemmelsene.
Viser til at boligbebyggelsen ligger tett opp mot gul støysone, men at det ikke er planlagt nye
boliger innenfor støysonen. FMST anbefaler at det lages støyberegninger slik at evt behov for
skjerming mot støy kan innarbeides i byggeplanfasen og ikke etterpå.
Melhus kommune
NVE, datert 24.2.14
NVE godkjenner prinsippet med å heve grunn for bygninger og veg som avbøtende tiltak for sikring
mot flom, og anser kravene i TEK 10 kap 7/PBL §28-1 som oppfylt.
NVE anser det som positivt at dette er hjemlet med minimum kotehøyde i bestemmelsene.
Planforslagets løsning for overvannshåndtering berømmes av NVE.
Gamle Lundadalsveg veilag, datert 1.3.2014
Ønsker at tiltakshaver tar hensyn til Statens Vegvesens anmodning om samlokalisering av avkjørsel
fra E6 til Lundadalsvegen og Gamle Lundadalsveg, slik at eksisterende avkjørsel fra Gamle
Lundadalsveg til E6 stenges.
Synnøve Sterten, datert 7.3.2014
Fortau langs Lundadalsvegen er en forutsetning for sikkerheten. Dette er skolevei for svært mange
"svært myke" trafikanter. Det bes om samlokalisering av avkjørsel fra E6 til Lundadalsvegen og
Gamle Lundadalsveg, slik at eksisterende avkjørsel fra Gamle Lundadalsveg til E6 stenges.
Vi som grenser til det kommende boligfeltet er bekymret for, ved heving/endring av landskapet at
det vil samle seg overvann på våre eiendommer, som da vil ligge vesentlig lavere. (noe vi allerede i
dag merker pga endret mønster ved pløying).
Våre eiendommer ligger lavere enn Mosløkkja, og vi ber om at det blir tatt hensyn til dette ved
heving av landskapet.
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, datert 11.3.2014
Ber Melhus kommune vurdere behovet for boliger med livsløpsstandard, og dersom det i
nærområdet er få boliger med slik standard bør dette legges inn i reguleringsplanen.
Melhus eldreråd, datert 11.3.2014
Ingen merkander
Melhus kommune
Vurdering og endringer i planen etter offentlig ettersyn
Som følge av Statens vegvesens villkår for egengodkjenning ble det etter offentlig ettersyn avholdt
møte mellom tiltakshaver, konsulent, Melhus kommune og Statens vegvesen for å finne en
omforent løsning.
Omforent løsning er utarbeidet og plankart justert som følge av dette kravet.
Omforent løsning er illustrert i prinsippsnitt som viser skille av fortau, parkering og areal for
snøopplag. Utarbeidet av Pir II, datert 13.5.14. Løsningen er godkjent av Statens vegvesen. I tilegg
justeres reguleringsbestemmelsene med denne tilføyelsen;
”Det tillates bakkeparkering innenfor byggegrensen mot Lundadalsvegen”. På bakrunn av disse
endringene i planen, har Statens vegvesen trukket sitt vilkår for egengodkjenning datert 20.5.2014.
Gamle Lundadalsveg
Både Statens vegvesen og flere naboer har ønsket at avkjørselen Gamle Lundadalsveg og
Lundadalsveien fra E6 skulle samlokaliseres, slik at Gamle Lundadalsveg kan avstenges og føre
trafikken gjennom det planlagte boligområde. Dagens situasjon er at det er i tilegg til en rekke
boliger, brukes dagens avkørsel fra Gamle Lundadalsveg av en campingplass og en mindre fabrikk.
Tiltakshavers konsulent mener det er svært uheldig å føre denne trafikken gjennom boligfeltet,
rådmannen er enig i denne vurderingen.
Grunnvann
Planområde ligger over en grunnvannsressurs, på bakgrunn av krav i kommuneplanens arealdel
1.4.3 hadde tiltakshaver ved offentlig ettersyn et konstnadsoverslag presantert fra Norconsult.
Rådmannen vurderte da at kostnader til miljøtiltak ofte er en tilbakevendende utfordring for
utbyggere. Kostnadsoverslaget synes som noe høyt, og for lite presist til at man kan følge det opp.
Det ble derfor bedt om et nytt overslag. Tiltakshaver/konsulent har fått nytt tilbud (vedlagt) for
anlegging av bruk av grunnvarme for planområde. Dette er fremdeles svært kostnadskrevende, og
kommunen vurderte i møte med tiltakshaver 19.5.2014 at kravet i kommuneplanens arealdel om
undersøkelse av grunnvarme er utført, og at man frafalt krav om videre arbeid med grunnvannet
som energikilde innenfor planområdet. Grunnvann som alternativ energi kilde er vurdert nærmere
i planbeskrivelsen s. 17-20.
Rådmannen ønsker allikevel at reguleringsbestemmlsene skal åpne for at det kan tiltrettelegges for
forsyning av vannbåren varme ved utbygging. Det er planlagt trinnvis utbygging, og kostnadene kan
bli mindre over tid.
Flom/Overvann
Planen berømmes for løsninger knyttet flomhåndtering ved offentlig ettersyn. Rådmannen ønsker
at anbefalingene i rapporten fra NVE følges. Da det er planlagt at området skal heves, presiseres
Melhus kommune
viktigheten med at overvannssituasjonen ivaretas til eksisterende bebyggelse, for å unngå økt fare
for oversvømmelse. Det må derfor også lages en egen plan for intern overvannshåndtering i tråd
med NVEs anbefaling i konklusjon i notat Flomsikring, overvann og skred, NVE datert 26.7.2013.
Planen skal vise plassering av regnbed på egnede lokaliseringer og tilhørende overvannsledninger
intert i feltet og ned til Lundesokna og skal godkjennes av kommunen før det kan gis tillatelse til
tiltak innenfor planområdet. Dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsene etter offentlig ettersyn.
VA
Det er også gjort noen endringer etter offentlig ettersyn i forhold til VA løsninger. Det er
gjennomført flere møter mellom tiltakshaver, konsulent og Melhus kommune for å komme til
enighet om detaljene og det er utarbeidet et forslag til utbyggingsavtale i løpet av denne tiden, for
å følge opp rekkefølge bestemmelsene i denne planen.
Det er utformet et forslag til VA plan for planområde og for nærområde, denne er dog ikke enda
vedtatt, og godkjennes av kommunen før byggesaken kan starte. Løsningen slik den fremstår per
dags dato er vurdert som gjennomførbar, og VA anlegg skal opparbeides av utbygger, og utformes i
h.h.t VA planen og kommunens VA-norm. Forhold knyttet til offentlige ledninger og eierskap skal
stadfestes gjennom utbyggingsavtalen
Støy
Fylkesmannen har merknader til støy, og selv om det ikke er vist i illustrasjonsplanen at det er
planlagt bebyggelse i den gule sone, bør det lages støyberegninger slik at evt behov for skjerming
mot støy kan innarbeides i byggeplanfasen og ikke etterpå. Rådmannens illustrasjon av plankart
med kartlagt støysonen under som viser at feltene B11 og B12 ligger delvis i gul sone, og at
byggegrensene er innenfor sonen.
Plankart med støysonekart fra E6 og FV.
Tiltakshavers motmerknad til dette er at støyskjermer er ikke planlagt (eller nødvendig) og at
håndtering av støy er ivaretatt i reguleringsbestemmelser, § 5.1 (nå 3.1). Lydkrav tilfredsstilles
gjennom etablering av vegetasjonsskjerm, som vist i plankartet, og eventuelt lydisolerende tiltak i
fasade ved behov. Rådmannen vurderer at det allikevel bør justeres noe i forhold til bestemmelsen
Melhus kommune
som var til offentlig ettersyn for å sikre gode nok uteareal og mulighet for åpning av vinduer i
støyfølsomerom, og har derfor lagt til setningen «På uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom
med støyfølsom bruksformål er grenseverdien på støynivå Lden 55 dB», dette er i tråd med
retningslinjene for støy i arealplansaker.
Tilgjenglighet
På bakgrunn av innkommende merkander fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har
konsulent utformet en illustrasjon som viser muligheter innenfor planforslaget som foreligger:
Illustrasjon av utbyggingseksempel som viser mulig antall boliger med universell utforming.
Utbyggingseksemplet som er illustrert i illustrasjonsplanen viser minimum 25 av 100 boenheter
med krav om tilgjengelighet. I Tek 10 er det i § 12-2 krav til tilgjenglighet for alle boenheter som har
alle hovedfunksjonene på inngangsplanet, dvs fra 1. etasje. Dette kravet vil derfor i hovedsak kun
inntreffe for boenheter i en etasje i 1.etasje.
Det er satt krav om minimum 100 enheter innenfor planområdet, det er ikke sikkert utbyggingen
blir eksakt som illustrasjonene viser, men for å kunne bygge ut så mange enheter i nnenfor
planområdet, må det bli ganske mange leilighetsbygg. Illustrasjonene viser at det planlegges 50
leiligheter, boliger er planlagt i 2 etasjer, noe som gir rundt 25 leiligheter i 1 etasje som har krav om
tilgjenlighet i tilegg til at de har alle funksjoner på samme plan. Rådmannen vurderer derfor at det
innenfor de kravene som er satt i reguleringsbestemmelse vil bli minimum nærmere 25 % andel
boenheter med «livsløpstandard».
Naturmangfoldloven
Det ingen kjente arter eller naturtyper som vil bli negativt berørt av det omsøkte tiltaket, og
tiltaket krever ikke nærmere vurdering etter § 8-12, jfr. § 7 i Naturmangfoldloven.
Melhus kommune
Konklusjon
Eksisterende plan for område har en lavere utnyttelse enn hva er foreslått i planforslaget. Melhus
kommune er positiv til en økt utnyttelse av arealet, da dette er et sentrumsnært område i Lundamo
med god tilknytting til sosial og teknisk infrastruktur. Det er svært viktig med høy fortetting i
boligområder slik at man benytter arealene på en mest mulig arealeffektiv måte for å utnytte
eksisterende infrastruktur og også jordvernhensyn tilsier at en høy fortetting i boligområder og
sentrumsområder er av stor betydning for samfunnsøkonomiske forhold.
Ved høy fortettning er det særlig å merke seg at man ikke ender med forringede bokvaliteter.
Planen ivaretar barn og unges interesser i form av flere større lekeareal, på til sammen nærmere
8,5 daa, som bør ivareta det interne behovet. Planområdet er i umiddelbarnærhet til idrettsanlegg
og gode uteareal ved Lundamo skole. Det er planlagt store og åpne uteareal, og et godt mangfold
av type bebyggelse. Intensjonen i planen synes å balansere klimavennlige tiltak, gode bokvaliteter
og fortetning i et sentrumsnært område godt, og det anbefales å vedta detaljplan for Moseløkkja
slik den nå foreligger.
Arealforvaltning
Saksbehandler Camilla Stenstad
Telefon 72858173
Dato
11.11.2014
Saksnr. 13/2789-45
Arkivkode PLAN .
REGULERINGSBESTEMMELSER
Til
Detaljplan Mosløkkja
OMFATTER GBB 208/16, 208/214 og 208/21
PLANID 2013014
Siste revisjon av reguleringsbestemmelser 18.12.2014
§ 12-5, nr 1




BEBYGGELSE OG ANLEGG
Boligbebyggelse (1110)
Energianlegg (1510)
Uteoppholdsareal (1600)
Lekeplass (1610)





SAMFERDSEL OG ANLEGG
Kjøreveg (2011)
Fortau (2012)
Annen veggrunn - tekniske anlegg (2018)
Annen veggrunn – grøntareal (2019)
Parkering (2082)

GRØNNSTRUKTUR
Vegetasjonsskjerm (3060)
§12-5, nr 2
§ 12-5, nr 3
§ 12-6
HENSYNSSONER
 Frisikt
 Flomfare
 Høyspenningsanlegg
Tlf 72 85 80 00
www.melhus.kommune.no
[email protected]
Melhus kommune
Rådhusvegen 2
7224 Melhus
Saksnummer
13/2789-45
Planens intensjon
Formålet med planen er å legge til rette for en tett bebyggelsesstruktur med kombinasjon av
eneboliger/rekkehus og leiligheter i 2 etasjer, med åpne og grønne uteareal.
Følgende bestemmelser gjelder for reguleringsformålene:
1. BEBYGGELSE OG ANLEGG
1.1 Felles bestemmelser
Innenfor planområdet, i felt B1 – B13, skal det etableres en kombinasjon av eneboliger,
kjedehus, rekkehus og lavblokker med tilhørende parkeringsanlegg. Ved feltvis utbygging skal
det være samme boligkategori innenfor hvert enkelt felt, mens boligsammensetningen samlet
innenfor planområdet er fleksibelt.
1.1.1 Grad av utnytting
Bebygd areal BYA innenfor planområdet skal ha en samlet utnyttelsesgrad på minimum %-BYA = 50%.
Minimum antall boligenheter for planområdet er 100.
Det tillates ikke etablert nye boligenheter med større bruksareal enn BRA 200m2 inkl
biloppstillingsplasser.
Utnyttelse pr felt tilpasses boligkategorien innenfor hvert enkelt felt:
Felt med eneboliger minimum %-BYA = 35%
Felt med kjedehus minimum %-BYA = 40%
Felt med rekkehus minimum %-BYA = 55%
Felt med lavblokker minimum %-BYA = 50%
1.1.2 Plassering av planlagt bebyggelse
Bebyggelsen skal plasseres innenfor de viste byggegrensene
1.1.3 Høyde på planlagt bebyggelse
Bebyggelsens møne-/gesimshøyde skal ikke overstige de kotehøydene som er vist på plankartet.
1.1.4 Utforming av bebyggelsen
Bebyggelsen tillattes oppført i 2 etasjer med maks møne-/gesimshøyde som angitt på plankartet. Det
tillates ikke oppføring av kjeller.
Bebyggelsen kan ha flate tak og tak med vinkel. Det tillates etablert takterrasse på deler av bebyggelsen.
Det tillates oppført carport/garasje med maks høyde på 3,5 m over ferdig planert terreng. Plassering av
carport/garasje må tilpasses slik at inn- og utkjøring ikke hindrer trafikk på internveien.
Garasjer tilknyttet den enkelte bolig kan ikke overstige BRA 50 m2.
Carport/garasje kan ha flatt tak, som kan benyttes som uteoppholdsareal. Rekkverk tillates da i høyde
maksimum 1 m over regulert høyde.
Garasjer og boder skal tilpasses bolighusets form, takform, materialbruk og farge. Vegger i carporter uten
brannkrav skal ha et lett og transparent uttrykk.
Saksnummer
13/2789-45
1.1.5 Privat uteoppholdsareal
Boligene skal ha et privat uterom, balkonger/terrasse på minimum 12m2.
Krav til uteoppholdsarealet skal tilfredsstille kravene i Forskrift om tekniske krav til byggverk §8-4,
Uteoppholdsareal.
1.1.6 Parkering
Det skal opparbeides minimum 1,5 parkeringsplass + 0,5 gjesteparkeringsplass pr. boenhet større enn
BRA 60m2.
For boenheter mindre enn BRA 60m2, så skal det oppføres minimum 1 parkeringsplass pr boenhet.
For eneboliger, kjedehus og rekkehus skal det opparbeides minimum 2 parkeringsplasser pr boenhet på
egen eiendom. For leiligheter skal det opparbeides minimum 1 parkeringsplass på egen eiendom og
øvrige parkeringsplasser på felles parkeringsområder i felt f_P1, f_P2 og f_P3.
For Felt B01 tillates at gjesteparkering opprettes på felles parkeringsareal f_P1, men dog maks 4 plasser
kan avsettes til dette formålet.
1.1.7 Utforming av utearealer
Det skal etableres nødvendige privatrettslige rettigheter som sikrer mulighet til adkomst for å utføre
utvendig vedlikehold av hver bolig.
1.1.8 Beplantning/vegetasjon
Hvis tomtene skal innhegnes, skal dette skje ved lav hekk eller buskplanting. Maks høyde 1m. Ingen tomt
må beplantes med trær eller busker som kan være til ulempe for trafikksikkerheten.
1.1.9 Utomhusplan
Det skal utarbeides en utomhusplan som skal vise plassering av uteoppholdsareal, lekeareal, interne veier,
parkering, garasjer/carport, container for avfallshåndtering, i henhold til krav i denne plan, denne skal
godkjennes av Melhus kommune i forbindelse med byggesaken. Dette kan også gjøres etappevis.
1.2 Energianlegg
Det skal etableres nettstasjon innenfor planområdet. Nettstasjonen skal plasseres i området mellom
Lundadalsvegen og uteområde f_U4. Nettstasjonen må sikres adkomst fra Lundadalsvegen. Uteområde
rundt nettstasjonen tilpasses vegetasjonen i uteområdet f_U4, men må ikke være til hinder for adkomst og
vedlikehold.
1.3 Uteoppholdsareal
Uterommet skal ha en utforming som gir mulighet både for opphold og sosialt samkvem, rekreasjon, lek
og spill i de ulike årstidene. Opparbeidelse skal være i tråd med gjeldende (ved søknadstidspunkt) norm
for uteoppholds- og lekeareal for Melhus kommune.
Utomhusarealene skal utformes med omfang i samsvar med illustrasjonsplan datert 30.9.2013.
1.4 Lekeplass,
Lekeareal er felles for alle eiendommene innenfor planområdet. Felles lekeareal skal opparbeides med
sandlekeplass og etter prinsippene om universell utforming.
Opparbeidelse skal være i tråd med gjeldende (ved søknadstidspunkt) norm for uteoppholds- og lekeareal
for Melhus kommune.
1.5 Grunnvarme
Det kan tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme ved utbygging.
Saksnummer
13/2789-45
2. SAMFERDSEL OG ANLEGG
2.1 Avkjørsler
Det skal etableres to avkjørsler fra o_TR2 (Lundadalsvegen) inn til planområdet. Intern adkomstvei med
redusert hastighet innenfor planområdet ivaretar sikker adkomst til boligenhetene.
2.2 Kjøreveg
Kjøreveger og fortau skal opparbeides som vist på plankartet.
TR1 – E6
TRI er regulert til senterlinje med feltbredde 4,0 m (inkl. skulder).
TR2 – Lundadalsvegen, FV676
TR2 er regulert til senterlinje med feltbredde 2,75 m (inkl skulder).
TR3 – Adkomstvei
Intern adkomstvei utformes med maks 3,5m asfaltert bredde. Regulert bredde kjøreveg 4m.
Møteplasser opprettes der veien skifter retning og ved parkeringsfeltene
2.3 Fortau
Det skal etableres fortau fra E6 og langs Lundadalsvegen innenfor planområdet.
Regulert bredde 3m med 0,75m buffersone mellom Lundadalsvegen og fortauet.
Fortauet heves fra Lundadalsvegen med kantstein for å hindre biltrafikk inn på fortauet.
2.4 Annen veggrunn – teknisk
2.4.1 Avfall
Innenfor planområdet skal det etableres områder for avfallsbeholdere iht Melhus kommunes forskrifter.
Disse plasseres på annen veggrunn ved parkeringsfelt f_P1, f_P2 og f_P3. Det skal avsettes plass til 6
avfallsbeholdere med mulighet til utvidelse ved behov. Avfallsbeholdere skal tilrettelegges slik at
avfallshåndtering skjer fra internvei.
2.4.2 Grøft / snøopplag
Grøftene må være brede, slake og U-formet slik at de blant annet har stor kapasitet til å føre bort
overflatevann. Regulert bredde 1,2m gir tilstrekkelig areal til snøopplag for en vei på 3,5m.
Grøftene bør tilstrebes å være tilsådde med lav vegetasjon som motvirker erosjon og hindrer inntrykk av
forsøpling. Vegetasjonen må ikke være til hinder for sikt og tåle snøopplag på vinteren.
2.5 Annen veggrunn – grøntareal
Arealet på sørsiden av Lundadalsvegen reguleres til offentlig grøntareal.
2.6 Parkering
Det skal etableres felles bakkeparkering på parkeringsområde i felt f_P1, f_P2 og f_P3. Minst én
parkeringsplass i hvert av de tre parkeringsfeltene skal være tilpasset bevegelseshemmede.
Det tillates bakkeparkering innenfor byggegrensen mot Lundadalsvegen.
Parkeringsområdene skal være felles for hele planområdet.
Saksnummer
13/2789-45
2.7 Vann/Avløp/Overvann
VA anlegg skal opparbeides av utbygger i h.h.t VA plan som skal godkjennes av Melhus kommune for
det kan gis tiltalelse til tiltak innenfor planområde. Anlegget skal utformes i h.h.t godkjent plan og
kommunens VA-norm.
Det skal lages en egen plan for intern overvannshåndtering i tråd med NVEs anbefaling i konklusjon i
notat Flomsikring, overvann og skred,NVE datert 26.7.2013. Planen skal vise plassering av regnbed på
egnede plasser og tilhørende overvannsledninger og skal godkjennes av kommunen før det kan gis
tillatelse til tiltak innenfor planområdet.
3. GRØNNSTRUKTUR
3.1 Støy / Vegetasjonsskjerm
Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplansaker, T-1442, skal følges for realisering av
reguleringsplanen.
På uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål er grenseverdien på støynivå
Lden 55 dB. I områder med støynivå på en fasade mellom 55 og 65 dBA skal boligene være
gjennomgående.
Innvendig støynivå i boliger skal være lavere enn 30 dBA.
Støynivået innendørs bør tilfredsstille kravene i gjeldende byggteknisk forskrift / NS8175 klasse C. Der
det gjøres tiltak på bolig skal støykravene innendørs være tilfredsstilt med de krav til ventilasjon/
luftutskiftning som følger av nevnte byggteknisk forskrift.
Mellom felt B01, f_U3 og mot E6 og mellom felt B11, B12, f_P3 og mot Lundadalsvegen skal det
etableres et vegetasjonsbelte på minst 4 meter.
4. HENSYNSSONER
4.1 Flomfare
Området er utsatt for flomfare ved en 200 års flom og de planlagte boligene må derfor bygges på et
høyere nivå enn eksisterende. Eksisterende terreng i planområdet har et lavbrekk midt i området på
C+32,0, med stigende terreng mot øst og vest, opp til ca C+34,0.
Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige
sannsynlighet ikke overskrides i henhold til plan og bygningsloven. Det vil si at overkant dekke plan 1 må
heves til flomsikkert nivå på kote C+34,5
Terrenget heves lokalt der bygninger er plassert, mens øvrig terreng tilpasses krav om tilgjengelighet.
Intern adkomstveg heves med tilstrekkelig høyde til å oppnå tilfredsstillende adkomst til boligene, og slik
at den er farbar også i situasjoner med flom, ca C+34,0.
4.2 Høyspenningsanlegg
Område for nettstasjon. Det tillates ikke bebyggelse mindre enn 5m fra nettstasjonen.
5. VILKÅR FOR GJENNOMFØRING
5.1 Kulturminner
Dersom gjenstander, konstruksjoner eller andre funn oppdages i forbindelse med gravearbeid, skal
arbeidet stanses omgående og kulturminnemyndighet underrettes, jmf. Lov om kulturminner, § 8 2. ledd.
5.2 Støy og Anleggstrafikk
Plan for beskyttelse av omgivelsene mot støy og andre ulemper i bygge- og anleggsfasen skal følge
søknad om igangsetting. Planen skal redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider,
Saksnummer
13/2789-45
trafikksikkerhet for gående og syklende, renhold og støvdemping og støyforhold. Nødvendige
beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider kan igangsettes.
For å oppnå tilfredsstillende støyforhold i anleggsfasen skal støygrenser som angitt i
Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442, legges til
grunn.
6. REKKEFØLGE KRAV
6.1 Uteoppholdsareal og Lek
Ved søknad om tiltak skal det innsendes utomhusplan for hvert enkelt byggetrinn. Planen skal vise at
utomhusareal og lekearealer oppfyller fastsatte krav til: størrelse, kvalitet og prinsipper for universell
utforming.
6.2 Samferdsel og anlegg
Fortau langs Lundadalsvegen skal være ferdigstilt før det kan gis ferdigattest til nye boligenheter innenfor
planområdet. Før fortau etableres må det etableres privatrettslig avtale mellom utbygger og Statens
Vegvesen.
Utbyggingen av VVA anlegg samt grøntstruktur og etablering av regnbed (jfr pkt 2.7) kan skje etappevis
etter hvert som delområdene bygges ut. Etappevis utbygging skal godkjennes av Melhus kommune.
Ved søknad om tiltak skal det innsendes utomhusplan for hvert enkelt byggetrinn. Planen skal vise
løsning for interne adkomstveier, parkering og garasjer/carport.
6.3 Brannsikkerhet
Ved søknad om tillatelse til tiltak skal det redegjøres for branntekniske forhold for omsøkte tiltak. Tiltaket
skal vurderes i forhold til omkringliggende bebyggelse/regulert bebyggelse.
6.4 Vegetasjonsskjerm
Vegetasjonsskjerm ved felt B01 og f_U3 skal være opparbeidet før felt B01 og B02 kan tas i bruk.
Vegetasjonsskjerm ved felt B11, B12 og f_P3 skal være opparbeidet før felt B11 og B12 kan tas i bruk.
7. KRAV OM UNDERSØKELSER
7.1 Radon
Måling av radon i grunnen og i tilkjørte masser skal dokumenteres ved innsending av søknad om
igangsettingstillatelse av grunnarbeid. Eventuell tiltaksplan skal utarbeides i forbindelse med søknad om
tillatelse til tiltak.
8. OFFENTLIG ELLER FELLESAREAL
Følgende arealer skal være felles for boligområdene B01 – B13:
- Uteoppholdsareal: f_U01 - f_U06
- Lekeareal: f_Lek
- Kjøreveg: f_TR3
- Annen veigrunn Teknisk
Følgende arealer skal være offentlige:
- Kjøreveg: o_TR1 og o_TR2
- Fortau: o_Fortau
- Annen veigrunn Grøntareal
Melhus den
Ordfører
Planbeskrivelse
Detaljplan Mosløkkja
Arkivsak:
Sakstittel:
Planid:
Datert
Sist revidert
13/2789
208/16 og 208/214 og 208/217 DETALJPLAN MOSLØKKJA, LUNDAMO
2013014
PirII
09.10.2013
PirII
17.10.2014
MK
17.12.2014
1.0 Bakgrunn
3
1.1 Hensikten med planen .................................................................................................................................. 3
1.2 Om forslagsstiller .......................................................................................................................................... 3
2.0 Planområdet ........................................................................................................................................... 3
2.1 Oversiktskart ................................................................................................................................................. 3
2.2 Dagens bruk .................................................................................................................................................. 4
2.3 Planstatus ...................................................................................................................................................... 4
2.4 Eiendomsforhold ........................................................................................................................................... 5
3.0 Planforslaget ........................................................................................................................................... 6
3.1 Planens intensjon .......................................................................................................................................... 7
3.2 Planens dokumenter ..................................................................................................................................... 7
3.3 Planavgrensning ............................................................................................................................................ 7
3.4 Reguleringsformål ......................................................................................................................................... 7
4.0 Planprosess og medvirkning .................................................................................................................. 14
4.1 Om planprosessen ....................................................................................................................................... 14
4.2 Oppsummering av innspillene..................................................................................................................... 15
5.0 Konsekvenser av planforslaget .............................................................................................................. 15
5.1 Krav til KU .................................................................................................................................................... 15
5.2 By- og stedsutvikling ................................................................................................................................... 15
5.3 Barns interesser........................................................................................................................................... 16
5.4 Demografiske forhold.................................................................................................................................. 16
5.5 Landskap...................................................................................................................................................... 16
5.6 Lokalklima.................................................................................................................................................... 17
5.7 Miljøvennlig energiforsyning....................................................................................................................... 18
5.8 Naturressurser............................................................................................................................................. 18
5.9 Risiko- og sårbarhet..................................................................................................................................... 20
5.10 Sosial infrastruktur .................................................................................................................................... 20
5.11 Teknisk infrastruktur ................................................................................................................................. 20
5.12 Trafikkforhold ............................................................................................................................................ 21
5.13 Universell utforming.................................................................................................................................. 21
5.14 Gjennomføring .......................................................................................................................................... 22
6.0 Begrunnelse for valgte løsninger ........................................................................................................... 22
7.0 Reguleringsbestemmelser .......................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.
Vedlegg 1: Referat fra oppstartsmøte............................................................................................................... 24
Vedlegg 2: Innspill ............................................................................................................................................. 25
Vedlegg 3: Forenklet ROS-analyse /Full ROS analyse........................................................................................ 35
1.0 Bakgrunn
1.1 Hensikten med planen
Planforslaget er innsendt <9.10.13> av Pir II AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Heimdal
Sag Gruppen AS.
Hensikten med planen er å fastsette rammer for utbygging av boligbebyggelse med tilhørende
uteområder og nærmiljøanlegg. Det er innenfor planområdet planlagt tett-lav boligbebyggelse, av
varierende karakter og størrelse. Tilsammen 100 boenheter fordelt på leiligheter, rekkehus, kjedede
eneboliger og frittstående eneboliger planlegges.
1.2 Om forslagsstiller
Tiltakshaver: Heimdal Sag Gruppen AS
Utførende konsulent planarbeid: Pir II AS v/ Maryann Tvenning, Sivilarkitekt MNAL
Rådgivende konsulenter:
NVE v/Per Ludvig Bjerke
Norconsult AS v/Hans Anton Ratvik
Rambøll AS v/Ola Bjerkan
2.0 Planområdet
2.1 Oversiktskart
Oversiktskart hentet fra: http://kart.finn.no/
Planområdet ligger like øst for E6 gjennom Lundamo sentrum, mellom Gamle Lundadalsveien og
Lundadalsveien. I nord grenser området til campingplassen og Lundasokna, i øst mot Løkkjbakken, i
syd mot Litlstenen og Lundamo skole med tilhørende friidrettsanlegg.
Planområdets størrelse: ca. 29daa
2.2 Dagens bruk
Planområdet inkluderer offentlig vei og gangvei langs Lundadalsvegen. Området er pr i dag ubebygd
landbruksareal. Tilgrensende områder er bebygd med eldre bebyggelse i nord, og i større grad nyere
bebyggelse i øst og sør.
Ortofoto hentet fra: http://kart.finn.no/
Sett fra Lundadalsveien
Sett fra avkjørsel E6
Sett fra Gamle Lundadalseveien
2.3 Planstatus
Reguleringsplan for boliger i Lundamo sentrum, Plan-ID 1653_2009003 208/14 mfl, ble vedtatt av
kommunestyret 26.10.2010. I gjeldende reguleringsplan er planområdet regulert til boligformål med
tilhørende vei- og grøntarealer. Planforslaget utbedrer håndtering av flomsituasjonen i området,
større fokus på utearealer, samtidig som det legges til rette for flere boliger og boligkategorier.
Oppstart av privat detaljreguleringsplan for området Mosløkkja, Lundamo (GNR/BNR 208/16,
208/214 og 208/217) ble annonsert pr brev 5.6.2013, i Trønderbladet 4.6.2013 og på Pir IIs
hjemmeside: http://www.pir2.no/prosjekter/regulering-lundamo-moslokkja/.
Kopi av varslingsbrev foreligger som vedlegg.
Reguleringen skjer iht. krav i bestemmelser fra Kommuneplanenes Arealdel 2011-2020.
Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig høring den 7.3.14.
2.4 Eiendomsforhold
2.4.1 Eiendomskart
208/17 Hjemmelshaver:
Heimdal Sag Prosjekter AS
Industriveien 1
Grunnkart hentet fra: http://kart.melhus.kommune.no/gislinewebinnsyn_melhus/
2.4.2 Hjemmelsforhold og rettigheter
1653 - 202/2 Nervik Lars Edvard Flatås Nordre 7099 Flatåsen
1653 - 202/9 Kulbrandstad Sigbjørg7232 Lundamo
1653 - 208/3 Haugen Ann-Tove Mortensen7232 Lundamo
1653 - 208/3 Rambraut Gunnar7232 Lundamo
1653 - 208/14 Engen Gunnar7232 Lundamo
1653 - 208/15 Sterten Synnøve7232 Lundamo
1653 - 208/17 Bye John Kjell7232 Lundamo
1653 - 208/26 Løhre Brit Jorid7232 Lundamo
1653 - 208/26 Løhre Hallstein7232 Lundamo
1653 - 208/61 Aune Bente Helgemo7232 Lundamo
1653 - 208/61 Aune Johnny7232 Lundamo
1653 - 208/71 Hage Ola Arvid7232 Lundamo
1653 - 208/72 Bjerksetmyr Eivind7232 Lundamo
1653 - 208/72 Sterten Anja7232 Lundamo
1653 - 208/76 Blomberg Stein C Hegbomlamovegen 1 7232 Lundamo
1653 - 208/81 Slåen Steinar7232 Lundamo
1653 - 208/91 Sæther Anny Pauline7232 Lundamo
1653 - 208/91 Sæther Steinar Thorvald7232 Lundamo
1653 - 208/113 Moberget Magne7232 Lundamo
1653 - 208/113 Moberget Svanhild K7232 Lundamo
1653 - 208/188 Engen Kristin Presthus7232 Lundamo
1653 - 208/188 Engen Ola7232 Lundamo
1653 - 208/194 Melhus Kommune Rådhusvegen 2 7224 Melhus
1653 - 208/208 Løkkjbakken Borettslag C/O Tobb Forvaltning As, Postboks 2424 Sluppen 7005 Trondheim
1653 - 208/210 Stølan Elsa Løkkjbakken 6 7232 Lundamo
1653 - 208/210 Stølan Per Bjarne Løkkjbakken 6 7232 Lundamo
1653 - 208/216 Bye Heidi J Evenstad gamle Lundadalsvegen 7232 Lundamo
1653 - 208/216 Bye Jan Erik Gamle Lundadalsvegen 7232 Lundamo
1653 - 1676/1 Statens Vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 Molde
1653 - 1676/1 Sør-Trøndelag Fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim
3.0 Planforslaget
Utsnitt fra plankart u/tegnforklaringer, utarbeidet av Pir II AS, dato: <02.10.2013>. Revidert 8.10.14
3.1 Planens intensjon
Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en tett bebyggelsesstruktur med fleksibel
kombinasjon av eneboliger, kjedehus, rekkehus og leiligheter i 2 etasjer. Innenfor planområdet
planlegges 100 boenheter med internt vegsystem og garasje, carport eller biloppstilling på egen
tomt. Det etterstrebes et sammenhengende og helhetlig gatebilde med repeterende
bebyggelsesstruktur. Sentralt i planforslaget er sikring av attraktive uteoppholdsarealer. Et grønt
drag går sentralt gjennom hele området. Planforslaget redegjør for mulig håndtering av
flomsituasjonen i området.
3.2 Planens dokumenter
Planmaterialet består av følgende dokumenter:
 Plankart m/tegnforklaring, datert <8.10.13>. Revidert 8.10.14
 Bestemmelser og retningslinjer, datert <8.10.13>. Revidert 15.10.14
 Planbeskrivelse, datert< 9.10.13> Revidert 17.10.14
 Illustrasjonsplan, datert <30.9.13>
 Notat flomsikring. NVE, datert <26.7.13>
 Overvannshåndtering. NVE, datert <1.10.13>
 Vurdering gang- og sykkelløsning, samt støykonsekvenser. Rambøll, datert<23.8.13>
 VA-plan. Norconsult, datert <17.9.13> Revidert 8.9.13
Dokumentene er utarbeidet i hht. SOSI-standard og i henhold til Melhus kommunes maler.
3.3 Planavgrensning
Gjeldende reguleringskart for området innebefatter eksisterende frittliggende småhusbebyggelse, og
tilhørende infrastruktur langs gamle Lundadalsveien. Disse er tatt ut av den nye planen (se plankart
for avgrensning). Tilstøtende planer er plan-id: 2005011(Løkkjbakken) og plan-id: 2009001 (Lundamo
skole).
3.4 Reguleringsformål
§ 12-5, nr 1




BEBYGGELSE OG ANLEGG
Boligbebyggelse (1110)
Energianlegg (1510)
Uteoppholdsareal (1600)
Lekeplass (1610)





SAMFERDSEL OG ANLEGG
Kjøreveg (2011)
Fortau (2012)
Annen veggrunn - tekniske anlegg (2018)
Annen veggrunn – grøntareal (2019)
Parkering (2082)
§12-5, nr 2
§ 12-5, nr 3
GRØNNSTRUKTUR
 Vegetasjonsskjerm (3060)
§ 12-6
HENSYNSSONER
 Frisikt
 Flomfare
 Høyspenningsanlegg
Bebyggelse og anlegg
Det er planlagt bebyggelse i to etasjer uten kjeller, koblet til internt vegsystem. Hver boenhet har et
fotavtrykk på ca. 80m2inkl. garasje/carport, med en tomtedybde på ca.17-28m, og varierer fra 1
etasjes leiligheter til 2 etasjes bolig. Utnyttelsesgraden for de ulike bebyggelsesområdene varierer
fra 45-78 % BYA. Total utnyttelsesgrad i planforslaget er på er 57 % BYA, se plankart, illustrasjonsplan
og tabell under for detaljer.
Område
Type
bebyggelse
Tomteareal
boligbebyggelse
Bebygd areal på
tomt (inkl. 18m²
biloppstilling på
terreng for
enebolig og
rekkehus)
Boligareal (BRA
ekskl. parkering,
garasje/carport)
%
BYA
Antall
Antall parkeringspl
boenheter
asser på
egen grunn
B01
R
529
412
728
78 %
4
4*
B02
E
1072
484
728
45 %
4
8
B03
L
1349
721
1442
53 %
14
14
B04
K
706
363
546
51 %
3
6
B05
K
1363
847
1274
62 %
7
14
B06
K
2274
1210
1820
53 %
10
20
B07
R
752
484
728
64 %
4
8
B08
R
957
605
910
63 %
5
10
B09
R
697
484
728
69 %
4
8
B10
L
1040
618
1236
59 %
12
12
B11
L
804
412
824
51 %
8
8
B12
L
1754
824
1648
47 %
16
16
B13
R
1669
1089
1638
65 %
9
18
14966
8553
14250
57 %
100
146
Totalt
Det er til sammen 100 boenheter innenfor planområdet, hvorav 48 leiligheter, og 52
eneboliger/rekkehus.
Samferdsel og anlegg
I forbindelse med etableringen nye Lundamo skole og barnehage har Statens vegvesen vært med på
å diskutere aktuelle løsninger for gående og syklende langs Fv. 676. SVV har akseptert at regulert
løsning i form av fortau kan etableres. Vedlagt normalprofil merket F01, datert 27.6.2013, kan
aksepteres. Detaljer knyttet til overbygning må avklares i forbindelse med avtalen om utbygging som
må skrives mellom Statens vegvesen og utbygger før fortauet kan
etableres.
Detaljtegning normalprofil gang- /sykkelløsning langs Lundadalsveien. Godkjent av Statens Vegvesen.
Utarbeidet av Rambøll 27.6.13
I perioden for offentlig ettersyn stiller Statens Vegvesen, i brev av 29.1.2014, vilkår for
egengodkjenning.
Det stilles krav om at planforslaget må sikre at det gis tilstrekkelig avstand mellom fortau langs
Lundadalsvegen, og parkeringsplassene f_P1 og f_P3 i planområdet.
Omforent løsning er utarbeidet og plankart justert som følge av dette kravet.
Regulert bredde på g/s-veg er 4meter. Om vinteren vil det være tilstrekkelig å brøyte 2,5meter.
Dette er tilstrekkelig bredde for vanlig brøyteutstyr, og tilstrekkelig bredde for aktuell g/s-trafikk. Da
har en 1,5meter som kan benyttes til snøopplag.
Reguleres i tillegg 1,5m annet vegareal oppnås totalt 3meter snøopplag. Eller 1,2meter annet
vegareal som ellers i området, totalt 2,7meter snøopplag som bør være tilstrekkelig.
Jf Rambøll 20.03.2014
Reguleringsbestemmelse justeres med denne tilføyelsen;
”Det tillates bakkeparkering innenfor byggegrensen mot Lundadalsvegen”
Omforent løsning er illustrert i prinsippsnitt under.
Prinsippsnitt som viser skille av fortau, parkering og areal for snøopplag. Utarbeidet av Pir II, datert
13.5.14. Løsningen er godkjent av Statens vegvesen.
Kart som viser prosjektert fortau langs Lundadalsveien. Med forslag til fotgjengerovergang.
Utarbeidet av Rambøll 17.9.13
Kart som viser fyllingskant langs Lundadalsveien. Utarbeidet av Rambøll 17.9.13
Atkomst
Det skal etableres to avkjørsler fra fylkesveg 676 (Lundadalsvegen) inn til planområdet. Intern
adkomstvei med redusert hastighet innenfor planområdet ivaretar sikker adkomst til boenhetene.
Alle skal kunne kjøre helt opp til egen eiendom via privat internt vegsystem.
Internt vegsystem utformes som Enfeltsvei (jf. BYGGFORSK 312.112). Dvs. med 3,5m asfaltert dekke
pluss brolagte skuldrer på 2 x 0,5 m mot grøft og 2 x 0,25 m mot kantstein. Kjøretøy kan møtes ved å
ta i bruk innkjørsler til tomtene.
Det skal være møtemuligheter for typekjøretøyene personbil og liten lastebil. Svingradius for ytre
forhjul på 12,5m gir framkommelighet for store kjøretøyer som semitrailere, forutsatt at veibanen
utvides i kurvene. Det forutsettes frisikt ved avkjørsler fra Lundadalsveien.
Parkering
Det legges opp til , hvorav 1 er under tak. Leiligheter har 1,5 biloppstillingsplasser pr boenhet, hvorav
gjesteparkering (0,5 plasser) legges til felles parkeringsplasser på terreng (se parkeringsplan under).
Parkeringsplanen er også vedlagt.
Diagram som viser parkeringsfordeling
B1
*
Ant. boenheter
Ant. parkeringspl. på egen grunn
Ant. parkeringspl. pr boenhet
Ant. gjesteparkeringspl. på felles
parkeringspl.
B3
B2 *
B10
B4 B5 B6 B7 B8 B9 *
4
4
14
3
4
8
14
1,0
2,
0 1,0
4
8
7 10
B1
2
B1
3
SUM
5
4
12
8
16
9 100
6 14 20
8 10
8
12
8
16
18 146
2,
0
2,
0
2,
0
1,0
2,
0
2,
0
4
B11
*
2,
0
8
1,0 1,0 2,0
4
10
1
1,6
35
* Har gjesteparkering på felles parkeringsplass
Grønnstruktur
Boenhetene orienteres slik at alle har privat uteareal med sol. Uteoppholdsarealet ligger som et
større grønt drag gjennom området, og vil også fungere som overvannshåndtering. Det er avsatt ca.
5.200m2 til felles uteoppholdsareal. Dette inkluderer 3 områder à min. 250m2som er avsatt til lek. Se
diagram utearealer under, utarbeidet av Pir II, 19.9.2013. Arealer avsatt til privat uteareal kommer i
tillegg. På grunn av nærhet til Lundamo skole (60-200m), regnes skolens idrettsanlegg og lekearealer
som nærlekeplass for større barn. Se tabell neste side.
Diagram som viser fordeling av grønt areal og privat uteopphold i sola.
OMRÅDE
Felles uteoppholdsrom
Felles lekeplass
1
2
3
4
5
2476
606
208
413
168
252
252
356
6 SUM (m²)
478
4349
860
Alle boenheter har et privat uteoppholdsareal i sola på minimum 12kvm.
3.4.4 HENSYNSSONER
Flomsikring
Planområdet ligger innenfor faresone ved 200-årsflom. Vedlagt utarbeidet oversiktsplan
konfliktområder, utarbeidet av NVE dato 16.4.2013 (se kart nedenunder). Anbefalt sikker høyde mot
200 års flom er 34 moh. like opp for bru og 34.5 moh. ved Trafo. Det er da inkludert 0.5m
sikkerhetsmargin beregnet. Blå merking i kartet viser 200 års flom (34moh.), mens skravert område
er inklusive 0.5m sikkerhetsmargin. Se kart neste side.
Kart som viser utbredelsen av 200 års flommen. Skravert området er inklusive 0.5m sikkerhetsmargin.
Det er tidligere utført flomberegner for Lundesokna og 200 års flommen er beregnet til å være 213
m3/s, se NVE 2000 og Planstyring 2010. Disse flomberegningene er gjennomgått og funnet gjeldende
fortsatt. Gjennom simulering i Hec-Ras modellen er vannstanden for 200 års flom beregnet til å
være 34 moh. ved bru over E6 og ca. 34.5 moh. ved Trafo, merket gult på figur.
Området er utsatt for flomfare ved en 200 års flom og de planlagte boligene må derfor bygges på et
høyere nivå enn eksisterende. Dette kan gjøres ved enten å heve hele området eller å bygge husene
med så høy grunnmur at det kommer over 200 års flomnivå.
Eksisterende terreng i planområdet har et lavbrekk midt i området på 32 moh, med stigende terreng
mot øst og vest, opp til ca. 34 moh.
Boliger og konstruksjoner
Plan og bygningsloven krever at boliger og konstruksjoner sikres mot flom. Det vil si at regulering
skal gi bestemmelser om hvilken høyde ok dekke plan 1 for bygninger skal ligge på. Det reguleres
sikring mot flom med beregnet flomnivå for 200-årsflom, og det bør i tillegg ekstra margin 0,3 – 0,5
meter.
Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige
sannsynlighet ikke overskrides i henhold til plan og bygningsloven.
Det vil si at overkant dekke plan 1 må heves til flomsikkert nivå på 34,5 moh.
Terrenget heves lokalt der bygninger er plassert, mens øvrig terreng ikke heves. Intern adkomstveg
heves med tilstrekkelig høyde til å oppnå tilfredsstillende adkomst til boligene, og slik at den er
farbar også i situasjoner med flom, ca. 34 moh.
Utomhus og veg
Interne veger legges med høyde på flomsikkert nivå. Utearealer for øvrig har ingen krav – og det er
en fordel om uteområder ligger lavere enn vei og bolig slik at overvann har naturlig avrenning ned til
eventuell fordrøyning i felles utearealer.
Overvannshåndtering
Overvannet fra det berørte området renner i dag ned i grunnen og det er sjelden overflateavrenning.
Ved kraftig regn dannes det dammer i lavbrekket på campingplassen.
Maksimal avrenning fra planområdet vil inntreffe under kortvarige, intense regnskyll på
5-30minutter, mens flom i elva betinger lengre regn og eventuell snøsmelting.
Det er vurdert 3 alternativer for håndtering av overvannet.
 Et alternativ er å la det gå som i dag uten inngripen. Sannsynligvis vil avrenningsmønsteret
ikke bli veldig forskjellig selv om avløpsflommen vil bli noe høyere og spissere på grunn av
flere tette flater. Ved sterke regnepisoder kan vannet som i dag samles og renne ut i Sokna
via lavbrekket mellom brua og campingplassen.
 Annen løsning er å legge rør i bakken som leder vannet ut i Lundesokna.
 Et tredje alternativ er å lage et regnbed som demper og forsinker avløpet. Dette er gjort flere
steder i Norge for eksempel på Risvollan i Trondheim. Dette er dokumentert i NVE Rapport
nr 2013: Anlegning av regnbed. Et regnbed vil forsinke vannet og redusere flomtoppen
kraftig.
Uansett valg av løsning vil en naturlig flomveg på terreng, følge vegnettet med avløp via lavbrekk i
terrenget fra nordvest i planområdet og ut i Lundesokna ved kommunal pumpestasjon.
Overvann fra planområdet foreslås ledet i rør ut i Lundesokna. Avrenningen vil ikke medføre
kapasitetsproblemer på eksisterende bekker eller ledningsanlegg.
Situasjonssnitt viser mulig terrenghevelse med nivåer, utarbeidet av Pir II, dato 01.10.2013. Fyllmasse i
grønt
4.0 Planprosess og medvirkning
4.1 Om planprosessen





Varsling oppstart privat planarbeid 5.6.2013
Oppstartsmøte ble avholdt hos på Melhus Rådhus 23.4.2013
Oppstartsmøte utbyggingsavtale ble avholdt hos Heimdal Sag 29.5.2013
Varsling informasjonsmøte 14.9.2013
Informasjonsmøte ble avholdt på Lundamo skole og barnehage 19.9.2013
Avholdte møter avsluttet høringsperiode:
 24.3.2014 GJENNOMGANG HØRINGSINNSPILL Arealforvaltning - Plan og byggesak, v/ Øyvind
Augdal (referat v/Pir II)



4.4.2014 AVKLARINGSMØTE HØRINGSINNSPILL Arealforvaltning - Plan og byggesak, v/
Øyvind Augdal, og SVV (referat v/Pir II)
4.4.2014 VA-PLAN Teknisk drift, vann og avløp v/ Nina Gjesdal, Jakob Leon Storrø (referat
v/Norconsult)
19.5.2014 AVKLARINGSMØTE Melhus kommune Arealforvaltning - Plan og byggesak (referat
v/Melhus kommune)
4.2 Oppsummering av innspillene
Ved varsel om oppstart kom følgende innspill:
Statlige myndigheter: Innspillene fra statlig/fylkeskommunalt hold for øvrig går på trafikksikker
adkomst, flomsikring, utnyttelsesgrad, støy fra E6 og bevaring av kulturlandskap. Alle innspillene er
behandlet i planforslaget. Statens Vegvesen har vært delaktig i prosessen med utviklingen av den nye
gang- og sykkelveien langs fylkesvei 676.
Organisasjoner: Ingen organisasjoner har fremmet merknader til tiltaket.
Kommunale myndigheter: Innspillene knytter seg til helhetlig VA-planlegging, uteområdeplan,
utbyggingsavtaler om gang- og sykkelveg samt offentlig del av VA-anlegg og alternativ energikilde.
Alle innspill er tatt til etterretning i planforslaget. Se vedlegg 1, referat oppstartsmøte for å se
innspillene.
Andre parter: Trønder Energi Nett AS (kommunalt eid) minner om nødvendigheten av etablering av
nettstasjon innenfor planområdet. Flere naboer har varslet at de ønsker å motta generell
informasjon om planforslaget.
Etter høring/offentlig ettersyn er det kommet følgende innspill:
Statlige myndigheter: Innspill som går på snøopplag, byggegrenser, overvannshåndtering,
avfallshåndtering, støyskjerming, trafikksikkerhet.
Organisasjoner: Innspill angående samlokalisering av avkjørsel fra E6, behov for boliger med
livsløpsstandard.
Andre parter: Nabo ønsker vurdering av samlokalisering av avkjøring fra E6, trafikksikkerhet på
skoleveg, virkninger på støyforhold, overvannshåndtering
Oppsummering innspill/merknader etter høring/offentlig ettersyn med forslagsstillers kommentar er
vedlagt sist i planbeskrivelsen.
5.0 Konsekvenser av planforslaget
5.1 Krav til KU
Planen er vurdert i forhold til forskrift for konsekvensutredning og planetaten i Melhus kommune
har konkludert med at planen ikke skal konsekvens-utredes. Varslet i varsel om oppstart planarbeid.
5.2 By- og stedsutvikling
Kommuneplanens arealdel legger til rette for boligutvikling som ivaretar behovet for nye boliger
kommende periode. Befolkningsprognosen for Lundamo viser en økning på omtrent 380 innbyggere
fram mot 2020. Disse genererer et boligbehov på omtrent 165 boenheter.
Planforslaget er i samsvar med kommunens intensjon om å legge til rette for attraktive bo- og
arbeidsforhold med en befolkningsvekst på 1,25 % i kommunen.
5.3 Barns interesser
Planforslaget oppfyller krav i kommunens norm til lekeareal. Området ligger i umiddelbar nærhet til
idrettsanlegg og Lundamo skole og barnehage.
5.4 Demografiske forhold
Det er ingen som bor innenfor planområdet i dag. Etter beregningsregel oppgitt i kommuneplanens
arealdel vil det bo ca.260 mennesker innenfor planområdet etter utbygging.
5.5 Landskap
Geoteknisk analyse konkluderer med at byggegrunnen er god, og at det ikke finnes risiko for skred i
planområdet. Oppfylling i forbindelse med flomsikringstiltak vil ikke ha gå ut over stabiliteten i
området. Det anbefales at påviste myr-masser mot Løkkjbakken fjernes før oppfylling igangsettes.
Utbyggingsområdet ligger i direkte nærhet til Litlstenen, som danner rygg bak bebyggelsen.
Se fjernvirkning neste side for visuell virkning av planforslag.
Fjernvirkning sett fra Lundadalsveien/E6
Fjernvirkning sett fra Lundadalsveien, Litlstenen.
5.6 Lokalklima
Soldiagram 21.juni. Utarbeidet av Pir II 1.7.2013.
Soldiagram høst/vårjevndøgn. Utarbeidet av Pir II 1.7.2013.
5.7 Miljøvennlig energiforsyning
Energiløsning, alternativ energikilde for oppvarming
Melhus kommune oppgir i oppstartsmøte detaljregulering at det skal undersøkes om alternativ
oppvarming (eks grunnvann) kan benyttes. Alternativt kan det inngås avtale om påkobling
fjernvarmeanlegg Lundamo skole. For tilknytning til eksisterende anlegg vil omfanget avhenge av
tilgjengelig kapasitet og eventuelt behov for el-kjel for å ta topper.
Grunnvann
Alternativ oppvarming med grunnvann er vurdert nærmere av Norconsult AS.
For etablering av eget anlegg er det satt opp et grovt overslag.
Det antas et energibehov på ca. 540kW hvor en forutsetter 300kW tatt fra varmepumpe og resten
(topper) tatt fra el-kjel.
Det estimeres at dette vil kreve følgende:
- 5000 - 6000m med brønner, hver brønn ca. 250m, dvs. 20 - 30 brønner
- Avstand brønner ca. 15m, arealbehov på ca. 60 x 60m. Kan også legges i rekke.
- Varmesentral på ca. 30 - 40m2
Grovt kostnadsoverslag (eks moms):
- Brønnpark ca. 2,5 mill.
- Energisentral med varmepumpe og el-kjel ca. 1,5 mill.
- Eventuelt bør det legges til noe for uforutsett.
Kostnader med brønnpark vil avhenge av dybde til fjell. Jo større dybde, dess større kostnader.
Totalt vil et anlegg med brønner og energisentral beløpe seg på ca. 4 mill. eks moms.
Summen inkluderer ikke kostnader for interne ledningsanlegg eller varmeanlegg i hver bolig, som
kan utnytte grunnvarmen. Brønnparken kan anlegges i grøntbelter der det ikke skal plasseres
ledningsanlegg eller fundamenter.
Fjernvarme
Fjernvarmeanlegget for Lundamo skole har 2 borebrønner (ca. 70 m dybde) og utløp retur spillvann
fra skole ved Lundasokna. Ledninger er overdimensjonert, men pumper er kun dimensjonert for
skolens behov. For tilknytning til eksisterende fjernvarmeanlegg vil omfanget avhenge av tilgjengelig
kapasitet og eventuelt behov for el-kjel for å ta topper.
Påkobling for boligområdet vil kunne gjennomføres. Påkobling krever i tillegg til pumper, en egen
varmesentral for boligområdet med målere for hver boligenhet. Melhus kommune v/ Morten
Selbekk oppgir at eventuell påkobling til fjernvarmeanlegget for Lundamo skole bør holdes utenfor
utbyggingsavtalen, og isteden benytte separat avtale for tilknytning.
Behov for alternativ energikilde
TEK 10 § 14-7 sier følgende om energiforsyning
 Ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast
 Bygninger over 500 kvm: minimum 60 % av varmebehovet skal kunne dekkes av annen
energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler
 Bygning inntil 500 kvm: minimum 40 % av varmebehovet skal kunne dekkes av annen
energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler
For boligbygninger:
Unntak fra hovedregelen ved lavt samlet varmebehov eller ved merkostnader over livsløpet.
Unntaket forutsetter installering av lukket ildsted for biobrensel i boenheter over 50 kvm, med
mindre bygningen tilfredsstiller passivhus-nivå.
Det er ønskelig å se behov for alternativ energikilde i sammenheng med energibehov.
Når denne reguleringsplanen gjennomføres antas det at TEK 10 vil være gjeldende i første
utbyggingstrinn og TEK15 i de øvrige. Krav i TEK10, beregnet levert energi kan ikke overstige 115
kWh/m² pr år, og TEK15 forventes å kreve at beregnet levert energi ikke kan overstige 80-90 kWh/m²
pr år (Jf Energiregler 2015, Forslag til endringer i TEK for nybygg, Direktoratet for byggkvalitet).
Energibehovet for boligene i planområdet vil ikke komme innunder TEK`s krav til bygninger som
kreves dekket av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler.
Dersom tilknytningsplikt til fjernvarme / nærvarme fastsettes i planbestemmelser, skal bygningen
utstyres med varmeanlegg som kan utnytte fjernvarmen.
Tilknytningsplikt til fjernvarme / grunnvarme vil for dette planområdet medføre en ekstra kostnad på
ca. 260.000 kr pr bolig. I tillegg kommer kostnad 700–800 kr/m2 i hver bolig, for å utstyre boliger
med varmeanlegg som kan utnytte fjernvarme / grunnvarme.
Denne størrelsesorden er for høy til å defineres som kostnadseffektiv i boligenes livsløpsperspektiv.
Tilknytningsplikt vil virke ugunstig for etappevis utbygging, siden den vil krever store investeringer
lenge før utbygging kan gjennomføres.
Konklusjon:
- Behov for alternativ energikilde må sees i sammenheng med energibehov, og disse boligene
vil få et lavt samlet varmebehov, iht energirammer gitt i TEK 2015.
- De 100 boligene som planområdet omfatter, gir for lite utbyggingsvolum til å kunne bære
kostnadene for utbygging av anlegg for fjernvarme / grunnvarme.
Jf. møtereferat fra møte avholdt på Melhus rådhus 19.5.14 anses krav i KPA Melhus kommune om
undersøkelse av grunnvarme som utført, og krav om videre arbeid med grunnvann som energikilde
innenfor planområdet frafaller.
5.8 Naturressurser
Planområdet er i dag for det meste dyrket mark. Jf. kommunedelens arealdel kreves det en høyere
utnyttelsesgrad der dyrket mark berøres av utbygging. I dette tilfellet kreves en utnyttelse på
minimum 50 % BYA.
5.9 Risiko- og sårbarhet
Det er foretatt ROS-analyse, utarbeidet av pir II AS, dato 6.8.2013, som er vedlagt planforslaget.
Området er flomutsatt ved 200-års flom. Ved utbygging av boliger i dette området, heves boligene,
og det må sikres at planforslaget ikke har konsekvenser for de omkringliggende boligene.
5.10 Sosial infrastruktur
Behandlet i kommuneplanens arealdel. Planlagt utbygging innenfor planområdet vil sørge for økt
behov for skoleplasser på 6,5 barn per alderstrinn. 5,2 barn av disse behøver barnehageplass per
alderstrinn. Dagens situasjon viser at det er tilstrekkelig skolekapasitet, men at
barnehagekapasiteten etter utbygging av planforslag, vil være utilstrekkelig.
5.11 Teknisk infrastruktur
Vann og avløp
Melhus kommune har bedt om at det i tillegg til løsninger for vann og avløp for planområdet også
utarbeides en mer helhetlig løsning for hele området som de ledningene som føres gjennom
planområdet betjener. Hvilke hensyn som skal ivaretas avtales i møte den 4.4.2014.
I samarbeid med Melhus kommune er det utarbeidet en omforent løsning for vann og avløp,
VA-01,rev F04, dato 8.9.2014, med tilhørende dokumenter. Utarbeidet av Norconsult AS. Bekreftet
godkjent av Melhus kommune den 1.10.2014. Detaljer vil fremkomme i VA plan som skal godkjennes
og følges opp i utbyggingsavtalen mellom tiltakshaver og Melhus kommune.
Lavspentlinje
Det anbefales at lavspentlinje over planområdet legges om (i bakken). Ved trinnvis utbygging,
behøver det ikke å skje før linja påvirker de formålsområdene som rammes av linja. I og med at det
er lavspent, kan det bygges på de tilliggende områdene som ikke berøres av strekket.
Avfall
Ifølge Envina AS (renovasjonsansvarlig Melhus kommune) er det ønskelig med nedgravde
avfallscontainere for boligområder med over 20 husstander. Det fjerner generende lukt, er gunstig
ifht. universell utforming og øker brannsikkerhet i området (kan ikke antennes). I et boligområde
med 100 husstander er det behov for 3 restavfallscontainere, og 3 containere for papp/papir. I tillegg
anbefales det å grave ned 1-2 ekstra kummer for evt. glasscontainer el. Avfallscontainere tenkes
plassert ved felles parkeringsplasser, som illustrert på illustrasjonsplanen.
5.12 Trafikkforhold
Mosløkkja har eneste tilgang fra E6 via Lundadalsveien (Fv676). I planforslaget er det to avkjørsler til
planområdet fra Lundadalsveien. Lundadalsveien er atkomst til Lundamo skole, og det skal i den
forbindelse etableres gang- og sykkelsti langs Lundadalsveien. Avstand til busstopp/busslomme langs
E6 er 150-250m. Det er foreslått overgang for fotgjengere ved felt byggefelt B11.
På oppfordring fra SVV har muligheten for samlokalisering av avkjørsel Gamle Lundadalsveg og
Lundadalsveien fra E6 blitt vurdert. Vegvesenet ønsket en vurdering på om eksisterende avkjørsel til
Gamle Lundadalsveg kan stenges og i stedet føre trafikken gjennom/langs Mosløkkja boligfelt.
Eksisterende avkjørsel betjener en middels stor campingplass, en mindre fabrikk og en rekke
boliger/småbruk. Det er vår vurdering at det vil være uheldig å føre all denne trafikken gjennom det
nye boligfeltet. I tillegg skal E6 legges om i løpet av 6-7 år, og behovet for omlegning vil da reduseres.
Støy
Støysonekart hos SVV er sjekket. Støyskjermer er ikke planlagt (eller nødvendig). Håndtering av støy
er ivaretatt i reguleringsbestemmelser, § 5.1. Lydkrav tilfredsstilles gjennom etablering av
vegetasjonsskjerm, som vist i plankartet, og eventuelt lydisolerende tiltak i fasade ved behov.
Øvrig støyproblematikk er behandlet i gjeldende regulering.
5.13 Universell utforming
Planforslaget oppfyller krav til universell utforming i KPA Melhus kommune og krav i plan- og
bygningsloven, og legger til rette for boliger med tilgjengelighet for alle.
For eneboliger/rekkehus over to plan med inngang på bakkeplan, er det krav om tilgjengelighet hvis
alle hovedfunksjonene ligger på bakkeplanet. Hvis en av hovedfunksjonene ligger i 2.etg, så stilles
det ikke krav til tilgjengelighet i boenheten. Imidlertid er det uansett krav om at badet skal kunne
betjenes av personer med funksjonsnedsettelse og må derfor prosjekteres iht. TEK§12.9.
For leiligheter på ett plan, så er det krav om tilgjengelighet for alle boenhetene med inngang på
bakkeplanet. For 2.etg er det ikke krav om tilgjengelighet bortsett fra for ett bad iht. § 12.9.
Hvis det bygges med 3.etg eller mer, så utløser dette krav om heis og full tilgjengelighet for alle
boenhetene.
Illustrasjon av utbyggingseksempel som viser mulig antall boliger med universell utforming.
Utbyggingseksemplet som er illustrert i illustrasjonsplanen viser minimum 25 av 100 boenheter med
livsløpsstandard/tilgjengelighet for alle. Se illustrasjon over. Det er 38 parkeringsplasser for
forflytningshemmede.
5.14 Gjennomføring
5.18.1 Viktige bestemmelser/rekkefølgekrav
Gang- og sykkelsti langs Lundadalsveien skal etableres innen første bolig tas i bruk. Uteområdeplan
skal opparbeides før reguleringsplan tas opp til behandling.
5.13.2 Tidsplan for gjennomføring
Utbygger ønsker oppstart av byggeprosjekt så hurtig som mulig.
5.13.3 Kostnader/finansiering
Ivaretatt i Utbyggingsavtale. Se under.
5.13.4 Utbyggingsavtale
Utbyggingsavtale mellom Melhus kommune og Heimdal Sag AS er under utarbeidelse. Avtalen sikrer
utbygging av gang- og sykkelløsning langs Lundadalsveien, samt ivaretagelse av offentlig VA-anlegg
gjennom planområdet. Rekkefølgebestemmelsene i planen ligger til grunnlag for utbyggingsavtalen.
6.0 Begrunnelse for valgte løsninger

Boligkategorier



Felles uteoppholdsareal
Parkering
Behandling flomsituasjon
BOLIGKATEGORIER
Boligtypologiene er valgt med tanke på høyest mulig utnyttelse uten at det går på bekostning av
kvalitet eller størrelse av uteoppholdsareal. Felt med leiligheter og rekkehus trenger noe større
dybde enn eneboliger på grunn av parkering mellom bolig og veg (se beskrivelse under).
Oppstillingsplass biler trenger 7 meter manøvreringsareal, avsatt plass fra bakkant
biloppstillingsplass til vegkant på motsatt side.
Tomtedybde enebolig/kjedehus– min.17 meter – fordelt på:
- avstand mellom biloppstilling og (regulert) veg 2,5meter
- bygningskropp / garasje / biloppstilling / privat uteplass 12 meter
- privat uteplass 2-4 meter
Tomtedybde rekkehus – min.28 meter – fordelt på:
- avstand mellom biloppstilling (regulert) veg 2,5meter
- biloppstilling / uteopphold 5 meter
- garasje 6 meter
- privat uteplass mot sør 2 meter
- bygningskropp 10 meter
- privat uteplass mot nord 2 meter
Tomtedybde leilighetsbygg–min.25 meter – fordelt på:
- avstand mellom biloppstilling (regulert) veg 2,5 meter
- carport / uteopphold 6 meter
- privat uteplass mot sør 4 meter
- bygningskropp 10-12 meter
- privat uteplass mot nord 2 meter
Oppstilling av bebyggelsesstruktur i planforslag, utarbeidet av Pir II, dato: 24.9.13
Det er med andre ord mulig å ha fleksibilitet for områder med rekkehus og leiligheter, mens der det
er inntegnet eneboliger er det vanskeligere å innpasse rekkehus og leiligheter. Fleksibilitet i
reguleringsplanen for maksimalt antall leiligheter vil avhenge av parkeringskrav for leilighetene.
FELLES UTEOPPHOLDSAREAL (lekeplass / annet uteoppholdsareal)
I kommuneplanen for Melhus kommune er det oppgitt at prinsippene for universell utforming skal
legges til grunn for utearealer. Bebyggelse er, der det er mulig, lagt til side for offentlig VA-anlegg
gjennom området.
Felles uteoppholdsareal skal også inkludere fordrøyingssystem / håndtering av overvann.
Størrelse totalt ca. 5.500 m2 – fordelt på antall boliger (ca. 100 enheter) – vil det si 55 m2 pr
boligenhet – avsatt til felles bruk. Inkluderer 750 m2 avsatt til lek (gul farge) – fordelt på 3 områder à
250m2. Arealer avsatt til privat uteareal kommer i tillegg (mørk grå skravur). Areal avsatt til felles
uteopphold er mer enn tilstrekkelig, etter vårt skjønn.
PARKERING
Melhus kommunes parkeringsnorm er lagt til grunn for beregning av parkeringsarealer: 2
parkeringsplasser for leiligheter med BRA over 60 kvm, og 1 parkeringsplass for leiligheter med BRA
under 60kvm. For leiligheter over 60kvm stilles det krav om at en av biloppstillingsplassene er i
garasje eller carport. Dersom p-krav for leiligheter reduseres til 1,5 plass, vil dette øke fleksibiliteten i
planen, mht. å bygge flere leiligheter til fordel for rekkehus.
Vedlegg 1: Innspill
1.1 Parter som er varslet
De som har avgitt uttalelse merkes med rødt.
1653 - 202/2 Nervik Lars Edvard Flatås Nordre 7099 Flatåsen
1653 - 202/9 Kulbrandstad Sigbjørg7232 Lundamo
1653 - 208/3 Haugen Ann-Tove Mortensen7232 Lundamo
1653 - 208/3 Rambraut Gunnar7232 Lundamo
1653 - 208/14 Engen Gunnar7232 Lundamo
1653 - 208/15 Sterten Synnøve7232 Lundamo
1653 - 208/17 Bye John Kjell7232 Lundamo
1653 - 208/26 Løhre Brit Jorid7232 Lundamo
1653 - 208/26 Løhre Hallstein7232 Lundamo
1653 - 208/61 Aune Bente Helgemo7232 Lundamo
1653 - 208/61 Aune Johnny7232 Lundamo
1653 - 208/71 Hage Ola Arvid7232 Lundamo
1653 - 208/72 Bjerksetmyr Eivind7232 Lundamo
1653 - 208/72 Sterten Anja7232 Lundamo
1653 - 208/76 Blomberg Stein C Hegbomlamovegen 1 7232 Lundamo
1653 - 208/81 Slåen Steinar7232 Lundamo
1653 - 208/91 Sæther Anny Pauline7232 Lundamo
1653 - 208/91 Sæther Steinar Thorvald7232 Lundamo
1653 - 208/113 Moberget Magne7232 Lundamo
1653 - 208/113 Moberget Svanhild K7232 Lundamo
1653 - 208/188 Engen Kristin Presthus7232 Lundamo
1653 - 208/188 Engen Ola7232 Lundamo
1653 - 208/194 Melhus Kommune Rådhusvegen 2 7224 Melhus
1653 - 208/208 Løkkjbakken Borettslag C/O Tobb Forvaltning As, Postboks 2424 Sluppen 7005 Trondheim
1653 - 208/210 Stølan Elsa Løkkjbakken 6 7232 Lundamo
1653 - 208/210 Stølan Per Bjarne løkkjbakken 6 7232 Lundamo
1653 - 208/216 Bye Heidi J Evenstadgamle Lundadalsvegen 7232 Lundamo
1653 - 208/216 BYE JAN ERIKGAMLE LUNDADALSVEGEN 7232 LUNDAMO
1653 - 1676/1 STATENS VEGVESEN REGION MIDT Fylkeshuset 6404 MOLDE
1653 - 1676/1 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM
1.2 Referat av innspill / merknader
Dato /
form
Merknad
innspill fra
Merknader / innspill
Oppfølging av innspill / merknader
5.6.2013
pr telefon
Nabo i
Løkkjbakken 6,
Ønsker generell informasjon.
Tema, oppfylling, løsning for
håndtering av overflatevann og
takform vil bli redegjort for i
planbeskrivelse og informert om i
informasjonsmøte.
Per Bjarne
Stølan
Telefon: 411
04 232



Oppfylling
Løsning for håndtering av
overflatevann
Takform
Informasjonsmøte avholdt
19.9.2013
Påpeker feil dato for frist innspill i
varslingsbrev.
Avventer informasjonsmøte.
10.6.2013
pr telefon
Synnøve Erten
Nærmeste nabo.
Telefon 73 59 69
Er generelt interessert og ønsker å
Informasjonsmøte avholdt
19.9.2013
Planforslaget / utbyggingsavtale
91
være orientert.
Etterspør fremdrift regulering
Påpeker problemer med overvann –
når åker ble pløyd i ugunstig retning
oppsto problemer som medførte
behov for nye kummer for å håndtere
overvann.
10.6.2013
pr brev
Statens
Vegvesen v/TorErik Lian

Telefon: 73 58
27 28

Det kan være aktuelt å stille krav
til at gang- og sykkelsti skal
opparbeides innen området kan
utbygges. SVV tar stilling til dette
når planforslaget legges ut til
offentlig ettersyn.
SVV påpeker at all biltrafikk til
Mosløkkja må skje via fylkesvei
676. Tiltakshaver bes om å
vurdere muligheten for
samlokalisering av avkjørsel fra E6
til Lundadalsveien og Gamle
Lundadalsveien.
skal sikre løsning for håndtering av
overflatevann.
VA – plan skal følge planforslaget
og legges frem for kommunen før
innsendelse.
Ansvarlig: Norconsult
Gang- sykkelvei alternativt fortau
langs Lundadalsvegen er omfattet
av planforslag og utbyggingsavtale
mellom Melhus kommune og
Heimdal Sag.
Prosess for å avklare løsning og
utbyggingsavtale er under
utarbeidelse.
Ansvarlig: Rambøll
SVV `s innspill om at mulighet for
samlokalisering av avkjørsel til
Mosløkkja og Gamle
Lundadalsvegen skal vurderes i
planforslaget.
Ansvarlig: Rambøll / Pir II
12.6.2013
pr brev
Norges
vassdrags- og
energidirektorat
v/Ole M. Espås

NVE gjør oppmerksom på at
flomsonekart for Gaula bare
omfatter oversvømt areal som
følge av flom i hovedelva.
Oversvømmelse som skyldes flom
i Lundsokna omfattes ikke av
flomsonekartet.
Det er utarbeidet eget
flomsonekart for Lundesokna som
følger planforslaget og gir
premisser for sikring mot flom. NVE
er tilknyttet som rådgiver i
planforslaget og er ansvarlig for
utarbeidelse av flomsonekart og
redegjørelse i planbeskrivelse
knyttet til sikring mot flom.
24.6.2013
pr brev
Fylkesmannen i
Sør-Trøndelag
v/Tor Sæther

Telefon:73 19 92
82

Påpeker viktigheten av høy
utnyttelse innenfor planområdet,
og at dette kommer med i
bestemmelsene.
Fylkesmannen oppfordrer til
parkering i parkeringskjeller.
Det er viktig at vurderinger av
støykilder opp mot planlagt tiltak
kommer tidlig inn i planprosessen,
før detaljplanleggingen starter.
Støyberegninger med
støysonekart skal følge med
planen når denne sendes til
offentlig ettersyn.
Det planlegges høy utnyttelse og
reguleringsbestemmelsene vil angi
minimum tillatt % BYA.
Utnyttelsesgrad vil variere for
delfelt i planområdet, samlet vil
området ha 57 % BYA.
Planen skal legge til rette for
variasjon av boligtyper (leiligheter
og rekkehus/eneboliger)
Dette planforslaget legger til rette
for 100 nye boligenheter, mot 60
boligenheter i gjeldende regulering.
Planområdet er ca 26 dekar – 100
boliger gir 3,8 boliger pr dekar.

Området er ikke egnet for
etablering av kjellere og
parkeringskjeller på grunn av fare
for flom. Parkeringskjellere er
derfor ikke aktuelt.
Krever begrunnelse og avklaring før
1. gangs innsendelse.
Ansvarlig Pir II
Støy fra E6 er beregnet i gjeldende
reguleringsplan.
I oppstartsmøte regulering hos
Melhus kommune er det imidlertid
oppgitt at det ikke kreves at det gis
bestemmelser om støybegrensende
tiltak mot E6 siden det er besluttet
at E6 skal legges i ny trase.
Krever avklaring før 1. gangs
innsendelse.
Ansvarlig Pir II
24.6.2013
pr brev
11.7.2013
pr e-post
STFK v/Vegard
Hagerup
Trønder Energi
Nett AS v/ Olav
Hårstad
Telefon: 477 01
303
13.9.2013
pr telefon
Fylkesmannen i
Sør-Trøndelag v/
Siv Merete Fallrø
(73 19 91 38)


Minner om generell aktsomhet
ifht kulturminner. Arbeidet med
utbygging må stanses, og
fylkesmannen må varsles,
dersom mulig fredet kulturminne
dukker opp i grunnen.
Det må legges til rette for en
eller flere nettstasjoner sentralt
på området ift grad av utbygging.
Trønder Energi Nett ønsker møte
med tiltakshaver for å avgjøre
plassering.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag oppgir
at støy må behandles tilstrekkelig i
planforslaget, hvis ikke vil de måtte
komme med innsigelse.
Foreslår at redegjørelse støy
utarbeides og sendes på forhånd til
gjennomgang før planforslaget sendes
inn.
26.9.2013
pr telefon
Fylkesmannen i
Sør-Trøndelag v/
Siv Merete Fallrø
(73 19 91 38)
Henvendelse fra Pir II
Pir II viser til konklusjon i planarbeid
for samme område i 2008.
Anvisning tas til følge og krav
innarbeides i planbestemmelser.
Ansvarlig Pir II
Møte med Trønder Energi Nett
avholdt 2.9.2013
Ansvarlig: Heimdal Sag
Pir II undersøker hvilken
redegjørelse som ble utarbeidet til
gjeldende planforslag og om det
evt er nødvendig å komplettere
denne.
Evt ny må støyvurdering utarbeides
av Rambøll
Det vises til kontakt med FMST i
planbeskrivelse, og konklusjonen
fra detaljregulering 2008 gjelder
fortsatt.
Det vil si at det ikke er nødvendig
med støykart / redegjørelser – eller
støyforebyggende tiltak
Pr telefon konkluderes det med at det
samme vil gjelde for denne planen, og
at det derfor ikke er nødvendig med
støykart/redegjørelse.
OPPSUMMERING INNSPILL/MERKNADER ETTER HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN MED
FORSLAGSSTILLERS KOMMENTAR
Merknad innspill
fra / dato
Merknader / innspill
Kommentar fra forslagsstiller
Statens vegvesen
1. Byggegrense B11/ B12
1. Bestemmelse justeres: ”Der
byggegrense ikke er vist på
plankartet, er byggegrense lik
formålsgrense”
29.januar2014
2. Snøopplag/annen veggrunn fP1 og f-P3
SVV krever avstand minimum 3
meter fra fortauskant til
parkering, reguleres som annen
veggrunn og opparbeides som
grøntareal (løsning vist i
illustrasjonsplan må sikres på
plankart)
2. Regulert bredde på gs-veg er 4m.
Om vinteren vil det være tilstrekkelig
å brøyte 2,5m. Dette er tilstrekkelig
bredde for vanlig brøyteutstyr, og
tilstrekkelig bredde for aktuell g/strafikk.
Da har en 1,5m som kan benyttes til
snøopplag.
Reguleres i tillegg 1,5m annet
vegareal har du totalt 3m snøopplag.
Eller 1,2m annet vegareal som ellers i
området, totalt 2,7m snøopplag som
bør være tilstrekkelig. Jf Rambøll
20.03.2014
3. Bestemmelse justeres ”Det tillates
bakkeparkering innenfor
byggegrensen mot Lundadalsvegen”
3. Byggegrense f_P1 og f_P3
4. Om nødvendig kan dette tas med
og sikres i bestemmelser
4. Bestemmelse 2.4.1, SVV
forutsetter at avfallsbil henter
avfall fra internveg, og ikke fra
fortau eller avkjørsel til FV.
5. Støyskjerm
Bestemmelse 3.1, Støyskjermer
5. Støyskjermer er ikke planlagt (eller
nødvendig) Lydkrav skal tilfredstilles
gjennom etablering av
vegetasjonsskjerm og evt tiltak i
fasade.
langs FV forutsettes etablert på
egen tomt.
6. Bestemmelser kan endres
6. Bestemmelse 6.2 Før fortau
etableres må det lages
privatrettslig avtale mlm
utbygger og SVV – bør tas med i
bestemmelsen
7. Gangfelt
Trafikksikkerhetstiltak (gangfelt
o.l) må behandles og hjemles i
vegtrafikklovgivning etter
søknad til SVV
7. Gangfelt/fotgjengerovergang
reguleres ikke, og er ikke behandlet
ikke i reguleringsplanen.
8. Ny ledning er vist på VA-plan
8. Overvannssystem for
avrenning fortau langs FV.
Dagens overvannssystem har
ikke tilstrekkelig kapasitet.
Eksisterende stikkrenne, og
ledning i retning
campingplass/Lundesokna tåler
ikke økt belastning. Utbygger
har ansvar for oppgradering av
ledninger.
9. Kantstein langs fortau må ha
tilstrekkelig vis til at den virker
avvisende mot kjøring på fortau.
10. FV 676 må asfalteres i full
bredde ved etablering av fortau.
Vilkår for egengodkjenning:
Snøopplager bredde 3,0 må
reguleres som grønt eller annen
veggrunn langs f-P1 og f-P3.
9. Viser til profiltegning som følger
planforslaget, med topp kantstein
16mm over veidekket.
10. I kalkyle er det medtatt 4 cm asfalt
overtrekk på FV ved etablering av
fortau.
Viser til pkt 2.
Fylkesmannen i
SørTrøndelag
Forholdet til overordnet plan –
OK
26.februar2014
Landbruk, bygdeutvikling og
miljøvern – OK
Miljøvern.
Viser til at boligbebyggelsen
ligger tett opp mot gul
støysone, men at det ikke er
planlagt nye boliger innenfor
støysonen.
FMST anbefaler at det lages
støyberegninger slik at evt
behov for skjerming mot støy
kan innarbeides i
byggeplanfasen og ikke etterpå.
Norges
vassdrags- og
energidirektorat
24.februar 2014
Støysonekart hos SVV (fremskrevet)
er sjekket.
Håndtering av støy er ivaretatt i
reguleringsbestemmelser, §5.1
Geoteknikk.
Fare for utglidning, ras og
skredfare anses som avklart
med grunnlag i geoteknisk
vurdering utført av Asplan Viak.
Flomfare.
NVE godkjenner prinsippet med
å heve grunn for bygninger og
veg som avbøtende tiltak for
sikring mot flom.
Og anser det som positivt at
dette er hjemlet med minimum
kotehøyde i bestemmelsene.
Planforslagets løsning for
overvannshåndtering
berømmes av NVE.
Flom og skred.
OK – alle punkt
NVE anser kravene i TEK 10 kap
7/PBL §28-1 som oppfylt.
Gamle
Lundadalsveg
veilag
v/Gunnar
Rambraut
gunnar@lundam
ocamping.no
og Ann-Tove
Haugen, sekretær
Ønsker at tiltakshaver tar
hensyn til Statens Vegvesens
anmodning om samlokalisering
av avkjørsel fra E6 til
Lundadalsvegen og Gamle
Lundadalsveg, slik at
eksisterende avkjørsel fra
Gamle Lundadalsveg til E6
stenges.
Samlokalisering av avkjørsel Gamle
Lundadalsveg og Lundadalsveien fra
E6 er blitt vurdert:
Eksisterende avkjørsel betjener en
middels stor campingplass, en mindre
fabrikk og en rekke boliger/småbruk.
Det er vår vurdering at det vil være
uheldig å føre all denne trafikken
gjennom det nye boligfeltet. I tillegg
skal E6 legges om i løpet av 6-7 år, og
behovet for omlegning vil da
reduseres. (ref planbeskrivelsen 5.12
Trafikkforhold)
1. mars 2014
Nærmeste nabo
og tidligere eier
av deler av dette
området.
Synnøve Sterten
(gnr. 208/15
Lundamo)
7. mars 2014
HENSYNSSONER:
5.2 Støy og anleggstrafikk
- her må vi som er nærmeste
naboer hensynstas - forutsetter
plan for beskyttelse av
omgivelsene.
6.2 Samferdsel og anlegg
- Fortau langs Lundadalsvegen
er en forutsetning for
sikkerheten. Dette er skolevei
for svært mange "svært myke"
trafikanter. VIKTIG!
TILTAKSHAVER BES VURDERE
MULIGHETEN FOR
SAMLOKALISERING AV
AVKJØRSEL FRA E6 TIL
LUNDADALSVEGEN OG GAMLE
LUNDADALSVEGEN, SLIK AT
EKSISTERENDE AVKJØRSEL FRA
E6 TIL GAMLE LUNDADALVEGEN
KAN STENGES"
Den siste setningen er svært
viktig å ta hensyn til. Dette har
vært mitt "hjertebarn" i mange
år, da den aktuelle avkjørselen
er svært farlig.
Ivaretatt i planforlagets bestemmelser
§7.2
Planforslaget og tilhørende
utbyggingsavtale med Melhus
kommune ivaretar fortau langs
Lundadalsvegen.
Reguleringsbestemmelser,
rekkefølgekrav §8.2 sikrer at fortau
skal være ferdigstilt før det gis
brukstillatelse til nye boligenheter i
planområdet.
Samlokalisering av avkjørsel Gamle
Lundadalsveg og Lundadalsveien fra
E6 er blitt vurdert:
Eksisterende avkjørsel betjener en
middels stor campingplass, en mindre
fabrikk og en rekke boliger/småbruk.
Det er vår vurdering at det vil være
uheldig å føre all denne trafikken
gjennom det nye boligfeltet. I tillegg
skal E6 legges om i løpet av 6-7 år, og
behovet for omlegning vil da
reduseres. (ref planbeskrivelsen 5.12
Trafikkforhold)
I dag renner vannet, hvis det er så
mye at det er overflateavrenning, til
elva via lavbrekket mellom Synnøve
Sterten og 208/151.
INFRASTRUKTUR, VEG, VANN
OG AVLØP, TILGJENGELIGHET
TIL OFFENTLIG TJENESTEYTING:
Vi som grenser til det
kommende boligfeltet er
bekymret for, ved
heving/endring av landskapet at
det vil samle seg overvann på
våre eiendommer, som da vil
ligge vesentlig lavere. (noe vi
allerede i dag merker pga
endret mønster ved pløying).
Våre eiendommer ligger lavere
enn Mosløkkja, og vi ber om at
det blir tatt hensyn til dette ved
heving av landskapet.
Her:
Planforslaget forutsetter at det ved å
ikke heve hele området, men la det
være lavbrekk der vannet naturlig
finne veien ved sterk nedbør, gir en
generelt forbedring for håndtering av
overvannet, og vil ikke medføre at
overvann fra planområdet føres til
naboeiendommer.
Planlagt avledning via rørledning bør
tilsi at det bli bedre for Sterten.
Velges det i tillegg regnbed og dette
plasseres på egnede områder bør det
gi ytterligere forbedring. Jf NVE
20.03.2014
Råd for
mennesker med
nedsatt
funksjonsevne
11.mars 2013
Ber Melhus kommune vurdere
behovet for boliger med
livsløpsstandard, og dersom det
i nærområdet er få boliger med
slik standard bør dette legges
inn i reguleringsplanen.
Planforslaget oppfyller krav til
universell utforming i KPA Melhus
kommune, bestemmelser 1.7.2, og
krav i plan og bygningsloven.
Jf PBL/TEK 12
For eneboliger/rekkehus over to plan
med inngang på bakkeplan, er det
krav om tilgjengelighet hvis alle
hovedfunksjonene ligger på
bakkeplanet. Hvis en av
hovedfunksjonene ligger i 2.etg, stilles
det ikke krav til tilgjengelighet i
boenheten. Imidlertid er det uansett
krav om at badet skal kunne betjenes
av personer med
funksjonsnedsettelse og må derfor
prosjekteres iht. TEK§12.9.
For leiligheter på ett plan, er det krav
om tilgjengelighet for alle boenhetene
med inngang på bakkeplanet. For 2.
etg er det ikke krav om tilgjengelighet
bortsett fra for ett bad iht. TEK § 12.9.
(ref planbeskrivelsen 5.13)
Det vil si at planforslaget legger til
rette for boliger med tilgjengelighet
for alle.
Melhus eldreråd
11.mars 2013
Melhus eldreråd har ingen
merknader til saken.
Vedlegg 2: Forenklet ROS-analyse /Full ROS
analyse
Notat
Til:
Heimdal Sag, Bjørn Grendstad
Fra:
Per Ludvig Bjerke
Ansvarlig:
Sverre Husebye
Dato:
26.7.2013
Saksnr.:
NVE 201305016-1
Arkiv:
333/1
Pir 2, Ved Maryann Tvenning
Kopi:
Angående skred og flomfaren for Mosløkkja, Lundamo i Melhus
kommune
Bakgrunn
Det arbeides med reguleringsplan for boligfeltet Mosløkkja beliggende i Lundadalsvegen på
Lundamo. Det gjeldene området er vist rammet inn med stiplet strek i figur 1. Feltet er planlagt
bestående av en kombinasjon av eneboliger/rekkehus og leiligheter. NVE har fått i oppdrag å bistå
utbygger Heimdal Sag med utredning av flomfaren og og/eller skredfaren og dette notatet beskriver
arbeidet.
Figur 1 Kart over reguleringsområdet
Side 2
Analyse av flomfare
Det er samlet inn data ved å måle inn høyder av terrenget langs elva samt helningen av elva fra brua
og oppover til Gamle Lundadalsvegen. Den innmålte strekningen er vist innrammet i figur 2. Høydene
sammen med tverrprofil er lagt inn i den hydrauliske modellen Hec-Ras. I Hec-Ras beregnes
vannstander for ulike flommer langs den omsøkte elvestrekningen. Det er tidligere utført flomberegner
for Lundesokna og 200 års flommen er beregnet til å være 213 m3/s, se NVE 2000 og Planstyring
2010. Disse flomberegningene er gjennomgått og funnet gjeldende fortsatt.. Gjennom simulering i
Hec-Ras modellen er vannstanden for 200 års flom beregnet til være 34 moh ved bru over E-6 og ca
34.5 moh ved Trafo, merket gult på figur 2.
Figur 2 Kart som viser utbredelsen av 200 års flommen. Skravert området er inklusive 0.5 m
sikkerhetsmargin.
Overvannshåndtering
Overvannet fra det berørte området renner i dag ned i grunnen og det er sjelden overflateavrenning.
Ved kraftig regn dannes det dammer i lavbrekket på campingplassen, se bildet på figur 3 ellers
dreneres vatnet ned i jorda som vist i figur 4.
Side 3
Figur 3 Bildet som viser at det dannes dammer ved kraftig nedbør. Bildet er tatt 13.8.2013 fra veien og
mot Lundesokna.
Figur 4 Bildet fra veien og oppover mot jordet 13.8.2013.
Side 4
Ved en eventuell utbygging er det 3 alternativer for håndtering av overvannet. Et alternativ er å la det
gå som i dag uten inngripen. Sannsynligvis vil avrenningsmønsteret ikke bli veldig forskjellig selv om
avløpsflommen vil bli noe høyere og spissere på grunn av flere tette flater. Ved sterke regnepisoder
kan vannet som i dag samles og renne ut i Sokna via lavbrekket mellom brua og campingplassen som
vist i figur 3.
Annen løsning er som skissert tidligere å legge rør i bakken som leder vannet ut i Lundesokna.
Et tredje alternativ er å lage et regnbed som demper og forsinker avløpet. Dette er gjort flere steder i
Norge for eksempel på Risvollan i Trondheim. Dette er dokumentert i NVE Rapport nr 2013:
Anlegging av regnbed. Et regnbed vil forsinke vannet og redusere flomtoppen kraftig. Et eksempel på
ferdig utført regnbed fra Risvollan er vist på figur 2.
Figur 5 V-overløp i regnbed ved Risvollan
Figur 6 Regnbed som reduserer flomvannet
Skredfare og grunnforhold
Området er ikke utsatt for skredfare. Med hensyn på kvikkleire er det NVE bekjent ikke tidligere
utført geotekniske undersøkelser i det omsøkte området. Derimot er det i forbindelse med tidligere
planarbeid gjort vurderinger av Hilmo i AsPlanViak i rapport:
”Geoteknikk_flom_rapp_reguleringsplan Lundamo sentrum”. Da vi ikke har lykkes å få tak i
rapporten er vi ikke kjent med innhold og omfang av dette arbeidet.
Side 5
Konklusjon
Området er utsatt for flomfare ved en 200 års flom og de planlagte husene må derfor bygges på et
høyere nivå enn eksisterende. Dette kan gjøres ved enten å heve hele området eller å bygge husene
med så høy grunnmur at det kommer over 200 års flomnivå.
Håndtering av overflatevannet anbefales tatt vare på ved å anlegge regnbed. Dette er gjort med hell
flere steder i Norge for eksempel på Risvollan i Trondheim. Dette vil være dekorativt i landskapet og
effektivt med hensyn til å ta vare på flomvannet.
Referanse:
Flomberegning for Gaulavassdraget.NVE 15/2000.
Vurdering av flomfare. Boligfelt Lundamo. Planstyring. 18.3.2010.
NVE Rapport nr 3. 2013. Forfattere: B:C: Braskerud, K.H. Paus og A. Ekle: Anlegging av regnbed
REGULERINGSPLAN MOSLØKKJA.
Vedlagt kart med inntegnet løsning for gang/sykkeltrafikk langs Fv 676.
Fortausløsning, som vist på tegning F1, medfører 2m mindre eiendomsinngrep
enn tradisjonell gang og sykkelveg. Etter mange runder i forbindelse med
skoleprosjektet for en tid siden, var det denne løsningen vegvesenet og
kommunen ble enige om. Riktignok lå gangvegen på sørsida av fylkesvegen,
men grunnervervet vil bli vanskelig også på nordsida, særlig mot eksisterende
boligeiendom.
Vi har også lagt inn forslag til fotgjengerkryssinger, uten å ha tatt stilling til om
de skal være opphøyd, evt. fartsgrense.
Evt. sammenslåing med avkjørselen til eksisterende Lykkjbakken boligfelt er
det ikke tatt stilling til.
Vegvesenet ønsker vurdert om eksisterende avkjørsel til gamle Lundadalsveg
kan stenges og i stedet føre trafikken gjennom/langs Mosløkkja boligfelt.
Dette mener vi er en meget dårlig løsning. Eksisterende avkjørsel betjener en
middels stor campingplass, en mindre fabrikk og en rekke boliger/småbruk.
Det vil være meget uheldig å føre all denne trafikken gjennom det nye
boligfeltet.
Dessuten skal E6 legges om i løpet av 6-7 år.
Dato 2013-08-27
Rambøll
Mellomila 79
NO-7493 TRONDHEIM
T +47 73 84 10 00
F +47 73 84 10 60
www.ramboll.no
Vår ref.
6090850/OBN
Drenering/overvatn fra det nye fortauet må føres til eksisterende
overvannsledning ved profil 200. Overvannssystemet/avløpet må oppgraderes
ved utbygging av det nye boligfeltet.
Vedlagt følget et grovt kostnadsoverslag for det nye fortauet.
Vi har lagt inn nytt asfaltovertrekk på fylkesvegen og nytt veglys på
strekningen. Dette må avklares i utbyggingsavtalen.
1/2
Arkiv ref.: T:\Prosjekter_1\2013\2013007 Lundamo regulering\2 Kommunikasjon\2 Korr ut\131018_Melhus
Rambøll Norge AS
kommune_underlag utb avt\Følgebrev20130822.doc
NO 915 251 293 MVA
Med vennlig hilsen
Rambøll
Ola Bjerkan
Oppdragsleder
M +47 93243125
[email protected]
Vedlegg
2/2
Arkiv ref.: T:\Prosjekter_1\2013\2013007 Lundamo regulering\2 Kommunikasjon\2 Korr ut\131018_Melhus
kommune_underlag utb avt\Følgebrev20130822.doc
Vegarbeider
KOSTNADSOVERSLAG
Rambøll , Norge AS
KOSTNADSOVERSLAG
Fortau langs Fv 676
Profil 0 - 340: Fortau langs eksist. veg
Prosjektkostnad
Eksisterende veg beholdes, Oppgaderes med 1 nytt lag asfalt.
Nødvendig tilpasninger i overgangssoner
Trondheim 28.08.2013
Rambøll Norge AS
Ola Bjerkan
Fortau langs Fv 676 /6131000/Prod/kostnader
Side 1
Vegarbeider
KOSTNADSOVERSLAG
Kostnadselement Fv 676
Post Beskrivelse
RIVING OG KLARGJØRING
Graving, bortkjøring jord
Fylling, tilkjørte masser
Fiberduk
Pukk, bærelag, 0 - 32
Pukk, forsteringslag, 20 - 120
Overvannsledning
Sandfangkummer
Drenering, lukket
Skilt, oppmerking
Gatelys, kabler
Asfalt fortau, 6cm
Asfalt, overtrekk fylkesveg, 4cm
Kantstein
Brustein
Tilpasning avkjørsler
Enhet
RS
RS
m
m3
m3
m3
m3
m2
m3
m3
m
stk
m
RS
m
m2
m2
m
m2
RS
RS
RS
RS
RS
RS
Finplanering. Tilsåing skråninger, rydding
RS
Grunnerverv, jordbruksareal
Grunnerverv, tomteareal
m2
m2
Rambøll , Norge AS
1
Mengde Enh.pris i kr. Kostnad i kr.
1
60000
60 000
350
90
31 500
900
100
90 000
1700
15
25 500
140
400
56 000
680
190
129 200
250
900
225 000
4
15 000
60 000
300
250
75 000
1
60 000
60 000
340
500
170 000
1020
190
193 800
2000
140
280 000
340
600
204 000
200
1 000
200 000
1
100 000
100 000
1
50000
50 000
700
30
21 000
80
220
17 600
-
Rigg og drift 10%
Uforutsett 15%
Planlegging, administrasjon 8 %
MVA 25 %
SUM
Fortau langs Fv 676 /6131000/Prod/kostnader
204 860
338 019
207 318
699 699
3 498 497
Side 2
Revisjon
Fase
Rettelse
REGULERINGSPLAN
Fag
System
Dato
C
Type
01
Løpenummer
Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge
Mellomila 79 - 7493 TRONDHEIM - Tel 73 84 10 00 - Fax 73 84 10 60
Etasje
PIR II
Gangveg langs Fv676
Bygg
PLANTEGNING
Linje 70 000
Profil 0 - 339
Kompleks
SAMF
Tegnet
Kontrollert
DATO: 23.08.13
TEGN: PND
KONTR: OBN
6110931
Oppdragsnummer
MBN
Dokumentansvarlig
LAY_C.dwg
Filnavn
Målestokk
Revisjon
Godkjent
Status
1:500 / 1:100 (A1)
Prosjektfase
Revisjon
Rettelse
REGULERINGSPLAN
Fase
Fag
System
SAMF
Type
Dato
F1
Løpenummer
Rambøll - Region Midt-Norge
Mellomila 79 - 7493 TRONDHEIM - Tel 73 84 10 00 - Fax 73 84 10 60
Etasje
PIR II
Gangveg langs Fv676
Bygg
Detaljtegning
Kompleks
Tegnet
Kontrollert
DATO: 23.08.13
TEGN: PND
KONTR: JFN
6110931
Oppdragsnummer
Dokumentansvarlig
LAY_F.dwg
Filnavn
Revisjon
Som vist (A3)
Målestokk
Prosjektfase
Godkjent
Status
Revisjon
Fase
Rettelse
REGULERINGSPLAN
Fag
System
Dato
C
Type
01
Løpenummer
Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge
Mellomila 79 - 7493 TRONDHEIM - Tel 73 84 10 00 - Fax 73 84 10 60
Etasje
PIR II
Gangveg langs Fv676
Bygg
PLANTEGNING
Linje 70 000
Profil 0 - 339
Kompleks
SAMF
Tegnet
Kontrollert
DATO: 23.08.13
TEGN: PND
KONTR: OBN
6110931
Oppdragsnummer
MBN
Dokumentansvarlig
LAY_C.dwg
Filnavn
Målestokk
Revisjon
Godkjent
Status
1:500 / 1:100 (A1)
Prosjektfase
Revisjon
Rettelse
REGULERINGSPLAN
Fase
Fag
System
SAMF
Type
Dato
F1
Løpenummer
Rambøll - Region Midt-Norge
Mellomila 79 - 7493 TRONDHEIM - Tel 73 84 10 00 - Fax 73 84 10 60
Etasje
PIR II
Gangveg langs Fv676
Bygg
Detaljtegning
Kompleks
Tegnet
Kontrollert
DATO: 23.08.13
TEGN: PND
KONTR: JFN
6110931
Oppdragsnummer
Dokumentansvarlig
LAY_F.dwg
Filnavn
Revisjon
Som vist (A3)
Målestokk
Prosjektfase
Godkjent
Status
VEDTAK TIL 1. GANGS BEHANDLING
208/16 og 208/214 og 208/217 Melding om politisk vedtak - DETALJPLAN MOSLØKKJA LUNDAMO Utlegging til offentlig ettersyn – faginstanser
Formannskapet har i møte 14.01.2014, sak 4/14, fattet følgende vedtak:
Før planen legges ut til offentlig ettersyn endres reguleringsbestemmelsene slik:
1.5 Grunnvarme
Det bør tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme ved utbygging
KOSTNADSOVERSLAG – KONSEKVENSER SOM FØLGER AV VEDTAK OM GRUNNVARME
11.02.2014 v/HEIMDAL SAG AS
Forutsetninger:
- markedet på Lundamo kan ta opptil 15 boliger per år.
- at vi får betalt tilbake investeringene for grunnvarme fra kjøperne 3 år etter at disse er
gjennomført for byggetrinn 1.
Tentativt byggetrinn 1, omfatter B01, B02, B03 og B04, og omfatter 25 boligenheter / BRA 3.444 m2
1
Heimdal Sag AS, 11.02.2014
Dette gir da følgende estimat for kostnad/merpris per boenhet i Byggetrinn 1, for etablering av
grunnvarme (inkl mva):
BYGGETRINN 1, kostnad oppvarming med grunnvarme
Varmeanlegg
Jf prisoverslag fra K. Lund av 06.02
Graving for fremføring
Estimert kostnad fra Heimdal Sag
Varmesentral
Estimert kostnad fra Heimdal Sag
Sum byggetrinn 1
Sum per bolig
3.446.000 x 1,25
NOK inkl mva
4.307.500
750.000 x 1,25
937.500
250.000 x 1,25
312.500
25 boliger
5.557.500 : 25
5.557.500
222.300
Sammenligningsdata for kostnader for oppvarming med strøm
BYGGETRINN 1, kostnad oppvarming med strøm
NOK inkl montering
Varmekabler BT1
12.000
Areal gj.snitt 20m2 per bolig
Panelovner
4.500
5 stk pr bolig
Varmtvannsbereder
9.500
1 stk pr bolig
Sum byggetrinn 1
Sum per bolig
26.000
NOK inkl mva
300.000
112.500
237.500
649.500
26.000
Konklusjon:
Differanse: 222.300 – 26.000 = 196.300
Rente/finansiering 3 år til 6% = 196.300 x 0,19 = 37.000
Merkost /merpris per bolig = 233.000 NOK
På tross av noe besparing for utgifter til oppvarming (også hensyntatt drift / forvaltning av anlegget),
kan merkostnadene for investeringer for etablering av grunnvarme, på ingen måte forsvares
økonomisk.
Vi vil heller ikke, med denne størrelsesorden på merkostnader, ha et marked som gjør prosjektet er
gjennomførbart hvis det blir pålagt å etablere grunnvarme.
Vedlegg:
1. Prisoverslag for grunnvarme utarbeidet av K.Lund, datert 06.02.2014
2. Arealoversikt byggetrinn, som underlag for prisoverslag fra K.Lund
Heimdal Sag AS, 11.02.2014
Mosløkkja, Lundamo
Bebyggelsestypologi_Arealer_Byggetrinn
Oversikt % ‐ BYA
BYA per Enebolig/Rekkehus: 103
Type Tomteareal Område bebygge
boligbebyggelse
lse
Bebygd areal på tomt Boligareal (BRA (inkl 18m² ekskl. parkering, % BYA
biloppstilling på terreng for enebolig garasje/carport)
og rekkehus)
529
1 072
1 349
706
412
484
721
363
728
728
1 442
546
3 656
1 980
3 444
1 363
2 274
752
697
847
1 210
484
484
1 274
1 820
728
728
5 086
3 025
4 550
957
1 040
804
1 754
1 669
605
618
412
824
1 089
910
1 236
824
1 648
1 638
TRINN 3
6 224
3 548
6 256
Totalt
14 966
8 553
14 250
B01
B02
B03
B04
R
E
L
K
TRINN 1
B05
B06
B07
B09
K
K
R
R
TRINN 2
B08
B10
B11
B12
B13
R
L
L
L
R
140123_Pir II_MT
78 %
45 %
53 %
51 %
62 %
53 %
64 %
69 %
63 %
59 %
51 %
47 %
65 %
57 %
Antall Antall parkeringspl
asser på boenheter
egen grunn
4
4
14
3
4
8
14
6
25
32
7
10
4
4
14
20
8
8
25
50
5
12
8
16
9
10
12
8
16
18
50
64
100
146
Samlet saksfremstilling
208/16 og 208/214 og 208/217 DETALJPLAN MOSLØKKJA LUNDAMO
Saksansvarlig
Arkivsak 2789/13
Camilla Stenstad
Formannskapet
14.01.2014
PS 4/14
Innstilling
Melhus kommune vedtar at forslag til detaljplan for Mosløkkja, Lundamo med plankart,
planbestemmelser og planbeskrivelse legges ut til offentlig ettersyn. Det legges også med
illustrasjonsplan, flomsikringsnotat, gang/sykkel – støy notat og forslag til VA-plan.
Planforslaget er en endring av «208/14 mfl Reguleringsplan for boliger i Lundamo sentrum», planid
2009003, vedtatt den 26.10.2010 for å få en bedre utnyttelse av gjeldene areal. Planen fremmes som en
ny plan for området. Planforslaget er godt utarbeidet, og viser et grundig forarbeid.
Vedtaket er hjemlet i plan og bygningsloven § 12-10.
Før planen legges ut til offentlig ettersyn endres reguleringsbestemmelsene slik:
 Under bestemmelsen 2.7 Vann/Avløp/overvann legge til setningen:
Det skal anlegges overvannshåndteringsløsninger i tråd med NVEs anbefalinger i Notat flomsikring,
overvann og skred, NVE datert 26.7.2013.
 Og opprette bestemmelsen:
1.5 Grunnvarme
Det skal tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme ved utbygging.
Vedlegg:
1. Planforslag
a. Plankart datert 8.10.2013
b. Reguleringsbestemmelser datert 7.1.2014
c. Planbeskrivelse innsendt 29.10.2013
d. Notat flomsikring, overvann og skred, NVE datert 26.7.2013
e. Vurdering gang-/sykkelveg, og støy, Rambøll, datert 23.8.2013
f. Kart Gangveg langs Fv676, utarbeidet av Rambøll, datert 23.8.2013
g. Normalprofil gangveg, datert 23.8.2013
h. Statens vegvesen uttalelse gangveg, 16.8.2013
i. VA-notat, 10.9.2013
j. Korrespondanse VA endringer, epost datert 17.12.2013
k. Revidert VA-plan datert 17.12.2013
l. Geoteknisk rapport, AsplanViak, mottatt 6.1.2014
2. Innkommende merknader varsel om oppstart
a. Fylkesmannen, mottatt 26.6.2013
b. Statens vegvesen, mottatt 18.6.2013
c. NVE, datert 12.6.2013
d. Trønder Energi Nett AS, datert 9.7.2013
3. Møtereferat oppstartsmøte 26.4.2013.
Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:

Kunngjøringsannonse

Presentasjon fra informasjonsmøte
Saksutredning:
Pir II AS har på vegne av utbygger Heimdal Sag Gruppen AS innlevert planforslag for Mosløkkja på
Lundamo.
Oversiktskart fra planbeskrivelsen s. 4
Heimdal Sag Prosjekter AS er tinglyste eiere av de berørte eiendommer; 208/217, 208/214 og 208/16.
Statens vegvesen og Sør-Trøndelag Fylkeskommune er eiere av Lundadalsvegen/E6. Hjemmelsforhold og
rettigheter, se planbeskrivelsens punkt 2.4.2 s.6-7. Planområde er på ca. 29 daa.
Dagens bruk av planområdet er landbruksareal. Området ligger sentralt i Lundamo sentrum med
eksisterende boligbebyggelse av variert type rundt. Lundamo skole ligger vis-a-vi planområdet i sør.
Gjeldene planstatus
Område er i dag regulert til boligutbygging i gjeldende plan for område « 208/14 mfl Reguleringsplan for
boliger i Lundamo sentrum», planid 2009003, vedtatt den 26.10.2010. Denne planen legger opp til en
utbygging av frittliggende eneboliger og småhusbebyggelse, inntil 65 enheter med en maks
utnyttelsesgrad på 50 % BYA. Planavgrensningen er noe ulik det forelagte planforslaget, da eksisterende
bebyggelse er tatt ut.
Gjeldene plansituasjon
Område ligger i folmsone for 200 års flom, kart fra planbeskrivelsen s. 14
Det er tidligere utført flomberegninger for Lundesokna og 200 års flommen er beregnet til å være 213 m3/s, se
NVE 2000 og Planstyring 2010. Disse flomberegningene er gjennomgått og funnet gjeldende fortsatt. Gjennom
simulering i Hec-Ras modellen er vannstanden for 200 års flom beregnet til å være 34 moh. ved bru over E6 og ca.
34.5 moh. ved Trafo, merket gult på figur. Eksisterende terreng har et lavbrekk midt i område på kote 32, de
planlagte boligene må derfor bygges på et høyere nivå enn eksisterende. Det er i planforslaget angitt at terrenget
hvor boliger skal plasseres skal heves til kote 34,5. Intern adkomstveg skal plasseres på kote 34. Resterende areal
skal ikke heves.
Situasjonssnitt viser mulig terrenghevelse med nivåer, utarbeidet av Pir II, dato 01.10.2013. Fyllmasse i grønt, fra
planbeskrivelsen s. 15.
Prosess/ samråd
Det ble avholdt oppstartsmøte, den 23.4.2013, av reguleringen hvor forslagstiller, utbyggere, NVE og
Melhus kommune var representert. Møtereferat er vedlagt.
Planoppstart ble varslet berørte faginstanser og naboer den 5.6. 2013, og annonsert i Trønderbladet
4.6.2013. Frist for innspill til oppstartsvarselet var satt til 25.6.2013.
Det er avholdt informasjonsmøte i Storstua på Lundamo skole den 19.9.2013 hvor reguleringsplanene
ble presentert for de fremmøte.
Følgende merknader, vedlagt i sin helhet, er innkommet ved varsel om oppstart;
Statens vegvesen, mottatt 18.6.2013
Det kan være aktuelt å stille krav til at gang- og sykkelsti skal opparbeides innen området kan utbygges. Dette blir
tatt stilling til når planforslaget legges ut til offentlig ettersyn.
Av trafikksikkerhetsmessige hensyn tillates ikke utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra E6
til Gamle Lundadalsvegen. All biltrafikk til Mosløkkja boligfelt må skje via fv. 676.
Tiltakshaver bes om å vurdere muligheten for samlokalisering av avkjørsel fra E6 til Lundadalsveien og Gamle Lundadalsveien,
slik at eksisterende avkjørsel fra E6 til Gamle Lunddalsveg kan stenges.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, mottatt 26.6.2013
Det er positivt at området skal utvikles og gis en høy utnytting. Dette av hensyn til jordvern og med
nærhet til E6 og kollektivtilbudet. For at intensjonene om høy utnyttelse skal oppnås er det viktig at
minimumskrav til utnyttelse innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Fylkesmannen oppfordrer til at
parkering etableres i parkeringskjeller. Dette av hensyn til å spare verdifull dyrka mark i et større og
langsiktig perspektiv.
Fylkesmannen er usikker på om grunnen i området er forurenset. Fylkesmannen ber derfor om at
tiltakshaver eller kommunen vurderer om det kan være forurensning innenfor planområdet.
Vi minner om at formålsparagrafen i plan- og bygningsloven fremhever at prinsippet om universell
utforming skal ivaretas i planleggingen og i kravene til det enkelte byggetiltak. I planforslaget som blir
lagt ut til offentlig ettersyn ber vi om at dette er tilstrekkelig ivaretatt.
Omsøkt område ligger nært dagens E6 trasè og det er derfor viktig at vurderinger av støykilder opp mot
planlagt tiltak kommer tidlig inn i planprosessen, før detaljplanleggingen starter. Det må gjennomføres
støyberegninger for planlagt tiltak. Støyberegninger med støysonekart skal følge med planen når denne
sendes til offentlig ettersyn.
Det har etter uttalelsen ble mottatt vært gjennomført flere samtaler mellom forslagstiller og
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/ Siv Merete Fallrø, hvor det er konkludert med at det ikke er nødvendig
med støykart/redegjørelser – eller støyforebyggende tiltak da det i planarbeidet for område i 2008 ble
sagt at avstanden fra E6 til nærmeste planlagte bebyggelse er over 80 meter og derfor ikke nødvendig
(se planbeskrivelsen s. 41).
NVE, datert 12.6.2013
NVE gjør oppmerksom på at flomsonekart for Gaula bare omfatter oversvømt areal som følge av flom i hovedelva.
Oversvømmelse som skyldes flom i Lundsokna omfattes ikke av flomsonekartet.
Sør Trøndelag Fylkeskommune, datert 24.6.2013
Minner om generell aktsomhet ifht kulturminner. Arbeidet med utbygging må stanses, og fylkesmannen
må varsles, dersom mulig fredet kulturminne dukker opp i grunnen.
Trønder Energi Nett AS, datert 11.7.2013
Det må legges til rette for en eller flere nettstasjoner sentralt på området ift grad av utbygging.
Trønder Energi Nett ønsker møte med tiltakshaver for å avgjøre plassering.
I tillegg har det kommet inn merknader fra naboer pr. telefon. Disse er referert til i planbeskrivelsen s.
39. Forslagstiller opplyser at disse merknadene berørte overvannshåndtering, oppfylling av område og
takform. Disse merknadene kom inn før informasjonsmøte ble avholdt.
Forslagstiller har i planbeskrivelsen også gitt et kort resyme av innkommende innspill og kommentert
disse, se s.39-41.
Om planforslaget
Viser til vedlagt planbeskrivelse fra forslagstiller, innsendt 29.10.2013. Det er i planforslaget som
foreligger tatt høyde for merknader innkommet ved varsel om oppstart.
Hensikten med planen er å fastsette rammer for utbygging av boligbebyggelse med tilhørende
uteområder og nærmiljøanlegg. Det er innenfor planområdet planlagt tett-lav boligbebyggelse, av
varierende karakter og størrelse. Tilsammen 100 boenheter fordelt på leiligheter, rekkehus, kjedede
eneboliger og frittstående eneboliger planlegges. Det er i planforslaget lagt opp til et grøntdrag gjennom
hele området, og forslagstiller ønsker å sikre attraktive uteoppholdsarealer.
Planforslag
Forslagstiller beskriver at det er planlagt bebyggelse i to etasjer uten kjeller, koblet til internt vegsystem.
Hver boenhet har et fotavtrykk på ca. 80m2 inkl. garasje/carport, med en tomtedybde på ca.17-28m, og
varierer fra 1 etasjes leiligheter til 2 etasjes bolig. Utnyttelsesgraden for de ulike bebyggelsesområdene
varierer fra 45-78 % BYA. Total utnyttelsesgrad i planforslaget er på er 57 % BYA, det er til sammen 100
boenheter innenfor planområdet, hvorav 48 leiligheter, og 52 eneboliger/rekkehus.
Tabellen fra planbeskrivelsen s.9 viser ytterligere detaljer om planlagt størrelser på enhetene, antall
parkeringsplasser og i hvilket felt (B01- B13, se plankart) innenfor planområde de forskjellige typer
enhetene skal plasseres.
Område
B01
B02
B03
B04
B05
B06
B07
B08
B09
B10
B11
B12
B13
Totalt
Type
bebyggelse
Rekkehus
Enebolig
Leiligheter
Kjedehus
Kjedehus
Kjedehus
Rekkehus
Rekkehus
Rekkehus
Leiligheter
Leiligheter
Leiligheter
Rekkehus
Tomteareal
boligbebyggelse
529
1072
1349
706
1363
2274
752
957
697
1040
804
1754
1669
14966
Bebygd areal på
tomt (inkl. 18m²
biloppstilling på
terreng for
enebolig og
rekkehus)
412
484
721
363
847
1210
484
605
484
618
412
824
1089
8553
Boligareal (BRA
ekskl. parkering,
garasje/carport)
728
728
1442
546
1274
1820
728
910
728
1236
824
1648
1638
14250
% BYA
78 %
45 %
53 %
51 %
62 %
53 %
64 %
63 %
69 %
59 %
51 %
47 %
65 %
57 %
Antall
boenheter
4
4
14
3
7
10
4
5
4
12
8
16
9
100
Antall
parkeringspla
sser på egen
grunn
4*
8
14
6
14
20
8
10
8
12
8
16
18
146
Det er planlagt trinnvis utbygging av området, det er ikke oppgitt i hvilken rekkefølge, men det skal
bygges ut feltvis, og det er krav i reguleringsbestemmelsene om at det skal samtidig opparbeides veg og
uterom som behøves i hvert byggetrinn.
Illustrasjonsplan for planområde.
Planforslaget omhandler også gangveg langs med Lundalsvegen med fotgjengerovergang fra planlagt
boligområde til skoleområdet og to felles adkomster for hele planområde. I gjeldende plan er det satt
krav om gang og sykkelveg langs Lundadalsvegen, det er også satt krav om dette ved regulering av
Lundamo skole. Det er avholdt oppstartsmøte, den 29.5.2013, om utbyggingsavtale mellom Melhus
kommune og utbygger for å finne en felles løsning. Planforslaget inneholder gangveg langs hele trasen
frem til E6. Vedlagt planforslaget er profiler og kartutsnitt av foreslått løsning utarbeidet av Rambøll.
Statens vegvesen har vært delaktig i denne prosessen.
Det vises til planbeskrivelsen for ytterligere informasjon om planforslaget.
Vurdering av planforslaget:
Rådmannen har gjort følgende foreløpig vurdering av planforslaget slik det fremmes av tiltakshaver:
Arealutnyttelse
Eksisterende plan for område har en lavere utnyttelse enn hva er foreslått i planforslaget. Rådmannen
er positiv til en økt utnyttelse av arealet, da dette er et sentrumsnært område i Lundamo med god
tilknytting til sosial og teknisk infrastruktur. Det er svært viktig med høy fortetting i boligområder slik at
man benytter arealene på en mest mulig arealeffektiv måte for å utnytte eksisterende infrastruktur og
også jordvernhensyn tilsier at en høy fortetting i boligområder og sentrumsområder er av stor betydning
for samfunnsøkonomiske forhold.
Samfunnssikkerhet: Faremomenter: flom, kvikkleire, skred
Det er tidligere gjennomført geoteknisk vurdering. Utarbeidet av Asplan Viak av område i forbindelse
med tidligere planarbeid. Denne er vedlagt. Det ble gjort 2 boringer innenfor planområdet, hvor begge
viser forekomster av sand og grus. Det er ikke påvist noen form for kvikkleire i område, men god og
stabil byggegrunn og ingen fare for utglidninger eller ras.
Omsøkt areal ligger i flomsone for 200 års flom. Det ble ved gjeldene plan fremmet innsigelse fra NVE da
planområdet lå i en flomsone fra Lundesokna. Det ble utført formvurderingene og gitt avbøtende tiltak
under planarbeidet. NVE har bistått utbygger og står for vedlagt notat om flom sikring, overvann og
skred, datert 26.7.2013. Området er ikke skredutsatt.
Notatet konkluderer med:
«Området er utsatt for flomfare ved en 200 års flom og de planlagte husene må derfor bygges på et
høyere nivå enn eksisterende. Dette kan gjøres ved enten å heve hele området eller å bygge husene med
så høy grunnmur at det kommer over 200 års flomnivå.
Håndtering av overflatevannet anbefales tatt vare på ved å anlegge regnbed. Dette er gjort med hell
flere steder i Norge for eksempel på Risvollan i Trondheim. Dette vil være dekorativt i landskapet og
effektivt med hensyn til å ta vare på flomvannet».
Tiltakshaver har valgt å heve deler av det eksisterende terrenget slik at både boligbebyggelse og interne
veger skal gå klar ved en eventuell 200 års flom. Dette anser Rådmannen som en god løsning og i tråd
med anbefalingene fra NVE.
Denne løsningen vil skape naturlige flomveger i terrenget og lede flomvannet ut igjen til Lundesokna.
Rådmannen anbefaler allikevel at det anlegges regnbed innenfor planområdet, dette for å ta vare på
flomvannet, og forsinke vannet og på den måten redusere flomtoppen betraktelig. Dette bør tas inn i
reguleringsbestemmelsene for å sikre gjennomføring.
Infrastruktur: veg, vann og avløp, tilgjengelighet til offentlig tjenesteyting
VA
Det er vedlagt vann og avløpsløsninger for planområdet. Denne er utarbeidet av Rambøll, og har vært til
gjennomlesning hos Teknisk drift i Melhus kommune. Løsningen slik den fremstår er vurdert som
gjennomførbar. Kapasiteten ved offentlig vann ledning er god, eksiterende vannledninger legges i veg.
Utbygger vil legge nye spillvannsledninger i veg og de eksisterende trasene ned til pumpehuset ved
Lundesokna
Arealer med boligformål er plassert i plankartet slik at de ikke skal komme i konflikt med ledningene.
Det vil også bli lagt overvannsledninger internt i feltet og overvannet skal ledes mot elva. Forslagsstiller
ønsker at det ikke skal settes krav om redusert tilrenning fra feltet og ut i elva. Da en løsning som
regnbed vil kreve areal på ca. 1,5-2,5 daa. Rådmannen anbefaler allikevel at dette etableres. Teknisk dift
i Melhus kommune krever at anbefalingene i rapporten fra NVE følges, og at de løsninger som foreslås
dokumenteres med beregninger og faglig begrunnelse. Da det er planlagt at området skal heves,
presiseres viktigheten med at overvannssituasjonen ivaretas til eksisterende bebyggelse, for å unngå økt
fare for oversvømmelse. Overvannet bør også ledes i rør helt ut til elva, og ikke langs terreng på
naboeiendommen. Dette er en eiendom som i gjeldene kommuneplan er avsatt med næringsformål, og
det bør ikke legges føringer om naturlig flomveger på terreng på hans eiendom, da dette kan forringe
denne eiendommen.
Forhold knyttet til offentlige ledninger og eierskap skal stadfestes gjennom utbyggingsavtalen, men
tiltakshaver må selv innhente rettigheter til å legge nye ledninger over naboeiendommen ned til
Lundesokna, samt vedlikehold av disse. Melhus kommune har avtale med grunneier om eksisterende
ledninger, men i VA plan fra forslagstiller er ny trase plassert i en avstand fra eksisterende trase som gjør
at nye rettigheter må etableres.
Veg
Planforslaget omhandler gangveg langs Fv676, dette er skoleveg for flere og Rådmannen er svært positiv
til at denne vil bli utbygd. Det er satt krav i reguleringsbestemmelsene om at gangvegen skal være
ferdigstilt før første bolig gis brukstillatelse.
Det vil bli anlagt interne private veger i feltet. Parkering på egen tomt vil bli anlagt foran eneboliger og
rekkehus.
Annet
Lavspent linjen over planområde skal legges i grunn når det startes utbygging i område som berøres om
denne. Det vil bli etablert en ny nettstasjon innenfor planområdet, denne er avsatt i plankartet.
Sosial infrastruktur
Det opplyses om at det ikke er tilstrekkelig barnehage dekning for en slik utbygging på Lundamo. Det er
god kapasitet når det gjelder skole. Befolkningsutviklingen viser stigning på Lundamo, og det er behov
for nye 165 enheter frem mot 2020.
Barn og unges interesser
Det er lagt opp til tre lekeareal innenfor planområdet, hvorav to skal være opparbeidet. Lekearealet
innenfor planområdet utgjør nærmere 850 m2. Dette anses tilstrekkelig for å ivareta det interne
behovet i området. Planområdet er i umiddelbarnærhet til idrettsanlegg og gode uteareal ved Lundamo
skole.
Alternativ Energi
Planområde ligger over en grunnvannsressurs. I Kommuneplanens arealdel, bestemmelsen 1.4.3 er det
sagt at:
«I alle utbyggingsområder skal alternative energiløsninger vurderes og det skal fremgå av
planbeskrivelsen… I utbyggingsområder lokalisert på kommunes grunnvannsressurser skal ressursen
undersøkes med tanke på bruk til energiforsyning… På bakgrunn av undersøkelsen skal
reguleringsplanen beskrive hvordan energiforsyningen i område kan og bør løses… I områder hvor
grunnvannsressursen er egnet for energiforsyning skal nye byggeområder være tilrettelagt for forsyning
av vannbåren varme.»
AsPlanViak geotekniske rapport vurderer også flom, ras og energi. Det anbefales i rapporten at
grunnvarme basert på varmevekslig av opp-pumpet grunnvann blir vurdert ved utredning av
energiløsning til boligfeltet. Normal grunnvannstand i område er ved kote 31-32, og ligger dermed
meget tilgjengelig. Ved Lundamo skole er det etablert varme anlegg basert på opp-pumpet grunnvann.
Forslagstiller har engasjert Norconsult for utarbeiding av kostnadsoverslag for en slik løsning.
Planbeskrivelsens punkt 5.7 (s.19-20) tar for seg temaet miljøvennlig energiforsyning. Forslagstiller
mener prosjektet er for lite utbyggingsvolummessing til å kunne bære kostnadene for utbygging av
anlegg for fjernvarme/grunnvarme. Det viser seg at Lundamo skole har ikke nok kapasitet til hele det
nye feltet og det anbefales derfor at det gjøres boringer innenfor planområdet.
Rådmannen ser at kostnader til miljøtiltak ofte er en tilbakevendende utfordring for utbyggere.
Kostnadsoverslaget presentert i planbeskrivelsen synes noe høyt, men det er for lite presist til at man
kan følge det opp. Etablering av et slikt anlegg medfører også gevinst for beboere, og man er ofte villige
til å betale noe ekstra for en slik oppvarming. Utbygger har planlagt en trinnvis utbygging av feltet, noe
som kan bli en utfordring for tiltakshaver, da grunnvarme anlegge må etableres under ett.
Grunnvannsressursen i område er egnet til energiforsyning, og det skal dermed være tilrettelagt for
forsyning av vannbåren varme ved utbygging i følge kommuneplanens arealdel. Dette er i tråd med
nasjonale retningslinjer og forventinger i planleggingen. Det bør derfor legges inn en bestemmelse som
forplikter tiltakshaver å tilrettelegge for bruk av grunnvann som oppvarming i det nye boligfeltet.
Naturmangfoldloven
Det ingen kjente arter eller naturtyper som vil bli negativt berørt av det omsøkte tiltaket, og tiltaket
krever ikke nærmere vurdering etter § 8-12, jfr. § 7 i Naturmangfoldloven.
Konklusjon
Planforslaget er godt utarbeidet. Det er gjort grundig forarbeid, og Rådmannen er positiv til planlagt
bruk av arealet. Rådmannen anbefaler at planforslaget blir utlagt til offentlig ettersyn.
Rådmannen anbefaler at det legges til bestemmelser om bruk av grunnvannsressursen i område som
oppvarming og at Teknisk drifts krav om overvannshåndtering skal gjøres i tråd med NVEs anbefalinger i
vedlagt rapport, sistnevnte må uansett innarbeides før VA planen kan godkjennes.
Forslag til bestemmelser bør tas inn før offentlig ettersyn,
 Under bestemmelsen 2.7 Vann/Avløp/overvann legge til setningen:
Det skal anlegges overvannshåndteringsløsninger i tråd med NVEs anbefalinger i Notat flomsikring,
overvann og skred, NVE datert 26.7.2013.
 Og opprette bestemmelsen:
1.5 Grunnvarme
Det skal tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme ved utbygging.
Behandling i Formannskapet
14.01.2014
PS 4/14
Alternativt forslag fra H, FrP og Sp v. forslagsstiller Guro Angell Gimse:
Endring av pkt 1.5 i rådmannens forslag:
Det bør tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme ved utbygging.
Votering:
Rådmannens forslag unntatt pkt 1.5 om Grunnvarme.
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Rådmannens forslag pkt 1.5, mot alternativt forslag:Alternativt forslag fikk 6 mot 5 stemmer og ble
vedtatt.
Vedtak:
Melhus kommune vedtar at forslag til detaljplan for Mosløkkja, Lundamo med plankart,
planbestemmelser og planbeskrivelse legges ut til offentlig ettersyn. Det legges også med
illustrasjonsplan, flomsikringsnotat, gang/sykkel – støy notat og forslag til VA-plan.
Planforslaget er en endring av «208/14 mfl Reguleringsplan for boliger i Lundamo sentrum», planid
2009003, vedtatt den 26.10.2010 for å få en bedre utnyttelse av gjeldene areal. Planen fremmes som en
ny plan for området. Planforslaget er godt utarbeidet, og viser et grundig forarbeid.
Vedtaket er hjemlet i plan og bygningsloven § 12-10.
Før planen legges ut til offentlig ettersyn endres reguleringsbestemmelsene slik:
 Under bestemmelsen 2.7 Vann/Avløp/overvann legge til setningen:
Det skal anlegges overvannshåndteringsløsninger i tråd med NVEs anbefalinger i Notat flomsikring,
overvann og skred, NVE datert 26.7.2013.
 Og opprette bestemmelsen:
1.5 Grunnvarme
Det bør tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme ved utbygging.
IKT- og serviceseksjonen
Saksbehandler:Mari Grongstad-Viken
Telefon: 72858059
Dato:
11.03.2014
Saksnr: 14/825-8
Arkivkode:033
Melhus kommune, Arealforvaltning
Camilla Stenstad
Melding om politisk vedtak - Detaljplan Mosløkkja Lundamo - høring
Uttalelse fra Melhus eldreråd
Melhus eldreråd har i møte 24.02.2014, sak 3/14, fattet følgende vedtak:
Melhus eldreråd har ingen merknader til saken.
Med hilsen
Mari Grongstad-Viken
møtesekretær
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.
Tlf 72 85 80 00
www.melhus.kommune.no
[email protected]
Melhus kommune
Rådhusvegen 2
7224 Melhus
IKT- og serviceseksjonen
Saksbehandler:Mari Grongstad-Viken
Telefon: 72858059
Dato:
11.03.2014
Saksnr: 14/825-5
Arkivkode:033
Melhus kommune, Arealforvaltning
Camilla Stenstad
Melding om politisk vedtak Detaljplan Mosløkkja Lundamo, utlegging til offentlig ettersyn - høring
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har i møte 07.03.2014, sak 1/14, fattet følgende vedtak:
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ber Melhus kommune vurdere behovet for boliger av
livsløpsstandard. Dersom det i nærområdet er få boliger med slik standard, bør dette legges inn i
reguleringsplanen.
Med hilsen
Mari Grongstad-Viken
møtesekretær
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur
Tlf 72 85 80 00
www.melhus.kommune.no
[email protected]
Melhus kommune
Rådhusvegen 2
7224 Melhus
Fra: Christin Sleppen [[email protected]]
Til: Servicesenteret [[email protected]]
Kopi:
Sendt: 10.03.2014 13:08:10
Emne: VS: ad Detaljplan Mosløkkja Lundamo
Vedlegg:
-----Opprinnelig melding----Fra: Synnøve Sterten [mailto:[email protected]]
Sendt: 7. mars 2014 14:04
Til: Postmottak Melhus kommune
Kopi: Camilla Stenstad
Emne: ad Detaljplan Mosløkkja Lundamo
Hei
Som nærmeste nabo og tidligere eier av deler av dette området, vil jeg
benytte anledningen til å komme med et par kommentarer.
HENSYNSSONER:
5.2 Støy og anleggstrafikk
- her må vi som er nærmeste naboer hensynstas - forutsetter plan for
beskyttelse av omgivelsene.
6.2 Samferdsel og anlegg
- Fortau langs Lundadalsvegen er en forutsetning for sikkerheten. Dette
er skolevei for svært mange "svært myke" trafikanter. VIKTIG!
AD UTTALELSE FRA STATENS VEGVESEN:
Sitat:
"Av trafikkmessige hensyn tillates ikke utvidet bruk av eksisterende
avkjørsel fra E6 til Game Lundadalsvegen. All biltrafikk til Mosløkkja
boligfelt må skje via fv 676 TILTAKSHAVER BES VURDERE MULIGHETEN FOR
SAMLOKALISERING AV AVKJØRSEL FRA E6 TIL LUNDADALSVEGEN OG GAMLE
LUNDADALSVEGEN, SLIK AT EKSISTERENDE AVKJØRSEL FRA E6 TIL GAMLE
LUNDADALVEGEN KAN STENGES"
Den siste setningen er svært viktig å ta hensyn til. Dette har vært
mitt "hjertebarn" i mange år, da den aktuelle avkjørselen er svært
farlig.
- INFRASTRUKTUR, VEG, VANN OG AVLØP, TILGJENGELIGHET TIL OFFENTLIG
TJENESTEYTING:
Vi som grenser til det kommende boligfeltet er bekymret for, ved
heving/endring av landskapet at det vil samle seg overvann på våre
eiendommer, som da vil ligge vesentlig lavere. (noe vi allerede i dag
merker pga endret mønster ved pløying).
Våre eiendommer ligger lavere enn Mosløkkja, og vi ber om at det blir
tatt hensyn til dette ved heving av landskapet.
Vennlig hilsen/Kind regards
Synnøve Sterten (gnr. 208/15 Lundamo)
Seksjon for studieadministrative støttesystemer
73596991/92834172
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
7491 Trondheim
a4B9
Fylkesmannen
i Sør-Trøndelag
Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim
Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01
Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
17.01.2014
13 2789
Melhus kommune
Rådhusveien 2
MELHUS
Høringsuttalelse til reguleringsplan for eiendommen Mosløkkja i Melhus
Fylkesmannen har mottatt ovennevnte reguleringsplan til uttalelse, og har
følgende vurdering av planen:
• Forholdet til overordnet plan
Planforslaert er i tråd med gjeldende kommuneplan. Planområdet er regulert til
boligformal med tilhørende vei- og grøntarealer. Planforslaget utbedrer
håndtering av flomsituasjonen i området, større fokus på utearealer, samtidig
som det legges til rette for flere boliger og boligkategorier.
• Landbruk og bygdeutvikling og Miljøvern
Nytt planforslag legger til rette for 100 nye boligenheter. Dette er gitt som
minimumskrav i bestemmelse 1.1.1. Det vil gi en boligtetthet på 3,8 boliger per
dekar. Det er positivt med en så høy utnyttelsesgrad og målene om å sikre høy
tetthet i sentrumsområdene følges med dette opp på en god måte.
• Miljøvern
Støysonekart fra Statens vegvesen viser at boligbebyggelsen ligger tett opp til
gul støysone, men det planlegges ingen nye boliger innenfor støysonen. Det er
likevel tatt inn bestemmelser som skal sikre at det blir gjennomført tiltak på
boliger som får støynivåer som overstiger grenseverdiene i T-1442. Det er
positivt. Dersom det er grunn til å tro at noen av boligene får for høye
støynivåer, oppfordrer Fylkesmannen til å gjennomføre støyberegninger slik at
skjermingstiltak kan innarbeides i byggeplanfasen. Det er erfaringsvis bedre og
rimeligere å innarbeide støyskjermingstiltak i en tidlig fase i prosjektet enn å
gjøre avbøtende tiltak i etterkant.
Embetsledelse og
admInistrasjonsstab
Kommunal- og
samordnIngsstab
E-post: [email protected]
Justis- og
beredskapsavdeling
Landbruk og
bygdeutvikling
Internett: www.fylkesmannen.no/st
MIljøvernavdeling
Oppvekst- og
utdanningsavdellng
Sosial- og
helseavdeling
Telefaks 73 19 93 01
Organisasjonsnummer: 974764350
2
• Barn og unge
Planforslaget synes å sikre gode utelekeområder for barn. Fylkesmannen minner
om at utearealene skjermes i forhold til biltrafikk og eventuelle parkeringsareal.
Utbygging av lekeareal må sikres gjennom rekkefølgebestemmelsene.
• Samfunnssikkerhet
Ingen merknad.
Vilkår for egengodkjenning: Ingen
Med hilsen
Alf-Petter Tenfjord (e.f.)
direktør
Ingvild Kalland
rådgiver
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.
Kontaktpersoner:
Landbruk: Hanne Nordgård, tlf. 73 19 92 76
Miljøvern: Harald Høydal, tlf. 73 19 92 14
Barn og unge: 3ostein Magne Krutvik, tlf 73 19 91 48
Samfunnssikkerhet: Dag Otto Skar, tlf. 73 19 91 68
Kopi:
Sør-Trøndelag fylkeskommune
PB 2350 Sluppen
7004
TRONDHEIM
Fra: Toril Langland [[email protected]]
Til: Servicesenteret [[email protected]]
Kopi:
Sendt: 03.03.2014 09:45:11
Emne: VS: Detaljplan Mosløkkja Lundamo - Gamle Lundadals veg Saksbehandler Camilla Stenstad
Vedlegg:
Â
Â
Fra: Gunnar Rambraut [mailto:[email protected]]
Sendt: 1. mars 2014 11:46
Til: Postmottak Melhus kommune
Kopi: Ola Engen; [email protected]
Emne: Detaljplan Mosløkkja Lundamo - Gamle Lundadals veg - Saksbehandler
Camilla Stenstad
Â
På vegne av Gamle Lundadals veg ønsker vi at tiltakshaver tar
hensyn til Statens Vegvesens anmodning om samlokalisering av avkjørsel
fra E6 til Lundadalsvegen og Gamle Lundadalsveg, slik at eksisterende
avkjørsel fra Gamle Lundadalsveg til E6 stenges.
Â
PÃ¥ vegne av Gamle Lundadalsveg Veilag
Ann-Tove Haugen, sekretær
Norges
vassdrags-og
energidirektorat
NVE
•
Melhus kommune
Rådhusv. 2
2 5 FEG.1.114
7224 MELHUS
2 4 FEB.2014
Vår dato:
Vår ref.: NVE 201305777-3 nn/fhe
Arkiv: 323
Deres dato:
Deres ref.: 13/2789-20
Saksbehandler:
Finn Herje
Detaljreguleringsplan for Moslokkja i Melhus kommune i SørTrøndelag til horing og offentlig ettersyn
Vi viser til ovennevnte forslag til detaljreguleringsplan av 17.01.2014.
NVE har følgende kommentarer til planforslaget:
Geoteknikk
Det er gjennomført en geoteknisk vurdering inkludert 2 sonderboringer i området av Asplan Viak. Det er
ikke påtruffet kvikkleire eller løsmasser med sprøbruddegenskaper. Asplan Viak konkluderer med at det
er god og stabil byggegrunn og ingen fare for utglidninger eller ras. Asplan konkluderer videre med at
det heller ikke er kartlagt skredfarlige områder ovenfor eller oppstrøms som kan true det regulerte
området. Skredfaren anses derved som avklart.
Flomfare
Området er utsatt for flomfare ved en 200-års flom (som er dimensjonerende flomhendelse for denne
type utbygginger). NVE har, på oppdrag for tiltakshaver, utarbeidet et notat ang. skred og flomfare i
området (NVE-notat 201305016-1 av 26.07.2013). I dette notatet anbefaler vi at en som avbøtende tiltak
enten bør bygge husene med høy grunnmur eller heve grunnen. Det siste er det klart beste alternativet da
dette innebærer at også internveger kan benyttes ved en stor flomhendelse. Dette er viktig beredskapsmessig og det er positivt at en har valgt dette alternativet og hjemlet minimum kotehøyde i bestemmelsene.
E-post nveOnve no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Intemett: ,...~.nve.no
Org nr : NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor
Region Midt-Norge
Region Nord
Region Sør
Region Vest
Region Øst
Middelthunsgate 29
Vestre Rosten 81
Kongens gate 14-18
Anton Jenssensgate 7
Naustdalsvn. 1B
Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen
7075 TILLER
8514 NARVIK
0301 OSLO
Postboks 2124
3103 TØNSBERG
Postboks 53
' Postboks 4223
i 6801 FØRDE
' 2307 HAMAR
Side 2
Overvannshåndtering forutsettes håndtert gjennom bla. etablering av regnbed, noe som er forankret i
reguleringsbestemtnelsene. Dette er positivt og en kreativ løsning som også kan bidra til heve
bokvalitetene i området.
Konklusjon
Vi anser at tiltakshaver her har utarbeidet et grundig og gjennomarbeidet planforslag hvor forholdet til
naturfarene flom og skred er godt dokumentert og ivaretatt. Vi anser derved kravene om sikker
byggegrunn mot naturfare i TEK1Os kap.7/PBLs § 28-1, som oppfylt. Utfordringene knyttet til
overvannshåndtering er foreslått løst på en spennende måte.
Med hilsen
7N1
Kari Øvrelid
Regionsjef Region Midt-Norge
Finn Herj
Senioringenior Region Midt-Norge
'31z3-g9
Statens vegvesen
Melhus kommune
v/ Camilla Stenstad
7224 MELHUS
06 ftL. 2014
Behandlendeenhet:
Region midt
Saksbehandler/innvalgsnr:
Tor-Erik Jule Lian - <tomt>
Vår referanse:
Deresreferanse:
Vår dato:
2013/065188-009
13/2789-20
29.01.2014
Gnr. 208 bnr. 16, 214 og 217 - Melding om politisk vedtak Detaljplan Mosløkkja - Lundamo - Utlegging til offentlig ettersyn faginstanser
Viser til henvendelse av 17.01.2014.
Som angitt i vårt brev av 16.08.2013 har vi akseptert at regulert løsning i form av fortau kan
aksepteres langs fv. 676.
I samme brev påpekte vi at det må settes av tilstrekkelig areal til snøopplag (annen veggrunn)
langs fortauet. Langs område B11 og B12 er arealet på 1,2 meter i utgangspunktet for smalt,
men det kan aksepteres da tilstøtende areal er regulert til vegetasjonsskjerm. Statens vegvesen
forutsetter at byggegrensen ligger i formålsgrensen mellom boligene og vegetasjonsskjermen
selv om det ikke er synlig på plankartet.
Langs parkeringsplassene f-P1 og f-P3 er det ikke regulert inn tilstrekkelig med areal til
snøopplag. Slik parkeringsarealet er utformet vil det i praksis gå helt inn til gang- og
sykkelvegen. Utformingen medfører stor fare for skade på parkerte biler ved brøyting av
fortauet. Løsningen medfører en trafikksikkerhetsrisiko da det vil bli brøytet inn mot fortauet
hvor det går skolebarn. Statens vegvesen har svært dårlig erfaring med at det brøytes på to
sider når det ikke finnes plass til snøopplag mellom trafikkarealene. I vinterhalvåret vil det
være vanskelig å skille mellom fortauet og parkeringsarealet.
Vi gjør her spesielt oppmerksom på veglovens § 29 som fastsetter en byggegrense på 50
meter langs fylkesveg. Ettersom det ikke er vist annen byggegrense langs parkeringsarealene i
reguleringsplan gjelder veglovens bestemmelser. I § 30 er det spesifisert at opplag (herunder
fast parkering) ikke kan plasseres innenfor byggegrense uten særskilt tillatelse fra Statens
vegvesen. Av hensyn til trafikksikkerhet og drift må det reguleres inn et areal til snøopplag
langs f-P1 og f-P2 på minimum 3,0 meter fra fortauskant. For å tydeliggjøre skillet mellom
fortauet og parkeringsplassen, sikre at det ikke parkeres ved fortauet og sikre rasjonell
vinterdrift, må arealet reguleres til annen veggrunn og opparbeides som grøntareal. I
Postadresse
Statensvegvesen
Regionmidt
Fylkeshuset
6404 Molde
Telefon: 02030
Telefaks:71 27 41 01
[email protected]
Org.nr: 971032081
Kontoradresse
Prinsensgate1
7013 TRONDHEIM
Fakturaadresse
Statensvegvesen
Regnskap
Båtsfjordveien 18
9815 VADSØ
Telefon: 78 94 15 50
Telefaks:78 95 33 52
2
illustrasjonsplan (30.09.2013) ser det ut til at det nødvendige bufferarealet er planlagt etablert.
Utformingen av bufferarealet må sikres på plankartet.
Bestemmelsenes punkt 2.4.1. Statens vegvesen forutsetter at avfall ved f P1 hentes ved at
avfallsbil står inne i internvegen. Ikke på fortauet og/eller i avkjørselen til fylkesvegen.
Bestemmelsenes punkt 3.1. Støyskjermer forutsettes etablert på egen tomt utenfor
byggegrensen mot fylkesvegen. Alle nye boliger i planområdet må sikres mot støy fra
fylkesvegen, både innendørs- og utendørsstøy.
Bestemmelsenes punkt 6.2. Før fortauet kan etableres, må det skrives en privatrettslig avtale
mellom utbygger og Statens vegvesen. Før å gjøre utbygger oppmerksom på kravet til
privatrettslig avtale, bør det tas inn i bestemmelsenes punkt 6.2.
Eventuelle trafikksikkerhetstiltak som for eksempel gangfelt, må behandles og hjemles med
forankring i vegtrafikklovgivingen etter søknad til Statens vegvesen.
Nytt overvannsystemet som håndterer avrenning fra fortauet og fv. 676 må etableres. Dagens
overvannsystem har ikke tilstrekkelig kapasitet. Ved km 0,199 er det en stikkrenne, fra denne
går en overvannsledning videre i retning campingplassen og Lundesokna. Denne ledningen
tåler ikke økt belastning fra nye sluk ved fortauet/vegen. Utbygger av fortauet har ansvaret for
oppgradering av stikkrenner og overvannledninger som følge av tiltaket inkludert
overvannsledningen i retning campingplassen. Kantstein må ha tilstrekkelig vis til at den
virker avvisende mot kjøring på fortauet. Fv. 676 må asfalteres i full bredde ved etablering av
fortau.
Vilkår for egengodkjenning
Vilkår for egengodkjenning er fremmet på vegne av Sør-Trøndelag fylkeskommune som
vegeier.
• Mellom f Pl og f P3 og offentlig fortau må det reguleres inn annen veggrunn grøntareal i en bredde på minimum 3,0 meter.
Vi minner om at dersom vårt vilkår for egengodkjenning ikke imøtekommes, er dette å
betrakte som et varsel om innsigelse til planforslaget.
Plan- og trafikkseksjonen
M
rik. . Jø a
seksj onssj ef
Juk
Tor-Erik Jule Lian
Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune - enhet for regional utvikling
)3/
78c;1
Statens vegvesen
Pir II AS
v. Bjørnar Holtan
Prof. Brochs gate 8C
7030 TRONDHEIM
0 4 JUNI2.014
Saksbehandler/innvalgsnr:
Tor-Erik Jule Lian - <tomt>
Behandlendeenhet:
Region midt
Vår referanse:
2013/065188-013
Deresreferanse:
Vår dato:
20.05.2014
Regulering Mosløkkja Lundamo
Viser til møte 04.04.2014.
Forutsatt at planmaterialet endres i henhold til konldusjon i møtereferatet fra 04.04.2014 og
skissen datert 13.05.2014, er vårt vilkår for egengodkjenning gitt i brev av 29.01.2014
oppfylt. Reguleringsplan kan vedtas.
Plan- og trafikkseksjonen
Med hilsen
ede.
Tor-Erik Jule Lian
fung. seksjonssjef
Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune - enhet for regional utvikling
Melhus kommune
Postadresse
Telefon:02030
Kontoradresse
Statens vegvesen
Region midt
Fylkeshuset
6404 Molde
Telefaks: 71 27 41 01
[email protected]
Prinsensgate 1
7013 TRONDHEIM
Org.nr: 971032081
Fakturaadresse
Statens vegvesen
Landsdekkende regnskap
9815 Vadsø
Telefon: 78 94 15 50
Telefaks: 78 95 33 52