1. No category

GÁIVUONA SUOHKAN
KÅFJORD KOMMUNE
Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Hovedutvalg oppvekst og omsorg
Formannskapssalen, Rådhuset
12.06.2015
10:00
Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf. 777 19 000 eller pr. sms 415 90 855,
husk forfallsgrunn og avsender.
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune,
Olderdalen, 08.06.15
Levin Mikkelsen
Leder HOO
Ina Engvoll (s) e.f.
sekretær
Saksliste
Utv.saksnr
Sakstittel
U.Off
Arkivsaksnr
RS 5/15
Forvaltningsrevisjonsrapporten "Kvalitet og
ressursbruk innen pleie, rehabilitering og omsorg"
i Kåfjord kommune
X
RS 6/15
Regjeringens satsing på omsorg 2020
2015/108
PS 17/15
ORIENTERINGSSAK HOO
2015/939
PS 18/15
STRATEGISK OPPVEKSTPLAN
2015/939
PS 19/15
PROSJEKT KOMPETANSELØFT I NORDTROMS - KOMMUNEPROSJEKTET
2015/855
PS 20/15
Søknad om skjenkebevilling - Riddu Riddu
2015/111
2015/108
Side 1 av 3
Fra: Postmottak HOD[[email protected]]
Dato: 08.05.2015 10:07:49
Til: Holmestrand kommune ([email protected]); Holtålen kommune
([email protected]); Hornindal kommune ([email protected]); Horten kommune
([email protected]); Hurdal kommune ([email protected]); Hurum
kommune ([email protected]); Hvaler kommune ([email protected]);
Hyllestad kommune ([email protected]); Hægebostad kommune
([email protected]); Høyanger kommune ([email protected]);
Høylandet kommune ([email protected]); Hå kommune ([email protected]);
Ibestad kommune ([email protected]); Inderøy kommune
([email protected]); Iveland kommune ([email protected]); Jevnaker
kommune ([email protected]); Jondal kommune ([email protected]); Jølster
kommune ([email protected]); Karasjok kommune ([email protected]);
Karlsøy kommune ([email protected]); Karmøy kommune
([email protected]); Kautokeino kommune ([email protected]);
Klepp kommune ([email protected]); Klæbu kommune ([email protected]);
Kongsberg kommune ([email protected]); Kongsvinger kommune
([email protected]); Kragerø kommune ([email protected]); Kristiansand
kommune ([email protected]); Kristiansund kommune
([email protected]); Krødsherad kommune
([email protected]); Kvalsund kommune
([email protected]); Kvam herad ([email protected]); Kvinesdal
kommune ([email protected]); Kvinnherad kommune ([email protected]);
Kviteseid kommune ([email protected]); Kvitsøy kommune ([email protected]);
Kvæfjord kommune ([email protected]); Post Kvænangen; Post Kafjord; Lardal kommune
([email protected]); Larvik kommune ([email protected]); Lebesby kommune
([email protected]); Leikanger kommune ([email protected]); Leirfjord
kommune ([email protected]); Leka kommune ([email protected]); Leksvik
kommune ([email protected]); Lenvik kommune ([email protected]); Lesja
kommune ([email protected]); Levanger kommune ([email protected]); Levanger
kommune ([email protected]); Lier kommune ([email protected]); Lierne
kommune ([email protected]); Lillehammer kommune
([email protected]); Lillesand kommune ([email protected]);
Lindesnes kommune ([email protected]); Lindås kommune
([email protected]); Lom kommune ([email protected]); Loppa kommune
([email protected]); Lund kommune ([email protected]); Lunner kommune
([email protected]); Lurøy kommune ([email protected]); Luster kommune
([email protected]); Lyngdal kommune ([email protected]); Post Lyngen; Lærdal
kommune ([email protected]); Lødingen kommune ([email protected]);
Lørenskog kommune ([email protected]); Løten kommune ([email protected]);
Malvik kommune ([email protected]); Evje og Hornes kommune ([email protected]);
Frosta kommune ([email protected]); Fræna kommune ([email protected]);
Frøya kommune ([email protected]); Fusa kommune ([email protected]);
Fyresdal kommune ([email protected]); Førde kommune
([email protected]); Gamvik kommune ([email protected]); Gaular
kommune ([email protected]); Gausdal kommune ([email protected]);
Gildeskål kommune ([email protected]); Giske kommune ([email protected]);
Gjemnes kommune ([email protected]); Gjerdrum kommune
([email protected]); Gjerstad kommune ([email protected]); Gjesdal
kommune ([email protected]); Gjøvik kommune ([email protected]);
Gloppen kommune ([email protected]); Gol kommune ([email protected]); Gran
kommune ([email protected]); Grane kommune ([email protected]); Granvin herad
([email protected]); Gratangen kommune ([email protected]);
Grimstad kommune ([email protected]); Grong kommune
([email protected]); Grue kommune ([email protected]); Gulen kommune
([email protected]); Hadsel kommune ([email protected]); Halden
kommune ([email protected]); Halsa kommune ([email protected]); Hamar
kommune ([email protected]); Hamarøy kommune ([email protected]);
Hammerfest kommune ([email protected]); Haram kommune
([email protected]); Hareid kommune ([email protected]); Harstad
kommune ([email protected]); Hasvik kommune ([email protected]);
Hattfjelldal kommune; Haugesund kommune ([email protected]); Hemne kommune
([email protected]); Hemnes kommune ([email protected]); Hemsedal
file:///C:/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE_p_Kafjord/6659_FIX.HTML
08.05.2015
Side 2 av 3
kommune ([email protected]); Herøy kommune ([email protected]); Herøy
kommune ([email protected]); Hitra kommune ([email protected]); Hjartdal
kommune ([email protected]); Hjelmeland kommune
([email protected]); Hobøl kommune ([email protected]); Hof kommune
([email protected]); Hol kommune ([email protected]); Hole kommune
([email protected]); Mandal kommune ([email protected]); Marker kommune
([email protected]); Marnadal kommune ([email protected]); Masfjorden
kommune ([email protected]); Meland kommune ([email protected]); Meldal
kommune ([email protected]); Melhus kommune ([email protected]);
Meløy kommune ([email protected]); Meråker kommune
([email protected]); Midsund kommune ([email protected]); Midtre
Gauldal kommune ([email protected]); Modalen kommune
([email protected]); Modum kommune ([email protected]); Molde
kommune ([email protected]); Moskenes kommune
([email protected]); Moss kommune ([email protected]); Mosvik kommune
([email protected]); Målselv kommune ([email protected]); Måsøy
kommune ([email protected]); Namdalseid kommune
([email protected]); Agdenes kommune; Alstahaug kommune; Alta kommune; Alvdal
kommune; Andebu kommune; Andøy kommune; Aremark kommune; Arendal kommune; Asker kommune
([email protected]); Askim kommune ([email protected]); Askvoll kommune
([email protected]); Askøy kommune ([email protected]); Audnedal
kommune ([email protected]); Aukra kommune ([email protected]); Aure kommune
([email protected]); Aurland kommune ([email protected]); Aurskog-Høland
kommune ([email protected]); Austevoll kommune
([email protected]); Austrheim kommune ([email protected]); Averøy
kommune ([email protected]); Balestrand kommune ([email protected]);
Ballangen kommune ([email protected]); Balsfjord kommune
([email protected]); Bamble kommune ([email protected]); Bardu
kommune ([email protected]); Beiarn kommune ([email protected]); Berg
kommune ([email protected]); Bergen kommune ([email protected]); Berlevåg
kommune ([email protected]); Bindal kommune ([email protected]);
Birkenes kommune ([email protected]); Bjerkreim kommune
([email protected]); Bjugn kommune ([email protected]); Bodø
kommune ([email protected]); Bokn kommune ([email protected]);
Bremanger kommune ([email protected]); Brønnøy kommune
([email protected]); Bygland kommune ([email protected]); Bykle kommune
([email protected]); Bærum kommune ([email protected]); Bø kommune (1)
([email protected]); Bø kommune ([email protected]); Bømlo kommune
([email protected]); Båtsfjord kommune ([email protected]); Drammen
kommune ([email protected]); Drangedal kommune
([email protected]); Dyrøy kommune ([email protected]); Dønna
kommune ([email protected]); Eid kommune ([email protected]); Eide kommune
([email protected]); Eidfjord kommune ([email protected]); Eidsberg
kommune ([email protected]); Eidskog kommune ([email protected]);
Eidsvoll kommune ([email protected]); Eigersund kommune ([email protected]);
Elverum kommune ([email protected]); Enebakk kommune
([email protected]); Engerdal kommune ([email protected]); Etne
kommune ([email protected]); Etnedal kommune ([email protected]); Evenes
kommune ([email protected]); Farsund kommune ([email protected]); Fauske
kommune ([email protected]); Fedje kommune ([email protected]); Fet
kommune ([email protected]); Finnøy kommune ([email protected]); Fitjar kommune
([email protected]); Fjaler kommune ([email protected]); Fjell kommune
([email protected]); Flakstad kommune ([email protected]); Flatanger
kommune ([email protected]); Flekkefjord kommune ([email protected]);
Flesberg kommune ([email protected]); Flora kommune
([email protected]); Flå kommune ([email protected]); Folldal kommune
([email protected]); Forsand kommune ([email protected]); Fosnes kommune
([email protected]); Fredrikstad kommune ([email protected]); Frogn
kommune ([email protected]); Froland kommune ([email protected])
Kopi: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ([email protected]); Helsedirektoratet ([email protected]);
Husbanken ([email protected]); Kommunenes Sentralforbund; Nasjonalforeningen for folkehelsen
([email protected]); Pensjonistforbundet ([email protected]); SAFO
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner ([email protected]); Statens seniorråd
file:///C:/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE_p_Kafjord/6659_FIX.HTML
08.05.2015
Side 3 av 3
([email protected]); Fylkesmannen i Aust-Agder Postmottak; Fylkesmannen i Buskerud
Postmottak; Fylkesmannen i Finnmark Postmottak; Fylkesmannen i Hedmark Postmottak; Fylkesmannen i
Hordaland Postmottak; Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postmottak; Fylkesmannen i Nordland
Postmottak; Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postmottak; Fylkesmannen i Oppland Postmottak;
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postmottak; Fylkesmannen i Rogaland Postmottak; Fylkesmannen i
Sogn og Fjordane; Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postmottak; Fylkesmannen i Telemark Postmottak;
Fylkesmannen i Troms Postmottak; Fylkesmannen i Vest-Agder Postmottak; Fylkesmannen i Vestfold
Postmottak; Fylkesmannen i Østfold Postmottak; Sysselmannen på Svalbard
([email protected])
Tittel: Omsorg 2020
Denne meldingen er sendt til:
Se egen liste
Med vennlig hilsen
Helse- og omsorgsdepartementet
[email protected]
file:///C:/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE_p_Kafjord/6659_FIX.HTML
08.05.2015
OMSORG 2020 I
Innhold
1
Innledning........................................................................................................................................................................................................................................... 5
2
Sammen med –........................................................................................................................................................................................................................ 8
2.1 Brukere og pasienter – Mestring og mangfold................................................................................................ 10
2.2 Pårørende – Støtte og synliggjøre ................................................................................................................................... 14
2.3 Frivillige, ideelle og næringslivet...................................................................................................................................... 16
3
En faglig sterk tjeneste....................................................................................................................................................................................... 22
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
Forebygging, kultur og aktiv omsorg.......................................................................................................................... 25
Mestring og hverdagsrehabilitering ............................................................................................................................. 27
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt......................................................................................... 29
Styrking av helsetjenestene..................................................................................................................................................... 32
Kompetanseløft 2020 ....................................................................................................................................................................... 33
Ledelse ............................................................................................................................................................................................................. 35
Utvikling gjennom kunnskap................................................................................................................................................. 36
4
Ny arkitektur og teknologi ........................................................................................................................................................................ 40
4.1 Fremtidens sykehjem og omsorgsboliger ............................................................................................................. 41
4.2 Velferdsteknologi ................................................................................................................................................................................. 44
5
Forenkling, fornying og forbedring gjennom innovasjon.................................................. 48
5.1
5.2
5.3
5.4
Innovasjon .................................................................................................................................................................................................... 49
Forenkling.................................................................................................................................................................................................... 51
Innovativ planlegging .................................................................................................................................................................... 52
Bedre kvalitet ........................................................................................................................................................................................... 52
6
Budsjett 2015 .......................................................................................................................................................................................................................... 56
6.1 Husbankens investeringsordning til sykehjem og omsorgsboliger........................................ 57
6.2 Kompetanse- og innovasjonstilskudd .......................................................................................................................... 58
6.3 Annet .................................................................................................................................................................................................................. 58
Avslutning ....................................................................................................................................................................................................................................................... 60
3
KAPITTEL 1 I
4
INNLEDNING
OMSORG 2020 I
Innledning
Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020. Den omfatter prioriterte områder i regjeringsplattformen, med viktige tiltak for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene, samtidig som den følger opp Stortingets behandling av Meld. St. 29 (2012–2013)
Morgendagens omsorg, jf. Innst. 447 (2012–2103). Når Omsorgsplan 2015 sluttføres, har
arbeidet allerede startet med å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger for å møte
dagens og framtidas utfordringer.
Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg fikk bred politisk tilslutning ved Stortingets
behandling i juni 2013, og regjeringen er innstilt på å gjennomføre de tiltak og planer som følger
av Stortingets vedtak. Fra første stund har det imidlertid vært nødvendig å forsterke de økonomiske virkemidlene blant annet til kompetanseheving og utbygging av sykehjem og omsorgsboliger, for å nå målene i omsorgsplanarbeidet.
For å sikre bedre kvalitet i tjenestene løfter regjeringen fram nye og forsterkede tiltak i Omsorg
2020 i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Tiltakene
skal bidra til nye løsninger for å sikre at brukerne får større innflytelse over egen hverdag,
økt valgfrihet og et tilstrekkelig mangfold av tilbud med god kvalitet. Regjeringen vil at staten
skal ta et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet
og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Videre vil regjeringen i meldingen fremme tiltak for
å bedre den medisinske oppfølgingen i sykehjem og hjemmetjenester, og sikre en bedre og
mer systematisk samhandling og koordinering mellom de ulike deltjenestene i kommunene.
Det vises til Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet for
nærmere omtale.
Det skal legges til rette for en langsiktig omstillingsprosess som kan sikre nyskaping og utvikling av nye og forbedrede løsninger i omsorgssektoren. Forenkling, fornyelse og forbedring
av offentlig sektor er ett av regjeringens hovedsatsingsområder. En forutsetning for fornyelse og
innovasjon i omsorgssektoren er kommunal handlefrihet til å utvikle fag, ledelse, ny teknologi
og nye organisasjonsformer.
I møte med fremtidens omsorgsutfordringer vil regjeringen i tråd med allerede vedtatt politikk,
oppfordre kommunene til å sette fornyelse og forbedring av omsorgssektoren på dagsorden
i kommunalt plan- og utviklingsarbeid, og løfter frem fem hovedsatsingsområder:
5
KAPITTEL 1 I
INNLEDNING
SAMMEN MED BRUKER, PASIENT OG PÅRØRENDE
Fremtidens helse- og omsorgstjenester skal utvikles sammen med pasienter, brukere og deres
pårørende. Brukerne skal få større innflytelse over egen hverdag, gjennom mer valgfrihet og
et større mangfold av tilbud. Målet er å skape en helse- og omsorgstjeneste som bidrar
til at hver enkelt tjenestemottaker får ivaretatt sine grunnleggende behov, og får mulighet
til å leve et aktivt og godt liv i fellesskap med andre. Pårørendes situasjon skal styrkes gjennom
bedre tilbud om avlastning, støtte og faglig veiledning.
EN FAGLIG STERK HELSE- OG OMSORGSTJENESTE
For å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i fremtiden er det behov for faglig omstilling
med endret og høyere kompetanse, nye arbeidsmetoder og nye faglige tilnærminger. Faglig
omstilling i tjenestene er blant annet knyttet til sterkere vektlegging av mestring, rehabilitering,
forebygging, tidlig innsats, aktivisering, nettverksarbeid, miljøarbeid, veiledning av pårørende
og frivillige, og til innføring av velferdsteknologi. I tillegg skal den medisinskfaglige oppfølgingen av omsorgstjenestens brukere bedres. Systematisk kvalitetsforbedringsarbeid, organisering og ledelse skal i større grad settes på dagsorden for bedre planlegging og utvikling av en
faglig sterk helse- og omsorgstjeneste.
En styrket helse- og omsorgstjeneste krever et faglig og strategisk lederskap. Regjeringen
vil derfor satse aktivt på lederutvikling, nettverksarbeid og på å skape gode vilkår for et
innovativt og fremtidsrettet lederskap. Regjeringen vil legge vekt på at ledere i omsorgstjenesten har gode styringssignaler og verktøy for å følge opp den faglige kvaliteten og drive
tjenesteutvikling.
MODERNE LOKALER OG BOFORMER
Fremtidens sykehjem og omsorgsboliger må utformes ut fra de behov morgendagens brukere
har. Det vil være brukere i alle aldersgrupper. Noen er inne til kort tids rehabilitering, noen skal
tilbringe livets siste dager, andre skal leve et langt liv der, med bistand fra helse- og omsorgstjenesten. Dette krever et mangfold av boformer. Moderne og godt utstyrte lokaler er også
avgjørende for effektiv drift og et godt arbeidsmiljø for de som vil arbeide i denne sektoren.
Regjeringen satser derfor mange milliarder på utbygging av nye og modernisering av gamle
sykehjem og omsorgsboliger.
6
OMSORG 2020 I
DEN NYE HJEMMETJENESTEN
De største endringene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene de siste tiårene har skjedd
i hjemmetjenestene, og det er først og fremst hjemmesykepleien som vokser. Dette er et resultat av en tredobling av antallet yngre brukere under 67 år. Som følge av en rekke reformer har
ansvar og oppgaver blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. I tillegg kommer
omstilling i spesialisthelsetjenesten med kortere liggetid, mer dagbehandling og poliklinisk
behandling. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har dermed fått nye brukergrupper
med mer faglig krevende og komplekse medisinske og psykososiale behov. Det er fortsatt et
stort gap mellom det tjenestetilbudet som gis i eget hjem og det som tilbys i institusjon, spesielt
for de eldste aldersgruppene. Både kvalitets- og ressursmessig ligger det et stort potensial i en
enda sterkere utbygging av hjemmetjenestene. De hjemmebaserte tjenestene møter ofte brukere og pårørende i tidlig fase av sykdomsutvikling, og kan bidra til at de kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull hverdag i fellesskap med andre. En sterkere hjemmetjeneste
kan også forebygge ytterligere funksjonssvikt og sykdomsutvikling og bidra til å utsette institusjonsinnleggelse eller gjøre institusjonsopphold unødvendig. Det er derfor behov for å øke satsing på hjemmetjenester og tidlig innsats. Dette vil også gi grunnlag for å videreutvikle samarbeidet mellom den offentlige omsorgstjenesten, den frivillige og familiebaserte omsorgen og
spesialisthelsetjenesten.
FORNYELSE OG INNOVASJON
For å bidra til gode og bærekraftige helse- og omsorgstjenester i fremtiden er det behov for
å utforme nye løsninger ved å mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser, ta i bruk ny
teknologi og nye faglige metoder og støtte lokalt innovasjonsarbeid. Det er først og fremst
i kommunene innovasjons- og fornyingsarbeidet må foregå. Regjeringen vil støtte kommunenes
egen innovasjonsevne og muligheter gjennom forenkling av finansieringsordninger og ved
å sikre dokumentasjon og spredning av nye løsninger.
Formål med dokumentet
Formålet med dette dokumentet er å presentere denne regjeringens prioriterte satsinger
på omsorgsfeltet sammen med konkrete tiltak som oppfølging av Meld. St. 29 (2012–2013)
Morgendagens omsorg, jf. Innst. 447 (2012–2103) i et samlet dokument med praktiske opplysninger og oversikt over aktuelle samarbeidspartnere.
Dokumentet skal bidra til langsiktighet i vårt felles arbeid med å styrke kapasiteten, kompetansen og kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene, og fungere som et viktig grunnlagsmateriale
for kommunene i planlegging, utvikling og drift av helse- og omsorgssektoren.
Sammen med den nye stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten, folkehelsemeldingen og
Nasjonal helse- og sykehusplan, gir disse dokumentene et mer samlet bilde av regjeringens
politikk for helse- og omsorgstjenesten.
7
KAPITTEL 2 I
SAMMEN MED –
2
8
2 Sammen med –
OMSORG 2020 I
Morgendagens omsorg skal skapes og utvikles sammen med brukere,
pasienter og pårørende og i et samspill med frivillige, ideelle og private aktører. Fundamentet skal være god kompetanse, godt lederskap
og flerfaglig samarbeid. Tjenestene skal drives effektivt og innovativt
tilpasset pasienter og brukeres behov, i kombinasjon med å være
inspirerende og rekrutteringsattraktivte fagmiljøer.
I dag er det to nesten like store aktører i omsorgssektoren målt i antall utførte årsverk: Familien
og kommunen. Kommunene utfører over 130.000 årsverk, mens familie og pårørendes omsorgsarbeid anslås til om lag 100.000 årsverk. Utover dette står frivillige, ideelle og private for en mindre andel av tjenesteproduksjonen.
Fremtidens utfordringer vil kreve at flere aktører deltar i helse- og omsorgsarbeid. Samtidig blir
det av avgjørende betydning at pårørende som påtar seg omfattende omsorgsoppgaver ikke i
tillegg får store økonomiske og helsemessige belastninger, og at de får støtte og faglig veiledning
fra den offentlige helse- og omsorgstjenesten.
I et velferdssamfunn er det samlede omsorgstilbudet et offentlig ansvar som er nedfelt i helseog omsorgslovgivningen. Det betyr ikke at alle oppgaver skal løses av kommunen som eneste
tjenesteprodusent. Kommunen er ikke bare en forvaltning, den er også et lokalsamfunn med
familier, sosiale nettverk, organisasjoner, bedrifter og tiltak. For å skape et omsorgsfullt samfunn, er alle involvert i denne oppgaven. Nye innovative løsninger finner vi først og fremst i mellomrommene og samspillet mellom alle samfunnets ulike omsorgsaktører, og med gode fag- og
kompetansemiljøer både offentlig og privat.
EN BÆREKRAFTIG UTVIKLING
For å skape en bærekraftig utvikling for omsorgsfeltet, oppsummerer Meld. St. 29 (2012–2013)
Morgendagens omsorg hovedgrepene slik:
I møte med morgendagens omsorgsutfordringer, blir det nødvendig å mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser og se nærmere på oppgavefordelingen mellom omsorgsaktørene. De offentlige omsorgstjenestene har vært i kontinuerlig vekst i flere tiår. Med sikte på de demografiske utfordringer som venter oss for fullt om 10–15 år, bør denne veksten organiseres slik at den støtter
opp under og utløser alle de ressurser som ligger hos brukerne selv, deres familie og sosiale nettverk, i nærmiljøet og lokalsamfunnet, i ideelle virksomheter og næringslivet som tar sin del av samfunnsansvaret. Det vil kreve omstilling av den faglige virksomheten med større vekt på nettverksarbeid, tverrfaglig samarbeid, forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Det forutsetter også at
folk tar ansvar for best mulig tilrettlegging av egen bolig, og at vi i fellesskap legger til rette de fysiske
omgivelser slik at de blir tilgjengelige for alle og for alle generasjoner.
9
KAPITTEL 2 I
2.1
SAMMEN MED –
Brukere og pasienter – Mestring og mangfold
Omsorgssektoren dekker i dag hele livsløpet, og har brukere og pasienter i alle aldersgrupper
med svært ulike behov og et mangfold av diagnoser, funksjonsnedsettelser og utfordringer. I de
siste tiårene er tallet på brukere under 67 år nesten tredoblet og utgjør snart 40 pst. av de som
mottar omsorgstjenester. Samtidig er tallet på brukere mellom 67–79 år redusert, mens tallet
på brukere 80 år og over har holdt seg på om lag samme nivå, til tross for sterk vekst i de eldste
eldres andel av befolkningen.
Mer enn noen gang trengs det derfor et mangfold av boformer, tjenestetilbud og faglige
tilnærminger, der den enkeltes individuelle behov må være avgjørende.
Regjeringen ønsker å skape en helse- og omsorgstjeneste som bidrar til at hver enkelt tjenestemottaker får mulighet til å leve et aktivt og godt liv, til tross for sykdom, problemer og funksjonstap. Brukerne skal få større innflytelse over egen hverdag, gjennom mer valgfrihet og
et større mangfold av tilbud, og deres behov skal settes i sentrum for utvikling og endring av
helse- og omsorgstjenestene. Dette innbærer å ta i bruk brukernes ressurser på nye måter,
med økt fokus på mestring og den enkeltes erfaringskompetanse som grunnlag for utvikling av
tjenestene.
Sterkere brukerinvolvering kan skje på minst tre nivå:
- Individuelt i forhold til innflytelse over egen livssituasjon og tjenestetilbud
- På gruppenivå i forhold til å møte, dele erfaringer og stå sammen med andre i samme situasjon
- På kommune- og samfunnsnivå gjennom pasient- og brukerrepresentasjon
Utover det som er nedfelt i pasient- og brukerrettighetslovgivningen, har regjeringen iverksatt
flere tiltak som mer direkte bidrar til å styrke pasientens stilling og innflytelse på disse tre nivå:
INDIVIDUELL VALGFRIHET OG INNFLYTELSE
Den individuelle tilnærmingen innebærer tiltak som gir økt valgfrihet gjennom ordninger for
fritt brukervalg og andre tiltak som øker tilgjengelighet og fleksibilitet, styrker informasjon og
bedrer kommunikasjonen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. Tiltakene skal gi den enkelte mulighet til å delta i utformingen av tjenestetilbudet, ta avgjørelser og påvirke behandlingsforløp, og selv ta sin del av ansvaret for å gjennomføre rehabiliterings- eller behandlingsopplegg.
Kommunal- og moderniseringsdepartementets nye veileder om fritt brukervalg i kommunene
skal stimulere til å gi brukerne større valgfrihet både når det gjelder valg av leverandør og tjenestenes form og innhold.
Implementering av velferdsteknologi, telemedisin og nye teknologiske løsninger for informasjon
og kommunikasjon inngår også i dette.
10
OMSORG 2020 I
BOKS 2.1 FRITT BRUKERVALG
For å legge til rette for økt valgfrihet i det kommunale tjenestetilbudet, oppdaterer Kommunal- og
moderniseringsdepartementet veilederen om friere brukervalg i kommunal tjenesteyting. Dagens
veileder er fra 2004, og det er nødvendig å oppdatere med nyere kunnskap og nye erfaringer fra
kommunene. Veilederen skal fungere som et verktøy for kommuner som ønsker å vurdere å innføre friere brukervalg i sine tjenester. Brukervalg kan omfatte både hvem som leverer tjenester, hva
tjenestene består i - og når, hvor og hvordan de blir gitt.
Kilde: regjeringen.no
Mange brukere opplever at deres rettigheter til heldøgns omsorg er uklare. Det er derfor startet
et arbeid med å se nærmere på dagens rettighetslovgivning knyttet til heldøgns omsorgstjenester. Det vises til regjeringens forslag om å lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg og vurdere om det bør fastsettes kriterier for heldøgns omsorgsplasser i Meld. St. nr 26 (2014-2015)
Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
GRUPPEMETODIKK OG LIKEMANNSARBEID
Mer omfattende bruk av gruppearbeid og gruppemetodikk i forebyggende arbeid, rehabilitering og behandling vil bringe brukere og pasienter sammen og invitere til likemannsarbeid,
selvhjelpsgrupper og deling av kunnskap og erfaringer. Dette bidrar også til å styrke brukernes
stemme ved at de opptrer sammen i møte med fagprofesjoner og offentlige tjenester.
Dette krever bredere kompetanse, tilrettelegging og sterkere tverrfaglig arbeid i helse- og
omsorgstjenestene og utfordrer tradisjonelle holdninger til hvem som sitter med kunnskap og
ekspertise.
Spesialisthelsetjenesten driver lærings- og mestringssentra (LMS) over hele landet som hviler
på et samarbeid mellom brukere og fagfolk. Lærings- og mestringstilbudene har en pedagogisk
arbeidsform som er basert på brukermedvirkning og empowerment med gruppearbeid og dialog som grunnleggende metode. Det handler om å mobilisere folks egne krefter og få i gang
prosesser og aktiviteter som kan styrke folks selvfølelse, kunnskaper og ferdigheter. Brukermedvirkning omfatter både planlegging, gjennomføring og evaluering av læringstilbudet. Dette
er metodikk som er overførbar til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Enkelte kommuner driver også eget lærings- og mestringssenter. Det er etablert to tilskuddsordninger som
skal stimulere kommunene til å utvikle modeller for et mer integrert og tverrfaglig kommunalt
oppfølgings- og behandlingstilbud til mennesker med kroniske lidelser.
11
KAPITTEL 2 I
SAMMEN MED –
BOKS 2.2 KOMMUNALT LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTER
Tromsø kommune har etablert sitt eget Lærings- og mestringssenter som er tilknyttet rehabiliteringstjenesten og skal drive forebyggende og helsefremmende lavterskel aktiviteter gjennom
gruppebasert opplæring. Formålet er at personer som har en kronisk, langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres nærmeste skal tilegne seg kunnskaper for å kunne leve med situasjonen
og mestre hverdagen. Hovedfokus er KOLS, kreft, overvekt, diabetes og psykisk helse. Senteret
planlegger også mestingskurs for pårørende til hjerneslagrammede og en møteplass for barn og
unge som pårørende.
Lærings- og mestringssenteret i Tromsø kommune tilbyr også selvhjelpsgrupper som en metode
for økt egenmestring og bevisst endringsarbeid i forhold til eget liv. Slike grupper møtes regelmessig for å dele og bearbeide opplevelser, erfaringer, tanker og følelser og baseres på gjensidig
fellesskap, tillit, respekt og taushetsplikt.
Kilde: Se www.tromso.kommune.no/lms
Se også Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) på mestring.no
FRA MEDVIRKNING TIL PASIENT- OG BRUKERSTYRING
På kommune- og samfunnsnivå vil både brukerrepresentasjon og brukerdeltakelse i planlegging, innovasjon og utvikling være viktige virkemidler.
De fleste innbyggere er i større eller mindre grad selv brukere eller har brukere av helse- og
omsorgstjenesten i nær familie og sosialt nettverk. Mange folkevalgte både lokalt og sentralt har
derfor erfaringer som pasienter, brukere og pårørende. I tillegg er brukerne i de fleste kommuner
representert gjennom kommunale eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse. Enkelte kommuner har også “ungdomsråd” og andre måter å organisere brukerrepresentasjon på
i kommuner, bydeler og lokalmiljø som kan ha betydning for helse- og omsorgstjenesten. Disse
bør også trekkes inn og være representert f eks i byggekomiteer og planarbeid. Mange pasientog brukerorganisasjoner har også lokale lag og foreninger som det er naturlig å trekke inn
i planlegging og utforming av tjenestetilbud, og spille sammen med i frivillig arbeid.
Regjeringen ønsker å gå lenger enn dette. På ulike måter skal fagfolk og brukere inviteres til
sammen å skape og utforme fremtidens helse- og omsorgstjenester. I arbeidet med den nye
Demensplan 2020, har regjeringen helt fra starten involvert personer som selv har demens og
deres pårørende i utformingen av tiltak for å skape et mer demensvennlig samfunn. Det tas sikte
på en bred høring før fremleggelse av den nye demensplanen høsten 2015.
Brukestyrte ordninger og brukereide virksomheter og tiltak får etter hvert større plass ved
siden av ideelle og private aktører som leverandører av helse- og omsorgstjenester etter nærmere avtale med kommunene.
12
OMSORG 2020 I
Stortinget har vedtatt endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som gir rett til brukerstyrt
personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig
assistanse. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.
På denne bakgrunn styrkes de frie inntektene til kommunene med 300 mill. kroner til oppfølging
av rettighetsfestingen i 2015. Oppfølgingen av rettighetsfestingen må ses i sammenheng med
andre tiltak, herunder nytt rundskriv, kompetansetilskudd, samt utarbeiding av opplæringsmateriell og kurs. Departementet vil sørge for en følgeevaluering av rettighetsforslaget.
Helse- og omsorgsdepartementet vil innføre flere kvalitetsindikatorer i omsorgstjenesten. Det
skal legges vekt på å vurdere hvordan bruker- og pårørendeerfaringer kan inkluderes
i dette arbeidet. Flere og mer relevante kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgssektoren
skal bidra til åpenhet om tjenestene for brukere, pårørende og samfunnet ellers, styrke det
lokale læringsarbeidet og gi styringsinformasjon for ledere. Det vises til nærmere omtale av dette
arbeidet i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
BOKS 2.3 DEMENSPLAN 2020 - BRUKER SOM RESSURS
Regjeringens felles mål er å skape brukerens og pasientens helse- og omsorgstjeneste. Det krever at
brukernes egendefinerte behov står i fokus ved utvikling av tjenestene og at det legges opp til prosesser som sikrer reell brukermedvirkning. I arbeidet med utvikling av Demensplan 2020 er det arrangert
en rekke regionale dialogmøter for personer med demens, pårørende, frivillige og fagfolk. Dialogen
med personer med demens og pårørende skal, sammen med erfaringer fra dagens plan og ny kunnskap, gi grunnlag for demensplanens utfordringer og tiltak. En av hovedsakene som ble løftet fram
på dialogmøtene er behovet for involvering av personer med demens og deres pårørende i beslutninger som angår dem.
”Vi har masse ressurser, unntatt hukommelse” (sitat: person med demens)
”Tenk hvor mye glede vi kunne ha skapt hvis vi kunne utnytte ressursene våre” (sitat: person med demens)
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet.no
Regjeringen vil at pasienter og brukere skal få større innflytelse over egen hverdag,
gjennom mer valgfrihet og et større mangfold av tilbud, og at deres behov skal settes i sentrum
for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenestene. Det vil vi gjøre gjennom å:
- Foreslå å lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg og vurdere om det bør fastsettes kriterier
for heldøgns omsorgsplasser i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet.
- Involvere personer som selv har en demens i utformingen av Demensplan 2020.
- Følge opp rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA), bla. gjennom
evaluering av rettigheten og et nytt rundskriv.
- Innføre kvalitetsindikatorer for omsorgssektoren, bla. basert på bruker- og pårørendeerfaringer.
13
KAPITTEL 2 I
2.2
SAMMEN MED –
Pårørende – Støtte og synliggjøre
Brukernes familie og sosiale nettverk er de viktigste omsorgsaktørene ved siden av kommunen,
og utfører fortsatt nesten like mange årsverk som de kommunale tjenestene. Det er ingen
selvfølge at dette vil vare i tiårene som kommer. Snarere taler både endringer i befolkningens
alderssammensetning, familieforhold og bosettingsstruktur for at familiens omsorgsevne kan
bli svekket. Dette er en av de mest krevende utfordringene vi står overfor på omsorgsfeltet.
PROGRAM FOR EN AKTIV OG FRAMTIDSRETTET PÅRØRENDEPOLITIKK
Det vedtatte programmet for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk skal gjennomføres
i perioden fram mot 2020. Programmet har som ambisjon å opprettholde familieomsorgen på
dagens nivå. I tråd med anbefalinger i Hagen-utvalgets og Kaasa-utvalgets utredninger vil
regjeringen utforme en politikk som skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og
som legger økt likestilling og mer fleksibilitet til grunn. Programmet for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk har som mål å:
- synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver
- bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, og styrke kvaliteten
på det samlede tjenestetilbudet
- legge til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, og gjøre det enklere
å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og eldre med alvorlig
sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og sosiale problemer
Det handler om å støtte pårørende og styrke samspillet mellom helse- og omsorgstjenestene og
pårørende gjennom:
-
fleksible avlastningsordninger
pårørendestøtte, informasjon, opplæring og veiledning
samspill og samarbeid
forbedring av omsorgslønnsordningen
forskning og utvikling
permisjonsordninger
Pårørende som tar vare på sine nærmeste, gjør en avgjørende innsats og fortjener å bli møtt av
et offentlig tjenesteapparat som arbeider sammen med dem og avlaster dem. Regjeringen vil
reformere ordningene med omsorgslønn og pleiepenger for foreldre med syke og funksjonshemmede barn som oppfølging av Kaasa-utvalgets innstilling.
Som oppfølging av programmet har Helse- og omsorgsdepartementet initiert tiltak for å utvikle
fleksible avlastningsordninger og tiltak for å gi opplæring og veiledning til pårørende. Videre
14
OMSORG 2020 I
har Helsedirektoratet, som oppfølging både av pårørendeprogrammet og regjeringens målsetting om å reformere ordningen med omsorgslønn, igangsatt en kunnskapsinnhenting og et
utviklingsarbeid.
For å bedre hverdagen for mennesker med behov for assistanse og deres pårørende, la regjeringen frem forslag til rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA), som ble vedtatt av Stortinget 17. juni 2014. Foreldre til barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne og
stort behov for assistanse vil sammen med barnet kunne velge å organisere tjenestene som
brukerstyrt personlig assistanse. Avlastning til foreldrene telles med når man vurderer om det
foreligger stort behov.
GI PÅRØRENDE INNFLYTELSE
Regjeringens mål er å skape pasientens og brukerens helse- og omsorgstjeneste. I denne visjonen har også pårørende i de fleste tilfeller en viktig plass. Pårørende har ofte erfaring og
kompetanse fra kontakten med helse- og omsorgstjenesten gjennom lang tid, og kan være talspersoner for brukere som trenger hjelp til å ivareta sine interesser og behov. Bruk av deres
erfaringer og innsikt må settes i system og inngå både i planlegging, utvikling og drift av dagens
og fremtidens tjenester.
Kommunene må aktivt sørge for at beboere på sykehjem og i omsorgsboliger, samt brukere av
hjemmetjenester og dagtilbud får økt innflytelse, og at det skjer i samarbeid med de pårørende.
Den enkeltes innsats bør være gjenstand for en helt annen oppmerksomhet og anerkjennelse
fra kommunale myndigheters side. Avtaler som gjøres med pårørende og frivillige bør nedfelles
i saksutredninger og i individuelle planer, både for å samordne innsatsen med det offentlige
tjenesteapparatet og vurdere tiltak overfor pårørende i form av opplæring, veiledning og avlastning. Forutsetningen er imidlertid at deres deltakelse er i tråd med brukerens egne ønsker og
interesser.
Helse- og omsorgsdepartementet vil se nærmere på behovet for arenaer eller møteplasser hvor
pasienter, brukere og pårørende kan ta opp saker av felles interesse. Som en del av pårørendeprogrammet, har departementet derfor bedt Helsedirektoratet samle kunnskap og erfaringer
fra modeller som allerede er etablert og komme med konkrete forslag til virkemidler for å få til
gode løsninger. Målet er å legge bedre til rette for at pårørende får være aktive endringsagenter
til beste for sine nærmeste og for kvalitetsutvikling i tjenestene. Det vises til omtale av dette
arbeidet i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
15
KAPITTEL 2 I
SAMMEN MED –
FAMILIEN OG DE NÆRMESTE SOM RESSURS
De neste tiårene er det grunn til å forvente at det blir knapphet på både fagutdannet personell og frivillige omsorgsytere i møtet med økte omsorgsbehov. Tiltak for å styrke og bevare pårørendeomsorgen vil derfor kunne få stor samfunnsmessig betydning. For å opprettholde pårørendeomsorgen
på dagens nivå og hindre at innsatsen minsker og forvitrer, er det behov for å ta vare på og avlaste
pårørende med krevende omsorgsoppgaver og legge forholdene bedre til rette for at det er mulig å
kombinere arbeid og omsorg.
Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg
Regjeringen vil at pårørende som tar vare på sine nærmeste skal bli møtt av offentlige
tjenester som arbeider sammen med dem og avlaster dem. Det skal vi gjøre gjennom å:
- Gjennomføre det vedtatte programmet for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk
2020.
- Reformere ordningene med omsorgslønn og pleiepenger for foreldre med syke og
funksjonshemmede barn som oppfølging av Kaasa-utvalgets innstilling.
- Se nærmere på behovet for arenaer eller møteplasser hvor pasienter, brukere og
pårørende kan ta opp saker av felles interesse.
2.3
Frivillige, ideelle og næringslivet
FRIVILLIGE
En demokratisk og allsidig frivillig sektor er sentralt for et velfungerende og godt lokalsamfunn.
Frivilligheten skal være friere fra politisk styring, enn det den har vært de siste årene. Regjeringen vil legge mindre føringer på tilskudd og overføringer til frivillig sektor. Frivillige lag og
organisasjoner skal selv styre retning og utvikling i sitt arbeid.
Kulturdepartementet har et overordnet koordinerende ansvar for statens forhold til frivillig
sektor. Det betyr blant annet at Kulturdepartementet har ansvaret for de brede rammevilkårene
for frivillig sektor. Det er utviklet en intensjonserklæring for samspillet med frivillig sektor.
16
OMSORG 2020 I
Samtidig er det et sektoransvar for frivillighet. Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlig
for tilskudd og dialog med frivillige organisasjoner som samarbeider med helse- og omsorgstjenestene.
Om lag halvparten av befolkningen deltar i frivillig arbeid i løpet av et år, men under 10 % av det
”ubetalte” frivillige arbeidet i Norge skjer innenfor omsorgssektoren. Det er et behov for økt
frivillig innsats på helse- og omsorgsfeltet og det er gode muligheter til å engasjere i frivillig
omsorgsarbeid. Organisering, veiledning og motivasjon er viktig for å rekruttere og beholde
frivillige. Frivilligheten er i endring, og det er viktig at vi klarer å nå nye potensielle frivillige.
Systematisk nettverksarbeid kan bidra til å rekruttere og beholde frivillige og kartlegge og koble brukerens nettverksressurser. Det er videre viktig å utvikle arenaer for frivillighet og videreutvikle samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor. Erfaringer viser at frivillig arbeid blant
eldre utløses av aktivitet ved lokale eldresentra, eller systematisk arbeid for å invitere frivillige
og pårørende inn i sykehjem og dagtilbud.
BOKS 2.4 NETTVERKSARBEID PÅ SYKEHJEM
Ammerudhjemmet Bo- og kultursenter er et sykehjem drevet av Kirkens Bymisjon. De har
alltid vært opptatte av å skape et åpent hjem for frivillige, pårørende og naboer. De siste årene
har de satt det i system, og gjort metodene de bruker tilgjengelig for andre gjennom veilederen
”Nettverksarbeid i sykehjem”.
Kilde: bymisjon.no
NASJONAL STRATEGI FOR FRIVILLIG ARBEID
PÅ HELSE- OG OMSORGSFELTET
Det er etablert et samarbeid med KS og Frivillighet Norge for å utvikle en strategi for frivillig
arbeid på helse- og omsorgsfeltet. Strategien skal legge til rette for et systematisk og godt samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor og bidra til å øke frivillig arbeid og redusere ensomhet.
Sentrale områder i strategien vil være rekruttering og oppfølging av frivillige og nye frivillighetsformer, samspill og samarbeid mellom frivillig sektor og kommunen, organisering og koordinering av frivillig innsats og rammebetingelser som stimulerer til utvikling og innovasjon.
Det er allerede iverksatt flere tiltak for å legge til rette for økt frivillig innsats i omsorgssektoren:
17
KAPITTEL 2 I
SAMMEN MED –
AKTIVITET VED ELDRESENTRA
Det er etablert et tilskudd til aktivitet ved eldresentra, som skal bidra til å motvirke ensomhet,
passivitet og sosial tilbaketrekning, og skape aktivitet og sosialt fellesskap. Tilskuddet skal gi
rom for å skape møteplasser for seniorer og eldre, enten gjennom egne tilbud til gruppen eller
ved å legge til rette for møteplasser på tvers av generasjonene.
FRIVILLIGHETSKOORDINATORER
For å bidra til økt kompetanse i å koordinere og lede frivillige, gis det støtte til opplæring av
koordinatorer for frivillig arbeid gjennom Verdighetssenteret i Bergen. Målgruppene er fagpersonell ved sykehjem, frivillig sektor og helse- og omsorgssektoren.
KUNNSKAP OG FORSKNING
Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om frivillig sektor. Forskningsprogrammet om
sivilsamfunn og frivillig sektor i regi av Kulturdepartementet, er et viktig virkemiddel i denne
sammenheng. I programperioden 2014–2020 legges det særlig vekt på behovet for ny kunnskap
om relasjoner og samspill mellom sivilsamfunn, frivillige organisasjoner og andre samfunnssektorer og om hvordan dagens samfunnsengasjement tar nye former. Helse- og omsorgdepartementet deltar i programmet.
MØTEPLASS FOR FOLKEHELSE
I samarbeid med Frivillighet Norge har departementet opprettet møteplass for folkehelse.
Intensjonen er å avholde to møteplasser årlig. Noen sentrale temaer vil være hvilke helsefremmende effekter organisasjonene har og hvordan organisasjonene kan samarbeide med hverandre
og det offentlige for å hente ut dette potensialet.
18
OMSORG 2020 I
IDEELLE ORGANISASJONER
Samspillet med ideell sektor er viktig i utviklingen av velferdsstaten. Regjeringen vil legge til
rette for større private og frivillige initiativ for å sikre tjenester med høy kvalitet, mer valgfrihet
og større mangfold i tilbudet. Ideelle organisasjoner har ofte vært pionerer, som har vist vei for
det som senere er blitt naturlige oppgaver for velferdssamfunnet. Dette er fortsatt den viktigste
rollen de ideelle organisasjonene kan ha som tjenesteprodusent: Å ta fatt i områder der velferdssamfunnet er lite utviklet, å være et kritisk korrektiv til offentlig virksomhet, å gå nye veier, drive
nybrottsarbeid og utvikle nye behandlingsmetoder.
EØS-regelverket legger enkelte rammer for hvordan offentlige myndigheter kan kjøpe tjenester
av ideelle. EUs reviderte direktiver om offentlige anskaffelser innfører nye regler for anskaffelser av helse- og sosialtjenester. De nye reglene tillater ikke å reservere konkurranser bare
for ideelle leverandører. Et offentlig utvalg har i NOU 2014:14 “Enklere regler – bedre anskaffelser” lagt fram forslag regjeringen vil se nærmere på, blant annet med hensyn til direktivets
konsekvenser for offentlige anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Handlingsrommet skal utnyttes i størst mulig grad der dette er relevant for å sikre brukere og pasienter gode og stabile
tjenester. Regjeringen arbeider også med en tiltaksplan for å bedre rammevilkårene for ideelle
leverandører av helse- og sosialtjenester.
Regjeringen har videre innledet dialog med sikte på å styrke den eksisterende samarbeidsavtalen med ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester. Det er ønskelig å
gjennomføre jevnlige dialogmøter med ideell sektor for å utveksle erfaringer og opplysninger,
og for å legge til rette for videreutvikling og fornyelse av helse- og sosialsektoren.
NÆRINGSLIVET
Regjeringen har som mål at Norge skal være blant Europas mest innovative land. For å få lagt
et bredere grunnlag for verdiskaping, skal satsingen på næringsrettet forskning og innovasjon
styrkes.
Offentlig sektor kan spille en viktig rolle som pådriver for innovasjon. Stor innkjøpsmakt betyr
at stat og kommuner aktivt kan benytte sine bestillerroller til å legge grunnlaget for innovasjon
i mange næringer og i grenseflaten mellom offentlig og privat sektor. Sektoren har i tillegg en
rolle som bidragsyter til mangfold og innovasjon gjennom å legge til rette for grundervirksomhet. Ved å samarbeide om å utvikle tjenester og produkter kan offentlige og private aktører
skape nye løsninger til det beste for brukerne. Et aktivt næringsliv som deltar i utformingen
av løsning-ene på kommunenes utviklingsbehov kan bidra til bedre, tryggere og mer effektive
tjenester, og gi positive ringvirkninger i næringslivet.
19
KAPITTEL 2 I
SAMMEN MED –
Det skal legges til rette for en politikk som utvikler nye tilbud i grenseflaten mellom omsorgstjenesten og næringslivet og som utvikler helse- og omsorgstjenester som kan ha interesse også
på et eksportrettet marked. Næringslivet besitter en spisskompetanse på innovasjon som omsorgssektoren vil ha stor nytte av i årene som kommer. Her er innovasjon i større grad satt
i system og er en integrert del av bedriftenes virksomhet. Det er nødvendig for å øke konkurransekraften, gjennom å skape bedre produkter og tjenester og utvikle mer tilpasningsdyktige
bedrifter.
I samhandling med ulike næringer kan omsorgstjenestene finne nye svar på utfordringer
og utvikle løsninger som i større grad treffer brukernes behov. Flere av omsorgstjenestenes
oppgaver kan løses på andre arenaer og av andre aktører enn det offentlige selv. Et godt
eksempel på utvikling og utprøving av nye arenaer er landbrukets tilbud om velferdstjenester
med gården som arena, Inn på tunet. Regjeringen vil peke på mulighetene som ligger i å utvide INN-ordningen til andre næringer, arbeidsplasser og virksomheter som kan gi spennende
omgivelser og miljø for dagtilbud tilrettelagt for aktivitet, læring og mestring.
Sammenlignet med andre land har de nordiske land utviklet offentlige omsorgstjenester på
et høyt nivå basert på mange tiårs faglig erfaring. En vellykket satsing på innovasjon
i omsorgstjenesten vil kunne bidra til å skape etterspørsel i andre land som står overfor beslektede utfordringer. Norge har allerede kompetansemiljøer og bedrifter som har gode
forutsetninger for å utvikle konkurransekraft i større markeder.
FLERE AKTØRER
Det ligger gode muligheter i å engasjere flere i frivillig omsorgsarbeid. Dette kommer imidlertid ikke av seg selv, men krever nitidig arbeid og systematisk oppfølging med rekruttering,
organisering, koordinering, opplæring, motivasjon og veiledning. Å sette av fagpersonell eller
samarbeide med ideelle og frivillige organisasjoner om dette, er en investering som gir mangfold
igjen.
På omsorgssektorens område ligger det også et stort potensial i å utfordre de ideelle organisasjonene til fortsatt å gå foran og finne nye veier, aktivt involvere nye generasjoner frivillige, og utvikle
nye former for ideelle tiltak og samvirkeløsninger der brukerne og deres organisasjoner er mer
aktivt inne på eiersiden.
Samtidig vil næringslivet stå for en rekke underleveranser til kommunen. Dette kan gjelde for
eksempel bygningsmasse, teknologi og boliger.
Slik vil omsorgsoppgavene kunne fordeles på flere aktører i framtida innenfor rammen av velferdsstatens fellesskapsløsninger.
Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg
20
OMSORG 2020 I
Regjeringen vil ta i bruk alle gode krefter for å sikre brukere og pasienter tjenester av god
kvalitet, mer valgfrihet og større mangfold i tilbudet. Det skal vi gjøre gjennom å:
- Utvikle en strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet i samarbeid med KS
og Frivillighet Norge.
- Styrke kunnskapsgrunnlaget om frivillig sektor gjennom forskningsprogrammet om
sivilsamfunn og frivillig sektor i regi av Kulturdepartementet.
- Bedre rammevilkårene for ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester.
- Legge til rette for en politikk som utvikler nye tilbud i samarbeid mellom omsorgstjenesten
og næringslivet.
21
KAPITTEL3 I
EN FAGLIG STERKTJENESTE
3
22
3 En fagl i g sterk tjen este
OMSORG 2020 I
For å sikre bærekraftige og gode tjenester, er det behov for faglig
omstilling og en heving av det faglige nivået i helse- og omsorgstjenesten, blant annet gjennom å øke andelen personell med helseog sosialfaglig utdanning, skape større faglig bredde, med flere faggrupper og økt vekt på tverrfaglig arbeid.
Den faglige omleggingen er knyttet til rehabilitering, aktivisering, egenmestring og veiledning
av pårørende og frivillige, og til innføring av velferdsteknologi. I tillegg skal det blant annet
legges til rette for å videreutvikle kompetanse på lindrende behandling og omsorg ved livets
slutt, styrke kompetansen i tjenestene til personer med utviklingshemming og bedre den medisinske og pleiefaglige oppfølgingen og koordinering av tjenestene til brukere i sykehjem og
hjemmetjenesten.
Regjeringen skal utvikle en handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling,
Kompetanseløft 2020. Planen skal bidra til utvikling av en faglig sterk tjeneste og til å sikre at
sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning og flere med universitets- og høgskoleutdanning og klinisk kompetanse. Planen skal bygge videre på de gode erfaringene fra
Kompetanseløftet 2015. Det planlegges fremleggelse av Kompetanseløft 2020 i forbindelse med
budsjettet for 2016. Det vises til forslag i Meld. St. nr 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, om å utvide kompetanseløftet fra å omhandle omsorgstjenesten til å
omhandle hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
BOKS 3.1 VIRTUELL AVDELING I EIDSBERG
Eidsberg kommune prøver ut ”en virtuell avdeling” som følger opp pasienter når de utskrives fra
sykehus direkte til eget hjem. Den virtuelle avdelingen består av et kompetanseteam med lege og
fysioterapeut og ledes av sykepleier med tilleggsutdanning innen avansert geriatrisk sykepleie. Den
skal være et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten. Pilotprosjektet følgeforskes, og kommunen planlegger nå et hovedprosjekt.
Hjemmetjenesten i Eidsberg ble tildelt status som Utviklingssenter for hjemmetjenester i Østfold i
2009, og har derfor et særlig ansvar for fagutvikling, forskning og kompetanseutvikling både i egen
kommune og ovenfor andre kommuner.
Kilde: eidsberg.kommune.no
23
KAPITTEL 3 I
EN FAGLIG STERK TJENESTE
Ledelse er av avgjørende betydning for utvikling av gode tjenester. Skal helse- og omsorgstjenesten ivareta økte forventninger og nye oppgaver må det satses offensivt for å styrke og
utvikle lederrollen, både for de administrative lederne og den faglige ledelsen. For å bidra
til økt ledelseskompetanse, skal satsingen på lederopplæring for ansatte i helse- og omsorgssektoren videreføres og styrkes. Det skal også utredes innføring av normer eller veiledere for
bemanning og kvalitet i omsorgssektoren. Videre vil regjeringen ta i bruk lov og forskriftsregulering av kompetansekrav i kommunen for å sørge for tilstrekkelig kompetanse i helseog omsorgstjenesten. Det vises til nærmere omtale av dette i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
Det er et stort behov for å utvikle og implementere ny kunnskap i omsorgssektoren. For å bidra
til kompetanse- og kvalitetsutvikling i omsorgstjenestene, er det etablert utviklingssentre for
sykehjem og hjemmetjenester i hvert fylke og fem sentre for omsorgsforskning tilknyttet høyskoler og universitet som utdanner helse- og sosialpersonell. Sentrene skal videreutvikles for å
møte fremtidens behov for forskning, innovasjon og utvikling i sektoren. For å styrke kunnskapsgrunnlaget i tjenestene, skal satsingen på omsorgsforskning videreføres.
I tillegg til utviklingssentrene er det etablert en rekke nasjonale og regionale kompetansemiljø, f. eks. Nasjonalt kompetansemiljø for utviklingshemmede og regionale kompetansesentre
for rusmiddelspørsmål. Det pågår en samlet gjennomgang av de regionale og nasjonale
kunnskaps- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten knyttet til samfunnsoppdrag,
organisering og finansiering. Departementet vil komme nærmere tilbake til organiseringen
av kunnskaps- og kompetansesentrene i løpet av 2015.
Et kunnskapsløft i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er en av fem hovedprioriteringer
i den første nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien som er laget for helse og omsorgsfeltet, HelseOmsorg21. HelseOmsorg21 påpeker at helseforskningsinnsatsen i liten grad
er rettet inn mot kommunene og at ressursinnsatsen ikke står i forhold til kommunenes
store utfordringer. Forslagene skal følges opp gjennom en handlingsplan som konkretiserer
regjeringens oppfølging av de prioriterte områdene i HelseOmsorg21-strategien.
FAGLIG OMSTILLING
Morgendagens omsorgstjeneste skal skape tjenestetilbudet sammen med brukerne, samhandle
med pårørende, ta i bruk velferdsteknologi og mobilisere lokalsamfunnet på nye måter. Nye
arbeidsmetoder og samspill med familie og nettverk vil samlet stille store krav til endring
i kompetanse og rekruttering, og bety nye måter å organisere tjenestene på. Det er derfor
behov for et faglig omstillingsarbeid som både foredler omsorgstjenestenes pleiefaglige arbeid
og tar i bruk bredere tverrfaglig kompetanse på rehabilitering og sosialt nettverksarbeid.
Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg
24
OMSORG 2020 I
3.1
Forebygging, kultur og aktiv omsorg
En framtidsrettet og god helse- og omsorgstjeneste må legge større vekt på aktivisering, både
sosialt og fysisk, og gi økt oppmerksomhet på brukeres sosiale og kulturelle behov.
FOREBYGGING
En av hovedutfordringene i fremtidens helse -og omsorgstjeneste er å oppnå mer forebygging
av sykdom, funksjonssvikt og sosiale problemer. Å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer inngår i kommunenes sørge-for ansvar. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og
veiledning. Forebygging skjer på ulike måter og i ulikt omfang i tjenestene. Det handler både
om å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer og å forebygge forverring hos personer
med etablert sykdom og tjenestebehov. Dette kan oppnås ved en mer aktiv tilnærming til personer eller grupper som er i risikosonen for å utvikle sykdom eller redusere sitt funksjonsnivå,
eller som allerede har redusert funksjonsevne. God opplæring, veiledning og støtte av brukere
er i tillegg viktig for å unngå forverring og kunne mestre livet med sykdom.
For å veilede kommunene i forebyggende og helsefremmende tiltak for eldre, skal det utvikles nytt
veiledningssmateriell. Materialet skal gi anbefalinger om modeller for forebyggende hjemmebesøk og andre tiltak for å stimulere kommunene og lokalsamfunnet til å etablere virkningsfulle forebyggende- og helsefremmende tilbud til sine eldre innbyggere. Det vises til nærmere
omtale av dette i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
DAGAKTIVITETSTILBUD
Dagaktivitetstilbud er ofte omtalt som et manglende mellomledd i helse- og omsorgstjenesten.
For å bygge ut dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens ble det i 2012 etablert en øremerket tilskuddsordning. Det er hittil etablert om lag 2400 dagaktivitetsplasser.
Regjeringen vil øke dag- og aktivitetstilbudet, og det er i budsjettet for 2015 lagt til rette for
vel 1000 nye plasser. Dagaktivitetstilbud gir meningsfulle dager og gode opplevelser for den
enkelte, og kan i mange tilfeller avlaste pårørende og bidra til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse.
25
KAPITTEL 3 I
EN FAGLIG STERK TJENESTE
KULTUR, AKTIVITET OG OMSORG
For å styrke den aktive omsorgen og sette sosiale og kulturelle behov i sentrum, er det iverksatt
en nasjonal sertifiseringsordning for livsgledesykehjem i regi av stiftelsen Livsglede for eldre.
Formålet er at landets sykehjem skal få tilbud om å bli livsgledesykehjem gjennom å etablere
og iverksette individuelle tiltak for å møte den enkelte brukers sosiale, kulturelle og åndelige
behov.
Det er de senere årene utviklet mye kunnskap om effekter av systematisk og integrert bruk av
musikk og andre kulturuttrykk i behandling og daglige aktiviteter i omsorgstjenestene. For å
utvike og spre miljøterapeutiske metoder og arbeidsformer er det oppretter et nasjonalt kompetansemiljø for kultur, helse og omsorg tilknyttet Levanger kommune i samarbeid med fag- og
forskningsmiljøer.
Det er videre gjennom Prop. 1 S (2014–2015), Jf. Innst. 11 S (2014–2015) bevilget midler til
videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og
sang til ansatte i omsorgstjenestene.
I samsvar med satsingen på Aktiv omsorg har Den kulturelle spaserstokken vært finansiert
av Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet i fellesskap. Gjennom budsjettavtalen for 2015 mellom Kristelig folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet er det bevilget
30,8 mill. kroner for videreføring av Den kulturelle spaserstokken. Fra 2014 er det fylkeskommunen som fordeler tilskudd til kommunene fra Den kulturelle spaserstokken.
BOKS 3.2 MUSIKK KAN HJELPE VED DEMENS
Miljøtiltak skal være primærbehandling i fremtidens sykehjem, men er per i dag lite definert og
dokumentert. En doktorgradsavhandling undersøker hvordan musikk kan utvikles som miljøtiltak. Funnene fra studiene i avhandlingen viser at:
• Musikk kan hjelpe mot uro ved demens.
• Musikken må tilpasses den enkeltes behov.
• Musikk kan øke velvære og mestring, særlig via økt vitalitet, glede og indre ro.
• Riktig bruk av musikk kan gi en modell for gode miljøtiltak, og hjelpe ansatte til å forstå
beboernes behov bedre, særlig ved langtkommet demens med språkløshet.
• Riktig bruk av musikk krever systematikk – tilfeldig bruk av musikk kan fungere som støy,
og forverrer demenssymptomer.
• Individualisert musikk og omsorgssang kan innføres på sykehjem og integreres i vanlige
behandlingsopplegg, uten store ekstrakostnader.
Kilde: Myskja, Audun (2011) Integrated music in nursing homes – An approach to dementia care.
26
OMSORG 2020 I
BOKS 3.3 MILJØTILTAK I STEDET FOR MEDISINER
Sykehjemsetaten i Oslo kommune står bak et omfattende legemiddelprosjekt ved sykehjemmene
i Oslo i perioden 2011 til 2014. Det førte til at sykehjemspasientene fikk et bedre liv med økt overskudd og bedre livskvalitet.
Sykehjemmene reduserte bl a bruken av sovemidler, antidepressiva, vanndrivende legemidler og
blodfortynnende midler, men de tok i bruk mer smertestillende. Samtidig ble alternative miljøtiltak
satt i verk.
Prosjektet har vært tredelt:
Fagmiljøet har jobbet systematisk med en gjennomgang av legemidlene pasientene får. Sykepleiere
og leger ved sykehjemmene har fått kurs for å bedre sin medisinkompetanse. Sykehjemmene har
innført miljøtiltak av ulik karakter med flere sosiale sammenkomster, kulturtiltak og fysisk aktivitet.
Kilde: oslo.kommune.no
AKTIV OMSORG
Kultur, måltider, aktivitet og trivsel er helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig
omsorgstilbud. For å utvikle en framtidsrettet og god omsorgstjeneste er det behov for større
vektlegging av aktivisering både sosialt og fysisk og økt oppmerksomhet på brukeres sosiale,
eksistensielle og kulturelle behov.
Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg
3.2
Mestring og hverdagsrehabilitering
Ett av hovedmålene for denne regjeringen er å legge til rette for at mennesker kan leve meningsfulle liv selv om de har alvorlige sykdommer og lidelser. Brukernes egne erfaringer og ønsker
er utgangspunktet for å skape et godt liv og for å utvikle gode tjenester. Regjeringen vil legge til
rette for egenmestring, og ønsker å spille på lag med alle gode krefter både i helse- og omsorgstjenestene og gjennom organisasjoners likemannsarbeid. Det er et mål å styrke brukerenes
muligheter for opprettholdelse av funksjonsnivå så lenge som mulig. Derfor må rehabilitering
og egenmestring være en naturlig og integrert del av all innsats i helse- og omsorgssektoren.
Hverdagsrehabilitering kan være et av flere tiltak for å bidra til bedre helse og en aktiv alderdom.
En faglig omlegging til mer aktiv hjelp gir helse- og omsorgstjenesten flere verktøy å arbeide
27
KAPITTEL3 I
EN FAGLIG STERKTJENESTE
med. For kommunene kan hverdagsrehabilitering bli viktig for utvikling av nye forebyggende
tjenester. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig
og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet. Regjeringen vil derfor
bidra til utvikling og spredning av hverdagsrehabilitering i norske kommuner.
BOKS3.4 BOKS3.3 HVERDAGSRE
HABILITERING
HVERDAGSREHABI LI TERING I NORGEFEBRUAR 201 5
102 kommuner gjør praktisk erfaring
Mange kommuner planlegger oppstart
Nord-Norge
Alstadhaug
Bodø
Hammerfest
Hemnes
Narvik
Rana
Sør-Varanger
Tromsø
Vestlandet
Bremanger
Bømlo
Eigersund
Farsand
Fitjar
Flora
Gloppenq
Hå
Karmøy
Klepp
Kristiansund
Kvam
Lindås
Naustdal
Os
Randberg
Sandnes
Sola
Stavanger
Stord
Time
Voss
Ørsta
Ålesund
Askøy
Bergen
Fjell
Førde
Gaular
Hjelmeland
Molde
Rauma
Rindal
Stryn
Sula
Sunnda
Sveio
Tysvær
Ullensvang
Volda
Sørlandet
Arendal
Birkenes
Farsund
Flekke ord
Grimstad
Iveland
Kristiansand
Kvinesdal
Lindesnes
Kilde:hverdagsrehabilitering.no
28
Sogndalen
Tvedestrand
Vennesla
Lillesand
Mandal
Suldal
Søgne
Time
Vefsn
Vågan
Øksnes
Bardu
Brønnøy
Gamvik-Lebesby
Harstad
Lavangen
Målselv
Salangen
Semna
Trøndelag
Bjung
Frøya
Holtålen
Hitra
Malvik
Meldal
Overhalla
Rennebu
Skaun
Snåsa
Stjørdal
Trondheim
Verdal
Ørland
Hemne
Levanger
Namsos
Surnadal
Tydal
Østlandet
Andebu
Asker
Bærum
Eidsvoll
Gjerdrum
Gjøvik
Gran
Hol
Hole
Horten
Hurdal
Jevnaker
Nannestad
Kongsvinger
Larvik
Lunner
Sarpsborg
Seljord
Skedsmo
Sør-Odal
Sørum
Trysil
Tønsberg
Ullensaker
Våler
VestreToten
Østre Toten
Øvre Eiker
Åsnes
Askim
Drammen
Flesberg
Modum
Moss
Nes
Nittedal
Nome
Notodden
Ulvdal
Nøtterøy
Os
Oslo
Ringerike
Rygge
Rælingen
Råde
Stange
Sande ord
Holmestrand
Hurum
Kongsberg
Lillehammer
Lørenskog
Nore og
Oppegård
Ringsaker
Rollag
Rælingen
Røyken
Ås
OMSORG 2020 I
Videre skal det utarbeides en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Planen skal
bidra til å bedre rehabiliteringstilbudet i helse- og omsorgstjenestene, med hovedvekt på de
kommunale tjenestene.
Regjeringen vil også styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal
bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Planen skal ha et langsiktig og helhetlig perspektiv, men tiltaksdelen skal spisses mot personer som er i ferd med
å utvikle eller allerede har etablert et rusmiddelproblem. Forebyggende og rehabiliterende
tjenester vil derfor omfattes av planen. Regjeringen tar sikte på å fremme opptrappingsplanen
for Stortinget i løpet av 2015.
MESTRE HVERDAGEN
Det er et mål både for den enkelte og samfunnet å utnytte de ressurser, evner og muligheter brukerne selv har for mestre å hverdagen. Derfor må habilitering og rehabilitering være en naturlig
og sentral del av all omsorg og pleie. Hverdagsrehabilitering er et eksempel på at tidlig innsats og
rehabilitering i omsorgstjenestene bidrar til økt livskvalitet og bedre funksjonsnivå hos brukerne.
Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg
3.3
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt
Målet med all behandling og omsorg er best mulig livskvalitet for brukerne og deres pårørende.
Ved livets slutt er ofte god pleie og omsorg det viktigste. Da handler det om å bli møtt med
respekt, og om lindring av smerte og ivaretakelse av psykiske, sosiale og åndelige behov.
Forholdene rundt dødsfallet har ofte sterke følger for den døende og for de pårørendes sorgarbeid. Omsorgstjenestene bør innrettes slik at den døendes og de pårørendes behov blir ivaretatt og at den enkelte blir møtt med empati, omsorg og respekt.
Nesten halvparten (48,5 pst.) av alle dødsfall skjer i kommunale sykehjem og institusjoner, mens
bare 14,5 % skjer hjemme, 32,5 pst. skjer i sykehus og spesialisthelsetjeneste og 5,5 pst. skjer
andre steder (2012). Utviklingen de siste tiårene går både fra spesialisthelsetjeneste til sykehjem – og fra eget hjem til sykehjem. For 20 år siden (1992) var det under 30 pst. av alle dødsfall
som skjedde i kommunale sykehjem og institusjoner (SSB Statistikkbanken).
29
KAPITTEL 3 I
EN FAGLIG STERK TJENESTE
BOKS 3.5 ”VED Å SETTE PASIENTEN I SENTRUM HAR VI ENDRET MÅTEN
VI TENKER OG JOBBER PÅ.”
Askøy kommune har satset på kreftomsorg og lindrende behandling og har satt fokus på tverrfaglig
samarbeid mellom omsorgstjeneste, fastleger, fysio-/ergoterapitjenesten og spesialisthelsetjenesten, men også med nye instanser, som skole og barnehage.
Ved å møte kreftpasienter og pårørende i en tidlig fase og tilrettelegge ut fra deres behov er antall
sykehusinnleggelser og sykehjemsinnleggelser gått ned. Av 55 kreftrammede som døde i prosjektperioden, avsluttet 45 % livet i hjemmet. Antall innleggelser i sykehjem og sykehus er redusert.
Personalet har lang erfaring og er trygge i møte med pasienter med alvorlig sykdom. Det er satset
planmessig på kompetanseoppbygging og lokalt informasjonsarbeid.
På lindrende enhet som drives interkommunalt er det ukentlig previsitt med lege fra palliativt team
ved universitetssykehuset, der pasientens fastlege blir invitert til å delta. Kommunen har egen
“Handlingsplan for Kreftomsorg og lindrende behandling 2012–2016”.
Se http://www.askoy.kommune.no/
Regjeringen er opptatt av at uhelbredelig syke og døende skal oppleve livets sluttfase så trygg
og meningsfull som mulig, og vil styrke kompetansen og tilbudet innen palliasjon. Å ha hjemmetid og få dø i eget hjem kan forsterke tilhørighet til og samarbeid med familien og lokalsamfunnet, gi bedre forutsetninger for å beholde regien enn på et sykehus og bidra til at døden ikke
bare blir noe som profesjonene skal ta seg av.
For å kunne ivareta pasienter og pårørendes behov er det nødvendig med en tverrfaglig tilnærming som utnytter personell og kompetanse på bedre og nye måter, med mer integrerte
tjenester i kommunene.
Det er iverksatt en rekke tiltak i kommunen og i spesialisthelsetjenesten som skal bidra til dette.
Gjennom tilskudd til kompetansehevende tiltak innen lindrende behandling og omsorg ved
livets slutt er det etablert prosjekter for å styrke ansattes kompetanse innen lindrende behandling generelt og kompetansen på lindrende behandling for barn spesielt. Det skal også utvikles
et opplæringsprogram for ansatte i omsorgstjenesten som skal gi grunnleggende kompetanse
i lindrende behandling.
30
OMSORG 2020 I
BOKS 3.6 SAMHANDLING MELLOM KOMMUNER
OG SYKEHUS I TELEMARK
Det ambulante teamet ved det palliative senteret på Sykehuset Telemark, Skien har pasientkonsultasjoner med pasienter som har behov for lindrende behandling i hele fylket. Teamet møter pasient
og pårørende sammen med det lokale personalet i pasientens hjem eller på sykehjem for å drøfte
utfordringer og gi veiledning og undervisning.
I tillegg drifter nettverkskoordinator ved palliativ enhet et kompetansenettverk av 120 ressurssykepleiere fra sykehus, hjemmetjenester og sykehjem i kommunene. Det er inngått samarbeidsavtale
mellom sykehuset og alle 18 kommuner i Telemark.
Det er laget en kompetanseplan for systematisk opplæring av fagpersonell som står nærmest
pasienten både gjennom nettverkssamlinger og månedlig videoundervisning.
Se http://www.sthf.no/
Omsorg for døende barn er en av de mest krevende oppgavene i helse- og omsorgstjenestene.
Det er behov for kunnskap og kompetanse på dette området. Denne regjeringen har derfor bevilget midler til frivillige organisasjoner som jobber med lindrende behandling overfor barn og
unge. Gjennom budsjettavtalen for 2015 mellom Kristelig folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet er det bevilget ytterligere midler til dette formålet blant annet til videreutdanningstilbud innen barnepalliasjon for helsepersonell. I tillegg har Verdighetssenteret i Bergen fått
midler for å tilrettelegge for kursvirksomhet innen palliasjon og lindrende behandling.
Det skal utarbeides diagnoseuavhengig nasjonal faglig retningslinje om lindrende behandling
spesielt knyttet til barns behov, som skal ferdigstilles våren 2015. Retningslinjene skal blant annet angi hvordan lindrende behandling kan gis på best mulig måte til barn med livsbegrensende
sykdommer og hvordan man bør organisere lindrende behandling for barn i helse- og omsorgstjenestene, og sikre et godt samarbeid mellom tjenestenivåene.
Det er flere år siden det sist ble foretatt en samlet gjennomgang av palliasjonsområdet. For å
få et oppdatert kunnskapsgrunnlag for å vurdere, planlegge og iverksette tiltak og virkemidler
som sikrer god behandling og omsorg for døende mennesker, har Helsedirektoratet utviklet en
fagrapport på dette området. Helse og omsorgsdepartementet vil følge opp palliasjonsfeltet på
en helhetlig måte, gjennom særlige tiltak og generelle virkemidler i helse- og omsorgstjenesten.
Det vises til omtale av palliasjonsfeltet i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet.
31
KAPITTEL 3 I
3.4
EN FAGLIG STERK TJENESTE
Styrking av helsetjenestene
Som følge av en rekke reformer, har de kommunale helse- og omsorgstjenestene fått nye brukergrupper med mer faglig krevende og komplekse medisinske og psykososiale behov. Sykehjemsreformen, ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming, opptrappingsplan for psykisk helse, demensplan og nevroplan mv. har bidratt til at ansvar og oppgaver
er blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, uten at den medisinske kompetansen i tilstrekkelig grad har blitt tilsvarende bygget opp.
Omsorgssektoren dekker nå hele livsløpet, og tallet på brukere under 67 år utgjør snart
40 pst. av hjemmetjenestenes brukere. Dette har bidratt til en mer mangfoldig og sammensatt
brukergruppe, ofte med omfattende og langvarige behov, som krever både høyere og mer tverrfaglig kompetanse. Ikke minst etterlyses det tettere samarbeid med den kommunale helsetjenesten og bedre oppfølging fra spesialisthelsetjenestene, spesielt innenfor områdene geriatri,
nevrologi, psykisk helse, kognitiv svikt, habilitering/rehabilitering og sosialmedisin.
Samhandlingsreformen vil forsterke dette bildet i årene som kommer. Det samme gjør den
faglige omleggingen av tjenestene, med sterkere vekt på aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi, sosialt nettverksarbeid og lindrende behandling. Denne utviklingen vil
kreve forsterket samhandling innad i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, både når det
gjelder forebyggende helsearbeid, fysikalsk behandling, rehabilitering og medisinsk diagnostikk, behandling og oppfølging.
I meldingen om fremtidens primærhelsetjeneste, er den medisinske oppfølgingen av brukerne
i tjenestene og bedre og mer systematisk samhandling og koordinering mellom de ulike deltjenestene i kommunene vesentlige temaer. Meldingen vektlegger tiltak for å arbeide mer
teambasert og utvikle nye arbeidsformer og metoder. Ansatte må arbeide mer forebyggende,
tilby oppfølging, gi opplæring som bidrar til mestring og lage behandlingsplaner i samråd
med brukerne. Videre skal den kliniske kompetansen i helse- og omsorgstjenestene styrkes.
Det vises til nærmere omtale i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet.
32
OMSORG 2020 I
SVAKHETER I MEDISINSK OPPFØLGING
Tidligere undersøkelser viser at det er svakheter i helsetjenestetilbudet og den medisinske oppfølgingen av brukere av omsorgstjenesten. Dette gjelder både pasienter i sykehjem og brukere av
de hjemmebaserte tjenestene. Det har de senere årene vært en positiv utvikling i legedekningen
i sykehjem, som kan bety at forutsetningene for å gi nødvendig og forsvarlig medisinsk hjelp er
bedret. Det er imidlertid fortsatt utfordringer knyttet til den helsefaglige oppfølgingen av omsorgstjenestens brukere.
Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg
3.5
Kompetanseløft 2020
Tjenestene står overfor store personell- og kompetansemessige utfordringer. Om lag 25 pst.
av årsverkene i brukerrettede omsorgstjenester består av personell uten helse- og sosialfaglig
utdanning. Fremskrivninger av tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet viser samtidig at det
vil være en betydelig underdekning av sykepleiere og helsefagarbeidere de kommende år. På
lengre sikt viser fremskrivninger i tillegg at det i takt med et økende antall eldre vil være et betydelig behov for å øke antall årsverk i omsorgssektoren etter 2020.
For å sikre bærekraftige og gode tjenester, er det også behov for faglig omstilling og en heving av
det faglige nivået, blant annet gjennom å øke andelen personell med høgskoleutdanning, skape
større faglig bredde, flere faggrupper og økt vekt på tverrfaglig arbeid. Videre er det behov for
å styrke tjenestenes eget kunnskapsgrunnlag gjennom forskning og kunnskapsutvikling.
HANDLINGSPLAN FOR REKRUTTERING, KOMPETANSE OG FAGUTVIKLING
Regjeringen har i Prop. 1 S (2014–2015) varslet at det skal utarbeides en handlingsplan for
rekruttering, kompetanse og fagutvikling i omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. Planen
skal bidra til utvikling av en faglig sterk tjeneste og sikre at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Planen skal bygge videre på de gode erfaringene fra Kompetanseløftet
2015. Planen skal ses i sammenheng med stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten,
samt oppfølgingen av HelseOmsorg21-strategien. Planen planlegges fremlagt i forbindelse med
budsjettet for 2016. Det er i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet
og helhet foreslått at Kompetanseløft 2020 skal omfatte hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
33
KAPITTEL 3 I
EN FAGLIG STERK TJENESTE
Planen følger opp den langsiktige strategien som er lagt til grunn i Meld. St. 29 (2012–2013)
Morgendagens omsorg, om å utnytte den demografisk sett stabile perioden de nærmeste ti år til
å heve utdanningsnivået i omsorgssektoren. Slik vil kommunene stå kompetansemessig rustet
før den raske behovsveksten setter inn for alvor.
Gjennom aktiv rekruttering, tilstrekkelig utdanningskapasitet og opplæring, kan andelen ansatte
uten fagutdanning reduseres. Regjeringen har allerede styrket satsingen på kompetanseheving
til ansatte uten formell helse- og sosialfaglig utdanning gjennom å øke tilskuddet til grunn-,
videre- og etterutdanning. Formålet med tilskuddet er å øke rekrutteringen til sektoren, stabilisere personellsituasjonen og styrke kompetansen i tjenestene blant annet innen demens, geriatri,
psykisk helse og rusomsorg.
I oppfølgingen av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg er det blant annet bevilget
midler til styrking av utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, til kompetanseheving innenfor velferdsteknologi, og til et nasjonalt prosjekt om økt rekruttering av menn til
omsorgssektoren.
Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester har som formål å være pådrivere for økt
kunnskap og kvalitet i omsorgstjenestene, gjennom å fokusere på forskning, fagutvikling og
kompetanseheving. Det er i dag utviklingssentra i alle fylker, som både skal være modeller
for andre hjemmetjenester og sykehjem i fylket, og bidra til spredning av kunnskap og faglige
ferdigheter.
Det er under utvikling et opplæringsprogram for ansatte som gir tjenester til personer med
utviklingshemning. Kompetanseheving innen velferdsteknologi er nærmere omtalt under kap.
4.2.
Det er behov for å motivere og rekruttere ansatte til omsorgssektoren. Menn representerer
muligens den største ubenyttede ressursen i omsorgstjenestene. For å bidra til økt rekruttering
av menn er det etablert et nasjonalt prosjekt basert på erfaringer fra prosjektet Menn i helsevesenet i Trondheim kommune. Gjennom et samarbeid mellom kommuner og NAV lokalt, står
menn nå i kø for å prøve ut helse- og omsorgstjenesten som framtidig arbeidsplass og levevei.
Som del av arbeidet for å styrke kompetansen og kvaliteten i tjenestene, skal det også utredes
innføring av normer eller veiledere for bemanning og kvalitet i omsorgssektoren. Videre skal
innføring av kompetansekrav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester utredes. Det vises
til nærmere omtale i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og
helhet.
34
OMSORG 2020 I
FAGLIG OMSTILLING OG BREDERE KOMPETANSE
For å sikre en bærekraftig omsorgstjeneste med god kvalitet i framtida er det nødvendig med faglig
omstilling i omsorgstjenestene som krever endret og høyere kompetanse, nye arbeidsmetoder og
nye faglige tilnærminger. Den faglige omstillingen er først og fremst knyttet til sterkere vektlegging av rehabilitering, tidlig innsats, aktivisering, nettverksarbeid, miljøbehandling, veiledning av
pårørende og frivillige, og til innføring av velferdsteknologi. I tillegg skal det legges til rette for å
videreutvikle kompetansen på lindrende behandling og omsorg ved livets slutt.
For å bidra til faglig omstilling i omsorgstjenesten vil regjeringen i denne meldingen ha fokus på
følgende målsettinger:
• Heve det faglige kompetansenivået i omsorgstjenestene, blant annet gjennom å øke andelen
personell med høgskoleutdanning og legge til rette for internopplæring.
• Skape større faglig bredde, med flere faggrupper og økt vekt på tverrfaglig arbeid.
• Styrke omsorgstjenestenes eget kunnskapsgrunnlag gjennom forskning og
kunnskapsspredning.
Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg
3.6
Ledelse
Helse- og omsorgstjenester er viktige velferdsordninger for befolkningen. De som er ledere i
disse tjenestene har fått et samfunnsoppdrag med å forvalte og lede tjenestene slik at samfunnets
mål med tjenestene i størst mulig grad nås. Å være leder i helse- og omsorgssektoren er både
spennende og utfordrende. Tjenestene utøves i komplekse organisasjoner som driver døgnkontinuerlig virksomhet hele uka hele året gjennom. Dette stiller høye krav til lederskap, fagkompetanse, tverrfaglig samarbeid og samspill med andre aktører. De ulike tjenesteområdene forventes å samhandle helhetlig og koordinert, og ledelsen skal legge til rette for brukermedvirkning i ulike prosesser. Sett i forhold til størrelse og kompleksitet, er det få ledere i
denne sektoren.
God ledelse på alle nivå er avgjørende for at tjenestene til enhver tid er forsvarlige. Lederansvar
forutsetter formelle muligheter og virkemidler til å utøve ledelse, og at ledelsen har kunnskap
om disse. Tilsynserfaringer tyder på at styring og ledelse ikke alltid ivaretas på en god nok måte.
Mange kommuner kan dokumentere at de arbeider med utviklings- og forbedringsarbeid for å
sikre god ledelse og styring. Skal tjenestene ivareta økte forventninger og nye oppgaver må det
satses offensivt for å styrke lederskapet, øke ledertettheten og utvikle lederrollene i tjenestene.
35
KAPITTEL 3 I
EN FAGLIG STERK TJENESTE
KOMPETANSETILTAK
For å styrke ledelseskompetansen i tjenestene er det som del av Kompetanseløftet 2015 etablert
en lederutdanning for helse- og omsorgssektoren. Utdanningen kan bestilles av en eller flere
samarbeidende kommuner for virksomhetsledere innen helse og omsorg, og kan skreddersys
etter behov. Opplæringen består av samlinger og arbeid mellom samlingene. Det er så langt
100 deltakende kommuner. Helsedirektoratet vurderer lederutdanningen som vellykket. Skreddersøm og at det er kommunen, ikke enkeltpersoner, som er utgangspunkt for opplæringen gjør
den unik. Kommuner som har deltatt med flere personer på tvers av tjenesteområder rapporter
om bedre samhandling og at kompetanseheving kommer alle deler av tjenestene til gode.
I oppfølgingen av avtalen om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
mellom regjeringen og KS, er det også igangsatt et arbeid med å utvikle en ny lederopplæring
for ledere i helse- og omsorgstjenestene i kommuner og fylkeskommuner. I oppdraget er det
blant annet påpekt at det kunne være relevant å se hen til rektorutdanningen i regi av KD og
Utdanningsdirektoratet.
De kommunale helse- og omsorgstjenestene har mange av de samme ledelsesutfordringene
som spesialisthelsetjenesten. Det vil derfor kunne være nyttig å dele erfaringer og kunnskap
innen ledelse på tvers av ulike deler av helse- og omsorgstjenesten. Det vises til omtale og forslag i Meld St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
3.7
Utvikling gjennom kunnskap
Helse- og omsorgssektoren har behov for et styrket kunnskapsgrunnlag. Det er behov for
kunnskap både om tjenesteinnhold og tjenestekvalitet, organisering, ledelse og styring av
tjenestene, effekter av arbeidsformer og faglige tilnærminger, samt samspill med brukere og
andre omsorgsressurser. Det er også behov for kunnskap om status og utvikling av den frivillige
og uformelle omsorgen.
Et kunnskapsløft i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er en av fem hovedprioriteringer
i den første nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien som er laget for helse- og omsorgsfeltet, HelseOmsorg21. HelseOmsorg21 påpeker at helseforskningsinnsatsen i liten grad er
rettet inn mot kommunene, og at ressursinnsatsen ikke står i forhold til kommunenes store utfordringer. Videre påpekes det at datagrunnlaget for forskning er mangelfullt. HelseOmsorg21
peker på behovet for at kommunesektoren har sterke og tilgjengelige forsknings- og innovasjonsmiljøer å samarbeide med, tiltak for å sikre at forsknings- og innovasjonsmiljøene når en kritisk
masse, at det utvikles gode og målrettede forskningsnettverk innenfor de ulike fagområdene,
og at det er tydelige arenaer for implementering, forsøk og kunnskapsformidling. Det skal utarbeides en HO21 handlingsplan som konkretiserer regjeringens oppfølging av de prioriterte
områdene i HelseOmsorg21-strategien. Forskning kan være et viktig virkemiddel for å endre
36
OMSORG 2020 I
praksis og møte de langsiktige utfordringene tjenestene står overfor, bl.a. knyttet til nye brukergrupper og flere eldre. Et sterkere kunnskapsgrunnlag vil bidra til å bedre kommunal planlegging, løfte omsorgstjenestens status og skape økt faglig interesse for sektoren. Regjeringen
vil prioritere forskning på omsorg, og viderefører satsingen på omsorgsforskning gjennom
Norges forskningsråd.
Kunnskapsbasert praksis er en forutsetning for å kunne levere trygge og sikre helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Kunnskapsbasert praksis er en syntese av forskningsbasert
kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Gode pasientforløp er kjennetegnet
ved at tjenestene tar utgangspunkt i brukerens mål for eget liv, oppsummert kunnskap om hvilke tiltak som har god effekt, og ved at tjenestene gis koordinert i en planlagt og mest mulig
uavbrutt kjede.
Det er et stort behov for å spre og implementere ny kunnskap i helse- og omsorgssektoren.
Ofte er det en lang vei fra forskning til planlegging og kunnskapsbasert praksis. Dette gjelder
i stor grad implementering av nye arbeidsmetoder og utradisjonelle faglige tilnærminger. For
å bidra til kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap og nye løsninger er det etablert utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester i hvert fylke og fem sentre for omsorgsforskning tilknyttet høgskoler eller universitet som utdanner helse- og sosialpersonell.
Kommuner med utviklingssentre inngår i et felles nettverk, og er knyttet opp til de regionale
sentrene for omsorgsforskning. Forskningssentrene skal bidra til å styrke praksisnær forskning
og utvikling på feltet og drive forskningsformidling og kompetanseheving overfor kommunene.
Gjennom budsjettavtalen for 2015 mellom Kristelig folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet er det bevilget prosjektstøtte til Senter for alders- og sykehjemsmedisin.
For å bidra til at forskningen er relevant og nyttig for tjenesten er det viktig at sluttbrukeren
av forskningen involveres i planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter. Brukermedvirkning i forskningen bidrar til at forskningen møter brukerens og pasientens behov, som
gir bedre behandling og brukeropplevelse. Brukermedvirkning i forskning gir tillit, det
tydeliggjør samfunnsansvaret hos forskeren og det tydeliggjør hvorfor investeringer i forskning
er viktig.
37
KAPITTEL 3 I
EN FAGLIG STERK TJENESTE
BOKS 3.7 FAGUTVIKLING AV OMSORGSTJENESTER I OSLO KOMMUNE
Sykehjemsetaten i Oslo har samlet utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenesten sammen
med kommunens geriatriske ressurssenter. Dette har gitt mulighet for samordning av fagutvikling
og undervisning. Sammenslåingen har også gitt en større mulighet for forskning på området.
Gjennom tilrettelegging av praksisnær forskning framskaffes ny kunnskap, som kan bidra til å bedre
tjenestene til personer med omfattende behov for helse- og omsorgstjenester.
Kilde: oslo.kommune.no
Regjeringen vil utvikle en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste og sikre at sektoren har
tilstrekkelig og kompetent ledelse og bemanning. En framtidsrettet og god kommunal helseog omsorgstjeneste må legge større vekt på rehabilitering og aktivisering, både sosialt og
fysisk og gi økt oppmerksomhet på brukeres sosiale og kulturelle behov. Samtidig må den
medisinske og kliniske oppfølgingen av brukere i sykehjem og hjemmetjenester bli bedre. Det
skal vi gjøre gjennom å:
- Utarbeide et nytt Kompetanseløft 2020 som handlingsplan for rekruttering,
kompetanse og fagutvikling.
- Styrke ansattes kompetanse innen lindrende behandling generelt og kompetansen
på lindrende behandling for barn spesielt.
- Videreutvikle satsingen på lederopplæring i helse- og omsorgssektoren og legge til rette
for et samarbeid mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og
spesialisthelsetjenesten.
- Utrede innføring av normer eller veiledere for bemanning og kvalitet i omsorgssektoren.
- Innføre kompetansekrav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.
- Utvikle mer teambaserte arbeidsformer og metoder og styrke den kliniske kompetansen
i helse- og omsorgstjenestene jf Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet.
- Heve faglig nivå, skape større faglig bredde og styrke de kommunale tjenestenes eget
kunnskapsgrunnlag i tråd med Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg.
- Øke dag- og aktivitetstilbudet for personer med demens.
- Prioritere forskning på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og videreføre
satsingen på omsorgsforskning gjennom Norges forskningsråd.
- Utarbeide en handlingsplan som konkretiserer regjeringens oppfølging av de prioriterte
områdene i HelseOmsorg21-strategien.
38
OMSORG 2020 I
39
KAPITTEL4 I
NY ARKITEKTUROG TEKNOLOGI
4
40
4 Ny arkitektu r og tekn ol ogi
OMSORG 2020 I
For å styrke dagens tjenestetilbud og møte de omsorgsutfordringene samfunnet står overfor om noen år med moderne
bygg og lokaler, har regjeringen forsterket Husbankens investeringstilskuddsordning til heldøgns omsorgsplasser. Dette er gjort både
for å ruste opp, modernisere og skifte ut eldre institusjonsbygg
og boliger til pleie- og omsorgsformål, og øke kapasiteten av slike
bygg. Samtidig gjennomføres det et velferdsteknologiprogram med
sikte på å styrke den enkeltes evne til å mestre dagliglivet, enten en
bor i egen bolig, omsorgsbolig eller sykehjem.
4.1
Fremtidens sykehjem og omsorgsboliger
Ved utgangen av 2014 bodde nesten 90.000 av omsorgstjenestenes 270.000 brukere i sykehjem
eller omsorgsboliger. Dette er beboere i alle aldersgrupper med svært ulike boligbehov. Noen
er inne til kort tids avlastning eller rehabilitering, andre skal motta heldøgns omsorg over lengre
tid. Noen skal tilbringe livets siste dager, andre skal leve et langt liv der, med bistand fra helse- og
omsorgstjenesten. Noen trenger mye rom rundt seg for ikke å ødelegge livet for andre. Andre
har stort behov for fellesskap. Det finnes derfor ikke bare ett svar på hvordan omsorgstjenestens bo- og institusjonsformer bør bygges og organiseres. Skal dette være brukernes omsorgstjeneste og dekke deres ulike behov, krever det et mangfold av løsninger. “Det nye sykehjemmet” ser derfor ikke lenger ut som et tradisjonelt sykehjem med store avdelinger og like rom i
mange etasjer med lange korridorer. Fremtidens sykehjem og omsorgsboliger må utformes ut
fra brukernes behov, og ha en mer fleksibel utforming.
41
KAPITTEL 4 I
NY ARKITEKTUR OG TEKNOLOGI
NYTT KONSEPT
Det foregår en spennende utvikling i kommunene, der to ulike tradisjoner er i ferd med å smelte
sammen. På den ene siden begynner sykehjemsrommene å ligne fullverdige boliger, og på den
andre siden bygges dagens omsorgsboliger sammen og blir benyttet både som supplement og
alternativ til sykehjem. Snart ser vi ikke lenger forskjell på moderne små sykehjemsenheter
med høy bostandard og lokale bo- og servicesentra med egne boliger. Vi har fått sykehjem med
boligstandard og omsorgsboliger med sykehjemstilbud. Det er all grunn til å videreføre og forsterke en slik utvikling, og ikke gå tilbake til 1980-tallets tunge institusjonsløsninger når vi skal
finne svar på framtidas utfordringer.
Regjeringen ønsker å ta med det beste fra de to ulike tradisjonene, og bygge morgendagens
løsninger på noen grunnleggende prinsipper:
• “Smått er godt”. Små bofellesskap og avdelinger i stedet for tradisjonelle
institusjonsløsninger.
• Et tydelig skille mellom boform og tjenestetilbud, der tjenestetilbud og ressursinnsats
knyttes til den enkeltes behov.
• Et tydelig skille mellom privat areal, fellesareal, offentlig areal og tjenesteareal i alle
bygg med helse- og omsorgsformål.
• Boligløsninger som er tilrettelagt for bruk av ny velferdsteknologi og har alle nødvendige
bofunksjoner (bad, toalett, kjøkkenkrok, soverom og oppholdsrom) innenfor privatarealet,
tilrettelagt både for beboer og pårørende.
• En omsorgstjeneste med boformer og lokaler som er en integrert del av nærmiljøet
i tettsteder og bydeler, der de offentlige arealene deles med den øvrige befolkning.
Slik kan vi få sykehjem i egen bolig, og egen bolig i sykehjem.
Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg
Botilbudene skal heller ikke bare fungere godt for beboerne, de skal også legges til rette for og
gi plass til pårørende og gi et godt arbeidsmiljø for tjenesteutøverne i helse- og omsorgstjenesten.
Behovet for korttidsplasser til rehabilitering og avlastning er sterkt økende, og bør så langt som
mulig skilles fra bo- og institusjonstilbud som er innrettet for lengre opphold.
Regjeringen skal på denne bakgrunn utrede en ordning for å avsette midler til forskning,
utvikling og innovasjon med sikte på utforming og utprøving av nye modeller for framtidas
institusjons- og boligløsninger.
42
OMSORG 2020 I
BOKS 4.1 HUSBANKENS FORBILDEPROSJEKTER
Bofellesskap for sju i Trondheim
Trondheim kommune har bygd et bofellesskap i Ranheimsveien for personer med heldøgns pleieog omsorgsbehov som består av 7 leiligheter, fellesareal for beboerne samt en personaldel fordelt
på to etasjer. Leilighetene har soverom, bad, entre og stue/kjøkken. Alle leiligheter har en egen oppholdsplass mot vest. Bofellesskapet ligger i et småhusområde i nærheten av nye Ranheim skole og
idrettsanlegg og Ranheimsbukta. Prosjektet følger Trondheim kommunes retningslinjer om fortetting. Det er realisert gjennom utstrakt bruk av tre, og er Norges første offisielle passivhus etter godkjent standard.
To små bofellesskap i Andebu
På stor tomt i Andebu sentrum ligger to bofellesskap med felles hage. Hvert bygg har felles spisekjøkken og stue sentralt plassert for sine 6 beboere. Private boenheter og fellesareal har alle
terrasser. Hjelpemidler i «rullestolgarasje» og boder er lett tilgjengelig. De bygde omgivelser legger
til rette for et trivelig og praktisk liv.
Dette er to av eksemplene Husbanken tar fram som forbildeprosjekt for omsorgsboliger og sykehjem.
Kilde: http://www.husbanken.no/forbildeprosjekter
BOKS 4.2 OMSORG+, MITT HJEM OG HELSEHUS I OSLO
HUSBANKENS INVESTERINGSORDNING
Tilskuddsordningen i Husbanken til sykehjem og omsorgsboliger skal videreføres. Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, som ble innført i 2008,
skal stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av beboerens alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Tilskuddet forvaltes av Husbanken.
Noe av det første regjeringen gjorde var å styrke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser betydelig gjennom budsjettbehandlingen for 2014. Den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per enhet ble økt fra 35 pst. til 50 pst. av maksimal anleggskostnad, som i 2015
er satt til 2,972 mill. kroner og 3,4 mill. kroner for pressområdekommuner. I 2015 er det satt av
en tilsagnsramme som kan dekke tilskudd til om lag 2500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem
og omsorgsbolig.
Regjeringen har med disse grepene sørget for at staten tar et større økonomisk ansvar for å
sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten. Gjennom
den betydelige styrkingen av investeringstilskuddet har regjeringen etablert et virkningsfullt og
treffsikkert stimuleringstiltak for å gjøre kommunene bedre i stand til å fornye og øke antallet
kommunale heldøgns omsorgsplasser.
43
KAPITTEL 4 I
NY ARKITEKTUR OG TEKNOLOGI
Det legges til grunn at omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2020 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming. Det innebærer små avdelinger og bofellesskap lokalisert som en
del av nærmiljøet i tettsteder og bydeler, gjerne med sambruk av fellesarealer til hjemmetjenester,
dagaktivitetstilbud, kantine/kafeteria og lett tilgang til tilpasset uteareal, forretninger og transport.
KS har spurt kommunene om deres behov og planer for utbygging av heldøgns omsorgsplasser
i årene framover. Resultatene fra undersøkelsen anslår et samlet investeringsbehov på om lag
60 000 plasser fram mot 2030. Dette inkluderer både utskifting, renovering og kapasitetsvekst.
Regjeringen vil i samarbeid med KS utarbeide en plan som bygger på en forutsetning om netto
tilvekst av heldøgns omsorgsplasser.
Videre vil regjeringen vurdere enklere regler for bruk av statens finansieringsordninger ved
utbygging i regi av private, ideelle og borettslag.
FINANSIERINGS- OG EGENBETALINGSORDNINGER
Dagens finansierings- og brukerbetalingsordninger for kommunenes omsorgstjenester er ulike
avhengig av om tjenestemottakeren bor i eget hjem/omsorgsbolig eller i institusjon. Regjeringen
har derfor satt i gang arbeidet med å utrede mulige modeller for finansiering og egenbetalingsordninger for tjenestetilbud uavhengig av boform (se punkt 5.2).
4.2
Velferdsteknologi
For å gi mennesker bedre mulighet til å mestre eget liv og helse, og bidra til at flere kan føle
seg trygge i eget hjem, er det etablert et nasjonalt program for utvikling og implementering av
velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Hovedmålet for programmet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Programmet bygger på samhandlingsreformens målsettinger om helsefremmende arbeid, forebyggende tjenester, tidlig innsats og om å yte tjenestene der folk bor. Programmet skal også bygge
på kommunenes lokale forutsetninger, og ivareta behovet for at velferdsteknologiske løsninger
og tjenesteinnovasjon skal ses i sammenheng.
Programmet skal bidra til utvikling, utprøving og implementering av velferdsteknologiske
løsninger i kommunene, kompetanseheving og opplæring, samt etablering av åpne standarder
for velferdsteknologi
Helsedirektoratet har hovedansvaret for å gjennomføre Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi, og skal drive nasjonalt utviklingsarbeid på området. Dette
innebærer at Helsedirektoratet har overordnet faglig ansvar for blant annet utvikling, utprøv-
44
OMSORG 2020 I
ing og implementering av velferdsteknologiske løsninger i kommunene, og for etablering av
åpne standarder innenfor velferdsteknologiområdet. Helsedirektoratet har i oppgave å sikre at
programmet gjennomføres på en koordinert måte, at kommunene får prosessveiledning, at nettverkssamlinger blant forsøkskommuner blir avholdt, og at erfaringene fra forsøkskommunene
blir samordnet nasjonalt.
Kommunene må delta i utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger i et trepartssamarbeid med næringslivet og FUI-miljøer. Det er gjennom Nasjonalt program for utvikling og
implementering av velferdsteknologi gitt støtte til ti prosjekter med formål å utvikle og utprøve
velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Prosjekter knyttet til utvikling av trygghetspakker
er blitt prioritert. Prosjektene dekker 31 kommuner i et tett samarbeid med FoU-miljøer og
næringsliv.
BOKS 4.2 LINDÅSPROSJEKTET
Lindåsprosjektet handler om å prøve ut velferdsteknologi for hjemmeboende innbyggere i Lindås
kommune. Prosjektet skal se på hvilken virkning innføring av slik teknologi har for brukere, pårørende, ansatte og organiseringen av omsorgstjenestene. Prosjektet har kommet halvveis, og om lag
130 brukere har fått installert velferdsteknologi i form av en rekke ulike sensorer og alarmsystem
knyttet til en alarmsentral. Prosjektet kan så langt vise til positive erfaringer, der brukere og pårørende opplever økt trygghet i hverdagen.
Lindåsprosjektet er også et forskningsbasert prosjekt ledet av Senter for omsorgsforskning Vest og
Høgskolen i Bergen i samarbeid med Lindås kommune, Vakt og Alarm AS og Utviklingssenter for
sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland. Forskningsprosjektet er realisert gjennom forskningsmidler fra Regionalt forskningsfond Vestlandet, men har også mottatt midler gjennom velferdsteknologiprogrammet, Husbanken, Helsedirektoratets samhandlingsmidler, skjønnsmidler fra
Fylkesmannen i Hordaland og midler til stipendiat fra Norsk Sykepleierforbund. Prosjektet er pekt
ut som ett av to norske prosjekter inn i Nordisk ministerråds velferdsteknologiprosjekt, Connect.
Kilde: http://www.lindas.kommune.no/omsorgsteknologi
45
KAPITTEL 4 I
NY ARKITEKTUR OG TEKNOLOGI
Opplæring og kompetanseheving av ansatte, brukere og pårørende må skje både i forkant av,
og parallelt, med innføring av velferdsteknologi. I hovedsak må opplæringen foregå som internopplæring i kommunene, gjerne i samarbeid og ved hjelp av utdanningsinstitusjoner, hjelpemiddelsentraler og andre fagmiljøer. Helsedirektoratet inngikk i juli 2014 en avtale med KS om
videreutvikling av verktøyet Veikart for velferdsteknologi og Velferdsteknologiens ABC. Veikart
for velferdsteknologi gir veiledning for kommunene i hvordan velferdsteknologiprosjekter kan
drives fram i praksis, og skal etter planen lanseres med nye verktøy i 2015. Velferdsteknologiens ABC vil foreligge i første versjon i 2015, og skal bli en praktisk opplæringspakke for kommunene.
Det er nødvendig med sterkere nasjonal styring av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren.
Standardiseringsarbeidet på velferdsteknologiområdet skal bidra til å legge til rette for integrerte
og leverandøruavhengige velferdsteknologiske løsninger på tvers av offentlig og privat sektor,
slik at brukerne får en god, koordinert og forutsigbar tjeneste. Regjeringen har besluttet å innføre
Continua Health Alliance som anbefalt rammeverk på velferdsteknologiområdet i Norge.
Stortinget besluttet ved behandlingen av Prop. 1 S (2014–2015), jf. Innst. 11 S (2014–2015), å
bevilge midler til etablering av et nasjonalt prosjekt innen teknologi og tjenester for behandling
og pleie hvor kronisk syke blir fulgt opp av helsepersonell på “avstand” ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger. Helsedirektoratet har i 2015 fått i oppgave å etablere prosjektet.
VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET
Bruk av velferdsteknologi åpner flere mulighetsrom. Det kan gi mennesker mulighet til å mestre
eget liv og helse, bidra til at flere kan bo lenger i eget hjem til tross for nedsatt funksjonsevne,
og bidra til å forebygge eller utsette institusjonsinnleggelse.
Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet, men den kan bidra til
å forsterke sosiale nettverk og mobilisere til økt samspill med tjenestene, nærmiljøet, familie
og frivillige. Dermed kan den også frigjøre ressurser i omsorgstjenesten som i større grad kan
brukes i direkte brukerrettet arbeid.
Utviklingen av velferdsteknologi må settes inn i en ramme. Den må ha som formål å bidra til å
løse helt konkrete problemer og svare på de behov brukerne har. Innføring av velferdsteknologi
i helse- og omsorgstjenestene bør derfor skje parallelt med endringer i organisering og innretning av tjenestene.
For å utnytte det mulighetsrommet velferdsteknologi gir, må det legges til rette for at kommunene i større grad kan ta velferdsteknologiske løsninger i bruk. Derfor settes det i verk et
nasjonalt program for utvikling og innføring av velferdsteknologi i de kommunale helse- og
omsorgstjenestene. Hovedmålet for programmet er at velferdsteknologi skal være en integrert
del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020.
Økt bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til å:
• forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag
• øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring
• øke brukernes og pårørendes deltakelse i brukernettverk, og mulighet til å holde løpende
kontakt med hverandre og med hjelpeapparat.
Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg
46
OMSORG 2020 I
Regjeringen vil at staten skal ta et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene
bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgssektoren og samtidig styrke den enkeltes
evne til å mestre dagliglivet enten de bor i egen bolig, omsorgsbolig eller sykehjem. Det skal
vi gjøre gjennom å:
- Videreføre investeringstilskuddet til sykehjem og heldøgns omsorgsboliger i Husbanken
- Legge til rette for at det kan gis tilskudd til om lag 2500 heldøgns omsorgsplasser i 2015.
- Samarbeide med KS om å utarbeide en plan som bygger på en forutsetning om
netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser.
- Vurdere enklere regler for bruk av statens finansieringsordninger ved utbygging og regi
av private, ideelle og borettslag.
- Gjennomføre nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi
i helse- og omsorgstjenestene.
47
KAPITTEL 5 I
FORENKLING, FORNYING OG FORBEDRING GJENNOM INNOVASJON
5
48
5 Forenkling, fornying og
forbedring gjennom innovasjon
OMSORG 2020 I
Regjeringen vil skape en enklere hverdag for folk flest gjennom å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor. I omsorgssektoren vil dette
arbeidet være nært knyttet til satsingen på innovasjon og oppfølging
av Meld St 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg. Det er først og
fremst gjennom å ta i bruk nye løsninger, ny teknologi og nye metoder
og ved å styrke samspillet med familie, lokalsamfunn, frivillige, ideelle og private virksomheter vi kan fornye og forbedre helse- og
omsorgstilbudet i kommunene. Dette forutsetter at brukerne involveres i utformingen av tjenestetilbudet på en annen og mer grunnleggende måte enn i dag.
5.1
Innovasjon
Innovasjon handler om å skape nytt, åpne framtida for nye utveier og muligheter, og om å legge
til rette for nye løsninger på problemer som brukere og ansatte møter i hverdagen. Som metode
kan innovasjon brukes når videreutvikling av dagens løsninger og strukturer ikke strekker til
eller svarer på de nye utfordringene en står overfor. Innovasjon kan brukes både for å løse små
hverdagsproblemer og for å håndtere store samfunnsfloker. Innovasjon skiller seg fra vanlig
utviklingsarbeid ved at en ikke vet hvordan løsningen vil se ut når en starter.
Regjeringen er opptatt av å styrke kommunenes innovasjonsevne og bidra til at nye løsninger
utvikles, testes, dokumenteres og tas i bruk. Helse- og omsorgssektoren har de siste årene
gått foran i kommunenes innovasjonsarbeid. Både framtidas krevende omsorgsutfordringer og
endringer som følge av samhandlingsreformen har utfordret kommunene til å finne nye organisasjonsformer, utvikle nye boformer i og utenfor institusjon, bygge opp dagaktivitetstilbud,
styrke forebyggende og rehabiliterende virksomhet, og til å samhandle på tvers av faggrenser
og forvaltningsnivå.
I hovedsak må finansieringen av det kommunale innovasjonsarbeidet skje gjennom inntektssystemet og den generelle kommuneøkonomien. Utover dette gir regjeringen tilskuddsmidler
først og fremst for å sikre følgeforskning og dokumentasjon med sikte på spredning og implementering av nye gode løsninger. I tillegg gis noen av kommunenes viktigste samarbeidspartnere på forskning, innovasjon og tjenestedesign tilskudd og virkemidler til å bistå helse- og
omsorgstjenestene.
InnoMed er etablert som et nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helseog omsorgssektoren på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet er
ansvarlig for InnoMeds virksomhet, og Innovasjon Norge er en sentral samarbeidspartner og
bidragsyter. Som en del av Omsorg 2020 har InnoMed utvidet sitt virkeområde til også å dekke
de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
49
KAPITTEL 5 I
FORENKLING, FORNYING OG FORBEDRING GJENNOM INNOVASJON
Videre skal Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) bidra til å gjøre offentlig sektor mer innovativ og har fått i oppdrag å etablere et kompetansemiljø for innovasjon i stat og kommune. De
vil etter hvert bli en viktig samarbeidspartner for også kommunal innovasjon på helse- og omsorgstjenestenes område.
De fem regionale omsorgsforskningssentrene og utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i hvert fylke vil ha viktige funksjoner knyttet til følgeforskning, dokumentasjon og
formidling.
Nasjonalt program for leverandørutvikling skal bidra til at offentlige anskaffelser i større grad
stimulerer til innovasjon og verdiskaping. Programmet videreføres i et samarbeid mellom
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Kommunenes Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
KS og Difi.
KS har utviklet verktøy for kommuner som ønsker å gå systematisk til verks i sitt innovasjonsarbeid:
• SLIK (Systematisk Ledelse av Innovasjon i kommunene) er et nettbasert verktøy som skal gi
kunnskap og inspirasjon til å jobbe systematisk med innovasjon.
• N3 (Nytt, nyttig og nyttigjort) er et praktisk metodeverktøy til bruk i konkrete innovasjonsprosesser.
Se ellers vedlagte oversikt over viktige samarbeidspartnere og tilskuddsforvaltere.
NYTT, NYTTIG OG NYTTIGGJORT
Morgendagens omsorg er et innovasjonsprogram som tar sikte på å utforme nye løsninger for
framtidas omsorg sammen med brukere, pårørende, kommuner, ideelle organisasjoner, forskningsmiljøer og næringslivet. Innovasjonsprogrammet skal bidra til utvikling og innføring av
velferdsteknologi, nye arbeidsmetoder, nye organisasjonsløsninger og boformer som er tilpasset
morgendagen...
Det finnes mange definisjoner på innovasjon, og det er ikke alle som er like godt tilpasset offentlig sektor og den virksomheten som foregår i helse- og omsorgstjenestene. Men innovasjon
betegner i hvert fall noe som både er nytt, nyttig og nyttiggjort. Det nyskapte skal ikke bare
være nyttig, men også være tatt i bruk...
Innovasjonsprosesser er alltid forbundet med usikkerhet og forutsetter derfor risikovillighet.
Dette er nok en av de største barrierene for den kommunale omsorgssektoren. En viktig oppgave for staten er å bidra til å legitimere innovasjonsprosesser i omsorgstjenestene og ta grep
som fungerer koordinerende og gir retning til det lokale arbeidet.
Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg
50
OMSORG 2020 I
5.2
Forenkling
Å skape en enklere hverdag for folk flest handler om å gjøre livet mer forutsigbart med færre
byråkratiske hindre i hverdagen. En enklere hverdag for brukere i omsorgstjenestene kan
handle om tilgjengelig informasjon, enkel og klar kommunikasjon, færre ansatte å forholde seg
til, kontinuitet i hjelpetilbudet og bedre samhandling mellom de ulike tjenestene.
I forenkling av omsorgssektoren er regjeringen opptatt av å utvikle tjenester som bidrar til
å skape forutsigbarhet, kontinuitet og valgfrihet for den enkelte. Tjenestene må ha enkle og
forståelige regleverk og ordninger.
Dagens finansierings- og brukerbetalingsordninger for kommunenes helse- og omsorgstjenestene er ulike avhengig av om tjenestemottakeren bor i eget hjem eller i institusjon. Ulikhetene
i regelverket kan føre til at brukere betaler ulikt for de samme tjenestene avhengig av om kommunen tilbyr plass i institusjon, eller om tjenestene gis i eid eller leid bolig.
Regjeringen har derfor satt i gang et utredningsarbeid om finansiering og egenbetaling for ulike
boformer for å få et rettferdig og forutsigbart regelverk som er enkelt å forstå for både brukere,
pårørende og kommunene. Videre bør regelverket sikre at kommunene vurderer og planlegger
sitt kapasitetsbehov ut fra hva befolkningen faktisk trenger, hva som gir best kvalitet og hva
som er samfunnsøkonomisk fornuftig. Dette utredningsarbeidet skal vurdere hvordan en kan
utforme ordningene slik at de hindrer skjevfordeling mellom omsorgsboliger og sykehjem, og
sikrer raskere utbygging av flere heldøgnsplasser.
Som oppfølging av regjeringens mål om å forenkle og fornye offentlig sektor, samles tilskuddene til kommunenes kompetanse- og innovasjonsarbeid på omsorgsfeltet. En sammenslåing av
tilskudd sikrer en enklere og mindre byråkratisk tilskuddsforvaltning, i tråd med kommunenes
behov. Se nærmere omtale under 6.2.
BOKS 5.1 TIDSTYVER
Regjeringen vil fjerne tidstyver, både foran og bak skrankene. Regjeringen vil fjerne unødvendige
oppgaver for å gi arbeidstakerne mer tid til de brukerrettede oppgavene:
• forenkle prosedyrer og regelverk som skaper unødvendig byråkrati
• utvikle flere brukervennlige digitale tjenester og digitalisere saksbehandlingen i det offentlige
• stimulere til at stat og kommune skriver klart og forståelig slik at innbyggerne kan ivareta sine
rettigheter og plikter og bruke mindre tid på kommunikasjon med det offentlige.
Kilde: regjeringen.no
51
KAPITTEL 5 I
5.3
FORENKLING, FORNYING OG FORBEDRING GJENNOM INNOVASJON
Innovativ planlegging
Fortsatt er det ifølge forskning mange kommuner som ikke har satt helse- og omsorgsutfordringene på dagsorden i sin kommuneplanlegging, til tross for at denne sektoren utgjør om lag
1/3 av den kommunale virksomhet og står overfor krevende framtidsutfordringer.
Som oppfølging av samhandlingsreformen og omsorgsplanarbeidet er det derfor etablert et
utdanningstilbud om ”Helse- og omsorg i plan” ved fem universitet/høgskoler som en del av et
nasjonalt utviklingsprosjekt for å øke kompetansen på planverk og planprosesser på kommunalt
og statlig nivå. Prosjektet omfatter etter- og videreutdanningstilbud på masternivå, nettverksarbeid, kurs og seminarer, utvikling av planleggingsverktøy og videreformidling av planleggingskunnskap.
Departementet har også støttet et utviklingsarbeid i regi av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
og Sør-Trøndelag med sikte på å gi kommunene bedre verktøy for analyse og planlegging av
kommunale omsorgstjenester med egen portal inn til ulike datakilder og en veileder utarbeidet
sammen med 3 kommuner.
I møte med framtidas omsorgsutfordringer blir det nødvendig å gjøre mer enn å framskrive demografi og behov i ulike grupper av befolkningen og bare utvide eller effektivisere dagens tiltak
og løsninger. De kommunale planprosessene må benyttes mer innovativt til å utrede alternativer
og finne nye løsninger, ta i bruk nye metoder, ny teknologi og trekke inn andre aktører. I dette
arbeidet må fagfolk og politikere trekke inn brukere, pårørende, organisasjoner, bedrifter og
andre lokale ressurser med sikte på hvordan omsorgsoppgavene skal løses i framtidssamfunnet.
5.4
Bedre kvalitet
Framtidens kvalitetssystemer må i større grad etterspørre dokumentert kvalitet og sikkerhet
i omsorgstjenestene. Arbeidet for å bedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten må i all hovedsak
skje i virksomhetene. Systematisk kvalitetsarbeid er et ansvar for ledere på alle nivåer i tjenesten.
Det er de siste årene gjort viktige grep for å bedre kvaliteten i omsorgssektoren. Eksempler på
dette er en storstilt satsing på kompetanseheving av ansatte i omsorgstjenestene og forbedring
og fornying av omsorgsektorens boligmasse, i tillegg til lovfesting av systematisk kvalitets- og
pasientsikkerhetsarbeid og utvikling av kvalitetsindikatorer.
I budsjettet for 2014 innførte regjeringen redusert egenbetaling for sykehjemsbeboere som
ufrivillig bor på dobbeltrom. Endringene skal bidra til at kommunene legger til rette for enerom
for de beboere som ønsker det. Videre økte tilskuddene til fornyelse og utbygging av sykehjem
og omsorgsboliger betydelig både for å utvide kapasiteten og øke kvaliteten på botilbud og
lokaler i omsorgstjenesten.
52
OMSORG 2020 I
Regjeringen vil lovfeste rett til heldøgns pleie- og omsorgstjenester, og planlegger en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene, med sikte på å prøve ut nye grep for å
sikre brukerne forsvarlige og gode tjenestetilbud. Det vises til nærmere omtale i Meld. St. 26
(2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
Men det er fortsatt utfordringer på mange områder. Helsetilsynet melder at manglende kvalitetsstyring påvirker pasientsikkerheten. Det er behov for å utvikle systemer og kulturer for å
lære av feil. Det er også behov for mer kunnskap om kvaliteten i tjenesten og å etablere gode
fag- og dokumentasjonssystemer for beslutningstøtte og kunnskapsstøtte.
Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender” er fra 2014 videreført i det 5-årige
nasjonale programmet for pasientsikkerhet ”I trygge hender. Programmet vektlegger pasientog brukersikkerhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. To sentrale innsatsområder
er riktig legemiddelbruk i sykehjem og legemiddelgjennomgang og samstemming av legemiddelliste i hjemmetjenesten.
Det er i 2014 igangsatt et pilotprosjekt for å vurdere organiseringen av laboratorievirksomheten for brukere av hjemmetjenestene. Det utvikles ulike modeller som prøves ut i tre fylker i
2014 og 2015. Hjemmetjenesteprosjektet må ses i sammenheng med arbeidet for å kvalitetssikre
laboratorievirksomhet i sykehjem.
Regjeringen vil legge til rette for løpende læring og kontinuerlig kvalitetsforbedring. Det skal
utvikles kvalitetsindikatorer basert på bruker- og pårørendeerfaringer. Utfallet av tjenestene for
den enkelte bruker må tilleggs vekt. Indikatorene skal gi kunnskap om tjenestene som grunnlag for læring og forbedring. Videre skal det iverksette et kvalitetsutviklingsarbeid basert på
fem hovedområder; ledelse, organisering, profesjonell praksis, innovasjon og pasientresultater.
Målet er å gi brukere trygge og sikre omsorgstjenester. Det vises til nærmere omtale i Meld. St.
26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
Det skal utvikles et register for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er betydelige mangler i kunnskapsgrunnlaget om disse tjenestene både knyttet til aktivitet og kvalitet. Formålet
med registeret skal være å samle inn og gjøre tilgjengelig systematiske og pålitelige data fra
alle deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Data fra registeret vil bl.a. kunne
brukes som grunnlag for administrasjon, styring, kvalitetsutvikling og forskning. Det er behov
for å styrke kommunenes fagsystemer og sikre god beslutning-, og prosesstøtte for ansatte
i tjenestene.
Gjennom prosjektet Samarbeid for etisk kompetanseheving gjennomfører over 200 kommuner
systematisk etisk refleksjon i tjenestene. Prosjektet er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, KS, arbeidstakerorganisasjonene og Helsedirektoratet, og varer ut 2015. Etisk
refleksjon bidrar til at helse- og omsorgstjenesten finner nye og bedre løsninger. Det ser også ut
til at denne type refleksjon gjør de ansatte mer innovative. Senter for medisinsk etikk ved
Universitetet i Oslo er også tildelt et spesielt ansvar for å sikre langsiktig oppbygging
og forankring av etisk kompetanse, blant annet gjennom veiledning, undervisning, utvikling av
læremateriell, forskning og formidling.
53
KAPITTEL 5 I
FORENKLING, FORNYING OG FORBEDRING GJENNOM INNOVASJON
BOKS 5.2 PPS
Praktiske Prosedyrer i Sykepleiertjenesten (PPS) er et digitalt støtteverktøy for helsesektoren, med
kunnskapsbaserte prosedyrer og tilhørende kunnskapsstoff til bruk i praktisk utøvelse, kvalitetssikring og dokumentasjon, samt kompetanseutvikling.
Over 300 kommuner i Norge benytter PPS, i tillegg til høgskoler og universitet som utdanner sykepleiere i Norge. PPS utgjør fagstandarder for kvalitet og sikkerhet i pasientbehandling, og gir støtte
i praktisk utøvelse og er et konkret verktøy for å motvirke rutinesvikt og avvik.
Kilde: cappelendammundervisning.no
Regjeringen vil skape en enklere hverdag for folk flest gjennom å forenkle, fornye og
forbedre offentlig sektor og utvikle bedre verktøy for planlegging og utvikling av tjenestene.
Det skal vi gjøre gjennom å:
- Styrke kommunenes innovasjonsevne og bidra til at nye løsninger utvikles, testes,
dokumenteres og tas i bruk.
- Utrede modeller for finansiering og egenbetalingsordninger for tjenestetilbud uavhengig
av boform.
- Forenkle søknadsprosessen for kommunene ved å samle flere av tilskuddene til
kommunenes kompetanse- og innovasjonsarbeid på helse- og omsorgsfeltet.
- Ta initiativ til en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene, med
sikte på å prøve ut nye grep for å sikre brukerne forsvarlige og gode tjenestetilbud.
- Gjennomføre det 5-årige nasjonale programmet for pasientsikkerhet ”I trygge hender”.
- Iverksette et kvalitetsutviklingsarbeid.
- Etablere et register for kommunale helse- og omsorgstjenester.
54
OMSORG 2020 I
55
KAPITTEL 6 I
BUDSJETT 2015
6
56
6 Budsjett 2015
OMSORG 2020 I
Regjeringen har som mål å gi kommunesektoren rammevilkår som
kan styrke kommunen som tjenesteprodusent og demokratisk arena.
Denne målsettingen er fulgt opp gjennom en vekst i de frie inntektene
til kommunesektoren på 4,4 mrd. kroner i budsjettet for 2015. Dette
gir grunnlag for å øke kapasiteten, bedre kvaliteten og heve kompetansen i omsorgstjenestene.
I 2015 kan kommuner som ønsker å prøve ut innovative tiltak, søke fylkesmannen om skjønnsmidler til innovasjons- og fornyingstiltak. Midlene fordeles over Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Regjeringen vil komme tilbake til de ulike programmer og tiltak i de enkelte års statsbudsjett.
6.1
Husbankens investeringsordning til sykehjem og omsorgsboliger
I 2015 er det satt av en tilsagnsramme på 3 982,5 mill. kroner som kan dekke tilskudd til om lag
2500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig.
TABELL 6.1 TILSKUDDSSATSER I 2015 FOR INVESTERINGSTILSKUDDET
TIL HELDØGNS OMSORGSPLASSER
Tilskuddssatser per enhet i 2015
(tusen kroner)
Pressområdekommuner
Andre
kommuner
Plass i sykehjem, 55 pst. av maksimal
godkjent anleggskostnad
1 870
1 634,6
Plass i omsorgsbolig, 45 pst. av maksimal
godkjent anleggskostnad
1 530
1 337,4
Gjennomsnittlig tilskuddssats per boenhet,
50 pst. av maksimal godkjent anleggskostnad
1 700
1 486
Maksimal godkjent anleggskostnad per enhet
3 400
2 972
57
KAPITTEL 6 I
6.2
BUDSJETT 2015
Kompetanse- og innovasjonstilskudd
Det er i Prop. 1 S (2014–2015), jfr. Innst.11 S (2014–2015), bevilget 259,9 mill. kroner til et nytt tilskudd til innovasjon og kompetanse i kommunene. Tilskuddet er etablert ved en sammenslåing
av flere mindre kommunale tilskudd på omsorgsfeltet
Tilskuddet skal gi rom for at kommunene setter i verk kompetansetiltak og nybrotts- og utviklingsarbeid ut fra lokale forutsetninger og behov. Det skal prioriteres midler til opplæring
knyttet til brukerstyrt personlig assistanse og til grunn-, videre- og etterutdanning for ansatte
i omsorgstjenestene. Videre skal utvikling av nye tiltak og metoder, som bidrar til større grad
av forebygging og tidlig innsats, egenmestring, aktivitet, kultur og rehabilitering, samspill med
pårørende og frivillige og utvikling av velferdsteknologiske løsninger prioriteres. I en overgangsfase må pågående tiltak sikres finansiering, slik at de fullføres.
En sammenslåing av tilskudd sikrer en enklere og mindre byråkratisk tilskuddsforvaltning i
tråd med kommunenes behov. En større og mer fleksibel tilskuddsordning skal legge til rette
for å se de ulike satsingene under Omsorg 2020 i sammenheng, og sikre bedre samordning
med tilskudd som gis til andre kommunale tjenesteområder. Tilskuddet skal forvaltes av fylkesmennene. Fylkesmennene har med sin nærhet og kjennskap til kommunene et svært godt utgangspunkt for å vurdere søknader, og følge opp kommunene med råd og veiledning på en
enkel måte. Samtidig har Helsedirektoratet ansvaret for å lede og koordinere arbeidet med gjennomføringen av Omsorg 2020, herunder også Kompetanseløftet og det nasjonale programmet
for velferdsteknologi.
6.3
Annet
Det er vedtatt en samlet netto styrking av omsorgstjenestene på 568 mill. kroner i 2015.
Dette inkluderer:
• 199 mill. kroner til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Midlene dekker første
års utbetaling av innvilgede tilskudd til utskifting, oppgradering og bygging av 2500 heldøgns
omsorgsplasser.
• 62 mill. kroner til 1070 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens
i 2015. I tillegg er arbeidet med Demensplan 2020 i gang.
• 20 mill. kroner til forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene.
• 30 mill. kroner til å utvikle et samlet helseregister for de kommunale helse- og
omsorgstjenestene.
• 300 mill. kroner til oppfølging av rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse
(BPA) over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.
58
OMSORG 2020 I
I forbindelse med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre ble omsorgssektoren styrket med 42 mill. kroner til velferdsteknologi, lindrende behandling og omsorg ved
livets slutt og Senter for alders- og sykehjemsmedisin.
Det vises videre til samlet omtale av midler til Omsorg 2020 i Prop. 1 S (2014–2015), jf. Innst. 11
S (2014–2015).
59
KAPITTEL 7 I
AVSLUTNING
Avslutning
Regjeringen vil utvikle en helse- og omsorgssektor som i større grad
preges av kvalitet og aktivitet.
Mange av de yngre brukerne trenger bistand et helt liv for å kunne være aktive deltakere
i arbeids- og samfunnsliv. Andre trenger rehabilitering over en lengre periode for å kunne
komme tilbake og håndtere hverdagslivet på egen hånd.
De siste årene av livet må også ha et meningsfylt innhold for eldre som kan rammes av demens eller andre lidelser. Fysisk, sosial og kulturell aktivitet hører derfor til omsorgstjenestenes
kjerneoppgaver sammen med stell og pleie for de som trenger det.
For å få til det, må brukere og fagfolk gå sammen i kommunene for å skape en helse- og omsorgstjeneste som er faglig sterk med bred og tverrfaglig kompetanse, og som lytter til brukernes
egne mål og ønsker.
60
OMSORG 2020 I
Vedlegg 1. Tilskuddsforvaltere og samarbeidspartnere
Helsedirektoratet har et hovedansvar for gjennomføringen av Omsorg 2020.
Se http://helsedirektoratet.no/tilskudd/Sider/default.aspx
Fylkesmennene er sentrale samarbeidspartnere for kommunalt innovasjons- og utviklingsarbeid, og forvalter bl.a. kompetanse- og innovasjonstilskuddet og skjønnstilskuddet til
kommunene. Se http://www.fylkesmannen.no/
Husbanken forvalter investeringsordningen for sykehjem og omsorgsboliger.
Se http://www.husbanken.no/tilskudd/tilskudd-investeringstilskudd/
Regionale forskningsfond. Se http://www.regionaleforskningsfond.no/
Forskningsrådet. Se http://www.forskningsradet.no/no/Sok_om_midler/1173268235931
Innovasjon Norge gir årlig nesten 300 mill. kroner i tilskudd til industrielle og offentlige
forsknings- og utviklingskontrakter - IFU/OFU. Se http://www.innovasjonnorge.no/no/
finansiering/tilskudd-til-forskning-og-utvikling/
DOGA - Stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter (tidligere Norsk Designråd og Norsk
Form) har et eget designdrevet innovasjonsprogram som siden 2009 har finansiert mange
pilotprosjekter i bedrifter og offentlige foretak.
Se http://www.norskdesign.no/programmer/
61
VEDLEGG
Vedlegg 2. Andre viktige samarbeidspartnere
Sentrene for omsorgsforskning er sentrale samarbeidspartnere i arbeidet med følgeforskning
og dokumentasjon. Se http://www.omsorgsforskning.no/
Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester har viktige funksjoner knyttet til
formidling og implementering. Det er et senter i hvert fylke. Se http://www.utviklingssenter.no/
InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helseog omsorgssektoren, og er etablert på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Se http://www.innomed.no/nb/
Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider bl.a. med kommunereformen
og tiltak for ”En enklere hverdag for folk flest”.
Se http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd.html?id=504
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er sentrale samarbeidspartnere
for innovasjonsarbeidet i kommunal forvaltning. Se http://www.difi.no/
KS har etablert Innovasjonsalliansen og utviklet innovasjonsverktøyene N3 og SLIK.
Se http://www.ks.no/tema/Innovasjon-og-forskning1/Innovasjon/
Nasjonalt program for leverandørutvikling skal bidra til innovative offentlige anskaffelser.
Se http://leverandorutvikling.no/
62
MSORG
2020
Utgitt av: Helse- og omsorgsdepartementet
Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra:
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Internett: www.publikasjoner.dep.no
E-post: [email protected]
Telefon: 22 24 20 00
Publikasjonskode: I-1162 B
Design og ombrekking: Gjerholm Design AS
Illustrasjon: Anne Leela, Gjerholm Design AS
Trykk: 07 Media AS
05/2015 - opplag 5.000
GÁIVUONA SUOHKAN
KÅFJORD KOMMUNE
Arkivsaknr:
2015/939 -10
Arkiv:
A20
Saksbehandler: Anita Lervoll
Dato:
08.06.2015
Saksfremlegg
Utvalgssak
16/15
Utvalgsnavn
Hovedutvalg oppvekst og omsorg
ORIENTERINGSSAK HOO
Henvisning til lovverk:
Rådmannens innstilling
Saksopplysninger
Orienteringssaker oppvekst, HOO 12.06. 15
1) Regnskap pr mai 2015 og budsjettrevidering for 2015
2) Status tilsettinger og kompetansebehov kommende barnehage-skoleår
3) Generell orientering fra de ulike virksomheter
Vurdering
Møtedato
12.06.2015
GÁIVUONA SUOHKAN
KÅFJORD KOMMUNE
Arkivsaknr:
2015/939 -9
Arkiv:
A20
Saksbehandler: Anita Lervoll
Dato:
08.06.2015
Saksfremlegg
Utvalgssak
17/15
Utvalgsnavn
Hovedutvalg oppvekst og omsorg
Kåfjord kommunestyre
Møtedato
12.06.2015
STRATEGISK OPPVEKSTPLAN
Henvisning til lovverk:
Opplæringsloven og forskrifter
Lov om barnehager og forskrifter
FNs barnekonvensjon
Introduksjonsloven
Lov om barnevern
Vedlegg
1 VEDLEGG HØRINGSINNSPILL STRATEGISK OPPVEKSTPLAN
Rådmannens innstilling
Gàivuonalàvka/ Kåfjordsekken. Strategisk oppvekstplan Gàivuona suohkan/ Kåfjord kommune
mot 2025 vedtas slik den fremkommer i vedlegget.
Saksopplysninger
For å gi barn og unge den sosiale og faglige kompetansen de behøver for å møte krav og
utfordringer i framtidas komplekse, spesialiserte og krevende samfunn har vi behov for en
helhetlig og overordnet plan som dekker hele oppvekstfeltet.
Oppvekstplanen skal gi føringer for kommunens arbeid på oppvekstområdet i årene framover,
og vil således være en naturlig del av kommunens øvrige planverk. Hensikten er at et godt og
inkluderende oppvekstmiljø på sikt vil bidra til at våre yngste innbyggere utvikler ett godt
selvbilde, og at de gis reelle valg for videregående opplæring ut ifra egne ønsker og ferdigheter.
Gjennom tidlig innsats og helhetlig tenkning vil vi redusere behov for særtiltak rundt
enkeltelever og redusere frafall i videregående opplæring.
Oppvekstplanen vil legges til grunn for organisering av tjenester, tverrfaglige
samarbeidsarenaer, barnehage- og skolestruktur, ansvarsfordeling og forventninger til
resultatoppnåelse, ressursbehov og økonomiske prioriteringer knyttet til
kvalitetsforbedringskrav til ledelse, læringsmiljø og kompetanse.
Oppvekstplanen skal være et styrings- og utviklingsverktøy for kommunen, og er overbyggende
for andre temaplaner som angår oppvekstvilkår og oppvekstmiljø. Planen skal fremme
samarbeid og helhetlig tenkning internt i kommunen, og mellom andre aktuelle
samarbeidsinstanser.
En helhetlig og samordnet oppvekstpolitikk hvor barn og unge opplever identitetsbygging og
livskvalitet i et likeverdig barnehage-skole-helse-omsorgs- og kulturtilbud er av stor betydning
for grunnmuren i et livslangt læringsløp, og et godt liv som voksen.
Satsningen på barn og unge er, og må fortsatt være, forankret i kommuneledelsen og hos
politikerne. Siden oppstarten av barnehage/skoleåret 2014 har kommunen jobbet systematisk
med utarbeidelsen av en strategisk oppvekstplan.
Høsten 2014 ble elever, foreldre, ansatte, lag og foreninger og øvrige innbyggere invitert til å
komme med innspill til innholdet til strategisk oppvekstplan. Denne planen bygger på innspill
og erfaringer fra involverte parter, og det har gjennom hele arbeidsprosessen vært spesielt viktig
å sikre medvirkning fra våre yngste innbyggere.
VEDLEGG
TIL POLITISK BEHANDLING
i HOO 12.06.15 og
Kommunestyret 19.06.15
Strategisk oppvekstplan Gàivuona suohkan/
Kåfjord kommune mot 2025
GÀIVUONALÀVKA/KÅFJORDSEKKEN
Den stolte kåfjord-eleven avslutter sin skolegang etter flere år i barnehage og 10 år i
grunnskole med innholdet fra Kåfjords strategiske oppvekstplan i ryggsekken:
RÅDMANNENS FORSLAG
Satsningsområder 2015- 2020
- Sikre gode overganger mellom barnehage/ skole, mellom trinn i skolen
- Sikre gode og grunnleggende ferdigheter i alle fagområder
- Felles sosial kompetanseplan i barnehager og skoler
INNHOLD
Innledning............................................................................................................
3
Bakgrunn og prosess- strategisk oppvektsplan/ Kåfjordsekken...........................
4
Beslutning, iverksetting og lovverk......................................................................
7
Analyser og vurderinger.......................................................................................
9
Visjoner og mål....................................................................................................
11
Målområder-strategier og tiltak...............................................................................
-Samfunn og samhandling..................................................................................
-Brukere og tjenestekvalitet ..............................................................................
-Organisasjon og medarbeiderutvikling...............................................................
- Økonomi og ressursutnytting............................................................................
13
13
16
20
21
Vedlegg:
Oppvekstvilkår: Utfordringsbildet, nåsituasjonen og statusbeskrivelse...................
23
Høringsinnspill............................................................................................................. 34
Innledning
En viktig forutsetning for å lykkes i arbeidet med å sikre trygge og gode oppvekst- og levekår
for våre yngste innbyggere er engasjerte og kompetente voksne som bryr seg i positiv forstand,
det være seg i barnehage, skole, familie, vennekrets, nabolaget eller på kultur- og fritidsarenaer.
For å gi barn og unge den sosiale og faglige kompetansen de behøver for å møte krav og
utfordringer i framtidas komplekse, spesialiserte og krevende samfunn har vi sett behovet for en
helhetlig og overordnet plan som dekker hele oppvekstfeltet.
Planen skal gi føringer for kommunens arbeid på oppvekstområdet i årene framover, og vil
således være en naturlig del av kommunens øvrige planverk. Hensikten er at et godt og
inkluderende oppvekstmiljø på sikt vil bidra til at våre yngste innbyggere utvikler ett godt
selvbilde, og at de gis reelle valg for videregående opplæring ut ifra egne ønsker og ferdigheter.
Gjennom tidlig innsats og helhetlig tenkning vil vi redusere behov for særtiltak rundt
enkeltelever og redusere frafall i videregående opplæring.
Oppvekstplanen vil legges til grunn for organisering av tjenester, tverrfaglige
samarbeidsarenaer, barnehage- og skolestruktur, ansvarsfordeling og forventninger til
resultatoppnåelse, ressursbehov og økonomiske prioriteringer knyttet til
kvalitetsforbedringskrav til ledelse, læringsmiljø og kompetanse.
Oppvekstplanen skal være et styrings- og utviklingsverktøy for kommunen, og er overbyggende
for andre temaplaner som angår oppvekstvilkår og oppvekstmiljø. Planen skal fremme
samarbeid og helhetlig tenkning internt i kommunen, og mellom andre aktuelle
samarbeidsinstanser.
Planen skal være styrende for alle ansatte som jobber med barn og unge i Kåfjord, og arbeidet
vårt skal preges av engasjerte, ansvarlige voksne som ser barna, bryr seg, og følger opp.
Bakgrunn og prosess- strategisk oppvekstplan/ Kåfjordsekken:
Å sikre trygge og gode oppvekst- og levekår for barn og unge, er blant de viktigste oppgavene i
samfunnet vårt. Foreldre er de viktigste i ett barns liv. Samtidig har vi alle ett felles ansvar for
barns oppvekst, der vi kan bidra til at barn utvikler ett godt selvbilde og at deres drømmer går i
oppfyllelse.
En helhetlig og samordnet oppvekstpolitikk hvor barn og unge opplever identitetsbygging og
livskvalitet i et likeverdig barnehage-skole-helse-omsorgs- og kulturtilbud er av stor betydning
for grunnmuren i et livslangt læringsløp, og et godt liv som voksen.
Satsningen på barn og unge er, og må fortsatt være, forankret i kommuneledelsen og hos
politikerne. Siden oppstarten av barnehage/skoleåret 2014 har kommunen jobbet systematisk
med utarbeidelsen av en strategisk oppvekstplan.
Målet er å lage en plan som sikrer at Kåfjord kommune i nær samarbeid med foresatte bidrar til
at barn og unge i vår kommune får et godt grunnlag for en god oppvekst med livslang læring.
Høsten 2014 ble elever, foreldre, ansatte, lag og foreninger og øvrige innbyggere invitert til å
komme med innspill til innholdet til strategisk oppvekstplan. Denne planen bygger på innspill
og erfaringer fra involverte parter, og det har gjennom arbeidsprosessen vært spesielt viktig å
sikre medvirkning fra våre yngste innbyggere.
Skolene og barnehagene har hatt fokus på barns medvirkning i egen oppvekst gjennom hele året,
og alle har bidratt aktivt med innspill om hva de selv ønsker å oppleve gjennom oppvekst i
Kåfjord.
Innspillene ble synliggjort gjennom en felles utstilling på FN-dagen i forbindelse med
kommunestyrerepresentanters, barnehagers og skolers feiring av FNs barnekonvensjons 25-års
jubileum.
Glimt fra utstillingen:
Prosess innspill til Kåfjordsekken/Gàivuonalàvka:
Barnehagebarn, elever, ansatte, politikere og innbyggere ble oppfordret til å komme med innspill om hva barn og unge skal oppleve gjennom
oppvekst i Kåfjord. Det
Det kom inn flere konkrete forslag i form av tegninger, filmer, bilder, skulpturer, installasjoner osv. Alle forslag ble stilt ut i ett utstillingslokale,
og besøkt av barnehagebarn, skoleelever, ansatte i barnehager og skoler, samt politikere. I etterkant av utstillingen har elevrådslederne,
ungdomsrådet og kommunestyre kommet med sine innspill og prioriteringer over innhold til strategisk oppvekstplan.
Elevrådslederne, ungdomsrådet og fungerende ordfører jobber frem konkret innhold over oppvekst i Kåfjord.
Glimt fra utstillingen over innspill til innhold i Kåfjordsekken
Taler av ordfører og leder av ungdomsrådet i forbindelse med markering av FN-dagen og 25-års jubileumet til FNs barnekonvensjon. Allsang og
allsidige aktiviteter for barnehagebarn og elever i forbindelse med utstillingsåpning av «Kåfjordsekken/ Gàivuonalàvka».
I etterkant av utstillingen ble elever og innbyggere invitert til å designe selve «Kåfjordsekken»
som skal følge grupper av barn gjennom oppvekst i barnehager og skole.
Hver aldersgruppe i barnehagen, og det enkelte årskull på skolen vil få utdelt sin egen
Kåfjordsekk. Sekken skal fungere som en daglig påminnelse på arbeidet som er vedtatt gjennom
strategisk oppvekstplan, og som en sekk der innholdet i oppveksten kontinuerlig dokumenteres.
Etter 10 år i grunnskole skal elever kunne foreta ett lite «dykk» i sekken, og der vil de finne
dokumentert innhold fra egen oppvekst gjennom tekst, bilder, film osv.
Selve «Kåfjordsekken/ Gàivuonalàvka» ble kåret gjennom en demokratisk prosess der alle
elever var med å stemme over den sekken som de mente burde vinne.
Prosess utvelgelse av Kåfjordsekken/Gàivuonalàvka:
Innbyggere og elever ble oppfordret om å designe sitt forslag til sekken som skal fungere som kommunens symbol på strategisk oppvekstplan.
Sekken som skal romme konkret innhold av erfaringer og opplevelser fra oppvekst i Kåfjord.
Det kommer inn 10 forslag. Alle forslag ble stilt ut i ett valglokale, og alle elever hadde stemmerett til å velge ut en sekk. I anledningen var det
opprettet valglokale, valgmanntall, stemmesedler og valgurne.
Ungdomsrådet fungerte som tellekorps, og hadde i oppgave å informere om hvilken sekk som fikk flest stemmer. Kåfjordsekken/ Gàivuonalàvka
er stemt frem gjennom en demokratisk prosess der alle elever i Kåfjordsekken var representert med sin stemme.
Elever får opplæring i valg før de entrer stemmelokalet.
I stemmelokalet.
Ungdomssrådet presenterer stemmeavgivningen
Noen av sekkeforslagene som var kommet inn.
Ungdomsrådet som tellekorps
Flest stemmer fikk sekken designet av Hans-Emil Mathisen, elev ved
Olderdalen skole. Kåfjordsekken/ Gàivuonalàvka er kåret!
Innholdet i strategisk plan er kommet frem gjennom ungdomsrådet og
elevrådsrepresentanters konkrete prioriteringer i etterkant av utstillingen, samt 2
arbeidsmøter med oppvekst som tema mellom kommunestyret og administrasjon (24.11.14
og 13.02.15)
Innspill fra elevråd, ungdomsrådet og kommunestyret ble innlemmet i høringsdokumentet
som ble sendt ut til aktuelle parter.
I etterkant av høringsrunden har vi fått inn ytterligere innspill som er forsøkt innlemmet i
planen. Høringsinnspill vedlagt.
Beslutning, iverksetting og oppfølging
Planforslaget behandles av hovedutvalg for oppvekst og omsorg og kommunestyret.
Strategiplanen for oppvekst i Kåfjord kommune evalueres og revideres ved behov og senest etter
fire år.
Planen er en del av kommuneplanens samfunnsdel og – arealdel.
Strategiplanen legges til grunn ved de årlige budsjettbehandlingene.
Det vil være nødvendig å lage flere konkrete delplaner og handlingsplaner med tydeligere
måloppnåelser. Dette arbeidet vil følges opp i samarbeid med elever, foreldre, og ansatte i
kommunen. Gjennom kontinuerlig drøfting av planen vil vi sikre felles forståelse om planens
innhold, og den enkelte ansattes ansvar å følge opp arbeidet. Det bør på sikt utarbeides en mer
«barneleser-vennlig» versjon av planen, slik at våre yngste innbyggere gis mulighet å bli bedre
kjent med planens innhold, samt delta i evaluering av planens måloppnåelser.
Planen vil årlig evalueres, og rapportering på status og måloppnåelse vil gis politikerne gjennom
årsmelding.
Lovverk
Norge har gitt sin tilslutning til FNs Barnekonvensjon, og den ble inkorporert i norsk lovgivning
i 2003.
Artikkel 12 Å si sin mening og bli hørt
Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.
Da barnehageloven ble revidert av Stortinget i 2005, kom det inn en ny bestemmelse som er
gjort gjeldende fra 1. januar 2006. Den er formulert slik:
§ 3 Barns rett til medvirkning
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn
skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens
virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Videre har vi barnehage og opplæringslovens formålsparagrafer:
Barnehageloven § 1 – formålsparagraf:
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring
og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og
humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet,
trivsel, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene.
Barna skal få utfordre skaperglede, undring og utforskningstrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og
naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder
og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel
og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme
demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
Opplæringslovens § 1-1. Formålet med opplæringa
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og
gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.Opplæringa skal byggje på grunnleggjande
verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom,
nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som
er forankra i menneskerettane.Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale
kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise
respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.Elevane og
lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid
og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.Elevane og lærlingane
skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.Skolen og
lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning
og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.
Strategiplanen er utviklet på bakgrunn av gjeldende lovverk, analyser og
vurderinger som:
-
Barnehage- og SFO-vedtekter
Virksomhetsplaner for barnehager og skoler
Ståsteds- og organisasjonsanalyse av skolene
Ekstern skolevurdering foretatt av Utdanningsdirektoratet
Årlige tilstandsrapporter for skoleområdet, årsmeldinger for barnehager og skoler
Sjumilstegets kommuneanalyse
Årlige brukerundersøkelser; elevundersøkelsen, foreldreundersøkelser og
medarbeiderundersøkelser i barnehager og skoler
Tilsynsrapporter for barnehager og skoler
SWOT-analyse på skoleområdet gjennomført av Hovedutvalget for oppvekst og omsorg
og oppvekstadministrasjon
Ungdataundersøkelsen
Utdrag av Fylkesmannens statusbilde for Kåfjord kommune i forbindelse med
kommunereformen ( vedlagt)
Oversikt over underdokument til strategiplanen:
SENTRALE FØRINGER:
- FNs barnekonvensjon
- Stortingsmeldinger
- Rammeplan for barnehagen
- Kunnskapsløftet
LOKALT PLANVERK
- Trivselsplan
- Ordensreglement
- Plan overgang barnehage/skole
- Vedtekter for barnehage og SFO
- Årsplan for barnehager og SFO
- Virksomhetsplaner for barnehage, SFO og skole
- Årshjul for samisk opplæring
- Plan for tidlig intervensjon og langsiktig oppfølging
- IKT-plan
Pågående UTVIKLINGSOMRÅDER pr juni 2015:
- Sikre overganger mellom barnehage og skole, og mellom trinn i skolen
- Grunnleggende ferdigheter i alle fag/ Leseplan
- Sosial kompetanseplan i barnehager og skoler
- Kartleggingsverktøy, VOKAL
- Håndbok i klasseledelse
- Vurdering for læring
Følgende lover er sentrale i forhold til opplæring
 Lov om barnehager
 Opplæringsloven
 Introduksjonsloven
 Lov om barnevern
Lista er ikke uttømmende. Det er flere lover, forskrifter, meldinger og beslutninger som
regulerer området.
Grunnleggende menneskesyn/verdier:
FNs barnekonvensjon
Barns medvirkning. Begreper som demokrati, likeverd, ytringsfrihet og like muligheter skal
danne grunnlag for gode helhetsløsninger
K- 06S, og Læringsplakaten- skolens samfunnskontrakt
Rammeplan for barnehagene
Oppvekst i Kåfjord består av:
 Barnehage
 Grunnskole
 SFO
 Kulturskole
 Grunnskole for voksne
 Voksenopplæring med samfunnskunnskap
 Barnevern
Sentrale samarbeidspartnere:
Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (PPT)
har en sentral rolle både som sakkyndighetsinstans og samarbeidspartner i god oppvekst.
PPT utreder ulike vansker hos barn/unge og gir råd om hvilken stimulering/opplæring som kan
gi utvikling og et tilfredsstillende og forsvarlig tilbud. PPT bistår også skolene og barnehagene
med kompetanseutviking og organisasjonsutvikling (systemrettet arbeid). Øvrige oppgaver er å
bistå foreldre, barnehage og skole i arbeidet med å tilrettelegge opplæringen for barn, ungdom
og voksne med behov for spesiell tilrettelegging/spesialundervisning. For å kunne drive
organisasjons- og kompetanseutvikling, være en medspiller i tilrettelegging for pedagogisk
utvikling og ha nødvendig kapasitet til å foreta sakkyndige vurderinger innen rimelig tid.
Helsestasjonen for barn og unge er en annen viktig samarbeidspartner i god oppvekst.
Det er skolehelsetjeneste ved alle skoler i kommunen. Allerede før fødsel finner sted, er det i
aktuelle tilfeller et samarbeid mellom jordmor, helsestasjonen og barnevernet. Helsesøstrene
er også i kontakt med barn som ikke går i barnehage, og de er ofte de første til å registrere
faresignaler og fange opp barn i risikosonen. Denne kompetansen må ansatte i barnehage og
skole få del i, slik at de barna det gjelder får et forsterket tilbud så tidlig som mulig.
BUP/ Barne- og ungdomspsykiatrisk enhet, UNN
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, forkortet BUP, er et tilbud i
spesialisthelsetjenesten for barn og ungdom i Norge. Arbeidet er organisert som et poliklinisk
tilbud innen psykisk helsevern for barn og unge. BUPs hovedoppgaver er å hjelpe barn fra 0 til
17 år og deres familier i form av utredning, behandling, rådgivning og tilrettelegging knyttet til
psykiske vansker, atferdsvansker og læringsvansker.
BUP er først og fremst et tilbud for å ta hånd om problemer som ikke kan løses i de kommunale
helsetjenestene, som hos fastlege, helsesøster, skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT),
utekontakten eller barnevernet. BUP utreder og behandler, i samarbeid med primære
omsorgspersoner og førstelinjetjenester.
Visjon, verdier og mål
VISJON:
Kåfjord - kor ALT e mulig!
Visjonen er jobbet fram av Kåfjords ledergruppe.
Oppvekst har behov for å jobbe fram sin visjon for barnehager og skoler.
Verdiene ansvar, lojalitet og tillit skal være våre ansattes holdninger i arbeid for Kåfjord
kommune.
Overordna Mål for Oppvekst i Kåfjord kommune mot 2025:
Kåfjord kommunes oppvekstplan søker spesielt å ivareta artikkel 3 og artikkel 29 i FNs
barnekonvensjon:
Art 3:Til barnets beste
Handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal først og fremst
ta hensyn til barnets beste. Staten skal sørge for at de institusjoner og tjenester som har
ansvaret for omsorgen eller vernet av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn
til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn.
Art 29: Målet med utdanning
Utdanningen skal fremme utvikling av barnets personlighet, og teoretiske og praktiske
ferdigheter. Den skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred,
toleranse, og vennskap mellom folk. Utdanningen skal skape respekt for naturen, og for barnets
egen og andres kultur.
Gjennom ivaretakelse av disse artiklene vil vi jobbe målrettet mot Utdanningsdirektoratets mål
om at:
1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør
dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv
2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående
opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet.
3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring.
Dette oppnår vi gjennom:
- Helsefremmende og forebyggende arbeid
- Folkehelsearbeid
- Utvikling, kreativitet og læring
- Fokus på foreldrerolle og familie
- Dialog og medvirkning
- Samarbeid og helhetlig tenkning med langsiktig planlegging
- Fritid og frivillighet
- God kvalitet på tjenestene
- Motiverte medarbeidere med riktig kompetanse
- Definerte satsningsområder
Måleindikatorer:
Lokalt vedtatte styringskort som blant annet inneholder resultater på elevundersøkelsen,
nasjonale prøver, grunnskolepoeng, trivsel i eget arbeidsmiljø og mulighet for egen
kompetanseutvikling.
MÅLOMRÅDER – STRATEGIER - TILTAK
Målområder:
Kåfjord kommune har valgt følgende fire målområder i sine styringskort:
1. Samfunn og samhandling
2. Brukere og tjenestekvalitet
3. Organisasjon og medarbeiderutvikling
4. Økonomi og ressursstyring
MÅLOMRÅDE 1: SAMFUNN OG SAMHANDLING
Strategi 1.1: Styrke samarbeidet mellom barnehage/skole-hjem
Nr
Aktivitet
Ansvar
Tid
1.1.1 Gi nyvalgte FAU-medlemmer/
Rektor,
2015foreldrekontakter god informasjon om
Styrer
2025
oppgaver og muligheter til å medvirke til
barnehage og skoleutvikling
1.1.2 Involvering av foreldre gjennom
Foreldre,
2015temamøter, ICDP-kurs, deltakelse på
ansatte i
2025
årlige lokale arrangement
bhg og
skole
1.1.3 Aktiv bruk av digitale verktøy og
Ansatte i
2015oppdatering av hjemmesider som
bhg og
2025
informasjon til foreldre
skole
Strategi 1.2: Verdier og ledelse
Nr
Aktivitet
Ansvar
1.2.1 Forsterke og videreutvikle betydningen av Rådmann
lederperspektivet i alle ledd
Tid
20152025
1.2.2 Ansatte bevisstgjøres i
relasjonskompetanse og deres
arbeidsleder-rolle overfor barna
1.2.3 Kollegaveiledning, skolevandring og
systematisk arbeid med klasseledelse
Rådmann,
rektor,
styrer
Rektor
20152025
1.2.4 Jevnlig fokus på etiske retningslinjer i
hele organisasjonen
Rådmann,
Rektor,
Styrer
20152025
Strategi 1.3: Aktiv og engasjert barnehage og skoleeier
Nr
Aktivitet
Ansvar
1.3.1 Årlig møte i kommunestyret med fokus
Ordfører,
på rollen som barnehage- skoleeier.
rådmann
1.3.2 Politikere oppsøker barnehager og skoler
for å møte ansatte og brukere. Møter
avholdes i barnehage/skolebygg.
1.3.3 Årlig besøk av oppvekstadministrasjon i
barnehager og skoler med fokus på
20152025
Tid
20152025
Ordfører
20152025
Rådmann
20152025
Økonomi
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Økonomi
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Økonomi
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjett-
kommunens helhetlige satsninger.
ramme
Strategi 1.4: Skape et godt omdømme gjennom konkrete omdømmebyggende
handlinger og – tiltak.
Nr
Aktivitet
Ansvar
Tid
Økonomi
1.4.1 Oppdatere og forbedre hjemmeside
Rådmann,
2015Innenfor
rektor,
2025
budsjettstyrer
ramme
1.4.2 Rask og korrekt saksbehandling og svar.
Rådmann,
2015Innenfor
2025
budsjettServiceinnstilling – prosedyrer og kurs
ramme
1.4.3 Årlig åpen dag i barnehager og skoler
Rektor,
2015Innenfor
styrer
2025
budsjettramme
Strategi 1.5: Å skape tilhørighet til kåfjordsamfunnet
Nr
Aktivitet
Ansvar
1.5.1 Bli kjent med egen kultur og historiske
Rektor,
hendelser gjennom å lage egen plan om
styrer
lokal kommunekunnskap
1.5.2 Bli kjent i naturen til alle årstider, satse på Rektor,
friluftsliv, uteskole og årlige leirskoler
styrer
1.5.3
1.5.5
1.5.6
Barnehagebarn og elever besøker
kommunehuset, og de eldste deltar på
politiske møter
Økt kunnskap om kjente
«kåfjordpersonligheter» og kåfjordkunstnere.
Styrke kåfjordfellesskap gjennom egen
kåfjord-sangbok
Tid
20152025
20152025
Rektor,
styrer
20152025
Rektor,
styrer
20152025
Kulturskole- 2015rektor
2025
1.5.7
Bli kjent med jordbruk og fiske gjennom
Rektor,
besøk og arbeid ombord i båt og på gårder styrer
20152025
1.5.8
Få kjennskap og kunnskap om lokalt
duodji/håndtverk og lokale mattradisjoner
og slakt
Bli kjent med egen dialekt, samisk og
kvensk språk
Rektor,
styrer
20152025
Rektor,
styrer
20152025
1.5.10 Skape møtearenaer på tvers av barnehager Rektor,
og skoler- samarbeide om en helhetlig
styrer
kåfjordbarnehage- skole
20152025
1.5.9
Økonomi
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Strategi 1.6: Styrking av samarbeidet mellom skole, næringsliv og fritid/ lag og
foreninger
Nr
Aktivitet
Ansvar
Tid
Økonomi
1.6.1 Opprettholde og styrke samarbeidet med
Rådmann
2015Innenfor
frivillige lag og foreninger
2025
budsjettramme
1.6.2
1.6.3
1.6.4
1.6.5
1.6.6
Tilrettelegge for sosiale arenaer i
tilknytning til etablerte anlegg
(bord/benker, «mekke-garasje», datalan)
Tettere samarbeid mellom
skole/kulturskole- og
junior/ungdomsklubb om aktiviteter
Systematisere entreprenørskap som fag i
skolen
Tilrettelegge gode arenaer for møter
mellom generasjoner
Etablere årlige arenaer for møter mellom
arbeidsplasser/næringsliv og skole
Rådmann
20162025
Rådmann,
rektor
20152025
Rådmann,
rektor
Rådmann,
Rektor,
styrer
Rådmann,
rektorer
20152020
20152025
20152025
Strategi 1. 7: Opplæring i demokrati og sikre barns medbestemmelse
Nr
Aktivitet
Ansvar
Tid
1.7.1 Aktive elevråd
Rektor
20152025
1.7.2
Aktive ungdomsråd
Rådmann
20152025
1.7.3
Barnas kommunestyre
Ordfører,
Rådmann
20152025
Strategi 1. 8: Rekruttere og sikre flerspråklig opplæring
Nr
Aktivitet
Ansvar
1.8.1 Rekruttere samisk og kvensktalende
Rådmann
ansatte
Tid
20152025
1.8.2
1.8.3
Tilrettelegge for
utdanning/videreutdanning i samisk og
kvensk språk og kultur for våre ansatte
Innføringsklasse for fremmedspråklige
elever
Rådmann
20152025
Rådmann
20152025
Innenfor
budsjettramme
Kr
100 000,Innenfor
budsjettramme
Kr
50 000,Økonomi
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Økonomi
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
MÅLOMRÅDE 2: BRUKERE OG TJENESTEKVALITET
Strategi 2.1: Vedlikehold av bygninger, trygge skoleveier og forutsigbarhet i
barnehage- og skolestrukturen
Nr
Aktivitet
Ansvar
Tid
2.1.1 Utrede opprusting av barnehagebygg i Manndalen Rådmann 20152018
2.1.2 Lage vedlikeholdsplan for alle kommunale bygg
Rådmann 2015og uteområder
2025
2.1.3
Utrede nybygg eller opprusting av eksisterende
lokaler for tettere samhandling mellom barnevern,
barnehager, skoler og helsetjenesten
Rådmann
20152025
Økonomi
Midler må
tilføres
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
2.1.4
Vurdere fortsatt leieavtale av kultursenteret i
Olderdalen for kulturskolens aktiviteter, vurdere
større sambruk av lokaler på en av skolene
Bygge ut gang- og sykkelstier i alle bygder for å
sikre trygge skoleveier
Rådmann
20152025
Rådmann
20152025
Innenfor
budsjettramme
Midler må
tilføres
2.1.6
Universell utforming på alle kommunale bygg
Rådmann
2.1.7
Forebyggende miljøarbeid med mål om at
barnehage- og skolebygg sertifiseres som
miljøfyrtårn.
Rådmann
20152025
20152018
Midler må
tilføres
Midler må
tilføres
2.1.8
Sikre godt bassengtilbud til alle elever
Rådmann
20152025
Innenfor
budsjettramme
2.1.5
Strategi 2.2 Kvalitetsikre og redusere omfanget av spesialundervisning
Nr
Aktivitet
Ansvar
Tid
2.2.1 Sikre kvalitet og organisering av
Rektor,
2015spesialundervisningen oppimot
styrer
2025
måloppnåelse
2.2.2 Kartlegge bruk av spesialpedagogisk
Rådmann
2015kompetanse blant ansatte. Iverksette
2025
kompetanseheving i spesped i henhold til
kompetanseplan
2.2.3 Revidere planer i henhold til kartlegging
Rektor,
2015og tiltaksbeskrivelser for elever med
styrer
2025
spesielle behov
2.2.4 Systematisk veiledning av ansatte via PPT Rektor,
2015styrer
2025
2.2.5
2.2.6
Etablere ressursgrupper med
spesialpedagogisk kompetanse på tvers av
barnehager og skoler. Systematisk arbeid
med ART-instruktør.
Barn med funksjonsnedsettelser, og
fysiske og psykiske funksjonshemmete
barn har rett til særskilt omsorg. Barnet
skal få undervisning, opplæring,
helsetjenester, rehabiliteringstjenester,
forberedelse til arbeidslivet og
rekreasjonsmuligheter for å oppnå best
mulig integrering og individuell utvikling.
Økonomi
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Kr
500 000,-
Rådmann
20162025
Rådmann
20152025
Varierende
kostnadsBehov
Tid
20152025
Økonomi
Innenfor
budsjettramme
Strategi 2.3 Satse på forebygging og tidlig innsats
Nr
Aktivitet
Ansvar
2.3.1 Kartlegge muligheter for tettere
Rådmann
samarbeid på tvers av
virksomhetene/tverrfaglig samarbeid og
finansiering (tilskudd)
2.3.2
Sikre overganger mellom
hjem/barnehage, barnehage/skole,
barnetrinn/mellomtrinn,
mellomtrinn/ungdomstrinn,
ungdomstrinn/videregående opplæring
Rektor,
styrer
20152025
Innenfor
budsjettramme
2.3.3
Styrke samarbeidet med helsestasjonen,
rusforebyggende enhet og barnevern
Rådmann
20152025
2.3.4
Foreldrekurs innenfor utvalgte tema,
ICDP ( International Child Development
Programme)
Rådmann
20152025
Innenfor
budsjettramme
Kr
100 000,-
2.3.5
Pilotprosjekt med ”Familiens hus”
planlegges og utprøves med sikte på økt
samhandling og bedre tilbud for barn-,
unge og familier.
Rådmann
20152025
Midler må
tilføres
2.3.6
Systematisk fokus på tannhelse, helse,
ernæring og fysisk aktivitet for barn og
ungdom i løpet av oppveksten
Rådmann
20152025
Innenfor
budsjettramme
2.3.7
Etablere beredskapsteam mot mobbing
Rådmann
2.3.8
Utarbeide plan for «vold i nære
relasjoner»
Rådmann
20152016
20152025
2.3.9
Sikre god voksentetthet i barnehager og
skoler
Rådmann
Kr
100 000,Innenfor
budsjettramme
Midler må
tilføres
20152025
Strategi 2.4: Elevene oppnår gode resultater målt i avgangskarakterer og nasjonale
prøver
Nr
Aktivitet
Ansvar
Tid
Økonomi
2.4.1 Arbeide med vurderingspraksis og
Rektor
2015Innenfor
vurderingskriterier/framovermeldinger
2025
budsjettramme
2.4.2 Følge opp kartleggingene, ta i bruk
Rektor,
2015Innenfor
styrer
2025
budsjettkartleggingsverktøyet VOKAL i skoler,
ramme
og «alle med» i barnehager
2.4.3Le Satse på variert metodebruk og praktisk
opplæring
2.4.4Le Sikre gode og grunnleggende ferdigheter i
alle fagområder
2.4.5Le Utarbeide felles sosial kompetanseplan i
barnehager og skoler.
Rektor,
styrer
20152025
Rektor,
styrer
20152025
Rektor,
styrer
20152018
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Strategi 2.5 Elevene blir ganglige og selvstendige mennesker som tar ansvar,
samarbeider godt, er tolerante, ser egne evner og tar dem i bruk
Nr
Aktivitet
Ansvar
Tid
Økonomi
2.5.1 Elevmedvirkning gjennom aktive elevråd Rådmann
2015Innenfor
og barnas kommunestyre
2025
budsjettramme
2.5..2 Opprettholde samarbeidet med
Rektor
2015Kr
2025
150 000,videregående skoler, hospitering og
rådgivning ved utdanningsvalg. Mer
yrkesutprøving
2.5.3vi Vitalisere trivselsplan
Rektor,
styrer
20152025
2.5.4
Rektor,
styrer
20152025
Ansvar
Rådmann
Tid
20152025
Økonomi
Innenfor
budsjettramme
Rådmann
20152025
Kr
150 000,-
Rådmann
20152025
2.4.4 Revidere plan og system for tilsyn av
barnehagene
Rådmann
20152016
2.4.5 Revidering av IKT-plan. Lage
vedlikeholdsplan- og oppgraderingsplan
for IT-inventar og utstyr.
Rådmann
20152016
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Bruke program som ”Zippys venner” og
«alle har en psykisk helse» for å fremme
egen selvfølelse og omsorg for andre
Strategi 2.5 Kvalitet i alle ledd
Nr
Aktivitet
2.4.1 Brukerundersøkelser/brukermedvirkning
Systematisk oppfølging av
brukerundersøkelse der alle deltakere
gjøres kjent med resultatene, samt
oppfølging som bidrar til forbedring.
2.4.2 Videreutvikle et helhetlig ledelses- og
kvalitetsstyringssystem
-Innkjøp av skoleadminstrativt system
-Ta i bruk ROS i alle avdelinger
-Plan for opplæring ift alle moduler
(+ opplæring i saksbehandling, agresso
++)
2.4.3 Fokus på ledelse i alle ledd. Ledelse av
eget arbeid
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
MÅLOMRÅDE 3: ORGANISASJON OG MEDARBEIDERUTVIKLING
Strategi 3.1: God personalpolitikk gir motiverte medarbeidere
Nr
Aktivitet
Ansvar
3.1.1 Priorite nærværsarbeidet med mål om 93
Rådmann,
% i etaten.
rektor,
Alle ledere kontakter ”syke”
styrer
medarbeidere omgående, og ”bryr” seg
med mål om nærvær så fort som mulig.
3.1.2 Konkrete mål om samarbeid og trivsel
Rektor,
Styrer
med kollegaer jmf styringskort
Tid
20152025
Økonomi
Innenfor
budsjettramme
20152025
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
3.1.3
Konkrete mål om faglig og personlig
utvikling jmf styringskort
Rektor,
styrer
20152025
3.1.4
Årlig rullering av plan for
kompetanseutvikling
Rådmann
20152025
3.1.5
Gjennomføre vernerunder i tråd med
HMS-håndboka.
Rådmann
20152025
Sosiale trivselstiltak på den enkelte
virksomhet fremmes, og synliggjøres som
del av virksomhetens drift
3.1.10 Medarbeidersamtaler årlig
Rådmann
20152025
Rådmann
20152025
3.1.11 Videreføre arbeidet med helhetlig
personalpolitisk plan med satsing på
arbeidsmiljø
Rådmann
20152025
3.1.9
Strategi 3.2 Rekruttering av arbeidskraft
Nr
Aktivitet
3.2.1 Utfordring å rekruttere samisktalende
personell: Videreføre samarbeidet med
samisk høgskole om praksis-studenter
3.2.2 Fokus på rekruttering av førskolelærere i
barnehagene. Kompetansehevingstiltak,
samt lønnsplasseringer
3.2.3 Utvikle veiledning til nyutdannet personell
Ansvar
Rådmann
Tid
20152025
Rådmann
20152025
Rådmann
20152025
3.2.4
Rekruttere fagarbeidere gjennom lærling- og
praksisplasser
Rådmann
20152025
3.2.5
Utarbeide en helhetlig og langsiktig plan for
å rekruttere kvalifiserte arbeidere
Rådmann
20152025
Økonomi
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Varierende
kostnadsbehov
Varierende
kostnadsbehov
MÅLOMRÅDE 4. ØKONOMI OG RESSURSUTNYTTELSE
Strategi 4.1 Samle tjenester vi bør og desentralisere det vi kan.
Nr
Aktivitet
Ansvar
4.1.1 Samle tjenester vi bør. Robust faglig miljø
Rådmann
vil gi ansatte muligheter for videreutvikling i
eget fag i samarbeid med kollegaer.
4.1.2 Desentralisere det vi kan.
Rådmann
Barnehager for å bidra til brukervennlighet
for foreldre som skal bringe/hente barna i
eget nærmiljø.
Tid
20152025
20152025
Strategi 4.2 Skape forståelse for ressursbehov hos beslutningstakerne
Nr
Aktivitet
Ansvar
Tid
4.2.1 Møter med HOO: Etatsleder for oppvekst
Rådmann 20152025
lager møteplan og tema over presentasjon til
politikerne fra etaten/avdelingene, og trekker
inn representanter fra de ulike avd. ved
behov.
4.3.2
Årlige møter mellom kommunestyret og
rektorer/styrere
Rådmann
Strategi 4.3
Helhetlig og langsiktig planlegging
Nr
Aktivitet
Ansvar
4.3.1 Revidering av eksisterende planverk
Rådmann
Økonomi
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Økonomi
Innenfor
budsjettramme
20152025
Innenfor
budsjettramme
Tid
20152025
Økonomi
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
Kr 100 000
4.3.2
Følge opp kvalitetsikringsystemet etter Lov
om grunnskolen §13-10
Rådmann
20152025
4.3.3
Utarbeide plan for skolebasert vurdering
med utgangspunkt i brukerundersøkelser og
nasjonale prøver
Rådmann
20172025
4.3.4
Bruke tilstandsrapporten som utgangspunkt
for drøftinger med politikere, og videre
satsninger innenfor skolen
Rådmann
20152025
Innenfor
budsjettramme
4.3.5
Utarbeide kulturskoleplan, og plan for
samarbeidet mellom kulturskolen og andre
virksomheter
KulturSkolerektor
20152016
Innenfor
budsjettramme
4.3.6
Utarbeide plan for et tettere samarbeid
mellom barnehage, skole og sfo
Rektor,
styrer
20152025
4.3.7
Fokus på planen «tidlig intervensjon og
langsiktig oppfølging» for et tettere
samarbeid mellom skole, sfo, barnehage og
Rådmann
20152025
Innenfor
budsjettramme
Innenfor
budsjettramme
barnevern
4.3.8
Ukentlig skolehelsetjeneste
Rådmann
20152025
VEDLEGG:
Oppvekstvilkår
Utfordringsbildet, nåsituasjonen, statusbeskrivelse og analyser
Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040
Figuren viser utviklingen i folketall i kommunen fra 1990 til 2014 (pr. 3. kvartal) og forventet
utvikling frem til 2040 basert på SSBs framskrivinger (hovedalternativet, MMMM).
Folketallsutvikling 1990-2014 (3. kv.) og prognose frem til 2040
Tabellen viser prosentvis endring i folketallet for ulike perioder, både historisk og forventet
utvikling fremover i tid.
1990-2014
Gaivuotna Kåfjord
Troms
Landet
Nord-Troms
Prosentvis endring i folketallet
2010-2014
-22,8 %
11,3 %
21,8 %
-9,1 %
2014-2020
-1,4 %
4,2 %
6,1 %
-1,0 %
2014-2040
2,1 %
3,8 %
5,7 %
2,1 %
-0,6 %
12,8 %
22,6 %
5,5 %
Befolkningssammensetning 1990-2040
Befolkningssammensetning 1990-2014 og prognose for 2020, 2030 og 2040 – prosentvis
fordeling
Bosettingsmønster internt i kommunen
Kommunen er delt inn i 3 delområder: Manndalen, Kåfjorddalen og Olderdalen.
Kart 1: Delområder i kommunen
Tabellen viser befolkningsutvikling i delområdene i kommunen og tettstedet/kommunesenteret
Olderdalen fra 2000 til 2014.
Manndalen
Kåfjorddalen
Olderdalen
Uoppgitt delområde
2000
813
878
677
1
2005
781
834
671
2
2010
772
769
661
5
2014
782
750
686
3
Olderdalen
Resten av kommunen
Hele kommunen
289
2080
2369
312
1976
2288
312
1895
2207
300
1921
2221
Endring 2000-2014
-31
-3,8 %
-128
-14,6 %
9
1,3 %
2
11
-159
-148
Endring 2010-2014
10
1,3 %
-19
-2,5 %
25
3,8 %
3,8 %
-7,6 %
-6,2 %
-12
26
14
-3,8 %
1,4 %
0,6 %
Levekår
Tabellen under visse ulike levekårsindikatorer i kommunen.
Andel enslige forsørgere
Andel skilte og separerte 16- med stønad fra
66 år
folketrygden
Gaivuotna Kåfjord
Troms
Landet
Nord-Troms
9,1 %
10,1 %
11,0 %
10,6 %
Andel uføreAndel enslige
pensjonister 16-66 innbyggere 80 år Andel innvandrerår
og over
befolkning
0,8 %
2,0 %
1,7 %
1,9 %
16,5 %
9,5 %
8,8 %
16,2 %
70,5 %
68,5 %
65,8 %
66,7 %
5,8 %
9,2 %
14,9 %
6,0 %
Andel
innvandrerbefolkning
0-16 år
1,4 %
7,9 %
14,6 %
4,6 %
Tabell 1: Levekårsstatistikk, 2013
Tabellen under viser utdanningsnivået i kommunen, som andel av innbyggerne 16-66 år som har
hhv. utdanning på grunnskole-, videregående skole- og universitets- og høyskolenivå.
Grunnskolenivå
Videregående skolenivå
Gaivuotna Kåfjord
44,8
Troms
31,2
Landet
27,9
Nord-Troms
40,8
Tabell 2: Utdanningsnivå i kommunen (prosentandel av innbyggere 16-66 år)
Universitets- og
høgskolenivå (kort og lang)
38,1
39,8
41,7
40,5
17,2
29,0
30,4
18,7
Folkehelseprofil: http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler/finn-profil
Kommuneøkonomi
Økonomisk status og utvikling
Inntekter 2013


Brutto driftsinntekter 2013 er 221,0 mill. kr.
Frie inntekter 2013 er 142,6mill. kr.
Kåfjord kommune har som de andre Troms-kommunene et høyere inntektsnivå pr innbygger
enn landsgjennomsnittet. Kommunens frie inntekter (dvs. rammetilskudd, skatt på inntekt og
formue og evt. inntekter fra naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) er
29,0 % høyere enn landsgjennomsnittet, selv når en ser bort fra de ekstra overføringene
kommunene får som følge av at den har et relativt stort utgiftsbehov (som er 17,4 % høyere enn
landsgjennomsnittet).
Utgifter 2013– fordeling pr sektor
Figuren viser prosentvis fordeling av netto driftsutgifter i kommunen i 2013.
Figur 1: Prosentvis fordeling av netto driftsutgifter, pr tjeneste, 20
Enhetskostnader innenfor tjenestene
Tabell 3: Enhetskostnader pr. bruker/mottaker, kommuner i Troms, 2013
Barnehage
Kåfjord kommune har 3 barnehager, og alle disse er kommunale.
Tabellene under viser utvikling i antall barn i barnehagealder fra 1990 til i dag og forventet
utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent.
Antall barn 1-2 og 3-5
år
1-2 år
Gaivuotna Kåfjord
Troms
Landet
Nord-Troms
76
4 081
111 691
447
1990
2014
2040
3-5 år
1-5 år
1-2 år
3-5 år
1-5 år
1-2 år
3-5 år
1-5 år
112
188
33
57
90
36
57
93
5 609
9 690
3 566
5 879
9 445
3 898
5 883
9 781
155 702 267 393 123 624 192 785 316 409 139 288 210 642 349 930
682
1 129
286
486
772
322
497
819
Absolutt utvikling i antall barn i barnehagealder
Prosentvis endring
Gaivuotna Kåfjord
Troms
Landet
Nord-Troms
1990-2014
2014-2040
1-2 år
3-5 år
1-5 år
1-2 år
3-5 år
1-5 år
-56,6 % -49,1 % -52,1 %
9,1 %
0,0 %
3,3 %
-12,6 %
4,8 %
-2,5 %
9,3 %
0,1 %
3,6 %
10,7 %
23,8 %
18,3 %
12,7 %
9,3 %
10,6 %
-36,0 % -28,7 % -31,6 %
12,6 %
2,3 %
6,1 %
Prosentvis utvikling i antall barn i barnehagealder
Tabellen viser prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer
innenfor barnehagesektoren.
Prioritering
Dekningsgrad
Netto driftsutgifter i
barnehagesektoren i
% av kommunens
totale netto
2013 driftsutgifter
Gaivuotna Kåfjord
Troms
Landet uten Oslo
Nord-Troms
7,5 %
13,8 %
14,4 %
9,2 %
Produktivitet
Andel barn 15 år med
Andel barn 1-2 år
barnehage- med
plass
barnehageplass
86,7 %
94,2 %
90,8 %
90,5 %
72,7 %
86,6 %
80,8 %
80,4 %
Utdypende tjenesteindikatorer
Brutto
driftsutgifter
pr barn i
kommunal
Andel ansatte
barnehage
med barnehage(kr)
lærerutdanning
172 436
166 530
163 400
165 294
23,1 %
35,4 %
34,1 %
37,0 %
Andel ansatte
med annen
pedagogisk
utdanning
11,5 %
4,4 %
3,4 %
3,9 %
Andel styrere og
pedagogiske
ledere med
barnehagelærerutdanning
60,0 %
86,3 %
88,4 %
82,8 %
Andel
ansatt
som er
menn
9,1 %
10,0 %
7,6 %
6,5 %
Tabell 4: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer - barnehage
Grunnskole
Kåfjord kommune har 3 kommunale grunnskoler. Avtalte lærerårsverk i grunnskolen utgjør
40,8.
Tabellene under viser utvikling i antall barn i grunnskolealder fra 1990 til i dag og forventet
utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent.
Antall barn 6-12 og 1315 år
1990
13-15 år
6-12 år
6-15 år
6-12 år
Gaivuotna Kåfjord
226
103
329
166
Troms
12 691
6 197
18 888
13 186
Landet
363 163 171 895 535 058 428 077
Nord-Troms
1 577
776
2 353
1 298
Tabell 5: Absolutt utvikling i antall barn i grunnskolealder
Prosentvis endring
-26,5 %
3,9 %
17,9 %
-17,7 %
-35,0 %
-0,7 %
10,6 %
-16,2 %
6-15 år
67
6 154
190 040
650
1990-2014
13-15 år 6-15 år
6-12 år
Gaivuotna Kåfjord
Troms
Landet
Nord-Troms
2014
13-15 år
233
19 340
618 117
1 948
146
14 290
500 676
1 274
6-15 år
69
6 339
218 895
582
215
20 629
719 571
1 856
2014-2040
13-15 år 6-15 år
6-12 år
-29,2 %
2,4 %
15,5 %
-17,2 %
2040
13-15 år
6-12 år
-12,0 %
8,4 %
17,0 %
-1,8 %
3,0 %
3,0 %
15,2 %
-10,5 %
-7,7 %
6,7 %
16,4 %
-4,7 %
Tabell 6: Prosentvis utvikling i antall barn i grunnskolealder
Feil! Fant ikke referansekilden. viser prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende
tjenesteindikatorer innenfor barnehagesektoren. Feil! Fant ikke referansekilden. viser
statistikk om personell i grunnskolen.
Prioritering
Netto driftsutgifter i
grunnskolesektoren
i % av kommunens
totale netto
driftsutgifter
Gaivuotna Kåfjord
Troms
Landet uten Oslo
Nord-Troms
23,5 %
23,9 %
24,2 %
23,8 %
Andel elever i
grunnskolen som
får spesialundervisning
Dekningsgrader
Produktivitet
Andel timer spesial- Andel elever i
undervisning av
grunnskolen
antall lærertimer som får tilbud
totalt
om skoleskyss
Brutto
driftsutgifter til
Gjennom-snittlig
grunnskolesektor gruppestørrelse 1.pr .elev
10. årstrinn
11,3 %
9,0 %
8,4 %
12,8 %
19,3 %
20,9 %
17,8 %
19,6 %
59,7 %
32,2 %
23,5 %
43,5 %
Utdypende tjenesteindikatorer
167 265
118 431
107 996
145 047
9,4
12,1
13,5
10,0
Andel elever med
direkte overgang
fra grunnskole til Gj.snitttlige
videregående
grunnskoleopplæring
poeng
91,7 %
97,7 %
98,0 %
97,6 %
Tabell 7: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer – grunnskole
Personell
Andel lærere med
universitets/høgskoleutdanning
Andel lærere som er og pedagogisk
50 år og eldre
utdanning
Gaivuotna Kåfjord
Troms
Landet uten Oslo
Nord-Troms
Tabell 8: Statistikk om personell i grunnskolen
42,6 %
34,2 %
33,3 %
41,0 %
91,5 %
88,9 %
87,1 %
89,0 %
Andel lærere med
universitets/høgskoleutdanning
uten pedagogisk
utdanning
6,4 %
5,2 %
6,3 %
4,9 %
Andel lærere med
videregående
utdanning eller
lavere
2,1 %
6,0 %
6,6 %
6,1 %
39,0
40,2
40,0
-
Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014:
7. trinn:
Gaivuotna Kåfjord
Troms
Landet
Elevdemokrati
og
Felles
Mestring Motivasjon medvirkning regler
Støtte fra Støtte
Faglig
Vurdering Læringslærerne hjemmefra utfordring for læring kultur
Trivsel
4,1
4,3
4,4
3,6
4,2
4,3
4
4,3
4,3
3,9
3,9
3,9
3,5
3,8
3,8
Andel elever som
har opplevd
mobbing 2-3 ganger
Mobbing i måneden eller
på skolen oftere (%)
3,2
3,6
3,8
3,3
4
4
3,3
3,9
3,9
3,8
3,6
3,7
4,1
4,2
4,3
1,3
1,3
1,3
0
6,6
5,4
Tabell 9: Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014, 7. trinn
10. trinn:
Støtte fra Støtte
Faglig
Vurdering Læringslærerne hjemmefra utfordring for læring kultur
Trivsel
Gaivuotna Kåfjord
Troms
Landet
3,5
4,1
4,2
3,5
3,8
3,9
3,2
3,8
3,9
3,7
4,1
4,1
2,6
3,2
3,2
Elevdemokrati
og
Felles
Mestring Motivasjon medvirkning regler
2,8
3,4
3,4
3,4
3,9
3,9
3,1
3,5
3,5
3
3,2
3,2
Andel elever som
har opplevd
mobbing 2-3 ganger
Mobbing i måneden eller
Utdanning og
på skolen oftere (%)
yrkesveiledning
3,7
3,8
3,8
1,1
1,3
1,3
0
5,4
5
3,4
3,7
3,7
Tabell 10: Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014, 10. trinn
Skalaforklaring:
Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og
andel elever som opplever mobbing som viser andelen elever (prosent).
Barnevern
Tabellen viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet i barnevernstjenesten.
Prioritering
Dekningsgrad
Andel barn
Netto driftsutgifter i Barn med
med
barnevernstjenesten i undersøkelse ift. barneverns% av kommunens
antall
tiltak ift.
totale netto
innbyggere 0-17 innbyggere 02013 driftsutgifter
år
17 år
Gaivuotna Kåfjord
Troms
Landet uten Oslo
Nord-Troms
1,4 %
3,5 %
3,2 %
2,7 %
9,7 %
4,9 %
4,4 %
7,5 %
Andel barn
Stillinger
med tiltak
med
per 31.12.
fagutdanning med
per 1000 barn utarbeidet
0-17 år
plan
8,2 %
6,0 %
4,8 %
6,4 %
Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, barnevernstjenesten
6,4
5,3
3,9
5,8
63,2 %
71,8 %
78,3 %
65,1 %
Produktivitet
Andel
undersøkelser
med
behandlingstid
System for Brutto driftsutgifter
over tre
brukerunder per barn med
måneder
søkelser
undersøkelse/tiltak
23,5 % Nei
28,8 %
27,3 %
42,9 %
31 860
42 539
41 099
45 152
GÁIVUONA SUOHKAN
KÅFJORD KOMMUNE
Arkivsaknr:
2015/855 -2
Arkiv:
433
Saksbehandler: Einar Pedersen
Dato:
04.06.2015
Saksfremlegg
Utvalgssak
6/15
18/15
Utvalgsnavn
Administrasjonsutvalg
Hovedutvalg oppvekst og omsorg
Kåfjord kommunestyre
Møtedato
08.06.2015
12.06.2015
PROSJEKT KOMPETANSELØFT I NORD-TROMS KOMMUNEPROSJEKTET
Henvisning til lovverk:
Vedlegg
1 Rapport om Kompetanseprosjektet i Nord-Troms mars 2015 korrekturversjon
2 Helsfagarbeiderløftet, - søknadsskjema Fylkesmannen
3 Tabelloversikt nærings- og utviklingsplan
4 Oversendelsesbrev vekslingsmodellen
5 Vekslingsmodell saksutredning
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 08.06.2015
Behandling:
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
Vedtak:
1. Kåfjord kommunestyre ønsker å videreføre prosjektet over i en iverksettelsesfase, fase 3.
2. Prinsippene om medvirkning og medinnflytelse ivaretas ved at rådmannen i dialog med
HTV oppretter en bredt sammensatt arbeidsgruppe internt i kommunen. Nærmere om
sammensetning, antall mv overlates til rådmannen i samarbeid med partene.
3. Kåfjord kommunestyre forutsetter at arbeidet i fase 3 skjer som et interkommunalt
samarbeid og at Nord-Troms studiesenter inngår i dette samarbeidet. Prosjekteier lokalt
er rådmannen, interkommunalt er prosjekteier rådmannsutvalget. Kåfjord
kommunestyre forutsetter at medvirkning og medinnflytelse ivaretas også på det
interkommunale nivået.
4. Nord-Troms videregående skole går i gang med vekslingsmodellen for fagutdanning fra
høsten 2015. Kåfjord kommune vil følge avlønning for lærlinger i hht
Hovedtariffavtalen. Videre vil Kåfjord kommune i samarbeid med de øvrige kommuner
i Nord-Troms, bidra til at vekslingsmodellen blir en attraktiv modell for å øke
rekruttering og kompetanse innen helse- og oppvekstfag i Nord-Troms.
Rådmannens innstilling
1. Kåfjord kommunestyre ønsker å videreføre prosjektet over i en iverksettelsesfase, fase 3.
2. Prinsippene om medvirkning og medinnflytelse ivaretas ved at rådmannen i dialog med
HTV oppretter en bredt sammensatt arbeidsgruppe internt i kommunen. Nærmere om
sammensetning, antall mv overlates til rådmannen i samarbeid med partene.
3. Kåfjord kommunestyre forutsetter at arbeidet i fase 3 skjer som et interkommunalt
samarbeid og at Nord-Troms studiesenter inngår i dette samarbeidet. Prosjekteier lokalt er
rådmannen, interkommunalt er prosjekteier rådmannsutvalget. Kåfjord kommunestyre
forutsetter at medvirkning og medinnflytelse ivaretas også på det interkommunale nivået.
4. Nord-Troms videregående skole går i gang med vekslingsmodellen for fagutdanning fra
høsten 2015. Kåfjord kommune vil følge avlønning for lærlinger i hht Hovedtariffavtalen.
Videre vil Kåfjord kommune i samarbeid med de øvrige kommuner i Nord-Troms, bidra til
at vekslingsmodellen blir en attraktiv modell for å øke rekruttering og kompetanse innen
helse- og oppvekstfag i Nord-Troms.
Saksopplysninger
Rådmannen sammen med den øvrige administrative ledelsen i Kåfjord kommune har over tid
viet oppmerksomhet til problemstillinger og aktuelle spørsmål knyttet til bla
alderssammensetning og kompetanse blant våre ansatte. Med bakgrunn i dette har vårt lønnsog personalkontor gjort ulike analyser og sammenstillinger av personalsammensetningen med
hensyn til alder, kjønn og kompetanse. Ulike tilnærminger og vinklinger til disse
problemstillingene medførte de samme konklusjoner:
Kåfjord kommune som arbeidsgiver står overfor store utfordringer knyttet til å erstatte
arbeidskraft som i nær fremtid vil gå av med pensjon.
Med bakgrunn i dette fikk kommuneledelsen den 27. juni 2013 oversendt fra lønn-/personal
ved konsulent Liv Dagny Berg en bemanningsoversikt. Oversikten hadde med seg opplysninger
om fagkompetanse, gjennomsnittsalder på enhetene og aldersgrupperinger. Liv Dagny Berg
hadde kvalitetssikret dette slik:
“Jeg har ikke fått noen tilbakemeldinger fra ledergruppa m.h.t. endringer i
bemanningsoversikten slik vi ble enige om i ledergruppemøtet.
Stillingsstørrelse og antall stillingshjemler er i forhold til det som faktisk blir utbetalt over
lønnssystemet.”
Liv Dagny Berg oppsummerte hovedtrekk fra oversikten slik:
2
Aldersfordelingen viser at blant våre ansatte på til sammen 292 personer:
50,68% (148 personer) er over 50 år
31,51% ( 92 personer) er over 57 år
22,26% ( 65 personer) er over 60 år
Like i etterkant av dette ble det herfra tatt et initiativ overfor rådmannsutvalget i Nord-Troms,
Nord-Troms studiesenter og universitetet i Tromsø med spørsmål om å undersøke dette
nærmere i alle Nord Troms kommunene, inklusive Kåfjord. Det ble gitt tilslutning til dette i
møte i rådmannsutvalget høsten 2013. I første omgang ønsket utvalget å avgrense dette til
fagutdanningen innen omsorgstjenestene i det man la til grunn at det i nær fremtid ville de
største utfordringene være knyttet til dette yrket.
Den 28. januar 2014 ( sak 10/14) gjorde Nord-Troms Regionråd følgende vedtak:
1.
2.
Nord-Troms Regionråd godkjenner «Strategi 2014 – 18 Nord-Troms Studiesenter» som
delplan av Nord-Troms Strategier.
Handlingsplanen tas til etterretning og danner grunnlag for det pågående arbeidet med
rullering av tiltaksplan for Nord-Troms Strategier
Prosjektet er finansiert gjennom RDA –midler og at kommunene bidrar gjennom
studiebibliotek og i arbeidsgrupper.
Den 24. mars vedtok rådmannsutvalget i Nord-Troms å gjennomføre en strategisk
kompetansekartlegging inne helse og omsorgstjenestene i de 6 kommunene. Det ble forutsatt
at Nord-Troms studiesenter koordinerte arbeidet og at UIT bidro med analysedelen. Det har
vært en god progresjon i arbeidet og rådmannsutvalget og Regionrådet har vært orientert om
arbeidet underveis.
Fasene i prosjektet fremkommer i tabellen nedenfor.
Skisse til faser (fra grunnlagsnotat ved behandling i rådmannsutvalget)
FASE
MED-AKTØRER
ANSVAR
FASE 1: TEGNE KARTET
Kartlegge behovet – beholdningen utviklingsbildet
UiT v/ RESULT bidrar i
kartleggingsarbeidet, utarbeider
kartleggingsverktøy
Nord-Troms Studiesenter /
rådmenn i medvirkende
kommuner
FASE2: ANALYSERE OG LEGGE STRATEGIER
Hvis vi skal løyse dette, må vi…
UiT v/ RESULT bidrar i
analysearbeidet
Flere nivå i kommunene må kobles
inn for å legge strategier
Kompetanseplan iverksettes av
utdanningsaktører lokalt i samarbeid
med fagskoler, høgskoler,
universitetet etc *)
Nord-Troms Studiesenter /
rådmenn i medvirkende
kommuner
FASE 3: TILTAK: Dette må gjøres fordi
(begrunnelsen)
Kompetansetiltak iverksettes
Nord-Troms Studiesenter
koordinerer arbeidet
Fase 1 og 2 gjennomført og resultatet og vurderinger foreligger i rapport av mars 2015 fra UIT
v/Gunnar Grepperud og Ådne Danielsen, jfr vedlegg.
3
I grove trekk er rapporten for Kåfjord sin del i samsvar med det bildet kommune hadde på
forhånd. De samme trekk synes også i stor grad å være aktuelle for de øvrige kommunene i
Nord-Troms.
Gjennom rapporten pekes det på følgende kompetanseutfordringer knyttet til:





stillingssammensetninger og antall stillinger.
andelen ufaglærte
alder på ansatte
deltid
videreutdanning
Det er særdeles relevant at forfatterne av rapporten trekker frem St.melding nr 25, (22052006): Mestring, muligheter og mening – fremtidas omsorgsutfordringer. Stortingsmeldingen
trekker frem fem hovedutfordringer for den kommunale helsetjenesten:





De nye brukerne, under 67 år
Økende antall eldre med omsorgsbehov
Tilgang på omsorgsytere
Samhandling og medisinsk oppfølgning
Aktiv omsorg
Problemstillinger og utfordringer som knytter seg til kulepunktene er til stede også i Kåfjord
kommune. Under forutsetning av at kommunestyret gir sin tilslutning skal prosjektet nå over i
siste fase, fase 3. Denne fasen handler om å iverksette tiltak for å møte utfordringene.
Arbeidsgruppe opprettet av rådmannsutvalget har kort oppsummert anbefalt at tiltakene må
rette seg mot følgende dimensjoner:
Rekrutteringsdimensjonen
Med dette tenker vi på aller former for tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen av i
første omgang helsefagarbeidere til kommunen og regionen. Vekslingsmodellen som er
utviklet ved Nord-Troms videregående skole betyr en enda mer strukturerte og fininnstilte
praksisarenaer i alle regionens kommuner ved at elever på et tidligere stadium skal inn i sine
praksiser (allerede fra andre året av). Nærmere om vekslingsmodellen vises det vedlagte
oversendelsesbrev med saksutredning fra Nord-Troms videregående skole
Kommunen må altså finne frem til tiltak som gjør den til en god praksisarena. I dette ligger det
også at kommunene må utvikle sin veilederkompetanse for sine elever som er i praksis.
Også en rekke andre tiltak må settes i verk for å sikre rekrutteringen. I den overordnede
modellen ser vi at en faktor som et sted å bo kan spille inn. I prosjektet bør med andre ord
deltakerne finne frem til hva slags faktorer som samlet sett kan bidra til å styrke
rekrutteringen, og ikke minst ta tak i de faktorene som allerede er kjent, men som man vet
trenger lokal tilrettelegging.
4
Mobiliseringsdimensjonen
Med dette tenker vi på alle former for tiltak som kan bidra til å få den kompetansen som
faktisk finnes i kommunens helse- og omsorgssektor satt i spill. Her er det mest nærliggende å
kunne finne ut av hva slags barrierer for å få flere i deltidsstillinger til å påta seg større
stillingshjemler. Motivasjonsarbeid kan være en viktig faktor her, og også arbeid med
karriereplaner.
Kompetanseutviklingsdimensjonen
Ved siden av rekruttering og mobilisering av kompetanse, så er også utvikling av kompetanse
egen tematikk. Hva slags tiltak er det som burde iverksettes for at medarbeidere i kommunen
skal kunne gjennomføre kompetanseutviklende tiltak? Her blir blant annet samarbeid med
lokale og regionale utdanningsaktører viktig. Et eksempel på det er samarbeidet med UiT om
desentralisert sykepleierutdanning. Hvordan kan man lokalt og regionalt legge til rette for at et
slikt samarbeid kan utvikle seg videre. Logistikk og utstyr som relevante innsatsområder å se
nærmere på.
Nord-Troms Studiesenter har strukturert og oppsummert besvarelsene. Arbeidsgruppa har
hatt en gjennomgang av oppsummeringene og foretatt en prioritering som anbefalinger til
framstilling for K-styrene vår 2014.
Dette ligger også til grunn for søknad til Fylkesmannen om tilskuddsmidler for gjennomføring
av fase 3. Søknaden antas å få sin avgjørelse i månedsskiftet juni / juli.
Universitetet v/Gunnar Grepperud, Nord-Troms studiesenter v/Lisbeth Holm og Kåfjord
kommune v/Kirsti Blomli vil møte ved kommunestyrets behandling for nærmere å redegjøre
for rapporten og oppfølgningen av denne.
Vurdering
Utvilsomt står Kåfjord kommune og de øvrige samarbeidskommunene overfor store
utfordringer knyttet til å sikre fremtidig kompetent arbeidskraft innen flere tjenestegrener,
spesielt innen helse- og omsorgsfagene. Arbeidet gjennom de to første fasene har vært utført
på en god og effektiv måte. Resultatet er tydelig og slår fast at kommunene står overfor
utfordringer som kommunene må løse, enten alene eller i samarbeid med øvrige kommuner og
utdanningsinstitusjoner. Det er også pekt på mulige tiltak. Disse tiltakene og eventuelle andre
ideer til handlinger må utredes og vurderes nærmere. Dette vil slik rådmannen ser det best
kunne ivaretas gjennom lokale og interkommunale arbeidsgrupper.
Det er med dette som formål at rådmannen legger frem saken med innstilling til vedtak. En
effektiv gjennomføring av fase 3 , konkrete handlinger, krever en solid politisk forankring i den
enkelte kommune og helst også regionen sett under ett. En tydelig lokalpolitisk forankring vil
være et nødvendig grunnlag for de administrative prioriteringer som må foretas.
Selv om det allerede nå foreligger tanker og forslag til mulige tiltak gjenstår det svært mye
arbeid før konkrete valg gjøres og handlinger iverksettes. Kåfjord kommunestyre har allerede
vedtatt å gjøre en betydelig satsning på å tilby lærlingeplasser. Fra høsten 2015 vil Kåfjord
5
kommune ha 9 lærlinger inn oppvekst- og omsorgsfagene. Rådmannen vil allerede nå peke på
viktigheten av et raskt utviklingsløp knyttet til å skape gode praksisarenaer for elever /
studenter innen helse- og oppvekstfagene vil være viktig.
6
Mars 2015
Enkartleggingav
kompetansebeholdningeni helseog omsorgsektoreni Nord-Troms
kommunene
GunnarGrepperud& ÅdneDanielsen
UITNORGES
ARKTISK
E UNIVERSITET
1
Innhold
1. Presentasjon av kartleggingen ............................................................................................................ 3
2. Resultater for regionen som helhet .................................................................................................... 7
2.1 Antall stillinger og stillingsprofil .................................................................................................... 7
2.2 Grunnutdanningsprofil ................................................................................................................ 11
2.3 Videreutdanninger samlet, i kommunene og fordelt på stillingskategorier og
videreutdanningstyper. ..................................................................................................................... 14
2.4 Stillingsandeler totalt og fordelt på kommunene ....................................................................... 21
2.5 Aldersfordelingen i helse og omsorgssektoren i kommunene .................................................... 23
3. Kompetanseutfordringene i helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms............................................ 28
3.1 Utfordringer knyttet til stillingssammensetning og antall stillinger. .......................................... 28
3.2 Andelen ufaglærte som utfordring.............................................................................................. 29
3.3 Utfordringer knyttet til alder ....................................................................................................... 29
3.4 Deltidsutfordringen ..................................................................................................................... 29
3.5 Videreutdanningsutfordringen .................................................................................................... 30
4. Tanker om mulige tiltak ..................................................................................................................... 31
4.1 Tanker om tiltak basert på funnene fra datamaterialet.............................................................. 32
4.2 Betraktninger om tiltak fra arbeidsgruppemedlemmene ........................................................... 33
5. Konklusjoner ...................................................................................................................................... 37
2
1. Presentasjon av kartleggingen
Denne rapporten inneholder en kartlegging av kompetansesituasjonen innenfor helse- og
omsorgssektoren i seks Nord-Tromskommuner. I det følgende beskrives bakgrunnen for at
denne kartleggingen har blitt gjort.
I januar 2014 vedtok Regionrådet i Nord-Troms en ny strategi for Nord-Troms Studiesenter
(NTSS) for perioden 2014-2018 (Nord-Troms Regionråd, Sak 10-14). Grunnlaget for
strategien ble lagt gjennom et samarbeid mellom studiesenterets ledelse, styringsgruppen
for Studiesenteret og Nord-Troms Regionråd.
Det overordnede fokuset i strategien er vektleggingen av studiesenterets arbeid med
strategisk kompetanseutvikling i både kommunal sektor og lokalt- og regionalt næringsliv.
Arbeidet med strategisk kompetanseutvikling ble spisset til gjennom følgende målsetninger:
 Et mål om at NTSS inngår i et tettere og mer strategisk samarbeid med kommunene
for å møte utfordringene kommuneorganisasjonene står overfor, hva angår
rekruttering og tilpasset kompetanse for framtidige behov.
o Dette betyr blant annet en satsning på profesjonsstudier. Etter - og
videreutdanninger innenfor velferdsstatens yrker vil fortsatt være et prioritert
område for studiesenterets virksomhet.
 Et mål om et tettere og mer strategisk samarbeid med næringslivet og
næringskonsulenter (i nettverk) med fokus på 3 bransjer:
- Reiseliv,
- Havbruk
- Matvareproduksjon
Et sentralt punkt i strategien er altså, foruten næringslivssatsningen, en tettere kobling til
kommuneorganisasjonene og de behov for strategisk kompetanseutvikling som her måtte
finnes. I den forbindelse forankret studiesenteret sin strategi til rådmannsutvalget i
regionen. Det ble av studiesenterets daglige leder Lisbeth Holm, utarbeidet et forslag til
strategisk tenkning som ble forelagt dette utvalget. Hovedmomenter i forslaget handler om
å søke en forståelse av dagens kompetansesituasjon eller kompetansebeholdning i
kommunal sektor med vekt på en fremtidsrettet tenkning. Det ble da særlig fokusert på den
sektoren som man antar vil by på størst kompetansemessige utfordringer i årene som
kommer.
Hvordan ser bildet her ut om 5 til 10 år? Hvilke nye oppgaver skal kommunene da løse? Det
kommer stadig nye planer fra statlig hold knyttet til helse og omsorg, for eksempel
stortingsmeldinger som «Morgendagens omsorg», det snakkes om omsorgsteknologi, om
innovasjon og om utvikling, men hva betyr alt dette for hvordan kommunene skal planlegge
sin egen kompetanse? Og hvordan står alt dette seg i forhold til den foreskrevne
3
demografiske utviklingen i regionen, med stadig flere eldre, samtidig som at andelen yngre
går ned?
Et trekk ved demografien blant medarbeiderne i Nord-Troms-kommunene innenfor helse og
omsorg er slik at 3,8 % av de ansatte nå er under 30 år, mens cirka 29 % er over 57 år. Har
man beredskap for kompetansetap når så mange omtrent samtidig går over i
pensjonisttilværelsen? På en helse- og omsorgsavdeling i en av Nord-Troms kommunene er
gjennomsnittsalderen 58 år (fordelt på 12 stillinger). Hvordan ser avdelingen ut litt lengre
frem i tid? Vil man greie å rekruttere nye inn i disse stillingene, eller må det bidras til å
utdanne egne medarbeidere?
Dette var spørsmål rådmannsutvalget ble forelagt, og på bakgrunn av studiesenteret sin
strategi og de initiativer som ble tatt, vedtok utvalget i sak 17/14 å delta i en
kompetansekartlegging som skulle starte ut med å se nærmere på helse- og
omsorgssektoren i alle 6 medlemskommunene (i møte avholdt den 24.mars).
Følgende faser i arbeidet ble skissert:
FASENE
FASE 1: TEGNE KARTET
Kartlegge behovet, beholdningen
og utviklingsbildet
MULIGE AKTØRER
ANSVAR
UiT v/ RESULT bidrar i
kartleggingsarbeidet og påtar
seg ansvar med å utarbeide et
enkelt kartleggingsverktøy
Nord-Troms
Studiesenter/
rådmenn og
arbeidsgruppe i
medvirkende
kommuner
FASE2: ANALYSERE OG LEGGE
UiT v/ RESULT bidrar i
Nord-Troms
STRATEGIER Hvis vi skal løse dette, analysearbeidet
Studiesenter/
må vi gjøre hva da?
Flere nivå i kommunene må
rådmenn og
kobles inn for å legge
arbeidsgruppe i
strategier
medvirkende
kommuner
FASE 3: TILTAK: Dette må gjøres
Kompetanseplan iverksettes av Nord-Troms
fordi (begrunnelsen)
utdanningsaktører lokalt i
Studiesenter
Kompetansetiltak iverksettes
samarbeid med fagskoler,
koordinerer arbeidet
høgskoler, universitetet osv.)
Status så langt i prosjekter er at fase 1 er gjennomført og at man nå er i gang med fase 2.
Fase 2 har underveis vært ankret opp til to seminarer, der prosjektet har blitt adressert som
tema. Det første ble døpt for Helsedag 1 og ble avholdt 26.mai 2014. Det andre seminaret
ble døpt Helsedag 2. Det ble avholdt den 8.oktober samme år. Her ble noen foreløpige
resultater lagt frem. På bakgrunn av dette ble det gjort noen justeringer i kategoriseringen.
Prosjektet ledes av Nord-Troms studiesenter v/Lisbeth Holm. I den oppnevnte arbeids- og
styringsgruppa sitter følgende personer:
4
Gro Karlstrøm, Kvænangen; Bodil Mikkelsen, Nordreisa; Tommy Arne Hansen, Skjervøy;
Magnhild Grønvoll, Lyngen; Kirsti Blomli, Kåfjord og Anne Lena Dreyer, Storfjord.
Professor Gunnar Grepperud og Førsteamanuensis Ådne Danielsen bistår de
prosjektansvarlige med gjennomføring av kartleggingen, systematisering av data og
rådgivning og veiledning i arbeidet med å sette i verk relevante kompetansetiltak (samt
dokumentasjon av prosjektets resultater i form av skriving av denne rapporten).
10.november ble et utkast til endelig analyse av kartleggingsresultatene sendt til
kommunene. Dette medførte at ytterligere data ble registrert, slik at det per 18.november
samlet sett var registrert 939 stillinger for de 6 Nord-Troms kommunene. Det er også
kommet til noen ytterligere «etteranmeldelser», men disse er ikke inkludert i kartleggingen.
I tilknytning til presentasjonen av data er det for de aktuelle kommunene angitt hva som ikke
er tatt med.
Utgangspunktet for en kartlegging av kompetansebeholdningen i Nord-Troms regionen var
at den måtte kombinere enkelhet med tilstrekkelig informasjon. Det var enighet i prosjektets
arbeidsgruppe at man i kartleggingen ikke måtte inkludere flere variabler enn nødvendig, og
de som ble inkludert måtte de mest relevante ut fra formålet med arbeidet, nemlig at
arbeidsgiver fikk gode oversikter over «tingenes tilstand». Det var derfor enighet om å
inkludere følgende forhold:





Alder
Stilling
Grunnutdanning
Videreutdanning
Stillingsandel
Kartleggingsarbeidet er administrert og samlet inn av deltakerne i arbeidsgruppa.
Under gjengis tallene fra hele kartleggingen fra alle 6 kommuner. Det gis en oversikt over
den samlede situasjonen og en sammenlikning mellom kommunene. Videre angis tallene for
hver enkelt kommune, slik at de som ønsker dette kan gå nærere inn på disse.
Totalt antall registrerte stillinger fordelt på både kommune og stillingskategori fremkommer
av materialet. Utdanningsnivå, videreutdanningsfrekvens, status i stillingene (deltid, heltid,
sykemeldingsnivå osv.) og aldersfordeling vil fremgå av den utarbeidede statistikken.
Tallene oppfattes til å være nøyaktige nok til at man kan bruke det til videre strategisk og
operativt arbeid i prosjektet. Som det vil framgå av tabellene er tendensene både klare og
utfordrende. Sånn sett bereder det statistiske materialet grunnen for at prosjektet kan gå
inn i fase 3.
5
Som en inngang til fase 3 presenteres det også i denne rapporten en oppsummering av
innspill som styringsgruppemedlemmene har gitt på det datamaterialet som her har blitt
presentert. Denne oppsummeringen kommer i rapportens siste kapittel (kapittel 4).
6
2. Resultater for regionen som helhet
I dette kapitlet presenteres det løpende tabeller som gir innsikt i det innsamlede
datamaterialet. Vi begynner med antall stillinger og stillingsprofiler i de gjeldende
kommunene.
2.1 Antall stillinger og stillingsprofil
I tabell 2.1 gis en oversikt over antall stillinger som er registrert innenfor helse- og
omsorgsektoren i de seks kommunene som utgjør undersøkelsen i Nord-Troms.
Tabell 2.1 Oversikt over registrerte stillinger (antall og andel) for Nord-Troms kommunene.
Kommune
Storfjord
Kåfjord
Lyngen
Skjervøy
Nordreisa
Kvænangen
Totalt
Antall
95
103
225
144
288
84
939
Andel
10,1
11,0
24,0
15,3
30,7
8,9
100,0
Til sammen er det registrert 939 stillinger. Det reelle tallet er noe større. Fire av kommunene
har for eksempel ikke registrert legestillingene, og for fire av kommunene, Lyngen
Kvænangen og Storfjord, er det vist til andre stillingskategorier som ikke inngår i
kartleggingen.1Samlet sett ligger nok antallet ikke langt unna 1000 stillinger.
Helse- og omsorgssektoren er det suverent største virksomhetsområde i Nord-Troms. En
oversikt fra 4. kvartal 2011 viser for eksempel at ansatte innen helse og omsorg utgjør om
lag 28 prosent av alle sysselsatte i kommunene. Til sammenlikning utgjør ansatte innen
skole- og undervisning 10 prosent av de sysselsatte, mens andelen innen fiske, fiskeindustri,
oppdrett, nye marine arter ligger på om lag ni prosent.2
Andelen sysselsatte innen helse- og omsorgsektoren for Nord-Troms ligger langt over
landsgjennomsnittet for kommunene. Dette ligger på ca. 20 prosent. Tallene for de enkelte
1
Fra Kvænangen er det ikke angitt stillinger for rus og psykiatri og helsesøster, fra Storfjord er det ikke angitt
stillinger tilknyttet «Helsehuset» (lege, fysio, helsesøster etc). For Kvænangen angis 10 ledige (deltids-)stillinger
uten stillingsangivelse, det samme er tilfelle for Kåfjord angis det at man har 14 ledige stillinger i tilknytning til
helgevakter. Disse er mellom 13-18 prosent med arbeid hver 3. helg. For Kvænangen mangler 2.8 stillinger
innen psykisk helse. For Lyngen mangler 2,96 årsverk fordelt på 5 personer innen renhold og 2 årsverk fordelt
på 3 personer innen barnevern.
2
Utdanning for utvikling (Rapport nr.2, Result 2015, tabell 4.3); NORUT ALTA vedleggstabell 7.2.4
7
Nord-Troms kommunene er følgende når det gjelder andel av ansatte innen helseomsorgssektoren:3






Lyngen
Storfjord
Kåfjord
Skjervøy
Nordreisa
Kvænangen
27.6 prosent
29.2 prosent
25. 5 prosent
22.9 prosent
25.2 prosent
32.4 prosent
Oppsummert viser altså tallene at helse- og omsorgssektoren ikke bare er viktig for å ivareta
innbyggernes helse, det utgjør også en betydelig del av arbeidsmarkedet i regionen. Å sikre
stillinger og kompetanse innen sektoren er derfor på alle måter et bidrag til bærekraftige og
levende lokalsamfunn. Men her er det samtidig viktig å understreke at tilgangen på lokal
arbeidskraft også skal fordeles mellom alle de oppgavene som skal ivaretas i et
lokalsamfunn, enten disse tilhører privat eller offentlig sektor. Det blir derfor viktig å også
finne ut av hvordan man i årene som kommer på best mulig måter kan organisere helse- og
omsorgsektoren i regionens 6 kommuner. Vi ser av tallene at sektoren allerede i dag spiser
mye arbeidskraft ut av det regionale arbeidsmarkedet og denne situasjonen vil tilspisses i
årene som kommer.
Til dette kommer så at behovet for flere stillinger for å løse et bredere sett av utfordringer
innen sektoren er økende. En estimering av fremtidig tjenestebehov i årsverk pr.1000
innbyggere i yrkesaktiv alder, dvs. mellom 20-66 år viser for eksempel at det vil øke med 8
årsverk i perioden 2013-20 og fram til 2040 vil økningen være 38.8 årsverk. En ikke
uvesentlig del av denne økningen skyldes den demografiske endringen i befolkningen med
flere eldre med lengre levealder. I NORUT-rapporten «Attraktive lokalsamfunn og
arbeidsmarkedsregioner i Nord-Norge (2013:130) angis et konservativt estimat som tilsier at
man i Nord-Norge vil ha behov for 11000 flere sysselsatte innen helse- og omsorgsektoren i
2030.
I tillegg til å beholde, utvide og kvalifisere arbeidsstokken vil utviklingen fremover også
forutsette visse endringer og prioriteringer i stillinger og kompetanse. I tabell 2.2 gis en
oversikt over hvordan de ulike stillingene innen sektoren fordeler seg.
For oversiktens skyld er stillingene inndelt i 15 yrkeskategorier. Kåfjord og Kvænangen er de
to kommunene som har færrest stillingskategorier.
Det er tre stillings-/yrkesgrupper som dominerer; helsefagarbeiderne, assistentene og
sykepleierne. Til sammen utgjør disse om lag 70 prosent av stillingene. Helsefagarbeiderne
(som her omfatter hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere) er den suverent
største gruppen med sine 40 prosent av alle stillingene i sektoren.
3
Andel betyr her andel av alle sysselsatte i kommunene, både innen privat og offentlig sektor.
8
I tabell 2.2 vises personene som er registrert inn i undersøkelsen fordelt på ulike stillinger.
Tabell 2.2 Oversikt over antall stillinger innen Helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms
(antall og andel).
Stilling
Antall
Andel
Helsefagarbeider
382
40,7
Assistent
140
14,9
Sykepleier
130
13,8
Leder/avd. leder
51
5,4
Spesialsykepleiere*
40
4,3
Adm. Stillinger
33
3,5
Vernepleier
27
2,9
Hjemmehjelp
27
3,0
Miljøarbeider**
26
2,7
Pleiemedhjelper
23
2,4
Fysio/ergo/aktivitør
15
1,6
Kjøkkenpers.***
13
1,4
Lege/overlege****
12
1,3
Andre stillinger
12
1,3
Støttekontakt
7
0,8
Totalt
939
99.9
*Omfatter alle sykepleiefaglige videreutdanninger, også helsesøster og jordmor
**Omfatter både miljøarbeidere og miljøterapeuter
*** Omfatter primært kokk
**** Registrert for tre av kommunene, Nordreisa, Skjervøy og Lyngen
9
Vi finner en del nokså klare forskjeller mellom kommunene når det gjelder
stillingsfordelingen. Disse fremkommer av tabell 2.3.
Tabell 2.3 Fordeling av 8 stillingskategorier på Nord-Troms kommunene. Andel.
H.f.
arb
Ass.
Sykepl.
Leder
Spes.
sykpl
Adm
V.pl
Hj.hj.
Storfjord
33.7
8.4
9.5
8.4
10.5
2.1
8.4
0.0
Kåfjord
43.7
25.2
12.6
1.9
6.8
2.9
1.0
0.0
Lyngen
41.3
17.8
9.8
4.0
3.6
4.0
2.7
3.1
Skjervøy
44.4
5.6
13.9
6.3
2.1
2.8
2.1
5.6
Nordreisa
39.9
13.5
19.1
5.6
3.8
5.2
3.1
2.8
Kvænangen
39.3
22.6
13.1
8.3
1.2
0.0
0.0
4.8
Tot
40.7
14.9
13.8
5.4
4.3
3.5
2.9
2.9
(382)
(140)
(130)
(51)
(40)
(44)
(27)
(27)
I alle kommuner er helsefagarbeiderne den største yrkesgruppa, men den varierer fra 33.7
prosent i Storfjord til 44.4 prosent i Skjervøy. Det er sistnevnte, sammen med Kåfjord og
Lyngen, som har flest stillinger innen denne yrkeskategorien.
Når det gjelder sykepleiere varierer andelen mellom 19.1 prosent i Nordreisa til 9.5 prosent i
Storfjord og 9.8 prosent i Lyngen. Kåfjord, Skjervøy og Kvænangen ligger på om lag samme
andel.
Ser vi på assistentgruppa finner vi den største andelen i Kvænangen og Kåfjord med h. h. vis
22.6 og 25.2 prosent. Skjervøy har den klart minste andelen med 5.6 prosent.
10
2.2 Grunnutdanningsprofil
I tabell 2.4 gis en oversikt over de ansattes grunnutdanning. Denne følger, naturlig nok, langt
på vei stillingskategoriene siden det til de fleste av dem er gitt nasjonale krav og
sertifiseringer.
Tabell 2.4 Stillingsinnehavernes grunnutdanning.
Helsefagarbeiderutd
Sykepleierutd
Ufaglært
Vernepleierutd
Annen utdanning
Fys-/ergo-/aktivitørutd
Kokkeutdanning
Sosionom-/barnevernutd
Legeutdanning
Helsesekretærutd
Ikke oppgitt
Totalt
Antall
381
206
187
43
38
22
18
13
12
8
6
939
Andel
40,7
21,9
19,9
4,6
4,2
2,3
1,9
1,4
1,4
0,9
0,6
100
Om lag 20 prosent av arbeidsstokken er ufaglærte, disse er primært tilknyttet assistent og
pleiemedhjelpergruppene.
11
I tabell 2.5 ser vi på hvordan stillingstyper fordeles på kommunene.
Tabell 2.5 Grunnutdanning hos ansatte i helse- og omsorgsektoren fordelt på Nord-Troms
kommunene. Andel.
H. fag Spl.utd Ufagl. V.pl. Annet
Fys/erg
/akt.
Kokk
Sos.n/
b.vern
H.sekr
Storfjord
35.8
24.2
17.9
10.5
9.5
0.0
1.1
1.1
0.0
Kåfjord
45.6
23.3
24.3
1.0
1.0
1.9
0.0
2.9
0.0
Lyngen
38.2
15.6
23.1
4.9
4.4
4.5
1.3
2.2
2.2
Skjervøy
45.2
21.5
18.1
2.8
4.9
1.4
4.9
0.7
0.0
Nordreisa
41.5
26.4
14.9
4.5
3.8
2.4
2.1
1.0
0.7
Kvænangen
33.3
20.2
28.6
4.8
6.0
1.2
1.2
1.2
1.2
Total
40.7
21.9
19.9
4.6
4.6
22
1.9
1.5
0.9
(381)
(206)
(187)
(43)
(43)
(2.3)
(18)
(14)
(8)
Her ser vi at det til dels er slik at grunnutdanninger fordeles nokså likt mellom kommunene
når det gjelder hvilke typer stillinger som har størst omfang. I alle kommunene er det
helsefagarbeiderutdanning som går hyppigst igjen. Men ser vi mer detaljert på fremstillingen
her så er det også en del forskjeller. Blant ufaglært er det Nordreisa som kommer ut med
færrest (14,9 %), mens det for Kvænangen er hele 28,6% som er ufaglært, altså over hver
fjerde arbeidstaker.
12
Ser vi hvordan de ufaglærte fordeler seg etter alder fremkommer det at andelen er størst
blant de eldste arbeidstakerne. 43.9 prosent av de ufaglærte er 51 år eller mer, og 20.3
prosent er over 60 år.
Tabell 2.6 Andel ufaglærte etter alder.
Alder
Antall
Andel
Under 25 år
16
8.6
25 -30 år
9
4.8
31-35 år
12
6.4
36-40 år
15
8.0
41-45 år
13
7.0
46-50 år
11
5.9
51-55 år
22
11.8
56-60 år
24
12.8
Over 60 år
38
20.3
Ikke angitt
27
14.4
Totalt
187
100
Dette må bety at mangel på utdanning nok delvis kompenseres med god realkompetanse.
Samtidig tyder dette på at det nå er langt mer vanlig å ansette unge med grunnleggende
utdanninger enn hva som var tilfellet tidligere der mer ufaglært arbeidskraft ble brukt i
sektoren.
13
2.3 Videreutdanninger samlet, i kommunene og fordelt på stillingskategorier og
videreutdanningstyper.
Når vi ser på videreutdanninger så er det slik at et stort flertall ikke har tatt noen form for
videreutdanninger.
Tabell 2.7 Ansattes videreutdanning.
Har videreutdanning
Har ikke videreutdanning
Ikke oppgitt
198
664
76
21,1
70,7
8,1
Men nesten 200 medarbeidere har en eller flere videreutdanninger. For noen av stillingene,
som helsesøster og jordmor, er relevant videreutdanning en forutsetning for å virke i
stillingen, for de fleste andre er slik utdanning langt på vei knyttet til frivillighet.
Videreutdanning defineres her som gjennomføring av eksamensrettet utdanning etter
grunnutdanning. Det betyr at kortere kurs og andre ikke-formelle utdanninger ikke er tatt
med her. Bl. a. annet innebærer det at de såkalte ABC-kursene innen demens og
eldreomsorg ikke er registrert. Dette er opplegg som flere av helsepersonellet i Lyngen har
gjennomført. Dette er såkalte bedriftsinterne tilbud knyttet til Demensplan 2015 og
Kompetanseløftet 2015.
Utdanningen bygger på at det settes sammen selvdrevne, tverrfaglige grupper med fem til
åtte deltakere. Disse møtes som regel hver andre eller tredje uke. Her gjennomgås
studiehefter som inneholder en rekke eksempler og arbeidsoppgaver. I perioden 2008-2012
hadde 85 prosent av kommunene startet og i hovedsak gjennomført dette opplegget for
noen av sine ansatte.
14
Tabell 2.8 viser hvor stor andel av de ansatte inne hver kommune som har videreutdanning.
Det er til dels stor forskjell mellom kommunene. I Storfjord har hver 3. ansatt
videreutdanning, mens det i Skjervøy gjelder 13 prosent.
Tabell 2.8 Andel ansatte med videreutdanning innen hver kommune videreutdanning.
Kommune
Har
videreutdanning
Storfjord
33.7
Kåfjord
19.4
Lyngen
23.6
Skjervøy
13.9
Nordreisa
19.4
Kvænangen
20.2
Om vi ser nærmere på andelen med videreutdanning innen de ulike stillingskategoriene er
det naturlig nok spesialsykepleierne som dominerer. Ut over dette er ikke
videreutdanningsfrekvensen påfallende stor blant de øvrige sykepleierne. Av de andre
stillingskategoriene er det lederne som er blant dem som er mest aktiv innen
videreutdanning. Om lag halvparten av lederne har gjennomført slik utdanning. Spørsmålet
er i hvilken grad videreutdanningene har vært en forutsetning for å få lederstillingene eller i
hvilken grad lederstillingene har skapt behov for videreutdanning?
Blant helsefagarbeiderne er andelen med videreutdanning 13.1 prosent. Dette må delvis
forklares med at det åpenbart ikke finnes så mange formelle videreutdanningstilbud til
denne gruppen på videregående skoles nivå. Som pekt på over har derfor flere i denne
stillingen gjennomført de såkalte ABC-kursene innen demens og eldreomsorg.
15
Går vi videre og ser på hva slags stillingskategorier som har videreutdanning så er vi at det
naturligvis er forskjeller her.
Tabell 2.9 Andel innen stillingskategori som har videreutdanning.
Stilling
Helsefagarbeider
Assistent
Sykepleier
Leder/avd. leder
Spesialsykepleiere
Adm. stillinger
Vernepleier
Hjemmehjelp
Miljøarbeider*
Pleiemedhjelper
Fysio/ergo/aktivitør
Kjøkkenpers.*
Lege/overlege*
Andre stillinger
Støttekontakt
Antall Andel
i%
50
13.1
11
7.9
25
19.2
31
50.8
39
97.4
9
27.3
8
29.6
0
0,0
6
23.0
1
4.3
4
26.7
4
30.8
4
33.3
4
33.3
2
28.6
Denne tabellen viser at de gruppene som er basert på lengre grunnutdanninger også er de
som synes å ha mest videreutdanning. Vi ser for eksempel at spesialsykepleiere gjerne har
annen type videreutdanning utover sin utdanning som gir spesialsykepleierkompetanse.
Ser vi på forholdet mellom videreutdanning og stillingsbrøk i kommunene samlet så ser
landskapet ut som følger.
Tabell 2.10 Fordeling av videreutdanning etter stillingsandel.
Stillingsandel
>50 prosent
Prosentdel med 13.1
videreutdanning
50-75
prosent
17.2
75-99
prosent
12.1
100 prosent
57.6
100 (N198)
Det er de i 100 prosent stilling som i størst grad også tar videreutdanning, og en analyse av
tallene viser at jo større stillingsandel man har, jo større er sannsynligheten for at man tar
videreutdanning. Sett i lys av den store andelen ansatte innen sektoren som er i deltid
(jamfør 2.5), innebærer dette at det ikke nødvendigvis er enkelt å øke andelen ansatte med
relevant videreutdanning framover.
16
Nå er det neppe stillingsandelen alene som bestemmer videreutdanningsinteressen og
frekvensen. Det henger åpenbart også sammen med utdanningsbakgrunnen til dem som går
i fulltidsstillinger. En forholdsvis stor andel av dem som har slike stillinger har høyere
utdanning som grunnutdanning, og det er i denne gruppen man til vanlig finner de som er
mest aktive innen videreutdanning. Av lederne går for eksempel 88.2 prosent i 100 prosent
stilling, for sykepleiere og spesialsykepleiere er andelen henholdsvis 56.2 prosent og 60
prosent.
Rent hypotetisk kunne man anta at andelen videreutdanning for dem som går i
deltidsstillinger var noe større blant annet fordi det gir bedre rom i hverdagen for å
kombinere utdanning og arbeid. Når dette ikke er tilfelle synes tre forklaringer å være
sannsynlige:
 De ansatte ser ikke noe behov for videreutdanning ut fra den jobben de gjør
 De ansatte prioriterer ikke eget arbeid så høyt at de ønsker å investere mer tid og
krefter i det (mer lønnsarbeid enn en arena for personlig utvikling)
 De ansatte ser ikke behov for videreutdanning fordi det ikke vil medføre særlige
forbedringer i arbeidssituasjon, lønn eller andre goder
 Det finnes ikke tilstrekkelig gode og relevante videreutdanningstilbud, spesielt for de
som ikke kan følge videreutdanninger på høyere nivå.
Ser vi på hvilke aldersgrupper som tar videreutdanning (i tabellen under), befinner 42.4
prosent av disse seg i aldersgruppen 41-50 år, det er med andre ord 40-åringene som
dominerer. Det er verdt å merke seg at videreutdanningsandelen er forholdsvis lav blant
dem som er under 40 år. Samlet sett utgjør disse om lag 20 prosent av alle som har tatt
videreutdanning. Gruppen over 50 år utgjør 34.9 prosent.
Tabell 2.11 Videreutdanning etter alder.
Ikke
oppgitt
alder
1.3
>25
1.5
2530
år
3.5
3135
år
6.6
36-40
år
41-45
år
46-50
år
51-55
år
56-60 år
<60 år
Tot
9.6
19.2
23.2
13.6
15.2
6.1
100
(N198)
Til sammen er det registrert 198 personer med minst en videreutdanning. Av disse har 77
også flere slike utdanninger, slik det fremkommer av tabell 2.12.Det finnes altså et
forholdsvis lite antall personer innen helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms som har
gjennomført lengre utdanningsløp.
17
Tabell 2.12 Antall videreutdanninger blant de ansatte.
1 utdanning
2 utdanninger
3utdanninger
198
53
19
4 utdanninger eller
mer
5
Om i tar utgangspunkt i de som har mer enn én videreutdanning i de enkelte kommunene
får vi følgende bilde:
Tabell 2.13 Antall ansatte med mer enn én videreutdanning fordelt på
kommunetilhørighet.
Kommune
Ansatte med
mer enn én
videreutdanning.
Antall
Storfjord
23
Kåfjord
5
Lyngen
20
Skjervøy
2
Nordreisa
17
Kvænangen
10
Totalt
77
18
Innen hver kommune finner vi altså et mindre antall personer med forholdsvis omfattende
videreutdanning. Fordelt på de ulike stillingskategoriene ser bildet slik ut:
Tabell 2.14 Antall ansatte med mer enn én videreutdanning fordelt på stilling.
2 videreutd.
3 videreutd.
4 videreutd.
Totalt
Ledere
17
8
2
27
Spesialsykepleiere
9
4
2
15
Helsefagarb.
6
2
1
9
Sykepleiere
5
1
0
6
Miljøarbeider/terapeut
4
1
0
5
Administrasjon
3
2
0
5
Vernepleier
4
0
0
4
Fysioterapeut
2
0
0
2
Totalt
50
18
5
73
Det er lederne og spesialsykepleierne som dominerer, og av de øvrige er det bare
helsefagarbeiderne som ikke har en grunnutdanning på universitets- og høgskolenivå,
vurdert ut fra dagens utdanningssystem.
19
Videreutdanningene sprer seg tematisk over et bredt område, med psykisk helse/ruspsykiatri som det største (jf. tabell 2.15). Også fag innen ledelse/økonomi/administrasjon og
eldre/geriatri utgjør mer enn 10 prosent av videreutdanningene.
Tabell 2. 15 Type videreutdanninger.
Psykisk helse/Rus-psyk
Ledelse/Øk/Adm
Eldre/geriatri
Annet
Er i grunnutdanning
Veiledning/Coaching
Helsesøster
Pedagogiske fag
Kreft
Diabetes
Jordmor
Lindrende omsorg
Vold i nære relasjoner
Akuttsykepleie
Hudsykepleie
Familieterapi
Pediatrisk sykepleie
Intensivsykepleie
Operasjonssykepleie
Antall
64
37
32
33
21
18
14
14
10
8
8
3
3
2
2
2
1
1
1
275
Andel
23.9
13.8
13,0
11.8
8.5
6.5
5.3
4.9
4.0
3.2
3.2
1.2
1.2
0.8
0.8
0.8
0.4
0.4
0.4
100
20
2.4 Stillingsandeler totalt og fordelt på kommunene
I tabell 2.16 under er det gitt en oversikt over andelen i hel- og deltid.
Tabell 2.16 Stillingsandel totalt.
Under 50 prosent
50-75 prosent
75-99 prosent
100 prosent
Total
Antall
240
216
160
322
939
Andel
25,6
23,0
17,0
34,3
99,9
Som det fremkommer her må arbeidet innen helse- og omsorgsektoren i regionen primært
beskrives som et deltidsarbeid. Bare 1/3 av de ansatte går i 100 prosent stillinger, og 1/4 har
stillingsandeler på under 50 prosent.
Av tabell 2.17 under ser vi at det er til dels store variasjoner mellom kommunene når det
gjelder forholdet mellom heltids og deltidsstillinger.
Tabell 2.17 Stillingsandel etter kommune.
Under 50
prosent
50-75
prosent
75-99
prosent
100
prosent
Totalt
Storfjord
18.9
33.7
16.8
30.5
100 (95)
Kåfjord
20.4
26,2
20.4
33.0
100 (103)
Lyngen
36.4
21.8
12.0
29.8
100 (225)
Skjervøy
20.8
20.8
19.4
38.2
100 (144)
Nordreisa
22.9
21.5
20.8
34.7
100 (288)
Kvænangen 27.4
19.0
9.5
44.0
100 (84)
Totalt
23.0 (216)
17.0 (160)
34.3 (322)
100 (939)
25.6 (240)
Lyngen har for eksempel klart størst andel av deltidsstillinger under 50 prosent, mens
Kvænangen skiller seg noe ut, både med sin andel i 100 prosent stilling og sin forholdsvis
lave andel i 75-99 prosent stillinger. Storfjord har størst andel mellom 50-75 prosent.
21
Tabell 2.18 viser hvordan stillingsandelene fordeler seg mellom de ulike stillingskategoriene.
Tabell 2.18 Stillingsandel etter stillingskategori.
Helsefagarbeider
Assistent
Sykepleier
Leder/avd. leder
Spesialsykepleiere
Adm. stillinger
Vernepleier
Hjemmehjelp
Miljøarbeider*
Pleiemedhjelper
Fysio/ergo/aktivitør
Kjøkkenpers.*
Lege/overlege*
Andre stillinger
Støttekontakt
Totalt
Under 50
prosent
22,8
63,6
9,2
2,0
5,0
21,2
3,7
14,8
38.4
60.9
0,0
15,4
58,3
25.0
14.4
25,6(240)
50-75
prosent
28,8
20.0
19,2
3,9
15,0
18,2
14,8
40,7
7.7
26.1
20,0
15,4
16,7
50.0
42.9
23,0(216)
75-99
prosent
23,0
10,7
15,4
5,9
20,0
21,2
7,4
18,5
7.7
10,5
20,0
15,4
8,3
8,3
14.3
17,0(160)
100
prosent
25,4
5,7
56,2
88,2
60,0
39,4
74,1
25,9
46.1
4,3
60.0
46,2
16.7
16,7
28.6
34,3(322)
Totalt
100 (382)
100 (140)
100 (130)
100 (49)
100 (40)
100 (33)
100 (27)
100 (27)
100 (26)
100 (23)
100 (15)
100 (13)*
100 (12)
100 (12)
100 (7)
100 (939)
Det mest slående ved resultatene her er at de ufaglærte i assistent- og
pleiemedhjelperstillingene også er dem med klart størst stillingsandel under 50 prosent
(henholdsvis 63.6 og 60.9 prosent). Når det gjelder andelen som går i hel stilling er det
lederne (88.2 prosent), vernepleierne (74.1 prosent) spesialsykepleierne (60 prosent) og
fysio/ergo/aktivitørstillingene (60 prosent) som har høyest andel.
22
2.5 Aldersfordelingen i helse og omsorgssektoren i kommunene
I dette kapitlet ser vi nærmere å aldersrelaterte variabler. Vi begynner med å se nærmere på
hvordan alle ansatte fordeler seg i de ulike oppsatte aldersgruppene.
Tabell 2.19 Alder.
Under 25 år
25-30 år
31-35 år
36-40 år
41-45 år
46-50 år
51-55 år
56-60 år
Over 60 år
Ikke oppgitt
Totalt
Antall
24
56
67
86
128
122
116
128
119
92
939
Andel
2,6
6,0
7,1
9,2
13,6
13.0
12,4
13,4
13,6
9.8
100
Yngste registrerte arbeidstaker er 19 år, mens den eldste er 75 år. Gjennomsnittsalder for
ansatte i helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms er 47, 6 år. Medianen, dvs. den alderen
som deler de ansatte i to like store deler når det gjelder alder, er 48 år.
I tabell 3.15 er det gitt en oversikt over de tilsattes alder fordelt på 5-års kategorier. Det
fremkommer av denne at det ikke bare er befolkningen i Nord-Troms som blir eldre, det blir
også arbeidsstokken innen helse- og omsorgssektoren. Nesten 40 prosent er i dag over 50 år,
mens bare 15.6 prosent er 35 år eller yngre.
23
I tabell 2.20 er alderskategoriene brutt ned på kommunenivå.
Tabell 2.20 Aldersfordelingen blant ansatte i helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms
etter alder og kommune.
Storfjord Kåfjord Lyngen Skjervøy Nordreisa Kvænangen Totalt
Under
25 år
2.1
1.9
0.9
3.5
1.0
11.9
2.6 (24)
25-30
5.3
5.8
4.9
4.9
7.3
7.1
6.0 (56)
31-35
4.2
6.8
4.9
7.6
9.0
9.5
7.1 (67)
36-40
7.4
4.9
14.2
8.3
8.3
7.1
9.2 (86)
41-45
21.1
14.6
12.4
20.8
8.7
11.9
13.6 (128)
46-50
13.7
11.7
8.4
13.9
15.6
15.5
13.0 (128)
51.55
14.7
10.7
11.6
16.0
11.5
10.7
12.4 (116)
56.60
23.2
15,5
11.6
12.5
12.5
11.9
13.6 (128)
+60
6.3
28.2
14.2
10.4
9.0
14.3
12.8 (120)
Ikke
2.1
oppgitt
0.0
16.9
2.1
17.0
0.0
9.9 (92)
Totalt
100
100
100
100
100
100
100
(95)
(103)
(225)
(144)
(288)
(84)
(939)
Det fremkommer her at det er Kåfjord som har størst andel ansatte over 60 år, de utgjør
nesten 30 prosent av staben. For øvrig er nesten 55 prosent av de ansatte i Kåfjord mer enn
50 år. Også Storfjord synes å stå overfor en større utfordring ved at 46.2 prosent er over 50
år. For de fire andre kommunen varierer denne aldersgruppen mellom 33.0 (Nordreisa) og
38.9 prosent (Skjervøy).
Samlet sett er det 15.6 prosent av de ansatte som er 35 år eller yngre. Kvænangen er den
kommunen som klarest peker seg ut i positiv retning her, ved at 28.5 prosent av de ansatte
befinner seg innenfor denne aldersgruppa. Lyngen ligger her klart lavest med en andel på
10.7. De tre andre kommunene ligger om lag på gjennomsnittet for regionen, med Nordreisa
noe over.
24
I tabellen under ser vi å alderssammensetning fordelt på stillingskategorier.
Tabell 2.21 Alder fordelt på stillingskategori. Andel.
>25år 2530
år
Helsef.arb
1,0
3,9
Assistent
9.3
7,9
Sykepleier
2,3
12,3
Leder
0,0
3.9
Spes.spl
0,0
0,0
Adm. stillinger
0,0
6,1
Vernepleier
0,0
7,4
Hjemmehjelp
0,0
0,0
Miljøarbeider*
0,0
11.5
Pleiemedhjelper 3.0
4,3
Fysio/ergo/
0,0
13,3
aktivitør
Kjøkkenpers.*
0,0
0,0
Lege/overlege* 8,3
0,0
Andre stillinger 8,3
8,3
Støttekontakt
0,0
0,0
Totalt
2.5
6.1
3135
år
6,8
7,1
14,6
3.9
2,5
3,0
0,0
3,7
3.8
0,0
20,0
3640
år
8,6
6.4
11,5
13.7
7,5
3,0
14,8
14,8
11.5
13.0
20,0
4145
år
14,1
7.1
11,5
21,6
25,0
15,2
22,2
0,0
30.8
4,3
0,0
4650
år
9,9
6.4
17.7
19.6
25,0
30,3
14,8
11,1
7.7
4,3
20,0
51- 56- <60
55år 60år år
Ikke TOT
svart
11,8
8.6
8.5
11,8
10,0
21,2
22,2
18,5
15.4
21,7
13,3
16,0
11,4
9,2
19,6
22,5
15,2
11,1
7,4
0,0
34,8
0,0
16,8
22.5
5,4
5.9
2,5
3,0
0,0
29,6
11.5
4,3
0,0
11,0
16,4
6,9
0,0
5,0
3,0
7,4
14,8
7,7
0,0
13,3
100(382)
100(140)
100(130)
100(51)
100(40)
100 (33)
100(27)
100(27)
100(26)
100(23)
100(15)
0,0
8,3
16,7
14,3
7.2
7,7
0,0
8,3
0,0
9.3
30,8
25.0
0,0
28,6
13.4
30,8
8,3
8,3
14,3
12.8
0,0
25,0
33,3
28,6
12.1
7,7
8,3
0,0
0,0
13.4
23,1
0,0
16,7
0,0
13.0
0,0
25,0
0,0
14,3
10.1
100(13)
100 (12)
100(12)
100(7)
100(915)
Som tidligere påpekt er alderen høyest blant de ufaglærte, dvs. assistentgruppen og
pleiemedhjelpergruppen. For førstnevnte er 22. 5 prosent over 60 år og 42. 3 prosent er
over 50 år. For pleiemedhjelperne er tallene 4.3 prosent andel for dem som er + 60, mens
60.8 prosent er over 50 år. Det er også all grunn til å merke seg at 44.6 prosent av
helsefagarbeiderne er over 50 år, 16.8 er over 60 år. Kanskje er det her Nord-Troms regionen
står overfor en av sine største utfordringer i nær framtid.
25
I tabell 2.22 er alder sett i forhold til heltid/deltid. Her ser vi, kanskje noe overraskende, at
det store flertallet av de yngste arbeidstakerne går i stillinger under 50 prosent. Størst andel
i 100 prosent stilling finner vi for 40-åringene, dvs. i aldersspennet. 41-50 år. Deretter er
tendensen «nedadgående».
Tabell 2.22
Stillingsandel etter alder.
>50
prosent
70.8
25,0
19,4
25,6
21.1
18,9
19.8
21,9
18.3
55,4
50-75
prosent
4.2
30,4
25,4
19.8
16.4
14,8
25,0
31.4
31,7
19,6
75-99
prosent
4,2
7,1
22,4
20.9
18.8
21.3
20.7
13,3
21,7
5,4
100
prosent
20.8
37,5
32,8
33,7
43,8
45,1
34,2
33.6
27,5
19,6
>25 år
25-30 år
31-35 år
36-40 år
41-45 år
46-50 år
51-55 år
56-60 år
<60 år
Ikke
opppgitt
alder
Totalt
25.6(240) 23.0(216) 17,0(160) 34,3(322)
Totalt
100 (92)
100 (24)
100 (56)
100 (67)
100(86)
100 (128)
100 (122)
100 (128)
100 (120)
100(92)
939(100)
Vi har også til slutt registrert hvilken status de ansatte har i de stillinger de innehar.
Tabell 2.23 Stillingsstatus.
Går i fast stilling
Stilling som midlertidig
ansatt
Har todelt stilling
Ledige stillinger
Permisjon
Vikariat
Sykemeldt
Totalt
Antall
801
58
Andel
85,3
6,2
38
31
5
5
1
939
4,0
3,3
0,5
0,5
0.1
100
Stort sett viser det seg at de ansatte går i faste stillinger, og fire prosent av dem har delt
stilling innen kommunens helse- og omsorgstjeneste. I 58 stillinger går det midlertidige
ansatte, mens 31 stillinger er angitt som ledige. Disse kommer i tillegg til dem som
26
Kvænangen og Kåfjord har angitt som ledige, men som ikke inngår i kartleggingen. Det
understrekes imidlertid at man bestreber seg på å fylle disse ledige stillingene fra dag til dag.
27
3. Kompetanseutfordringene i helse- og omsorgssektoren i NordTroms
Gjennom en forholdsvis enkel kartlegging, som omfatter er fåtall variabler, er det gitt et
bilde av kompetansesituasjonen, eller kompetansebeholdningen, i Nord-Troms kommunene.
Sett i et rekrutterings- og kompetanseperspektiv gir tallene grunnlag for å identifisere en del
utfordringer eller problemstillinger som helse- og omsorgsektoren i regionen vil stå overfor i
årene som kommer. Summen av tall og utfordringer underbygger behovet for et langsiktig
og planmessig arbeid med rekruttering og kompetanseutvikling
Vi vil her kort peke på fem åpenbare utfordringer.
3.1 Utfordringer knyttet til stillingssammensetning og antall stillinger.
Det første spørsmålet er altså om den sammensetning av stillinger og antall stillinger man
har i dag, er den optimale for å løse både dagens og morgendagens utfordringer. Det som
synes forholdsvis «opp og avgjort» er at det i årene framover vil være behov for flere
stillinger innen sektoren fordi alle framskrivninger av utviklingen på kort og lang sikt tilsier
dette. Utfordringen her vil være tilgangen på arbeidskraft og at denne arbeidskraften også
skal fordeles på flere bransjer. Det betyr igjen økt konkurranse om arbeidskraften og det må
derfor, foruten selve rekrutteringsarbeidet, mest sannsynlig også arbeides med å forbedre
de organisatoriske løsningene. Hvordan kan man for eksempel samarbeide mer og bedre om
oppgaver og ressurser på tvers av dagens kommunegrenser (her vil selvsagt også den
bebudende kommunestrukturreformen spille inn)
Spørsmålet om selve stillingssammensetningen handler for det første om kvaliteten på
dagens tilbud. Hvis den ikke er tilstrekkelig, hvilke endringer er nødvendig å gjøre i
stillingsstrukturen? Er det behov for flere i videreutdanning? Bør nye yrkesgrupper komme
inn, eller bør må man redusere andelen ufaglærte? (se under). I tillegg kommer så de
helsemessige utfordringer man står overfor i årene framover og som det allerede nå kan
være nødvendig å forberede seg på.
St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening-framtidas
omsorgsutfordringer» peker på fem hovedutfordringer for den kommunale helsetjenesten:





De nye brukerne, under 67 år
Økende antall eldre med omsorgsbehov
Tilgang på omsorgsytere
Samhandling og medisinsk oppfølging
Aktiv omsorg
28
3.2 Andelen ufaglærte som utfordring
Om lag 20 prosent av de som arbeider i helse- og omsorgsektoren i Nord Troms har lav
formell utdanning og/eller en utdanning som ikke direkte er relevant for jobbutøvelsen.
Basert på kartleggingen er dette en utfordring som er størst for Kåfjord, Kvænangen og
Lyngen. Hvorvidt andelen ufaglærte vurderes som uheldig henger selvfølgelig nøye sammen
med de oppgaver de er satt til å løse, alternativt at slike stillinger etableres som en
«erstatning» for fagstillinger som man ikke får dekket, enten fordi man ikke får tak i
kompetansen man trenger, eller ikke har råd til denne kompetansen.
3.3 Utfordringer knyttet til alder
Med en gjennomsnittsalder på 48 år innen helse- og omsorgsektoren i Nord-Troms må
konklusjonen bli at en stor andel av de ansatte i hvert fall er kommet over sin første
ungdom. Selv om det altså finnes arbeidstakere helt opp til 75 år, står man overfor en
utvikling hvor forholdsvis mange i løpet av få år enten går av med pensjon, eller går ned i
stilling. Nesten 40 prosent av de ansatte er i dag over 50 år. Særlig merkbart blir nok dette
for helsefagarbeidere siden dette er den klart største yrkesgruppa og 44.4 prosent av dem er
over 50 år. Også for de tre «ufaglærtgruppene» er gjennomsnittsalderen høy og det er verdt
å merke seg at for gruppen av spesialsykepleiere er 35 prosent i dag over 50 år, det samme
er tilfelle for lederne. Når vi vet at gjennomsnittlig pensjonsalder blant omsorgs- og
helsearbeidere også er neon år lavere enn normen på 67 år, så byr dette på ytterligere
utfordringer. Det handler blant annet om tiltak som kan gjennomføres for å få flere
arbeidstakere til å stå lengre i sine stillinger. Dette handler også om en delttidsutfordring.
3.4 Deltidsutfordringen
At de fleste stillinger i helsektoren i Nord-Troms er deltidsstillinger er neppe noen bombe.
Slik er situasjonen også nasjonalt, og i kommunal sektor totalt. KS sin arbeidsgivermonitor
for 2014 viser for eksempel at 53 prosent av samtlige ansatte i kommunene jobber deltid.
Innen helse- og omsorgssektoren er andelen nærmere 70 prosent på landsbasis (KS
2014:23). Slik sett kommer ikke Nord-Troms spesielt dårlig ut med sine 65.7 prosent i
deltidsstillinger. To av Nord-Troms kommunene ligger om lag på nasjonalt nivå, Storfjord og
Lyngen, mens de øvrige ligger under. Kvænangen ligger klart under med sine 56 prosent i
deltidsstillinger.
I et rekrutterings- og kompetanseperspektiv utgjør imidlertid deltidsandelen i Nord-Troms
regionen en betydelig utfordring. Vi har for eksempel påvist at det er en sammenheng
mellom stillingsandel og videreutdanning, det vil si jo høyere stillingsandel jo større er
sannsynligheten for at man tar slik utdanning. Erfaringer som også er fremkommet i
arbeidsgruppas diskusjoner tilsier dessuten at muligheten for rekruttering av ekstern
29
arbeidskraft svekkes dersom man bare kan tilby deltidsstillinger. Med andre ord, jo mer man
baserer stillingene på deltidsarbeid, mer avhengig er man av å rekruttere i sitt geografiske
nærområde. Da er rekrutteringsgrunnlaget svakere, noe som kan medføre et økt behov for å
kvalifisere de man ansetter (på grunn av manglende kvalifikasjoner).
3.5 Videreutdanningsutfordringen
Denne utfordringen er allerede tematisert, men den er også verdt å nevne spesielt.
Videreutdanningsandelen for regionen ligger på 21.1 prosent, noe som indikerer at det
finnes et stort forbedringspotensial innenfor alle yrkene i sektoren som krever formell
utdanning. Av disse er det også noen som gjennomfører grunnutdanninger (21 personer).
Det er dessuten store forskjeller mellom stillingskategoriene, med sykepleierne som de mest
aktive. Om vi slår sammen sykepleiere og spesialsykepleiere finner vi at de utgjør om lag en
tredjedel av alle som har tatt formell videreutdanning. Videreutdanningsutfordringen må
også ses i forhold til at nesten 35 prosent av de ansatte med videreutdanning er over 50 år.
Dessuten vil kanskje behovet for fremtidige videreutdanninger bestemmes av de
utfordringer sektoren står overfor og de faglig/politiske prioriteringene som gjøres.
30
4. Tanker om mulige tiltak
I arbeidet med denne rapporten har vi kommet over flere kartlegginger som i all hovedsak
kommer fram til de samme konklusjonene, ikke bare for Nord-Troms, men for store deler av
landet. Det betyr at de resultatene som fremkommer i denne rapporten langt på vei er
«gammelt nytt» for dem som har sitt daglige arbeid innenfor sektoren.
I rapporten «Framtidas omsorgsbilde – slik det ser ut på tegnebrettet», angis det seks
sentrale forutsetninger for at kommunene skal være godt rustet til framtidas utfordringer
(2009:10). Ingen av dem handler om kompetanse, en av dem handler om rekruttering.
«Omsorgsyrkene må gjøres mer attraktive slik at rekrutteringsoppgaven har utsikter til å
lykkes. Konkret gjelder det lønn, arbeidsmiljø og faglig miljø».
I KS sin arbeidsgivermonitor for 2014 tillegges saken større betydning. Her heter det at:
Kommuner og fylkeskommuner ser kompetanseutvikling og mobilisering av
kompetanse som en av de største arbeidsgiverutfordringene framover.
I samme monitor har Storfjord og Nordreisa gitt sine vurderinger av hvilke arbeidsgivertema
som særlig utfordrer kommunene. Når det gjelder kompetanseutvikling og
kompetansemobilisering sier Storfjord at dette er meget utfordrende, mens Nordreisa
beskriver det som «ganske utfordrende». Når det gjelder rekruttering av fagpersonell sier
begge kommunene at dette er «litt utfordrende», men Nordreisa angir dette samtidig som
sin største utfordring. For Storfjord er den største utfordringen knyttet til
kompetanseutvikling/kompetansemobilisering. Når det gjelder rekruttering til stillinger er
det helsefagarbeiderne man i Storfjord er mest bekymret for å klare, men det er ingeniør- og
økonomistillingene man er mest bekymret for. I Nordreisa er det blant annet rekruttering til
stillinger innen helse- og omsorg man er mest bekymret for, det gjelder både
helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere og spesialsykepleiere.
Oppsummert er det altså slik at rekrutterings- og kompetanseoppgaven fremstår som en
svært viktig oppgave, som det nå er nødvendig å gripe tak i. Det kreves gode grep både når
det gjelder planlegging, gjennomføring og kanskje også med tanke på å frembringe nye
måter å organisere hele helse- og omsorgsfeltet på. Kan man her tenke mer innovativt en
frem til nå? Det vi med sikkerhet kan si er at dagens ordninger og systemer ikke synes å være
tilstrekkelig for å løse de utfordringene som er angitt allerede for dagens situasjon, og helt
klart for årene som kommer.
For å være litt spissformulert kan man si at vi vet en god del om hva som må gjøres, men at
vi fremdeles ikke helt vet hvordan man skal gripe tak i situasjonen som nå er avdekket.
Dessuten er det mye som tyder på at mange av tradisjonelle tiltakene ikke vil føre fram. La
oss derfor til slutt forsøke å spisse til noen tanker om tiltak basert på funnene fra selve
datainnsamlingen, samt tanker om tiltak slik arbeidsgruppemedlemmene i sine
oppsummeringer vurderer status så langt.
31
4.1 Tanker om tiltak basert på funnene fra datamaterialet
Her er noen foreløpige innspill til, mer eller mindre, realistiske tiltak:
 Strukturelle endringer i sektoren. Det vil i hovedsak si at man for å sikre tilstrekkelig
kompetanse omorganiserer deler av dagens arbeid/struktur, både innad og mellom
kommuner. Dette er jo ikke så uvanlig i et interkommunalt perspektiv. Kan man for
eksempel tenke seg å bygge opp grupper med spesialkompetanse med ansvar for
hele regionen og plassert ulike steder i regionen? Her må også den bebudende
kommunereformen tas inn i betraktningene.
 Satsing på større andel heltidsstillinger, spesielt der man har behov for rekruttering
utenfra. Kan muligens løses parallelt med aldersavgang.
 Stipendordninger med bindingstid som det ikke er mulig å kjøpe seg ut av? Hvordan
motivere yngre innbyggere og arbeidstakere til å tenke seg en karrierevei i sektoren?
Stipendordninger som forplikter kan være en mulighet.
 Tilrettelegging av livsvilkår. Skal man hente fagpersoner utenfra må man løse noe så
banalt som at de må ha en god plass å bo. Før bygde kommuner boliger både til
lærere og helsepersonell – må man ta opp igjen denne tradisjonen? Kan man i stedet
for å lokke med fjord, fjell, frisk luft og godt oppvekstmiljø, tilby gratis
barnehageplass og en billig bomessig inngangsbillett i boligmarkeder som det knytter
seg usikkerhet å investere i?
 Bedre lønns- og arbeidsvilkår, men ikke slik at kommunene i regionen konkurrerer
seg imellom. Her må man kanskje også tenke samarbeid over kommunegrensene om
en felles policy på rekruttering og profesjonell faglig utveksling.
 Knytte fagutviklingsoppgaver til heltidsstillinger og gjennom dette sette i gang flere
utviklingsprosjekt?
 Rekruttering av nye grupper til sektoren, menn, innvandrere, personer i
omskolering, ungdom. Dette er et virkemiddel flere kommuner bruker og som synes
å virke godt.
 Bedre kobling mellom utdanning og arbeid, både for å styrke kvaliteten på
opplæringen og for å sikre at de som tar utdanning kan gå rett over i jobb. Vi minner
her om de tidligere etatsopplæringene som nå stort sett er fjernet, men som synes å
vært en gode «skole» for mange arbeidstakere. Kan vi tenke oss noe slikt innført,
med videregående skoles «velsignelse»?
 Styrke mulighetene for at utdanningsinstitusjonene får flere og bedre
praksisplasser. Dette omfatter både utstyr og kompetanse ved at kommunene går
inn med delfinansiering. Gjennom slike grep vil regionen få flere praksisplasser og får
derigjennom vist seg fram for mange unge yrkessøkende.
32
 Flere utdanninger på stedet. Nord-Troms studiesenter har hatt som kjerneaktivitet å
arbeide for at flere utdanningsløp kan tas uten at innbyggerne i regionen må flytte
eller reise for mye til utdanningsstedet. Det må vurderes om dette er en modell som
det skal satses videre på.
 Gi muligheter for flere utdanningsveier til samme kompetanse kombinert med
bevisst bruk av realkompetansevurderinger. Det innebærer konkret at det tilbys
avkortede utdannings-/studieløp basert på deltakernes erfaringer i yrkesliv.
 Målrettede rekrutterings- og motivasjonstiltak som er nært knyttet til
utdanning/jobb. Generelle kampanjer har langt mindre effekt. Det blir mest
sannsynlig stadig mer viktig, i denne sammenhengen, å arbeide systematisk med å
kartlegge og utvikle målrettede kompetansehevingstiltak. Man må klare å fange inn
regionens innbyggere på en slik måte at de velger utdanningsløp som er tilpasset
regionens behov for kompetanse. Generelle kampanjer kan i dette bildet like gjerne
virke mot sin hensikt.
Skal man lykkes må man etter all sannsynlighet ta i bruk flere, om ikke alle strategiene på en
gang, i hvert fall for å møte noen av de største utfordringene. For at dette ikke skal bli stort
og omfattende kan man kanskje starte ut med tiltak som tar tak i noen av de mest prekære
problemene, og der mulige løsninger på relativt kort sikt kan finnes. Et slikt grep kan for
eksempel være å starte ut med en innsats for rekruttering og kvalifisering til
helsefagarbeiderstillinger i regionen. Her ser vi at behovet de kommende årene vil være
stort, samtidig som at regionens videregående skole har denne utdanningen i sin portefølje.
4.2 Betraktninger om tiltak fra arbeidsgruppemedlemmene
I etterkant av kartleggingen har arbeidsgruppen bak prosjektet gjennomgått egen
organisasjon ved å reflektere omkring ett sentralt spørsmål, med noen tilhørende
detaljspørsmål. Spørsmålet er som følger:
 Hva mener dere er de viktigste utfordringene enheten (helse- og omsorgssektoren i
kommunen) står overfor i de nærmeste 5-10 årene?
I tilknytning spørsmålet ble arbeidsgruppen særlig bedt om å se på situasjonen knyttet til
bemanning og kompetanse.
Vi gjennomgår disse svarene og trekker her ut noen av hovedtendensene. Videre har vi
forsøkt å dele disse i noen overordnede kategorier. Som vi ser så er det klare sammenhenger
mellom de utfordringene vi skisserte i fem punkter i kapittel 3, tiltakene som ble trukket
frem over og de beskrivelsene som her går igjen. Her gjør vi et forsøk på å koble
hovedtrekkene i de skisserte situasjonsbeskrivelsene slik at de kan gi retning for
33
utmeislingen av kommunale tiltak som må til for at de utfordringene kommunene står
overfor, kan møtes konstruktivt. Det vil fremgå av fremstillingen at disse stort sett alltid
griper inn i hverandre. Men for å forsøke å skille hva slags type utfordringer det her er snakk
om, så velger vi altså å kategorisere arbeidsgruppens svar ved hjelp av litt ulike
innfallsvinkler.
Avgang og tiltak
I alle kommunene skisseres det en avgangsproblematikk. Det handler om høy alder innenfor
flere yrkeskategorier. Det vil si at mange nærmer seg pensjonsalder. Dette gjelder flere
yrkesgrupper. I Skjervøy vil 8 helsefagarbeidere være ute innen 10 år, og halvparten av alt
kjøkkenpersonale må erstattes. Hvordan er situasjonen i din kommune? Hvem er på vei ut
på grunn av høy alder?
Men det handler også om at flere yngre arbeidstakere enten slutter, eller ønsker å jobbe i
reduserte stillinger. Dette er også å anse som en avgangsproblematikk. Hvordan få
kompetente arbeidstakere til å bli værende i sine stillinger? Heri ligger det et problem som
forsterker aldersutfordringen. Løsningen ligger dels i å få flere til å utøke sine stillingshjemler
og dels i å få ned gjennomtrekket i etablerte stillinger gjennom konkrete HR-relaterte
virkemidler.
Men situasjonen kan også by på noen løsninger ved at man får flere til å gå inn i større
stillingshjemler. Hva må til for at slikt skal skje? Her burde alle kommunene gjennomgå
situasjonen de står i med tanke på å få flere til å jobbe i større stillingsbrøker, altså mer fra
deltid til heltid.
Kompetanse og tiltak
Det synes å gå igjen i alle kommunene at det vil være behov for en mer sammensatt
kompetanseprofil på stillingene. Dette handler om både de mer tradisjonelle og store
stillingskategoriene, som for eksempel helsefagarbeidere og sykepleiere, men det trekkes
også frem en hel rekke mer spissende kompetanseområder. Det handler om at kommunene
gjennom samhandlingsreformen forventer å løse stadig flere oppgaver på et lokalt
førstelinjenivå, samtidig som at antallet brukere/pasienter i årene fremover vil øke
betraktelig. Det går særlig på behov i en aldrende befolkning, men også på behov knyttet til
den yngre befolkningen, og til helse i et mer forebyggende perspektiv. Konkret trekkes det
frem en hel rekke mer spissede kompetanseområder, som ulike former for kreftbehandling
(for eksempel cellegiftbehandling), lungelidelser, rehabilitering og mer spesifikke geriatriske
problemstillinger knyttet til aldring og demens. Videre nevnes spesifikke sykdommer som
kols og diabetes. Rus og psykiatri trekkes også av flere frem som et problemområde.
34
Sammenstiller vi problembeskrivelsene her med avgangsproblematikken, så ser vi at
utfordringene forsterkes ytterligere. En rekke av de kompetanseområdene som skisseres kan
neppe løses på et lokalt nivå. Dette handler om både å ta i bruk den kompetansen som
allerede eksisterer, men også om fremtidige rekrutteringsprosesser i hele regionen. Det
finnes neppe noen annen løsning enn at kommunene baserer sine strategier på et felles
interkommunalt opplegg, der man ved hjelp av blant annet IT-baserte løsninger kan utvikle
et tettere samarbeid rundt de kompetanseområdene som trekkes frem. Samtidig er det
selvsagt slik at flere av de oppgavene som er skissert også må være lokalt tilgjengelige. Når
det kommer til utvikling av kompetanse så blir det kanskje viktigere enn noensinne å utvikle
presisere bestillinger som alle kommunene kan støtte opp om. Hva er de viktigste
kompetansefremmende tiltakene å starte opp med? Hva slags typer tiltak er de mest
relevante og realistiske? Er det yrkesfaglige utdanninger, eller mer profesjonsrettede
opplegg på høyere nivå som må til? Når det gjelder iverksetting og koordinering så synes
dagens etablerte studiesenterstruktur i form av Nord-Troms Studiesenter å være rette
instans for dette arbeidet.
Rekruttering og tiltak
Ovenfor nevner vi rekruttering. Dette henger sammen med både aldersutfordringen og
kompetanseutfordringen, men er så vidt viktig at vi ut fra kommentarene som har kommet
inn mener det er verdt å trekke det frem som et eget punkt. Det synes åpenbart, både
gjennom kartleggingen og kommentarene at kommunene enten hver for seg eller kanskje
også i fellesskap utvikler en rekrutteringsstrategi for helse- og sosialsektoren i de kommende
årene. Det er da særlig avgangen på grunn av pensjonsalder som skaper denne situasjonen.
Det handler om å erstatte alle disse med nye arbeidstakere med rett kompetanse. Hva slags
virkemidler skal til? Vi foreslo noen mulige innganger til dette arbeidet i det forrige kapitlet.
Det handler om ytre rammevilkår som for eksempel boligsituasjon. Men også mer
organisatoriske forhold som går på økonomiske virkemidler, bruk av stipender og bindingstid
nevnes. Det hører til i dette landskapet at det blir et poeng å få hevet kompetansen også på
alle de ufaglærte som er i kommunen i dag. Videre er det også et poeng å tenke i form av å
motivere flere inn i større stillingshjemler.
Belastning og tiltak
Det er vanskelig å lese fremstillingene som gis fra kommunene på noen annen måte enn at
helse- og sosialsektoren vil stå overfor store bemanningsmessige prøvelser. Det er derfor i
seg selv viktig å finne frem til tiltak som kan bidra til at belastningen på denne sektoren i
årene som kommer blir så små som overhodet mulig. Det kan handle om å finne frem til så
gode eller smarte måter å organisere tjenestetilbudet på som mulig. Et grep som flere er
inne på er betydningen av forebygging. Ofte er dette tiltak som kanskje ikke alltid blir
35
prioritert, men som på sikt kan gi betydelige, ikke bare folkehelsegevinster, men også
økonomiske og organisatoriske gevinster. Hva slags folkehelsetiltak er de viktigste i et mer
langsiktig perspektiv? Er det regionale forskjeller her? Hva slags livsstilsrelaterte utfordringer
finnes i regionen? Og hva er ut fra dette folkehelsekoordinatorrollens viktigste momenter å
ta tak i?
Attraktivitetsutfordringen og kampen om arbeidskraften
Det synes klart at en større andel av den yrkesaktive delen av befolkningen fremover vil
finne sitt arbeid i helse- og sosialsektoren, i hvert fall hvis man skal beregne ut fra de behov
for arbeidskraft sektoren har. Samtidig viser framskrivninger at den yrkesaktive delen av
befolkningen frem mot 2040 vil halveres (!) i flere av kommunene. Det blir derfor en stor
kamp om den lokale og regionale arbeidskraften. I Kvænangen vil det (basert på
folkeframskrivning fra SSB) i 2040 kun være 3,8 yrkesaktive (mellom 20 og 67 år) i arbeid per
person over 80 år i kommunen, omtrent en halvering fra dagens nivå. Dette byr på store
utfordringer som kun kan overvinnes ved hjelp av klare strategier. Man må prioritere mellom
tiltak, og fremover må man nok også se enda nærmere på oppgavefordelingen, ikke bare
mellom kommunene i regionen, men også mellom de ulike forvaltningsnivåene. Her kan
Fylkesmannen muligens bidra med analyser og forslag til mulige løsninger.
En annen side ved flere av de yrkeskategoriene som vil bli etterspurt er selve
attraktivitetsnivået. I dag er gjennomsnittslønnen i Norge for omsorgsarbeidere og
hjelpepleiere på fylkes- og kommunenivå ifølge statistikk 412 800,-. Dette er nasjonale
gjennomsnittstall og det er grunn til å tro at kommunal sektor i distriktene ligger betydelig
under dette lønnsnivået. Sammenlignet med industrisektoren og andre sammenlignbare
sektorer er det liten grunn til å tro at lønnsutsiktene i helse- og sosialsektoren anses som
særlig attraktiv. Selv om det nå arbeides aktivt for å få flere elever inn i yrkesfaglige skoleløp
med opplegg som gjør at flere klarer å fullføre, så vil vi tro at sektorens renomme neppe vil
bidra særlig sterkt til å sikre den særlig drahjelp i rekrutteringsøyemed. Se for eksempel
følgende lenke:
http://www.nordlys.no/Hjelpepleier_provosert_over_l_nnsniv_et_for_kommunetoppene_____Jeg_
blir_litt_kvalm_-5-34-105629.html
Her fortelles det om en kommunal hjelpepleier i Tromsø som med full ansiennitet har en
årslønn på 378 000,-, altså godt under gjennomsnittet for sektoren på nasjonalt nivå.
Samtidig illustrerer artikkelen et forsterket lønnsgap mellom ulike typer stillinger, der
konklusjonen ikke kan bli noe annet enn at foreldre flest neppe vil stå på barrikadene for at
deres sønner og døtre skal søke helsefagarbeiderutdanning. Heri ligger det også en åpenbar
utfordring som særlig kan kobles til det strategiske arbeidet med rekruttering (som må
komme).
36
5. Konklusjoner
Ovenfor har vi samlet noen av hovedbetraktningene fra arbeidsgruppene. Disse synes i all
hovedsak å gjenspeile utfordringene vi skisserte i kapittel 3, og som vi baserte vår tiltaksliste
i kapittel 4 på. Dette betyr at en konklusjon som peker i retning av en felles problem- og
løsningsforståelse for kompetanseprosjektet kan trekkes.
Dermed skulle grunnen være beredt for å bringe prosjektet inn i sin tredje fase. Her skal man
gå fra å fokusere på hva som bør gjøres, til å fokusere på hvordan man burde gå frem for å
møte de mest sentrale utfordringene helse- og omsorgsektoren i de medvirkende
kommunene står overfor. Tallenes tale er klare. Vi ser for oss en del innledende avklaringer.
For det første blir det viktig å finne ut av hva slags handlingsrom prosjektet vil ha i sin tredje
fase. Det handler om ressurser og hva som rent faktisk er mulig å få til. Mange av de
aktivitetene som det bør legges opp til og som ligger inne i tiltakslisten som er beskrevet i
kapittel 4, håndteres delvis i dag innenfor rammene av de mer daglige aktivitetene. Men det
synes åpenbart at hver kommune og regionen som helhet burde se på om det går an å skape
en mer samlet og helhetlig strategi innenfor de viktigste områdene.
Det andre punktet henger sammen med det første og handler om rekkefølgen på arbeidet
fremover. Hva er det aller viktigste å starte ut med? Hva slags tiltak er det egentlig snakk om
å sette i gang med og hvordan kan de ulike tiltakene kategoriseres. Noen er for eksempel
kortsiktige, mens andre igjen må finne sin form over tid. Prosjektets kobling til for eksempel
Nord-Troms videregående skole og etableringen av vekselmodellen der (innenfor
helsefagarbeiderutdanningen) er et eksempel på et tiltak som allerede er i gang og som
muligens prosjektet i sin tredje fase burde kunne hjelpe til med å få på plass. Så det er noe
som relativt raskt kan iverksettes. Men så er det igjen andre prosjekter som krever en
betydelige lengre planleggings- og iverksettingshorisont.
For det tredje er det nærliggende å finne ut av hvem som kan være bidragsytere for
prosjektet i dets tredje fase. Kommunene og regionrådet og NTSS er naturlige
viderebringere, mens UiT ved Result sin rolle må avklares nærmere. Også nye interessenter
som har vist interesse kan være aktuelle bidragsytere videre. Vi tenker her spesielt på KSTroms, og på Fylkesmannen. Når «deltakerlisten» er klar blir det viktig å fordele oppgaver
videre fremover. Men det er nok på det rene at selve tiltaksarbeidet må foregå på de lokale
nivåene. Koordineringen vil det dog være naturlig at NTSS fortsetter å forvalte.
Med dette burde grunnlaget for fase 3 være lagt.
37
Søknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets
kapittel 0761 post 68
2015
INFORMASJON OM SØKER
-
En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet.
Tilskudd som Fylkesmannen innvilger, utbetales alltid til den virksomheten som har ansvaret.
Dersom flere virksomheter eller organisasjoner samarbeider skal dere forklare hvem dere
samarbeider med og hva samarbeidet består av.
Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd
til.
Skjema er utfylt av
Fornavn
Etternavn
Tittel
Cissel
Samuelsen
rådmann
Organisasjonsnummer
Organisasjonsnummeret må være basert på en
juridisk enhet.
Organisasjonsnavn
Skjervøy kommune
Organisasjonsnavnet må være identisk med
enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene
Adresse
Postnr./-sted
Organisasjonsform
E-postadresse
Postmottak/ offisiell e-postadresse til søker
Webadresse
Kommunenummer
Kun for kommuner
Kontonummer
Merknad på utbetaling
Oppgi hvilken merknad dere ønsker på innbetalingen
dersom dere får innvilget tilskudd – maks 40 tegn
Kontaktperson
Oppgi minst én person som kan kontaktes dersom vi har spørsmål om søknaden.
Fornavn
Etternavn
Telefonnummer
E-postadresse
Fornavn
Lisbeth
Etternavn
Holm
Telefonnummer
979 39 938
E-postadresse
[email protected]
TILSKUDDSORDNING
-
Kunngjøringene på fylkesmannens nettsider inneholder nødvendig informasjon for
å kunne søke om tilskudd.
Søknaden kan dere utdype i ett eller flere vedlegg, dersom det er nødvendig.
Tilskuddsordning: Kommunal kompetanse og innovasjon
År dere søker om å motta tilskudd: 2015
Nytt prosjekt
Videreføring av prosjekt som har fått tilskudd av Fylkesmannen
Fylkesmannens referanse
Saksnummer, merket ”vår referanse” i siste brev dere mottok under denne ordningen.
2015/1076-1
1. Kompetansetiltak
Grunnlaget for søknadsbeløp spesifiseres i eget vedlegg som er grunnlaget for rapporteringen.
Kvalifisering til helsefagarbeider av personell uten formell helse- og sosialfaglig
søknadsbeløp:
Fagskole - videreutdanning for personell med videregående utdanning
søknadsbeløp:
Desentraliserte høyskolestudier eventuelt deltidsstudier
søknadsbeløp:
Relevant mastergradsutdanning innen helse og omsorg
søknadsbeløp:
Videreutdanning av høyskoleutdannet personell
søknadsbeløp:
2
Iverksetting av opplæring/kurs for personell som arbeider i omsorgstjenesten
søknadsbeløp:
Samlet søknadssum totalt:
2. Opplæringstilskudd knyttet til brukerstyrt personlig assistanse
Antall arbeidsledere (sats kr. 30.000) samlet søknadsbeløp:
Antall saksbehandlere (sats kr. 10.000) samlet søknadsbeløp:
Antall assistenter (sats kr. 10.000) samlet søknadsbeløp:
Samlet søknadssum totalt:
3. Innovasjonsprosjekter
Tema:
Forebygging tidlig innsats og egenmestring
Habilitering og rehabilitering
Velferdsteknologiske løsninger
Samspill med pårørende og frivillige
Aktivitet og kultur
Annet – helsefagarbeider
Samarbeidspartnere i prosjektet
Prosjektet utføres i samarbeid med andre virksomheter
Samarbeidspartnere
Skriv inn informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om
prosjektet/tiltaket. Skriv inn kommunenummer for alle kommuner.
Kommunene Kvænangen(1943), Nordreisa (1942), Kåfjord (1940), Lyngen (1938). Storfjord
(1939), Skjervøy (1941) og Nord-Troms Regionråd v/ Nord-Troms Studiesenter
Deltakelse i prosjektet og egeninnsats
Troms Fylkeskommune v/ Nord-Troms videregående skole
Samarbeid med deres prosjekt – vekslingsmodellen for utdanning av helsefagarbeidere, se mer
under kapitlet «Bakgrunn for prosjektet»
PROSJEKTBESKRIVELSE
-
Beskriv prosjektet, herunder delprosjekter og tiltak som dere søker om tilskudd til, og målet med
prosjektet.
Fylkesmannen legger særlig vekt på samlet måloppnåelse i prosjektet ved vurdering av
3
søknadene.
Tittel for prosjektet
Helsefagarbeiderløftet i Nord-Troms
Kort beskrivelse
Skriv en kort beskrivelse av prosjektet, herunder delprosjekter og tiltak.
Skjervøy kommune er sammen med de andre kommunene i Nord-Troms deltaker i utviklingsprogrammet
«Kompetanseløft i Nord-Troms» som gjennomføres i regi av Nord-Troms Studiesenter. Gjennom dette
arbeidet har vi kartlagt kompetansetilstanden i helse – og omsorgssektoren og sikret oss innsikt i konkrete
utfordringer i egen kommune og regionen som helhet.
Dette arbeidet beskrives ytterligere under kapitlet «Bakgrunn».
UiT Norges Arktiske Universitet har bidratt i kartleggingsarbeidet og det foreligger en rapport pr mars 2015
«En kartlegging av kompetansebeholdningen i helse – og omsorgsektoren i Nord-Troms» v/ professor
Gunnar Grepperud og førsteamanuensis Ådne Danielsen.
Som en videreføring av dette kartleggingsarbeidet, ønsker kommunene i Nord-Troms å rette fokus mot
konkrete tiltak for rekruttering og kompetanseutvikling av helsefagarbeidere. Helsefagarbeidere utgjør i
snitt 40,7 % av stillingene innenfor helse – og omsorgsektoren i Nord-Troms. 44,5 % av disse er over 50
år. I rekrutterings – og kompetanseperspektiv utgjør dette en betydelig utfordring for framtiden.
Strategier og tiltak for å møte disse utfordringene må legges på flere plan og tiltak må rettes mot både
unge og voksne.
.
Prosjektinnhold
Prosjektet vil inkludere alle kommuner i Nord-Troms og kunne danne grunnlag for en profesjonalisering der
hele regionen framstår som en dyktiggjort og nytenkende arena for strategisk rekruttering og
kompetanseutvikling av helsefagarbeidere.
Vi ser også at arbeidet vil ha klare overføringsverdier til andre yrkesgrupper, som f eks desentralisert
sykepleierutdanning. Kvalifisering av kommunene på dette området vil gi effekter for rekruttering og
utdanning av mange yrkesgrupper innenfor sektoren.
For å forstå helhet og sammenheng i vårt prosjekt kan vi modellere vår tenkning ved å dele virkemidlene
inn i tre dimensjoner:
1) Rekrutteringsdimensjonen
 Med denne tenker vi på aller former for tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen av
helsefagarbeidere til kommunen og regionen. Vekslingsmodellen som er utviklet ved Nord-Troms
videregående skole betyr en enda mer strukturerte og fininnstilte praksisarenaer i alle regionens
kommuner ved at elever på et tidligere stadium skal inn i sine praksiser (allerede fra andre året av).
Kommunen må altså finne frem til tiltak som gjør den til en god praksisarena. I dette ligger det også at
kommunene må utvikle sin veilederkompetanse for sine elever som er i praksis. Også en rekke andre
tiltak må settes i verk for å sikre rekrutteringen. Faktorer som lønn og arbeidsvilkår
(arbeidstidsordninger, omdømme, faglige utviklingsmuligheter, et sted å bo mm spiller også inn. I
prosjektet bør med andre ord deltakerne finne frem til hva slags faktorer som samlet sett kan bidra til å
styrke rekrutteringen,og ikke minst ta tak i de faktorene som allerede er kjent, men som man vet
trenger lokal tilrettelegging.
2) Mobiliseringsdimensjonen
 Med denne tenker vi på alle former for tiltak som kan bidra til å få den kompetansen som faktisk finnes
i kommunens helse- og omsorgssektor satt i spill. Her er det mest nærliggende å kunne finne ut av hva
4
slags barrierer det fins for å få flere i deltidsstillinger til å påta seg større stillingshjemler.
Tverrfaglighet - bruk av interne ressurser i hele helse – og omsorgssektoren (veilede/kurse på tvers av
avdelinger Motivasjonsarbeid kan være en viktig faktor her, og også arbeid med karriereplaner.
3) Kompetanseutviklingsdimensjonen
Ved siden av rekruttering og mobilisering av kompetanse, så er også utvikling av kompetanse egen
tematikk. Hva slags tiltak er det som burde iverksettes for at medarbeidere i kommunen skal kunne
gjennomføre kompetanseutviklende tiltak? Her blir blant annet samarbeid med lokale og regionale
utdanningsaktører viktig. Et eksempel på det er samarbeidet med UiT om desentralisert
sykepleierutdanning. Hvordan kan man lokalt og regionalt legge til rette for at et slikt samarbeid kan utvikle
seg videre. Logistikk og utstyr som relevante innsatsområder å se nærmere på.
Her har vi forsøkt å skille mellom hva slags typer tiltak det er snakk om, som vi må ta tak i og utvikle i
prosjektet. I første omgang kan vi ikke favne alle områdene. Derfor må kommunene i en første fase av
prosjektet avgrense tiltakslista til det som en tenker gir mest effekt.
Det er samtidig grunn til å understreke at alle de tre momentene som her skisseres selvsagt henger
sammen med hverandre. Det er ikke nok med å tenke tiltak rettet inn mot rekruttering. Derfor blir blant
annet arbeidet med karriereplaner viktig. Hva gjør man for å holde på unge medarbeidere som kommer inn
som nye i kommuneorganisasjonen? Kan man her tenke i fellesskap med UiT om hvordan man kan legge
til rette for videre utdanning for disse? Dette er også strategiske momenter man i en helhetlig tenkning om
strategi må ta inn i prosjektet.
Mål
Kommunen skal gjennom konkrete tiltak bli dyktige læringsarenaer for utdanning og rekruttering av
helsefagarbeidere
Målgruppe
Ungdom – synliggjøre yrkets attraktivitet hos kommunene gjennom å tilby tilgjengelige og gode
læreplasser og et godt læringsmiljø i kommunen som lærling eller ansatt.
Voksne - tilrettelegge for at voksne kan ta fagutdanning gjennom incitamenter som bidrar til at de ønsker
og greier å ta utdanning.
Delmål
1. Kommunene skal oppnå større forståelse av hvordan ulike delelementer samspiller i arbeidet
med rekruttering og utvikling – et helhetlig bilde skal beskrives
2. Kommunene skal prioritere de områdene de mener vil gi mest effekt for å lykkes med å utdanne
og rekruttere helsefagarbeidere
3 Kommunene skal sammen utvikle standarder og verktøy som skal gi dem nyttige virkemidler og
bidra til fortrinn i konkurransen om rekruttering av helsefagarbeidere
4. Det skal gjennomføres veilederutdanning i samtlige kommuner
5. Nord-Troms Regionen skal ved prosjektslutt ha en felles forståelse og felles verktøy for
samarbeid i rekrutterings og utvikling av helsefagarbeidere
Bakgrunn for prosjektet
Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk.
Utviklingsprogrammet Kompetanseløft i Nord-Troms
De 6 Nord-Troms kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Lyngen har
gjennom sitt samarbeidsorgan Nord-Troms Regionråd etablert Nord-Troms Studiesenter som et ledd
i å realisere strategier for kompetanseutvikling i regionen. Nord-Troms Studiesenter har på vegne av
kommunene og i samarbeid med UiT gjennomført et utviklingsprogram som har gitt oss verdifull
kunnskap om utfordringene vi har innenfor helsesektoren. Programmet har hatt følgende fokus:
5
Visjon for Kompetanseløft i Nord-Troms
Nord-Troms skal fremstå som attraktiv og nytenkende
Hovedmål
”å styrke samfunns- og næringsutviklingen i regionen ved å gi utdanningstilbud som kan bidra til å
rekruttere, videreutvikle og beholde kompetent arbeidskraft”
Hovedstrategi
Kompetanseløft for Nord- Troms
Strategisk rekruttering og kompetanseutvikling i kommunene
 Gjennomføre et utviklingsprogram for strategisk rekruttering og kompetanseheving basert på
kunnskapsinnhenting med kartlegging og analyse, med etterfølgende tiltak
 Bemannings, -rekrutterings-, og kompetanseplan for kommuneorganisasjonene i regionen både på
kommunalt og regionalt nivå
 Samarbeide med utdanningsinstitusjoner for å gjennomføre utdannings – og kompetansetiltak i NordTroms i henhold til regional plan
Gjennomføring
FASENE
FASE 1: TEGNE KARTET
Kartlegge behovet, beholdningen og utviklingsbildet
FASE2: ANALYSERE OG LEGGE STRATEGIER Hvis vi skal
løse dette, må vi…
FASE 3: TILTAK: Dette må gjøres fordi….
(begrunnelsen)
Kompetansetiltak iverksettes
AKTØRER
ANSVAR
UiT v/ RESULT bidrar i kartleggingsarbeidet og
påtar seg ansvar med å utarbeide et enkelt
kartleggingsverktøy
UiT v/ RESULT bidrar i analysearbeidet
Flere nivå i kommunene må kobles inn for å
legge strategier
Kompetanseplan iverksettes av
utdanningsaktører lokalt i samarbeid med
fagskoler, høgskoler, universitetet etc *)
Nord-Troms Studiesenter/
rådmenn og arbeidsgruppe i
medvirkende kommuner
Nord-Troms Studiesenter /
rådmenn og arbeidsgruppe i
medvirkende kommuner
Nord-Troms Studiesenter
koordinerer arbeidet
Fase 2 i dette utviklingsprogrammet er nå gjennomført og det foreligger en rapport: «En kartlegging av
kompetansebeholdningen i helse – og omsorgsektoren i Nord-Troms» v /Gunnar Grepperud og Ådne
Danielsen UiT (se vedlegg).
Som sagt innledningsvis ønsker kommunene i Nord-Troms å videreføre fase 3 Tiltak gjennom et utviklings
– og innovasjonsprosjekt rettet mot yrkesgruppen helsefagarbeidere og kommunenes rolle som
tilrettelegger for læring både i rekrutterings - og utdanningssammenheng.
Samarbeid med Troms Fylkeskommune/ Nord-Troms videregående skole – vekslingsmodellen
Nord-Troms videregående skole skal etablere vekslingsmodellen for vg2 helsefagarbeider og vg2 barneog ungdomsarbeider fra kommende skoleår. De er en av to skoler som skal prøve ut denne modellen i
Troms. Bakgrunnen for utprøvingen av modellen er først og fremst at det er behov for nye løsninger innen
yrkesfag fordi så stor andel av elevene ikke fullfører i dag.
I Nord-Troms er det i tillegg følgende momenter som forsterker behovet for alternative modeller:
 Det er fallende elevtall, ungdommer i vgs-alder inneværende skoleår og de kommende er 446,
406, 419, 396, 392, 332
 33 % av helsefagarbeiderne er over 56 år. Det er også stort rekrutteringsbehov innen andre
typer stillinger i helse- og oppvekstsektoren, jfr rapporten
 Det er mange ufaglærte og unge voksne i Nord-Troms
Modellen er ukebasert, dvs at elevene skal være noen uker ute på arbeidsplassene, og noen uker samlet
til teoriundervisning. Det er også en del undervisning på lydbilde, slik at noe av undervisningen kan være
på heimplassen. Modellen er modulbasert, og dermed godt tilpasset voksne og elever uten fullført vgs sine
behov ved at de kan delta på det de trenger for å oppnå fagbrev. Det er også godt for læringsmiljøet at det
er aldersblanding, men dette kan også gi utfordringer. Andre utfordringer er botilbud i de ukene de er på
skolen.
Det vil bli mulig å oppnår studiekompetanse og fagbrev for de elevene som ønsker det. Gjennom det
ønsker vi å styrke rekrutteringa til stillinger innen helse- og oppvekst som krever høgere utdanning.
6
Målene for året dere søker om tilskudd
Hva vil dere oppnå dersom dere får innvilget et tilskudd?
Målet er å ha en framtidig beredskap for å sikre seg helsefagarbeidere i den kommunale helse – og
omsorgtjenesten.
Nord-Troms regionen skal ved prosjektslutt ha en felles forståelse og felles verktøy for samarbeid i
rekrutterings og utvikling av helsefagarbeidere.
Se mål og delmål beskrevet tidligere.
Stikkord er profesjonalisering av kommunene – utvikle felles standarder og skaffe seg verktøy for å nå
målet om å ha fortrinn i den framtidige kampen om arbeidstakere, i dette tilfelle helsefagarbeidere.
Metoder kunnskap eller erfaring
Beskriv hvilke teorier / faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere
bygger på.
Vi opererer i utgangspunktet ut fra en modell med sentrale elementer som må settes i spill for at
kommunene i regionen skal kunne møte utfordringene på en aktiv måte.
Modellen kan illustreres på følgende måte:
Informasjon
NORDTROMS
som
læringsaren
a
Motivasjon
Rekruttering
EVU av
ARBEIDSVIKLÅR
ansatte
-stilling
-lønn
HELSEFAG
Bolig-
Utviklings –
og
innovasjons
prosjekt
KOMPETANSE
muligheter
LÆRINGS
Logistikk
PLASSER
Yrkets
omdømme
og status
Utstyr
Modeller for
utdanbning
og
godkjenning
ARBEIDS PLASSEN
som
læringsarena
Modell: Gunnar Grepperud: Tanker om videreføring
Prosjektet det søkes midler til er altså et forsøk på å få til et helhetlig grep som kan føre til kvalitativt gode
løsninger på kommunenivå. Modellen er generell og gir en forståelse av de ulike komponentene som må
samspille for å sikre rekruttering av alle typer stillingskategorier innenfor helse – og omsorgssektoren. Slik
sett vil et prosjekt rettet mot helsefagarbeidere gi kommunene innsikt og erfaring som kan gjøre dem til
gode læringsarenaer innenfor hele helse – og omsorgssektoren.
Rapporten fra kartleggings og analysearbeidet som er gjort i de to første fasene, trekker noen
konklusjoner. De mest fremtredende er:
o Stor aldersavgang i de fleste kommunene fremover (aldersutfordringen)
o Alt for mange i deltidsstillinger ut fra behov for ansatte (deltidsutfordringen)
o For mange ufaglærte (utdannings- og kompetanseutfordringen)
o For få med spisset kompetanse både ut fra dagens og framtidas behov
(videreutdanningsutfordringen)
o Hvordan få flere til å arbeide i sektoren? (rekrutteringsutfordringen)
7
Komponentene henger sammen på mange måter. Her er flere innbyrdes sammenhenger, der innsats på
et område vil påvirke et annet område. Til dels er de influert av eksterne drivkrefter i samfunnet for øvrig,
som kommunene i mindre grad kan påvirke, eller bare kan påvirke over tid. De vil også kreve ulike
samarbeidskonstellasjoner for å kunne påvirkes i tilstrekkelig grad slik at ønsket endring skjer.
Kommunene har imidlertid kontroll over en del virkemidler som kan bidra, f eks hvordan man utøver sin
arbeidsgiverpolitikk eller legger til rette for rekruttering. Arbeidsplassen som læringsarena er derfor en
viktig basis for å lykkes.
KS trekker i sin arbeidsgiverstrategi mot 2020 «Stolt og unik» to store utfordringer for arbeidsgiverrollen
o Evnen til utvikling og nyskaping av kommunale tjenester
o God rekruttering og ivaretakelse av ansatte
Riktig og god kompetanse er grunnleggende for å lykkes med begge utfordringene. Det er sammenheng
mellom disse to utfordringene – lykkes man med den ene, øker sannsynligheten for å lykkes med den
andre. (sitat slutt)
Vi tenker at dersom man skal lykkes med framtidig rekruttering av helsefagarbeidere (og andre
yrkesgrupper), vil praksisfeltet framstå som en betydelig rekrutteringsarena.
Kommunene i Nord-Troms ønsker å være proaktiv og arbeide strategisk med langsiktige mål. Kommunen
vil legge til rette for utdanning og framstå som en attraktiv arbeidsplass. I dette bildet vil kontakten mellom
utdanningsinstitusjonene, elever/studenter og kommunen være av avgjørende betydning.
Utvikling av praksisarenaen vil kreve samarbeid mellom mange aktører, og det er vanskelig å gjennomføre
en større satsting på dette innenfor kommunens tradisjonelle drift. Derfor ønsker vi et prosjekt for å kunne
finne fram til en måte å innovere arbeidet i egen kommune og regionen på.
Prosjektet skal legge grunnlaget for å koble alle disse samarbeidspartene og hjelpe kommunen med en
konkret tilnærming til utfordringen gjennom klare prioriterte tiltak
Tiltaks- og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd
Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet og angi gjerne måned for gjennomføring.
Aktivitetsmål
1) Dialogseminar : Klarlegge og tydeliggjøre kommunens ambisjonsnivå og rolle, hva er mulig å få til?
Hensikt
Modellen viser at det er mange momenter som innvirker på det totale resultatet. Det er hensiktsmessig
å gjennomgå disse og finne ut hva kommunen ønsker å gjøre noe med. Viktig for eierskap, involvering
og realisme i et prosjekt der flere kommuner skal samhandle.
2) Dokumentere og behandle dette i hver enkelt kommune
Hensikt
Etablere en kontrakt mellom kommunene om tiltak som skal gjennomføres samlet i regionen
3) Lage tiltaksplan basert på aktivitet 1) og 2) og implementere oppfølging i alle kommuner
Nettverksmøter gjennomføres
Hensikt
Styringsverktøy for gjennomføring av tiltak basert på prioriteringer fra kommunene
4) Etablere samarbeidsarena og utvikle praksis på samhandling mellom kommunen og Nord-Troms
videregående skole
Hensikt
Utvikle strukturer og rutiner i forbindelse med helsefagarbeiderutdanningen, vekslingsmodellen
5) Finne ut av mulige karriereveier for etter – og videreutdanning på høgere nivå
Hensikt
Muligheter for etter – og videreutdanning er en rekrutteringssak og et middel i den kompetente
kommuneorganisasjon
6) Standarder utviklet. Systemer og rutiner dokumentert
Hensikt
Kommunenes verktøy for å sikre en god standard og kunne følge opp etter prosjektslutt.
7) Rapport og spredning: Avslutningsseminar /dialogkonferanse
8
MP:
01
02
03
04
05
06
07
Beskrivelse:
Forankringsfase: Dialogseminar
Klarlegge og tydeliggjøre kommunenes ambisjonsnivå og rolle, eierskap og involvering.
Behandling i kommunene
Detaljert tiltaksplan fpr gjennomføring i løpet av prosjektperioden
Skape praksis og rutiner for samarbeid mellom kommunene og Troms Fylkeskommune og
Nord-Troms videregående skole angående praksis
Karrieremuligheter – videreutdanningsmuligheter
Standarder for arbeidsplassen som læringsarena – systemer – rutiner
Rapportering – spredning: avslutningsseminar /dialogkonferanse
Milepælsplan
MP
Juni
01
02
03
04
05
Karrieremuligheter –
videreutdanningsløp
06
Utarbeide
standarder rutinebeskrivelser
Rapportering spredning
07
juli
Aug
Sept
Okt
Nov
Des
jan
feb
mars
April
mai
Forankring
Behandling
kommune
Detaljert tiltaksplan
gjennomføres
Samarbeid med TFK
/NTVS vekslingsmodellen
Risikofaktorer
Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere når målene, selv om dere mottar tilskudd fra Fylkesmannen?
En risiokofaktor kan være at det er seks kommuner som skal samspille, og de kan ha litt ulikt tempo internt
i gjennomføring av tiltak. Det er derfor lagt opp til at de to første månedene av prosjektet brukes til
forankrings – og avklaringsarbeid, - blant annet for å redusere risikoen for ulikt engasjement og ulik takt i
gjennomføringen.
Kontrolltiltak
-Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og at målene
nås.
-Beskriv om de gjennomføres allerede eller er planlagte.
-Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert / ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn,
Riksrevisjonen, evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som
kan øke sikkerheten for at målene nås.
Prosjektet er underlagt kommunens kontrolltiltak hva angår regnskap/revisjon offentlig tilsyn etc.
I tillegg er det lagt inn tid og ressurs for rapportering av prosjektet.
9
BUDSJETT FOR INNOVASJONSPROSJEKTER
Inntekter
-Skriv alle beløp i hele kroner.
-Skriv null dersom en kategori er uaktuell.
Søknadsbeløp
-Inkludert ubrukt tilskudd
-Hvor stort beløp søker dere om totalt for året, inkludert ubrukt
tilskudd?
-Søk kun om tilskudd for ett år om gangen.
Ubrukt tilskudd
-Beløpet skal også inkluderes i søknadsbeløpet.
-Dersom Fylkesmannen innvilger tilskudd, vil vi trekke fra
beløpet ved utbetaling.
-Dersom regnskapet for fjorårets tilskudd ikke er avsluttet, må
ubrukte midler beregnes.
Utgifter
-Oppgi budsjett for søknadsbeløpet på følgende kategorier.
-Fylkesmannen gir ikke tilskudd til alle typer utgifter under alle ordninger - se kunngjøringen.
-Dersom dere får tilskudd, må dere kunne rapportere på disse utgiftskategoriene i tillegg til å sende inn
relevante regnskapsrapporter som følger deres inndeling av regnskapet.
-Skriv alle beløp i hele kroner. Skriv null dersom en kategori er uaktuell.
1. Lønnsutgifter med sosiale utgifter
600 000
2. Reiseutgifter, arrangement, møter, konferanser
Dialogseminar/nettverksmøter mm
370 000
3. Konsulenttjenester
60 000
4. Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending
og distribusjonskostnader
50 000
5. Investeringer/ inventar/ utstyr
0
Kontroller i kunngjøringen om det gis tilskudd til dette.
6. Driftsutgifter, forbruksmateriell og kontortjenester
inkludert lokaler og energi
120 000
7. Andre utgifter
Regnskap /revisjon
50 000
Kroner
Sum utgifter
1250000
10
Sum utgifter må være identisk med søknadsbeløpet
Info om andre inntektskilder
Når Fylkesmannen skal behandle deres søknad om tilskudd, trenger vi informasjon om andre inntektskilder i
prosjektet.
Inntekter fra andre kilder
-Redegjør for inntektskilder dere har fått eller har søkt om.
-Oppgi hvor dere har søkt om finansiering, beskrivelse av finansieringen og beløp.
Nei
Egenfinansiering
Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har fått innvilget eller har
søkt om til prosjektet fra egen virksomhet.
Reiser /diett egne ansatte *) 10 000 x 6 kommuner
Adm. kostnader egenandel kommunene
**)
Egeninnsats kommunene 770 t a 500 kr ***)
60 000
55 000
385 000
*) Reiser dekkes av kommunene for møter / annet for deltakere i forbindelse med prosjektet, jfr
deltakelse på dialogseminar/nettverksmøter etc.
**) Kommunene dekker adm.kostnader for egen aktivitet (tlf, kontorhold etc.)
***) Egeninnsats stipulert til et månedsverk pr kommune, (128 t )
11
VEDLEGG
- Vedlegg til søknad om kompetansetiltak, jf pkt 1: Kompetansetiltak
-Søknaden kan utdypes i ett eller flere vedlegg dersom det er nødvendig.
Vedlegg følger med dette skjemaet når det sendes inn
Vedlegg ettersendes
Beskrivelse av vedlegg
GODKJENNING
-For kommuner og fylkeskommuner skal søknaden være godkjent av rådmannen eller
den rådmannen har delegert myndigheten til.
-Skjema skal signeres av den som har godkjent søknaden.
-Vi godtar elektronisk innsendt søknad med skannet signatur.
Den som godkjenner skal:
 Kjenne til vilkårene og kravene i kunngjøringen.
 Godkjenne at opplysningene i søknaden er korrekte og et godt grunnlag for å
vurdere å tildele statstilskudd
Dato
Signatur
Tittel/ rolle godkjenner
12
NÆRINGS- OG UTVIKLINGSPLAN FOR NORD-TROMS
- fylkeskommunen satser 7,5 millioner på bolig- og næringsutvikling og 5 millioner på kompetanseutvikling i Nord-Troms
Satsingen er forankret i Regional planstrategi for Troms, rapport fra oppstartsseminar Nærings- og utviklingsplan for NordTroms (oktober 2013), fellesmøte politisk nivå februar 2014 og innspillsbrev fra Nord-Troms Regionråd mars 2014.
Prosjektsatsinger er utviklet i samarbeid med ulike aktører i Nord-Troms og fylkeskommunen.
KOMPETANSE
BOLIGUTVIKLING
NÆRINGSUTVIKLING
- en 5-årig satsing gjennom prosjektet
- en 3-årig satsing med Storfjord
To hovedsatsinger:
"Kompetanseløft i Nord-Troms" i regi av
kommune som administrativ ansvarlig.
Nord-Troms Studiesenter.
Rådmannsutvalget er styringsgruppe.
I) en helhetlig entreprenørskapssatsing i
3 delprosjekter;
Prosjektet skal identifisere behov og
A: målgruppe grunnskole
gjennomføre tiltak som bidrar til å øke
B: målgruppe videregående skole
boligpolitisk kompetanse og at
C: unge gründere
boligbygging blir en del av
stedsutviklingen i kommunene.
II) arenabygging i regi av Nord-Troms
næringsutvalg (NUNT)
Finansiering: RDA-midler (5 mill over 5
Finansiering: prosjektmidler fra Troms
Finansiering: prosjektmidler fra Troms
år) og egen inntjening
fylkeskommune og Husbanken
fylkeskommune og midler fra kommunale
næringsfond (delprosjekt C)
Kommunene bidrar gjennom
studiebibliotekene og i arbeidsgrupper
09.01.15, Berit Fjellberg
Kommunene bidrar med stillingsressurs
Kommunene bidrar med stillingsressurs
og bidrag fra næringsfond
Nord-Troms videregående skole
Davvi-Romssa joatkkaskuvla
Skolested Nordreisa/Skuvlasadji Ráissa
«f1»
«f3»
«f4»
«f5» «f6»
Vår ref.:
15/2038-2
Løpenr.:
20269/15
Saksbehandler:
Olaug Bergset
Tlf. dir.innvalg:
77 78 70 06
Arkiv:
A41 SAKSARKIV
Deres ref.:
Dato:
03.06.2015
VEKSLINGSMODELLEN NORD-TROMS VIDEREGÅENDE
Fylkesutdanningssjefen har bedt Nord-Troms videregående skole om å få startet
vekslingsmodellen skoleåret 2015/2016, som en av to skoler i Troms. Skolen har satt ned en
arbeidsgruppe, og er klare til å starte opp fra høsten av.
Det har vært gjennomført møter med 4 av 6 kommuner i regionen gjennom arbeidet med
modellen. Kommunene har gitt uttrykk for at de vil legge saken om vekslingsmodellen fram for
kommunestyret for å sikre god lokal og regional forankring. Vedlagt er utkast til saksframlegg.
Dersom det er spørsmål til saken, kontakt rektor ved Nord-Troms videregående skole, Olaug
Bergset, mobilnr 92012601.
Med vennlig hilsen
Sedolf Slettli
fylkesutdanningssjef
Olaug Bergset
rektor
Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.
Kopi:
Anne- Marie Gaino; Nordreisa kommune
Christin Andersen, Nordreisa kommune
Cissel Samuelsen, Skjervøy kommune
Frank Pedersen, Kvænangen kommune
Leif Lintho, Lyngen kommune
Trond-Roger Larsen, Storfjord kommune
Besøksadr. skolested Postadresse
Nordreisa: Hovedvn. 18 Postboks 293, 9156 Storslett
Skjervøy: Industrivn. 2 Postboks 250. 9180 Skjervøy
Epost mottak [email protected]
Telefon
77 78 70 00
77 78 70 50
Telefaks
Bankgiro
Org.nr.
77 76 53 73 4740 07 11948 NO 974 793 741
77 77 78 01 4787 07 03259 NO 974 793 741
Internettadresse www.tromsfylke.no
Innføring av vekslingsmodellen innen barne- og ungdomsarbeider og
helsefagarbeider i Nord-Troms
Innstilling
Kommunen skal:
- ved inntak av vekslingselever, følge avlønning for lærlinger i hht Hovedtariffavtalen
for kommunesektoren kap 6.1.3: Fag som ikke følger hovedmodellen, 3 års læretid i
virksomheten.
- sammen med de øvrige kommunene i regionen, samarbeide om å legge til rette for at
vekslingsmodellen blir en attraktiv modell for å øke rekruttering og kompetanse innen
helse- og oppvekstfag i Nord-Troms
Saksopplysning
Nord-Troms videregående skole går i gang med vekslingsmodellen skoleåret 2015/2016, som
en av to skoler i Troms, etter initiativ fra Fylkesutdanningssjefen i Troms.
Fagområdene er i helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Modellen skal gi
tilpasset opplæring med sikte på sluttkompetanse på ulike nivå; lærekandidat, fagbrev eller
fagbrev med studiekompetanse.
Bakgrunnen for modellen er behovet for nye løsninger innen fagopplæring, fordi en stor andel
av elevene ikke fullfører. I tillegg står vi foran en nedgang i antall 16-19-åringer, dette krever
endringer og ny organisering for å beholde et bredt fagtilbud i regionen. Innsøking til
helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider var lavt ved første inntak til kommende
skoleår, det kunne medført nedleggelse av tilbud, noe som ville vært kritisk for regionen med
tanke på behovet for fagarbeidere innen disse områdene, og for bredden i skoletilbudet.
Ved igangsetting av arbeidet med vekslingsmodellen har utdanningsetaten signalisert ønske
om opprettholdelse og satsing på de to fagområdene.
Etter at arbeidet med vekslingsmodellen ble igangsatt, har innsøkingen økt noe, og det anslås
at totalt 10-12 elever går ut 1.vekslingsår skoleåret 2015/2016.
En annen, og svært viktig side av saken, er arbeidskraftbehovet i regionen innen de nevnte
fagområdene. I Nord-Troms har vi en stor andel ufaglærte, særlig innen helsesektoren, og
mange ansatte blir pensjonert i løpet av få år (jfr. arbeidet i regi av Nord-Troms Studiesenter
som omhandler kompetansebeholdningen i helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms
kommunene).
Modellen vil også passe for voksenopplæringselever, og gjøre det enklere for dem å oppnå
fagbrev, fordi de vil bli fulgt opp sammen med ordinære elever. Videre er undervisningen
modulbasert, noe som gjør det enklere å gjøre individuelle tilpasninger. Dette vil gjøre
undervisningstilbudet mer robust, både faglig, sosialt og økonomisk. Vi har i regionen
ungdommer som er for unge til ordinær voksenopplæring (under 25 år) som er i arbeid innen
helse og omsorg eller barnehage/ SFO, og vi ønsker å utvikle satsingen til også å omfatte
disse.
1
Organisering
Arbeidet med vekslingsmodellen har vært prosjektorganisert fra februar 2015, med
prosjektledelse fra Halti Næringshage AS, og med arbeidsgruppe med representanter fra
Nord-Troms videregående skole, Kommunenes Opplæringskontor og kommuner
(helsesektoren).
Det har vært en referansegruppe med lærlinger (eget møte gjennomført) og en
referansegruppe med kommunale representanter (høringsinstans).
I prosjektperioden har det vært gjennomført orienterings- og innspillsmøter med
kommuneledelse og ansatte i Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord.
Storfjord og Lyngen har hatt tilbud om å ha tilsvarende møter.
Etter prosjektperiodens utløp, 20.juni, vil arbeidet organiseres i en mer varig driftsmodell.
Dokumentert behov
Arbeidet med vekslingsmodellen ble igangsatt samtidig som Nord-Troms Studiesenter i
samarbeid med Universitetet i Tromsø har en pågående kartlegging av
kompetansebeholdningen i helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms kommunene. Dette
arbeidet dokumenterer et stort behov for kvalifisert arbeidskraft, især helsefagarbeidere, innen
helse- og omsorgssektoren i regionen (rapport under arbeid).
Øvrige sentrale dokumenter:
- Strategiplanen for videregående opplæring 2014-2018, Tid for mestring!
- Fylkestingsmelding om fag- og yrkesopplæringen i Troms, «samspill for økt
gjennomføring» (fyo 2015), til høring i utdanningskomiteen 3.juni 2015.
Formål
Innføring av vekslingsmodellen har som mål å styrke:
- Rekruttering til fagområdene
- Innsøking til skolen
- Gjennomføringsgrad
- Fagmiljøene i regionen
- Omdømmet til fagområdene
Det er et mål å utvikle et sømløst samarbeid mellom kommunene og videregående skole og
voksenopplæringen i Nord-Troms. Modellen er modulbasert, og dermed godt tilpasset voksne
og elever uten fullført videregående utdanning ved at de kan følge undervisningen i de fagene
hver enkelt trenger.
2
Modellen
Modellen er ukebasert, dvs at elevene skal være sammenhengende uker på arbeidsplassene,
og andre uker samlet til teoriundervisning. Noe undervisning kan gjennomføres via lyd-bilde.
Før:
VG 1
Tradisjonelt løp:
Nå:
Vekslingsløp;
VG 2
Lærling
VG 1
Lærling
VG 2, VG 3, VG 4
Lærling
Det har vært en utfordring at elever har sluttet etter VG 2. Med ny modell skal
vekslingselvene tegne lærekontrakt første semester på VG 2.
Planlagt modell fra høsten 2015:
34
VG1
VG2
VG3
VG4
S
S
S
S
6
P
P
P
7
P
P
8
P
P
P
S = skole
35
S
S
P
S
36
S
S
P
P
9
37
S
P
P
P
10
SLB P
P
P
P
P
11
P
S
P
38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53
1
2
3
4
5
S
S
S
S
S
S
S
S
S
S
S
S
S
S
P
SLB S
P
P
S
P
P
S
S
P
P
S
S
S
P
P
P
SLB
SLB P
P
P
SLB P
P
P
P
P
S
S
P
P
P
F
P
S
S
P
P
P
P
P
P
P
P
P
SLB S
P
P
P
P
S
S
F
P
P
P
P
P
12
P
P
13
14
SLB P
P
P
P
P
P = praksis
15
P
P
P
16
P
P
P
17
S
P
P
18
S
P
P
19
P
P
P
20
P
P
P
21
S
P
P
SLB = skole/lyd-bilde
22
P
S
P
23
P
S
P
24
S
S
P
25
P
P
26
P
P
27
P
P
28
P
P
29
P
P
30
F
31
F
F = Ferie
Tverrfaglig eksamen etter VG 3. Fagprøve etter VG 4. Mulighet for å velge
studiekompetanse. Alltid elev ute i bedrift. Vekslingsbok for elevene og lærestedene er under
utarbeiding (mai 2015).
Trepartssamarbeid – roller.
Vekslingsmodellen krever et tett og avklart samarbeid mellom partene fordi alle tre parter vil
være involvert fra VG 2 til avslutning av løpet.
Skole
Teoretisk opplæring
Utdanningsplan
Gjennomføre eksamen vg2
Lage årsplan
Fastsette standpunktkarakter
i PROF
Følge opp vekslingselev i
praksis
KomOpp
Formidle praksis
Lærekontrakt
Oppmelding fagprøve vg3
Halvårsvurdering
Følge opp
vekslingselev/bedrift
3
Kommune
Tilby praksis
Arbeidskontrakt
Ansettelse
Utføre halvårsvurdering
Fastsette standpunktkarakter
i PROF
Opplæringsplan
32
F
33
F
Lage arbeidsoppdrag
Lage vurderingskriterier
Søke læreplass 1. mars
Opplærling i å søke
læreplass/jobbsøknad
Intervju i samarbeid med
kommune
Vurderingskriterier
Opplæring i å søke med
elevene på vg1
Formidle navn på søkere til
kommunene. Ev bidra i
intervju
Veiledning av vekslingselev
Halvårsvurderinger
Intervju sammen med skolen
Endringer for kommunen
Lønn og tilskudd
Lønnsutgifter vil bli fordelt over 3 år i stedet for 2 år, men totalutgiftene blir uendrede.
Kommunene i regionen bør ha lik praksis mht. avlønning. Dette er bl.a. viktig dersom en
vekslingselev bytter lærested til en annen kommune.
Hovedtariffavtalen for kommunesektoren kap. 6.1.3 legges til grunn («Fag som ikke følger
hovedmodellen, 3 års læretid i virksomheten»). Dette vil gi en slik fordeling:
SKOLE
SKOLE/BEDRIFT
VG 1
1.h.år
0
2.h.år
0
Totalt
1.vekslingsår
2.vekslingsår
3.vekslingsår
1.h.år
pr. mnd.
2.h.år
pr. mnd.
3.h.år
pr. mnd.
4.h.år
pr. mnd.
5.h.år
pr. mnd.
6.h.år
pr mnd.
0%
0
15%
3953
25%
6589
35%
9225
45%
11861
80%
21087
316300
Det brukes en prosentsats av ordinær lønn for lærling, som igjen gjenspeiler verdiskapingen.
Tallene som brukes i ovenstående oversikt er fra 2014 og følger 3 års læretid etter tariff.
Satsene følger det ordinære lønnsoppgjøret til enhver tid.
Kommunene og fylkeskommunale virksomheter i Nord-Troms eier og samarbeider med
Kommunenes Opplæringskontor: KomOpp. Fordelingen av lærlingtilskudd fastsettes av
generalforsamlingen til KomOpp. Pr i dag får kommunene tilskudd for lærling over to år.
Med vekslingsmodellen vil tilskuddet bli fordelt over tre år og totalsummen lik som for to år.
Verdiskaping og turnus
Vekslingselever følger turnus i den grad det er mulig, innenfor helsefag kan det innebære
helgearbeid. Kommunene må søke å unngå å legge inn arbeidshelg i forkant av en skoleuke,
fordi vekslingseleven da vil ha krav på en fridag i løpet skoleuken.
Modellen legger opp til at det på sikt til enhver tid skal være vekslingselev/lærling på
arbeidsplassen. Første året vil det imidlertid ikke være slik når eleven har skoleuke.
For å sikre kontinuitet og tilstedeværelse av vekslingselev/lærling, betinger det at kommunen
har vekslingselever/lærlinger inne på ulike trinn.
4
Veiledning, koordinering
Kommunene skal framover ha vekslingselver inne i sin virksomhet i tre år i stedet for to år i
og med at elvene også går på skole. Med tre parter involvert vil det totalt sett bli noe mer
veiledning rundt hver enkelt vekkslingselev, og en større faglig bredde i veiledningen. Mer
teori og skrivearbeid vil bli lagt til skoleukene, og de ordinære ukesoppdragene vil i større
grad ivaretas av skolen.
Det vil imidlertid kunne kreve noe mer oppfølging fra kommunen av elever som starter i lære
ett år tidligere enn før.
Tid til samarbeid og samhandling med øvrige parter, som Nord-Troms videregående skole og
KomOpp, vil måtte prioriteres for å få et godt faglig system rundt vekslingseleven. Det er
vanskelig å anslå tidsbruken eksakt, men første år med vekslingsmodellen blir svært viktig for
å bygge gode samarbeidsstrukturer.
Nord-Troms videregående skole vil ha egen prosjektleder knyttet til satsingen, og tar initiativ
til å koordinere møter omkring samarbeid, samhandling og underveisevaluering.
Det er i inneværende prosjektperiode kommet en rekke innspill fra ulike involverte aktører
som går på rekruttering, veiledning, undervisning, økonomi, organisering mm. Disse
innspillene tas med inn i videre samarbeid mellom partene og når evalueringer foretas.
Intervju
Kommunen skal, når de får oversikt over søkere, foreta jobbintervju av vekslingselever
sammen med representant fra videregående skole. Partene får avklart forventinger til
hverandre, innhold i vekslingsløpet, og vil ha en felles samarbeidsplattform.
Rekruttering
Kommunene kan gjennom samarbeidet om vekslingsmodellen være med på å få flere
fagarbeidere innen helsefag og barne- og ungdomsarbeid i regionen. Målet er å øke innsøking
til fagområdene og derigjennom dekke behovet for fagarbeidere i kommunene.
Vurdering
Vekslingsmodellen innenfor helse- og oppvekstfag igangsettes i Nord-Troms etter initiativ fra
Fylkesutdanningssjefen i Troms. Dette gjøres for å opprettholde undervisningstilbudene i
regionen, hindre frafall av elever og styrke rekrutteringen til yrkene innen disse fagområdene.
I og med at dette er en ny måte å arbeide på i regionen, er det vanskelig å anslå eksakt
merarbeid og/eller besparelser for kommunen. I en overgangsperiode må det antas at det vil
medføre noe merarbeid å få på plass en god plattform for samarbeid mellom partene. NordTroms vgs skal imidlertid ta ansvar for koordinering av dette. Det anbefales at kommunen
samarbeider om og legger til rette for at vekslingsmodellen blir en attraktiv modell for å øke
rekruttering og kompetanse innen helse- og oppvekstfag i Nord-Troms
5
GÁIVUONA SUOHKAN
KÅFJORD KOMMUNE
Arkivsaknr:
2015/111 -16
Arkiv:
U62
Saksbehandler: Greta Larsen
Dato:
04.06.2015
Saksfremlegg
Utvalgssak
19/15
Utvalgsnavn
Hovedutvalg oppvekst og omsorg
Kåfjord kommunestyre
Møtedato
12.06.2015
Søknad om skjenkebevilling - Riddu Riddu
Henvisning til lovverk:
Alkoholloven § 1-6 Bevillingsperioden, andre ledd for en bestemt anledning.
Alkoholloven §1-6 Bevilling for salg og skjenking
Forskrift om omsetting av alkoholholdig drikk
Forskrift om salgs og skjenke bevilling for alkohol, Kåfjord kommune § 2 Åpnings og skjenketider for
skjenkesteder
Serveringsloven
Vedlegg:
1
2
3
Søknad om skjenkebevilling
Kart over området hvor øl og vin selges 2015
Søknad om skjenkebevilling 2015
Rådmannens innstilling
1. Riddu Riddu gis alminnelig skjenkebevilling for øl og vin, i inngjerdet område som
anvist på kartskisse over området og beskrevet i søknaden og for Artistcafè, for dagene
torsdag 9.juli kl.18.00.-01.00, fredag 10. juli fra kl.14.00 til kl.02.00 og lørdag 11. juli
2015 fra kl. 12.00 til kl. 02.00.
2. Ansvarlig skjenkestyrer for Riddu Riddu godkjennes Asle Tveitnes, som har bestått
skjenkeprøven i 2013.
3. Magne Wilhelmsen godkjennes som stedsfortreder, bevis på kunnskapsprøven er
vedlagt.
4. Asle Tveitnes godkjennes som serveringsansvarlig for matservering i Artistcafé.
5. Jørn-Eirik Johnsen (Kokkenes Mesterlaug) er serveringsansvarlig for øvrig matservering,
med Asle Tveitnes.
6. Omsetning inngår i det ordinære regnskapet for Riddu Riddu, gebyrene fastsettes i
7. henhold til A-lovens § 7-1 og Forskrift 2. juni 2005 nr 538 om omsetting av
alkoholholdig drikk m.v. Kapittel 6.
8. Innehaver av skjenkebevilling har et formelt, lovfestet ansvar for at skjenking foregår
etter de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder.
Saksopplysninger
Som i fjor skal det selges mat som spises i matlavvu, Asle Tveitnes er i år ansvarlig for
servering av mat, han har kokkeutdannelse som var ferdig i 1980 og stuertutdannelse som var
ferdig i 1981.
Rådmannen er i Forskrift om salgs- og skjenkebevilling for alkohol, Kåfjord kommune i § 5c
delegert myndighet til å gi tillatelse til utviding av skjenkelokale og til utviding av skjenketid
for en enkelt anledning, legges frem for HOO og Kommunestyret.
Riddu Riddu søker om skjenkebevilling for salg av øl og vin for følgende perioder og
klokkeslett:
Torsdag 09.juli kl.18.00-01.00.
Fredag 10. juli kl. 14.00-02.00.
Lørdag 11. juli kl. 12.00-02.00.
Erfaringer fra tidligere år
I 2004 var det første gang alkoholservering under festivalen i regi av arrangørene.
Søkernes syn er at tiltaket har vært vellykket. Tilbudet ble godt mottatt av publikum.
Videre er deres oppfatning at tilbudet bidro alkoholpolitisk, ved at skjenking foregår i lovlige
former på festivalen og at publikum i større grad nøt alkoholsvake drikker fremfor medbrakte
sterkere saker.
Alt i alt synes arrangørene at erfaringene med alkoholserveringen var udelt positive.
Et tilbud om salg av alkohol kan sikre fortsatt publikumstilstrømning og opplevelse av
høyt servicetilbud, noe som gjør festivalen til et bedre produkt totalt sett.
Praktiske sider ved gjennomføringen
Salget vil foregå fra utsalgsbod på et inngjerdet område med bord og benker, ved inngangen til
festivalcampen. Totalt er det ca. 180 sitteplasser.
Området inngjerdes, og salgsområdet vil ha 18 års aldersgrense.
Det vil bli et vakthold ved inngangen til salgsområdet, og innleide profesjonelle vakter vil bli
benyttet.
I tillegg skal det være Artistcafè der det serveres måltider og øl og vin for artister og stab.
Det er 50 sitteplasser, og det vil ikke være mulig å ta ut alkohol av artistcafe, vakter passer på
dette.
Servering av mat, utenom Artictcafé, vil foregå uten alkoholservering, og Jørn-Eirik Johnsen
(Kokkenes Mesterlaug) vil være ansvarlig for dette.
Salget av alkohol vil følge retningslinjer for skjenking av alkoholholdig drikk (Forskrift av 11.
desember 1997, nr. 1292).
Fra ruspolitisk handlingsplan 2006 – 2011.
Mål for bevillingspolitikken:
1. I behandlingen av søknader om salgs- og skjenkebevillinger er kommunens mål å begrense de
skader som alkohol kan innebære for samfunnet og individet.
2. Det skal tas hensyn til om bevillingene kan påvirke tilgangen på alkohol, særlig for yngre
aldersgrupper.
Vurdering
Side 1 av 1
Fra: Riddu Riddu[[email protected]] Dato: 21.04.2015 13:06:06 Til: Post Kafjord; Postarkiv Riddu
Tittel: Søknad om skjenkebevilling
Hei!
Vedlagt følger søknad om skjenkebevilling på vår festival 2015.
Mvh
Karoline Trollvik
Riddu Riđđu Festivála
8-12th of July 2015
Phone: +47 97 13 94 93
http://www.riddu.no
file:///C:/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE_p_Kafjord/5868_FIX.HTML
21.04.2015
GÁIVUONA SUOHKAN
KÅFJORD KOMMUNE
Arkivsaknr:
2015/1104 -6
Arkiv:
U63
Saksbehandler: Greta Larsen
Dato:
08.06.2015
Saksfremlegg
Utvalgssak
20/15
Utvalgsnavn
Hovedutvalg oppvekst og omsorg
Kåfjord kommunestyre
Møtedato
12.06.2015
Søknad om serverings- og skjenkebevilling
Henvisning til lovverk:
Lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetting av alkoholholdig drikk m.v.
Forskrift til lov om omsetting av alkoholholdig drikk
Forskrift om salgs- og skjenkebevilling, Kåfjord kommune
Vedlegg
1
Vedlegg søknad
2
Vedlegg ferdigattest
3
Vedlegg kvittering Mattilsynet
Rådmannens innstilling
1. Djupvik Camp & Maskin AS innvilges serveringsbevilling
2. Djupvik Camp & Maskin AS innvilges skjenkebevilling for øl, vin og brennevin med
begrensninger i tidspunkt i hht alkoholloven.
3. Skjenkeareal er i Djupvik Camp og Maskin AS kafédel i servicehuset Bistro.
4. Skjenketid for alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer fra kl. 13.00,
skjenking av annen alkoholholdig drikk fra kl. 11.00.
5. Skjenking av øl, vin og brennevin skal på fredager, lørdager og dager foran hellig- og
høytidsdager avsluttes senest kl. 02.00.
Øvrige dager i hht. søknad kl. 01.00. for øl og vin, mens brennevin må avsluttes innen kl.24.00.
6. Jim-Roar Wiik, Olderdalen, godkjennes som styrer, etablererprøven for servering og
kunnskapsprøven for alkoholloven er bestått.
7. Som stedfortreder godkjennes Jens Aleksander Simonsen, Djupvik, under forutsetning at
kunnskapsprøven for alkoholloven bestås.
8. Gebyrene fastsettes i henhold til A-lovens § 7-1 og Forskrift av 8. juni 2005 nr. 538 kap.6.
9. Innehavere av skjenkebevilling har et formelt, lovfestet ansvar for at skjenking foregår etter
de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder og at det er utarbeidet Internkontroll-system.
10. Bevillingstiden er fra vedtak er fattet og til 30.06.2016.
Saksopplysninger
Bakgrunn for saken:
Søknad om serverings- og skjenkebevilling fra Djupvik Camp & Maskin AS av 03.06.15 om
skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i servicehuset Artic Bistro.
Bygget der skjenking skal foregå har brukstillatelse, det er mottatt kopi av melding til
mattilsynet.
Saksopplysninger:
Djupvik Camp & Maskin AS har servicebygget Artic Bistro, som skal skjenke til stedets gjester.
Jim Roar Wiik har bestått etablererprøven og kunnskapsprøven for alkoholloven.
Stedfortreder, Jens Aleksander Simonsen, har enda ikke dokumentert kunnskaper i forhold til
alkoholloven.
Åpningstid:
I søknaden opplyses at skjenkestedets åpningstid er fra mandag til torsdag er fra kl.11.00 til
kl.01.00, fredag/lørdag fra kl. 11.00 til kl. 02.00 og søndag/helligdag fra
kl. 11.00 til kl. 01.00.
Alkoholloven § 4-4
Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent eller mer kan skje fra kl 13.00 til
kl.24.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl. 08.00 til kl. 01.00.
Forskrift om salg- og skjenkebevilling for alkohol, Kåfjord kommune, § 2:
§ 2. Åpnings- og skjenketider for serveringssteder:
a)Alle serveringssteder i kommunen skal holde lukket fra kl. 02.00 til kl. 06.00. Jf.
serveringsloven § 15, første ledd.
b)Skjenketider, serveringssteder:
Serveringssteder med skjenkebevilling kan skjenke øl og vin fra kl. 11.00 til kl. 01.00 og
brennevin (over 22 volumprosent) fra kl 13.00 til 24.00 jmf alkoholloven § 4-4, 1.ledd
På fredager og lørdager og på dager foran bevegelige helligdager kan skjenking av øl, vin og
brennevin foregå til kl. 02.00.
Fra Ruspolitisk handlingsplan:
Mål for bevillingspolitikken:
1. I behandlingen av søknader om salgs- og skjenkebevillinger er kommunens mål å begrense de
skader som alkohol kan innebære for samfunnet og individet.
2. Det skal tas hensyn til om bevillingene kan påvirke tilgangen på alkohol, særlig for yngre
aldersgrupper.
Søknaden har vært sendt til uttalelse til NAV og politiet, eventuelle anmerkninger vil bli lagt
fram på møtet.
Vurdering
Denne søknaden fører til en økning av antall skjenkebevillinger i kommunen, siden det er ny
bedrift som skal startes.
Pr i dag har Lyngen Lodge skjenkebevilling i dette området.
Serverings- og/eller skjenkebevilling (KF-123)
Referansenummer: V3WA75
Registrert dato: 03.06.2015 12:55:41
Innledning
Henvendelsen gjelder
¤ Søknad om ny bevilling
Bevillingssøker/-haver er
¤ Foretak/lag/forening
Bevillingstype
T Serveringsbevilling
T Skjenkebevilling
Bevillingssøker/-haver
Opplysninger om foretak/lag/forening
Organisasjonsnummer
991988904
Foretak/lag/forening
Djupvik camp & maskin as
Adresse
Djupvik
Postnummer
9146
Poststed
Olderdalen
Telefon
41769069
Telefaks
Opplysninger om kontaktperson
Fornavn
Jim Roar
Etternavn
Wiik
Adresse
numedalen
Postnummer
Poststed
9146
OLDERDALEN
Telefon
90207660
E-post
[email protected]
Har søker andre bevillinger med hjemmel i alkoholloven
¤ Nei
Serverings-/skjenkestedet
Oppgi organisasjonsnummeret til det selskapet som utfører serverings-/skjenketjenesten. Adressen skal angi stedets fysiske beliggenhet, ikke
postadresse.
Serverings- og/eller skjenkebevilling (KF-123) - side 1
Opplysninger om serverings-/skjenkested
Organisasjonsnummer
991988904
Skjenkested/-lokale
Artic Bistro
Gate-/vei-/stedsadresse
Djupvik Camp Og Maskin AS
Postnummer
Poststed
9146
OLDERDALEN
Telefon
41769069
Telefaks
Virksomhet
Søknaden gjelder alkoholholdig drikk med
T Høyst 60 % alkoholinnhold
Driftskonsept
Type virksomhet
T Annet
Beskriv med egne ord
Bistro.
Servering/skjenking skal foregå
T Innendørs
T Utendørs
Antall sitteplasserinnendørs
30
Antall sitteplasser utendørs
15
Periode for uteservering
Fra
01.04
Til
31.08
Ved uteservering må det foreligge tillatelse fra Mattilsynet, grunneier og politi før bevillingen kan innvilges.
Bruk av arealet
Servering/skjenking skjer inne i cafe. Det er ment at gjestene skal kunne sitte ute på cafeens verandaområde og
nyte øl/vin dersom været tillater,samt i lavvu som ligger 10 meter fra cafe. Dette gjelder kun øl og vin, ikke sprit.
Serverings- og/eller skjenkebevilling (KF-123) - side 2
Mer om skjenkestedet
Aldersgrense
18
Skjenkeareal innendørs
40
[kvm]
Skjenkeareal utendørs
20
[kvm]
Rutiner ved skjenkestedet
Det vil til enhver tid være en på jobb. I tilfelle mere gjester enn beregnet har vi tilkallingsvakter i umiddelbar nærhet.
Åpningstider
Mandag
Fra kl.
[tt.mm]
Til kl.
1100
Tirsdag
0100
[tt.mm]
[tt.mm]
1100
Onsdag
0100
[tt.mm]
[tt.mm]
1100
Torsdag
0100
[tt.mm]
[tt.mm]
1100
Fredag
0100
[tt.mm]
[tt.mm]
1100
Lørdag
0200
[tt.mm]
[tt.mm]
1100
Søndag
0200
[tt.mm]
[tt.mm]
1100
0100
Andre søknader
Andre søknader
Til Mattilsynet
¤ Søknad innvilget
Dato for godkjenning
19.05.2015
[dd.mm.åååå]
Til bygningsmyndighetene
¤ Søknad innvilget
Dato for godkjenning
06.05.2015
[dd.mm.åååå]
Omfang og skjenketid
Forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk
Med høyst 4,7 % alkohol
450
Med alkohol-innhold mellom 4,7 % og 22 %
35
Med alkohol-innhold mellom 22 % og 60 %
25
[liter per år]
Innendørs
Serverings- og/eller skjenkebevilling (KF-123) - side 3
[tt.mm]
Utendørs
Ønsket skjenketid
Fra klokken
1100
Til klokken
0200
Fra klokken
1100
Til klokken
0200
Daglig leder for serveringsbevillingen
Opplysninger om styrer
Fødselsnummer
[11 siffer]
Fornavn
Jim Roar
Etternavn
Wiik
Adresse
Numedalen
Postnummer
Poststed
9146
OLDERDALEN
Skattekommune
kåfjord
Skal samme person være styrer for skjenkebevillingen
¤ Ja
Etablererprøve
Har styrer avlagt etablererprøve
¤ Ja
Hvilket år ble etablererprøven avlagt
2015
I hvilken kommune ble prøven avlagt
kåfjord
Er det oppnevnt en stedfortreder for skjenkebevillingen
¤ Ja
Stedfortreder
Fødselsnummer
[11 siffer]
Fornavn
Jens-Aleksander
Etternavn
Simonsen
Adresse
Djupvik
Postnummer
9146
Poststed
Olderdalen
Skattekommune
kåfjord
Styrer skjenkebevillingen
Serverings- og/eller skjenkebevilling (KF-123) - side 4
[åååå]
Opplysninger om styrer
Fødselsnummer
[11 siffer]
Fornavn
Jim Roar
Etternavn
Wiik
Adresse
Numedalen
Postnummer
9146
Poststed
OLDERDALEN
Skattekommune
kåfjord
Kunnskapsprøve
Har styrer avlagt kunnskapsprøve etter alkoholloven
¤ Nei
Stedfortreder for skjenkebevillingen
Opplysninger om stedfortreder
Fødselsnummer
[11-siffer]
Fornavn
Jens-Aleksander
Etternavn
Simonsen
Adresse
Djupvik
Postnummer
9146
Poststed
OLDERDALEN
Skattekommune
kåfjord
Kunnskapsprøve
Har stedfortreder avlagt kunnskapsprøve etter alkoholloven
¤ Nei
Eiersammensetning
Bevillingssøkers/-havers organisasjonsform
¤ Andre organisasjonsformer
Eiersammensetning
T Foretak/organisasjon(er)
Opplysninger om foretak/organisasjon
Org.nr.
Foretak/organisasjon
Adresse
Skattekommune
Eierandel i prosent
991988904
Djupvik camp &
maskin
Djupvik
Kåfjord
100
Er det andre personer eller selskaper som mottar en vesentlig del av virksomhetens avkastning uten å være eier
¤ Nei
Er det andre personer eller selskaper som har vesentlig innflytelse over virksomheten utover de som er nevnt tidligere
¤ Nei
Sted og dato
Serverings- og/eller skjenkebevilling (KF-123) - side 5
Underskrift
GÁIVUONA SUOHKAN
KÅFJORD KOMMUNE
Drift og utvikling
Tegne & Byggeservice AS
[email protected]
Du čujuhus/Deres ref:
Min čuj./Vår ref
2015/997-6
Arkiivačoavdda/Arkivkode
1/99
Beaivi/Dato
06.05.2015
Ferdigattest - gbnr 1/99, Djupvik
Vi viser til søknad om ferdigattest for Servicebygg, mottatt 27/4
Kommunen gir herved ferdigattest for ovennevnte tiltak, jf plan- og bygningsloven § 21-10.
Ferdigattesten gis etter søknad når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon og erklæring om
ferdigstillelse, jf byggesaksforskriften § 8-1.
Ferdigattesten er ikke en bekreftelse på byggets tekniske kvalitet, men en bekreftelse på
bygningsmyndighetenes avslutning av saken.
Bygningen eller deler av den må ikke tas i bruk til annet formål enn det som er fastsatt i de
tillatelser som er gitt.
Dearvvuođaiguin/Med hilsen
Rolf Krag
Saksbehandler
Direkte innvalg:
Intern kopi:
John Johansen
Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2015/997
Poastačujuhus/Postadresse:
Postboks 74, 9148 Olderdalen
Fitnančujuhus/Besøksadresse:
Øverveien 2, 9146 Olderdalen
E-poasta/E-post:
[email protected]
Interneahtta/Internett:
www.kafjord.kommune.no
Telefovdna/Telefon Sentralbord:
77 71 90 00
Báŋkokontu/Bankkonto:
4785 07 00024
Organisašuvdnanr/Org.nr:
940 363 586