Høringsbrev
Kragerø kommune 2.3 - Politisk sekretariat Fylkesmannen i Telemark Postboks 2603 3702 SKIEN [email protected] Deres ref. Vår ref. 11/01191-69 Dato 13.05.2015 MELDING OM VEDTAK - SENTRUMSPLANEN 2011 - VERN & UTVIKLING Formannskapet har behandlet saken i møte 05.05.2015 sak 48/15 Vedtak Justert forslag til «Sentrumsplan – Vern og utvikling» med endrede «Bestemmelser» og øvrige vedlegg sendes ut for 2. høringsrunde. Høringsfristen settes til 1. juli 2015. Saken og de trykte vedleggene er elektronisk tilgjengelig på http://www.kragero.kommune.no/moeter-og-saksdokumenter Med hilsen Wenke Wigemyr Konsulent 35986223 Brevet er godkjent elektronisk. Antall vedlegg: 6 Postadresse Kragerø kommune Postboks 128 3791 KRAGERØ Besøksadresse Rådhusgata 5 3770 KRAGERØ www.kragero.kommune.no Telefon: 35 98 62 00 Telefaks: 35 98 34 60 Epost: [email protected] Org.nr.: 963 946 902 Mottaker Fylkesmannen i Telemark Telemark Fylkeskommune Statens Vegvesen Region Sør Kontaktperson Adresse Postnummer Epost Postboks 2603 3702 SKIEN [email protected] Postboks 2844 3702 SKIEN [email protected] Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL [email protected] 2 Saksutskrift Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler 11/01191-57 14 Harald Bothner Saksgang 1 Formannskapet Møtedato 05.05.2015 Saknr 48/15 SENTRUMPLANEN - NY HØRINGSRUNDE. Rådmannens innstilling Justert forslag til «Sentrumsplan – Vern og utvikling» med endrede «Bestemmelser» og øvrige vedlegg sendes ut for 2. høringsrunde. Høringsfristen settes til 1. juli 2015. Vedlegg - Uttalelse fra Kragerø Energi 06.06.13 - Innspill fra Arkitekthuset pva av ACO vedr. båtplasser ved Hellesundbygget m.v. 10.06.13 - Forslag til bevaring av batteriet på Galleiodden fra Kai Køhler 25.06.13 - Uttalelse fra Kystverket 24.06.13 - Varsel om innsigelse fra Telemark Fylkeskommune 28.06.13 - Kommentarer fra Barnas representant 05.07.13 - Tilbakemelding fra Telemark Fylkeskommune etter dialogmøte 01.08.13 - Innspill fra Arkitekthuset pva av Kjendal Eiendom AS 12.08.13 - Innspill fra Arkitekthuset pva av ACO AS vedr Hellesundbygget 12.08.13 - Innspill fra Arkitekthuset pva av ACO AS vedr. Fermannsbakken 12.08.13 - Innspill fra Fiskeridirektoratet 09.08.13 - Tilleggsinformasjon fra Kai Køhler angående batteriet på Galleiodden 07.08.13 - Høringsuttalelse fra Andølingen Vel 11.08.13 - Innspill fra Sam Lunøe og Ulf Hamran 14.08.13 - Uttalelse fra Visit Kragerø AS 13.08.13 - Merknader fra Takst og konsulentfirma Jan Holm 17.08.13 - Innspill/merknad fra Planhuset AS 14.08.13 - Høringsuttalelse med innsigelse fra Fylkesmannen 19.08.13 - Innspill vedr. Tyskerporten fra Kai Køhler 25.08.13 - Innspill vedr Kirkebukta fra Kai Køhler 23.08.13 - Innspill og varsel om innsigelse fra Telemark Fylkeskommune 22.08.13 - Høringssvar fra Elisabeth Holte, Vibeke Rolfsen og Håkon Ljosland 01.09.13 - Høringsuttalelse fra Kragerø Venstre 30.08.13 - Endelig svar fra Kulturminnevernet - Telemark Fylkeskommune 30.08.13 - Uttalelse fra Eldrerådet 03.09.13 - Uttalelse fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 03.09.13 - Uttalelse fra Kragerø og Skåtøy Historielag 29.08.13 - Kommentarer fra Markedsrådet i Visit Kragerø AS 08.07.13 - Kommentarer fra Kragerø Gårdeierforening 09.09.13 1 - Høringsuttalelse fra Thomesheia Vel 01.09.13 Uttalelse fra Kragerø Bys Venner 09.09.13 Uttalelse fra Fortidsmeinneforeningen av 03.02.2014 Innspill til justering av formålsgrense småbåthavn Øya 12.08.14 Innspill fra Arkitekthuset pva Sven Arne Dalehaug 12.08.14 Innspill fra Arkitekthuset pva Aco av 20.01.2014 Innspill fra Arkitekthuset pva Kjendal Eiendom 14.01.2014 Oversikt med kommentarer til innspill pr 13.08.13 Hoveddokument «Vern & utvikling» Plankart i målestokk 1:2000 Bestemmelser Estetiske retningslinjer og handlingsplan ROS-analyser, risiko- og sårbarhetsanalyser. Saken ekspederes til: Enhet for kultur Enhet for bygg- og areal Høringsinstanser Partner med innmeldte merknader/kommentarer. Referanser i saken Bakgrunn Forslag til ny Sentrumsplan ble ferdigstilt i 2013 og lagt ut til høring. Det har kommet inn 36 merknader, innsigelser og kommentarer. Disse er gjengitt i vedlagte «Merknader med kommentarer». Saksfremstilling Det har vært et gledelig stort engasjement i forhold til innspill og kommentarer, samt innsigelser fra Kulturminnevernet og Fylkesmannen. Svært mange av uttalelsene roser planen og uttrykker stor enighet med det som fremlegges. De innsigelser som Fylkesmannen og Kulturminnevernet har kommet med har vært diskutert i egne møter med partene, og merknadene er innarbeidet i det nye planutkastet, kartet og bestemmelsene. Også andre merknader er tatt inn i planen, kartet og bestemmelsene der disse har samsvart med hovedintensjonen i planen. Men selvsagt ikke alt. Riksantikvarens NB-område er etter ønske/krav fra Kulturminnevernet nå tatt inn i kartet og skravert i de ulike soner. Kulturminnevernet frarådet også ny utnyttelse av området ved Gierløfsvei på Øya («Skotmyrs eiendom»), slik at dette er tilbakeført til sitt opprinnelige formål – slik det er i dag. I forhold til innspill fra Kjendal Eiendom om utvidelse av Ytre Strandvei mellom Bryggasenteret og «Bjarnes» er dette hensynstatt og vist som mulig i kartgrunnlaget, uten at det er tatt stilling til detaljer. Innspillet gjelder trafikkavvikling i forhold til 2 varetransport til Bryggasenteret. Alternativt kan det etableres lasteramper utenfor Sentrum for å bringe varer inn med mindre kjøretøy. Strandpromenaden – Kragerøs Tusenårssted har fått et eget punkt i Bestemmelsene. Som formannskapet er kjent med har arbeidet med forberedelsene til 2. gangs behandling tatt alt for lang tid. Dette er det redegjort for flere ganger og senest i et notat til formannskapet av 01.03.15 hvor det heter: «Formannskapet ble gjort kjent med eksisterende utfordringer knyttet til pågående arbeid med sentrumsplanen. Det gjør seg gjeldende utfordringer knyttet til trafikkale løsninger når det gjelder sentrumstunnellen samt avkjøringen til planlagt parkeringshus i Kirkebukta (på folkehjelpstomta). Vegvesenet har problemer med å kunne akseptere foreslåtte veiløsninger. Med sikte på å unngå ytterligere forsinkelser i arbeidet med Sentrumsplanen foreslås det at en unnlater å ta med havnefrontområdet i denne planen. Kan slik avgrensning aksepteres, vil en om kort tid kunne fremme Sentrumsplanen til politisk behandling. Er slik avgrenset planområdet ikke akseptabelt må arbeidet med veiløsningen fortsette og dette innebærer en forsinkelse av planbehandlingen. Tidligere skisser av Sentrumstunnellen har ikke vært basert på prosjekterte løsninger med hensyn på geoteknikk og trafikk. I tilknytning til nåværende planarbeid er det foretatt prosjektering for å kvalitetssikre dette. Det er da konkludert med at det gunstigste innslagspunktet er i området ved Fermannsbakken. Tunnellinnslag må komme under Gamle Kragerøvei. Av denne grunn må det bygges ny vei fra området ved rundkjøringen ved FV 38 og «parallelt» med Fermannsbakken fram til tunnellinnslaget. For den nye veiløsningen fra tunnellinnslaget og til rundkjøringen ved Fv 38 er det utarbeidet et skisseforslag, men ikke foretatt noen ytterligere prosjektering. Statens vegvesen har kommet med en tilbakemelding på skisseforslaget, og det vil høyst sannsynlig være nødvendig å utarbeide alternative kryssløsninger for å kunne få etablert gode løsninger som er akseptable for både Kragerø kommune og Statens vegvesen. Det har også vært vurdert å kunne etablere ny, alternativ atkomst fra Fv 38 til regulert parkeringshus på Norsk Folkehjelp tomta ved å anlegge ny rundkjøring etter tunnelmunningen. Dette er heller ikke enkelt å gjennomføre, og vil i tilfelle kreve ytterligere vurderinger og vurdering av andre løsninger om dette skal være gjennomførbart. Å løse forannevnte vil kreve utarbeidelse av alternativer, inkludert samarbeid med Statens vegvesen. Tidfesting av dette er vanskelig, men at vil være omfattende arbeider. Det vil også være nødvendig å utarbeide så detaljerte løsninger at en har sikkerhet for at det kan bygges uten innsigelser da disse løsningene i tilfelle vil gi grunnlag for gjennomføring av eventuelle byggetiltak på tilliggende arealer før etablering av Sentrumstunnellen eller detaljreguleringsplan er denne er vedtatt. Alternativet er å redusere Sentrumsplanens utstrekning til ikke å omfatte reguleringsplanen Kragerø havnefront. Dette gjør at forannevnte trafikkløsninger ikke avklares nå, men skyves fram til enten Sentrumstunnellen etableres eller det skal gjennomføres tiltak på tilliggende eiendommer som gjør det nødvendig først å avklare disse trafikkløsningene. Reguleringsplanen for Kragerø havnefront er vedtatt i 2007. Planen regulerer den eldre bebyggelsen på innsiden av Fv 38 til bevaring. Det bør således ikke være kritisk i forhold til verneinteressene om disse områdene ikke inngår i Sentrumsplanen.» Formannskapet sa seg enige i en slik justering av planens formålsområde, slik at Havnefronten og Kirkebukta nå er tatt ut. 3 Rådmannens vurdering Forslag til nye Sentrumsplan er nå klar for en ny høringsrunde. Som nevnt fremkommer kommentarer og innsigelser av vedlagte «Merknader med kommentarer». Disse, sammen med Hoveddokument «Vern & utvikling», Plankart i målestokk 1:2000, Bestemmelser, Estetiske retningslinjer og handlingsplan og ROS-analyser, risiko- og sårbarhetsanalyser er klare for 2. høringsrunde. Det er spesielt innsigelsene fra Fylkeskommunens Kulturminnevern og Fylkesmannen, sammen med avklaringer rundt Sentrumstunnelens innslag som har gjort at saksbehandlingen har tatt så vidt lang tid. I tillegg har arbeidet sammenfalt med Kommuneplanarbeidet. Dette arbeidet har hatt større fokus og prioritert, samtidig som vesentlige punkter i det nye Kommuneplanforslaget har influert på bestemmelsene i Sentrumsplanen. Miljøkonsekvenser Forslaget til nye Sentrumsplan har klare miljømessige konsekvenser og selvsagt utfordringer. En mer bilfri by er en av hovedintensjonene. Økonomikonsekvenser Selve Sentrumsplanen har som selvstendig plan ikke økonomiske konsekvenser. Dog vil gjennomføringen av tiltak i «Våre felles møteplasser» måtte finansieres over kommunens investeringsbudsjett. Det er årlig avsatt kr 600,000.- til Møteplasser i Økonomiplanperioden. Også bygging av Sentrumstunnel vil med tiden kreve økonomiske uttellinger, men disse er pr i dag kun anslag. Andre konsekvenser Konklusjon Det justerte planforslaget med endrede «Bestemmelser» og øvrige vedlegg sendes ut for 2. høringsrunde. Høringsfristen settes til 1. juli 2015. Formannskapet har behandlet saken i møte 05.05.2015 sak 48/15 Møtebehandling Habilitetsavklaring: Charlotte ba formannskapet vurdere hennes habilitet da planen inneholder forslag om å fjerne bl.a. den bygningen hvor hun har sitt daglige arbeid. Sætersdal ble erklært habil da denne saken kun dreier seg om utlegging av planen til høring. Rådmannen orienterte om hvor saken vedr inngåelse av avtale med grunneierne når det gjelder Strandpromenaden står per dato. I denne forbindelse ga Solfrid Rui Slettebakken uttrykk for at havnestyret / kommunen bør se på mulighetene for utbedring/oppgradering av brygger eid av disse. Votering Innstillingen enstemmig vedtatt. 4 Vedtak Justert forslag til «Sentrumsplan – Vern og utvikling» med endrede «Bestemmelser» og øvrige vedlegg sendes ut for 2. høringsrunde. Høringsfristen settes til 1. juli 2015. RETT UTSKRIFT DATO 6.mai.2015 5 1 KRAGERØ Monica Fürst 2009 Sentrumsplanen2013 VERN & UTVIKLING ”Fortid former fremtid ” Kommunedelsplanfor Krager ø sentrum 2 3 INNHOLD: ---- forord vedordførerKårePrebenHegland................................ ................................ ...........5 Områdebeskrivelse medarealog kartoversikt................................ ................................ ...........6 Bakgrunnfor saken................................ ................................ ................................ ....................7 Organiseringav planarbeidet- referansegrupper ................................ ................................ .......9 Registreringer................................ ................................ ................................ ............................. 9 Planarbeidetsmålsettingog overordnedemål................................ ................................ ..........10 Bildekavalkade................................ ................................ ................................ ......................... 11 HISTORIKK ................................ ................................ ................................ ........................... 17 Bybrannene ................................ ................................ ................................ ............................... 18 Byplanene................................ ................................ ................................ ................................ . 20 Påvirkningerutenfra– Byggeskikk– Lokal egenart................................ ................................ 24 Stilperioderi Kragerø................................ ................................ ................................ ...............25 Severdigheterog arrangementer ................................ ................................ ............................... 35 Innbyggere................................ ................................ ................................ ................................ 41 MÅL og VISJONER ................................ ................................ ................................ ..............43 Identitet– dettypiskeKragerø................................ ................................ ................................ . 44 Frasaneringtil bevaringog verneplan................................ ................................ .....................45 Sefrak-registeret................................ ................................ ................................ .......................46 NB!registeret................................ ................................ ................................ ............................ 47 Tilskuddsordninger ................................ ................................ ................................ ...................47 Stedsanalyser ................................ ................................ ................................ ............................ 49 VEIEN VIDERE . . . . . . . ................................. ................................ ................................ .....51 Vern av bygninger,bygnings- og bymiljøer................................ ................................ ............51 Bevaringsområdene – «Spesialområder bevaring»................................ ................................ .. 54 Reguleringsplaner og andreplaner/tiltaksomvidereføres................................ .......................54 Vårefellesmøteplasser................................ ................................ ................................ ............55 Miljø – Alternativeenergiløsninger– Varmepumper– Træri sentrum– Konsekvensutredninger – ROS-analyser,risiko-og sårbarhetsanalyser ................................ .. 60 Brannvern– bevaringvedbrannsikring................................ ................................ ...................62 Bilfri by ................................ ................................ ................................ ................................ ....65 Trafikk og parkering................................ ................................ ................................ .................68 Vannfronten................................ ................................ ................................ .............................. 69 Kultur og Kulturhus................................ ................................ ................................ .................71 Universellutforming................................ ................................ ................................ ................73 Skilt og reklame................................ ................................ ................................ .......................75 Konsesjonog boplikt................................ ................................ ................................ ................77 Restaureringspris, Håndverkerpris,Byggeskikkprisog andrekommunalepriser...................78 Informasjon- kurs................................ ................................ ................................ ....................79 Nye tiltak :Torvet– Isfrie gater– Gateinventar– Glasstak- Eiendomssammenslåinger ........80 Kilder................................ ................................ ................................ ................................ ........83 4 VEDLEGG: 1. Vern og utvikling – dette dokumentet 2. Plankart i målestokk 1: 2000 3. Bestemmelser 4. Estetiskeretningslinjer og handlingsplan 5. ROS-analyser,Risiko- og sårbarhetsanalyser * * * MÅL: En fremtidsrettetby, tuftet påbyenshistorieog identitet:kystbyen Kragerø! ”SOLEN « EdvardMunch Kragerøfjorden 1914 5 ” Kragerø - Perlen blant kystbyene” Edvard Munch ---- forord ved ordfører Kåre Preben Hegland Kragerøvil i 2016feire sitt 350årsjubileumsomby – deter vi enormtstolteav. Til sammenligninger detingenandrebyer mellomSkienog Kristiansandsomkansmykkesegmedeldre bystatus.Vår gamleby ble tuftet påsjøfartenog gjordedentil en betydelighandelsbymedeksportav trelastfra destore bakenforliggendeskogene,og import av varerfra detstore utlandtilbake. Det var havetsomknyttetKragerøtil omverdenen , menetterat sjøfartenetterhvertgradvisble borte,var detandre kommunikasjonsårersomovertok.Byenfikk veiforbindelser, og i 1927fikk vi ogsåjernbanesomknyttetbyen,havetog innlandetsammen.Men jernbanen ble nedlagtetter60 årsdrift. Ordfører KårePrebenHegland Trossskiftendetider medstorhetstiderog nedgangstiderhar Kragerøsomby overlevdog blitt godttatt varepå.Byens kulturhistoriskeidentitetsomkystbyer fortsattattraktivog tiltrekkendepåmange,og i dager detsomturistbyog sommerstedat Kragerøer mestkjent, ogsålangtutenfor kommunenog landetsgrenser.Kragerøharsålangtklart å viderebringesin betydningsfullehistoriesombidragtil kommendegenerasjoner. Det vil vi fortsatthegneom. Kragerøharutarbeidetgodeog nødvendigeplanerfor å ta vare påbyenvår – somettermitt skjønnvil kunnebidratil nettoppå gi byenvideresomdetkulturminneog kulturmiljøetsomden representerer, ikke barelokalt menogsånasjonalt. Sentrumsplanen ble vedtatti 2001ogharsomet primærtmål å videreførebyenssærpregog bidratil et tilnærmetbilfritt sentrum.Men selvom Sentrumsplanen for 10 år sidenvar svært framtidsrettetog vidtfavnende, kanmannok i dagsi at dener modenfor revideringog oppdatering.Vi måheletiden være på offensivenfor å hegneom dennebyenvår som er blitt til over generasjoner– ”vern for utvikling” skalværeet verktøyfor en konstruktivog framtidsrettetplanleggingfor Kragerøsentrum. Vi er stolteav byenvår og skal bidratil å løfte Kragerøhøytpå kartetoverbyersomtar miljøet, klimaaspektetog bilismenpå alvor. Vi vil gjørealt for å vernedetgamlesentrumfor kommendegenerasjoner. 6 Områdebeskrivelse Dennesentrumsplanen omhandlerdetområdetsomdefineressomKragerøsentrum.Området strekker segfra Stilnestangeni nord,langsfjellfoten av Tangeheia,til Biørnsborgbakken, fjellfoten av Skriverheia,Løkkebakken,Biørneveien,Thomesheiveien, nedLanggjordettil Smedsbuktai vest,viderepåsørsidenav Skrubben,Gunnarsholmenog Øyaog fra GaleioddenpåØyamot nordtil utgangspun ktet vedStilnestangen. Samletareal for planområdet: • Fastland ca.250.000m2 • Øya ca.120.000m2 • • KARTOVERSIKT Gunnarsholmen Til sammen ca.7.200m2 ca.377.200m2 7 Bakgrunn for saken Kragerøkommunestyrevedtoki forbindelsemedarbeidetmedrevisjonav kommuneplanen for 2008– 2020at detskulle utarbeidesenverneplanfor Kragerøsentrum.Planenbaserespå at Kragerøer bådegammel,original og medsærpreg.Det er derforavgjørendeå sikrebyens særtrekk,identitetog historiefor framtida.Videreble detpektpåviktighetenav at kommunen gir godinformasjonog inngåendehjelp til å forståhvadetinnebærerå eieet husi et gammelt bygningsmiljø.Målet skalværeå veiledeinnbyggernenårdetgjelderreparasjon,vedlikehold og bevaring.Kommunenskalsettestortfokuspåat detaljerog lesbarhetikke skalforsvinne fra eldrehus.Nettsiderog informasjonsfoldereskalhjelpetil å følgeoppplaneni praksis. Samtidigble det ogsåvedtattå settei gangregistreringav Kragerøseldrebebyggelse.Dette arbeidetble utført av to arkitekturstudenteri regi av rådmannenog underledelseav en oppnevntadhoc-gruppebeståendeav politikereog fagpersonerfra byensforeningsliv. Registreringsarbeidene tok for segbebyggelseni ”Hovedbyen”av Kragerøsentrummed Torvgata,Torvet,Storgata,Rådhusgatamedall bebyggelsenfram til Blindtarmen.Arbeidet ble foreløpigavslutteti oktober2009. Videreføringenav planarbeidetble behandlet i Kragerøformannskapi møteden15.06.2010 hvor følgendevedtakble fattet: 1. Det igangsatteplanarbeidfor ”Verneplanfor Kragerøsentrum”videreføresi regi av Enhetfor kultur medkultursjefensomprosjektansvarligog kommunearkitekteni engasjert ½ stilling somprosjektleder. 2. Planenfremmessomkommunedelsplan medtilhørendeprosessersombl.a.planprogram,kunngjøringer,varslingerog høringer.Planarbeidetorganiseressomprosjekt. 3. Planområdettar for segområdettil ”Sentrumsplanen”– for ikke å bli for omfattende. Detteområdetkanderetterdannemal for videreknoppskytningeri andreaktuelledeler av kommunen. 4. Verneplanenvurdereså ta for segtemaersomregistreringav bygninger(er utført for storedelerav ”hovedbyen” sommer/høst2009),bygningsvern,miljøvern,estetiske retningslinjervedendringer,”våre fellesmøteplasser”,vannfronten,brannvern,trafikk og parkeringm.m. 5. Arbeidsprosessen vil fordredeltakelsefra flere kommunaleog andreaktørersom Tverrfaglig Forum(TF), Enhetfor tekniskdrift, Enhetfor byggog areal,Brannvesen, Havnevesen,Kragerøog SkåtøyHistorielag,Fortidsminneforeningenavd.Kragerø, KragerøBys Venner,Sentrumsforeningen, Håndverkog Industriforeningen, Gårdeierforeningen, aktuellevelforeningerog andre. 6. ProsjektetorganiseresmedKragerøformannskapsomstyringsgruppe. Planenfremmessomenkommunedelsplan medområdettilsvarende”Sentrumsplanen”som planområde.Flereav plantemaenefor ”Verneplanenfor Kragerøsentrum” er sammenfallende med”Sentrumsplanen”somi sin tid ogsåble utarbeidetsomkommunedelsplan og vedtattav kommunestyreti 2001.Selvom Sentrumsplanen dengangvar sværtframtidsrettetog vidtfavnende, kanmannok i dagsi at dener modenfor revidering og oppdatering. 8 Vern i segselver meningsløs t og måderforhaenhensiktog et målrettetaspekt.Vern er viktig i vår identitetsforståelse og i å gi osskunnskapom vår fortid somovergenerasjonerhar formetnettoppvårt spesiellesamfunn.Derfor vil fortidenværetil stedei nåtidenog gi oss mulighetertil å formeensunnog oppgåendeframtid tuftet påkontinuitetog videreføringav vår identitetsarv.Kragerøharenrik historieå byggeviderepå, og deter viktige ressurserfor dagensog framtidassamfunn.Det forplikter osstil å forvaltedemmedrespektfor desomhar levd før oss,og medomtankefor dagensog morgendagens mennesker.Denneplanenskal bidratil å sikrevår kulturarv.En slik bakgrunnskunnskap meneså værehelt nødvendigfor å kunneværemedå gi Kragerøenkonstruktivog levedyktigutvikling videre. Det foreslåsderforat ”Verneplanfor Kragerøsentrum”utarbeidessomenrevisjonav ”Sentrumsplanen”hvor temaenesomverneplanener tiltenkt, innarbeidesi planen. Sentrumsplanen er mentå bli et styringsdokumentfor enkonstruktivog framtidsrettet utvikling av Kragerøsentrummedpositiveringvirkningerlangtutenforselvebyområdet. Planenskalogsåutformesslik at denbidrartil informasjonog kunnskapom denkulturarven somKragerøer tuftet på.Det er viktig for byensbefolkning,for defolkevalgteog ikke minst for grunneierneå vite hvasomer av verneverdi,bådei byenog etterhvertdistriktetomkring. Kragerøer enrar by medet unikt særpreg,deter vi alle enige om. Det er noeav attraksjonen medå bo herog å kommehit somgjesterog turister.Særpregetmåvernesslik at utviklingen somenanonymstandardbykanunngås.Vi måikke sageav dengreinavi sitterpå.I tillegg skaldetværeentrygg og trivelig by å bo i, og somviserkontinuitetog framsynthetsom byggerpådenidentitetensomKragerøharopparbeidetseggjennomgenerasjoner. Kragerøformannskapbehandleti møteden25.01.2011detendeligeforslagettil videreføring av planarbeidetmedtilhørendeplanprogrambasertpåovenstående vurderinger.Sakenfikk følgendevedtak: KragerøformannskapgodkjennerdetvedlagtePlanprogramfor revisjonav Kommunedelsplanfor Kragerøsentrum:”Sentrumsplanen2011– Vern & Utvikling”. Høringslistenkompletteresmedvelforeningenei skjærgården. Sakenmedplanprogramble derettersendtoffentligeinstanserog andreberørtepartertil uttalelse.Samtligetilbakemeldingervar sværtpositive. Planenharfølgendearbeidstittel: Kommunedelsplanfor Kragerø sentrum Sentrumsplanen2011 VERN & UTVIKLING ”Fortid former fremtid” 9 Organisering av planarbeidet - referansegrupper Kragerøkommunestyrevedtoki forbindelsemedrevisjonav kommuneplanenfor 2008– 2020at detskalutarbeidesen”Verneplanfor Kragerøsentrum”.I denviderebehandlingen ble detbesluttetat arbeidetskulleutføresi regi av Enhetfor Kultur medkultursjefensom prosjektansvarligog kommunearkitekteni engasjert½ stilling somprosjektleder. Planenfremmessomkommunedelplanmedtilhørendeprosesserog planområdetilsvarende ”Sentrumsplanenav 2001.” Planarbeidetorganiseressomprosjekt. Verneplanentar for segtemaersomregistreringerav bl.a.bygninger,bygningsvern, miljøvern,estetiskeretningslinjer,vårefellesmøteplasser, vannfronten,brannvern,trafikk og parkeringm.m. Da flere av plantemaenefor Verneplanener sammenfallende medtemaeri Sentrumsplanen, ble detbesluttetat Verneplanenskulleutarbeidessomenrevisjonav Sentrumsplanen hvor temaenesomer tiltenkt Verneplanen,innarbeidesi Sentrumsplanen. Selvom Sentrumsplanen fra 2001dengangvar sværtframtidsrettetog vidtfavnende,kanmannok i dagsi at dener modenfor revideringog oppdatering. Arbeidsprosessen fordrerdeltakelsefra kommunaleog andreaktørersomkommunens tverrfagligeforum (TF), Enhetfor tekniskdrift, Enhetfor byggog areal,Brannvesen, Havnevesen,Kragerøog SkåtøyHistorielag,Fortidsminneforeningen avd.Kragerø,Kragerø Bys Venner,Visit Kragerø,Håndverkog Industriforeningen,Gårdeierforeningen, aktuelle velforeningerog andre. ProsjektetorganiseresmedKragerøformannskapsomstyringsgruppe. Registreringer I forbindelsemedvedtaketom igangsettelseav arbeidetmedVerneplanfor Kragerøsentrum ble detsamtidigvedtattå starteenregistrering av Kragerøseldrebebyggelse.Dettearbeidet starteti juni 2009og ble utført av to arkitektstudenter,GunnarAasenRogneog Simen Bjørvik Andersenmedveiledningav konservatorUlf Hamran.Registreringsarbeidene tok for segbebyggelseni ”Hovedbyen”av KragerøsentrummedTorvgata,Torvet,Storgata, Rådhusgatamedbebyggelsenfram til Blindtarmen.Dettearbeidetble avslutteti oktober 2009. Disseregistreringeneer sværtnøyaktigutført, og gir enganskeutfyllendedokumentasjonav deregistrertebygningene.En slik dokumentasjongir et detaljertbilde av hvertenkeltobjekts historiskeutvikling, og vil kunneværetil storhjelp og forståelsefor eventuelleseneretiltak medbygningen.Slike registreringervil værenyttigefor kommunensbyggesaksbeha ndlingeri bådevurderingerog veiledningeri aktuellesaker.Likeledesvil huseierefå bådekjennskapog kunnskapi forbindelsemedeventuelle,framtidigeforhold medbygningen.Registreringene børderforinnarbeidesi et registersompåenenkeltmåtegjørestilgjengeligbådefor myndigheter,huseiereog andreinteressertebrukere.Det anbefalesogsåat deområdeneav byensomikke ble medi denalleredeutførteregistreringen,pået såsnartsommulig tidspunkt,blir videreført. 10 Planarbeidet s målsetting og overordnede mål Somtidligerenevnti ”Bakgrunnfor saken”er detenviktig premissat Sentrumsplanen skal væreet styringsverktøysomkanbrukestil å bevarealt detpositivesomKragerøhar opparbeideti tidensløp, og leggeforhold til rettefor enkonstruktivog framtidsrettet utvikling medpositiveringvirkningerlangtutenforselvebyområdet.Planenskalogsåutformesslik at denbidrartil informasjonog kunnskapom denkulturarvensomKragerøer tuftet på.Det er viktig for byensbefolkning,for defolkevalgteog ikke minstfor gård-og grunneiere å vite hva somer av verneverdi,bådei byenog etterhvertdistriktetomkring.Kragerøer enrar by med et unikt særpreg,deter vi alle enige om. Det er noeav attraksjonenmedå bo herog å komme hit somgjesterog turister.Særpregetmåvernesom slik at vi unngårenutvikling somkangi ossenanonymstandardby . Vi måikke sageav dengreinavi sitterpå.I tillegg skaldetvære entrygg og trivelig by å bo i og somviserkontinuitetog framsynthetsombyggerpåden identitetensomKragerøharopparbeidetseggjennommangegenerasjoner. En ny og oppegående Sentrumsplanvurderesogsåå kunnefå sværtpositiveringvirkninger for byensnæringslivvedat byensidentitet,særpreg,trivsel og trygghetsettesi fokus. LikeledesvurderesSentrumsplanensomstyringsdokumentfor enframtidig utvikling, å kunne bidratil storeog positivemiljømessigekonsekvenserfor byen. Selvom Sentrumsplanen vurderesi dagå væresværtfremtidsrettet,børdetlikevel vurdereså rullereplaneni forbindelsemedrullering av kommuneplanen. Kragerøshistorieknyttersegtil sjøen.Kystkulturenharpregetbyeni alle år, og disserøttene er viktige å ta varepåvidere.Tideneforandres,menkulturenmåbevares– et kulturløst samfunngårfort i oppløsning.Byensidentitetog særpreger destørsteverdieneKragerøhar, deter jo dettesomhargjort Kragerøsåattraktivog tiltrekkende.Småbypreget,trangheten, variasjoneneog overraskelsene er verdiersommåvidereføres.Men Kragerømåikke stoppe oppeller konserveres,denmåvidereutvikles– somdenfaktisk alltid hargjort – menpåbyens egnepremisser . Byenmåoppdateres,og deter særliginfrastrukturenmedtrafikkforholdene somer akterutseilt – for å forbli i detmaritime. Kjøremønsterog parkeringsforholdmåpå plassfor å få til ensunnutvikling av byen.For å hengemedi engenerellog stadigpågående samfunnsutvikling , mådetværeenplikt at bådedenpolitiskeog administrativeledelsesørger for at infrastrukturentil enhvertid er oppdatertog dermedkanta imot eventuellenye utfordringer,nærmestpåstrakarm.Men for at Kragerøi tillegg skalværeet attraktivt samfunn,mådetogsåsatsespåat detfinnesgodeog variertearbeidsmuligheter,tilgjengelige boligerog velplasserteboligtomter,godeskoler og oppveksttilbudfor barnog unge,og ikke minst,godekultur-, fritids- og rekreasjonsmuligheter. Alle dissefire forholdenemåprioriteres like høyt.Dettevil kunnebidratil å stimuleredennæringsvirksomheten sombyenallerede har,og trekketil segnyefunksjonersombyenkanhanytteav. Arealenetil nye knoppskytningeri byener begrensede, mendeter igjen langshavnefrontenat muligheten syneså væretil stede.En utvikling langssjøsidenvil dessutenkunne bidratil at byenigjen får ytterligerekontaktmedsjøen,noesomgikk taptdajernbanenkom til Kragerø. Potensialenefor Kragerøsfremtidsutviklinger store,menvi måspille kortenevårebåde fornuftig og riktig for å oppnådebesteresultatene.Beliggenhetenog topografienharvært særdelesrausmedKragerø,dettemåforvaltesmedfølsomhet. Tidenviserossat ogsåfjellet bakbyenkanhastoremulighetertil nyelandevinningerfor sentrum.De tekniskemulighetene blir stadigbedre,kun fantasiensetter grenser. 11 Bildekavalkade - før og nå Tårnenesomble borte Torveti 1960-årene Parkering,boder,kiosk og folk. Fasader1974 Fasader2008 12 I dager torvetbyens storstue Lilletorvet i 1970-årene Blindtarmeni 1970-årene JensLauersønsplassi dag Blindtarmeni dag 13 1976 2013 Rådhuseti vår tid. 14 Før Buchholmgårdenca 1920 1976 Bonusbygget1969 Rådhusmiljøi 70-årene 15 1971 Bryggasenteret 1973 1974 2013 Rekefarbikken 16 Barthebryggamedferjene i 1970-årene 1940-årene HagensAutoi 1950-årene 2012 1959og nå 2012 17 Tolemai 1970-årene Gunnarsholmenfør i tiden 2013 Gunnarsholmeni dag HISTORIKK Kragerøfikk bystatusalleredei 1666.Til sammenligninger detingenandrebyermellom Skienog Kristiansandsomkansmykkesegmedeldrebystatus.Risørog Arendalfikk bystatusi 1723,Porsgrunni 1807,Langesundi 1837og Brevik i 1845.Folketalletvar ikke storti detlille ladestedetsomi 1666ble anerkjentsomselvstendigkjøpstad.Krog Steffens anslårtallet i sin byhistorietil omkring350.Norgessamledefolkemengdepå sammetid anslåstil 440.000hvorav40.000boddei byer. Det var sjøfartensomvar denviktigstenæringsveieni Kragerø,og sombyenble tuftet på. Seilskutenesglanstidble byensstorhetstid.Eksportenav trevirkefra destore innlandsskogene og importenav varertilbakegjordeKragerøbådebetydningsfullog velstående.Etterhvertble ogsåeksportav is sværtviktig for byensve og vel. Folketalletvar i 1850stegettil 3070, og detvar enrivendeutvikling pånærsagtalle områder.Beliggenhetenog topografienvar gunstig, skjøntarealertil byutvidelservar begrensede. Det var nestenbareutfyllinger i sjøen somvar muligefor nyelandevinninger. 18 I begynnelsenav forrige århundreskjeddedetbetydeligeendringerfor Kragerø. Sjøfarten gikk tilbake,og nyetransportformerovertok.Det ble byggetjernbanetil Kragerø,og store delerav byenssjøsideble forandret– kanskjedestørsteendringenei byennoensinne. Det ble foretattstoreutfyllinger i sjøenog utsprengningerav fjell utenforkirken og i fjellet ved Skrubbenhvor detble hentetfyllmassersomble fraktetpåstorelekterebort til jernbanen. Mangebygningerble revet,spesielti Kirkebuktområdet,og Blindtarmenble etablertforan dengamlebyensomtil danærmestlå og speiltesegi sjøkantenmedseilskuteneliggende langsbryggene.Nye arealerble opparbeidet , og det ble byggetdypvannskaimedjernbanespor som kunneta imot storeskip. Det ble tilrettelagtfor utpreget transportmellomskip og tog, noesomvar viktig pådennetidenog ble etterhvertganskebetydeligfor Kragerø.Kragerø var ogsåenkort periodeendestasjonpåSørlandsbanen inntil denble ferdigbyggetmellom Neslandsvat n og NelaugvedArendal.I forbindelsemedjernbanenble detogsåbyggetflere storebygningeri havneområdetsomstasjonsbygningen, godsterminalen,toghallenog senere detdominerendeHavnelageret.I 1927foretokKong Haakondenoffisielle åpningenav jernbanentil Kragerø, men62 år senere,i 1989, ble dennedlagti likhet medmangeandre sidebaneri landet.Det var igjen endringerav transportformenesommedførtenedleggelsen. Transportenoverdypvannskaiagikk gradvistilbake,og byenshavnefrontfikk nyeroller. Supermarkede r, restauranter,byggemarkedog andrehandelshussamtparkeringsplasser overtokettersjøvirksomhetene. Byengroddepåenmåteoppav segselv,meni et slagsorganisertkaos.Her er alle slags husformer,takformer,takmaterialerog farger.Trangegaterog smausnorsegrundti denrare byensomligger ved fjell fotenog speilersegi sjøkanten. I 1960ble Kragerøby slått sammenmednabokommunene Skåtøyog Sannidaltil enfelles kommune.Ikke helt utenmotstand,spesieltfra sannidølenes sidesomhevdetat deville gå sværttapendeut av dennesammenslåingen. Selv dendagi dager detsmåglør igjen i debatten. Bybrannene Kragerøharsomdeflesteandrenorsketrebyerhattsinebranner.Av bybrannenei 1711og 1886var detsærligbranneni 1711somberørtebyenssentrum. Størsteparten av byenbrant nedmedover 60 husmedstortog smått. Brannenstarteti detherskapeligeAdelershussomlå mot sjøenmellomnåværendeRådhusog El Paso.Paradoksaltnok var det i dettehusetat ”byensstifter i 1666”, Niels SøfrensenAdeler, haddebodd. Brannenspredtesegderfraog nordovertil destoreog tettliggendehusenelangssjøenog tok medsegalle husopptil bukta vedPetershol let, nåværendeJernbanetorv.Brannenbredtesegvidereoppovermot høyden mellomsjøenog nåværendeTorv og tok medsegall denmindrebebyggelse n somlå her. På dennetidenvar detikke noetorv, menensumpigvåtmarkmedenbekksomkom fra dagens Schweigaardspark-områdeog somrantviderenedmot Petershollet til sjøen,tilnærmetder somTorvgatagåri dag.Alt påsørsidenav detteområdetbrantned.Førdennetid gikk sjøen helt inn til Torvethvor deter funnetfortøyningsbolteri fjellet og skjell i grunnen.Byenble byggetoppigjen og stoferdig rundt1750. I 1886startetnok enbybranni Kragerø, dennegangi den nordligedel av byen. Brannen starteti GermaniaHotel somlå like veddernåværendekinobygningi dagligger. Det var sterkstorm, og brannenbredtesegraskttil områdenenordfor kirken, rundtBiørnsborg, 19 Tangeheia , nedtil Kirkebuktaog Stilnestangenog tok medsegrundt200hus. Ogsåenskute somlå i Kirkebuktatok fyr og brantsomet tentjuletreifølge et vitne. Brannenskapteen katastrofalnedgangi skipsverf-tindustrien,samtidigsomseilskutetidenebbetut og opphørte. Kragerøklarteikke omstillingenfra seil til damp,og kunneikke lengerhevde segsomsjøfartsby.Av om lag 40 verft var deti 1910bare4 igjen. Samtidig gikk enannennæringsveimot slutten, nemligisproduksjonen.Fra1850til 1. verdenskrighaddebyenstorproduksjon av is. Hele35 isbrukgjordeKragerøtil landetsledendeiseksportør.Når mani tillegg fikk ennasjonal– og internasjonal– nedgangs - og depresjonsperiode, sankbyennedi en økonomiskbølgedal.Etterbranneni 1886reistedetsegsnartnyebydeler BranntomtamedStilnestangeni 1886 ettermodernereguleringerbådeved Parkveienog påStilnestangen.Det ble ogsåanlagtenny park,Biørnsborgparken, somble åpnet til kongOscarII´s besøki 1891.HusetBiørnsborg,nåværendepolitistasjon,var forøvrig detenestehusetsomoverlevdebrannenpågrunnav fire storelindetræromkring. Øyaharogsåhattsin ”bybrann”. I 1900brantnesten20 bygningernedfra Øybruavestover langsGierløffsvei til Møllerstubakken. Bybrannenegjordestoreinnhuggi Kragerøsbebyggelse , og storeverdierhargåtttapt.Vi har heldigvisikke hattflere bybranner,menflere enkeltbrannerhelt opptil vår egentid, ogsåmed tragiskeutfall, densistepåTorveti 2009. Hver enestebranner et tapfor Kragerø, og detvil derforbli gjort debestetiltak somtil enhvertid er mulig å gjennomførefor at slike tapforhindresi fremtiden.Dette vil bli en prioritert oppgavei detviderearbeidet medKragerøsentrum. 20 Byplanene I Kragerøkommunesplanarkivfinnesen”Reguleringsplanfor KragerøBy av 1853”. Planen ble vedtattav Kragerøformannskapog er hovedsakeligengatereguleringsplan medsiktepåå gjøretilgjengelighetenog brukenav byenbedre.Det var spesieltgateløpmedangittebredder, beskreveti alen,somvar temafor brorpartenav datidensregulering, menogsåforslagtil nye traseerog plasser.Trapperble forandretog nyeetablert,for eksempelgranittrappa(1865)fra P. A. Heuchsgatetil Stinesbakke. Hushjørnerble brukketog hagerble bortepågrunnav gateutvidelser.Husrekkenlangsfjellet i Storgatakom pådennetiden, og Kirkegataoppmot kirken tok form fra gårdermedstørrehaver,til merbutikkbebyggelse . Løkkebakkenble også gradvisopparbeidet(1878/79)medsenerebebyggelselangsveien.Schweigaardsparken ble sombyensførsteparkåpnet i 1885. VeienpåBarthebryggable flyttet fra entrangkjærrestipå innsidenav bebyggelsentil utsidenlangssjøsiden(ca1860), slik denligger i dag.Foranbyen, i havneområdet, ble detstoreforandringeretterat kommuneni 1868kjøpteBoseboskjæret for å anleggefiskebryggemot byenog dampskipsbrygge mot sjøen.Året før ble huset til Jens Lauersøni byenrevet, og detlille handelstorvetmot havnenble dermedetablert.Herfrable Bybrua(1872)byggetut til dennyebryggapåBoseboskjæret. Og hevetoverbyen,påtoppen av Feierheiafikk vi i 1892”Skolensomkneisermot sky” somdetheteri Kragerøvisa. I 1924kom denførstestatligelov om at det i alle byerskulleutarbeides reguleringsplaneri forbindelsemednye tiltak. Da jernbanentil Kragerøble planlagt, var detnok førsti densenere planfaseat dettelovverketmereller mindre ble tatt i bruk. Etterat jernbanenkom til Kragerøi 1920årenemedkanskjedestørsteendringenei byennoensinne,skjeddedetikke såstore forandringeri bybildetpåmangeår. Åpningenav Jernbaneni 1927 I 1956ble byensførste reguleringsplanetterstatensretningslinjer,utarbeidetfor Prestebruai forbindelsemedbyggingenav nytt meierivedAndølingen.Flerebygningeri områdetble revetfor å gi plasstil bådebygningen,lasteplassforanbygningenog, ikke minst,ny adkomst fra Kirkegata– densåkalteMelkeveien– i dagNordraaksgate. I 1965kom denestereguleringsplanene for henholdsvisLøkkebakkenog Skrubben.Begge disseplanenevar veiplaner.Løkkebakkenmedførteganskestoreinngrepi bebyggelsenog ble ikke gjennomført,mensderimotSkrubbenble realiserti detsomi dagheterEdvardMunchs vei. I 1965kom detogsåkrav om at alle kommunerskulle utarbeideGeneralplaner , dvs. overordnedeplanerfor helekommunen. Året etterengasjerteKragerøkommunearkitekt Langelandfra Sarpsborgtil å utarbeidebl.a.enSentrumsplanfor Kragerø,et arbeidesomble avsluttetmedengedigendokumentmasse i 1971.Planenevistebl.a.flere forslagtil trafikkløsningerog lokaliseringerfor fergeleiemedtil delsstoreinngrepi bygningsmiljøeti byen.Planeneble imidlertid aldri vedtatt. 21 I kjølvannetav sentrumsplanleggingen fremmetKragerøHandelsstandsforening i 60-åreneet forslagom å sprengebort Kirkehaugentil bussplassog å fylle sprengsteinen i Blindtarmentil parkeringsplass for biler. Kirkehaugenville passenøyaktig nedi Blindtarmenble dethevdet. Heller ikke disseplaneneble realisert.Pådennetidenvar slike planerrealistiske,og vi ser flere byerlangskystensomfikk storetrafikktraséer foranbebyggelsenlangssjøsiden.I Kragerøderimothaddevi kanskje, og heldigvis,ikke rådtil å ødeleggebyenvår, settmed dagensøyne. I 1977fikk vi reguleringsplanen Panico.Denneplanenbetingetsaneringav områdetmellom Kirkegataog meieriet.Her skulledetbyggeset nytt storsentermedmassebutikker,kontorer, boligeri deøvreetasjerog bilparkeringi enunderetasje.Et ganskeomfattendeprosjekti lille Kragerødengang,mensomendtemed”bare” byggingenav eldreboligenepåAndølingen. Andølingenplanenfra 1982er en bevaringsplanfor et av byens eldsteog mestsentrale boligområdersomligger mellom Jernbanetorvet og kirken. Andølingenog Jøransbergharpå enmåte”levd sitt egetliv”. Uberørtav bybrannene,og derfor meddeneldstebebyggelsefra tidlig 1700-tallet. Området omfatteri dagca 54 trehusi 1 – 2 etasjer,og representerer et ganske trangbygdog homogentboligmiljø hvor deflestehuser fra 1800-1900 tallet. Trangeog kroketegaterog trapperer nestenintakteog Andølingen framkommelighetenmedbil fortsatt nestenumulig.Utsprengningerfor veierer nestenikke foretatt, og grunnfjelleter somregel synlig påbeggesider.Veier og stierble anlagtpå grusfyllingersomofte var ballastfra seilskutene.Områdetvar regnetsomet fattigstrøkmedforholdsvissmåarbeiderboliger.I dag er detteområdetnoeav detmesttypiskeKragerøsomer igjen fra eldretider, og av dengrunn gitt statussombevaringsområde . Kragerøvar sværttidlig utemedå regulereAndølingenfor bevaringog harogsåblitt eksempeltil etterfølgelsefor lignendeplanerandrestederi landet. I 1986fikk vi endaenbevaringsplani byen,Barthebrygga.Ogsådetteområdetharvært forskånetfra bybrannene,meni motsetningtil Andølingen,bestårBarthebrygga av ”bare” 7 forholdsvisstore bolighusi to etasjeroppførti tre før år 1800.Husetsomi dager Dansk VisekonsulatkanværeKragerøseldstebevartehusmedklaretrekk fra 1600-tallet i både størrelse,form og medgavlenmot sjøen. Opprinneligvar detnok et typisk strandsitterhus . Flereav deandrehusenepåBarthebryggaharogsåkjernertilbaketil 1600-tallet, menpå grunnav seneretilbygningerog ombygningeri datidenspompøsepatrisierstilfra 1700-tallet er dethovedsakeligbarokkensomer dominerende. I 1991ble detigjen utarbeidetreguleringsplanfor Skrubben.Dennegangi forbindelsemed etableringenav Seniorsenter et og boligenepåMunchbrygge. 22 En disposisjonsplanoverGunnarsholmenble vedtatti 1996og er i daglangtpåvei ferdig gjennomført.Her finner vi byens,og kanskjekystens”perle”, meddetgamlekystfortet, svømme- og plaskebassenger for barn,badestrand(2007), badeplattformfor funksjonshemmede,plenerfor oppholdog soling,friluftssceneog helt nytt servicebyggmed kiosk, dusjer,toaletterog vaskerom.Byensgjestehavnog ensmåbåthavnfor fastboendeer de nærmestenaboenetil Gunnarsholmen , hvilket ytterligerebidrartil brukenav tilbudenepå holmen. I 1996,i forbindelsemeddetnasjonale kulturminneåret,ble Bybruafra 1872,over Blindtarmen,valgt til Kragerøkommunes kulturminne. Gatebruksplanen av 1998leggerbl.a.opptil enbegrensetbiltrafikk i sentrum.Densåkalte ”øst-vest-forbindelsen”foreslåsløst medentunellforbindelsei fjellet bakbyenmellom Fermannsbakken og Theilertomta, medparkeringfor biler i fjellet påinnsidenav sentrumog medeventuellesenereforgreningertil Barthebryggaog Utsikten.En slik trafikkløsningvil kunnemedføreenvesentligbegrensetbiltrafikk i sentrumsgatene og gjennomboligområdet påThomesheia, rett utenforbyen. En sammenhengende ”Strandpromenade ” mellom Jernbanenog El Pasoble i 1999vedtattå væreKragerøs2000-årsstedsammenmed” JensLauersønsPlass”somble åpneti 2001.” Jens LauersønsPlass”ble dessutenmedbraskog bramtildelt Telemarkfylk eskommunes tettstedsprisi 2006– enpris somfaktisk hengerganskehøyt,somdetble sagttil åpningen. I forbindelsemedenreguleringsplani Kirkegatafra 2002ble deti tillegg til ny bebyggelse gitt klarsignalfor etableringav enny parki byen,Norgesminste,menviktigstenasjonalpark 23 ble dethevdet.Den17. mai, påselvestenasjonaldagen 2002,ble Nordraakparkenåpnetbare noenfå meterfra detstedhvor RikardNordraaksfar og BjørnstjerneBjørnsonsmor vokste opp.Enhvernordmannvet at ”Ja, vi elsker”er skrevetav disseto berømthetene, komponisten Nordraakog dikterenBjørnson.Mer Norgekannepperepresenteres noeannetstedenni vår lille by. SelvesymboletpåNorgesfrihet. Etternedleggelsenav jernbaneni 1989regulerte kommunendetgamlejernbaneområdet , primærttil nyesamferdselsformål , somble sattsompremissfor kommunalovertakelseav området.I 1994ble jernbanearealet tatt i bruk til ny hovedveimedbusstasjon,taxisentral, oppstillingsplassfor fergerog parkeringsplasser , og byenfikk igjen engodog åpenkontakt medsjøen.Etterdettesatte kommuneni ganget omfattendeplanarbeidsomhaddesom formål å utarbeideet styringsverktøyfor Kragerøsentrum, og somhaddetil hensiktå legge forhold til rettefor en sunnog konstruktivutvikling av byenog samtidigta varepåalt det positivesomer opparbeideti tidensløp. Detteresultertei ”Sentrumsplanen”somble vedtatti 2001.SidendengangharKragerøHavnefrontgjennom vedtattreguleringsplani 2007,hatt mangerundermedforskjellige,detaljerteforslagog innspill til denvedtattebrukenav disse arealene– menutenat dettil nåer realisertnoe.Fokuseter stortog interessenemangfoldige for å kommei gangmedutviklingenav dettespennendeområdet– det er nettoppherat potensialenefor enkonstruktivbyutvikling fortsattfinnes.Muligheteneer mange,og beslutningenefor brukenvil kunnepregebyenvår langtinn i fremtiden. Reguleringsplanfor Skrubboddenble vedtatti 2006.I Sentrumsplanen av 2001 ble detgamle industriområdetvedtattå kunneregulerestil bl.a.boligerog næringsvirksomheter. Imidlertid ble reguleringsplanen for Skrubboddenregulerttil 40 boliger,80 fritidsboliger,30 sale- and leasebackleilighetersamtstoreutfyllinger i sjøen. Fritidsboliger,utfyllinger i sjøenog kanskje ogsåsale- andleasebackleiligheter er i strid medgjeldendeSentrumsplan,menble vedtattfor å bidratil at bedriftenNaperkunneinnhentenødvendigkapitalfor videredrift. Regulerings planenfor Skrubboddenble senerevarsletendret,og vil bli lagt frem til ny behandlingtidlig i 2013. I 2009ble reguleringsplanen for Kirkeområdetvedtatt somendeljusteringav Havnefrontplanen.Formåletvar å gjøreomgivelsenerundt kirken merparkmessige og ryddeoppi parkeringsforholdene helt oppi kirkeveggene. Det var ogsået ønske om å leggeforhold til rettefor et Kirkenshus somet slagstilbygg til kirken. Ferdigstillestil byjubileet2016 24 I 2010ble reguleringsplanen for områdetvedTheilertomtavedtatt. Formåletvar å leggeforhold til rette for å bebyggeselveTheilertomtaog leggeparkeringi fjellet påinnsiden. Det ble ogsålagt føringeri planenfor bevaringav dengamle Hellesundbygningen og disposisjoner for bedretrafikkavvikling bådepå landog i sjøen. Avslutningsvisi detteavsnittetbør nevnesat detnyestetilskuddettil oppgraderingerav plasseri bykjernen er Jernbanetorvet, hvor det 9. juni 2011 Jernbanetorvet ble avduketen lekeskulpturmedet lite vannspeilmedhoppesteiner,småbekkerog enhulesamtlekeapparaterfor barn.Dettesyneså slåsværtgodtanfor barn– og voksnesomkansitte påoppsattebenkerog betraktebarnas klatring og lek. Påvirkninger utenfra – Byggeskikk – Lokal egenart Til alle tider harbygningerblitt oppførti tidensstiluttrykk. Ofte harstiluttrykkeneoppstått lengersøri Europaog spreddsegvidereog etterhvertogsåtil Norge.Det var sjøfolk, handelsmennog embetsmennsomhentethjemdenyestilenetil landet.De forskjellige stilperiodeneharforskjelligeuttrykk somavløstehverandre.Etterensprudlendestilperiode servi ofte at etterfølgendeperiodeuttrykkersegganskenøkterntfor såå bli avløstav enny sprudlendeperiode,nestensomensinuskurvei arkitekturhistorien.Aksjoneretterfølgesav reaksjonersomigjen etterfølgesav nyeaksjonerog reaksjonerosv osv. Nye bygningersom oppføresi lokalsamfunnenerundtomkringer ogsåpåvirketav stedetsklima, naturog eksisterendebygningsmiljø.Et områdes byggeskikker et speilbildeav stedetsnæringsliv, historiskeutvikling og tradisjoner.Dengodebyggeskikkviseri tillegg tilpasningtil sine omgivelser.Videreer byggeskikkogsåpåvirketav denlokalematerialbruk,lovverk, håndverksteknikk,oppvarming,belysningsamtvannog avløpsforhold.Arkitekt, professor ToreBrantenberguttrykkerdetslik; ”God byggeskikker ensynteseav fortidenserfaringer, nåtidensmuligheterog fremtidensforventninger”. Kragerøharliksom groddoppav segselv,menlikevel i et slagsorganisertkaos.Her er alle slagshusformer,takformer,takmaterialerog farger.Og detrangegateneog smauenesnorseg rundti denlille rarebyensomligger vedfjellfoten og speilersegi sjøkanten.Det er dettesom er typisk for Kragerø. På50-60-tallet skullebyenmoderniseres. Etterkrigstidenslo ut i full blomstmedkjappe ferdighusog ingeniørbyggi modernefunkisuttrykk– for førstegangi arkitekturhistorienble tilpasningtil omgivelseneikke særligvektlagt.Vi fikk mursteinshuset påBarthebryggai 1959,Posthusgården i 1962,Bryggasentereti 1962og helt til vår tid, Sentrumsgården i 1966 og Bonusgårdeni 1969.Folk reagerte,for slike husville ingenha– depassetganskeenkelt ikke inn. Det resulterteogsåi at Sentrumsgården noenår senereble ombyggetmedvalmettak og trekledningog malt rødfor liksom å kamufleremisforholdet. 25 Bygningshistoriendelessomoftestoppi enkunsthistoriskinndeling i stilarter.Dettegir en gjenkjenneligmåteog ”lese” enbygningshistoriepå.Men vi måogsåværeklar overat byggeskikkener enkontinuerligendringsprosess, hvor byggharblitt bygdom, flyttet, bygningsdelerharkommetfra andrehusosv.Husetselv, måtendeter byggetpå,utseendeog materialbrukkanfortelle endel, mensandrekilder somgamlebilder, branntaksterog lokalhistoriskkunnskapkangi andre,utfyllendeopplysninger. De mestfremtredende stilbetegnelseri bygningshistorienomhandleri førsterekkestorehus for velståendebyggherrer,somi størreeller mindregraddannetforbilder for demer alminneligehus.For mangehusvil detderforværemeningsløstå si at husetharet spesielt stilpreg,menkanskjeenenkeltdør,enprofilert list, eller litt malt dekorharsporav påvirkning,selvi deenklestehus. Stilperioder i Kragerø I Norgeregnesreformasjoneni 1536å danneskille mellommiddelalder- meddenromanske og gotiskestilperioden- og dennyeretid. Det er få bygningerigjen fra middelalderen , men stavkirkene,noensteinkirkerog andresteinhussamtstuerog loft er fortsatttatt varepåmange steder. Dennyeretid regnesaltsåå startemedrenessansen somstilperiode, og deter i den sammenheng vi ogsåmøterdenførste bebyggelsen i Kragerø. Renessanse - tiden før 1700 Stilenoppstoi Firenzei Italia omkring1420 og spredteseglangsomti Europaog til Norgeførst på1600-tallet. Stilenvar en ”gjenfødelse”av antikkensbyggestil. I Europavar huseneofte høyeog smale medgavlenmot gaten Barthebrygga4 . Denaller eldstebebyggelseni Kragerøkanværefra eller hakjernerfra dennetidenpåBarthebrygga,Øya og muligensAndølingen.Disseområdeneharunngått bybranneneog kanderforhaelementeri seghelt tilbakefra 1600-tallet. Utenat deter dokumentert hevdesdetat Bartebrygga4, delenmedDansk Visekonsulat,og Barthebrygga14 kanvære oppførtpå 1600-tallet og dermedværeKragerøseldstehus. Likeledeshevdesdetat detfrededesteinhusetved Biørnsborg– nåværendepolitistasjon– ogsåkanvære fra dennetiden, mendeter detdeltemeningerom. Barthebrygga14 26 Typisk vindu og dør: Blyglassvindu Paneltlabankdør Barokk 1650– 1760 (1700-tallet) Stilartenble utformetpå1500-tallet i Italia. Dener pompøs,pregetav overdådigornamentikk, svungne linjer og symmetri.Kjennesofte påhusmedhøyeog helvalmedetak, ”smårutede” vinduerog svulstigog rikt profilert listverk. Barokkensomstilperiodei Norgevar innenforarkitekturenenav vårelengste,toneangivende perioderog somvartei overhundreår. Barokkenble såinnarbeidetat denpregetogsådet bygningsmessige uttrykket i etterfølgendestilperiode,Rokokkoen,somtil sammenligning regnesi Norgeå havart i ”bare” 30 år. I Kragerøharvi bygningeri barokkstilart bådepåBarthebrygga,Øyaog i byen.Huseneer ofteststore,hvitmalteog medglasertetakstein. BatterietpåGunnarsholmenstammertrolig fra åreneetterat byenble grunnlagti 1666. Barthebrygga10 Moshus Barthebrygga8 Wiborggården Typisk vindu og dør: P.A.Heuchsgate18 Paulsengården 27 Rokokko 1760– 1790 Stilenoppstoi Frankrikeog er enmer frodig videreføringav barokken.Den harogsået langtmeroppløstog asymmetriskformspråk.Rokokkoen var enforholdsviskort stilperiodei Norgepå30 år og pregetførstog fremstinteriørog møbelkunsten. I Kragerøharvi flere bygninger oppførti dennetidsperioden , mendet arkitektoniskeuttrykketer somregel videreførtfra denforutgåendeog utbredtebarokkestilperioden. Galeioddveien39 Typisk vindu og dør: K lassisisme/ louis seize 1780– 1810 Det var i Frankrike,i kongLudvig 16.´stid at stilen oppsto.Det var deklassiskeforbildene som igjen ble interessante, og somenreaksjonpåbarokkenog rokokkoenssvulstighet.Det var spesieltutgravningenei Pompeiisomdannetgrunnlagetfor et klassiskog mernøkternt stiluttrykk. Dennestilartendannerogsåenovergangmellombarokk/rokokkoog den etterfølgendeog dominerendeempiren. De klassiskepåvirkningenei norskbebyggelseble ganskeutbredt.De helvalmedetakene erstattesetterhvertav halvvalmedetak i et lettereuttrykk. Glassfremstillingengjordedet mulig å lagevinduermedstørre, klarereog billigere ruter. 28 I Kragerøbyggesdetflere husi denneperiodensombærerklareklassiskepreg.Mangehus blir ogsåutvidetog ombyggeti et uttrykk somvar påvirketav dennetidensbyggestil. GamleKragerøvei9 ”Biørnsborg” Tollboden Typisk vindu og dør: Portal i Paulsengården Empire 1810– 1835 Empirenhaddeogsåsitt opphavi Frankrikeog fikk sitt pregfra Napoleonskeiserdømme.Stilen var envidereføringav klassisismenmenuttrykte beundringfor antikkensog dengreskeog romerskekeisertidsarkitektur.Spesielt steinarkitekturenvar toneangivende , og idealene var strenghet,enkelhetog renelinjer. Thomesheiveien7 ”Mindas hus” 29 Norskempirepregesav nøkternhet.Takenefikk flateretakvinkelenntidligere,vinduenefikk færresprosserog liggendetrekledningble ogsåbenyttet.Søylemotiverog/ellergavlmotiver overinnganger og vindusomramningervar ofte benyttet. I Kragerøfinnesdethusfra denneperioden, og spesieltmindrebygningerharofte klaretrekk fra empiren. Typisk vindu og dør : Sen-empire 1835– 1870 Sen-empirenvar envidereføring av empiren og haddesitt opphavi Tysklandog Østerrike.Det var spesieltentypefiredelt planløsningi boligenesomkom til uttrykk og medførteogsåat pipenble plassert sentralt. I Norgevar detoppgangstider , og skipsfartenhaddesin oppblomstring hvilket influertepåveksti byggebransjen . Kragerø fikk ogsåsin del av dette, og dennye stilpåvirkningenfra Europamedførteat senempiren ogsåkom til uttrykk i bygningene her.Vinduenefi kk størreglassflaterog krysspostvinduetmednedrerammedelt medsprosseble vanlig i størrehus. Stinesbakke8 ”Sjømandsforeningen” 30 Typisk vindu og dør Sveitserstil 1860– 1920 Somnavnetbærerpregav, oppstostilretningenfra Mellom-Europa.Det var spesielt trehusarkitektureni Sveits,Østerrikeog Syd-Tysklandsomdannetforbildene. Igjen kopieres tidligerestilepokersomuttrykkesi enkraftig endring av muligheteri byggeteknikken.Den industriellerevolusjonharslåttigjennomfor alvor, og håndverketble tilført nytt verktøyog nyemetoder.Det var oppgangstider , og kontaktenmellomlandeneblomstret. Overhelevårt landble sveitserstilensværtpopulær.Det kannok hevdesat dennyestilen nærmestvoldtok bygningsindustrienvår. Eldrehus,ofte i empirestil,ble byggetom i dennye sprudlendestilen,og all ny bebyggelseble oppførti sveitserstiloverdetganskeland.Vi fikk vakreløvsagsdetalje r i tre, glassverandaer, storevinduer,storetakutspringog synlige konstruksjoner,ofte malt i kontrastfarger.Det ble enfrodigheti byggebransjensomvi neppe harsettmakentil verkenfør eller senere. Kragerøvar intet unntak. Thomesheiveien 6 P.A.Heuchsgate35 ”El Paso” 31 Typisk vindu og dør Historisisme 1860– 1910 Historisismenble enslagskopieringav klassiske stilelementeruttrykt i ensøkenetteregnenasjonale forbilder. I Danmarkble denogsåbetegnetsom ”stilforvirringsperioden”fordi alle tidligereklassiske stiler kom igjen til uttrykk. I Norgefikk vi ogsåen spesiellnasjonalavleggeri Dragestilensomliksom ble detnorskesteav det norskemeddegamlestavkirkene somforbilder. I Kragerøble flere bygningeroppførtpådennetidensom for eksempelKragerøSparebank(1901)somviseren særdelesrik detaljeringi mangeklassiskestiluttrykk, Meierigården(1901)hvor nåOptikerVestøl AS holder til , KonsulParkersbiografbygning(1907)hvor nå KragerøBlad Vestmarholdertil og Victoria Hotels murfløy (1912), for å nevnenoen,og somalle er tegnet av stadsingeniørog arkitekti Kragerø,Erik Fjeld (se ogsåavsnittetom Jugend). KragerøSparebank Kragerøkirke (1870) er oppførti pådentidens tradisjonelle nygotiskestil ettertegningerav dendengangsamtidenskjentearkitektGeorgAndreasBull fra Christiania. Vi fikk også”typeskolene”landetrundthvor skolenpåFeierheiastoferdig 1892,oppførtetter slike byggetegninger. 32 Typisk vindu og dør Jugend 1890– 1920 Det var Frankrikemed”Art Nouveau” og Belgia somførteani dennyestilepokensomfikk forholdsviskort levetid. Målet var å bedreformgivningenfor alminneligeindustriframstilte produktersomalle skulle harådtil å kjøpe,menstilenutviklet segi stedetmerog mer dekadentsomdennye generasjonarkitekterog malereetterhverttok avstandfra. Jugendhaddeofte utsmykkedefasader,særligi tilknytning til inngangspartierog vinduer. Buedemotiverog vindusinndelingmedsmåruteroppeog størreflater nedeble typisk. Takene var ofte brutt og trukketnedoverandreetasjepålangfasadene og medhalvvalmpågavlene. Typisk er ogsåkarnappog mindretakutspring. Kragerøsstadsingeniørog arkitekt,Erik Fjeld (1870–1955), var særdelesproduktivog beriketbyenog distriktetmedmange bygninger.Hanbehersketdeflestestilformer, og i jugendstilentegnethan både forretningsgårderog ikke minst villaer somfor eksempelnåværendeHavgapi Storgata10 og spesieltdevakre,uanstrengteog muntre murhusenelangssjøsidenav Parkveien. Parkveien motsjøsiden Typisk vindu og dør 33 Funksjonalismen 1925– 1940 Etter1. verdenskrigoppstodetet opprør mot fortidensstilkopieringblantarkitekter, særligi Tysklandog Frankrike.Det var et enklereog funksjoneltformuttrykk somble toneangivende. Sol, lys og luft ble viktige idealer, og nye byggetekniskemuligheter medstålkonstruksjonerog armertbetong medførteat arkitekturenkunneforenklesi et merkubistiskog nøkterntuttrykk. I Norgefikk vi ”funkishus” medflate tak, pyramidetak,hjørnevinduerhelstuten sprosserog ofte medliggendepanel.Ny teknologiganyematerialerog nye byggemetoder. KragerøBiograf fra 1935– ArkitektK. Ugland Typisk vindu og dør Modernismen – etter 1940 Gjenreisingenav Norgeetter2. verdenskrigkom til å prege denførste tidenav dennebygningshistorie n. Byggeaktivitetenhaddelengeligget i dvale, og etterkrigenskulle landet bygges.Det ble etterhvertet mylderav forskjelligeog enklerebyggematerialerpå markedet.Ingeniøreneog ”ingeniørhusene”kom påbanenmed kjappeløsninger.Ferdighusenekom på markedet, og Husbankenble opprettetfor Boligbyggelagshus på Skriverheia 34 å hjelpetil medå finansierefolks behovfor å byggenyehus.Det var ofte enklehus,ofte i 1½ etasjeog kubistiskhuskropp.Boligbyggelagbenyttetsværtofte dettei sineboligbygg. Husenevar ofte fleksibleog utformetslik at devar enkleå utvide.Takvinkelenvar brattog ga mulighetfor utnyttelseav loftsetasjen. De førstetypehusenekjennervi fra sluttenav 1800-tallet, dasomsveitserstileller noeman kaltefor ”norsk stil”. Etterverdenskrigenble det produsertenkle,billige og megetbra arkitekt-tegnedetypehus.Forbildenesenereer bl.a. amerikanskebungalowerog andre utenlandskeeller norskebygninger.I dag hentesogsåofte inspirasjonfra tidligeretiders byggestileri Norge. Typisk vindu og dør Vår tid - rundt millenniumskiftet til nå Tårnhusi Urene Modernismener fortsattet begrepi vår samtidsarkitektur,men nyestilretningermedorganiskog skulpturalebyggverkslo også røttersomet uttrykk for frihet og demokrati.Arkitekter som FrankLloyd Wright medGuggenheimmuseet og Le Corbusier medValfartskirkenble forbilder. Etterhvertkom High Techarkitekturenmedvekt pådet konstruktiveuttrykketog mye glass.Postmodernismen ble en annenkortvariguttrykksform hvor degamlestilenekom fram igjen i et sammensuriumog moderneformspråkhvor dekorenble viktig. Såkom ”Dekonstruksjonen ” hvor modernismenigjen ble satti fokus. Menspostmodernismen og dekonstruktivismenfikk – og fortsattfår – destoreoverskriftene, eksistererdetimidlertid fortsattfunksjonalistiskestrømningeri klassiskmodernistisk forstand.Mangekritikere vil uttrykkedenåværende Postmodernisme vedSkolesenteret 35 arkitekturtrendenemedbegrepersom”modernepluralisme”,og detbetyregentligat bygninger er underlagtdesammemote- strømningenesommusikkog hårsveis.Det er nok enkeltetendensersomer særligiøynefallende,meni stedetfor å forholdesegstrengttil disse, er detstadigflere somgjør somdeselvvil og i enslagsfrodig skaperglede. Vår tid måfå litt avstandtil samtiden– førstdaer detkanskjemulig å få øyepåde stilhistoriskeretningene. Typisk vindu og dør 36 Severdigheter og arrangementer Kragerøer enav landetseldstebyer og fikk kjøpstadsprivilegiersomden12. i rekkenallerede i 1666. 1 Tønsberg(871) 2 Trondheim(997) 3 Oslo/Christiania(1000) 4 Sarpsborg/Fredrikstad (1016) 5 Bergen(1070) 6 Stavanger(1125) 7 Skien(1358) 8 Kongsberg(1624) 9 Kristiansand(1641) 10 Røros(1664) 11 Halden(1665) 12 Kragerø(1666) Ut fra dettesynesKragerø i segselvå væreenseverdighet.Men deter likevel denfine beliggenhetenvedsjøen,bebyggelsen,detrangegatene,sjarmenog alt detattraktivesomhar gjort Kragerøtil denseverdighet endener. Det finnesogsået mangfoldav kunstutstillingeri byenveggi veggmedantikkutsalgog hyggeligespesialforretninger. Gunnarsholmenmåspesieltnevnes.Her finnes detgamleGundersholmenKystfort som sannsynligvisble etablerti forbindelsemed byensgrunnleggelsei 1666.Festningsanlegget har12 kanonersomskullebeskyttebyenmot fiendtlige angrep,mendetvar førsti 1808at detble avfyrt skuddfra fortet mot den inntrengende,engelskefregattenTartarsom dermedble sendtpåflukt. Ut overdenne episodenharkystfortetblitt brukt til fredelige salutteringeri forbindelsemedårlig feiring av GundersholmenKystfort byensvelgjørerJensLauersønsfødselsdag,17. mai og andreviktige begivenhet er. I dager holmenogsået yndetfriområdemedbadestrand mot byen,plenerog stederhvor folk solersegog slapperav, kiosk og serviceanlegg , enmaritim skulpturutført av denkjentekunstnerenCarl Nesjar,oppbyggetsceneog ikke minst,ensentral beliggenheti byensommedrettegir holmen betegnelsen– kystensperle. I forbindelsemedGunnarsholmenblir ofte også SjøbadetpåØyanevntsomenattraktivbadeplass i sentrumsområdet. Og sidenvi nevnerØyasåbør Vetennevnessomutsiktsstedetmot byenog havet. Badestrandpå Gunnarsholmen 37 Barthebrygga , Andølingenog ogsåØya,harbyenseldsteboligersomalle haroverlevd bybrannenebådei 1711og 1886.SpesieltBarthebryggaeksponerertidligerevelstandstider meddestoreherskapshusene fra 1600-1700tallet somligger pårekkeog radlangssjøen. Påmotsattsideav byen,mot nordnedenforAndølingen,vedJernbanetorvet, ligger Withs Boderfra 1600-1700tallet. Riktignoker 2/3 av bodeneoppførtsomkopi i 1993,mendeviser hvordandegamlesjøbodenesomdenganglå helt i vannkanteni dagharfått nyefunksjoner påenpositiv og miljøvennlig måte. Rådhusetstoferdig byggetsomprivatboligfor byens”1. dame”, enkefru Boel Cathrine Biørn, i 1867.Herskapsh usetble oppførtpå”byensbestetomt” og tegnetav ingenringereenn arkitektEmil Victor Langlet, somdanettoppvar ferdig medtegningerfor Stortingsbygningen i Christania.Det kanfaktisk sesfellestrekk, spesielt i 1. etasje,mellomStortingsbygningen og boligentil enkefruBiørn. Det store huset ble byggeti enblandingav sveitserog historiskstil medstorefestsaler,værelserog tjenerfløyer medall denpompog praktsom var mulig pådentiden. Kommunenovertok bygningenundersisteverdenskrig,og etter krigenble detvedtattå brukehusettil KragerøsRådhus.En størreombygging,til slik denfremståri dag,var fullført i 1994. KragerøRådhus TheodorKittelsen,denkjentetegnerenog maleren,ble født i Kragerøi 1857. Kittelsenhuset hvor hanvoksteoppligger sentralti byenog er i dagmuseummedårligeutstillingerfor å minneshanskunstutfoldelse . Plassenforanhusetog Storgatable høsten2011døptTheodor Kittelsensplass, og detble avduket enbysteav kunstneren,gitt i gavefra utflyttede Kragerøgutteri anledningKittelsens150årsjubileumi 2007. Kragerøkirke fra 1870ble oppførti tegl i nygotiskstil ettertegningerav stadskonduktør GeorgAndreasBull i Christiania,enav samtidenskjentearkitekter.Kirken erstattetden gamleChristi kirke fra 1652somdable reveti 1871. Kirken i daghaddeopprinneligtre spissbuevinduer i alterveggensomvenderut mot Bærøyfjorden,mendisseble pået seneretidspunktmurt igjen. Kanskjedetnåvil væreenidé og åpnedeigjen, for trossalt er heleKragerøshistorietuftet påkontaktentil fjordenog havet. Det synesikke riktig å stengedetteute. Bybruable bygget1872til dennyebryggapåBoseboskjæret hvor nåBryggasentertligger. I forbindelsemedat jernbanenkom til byeni 1920-årable ogsåBlindtarmenetablert, og Bybruafikk dermedenviktigererolle i byenshavneområde.I forbindelsemed Kulturminneåreti 1996ble Bybruavalgt til Kragerøkommuneskulturminne. I over100år er det to storebygningersomharsattsitt spesielleog severdigepregpåbyen– og fortsattgjør det. Det er kirken fra 1870og skolenpåFeierheiafra 1892. 38 Skolenog kirkenhar pregetbyeni over100år Torveti byenble førstetablerti 1895etterat dengamleog tradisjonsrikeBorgerskolenog Rådstuenble revetåretfør. Byenfikk dermedenetterlengtetog tidsmessighandelsplass som ble flyttet fra JensLauersønsplassvedbryggene. Det ble ogsåbyggetbasarer medflere utsalgsboderlangsøstrehusrekkepåTorvet,menbasareneble dessverrerevetigjen i 1966.I dager detmesteav handelenborte, og rundt1990foretokkommunenenrenoveringav Torvet medbl.a.oppsettingav enmidtstilt fontenemedsymmetriskplassertelykter og trær.Det ble sattoppbenkerog lagt til rettefor at Torvetskulle bli byensstorstuehvor folk kunnemøtes. Torveter i dagbyensstorstuemeddiversearrangementer gjennomåret.BondensMarkedhar vist segå trekkemangemenneskertil segslik Torvetfungertefor mangeår siden. Ved millenniumskiftetble alle norskebyer oppfordrettil å etableresine tusenårsprosjekter. I Kragerøble Strandpromenaden langsBlindtarmenvalgt meddenetterfølgendeetableringenav Jens Lauersønsplass. JensLauersønsplassble forvandletfra parkeringsplass til parkmed benkerog amfi mot Blindtarmensomkunne brukestil mangeforskjelligeaktiviteter. Parkenvisersegå hablitt et av byensmest populæresamlingssteder og ble for øvrig tildelt Telemarkfylkeskommunes tettstedsprisi 2006. JensLauersønsplassog strandpromenaden Frafør harKragerøbyensførstepark,Schweigaardsparken fra 1885i Løkkebakkenmed bystenav bysbarnet,professorog stortingspolitikerAnton Martin Schweigaard, Biørnsborgparkenfra 1891somble anlagtetterbybranneni 1886av byensforskjønnelsesråd og Minneparkenvedkirken fra 1946til minneom falneKragerøborgerei 2. verdenskrig. I 2002ble landetsminste nasjonalparkåpneti Kragerø.Nordraakparkenble åpnetpåselveste nasjonaldagen den17. mai til ærefor fetterneRikardNordraakog BjørnstjerneBjørnsonsom beggehaddesineanerbarenoenmeterfra denneparken. 39 Det sistetilskuddettil parki sentrumble åpnetpåJernbanetorvet i juni 2011.”Kilde n” er en lekeparkfor barnhvor dekanklatre,huskeog hoppepåsteineri et vannspeil,alt utsmykket påenkunstneriskmåtemedet flott innslagmedblomsterog planter. Av spennendekunstgallerierog håndverksverksteder medvariasjonog breddei sine utstillinger og kunstproduktermånevnesKragerøKunstforeningi P. A. Heuchsgate,Galleri NicolinesHusi Stinesbakke,Galleri KragerøvedBlindtarmen,Galleri Løkkebakkeni Løkka,Compagnietverkstedsutsalgi Kirkebukta, og HelmersensGlassi Kirkegata.I øyeblikketharfor øvrig kommuneni samarbeidmedfylkeskommunen,satti ganget prosjekt i Kirkegatahvor detetablereset kunstnerkvartermedflere forskjellig kunstnererepresentert. EdvardMunchboddepåSkrubbeni Kragerøfra 1909til 1915.Her opplevdehanenav sinemestintenseog kreative perioder.Hanble inspirertav menneskene og naturenrundt segtil å skapeblantannethovedverkene”Solen” og ”Historien”. I 2001ble detavduketenstatueav Munchpå Skrubbenhvor hanserutoverKragerøfjordenslik han gjordedahanmalte”Solen”. Hundreår etterat Munch kom til Kragerøble deti 2009sattoppreproduksjonerav MunchsKragerømalerierpåstederhvor hanfant sine motiver.Detteharblitt til ensværtpopulærvandretur langsenskiltet rutesomkalles”I EdvardMunchsfotspor”. ”Kragerøfestivalen”er enkjent skolekorpsfestivaloverdet ganskeland.Annethvertår siden1986har2-3000unge korpsmusikerefra helelandetankommetvår lille kystby for å deltai detsomdeselvkaller sommerenshøydepunkt. ”Påskebadet”innlederbadesesongen medstupog hoppfra Bybruai Blindtarmenhvertår på selvestepåskeaften . Det setteset tak på100deltakeremed”først til mølla”-påmelding,og det er et yrendeliv og folkehavrundtarrangementet. Kogg-regattamedbortimot100trekoggeri skjærgården er enårlig sommerseanse medmyetilhørendeshow. Oppfinnsomhetene for å oppnåpremieringviserstor frodighetog spenstigeløsninger. ”Den norskefilosofifestivaleni Kragerø”harogså etablertsegsomet årlig arrangementi sommerbyenog medmangetilreisendegjesterog deltakere. KragerøHavnefestivalener det yngstetilskuddeti byensarrangementer . Festivalener et resultatav kommunensdeltakelsei prosjektetHavetsomforener, enmaritim del av et EU-støttetnettverkfor kulturopplevelser,IKON somer et samarbeidi Kattegat/Skagerrak - regionen. Hver sommerfylles havnenmedstoreog småbåteri alle årgangerog ofte mednoenklassiskeklenodier.Kragerøharogsåvært havnfor NordiskSeilasdavi får besøkav storeseilskipog seilbåteri et internasjonaltmiljø. 40 Kirken harmedåreneblitt arenafor mangekulturellearrangementer. Dettespennerfra de tradisjonellekirkelige til bådejazz,rock og teaterinnslagfor å nevnenoe. GeaNorvegicaGeoparker denførstegodkjenteUNESCOgeoparkeni Skandinavia.Rundt omkringi Kragerøer detet nettverkav flotte geologiskelokalitetersomtilretteleggesfor publikum.Nærmestsentrumer DypedalsgruvavedLøkkebakken. Påfjellsidenoverbyenharvi Steinmann utsiktspunktmedet fantastiskskueut overvår lille rareby og videremot skjærgårdenog Skagerrak. Steinmannligger riktignok litt utenfor sentrum, mener et besøkverdfor å få detbesteinntrykk av våremangeseverdigheter. Utsikt fra Steinmann 41 Innbyggere 1666: Dette var åretsomKragerøfikk sinebyprivilegier.Innbyggertalletvar dengang omkring350personeri denlille kjøpstad. 1770:Byenhaddedetteåretregistrert208husog 941innbyggere. 1850:Tidsrommetfra 1850 kallesglanstidenfor dehvite segl.PådennetidennåddeKragerø by toppenbådei velstandog befolkningstallsomdavar 3070innbyggere. 1865:Innbyggertallethaddepå15 år vokst medhele1019personer,til 4089.Dettesomfølge av at omkringliggendebydelersomSmedsbukta,Nautebakken,Havnaog Tangenble innlemmeti Kragerø. 1875:Det ble på10 år enstigningi folketalletpå761personer,til 4850.Kragerøvar nåblitt enav vårestørstesjøfartsbyer.Denmerenn 200år gamlekirken var blitt for liten, og dennyekirken var tatt i bruk.Etterbarenoenfå år var ogsådennyekirken blitt for liten og ble derforutvidetmedgalleriersomgjordeat kirken nåkunneta imot 1800 mennesker.Gallerieneble revetigjen, pågrunnav akustiskeforhold, i 1996. 1890:Antall skip var nåregistrerttil nesten200og innbyggertalletvar stegettil 5753. 1949:Kragerøby haddepådettetidspunktetenbefolkningpåca.4300mennesker. 1959: Dettevar åretfør sammenslåingen mednabokommunene Skåtøyog Sannidal,til én storkommune.Kragerøby haddepådettetidspunktet4638innbyggere. 1960:Storkommunenble etablertog innbyggertalleti helekommunenvar på10108. Det ble anslåttat noeunderhalvparten,ca.5000, boddei detgamlebyområdet. 1970:Innbyggertalletpr. 1. nov. var 10065i kommunen,hvoravca. halvparten,4900boddei byområdet. 1993:Innbyggertalleti kommunenhaddeentopp pådettetidspunktetmedca.11020 Innbyggere , hvoravca.5250boddei byen. 2011:Kragerøkommunehaddepr. 1. oktober10.709innbyggerehvoravvi regnerat noe underhalvpartenbor i byen, altså5200mennesker . Kragerøsinnbyggertallhari storkommunenfra 1960stortsettholdt segstabilt påi underkant av 11.000mennesker.Pådisse50 årenehardetbareværtenvekstpåunder6 % og Telemark fylke envekstpåover13 %, altsåoverdobbeltsåmyesomi Kragerø.I Norgehardetværten økning av innbyggertalletpånesten38 % i sammeperiode. Det harmedandreord ikke værtnoengodbefolkningsutviklingi Kragerø.Innbyggertallet representerer enviktig beregningsfaktorvedutmålingav statligeoverføringertil kommunene. Rammetilskuddetfra statenblir justertmedbasisi folketallet.Det er derforønskeligat vi kan opparbeideenøkningi innbyggertalleti Kragerøkommune. 42 For å snu”stagnasjonen”er detderforvesentligå foretanoengodegrepsomkanbidratil å løfte Kragerøvidere.Infrastrukturtiltaksomny innfartsvei,bedrekommunikasjonstilbudtil Grenlandog to nyeskoler,harhattog harenpositiv innflytelsepåbefolkningsutviklingen. LikeledesharKragerøogsågodebokvaliteter,godttomtetilbudog relativ godearbeidsmuligheterinneforenreiseavstandpåentime. Men selvom Vår Herreharværtrausmed Kragerøsskjærgårdog byensvakreog sentralebeliggenhet,er deti tillegg viktig å værepå offensivenvedå leggetil rettefor godekultur-, fritids- og rekreasjonstilbud. Men det måsatsesvidereog leggestil rettefor ytterligereveksti innbyggertallet. Arbeidsplassermåstimuleresog nyeetableres , ogsåi debynæreområdene.Stilnestangener påbeddingenog kanbli sværtpositivt for Kragerø. LikesåSkrubbodden.Næringsområdene påDalaneog Sluppanharogsåstorepotensialeri såmåte.Kragerøsentrummåtilstrebeset konglomeratav næringsvirksomheter medstorbredde og variasjon.Slik vil et sunt sentrum fungere. Attraktiveboligtilbud er viktig for økt befolkningstilvekst. Kragerøsentrumer i startgropen medflere spennendeprosjekter.Det sistetilskuddeter Skrubboddenmedplanerom 88 nye boligenheteri sjøkantenog MyliusprosjektetpåThomesheiamed33 planlagteboliger. Havnefrontplanenfra 2007gir ogsåmuligheterfor flere nyeboligeri byenshavneområde.I alt ble detplanlagtca.240boligenheter,mendeter kun i Kirkebuktaat detsålangter konkrete planerpådenneboligutbyggingen. Byenog Øyasettfra Gunnarsholmen 43 MÅL og VISJONER I de forutgåendeavsnitteneer dethovedsakeligfokusertpåbyenshistoriskefortid. Detteer detselvfølgeligviktig å innehagodekunnskaperom. Historiskkunnskaper enforutsetning for bevaringav vårekulturminner.Kjennskaptil lokalhistorien,bygningsmiljøerog kulturmiljøer styrkervår identitetog tilhørighet,og skaperennaturliginteressefor kulturarven. Skalvi forhindreat verdifulle kulturminnergårtapt,måvi økeinnsatseni formidling og synliggjøringav vår lokalehistorie.Det er viktig å legge vekt på,i dennesammenheng, bygningsmiljøene,ikke barefordi deer truet,menfordi depåeninteressantog ”lesbar” måte forteller om stedetshistorieog utvikling. De gir kulturhistoriskkunnskapbådeom hvordan manlevdefør i tidenog om hvilke arkitektoniskeuttrykk mangasomrammei livet. Bygninger,stederog strøkharsattsinespori byenshistorie.Det gir innblikk i fortiden,men ogsåenbeskrivelseav nåtiden.Derettermåvi byggeviderepådehistoriskekvalitetenesom Kragerøer tuftet på, og somsåmangeer gladei. Byensidentitetog særpreg , trangheten, småbypreget,variasjoneneog overraskelsene er verdiersommåtasvarepåmedomhuog videreføres.Kragerøer enav våreflottestebyer, og denarvenmåvi viderebringe sågodtvi kan. Da er bakgrunnskunnskapen enforutsetningfor at resultatetskalbli vellykket. Det måutarbeidesplanerfor detframtidigeKragerø, og demåværeriktige, konstruktiveog visjonære.Det måsettespremisserfor hvaplaneneskalinneholdeog hvordanvirkningenevil kommetil uttrykk i detbilde somdesettesinn i. Kragerømålevevidere,menpåbyenspremisserslik denharblitt til overgenerasjoner. Verdengårtrossalt videre, og Kragerøer hellerikke densammei dagsomi går.Byenstår overfor nye utfordringer, og i dager kanskjedemestiøynefallendetrafikkforholdene.Trange gaterog smaublandetsammenmedfolk og biltrafikk. Vår modernetid og vår gamleby går ikke lengeri takt og etterlatersegkonflikter sommåløses. Det harderfori tidensløp ogsåblitt presentertutalligeplanerfor hvordandetteproblemetkan løses.Noenav planenehartotalt værtpåbilenspremisserog andrekun pådetbilligste alternativet.Hensynettil byensestetikkog funksjonerharlett blitt skjøvettil side.I daghar byenskvalitetersomtettstedblitt merog merforståttog fremhevet,og deter på disse premissenekonfliktenemåløses. Målet måværefremtidsrettet,og ikke at Kragerøskalværeet museumeller et feriestedom sommeren,menet godtstedå være heleåret.Byenskalfungerebådefor innbyggereog besøkende. Og for å oppnådettemådetforetasprioriteringersomvektleggeshøyti å til strebe envellykket utvikling for byen.For at Kragerøskalkunneopprettholdesog videreføressom et attraktivtsamfunn, er det i tillegg fire vesentligeforhold sommåtilretteleggesfor å gjøre byentiltrekkendefor ”folk flest” : • • • • Godeog variertearbeidsmuligheter Attraktive boligerog boligtomter Godeskole- og oppveksttilbud Godekultur-, fritids- og rekreasjonsmuligheter Dettevil ogsåkunnebidratil å stimuleredennæringsvirksomheten sombyenalleredehar,og trekketil segnyefunksjonersombyenkanhanytteav fremover.Men dethardessverreogså 44 værtalt for mangebetydeligeog uheldigeutflaggingerfra sentrumi desenereår. I Risørhar delengehattenbevisstholdningtil denneproblematikken.Der harkommunalemyndigheter, engasjertearkitekterog kulturminnevernetværtenigeom enting: deter sværtviktig å beholdeoffentligeserviceinstitutterog handeli sentrum.Somleddi detteharkommunen kjøpt truedehussomderehabilitertefor viderebruk. Likeledeser detogsåfire forhold somer sværtviktige å vektleggelike høytfor at et prosjekt, tiltak eller byggeriskalbli vellykket: • • • • Funksjon,bådedeninterneog eksterne Økonomi Estetikk Konstruksjon/teknikk, ofte er deenkleløsningerbest Detteer planleggingsreglersom,i alle fall tidligere,var sværtviktige i arkitekturstudier.I dag servi imidlertid at detofte er økonomisomblir prioritert og ofte påbekostningav spesielt estetikkog funksjon– og like ofte servi at prosjekterikke blir vellykket og måi ettertid gjennomgåstoreog dyreendringer. Identitet – det typiske Kragerø Kragerøfeirer sitt 350årsjubileumi 2016somlandets12. eldsteby. Dengamlebyensomhar blitt til overgenerasjonerer i dagkanskjemerennnoengangtidligerebådeattraktiv,vakker og sjarmerende.Kragerøer kjent overdetganskeland,og langtutoverlandetsgrenser,som enav Norgesmestbesøktesommerbyermeddenstoreskjærgårdenog perfekteklima. De mangehyttene,sommerhusene, fritidsbåteneog besøkendegjør Kragerøtil et folkehavom sommeren.Dengamlekystbyenforvandlestil et yrendeliv hvor fritidsaktiviteteneovertar ”livet i desmaaforholde”somkunstnerenTheodorKittelsensåkarakteristiskharbeskrevet og tegnetsin barndomsby fra dengangenhanboddeherpåsluttenav 1800-tallet. Øyai enstripeav kveldsol 45 Men Kragerøhartrossskiftendetider bevartsin identitetsomkystby tuftet pårike tradisjoner medsjøfartshistorie.Kulturener fortsattknyttettil sjøenog dentidendaKragerøble til. Byen pregesav småskalabebyggelse hvor huseneligger sideom sidei 2 -3 etasjershøyde.De fleste er trehus,mennoener i mur og noenharmurt sokkeletasje.Innimellomer dettrangegaterog smalesmau,trapperog småplasser.Det er storvariasjoni former,materialerog farger.Dette er i dagdettypiskeKragerø. Og deter dettevi skal ta varepåog byggeviderepå– for tidengår - ogsåfor rare,lille og kjæreKragerø. Fra sanering til bevaring og verneplan Oppgjennomåreneer detpresentertmangeplanerfor utvikling i Kragerø.Noener realisert og andrehardetganskeenkeltikke blitt noeav. Betegnelsersom” skrinlagt” og ” urealistisk” harblitt brukt, mennoeharogsåblitt iverksattsomdessverreburdehablitt fangetoppi de sistnevntebetegnelsene. Kragerøhari saneringensnavn- saneringbetyrforøvrig å gjøre sunn- mistetflere bygningersomvi i ettertidskjønnerburdehablitt bevart.Enkeltbygninger somBuchholmgården,Kringsjågårdenog Theilergårdensomalle ble reveti 1960-70 åraog ombyggingeneav Solbekk-/Biørnegårdenog Victoria Hotel, haralle bidratt,trossalt, til at vår forståelsefor å ta vare påbyenvår er helt nødvendig.Foreningen”KragerøBys Venner”ble starteti forbindelsemedrivningssakenav Theilergården.Disseeksempleneharnærmestsatti gangenbevegelsei byenvår – enbevegelsesomvar denførstekimentil bevaringsplanerog verneplanenfor Kragerøsentrum. På60-tallet lå imidlertid byeni enslagsdvalehvor lite skjedde– ny bebyggelsevoksterundt sentrum, og byenbarpregav et langsomtforfall. Trekkfulle sprossevinduer ble skiftet ut med termopanruterog malingslitt panel medeternitt.Folk fikset husenesineetteregetforgodtbefinnendetil noemermoderneog vedlikeholdsfritt, ofte utenå søkederettemyndighetene . Resultateneble somregel”der etter”. Denoppvoksendegenerasjondrømteom moderne boligeri velregulerte boligfelt medromslighageog plasstil bilen. Familienshusi byenble solgttil nostalgiskeøstlendingersomønsketsjarmnoenukerom sommeren.Mangehusi byenble lagt ødemednedrulledegardinerdetmesteav året.Behovetfor å strammeopp spilleregleneog settekrav til huseiernevedfasadeendringer ble intensivert, og ikke minstble detinnført konsesjonslovgivningi byentidlig i 1970-årenefor å stoppefritidsbrukenav boligeri sentrum. Spenstigeplanermedhotell påTheilertomta,Gunnarshol menog i Kirkebuktable lansertpå løpendebånd,og et flytendeShoppingsenter mednavn”Maneita” ble presenterti Kirkebukta. Ingenav disseprosjekteneble tatt godtimot i Kragerø, menmedførtetvert imot et størreog størrekrav om et strammereregelverk for å forhindreenødeleggende utvikling av byenvår. Det var spesielti havneområdetat engasjementene om nyeplanerharværtstørst,men mangelenpåenoverordnetplanharsom regelmedførtat initiativeneharstrandetetter komplekseog ganskekrasse lokaliseringsdiskusjon er. 46 Somenfølgeav demangeplanenesomble presentertog at Kragerøikke haddeenoverordnet planfor byen,ble detvedtattå utarbeideenkommunedelsplan somtok for segutviklingenav byenssentrum; Sentrumsplanen ble vedtatti 2001. Med bakgrunni Sentrumsplanen ble detutarbeidetetterfølgendereguleringsplaner bådefor KragerøHavnefrontmedKirkebuktaog Skrubbodden . Dissestoreplanenemedførteenheftig debattom bebyggelsesomikke passetinn i småbyen,byggeskikk,gjentettingav sjøsiden, storestereotypevolumer,fremmedarkitektoniskeuttrykk og endeløseklagerpåpolitiske vedtak.Folk og foreningerengasjertesegsterkti lokaldebatten , og bådekommunaleog fylkeskommunalemyndigheterfikk myeog ”holde fingrenei”. Kragerøog SkåtøyHistorielag,Velforeninger,Fortidsminneforeningen og KragerøBys Vennerengasjertesegsterkti dissesakeneog tok initiativ medkrav om at kommunenmåtte utarbeideenverneplanfor Kragerøsentrum.Dettekravettok politikerneinn over segog fremmetdettesomenpolitisk sak. Barthebryggabevaringsområde Sefrak -registeret Sefraker enforkortningfor SEkretariatetFor RegistreringAv fasteKulturminneri landet, etterinitiativ og ansvarhosRiksantikvaren.I begynnelsenav 1970-åreneble deti Norgesatti ganget registreringsarbeidfor å dokumenterenyeretids kulturminnergjennominnsamlingav byggetekniskeog kulturhistoriskedata. I Kragerøble dette arbeidetsatti gangi regi av kommunenskulturkontorog lokalemuseum, somet sysselsettingsprosjekt for hovedsakeligungemennesker.Det var spesieltbygningeri deeldstebyområdenesomble registrert.Somutvelgelseskriteriumfor registreringeneble brukt alderhvor grensenble satttil før år 1900.Det ble ikke foretattvurderingerav kvalitativ art verkenfør eller underregistreringsarbeidet, slik at resultateter å betraktesområdatasom ble lagt inn i et sentraltdataregister.Dette registereter fortsattvirksomt,menregistreringene er utført av personermedsværtulik faglig bakgrunn,slik at ”sannhetsgestalten” i detutførte arbeidetkanværeunøyaktigog upresist. 47 I dagvurderesSefrak-registret ikke å værepålitelig nok, og benyttesderfor baretil å skaffeen pekepinnog engrovkornetoversiktav denaktuelle bygningen. Riksantikvarenarbeidermedenvidereføringav registreringsarbeidene i enlandsomfattende koordineringav alle typerkulturminneregistre.Dette oppleggetkallesNOREK, og vil gi store muligheterfor lett tilgangtil alle typerinformasjonom kulturminnerog miljøer. Ikke minsti planleggingssammenheng vil dettekunnebli et sværtnyttig verktøy. NB!registeret I 2009/2010utarbeidetRiksantikvarenendatabaseoverkulturminneinteresser i byer– det såkalteNB!registeret.Registerettar for segtemaersom: • Beliggenhet • Kategori • Utgangspunk • Utviklingstrekk • Bybranner • Dagenssituasjon • Nasjonaleinteresserhvor: Kragerøsentrum, Andølingen/Jøransberg, Øyaog Gunnarsholmen spesieltfremhevesmedunderbyggende begrunnelser. RiksantikvarenharogsåutarbeidetenID-liste (identitetsliste)overautomatiskfredete kulturminnerhvorfradet gjøresoppmerksompåat deter to slike registreringeri Kragerø havneområde. Det eneer et havneområdei Skrubbenhavn(ID 113276)og detandreer et skipsfunnvedØya lykt (ID 121404).Beggedissemåvisespåplankartetmedvernestatus symbol. I planområdeter detogsålisteførtflere kulturminnermedfredningsstatus: • Biørnsborg,fredningenomfatteruthuset.(ID 86745) • Kragerøpolitikammer,fredningssakpågår.(ID 117597) • Kragerøkirkested,listeført.(ID 84834) • Kragerøtollbod, fire bygningerog hage,midlertidig fredetog fredningssakpågår. (ID 118394) • Wiborggården,fredet.(ID 86746) Tilskuddsordninger Stedsutvikling - informasjonfra departementene Visjoner, mål og godeplanerer viktig for å lykkesmedstedsutvikling, mener lite verdtdersomikke prosjekteneharfinansiering.Kommunenmåogsåsetteav midler til 48 stedsutvikling.Noeegenfinansieringer ogsåenforutsetningfor å kunneetablere spleiselagmed andreaktører. Erfaringeneharvist at deter mulig å finansierestedsutviklingselvom den økonomiskesituasjoneni kommunener anstrengt.Det forutsetterimidlertid at store prosjekterlar segløsei fellesskap,somspleiselagmellomlokaleaktører– næringsliv, eiereog kommune– og regionaleeller statligeaktører.Forutsetningenfor å utløse midler fra næringslivetog ulike offentligetilskudds- og investeringsordninger er imidlertid kommunensegenvilje til satsing.Dettekreverklarepolitiske mål, kommunalvilje til økonomisksatsingog dialogmednæringslivetderforutsigbarhet og søkingettervinn-vinn-situasjonerstårsentralt. Undervisestilskuddsordningersomkansøkespå. Kommunalemidler Kragerøkommuneforvalteringenmidler til tiltak for verneller bevaringav byggog bygningsmiljøer.Imidlertid er Kragerøkommunei enkelte fylkeskommunaleog statligeprosjektertilgodesettmedøkonomiskemidler somlokalt kanbrukestil miljøfremmendetiltak av forskjelligartet og allmennyttigeart. Kommunenvil være behjelpeligmedveiledningom elementeri slike prosjekterkantildelesprivateaktører. InformasjonkanfåspåkommunensServicesentereller Kulturkontoret. Riksantikvarensmidler Telemarkfylkeskommunehåndterersøknaderom tilskuddfra Riksantikvarens tilskuddsmidlertil frededebyggog anlegg. Alle bygningsmessige tiltak somgårlenger ennvanlig vedlikehold er søknadspliktigog måbehandlesav detregionalekulturminnevernet.Privateeierekansøkeom tilskuddtil dekningav meromkostningerved antikvariskistandsetting . Tilskuddeter endelfinansieringog ikke mentå dekkede totalekostnadenevedrestaureringer.Informasjonfåsvedhenvendelsetil Kulturminneforvaltningeni Telemarkfylkeskommune. Norskkulturminnefond Fondeter et statligforetaksomstyresav Miljøverndepartementet og er rettetmot bevaringav verneverdigeog frededekulturminner.Det skalbidratil at et mangfoldav kulturminnerog kulturmiljøerkanbenyttessomgrunnlagfor framtidig opplevelse, kunnskap,utvikling og verdiskapning.Kulturminnefondetsmidler kanbrukestil tiltak innenforhelekulturminnefeltet.Bådeprivateeiereog frivillige organisasjonerkan søke, samtkommunersomi særligetilfeller søkerfor egneeidekulturminner. Kulturminnefondetskal initiere og støtteprosjektersomkommerallmennhetentil godeog somskapergodesynergieffekter.Videreskaldetstøtteoppom prosjekter somharsamfinansieringmellomoffentligeog privateaktører,samtprosjektersom utløserprivatemidler eller betydeligegeninnsats. Det kanogsågis tilskuddtil tiltak somalleredeer iverksattpåsøknadstidspunktet. Informasjonfåsveddirektehenvendelsetil Norskkulturminnefondeller med veiledningfra Kulturminneforvaltningeni Telemarkfylkeskommuneeller kommunens Servicesenter. StiftelsenUni 49 Uni er enprivat og allmennyttigstiftelsesomskalstøttetiltak somvernermennesker og fortidsminner.StiftelsenUni er enstiftelsemedideeltformål å fremmeallmennyttig virksomhetinnenskade- og miljøvern,for dervedå bidratil entrygg utvikling i detnorskesamfunn.Stiftelsensbidragskali førsterekkeværeøkonomiskstøttetil prosjekterog påskjønnelsetil institusjonerog enkeltpersoner. For prosjekteri forbindelsemedbygningsvern/fartøyvern er det enfordel å vedlegge uttalelsemedvurderingeller anbefalingfra antikvarisksakkyndigom vernegrad; fredet,verneverdig,bevaringsverdigtil søknadom støtte.Henvendelserog forespørslerrettesdirektetil StiftelsenUni i Oslo. Husbanken I dager Husbankenstatenssentraleorganfor gjennomføringav regjeringens boligpolitikk medvisjon om at alle skalkunnebo trygt og godt.Husbankener en velferdsetat,enkunnskapsbedriftog et kompetansesenter innenforboligsosiale spørsmål,og harspisskompetan seinnenforsatsningsområder somuniversell utforming,lavenergiog byggeskikk. Husbankener envesentligaktøri arbeidetmedStedsutviklingog Miljøfremmende tiltak. Det gis tilskuddtil mangeulike målgrupper:privatpersoner,kommunerog fylkeskommune r og andregrupper– borettslag,sameier,brukerorganisasjoner, frivillig sektorosv. KragerøkommunesServicesenterog Kulturkontorog Kulturforvaltningeni Telemark fylkeskommunekanværebehjelpeligmedopplysningerom tilskuddsordningerfra Husbanken . Ytterligereopplysningerom kriterier og søknadsprosess er fåsvedå kontakteHusbankendirekteeller påHusbankensnettsted. NorskKulturarv NorskKulturarv er enideell stiftelseog interesseorganisasjon medformål å bidratil vernav kulturarvengjennom bærekraftigbruk.Gjennomprosjektet”Ta et tak” gis det mulighettil å søkemidler til istandsettelser og vedlikeholdav verneverdigebygninger og anlegg. SidenNorskKulturarv startetmed”Ta et tak” i 2002harover2000verneverdige bygningerblitt reddetfra forfall overhelelandet.Særligkystnæreprosjekterharblitt prioritert mendettilstrebesogsåengeografiskspredningnårdetgjeldertildeling av midler.Ytterligereinformasjonfasveddirektehenvendelsetil NorskKulturarv i Vågå eller Kulturforvaltningeni Telemarkfylkeskommune. Stedsanalyser Kragerøer engammel,selvgroddby somharvokstoppovermangeår og generasjoner, men likevel i et slagsorganisertkaos.Her er alle slagshusformer,takformer,takmaterialerog farger.Her er trehusog murtehus.Trangegaterog smausomsnorsegrundti denrarebyen somligger vedfjellfoten og speilersegi sjøkanten. 50 Dettehargjort Kragerøsjarmerendeog attraktivog til enav landetsstoreturiststeder. Sommerog Kragerøer uadskillelige,hvilket mangeav vårestorekunstneresomEdvard Munch,ChristianKrogh, Frits Thaulow,Erik Werenskioldog ikke minstbysbarnetTheodor Kittelsenharmarkedsførtog forevigetlangtutoverKragerøsgrenser. Selvfølgeligskalvi ta godtvarepåbyenvår og samtidigleggeforholdenetil rettefor at byen ogsåskalfå ensunnog konstruktivfremtid. Slik hardetjo ogsåalltid vært.Kragerømåikke stoppeoppeller konserveres– selvom deter noensommenerdet– byenmåvidereutvikles, menpåbyenspremisser.Det harvårepolitikerefaktisk ogsåvedtatt. For å kunneoppnådenmålsetningenog desatsningsområdene somKragerøkommunehar vedtatti forbindelsemedutarbeidelseav revidertSentrumsplanmedVerneplansominnhold, måulike verktøyeller virkemidlermåtteanvendesi detdagligearbeidet.I bestrebelsen medå ta varepåbyensegenartog identitet,denssærtrekkog miljø samtmulighetenetil å kunne videreutviklebyenfor kommendegenerasjoner, vil denneplanenforhåpentligvisbli et sentralt virkemiddel. Selvom detsetteset vesentligfokuspåvern,børdet vurderesom ”hele byen” skalomfattesi like storgrad.Det er Kragerøsoverordnedeidentitetog særpregsomer byensstyrkeog som måvidereføres.Småbypreget,dimensjoneneog proporsjoneneer spesieltsårbareog deter derforviktig at disseelementenevernesog ikke kommeri skyggenav enny utvikling. Genereltmåbebyggelsentilstrebeså opprettholdesin historiskeoriginalitetog i størstmulig gradsitt opprinneligestiluttrykk. Vår tids stiluttrykk er selvfølgeligogsåbidragsberettigetslik detharværtoppgjennomtidene,menkrav til tilpasningog utformingmåvektleggeshøyt. For at Kragerøskalhengemedi dengenerellesamfunnsutviklingen , er det viktig at infrastrukturenopprettholdesog til og medoppdateresfor å få ensunnutvikling i byen. Kragerøpregesi dagav at spesielttrafikk- og parkeringsforholdene medtidenharblitt akterutseilt,for å holdeossi detmaritime.Ogsåsmåbåtforholdene i havneområdeter lite tilfredsstillendeog måsesmerinngåendepåi detvidereplanarbeidet.Det børværeenplikt at bådedenpolitiskeog administrativeledelsetil enhvertid sørgerfor at byensinfrastrukturblir ivaretattog oppdatertog kanta imot eventuellenyeutfordringer,nærmestpåstrakarm. Planarbeidetmåmunneut medet styringsverktøysomkanbrukestil å bevaredetsom Kragerøharopparbeideti tidensløp, mensamtidigogsåleggeforhold til rettefor at byen føresviderepåbyensopparbeidedepremisser. * * * 51 VEIEN VIDERE. . . . . . . . DenindiskearkitektenBijoy Jaynhari forelesningeroverheleverdentatt til ordefor at nye prosjektermåutviklesgjennomnøyevurderingav stedog enpraksissombyggerpå tradisjonelleferdigheter,lokal byggeskikk,materialerog enoppfinnsomhetsomfølgeav begrensede ressurser.Hansierblantannet: ”Verdener heletideni endring,gårsdagens realiteterer annerledesenndagens.Vi må alle værelydhørefor å ta i bruk nyemetoderog tilnærmingerfor å skapearkitektur,og vi trengerå lytte til hverandreserfaringer.Det handlerom deltakelse,kommunikasjon og utveksling.” Vern av bygni nger, bygnings - og bymiljøer Det er enprioritert oppgaveå ta varepåbyensidentitet,særpregog egenart.Dette er også vesentligeelementerfor tilbakeføringerav bygningsmassen og for byensvidereutvikling. Enkeltbygningerog bygningsmiljøer,gateromog plasser,sammenheng mellombygningerog landskapskalsikresgjennomgodplanlegging.Dettegir kommunendetformellegrunnlagtil å ivaretahistoriskesammenhenger og miljøkvaliteter, samtidigsommiljøet gis mulighettil fornuftig videreutviklingi paktmeddagensbehov.Det kanfastsettesdetaljertereglerfor hvordandet ytre vedlikeholdetskalutføresog forankredettei reguleringsbestemmelser. Viderekandeti bestemmelsene inntasreglerom at nyeenkeltbygningerog eventuelle erstatningsbyggskalharmoneremeddeneksisterendebebyggelsenmedhensyntil størrelse, form, materialbrukog farge. Kragerøsbebyggelsemåtilstrebeså opprettholdesin historiskeoriginalitetog sitt opprinneligestiluttrykk. Tideneharbidratt meduttrykk fra enhversamtid.Slik harKragerø blitt til. Dennekontinuitetenbør selvfølgeligvidereføresog vår tid måogsåvære bidragsberettigetmedvår generasjonav arkitekterog planleggere,mendetmåstilles høye krav til tilpasningog utforming.Detteer detenighetom. Sentrumsplanen av 2001viser18 bevaringsområder i Kragerøsentrumhvor detsettesstrenge krav til bevaring av bådeenkeltbygningerog miljøer i egnebestemmelser . I dagensspråkbruk kallesslike områderfor ” Spesialområder bevaring”.Alle dissespesialområdene videreføresi detteplanarbeidet,menblir supplertmednyeområdersomdeter naturligå gi densamme status.For eksempelsynesRådhuset,Biørnsborg,bebyggelsenrundtTorvetog Bybruamed Blindtarmenå væreklarekandidateri rekkenav bevaringsområdene. Men det er ogsåområderi sentrumsomdetikke synesriktig å klassifiseretil denstrengeste bevaringskategori.I slike områderbørdetkunnegis tillatelsertil endringersomvil kunne berikeog forsterkedetenkeltebyggtilhørighetog detmiljøet detligger i påenmåtesomer i harmonimedbyenssærpregog identitet.Det synesåpenbartat Bonusbygget, Bryggasenteret, Havnelageretog Skrubboddener eksemplersombørfå enslik lempeligerebevaringsstatus. 52 Det kanværegrunntil å understrekeat reguleringtil spesialområde medformål bevaringikke er detsammesomfredning.I motsetningtil fredning vil spesialområder for bevaringikke omfattebygningersinteriør. Ut fra ovenstående betraktningerbørderforbyendifferensieresi to kategoriervernestatuser hvor detutarbeidesreguleringsbestemmelser tilpassethverav deto kategoriene. I beggekategorierbørlikevel deoverordnedemålsetningerværefølgende: 1. Å bevareog videreutvikledehistoriske,antikvariske,arkitektoniske,kulturelleog miljømessigeverdiersomKragerørepresenterer. 2. Å gi rammerfor bådevernog utvikling av ovennevnteverdier. 3. Å hindreinngrepi detbeståendesomer i strid medkulturminnevernet . 4. Å leggetil rettefor at Kragerøopprettholderog gradvisutvikler sine sentrumsfunksjoner for bolig, næringsliv,service,kulturtilbud og varierte arbeidsplasser. 5. Det måimidlertid ikke etableresboligeri gateplanmot Kirkegata(nr. 6 og 8 unntatt), Storgata,Rådhusgata,P.A. Heuchsgate,Torvgataog Ytre Strandveimot Blindtarmen. 6. Å opprettholdeog gjenopprettebymiljøetsblandingav bruksformåleneog balansen mellomdisse. 7. Å opprettholdeog delvis leggetil rettefor å økeutnyttelsesgraden i sentrum. 8. Å bedretrafikk og parkeringsforholdene i sentrumog utbedretilbudettil småbåteri detindrehavneområdet. I reguleringsbestemmelsenes Fellesbestemmelser børdetfremhevesat bebyggelsenskal beholdeseller gis eneksteriørutformingsomharmonererdenopprinneligebebyggelsens særtrekk.Videreat bygningsrådetkankrevespesiellmaterialbruk,detaljering,form og fargebruk.Detteer formuleringersomgir bygningsrådetet verktøysomkanbrukestil å oppnåenforsvarligog riktig bygningsmessigutførelse. Viderebørbygningsrådetgis hjemmeli bestemmelsene til å kreveat eksisterendebebyggelse og anleggskaltilbakeførestil opprinneligutseendevedrehabilitering,istandsettingeller etter skade.Dettemedførerat huseierikke utenviderefor eksempelkanerstattefeilaktigevindusløsningermednyevinduerav sammetype.I slike tilfeller kanbygningsrådetpåleggehuseier å erstattevinduenemedenriktig utførelse.Unntagelsesviskanet feilaktig vindu erstattesmed et vindu somharmonererbedremedbyggetsstil. Likeledesbørdetgis bestemmelser om at privateveier,gjerder,porter,terrasser,trapper,rekkverk,forstøtningsmurer,brygger,etc.skal søkesbevarteller tilbakeførtog ikke kanfjernesutenbygningsrådetsgodkjenning. Reguleringsbestemmelsene måværeklargjørende,presiseog utarbeidesmedvekt påhensyn til utførelseog løsninger.Brukenav bestemmelsene vil væreavgjørendefor detfremtidige resultatet av planensintensjoner.Det vil likevel nestenalltid væregrunnlagfor fortolkninger, og dentil enhvertid sittendebygningsadministrasjon og bygningsrådvil haet stortansvarfor 53 brukenav detteverktøyeti samsvarmedkommunestyretsintensjoner.M åtenplanenblir brukt påvil væreavhengigav holdningenog synetpåkvalitetenei vårt lokalmiljø. Imidlertid vil planenværedetbestevirkemiddeletkommunenkanfå i sinebestrebelsermedå ta varepåvår unikebygningsarv. Innenforsentrumsområdet videreføresalle etablertebevaringsområder og suppleresmednye, slik at dettil sammenvil bli bort imot 25 områdersomdefineressom”Spesialområde bevaring”. Dissespesialområdene harogsålikelydendereguleringsbestemmelser. De områdeneav sentrumsomikke innlemmesav ”Spesialområdebevaring”skalogsåvektlegges medstorgradav bevaringsholdning, og ikke betraktessom”friområder” for ny byggevirksomhet.Det skalfokuserespåbyens identitet,særpregog egenart.Men detskalogså kunnetillatesat samtidenkankommetil uttrykk, menpåbyensopparbeidedepremisser.Det er i daggodeeksempleri Kragerøpånyebidragi bymiljøetsomer vellykket og harblitt godttatt imot. Kirkegata14-16 er i Kragerø-målestokket stortbyggeprosjektmedmangeutfordringer, Kirkegata14 - 16 menresultatetble såvellykket at detble tildelt kommunesbyggeskikkprisfor 2010.Likeledesbørnevnesbyggeprosjekteti Rådhusgata2, tidligereCentralHotel, somble enstemmiggodkjenti bygningsrådetmedombyggingog løfting av loftsetasjen for å utnyttebygningenbedre.Erstatningsbygget påBarthebrygga5 må ogsåtasmedi denneforbindelse. Disse,og lignendeprosjekter,børdetværeplasstil i Kragerøsfremtidigebyutvikling. Det primæreformåletmedå reguleretil ”Spesialområdebevaring”er å bevarebestående bygningerog bygningsmiljøerog ikke å byggenytt. Formåleter ogsåå leggeenbeskyttende håndoveret område,strøk eller en bydelslik at despesiellekvalitetenesomfinnesder, fortsattskalpregeomgivelsene.For å få til dettemådetutarbeidesreguleringsplanmed bindendevirkning og reguleringsbestemmelser. Reguleringav eksisterendebygningerog anleggsombevaringsverdigområdeinnebærer følgelig at detnedleggeset formelt rivningsforbudfor denaktuellebebyggelsen.Det kanogså væregrunntil å understrekeat reguleringtil spesialområde medformål bevaringikke er det sammesomfredning.I motsetningtil fredningvil slik form for bevaringformelt settikke omfattebygningenesinteriørog påleggerhellerikke vedlikeholdspliktutoverdetsomfølger av plan- og bygningslovensalminneligebestemmelser. Interiørmessigemoderniseringerog forandringerer fullt mulige.En gammelbygningkanbli like funksjonsdyktigsomenny, samtidigsombådebygningensog strøketsegenartblir tatt varepå. Det er viktig at enbevaringsplanikke baregjelderbygninger,menogsåmiljøet deståri, rommenerundthusenemedutformingav gater,belysningog andreinnretninger.Det kansies at detenekulturminnestøtteroppunderdetandreog sammenskaperenhelhet.En regulering til spesialområde bevaringer likevel ikke såkonserverende at denfastfryserdagenstilstand. Meningener at myndighetenekanførekontroll medutviklingen,og ogsåkunnebidratil å forbedremiljøet vedutbedringstiltak. 54 Bevaringsområdene – «Spesialområder bevaring» Bevaringsområdene i detsentralesentruminngårnåi ensamlethensynssone for alle områder somomfattesav RiksantikvarensNB område. Dettevil forhåpentligbidratil å skapeenmeroversiktligplan, samtidigsomgir et merenhetlig styringsalternativ. De utfyllendebestemmelsene vil væremedpåå kunnelegge grunnlagetfor å kunnevidereføre områdetssæregnebebyggelseog karakter. Bevaringsområden e utenforNB områdetvidereføressom enkeltelementeri planen. Blindtarmen,innenforNB området I tillegg er alle bygningerog anleggsomer oppførtfør 1850omfattetav Kulturminneloven somkreverat vesentligeendringerogsåskalbehandlesav Telemarkfylkeskommunes Kulturminneavdeling. Andølingen– Kragersførstebevaringsormråd e - vedtatti 1982. 55 Reguleringsplaner og andre planer/tiltak som videreføres I årenesløp er detsomnevnttidligere,blitt utarbeidetmangeplanerog prosjekterinnenfor sentrumsområdet. Noener realisert,og andreer detganskeenkeltikke blitt noeav. Men det finnesstadigvekk planersomfortsatter aktuelleog børderforvidereføres.Andreplanerhar i dag”gått ut pådato”. Hvilke planersomvidereføres,og hvilke somutgår,framgårav egneoversikter. Våre felles møteplasser I 2006vedtokKragerøkommunestyreprosjektet”Våre fellesmøteplasser” . Hensiktenvar å få enplanfor opprustingav fellesmøteplasseri sentrum.Følgendevedtakble fattetog tasmedi denvidereplanprosessen: Kragerøkommunestyrevedtarframlagtesakom ”Våre fellesmøteplasser”og berom at aktuelleenheterinnarbeidertiltakenei sinebudsjetteri denprioriterterekkefølgesomer angittnedenfor.Det måogsåvurderesom andresamarbeidsaktører børtilknyttestiltakene medsiktepåeventuellespleiselagfor realisering. 1) Strandpromenaden(følgeopp hensiktensom1000-årsstedet): Er realisert,menavtalermed bryggeeieremåfornyes (turneresi aktuellefora). 2) Steinmann(infotavlerm.m.): Er realisert, menmå vedlikeholdesvedog bl.a.ta varepå”Munch-furuene”og tynneut i kratt og buskas. Områdeter ikke inkludert i sentrumsplanen. Blindtarmenog strandpromenaden 3) Blindtarmen (østmot sjøen:mindrebeplantningerog forlengelseav fortau): Er realisert,bortsettfra forlengelseav fortauettil Bybrua.Skulpturenmed vannspeileti rundkjøringaved Vinmonopoleter ikke ferdig slik detble planlagt. Det manglerfortsattbelysningav skulpturenfra vannspeilet,størreog mersynlige rullesteineri bassengetog merspruti fontenen.(Innarbeidesi budsjettet) 4) Jernbanetorget(bedretilretteleggelseav bruken.Oppfølgingav Sentrumsplanen): Er realisert.Torvetble åpnetsommeren2011medskulpturog tilbud for barn. 5) Gunnarsholmen(oppgraderingav servicebyggetog gjestehavnenm.m. somvedtatt): Gunnarsholmplanen ble vedtatti 1996og 2002med10 ønskedetiltak. Planener pådetnærmesterealisert,menbro m/flaggmast,nyelamperpåmoloen,flytting av pumpehus,ferdigstillelseav sceneog Nesjarskulptur,stupebre tt påutsidenog utvidelseav gjestebrygge r og parkeringsp lasserstårfortsattpåvent. Nesjarskulpturen: Det å værei besittelseav enCarl Nesjarskulpturpå 56 Gunnarsholmener i segselv enære.Likevel er ikke detaljeringenomkring skulpturenvellykket, og selvevanneti fontenengodtnok justert. Tiltak: for å yte skulpturenrespektmånødvendigetil tak gjøresfor å få dentil å fremståsomdetklenodietdentrossalt er.Et alternativvil væreå flytte skulpturen til grunnenpåøstsidenav Bolteskjæret.Her vil deni tillegg til enflott plasseringi innseilingentil havneområdet , skjermebadestranden og grunnenrundtskjæret. 6) Biørnsborgparken (vurderegjenoppføringav musikkpaviljongog ny sandvolleyballbanemot Kirkebukta): Ikke realisert:bør vurderes. 7) Badehustomta(parkmessigtilretteleggingmedfokuspåbarn,etableringav trapp.Det vurdereså anleggeoffentlig toalett): Ikke realisert: I Sentrumsplanen av 2001heterdetat Badehustomtaskalprioriteresfor barnog at parkeringenpåsikt skalfinne andrelokaliseringer,fortrinnsvisi enframtidig sentrumstunnelmedparkeringsplasse r. Plassener tiltenkt et grøntbidragmed trær,planterog godetilbud for barn.Områdethelt østpåBadehusto mtahar dessutenvisuell kontakttil Bærøyfjorden,og kanbli et hyggeligparklignendested medfin utsikt til sjøen.Det børogsåetablerestrappeforbindelseherfratil Stines bakkeslik sombeskreveti Sentrumsplanen (innarbeidesi budsjettet). Skilt med ”Svendsesmauet” måsettesoppi beggeender.Li keledesmådetgamlerekkverket og trappenmot Th. Kittelsensvei settesi stand.(Bådeskilt, trappog rekkverker realiserti Svendsesmauet ). 8) Torvet (fingerpost-stolpemed henvisningertil viktige steder i sentrumsområdet samt ”reetablering”av Poul Tims brønnfra 1700tallet): Delvis realisert: I Sentrumsplanen av 2001 beskrivesTorvetsombyens storstue, og presentasjonenav Torveter derforviktig for vårt omdømmeutad.Forsøplingi form av vanlig søppel, ”bevisstløs”reklameskilting, feilparkertebiler og juggel Torvet måunngås. Tiltak: værepåpasseligmedå følgeoppovenstående heleåret. En fingerpost,stolpe,plassertet egnetstedpåTorvetmedstedshe nvisningertil viktige stederi sentrumsområdet vil væreennyttig og hyggelig informasjonfor besøkende. (løpendedrift. Fingerpostinnarbeidesi budsjettet) PoulTims brønn fra 1700tallet stoplassertvednåværendeKragerøSparebank. Det ville værtenkuriositetfor Torvetom dennebrønnenble reetablert. (innarbeidesi budsjettet) 9) Veten (oppsettingav rekkverklangsstier,infotavlerog skilt): Delvis realisert: UtsiktsplassenVetener et yndetutfartspunktmedmangebesøkendeheleåret. Utsiktenmot byenog skjærgårdener særdelesflott fra dettestedetsånærtbyen. Tiltak: vedlikeholdog oppgraderinger ogsåhernødvendig,og gjernetilrettelagt i å samarbeidemedØyaVel. Spesieltstienetil Vetenbørutbedresog rekkverkbør 57 settesoppderdeter nødvendig.Dettevil forbedretilgjengeligheten.Skilting til Vetenmågjøresbedre.En informasjonstavlemedhenvisningertil stedersomses ville værtet positivt bidragtil besøkende. (innarbeidesi budsjettet) 10)Barthebrygga (utvidelseav veienmedfortaui henholdtil Gunnarsholmplanen): Ikke realisert: VeienlangsBarthebryggaer påstederveldig smalog lite fotgjengervennlig.Det er i forbindelsemedgjestehavnai Gunnarsholmplanen av 1996/2002vist en utbedringav veienpåvestsidenav båthusene.Dettevil kunnegi envesentligbedre trafikksituasjon,spesieltfor gående,damulighetenefor etableringav fortaulangs husenedermedlar seggjøre. Tiltak: Realiseringenav deovenfornevnteplanenebørsøkesigangsattsåfort som mulig. (innarbeidesi budsjettet) 11)Kirkehaugen (plantingav nyetrærog ny atkomsttil kirkebakkenmot Skippergata): Delvis realisert: Ki rkehaugenbeståri dagav to adskilte”hauger”. SelveKirkehaugenhvor 17. mai taleneholdesog bakkenmot SkippergatapåAndølingenhvor folk stårog hører på.Beggeer viktige plasseri Kragerøby. DenstoreBalkanpoppelener i dagbåde gammelog i tvilsom tilstand,noenhevderat tidener i ferd medå renneut for dette praktfulletreet, og at detogsåkanværefarenedbrekk. Tiltak: tilgjengelighetentil bakkenmot Skippergatabørgjøresbedrevedå etablereentrappeadkomsteller rampefra gatenivået.Dennebørprimærtanlegges påbysidenav plassen.(innarbeidesi budsjettet) Det børsnarestplanteset nytt tre påKirkehaugensomkan”erstatte” Balkanpoppelendendagendetblir nødvendig(er realisert). Likeledesmåtrær langsparkeringsplassene somi tidensløp harblitt borteerstattesmednye. (innarbeidesi budsjettet) 12)Familien Heuchsgravminne (utarbeideplanfor opprustingav plassen): Er realisert.Tilgjengelighetenforbedretmedny trapp. 13)Biørnsborgparken (TheodorKittelsens byste): En eventuellflytting av bystentil sentrumsyneslite aktuelletterat ny bysteav Kittelsener oppførtvedhansfødestedi byenhøsten2011. 14)Carl Hansensbrygge (utarbeideplanfor beplantningerog parkering): Ikke realisert: I dager plassenprimærtenparkeringsplass for handelsdrivende i sentrum.Det er behovfor parkeringsplasser i sentrumsområdet, mendettebørkunnekombineres medet mertiltalendeutseendemedgrøntstrukturermot sjøenog trivelige tilbud for allmennheten.Plassener i kommunenseie. Tiltak: detbøropparbeidesenplan,somdetalleredeforeliggerskisserpå,for plassenog nærområdet,a la denplanensomble utarbeidetfor JensLauersøns Plass(innarbeidesi budsjett). 15)Rådhusområdet(utarbeideplanfor oppgraderigav uterommet): Delvis realisert: I 2010ble reguleringsplanen ”Theilertomta-området”vedtatt.Reguleringenfanger oppdetmesteav detsom”møteplassprosjektet” vedtok.Planenleggerimidlertid ogsåopptil at detskalutarbeidesengatebruksplan/utomhusplan somkommunen selvbørutarbeide.Denneplanenskalviseutformingav gater,gatetunog parker medferdselssoner, møblerings/beplantningssoner, sykkelparkeringmedmer. Gatebruksplanen skal ogsåvisehvordanmanhartatt hensyntil universell utformingmedblantannetledelinjer.Denskalogsåvisestrandpromenaden. 58 16)Rådhusgata2, tidl. Teknisk Etat (utarbeideplanfor oppgraderingav uterommet): Ikke realisert: Bør innlemmesi gatebruksplanensomskalutarbeidesi forbindelsemedtilstøtende planområde. 17)Kirken omkring (oppdatereog realisereeksisterendeplanfor uterommet): Delvis realisert: I 2009ble reguleringsplanen ”Kirkeområdet”vedtatt.Planeninneholderalle elementersomble vedtatti ”møteplassprosjektet”. Søkesferdigstilt til Kragerø bys350-årsjubileumi 2016. 18)Schweigaardsparken(utbedreparkenmot Løkkebakken): Ikke realisert:børgjennomføresog videreføresi detteplanarbeidet. 19)Edvard Munchs plassog Isaks bu (utbedreog fornyerekkverklangsveien): Ikke realisert:børgjennomføresog videreføresi detteplanarbeidet. 20)GundersholmenKystfort (utbedringav flombelysning): Forteter beskreveti forbindelsemedet restaureringsbehov daKragerøfikk sine byprivilegieri 1666.Fortetmåderforværeeldre.I dagframstårfortet somenav byensviktigstehistoriskeseverdigheter,i restaurertog megetrepresentativstand. En kommunaltutnevntbatterikomitéholderkystforteti utmerketstand. Tiltak: videreførenåværendeordningomkringfortet. Flombelysningenbør oppgraderesog gis enbedrestandard. 21)ParkeringsplassenØya 14 (forskjønnesmedtrær,buskerog benker): Ikke realisert:børgjøresmermiljøvennligsomviktig parkeringsplass med islett av beplantningerog trærmellomparkeringsrekkene. Det børogsåsettesut flere sittebenkerlangsbryggesidenmot småbåthavnen og andretiltak somvil gjøre plassenhyggeligerefor folk sombesøkerstedet,og ikke minstserdenfra byen (innarbeidesi budsjettet). 22)Trær i havneområdet(plantingav trærlangsBlindtarmen): Ikke realisert:spesielti havneområdeter detbehovfor å gjørebyenlitt ”grønnere”,mengenereltgjelderdettehelebyen. Tiltak: detbørplantestrærpåmoloenlangsBlindtarmen,ogsåpåsørsidaav Bybrua(innarbeidesi budsjettet). 23)Høybrua (etableringav utsiktslommerpåbruasombeskreveti Sentrumsplanen): Ikke realisert:kombinasjonenfotgjengereog biler er til tider ganskeuoversiktlig påbrua, spesieltpåsommeren.Ofte er storelastebiler,møtendebiler, ryggende biler, forbikjøringeroppåfortauene,grisekjøringog hissigesituasjonerforhold sommådelesmedfotgjengerne,og deter særligbarnasomer utsatt. Tiltak: detforeslåsenutsiktslommepåhversidemidt påbrua.Ut overå væreet hyggeligstedmedutsikt overindrehavnebasseng og båttrafikken,vil detogså kunneværeet fristedfra biltrafikk. Det børogsåskiltesbedremedfor eksempel ”blindveg” for å begrenseunødvendigtrafikk overtil Øya. 24)Midtfjordskjær / Galeioddbåen(event.oppsettingav skulpturellkunst): Ikke realisert:beggeer sværtsentraltbeliggendevedinnseilingentil Kragerø, bådetil byenog nordøstredel av skjærgården . I dager Midtfjor dskjærbyensstore og utrolig velplassertebålplasspåSt. Hansaften.Galeioddbåener bare1,5 m dyp og omkransetav tre farvannsbøyer. Tiltak: mangebyerharbenyttetslike strategiskbeliggendeskjærog båertil å eksponereskulpturellkunst,noengangerogsåflombelyst.Ideenkansikkertmed storthell overførestil Kragerø(vurderesgjerneogsåmedeksterneaktører). Følgende”felles møteplasser”søkesrealisertgjennomaktuelleenhetersløpendedrift: 59 1. JensLauersøns Plass(oppsettingav nyebenkersomopprinneligplanlagtsamt oppmerkingav fotgjengerovergang): Ikke realisert:etableresittebenkpådenbuedesteinmurennedepåplassen. Oppmerkingav fotgjengerovergang mellomtrappen fra Th. Kittelsensvei og trappeni JensLauersenspark.Andrefotgjengerfelti sentrummåogsåfriskesopp og muligensoppdateres. 4. Theilertrappene (byenslengstetrappmed133trinn sombindernedrebydelsammen medSkolesenteret.Reparasjonsarbeider påkrevd): Er realisert,menmåfortløpendevedlikeholdes. 5. Minneparken (kontaktenmedsjøenvedlikeholdes): Parkenble etablerttil minneoverfalneKragerøborgerevedsisteverdenskrig.Det var viktig medparkenskontakttil sjøendamangeav defalnevar sjøfolk. Dette måfortsatthegnesom og ikke forringes. 6. Nordraakparken (holdesløpendeattraktivog vedlike): ”Ja, vi elskerparken”somdenogsåkalles,er byensnyeste,menikke desto mindre,enliten parkav nasjonalbetydningtuftet påinitiativ somdetstårrespekt av. Parkensbeliggenhettil andrenærliggendekulturtilbud sombibliotek,kirken, Kirkehaugenog sentrumgjør densværtsentrali mangesammenhenge r. Det er derforviktig at parkenogsåi framtidengis mulighetertil å kunnespille videre sammenmeddisseattraksjoneneog ogsåkunnefå albueromtil å utvidedenne posisjonen. 7. Langjordet (opprettholdesogsåsomgangvei): Plassener tilrettelagtprimærtfor barnav ThomesheiaVel. Her er det lekeapparaterog akebakkerfor barnasamtnoenbenkerog andrefasiliteterfor voksne.StiengjennomLangjordet,mellomThomesheia/Skolesenteret og Smedsbukta,måopprettholdessomhelåriggangvei.Denneveienvil ogsåkunne benyttessomskoleveifra denyeboligenepåSkrubbodden. 8. Sjøbadet(oppgraderingog vedlikeholdav bådebadeområdeog adkomstvei): Er realisertmenmåvedlikeholdes og muligensoppgraderes. 9. Odden på Øya (oppsettingav skilt og videreføringav driften): Er realisertmenmåvidereføres. 10. Allmannabryggenepå Øya (holdesi hevd): De to allmannabryggene, denenevedGaleioddveien25 og denandresomkalles BakkenvedGaleioddveien39, måholdesi hevd.SpesieltvedGaleioddveien25 børdetgjørestiltak for å forhindreprivatisering. Spesieltønskerkommunestyretå settefokuspå: Sentrumstunnelen: Et bilfritt sentrumharværtet av byens størsteønskeri enårrekkeog harderforved flere anledningerblitt fremhevetsomet av deviktigstetiltakenei sentrum.I disse dagersprengesdetinn enparkeringshalli fjellet i bunnenav Løkkebakken(anlegget stoferdig i 2006). I Sentrumsplanen ble detvedtattat parkeringshallenskullesespåi sammenheng meden sentrumstunnelsomskalforbindedennordligebydelmedden sørligebydel.I Sentrumsplanen er sentrumstunnelen beskrevetmellomøversti Fermannsbakken og Theilertomtamedparkeringsplasser for sentrumtilknyttet denne tunellen.Dermedvil mankunneoppnåå ledebiltrafikken utenombyenstrangegater og samtidigetableresårttiltrengteog sentraltbeliggendeparkeringsplasser for sentrum.Byenvil dermedkunnegjøresbilfri og trafikkenoverThomesheiareduseres 60 betraktelig. Vedtaki kommunestyret: Sentrumstunnelen er åpenbartet av deviktigstemiljøtiltakenesommågjøresfor byen. Det børderforsettesi gangarbeidemedå få realisertdetteprosjektet,og særlignå somdetkanskjeer mulig å sedettei direktesammenheng meddepågåendearbeidene medparkeringsanlegget i bunnenav Løkkebakken.Muligheteneer såabsolutttil stede, og deter nåinitiativet måtas. Det er i Kragerøkommunesinvesteringsbudsjettbevilget1 mill. kronertil forprosjekteringmenpå grunnav kapasitetsproblemer harsakenikke blitt videreført. Dettesøkesderforgjennomførtveddetteplanarbeidet. Navneuklarhetenomkring Gunnarsholmen/ Gunders holmen: GundersholmenKystfort ligger i dagpåGunnarsholmen– ennavneraritetsomfor mangefortonersegmerkelig.Holmenbestoopprinneligav to holmermedet trangt sundmellom.Pået kart fra 1789visesdette,og navnetvar dengangGunderholmen.I 1846var navnetGundersholmen.Andregamlekart viserdetsamme.Førsti vår modernetid endresnavnettil Gunnarsholmen. Tiltak: er tidennåinnetil igjen å kalle holmenmedsitt opprinneligeog gamlenavn og i harmonimednavnettil Kystfortet?Det synesriktig at GundersholmenKystfort ligger påGundersholmen. Vedtaki kommunestyret:NavneuklarhetenomkringGunnarsholmen/ Gundersholmenoversendestil Hovedutvalgfor samfunn. Vedtak i Hovedutvalgfor samfunn:NavneuklarhetenomkringGunnarsholmen/ GundersholmendrøftesmedHistorielagetog Berg- KragerøMuseum.Deretter fremmessakom eventuellnavneendring. Sakenkom deretterikke videreog ferdigbehandlesderfori detteplanarbeidet. Område for kafé på Torv et: Vedtaki kommunestyret:Områdefor kafépåTorvet måreduseres.Dettetasoppsom egensak. I behandlingenble avtaltat kommunenskulleutarbeideenskisse/planfor Torvethvor dettesøkesløst.Dettevidereføresi detteplanarbeidet. Oversendesadministrasjonen: Kommuneadministrasjonen vil tilskrive Kragerødistriktetsvelforeningerog invitere foreningenetil å kommemedforslagtil forskjønningog oppgraderingtil lokale møteplasser.Svarenefra velforeningenekanaliserestil Hovedutvalgfor samfunn,som behandlerog prioritererforslagene , og forslageneleggesinn somforslagtil egensak. (Kragerødistriktetsvelforeningersomsamleorganisasjoner i ettertidblitt nedlagt) Miljø – Alternative energi løsninger – Varmepumper – Trær i sentrum – Konsekvensutredninger og sårbarhetsanalyser – ROS-analyser, risiko - Kragerøkommuneharvedtattat deti alle kommunaleplanprosesserskal miljøet settesi fokus.Likeledesskalkommunenbli enforegangskommune når detgjelderuniversell utforming.Det skalogsåutarbeideskollektivtransportplanfor kommunensomskalhaenklar strategifor å få et bilfritt sentrummedparkeringstun nel. Kragerøsentrumskalogsåvitaliseres gjennomivaretakelseav miljøkvaliteter. 61 Miljø og naturresursermednaturverdierog biologisk mangfolder medi kommunens planarbeid.Detteomfatterogsåstrand- og sjøområder. Statligeplanretningslinjerfor klima- og energiplanleggingi kommunenevil bli lagt til grunn for all planleggingetter plan- og bygningslovensbestemmelser. Alternative energiløsninger • • • • Privatog offentlig sektorskalsamarbeideom utvikling av energi- og klimaplaner. For alle utbygningeri Kragerø,bådenyeog gamle,ogsåoffentligebygg, skal mulighetenefor miljøvennlig alternativeenergiløsningerprioriteres. Økeinnsatseni samarbeidmedKragerøEnergi,Telemarkfylkeskommuneog lokalt næringslivom utvikling av energi- og klimaplanerderdetsettesspesieltfokuspå klimautfordringen. Alleredefra 2015vil regjeringenat alle boligerskalvære«Passivhus». I Kragerøskonsentrertebebyggelsebådenårdet gjelderboligområderog næringsområder, er detgodemuligheterfor å tilretteleggefor vannbårenvarmeog økt bruk av bioenergi. Dettevil kunneværemedpåå gjøre Kragerømerattraktivog bidratil framtidig byutvikling. Varmepumper Statligemyndigheterharbesluttetat oppsettingav varmepumperog lignendepåhusfasader ikke er søknadspliktig,menbørvurderesi hvertenkelttilfelle. Noenkommunerharlikevel utarbeidetspesiellekriterier/forutsetninger/væroppmerksompå- retningslinjerfor montering av slike innretninger.Kragerøkommuneanbefalesat detinnføresfølgenderetningslinjerfor monteringav varmepumperog lignendei sentrum: • Maksimalt1 installasjonfor eneboligog 2 installasjonerfor andrebygg. • Skalmonterespågrunnmureller maksimalt1 meterfra terrengderdetikke er tilstrekkeligplasspågrunnmur. • Skalikke monteresut mot gate. • Skalintegreresarkitektoniski bygningen,medeventuelloverbygningsomståri samsvarmedbyggetfor øvrig mht. materialbruk,utforming, vinkler osv. • Installasjonkanikke utføresi områdersomer regulerttil spesialområde for bevaring utenførstå hafått godkjenningfor plasseringfra kommunensbygningsmyndigheter og /eller andreadekvatemyndigheter. • Installasjonenmåtilfredsstillekrav til støyfra byggetekniskeinstallasjonerog utendørslydkilder i gjeldendeforskrift/retningslinjer. • Installasjonerskalikke sjenerenaboerlydmessig.Kontaktnabofør iverksettelse. Det er påmarkedeti dagogsåvarmepumperfor innvendiginstallasjonhvor detkun er en enkelrist for luftinntak somer synlig påyttervegg. Trær i sentrum I Sentrumsplanen 2001ble detogsåvedtattfølgende:”Trær i sentrumsområdet kanikke felles eller beskjæresutenat særligegrunnerdokumenteresskriftlig til kommunen.Dersomtrær tillatesfelt, skaldetplantesnyetræri byområdettil erstatning.Verdifulle eller karakteristiske 62 trærskalfredeseller bevares”og ”Byen gjøresgenerelt ”grønnere”menspesielti havneområdet, langsBlindtarmenog i Kirkebukta.” Dettevidereføres.Privatehavermedtrær, hovedsakeligfrukttrær,og buskerbørkunneunntasdettekravet. Det er viderevedtatti kommuneplanenat «Gjennomplanverkog tiltak skaldetsikresog tilretteleggesfor grønnelunger,friområderog turområdersomgir trivsel for innbyggerne». Konsekvensutredninger, KU Forskrift om konsekvensutredninger av 1. juli 2009skalfølgesi kommunal planlegging.Etter forskriftens§ 6 skaldetskillesmellomutredningerav enkeltområderog utredningerav planensomhelhet.Konsekvensutredninger børogsåinneholdekonsekvensene av valg og retningav framtidig utvikling for kommunedelplanen settunderett og ikke barefor hvert enkeltutbyggingsområde.Det er viderekrav om at detskalgis vurderingav desamlede arealbrukse ndringenefor miljø og samfunn.Likeledesbørdetvurdereseventuelleavbøtende tiltak og/elleralternativelokaliseringersamteventuellenull-alternativ. Folkehelsekravtil KU er strålingfra høyspentkilder, radon,forurensetgrunn,støy,rasog skred,vind, flom og springflo. Havnivåstigning,utfordringersomangårekstremværsomstorm/orkanog nedbør(hyppighet, mengde,intensitet)er temaersommåtasmedi vurderingeneom konsekvensutredninger. FraTelemarkfylkeskommuneoppfordresdetspesieltå vektleggekonsekvenserog virkningen av eventuelletiltak oppmot bevaringog vernav eksisterendebygningsmiljø.Konsekvenser av tiltak, bådevernog utvikling, børmedi enslik utredning.Følgendepunktermåmed: • • • Siktlinjer Volumer Byggehøyder • • • Fjernvirkning Byggemateriale,fargesetting Struktur ROS-analyser,Risiko- og sårbarhetsanalyser. Det er krav til risiko- og sårbarhetsanalyser for eksisterendebyggeområdersomvidereføresi ny plan. DisseROS-analysenevil bli fremlagtsomegetvedlegg. Brannvern – bevaring ved brannsikring Det siersegselv at dengamletrebyenKragerøharhøyrisiko for brann,hvilket deti tidens løp ogsåsmerteliger erfart.Derfor måvi heletidenforetaprioriteringerog tiltak somvil medføreat sentrumgjørestryggereog merrustettil å forhindreat branneroppstår,sprerseg og at alarm- og personvernetblir satti høysetet.Det er selvsagtviktig at denoffentlige brannberedskape n er oppdatert,mendeter kanskjeendaviktigereat detprivatebrannvern ogsåholdesgodtvedlike. Klare fluktveier til detfri, brannslukningsapparater og alminnelige røykvarslereer et minimum av detsommåinstalleresi enbolig. Det er trossalt store verdier sommåsikresmot brann. 63 Alle kommunerer pålagtet offentlig brannberedskap. I Kragerøer dettetilrettelagtmedbl.a. permanentbemannetbrannvaktog enbrannstasjonplassertnestenmidt i byen.Likevel er detteikke nok medhensyntil bl.a.raskrøykdykking.Utstyrsmessiger brannstasjonen konstantunderoppdatering,og i desember2009ble enavansertog modernebrannbilmed stigesomkanstrekkeseg27 meteri høydenog 18 meterhorisontalt,kurv og vannkanonog 2000liter vanntank,et kjærkommentog nødvendigtilskuddi kommunensbrannberedskap. Selvom dennebrannbilenharstorrekkeevnekommerdenikke fram til detettesteplassenei sentrum.Utstyrsmessiger detogsåbegrensetmedmoderneslokkeutstyrfor å håndtere kompleksebranneri disseområdene. Det er heletidenbehovfor ytterligereå sikreberedskapen i selvebygningsmassen. Alle bygningerog gårdermådetførestilsyn medog gjennomgåsmedhensyntil å hindreat branneroppstårog sprerseg.Rømningsveier,varslingsanleggog brannslukningsutstyrmå følgesopp.De flestebranneroppstårinnvendigi bygningene,menfår brannenutvikle seg der,vil denfort spresegut av husetog til nabohusene. Ut overå sikreat elektriskeanleggog skorsteinerer i orden,er demesteffektivemåteneå forhindreat brannutvikles på,med varslingsanleggog vedsprinkling.Varslingsanlegggir automatiskmeldingtil brannstasjonen vedbrannog hari tillegg interntvarslingssystemi form av alarmeretc.Sprinklingbeståri prinsippetav to spinklingsystemer,innvendigsprinklingog fasadesprinkling.Deninnvendige sprinklingenhartradisjoneltværtbasertpåat vannautomatiskutløsesderhvor brannen oppstårfor å kunneslokkebrannentidligst mulig. Dettesystemetvil ofte påførebygningen storevannskader,mener effektivt i selvebrannslukkingenog hindrerdermedbrannspredning. I de senereåreneer detforsketpåinnvendigsprinklingog «vanntåkeanlegg» somalternativer relativt nytt påland,menharværtdominerendetil sjøssidenmidtenav 90-årene.Vanntåke «kveler»branntilløpetraskt,brukerlangtmindrevann,rørdimensjonene er mindreog enklere og vannskadene langtmindre.I Lillehammerer vanntåkeanlegg benytteti storedelerav byens sentrum.Fasadesprinklingbestårsomregeli at detetablereset vanndyseanlegg under takutspringenepådefasadenesomer mestutsattfor at brannkanspresegfra nabobygning. Detteanleggeter oftestet såkalttørrsprinklinganleggsomtilkoblesvannfra for eksempel brannbileller brannslangervedbehov. Krav til sprinklinger i daghovedsakeligrettetmot innvendigsprinklingav hotell, pleiehjem, omsorgsboliger,skoler,barnehager,kirker, verneverdigebyggog forsamlingslokalerover3. etasje.Utvendigsprinklingkankrevesderbygningerligger tett. Imidlertid synesdetsomom kravenetil automatiskeslokkeanleggi dekommendeår blir strengere. Passivbrannsikringer ogsået økendebidragtil brannsikkerheten. Dettebestårav bl.a.sikring og ventileringav hulrom i veggerog etasjeskilleri bygninger. I Kragerøer deti allesinteresseat brannsikringentilretteleggespåbestemåte.Det vil derfor bli tatt initiativ til å gjennomgåbyensbebyggelsemeddetformål å kartleggedetbesteog mesthensiktsmessige sprinklersystemsombøretableres.Pånåværendestadiumsynesdet somom sentruminndelesi sonerderhvor ensartetsprinklinginstalleresi hversone.På bakgrunnav dettevil detkunnesøkesom økonomiskstøttetil å gjennomføredettearbeidet fra Riksantikvarenog andrelignendeinstitusjoner. KragerøkommunehardessutensammenmedGrenlandskommunene og Drammenutarbeidet felleslokaleforskrifter somgir brannvesenet adgangtil å føretilsyn sombidragtil reduksjon av brannfare.Det er enstorfordel at lokaleforskrifter er likt utformet for dissekommunene somdeter naturligå samarbeidemed.Denlokaleforskriftenskal gjennombestemmelser om 64 tilsyn bidratil å forebyggebranni nærmerebestemtebygningereller områdersomikke omfattesav brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser om særskiltebrannobjekter. Denlokaleforskriftenvil gjeldefor følgendebygningerog områderi kommunen: • Boenhetertilrettelagtfor personermedpleie- og omsorgsbehov • Verneverdigtett trehusbebyggelse medfarefor områdebrann • Boenhetermedfyringsanlegg • Salgslokaler • Lokalermedstørrefrityrkjeler • Båtopplag Boenhetermedfyringsanlegg,salgslokaler,lokalermedstørrefrityrkjeler og båtopplager ogsåobjektersombrannvesenet ønskermulighetentil å føretilsyn med,derforer dissetatt medi forslaget til lokal forskrift. I Kragerøligger tregårdenemangestedertett. Dettemedførerofte vanskeligeutfordringeri forhold til byggeprosjekterog bruksendringeri dengamlebygningsmassen. Flereav slike tiltak vil utløsestrengekrav til brannsikring.Ofte er kravenesåpassomfattendeog økonomisk dyre,at prosjektenevanskeliglar seggjennomføre.Dessutenvil for eksempelkrav om store oppmurtebrannveggermellomhuseneværesværtlite foreneligemeddetarkitektoniske uttrykketsomengammeltrehusbe byggelsehar.Kommunenbørderforvurdereå kunnevære behjelpeligmedå tillate løsningersomi alle tilfeller vil medførevesentligeforbedringerfor brannberedskapen, menikke fullt ut slik kravenesbokstavtilsier. Fasadesprinklingog innvendigsprinkling samtvarslingsanleggog goderømningsforholder i slike tilfeller muligensengodog brukbarkompensasjon. For å utrededettenærmereanbefalesdetå kontakteprofesjonellrådgivning. 65 Kartutsnittsomvisereksempelpåbrannsoneri sentrum2005 Bilfri by ”Kragerøer ikke lagetfor biltrafikk” er deflestesomkjennerbyenenigeom. For Kragerøble til i tider dahestog kjerrevar detvanligstetransportmiddeleti byensgater,meni dager det bilen somharovertatt– og detteblir detofte konflikt er av. Det er detrangegateneog smauene,folk og biltrafikk somi vår modernetid skaperstorekonflikter i byen.Det har derforlengeværtet aktuelttemaog et utbredt ønskeå få til et ”Bilfritt sentrum”.I årenesløp hardetogsåblitt presente rt utalligeplanerfor hvordandetteproblemet kanløses.Noenav planenehartotalt værtpåbilenspremisserog andrekun pådetbilligste alternativ.Hensynet til byensestetikkog funksjonerharlett blitt skjøvettil side.Men i dagharbyenskvaliteter 66 somtettstedblitt merog merforståttog fremhevet,og deter pådissepremisseneløsningen måfinnes.Det harogsåmedførtmangtet lokalt engasjementsomi denseneretid ogsåhar fått et videreperspektivav merglobaltomfang.Miljø og klima knyttessammen,og dette utfordresvi til å gi positivebidragtil ogsåi ”Livet i desmaaforhold”, sombysbarnetTheodor KittelsensågenialtharkarikertKragerø. Kragerøsentrumer i dagtilgjengeligfra nord-østvia dennyeKragerøveiensomer hovedinnfartsveientil byen,og fra sør-vestvia Biørneveienog Thomesheiasomenforholdsvisdårlig sekundærvei.SpesieltThomesheia,som er et gammeltog trangtboligområdemedrundt60 boliger,er i dagsterktbelastetav trafikkentil og fra byenog Skrubbensørfor sentrum.Innei selvebyenfordelestrafikkeni trangeog nærmestselvgroddegaterog smaupåenmåtesomer sværtutfordrendebådefor bilister og folk somforetrekker”apostleneshester”,og ofte føles detsomom deter medlivet sominnsats.Slik kandetikke fortsette. Kragerøkommunevedtok”Sentrumsplanen”i 2001hvor nettoppbilfri by ble viet stor oppmerksomhet. Det ble i forkantsattinn storeressurserfor å fremmeløsningersomdetpå sikt kunnearbeidesmot for å oppnåmåletom et bilfritt sentrum.En såkaltøst-vesttunnelforbindelsemedparkeringi fjellet bakbyenble vedtattsomdetabsoluttbestealternativet. Ønskeom et bilfritt sentrumkanikke oppnåspåengodog tilfredsstillendemåteutenenøstvestforbindelsesomogsåsamtidigavlastertrafikkenoverThomesheia.Dersomøst-vest forbindelsenikke realiseres,vil Thomesheiamåtteofressominnfartsåretil desør-vestlige områdenei byen.Der siernestensegselv at enslik løsningikke er holdbar. Det er to alternativeløsningerfor enøst-vestforbindelsei Kragerø; entenover havnebassenget påsørsidenav Blindtarmeneller i fjellet bakbyen.I forbindelsemed Sentrumsplanen ble alternativeti fjellet vedtatt. Sentrumsplanen viserentunnelforbindelsei fjellet mellomFermanns bakkeni nord-østog Theilertomtai sør-vest,medtilhørendeparkeringsanlegg og utgangertil byenveddet nyetablerteparkeringsanlegget i Kirkegata«Byfjellet», til Torvetog selvfølgeligi Fermannsbakken og Theilertomta. PåTheilertomtaer detnåsatti gangplanarbeidmedbl.a.parkeringsanlegg i fjellet hvor også denforeslåtteøst-vestforbindelsenblir innarbeidet.Theilertomtaer i dennesammenheng særdelesstrategiskbeliggende. Med detetablerteparkeringsanlegget i Kirkegataog detplanlagteanleggetvedTheilertomta, synesanledningenå væreypperligtil å sepåmuligheterfor entilknytning mellomdisseto anleggeneog dermedenigangsettingog realiseringav denførsteetappeav denvedtatte Sentrumstunnelen medtilhørendeparkeringsanlegg for til sammen2-300biler. Her må kommunensnarest,og før detblir for sent,ta initiativ somenkatalysatorfor å realisere prosjektet.En videreknoppskytingav tunnelforbindelsenmellomKirkegataog Fermannsbakken meddirekteforbindelsetil Riksvei 38, Kragerøveien,synesderetterkurant. Fantasienharingengrenser,sådetkantil og medfantaseresom enheisforbindelsefra parkeringsanlegget «Byfjellet» og rett opptil Steinmannog Stadion.Pådennemåtenvil nåværendeparkeringsproblemer vedStadion kunneløsesvedå la parkeringenleggestil «Byfjellet». Likeledesvil entilsvarendeheisfra parkeringsanlegget vedTheilertomtarett opp til skolenkunneforenkleparkeringsbehovet for skolesenteret. 67 68 Ved Theilertomtaviser Sentrumsplanen ogsåentunnelforbindelsemellomSentrumstunnelen og til Fylkesvei253, Biørneveien/Kalstadveien.Ved å realiseredennetraséenvil RV 38 og FV 253knyttessammeni forbindelsen gjennomKragerøby. Trafikkbelastningenpå Biørneveien,Løkkebakken,Thomesheiaog Barthebryggavil dermedkunnebegrenses vesentlig. Skrubbodden -prosjekteter underplanlegging,og i denforbindelsevurderesdetalternative trafikkløsningerfor atkomstentil området.I vedtattplaner atkomstenbasertpåeksisterend e veiforbindelservia bakkenfra EdvardMunchsvei nedtil båthavnaog nåværendesmalevei påinnsidenav MunchsBrygge.Et alternativsombørvurderesnærmereer å gåinn i tunnel fra snuplassenvedmoloentil Gunnarsholmen, og i fjellet underSkrubbenhvor detetableres parkeringsanlegg medfotgjengerutganger til Skrubbodden. Dersomanleggeti fjellet vedSkrubbenbygges,kanmanenkelttenkesegentunnelforbindelsemellomdetteanleggetog Sentrumstunnelen mellomTheilertomtaog Fermannsbakken. PådennemåtenkanKragerøbli helt bilfri og medenglimrende veiforbindelsei fjellet rett bakbyenfra Kirkebuktatil Skrubben.Her kandetetableres parkeringsanlegg medutgangertil byenog friluft hvor detmåtteønskes,og båthavnaved Gunnarsholmenkanfå sinesårttiltrengteparkeringsplasser i fjellet i nærheten.Nåværende vei mellomGunnarsholmenog byen– Barthebrygga– kanomgjørestil renstrandpromenade medbenkerog andretilbud for gåendeog syklende. Det kantil og medtørkesstøvav degamleplaneneom engondolbanemellomKragerøog Stabbestadigjen medutgangspunktfra Skrubben.Med parkeringsanlegget i fjellet ved Skrubbenogsåtilrettelagtfor gondolbanen,vil mulighetenfor å knytteKragerø, Furuholmen, Tåtøyog Stabbestadsammenpåenspektakulær,fremtidsrettetog miljøvennlig måteså absoluttværetil stede.Bilen kanparkeresi Skrubbenfjelletog dermedbegrense nødvendigheten av å kjørebil denlangeveienmellomKragerøog Stabbestadvia Kjølebrønd. Kragerøkansettespåkartetsomen by somhartatt miljøet, bilismenog klimaaspektetpå alvor. Trafikk og parkering Kragerøligger vedfjellfoten og speilersegi sjøkanten.Det er enperfektbeliggenhetfor å utnyttedetbakenforliggendefjellet til parkeringog dermedfrigjøre arealer i sentrumtil andre formål. I dager ogsåteknologienog økonomiensværtgunstigfor slike samfunnsnyttige disposisjoner. Prinsipieltsynesdetriktig å lokalisereparkeringog gjennomgangstrafikki fjellet rett bak byenssentrumsombeskreveti forrige avsnitt. Herfrakanmanetablereubegrensede plassertil bilparkeringnærmesthvor detmåtteønskesmedfotgjengerutganger til byenderdetmåtte passe.Her kandetogsåetableresvarelagersomdistribuerervarertil byentil faste, avtalte tider. Dettevil kunneavlasteog nestenreduserebilkjøringeni byentotalt. Byenstrangegater kanigjen bli prioritert til fotgjengereog det godeog hyggeligeliv. Sentrumkangjøresom til ”gågatesone”medfokuspåtrivsel og velværefor menneskene i byen, bådeunge,voksneog gamle.”Våre fellesmøteplasser”kanblomstresomaldri før. Selvfølgeligmådetleggestil 69 rettefor renovasjon,utrykning,vedlikeholdog tilgjengelighetfor folk sombor i byen,men byenskal tilretteleggesfor menneskermedbilen plasserti fjellet rett i periferienav sentrum. Nærmerekommervi ikke et perfekt,byplanmessiggrep. Folk flest, somvi ofte sier,brukerbyenpåenmåtesomkanbeskrivesmedforankringi planeneom parkeringi fjellet påbaksidenav byen;Bilen parkeresi fj ellet sånærtderman skalut i byensommulig. Man oppsøkerog gjør sitt ærendi byentil fots, deretteroppsøkes somregelderekreativeområdenei byen- somi Kragerøoftester havneområdene - for å slappelitt av, og for deretterå gåtilbakegjennombyenengangtil , for å ta bilen hjemigjen. Det vil likevel værefeil å sentralisereall byensparkeringi fjellanleggene.Det er funksjoner og virksomheteri byensomikke befinnersegnærdisseanleggeneog somogsåharbehovfor sin ”nærparkering”.Områdenelangssjøsidenbørderforopprettholdeendel av det parkeringstilbudetsomalleredeer etablert– mendetkangjøresmerestetiskog tiltalende. Bryggasentereter eksempelpåvirksomhetersombøropprettholdesin nærparkering.Også byparkeringennærfergene,”Polet” og byggsentereter tilbud somsynesviktig å videreføre. Likesåer parkeringvedkirkene,Parkveien,skolesenteretog på Øyatilbud somikke børbli bortepågrunnav denkortebetjeningsavstanden . Derimotbørparkeringsomblir liggende innei gågateområdet , slik somrundtrådhuset,gamleteknisketat,langsbrygga, påCarl Hansensplassog påBadehustomtaleggesnedtil fordel for merpublikumsvennligbruk. Mangeparkeringsplasser i sentrumsområdet brukesi dagsom«private»plasserfor ansattei forretningerog kommunen.En slik parkeringspraksis beslagleggerkundeparkeringog må derfortilretteleggessålangtdetlar seggjørenettoppfor kunderog besøkende. Torvgataog Kirkegataer i dagkjøreveiersomfortsattvurdereså kunnekjøresi, meni mer begrensetgrad.Torvgatastilknytning til Torvetmedføreri dagenfleksibeltilgjengelighetved forskjelligearrangementer påTorvet.Ytre StrandveilangsBlindtarmener adkomstveifor Øyaog måav dengrunnopprettholdes. Et Kulturhusi havneområdet, somtidligerebeskrevet,vil i perioderkunnehabehovfor nærliggendeparkeringsplasser ut overdetsomdeter tilrettelagtfor i området.Et fjellanlegg underAndølingenmedparkeringsplasser og kanskjeterminalog oppstillingfor bådebusser og taxibiler, vil ut overå gi godeparkeringsmuligheter for områdetogsåkunnefrigi arealertil andre,attraktiveformål. Det visesi dennesammenheng ogsåtil Kragerøkommunesvedtattevedtekterfra 18.06.2009 om ”Parkeringfor bil og båt”, og som er gjengitti vedlagte«Bestemmelser». Vannfronten Kragerøhavnhari dagmangeulike funksjonerog tilbud. Her finnesdypvannskaiasom,i alle fall tidligere,nærmestvar somennavlestrengfor Kragerøshistorisketilblivelse. Fiskerihavna harhatten sentralbetydning,antageligsålengebyenhareksistert,mener i dagenredusert utgave.Det er viktig å ta varepåKragerøsfiskerinæringog sikregoderammebetingelser for framtiden.Fergeneog taxibåteneharsineanløpsstedersentraltplassert,og byenseneste internasjonalekai, densåkalte ISPS-kaia (Internationalshipandport security)somkanta imot fraktebåterog størrecruiseskip,befinnersegnestenmidt i havneområdet . Og i tillegg 70 harvi enstadigvoksendefritidsbåtflåtesomsøker til byens gjestehavner,handlebryggerog beboerhavner. Havneforholdenei Kragerøharderforkontinuerligeutfordringer.Båttrafikkener heletideni endringerbådehvaintensitetog størrelserangår.Å følgemedi et slikt tempokreverstore ressurseri form av planleggingog investeringeri ny infrastruktur. Det er spesieltom sommerenat forholdenei gjestehavnene og handlebryggene fortonersegpresset og underdimensjonert. Det visesofte til behovfor størrekapasitetfor fritidsflåtenog at tilbudenetil båtfolketmåbedres.Kragerø Havnevesenharmangepresserende oppgaver, og oppgraderingerog vedlikeholdav gjestehavnene og handlebryggene er envesentligdel av dette.Arealenesombåde gjestehavnene og handlebryggene beslagleggeri dagkannestenikke GjestehavnavedGunnarsholmen utvidesnevneverdiginnenfordetindre havneområdet.Likevel vil deti denneplanenbli foreslåttå økekapasitetennoei gjestehavna vedGunnarsholmenvedfor eksempelå forlengedeto nordligsteflytebryggene. Bryggekapasitetenvurderes ogsåå kunneutbedresog gjøresmereffektiv ved dypvannskaia vedhjelp av justeringerav beliggenhetene og forlengelserav flytebryggene.Likeledesbørde privatebryggeneforanHellesundvurdereså omgjørestil offentligeallmannabryg gerfor å bedredengenerellekapasiteteni havneområdet . Bryggenebørogsåleggesannerledesfor å bedrebådetilgjengeligheten,brukenog ikke minstbrannsikkerheten . Det er sværtviktig å ta varepåallmannabryggeneinnenforsentrumsområdet slik at disseikke privatiseres.Dissebryggenebørtydelig skiltesmed«Allmannabrygge»og gis tilstrekkelig rom for slik bruk. I Kragerøhardeti detsisteblitt tilrettelagtkyststierog kystledermedtilhørendehyttersamt oppgraderingerav badeplassene i sentrumsområdet.Det å setteav bryggeplassi sentrum øremerketkystledenvil ytterligerekunneøkeattraktivitetenbådefor byenog skjærgården. Kanskjedetogsåfinnesbygningsmasse i byensomer egnettil formål kystled/enkel overnatting. De planlagtesmåbåthavnenei Kirkebuktaog ved Skrubbener i utgangspunktetprivate.Det børlikevel vurdereså gi dissehavneneenbetydeligoffentlig tilgjengelighet.Det er trossalt fellesområdenepåsjøensomtasi bruk. Kragerødypvannskaiog ISPS-kai er sjenerøstog ideeltbeliggendei havnemiljøet.Det er i dagstoreplaneri områdetog enutvidelseav dypvannskaiamot nordøster mulig. En slik utvidelsevil kunnegi et endabedreog merfleksibelttilbud for enframtidig bruk av byens indrehavneområde. 71 For øvrig hardeflestekaienei kommunenISPS-standard,og dersomdetfor eksempel etableresny kai påTangen-området,vil ogsådennetilretteleggesmedISPS-standard. Det måtilretteleggesog opparbeidestilstrekkeligemottaksplasser for farlig avfall som spillolje, malingresterog lignendefra eksisterendeog nyebåthavnerog båtplasser. Kultur og Kulturhus Rettfør og etterkrigenvar detenstorog forskjelligartetetableringav næringsvirksomheter i Kragerø– pådentidenskulle ”alle” til Kragerø– detvar herdetvar ”in” å slåsegned. TangenVerft, Mylius, Naper,Weifa, Høyttalerenog Kjætingfabrikken, for å nevnedestørste. Detteskapteliv og rørei denlille byen,og ikke minst,mangeog kjærkomnearbeidsplasser. DessutenhaddeKragerøbådejernbaneog kystrute.Kragerøvar attraktivog lokket medgode beliggenheterog ikke minst enflott skjærgårdmedmuligheterfor båtliv og seiling.Kragerø seilforeningvar helt i landstoppenmedstoraktivitet, ja selvkongenvar her. Kragerøhaddeogsåny og modernebiografmedflott scenehvor detvar film, teaterog revyer sompådentidenvar sværtpopulæreog trakk mangemenneskertil seg.De lokaleDippnerrevyenegårdetfortsatt”gjetord” om. Sangforeningerog andreforeninger,turngrupper, svømmegruppa og fotballenvar alle sværtaktive,og kulturlivet i Kragerøblomstretsomaldri før. Dettevar datidenskulturtilbud påhøyestenivå. Sånner detikke lenger.Mangeav næringsvirksomhetene og andresentraleaktørerhari ettertid”flagget ut” og kommunengjordeuheldigevalg og byggetnyeboligområderog industriområde r langtvekk fra jernbanenog sjøen.Kystrutaog jernbanener for lengstborte, og selvKragerøkommunehari denseneretid flaggetut vesentligefunksjonerfra sentrum. Biografenharblitt gammel,slitt og umoderne.Kragerøtilhørerikke lengerkremeni norsk kulturliv. Vi harblitt akterutseilt,for å si deti enKragerø-terminologi– og kanskjedettil og medkanværenoeselvforskyldt. Spørsmåleter om KragerøharhattenslagsTornerosesøvnhvor tidenpåenmåtebarehargått av segselvutenat vi harbehøvdå foretaosssåmye.Vår Herrehardessutenværtsærdeles rausmedKragerøog gitt ossenbeliggenhetog skjærgårdsomer helt unik i landet.Hvert år blir detjo sommer,og davet vi at sommergjestene kommerog fyller oppskjærgårdenog byenvår igjen. Det blomstrermedsmågallerier, og kulturenharfunnetsinelokaliteterrundt omkring.Vi harhyggeligekafeer,puberog restauranterhvor folk samles, ja til og medkirken harblitt et kulturhusi ny og ne. Og kanskjeer vi fornøydemeddet,og at deter slik vi i virkelighetenvil hadet.Kragerøhardessutenfått enganskeny ”utfartsvei” og deter heller ikke langttil Skienhvor deharIbsenhusetmednasjonalsceneog til Langesundmed Badeparken.Kanskjedetteer godtnok for ossrestenav året. Likevel er detnoensommenerat Kragerømåvidere.Vi måigjen posisjonereossfor ikke å sakkeakteruti forhold til vårenaboer.Vi måtørreå satse– investereførsti såkorn,som bøndenegjør – for deretterå kunnehøste.Kultur er et kjent satsningsområde somdeter mangegodeeksemplerpåvirkningenav. Bådei innlandog utlandservi vellykkederesultater av kultursatsingeri Lyngdal,Ørland,Bø i Telemarkog Ål i Hallingdalog ikke minst Holstebro,Middelfart og Århusi Danmark. 72 ”Kragerøhallen”er forrestenet godteksempelpåenseneresatsingsomvar sværtomdiskutert og medpåstanderom at vi ikke hadderåd.Likevel lyktesdetå byggehallenmeddetresultat at håndballmiljøeti Kragerøble løftet til nyehøyderog meddet håndballagi Norgesomhar holdt segi denøverstedivisjoneni flest sammenhengende år. Utenhallenville ikke dettevært mulig. Kulturtilbudeti Kragerøharigjen behovfor et løft. Vi trengerenStorstuesomkanta imot nasjonalearrangementer innenforteater,konserterog kunstutstillinger,samtidigsomogså lokalekulturaktivitetergis rom for standardheving.Utennødvendigviså kalle detet Kulturhussynesdetviktig å etablereenarenainnenforkultur somkanværesamlendeog gi moderneog godetilbud til lokalbefolkningenog til desombesøkeross.Innholdetfor hva Kragerøharbehovfor er detviktig å diskutere,slik at grunnlagetog elementenefor den videresatsingensåsnartsommulig kanstakesut. Ved å satsepået bedreog tidsrelatertkulturtilbud kandettemedføreat Kragerøigjen får et løft i attraktivitetog kanskjeføyeseginn i rekkensammenmedLyngdal,Ørland,Bø, Ål, Holstebro,Århusog Middelfart. KunstnerbyenKragerøhørervel hjemmei slikt selskap. 73 Universell utforming Plan- og bygningslovenharbestemmelser vedrørendekrav til tilgjengelighetog brukbarhet. Lovkraveneer videreutdypeti «Tekniskeforskrifter til plan- og bygningsloven(TEK)». I veiledningentil forskrifteneangisogsåløsningsmåtersomtilfredsstillerforskriftskravene. «Universellutforming»betyrutformingav produkterog omgivelserpåenslik måteat dekan brukesav alle mennesker,i såstorutstrekningsommulig, utenbehovfor tilpassingeller spesiell utforming.Slik ble detdefinertav Miljødepartementeti 2007. Pådennebakgrunnsatte departementet i ganget samarbeidsprosjekt mellom flere kommuner, et såkaltpilotkommuneprosjekt , somfikk sommål å utarbeideen «Handlingsplanfor universellutvikling og økt tilgjengelighet2009– 2013». Det ble utpekt12 ressurskommuner hvor Risørog Porsgrunnvar medfra starten.Ressurskommu neneble oppfordrettil å foreslå nyekommuner til å deltai prosjektet, og detble sattav inntil 650.000kronerå fordelesom stimuleringsmidlertil denyekommunenesomble forespurt. Stimuleringsmidleneskal anvendesi nyekommunersomvil satsepåuniversellutforming. Pengeneskal brukessom oppstartmidlertil utviklings- og koordineringsoppgaver, planleggingog kompetanseheving gjennomkursog aktiviteteri mottakskommunen. RisørinvitertemedKragerø, somsøkteog fikk utbetalt50.000kronertil dettearbeidet. Det ble i dennesammenheng utarbeidetet heftesomskullegi tips, erfaringerog goderåd knyttettil universellutforming, UU, samtforslagtil reguleringsbestemmelser. Hefteter ment å gi inspirasjon,og ny erfaring,samtværeet hjelpemiddeltil kommunalesaksbehandlere, forslagsstillere/utbyggereog andreinteressertei forbindelsemedutbyggingsprosjekt er i kommunene. Aktuelle mål i handlingsplanener at alle kommunerbørhavedtattkommuneplanmed retningslinjerfor universellutforminginnen2015. Kragerøkommuneharalleredei kommuneplanenvedtattat «Universellutformingskal vurderesi alle plansaker,uavhengigav plannivå». VidereharKragerøkommunestyrefattet følgendevedtaki 2008: 1. Kragerøkommunetar i bruk verktøyet«Universellutformingav publikumsbygg– et prosjekteringsverktøy» utarbeidetav Porsgrunnkommunetil bruk vedplanleggingog prosjekteringav nybyggog vedombyggingav eksisterendebyggeid og leid av Kragerø kommunenivå 2. 2. Ved utbyggingog ombyggingav publikumsbyggi Kragerøkommuneanbefalesnivå 2. Prosjekteringsverktøyet brukessomstøttevedkommunensplan- og byggesaksbehandling. Detteverktøyeter ensystematiseringav hvatekniskforskrift (TEK) og veiledningtil teknisk forskrift sierom krav til tilgjengelighet.Kommunensanbefalingkommeri tillegg til forskriftskrav.Det er å håpeat verktøyetblir enpraktiskveiledningfor prosjekterendeog andresombidrari prosessenmeduniversellutforming. Løsningerutført etterprinsippetom universellutformingvil bedresituasjonenfor mennesker somtidvis eller permanentharfysiskeog psykiskebegrensninger, menutenat dette vil medføreulemperfor personerutenfunksjonshemninger. For å oppnådette,måall planlegging 74 ta utgangspunkti brukbarhetog trygghetfor bådebarn,eldre,ulike slagfunksjonshemmede osv.Ulike brukergrupperharforskjelligebehovdetmåtas hensyntil. Detteer bl.a.personer medulike formerog nivåerfor bevegelses- eller forflytningshemming, synshemmede (blinde og svaksynte),andreorienteringshemmede, hørselshemmede, personermedpsykisk utviklingshemming,personermedkognitiveskader,astmatikereog allergikere,barn,eldre, alle «medhjul»: bl.a.foreldremedbarnevogn , brukereav rullator og gåstol,syklisterog handlenemedtrillebagm.fl. Hele70 % av alle menneskeropplevereneller annen funksjonshemmingi delerav sitt liv. Ved å leggeprinsippeneom universellutformingtil grunnalleredei tidlig planlegging, oppnåsfølgende: • En unngårtilleggsløsningersomkanvirke stigmatiserende. • Løsningenefår enmerhelhetligog estetiskutforming. • Løsningeneblir somregelbilligere,fordi manunngårsærløsningersomellersmå kommei tillegg til deordinæreløsningene. Publikumsbyggsomskal leggetil grunnløsningerfor universell utformingdefineressombygning eller del av bygningsomskalvære tilgjengeligfor publikum, bygning med lokalerfor f.eks. servicefunksjoner(posthus,bank, bibliotek etc.),underholdning (kino, teater,museer,kulturbygg etc.),overnatting(hotell,pensjonat etc.),samfunnsbygg(forsamlingslokale,idrettsbygg, skole/undervisningetc.), institusjonerfor sykeog gamle, kontorersomer åpnefor publikum, forretninger,restauranter,kiosker og offentligetoaletter. Ramperi Torvgata 75 Skilt og reklame KragerøkommunehargjennomGrenlandsamarbeidet vedtatt i 1996fellesskiltvedtektersom er samsvarende i Siljan, Skien,Porsgrunn,Bambleog Kragerø.Vedtekteneer knyttetopptil plan- og bygningslovens§ 107om skilt og reklame,og stadfestetav Det kongelige kommunal- og arbeidsdepartement: 1. SØKNAD Innenhelekommunenmåskilt, reklameinnretningero.l. ikke settesopputenat bygningsrådet(kommunen)påforhåndhargitt sitt samtykke.Samtykkekanbaregis inntil videreeller for et bestemttidsrom. Ved oppsettingav skilt eller reklameinnretningerover 1 m2 får bestemmelsen om nabovarsel,jfr . Plan- og bygningslovens§ 94.3,tilsvarendeanvendelse. Forhåndssamtykke etter1. leddkrevesikke for mindreskilt, reklameinnretningero.l. under0,5 m2 somsettesoppflatt påbyggeller innhegning. For lysskilt krevessøknaduansettstørrelse. 2. REKLAMEINNRETNINGER. OMRÅDEHENSYN 2.1.Kommunenkanselvutarbeideeller kreveutarbeidetensamletskiltplanfor et avgrensetområde. 2.2.I åpentnaturlandskap,kulturlandskap,parkerog friområdermådetikke oppføres frittståendereklameskilt.Jfr. Naturvernlovens§ 15. 2.3.Innenforsærpregede og historiskeinteressantemiljøer mådetikke oppføres frittståendereklameinnretningersomikke er tilpassetmiljøetskarakterog historie. 2.4.I sentralebyområdertillatesikke frittståendereklameinnretningersomikke er utformetspesieltfor å passeinn i bybildet. 2.5.I reneboligområdermådetikke oppføresreklameinnretninger. 2.6.Påparkeringsplasser, rivingstomtero.l. kanreklameinnretningerikke føresopp dersomplasseringenikke tar hensyntil stedligeforhold. 2.7.Lysreklamemåikke oppføresmedunntakav områderregulerttil forretningog ellersi områdersomkommunenharbestemt.Lysreklamesomer til sjenansefor boligertillates ikke. 3. FORMINGSKRITERIER 3.1.Skilt og reklameinnretningerutføresslik detilfredsstiller rimeligeskjønnhetshensyn bådei forhold til segselv og i forhold til omgivelsene.De skal hamoderatstørrelse, utformingog farge,og skalharmoneremedbygningsmiljøet forøvrig.Blinkendeeller 76 bevegeligeskilt/reklameinnretningertillatesikke. 3.2.Skilt, reklameinnretninger o.l. skalikke væretil hinderfor ferdseleller til farefor omgivelsenepåannenmåte. 3.3.Skilt og reklamemåikke plasserespåmøne,takflate,takutstikk, gesims,stolpeeller støyskjerm/gjerde. Kommunenkangjøreunntakfor åpnelysrørskiltmedfrittstående bokstavere.l. somplasserespågesims. 3.4.Skilt og reklamei form av lyskassertillatesikke. Uthengsskilti form av lyskasser medtett front, derbareteksteller symbolergjennomlyses,kanlikevel tillatesnårskiltet ikke overstiger0,5 m2. Gesimserutformessomlysendekassertillatesikke. 3.5.For hvervirksomhettillatesikke merennett uthengsskiltog ett veggskilt.Kommunen kangjøre unntakfor virksomhetersomdisponererfasaderlangsflere fortau eller gater. 3.6.Innenkommunenmådetikke oppføresskilt eller reklameinnretningermedstørre sammenhengende arealenn7 m2.Monteresflere skilt eller reklameinnretningernær hverandre, regnesdensammevisuelleeksponeringsflate somett skilt. 3.7.Skilt skalikke væreeller virke sammenhengende overheleeller storedelerav fasaden.Skilt skalikke dekkemerenn1/4 av bygningenshorisontalefasadelengde, begrensettil 4 m. 3.8.Uthengsskiltpåbygningero.l. skalikke hastørrebreddeenn1m og skal hafri høyde overfortaupåminst2,5m.Fremspringetmåaldri værelengerut ennat detminster 0,5m fri horisontalavstandtil fortauskant.Størstetillatte arealer 1,5 m2. Påfrededeeller bevaringsverdigebygningereller miljøer skalmaks.størrelsevære0,5 m2. 3.9.Markiserskalfølgetil vindusåpninger.Annenmerkingennfirmanavneller logo skal ikke brukes. 3.10.Skilt og reklame,herunderplastfolie,i og påvinduertillates ikke dersom innretningenikke er ennaturligdel av vindusutstillingen. 4. FJERNINGAV SKILT, REKLAMEINNRETNINGER M.V. Dersomdetkanskjeutenhinderav samtykkesomer gitt for et bestemttidsrom,kan kommunengi påleggom å fjerneeller endreenhverinnretningsomnevnti førsteledd,når denetterkommunensskjønnvirker skjemmendei segselv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende.Innretningsomantaså medførefarekani alle tilfelle kreves fjernetvedpåleggfra kommunen. Ovenståendeskiltvedtekterer utarbeideti samarbeidmedGrenlandskommunene i 1996.I henholdtil punkt2.1 kankommuneneogsåselvutarbeidevedtekterfor et begrensetområde. Det er derforønskeligå fremmenoenutdypendepresiseringerav skiltvedtektenei Kragerø innenforsentrumsområdet: • Bannereog lignendeinnretningersomønskeshengtopppåbroerog andrestederved for eksempelspesiellearrangementer, måkommunengi tillatelsetil påforhånd. 77 • Kjedeneskrav til logokanværeet problem.Overdrevenog gjentagendebruk av logo for enog sammevirksomhetbøri utgangspunktetikke tillates,menmåleggesfram for bygningsmyndighetene for avgjørelse.«Portalerog søyler»somlogo tillatesikke innenforsentrumsområdet. • Flerelike og gjentagendevirksomhetssk ilt påsammefasadebørunngås.Et slikt skilt gir somregeltilstrekkeliginformasjonog estetiskbehageligereutseende. • Enkeltståendebokstavereller maltebokstaverdirektepåveggmeneså værespesielt stilriktig i Kragerøsgamlebebyggelse.Det oppfordrestil denneform for skilting. Gesimsbåndmellomgatefasaden og etasjenoverer ofte utført for at virksomhetskiltingenskalpåføresder. • Forretningsvinduerkanikke påklistresheldekkendefolie. Dettekravetkan fravikes dersomdetkangjøresredefor nødvendigheten av tildekningenpåenoverbevisende måte. • Ved navneforandringav envirksomhetmåkommunensbygningsmyndighet orienteres. Ved vesentligeendringerav skiltutformingo.l. mådettebehandlesi kommunen. Skjemaer, kart og anneninformasjon til bruk vedsøknadfåsvedhenvendelsetil kommunen. Konsesjon og boplikt Konsesjonbetyrtillatelsefra offentlig myndighettil ervervav fasteiendom.Alleredei begynnelsenav 1970-åreneble konsesjonslovgivningen etablerti Norge.Hensiktenvar at kommunenedermedble gitt mulighettil enønsketstyringav bosetningsmønster og omsetningav eiendommer.I forbindelsemedkonsesjonslovgivningen ble detogsåsatt grenserfor brukenav eiendommene.0-grenseinnebærerat all bebygdeiendom,uavhengigav størrelse,ikke kanendrebruk fra helårsboligtil fritidsbolig i tilknytning til salg.Denprimære årsaktil at behovetfor konsesjonslo vgivningenpressetsegfram var at deti mangebyerog kommunerble kjøpt oppboligeiendommertil bruk for framtidigefritidsboliger.Man fryktet at denneutviklingenville føretil «spøkelsesbyer» om vinterenog liv og røreom sommeren. En slik utvikling ønsketmanikke, og innførtederforet verktøysompolitisk kunnestyre dette. Kragerøvar tidlig utemedå innførekonsesjon.I 1978vedtokkommunenkonsesjonmed0grensei byen,Øya,Kalstadkilen,Kil, Helle,Tåtøy,Kirkeholmeneog Furuholmen.Senereer detendrettil i prinsippetå gjeldei helekommunen.I Kragerøsentrumgjelderdetogsåfor forretningsgårdersomharboligeri bygningeneller i tilknytning til bygningen.Med andreord vil detsi at deter boplikt i alle leiligheterog boligerinnenforKragerøsentrum.Unntatter naturligvishotell, pensjonat,sykehjemo.l. Boliger somer ervervetgjennomarv kan disponeresetterarvelovensomgir anledningtil fritidsbruk, menkanikke videreselgessom fritidsbolig. Ved salgvil bopliktenautomatiskbli gjenopprettet. 78 Restaureringspris, Håndverkerpris, Byggeskikkpris andre kommunale priser og Kragerøkommuneinnførtei 1976en«Restaureringspris» somenpåskjønnelsetil huseiere somviserspesiellinteressefor å ta varepåbygninger,bygningsmiljøerog tilhørende omgivelserpåeneksemplariskog antikvariskriktig måte.Fra1997ble detogsåinnført en «Byggeskikkpris»somalternerermedRestaureringsprisen annenhvertår. Byggeskikkprisen er mentsomenoppmuntringtil å gi nybyggenform, materialbruk,fargevalg,funksjonalitet samtnyeuttrykksformerog ideerpåenmåtesompasserinn i, og gjerneogsåer berikendefor omgivelsenehvor ogsåvår tids arkitekturkanværebidragsgivere . Statuttenefor KragerøkommunesRestaureringspris , Håndverkerprisog Byggeskikkpris foreslåsjustertsomfølger: RESTAURERINGSPRIS: 1. Hovedutvalgfor samfunndelerannenhvertår ut enrestaureringspris beståendeav et kunstverk,innkjøptav enlokal kunstner. Aktuelle kandidatervurderesav hovedutvalget , somvedtarhvemprisenskaltildeles. 2. Prisenskaltildeles:Privatboliger,forretningsgårder,gårdsanlegg,sjøbuer,offentlige bygningereller andrebevaringsverdigebygningersomer utvendigrestaurert. 3. Prisenkanogsåtildeleshus/bygningerav ovennevntekategorisomgjennomgodtog pietetsfulltvedlikeholdharbevartsitt opprinneligeeksteriør. 4. Prisenbørsålangtråder fordelesmedenvissgeografiskspredning. HÅNDVERKERPRIS: 5. I tillegg til denordinærerestaureringsprisen kandetsamtidigdelesut et diplom, eller enannenform for påskjønnelsesomfortrinnsvisbørseesi sammenheng med restaureringsprisen og dethus/bygg somblir tildelt denne, til håndverkeresomhar værttilknyttet prosjekteteller vist spesiellinteressefor håndverketgenerelt. 6. Diplomet/påskjønnelsen kanogsågis til håndverkeresomgjennomenårrekkehar utvist forståelsefor, innsikt i og/eller utførelseav restaureringsarbeider. 7. Lokalebyggmestereog arkitekterkanogsåtildelesdettediplomet/påskjønnelsen for sin delaktigheti vellykkederestaureringsarbeider. BYGGESKIKKPRIS: 8. Fraog med1997alternererrestaureringsprisen medbyggeskikkprisen,såledesat disse utdeleshvertannetår. 9. Kriterienefor denneprisener at detbl.a.skalvektlegges:form, materialbrukog fargevalg,funksjonelleløsninger,nyeuttrykksformerog ideer.Videre byggets/byggenes tilpasningtil omgivelsene,bygningsvern,økologiskehensyn, bærekraftigutvikling, samtterrengog landskapstilpasning. GENERELT: 79 10.Prisenekunngjørespåforhåndi distriktetsaviserhvor folk anmodesom å fremme forslagpåkandidater.Forslagenemåfremmesskriftlig medbegrunnelsefor den enkeltekandidat.Geografiskspredningav kandidaterbørvektlegges. I tillegg til deovennevntepriserharKragerøkommunesiden1987delt ut enårlig Kulturpris, nåpå20.000kroner, til enkeltpersoner,gruppereller lag i kommunensomhargjort eller gjør eninnsatsinnenfordetutvidedekulturbegrepet.Denneprisenkan gis til eldresomenærespris og eller ungesomenoppmuntring. Det er Hovedutvalgfor samfunn,HSU, sombestemmer hvemprisenskal gåtil. Miljøvernprisenble stiftet i 1995og delesut for prisverdigmiljøinnsatstil personer, persongrupper, organisasjoner, institusjonereller representanter for næringsliveti Kragerø eller somhartiknytning til Kragerøkommune.Prisener på20.000kronermedtilhørende diplom, og delesut hvertår dersomjuryenfinner kvalifisert kandidat. Gründerprisenble førstegangutdelti 2007og er mentå stimuleretil økt nytenkingog nyskapning i kommunen.Prisener på20.000kronerog kanutdeleshvertår i samarbeid mellomKragerøSparebankog kommunen. KragerøSparebankharopprettetet ungdomsfondhvoravinntil 30.000kronerer avsatttil en «Ungdomspris»til ungdommellom13 og 19 år, og sombor i Kragerø,og somharutmerket seginnenforkultur, idrett, skoleeller påannenmåte.Prisenkandelesut i sin helhettil en personeller delesoppi 3 priserá 10.000kroner.KragerøUngdomsrådfremmerforslagtil kandidatertil Ungdomsprisensomble utdeltårlig og for førsteganggitt tre ungdommeri 2010. Informasjon - kurs Viktighetenav godinformasjon om planverketer vesentligfor folks oppfølgingav planene. Mangei Kragerøharforståttbetydningenav at vi skalverneog ta varepåbyenvår, og deter derfornødvendigå utarbeidegodeog forståligeretningslinjerog opplysningerom hvordan dettekanutføres.Kommunenmåværebehjelpeligmedtilstrekkeliginformasjonom hvor faglig kompetansekanskaffesnårideerog planerer fremkommet.Fagkyndigarkitektbistand og hjelp til eventuelldekningav merkostnaderved fordyrendeutførelsersomfølgeav pålagte planerer bl. a. noeav deninformasjonensomer viktig for kommunenå bidramed. Det er spesieltviktig å opprettegodog motiverendekontaktmot håndverkerstanden som utførerarbeidenei detlokalemiljøet. Bakgrunnenfor enslik kontakter enklar erkjennelseav at detnytterlite medomfattendeverbaleformuleringeri brevog vedtak,dersomden utførendehåndverkerikke hartilstrekkeliginformasjon,kunnskaperog ikke minstforståelse for rehabiliteringsarbeider for å kunneoppnådetønskederesultat.Det er av helt sentral betydningat denutførendehåndverkerenspiller pålag medmyndighetenefor å få til best mulig resultat. Kurs og seminarerer ofte oppleggsomer sværtnyttigefor å gi involverteparterinformasjon, kunnskapog opplæringi riktig bygningsbeh andlingog bygningsvern.For å oppnågod mottakelseog deltakelsemåinnholdog forelesereinnehaenhøygradav profesjonalitet.Det børogsåvektleggesstorgradav gratisdeltakelseslik at flest mulig kandeltai et eventuelt 80 dagtil bud.Slike kursog seminarerbøri førsterekkerettesmot håndverkerstanden, men leverandørerav bygningsmateriell,politikereog administrasjoneni kultur-, drift og bygningsetaterer detogsåsværtviktig å få medseg.Likeledeser huseiere,velforeninger og interesseforeninger vesentligedeltakere. For å kunneoppnågodspredningav informasjoner detviktig å haet konstruktivtsamarbeid medlokalpressen.Det er ikke like enkeltå gi tilstrekkeliginformasjonvedformelleoffentlige annonser.Ved at annonsenogsåomtalesi enartikkel blir informasjonenklarereog lestav et langtstørrepublikum.Kommunenmåværepådriveri dette. Informativefoldereog brosjyremateriellmåtil enhvertil kunnefåspåkommunens servicesenter.Det måblantannetopplysesom gunstigefinansieringsordninger, mulig arkitektveiledningog aktuellerådgivendeinstitusjoner. Nye tiltak: Torvet – isfrie gater – gateinventar – glasstak– eiendomssammenslåinger Det hevdesat byenkangjøresendamerattraktivog moderneved nyeog muligensnoe dristigetiltak somvil kunnegi sentrumet ytterligereog tiltrengt løft. Torvet Torvetble omfattenderenoverti 1990i stortsettdetsammeutseendesomdethari dag– 22 år senere.I ettertidhardet imidlertid blitt utført et parendringersomdeti dagsynesriktig å selitt nærmerepåi denhensiktå tilføre Torvetytterligereoppgraderingerog forbedringer. DentidligereNarvesenkiosken ble for noenår sidennedlagtog overtattav kommunenfor utleietil diverseaktiviteter. Om sommerenleieskioskenut til ”Torvkafeen”medet tilhørende arealpåTorvettil uteservering.Uteserveringener avgrensetmedgjerdeog medføreren todelingav Torvet.Torvkafeenog uteserveringenmeneså væreet sværtpositivt og hyggelig tilbud påTorvet,menmåtendetdelerTorveti to påsynesfor Torvetsfleksibilitet og allmennebruk å væreuheldig.For å oppnåmaksimalflerbruk av Torvetforeslåsdetderforå forskyvesommerensuteserveringtil egnetstedlangsbygningene.Prinsipieltsynesdet også riktig at næringsdrivende somharsin helårigevirksomhetpåTorvetogsåbørforestå muligheterfor uteserveringenpåTorvet.Dettekanogsågjøredetmulig å fristille ”Narvesenkiosken”til andrefunksjonersomkanhøyne brukenog attraktivitetenpå Torvet. Det tenkesat kioskenombygges,og hevesnoe,til paviljongfor innslagfra kor, musikk,taler, åpningav julegranaog andrelignendetorvaktiviteter.En permanentbysceneer ogsået ønske fra KragerøUngdomsråd.Når paviljongenikke er i bruk kan denfor eksempelleiesut til en del av serveringsarealet. En slik omrokeringsyneså medføreensværtgodvinn-vinn løsning for Torvet.Likeledeser løsningeni trådmedvedtaki kommunestyrei forbindelsemedsaken om «Vårefellesmøteplasser» fra 2006. Brukenav Torvettilretteleggesgjennomegnevedtektersomforvaltesav Enhetfor teknisk drift. 81 Isfrie gater Om vinterener byenstrangegaterofte dårlig framkommeligeog vanskeligeå holdei orden for snøog is. Det harderfori denseneretid blitt lansertideerom å gjøregateneisfrie ved hjelp av oppvarmingav gatebelegget.Dettekangjøresvedå ledevannbårenhavvannfra et planlagtfjernvarmeanleggvedStilnestangeneller andreegnedesteder.Teknisk,estetiskog funksjoneltsettvil detteværefullt mulig, mendenøkonomiskesidener enstørreutfordring. Gateinventar Byensmangeartede gateinventarer til stadighetunderlagtutskiftingerog forandringer.Benker og blomsterkasser er trivselstiltaksomer letteå endrepå.Lamper,gateskiltog oppslagstavler er merlangsiktigeinstallasjoner.I alle tilfeller børinitiativtakeretil slike innredningersøkeå samarbeidemedkommunenom installeringene.Enhetfor tekniskdrift og enhetfor kultur synesi utgangspunktetå værederettekontakter. Glasstak Glasstakoverbyensgaterharværtforeslåttsompositivebidragfor handelsnæringen i sentrum.Det å kunnegåtørrskoddfra forretningtil forretningi byensgatervurdereså bidra til økt attraktivitetog trivsel for folk sombesøkerKragerø. Det visesi dennesammenheng til lignendetiltak i Trondheimog Bodømedsværtvellykket resultatog til et tilsvarendeprosjekt i Holmestrandmedstoreforventninger.I Kragerøbørdetogsåværemulig å vurdereom dette lar segforenemedbyensarkitektur noenstederi sentrum– for detsynesumiddelbartikke å væreriktig for helebyen.Storgataog P.A. Heuchsgate– mellomTorvetog JensLauersøns plass– er muligensdetgateløpetsompekersegbestut selvom utfordringeneherer ganske storemedbygningersomspennerfra 1 etasjetil 3-4 etasjer.Brannteknisker dettevanskelig. 82 Eiendomssammenslåinger Byensforretningsgårderligger tett sideom sidelangsbyensgater.De er ofte småog har begrensede forretningsarealer.I sværtmangetilfeller vil detværemulig å åpneinterne passasjermellombygningenslik at mankanbevegeseginnendørsfra butikk til butikk om manønsker.Mangestederer detogsåmulig å ta i bruk bakgårdenetil hyggelige fellesområdereller byggedeinn til forretningslokaler– noenstederi flere etasjer. Mulighetenefinnes,og detkanpådennemåteværemedtil å utvidesentrummedmer spennendeog fleksibleforretningsenheter somknyttessammeninternt. Kragerø,01.03.2013 JanAbrahamsen kommunearkitekt 83 Kilder Kragerøog Skåtøyhistorielagsårsskrifter KragerøBy´s Historie TidligereSentrumsplaner Kommunalearkiver AndrekommunersVerneplaner– spesieltRisør,Skien,Flekkefjordog Nome Artikler fra fagtidsskrifter Avisartikler Internettet TV programmer Samtalerog diskusjonermedmangemangemennesker Fotos:JimmyÅsen,Willy Nilsen,Lise Bjørvik, Trine Abrahamsen,HaraldBothner,Jan Abrahamsenm.fl. Kragerø kommune Verneplan for Kragerø sentrum X 6526200 Bebyggelseog anlegg(PBL2008§11-7NR.1) Nåværende Framtidig B B Boligbebyggelse F F Fritidsbebyggelse S S Sentrumsformål Fo Fo T T Ft Ft Fritids- og turistformål N N Næringsbebyggelse I I Idrettsanlegg Ab Ab Andre typer bebyggelse Lek Lek Uteoppholdsareal Kba Kba Kombinert bebyggelseog anleggsformål Forretning Tjenesteyting X 6526000 H570_1 Samferdselsanlegg og tekniskinfrastruktur(PBL2008§ 11-7NR.2) Park3 Samferdselsanlegg P P Parkering H H Havn Kba Kba S_F1ID117597 Kombinert formål for samferdselsa nleggog/ellertekniskinfrastruktur ID86743 H730_1 Grønnstruktur(PBL2008§ 11-7NR.3) Fr Fr H730_2 B14 Friområde/ Grønnstruktur/Park Park2 H570_2 Bruk og vernav sjøog vassdrag(PBL2008§ 11-7NR.6) Bruk og vern av sjø og vassdrag Ferdseli sjø SH SH B13 Småbåthavn Hensynssoner (PBL 2008§ 11-8) H320 Faresone- Flom H570 Bevaringkulturmilø H730 Båndlegging- lov om kulturvern H910 Reguleringsplanersomfortsattskal gjelde X 6525800 H910_10 ID838384 H730_3 2009160 1041m2 H320_2 Linjesymboler(PBL 2008) Planensavgrensning/ OmrissVerneplanfor Kragerøsentrum Retningslinjegrense Hensynssonegrense S24 E-18 Fylkesveier Kommunaleveier Privateveier Gang-og sykkelveier Farled Stiplet linje angir bro / tunnel S23 198256 4554m2 N Ekvidistanse 5 Kartgrunnlagi M: 1:1 000 Plandataer digitalisert fra manuskarti M: 1: 1 000 Kragerø kommune 2002124 m H910_9 Kartmålestokk1:2000 H910_8 Kommunedelplan Kartblad: Verneplan for Kragerø sentrum Kartprodusent: S22 S19 S21 MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER S20 H910_7 SAKSNR. SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN DATO ID118394 S16 S17 H730_4 SIGN. Torg Revisjon X 6525600 S18 S10 Kommunestyrets vedtak: 3. gangsbehandlingi det fasteutvalgetfor plansaker Offentlig ettersyn fra ..............................til........................................... 2. gangsbehandlingi det fasteutvalgetfor plansaker Offentlig ettersyn fra ..............................til........................................... 1. gangsbehandlingi det fasteutvalgetfor plansaker Kunngjøringav oppstartav planarbeidet S8 Park1 H730_5 S11 S9 B12 PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. PLANEN UTARBEIDET AV: 2013001 ÅSA Lek2 S14 S12 S15 Kba Småbåthavn SH3 S7 SH5 S3 S13 S6 P B11 S4 RÅDHUS S2 S5 SH4 Hotell 2010153 Bevertning SKOLE P2 Lek1 B/N1 B21 B22 e g g yr b a n n a m l ASA4 X 6525400 FO4 ID121404 SA5 ep H910_3 m ar SA2 tå B B B H570_3 vn a th P3 å åb m S SH6 H910_4 B _F1 O2 SA3 Småbåtanlegg H320_1 H910_5 BK1 H730_6 ID86746 B10 B8 SA2 H910_6 2011165 B B9 B _F2 H i ka PS S I S1 e g yg rb a n n a m l A B6 Småbåtanlegg E2 2004119 B18 B H570_7 B20 B FR3 Badeområde FO3 H570_4 B19 SA6 X 6525200 B7 P1 SH2 Småbåthavn B5 B2 E/A1 SA1 B16 B4 Kai FR1 Badeområde B3 B17 B15 H570_5 FO2 E1 200475 H910_2 I D1 132 76 B/F_F1 H730_7 B1 B B O1 H570_6 FR2 Badeområde FO1 Småbåthavn X 6525000 SH1 FO _F1 H910_1 Lek_F1 H810_1 Y 5 2 3 4 0 0 Y 5 2 3 6 0 0 Y 5 2 3 8 0 0 Y 5 2 4 0 0 0 Y 5 2 4 2 0 0 Y 5 2 4 4 0 0 2 Andre vedlegg: 1. Vern & utvikling 2. Plankarti målestokk1:2000 3. Bestemmelser(dettedokumentet) 4. Estetiskeretningsli njer og handlingsplan 5. ROS-analyser,risiko- og sårbarhetsanalyse r. Bestemmelser Sentrumsplan – Kragerø kommune 3 Målsett ing Målsettingenmedsentrumsplanen er: 1. Å bevareog videreutvikledehistoriske,antikvariske,arkitektoniske,kulturelle og 2. 3. 4. 5. 6. miljømessigeverdier somKragerø represente rer. Å gi rammer for bådevernog utvikling. Å hindreinngrep somer i strid medkulturminnevernet. Å leggetil rette for at Kragerø opprettholderog gradvisutvikler sine sentrumsfunksjoner for bolig, næringsliv, service, kulturtilbud og varierte arbeidsplasser. Det måikke etableresboligeri gateplanmot Kirkegata(gnr 32 bnr 118unntatt), Storgata,Rådhusgata, P:A:Heuchsgate,Torvgataog Ytre Strandveimot Blindtarmen. Å opprettholdeog gjenopprette bymiljøetsblandingav bruksformåleneog balansen mellomdisse. Å bedretrafikk og parkeringsforholdenei sentrumog utbedretilbudettil småbåteri detindrehavneområdet Bestemmelser til kommunedelplan for Kr agerøsentrum er fastsatt med hjemmel i plan og bygningslovens§§ 11-8, 11-9,11-10og 11-11. 1. Generelle bestemmelser (§11-9) 1.1 Plankrav (Hjemmel: § 11-9nr.1) a. For områderavsatttil bebyggelseog anleggetter § 11-7nr.1 kankommunenkreveat tilt ak etter PBL § 20-1d), g), k), l) og m) ikke kanfinne stedfør det foreligger godkjent detaljreguleringsplan. 1.2 Utbyggingsavtale(Hjemmel: § 11-9nr. 2 og § 17-2) a. Kragerøkommunehari sak0069/06vedtattå benytte utbyggingsavtaleri hele kommunen.Innholdeti enutbyggingsavta le etterdenneplanenskalta utgangspunkti bestemmelser og føringergitt i arealdel. Kostnadenevedenutbyggingav nødvendig infrastruktur skal somhovedprinsippfinansieresav utbygger/grunneier. 1.3 Vannfor syning, avløp, vannbåren varme (Hjemmel: § 11-9nr. 3) Vannbåren varme a. Innenforsentrumsom rådetskaldet i nyebyggmedbebygdarealeller bruksarealover 500 2 m benyttesvannbåren varme. Tilsvarendegjeldervedombyggingerhvor nye forskriftskravetterplan-og bygningslovenblir gjort gjeldendefor heleeller det vesentligsteav eksisterendebygningsmasse. 1.4 Rekk efølgekrav(Hjemmel: § 11-9nr. 4) a. Utbygging skal ikke settes i gang før infrastruktur er tilstrekkelig etablert. Det gjelder atkomst,herundertilk nytningtil gang-og sykkelvegnett,kollektiv transport, vann- og avløp, energiforsyning,skole, barnehageog annenoffentlig service og til fredsstillendefriområder. Bestemmelser Sentrumsplan – Kragerø kommune 4 1.5 Byggegrenser, utbyggingsvolumog funksjonskrav (Hjemmel: § 11-9nr. 5) Universell utforming a. Prinsippeneom universell utformingskal leggestil grunnfor planlegging,søknadom tilt ak og opparbeidingav alle byggog anlegginkludert atkomstog uteområder. Leke-, ute- og oppholdsareal a. Følgendekrav til opparbeidelseav lekeplasser skalleggestil grunnfor etablering av ny boligbebygge lse (jfr generellebestemmelsen i kommuneplan): Type lekeareal Antall boliger 300 boliger Grendelekeplass/ballfelt Ball felt for større barn medgress- og asfaltdekke 100 boliger Kvart alslekeplass Plassenskalværeasfaltert og halekeredskap, sandkasseog bordmedbenker. Plasskanavsettes påboligtomtell er somfell esareal for fl ere tomter 25 leil igheter 20 boliger Sandlekeplasser Plassenskalhagodsolbelysning,og med sandkasse, bordog benkerfor barnog voksne. Plasskanavsettespåboligfelt ell er som fell esareal for flere tomter 4 boliger. Maks avstand fra bolig 400m Areal 150m 2 daa 6 daa 100m2 Kragerøkommunekanvurdere om annetoffentlig arealtil rettelagtfor barni nærområdetslik somtorg og uteoppholdsareal i tilknytning til annenprivat tjenestey ting mv. kaninngåi beregningenav arealbehovet for lekeplasseri sentrum. b. Lekeplasseneskal sålangtsommulig væreuniverseltutformet og kunnebenyttesav alle aldersgrupperog væresikret mot luftforurensning,støy,trafikkfare og annen helsefare. c. Rekkefølgebestemmelser for opparbeidelse skal spesifiseresi denenkelte detaljreguleringsplan. Skilt og reklame Søknad a. Innenplanområdetmåskilt, andrereklameinnretningero.l. ikke settes opputenat kommunenettersøknadhargitt tillatelse. b. Ved oppsettingav skilt ell er reklameinnretningerover1 m2 får bestemmelsen om nabovarsel,tilsvarendeanvendelse. c. Tillatelseetter 1. leddkrevesikke for skilt, reklameinnretning o.l. under0,5 m2 som settesoppflatt påbyggell er innhegning. d. For lysskilt/lysreklame- krevessøknaduansettstørrelse. Reklameinnretninger. Områdehensyn a. Kommunenkanselvutarbeideeller kreve utarbeidet ensamlet skiltplanfor et Bestemmelser Sentrumsplan – Kragerø kommune 5 avgrensetområde. b. I åpentnaturlandskap,kulturlandskap,parker og friområdermådetikke oppføresfrittståendereklameskilt. c. Innenplanområdettill atesikke frittståendereklameinnretningersomikke er utformetspesielt for å passeinn i bybildet. d. I reneboligområdermådetikke føres oppreklameinnretninger. e. I sentralebyområdertillatesikke frittståendereklameinnretningersomikke er utformet spesieltfor å passeinn i bybildet.«Portalerog søyler»tillatesikke innenfor sentrumsområdet. f. Påparkeringsplasser, rivningstomtero.l. kanreklameinnretningerikke føresopp dersomplasseringikke tar hensyntil stedligeforhold g. Lysreklamemåikke oppføres,medunntakav i områderregulerttil forretninger,og eller i områdersomkommunenharbestemt.Lysreklamesomer til sjenansefor boliger tillatesikke. Formingskriterier a. Skilt- og reklameinnretningerskalhaengodestetiskutformingbådei segselvog i forhold til omgivelserog plassering(jf. PBL § 29-2).De skalikke virke skjemmendeeller sjenerendei segselv eller i forhold til omgivelseneeller trafikken,eller i strid medønsketutvikling i kommunen,(jf. PBL § 30-3første ledd). b. Skilt- og reklameinnretningerskalhamoderatstørrelse, utformingog farge, og skal harmoneremedbygningsmiljøet for øvrig. Blinkendeell er bevegelige skilt/reklameinnretningertill atesikke. c. Enkeltståendebokstaverell er malte bokstaverdirektepåveggeller på gesimsbånd mellomgatefasaden og etasjenoverkantillates. d. Skilt, reklameinnretningero.l. skalikke væretil hinderfor ferdsel ell er til fare for omgivelsenepåannenmåte. e. Skilt og reklamemåikke plasserespåmøne,takflate,takutstikk,gesims,stolpe eller støyskjerm/gjerde. f. Skilt og reklamei form av lyskasser till atesikke. Uthengsskiltmedtett front, derbare tekstell er symbolergjennomlyse s, kanlikevel tillatesnårskiltetsarealikke overstiger 0,5 m2. g. Gesimserutformetsomlysendekasser till atesikke. h. For hvervirksomhettillatesikke merennet uthengsskiltog ett veggskiltpr. fasade. Kommunenkangjøreunntakfor virksomhetersomdisponererfasaderlangsflere fortaueller gater. i. Innenplanområdetmådetikke oppføres skilt ell er reklameinnretningermed større sammenhengende areal enn7 m2. Monteres flere skilt ell er Bestemmelser Sentrumsplan – Kragerø kommune 6 reklameinnretningernærhverandre,regnesdensamledevisuelle eksponeringsflatesomett skilt. j. Skilt skal ikke væreell er virke sammenhengende overhele ell er storedelerav fasaden. k. Skilt skal ikke dekkemerenn1/4 av bygningenshorisontale fasadelengde. Uthengsskiltpåbygningero.l. skalikke hastørre breddeenn1 m og skal hafri høydeover fortaupåminst2,5 m. Fremspringetmåaldri værelengerut ennat det er minst 0,5 m fri horisontal avstandtil fortauskant.Størstetillatte areal er 1,5 m2. Innenhensynssone for verneverdigbebyggelseog bygningsmiljøer maksstørrelse 2 0,5 m . l. Reklame,herunderplastfolie, i og påvinduertill atesikke dersominnretningeneikke er ennaturlig del av vindusutstillingeneller profileringen.Reklamepåvinduerskal ikke dekkemerenn50 % av glassflatenog ellersfølgeformingskriterienefor skilt. m. Markiserskalfølgetil vindusåpninger.Annenmerkingennfirmanavneller logo skalikke brukes. n. Kommunenkangi påleggom å fjerneeller endreenhverskilt- eller reklameinnretning,sometterkommunensskjønnstridermot kravenei PBL § 30-3 førsteledd,eller innretningsomkommunenefinner er i strid medPBL § 29-2. Innretningersomantaså medførefarekani alle tilfeller krevesfjernetvedpålegg fra kommunen. Parkering a. Følgendekrav til parkeringsplasser påegentomt, fell esareal eventuelt frikjøp gjelder: Boliger Leiligheter/hyblermedunder50m2 BRA. Kontor Fritidsbolig Småbåthavn Forretning Industri/l ager 1,50pr. boligenhet 0,75pr. boligenhet 1,00pr. 50m2BRA 2,00pr. enhet 0,50pr. båtplass 1,50pr. 50 m2 BRA 1,50pr. 100m2 BRA Ved fell es parkeringsareal skalmin. 5 % av parkeringsplassene,væretil rettelagt for bevegelseshemmede,og alltid minimum 1 plass. b. Andrebygningereller bygningsanleggslik sominstitusjoner,hoteller,restauranter, forsamlingslokaler,teatre,skoler,idrettsanlegg,sykehusm.fl. hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende,skalhaoppstillingsplassfor biler i tilstrekkelig antall etter kommunensvurdering.Kommunenkanbestemmeog benytte frikjøp av parkeringsplasser fremfor etableringav plasser påegentomt. Alt ernativt til frikjøpsordningenkan godkjennes parkeringpåanneneiendomdersom krav til parkeringsplasskantil fredsstillesog varig bruksrett somikke kanbegrenses ell er endresutensamtykkefra Kragerøkommunedokumenteres. Rettighetenekankreves tinglyst. c. Frikjøpsbeløpfor parkeringtilknyttet båtplasserer kr. 30 000,-pr. plass.Frikjøpsbeløpfor Bestemmelser Sentrumsplan – Kragerø kommune 7 parkeringtilknyttet alle andreforhold er kr. 75 000,-pr. plass.Frikjøpsbeløpenekan reguleresi forbindelsemedårlig budsjettbehandling. 1.6 M il jøkvalitet, estetikk , natur, landskap (Hjemmel: § 11-9nr. 6) Estetikk a. Det skal vedtiltak i bygge-og anleggsområder vektleggesat eksisterendebebyggelseskal opprettholdesin historiskeoriginalit et medvekt påmaterial- og fargebruk,stiluttrykk og vindussetting. Nybygg innenfor planområdetskal tilpassesog harmoneremed omkringliggendebebyggelseshøydeog volum, og skal tilpassesterrenget.Det skal tas hensyntil siktlinjer og fjernvirkning. Erstatningsbyggbør fortrinnsvis gjenreisesmedsammehøydesom eksisterendebebyggelse. Biologisk mangfold b. Vegetasjonstyper somer viktige for biologiskmangfoldell er er leveområderfor sjeldne arter, skalikke berøres vedgjennomføringav tiltak. Nye trærsomplantes påområder tilgjengeligfor allmennhetenskal ikke haall ergifremkall endepollen. 1.7 Bevaring av eksisterende bygninger og kulturm il jø (Hjemmel: § 11-9nr. 7) a. For bevaringsverdig bygningerog bygningsmiljøskalbestemmelser til hensynssone for verneverdigbebyggelseog bygningsmiljøleggestil grunnfor behandlingav tiltak jf. pkt. 7.2. b. Dersomautomatiskfredete kulturminneravdekkesvedeventuelle tiltak, skal arbeidene straks stoppeog derette myndigheterkontaktes før arbeidenekanvidereføres. Automatiskfredetekulturminnerskal visessomhensynssone i plankartet i samråd med regionalkulturforvaltning. 1.8 M il jøoppfølging og – overvåking (Hjemmel: § 11-9nr. 8) Renovasjon a. Ved planleggingav nyeboligområder,mådet avsettestilstrekkelig arealertil renovasjon. Farlig avfall a. Ved planleggingav nyesmåbåthavnersamtutvidelseog oppgraderingav eksisterende småbåthavnerskaldet avsettestilstrekkeli gearealerfor renovasjonog mottakav farlig avfall somspillolje, malingrester og lignende.Mottaksanlegget skalopparbeides samtidigmedbåtplassene. 2. Bebyggelseog anlegg(Hjemmel: § 11-10etter § 11-7nr. 1) 2.1. Sentr umsformål a. Sentrumsformålomfatter forretninger,offentlig og privat tjenesteyting, boligbebyggelse herundernødvendig grøntarea l og ell ers funksjonersomnaturlig høreri et sentrumsom råde. b. Innenforsentrumsområdene S4og S15tillatesikke områdenegjenbyggeteller disponert påenslik måteat detvanskeliggjørmulighetenefor fri allmennferdselpå strandpromenaden. Bestemmelser Sentrumsplan – Kragerø kommune 8 2.2. Bebyggelsefor off entlig ell er privat tjenesteyting c. Verksted/lagerbyggpågnr 33 bnr 8 Gierløff s vei 18 kani samsvar medplanennyttes til offentlig ell er privat tjenesteyting, områdeE/A1 2.3. Næringsbebyggelse a. Gierløff s vei 22, områdeE1 kani samsvarmedplanenbenyttestil industri-, håndverks- og lagervirksomhet. b. Galeiodden6, 7A og 7B, områdeE2 kani samsvar medplanenbrukestil kontorhotell/overnatting, konferansesent er, bevertning,lager,bensin/servicestasjon. 3. Samferdselsanleggog teknisk infrastru ktur (Hjemmel: § 11-10etter § 11-7nr. 2) 3.1. Kombinert formål for samferdselsanleggog/eller teknisk infrastruktur traseer a. Før utbygging av nytt kaiområdet (Kba) igangsettesskal det foreligge godkjent detaljreguleringsplansomskal vise nødvendigatkomstfor vareleveringtil tilgrensendeområdeS2, samtfor øvrig fastsettedetaljert bruk av arealenei forhold til bl.a. parkering,grøntareal,tilgjengelighet til småbåthavnmv. 4. Gr ønnstruktur (Hjemmel: § 11-10etter § 11-7nr. 3) 4.1. Grønnstr uktur a. Det skalvedplanlegging av nyebygge-og anleggsom rådersikres og til rettelegges for engrønnstrukturmedgrønnelunger,friområderog turområdersomgir trivsel for innbyggerne. b. Grønnstrukturen omfatter etablerte smau,gangatkomstertil boligerog/ell er historiske brannslepsamt endel mindre, offentligearealer somtil sammenutgjørendel av byens og boligområdets grønnstruktur.Arealeneskal bevaressomallmenttilgjengelige gangarealer og kanikke benyttestil parkering. 4.2. Friomr åde a. Alle friområderinnenforplanområdetskalværeoffentlig til gjengelig.Eksisterende vegetasjonskal søkesbevart og skjøttetpåtil fredsstillendemåte. Nyplantingkan till ates derdetteer medå økeområdetskvalit eter. Nye træreller buskersom plantesskalikke haall ergifremkall endepollen.Eksisterendestierog smug till ates utbedret og skiltet. 4.3. Park a. Al le nyeparker innenforplanområdetskalværeoffentlige. 5. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (Hjemmel: § 11-11etter § 11-7nr. 6) 5.1. Ferdselsområder i sjø a. Fergelederskal opprettholdes for fri ferdseli sjøog vassdrag. b. Alle tiltak i sjøkrevertillatelseetterhavne-og farvannsloven,tiltak i eller somkanfå betydningfor hoved-og biled skalbehandlesav kystverket. Bestemmelser Sentrumsplan – Kragerø kommune 9 5.2. Småbåthavn a. Det leggesi planenopptil å økekapasitetenpåfølgendeoffentlige gjestehavner: Gunnarsholmen,forlengelseav deto nordligsteflytebryggene Dypvannskaia,justeringerav beliggenhetenog forlengelseav flytebryggene somvist medheltrukkenlinje påplankartet 5.3. Fril uftsområde i sjø Småbåtanlegg Innenforområdetavsatttil småbåtanlegg tillatesikke nyebrygger,eller utvidelseav eksiterendeut i sjø.Utriggereinntil 6,0 meterfra landkantillates. 5.3. Fril uftsområde i sjø a. Badeplasser påGunnarsholmenFR1,ØyaFR2og FR3opprettholdes. 6. Byggegrenser langssjø (Hjemmel § 1-8 og § 11-9) 6.1. Utfyllinger i sjø a. Følgendeutfylli ngertill atesi sjøenutenomdesomligger innei Havnfrontplanen. • • 7. Utvidelseav kaia mell om Bryggasentere t og Havnebygget Utvidelseav moloenpåGierløff s plass Hensynssoner(Hjemmel§ 11-8) 7.1. Sikrings-, støyog faresoner(Hjemmel§ 11-8a) Flom og stormflo - H320 For nyebygge-og anleggsom råderlangssjøenmåsikkerhetmot stormflodokumenteres. a. Det tillates ikke bygging av boliger,industri,næringsbyggog viktig infrastrukturlavere ennkote+2,5m. Brannvern a. Det stilleskrav til innvendigsprinkling av hotell, pleiehjem,omsorgsbolig er, skoler, barnehager, kirker, verneverdigebyggog forsamlingslokalerover3. etasje. b. Ved søknadspliktigetiltak stilleskrav om direktetilkoblingmot alarmsentral/brannvesen. Ved farefor spredningtil omkringliggendebebyggelse setteskrav om utvendigbrannsikringstiltak. 7.2. Sonemed særlige hensyn(Hjemmel § 11-8c) Bevaring av kulturm il jø, H570 a. Sonemedsærli gehensyn,bevaring av kulturmiljø omfatter bygninger, haver,parker, friområder,veier/gater, stierog utstyrsombelysning, gjerder, trappero.a. b. Enhverbyggesakinnenforhensynssone H570-bevaringkulturmiljø, skal forelegges denDenregionalekulturminneforvaltningi TelemarkFylkeskommunetil uttale før sakenbehandlesi kommunen. Bestemmelser Sentrumsplan – Kragerø kommune 10 c. Ved behandlingav byggesakeri bevaringsområdeneskal dokumentasjonvære tilstrekkelig til å kunnevurdere om samspilletmellomeksisterendebebyggelseog nyetiltak ivaretardehistoriskeverdieneog bygningsmiljøet. Kommunenkan forlangeat detsendesinn fasadeopprissell er fotomontasjeav bygningenog såmye av tilstøtendebebyggelsesområdet finner nødvendig for å vurdere søknaden. Kommunenkanvedbehandlingav detaljreguleringsplanerkreveat bygningskropper, install asjonerog lignendeframstillesi modell for bedreå visualisere konsekvenserav reguleringene. d. Eksisterendebygningertill atessomhovedregel ikke revet,unntattvedbrann ell er annenomfattendeskade.Bygninger skal fortrinnsvisgjenoppbygges medopprinnelig uttrykksformog materialbruk. e. Bebyggelseni bevaringsområdeneskalprimærtopprettholdesin opprinneli gebruk. Vi rksomhetersomsjenererområdetsmiljø skalikke till ates. f. Eksisterendebygningeri bevaringsområdetkanistandse ttes og til føres mindre endringerunderforutsetningav at husetsmålestokk,takform,fasader, vindusdeling, dør-og vindusutformingog material-og fargevalgopprettholdes ell er ev tilbakeføres til detopprinneli ge. g. Eksisterendebygningersompået tidligeretidspunktharblitt tilført uheldigeell er dårlig tilpassedebygningsløsninger, kanutbedres til enbedretilpasset løsninguten nødvendigvisengjennomførttilbakeføring. h. Ombygging,sometter kommunensvurdering er å betrakte somhovedombygging,skal hatil hensiktå tilpassebygningentil detøvrigemiljøet i området.Dette gjelderblant annetutformingav tak, møneretning,vinduer, fasademat erialer, fargerm.v. i. Nybyggkan godkjennesinnenforplanområdetunderforutsetningav at områdetsmiljøog verneverdiikke forringes.Alle nybyggskal i hovedform,material- og fargevalg j. Harmoneremedeksisterendebygninger.Store glassflaterog løsesprosserskal unngås.Nye anleggskal gis enutformingsomharmonerer medstrøketskarakter. k. Tekniskeanleggsomantenner, kabler, koblingsbokser, varmepumperog lignende skal ikke plasseres påfasadersomvenderut mot gate,torg ell er offentlig byrom. Alle utvendigeinnretningersomnevnti dette punktskaltilpassesdet bevaringsverdigebådenårdetgjelder farger, utformingog montering. 7.3. Båndleggingssoner (§11-8d) Båndleggingetter lov om kult ur minner a. Følgendeområderer automatiskfredeti henholdtil kulturminneloven: 1. Havneområdei Skrubbenhavn(ID 113276) 2. SkipsfunnvedØyalykt (ID 121404) 3. Biørnsborg,fredningenomfatter uthuset (ID 86745) 4. Kragerøkirkested(ID 84834) 5. Wiborggården(ID 86746) b. Før tilt ak pådefrededekulturminnenetillates skalforholdettil fredningsbestemmelsene væreavklartmedvernemyndigheten. 7.4. Sonerhvor regulering fort satt skal gjelde - H910 Bestemmelser Sentrumsplan – Kragerø kommune 11 a. Reguleringsplanersomfortsatt skal gjeldeer vist påplankartet somegenhensynssone etter § 11-8f). Plan id Plantype 198256 Reguleringsplan 2002124 Reguleringsplan 2001199 Reguleringsplan 2009160 Reguleringsplan 2010153 Reguleringsplan 2011165 Reguleringsplan 200475 Reguleringsplan 2014144 Reguleringsplan 2013166 Reguleringsplan 2014169 Reguleringsplan Planens navn Andølingen Ki rkegata 14 og 16 Gierløffsvei - Øya Ki rkeområdet Theil ertomta Barthebrygga Skrubben Skrubbodden Thomesheiveien 20 KragerøSparebank Stadfestet 1982 2002 2004 2009 2010 2011 2004 2014 2013 2014 a. Vedtatte planersomutgårer Reguleringsplanenefor Prestebrua(meieriet, 1956), Løkkebakken(veiplan,1965) Skrubben(veiplan,1965) Panico(eldreboligerpåAndølingen,1977). b. Disposisjonsplaner somskalleggestil grunnfor videre utvikling. Plantype Planens navn Disposisjonsplan Gunnarsholmen Disposisjonsplan Strandpromenaden medJensLauersønsplass Disposisjonsplan Jernbanetorvet Kragerø,17.04.2015 Bestemmelser Sentrumsplan – Kragerø kommune Stadfestet 1996 1999/2000 2011 4 KRAGERØ M onica Für st 2009 Sentrumsplanen 2013 Vern & utvikling Estetiskeretningslinjer og Handlingsplan Kommunedelplan for Kragerø Sentrum 2 3 Innhold ESTETISKE RETNINGSLINJER ................................ ................................ ................................ ....................5 RIKTIGUTBEDRING AVGAMLEHUS................................ ................................ ................................ ....5 GODERÅDVEDUTBEDRING AVYTTERVEGG ................................ ................................ ....................10 GODERÅDVEDUTBEDRING OGUTSKIFTING AVVINDUER ................................ .............................. 10 GODERÅDVEDUTBEDRING OGUTSKIFTING AVDØRER ................................ ................................ .. 11 GODERÅDVEDUTBEDRING AVTAK................................ ................................ ................................ . 11 GODERÅDVEDUTBEDRING AVUTVENDIGE TRAPPER ................................ ................................ .....11 GODERÅDVEDVALGAVUTELAMPER ................................ ................................ .............................. 11 GODERÅDVEDUTBEDRING AVGJERDER ................................ ................................ .........................12 GODERÅDVEDVALGAVFARGE OGMALINGTYPE ................................ ................................ ...........12 GODERÅDVEDUTBEDRING AVUTHUS................................ ................................ ............................ 12 KOMMUNALE PLANER – KORTFATTET OPPSUMMERING ................................ ................................ . 12 KORTFATTET OPPSUMMERING ................................ ................................ ................................ .........12 HANDLINGSPLAN :................................ ................................ ................................ ................................ . 14 HOVEDBYEN ................................ ................................ ................................ ................................ ......14 Situasjonsbeskrivelse ................................ ................................ ................................ .....................14 Anbefalinger................................ ................................ ................................ ................................ .. 14 KIRKEBUKTA ................................ ................................ ................................ ................................ .......17 Situasjonsbeskrivelse ................................ ................................ ................................ .....................17 Anbefalinger................................ ................................ ................................ ................................ .. 17 BIØRNSBORGPARKEN – OMRÅDET ................................ ................................ ................................ ... 17 Situasjonsbeskrivelse ................................ ................................ ................................ .....................17 Anbefalinger................................ ................................ ................................ ................................ .. 18 BARTHEBRYGGA, THOMESHEIA OGSKRUBBEN ................................ ................................ ................18 Situasjonsbeskrivelse ................................ ................................ ................................ .....................18 Anbefalinger................................ ................................ ................................ ................................ .. 19 ØYAOGGUNNARSHOLMEN ................................ ................................ ................................ ..............20 Situasjonsbeskrivelse ................................ ................................ ................................ .....................20 Anbefalinger................................ ................................ ................................ ................................ .. 20 4 Andre vedlegg: 1. Vern & Utvikling 2. Plankarti målestokk 1 : 2000 3. Bestemmelser 4. Estetiskeretningslinjerog Handlingsplan(dettedokument) 5. ROS-analyser,Risiko og sårbarhetsanalyser 5 ESTETISKERETNINGSLINJER RIKTIG UTBEDRINGAVGAMLEHUS Stygtog penter begrepersomfort kommertil anvendelsevedsnakkom hus,og ofte kan meningsutvekslingene ogsåbli ganskeintense.Kvalitetenav meningsutvekslingene kanbli bådesubjektivog usaklig,menengasjementene manglerdetsomregelaldri noepå. Likevel er detsværtpositivt og fint at folk engasjererseg,og deter klart at deter flere eksemplerpåhus i byensomberettigerat diskusjonenekommer.Spesielter detnybyggi bybildetsomskaper destørsteengasjementene, menombyggingerog tilbyggingerkanogsåbli tema.Overtid er nok tendensenat mangereagerermedskepsistil såkaltevår tids modernebidrag,somofte blir omtaltsomstygt,og fremheverdenbeståendebebyggelsesamtidigsompen. Det er i dennesammenheng derforviktig å etablereretningslinjerfor hvordanbygningsmiljøet i Kragerøsentrumbørturneresi detheletidenpågåendearbeidetsomforegåri bybildet.Det grunnleggendemåværeå byggeviderepådetradisjoneneog denidentiteten somKragerøharopparbeidetovergenerasjonerutennødvendigviså kopieredenfullstendig. Tidengårog Kragerøer endel av dette.Det vil alltid kommenyebidragi byensomvil engasjere,og derformådetsettesnoeforhåndskravsommåfølges. Ny bebyggelsevil komme,og deneksisterendebygningsmassen vil få tilføyelserog endringer av forskjellig grad.Slik er detog slik vil detfortsattbli. I dennesammenheng er ogsåsamarbeidog goddialogmellomprivateog offentligeaktører viktig. Pådennemåtenunngåsforhåpentligvisuheldighetersomelektriskekoblingsbokser , småtransformatorer,skilter o.l. plassertskjemmendei byensmiljøer. Kabelstrekki luft representerer en stadigøkendevisuell forurensningog børerstattesi grøfteri bakken. Krav til nybyggmåbl.a.væreat formspråketer gjenkjennelig. Proporsjonerog dimensjonermå samsvaremeddetetablerte,og materialvalgog fargegivningmå harmoneremedomgivelsenedetskal inn i. Frihetentil likevel å uttrykke Gammeltog nytt på Øya. særpregetog såkaltkreativarkitektur er fortsattsåabsoluttmulig, men utfordringeneer merkrevende.Storevolumer,flere like og gjentagendeenheterog bygningshøydersomer avvikende,er elementersomumiddelbartsynesuforenligemedet framtidig Kragerø.Det måsøkeså uttrykkesmåhusskala og oppdelingeri framtidigenybygg selvom dettotalevolumeteventueltønskesstort.Variasjoni former,materialerog fargerbør søkesi størstmulig gradinnarbeidesi framtidigenybygg. Alle husbærerpregav detstedetdeer oppførtpåog dentidendeble byggeti. Byggeskikken harforandretseggjennomtidenemedskiftendeforutsetningerog skiftendeimpulser.De ulike tidsperioderssærpreger vel verdå ta varepåog førevidere. 6 I de senereåreneharinteressenfor å ta varepå,utbedreog settei standeldrehusblitt merog er alminnelig.Det er mangei dagsomønskerå gjøresinegamlehusbedreskikketfor dagens behovvedå settedemi bedretekniskstand.Det er prisverdigat gammelbebyggelsepådenne måtenblir tatt varepåog gitt anledningtil levevidere.Men dessverreharutbedringav gamle husikke alltid skjeddpådenrettemåten,og miljøverdierer ofte gåtttapt.Gamle og stilriktige vinduerer blitt skiftet ut medmoderneisolerglassvinduermed«hengesprosser», ofte medfeil utseende,eller utensprosseri detheletatt. Vakrebygningermedfrodigeog livlige snekkerarbeider i panelog listverk er blitt kleddutvendig medbeisetog enklerepanel. Harmoniskehusharblitt skjemmetveduheldigetilbygg og påbygg.Pådennemåtenblir gamlebygningsmiljøergradvisforringetog særpregog egenartvisketut. Dettekani defleste tilfellene unngås.De riktige løsningenekan gjennomføreslike lett og like rimeligesomde dårlige.Det oppfordresderfortil at denenkeltehuseierfinner frem til riktige og gode løsningervedå følgederetningslinjenesomanbefalesinnenforbyenssentrum.Ved omtenksomutbedringvil et gammelthuskunnebeholdesin verdi og væreet aktivumfor huseierenlanginn i fremtiden. I tilfeller derhusgjennom tideneer ombyggetog endret,kandetvære forsvarligå tilbakeførehele eller delerav bygningentil et tidligereutseende. Eksemplerkanvære endringersomer gjort uten hensyntil estetikk,eller at deter brukt materialersom ikke harmonerermed bygningenforøvrig. Forutsetningenbørværeat tidligereutseendekan dokumenteresved tegninger,fotografiereller påannenmåte. Barokk Modernisme Empire Sveitser Husfra sluttenav 1700-tallet og tidlig 1800-tall er ofte tømretog i byenepaneltutvendig. Paneleter bredtog kraftig medover- og underliggendebord.Overliggerneer sværtofte profilerte.Husenevar vanligvis halvannenetasjemedhalvvalmettak eller saltak.Vinduene pådennetidenhadde6 eller 8 ruteri hvertfag og er ofte kalt «smårutete»vinduer.Vindusomrammingenevar pregetav deulike stilperiodene.1700-talletsvinduersitterdypt innei veggenog hargjerneenkraftig profilert list i overdelenav forsenkningen.1800-talls vinduet harenklereog strammereomramming,ofte medet karakteristisktrekantfeltsomtoppstykke. 1700-årenesdørervar en- eller tofyllingsdørermedkraftigefyllinger. Påmidtenav 1800-tallet pregesbyggeskikkenav senempirestilen.Mangehusfår liggende kledning,og glassflatenei vindueneblir størremed3 ruteri hvertfag. Døreneharet enklere pregmedenkle,rettefyllinger – entenmed5 liggendefylli ngeroverhverandreeller enstor fylling i midtenog enliten overog under. 7 Sistedel av 1800-åreneog førstedel av 1900-årenepregesbyggeaktivitetenvanligvisav sveitserstilensomhentetsin inspirasjonfra detsveitsiskebondehusetog spredtesegraskt viderei Europa.Stilensomer lett kjenneligfikk storutbredelsei vårt distrikt og ogsåi Kragerøby. Sveitserhusetble somregelbygdi halvannenetasjemedstore,utoverhengende tak medrikt utskårnesperrerog knekter.Takflatenbrytesofte medet symmetriskplassert arkutbygg,ofte tilknyttet veranda.Bygningenharenhøy, ofte kubiskbygningskroppsomstår påenhøygrunnmur.Veggenehartynt, høvletstaff- eller rustikkpanelmedenvannrettlist i paneletmellom1. og 2. etasje.Vindueneer høyemedkryssposteller t-postog døreneer smalemedståendeog liggendefyllin ger.Verandaenble moteog sammenmedgavlerog gesimserble deofte rikt og frodig utstyrtmedgjennombrutteutskjæringereller et karakteristiskkrysseller kors. Bebyggelsefra 1910- og 20-årenepregesav jugendstilenog nyklassisismen.Bygningene reisesi halvanneneller to etasjerog somregelmedhalvvalmettak. Veggeneharofte vekselpanelog vinduenekryssposterderdeto øversteruteneer delt i fire. Smårutedevinduer forekommerogså.Dør- og vindusgerikterer brede,og særligbyvillaeneer demesttypiskefra dennetiden.Dørpartierog verandaerkanfortsattværepregetav klassisismenmedsøylerog trekantfelt.Verandaeller altaner fremdelespåmote,menharmerkubiskform enni sveitserstilen. 8 Utbedringsarbeider av vinduerer kanskjeet av demestaktuelletiltak somgjøresmedeldre hus.Men vindueneer ogsånoeav detmestsårbarevedenbygningsytre,og enuheldig utskifting kanlett betyenkatastrofe for husetsutseende.Det er oftestskiftning til nye thermovinduermedeller utenutenpåliggendesprosserav varierendeutseendeog størrelse somutgjørdenstørstetrusselenmot eldrebebyggelse.Ikke sjeldenservi nyevinduermed andredimensjonerog proporsjonerenndeopprinneligesomgir gamlebygningeret veldig uharmoniskpregog forblir et fremmedelementi engammelfasade.Det er derforfremfor alt om å gjøreå bevaredetgamlevindusutseende medsprosseinndelingen nårenskifter ut eller utbedreret vindu. Det kanogsåi noentilfeller lønnesegå repareredegamlefremfor å kjøpe helt nyevinduer.Materialenei gamlevinduerer somregellagetav myebedretrevirkeenn nye,og vil gjerneholdei mangeår medriktig vedlikehold.Skaderer ofte påstedersomlett lar segreparere.Eldrevinduermedett lag glasskanfor eksempelenkeltog rimelig redusere varmetapog ogsåreduserelyd medinnvendigevarevinduer.Ved utbedringav vinduerkan selvdenbestekopi ikke erstattedeoriginalesomhører sammenmedhusetsarkitektur. Om vinduerlikevel måskifteser deti dagdekobledevinduersomoftester å anbefaleog som gir detbesteresultatet.Kobledevinduerbestårav to rammermedglasssomer skrudd sammen.Denytre rammenmot fasadenkanutføressomkopi av detoriginalevinduetmedett lag glassog meddensammesprosseog ruteinndeling.Indrerammeharoftestett eller to lag isolerglass.Kobledevinduerharvanligvisogsåensværtgodlydisolering. Isoleringog utvendigpanelingav bygningerer ogsåutfordrende.Ofte etterisolereshusvedå ta bort dengamlebordkledningenfor å isolerefra yttersiden.Like ofte erstattespaneletmed paneltypersomer ulike degamleog av ringerekvalitet. En slik behandlingmåsterktfrarådes. Gamlepryddetaljeri panel,listverk og vindusomramningersomgjerneer sværtforseggjorte og gir husetkarakterog liv blir borte.Ny kledningvil virke monotonog ensformigtil sammenligning,og husetvil fortonesegdødtog karakterløst. Fjerningav gammeltpanel og erstatningmednytt kanbaretilrås derdengamlekledningener sådårlig at denmåfornyes.Da er detogsåfornuftig å isoleresamtidig.Ved valg av nytt panel børdeterstattesav et somer nøyaktiglikt detgamle,meddimensjonersånæropptil det gamlesommulig og høvletmedsammeprofil. Detteer i dagenkurantsakhosdefleste trelastleverandører. Isoleringer imidlertid mesteffektivt og økonomiskå gjørei loftbjelkelagetog gulvbjelkelaget fremfor å isolereytterveggeneog kle husetpånytt. Loftbjelkelageter gjernedendelenav eldrehussomdårligstisolertog dermedhardetstørstevarmetapet.Samtidiger loftbjelkelaget ogsådenenklestedelenav husetå isolere,og enunngårå skjemmehusetmeduheldige fasadeløsninger. Om husethar bindings- eller reisverksveggermedhulromkandetværelønnsomtå isolere hulrommenemeddagensmangeog sværtgodeisoleringsmaterialer.Detteer båderimelig, lettvint og ødeleggerikke husetsutseende. 9 Opprinneligto like hussomer istandsattpå to ulike måter.Ut fra et bygningsvernsynspunkt er husettil høyreriktig utført. Husethar beholdtsitt opprinneligepregmedbl.a. tegl på taket. Dørerav eldreårganger somregellagetav rammeverkog fyllinger somofte er svært forseggjorte,bærerpregav godthåndverkog ståri stil medhusetfor øvrig. Dessverreseren ofte at deti gamlehusblir sattinn nyedøreri standardutgaver sombrytermedhusets arkitektur.Førdørerskiftesut børdetundersøkesom detlar seggjøreå reparereog utbedre dentil enoverkommeligpris. Dersomdetlikevel er nødvendigå skifte dør,er selvsagtden besteløsningenå få lagetenny kopi, hvilket er særligaktueltnårdetgjelderytterdører.Flere leverandørerlevereri dagkopier,og detfinnesogsåprodusent er somhar «historiskedører». Listverk og dekorasjonerer bygningsdelersomalltid utgjørenvesentligdel av utsmykkingen av engammelbygning.Særligomkringforrige århundreskifteble husenerikt utstyrtmed snekkerarbeider fra snekkereog byggmestresomhaddesineegnebestemtemønstre.Dette skaptevariasjonerfra stedtil sted.For husetsutseendeer detsværtviktig at degamle snekkerarbeidene i listverk, gesimser,vindus- og døromramninger,verandaer,gavlerosv.blir tatt varepå.Der hvor degamle dekorasjonene er forsvunnet,kandetimidlertid by påen morsomoppgavefor dennevenyttigeå lagenye.Til detteer detbørkyndig rådgivning innhentesfør arbeidenesettesi gang.Det er viktig at lokaleog tidsriktigevariasjonerblir beholdt,og at husetikke blir tilført noesomdetaldri harhatt. Tilbygg til husmåutførespåenmåtesomharmonerermeddetopprinneligehusetstypiske proporsjonerog takvinkel.Det er ogsåviktig at vinduersplasseringi tilbyggetutgjørengod balansemeddeteksisterende.Tilpasningav nytt og gammelter ofte envanskeligoppgave somdetanbefaleså søkefaglig hjelp til. Førensetteri gangmåmanværeklar overat gamlehuser historiskkildematerialesomved forandringerkanmedføreat historiskeopplysninger gårtapteller skjules.Førutbedringer settesi gangbørfotograferingav husetutføresoveralthvor arbeideneskal foretas.Generelt børfotograferingtasbådeuteog innefra flere vinkler og sammenmeddetaljersomdører, vinduer,panelerog listverk. 10 Ved utbedringsarbeider kandetdukkeoppting somkasterlys overhusetsegenhistorieog overalminneligkulturhistorie.Bak nyereoverflaterkanfinnessporetterfjernedevegger, vinduerog dørereller ukjentetapeter,panelereller tømmerdetaljer.Slikt børfotograferes, eventuelttasprøverav før deteventueltdekkestil igjen. Selvderhvor gamlebygningsdeler erstattesmednyekopierbørdetgamlefotodokumenteres før detfjernes.Fremtidige generasjonervil hastortutbytteog gledeav opplysningerog dokumentasjoner somhusethar. Gamlebygningsdelerbørsåvidt mulig tasvarepå og ikke kastes.Om deikke kanbrukesom igjen i huset,kandekanskjebrukesi andrehussomrestaurereseller til museertil bruk i sine samlinger.Fotografier,tegningerog skisserer ogsåav interessefor museene. Det er i daguendeligetilbud i markedetom hvasomer riktig og galt å gjøremedgamlehus somtrengerutbedring.Hovedregelener at enbørforsøkeå bevaremestmulig av detgamle, menskalnoenav bygningsdelenefornyes,børde erstattesmedtypersånærtopptil degamle sommulig. I tvilstilfeller mådetsøkesrådhoskommunenfor videreveiledning,Telemark fylkeskommuneKulturminnevernet,Fortidsminneforeningen, museeteller andre fagkontakter.Dette er instansersomhartil formål å ivaretadeantikvariskeinteresserog som yter hjelp til eiereav gamlehus.Huseierevil få rådog veiledningom riktig istandsettingsamt veiledningom økonomiskstøtte- og låneordninger. Alle arbeidersomforandrerenbygningsutseendesominnsettingav moderneog endrede vinduer,kledningmedny og annerledespanel,er for øvrig søknadspliktigeetterplan- og bygningsloven.Søknadenmåbehandlesog godkjennesfør arbeidenekansettesi gang.Ved å erstattevinduerog bygningsdelermedtyperlik degamle,regnesdettesomvedlikehold,og er derforikke søknadsberettiget, og såledessparesbådeekstraarbeid,kostnaderog tid. I Lov om Kulturminnerer deti dennesammenheng bl.a.viktig å ta medsegfølgendefra §25 andreavsnitt: «Kommunenplikter å sendesøknadom riving eller vesentligendringav ikke fredet byggverkeller anleggoppførtfør 1850til vedkommendemyndighetsenestfire uker før søknadenavgjøres.Vedtakom riving eller vesentligendringav slike byggverkog anleggskalumiddelbartsendestil vedkommendemyndighet,dersomdenne myndighetenharuttalt segmot riving eller vesentligendring».Vedkommende myndigheter i vårt tilfelle Telemarkfylkeskommune,kulturminneavdelingen. GODERÅD VEDUTBEDRING AVYTTERVEGG • • • • Skift minstmulig av deteksisterendepanelet Skift til sammepanelsomdeteksisterende– eventueltdetopprinnelige Bruk høvletkjerneved– ikke uhøvlettrykkimpregnerttrevirke Værnøyemedtilslutningermellomutvendigpanelog vindusbelistning GODERÅD VEDUTBEDRINGOG UTSKIFTINGAVVINDUER • • • • Vinduerbørrepareresfremfor å skiftesut Må vinduetskiftes,skalvinduetværelikt deteksisterendeeller originalei størrelse,utformingog utseende Kobledevinduermedgjennomgående sprosserog glassi kittfals er besteløsning Har detgamlevinduetoverfals,børdetnyehaoverfals 11 • • Glasslisterav tre og beslagav metallmåunngås Ytre belistningskalikke endresvedutskifting av vinduer GODERÅD VEDUTBEDRINGOG UTSKIFTINGAVDØRER • • • • Dørerbør repareresfremfor å skiftesut Må dørenskiftes,skaldennyedørenværelik deneksisterendeeller originalei materialbruk,størrelse,utseendeog slagretning Tofløyetedørerskalalltid væresymmetriske Portalerog omramningerskalikke endres vedutskifting av dører GODERÅD VEDUTBEDRINGAVTAK Taketer enav husetsviktigstefasader.Alle ”falske” taktekkingsmaterialer i gammelt trehusmiljømåfrarådes.Påsmåhusbørtakethaenkeltkrum,rød,brentteglsteinog ikke sementstein.Påmerformell bebyggelse,patrisiertypen,er detofte svartglasert ”blå” hollandskenkeltkrum(noengangerflat) brentteglsteinsomer riktig. På baksidenav slike bygningerog påsidebygninger,boder,sjøhusog andresmåhus,la manuglasertteglstein. • Ved skifte av tekkingmedteglsteinbørgammelsteinav godkvalitet tasvarepå og brukesom igjen • Må heletaktekkingenskiftes,skaldennyesteinenværelik deneksisterendei materiale,størrelseog farge.Annentypetaktekkingkanakseptereshvis detkan dokumenteresat husettidligereharhattdennetypentaktekking • Ved taketsavslutningmot gavl skaldetbrukesvannbordutenbeslag.Kantsteinmå ikke brukes. • Må heletakkonstruksjonenskiftes,skalopprinneligtakutstikkbeholdes • Takrennerav metallbørbrukesfremfor takrennerav plast • Takvindueri takflatemot gatemåbegrensesi antallog størrelseog vurderesi hvertenkelttilfelle • Piperbørikke utstyresmedheldekkendebeslag.Heldekkendepipebeslagmå unngås GODERÅD VEDUTBEDRINGAVUTVENDIGETRAPPER • • Ta varepåog vedlikeholdtrappog rekkverk Må trappenutbedreseller skiftesut, børutseendeog materialbrukenværesom tidligere GODERÅD VEDVALGAVUTELAMPER • • • En gammellampebørforsøkesreparertfør denskiftesut Ved utskifting av enopprinneliglampe,børdennyeom mulig væreenkopi av den opprinnelige Ved oppsettingav nyelamper,børdetvelgesenenkel,«tidløs»typesomikke stikkersegut i forhold til huset 12 GODERÅD VEDUTBEDRINGAVGJERDER • • • • • Ved utbedringog utskifting av gjerderbøralle delerværekopierav det eksisterendeeller opprinneligegjerdet Anbefaltløsningfor stakittgjerderer tettstiltespilermedspissøverst,plasserti samme,vannrettehøyde Unngåbruk av flettverksgjerderav plastbelagtmetall Gjerderer somregelhvitmalte Gjerdeportener enviktig del av gjerdetog måværetilpassetdettei form og materialbruk GODERÅD VEDVALGAVFARGEOG MALINGTYPE • • • • • Skift ikke fargepåhuseteller delerav husetutenvidere Er husethvitt i dag,børdetfortsattværehvitt Unntaksviskanandrefargerennhvitt velges.Da børopprinneligeller tilsvarende, tidsriktig fargesettingvelges.Søkgjerneråd! Velg entradisjonellfargepågatedøren Bruk gjernelinoljemaling GODERÅD VEDUTBEDRINGAVUTHUS • • • • Beholddetgamleuthusetfremfor å rive og byggenytt Sepåuthusetsomenressursmedmulighetfor viderebruk Ved bruksendringbørdetgjøresminstmulig synligeendringeri bygningen Ved bruksendringtil varig oppholdmåsikkerhetmot brannivaretas KOMMUNALEPLANER– KORTFATTET OPPSUMMERING • • • Storedelerav bykjernenbestårav bevaringsverdigbebyggelse.Delerav bebyggelsener regulerttil spesialområde – bevaring Gjeldendearealplaner– kommunedelplaner og reguleringsplaner– inneholder retningslinjerfor utbedring Undersøkhvilke bestemmelser somgjelderfor eiendommenfør utbedringstiltak iverksettes KORTFATTET OPPSUMMERING • • • • Plan- og bygningslovenforutsettervernav bevaringsverdigebygningersytre Vedlikehold,nøyaktigkopieringav bygningsdelerog tilbakeføringav fasaderkan normaltgjøresutensøknad For øvrigearbeiderskaldetsomhovedregelsendessøknadtil kommunen Søknadspliktigetiltak påbygningerfra før 1850og i bevaringsområder skal foreleggesantikvariskmyndighettil uttalelse. Avslutningsvis i dette avsnittet kan det væreinteressant– og kanskje en liten tankevekker - med noengenerellebetraktinger om planlegging og reguleringsarbeider : Tradisjoneltharplanleggingenav nyebyromstartetmedplasseringav nyebygningerog andrefunksjoner.Mellom bygningeneoppstårbyrom,og deresomfangog avgrensninger 13 derforofte bestemtav bygningenesplasseringog innbyrdesrelasjon.Dentypisk funksjonalistiskeplanleggings - og bebyggelsesmetode harsåledesvært: Førsthus,sårom – og såkanskjelitt byliv, hvisdetkanoppståav segselv. Denneprosessenbørvendesom, slik at detalltid startermedå settemennesketi sentrumfor planleggingen.Det tasutgangspunkti demdetplanleggesfor – og hvaderesbehover,ønsker og utfordringer– slik at bylivet og desosialeaspekterinngårsomenviktig del av planleggingsprosessen. *** 14 HANDLINGSPLAN: Dennesentrumsplanen definererområdersomer historiskbetegnendeeller harennaturlig avgrensninginnenforplanområdet.De forskjelligeområdenebeskrivesog vurderesi sammenheng, og fremstillessomenhelhetligog overordnetplanfor heleKragerøsentrum. Det forutsettesat deti alle områdeneinnenforsentrumopereresmeddeto tidligerebeskrevne byområdene,«Spesialområde bevaring»og «Andrebyområder». HOVEDBYEN Situasjonsbeskrivelse Hovedbyenomfatterdetgamlesentrum,fra kirken i nord,Kirkegataog Løkkebakkeni vest, Barthebryggai sørog havnebassenget mot øst.Innenfordetteområdetfinnesnestenalle forretningeri byenog flere offentligekontorer.Her er byensenestehotell, flere restauranter og andretypiskesentrumsfunksjoner.Det er noensåkaltegrønneinnslagog trafikk- og parkeringsforholdsommåbetegnessomutfordrende,særligom sommeren.Tilgjengeligheten er forholdsvisgodfra nord og nærmestelendigfra sør. Anbefalinger • Bilfri by Sentrumgjøres«bilfri» vedå etableresentrumstunnelmedparkeringsanlegg i fjellet mellomFermannsbakken og Theilertomtamedforgreningtil UtsiktenpåBiørneveien og eventueltSkrubben.Fraparkeringsanleggene etableresfotgjengerutganger direkte til Torvet,Kirkegata,Theilertomtaog Fermannsbakken. FraSkrubbenblir detutgang til Gunnarsholmen. Tilgjengelighetenfor helesentrumog begrensningav trafikken overThomesheiavil dermedbli betydeligforbedret.VeienpåBarthebryggakanbli gågate/strandpromenade og tilknyttesdenøvrigestrandpromenaden innei byenog frem til Stilnestangen.Detteer nærmerebeskreveti kapitleneBilfri by og Trafikk og parkering. Ogsåi avsnittetVåre felles møteplasserbeskrivesdettetil slutt somet spesieltfokusfra kommunestyret. • Parkeringsplasser Noenparkeingsplasser børlikevel opprettholdesderdeer i dag,mengjøressåestetisk tiltalendesommulig. I områdenelangssjøsidenmenesdetriktig å beholdeendel av dagenstilbud, vedBryggasenteret, vedPoletog byggsenteret.Likeledesvedkirkene og Parkveien.Havnefrontplanenviserogsåparkeringi to planmedparkeringskjeller påvestsidenav Ytre StrandveivedPolet. Genereltsynesdetå væreenuriktig for et maritimt miljø og ikke minstlite estetisk, medbilparkeringlangsbryggekanten.Der er alleredeplanerom å erstatteparkeringen langsCarl Hansensbryggemedgrøntstrukturer,beplantningerog sittebenker,men ogsåi områdetvedYtre Strandvei1 synesdetå værebehovfor opprydning.Sefor øvrig avsnitteneTrafikk og parkering og Våre felles møteplasser,punkt 14. 15 • Småbåthavnene Det er ofte trangtom plassenei småbåthavnene våre.De er godtutbygget,mendeter endamuligheterfor noenutvidelser.GjestehavnavedGunnarsholmenforeslåsutvidet medtil sammen30 meterfordelt pådeto nordligsteflytebryggene,og handlebryggene vedBryggasenteretkanogsåutvidesog effektiviseres.BryggeanleggetvedVictoria Hotel synesogsåå kunneforbedresmyevedå endreutliggerne.Med for eksempeltre flytebryggerut fra landbryggamenesbådekapasitetenog ikke minstbrannforholdene å bli vesentligforbedret.Et annetforhold er om dissebryggeneburdeeksproprierestil offentligeallmannabrygger. I Kragerøer detlitt begrepsforvirringmellomgjestehavnog handlebrygger.En tradisjonellgjestehavnanleggesvanligvisi litt rolige områder,menshandlebryggene befinnersegnærmeredet pulserendebysenteret.Ved Bryggasente ret og Victoria synes detriktig å leggehovedvektenpåhandlebrygger.Ved Havnebyggetdisponereskaiatil størrebåterog skip, sightseeingbåter, flåtebesøkog er ogsåhvilekai til fergene.Se ogsåavsnittetom Vannfronten. • Plasseri sentrum Badehustomta , områdenerundtRådhuset,Rådhusgata2 - «TekniskEtat»- og Carl Hansensbryggeer plasseri byensombørredusereparkeringenkraftig, og erstattes medparkeringsplasser i fjellet. Dermedkandisseeksterneplassenerustesoppmed islett av grøntstrukturer og andremiljøtiltak. Badehustomtaer dessutenvedtatti den tidligeresentrumsplanen at skalprioriteresfor barn.Sefor øvrig avsnittetVåre felles møteplasser,punktene 7, 14 og 15. • Torvet Torveter byensstorstue,og måtenTorvetpresenteres påharstorsignaleffektpå hvordanhelebyenblir oppfattet.Det er derforspesieltviktig for vårt omdømmeog holdeTorveti ordenslik at detikke forsøplesav juggel,feilparkertebiler og bevisstløs reklameskilting– selvom dettegjelderfor helebyen.Sefor øvrig avsnitteneVåre fellesmøteplasser,punkt 8 og beskrivelsensenereom hvakommunestyretønsker fokuspå, og Nye tiltak. • Blindtarmen OmrådetrundtBlindtarmen– og i Blindtarmenfor densakensskyld – harblitt byens nyeog attraktivested.JensLauersønsplassharblitt et samlingsstedsomogsåbenyttes til flere arrangementer. Og strandpromenaden medrestaurantene påradog rekkegir områdetet hyggeligog folkerikt liv til langtpånatt– spesieltom sommeren.Spesielt er strandpromenaden medsin tranghetog litt krongleteherog dersværtsjarmerende og helt påkragerøskvis, menselvfølgelig,forbedringermåtil ogsåher.Påinnsiden av bybruaskalBlindtarmendisponerestil småbåter– gjernetrebåteroveralt eller langs delerav bryggene.Det kanvedspesiellearrangementer ogsåleggesut enliten flåte/flytebryggesomendel av arrangementtilbudet – for eksempel«flåtejazz». Kan det likevel settesfingerenpånoe,mådetværedenblå pølsebodensomestetisk settikke syneså passeinn i dettemiljøet. Det måværebedreå plasserebodenmellom sanitærbyggetog midtrebod,derhvor detogsåtidligereharværtpølsebod.Nå står pølsebodendessutenpåensnuplasssomer i bruk av størrelastebiler.Sefor øvrig avsnittetom Våre fellesmøteplasser,punktene 1, 3, 22 og 1b. 16 • Kirkeområdet I 2009ble reguleringsplanen «Kirkeområdetvedtatt».Planengårut påå gjøredetmer parkmessigrundtkirken og at parkertebiler ikke stårhelt opplangskirkeveggene. Minneparkeninnlemmesi områdetsomet bidragi dentotalegrøntstrukturenog et par nedasfaltertegravminnervisesfrem igjen derdeligger. Planensøkesrealiserttil Kragerøbys350-årsjubileumi 2016.SeogsåavsnitteneReguleringsplanerog andre planer somvidereføresog Våre fellesmøteplasser,punktene 11, 12 og 17 samt 5b. • Trær i sentrum Byenbørgjøresgrønnere,og deter spesielti havneområdet, langsBlindtarmenat behovetsynesiøynefallende.Genereltskaltræri sentrumsområdet ikke felleseller beskjæresutenat grunnerdokumenteresskriftlig i søknadtil kommunen.Dersomtrær tillatesfelt, skaldetplantesnyetrærtil erstatning.RundtKirkehaugener detforøvrig flere trærsomer felt menikke erstattet– sannsynligviskommunensansvar.Sefor øvrig avsnitteneom Miljø og Våre felles møteplasser,punkt 22. • Næringsliv Det er sværtviktig at deforskjelligevirksomhetenei byener varierteog attraktive. Konglomeraterkanværeberikende,og et allsidig tilbud tiltrekkendefor fellesskapet. Privatog offentlig virksomheti sentrummedislett av boligerog rekreasjonstilbuder forhold sombørfå høyprioritet i detfremtidigeKragerø.En ytterligereutnyttelseav denbeståendebygningsmassen synesmulig og kangi verdifulle bidragtil utviklingen i sentrum.Seogsåavsnitteneom Mål og Visjoner og Kultur og Kulturhus. • Utvidelser av kaiene Forlengelseav fiskebryggetil Øybruaog enmindreutvidelseav Dypvannskaiasom vist i Havnefrontplanenleggesinn i Sentrumsplanen. Spesieltmenesutvidelsenav fiskebryggaå bli et godtbidragfor næringsvirksomheten veddennebrygga. • Havnefrontplanen Reguleringsplanen KragerøHavnefrontble vedtatti 2007,og leggesinn i denne sentrumsplanen somvedtatt.Det børlikevel presiseresat byggeområdetB 14 bør disponerestil Kulturhus,somdetogsåer hjemmeltil i planen.I deforeløpigetankene om et framtidig Kulturhusher,tegnerdetseget bilde somgårut påå bevareog ombyggeeksisterendehavnebyggsomet utgangspunktfor Kulturhuset,og såvidere knoppskytedettemot nordog vestmedfunksjonersomstorsalog annetsomdeter behovfor. Det er ogsåenønsketenkingom områdetB 15 kunneutgåav planen,for å gi luft og mangeartede torvfunksjoner,«Havnetorv»,rundtKulturhuset.Her kanman ogsåforestillesegplassfor byenshandletorvog markedsplass. B 16, fergeterminal, børogsåom mulig utgåog bli innlemmeti tilliggendeKulturhuseller næringsområdet B 13. Nåværendelille havnkandermedgjøresvakrereog bli et flott bidragi havnemiljøetog til Kulturhuset.SeogsåavsnittetKultur og kulturhus. • Nye gatenavn Kragerøog SkåtøyHistorielagfremmeti mars2013forslagtil nyegatenavnog plassnavni Kragerøsentrum.Forslageneer begrunnetog videreføres– medmindre justeringer – i denneplanen.Forslageneer nærmerebeskreveti hovedhefte1 under avsnittetVårefellesmøteplass er, og gjengisderforhermedbarenavneforslagene : o PlassenvedSFO-tomtai LøkkakallesEitrems plass o OmrådetmellomRådhusetog ÅlborggårdenkallesBodil Biørns plass 17 KIRKEBUKTA Situasjonsbeskrivelse Kirkebuktaer endel av Havnefrontplanensomble vedtatti 2007.Områdeter dennordligste delenav sentrumsplanområdet og grenseroppmot Stilnestangen.Mot østligger detut mot Bærøyfjordenog i vestmot Biørnsborgparken -området.I sørligger detoppmot kirken og Trikotasjen.Kragerøveien,somer hovedveientil byen,munnerut i tunneli Kirkebuktaog går videreinn i byenmot sør.Totalt regnesområdetå være14000m2 inkludertveierog lignende. Områdethargjennomgåttomfattendereguleringutenat noesålangter realisert.De siste godkjenteplaneneviserat områdetskaldisponerestil mangeboligerog enstørrematbutikk.I sjøenblir detet stortsmåbåtanlegg og enflytendebensinstasjonfor småbåtflåten.Det blir ogsåstrandpromenade medallmennyttige hvilestederlangshelehavnefrontenog enbystrand medbademuligheter. Anbefalinger • Vedtatte planer De vedtatteplaneneleggesinn i Sentrumsplanen, mendetanbefalesogsåat flest mulig småbåtplasser tilfaller allmenheten. • Brannstasjonen Brannstasjonen og kommunensverkstedbygghari dagforholdsvistrangekår i Kirkebukta.Dersomkommunenfinner detformålstjenligå flytte dissefunksjonene andreegnedesteder,vil arealenei Kirkebuktakunnedisponerestil andre sentrumstiltak. BIØRNSBORGPARKEN– OMRÅDET Situasjonsbeskrivelse Etterbybranneni 1886lå dengamleBonnevie-løkkasom«ethæsligPartimidt indei Byen». Det var bareresteneav skorsteinersomvitnet om dentidligerebebyggelseni området.Det nylig gjenoppståtte«Forskjønnelseselskapet for Kragerø»gikk i 1892i gangmedå anlegge parkpådenneløkkautenforBiørnsborgsomderforfikk navnet«Biørnsborgparken». Frafør var detbareSchweigaadsparken sombidro medgrøntområderinnenforKragerøsentrum. Etterhvertble detogsåopparbeidetparkmessigeanleggomkringselveparken,og i 1917ble fontenensomi dagstårpåTorveterstattetmeddennåværendeBjørnefontenenav Gustav Vigelandsomble gitt somgavetil byens250årsjubileumav utflyttedeKragerøfolk.Parken harværtet yndetsamlingsstedfor mangeaktiviteteri årenesløp, og fra parkenstidligere overdektepaviljongharmangenmusikkopplevelseog taleblitt fremført.I daghardefleste 18 aktivitetenesomparkenhadde,blitt overtattav andreog nyestederi byenssentrumsomJens Lauersønsplass,Torvet,Jernbanetorvet, Gunnarsholmenog Stadion,for å nevnenoen. Biørnsborgparkenligger påenmåteforlatt tilbakeog pregesnok av at tideneforandresog at bilen harovertattbådeomkringog i parken. Bebyggelseni områdetharogsåblitt oppførtetterbybranneni 1886medunntakav Biørnsborg,nåværendepolitistasjon.Etterbrannenble alle husoppførti mur og er av den grunnbådesærpregede og bevaringsverdigefor området.Bebyggelsener stortsettstore boliger,menmedKragerøBiograf fra 1935i funkisstil somet annerledestil skuddi miljøet. Anbefalinger • Biørnsborgparken Har Biørnsborgparkeni dagutspilt sin rolle ? Spørsmåletkanvirke provoserendeog meningsløst,mener detenkime av meninglikevel ? Vi tar sjansenpåå ta diskusjonen opp. KragerøBiograf er enav byenskulturinstitusjoner,mendeter enkjensgjerningat infrastrukturenomkring er sværtdårlig.Det er spesieltparkeringstilbudetsomer utilstrekkeligog somdermedkanværehemmendefor enfleksibelbruk av biografen. Likeledeser detandreinstitusjoneri områdetsomogsåbenyttersegav detsamme parkeringstilbudet. Vi dristerosstil å foreslåat detbørvurderesom parkenkanopprettholdes,menmed et underliggendeparkeringsanlegg og medalle træromkringparkenbevart. Biørnsborg-parkensrolle sompark børgjenreisesi et åpentmidtpunktinnrammetav boligerog andrebygningerog samtidigbidratil engodløsningfor bilparkeringtil nærområdet. • Lekeplass I tidligerevedtatteplanerer detvist enmindrelekeplassi detnordligehjørnetmot Parkveiensbebyggelse.Detteanbefalesrealisertmednoenenklelekeapparater. BARTHEBRYGGA,THOMESHEIAOG SKRUBBEN Situasjonsbeskrivelse Barthebrygga,Thomesheiaog Skrubbener blantdeeldsteboligområdeneinnenforKragerø sentrum.PåBarthebryggaligger noenav byenseldstepatrisierhus,og områdeter derfor regulerttil bevaring.Noenav eiendommeneharbåthussombidrartil å settepregpådenne gamlebydelen.Det er ikke merenn8 huspåBarthebryggaplussennæringseiendom med bolig i andreetasje,ensjøbodog noenbåthuslangssjøsiden.Thomesheiaer ogsåengammel bydel,menmedmindreog merkonsentrertbebyggelseennpåBarthebrygga,til sammenligning rundt60 boliger.Delerav bebyggelsenhardessutenstorantikvariskbetydninghvilket medførteat mestepartenav områdetble regulerttil bevaringi forrige Sentrumsplan.En større industrivirksomhetsomi dissedagerer omregulerttil nytt boligområde,og et forsamlingshus, 19 er i dagogsåendel av Thomesheia.Skolesenteret, eller byskolen,kneiseroverbyenfra sin høyebeliggenhetpåFeierheia. Skrubbenharendretmyeav sin gamleopprinnelse.Delerav boligmassener erstattetav storeindustribyggsomi denseneretid stortsetter revetfor å gi plasstil ny bebyggelse– somi planeneer enblandingav boligerog fritidsbebyggelsemed noenæringattåt.Områdetsettunderett lider av et særdelesoverbelastetog forsømtveinett. Biltrafikk og tungtransporttil og fra byenshandelsfunksjoner og fra områdeter påingenmåte forenlig medboligområdenesommåbetjenedettestadigvoksendebehovetfor transportog bilkjøring. Det var i detteområdetEdvardMunchfant roentil å utførenoenav sinestørste kunstverkfor 100år siden,enro vi i dagvanskeligkanformidle til demangesomønskerå se detstedkunstnerenelsket. Anbefalinger • Boliger og arbeidsplasser– fredelig miljø og trafikk Kragerøer byggetopppåsjøfartenog denvirksomhetensomdenførtemedseg.Til alle tider harbyenopprettholdtengodblandingmedstoreog småvirksomhetersom harbidratttil et rikt og høystoppgåendesamfunn.Det haralltid værtviktig for Kragerøå hanærliggendenæringsbedrifteri tilknytning til byenog demange boligområdeneomkring.Korte avstanderfra bolig til arbeidsplassharoppgjennom tidene værtet av Kragerøsfortrinn og gitt kvalitetersomharværtenstyrkefor byen. Ethvertsamfunnbørbyggeviderepåsin tradisjonog identitet,mendeter nødvendig medfornyelserfor å holdedennestruktureni hevd.En godblandingav arbeidsplasser, boliger,oppveksttilbudog fritidsaktiviteterer alle elementersommåprioritereshøyt for å opprettholdeet attraktivt småbysamfunn, og enubalansei dennestrukturenkan fort skadehelheten,og detspørsvel om vi ikke snartbefinnerossder. Det er viktig mednærliggendearbeidsplasser i tilknytning til boligområdene,og det måsøkessålangtdetlar seggjøreå opprettholdedetteforholdet.Industriutviklingeni detteområdetnåddesitt metningspunktog er i dagborte.Veinettetklartehellerikke å betjenetrafikkbelastningenslik detburdefor å opprettholdevirksomhetene.Vi får barehåpeat detvil dukkeoppnyearbeidsplasser i nærområdene, og at planenetar høydefor det.Det er ogsånødvendigå få til enbedretrafikkløsningfor Thomesheia, Skrubbenog Barthebrygga.Ved å kanaliserebrorpartenav trafikkenfra og til Skrubbenvia denskissertetunnelforbindelseni fjellet baksentrum,vil Thomesheiaog Barthebryggakunneskjermesvesentlig.Og for å gjøreskolesenteretsikreremed hensyntil barnsskolevei,vil enavlastingav trafikkenpåBiørneveieni tunnelmellom Utsiktenog Theilertomtasomskissert,gi storevirkninger.Det måogsåetableres gang-og sykkelveieller fortaulangsøstsidenav Løkkebakkentil banktrappa. SeogsåavsnitteneMål og visjoner, Bilfri by, Trafikk og parkering og Vannfronten. 20 ØYAOG GUNNARSHOLMEN Situasjonsbeskrivelse Øyaer primærtet av byenseldsteog næreboligområdermedi overkantav 150boliger.Det finnesi tillegg noenmindreverkstedbedrifterog servicevirksomheter somvurdereså være kjærkomnetilskuddav arbeidsplasser for området,og goderepresentanter for det hovedsakeligemaritimemiljøet påØya.I tillegg er friluftsområdetpåVeten,Sjøbadetog til delsbadeplassen påGaleioddenviktige rekreasjonstilbud,ikke barefor byensegen befolkning,menogsåfor mangeandresomkommerpåbesøk.Dengamlebebyggelsen, spesieltut mot Sjøbadetog ytterstedel av Galeioddveien,er boligområderav stormaritim og antikvariskbetydningog ble derforregulerttil bevaringsområder i forrige sentrumsplan. Gunnarsholmenvar fra 1881til 1962industriområdemedjernstøperisomhovedgeskjeft. Etterat kommunenovertokholmeni 1960-åratil kommunaltfriområdehardengradvisblitt utbyggettil formålet.I 1996ble Gunnarsholmplanen vedtattog er i dagpådetnærmeste gjennomført.GundersholmenKystfort er restaurertog er enpryd bådefor holmenog byen. Anbefalinger • Somtatt ut av lærebokenfor godebyområder I prinsippetbørØyabevaressomdener. Blandingenav boliger,næringsvirksomheter, rekreasjonstilbudog nærhettil godeoppveksttilbuder nestensomtatt ut av læreboken for godebyområder.Likevel synesdetmulig å fremmeet parforslagpånyetiltak som meneså gi ytterligerepositivekvaliteterfor miljøet påØya. • Nye boliger ØstreØyasansiktmot byenpregesi dagav enuryddigsjøfront.Spesielti området rundtGierløffsplassbørdetvurderestiltak sombådekanbidratil forskjønnelseav områdetog ikke minstenannenutnyttelse.I dagbrukesområdethovedsakeligtil småbåtopplagog bilparkering.Dersomdenne brukenkanfinne andrelokaliseringer, synesområdetå haet stortpotensialefor boligbebyggelse.Det er nettoppattraktive boligerog boligtomterinnenforsentrumsområdet somdetsyneså værebehovfor i Kragerø. • Parkeringsplasser Behovetfor parkeringsplasserfor Kragerøsentrumer stort,og parkeringsplassen på Gierløffsvei påØyaharet størrebetjeningsområde ennbarefor Øya.Det er derfor viktig at denneparkeringsplassen blir opprettholdtinntil andrelokaliseringerkan fremskaffesfor eksempeli et fjellanleggpåØya.Dettevil kunnefrigi arealettil andre formål, og daer detigjen boligereller mindrenæringsvirksomheter sompekersegut. SeogsåavsnittetVåre felles møteplasser,punkt 21. • Øybrua Øybruaer til tider gansketrafikkert og problematisk,spesieltfor fotgjengere.En «utposing»påhversidemidt påbruavil kunnegjørebruamerfotgjengervennligog bidratil hyggeligeutsiktsplassermedbenkerog oversiktoveret av demest småbåttrafikkerteområdenei detindrehavnebassenget. En ytterligereforbedringvil væreå byggefortaupåutsidenav brua,for eksempelpådenenesiden.Seogså 21 avsnittetVåre fellesmøteplasser,punkt 23. • Allmannabryggene AllmannabryggenepåØyamåvernesfor privatiseringer.Det er derforsværtviktig at allmannarettenholdesi hevdog at bådekommunen,havnevesenet og ØyaVel er klar overdette.Det er to allmannabrygger,denenevedGaleioddveien25 og denandre, somkallesBakken,ved Galeioddveien39. Dissebryggenebørogsåtydelig skiltes med«Allmannabrygge»og tilretteleggesettergjeldendelovverk og minst 2 metersfri avstandfra brygga.SpesieltvedGaleioddveien25 haradkomstforholdene blitt svært trangemedårene.SeogsåavsnittetVåre felles møteplasser,punkt 10b. • Båtplasser ØyaVel påpeker stortbehovfor flere båtplasserpåØya.Vellet stiller spørsmålom det er mulig å leggeut flytebryggerfra for eksempelUrenehvilket synessåabsolutt interessantå undersøkenærmere.Imidlertid vil værforholdeneog krav til tilhørende parkeringsplas serfor bil medførestoreutfordringer.Mulighetenesyneskanskjemer velegnetpånord-østsidenav Øya,mellomdeto allmannabryggene, derhvor det alleredefor mangeår sidener påbegyntenmolo. Dennekanmuligensvidereutvikles. Likeledessynesdetmulig å utvidebryggeanleggetvedGierløffsvei vedå forlengede tre nordligsteflytebryggene. • Lekeplass Møllerstubakken: Dengamlekommunehushaven måskiltesog visessomlekeplass. Plassenholdesvedlike av ØyaVel. • Gunnarsholmen Gunnarsholmener alleredeen «perle»for byen,menmulighetenefor ytterligere forbedringerer likevel til stede.En fullstendiggjennomføringav denvedtatte Gunnarsholmplanen vil kunneheveholmentil ogsåå bli «kystensperle». Beliggenheteni forhold til byen,havet,utsikt, sol og opplevelserer ganskeenkelt unik. Med forholdsvisbeskjedneog kreativetiltak somfor eksempelå oppgradere moloentil holmenmednyelamperog enliten bro påmidtenkanmiljøkvalitetene ytterligerehøynes.Mulighetenefor å utbedreyttersidenav holmenmedsiktepå rekreasjonog badeliver ogsåelementersomkanbidrapositivt. Gundersholmen Kystfort er såabsoluttbevaringsverdig.Forbudetmot parkertebiler måhåndheves sterkere,og særlignårallesøynerer rettetmot Gunnarsholmenvedsalutteringer,er glinsendebiler fremmedelementer. Nesjarskulpturenmåferdigstillesslik at denkan fremståsomdetklenodietdener. Alternativt kanskulpturenflyttes til grunnenpå østsidenav Bolteskjærethvor deni tillegg til enflott plasseringvedinnseilingentil havneområdetogsåskjermerbadestranden og grunnenrundtskjæret.Seogså avsnitteneBevaringsområdeneog Våre felles møteplasser,punkt 5. • Moloenut til Gunnarsholmenforeslåskalt Fernanda Nissenspromenade. Kragerø01.03.2013 JanAbrahamsen Kommunearkitekt 5 KRAGERØ Monica Fürst 2009 Sentrumsplanen2013 Vern & utvikling ROS -analyse Risiko og sårbarhetsanalyser Kommunedelplan for Kragerø sentrum 2 Andre vedlegg: 1. Vern & utvikling 2. Plankarti målestokk1:2000 3. Bestemmelser 4. Estetiskeretningslinjerog handlingsplan 5. ROS-analyser, risiko- og sårbarhetsanalyser, (dette dokumentet) 3 1. BAKGRUNN. I følgeplan- og bygningslovens§ 4-3 skalmyndighetenevedutarbeidelseav planerfor utbygging, eller somi denneplanenstilfelle, vernav eksisterendebebyggelseog miljøer med muligheterfor endringer,påseat risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføresfor planområdet. Analysenskalvisealle risiko- og sårbarhetsforhold somharbetydningfor om arealeter egnetfor formålet,og eventuelleendringeri slike forhold somfølgeav verneog/ellerutviklingsmulighetersentrumsplanen beskriverog pekerpå. ROS-analysenskalivaretadettekravet. I planprosessen er detikke avdekketandrekrav til dokumentasjonav samfunnssikkerhet smessig karakter i og vedplanområdet. 2. METODE Analysener gjennomførtmedegensjekklistebasertpårundskrivfra DSB1. Lokalt er HMS og kvalitetssikringsverktøyetQM+ m/modulfor risikokartleggingbenyttet. Analysener basertpåforslagtil kommunedelplanfor sentrumsområde i Kragerøkommune.I risikovurderingeneer dettatt utgangspunkti relevantekravdokumenter.Andreaktuelle kommunaleberedskapsplaner/risikovurderinger er sjekket. Mulige uønskedehendelserer ut fra engenerell/teoretiskvurderingsorterti hendelsersomkan påvirkeplanområdetsfunksjon,utformingmm, og hendelsersomdirektekanpåvirke omgivelsene(hhv konsekvenserfor og konsekvenserav planen).Forholdsomer medi sjekklista,menikke er tilstedei planområdeteller i planen,er kvittert ut i kolonnen” Uaktuelt” og er kun unntaksviskommentert. Vurderingav sannsynlighetfor uønskethendelseer delt i: Overveiende sannsynlighet (5) – kanskje regelmessig;forholdeter kontinuerligtilstede. Storsannsynlighet (4) – kanskjeav og til; periodiskhendelse(årlig). Middelssannsynlighet (3) – kanskje(ikke usannsynlig;cahvert10. år). Lite sannsynlig (2) – deter enteoretisksjansefor hendelsen;skjersjeldnereennhvert100.år. Ubetydelig sannsynlighet (1)– harikke historiskdata,kunnskap,erfaringmedhendelse . Uaktuelt(0) – ikke aktuellfor vurderingav hendelseeller annet. Kriterienefor å vurderekonsekvenserav uønsketehendelser: Skadeomfang: Personskade 1. Ubetydelig Ingenalvorlig skade 2. Liten konsekvens Få/småskader 3. Moderat konsekvens Flerem/småskader 4. Stor konsekvens Behandlingskrevende skader 4. Omfattende konsekvens Personskade som medførerdødeller varig mén;mangeskadd Skadepå eiendom, forsyning mm Ingenalvorlig skade Systembrudder uvesentlig Systembruddførertil liten Ikke varig skade skade.Reservesystem fins i noengrad. Systembruddkanføretil Ikke varigeskader mindreskadedersom reservesystem ikke fins. Systemsettesut av drift Midlertidig/behandoverlengretid; alvorlig lingskrevendeskade skadepåeiendom Systemsettesvarig ut av Langvarig drift; uoppretteligskadepå miljøskade eiendom Miljøskade 1 Veileder for kommunalerisiko- og sårbarhetsanalyser (1994),Systematisksamfunnssikkerhets - og beredskapsarbeid i kommunene(2001),Samfunnssikkerheti arealplanlegging.Kartleggingav risiko og sårbarhet(2010). 4 Tabellfor visningav sannsynlighetog konsekvensvurdering: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 3 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 Forklaring:Ovenforer vist et eksempelmedet 3 tall i rødtfelt. Dettebetyr at detfor aktuelt vurderingsområde for risiko er 3 aktøreri kartleggingsarbeidet somharvurdertenoverveiende sannsynlighetfor hendelsemedsværtalvorlig konsekvens. Markeringi forhold til fargekodebetyr: • Hendelseri rødefelt: Tiltak nødvendig. • Hendelseri gulefelt: Tiltak vurderesut fra kostnadi fht nytte. • Hendelseri grønnefelt: Rimeligetiltak gjennomføres. • Tiltak somreduserersannsynlighetvurderesførst.Hvis detteikke gir effekt eller er mulig, vurderestiltak sombegrenserkonsekvensene. KragerøKommunev/beredskapskoordinator AndersSandaasog spesialkonsulent Øistein Dahlskåshar,medinnspill fra fagpersonerog pågrunnlagav ulike temautredninger , gjennomført analysen . Følgendeaktørerhardeltatti kartleggingsarbeidet: – JanAbrahamsen,prosjektlederfor sentrumsplanen, – Elke Karlsen,miljøvernkonsulent, – BorgarThorsen,Havnefogd, – AnneLise Lønne,Teknisksjef og brannsjef, – MadsTollefsen,Brannmester, – JohnBolin, Viggo Gustavsen , KragerøEnergiAS. – ØisteinSkottmyr,politifullmektig, Kragerøpolitistasjon, – Geir Mjøen,distriktsjef,TelemarkSivilforsvarsdistrikt. (Deltakerneharlestog kommentertet utkasttil rapport.) 3. REGULERINGSPLANERHVORROS-ANALYSERER HELT ELLERDELVIS GJENNOMFØRTI PLANOMRÅDET. Innenforsentrumsplanens planområdeforeliggerdetnoenreguleringsplanerhvor dethelt eller delviser utarbeidetROS-analyseri henholdtil lovkravetsomkom i planog bygningslovenfra 1.7.2007. Dettegjelder reguleringsplan enefor: • KragerøHavnefront(bunnforhold,havnivåog flom) (2007) • Kirkeområdet(2009) 5 • • • Teilertomtområdet(krav om nærmeregeologiskkartlegginghvis anleggrealiseres) (2010) BrødreneMylius eiendomA/S (til behandlingmars2013) Skrubbodden(til behandlingmars2013) Forslag i planen som stiller krav til ROS-analyse: Utoverdette somenoverordnetROS-analysefor planområdet , skaldeti forhold til ovennevnte bestemmelse , gjøresspesifikkerisikovurderingerfor endringereller utbyggingeri planområdet. Sommuligeområderbeskreveti planenvil dettekunnegjelde: • Gierløffsplass . 4. GJENNOMFØRTROS-ANALYSEFOR PLANOMRÅDEM/KOMMENTARER. 4.1. STORULYKKE- LAND: (Vurdert av innsatspersonell) Tunnelulykke: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 2 0 2 0 0 1 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentar er, (Politi, Sivilforsvaret , Brannvesen ): Sivilforsvaret: Kanbli bedtom å gi politi og brannbistandhvis ulykkesomfangeter omfattende.Sivilforsvareter generelti denne posisjoneni forhold til ulike typerulykker entendetgjeldertrafikk, brann,forurensing,flom og ras.Sivilforsvaret hari dagenoperativstyrkefordelt påto lag = 2 x 27 personer.Det er politiet somvurderersivilforsvarsbehovetog deter politiet v/operasjonssentralen somtilkaller. I forhold til planområdetsentrumvil deførsteinnsatsstyrkene kunneværepåplassdenførstehalvtime. Politiet: Tunnelgjennomtangheialigger i plangrensa,menoperasjonervil kunneforegåfra sentrumsiden.Tunnelener ikke høyhastighetstunnel.Vi harikke hattulykker hernå. Ved event.ulykke frykter politiet brannog personskader. Politietsoppgaveblir avsperring/skjermingog omdirigering. VeienrundtTangener rustetoppog harstatussom avlastningift. ulykker eller vedlikehold. Brannvesen: Brannvesenetharegneinnsatsplaneri forbindelsemedhendelseri tunnel.Det øvesjevnlig påslike scenarier. Kjemikaliebrann - Bedrift og/ eller tanktransport : Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 1 0 3 0 0 0 1 1 2 0 0 0 1 0 1 0 0 0 0 0 6 Kommentarer, (Politi, Brannvesen ): Politi: Tankanleggfor bensinpåøya.Ikke værtulykker til nå,menalltid enrisiko knyttettil slik virksomhet.Mulige operasjonervedulykke vil kunneforegåbådefra landog fra vann.Ellersingenidentifisertsannsynlighetfor kjemikaliebranni sentrumi forhold til næring.Det fraktesforøvrig noentankbillassmedfyringsoljei sentrumsområdene - bådetil nærings- og forretningsvirksomheter og til boenheter.Ikke værtmeldtulykker til nå, mendettekanog måværemedi et vurderingsgrunnlagfor risiko dakonsekvensene vedlekkasjer,ulykker kanfå dimensjoneri et tett sentrumsområde medtrehusbebyggelse. Brannvesen: Brannvesenetharikke egneinnsatsplaneri forbindelsemedhendelseri tankanlegg.Det øvesikke på slike scenarier. Brannvesenets generelleinnsatsplanerdekkerimidlertid brannderdeter farefor eksplosjon,(gassbeholdere). Brann i eldre trehusbebyggel se i planområdet: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 1 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 1 2 2 0 0 0 1 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer, (Politi, Sivilforsvar, Kommunearkitekt , Brannvesen ): Kommunearkitekt: Bybranner et begrepsomer ganskevidtfavnendefor enby, og finner sannsynligheten for at detteoppståri Kragerø ikke såstor meddenberedskapen somnåer etablert.Derimoter branni eldrebebyggelse- enkelthuseller mindre områder- størrepågrunnav hurtig oppblussing,og kanderfor få katastrofalefølger.Jegvisertil avsnittet "Brannvern- bevaringvedbrannsikring"i mitt opprinneligehefte:"Sentrumsplanen 2012- VERN & UTVIKLING - fortid formerfremtid" : Her oppfordrerjeg sterkttil at detutarbeidesretningslinjerfor sprinkling(tradisjonell / vanntåke)somviderekandannegrunnlagfor utarbeidelseav krav eller bestemmelser somhjemlergjennomførelse av slike tiltak. Sivilforsvar: Utoverkommentarenetil punktetom tunnelulykker, vil sivilforsvaretvedenbrannkunnebistålokalt brannvesen medmyepumpeog slangeutstyr.De harmyeutstyrog hartrentpåå "omringe"sentrummedpumperog slanger. Evakueringog eventueltoppryddinger ogsåaktuelleoppgaverfor sivilforsvaret. Politi: Sannsynlighetfor bybranni enby somKragerøer store.Konsekvensene beskrivessomomfattende.Politi har gjennomførtøvelsemedevakueringav sentrumi samarbeidmedbrannvesen,sivilforsvaretog norskfolkehjelp. Detteer forøvrig nær10 år siden.Politietsrolle ville væreavsperringer,skjermingog deltai livreddendeaktivitet. I etterkantav slike brannerforestårpolitiet ofte betydeligetterforskningsoppgaver. Brannvesen: Brannvesenetharegneinnsatsplaneri forbindelsemedbeskrevethendelse . Det børøvesjevnlig, herunderogså samhandlingmedandreetater,påslike scenarier.Egetplanverkforeliggeri forhold til soneinndelingi forhold til innsatsog branni sentrum. Imidlertid serBrannvesenetat konsekvensene vedenbranni sentrumsområdet kan værefatale,og ønskersterktat detutarbeidessærskilteregler/forskrifter for ytterligerestyrkebrannsikkerheten i sentrumsbebyggelsen. Det bør utredesnærmerehvordanBrannvesenetønskerå prioritereøvelserunderscenariet«Branni sentrum»for å være trenti dennetypehendelser.Forebyggendearbeid:Brannobjekt«Sentrum»bør inngåsomegettilsynsobjekt,der virksomheteri sentrumunderleggessærskilteretningslinjerfor tilsyn/ tilsynsfrekvens. 7 Brann i småbåthavner i planområdet: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 1 0 3 0 0 0 2 0 2 0 0 0 1 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer, (Politi, Kommunearkitekt , Brannvesen ): Politi: Ikke opplevdbåtbranni aktueltplanområdetil nå- trossflere slike småbåtanlegg sentrumsnært. Slik båteneligger, særligi sommermånedene er detteet høystsannsynligscenario. Det er bestemmelser for båtavstandvedslikt landligge.Det er politietsoppgaveå påseat disseblir fulgt. Ved eventuellegassog/ellerdrivstoff lekkasjermed påfølgendegnistog antenning,kankonsekvensene bli store.¨Mye brennbartog til delseksplosivtmaterialei et trangtbåtmiljø. Kommunearkitekt: Det er spesieltdenprivatesmåbåthavna vedHellesundbygget/Victoria Hotel somettermin oppfatninger enstor brannfelleslik anleggeter i dag.Detteer forøvrig ogsåbeskreveti "Sentrumsplanen 2012- VERN & UTVIKLING - fortid formerfremtid" underavsnitteneVannfrontenog Konklusjon: Hovedbyen- småbåthavnene. Brannvesen: Det bør føressærskilttilsyn i besøkshavneanlegg medtankepåbrannsikkerheti sommermånedene. Regelverk, tilsyn og informasjonom retningslinjerbørutarbeidesfor dennetypebrannobjekt. 4.2. STORULYKKE- VANN:(Vurdert av innsatspersonell) Skipsulykker/ kommune: hendelser Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 1 0 3 0 0 0 2 0 2 0 0 0 1 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer, (Sivilforsvar, med Cruise - skip med planlagt anløp i Kragerø Politi, Havnefogd , Brannvesen ): Sivilforsvar: Involvert i lokal oljeberedskap.De harbeskyttelsesutstyr for egetmannskapog lensepumper.De kanopprette operasjonssentral medtelt, lys og varmeog er trenttil å ledeet arbeid. De bistårvedeventuellevakueringog har mannskapsomer trenti arbeidetpået pårørendesenter. Politi: Det tenkesførstog fremstpåbrann,eksplosjonombordeller grunnstøting.Politiet haringenspesifikk beredskapsplan i forhold til dette,menfølgergenerelleplanerfor ulykker og hendelser.Fåskipsulykkertil nå,men medtankepåfarvannetansesmulighetenlikevel for å værestor.Kommunenharavtaleom innlosjeringav mannskapog passasjerer medVictoria hotell og leirskolenhvis detskulleværebehovfor det.Politimestereni Telemarkoppfordrerkommunentil å sjekkeopp disseavtaleneog å undersøkeom disseer tilstrekkeligehvis man ønskerå økemulighetenefor cruiseskip-anløpi framtida. Havnefogd: Sværtliten sannsynlighet,mendetpotensieltfarlige områdetvil værevedKnubbehausen. Brannvesen: 8 NærmesteRITS- brannvesen,(Rednings-InnsatsTil Sjøs),er Kristiansandog Larvik. Brannveseneti Kragerøblir uansettinvolvert vedbranni førstelinjeinnsats.Innsatssomytesvil naturligvære forskjellig om innsatsskalytespå objektsomligger vedkai, kontraett objektsomligger påsvai. 4.3 NATURRISIKO: Tidevannsflom; stormflo: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 1 0 0 3 0 0 3 0 0 2 0 0 1 1 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer, (Sivilforsvar, Politi, Kommunearkitekt , Brannvesen ): Sivilforsvar: Har to storelensepumpertilgjengeligi Kragerø(idrettshallen).Sandsekkedepot i Grenland.Aktuelt ogsåå biståmed evakuering. Politi: Politiet vil biståmedvarsling,eventuelleavsperringerog evakuering.Skalforeliggeengammelsamhandlingsavtale mellomkommunensegenberedskap,politiet og sivilforsvaret.Det er ofte politiet somberom assistansefra sivilforsvareti stor-flo situasjoner. Kommunearkitekt: Det bør utarbeideset kart hvor arealerlavereenn+ 2,5 metervises. Brannvesen: RVR, (Restverdiredningstjenesten, rvr.no), holdertil i Skien.Bistårmedmannskaperog utstyrsammenmedstedlig brannvesenvedeksempelvisoversvømmelser i kjellere. Hav nivåstigning - Sees i sammenheng stormflo»: med punktet «Tidevannsflom; Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 1 1 0 2 0 0 2 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer, (Kommunearkitekt): Kommunearkitekt: Det børutarbeideset kart somviserarealer somligger lavereenn+ 2,5m i helesentrumsområdet . Steinsprang: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 2 0 2 0 0 1 0 0 1 0 0 0 0 0 9 Kommentarer, (Kommunearkitekt, Politi, Sivilforsvaret , Enhet for teknisk drift ): Kommunearkitekt: Det børutføresenundersøkelse av brattefjellområdernærbebyggelsemedetterfølgendevurderingav farenivåene. Bør muligensvisespåkart. Politi: Har registrertat mangeutsattestederi plansonener sikretfor ras.Politiet bistårlokal beredskapmedavsperring, eventuelt omkjøringerog evakueringer. Sivilforsvaret: Sekommentarertil punktetom tunell ulykker. Enhet for teknisk drift: Farligeområderer kartlagtog særskilteområderutbedresfortløpende.Ved arbeidersomeksempelvisny sentrumstun nel børdetforetasensærskiltutredningfor sikring av utsatteområder. Ras, løsmasser: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 1 0 2 0 0 0 0 0 1 0 0 1 0 0 Kommentarer, (Kommunearkitekt , Enhet for teknisk drift ): Vet ikke om slike områder- mennyereutfyllinger i sjøener jeg usikkerpå. Enhet for teknisk drift: Farligeområderer kartlagtog særskilteområderutbedresfortløpende.Ved arbeidersomeksempelvisny sentrumstunnelbør detforetasensærskiltutredningfor sikring av utsatteområder. Radongass: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 2 0 0 0 1 0 1 0 0 1 0 0 Kommentarer, (Sivilforsvare t, Miljøkonsulent): Sivilforsvaret: Har "radioaktive"gruppersommålerbakgrunnsstråling. De målerpåforespørselmistankeom lekkasjerfra utstyr (sykehusog div. apparater)hvor detkanlekkeisotoper.Sivilforsvaretharogsåberedskapi regionenhvis detblir varsletgasskyer(utslipp)medradioaktivtavfall fra atomkraftverk.De harogsårutinemessigemålingerknyttatil dennerisikoen.Spesieltfølgerdemedutslippfra svenskekraftverkfordi detdakanbli tidsknapthvis væretgårmot våreområder. Miljøkonsulent: Henvisertil kartleggingav radon,merinfo fåsfra miljørettethelseverni Porsgrunn. 10 Vindutsatt: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 2 1 0 1 0 0 1 0 1 0 0 0 Kommentarer, (Havnefogd): Småbåthavner, spesieltGunnarsholmenog Tallakshavnkanværeutsatt. Nedbørutsatt: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 1 0 0 2 0 0 1 0 0 1 0 1 0 0 0 Kommentarer, (Kommunearkitekt , Enhet for teknisk drift ): Nedbøri form av myesnømedførerat brøyteberedskapen måprioriteres. Enhet for teknisk drift: Ved storesnøfallharmanstoreutfordringeri forhold til fremkommeligheti sentrum.Dettebetyrekstra ressurskre vendesnøryddingvedat snøenmåkjøresbort. Spesielle, naturlige terrengformasjoner som utgjør særskilt fare: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 1 0 2 0 1 1 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer, (Kommunearkitekt): Stientil Vetenbør sikresmedKragerøgjerdeveddetbratteste . 11 Sårbar flora: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 2 0 1 0 0 0 1 0 1 0 0 0 Kommentarer, (Miljøkonsulent): Det er genereltfå storetræri sentrum.Undernaturtypekartleggingen er detregistrertsomviktig lokalitet ved Løkkebakken -Bjørneveien:lind, og Schweigårdsvei10: ask. Sårbar fauna/ fisk: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 2 0 1 0 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer, (Miljøkonsulent): Bestandenav hummerog kysttorskharværtlavt desisteårene. Naturvernområder: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 2 1 1 0 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer, (Miljøkonsulent): Det er ikke registrertnaturvernområder i sentrum. 12 Vassdrag - områder: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 2 0 0 1 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer, (Miljøkonsulent): Kostholdsrådi sjøenutenforsentrum.Det foreliggerkart overområdet. Automatisk fredede kulturminner og/ eller miljø: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 1 3 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer, (Kommunearkitekt): Kragerøer Trehusbyenmedstor T. Dennemåvernesom fordi detteer Kragerøskanskjeviktigstekulturminnei seg selv. Nyere tids kulturminner og/ eller miljø: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 1 0 3 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer, (Kommunearkitekt): Kontinuitetenav Kragerøsbebyggelse- helt fra tidenesmorgentil vår tid er byenssærpregog måvernesom i like storgrad. 13 Parker og friluftsområder: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 1 3 0 0 0 1 0 2 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer, (Kommunearkitekt): Kommunearkitekt: Våreparkerog friluftsområderer sværtviktige for trivselenog livet i byen.Disseområdenemåderfortasvarepåog holdesvedlike. Enhetsleder,teknisk drift: Det er storsannsynlighetat greinerfra treetpåKirketomtakanblåsenedog treffe bil og mennesker. 4.4. TEKNISKOG SOSIALINFRASTRUKTUR: Vei, bru, knutepunkt(fergeleie): Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 1 2 0 0 0 0 Kommentarer, (Havnefogd): Ved overordentligkraftig uværvil antageligvisikke fergenekunneanløpefergeleieneutenat skaderoppstår. Havn, kaianlegg, farleder: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 1 1 0 0 0 0 Kommentarer: Ingen kommentarer. Vurdert av Havnefogd. 14 Sykehjem/ hus eller andre institusjoner: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 2 0 1 0 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer: Ingen kommentarer. Brann/ Politi /Ambulanse/ Vurdert av Enhetsleder Omsorg. Sivilforsvar: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 2 0 1 1 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer: (Sivilforsvaret):. De forutsetterat eventueltflere gågateri Kragerøsentrumikke blir sperretfysisk for trafikk. Hvis slike elementer måflyttes, stigerkonsekvensene av enulykke betydelig.Hvis brannpåøyaog bruaer/blir stengt,disponererikke sivilforsvaretbåt.Seforøvrig herogsåkommentarerinnunderførstepunkt– tunnel- ulykker. Merk: Planenivaretartransporttilgjengeligheti planområdet. Kraftforsyning: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 2 0 1 1 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer: (Sivilforsvaret, Politi, Kragerø Energi AS): Sivilforsvaret: Sivilforsvaretharkun nødaggregater til å forsynesin egenaktivitet vedhendelserhvis detikke er tilgangpåstrøm. Politi: Politiet bistårlokalemyndighetermedevakueringhvis sterkkulde.Helseinstitusjonerskalhanødaggregater. Politiet harikke tilsynsoppgaverknyttettil dette. Kragerø Energi AS: KragerøEnergiAS. 10 kV linjer i helesentrum.Ingenluftspenn.Nettverki forhold til å sikreforsyningav kraft ogsåvedlokalehendelsersomrammerdelerav nettverket.Risiko i forbindelsemedbortfall i kraftforsyninger derforlav, daalle områderkanforsynesfra flere sider/linjer. 15 Vannforsyning: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 1 0 2 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer: Vurdert av Enhetsleder Teknisk drift. Vannforsyningsettoppmot fremtidig, mulig økningi antallsprinkleranleggbør vurderes.(Begrensningeri vannforsyning). Tilfluktsrom: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 1 2 0 0 0 0 Kommentarer: (Sivilforsvaret): Skalværei ordeni Kragerø.Utoverat tilfluktsrommet,somer sammenmedrenseanlegget, er intakt somet klasseA anlegg,skalsivilforsvaretkreveoverforlokal beredskapat tilfluktsrom skalkunneryddesi løpetav 72 timer. 4.5. VIRKSOMHETSRISIKO: Kilder til akutt forurensning i eller ved planområdet: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 1 1 0 2 0 0 1 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer: (Kommunearkitekt, Miljøkonsulent): Kommunearkitekt: Det er spesielti havneområdet,vedgjestehavner,småbåtb rygger,fergekaierog skipsanløpsomsyneså medføre størstrisiko. Miljøkonsulent: Havner,marinaerog båtopplager enkilde til forurensing. 16 Tiltak i området som medfører fare for akutt forurensning: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 1 1 0 2 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer: (Miljøkonsulent): Mudring og utfylling i sjøer tiltak somkanføretil forurensing. Forurenset grunn eller sjøområde: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 1 0 2 0 0 0 0 0 1 0 1 0 0 0 Kommentarer: (Miljøkonsulent): Det harvist segtidligere at nedlagtehavner/marinaer/bensinstasjoner harmedførtforurensingtil grunnen,eks. Rømerverven. Kilder til støybelastning, inkludert trafikkstøy fra bil/ båt: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 1 1 0 0 2 0 1 0 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer: (Miljøkonsulent, Kommunearkitekt): Miljøkonsulent: Arrangementeri sentrumharmedførttil støybelastningi noenboområder.Helikopter/flystøy/båt - støyharøkt de senereår. Kommunearkitekt: Der syneså væreet sommeranliggende mednoestøyfra båttrafikkeni sommernatten. Kanskjeogsåfergetrafikken voldernoestøyvedanløpsstedene. Genereltsynesbåttrafikkenheleåret(noebegrensetom sommeren)å neglisjere fartsgrensene i havnebas sengetnoesommedførerunødvendigstøy- særlignattestid. 17 Medfører planen til økt støybelastning: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 1 0 0 0 2 0 0 1 0 0 1 1 0 0 0 0 Kommentarer: Ingen kommentarer. Miljøkonsulent, Kommunearkitekt. Vurdert av Enhetsleder Høyspentlinje i planområdet, Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 2 0 1 0 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer: (elektromagnetisk Teknisk drift, stråling): (Kragerø Energi AS): KragerøEnergiAS. Alle linjer gåri bakkei sentrum.Farefor elektromagnetiskstrålingfra 10 kV linjer i bakkeer megetbegrenset.Risiko for hendelseri områdetrelaterttil elektromagnetiskstrålinger derforsværtlav. Gruver, åpne sjakter, steintipper eller liknende: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 2 1 0 1 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer: (Kommunearkitekt): Spesieltvåregamlegruverer viktige kulturminnerå vise frem.Dissemåderfortil enhvertid væresikreå besøke. 18 Risikofylt industri, (kjemikalier, eksplosiver, gass): Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 1 0 2 0 0 0 Kommentarer: Ingen kommentarer. Vurdert av Enhetsleder Teknisk drift og Kommunearkitekt. Henviser for øvrig til punkt som omfatter kjemikaliebrann, tanktransport. Område for avfallsbehandling: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 1 0 0 2 0 0 0 0 0 1 1 0 0 0 0 Kommentarer: (Politi , Brannvesen ): Storsannsynlighetfor ildspåsettelsevedsøppeloppbevaring utendørsi sentrum.Politiet hartatt bilder av avfall som blir ståendeuskjermetnattenover.De er spesieltbekymretfor konsekvensene vedenslik typebranni sentrum. Brannvesen: Bør inngåsomendel av til synsoppgavene til Brannveseneti forhold til oppbevaringav avfall utendørsovernattog meddetteøkt farefor ildspåsettelse. SpesieltRådhusetbørgåforansomet godteksempel. Oljekatastrofeområde: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 2 0 2 0 0 0 1 0 1 1 0 0 0 0 Kommentarer: (Politi, Sivilforsvaret): Politi: Med skjærgårdog myeskjærtett inn mot sentrumbeskriverderisikoenfor rel. høy.Miljøkonsekvensene serde ogsåfor segkunneværestore.Skipsledenkanisoleresmedlenser.Sivilforsvaretblir involvert. Politiet bistårmed eventuellevakueringog avsperringer.Ved oljekatastrofelengrevekk kanfort sentrumbli tømtfor mannskap.Det er enrisiko i segselv.Tror ikke detfinnesplan for backup i slike situasjoner. Sivilforsvaret: Det er, etterbla. Full City ulykkenutenforLangesund,etablertet interkommunaltutvalgmot akutt-forurensning. 19 Kommentar forøvrig : Områdesentrumer et ekstrasårbartområdemedtankepåmulig mottaksområdefor tilsølt oljevernmateriell.Det bør etterstrebesat sentrumsområde m/havneområderunntasfunksjonensomdepotområdefor dennetypeavfall/ utstyr. Ulykker med farlig gods ut/ inn av planområdet: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 2 0 2 0 0 0 1 0 1 1 0 0 0 0 Kommentarer: (Politi): Lite slik trafikk i selvesentrum,medunntakav frakt av oljefyring til eiendommer.Ikke hattulykker til nå.Skjer førstenulykke medfarlig laster fort konsekvensene store.Politiet haringenspesiellberedskapknyttettil dette,men følgergenerellerutinermedutrykningskjerming av ulykkesstedet. Ulykker med gående/ syklende i planområdet: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 2 0 0 3 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 Kommentarer: (Politi): Trangegatergjør sannsynligheten høy.Sykling mot enveiskjøringuhørtog farlig. Genereltklarerpolitiet å komme raskttil ulykkesstedetdaavstandenuansetthvor i sentrum,blir sværtkort. Potensielle terrormål i området: Risikooversikt Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 1 Kommentarer: (Politi , Brannvesen ): Politiet haddeorienteringmedungdomsskolene og videregåendei forhold til våpenbrukog angrepmedskytevåpen pået skoleområde.Detteer ca.4 år siden.Politiet fikk karteroverbygningene.Mulige scenarierble drøftet. Distrikts-politimesterenopplysernåat ungdomsskolener tatt ut av politietsberedskapsplan. Kun videregåendeskole 20 i Telemarker prioritert i forhold til dette.Det betyrat planarbeidetvi ble presentertfor ca.4 år sidenharstoppetopp og ferdigeplanerble ikke utarbeidet. Brannvesen: Det børtasutgangspunkti eksisterendeevakueringsplaner vedskyting/terroranslag mot skolebygg.Det bør imidlertid vurderesflere alternativesamlingspunkti forhold til typehendelse/alvorlighetsgrad.Brannvernhåndboka skalinneholdedokumentasjonsomviserlokalt evakueringsplanverk. Kragerø01.03.2013
© Copyright 2024