1. No category

Møteinnkalling
Formannskapet
14.04.2015
Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg
10.00
Forfall meldes til telefon 72 85 80 00 eller [email protected]
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
Møtet starter med befaring jfr sak 57/15. Avreise fra Rådhuset kl. 10.00
Saksliste
56/15
Åpent
15/1855
Delegerte vedtak tom 6.4.2015
57/15
Åpent
14/6412
FORESPØRSEL OM ERVERV SORENSKRIVERGÅRDEN MELHUS KOMMUNE
58/15
Åpent
14/5932
142/1 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt i
LNF
59/15
Åpent
14/6615
183/206 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Korsvegen
Næringspark
60/15
Åpent
14/3974
1006/44 m.fl Detaljplan - E6 Jaktøyen - Storler - 1. gangs behandling
Melhus kommune, 07.04.2015
Jorid O. Jagtøyen
møteleder
Mari Grongstad
møtesekretær
Sak 56/15
Delegerte vedtak tom 6.4.2015
Arkivsaksnummer 15/1855
Formannskapet
14.04.2015
Saksansvarlig: Mari Grongstad
PS 56/15
Rådmannens forslag til vedtak
Referert i nødvendig utstrekning.
Dokumenter som ikke er vedlagt:
DS KLA 10/15
14/5706
AREAL/BYGG/OYAU
26.03.2015
Rune Oterholm
Melding om delegert vedtak - 30/43 Klage på ilagt behandlingsgebyr
Tidligere behandlinger og vedtak
Sak 57/15
FORESPØRSEL OM ERVERV SORENSKRIVERGÅRDEN MELHUS KOMMUNE
Arkivsaksnummer 14/6412
Formannskapet
Formannskapet
Kommunestyret
17.03.2015
14.04.2015
05.05.2015
Saksansvarlig: Guri Vik
PS 50/15
PS 57/15
PS /
Rådmannens forslag til vedtak
Melhus kommune ønsker ikke å selge tunet på 78/1, Sorenskrivergården på Kvål, med tanke på
erstatning av tunet på eiendommen 79/1 Nerkvål. Arealet er svært viktig for kommunen med tanke på
videre sentrumsutvikling på Kvål.
Melhus kommune ber om at nytt gårdstun lokaliseres annet sted på eiendommen.
Vedlegg:
1. Notat fra Statens vegvesen: mulig erverv av Sorenskrivergården datert 27.10.14
2. Makeskifteavtale mellom Elling Nideng og Melhus kommune med vedlegg
Andre dokumenter som ikke er vedlagt:
3. Kommuneplanens arealdel
4. Kommunal planstrategi
5. nasjonale forventninger til kommunen i planleggingen
Saksutredning:
Melhus kommune har mottatt forespørsel fra Statens vegvesen om erverv av Sorenskrivergården på
Kvål som de ønsker skal brukes som erstatningsareal for eiendommen Nerkvål som mister deler av tunet
med eksisterende redskapshus og driftsbygning i forbindelse med bygging av E6 forbi Kvål. Vegvesenet
har sett på flere alternativer for å relokalisere driftsbygninger hvor av et av alternativene medfører
erverv av gnr /bnr 78/1 Sorenskrivergården som eies av Melhus kommune. Alternativet medfører at
grunneier kan etablere nye driftsbygninger i tilknytning til de gjenværende boligene på tunet.
Tunet på Sorenskrivergården 78/1 er
delvis avsatt til offentlig formål i
kommuneplanens arealdel, mens
området der den gamle låven står er
avsatt til boligformål. Den delen av
tunet på 79/1 som ikke må fjernes pga
E6, er avsatt til sentrumsformål. Hele
området er skravert som hensynssone
Ras og skredfare pga av
kvikkleiresituasjonen på Kvål. Deler
av eiendommen 78/1 mot nåværende
E6 er avsatt til parkeringsformål
Vegvesenet skisserer 4 alternativer for relokalisering av Nerkvål i sitt notat:
Alternativ 1: Oppføring av nye driftsbygninger i tun, tunet på Nerkvål snus mot Sorenskrivergården
Alternativ 2: Oppføring av driftsbygninger utenfor tun (boliger blir stående i sentrum)
Alternativ 3: oppføring av nytt gårdstun annet sted
Alternativ 4: Relokalisering blir vurdert som umulig. Statens vegvesen erverver hele Nerkvål og
landbruksvirksomheten nedlegges.
Slik rådmannen ser det finnes det et 5.alternativ, der tunet beholdes i sentrum uten at tunet på
Sorenskrivergården berøres. Driftsbygning kan da oppføres på det arealet som i kommuneplanen og
delvis er regulert til parkeringsformål i Kvål sentrum, men ikke er opparbeidet. Dette arealet hører til
79/1 Nerkvål i dag.
Rødt kryss symboliserer bygninger som
skal rives på gnr 79/1. Blått omriss
symboliserer bygninger som bevares.
Grønn sirkel viser beliggenhet på areal
tilhørende 79/1 som i dag er avsatt til/
regulert til parkeringsformål.
Det er inngått en makeskifteavtale mellom eier av 79/1 og Melhus kommune for deler av arealet med tanke på at
området var tenkt opparbeidet til pendlerparkering. Som erstatning skal Elling Nideng, eier av 79/1 erverve deler
av Sorenskrivergården, men ikke tunet og den delen som naturlig tilligger Kvål sentrum. Makeskiftet er ikke
endelig gjennomført med overskjøting, men søknadene om deling mv er ferdig behandlet. Kun oppmåling og
overskjøting gjenstår. Dersom kommunen går for alt 5 er det mulig at makeskifteavtalen bør reforhandles.
Blått areal viser areal som Melhus
kommune skal avgi til 79/1 i h.h.til
inngått makeskifteavtale mellom
Melhus kommune og Elling Nideng.
Rødt areal viser hva kommunen skal
erverve av Nideng. I tillegg skal
Nideng erverve skogen tilhørende
Sorenskrivergården ca 147 daa.
Vurdering:
Kommunestyret har bestilt en områdeplan for Kvål sentrum, der man skal vurdere den langsiktige
utviklingen av dette området og legge til rette for en god sentrumsutvikling.
Elling Nideng har ved flere anledninger ytret ønske om å erverve sorenskrivergården, sist som innspill til
arealdelen til kommuneplanen vedtatt i desember 2014.
Rådmannens vurdering i forbindelse med innspill til kommuneplanen: (fra vedlegg innspill)
«Statens vegvesen arbeider med detaljregulering av den nye E6 forbi Kvål. Som ledd i dette arbeidet vil en måtte
finne ny lokalisering for driftsbygningen. Kommunestyret har videre bestilt sentrumsplan for Kvål. Rådmannen har
som utgangspunkt at sentrumsnære arealer skal ha høy utnytting og anbefaler å avvente omdisponering til
detaljreguleringen har fastsatt veglinja og sentrumsplanarbeidet er i gang.»
Når ny E6 er ferdig bygd er en større del av Kvål sentrum sikret mtp på kvikkleire. Rådmannen ser
imidlertid behov for supplerende kvikkleireundersøkelser og sikring mtp at det er ønskelig å omforme
Kvål sentrum til et attraktivt og funksjonelt sentrumsområde med boligområder og sentrumsvennlige
næringer når E6 er flyttet.
Vegvesenets ansvar er nødvendig sikring i forbindelse med vegbygging, mens sikring mtp styrket
sentrumsutvikling er Melhus kommunes rolle og ansvar.
Melhus kommune har søkt, og fått innvilget støtte fra fylkesmann og fylkeskommune til planarbeid med
knutepunktutvikling hvor Kvål inngår. I økonomi- og handlingsplanen er også dette et prioritert arbeid.
Arealdelen til kommuneplanen gir føringer for tetthet i sentrumsområdene. For Kvål sentrum er
minimum tetthet i sentrum 3 boliger pr dekar. Å etablere et gårdstun i sentrumsområdet er derfor i strid
med kommuneplanen og med sentrale arealpolitiske mål hvor det bør tilstrebes høy utnyttelse i
sentrumsområder.
Kvikkleireundersøkelser med evt. påfølgende sikringsarbeid er kostnadskrevende, men nødvendig
dersom Kvål skal utvikles som knutepunkt med leiligheter og sentrumsvennlige næringer. Det vil derfor
være uheldig å åpne opp for en for arealbruk som har lav arealutnyttelse og som binder opp sentrale
tomter i Kvål sentrum.
Rådmannen er helt klar på at å regulere deler av Kvål sentrum tilbake til landbruk ikke hadde vært noen
alternativ løsning hvis ikke denne saken hadde kommet opp. Det er klart det kan føles nærliggende å
imøtekomme en slik forespørsel for å avhjelpe en situasjon der man mister deler av gårdstunet sitt i
forbindelse med vegutbygging. Det er likevel viktig at kommunen som planmyndighet ser langsiktig på
dette ut fra en vurdering av hvilken utvikling vi faktisk ønsker i Kvål sentrum.
Vegvesenet beskriver at dersom nye driftsbygninger skal oppføres i nærheten av gjenværende
våningshus og kårbolig betinger dette erverv av grunn fra gnr. 78 bnr. 1 Sorenskrivergården. Rådmannen
mener altså at det også finnes et annet alternativ som beskrevet overfor. Planene om å opparbeide
pendlerparkering ble lagt på is pga kvikkleiresituasjonen, og de pengene vegvesenet hadde til rådighet
til opparbeiding er brukt til opparbeiding av pendlerparkering på Brubakken. Ut fra dette ser det ikke ut
til at en slik opparbeiding vil bli aktuell. Melhus kommune ser nå på andre muligheter for å opparbeide
noen parkeringsplasser for pendlere i Kvål sentrum på kort sik. På lang sikt kan dette vurderes i
forbindelse med sentrumsplanarbeidet.
Slik rådmannen ser det er det i utgangspunktet heller ikke ønskelig at dette arealet reguleres til
landbruksformål, og at det beste vil være å etablere et nytt tun for 79/1 utenfor Kvål sentrum. Men
dette er likevel et bedre alternativ enn at Melhus kommune kvitter seg med det eneste sentrumsnære
arealet Melhus kommune eier på Kvål med tanke på å få gjennomført en god sentrumsplan for
framtiden.
Konklusjon:
Rådmannen mener at kommunen bør stille seg negativ til å selge tunet på Sorenskrivergården med
tanke på hvor viktig dette området er for framtidig sentrumsutvikling på Kvål. Det beste vil være å
etablere et nytt tun et annet sted på eiendommen 79/1 Nerkvål. Dersom en likevel skulle gå inn for en
reetablering av tunet i Kvål sentrum mener rådmannen at det er mulighet til dette på egen eiendom.
Dette vil medføre at regulert parkeringsareal må reguleres til landbruksformål i forbindelse med
reguleringsplan for E6. Kommunestyret vil da måtte ta endelig stilling til dette i forbindelse med
behandling av denne reguleringsplanen.
Rådmannen anbefaler at tunet på Sorenskrivergården beholdes i kommunal eie som ressurs i det videre
sentrumsplanarbeidet på Kvål. Rådmannen anbefaler videre at nytt gårdstun på eiendommen Nerkvål
lokaliseres utenfor sentrum av Kvål.
Tidligere behandlinger og vedtak
Behandling i Formannskapet
17.03.2015
PS 50/15
Alternativt forslag til vedtak fra SP, H og Gråbak v/ forslagsstiller Lars Borten:
Melhus kommune er positiv til å selge tunet på 78/1 Sorenskrivergården på Kvål, og deler av tunteigen
som sikrer adkomst til resten av eiendommen, med tanke på etalering av tunet på eiendommen 79/1
Nerkvål.
Vegvesenet skisserer flere alternativer. Disse må vurderes sammen med eier av Nerkvål 79/1.
Statens vegvesen må skaffe erstatningstomt til ny barnehage.
Utsettelsesforslag fra Ap og KrF v/ forslagsstiller Gunnar Krogstad:
Saken utsettes for befaring.
Votering over utsettelsesforslaget:
Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 8 mot 3 stemmer.
Vedtak:
Saken utsettes for befaring.
Sak 58/15
142/1 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt i LNF
Arkivsaksnummer 14/5932
Formannskapet
14.04.2015
Saksansvarlig: Øyvind Aundal
PS 58/15
Rådmannens forslag til vedtak
Melhus kommune avslår søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for opprettelse av
boligtomt på eiendommen gnr. 142 bnr. 1 som omsøkt 06.11.14.
Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningslovens § 19-2, og begrunnes med at tomten søkes i et område
som i kommuneplanens arealdel er disponert til LNFR. Store deler av tiltaket (deler av bygningene, deler
av tomten, hele adkomstvegen) er i tillegg innenfor hensynssone for nedslagsfelt drikkevann.
Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene med det omsøkte
tiltaket er ikke større enn ulempene etter en samlet vurdering. Statlige og regionale myndigheter har
uttalt seg negativt i saken.
Det tillegges også vekt at plasseringen i søknaden er svært lik den plasseringen som ble behandlet i
Formannskapets sak 8/12, som etter klage ble gjort om og avslått av Fylkesmannen 28.06.12.
Vedlegg:
1. Fylkesmannens avgjørelse i klagesak
2.
3.
4.
5.
6.
Dispensasjonssøknad av 06.11.14 med vedlegg
Uttalelse fra Trondheim kommune v/kommunalteknikk
Uttalelse fra Mattilsynet Distriktskontor Gauldal
Uttalelse fra Statens vegvesen Region midt
Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:
 Interne uttalelser fra kommunens ansvarlige for landbruk, friluft, skog, vilt, byggesak
Saksutredning:
Bakgrunn for saken:
Ståle Moum søkte 06.11.14 om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt.
Boligtomten det søkes om ligger på Grøtvatnets vestside, ved Fv695, ca. 13 km. sørvest for Kvål.
Søkeren har tidligere søkt om en boligtomt i det samme området. Melhus kommune ved Formannskapet
vedtok 10.01.12 i sak 8/12:
«Formannskapet vedtar å gi dispensasjon fra kommunens arealdel for fradeling av tomt til
boligformål på eiendommen 142/1. Tomta ligger utenfor sikringssonen for drikkevannskilden
Benna, og opparbeidelse av tomt utgir ingen risiko for drikkevannskilden.»
Trondheim kommune, som part i MeTroVannprosjektet, klaget på vedtaket.
Melhus kommune ved Formannskapet opprettholdt sitt vedtak i sak 24/12 28.02.12, og klagen ble sendt
til Fylkesmannen for avgjørelse. Fylkesmannens avgjørelse 28.06.12 var at klagen ble tatt til følge, og
dispensasjonen avslått.
Det søkes nå litt lenger nord for tomteforslaget fra 2012. Det søkes om ca. 1500 m 2, med tilhørende
adkomstveg fra Fv695 og avløpsanlegg vestover, bort fra drikkevannskilden i Benna.
Utsnitt av kart som følger med søknaden
Omsøkte tiltak ligger innenfor kommuneplanens arealdel med planformål LNFR (Landbruk, Natur, Friluft
samt Reindrift), der det i utgangspunktet ikke er lagt opp til ny boligbebyggelse.
Tiltaket omsøkes like utenfor sikringssonen for nedslagsfelt drikkevann (Benna) i den kommuneplanens
arealdel som var gjeldende på søknadstidspunktet.
T.v oversiktskart over kommunen. T.h. plansituasjonen i området på søknadstidspunktet.
Plansituasjonen i området i dagens kommuneplanens arealdel. Området der det søkes om boligtomt er
merket med rød ring.
I henhold til plan- og bygningslovens § 19-1 krever en dispensasjonsbehandling at søker grunngir sin
søknad. Søker har oppgitt følgende begrunnelse:
«(..)
Planstatus
Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel 2011-2020 for Melhus kommune.
Eiendommen er vist som LNFR-område.
Søknad
Søknaden omfatter følgende:
 Søknad om dispensasjon [fra] § 5 i kommuneplanens arealdel som viser LNFR-område til
boligformål.
Redegjørelse
Det ble i tidligere sak søkt om dispensasjon til boligformål på eiendommen gnr/bnr 142/1.
Tiltaket ble avslått i formannskapet med bakgrunn i at det ikke var ønskelig med etablering av
bolig i dette området på grunn av plasseringen.
Kommunen ga lovnad om at hvis undertegnede kunne være villig til å endre plassering av
boligtomt til vestsiden av Fylkesvegen i forhold til Grøtvatnet ville dette bli akseptert og
godkjent, jf. uttalelse i [Formannskapet].
Det ble i etterkant sendt inn ny søknad på bakgrunn av denne tilbakemeldingen. Dette ble avslått
av Fylkesmann med begrunnelse i blant annet at omsøkt plassering kunne medføre en fare for
forurensing og avrenning til Grøtvatnet.
Undertegnede har nå vært i gjennom en ny prosess i forhold til valg av tomt i forhold til
Grøtvatnet og mener at omsøkt plassering av tomt er i tråd med føringer fra Fylkesmann. Det
vises til følgende begrunnelse under […] dispensasjon.
Dispensasjon B
 Omsøkt tiltak forutsetter dispensasjon fra § 5 i kommuneplanens arealdel som viser LNFRområde til boligformål.
Dispensasjon jf. plan- og bygningslov § 19-2
Omsøkte tiltak forutsetter dispensasjon fra § 5 i kommuneplanens arealdel som viser LNFRområde til boligformål.
Søknader om dispensasjon skal begrunnes, og det skal legges særlig vekt på konsekvensene for
helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Det kreves også at hensynene bak bestemmelsen det
dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt og at det foreligger en klar overvekt av hensyn som
taler for dispensasjon.
Det søkes om dispensasjon fra § 5 i kommuneplanens arealdel for følgende:
Redegjørelse og begrunnelse:
Planlagt tiltak forutsetter en dispensasjon fra § 5 i kommuneplanens arealdel som viser LNFRområde.
Redegjørelse:
Undertegnede har vokst opp i dette området og har både familie og venner i dette lokalmiljøet,
og har av den grunn et sterkt ønske om å fortsette å bo i sitt nærmiljø. […]
Melhus kommune har tidligere godkjent fradeling av tomt på omsøkt eiendom, men med en
annen plassering, noe som ble påklaget av Trondheim kommune. Saken gikk den gang til
Fylkesmannen og det ble til slutt gitt avslag på fradeling med begrunnelse at planlagt eiendom lå
innenfor nedslagsfeltet til drikkevannskilde med fare for mulig avrenning til Grøtvatnet.
Eiendommen som planlegges fradelt er plassert utenfor sikringssone med hensyn til
nedslagsfeltet til Benna.
Det vil ikke være noen fare for avrenning fra eiendommen, da dette er vurdert av Multiconsult,
jf. vedlegg Q2. Ved søknad om oppføring av bolig vil det foreligge ansvarsrett på fagområdet som
ivaretar og sikrer at bl.a. VA-forhold vil bli ivaretatt.
Bygging og bruk av adkomstveg til planlagt bolig vil etter vår vurdering gi langt mindre avrenning
i hele byggets/eiendommens levetid enn hva arbeider på Fylkesvegen langs Grøtvatnet har utført
i det siste.
I og med at det er en tidligere lovnad fra kommunen samt ønske om å kunne bo i nærområdet
jobbes det nå fortsatt med å tilrettelegge for en tomt som er mest mulig i samsvar med
offentlige føringer.
Vi har også vurdert delvis riving, ombygging og tilbygg i forbindelse med eksisterende bolig.
Dette ser vi ikke vil la seg gjennomføre, blant annet på grunn av omfattende arbeider og
kostnader samt utfordringene ved at vår nåværende bolig ligger så nære Grøtvatnet. På grunn av
ovennevnte forhold samt som tidligere nevnt lovnad fra Melhus kommune søkes det
dispensasjon til boligformål på vist plassering.
Vist plassering av tomt er valgt i bakgrunn med følgende:
1- Omsøkt boligtomt planlegges på vestsiden av både Grøtvatnet og Fylkesvegen (Bennavegen),
jf. tidligere ønske fra Melhus kommune.
2- Eiendommen gnr/bnr 142/8 som ligger nærmere Grøtvatnet har fått brev fra Melhus
kommune, som sier at avløpet fra eiendommen ikke berører nedslagsfeltet til Benna slik at
eiendommen ikke berøres av klausuleringen, jf. vedlegg Q3. Vår planlagte tomteplassering er
trukket enda lengre vest fra (unna) Grøtvatnet, noe som medfører at denne eiendommen
også vil være utenfor nedslagsfeltet og sikkerhetssonen til drikkevannskilde. Avløp fra også
denne eiendommen vil bli drenert bort fra drikkevannskilden. Det vil bli montert renseanlegg
i samråd med Multiconsult og godkjent av Statens forurensningstilsyn.
3- På bakgrunn av tidligere tilbakemeldinger og bekymring i forhold til VA foreslås vist
tomteplassering, da denne løsningen vil få en avrenning mot vest/nordvest, som er i motsatt
retning av Grøtvatnet. Multiconsult har foretatt en foreløpig vurdering av tiltaket og
tilbakemelder at det er fullt mulig å etablere VA-tilpasninger som er i tråd med offentlige
krav, som sikrer at alle miljømessige forhold med hensyn på avrenning og drikkevannskilder
blir ivaretatt og sikret i henhold til gjeldende krav og føringer. Multiconsult gir følgende
uttalelser, jf. vedlegg Q2. Alle forhold som kreves for å sikre VA-sikkerhet vil bli ivaretatt. Ved
utbygging vil det foreligge nødvendig ansvarsrett, jf. krav og forskrifter i plan- og
bygningsloven og SAK. Vist tomt er som tidligere nevnt utenfor nedslagsområde med unntak
av opparbeidelse av en liten privat adkomstveg. Når det kan gis tillatelse til retting og
utvidelse av Bennavegen kan det ikke sies nei til en liten adkomstveg til en bolig. Vi mener at
de omfattende arbeidene på Bennavegen lager presedens for vår sak. I og med at offentlige
etater kan «fritas» fra krav i kommuneplanens arealdel bør det gis dispensasjon i vår lille sak.
Statens vegvesen har ingen innvendinger til foreslått avkjøring.
4- […]
5- En boligeiendom med adkomstveg på vist plass vil som tidligere nevnt medføre minimal
forurensning i byggeperioden og sin levetid til sammenligning med den utbygging og
utvidelse som har vært utført og utføres på Fylkesvegen (Bennavegen).
[Vedlagte foto]
Ved en slik vesentlig utbygging av Bennavegen må en kunne forvente en viss mengde
trafikkøkning også, noe vegen legger til rette for. Noe som igjen fører til mer slitasje både på
vegnettet og ikke minst være en kilde til forurensning både sommer- og vinters tid.
Vi anser det ikke som nødvendig å komme med noen nærmere redegjørelse for å forstå at en
retting og utfylling av en Fylkesveg langs og ned mot vannet medfører en forholdsvis stor
avrenning rett i vannet. Det vises for øvrig til flere fyllinger, samt plassering av flere større
kjøretøy med drivstofftanker plassert rett ved Grøtvatnet med de avrenninger og forurensning
ovennevnte forhold i verste fall måtte kunne medføre.
Når dette kan aksepteres kan vi ikke se at vårt lille tiltak som ivaretar alle forhold som
kommunen etterspør i forhold til sikringstiltak, ikke skal kunne godkjennes.
1- Det foreligger ingen innsigelser i fra Statens vegvesen i forhold til foreslått avkjøring. Vegen
har som nevnt blitt rettet ut også her, slik at det medfører ingen fare i forhold til sikt, jf.
vedlegg C1.
2- […]
3- Vår vurdering er at omsøkt tiltak vil ha liten og tilnærmet ingen innvirkning på infrastruktur i
området, da det går offentlig transport til omkringliggende boliger i området.
4- Området er vist som LNFR-område og [bestemmelsen] sier blant annet at det skal
tilrettelegges for kommunens innbyggere i forhold til bruk og trivsel. Foreslått tiltak anses
ikke å være i konflikt med bruken av området, da dette er et område hvor tilnærmet ingen
ferdes.
Fordeler av å gi dispensasjon:
 Unngår omfattende restaurering/ombygging av eksisterende bolig, med de konsekvenser
det ev. måtte medføre i forhold til fare for avrenninger og mulige forurensninger det
måtte medføre. En ombygging og utskifting av store deler av nåværende bolig vil aldri
kunne gi en tilfredsstillende løsning. En ombygging er vurdert til å ikke være verken
teknisk, økonomisk eller sett i et miljøperspektiv for forsvarlig. Sett i et miljøperspektiv vil
det være mer miljøbesparende for alle parter å gi tillatelse til utvikling av miljøvennlig
utbygging på ønsket plassering.
 Vi får mulighet til fortsatt å bo i vårt nærområde, som undertegnede har vokst opp i og
har bodd i hele sitt liv.
 Foreslått plassering og planlagt tiltak på og i forbindelse med eiendommen vil ikke
medføre noen risiko i forhold til drikkevannskilde, men vil være en fordel i stedet for
søknadspliktig/ikke søknadspliktige tiltak på eksisterende eiendom.
 De offentlige opprettholder sin opprinnelige avtale om lovnad om tillatelse til
boligeiendom hvis flytting av tomt.
 Det er ingen innsigelser i forhold til avkjøring i forhold til siktsone fra Statens vegvesen.
 Det foreligger samtykke fra grunneier, jf. vedlegg Q2.
 Tiltaket vil etter vår vurdering ikke kunne gi presedens for tilsvarende tiltak i området, da
vi anser dette som en erstatningstomt for de begrensninger som er satt på vår
eksisterende eiendom ved Grøtvatnet.
Ulemper ved å gi dispensasjon:
 Tiltaket er ikke i tråd med formålet i arealplan.
 Kan av enkelte vurderes som ikke helt optimalt i forhold til infrastruktur på sikt. Er her
avhengig av hvem som bor på stedet.
På bakgrunn av ovenstående redegjørelse og begrunnelse, anses kravet om at fordelene ved
å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, for å være
oppfylt.
Nabovarsel C
Naboer og gjenboere er varslet i henhold til kravene i plan- og bygningsloven § 21-3. Tiltaket
anses å være tilfredsstillende varslet, da det foreligger samtykke fra grunneier, samt at det
anses at Statens vegvesen er kjent med tiltaket, i og med at de tidligere ikke har hatt noen
innvendinger. Med hensyn til Metrovann anses de ikke fra vår side å være en nabo, men at
det er opp til Melhus kommune å vurdere om de ser nødvendigheten av å orientere om
saken.
[…]»
Saken ble sendt på høring 18.11.14. Følgende har uttalt seg til saken:
Trondheim kommune v/kommunalteknikk:
«Trondheim kommune er vannverkseier for Benna vannverk som for tiden er under utbygging
(planlagt satt i drift i løpet av 2015). I den forbindelse har kommunen fått oversendt sak vedr.
fradeling av tomt for ny enebolig beliggende på grensen til nedbørfeltet til Benna. Tomta ligger
dels innenfor (1/3) og dels utenfor nedbørfeltet ved Kvassåsen ovenfor Grøtvatnet. Ny
bebyggelse er inntegnet beliggende utenfor nedbørsfeltet til Benna.
Trondheim kommune har tidligere gitt uttalelse til sak vedr. fradeling av tomt i samme området.
Den gangen lå foreslått fradeling klart innenfor nedbørsfeltet til Benna. Nå ligger omsøkt tomt
dels innenfor og dels utenfor nedbørsfeltet, mens adkomst til tomten som er omsøkt, er planlagt
lagt til Fylkesveg 695 (Bennavegen), og ligger innenfor nedbørfeltet.
Trondheim kommune har ikke myndighet til å gi uttalelse for areal som ligger utenfor
nedbørsfeltet til Benna.
Trondheim kommune som vannverkseier for det framtidige Benna vannverk, vil imidlertid uttale
seg i forhold til opparbeidelsen av ny veg i nedbørfeltet og opparbeidelsen av den del av tomta
som ligger innenfor nedbørfeltet.
Anlegging av veg vil i seg selv ha et begrenset forurensingsmessig omfang, men knyttet til bruken
av vegen som adkomst til ny bolig, vil tiltaket medføre økt aktivitet i nedbørfeltet til Benna. Dette
er ikke ønskelig. Trondheim kommune mener på dette grunnlag at planlagt tiltak vil komme i
strid med § 1-8 i de foreslåtte klausuleringsbestemmelser, og vil frarå at Melhus kommune gir
dispensasjon og godkjenner søknaden om ny tomt fra gnr 412, bnr 1 som omsøkt.»
Mattilsynet Distriktskontoret Gauldal:
«(…)
Fakta
Mottatte dokumenter beskriver:
 Bakgrunn for dispensasjonssøknaden
 Tiltakets beliggenhet
 Beskrivelse av tiltaket
 Planavklaring
 Søkers begrunnelse for tiltaket
 Rådmannens foreløpige vurdering
[Søkeren har] innhentet uttalelse fra MeTroVann i forhold til beliggenhet med hensyn til
sikringssone drikkevann. I deres uttalelse bekreftes det at eiendommen ikke berøres av
klausuleringen av Benna.
Videre er type behandling av avløpsvann beskrevet, minirenseanlegg av typen Biovac. Anlegget
er teknisk godkjent av Sintef Byggforsk i 2013 og tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav til
bruk i følsomt og normalt område med brukerinteresser i tilknytning til resipient.
Multiconsult har vurdert faren for avrenning til Benna i tilknytning til tiltaket. Det konkluderes
med at det ikke er mulig med avrenning til Grøtvatnet/Benna.
Bakgrunn
Tiltakshaver søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for tiltak på eiendommen gnr.
142 bnr. 1 i Melhus kommune.
Beliggenhet
Omsøkte tiltak ligger på Grøtvatnets vestsiden, ved fylkesvei 695, ca. 13 km. sørvest for Kvål.
Beskrivelse
Det søkes om fradeling av en boligtomt på ca. 1500 m2, med tilhørende adkomstveg fra fylkesvei
695 og avløpsanlegg vestover, bort fra Benna/Grøtvatnet.
Situasjonsbeskrivelse
Omsøkte tiltak ligger innenfor kommuneplanens arealdel med planformål LNFR (landbruk, natur,
friluft samt reindrift), der det i utgangspunktet ikke er lagt opp til ny boligbebyggelse.
Arealet som omfattes av dispensasjonssøknaden ligger like utenfor sikringssonen for nedslagsfelt
drikkevann (Benna/Grøtvatnet).
Søkers begrunnelse for tiltaket
Tiltakshaver har vurdert rivning, ombygging og tilbygg i forbindelse med eksisterende bolig. Dette
lar seg vanskelig gjennomføre, blant annet på bakgrunn av omfattende arbeider og kostnader
samt utfordringene ved at nåværende bolig ligger så nære Grøtvatnet.
Rådmannens foreløpige vurdering
Om dispensasjon innvilges eller avslås vurderes på bakgrunn av uttalelser av berørte parter i
høringsrunden, og en samlet vurdering om hvor vidt omsøkte tiltak oppfyller forutsetningene iht.
plan- og bygningsloven § 19-2.
Vurdering
Omsøkte tiltak ligger utenfor sikringssone drikkevann. Sikringssonen er etablert på bakgrunn av
faglige vurderinger og undersøkelser for å beskytte drikkevannskilden mot forurensing, og inngår
som en del av de hygieniske barrierene for vannforsyningssystemet. I saker som denne er det et
nyttig verktøy for å kunne vurdere tiltakets betydning for drikkevannskilden.
Ut fra tiltakshavers søknad synes det som om eksisterende bolig ligger nærmere Grøtvatnet enn
det som oppføring av ny bolig gjør. Det er ikke sagt noe om hva som vil skje med eksisterende
bolig om det gis dispensasjon til å sette opp bolig på eiendommen gnr. 142 / bnr. 1. Hvis tiltaket
medfører mindre aktivitet nærmere sikringssone/kilde er det positivt.
Beskrevet minirenseanlegg synes å ha god renseeffekt i forhold til organiske komponenter.
Renseeffekten skal være godt innenfor kravene til 90 % rensing. Dette forutsetter at anlegget
dimensjoneres etter antall boenheter/pe. I den tekniske godkjenningen for anlegget er utlekking
fra produktet bedømt til ikke å påvirke jord og grunnvann negativt. Det må vurderes om det er
mest hensiktsmessig med nedgravd anlegg eller anlegg som står på gulv med hensyn på kontroll
av anlegget. Kjemikalier brukt i renseprosessen kan være jern- og/eller aluminiumsbaserte.
Fellingskjemikaliene er i tillegg sure. Det vil være viktig å ha gode rutiner for
kjemikaliehåndtering.
Det er i søknaden ikke beskrevet hvilken løsning som er tenkt for drikkevann på eiendommen
142/1 om søknad om dispensasjon innvilges. Plan- og bygningsloven er klar på at bygning ikke må
føres opp eller tas i bruk med mindre det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende
drikkevann i tilstrekkelig mengde. Forskrift om vannforsyning og drikkevann stiller konkrete krav
til vannkvaliteten, både bakteriologisk, fysikalsk og kjemisk.
Det er ikke grunnlag for å anta at tiltaket vil skape presedens for andre omfattende
utbyggingstiltak som eventuelt kan tenkes å true drikkevannskilden. Det er viktig at hver enkelt
sak vurderes for seg.
Konklusjon
Det forutsettes at forhold knyttet til drikkevannsforsyning til eiendommen gnr./bnr. 142/1 i
Melhus kommune avklares før eventuell bygging tillates, jf. krav til plan og bygningsloven og
drikkevannsforskriften.
Ut fra et isolert hensyn i forhold til å beskytte drikkevannskilden, ville det prinsipielt være
ønskelig, ikke bare for å hindre økning, men også redusere eksisterende menneskelig aktivitet
også inntil beskyttelsessonen. Mattilsynet sin konkrete vurdering i denne saken er imidlertid at
nytteverdien av tiltaket for tiltakshaver er så stor i forhold til ulempene tiltaket har for
drikkevannet, at avslag vil være urimelig. For Mattilsynet [Distriktskontoret Gauldal] veier det
tungt at tiltaket ligger utenfor sikringssonen til Grøtvatnet/Benna. I tillegg viser den tekniske
beskrivelsen av planlagt minirenseanlegg at avrenning fra avløp ikke påvirker jord og grunnvann
negativt. Det forutsettes da at anlegget blir ivaretatt i samsvar med
driftsinstruks/vedlikeholdsavtale og tømmes i henhold til praksis i Melhus kommune.
Tiltakshaver må utøve nødvendig aktsomhet under byggingen slik at hendelser som kan medføre
forurensninger i Grøtvatnet/Benna unngås.
Hva som skjer med tiltakshavers eksisterende bolig må vurderes om søknad om dispensasjon
innvilges og bygging tillates.
Mattilsynet [Distriktskontoret Gauldal] har ut over ovennevnte ingen innvendinger til det
omsøkte tiltaket og dispensasjonen fra kommuneplanen for eiendommen 142/1.»
I en begrenset tilleggshøring ble Trondheim kommune, Mattilsynet og Fylkesmannen informert om
plansituasjonen på søknadstidspunktet og plansituasjonen i ny kommuneplanens arealdel.
Mattilsynet uttalte etter denne begrensede tilleggshøringen følgende:
«(…)
Oppdatert kart mht. hensynssone drikkevann viser at hensynssonen berøres av tiltaket, men
Mattilsynet klarer fortsatt ikke ut fra kartet å vurdere hvor stor andel som berøres. Mattilsynet
har ingen nye opplysninger i forhold til hva konsekvensen av terrenginngrep innenfor
hensynssonen er. Avløpsordningen er vurdert av eksternt firma til ikke å utgjøre risiko for
vannkilden med sin beliggenhet. Disse forutsetningene er ikke endret med det nye
kartgrunnlaget.»
Statens vegvesen Region midt:
«(…)
Statens vegvesen ønsker å påpeke at en fradeling og tillatelse til oppføring av ny bolig på
eiendommen gnr 142 bnr 1 i Melhus kommune, vil kunne skape trafikksikkerhetsmessige
ulemper med en økning av fotgjengere og syklister langs fylkesvegen. Boligtomten vil ligge langt
fra skole og andre steder med offentlig tjenestetilbud, og man vil være avhengig av å bruke
fylkesvegen som transportåre til de fleste daglige aktiviteter. Vi har nasjonale målsettinger om å
redusere klimautslipp, og for å nå målsetningene er en avhengig av en helhetlig og
hensiktsmessig arealplanlegging der en i størst mulig grad planlegger slik at en kan redusere
energibruken og klimagassutslippene. Statens vegvesen mener derfor at boligtomten vil ha en
uheldig plassering. Statens vegvesen vil likevel ikke gå i mot en fradeling, da søknaden kun
omhandler én boenhet.
Vegvesenet ga i brev av 25.11.2010 tillatelse for etablering av avkjørsel. Ut i fra vegbilder fra
3.10.2014 er avkjørselen ferdigstilt.»
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag:
«Fylkesmannen har mottatt [saken] til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra
fagavdelingene:
Landbruk og bygdeutvikling
Ingen merknad.
Samfunnssikkerhet
Ingen merknad.
Miljøvern
Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt i et område
avsatt til LNFR-formål. I de oversendte dokumenter går det frem at omsøkte plassering ikke vil
påvirke drikkevannskilden Benna.
Fylkesmannen mener at det er uheldig dersom det åpnes for en praksis hvor det planlegges
utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan, fordi en slik praksis over tid fører til
undergraving av gjeldende arealplaner og kommunens helhetlige utbyggingsstrategi. En
kommuneplan er et resultat av en prosess hvor kommunen, innbyggerne og regionale og statlige
etater har kommet til enighet om omfang og lokalisering av utbyggingsområder.
Kommuneplanen er en kontrakt mellom kommunen og regionale myndigheter om arealbruken.
Fylkesmannen forholder seg til denne kontrakten og forventer at også kommunen er lojal mot
den overordnede og omforente planen.
Fylkesmannen påpeker også at sumeffekten av en slik bit-for-bit-utbygging kan ha negative
konsekvenser for både biologisk mangfold, friluftsliv og kulturlandskap.
Det er nylig kommet nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og
transportplanlegging. Målet med denne er at: «Utbyggingsmønster og transportsystem skal
fremme utviklingen av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette
for klima- og miljøvennlige transportformer.» og at «planlegging av arealbruk og transportsystem
skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse…» For å legge til rette for å oppnå
dette må det legges vekt på høy arealutnyttelse og fortetting i by og tettstedsområder og rundt
kollektivknutepunkter.
Slik det legges opp til i de nye retningslinjene er det viktig å se utbyggingen av nye boliger i
sammenheng med behovet for infrastruktur. Det omsøkte tiltaket ligger i et område avsatt til
LNFR. Det er lite bebyggelse i området og det er store avstander til offentlig tjenesteyting.
Området mangler gang-/sykkelvei og det er ikke opplyst at det finnes infrastruktur slik som
offentlig vann- og avløpssystem. En fradeling som omsøkt vil gi en fritt omsettelig eiendom i et
område som Fylkesmannen vurderer som lite egnet til boligbygging.
En fradeling av tomt og oppføring av bolig i dette området vil være i strid med SPR [Statlige
PlanRetningslinjer] for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging, og vil bidra til å
undergrave gjeldende arealplaner.
Fylkesmannen fraråder derfor at det gis tillatelse til fradeling av omsøkte tomt.
Konklusjon
Med bakgrunn i det ovenfornevnte fraråder Fylkesmannen at det gis tillatelse til omsøkte tiltak.
Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ikke har merknader til omsøkte
fradeling, under forutsetning av at det som beskrevet ikke vil påvirke drikkevannskilden Benna.
Når det gjelder avkjøring viser de til Statens vegvesens vurderinger.
Fylkeskommunen minner om den generelle aktsomhetsplikten etter § 8 i kulturminneloven.
Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet
kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen.
Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven
Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter
prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 (jf nml §7). Før det fattes vedtak i saken må det
skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene i §§ 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av
dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil.»
Vurdering:
Når vi nå videre vurderer tiltaket, vil vi ikke ta i betraktning søkerens opplysninger om at denne
boligbyggingen vil bli i stedet for oppgradering av eksisterende bolig. Forutsetningen for vår videre
vurdering er at det søkes om å opprette en ny boligtomt i området. Denne vil komme i tillegg til dagens
boligtomt, og ikke i stedet for den.
Fra jordbruksinteressene er det ingen merknader til at det gis dispensasjon for fradeling av ny boligtomt
på eiendommen gnr. 142 bnr. 1 som omsøkt. Dette vil ikke komme i konflikt med jordbruksinteressene.
Plassering av boligen er på en ås som i friluftssammenheng kan ha verdi som turmål/utsiktspunkt mot
Grøtvatnet.
Området som søkes fradelt ligger på skogsmark av middels til svak bonitet. Melhus kommune kan ikke
se at det er spesielle skogshensyn å ta i det aktuelle området. Det er ingen spesielle merknader når det
gjelder viltinteresser.
Statens vegvesen mener den omsøkte boligtomten har en uheldig plassering, og begrunner dette med
økt bruk av fylkesvegen av gående og syklende, og at den ligger langt fra skole og andre tjenestetilbud.
FMST har i sitt høringssvar til kommunen frarådet at det gis dispensasjon til fradeling. FMST skriver at
«En fradeling som omsøkt vil gi en fritt omsettelig eiendom i et område som Fylkesmannen vurderer
som lite egnet til boligbygging» Fylkesmannen skriver videre at det forventes at Melhus kommune fører
en praksis i samsvar med den overordnede og omforente kommuneplanen.
Rådmannen er her enig med FMST, og mener at det ikke bør gis dispensasjon til boligbygging i denne
saken, med begrunnelse i at det ikke er lagt opp til boligbygging her i kommuneplanen, verken den
planen som var gjeldende på søknadstidspunktet, eller den planen som er gjeldende i dag.
Dette forholdet ble også omtalt i klagesaken forrige gang spørsmålet om dispensasjon for bygging av
bolig her ble behandlet, i juni 2012. Fylkesmannen mente den gang at siden Melhus kommune nettopp
hadde vedtatt ny arealplan, så var det lite hensiktsmessig å gi dispensasjon fra planen allerede ett år
etter at planen var vedtatt.
Fylkeskommunen har ingen merknader, men forutsetter at det omsøkte tiltaket ikke påvirker
drikkevannskilden.
Det er klart at deler av tiltaket berører hensynssone for nedslagsfelt drikkevann, slik kommuneplanens
arealdel foreligger i dag. I størrelsesorden halve tomta er beliggende innenfor hensynssonen. Selve
bygningene er i søknad om dispensasjon vist i hovedsak utenfor hensynssonen. Ny adkomstvei til tomta
er i sin helhet vist innenfor hensynssonen. I tillegg til selve etableringen av nytt hus delvis innenfor, eller
like utenfor, hensynssonen, så vil man altså måtte få en del byggevirksomhet tilknyttet ny adkomst og
ny vannledning.
I og med at store deler av tiltaket ligger innenfor hensynssonen slik kommuneplanens arealdel foreligger
i dag, ikke minst ny adkomstvei til tomta, vil bestemmelsene tilknyttet hensynssonen gjøre seg
gjeldende i denne saken. I utgangspunktet er det dermed et generelt forbud mot tiltak etter plan- og
bygningsloven i dette området.
Dette medfører altså at det er krav om dispensasjon fra hensynssonen for omsøkte byggetiltak. Slik
dispensasjon kan bare gis dersom hensynet til drikkevannskilden ikke blir vesentlig tilsidesatt ved
godkjenning av dispensasjonen.
I plan- og bygningslovens § 19-2 om dispensasjon står det blant annet:
«(…)
Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og
mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser
om planer og forbudet i § 1-8 [byggeforbud i 100metersbeltet langs sjø og vassdrag] når en
direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.
(…)»
Dispensasjonen det søkes om vil være i strid med statlige og regionale rammer og mål, og statlige og
regionale myndigheter har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Rådmannen konkluderer
derfor med at dispensasjon ikke bør gis.
Det ovenstående er selvstendig grunnlag for å innstille på avslag på søknaden. Rådmannen ønsker
likevel å bruke noen ord på forholdet til hensynet til drikkevannsinteressen i nedbørfeltet til Benna og
Grøtvatnet. Dette er fordi søkeren selv bruker mye av sin grunngitte søknad på dette emnet, og fordi
dette har vært debattert som et poeng i forbindelse med søkerens tidligere søknad på boligtomt i
2011/2012, som er svært lik den herværende søknaden.
Forholdet til hensynet til drikkevannsinteressen i nedbørfeltet til Benna og Grøtvatnet.
Det overordnede arealhensynet innenfor dette området er, og må være, hensynet til drikkevannskilden
Benna. I alle saker vedrørende arealplanlegging og bygging vil dermed dette hensynet måtte prioriteres.
Jamfør den arealplanen som var gjeldende på det tidspunkt som tiltakshaver søkte om tiltaket, og også
jamfør nylig vedtatte arealplan, vedtatt av Melhus kommunestyre 16.12.2014, så er alle tiltak jf. plan- og
bygningsloven § 1-6 dermed forbudt innenfor hensynsonen til Benna og Grøtvatnet.
I nylig vedtatte arealplan heter det også, i bestemmelsene, pkt. 7.3: «Ved utøvelse av kommunal
myndighet og eierskap skal drikkevannsinteressen være overordnet alle andre interesser innenfor
hensynsonen». Denne bestemmelsen reflekterer kommunens fornyede fokus på beskyttelse av
drikkevannsressursen mot fare for forurensning.
Rådmannen mener at farene for presedens; ulempene knyttet til at det blir økt aktivitet i nedbørfeltet
gjennom at eksisterende bolig blir fritt omsettelig, og forurensningsfaren ved inngrepene for øvrig, vil
medføre en vesentlig tilsidesetting av hensynet til drikkevannskilden.
Melhus kommune kan her vanskelig være enig med Mattilsynet i at tillatelse til byggetiltak som delvis
ligger innenfor hensynssonen ikke kan bli brukt som et argument ved senere søknader om
byggetillatelse. Kommunen mener heller at det på nåværende tidspunkt, hvor det jobbes med å
gjennomgå sikringen av drikkevannskilden som et ledd i oppstart av nytt vannverk, er spesielt viktig å
unngå vedtak som uthuler beskyttelsen av drikkevannskilden. Kommunen mener derfor at det her er
mindre relevant nøyaktig hvor stor del av tomta eller bygninger som ligger innenfor dagens
hensynssone. I og med at tiltaket berører hensynssonen, så er det viktig at kommunen her først og
fremst ivaretar drikkevannsinteressen. Derfor ønsker kommunen å praktisere byggeforbudet innenfor
hensynsonen strengt.
Melhus kommune bemerker her også at Fylkesmannen i sin behandling av søkers byggeplaner i 2012
nettopp poengterte at «Et vedtak om å innvilge dispensasjon vil i dette tilfellet helt klart kunne danne
presedens for andre senere saker».
Dersom det tillates at søker får oppføre ny bolig innenfor hensynssonen så vil dette også bety at søkers
eksisterende bolig vil kunne selges på det frie markedet. Kommunen har ikke adgang til, slik det kan
virke som at Mattilsynet forutsetter, å stille som vilkår for en tillatelse at søkers eksisterende bolig på en
annen eiendom rives. En tillatelse til fradeling og oppføring av ny bolig som omsøkt vil dermed bety at
man åpner for økt aktivitet og bosetning innenfor nedbørfeltet, med økt trafikk og ferdsel, med de
konsekvenser dette kan ha for faren for forurensning av drikkevannet.
Melhus kommune fastholder her at det ikke er ønskelig å åpne opp for tiltak og aktiviteter som kan
medføre økt fare for forurensning av drikkevannskilder i kommunen. Kommunen viser til de nylig
utarbeidede klausuleringsbestemmelsene for drikkevannskilden Benna. Et av de grunnleggende
premissene for disse bestemmelsene er å sørge for at aktiviteten i nedbørfeltet ikke øker ut over dagens
situasjon.
Melhus kommune kan vanskelig være enig med Mattilsynet i at nytteverdien av omsøkte tiltak er så stor
i forhold til eventuelle ulemper knyttet til økt forurensningsfare at tiltaket derfor bør tillates.
Kommunen forutsetter at søker vil kunne være i stand til å skaffe seg en ny bolig som er bedre tilpasset
hans helsemessige situasjon også i områder av kommunen som ikke ligger innenfor hensynssone til en
stor drikkevannskilde. Ulemper knyttet til fare for presedens, økt bosetting, og noe byggeaktivitet, er
etter kommunens oppfatning klart så store at en dispensasjon vil vesentlig sette til side hensynet til
drikkevannsinteressen.
Kommunen kan heller ikke gi dispensasjoner for tiltak hvor fordelene med tiltaket ikke klart oppveier
eventuelle ulemper knyttet til drikkevannsforsyningen. Rådmannen ønsker å understreke at det heller
ikke er nok med en alminnelig interesseovervekt; det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler
for dispensasjonen. I følge Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) er dispensasjonsadgangen, ved pbl § 19-2,
strammet inn. Det vil normalt ikke være dispensasjonsadgang der hensynet bak bestemmelsene det skal
dispenseres fra (hensynet til drikkevannskilden) fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Igjen er dette
forhold som taler for at bestemmelsen om et generelt byggeforbud må praktiseres strengt.
Forholdet til søkers helse.
Plan- og bygningsloven skal først og fremst fremme en god og helhetlig arealbruk, ut i fra et lengre
tidsperspektiv. Personlige forhold ved den enkelte søker kan dermed ikke vektlegges i en
dispensasjonsbehandling, da slike personlige forhold vil kunne endre seg over tid. Fordelene ved tiltaket
på søkers helse kan dermed ikke vektlegges i særlig grad.
Tomtas helning.
Dette forholdet ble også omtalt i Fylkesmannens klagebehandling ved forrige runde. Siden det omsøkte
tiltaket uansett vil måtte medføre adkomstvei og anlegging av vannledning, så fant Fylkesmannen at
tiltaket uansett ville berøre hensynssonen til drikkevannskilden. Dermed ville tiltaket medføre at
hensynet til drikkevannsinteressen blir vesentlig tilsidesatt.
Dette forholdet har ikke endret seg med denne nye søknaden.
Den omsøkte tomta ligger også fortsatt innenfor et område avsatt til LNFR, og Fylkesmannens fastslåelse
av at en gradvis nedbygging av slike områder generelt sett ikke er ønskelig, gjør seg fortsatt gjeldende.
Forholdet til nylig utført vedlikehold og asfaltering av FV 695 – «Bennavegen».
Søker viser til det nylig utførte vedlikeholdet og asfaltering av Bennavegen, og viser til at inngrepene i
den forbindelse er betraktelig større enn hva som vil være tilfelle ved etablering av adkomstvei til
omsøkt boligtomt. Søker framgår her å mene at siden kommunen har akseptert arbeidet som er utført
på fylkesveien, så må også de omsøkte tiltakene i forbindelse med ny bolig kunne tillates.
Rådmannen mener her at det må skilles mellom eksisterende veganlegg og nye veger og adkomstveger.
I forbindelse med asfaltering og vedlikehold av FV 695 har det vært utført noe utfylling, retting og
planering av vegen. Jamfør byggesaksforskriften § 4-1, bokstav c, pkt. 6, så vil ikke denne typen
vedlikeholdsarbeider være søknadspliktig jf. bestemmelsene i plan- og bygningsloven, så lenge
endringene ikke går ut over 3 meter fra opprinnelig terrengnivå, og så lenge tiltaket ikke fører til
urimelig ulempe for omgivelser eller allmenne interesser. Dekkelegging/asfaltering er ikke
søknadspliktig. Drensledninger, stikkledninger, terrengrøfter og rekkverk er heller ikke søknadspliktig.
Det vil være opp til tiltakshaver selv å vurdere om tiltaket er søknadspliktig. Melhus kommune har ikke
mottatt eller behandlet noen søknad fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune i forbindelse med de arbeider
som har vært utført på fylkesveien, og har dermed heller ikke hatt adgang til å vurdere tiltaket. Derimot
så har Melhus og Trondheim kommune hatt dialog med tiltakshaver med det formål å sikre
drikkevannet best mulig både i anleggsfasen og i driftsfasen til veien.
Etter rådmannens vurdering påvirker dette uansett ikke de vurderinger som plan- og
bygningsmyndigheten vil måtte utføre i forbindelse med ny adkomstvei, som vil være et nytt,
søknadspliktig tiltak.
Vurdering etter naturmangfoldloven:
All offentlig beslutning som kan berøre naturmangfold skal vurderes etter naturmangfoldlovens §§ 8-12.
Melhus kommune har kartlagt data over sårbare objekter som blant annet biologisk mangfold, og det er
i det aktuelle området ikke registrert noen sårbare arter eller natur som kan bli negativt berørt av
tiltaket.
Tidligere behandlinger og vedtak
Sak 59/15
183/206 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Korsvegen Næringspark
Arkivsaksnummer 14/6615
Formannskapet
14.04.2015
Saksansvarlig: Øyvind Aundal
PS 59/15
Rådmannens forslag til vedtak
Melhus kommune gir dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for boligene på eiendommen gnr. 183
bnr. 206 som omsøkt 09.12.14.
Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningslovens § 19-2, og begrunnes med at tomten søkes i et område
som i kommuneplanens arealdel på søknadstidspunktet var disponert til næringsformål. Området er nå
disponert til arealformålet tjenesteyting, men omsøkte tiltak vil ikke være til hinder for verken næringseller tjenesteytingsformålet.
Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir dermed ikke vesentlig tilsidesatt. Fordelene med
det omsøkte tiltaket er større enn ulempene etter en samlet vurdering.
Vedlegg:
1. Statusoversikt for tiltakene på eiendommen
2. Dispensasjonssøknad med vedlegg
Saksutredning:
Bakgrunn for saken:
Trio-Bygg AS søkte 09.12.14 om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for en del av eiendommen
gnr. 183 bnr. 206 til boligformål.
Området der det søkes er Korsvegen Næringspark, som ligger på Korsvegen, sør for Fv708 Hølondvegen,
ca. 2 km. nord for krysset med Fv692 Jåravegen ved Samvirkelaget.
Eiendommen er bebygd med 1 forretningsbygg, 1 leilighetsbygg og 1 garasje, i tillegg er det 6-7 mindre
bygninger på tomten. Ingen av bygningene på eiendommen har nødvendig tillatelse, bortsett fra en
trafokiosk fra 1996. Tiltakene er nå omsøkt, og det er i den forbindelse det søkes om dispensasjon for de
tiltakene som ikke er i tråd med arealformålet i kommuneplanens arealdel.
Omsøkte tiltak ligger innenfor kommuneplanens arealdel med planformål Offentlig eller privat
tjenesteyting. Da søknaden ble sendt inn, var planstatusen at tomten var satt av til planformålet
Næringsformål.
T.v oversiktskart over kommunen. T.h. plansituasjonen i området
I henhold til plan- og bygningslovens § 19-1 krever en dispensasjonsbehandling at søker grunngir sin
søknad. Søker har oppgitt følgende begrunnelse:
«Kommunen viser hele eiendommen, gnr. 183 bnr. 206 regulert til [næringsformål].
Eiendommen har 3 bygninger, næringsbygg som benyttes som barnehage, garasjer med
uteboder tilhørende et leilighetsbygg med 5 boenheter.
Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Korsvegen, næringsformål til også
boligformål for deler av eiendommen.
Det er tidligere (2005) søkt bruksendring for leilighetsbygget. Nåværende hjemmelshavere
ønsker å få alle formalitetene for eiendommen i orden og i tråd med krav fra kommunen.»
Søknaden er ikke sendt på høring til statlige og regionale fagmyndigheter, da området er et
bebyggelsesområde i kommuneplanens arealdel, og det antas at søknaden ikke berører statlige eller
regionale interesser ut over dette.
Statens vegvesen opplyser i brev av 01.12.14 at det ikke vil være nødvendig med tillatelse til endret bruk
av eksisterende avkjørsel fra fylkesveg 708, da trafikken til eiendommen vil forbli uendret som resultat
av tiltaket.
Vurdering:
Det kan innvilges dispensasjon fra kommuneplanens arealdel dersom hensynet til bestemmelsen det
dispenseres fra ikke vesentlig tilsidesettes.
I og med at tomten er et bebyggelsesområde, er det ingen andre hensyn enn nærings-(/tjenesteytings-)
hensynene som skal vurderes. Etter vår mening vil en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for
boliger her ikke være i vegen for den bruken av tomten som er forutsatt i planen.
Tidligere behandlinger og vedtak
Sak 60/15
1006/44 m.fl Detaljplan - E6 Jaktøyen - Storler - 1. gangs behandling
Arkivsaksnummer 14/3974
Formannskapet
14.04.2015
Saksansvarlig: Kjersti Dalen Stæhli
PS 60/15
Rådmannens forslag til vedtak
Formannskapet vedtar at forslag til detaljplan for E6 Jaktøyen til Storler med tilhørende plankart,
bestemmelser, planbeskrivelse og ROS analyse legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring.
Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningslovens § 12-10.
Vedlegg:
1. Plankart (i Melhus kommune)
2.
3.
4.
5.
Bestemmelser
Planbeskrivelse
ROS analyse
Støynotat, Brekke Strand AS
Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:











Møtereferat oppstartsmøte
Notater
Kunngjøringsannonse
Varselbrev
Notat med utfyllende beskrivelse av områder som berøres av ny reguleringsplan
Kart med nye grenser
Plankart 1,2 og 3 (i Trondheim kommune)
Vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold ved Søra
Notat – krav til overvåkningsprogram for uttrekk overvann
Grunnundersøkelser – datarapport med vedlegg, NGI AS
Rapport – geoteknisk vurderingsrapport med vedlegg, Multiconsult AS
Saksutredning:
Bakgrunn
ViaNova Trondheim AS har i samarbeid med Selberg arkitekter AS og Aas-Jakobsen AS, på vegne av
Statens vegvesen utarbeidet et forslag til detaljplan for ny E6 fra Jaktøyen i Melhus kommune til Storler i
Trondheim kommune.
Bakgrunn for ny reguleringsprosess er behov for å utbedre E6. Det er behov for areal til midlertidig
trafikkavvikling og midlertidige erverv for å sikre gjennomføring av prosjektet, innregulering av
massedeponi, samt andre mindre endringer.
Ny E6 skal bygges med fire kjørefelt, midtdeler og planfrie kryss. E6 vil kun være tillatt for motorkjøretøy
som kan kjøre fortere enn 40 km/t. I forbindelse med at E6 får motorvegstandard, må det derfor bygges
en parallell veg som ivaretar framkommeligheten for kjøretøy med lav hastighet, adkomst for gårdsbruk,
boliger og Ekra gartneri. Ny Fv. 740 er regulert med vegbredde på 6,5 m. Det etableres fortau langs Fv.
740 Melhusvegen fra Hjellen til ny rundkjøring på Melhusvegen i sør.
Det er regulert inn en parallell gang-/sykkelveg langs Fv. 740 Melhusvegen / E6 med vegbredde på 3,5 m
fra Hjellen mot Klett. Gang-/sykkelvegen krysser under E39 og går langs Fv. 707 til Klett sentrum og
kobles mot regulert plan for Heimdalsvegen (ny rundkjøring og gang-/sykkelveg).
G/s veg skal etableres samtidig som ny E6. Det etableres tosidig holdeplass langs ny fv 740
Melhusvegen. Kantsteinstoppene vises ikke i planen.
Planstatus i området fra før:
Ny plan erstatter planer i Trondheim og Melhus på strekningen Jaktøyen – Storler. Strekningen i Melhus
kommune er fra før regulert med planen: Reguleringsplan E6 sør, Jaktøyen – Sandmoen (planident
2008005). Deler av området omfattes også av kommuneplanens arealdel.
Figuren viser- med rød stipling – hele planområdet mellom Jaktøyen i sør og Storler i nord.
Endringer i forslaget i forhold til gjeldende plan i Melhus kommune (se kart under):
 Justering av plassering for regulert rundkjøring på Melhusvegen ved Brubakkhaugen for å
bedre/tilfredsstille krav til stigningsforhold i rundkjøring. Justeringen medfører at trase for
adkomst til gårdsbruk også må endres. Tiltaket innebærer økt behov for permanent areal og
midlertidig areal. (1,2)
 Ved Nordre Jaktøya skal det etableres uttrekk for overvann fra E6 ut i Gaula. Tiltaket innebærer
behov for midlertidig areal (4). Melhus kommune har utarbeidet krav til overvåkningsprogram
av dette overvannsutslippet. Krav som framgår i notatet skal inngå i planens bestemmelser.
Endringer som berører både Melhus / Trondheim kommune (ved kommunegrensen):
 Ved Hjellen skal det etableres planskilt adkomst til Nordre Jaktøya. Det er behov for større
midlertidig areal for å bidra til en bedre anleggsgjennomføring. Tiltaket innebærer at adkomst
for boligeiendommer må flyttes, dette innebærer økt behov for permanent areal. (5)
 Ved Bjørgum Mekaniske verksted skal det etableres en egen direkteadkomst fra E6 kun for
spesialtransport inn til verkstedet.
Endringer (øket arealbruk) i forhold til gjeldende reguleringsplan i Melhus, vist med lilla farge.
Planprosess hittil:
Oppstartsmøte med Melhus kommune 06.08.14
Varsel av oppstart til grunneiere og myndigheter 28.08.14
Annonsering i Adressa 30.08.4 og Trønderbladet 30.08.14
Medvirkning:
Forslagsstiller har avholdt noen avklarende møter jfr. planbeskrivelse.
Forslagsstiller har mottatt 10 innspill (merknader) i forbindelse med varsel om oppstart. Disse er vurdert
og kommentert av forslagsstiller i planbeskrivelsen og er i hovedsak ivaretatt i planforslaget.
Vurdering av planforslaget
Naturmangfold vurdert etter naturmangfoldloven:
Naturverdier og fremmede arter er beskrevet i planbeskrivelsen. Rådmannen mener temaet er
tilstrekkelig belyst til å kunne sende planforslaget ut på høring. Ved Nordre Jaktøya vil planforslaget gi
midlertidig inngrep i nederste del av ravinedal ned mot Gaula. Det er vurdert som en helhetlig bedre
løsning å ha ett overvanns-uttrekk helt til Gaula enn å ha uttrekk i flere ravinedaler på strekningen med
tilhørende erosjonssikringstiltak. Det er utarbeidet et overvåkningsprogram for vannmiljø for uttrekk av
overvann, og stilt krav til overvåkning i reguleringsbestemmelsene. Tiltakshaver (Statens vegvesen) skal
bære kostnadene ved dette jfr. § 11 i NML.
Det er vist et vilttrekk (hjortevilt) i kommuneplanens arealdel, som krysser E6 nord for Hjellen.
Det ingen kjente registrerte sårbare arter eller arter av nasjonal forvaltningsinteresse eller
viktige/utvalgte naturtyper som vil bli negativt berørt av det omsøkte tiltaket i Melhus kommune, og
tiltaket vurderes ikke nærmere etter § 8-12, jfr. § 7 i naturmangfoldloven.
Landbruk:
Byggingen av ny E6 Jaktøyen – Storler medfører at arealer med dyrket mark med høy kvalitet må
omdisponeres til vegformål. Det er mindre justeringer som skjer i Melhus kommune i forhold til
gjeldende plan vedtatt i 2009.
Kulturminner og kulturmiljø:
Ny E6 blir en utvidelse av det landskapsinngrepet som dagens E6 representerer. Det er ingen kjente
kulturminner i traseen.
Friluftsliv:
Det er ikke registrert friluftsverdier ved E6 i Melhus kommune. Vegen er en sterk barriere for lokale
ferdselsårer i landskapet. Støybelastningen langs E6 gjør at det er mindre attraktivt å legge spaserturer
til områder som ligger nær vegen.
Folkehelse:
En firefelts motorveg genererer mer støy og utslipp fra vegtrafikk. Grunnforhold, støy, støv er beskrevet
i planbeskrivelsen og i eget støynotat (vedlegg 5), samt geoteknisk vurdering. Det er vist støyvoller i
plankartet og knytte bestemmelser til dette.
Barn og unges interesser:
Det er få boliger langs E6 traseen på Melhus kommune sin side. Fortau og gang/sykkelveg langs hele
traseen er positivt for barn og unge sin mulighet for trygg ferdsel langs traseen. G/s veg skal være ferdig
gjennomført sammen med ny E6.
Kollektivtilbudet:
AtB opprettholder sitt busstilbud til Melhus på ny fylkesveg 740 som skal gå parallelt med E6.
Konklusjon:
Rådmannen vil anbefale at forslaget til ny detaljplan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring.
Trondheim kommune behandler også reguleringsplanen parallelt med Melhus kommune, og legger den
ut i ca. samme tidsrom. Planforslaget dekker både Melhus og Trondheim kommune, men Melhus
kommune vedtar kun den delen som ligger i Melhus. Det er derfor kun plankartet for Melhus som er
vedlagt saken. Slik som i 2009 er det inntatt en parentes ved de bestemmelser som bare gjelder i
Trondheim, for at bestemmelsene skal være enklere å tolke i ettertid.
Tidligere behandlinger og vedtak
Melhus kommune
Delegerte vedtak tom 6.4.2015
Møte i Formannskap 14.4.2015
Saksansvarlig
Arkivsak
Mari Grongstad
15/1855
Rådmannens forslag til vedtak:
Referert i nødvendig utstrekning.
Dokumenter som ikke er vedlagt:
DS KLA 10/15
14/5706
AREAL/BYGG/OYAU
Rune Oterholm
Melding om delegert vedtak - 30/43 Klage på ilagt behandlingsgebyr
26.03.2015
Melhus kommune
FORESPØRSEL OM ERVERV SORENSKRIVERGÅRDEN MELHUS KOMMUNE
Saksansvarlig
Arkivsak
Guri Vik
14/6412
Rådmannens forslag til vedtak:
Melhus kommune ønsker ikke å selge tunet på 78/1, Sorenskrivergården på Kvål, med tanke på erstatning av
tunet på eiendommen 79/1 Nerkvål. Arealet er svært viktig for kommunen med tanke på videre sentrumsutvikling
på Kvål.
Melhus kommune ber om at nytt gårdstun lokaliseres annet sted på eiendommen.
Vedlegg:
1. Notat fra Statens vegvesen: mulig erverv av Sorenskrivergården datert 27.10.14
2. Makeskifteavtale mellom Elling Nideng og Melhus kommune med vedlegg
Andre dokumenter som ikke er vedlagt:
3. Kommuneplanens arealdel
4. Kommunal planstrategi
5. nasjonale forventninger til kommunen i planleggingen
Saksutredning:
Melhus kommune har mottatt forespørsel fra Statens vegvesen om erverv av Sorenskrivergården på Kvål som de
ønsker skal brukes som erstatningsareal for eiendommen Nerkvål som mister deler av tunet med eksisterende
redskapshus og driftsbygning i forbindelse med bygging av E6 forbi Kvål. Vegvesenet har sett på flere alternativer
for å relokalisere driftsbygninger hvor av et av alternativene medfører erverv av gnr /bnr 78/1 Sorenskrivergården
som eies av Melhus kommune. Alternativet medfører at grunneier kan etablere nye driftsbygninger i tilknytning
til de gjenværende boligene på tunet.
Tunet på Sorenskrivergården 78/1 er
delvis avsatt til offentlig formål i
kommuneplanens arealdel, mens
området der den gamle låven står er
avsatt til boligformål. Den delen av tunet
på 79/1 som ikke må fjernes pga E6, er
avsatt til sentrumsformål. Hele området
er skravert som hensynssone Ras og
skredfare pga av kvikkleiresituasjonen på
Kvål. Deler av eiendommen 78/1 mot
nåværende E6 er avsatt til
parkeringsformål
Vegvesenet skisserer 4 alternativer for relokalisering av Nerkvål i sitt notat:
Alternativ 1: Oppføring av nye driftsbygninger i tun, tunet på Nerkvål snus mot Sorenskrivergården
Alternativ 2: Oppføring av driftsbygninger utenfor tun (boliger blir stående i sentrum)
Alternativ 3: oppføring av nytt gårdstun annet sted
Alternativ 4: Relokalisering blir vurdert som umulig. Statens vegvesen erverver hele Nerkvål og
landbruksvirksomheten nedlegges.
Slik rådmannen ser det finnes det et 5.alternativ, der tunet beholdes i sentrum uten at tunet på
Sorenskrivergården berøres. Driftsbygning kan da oppføres på det arealet som i kommuneplanen og delvis er
regulert til parkeringsformål i Kvål sentrum, men ikke er opparbeidet. Dette arealet hører til 79/1 Nerkvål i dag.
Rødt kryss symboliserer bygninger som
skal rives på gnr 79/1. Blått omriss
symboliserer bygninger som bevares.
Grønn sirkel viser beliggenhet på areal
tilhørende 79/1 som i dag er avsatt til/
regulert til parkeringsformål.
Det er inngått en makeskifteavtale mellom eier av 79/1 og Melhus kommune for deler av arealet med tanke på at
området var tenkt opparbeidet til pendlerparkering. Som erstatning skal Elling Nideng, eier av 79/1 erverve deler
av Sorenskrivergården, men ikke tunet og den delen som naturlig tilligger Kvål sentrum. Makeskiftet er ikke
endelig gjennomført med overskjøting, men søknadene om deling mv er ferdig behandlet. Kun oppmåling og
overskjøting gjenstår. Dersom kommunen går for alt 5 er det mulig at makeskifteavtalen bør reforhandles.
Blått areal viser areal som Melhus
kommune skal avgi til 79/1 i h.h.til
inngått makeskifteavtale mellom Melhus
kommune og Elling Nideng. Rødt areal
viser hva kommunen skal erverve av
Nideng. I tillegg skal Nideng erverve
skogen tilhørende Sorenskrivergården ca
147 daa.
Vurdering:
Kommunestyret har bestilt en områdeplan for Kvål sentrum, der man skal vurdere den langsiktige utviklingen av
dette området og legge til rette for en god sentrumsutvikling.
Elling Nideng har ved flere anledninger ytret ønske om å erverve sorenskrivergården, sist som innspill til
arealdelen til kommuneplanen vedtatt i desember 2014.
Rådmannens vurdering i forbindelse med innspill til kommuneplanen: (fra vedlegg innspill)
«Statens vegvesen arbeider med detaljregulering av den nye E6 forbi Kvål. Som ledd i dette arbeidet vil en måtte
finne ny lokalisering for driftsbygningen. Kommunestyret har videre bestilt sentrumsplan for Kvål. Rådmannen har
som utgangspunkt at sentrumsnære arealer skal ha høy utnytting og anbefaler å avvente omdisponering til
detaljreguleringen har fastsatt veglinja og sentrumsplanarbeidet er i gang.»
Når ny E6 er ferdig bygd er en større del av Kvål sentrum sikret mtp på kvikkleire. Rådmannen ser imidlertid
behov for supplerende kvikkleireundersøkelser og sikring mtp at det er ønskelig å omforme Kvål sentrum til et
attraktivt og funksjonelt sentrumsområde med boligområder og sentrumsvennlige næringer når E6 er flyttet.
Vegvesenets ansvar er nødvendig sikring i forbindelse med vegbygging, mens sikring mtp styrket
sentrumsutvikling er Melhus kommunes rolle og ansvar.
Melhus kommune har søkt, og fått innvilget støtte fra fylkesmann og fylkeskommune til planarbeid med
knutepunktutvikling hvor Kvål inngår. I økonomi- og handlingsplanen er også dette et prioritert arbeid.
Arealdelen til kommuneplanen gir føringer for tetthet i sentrumsområdene. For Kvål sentrum er minimum tetthet
i sentrum 3 boliger pr dekar. Å etablere et gårdstun i sentrumsområdet er derfor i strid med kommuneplanen og
med sentrale arealpolitiske mål hvor det bør tilstrebes høy utnyttelse i sentrumsområder.
Kvikkleireundersøkelser med evt. påfølgende sikringsarbeid er kostnadskrevende, men nødvendig dersom Kvål
skal utvikles som knutepunkt med leiligheter og sentrumsvennlige næringer. Det vil derfor være uheldig å åpne
opp for en for arealbruk som har lav arealutnyttelse og som binder opp sentrale tomter i Kvål sentrum.
Rådmannen er helt klar på at å regulere deler av Kvål sentrum tilbake til landbruk ikke hadde vært noen alternativ
løsning hvis ikke denne saken hadde kommet opp. Det er klart det kan føles nærliggende å imøtekomme en slik
forespørsel for å avhjelpe en situasjon der man mister deler av gårdstunet sitt i forbindelse med vegutbygging.
Det er likevel viktig at kommunen som planmyndighet ser langsiktig på dette ut fra en vurdering av hvilken
utvikling vi faktisk ønsker i Kvål sentrum.
Vegvesenet beskriver at dersom nye driftsbygninger skal oppføres i nærheten av gjenværende våningshus og
kårbolig betinger dette erverv av grunn fra gnr. 78 bnr. 1 Sorenskrivergården. Rådmannen mener altså at det også
finnes et annet alternativ som beskrevet overfor. Planene om å opparbeide pendlerparkering ble lagt på is pga
kvikkleiresituasjonen, og de pengene vegvesenet hadde til rådighet til opparbeiding er brukt til opparbeiding av
pendlerparkering på Brubakken. Ut fra dette ser det ikke ut til at en slik opparbeiding vil bli aktuell. Melhus
kommune ser nå på andre muligheter for å opparbeide noen parkeringsplasser for pendlere i Kvål sentrum på
kort sik. På lang sikt kan dette vurderes i forbindelse med sentrumsplanarbeidet.
Slik rådmannen ser det er det i utgangspunktet heller ikke ønskelig at dette arealet reguleres til landbruksformål,
og at det beste vil være å etablere et nytt tun for 79/1 utenfor Kvål sentrum. Men dette er likevel et bedre
alternativ enn at Melhus kommune kvitter seg med det eneste sentrumsnære arealet Melhus kommune eier på
Kvål med tanke på å få gjennomført en god sentrumsplan for framtiden.
Konklusjon:
Rådmannen mener at kommunen bør stille seg negativ til å selge tunet på Sorenskrivergården med tanke på hvor
viktig dette området er for framtidig sentrumsutvikling på Kvål. Det beste vil være å etablere et nytt tun et annet
sted på eiendommen 79/1 Nerkvål. Dersom en likevel skulle gå inn for en reetablering av tunet i Kvål sentrum
mener rådmannen at det er mulighet til dette på egen eiendom. Dette vil medføre at regulert parkeringsareal må
reguleres til landbruksformål i forbindelse med reguleringsplan for E6. Kommunestyret vil da måtte ta endelig
stilling til dette i forbindelse med behandling av denne reguleringsplanen.
Rådmannen anbefaler at tunet på Sorenskrivergården beholdes i kommunal eie som ressurs i det videre
sentrumsplanarbeidet på Kvål. Rådmannen anbefaler videre at nytt gårdstun på eiendommen Nerkvål lokaliseres
utenfor sentrum av Kvål.
Statens vegvesen
Notat
Til:
Fra:
Melhus kommune v/Øyvind Aundal
Statens vegvesen v/Magnhild Rømyhr
Kopi:
Saksbehandler/innvalgsnr:
Lars Håvard Verkland - 97511662
Vår dato:
07.10.2014
Vår referanse:
2014/054226-029
Mulig erverv av Sorenskrivergården
1. Bakgrunn
Planleggingen av ny E6 ved Kvål viser at bygninger på gårdstunet på gnr. 79 bnr. 1 (Nerkvål),
som eies av Elling Nideng, sannsynligvis må innløses for riving. Bygningene er merket med
bokstavene A, B og C på kartet nedenfor.
79/1 Nerkvål
C
B
78/1 Sorenskrivergården
A
Beskrivelse av tentativt innløste bygninger på Nerkvål:
A. Redskapshus, grunnflate ca. 500 m2, delvis isolert, 5 porter, byggeår 1998.
B. Driftsbygning, grunnflate ca. 1200 m2. Hoveddelen ble oppført i 1958, og tilbygget
(grunnflate ca. 350 m2) ble oppført på 2000. Dyrebesetningen består p.t. 60 storfe for
kjøttproduksjon (100 storfe sommeren 2014 som er maks. kapasitet) og ca. 70
vinterforede sauer. Bygningen inneholder korntørke, og brukes utover dette i det
vesentligste som landbrukslager.
C. Våningshus, grunnflate ca. 150 m2, horisontaldelt tomannsbolig, oppført ca. 1985
(pluss et mindre tilbygg ca. 1995).
Dersom bygningene A, B og C innløses og rives, vil gnr. 79 bnr. 1 bestå av ett våningshus og
en kårbolig.
Postadresse
Statens vegvesen
Region midt
Fylkeshuset
6404 Molde
Telefon: 02030
Telefaks: 71 27 41 01
[email protected]
Org.nr: 971032081
Kontoradresse
Prinsensgate 1
7013 TRONDHEIM
Fakturaadresse
Statens vegvesen
Landsdekkende regnskap
9815 Vadsø
Telefon: 78 94 15 50
Telefaks: 78 95 33 52
2
Statens vegvesen har ei målsetting om å legge til rette for at landbruksvirksomheten kan
videreføres på Nerkvål. Om dette kan la seg realisere vil imidlertid avhenge av flere forhold,
eksempelvis
- at det er tilstrekkelig erstatningsareal for etablering av nye bygninger
- at erstatningsarealets størrelse og plassering gir er god landbruksdriftsmessig løsning
- hvor kostnadskrevende slik relokalisering vil bli
- grunneiers ønsker og behov sett i forhold til fremtidig løsning
Dersom nye driftsbygninger skal oppføres i nærhet til gjenværende våningshus og kårbolig,
betinger det erverv av grunn fra gnr. 79 bnr. 1 (Sorenskrivergården) som Melhus kommune
eier. Hovedbygningen der brukes til barnehage, og bygningsmassen er preget av elde og
slitasje. For å avklare mulighetene som Statens vegvesen og Elling Nideng har for
relokalisering av bebyggelsen på Nerkvål i nærhet til dagens tun, ønskes en avklaring av
Melhus kommune om det er vilje til å selge deler av Sorenskrivergården, og muligheten for å
tillate endret arealbruk i forhold til kommunen arealplaner.
2. Alternativer for relokalisering av Nerkvål
Underveis i saksbehandlingen har det versert mulige alternativer for gjenoppbygging av
bygninger på Nerkvål. Følgende alternativer skisseres:
Alternativ 1:
Oppføring av nye driftsbygninger i tun
Alternativet medfører å anlegge et nytt
gårdstun i tilknytning til Nerkvåls
gjenstående 2 boliger. Dette innebærer at
tunet på Nerkvål snus inn mot
Sorenskrivergården. Samtlige bygninger på
Sorenskrivergården rives, unntatt
hovedbygningen, og nye driftsbygninger blir
oppført til erstatning for de som innløses.
x
Elling Nideng stiller seg positiv til slik
løsning. Nideng ønsker kun erverv av hele
x
tunteigen (skravert med grønn farge), og
x
erverv av mindre del av tunteigen finner han
Illustrasjonsbilde
uinteressant.
Alternativ 2: Oppføring av nye driftsbygninger utenfor tun
Alternativet medfører å oppføre bygninger ca.
150-200 m nord for Nerkvåls gjenstående 2
boliger. Nye driftsbygninger oppføres dels på
egen grunn (sør for kalkunfjøset) og dels på
Sorenskrivergårdens grunn. Byggegrunnen
her er i dag dyrkamark.
x
x
x
Illustrasjonsbilde
Elling Nideng er avvisende til slik løsning,
hovedsakelig begrunnet i avstand mellom
driftsbygninger (for husdyrproduksjon) og
våningshus. Nideng finner det uinteressant
dersom ervervet begrenses til deler av
tunteigen til Sorenskrivergården.
3
Alternativ 3: Oppføring av nytt gårdstun annet sted
Alternativet medfører at helt nytt
gårdstun etableres annet sted på
Nerkvåls grunn. Dette vil være en
mer kostnadskrevende løsning
?
som omfatter oppføring av
driftsbygning, redskapshus og en
eller to våningshus. Grunnet
dyrebesetningen er det behov for
nærhet mellom bopel og
Kartbilde over Nerkvåls grunn (innmark)
driftsbygning.
Det er meget usikkert om det finnes egnet sted for relokalisering av tunet annet
sted på eiendommen, og hvis slikt finnes vil dette sannsynligvis beslaglegge
dyrkamark. Elling Nideng stiller seg ikke uvillig til slik løsning, men det er
spørsmål om Statens vegvesen finner dette regningssvarende.
Alternativ 4: Relokalisering blir vurdert som umulig. Statens vegvesen erverver hele
Nerkvål, og landbruksvirksomheten nedlegges.
3. Om arealbruken
Eneste plandokument som gir føringer på arealbruken i området er vitterlig kommuneplanens
arealdel. Gjeldende kommuneplanen sin arealdel angir slik arealbruk (se kart):
Forutsatt at Statens vegvesen får tilbud om erverv av del eller hel tunteig tilhørende
Sorenskrivergården og at man blir enige om vilkår for slikt erverv, må arealbruken tillates
endret i forhold til gjeldende kommuneplan.
4. Anmodning
Statens vegvesen ønsker å få avklart rammene for hvordan grunnervervet kan gjennomføres
for gården Nerkvål, og ber om ei bred politisk behandling av spørsmålet om mulig erverv av
erstatningsareal fra Sorenskrivergården.
Melhus kommune
142/1 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt i LNF
Saksansvarlig
Arkivsak
Øyvind Aundal
14/5932
Rådmannens forslag til vedtak:
Melhus kommune avslår søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for opprettelse av boligtomt på
eiendommen gnr. 142 bnr. 1 som omsøkt 06.11.14.
Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningslovens § 19-2, og begrunnes med at tomten søkes i et område som i
kommuneplanens arealdel er disponert til LNFR. Store deler av tiltaket (deler av bygningene, deler av tomten,
hele adkomstvegen) er i tillegg innenfor hensynssone for nedslagsfelt drikkevann.
Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene med det omsøkte tiltaket er
ikke større enn ulempene etter en samlet vurdering. Statlige og regionale myndigheter har uttalt seg negativt i
saken.
Det tillegges også vekt at plasseringen i søknaden er svært lik den plasseringen som ble behandlet i
Formannskapets sak 8/12, som etter klage ble gjort om og avslått av Fylkesmannen 28.06.12.
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Fylkesmannens avgjørelse i klagesak
Dispensasjonssøknad av 06.11.14 med vedlegg
Uttalelse fra Trondheim kommune v/kommunalteknikk
Uttalelse fra Mattilsynet Distriktskontor Gauldal
Uttalelse fra Statens vegvesen Region midt
Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:
 Interne uttalelser fra kommunens ansvarlige for landbruk, friluft, skog, vilt, byggesak
Saksutredning:
Bakgrunn for saken:
Ståle Moum søkte 06.11.14 om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt.
Boligtomten det søkes om ligger på Grøtvatnets vestside, ved Fv695, ca. 13 km. sørvest for Kvål.
Søkeren har tidligere søkt om en boligtomt i det samme området. Melhus kommune ved Formannskapet vedtok
10.01.12 i sak 8/12:
«Formannskapet vedtar å gi dispensasjon fra kommunens arealdel for fradeling av tomt til boligformål på
eiendommen 142/1. Tomta ligger utenfor sikringssonen for drikkevannskilden Benna, og opparbeidelse av
tomt utgir ingen risiko for drikkevannskilden.»
Trondheim kommune, som part i MeTroVannprosjektet, klaget på vedtaket.
Melhus kommune ved Formannskapet opprettholdt sitt vedtak i sak 24/12 28.02.12, og klagen ble sendt til
Fylkesmannen for avgjørelse. Fylkesmannens avgjørelse 28.06.12 var at klagen ble tatt til følge, og dispensasjonen
avslått.
Det søkes nå litt lenger nord for tomteforslaget fra 2012. Det søkes om ca. 1500 m2, med tilhørende adkomstveg
fra Fv695 og avløpsanlegg vestover, bort fra drikkevannskilden i Benna.
Utsnitt av kart som følger med søknaden
Omsøkte tiltak ligger innenfor kommuneplanens arealdel med planformål LNFR (Landbruk, Natur, Friluft samt
Reindrift), der det i utgangspunktet ikke er lagt opp til ny boligbebyggelse.
Tiltaket omsøkes like utenfor sikringssonen for nedslagsfelt drikkevann (Benna) i den kommuneplanens arealdel
som var gjeldende på søknadstidspunktet.
T.v oversiktskart over kommunen. T.h. plansituasjonen i området på søknadstidspunktet.
Plansituasjonen i området i dagens kommuneplanens arealdel. Området der det søkes om boligtomt er merket
med rød ring.
I henhold til plan- og bygningslovens § 19-1 krever en dispensasjonsbehandling at søker grunngir sin søknad.
Søker har oppgitt følgende begrunnelse:
«(..)
Planstatus
Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel 2011-2020 for Melhus kommune. Eiendommen er
vist som LNFR-område.
Søknad
Søknaden omfatter følgende:
 Søknad om dispensasjon [fra] § 5 i kommuneplanens arealdel som viser LNFR-område til
boligformål.
Redegjørelse
Det ble i tidligere sak søkt om dispensasjon til boligformål på eiendommen gnr/bnr 142/1. Tiltaket ble
avslått i formannskapet med bakgrunn i at det ikke var ønskelig med etablering av bolig i dette området
på grunn av plasseringen.
Kommunen ga lovnad om at hvis undertegnede kunne være villig til å endre plassering av boligtomt til
vestsiden av Fylkesvegen i forhold til Grøtvatnet ville dette bli akseptert og godkjent, jf. uttalelse i
[Formannskapet].
Det ble i etterkant sendt inn ny søknad på bakgrunn av denne tilbakemeldingen. Dette ble avslått av
Fylkesmann med begrunnelse i blant annet at omsøkt plassering kunne medføre en fare for forurensing
og avrenning til Grøtvatnet.
Undertegnede har nå vært i gjennom en ny prosess i forhold til valg av tomt i forhold til Grøtvatnet og
mener at omsøkt plassering av tomt er i tråd med føringer fra Fylkesmann. Det vises til følgende
begrunnelse under […] dispensasjon.
Dispensasjon B
 Omsøkt tiltak forutsetter dispensasjon fra § 5 i kommuneplanens arealdel som viser LNFR-område
til boligformål.
Dispensasjon jf. plan- og bygningslov § 19-2
Omsøkte tiltak forutsetter dispensasjon fra § 5 i kommuneplanens arealdel som viser LNFR-område til
boligformål.
Søknader om dispensasjon skal begrunnes, og det skal legges særlig vekt på konsekvensene for helse,
miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Det kreves også at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra
ikke blir vesentlig tilsidesatt og at det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon.
Det søkes om dispensasjon fra § 5 i kommuneplanens arealdel for følgende:
Redegjørelse og begrunnelse:
Planlagt tiltak forutsetter en dispensasjon fra § 5 i kommuneplanens arealdel som viser LNFR-område.
Redegjørelse:
Undertegnede har vokst opp i dette området og har både familie og venner i dette lokalmiljøet, og har av
den grunn et sterkt ønske om å fortsette å bo i sitt nærmiljø. […]
Melhus kommune har tidligere godkjent fradeling av tomt på omsøkt eiendom, men med en annen
plassering, noe som ble påklaget av Trondheim kommune. Saken gikk den gang til Fylkesmannen og det
ble til slutt gitt avslag på fradeling med begrunnelse at planlagt eiendom lå innenfor nedslagsfeltet til
drikkevannskilde med fare for mulig avrenning til Grøtvatnet.
Eiendommen som planlegges fradelt er plassert utenfor sikringssone med hensyn til nedslagsfeltet til
Benna.
Det vil ikke være noen fare for avrenning fra eiendommen, da dette er vurdert av Multiconsult, jf. vedlegg
Q2. Ved søknad om oppføring av bolig vil det foreligge ansvarsrett på fagområdet som ivaretar og sikrer at
bl.a. VA-forhold vil bli ivaretatt.
Bygging og bruk av adkomstveg til planlagt bolig vil etter vår vurdering gi langt mindre avrenning i hele
byggets/eiendommens levetid enn hva arbeider på Fylkesvegen langs Grøtvatnet har utført i det siste.
I og med at det er en tidligere lovnad fra kommunen samt ønske om å kunne bo i nærområdet jobbes det
nå fortsatt med å tilrettelegge for en tomt som er mest mulig i samsvar med offentlige føringer.
Vi har også vurdert delvis riving, ombygging og tilbygg i forbindelse med eksisterende bolig. Dette ser vi
ikke vil la seg gjennomføre, blant annet på grunn av omfattende arbeider og kostnader samt
utfordringene ved at vår nåværende bolig ligger så nære Grøtvatnet. På grunn av ovennevnte forhold
samt som tidligere nevnt lovnad fra Melhus kommune søkes det dispensasjon til boligformål på vist
plassering.
Vist plassering av tomt er valgt i bakgrunn med følgende:
1- Omsøkt boligtomt planlegges på vestsiden av både Grøtvatnet og Fylkesvegen (Bennavegen), jf.
tidligere ønske fra Melhus kommune.
2- Eiendommen gnr/bnr 142/8 som ligger nærmere Grøtvatnet har fått brev fra Melhus kommune, som
sier at avløpet fra eiendommen ikke berører nedslagsfeltet til Benna slik at eiendommen ikke berøres
av klausuleringen, jf. vedlegg Q3. Vår planlagte tomteplassering er trukket enda lengre vest fra (unna)
Grøtvatnet, noe som medfører at denne eiendommen også vil være utenfor nedslagsfeltet og
sikkerhetssonen til drikkevannskilde. Avløp fra også denne eiendommen vil bli drenert bort fra
drikkevannskilden. Det vil bli montert renseanlegg i samråd med Multiconsult og godkjent av Statens
forurensningstilsyn.
3- På bakgrunn av tidligere tilbakemeldinger og bekymring i forhold til VA foreslås vist tomteplassering,
da denne løsningen vil få en avrenning mot vest/nordvest, som er i motsatt retning av Grøtvatnet.
Multiconsult har foretatt en foreløpig vurdering av tiltaket og tilbakemelder at det er fullt mulig å
etablere VA-tilpasninger som er i tråd med offentlige krav, som sikrer at alle miljømessige forhold
med hensyn på avrenning og drikkevannskilder blir ivaretatt og sikret i henhold til gjeldende krav og
føringer. Multiconsult gir følgende uttalelser, jf. vedlegg Q2. Alle forhold som kreves for å sikre VAsikkerhet vil bli ivaretatt. Ved utbygging vil det foreligge nødvendig ansvarsrett, jf. krav og forskrifter i
plan- og bygningsloven og SAK. Vist tomt er som tidligere nevnt utenfor nedslagsområde med unntak
av opparbeidelse av en liten privat adkomstveg. Når det kan gis tillatelse til retting og utvidelse av
Bennavegen kan det ikke sies nei til en liten adkomstveg til en bolig. Vi mener at de omfattende
arbeidene på Bennavegen lager presedens for vår sak. I og med at offentlige etater kan «fritas» fra
krav i kommuneplanens arealdel bør det gis dispensasjon i vår lille sak. Statens vegvesen har ingen
innvendinger til foreslått avkjøring.
4- […]
5- En boligeiendom med adkomstveg på vist plass vil som tidligere nevnt medføre minimal forurensning
i byggeperioden og sin levetid til sammenligning med den utbygging og utvidelse som har vært utført
og utføres på Fylkesvegen (Bennavegen).
[Vedlagte foto]
Ved en slik vesentlig utbygging av Bennavegen må en kunne forvente en viss mengde trafikkøkning også,
noe vegen legger til rette for. Noe som igjen fører til mer slitasje både på vegnettet og ikke minst være en
kilde til forurensning både sommer- og vinters tid.
Vi anser det ikke som nødvendig å komme med noen nærmere redegjørelse for å forstå at en retting og
utfylling av en Fylkesveg langs og ned mot vannet medfører en forholdsvis stor avrenning rett i vannet.
Det vises for øvrig til flere fyllinger, samt plassering av flere større kjøretøy med drivstofftanker plassert
rett ved Grøtvatnet med de avrenninger og forurensning ovennevnte forhold i verste fall måtte kunne
medføre.
Når dette kan aksepteres kan vi ikke se at vårt lille tiltak som ivaretar alle forhold som kommunen
etterspør i forhold til sikringstiltak, ikke skal kunne godkjennes.
1- Det foreligger ingen innsigelser i fra Statens vegvesen i forhold til foreslått avkjøring. Vegen har som
nevnt blitt rettet ut også her, slik at det medfører ingen fare i forhold til sikt, jf. vedlegg C1.
2- […]
3- Vår vurdering er at omsøkt tiltak vil ha liten og tilnærmet ingen innvirkning på infrastruktur i området,
da det går offentlig transport til omkringliggende boliger i området.
4- Området er vist som LNFR-område og [bestemmelsen] sier blant annet at det skal tilrettelegges for
kommunens innbyggere i forhold til bruk og trivsel. Foreslått tiltak anses ikke å være i konflikt med
bruken av området, da dette er et område hvor tilnærmet ingen ferdes.
Fordeler av å gi dispensasjon:
 Unngår omfattende restaurering/ombygging av eksisterende bolig, med de konsekvenser det ev.
måtte medføre i forhold til fare for avrenninger og mulige forurensninger det måtte medføre. En
ombygging og utskifting av store deler av nåværende bolig vil aldri kunne gi en tilfredsstillende
løsning. En ombygging er vurdert til å ikke være verken teknisk, økonomisk eller sett i et
miljøperspektiv for forsvarlig. Sett i et miljøperspektiv vil det være mer miljøbesparende for alle
parter å gi tillatelse til utvikling av miljøvennlig utbygging på ønsket plassering.

Vi får mulighet til fortsatt å bo i vårt nærområde, som undertegnede har vokst opp i og har bodd i
hele sitt liv.
 Foreslått plassering og planlagt tiltak på og i forbindelse med eiendommen vil ikke medføre noen
risiko i forhold til drikkevannskilde, men vil være en fordel i stedet for søknadspliktig/ikke
søknadspliktige tiltak på eksisterende eiendom.
 De offentlige opprettholder sin opprinnelige avtale om lovnad om tillatelse til boligeiendom hvis
flytting av tomt.
 Det er ingen innsigelser i forhold til avkjøring i forhold til siktsone fra Statens vegvesen.
 Det foreligger samtykke fra grunneier, jf. vedlegg Q2.
 Tiltaket vil etter vår vurdering ikke kunne gi presedens for tilsvarende tiltak i området, da vi anser
dette som en erstatningstomt for de begrensninger som er satt på vår eksisterende eiendom ved
Grøtvatnet.
Ulemper ved å gi dispensasjon:
 Tiltaket er ikke i tråd med formålet i arealplan.
 Kan av enkelte vurderes som ikke helt optimalt i forhold til infrastruktur på sikt. Er her
avhengig av hvem som bor på stedet.
På bakgrunn av ovenstående redegjørelse og begrunnelse, anses kravet om at fordelene ved å gi
dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, for å være oppfylt.
Nabovarsel C
Naboer og gjenboere er varslet i henhold til kravene i plan- og bygningsloven § 21-3. Tiltaket anses å
være tilfredsstillende varslet, da det foreligger samtykke fra grunneier, samt at det anses at Statens
vegvesen er kjent med tiltaket, i og med at de tidligere ikke har hatt noen innvendinger. Med hensyn
til Metrovann anses de ikke fra vår side å være en nabo, men at det er opp til Melhus kommune å
vurdere om de ser nødvendigheten av å orientere om saken.
[…]»
Saken ble sendt på høring 18.11.14. Følgende har uttalt seg til saken:
Trondheim kommune v/kommunalteknikk:
«Trondheim kommune er vannverkseier for Benna vannverk som for tiden er under utbygging (planlagt
satt i drift i løpet av 2015). I den forbindelse har kommunen fått oversendt sak vedr. fradeling av tomt for
ny enebolig beliggende på grensen til nedbørfeltet til Benna. Tomta ligger dels innenfor (1/3) og dels
utenfor nedbørfeltet ved Kvassåsen ovenfor Grøtvatnet. Ny bebyggelse er inntegnet beliggende utenfor
nedbørsfeltet til Benna.
Trondheim kommune har tidligere gitt uttalelse til sak vedr. fradeling av tomt i samme området. Den
gangen lå foreslått fradeling klart innenfor nedbørsfeltet til Benna. Nå ligger omsøkt tomt dels innenfor og
dels utenfor nedbørsfeltet, mens adkomst til tomten som er omsøkt, er planlagt lagt til Fylkesveg 695
(Bennavegen), og ligger innenfor nedbørfeltet.
Trondheim kommune har ikke myndighet til å gi uttalelse for areal som ligger utenfor nedbørsfeltet til
Benna.
Trondheim kommune som vannverkseier for det framtidige Benna vannverk, vil imidlertid uttale seg i
forhold til opparbeidelsen av ny veg i nedbørfeltet og opparbeidelsen av den del av tomta som ligger
innenfor nedbørfeltet.
Anlegging av veg vil i seg selv ha et begrenset forurensingsmessig omfang, men knyttet til bruken av
vegen som adkomst til ny bolig, vil tiltaket medføre økt aktivitet i nedbørfeltet til Benna. Dette er ikke
ønskelig. Trondheim kommune mener på dette grunnlag at planlagt tiltak vil komme i strid med § 1-8 i de
foreslåtte klausuleringsbestemmelser, og vil frarå at Melhus kommune gir dispensasjon og godkjenner
søknaden om ny tomt fra gnr 412, bnr 1 som omsøkt.»
Mattilsynet Distriktskontoret Gauldal:
«(…)
Fakta
Mottatte dokumenter beskriver:
 Bakgrunn for dispensasjonssøknaden
 Tiltakets beliggenhet
 Beskrivelse av tiltaket
 Planavklaring
 Søkers begrunnelse for tiltaket
 Rådmannens foreløpige vurdering
[Søkeren har] innhentet uttalelse fra MeTroVann i forhold til beliggenhet med hensyn til sikringssone
drikkevann. I deres uttalelse bekreftes det at eiendommen ikke berøres av klausuleringen av Benna.
Videre er type behandling av avløpsvann beskrevet, minirenseanlegg av typen Biovac. Anlegget er teknisk
godkjent av Sintef Byggforsk i 2013 og tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav til bruk i følsomt og
normalt område med brukerinteresser i tilknytning til resipient.
Multiconsult har vurdert faren for avrenning til Benna i tilknytning til tiltaket. Det konkluderes med at det
ikke er mulig med avrenning til Grøtvatnet/Benna.
Bakgrunn
Tiltakshaver søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for tiltak på eiendommen gnr. 142 bnr.
1 i Melhus kommune.
Beliggenhet
Omsøkte tiltak ligger på Grøtvatnets vestsiden, ved fylkesvei 695, ca. 13 km. sørvest for Kvål.
Beskrivelse
Det søkes om fradeling av en boligtomt på ca. 1500 m2, med tilhørende adkomstveg fra fylkesvei 695 og
avløpsanlegg vestover, bort fra Benna/Grøtvatnet.
Situasjonsbeskrivelse
Omsøkte tiltak ligger innenfor kommuneplanens arealdel med planformål LNFR (landbruk, natur, friluft
samt reindrift), der det i utgangspunktet ikke er lagt opp til ny boligbebyggelse.
Arealet som omfattes av dispensasjonssøknaden ligger like utenfor sikringssonen for nedslagsfelt
drikkevann (Benna/Grøtvatnet).
Søkers begrunnelse for tiltaket
Tiltakshaver har vurdert rivning, ombygging og tilbygg i forbindelse med eksisterende bolig. Dette lar seg
vanskelig gjennomføre, blant annet på bakgrunn av omfattende arbeider og kostnader samt
utfordringene ved at nåværende bolig ligger så nære Grøtvatnet.
Rådmannens foreløpige vurdering
Om dispensasjon innvilges eller avslås vurderes på bakgrunn av uttalelser av berørte parter i
høringsrunden, og en samlet vurdering om hvor vidt omsøkte tiltak oppfyller forutsetningene iht. plan- og
bygningsloven § 19-2.
Vurdering
Omsøkte tiltak ligger utenfor sikringssone drikkevann. Sikringssonen er etablert på bakgrunn av faglige
vurderinger og undersøkelser for å beskytte drikkevannskilden mot forurensing, og inngår som en del av
de hygieniske barrierene for vannforsyningssystemet. I saker som denne er det et nyttig verktøy for å
kunne vurdere tiltakets betydning for drikkevannskilden.
Ut fra tiltakshavers søknad synes det som om eksisterende bolig ligger nærmere Grøtvatnet enn det som
oppføring av ny bolig gjør. Det er ikke sagt noe om hva som vil skje med eksisterende bolig om det gis
dispensasjon til å sette opp bolig på eiendommen gnr. 142 / bnr. 1. Hvis tiltaket medfører mindre aktivitet
nærmere sikringssone/kilde er det positivt.
Beskrevet minirenseanlegg synes å ha god renseeffekt i forhold til organiske komponenter. Renseeffekten
skal være godt innenfor kravene til 90 % rensing. Dette forutsetter at anlegget dimensjoneres etter antall
boenheter/pe. I den tekniske godkjenningen for anlegget er utlekking fra produktet bedømt til ikke å
påvirke jord og grunnvann negativt. Det må vurderes om det er mest hensiktsmessig med nedgravd
anlegg eller anlegg som står på gulv med hensyn på kontroll av anlegget. Kjemikalier brukt i
renseprosessen kan være jern- og/eller aluminiumsbaserte. Fellingskjemikaliene er i tillegg sure. Det vil
være viktig å ha gode rutiner for kjemikaliehåndtering.
Det er i søknaden ikke beskrevet hvilken løsning som er tenkt for drikkevann på eiendommen 142/1 om
søknad om dispensasjon innvilges. Plan- og bygningsloven er klar på at bygning ikke må føres opp eller tas
i bruk med mindre det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende drikkevann i tilstrekkelig mengde.
Forskrift om vannforsyning og drikkevann stiller konkrete krav til vannkvaliteten, både bakteriologisk,
fysikalsk og kjemisk.
Det er ikke grunnlag for å anta at tiltaket vil skape presedens for andre omfattende utbyggingstiltak som
eventuelt kan tenkes å true drikkevannskilden. Det er viktig at hver enkelt sak vurderes for seg.
Konklusjon
Det forutsettes at forhold knyttet til drikkevannsforsyning til eiendommen gnr./bnr. 142/1 i Melhus
kommune avklares før eventuell bygging tillates, jf. krav til plan og bygningsloven og
drikkevannsforskriften.
Ut fra et isolert hensyn i forhold til å beskytte drikkevannskilden, ville det prinsipielt være ønskelig, ikke
bare for å hindre økning, men også redusere eksisterende menneskelig aktivitet også inntil
beskyttelsessonen. Mattilsynet sin konkrete vurdering i denne saken er imidlertid at nytteverdien av
tiltaket for tiltakshaver er så stor i forhold til ulempene tiltaket har for drikkevannet, at avslag vil være
urimelig. For Mattilsynet [Distriktskontoret Gauldal] veier det tungt at tiltaket ligger utenfor sikringssonen
til Grøtvatnet/Benna. I tillegg viser den tekniske beskrivelsen av planlagt minirenseanlegg at avrenning fra
avløp ikke påvirker jord og grunnvann negativt. Det forutsettes da at anlegget blir ivaretatt i samsvar med
driftsinstruks/vedlikeholdsavtale og tømmes i henhold til praksis i Melhus kommune.
Tiltakshaver må utøve nødvendig aktsomhet under byggingen slik at hendelser som kan medføre
forurensninger i Grøtvatnet/Benna unngås.
Hva som skjer med tiltakshavers eksisterende bolig må vurderes om søknad om dispensasjon innvilges og
bygging tillates.
Mattilsynet [Distriktskontoret Gauldal] har ut over ovennevnte ingen innvendinger til det omsøkte tiltaket
og dispensasjonen fra kommuneplanen for eiendommen 142/1.»
I en begrenset tilleggshøring ble Trondheim kommune, Mattilsynet og Fylkesmannen informert om
plansituasjonen på søknadstidspunktet og plansituasjonen i ny kommuneplanens arealdel.
Mattilsynet uttalte etter denne begrensede tilleggshøringen følgende:
«(…)
Oppdatert kart mht. hensynssone drikkevann viser at hensynssonen berøres av tiltaket, men Mattilsynet
klarer fortsatt ikke ut fra kartet å vurdere hvor stor andel som berøres. Mattilsynet har ingen nye
opplysninger i forhold til hva konsekvensen av terrenginngrep innenfor hensynssonen er.
Avløpsordningen er vurdert av eksternt firma til ikke å utgjøre risiko for vannkilden med sin beliggenhet.
Disse forutsetningene er ikke endret med det nye kartgrunnlaget.»
Statens vegvesen Region midt:
«(…)
Statens vegvesen ønsker å påpeke at en fradeling og tillatelse til oppføring av ny bolig på eiendommen
gnr 142 bnr 1 i Melhus kommune, vil kunne skape trafikksikkerhetsmessige ulemper med en økning av
fotgjengere og syklister langs fylkesvegen. Boligtomten vil ligge langt fra skole og andre steder med
offentlig tjenestetilbud, og man vil være avhengig av å bruke fylkesvegen som transportåre til de fleste
daglige aktiviteter. Vi har nasjonale målsettinger om å redusere klimautslipp, og for å nå målsetningene er
en avhengig av en helhetlig og hensiktsmessig arealplanlegging der en i størst mulig grad planlegger slik at
en kan redusere energibruken og klimagassutslippene. Statens vegvesen mener derfor at boligtomten vil
ha en uheldig plassering. Statens vegvesen vil likevel ikke gå i mot en fradeling, da søknaden kun
omhandler én boenhet.
Vegvesenet ga i brev av 25.11.2010 tillatelse for etablering av avkjørsel. Ut i fra vegbilder fra 3.10.2014 er
avkjørselen ferdigstilt.»
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag:
«Fylkesmannen har mottatt [saken] til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene:
Landbruk og bygdeutvikling
Ingen merknad.
Samfunnssikkerhet
Ingen merknad.
Miljøvern
Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt i et område avsatt til
LNFR-formål. I de oversendte dokumenter går det frem at omsøkte plassering ikke vil påvirke
drikkevannskilden Benna.
Fylkesmannen mener at det er uheldig dersom det åpnes for en praksis hvor det planlegges utbygging i
områder som ikke er vurdert i overordnet plan, fordi en slik praksis over tid fører til undergraving av
gjeldende arealplaner og kommunens helhetlige utbyggingsstrategi. En kommuneplan er et resultat av en
prosess hvor kommunen, innbyggerne og regionale og statlige etater har kommet til enighet om omfang
og lokalisering av utbyggingsområder. Kommuneplanen er en kontrakt mellom kommunen og regionale
myndigheter om arealbruken. Fylkesmannen forholder seg til denne kontrakten og forventer at også
kommunen er lojal mot den overordnede og omforente planen.
Fylkesmannen påpeker også at sumeffekten av en slik bit-for-bit-utbygging kan ha negative konsekvenser
for både biologisk mangfold, friluftsliv og kulturlandskap.
Det er nylig kommet nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging.
Målet med denne er at: «Utbyggingsmønster og transportsystem skal fremme utviklingen av kompakte
byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige
transportformer.» og at «planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk
effektiv ressursutnyttelse…» For å legge til rette for å oppnå dette må det legges vekt på høy
arealutnyttelse og fortetting i by og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter.
Slik det legges opp til i de nye retningslinjene er det viktig å se utbyggingen av nye boliger i sammenheng
med behovet for infrastruktur. Det omsøkte tiltaket ligger i et område avsatt til LNFR. Det er lite
bebyggelse i området og det er store avstander til offentlig tjenesteyting. Området mangler gang/sykkelvei og det er ikke opplyst at det finnes infrastruktur slik som offentlig vann- og avløpssystem. En
fradeling som omsøkt vil gi en fritt omsettelig eiendom i et område som Fylkesmannen vurderer som lite
egnet til boligbygging.
En fradeling av tomt og oppføring av bolig i dette området vil være i strid med SPR [Statlige
PlanRetningslinjer] for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging, og vil bidra til å undergrave
gjeldende arealplaner.
Fylkesmannen fraråder derfor at det gis tillatelse til fradeling av omsøkte tomt.
Konklusjon
Med bakgrunn i det ovenfornevnte fraråder Fylkesmannen at det gis tillatelse til omsøkte tiltak.
Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ikke har merknader til omsøkte fradeling,
under forutsetning av at det som beskrevet ikke vil påvirke drikkevannskilden Benna.
Når det gjelder avkjøring viser de til Statens vegvesens vurderinger.
Fylkeskommunen minner om den generelle aktsomhetsplikten etter § 8 i kulturminneloven. Dersom en
under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse
arbeidet og varsle fylkeskommunen.
Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven
Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i
naturmangfoldloven §§ 8-12 (jf nml §7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for
hvordan prinsippene i §§ 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en
saksbehandlingsfeil.»
Vurdering:
Når vi nå videre vurderer tiltaket, vil vi ikke ta i betraktning søkerens opplysninger om at denne boligbyggingen vil
bli i stedet for oppgradering av eksisterende bolig. Forutsetningen for vår videre vurdering er at det søkes om å
opprette en ny boligtomt i området. Denne vil komme i tillegg til dagens boligtomt, og ikke i stedet for den.
Fra jordbruksinteressene er det ingen merknader til at det gis dispensasjon for fradeling av ny boligtomt på
eiendommen gnr. 142 bnr. 1 som omsøkt. Dette vil ikke komme i konflikt med jordbruksinteressene.
Plassering av boligen er på en ås som i friluftssammenheng kan ha verdi som turmål/utsiktspunkt mot Grøtvatnet.
Området som søkes fradelt ligger på skogsmark av middels til svak bonitet. Melhus kommune kan ikke se at det er
spesielle skogshensyn å ta i det aktuelle området. Det er ingen spesielle merknader når det gjelder viltinteresser.
Statens vegvesen mener den omsøkte boligtomten har en uheldig plassering, og begrunner dette med økt bruk av
fylkesvegen av gående og syklende, og at den ligger langt fra skole og andre tjenestetilbud.
FMST har i sitt høringssvar til kommunen frarådet at det gis dispensasjon til fradeling. FMST skriver at «En
fradeling som omsøkt vil gi en fritt omsettelig eiendom i et område som Fylkesmannen vurderer som lite egnet til
boligbygging» Fylkesmannen skriver videre at det forventes at Melhus kommune fører en praksis i samsvar med
den overordnede og omforente kommuneplanen.
Rådmannen er her enig med FMST, og mener at det ikke bør gis dispensasjon til boligbygging i denne saken, med
begrunnelse i at det ikke er lagt opp til boligbygging her i kommuneplanen, verken den planen som var gjeldende
på søknadstidspunktet, eller den planen som er gjeldende i dag.
Dette forholdet ble også omtalt i klagesaken forrige gang spørsmålet om dispensasjon for bygging av bolig her ble
behandlet, i juni 2012. Fylkesmannen mente den gang at siden Melhus kommune nettopp hadde vedtatt ny
arealplan, så var det lite hensiktsmessig å gi dispensasjon fra planen allerede ett år etter at planen var vedtatt.
Fylkeskommunen har ingen merknader, men forutsetter at det omsøkte tiltaket ikke påvirker drikkevannskilden.
Det er klart at deler av tiltaket berører hensynssone for nedslagsfelt drikkevann, slik kommuneplanens arealdel
foreligger i dag. I størrelsesorden halve tomta er beliggende innenfor hensynssonen. Selve bygningene er i søknad
om dispensasjon vist i hovedsak utenfor hensynssonen. Ny adkomstvei til tomta er i sin helhet vist innenfor
hensynssonen. I tillegg til selve etableringen av nytt hus delvis innenfor, eller like utenfor, hensynssonen, så vil
man altså måtte få en del byggevirksomhet tilknyttet ny adkomst og ny vannledning.
I og med at store deler av tiltaket ligger innenfor hensynssonen slik kommuneplanens arealdel foreligger i dag,
ikke minst ny adkomstvei til tomta, vil bestemmelsene tilknyttet hensynssonen gjøre seg gjeldende i denne saken.
I utgangspunktet er det dermed et generelt forbud mot tiltak etter plan- og bygningsloven i dette området.
Dette medfører altså at det er krav om dispensasjon fra hensynssonen for omsøkte byggetiltak. Slik dispensasjon
kan bare gis dersom hensynet til drikkevannskilden ikke blir vesentlig tilsidesatt ved godkjenning av
dispensasjonen.
I plan- og bygningslovens § 19-2 om dispensasjon står det blant annet:
«(…)
Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål
tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og
forbudet i § 1-8 [byggeforbud i 100metersbeltet langs sjø og vassdrag] når en direkte berørt statlig eller
regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.
(…)»
Dispensasjonen det søkes om vil være i strid med statlige og regionale rammer og mål, og statlige og regionale
myndigheter har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Rådmannen konkluderer derfor med at
dispensasjon ikke bør gis.
Det ovenstående er selvstendig grunnlag for å innstille på avslag på søknaden. Rådmannen ønsker likevel å bruke
noen ord på forholdet til hensynet til drikkevannsinteressen i nedbørfeltet til Benna og Grøtvatnet. Dette er fordi
søkeren selv bruker mye av sin grunngitte søknad på dette emnet, og fordi dette har vært debattert som et poeng
i forbindelse med søkerens tidligere søknad på boligtomt i 2011/2012, som er svært lik den herværende
søknaden.
Forholdet til hensynet til drikkevannsinteressen i nedbørfeltet til Benna og Grøtvatnet.
Det overordnede arealhensynet innenfor dette området er, og må være, hensynet til drikkevannskilden Benna. I
alle saker vedrørende arealplanlegging og bygging vil dermed dette hensynet måtte prioriteres. Jamfør den
arealplanen som var gjeldende på det tidspunkt som tiltakshaver søkte om tiltaket, og også jamfør nylig vedtatte
arealplan, vedtatt av Melhus kommunestyre 16.12.2014, så er alle tiltak jf. plan- og bygningsloven § 1-6 dermed
forbudt innenfor hensynsonen til Benna og Grøtvatnet.
I nylig vedtatte arealplan heter det også, i bestemmelsene, pkt. 7.3: «Ved utøvelse av kommunal myndighet og
eierskap skal drikkevannsinteressen være overordnet alle andre interesser innenfor hensynsonen». Denne
bestemmelsen reflekterer kommunens fornyede fokus på beskyttelse av drikkevannsressursen mot fare for
forurensning.
Rådmannen mener at farene for presedens; ulempene knyttet til at det blir økt aktivitet i nedbørfeltet gjennom at
eksisterende bolig blir fritt omsettelig, og forurensningsfaren ved inngrepene for øvrig, vil medføre en vesentlig
tilsidesetting av hensynet til drikkevannskilden.
Melhus kommune kan her vanskelig være enig med Mattilsynet i at tillatelse til byggetiltak som delvis ligger
innenfor hensynssonen ikke kan bli brukt som et argument ved senere søknader om byggetillatelse. Kommunen
mener heller at det på nåværende tidspunkt, hvor det jobbes med å gjennomgå sikringen av drikkevannskilden
som et ledd i oppstart av nytt vannverk, er spesielt viktig å unngå vedtak som uthuler beskyttelsen av
drikkevannskilden. Kommunen mener derfor at det her er mindre relevant nøyaktig hvor stor del av tomta eller
bygninger som ligger innenfor dagens hensynssone. I og med at tiltaket berører hensynssonen, så er det viktig at
kommunen her først og fremst ivaretar drikkevannsinteressen. Derfor ønsker kommunen å praktisere
byggeforbudet innenfor hensynsonen strengt.
Melhus kommune bemerker her også at Fylkesmannen i sin behandling av søkers byggeplaner i 2012 nettopp
poengterte at «Et vedtak om å innvilge dispensasjon vil i dette tilfellet helt klart kunne danne presedens for andre
senere saker».
Dersom det tillates at søker får oppføre ny bolig innenfor hensynssonen så vil dette også bety at søkers
eksisterende bolig vil kunne selges på det frie markedet. Kommunen har ikke adgang til, slik det kan virke som at
Mattilsynet forutsetter, å stille som vilkår for en tillatelse at søkers eksisterende bolig på en annen eiendom rives.
En tillatelse til fradeling og oppføring av ny bolig som omsøkt vil dermed bety at man åpner for økt aktivitet og
bosetning innenfor nedbørfeltet, med økt trafikk og ferdsel, med de konsekvenser dette kan ha for faren for
forurensning av drikkevannet.
Melhus kommune fastholder her at det ikke er ønskelig å åpne opp for tiltak og aktiviteter som kan medføre økt
fare for forurensning av drikkevannskilder i kommunen. Kommunen viser til de nylig utarbeidede
klausuleringsbestemmelsene for drikkevannskilden Benna. Et av de grunnleggende premissene for disse
bestemmelsene er å sørge for at aktiviteten i nedbørfeltet ikke øker ut over dagens situasjon.
Melhus kommune kan vanskelig være enig med Mattilsynet i at nytteverdien av omsøkte tiltak er så stor i forhold
til eventuelle ulemper knyttet til økt forurensningsfare at tiltaket derfor bør tillates. Kommunen forutsetter at
søker vil kunne være i stand til å skaffe seg en ny bolig som er bedre tilpasset hans helsemessige situasjon også i
områder av kommunen som ikke ligger innenfor hensynssone til en stor drikkevannskilde. Ulemper knyttet til fare
for presedens, økt bosetting, og noe byggeaktivitet, er etter kommunens oppfatning klart så store at en
dispensasjon vil vesentlig sette til side hensynet til drikkevannsinteressen.
Kommunen kan heller ikke gi dispensasjoner for tiltak hvor fordelene med tiltaket ikke klart oppveier eventuelle
ulemper knyttet til drikkevannsforsyningen. Rådmannen ønsker å understreke at det heller ikke er nok med en
alminnelig interesseovervekt; det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjonen. I følge
Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) er dispensasjonsadgangen, ved pbl § 19-2, strammet inn. Det vil normalt ikke være
dispensasjonsadgang der hensynet bak bestemmelsene det skal dispenseres fra (hensynet til drikkevannskilden)
fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Igjen er dette forhold som taler for at bestemmelsen om et generelt
byggeforbud må praktiseres strengt.
Forholdet til søkers helse.
Plan- og bygningsloven skal først og fremst fremme en god og helhetlig arealbruk, ut i fra et lengre tidsperspektiv.
Personlige forhold ved den enkelte søker kan dermed ikke vektlegges i en dispensasjonsbehandling, da slike
personlige forhold vil kunne endre seg over tid. Fordelene ved tiltaket på søkers helse kan dermed ikke vektlegges
i særlig grad.
Tomtas helning.
Dette forholdet ble også omtalt i Fylkesmannens klagebehandling ved forrige runde. Siden det omsøkte tiltaket
uansett vil måtte medføre adkomstvei og anlegging av vannledning, så fant Fylkesmannen at tiltaket uansett ville
berøre hensynssonen til drikkevannskilden. Dermed ville tiltaket medføre at hensynet til drikkevannsinteressen
blir vesentlig tilsidesatt.
Dette forholdet har ikke endret seg med denne nye søknaden.
Den omsøkte tomta ligger også fortsatt innenfor et område avsatt til LNFR, og Fylkesmannens fastslåelse av at en
gradvis nedbygging av slike områder generelt sett ikke er ønskelig, gjør seg fortsatt gjeldende.
Forholdet til nylig utført vedlikehold og asfaltering av FV 695 – «Bennavegen».
Søker viser til det nylig utførte vedlikeholdet og asfaltering av Bennavegen, og viser til at inngrepene i den
forbindelse er betraktelig større enn hva som vil være tilfelle ved etablering av adkomstvei til omsøkt boligtomt.
Søker framgår her å mene at siden kommunen har akseptert arbeidet som er utført på fylkesveien, så må også de
omsøkte tiltakene i forbindelse med ny bolig kunne tillates.
Rådmannen mener her at det må skilles mellom eksisterende veganlegg og nye veger og adkomstveger. I
forbindelse med asfaltering og vedlikehold av FV 695 har det vært utført noe utfylling, retting og planering av
vegen. Jamfør byggesaksforskriften § 4-1, bokstav c, pkt. 6, så vil ikke denne typen vedlikeholdsarbeider være
søknadspliktig jf. bestemmelsene i plan- og bygningsloven, så lenge endringene ikke går ut over 3 meter fra
opprinnelig terrengnivå, og så lenge tiltaket ikke fører til urimelig ulempe for omgivelser eller allmenne interesser.
Dekkelegging/asfaltering er ikke søknadspliktig. Drensledninger, stikkledninger, terrengrøfter og rekkverk er heller
ikke søknadspliktig. Det vil være opp til tiltakshaver selv å vurdere om tiltaket er søknadspliktig. Melhus kommune
har ikke mottatt eller behandlet noen søknad fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune i forbindelse med de arbeider
som har vært utført på fylkesveien, og har dermed heller ikke hatt adgang til å vurdere tiltaket. Derimot så har
Melhus og Trondheim kommune hatt dialog med tiltakshaver med det formål å sikre drikkevannet best mulig
både i anleggsfasen og i driftsfasen til veien.
Etter rådmannens vurdering påvirker dette uansett ikke de vurderinger som plan- og bygningsmyndigheten vil
måtte utføre i forbindelse med ny adkomstvei, som vil være et nytt, søknadspliktig tiltak.
Vurdering etter naturmangfoldloven:
All offentlig beslutning som kan berøre naturmangfold skal vurderes etter naturmangfoldlovens §§ 8-12. Melhus
kommune har kartlagt data over sårbare objekter som blant annet biologisk mangfold, og det er i det aktuelle
området ikke registrert noen sårbare arter eller natur som kan bli negativt berørt av tiltaket.
Fylkesmannen
i Sør-Trøndelag
Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim
Sentralbord: 73 19 90 00
Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Saksbehandler
Wenche Sjaastad Johnsson
luridisk enhet
Melhus kommune
Vår ref. (bes oppgitt ved svar)
2012/2236-423.1
Deres ref.
Vår dato
28.06.2012
Deres dato
07.03.2012
Innvalgstelefon
73 19 91 88
1/(-1(2
03
Q5
7224 MELHUS
Ba NR/i
cAseKlagebehandling - søknad om dispensasjon for fradeling av tomt til
boligformål - Melhus 142/1 - Fylkesmannen avslår søknaden
Saken gjelder søknad om dispensasjon fra arealformålet LNFR, og
bestemmelser til hensynssone nedslagsfelt for drikkevann i
kommuneplanens arealdel. Dispensasjonssøknaden gjelder fradeling av
tomt til bolig. Kommunen opprettholdt sitt vedtak om dispensasjon etter
forberedende klagebehandling. Fylkesmannen har vurdert kommunens
vedtak, og kommet til at det er ugyldig på grunn av mangelfull
begrunnelse. Fylkesmannen har videre vurdert dispensasjonssøknaden,
og finner ikke vilkårene for dispensasjon oppfylt. Søknaden om
dispensasjon avslås. Fylkesmannens vedtak kan ikke påklages.
***
Viser til oversendelse fra Melhus kommune mottatt her den 8. mars 2012.
Saksgarm
Melhus kommune ga ved vedtak av 10. januar 2012, sak nr. 8/12, dispensasjon
for fradeling av tomt til boligformål på eiendommen 142/1. Tomta ligger i
nærheten av Benna, som er drikkevannskilde for Melhus og Trondheim.
Trondheim kommune klaget på dispensasjonsvedtaket. Melhus kommune
opprettholdt sitt eget vedtak om dispensasjon, og oversendte saken til
Fylkesmannen for endelig avgjørelse.
Fylkesmannen var på befaring på stedet den 31. mai 2012. Til stede i tillegg til
Fylkesmannens representanter var grunneier og tiltakshaver, representanter fra
Trondheim kommune og representanter fra Melhus kommune.
Klagen
Klager viser til samarbeidsprosjektet MeTroVann mellom Trondheim kommune
og Melhus kommune. Benna er reservevannkilde for Trondheim kommune, og
hovedvannkilde for Melhus kommune. For å oppfylle drikkevannforskriftens krav,
må det sikres at drikkevannet ikke blir forurenset. Benna er enda ikke godkjent
som drikkevannskilde av Mattilsynet. Det arbeides med å få en slik godkjenning,
og Mattilsynet har blant annet stilt krav om at nedbørsfeltet rundt Benna må
sikres mot forurensning.
Embetsledelse og
administrasjonsstab
E-post: [email protected]
Kommunal- og
beredskapsavdellng
Internett:
Oppvekst- og
utdanningsavdeling
www.fylkesmannen.no/st
Sosial- og
helseavdeling
Landbruk og
bygdeutvikling
Organisasjonsnummer:
974764350
Miljøvernavdeling
2
Et nedbørfelt er det arealet som bidrar med vann til et hav, elv, innsjø eller
bekk. Kart over nedbørfeltet som er brukt som grunnlag for det påklagede
dispensasjonsvedtaket, er utarbeidet av NVE i skala 1:50 000. Dette kartet er
ifølge klager ikke detaljert nok i forhold til å sikre Benna som drikkevannskilde.
Klager viser til at administrasjonen i saksfremstillingen legger til grunn at det
omsøkte tiltaket ligger innenfor nedbørfeltet til Benna. Dette gjelder i alle fall
adkomsten til tomta, og klager mener også at tomta kan ligge innenfor. Videre
fremholder klager at vedtak som Melhus kommune fatter etter plan- og
bygningsloven kan bli avgjørende for om Benna godkjennes som
drikkevannskilde, og at hensynet til sikring av det kommunale drikkevannet må
gå foran enkeltpersoners interesser.
Fylkesmannen viser for øvrig til klagen i sin helhet.
Fylkesmannen bemerker:
Kla efrist o rettsli kla einteresse
Klagen er fremsatt innen klagefristen og klager har rettslig klageinteresse, jfr.
forvaltningsloven (fvl.) §§ 28 og 29.
F Ikesmannens kom etanse som kla einstans
Fvl. § 34 danner det rettslige utgangspunktet for Fylkesmannens kompetanse i
klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn
til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren
kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der
Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller
fylkeskommune, skal det legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyre
ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte
nytt vedtak i saken.
Planstatus
Den omsøkte tomta ligger i et område som er avsatt til landbruks-, natur-,
frilufts- og reindriftsområde i kommuneplanens arealdel for Melhus kommune.
Tiltaket berører også område avsatt til sikringssone - nedslagsfelt for
drikkevann.
I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel for Melhus er det i § 7-3 fastslått
at det ikke er tillatt med tiltak som nevnt i pbl. § 1-6, innenfor sikringssone for
nedsalgsfelt drikkevann.
Saksbehandlin en
Forvaltningsloven stiller krav enkeltvedtak
myndighet. Fvl. §§ 24 og 25 stiller krav til
Begrunnelsen skal vise de regler vedtaket
lagt til grunn, og vektingen av hensynene
som fattes under utøving av offentlig
begrunnelse for vedtaket.
bygger på, de faktiske forhold som er
som gjør seg gjeldende i saken.
I denne saken har administrasjonen vurdert rettslig og faktisk grunnlag, og ut
fra sin vurdering foreslått at søknaden om dispensasjon avslås. Vedtaket som
ble fattet i formannskapet går i mot administrasjonens innstilling, og
dispensasjon innvilges. Videre fastslås at tomta ligger utenfor sikringssonen for
3
drikkevannskilden,og at opparbeidelsenikke utgjør noen risiko for
drikkevannskilden.
Fylkesmannen kan ut fra vedtaket ikke se at formannskapet har begrunnet sitt
vedtak tilstrekkelig. Begrunnelsenskulle vist hvordan formannskapet kom fram
til sitt vedtak, som går på tvers av det administrasjonen har utredet og vurdert.
Det er ikke vist hvordan hensynene bak kommuneplanen i forhold til det
omsøkte tiltaket er vektlagt. Foholdettil nedslagsfeltetfor drikkevann er ikke
vurdert med tanke på at den foreslåtte veien opp til tomta ligger innenfor
nedslagsfeltet. Det er ikke forklart hvorfor tiltaket ikke vil være en risiko for
forurensning av drikkevannskilden.
Fylkesmannenhar ut fra manglene ved vedtaket som nevnt ovenfor, kommet til
at vedtaket må anses ugyldig. Dette fordi de manglende vurderingene må kunne
påregnes å ha hatt innvirkning på resultatet i saken, jf. fvl. § 41.
Dis ensas'on
Det omsøkte tiltaket ligger i LNFR-område, samt at det berører sikringssonefor
nedslagsfeltfor drikkevann. På grunnlag av dette er det ikke tillatt å
gjennomføre tiltak for boligbebyggelsei området, slik at fradeling av tomt til
bolig krever dispensasjon.
Etter pbl. § 19-2 kan det dispenseresfra bestemmelser i eller i medhold av
loven. Dispensasjonkan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det
dispenseresfra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig
tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjonvære klart større enn
ulempene etter en samlet vurdering. Dette innebærer at det normalt ikke vil
være anledning til å gi dispensasjonnår hensynene bak bestemmelsen det søkes
dispensasjonfra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke.
Som begrunnelsefor søknad om dispensasjon,har søker anført at han på grunn
av helsemessigeårsaker ikke kan bo i sitt eget hus lenger. Han ønsker derfor å
bygge en ny bolig like i nærheten.
Fylkesmannenvil til dette bemerke at plan- og bygningslovengir rammene for
hvilke hensyn som skal vektlegges i vurdering av dispensasjonsøknad.Søkers
personligeforhold, som for eksempel helsetilstand, kan generelt ikke tillegges
vekt i vurderingen. Dette på grunnlag av lovens hovedformål, som er å fremme
en helhetlig og bærekraftig arealbruk. Personligeforhold vil regelmessigendres,
mens arealforvaltningen må skje ut fra et lengre tidsperspektiv. Det betyr at
personer må tilpasse seg den langsiktige arealbruken, i stedet for at arealbruken
tilpasses etter personlig behov.
Klager har anført at hensynet til fare for forurensning av drikkevannskildenmå
medføre avslag på dispensasjonssøknaden.Dette på grunn av at det er strenge
vilkår som må oppfylles for at Benna skal godkjennes som drikkevannskilde,og
at det ikke er foretatt undersøkelsersom kan dokumentere at tiltaket ikke
medfører forurensningsfare. Klager fremholder at hensynet til sikkert drikkevann
for innbyggerne i Melhus og Trondheim må veie tyngre enn hensynet til en
enkelt persons ønske om innplasseringav boligtomt.
4
Det er klart at deler av tiltaket berører hensynssone for nedslagsfelt drikkevann
med bestemmelser om forbud mot tiltak i kommuneplanens arealdel. Det reelle
omfanget av sikringssonen for drikkevannet ble diskutert under befaringen,
ettersom man ifølge sakens opplysninger ikke er enig om dette. Kartmaterialet
som ligger til grunn for avgrensningen i kommuneplankartet, er ikke spesielt
detaljert. Den omsøkte tomta ligger på toppen av en bakke som går ned til
drikkevannskilden. Det er derFor ikke upåregnelig at nedslagsfeltet for
drikkevannet i realiteten strekker seg lenger enn det komrnuneplankartet viser.
Under befaringen ble det fra søkers side forklart at huset skulle trekkes lengst
mu4 bak på tomta, og at terrenget kan bearbeides slik at fallet skifter retning
og gar bort fra drikkevannskilden. Det ble stilt spørsmål om
terrengbearbeidingen kunne forventes å innebære at vannet vil renne bort fra
drikkevannskilden, eller om det er undersøkt om vannet fortsatt vil følge samme
retning som før under fyllingen. Dette hadde ikke blitt undersøkt.
Det omsøkte tiltaket omfatter nødvendigvis adkomstvei og anlegging av
vannledning til huset. Disse to tiltakene vil berøre sikringssonen for drikkevannet
slik den er opptegnet på kommuneplankartet. Ut fra sakens opplysninger vil det
måtte stilles krav til terrenginngrep for å bedre sikten fra stedet avkjørselen er
planlagt, samt at vannledning vil måtte anlegges gjennom sikringssonen og ned
til vannet. Dette vil være relativt store terrenginngrep når det er tale om et
område med forbud mot tiltak på grunnlag av forurensningsfare.
Sett i lys av at det ikke er tillatt med noen tiltak i sikringssonen, samt at det ikke
er godtgjort at fylling på byggestedet vil kunne lede vannet bort fra
drikkevannskilden, må det kunne legges til grunn at hensynene bak sikringssone
for nedslagsfelt drikkevann blir vesentlig tilsidesatt dersom dispensasjon gis.
Tiltaket ligger i sin helhet i et område som er avsatt til arealformålet LNFR i
kommuneplanens arealdel. Dette innebærer at tiltaket må vurderes opp mot
hensynet til landbruk, natur, friluftsliv og reindrift.
Det har ikke kommet konkrete merknader med bakgrunn i landbruksfaglige
vurderinger, eller på bakgrunn av hensynet til reindrift. Sektormyndigheten
bemerker imidlertid at en praksis med bit-for-bit nedbygging av LNF-arealene
kan få en uheldig sumeffekt. Det er også bemerket at traktorveien som går i
nærheten ikke må bli berørt. Tiltaket i seg selv kan vanskelig anses å medføre
vesentlig tilsidesettelse av hensynet til landbruk og reindrift, men det må kunne
fastslås at denne type tiltak i LNFR-områder generelt ikke er ønskelig. I
naturområder nær drikkevannskilder er det særlig viktig å bevense inngrep som
innebærer endret bruk og fare for foruresning. Et vedtak om a innvilge
dispensasjon vil i dette tilfellet helt klart kunne danne presedens for andre
senere saker.
Hensynet til natur og friluftsliv kan anses å bli rammet på samme måte som
hensynet til landbruk og reindrift. Ut fra Direktoratet for naturforvaltning sin
naturbase kan finnes det ikke registrert spesielle naturverdier på stedet hvor
tomta ligger. Det generelle hensynet til bevaring av naturmangfoldet og
friluftsmuligheter, tilsier imidlertid at det er viktig å forholde seg i størst mulig
grad til arealforvaltningen som har blitt fastslått i komuneplanens arealdel. Dette
fordi bred vurdering av hvilke områder som er hensiktsmessige å bygge ut har
blitt gjort i planprosessen. Grunnlaget for disse vurderingene er blant annet
5
hensynet til natur og friluftsliv, men også hensynet til infrastruktur og
samfunnsøkonomi.
Konklusjon
Fylkesmannen har på grunnlag av det ovenfor kommet til at hensynene bak
bestemmelse om nedslagsfelt for drikkevann blir vesentlig tilsidesatt dersom
dispensasjon gis. Et av vilkårene for dispensasjon er dermed ikke oppfylt. Når
det gjelder dispensasjon fra arealformålet LNFR, bemerkes at kommuneplanens
arealdel er nesten helt ny. Dette innebærer at bred vurdering av hvilke områder
som kan bebygges med boliger er foretatt nylig. Det er således ikke
hensiktsmessig å dispensere fra kommuneplanens arealdel allerede nå, og
derved skape fare for presedens.
I medhold av pbl. § 1-9 og Miljøverndepartementes rundskriv av 23. juni 2009,
samt Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv av 28. september 2009
fattes etter dette følgende
vedta k:
Melhus kommunes vedtak av 10. januar 2012, sak nr. 8/12 omgjøres. Søknad
om dispensasjon for fradeling avslås.
Klagen tas til følge.
Fylkesmannens vedtak kan ikke påklages.
Med hilsen
Trond Flydal (e.f.)
fagsjef
Wenche Sjaastad Johnsson
rådgiver
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.
Fra: Christin Sleppen [[email protected]]
Til: Servicesenteret [[email protected]]
Kopi:
Sendt: 06.11.2014 08:22:20
Emne: VS: Søknad om dispensasjon
Vedlegg: B1- Søknad om dispensasjon.docx; D1- Planlagt tomteplassering, utskilt fra
gnr.142bnr.1.pdf; Q1- Samtykke fra grunneier.pdf; Q2- Redegjørelse fra Multiconsult.docx; Q3Bekreftelse på at naboeiendom ikke berører Benna.pdf; C1.jpg; IMG_0001.jpg
Fra: Ståle Moum [mailto:[email protected]]
Sendt: 5. november 2014 18:15
Til: Postmottak Melhus kommune
Emne: Søknad om dispensasjon
Ta kontakt om noe er uklart eller feil.
Ståle Moum
Wehnahåggå'n
7212 Korsvegen
mob 911 35 997
[email protected]
Korsvegen 15 september 2014
AVTALE
Ståle Moum gis rett til å igangsette prosessen med søknad om dispensasjon med det
at en utskilt tomt fra Gnt.142 bnr I skal brukes til bygging og nødvendig adkomst.
..)
'\1'.,.,
Randi L Dønnem
{t,
-1
til formål
Aas
/
ri
L". l-1,','t. 7c - 7-L /-"/( ' )
/
TRONDHEIM
(-1
7593.2 II)
KOMMUNE
Kommunalteknikk
Melhus
Rådhusvegen 2
17 OES,
2014
N-7224 MELHUS
Vår saksbehandler
Halvard Kierulf
Vår ref.
14 /57781//S11/&18/
oppgis ved alle henv.
Deres ref.
Dato
12.12.2014
Svar - Metrovann, 142/1 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Fradeling til boligtomt
- høring
Trondheim kommune er vannverkseier for Benna vannverk som for tiden er under utbygging
(planlagt satt i drift i løpet av 2015). I den forbindelse har kommunen fått oversendt sak vedr.
fradeling av tomt for ny enebolig beliggende på grensen til nedbørfeltet til Benna. Tomta ligger dels
innenfor (1/3) og dels utenfor nedbørfeltet ved Kvassåsen ovenfor Grøtvatnet. Ny bebyggelse er
inntegnet beliggende utenfor nedbørfeltet til Benna.
Trondheim kommune har tidligere gitt uttalelse til sak vedr. fradeling av tomt i samme området.
Den gangen lå foreslått fradeling klart innenfor nedbørfeltet til Benna. Nå ligger omsøkt tomt dels
innenfor og dels utenfor nedbørfeltet, mens adkomst til tomten som er omsøkt, er planlaglagt lagt
fra Fylkesveg 695 (Bennavegen), og ligger innenfor nedbørfeltet.
Trondheim kommune har ikke myndighet til å gi uttalelse for areal som ligger utenfor nedbørfeltet
til Benna.
Trondheim kommune som vannverkseier for det framtidige Benna vannverk, vil imidlertid uttale
seg i forhold til opparbeidelsen av ny veg i nedbørfeltet og opparbeidelsen av den del av tomta som
ligger innenfor nedbørfeltet.
Postadresse:
TRONDHEIM KOMMUNE
Kommunalteknikk
Postboks 2300 Sluppen
7004 TRONDHEIM
314960/14
Besøksadresse:
Erling Skakkes gate 14
Telefon:
+47 979 96 224
Telefaks:
+47
Organisasjonsnummer:
NO 942 110 464
E-postadresse: [email protected]
Internettadresse: www.trondheim.kommune.no/kommunalteknikk
Side 2
TRONDHEIM KOMMUNE
Kommunalteknikk
Vår referanse
14/57781
Vår dato
05.12.2014
Anlegging av veg vil i seg selv ha et begrenset forurensingsmessig omfang, men knyttet til bruken
av vegen som adkomst til ny bolig, vil tiltaket medføre økt aktivitet i nedbørfeltet til Benna. Dette er
ikke ønskelig. Trondheim kommune mener på dette grunnlag at planlagt tiltak vil komme i strid
med § 1-8 i de foreslåtte klausuleringsbestemmelser, og vil frarå at Melhus kommune gir
dispensasjon og godkjenner søknaden om ny tomt fra gnr 142, bnr 1 som omsøkt.
Med hilsen
TRONDHEIM KOMMUNE
Anne Kristine Misund
teknisk sjef
Halvard Kierulf
sjefsingeniør
Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift
Kopi: Eierskapsenheten v/ Sissel Dahlsveen
314960/14
0 1 DES.
2014
MELHUS KOMMUNE
Melhus kommune
Rådhusveien 2
7224 Melhus
Deres ref:
Vår ref:
Dato:
Org.nr:
2014/265191
26.11.2014
985399077
•
5tatens tlsyn for planter, fisk, d.Lirog næring5mirilei
UTTALELSE TIL SØKNAD OM DISPENSASJON FRA
KOMMUNEPLANENS AREALDEL - GJELDER FRADELING TIL
BOLIGTOMT GNR. 142 BNR. 1 I MELHUS KOMMUNE
Melhus kommune oversendte 20.11.2014 søknad om dispensasjon for fradeling av boligtomt på
eiendommen gnr./bnr. 142/1 i Melhus kommune til høring. Høringsfristen er av avsender satt til
20.12.2014.
Fakta
Mottatte dokument beskriver:
• bakgrunn for dispensasjonssøknaden
• tiltakets beliggenhet
• beskrivelse av tiltaket
• planavklaring
• søkers begrunnelse for tiltaket
• rådmannens foreløpige vurdering
Det er innhentet uttalelse fra MeTroVann i forhold til beliggenhet med hensyn til sikringssone
drikkevann. I deres uttalelse bekreftes det at eiendommen ikke berøres av klausuleringen av
Benna.
Videre er type behandling av avløpsvann beskrevet, minirenseanlegg av typen Biovac. Anlegget er
teknisk godkjent av Sintef Byggforsk i 2013 og tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav til bruk i
følsomt og normalt område med brukerinteresser i tilknytning til resipient.
Multiconsult har vurdert faren for avrenning til Benna i tilknytning til tiltaket. Det konkluderes med at
det ikke er mulig med avrenning til Grøtvatnet / Benna.
Bakgrunn
Tiltakshaver søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for tiltak på eiendommen gnr.
142 bnr. 1 i Melhus kommune.
Beliggenhet
Omsøkte tiltak ligger på Grøtvatnets vestside, ved fylkesvei 695, ca. 13 km. sørvest for Kvål.
Beskrivelse av tiltaket
Det søkes om fradeling av en boligtomt på ca. 1500 m2, med tilhørende adkomstveg fra fylkesvei
695 og avløpsanlegg vestover, bort fra Benna / Grøtvatnet.
www.mattilsynet.no
Mattilsynet
DistriktskontoretGauldal
Saksbehandler: Tore Forseth
Tlf: 22 40 00 00 / 72438921
Besøksadresse: Svartøya 19A, Støren
E-post: ostmottak mattils net.no
(Husk mottakers navn)
Postadresse:
Felles postmottak, Postboks 383
2381 Brumunddal
Telefaks: 23 21 68 01
Deres ref. — Vår ref. 2014/265191— Dato: 26.11.2014
Situasjonsbeskrivelse
Omsøkte tiltak ligger innenfor kommuneplanensarealdel med planformål LNFR (landbruk, natur,
friluft samt reindrift), der det i utgangspunktetikke er lagt opp til ny boligbebyggelse.
Arealet som omfattes av dispensasjonssøknadenligger like utenfor sikringssonenfor nedslagsfelt
drikkevann (Benna / Grøtvatnet).
Søkers begrunnelsefor tiltaket
Tiltakshaver har vurdert rivning, ombygging og tilbygg i forbindelse med eksisterende bolig.
Dette lar seg vanskelig gjennomføre, blant annet på grunn av omfattende arbeider og
kostnader samt utfordringene ved at nåværende bolig ligger så nære Grøtvatnet.
Rådmannens foreløpige vurdering
Om dispensasjon innvilges eller avslås vurderes på bakgrunn av uttalelser av berørte parter i
høringsrunden, og en samlet vurdering om hvor vidt omsøkte tiltak oppfyller forutsetningene iht.
plan- og bygningsloven § 19-2.
Vurdering
Omsøkte tiltak ligger utenfor sikringssone drikkevann. Sikringssonen er etablert på bakgrunn av
faglige vurderinger og undersøkelserfor å beskytte drikkevannskilden mot forurensning, og inngår
som en del av de hygieniske barrierene for vannforsyningssystemet.I saker som denne er det et
nyttig verktøy for å kunne vurdere tiltakets betydningfor drikkevannskilden.
Ut fra tiltakshavers søknad synes det som om eksisterende bolig ligger nærmere Grøtvatnet enn
det som oppføring av ny bolig gjør. Det er ikke sagt noe om hva som vil skje med eksisterende
bolig om det gis dispensasjon til å sette opp bolig på eiendommen gnr. 142 / bnr. 1. Hvis tiltaket
medfører mindre aktivitet nærmere sikringssone/ kilde er det positivt.
Beskrevet minirenseanlegg synes å ha god renseeffekt i forhold til organiske komponenter.
Renseeffekten skal være godt innenfor kravene til 90 % rensing. Dette forutsetter at anlegget
dimensjoneres etter antall boenheter / pe. I den tekniske godkjenningen for anlegget er utlekking
fra produktet bedømt til ikke å påvirke jord og grunnvann negativt. Det må vurderes om det er mest
hensiktsmessig med nedgravd anlegg eller anlegg som står på gulv med hensyn på kontroll av
anlegget. Kjemikalier brukt i renseprosessenkan være jern- og / eller aluminiumsbaserte.
Fellingskjemikalieneer i tillegg sure. Det vil derfor være viktig å ha gode rutiner for
kjemikaliehåndtering.
Det er i søknaden ikke beskrevet hvilken løsning som er tenkt for drikkevann på eiendommen
142/1 om søknad om dispensasjon innvilges. Plan- og bygningsloven er klar på at bygning ikke må
føres opp eller tas i bruk med mindre det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende drikkevann
tilstrekkelig mengde. Forskrift om vannforsyning og drikkevann stiller konkrete krav til
vannkvaliteten, både bakteriologisk,fysikalsk og kjemisk.
Det er ikke grunnlag for å anta at tiltaket vil skape presedens for andre mer omfattende
utbyggingstiltak som eventuelt kan tenkes å true drikkevannskilden. Det er viktig at hver enkelt sak
vurderes for seg.
Side 2 av 3
Deres ref. — Vår ref. 2014/265191— Dato: 26.11.2014
Konklusjon
Det forutsettes at forhold knyttet til drikkevannsforsyningtil eiendommen gnr./bnr. 142/1 i Melhus
kommune avklares før eventuell bygging tillates, jf. krav i plan og bygningsloven og
drikkevannsforskriften.
Ut fra et isolert hensyn i forhold til å beskytte drikkevannskilden, ville det prinsipielt være ønskelig,
ikke bare å hindre økning, men også redusere eksisterende menneskelig aktivitet også inntil
beskyttelsessonen. Mattilsynet sin konkrete vurdering i denne saken er imidlertid at nytteverdien av
tiltaket for tiltakshaver er så stor i forhold til ulempene tiltaket har for drikkevannet, at avslag vil
være urimelig. For Mattilsynet veier det tungt at tiltaket ligger utenfor sikringssonen til Grøtvatnet /
Benna. I tillegg viser den tekniske beskrivelsen av planlagt minrenseanlegg at avrenning fra avløp
ikke påvirker jord og grunnvann negativt. Det forutsettes da at anlegget blir ivaretatt i samsvar med
driftsinstruks / vedlikeholdsavtale og tømmes i henhold til praksis i Melhus kommune.
Tiltakshaver må utøve nødvendig aktsomhet under byggingen slik at hendelser som kan medføre
forurensninger til Grøtvatnet / Benna unngås.
Hva som skjer med tiltakshavers eksisterende bolig må vurderes om søknad om dispensasjon
innvilges og bygging tillates.
Mattilsynet har ut over ovennevnte ingen innvendinger til det omsøkte tiltaket og dispensasjonen
fra kommuneplanen for eiendommen 142/1.
Med hilsen
seniorinspektør
Side 3 av 3
-9
1"1/593a_
18 DES2014
Statens vegvesen
Melhus kommune
Rådhusvegen 2
7224 MELHUS
Behandlendeenhet:
Region midt
Saksbehandler/innvalgsnr:
Sunniva Almås Rønning -
Vår referanse:
2011/163101-004
Uttalelse til dispensasjon for fradeling til boligtomt
Gnr. 142 bnr. 1 - Melhus kommune
Deresreferanse:
Vår dato:
14/5932-2
12.12.2014
ved Kvassåsen -
Vi viser til henvendelse av 18.11.2014 vedrørende søknad om dispensasjon fra
kommuneplanens arealdel.
Statens vegvesen ønsker å påpeke at en fradeling og tillatelse til oppføring av ny bolig på
eiendommen gnr 142 bnr 1 i Melhus kommune, vil kunne skape trafikksikkerhetsmessige
ulemper med en økning av fotgjengere og syklister langs fylkesvegen. Boligtomten vil ligge
langt fra skole og andre steder med offentlig tjenestetilbud, og man vil være avhengig av å
bruke fylkesvegen som transportåre til de fleste daglige aktiviteter. Vi har nasjonale
målsettinger om å redusere klimautslippet, og for å nå målsetningene er en avhengig av en
helhetlig og hensiktsmessig arealplanlegging der en i størst mulig grad planlegger slik at en
kan redusere energibruken og klimagassutslippene. Statens vegvesen mener derfor at
boligtomten vil ha en uheldig plassering. Statens vegvesen vil likevel ikke gå i mot en
fradeling, da søknaden kun omhandler én boenhet.
Vegvesenet ga i brev av 25.11.2010 tillatelse for etablering av avkjørsel. Ut i fra vegbilder fra
3.10.2014 er avkjørselen ferdigstilt.
Plan- og trafikkseksjonen
Med hilsen
ik J..101 r
Seksj onssj ef
Sunniva Almås Rønning
Postadresse
Statens vegvesen
Region midt
Fylkeshuset
6404 Molde
Telefon: 02030
Telefaks:71 27 41 01
[email protected]
Org.nr: 971032081
Kontoradresse
Prinsensgate1
7013 TRONDHEIM
Fakturaadresse
Statensvegvesen
Landsdekkenderegnskap
9815 Vadsø
Telefon:
Telefaks:
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim
Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01
Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Saksbehandler
Isabell Engvik Lykke
Miljøvernavdeling
Innvalgstelefon
73 19 92 24
Melhus kommune
Rådhusveien 2
7224 MELHUS
Vår dato
17.12.2014
Deres dato
18.11.2014
Vår ref. (bes oppgitt ved svar)
2014/8828-421.3
Deres ref.
14 5931-2
22 DES,2014
Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling til
boligtomt - Melhus 142/1
Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse.
Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene:
Landbruk og bygdeutvikling
Ingen merknad.
Samfunnssikkerhet
Ingen merknad.
Miljøvern
Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av
boligtomt i et område avsatt til LNFR-formål. I de oversendte dokumenter går
det frem at omsøkte plassering ikke vil påvirke drikkevannskilden Benna.
Fylkesmannen mener at det er uheldig dersom det åpnes for en praksis hvor det
planlegges utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan, fordi en
slik praksis over tid fører til undergraving av gjeldende arealplaner og
kommunens helhetlige utbyggingsstrategi. En kommuneplan er et resultat av en
prosess hvor kommunen, innbyggerne og regionale og statlige etater har
kommet til enighet om omfang og lokalisering av utbyggingsområder.
Kommuneplanen er en kontrakt mellom kommunen og regionale myndigheter
om arealbruken. Fylkesmannen forholder seg til denne kontrakten og forventer
at også kommunen er lojal mot den overordnede og omforente planen.
Fylkesmannen påpeker også at sumeffekten av en slik bit-for-bit-utbygging
ha negative konsekvenser for både biologisk mangfold, friluftsliv og
kulturlandskap.
kan
Det er nylig kommet nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig- arealog transportplanlegging. Målet med denne er at: «utbyggingsmønster og
transportsystem skal fremme utviklingen av kompakte byer og tettsteder,
reduserer transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige
transportformer.» og at «planlegging av arealbruk og transportsystem skal
fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse...». For å legge til rette
for å oppnå dette må det legges vekt på høy arealutnyttelse og fortetting i by og
Embetsledelse og
administrasjonsstab
E-post: fmst ostmottak
Kommunal- og
samordningsstab
f Ikesmannen.no
Justis- og
beredskapsavdeling
Landbruk og
bygdeutvikling
Miljøvernavdeling
Internett: www.f Ikesmannen.no st
Oppvekst- og
utdanningsavdeling
Sosial- og
helseavdeling
Telefaks 73 19 93 01
OrganIsasjonsnummer: 974764
2
tettstedsområder
og rundt kollektivknutepunkter.
Slik det legges opp til i de nye retningslinjene er det viktig å se utbyggingen av
nye boliger i sammenheng med behovet for infrastruktur. Det omsøkte tiltaket
ligger i et område avsatt til LNFR. Det er lite bebyggelse i området og det er
store avstander til offentlig tjenesteyting. Området mangler gang-/sykkelvei og
det er ikke opplyst at det finnes infrastruktur slik som offentlig vann- og
avløpssystem. En fradeling som omsøkt vil gi en fritt omsettelig eiendom i et
område som Fylkesmannen vurderer som lite egnet til boligbygging.
En fradeling av tomt og oppføring av bolig i dette området vil være i strid SPR for
samordnet bolig- areal- og transportplanlegging, og vil bidra til å undergrave
gjeldene arealplaner.
Fylkesmannen fraråder derfor at det gis tillatelse til fradeling av omsøkte tomt.
Konklusjon
Med bakgrunn i det ovenfornevnte fraråder Fylkesmannen at det gis tillatelse til
omsøkte tiltak.
Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ikke har
merknader til omsøkte fradeling, under forutsetning av at det som beskrevet
ikke vil påvirke drikkevannskilden Benna.
Når det gjelder avkjøring viser de til Statens vegvesens vurderinger.
Fylkeskommunen minner om den generelle aktsomhetsplikten etter § 8 i
kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i
grunnen (mulig fredet kulturminne), ma en stanse arbeidet og varsle
fylkeskommunen.
Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven
Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes
etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 (jf nml § 7). Før det fattes
vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene §§ 8-12 er
vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil.
Med hilsen
Stein-Arne Andreassen (e.f)
miljøverndirektør
Isabell Engvik Lykke
rådgiver
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.
Kopi:
Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås
HER
Melhus kommune
183/206 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Korsvegen Næringspark
Saksansvarlig
Arkivsak
Øyvind Aundal
14/6615
Rådmannens forslag til vedtak:
Melhus kommune gir dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for boligene på eiendommen gnr. 183 bnr. 206
som omsøkt 09.12.14.
Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningslovens § 19-2, og begrunnes med at tomten søkes i et område som i
kommuneplanens arealdel på søknadstidspunktet var disponert til næringsformål. Området er nå disponert til
arealformålet tjenesteyting, men omsøkte tiltak vil ikke være til hinder for verken nærings- eller
tjenesteytingsformålet.
Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir dermed ikke vesentlig tilsidesatt. Fordelene med det
omsøkte tiltaket er større enn ulempene etter en samlet vurdering.
Vedlegg:
1. Statusoversikt for tiltakene på eiendommen
2. Dispensasjonssøknad med vedlegg
Saksutredning:
Bakgrunn for saken:
Trio-Bygg AS søkte 09.12.14 om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for en del av eiendommen gnr. 183
bnr. 206 til boligformål.
Området der det søkes er Korsvegen Næringspark, som ligger på Korsvegen, sør for Fv708 Hølondvegen, ca. 2 km.
nord for krysset med Fv692 Jåravegen ved Samvirkelaget.
Eiendommen er bebygd med 1 forretningsbygg, 1 leilighetsbygg og 1 garasje, i tillegg er det 6-7 mindre bygninger
på tomten. Ingen av bygningene på eiendommen har nødvendig tillatelse, bortsett fra en trafokiosk fra 1996.
Tiltakene er nå omsøkt, og det er i den forbindelse det søkes om dispensasjon for de tiltakene som ikke er i tråd
med arealformålet i kommuneplanens arealdel.
Omsøkte tiltak ligger innenfor kommuneplanens arealdel med planformål Offentlig eller privat tjenesteyting. Da
søknaden ble sendt inn, var planstatusen at tomten var satt av til planformålet Næringsformål.
Saksnummer 14/6615-8
Side 2/2
T.v oversiktskart over kommunen. T.h. plansituasjonen i området
I henhold til plan- og bygningslovens § 19-1 krever en dispensasjonsbehandling at søker grunngir sin søknad.
Søker har oppgitt følgende begrunnelse:
«Kommunen viser hele eiendommen, gnr. 183 bnr. 206 regulert til [næringsformål].
Eiendommen har 3 bygninger, næringsbygg som benyttes som barnehage, garasjer med uteboder
tilhørende et leilighetsbygg med 5 boenheter.
Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Korsvegen, næringsformål til også
boligformål for deler av eiendommen.
Det er tidligere (2005) søkt bruksendring for leilighetsbygget. Nåværende hjemmelshavere ønsker å få alle
formalitetene for eiendommen i orden og i tråd med krav fra kommunen.»
Søknaden er ikke sendt på høring til statlige og regionale fagmyndigheter, da området er et bebyggelsesområde i
kommuneplanens arealdel, og det antas at søknaden ikke berører statlige eller regionale interesser ut over dette.
Statens vegvesen opplyser i brev av 01.12.14 at det ikke vil være nødvendig med tillatelse til endret bruk av
eksisterende avkjørsel fra fylkesveg 708, da trafikken til eiendommen vil forbli uendret som resultat av tiltaket.
Vurdering:
Det kan innvilges dispensasjon fra kommuneplanens arealdel dersom hensynet til bestemmelsen det dispenseres
fra ikke vesentlig tilsidesettes.
I og med at tomten er et bebyggelsesområde, er det ingen andre hensyn enn nærings-(/tjenesteytings-)
hensynene som skal vurderes. Etter vår mening vil en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for boliger her
ikke være i vegen for den bruken av tomten som er forutsatt i planen.
Arealforvaltning
Saksbehandler Ingrid Furunes
Telefon
72858166
Dato
27.10.2014
Saksnr.
14/5701-1
Korsvegen Næringspark AS
v/ Morten Wehn
7212 KORSVEGEN
Vedrørende status på bygninger på gnr/bnr 183/206 - Forhåndsvarsel om pålegg om
retting og forhåndsvarsel om tvangsmulkt
Med bakgrunn i at eiendommen er annonsert for salg, finner kommunen det nødvendig å gjenoppta sak som
omfatter ulovlig bruk av bygningsmasse på eiendommen.
Eiendommen er i kartet vist med 3 større bygninger, og 6-7 mindre bygninger. Ved en gjennomgang av
bygningsarkivet finner vi følgende opplysninger om bygningene:

Hovedbygning (bygningsident (bid) 13070822), omsøkt og godkjent som kursenter i saknr 87/96 og
byggetillatelse er gitt den 21.01.1997. Endret plassering ble behandlet og godkjent i saknr 16/97.
Søknad om bruksendring for deler av bygningen til barnehage ble behandlet og godkjent på vilkår i saknr
296/06 (arkivsaknr 06/623), etter at det er gitt tidsbegrenset dispensasjon fra LNF-formålet i
kommuneplanens arealdel i sak 36/06. Dispensasjonen hadde gyldighet fra til utgangen av desember
2007, og det ble satt krav om at eiendommen skulle reguleres inne den tid. Vilkårene gjaldt
arbeidstilsynets samtykke, søknad om ansvarsrett for prosjektering, utførelse og kontroll av prosjektering
og utførelse, samt kontrollerklæring av prosjektering. Arbeidstilsynets samtykke er gitt i brev datert
30.10.2006. De resterende vilkårene er ikke oppfylt, og det er ikke utstedt tillatelse til bruksendring til
barnehage.
Søknad om bruksendring til barnehage er fremmet av ansvarlig søker Næringsbygg AS, og Korsvegen
Næringspark DA er tiltakshaver. I samme sak er det den 09.02.2007 sendt brev til tiltakshaver og minnet
om uoppfylte vilkår, og minnet om at det i dispensasjonen var satt en frist for regulering.

Klientbolig (bid 1307830) omsøkt og godkjent sammen med hovedbygning som kursenter i saknr 87/96
(arkivsaknr 05/334) og byggetillatelse er gitt den 21.01.1997. Søknad om bruksendring fra
kurssenter/klientbolig til boliger, 5 leiligheter, er behandlet og godkjent på vilkår i saknr 294/06, etter den
tidsbegrensede dispensasjonen, sak 36/06. Vilkårene som ble satt i byggesaken gjaldt dokumentasjon på
at alle leiligheter hadde tilfredsstillende bodplass, og tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel fra Statens
vegvesen. Vilkårene er ikke oppfylt, det er ikke utstedt tillatelse til bruksendring til leiligheter.
Søknad om bruksendring er fremmet av ansvarlig søker Trio-Bygg AS, og Korsvegene Næringspark DA er
tiltakshaver.

Garasjer (bid 300081326) er omsøkt og godkjent med vilkår i saknr 300/06 (arkivsaknr 05/375), etter den
tidsbegrensede dispensasjonen, sak 36/06. Vilkår gjaldt tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel
fra Statens vegvesen. Vilkåret er ikke oppfylt og tillatelse til tiltak er ikke utstedt.
Søknaden er fremmet av ansvarlig søker Trio-bygg AS og Korsvegen Næringspark DA er tiltakshaver.

I 2007 (arkivsaknr 07/1177) er det innlevert melding om tiltak for oppføring av grillhus/varmestue og
dukkestue i tilknytting til barnehagen. Tiltakshaver er Regnbuen friluftsbarnehage. Meldingen er ikke tatt
Tlf 72 85 80 00
www.melhus.kommune.no
[email protected]
Melhus kommune
Rådhusvegen 2
7224 Melhus
Saksnummer 14/5701-1
Side 2/3
til etterretning på grunn av at tiltaket ikke var i samsvar med den tidsbegrensede dispensasjonen. Det er i
tillegg gjort oppmerksom på kravet om regulering, samt gjenstående vilkår i søknad om bruksendring til
barnehage i svaret fra kommunen datert 04.06.2007.

Den 05.12.2008 (arkivsaknr 08/3901) er det fra kommunen sendt ut forhåndsvarsel om pålegg og
tvangsmulkt i samsvar med daværende § 113 og §116 i plan- og bygningsloven. Brevet er stilet til
Korsvegen Næringspark DA. Det vises i forhåndsvarselet til at vilkåret om at eier av eiendommen innen
utgangen av desember 2007 har ansvar for at det utarbeides forslag til reguleringsplan, gitt i vedtak om
dispensasjon saknr 36/06. Videre at det som en følge av dette ikke foreligger en godkjent bruksendring av
bygningsmassen. Det ble satt frist til 01.04.2009 til å innlevere fullstendig søknad om bruksendring, eller
alternativt å dokumentere at ulovlig bruk av bygningsmassen er avsluttet innen samme frist.
I brevet fra kommunen vises det til at det har vært gjort oppmerksom på forholdet flere ganger, og at det
i ett konkret tilfelle den 26.03.2008 er gitt en frist til 25.04.2008. Dette er trolig muntlig/ telefonisk
henvendelser som det ikke ligger arkivert dokumentasjon på.
Kommunen kan ikke se at dette brevet er besvart, eller at det innlevert ny dokumentasjon i saken. Men
det er lagt inn en kommentar på saken den 09.02.2009 om at en plansaksbehandler har vært i kontakt
med ansvarlige, kommer reg plan snart.

Den 03.02.2009 (arkivsaknr 09/507) er det innkommet ny melding om tiltak for utvidelse av
barnehagelokaler i eksisterende bygg. Kart vedlagt søknaden viser plassering av varmestue-utebase, bu
for uteleker og brakke/bu. Tiltakshaver er Korsvegen Næringspark DA.
Meldingen er ikke tatt til etterretning, i brev fra kommunene datert 09.02.2009. Det vises til at
eiendommen er vist med formål LNF i kommuneplanens arealdel, og at vilkår gitt i sak 36/06 ikke er
oppfylt. Det vises også til at det gjenstår uoppfylte vilkår i søknad om bruksendring til barnehage, og at
det i samtaler med eier av Korsvegen Næringspark er kommet forsikringer om at reguleringsplan vil bli
innlevert i nærmeste fremtid.
Etter dette har det ikke vært aktivitet i byggesakene som gjelder eiendommen gnr/bnr 183/206.
Status er da at ingen av bygningene på eiendommen har nødvendig tillatelse, bortsett fra en trafokiosk
fra 1996.
Det gjøres oppmerksom på at de vedtak som er behandlet og godkjent på vilkår, alle har overskredet
gyldighetstida på vedtaket som er tre år. Det vil si at alle tiltak må omsøkes på nytt for å bli godkjent, og at det da
vil være dagens planstatus og dagens plan- og bygningslov med forskrifter, som er gjeldende.
Planstatus for eiendommen:
Eiendommen er ikke lenger vist med formål LNF (landbruk, natur, friluftsliv) i kommuneplanens arealdel. Planen
er rullert to ganger etter at det ble søkt om dispensasjon, og i gjeldende plan som ble vedtatt i 2011, er formålet
for eiendommen nåværende næringsbebyggelse.
Kommuneplanens arealdel er nå på nytt under rullering, og ventes vedtatt i løpet 2014. I den planen er
eiendommen vist som nåværende tjenesteyting, som blant annet kan omfatte barnehage. Boliger og bygninger i
tilknytting til bolig (garasje, uthus mv) ligger ikke innenfor formålet tjenesteyting.
Konklusjon:
I første omgang vil kommunen be om en tilbakemelding fra tiltakshaver/hjemmelshaver på hvordan, og når, man
kan se for seg å bringe forholdene i orden.

Frist for å gi kommunen en tilbakemelding på hvilken måte forholdet kan bringes i orden på, og når
man ser for seg at det kan skje, settes til 24.11.2014.
Saksnummer 14/5701-1
Side 3/3
Forhåndsvarsel om pålegg om retting:
I medhold av plan- og bygningslovens § 32-2 varsles det med dette at kommunen kan vedta pålegg om retting
etter §32-3. Retting kan skje ved at ulovlig bruk av bygninger opphører, ved at ulovlig oppsatte bygninger rives
eller ved at det innhentes nødvendige tillatelser etter søknad. Dersom retting ikke skjer innen en gitt frist som
vedtas av kommunen, varsles det også om at kommunen kan fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført vedtatt
pålegg om retting.
Med hilsen
Øyvind Aundal
fagleder plan- og byggesak
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur
Vedlegg:
Saksutskrift arkivsak 06/623, datert 14.08.2006
Saksutskrift arkivsak 05/334, datert 15.08.2006
Saksutskrift arkivsak 05/375, datert 15.08.2006
Svar gitt i arkivsak 07/1177, datert 04.06.2007
Svar gitt i arkivsak 09/507, datert 09.02.2009
Kopi: Heimdal Eiendomsmegler v/ Johan Ofstad
Ingrid Furunes
avdelingsingeniør
Til
Melhus kommune v/arealforvaltning
Rådhuset
7224 Melhus
Søknad om dispensasjon
Søker:
vb"--6,14V
MtEgIA165-P~
Fnr
Bnr Joe.
3
Gnr
/4.
Dif
Sted
Tiltakshaver:
Navn:
54)
kskIet,,k-A)
(Å)
o 12_
kn)
Adresse:
Postnummer:
22
Poststed:
e- ost:
9,
Telefon:
,r1
Hjemmelshaver: AfOit.TDJWEH&)
Underskrift:
Navn:--geleitir At4Æeii4)44441S
Søknaden gjelder (spesifiser):
LI
Fradelin tomt:
CI Fradelin tille
LI
Boli
LI
Fritidsboli
LI
Rivin /b
LI Tilb
sareal:
Fra nr/bnr:
Til nr/bnr
Fra nr/bnr:
Til nr/bnr
in
/Påb
CI Omdis onerin
;A)
Annet:
t
P1 -
7?
e
2.
Plangrunnlag:
IntiE
Kommunedel lan:
LI
Re ulerin s lan:
Beb
elses lan:
1:1 Annet:
Vedlegg (skal legges ved):
LI Gjenpart av nabovarsel
Situasjonskart
LI Erklæringer
CI Redegjørelse for vann- og avløpsløsning
0z(dl.2o
Sted
Dato
Underskrift
Søkers be runnelse for søknad må f Iles ut :
Kommuneplanen viser hele eiendommen, gnr. 183 og bnr. 206
regulert til boligformål.
Eiendommen har 3 bygninger, næringsbyggsom benyttes som
barnehage, garasjer med uteboder tilhørende et leilighetsbygg med
5 boenheter.
Det søkesom dispensasjonfra kommuneplanens arealdel for
Korsvegen,næringsformål til også boligformål for deler av
eiendommen.
Det er tidligere (2005) søkt bruksendring for leilighetsbygget.
Nåværende hjemmelshavere ønsker å få alle formaliteter for
eiendommen i orden og i tråd med krav fra kommunen.
Informas'on:
Ingen har i utgangspunktet rett til dispensasjon fra vedtatt plan, men alle har rett til å søke
om dispensasjon etter plan- og bygningsloven. Dersom kommunen skal kunne innvilge en
dispensasjon skal det foreligge en god begrunnelse for å gi dispensasjon. Dispensasjon kan
ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens
formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon
være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og
forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse,
miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.
I feltet ovenfor kan søker argumentere for hvorfor dispensasjon bør gis, og gi en
begrunnelse for hvorfor det søkes om dispensasjon.
Dersom tiltaket berører dyrket mark eller ligger i nærheten av vassdrag, en
kvikkleireforekomst eller en riks- eller fylkesvei, vil det ofte vanskeliggjøre dispensasjonssøknaden. Det anbefales å ta kontakt med kommunen før du sender inn en søknad som
berører disse forholdene.
Behandling av en dispensasjonssøknad medfører et saksbehandlingsgebyr som skal
betales før saken tas opp til behandling. Størrelsen på gebyret bestemmes ut fra
kommunens gjeldende gebyrregulativ. Dersom saken trekkes eller avsluttes før saken er
ferdi behandlet skal 50 % av saksbehandlin s eb ret betales.
-
2014
1 1 DES,
25 år
TRIO-BYGGa/s
1986 -2011
Melhus kommune
v/arealforvaltning
Rådhuset
7224 Melhus
.•
Byg mesterfarbundet
r41.1.0.-Tr
FC,
Melhus 9.12.2014
SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNENS AREALDEL FOR
KORSVEGEN
SØKNADEN GJELDER DISPENSASJON FOR DEL AV EIENDOMMEN FRA
NÆRING/TJENESTYTING TIL BOLIGFORMÅL.
GNR/BNR 183/206, KORSVEGEN NÆRINGSPARK DA
For hjemmelshaverne, tillater vi oss å sende inn en dispensasjonssøknad for Korsvegen
Næringspark DA, tilhørende Morten Wehn og Bernt Andrew Gagnås.
Dispensasjonssøknaden gjelder en del av tomta som tidligere inneholdt klientboliger, men
som nå inneholder 5 mindre boliger, omdisponeres fra næringsformål/tjenesteyting til også
boligformål.
Boligene ble tatt i bruk i 2004 og det er tidligere søkt om bruksendring for leilighetsbygget i
2005.
Nåværende hjemmelshavere ønsker å få alle formaliteter for eiendommen bragt i orden, og i
tråd med krav fra kommunen.
Med vennlig hilsen
‹N.
ernt Andrew Gagnås
søker
Vedlegg:
Søknadsskjema om dispensasjon
Kart over eiendommen gnr/bnr 183/206
Uttalelse fra Statens Vegvesen angående avkjørsel
Postadresse:
Postboks 1
7221 MELHUS
E-postadresse:
trio-a
online.no
Telefon: 7285 4150
Telefax: 7285 3433
Mobil: 934 00 840
www.trio-bygg.com
Org.nr.:
942 687 257
1:100 0
21.11.2014
121
t
o
0
•
'
•%:';
.,;411-1•L;
•`,
_ t$7..
:. 'f', ,,k',':"., '..,,`.,-,,,,,..
t#1• .-.,-,,s:,;',...,,,,
061
1 11"1,, .,4, --1,.;',......-..„r,:,
---.A.„
,"
.,
. 1...7,, ...
.... ',..,,,,,,•A
,t`
',', " , -
../.
,
..'-'
1(4'
•
1‘1
q
KO 6
Norkart AS
• ø..i..,
V .11).‘f•
""
..-.
,
.- .. ',.
:21
Kommuneplan/Kommunedelplan PBL 2008
_ — Angitthensyngrense
Angitthensynsone-Bevaring naturmiljø
Boligbebyggelse- nåveerende
Boligbebyggelse-Iremtidig
Fritidsbebyggelse- nåværende
Tjenesteyting- nåværende
Tjenesteyting-fremtidig
NæringsbebyggeIse- nåværende
Næringsbebyggelse- fremtidig
Veg nåværende
111=1101 Friområde- nåværende
Landbruks-.natur-og frituftsformålsamt reindrift - ni
Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende stre
Felles for kommuneplan PBL 1985 og 2009
Grensefor arealformål
Abc
Kommune(del)plan- påskrift
Felles for reguleringeplanPBL 1985 og 2008
Planens begrensrung
Formålsgrense
Regulertiomtegrense
Byggegrense
'.•••
Byggelinje
Planlagt bebyggelse
Bebyggelsesom inngår i planen
Regulert senterlinje
Regulert kant kjørebane
MålelinjelAvstandslinje
Avkjørsel
Abc
Påskriftfeltnavn
Abc
Påskriftutnytting
Abc
Påskriftbredde
Abc
Regulerings- og bebyggelsesplan- påskrift
Reguleringsplan/BebyggelsesplanPBL 1985
Område for boliger med tithørende anlegg
81.1111M1Felles avkjørsel
Felles lekeareal for barn
Grense for restriksjonsområde
ved veg
Frisiktsone
Reguleringsplån PBL 2008
Sikringsonegrense
Boljgbebyggelse
Veg
Gangisykkelveg
Annen veggrunn —tekniskeanlegg
Annen veggrunn- gren1areal
LNFR-arealfor nødvendigetiltak for LNFR
\ \ \
Sikringsone - Frisikt
Metrikkelkarf
Abc
Tekst eiendom
Abc
Vannteig (011)
•
Grunneiendom
Abc
Festegrunn
Hjelpelinje vannkant
Grense .Ite.20 cm
14 crn
Grense .11e.
Grense .Ite.50 cm
200 cm
Grense
Bygninger
Bygning
Takkant
Bygningsdelelinje
Takoverbygg
Takoverbyggkant
Trapp inntil bygg,kant
Veranda
Bygningstinje
Taksprang
Monelinje
Låvebru
Ahllrl
1:1000
21.11.2014
9
0 0
0
--•••••
NO 2
13KO 6
Norkart AS
bd er-
121
601112,81,7-/
04 DES,
2014
Statens vegvesen
Trio-bygg AS
v/ Bernt Gagnås
Postboks 1
7221 MELHUS
Behandlendeenhet:
Region midt
Saksbehandler/innvalgsnr:
Sunniva Almås Rønning -
Vår referanse:
2014/146688-002
Vedrørende avkjørsel - Korsvegen Næringspark
Melhus kommune - til uttalelse
Deresreferanse:
Vår dato:
01.12.2014
gnr. 183 bnr. 206 i
Vi viser til henvendelse av 25. november 2014, vedrørende forespørsel om uttalelse angående
avkjørsel.
Statens vegvesen ønsker å opplyse om at det ikke vil være nødvendig med tillatelse til endret
bruk av eksisterende avkjørsel fra fylkesveg 708 til gnr 183 bnr 206 i Melhus kommune, da
trafikken til eiendommen vil forbli uendret eller eventuelt redusert som resultat av tiltaket.
Utover dette ønsker Vegvesenet å påpeke at det vil være uheldig å gjennomføre tiltaket før det
er etablert gang- og sykkelveg forbi eiendommen. Fylkesveg 708 er en trafikkert veg med
årsdøgntrafikk på 1250 og fartsgrense på 60 km/t. Fylkesveg 708 fungerer også som
hovedfartsåre inn til tettstedet Korsvegen, og fylkesvegen er for øyeblikket uegnet for ferdsel
for myke trafikanter.
Plan- og trafikkseksjonen
M hilsen
Erik J. Jøls
Seksjonssjef
Sunniva Almås Rønning
Kopi: Melhus kommune
Postadresse
Statens vegvesen
Region midt
Fylkeshuset
6404 Molde
Telefon: 02030
Telefaks: 71 27 41 01
[email protected]
Org.nr: 971032081
Kontoradresse
Prinsensgate 1
7013 TRONDHEIM
Fakturaadresse
Statens vegvesen
Landsdekkende regnskap
9815 Vadsø
Telefon: 78 94 15 50
Telefaks: 78 95 33 52
Melhus kommune
1006/44 m.fl Detaljplan - E6 Jaktøyen - Storler - 1. gangs behandling
Saksansvarlig
Arkivsak
Kjersti Dalen Stæhli
14/3974
Rådmannens forslag til vedtak:
Formannskapet vedtar at forslag til detaljplan for E6 Jaktøyen til Storler med tilhørende plankart, bestemmelser,
planbeskrivelse og ROS analyse legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Vedtaket er hjemlet i plan- og
bygningslovens § 12-10.
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
5.
Plankart (i Melhus kommune)
Bestemmelser
Planbeskrivelse
ROS analyse
Støynotat, Brekke Strand AS
Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:
 Møtereferat oppstartsmøte
 Notater
 Kunngjøringsannonse
 Varselbrev
 Notat med utfyllende beskrivelse av områder som berøres av ny reguleringsplan
 Kart med nye grenser
 Plankart 1,2 og 3 (i Trondheim kommune)
 Vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold ved Søra
 Notat – krav til overvåkningsprogram for uttrekk overvann
 Grunnundersøkelser – datarapport med vedlegg, NGI AS
 Rapport – geoteknisk vurderingsrapport med vedlegg, Multiconsult AS
Saksutredning:
Bakgrunn
ViaNova Trondheim AS har i samarbeid med Selberg arkitekter AS og Aas-Jakobsen AS, på vegne av Statens
vegvesen utarbeidet et forslag til detaljplan for ny E6 fra Jaktøyen i Melhus kommune til Storler i Trondheim
kommune.
Bakgrunn for ny reguleringsprosess er behov for å utbedre E6. Det er behov for areal til midlertidig
trafikkavvikling og midlertidige erverv for å sikre gjennomføring av prosjektet, innregulering av massedeponi,
samt andre mindre endringer.
Saksnummer 14/3974-9
Side 2/4
Ny E6 skal bygges med fire kjørefelt, midtdeler og planfrie kryss. E6 vil kun være tillatt for motorkjøretøy som kan
kjøre fortere enn 40 km/t. I forbindelse med at E6 får motorvegstandard, må det derfor bygges en parallell veg
som ivaretar framkommeligheten for kjøretøy med lav hastighet, adkomst for gårdsbruk, boliger og Ekra gartneri.
Ny Fv. 740 er regulert med vegbredde på 6,5 m. Det etableres fortau langs Fv. 740 Melhusvegen fra Hjellen til ny
rundkjøring på Melhusvegen i sør.
Det er regulert inn en parallell gang-/sykkelveg langs Fv. 740 Melhusvegen / E6 med vegbredde på 3,5 m fra
Hjellen mot Klett. Gang-/sykkelvegen krysser under E39 og går langs Fv. 707 til Klett sentrum og kobles mot
regulert plan for Heimdalsvegen (ny rundkjøring og gang-/sykkelveg).
G/s veg skal etableres samtidig som ny E6. Det etableres tosidig holdeplass langs ny fv 740 Melhusvegen.
Kantsteinstoppene vises ikke i planen.
Planstatus i området fra før:
Ny plan erstatter planer i Trondheim og Melhus på strekningen Jaktøyen – Storler. Strekningen i Melhus
kommune er fra før regulert med planen: Reguleringsplan E6 sør, Jaktøyen – Sandmoen (planident 2008005).
Deler av området omfattes også av kommuneplanens arealdel.
Figuren viser- med rød stipling – hele planområdet mellom Jaktøyen i sør og Storler i nord.
Endringer i forslaget i forhold til gjeldende plan i Melhus kommune (se kart under):
Saksnummer 14/3974-9
Side 3/4
 Justering av plassering for regulert rundkjøring på Melhusvegen ved Brubakkhaugen for å
bedre/tilfredsstille krav til stigningsforhold i rundkjøring. Justeringen medfører at trase for adkomst til
gårdsbruk også må endres. Tiltaket innebærer økt behov for permanent areal og midlertidig areal. (1,2)
 Ved Nordre Jaktøya skal det etableres uttrekk for overvann fra E6 ut i Gaula. Tiltaket innebærer behov for
midlertidig areal (4). Melhus kommune har utarbeidet krav til overvåkningsprogram av dette
overvannsutslippet. Krav som framgår i notatet skal inngå i planens bestemmelser.
Endringer som berører både Melhus / Trondheim kommune (ved kommunegrensen):
 Ved Hjellen skal det etableres planskilt adkomst til Nordre Jaktøya. Det er behov for større midlertidig
areal for å bidra til en bedre anleggsgjennomføring. Tiltaket innebærer at adkomst for boligeiendommer
må flyttes, dette innebærer økt behov for permanent areal. (5)
 Ved Bjørgum Mekaniske verksted skal det etableres en egen direkteadkomst fra E6 kun for
spesialtransport inn til verkstedet.
Endringer (øket arealbruk) i forhold til gjeldende reguleringsplan i Melhus, vist med lilla farge.
Planprosess hittil:
Oppstartsmøte med Melhus kommune 06.08.14
Varsel av oppstart til grunneiere og myndigheter 28.08.14
Annonsering i Adressa 30.08.4 og Trønderbladet 30.08.14
Medvirkning:
Forslagsstiller har avholdt noen avklarende møter jfr. planbeskrivelse.
Forslagsstiller har mottatt 10 innspill (merknader) i forbindelse med varsel om oppstart. Disse er vurdert og
kommentert av forslagsstiller i planbeskrivelsen og er i hovedsak ivaretatt i planforslaget.
Vurdering av planforslaget
Saksnummer 14/3974-9
Side 4/4
Naturmangfold vurdert etter naturmangfoldloven:
Naturverdier og fremmede arter er beskrevet i planbeskrivelsen. Rådmannen mener temaet er tilstrekkelig belyst
til å kunne sende planforslaget ut på høring. Ved Nordre Jaktøya vil planforslaget gi midlertidig inngrep i nederste
del av ravinedal ned mot Gaula. Det er vurdert som en helhetlig bedre løsning å ha ett overvanns-uttrekk helt til
Gaula enn å ha uttrekk i flere ravinedaler på strekningen med tilhørende erosjonssikringstiltak. Det er utarbeidet
et overvåkningsprogram for vannmiljø for uttrekk av overvann, og stilt krav til overvåkning i
reguleringsbestemmelsene. Tiltakshaver (Statens vegvesen) skal bære kostnadene ved dette jfr. § 11 i NML.
Det er vist et vilttrekk (hjortevilt) i kommuneplanens arealdel, som krysser E6 nord for Hjellen.
Det ingen kjente registrerte sårbare arter eller arter av nasjonal forvaltningsinteresse eller viktige/utvalgte
naturtyper som vil bli negativt berørt av det omsøkte tiltaket i Melhus kommune, og tiltaket vurderes ikke
nærmere etter § 8-12, jfr. § 7 i naturmangfoldloven.
Landbruk:
Byggingen av ny E6 Jaktøyen – Storler medfører at arealer med dyrket mark med høy kvalitet må omdisponeres til
vegformål. Det er mindre justeringer som skjer i Melhus kommune i forhold til gjeldende plan vedtatt i 2009.
Kulturminner og kulturmiljø:
Ny E6 blir en utvidelse av det landskapsinngrepet som dagens E6 representerer. Det er ingen kjente kulturminner
i traseen.
Friluftsliv:
Det er ikke registrert friluftsverdier ved E6 i Melhus kommune. Vegen er en sterk barriere for lokale ferdselsårer i
landskapet. Støybelastningen langs E6 gjør at det er mindre attraktivt å legge spaserturer til områder som ligger
nær vegen.
Folkehelse:
En firefelts motorveg genererer mer støy og utslipp fra vegtrafikk. Grunnforhold, støy, støv er beskrevet i
planbeskrivelsen og i eget støynotat (vedlegg 5), samt geoteknisk vurdering. Det er vist støyvoller i plankartet og
knytte bestemmelser til dette.
Barn og unges interesser:
Det er få boliger langs E6 traseen på Melhus kommune sin side. Fortau og gang/sykkelveg langs hele traseen er
positivt for barn og unge sin mulighet for trygg ferdsel langs traseen. G/s veg skal være ferdig gjennomført
sammen med ny E6.
Kollektivtilbudet:
AtB opprettholder sitt busstilbud til Melhus på ny fylkesveg 740 som skal gå parallelt med E6.
Konklusjon:
Rådmannen vil anbefale at forslaget til ny detaljplan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring.
Trondheim kommune behandler også reguleringsplanen parallelt med Melhus kommune, og legger den ut i ca.
samme tidsrom. Planforslaget dekker både Melhus og Trondheim kommune, men Melhus kommune vedtar kun
den delen som ligger i Melhus. Det er derfor kun plankartet for Melhus som er vedlagt saken. Slik som i 2009 er
det inntatt en parentes ved de bestemmelser som bare gjelder i Trondheim, for at bestemmelsene skal være
enklere å tolke i ettertid.
E6 Jaktøyen - Storler, detaljregulering
Reguleringsbestemmelser offentlig ettersyn
Dato for siste revisjon av bestemmelsene
: 23.3.2015
Dato for godkjenning av (vedtaksorgan): <dato>
§1
AVGRENSNING
Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart i Melhus kommune merket
Statens vegvesen region midt og AAS-JAKOBSEN Trondheim datert 12.1.2015, senest endret
05.2.2015.
§2
FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN
Området reguleres til følgende formål:
Bebyggelse og anlegg (PBL § 12-5 nr. 1)
Boligbebyggelse (B) (Gjelder kun Trondheim kommune)
Forretning / kontor / industri (FKI) (Gjelder kun Trondheim kommune)
Annen off. eller priv. tjenesteyting (o_ATJ1 og o_ATJ2) (Gjelder kun Trondheim kommune)
Næringsbebyggelse (N)
Industri / lager (IL1 og IL2) (Gjelder kun Trondheim kommune)
Idrettsanlegg (ID) (Gjelder kun Trondheim kommune)
Vann og avløpsanlegg (o_VAR) (Gjelder kun Trondheim kommune)
Uteoppholdsareal (f-UT) (Gjelder kun Trondheim kommune)
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL § 12-5 nr. 2)
Veg (o_V1 – o_V9)
Kjøreveg (f_KV1 – f_KV14)
Fortau (o_FTA1 – o_FTA10)
Gang- / sykkelveg (o-GS1 – o_GS13)
Annen veggrunn – tekniske anlegg (o_VT – o_VT2)
Annen veggrunn - grøntareal (o_VG)
Kollektivholdeplass (o_KHP) (Gjelder kun Trondheim kommune)
Kollektivknutepunkt og bensinstasjon (AA) (Gjelder kun Trondheim kommune)
Grønnstruktur (PBL § 12.5 nr. 3)
Grønnstruktur (o_G) (Gjelder kun Trondheim kommune)
Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (PBL § 12.5 nr. 5)
Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift
Bruk av vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (PBL § 12.5 nr. 6)
Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (NSS) (Gjelder kun Trondheim
kommune)
Hensynssoner (PBL § 12.6)
Faresone – Høyspentanlegg inkludert høyspenningskabler (H370)
Infrastruktursone (H410)
Sone med særlige hensyn – Bevaring av naturmiljø (H560) (Gjelder kun Trondheim kommune)
Bestemmelsesområder (PBL § 12.7)
Midlertidig anlegg- og riggområde
Støyvoll
§3
FELLESBESTEMMELSER
3.1.
Krav om nærmere dokumentasjon før anleggsstart
Før anleggsstart skal det utarbeides komplette byggeplaner for hele vegstrekningen
(kjørearealer, fortau og gang-/ sykkel) med bruer, kulverter, støyskjerming og sidearealer
som viser hvordan terrengbehandling, masselagring, istandsetting, revegetering og
tilbakeføring av arealer til sitt opprinnelige formål skal foregå. Det skal lages komplette
planer for hvordan berøring og kryssing av bekker og vassdrag skal foregå, samt hvordan
skjærings- og fyllingsskråninger skal utformes.
Plan for beskyttelse av omgivelsene mot støy og andre ulemper i bygge- og anleggsfasen skal
utarbeides før anleggsstart. Planen skal redegjøre for trafikkavvikling, massetransport,
driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, renhold og støydemping og støyforhold.
Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider kan
igangsettes. For å oppnå tilfredsstillende miljøforhold i anleggsfasen skal luftkvalitets- og
støygrenser som angitt i Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av
luftkvalitet og støy i arealplanleggingen, T-1520 og T-1442/2012, legges til grunn.
Planen for bygge- og anleggsfasen skal være godkjent av Statens vegvesen, Melhus kommune
og Trondheim kommune.
3.2.
Krav til behandling av landskap og masser (matjord)
Terreng skal arronderes på en slik måte at inngrepet i størst mulig grad harmoniserer med
tilstøtende terreng og landskap for øvrig. Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad
bevares. Det skal settes opp midlertidig anleggsgjerde for å beskytte eksisterende vegetasjon
i byggefasen. Utslipp av skadelige stoffer og avrenning fra anleggsarbeidet til vassdrag skal til
enhver tid unngås.
Eksisterende bunnvegetasjon og voksemedium i forbindelse med bygging av veganlegget skal
tas av med forsiktighet og mellomlagres på bestemte områder i anleggsperioden. Skjæringsog fyllingsskråninger, annet vegteknisk anlegg, samt midlertidige anleggsområder skal
istandsettes og re - vegeteres med bruk av lagret vegetasjonsmasser (toppjord/frøbankjord)
slik at overgangen mot omkringliggende arealer blir mest mulig naturlig. Det skal plantes med
stedegne plantearter.
Før massehåndtering og graving i område startes opp, skal det foreligge en kartlegging av
fremmede arter, og det skal settes i gang et tilpasset opplegg for bekjempelse av disse.
Kartlegging og planlagt opplegg for bekjempelse skal godkjennes av Statens vegvesen før
massehåndtering kan settes i gang.
Matjord fra planområdet som fjernes ved etablering av samferdselsanlegg eller ved
etablering av bekkeløp skal anvendes som topplag på dyrkamark. Massene skal være fri for
floghavre og potetål, noe som skal kontrolleres av lokal landbruksmyndighet. Massene som
skal brukes til jordbruksdrift må behandles skånsomt for å unngå uheldig jordpakking.
Avlingsveger til jordbruksareal skal være sikret i anleggsperioden. Graving og deponering av
masse må skje på grunnlag av en miljøteknisk undersøkelse. Det skal utarbeides en
tiltaksplan for deponering som skal godkjennes av Melhus kommune og Trondheim
kommune.
3.3.
Krav til miljøoppfølging (geoteknikk, V/A, forurensning i grunnen og støyforhold)
Geoteknisk prosjektering og dokumentasjon av skredsikkerhet skal foreligge før
samferdselsanlegg med terrengendring, sikringstiltak, bekkeåpning og midlertidige
massedeponi kan igangsettes. For øvrige tiltak skal behov for geoteknisk dokumentasjon
vurderes ved søknad eller melding om tiltak.
Før det kan igangsettes tiltak etter plan- og bygningsloven eller ikke søknadspliktige
anleggsarbeider, skal tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn godkjennes av Melhus
kommune og Trondheim kommune etter forurensningsforskriftens kapittel 2. Alternativt må
dokumentasjon av at grunnen ikke er forurenset forevises forurensningsmyndigheten.
Byggeplaner for VA skal inkludere eksisterende VA-ledninger og nødvendige omlegginger og
eventuelle nye ledninger. Det må spesielt vektlegges å sikre avløp fra eksisterende
bebyggelse og kummer m.m. i forbindelse med at Søra blir hevet sammenlignet med dagens
situasjon. Ved planlegging av eksisterende og nye ledninger må det søkes å finne
samordnede løsninger. VA-planen skal godkjennes av Melhus kommune og Trondheim
kommune.
For eiendommer med et støynivå utenfor fasade høyere enn anbefalingen i T-1442 skal det
sørges for at støynivå innendørs ikke overskrider kravene som gjelder for nybygg i henhold til
Byggeteknisk forskrift / NS8175 Klasse C. Om nødvendig skal det gjennomføres tiltak i fasade
for å sikre at kravene oppfylles. Om en bolig ikke har tilgang til egnet uteareal med støynivå
lavere enn anbefalingen i T-1442 skal det tilbys lokal støyskjerming.
§4
4.1.
BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL § 12-5 NR 1)
Boligbebyggelse (Gjelder kun Trondheim kommune).
Områdene kan nyttes til midlertidig anleggsområde i forbindelse med vegarbeidet.
4.2.
Forretning / kontor / industri (Gjelder kun Trondheim kommune).
Områdene kan nyttes til midlertidig anleggsområde i forbindelse med vegarbeidet. Området
skal benyttes til forretning / kontor / industri. For øvrig vises det til bestemmelser i gjeldende
plan for området. Plan ID: R0277 (Gjelder kun Trondheim kommune).
4.3.
Annen offentlig eller privat tjenesteyting (Gjelder kun Trondheim kommune).
ATJ1: Det kan ikke etableres bebyggelse på områdene. For øvrig gjelder bestemmelsene i
gjeldende reguleringsplan for området. Plan ID: R0239
ATJ2: Området skal benyttes til generelle allmennyttige aktiviteter. Hvis det skal oppføres nye
byggverk på området, må det skje i henhold til godkjent reguleringsplan.
4.4.
Næringsbebyggelse
Områdene kan nyttes til midlertidig anleggsområde i forbindelse med vegarbeidet. Det
tillates ikke ny bebyggelse innenfor arealene uten utarbeidelse av en egen reguleringsplan.
4.5.
Industri/Lager (Gjelder kun Trondheim kommune).
I/L1: Området kan nyttes til midlertidig anleggsområde i forbindelse med vegarbeidet. For
øvrig vises det til bestemmelser i gjeldende reguleringsplan for området. Plan ID: R0239G
I/L2: Området kan nyttes til midlertidig anleggsområde i forbindelse med vegarbeidet. For
øvrig vises det til bestemmelser i gjeldende reguleringsplan for området. Plan ID: R0231C
4.6.
Idrettsanlegg (Gjelder kun Trondheim kommune).
ID: Området skal benyttes til idrettsanlegg i forbindelse med vegarbeidet. Området kan ikke
bebygges. Viser til bestemmelser i gjeldende reguleringsplan for området: Plan ID: R0239
4.7.
Vann og avløpsanlegg (Gjelder kun Trondheim kommune).
o_VAR: Innenfor arealet kan det tillates etablert bygg og parkeringsplasser tilknyttet
kommunalt vann- og avløpsanlegg. Bebyggelsen kan tillates etablert nærmere
eiendomsgrensene enn fire meter. Atkomst til anlegget skal være fra Heimdalsvegen.
4.8.
Uteareal (Gjelder kun Trondheim kommune).
Viser til bestemmelser i gjeldende reguleringsplaner for området. Plan ID R0231f, R0469 og
R20120013.
§5
SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL § 12-5 NR 2)
5.1.
Veg
Områdene skal benyttes til offentlige veger.
5.2.
Kjøreveg
f_KV skal benyttes som private adkomstveger for eiendommene, og opparbeides som vist på
plankartet:
f_KV1:
f_KV2:
f_KV3:
f_KV4:
f_KV5:
f_KV6:
Trondheim
f_KV7:
Trondheim
f_KV8:
Trondheim
f_KV9:
Trondheim
f_KV10:
Trondheim
f_KV11:
Trondheim
f_KV12:
Trondheim
f_KV13:
Trondheim
f_KV14:
Trondheim
5.3.
114/9, 114/1
110/2, 112/1, 112/2, 112/3, 112/24
111/1, 111/3, 111/4, 111/5, 111/8
113/1, 113/4, 113/5, 113/7, 113/8, 113/9, 114/6,
111/7, 111/11, 210/11, 210/2, 210/4, 212/3, 212/6,
212/7, 212/9
210/1, 213/2
209/1
207/1, 203/4, 208/2, 207/2, 208/1, 207/3, 211/5, 210/2,
210/1, 209/1, 203/3, 203/1, 208/3, 211/1, 211/2
207/1, 207/2
207/1, 207/2
203/2, 211/1, 211/7, 203/66, 203/16, 203/7, 203/32,
203/56, 203/1
211/1, 211/2, 212/1, 212/4, 211/6, 211/8, 212/11
203/2, 203/3, 203/62
217/7, 217/5, 217/51, 217/3, 217/4, 217/62, 217/54,
217/52, 217/1, 216/1, 217/9, 217/52, 217/53, 217/65,
217/66
Fortau
Områdene merket o_FTA skal benyttes som offentlig fortau, og opparbeides som vist på
plankartet.
5.4.
Gang- / sykkelveg
Områdene merket o_GS skal benyttes til offentlige gang- og sykkelveger, og opparbeides som
vist på plankartet.
5.5.
Annen veggrunn – tekniske anlegg
Områdene merket o_VT skal benyttes til grøfter, skjæringer, fyllinger, støttemurer og
støyvoller/støyskjermer. Bekker skal tilstrebes holdt åpne og lengder på kulverter begrenses.
Områder merket o_VT 1 og o_VT 2 skal benyttes til grøfter, skjæringer, fyllinger og
rensebasseng. Det skal utarbeides en illustrasjonsplan som skal godkjennes av Statens
Vegvesen og Trondheim kommune før anleggsstart. (Gjelder kun Trondheim kommune).
Hvis mulig og hensiktsmessig skal areal avsatt til annen veggrunn settes i stand som
landbruksområder og åpnes for drift.
5.6.
Annen veggrunn – grøntareal
Områdene merket o_VG skal benyttes til grøfter, skjæringer, fyllinger, støttemurer og
støyvoller/støyskjermer.
Skjæringer og fyllinger skal tilsås og beplantes med stedegne arter eller steinsettes med
robuste materialer tilpasset omgivelsene.
5.7.
Kollektivholdeplass (Gjelder kun Trondheim kommune).
Kollektivholdeplass merket o_KHP skal opparbeides som vist på plankart. Det skal etableres
leskur ved alle holdeplassene.
5.8.
Kollektivknutepunkt og bensinstasjon (Gjelder kun Trondheim kommune).
Området merket AA skal benyttes som kollektivknutepunkt og bensinstasjon. Det skal
utarbeides detaljert reguleringsplan for området.
5.9.
Bruer, underganger og kulverter
Bruer er nummerert med betegnelsen OVG i plankartet.
Kulverter er nummerert med betegnelsen UNDG i plankartet.
Bruer og underganger skal ha god estetisk utforming og skal framstå minst mulig
dominerende i landskapet. Bruene og underganger skal bygges slik at overgangene mot
terreng på begge sider blir så naturlig som mulig, og slik at tiltaket gir minst mulig sår i
landskapet.
§6
6.1.
LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT (PBL § 12-5 NR 5)
Landbruks-, natur og friluftsområde
Områdene skal benyttes til landbruksformål. Det er ikke tillatt med annen bebyggelse og
anlegg enn det som er nødvendig for driften av områdene.
6.2.
Driftsveg LB (Gjelder kun Trondheim kommune).
Driftsveger med total bredde 4 meter tillates opparbeidet.
§7
7.1.
BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL § 12-5 NR 6) (Gjelder kun Trondheim kommune).
Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone
Bekken skal ivaretas som åpen naturlig bekk. Bekken skal sikres mot erosjon og sikres med
tetting mot vannutlekking i bunnen.
§8
8.1
HENSYNSSONER (PBL § 12-6)
Infrastruktursone
Innenfor hensynssonen skal det etableres nødvendige uttrekk for overvann og tilknytninger
til eksiterende vann-, overvanns- og spillvannsnett. Det tillates ikke oppført bygg eller anlegg
innen sonen som kan være til hinder for vedlikehold av infrastruktur.
8.2
Faresone – Høyspentanlegg
Innenfor hensynssonen er det ikke tillatt å oppføre byggverk som ikke har direkte tilknytning
til høyspentlinjen. Tiltak innenfor fareområdet skal godkjennes av linjeeieren.
8.3
Sone med særlige hensyn – Bevaring av naturmiljø (Gjelder kun Trondheim kommune).
Kantsoner langs elva Søra skal tas hensyn til og bevares på best mulig måte.
Ved åpning av Søra skal elveskråningen istandsettes og re - vegeteres med bruk av lagrede
vegetasjonsmasser (toppjord/frøbankjord) og beplantes mellomlagrede trær der det er
mulig.
Kulverter dimensjoneres slik at fiskevandring kan skje på både lav-, middel og høyvannføring.
Gradient, vannspeil og vanndyp i kulverter må utformes slik at naturlige økologiske
funksjoner i bekken kan ivaretas med særlig fokus på livsvilkår for sjøørret. Det må etableres
en lavvannsrenne midt i kulverten for å sikre sjøørretens vandringsmuligheter på lave
vannføringer. Inn- og utgang av kulvert må være dykket. Det skal anlegges hvilekulper med et
dyp over 0,5 m og lengre strekninger uten særlig fall.
Utforming av kulverter og trapp må prosjekteres med innspill av fiskekyndige i detaljfasen.
I forbindelse med gravearbeider må det benyttes siltskjørt, evt. etablere avskjæringsgrøfter
for å begrense partikkelbelastning til bekken.
§9
BESTEMMELSESOMRÅDER
9.1.
Midlertidig anlegg - og riggområde
I anleggsperioden kan områdene nyttes til riggplass, anleggsveger, mellomlagring av masser,
samt parkering av anleggsmaskiner, midlertidige trafikkomlegginger og annen aktivitet
knyttet til anleggsdriften. Områdene må sikres på forsvarlig måte før de tas i bruk. Områdene
skal være ryddet og tilbakeført/ferdigstilt før veganlegget tas i bruk.
Innenfor områdene kan det mellomlagres masser i tilstandsklasse 1-4 for senere bruk i
veganlegget. Midlertidig lagring av masser i tilstandsklasse 2-3 kan lagres uten tett
dekke/overdekking. Ved lagring av masser i tilstandsklasse 4 skal massene dekkes over for å
hindre utskylling og avrenning. Olje, kjemikalier og andre forurensende stoffer kan
oppbevares utilgjengelig for uvedkommende (i en container e.l.), og skal være sikret for å
hindre avrenning og forurensing til grunnen. Det skal etableres rutiner og tiltak som hindrer
forurensning i grunnen.
Områdene kan nyttes til mellomlagring av overflatedekke som skal gjenbrukes i forbindelse
med istandsetting og revegetering av sideareal. Det skal settes opp et midlertidig
anleggsgjerde for å beskytte det lagrede overflatedekket. Innenfor områder som brukes til
jordbruk, skal det legges på duk før vegetasjonsmasser legges til lagring.
Massene skal lagres på en slik måte at naturlig vegetasjonsinnvandring optimaliseres.
Vegetasjonen skal tilbakeføres ved hjelp av naturlig revegetering etter anleggsperioden.
9.2.
Støyskjerming
Områdene skal brukes til støyskjerming som støyvoll (#1) og støygjerde. Støyskjermingen skal
tilpasses omgivelsene og gis en god estetisk utforming.
§ 10
10.1.
REKKEFØLGEBESTEMMELSER
Støy
Alle typer støytiltak skal være ferdigstilt før veganlegget åpnes for normal trafikk.
10.2.
Sikring
Nødvendige sikringsgjerder og sikringstiltak i tilknytning til vegen, bruer og underganger skal
være oppført senest samtidig med at den aktuelle delstrekningen åpnes for normal trafikk.
10.3.
Forurenset grunn
Før det kan gis tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven, må tiltaksplan for håndtering
av forurenset grunn, i tråd med forurensningsforskriftens kapittel 2, være godkjent av
forurensningsmyndigheten. Alternativt må dokumentasjon av at grunnen ikke er forurenset
forevises forurensningsmyndigheten.
10.4.
Istandsetting av omgivelser
Etter avsluttet anleggsperiode, og senest i løpet av våren etter ferdigstillelse av veganlegget,
skal alle aktuelle områder re - vegeteres, istandsettes og tilbakeføres til det formål som vist
på planen. Jordbruksareal med dreneringssystem skal istandsettes til samme kvalitet som før
anleggsstart.
§ 11
MILJØ
11.1.
Miljøoppfølgingsprogram
Det skal legges fram et miljøoppfølgingsprogram (MOP) for å minimaliseres ulempene for
omgivelsene under utbygging av anlegget. Miljøoppfølgingsprogrammet skal godkjennes av
Trondheim kommune og Melhus kommune før utbygging kan skje.
11.2.
Krav til overvåkningsprogram for uttrekk overvann Jaktøyen
Vegholder må overvåke effektene av utslippet av overvann fra E6 til Gaula. Det skal her
utarbeides et eget overvåkningsprogram for vannmiljø, som inkluderer krav til
prøvetakingsfrekvens, relevante stoffer, plassering av utslipp i elv mv.
Overvåkingsprogrammet skal utarbeides og gjennomføres i henhold til kravene i notat datert
13.11.14 i vedlegg 1. Selve utslippet skal etableres i henhold til kravene i dette notatet.
Overvåkingsprogrammet skal godkjennes av Melhus kommune før anleggsarbeidene starter.
VEDLEGG TIL BESTEMMELSENE:
Notat: Krav til overvåkningsprogram for uttrekk overvann Jagtøyen – Detaljplan – E6 JAGTØYEN –
STORLER, datert 13.11.2014, Melhus kommune.
Miljøpakken
E6 Jaktøyen - Storler
Reguleringsplan
NOTAT REG-001
Planbeskrivelse
Miljøpakken – E6 Jaktøyen - Storler
Reguleringsplan
2702
Notat
Prosjekt nr
Utarbeidet av
REG-001 Planbeskrivelse
Dok.nr
Rev
00
Tittel
Dato
Beskrivelse
12.01.2015
1. utgave
Utført
Kontrollert
HBP
SMA
Klæbuvn. 196 b, Trondheim, +47 73 82 42 70
www.aajt.no
I samarbeid med ViaNova Trondheim AS, GeoVita AS,
Selberg Arkitekter AS, Electronova AS, NGI, ECT AS,
Brekke og Strand AS
Fagansvarlig
HBP
Prosj.leder
HPH
Side:
3
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
Innhold
1
FORORD ...................................................................................................................................................5
2
BAKGRUNN ..............................................................................................................................................6
3
PLANPROSESS OG MEDVIRKNING.............................................................................................................7
3.1
3.2
3.3
4
PLANSTATUS ..........................................................................................................................................10
4.1
4.2
4.3
5
ENDRING I FORHOLD TIL DAGENS SITUASJON OG EKSISTERENDE REGULERING ......................................................... 22
PLANLAGT AREALBRUK ............................................................................................................................... 24
GJENNOMGANG AV AKTUELLE REGULERINGSFORMÅL ....................................................................................... 25
VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET ..........................................................................................................30
7.1
7.2
7.3
7.4
7.5
7.6
7.7
7.8
7.9
7.10
7.11
7.12
8
BELIGGENHET ........................................................................................................................................... 13
TOPOGRAFI OG LANDSKAP .......................................................................................................................... 13
LANDBRUK............................................................................................................................................... 13
BEBYGGELSE ............................................................................................................................................ 13
VEG/JERNBANE ........................................................................................................................................ 13
KULTURMINNER OG KULTURMILJØ ................................................................................................................ 14
NATURVERDIER ........................................................................................................................................ 14
REKREASJONSBRUK, FRILUFTSLIV .................................................................................................................. 16
TRAFIKKFORHOLD...................................................................................................................................... 16
GANG/SYKKELTRAFIKKENS FRAMKOMMELIGHET .............................................................................................. 18
KOLLEKTIVTILBUD ...................................................................................................................................... 18
BARN- OG UNGE ....................................................................................................................................... 18
VANN OG AVLØP, OVERVANNSSYSTEM OG DRENERING...................................................................................... 18
ENERGIFORSYNING .................................................................................................................................... 20
GRUNNFORHOLD ...................................................................................................................................... 20
STØYFORHOLD.......................................................................................................................................... 22
BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET ..........................................................................................................22
6.1
6.2
6.3
7
KOMMUNEPLANER .................................................................................................................................... 10
KOMMUNEDELPLANER ............................................................................................................................... 11
REGULERINGSPLANER ................................................................................................................................ 12
BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET ............................................................................................................13
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
5.7
5.8
5.9
5.10
5.11
5.12
5.13
5.14
5.15
5.16
6
OPPSTART ................................................................................................................................................. 7
MEDVIRKNING............................................................................................................................................ 7
SAMMENDRAG AV INNKOMNE INNSPILL / MERKNADER TIL PLANEN........................................................................ 7
LANDSKAP ............................................................................................................................................... 30
LANDBRUK............................................................................................................................................... 30
BEBYGGELSE ............................................................................................................................................ 30
FORHOLDET TIL NATURMANGFOLDLOVEN ...................................................................................................... 31
NATURMILJØ............................................................................................................................................ 31
REKREASJONSBRUK, FRILUFTSLIV .................................................................................................................. 32
TRAFIKKFORHOLD...................................................................................................................................... 33
BARN OG UNGE ........................................................................................................................................ 34
KULTURMINNER OG KULTURMILJØ ................................................................................................................ 34
GRUNNFORHOLD ...................................................................................................................................... 34
STØY ...................................................................................................................................................... 34
RISIKO OG SÅRBARHET ............................................................................................................................... 35
KILDER ....................................................................................................................................................37
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
4
Prosj. nr
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
2702
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
Figurer
FIGUR 1: KARTUTSNITT SOM VISER PLANAVGRENSNING FOR E6. .......................................................................... 6
FIGUR 2: UTSNITT FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR 2012 – 2024 FOR TRONDHEIM KOMMUNE ........... 10
FIGUR 3: UTSNITT FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR 2011 – 2020 FOR MELHUS KOMMUNE. ................ 11
FIGUR 4: OVERSIKT OVER ULYKKES STREKNING MED PERSONSKADER. UTSNITT FRA NVDB – STATENS
VEGVESEN. .................................................................................................................................................... 17
FIGUR 5:TRASE FOR METRO-VANNLEDNING......................................................................................................... 19
FIGUR 6:FAREGRADSKART FOR KVIKKLEIRE (RØD SONE – HØY FARE, ORANSJE SONE – MIDDELS FARE OG GUL
SONE – LAV FAREGRAD. TEMAKART UTARBEIDET AV NVE WWW.SKREDNETT.NO). ................................... 21
Tabeller
TABELL 1: TRAFIKKTALL I 2011 OG 2040................................................................................................................ 16
TABELL 2: FELLES KJØREVEG BENYTTES SOM PRIVATE ADKOMSTVEGER FOR EIENDOMMER. ............................ 26
TABELL 3: KRITERIER FOR SONEINNDELING. ......................................................................................................... 34
TABELL 4: UTDRAG FRA NS 8175 TABELL 5 OG 6: LYDKLASSER FOR BOLIGER INNENDØRS. ................................. 35
TABELL 5: OVERSIKT OVER ANTALL BYGG MED STØYSITUASJON I ULIKE BEREGNINGSHØYDER. ......................... 35
TABELL 6: FØLGENDE FARER ER IDENTIFISERT I ROS-ANALYSEN: ......................................................................... 36
Vedlegg:
1.
MELDING OM OPPSTART (ANNONSE OG BREV MED VEDLEGG)
2.
REGULERINGSPLANKART, 3 STK FOR TRONDHEIM KOMMUNE, 1 STK FOR MELHUS KOMMUNE
3.
REGULERINGSBESTEMMELSER
4.
ROS-ANALYSE
5.
VURDERING AV KONSEKVENSER FOR BIOLOGISK MANGFOLD VED SØRA (KU-LIGHT) 11.04.13
6.
STØYRAPPORT
7.
KRAV TIL OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR UTTREKK OVERVANN JAGTØYEN
8.
RAPPORT GRUNNUNDERSØKELSER, DATARAPPORT OG VURDERINGSRAPPORT, NGI AS (1. UTGAVE)
9.
RAPPORT GRUNNUNDERSØKELSER, DATARAPPORT OG VURDERINGSRAPPORT, MULTICONSULT AS
(415531-RIG-RAP-001_REV01)
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
5
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
1 Forord
Detaljplanen erstatter gjeldende reguleringsplaner, datert 30.04.2009 og 12.12.2013 for E6 fra
Jaktøyen i Melhus kommune til Storler i Trondheim kommune.
Reguleringsplanen består av følgende:

Plankart. Målestokk 1:2000 A1, datert 12.01.2015

Reguleringsbestemmelser, datert 12.01.2015

Planbeskrivelse, datert 12.01.2015
Plankart og reguleringsbestemmelser er juridisk bindende. Planbeskrivelsen orienterer om ulike
forhold ved planen.
Følgende vedlegg følger planene.

Melding om oppstart (annonse og brev med vedlegg)

Reguleringsplankart i A3

Reguleringsbestemmelser

Ros-analyse

Rapport om naturmiljø

Notat Støy

Notat Krav til overvåkningsprogram overvann

Rapporter om grunnundersøkelser
Følgende grunnlagsmateriale er tilgjengelig:
Eksisterende reguleringsplaner med tilhørende konsekvensutredning.
Spørsmål om planforslaget kan rettes til:
Statens vegvesen v/ Karl Gunnar Sødal
E-post: [email protected]
Tlf. 92 83 69 27
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
01
Side:
6
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
2 Bakgrunn
Hensikten med planen er å regulere området for bygging av ny E6 fra Jaktøyen i Melhus kommune til
Storler i Trondheim kommune. Strekningen er tidligere regulert med planene:


Reguleringsplan E6 sør, Jaktøyen – Sandmoen (Asplan Viak 2008)
Reguleringsplan E6 Klett – Storler (Norconsult 2013)
Ny plan erstatter respektive planer på strekningen Jaktøyen – Storler. Nytt planforslag er i tråd med
tidligere vedtatte reguleringsplaner med unntak av endringer som beskrevet i kapittel 6.
Bakgrunn for ny reguleringsprosess er at pågående byggeplanprosess har avdekket større arealbehov
enn gjeldende planer dekker. Dette innebærer blant annet midlertidige erverv for å sikre
gjennomføring av prosjektet, innregulering av massedeponi, mindre endring av trase for Søra, samt
andre mindre endringer.
Planforslaget er utarbeidet av ViaNova Trondheim AS i samarbeid med Selberg arkitekter AS og AasJakobsen AS, på vegne av tiltakshaver Statens vegvesen. Planforslaget er en del av E6 Sør og
finansieres av Miljøpakken.
Figur 1: Kartutsnitt som viser planavgrensning for E6.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
7
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
12.01.2015
Sign
REG-001 Planbeskrivelse
Rev.:
HBP
01
3 Planprosess og medvirkning
3.1
Oppstart
Oppstart av planarbeidet ble varslet ved brev til grunneiere og offentlige interesser 28.08.2014.
Oppstart ble annonsert i Adresseavisen den 30.08.2014 og i Trønderbladet den 30.08.2014. Frist for
merknader ble satt til 19.09.2014.
I oppstartsmøtene med Trondheim kommune og med Melhus kommune ble det ikke stilt krav til
planprogram eller konsekvensutredning av tiltaket da dette ble utført i forbindelse med eksisterende
reguleringsplan. I vurderingen er det lagt til grunn at tiltakene som foreslås er en mindre justering av
eksisterende reguleringsplan for området.
3.2
Medvirkning
I forbindelse med planarbeidet er det gjennomført møte med
-
Møte med Annika Vestmann den 09.09.2014. Avklaringer vedrørende innkjørsel.
Møte med Melhus kommune den 19.09.2014. Avklaringer vedrørende rensing av overvann og
etablering av GS-veg mellom Hjellen og Jaktøyen
Statoil, Felleskjøpet og NHP den 22.09.2014. Utforming av avkjørsel og arealformål.
Møte med Melhus kommune og Fylkesmannen den 31.10.2014. Avklaring vedrørende rensing
av overvann.
-
3.3
Sammendrag av innkomne innspill / merknader til planen
Det kom til sammen 10 innspill i forbindelse med varsel om planstart i august 2014. 8 innspill ble
mottatt pr. brev eller epost. Det ble avholdt møte mellom grunneiere og Statens vegvesen etter ønske
fra de enkelte grunneierne. Merknader fra berørte grunneiere ble gitt i møte.
Dato
Avsender
Merknad
Kommentar
19.09.14
Annica Vestmann
Gnr/bnr: 111/7
Ønsker ikke at adkomstveg til nabo
etableres over hennes eiendom.
Plassering av adkomst til boliger er
beholdt som i gjeldende
reguleringsplan.
Merknad er ivaretatt. Det etableres
egen adkomst til naboeiendom i
tilknytning til adkomstveg til Bjørgum
Mekaniske verksted.
19.09.14
Selberg Arkitekter
på vegne av
Øyvind Antonsen
Gnr/bnr: 211/2
Grunneier ønsker å etablere
stabiliserende motfylling som er
regulert, med oppfylling av egne
rene masser.
På grunn av de strenge krav som
settes til tiltak mot kvikkleireskred,
tillates det ikke at grunneieren
etablerer motfyllingen. Det stilles
strenge krav til:
 Prosjektering av tiltaket
 Kontroll av prosjektering
 Gjennomføring av tiltaket
 Kontroll av gjennomføring
 Rekkefølgebestemmelser
Stabiliseringstiltaket skal
gjennomføres av tiltakshaver etter de
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
8
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
12.01.2015
Sign
REG-001 Planbeskrivelse
Rev.:
HBP
01
krav til gjennomføring, kontroll og
rekkefølge som detaljprosjekteringen
bestemmer.
19.09.14
Selberg Arkitekter
på vegne av
Leinstrand IL
Påpeker viktigheten av at
tilbakeføring av matjord utføres
riktig for å sikre fortsatt god
matkornkvalitet etter gjennomført
tiltak.
Ivaretas i bestemmelsene.
Ber om at baner mm. tegnes inn i
reguleringsplan
Baner ligger utenfor varslet
planavgrensning.
Ber om at arealformål idrett
utvides fram til voll ved støyskjerm,
eller alternativt til topp støyskjerm
Merknad er ivaretatt i plankart og
bestemmelser.
Idrettslaget gir sin tilslutning til at
«gropa» fylles igjen da dette løser
problemer for mange.
Igjenfylling og planering av området
ivaretas.
18.09.14
Einar Nordbø på
vegne av
Leinstrand
vassverk
Trase for ny fylkesveg, Lersvegen,
og trase for ny E6 vil berøre
reservevannledningen til
Leinstrand vassverk på en slik måte
at denne må legges om.
Ivaretas i byggeplanleggingen
18.09.14
Einar Nordbø,
Gnr/bnr: 211/1
Forutsetter at Sørnypvegen legges
over det høyeste punktet i
terrenget som avtalt.
Sørnypvegen legges i avtalt trase.
Ivaretas i plankart.
Vegføring for Lersvegen
(Sørnypvegen) gjør at en kort, men
bratt skråning blir avsluttet mot
vegen på det bratteste punktet.
Ber om at skråning jevnes ut da det
vil være farlig å snu med
tripunktmontert redskap her.
Trase for Sørnypvegen er endret slik
at den bratte skråningen ikke lengre
avsluttes mot vegen. Ny situasjonen
blir tilnærmet lik eksisterende
situasjon.
Avløp for grøftesystem for
jordbruksdrenering bør tas inn i
planen.
Ivaretas i byggeplanleggingen.
Påpeker at bygg som ligger inntil
E39 vil miste all adkomst,
funksjonalitet og verdi på grunn av
dette tiltaket.
I gjeldende reguleringsplan er
arealformål annen veggrunn med
støyvoll regulert inn til bygget.
02.09.14
Svein Tore Sæther
Gnr/bnr: 207/2
Det er utført nye støyvurderinger for
området og konkludert med at det
ikke er behov for støyvoll her. Støyvoll
avsluttes inntil opparbeidet plass
rundt bygget.
16.09.14
Fylkesmannen i
Sør-Trøndelag
Fylkesmannen forutsetter at
bestemmelsene som gjelder
dyrkajord fra planene som ble
vedtatt i 2013 videreføres for hele
Sikret i bestemmelse.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
9
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
12.01.2015
Sign
REG-001 Planbeskrivelse
Rev.:
HBP
01
planområdet i planforslaget.
Dvs. at det utformes bestemmelser
som sikrer at matjord som fjernes
blir brukt som topplag på
dyrkamark.
Fylkesmannen forventer at man
ved behov for anlegg- og
riggområder, i størst mulig grad
søker løsninger som ikke berører
dyrka mark.
Ivaretas i byggeplanleggingen.
Påpeker at ved behov for å ta i bruk
jordbruksareal til anlegg- eller rigg
formål er det viktig at arealet
tilbakeføres og istandsettes til
samme kvalitet som før tiltaket.
Sikret i bestemmelse.
Fylkesmannen anser det som svært
uheldig å etablere et riggområde
langs bekken da det kan føre til
ytterligere forurensing av bekken
og reduksjon av kantskogen.
Inngrep i bekk er begrunnet med krav
om områdestabilitet. Tiltak i bekk
utløser behov for større areal enn
tidligere varslet.
Det vil bli stilt krav til entreprenør for
å forhindre forurensing til grunnen i
midlertidige rigg- og anleggsområder.
Viser til at det må tas hensyn til
naturmiljø, vassdrag, støy og
forurensing i grunnen som påpekt i
tidligere merknader i saken.
Sikret i bestemmelse.
Minner om krav til risiko- og
sårbarhetsanalyse etter pbl. § 4.3. I
tillegg skal det vurderes hvordan
fremtidige klimaendringer vil
påvirke tiltaket.
Ivaretas.
15.09.14
Jernbaneverket
Ber tiltakshaver kontakte
Jernbaneverket direkte ved behov,
ettersom areal både til permanent
og midlertidig bruk kan ligge på
ustabile masser.
For øvrig ingen merknader.
Ivaretas i byggeplanlegging og i
utførelsesfase.
22.09.14
Sør-Trøndelag
Fylkeskommune
Det vises til generell
aktsomhetsplikt etter § 8 i
kulturminneloven. Dersom en
under opparbeidingen skulle støte
på noe spesielt i grunnen (mulig
fredet kulturminne) må en stanse
arbeidet og varsle
fylkeskommunen.
Ivaretas i bestemmelse.
22.09.14
Statoil, NHP og
Felleskjøpet
Etter ønske fra grunneiere ble det
gjennomført ett møte med
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
10
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
12.01.2015
Sign
REG-001 Planbeskrivelse
Rev.:
HBP
01
gjennomgang av ny
reguleringsplan.
Grunneiere ber om at tidligere
regulert adkomst fra Fv.707 tas inn
i planen igjen.
Ivaretas i ny reguleringsplan.
Grunneiere ber om at formål
endres fra bolig til næring for deres
eiendommer.
Ivaretas i ny reguleringsplan.
4 Planstatus
4.1
Kommuneplaner
I Trondheim kommune ble kommuneplanens arealdel for perioden 2012 – 2024, vedtatt 24.04.2014.
Området dette planforslaget omfatter er satt av til vegformål. Tilgrensende områder er satt av til
landbruk-, natur- og friluftformål samt reindrift (LNFR). Ved Klett er areal avsatt til boligbebyggelse,
næringsbebyggelse, grønnstruktur ved idrettsanlegg og idrettsanlegg.
Figur 2: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for 2012 – 2024 for Trondheim kommune
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
11
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
I Melhus kommune ble kommuneplanens arealdel for perioden 2011 - 2020, vedtatt 14.06.2011 og
06.09.2011. Området dette planforslaget omfatter er satt av til vegformål. Tilgrensende områder er satt
av til LNFR og næringsbebyggelse.
Figur 3: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for 2011 – 2020 for Melhus kommune.
4.2
Kommunedelplaner
I Trondheim kommune er det igangsatt arbeid med kommunedelplan for Klett. Kommunedelplanen
utarbeides med vekt på at Klett skal fremstå som et robust lokalsamfunn, og at dyrkajord blir ivaretatt.
Planprogram for kommunedelplan for Klett ble fastsatt av bygningsrådet 14.05.2013.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
12
Prosj. nr
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
2702
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
4.3
Dato:
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
Reguleringsplaner
Følgende reguleringsplaner overlapper eller grenser til deler av planforslaget:
PlanID
Beskrivelse
R0460
E6 Jaktøyen – Sandmoen (2009)
R20120035
E6 Klett – Storler (2013)
R20120013
Heimdalveien (2012)
R20120046
E6 Storler – Sentervegen
r0231
Reguleringsplan for området mellom Heimdalsveien, E6 og Søra
r0231c
Reguleringsplan for Røddekrysset
R0231f
Esp Østre II, Klett, 202/30 m.fl. (2007)
R0239
Område mellom fylkesveg 707, Søra og jordbruksområdet ved Klettkrysset,
Leinstrand
R0239b
Endring av reguleringsplan for del av et område mellom fylkesveg 707. Søra og
jordbruksområdet (1992)
R0239g
Alfarheim, Klett (2012)
r0277
Reguleringsplan for et område mellom RV 65, Heimstad, Søra og Klettkrysset
(Nypan II m.fl.) Leinstrand (1986)
r0277b
Reguleringsplan for et område på Klett som omfatter deler av eiendommene,
gnr. 203/1 og 3, m.fl. (1991)
r0469
Storler, 217/5, m.fl., Klett (2005)
2001023
Ny E6 Melhus, parsell: Skjerdingstad – Kuhaugen og Kuhaugen – Jaktøyen
Reguleringsplanarbeid som er igangsatt:

R20130029 Klett, del av gnr 203 bnr 3 pg 211/10. PlanID R20130029
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
01
Side:
13
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
5 Beskrivelse av planområdet
5.1
Beliggenhet
Planområdet ligger helt sør i Trondheim kommune, med Storler som avgrensing i nord.
Deler av planen går over kommunegrensa til Melhus kommune med Jaktøyen som avgrensing i sør.
Fra dagens kryss mellom E39 og E6 på Klett er det ca. 14 km til Trondheim sentrum.
5.2
Topografi og landskap
I sør mot Melhus er det jord og skogbruk med gårdstun som ligger spredt i landskapet. Området er
flatt med noen mindre jordkoller som bryter slettelandskapet. Dagens vegtrase og planlagt vegtrase
ligger i avslutningen på en U-dal (en dal med bratte parallelle sider med flat bunn). Dalen avsluttes
med at elva Gaula har sitt utløp i Trondheimsfjorden.
Planområdet er åpent og forholdsvis flatt, med kun elveraviner som deler opp dyrket mark.
5.3
Landbruk
Dagens E6 ligger i et av Trøndelags viktigste landbruksområder. Landbrukseiendommene er
varierende størrelse, men med et stort innslag av større gårdsbruk. Driftsformen er melkeproduksjon
og/eller kornproduksjon. Hele området er klassifisert som egnet for matjorddyrking. Jordbruksarealene
er dermed av høyeste kvalitet, og vurderes derfor å ha stor verdi. I Klettbakken er terrenget så bratt at
det ikke er mulig å dyrke korn. Skogbruket i området er av underordnet betydning.
5.4
Bebyggelse
I sør mot Melhus og Jaktøya i Melhus er det jord og skogbruk med gårdstun som ligger spredt i
landskapet. Ved Klett går det over i konsentrert småhusbebyggelse og forretninger /næring og
bensinstasjon. Ved bunn av Storlersbakken er det konsentrert småhusbebyggelse og lengre opp i
Storlersbakken ligger det gårdstun langs vegen. Området bærer preg av landbruk og skogbruk.
5.5
Veg/jernbane
For hovedvegsystemet er rundkjøringen på Klett sentral. I dette krysset møtes i dag E6, E39 og Fv.
707. Hovedtyngden av trafikken går på E6 og E39. Dette er to viktige riksveger som binder Trøndelag
sammen med Østlandet og Møre og Romsdal.
Det er i dag tre fylkesveger i området. Fv. 707 som går mellom rundkjøringen på E6 ved Klett og kryss
med Fv. 715 ved Flakk fergeleie. Fv. 736 Røddevegen som går mellom Storler og til Egga nord for
Melhus sentrum. Fv. 736 Røddevegens påkobling til E6 skjer i dag ved Storler, men vil i regulert
løsning gå i bru over E6 ved Vigrid idrettsanlegg på Klett. Fv. 900 Heimdalsvegen går parallelt med E6
til Selsbakk og kryss med Rv. 706.
I området er det mange lokalveger som går fra «gård til gård».
Jernbanen går i bro over eksisterende E6 i Storlersbakken, litt nord for kryss mellom Røddevegen og
E6.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
14
Prosj. nr
2702
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
5.6
Dato:
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
Kulturminner og kulturmiljø
Kulturminner
Det er ikke registret automatiske fredede eller nyere tids kulturminner som berøres av tiltaket. Dette
betyr ikke at det ikke finnes kjente kulturminner i området.
Bebyggelse med antikvarisk verdi finnes innenfor influensområdet til veien. Leinstrand kirke er en
bygning med fredningsverdi. I tillegg finnes det flere bygninger av både høy antikvarisk verdi (klasse
B) og antikvarisk verdi (klasse C). Av de bevaringsverdige bygningene er det bare Kletthallen (klasse
C) ved Storler som er i vegtraseens umiddelbare nærhet. Hallen ble oppført av den tyske
okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.
Kulturmiljø
Det åpne kulturlandskapet sør og øst for dagens E6 på strekningen mellom Jaktøyen og
Storlersbakken defineres som et sammenhengende kulturmiljø. Området er tilnærmet fulldyrket
jordbrukslandskap, med innslag av åpne beitemarker og bekkeraviner med frodig vegetasjon. Som
øyer i landskapet ligger trønderske firkant-tun med bevaringsverdige bygninger, tunvegetasjon og
alleer,
5.7
Naturverdier
Naturtyper, vegetasjonstyper og flora
Området er i hovedsak å betrakte som et kulturlandskap, der natur- og landskapstypene er
menneskeskapt eller sterkt påvirket av menneskers bruk. I området finnes få naturlige / opprinnelige
naturtyper. Naturen kan deles inn i fire grupper:
1.
2.
3.
4.
Elveraviner med trevegetasjon
Sammenhengende skogkledd ravinelandskap
Furuskog med randvegetasjon av lauvtrær
Drenert myrterreng
Elveravinene defineres som svært viktige og er av viktig regional og svært viktig lokal verdi.
Sammenhengende skogkledd ravinelandskap finnes som en større sammenhengende forekomst i
Leersarka, samt en mindre forekomst øst for Storlersgårdene. Furuskog med randvegetasjon av
lauvtrær finnes i en stor skogteig ved Sørnypan.
Fauna
Det er et meget rikt fugle- og dyreliv (pattedyr) i Leersmarka og i elveravinene. Områdene er i seg selv
høyproduktive, gir ly og har hekkemuligheter. I tillegg er de omgitt av store åpne jordbruksområder
med god mattilgang. Det er registrert flere rødlistearter, som dvergsprett og oter i Sørabekkdalen og
Buskleinbekken.
Av jaktbart vilt finnes både hjortedyr og hare i de omtalte naturområdene. Mellom Jaktøyen og
Tonstad er det 3 viltkorridorer for hjortevilt. Viltkorridoren ved Leira og Ringvål – Skjøla er begge
klassifisert som svært viktige viltområder.
Når det gjelder fisk så er Søra og de andre sidebekkene til Gaula eksisterende eller potensielle
gyteområder for sjøørret. Søra har fram til i dag vært forurenset, men vannkvaliteten er i bedring.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
15
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
12.01.2015
Sign
REG-001 Planbeskrivelse
Rev.:
HBP
01
Fremmede arter
Statens vegvesen Region midt har utarbeidet Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter i
2010. Det er registrert fremmede arter i området, og det er iverksatt tiltak i forbindelse med funn.
Ulike fremmede arter vil kreve ulike tiltak for bekjempelse. Eventuelle fremmede arter i området skal
kartlegges og det skal utarbeides et opplegg for bekjempelse av disse før oppstart av
massehåndtering og graving i området. Kartlegging og planlagt opplegg for bekjempelse skal
godkjennes av Statens vegvesen før massehåndtering kan settes i gang.
Ved følgende funn stilles følgende krav til massehåndtering:

Kjempebjørnekjeks – krav om at massene deponeres i varig deponi eller i område som
skjøttes som grasmark / gressplen.

Slirekne – ved graving eller fjerning av masser så skal disse massene deponeres i varig
deponi

Kjempespringfrø – ved graving eller fjerning av masser så skal disse massene deponeres i
varig deponi eller varmebehandles slik at alt biologisk materiale drepes.

Rynkerose – planter og jordmasse må deponeres i varig deponi.
Ved funn av fremmede arter skal massene ikke benyttes som tilslag i annen jordproduksjon.
Søra
2
Søra har et nedslagsfelt på 10,2 km og renner inn i Gaula omtrent 600 meter oppstrøms Udduvoll
bru. Bekken har sitt utspring fra Søbstadmyra ved Huseby, og renner gjennom Heimdal og Kattem før
den fortsetter langs Heimdalsveien til Klett og samløp med Gaula. Bekken ligger i rør/kulvert flere
steder, i tiltaksområdet under dagens E6, Fv. 707 og E39. I bekkens nedre deler er den omkranset av
dyrket mark på alle kanter før samløpet med Gaula. Søra renner i en bekkeravine omgitt av frodig
gråor – heggeskog. Bekkens hovedutfordring er i dag knyttet til dårlig vannkvalitet grunnet avrenning
fra kloakk, samt kulverter og rør som er hindrende for opp vandrende fisk fra Gaula.
Innenfor planområdet ligger eksisterende Søra i fem kulverter. Søra passerer:





E39 i en 85 m lang kulvert (Ø2000)
Klett sentrum (dagens bensinstasjonområde) i en 270 m lang kulvert (Ø2000)
E6 i en 365 m lang kulvert (Ø2000)
E6 i en 100 meter lang kulvert (Ø1600)
Espvegen i en 20 meter lang kulvert (Ø1600)
Bekkedraget Søra har i dag store utfordringer knyttet til særlig dårlig vannkvalitet, samt at det finnes
en rekke menneskeskapte hindre for anadrom oppvandrende fisk. E39 og E6 bidrar til at bekkens
landskapsøkologiske funksjon som korridor for vilt brytes. Innenfor influensområdet er det største
sammenhengende området i bekkedrag å finne mellom E39 og samløpet med Gaula. Bekkeravinen
har stor (nasjonal) verdi hele veien, nedstrøms E39 har bekken flere viktige funksjonsområder for fugl.
Denne strekningen er også karakterisert som et svært viktig vilttrekk.
Søra har i dag marginal verdi for anadrom fisk. Det understrekes derimot at bekkens potensial som
gyte- og oppvekstområde for særlig sjøørret er stort, dersom det gjennomføres begrensing av
kloakktilførsel, i kombinasjon med biotoptiltak og åpning av vandringshindre. Et slikt arbeid er på
trappene for Søra, gjennom tiltaksarbeidet i vannområde Gaula.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
16
Prosj. nr
2702
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
12.01.2015
Sign
REG-001 Planbeskrivelse
5.8
Dato:
Rev.:
HBP
01
Rekreasjonsbruk, friluftsliv
E6 ligger i dag i et åpent kulturlandskap på strekningen Jaktøyen – Klett. Vegen er en sterk barriere
for lokale ferdselsårer i landskapet. Lokalveinettet går fra gård til gård og mellom små grender i det
åpne landskapet. Støybelastningen langs E6 gjør at det er mindre attraktivt å legge spaserturer til
områder som ligger nærmest vegen.
Ved Klett er det flere lokalveier med lite trafikk, disse ligger i åpent jordbrukslandskap og er attraktive
for turgåing og sykkelturer med utgangspunkt i tettstedet. Om vinteren er jordbruksarealene også
attraktive for aking og skigåing. Lokalvegene sør for Klett er også innfallsport til turområdene omkring
Vassfjellet.
Mellom Sandmoen og Klett er det en del skogbruksområder. Disse benyttes ikke aktivt som
friluftsområder i dag.
5.9
Trafikkforhold
I Klettkrysset møtes to stamveger, henholdsvis E6 og E39. Vegene er viktige i nasjonal, regional og
lokal sammenheng. E6 er en del av transportkorridor nr. 6 Oslo – Trondheim og E39 er en del av
transportkorridor nr. 4 Stavanger – Bergen – Ålesund – Trondheim.
Bosatte i kommunene sør for Trondheim (Melhus, Klæbu, Skaun og Orkdal) må passere gjennom
Klettkrysset til Trondheim. Etter at E39 Øysand – Thamshamn sto ferdig i 2005 er det flere som har
bosatt seg i Skaun og Orkdal.
Eksisterende E6 har to-felt på planstrekningen med varierende vegbredde. Skiltet fartsgrense er 70
km/t. På E6 er det tosidig busstopp med busslomme ved Fv. 736 Røddevegen og Espvegen. I dag er
det to underganger forgående og syklister på planstrekningen. En undergang ved Røddevegen og en
undergang i forbindelse med Vigrid idrettsanleg og Leinstrand samfunnshus.
Trafikktall
Trafikktall her hentet fra tabell i planbeskrivelse fra reguleringsplan vedtatt i 2013.
Tabellen er utarbeidet med grunnlag i trafikktall fra 2011 som er hentet fra Nasjonal vegdatabank
(NVDB). Prognosen for trafikkvekst er basert på regional transportmodell (RTM) og beregnet
trafikkforhold for 2010 og 2040. Statens vegvesen har utarbeidet en kapasitetsvurdering av
kryssløsning på Klett i desember 2011. Dette ble brukt som grunnlag for å si noe om trafikken på
rampene til/fra E6.
Dagens trafikk på E6 og E39 er så høy at det stilles krav til bygging av firefeltsveg.
Tabell 1: Trafikktall i 2011 og 2040
Trafikk
Dagens situasjon
Dagens situasjon
Regulert løsning
ÅDT 2011
ÅDT 2040
ÅDT 2040
E6 Sør for Klettkrysset
14 800
20 900
21 100
E6 Storlersbakken
21 150
29 000
29 200
E6 etter Røddevegen
21 250
29 100
29 300
Rampe til E6 Melhus fra rundkjøring
1 300
2 150
2 150
Rampe fra E6 Melhus til rundkjøring
1 900
2 650
2 700
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
17
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
12.01.2015
Sign
REG-001 Planbeskrivelse
Rev.:
HBP
01
Rampe fra E6 Trondheim til rundkjøring
4 900
6 700
6 750
Rampe til E6 Trondheim fra rundkjøring
4 450
6 350
6 350
11 700
16 600
16 600
Fv. 707 Flakk – Klett
5 500
9 000
9 000
Fv. 900 Heimdalsvegen
3 600
6 000
6 400
200
280
300
E39
Fv. 736 Røddevegen
Trafikkulykker
Innenfor planområdet har det vært flere ulykker de siste årene. Det er i rundkjøringen på Klett de fleste
av ulykkene har inntruffet. Se figur 4.
Figur 4: Oversikt over ulykkes strekning med personskader. Utsnitt fra NVDB – Statens vegvesen.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
18
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
5.10 Gang/sykkeltrafikkens framkommelighet
Dagens sykkeltilbud foregår på egne gang- og sykkelveger og på lokalveger. Det er bygd ny gang- og
sykkelveg fra Melhus til Klett som går parallelt med E6. Kryssing av E6 på Klett skjer ved undergang
ved Klettøra (Vigrid idrettsanlegg). Fra Klett til Heimdal er det ikke et eget gang-/sykkelvegtilbud.
Detaljregulering av gang/-sykkelveg med 3 m bredde langs Heimdalsvegen ble godkjent 06.12.2012.
Bygging av gang-/sykkelveg pågår. Arbeidene planlegges ferdigstilt november 2015. Ved å legge
bedre til rette for sykling vil forhåpentligvis flere velge å sykle til arbeid/skole, også fra Trondheims
omlandskommuner.
Reisevaneundersøkelsen (RVU) for 2009 viser at 7.5 % av de daglige reisene i Trondheimsregionen
gjennomføres med sykkel. I Miljøpakke Trondheim er det et viktig mål å legge til rette for gode
sykkelveger og bedre kollektivtilbud for å redusere personbiltransport.
5.11 Kollektivtilbud
AtB er et kollektivselskap som eies 100 % av Sør-Trøndelag fylkeskommune og som har ansvaret for
kollektivtrafikken i hele Sør-Trøndelag.
Det er tre bussoperatører som kjører for AtB og det er Nettbuss Trøndelag, Tide Buss og
TrønderBilene.
Kun bussrute nr. 71 kjører innom Klett (TideBuss). Bussrute nr. 71 kjører Heimdalsvegen mellom
Heimdal og Spongdal, via Klett sentrum.
Nettbuss (http://www.nettbuss.no) kjører ekspressbuss både mot Orkanger (E39) og Støren (E6). E39
og E6 møtes ved Klett og er definert som et trafikk-knutepunkt, men mangler tilrettelegging for
busstopp i dag. Bussene stopper ved holdeplassene på E39 ved Stav og på E6 ved Esp/Storler.
I nye planer for området er det viktig å ivareta en god kobling mellom busstoppene på E6 og E39,
samt framtidig tilbud om park & ride.
5.12 Barn- og unge
Området tilhører skolekretsen på Nypan. I dag er det er tre planfrie kryssinger av E39 og E6 for
gående og syklister. En overgangsbru ved Stav, en undergang ved Esp/Røddevegen og en
undergang ved Vigrid idrettsanlegg. Begge undergangene er viktige kryssinger for å komme til skolen.
I tillegg ivaretas god tilgjengelighet til Vigrid idrettsanlegg, Leinstrand samfunnshus og Kletthallen.
På Klett ligger det et ganske stort idrettsanlegg, Vigrid idrettsanlegg. Om vinteren legges det is på
banen og den benyttes av skøyteløpere. Kletthallen har kunstgress og brukes til fotballtrening.
5.13 Vann og avløp, overvannssystem og drenering
Trondheim kommune
Opplysninger om eksisterende ledningsanlegg er hentet fra det kommunale ledningskartverket samt
gjennom befaringer og innmålinger av eksisterende anlegg.
Kommunalt ledningsanlegg vil komme i konflikt med tiltaket på grunn av støytiltak ved Fagmøbler.
For øvrig kommer ikke Trondheim kommunes ledningsanlegg i særlig konflikt med tiltaket.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
19
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
Kommunale overvannsledninger som i dag har utløp i Søra blir tilknyttet nytt løp for Søra.
Private abonnenter vil berøres enkelte steder innen planområdet.
Avløpsledninger til private abonnenter vil berøres ved omlegging av Søra i området ved Fv. 707.
Ved Esp krysser privat vann og spillvannsledning under Søra, og ved Ekra gård vil privat avløpsanlegg
komme i konflikt med støyvoll.
Private overvannsledninger som i dag har utløp i Søra bli ivaretatt (hevet og/eller flyttet).
Melhus Kommune
Et privat vassverk med kommunal vannforsyning krysser E6 ved profil 900.
Private abonnenter vil berøres enkelte steder innen planområdet. Ved Hjellen vil privat avløpsanlegg
komme i konflikt med veganlegget.
Ved rundkjøring på Jaktøyen kommer en kommunal spillvannsledning i konflikt med veganlegget.
Leinstrand Vassverk
Leinstrand vassverk krysser planområdet med vannforsyning til en del abonnenter i planområdet.
Vassverket har reservevannforsyning fra Trondheim Kommunes vannforsyningssystem.
MeTroVannledning
Trondheim og Melhus kommune etablerer for tiden et reservevannsystem mellom de to kommunene
(MeTro-vannledning). Denne vannledningen ligger vest for E6 og Fv. 707, og krysser E39 like vest for
eksisterende rundkjøring. Det er viktig at ledningen tas hensyn til under videre planlegging av tiltaket.
Tiltaket omfatter også etablering av spillvannsledning fra Melhus kommune til Høvringen renseanlegg.
Det skal bygges pumpestasjon på Klett, ved Fv. 707 i forbindelse med dette tiltaket.
Figur 5:Trase for MeTro-vannledning.
Til bolighusene i området er det el- og telekabler, samt vann og avløpsledninger som må ivaretas.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
20
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
Eksisterende overvannssystem og drenering
På strekningen fra Jaktøyen til Klett dreneres E6 med uttrekk til gamle ravinedaler. Ravinedalene har
utløp til Gaula. Kjente uttrekk for overvann på strekningen er ved profil 1500, profil 1800, profil 2130 og
profil 2280.
Sør for Hjellen ble det bygd deler av nytt overvannssystem for E6 i forbindelse med byggingen av E6
Melhus. E6 har uttrekk til Stokkbekken som igjen har utløp til Gaula.
Nord for profil 2500 dreneres E6 og Fv. 707 med uttrekk til Søra.
5.14 Energiforsyning
Ved profil 1200-1300 sør for Hjellen er det høyspenningsanlegg som krysser E6.
Vest for E6, sør for Ekra gård går det en høyspentlinje i luftspenn over dyrket mark.
Det er en høyspentlinje som går langs E6 og krysser E39 vest for rundkjøringen.
Det er en høyspentlinje som krysser gjennom planområdet til E6 ved Røddevegen.
Belysning
Alle vegene E6, E39 og Fv. 707 gjennom Klettkrysset er belyst i dag. Sør-Trøndelag fylkeskommune
har ansvar for lysanlegg langs fylkesvegene og Statens vegvesen har ansvaret for belysningen langs
E6 defineres den som en del av riksvegene (E6 og E39)
Gang-/sykkelvegen som ligger langs E6 har ikke egen belysning, men det er satt opp noen lysmaster
på strekningen mellom E6 og Vigrid idrettsanlegg. I og med at gang-/sykkelvegen ligger langs E6
defineres den som en del av riksvegansvaret.
5.15 Grunnforhold
Ny E6 går iht. www.skrednett.no gjennom to kjente kvikkeleiresoner. Se figur 6.
1. Kvikkleiresone nr. 440 Klett – Sørnypan (profil 2800 – 3100). Sonen er klassifisert med lav
faregrad, konsekvensklasse mindre alvorlig og risikoklasse 1 (av 5 klasser hvor klasse 5 er
mest alvorlig).
2. Kvikkleiresone 437 Stor-Ler. Sonen er klassifisert med middels faregrad, konsekvensklasse
meget alvorlig og risikoklasse 4.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
21
Prosj. nr
2702
Dok. Nr
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
Figur 6:Faregradskart for kvikkleire (rød sone – høy fare, oransje sone – middels fare og gul sone – lav faregrad.
Temakart utarbeidet av NVE www.skrednett.no).
Høsten 2012 og vinteren 2013 ble det utført supplerende grunnundersøkelser. Disse undersøkelsene
har påvist kvikkleire og sprøbruddmateriale (iht. NVE’s retningslinjer nr. 2/2011) utenfor den kjente
kvikkleiresona.
Profil 600-2800
Strekningen består hovedsakelig av siltig leire. Lengst sør består de øverste meterne av sandige,
grusige masser ned til 2,5 meter. Videre er det siltig, sandig leire ned til 5 meter, og vekselsvis sand
og leire lagvis ned til minst 10 meter. Massene er generelt faste, og ved 15 meter er økt rotasjon og
slagbor anvendt for å kunne bore videre. For den nordre delen av strekningen er massene fortsatt
faste, med tørrskorpe de øverste 4 meterne. Leirinnholdet øker nordover i området. Videre er det siltig
leire ned til om lag 9 meter før massene blir mer siltige og sandige ned til 15 meter. Materialet
klassifiseres som middels plastisk og fast. Fastheten til massene avtar noe lengst nord, der et lavere
siltinnhold gjør leira middels fast. Det er ikke påvist sensitive masser i området, men det er påvist
kvikkleire mot Søra og mot kvikkleiresonen Klett-Sørnypan i nord. Grunnvannstand antas å stå gradvis
dypere i retning Søra grunnet drenering mot elva. Det er ikke påvist fjell.
Profil 2800-3600
Strekningen består av tynn tørrskorpeleire (1-3 meter) over en mektig avsetning av leire. Leirmassene
er generelt sensitive – meget sensitive ned til ca. 20 meter, og klassifiseres som lite – middels plastisk.
Det er påvist kvikkleire i stor utstrekning. Sensitiviteten avtar gradvis etter ca. 20 meters dybde og
grunnen består videre av leire. Fastheten varierer fra middels fast til fast. Det er ikke påvist fjell.
Profil 3600-4000
Strekningen består av et 10-15m mektig topplag av tørrskorpeleire og middels fast til meget fast leire.
Videre følger et mektig lag av sensitiv sprøbruddmateriale, mulig kvikk. Den sensitive leira er middels
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
22
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
fast og ligger dypt. Massene er hovedsakelig middels plastiske, med enkelte innslag av meget plastisk
leire. Det er ikke påvist fjell.
Profil 4000-4800
I sør består massene av en opp mot 15m mektig topplag av tørrskorpe og fast leire med lavt
vanninnhold. Videre følger et mektig lag av leire. Fastheten varierer fra middels fast til fast. I to
borpunkter er det boret 3m inn i fjell i 32-36m dybde.
I nord består området av 4 – 8 m tørrskorpeleire over et kvikkleirelag med en tykkelse på om lag 4 – 7
meter med innslag av silt. Videre følger et mektig lag av leire. Massene er hovedsakelig lite til middels
plastiske. Fastheten varierer fra middels fast til fast. Ved 15 – 20 meters dyp avtar sensitiviteten, og
grunnen består videre av leire så langt boringene viser.
5.16 Støyforhold
Dagens støy og støvforhold er ikke vurdert. Det er utarbeidet ett eget notat i forbindelse med foreslåtte
tiltak innenfor planområdet. Tiltakene er vurdert opp i mot tidligere regulert løsning. Se vedlegg 6.
6 Beskrivelse av planforslaget
6.1
Endring i forhold til dagens situasjon og eksisterende regulering
Pågående byggeplanprosess har avdekket større arealbehov enn gjeldende planer dekker.
I hovedsak gjelder dette behov for midlertidig erverv av areal i anleggsperioden, men reguleringen
omfatter også forbedringer fra gjeldende planer.
Midlertidig areal vil tilbakeføres til opprinnelig formål ved ferdigstillelse av anlegget.
Oppsummering av endringer fra gjeldende reguleringsplaner. Tall i () henviser kart i vedlegg 1,
Melding om oppstart, annonse og brev med vedlegg.
o
Flere steder er det behov for større midlertidig areal for å få gjennomført anlegget. Dette
arealet skal benyttes til midlertidig omlegging veger, adkomst for anleggsmaskiner,
terrengtilpassinger for å bedre overvannsituasjonen og for å tilrettelegge for fremtidig bruk av
areal, tiltak på VA-ledninger og høyspent, med mer. (3)
Melhus kommune
o Justering av plassering for regulert rundkjøring på Melhusvegen ved Brubakkhaugen for å
bedre/tilfredsstille krav til stigningsforhold i rundkjøring. Justeringen medfører at trase for
adkomst til gårdsbruk også må endres. Tiltaket innebærer økt behov for permanent areal og
midlertidig areal. (1,2)
o
Ved Nordre Jaktøya skal det etableres uttrekk for overvann fra E6 ut i Gaula. Tiltaket
innebærer behov for midlertidig areal (4). Melhus kommune har utarbeidet krav til
overvåkningsprogram av dette overvannsutslippet. Notat fra Melhus kommune vedrørende
overvåkningsprogram er mottatt og framgår av vedlegg 7. Krav som framgår i notatet skal
inngå i planens bestemmelser.
Melhus / Trondheim kommune
o
Ved Hjellen skal det etableres planskilt adkomst til Nordre Jaktøyta. Det er behov for større
midlertidig areal for å bidra til en bedre anleggsgjennomføring. Tiltaket innebærer at adkomst
for boligeiendommer må flyttes, dette innebærer økt behov for permanent areal. (5)
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
23
Prosj. nr
2702
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
o
Dato:
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
Ved Bjørgum Mekaniske verksted skal det etableres en egen direkteadkomst fra E6 kun for
spesialtransport inn til verkstedet.
Trondheim kommune
o
Ved Ekra gård er adkomstveg justert for dimensjonerende kjøretøy vogntog. Innebærer økt
behov for midlertidig areal ved etablering av adkomstveg. (7) I tillegg er det behov for endring
av formålsgrenser (8) på grunn av støytiltak.
o
Økt behov for skråningsareal medfører formålsendring (14).
o
Høyspentlinje i luftspenn over dyrket mark legges ned (9).
o
Nødvendig tiltak basert på grunnundersøkelser som er gjort i området. Stabiliserende
motfylling etableres øst for ny E6 ved Sørnypan. Innebærer inngrep i dyrka mark som også
omfatter midlertidig areal til mellomlagring av interne toppjordmasser (10, 11).
o
Tiltak i Søra medfører behov for flere endringer av gjeldende reguleringsplaner.
 Betydelig endring av trasé for Søra medfører formålsendring mellom E39 og Fv. 707
som følge av konflikt med trase for MeTrovann ledning. Tidligere regulert løsning
hadde ikke kapasitet til å håndtere dimensjonerende flomvannføring. Forslag til ny
trase for Søra er et resultat av en prosess mellom Trondheim kommune og Statens
vegvesen. (16)
 Tiltak i Søra og bevaring av naturmiljø medfører økt behov for midlertidig og
permanent areal i Søras lengderetning (12).
 Heving av Søra medfører at eksisterende overvannsledning mellom Felleskjøpet og
Statoil må heves (15).
 Oppfylling av omlagt bekkedal ved Fagmøbler og Espvegen for å etterlate brukbart
areal. Tiltaket medfører behov for midlertidig areal (22).
 Heving av Søra medfører behov for tiltak i bekkedal mellom Esptunet og
Meieribakken. Tiltak medfører behov for midlertidig og permanent areal (25).
 Heving av Lersbekken over en strekning på om lag 140-150 meter som følge av
heving av Søra.
 Øst for Fv. 707 er det lagt inn en kort kulvert da det av geotekniske hensyn vil være
gunstig å etablere åpen bekk.
 Hensynssone for naturmiljø er lagt inn likt med bredden for områdebestemmelse for
anlegg og riggområde, for å sikre ivaretakelse / reetablering av vegetasjon i
elveravinen.
 Det etableres kulper og terskeltrapper som ivaretar fiskevandringen flere steder i Søra
o
Tidligere regulert areal til jordbruksformål endres til landbruk-, natur og friluftsformål da arealet
et uegnet for jordbruk på grunn av skråningsutslag og bekkedrag (18).
o
Ved Stav innebærer tilpassing mellom ny gang/sykkelveg og eksisterende veg behov for økt
midlertidig og permanent areal (13).
o
Trasé for adkomstveg til Sørnypan endres. Dette innebærer behov for større permanent og
midlertidig areal. Tiltaket medfører inngrep i dyrket mark. Opprinnelig regulert trasé for
adkomstveg reguleres tilbake til formål for jordbruk (19).
Dal mellom Vigrid idrettsanlegg og fylling for ny E6 fylles opp. Terrenget tilpasses fremtidig
bruk. Tiltaket innebærer økt behov for midlertidig areal (20).
o
Ny gang/sykkelveg ved Fagmøbler må tilpasses eksisterende trasé. Dette innebærer økt
behov for permanent og midlertidig areal (21).
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
24
Prosj. nr
2702
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
6.2
Dato:
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
o
Formålsgrenser endres for tilpassing av rensedam (22).
o
Ved dagens Røddeveg er det behov for midlertidig riggareal (24)
o
Med bakgrunn i kommuneplanens arealdel 2012-2024 som ble vedtatt i 21.03.2013 ble det i
reguleringsplanen for Klett som ble vedtatt den 12.12.2013 gjort endring fra næringsformål til
boligformål for deler av arealet mellom E39 og Fv. 707. Endringen gjøres om og hele arealet
får formål for forretning / kontor / industri.
Planlagt arealbruk
Mesteparten av området innenfor arealavgrensninga vil ha samme formål som i tidligere
reguleringsplaner. Endring av arealformål innebærer i hovedsak flytting av formålsgrenser, med
unntak av boligformål som endres til næringsformål.
Formålene er vurdert ut i fra dagens arealbruk, gjeldende reguleringsplaner og kommuneplanens
arealdel 2012- 2024 for Trondheim kommune og kommuneplanens arealdel for 2011 – 2020 for
Melhus kommune.
Reguleringsformål
Planområdet utgjør totalt 974,1daa, hvorav 170,6 daa i Melhus kommune og 803,5 daa i Trondheim
kommune. Planområdet er regulert til følgende formål:
Bebyggelse og anlegg (PBL § 12-5 nr. 1)
Boligbebyggelse
Forretninger
Forretninger / kontor / industri
Annen offentlig eller privat tjenesteyting
Næringsbebyggelse
Industri/lager
Idrettsanlegg
Vann og avløpsanlegg
Uteareal
Kombinert bebyggelse og anleggsformål
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL § 12-5 nr. 2)
Veg
Kjøreveg
Fortau
Gang- / sykkelveg
Annen veggrunn – tekniske anlegg
Annen veggrunn - grøntareal
Kollektivholdeplass
Pendel / innfartsparkering
Parkering
Kombinerte formål for samferdselsanlegg og / eller teknisk infrastruktur
Grønnstruktur (PBL § 12.5 nr. 3)
Grønnstruktur
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
25
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
Landbruks-, natur og friluftsformål samt reindrift (PBL § 12.5 nr. 5)
LNF
Bruk av vern av sjø og vassdrag (PBL § 12.5 nr. 6)
Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone
Hensynssoner (PBL § 12.6)
Infrastruktursone
Faresone – Høyspentanlegg
Sone med særlige hensyn – Bevaring av naturmiljø
Bestemmelsesområder (PBL § 12.7)
Midlertidig anlegg- og riggområde
#1 Støyskjerming
6.3
Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål
Bebyggelse og anlegg
Boligbebyggelse
Arealer i nordvest og nordøst i plankartet er vist som boligområder. Det er ikke utført noen egen
vurdering av reguleringsformålet i denne planen.
Driftsbygninger / gårdstun i forbindelse med jordbruk har fått formålet landbruk-, natur- og friluftsformål
samt reindrift (LNFR).
Forretning
Området nordvest i plankartet, øst for Fv. 707 er vist som areal for forretning. Det er ikke utført noen
egen vurdering av reguleringsformålet i denne planen.
Forretning / kontor / industri
Områdene nord i plankartet, vest for Fv.707 er vist som arealer for næring / tjenesteyting. Med
bakgrunn i tidligere reguleringsplan r0277b, vedtatt i 1991 foreslås arealer som i reguleringsplan
R20120035 og kommuneplanens arealdel 2012-2024 er vist med formål boligbebyggelse og næring /
tjenesteyting, endret til formål for forretning / kontor/industri. Det er ikke utført noen egen vurdering av
reguleringsformålet i denne planen.
Annen offentlig eller privat tjenesteyting
Det er ikke utført noen egen vurdering av reguleringsformålet i denne planen.
Næringsbebyggelse
Områdene ved Bjørgum Mekaniske verksted er vist som vist som fremtidig næringsbebyggelse i
kommuneplanens arealdel 2011-2020 for Melhus kommune. Det er ikke utført noen egen vurdering av
reguleringsformålet i denne planen.
Idrettsanlegg
Vigrid idrettsanlegg på Klett ligger like vest for ny Røddeveg, som krysser i bru over E6 (utenfor
planområdet).
Kombinert bebyggelse og anleggsformål
Endelig utforming av dette området ivaretas og behandles i eget planforslag, Klett, del av gnr/bnr
203/3 og 211/10, detaljregulering Plan ID: 20130029 Planforslaget er lagt ut på høring den
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
26
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
04.11.2014. Arealbrukene i overnevnte plan er i samsvar med planforslaget for E6 som sendes inn nå.
Det er ikke utført noen egen vurdering av dette området i denne planen. Området er inkludert i planen
da arealet skal benyttes som midlertidig anleggsområde. For arealformål og bestemmelser for
området vises det til planforslag under behandling, plan ID 20130029. Det vil si at dersom plan ID
20130029 blir vedtatt før reguleringsplan for E6 Jaktøyen – Storler vil plan ID 20130029 fortsatt være
gjeldende.
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Veg (riks- og fylkesveg, o_KV)
I reguleringsplanen avsettes 134,2 daa til offentlig kjøreareal. Det tilsvarer om lag 13,8 % av det totale
planområdet.
E6
Ny E6 skal bygges som motorveg. Det innebærer utbygging av ny E6 med fire kjørefelt, midtdeler og
planfrie kryss. E6 vil kun være tillatt for motorkjøretøy som kan kjøre fortere enn 40 km/t. Det
innebærer at det etableres et parallelt vegsystem som skal ivareta framkommeligheten for disse
kjøretøyene.
Tverrprofilet varierer mellom 20 m og 26 m på strekningen. Endring av vegbredde, midtdeler og
vegskulder skjer på Klett. Midtdeler med skulder varierer fra 3,0 m til 6,0 m etter Klett. På utsiden av
kjørefeltene er det en skulder som varierer fra 1,5 til 3,0 meter.
E39
E39 bygges som tofeltsveg med midtrekkverk på strekningen med tilpassing til eksisterende E39 i
vest. Langs ny E39 skal det etableres kollektivholdeplass. Vegbredden i regulert løsning med
midtrekkverk er 12,5 m. Det er tatt høyde for at vegen i framtiden skal kunne ombygges til
toplanskryssløsning.
Fv. 707 Flakk - Klett
Ny Fv.707 er regulert med vegbredde 10 m, der bredden på kjørefelt er 3,5 m og vegskulder er 1,5 m.
Det er tatt høyde for at vegen i framtiden skal kunne ombygges til toplanskryssløsning.
Fv. 740 Melhusvegen
I forbindelse med at E6 får motorvegstandard, må det bygges en parallell veg som ivaretar
framkommeligheten for kjøretøy med lav hastighet, adkomst for gårdsbruk, boliger og Ekra gartneri.
Ny Fv. 740 er regulert med vegbredde på 6,5 m der bredden på kjørefelt er 2,75 m og vegskulder er
0,5 m.
Fv. 736 Røddevegen
Ny Fv.736 er regulert med vegbredde 6,5 m, der bredden på kjørefelt er 2,75 m og vegskulder er 0,5
m.
Kjøreveg (felles kjøreveg, f_KV)
I reguleringsplanen avsettes 18,1 daa til felles kjøreveg. Det tilsvarer om lag 1,9 % av planområdet.
Tabell 2: Felles kjøreveg benyttes som private adkomstveger for eiendommer.
Eiendommer
f_KV1:
114/9, 114/1
f_KV2:
110/2, 112/1, 112/2, 112/3, 112/24
f_KV3:
111/1, 111/3, 111/4, 111/5, 111/8
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
27
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
f_KV4:
113/1, 113/4, 113/5, 113/7, 113/8, 113/9, 114/6
f_KV5:
111/7, 111/11, 210/11, 210/2, 210/4, 212/3, 212/6, 212/7, 212/9
f_KV6:
210/1, 213/2
f_KV7:
209/1
f_KV8:
207/1, 203/4, 208/2, 207/2, 208/1, 207/3, 211/5, 210/2, 210/1, 209/1, 203/3,
203/1, 208/3, 211/1, 211/2
f_KV9:
207/1, 207/2
f_KV10:
207/1, 207/2
f_KV11:
203/2, 211/1, 211/7, 203/66, 203/16, 203/7, 203/32, 203/56, 203/1
f_KV12:
211/1, 211/2, 212/1, 212/4, 211/6, 211/8, 212/11
f_KV13:
203/2, 203/3, 203/62
f_KV14:
217/7, 217/5, 217/51, 217/3, 217/4, 217/62, 217/54, 217/52, 217/1, 216/1,
217/9, 217/52, 217/53, 217/65, 217/66
01
Fortau
Det etableres fortau langs Fv. 740 Melhusvegen fra Hjellen til ny rundkjøring på Melhusvegen i sør.
Bru for Fv. 736 bygges med fortau. Bredden på fortauet over brua er 3,0 m.
Gang-/sykkelveg
Det er regulert inn en parallell gang-/sykkelveg langs Fv. 740 Melhusvegen / E6 med vegbredde på
3,5 m (inklusive vegskulder på 0,25 m) fra Hjellen mot Klett. Gang-/sykkelvegen krysser under E39 og
går langs Fv. 707 til Klett sentrum og kobles mot regulert plan for Heimdalsvegen (ny rundkjøring og
gang-/sykkelveg).
Gang-/sykkeltrafikk fra E39 benytter eksisterende gang-/sykkelvegnett inn mot Klett. Fra Rødde
benyttes lokalvegen til Klett.
Annen veggrunn – teknisk anlegg (o_VT)
Areal som er nødvending i forbindelse med normal drift og vedlikehold av veganlegget. Områdene
benyttes til grøfter, skjæringer og fyllinger, samt pumpestasjoner i forbindelse med konstruksjoner.
For riksveg skal det reguleres og erverves tilstrekkelig grunn til vegformål for å ivareta blant annet
sikkerhetssonen langs vegen med ett tillegg på 2-3 m. Skjæringer og fyllinger som går utenfor dette
skal også reguleres til vegformål.
Annen veggrunn – teknisk anlegg / rensebasseng (o_VT1, o_VT_2)
Det settes av områder for rensebasseng, areal merket med o_VT1 og o_VT_2 i plankartet.
Bekkedraget Søra har i dag store utfordringer knyttet til dårlig vannkvalitet. Alt overflatevann fra
planlagt E6 nord for profil 2750 skal med bakgrunn i det renses før påslipp til Søra.
Rensebasseng må dimensjoneres for å kunne ivareta en tilstrekkelig oppholdstid av overvannet ved
kraftig nedbør. I tillegg skal det være et serviceareal for plassering av kummer og adkomst for biler
som skal slamsuge og vedlikeholde bassenget. Det stilles krav om at rensebassengområdet skal
inngjerdes. Endelig utforming av rensebasseng skjer under detaljprosjektering. Rensebassenget skal
tilpasses terrenget og omgivelsene i størst mulig grad.
For E6 på strekningen Klett – Jaktøyen, det utarbeidet et krav til overvåkningsprogram av
overvannsutslippet fra ny E6. Krav knyttet til overvåkningen skal inngå i bestemmelsene.
Hvis det er mulig og hensiktsmessig skal areal avsatt til annen veggrunn settes i stand som
landbruksområder og åpnes for drift.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
28
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
Kollektivholdeplass
Det etableres tosidig holdeplass langs E39 og ny Fv. 740 Melhusvegen. Hver holdeplass skal kunne
ivareta samtidig stans for to busser. Det forutsettes at det etableres leskur ved alle holdeplassene.
Eksisterende bussholdeplasser langs E39 ved Stav opprettholdes.
Pendler/innfartsparkering, parkering, kombinert for mål pendler/innfartsparkering og parkering
Endelig utforming av dette området ivaretas og behandles i eget planforslag, Plan ID: 20130029 Klett,
del av gnr/bnr 203/3 og 211/10, detaljregulering. Planforslaget er lagt ut på høring den 04.11.2014.
Det er ikke utført noen egen vurdering av dette området i denne planen. Området er inkludert i planen
da arealet skal benyttes som midlertidig anleggsområde. For arealformål og bestemmelser for
området vises det til planforslag under behandling. Det vil si at dersom plan ID 20130029 blir vedtatt
før reguleringsplan for E6 Jaktøyen – Storler vil plan ID 20130029 fortsatt være gjeldende.
Bruer, underganger og kulverter
Bruer og underganger skal ha god estetisk utforming og skal framstå minst mulig dominerende i
landskapet. Bruene og underganger skal bygges slik at overgangene mot terreng på begge sider blir
så naturlig som mulig, og slik at tiltaket gir minst mulig sår i landskapet.
Grønnstruktur
Grønnstruktur
Areal til grønnstruktur er hentet fra Kommuneplanens arealdel 2012 – 2024. Dette området berøres
ved bygging av ny Fv. 736 Røddevegen og behov for midlertidig anleggsområde.
Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift
Landbruks-, natur og friluftsområde
Dette omfatter områder som i dag benyttes til jord- og skogsbruk, og som ikke beslaglegges av
samferdselsanlegg og tekniske anlegg. Der dagens Fv. 707 fjernes er arealet foreslått avsatt til
jordbruk.
Driftsbygninger / gårdstun i forbindelse med jordbruk har fått formålet landbruk-, natur- og friluftsformål
samt reindrift (LNFR).
Driftsveg LB
Det tillates opparbeidet driftsveger med bredde 4 meter i området.
Bruk og vern av sjø og vassdrag
Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone
Formålet er brukt der Søra skal være åpen. Hensikten er at Søra skal være åpen, som i dag.
Hensynssoner
Infrastruktursone
Det avsettes areal for infrastruktursone hvor det skal etableres nødvendige uttrekk for overvann og
tilknytninger til eksisterende vann-, overvanns- og spillvannsnett.
Faresone Høyspentanlegg
Det avsettes et fareområde på hver side av høyspentlinjer. Fareområdenes bredde avhenger av
høyspentlinjens spenning.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
29
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
I videre prosjektering av Klettkrysset og nødvendige konstruksjoner vil høyspentlinjer vurderes
spesielt. Linjene kan eventuelt bli flyttet.
Bevaring av naturmiljø
Det er lagt inn hensynssone for naturmiljø der bekkeraviner blir berørt. Dette for å sikre at randsonen
med skog og viktig plante- og dyreliv beholdes eller reetableres.
Bestemmelsesområder
Midlertidig anlegg- og riggområde
Bestemmelsesområde som under anleggsfasen benyttes til rigg, drift, deponering av masser,
anleggsveger, parkering av anleggsmaskiner, midlertidige trafikkomlegginger og annen aktivitet knyttet
til anleggsdriften. Området skal tilbakeføres til opprinnelig formål ved anleggslutt.
Støyskjerming
Områder merket med #1 er bestemmelsesområde hvor støyskjerming skal etableres.
Byggegrense
Veglovens § 29 sier følgende om byggegrenser:
«Byggegrensene skal gå i ein avstand på 50 meter frå riksveg og 15 meter frå fylkesveg eller
kommunal veg. For gang- og sykkelveg er avstanden 15 meter (anten vegen er riksveg, fylkesveg eller
kommunal veg). Føresegnene i dette leddet gjeld dersom ikkje anna følgjer av føresegnene i tredje og
fjerde ledd. Avstanden skal reknast frå midtlina i høvevis kjørebana, eller gang- og sykkelvegen. Har
vege åtskilde kjørebaner, eller er det tvil om hva som bør reknast for midtline, avgjer vegstyresmakta
kva line avstanden skal reknast frå.»
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
30
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
7 Virkninger av planforslaget
7.1
Landskap
Planforslaget vil gi noen endringer av dagens landskap. Aktiv bruk av støyvoller vil tilpasse seg
dagens slettelandskap selv om vollene ansees som en kunstig terrengform. Det som imidlertid ikke er
en del av landskapet er støyskjermer som settes opp på støyvollene.
Bruer over E6 vil ha en visuell fjernvirkning, men dette vil kunne dempes med terrengtilpassinger som
beplantes med stedegen vegetasjon. Det ble utarbeidet en illustrasjonsplan i forbindelse med
reguleringsplan for E6 i 2009, og denne forutsettes videreført.
Deler av E6 er allerede utbygd og det er viktig at E6 framstår med et helhetlig uttrykk.
Større inngrep i terrenget vil være etablering av en stabiliserende motfylling øst for E6 ved Sørnypan,
samt igjenfylling av bekkedal ved Vigrid idrettsanlegg. Fyllinger tilpasses eksisterende terreng og
arealer reetableres til opprinnelig formål.
Åpning av Søra vil tilføre området en verdifull kvalitet. Det forutsettes at eksisterende randvegetasjon
ivaretas slik at ravinelandskapets uttrykk ivaretas der Søra heves. Det forutsettes terrengtilpassinger
som beplantes med stedegen vegetasjon ved nytt elveløp for Søra, samt ved rensebasseng.
Rensebasseng er nye elementer i landskapet, men med god tilpassing vil rensebassengene ikke
fremstå som ett fremmedelement.
7.2
Landbruk
Byggingen av ny E6 medfører at store arealer dyrket mark med høy kvalitet må omdisponeres til
vegformål. Tiltaket vil også medføre ulempe ved at jordbruksarealene deles opp i teiger, som ikke
samsvarer med dagens eiendomsstruktur. Driften av arealene vil derimot bli mer rasjonell enn i dag
ved at en får flere planskilte krysningsmuligheter for landbrukskjøretøy.
I tillegg til tidligere regulert areal for rensedammer ved Klettkrysset og ved eksisterende Røddeveg,
settes det av areal til rensebasseng ved Nordre Jaktøya. Dette er ett nytt element som vil beslaglegge
dyrket mark.
Etablering av stabiliserende motfylling øst for E6 ved Sørnypan, samt igjenfylling av bekkedal ved
Vigrid idrettsanlegg vil medføre større inngrep i dyrka mark sammenlignet med gjeldende
reguleringsplan.
I reguleringsplanen avsettes det 408,8 daa til LNFR (landbruks-, natur og friluftsformål samt reindrift).
Det tilsvarer om lag 42,0
% av planområdet. I reguleringsbestemmelsene påpekes det at hvis det er mulig og hensiktsmessig,
så bør areal avsatt til annen veggrunn settes i stand som jordbruksområder og åpnes for drift.
Som i tidligere planforslag foreslås det frigitte vegarealet for Fv. 707 opparbeidet til dyrka mark.
7.3
Bebyggelse
Ny E6 vil komme nærmere inn på bebyggelsen enn den gjør i dag grunnet utvidelsen til fire kjørefelt.
Dette vil ha konsekvenser for bebyggelsen langs vegen. I vedlegg 6 finnes støyvurdering av området.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
31
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
Noen boliger er revet i forbindelse med tidligere vedtatte reguleringsplaner for E6.
Sørnypan gård (211/3) flyttes som følge av vegutbyggingen.
7.4
Forholdet til Naturmangfoldloven
I forbindelse med tidligere gjennomført reguleringsplanarbeid er det gjennomført konsekvensutredning
etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. Alle relevante utredninger, som ble beskrevet i det
vedtatte planprogrammet er tidligere utført.
Kunnskapsgrunnlaget anses som tilfredsstillende på alle områder som dekkes av naturmangfoldloven.
Det er ikke noe tema som er mangelfullt utredet på en måte som gjør at føre-var-prinsippet tilsier at
tiltaket ikke kan gjennomføres.
Naturbasen og Artskart viser at det ikke er registrert andre spesielt verdifulle naturtyper eller truede
arter i det aktuelle området. Kravet til kunnskapsgrunnlaget er dermed oppfylt, jf. Naturmangfoldloven
§ 8. Ut fra kunnskap om vegetasjon og topografi vurderes det som lite trolig at tiltaket vil medføre
vesentlig skade på natur- og miljøverdier (jf nml § 9). Tiltaket vil heller ikke medføre at den samlede
belastningen på området blir uforholdsmessig stor (jf nml § 10). Det vurderes at planen ikke vil
medføre inngrep som er til skade for natur- eller miljøverdier og en vurdering av naturmangfoldloven
§§ 11 og 12 anses dermed ikke som aktuelt.
Tiltaket går noe på bekostning av naturtypene «gråor-heggeskog» og «viktige bekkedrag». Dette er
naturtyper som generelt er i tilbakegang i store deler av landet. I rimelig nærhet til prosjektområdet er
viktige områder ivaretatt gjennom vern av edelløvskog i naturreservater nær utløpet av Gaula, og det
er mange side bekker til Gaula med verdifulle forekomster av disse naturtypene.
7.5
Naturmiljø
I planen er det lagt hensynssone for bevaring av naturmiljø langs bekkeravinene for å ivareta
vegetasjon og for å sikre revegetering. Dette vil ivareta ravinene som landskapsøkologiske element i
kulturlandskapet, men også skape forhold for et rikt plante- og dyreliv over tid.
Jaktøyen – Klett
Det meste av overflatevann fra E6, sideveger og sideareal på strekningen har uttrekk mot Gaula ved
Nordre Jaktøya. Her vil planforslaget gi midlertidig inngrep i nederste del av ravinedal ned mot Gaula.
Det er vurdert som en helhetlig bedre løsning å ha ett uttrekk helt til Gaula enn å ha uttrekk i flere
ravinedaler på strekningen med tilhørende erosjonssikringstiltak.
Ved Sørnypan vil planforslaget gi nærføring og mindre inngrep i en skogteig. Skogteigen er av viktig
nasjonal verdi.
Klett
Kryssområdet på Klett vil gi et relativt stort inngrep i bekkeravinen for Søra. Rundkjøringen på Klett
flyttes vestover sammenlignet med dagens rundkjøring. Nye bussholdeplasser ved E39 og tiltak
knyttet til områdestabilitet gir behov for heving og omlegging av Søra.
Klett – Storler
Fra Klett og nordover vil vegen i hovedsak føres i dagens trase. Vegtraseen er noe bredere og vil
derfor medføre større inngrep enn i dag. Elveraviner sør for E6 er svært viktige og av nasjonal verdi
med et rikt fugle- og dyreliv. Heving av bekken på grunn av områdestabilitet vil kunne påvirke
naturmiljøet i noen grad, men avbøtende tiltak og krav til utførelse vil redusere tiltakets omfang og
konsekvens.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
32
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
Søra
Dagens situasjon for Søra gjennom tiltaksområdet er beskrevet i kapittel 5.7.
Tiltaket medfører en heving av Søra i planområdet, etablering av nye kulverter og stedvis ny
horisontalgeometri:





Der Søra følger dagens trase heves bekken minimum 4 meter for å oppnå tilstrekkelig
geoteknisk stabilitet. Som konsekvens av bekkehevingen etableres det 4 terskeltrapper for å
sikre fiskeoppgang. I tillegg må Lersbekken, som er et sidevassdrag til Søra, heves over en
strekning på ca. 140 meter.
Eksisterende kulverter skal ikke opprettholdes.
Ny trase for Søra krysser E39, Fv. 707 og E6 to ganger noe som gir behov for 4 nye kulverter.
I tillegg etableres det en kulvert ved Bruvoll. De nye kulvertene tilrettelegges for fiskevandring.
Den lengste kulverten er 360 meter (9 ‰ fall) og bygges med terskler og innebygde kulper for
å sikre fiskeoppgang. Øvrige kulverter bygges uten fall.
Bekkeløp og kulverter dimensjoneres for 200-års flom. Bekkeløp erosjonssikres og kantsoner
revegeteres.
Det skal etableres hvilekulper i forkant av kulverter og fisketrapper og i selve bekkeløpet for å
bedre mulighetene mtp fiskevandring.
I forbindelse med reguleringsplan som ble vedtatt den 12.12.2013 ble det utarbeidet en rapport om
vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold ved Søra (KU-light) datert 11.04.2013.
Tiltak for Søra er noe endret fra den gang rapporten ble utarbeidet, men innholdet i rapporten er
likevel relevant. Se vedlegg 5.
Åpning av Søra vil bidra positivt til naturmiljøet i området. Søra krysser E6 ved Vigrid idrettsanlegg i en
lang kulvert på 365 m. Eksisterende kulvert skal skiftes ut. Ny kulvert vil være dimensjonert for 200-års
flom og det skal gjennomføres tiltak som legger til rette for fiskevandring gjennom kulverten. Øvrige
kulverter i Søra legges uten lengdefall og har dykket inn og utløp.
Der Søra går åpen og lengdefallet er større enn ca. 1 % etableres det kulper og terskeltrapper for å
ivareta mulighetene for fiskevandring.
Traseen for Søra er endret sammenlignet med gjeldende reguleringsplaner som følge av blant annet
konflikt med trase for MeTrovann-ledningen. Endringene gjelder både i horisontal- og vertikalplanet.
Tidligere regulert løsning hadde ikke kapasitet til å håndtere dimensjonerende flomvannsføring. Ny
trase er utarbeidet i nært samarbeid med Trondheim kommune (kommunalteknikk og miljøenheten),
prosjektets geoteknikker og miljørådgiver.
Trase for Søra ble hevet ved forrige regulering. Bakgrunnen for heving av Søra den gang var
geoteknisk stabilitet i forhold til ny E6. Foreslått løsning for Søra innebærer fortsatt en betydelig heving
av ravinedalen og tiltaket vil påvirke grunnforholdene i området positivt, ved å redusere faren for
skred.
7.6
Rekreasjonsbruk, friluftsliv
Tiltaket vil gi bedre krysningsmuligheter av E6. Det nye lokalvegsystemet gir bedre muligheter for å
ferdes langs E6. E6 vil imidlertid ligge som en solid barriere. Kryssing av E6 kanskje ved Jaktøyen,
Ekra Gartneri, Vigrid idrettsanlegg og Esp/Storler.
Åpning og heving av Søra vil bidra til å videreføre områdets karakter. Elva er et verdifullt
landskapselement, og vil bli mer tilgjengelig for folk med turgåing som mål ved at den nye
Røddevegen går langs elva. Bekkeåpningen og hevingen av elva vil gi et positivt bidrag til friluftslivet.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
33
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
01
Oppsummert vil tiltaket gi tilnærmet samme barriere-effekt som i dagens situasjon, men
krysningsmulighetene vil bli en del bedre sammenlignet med dagens situasjon.
7.7
Trafikkforhold
Tiltaket vil føre til bedret trafikksituasjon på E6, og vil bedre framkommelighet for trafikk for de som
kommer sørfra til Trondheim og for trafikk mellom Trondheim og Melhus. På E6 vil innkortet
reiselengde og økt hastighet gi en innsparing i kjøretid.
For E39 trafikken vil framkommeligheten bli betydelig bedre sammenlignet med dagens situasjon.
E6 og E39 er begge veger med høy gjennomsnittstrafikk over døgnet. Det etableres midtrekkverk på
både E6 og E39. På E6 er alle kryss planfrie, men E39 har fortsatt rundkjøring i plan.
I ny situasjon vil Fv. 740, Fv. 736, samt eksisterende Røddeveg ivareta adkomst til gårdsbruk, boliger
og øvrige eiendommer innen planområdet.
Kollektivtrafikk
Det er satt av et område til kollektivknutepunkt sentralt på Klett. I dette området er det meningen at
også parkering «park and ride» kan etableres. Dette ivaretas i egen plan for området. Plan ID
20130029.
Det etableres tosidige holdeplasser langs E39 og sentralt på Klett i forbindelse med areal som er satt
av til kollektivknutepunkt. Dette gir en bedre kollektivløsning for hele Klett, og muliggjør enklere bytte
mellom ekspressbusser og lokale busser.
For å ivareta risikoen for at busspassasjerer velger korteste veg over E39 i stedet for at de benytter
gang-/sykkelvegen og tilhørende undergang, skal det etableres midtrekkverk med gjerde på
strekningen. Det er ingen planskilt kryssing av Fv. 740 og for å redusere risikoen for ulykker anbefales
det at fartsgrensen senkes til 50 km/t og at det samtidig vurderes etablering av fartsdempende tiltak
som fartshump og/eller opphevet gangfelt på vegstrekningen.
Dagens kollektivtilbud ved Storler vil forsvinne. Det ligger busstopp langs Heimdalsvegen omtrent 250
– 290 meter fra dagens holdeplasser på E6.
Gang/sykkeltrafikkens framkommelighet
Som tidligere vil sykkeltrafikken avvikles på egne gang- og sykkelveger. De nye gang- og sykkelvegen
vil derfor ikke gi vesentlige endringer for sykkeltrafikken.
Det etableres et sammenhengende gang-/sykkelvegnett gjennom planområdet langs lokalvegnettet fra
rundkjøring på Jaktøyen og nordover. Gang-/sykkelvegen krysser E39 i en undergang like vest for
rundkjøringen på Klett, men det forutsettes kryssing av Fv. 740 og Fv. 707 i plan. Det er forutsatt lav
hastighet og lite trafikk på Fv. 740, og kryssing i plan kan derfor aksepteres. For Fv. 707 vil lav
hastighet kunne redusere risikoen for ulykke med alvorlig skadde.
I dag avvikles sykkeltrafikken på egne gang-/sykkelveger uten noen kryssing av veg. I ny situasjon vil
reisevegen for syklister mellom Melhus og Tiller øke noe, og de vil krysse Fv. 740 og Fv. 707 i plan.
Dette gir en noe dårligere framkommelighet og sikkerhet sammenlignet med dagens situasjon. Det vil
imidlertid bli enklere å komme til Klett sentrum enn i dag.
Fra krysset mellom Fv. 707 og Fv. 900, nordover til Heimdal (utenfor planområdet) vil sykkelvegnettet
bedres betraktelig. Arbeidet med ny gang-/sykkelveg langs Heimdalsvegen er i gang og forventes
ferdigstilt i november 2015.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
34
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
12.01.2015
Sign
REG-001 Planbeskrivelse
Rev.:
HBP
01
Det er viktig at man i utbyggingsfasen følger opp detaljløsningene godt slik at det sikres en
sammenheng og kontinuitet i tilbudet.
7.8
Barn og unge
Planforslaget vil gi bedre og sikrere framkommelighet for barn og unge i området enn i dagens
situasjon. Flere planskilte krysninger gir god og sikker tilgjengelighet til idrettsanleggene på Klett og de
servicetilbudene tettstedet representerer i tillegg til Nypan skole.
7.9
Kulturminner og kulturmiljø
Kulturminner
Den bevaringsverdige Kletthallen sør for E6, vil etter vegutbyggingen få omtrent samme avstand til
veganlegget som den har i dag. Vegutbyggingen gir ingen forringelse av dette nyere kulturminnet.
Kulturmiljø
Den nye E6 blir en utvidelse av det landskapsinngrepet som dagens E6 representerer. Likevel er det
et betydelig terrenginngrep, spesielt i Klettbakken og i kryssområdet ved Klett. Området er svært åpent
og inngrepet vil gi en endring i fjernvirkning i åsene rundt.
7.10 Grunnforhold
Tiltaket vil påvirke grunnforholdene i området positivt, ved å redusere faren for skred. Alle tiltak i
forbindelse med bygging av E6 prosjekteres i henhold til gjeldende geoteknisk regelverk. Planforslaget
innebærer en heving av Søra for å bedre sikkerheten mot utglidninger og skred. Alle kvikkleiresoner,
relevante for tiltaket, analyseres og får dokumentert tilstrekkelig sikkerhet mot skred i henhold til
gjeldende regelverk.
7.11 Støy
Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012 legges
til grunn for vurdering av trafikkstøy.
Retningslinjene deler støynivåer i to støysoner.
Tabell 3: Kriterier for soneinndeling.
Støykilde
Vei
Gul sone
Utendørs støynivå
Lden
55 - 65 dB
Utendørs
støynivå i
nattperioden kl.
23-07, L5AF
70 – 85 dB
Rød sone
Utendørs støynivå
Lden
> 65 dB
Utendørs støynivå
i nattperioden kl.
23-07, L5AF
> 85 dB
Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir
tilfredsstillende støyforhold.
Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og
etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås.
For etablering av ny veg skal det tilstrebes å gjøre skjermingstiltak langs veg så ingen boliger blir
liggende støyutsatt til (gul eller rød støysone). For boliger som likevel blir liggende støyutsatt til i gul
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
35
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
12.01.2015
Sign
REG-001 Planbeskrivelse
Rev.:
HBP
01
eller rød støysone skal det sikres at innendørs støynivå tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift / NS
8175 Lydklasse C. Alle tall i tabell 4 er A-veid lydnivå i dB.
Tabell 4: Utdrag fra NS 8175 tabell 5 og 6: Lydklasser for boliger innendørs.
Type område
I oppholds og soverom fra
utendørs støykilder
I soverom fra utendørs støykilder
Målestørrelse
Klasse C
Lekv,24t
≤ 30 dB
Lp,AFmaks
Natt kl. 23-07
≤ 45 dB
I tillegg skal alle boliger ha tilgang til en uteplass med støynivå lavere enn Lden 55 dB (lavere enn gul
støysone). Dette betyr at alle boliger som har fasadenivåer eller nivå på uteområder i gul og rød
støysone vil ha krav på en tiltaksvurdering og eventuelt tiltak dersom støykrav ikke er oppfylt.
Planlagte nye støyskjermingstiltak, ut over eksisterende tiltak, som er innlemmet i prosjektet kan kort
oppsummeres som følgende:







Nord for E6 mot Espvegen og Esptunet: Støyskjerm på voll.
Nord for E6 mot Leinstrand stadion: Støyvoll.
Sør for E6 mot Storler: Støyskjerm på voll øst for Storler. Støyvoll vest for Storler.
Ved Ekra gård (Melhusvegen 76, 78 og 80): Støyskjerm inntil driftsbygning.
Støyvoller øst og vest for E6 ved Jaktøyen/Hjellen.
Støyskjerm på voll lokalt ved Melhusvegen 249, 251 og 253.
Støyvoll øst for avkjøringsrampe mot Brubakkhaugen.
Det er gjort punktberegninger for hvert bolighus som ligger innenfor det berørte området. En
oppsummering av antall adresser som har høyeste støynivå ved fasade som overskrider
grenseverdiene for gul og rød støysone i T-1442 er vist i tabell 5.
Tabell 5: Oversikt over antall bygg med støysituasjon i ulike beregningshøyder.
Støynivå tilsvarende gul
støysone
Støynivå tilsvarende rød
støysone
2 meter over terreng
69
5 meter over terreng
121
1
6
Beregningene er utført av Brekke og Strand Akustikk AS, og resultatene er presentert i eget støynotat,
se vedlegg 6.
De planlagte tiltakene langs E6 har god effekt.
For alle bolighus som har støynivå over Lden = 55 dB ved fasade forutsettes det at det gjøres en
tiltaksvurdering i prosjekteringsfasen for å sikre tilfredsstillende støynivå på utendørs oppholdsareal
samt tilfredsstillende støynivå innendørs, og at støytiltak utføres så tidlig som mulig og før veganlegget
ferdigstilles.
7.12 Risiko og sårbarhet
Det foreligger en ROS-analyse for tiltaket, se vedlegg 4.
Konklusjon fra ROS-analysen er at planområdet framstår som lite sårbart.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
Side:
36
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
12.01.2015
Sign
REG-001 Planbeskrivelse
Rev.:
HBP
Tabell 6: Følgende farer er identifisert i ROS-analysen:
Hendelse / situasjon
Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak
Masseras / skred
Stabiliserende tiltak innarbeides i planen. Bekker
heves for å øke stabiliteten i området.
Flomras
Flomreduserende tiltak innarbeides i planen.
Elveflom
Flomreduserende tiltak innarbeides i planen.
Størrelsen på kulverter økes slik at kapasiteten
bedres.
Sårbar flora
Området har et rikt fugle- og dyreliv.
Støv og støy; trafikk
Støv og støy i anleggsperioden. Ivaretas gjennom
krav til utførende entreprenør til arbeidstider og
støvdempende tiltak.
Høyspentlinje
Det reguleres en faresone på hver side av
høyspentlinja.
Fare for akutt forurensing
Økt fare for akutt forurensing i anleggsperioden.
Ivaretas gjennom krav til utførende entreprenør
om å ivareta sikker drift av maskiner.
Støv og støy fra trafikk
Støyskjermingstiltak innarbeides i planen. Det
etableres støyvoller og støyskjermer.
Ulykke med farlig gods
Tiltaket hever standarden på veiene,
sannsynligheten for ulykker med farlig gods vil
reduseres.
Ulykke i av- og påkjørsel
Tilrettelegging av trafikk under anleggsarbeid
Ulykker med gående og syklende
Tiltak i planen vil bedre situasjonen for gående og
syklende. Det etableres sammenhengende
gangsykkelvegnett gjennom hele planområdet.
Det etableres flere planskilte kryssinger.
Ulykke ved anleggsgjennomføring
Tilrettelegging for myke trafikanter. HMS-rutiner
under anleggsarbeid.
Andre forhold: Overvannshåndtering
Etablering av rensedammer for håndtering av
overvann fra deler av strekningen.
Krav om overvåkning av overvannsutslipp for
resterende strekning.
Rensedammer gjerdes inn for å hindre ulykker.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
01
Side:
37
Prosj. nr
2702
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Reguleringsplan
Dok. Nr
REG-001 Planbeskrivelse
12.01.2015
Sign
Rev.:
HBP
8 Kilder

Reguleringsplan E6 sør, Jaktøyen – Sandmoen, Asplan Viak 2008, med vedlegg.

Reguleringsplan E6 Klett – Storler – Norconsult 2013, med vedlegg.

Geoteknisk vurderingsrapport – NGI

Geotekniske vurderinger av området og tiltak - Multiconsult

Trondheim kommunes kartside
o Aktsomhetskart for kulturminne
o Biologmangfold og naturverdier

Skredfare: http://www.skrednett.no

Naturbase: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Database/Naturbase/

Artsdatabanken: http://www.artsdatabanken.no/

Kulturminner: http://www.kulturminnesok.no

Nasjonal vegdatabank: https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/

Nasjonal berggrunnsdatabase, NGU: http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/

Statens vegvesens håndbokserie.
O:\Prosjekt\2014\14_01_E6 Jaktoy\2. Fag\Fag_regulering\20150112_Oversendt til SVV\Planbeskrivelse Jaktøyen - Storler.docx
01
VEDLEGG 4
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE
Sak: E6 Jaktøyen - Storler
Forfatter: ViaNova Trondheim, Hege Bjerka Pedersen
Forslagsstiller til planforslag: Statens vegvesen Region midt
Dato: 15.12.2014
BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER
Plan og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) ved all arealplanlegging, jfr § 4.3.
Denne forenklede undersøkelsen er basert på forslag til detaljreguleringsplan slik den
foreligger desember 2014. I det vesentligste omfatter planen formål samferdselsanlegg (veg,
gang- og sykkelveg), men også stabiliserende tiltak som blant annet ny trase for Søra.
OPPSUMMERENDE TABELL
Konsekvenser Ubetydelig
Sannsynlighet
Svært sannsynlig
Sannsynlig
9
Mindre sannsynlig
Lite sannsynlig
Mindre alvorlig
Alvorlig
Svært alvorlig
35
46
27, 34
39, 41, 42, 43
3, 4, 30
1
KONKLUSJON
Planområdet framstår som lite sårbart.
VEDLEGG 4
METODE
Risiko- og sårbarhetsanalyse er en metode for å belyse risiko og sårbarhet. Analysen skal
identifisere hendelser man ikke ønsker skal inntreffe og vurdere sannsynligheten for at de
kan oppstå, samt virkningene som kan følge hvis de inntreffer. I analysen er det benyttet en
sjekkliste over forhold eller uønskede hendelser som kan oppstå og hvilke avbøtende tiltak
som bør vurderes. Disse dataene er systematisert i en matrise som synliggjør hvor sannsynlig
hendelsene er, hvor store konsekvenser de har, samt årsaksforhold. Tiltak blir vurdert for å
hindre at de skal oppstå eller for at man skal kunne redusere virkningen av dem.
Sannsynlighet
Vurdering av sannsynlighet for ønskede hendelser er rangert i:
1. Lite sannsynlig:
Hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold,
men det er en teoretisk sjanse
2. Mindre sannsynlig: Hendelsen kan skje
Kan skje av og til, mulig periodisk hendelse
3. Sannsynlig:
4. Svært sannsynlig:
Kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede
Virkning
Vurdering av uønskede hendelsers alvorlighetsgrad er klassifisert som:
1. Ubetydelig - Ingen fare for person- eller miljøskader, konsekvenser av systembrudd
er uvesentlig
2. Mindre alvorlig - Få eller små person- eller miljøskader
3. Alvorlig - Alvorlige, behandlingskrevende person- eller miljøskader, system settes ut
av drift over lengre tid
4. Svært alvorlig - katastrofer, mange døde eller alvorlig skadde,
langvarige/uopprettelige miljøskader, system settes varig ut av drift
Klassifikasjon med fargekoder
Konsekvenser Ubetydelig
Sannsynlighet
Svært sannsynlig
Sannsynlig
Mindre sannsynlig
Lite sannsynlig
Mindre alvorlig
Alvorlig
Svært alvorlig
VEDLEGG 4
UØNSKEDE HENDELSER, VIRKNINGER OG TILTAK
Risiko- og sårbarhetsanalyse er utført for planområdet med utgangspunkt i sjekkliste. Det er
gjort en gjennomgang av alle opplistede tema. Det er brukt ulike kartkilder som temakart og
ulike databaser for fagmyndigheter samt rapporter.
Hendelse/situasjon
Aktuelt Sannsynlig Virkning
Risiko Kommentar
ja/nei
ja/nei
Natur- , klima- og miljøforhold Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for:
1. Masseras /skred
Ja
Lite
Svært
1
www.skrednett.no
sannsynlig alvorlig
Området Jaktøyen – Storler er
klassifisert med kvikkleire lav
faregrad og skredrisiko 1.
Stabiliserende tiltak innarbeides
i planen. Bekker heves for å øke
stabiliteten i området.
2. Snø / isras
Nei
Skrednett.no
3. Flomras
Ja
Lite
Alvorlig
Skrednett.no
sannsynlig
Flomreduserende tiltak
innarbeides i planen.
4. Elveflom
Ja
Lite
Alvorlig
Flomreduserende tiltak
sannsynlig
innarbeides i planen. Størrelsen
på kulverter økes slik at
kapasiteten bedres.
5. Tidevannsflom
Nei
6. Radongass
Nei
NGU: Arealis/aktsomhetskart.
Ingen forekomst av alunskifer.
7. Vind
Nei
8. Nedbør
Nei
9. Sårbar flora
ja
Sannsynlig Ubetydelig
Naturbase og artskart
http://www.miljodirektoratet.n
o/no/Tjenester-ogverktoy/Database/Naturbase/
Området har et rikt fugle- og
dyreliv.
10. Sårbar fauna - fisk
Nei
11. Naturvernområder
ja
Bekkeløp og viltkorridor. Se
planbeskrivelse, naturmiljø.
12. Vassdragsområder
Nei
13. Fornminner
Nei
www.askladden.ra.no
14. Kulturminner
Nei
http://www.kulturminnesok.no/
Bygde omgivelser, kan tiltak i planen få virkninger for
14. Veg , bru,
Nei
kollektivtransport
15. Havn, kaianlegg
Nei
16. Sykehus,
Nei
omsorgsinstitusjon
17. Skole barnehage
Nei
18. Tilgjengelighet for
Nei
VEDLEGG 4
utrykningskjøretøy
19. Brannslukningsvann
Nei
20. Kraftforsyning
Nei
21. Vannforsyning
Nei
22. Forsvarsområde
Nei
23. Rekreasjonsområder Nei
Forurensingskilder. Berøres planområdet av:
24. Akutt forurensing
25. Permanent
forurensing
26. Støv og støy;
industri
27. Støv og støy; trafikk
Nei
Nei
28. Støy; andre kilder
29. Forurenset grunn
Nei
Nei
30. Høyspentlinje
Ja
Nei
Ja
Lite
sannsynlig
Alvorlig
Lite
sannsynlig
Alvorlig
Nei
Lite
sannsynlig
Mindre
alvorlig
35. Støy og støv fra
Nei
trafikk
36. Støy og støv fra
Nei
andre kilder
37. Forurensing av sjø
Nei
38. Risikofylt industri
Nei
Transport. Er det risiko for:
Sannsynlig
Mindre
alvorlig
39. Ulykke med farlig
gods
Ja
Mindre
sannsynlig
Alvorlig
40. Vær/føreforhold
Nei
Støy og støv i anleggsperioden.
Ivaretas gjennom krav til
utførende entreprenør gjennom
krav til arbeidstider og
støvdempende tiltak.
Det er ikke registrert forurenset
grunn i området.
Det reguleres en faresone på
hver side av høyspentlinja.
31. Risikofylt industri
Nei
(kjemikalier,
eksplosiver, olje/gass,
radioaktivitet)
32. Avfallsbehandling
Nei
33.
Nei
Oljekatastrofeområde
Forurensing. Medfører tiltak i planen:
34. Fare for akutt
forurensing
Økt fare for hendelser som fører
til akutt forurensing i
anleggsperioden. Ivaretas
gjennom krav til utførende
entreprenør om å ivareta sikker
drift av maskiner.
Støyskjermingstiltak innarbeides
i planen.
Tiltaket hever standarden på
veiene, sannsynligheten for
ulykker med farlig gods vil
reduseres.
VEDLEGG 4
begrenser tilgjengelighet
41. Ulykke i av- og
påkjørsler
42. Ulykker med gående
- syklende
43. Ulykke ved
anleggsgjennomføring
Ja
Ja
Ja
Mindre
sannsynlig
Mindre
sannsynlig
Alvorlig
Mindre
sannsynlig
Alvorlig
Alvorlig
Tilrettelegging av trafikk under
anleggsarbeidet
Tiltak i planen vil bedre situasjonen for gående og syklende.
Det etableres sammenhengende
gangsykkelvegnett gjennom
hele planområdet.
Tilrettelegging for myke
trafikanter. HMS – rutiner under
anleggsarbeid
Andre forhold. Risiko knyttet til tiltak og omgivelser:
44. Fare for
terror/sabotasje
45. Regulerte
vannmagasin med
usikker is /varierende
vannstand
45. Fallfare ved naturlige
terrengformasjoner
samt gruver, sjakter og
lignende
46. Andre forhold
Nei
Nei
Nei
Ja
Mindre
sannsynlig
Mindre
alvorlig
Overvannshåndtering:
Det etableres rensedammer for
håndtering av overvann fra
deler av strekningen. For
resterende er det utarbeidet
krav om overvåkning av
overvannsutslipp.
Rensedammer gjerdes inn som
et tiltak for å hindre ulykker,
deriblant drukningsulykker.
Litteratur:
Veileder: systematisk samfunnssikkerhet og beredskapsplanlegging i kommunene
Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser
Direktoratet for samfunnssikkerhet
E6 Jaktøyen - Storler
Byggeplan
NOTAT ST-001
Støy
E6 Jaktøyen - Storler
Byggeplan
Notat
Prosjektnr.
ST-001
Dok.nr
06.01.2015
Dato
Utarbeidet av
Støy
Tittel
Steinar Glomnes
Hans-Petter Hansen
Fra
Til
Rev
Dato
Beskrivelse
Utført
Kontrollert
Fagansvarlig
Prosj.leder
00
06.01.2015
1. utgave
STO
SGL
SGL
HPH
Klæbuvn. 196 b, Trondheim, +47 73 82 42 70
www.aajt.no
I samarbeid med ViaNova Trondheim AS, GeoVita AS,
Selberg Arkitekter AS, Electronova AS, NGI, ECT AS,
Brekke og Strand Akustikk AS
Side:
3
Prosj.nr.
Dok.nr.
ST-001
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Byggeplan
Støy
06.01.2015
Sign.
STO
Rev.:
00
Innhold
1 Generelt ................................................................................................................................ 4
2 Grenseverdier ...................................................................................................................... 4
2.1 Bestemmelser om støy ..................................................................................................... 4
2.2 Driftsfase .......................................................................................................................... 6
2.2.1 T-1442:2012.................................................................................................................... 6
2.2.2 NS 8175:2012 ................................................................................................................. 7
2.3 Bygge- og anleggsfase ...................................................................................................... 7
2.3.1 Utendørs støygrenser ...................................................................................................... 7
2.3.2 Innendørs støygrenser ..................................................................................................... 8
2.3.3 Arbeider på natt .............................................................................................................. 9
2.3.4 Impulslyd og rentoner ..................................................................................................... 9
2.3.5 Avbøtende tiltak .............................................................................................................. 9
3 Støytiltaksprosess .............................................................................................................. 10
3.1 Støybegrensende tiltak langs E6................................................................................... 10
3.2 Støytiltak for boliger som har støynivå Lden > 55 dB ................................................. 10
4 Grunnlag for støyberegninger i driftsfasen .................................................................... 11
4.1 Grunnlagsmateriell ........................................................................................................ 11
4.2 Beregningsprogram ....................................................................................................... 11
4.3 Beregninger og presentasjon ........................................................................................ 11
4.4 Trafikktall ...................................................................................................................... 11
5 Støyskjermingstiltak ......................................................................................................... 12
6 Resultat av støyberegninger for driftsfasen ................................................................... 13
6.1 Støykart .......................................................................................................................... 13
6.2 Punktberegninger .......................................................................................................... 14
7 Anbefalinger ...................................................................................................................... 14
8 Støynivå ved bygningsfasader.......................................................................................... 15
ST001 150106 E6 Jaktøyen - Storler.docx
Side:
4
Prosj.nr.
Dok.nr.
ST-001
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Byggeplan
Støy
06.01.2015
Sign.
Rev.:
STO
00
1 Generelt
En konsulentgruppe med Aas-Jakobsen Trondheim som hovedkonsulent bistår Statens
vegvesen (SVV) med byggeplan for E6 mellom Jaktøyen og Storler og E39 ved Klettkrysset.
Brekke & Strand Akustikk AS er underleverandør med akustisk prosjektering av støytiltak
langs nye vegtraséer. Prosjektet er i byggeplanfasen.
Ved hjelp av modeller for beregning av støy fra veitrafikk er det vurdert ulike alternativer for
støyskjerming. Som grunnlag for støytiltak er det i utgangpunktet lagt til grunn at de
innregulerte tiltakene skal gjennomføres. Det er benyttet trafikktall som er prognoser for
trafikk i 2040 for alle situasjoner og beregninger.
2 Grenseverdier
T-1442:2012 er retningslinjen som legges til grunn for denne rapporten, sammen med Norsk
Standard NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger».
2.1
Bestemmelser om støy
Reguleringsbestemmelser vedtatt 30.04.2009 for E6, Jaktøyen-Sandmoen og tilstøtende
vegnett sier følgende om støy:
ST001 150106 E6 Jaktøyen - Storler.docx
Side:
5
Prosj.nr.
Dok.nr.
ST-001
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Byggeplan
Støy
06.01.2015
Sign.
Rev.:
STO
Faksimile fra reguleringsbestemmelsene E6 Jaktøyen - Sandmoen
Utkast til reguleringsbestemmelser datert 17.06.2013 for detaljregulering av E6 Klett-Storler
sier følgende om støy:
Faksimile fra utkast til reguleringsbestemmelser E6 Klett - Storler
ST001 150106 E6 Jaktøyen - Storler.docx
00
Side:
6
Prosj.nr.
Dok.nr.
ST-001
2.2
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Byggeplan
06.01.2015
Sign.
Støy
Rev.:
STO
00
Driftsfase
2.2.1 T-1442:2012
Miljøverndepartementets planretningslinje T- 1442 skal legges til grunn ved behandling av
planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Et utdrag med aktuelle grenseverdier er
gitt nedenfor.
Benevnelser for lydnivå:
Lden
A-veiet1 ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 dB / 10 dB
ekstra tillegg på kveld/natt.
Lekv,24 Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer.
L5AF A-veide nivå målt med tidskonstant ”Fast” som overskrides av 5 % av hendelsene i
løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall
hendelser.
I retningslinjen er det definert grenseverdier for støysoner som gir føringer for planlagt
arealbruk. Grenseverdiene er gitt i tabellen nedenfor.
Tabell 1: Kriterier for soneinndeling.
Støykilde
Vei
Gul sone
Utendørs
støynivå
Lden
55 - 65 dB
Utendørs
støynivå i
nattperioden kl.
23-07, L5AF
70 – 85 dB
Rød sone
Utendørs
støynivå
Lden
> 65 dB
Utendørs
støynivå i
nattperioden kl.
23-07, L5AF
> 85 dB
Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende
tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.
Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme
bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås.
For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og ved fasade for
bolig, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsbolig, skoler og barnehager, må følgende
grenseverdier oppfylles. Verdiene er angitt som frittfeltverdier.
Tabell 2: Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og ved fasade fra veitrafikk angitt som frittfeltverdier
Støykilde
Vei
Støynivå på uteplass og utenfor Støynivå utenfor soverom,
rom med støyfølsom bruk
natt kl. 23-07
Lden
L5AF
55 dB
70 dB
1
Frekvensveiekurve A brukes i stor utstrekning ved bedømmelse av sjenerende og hørselskadelig støy og
innebærer en hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum, slik at de frekvensområder hvor hørselen har høy
følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn områder hvor følsomheten er lav. Ref. Byggforsk 421.401.
ST001 150106 E6 Jaktøyen - Storler.docx
Side:
7
Prosj.nr.
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Byggeplan
Dok.nr.
ST-001
06.01.2015
Sign.
Støy
Rev.:
STO
00
Videre er følgende presiseringer til grenseverdiene angitt i T-1442:
Grenseverdien for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen
som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjon.
Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser2 pr. natt.
2.2.2 NS 8175:2012
Lydklasse C i Norsk Standard NS 8175 ”Lydforhold i bygninger” gir anvisninger på
grenseverdier for lydtekniske egenskaper som anses tilstrekkelige for å oppfylle
minimumskravene i Teknisk Forskrift (TEK) til Plan- og bygningsloven av 2008.
Grenseverdiene gitt i klasse C samsvar med T-1442 for lydnivå på utendørs oppholdsareal og
ved fasader fra utendørs lydkilder. Innendørs krav er vist i Tabell 3. Det er satt krav til lydnivå
innendørs samt på utearealer og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder.
Tabell 3: Utdrag fra NS 8175 tabell 5 og 6: Lydklasser for boliger innendørs. Alle tall er A-veid
lydnivå i dB
Type område
I oppholds og soverom fra
utendørs støykilder
I soverom fra utendørs
støykilder
2.3
2.3.1
Målestørrelse
Klasse C
Lekv,24t
≤ 30 dB
Lp,AFmaks
Natt kl. 23-07
≤ 45 dB
Bygge- og anleggsfase
Utendørs støygrenser
Retningslinjen for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet skal gi føringer for kommunens
arbeid med reguleringsbestemmelser og vilkår i rammetillatelser etter plan- og bygningsloven.
De danner samtidig en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter,
anbudsdokumenter og miljøoppfølgingsprogrammer.
Bygge- og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider støygrensene i Tabell 4.
Basisverdiene i tabellen gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker. For lengre
driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld som vist i Tabell 5.
2
Med 10 hendelser menes at dersom det er mer enn 10 hendelser pr. natt som overskrider grenseverdien, så må
det tas hensyn til maksimalnivået. Ref. TA-2115/2005 kap. 9.2.5
ST001 150106 E6 Jaktøyen - Storler.docx
Side:
8
Prosj.nr.
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Byggeplan
Dok.nr.
ST-001
06.01.2015
Sign.
Støy
Rev.:
STO
00
Tabell 4: Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser
gjelder ekvivalent lydnivå i dB, innfallende lydtrykknivå og gjelder utenfor rom med
støyfølsom bruksformål. Støygrensen for dag og kveld skjerpes når anleggsperioden
lengde oversiger 6 uker, se tabell 5
Bygningstype
Støykrav på
dagtid
(LpAeq12h 07-19)
Boliger,
fritidsboliger,
sykehus,
pleieinstitusjoner
Skole, barnehage
65 dB
Støykrav på kveld Støykrav på natt
(LpAeq4h 19-23)
(LpAeq8h 23-07)
Eller søn/helligdag
(LpAeq16h 07-23)
60 dB
45 dB
60 dB i brukstiden
Tabell 5 Korreksjon for anleggsperioden eller driftsfasens lengde (avrundes til hele
uker/måneder). Skjerping av støygrensene fra tabell 4 for drift som gir støyulemper i
lengre tid enn 6 uker.
Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde
Fra 0 til og med 6 uker
Fra 7 uker til og med 6 måneder
Mer enn 6 måneder
2.3.2
Grenseverdiene for dag, kveld i tabell
4 skjerpes med
0 dB
3 dB
5 dB
Innendørs støygrenser
For bygningskategorier hvor utendørs grenser er angitt bør disse som hovedregel benyttes. I
noen situasjoner kan det likevel bli aktuelt å stille krav til innendørs lydnivå som angitt i
tabell 6, for eksempel ved arbeid i samme bygningskropp eller der støy utendørs støynivå bare
kan avbøtes med isoleringstiltak. Anbefalte grenseverdier i tabell 6 gjelder generelt og
korrigeres ikke for langvarige arbeider.
ST001 150106 E6 Jaktøyen - Storler.docx
Side:
9
Prosj.nr.
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Byggeplan
Dok.nr.
ST-001
06.01.2015
Sign.
Støy
Rev.:
STO
00
Tabell 6:Anbefalte innendørs støygrenser for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder
ekvivalent lydnivå (middelverdi for rommet) i dB, i rom for støyfølsom bruksformål.
For tunnelanlegg skal tydelig borelyd og piggelyd gi en skjerping av grensene med 5 dB
Bygningstype
Støykrav på
dagtid
(LpAeq12h 0719)
Boliger,
fritidsboliger,
overnattingsbedrifter,
sykehus og
pleieinstitusjoner
Arbeidsplass med
krav om lavt
støynivå
≤ 40 dB
Støykrav på kveld Støykrav på natt
(LpAeq4h 19-23)
(LpAeq8h 23-07)
Eller søn/helligdag (LpAeq16h
07-23)
≤ 35 dB
≤ 30 dB
≤ 45 dB i brukstid
Dersom støygrensene i tabell 6 i spesielle tilfeller ikke kan overholdes, gjelder regelen om
varsling. Avvik bør bare tillates for kortvarig drift inntil 2 uker, og støygrensene bør ikke
heves med mer enn 5 dB.
Sprengning som gir støynivå med mer enn LAFmax 50 dB innendørs blir frarådet om natta.
2.3.3
Arbeider på natt
Støyende drift og aktiviteter bør normalt ikke forekomme om natten. Dersom det i spesielle
tilfeller tillates avvik fra dette, og støygrensene i Tabell 4 overskrides, gjelder reglene om
varsling gitt i T-1442, kap. 4.4. Aktiviteter bør bare tillates dersom nattarbeidene er
kortvarige. Støygrensene kan da heves fra 45 til 50 dBA for mindre enn 2 ukers drift og til 55
dBA for mindre enn 1 ukes drift. Maksimalt støynivå, LAFmax i nattperioden bør ikke
overskride grensen for ekvivalentnivå med mer enn 15 dB.
2.3.4 Impulslyd og rentoner
Dersom lyden i eller ved bebyggelse med støyfølsom bruksformål inneholder tydelige innslag
av impulslyd eller rentoner, bør støygrensene skjerpes med 5 dB. Skjerpingene bør gjøres
gjeldende for driftssituasjoner der impulslyd og/eller rentoner er et karakteristisk trekk ved
driften. Når slike driftssituasjoner/-perioder har lang varighet, kan impulslydkorreksjon
alternativt beregnes ut fra metode gitt i ISO 1996-1:2003 og Nordtestmetode NT ACOU 112.
Skjerping er ikke nødvendig for sjeldne eller utypiske hendelser.
2.3.5 Avbøtende tiltak
For arbeidsoperasjoner hvor det ikke er mulig å overholde grenseverdiene, bør det benyttes
driftstidsbegrensninger og eventuelt tilbud om alternativt oppholdssted for dem som blir
berørt.
ST001 150106 E6 Jaktøyen - Storler.docx
Side:
10
Prosj.nr.
Dok.nr.
ST-001
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Byggeplan
06.01.2015
Sign.
Støy
Rev.:
STO
00
3 Støytiltaksprosess
Vurdering av støytiltak er delt inn i to faser. Den første fasen er beregning av støy og
vurdering av støyskjermingstiltak langs ny E6. Den andre fasen er lokale støytiltak.
3.1
Støybegrensende tiltak langs E6
Støybegrensende tiltak i prosjektet er i hovedsak støyvoller og skjermer langs ny E6-trasé.
Disse er lagt inn i samarbeid med landskapsarkitekt og SVV.
3.2
Støytiltak for boliger som har støynivå Lden > 55 dB
For de boliger som har støynivå Lden > 55 dB må det gjøres en detaljvurdering. Denne
vurderingen omfatter:
 Dokumentasjon av lokal uteplass med støynivå under Lden ≤ 55 dB.
 Tilgang til stille side der Lden ≤ 55 dB.
 Innendørs støynivå innenfor kravene gitt i NS 8175, klasse C.
Tilgang til uteplass dokumenteres med detaljberegninger av uteområdet for det aktuelle huset,
og evt. skjermingstiltak av uteplass.
Tilgang til stille side dokumenteres ved å gjøre beregninger av støynivå på den minst
støyutsatte siden av huset.
3
Innendørs støynivå kan beregnes sjablongmessig. Vanlige vinduskonstruksjoner i tre- og
murvegger gir normalt en total lydreduksjon (forskjell mellom ute- og innenivå) på 25 - 30
dB. Når utendørs lydnivå ligger under verdier på LA,eq,24h på 55, blir derfor innenivåkravet på
LA,eq,24h ≤ 30 dB automatisk tilfredsstilt. For hus som har støynivå høyere en dette vil det være
behov for en mer detaljert vurdering av konstruksjoner for å vurdere evt. behov for tiltak for å
sikre innendørs støynivå fra utendørs lydkilde.
4
Som et grovt estimat kan man anta at LA,eq,24h = Lden – 3dB. Alle verdier er frittfeltverdier.
3
4
Byggforsk: 421.425 Isolering mot utendørs støy. Beregningsmetode. Punkt 23.
Miljødirektoratet. M-128, veileder til T-1442, kap. 9.2.2
ST001 150106 E6 Jaktøyen - Storler.docx
Side:
11
Prosj.nr.
Dok.nr.
ST-001
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Byggeplan
06.01.2015
Sign.
Støy
Rev.:
STO
00
4 Grunnlag for støyberegninger i driftsfasen
4.1
Grunnlagsmateriell
Tabell 7 viser en oversikt over hovedfilene som grunnlag for angivelse av veg, terreng og
bygninger i støyberegningsmodellen. I tillegg til disse filene kommer en rekke filer mottatt fra
LARK som underlag for alle prosjekterte støyvoller og støyskjermer langs ny vegtrasé.
Tabell 7: Filer brukt som grunnlag for støyberegningsmodell
Modellfiler
3DT_C91_E4_Veg.dwg
3DA_E4_EKS_EIENDOM.dwg
3DA_E4_EKS_TERR_TRI.dwg
3DA_E4_EKS_TERR_RUTENETT.dwg
4.2
Dato for benyttet versjon
07.11.2014
25.02.2014
19.08.2014
25.02.2014
Beregningsprogram
Beregninger for støy i driftsfasen er gjort i henhold til “Road Traffic Noise – Nordic
Prediction Method. TemaNord 1996 ” med verktøyet CadnaA versjon 4.4.145, med følgende
inndata:
 3D terrengmodell
 Ny geometri for veier med tilhørende nytt terreng
 Trafikktall for veier
 Prosjekterte og eksisterende støyskjermingstiltak
4.3
Beregninger og presentasjon
Det er utarbeidet støysonekart i henhold til retningslinje T-1442 for fremtidig situasjon.
Beregningshøyden er satt til 1,5 meter. Det er også gjort punktberegninger på bolighus med
eksisterende geometri (dagens situasjon) og for de ulike alternativene i fremtidig situasjon.
Punktberegningene er gjort i 2 og 5 meter høyde over terreng. Det er ikke gjort en vurdering
av høyde for hvert enkelt hus. Det kan derfor være situasjoner der vi har oppgitt støyviå i
høyde 5 meter og huset kun har en etasje. I de tilfellene skal ikke støynivå i høyde 5 meter
tillegges verdi.
Videre presentasjon av beregningsresultatene er behandlet i kapittel 6.
4.4
Trafikktall
Trafikktall for E6 er mottatt fra SVV den 15. mai 2014 pr. epost. Det er her angitt beregnet
ÅDT for 2040. Andel lange/tunge kjøretøy i framtidig situasjon er antatt å tilsvare dagens
5
situasjon. Døgnfordelingen følger gruppe 1 i M-128 (75 % dag, 15 % kveld og 10 % natt).
5
M-128 er “Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012)” utgitt av
Miljødirektoratet.
ST001 150106 E6 Jaktøyen - Storler.docx
Side:
12
Prosj.nr.
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Byggeplan
Dok.nr.
ST-001
06.01.2015
Sign.
Støy
Rev.:
STO
Tabell 8: Trafikktall benyttet i beregningsmodellen
År
Strekning
ÅDT
2040
2040
2040
E6 Jaktøyen - Ekra
E6 Storler – Klett
E6 Av-/påramper
mot Melhus
E6 Av-/påramper
mot Trondheim
E39 vest for
Klettkrysset
E6 mellom ramper
i Klettkrysset
2040
2040
2040
Hastighet
Kommentar
20300
29400
4800
Andel
tunge
13,7 %
13,5 %
12,0 %
100 km/t
100 km/t
80 km/t
-
10600
12,0 %
80 km/t
-
15700
12,3 %
24850
13,7 %
80 km/t og 70
km/t
100 km/t
70 km/t nærmest
rundkjøringen
-
-
5 Støyskjermingstiltak
I flere tidligere oppsummerende notater er det vist med beregninger vurderinger av ulike
støyskjermingsalternativer. Linjer med høydekoordinater for alle støyskjermer og støyvoller
er oversendt LARK 04.12.2014.
Planlagte nye støyskjermingstiltak, ut over eksisterende tiltak, som er innlemmet i prosjektet
kan kort oppsummeres som følgende:
 Nord for E6 mot Espvegen og Esptunet: Støyskjerm på voll.
 Nord for E6 mot Leinstrand stadion: Støyvoll.
 Sør for E6 mot Storler: Støyskjerm på voll øst for Storler. Støyvoll vest for Storler.
 Ved Ekra gård (Melhusvegen 76, 78 og 80): Støyskjerm inntil driftsbygning.
 Støyvoller øst og vest for E6 ved Jaktøyen/Hjellen.
 Støyskjerm på voll lokalt ved Melhusvegen 249, 251 og 253.
 Støyvoll øst for avkjøringsrampe mot Brubakkhaugen.
ST001 150106 E6 Jaktøyen - Storler.docx
00
Side:
13
Prosj.nr.
Dok.nr.
ST-001
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Byggeplan
Støy
06.01.2015
Sign.
STO
Rev.:
00
6 Resultat av støyberegninger for driftsfasen
6.1
Støykart
Det er laget støykart for beregnet i høyde 1,5 meter over terreng. Beregningspunktene på
fasade er også vist i disse kartene. Alle støykartene er vist i vedlegg, med nummerering som i
Figur 1.
Figur 1 Oversikt over støykart. Det er laget støykart X-100 til X-600
ST001 150106 E6 Jaktøyen - Storler.docx
Side:
14
Prosj.nr.
Dok.nr.
ST-001
6.2
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Byggeplan
06.01.2015
Sign.
Støy
Rev.:
STO
00
Punktberegninger
Det er gjort punktberegninger for hvert bolighus som ligger innenfor det berørte området.
Tabell 9 viser en opptelling av antall adresser som har høyeste støynivå ved fasade som
overskrider grenseverdiene for gul og rød støysone i T-1442.
Tabell 9: Oversikt over antall bygg med støysituasjon i ulike beregningshøyder.
Støynivå tilsvarende gul
støysone
Støynivå tilsvarende rød
støysone
2 meter over terreng
69
5 meter over terreng
121
1
6
7 Anbefalinger
For alle bolighus som har støynivå over Lden = 55 dB bør det gjøres en befaring slik at det kan
gjøres en konkret vurdering av innendørs støynivå. Det utredes om man har krav på lokale
tiltak i fasade for å sikre innendørs støynivå innenfor grenseverdiene gitt i NS 8175, lydklasse
C.
For alle bolighus som har støynivå på antatt lokasjon for utendørs oppholdsareal over
grenseverdien Lden ≤ 55 dB bør det gjøres en befaring for å verifisere lokaliseringen av
utendørs oppholdsareal og gjøre en vurdering av effekten av lokale støytiltak.
ST001 150106 E6 Jaktøyen - Storler.docx
Side:
15
Prosj.nr.
Dok.nr.
ST-001
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Byggeplan
06.01.2015
Sign.
Støy
STO
Rev.:
00
8 Støynivå ved bygningsfasader
Det er utført punktberegninger ved antatt mest utsatte boligfasader. Punktberegningene er
gjort i 2 meter og 5 meter høyde over terreng. Beregningspunktene er autogenerert og det kan
være noen avvik mellom høyde på beregningspunktet og faktisk høyde på bygget.
Tabell 10: Oversikt over støynivå på mest støyutsatte fasade ved framtidig situasjon. «<50» betyr at
støynivået er lavere enn Lden = 50 dB og verdien vises ikke. Alle verdier er oppgitt som Lden [dB],
frittfelt.
Adresse
Brubakkhaugen 1
Brubakkhaugen 10
Brubakkhaugen 11
Brubakkhaugen 12
Brubakkhaugen 13
Brubakkhaugen 17
Brubakkhaugen 19
Brubakkhaugen 20
Brubakkhaugen 21
Brubakkhaugen 21
Brubakkhaugen 22
Brubakkhaugen 23
Brubakkhaugen 24
Brubakkhaugen 25
Brubakkhaugen 27
Brubakkhaugen 28A
Brubakkhaugen 28B
Brubakkhaugen 29
Brubakkhaugen 3
Brubakkhaugen 30
Brubakkhaugen 31
Brubakkhaugen 32
Brubakkhaugen 33
Brubakkhaugen 34
Brubakkhaugen 35
Brubakkhaugen 37
Brubakkhaugen 38
Brubakkhaugen 4
Brubakkhaugen 40
Brubakkhaugen 5
Brubakkhaugen 8
Brubakkhaugen 9
Esptunet 10
Esptunet 12
ST001 150106 E6 Jaktøyen - Storler.docx
2 meter 5 meter
< 50
< 50
51
53
< 50
< 50
< 50
< 50
< 50
52
51
55
< 50
53
< 50
< 50
55
56
55
56
< 50
< 50
55
57
< 50
52
54
57
55
58
< 50
52
< 50
52
56
59
< 50
55
< 50
53
60
63
51
52
62
64
53
52
64
65
58
59
51
52
< 50
< 50
< 50
52
< 50
52
51
52
< 50
53
58
59
55
57
Side:
16
Prosj.nr.
Dok.nr.
ST-001
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Byggeplan
Støy
Adresse
Esptunet 14
Esptunet 16
Esptunet 18
Esptunet 2
Esptunet 20
Esptunet 22
Esptunet 24
Esptunet 26
Esptunet 28
Esptunet 30
Esptunet 32
Esptunet 34
Esptunet 36
Esptunet 38
Esptunet 4
Esptunet 6
Esptunet 8
Espvegen 10A
Espvegen 10B
Espvegen 11
Espvegen 12
Espvegen 13
Espvegen 15
Espvegen 17
Espvegen 19
Espvegen 2
Espvegen 4
Espvegen 5
Espvegen 6
Espvegen 7
Espvegen 71
Espvegen 73
Espvegen 75
Espvegen 8
Espvegen 9
Heimdalsvegen 150
Heimdalsvegen 154
Heimdalsvegen 155
Heimdalsvegen 156A
Heimdalsvegen 156B
Heimdalsvegen 156C
ST001 150106 E6 Jaktøyen - Storler.docx
06.01.2015
Sign.
STO
2 meter 5 meter
52
56
51
55
< 50
55
55
58
< 50
55
51
54
54
55
54
56
< 50
55
54
57
55
57
56
58
55
58
55
58
58
59
58
59
58
58
55
59
55
57
56
58
53
57
56
58
57
60
56
59
54
57
58
59
59
62
56
56
59
61
57
57
56
57
55
57
55
57
59
60
56
59
51
52
55
56
57
56
< 50
54
< 50
54
51
54
Rev.:
00
Side:
17
Prosj.nr.
Dok.nr.
ST-001
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Byggeplan
Støy
Adresse
Heimdalsvegen 156D
Heimdalsvegen 157
Heimdalsvegen 166
Heimdalsvegen 169
Heimdalsvegen 171
Heimdalsvegen 191
Heimdalsvegen 196
Heimdalsvegen 197
Heimdalsvegen 198
Heimdalsvegen 199
Heimdalsvegen 200
Heimdalsvegen 210
Heimdalsvegen 214
Heimdalsvegen 216
Heimdalsvegen 217
Heimdalsvegen 218
Heimdalsvegen 228
Heimdalsvegen 230
Hjellen 2
Hjellen 4
Hjellen 6
Kammen 11
Kammen 11
Kammen 12
Kammen 13
Kammen 14
Kammen 16
Kammen 3
Kammen 3
Kammen 5
Kammen 7
Kammen 9A
Kammen 9B
Klettvegen 1
Klettvegen 13
Klettvegen 19
Klettvegen 21
Klettvegen 23
Klettvegen 25
Klettvegen 27
Klettvegen 3
ST001 150106 E6 Jaktøyen - Storler.docx
06.01.2015
Sign.
STO
2 meter 5 meter
55
56
52
56
58
61
54
55
56
58
58
61
57
59
54
55
55
58
55
57
55
57
52
57
56
59
56
59
61
63
54
56
53
61
60
59
65
59
65
57
63
< 50
51
< 50
51
53
54
52
51
55
56
53
55
51
52
51
52
52
54
52
54
53
51
51
51
< 50
52
56
57
51
53
< 50
52
< 50
52
< 50
52
< 50
53
< 50
53
Rev.:
00
Side:
18
Prosj.nr.
Dok.nr.
ST-001
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Byggeplan
Støy
Adresse
Klettvegen 33
Klettvegen 35
Klettvegen 37
Klettvegen 39
Klettvegen 45
Klettvegen 47
Klettvegen 49
Klettvegen 51
Klettvegen 53
Klettvegen 55
Klettvegen 57A
Klettvegen 57B
Klettvegen 57C
Meieribakken 10
Meieribakken 11
Meieribakken 12
Meieribakken 13
Meieribakken 14
Meieribakken 15
Meieribakken 16
Meieribakken 18
Meieribakken 20
Meieribakken 22
Meieribakken 24
Meieribakken 26
Meieribakken 6A
Meieribakken 6B
Meieribakken 8A
Meieribakken 8B
Meieribakken 9
Melhusvegen 163
Melhusvegen 165
Melhusvegen 170
Melhusvegen 172
Melhusvegen 175
Melhusvegen 176
Melhusvegen 181
Melhusvegen 183
Melhusvegen 218
Melhusvegen 220
Melhusvegen 222
ST001 150106 E6 Jaktøyen - Storler.docx
06.01.2015
Sign.
STO
2 meter 5 meter
< 50
52
< 50
53
51
54
52
55
52
54
< 50
53
51
54
< 50
52
51
54
54
56
53
54
52
54
52
54
57
61
56
60
56
58
56
58
55
57
57
60
53
55
53
55
53
56
< 50
54
52
55
53
55
57
59
55
58
53
56
51
55
55
59
56
58
56
58
58
59
61
66
52
54
53
55
55
56
54
56
54
56
54
56
55
58
Rev.:
00
Side:
19
Prosj.nr.
Dok.nr.
ST-001
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Byggeplan
Støy
Adresse
Melhusvegen 224
Melhusvegen 249
Melhusvegen 251
Melhusvegen 253
Melhusvegen 257
Melhusvegen 266
Melhusvegen 268
Melhusvegen 270
Melhusvegen 76
Melhusvegen 78
Melhusvegen 80
Røddevegen 351
Røddevegen 361
Røddevegen 363
Røddevegen 371
Røddevegen 373
Stavsengvegen 37
Stavsengvegen 39
Stavsengvegen 50
Stavsengvegen 52
Stavsengvegen 54
Søravegen 1
Søravegen 10
Søravegen 12
Søravegen 13
Søravegen 15
Søravegen 17
Søravegen 19
Søravegen 2
Søravegen 28
Søravegen 30
Søravegen 32
Søravegen 34
Søravegen 36
Søravegen 38
Søravegen 4
Søravegen 40
Søravegen 42
Søravegen 5
Søravegen 57
Søravegen 6
ST001 150106 E6 Jaktøyen - Storler.docx
06.01.2015
Sign.
STO
2 meter 5 meter
58
60
62
69
61
70
60
65
62
65
60
60
56
57
< 50
57
59
65
58
63
55
59
54
56
52
55
53
57
61
63
64
66
58
58
59
59
57
58
57
57
55
57
52
56
58
58
58
58
< 50
54
56
58
59
62
61
62
52
55
51
55
< 50
52
53
55
< 50
53
< 50
54
< 50
53
51
55
< 50
55
52
57
< 50
56
51
58
55
56
Rev.:
00
Side:
20
Prosj.nr.
Dok.nr.
ST-001
Dato:
Miljøpakken | E6 Jaktøyen - Storler | Byggeplan
Støy
Adresse
Søravegen 60
Søravegen 61
Søravegen 62
Søravegen 63
Søravegen 64
Søravegen 65
Søravegen 66
Søravegen 67
Søravegen 7
Søravegen 8
Søravegen 9
Sørnypvegen 38
Sørnypvegen 40
Sørnypvegen 42
Sørnypvegen 43
ST001 150106 E6 Jaktøyen - Storler.docx
06.01.2015
Sign.
STO
2 meter 5 meter
59
60
66
69
53
58
55
58
55
57
55
60
54
57
63
68
53
57
57
57
51
54
56
58
54
55
51
57
< 50
52
Rev.:
00
13
0
12
5
12
0
11
5
11
0
10
5
10
0
0
0
0
0
0
0
0
95
0
90
0
85
0
80
0
75
0
Ratet
70
0
65
0
60
0
Lden
Road
Building
Barrier
Embankment
Receiver
Building Evaluation
Calculation Area
-
Beregnet
> 55 dB
> 60 dB
> 65 dB
> 70 dB
00
Første revisjon
STO
SGL
HPH
19.12.2014
Revisjon
Revisjonen gjelder
Utarb
Kontr
Godkj
Rev. dato
JAKTØYEN - STORLER
KONKURRANSEGRUNNLAG
Støykart E6
Grid: 5 x 5 meter
Beregningshøyde: 1.5 meter
Tegningsdato
Bestiller
Produsert for
19.12.14
Karl Gunnar Sødal
Region midt
Produsert av
Brekke & Strand Akustikk AS
PROF-nummer
16E0006B_31
Arkivnummer
-
Byggverknummer
Målestokk A3
Utarbeidet av
Kontrollert av
Godkjent av
Konsulentarkiv
STO
SGL
HPH
X1.cna
Tegningsnummer/
revisjonsbokstav
1:4000
X-100
-
50
22
0
21
5
21
0
20
5
20
0
19
5
19
0
18
5
18
0
17
5
17
0
16
5
16
0
15
5
15
0
14
5
14
0
13
5
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Lden
Road
Building
Barrier
Embankment
Receiver
Building Evaluation
Calculation Area
-
Beregnet
> 55 dB
> 60 dB
> 65 dB
> 70 dB
00
Første revisjon
STO
SGL
HPH
19.12.2014
Revisjon
Revisjonen gjelder
Utarb
Kontr
Godkj
Rev. dato
JAKTØYEN - STORLER
KONKURRANSEGRUNNLAG
Støykart E6
Grid: 5 x 5 meter
Beregningshøyde: 1.5 meter
Tegningsdato
Bestiller
Produsert for
19.12.14
Karl Gunnar Sødal
Region midt
Produsert av
Brekke & Strand Akustikk AS
PROF-nummer
16E0006B_31
Arkivnummer
-
Byggverknummer
Målestokk A3
Utarbeidet av
Kontrollert av
Godkjent av
Konsulentarkiv
STO
SGL
HPH
X1.cna
Tegningsnummer/
revisjonsbokstav
1:4000
X-200
-
35
35
0
34
5
34
0
33
5
33
0
32
5
32
0
31
5
31
0
30
5
30
0
29
5
29
0
28
5
28
0
27
5
27
0
26
5
26
0
25
5
25
0
24
5
24
0
23
5
23
0
22
5
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Lden
Road
Building
Barrier
Embankment
Receiver
Building Evaluation
Calculation Area
-
Beregnet
> 55 dB
> 60 dB
> 65 dB
> 70 dB
00
Første revisjon
STO
SGL
HPH
19.12.2014
Revisjon
Revisjonen gjelder
Utarb
Kontr
Godkj
Rev. dato
JAKTØYEN - STORLER
KONKURRANSEGRUNNLAG
Støykart E6
Grid: 5 x 5 meter
Beregningshøyde: 1.5 meter
Tegningsdato
Bestiller
Produsert for
19.12.14
Karl Gunnar Sødal
Region midt
Produsert av
Brekke & Strand Akustikk AS
PROF-nummer
16E0006B_31
Arkivnummer
-
Byggverknummer
Målestokk A3
Utarbeidet av
Kontrollert av
Godkjent av
Konsulentarkiv
STO
SGL
HPH
X1.cna
Tegningsnummer/
revisjonsbokstav
1:4000
X-300
-
Klett
3
35
0
34
5
0
0
3
Lden
Road
Building
Barrier
Embankment
Receiver
Building Evaluation
Calculation Area
-
Beregnet
> 55 dB
> 60 dB
> 65 dB
> 70 dB
00
Første revisjon
STO
SGL
HPH
19.12.2014
Revisjon
Revisjonen gjelder
Utarb
Kontr
Godkj
Rev. dato
JAKTØYEN - STORLER
KONKURRANSEGRUNNLAG
Støykart E6
Grid: 5 x 5 meter
Beregningshøyde: 1.5 meter
Tegningsdato
Bestiller
Produsert for
19.12.14
Karl Gunnar Sødal
Region midt
Produsert av
Brekke & Strand Akustikk AS
PROF-nummer
16E0006B_31
Arkivnummer
-
Byggverknummer
Målestokk A3
Utarbeidet av
Kontrollert av
Godkjent av
Konsulentarkiv
STO
SGL
HPH
X1.cna
Tegningsnummer/
revisjonsbokstav
1:4000
X-400
-
42
0
41
5
41
0
40
5
40
0
39
5
39
0
38
5
Klett
38
0
37
5
37
0
36
5
36
0
35
5
35
0
34
5
34
0
33
5
33
0
32
5
32
0
31
5
31
0
42
5
43
0
43
5
0
44
0
0
44
5
0
45
0
0
0
45
5
0
46
0
46
5
0
0
0
0
0
Storler
0
0
0
Rødde
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Lden
Road
Building
Barrier
Embankment
Receiver
Building Evaluation
Calculation Area
-
Beregnet
> 55 dB
> 60 dB
> 65 dB
> 70 dB
00
Første revisjon
STO
SGL
HPH
19.12.2014
Revisjon
Revisjonen gjelder
Utarb
Kontr
Godkj
Rev. dato
JAKTØYEN - STORLER
KONKURRANSEGRUNNLAG
Støykart E6
Grid: 5 x 5 meter
Beregningshøyde: 1.5 meter
Tegningsdato
Bestiller
Produsert for
19.12.14
Karl Gunnar Sødal
Region midt
Produsert av
Brekke & Strand Akustikk AS
PROF-nummer
16E0006B_31
Arkivnummer
-
Byggverknummer
Målestokk A3
Utarbeidet av
Kontrollert av
Godkjent av
Konsulentarkiv
STO
SGL
HPH
X1.cna
Tegningsnummer/
revisjonsbokstav
1:4000
X-500
-
42
0
41
5
41
0
40
5
40
0
39
5
39
0
38
5
Klett
38
0
37
5
37
0
36
5
36
0
35
5
35
0
42
5
43
0
43
5
0
44
0
0
44
5
0
0
45
0
0
45
5
0
46
0
46
5
0
47
0
0
0
0
0
0
Storler
0
0
0
Rødde
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
3
Lden
Road
Building
Barrier
Embankment
Receiver
Building Evaluation
Calculation Area
-
Beregnet
> 55 dB
> 60 dB
> 65 dB
> 70 dB
00
Første revisjon
STO
SGL
HPH
19.12.2014
Revisjon
Revisjonen gjelder
Utarb
Kontr
Godkj
Rev. dato
JAKTØYEN - STORLER
KONKURRANSEGRUNNLAG
Støykart E6
Grid: 5 x 5 meter
Beregningshøyde: 1.5 meter
Tegningsdato
Bestiller
Produsert for
19.12.14
Karl Gunnar Sødal
Region midt
Produsert av
Brekke & Strand Akustikk AS
PROF-nummer
16E0006B_31
Arkivnummer
-
Byggverknummer
Målestokk A3
Utarbeidet av
Kontrollert av
Godkjent av
Konsulentarkiv
STO
SGL
HPH
X1.cna
Tegningsnummer/
revisjonsbokstav
1:4000
X-600
-