1. No category

VASKERIET PÅ HAVNA
MULIGHETSTUDIE
KULTUR
SKAL HA EN VIK TIG
ROLLE I SAMFUNNET.
ALLE
INNBYGGERE
SKAL HA MULIGHET TIL
Å SKAPE, UTØVE OG
OPPLEVE KULTUR
RAPPORT
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 1
INNHOLD
1. FORORD Foto: Tove Nordgaard
Prosjektrapporten er utarbeidet av Levanger kommune
Prosjektleder: Hilde Røstad
I tillegg til prosjektleder har arbeidsgruppa bestått av følgende personer:
Guri Marjane Sivertsen, Levanger kommune
Tove Nordgaard, Levanger kommune
4
2. BAKGRUNN 5
2.1 Historie 2.2 Politiske vedtak 2.3 Brukerundesøkelse 2.4 Organisering av arbeidet
2.5 Gruppens arbeid 5
5
6
7
7
3. ERFARING ANDRE STEDER 8
3.1 Studietur til Trondheim 3.2 Møte Trondheim Kino 12
12
4. VISJON OG INNHOLD 4.1 Visjon 4.2 Innhold/romprogram/arealer 4.3 Kulturscene 4.4 Kino 4.5 Blackbox 4.6 Øvingsrom/bandrom
4.7 Klubbscene 4.8 Kulturnæring 13
5. DAGENS SITUASJON 18
5.1. Gjeldende reguleringsplan 5.2. Beliggenhet 5.3 .Bygningens arealer 5.4. Bygningens tilstand 5.4. Form og utrykk 18
18
18
18
20
6. MULIGHETER OG BEGRENSNINGER 6.1 Generelt 6.2 Lokalisering 6.3 Fleksibilitet 6.4 Bygningsmessige forhold 22
7. ALTERNATIVE MULIGHETER 7.1 Scenario 1 7.2 Scenario 2 7.3 Scenario 3 7.4 Scenario 4 7.5 Scanario 5
7.6 Scenario 6 24
24
8. KONKLUSJON 36
36
38
39
13
14
14
14
14
14
14
16
22
22
22
22
26
28
30
32
34
Leif Terje Nilsen, Tindved Kulturhage
Dag Rune Johansen, TMM
Per Audun Letnes, Letnes Arkitektkontor AS
Eva Letnes, Letnes Arkitektkontor AS
9. KILDER Foto på omslag : Tove Nordgaard
39
Grafisk design/Illustrasjoner /tegninger : Tove Nordgaard
2 RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
8.1 Vaskeribygningen i et byutviklingsperspektiv 8.2 Anbefaling 8.3 Veien videre
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 3
1. FORORD
2. BAKGRUNN
2.1 HISTORIE
2.2 TIDLIGERE POLITISKE VEDTAK
ny bruk og transformasjon av bygningsmassen. Studien av ny bruk er sett sammen med de manglende
Industriområdet på Levanger havn vokste gradvis
kulturarenaer og lokaler for kulturnæringer i kommunen.
fram på 1900-tallet.
Det er tidliger gjort følgende vedtak vedrørende kino
i Levanger kommune:
Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe ( heretter kalt arbeidsgruppen) bestående av representanter
I 1940 ble Hilderen fabrikker ( senere Rieber)
fra kommunen, kulturnæringen, samt arkitekter. Kulturenhetens brukerundersøkelse har dannet grunnlag
etablert på “ vaskeritomta” . Bedriften ble nedlagt
for å definere hvilke behov og ønsker kommunens innbyggere har for ulike innendørs kulturarenaer.
i først halvdel av 1980-årene. Dagens vaskeri ble
Målet med mulighetstudien for det gamle vaskeriet på Levanger havn har vært å belyse ulike løsninger for
Kommunestyrets sak 9/11:
1. 1.Levanger skal i framtida ha et konkurransedyktig
infrastruktur.
2. .Et framtidig kinotilbud skal ha minimum 2 kino-
oppført i 1984 . Etter at vaskeriet ble nedlagt i april
En viktig målsetting for arbeidsgruppen har vært å finne en helhetlig og attraktiv løsning for bygget i saler.
2015, har bygningen stått ubrukt.
3. Rådmannen får fullmakt til å gå videre med
sammensettingen av innhold og ulike brukergrupper. Synergieffekten ved byggets transformering til ny bruk
skisseprosjektet for Festiviteten med kinosal 2
I «Områdereguleringsplan for Levanger havn» er
vil være stor, spesielt i nærliggende områder på havna.
parallelt med videreutviklingen av Berg Eien-
eiendommen hvor vaskeribygningen står avsatt til
Arbeidet bygger på overordnede planer ; Kommunedelplan Kultur og kommunedelplan samfunnsdel
doms mulighetsstudie med kinotilbud på Moan
formålet «parkeringshus/-anlegg». Eksisterende
bygning skal i følge gjeldende reguleringsplan rives.
Mandat:
Se på ny bruk av vaskeribygningen på Levanger havn med bakgrunn i bygningens
arealmessige, tekniske og visuelle muligheter og begrensninger.
under revidering. I den forbindelse er det ønskelig
En vil se på om det er mulig å benytte bygningen til kulturarena og -næringer.
å vurdere om “vaskeribygningen” kan få en ny bruk
og eventuelt andre aktuelle prosjekt.
Kommunestyrets sak 32/13:
1. Det tas kontakt med Berg Eiendom med sikte
Områdereguleringsplanen for Levanger Havn er nå
på konkrete forhandlinger om kinodrift på Moan.
Ordfører får fullmakt til å fremforhandle avtale.
2. Eventuelt fremforhandlet avtale legges frem for
og være med på å løse behovet for lokaler til kul-
kommunestyret til godkjenning.
turnæringer og -arenaer i Levanger .
Levanger, 08.10.1015
Hilde Røstad
kinotilbud som del av en samlet kulturell
Foto:Tove Nordgaard
4 RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
Hilderen fabrikker. Foto: Levanger Museumm
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 5
2.3 BRUKERUNDERSØKELSE
2.4 ORGANISERING AV ARBEIDET
2.5 GRUPPENS ARBEID
I perioden 4. mai til 31. mai 2015 ble det utført en
Rapporten viser at innendørs kulturarenaer er en
Arbeidgruppen har vært bredt sammensatt av Arbeidsgruppen har hatt jevnlige møter i
spørreundersøkelse på Levanger kommune sin
mangelvare eller har store utfordringer for publikum,
personer fra kulturnæringen, arkitekter og ansatte
perioden mai 2015 til oktober 2015.
hjemmeside hvor alle kommunens innbyggere ble
aktører, lag/ foreninger og eiere/ drivere.
fra ulike etater i kommunen.
invitert til å svare på spørsmål rundt kulturarenaer.
I august reiste gruppen på en befaring til
Rapporten ble behandlet i driftskomiteen, sak 30/15.
Det eksisterer lokaler, men det er en klar tendens til
Arbeidsgruppens sammensetning har vært viktig for
at disse har manglende fasiliteter slik at kultur-
Spørsmålene som ble stilt til privatpersoner gir et
opplevelsene ikke blir tilfredsstillende. Det gjelder
innblikk i hvilke kulturarenaer de benytter og er
lyd, lys, scenerigging, garderober etc. Det er f.eks.
stolte av. Hva ville de vist frem til en evt. gjest? Hva
ikke gode nok lys- og lydanlegg i Festiviteten og i
savner de? Hva tror de andre innbyggere savner ?
grendehusene.
å få til et best mulig helhetlig svar på oppgaven.
aktiviteter og kulturnæringer. Studieturen hadde
spesielt fokus på ny bruk av eldre industribygninger.
I tillegg har gruppens ulike bakgrunn, erfaring og
kompetanse bidratt til å få belyst mulighetene fra
Gruppen fikk også snakket med de ulike lederne for
byggene om hvilke erfaringer de hadde.
ulike vinklinger.
Hva de ville ha savnet selv om de hadde vært turist i
kommunen?
Trondheim for å se på lokaler for kultur-
Følgende steder ble besøkt:
Levanger har ingen scenefasiliteter til f.eks. å ta i
RAKE arbeidsfelleskap
Verkstedhallen
DAnsiT
rundt utfordringer og hva de savnet av kulturarenaer
Trikkestallen
til sin aktivitet.
DIGS Coworking space
Letnes Arkitektkontor AS har meldt seg innhabile i
mot Riksteatret. Det er også stor mangel på lokaler
Spørsmålene til lag- og foreninger omhandlet tema
prosjektets siste fase på grunn av annet oppdrag.
til øving og lager.
Næringslivet ble spurt om hvilke utfordringer det er
å eie og drive kulturarenaer i kommunen og hva de
eventuelt savner.
ARBEIDSGRUPPA
Hilde Røstad (prosjektleder)
Enhet for bygg- og eiendom
Levanger kommune
Dag Rune Johansen
Leif Terje Nilsen
TV-produsent / Styreleder
Daglig leder
TMM
Tindved Kulturhage
Per Audun Letnes
Guri Sivertsen
Daglig leder/Sivilarkitekt MNAL
Enhetsleder Kultur
Letnes Arkitektkontor AS
Levanger kommune
Eva Letnes
Tove Nordgaard
Master i arkitektur MNAL
Byantikvar/Sivilarkitekt MNAL
Letnes Arkitektkontor AS
Levanger kommune
Foto: TMM
6 RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 7
3. ERFARING ANDRE STEDER
3.1 STUDIETUR TIL TRONDHEIM
Verkstadhallen,
Strandvegen 29 - Svartlamon
For å hente inspirasjon ble det foretatt en studietur
til Trondheim for å se på industri og -næringsby-
Verkstedhallen er en scene/konsertlokale i den
gninger som har blitt transformert til ny bruk.
gamle verkstedhallen til Strandveien Auto på Svart-
Det ble sett på eksempler som viste bygningene tatt
lamon. Hallen driftes av Svartlamon kultur- og
i bruk til ulike kulturarenaer og kulturnæringer.
næringsstiftelse. Aktiviteten er fordelt på to lokaler,
verkstedhallen & lobbyen. Verkstedhallen har kon-
RAKE arbeidsfellesskap,
sertkapasitet på opp til 600 personer, mens lobbyen
Strandvegen 33 - Svartlamon
har en kapasitet på rundt 130 personer. Verkstedhallen fremstår som en fleksibel blackbox, med flyttbare
”RAKE arbeidsfellesskap befinner seg i Strandveien
33 (tidligere verkstedhall ved Strandveien Auto) på
Svartlamon, og er et produksjonslokale for billedkunstnere, arkitekter og andre profesjonelle aktører i
kulturfeltet. Lokalet er ca. 400m2 og rommer 16 atelier-/ kontorplasser. Lokalene til RAKE administreres
av Svartlamon Kultur- og Næringsstiftelse. Styret i
RAKE betaler i dag en fast leiepris til stiftelsen og
administrer utleie til den enkelte leietaker. Leieprisen
ligger på ca. 2000kr/mnd.
Arbeidsgruppa utenfor RAKE arbeidsfellesskap. Foto: Tove Nordgaard
som gir gode muligheter til å endre oppsett av lyd og
lys etter behov. Den noe mindre Lobbyen er et klubblokal med scene i den ene enden og bar i den
andre. Dette lokalet egner seg for mindre arrangement av ulik art, og fungerer dessuten som en
lavterskelscene som kan gi spilletid til band i oppstartsfase.
Lokalene er egnet for konserter, preproduksjoner,
teater, dans, workshops, seminarer, utstillinger mm.
RAKE er et aktivt og dynamisk fellesskap hvor man
skal jobbe selvstendig med sin praksis. I tillegg har
arbeidsfellesskapet en åpen struktur, og kan dermed
være en generator for samarbeid mellom fagfeltene.
RAKE er et faglig og sosialt møtepunkt for arkitektur- og billedkunstmiljøet i Trondheim.
scene- og amfielementer. I taket er det montert grid
Interiør RAKE arbeidsfelleskap. Foto: Tove Nordgaard
Lokalene er røffe, og er et alternativ til de mer vanlige hotellsettingene. I følge daglig leder i Svartlamoen kultur- og næringstiftelse Olav Sjelmo
er det lagt vekt stor på at driftkostnadene skal
holdes nede, noe som gir rimelige leiepriser slik at
flere får mulighet til å leie. Det er blant ikke etablert
noe stort PA-anlegg.
Verkstedhallen med Blackbox og klubbscene Foto: Tove Nordgaard
Utemiljø ved RAKE arbeidsfellesskap. Fotos: Tove Nordgaard
8 RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 9
DAansiT
DIGS coworking space,
Olav Trygvasons gate 30, Midtbyen
DansiT, senter for dansekunst i Sør-Tøndelag,
holder også til i Svartlamon Kultur og Nærings-
DIGS Coworking Space ligger i
stiftelsen sine lokaler. DansiT disponerer dansesal,
”Schreinergården” sentralt i Trondheim, en bygård
garderober og kontorer i sokkelen under tidligere
med næring i 1. etasje., kontorer i 2.etg. og
omtale RAKE arbeidsfellesskap, og deler inngang
leiligheter i 3. og 4. etasje.
med faste øvingslokaler som leies ut av Kultur og
Slagordet WORK-MEET-EAT-FIX oppsummerer hva
Næringsstiftelsen. Her jobbes det profesjonelt med
DIGS tilbyr.
dansekunst av både lokalt, nasjonalt og internasjonPå DIGS kan man leie tilgang til kontorplass, alt fra
alt format.
en arbeidspult noen timer i måneden til fast kontor-
Trikkestallen,
Mellomvegen 32 - Buran
Trikkestallen er Norges største innendørs skateanlegg, med mange utfordrende skate-obsticles.
plass. Prisene starter på rundt kr. 1000 i måneden
og leia inkluderer tilgang på kjøkken og spiserom,
møterom samt printer-/scannerfasiliteter. I tillegg
tilbys også tilgang på en del konsulent-tjenester,
som for eksempel regnskapsfører og advokat.
Den ligger i den gamle Trikkestallen på Buran, på
østsiden av Trondheim. Det er Trondheim Skate
Association (TSA) som drifter aktivitetstilbudet i
Trikkestallen – i samarbeid med Østbyenprosjektet,
Kulturenheten, Trondheim kommune.
Trikkestallen brukes også til skatearrangementer,
konkurranser og konserter. Hallen er også det årlig
åstedet for en av Norges største skatekonkurranser,
XMAS Jam, som arrangeres andre helga i
desember!
På gateplan ligger et “eventspace” der det er åpne
Trikkestallen innendørs skateanlegg. Foto: Tove Nordgaard
arrangementer av ulik art, tilgjengelig for alle som
måtte ønske. Det er i stor grad eksterne aktører som
står for disse arrangementene.
Vegg i vegg med ”eventspace” ligger det en kafé
som tilbyr frokost, lunch og middag.
I kjelleretasjen finnes et prototypverksted med blant
annet CNC-fres. Her kan medlemmer som driver
med produktdesign utvikle og teste produktene sine
I loftsetasjen ligger en rekke øvingsrom i form av
Trikkestallen , øvingsrom i loftsetasjen. Foto: Tove Nordgaard
gjennom å bygge prototyper.
frittstående bokser som er elegant plassert inn
mellom takkonstruksjonene. I 2007 var det offisiell
åpning av anlegget som kan huse i overkant av 45
band. Trikkestallen eies av Trondheim kommune
og driftes per i dag av Buranhus Musikksenter,
som igjen driftes av Tempo og AKKS Trondheim. Alt i alt fremstår DIGS som et veldig spennende og
fruktbart miljø. At gründerne er produktdesignere
gir seg utslag i at lokaler og innredning er utført i
en helhetlig materialpalett og med mange fine og
robuste løsninger.
Øvingsboksene er utstyrt med sanganlegg. Utstyret
er finansiert av “Musikkutstyrsordningen”.
Trikkestallen , øvingsrom i loftsetasjen til venstre, Interiør DIGS coworking space. Foto: Tove Nordgaard
10 RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 11
3.2 MØTE TRONDHEIM KINO
4. VISJON OG INNHOLD
Det ble den 1.9.2015 avholdt møte med Arild Kalvik,
direktør ved Trondheim kino.
Kinoen i Norge er innovativ. Vi er først ute med det
meste. En ser at kjededannelser blir stadig mer van-
4.1 VISJON
4.2 INNHOLD/ROMPROGAM
Det er en intensjon at ny bruk av Vaskeriet på
Eksisterende bygning består av følgende arealer:
lig. Dette er en trend som trolig vil forsette fremover.
Kinoen utvikler seg stadig. 3D lyd, høyttalere i taket,
havna skal bidra til å styrke eksisterende kulturliv
samt større og buet lerret er det siste som har og være en skapende arena for kommunens kul-
kommet.
turliv gjennom:
I Trondheim er 3 av 19 saler såkalte luksussaler
med høyere komfort og pris. «Klineseter» - sofa
uten skille mellom setene er også noe nytt. Både
«luksussaler» og «klineseter» har blitt en suksess.
Kinoene viser ikke bare film lenger, TV-serier, opera
•
å skape en kreativ møteplass
•
gi rom for nye næringer
•
gi rom for frivillige lag og foreninger
•
bidra til økt aktivitet på tvers av profes-
1. etasje - Næringsarea
BTA 2079 m2 / BRA 2014 m2
2.etasje - Mesanin (kontorer)
BTA 193 m2 / BRA 180 m2
joner
osv. har blitt populært.
•
være en arena som bidrar til en positiv
Estimert arealbehov ifm ny bruk:
byutvikling
Det er vanskelig å drive kommersiell kino i Nord-
•
Trøndelag, da det bør være 100.000 besøkende pr.
bidra til å styrke byens identitet og vitalitet.
TYPE AREAL
M2
år. Til sammenligning har Steinkjer med tre saler og
Det er et viktig målsettning å skape en god
Verdal med to saler ca. 60 000 besøkende per år.
Levanger med en sal har ca. 20 000 besøkende per
KULTURSCENE
7-800 m2
BLACKBOX
2-250 m2
Fleksible løsninger vil bidra til å redusere
KINO (3 SALER)
5-600 m2
interessemotsetningene til kommersielle aktører og
KULTURNÆRING
ØVINGLOKALER
400 m2
500 m2
løsning for fleksibilitet og flerbruk slik at lokalene
kan utnyttes på en god måte.
år.
Det er utfordrende å få til gode flerbrukssaler i
det frivillige kulturlivet. Fleksible
forhold til akustikk. Men det er mulig å plassere
flerbrukssal og kinosal i samme bygning.Det er viktig
med stort areal for kafe/restaurant. Trenden går mot
løsninger vil også imøtekomme fremtidige
behov og trender.
helst.
50 m2
FOAJE
300 m2
Det er et mål at sammensetningen av byggets
MØTEROM
100 m2
innnhold vil skape gode synergieffekter både in-
CATERINGKJØK.
50 m2
PUB.GARD./WC
100 m2
mindre og flere kinosaler. Kinosaler er «rom i rom
løsninger», og kan teknisk sett plasseres hvor som
KIOSK/KAFÈ
ternt i bygger og eksternt.
Kino genererer masse aktiviteter både før og
PERS.GARD.
etter kinobesøk og lokaliseringen er derfor svært
50 m2
viktig. Derfor er plassering av kino viktig i en
LAGER
150 m2
byutviklingssammenheng
TEKNISKE ROM
100 m2
12
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 13
4.3 KULTURSCENE
4.5 BLACKBOX
Arbeidsgruppen har lagt til grunns en storsal med
Blackbox er en studio-scene bestående av svarte
kapasitet på 300 -350 sitteplasser og scene som
vegger og tak. En slik sal er veldig fleksibel, og vil
tilfredstiller Riksteaterets anbefalinger. Scenerom-
kunne ha svært mange bruksområder. Ofte er det
met inkludert side- scener:
lyd -og lysanlegg tilknyttet denne ¨boksen¨ som gjør
Bredde: min. 18 m
opprigging til øving og forestillinger forutsigbart.
Dybde: min. 8 m inkl.passasje bak teppe
Takhøyde : min. 7 m Formålet med Blackboxen er at man kan operere
med en hvilken som helst scenografi. Det er lettere
Levanger har et stort behov for en større sal for
å visualisere dersom scenen har et nøytralt preg,
fremføring av alle typer sceneuttrykk. En slik scene
i dette tilfellet svart. Blackboxen kan også brukes
bør være av et slikt format at både teater, musikk,
med enkel eller full rekvisitt-scenografi ved øving,
og dans får dekket sine behov for gode løsninger.
forestillinger, preproduksjoner og konserter. Rom-
Vi foreslår samtidig at scenen er tilknyttet et uttrek-
met kan om ønskelig også oppgraderes til å ivareta
kbart amfi med plass til 300 personer. Dette vil gi
behov innenfor dans.
”storsalen” en fleksibilitet ved at salen kan brukes til
en rekke andre formål når amfiet er trukket inn.
Selve scenen bør utredes etter de behovene som
er relevante for teater relatert til for eksempel Riksteateret og Nord Trøndelag Teater. Det må også
lages backstage rom og garderober som tilfredstiller
4.6 ØVINGSLOKALER
Øvingslokaler for band bør være lydtette rom
Blackbox som TV studio. Foto: TMM
(bokser) på 10-15 m2. For at flere skal kunne benytte samme øvingsrom er det viktig å tilrettelegge for
oppbevaring av utstyr.
dagens krav.
4.4 KINO
Teateret har behov for ulike typer øvingsrom og
scener med forskjellig størrelse. De har i tilegg et
stort behov for lagerplass, møterom etc.
Kinosalen er “rom i rom” løsninger, og kan bygges hvor som helst. Det er viktig at en eventuell
4.7 KLUBBSCENE
kino som bygges har det nyeste innen utforming,
akustikk og teknologi.
Trender går mot flere og mindre saler. Det
anbefales derfor at det bygges tre saler med
varierende størrelse. Med erfaring fra Trondheim
anbefales en “luksussal” og “klinesete”.
Byggets foaje vil kunne brukes til flere viktige aktiviteter. Her bør det lages muligheter for et serveringstilbud. Enten fast eller ved arrangementer (avhengig av en lønnsomhetsvurdering knyttet til dette). I
tillegg bør foaje delen være av en slik størrelse at
det kan plasseres en intimscene i denne delen av
bygget. Her kan mindre konserter med et publikum
Blackbox som scene. Foto: TMM
opp mot 100 – 150 personer avholdes i et dertil
egnet miljø. Her kan mange ulike brukergrupper
inviteres inn.
14 RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 15
4.8 KULTURNÆRING
Tindved Kulturhage og TMM har sett på muligheten
Tindved Kulturhage AS arbeider i dag innenfor både
for utvikling av en kulturnæringsklynge i vaskeriet.
kulturnæring og kulturbaserte næringer, og har i dag
sin hovedbase på Verdal der næringshagen Brikken
Levanger kommune har i dag et aktivt og godt
holder til med 25 målbedrifter. I tillegg drifter Tindved
klyngemiljø på Filmfabrikken som skal ivareta TV
Kulturhage AS Filmfabrikken for Levanger Kom-
produksjon, film og foto. Miljøet er i fin utvikling, og
mune med 7 målbedrifter i huset.
viser at klyngetankegangen virker i form av at et
felles miljø skaper økt aktivitet og vekst innenfor det
I forbindelse med arbeidet knyttet til vaskeribygnin-
aktuelle segmentet som dyrkes i klyngemiljøet.
gen i Levanger, så ser en mulighet for å opprette et
klyngemiljø innenfor kulturnæring og kulturbaserte
Tindved Kulturhage AS har som oppgave å bidra til
næringer. Dette vil da være en egen node som
næringsutvikling innenfor alle typer kreative
kommer i tillegg til Filmfabrikken på Røstad, som
næringer.
bør utvikles videre i eksisterende lokaler. Tanken
med en ny næringshagenode vil da være å satse
Handlingsområde er hele Nord Trøndelag. Kreative
på virksomheter som ønsker å utvikle sin bedrift
næringer er i denne sammenheng definert på
videre innenfor kreative næringer. Målsettingen er
følgende måte:
økt omsetning, samt flere arbeidsplasser innenfor
kulturnæring. Fordelene med å utvikle seg i et felles
miljø er mange:
Illustrasjon til venstre viser hvordan
kreative næringer defineres.
Illustrasjon: Tindve kulturhage
16 RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 17
5. DAGENS SITUASJON
5.1 GJELDENDE REGULERINGSPLAN
Det er mange tilgjengelige parkeringsplasser i
umiddelbar nærhet og det ligger godt tilrette for
Som nevnt tidligere er tomten hvor bygget er plas-
sambruk med Røstadområdet.
sert avsatt til parkeringshus/-anlegg.
5.3 BYGNINGENS AREALER
Områdereguleringsplanen for Levanger havn er
under revidering. I den forbindelse er det ønskelig å
Bygningen har et bruksareal på 2014 m2 i 1. etasje
se på om «vaskeribygningen» kan transformeres til
og 180 m2 i 2. etasje. Byggets takøyde er i overkant
ny bruk.
av 7 meter.
“ Vaskeritomta” ligger i kort avstand til den regulerte
Bygningen består av store åpne arealer som tidlig-
“Hotelltomta”.
ere har vært benyttet til vaskeri. Det er også etablert
5.2 BELIGGENHET
kontorer i en mindre del av bygningen som vender
mot Levangerelva.
Utsnitt av gjeldende områderegulering for Levanger havn. Vaskeribygningen ligger i område P-1. Kilde Levanger kommune
Bygningen ligger midt i den nye bydelen på havna
som er under utbygging. En ny bruk av Havnevegen
6B vil kunne bli en positiv tilvekst for bolig/ næringsområdet som er under etablering på havna.
Den er også sentralt plassert i forhold til Røstadområdet, med blant annet HINT, Trønderhallen,
Filmfabrikken og Ungdomskolen. Bygningen ligger i
kort gangavstand fra sentrum.
Ved å ta i bruk denne bygningen til bruk som skaper
aktivitet, vi dette være med på å gi opplevelser på
aksen sentrum-Røstad, noe som igjen vil være med
på å binde sammen Røstad-området og sentrum.
Bygningen ligger også idyllisk til i forhold til
sundet, elva og Holmhaugen. Særlig på nordsiden
av bygningen er det mulighet for å få til uteområde
med gode kvaliteter.
5.4 BYGNINGENS TILSTAND
Det er utarbeidet en tilstandsrapport for
bygningen (se vedlegg).
Bygget er oppført i 1984. Veggene består av 8 toms
(20 cm) bygningsverk, innvendig kledd med to lag
13mm gipsplater og utvendig kledd med vindsperre
og profilerte metallplater.
Konstruksjonene er i god forfatning. Vinduer, yttervegger og sanitæranlegg er tilfredsstillende med
tanke på byggeår. Når det gjelder terrengforhold er
det ikke registrert problemer med fallforhold eller
avrenning fra bygningen.
De skadene som er avdekket er vannansamling på
tak og i takrenner, samt fuktskade i vegg på verksted/ lagerrom mot sørvest. Kort oppsummert så
Flyfoto som viser byggets plassering på Levanger havn. Kilde: Levanger kommune
er bygningen i tilfredsstillende stand med tanke på
18 RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 19
5.5 FORM OG UTTRYKK
Bygningen er godt eksponert i bybildet og er synlig
Søylerekkene oppleves som flotte vertikale fra flere steder både i kraft av sin beliggenhet,
elementer i rommet og har en kvalitet som er verdt
størrelse og farge. Bygningen oppleves samtidig
å ta vare på også gjennom ny bruk.
som lavmælt i forhold til sine omgivelser der den
underordner seg Holmhaugen.
Som i eksteriøret er også interiøret formet av den
tidligere industrielle aktiviteten. De faste
Vaskeribygningen ligger også i det sentrale
installasjonene (sanitær, garderobe og tekniske rom)
knutepunktet ved Holmgangen, som forbinder byen
er plassert på en slik måte at de ikke legger store
og Røstadområdet. Dette er et område hvor stadig
begrensninger for ny arealbruk.
flere ferdes, spesielt etter at den nye ungdomsskolen ble tatt i bruk. I dag kan området rundt
Det røffe interiøret kan med enkle virkemidler bygningen spesielt mot Levangerelva oppleves som
kombineres med materialer og farger som gjør det
lite tiltalende og utrygt fordi det ikke er aktivitet på
mer tiltalende til ny publikumsrettet bruk. I tillegg
kveldstid.
vil etablering av arbeidsplasser for kulturnæringen kreve en standardheving med hensyn på det
En transformasjon og ny bruk av bygget som gir
visuelle inntrykk.
aktivitet både på dagtid og kveldstid vil være en
berikelse for området.
Bygget kan lett tilpasses dagens krav om universell
utforming, da det kun er en liten del som består av
Vaskeribygninger har et formspråk som tydelig viser
to etasjer.
den industrielle virksomheten som har vært i bygget. Dette har en historisk betydning og verdi som
Oppsummert kan man si at vaskeribygningen på
forsterker havnas idenitet som industriområde.
havna har et formspråk, fasadeuttrykk og areal som
lett lar seg transformere til ny bruk.
Byggets enkle og røffe industrielle formspråk slik det
fremstår i dag gir ikke assosiasjoner til
I forbindelse med en eventuell transformasjon er
publikumsrettet virksomhet og kulturelt innhold.
det viktig at store deler av bygget blir tatt bevart.
Bygningen oppleves som innadvendt og lukket
med få vindusflater i fasaden. Den enkle fasaden
er likevel en styrke da det er enkelt å tilføre nye
elementer og åpne opp fasaden for å transformere
den til ny bruk.
Vaskeribygningen sett på innsiden viser et tiltalende
åpent lokale med god takhøyde. Dette “ mulighetens
rom” gir stor fleksibilitet og lar seg lett transformere
til ny bruk.
Vaskeribygningen på Levanger havn . Foto: Tove Nordgaard
20 RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 21
6. MULIGHETER OG BEGRENSINGER
6.1 GENERELT
Fasade SV
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
979,3 m2
og omdisponering av eksisterende bygningsmasse.
ROMHØYDE CA. 7 M
Fasade NØ
fleksibel bygning som vi være egnet til mange typer
KJEMIKALIER
21,4 m2
GARD.
3,8 m
bruk.
GARD.
15,6 m2
BK.
1,9 m2
GARD.
2
2
3
4
5,3 m
5
WC
1,9
m2
DUSJ
8,8 m2
B
WC
2,0 m2
DUSJ
2
BK. WC 7,2 m
2
2
2,3 m 2,3 m
Ved bruk av eldre bygg må man forholde seg til
for å finne akseptable og tilstrekkelige løsninger.
2,9 m2
GANG
2
B
1
eksisterende situasjon. utnytte byggets potensiale
14
ÅPENT ARAL
MESANIN
ROMHØYDE
2,7 M
ÅPENT ARAL
442,8 m2
Fasade SØ
står det en rekke problemstillinger knyttet til ombruk
13
A
ROMHØYDE CA. 7 M
De bygningsmessige forhold gjør dette til en
12
A
6.3 FLEKSIBILITET
I forbindelse med ny bruk av eldre bygninger opp-
11
5 400
HCWC
4,2 m2
GARD.
22,6 m2
TOTALT ARAL
SANITÆRANL.
85,2 m2
Arkitektoniske kvaliteter
6.4 BYGNINGSMESSIGE FORHOLD
FYRROM
85,2 m2
Trivsel, identitet og image er viktige
RENSERI
32,5 m2
SYROM
31,3 m2
16,8 m2
LAGER
44,6 m2
TØYKONTROLL
48,5 m2
C
C
Byningen består av store rom som er vendt ut mot
Ny bruk av eksisterende bygningsmasse handler om
“mulighetens kunst” og finne løsninger for å skape et
bygg som tilfredstiller dagens behov og krav.
havna, og mindre sekundære rom lagt i bakkant.
Tilpasningsdyktighet
Dett er en rominndeling som tilfredstiller den type
Funksjonalitet
Bygningens etasjehøyde er 7,1 m og gjør den egnet
struktur når det gjelder form, konstruksjonssystem
til formål som krever god takhøyde.
Eksisterende bygning. Plan 1.etasje
1
bruk som vurderes i denne rapporten.
Byggets egenskaper som råbygg, det vil si byggets
6
2
3
4
5
7
8
9
10
11
14
7
8
9
10
11
12
13
14
kvaliteter/egenskaper
A
A
MESANIN
83,4 m2
466,9 m2
893,4 m2
Fasade NØ
Fasade SØ
Takkonstruksjonen består av betongelementer anlagt på betongdragere understøttet av betongsøyler.
6.2 LOKALISERING
13
Fasade
Fasade
NØ SV
6
og vertikale strukturer, er de mest sentrale med hensyn til utvikling til ny bruk faktorer
12
B
Bærekonstruksjonen og dagens rominndeling set-
B
TEKNISK ROM
1
2
3
4
87,5 m2
5
ter lite begrensninger på bruken av bygningen. Det
Vaskeriets sentrale og attraktive beliggenhet gjør
det godt egnet til arena for kulturaktiviteter. Bygget
eneste som kan begrense noe er de kraftige be-
GALLERI 38,5 m2
42,2 m2
WC
3,5 m2
KTR.
14,7 m
KTR.
2
10,8 m
KTR.
2
10,5 m
KTR.
2
13,4 m
KTR.
2
14,7 m
2
BK
1,8 m2
ligger i et knutepunkt som knytter sammen byen og
kostbare ombygginger som endringer i bærekon-
Røstadområdet ( LUSK og HINT).
struksjoner ofte fører med seg. Det vil være mulig
C
C
6
Eksisterende bygning. Plan 2. etasje
å bygge om bygningen til mange ulike formå uten å
Tomta har gode omgivelseskvaliter som sol, utsikt
SPISEROM
87,3 m2
tongsøylene midt i bygningen. Man vil kunne slippe
KTR.
22,7 m2
FYRROM
7
8
9
10
11
12
13
14
Fasade NØ
endre bærekonstruksjonene
og flotte naturgitte omgivelser. Tomtens begrensing
er Levangerelva på den ene siden og havna med
Bygningen fremstår i dag som en typisk indus-
parkering og vei på den andre siden. Ny bruk av
tribygning med en forholdsvis lukket fasade, enkel
bygget vil medføre at arealet mot havna bør leg-
minimalistisk form og “billige” materialer.
ges til rette for å sikre en forplass i forbindelse med
inngangsonen.
Bygningen har ikke heis og er derfor ikke universelt
utformet. Sanitæranlegget er fra byggeår og må
oppgraderes og sansynligvis utvides noe for å
tilfredstille dagens krav. Det er ektrisk oppvarming.
22 RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
Eksisterende bygning. IIllustrasjoner: Tove Nordgaard
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 23
7. ALTERNATIVE MULIGHETER
Fasade SV
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
5 400
A
A
GANG/OPPHOLD
40,7 m2
ÅPENT DISP.
ARAL
Fordeler
166,8 m2
ROMHØYDE CA. 7 M
7.1 SCENARIO 1
218,8 m2
•
Lav investeringskostnad
•
Stor fleksibilitet i det store åpne rommet.
•
Kan gi et tilbud til grupper med lav Fasade NØ
Kulturnæring er med som en viktig motor
GANG
KJEMIKALIER
11,5 m2
21,4 m2
GARD.
GANG
2
B
3,8 m
2,9 m2
DUSJ
2
BK. WC 7,2 m
2
2
2,3 m 2,3 m
2
3
4
5,3 m
5
WC
GARD.
22,6 m2
DUSJ
8,8 m2
TOTALT ARAL
SANITÆRANL.
85,2 m2
1,9 m2
KJØKKEN/KAFÈ
FYRROM
85,2 m2
KULTURNÆRING
48,5 m2
KULTURNÆRING
44,6 m2
63,4 m2
16,8 m2
Utfordringer
C
C
Løser ikke behov for scene, kino eller ulike minst mulig investeringskostnader. Det store
Lukket fasade gjenspeiler ikke byggets innhold.
rommet beholdes og gir mange muligheter for
•
Lite salgbart ift kulturnæring.
8
9
10
11
12
13
14
Fasade NØ
øvingslokaler for frivilligheten
Plan 1.etasje
1
Fasade SV
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
A
A
GANG/OPPHOLD
41,9 m2
Kan være vanskelig å finne grupper i Levanger
som kan drive fram denne typen idealistiske
ÅPENT DISP.
AREAL
prosjekter.
MESANIN
83,4 m2
BLACKBOX
224,9 m2
166,9 m2
ÅPENT DISP.
AREAL
893,4 m2
Fasade SØ
•
7
Fasade NØ
•
•
HCWC
4,2 m2
betalingsevne.
bygget som det er med minimale inngrep og
ny bruk.
BK.
1,9 m2
GARD.
2
1
B
WC
2,0 m2
GARD.
15,6 m2
6
Alternativet viser muligheten for å ta i bruk
979,3 m2
ROMHØYDE CA. 7 M
ROMHØYDE CA. 7 M
•
Fasade SØ
BLACKBOX
+
KULTURNÆRING
+
MULIGHETENS ROM
ÅPENT DISP.
ARAL
MESANIN
ROMHØYDE
2,7 M
BLACK BOX
22,8 m2
B
B
TEKNISK ROM
1
2
3
4
87,5 m
5
2
GALLERI
38,5 m2
87,3 m
KULTURNÆRING 183,0 m2
KTR.
22,7 m2
FYRROM
SPISEROM
2
42,2 m2
WC2
3,5 m
KTR.
14,7 m2
KTR.
KTR.
KTR.
KTR.
10,8 m2
10,5 m2
13,4 m2
14,7 m2
BK
1,8 m2
C
C
6
Plan 2. etasje
7
8
9
10
11
12
13
14
Fasade NØ
IIllustrasjoner: Tove Nordgaard
24 RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 25
7. ALTERNATIVE MULIGHETER
Fasade SV
2
3
6
7
8
5 400
9
10
11
12
13
14
A
A
AKTØR
GARD.
25,6 m
2
KULTURSCENE
300 PL
53,6 m2
LAGER/REKV.
TEKN.ROM
57,3 m2
Fordeler
Snitt
SIDESCENE
39,7 m2
7.1 SCENARIO 2
5
Snitt
1
VRIMLE/
KLUBBSCENE
BILLETT/
KIOSK/
KAFE´
310,1 m2
BLACK BOX/
ØVINGSLOKALER
465,0 m2
136,3 m2
189,6 m2
•
Løser de fleste behov for scene.
SIDESCENE
27,0 m2
B
Fleksibel løsning hvor flere scener kan benyttes
B
GARD.
44,6 m2
1
2
3
PUBL. GARD.
5
110,8 m2
samtidig
•
GARD./WC
51,8 m2
Fasaden åpner seg delvis mot byen og synlig1 500,3 m2
C
Kafè og vrimleareal er lagt ut mot Sundet for å
C
6
synliggjøre møteplassen ute og inne.
•
KULTURNÆRING
101,7 m2
KJØKKEN/SPISE/MØTE
105,3 m2
FYRROM
85,2 m2
gjør en mer publikumsrettet virksomhet.
•
Fasade NØ
•
Fasade SØ
7
8
9
10
11
12
13
14
Fasade NØ
Gir gode muligheter for utvidelser til kulturnæring
Plan 1.etasje
Utfordringer
Fasade SV
1
2
3
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Snitt
KULTURSCENE
+
BLACKBOX
+
KLUBBSCENE
+
KIOSK/KAFÈ
+
KULTURNÆRING
SCENE
51,5 m2
AKTØR
GARD.
39,6 m2
A
løsninger, både til kommersiell bruk og som øvingslokaler til frivilligheten. En sentral foaje med
A
Snitt
Mangler nok areal for å dekke frivillighetens
behov
•
KULTURSCENE
641,8 m2
GALLERI
Alternativet viser en løsning med flere scene-
•
Mangler kino.
ÅPENT NED/ FOAJE
KLUBBSCENE
BLACKBOX/
ØVINGSLOKALER
365,7 m2
189,0 m2
og skaper en viktig møteplass. Foajeèn åpnes
Fasade NØ
Fasade SØ
klubbscene knytter sammen alle aktivitetene
B
B
opp mot havna og byen og synliggjør det aktive
TEKNISK ROM
1
møtepunktet. Kulturnæringen ligger tilbake-
2
3
87,5 m2
5
KULTURNÆRING
286,7 m2
trukket, men likevel lett synlig og tilgjengelig
KTR.
22,7 m2
FYRROM
SPISEROM
87,3 m2
46,2 m2
WC
3,5 m2
KTR.
14,7 m2
KTR.
KTR.
KTR.
KTR.
10,8 m2
10,5 m2
13,4 m2
14,7 m2
BK
1,8 m2
C
Plan 2. etasje
C
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Fasade NØ
IIllustrasjoner: Tove Nordgaard
26 RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 27
Fasade SV
2
3
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Snitt
1
5 400
•
Løsningen inviterer til bruk hele døgnet.
•
KINOSAL 186 PL
214,1 m2
189,6 m2
SCENE
51,5 m2
B
B
GARD.
44,6 m2
Fasaden åpner seg delvis mot byen og synlig-
1
2
3
PUBL. GARD.
5
110,8 m2
GARD./WC
51,8 m2
gjør en mer publikumsrettet virksomhet.
•
Kafè og vrimleareal er lagt ut mot Sundet for å
1 500,3 m
2
C
C
6
Utfordringer
Arealet er bundet opp og gir en liten flekisbel
8
9
10
11
12
13
14
Fasade NØ
Plan 1.etasje
1
Fasade SV
2
3
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Snitt
•
7
A
A
Snitt
Mangler areal til frivilligheten og kulturscene
KULTURNÆRING
101,7 m2
KJØKKEN/SPISE/MØTE
105,3 m2
FYRROM
85,2 m2
synliggjøre møteplassen ute og inne.
•
BLACK BOX/
ØVINGSLOKALER
592,0 m2
Fasade NØ
Dekker behovet for Kino og Blackbox
VRIMLE/
KLUBBSCENE
BILLETT/
KIOSK/
KAFE´
løsning både i interiør og eksteriør.
KINO
539,7 m2
LAGER/REKV.
TEKNISK
ROM
bestående av tre saler i stedet for kulturscene
GALLERI
Alternativet viser en løsning med kino
•
LAGER/REKV.
TEKN.ROM
99,5 m2
KINOSAL 60 PL
100,4 m2
KINO
+
BLACKBOX
+
KLUBBSCENE
+
KIOSK/KAFÈ
+
KULTURNÆRING
Fordeler
Fasade SØ
7.1 SCENARIO 3
A
Snitt
A
KINOSAL 60 PL
95,4 m2
7. ALTERNATIVE MULIGHETER
100,6 m2
som vist i forrige forslaget En sentral foaje med
BLACKBOX/
ØVINGSLOKALER
365,7 m2
189,0 m2
og skaper en viktig møteplass. Foajeèn åpnes
Fasade NØ
Fasade SØ
klubbscene knytter sammen alle aktivitetene
ÅPENT NED/ FOAJE
KLUBBSCENE
B
opp mot havna og byen og synliggjør det aktive
B
TEKNISK ROM
1
2
3
87,5 m2
5
KULTURNÆRING
møtepunktet. Kulturnæringen ligger tilbake-
286,7 m2
trukket, men likevel lett synlig og tilgjengelig
KTR.
22,7 m2
FYRROM
SPISEROM
87,3 m2
46,2 m
2
WC
3,5 m2
KTR.
14,7 m2
KTR.
KTR.
KTR.
KTR.
10,8 m2
10,5 m2
13,4 m2
14,7 m2
BK
1,8 m2
C
C
6
Plan 2. etasje
7
8
9
10
11
12
13
14
Fasade NØ
IIllustrasjoner: Tove Nordgaard
28 RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 29
7. ALTERNATIVE MULIGHETER
Fasade SV
2
3
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Snitt
1
5 400
A
A
•
Løsningen inviterer til bruk hele døgnet.
•
Inngangspartiet markeres i fasaden for å synlig-
310,1 m2
AKTØR
GARD.
39,6 m2
SCENE
SIDESCENE
27,0 m2
B
GARD.
44,6 m2
2
3
5
GARD./WC
51,8 m2
MØTE
52,6 m2
Foajèen med klubbscene og gallerier i 2 etg.
KJØKKEN/SPISE
92,6 m2
FYRROM
85,2 m2
1 500,3 m2
Foajèen sammen med kjøkken og møterom.
C
C
6
7
Fasaden åpner seg delvis mot byen og synlig-
8
9
10
11
12
13
14
Fasade NØ
gjør en mer publikumsrettet virksomhet.
Plan 1.etasje
Kafè og vrimleareal er lagt ut mot Sundet for å
1
Fasade SV
2
3
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Snitt
•
KINOSAL 186 PL
209,6 m2
1
forsterker kontakten mellom byggets to sider.
•
33,0 m2
B
inviterer til spennende og fleksibel bruk.
•
421,0 m2
136,3 m2
gjøre aktiviteten på innsiden.
•
VRIMLE/
KLUBBSCENE
BILLETT/
KIOSK/
KAFE´
Fasade NØ
Dekker behovet for Kino og Kulturscene.
Fasade SØ
•
KULTURSCENE
300 PL
KINOSAL 60 PL
100,4 m2
7.1 SCENARIO 4
2
53,6 m2
LAGER/REKV.
TEKN.ROM
57,3 m2
Snitt
25,6 m
39,7 m2
Fordeler
KINO
+
KULTURSCENE
+
KLUBBSCENE
+
KIOSK/KAFÈ
+
KULTURNÆRING
SIDESCENE
KINOSAL 60 PL
95,4 m2
AKTØR
GARD.
synliggjøre møteplassen ute og inne.
A
Snitt
A
møteplass. Foajeèn åpnes opp mot havna og
byen og synliggjør det aktive møtepunktet. Kulturnæringen er plassert tilbaketrukket i 2. etasje
men har visuell kontakt med foajèen.
641,8 m2
ÅPENT NED/ FOAJE
KLUBBSCENE
258,2 m2
•
Mangler øvingsareal til frivilligheten.
•
Mangler blackbox og øvingslokaler.
•
KINO
439,8 m2
Fasade NØ
sammen alle aktivitetene og skaper en viktig
KULTURSCENE
GALLERI
En sentral foaje med klubbscene knytter Utfordringer
GALLERI
bestående av tre saler og kulturscene.
Fasade SØ
Alternativet viser en løsning med kino
73,2 m2
B
Arealet er bundet opp og gir en liten flekisbel
B
TEKNISK ROM
1
2
3
87,5 m2
5
løsning.
KULTURNÆRING
151,8 m2
•
Krever store investeringer med både kino og
FYRROM
kulturscene.
SPISEROM
87,3 m2
46,2 m2
WC
3,5 m2
KTR.
14,7 m2
BK
1,8 m2
C
C
6
Plan 2. etasje
7
8
9
10
11
12
13
14
Fasade NØ
IIllustrasjoner: Tove Nordgaard
30 RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 31
7. ALTERNATIVE MULIGHETER
Fasade SV
2
3
5
6
7
8
9
10
11
Snitt
1
12
13
14
5 400
A
Snitt
A
SIDESCENE
25,6 m2
2
213,2 m
KINOSAL 186 PL
AKTØR
GARD.
34,6 m2
435,2 m2
kulturnæring.
•
Løsningen inviterer til bruk hele døgnet.
•
Fasaden åpner seg mot byen og synliggjør en
86,3 m2
LAGER
25,8 m2
152,2 m2
AKTØR
GARD.
32,4 m2
GARD.
2,9 m2
GANG
2
B
3,8 m
SIDESCENE
24,2 m2
WC
2,0 m2
DUSJ
2
BK. WC 7,2 m
2
2
GARD.
15,6 m2
2,3 m 2,3 m
BK.
B
86,4 m2
1,9 m2
GARD.
2
1
2
3
5
5,3 m
WC
DUSJ
8,8 m2
HCWC
4,2 m2
GARD.
22,6 m2
100,7 m2
1,9 m2
VRIMLE
KULTURNÆRING
KJØKKEN/SPISE/MØTE
mer publikumsrettet virksomhet.
•
KULTURSCENE
263,4 m2
Fasade NØ
Dekker behovet for kino, kulturscene og
KINOSAL 60 PL
•
KINOSAL 60 PL
KULTURSCENE
+
KINO
+
KIOSK/KAFÈ
+
KULTURNÆRING
Fordeler
Fasade SØ
7.2 SCENARIO 5
BILLETT/KIOSK/KAFE´
209,4 m2
57,0 m2
FYRROM
85,2 m2
1 500,3 m2
Kafè og vrimleareal er lagt ut mot Sundet for å
C
C
synliggjøre møteplassen ute og inne.
6
•
7
8
9
10
11
12
13
14
8
9
10
11
12
13
14
Planløsningen differensierer med den offentlige
Fasade NØ
publikumsrettede aktiviteten på den ene siden
Plan 1.etasje
og den litt mer private næringsaktiviteten på den
2
3
5
6
7
Snitt
Fasade SV
1
andre siden.
Alternativet viser en løsning med kino
prinsippet viser en løsning som åpner bygget
A
VRIMLEAREAL, KAFE, KIOSK
Utfordringer
404,5 m2
i større grad opp mot byen og havna. Møte- KINO
•
Mangler blackbox/øvingslokaler.
knytter sammen kino og kulturscene som det
•
Arealet er bundet opp og gir en liten flekisbel
roligere siden i bygget.
B
B
TEKNISK ROM
løsning.
•
Fasade NØ
virker inviterende på publikum. Vrimlearealet
516,8 m2
Fasade SØ
plassen vil være sterkt synlig sett utenfra og
Mangler areal til frivilligheten.
mest publikumsrettede arealet, og lar KULTURSCENE
414,6 m2
•
kulturnæringen trekke seg tilbake mot den
Snitt
A
bestående av tre saler og kulturscene. Plan-
1
2
3
87,5 m2
5
KULTURNÆRING
Krever store investeringer med både kino og
155,2 m2
kulturscene.
KTR.
22,7 m2
FYRROM
SPISEROM
87,3 m2
46,2 m2
WC
3,5 m2
KTR.
14,7 m
KTR.
2
10,8 m
2
KTR.
KTR.
KTR.
10,5 m2
13,4 m2
14,7 m2
BK
1,8 m2
C
Plan 2. etasje
C
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Fasade NØ
IIllustrasjoner: Tove Nordgaard
32 RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 33
7. ALTERNATIVE MULIGHETER
Fasade SV
1
2
3
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
5 400
2
14,5
m m
112,5
2
A
A
Fordeler
KLUBBSCENE
AKTØR
GARD.
BILLETT/KIOSK/KAFE´
7.1 SCENARIO 6
•
SIDESCENE
25,6 m2
BLACKBOX/
ØVINGSLOKALE
217,6 m2
ØVINGSLOKALE
ØVINGSLOKALE
97,6 m2
63,6 m2
Tilfredstiller behovet for ulike typer øvings-
34,6 m2
KULTURSCENE
438,3 m2
LAGER
25,8 m2
152,2 m2
291,5 m2
variasjon av ulike typer scener. Forslager gir
rom for både frivilligheten og den kommersielle
bruken. Det foreslås en utvidelse på ca. 110 m2
Skaper en dynamisk møteplass for frivillige og
42,2 m2
B
3,8 m
kommersielle aktører.
2,9 m2
SIDESCENE
24,2 m2
WC
2,0 m2
DUSJ
2
BK. WC 7,2 m
2
2
GARD.
15,6 m2
2,3 m 2,3 m
B
BK.
1,9 m2
GARD.
2
1
•
AKTØR
GARD.
32,4 m2
GARD.
GANG
2
Fasade NØ
Fasade SØ
•
LAGER
64,9 m2
2
3
5
Variasjone med ulike typer saler gir en fleksi- 5,3 m
WC
1,9
m2
bilitet som bidrer til at det kan foregå flere GARD.
22,6 m2
DUSJ
8,8 m2
HCWC
4,2 m2
85,7 m2
VRIMLE
KULTURNÆRING
KJØKKEN/SPISE/MØTE
205,5 m2
71,5 m2
UTESCENE
317,3 m2
FYRROM
71,1 m2
aktiviteter samtidig.
•
C
Flere scener kan bidra til at intressekonfliktene
C
6
7
8
9
10
11
12
13
14
mellom de ulike grupper blir mindre.
Fasade NØ
•
Løsningen inviterer til bruk hele døgnet.
•
Bygningens fasade åpner seg opp mot Sundet
Plan 1.etasje
Fasade SV
1
2
3
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
og byen.
•
A
A
Fasadeuttrykket speiler aktiviteten innenfor og
VRIMLEAREAL, KAFE, KIOSK
403,1 m2
inviterer publikum inn.
Utfordringer
•
•
KULTURSCENE
ØVINGSLOKALER
491,6 m2
543,7 m2
Løser ikke kinobehov.
Fasade NØ
Alternativet viser muligheten med stor lokaler til frivilligheten.
Fasade SØ
KULTURSCENE
+
BLACKBOX
+
ØVINGSLOKALER
DANS/TEATER
+
KLUBBSCENE
+
KIOSK/KAFÈ
+
KULTURNÆRING
B
B
TEKNISK ROM
Driftsmessig utfordring ift frivilligheten
1
2
3
87,5 m2
5
KULTURNÆRING
152,2 m2
ifm inngangsonen og klubbscenen .
KTR.
22,7 m2
FYRROM
SPISEROM
73,7 m2
58,5 m2
WC
3,5 m2
KTR.
14,7 m
KTR.
2
10,8 m
KTR.
2
10,5 m
KTR.
2
13,4 m
KTR.
2
14,7 m
2
BK
1,8 m2
C
C
Plan 2. etasje
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Fasade NØ
IIllustrasjoner: Tove Nordgaard
34 RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 35
8. KONKLUSJON
OFFENTLIGE SENTRUMSNÆRE KULTURARENAER
8.1 VASKERIBYGNINGEN I ET
BYUTVIKLINGSPERSPEKTIV
Ny bruk av vaskeribygningen til ulike typer kultur-
•
mellom Sundet og Levangerelva. Byggets enkle
formål vil generere mye aktivitet. Det er derfor viktig
form underordner seg den viktige Holmhaugen
å se på hva dette medfører sett i et byutviklings-
perspektiv.
•
med på å skape aktivitet og “liv” flere steder i byen
•
•
Bygningen har en historisk verdi sett i sammenheng med det historiske industriområdet på
Levanger havn.
godt egnet til å transformeres fra industrivirksomhet
•
Ved å utnytte bygningens ressurs vil Levanger
7
kommune kunne løse de fleste kulturelle behov.
Bygningen har en sentral beliggenhet i den
bykjernen og Røstadområdet.
Ny bruk av bygget vil bli en berikelese i de
kulturformål.
Arbeidsgruppa mener at vaskeribygningen er meget
nye bydelen på havna, med kort avstand til
4
8
rammer gjør det godt egnet til å transformeres til
Festiviteten, Kirkegata 11, Biblioteket, Levanger
•
6
næringsvirksomhet. Bygget fleksible fysiske
De kommunale kulturarenaer er i første rekke
til kulturaktiviteter med bakgrunn i følgende:
Bygget er godt eksponert i bybildet fra flere
nye planene for havna med boliger og annen
og bidrar økt attraktivitet og bolyst.
ungdomsskole, Filmfabrikken og Trønderhallen.
5
retninger.
Kulturarenaene (offentlige og private) i Levanger ligger spredt (desentralisert) i hele byen. Dette er
Bygningen ligger nær flotte naturgitte omgivelser
•
3
Med enkle grep i fasadeutrykket kan bygningen
fremstå som mer åpen og publikumsrettet.
•
Bygningen ligger ved et sentralt knutepunkt som
binder byen og Røstadområdet sammen. Etter
at Levanger ungdomsskole ble etablert er det
stor gangtrafikk forbi bygningen.
•
1
Et mer åpent fasadeutrykk som henvender seg
2
og åpner seg opp mot byen er med på å synliggjøre byggets innhold.
1. Kirkegata 11
2. Festiviteten
3. Biblioteket
4. Levanger ungdomsskole
36 RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
5. Trønderhallen
6. Filmfabrikken
7. Frol oppvekstsenter
8. Vaskeribygningen ?
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 37
9. KILDER
8.2 GRUPPAS ANBEFALING
.
8.3 VEIEN VIDERE
Med utgangspunkt i de forelagte alternativer er det
Samtidig er det viktig å beholde gjenkjennelsen av
Vaskeribygningen på havna en gylden mulighet til
flere måter å utnytte den eksisterende byggets historiske verdi, da dette skaper idenitet og
å skape et bredt aktivitetshus innenfor kulturfeltet i
Retningslinjer for tilskudd til lokale og
vaskeribygningen på. De ulike alternativene utløser
tilhørighet. Alle de foreslåtte alternativene beholder
Levanger.
regionale kulturbygg i Nord-Trøndelag
forskjellige investeringsbehov avhengig av innhold.
gjenkjennelsen av bygget.
http://www.levanger.kommune.no/PageFiles/399/
Arbeidgruppa anbefaler en videre utredning av 2-3
Alternativ 1 krever minst investering og er avhengig
Også sett ut i fra et miljøperspektiv er det bedre å ta
av de foreslåtte alternativer, men anbefaler at av aktører som greier å bygge opp dette selv.
vare på og gjenbruke eksisterende bygnigsmasse
altrnativ 6 blir med i en videre utredning. Neste fase
Alternativet krever en stor grad av idealisme og kan
framfor å rive og bygge nytt.
bør være å utrede mulighetsbildet på et langt mer
omfattende og detaljert plan.
virke lite realistisk i en mindre by som Levanger.
I alternativene som er vurdert har arbeidsgruppa
tilskudd_kulturbygg_retningslinjer.pdf
Riksteaterets anbefalinger for kulturscene
Kliniske kulturhus
http://journalisten.no/2013/04/kliniske-kulturhus
Alternativ 3-5 inneholder både kulturscene og kino.
kun sett utnyttelse av eksisterende bygningsmasse.
Aktuelle områder som må utredes nærmere:
Dette gir størst investeringsbehov men sikrer stabil
Det er selvfølgelig mulig å tenke større tilbygg og
1. Utarbeide strategidokument
aktivitet både på dag- og kveldstid. I disse
eventuelt nybygg på den aktuelle tomta for å samle
2. Utarbeide romprogram basert på behov og alternativene er ikke lokaler for frivilligheten ivaretatt.
enda mer kulturaktiviteter.
Kommunale arkiver
ønsker fra de ulike brukergruppene.
3. Investeringskostnader
Alernativ 2 og 6 Inneholder kulturscene og ulike
Arbeidgruppa mener det er viktig å se på 4. Driftsmodeller/Driftskostnader
typer øvingsrom for frivilligheten. Investeringsbe-
utnyttelsen av vaskeribygningen i sammenheng med
5. Fiinansieringsmodeller
hovet er noen lavere enn i alternativene med kino.
de andre kommunaleide kulturbygningene i 6. Kartlegge aktuelle aktører i ny næringsklynge
sentrum. Det gjelder i første rekke Biblioteket, Arbeidsgruppa mener alternativ 6 svarer best
Festiviteten, Kirkegata 11, Filmfabrikken, Trønder-
Det bør nedsettes en bredt sammensatt prosjekt-
på kommunens behov for kulturarenaer og
hallen og ungdomskolen.
gruppe som tar arbeidet videre til et mer detaljert
nivå.
kulturnæringer hvor frivilligheten blir ivaretatt. Dette
kan også omfatte annen type frivillig aktivitet (f.eks.
I byutviklingsperspektivet ser vi det som viktig at
ungdomshus, frivillighetssentralen og utstyrsbua)
kulturen spres og fordeles i hele byen med sentrale
Dette alternativet kan gi en positiv synergieffekt
tyngdepunkter. Sammen med byens øvrige mellom frivilligheten og kulturnæringen (det kulturarenaer i privat regi, vil dette bidra til en mer
kommersielle) ved at man har en felles arena for
aktiv og levende by.
gjensidig inspirasjon.
Arbeidgruppa ser at en utvikling av vaskeriArbeidgruppa synes det er viktig at bygget åpner
bygningen til kulturformål kan bidra til et nytt og
seg opp havna og byen for å eksponerer byggets
viktig tyngdepunkt i Levanger sentrum.
innhold. I en transformasjonsprosess er det viktig at
bygget får en synlig endring i eksteriøret, spesielt
Bygget har mulighet til å bli et viktig knutepunkt som
med tanke på foreslått innhold og ønsket om økt
spiller sammen med de andre kulturarenaene og
aktivitet. Alle alternativene åpner seg i større og
skaper en helhetlig løsning for Levanger.
mindre grad mot byen og havna, unntatt alternativ 1.
Foto/IIllustrasjoner: Tove Nordgaard
38 RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger Havn
RAPPORT - Mulighetstudie - Vaskeriet på Levanger havn 39
Levanger kommune