Budsjett 2016 - rådmannens forslag

Budsjett 2016
Forvaltning, drift og investering
Rådmanns forslag
26.10.2015
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Side 2
Budsjett 2016 – Trysil kommune
INNHOLD
1.
Innledning .................................................................................................................... 4
2.
Hvordan lese budsjettdokumentet ............................................................................... 7
3.
Budsjettskjema 1A og 1B - før tiltak.............................................................................. 9
3.1 Beskrivelse av rammeendring 2015 - 2016 (grunnlagsendringer) .......................................................11
3.2 Økonomisk oversikt drift – før tiltak er innarbeidet ..........................................................................16
4. Tiltak i budsjett ............................................................................................................. 17
4.1
Prioriterte nye tiltak ..................................................................................................................17
4.2
Ikke prioriterte nye tiltak ...........................................................................................................22
4.3
Prioriterte salderingstiltak .........................................................................................................30
4.4
Ikke prioriterte salderingstiltak ..................................................................................................36
5. Årets bevilgning – Budsjettskjema 1A og 1B .................................................................. 38
5.1
Beskrivelse av årets bevilgninger ...............................................................................................40
6. Investeringer ................................................................................................................. 83
7.
Økonomisk oversikt drift og investering ..................................................................... 96
8. Gebyrer og betalingssatser ............................................................................................ 98
9. Satser for tilskudd og godtgjørelser ..............................................................................119
9.1 Tilskudd til private barnehager ....................................................................................................... 119
9.2 Avlastning pleie og omsorg ............................................................................................................ 119
10 Vedlegg ......................................................................................................................120
1.1
Beregning av skatt og rammetilskudd ...................................................................................... 120
10.2
Renter og avdrag ..................................................................................................................... 121
10.3
Selvkostberegninger ................................................................................................................ 122
10.4
Trysil Kirkelige fellesråd - budsjett ........................................................................................... 125
10.5
SÅTE-ikt - Driftsbudsjett .......................................................................................................... 128
10.6
Kontrollutvalget – budsjett ...................................................................................................... 130
Bakgrunnsdokumenter og generelle forutsetninger:






Kommuneplan 2009 – 2020
Økonomiplan 2015 - 2018
Næringsplan 2015 - 2020
Reiselivsstrategi for Trysil 2012 – 2020
Regnskap, årsberetning og årsmelding 2014


Side 3
6 575 innbyggere pr. 1.7.15 og 6 509 innbyggere pr
1.1.2016.
1,75 % rente i 2016 og stigende til 2,5 % i 2019
Skattøre settes til det maksimale som Stortinget
vedtar
1. Innledning
Budsjettet er bygd opp i henhold til lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og
fylkeskommuner (kommuneloven) m.m., og forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjett
jfr. kommuneloven § 46 jr. 8 fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet.
Budsjett er en bindende plan for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. Budsjettet skal være
inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Budsjettet skal være bygget opp på en slik måte at det gir
kommunestyret eller de organer som kommunestyret bemyndiger, anledning til å prioritere hvordan
midlene ønskes anvendt i budsjettåret. Krav til budsjettets innhold er beskrevet i kommunelovens § 46
og i forskriftens § 5.
Kommunelovens § 46 stiller følgende krav til årsbudsjettet:
1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av
disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter.
Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen
eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta.
2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet.
3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som
kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret.
4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets
prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig
fram.
5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel.
6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og
nødvendige avsetninger.
7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår.
8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene
kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens
samlede virksomhet.
§ 5 i forskriften stiller følgende krav til årsbudsjettet:
“Årsbudsjettet skal bestå av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett.
Driftsbudsjettet skal omfatte:
1. Alle løpende inntekter i året.
2. Løpende inntekter avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet.
3. Disponeringen av inntekter som nevnt i nr. 1 og 2 i driftsbudsjettet, herunder avsetninger av løpende
inntekter for anvendelse i senere budsjettperioder og til finansiering av investeringer ført opp i årets
investeringsbudsjett.
Driftsbudsjettet skal settes opp i balanse, slik at alle inntekter, innbetalinger eller bruk av avsetninger er
endelig disponert eller ført opp til avsetning for bruk i senere budsjettperioder. Dersom kommunestyret
eller fylkestinget har vedtatt å fordele et regnskapsmessig underskudd, skal slik avsetning være dekket
inn. Tilsvarende gjelder for øvrige pliktige avsetninger.
Side 4
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Investeringsbudsjettet skal omfatte:
1. Bruk av lånemidler.
2. Inntekter/innbetalinger knyttet til konkrete investeringsprosjekter.
3. Øvrige inntekter som ikke anses som løpende.
4. Inntekter som nevnt under nr. 1 – 3 avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i
årsbudsjettet.
5. Inntekter i driftsbudsjettet disponert for investeringer ført opp i årets investeringsbudsjett.
6. Disponeringen av inntekter som nevnt under nr. 1-5, herunder avsetninger.
7. Finanstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer.
Investeringsbudsjettet skal settes opp i balanse, slik at alle utgifter/utbetalinger/ avsetninger
bevilgningsmessig er dekket inn.”
§ 6 i forskriften stiller følgende krav til årsbudsjettet:
1. I tilknytning til årsbudsjettet skal det gjøres rede for de grunnleggende prinsipper kommunen eller
fylkeskommunen har nyttet ved framstilling av årsbudsjettet. En beskrivelse av organiseringen av
arbeidet med årsbudsjettet skal inngå i redegjørelsen.
2. Den enkelte bevilgning skal føres opp med beløp og en tekst som angir hva bevilgningen gjelder. I
tilknytning til bevilgningen skal kommunestyret eller fylkestinget angi mål og premisser knyttet til
bruken av bevilgningen. Slik angivelse kan likevel utelates dersom anvendelsen åpenbart følger av
bevilgningens tekst og beløp.
3. De inntekter eller inntektsanslag som er føres opp i årsbudsjettet skal angis med beløp og en tekst
som angir hva inntekten gjelder. Når dette må anses nødvendig av hensyn til at årsbudsjettet skal
være fullstendig og oversiktlig, skal inntekten eller anslaget over inntekten ledsages av en nærmere
redegjørelse.
4. Årsbudsjettet skal stilles opp slik at alle forventede inntekter/innbetalinger/bruk av avsetninger og
utgifter/utbetalinger/avsetninger i året skal tas med uavhengig av om de kan påregnes å være betalt
eller ikke ved budsjettårets utgang.
5. I årsbudsjettet kan føres opp midler til avsetning for bruk i senere budsjettperioder. Midler som i
medhold av lov, forskrift eller avtale er reservert særskilte formål skal avsettes til fond reservert for
nevnte formål. Øvrige avsetninger, herunder inndekking av underskudd fra tidligere budsjettperioder,
føres opp til styrking av kommunens eller kommunens frie fondsbeholdning.
6. Årsbudsjettet skal inndeles på en slik måte at det tilfredsstiller de krav som er stilt i medhold av
loven. Nærmere krav til årsbudsjettets inndeling er gitt i vedlegg 1 (budsjettskjema 1 og 2
driftsbudsjettet) og vedlegg 2 (budsjettskjema 4 investeringsbudsjettet). Kommunestyret eller
Fylkestinget avgjør selv den ytterligere inndeling av årsbudsjettet.
Budsjett for kommunale foretak - Trysil kommuneskoger KF - kan fremstilles som særbudsjetter eller
integreres i kommunens budsjett. Uansett er foretaket en del av kommunen som juridisk person, og
kommunestyret er ansvarlig. Budsjettet for 2016 forutsetter overføringer fra Trysil kommuneskoger KF
på 7,5 mill kr, midlene fremkommer i budsjettskjema 1B ramme 851. I tillegg kommer renter og avdrag
på lån for finansiering av innfrielse av garanti (17,95 MNOK) overfor Sør-Østerdal Interkommunale
Renovasjon IKS.
Budsjett for Trysil kommuneskoger KF behandles av kommunestyret som egen sak.
Side 5
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Budsjettet er bygd opp med sektorer (sektornivå) som gjenspeiler kommunens organisering av
virksomhetsområder. Hvert virksomhetsområde er på tre siffer. For å ivareta best mulig økonomistyring
er hvert virksomhetsområde delt opp igjen på ansvarsområder med fire siffer, som benyttes i den
interne kontoplan. Budsjettet vedtas på sektornivå (budsjettskjema 1B).
Ansvarsområdene inneholder forskjellige funksjoner i henhold til KOSTRA1-forskrift for alternativ
rapportering av økonomi og tjenestedata. Funksjoner uttrykker hvilke ressurser i form av grupper av
aktiviteter/tjenester kommunen bruker for å ivareta bestemte behov hos innbyggerne.
Myndighet til å gjennomføre budsjettreguleringer er beskrevet i reglementet for delegering av
budsjettmyndighet (KS-vedtak 12/25). Det er kommunestyret selv som vedtar justeringer mellom
sektorrammer, med unntak av rammeendringer som følge av lønnsoppgjør hvor rådmannen er delegert
fullmakt til å gjøre dette. Hovedutvalgene kan omprioritere mellom virksomhetsområder innenfor sin
sektor så lenge dette ikke kommer i konflikt med kommunestyrets prioriteringer.
Årsbudsjettets rolle i kommunens plan- og budsjettsystem kan illustreres som vist i figuren under.
Sektorplaner
Kommuneplanens
Langsiktige del
Handlingsdel av
kommuneplan og
Økonomiplan
Fysiske planer
(Arealplanlegging)
Årsbudsjett
Årsregnskap
Årsberetning
Årsmelding
Rapportering og bruk av
årsrapporter er viktig i den
kontinuerlige
planleggingsprosessen
Årsbudsjettet må sees i sammenheng med handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan. I disse
dokumentene er kommunens økonomiske status, utvikling og andre forhold som er med å påvirker
kommunens situasjon beskrevet. For kommunens fremtidige handlefrihet er det viktig at kommende års
budsjett legger føringer og ikke hindringer i forhold den ønskede utvikling.
1
KOSTRA er en forkortelse for KOmmunal STatlig RApportering. Rapporteringen består i både tjeneste og
regnskapsrapportering.
Side 6
Budsjett 2016 – Trysil kommune
2. Hvordan lese budsjettdokumentet
Budsjett 2016 for Trysil kommune er en detaljering av første året i økonomiplan 2016 -2019, og må sees
i sammenheng.
Budsjettet dokumentet består av følgende kapitler:
1. Innledning
2. Hvordan lese budsjettdokumentet
3. Hovedoversikt totale utgifter og inntekter – ved videreføring av aktiviteten pr. 31.12.2015 –
uten at tiltak er innarbeidet.
4. Tiltak for saldering av budsjett. Kravet til budsjett er at det er i balanse (inntekter = utgifter).
Rådmannen har innarbeidet tiltak for å få budsjettet i balanse.
5. Årets bevilgning. Hovedoversikt totale utgifter og inntekter - etter at tiltakene er innarbeidet,
samt beskrivelse av bevilgning på hvert rammeområde.
6. Årets investeringer, med en oversikt over de investeringer som er blitt prioritert inn i
budsjettåret.
7. Økonomisk oversikt drifts- og investeringsbudsjett
8. Gebyrer.
9. Satser for tilskudd og godtgjørelser
10. Vedlegg.
Beskrivelse av de forskjellige kapitlene:
Hovedoversikt totale utgifter og inntekter – ved videreføring av dagens aktivitet viser kommunens
hovedtyper av driftsutgifter og driftsinntekter. Oversikten viser budsjett for 2016, opprinnelig budsjett
2015 og regnskap 2014.
Tiltak er utarbeidet for å oppnå budsjettbalanse, i tillegg er det utarbeidet noen nye driftstiltak. For å
tilfredsstille kravet om budsjettbalanse må det foretas en prioritering av tiltakene. Alle tiltak blir
presentert og kommentert. Ikke prioriterte tiltak er samlet under samme kapittel.
Årets bevilgning.
Hovedoversikt totale utgifter og inntekter - saldert budsjett (alle tiltak innarbeidet) - viser kommunens
hovedtyper av driftsutgifter og driftsinntekter når budsjettet er saldert. Oversikten viser budsjett for
2016, budsjett 2015 og regnskap 2014.
Beskrivelse av årets bevilgninger viser virksomhetenes rammebudsjetter (netto).
Kommunale tjenester er delt inn grupper, kalt funksjoner.
I.h.t. budsjettforskriften skal alle mål beskrives for årets bevilgninger. Det er den politiske bestillingen
som skal beskrives overfor administrasjonen.
Resultatmål/indikatorer bør være en del av beskrivelse av bevilgning. Det har vært en prosess for å finne
resultatmål/indikatorer, men vi har ikke klart å finne gode objektive mål. Dette er noe som bør gjøres i
samarbeid med administrasjon og politikere.
Årets investeringer er en oversikt over de investeringstiltakene som er prioritert i budsjettåret. I
økonomiplan 2016 – 2019 finnes oversikten over innmeldte tiltakene som er prioritert og ikke er
prioritert.
Side 7
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Økonomisk oversikt driftsbudsjett er en obligatorisk oppstilling over samlede inntekter og utgifter.
Gebyrer og betalingssatser 2016 viser en oversikt over alle gebyrer, utleiesatser m.m. som kommunen
har i sitt program. Disse gebyrene skal vedtas av kommunestyret, og er bindende gjennom budsjettåret.
Vedlegg 1 - Beregning av skatt og rammetilskudd
Ved beregning av rammetilskudd og skattenivå for 2016 er KS sin prognosemodell lagt til grunn
(prok1504ksalternativskatt-treaar). KS har lagt St.prp.nr.1 (2015-2016) for budsjetterminen 2016 til
grunn for sine beregninger.
Det er tatt utgangspunkt i forventet skatteinntekt pr. innbygger i forhold til gjennomsnittlig skatteinntekt
pr. innbygger på landsbasis. For Trysil kommunes vedkommende utgjør dette ca. 75 %. Fremtidige
svingninger i skatteinntekter pr. innbygger vil bli utjevnet løpende gjennom året. Det betyr i praksis at
Trysil kommunen beholder kun 10 % av mer skatteinntekter og blir kompensert med 90 % ved en
eventuell skattesvikt. Dette forutsetter at en svak nasjonale skatteveksten lik det som ligger inne i
prognosen til Stortinget. Dersom den nasjonale skatteveksten er lavere en prognosen vil alle kommuner
med inntektsutjevning tape på det.
Vedlegg

Beregning av rammetilskudd – Prognosemodell som viser sammensetning av frie inntekter i form av
rammetilskudd og skatt på formue og inntekt.

Renter og avdrag, er en oversikt som viser renter og avdrag kommunen har på våre innlån.

Beregning av selvkost / gebyrendringer

Beregning av inntekter på selvkostområder

Budsjett til Trysil kirkelige fellesråd

ASP-budsjett

Kontrollutvalgets budsjettforslag

Handlingsplan for grunnskolene
Side 8
Budsjett 2016 – Trysil kommune
3. Budsjettskjema 1A og 1B - før tiltak.
Utgangspunktet for økonomiplan 2016 – 2019 er kommunens vedtatte budsjett og aktivitetsnivå høsten
2015. Oversikten nedenfor viser det økonomiske handlingsrommet når vi viderefører aktiviteten inn i
planperioden og hvor det er justert for kjente endringer i inntekter og utgifter. Eksempler på endringer i
inntekter og utgifter er rammetilskudd fra staten, skatteinngang, lønnsoppgjør og prisstigning.
Helårseffekt av tiltak i budsjett 2016 er beregnet som en del av grunnlagsendringene på de forskjellige
sektorene. Grunnlagsendringer i rammene er beskrevet i budsjettdokumentet for 2016.
Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett før tiltak er innarbeidet
Alle tall i hele tusen
Planpriode
Budsjett
2016
-134 600
-237 031
-26 500
-1 600
-16 584
-416 315
2017
-133 207
-233 301
-26 500
-1 600
-16 584
-411 192
2018
-131 505
-231 172
-26 500
-1 600
-16 584
-407 361
2019
-129 622
-229 360
-26 500
-1 600
-16 584
-403 666
Budsjett
2015
-128 915
-233 487
-24 480
-1 600
-10 128
-398 610
Regnskap
2014
-123 487
-239 372
-24 465
-1 709
-13 163
-402 196
-6 182
-6 182
-6 182
-6 182
-6 064
-7 039
13 055
13 055
13 055
13 055
15 500
16 503
24 200
31 073
24 200
31 073
24 200
31 073
24 200
31 073
23 150
32 586
20 718
30 182
4
5
1 300
1 800
-5 000
1 200
1 800
-2 000
1 000
-5 000
21 406
2 455
-12 603
-
-1 900
1 200
1 800
-2 000
1 000
800
1 800
6
1 400
1 800
-5 000
-1 800
-2 400
11 258
-387 142
386 581
-561
-381 919
384 684
2 766
-375 288
384 884
9 597
-371 593
384 884
13 292
-368 424
366 976
-1 448
-360 756
348 528
-12 228
Note
1
2
3
4
5
6
Skatt på inntekt og formue *
Ordinært rammetilskudd *
Skatt på eiendom (7 promille og 10 % økn. Kontortaksering)
Andre direkte eller ind.skatter (konsesjonsavgift)
Andre direkte eller ind.skatter
Sum frie disponible inntekter
7
8
9
10
11
12
Renteinnt. og utbytte
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Renteutg, prov., andre finansutgifter
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Netto finansinntekter/utgifter
13
14
15
16
17
18
19
Til dekn. av tidl. års regn.messige merforbruk
Til ubundne avsetning
Til bundne avsetning
Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk/fond
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetning
20
21
22
23
Ovf. til investeringsregnskap
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
Mer-/mindreforbruk
1
2
3
* skatt og rammetilskudd 2016 er beregnet i forhold til at det 6 575 innbyggere pr 1.7.2015 og 6 509 innbyggere pr 1.1.2016 i Trysil kommune.
Budsjett
Budsjett
Noter budsjettskjema 1A
2016
2017
2018
2019
2015
1
2
Ordinært rammetilskudd består av:
-237 031
-233 301
-231 172
-229 360
-233 487
-239 372
Rammetilskudd
-201 926
-198 559
-196 874
-195 553
-200 412
-206 072
Inntektsutjevning
-35 105
-34 742
-34 298
-33 807
-33 075
-33 300
Andre direkte eller ind.skatter består av:
-16 584
-16 584
-16 584
-16 584
-10 128
-13 163
Integreringstilskudd
-13 800
-13 800
-13 800
-13 800
-7 000
-10 000
-2 380
-2 380
-2 380
-2 380
-2 518
-3 163
-404
-404
-404
-404
-610
Komp.tilskudd (skole, omsorgsboliger og sykehjem)
Rentekompensasjonstilskudd skoleanlegg
3
4
Renteinnt. og utbytte består av:
-6 182
-6 182
-6 182
-6 182
-6 064
-7 039
Renteinntekter bankinnskudd
-900
-900
-900
-900
-900
-1 640
Renteinntekter formidlingslån
-500
-500
-500
-500
-400
-610
Renteinntekter på lån til Trysil kommune holding AS
-1 120
-1 120
-1 120
-1 120
-1 280
-1 184
Utbytte Eidsiva AS
-2 400
-2 400
-2 400
-2 400
-2 222
-2 343
Renteinntekter på ansvarlig lån til Eidsiva Energi - 7%
-1 262
-1 262
-1 262
-1 262
-1 262
-1 262
Til ubundne avsetning er:
1 300
1 400
1 200
1 200
800
21 406
Avsetning til Idrettsfond
400
400
400
400
400
400
Avsetning til kommuneplan og reg.planer
400
500
300
300
400
650
Avsetning til kompetansefond og isgangsvern
500
500
500
500
600
Avsetning til fortau langs Bergevegen
1 000
Avsetning til disposisjonsfond (2013 og 2014: Landbruksfond)
3 000
Avsetning resultat 2013
12 603
Avsetning buffer
5
3 153
Til bundne avsetning er:
1 800
1 800
1 800
1 800
1 800
2 455
Avsetning til kraftfond
1 600
1 600
1 600
1 600
1 600
1 770
200
200
200
200
200
685
Bruk av ubundne avsetninger
-5 000
-5 000
-2 000
-2 000
-5 000
0
Bruk av premieavviksfond
-5 000
-5 000
-2 000
-2 000
-5 000
-
Avsetning til bundne driftsfond (renter på selvkost mm)
6
Regnskap
2014
Side 9
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Budsjettskjema 1B - før tiltak er innarbeidet
Alle tall i hele tusen
Endring
2016
2017
2018
2019
Budsjett
2015
Regnskap
2014
Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring
-438
35 937
35 937
35 937
35 937
36 375
32 514
Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring
-438
35 937
35 937
35 937
35 937
36 375
32 514
2 335
121 880
120 608
120 608
120 608
119 545
108 613
-3 527
4 385
383
1 094
4 657
70 674
9 054
37 495
4 657
69 402
9 054
37 495
4 657
69 402
9 054
37 495
4 657
69 402
9 054
37 495
8 184
66 289
8 671
36 401
6 401
61 420
7 267
33 525
4 618
200 205
200 205
200 205
200 205
195 587
177 090
170
4 001
4 942
-1 008
-6 822
3 335
10 061
66 862
15 316
37 931
52 945
17 090
10 061
66 862
15 316
37 931
52 945
17 090
10 061
66 862
15 316
37 931
52 945
17 090
10 061
66 862
15 316
37 931
52 945
17 090
9 891
62 861
10 374
38 939
59 767
13 755
9 000
59 398
2 678
35 966
55 551
14 497
Forvaltning og teknisk drift
5 880
24 202
23 577
23 777
23 777
18 322
19 718
Forvaltningsavdeling (Landbruk, bygg, oppm., regulering)
Bygg og eiendom
Vei, vann og avløp
-278
-60
6 218
5 032
21 796
-2 626
5 032
21 171
-2 626
5 032
21 371
-2 626
5 032
21 371
-2 626
5 310
21 856
-8 844
4 176
15 542
Øvrig finans
7 210
4 357
4 357
4 357
4 357
-2 853
10 593
5 760
1 450
19 605
13 007
-8 650
386 581
13 007
-8 650
384 684
13 007
-8 650
384 884
13 007
-8 650
384 884
7 247
-10 100
366 976
19 374
-8 781
348 528
-561
2 766
9 597
13 292
-1 448
-12 228
Sekt o r
1
100
2
Oppvekst og kultur
200
210
221
240
3
Adm. Oppvekst og kultur (inkl. privatskoler)
Grunnskolene i Trysil
Kultur og kulturskole
Barnehagene i Trysil
Helse og omsorg
300
310
320
330
340
350
4
400
600
601
8
850
851
Planperiode
Adm. helse og omsorg (inkl. enhet forv. mv)
Institusjon, sykehjem
Omsorgstjenesten
Helse
Hjemmebasert tjeneste
Sosial
Øvrig finans (Premieavvik med mer)
Overføring fra Trysil kommuneskoger KF
Sum linje
Avvik mellom skjema 1A og 1B:
Pos i tivt tal l = unders kudd / Nega tivt tal l = overs kudd)
Inna rbei des i ra mme 850
Når alle kjente endringer i rammebetingelser er innarbeidet er det et positivt avvik på 0,6 millioner
kroner i 2016. På grunn av nedgang i innbyggertall i planperioden er negativt avvik og i 2019 vil avviket
være 13,3 millioner. Uten grunnlagsendring som følge av arbeidet i forbedringsprosjekt 2016 ville avviket
vært større. Den økonomiske balansen utover i planperioden svekkes. Årsaken til dette ligger i den
forventede nedgangen i innbyggertall, og dermed overføring av frie inntekter fra Staten.
Årsaken til negative avvik mellom skjema 1A og 1 B ligger i endring i innbyggersammensetning og beregnet
utgiftsbehov som staten har beregnet når de beregner overføring av frie inntekter til kommunen.
Utgiftsvekst er høyere enn inntektsveksten. Årsaken til endringene er kommentert nedenfor for hvert
enkelt rammeområde. Generelt kan det sies at kommunen har en høyere kostnadsstruktur enn det staten
har beregnet at vi trenger.
Budsjettskjema 1A har tatt høyde for
investeringer i økonomiplan 2015-2018 og
investeringer ved Innbygda barneskole og
Trysil Ungdomsskole. Kommunen har
fortsatt behov for investeringer innen pleie
og omsorg (boliger) og innen infrastruktur
(vei, vann og avløp).
Endring i sektorrammer fra 2015 til 2016 er
kommentert i budsjettdokumentet som
grunnlagsendringer.
6%
10 %
32 %
52 %
Side 10
Sentraladministrasjon
Oppvekst og kultur
Helse og omsorg
Forvaltning og teknisk drift
Budsjett 2016 – Trysil kommune
3.1 Beskrivelse av rammeendring 2015 - 2016 (grunnlagsendringer)
Nedenfor er det en beskrivelse av endringer i de enkelte rammer. Endringer vil være pris- og lønnsvekst,
endringer i lovpålagte oppgaver, føringer i forslag til statsbudsjett 2016 mv.
Samtlige rammer på sektorene 1 – 4 er redusert som følge av lavere budsjettert sats for
premieinnbetalinger på pensjon. Satsen er redusert fra 16 % til 14 %, men ramme 850 er økt tilsvarende.
Dette har sammenheng med forventet premieinnbetaling i 2016 og forventet premieavvik 2016. Netto er
det i budsjett en økning på pensjonskostnader på 1,8 %.
Grunnlagsendringene på ramme 100 – Sentraladministrasjon
Lønnsgrunnlaget er regulert ned som følge av stillingsreduksjon (flyktningkonsulent) og pensjonspremier,
men økt litt på grunn av lønnsoppgjør. I sum er det en liten reduksjon.
Rammen er også justert ned i forhold til midler for gjennomføring av kommunevalg 2015 og dekking av
tidligere års merforbruk i Trysil Kirkelige fellesråd.
Øvrige driftsposter er regulert i forhold prisvekst og andre endring for å kunne videreføre aktivitetsnivået i
2015 inn i 2016. Netto rammeendring fra 2015 til 2016 er en reduksjon på 438 000.
Grunnlagsendringer på ramme 210 – skole
Ifb. med Forbedringsprosjekt 2015 har sektoren utarbeidet en ressurstildelingsmodell for skolene.
Modellen har tatt utgangspunkt i dagens ressurssituasjon ved skolene. Modellen har blitt benyttet ved
forberedelse av budsjettgrunnlag for 2016. Både Trysil ungdomsskole og Innbygda skole bruker skoleåret
2015/16 flere rammetimer enn det modellen gir grunnlag for. Dette medfører en reduksjon for disse
skolene fra skoleåret 2016/17. Ressurssituasjonen for disse skolene vil være pedagogisk forsvarlig etter
denne reduksjonen.
Grunnlagsendringer på ansvar 2210 Kultur/kulturskole
Endringene gjelder økte bevilgninger/stillinger vedtatt av KS budsjett 2015:
-Opprettelse av sanglærerstilling 20% på kulturskolen
-Bevilgninger til opprettelse og drift av Aktivitetsskolen
-Opprettelse av barnebibliotekarstilling 40% på biblioteket
Grunnlagsendringer på ramme 240 - Barnehagene
Samlet endring for barnehagene er en økning på 1 094 000 fra budsjett 2015 til 2016.
Endingene gjelder i stor grad økning i grunnlønn, i tillegg til et årsverk pga inntak av barnehagebarn med
sterk funksjonsnedsettelse. Tiltaket ble iverksatt høsten 2015 og bidrar til nødvendig hjelp og støtte i
barnehagen. Tiltaket er foreløpig ikke nevnt i rapportering til kommunestyret. Tidligere reserve til
støttetiltak er redusert med 192 000.
Det er lagt inn økning i refusjon til annen kommune for bruk av privat barnehageplass for barn
folkeregistrert i Trysil.
Etter to forskriftsendringer sommeren 2015 om moderasjonsordninger for husholdninger med lav inntekt
og 20 timers gratis kjernetid for 4-og 5 åringer fra familier med lav inntekt, så er dette samlet budsjettert
som en kostnad for barnehagene. For ramme 240 er det en tapt inntekt i foreldrebetaling i kommunale
barnehager og bidrar til økt kommunalt tilskudd til private barnehager for deres tapte inntekter pga
søskenmoderasjon, gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling, i tillegg til refusjon av lønn pga
spes.ped/styrkingstiltak i private barnehager.
Ordningene skal i prinsippet kompenseres ved økt rammetilskudd til kommunen.
Side 11
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Grunnlagsendringer sektor 3 – Helse og Omsorg sektoren
Hovedposter - 3*
10
11
13
14
15
16
17
18
19
Art
10
11
13
14
16
17
Lønn inkl. sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i eg.prod
Kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i eg.prod
Overføringer (tilskudd m.m.)
Finansutgifter
Sum utgifter
Salgsinntekter
Refusjoner
Overføringsinntekter
Finansinntekter og finanstransaksjoner
Sum inntekter
Regnskap
2014
217 284 513
21 004 382
8 542 017
14 555 731
545 298
261 931 941
-15 071 243
-68 783 397
-96 620
-890 260
-84 841 520
Regnskap Budsjett 2015
Justert
2015
Budsjett 2015
191 209 994
222 214 000
222 335 000
14 960 383
19 515 000
19 216 000
6 964 368
8 794 000
10 117 000
11 792 568
12 708 000
13 899 000
122 675
4 000
4 000
225 049 987
263 235 000
265 571 000
-11 063 903
-14 311 000
-14 311 000
-27 865 444
-53 246 000
-59 172 000
-378 580
-44 300
-91 000
-91 000
-39 352 227
-67 648 000
-73 574 000
Sum netto
177 090 422
185 697 760
Art
010
191 997 000
Kommentarer
Se kommentarer under hovedpost lønn nedenfor.
Videreføring av regnskap for 2015 som inkluderer budsjettpost vikarbyrå på kr. 500 000,ved Trysil sykehjem
Framskriving av regnskap for 2015
Oppjustering av bidragskonto kr 2 400 000,- i fortsettelse av regnskapstall 2015 samt
antatt prisvekst, økning i aktivitet, brukere og økning i bosetting av flyktninger. Dette sees i
sammenheng med mindre forbruk på konto kvalifiseringsprogram.
Videreføring av dagens aktivitet.
Budsjettering av sykelønnsrefusjoner på kr. 5 300 000,- , samt økning av tilskudd på
særskilt ressurskrevende tjenester på kr. 1 265 000,-.
Regnskap
2014
Hovedposter lønn - 3*
010
020
030
040
050
075
080
089
090
099
160
171
195 587 000
Forslag til Grunnlagsendring
budsjett 2016
226 824 000
4 610 000
21 184 000
1 669 000
9 063 000
269 000
15 104 000
2 396 000
4 000
272 179 000
8 944 000
-14 086 000
225 000
-59 214 000
-5 968 000
-217 000
-126 000
-73 517 000
-5 869 000
198 662 000
3 075 000
Fastlønn
Lønn til vikarer
Lønn til ekstrahjelp
Overtidslønn
Annen lønn og trekkpliktig godtgjørelser
Lønn renhold
Godgjørelse folkevalgte
Trekk og oppgavepliktig, men ikke avgiftspliktig lønn
Pensjonsinnskudd trekkpliktige forsikringsordning
Arbeidsgiveravgift
Oppgavepliktige godgjørelser m.m.
Sykelønnsrefusjon
Sum Hovedpost Lønn
137 667 714
16 008 504
2 938 544
4 446 223
7 395 535
3 300
1 981 263
25 282 447
19 911 832
1 649 150
-8 759 839
208 524 674
Regnskap
Justert
2015 Budsjett 2015 Budsjett 2015
121 384 509
14 162 758
2 597 091
4 096 509
7 679 636
6 680
2 403 064
19 908 443
17 422 057
1 549 247
-8 102 375
183 107 619
146 601 000
11 513 000
2 679 000
1 634 000
8 275 000
5 000
920 000
27 649 000
21 049 000
1 889 000
-2 702 000
219 512 000
147 495 000
10 792 000
2 479 000
1 834 000
8 310 000
5 000
920 000
27 722 000
20 889 000
1 889 000
-2 702 000
219 633 000
Forslag til
budsjett 2016 Grunnlagsendring
157 610 000
8 027 000
2 903 000
1 693 000
8 504 000
10 000
1 020 000
23 926 000
21 341 000
1 790 000
-8 002 000
218 822 000
11 009 000
-3 486 000
224 000
59 000
229 000
5 000
100 000
-3 723 000
292 000
-99 000
-5 300 000
-811 000
Kommentarer
Bortsett fra lønnsoppgjøret forklares økningen på følgende måte:
Differanse 2015 -2016 (25,89 årsverk)
1.0 Årsverk bevilget av Kommunestyret i løpet av 2015
Ansvar
3102
3104
3303
Tiltak
KAD – etablering
2016. KS vedtak av
20.11.2012
Avdelingsleder
langtidsavdeling. KS
vedtak av 16.06.2015
Helsestasjonen mht
økt bosetting av
flyktninger. KS
Side 12
Årsverk
3,3
Kommentar
Økt rammeoverføring
1,0
0,2
Finansieres gjennom
integreringstilskudd
Budsjett 2016 – Trysil kommune
3304
3304
3308
3403
vedtak av 16.06.2015
Barnevern. KS vedtak
av 22.09.2015
Barnevern –
Interkommunalt
samarbeid. KS vedtak
av 16.06.2015
EM – økt bosetting.
KS vedtak av
16.06.2015
Økt bemanning –
Villa Sole. KS vedtak
av 16.06.2015
SUM
0,25
1,8
Refunderes av
Engerdal kommune
1,0
Finansieres gjennom
statlige refusjoner
1,0
8,55
2.0 Årsverk overført fra andre sektorer
Ansvar
3201
3500
Tiltak
Årsverk
Overført
0,15
avlastningsressurser fra
skolesektoren
Flyktningekoordinator
1,0
fra
sentraladministrasjonen
SUM
Kommentarer
Det foreligger en
stillingsøkning på
0,2 årsverk før
stillingen ble
overført HOS
sektoren
1,15
3.0 Reduserte årsverk
Ansvar
3204
Tiltak
Nedbemanning
Hagebæk
Årsverk
1,1
SUM
Kommentarer
Knyttet til opphør av
tjenester
1,1
4.0 Økte årsverk jf. AML§ 14-9
Ansvar
3103
3201
3401
3402
3403
Tiltak
3. Avd/TS
Bergetunet
HJ01
HJ02
HJ03
Årsverk
0,45
1,85
1,75
5,14
3,65
SUM
12,84
Side 13
Kommentarer
Stillingene er
finansiert gjennom
inntekts budsjettering av
sykelønns refusjoner,
samt redusert
vikarbudsjetter.
Stillingene skal dekke
opp et reelt
vikarbehov innenfor
vedtatte økonomiske
rammer jf. KS –
vedtak 21.06.2011.
Budsjett 2016 – Trysil kommune
5.0 Andre økte årsverk
Ansvar
3001
Tiltak
BPA
Årsverk
0,35
3105
Skjerming av beboer
4,10
SUM
020
030
040
050
089
090
099
160
171
Kommentarer
Ved tildeling av BPA
har det ikke vært
tradisjon for politisk
behandling av
stillinger.
Overgang fra
midlertidig situasjon
, se egen
kommentar.
4,45
Lønn til vikarer er redusert med kr 3 486 000,- for å finansiere stillingsøkninger etter
AML§14.9 i henhold til KS vedtak av 11.06.2011. Budsjettet for 2016 er redusert på utgifter
til ferievikarer og sykevikar i arbeidsgiverperioden.
Lønn til ekstrahjelp er økt med kr. 224 000,- og tar utgangspunkt i framskrevne tall på
dagens aktivitet.
Lønn er økt med kr. 229 000,- .Kr 85 000,- er forskjøvet arbeidstid i henhold til dagens
aktivitet. Utgifter til besøkshjem var ikke budsjettert i 2015 og er budsjettert med kr.
100 000,- . Resterende er økning på omsorgslønn ut i fra dagens aktivitet.
Er økt med kr. 100 000,- i barnevernet med bakgrunn i framskrevet aktivitet.
Pensjonsinnskudd er redusert med kr. 3 723 000,- på grunn av redusert prosentsats.
Arbeidsgiveravgift er økt med kr. 292 000,- som følge av økninger på andre lønnsposter
som beskrevet over.
Er redusert med kr 99 000,- på utgifter til kjøring med privatbil i hjemmetjenestens
eldreomsorg
Det er budsjettert med en inntekstsøkning på kr. 5 300 000,- til finansiering av
stillingsøkninger etter AML§ 14.9 , jfr KS vedtak av 11.06.2011.
Utfyllende kommentarer til enkelte hovedpunkter:
Arbeidsmiljølovens § 14.9 – midlertidige ansettelser
Stillingsøkningene er rettighetsbaserte og Kommunestyret vedtok i forbindelse med prosjekt uønsket
deltid i juni 2011 at deltidsansattes rettigheter skulle ivaretas.
Vedtak i Kommunestyret - 21.06.2011:
1. Rådmann får fullmakt til å gjennomføre et prosjekt som reduserer uønsket deltid
basert på hovedkonklusjonen i Prosjektet økning av deltidsstillinger opptil minimum
50 % i pleie- og omsorgstjenesten i Trysil kommune.
2. Økningen av deltidsstillinger opptil minimum 50 % skal skje i hovedsak innenfor
vedtatte økonomiske rammer.
3. Hvis gjennomføringen vil medføre økte kostnader legges det fram en egen sak til
politisk behandling.
4. Prosjektet skal ha en tidsramme på 2 år fra 01.09.2011 til 01.09.2013.
5. Prosjektet gjennomføres ved at virksomhetslederne finner ressurser til gjennomføring
innfor egen rammer.
6. Det legges fram en milepælsplan i prosjektet som ivaretar statusrapporter til Drifts- og
forvaltningsutvalget hvert halvår.
Side 14
Budsjett 2016 – Trysil kommune
7. Innen utgangen av 2013 skal 50 % av alle deltidsstillinger under 50 % i pleie og
omsorg være fjernet.
8. Før iverksettelse av tiltak gjennomføres det en kartlegging av deltidsansattes
arbeidsforhold i Trysil kommune. Har deltidsansatte dekket et vikarbehov før av,
tilbys ansatte stillingsutvidelse ut ifra en gjennomsnittsberegning de siste fire årene.
I sykehjemmet ble disse rettighetene ivaretatt gjennom etablering av vikarpool i en revidert
bemanningsplan, finansiert i rammen ved å budsjettere med inntekter fra sykelønnsrefusjoner.
I hjemmetjenestens avdelinger er mange av kravene de siste årene organisert inn i vakante stillinger.
Resterende stillingsøkninger er nå i budsjett 2016 finansiert gjennom budsjettreduksjon på ferievikar, vikar
i arbeidsgiverperioden, samt budsjettering av sykelønnsrefusjoner.
Stillingsøkning ved Borgtun (ansvar 3105)
I løpet av 2015 har avdeling Borgtun på Trysil sykehjem hatt en svært krevende pleiesituasjon knyttet til en
pasient. Det er vurdert ulike alternative tiltak uten at det er funnet optimale løsninger. Alderspsykiatrisk
avdeling i Sykehuset Innlandet har vært involvert i pasientsituasjonen hele 2015.
Konklusjonen fra alle utredninger innebærer å skape forutsigbare miljøer rundt pasienten med nødvendig
personell. Dette innebærer at ett personale er knyttet til pasienten gjennom hele døgnet. Totalt
innebærer dette 5, 4 årsverk i en turnus som skal benyttes overfor denne pasienten alene.
Det er arbeidet med ulike løsninger for å dekke opp dette behovet og det har vist seg mulig å dekke 1,3
årsverk i grunnbemanningen på avdelingen. Resterende 4,1 årsverk er lagt inn som grunnlagsendring i
rammen.
Grunnlagsendringer sektor 4 – Forvaltning og teknisk drift
Det er i grunnlagsendringene tatt høyde for lønns- og prisvekst. Det er lagt inn et realistisk budsjett på
vegavdelingen. Dette medfører en grunnlagsendring ca kr 900 000 i økte utgifter. Prisveksten bidrar også
til økte gebyrinntekter.
Selvkostområdene (plan, bygg, oppmåling, vann og avløp) har også store endringer. Forventet rente i 2016
er lavere enn budsjettert rente i 2015. Renteutgiftene i budsjettskjema 1A er redusert fra 2015 til 2016.
Dette vil også gi utslag i de kalkulatoriske rentene på selvkostområdene, noe som igjen gjør at
nettoutgiftene på selvkostområdene også må reduseres. I tillegg ligger det inne et for høyt
avskrivningsgrunnlag i budsjett 2015 og som er korrigert i grunnlaget for budsjett 2016. Sum endringer i
kapitalutgiftene er 4,6 MNOK fra 2015 til 2016. Selvkostkalkylene for 2016 er med som vedlegg 3 i
budsjettdokumentet.
Side 15
Budsjett 2016 – Trysil kommune
3.2 Økonomisk oversikt drift – før tiltak er innarbeidet
ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT
Budsjett 2016
Budsjett 2015
Regnskap 2014
-18 995 000
-61 853 000
-94 194 000
-237 031 000
-16 584 000
-8 662 000
-134 600 000
-26 500 000
-1 600 000
-600 019 000
-18 595 000
-62 011 000
-68 302 000
-233 487 000
-10 128 000
-10 112 000
-128 915 000
-24 480 000
-1 600 000
-557 630 000
-20 323 894
-64 891 374
-96 025 807
-239 372 124
-13 463 190
-11 174 737
-123 487 206
-24 464 648
-1 709 170
-594 912 150
330 866 000
85 947 000
86 436 000
36 510 000
47 360 000
32 686 000
-15 232 000
604 573 000
306 825 000
83 122 000
70 934 000
42 630 000
29 825 000
26 849 000
-148 000
560 037 000
303 125 294
84 118 840
75 845 965
41 540 999
42 216 705
26 851 247
-5 909 680
567 789 370
4 554 000
2 407 000
-27 122 780
Finansinntekter:
Renteinntekter og utbytte
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
-6 182 000
-6 182 000
-6 064 000
-6 064 000
-7 120 654
-82 966
-7 203 620
Finansutgifter:
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
13 055 000
24 200 000
4 000
37 259 000
15 500 000
23 150 000
4 000
38 654 000
16 528 626
20 746 682
166 891
37 442 199
31 077 000
-32 686 000
32 590 000
-26 849 000
30 238 579
-26 851 247
2 945 000
8 148 000
-23 735 448
-5 617 000
-2 140 000
-7 757 000
-5 491 000
-6 095 000
-11 586 000
-12 602 783
-2 331 492
-4 402 251
-19 336 526
1 202 000
3 049 000
4 251 000
810 000
2 628 000
3 438 000
11 740
25 097 234
5 734 418
30 843 392
-561 000
0
-12 228 582
Driftsinntekter:
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Inntekts- og formuesskatt
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
Driftsutgifter:
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.produksjon
Kjøp av tjenester som erstatter komm tj.produksjon
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
Interne finanstransaksjoner:
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
Overført til investeringsregnskapet
Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Sum avsetninger
Regnskapsmessig mer-/ mindreforbruk
Før tiltak innarbeides er netto driftsresultat for 2016 negativt med 2,9 MNOK, men budsjettet har 0,4
MNOK i positivt resultat (mindreforbruk). Fylkesmanns norm på hva som er sunn kommuneøkonomi og
kommuneplanens delmål om 3 % netto driftsresultat er ikke ivaretatt. Avviket i forhold til dette er på hele
17,6 MNOK.
Side 16
Budsjett 2016 – Trysil kommune
4. Tiltak i budsjett
Tiltakene i kapittel fire er tiltak som kan prioriteres og vedtas i forhold til når de skal gjennomføres.
Beskrivelsen av tiltakene skal vise hensikten og konsekvensene, i tillegg vise hvilke mål og delmål i
kommuneplanens de bygger oppunder.
Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplan. Dette kravet vil påvirke prioritering
og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i planperioden er en
politisk prioritering.
Det er lite som tyder på at kommunen vil få mere ressurser til disposisjon i årene som kommer.
Kommunen har store økonomiske utfordringer framover. Utfordringen blir derfor å prioritere kommunens
ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til økonomistyring, omstillingsevne og
kompetanseutvikling vil bli ytterligere skjerpet. Dette vil kreve stor innsats både fra den politisk og
administrativ ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen.
For å komme i budsjettbalanse er det utarbeidet ei liste over tiltak som må gjennomføres. Tiltakene i
budsjettdokumentet er mange og gir kommunen et økonomisk resultat som i realiteten kun er i balanse.
Det ingen stor reserver/buffere til uforutsette hendelser.
Arbeidet med økonomiplan er krevende ettersom kommuneøkonomien er svært anstrengt. Avvik mellom
disponible økonomiske rammer og aktivitetsnivå er stort. Det er svært krevende å utarbeide nok tiltak til å
komme i økonomisk balanse. Alle tiltak skal være realistiske og konsekvensutredet.
4.1 Prioriterte nye tiltak
Det er alltid behov for å endre aktivitet og rammer for bevilgning. Årsaken kan ligge i faglige behov,
politiske føringer eller andre føringer fra andre myndighetskrav som ikke er meldt inn som
grunnlagsendringer. Listen nedenfor viser de tiltak som medfører ny aktivitet i planperioden, noen
medfører engangsutgifter i 2016 og andre har økonomisk effekt i hele planperioden.
Nr.
1
Delmål i
Forslag til nye tiltak
kom.plan
5.12
2
5.4
3
5.12
4
5.6
5
5.6
6
7
Sektor/
ramme
2016
2017
2018
2019
100
141
141
281
281
281
281
281
281
2
200
200
200
200
210
200
200
200
200
240
0
0
0
0
Helse og omsorg
100 % saksbehandler sosialtjenesten i
NAV kommune fra 01.05.2016
30 % ergoterapeut og 40 % fysioterapeut i
hjemmetjenestens eldreomsorg
3
350
820
400
1 020
600
1 020
600
1 020
600
340
420
420
420
420
Forvaltning og Teknisk drift
Jurist – 100% stilling (01.04) og
sidemannskontroll
Driftsoperatør vann/avløp
Sum nye tiltak
4
400
550
550
660
660
660
660
660
660
601
0
1 711
0
2 161
0
2 161
0
2 161
Sentraladministrasjon
Økt stilling personal, konsulent KF kvalitet
50 % stilling
Oppvekst og Kultur
Grunnskolene
Innkjøp klassesett PCer Trysil
ungdomsskole
Barnehagene
To faste vikarstillinger i barnehagene
Side 17
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Kommentarer:
1. Økt stilling personal, konsulent 50 % stilling
Trysil kommune, lønn- og personal har et stort utviklingsarbeid med elektroniske løsninger innen lønnog personal (Visma HRM) og innen oppbygging av et kvalitetssystem (KF- kvalitet) for hele Trysil
kommune. Det er startet et arbeid med KF kvalitet innen Helse, miljø og sikkerhet. Kvalitetssystemet
skal bygges ut til å dekke alle tjenesteområder innen Trysil. Lønn- og personal skal koordinere og følge
opp hele dette store området. Det samme gjelder Visma HRM for at det skal være et verktøy til nytte
for hele Trysil kommune. KF kvalitet ble kjøpt inn for å være et kvalitetssystem for hele Trysil
kommune. Oppfølging av KF kvalitet krever både opplæring, oppfølging og kvalitetssikring for at det
skal være funksjonelt. For å kunne gjennomføre dette, er det behov for en 0,5 % stilling ved Lønns- og
personalkontoret. Lønn – og personalavdelingen har 3 årsverk innen fagområdet personal inklusive
0,5 HMS – konsulent, IA/sykefravær og leder for avdelingen.
2. Innkjøp klassesett PCer Trysil ungdomsskole
Innkjøp 1-2 klassesett pc-er. Dette vil avlaste datarom der kapasiteten nå er sprengt. Samtidig må det
monteres flere aksesspunkt slik at flere elever kan være på nett samtidig. Pr i dag kan kun to klasser
være på nett, noe som f.eks kan gi problemer under eksamensgjennomføring dersom alle klasser på
ett trinn har eksamen samtidig. Dette tiltaket vil også frigjøre dagens datarom til annen undervisning.
Rommet er stort nok til å huse ei større klasse, i kabalen med å gå fra tre til to klasser på 9. trinn.
3. To faste vikarstillinger i barnehagene
Ved enkelte barnehager er bemanningssituasjonen svært sårbar ved fravær og det må settes inn vikar
raskt. Det kan være en utfordring å få tak i vikar på kort varsel, og styrer i barnehager bruker mye tid
for å skaffe vikarer og administrere rundt dette. 1/3 av bemanningen i barnehagene er pedagogisk
leder.
Barnehageloven stiller krav til pedagogisk bemanning i barnehagene ved en bemanningsnorm. Ut over
dette er det også et behov om flere pedagoger for å ivareta krav til barnehagens innhold og kvalitet. I
prosess med ny barnehagelov og rammeplan så er det signaler om at det skal mer formell kompetanse
inn i barnehagene. Stillingen barnehagelærer stiller krav om høgskoleutdanning. Trysil har ingen slike
stillinger i dag, men ser at det kan være hensiktsmessig å innføre denne stillingskategorien i tillegg til
stillinger som pedagogisk leder.
Tiltaket innebærer 2 årsverk som barnehagelærer med 10 års ansiennitet, inkl.sosiale utgifter. Tiltaket
om fast vikar i barnehagene kan settes rimeligere ved f.eks. å erstatte en eller begge årsverkene med
fagarbeider, men for å være framtidsrettet og lettere ivareta krav om pedagogisk kompetanse foreslås
å innføre stillinger som barnehagelærer. Tiltaket foreslås gjeldende fra 1.3.2016.
Tiltaket finansieres seg selv gjennom reduksjon i vikarutgifter og sykelønnsrefusjoner.
4. 100 % saksbehandler sosialtjenesten i NAV kommune fra 01.05.2016
Behov for økning i bemanning ved Sosialtjenesten i NAV. Sosialtjenesten har pr. i dag 9,8 stillinger
fordelt slik:
1 flyktningkonsulent
1 gjeldsrådgiver
0,8 % stilling, saksbehandler kvalifiseringsprogrammet 50 % og startlån, gjeld og forvaltning 30 %
1 Ruskonsulent
1 miljøarbeider i rusteam
1 mottakskonsulent
1 saksbehandler som har førstegang samtaler og saksbehandling
1 saksbehandler med hovedansvar ungdom
1 saksbehandler med hovedansvar flyktninger
1 leder med saksbehandlingsoppgaver i tillegg til lederoppgaver
Stillinger ved sosialtjenesten har blitt redusert med en 50 % stilling innen kvalifiseringsprogrammet og
50 % lederstilling i løpet av de siste år på tross av økning i utfordringer og arbeidsmengde de siste
årene. Fra gjennomsnittlig 79 brukere pr. måned i 2012 har det økt til gjennomsnittlig 89 brukere pr.
Side 18
Budsjett 2016 – Trysil kommune
mnd i 2015. Tallet gjelder registrerte brukere. Det kommer ikke her frem det totale antallet personer
da ektefeller, samboere og barn ikke er med i tellingen. Men det viser likevel at det ikke er noen
dramatisk økning i antallet sosialhjelpsmottakere i løpet av de siste 4 år.
Ungdomsgruppa 18-25 år
Vi ser en økning i antallet unge som søker sosialhjelp, pr. augus-15 er det 30 ungdommer som søker.
Dette er en gruppe som vi har særlig fokus på ved NAV da det er viktig å sette inn oppfølging raskt for
om mulig å få ungdom til å fullføre skolen og hindre «drop-out». Det er mange unge som har
sammensatt problematikk med psykiske problemer og rus. Det siste året har en saksbehandlerstilling
ved kontoret gått med til å følge disse ungdommene tett. Det er gjennomført 2 FROG kurs i samarbeid
med TEPAS. Kurset skal hjelpe ungdommene til å finne motivasjon til skole, jobb eller annen aktivitet.
Kursene kan vise til gode resultater. Oppfølging av ungdom har tidligere tatt en 50 % stilling mens det
nå er nødvendig å bruke en 100 % ressurs på ungdomsgruppen.
Gjeld-forvaltning-startlån-bostøtte
Det er en økning i antall gjeldssaker. Sakene er ofte alvorligere, mer omfattende og arbeidskrevende
enn tidligere da det er flere personer enn tidligere som står i fare for å miste bolig. 50 % stilling som er
tiltenkt kvalifiseringsprogrammet er i de to siste år brukt til å forberede gjeldssaker, frivillig og tvungen
forvaltning. I perioder er 30 % stilling til å arbeide med startlån, tilskudd og bostøtte for lite da det er
stor pågang med lånesøknader i begynnelsen av året. Tidligere har 50 % av denne stillingen avlastet
saksbehandlere med saksbehandling på sosialhjelp. 2-3 år tilbake i tid deltok også gjeldsrådgiver med
saksbehandling på sosialhjelp. Dette finnes det ikke muligheter for nå da gjeldssaker er mer krevende
enn tidligere.
Det er ca. 20 personer som er på frivillig forvaltning ved Sosialtjenesten men behovet er større.
Gjennom å forvalte brukerens økonomi i en periode og ha tid til oppfølging på dette området
reduseres utbetalinger på sosialhjelp.
Flyktninger
Ettersom det er en økning i antall flyktninger som skal bosettes i kommunen er det behov for økt
saksbehandler ressurs på dette området. Flyktninggruppen er en utfordrende og tidskrevende
brukergruppe å arbeide med da disse står langt utenfor arbeidslivet. Det er mye individuell oppfølging
på mange områder både når det gjelder barn, aktiviteter, kurs, skole og arbeid. Hovedtyngden av
oppfølging og saksbehandling ligger hos en saksbehandler. Det er nødvendig å sette inne en
saksbehandler i tillegg med oppfølging av flyktninger for om mulig å oppnå bedre resultater med flere i
arbeid og færre på stønad.
Mottakskonsulent
Kanalstrategien til NAV er at flere skal bruke nettbaserte løsninger og langt færre brukere skal innom
dørene på NAV. Kontoret har stengt 2 formiddager i uken og det er ønskelig fra den statlige siden av
NAV at det i tillegg skal stenges helt 1 dag. Utviklingen går i retning av at det er flest kommunale
brukere innom NAV kontoret. Dette gjør at det er stort påtrykk i åpningstiden selv om kundesenteret
til NAV avlaster også kommunale henvendelser i større grad enn tidligere. Mottakskonsulent avhjelper
med skriving av vedtak når mottaket er stengt. Det er likevel lite hensiktsmessig at mottakskonsulent
skal arbeide med oppfølging av brukere da det er en dårlig kombinasjon å sitte tilgjengelig for brukere
du er saksbehandler for.
Leder
Lederstillingen innehar saksbehandlingsansvar. I og med at leder skal være oppdatert på begge sider
av NAV (kommunalt og statlig), møter, utvikling av tjenesten og annet blir det for lite tid til å drive
oppfølging av brukere.
Med bakgrunn i ovennevnte problematikk ved sosialtjenesten og behov også meldt i 2013 har
Sosialtjenesten i NAV behov for en 100 % saksbehandler stilling i tillegg. Dette for å kunne ivareta
rettighetene til brukerne på NAV og yte forsvarlige tjenester. Det trengs en tettere oppfølging av
Side 19
Budsjett 2016 – Trysil kommune
bruker for å få brukere over i arbeid, aktivitet eller på en rett varig stønad. Fra høsten 2015 er det et
lovfestet krav om aktivitet for alle brukere. Dette er ressurskrevende. Erfaringer viser at mer tid til
oppfølging vil gi positivt utsalg på sosialbudsjettet.
Tiltak
Det opprettes en ny 100 % saksbehandlerstilling i sosialtjenesten fra 01.05.2016
5. 30 % ergoterapeut og 40 % fysioterapeut i hjemmetjenestens eldreomsorg
Hjemmetjenesten arbeider fortsatt i prosjektfase med innføring av hverdagsrehabilitering. Arbeidet er
etablert som et prosjekt hvor man har fått statlige midler til prosjektledelse. Man er nå godt i gang i
alle tre avdelingene og så langt er det fattet vedtak på hverdagsrehabilitering til ca 25 brukere.
Erfaringen i vår kommune så langt viser gode resultater.
16% (3 brukere) er uten tjenester
68% (12 brukere) har mindre tjeneste hvor av 42% mye mindre og 26% litt mindre
16% (3 brukere) har like mye
Ingen har mer tjenester enn ved oppstart av HR
Målet vårt er 40 % uten tjenester og 30 % med mindre tjeneste.
Resultatet vårt så langt er 16 % uten og 68 % med mindre tjenester.
En annen effekt er at man har sett at det er trukket noen søknader om Korttidsavdeling/Rehabopphold i sykehjemmet, samt søknader om trygghetsalarmer.
Hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering er bygget på en tanke om tverrfaglighet
mellom ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere hvor brukerens egne mål er det aller viktigste.
I løpet av høsten 2015 vil alle fast ansatte i hjemmetjenesten (gjennom ordinær økonomisk ramme) få
grunnleggende opplæring (tre kurs à 2 timer) i hverdagsmestring som tankesett for å bidra til at flest
mulig av hjemmetjenestens brukere opplever mestring og aktiv alderdom i henhold til sentrale
føringer.
I Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015 – 2020 er et av hovedmålene å legge til rette for at
mennesker kan leve meningsfulle liv selv om de har alvorlige lidelser og sykdommer. Det er et mål å
styrke brukernes muligheter for opprettholdelse av funksjonsnivå så lenge som mulig.
Hverdagsrehabilitering kan være et av flere tiltak for å bidra til bedre helse og aktiv alderdom.
Hverdagsrehabilitering blir viktig for utvikling av nye og forebyggende tjenester.
I Meld. St 29 (2012 – 2013) Morgendagens omsorg står følgende:
«Det er et mål både for den enkelte og samfunnet å utnytte de ressurser, evner og muligheter brukerne
selv har for å mestre hverdagen. Derfor må tidlig habilitering og rehabilitering være en naturlig og
sentral del av all omsorg og pleie. Hverdagsrehabilitering er et eksempel på at tidlig innsats og
rehabilitering i omsorgstjenestene bidrar til økt livskvalitet og bedre funksjonsnivå hos brukerne.»
I de fleste kommuner som arbeider med hverdagsrehabilitering er hjemmetjenesten styrket med
ergo/fysioterapikompetanse og erfaring fra andre kommuner som har lykkes i sitt arbeid med
hverdagsrehabilitering er at hjemmetjenesten må styrkes med ergo/fysioterapikompetanse uten at
det går på bekostning av dagens omsorgspersonell.
I prosjektperioden har man knyttet til seg 50 % ergoterapeut og fra 01.09.2014 20 % fysioterapeut.
Man har i løpet av prosjektperioden erfart at både fysio og ergoterapikompetanse er en av de viktigste
suksessfaktorene for å lykkes med hverdagsrehabilitering. I en travel hverdag er det enkelt å bli «spist
opp» av ordinære pleieoppgaver og vanskelig å holde fokuset på hverdagsrehabilitering uten at noen
har et dedikert ansvar for veiledning og utarbeiding av tiltaksplaner i tråd med nasjonale føringer og
brukernes egne målsettinger. Erfaringer så langt i Trysil kommunes prosjektperiode er at der blir
nødvendig å knytte til seg denne kompetansen. Det foreslås 40 % stilling som fysioterapeut og 30 %
Side 20
Budsjett 2016 – Trysil kommune
stilling som ergoterapeut som arbeider på dagtid på tvers av avdelingene og med hovedfokus på
veiledning og utøving av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Disse stillingsprosentene er
kombinerbare med allerede eksisterende deltidstillinger.
Det opprettes 30% fast ergoterapeutstilling og 40 % fast fysioterapeutstilling i hjemmetjenestens
eldreomsorg fra 01.01.2016. Tiltaket vil ha en årlig lønnskostnad på kr. 420 000,- inkl. sosiale utgifter.
6. Jurist – 100 % stilling (01.04) og sidemannskontroll
Trysil kommune har i en periode hatt en juriststilling. Denne funksjonen var til svært stor hjelp i både
plan- og byggesaksbehandlingen, og i behandlingen av klagesaker. I tillegg hadde juristen en viktig rolle
som saksbehandler i større forurensningssaker. Grunnet kapasitetsmangel har disse sakene dessverre
ikke blitt fulgt opp i ettertid. Siden 2012 har denne stillingen først vært ubesatt og siden blitt trukket
inn.
Ved sektor for forvaltning og teknisk drift bruker både kommunalsjef og avdelingsledere, og til en viss
grad også enkelte saksbehandlere stadig mer tid på juridiske vurderinger, som en i utgangspunktet
ikke har spesialkompetanse på. Dette beslaglegger mye tid i sektoren. Frigjøring av tid kan brukes til
sidemannskontroll i byggesaksbehandlingen og en styrking av byggesakstilsynet, herunder
inspeksjonstilsyn. Frigjøring av tid vil ikke være nok til å dekke ressursbehovet som rapporten
Systemgjennomgang av plan- og byggesaksprosesser i Trysil kommune avdekket og som
kommunestyret sluttet seg til i møte 16. juni 2016, men å opprette stilling som jurist vil avhjelpe noe
av denne situasjonen.
Ved plan, bygg og miljøavdelingen møter en et publikum som stadig utfordrer både planverket og
vedtatte bestemmelser og forskrifter, ofte med juridisk bistand. For å sikre både innbyggernes og
andres rettigheter på en riktig måte, og styrke kvaliteten på vår saksbehandling foreslår rådmannen
derfor at det på nytt opprettes en stilling som jurist, inntil videre plassert ved plan-, bygg- og
miljøavdelingen.
7. Driftsoperatør vann/avløp
I forbedringsprosjekt 2016 vises til behov for ny stilling som driftsoperatør ved fagområdet vann og
avløp. Kapasiteten på driftspersonell må økes, både for å ivareta driftsoppgaver på et ledningsnett
som er lengre enn tidligere og for å ivareta vedlikehold og driftssikkerhet på anlegg og utstyr som
tilligger avdelingen. Stillingen finansieres i sin helhet av gebyrer innen selvkostområdet vann og avløp.
Side 21
Budsjett 2016 – Trysil kommune
4.2
Ikke prioriterte nye tiltak
Det er alltid ønsker og/eller behov for å endre aktivitet og rammer for bevilgning. Årsaken kan ligge i
faglige ønsker /behov, politiske føringer eller andre føringer fra andre myndighetskrav som ikke er meldt
inn som grunnlagsendringer. Listen nedenfor viser de tiltak som ikke er prioritert og som medfører ny
aktivitet i planperioden, noen medfører engangsutgifter i 2016 og andre har økonomisk effekt i hele
planperioden.
Delmål i
Nr. kom.plan Forslag til nye tiltak (ikke prioriterte)
Sentraladministrasjon
1
2
3
4
5.8
5.8
5.8
5.8
Samarbeid kommune- skole – næringsliv
Campus Trysil – varig drift og videre utvikling
Møteplasser for næringslivet
Entreprenørskap
Oppvekst og Kultur
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
19
20
21
22
24
2017
2018
2019
1
525
525
525
525
100
100
100
100
100
150
75
200
100
150
75
200
100
150
75
200
100
150
75
200
1 086
1 026
986
986
150
310
50
300
310
50
300
310
50
300
310
50
50
50
50
50
210
210
210
221
150
221
35
70
70
70
221
221
40
15
15
15
15
221
221
30
74
74
74
74
221
25
221
117
117
117
117
221
40
40
3
Avdelingslederstilling i 100 % i
hjemmetjenesten eldreomsorg fra
01.06.2016
Del finansiering av 100 % psykologstilling
Stillings økning i helsestasjonen – 50 %
stilling som helsesøster fra 01.05.2016
POSOM vaktberedskap
80 % merkantil stilling
Forvaltning og Teknisk drift
23
2016
2
Grunnskolene
Styrket bemanning PPT
Klassesett I-pads Innbygda skole
Kompetanseutviklingstiltak i grunnskolen
Barnehagene
Kompetansemidler til barnehagene
Kultur og kulturskolen
Forprosjekt renovering av kulturhuset
Hagelund
Biblioteket-bygdas hjerte (debatt-,
møteplass og kultur i Moren-salen)
Revisjon av plan for idrett og fysisk aktivitet
Sommerjobb for ungdommer: prosjekt
Gatemusikanter
Pilgrimsleden – bru over Grøna
Kulturmidler, økning tilskudd lag og
foreninger
Korps i skolen – korpsundervisning til alle
3.klassinger.
Styrking av slagverk på kulturskolen/samspill
i grunnskolen
Kulturminneplan
Helse og omsorg
18
Sektor/
ramme
Økt tilsyn og sidemannskontroll – 40 %
stilling
Merkantil stilling Eiendomsavdelingen
Sum nye tiltak (ikke prioriterte)
Side 22
1 590
2 170
2 170
2 170
340
435
745
745
745
330
330
400
125
500
295
500
295
500
295
300
300
150
480
150
480
150
480
150
480
4
170
230
230
230
400
170
230
230
230
600
275
330
3 371
3 951
3 911
3 911
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Kommentarer:
1. Samarbeid kommune, skole og næringsliv
I kommunens næringsplan for 2015 – 2020 og Reislivsstrategien for Trysil 2012 – 2020 er dette et av
tiltakene og det er fire fokusområder:
- Næringslivets dag i skolen
- Utdannings- og yrkesmesse/Åpen skole
- Rådgivernettverk
- Jobbmesse for sesongansatte
2. Campus Trysil – varig drift og videreutvikle
I kommunens næringsplan for 2015 – 2020 og Reislivsstrategien for Trysil 2012 – 2020 er dette et av
tiltakene.
3. Møteplasser for næringslivet
I kommunens næringsplan for 2015 – 2020 og Reislivsstrategien for Trysil 2012 – 2020 er dette et av
tiltakene.
4. Entreprenørskap
I kommunens næringsplan for 2015 – 2020 og Reislivsstrategien for Trysil 2012 – 2020 er dette et av
tiltakene og det er fire fokusområder:
- Arena for etablerere, innovasjon og utvikling
- Fadderordning
- Flere elev og ungdomsbedrifter
- Synliggjøre nye bedrifter
5. Styrket bemanning PPT
PPT ønsker å styrkes med en 50 % stilling som kan øremerkes til systemrettet arbeid i skolene. I tillegg
til å arbeide med gode læringsmiljøer, som er forebyggende antimobbearbeid i tillegg til å være en
viktig faktor for økt læringsutbytte, kan stillingen brukes til å støtte opp om aktivt antimobbearbeid og
tiltaksutforming når det fattes vedtak etter § 9 a i opplæringsloven. Det er en fordel at denne
fagpersonen har høy pedagogisk kompetanse, samt god kjennskap til opplæringsloven. PPT har
allerede kompetansen i hus og ønsker å bevare denne kompetansen neste skoleår. Fagpersonen er
inneværende år ansatt som vikar i en 100 % rådgiverstilling, vi ser et behov for å bevare denne
kompetansen videre når rådgiver i permisjon kommer tilbake i 50 % stilling fra høsten 2016.
I og med at PPT er interkommunal vil utgiftene til denne stillingen fordeles mellom Trysil kommune,
Engerdal kommune og Hedmark fylkeskommune og på den måten bli en rimelig løsning for å ivareta et
viktig satsningsområde. Forslaget er ikke drøftet med samarbeidspartnerne.
6. Klassesett I-pads Innbygda skole
Klassesett med I-pad for å teste ut pedagogisk bruk av dette på de ulike trinnene på Innbygda skole.
Dette krever investering i 30 I-pads, ladestasjon, vogn for å trille mellom klasserom, deksel som
beskyttelse på hver enkelt I-pad, trådløst nettverk, opplæring av lærere.
7. Kompetanseutviklingstiltak i grunnskolen
Trysil kommune har de siste to åra deltatt i den statlige satsningen omkring «Lærerløftet».
Inneværende skoleår deltar fire lærere på skoleringen. Denne skoleringen av lærere fortsetter etter all
sannsynlighet også i skoleåret 2016/17. Det er tatt høyde for at vi også neste år kan delta i ordningen
med noen lærere i skolenes kursbudsjett.
Forsking og studier av «best practice» har vist at skoler som viser best resultater over tid har etablert
en systematisk kollektiv kompetanseutvikling. Dette danner også basis for den statlige satsningen
omkring ungdomstrinn i utvikling, som Trysil ungdomsskole skal delta på fra skoleåret 2016/17. Det
foreslås å sette av en fastårlig sum på kr. 50.000 for å etablere relevante tiltak innenfor skolebasert
Side 23
Budsjett 2016 – Trysil kommune
kompetanseutvikling, som utvikles i tett dialog med skolene og de ansatte. I første omgang vil disse
midlene bli benyttet på barnetrinnet siden ungdomstrinnet er med i satsningen «Ungdomstrinn i
utvikling»..
8. Kompetansemidler til barnehagene
Etter sentral satsing på nok barnehageplasser, er det nå kvalitet i barnehagene som prioriteres høyt.
For gjennomføring av «Lek gir læring» søkes det om eksterne midler, i tillegg til at det dekkes av egne
rammer. Det er behov for ny og oppdatert kompetanse/opplæring innen fagområdet. I budsjettet er
det kurs/kompetansemidler som tilsvarer ca 1000,- pr årsverk. Kurspotten er ikke økt på mange år, til
tross for at kursavgifter er økt betraktelig.
9. Forprosjekt renovering av kulturhuset Hagelund
Kulturhuset Hagelund ble bygget og sto ferdig i 1959. Etter den tidas standarder var nok kulturhuset et
flott og moderne bygg, med en storsal som rommet mange mennesker tatt i betraktning kommunens
befolkningsantall. Salen er fortsatt i dag stor og rommer 422 sitteplasser, men fasilitetene som
scenearealer, scenetepper, bommer og trekk, lagerplass, garderober, toalettfasiliteter,
publikumsstoler og tribune, samt teknisk utstyr som lyd og lys er ikke lenger tilfredsstillende.
Kulturkonferansen i Trysil den 3.oktober setter søkelys på dette, og ber brukerne av kulturhuset om å
komme med innspill til ønsker og behov for framtidas kulturhus. Det er ønskelig at disse innspillene tas
med inn i et forprosjekt som går gjennom året 2016, der det blir sett på behov for renovering og laget
en plan for hvordan man kan modernisere kulturhuset til å møte dagens krav.
Vi trenger bistand fra konsulenter innen bygg, arkitekt, tekniske løsninger, akustikk mm. Det kan også
søkes tippemidler inntil 1,5 mill fra fylkeskommunen til utbygginger i kulturhuset Hagelund, og det må
i så fall skrives en søknad med utførlige planer. Kostnadsberegnet til 150 000,10. Biblioteket-bygdas hjerte (debatt-, møteplass og kultur i Moren-salen)
Ny bibliotekslov sier at bibliotekene skal i framtida være debatt- og møtearenaer. Trysil folkebibliotek
ønsker å være i forkant av denne satsingen. Derfor ble det søkt og innvilget kr 240 000,- fra
Nasjonalbiblioteket til prosjekt på Trysil folkebibliotekt fordelt på 2 år (aug. 2014 til aug. 2016), der
målet er å gjøre biblioteket til en aktuell debatt- og møteplass i lokalsamfunnet = «Bygdas hjerte».
Ved hjelp av disse midlene har det vært ansatt en prosjektleder i 10% som har gjennomført veldig
mange arrangementer i Moren-salen. Eksempler er: forfatterkvelder, kunstutstillinger, politiske
debatter, barnas julemarked, kulturskolekonserter mm. Prosjektet har vært vellykket og ført til at
mange mennesker i alle aldersgrupper og målgrupper har besøkt biblioteket. Det har blitt skapt en ny
møteplass og befolkningen har fått et mangfoldige lavterskel-tilbud. Dette tiltaket bør videreføres og
inkluderes i den daglige driften av biblioteket. Arrangementer og debatter gjør seg ikke selv, og for å
kunne sette aktuelle temaer på dagsorden er det nødvendig at biblioteket tar en slik rolle. Det koster
35 000,- å videreføre prosjektet i 2016 og gjøre det fast. Da benyttes 35 000,- til en 10% stilling fra
august. Med denne stillingen vil man få mulighet til å søke eksterne midler til gjennomføring av
arrangementer, slik at biblioteket kan tilby arrangementer med lav inngangspris eller gratis til Trysils
befolkning.
11. Revisjon av plan for idrett og fysisk aktivitet
Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble skrevet og vedtatt i 2012, og det er nå på tide å
revidere den. Planloven sier at kommunedelplaner skal revideres hvert 4.år. Denne planen er viktig for
kommunen, siden den gir grunnlag for prioritering i tildelinger av spillemidlene som fylkeskommunen
bevilger, og som idrettslag kan søke på.
Aktuelle punkter som må ses på er f.eks. oppdatering av status av idrettsanlegg og anlegg til fysisk
aktivitet, noen nye har kommet til og noen har blitt borte. Revidering av egne målsettinger, statlige
målsettinger og hvilke tilskudds muligheter som finnes både statlig og fylkeskommunalt.
Det bør vurderes om også skyteanlegg og skytterbaner bør være med i planen, siden idrettsfondets
Side 24
Budsjett 2016 – Trysil kommune
retningslinjer også har åpnet for at skytterlag kan søke om midler fra idrettsfondet.
Revideringen av planen vil gi utgifter til annonsering, reiser, møtevirksomhet med lag og foreninger.
Kommunen samarbeider med Idrettsrådet om å utarbeide planen.
12. Sommerjobb for ungdommer: prosjekt Gatemusikanter
De to siste årene har det vært et unikt sommerjobbtilbud i Trysil for ungdommer som spiller et
instrument: Gatemusikant på bygda.
Dette har vært veldig vellykket, og er et samarbeid mellom kommunen v/kulturavdelingen og
sykehjemmet og sentrumsforeningen.
Formålet er at ungdommene skal ha en meningsfylt og kreativ sommerjobb, få brukt sitt musikktalent,
får vist seg fram for publikum, skape mer liv på bygda i sommerturismen, og at de eldre på
institusjoner skal få ukentlige besøk med små konserter.
Kulturavdelingens andel har vært inntil kr 15 000,- som er tatt fra tilskudds kontoen til barn og unge.
Sentrumsforeningen har betalt tilsvarende. For å videreføre Gatemusikantordningen trengs det kr
15 000,-, forutsatt at det ikke lenger skal tas fra tilskudd til barn og unge.
13. Pilgrimsleden – bru over Grøna
Pilgrimsleden går gjennom kommunen vår, en flott vandringsvei helt fra Lutnæs i sør, forbi Plassen,
Nybergsund, Innbygda, Jordet og til Eltdalen der den fortsetter inn i Rendalen og videre til Nidaros i
Trondheim.
Kommunen har ansvar for at veien er farbar, og det trengs årlig vedlikehold.
Det er per i dag ingen bro over elva Grøna, ca 7 km nord for Lutnes, noe som gjør at Pilgrimsleden ikke
kan vandres kontinuerlig.
Det foreslås å sette av 30 000,- til arbeidet med ny bro i et forprosjekt, slik at men kan se på løsninger
og samtidig søke finansieringsmuligheter for å bygge broa.
14. Kulturmidler, økning tilskudd lag og foreninger
Kommunestyret vedtok ny Kulturplan i 2014 og et satsingsområde er at de kommunale
tilskuddsordningene til kulturformål skal økes årlig minst i takt med konsumprisindeksen, og bør opp
på et nivå med landsgjennomsnittet i KOSTRA-statistikken.
Per i dag er kulturtilskudd til drift for lag og foreninger på 74 000,- Dette fordeles på de lag og
foreninger som hvert år søker innenfor musikk, kor, dans og andre f.eks historielag, turforeninger, 4H,
velforeninger, foto og sjakk.
I fjor mottok kommunen søknad fra 22 lokale foreninger, med til sammen 1149 medlemmer.
Gjennomsnittlig tilskudd er dermed 3363,- per forening eller 3 kr per medlem. KOSTRA tallene viser ar
dette er langt under landsgjennomsnittet som ligger på 37 320,- (SSB: Kommunale driftstilskudd til lag
og foreninger pr lag som mottar tilskudd)
Det foreslås å doble kulturtilskuddene, dvs at den totale rammen på kulturtilskudd til drift blir 148
000,- Ved samme søknadsantall vil tilskudd per medlem for kulturorganisasjoner ligge på ca 6 kr i
tilskudd til drift.
15. Korps i skolen – korpsundervisning til alle 3.klassinger.
«Korps i skolen» er et undervisningsopplegg i samarbeid mellom grunnskolen i Trysil og Trysil
kulturskole. Alle 3.klassinger ved Innbygda skole, Jordet skole og Vestre Trysil skole, ca 70 barn, får
ukentlig undervisning på korpsinstrumenter og samspill. Dette øker kvaliteten på
musikkundervisningen, ved at elevene får praktisk opplæring i musikk, samt at prosjektet kan bidra
med rekruttering til kulturskole og korps. Kommunen har fått instrumenter av den nasjonale
foreningen «Korps i skolen», pluss at korpsene i kommunen har bidratt med utlån av instrumenter.
Det er ganske unikt at alle 70 elevene har fått hvert sitt instrument!
For å kunne utvide ordningen til å gjelde også elevene i montessoriskolene i Østre- og Søre-Trysil, samt
supplere med flere instrumenter totalt, vil det trengs kr 25 000 i kjøp av instrumenter til neste skoleår.
Side 25
Budsjett 2016 – Trysil kommune
16. Styrking av slagverk på kulturskolen/samspill i grunnskolen
Per i dag har kulturskolen en 25 % stilling på slagverk. Det innebærer at 9 elever kan få undervisning på
slagverk, samt at vi kan tilby bandsamspill en gang i uka.
I forbindelse med at kulturskolen tilbyr «Korps i skolen» der alle 3.klasseelevene får
korpsundervisning, mangler det slagverkskompetanse. Her er det behov for å styrke denne. I tillegg er
det ved en styrking av slagverksstillingen, mulig å kunne tilby band/samspillsundervisning i f.eks
ungdomsskolen. Det ble i utredningen av samarbeid mellom skole/kulturskole konkludert med at
samarbeidsprosjekter er noe man skal fortsette med for å styrke musikkundervisningen i grunnskolen.
Gjennom et samspillsprosjekt vil man oppnå lærermål i Kunnskapsløftet som går på samspill og spill på
instrumenter. F.eks skal elevene etter ungdomsskolen kunne «øve inn og framføre et repertoar av
musikk fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk» Dette kan vi oppnå, men må styrke
slagverksstillingen med 20% stilling med en kostnad på kr 117 000. Dette vil også øke muligheten til å
få rekruttert denne kompetansen til kommunen, siden det er vanskelig å få kvalifiserte søkere til små
stillinger.
17. Kulturminneplan
Alle kommuner skal ha en Kulturminneplan innen 2017, dette er en forventing fra Riksantikvaren. Å ha
en kulturminneplan er viktig for å kartlegge verneverdige kulturminner. En kulturminneplan skal være
en egen kommunedelplan med eget plankart, eller et eget delplankart som blir en del av arealplanen
ved neste revisjon. For å få satt i gang skriveprosessen trengs det ekstra ressurser. Noe arbeidstid kan
avsettes både på kulturavdelingen og planavdelingen, samt at det søkes støtte fra Fylkeskommunen.
Kommunens ekstra utgift stipuleres til en 15 % stilling i prosjektperioden på 1 år, hhv 40 000-, i både
2016 og 2017.
18. Avdelingslederstilling i 100 % i hjemmetjenesten eldreomsorg fra 01.06.2016
Hjemmetjenesten ble samlokalisert fra 01.12.2010 hvor da fire avdelinger ble sammenslått til to med
hver sin leder. Antall årsverk i hjemmetjenesten har økt fra 48,6 årsverk i 2010 til 77,70 årsverk i 2015.
Fra 01.09.2014 ble trygde/omsorgsboliger og bofellesskap i sentrum av Trysil skilt ut som egen
avdeling med 16,1 årsverk og 23 fast ansatte. Til tross for dette har avdelingslederne for avdeling 1 og
2 fortsatt ansvar for store avdelinger. Det handler om ansvar for 30,8 årsverk og ca 45 fast ansatte
hver. I tillegg kommer vikarer slik at begge avdelingslederne har ansvar for nærmere 60 personer.
Avdelingslederne har også ansvar for tilrettelegging av opplegg for elever, studenter og
praksiskandidater fra NAV. Dette kommer i tillegg til fast bemanning og vikarer. Hjemmetjenesten er
en tjeneste hvor brukerbehovet endrer seg nesten fra dag til dag. Dette i seg selv er en krevende
ledelsessituasjon med tanke på ivaretagelse av den enkelte bruker, bruk av rett kompetanse og
organisering av avdelingene.
Man har nå ca 5 års erfaring siden samlokaliseringen og ser at så store avdelinger er krevende (og mye
større enn man kunne forutsi i 2010, før samhandlingsreformens trykk på UK-pasienter og før
konsekvensene av nedlegging av Aldershjemmets plasser uten kompensasjon med de planlagte 16
omsorgsboliger.)
Ledelsestiden i disse avdelingene blir derfor i hovedsak brukt til personaloppfølging på bekostning av
tjenesteutvikling og pasient-/pårørendearbeid. Selve personalarbeidet blir oftest dominert av
oppgaver som sykefraværsoppfølging og medarbeidersamtaler, mens det blir lite tid til nærværsarbeid
og bygging av arbeidsmiljø.
Dagens ledertetthet i hjemmetjenestens eldreomsorg begrenser den videre utviklingen av
hjemmetjenesten og oppleves som et for krevende tilsettingsforhold over tid for dem som har bekledd
stillingene. Gjennom hyppige skifter av ledere (hvor mange har opplevet en viss «fatigue») mister man
noe av kontinuiteten i tjenesteutviklingen og man bør derfor etterstrebe ledelsesområder som
oppleves som «levelige» for de som innehar lederstillingene.
Inntil nå har hjemmetjenesten vært inndelt i ansvar/avdelinger etter kommunens geografi. Framover
Side 26
Budsjett 2016 – Trysil kommune
vil det bli nødvendig med en nytenkning i forhold til organisering/inndeling, hvor man i langt sterkere
grad enn ved tidligere omorganiseringer løfter fagutvikling, da spesielt med tanke på utskrivningsklare
pasienter fra sykehus/sykehjem. Pr. i dag ser man for seg at en ny avdeling i hjemmetjenestens
eldreomsorg kan utvikles til og organiseres som en såkalt «virtuell avdeling» eller etablere et
innsatsteam som skal ivareta utskrivningsklare pasienter, samt alvorlig syke og døende pasienter i
hjemmet. Denne måte å organisere seg på må drøftes videre mellom fagprofesjoner, tillitsvalgte og
ledere av tjenesten.
Hjemmetjenestens hovedbase flytter i løpet av høsten 2015 til et flott og nyrenovert bygg i tidligere
Nybergsund skole. Bygningsmessig representerer dette en betydelig forbedring hvor det fint er
mulighet for etablering av tre avdelinger. Gjennom etablering av tre avdelinger i hjemmetjenestens
eldreomsorg ved Nybergsund skole vil antall årsverk ved hver avdeling være ca. 20, noe som vil være
håndterlig for den enkelte leder.
Årlig lønnskostnad for en avdelingslederstilling er kr 745.000,- inkludert sosiale utgifter. Tiltaket
foreslått iverksatt fra 01.06.2016.
Det opprettes en ny 100 % avdelingslederstilling i hjemmetjenesten eldreomsorg fra 01.06.2016
19. Del finansiering av 100 % psykologstilling
I Meld. St nr. 26 (2014 – 2015) pkt. 22.4 er det beskrevet rekruttering av flere psykologer i
kommunene. Siden 2009 har det vært gitt tilskuddsmidler til kommuner som rekrutterer psykolog i
helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen vil innføre et krav i helse og omsorgstjenesteloven om at
alle kommuner skal ha psykologkompetanse i sin helse- og omsorgstjeneste. Regjeringen tar sikte på at
lovpliktig trer i kraft fra 2020. I mellomtiden vil regjeringen etablere et forutsigbart, øremerket tilskudd
til kommuner som rekrutterer flere psykologer enn i dag. Når pliktbestemmelsen trer i kraft vil
midlene legges inn i kommunens frie inntekter.
Trysil kommune har søkt om midler til psykologstilling med søknadsfrist 01.07.2015. Det ble innvilget
maksimalt tilskudd som er kr 510 000,- for en 100 % stilling. Tilskuddet forutsetter kommunal
finansiering på resterende beløp opp til 100 % stilling. Tilskuddsbeløpet gjelder for 1. driftsår.
I utlysningsteksten er det presisert følgende tildelingskriterier
For psykolog i full stilling kan det gis følgende maksimumsbeløp:
1. driftsår
2. driftsår
3. driftsår
4. - 6 driftsår
500.000 pr. år
400.000 pr.år
250.000 pr.år
200 000 pr.år
Kommuner som mottar tilskudd til modellforsøk vil kunne påregne innfasing av sitt tilskudd etter
modellen over. Det er en forutsetning at tilskuddet bidrar til å øke den samlede innsatsen av
psykologer i kommunen.
Kommunal del finansiering:
1. driftsår (2015)
400.000,- pr. år
2. driftsår (2016)
3. driftsår (2017)
500.000,- pr. år
650.000,- pr. år
4. - 6 driftsår (2018 –
2020)
700 000,- pr .år
Organisatorisk plassering av psykolog vil man komme tilbake til i forbindelse med ferdigstillelse av
fagplan innenfor fagfeltet psykisk helse og rus.
Trysil kommune har mulighet til å få delfinansierer 100 % stilling som psykolog i den kommunale helse
og omsorgstjenesten i henhold til opptrappingsplan presisert i tildelingskriteriene. Kommunal med
finansiering for 2016 utgjør kr 400 000,-
Side 27
Budsjett 2016 – Trysil kommune
20. Stillings økning på helsestasjonen – 50 % stilling som helsesøster fra 01.05.2016
Mer omfattende utfordringer i barne- og ungdomsmiljøet (Meld. St. 19 Folkehelsemeldingen) er et
nasjonalt fenomen. Dette er i stor grad knyttet til psykiske plager, som er en av de store samfunns- og
folkehelseutfordringene blant barn og unge i Norge i dag. En vet også at 15-20 % av barn mellom 3-18
år har nedsatt funksjonsevne pga. psykiske vansker. Årsakene til dette er flere, men ses hyppigst i
sammenheng med vold, omsorgssvikt, overgrep, mobbing, rus, opplevelse av prestasjonskrav mv.
I Trysil kommune er det en relativt stor gruppe barn som har oppfølging ut over det ordinære
oppfølgingsprogrammet. Som det fremgår av tabellen under avdekkes det ca 15 nye barn hvert år som
krever oppfølging i Helsestasjonsarbeidet.
Utvidet oppfølging av enkelte barn er knyttet til situasjoner som krever å styrke foreldrerollen,
konflikter i familier eller psykisk helse hos foreldre.
Helsestasjonen og skolehelsetjenesten opplever også at barnehager og skoler etterspør mer
veiledning vedrørende utfordringer i barns oppvekstmiljø. I dag har helsestasjonen begrenset i
kapasitet til å gi slik veiledning.
I rapporten IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, utgitt av
Helsedirektoratet, angis nasjonal minstenorm for bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Dette er differensiert som følger for helsesøster:
Anbefalingen i henhold til statlig norm innebærer at Trysil kommune bør være bemannet med 2,35
årsverk innen skolehelsetjenesten,. Skolehelsetjenesten har i dag ca. 1,6 årsverk.
I tillegg er det bemanningsmessige utfordringer knyttet til barselomsorgen ved at nyfødte skrives ut av
sykehus tidligere
De siste årene har det også vært store endringer i vaksinasjonsprogrammet jf. BCG ved seks ukers
alder, ROTA-virus-vaksine ved seks uker og tre måneders alder. Opp - vaksinering av flyktninger krever
spesielt mye oppfølging. (Her er det allerede i KS-møtet juni 2015 vedtatt en stilling søkning på 20 % i
forbindelse med økt flyktning bosetting (Syria-flyktningene).
For 2015 har Trysil kommune et økende fødselstall jf. foregående år.
Ved å opprette en 50 % stilling som helsesøster, så vil tilbudet til barn og unge ivaretas bedre enn med
dagens bemanning. Dette utgjør kr 295.000,-/år inkludert sosiale utgifter.
21. POSOM vaktberedskap
POSOM-beredskapen er vurdert i forbindelse med revisjon av kommunens totale beredskapsplaner.
Sektoren oppdaterer og reviderer også p.t. sin egen beredskapsplan inklusive POSOM-planen. Det
ansees viktig å styrke sektorens beredskap ytterligere og det blir nødvendig å re-etablere et
vaktsystem som innebærer en viss godtgjørelse til de sentrale deltagere, samt andre relaterte
Side 28
Budsjett 2016 – Trysil kommune
aktiviteter. Dessuten vil det være nødvendig med noen midler til å delta i kurs og arrangere øvelser. En
sum på 150.000 vurderes å kunne dekke dette.
22. 80 % merkantil stilling
Merkantile ressurser i helse og omsorg har gjennom flere år blitt redusert gjennom naturlig avgang i
stillinger og som konkrete budsjettsalderingstiltak. I budsjettåret 2012 hadde sektoren 4,4 årsverk
fordelt på 5 stillingshjemler. For budsjettåret 2015 er dette redusert til 3,5 årsverk fordelt på 4
stillingshjemler. Denne reduksjonen har skjedd parallelt med at sektoren har økt, både i antall årsverk
og arbeidsoppgaver. Det skjer stadig endringer i lov og avtaleverk som krever mer skriftlighet enn
tidligere, som for eksempel endring i Forskrift om vederlagsbetaling på sykehjemmet.
For å kunne løse de sekretærutfordringene som ligger i sektoren pr. i dag har man siden 01.01.2015
leid inn midlertidig/hatt tiltaksplass med totalt 0,6 årsverk for å kunne bistå ledere i
tilsettingsprosesser og arbeidsoppgaver tilknyttet tildelerenheten (skanning og pasientarkiv). I tillegg
til dette har stillingsinnehaver på sykehjemmet arbeidet ekstra ved behov i tilknytning til
vederlagsberegning og fakturering ved brukerbetalinger for hele sektoren. Til sammen utgjør dette ca
0,8 årsverk
Når man analyserer behovet for rekruttering framover ser man at man står overfor store utskiftinger i
pleiepersonell på grunn av avgangsalder. Rekruttering/tilsettingsprosesser framover antar man at vil
øke i omfang slik at midlertidig innleie av 0,6 – 0,8 årsverk vil være påregnelig framover.
Denne saken var beskrevet i Tertialrapport nr 1 til Hovedutvalget for Helse og Omsorg, men ble holdt i
bero til august 2015 i påvente av konklusjoner fra stab-støtte-prosjektet under rådmannens
forbedringsprosjekt. Det kan ikke påventes noen konklusjon fra dette før etter nye utredninger, som
neppe vil være ferdige før i 2016.
23. Økt tilsyn og sidemannskontroll – 40 % stilling
Kommunestyret behandlet i møte 16.06.2015 rapporten Systemgjennomgang av plan- og
byggesaksprosesser i Trysil kommune. Kommunestyret sluttet seg til kontrollutvalgets innstilling og ba
rådmannen følge opp de svakheter og mangler som ble avdekket. Noen av anbefalingene krever økte
stillingsressurser, som større grad av sidemannskontroll i byggesaksbehandlingen og en styrking av
byggesakstilsynet, herunder inspeksjonstilsyn.
I 2015 har en i perioder ikke hatt kapasitet til å holde de lovpålagte tidsfristene innen byggesak og
heller ikke kunnet utøve tilsynsvirksomhet. Tilsyn og ulovlighetsoppfølging er et lovfestet krav til
kommunene i plan- og bygningsloven.
Som følge av forenklinger i byggesaksreglene har regjeringen lagt til grunn at kommunene må styrke
tilsynet og ulovlighetsoppfølgingen som del av byggesaksbehandlingen.
Forutsatt at en vil kunne oppnå en mindre ressursbesparelse som følge av noe færre saker, mener
rådmannen at en økt stillingsressurs på 40 % ved byggesaksavdelingen være et minimum for å kunne
styrke tilsynsarbeidet og bidra til i større grad å kunne holde tidsfristene. Dette vil ikke kunne dekke en
gjennomgående sidemannskontroll i byggesaksbehandlingen. Rådmannen mener en bør trekke
erfaringer med de nye byggereglene og den ressursøkningen en her foreslår før en eventuelt vil foreslå
ytterligere ressursøkning. Ved å se dette tiltaket i sammenheng med juriststillingen, vil avdelingen
kunne ivareta kommunestyrets vedtak etter systemgjennomgangen av plan- og byggesaksprosesser.
24. Merkantil stilling Eiendomsavdelingen
Eiendomsavdelingen har i dag to merkantile stillinger på henholdsvis 60% og 50%.
Hjemlene knyttet til disse stillingen er imidlertid 100% og 50%, det betyr at det ligger en 40% stilling
som pr i dag er vakant. På grunn av arbeidsmengden ved avdelingen ønsker man nå å benytte denne
40 % stillingen. I tillegg ønsker vi å utvide denne slik at vi kan utlyse en stilling i 100%. Dette vil være en
merkantil stilling som i hovedsak vil få i hovedoppgave å følge opp alle rutiner og de praktiske sidene
Side 29
Budsjett 2016 – Trysil kommune
rundt utleie av kommunale boliger. Stillingen vil også kunne bli pålagt økonomi- og
saksbehandlingsoppgaver knyttet til alle ansvarsområder innen eiendomsavdelingen. Vi mener at det
er riktig å utlyse denne stillingen nå slik at man oppnår en naturlig overlapping knyttet til de stillingene
som vil bli redusert de nærmeste årene på grunn av naturlig avgang. Forutsetningen er at stillinger
som blir borte på grunn av naturlig avgang da ikke blir erstattet.
Vi ser for oss en person med høyskoleutdanning fortrinnsvis innen økonomi.
En ber derfor at lønnsrammen for eiendomsavdelingen, ansvar 6000 økes med kr. 330 000 på årsbasis
f.o.m 01.01.2016. Det forventes at stillingen ikke vil være besatt før 01. mars 2016, dette betyr at den
budsjettmessige virkningen for 2016 blir kr. 275 000. Som nevnt vil de stillingen innen avdelingen som
forsvinner som følge av naturlig avgang ikke bli erstattet. Man forventer imidlertid ikke dette gir full
virkning før 2018.
Side 30
Budsjett 2016 – Trysil kommune
4.3
Prioriterte salderingstiltak
Nedenfor er en tabell som viser tiltak som ble prioritert for at kommunen skal ha budsjettbalanse i 2016 og
årene fremover. Målet om 3 % netto driftsresultat jfr kommuneplan 2009-2020 krever betydelige tiltak på
områder som pt ikke er avdekket eller utredet.
Under tabellen følger en forklaring til hvert enkelt tiltak. Tiltak har direkte konsekvenser overfor brukere,
ansatte og samfunnet generelt. Forklaringene og utredningene beskriver i varierende grad alle
konsekvenser, men den aktiviteten som ligger igjen etter gjennomføring av tiltakene sikrer innbyggere et
forsvarlig tjenestetilbud.
Nr.
Sektor/
ramme
Delmål i
Salderingstiltak
kom.plan
2017
2018
2019
0
-300
-300
-300
-300
-300
-300
1
5.1
Sentraladministrasjon
Innføring av eFaktura (inngående og utgående)
2
5.1
Oppvekst og Kultur
Kutt tilsvarende 0,5 årsverk på kulturskolen
2
221
-116
-116
-200
-200
-200
-200
-200
-200
3
5.1
3
350
-2 050
-400
-2 250
-400
-2 250
-400
-2 250
-400
4
5
6
7
5.1
5.1
5.1
5.1
Helse og omsorg
Reduksjon av bidragskonto: Gevinst ved
koordinering av integrering samt kommunale
tiltaksplasser
Fallforebygging
Reduksjon av støttekontakt
Refusjon av formidlingstjenester
Ressurskrevende tjenester. Bolig- og
brukerdifferensiering
Etablering av eget lager for diverse utstyr ved NAV
340
300
330
320
-100
-300
-700
-500
-300
-300
-700
-500
-300
-300
-700
-500
-300
-300
-700
-500
350
-50
-50
-50
-50
Forvaltning og Teknisk drift
Skolebygg - prosjektledelse
Utleie kommunale bygg, optimere belegg jfr
sluttrapport
Utskifting av sikringskurser
Salg av Liavegen 20B
Salg av Tingstua
Salg av Prestegården
6
600
600
-415
-150
-200
-589
-150
-200
-465
-465
-200
-200
600
600
600
600
-65
-130
-47
-62
-130
-47
-26
-62
-130
-47
-26
-62
Finans (skjema 1A)
Avsetning til kompetansefond
Avsetning til Idrettsfond
Bruk av premieavviksfond
1A
-700
-500
-200
-200
-3 200
-3 200
-200
-200
-3 000
-200
-3 000
-500
-500
-6 000
-6 000
-8 000
-8 000
-11 800
-11 800
-3 781
-9 539
-14 415
-18 215
8
9
10
5.1
5.1
11
12
13
14
5.1
15
16
17
5.1
5.1
5.1
18
5.1
Øvrig finans (Premieavvik med mer)
Endringer som følge av endringer i demografi og
løpende fokus på rasjonalisering og effektivisering
Sum salderingstiltak
1
2016
Kommentarer:
1. Innføring av eFaktura (inngående og utgående)
Arbeidet med innføring av eFaktura er igangsatt og dette, vil når leverandører og kunder selv benytter
seg av disse løsningene, redusere kommunens behov for ressurser til bemanning, giroblanketter,
konvolutter, porto mv. Når leverandører sender kommunen eFaktura blir det færre leverandørbilag gå
Side 31
Budsjett 2016 – Trysil kommune
skanne. Når kunder ber om eFaktura via sin bankforbindelse vil det bli færre utsendinger av fakturaer
noe som redusere arbeidet med utskriving, pakking, frankering og redusere utgifter til porto.
Innsparing på kr 300 000,- er beregnet med bakgrunn i stillingsreduksjon tilsvarende kr 160 000 (30 %)
og redusert porto med kr 140 000,-.
2. Kutt tilsvarende 0,5 årsverk på kulturskolen
Kutt vil være aktuelt fra 1. august 2016. Ved kutt i tilbudet på kulturskolen må man se på søknadene
ved opptaket til neste skoleår og vurdere tilbudet fra neste skolestart. Per i dag har kulturskolen 262
elevplasser samt ukentlig tilbud til over 70 3.klassinger. Et kutt vil bety at færre elever få plass.
Kommunen må eventuelt prioritere å ha færre tilbud på kulturskolen. Dette kan også medføre tapte
inntekter i form av færre elevkontingenter.
Kulturskolen har hatt en stabile elevmasser i mange år, og er et svært populært tilbud til barn og unge
i Trysil.
Å kutte 0.5 årsverk på kulturskolen vil bety ventelister og at inntil 60 elever kan miste tilbudet. 60
færre elevplasser tilsvarer tapte inntekter på 150 000,- En halv stilling tilsvarer lønnsutgifter på kr
350 000,-, og besparelsen vil bli kr. 200 000,Konsekvenser:
Elever vil miste undervisningstilbud. Det må vurderes å redusere antall fagtilbud.
Utenom undervisning, er lærerne involvert i en rekke prosjekter, se andre avsnitt over. Kutt vil
medføre at noe må avvikles. Dette går ut over bredden og mangfoldet i kulturskolens tilbud og
virksomhet.
Kutt i driftsbudsjett vil gi færre midler til f. eks innkjøp av instrumenter, undervisningsmateriell,
kursavgifter m.m., som får konsekvenser for kvaliteten på kulturskolens tilbud.
Kutt i stilling medfører en reell risiko for oppsigelse.
Fragmentert arbeids- og kulturskolemiljø. Miljøet blir skadelidende fordi det blir ytterligere
fragmentert, lærere og administrasjon ser lite til hverandre utenom møter ca hver 5 uke da alle kan
være til stede samtidig ut i fra sin stillingsprosent.
3. Reduksjon av bidragskonto: Gevinst ved koordinering av integrering samt kommunale tiltaksplasser
En av arbeidsgruppene har utredet integreringssituasjonen i Trysil kommune og kommet med forslag
til mulige tiltak i forbindelse med forbedring av den tverrsektorielle situasjonen med vekt på
kartlegging, koordinering og tverrfaglig tjenesteyting og videre planlegging. I løpet av sommeren 2015
ble det ansatt flyktningkonsulent i 100% stilling under NAV kommune/sosialkontoret med en viss
koordinerende funksjon hva gjelder integreringsarbeidet i kommunen.
Det var ikke forventet effekt av dette i 2015, men ved fremleggelse av omforente tiltak i forbindelse
med budsjett 2016, antar man en virkning for 2016 på 200.000 kr som mulig reduksjon i
sosialbudsjettet og en virkning med 300.000 kr i 2017.
Videre er det utarbeidet retningslinjer for samhandling om kommunale tiltaksplasser i NAV.
Kommunen definerer faste praksisplasser med forutsigbarhet i forhold til hvilken
kompetanseervervelse det enkelte praksissted kan tilby. Bakgrunnen er at det er en økning av brukere
ved sosialtjenesten og spesielt av unge. I helse og omsorgsutvalget ble det i 2013 vedtatt at
kommunen skulle arbeide for å stille minst 10 plasser til rådighet for sosialtjenesten i NAV. Målet er at
flest mulig av befolkningen er i arbeid eller aktivitet og færre på stønad. Sosialbudsjettets mål om
reduksjon er ikke nådd ved framskrivning av tall ut 2015, men dette har også andre årsaker og det er
vanskelig å vurdere effekten av kommunale tiltaksplasser. Det er likevel en forventning at dette
arbeidet reduserer sosialhjelpsbudsjettet i økonomiplanperioden 2016-2019 med 200 000 i 2016 og
med en helårsvirkning på kr 200 000.
Det understrekes at begge tiltak dreier seg om målrettet arbeid for å redusere sosialbudsjettet.
Samtidig har man, ut fra de foreliggende framskrivninger, lagt opp til en grunnlagsendring/økning her
Side 32
Budsjett 2016 – Trysil kommune
på 900.000 kr, ikke minst på grunn av en dobling av antall flyktninger til bosetting i kommunen.
Finansieringen av dette må komme fra økt integreringstilskudd.
4. Fallforebygging
Ulykker og skader er en stor folkehelseutfordring og fall er den hyppigste ulykkestypen hos eldre.
Rundt 80 % av alle skader og ulykker blant eldre over 65 år skyldes fall, de fleste skjer i og rundt
hjemmet.
I Norge er det ca. 9300 personer (over 50 år) med hoftebrudd etter fall pr. år. Dette koster samfunnet
3. milliarder + individuelle konsekvenser for den enkeltes livskvalitet. Tall fra Trysil legesenter viser
13,7 hoftebrudd i gjennomsnitt pr. år. Uten at det foreligger noen ren proporsjonalitet i kost/spareratio, er det tankevekkende at disse bruddene har en prislapp på 2,1 mill. i sykehusbehandling, 2,0
mill. i sykehjems- behandling og ca 1,0 mill. i kommunal rehabilitering.
Fallskader kan forebygges. For å nå ulike målgrupper av eldre med ulike forebyggende tiltak må mange
aktører samarbeide. Systematiske tiltak må settes inn i ulike sektorer og på flere nivåer; på individnivå,
- gruppenivå- og systemnivå (Helsedirektoratet).
Selv om det ikke er konkludert i en videre plan for fallforebygging, ei heller satt et konkret mål for
reduksjon, sendes det et signal om hvor seriøst dette tas ved å estimere en begynnende besparelse på
kjøp av sykehus/sykehjemsopphold med 100 000 kr i 2016, og 300 000 kr i videre års virkning.
5. Reduksjon av støttekontakt
Etter at man de siste år har hatt en sterk økning i vedtak om støttekontakt (lovpålagt tilbud) ble
Reduksjon av støttekontaktbehovet et salderingstiltak både for 2014 og 2015. (Det vises til utførlig
beskrivelse i budsjett 2014.)
Man klarte å snu utviklingen i 2014, men et fremskrevet årsresultat for 2015 viser at man ikke har klart
å nå målet, og at vedtakene om støttekontakt representerer et nivå som regnskap 2014.
Man foreslår likevel, i lys av det fokus som er satt gjennom 2014 og på bakgrunn av frivilligsentralens
arbeid med dette, at tiltaket videreføres med et mål for reduksjon i 2016 på 300 000 kr.
6. Refusjon av formidlingstjenester
Innføringen av refusjon fra Helfo m.h.t formidlingstjenester i legevakt har tatt noe tid, men blir
operativ fra 01.10.2015 .Taksten for telefonkonsultasjon er for tiden kr 62,- pr konsultasjon og Trysil
kommune har gjennomsnittlig 20 slike konsultasjoner pr dag.
Dette skal gi en årlig uttelling på kr 400.000. Dette er et foreløpig estimat. Det er sannsynlig at
tilsvarende mekanisme kan benyttes hva vedkommer formidling utenfor arbeidstid, og at dette vil
beløpe seg til ytterligere kr 300 000,-.
7. Ressurskrevende tjenester. Bolig- og brukerdifferensiering
I forbindelse med beregning av særlig ressurskrevende tjenester for 2013 etablerte kommunen en
annen beregningsmåte for refusjonsgrunnlaget.
Man gjør oppmerksom på at man i forslag til budsjett 2016 tar hensyn til budsjettjusteringer for 2015
som ennå ikke er formelt gjennomført og at det dreier seg om en kombinasjon av økte refusjoner og
bortfall av særlig ressurskrevende brukere med ditto tjenester. Totalt utgjør budsjettjusteringer i 2015
en inntektsforbedring på ca 5 mill NOK. Grunnlagsendringen for 2016 beløper seg til kr 1 265 000,-.
I tillegg til dette har en arbeidsgruppe beskrevet tiltak som innebærer løpende vurdering av brukeres
omsorgs/pleiebehov og adekvat bo- og personal-oppfølging. Dette kan ikke beskrives i mer detalj av
hensyn til mulig identifikasjon av aktuelle brukere, men man mener at man i løpet av 2016 vil se
endringer som både gir mer adekvat omsorg og en viss økonomisk gevinst.
Side 33
Budsjett 2016 – Trysil kommune
8. Etablering av eget lager for diverse utstyr ved NAV
Etablering av et felles-lager for utstyr, møbler og innbo ved sosialtjenesten. Den årlige besparelse er
beregnet til kr 50.000,-.
9. Skolebygg – prosjektledelse
Forutsatt at det bevilges midler for renovering av Innbygda Skole og Trysil Ungdomsskole kan deler av
lønn til ansatt ved Teknisk driftsavdeling finansiere gjennom investeringsbudsjettet. Årsaken til dette
er at kommunen bruker egne ressurser fremfor innleie av prosjektledelse i byggefasen.
10. Utleie kommunale bygg, optimere belegg jfr sluttrapport
Ref rapport vedr «Utleie av kommunale bygg» . Dette arbeidet konkludere med at man bør kunne
oppnå en inntektsøkning i størrelsesorden kr. 200 000 pr år med et stekt fokus på belegg og et godt
samarbeid mellom de etater innad i kommunen som er premissgivere for med hensyn til utleie av
boligmassen.
11. Utskifting av sikringskurser
Trysil elektro har vurdert alle inntektssikringer for kommunens formålsbygg. Tiltaket blir igangsatt i
2016, det forutsettes imidlertid ikke at dette gir besparelse kommende år. Årsvirkningen av tiltaket er
beregnet til 130 000, denne vil først tre i kraft fra 2018.
12. Salg av Liavegen 20B
Prosjektet «Salg av kommunale bygg» konkluderer med at vi kan selge Liavegen 20B i 2016. Reduserte
årlige driftsutgifter som følge av dette er beregnet til kr. 47 000.
13. Salg av Tingstua
Prosjektet «Salg av kommunale bygg» har også tatt for seg bygget «Tingstua»
Kommunestyret vedtok 12.02.13 at aktiviteten på Tingstua på sikt burde flyttes til andre lokaliteter og
at bygget skulle selges eller bygges om til utleieboliger. Den 18.02.14 vedtok kommunestyret at
voksenopplæringa skulle flyttes til Tingstua og at aktiviteten på Tingstua skulle flyttes til Sønsthagen.
Voksenopplæringa er nå planlagt flyttet til Trysil Ungdomsskole. Bakgrunnen for dette er at det er for
lite plass til voksenopplæring på Tingstua. Flytting vil være avhengig av bevilgning til restaurering av
ungdomsskolen. Blir dette lagt inn i budsjett for 2016, så kan flytting av voksenopplæringa også skje i
2017 og Tingstua kan selges i 2018.
14. Salg av Prestegården
Prosjektet «Salg av kommunale bygg» har også tatt for seg bygget «Prestegården»
Kommunestyret vedtok 12.02.13 at administrasjonen får mulighet til å foreta et makeskifte med
Opplysningsvesenets fond (OVF) mot presteboligen i Gullarvn 6.
Det er forsøkt å gjøre makeskifte med OVF. Både Gullarvn 6 og Prestegården ble taksert. OVF og
kommunen kom ikke til enighet om makeskiftet pga mellomlegg i pris. I tillegg ble boplikten for prester
opphevet. OVF var etter dette helt tydelig på at de ikke var interessert i å overta Prestegården. I og
med at boplikten for prester er opphevet fra 01.09.15, så har heller ikke kommunen lenger noe krav på
seg til å holde bolig for prest. I rundskriv fra kulturdepartementet av 29.06.15 gis det mulighet for
bidrag til presteboliger i rekrutteringssvake områder. Ellers står det i rundskrivet at det er OVF som
skal sørge for tjenestebolig der dette er nødvendig for å rekruttere prester til området. Eier de ikke
tjenestebolig selv, så kan det lages leieavtale med eier. OVF vil for øvrig selge boliger som ikke lenger
trengs som tjenesteboliger og som de ikke ønsker å beholde pga kulturhistorisk verdi. Trysil ligger ikke
inne som et av de rekrutteringssvake områdene. Prestegården er heller ikke satt opp blant de byggene
OVF vurderer ifht kulturhistorisk verdi. For Trysil vil bygget være av kulturhistorisk verdi.
Prestegården har et relativt stort behov for restaurering før bygget kan benyttes som bolighus eller
kontorbygg. Skal bygget benyttes til kontorbygg, så må det også pusses opp og også tilrettelegges med
Side 34
Budsjett 2016 – Trysil kommune
universell utforming. Det må tas stilling til om kommunen skal ta kostnaden med å ruste opp bygget og
om det er behov for å benytte dette til kontorbygg eller annet kommunalt formål. Alternativet er å
selge bygget slik det står. Uansett så kan ikke dette bygget stå og forfalle. Blir det fortsatt i kommunalt
eie, så må det avsettes midler til restaurering.
15. Avsetning til kompetansefond
I budsjettet er det videreført avsetning til kompetansefond (Opplæring, utdanning og rekruttering).
Dette en budsjettpost som har til hensikt at kommunen har midler til å gjennomføre
kompetansehevende tiltak blant ansatte i henhold til en kompetanseplan.. Ved utgangen av 2015 vil
det stå ca kr 1 500 000 på dette fondet. Det å ikke avsette midler i kommende år ansees ikke som
nødvendig.
Rådmann vil be om fullmakt til å bruk av disse midlene, uten politisk godkjenning, for å gjennomføre
nødvendige tiltak for kompetanseheving og rekruttering i nøkkelstillinger.
16. Avsetning til Idrettsfond
I budsjettet for 2015 ble bevilgningen til idrettsfond økt fra kr 200 000 til kr 400 000. Tiltaket
innebærer å redusere denne avsetning til det nivået det har vært på tidligere år.
17. Bruk av premieavviksfond
I økonomiplanen for 2015-2018 ble det vedtatt årlig bruk av 5 000 000 premiefond i perioden 20152017. Årsresultatet for 2015 ser ut til å bli positivt og det vil ikke være behov for inntektsføring av
5 000 000 i 2015. Ved utgangen av 2015 vil det være 23,3 MNOK på fondet som kan anvendes til
saldering av økonomiplanperioden 2016-2019. Bruk av dette fondet gir kommunen en svekket
likviditet og reduserer kommunens handlingsrom.
18. Endringer som følge av endringer i demografi og løpende fokus på rasjonalisering og effektivisering
I økonomiplan for 2015-2018 ble det vedtatt å gjennomføre et prosjekt – «Forbedringsprosjekt 2016».
Resultatene av de prosjekter som har vært gjennomført viser at det er rom for rasjonalisering og
effektivisering som følge av endringer i demografi, organisering og rutiner mv. Administrasjonen vil at
prosjektenes fokus/mål videreføres, men nå som en naturlig del av den daglige driften. Rådmann
forventer at alle sektorer, ledere og ansatte melder inn de områder de mener kan rasjonaliseres og
effektiviseres fortløpende når endrede driftsforutsetninger oppstår. Med endrede driftsforutsetningen
menes endring i bruker-sammensetning/behov, teknologi og bemanning og som ikke medfører
endring i den politisk vedtatte aktiviteten. Endringer i politisk vedtatt aktivitet legges frem for politiske
organer i henhold til reglement for budsjettmyndighet.
Tiltaket må også sees i lys av at de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) har tatt høyde for
befolkningsnedgang, og Staten forutsetter at utgiftene også vil kunne reduseres tilsvarende.
Side 35
Budsjett 2016 – Trysil kommune
4.4
Ikke prioriterte salderingstiltak
Ved saldering av budsjett kan kommunestyret foreta omprioritering av tiltak (salderingstiltak og nye tiltak).
Tabellen nedenfor viser salderingstiltak som kan prioriteres.
Nr.
1
2
3
4
Delmål i
Ikke prioriterte Salderingstiltak
kom.plan
Sektor/
ramme
2016
2017
2018
2019
-913
-913
-913
-913
-913
-913
5.1
Oppvekst og Kultur
Nedleggelse av Søre Trysil barnehage
fra 01.08.2016
2
240
-380
-380
1A
5.1
5.1
5.1
Finans (skjema 1A)
Eiendomsskatt - kontortaksering 10 %
Avsetning til kompetansefond
Avsetning til idrettsfond
Sum tiltak
-200 -2 450 -2 450 -2 450
-1 750 -1 750 -1 750
-500
-500
-500
-200
-200
-200
-200
-580 -3 363 -3 363 -3 363
Kommentarer:
1. Nedleggelse av Søre Trysil barnehage fra 01.08.2016
Rådmann foreslår ikke å legge ned barnehagen i 2016, men har gjort følgende faglige vurderinger av
dette tiltaket:
Tiltaket innebærer at plassene overføres til Nybergsund barnehage i de godkjente barnehageplassene
som er ledig der. Her har det vært ledige plasser over tid, og i dag står det ca. 12 ledige plasser ut fra
godkjent leke-og oppholdsareal.
Søre Trysil barnehage har pr 15.9.2015: 11 barn derav 4 som skal begynne på skolen høsten 2016. I
Nybergsund er det pt.18 barn og 8 av disse skal begynne på skolen høsten 2016.
Tall fra folkeregisteret juni 2015 viser at det er få barn i Søre Trysil og Nybergsund som ikke har
barnehageplass.
Trysil kommune leier barnehagelokaler av Søre Trysil samfunnshus, på tomt til Montessori skole.
Barnehagelokalene er ikke optimale mht kontorplass, personalrom etc.
Barnehagene har åpningstid 9,75 timer pr dag, hver med 3 årsverk i tillegg til felles styrerressurs. Ved
fravær er dette en sårbar bemanningssituasjon, og vikar må settes inn raskt.
Bl.a. ut fra barnehageøkonomi, sikkerhet, faglige hensyn og bemanningssituasjon foreslås barnehagen
i Søre Trysil nedlagt.
Økonomisk innsparing tar ikke hensyn til barnehagens betydning for eventuell tilflytting, kjøretid for
barn mellom hjem-barnehage etc. Kartlegging høsten 2012 viste at pendlerretningen var fra grendene
til Innbygda.
Reduksjon i bemanning avhenger av den nye barnegruppens størrelse. I beløpet for innsparing ligger:
1assistentstillingreduksjon, reduksjon i vikarutgifter, kommunalt tilskudd til private barnehager etc.
Innsparing for renhold/vaktmestertjenester etc. kommer i tillegg.
Innsparing for salderingstiltak om barnehagestruktur forutsetter at det ikke opprettes private
barnehager i de områder barnehager nedlegges.
Regelverket for beregning av kommunalt tilskudd til private barnehager endres i 2016. Sum
Side 36
Budsjett 2016 – Trysil kommune
salderingstiltak gir derfor en pekepinn om innsparing.
2. Eiendomsskatt - kontortaksering 10 %
Viser til egen sak om eiendomsskatt for 2016. Kommunestyret skal for hvert år gjøre vedtak om
eiendomsskatt. I vedtaket skal det blant annet fremgå om takstgrunnlaget skal videreføres eller
endres. Kommunestyret kan velge å vedta kontortaksering. Dette vil øke kommunens inntekter med
kr 1 750 000.
3. Avsetning til kompetansefond
I budsjettet er det videreført avsetning til kompetansefond (Opplæring, utdanning og rekruttering).
Dette en budsjettpost som har til hensikt at kommunen har midler til å gjennomføre
kompetansehevende tiltak blant ansatte i henhold til en kompetanseplan. Ved utgangen av 2015 vil
det stå ca kr 1 500 000 på dette fondet. Det ansees ikke nødvendig å avsette midler i kommende år. I
salderingstiltak for 2016 er bevilgningen foreslått fjernet, men den er tatt inn igjen for årene 20172019. Midlene kan fjernes i hele planperioden.
4. Avsetning til Idrettsfond
I budsjettet for 2015 ble bevilgningen til idrettsfond økt fra kr 200 000 til kr 400 000. Ett av
salderingstiltakene over innebærer en reduksjon av midler for 2016 til det nivået det har vært på
tidligere år. Også de siste 200 000 kan reduseres og bidra til å saldere budsjett og økonomiplan.
Side 37
Budsjett 2016 – Trysil kommune
5. Årets bevilgning – Budsjettskjema 1A og 1B
Nedenfor er budsjettskjema 1A og 1B når alle prioriterte tiltak er innarbeidet.
Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett etter tiltak er innarbeidet
Alle tall i hele tusen
Planpriode
Budsjett
2016
-134 600
-237 031
-26 500
-1 600
-16 584
-416 315
2017
-133 207
-233 301
-26 500
-1 600
-16 584
-411 192
2018
-131 505
-231 172
-26 500
-1 600
-16 584
-407 361
2019
-129 622
-229 360
-26 500
-1 600
-16 584
-403 666
Budsjett
2015
-128 915
-233 487
-24 480
-1 600
-10 128
-398 610
Regnskap
2014
-123 487
-239 372
-24 465
-1 709
-13 163
-402 196
-6 182
-6 182
-6 182
-6 182
-6 064
-7 039
13 055
13 250
13 550
13 855
15 500
16 503
24 200
31 073
24 875
31 943
25 630
32 998
25 760
33 433
23 150
32 586
20 718
30 182
4
5
600
1 800
-5 000
1 000
1 800
-5 000
-2 200
-5 000
21 406
2 455
-12 603
-
-2 600
1 000
1 800
-5 000
-2 200
800
1 800
6
1 200
1 800
-5 000
-2 000
-2 400
11 258
-387 842
385 211
-2 631
-381 249
377 507
-3 742
-376 563
375 831
-732
-372 433
372 031
-402
-368 424
366 976
-1 448
-360 756
348 528
-12 228
Note
1
2
3
4
5
6
Skatt på inntekt og formue *
Ordinært rammetilskudd *
Skatt på eiendom (7 promille og 10 % økn. Kontortaksering)
Andre direkte eller ind.skatter (konsesjonsavgift)
Andre direkte eller ind.skatter
Sum frie disponible inntekter
7
8
9
10
11
12
Renteinnt. og utbytte
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Renteutg, prov., andre finansutgifter
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Netto finansinntekter/utgifter
13
14
15
16
17
18
19
Til dekn. av tidl. års regn.messige merforbruk
Til ubundne avsetning
Til bundne avsetning
Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk/fond
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetning
20
21
22
23
Ovf. til investeringsregnskap
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
Mer-/mindreforbruk
1
2
3
* skatt og rammetilskudd 2016 er beregnet i forhold til at det 6 575 innbyggere pr 1.7.2015 og 6 509 innbyggere pr 1.1.2016 i Trysil kommune.
Budsjett
2016
2017
2018
2019
Budsjett
2015
Regnskap
2014
Ordinært rammetilskudd består av:
-237 031
-233 301
-231 172
-229 360
-233 487
-239 372
Rammetilskudd
-201 926
-198 559
-196 874
-195 553
-200 412
-206 072
Inntektsutjevning
-35 105
-34 742
-34 298
-33 807
-33 075
-33 300
Andre direkte eller ind.skatter består av:
-16 584
-16 584
-16 584
-16 584
-10 128
-13 163
Integreringstilskudd
-13 800
-13 800
-13 800
-13 800
-7 000
-10 000
-2 380
-2 380
-2 380
-2 380
-2 518
-3 163
-404
-404
-404
-404
-610
Noter budsjettskjema 1A
1
2
Komp.tilskudd (skole, omsorgsboliger og sykehjem)
Rentekompensasjonstilskudd skoleanlegg
3
4
Renteinnt. og utbytte består av:
-6 182
-6 182
-6 182
-6 182
-6 064
-7 039
Renteinntekter bankinnskudd
-900
-900
-900
-900
-900
-1 640
Renteinntekter formidlingslån
-500
-500
-500
-500
-400
-610
Renteinntekter på lån til Trysil kommune holding AS
-1 120
-1 120
-1 120
-1 120
-1 280
-1 184
Utbytte Eidsiva AS
-2 400
-2 400
-2 400
-2 400
-2 222
-2 343
Renteinntekter på ansvarlig lån til Eidsiva Energi - 7%
-1 262
-1 262
-1 262
-1 262
-1 262
-1 262
Til ubundne avsetning er:
600
1 200
1 000
1 000
800
21 406
Avsetning til Idrettsfond
200
200
200
200
400
400
Avsetning til kommuneplan og reg.planer
400
500
300
300
400
650
500
500
500
Avsetning til kompetansefond og isgangsvern
600
Avsetning til fortau langs Bergevegen
1 000
Avsetning til disposisjonsfond (2013 og 2014: Landbruksfond)
3 000
Avsetning resultat 2013
12 603
Avsetning buffer
5
3 153
Til bundne avsetning er:
1 800
1 800
1 800
1 800
1 800
2 455
Avsetning til kraftfond
1 600
1 600
1 600
1 600
1 600
1 770
200
200
200
200
200
685
Bruk av ubundne avsetninger
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
0
Bruk av premieavviksfond
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
-
Avsetning til bundne driftsfond (renter på selvkost mm)
6
Side 38
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Budsjettskjema 1B - etter tiltak er innarbeidet
Alle tall i hele tusen
Sekt
or
1
Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring
100
2
Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring
Oppvekst og kultur
200
210
221
240
3
Adm. Oppvekst og kultur (inkl. privatskoler)
Grunnskolene i Trysil
Kultur og kulturskole
Barnehagene i Trysil
4
400
600
601
8
850
851
Endring
2016
2017
2018
2019
Budsjett
2015
Regnskap
2014
-297
36 078
35 918
35 918
35 918
36 375
32 514
-297
36 078
35 918
35 918
35 918
36 375
32 514
2 419 121 964 120 608 120 608 120 608
119 545
108 613
4 657
69 602
8 854
37 495
8 184
66 289
8 671
36 401
6 401
61 420
7 267
33 525
3 388 198 975 198 975 198 975 198 975
-3 527
4 585
267
1 094
Helse og omsorg
300
310
320
330
340
350
Planperiode
4 657
70 874
8 938
37 495
4 657
69 602
8 854
37 495
4 657
69 602
8 854
37 495
195 587
177 090
-130
4 001
4 942
-1 288
-7 422
3 285
9 761
66 862
15 316
37 651
52 345
17 040
9 761
66 862
15 316
37 651
52 145
17 240
9 761
66 862
15 316
37 651
52 145
17 240
9 761
66 862
15 316
37 651
52 145
17 240
9 891
62 861
10 374
38 939
59 767
13 755
9 000
59 398
2 678
35 966
55 551
14 497
Forvaltning og teknisk drift
6 015
24 337
23 648
23 972
23 972
18 322
19 718
Forvaltningsavdeling (Landbruk, bygg, oppm., regulering)
Bygg og eiendom
Vei, vann og avløp
272
-475
6 218
5 582
21 381
-2 626
5 692
20 582
-2 626
5 692
20 906
-2 626
5 692
20 906
-2 626
5 310
21 856
-8 844
4 176
15 542
Øvrig finans
6 710
3 857
-1 643
-3 643
-7 443
-2 853
10 593
5 260
1 450
18 235
12 507
-8 650
385 211
7 007
-8 650
377 507
5 007
-8 650
375 831
1 207
-8 650
372 031
7 247
-10 100
366 976
19 374
-8 781
348 528
-2 631
-3 742
-732
-402
-1 448
-12 228
Adm. helse og omsorg (inkl. enhet forv. mv)
Institusjon, sykehjem
Omsorgstjenesten
Helse
Hjemmebasert tjeneste
Sosial
Øvrig finans (Premieavvik med mer)
Overføring fra Trysil kommuneskoger KF
Sum linje
Avvik mellom skjema 1A og 1B:
Pos i tivt tal l = unders kudd / Nega tivt tal l = overs kudd)
Inna rbei des i ra mme 850
Budsjettskjema 1A og 1B viser at når grunnlagsendringer og prioriterte tiltak i kapittel 5 er innarbeidet har
kommunen et lite overskudd på 2,6 millioner kroner. Midlene står som reserverte bevilgninger/
avsetninger, og kan brukes når uforutsette ting oppstår og det må bevilges midler, eller til fremtidige
investeringer. Uforutsette hendelser kan være endring i eksterne rammebetingelser, nye brukere, endrede
forutsetninger for drift av virksomheten etc. Sett opp mot resultatkravet er overskuddet for lite.
Overskuddet på 2,6 millioner kroner tilfredsstiller IKKE kommuneplanens mål om 3 % netto
driftsresultat, dvs 15,4 millioner kroner. Fylkesmannens oppfordring om tilstrekkelig driftsbalanse og en
sunn økonomisk utvikling er heller ikke tilfredsstilt. Det å budsjettere med et nettodriftsresultat på 3 %
setter store krav til administrative og politiske prosesser.
Budsjett for 2016 inneholder frie inntekter
tilsvarende 41,7 millioner kroner utover det
staten gir oss av frie inntekter. Dette er
utbytte og renteinntekter fra Eidsiva (3,7
mill), inntekter fra konsesjonskraft (1,75 mill),
eiendomsskatt (26,5 mill), renteinntekter fra
Trysil kommune Holding AS (1,1 mill) og
overføringer fra Trysil kommuneskoger (7,5
mill + 1,25 mill).
Side 39
Budsjett 2016 – Trysil kommune
5.1
Beskrivelse av årets bevilgninger
I henhold til forskriftene skal det komme klart fram hva som skal ligge til grunn for bevilgninger. Nedenfor
er mål og virkemidler ved de forskjellige bevilgningene beskrevet. Oversikten tar for seg de forskjellige
funksjonene innenfor hvert ansvarsområde.
Lønnsutgiftene utgjør en stor andel av kommunens samlede budsjett. Det å opprette eller utvide antall
stillinger er det kun kommunestyret selv som kan gjøre. Nedenfor er en oversikt over stillinger og årsverk
som ligger inne på de forskjellige sektorene for budsjettåret 2016.
2016
Stillinger
Sekt o r
1
Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring
100 Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring
2
Oppvekst og kultur
200 Adm. Oppvekst og kultur (inkl. privatskoler)
210 Grunnskolene i Trysil*
221 Kultur og kulturskole
240 Barnehagene i Trysil
3
Helse og omsorg
300 Adm. helse og omsorg (inkl. enhet forv. mv)
310 Institusjon, sykehjem
320 Omsorgstjenesten
330 Helse
340 Hjemmebasert tjeneste
350 Sosial
4
Forvaltning og teknisk drift
400 Forvaltningsavdeling (Landbruk, bygg, oppm., regulering)
600 Bygg og eiendom
601 Vei, vann og avløp
Sum linje
54,00
54,00
79,00
2,00
0,00
21,00
56,00
455,00
17,00
146,00
91,00
62,00
128,00
11,00
77,00
15,00
49,00
13,00
665,00
Årsverk
42,89
42,89
175,69
2,00
110,40
12,80
50,49
333,95
10,85
105,24
63,70
46,71
97,65
9,80
63,92
14,40
36,52
13,00
616,45
2015
2014
Årsverk
Årsverk
44,19
44,19
151,75
2,00
89,30
11,40
49,05
308,06
10,00
96,39
62,80
44,76
85,31
8,80
63,92
14,40
36,52
13,00
567,92
34,74
34,74
148,68
2,20
86,50
11,08
48,90
277,82
5,70
84,65
69,50
39,37
69,80
8,80
15,00
14,50
0,00
0,50
476,24
* Tallene for 2014 og 2015 er feil og ikke sammenlignbare med 2016.
I reglement for delegering av budsjettmyndighet (vedtatt av kommunestyret 24.4.2012 – sak 12/25) gir følgende
føringer for endringer i budsjettrammer:
Hovedutvalg kan vedta budsjettreguleringer mellom virksomhetsområder på sin sektor, og rådmann kan
gjøre budsjettreguleringer innenfor virksomhetsområder. Budsjettreguleringer kan kun gjøres under
forutsetning av at endringene ikke kommer i konflikt med kommunestyrets prioriteringer i sitt
budsjettvedtak.
Vesentlige merinntekter og/eller mindre utgifter kan ikke benyttes til nye permanente tiltak uten politisk
behandling. Nye permanente tiltak, som er av et vist økonomisk omfang (1/2 grunnbeløp) og som medfører
opprettelse eller utvidelser av antall stillinger, skal vedtas av kommunestyret selv. Omdisponering av
stillinger innenfor en sektor kan gjøres av hovedutvalgene dersom det ikke kommer i konflikt med
kommunestyrets prioriteringer. Det påhviler rådmann/utvalgene et særskilt ansvar å utrede faglige og
økonomiske konsekvenser av slike tiltak før de iverksettes.
Ubrukte fastlønnsmidler og merinntekter på sykelønnsrefusjoner skal i utgangspunktet kun reguleres mot
vikarmidler og overtidsmidler. Overskudd av slike midler skal gå tilbake til kommunestyret i løpet av
budsjettåret eller bidra til å bedre driftsresultatet.
Side 40
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Budsjettendringer som berører finansielle transaksjoner skal alltid behandles og vedtas av kommunestyret.
Unntaket fra dette er bruk av bundne driftsfond, bundne investeringsfond, disposisjonsfond hvor
kommunestyret har gjort vedtak om bruk av midler.
NB beskrivelsene nedenfor er før nye tiltak og salderingstiltak er behandlet og vedtatt
av kommunestyret.
100 – Sentraladministrasjon inkl. kirkelig fellesråd
Stillinger og årsverk
2016
2015
2014
Stillinger
Årsverk
Årsverk
Årsverk
8
7,60
7,60
7,60
Informasjonsavdeling
Arkiv, Informasjon, servicetorg, politisk sekretariat
8
7,60
7,60
7,40
IKT
18
13,25
13,25
4,00
Ikt*
18
13,25
13,25
4,00
Ikt-lærlinger
4
Næringsavdeling
2
1,50
1,60
1,60
Næringsavdeling
2
1,50
1,60
1,60
Rådmannen stab
4
3,56
4,26
4,26
Ordfører/Varaordf.
2
1,20
1,20
1,20
Politikere
0,86
0,86
0,86
Rådmannen
1
1,00
1,00
1,00
Skjenkebevillinger
1
0,50
0,40
0,40
0,80
0,80
Flyktningkonsulent
Økonomiavdeling
10
9,24
10,24
10,04
Regnskap*
5
4,70
4,70
4,50
Skatt/innfordring
3
2,54
2,54
2,54
Økonomisjef, controller og konsulent
2
2,00
3,00
3,00
Lønn og personal
12
7,74
7,24
7,24
Personal
4
3,00
2,50
2,50
Lønn
3
2,90
2,90
2,90
Tillitsvalgte
5
1,84
1,84
1,84
54
42,89
44,19
34,74
Sum
*
IKT og økonomiavdelingen fikk en økning i 2015 som følge etablering av vertskommunefunksjon innen IKT. Oppgaver
og ansatte fra andre kommuner ble overført til Trysil kommune.
Flyktningkonsulenten er overført til Helse og omsorg – 350 – sosialkontoret.
Informasjonsavdelingen
Informasjonsavdelingen består av flere fagområder:
 Web-publisering/ansvar for kommunenes offisielle hjemmeside
 Politisk sekretariat
 Servicetorg og sentralbordfunksjon
 Postmottak og arkiv.
Denne avdelingen betjenes med 7,6 årsverk fordelt på 8 stillinger.
Avdelingen betjener henvendelser fra eksterne (innbyggere og publikum for øvrig), interne (egne ansatte)
og Trysils valgte politikere.
Side 41
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Arbeidsoppgavene er mange og varierte. En fellesnevner er førstelinjetjeneste. Et fysisk oppmøte på
rådhuset, en telefonhenvendelse eller et oppslag på kommunens hjemmeside – dette er i stor grad med på
å avgjøre publikums opplevelse og førsteinntrykk av Trysil kommune.
Arbeidsoppgavene øker år for år. Utvikling og vedlikehold av hjemmesidene samt den daglige
publiseringen får større og større fokus i disse digitale tider.
Politisk sekretariat har hovedansvaret for å serve det politiske livet i kommunen i form av ferdigstillelse av
møteinnkallinger og protokollskriving etter alle politiske møter.
Dette fagområdet besitter også stor ekspertise på ePhorte, noe som fører med seg mange henvendelser
om assistanse fra mange brukere – hver dag.
Den daglige mengden post til kommunen er stor. Det er ett felles postmottak både for papirbasert post og
elektronisk post.
Postmottak/arkiv har en nøkkelfunksjon for å ivareta rettslig og forvaltningsmessig dokumentasjon i den
kommunale virksomhetsutøvelsen.
Servicetorgets ansatte forestår alt det praktiske i forbindelse med avviklingen av politiske møter. All
frankering, bestillingssystem på bilparken og møterom ivaretas også herfra. Bestilling av alt innen
kontorrekvisita til rådhuset ligger også til servicetorget.
Sentralbordet er svært viktig i betjening av publikum. Å få satt over telefoner til rette vedkommende
raskest mulig, er viktig for å unngå at innringerne må vente i kø. Dette er ett av kriteriene kommunene
måles på ved undersøkelser om servicegrad.
Målet for avdelingens virke er å bidra til en god omdømmebygging og levere faglig topp resultater.
Telefoner skal besvares korrekt og raskt og posten skal journalføres løpende.
Publisering på hjemmesiden skal være rask og etterrettelig.
Fokus i 2016 må først og fremst være på kompetanseoverføring innen arkiv. Arkivtjenesten har en
aldersmessig sammensetning som gjør at rekruttering må være et overordnet tema.
SÅTE-IKT
Trysil kommune er vertskommune for all IKT for kommunene Trysil, Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal (SÅTE).
Avdelingens oppgaver deles inn i helpdesk, teknisk drift, systemansvar. Helpdesk og teknisk drift følges
opp av IKT-leder, men de systemansvarlige følges opp av leder for prosjekt og fag (PFL). Avdelingen har til
sammen 13,25 årsverk fordelt på 15 stillinger. I tillegg er det 1,55 årsverk prosjektstillinger og 4 lærlinger.
Avdelingen ansvar og oppgaver går på tvers av kommunene både sentralt og lokalt.
Det inkluderer:
- brukerstøtte
- ansvar for IKT-utstyr og rekvisita
- applikasjonsdrift
- tilgangsadministrasjon
- innkjøp- installasjon, oppgraderinger, vedlikehold, dokumentasjon
- prosjekter
- telefoni
- skolespesifikke IKT relaterte saker
- nybygg / renovering / flytting
Målet for avdelingen er:
- Bedret prosjektstyring
Side 42
Budsjett 2016 – Trysil kommune
-
Bedret effektivitet, ressursutnyttelse, kompetanse og samarbeid
Bedret understøttelse av kjernevirksomheten
Forbedret drift og overvåkning (Internasjonale standarder)
Tydelig ledelse, ansvar, roller og myndighet
Bedret ekstern og intern informasjon
På grunn av opprydding og ressursinnsats for å nå målene er det vedtatt bruk av ekstra midler i 20152016-2017. Det meste av dette vil skje i form av investeringsprosjekter.
Næringsavdelingen
Trysil kommune skal være en attraktiv kommune å bo i, flytte til og besøke. Aktiv næringsutvikling er et av
virkemidlene for å nå dette, og kommunen har som mål å øke antall helårs arbeidsplasser, bidra til flere
nyetableringer, samt å sikre eksisterende arbeidsplasser.
Næringsavdelingens oppgaver:
 Forvaltning av kommunens kraft- og næringsfond
 Veiledning og rådgivning til nyetablerere og næringsdrivende
 Prosjektinitiering, prosjektdeltakelse og prosjektoppfølging (herunder Trysilakademiet og
Sentrumsutviklingsprosjektet)
 Plan- og prosessarbeid
 Bidra til kompetansehevende tiltak
A. Personalressurser: 1,5 årsverk, næringssjef og næringskonsulent. Finansiering av avdelingen gjøres i sin
helhet av kraftfondet.
B. Kommunale økonomiske virkemidler; Kraftfondet og Næringsfondet.
Tilskudd til Destinasjon Trysil, kr 500 000 er også innarbeidet i næringsavdelingens budsjett.
Rådmannskontoret
I tillegg til rådmann er det kun 0,5 stilling som saksbehandler for skjenkebevillinger. I tillegg dekker
tjenesten FoU- og KS-kontingenter, og kommunens bruk av juridisk bistand.
180 Diverse fellesutgifter
 Bedriftshelsetjenesten
 Eldreråd
 Råd for funksjonshemmede
 Regionrådet
390 Den norske kirke
Bevilgningen på kr. 5,0 mill. dekker drift og vedlikehold av 7 kirker, 8 kirkegårder samt et felles kirkekontor.
Tjenesten skal dekke begravelser, dåp, konfirmasjon, vigsler og gudstjenester i hele prestegjeldet. Kirken
skal med sine ressurser være nær mennesker som trenger dens omsorg.
Virkemidlene som tjenesten vil disponere gjennom bevilgningen er 8,55 årsverk bestående av kirkeverge,
kontorsekretær, soknediakon, organister, kirketjenere/kirkegårdsarbeider (til sammen 14 stillinger).
Kirkene og kirkegårdene er lokalisert til Trysil, Nordre Trysil, Østby, Plassen, Ljørdalen, Tørberget og Søre
Osen. I tillegg kommer Drevdalen kirkegård.
Budsjettet til Kirkelig fellesråd er vedlagt i eget vedlegg.
392 Andre religiøse formål
Kommunen har plikt til å gi alle trossamfunn støtte ut i fra antall medlemmer de har bosatt i kommunen.
Støtten de får beregnes ut i fra samme forholdstall som kommunene gir til Den norske statskirke.
Økonomiavdeling
Side 43
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Økonomiavdelingen har til sammen 9,24 årsverk.
Avdelingen arbeider aktivt med kompetanseheving og overlapping av oppgaver for å unngå sårbarhet.
Regnskapskontor (4,7 årsverk).
Regnskapskontoret er ansvarlig for å holde drifts og investeringsregnskapet løpende à jour, mva oppgjør,
samt føring av SÅTE regnskap, prosjektregnskap, legatregnskap, Femundvassdragets fiskefond. Trysil
kommune fører også regnskapet til Trysil kommune Holding AS og Trysil kirkelige fellesråd. Det sendes ut
ca 30 000 utgående fakturaer og mottas ca 11 000 leverandørfakturaer.
Resultatmål for regnskapskontoret:
 Vær ajour og holde frister i henhold til lover og forskrifter (årsavslutning, mva-terminer, mv)
 Øke kvaliteten på alt grunnlag, noe som også inkluderer aktiviteten ute på virksomhetsområdene.
Skatt- og innfordringskontor (2,54 årsverk)
Skattekontoret er ansvarlig for innkreving av kommunale avgifter, skatter og arbeidsgiveravgift, og har
relativ mye arbeid knyttet til små krav. Årsaken til dette er svært mange utenlandske fakturamottakere og
skattebetalere. I tillegg har kontoret ansvar for arbeidsgiverkontrollen.
På årsbasis sendes det ut ca. 30 000 fakturaer på kommunale krav som avdelingen også vil være ansvarlig
for innkreving av.
Resultatmål for skatt- og innfordringskontoret:
 Resultatkrav innen skatt og avgift settes av skattekontoret sentralt
 Nedgang i utestående kommunale restanser med 10%
I tillegg er det ved avdelingen 2 årsverk (økonomisjef og avdelingsleder økonomi) som til daglig er ansvarlig
for overordnet økonomistyring, økonomiplan og budsjett, rapportering, innkjøp, konsesjonskraft,
finansforvaltning, bistand internt og eksternt, samt oppfølging av oppgaver og rutiner etter behov.
Lønn og personalavdeling
Lønn- og personalavdelingen skal være en stab - og støttefunksjon innenfor fagområdet lønn og personal.
Avdelingen skal være et service- og kompetansekontor for ansatte og ledere i Trysil kommune og yte
rådgivning og hjelp i spørsmål om personalarbeid og lønn.
Delmål
Kjennetegn
LØP-avdelingen skal bruke,
vedlikeholde og videreutvikle interne
styringsdokumenter, lønn- og
personalsystemet og KF kvalitet som
effektive verktøy for lønns- og
personalavdelingen, ledere og ansatte
i Trysil kommune.
God opplæring og oppfølging
internt i avdelingen og for
virksomhetene.
LØP-avdelingen skal prioritere
opplæring og oppfølging av saker
knyttet til fagområdet lønn – og
personal overfor virksomhetene i
Trysil kommune.
LØP-avdelingen skal bidra til at
ressursstyringssystemet brukes i
Årshjulet skal vise oppgaver
knyttet til avdelingen.
Opplæringsplanen skal vises
områdene det skal gis opplæring
innenfor.
Kvalitetssikre prosessene fra
innlegging av ressurser til
Side 44
Indikator/metode
Det skal utviklers og evalueres
styringsdokumenter for Lønn- og
personalrådet og videreføre
bruken av Visma HRM i hele
organisasjonen.
Systemet skal brukes på alle
nivåer for henting av
opplysninger og kjøring av
rapporter
Det er et mål å oppnår lite
feilmeldinger.
KF kvalitet skal også utvikles for
bruk i hele organisasjonen
spesielt innenfor området Helse,
miljø og sikkerhet
Oppgavene ved avdelingen skal
beskrives i en et årshjul.
Det skal utarbeides en opplæring
- og gjennomføringsplan.
Tilstrekkelig opplæring.
Kontrollsjekke overførte
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Delmål
Kjennetegn
Indikator/metode
samarbeid med Helse og Omsorg
effektivt og med lite feil ved
utbetaling av lønn.
LØP-avdelingen skal evaluere og
videreutvikle verktøy innen
personalområdet
overføring til lønn
opplysninger.
Styringsdokumentene skal
utvikles til å være aktive
dokumenter i organisasjonen
LØP-avdelingen skal vedlikeholde
bemanningsplaner og
stillingsbeskrivelser basert på
kartlegging av behov internt i
organisasjonen
LØP-avdelingen skal vektlegge å
ivareta HMS-internkontroll i egen
avdelingen.
LØP-avdelingen skal drive rasjonelt for
å sikre best mulig økonomisk resultat.
Det skal finnes en oversikt som
viser ansvar og oppgavefordeling
i avdelingen.
Det gjennomføres en prosess
med evaluering av overordnet
styringsverktøy som
Arbeidsgiverpolitikk,
lønnspolitiske retningslinjer og
etiske retningslinjer samt
reglementer og retningslinjer.
Bruke standardsystem for
gjennomføringen
Handlingsplan utarbeides.
Bruke HMSinternkontrollhåndboka.
Følge opp månedsrapporter og
kvartalsrapporter.
Bruke og videreutvikle
elektroniskeVisma HR, Visma
ressursstyring og KF kvalitet
aktivt.
Personell:
Avdelingen har 5,4 årsverk (1,0 personalsjef, 1,5 personalkonsulent, 0,5 HMS-konsulent og 2,0 konsulent
lønn hvorav 1,0 fagansvarlig inkl. systemansvarlig Visma Unique, samt 0,9 førstesekretær lønn og personal.
Det er på grunn av oppsigelse, foretatt ansettelse i 0,6 stilling lønn. I tillegg hadde foregående
stillingsinnehavere 0,3 årsverk personal. Dette overføres til deltidsstillinger innen personal, j.fr. drøfting
og vedtak i ansettelsesutvalget . HMS-koordinator har overtatt søknader om pensjon fra
lønnsmedarbeiderne og stillingen økes med 10 %. I tillegg har førstesekretær lønn – og personal hatt 20 %
av stillingen knyttet til sekretæroppgaver for personal. Dette tillegges ansatt konsulent i 50 % stilling slik at
dette blir 70 %.
Frikjøp av tillitsvalgte er tillagt avdelingen. Frikjøp av hovedtillitsvalgte er til sammen 1,84 årsverk
(Fagforbundet 1,0, Delta 0,2, Norsk sykepleierforbund 0,14 og Utdanningsforbundet 0,30, samt
Hovedverneombud 0,4 årsverk).
Lønn- og personalkontoret samordner lønn – og personalpolitikken i Trysil kommune. Avdelingen er en
støttefunksjon for alle ledd i organisasjonen i nært samarbeid med ledere og tillitsvalgte på områdene
personalbehandling, lønn og pensjoner. Avdelingen har som mål å være effektiv og faglig sterk innen
fagområdet. Dette skal gjøres ved å bruke elektroniske fagsystemer effektivt og holde oss faglig
oppdatert.
Lønn
Hovedoppgaven til lønningskontoret er å utbetale lønn til ansatte i Trysil kommune. I dette arbeidet ligger
også ajourholde pensjons - og forsikringsrettighetene ved trekk og innbetaling.
Lønningskontoret har som oppgave å holde à jour personalopplysninger knyttet til lønn – og
personalsystemet. Det omhandler oppgaver som ajourhold av personopplysninger, ajourhold av fast og
variabel lønn, ajourhold av pensjonsgrunnlag, offentlig rapportering som AA- registeret, PAI- registeret og
SSB- rapportering. Personalet har oppgaver som beregning og innbetaling av til det offentlige slik som
skatt og arbeidsgiveravgift. I tillegg krever lønnsmedarbeiderne inn refusjonsgrunnlaget på sykepenger. De
gir også råd i lønn- og personalspørsmål.
Helse, miljø og sikkerhet - sykefravær og attføring
Side 45
Budsjett 2016 – Trysil kommune
HMS - konsulenten har et overordnet oppfølgingsansvar i forhold til sykemeldte. Konsulenten er Trysil
kommunes representant i IA-arbeidet, og bistår ledere og ansatte i arbeidet med å få ansatte tilbake til
arbeid eller for å gjøre avklaringer i forhold til nytt arbeid eller overgang til trygd. I tillegg arbeider HMS konsulenten forebyggende i samarbeid med Hovedverneombud og HMS- tjenesten for å sikre at samtlige
virksomhetsområder har et Internkontrollsystem som er aktivt.
Personal
Personalkontoret har det ansvaret for å ivareta den overordnede helhetlige personpolitikken i Trysil
kommune. Personalet på Lønn- og personal følger opp lov, avtaleverk og interne retningslinjer slik at Trysil
kommune ivaretar personalpolitikken i henhold til det gjeldende. Dette gjelder i arbeidet med rekruttering
av nye medarbeidere, deltakelse i drøftinger og forhandlinger, lokale forhandlinger om lønn, oppfølging av
personalsaker knyttet til lov og avtaleverk samt utviklingsprosesser (bl. a. deltidsprosjektet). Personalet
har ansvar for utarbeidelse av interne reglement og retningslinjer for og personalområdet. Flere av disse
står nå foran utvikling og redigering, bl. annet vil det blir en prosess med redigering og utvikling av
arbeidsgiverpolitikk gjennom et nettverk i KS samt utvikling av kompetanse og rekrutteringsplan.
Rådgivning og avklaring av spørsmål er en betydelig del av arbeidsoppgavene. I tillegg deltar og leder
personalet i ulike prosesser med innføring og oppfølging av nye fagsystemer (Visma HR, Visma
Ressursstyring, Kvalitetssystemet KF). Personalkontoret følger også opp personalsaker som behandles på
et overordnet nivå.
De utarbeider statistikk for sykefravær og likestilling.
Oppsummering:
Det er viktig å avsatte ressurser til videreutvikling og revidering av styringsdokumenter innen fagområdet
lønn- og personal. Dette vil det være behov for overføre/beholde 0,3 årsverk inne personal for å lykkes i
dette arbeidet.
Videreutvikling av dataverktøyene er viktig for å ha oversikt og styring med personalressursene i Trysil
kommune. Lønn- og personalkontoret ser det som en viktig oppgave å ivareta ledere og ansatte slik at
personalpolitikken i Trysil kommune er tuftet på et godt menneskesyn og i henhold til den lov og
avtaleverk som gjelder. Det samme gjelder inne for fagområdet Helse, miljø og sikkerhet.
Side 46
Budsjett 2016 – Trysil kommune
210 – Grunnskolene i Trysil
Felles hjemler (mål) for aktiviteten:
202 Grunnskole.
”Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk
oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap,
slik at dei kan bli ganglege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.”
Opplæringslova § 1-2.
215 Skolefritidsordning.
”Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1. – 4. klassetrinn.
Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder,
funksjonsnivå og interesser hjå barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn.”
Opplæringslova § 13-7.
202 Grunnskole og 215 SFO
Årsverk
2016
42,6
10,5
9,8
47,5
2,0
112,4
Innbygda
Jordet
Vestre Trysil
TUS
Skoleavdelingen
Sum
Stillinger
2016
Årsverk
2015
34,4
10,7
7,2
37,0
1,0
90,3
Stillinger
2015
45,0
16,0
9,0
45,0
1,0
116
Jordet
15
8,5
0,2
1,4
1,86
0,4
73
80
Vestre Trysil
16
15
6,0
6,1
0
0
3,79
0,9
0
48
46
16
34,8
0,85
5,95
6,17
204
15
31,4
0,85
4,7
2,0
Lærere
Merkantil
Spes. assistenter
SFO/Voksenopplæring
Elever (grunnskole)
Innbygda
16
15
30,6
26,4
0,85
0,85
7,34
2,9
3,72
3,9
305
290
Lærer pr elev
0,10
0,09
0,11
0,11
0,13
0,13
0,17(0,15)
0,14
Elever pr lærer
9,97
10,98
8,6
9,41
8
7,54
5,9(6,41)
7,04
16
8,47
0,2
TUS
221
Inkludert i tallet for lærere, ligger rektor og inspektør, samt evt. musikkterapeut og andre
spesialistfunksjoner.
TUS beholder økningen med 3,0 lærerårsverk ekstra som følge av statlig satsing tom. 2016/2017 (tallene i
parentes «Lærer per elev/Elever per lære» viser forholdet uten disse tre årsverkene).
Det er en generell trend at behovet for spesialundervisning er økende, noe som gir seg utslag i flere lærere
og assistenter ute ved skolene.
I tillegg kommer:
 Opplæringstiltak for ansatte
 Gjesteelever i egen/andre kommuner
 Tilrettelagte tiltak for enkeltelever
Gjesteelever gjelder elever som er fosterhjemsplassert i Trysil eller som vi har i andre kommuner.
Side 47
Budsjett 2016 – Trysil kommune
215 Skolefritidsordning
Et frivillig omsorgs- og fritidstilbud utenom den obligatoriske skoletida for barn mellom 6 og 10 år. Innhold
og aktiviteter skal preges av barns behov for fri lek, kulturaktiviteter og sosial læring.
222 Skolelokale og skyss
Midler avsatt for betaling av skyssutgifter for transport av skolebarn.
232 Forebygging skole- og helsestasjonstjeneste
Funksjonen gjelder forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Stillingen er lokalisert til Innbygda skole og
rapporterer til rektor. Hensikten er at funksjonen skal dekke alle skolene i kommunen med hovedvekt på
skolene i sentrum.
120 Administrasjon
Kommunalsjef i 100 % innregnes i skoleavdelingen og er skolesjef. Dette betyr ansvar for strategisk,
administrativ og faglig ledelse av alle grunnskolene i kommunen, samt personalansvar for rektorene.
Strategisk ledelse vil si å lede i henhold til kommunens visjon, planer og mål. Administrativ ledelse vil si å
lede innenfor vedtatte økonomiske rammer, og lede personalet innenfor de regler som gjelder til enhver
tid. Faglig ledelse vil si å lede innen gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer for skoleområdet.
I 2014 ble det opprettet en skolefaglig rådgiver i 100 % stilling som etter fullmakt fra kommunalsjef utfører
faglige oppfølgingsoppgaver for skolene, herunder også saksbehandling for tilrettelagte tiltak i
barnehagen.
Målsetting for ramme 210:
Trysil kommune har, sammen med fire andre kommuner i regionen, deltatt i et fireårig
skoleutviklingsprosjekt «Læringslyst i Sør- Østerdal». Utviklingsarbeidet startet i 2012 og ble støttet av
konsulentfirmaet Ringer i vann fram til høsten 2014. Utviklingsarbeidet har gitt skolene gode verktøy for
undervisningsorganiseringen, samt bidratt til utvikling av felles standarder omkring synet på klasseledelse,
verdier osv. En strategisk plan for den videre utvikling av den kommunale grunnskolen i Trysil i perioden
2016 – 2020 blir foreslått vedtatt politisk høsten 2015. Når planen blir vedtatt vil skolene foreta
ståstedsanalyser og utvikle mål på basis fra føringer i planen.
Høsten 2015 rettes mye av utviklingsarbeidet omkring utvikling av lokale læreplaner.
Voksenopplæringen i Trysil.
Voksenopplæringen er organisatorisk underlagt TUS.
Visjon og hovedmål:
Voksenopplæringen i Trysil har som oppgave å gi tjenestetilbud til to hovedgrupper:
 Mennesker med psykisk utviklingshemming (Opplæringsloven §4a-2)
 Bosatte flyktninger (Introduksjonsloven)
Virksomheten har fastsatt følgende visjon og overordnede mål:
Visjon og mål for spesialundervisningen ved Voksenopplæringen i Trysil:
Mestring og livskvalitet for alle.
Overordnede mål:
 Skape rom for mangfold
 Utvikle fellesskap
 Gi muligheter
Mål for introduksjonsundervisningen ved Voksenopplæringen i Trysil:
Side 48
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Øke innvandreres muligheter for raskt å komme ut i jobb.
Resultatmål for brukere under introduksjonsloven:
Minst 47 % inn i jobb/utdanning etter endt introduksjonsopplæring.
Mål for språkprøver:
Under A1 %
A1 %
A2 %
Muntlig
0
13
Lytte
0
8
Lese
0
14
Skriftlig
0
25
B1 %
52
36
24
55
35
56
62
20
Ressurser:
Introduksjonsloven
År
2014
2015
Spesialundervisning
2016
Lærere
2,4
2,9
2,95
Koordinator
0,7
0,7
0,7
Administrasjon
0,6
0,6
0,6
Brukere
26
26
0,092
10,8
Lærer pr elev
Elever pr lærer
2014
2015
2016
0,95
0,95
0,85
33
9
9
8
0,11
0,89
0,1
0,1
0,1
8,9
11,2
9,4
9,4
9,4
I elevantallet for introduksjonsloven ligger også elever som betaler for skoleplassen. Dette er hovedsakelig
arbeidsinnvandrere. Dette tallet varierer noe, men det er normalt mellom fem til sju betalingselever til
enhver tid.
Trysil kommune gjorde et kommunestyrevedtak juni 2015 om å bosette flere flyktninger. Antallet brukere
av introduksjonsopplæringen vil derfor stige i 2016
Side 49
Budsjett 2016 – Trysil kommune
221 – Kultur og Trysil kulturskole
Hovedmål /visjon for virksomhetsområdet/tjenesten
Trysil kommune er «Kulturbygda Trysil». Vi har et rikt og mangfoldig kulturliv, med sterke
tradisjoner og yrende aktivitet på mange felt. Kulturen er selve limet i et lokalsamfunn. Det
definerer oss som mennesker og som tryslinger. Kulturen krydrer hverdagen og et attraktivt kulturliv
er grunnleggende for å skape en attraktiv kommune å bo i og flytte til.
Trysil kommunes visjon er «Stavtaket foran!» - dette symboliserer at vi vil være i forkant. Dette må
også gjelde satsingen på kultur!
Kommuneplan i Trysil, langsiktig del 2009 – 2020:
•
5.7 Kultur
Delmål 1.
Trysil kommune skal være en aktiv kulturaktør og en aktiv samarbeidspartner og tilrettelegger for
det frivillige og profesjonelle kulturlivet.
Tiltak
•
•
•
•
•
•
•
•
Utarbeide en kulturplan for å synliggjøre Trysil som en kulturell møteplass og
kultur som trivsels- og næringsfremmende faktor
Ha et sterkt fokus på å utvikle kultur- og idrettstilbud til barn og unge
Involvere de eldre sterkere, både som bidragsytere og brukere
Legge til rette for at det frivillige kulturlivet får muligheter til å fortsette sitt
høye aktivitetsnivå
Utvikle kulturskolen slik at den kan gi tilbud innenfor nye områder og grupper,
og ha som målsetting å opprettholde et desentralisert tilbud
Utrede mulighetene for å etablere et opplæringstilbud innen idrett for barn og
unge, jfr kulturskolemodellen
Arbeide tett sammen med frivillige lag, foreninger og kommersielle aktører for
å utvikle og samordne arrangementer og aktiviteter basert på Trysils egen kultur
Ta aktivt vare på vår kulturhistorie
1. Trysil kommunes oppvekstmodell:
Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskap og kroppen. Vi vil ha barn og unge
som tør, vil og kan i et lekende lokalmiljø og vi vil ha voksne som ser, som viser vei, som rekker ut ei hånd
og som skyver de unge fremover.
Side 50
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024
Vedtatt av kommunestyret 16.12.2014
Kulturplanen er et styringsdokument og beskriver kommunens satsingsområder innenfor
kulturfeltet i perioden 2014-2024. Planen omhandler de 13 mest sentrale kulturområdene som
kommunen har et ansvar for.
Tjenesteområder og bemanning i 2016:
Nr
2311
2310
1803
2312
3700
3730
3861
3770
3800
3830
3851
3750
3855
3856
3850
Tjeneste
Barne-og ungdomsarbeid:
Kommunal fritidsklubb
Aktivitetstilbud barn og unge
Ungdomsråd
Byggende team
Bibliotek
Kino
Kulturhuset
Kunstformidling
Idrett og Aktivitetsskolen
Trysil kulturskole
Kulturkontor
Museer
Trysiliaden
Fotoarkiv
Andre kult.akt/tilskudd
TOTALT
Tjeneste
Barne-og ungdomsarbeid:
2311 Kommunal fritidsklubb
2310 Aktivitetstilbud barn og unge
Årsverk Stillinger
0,773
3
0,3
1,8
0,45
0,3
3
2
0,2
6,698
1,5
1
10
3
0,2
1
12,221
21 pers
Nr
Side 51
Budsjett 2016 – Trysil kommune
1803 Ungdomsråd
2312 Byggende team
Mål: Barne- og ungdomsarbeidet ved kulturavdelingen skal legge til rette for aktivitet som bidrar
til å gi barn og unge byggende faktorer i tråd med kommunens oppvekstmodell og kommunens
kulturplan.
Tiltak: Kulturavdelingen skal arrangere UKM hvor barn og unge får anledning til å presentere sine
kunstneriske uttrykk og vise hva de er opptatt av. UKM skal være en arena hvor barn og unge i
Trysil opplever mestring.
Gatemusikantordningen, et samarbeid med sentrumsforeningen i Trysil hvor ungdom får
sommerjobb som gatemusikanter i Trysil sentrum videreføres. Det settes av midler til dette i egen
budsjettpost.
Avdelingen skal sørge for at Trysil har et Ungdomsråd. Ungdomsrådet skal få opplæring og det skal
legges til rette for at de skal kunne bli hørt i saker som angår barn og unge. De skal også gis mulighet
til å komme med sine synspunkt i saker de ønsker å engasjere seg i.
Byggende barne- og ungdomsarbeid skal bidra til systematisk arbeid med å tilrettelegge for
byggende faktorer i oppveksten til kommunens barn og unge.
Ungdomsklubben drives videre i lokaler på Ungdomsskolen. Ungdomsklubben som fritidstilbud skal
være best mulig tilpasset ungdommens behov og tilby aktiviteter med bakgrunn i dette.
«Mekkeklubb» for ungdom er blitt et godt etablert tilbud som videreføres.
Søkbare midler til aktivitetstilbud til barn og unge: 45.000,3700 Bibliotek
Mål: § 1 Lov om folkebibliotek
Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell
virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og annet materiale gratis til disposisjon
for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig
debatt og samtale. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet,
allsidighet og aktualitet. Trysil folkebibliotek skal være hele bygdas hjerte – fylt med opplevelser og
inspirasjon!
Tiltak: Ha aktiviteter i tilknytning til biblioteket for et bredt publikum, med hovedmålgruppen barn
og unge, med fokus på litteratur. Videreutvikle den nyoppussede Moren-salen til å bli et
kultursentrum for kurs, foredrag, forestillinger og utstillinger.
Biblioteket består av utlån av bøker, e-bøker, film og musikk, lese-/kultursal, lokalsamling, internetttilgang og jevnlige arrangementer. Biblioteket er ”sentralen” i Gi meg en A.
Biblioteket har åpent onsdag til lørdag. Biblioteket er skolebibliotek for Trysil ungdomsskole i
skoletiden.
3730 Kino
3861 Kulturhuset
3770 Kunstformidling
Mål: Trysil kino skal være en moderne og spennende kino. Kulturhuset Hagelund skal være et
levende kulturhus med en stor bredde i aktiviteter og arrangementer.
Tiltak: Kulturhuset Hagelund har fast kino 2 dager pr. uke, og er fast øvingssted for musikklag og
kulturskole. Lokalet leies ut til interne og eksterne arrangementer.
Funksjonene dekker også egne arrangementer som Skjæraasendagene, barneteater og
teater/konserter, kommunalt tilskudd til Musikk i Hedmark.
Kulturhuset Haglund tilfredsstiller ikke lenger dagens krav til fasiliteter og tekniske løsninger. Det
bør settes i gang en prosess for å se på nødvendig modernisering og ombygging av kulturhuset.
3800 Idrett og Aktivitetsskole
Mål: Arbeide systematisk sammen med barnehager, skoler, idrettslag og idrettsråd for å utvikle
tilbudet innen idrett og fysisk aktivitet
Tiltak: Følge opp idrettsplanen. Kulturavdelingen drifter den. Aktivitetsskolen der 60 ungdommer
deltar. Bidra til at alle skoleanlegg har gode nærmiljøanlegg. Trysil kommune koordinerer utleie av
Side 52
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Trysilhallen. Saksbehandling av kommunalt tilskudd til idretten kr 150 000, samt Idrettsfond - til
investering og kostbart utstyr, kr 400 000.
3830 Trysil kulturskole
Mål: Kulturskole er en lovpålagt tjeneste iht opplæringsloven. Trysil kulturskole skal tilby
undervisning i kulturfag til barn og unge i barnehagealder til ut videregående skole. Fagene som
tilbys er innen musikk, visuell kunst og dans, både individuelt, gruppeundervisning og workshop.
Tiltak: Skoleåret 2015/2016 har kulturskolen 243 elevplasser, 114 på musikk, 54 på bilde, 52 på dans og 23 på
2er’n. I tillegg kommer ca. 22 elever på 1er’n etter jul. Kjernetilbudet er ukentlig undervisning etter
skoletid eller i SFO-tid, der elevene får opplæring og føler mestring på sitt valgte fagområde.
Elevtallet i kulturskolen har vært stabilt på ca 30 % av alle grunnskoleelevene i Trysil. Kulturskolen
har totalt 6,7 årsverk fordelt på 10 stillinger.
I tillegg til undervisning arrangerer kulturskolen huskonserter, klassiske konserter, rockekonserter,
kunstutstillinger og danseforestillinger, og bidrar på prosjekter i skoleverket med Korps i skolen,
formidler i barnehager, på pleie-/aldershjem, musikkterapi, Ungdommens kulturmønstring m.m.
Trysil kulturskole holder til i Liavegen 22. Her foregår instrumental- og bildeundervisning, samt
undervisning i smågrupper. Kulturskolen har vokst ut av sine lokaler og kan ikke gjennomføre
danseundervisning på huset, men er på barne- og ungdomsskolen. Moren-salen på biblioteket er en
arena for konserter og utstillinger.
3851 Kulturkontor
3750 Museer
3855 Trysiliaden
3856 Fotoarkiv
3850 Andre kult.akt/tilskudd
Mål: Trysil kommune skal være en aktiv medspiller for kulturlivet i Trysil og samtidig ta ansvar for
arrangementer og aktiviteter som naturlig hører til en kommunal kulturvirksomhet. Trysil kommune
skal gjennom samarbeid med offentlige og frivillige virksomheter/organisasjoner ta vare på og
formidle vår historie.
Tiltak: Arrangere Skjæraasendagene, Trysiliaden, Kulturkonferanse, Grendekamp, fotokonkuranse,
kulturprisvinnerfest. Saksbehandling av kulturmidler, spillemidler, tilrettelegging og tilskudd til lag
og foreninger. Søkbare kulturmidler er 134 000,- utenom idrett.
Planlegge og gjennomføre tiltak for Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken.
Oppfølging og videreføring av Trysilboka, Trysils Skihistorie og forvalte Trysil kommunes
fotosamling. Trysil kommune er etter KS vedtak i 2015 blitt eier av Trysil bygdetun, Gammelskula og
Støa kanal. ANNO museum har driftsansvar for bygdetunet. Kommunen støtter driften av Trysil
Engerdal Museum som er underlagt ANNO museum, samt gir driftstilskudd til Trysil Skimuseum.
Trysil kommune har ansvaret for Pilgrimsleden og Finnskogleden som går gjennom kommunen.
Side 53
Budsjett 2016 – Trysil kommune
240 – Barnehagene
Hovedmål /visjon for virksomhetsområdet/tjenesten
Barnehagelovens formålsparagraf:
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og
fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (…) Barna skal utvikle grunnleggende
kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (…).
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal
bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.
Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
Tiltak:
2. Kommuneplan i Trysil, langsiktig del 2009 – 2020:
Trysil kommune skal sammen med foreldre/foresatte og lokalsamfunn legge til rette slik at barn og unge
får gode oppvekstsvilkår:
1. Satse på tiltak som fremmer språk, aktivitet, sosialisering og kultur
2. Videreutvikle samarbeidet mellom alle som har ansvar for barnas oppvekst fra helsestasjonen til
videregående skole slik det er beskrevet i ”byggende barne-og ungdomsarbeid”
3. Se det totale tilbudet på helsestasjon, barnehage, SFO og skole i sammenheng
4. Opprettholde en blanding av offentlige og private barnehager med fleksible åpningstider, og
som tar hensyn til brukernes behov
3. Trysil kommunes oppvekstmodell:
Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskap og kroppen. Vi vil ha barn og unge
som tør, vil og kan i et lekende lokalmiljø og vi vil ha voksne som ser, som viser vei, som rekker ut ei hånd
og som skyver de unge fremover.
4.
«Lek gir læring» - et flerårig utviklingsarbeid for kvalitet i barnehagene i Sør-Østerdal og Våler
Hovedmål:
Å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet ved å utvikle barnehagene som lærende organisasjoner og styrke
den enkelte barnehage som læringsarena.
Delmål:
- Kompetente daglige ledere/styrere/enhetsledere som har gode digitale verktøy og engasjement for
å drive utviklingsarbeid, og som dermed kan utvikle barnehagen som en lærende organisasjon.
- Deltakelse /involvering av alle ansatte i prosessen med virksomhetsanalyse, opplæring og
Side 54
Budsjett 2016 – Trysil kommune
-
etterarbeid.
Kompetanseutvikling som løfter hele gruppen av medarbeidere i barnehagen og som fører til en
bevisst holdning til praksis som fremmer lek for læring og læring for lek
Sikre at barnehageadministrasjonen har et helhetlig planverk og gode systemer for videreutvikling og
oppfølging av nasjonale, regionale og lokale føringer.
Bedre praksis i det daglige arbeidet i barnehagen – læring gjennom lek.
1. Barnehageplan for Trysil kommune 2011 – 2014:
Gjeldende plan er prolongert fram til ny plan vedtas. Ny plan for perioden 2016-2020 legges fram for
politisk behandling oktober/desember 2015. Forslag til hovedmål er å utvikle kvaliteten i barnehagens
innhold slik at den gjennom lek og læring bidrar til beste for barnets utvikling. Delmålene er:
1. Øke kompetanse og kvalitet på barnehagens faglige innhold
2. Utvikle språklige og sosiale ferdigheter
3. Tidlig innsats og forebygging
Gjeldende plan har ulike målsetninger for forhold og arbeid for kvalitet i barnehagene, bl.a. ut fra
pedagogiske og personalmessige rammer.
2. Barnehagens årsplan:
Hver barnehage har en årsplan med bl.a. mål for sin aktivitet ut fra barnegruppenes sammensetning,
alder, modenhet, personalressurser etc.
Det er også mål om
- å sikre barn god overgang fra barnehage til barnehage, og barnehage til skole.
- at barnehagene skal fortsette å synliggjøre seg positivt
Evaluering/korrigering av tiltak
Særlig i den enkelte barnehage gjennomføres kontinuerlig evaluering av tiltak i forhold til de mål som er
satt, i tillegg til brukerundersøkelser og medarbeidersamtaler/-undersøkelser.
Beskrivelse av virksomheten
Budsjetterte årsverk 2016
Barnehagesjef og lærlinger
Østmojordet
Nysted
Vestre Trysil
Søre Trysil
Østby
Nybergsund
Jordet
Spes.ped/styrking kommunale/private bhg
årsverk
1,9
10,09
10
5,4
3,3
3,3
3,4
5,6
7,5
50,49
Side 55
2016
Stillinger
3
14
12
8
4
5
9
55
Ant barn
44
45
20
11
13
17
24
2015
2014
årsverk
årsverk
2
2
10
10
10
10
5,35
5,2
10
5,4
6,3
10
5,4
6,3
49,05
48,9
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Årsverk etter stillingskategori
Styrer
Pedagogisk leder
Fagarbeider/assistent
2016
4,2
13,3
23,6
2015
4,2
13
23,4
2014
4,2
12
23,4
Mål for medarbeidere
1. Arbeidstakeren skal oppleve trivsel og mestring på arbeidsplassen
2. Arbeidstakeren skal oppleve økt kunnskap på sitt fagfelt
3. Arbeidstakeren skal oppleve yrkesstolthet, og søke å være mulighetsorientert når det oppstår
begrensninger
4. Det skal fokuseres på arbeidstakers nærvær framfor fravær, og helsefremmende tiltak med tanke
på arbeidstakers jobbsituasjon
5. Sammen med arbeidsgiver se muligheter for bruk av metoder og verktøy for utvikling etter
samfunnets krav, som på sikt kan bidra til å øke kvalitet på arbeidet
Barnehagesjefen representerer kommunen som barnehageeier og kommunens barnehagemyndighet for
alle barnehager i Trysil.
Det er 4 private ordinære barnehager. Det gis kommunalt tilskudd til disse ut fra forskrift om likeverdig
behandling; dvs i hovedsak ut fra kostnad pr kommunal heltids barnehageplass. Det blir endring i forskrift,
sannsynligvis med virkning fra 1.1.2016.
Det er kommunal barnehagedrift i 7 bygg¸ derav i leide lokaler i Søre Trysil. Alle barnehagene har åpent
alle hverdager kl. 07.00 – 16.45, og er stengt 3 uker om sommeren i tillegg til romjul og påskeuke. I
perioder med få barn kan kommunale barnehagetilbud bli samlokalisert.
Oppholdsbetaling og årstilbud
I budsjettet er det lagt inn økt oppholdsbetaling tilsvarende makspris som er foreslått i statsbudsjettet.
I Trysil er barnehagens helårstilbud definert til å være åpent alle hverdager bortsett fra stengt 3 uker i juli i
tillegg til påskeuka og romjul. Skolerutetilbudet er i ferd med å avvikles, og gjelder et fåtalls barn som
allerede er tildelt et slikt tilbud og som har rett til å ha dette tilbudet fram til skolestart. Dette er i henhold
til Vedtekter for de kommunale barnehagene i Trysil.
Side 56
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Beskrivelse av bevilgning – Helse, omsorg- og sosialsektoren (HOS)
«Trysil kommune skal utvikle tilbud som ivaretar hele mennesket og gir muligheter for livskvalitet og
utvikling på grunnlag av den enkeltes forutsetninger.»
(Delmål 1 i punkt 5.6., Langsiktig plan for Trysil kommune, 2009-2020)
I løpet av 2014 foretok sektoren den konsolidering som Budsjett 2014 la opp til. I 2015 har «Bygg,
forebygging og kvalitet» vært et ledemotiv for virksomheten. Man har fortsatt å tenke helhetlig, både
innen sektoren og tverrsektorielt. Renovering av sykehjemmet ble fullført med innflytting i den nye
korttidsavdelingen senhøstes 2014. Store andre prosjekt nærmer seg fullføring, så som renoveringen av
Nybergsund skole til operativt senter for hjemmetjenestens avdeling 1 og 2 (ferdig primo november 2015)
og den store ombyggingen av aldershjemsbygningen, som startet sommeren 2015. Den er nå forespeilet
ferdig til innflytning sommeren 2016. Her blir det bofellesskap, dagsenter, hjemmetjenestens 3. avdeling
og sektoradministrasjonens kontorer.
Økonomisk har sektoren vært preget av kontinuerlig økte behov i hjemmetjenesten, noe som er en
landstrend, mens man fortsatt har maktet å øke inntektssiden nok til stort sett å balansere dette. Ved
sykehjemmets 5. avdeling har det med bakgrunn i krevende brukerbehov vært nødvendig med en
bemanningsøkning tilsvarende 4,1 årsverk gjennom året.
Utviklingen er imidlertid fortsatt bekymringsfull med relativt til landet ellers synkende overføringer
gjennom inntektsmodellen, som er hovedgrunnlaget for kommunal drift. Konsekvensene av statsbudsjett
2016 er ennå ikke fullt kjent. (Ellers vises det til de innledende betraktninger om utviklingen i sektoren i
Økonomiplanens kapittel 3.4.3.)
Kommunalsjefens administrasjon inklusive Tjenestekontoret med koordinerende enhet
Administrasjonen består av kommunalsjef i 100 % stilling, videre 2 100 % fagkoordinatorstillinger samt 4
administrative støttefunksjoner til alle sektorens ledere (3,5 årsverk) samt Tjenestekontoret (Enhet for
forvaltning og koordinering) med 4 100 % stillinger. Omsorgssjef og helsesjef er samlokalisert med
kommunalsjefen, mens sosialsjefen holder til i NAV-bygget. Kommuneoverlege i 50 % stilling er i stab til
kommunalsjefen og med kontordager i administrasjonens lokaler.
Motto for 2016: Hva er viktig for deg ?
Mottoet gjenspeiler den nye primærhelsetjenestemeldingens gjennomgående tema og tittel (Nærhet og
helhet). Dette er et brukerperspektiv som nå forhåpentligvis blir mer en realitet enn et honnørord i
festtalene. At sektoren allerede tar dette på alvor vises bl.a. ved resultatene av prosjekt
hverdagsrehabilitering, hvor dette spørsmål er avgjørende for de mål brukeren setter seg.
Grunnlaget for driften er lagt i Langsiktig plan for Trysil kommune 2009-2020. Her beskrives både
kommunens verdigrunnlag og dens vyer for fremtiden. Delmål 1 som sitert i innledningen, er gjeldende for
hele sektorens virke.
Det står seg å gjenta kommentaren fra de siste års budsjett: «Det kan ikke herske tvil om at
mulighetsrommet for endringer er begrenset som følge av et rettighetsbasert helse- og omsorgsvesen,
store teknologiske nyvinninger med dertil hørende økte forventninger i befolkningen samt flere lov- og
forskriftsmessige pålegg med ditto tilsynsaktivitet samt en anstrengt kommuneøkonomi. Desto viktigere er
det å finne smarte, men faglige adekvate løsninger innen en akseptabel etisk ramme.»
Det er denne situasjonsbeskrivelsen sektoren fortsatt arbeider i. Selv om 2015 ikke er over, kan følgende
sies om de 5 satsningsområder som ble identifisert for 2015 i tillegg til løpende prosesser som
kommenteres lenger ned.
Side 57
Budsjett 2016 – Trysil kommune
A) Aktiv deltagelse i byggeprosessene vedr aldershjemmet og Nybergsund skole.
Dette er delvis fullført og vil bli endelig gjennomført sommeren 2016.
B) Gjennomføring av ø-hj.-prosessen.
Denne blir fullført i og med oppstart av KAD senger 01.12.2015, hvor man også er vertskommune
for Engerdal.
C) Langsiktige tiltak knyttet til budsjett 2016 gjennom allerede oppstartede utredninger.
Endelig oppsummering fra våre arbeidsgrupper, som ble inkorporert i rådmannens
forbedringsprosjekt 2016, ble levert til styringsgruppen i oktober 2015.
D) Aktiv medvirkning for å få på plass Boligsosial handlingsplan.
Innspill til dette er kommet fra tre arbeidsgrupper og videre arbeid i en tverrsektoriell gruppe vil
fortsette i 2016.
E) Utredning av flyplassutbyggingens konsekvenser for sektoren og ditto planer.
Her gjenstår det fortsatt arbeid, ikke minst i konsekvensutredning for Legesenter og
vaktberedskap.
Kommentar til flerårige prosesser:
Følgende prosesser har vært viktige for sektoren i planperioden og er spesielt nevnt både i budsjett og
årsmeldinger.
A. Helhetlig tjenestekjede i eldreomsorgen.
Som kostra-vedlegget i øk.planen viser er kommunens utgifter til hjemmeboende brukere høyt,
samtidig som man ser at dekningsgrad for institusjonsopphold er lavere enn sammenlignbare
kommuner. Dette er en villet utvikling. Folk skal kunne bo i eget hjem så lenge det er forsvarlig.
Trysil har også en spredt bosetning på et meget stort areal.
Med ferdigstillelse av 11 enheter i bofellesskap, samt dagsenter for demente, vil Trysil kommune
sommeren 2016 endelig ha en komplett omsorgstrapp. Dette vil forhåpentligvis gjøre det mulig for
tjenestekontoret og hele sektoren å gi et bedre differensiert tjenestetilbud tilpasset den enkeltes
behov.
En komplett omsorgstrapp er ikke synonymt verken med sømløst pasientforløp eller
kostnadseffektiv drift. Derfor arbeider sektoren videre meget målrettet med bruk av
korttidsplassene ved sykehjemmet, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi i
hjemmetjenesten, for å utsette søknader om permanent institusjonalisering. Her er faktisk Trysil
kommune stavtaket foran.
Side 58
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Trinn 5:Langtidsopphold
Trinn 4:Omsorgsbolig
Trinn 3:Korttidsopphold
Trinn 2:Tjenestetilbud
Nivå
Tjenester for eldre
5
 Langtidsopphold i sykehjem
4
 Omsorgsbolig m/heldøgnsbemanning
3
 Korttidsopphold i sykehjem; rullerende, avlastning,
rehabilitering
til
2





1
 Forebygging; forebyggende hjemmebesøk;
hjemmeboende
Trinn 1:Selvhjulpen
m/hjelpemidler
Omsorgsbolig u/bemanning eller trygdebolig
Praktisk bistand/hjemmehjelp
Hjemmesykepleie
Dagsenter
Dagrehabilitering
helsestasjon for eldre; aktivitetskalender;
hjelpemiddelformidling; frivillighetssentralen/
besøkstjenesten; trygghetstelefon
Omsorgstrappen i Trysil kommune
Trysil kommune følger LEON-prinsippet ved tildeling av tjenester. Det vil si at tjenester gis på Laveste Effektive Omsorgs Nivå og at
det tas hensyn til brukernes ønske om å kunne fungere lengst mulig i eget hjem og utnytte egne ressurser optimalt. Tilpassede
tjenester i eget hjem gir en mer kostnadseffektiv drift for kommunen enn å gi et omfattende og standardisert tilbud i institusjon.
B. Kompetansesammensetning og bemanningsplaner.
Kompetanseplan for helse og omsorg 2013 – 2016, vedtatt i helse og omsorgsutvalget mai 2013,
trenger oppdatering. Rekruttering, spesielt av høyskolepersonell og mellomledere, er blitt
tiltagende vanskelig. Fremtidens primærhelsetjeneste er mer kompleks og stiller helt andre krav til
kvalitet i tjenesten. Vi må derfor foreta helt spesielle rekrutteringsgrep i 2016 for å kunne
konkurrere om den nødvendige kompetansen. Dette er også i tråd med bestillinger fra
kommunestyret.
C. Integrasjonsaspektet i Trysil kommune.
Inntil sommeren 2015 var integreringsarbeidet noe fragmentert. Det er nå blitt konsolidert i og
med ansettelse av flyktningekoordinator i 100 % stilling organisert i sosialtjenesten. Det er nedsatt
en tverrfaglig og tverrsektoriell referansegruppe som gjennom 2016 vil bidra til faglig forankring og
effektiv og koordinert tjenesteyting til målgruppa.
D. Folkehelselovens forankring og implementering.
En arbeidsgruppe nedsatt av rådmannen i 2014 vil senhøstes 2015 levere forslag til det lovpålagte
oversiktsdokument for folkehelsen. Etter politisk behandling blir det spennende i løpet av 2016 å
diskutere og forankre ytterligere folkehelsetiltak hos befolkning, folkevalgte og ansatte i Trysil
kommune.
E. Samhandling innen psykisk helsevern.
Psykisk helsevern har de senere årene ikke vært godt nok koordinert i det de forskjellige tjenester
har vært organisatorisk spredt. I forbindelse med ferdigstilling av fagplan for psykisk helse og rus
blir ledelsen av psykisk helsevern gitt nytt fokus og får en klar organisatorisk forankring. Det er
gledelig at man de siste årene har sett et styrket tverrfaglig samarbeid med spesialisthelsetjenester
(Distrikt psykiatrisk senter gir ukentlige tilbud i Trysil og akutt ambulant enhet fra SI bistår i akutte
saker.).
Side 59
Budsjett 2016 – Trysil kommune
F. Tverrsektorielt og forebyggende arbeid blant barn og unge.
I 2014 ble det produsert en Håndbok for arbeid med sosial kompetanse blant barn og unge,
vedtatt av begge hovedutvalg. Byggende Team spilte her en viktig rolle. Gjennom 2015 har man
arbeidet for å finne en god samarbeidsstruktur, både på ledelsesnivå og brukernivå mellom
sektorene. Senhøstes 2015 blir denne gjennomført og vil være fullt operativ i 2016 med avtalt
møtestruktur og årshjul.
G. Interkommunale løsninger.
Vertskommuneavtaler om barnevern og KAD (Kommunale Akutte Døgnplasser, også kalt Ø.Hj.plasser) er inngått i 2015. Implementeringen starter dette året. Man er i dialog med
nabokommuner om ytterligere samarbeid innenfor barnevern, legevaktsformidling,
samfunnsmedisin og beredskap.
Oversikt over prosjekter.
Sektoren er involvert i en rekke prosjekter som er eksternt finansiert og som vil fortsette gjennom 2016. Til
tross for at prosjekter er utrykk for utvikling og en proaktiv holdning i sektoren, er en av utfordringene ved
dette å inkorporere både resultater og nødvendige økonomi i rammen ved prosjektenes slutt.
Hverdagsrehabilitering er et helt klassisk eksempel på dette, da behovet for endret
kompetansesammensetning i hjemmetjenestens eldreomsorg ikke er dekket via rammeforslag for driften
for 2016, men fremmes som prioritert tiltak.
Nedenfor listes de pågående prosjekter opp:







Psykisk helse – koordinering
Demens og palliasjon
Velferdsteknologi
Boveileder NAV
Folkehelse
Psykologstilling
Frivillighetssentral
Søknader om tilskudd som er under behandling i Direktoratet:
 Akuttmedisin – kompetanseheving knyttet til operatørplass for legevakt
 COS – utdanning (helsestasjon)
Samlet ressursoversikt (antall budsjetterte årsverk) for hele sektoren
Ansvar
Adm.
3000
Tildeler og pers.ass
3001
2012
2013
2014
Sum
2015
2016
Årsverk
Ant.
pers.
Årsverk
Ant.
pers.
5,7
2
2
2,5
3
8
11
8,35
14
5,7
10
13
10,85
17
Adm.
3100
7,63
7,63
0,7
1,54
6
1,54
6
2. avd.
3102
18,48
18,48
21,28
20,75
26
24,05
31
3. avd.
3103
13,01
13,01
14,01
16,05
22
16,5
22
Side 60
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Ansvar
2012
2013
2014
4. avd.
3104
12,97
12,97
13,07
15
21
16,5
22
5. avd.
3105
21,85
21,99
25,19
28,2
43
32,3
43
6. avd.
3106
7,85
6,85
4,35
7
3,85
7
7. avd.
3107
10,9
9,52
10,4
10,5
15
10,5
15
92,69
90,45
84,65
96,39
140
105,24
146
2012
2013
2014
Sum
Ansvar
2015
2016
2015
2016
Årsverk
Ant.
Pers.
Årsverk
Ant.
Pers
1,5
2
1,5
2
Adm.
3200
2,5
1,5
Bergetunet
3201
26,35
25,15
27
27,85
40
29,85
40
Gamlevegen
3202
12,5
12,5
4,85
3,05
5
3,05
5
Lundevegen
3203
8,8
8,3
9,3
3,95
6
3,95
6
Hagebæk
3204
19,55
19,8
22,45
26,45
39
25,35
38
Avlastn.bol.
3206
6,3
6,3
Pers. ass.
3207
1,8
1,9
1,9
*
*
*
*
Tildeleren.
3208
4
4
4
*
*
*
*
81,8
79,45
69,5
62,8
* se
3001
92
* se
3001
63,7
* se
3001
91
* se
3001
Sum
Adm.
3300
2,6
2,6
1,5
3,2
4
2,7
3
Lab./eksped.
3301
9,1
9,1
9,1
9,1
12
10,1
13
Rehab./fys.
3302
9
8,6
9,6
11,7
14
8,5
11
Fam.
3303
5
5,18
5,16
5,51
8
5,71
9
Barnevern
3304
4,7
4,55
4,55
4,55
5
6,6
8
Dagsenter
3305
3,2
2,6
3
3,7
6
5,1
9
EM avd.
3308
7
7
6,46
7
8
8
9
40,6
39,63
39,37
44,76
57
46,71
62
Sum
Adm.
3400
2,8
2,3
1,3
1,8
3
2,6
4
Avd. 1
3401
22,7
25,96
31,68
27,14
36
28,89
36
Avd. 2
3402
24,29
24,29
27,42
30,82
47
35,96
48
Avd. 3
3403
16,15
23
20,8
27
Nattvakt
3404
1,8
1,8
3,6
3,6
6
3,6
6
Mobekkvg.
3406
6,55
5,8
5,8
5,8
7
5,8
7
58,14
60,15
69,8
85,31
122
97,65
128
9,3
9,3
8,8
8,8
9
9,8
11
282,53
278,98
277,82
308,06
433
333,95
455
Sum
NAV - sos.
Totalt
3500
Kommentarer til ressursoversikten og utviklingen i sektoren er beskrevet i grunnlagsendringer.
Side 61
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Tjenestekontoret – enhet for forvaltning og koordinering
Tjenestekontoret - enhet for forvaltning og koordinering (tidligere Tildelerenheten) ligger i stab under
kommunalsjefen.
Tjenestekontoret behandler søknader om: helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, ulike
institusjonsopphold (langtid-, korttid- og rehabiliteringsopphold), avlastning i og utenfor institusjon,
brukerstyrt personlig assistanse (BPA), støttekontakt, omsorgslønn, trygghetsalarm,
omsorgsbolig/trygdebolig.
Tjenestekontoret har funksjon som kommunens koordinerende enhet og behandler søknader om IP
(individuell plan) og oppnevning av koordinator. Enheten skal legge til rette for tverrfaglig og
tverrsektoriell samhandling for alle med behov for langvarige og koordinerte tjenester.
Søknadene behandles etter Helse- og omsorgstjenesteloven og forvaltningsloven. Målet er at en gjennom
dette tilbudet skal sikre alle innbyggere, uavhengig av alder, tjenestebehov og bosted, lik tilgang på helseog omsorgstjenester. Det skal bli en mest mulig lik behandling av søknader og en profesjonell
saksbehandling.
Tjenestekontoret er bemannet med 4,0 årsverk (sykepleiere/ vernepleier) med videreutdanning innen
ledelse, dokumentasjon og helserett. En av stillingene innehar lederrollen som kombineres med
saksbehandling.
Side 62
Budsjett 2016 – Trysil kommune
310 og 330 - Helse
Virksomheten ledes av Helsesjef som har direkte ledelse på 10 avdelingsledere.
Merkantil støtte og fagkoordinatorer ligger i stab til Helsesjef.
Helsesjefen har ansvar for avtaler med de privatpraktiserende legene og fysioterapeutene, samt et
interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern. Det kjøpes 20 % tjeneste som miljøhygieniker, jf.
miljørettet helsevern.
Sykehuset Innlandet (SI) har desentralisert røntgen i Trysil kommune
Fra og med 2011 er det også gitt et ukentlig desentralisert tilbud fra DPS (SI). Tilbudet omhandler
pasientkonsultasjoner i Trysil, veiledning av psykisk helseteam og veiledning av fastlegene. Kompetansen
fra spesialisthelsetjenesten består av psykiater og psykiatrisk sykepleier.
Avdelinger i Helse
Trysil
sykehjem




Korttidsavdeling (2. avd.)





Helsestasjon, inkl. skolehelsetjeneste og jordmortjeneste
Langtidsavdelingene (3. og 4. avd.)
Demensavdeling (5. avd.)
Institusjonskjøkken
Barnevern
Avd. Enslige mindreårige
Legesenter, inkl. legevakt og laboratorium/ekspedisjon
Avd. Forebygging og rehabilitering: Fysio- og ergoterapitjeneste,
samtaletjenester (psykisk helse), dagsenter-/aktivitørtjeneste,
frisklivssentral, koordinering kreft og demens
Trysil sykehjem
Trysil sykehjem omfatter korttidsavdeling (2. etg.), langtidsavdeling (3. og 4. etg.), demensavdeling
(Borgtun) og institusjonskjøkken. Avdelingene ledes av hver sin avdelingsleder (3stk).
Tilsynslegefunksjonen innehas av Trysils fastleger og utgjør 0,72 % stilling.
Tjenestene ytes etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-2, første ledd, nr. 6, bokstav
c og d. Det gis også tilbud om avlastning for pårørende ved Trysil sykehjem.
Trysil sykehjem har følgende tjenester
Tilbud
Antall plasser
Langtidsopphold - ordinære 36
Langtidsopphold28
demensomsorg
Palliasjonsplass
1
Ø- hjelpssenger/KAD
2
Korttidsopphold/avlastning
TOTALT
13
80 plasser
kommentar
Fordelt over to avdelinger
Fordelt på fire enheter i
demensavdelingen
Organisert i korttidsavdelingen
KAD etableres 01.12 2015. Organisert i
korttidsavdelingen.
Trysil kommune er vertskommune for
Engerdal kommune mht KAD
Demensavdelingen har over flere år
benyttet en skjermingsplass til ordinære
langtidsopphold.
Side 63
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Legetjenester/hjelpepersonell
Trysil Helsesenter har fra 6 stk. fastleger, med til sammen 5,5 driftstilskudd. Kommunen har
turnuslegeordning med 6 måneders avtaler.
Trysil kommune har en legevakt dimensjonert for å takle de helseutfordringene som reiselivet medfører. I
tillegg til kommunens fastleger er ytterligere 15 leger knyttet til kommunens legevakt for å dekke
legevaktsbehovet i turistsesong.
Hjelpepersonellet er organisert som en egen avdeling og arbeider mot fastlegepraksis og kommunal
legevakt. For 2016 finansieres 5,5 årsverk av hjelpepersonellet av fastlegepraksisen i henhold til
fastlegeavtalen i Trysil kommune.
Trysil kjøper formidlingstjeneste på kveld og natt av Sykehuset innlandet.
Helsestasjonen og jordmortjenesten
Helsestasjonens virksomhet reguleres av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Loven følges
videre opp i forskrift om kommunens helsefremmende og forbyggende arbeid i helsestasjons- og
skolehelsetjenesten (av 3. april 2003) og veileder IS-1154.
Helsestasjonstilbudet skal utenom helsesøstre også bestå av fysioterapeut og lege. Helsestasjonen har 8
timer lege pr. uke fordelt på helsestasjon 0-2 år og ungdomshelsestasjon.
I rapporten IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, utgitt av Helsedirektoratet,
angis nasjonal minstenorm for bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er viktig å
understreke at normen er veiledende og Trysil kommune har en lavere bemanning enn hva normen tilsier.
Det benyttes i dag ca. 1,35 årsverk i skolehelsetjenesten. Statsbudsjett 2016 legger opp til en videreføring
av økning innen helsestasjons- og skolehelsetjeneste for 2016. Statsbudsjettet har prioritert tiltaket over
særskilt fordeling innenfor innbyggertilskudd for 2016.
1,0 årsverk familieterapeut er organisert i helsestasjonen.
Trysil kommune har 0,5 årsverk jordmor.
Barneverntjenesten.
Barnevernet har 4,55 årsverk, hvor av 0,75 årsverk er finansiert over statlige tilskuddsmidler.
Fra 01.08.2015 er barnevernet blitt en interkommunal tjeneste sammen med Engerdal kommune. Det
interkommunale samarbeidet innebærer en bemanningsøkning på 1,8 årsverk, altså totalt 6,35 årsverk.
Rehabiliteringsavdelingen
Trysil kommune har 1,3 årsverk kommunefysioterapeuter og 1 årsverk ergoterapeut.
Trysil har to institutter med hjemler organisert som private driftsavtaler
Den kommunale fysio- og ergoterapitjenesten har ansvar for formidling av hjelpemidler (syn, hørsel,
forflytning, ADL, kognitivt, omgivelseskontroll og søknad om bil gjennom folketrygden). Det er tilknyttet
vaktmestertjeneste til vedlikehold, utlevering og montering av hjelpemidler.
Psykiatriske sykepleiere er inntil videre organisert sammen med fysio- og ergoterapitjenesten. Det samme
gjelder aktivitører ved dagsentertilbud og frisklivskoordinator.
Side 64
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Dagsentertilbud
Kommunen har dagsenteraktivitet for eldre psykisk utviklingshemmede og for eldre. For de to første
gruppene er tilbudene organisert på Sønsthagen. Innen eldreomsorgen er det organiserte kommunale
tilbud i alle grender.
Trysil kommune driver en vedsentral som primært er en del av aktivitetstilbudet for psykisk
utviklingshemmede
Frisklivskoordinator
Trysil kommune etablerte i 2013 Frisklivssentral med en 75% stilling som frisklivskoordinator. Det er
etablert en frisklivssentral med hovedfokus på de statlige anbefalinger. Dette innebærer bl.a.
røykesluttkurs, veiledning i kosthold og fysisk aktivitet, også knyttet opp mot Sønsthagen-bygget.
Frivillighetskoordinator
Trysil kommune har etablert frivillighetssentral i 2014. Trysil kommune mottar 60 % lønnstilskudd for
frivillighetskoordinator. Frivilligsentralen har etter lov eget styre som oppnevnes av hovedutvalget for
helse og omsorg i sin funksjon som årsmøte.
Avdeling for enslige mindreårige asylsøkere (EM)
Trysil kommune har en avdeling for enslige mindreårige som for 2016 bosetter 7 ungdommer. Avdelingen
har 8 årsverk
Side 65
Budsjett 2016 – Trysil kommune
320 og 340 - Hjemmetjenesten
Organisasjonskart:
Avdelinger i Omsorg
 Hjemmetjenesten psykisk helse – avd. Mobekkvegen
Hjemmetjenesten
 Avd. Hagebæk/Gamlevegen, inkl. avlastningsbolig for barn og unge
 Avd. Bergetunet/Lundevegen 6/8, inkl. avlastningsbolig for barn og
unge
 Hjemmetjenesten – avd. 1
 Hjemmetjenesten – avd. 2
 Hjemmetjenesten – avd. 3
I avdeling 3 ytes det tjenester til beboere i Antonsbakken Borettslag, trygdeboligene bak sykehjemmet og
Villa Sole. Når man etter hvert kommer inn i et nyrenovert aldershjem vil alle disse beboerne ha god
tilgang på nattevakt gjennom allerede etablert døgnbemanning ved Villa Sole. Man vil således fylle et hull i
tjenestekjeden gjennom etablering av heldøgnsbemannede boliger i eldreomsorgen innenfor den
økonomiske ramme som er tildelt.
Omsorgssjef har det overordnede ansvaret og er autorisert sykepleier.
Beskrivelse av tjenesten
Lovpålagte tjenester
Hjemmetjenesten yter tjenestene hjemmesykepleie og praktisk bistand. Tjenestene er hjemlet i lov om
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3–1, jfr. § 3-2.
Det er utarbeidet standarder for tjenesten, se disse for innholdet i tjenestene.
I boligtjenesten for mennesker med psykisk utviklingshemming har man tre beboere med vedtak etter
tvangsparagrafen i Lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Vedtakene regulerer kompetanse og
bemanningskrav rundt disse beboerne.
Avlastningsboligen for barn gir pr. september 2015 avlastning til fire familier. Avlastning foregår stort sett
på kvelder og helger. I tillegg kommer noe ekstra avlastning i forbindelse med sommerferie. I 2016 blir det
gitt tilbud om avlastning på helligdager.
Ikke lovpålagte tjenester
Trygghetsalarm er ikke en lovpålagt tjeneste. Hvis tjenesten erstatter en tjeneste som brukeren har krav
på etter helselovgivningen, kommer det inn under bestemmelsene om egenbetaling i nevnte lovverk.
Virksomheten betjener ca. 130 trygghetsalarmer. Trysil kommune har inngått av tale med Telenor Objects
om levering av trygghetsalarmer og alarmmottak. Som den første kommunen i landet har man nå et
heldigitalt system som kan videreutvikles. Dette jobbes det med og man har nå piloter på flere sensorer
knyttet til den digitale trygghetsalarmen.
Innfasing av hverdagsrehabilitering – hva er viktig for deg?
Side 66
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Man er i gang med omlegging av tjenestetilbudet i Hjemmetjenestens eldreomsorg slik at fokuset i langt
sterkere grad enn i tidligere praksis rettes mot hverdagsrehabilitering. Dersom man skal lykkes med en slik
endring av tjenestene trenger man en annen kompetansesammensetning i hjemmebaserte tjenester enn
det man har i dag. Teamene må tilføres både ergo og fysioterapikompetanse og ansattes kompetanse må
friskes opp for å bli ”hjemmetrenere”. Det er i løpet av 2015 gitt internundervisning til alle fast ansatte i
hverdagsmestring som tankesett. Det er fram til 15.09.2015 gitt vedtak til 26 brukere om
hverdagsrehabilitering med oppløftende resultat. Inntil 01.01.2016 er hverdagsrehabilitering finansiert av
statlige prosjektmidler. Utfordringen for 2016 blir implementering i ordinær drift når prosjektmidlene
faller bort fra 01.01.2016.
Bofellesskap for eldre
Trysil aldershjem vil fra sommeren 2016 være ferdig renovert med 11 heldøgnsbemannede
enheter/boliger. Det vil i løpet av 2016 være nødvendig at man fortsetter arbeidet med vurdering av
totalbehovet for boliger i kommunen.
Virksomheten har utarbeidet virksomhetsplan som styringsdokument. Tiltaksplanen er en del av
virksomhetsplanen og beskriver satsingsområdene og tiltakene som skal gjennomføres i budsjettåret.
Tiltaksplanen er et dynamisk dokument som evalueres to ganger pr. år.
Det rapporteres på drift i henhold til Trysil kommunes rapporteringsrutiner (månedsdialoger med
kommunalsjefen, tertialrapporter/årsmelding)
Side 67
Budsjett 2016 – Trysil kommune
350 – Sosialtjenesten i NAV
Avdelinger/funksjoner i Sosial
Sosialtjenesten








Gjeldsrådgiver
Mottakskonsulent
Ruskonsulent
Sosialkuratorer
KVP
Startlån/tilskudd/bostøtte
Miljøarbeider i rusteam/STYRK
Flyktningkonsulent
242 Råd, veiledning og sosial forbyggende arbeid
Sosiale tjenester i Nav
Tjenesten skal imøtekomme krav i følge Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet,
mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse.
Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.
Strategisk plan for NAV i Hedmark
Koordineringsgruppa for NAV i Hedmark, bestående av NAV Hedmark, Fylkesmannen og KS Hedmark, har
med strategisk plan for 2011-2015 foreslått en retning for det videre arbeidet i NAV i Hedmark for denne
perioden. Den strategiske planen identifiserer områder som skal prioriteres i planperioden. Dette er at
yrkesdeltakelsen, spesielt blant ungdom, skal økes, og at arbeidsgivere får rekruttert og beholdt
tilstrekkelig og nødvendig kompetanse. Sør-Østerdal regionen skal fortsette med strategisk plan i en ny
planperiode 2015-2019. Planen er under utarbeidelse.
233 Forebyggende arbeid, helse og sosial
Krisesenter
Trysil kommune er en av ni samarbeidskommuner som har inngått samarbeidsavtale med
Stiftelsen Hamar Krisesenter fra 2001. Trysil kommune oppfyller sine forpliktelser etter den nye loven om
kommunale krisesentertilbud. Det arbeides p.t. interkommunalt med en handlingsplan mot «vold i nære
relasjoner».
Forebyggende edruskapsarbeid
Gir økonomisk støtte til ulike tiltak med formål forebyggende rus. Siden 2011 har Ruskonsulent i
samarbeid med samtaletjenesten drevet en middagsgruppe for de som sliter med rusproblemer.
Miljøarbeider i rusteam deltar også i denne gruppen. Medlemmene i gruppen har gjensidig taushetsplikt.
241 Diagnose, behandling og rehabilitering
Støttesenter Mot Incest og Seksuelle Overgrep Hamar (SMISO)
Sosialtjenesten gir økonomisk tilskudd til drift av incestsenter slik at dette tiltaket kan opprettholdes.
Side 68
Budsjett 2016 – Trysil kommune
243 Tilbud til personer med rusproblemer
Rusomsorg Kap 6
Imøtekomme krav i henhold til Lov om sosiale tjenester. Sosialtjenesten skal gjennom råd, veiledning og
hjelpetiltak hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. Er ikke et lokalt
tilpasset behandlingsopplegg tilstrekkelig, skal sosialtjenesten sørge for plass i egnet behandlings- eller
omsorgsinstitusjon. Sosialtjenesten skal følge opp bruker i behandlingsopplegget gjennom samtaler,
hjemmebesøk og nødvendige hjelpetiltak ved avslutning av institusjonsopphold.
Ansvarsfull alkoholservering er et prosjekt i samarbeid med KORUS (kompetansesenter, rus avhengighet
helse sør-øst) politi, restaurantforeningen i Trysil, næringskonsulent og ruskonsulent. Dette bygges opp
etter en svensk modell som går ut på opplæring av ansatte og samarbeid med kommune og politi.
Rusmiddel politisk handlingsplan skal rulleres i 2015 og kriterier i forbindelse med ansvarsfull
alkoholservering samt nye skjenkebevillinger skal inngå i kommunens plan.
Miljøarbeider i rusteam
STYRK har vært en prosjektstilling i 3 år som har vært finansiert av øremerkede midler fra Fylkesmannen.
Fra 2013 gikk disse midlene gått over i den frie rammen og stillingen ble gjort om til fast stilling som
miljøarbeider i rusteam. Fylkesmannen gikk tilbake på sitt vedtak om at midlene skulle inngå i den frie
rammen. Det ble søkt om midler til stillingen og dette er blitt innvilget som øremerkede midler.
276 Kvalifiseringsprogram
Behandle søknader, lage arbeidsevnevurderinger, lage et hensiktsmessig program, fatte vedtak, individuell
plan og aktivitetsplan. Samarbeide med tiltaksarrangører, tiltaksinstitusjoner som TEPAS, Frisk, og
arbeidsgivere rundt den enkelte bruker. Tjenesten skal bidra til å sette brukere i stand til å komme ut i
arbeidslivet eller eventuelt få innvilget en annen stønad. Stønaden utgjør 2 G i folketrygden.
281 Økonomisk sosialhjelp
Økonomisk bidrag kap. 4
Behandle saker og fatte vedtak i forbindelse med økonomisk utbetalinger. Gi økonomisk råd og veiledning.
Frivillig og tvungen økonomisk forvaltning.
Tjenesten skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og ha en meningsfylt
tilværelse med andre. Herunder økonomisk og sosial trygghet for alle.
Det er en økning i brukere av sosialtjenesten. Det er flere ungdommer som søker sosialhjelp enn tidligere.
Statlige føringer for rettigheter til stønader gir seg utslag i utbetaling av sosialhjelp.
Aktivitetsplikt er lovfestet fra høsten 2015. Det er etablert ca 15 praksisplasser i kommunen for å
imøtekomme kravet.
Flyktninger
Imøtekomme krav i.h.t. Lov om sosiale tjenester i NAV.
Virkemidler: I samarbeid med Sønsthagen, NAV og flyktningkonsulent kartlegges flyktningenes status og
muligheter, ta vare på ressursene de enkelte har med seg, gi individuell tilpasset opplæring og
kvalifisering. Flyktningkonsulent i 100% stilling ble lagt under sosialtjenesten i NAV i 2015.
Gjeldsrådgiving og økonomisk forvaltning
Bistår brukere med å få oversikt over gjeld, kontakte kreditorer for å få til nedbetalingsavtaler, uten
rettslig gjeldsordning eller eventuelt overføre saken til namsmann og søke om offentlig gjeldsordning.
Det er økning i antall henvendelser til NAV vedrørende gjeld. Sakene er alvorligere og mer sammensatte
enn tidligere og krever mer ressurser.
Side 69
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Videre har vi frivillig økonomisk forvaltning på 20 brukere. Det kan søkes om tvungen forvaltning etter Lov
om folketrygd på søkere som etter gjentatte ganger på frivillig forvaltning ikke klarer å ivareta egne
økonomiske forpliktelser.
Frivillig forvaltning er et ressurskrevende tilbud, men gir seg positive utslag i mindre utbetaling av
sosialhjelp.
2830 Husbank – bostøtte, startlån og tilskudd
0,3 årsverk er avsatt til å saksbehandle søknader om startlån og tilskudd til etablering, utbedring og
behandling av bostøttesøknader hos Husbanken. I tillegg til saksbehandling av nye saker er det oppfølging
av eksisterende utlån (ca. 130 stk.). Det har vært økt etterspørsel etter startlån ettersom bankene krever
egenkapital ved boligkjøp.
NAV innførte fra november 2010 felles målekort i NAV kontorene i Hedmark. Det er månedlig
rapportering, som gjennomgås i kontoret hvor det rapporteres til Rådmann og Fylkesdirektør om
måloppnåelse og igangsatte tiltak ved avvik.
Side 70
Budsjett 2016 – Trysil kommune
400 og 600 – Forvaltning og Teknisk drift
Beskrivelse av bevilgning er systematisert ut i fra arbeidsområdet til organisasjonens fire avdelinger og
beskrevet på ansvarsområder.
ORGANISASJONSKART FORVALTNING OG TEKNISK DRIFT
Kommunalsjef
Teknisk sjef
Veg/VA
Eiendomsavd
Landbruk
Plan/bygg/miljø
Teknisk sjef
Avd. leder
Avd. leder
Avd.leder
Veg
V/A
Renhold
Vaktmester
Jordbruk
Byggesak
Fagleder
Fagleder
Fagleder
Fagleder
Jordbrukssjef
Fagansvarlig
Stillinger og årsverk
2016
2015
2014
Stillinger
Årsverk
Årsverk
Årsverk
Sektorledelse
1,00
1,00
1,00
1,00
Kommunalsjef
Plan bygg og miljøavdelingen
Planavdeling, byggsak, eiendomsskatt og oppmåling
ink.avd.leder
Landbruk
1,00
1,00
1,00
1,00
10,00
9,60
9,60
9,60
10
9,60
9,60
9,60
4,00
3,80
3,80
3,90
3,80
3,90
49,00
36,52
36,52
0,00
Renholdere inkl.fagledere
30
19,02
19,02
Vaktmestere/vedlikehold inkl. fagledere
14
13,40
13,40
Bilvedlikehold (flyttet fra veg)
1
0,60
0,60
Prosjekt/byggledelse
1
1,00
1,00
Avdelingledere og merkantile funksjoner
3
2,50
2,50
13
13,00
13,00
5
5,00
5,00
Jord- og skogbruk inkl.avd.leder
Bygg og eiendom
Veg, vann og avløpsavdelingen
Vegvedlikehold
Bilvedlikehold (flyttet fra veg)
0,50
0,50
Vann/Avløp, inkl. fagleder
7
7,00
7,00
Avdelingleder/teknisk sjef
1
1,00
1,00
63,92
63,92
77,00
Side 71
15,00
Budsjett 2016 – Trysil kommune
SEKTORENS HOVEDMÅL
1. Utøve lovmyndighet innen virksomhetens område på en måte som ivaretar lokalsamfunnets
verdier og interesser for framtidige generasjoner, og samtidig legger til rette for og bidrar til en
samfunnsutvikling i tråd med vedtatte mål.
2. Gi gode og kvalitetssikrede varer og tjenester ved forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av
kommunal infrastruktur og eiendom. Dette skal foregå så kostnadseffektivt som mulig og være til
det beste for innbyggerne, tilreisende og øvrige kommunale virksomheter.
3. Korrekt og rask behandling av alle saker.
4. Det skal vektlegges å gi muligheter for godt samarbeid og god kommunikasjon med alle som
kommer i kontakt med tjenestene innenfor sektorens område.
5. Det skal vektlegges å skape gode arbeidsmiljøer. Sykefraværet skal holdes lavt gjennom
nærværsarbeid. Trivsel, kreativitet og godt samarbeid på hver enkelt avdeling skal være grobunn
for utvikling av tjenester til det beste for innbyggere og tilreisende.
400 Forvaltningsavdelingen
Forvaltningsavdelingen er opprettet for å ivareta saksområder som i stor grad er regulert av lover og
sentrale forskrifter – altså ren forvaltning. Landbruk, byggesak, plan, kart og oppmåling,
miljøforvaltning, samt eiendomsskatt er de områdene som for tiden er organisert i denne
avdelingen. Oppmåling, plan og byggesak er selvkostområder. Dette innebærer at de kan finansieres
av gebyrer. Overordnet planarbeid og kartarbeid kan ikke finansieres etter prinsippet om selvkost.
4000 Kommunalsjef
På dette ansvarsområdet ligger lønn med sosiale utgifter til kommunalsjef. I tillegg er det driftspost
som bl.a sikrer mulighet til juridisk bistand.
400 - Plan-, bygg- og miljøavdelingen
Tjeneste 360 Naturforvaltning og friluftsliv
Natur- og miljøforvaltning
Saksbehandling etter naturmangfoldloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven, friluftsloven,
motorferdselloven, hundeloven og forurensingsloven med tilhørende forskrifter. Enkelte saker er
lite tidkrevende, mens enkelte saker knyttet til motorferdsel og forurensning er eksempel på tunge
saker som krever omfattende saksbehandling. Naturmangfoldloven er en ny lov som innebærer mer
omfattende saksbehandling av en rekke saker. Loven stiller formelle krav om faglige vurderinger
knyttet til naturmangfold, både i enkeltsaker og plansaker som omfatter arealbruk.
Avdelingsleder/miljøvernsjef har spesialkompetansen på dette området og gjør mye av de faglige
vurderingene i mange av enkeltsakene, på samme måte som for miljøinteresser for øvrig. Arbeidet
med forvaltningsplaner og tiltaksanalyser for vassdrag, i henhold til Vannforvaltningsforskriften
ligger også inn under denne tjenesten. Totalt dreier dette seg om behandling eller vurdering av 80120 enkeltsaker pr. år.
Tidligere har miljøavdelingen hatt en sentral rolle i kommunens planarbeid, spesielt på
kommuneplannivå, og vært tungt involvert både i arealplanlegging og samfunnsplanlegging.
Miljøvernsjefen har fortsatt denne rollen, men gjennom ny organisering er denne rollen i budsjettet
nå lagt under ansvar 4003 og tjeneste 301. Det er forutsatt at avdelingsleder fortsatt skal bidra i den
strategiske og overordnete planleggingen.
Øvrige oppgaver innen tjenesten er: Miljøfyrtårnsertifisering av virksomheter i Trysil kommune.
Administrasjon og saksbehandling knyttet til fallviltordningen, kommunalt viltfond, jegerprøven og
Side 72
Budsjett 2016 – Trysil kommune
det kommunale rovviltfellingslaget er løpende kommunale oppgaver som ligger til denne tjenesten.
Trysil er landets største elgkommune og ivaretakelse, bearbeiding og rapportering av elgdata er en
tidkrevende oppgave. Videre er kommunen i perioder sekretariat for og har administrasjon av
Femund-/Trysilvassdraget fiskefond. For perioden 2016-2019 vil dette tilligge Trysil kommune. I
tillegg kommer en rekke henvendelser fra publikum knyttet til saker som berører både avdelingens
og andres ansvarsområde.
I budsjettet er det avsatt 1,0 årsverk under tjeneste 360 til disse oppgavene. Dette tilsvarer samme
ressurs som tidligere år, med unntak av 2015. En har i løpet av året 2015 erfart at det er behov for
en full stilling innen området, og gjennom tilsetting i vakant stilling ved kart og oppmåling er også
miljøforvaltningen styrket.
Byggesak, kart/oppmåling, planarbeid og eiendomsskattekontor
Tjenestene 301, 302 og 303: Fysisk tilrettelegning og planlegging
 Behandling og oppfølging av byggesaker og gjennomføring av tilsyn etter plan- og
bygningslovens §10-1
 Behandling av utslippstillatelser etter forurensningslovens kap. 12
 Etablering og drift av kommunens kartgrunnlag og geodetiske grunnlag. Føring av
matrikkelen
 Kart- og delingsforretninger etter matrikkel loven
 Adressering
 Henvendelser fra publikum
 Eierseksjonering
 Lede reguleringsplanarbeider og knytte dette til saker som behandles av
byggesaksbehandlerne
 Hovedansvar for kommuneplan/kommunedelplanarbeid
 Revisjon av reguleringsplaner
Tjeneste 301 Plansakbehandling: På avdelingen er det 2 årsverk med arealplanleggere. I tillegg ligger
0,4 årsverk tilknyttet avdelingslederfunksjonen inkludert overordnet planarbeid her.
Tjeneste 302 Byggesakbehandling: Omfatter 3,6 årsverk. Totalt skal bevilgningen dekke utgifter til
byggesaksbehandling, tilsyn, ulovlighetsoppfølging og utslippstillatelser for spredte avløpsanlegg.
Tjeneste 303 Kart og oppmåling: Omfatter 1,6 årsverk. Arbeidet består av kart- og
oppmålingsarbeid.
80 % av tjeneste 301, 100 % av tjeneste 302 og 90 % av tjeneste 303 finansieres gjennom
gebyrinntekter og bruk av selvkostfond.
Gebyrregulativet innen bygge- og plansaker og kart og oppmålingsarbeid
Generelt er gebyrene forsøkt tilpasset den faktiske arbeidsmengde og kostnad. Det er vanskelig å
forutsi de totale inntektene, da dette vil bero på antall saker og sakstyper. Utgangspunktet for
gebyrregulativet baserer seg på sakstyper og antall saker de siste 3 år. Gebyrene tilknyttet
selvkostområdene på avdelingen, er budsjettert med formål å kunne dekke utgifter som
regnskapsføres innen selvkostområdet. Budsjettmessig inndekning forutsetter at antall saker og
sakstyper blir liggende på samme nivå som i 2015. Det må her tas forbehold om at byggeaktiviteten
innenfor området ikke endrer seg vesentlig, for at budsjettforutsetningene skal kunne oppfylles. Det
er en mindre andel av utgiftene på avdelingen som ikke kan dekkes inn av selvkostmidler i henhold
til reglene for beregning av selvkost. Kommunen har bl.a. en generell veiledningsplikt som ikke kan
belastes selvkost. I tillegg kommer utgiftene til overordnet planarbeid, og overordnet kartarbeid
som ikke er selvkostoppgaver. De utgiftene som ikke dekkes av gebyrer, belastes driftsbudsjettet på
Side 73
Budsjett 2016 – Trysil kommune
lik linje med andre løpende driftsutgifter.
Det er foreslått noen endringer i gebyrregulativet for 2016. Dette på bakgrunn av bortfall av noen
sakstyper som tidligere har gitt gebyrinntekter, samt en generell styrking av arbeidet med tilsyn og
ulovlighetsoppfølging, samt styrking av internkontrollen i saksbehandlingen.
Tjeneste 120 Eiendomsskattekontor
Eiendomsskattekontorets konsulent har arbeidsoppgaver innen prosjektledelse ved taksering av
eiendomsskatt, saksbehandling, sekretær for takstnemnd og overtaksnemnd, administrasjon og
ajourhold av eiendomsskatteregister og svarer på spørsmål om som angår eiendomsskatten. I tillegg
avlaster eiendomsskattekontoret ved behov byggesaksavdelingen med matrikkelføring.
4002 Landbruksavdelinga
Landbruk
Tjeneste 329 Tilrettelegging og bistand for næringslivet
Jordbruks- og skogbruksforvaltning.
Behandle saker som gjelder alle kommunens landbrukseiendommer, etter oppdatert landbruksregister
1684 eiendommer. Ansvar for forvaltning av lover (bl.a. jord-, konsesjons-, odels- og skoglov med
tilhørende forskrifter) og økonomiske virkemidler (tilskudd, lån, skogfond, rentemidler mv) for jord- og
skogbruk. Årlig behandles langt over 1000 saker.
Ansvar for å nå lokale mål for landbruket. Disse er beskrevet som følger i den nye næringsplanen:
Jordbruk. Trysil kommune skal ha et lønnsomt jordbruk bygd på en bærekraftig utnytting av ressursene.
Aktive og rasjonelle driftsenheter må utvikles videre. Ressursgrunnlaget må styrkes på aktive
landbrukseiendommer ved at eiendomsstørrelsen økes. Rekruttering og kompetanse må sikres gjennom
tilgjengelig lokal rådgivingstjeneste. Det store potensialet i lokal foredling og salg må utvikles videre.
Skogbruk. Trysil kommune har svært store skogressurser. Disse må utnyttes til bærekraftig verdiskaping til
beste for lokalsamfunnet. For å oppnå det må ressursgrunnlaget være kjent gjennom skogbruksplaner, de
langsiktige investeringene må holdes på et forsvarlig nivå, det offentlige og private vegnettet må
vedlikeholdes og utvikles, det må tas hensyn til miljøet ved alle skogbrukstiltak, og ressursgrunnlaget må
styrkes på aktive landbrukseiendommer ved at eiendomsstørrelsen økes.
Lovverket som avdelinga har ansvaret for gjelder alt areal i kommunen, med unntak av regulerte områder.
Saksmengden har således bare i noen grad sammenheng med antall jord- og skogeiendommer med aktiv
drift. Opprettelsen av kommunens landbruksfond medfører økt ressursbehov for å behandle søknader om
tilskudd fra fondet. Trysil er landets største skogkommune målt i skogareal. Kommunen har således
vesentlig flere oppgaver i skogsektoren enn de fleste andre kommuner. Avdelinga har et stort antall
henvendelser fra publikum og er ofte det første stedet folk henvender seg når de skal ta over eller har tatt
over en landbrukseiendom.
Medvirking og høringer knytta til plansaker, forurensingssaker og saker relatert til naturvern /
naturmangfoldloven krever også en del ressurser.
I samarbeid med eksterne aktører er landbruks- og næringsavdelinga involvert i et prosjekt som skal bidra
til økt satsing på lokal mat. Det er vist stor interesse fra de ulike potensielle aktørene. Det vil kreve mye
ressurser å følge opp dette kommende år. Avdelinga er også aktivt involvert i prosjekt «Økt
storfekjøttproduksjon i Hedmark».
I budsjettet for 2016 er det avsatt 3,8 årsverk i landbruksavdelinga til disse oppgavene. Det blir en stor
utfordring å opprettholde aktivitetsnivå og rimelig krav til saksbehandlingstid, sett i forhold til de årsverk
som avdelinga besitter og som ligger inne i bevilgninga for 2016. Den omfattende delegeringa av
myndighet til avdelinga er en viktig og positiv faktor i denne sammenheng.
Side 74
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Avdelinga er samlokalisert med og har et godt samarbeid med Landbrukstjenester Øst (”avløserlaget”) og
Trysil Engerdal Forsøksring, til beste for begge parter og brukerne. Som tidligere år er det budsjettert med
kr 50 000 i tilskudd til forsøksringen.
600 og 601 Teknisk drift
Området teknisk drift sitt ansvarsfelt ble opprettet for å yte kvalitetssikrede varer og tjenester ved
forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunal infrastruktur og eiendom til riktig kostnad til beste
for innbyggerne, tilreisende og øvrige kommunale virksomheter.
Avdelingsleder eiendom
På dette ansvarsområdet ligger lønn med sosiale utgifter til avdelingsleder. I tillegg er det driftsposter som
bl.a. sikrer mulighet til teknisk bistand i form av konsulenthjelp.
Teknisk sjef
På dette ansvarsområdet ligger lønn med sosiale utgifter til teknisk sjef. I tillegg er det driftsposter som
bl.a. sikrer mulighet til teknisk bistand i form av konsulenthjelp.
I tillegg kommer under ansvar 6011 utgifter til Midt-Hedmark brann- og redningstjeneste med tilhørende
husleie og driftsutgifter i Flendalsvegen 4.
Teknisk sjef er etter omorganiseringen av forvaltning og teknisk drift kommunalsjefens stedfortreder og
kommunens beredskapsansvarlige.
Eiendomsavdelingen
Eiendomsavdelingen har ansvaret for alle kommunal eiendommer, i grove trekk, innenfor regulert
område. Utenfor dette forvaltes eiendommene av Trysil kommuneskoger KF.
Med ansvar menes her: Forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service.
F - Forvaltningskostnader er kostnader som påløper byggverkene, uansett om de er i bruk eller ikke. Dette
er utgifter som f.eks:
 Forsikringer
D - Driftskostnader er til løpende drift slik som:
 Renhold – daglig og periodisk
 Vaktmestertjenester for å holde bygget funksjonelt (vann/avløp/ventilasjon etc.)
 Energi. Utgifter til energien belastes brukerne av byggene
 Ikke planlagte arbeider som må utføres for å rette opp uforutsette skader/mangler som følge av
f.eks. hærverk, innbrudd eller lignende
 Oppfølging av forbruksdata på energi (vil bli mer aktuelt ettersom vi får dette som følge av de ulike
EPC-tiltakene)
V - Vedlikeholdskostnader påføres for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og er
eksempelvis:
 Utskiftninger av bygningsdeler og tekniske installasjoner som har kortere levetid enn selve
byggverket.
 Planlagt vedlikehold som har en preventiv virkning og forebygger skader, og er arbeider som må
utføres for å hindre forfall som følge av jevn og normal slitasje, eksempelvis:
o Ventilasjonsanlegg
o Fyringsanlegg
o Alarmanlegg (innbrudd, heis og brann)
o Elektriske anlegg
Side 75
Budsjett 2016 – Trysil kommune
o
o
o
o
o
o
Heisanlegg
Kjøleanlegg
Maling
Planlagt lysrørskift
Røykluker
Brannslukningsapparater og husbrannslanger
U - Utviklingskostnader påløper for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere og
myndigheter:
 Tiltak som følge av offentlige krav og pålegg
 Løpende ombygning pga. aktivitetsendring
 Oppgradering av eksisterende bygningsdeler til vesentlig høyere kvalitet
S - Servicekostnader kommer til service og støttefunksjoner overfor kjernevirksomheten i byggverket og
kan være til:
 Inventar
 Flytting
 Åpne/lukke rutiner
 Nøkkeladministrering
 Budtjenester
Byggene kategoriseres etter kostrafunksjoner og er:
130 – administrasjonslokaler:
- Rådhuset
- Vaktmesterbygg (nedlagte Innbygda rensenalegg)
202 – PPT
- Liavegen 20 B
221 – førskolelokaler
- Vestre Trysil barnehage (i skolen)
- Jordet barnehage
- Nybergsund barnehage (i nedl. skole)
- Nysted barnehage
- Østmojordet barnehage
- Østby barnehage
- Lokalene til Søre Trysil barnehage leies av Søre Trysil samfunnshus og innebærer renhold, men
begrenset vedlikehold
222 – skolelokaler
- Vestre Trysil skole
- Jordet skole
- Trysil ungdomsskole
- Innbygda skole
234 – aktivisering av eldre og funksjonshemmede
- Skredderbakken 8a
242 – råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid
- Lokalene til NAV, kommune (sosialkontoret) leies av Trysil Industrihus AS og innebærer renhold,
men begrenset vedlikehold
Side 76
Budsjett 2016 – Trysil kommune
254 – pleie og omsorg i hjemmet
- Skredderbakken 8 b og c
- Lokalene til hjemmebaserte tjenester leies av Trysil kommuneskoger KF og innebærer renhold,
men et begrenset vedlikhold
261 – institusjonslokaler
- Trysil sykehjem og helsesenter
- Trysil aldershjem – skal i 2015 bygges om jfr. kommunestyresak 14/45
265 – kommunalt disponerte boliger (127 stk)
- Buskvegen 1, 3 og 10
- Liavegen 6, 29 og 58
- Storvegen 46
- Vikavegen 9 og 11
- Vestadbakken 12, 14, 16, 17, 19, 21, 28 og 30
- Øverbygda skole
- Vestsidevegen 32
- Lundevegen 6, 8, 10, 18, 20, 22, 24, 26, 28, 30, 32 og 34
- Bergevegen 3
- Mobekkvegen 9, 11, 15 og 17
- Storvegen 6 a-m
- Hallgeir Brendens veg 30, 32, 34 og 36 (Tørberget)
- Støavegen 62 a-d (Ljørdalen)
- Gammelvegen 45 a og b og 47 a og b (Jordet)
- Landsvegen 18 1-4 (Østby)
- Skredderbakken 21
- Kattjernvegen 6 (Søre Osen)
- Antonsbakken 1,2,12, 18, 19, 20, 22, 23, 24, 27, 28 og 29
325 – Tilrettelegging for bistand i næringslivet
- Butikklokaler i Storvegen 5
386 - Kommunale kulturbygg
- Biblioteket
- Kulturhuset Hagelund
- Kulturskolen
- Gammelskola
- Solbakken (Bygde museum)
- Støa kanal
I tillegg belastes oppvarming av kirkene og bårehus funksjon 390 Den norske kirke, og noe lønn til
vedlikehold av grøntanlegg på funksjon 335.
Grovt sett er det for samtlige bygg satt av kr 2 millioner til vedlikehold og materiell på
vaktmesteravdelingens område (ansvar 6005). En har så langt ikke gjort noen eksakt beregning, men
mener at om lag kr 450 000 av dette kan benyttes til større vedlikeholdsoppgaver og resten går med til
oppståtte skader og løpende drift.
Av disse om lag 450 000 foreslås det for 2015 følgende tiltak innenfor budsjettert ramme



Utvendig maling av Borgstad
Bygningsmessige tiltak barnehagene
Trysil Sykehjem(støping av ny platting inngang kjøkken)
Side 77
kr 200 000
kr 150 000
kr 100 000
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Veg, vann- og avløpsavdelingen – ansvar 6012 og 6014
320 - Kommunal næringsvirksomhet
Avdelingen driver kjøp og salg av masser fra massetakene på Engemoen og Sagnmoen.
332 - Kommunal veier, nyanlegg, drift og vedlikehold
Avdelingen skal forvalte, drifte og vedlikeholde det 223 km lange kommunale kjørevegnettet med
tilhørende kryss, snu- og bussplasser, over 1300 veglyspunkter, bruer og over 1050 stikkrenner. I tillegg
kommer 11 km gang- og sykkelveger. Avdelingen skal arbeide for å forbedre miljø, sikkerhet og trygghet
for myke trafikkanter. Virkemidler er bl.a. oppsetting, vedlikehold og reparasjon av skilt.
Maskiner skal ha en driftstid på minimum 1400 timer pr år. En skal ved å drive forebyggende vedlikehold
forsøke å unngå vegbrudd som medfører stans i vegtrafikken mer enn 36 timer. Vedlikeholdsplanen skal
benyttes og avvik skal rapporteres.
Virkemidler er lønn til ansatte, kjøp av tjenester, materiell til vedlikehold, drift av egne maskiner og biler,
forsikring og energi, samt renhold ved maskinsentralen.
338 Forebygging av branner og andre ulykker
20% av overføringen til Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) er ført her. I tillegg til utgifter til
lokaler, til fri disposisjon til feiervesenet.
339 Beredskap mot branner og andre ulykker
80% av overføringen til MHBR er ført her. I tillegg til utgifter til lokaler til fri disposisjon til brannvesenet og
FIG.
340 Produksjon av vann
Avdelingen produserer vann for store deler av Trysil kommunes befolkning. Vi har 3 vannverk fordelt på
Nybergsund, Innbygda og Jordet.
Råvannet hentes i begynnelse av fra 9 borehull i løsmasser.
I de 4 vannbehandlingsanleggene justeres pH, samt ligger en beredskap i form av mulighet for kloring. Til
sammen forsyner de kommunale vannverkene 4700 fastboende personer, offentlig og privat
næringsvirksomhet samt 5000 personer i turistsesongen.
345 Distribusjon av vann
Avdelingen sørger for sikker leveranse av drikkevann gjennom et hovedledningsnett på ca. 39 km.
Ledningsnettet er av ulik alder, kvalitet og standard. De eldste rørstrekningene ble lagt alt på 1950-tallet
og rehabilitering pågår jevnlig. Materialene i hovedledningsnettet er plast (PVC/PEL), støpejern og fortsatt
noe asbestsement. I funksjon 345 ligger også en sikkerhet i form av høydebasseng.
Virkemidler er lønn til drift og vedlikehold av ledningsnett samt renhold av vannverksbyggene.
350 Avløpsrensing
Avdelingen sørger for lovlig og forsvarlig rensing og behandling av slam fra store deler av Trysil kommunes
befolkning. Vi har i de senere årene driftet 6 kommunale avløpsrenseanlegg; Innbygda (driftssentralen),
Jordet, Nybergsund, Tørberget, Søre Osen og Østby. Disse anleggene renser avløpsvannet fra 4900
fastboende personer med offentlig og privat næringsvirksomhet, i tillegg 17000 personer i turistsesongen.
Virkemidler er lønn, drift og vedlikehold samt lønn til renhold av de 6 renseanleggenes personaldeler.
353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann
Avdelingen skal sørge for forsvarlig drift av avløpsledningsnettet med tilhørende installasjoner slik at ikke
eiendommer eller miljø påføres skader. Ledningsnettet har over noe tid vært ca. 56 km (spillvann og
overvann), bestående av pumpeledninger og selvfallsledninger i PVC, PE og betong. Ledningsnettet ble
startet utbygd på 1950-tallet. Den gang ble det i hovedsak lagt fellesledninger for spillvann (kloakk) og
overvann med direkte utslipp til Trysilelva. Med unntak av fra Skredderbakken, går i dag alt avløpsvann i
ledningsnett, som vi har oversikt over, via renseanleggene, men det gjenstår fortsatt flere strekninger der
en må få separert spillvann og overvann.
Side 78
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Etter at flere private utbyggere har ferdigstilt og overlevert sitt nett til kommunen, samt at
overføringsledningen fra Fageråsen settes i drift, vil det bli tilført ytterligere strekninger med
ledningsnett. Virkemidler er lønn, drift og vedlikehold av ledningsnett og pumpestasjoner.
354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l.
Trysil kommune har i henhold til forurensingsloven ansvaret for at slamavskillere og tette septiktanker
tømmes i en renovasjonsordning. Tømmingen skjer av et privat slamtømmingsfirma og tankens innhold
transporteres til driftssentralen på Mosanden for rensing.
Virkemiddel er lønn for administrering og mottak av slam, utgifter til rensing, samt i hovedsak kjøp av
tjenester til å foreta innhenting og transport av avløpsvannet.
SPESIFIKKE MÅLSETTINGER FOR TJENESTENE PÅ SEKTOREN
I tillegg til de overordnede målsettingene innledningsvis i beskrivelsen av bevilgning, er det utformet
spesifikke målsettinger for noen av tjenestene.
De spesifikke målsettingene er todelt. Den ene delen går på brukertilfredshet og blir målt med
spørreskjemaer som er utarbeidet av KS. Det ble i 2011 og 2012 gjennomført brukerundersøkelser innen
byggesaksbehandling. Svarprosenten var så lav at vi har valgt å ikke gjennomføre undersøkelsen i 2013.
Innen vann- og avløpsavdelingen ble det gjennomført en brukerundersøkelse i 2013. Undersøkelsene vil
være en del av grunnlagsmaterialet for forbedringer, men det er viktig med en deltakelse som bidrar til at
resultatene kan benyttes som et godt grunnlag for å forbedre
Det er i tillegg satt opp målsettinger for boligutleie og brøyting av det kommunale vegnettet.
Målsetting for byggesaksbehandling
MÅL
DELMÅL
Fornøyde brukere
Landsgjennomsnitt
Brukerne skal
behandles med
respekt
Landsgjennomsnitt
Brukerne skal
oppleve at tjenesten
er pålitelig
Brukerne skal møte
en tjeneste som er
lett tilgjengelig
Landsgjennomsnitt
Brukerne skal få god
informasjon
Landsgjennomsnitt
Landsgjennomsnitt
KJENNETEGN
1.Forutsigbarhet i
saksbehandlingen
2.Kvalitet i
saksbehandlingen
3.Saksbehandlingstid/svartid
1. Møtes med høflighet og
respekt
2. Møtes med vennlighet
3. Tas på alvor
1. Rettigheter blir ivaretatt
2. Byggesakskontoret holder
det som loves
1. Romslige åpningstider
2. Gode muligheter til
timeavtale
3. Gode muligheter til å få
snakke med saksbehandler
på telefon
1.God informasjon om
saksgang på sin sak
2. God informasjon om
generelle retningslinjer for
byggesaker
3. God informasjon om
hvilke tjenester
byggesakskontoret kan gi
Side 79
INDIKATOR
Bedre kommune.no
Bedre kommune.no
Bedre kommune.no
Bedre kommune.no
Bedre kommune.no
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Målsetting Vann og avløp
Område
Mål
Vannforsyning
Abonnentene skal sikres vannforsyning på minimum 99%,
der utkopling eller annen svikt skal være maksimalt 8 timer
per hendelse, med maksimalt 2 avstenginger pr år.
Vannforsyning
Transportsystemet skal ha en kvalitet som sikrer minimal
risiko for forringelse av vannkvalitet, med en lekkasjeandel
på et akseptabelt kost-nytte nivå, dog mindre enn 40 %.
Vannforsyning
Ledningsnettet for sentrumsbebyggelse, skal ha nødvendig
kapasitet for uttak av brannvann på minimum 20 l/s,
respektive 50 l/s for bygg med sprinkler anlegg, samtidig
som nødvendig forsyningstrykk på minimum 2 bar
opprettholdes
Vannforsyning
Høydebassengene skal ha en lagringskapasitet tilsvarende
minimum 1 døgns vannforbruk
Avløp
Abonnentene som er tilknyttet et kommunalt renseanlegg
skal sikres en regularitet i avløpshåndteringen på 100%,
d.v.s. tilbakestuving eller avstenging av stikkledninger skal
ikke forekomme
Avløpsinnsamling Transportsystemet skal ha en kvalitet og kapasitet som
tilfredsstiller utslippstillatelsens krav og en innlekking på et
akseptabelt kost-nytte nivå, dog mindre enn 40 % av
tilrenningen på årsbasis respektive en økning i innlekkingen
til inntil det tredoble ved snøsmelting/nedbør.
Evaluering
Utkoplinger loggføres
Kontroll produsert opp
mot solgt vann, men
betinger flere
vannmålere
Modellberegnes
Beregnes
Loggføres
Målsettinger for boligutleien
Område
Mål
Evaluering
Boligutleie Boligutleien skal samlet sett på årsbasis ligge på 95% Loggføres, beregnes
Målsetting for vegavdelingen
Område
Mål
Vegvedlikehold 1. Snømengden skal måles på et sted der snøen verken blåser
bort eller samles i fonner.
2. Brøyting iverksettes når det er kommet 8 cm våt eller 10 cm
tørr snø eller på et tidspunkt slik at en tilstreber at det ikke
på noe sted i roden blir mer enn 8 cm våt snø eller 10 cm tørr
snø (gjelder også fonner).
3. Gangveger skal brøytes på et tidspunkt slik at de gående
ikke velger å benytte kjørebanen.
4. Ved fotgjengeroverganger og i kryss skal ikke snøfall eller
snøopplegg hindre sikten slik at det oppstår trafikkfarlige
situasjoner.
5. Ved snøvær om natta skal vegene være gjennombrøytet
innen kl 0600. Utbrøyting til full bredde, brøyting av kryss,
vender, busslommer osv. utføres umiddelbart etterpå.
På søn- og helligdager utsettes tidsfristen for
gjennombrøyting til kl 0800.
Side 80
Evaluering
Loggføre
innrapporterte og
selvopplevde avvik
Budsjett 2016 – Trysil kommune
850 – Øvrig finans – premieavvik mm
Ramme 850 - Øvrige finansposter med mer
T all i hele tusen
1
2
3
4
Inntekter:
Salg av konsesjonskraft
Premieavvik
Uttrekk - skatteinnkreverfunksjon
Sum inntekter
5
6
7
8
9
10
Utgifter
Inndekning av premieavvik
Tap/nedskriving av fordr./garantier/omkostn.
Midler til samhandlingsreform
Midler til lønnsoppgjør
Demografi og grunnlagsendringer i 2017-2019
Sum utgifter
2015
2016
2017
2018
2019
-1 750
-7 000
-1 750
0
-936
-2 686
-1 750
0
-936
-2 686
-1 750
0
-936
-2 686
-1 750
0
-936
-2 686
7 968
7 968
7 968
150
150
150
0
0
0
7 575
7 575
7 575
-500
-3 500
-4 800
15 193 12 193 10 893
7 968
150
0
7 575
-7 700
7 993
12 507
5 307
-8 750
7 968
150
1 024
6 856
15 997
11 Sum ramme 850:
7 247
9 507
8 207
Kommentar
1. Trysil kommune har to inntektskilder knyttet til kraftproduksjon som følge av konsesjonsvilkår.
Konsesjonsavgifter avsettes til kraftfond og er plassert på budsjettskjema 1A. Dette er avgifter som
konsesjonær skal betale til kommunen og inntektene er øremerket til bruk for næringsutvikling. I
tillegg har kommunen rett på å ta ut kraft, som kommunen selger videre. Dette salget forvaltes for
tiden av Ishavskraft, og forvaltes slik at kommunen er garantert en inntekt. Dersom prisene går over
garantipris deles denne med 95 % til kommunen og 5 % til forvalter. Total selger kommunen 13,8
GWh.
2. Premieavvik er avviket mellom det kommune faktisk betaler til pensjonsselskapene og en beregnet
normalkostnad. Dette har siden ordningen ble innført belastet kommunen driftslikviditet. Nedenfor er
en oversikt som viser netto premiekostnad og det akkumulerte premieavviket til kommunen.
Likviditetsmessige er dette i ferd med å bli et stort problem.
Premieavviket skal dekkes inn igjen over 15, 10 og 7 år.
Konto
Fast lønn
KLP
SPK
Storebrand
Premieavvik
Netto premiekostnader
Akkumulert premieavvik
Amortisering - tidl.års premieavvik
Netto pensjonskostnader
%-vis av fastlønn
2009
2010
2011
2012
2013
2014
B2015
B2016
215 678 537 222 607 434 226 262 197 226 034 906 226 184 252 248 599 873 258 184 000 281 763 000
4 129 455
3 992 138
4 891 189
5 156 665
3 764 851 28 893 659 45 190 000 40 796 000
4 297 529
5 091 002
4 312 529
4 691 518
4 860 923
5 026 874
28 131 399
31 835 931
28 875 282 37 990 590 39 860 360
-9 581 818 -13 700 005
-8 194 150 -14 286 759 -12 425 790
5 986 220
-7 000 000
0
26 976 565
27 219 067
29 884 850 33 552 014 36 060 344 39 906 753 38 190 000 40 796 000
46 478 807
2 937 587
57 635 196
3 576 375
61 691 962
4 489 709
71 536 640
5 309 124
77 791 634
6 733 800
62 308 653
7 976 379
7 968 000
7 968 000
29 914 152
13,9 %
30 795 442
13,8 %
34 374 559
15,2 %
38 861 138
17,2 %
42 794 144
18,9 %
47 883 132
19,3 %
46 158 000
17,9 %
48 764 000
17,3 %
3. I Regjeringens forslag til statsbudsjett er skatteoppkreverfunksjonen foreslått sentralisert.
Rammetilskuddet er redusert med kr 936 000. Dersom dette blir vedtatt vil rammen for sektor 1 –
sentraladministrasjon bli redusert. Årsaken til at dette ikke er innarbeidet i sektorens ramme er
fortsatt stor usikkerhet om dette blir vedtatt. Før sommerferien vedtok et enstemmig Storting å
utsette denne saken og se den sammen med kommunereformen som skal vedtas i Stortinget i
vårsesjon 2017.
Side 81
Budsjett 2016 – Trysil kommune
4. Viser sum inntekter på ramme 850.
5. Inndekning av premieavvik må sees i sammenheng med pkt 2, og viser hvilket beløp vi tilbakebetaler til
oss selv på tidligere års premieavvik..
6. Det avsettes midler til tapsføring på utestående krav som er uerholdelige, dvs i de tilfeller hvor
kommunen ikke kan rettslige innfordre kravene.
7. Midler til samhandlingsreformen er overført til sektor 3 – helse og omsorg. Beløpet gjelder finansiering
av utskrivningsklare pasienter som ikke blir utskrevet.
8. Midler til lønnsoppgjør 2016 er budsjettert på ramme 850. Når neste års lønnsoppgjør gjøres gjeldene
vil sektorene få tilført sine lønnsbudsjetter midler fra ramme 850. Til grunn for avsetningen ligger det
en forventet lønnsøkning på 3,5 % fra 1. mai 2016. I tillegg er det avsatt midler til lokale forhandlinger
høsten 2015 og sosiale utgifter.
9. I økonomiplan budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 er «Forbedringsprosjekt 2016» foreslått
videreført. Administrasjonen vil at prosjektenes fokus/mål videreføres, men nå som en naturlig del av
den daglige driften. Resultatene av dette er innarbeidet i ramme 850, men vil bli fordelt ut på de
forskjellige sektorrammene etter hvert som de blir kjent.
10. Viser sum utgifter (netto).
11. Viser netto sum for ramme 850.
851 – Overføringer fra Trysil kommuneskoger KF
Budsjettet til Trysil kommuneskoger KF vedtas av kommestyret etter innstilling fra styret i selskapet. For
2016 er det budsjettert med 7,5 millioner kroner i overføringer fra KF’et til eier. I tillegg vil
kommuneskogen overføre midler for dekking av renter og avdrag på lånet som ble tatt opp for å innfri
garantien til SØIR. Med dagens rente tilsvarer dette 1,15 millioner kroner.
Budsjett for Trysil kommuneskoger KF behandles av kommunestyret som egen sak.
Side 82
Budsjett 2016 – Trysil kommune
6. Investeringer
Investeringer (påkostning) skiller seg fra vedlikehold ved at utgifter til påkostning er av investeringsmessig
karakter. I merknadene til regnskapsforskriften § 7 presiserer Kommunal- og regionaldepartementet at
løpende vedlikeholdsutgifter skal utgiftsføres i driftsregnskapet, mens påkostninger skal utgiftsføres i
investeringsregnskapet og aktiveres i balanseregnskapet. Det er grunn til å påpeke at avgrensningen
mellom vedlikehold og påkostning kun vedrører varige driftsmidler.
Kommunal regnskapsstandard (KRS) 4 – Foreløpig standard (F) – Avgrensning mellom driftsregnskapet og
investeringsregnskapet angir hvilke kriterier som må oppfylles for at en utgift kan klassifiseres som
investeringsutgift, herunder skillet mellom vedlikehold og påkostning. Skillet mellom påkostning og
vedlikehold bygger på definisjonene av vedlikeholdskostnader og utviklingskostnader i Norsk Standard
(NS 3454) Livssykluskostnader for byggverk. Utgifter som ikke kan klassifiseres som påkostning
(investeringsutgift) etter denne standarden, skal klassifiseres som vedlikehold (driftsutgift). Praktiseringen
av skillet mellom påkostning og vedlikehold, vil til en viss utstrekning måtte baseres på faglig skjønn i det
enkelte tilfellet. Dette skjønnet må utøves innenfor de rammer lov, forskrift og denne standarden setter.
Kravet til at en anskaffelse kan defineres som en investering er at det har en verdi på over kr 100 000,og en økonomisk levetid på mer enn tre år. Investeringsprosjekter i budsjett 2015 ansees alle som
investeringer jfr KRS 4.
Oversiktene nedenfor viser budsjettskjema 2A og 2B. Skjema 2B vises en spesifisering av linje 1 i skjema
1B.
Budsjettskjema 2A - Investeringer 2016
1
2
3
4
5
6
7
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskutteringer
Kjøp av aksjer og andeler
Avdrag på lån
Dekning av tidligere års underskudd
Avsetninger
Årets finansieringsbehov
8
9
10
11
12
13
14
15
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Kompensasjon for merverdiavgift
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Andre inntekter
Sum ekstern finansiering
16
17
18
19
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av tidliger års udisponert
Bruk av avsetninger
Sum finansiering
Budsjett 2016
Budsjett
2015
Regnskap
2014
99 184
2 000
76 389
2 000
101 184
78 389
68 904
2 194
3 360
840
510
75 808
-54 604
-2 200
-17 018
-15 135
-54 019
-8 441
-97 398
-7 093
-72 627
-11 515
-40 374
-395
-14 469
-9 867
-1 350
-66 455
-12
20 Udekket/Udisponert
Side 83
-3 787
-3 787
-5 762
-5 762
-3 910
-3 922
-
-
5 431
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Budsjettskjema 2B
Innmeldte investeringsbehov som ikke er prioritert inn i budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019 er
satt opp i egen kolonne som udekket.
Investeringer 2016 - 2019 (tall i hele tusen)
8
Sentraladministrasjon
Egenkapitaltilskudd KLP - ved flytting fra
Storebrand i 2014
Egenkapitaltilskudd KLP - 2016
SÅTE - IKT, Trysil kommunes andel kr 3 565'
Brannvarsling/ slukkeanlegg Ljørdalen kirke
Ombygging av toalett Trysil kirke tilpasset HC
brukere
Brannvarsling/ slukkeanlegg Tørberget kirke
Bygging av bårehus med HC toalett Søre Osen
kirke
Brannvarsling/ slukkeanlegg Søre Osen kirke
9
10
11
12
13
Helse og omsorg
Startlån
Adgangskontroll Sønstehagen
Takheis/pasientløftere
Vaktrom på Borgtun
Nedkjøling
1
2
3
4
5
6
7
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Forvaltning og teknisk drift
Vann/avløp
Vannledning for rundkjøring mellom
eksisterende og nytt boligfelt i Jordet
Slambehandlingsanlegg Kabbediket
Vikavegen - Sanering av VA-ledningsanlegg
Sanering av ledningsnett - Storvegen sør
m/avgreining Gamlevegen samt Liavegen
mellom Korsbergsvegen og Lundevegen
Søndre Moen - oppussing etter VA-anlegg
2015
Sanering av ledningsnett - Løkjavegen - ses i
sammenheng med veganlegg (pkt 52)
Nødstrømsaggregat - 400 V - mobilt
Sanering av VA-ledningsnett - Hagebekkvegen
og Krokvegen
Ny mannskapsbil
Tørberget - nytt renseanlegg
Sanering av VA-ledningsnett - Grindbakken og
Haugavegen
Søre Osen - tilknytning av bebyggelse øst for
Vesle-Osen
Tørberget - tilknytning av bebyggelse ved
Gardavegen
Nybergsund - Etablere ringledning
vannforsyning mellom Parkvegen - Furuvegen
Jordet - Etablere en øvre trykksone - nytt
hydroforanlegg
Jordet - ny pumpestasjon PA341
Sonevannmålere
2015
2016
2017
2018
2 012
2 012
2 012
2 012
1 750
12 152
1 775
15 008
1 750
1 750
2019
Udekket
1 750
800
400
800
1 500
900
2 000
2 000
350
350
x
x
125
5 300
300
2 200
500
11 400 1 100
1 500 12 000
8 500
2 000
1 300
4 000
675
1 500
300
200
6 870
1 000
4 800
1 000
5 100
7 500
7 500
1 000
1 000
1 000
900
Side 84
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Investeringer 2016 - 2019 (tall i hele tusen)
31
32
33
34
35
36
37
38
39
Bygg og eiendom
Skilting- vegnavn
Ombygging Aldershjemmet (totalkostnad 39
472 eks mva) - 11 boenheter
Utskifting av biler
Trysil ungdomsskole og Innbygda Skole
m/bassengbygget
Multimaskin snøfreser/plenklipper mm for
vaktmestere
Kjøp av borettsandeler i Antonsbakken
borettslag
Salg av Liavn 20B (- 2 200)
Salg av Tingstua
Salg av Prestegården
2015
500
17 003
1 000
2016
2017
2018
2019
1 000
1 000
Udekket
500
32 340
1 000 1 000
25 500 38 930
350
1 500
-2 750
-2 250
Trafikksikkerhet og vegvedlikehold
Fortau langs Bergevegen fra Flendalsvegen
2 300
opp til Korsbergsvegen
41 Ny veghøvel
2 600
42 Brøytestikksetter
600
43 Overgang fra umålte til målte el.-abonnement
500
44 Strøsandtralle/-brett
150
45 Traktor
900
46 Kantklippeaggregat til traktor
400
47 Ny mannskapsbil veg (erstatter for MAN)
500
48 Ny mannskapsbil veg (erstatter for Merchedes
650
- lasteevne 2 t)
49 Vegbelysning langs FV564 - Ljørdalsvegen på
Østby - kun deler av dagens strekning
50 Asfaltdekke - Vestre Tørbergsveg, Hallgeir
Brendens veg, Korsbergsvegen
51 Lyssignalanlegg - FV563/26
700
52 Løkjavegen - veganlegg
53 Gangveg langs Bygdervegen fra Trysilelva
camping til Øråneset
54 Fortau langs deler av Liavegen og
Skredderbakken, samt P-plasser ved
legesenteret
55 Ny bru over Vestre Grøna
56 Rekkverk langs kommunal gangveg inkl.
masseutskifting og asfalt - Bygdervegen
57 Asfaltering av reguleringsveg - Stenmovegen i
Jordet, samt ved Jordet renseanlegg
Sum investeringer
101 184* 56 692 32 532 11 000
* Sum investeringer eksklusiv formidlingslån er 99 184’, jfr linje 1 i budsjettskjema 2A.
40
6 500
280
1 300
700
3 600
8 000
6 600
2 500
1 250
175
54 705
Kommentarer:
1. Egenkapitaltilskudd KLP – ved innflytting 2014
Trysil kommune byttet leverandør av tjenestepensjon til Kommunal Landspensjonskasse i 2014. Som
eier må kommunen inn med egenkapitalinnskudd. Som følge av overgangen var det behov for
innbetaling av 10 MNOK i egenkapitalinnskudd. Det er inngått en nedbetalingsavtale over 5 år. For
2016 skal 1/5 av summen innbetales, dvs kr 2 012 093. Beløpet dekkes inn med bruk av
disposisjonsfond. Egenkapitalinnskudd utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres i kommunens
Side 85
Budsjett 2016 – Trysil kommune
balanse.
2. Egenkapitaltilskudd KLP – Årlig
Trysil Som eier i Kommunal Landspensjonskasse må kommunen inn med egenkapitalinnskudd, og
beløpet beregnes ut fra kommunens premiereserver i selskapet. For 2015 må Trysil kommune påregne
å betale 1,75 MNOK i egenkapitalinnskudd.
3. SÅTE – IKT, Trysil Kommunes andel 3 565’
Nedenfor er SÅTE sitt investeringsbudsjett som viser behov for finansiering av brutto investeringer og
andel til de enkelte kommunene.
4. Brannvarsling/slukkeanlegg Ljørdalen kirke
Se fellesrådet saksutredning i vedlegg 5 i budsjettdokumentet
5. Ombygging av toalett Trysil kirke tilpasset HC-brukere
Se fellesrådet saksutredning i vedlegg 5 i budsjettdokumentet
6. Brannvarsling/ Slukkeanlegg Tørberget kirke
Se fellesrådet saksutredning i vedlegg 5 i budsjettdokumentet
7. Bygging av bårehus med HC toalett Søre Osen kirke
Se fellesrådet saksutredning i vedlegg 5 i budsjettdokumentet
8. Brannvarsling/slukkeanlegg Søre Osen kirke
Se fellesrådet saksutredning i vedlegg 5 i budsjettdokumentet
Helse og Omsorg
9. Startlån
Ordningene med startlån videreføres, noe som igjen vil kunne gi grunnlag for tilskudd fra Husbanken til
etablering av utbedringer av boliger. Trysil kommune registrerer en økning i saker hvor innbyggere
kommer i økonomiske problemer og må få hjelp til å få orden på økonomien. Et tiltak kommunene da
kan gå inn med er å refinansiere, men det under forutsetning om at stilles rimelig sikkerhet for lån.
Lån gis etter gjeldene retningslinjer fra Husbanken. De siste årene har utlånsrammen vært på 2 mill
kroner, med unntak av 2014 hvor fikk kommunen fikk innvilget 1,6 mill kr fra Husbanken. Behovet for
2 mill kroner er til stedet og dette nivået videreføres for 2016.
10. Adgangskontroll Sønsthagen
I forbindelse med vurdering av informasjonssikkerhet på Sønsthagen ble det våren 2014 avdekket
store svakheter m.ht til tilgangen til bygget. Dette handler om at det i dag ikke er kontroll over utdelte
nøkler både til kommunalt ansatte og leietakere i bygget. Dessuten har Lundevegen 10 og
Skredderbakken 8b hatt nøkler med tilgang til bygget, og det er delvis usikkert hvor disse nøklene
befinner seg i dag.
Informasjonssikkerhetsutfordringen handler om
- Manglende sikring av utstyr og lokaler:
Mange personer mottar tjenester/tilbud i bygget fra mange og svært ulike tjenester. Dette
vanskeliggjør oversikt over hvem som oppholder seg i bygget til enhver tid og med hvilket ærend
-Utfordrende å sikre at bygget er stengt etter at daglig aktivitet opphører
Det er behov for å etablere et nytt adgangskontrollsystem i bygget.
Side 86
Budsjett 2016 – Trysil kommune
11. Takheis/pasientløftere 4.avdeling
4 avdeling er en langtidsavdeling med 18 pasientrom. Av 18 rom er det montert 4 takheiser.
Vi ser et behov for flere takheiser på grunn av pasientgruppe som bor i 4 avdeling. Pasientene er
langtkommet demente og har stort pleiebehov. Mange pasienter har ikke mulighet for å stå i aktiv
personløfter på grunn av forskjellige fysiske begrensninger. Med mulighet for takheis på flere rom, vil
det være en mindre arbeidsbelastning for ansatte og en mer skånsom forflytning for pasientene fra
seng til bad og fra seng til stol.
Vi ønsker utvidelse av takheis til alle rom. Utvidelse med 14 takheiser. Avdelingen samlet får takheiser
i alle rom. (Ønsker et minimum med utvidelse av 8 rom.)
Dette medfører tekniske og bygningsmessige ombygging.
12. Vaktrom på Borgtun, Nedkjøling
Vaktrom på Borgtun ligger mellom enhet Bog C, og er sirka 10 kv. meter stor, og har et lite vindu.
Ventilasjonen er dårlig ift. størrelsen og antall personell som oppholder seg der samlet under
rapportgiving mm. Vaktrommet skal fungere som personalets arbeidsrom, rapportgiving,
dokumentasjon, legevisitt, rom til pårørendesamtale, møter med samarbeidsparter, og undervisning
av personal.
Borgtun har per dags dato 27,05 årsverk som skal bruke vaktrommet. I tillegg har vi til en hver tid
elever(opptil 4 stk. om gangen) og ansatte på forskjellige tiltak.
Vaktrommet er altfor lite til dagens personalgruppe ved vaktskifte, daglig dokumentasjon mm. Det er
bare plass til 1 datamaskin. Det er ikke mulig å samle alt personalet på Borgtun i løpet av en
arbeidsdag annet en i korridorene eller på pasientens fellesrom. Dette er en uakseptabel situasjon.
Borgtun har heller ikke areal hvor det er mulig å gjennomføre en pårørende samtale med mer en 2
pårørende tilstede. Også legevisitten byr på utfordringer ift. plassmangel.
Vaktrommet på Borgtun oppfyller ikke krav til det fysiske arbeidsmiljø Aml. § 4.4 1 ledd krav om fysisk
arbeidsmiljø.
Saken er behandlet i Amu 10.09.14
Et nytt vaktrom må ha tilstrekkelig for areal for at 15 personer kan oppholde seg der samtidig. Dagens
kontorforhold for avdelingsleder og assisterende leder bør vurderes i denne prosessen. Vaktrommet
må etableres med tilstrekkelig PC plasser for gjennomføring av dokumentasjon i avdelingen.
I denne prosessen må også medisinrommet på Borgtun utbedres i forhold til ventilasjon og
temperatur. Det er foretas kontinuerlig temperaturmåling på medisinrommet, jf. forskrift om
internkontroll for medisinrom. Målingene viser ofte temperatur høyere enn grenseverdiene for
oppbevaring av medikamenter (25 grader C). Spesielt er det registrert avvik i sommerhalvåret.
Temperaturen har konsekvenser for medikamentenes holdbarhet og virkning. Det er forsøkt mindre
tiltak uten at det har vært mulig å senke temperaturen
13. Hurtignedkjølingsskap
Hurtignedkjølingsskap (blåsekjøler) anslått pris kr 125 000,- + . kr 40 000 dersom vi må ha nytt
aggregat ute til den.
Begrunnelse for innkjøp: Krav om nedkjøling av næringsmidler etter varmebehandling til en
temperatur som ikke innebærer helserisiko. (§EU-forordning 852/2004, vedlegg II, Kapitel IX, pkt 6). Vi
har en blåsekjøle fra ca 2000 som må byttes ut i nær framtid ettersom den ikke holder jf. dagens krav
til kvalitet.
Forvaltning og teknisk drift
Vann/Avløp
14. Vannledning for rundkjøring mellom eksisterende og nytt boligfelt i Jordet
Da det nye boligfeltet i Jordet ble bygd ble det p.g.a fallforhold og andre tekniske løsninger valgt å
kople seg til eksisterende ledningsnett ved Jordet skole. Dette medfører at en får en endeledning på
Side 87
Budsjett 2016 – Trysil kommune
vannforsyningen dette gjør igjen at vannet bare kan forsynes fra en kant. (dårlig leveransesikkerhet og
mangelfull levering ved brann og lekkasjer). Det er også så langt ikke bygd ut mange boliger på feltet
slik at det blir brukt forholdsvis lite vann noe som fører til at vannet blir stående rolig i ledningene og
blir for «gammelt». For å løse dette må det legges ca 220 meter vannledning mellom kum J247 og
J138. Man bør også ta med avløp og overvannsledninger til planlagte områder B21 og B22 ca 125
meter.
15. Slambehandlingsanlegg – Kabbediket
Trysil kommune mangler pr i dag et godkjent langsiktig slambehandlingsanlegg. Det avvannede
slammet kjøres i dag til Kabbediket for deponering og tildekking av gammel søppelfylling. Vi har
tillatelse fra Fylkesmannen til å deponere slammet på Kabbediket til og med 31.12.2018. Prosjektet
ligger i hovedplan va i planperiode 1 (2010-2014). Det ble i 2008 utarbeidet 2 forskjellige
skisseprosjekter (Kabbediket og Seteråsen). Det er på Seteråsen utført meteorologiske målinger og
disse viser at Seteråsen ikke er egnet til formålet.
Vi står derfor igjen med Kabbediket som alternativ slambehandlingslokasjon.
Høsten 2015 startes et InterReg prosjekt – ecoINSIDE som blant annet omhandler slambehandling fra
4 grensekommuner.
16. Vikavegen – sanering av VA-ledningsnett
Ledningsnettet i Vikavegen er gammelt og i dårlig stand det er lagt ca 1955-1960. Vannledninger er i
materialet PVC men av dårlig kvalitet må derfor skiftes ut. Avløps/overvannledninger er i betong og er
derfor forvitret og lekker avløpsvann til grunnen og må skiftes ut. Det er heller ikke utbygd
overvannsystem i området. Overvannet er derfor koplet til avløpsledningen. Dette medfører at
pumpestasjoner og renseanlegget blir unødig belastet med store mengder ”rent” vann, dette gir store
driftsutgifter på pumping og rensing. Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann og
avløp og eventuelt rehabilitere sine private ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av
kommunalt ledningsnett. Konklusjon er derfor at alt ledningsnett fra Vestsidevegen og til kumgruppe
I623 i Vikavegen må skiftes ut (ca 675 m). Dette ligger i planperiode 2015-2018 i hovedplan for va (I57). Prosjektering er gjennomført og arbeidet ligger inne som opsjon i prosjekt 06209.
25.10. 2014 kom det store mengder overvann inn i avløpsledningsnettet. Mye av dette kom fra
Vikavegen / Kjellås. Det ble registrert inn 9504 m3 på RA300. Qmax/d er 8000 m3/d.25.06.2015 ble
det konstatert kollaps på fellesledning ved Vikavegen 10. Denne medførte ikke skade på privat
eiendom, men vi har mottatt klager på setningsskader på grøntarealer og garasje.
Ihht. revidert utslippstillatelse for Innbygda renseanlegg (RA300) skal kommunen
utarbeide tiltaksplan mot tilførsel av overvann i avløpssystem innen 31.12.2016.
17. Sanering av ledningsnett - Storvegen sør m/avgreining Gamlevegen samt Liavegen mellom
Korsbergsvegen og Lundevegen
Ledningsnettet i Storvegen er gammelt og i dårlig stand. Det er lagt ca 1955-1960. Vannledninger er i
materialet asbestsement og av dårlig kvalitet må derfor skiftes ut. Avløps/overvannledninger er i
betong og er derfor forvitret og lekker avløpsvann til grunnen og må skiftes ut. Det er heller ikke
utbygd overvannsystem i området, men det ligger en ledning fra Antonsbakken til Trysilelva gjennom
området. Denne er det påvist at det har oppstått feil på.
I løpet av få år har det vært 7 brudd på ledningsnettet i dette området.
Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann og avløp og eventuelt rehabilitere sine
private ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av kommunalt ledningsnett. Konklusjon er
derfor at alt ledningsnett i Storvegen (kumgruppe I368 og frem til I428) må skiftes ut. Dette utgjør ca
530 meter. I tillegg en mindre stekning opp i Gamlevegen (ca. 85 m) samt ca 170 i Liavegen mellom
Korsbergsvegen og Lundevegen. 785 m til sammen.
Det er i området gammelt og unøyaktig kartverk slik at man har ikke full oversikt over hva som
befinner seg i bakken. Det er derfor mange usikkerhetsmomenter i dette prosjektet. Det bør derfor
iverksettes prosjektering i 2016 slik at en kan få frem reelle kostnader på prosjektet.
Side 88
Budsjett 2016 – Trysil kommune
18. Søndre Moen – oppussing etter anlegg 2015
Sensommeren og høsten 2015 ble det skiftet ut store deler av ledningnettet på Søndre Moen og i
deler av Østlia.
Det er behov for å legge asfalt og foreta sluttoppussing sommeren 2016.
19. Sanering av ledningsnett – Løkjavegen – ses i sammenheng med veganlegg
Ledningsnettet i Løkjavegen er gammelt og i dårlig stand det er lagt ca 1950-1955. Vannledninger er i
materialet asbest/betong og bør derfor skiftes ut. Avløpsledninger er i betong og er derfor forvitret og
lekker i noen grad avløpsvann til grunnen og overvann fra grunnen. Det er heller ikke utbygd
overvannsystem i området, men det finnes noe felles overvann og avløp i området. Disse må skilles.
Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann og avløp og eventuelt rehabilitere sine
private ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av kommunalt ledningsnett. Konklusjon er
derfor at alt ledningsnett fra kumgruppe I275 i Løkjavegen og til kumgruppe I294 (ca 225 m) i
Storvegen må skiftes ut. Dette ligger i planperiode 2015-2018 i hovedplan for vann og avløp (I-54).
Tiltaket er ferdig prosjektert med et kostnadsoverslag på kr 4,54 millioner.
De siste ti årene har det ikke vært noen driftsforstyrrelser i Løkjavegen. Det har ikke vært mulig å
regne verken årlige besparing eller driftsutgifter i dette prosjektet. Det vil imidlertid øke
leveringssikkerheten til abonnentene og bedre drenering av overvann i området.
20. Nødstrømaggregat - 400 V – mobilt
For å sikre vannforsyningen ved et strømutfall bedre er det nødvendig å anskaffe et strømaggregat
som kan levere 400 volt da våre nyere installasjoner har denne spenningen. Dette gjelder blant annet:
 Grunnvannsbrønnene ved Djubo (GB004/GB005) som er nye grunnvannsbrønner for Innbygda
 Trykkøkere i Bjønnåsen (PV212/PV213)
 HB205/PV207 (høydebasseng og trykkøker) som forsyner hele turistsenteret.
I fremtiden bygges alle anlegg med 400 volt strømforsyning. Behovet vil derfor trolig øke.
Mattilsynet var innom temaet nødstrømforsyning ved siste tilsynsbesøk.
Hvis man går for et stort nok aggregat vil det i en kritisk situasjon også kunne drive 1 pumpe ved
overvannspumpestasjonen i flomvollen (PO314). Dette ble det tenkt på i sammenheng med
flommen i Trysilelva våren 2014 da Eidsiva Energi AS stilte med et stort nok aggregat i tilfelle
energitilførselen skulle bli brutt.
Dette momentet er også tatt opp i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen som ble
gjennomført sommeren 2015.
Investeringen bør, grunnet flomvollen, ikke i sin helhet belastes vann/avløp.
21. Sanering av VA-ledningsnett i Hagebekkvegen og Krokvegen
Ledningsnettet i Hagebekk- og Krokvegen er gammelt og i dårlig stand. Det er lagt ca 1960-1965.
Vannledninger er i materialet PVC men av dårlig kvalitet bør derfor skiftes ut.
Avløps/overvannledninger er i betong og er forvitret og lekker avløpsvann til grunnen og har trolig
også en god del innlekk. Det er i store deler av området lagt opp til felles spill-/overvannsledning ved
at overvannet er koplet til avløpsledningen. Dette medfører at pumpestasjoner og renseanlegget blir
unødig belastet med store mengder ”rent” vann, dette gir store driftsutgifter på pumping og rensing.
Sommeren 2015 ble det forsøkt å registrere et eldre overvannsystem i deler av området ved at
kummer ble kartlagt. Kvaliteten på ledningsnettet er ukjent.
Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann og avløp og eventuelt rehabilitere sine
private ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av kommunalt ledningsnett. Konklusjon er
derfor at alt ledningsnett fra Liavegen kumgruppe I154/I155 og til (kumgruppe I231/I400) i
Bergevegen, samt fra kumgruppe I1694 i Krokvegen frem til kumgruppe I224 i Hagebekkvegen må
skiftes ut. Til sammen ca 505 meter. Dette ligger pr i dag ikke i hovedplan for vann og avløp.
I henhold til revidert utslippstillatelse for Innbygda renseanlegg (RA300) datert den 05.11.2014, skal
kommune utarbeide tiltaksplan mot tilførsel av overvann i avløpssystem innen 31.12.2016. Det gamle
Side 89
Budsjett 2016 – Trysil kommune
overvannsystem i området må også ses på og oppgraderes i sammenheng med prosjektet.
22. Ny mannskapsbil
Dagens VA-bil, Toyota Hiace 2007-modell må snart skiftes ut. Den er rusten. Vet ikke om den går
gjennom to EU-kontroller til.
23. Nytt renseanlegg på Tørberget
Det eksiterende anlegget på Tørberget har i perioder hatt dårlige renseresultater. Anlegget er forsøkt
utbedret, men en ser etter hvert ingen annen utveg enn å prosjektere og bygge et nytt.
24. Sanering av ledningsnett - Grindabakken og Haugavegen
Ledningsnettet i Grindbakken er gammelt og i dårlig stand det er lagt ca 1960-1965. Vannledninger er i
materialet asbest/sement og av dårlig kvalitet bør derfor skiftes ut. Avløps-/overvannledninger er i
betong og er derfor forvitret og lekker avløpsvann til grunnen. Det er heller ikke utbygd
overvannsystem i området.
Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann og avløp og eventuelt rehabilitere sine
private ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av kommunalt hovedledningsnett. Konklusjon
er derfor at alt ledningsnett fra Grindbakken (kumgruppe I1283/I1284 i Flendalsvegen) via I137/I138
fram til I237 i Bergevegen må skiftes ut. I tillegg Dette utgjør ca. 480 meter. Prosjektet ligger i
hovedplan for vann og avløp i planperiode 2023-2026 og det er derfor ikke startet opp noen form for
prosjektering enda. Det bør derfor iverksettes forprosjektering slik at en kan få frem reelle kostnader
på prosjektet.
25. Søre Osen – tilknytning av bebyggelse øst for Vesle-Osen
Tiltaket iverksettes for å tilknytte samfunnshuset og øvrig bebyggelse ved lille Osen. Området har i dag
utslipp til grunn. Prosjektet omfatter nye va ledninger og pumpestasjon. O-02 i hovedplan og ligger i
tidsperiode 2015-2018. Renseanlegget i Søre osen ble bygd i 1996 og er i dag dimensjonert for 250 pe.
Pr. i dag er det tilknyttet ca 60 pe så det er fortsatt mye kapasitet ledig. Det er behov for å legge ca 610
meter ny ledning. Dette gir da mulighet for tilknytting av ca. 70 hytter, fem hus, Søre Osen skole og
samfunnshus. En vil da kunne utnytte kapasiteten på Søre Osen ra fullt ut. Det er privat vannforsyning i
området og en bør se på mulighet for samarbeid slik at vann og avløp kan føres frem i samme trase.
Kostnadsoverslag fra 2013 var kr 6.9 mill. Rammen er økt med tanke på prisstigning.
26. Tørberget- tilknytning av bebyggelse ved Gardavegen
Tiltaket iverksettes for å legge nye avløpsledninger for å koble eksisterende bebyggelse langs
Galavegen til offentlig avløpsnett. Bebyggelsen i dag delvis tilknyttet privat vannverk og har utslipp til
grunnen.
27. Nybergsund – etablere ringledning – vannforsyning mellom Parkvegen – Furuvegen
Det er pr i dag ikke tosidig vannforsyning i Furuvegen. Dette medfører at en får en endeledning på
vannforsyningen. Dette gjør igjen at vannet bare kan forsynes fra en kant (dårlig leveranse sikkerhet og
mangelfull levering ved brann og lekkasjer). For å løse dette må det legges ca 130 meter vannledning
mellom kum N101 og N168.
28. Jordet – etablering av øvre trykksone – nytt hydroforanlegg
I dagens boligfelt i Jordet kunne det med fordel vært høyere trykk på vannforsyningen. Saken er
vurdert tidligere og en ser at den kan utsettes inntil det kommer høyereliggende tomter i det nye
boligfeltet.
29. Jordet – ny pumpestasjon PA341
Pumpestasjonen PA341 er gammel og har ingen overbygg eller overvåkning. Pumpestasjonen har i dag
bare en pumpe. Pumpestasjonen fungerer (via en slamavskiller) som overløp for Jordet renseanlegg
RA340. Da det ikke er overvåking på stasjonen får man ikke varsel når overløp inntreffer og det blir
helt manuell registrering av data. Tiltaket iverksettes for å tilrettelegge for sikker og forskriftsmessig
Side 90
Budsjett 2016 – Trysil kommune
drift av pumpestasjonen og for forsvarlige driftsforhold for driftspersonalet.
Tiltaket kan utgå dersom det monteres en ekstra overløpspumpe i renseanlegget.
30. Sonevannmålere – for overvåkning av vannforbruk i vannledningsnettet
Vi har pr i dag ikke oversikt over lekkasjeandelen på vannledningsnettet i kommunene, men bør
intensivere dette arbeidet ved å skaffe oss bedre oversikt over det reelle forbruket. For drift av
vannforsyningssystemet i Trysil kommune og lokalisering av lekkasjesituasjonen, bør en ha løpende
oversikt over vannforbruk fordelt på soner ved hjelp av sonevannmålere.
Bygg og eiendom
31. Skilting av vegnavn
Trysil kommune jobber med å få gateadresser lagt til alle bolig- og hytteeiendommer i kommunen.
Adressering og skilting er foretatt i boligområdene. Stipulert kostnad innebærer ikke oppsetting av
rene henvisningsskilt for adressenummer.
Skilting av veger/områder for frititidsboliger vil skje i 2016.
Budsjettposten ligger inne i 2015, men det gjenstår å lage en skiltplan, og det pågår fortsatt
avklaringer i forhold til skilting i Trysilfjellet. Budsjettposten til dette på kr. 500 000 i 2015 vil ikke bli
benyttet, men må settes opp igjen i 2016. Skal dekke gjenværende skilting, for det meste i
hytteområdene. Det blir skilt som viser veg- og områdenavn. Samt henvisningsskilt til de enkelte
hyttene der det benyttes områdeadressering.
32. 06304 - Ombygging av Aldershjemmet
Tiltaket gjelder ombygging av Aldershjemmet til 11 omsorgsboliger med tilhørende fellesarealer. Det
etableres også en personalbase for hjemmebaserte tjenester og kontorlokaler for helse- og
omsorgstjenesten. Lunde 16(Søsterboligen) er revet og det er nye parkeringsplasser på denne tomta. I
tillegg er det utført en del oppgradering av infrastruktur ellers, slik som vann-avløp og brannvann.
Ferdigstillelse er planlagt okt 2016.
33. 06221 - Utskifting av biler
Tiltaket gjelder utskifting av biler, det legges opp til at det byttes ut 7-8 biler pr. år.
Trysil kommune har en stor bilpark. De bilene som har gått lengst skiftes ut for å opprettholde
driftssikkerhet og unngå for store utgifter til reparasjoner.
34. Utbygging av Innbygda skole, TUS og ombygging bassengbygget
Tiltaket gjelder renovering av Innbygda skole, Trysil u-skole og bassengbygget. Det er utarbeidet et
eget forprosjekt i denne saken som munner ut i 2 alternativ. Bevilgningssaken blir politisk behandlet i
løpet av november 2015. I økonomiplanen for 2016-2019, er tiltaket foreslått innarbeidet allerede
med oppstart i 2016.
35. Innkjøp av Multimaskin til vaktmesteravdelingen
Det er et stort behov for maskinelt utstyr for snøbrøyting og plenklipping. Det er mange meter med
gangveg som skal brøytes på vinterstid og det er store arealer som holdes ved like i form av
plenklipping om sommeren. Det er nå ønske om å få midler til å investere i en multimaskin som kan
benyttes både sommer og vinter. Dette for å gjøre snøryddingen, feiingen av gangveger og plasser,
samt plenklippingen mere effektivt.
36. Kjøp av borettsandeler i Antonsbakken borettslag
Tiltaket gjelder innkjøp av leilighet/er i Antonsbakken borettslag. Trysil kommune har forkjøpsrett på
leiligheter innen dette borettslaget. Det kan være aktuelt at kommunen benytter seg av denne retten
når det private leilighetseiere selger leiligheter. Det er ønske om at det bevilges en sum som kan
brukes til kjøp av leiligheter dersom det på aktuelt tidspunkt er behov/ ønske fra kommunens side om
å gå til anskaffelse av flere leiligheter.
37. Salg av Liavegen 20 B
Side 91
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Kommunestyret vedtok 12.02.13 at det skulle iverksettes en prosess med å flytte PPT ut fra Liavn 20 B
og at bygget etter dette skulle selges. I planene som foreligger med restaurering av Trysil
Ungdomsskole, så er det lagt opp til at PPT flytter inn på ungdomsskolen. Noen av de hovedtillitsvalgte
og hovedvernombudet har også kontorplasser i Liavn 20 B, selv om noen av de nå midlertidig er flyttet
inn på Borgstad. Både hovedtillitsvalgte og hovedvernombud ønsker å samlokaliseres. Dersom det
bevilges midler til omgjøring av Trysil ungdomsskole i budsjett 2016, så vil Liavn 20 B kunne bli ledig i
løpet av 2016. I prosjektrapport «Salg av kommunale bygg» foreslås det at bygget selges og at dette
skjer i 2016/17.
38. Salg av Tingstua
Kommunestyret vedtok 12.02.13 at aktiviteten på Tingstua på sikt burde flyttes til andre lokaliteter og
at bygget skulle selges eller bygges om til utleieboliger. Den 18.02.14 vedtok kommunestyret at
voksenopplæringa skulle flyttes til Tingstua og at aktiviteten på Tingstua skulle flyttes til Sønsthagen.
Voksenopplæringa er nå planlagt flyttet til Trysil Ungdomsskole. Bakgrunnen for dette er at det er for
lite plass til voksenopplæring på Tingstua. Flytting vil være avhengig av bevilgning til restaurering av
ungdomsskolen. Blir dette lagt inn i budsjett for 2016, så kan flytting av voksenopplæringa også skje i
2016. I prosjektrapport «Salg av kommunale bygg» foreslås det at Tingstua selges og at dette skjer i
2017.
39. Salg av Prestegården
Kommunestyret vedtok 12.02.13 at administrasjonen får mulighet til å foreta et makeskifte med
Opplysningsvesenets fond (OVF) mot presteboligen i Gullarvn 6.
Det er forsøkt å gjøre makeskifte med OVF. Både Gullarvn 6 og Prestegården ble taksert. OVF og
kommunen kom ikke til enighet om makeskiftet pga mellomlegg i pris. I tillegg ble boplikten for prester
opphevet. OVF var etter dette helt tydelig på at de ikke var interessert i å overta Prestegården. I og
med at boplikten for prester er opphevet fra 01.09.15, så har heller ikke kommunen lenger noe krav på
seg til å holde bolig for prest. I rundskriv fra kulturdepartementet av 29.06.15 gis det mulighet for
bidrag til presteboliger i rekrutteringssvake områder. Ellers står det i rundskrivet at det er OVF som
skal sørge for tjenestebolig der dette er nødvendig for å rekruttere prester til området. Eier de ikke
tjenestebolig selv, så kan det lages leieavtale med eier. OVF vil for øvrig selge boliger som ikke lenger
trengs som tjenesteboliger og som de ikke ønsker å beholde pga kulturhistorisk verdi. Trysil ligger ikke
inne som et av de rekrutteringssvake områdene. Prestegården er heller ikke satt opp blant de byggene
OVF vurderer ifht kulturhistorisk verdi. For Trysil vil bygget være av kulturhistorisk verdi. Prestegården
har et relativt stort behov for restaurering før bygget kan benyttes som bolighus eller kontorbygg. Skal
bygget benyttes til kontorbygg, så må det også pusses opp og også tilrettelegges med universell
utforming. Det må tas stilling til om kommunen skal ta kostnaden med å ruste opp bygget og om det
er behov for å benytte dette til kontorbygg eller annet kommunalt formål. Alternativet er å selge
bygget slik det står. Uansett så kan ikke dette bygget stå og forfalle. Blir det fortsatt i kommunalt eie,
så må det avsettes midler til restaurering.
Trafikksikkerhet og vegvedlikehold
40. Fortau langs Bergevegen fra Flendalsvegen og opp til Korsbergsvegen
Det vises til kommunestyresak 15/68 behandlet i Kommunestyret 22. september 2015. Fortauet
var sist planlagt til å bygges i 2017, men pga en relativt høy prisstigning, skulle dette tiltaket
ses i sammenheng med andre investeringsprosjekter i budsjett 2016. Det er lagt til noe midler
til ny anbudsrunde samt prisstigning.
41. Ny veghøvel
Dagens veghøvel har passert 10000 driftstimer.
Av erfaring vil det oppstå behov for å skifte ut større enheter når en passerer dette timetallet.
Side 92
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Med nær 23 mil med kommunale veger har Trysil behov for denne type maskin på sommer så vel som
vinterstid. Årlig benyttes veghøvelen om lag 1375 timer.
Det er i flere omganger gjort kostnadsberegninger på hva hver høveltime koster ved bruk av egen
maskin kontra kjøp av tjenesten. Dersom vi skifter ut maskinen nå, vil vi ventelig spare store utgifter på
gearkasse og drivlinje, som vi har erfart med de to siste høvlene. Disse gikk for mange timer før de ble
byttet. Hver gang viser tallene at det lønner seg for Trysil kommune å eie framfor å leie. Besparelsen er
et større sekssifret beløp.
Dersom en hadde kommet til samme timepris ville det allikevel vært en fordel å disponere maskinen
selv med tanke på responstid/beredskap sett i relasjon til hvor enkelt det er å skaffe en veghøvel på
kort varsel.
42. Brøytestikkesettemaskin
Brøytestikksetting pågår i dag på en tradisjonell og manuell måte. Høsten 2014 ble det benyttet 39
dagsverk til dette arbeidet. I de fleste tilfeller er det to som går og setter brøytestikk, mens en kjører
bilen.
For uten å være tidkrevende, er det også et arbeid hvor man er utsatt for farlige situasjoner ved at
arbeidet pågår på/ved trafikkert veg.
Ved å benytte en brøytestikkesettemaskin montert på eksisterende traktor, kan en person utføre
arbeidet alene ved å kjøre og styre det hele fra inne i traktoren og i så måte i langt tryggere
omgivelser.
43. Overgang fra umålte til målte el.abonnement
Trysil kommune har i dag over 70 umålte el-anlegg. Noen av disse er varmekabler på fagområdet VA,
men de aller fleste er varmekabler i tilknytning til stikkrenner og overvannsledninger samt
vegbelysning. Forbruket er for disse anleggene stipulert og avregnes deretter.
Det er krav om at samtlige anlegg skal koples opp mot målere, men det skal tas hensyn til
samfunnsnytten opp mot investeringskostnaden med å gjøre dette.
Trysil kommune har dialog med Eidsiva Energi i saken og kommer til å søke om utsatt frist for
sluttføring av arbeidet. Blant annet vil en komme opp i en situasjon der en må vurdere hvorvidt en skal
ha så vidt mange gatelyspunkter som en har pr i dag.
Beløpet representerer på ingen måte totalkostnaden med å føre opp målere ved samtlige anlegg.
44. Strøsandtralle/-brett
Dagens strøsandtralle er slitt og bør skiftes ut. Det tar tid å reparere på eldre utstyr og når det er
behov for å strø har man ingen tid å miste.
45. Ny traktor
Dagens traktor ved fagområdet veg har straks passert 7500 timer og er 7 år gammel. Det har vært en
del problemer med traktoren og større påkostninger kan komme etter hvert som antallet timer øker.
Traktoren benyttes både i snøbrøyting, kantklipping, og til skraping av veger og er i så måte et sentralt
redskap for vegavdelingens arbeid.
46. Kantklippeaggregat til traktor.
Dagens kantklippe aggregat begynner å bli gammelt og slitt og må om få år skiftes ut med et nytt.
47. Ny mannskapsbil veg (erstatter MAN)
Vegavdelingen disponerer to mindre lastebiler. Begge bør om få år skiftes ut for å opprettholde
driftssikkerhet.
48. Ny mannskapsbil veg (erstatter Merchedes-lateevne2 t)
Vegavdelingen disponerer to mindre lastebiler. Begge bør om få år skiftes ut for å opprettholde
Side 93
Budsjett 2016 – Trysil kommune
driftssikkerhet.
49. Vegbelysning langs Fv564 – Ljørdalsvegen på Østby
I sammenheng med oppgradering av fylkesveg 564 på strekningen fra Østby til Skjæhollavegdelet blir
en del av vegbelysningen tatt ned da den vil være til hinder for anlegget. Det er Trysil kommune som
eier og drifter denne belysningen og vi vil påføres kostnader med å skifte ut punker i sammenheng
med anlegget. Det har vært belysning på to partier langs denne vegen. Å skifte ut samtlige koster om
lag det dobbelte.
Det legges med andre ord opp til å kun sette opp igjen belysning langs den sørvestre strekningen.
50. Asfaltering av Hallgeir Brendens veg og Korsbergsvegen, samt asfalt på et parti av Vestre
Tørbergsveg
Asfalten på deler av Hallgeir Brendens veg på Tørberget ble for noen år siden revet opp da den og
underlaget var i svært dårlig forfatning.
Likeledes har det tidligere vært fast dekke i Helstadbakken på Korsbergsvegen. Begge disse partiene
bør reasfalteres da dette er veger med relativt mye trafikk og de ligger i hellinger slik at de er utsatt
for utgraving ved kraftige regnfall.
Det har også vært asfalt på en litt lengre strekning av Vestre Tørbergsveg enn det som er tilfelle pr i
dag. Også dette bør på plass igjen.
51. Lyssignalanlegg Fv 563/Fv26 (Innbygda vestside)
I samsvar med rekkefølgebestemmelsene i kommuneplanens arealdel er det behov for å etablere et
signalanlegg i vegkrysset fv26/563 med regulering også av Vestsidevegen.
Dette for å bedre kunne styre trafikkavviklingen i dette krysset slik at man reduserer farlige
situasjoner når biler bufrer seg opp mot fylkesveg 26 – Trysilvegen.
Trysil kommune har vært i dialog med Statens vegvesen. De skriver bl.a:
«Vegvesenet vil kunne yte et tilskudd på kr. 200.000 til tiltaket i 2016.
Tiltaket med lysregulering av krysset mellom påkjøringsrampe til Fylkesveg 26 og Fylkesveg 563 er
oppført. som marginalprosjekt under programområdet «Trafikksikkerhet» ihandlingsprogrammet
2014-17.
I forbindelse med handlingsprogrammet for neste 4-årsperiode gjøres det en ny vurdering av alle
aktuelle trafikksikkerhetstiltak, og det er ingen automatikk i at marginalprosjektene blir prioritert. I og
med at det er knyttet rekkefølgekrav til Trysil kommune med hensyn til trafikaleproblemer som
forårsakes av utbygginger i Trysilfjellet, mener vi at det i prinsippet erutbygger som bør ta
hovedandelen av kostnadene til dette tiltaket.»
Trysil kommune ser ikke hvordan man kunne få dekket inn utbyggingskostnadene for dette tiltaket
uten kommunal finansiering – til det har utbygging kommet så vidt langt at nye tiltak uansett ville fått
en helt marginal andel så vidt geografisk langt unna utbyggingsstedet.
En merker seg Statens vegvesens forbehold om videreføring av rammen i kommende år.
Det er ikke avtalt noe vedrørende eierskap og drift. Trysil kommune har heller ikke erfaringer med
driftsutgifter for denne type anlegg.
52. Løkjavegen veganlegg
Det har over lengre tid vært et ønske fra næringsdrivende og grunneiere i Løkjavegen om å øke
sikkerheten for de myke trafikanter, forbedre vei og trafikksituasjon. Dette prosjekt er ment som et
samarbeid mellom Trysil kommune og grunneierne i Løkjavegen hvor også grunneierne bidrar
økonomisk. Denne jobben bør gjøres i sammenheng med opprydding etter VA-arbeidene. Ettersom
det ikke finnes en byggeplan for dette arbeidet, bør dette prosjekteres og denne være på plass innen
en starter opp VA-prosjektet (plassering av sluk, kantsteiner m.m.) Vi vet heller ikke hvor store
kostnader dette medfører ettersom det ikke er beskrevet eller prosjektert. I budsjettsammenheng
settes det av inntil kr 4,54 millioner. I et samarbeidsprosjekt vil kommunen finansiere det som er
nødvendig ifht sitt prosjekt.
Side 94
Budsjett 2016 – Trysil kommune
53. Gangveg langs Bygdervegen fra Trysilelva camping til Øråneset
Dette er en gangveg som har vært omtalt i en årrekke og som ligger som forutsetning for etablering
av boliger på Østgård. Det er mange som går og sykler langs denne strekningen.
54. Fortau langs deler av Liavegen samt etablering av parkeringsplasser ved legesenteret
Reguleringsplan for fortau langs deler av Liavegen og Skredderbakken ble behandlet i
kommunestyresak 15/67 den 22. september 2015.
I prosjektet ligger etablering av fortau langs Liavegen fra Lundevegen og fram til Skredderbakken
videre opp Skredderbakken til avkjøring til Sønsthagen. Videre ligger det inne en parkeringsplass vest
for dagens parkering ved legesenteret ettersom dagens parkering er for liten. I planen ligger det også
midler til etablering av en gangveg mellom Liavegen og ned til «Storvegen» som erstatter dagens
trapp.
55. Ny bru over Vestre Grøna
Dagens bru over Vestre Grøna på Ny Jord-vegen er så slitt at bæreevnen er redusert. Aksellasten er
satt ned i påvente av utskifting.
56. Rekkverk langs kommunal gangveg inkl. masseutskifting og asfalt – Bygdervegen
Gangvegen langs fylkesveg 572 gjennom Østmosvingen sør for Innbygda sentrum er i dårlig
forfatning. Dels er det setningsskader mange steder. Et godkjent rekkverk mangler og på deler av
strekningen bør det foretas masseutskifting i henhold til rapport fra geolog.
57. Asfaltering av reguleringsveg – Stenmovegen i Jordet samt ved Jordet renseanlegg
Det mangler noen meter på at hele den kommunale Stenmovegen i Jordet er asfaltert. Det lille partiet
som gjenstår har ikke stor belastning, men tar noe tid i form av høvling og kan også bli glemt. Ved å
påføre fast dekke blir det i all hovedsak kun snøbrøyting som må utføres fra vår side.
Når en asfalterer i samme område bør en asfaltere også ved Jordet renseanlegg for også å slippe å
vedlikeholde denne grusvegen, samt lette arbeidet med å holde det rent og ryddig der.
Side 95
Budsjett 2016 – Trysil kommune
7. Økonomisk oversikt drift og investering
Økonomisk oversikt drift
Tabell innarbeides når prioritering og vedtak er gjort av kommunestyret
Side 96
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Økonomisk oversikt investering
Tabell innarbeides når prioritering og vedtak er gjort av kommunestyret
Side 97
Budsjett 2016 – Trysil kommune
8. Gebyrer og betalingssatser
Endringer i gebyrsatser er gjort med bakgrunn i endringer i kommunens kostnadsutvikling (lønns og
prisvekst) og endringer i satser gitt av sentrale myndigheter.
Gebyrregulativ - Trysil kommune
2015
Endring
2016
Inkl. mva
2015
Endring
2016
Inkl. mva
KOPIERING
A4 - sort/hvit - ensidig
A4 - sort/hvit - tosidig
A3 - sort/hvit - ensidig
A3 - sort/hvit - tosidig
A4 - farge - ensidig
A4 - farge - tosidig
A3 - farge - ensidig
A3 - farge - tosidig
2,00
2,50
3,50
5,00
8,50
12,50
17,00
25,00
100,0 %
124,0 %
60,0 %
60,0 %
-5,9 %
-4,0 %
-5,9 %
-20,0 %
4,00
5,60
5,60
8,00
8,00
12,00
16,00
20,00
5,00
7,00
7,00
10,00
10,00
15,00
20,00
25,00
LAMINERING
A4
A3
8,40
12,60
42,9 %
58,7 %
12,00
20,00
15,00
25,00
2,50
220,0 %
8,00
10,00
8
0,0 %
8
10,00
600
290
8,3 %
12,1 %
650
325
2015
Endring
2016
500
200
2,9 %
2,9 %
510
210
1 000
2,9 %
1 030
3 000
2,9 %
3 090
Rammeområde 1 - Sentraladministrasjonen
ANDRE TJENESTER
Rett kopi bekreftes
Avgift per billett solgt på Trysil kommunes billettsystem
(hvis billettør ønskes leid på arrangement, betales
mannskapspris i tillegg, jf leiesatser for kulturhuset
Hagelund)
Merverdiavgift kommer i tillegg.
SALGS- OG SKJENKEAVGIFTER FOR ALKOHOLDIG DRIKK
Prisene sette iht. gjeldende lov og forskrift
Behandlingsgebyr for enkeltanledning
Skjenkebevilling for enkeltanledning
Bruk av ambulerende bevilling, per gang
Rammeområdet 2 - Oppvekst og kultur
LEIE AV LOKALER, MANNSKAP OG UTSTYR KULTURHUSET HAGELUND
Kulturhuset Hagelund -Satser pr.gang
Husleie inntil 4 timer
Kurs, møter – ikke inntektsbr. virksomhet
Øvinger, kun scenen (med unntak VO-loven)
Ideelle/kultur org. m. billettsalg + 5 % av billettsalget over
10 000
Kommersielle/Næringsvirk. m. billettsalg + 20% av
billettsalget over 10 000
Side 98
Inkl. mva
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Gebyrregulativ - Trysil kommune
Husleie utover 4 timer, per dag
Kurs, møter – ikke inntektsbr.virksomhet
Øvinger, kun scenen (med unntak VO-loven)
Ideelle/kultur org. m. billettsalg + 5 % av billettsalget over
10 000
Kommersielle/Næringsvirk. m. billettsalg + 20% av
billettsalget over 10 000
2015
Endring
2016
Inkl. mva
1 000
400
2,9 %
2,9 %
1 030
410
2 000
2,9 %
2 060
7 000
2,9 %
7 200
2 310
1 155
525
525
160
40
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2 380
1 190
540
540
160
40
2 975
1 488
675
675
200
50
250
350
2,9 %
2,9 %
260
360
325
450
60
83
2,9 %
2,9 %
62
85
68
94
370
370
2,9 %
2,9 %
380
380
470
2,9 %
480
180
2,9 %
190
600
500
500
100
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
620
510
510
100
Særvilkår 1
Gratis lokalleie til:
Ikke inntektsgivende aktiviteter for barn og ungdom
under 18 år
Møter arrangert av lokale politiske partier (ikke
inntekstgivende arr.)
Møter arrangert av lokale fagforeninger (ikke
inntekstgivende arr.)
Særvilkår 2
Ved arrangementer der kommunen er arrangør eller
medarrangør, kan kulturavdelingen innvilge fritak for eller
redusert husleie.
Leie av utstyr
Lydanlegg i kulturhuset
Lysanlegg i kulturhuset
Leie av mobilt lydanlegg
Leie av mobilt lysanlegg
Leie av prosjektor
Leie av sceneelementer, stk
Leie av mannskap (lyd, lys, billettør):
Hverdager kr/time
Helg kr/time
Kommunale arrangører faktureres ikke for leie av
mannskap.
KINOBILLETTER
Barn og honnør
Voksne fra og med 15 år
Prisene er inkludert serviceavg på kr 5,50
LEIE AV TRYSILHALLEN
Per økt mandag - fredag (1,5 t)
Per time helg
LEIE AV LESESALEN - TRYSIL FOLKEBIBLIOTEK
Lesesalen per kveld/gang
Ved utleie til mindre sammenkomster og studiegrupper
per kveld/gang
Satsene gjelder om ikke annet er avtalt.
UTSALGSPRISER TRYSILBOKA
Bind 1, 2, 8 og 9 del 1
Bind 3, 5, 6, 7
Bind 9 del 2
Bind 4 del 1 og del 2
Side 99
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Gebyrregulativ - Trysil kommune
2015
Endring
2016
BIBLOTEK
Purregebyr for ikke tilbakelevert låneobjekt på biblioteket
210
4,8 %
220
Papirkopier:
A5
A4
A3
160
210
315
2,9 %
2,9 %
2,9 %
160
220
320
200
275
400
55
2,9 %
60
75
130
2,9 %
130
163
525
1 050
1 260
2,9 %
2,9 %
2,9 %
540
1 080
1 300
675
1 350
1 625
2 580
2 271
1 988
1 703
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2 655
2 337
2 046
1 753
13
0,0 %
13
221
3,2 %
228
2 259
1 990
1 742
1 492
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2 325
2 048
1 792
1 535
Digitale bilder :
Trykkvalitet ekspedert med e-post
Skanning av bilder:
Per stykk
Arkivavgifter:
Til bruk i trykksaker
Til bruk på prospektkort/i kalendere
Til bruk på plakater
Fritak for arkivavgift kan etter avtale gis for ideelle lag og
foreninger, vitenskapelig bruk, museumspublikasjoner og
lokalhistorisk litteratur.
Fotografier tillates ikke offentliggjort uten
kildeangivelse.
FORELDREBETALING FOR BARNS OPPHOLD I
BARNEHAGE
Trysil kommune forholder seg til stortingets vedtak om
maxpriser til enhvertid. Det kan derfor være avvik mellom
vedtatt gebyrregulativ og stortinget vedtak.
Det er egen forskrift om foreldrebetaling i barnehager.
Denne hjemler ulike moderasjonsordninger,som f.eks.
søskenmoderasjon: 30 % for barn nr. 2
og 50 % for barn nr. 3 og 4 osv.
Priser er pr. mnd. / dager er pr. uke
Helårstilbud 11 måneder
Antall dager i uken
Makspris: 5
4
3,5
3
Matpenger pr. dag
(ingen moderasjon for søsken)
Kjøp av enkeltdag for de som har deltidsplass
Skolerutetilbud
5
4
3,5
3
Side 100
Inkl. mva
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Gebyrregulativ - Trysil kommune
Matpenger pr. dag
(ingen moderasjon for søsken)
2015
13
Endring
0,0 %
2016
13
792
873
957
0,0 %
0,0 %
0,0 %
792
873
957
1 324
1 462
1 604
0,0 %
0,0 %
0,0 %
1 324
1 462
1 604
1 986
2 188
2 402
0,0 %
0,0 %
0,0 %
1 986
2 188
2 402
300
2,9 %
310
2 500
1 250
525
0,0 %
0,0 %
0,0 %
2 500
1 250
525
UTLEIEPRISER VED SKOLEANLEGGENE
Overnattingsgjester pris pr person pr døgn
Svømmehallen, innenbygds (gruppe maks 20 stk i en time)
110
525
2,9 %
2,9 %
110
540
Utleie av div. skolerom
Klasserom pr. gang/gruppe
Garderobe pr. sett/gang/gruppe
Gymnastikksal inkl. garderobe pr. gang/aktivitet
Gymnastikksal og andre større rom
130
110
290
230
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
130
110
300
240
Utleie av rom ved Jordet skole
Hall
Hall + kjøkken
250
490
2,9 %
2,9 %
260
500
250
490
685
2,9 %
2,9 %
2,9 %
260
500
700
2015
Endring
2016
310
170
2,9 %
2,9 %
320
175
Inkl. mva
SFO SKOLEFRITIDSORDNINGEN
Samme takster for alle skoler
Under 9 t/u
39 uker
41 uker
45 uker
9 - 18 t/u
39 uker
41 uker
45 uker
over 18 t/u
39 uker
41 uker
45 uker
Søskenmoderasjon praktiseres også for SFO: 30 % for
barn nr. 2 og 50 % for barn nr. 3 og 4 osv.
Utleie av barnehagelokale
Pr dag/gang
Kulturskolen
Årskontingent
Bandkontingent for de som har annen elevplass
Instrumentleie og materialpenger (Bilde)
Utleie av rom ved Sønsthagen SAO
Kantine u. kjøkken kveld
Kantine m/ kjøkken dag/kveld
Svømmehall pr. kveld/gruppe (maks 20 stk i 1 time)
Rammeområdet 3 - Helse og omsorg
LEIESATSER VED UTLEIE AV LOKALER PÅ TRYSIL
SYKEHJEM
Arbeidsstua
Biblioteket
Side 101
Inkl. mva
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Gebyrregulativ - Trysil kommune
* PRISER VED LABORATORIET/SKIFTESTUEN/
RØNTGEN SOM PASIENTEN MÅ BETALE I
TILLEGG TIL KONSULTASJONSTAKSTER /NORMALTARIFF
Regning skrives ut på laboratoriet eller hos lege og betales
i kassen.
Pris for forbruksmateriell settes til selvkost, som er det
samme som
innkjøpspris + 10 % i administrasjonskostnad
Fakturagebyr
2015
Endring
2016
48
4,2 %
50
18
11,1 %
20
235
235
235
235
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
242
242
242
242
2 010
2,9 %
2 069
EGENBETALINGSSATSER FOR PLEIE- OG
OMSORGSTJENESTER
I h.t. forskriftene til lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester har Trysil kommune vedtatt følgende
betalingssatser for pleie- og omsorgstjenester:
1. Vederlag for langtidsopphold på sykehjem settes til det
tillatte i h.t. § 2-3 i lov om helsetjenester i kommunene.
For tiden beregnes det 75 % av inntekter inntil
folketrygdens grunnbeløp, og 85 % av de inntekter som
overstiger grunnbeløpet. Vederlag for opphold ved
2 Vederlag for korttidsopphold på institusjon settes til det
tillatte i. h.t. forskrift om egenandel for helse og
omsorgstjenester, vedtatt av Helse og
omsorgsdepartementet
pr. døgn
for dag eller nattopphold
3 Pasienter ved institusjon som benytter seg av kommunens
nattundertøy belastes pr. uke for leie av tekstiler.
4 Vederlag for praktisk bistand for personer med
nettoinntekt før særfradrag under 2 G settes til det
tillatte i h.t. forskrift om egenandeler for kommunale
helse og omsorgstjenester
5 Husstander med en samlet nettoinntekt før særfradrag
over 2G betaler følgende vederlag for praktisk bistand,
pr. time:
Inntekt 2 - 3 G
Inntekt 3 - 4 G
Inntekt 4 - 5 G
Inntekt over 5 G
Som beregningsgrunnlag legges sist fremlagte ligning til
grunn. Det settes et utgiftstak pr. mnd på:
6 Psykisk utviklingshemmede, med en samlet nettoinntekt
før særfradrag over 2G, som bor i bolig med heldøgn
tilsyn og pleie betaler, gradert etter husstandens samlede
nettoinntekt før særfradrag, for tjenestene som følger:
Inntekt utgift pr. mnd
Side 102
Inkl. mva
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Gebyrregulativ - Trysil kommune
2- 3G
3 - 4G
4 - 5G
Over 5G
7 Leie av vaskekluter, håndklær og sengetøy for beboere
ved Villa Sole, pr. mnd
2015
397
792
1 188
1 583
Endring
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2016
409
815
1 222
1 629
100
2,90 %
103
52
62
77
20
26
3,8 %
3,2 %
3,9 %
5,0 %
0,0 %
54
64
80
21
26
286
4 400
2,9 %
2,9 %
295
4 532
2015
Endring
2015
2000
2,8 %
2058
3 000
2,9 %
3087
2 172
2 172
2,9 %
2,9 %
2 235
2 235
66
3,0 %
68
Inkl. mva
8 Middag fra kjøkkenet ved Trysil Sykehjem
Liten middagsporsjon - kun ved kjøp i kantine
Mellom middagsporsjon - kun ved kjøp i kantine
Stor middagsporsjon/ kun ved kjøp i kantine
Dessert/ Suppe
Grøt
9. Leie av Trygghetstelefon pr. mnd
10 Husleie Villa Sole pr mnd
Rammeområdet 4 - Forvaltning
GEBYRREGULATIV FOR BYGGE-, DELING- OG
PLANSAKER
Byggesaksgebyret innbefatter saksbehandling og kontroll
av byggesaker etter plan og bygningsloven (pbl) med
tilhørende forskrifter og behandling av saker etter
forurensninglovens kapittel 12. Gebyret sendes
tiltakshaver.
Byggesaksgebyr beregnes i forhold til de vedtatte satser
på det tidspunktet søknaden er komplett. Rådmannen kan
vurderes gebyrets størrelse dersom det blir
uforholdsmessig dyrt i forhold til omfanget av tiltaket,
basert på selvkostprinsippet, eller at tiltaket løser
kommunale oppgaver.
For alle byggesaker der kommunen må innehente flere
opplysninger pga mangelfull søknad fra ansvarlig
søker/tiltakshaver økes prisen med 2000 kr.
Merverdiavgift beregnes ikke.
For behandling av søknader som ikke kommer til
utførelse, skal det betales 100 % av satsene for gjeldende
behandling. Ved avslag betales 100% av satsene for
gjeldende behandling. Ved ulovligheter vil
overtredelsesgebyr etter PBL §32-8 bli ilagt.
1
2
a
Tiltak etter pbl. § 20-2
I tillegg kommer pris pr. kvm i henhold til type tiltak under
punkt 3. 10 m2 BRA inngår i gebyeret.
Tiltak etter PBL §20-1
I tillegg kommer pris pr kvm kr 66,- for tiltak som ikke er
definert nedenfor.
Landbruksbygg
I tillegg til grunnbeløpet kommer pris pr kvm (BRA) etter
følgende tabell:
For de første 1 - 90 kvm:
Side 103
Inkl. mva
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Gebyrregulativ - Trysil kommune
For de neste 91-140 kvm:
For de neste 141-200 kvm:
For de neste 201-600 kvm:
For de neste 601 kvm og oppover:
2015
50
37
22
16
Endring
3,2 %
2,2 %
1,9 %
2,6 %
2016
52
38
22
16
b
Søknad om rammetillatelse
2 172
2,9 %
2 235
c
Søknad om igangsettingstillatelse
I tillegg kommer pris pr. kvm BRA i henhold til type tiltak
under punkt 3.
2 172
2,9 %
2 235
d
Enebolig, tomannsboliger og eneboliger med
sekundærleilighet. Hybelhus, kjedehus, blokkbebyggelse,
for første leilighet (§ 20-1)
I tillegg kommer pris pr. kvm
2 172
2,9 %
2 235
66
3,0 %
68
2 172
73
2,9 %
2,7 %
2 235
75
Hytte kategori A (hovedbygning), inntil 90 m2 bruksareal
Sidebygning kategori A dersom det søkes samtidig med
hovedbygning
Sidebygning kategori A dersom det søkes separat
9 000
2,9 %
9 261
Hytte kategori B (hovedbygning), inntil 140 m2 bruksareal
Sidebygning kategori B dersom det søkes samtidig med
hovedbygning
Sidebygning kategori B dersom det søkes separat
14 000
e
Hytter/fritidsbebyggelse, inkludert tilhørende
sidebygninger som aneks, garasje, uthus m.m.
Andre kategorier nybygg, påbygg m.m
I tillegg til grunnbeløpet kommer pris pr kvm (BRA)
Inneholder bygget mer enn en selvstendig fritidsbolig,
betales pr enhet fra og med enhet nr to
Hytte kategori C (hovedbygning), inntil 200m2 bruksareal
Sidebygning(er) kategori C dersom det søkes samtidig
med hovedbygning, pr. bygning
Sidebygning(er) kategori C dersom det søkes separat, pr.
bygning
Inneholder bygget mer enn en selvstendig fritidsbolig,
betales pr enhet fra og med enhet nr to
Leilighetsbygg fritidsbolig, inkludert sidebygning, mer en 2
bruksenheter
Inneholder bygget mer enn en selvstendig fritidsbolig,
betales pr enhet fra og med enhet nr to
f
Næringsbygg
For overnattingsbedrifter, hotell, motell m.m.
I tillegg kommer pris pr. m² bruksareal
Personalbygg, industri, kontor, forretning,
forsamlingslokaler, institusjonsbygg (skoler, barnehager,
sykehjem). For lokaler der det skal regnes tenkte etasjer,
skal disse ikke gebyrlegges. Ved rehabilitering av bygg
halveres sats pr m2.
Side 104
2 500
5 000
2,9 %
14 406
3 000
6 000
7 000
2,9 %
7 203
18 000
2,9 %
18 522
3 500
7 000
7 000
2,9 %
7 203
18 000
2,9 %
18 522
7 000
2,9 %
7 203
2 172
114
2 172
2,9 %
2,6 %
2,9 %
2 235
117
2 235
Inkl. mva
Budsjett 2016 – Trysil kommune
g
Gebyrregulativ - Trysil kommune
I tillegg kommer pris pr. m² bruksareal
Frittliggende kaldtlager og lager uten innlagt vann
I tillegg kommer pris pr. m² bruksareal
Maksgebyr på byggesaker på bygg over 4000m2 BRA.
For mindre tiltak enn 4000m2 er maksgebyr kr 150000.
2015
66
2 172
50
250 000
150 000
Endring
0,0 %
0,0 %
2016
68
2 235
52
250 000
150 000
3,0 %
2,9 %
3,8 %
3
Endring av tiltak
3 150
2,9 %
3 241
4
Riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg
2 172
2,9 %
2 235
5
Gebyr for søknad om utslipptillatelser
etter pbl § 20-1, forurensningslovens kap 12 pr boenhet /
fritidsbolig
Gebyr purring på serviceavtaler
4 080
2,9 %
4 198
400
3,0 %
412
6
a
b
c
d
7
8
a
b
c
d
9
10
Tilsyn pbl. Kap. 25
etter pbl § 25. Alle tiltak skal ilegges dette gebyret jfr §
25-1
For tiltak etter pbl. §20-1
For tiltak etter pbl. §20-2
For tiltak etter forurensningslovens kap.12
For tiltak med felles søknad etter forurensningslovens
kap.12 og PBL §§ 20-1, 20-2
882
500
630
36,1 %
36,0 %
2,9 %
1 200
680
648
1 100
36,4 %
1 500
Forhåndskonferanse
Gjennomføring av forhåndskonferanse-minstesats
Deretter kr 800,- pr time ut over 1 - ett- timeverk
1 260
800
2,9 %
2,9 %
1 296
823
948
948
948
2,8 %
2,8 %
2,8 %
975
975
975
2 500
2,9 %
2 572
4 500
11,1 %
5 000
2 000
2,9 %
2 058
2 416
2,9 %
2 486
Ferdigattest
Utstedelse av midlertidig brukstillatelse
Utstedelse av ferdigattest
Purring av ferdigattest
Utstedelse av ferdigattest/midlertidig brukstillatelse etter
befaring
Ulovlig byggearbeid og øvrige brudd på PBL
For tiltak som utføres eller er i strid med bestemmelser
gitt i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen, her
under tiltak som utføres i strid med ramme- og / eller
igangsettingstillatelse, kan det ilegges et
behandlingsgebyr for merarbeid .
Gebyret skal belastes den ensvarlige. Det forhøyede
gebyret skal dekke kommunens gjennomsnittlige
merutgifter ved behandling av ulovlighetssaker.
Ved ulovligheter vil overtredelsesgebyr etter PBL §32-8 bli
ilagt.
Henvendelser til Forvaltningsavdelingen:
Situasjonskart inngår i byggesaksgebyret.
Opplysninger til eiendomsmeglere, takstmenn, generelle
eiendomsopplysninger og utfyling av skjema
Behandling av søknad om deling av grunneiendom
I tillegg kommer egne gebyr knyttet til evt.
Oppmålingsforretninger
Side 105
Inkl. mva
Budsjett 2016 – Trysil kommune
11
a
b
c
d
e
f
12
a
b
13
a
b
c
d
Gebyrregulativ - Trysil kommune
Plansaker:
For reguleringsplaner beregnes et samlet gebyr etter
summen av b,c og d, maksimalt kr. 150 000. Gebyret
faktureres i sin helhet samtidig med utleggelse av
planforslaget til offentlig ettersyn. Dersom planprosessen
avsluttes etter oppstartsmøte og før forslag legges ut til
offentlig ettersyn, skal det beregnes 50 % av fullt gebyr.
Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de
prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de
kostnadene kommunen har hatt, eller løser kommunale
oppgaver, kan administrasjonssjefen eller den han/hun
har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende
gebyr. Dersom planforslaget ikke er i samsvar med
gjeldende standard for oversendelse av digitale planer,
rettes dette opp av kommunen. Fastsatt timepris for
dette er kr. 1600. Dette kommer i tillegg til ordinært
behandlingsgebyr for plansaker, og evt. i tillegg til
maksimalgebyret.
Behandling av reguleringsspørsmål (pbl. § 12-8)
Ny reguleringsplan og endring av reguelringsplan
Inntil
5 daa
Inntil 10 daa
Inntil 20 daa
Fra 21 daa og oppover tillegges et gebyr i tillegg, pr.
påbegynt daa
Behandling av planprogram (pbl. § 4-1)
Behandling av konsekvensutredning (pbl. § 4-2)
Maksgebyr (eventuelt gebyr iht. pkt. a og f kommer i
tillegg) på plansaker
Timepris ved nødvendig oppretting (jfr. gjeldende
standard) av digitale planer
Endring
2016
12 300
2,9 %
12 657
48 600
63 600
79 680
2,9 %
2,9 %
2,9 %
50 009
65 444
81 990
630
6 000
6 000
2,9 %
2,9 %
2,9 %
648
6 174
6 174
144 000
2,9 %
148 176
1 600
2,9 %
1 646
Mindre endring av reguleringsplan (pbl. § 12-14, 2. ledd)
Mindre endring av reguleringsplan ved administrativ
behandling
Mindre endring av reguleringsplan ved politisk behandling
Dispensasjonssøknader:
Jfr. pbl. Kap. 19 og som krever politisk behandling
Etter pbl. Kap. 19 som krever kun administrativ
behandling, vanskelige saker, saker med naboprotester,
dispensasjon fra formål o.l.
Etter pbl. Kap. 19 som krever kun administrativ
behandling - boliger i LNF 3 områder /områder for spredt
boligbygging, samt helt enkle adminsitrative
dispensasjoner med lite saksbehandling.
Behandling av dispensasjon for å bruke fritidsbolig til
helårsbolig - gebyrfritt
GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER
MATRIKKELLOVEN
(Lovens § 32, forskriftene § 16) for 2010 fastsettes som
følger:
Erstatter tidligere Gebyrregulativ for Oppmålingsarbeider
1.1
2015
Oppretting av matrikkelenhet
Side 106
12 000
20 000
10 710
6 300
5,0 %
5,0 %
11 245
6 615
2 520
2,9 %
2 593
-
-
Inkl. mva
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Gebyrregulativ - Trysil kommune
1.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn
areal fra 0 – 250 m²
areal fra 251 – 500 m²
areal fra 501 – 2000 m²
areal fra 2001 - 5000 m²
areal fra 5001 - 10000 m²
areal fra 10001 m² – økning pr. påbegynt 10 daa
2015
Endring
2016
5 700
8 500
17 000
19 000
21 000
1 000
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
5 863
8 746
17 493
19 551
21 609
1 029
1.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn
areal fra 0 – 250 m²
areal fra 251 – 500 m²
areal fra 501 – 2000 m²
areal fra 2001 - 5000 m²
areal fra 5001 - 10000 m²
areal fra 10001 m² – økning pr. påbegynt 10 da.
5 700
8 500
17 000
19 000
21 000
1 000
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
5 865
8 746
17 493
19 551
21 609
1 029
1.1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon
Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon
areal fra 0 – 250 m²
areal fra 251 - 500 m²
areal fra 501 – 2000 m²
areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da.
5 700
8 500
17 000
1 050
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
5 865
8 746
17 493
1 080
1.1.4 Oppretting av anleggseiendom
Gebyr som for oppretting av grunneiendom.
volum fra 0 – 2000 m³
volum fra 2001 m³ – økning pr. påbegynt 1000m3.
17 000
1 050
2,9 %
2,9 %
17 493
1 080
1.2.1 Behandling gav søknad om matrikulering uten fullført
oppmålingsforretning
I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning
etter 1.1.1 - 1.1.5.
3 000
2,9 %
3 087
1.2.2 Fradeling av hel teig etter matrikkelforskriftens §42
3 000
2,9 %
3 087
1.3 Grensejustering
1.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte
eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens
areal. En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum
overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen.
For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre
arealklasser gjelde.
areal fra 0 – 250 m²
5 700
2,9 %
5 865
Mengderabatt på oppmåling av av flere tomter som er
samlet i tomtefelt, forutsatt samtidig rekvisisjon av
oppmålingen:
Fra 20-50 tomter: 20 % rabatt
Fra 51 tomter: 30 % rabatt
1.1.5 Registrering av jordsameie
Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie
faktureres etter medgått tid.
1.2
Oppretting av matrikkelenhet uten fullført
oppmålingsforretning
Side 107
Inkl. mva
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Gebyrregulativ - Trysil kommune
areal fra 251 – 500 m²
areal fra 501 - 1000 m²
areal fra 1001 - 2000 m²
2015
8 500
Endring
1.3.2 Anleggseiendom
For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 %
av anleggseiendommens volum, men den maksimale
grensen settes til 1000 m³
volum fra 0 – 250 m³
volum fra 251 – 1000 m³
5 700
8 500
2,9 %
2,9 %
5 865
8 746
1.4 Arealoverføring
1.4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og
tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser
dokumentavgift. Det skal betales av rekvirenten. Dette
gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål.
areal fra 0 – 250 m²
areal fra 251 – 500 m²
areal fra 501 – 2000 m²
areal fra 2001 – 5000 m²
areal fra 5001 – 10000 m²
areal fra 10001 m² – økning pr. påbegynt 10 da.
5 700
8 500
17 000
19 000
21 000
1 000
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
5 865
8 746
17 493
19 551
21 609
1 029
8 500
17 000
2,9 %
2,9 %
8 746
17 493
1 050
2,9 %
1 080
3 000
1 050
2,9 %
2,9 %
3 087
1 080
5 000
1 050
2,9 %
2,9 %
5 145
1 080
1 050
150
2,9 %
2,7 %
1 080
154
1.4.2 Anleggseiendom
For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en
matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en
tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en
matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til
stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et
sammenhengende volum.
volum fra 0 – 250 m³
volum fra 251 – 500 m³
volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en
økning av gebyret på .
1.5
1.6
1.7
1.8
Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere
er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning
For inntil 2 punkter
For overskytende grensepunkter, pr. punkt
Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke
tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av
rettigheter
For inntil 2 punkter
For overskytende grensepunkter, pr. punkt
Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter
medgått tid.
Privat grenseavtale
For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde
For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde
Billigste alternativ for rekvirent velges.
Urimelig gebyr
Side 108
2,9 %
2016
8 746
12 000
17 000
Inkl. mva
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Gebyrregulativ - Trysil kommune
Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de
prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de
kostnadene kommunen har hatt, kan
administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt,
av eget tiltak fastsette et passende gebyr.
1.9
Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering
Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er
fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av
endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan
fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og 1.2
Timepris
Timepris for arbeider etter matrikkelloven
2015
Endring
2016
750
2,9 %
772
216
432
2,8 %
2,8 %
222
444
2 580
1 720
2,9 %
2,9 %
2 654
1 770
136
68
34
17
2,9 %
2,9 %
2,9 %
5,9 %
140
70
35
18
1.10 Betalingstidspunkt m.m.
Gebyrene skal kreves inn forskuddsvis.
Gebyrene beregnes etter de satser som gjelder på
rekvisisjonstidspunktet.
Tinglysingsutgifter kommer i tillegg.
Tinglysingsgebyret fastsettes av staten, kommunen bruker
det som til enhver tid er gjeldende
Merverdiavgift beregnes ikke.
1.11 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken
Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i
grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes
likevel gebyret.
1.12 Utstedelse av matrikkelbrev
Matrikkelbrev inntil 10 sider
Matrikkelbrev over 10 sider
Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i
takt med den årlige kostnadsutviklingen
GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER LOV
OM EIERSEKSJONER
1
lovens §7 femte ledd. Nivå på gebyr reguleres av egen
forskrift.
Behandling av begjæring om seksjonering/reseksjonering:
Tillegg for befaring
I tillegg kommer eventuelle kostnader for utarbeidelse av
målebrev over uteareal i henhold til gebyrregulativet for
arbeider etter matrikkelloven. Tinglysingsutgifter kommer
i tillegg. Merverdiavgift beregnes ikke.
GEBYR REGULATIV FOR PLOTTING, UTTAK AV
DIGITALE DATA OG KOPIERING PÅ
STORFORMAT MASKIN
Plottingmed og uten farger
A0-format
A1-format
A2-format
A-3-format
Side 109
Inkl. mva
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Gebyrregulativ - Trysil kommune
A-4 format
Mva kommer i tillegg.
Prisene over gjelder for plotting til eksterne kunder.
2015
8,50
Endring
5,9 %
2016
9,00
1 050
2,9 %
1 080
800
400
2,9 %
2,8 %
823
411
A - Virksomheter med 1 - 9 årsverk. Sertifiseres etter
generelt krav og inntil ett bransjekrav *
B - Virksomheter med 0 - 29 årsverk. Sertifiseres etter
generelt krav og inntil ett bransjekrav *
C - Virksomheter med over 30 årsverk. Sertifiseres etter
generelt krav og et fritt antall bransjekrav
Pkt C - faktureres etter medgått tid og kr 500,- pr time
3 500
2,9 %
3 601
5 000
2,9 %
5 145
500
2,8 %
514
* Tillegg per ekstra bransje eller underkrav (utover
generelt krav og ett bransjekrav) for virksomheter inntil
29 årsverk, sertifisering og resertifisering
Timepris for medgått tid ut over ovennevnte
1 200
2,9 %
1 235
500
2,8 %
514
5 000
2 000
0,0 %
0,0 %
5 000
2 000
3 500
0,0 %
3 500
5 000
0,0 %
5 000
500
0,0 %
500
1 200
0,0 %
1 200
500
0,0 %
500
Salg av digitale kartdata (FKB-data)
Salg av Geovekst-data reguleres gjennom inngåtte
geovekstavtaler.
Minstepris pr ordre
Arealoversikter, grunneierlister, utskrift av bearbeidede
kart:
Slikt arbeid beregnes etter anvendt tid pr time
Minstepris
LANDBRUK
Konsesjonsloven - Gebyr for saksbehandling
Jordloven - Bebyr for søknad om deling av driftsenhet
Gebyrene er hjemlet i egne forskrifter til konsesjonsloven.
MILJØ
Satser for arbeid med miljøsertifisering - Miljøfyrtårn
A - Virksomheter med 1 - 9 årsverk. Sertifiseres etter
generelt krav og inntil ett bransjekrav *
B - Virksomheter med 0 - 29 årsverk. Sertifiseres etter
generelt krav og inntil ett bransjekrav *
C - Virksomheter med over 30 årsverk. Sertifiseres etter
generelt krav og et fritt antall bransjekrav
Pkt C - faktureres etter medgått tid og kr 500,- pr time
* Tillegg per ekstra bransje eller underkrav (utover
generelt krav og ett bransjekrav) for virksomheter inntil
29 årsverk, sertifisering og resertifisering
Timepris for medgått tid ut over ovennevnte
TJENESTERE KNYTTET TIL INFOLAND
Eiendomsinformasjon
Grunnkart
Ledningskart
Ortofoto – farge
Målebrevskopi
Naboliste
Godkjente bygningstegninger
Byggevedtak
160
200
200
200
160
160
240
160
Side 110
160
200
200
200
160
160
240
160
Inkl. mva
200
250
250
250
200
200
300
200
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Gebyrregulativ - Trysil kommune
Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest
Seksjonering
Gjeldene arealplaner med bestemmelser
Innsendte arealplaner
Tilknytning vann og avløp
Adkomst til eiendommen
Kommunale avgifter og gebyrer
Legalpant
2015
160
112
240
240
160
160
200
160
Endring
2016
160
112
240
240
160
160
200
160
Inkl. mva
200
140
300
300
200
200
250
200
2015
Endring
2016
Inkl. mva
50
2,9 %
51
3-roms
7 141
2,9 %
7 348
2-roms
4 613
2,9 %
4 747
Liavegen 58 - legevikarbolig - inkl. energi, brøyting og
rengjøring etter fraflytting - leie pr. uke.
1 846
2,9 %
1 900
Leie pr. md
5 124
2,9 %
5 273
261
2,9 %
268
Liavegen 29
7 556
2,9 %
7 775
Buskvegen 10
7 556
2,9 %
7 775
Storvegen 46
7 556
2,9 %
7 556
Lundev. 18 - 34: 2-roms, inkludert fjernvarme
4 461
2,9 %
4 591
Fjernvarme Lundev.18 - 34, 2 roms
Lundev. 18 - 34: 1-roms, inkludert fjernvarme
Fjernvarme Lundev.18 - 34, 1 roms
681
2 778
553
2,9 %
2,9 %
2,9 %
701
2 858
569
Skredderbakken 21
Tørberget/Ljørdalen
Østby/Jordet
Søre Osen - underetg.
Søre Osen - 1 etg.
3 491
4 438
5 970
6 369
6 577
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
3 592
4 567
6 143
6 554
6 768
Øverbygda skole - stor
Øverbygda skole - liten
Vestsidevegen 32: 2-roms
Vestsidevegen 32: 3-roms
Lundevegen 6A og 6B
Liavegen 6A og 6B
4 480
3 746
4 182
6 274
6 274
6 157
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
4 610
3 855
4 304
6 456
6 456
6 335
Rammeområde 6 - Teknisk drift
HUSLEIE FOR KOMMUNALE BOLIGER
Der ikke annet er angitt gjelder husleiebeløpet pr måned
Der ikke annet er angitt - regnes døgnleie som 1/18 av
månedsleie for det aktuelle leieobjektet
Leiesatser for leieforhold som er inngått i 2012 justeres
ikke. Satser for leieforhold inngått før dette justeres opp
med tilnærmet 0,5% (KPI). Ved nye leieavtaler settes leien
til beløp i hht til oversikten under.
Samtlige boenheter blir i tillegg til husleie fakturert for
brøyting hver mnd
Vikavegen 9 og 11, Buskvegen 1 og 3, Liavegen 58
Leie pr. døgn
Eneboliger
Side 111
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Gebyrregulativ - Trysil kommune
Mobekkvegen 9
Mobekkvegen 11
Mobekkvegen 15
Mobekkvegen 17
2015
6 274
7 338
7 141
7 338
Endring
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2016
6 456
7 551
7 348
7 551
Vestadbakken 12, 14, 16, 19, 28, 30
Vestadbakken 17, 21
4 842
5 220
2,9 %
2,9 %
4 983
5 371
Antonsbakken: 2-roms
Antonsbakken: 3-roms
6 577
7 684
15,0 %
15,0 %
7 563
8 836
Hagebæk
Fjernvarme Hagebæk
Bergetunet: 2-roms
Fjernvarme Bergetunet 2-roms
Bergetunet: 3-roms
Fjernvarme Bergetunet 3-roms
6 417
681
6 231
681
6 513
745
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
6 603
701
6 412
701
6 702
767
253
2,9 %
260
3 337
1 673
558
837
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
3 433
1 722
574
861
330
2,9 %
340
1 610
1 610
0,0 %
0,0 %
1 610
1 610
130
94
74
275
70
70
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
134
97
77
283
72
72
Der to husholdninger deler leilighet, deles leien i to og det
legges til et månedlig beløp pr leietaker
Utleie av kommunale arealer
Flathagenparken inkl. scene:
Leie en dag (et døgn) uten strøm
Pr døgn ut over et døgn uten strøm
Strøm pr døgn (minimumsats)
Leie inntil 3 timer inkludert strøm
For ikke-kommersielle arrangementer med målgruppe
barn og unge, er det gratis leie av området. Strømpris
reduseres ikke.
Parkeringsplassen bak rådhuset - samme satser som for
Fladhagenparken
Parkeringsplass med uttak for motorvarmer - reservering
(for ansatte) for perioden f.o.m.novmber t.o.m. april
TOMTEPRISER PÅ KOMMUNALE TOMTEFELT
Grunnpris pr. m²
Tinglysningsgebyr og dokumentavgift kommer i tillegg.
I tillegg beregnes avgifter knyttet til selve byggingen
eksempelvis byggesaksgebyr, el- tele og data og
tilkoblingsavgift for vann og kloakk etter de til enhver tid
gjeldende satser.
Saksbehandlingsgebyr ved salg av tilleggsareal
Saksbehandlingsgebyr ved opprettelse av erklæringer. I
tillegg kommer tinglysingsgebyr
Vestadbakken
Innbygda
Jordet (gammelt felt)
Jordet (nytt felt)
Nybergsund
Sjøenden
Side 112
Inkl. mva
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Gebyrregulativ - Trysil kommune
Østby
Kittiliteigen
Vestby (Bergliteigen)
2015
74
35
35
Endring
2016
77
36
36
Inkl. mva
2,9 %
2,9 %
2,9 %
1 539
1 539
1 539
65
34
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,4 %
0,0 %
1 539
1 539
1 539
65
34
1 924
1 924
1 924
81,25
42,61
13 000
26 000
21
0,0 %
0,0 %
0,0 %
13 000
26 000
21
16 250
32 500
26,25
-
1 384
1 384
2 350
43,57
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
1 384
1 384
2 350
44
1 730
1 730
2 938
54,46
22,93
0,0 %
23
28,66
13 000
26 000
21
0,0 %
0,0 %
0,0 %
13 000
26 000
21
16 250
32 500
26,25
200
0,0 %
200
250
950
1 510
1 188
1 888
VANNAVGIFT (avgiftene er eks. mva)
Rådmannen har fullmakt til å bruke skjønn når regulativet
utløser urimelige høye avgifter.
Det vises til forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Trysil
kommune
Årsavgift - vann
Abonnementgebyr næring - pr abonnent
Abonnementgebyr bolig - pr boenhet
Abonnementsavgift fritidsbolig - pr boenhet.
Stipulert forbruk pr. m²
Målt forbruk pr. m3
Omregningsfaktor er 1,9 m3/m2
Tilknytningsavgift - vann
Engangsgebyr for tilknytning av en bolig / fritidseiendom
pr.boenhet.
Engangsgebyr for tilknytning for et næringsbygg
Differensiert avgift pr. m²
Tilknytningsgebyret skal være betalt før tilknytning skjer ,
eller senest ved fakturaens forfallsdato.
KLOAKKAVGIFT (avgiftene er eks. mva)
Rådmannen har fullmakt til å bruke skjønn når regulativet
utløser urimelige høye avgifter.
Det vises til forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Trysil
kommune
Årsavgift - kloakk
Abonnementgebyr næring - pr. abonnent
Abonnementgebyr bolig - pr. boenhet
Abonnementgebyr fritidseiendom - pr. boenhet
Stipulert forbruk pr. m²
3
Målt forbruk pr. m
Omregningsfaktor er 1,9 m3/m2
Tilknytningsavgift - kloakk
Engangsgebyr for tilknytning av en bolig / fritidseiendom
pr. boenhet
Engangsgebyr for tilknytning for et næringsbygg
Differensiert avgift pr. m²
Målerleie
Årlig leie for innstallert vannmåler
a
b
SLAMTØMMING
Løpende gebyr - årsgebyr
Slamtøm. bolig 0-3 m3, tømming hvert 2. år
Slamtøm. bolig 3-6 m3, tømming hvert 2. år
Side 113
Budsjett 2016 – Trysil kommune
c
d
e
f
g
h
i
j
k
l
m
n
o
Gebyrregulativ - Trysil kommune
2015
Slamtøm. bolig pr m3 utover 6m3, tømming hvert 2. år
Slamtøm. fritidsbolig 0-3 m3, tømming hvert 4. år
Slamtøm. fritidsbolig 3-6 m3, tømming hvert 4. år
Slamtøm. fritidsbolig pr m3 utover 6m3, tømming hvert 4. år
Tømming av tett tank bolig 0-3 m3, tømming hvert 2. år
Tømming av tett tank bolig 3-6 m3, tømming hvert 2. år
Tømming av tett tank bolig pr m3 utover 6 m3, tømming hvert 2. år
Tømming av tett tank fritidsbolig 0-3 m3, tømming hvert 4. år
Tømming av tett tank fritidsbolig 3-6 m3, tømming hvert 4. år
Tømming av tett tank fritidsbolig pr m3 utover 6 m3, tømming hvert 4. år
Minirenseanlegg 0-3 m3, årlig tømming
Minirenseanlegg 3-6 m3, årlig tømming
Minirenseanlegg pr m3 utover 6 m3, årlig tømming
Endring
2016
150
475
755
75
950
1 510
150
475
755
75
1 890
3 020
290
Inkl. mva
188
594
944
94
1 188
1 888
188
594
944
94
2 363
3 775
363
900
1 350
300
900
1 350
300
1 125
2 100
300
900
1 500
300
3 000
1 500
1 125
1 688
375
1 125
1 688
375
1 406
2 625
375
1 125
1 875
375
3 750
1 875
230
288
288
Årsgebyrene kan bli fordelt over terminer
Ekstratømminger m.m.
Slamtøm. bolig 0-3 m3
Slamtøm. bolig 3-6 m3
Slamtøm. bolig pr m3 utover 6m3
Slamtøm. fritidsbolig 0-3 m3
Slamtøm. fritidsbolig 3-6 m3
Slamtøm. fritidsbolig pr m3 utover 6m3
Tømming av tett tank 0-3 m3
Tømming av tett tank 3-6 m3
Tømming av tett tank pr m3 utover 6 m3
Minirenseanlegg 0-3 m3
Minirenseanlegg 3-6 m3
Minirenseanlegg pr m3 utover 6 m3
Helge- og helligdagstillegg
Gebyr for tømmeoppdrag uten mulighet for tømming
2 041
3 246
313
2 041
3 246
313
2 041
3 246
313
2 041
3 246
313
1 136
1 136
Spyling av akutt kloakkstopp, tømming av fettutskillere,
muldtoa, dobøtter, snurredasser, privet eller lignende bestilles
hos og betales direkte til private tjenesteleverandør.
Mottak av slam ved driftssentralen pr m
3
Eventuelt mottak ved driftssentralen av innhold i muldtoa må
avtales på forhånd. (pr enhet)
210
9,5 %
230
2 208
0,0 %
2 208
GEBYR FOR TILKNYTNING TIL MIDT-HEDMARK BRANN- OG
REDNINGSVESEN IKS AUTOMATISKE ALARMMOTTAKERE
Det fastsettes følgende satser for tilknytning til brannvesenets
automatiske alarmmottaker ekskl. merverdiavgift. Ikke
avgiftspliktige ytelser er merket særskilt.
Forslag til gebyrer. Behandles i representantskapet.
Rådmannen tar forbehold om endringer.
Samtlige gebyrer er ekskl. mva.
A
Avgiftsgruppe 1.
- Butikk/kontorvirksomhet, lager mv. under 300 m²
Tilknytningsgebyr, første alarm
Side 114
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Gebyrregulativ - Trysil kommune
Bytte av alarmoverføring
Tilknytningsgebyr pr. alarm ved tilkobling av flere alarmer
Kvartalsgebyr, første alarm
Kvartalsgebyr andre alarmer, pr. alarm
B
2016
2 208
1 108
779
391
Avgiftsgruppe 2
- Bedrifter etc. som ikke går under avgiftsgruppe 1.
- Store bedrifter
- Sykehus, kirker, kapeller etc.
- Kjøpesentre, etc.
Tilknytningsgebyr, første alarm
Bytte av alarnoverføring
Tilknytningsgebyr pr. alarm ved tilkobling av flere alarmer
Kvartalsgebyr, første alarm
Kvartalsgebyr andre alarmer, per. alarm
I henhold til avtale med andre kommuner tilknyttet
brannfagsentralen, men som er utenfor MHBR IKS, innkrever
MHBR IKS ikke årsgebyr for alarmer utført av brannvesenet i
gjeldende kommune.
Unødige alarmer utover 1 grunnet manglende vedlikehold/
uaktsomhet.
Unødige innbruddsalarmer utover 3 grunnet manglende
vedlikehold/uaktosomhet
C
2015
Endring
2 208
0,0 %
0,0 %
1 108
779
0,0 %
391
0,0 %
Heisalarmer
Tilknytningsgebyr
Kvartalsgebyr, uten andre overføringer til 110-sentralen fra
samme objekt
Kvartalsgebyr, med andre overføringer fra samme obejekt til
110-sentralen
4 417
2 208
2 208
1 551
779
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
4 417
2 208
2 208
1 551
779
6 226
3,0 %
6 413
612
2,9 %
630
2 208
779
0,0 %
0,0 %
2 208
779
391
0,0 %
391
D
Varsling om brann, tyveri mv. fra enebolig
347
0,0 %
347
E
Abonnementsgebyr på trygghetsalarmer
Med virkning fra 01.01.2016 betales en aboennementsavgift
på trygghetsalarmer
Fritatt for merverdiavgift
Pris pr mnd.
220
0,0 %
220
Leie av bil og mannskap
Leie av utrykningskjøretøy pr time
Mannskap pr time
608
835
F
G
H
KS satser
KS satser
Kursavgift for kurs arrangert av brann- og feiervesenet
fastsettes i forhold til det enkelte kurs
Fritatt for merverdiavgift
Gebyr for behandling av søknad om fyrverkeri og tilsyn med
utsalgssted
Fritatt for merverdiavgift
FEIE- OG TILSYNSGEBYR
Side 115
2 883
3,0 %
2 970
Inkl. mva
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Gebyrregulativ - Trysil kommune
Med virkning fra 01.01.16 fastsettes følgende
betalingsregulativ for feiing og tilsyn i Midt-Hedmark brann- og
redningsvesen IKS. Samtlige satser er ekskl. merverdiavgift.
Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS (MHBR) innkrever
feie- og tilsynsgebyrer på vegne av kommunen, og
representerer ved innfordring av kravene Trysil kommune hva
gjelder bruk av legalpant i eiendommer.
1
For vanlige røykpiper i bolig- og forretningsbygg inntil 3
etasjer, ekskl. kjeller og uinnredet loft pr. pipe (røykløp) pr. år.
2015
Endring
2016
410
2,9 %
422
205
69
2,9 %
2,9 %
211
71
442
2,9 %
455
442
582
2,9 %
3,1 %
455
600
820
3,4 %
848
936
1 464
1 850
2 776
5 092
32
3,3 %
3,3 %
3,3 %
3,3 %
3,3 %
12,5 %
967
1 512
1 911
2 867
5 258
36
76
132
264
648
5,3 %
6,1 %
6,1 %
6,2 %
80
140
280
688
Det foretas ikke feiing av piper (røykløp) dersom ildsted ikke er
tilkoblet, eller i særskilte tilfeller, ildstedet (ene) er plombert
av feiervesenet. I disse tilfellene kan det søkes fritak for feieog tilsynsgebyr.
2
3
4
5
Feiing/tilsyn fritidsbolig pr. pipe (røykløp) pr. år
For bygninger med flere etasjer enn nevnt under punkt 1
betales et tillegg pr. etasje pr. år på
For større røykpiper betales for medgått tid etter
sats pr. time på
Mannskap pr time. fyrkjele feiing
Gebyr for ferdigbefaring/trykkprøving/videofilming pr. røykløp
inntil 1 time, pr. påbegynte time nr. 2 er kr 442,- (pkt. 4)
RENOVASJONSGEBYR
Rådmannen har mottatt følgende forslag til gebyrsatser for
Sør- Østerdal Interkommunale renovasjonsselskap IKS, og tar
forbehold om endringer. Alle priser er eks. mva. Ved manuell
betaling av fakturering/betalinger, vil det tilkomme et
behandlingsgebyr på kr. 35,-.
Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS (SØIR)
innkrever renovasjonsgebyrene på vegne av kommunen, og
representerer ved innfordring av kravene Trysil kommune
hva gjelder bruk av legalpant i eiendommer.
A Grunngebyr pr. år – husstander/husholdningsavfall
B Volumgebyr pr år - tømming av restavfallsbeholder 1 gang pr
mnd - ordinære husstander:
140 ltr. restavfall
190 ltr. restavfall
240 ltr. restavfall
360 ltr. restavfall
660 ltr. restavfall
160 ltr. ekstrasekk (kjøpes i butikkene - 45 kr inkl mva)
Samlet årlig renovasjonsgebyr vil være Grunngebyr +
Volumgebyr
C Leie av papirbeholder
140 ltr. papir
240 ltr. papir
360 ltr. papir
660 ltr. Papir
Side 116
Inkl. mva
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Gebyrregulativ - Trysil kommune
D Renovasjonsgebyr pr. år - forenklet renovasjonsordning (kun
sekkerenovasjon) - jfr retningslinjer for endring av
abonnement: (spredtbygde områder, lang privat gårdsveg,
liten avfallsproduksjon)
Årsgebyr forenklet ordning
E Fradrag i ordinært renovasjonsgebyr pr. år som følge av
hjemmekompostering/bruk av egen gjødselkjeller for
bioavfall - jfr. retningslinjer for endring av abonnement
Fradrag hjemmekompostering
F Serviceabonnement pr. år - henting av avfall utover 3 metersregelen.
3-10 meter
11-20 meter
over 20 meter - særskilt avtale
G Gebyr pr år for renovasjon av hytter og fritidseiendommer
Kategori 0
- hytter/fritidseiendommer i områder med høy standard og
stor avfallsproduksjon (for eksempel Trysilfjellet)
Kategori 1
- hytter/fritidseiendommer i regulerte hytteområder med
tilrettelagt infrastruktur (veg, vann, avløp, elektrisitet).
Kategori 2
- hytter/fritidseiendommer i eller i tilknytning til regulerte
hytteområder. Omfatter også hytter som ligger inntil offentlig
vei/privat vei og hvor det delvis er tilrettelagt infrastruktur. De
fleste hytter hører inn under denne kategorien.
Kategori 3
- omfatter hytter/koier med lav standard utenfor regulerte
områder, uten vegforbindelse i rimelig nærhet.
H Bringeordning av sortert avfall til ministasjoner - papp/papir,
glass og tekstiler
Ministasjoner
I Bringeordning til gjenvinningsstasjoner - sorterte
avfallsfraksjoner som papp/papir, treverk, metall, møbler,
farlig avfall, hageavfall, kuldemøbler osv
Sortert avfall
3
Restavfall pr. m (minsteavgift. kr. 80,- inkl. mva)
2015
Endring
2016
920
3,3 %
950
-360
3,3 %
-372
134
272
3,7 %
3,7 %
139
282
1 640
3,3 %
1 694
1 026
3,3 %
1 060
556
3,4 %
575
222
3,6 %
230
-
Inkl. mva
-
150
3,3 %
155
861
610
632
6,9 %
2,9 %
2,9 %
920
630
650
Kostnadene for håndtering av sortert avfall inngår i
grunngebyret.
UTLEIEPRISER FOR MANNSKAP OG MASKINER
Alle priser ekskl. mva.
Der ikke annet er angitt gjelder prisene pr time, der
påbegynt halvtime regnes som en halv time.
Der mannskap, sjåfør inngår i leiesatsen, gjelder prisen i
ordinær arbeidstid. Utenom ordinær arbeidstid kan tillegg bli
beregnet.
Veghøvel inkl. utstyr
Traktor
Traktor med snøplog
Side 117
1 150
788
813
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Gebyrregulativ - Trysil kommune
Traktor med skrap
Hjullaster
Lastebil m/sjåfør
Lastebil m/sjåfør og hjelpemann
Personbil m/tilhenger inkl. sjåfør
Leie av mann
Leie av tineapparat, inkludert bil og mann (utført tining)
Strøing med traktor inkl utstyr og sand
Utarbeidelse av skiltplaner
Lift - pr time
Lift - pr døgn
SALGSPRISER FOR GRUSMASSER M.M.
Kaldasfalt, pr tonn
Vegsalt, pr 1000 kg (minimum 1000 kg)
2015
Endring
683
2,9 %
702
2,9 %
513
2,9 %
861
2,9 %
439
2,9 %
390
2,9 %
630
2,9 %
661
2,9 %
1 500
2,9 %
216
2,9 %
869
2,9 %
2016
700
720
530
890
450
400
650
680
1 540
220
890
Inkl. mva
875
900
663
1 113
563
500
813
850
1 925
275
1 113
1 133
3 283
2,9 %
2,9 %
1 170
3 380
1 463
4 225
123
44
2,9 %
2,9 %
130
50
163
63
30
4,8 %
31
39
400
2,9 %
410
513
1 250
800
320
78
2,9 %
2,9 %
2,9 %
2,9 %
1 290
820
330
80
1 613
1 025
413
100
2014 Endring
2014
Inkl. mva
11 %
0,0 %
11 %
1. Generelle skattesats
0,70 %
0,0 %
0,70 %
2. Verker, bruk og næring
0,70 %
0,0 %
0,70 %
3. Bolig og fritidseiendom
0,70 %
0,0 %
0,70 %
3
Grus, pukk m.m. pr. m eks. mva. fra massetak ved
Djupbekkmoen inkludert opplessing
Støpsand 0-10 millimeter
Fyllmasse II
Masser fra Sagnmoen, uten opplessing
Fyllmasse I
Ved salg av store kvanta fra Sagnmoen, har VVA-avdelingen
fullmakt til å avtale andre priser.
Gebyrer og refusjon fra andre ved graving på/i kommunale
veger og eiendommer
Administrasjonsgebyr
Engangskostnad - forringelse av veg, fast dekke pr sted.
Tiltakshaver bekoster i tillegg reasfatering
Kontroll utenom arbeidstid pr time
Asfaltering (pr. m²)
Istandsetting av grøntareal/plen (pr. m²)
Rammeområdet 8 - Finans
Marginavsetningen skatteregnskapet, etter forslag fra
Skatteoppkreveren
Marginprosenten fastsettes av kommunestyret etter forslag
fra skatteoppkrever. Prosenten skal være minimum 8 prosent
og bør ikke overstige 12 prosent. Grunnlaget for beregningen
skal være forholdet mellom overskytende forskudd og totalt
utlignet beløp for personlige skattytere i kommunen for de tre
nærmest foregående skatteoppgjørene.
Eiendomsskatt:
3. Bunnfradrag på allminnelige boligeiendom
0
0
Trysil Kirkelig fellesråd:
200
Festeavgift for gravsteder
Side 118
0,0 %
200
Budsjett 2016 – Trysil kommune
9. Satser for tilskudd og godtgjørelser
9.1 Tilskudd til private barnehager
Tilskudd 2016
I 2016-kroner
Kommunale tilskuddssatser
Ordinær barnehager, små barn
Ordinær barnehager, store barn
Nasjonale satser 2016*
Ordinære barnehager, små barn*
Ordinære barnehager, store barn*
Per heltidsplass
Drift, inkl. admin.
208 370
102 054
201 118
97 833
Kapital
2 659
2 815
Totalt
211 029
104 869
9 374
9 374
210 492
107 207
* Forslag til nasjonale satser
Tilskudd 2015
I 2015-kroner
Kommunale tilskuddssatser
Ordinær barnehager, små barn
Ordinær barnehager, store barn
Familiebarnehager, små barn*
Familiebarnehager, store barn*
Nasjonale satser 2015
Ordinære barnehager, små barn*
Ordinære barnehager, store barn*
Per heltidsplass
Drift, inkl. admin.
222 544
109 929
152 500
116 300
197 200
95 700
Kapital
2 815
2 815
12 000
12 000
Totalt
225 359
112 744
164 500
128 300
9 500
9 500
206 700
105 200
* Nasjonale satser fastsatt av Utdanningsdirektorerat
9.2 Avlastning pleie og omsorg
Satser for funksjonshemmede i avlastnings-/besøkshjem, støttekontakt og omsorgslønn:
Satser for funksjonshemmede i avlastnings/besøkshjem ,besøkshjem, støttekontakt og omsorgslønn
godtgjøres i henhold til gjeldende tariff. For støttekontakt og omsorgslønn brukes lønnsfastsetting som for
assistent med lavest ansiennitet. Utgiftsdekning på støttekontakt settes til kr 15,- per time.
Side 119
Budsjett 2016 – Trysil kommune
10 Vedlegg
1.1 Beregning av skatt og rammetilskudd
TRYSIL
0428
(faste år 2016-prisnivå i perioden 2016-2019)
1000 kr
Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb)
Utgiftsutjevning
Overgangsordning - INGAR
Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg)
Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd
Storbytilskudd
Småkommunetilskudd
Distriktstilskudd Sør-Norge
Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker
Veksttilskudd
Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg.
herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift
Skjønn - tap endringer av inntektssytemet
Endringer saldert budsjett 2014 / 2015
Kompensasjon Samhandlingsreformen
Ekstra skjønn tildelt av KRD
RNB 2012-2015, samt Dok8:135 S (2014-15)
Sum rammetilsk uten inntektsutj
"Bykletrekket"
Netto inntektsutjevning
Sum rammetilskudd
Rammetilskudd - endring i %
Skatt på formue og inntekt
Skatteinntekter - endring i %
Andre skatteinntekter (eiendomsskatt)
Sum skatt og rammetilskudd (avrundet)
2012
140 524
38 193
756
1 746
9 062
2 900
-
2015
147 488
40 555
1 993
412
7 864
2 100
-476
61
196 879
-764
1 828
157
206 021
1 214
201 150
201 926
198 559
196 874
195 553
345 244
34 083
230 963
2,6
123 115
2,5
354 078
33 300
239 322
3,6
123 473
0,3
362 795
34 466
235 615
-1,5
126 471
2,43
362 100
35 105
237 031
0,6
134 600
6,43
371 600
34 742
233 301
-1,6
133 207
-1,04
366 500
34 298
231 172
-0,9
131 505
-1,28
362 700
33 807
229 360
-0,8
129 622
-1,43
359 000
2,5
50
-0,2
400
2,6
-1,4
-1,0
-1,0
850
2,6
0
157 198
3,5
34 524
18 403
1,1287
156 773
-0,3
36 004
18 576
1,1361
160 937
2,7
35 824
19 229
1,1381
169 705
5,4
36 050
20 471
1,1367
167 949
-1,0
35 816
20 450
1,1429
165 803
-1,3
35 650
20 280
1,1486
163 429
-1,4
35 528
20 078
1,1557
31 870
225 167
120 077
-
2016
149 044
41 195
452
695
8 039
2 500
PROGNOSE
2017
145 466
42 150
695
7 998
2 250
2014
151 658
41 269
-409
194
9 588
2 500
116
193 297
2013
145 750
38 972
-62
9 358
2 800
-
2018
143 018
43 144
695
7 992
2 025
-
2019
140 556
44 505
695
7 974
1 823
-
-
(avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag)
Sum - endring i %
Ekstra skjønn tildelt av fylkesmannen
(ufordelt skjønn fra Grønt Hefte - fordelt i løpet av året)
Sum skatt (inkl selskaps) og netto inntektsutjevning
Sum - endring i %
Rammetilsk kr pr innb. (inkl. inntektsutjevning)
Skatteinntekter kr pr innb.
Kostnadsindeks (utgiftsutjevningen)
151 947
33 467
17 847
1,1275
Tabellen over viser KS sin prognosemodell for rammetilskudd og skatt. Prognosen er basert på
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Når innbyggertall pr 1.1.2016 blir kjent vil tallene
endres seg.
Kriteriedata
IS 2012 med
folketall per
1.7.2011
Innbyggere ialt
6 728
Innbyggere 0-1 år (fra 2013), tidligere 0-2 år 172
Innbyggere 2-5 år (fra 2013), tidligere 3-5 år 197
Innbyggere 6-15 år
712
Innbyggere 16-22 år
594
Innbyggere 23-66 år
3 724
Innbyggere 67-79 år
828
Innbyggere 80-89 år
405
Innbyggere 90 år og over
96
IS 2013 med
folketall per
1.7.2012
6 690
113
257
682
591
3 713
861
381
92
IS 2014 med
folketall per
1.7.2013
6 647
98
252
685
571
3 680
892
385
84
Side 120
IS 2015 med
folketall per
1.7.2014
6 577
89
228
700
541
3 611
928
398
82
IS 2016 med
folketall per
1.7.2015
6 575
113
227
684
537
3 581
960
389
84
IS 2017 med
folketall per
1.7.2016
6 514
114
220
679
517
3 529
985
387
83
IS 2018 med
folketall per
1.7.2017
6 485
115
216
676
508
3 503
998
386
82
IS 2019 med
folketall per
1.7.2018
6 456
116
213
673
498
3 477
1 011
385
81
Side 121
Sum innlån
Korrigering formidl.
FL
Låneopptak 2015
FL
Låneopptak 2016 - eksl. Selvkost FL
Låneopptak 2017
FL
Summer
FA
FA
FA
FA
FA
FA
FA
FA
Nordea-Sertifikat
Nordea-Sertifikat
Summer
Rentebytteavtaler
Nordea rentb I (29.12.16)
Nordea rentb II (28.06.19)
Nordea rentb III (31.12.21)
Nordea rentb IV (30.12.14)
Nordea rentb V (30.06.2015)
Nordea rentb VI (31.12.14)
Summer
FL
FL
FL
FL
FL
FA
FL
FL
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Summer
KLP
KLP
Summer
FL
FL
FL
FL
FL
FL
FL
FL
FL
FL
FL
FL
Rentetype
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Summer
Låneinstitusjon
13 054 447
778 750
-70 000 000
-622 433 485
778 750
2 712 095
-125 668 000
-30 000 000
-40 000 000
603 095
924 000
1 185 000
1 916 250
2 970 625
4 886 875
10 427
26 250
36 677
237 028
555 625
943 007
1 443 750
847 656
267 006
4 294 072
4 083
74 606
32 483
39 805
14 488
26 993
14 167
23 145
27 744
30 188
25 506
32 769
345 977
Renter
-39 418 000
-36 250 000
-50 000 000
-110 000 000
-171 000 000
-281 000 000
-794 450
-2 000 000
-2 794 450
-14 257 330
-32 000 000
-54 303 840
-83 600 000
-49 083 300
-15 257 500
-248 501 970
-266 664
-4 332 160
-1 886 178
-2 296 747
-838 440
-1 560 146
-857 142
-1 354 836
-1 609 752
-1 750 000
-1 485 000
-1 900 000
-20 137 065
IB 01.01
2016
Bud rente
Avdrag
24 155 474
0
-1 000 000
1 000 000
1 833 000
2 500 000
1 500 000
5 000 000
6 500 000
794 450
2 000 000
2 794 450
2 851 440
1 000 000
1 670 880
4 400 000
2 583 340
897 500
13 403 160
133 332
275 731
120 047
88 786
42 180
70 718
190 476
129 032
97 562
100 000
110 000
100 000
1 457 864
1,75 %
-631 778 011
-29 000 000
-40 000 000
-35 000 000
-104 000 000
-83 750 000
-33 750 000
-50 000 000
-108 000 000
-166 000 000
-274 000 000
0
0
0
-11 405 890
-31 000 000
-52 632 960
-79 200 000
-46 499 960
-14 360 000
-235 098 810
-133 332
-4 056 429
-1 766 131
-2 207 961
-796 260
-1 489 428
-666 666
-1 225 804
-1 512 190
-1 650 000
-1 375 000
-1 800 000
-18 679 201
IB 01.01
13 219 011
1 845 000
774 000
1 071 000
2 001 750
841 750
1 160 000
1 926 000
2 943 000
4 869 000
0
192 475
553 500
939 874
1 405 800
825 374
258 480
4 175 503
71 746
31 238
39 334
14 138
26 484
11 143
21 484
26 780
29 250
24 255
31 905
327 758
Renter
2017
Bud rente
Avdrag
24 874 821
1 000 000
-1 000 000
1 000 000
1 000 000
2 500 000
2 000 000
7 000 000
9 000 000
0
2 851 440
1 000 000
1 670 880
4 400 000
2 583 340
897 500
13 403 160
133 332
282 055
122 800
90 878
43 158
72 368
190 476
129 032
97 562
100 000
110 000
100 000
1 471 661
1,80 %
-592 440 690
-28 000 000
-39 000 000
-35 000 000
-102 000 000
-81 250 000
-31 250 000
-50 000 000
-106 000 000
-159 000 000
-265 000 000
0
-8 554 450
-30 000 000
-50 962 080
-74 800 000
-43 916 620
-13 462 500
-208 233 150
-3 774 374
-1 643 331
-2 117 083
-753 102
-1 417 060
-476 190
-1 096 772
-1 414 628
-1 550 000
-1 265 000
-1 700 000
-17 207 540
IB 01.01
13 536 225
830 000
1 160 000
1 041 250
3 031 250
1 777 000
717 000
1 060 000
1 846 250
2 760 625
4 606 875
0
137 228
520 625
884 526
1 289 750
757 239
235 594
3 824 962
0
64 791
28 209
36 643
12 986
24 475
7 500
18 629
24 329
26 688
22 138
29 750
296 138
Renter
2018
Bud rente
Avdrag
25 629 612
-1 000 000
1 000 000
1 000 000
875 000
1 875 000
2 500 000
2 500 000
2 000 000
7 000 000
9 000 000
0
2 851 440
1 000 000
1 670 880
4 400 000
2 583 340
897 500
13 403 160
0
288 132
125 446
92 808
44 082
73 914
190 476
129 032
97 562
100 000
110 000
100 000
1 351 452
2,00 %
-581 383 578
-27 000 000
-38 000 000
-34 125 000
-99 125 000
-78 750 000
-28 750 000
-50 000 000
-104 000 000
-154 000 000
-258 000 000
0
0
-5 703 010
-29 000 000
-49 291 200
-70 400 000
-41 333 280
-12 565 000
-208 292 490
0
-3 486 242
-1 517 885
-2 024 275
-709 020
-1 343 146
-285 714
-967 740
-1 317 066
-1 450 000
-1 265 000
-1 600 000
-15 966 088
IB 01.01
13 853 664
1 000 000
1 412 500
1 268 750
3 681 250
1 872 250
712 250
1 160 000
1 802 500
2 633 750
4 436 250
0
87 328
503 125
855 286
1 212 750
712 030
219 888
3 590 406
59 775
26 026
35 027
12 219
23 188
4 167
16 371
22 622
24 938
21 656
27 519
273 508
Renter
2019
Bud rente
Avdrag
25 759 821
-1 000 000
1 000 000
1 000 000
875 000
1 875 000
2 500 000
2 000 000
7 000 000
9 000 000
0
2 851 440
1 000 000
1 670 880
4 400 000
2 583 340
897 500
13 403 160
133 332
282 055
122 800
90 878
43 158
72 368
190 476
129 032
97 562
100 000
110 000
110 000
1 481 661
2,50 %
Budsjett 2016 – Trysil kommune
10.2 Renter og avdrag
Budsjett 2016 – Trysil kommune
10.3 Selvkostberegninger
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet retningslinjene for beregning av selvkost for
kommunale betalingstjenester. Formålet med retningslinjene er å bidra til en god og ensartet praksis for
beregning av selvkost på et tjenesteområde, samt sikre at gebyrinntekter innen selvkost ikke benyttes til
andre formål enn det de er tiltenkt. En generasjon brukere skal ikke subsidiere eller bli subsidiert av neste
generasjon. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av
tjenesten.
I forbindelse med budsjett legges det frem selvkostberegninger som viser hvordan områder hvor
gebyrinntekter ikke skal overstige kommunens utgifter. Til grunn for beregning av kalkulatoriske renter det
er det lagt 1,75 % til grunn (3-årig swaprente + ½ prosentpoeng). det Nedenfor er beregningene for fem
områder.
PLAN - OG BYGGESAKSBEHANDLING
(301 og 302)
KOSTNADER
Lønn og sos
Kjøp av varer
Internfakturering - selvkost
Kjøp av varer tj som erstatter kom. egen prod
Overføring (tilskudd mm)
Avsetning til selvkostfond
Avskrivninger + forsinkelsesrenter
Kalkulatoriske renter
Sum kostnader (kjerneprodukt)
INNTEKTER
Salgsinntekter
Sykelønnsrefusjoner
Refusjoner
Bruk av fond (kom.plan)
Sum inntekter (kjerneprodukt)
Budsjett
2016
3 190 000
376 000
622 000
0
38 000
0
54 359
819
3 659 177
-4 195 000
0
-38 000
0
-4 233 000
KART OG OPPMÅLING
(303)
KOSTNADER
Lønn og sos
Kjøp av varer
Internfakturering - selvkost
Kjøp av varer tj som erstatter kom. egen prod
Overføring (tilskudd mm)
Avsetning til selvkostfond
Avskrivninger + forsinkelsesrenter
Kalkulatoriske renter
Sum kostnader (kjerneprodukt)
INNTEKTER
Salgsinntekter
Sykelønnsrefusjoner
Refusjoner
Bruk av fond (kom.plan)
Sum inntekter (kjerneprodukt)
Budsjett
2016
876 000
1 046 000
233 000
0
87 000
193 415
1 934
2 204 348
-2 236 000
0
-87 000
-85 000
-2 408 000
KOSTNADER STØTTEFUNKSJONER (100-200)
Lønn og sos
Kjøp av varer
Sum kostnader støttefunksjoner
710 134
169 546
879 681
KOSTNADER STØTTEFUNKSJONER (100-200)
Lønn og sos
158 282
Kjøp av varer
45 703
Sum kostnader støttefunksjoner
203 984
NETTO SELVKOSTBEREGNING
305 858
NETTO SELVKOSTBEREGNING
Side 122
332
Budsjett 2016 – Trysil kommune
VANN
(340 og 345)
KOSTNADER
Lønn og sos
Kjøp av varer
Internfakturering - selvkost
Kjøp av varer tj som erstatter kom. egen prod
Overføring (tilskudd mm)
Avsetning til selvkostfond
Avskrivninger + forsinkelsesrenter
Kalkulatoriske renter
Sum kostnader (kjerneprodukt)
INNTEKTER
Salgsinntekter
Refusjoner
Bruk av fond
Sum inntekter (kjerneprodukt)
Budsjett
2016
1 812 000
2 378 000
502 000
0
3 000
536 000
4 391 610
1 829 443
10 950 053
-11 510 000
-3 000
0
-11 513 000
KOSTNADER STØTTEFUNKSJONER (100-200)
Lønn og sos
Kjøp av varer
Sum kostnader støttefunksjoner
478 420
84 791
563 211
NETTO SELVKOSTBEREGNING
AVLØP
(3500 og 3530)
KOSTNADER
Lønn og sos
Kjøp av varer
Internfakturering - selvkost
Kjøp av varer tj som erstatter kom. egen prod
Overføring (tilskudd mm)
Avskrivninger + forsinkelsesrenter
Kalkulatoriske renter
Sum kostnader (kjerneprodukt)
INNTEKTER
Salgsinntekter
Refusjoner
Internsalg - septikk sin andel av 3540
Bruk av fond
Sum inntekter (kjerneprodukt)
264
Budsjett
2016
Ra
1 872 000
4 605 000
610 000
1 000 000
2 000
7 996 849
2 237 016
17 712 865
1 088 000
813 000
0
125 000
2 000 000
3 809 662
1 315 726
9 151 388
66 %
34 %
0
-2 000
-1 863 834
0
-1 865 834
-25 005 000
0
KOSTNADER STØTTEFUNKSJONER (100-200)
Lønn og sos
Kjøp av varer
Sum kostnader støttefunksjoner
NETTO SELVKOSTBEREGNING
Budsjett
2016
Ledn
15 847 031
Side 123
Budsjett
2016
Sum
2 960 000
5 418 000
610 000
1 125 000
2 002 000
11 806 511
3 552 742
26 864 254
-654 000
-25 659 000
-25 005 000
-2 000
-1 863 834
-654 000
-27 524 834
538 732
122 323
661 055
538 732
122 323
661 055
-15 846 557
474
Septik
(354)
KOSTNADER
Lønn og sos
Kjøp av varer
Internfakturering
Kjøp av varer tj som erstatter kom. egen prod
Overføring (tilskudd mm)
Sum kostnader (kjerneprodukt)
Budsjett
2016
422 000
121 000
1 863 834
1 400 000
0
3 991 834
INNTEKTER
Salgsinntekter
Refusjoner
Internfakturering
Finansinntekter og finanstransaksjoner
Sum inntekter (kjerneprodukt)
-3 990 000
0
0
0
-3 990 000
KOSTNADER STØTTEFUNKSJONER (100-200)
Lønn og sos
Kjøp av varer
Sum kostnader støttefunksjoner
NETTO SELVKOSTBEREGNING
0
1 834
Side 124
Budsjett 2016 – Trysil kommune
10.4 Trysil Kirkelige fellesråd – budsjett 2016
Saksfremstilling til møte i fellesrådet:
Trysil kirkelige fellesråd sin økonomiske situasjon er stabilisert og merforbruket fra 2012 og 2013
forventes å bli inndekket fullt ut, ved årsavslutningen av 2015. Trysil kirkelige fellesråd har
gjennomført kutt tilsvarende 0,4 årsverk i sin struktur, kuttene har redusert
trosopplæringsstillingen med 0,2 årsverk og administrasjonen med 0,2 årsverk. Videre har Trysil
kirkelige fellesråd tilbakebetalt gjeld til menighetsrådene knyttet til minnekortsalg 2013.
Økonomien er nå preget av en stabil likviditet og en kontantstrøm som er i balanse.
Budsjett forslaget for 2016 er en videreføring av budsjett 2015, med mindre justeringer. Det lagt
vekt på realisme og fullstendighet. Det forutsettes en prisøkning på betalingstjenester tilsvarende
2,5% (prisindeksjustering).
Budsjettforslaget har som mål å videreføre balanse mellom tilgjengelige resurser, struktur og mål.
Trysil kirkelige fellesråd mener dagens struktur og mål er et minimum, av hva som er forventet.
Budsjettet er stramt og innehar kun marginale buffere i de enkelte budsjettposter.
Stillinger og lønn
Det er pr. i dag 8 årsverk ved Trysil kirkelige fellesråd, disse årsverkene er fordelt på 16 faste
stillinger. Det forventes at Hamar bispedømme finansierer diakonistillingen med 50% og
trosopplærerstillingen tilsvarende stillingens størrelse på 60%, fullt ut av reelle kostnader knyttet
til lønn og sosiale utgifter. Det er fra SSB og KLP varslet et lønnsoppgjør i 2016 med inntil 3,1 %
lønnspålegg. Budsjettet tar høyde for en lønnsøkning på 3% fra mai 2016. En lønnsøkning vil føre
til økt pensjonspremie og arbeidsgiveravgift.
Kirkekontor
Det har i lengre tid vært arbeidet for å flytte Trysil kirkekontor fra Prestgården. Budsjettet for
2016, tar ikke høyde for noen flytting i perioden. Kostnader knyttet til en evt. flytting og
reetablering på nytt sted, må finansieres utenom budsjettet for 2016. Det forventes at
kirkekontoret vil bli flyttet til Skredderbakken primo 2017, jmf vedtak i Trysil kommunestyre.
Drift
Det tas høyde for å dekke kostnader knyttet til vedlikehold av adkomstvei til Nordre Trysil kirke,
samt vedlikehold av veiene inne på kirkegården. Det er tatt høyde for innkjøp av ny bil til
kirkegårdsarbeiderne som finansieres igjennom låneopptak (må godkjennes av Hamar
bispedømme). Videre må det søkes å få kostnadsberegnet bevaring av altertavla i Tørberget kirke
i samråd med fylkesmannen i Hedmark, samt å se på mulige finanser for å få realisert en bevaring.
Investeringer 2016
Det er budsjettert med følgende investeringer i 2016;
- Luftfukter til Plassen kirke kr 100 000,- Luftfukter til Tørberget kirke kr 100 000,- Luftfukter til Ljørdalen kirke kr 100 000,- Kjøp av egenandel KLP kr 25 000,- Starte prosessen med utvidelse av Trysil- og Søre Osen -kirkegård, dette søkes å får gjort
som tjenestyting av Trysil kommune kr 200 000,- Bruk av avsettinger for å dekke udekket beløp på kr 4 016 fra 2014.
Side 125
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Prosjektet med drenering av overflatevann rundt Trysil kirke 2015 vil trolig måtte bli videreført i
2016, dette grunnet at saken er ikke ferdig behandlet hos Riksantikvaren eller hos Trysil
kommune. Restbeløp av bevilget beløp på kr 350 000,- fra Trysil kommune, settes på fond og
prosjektet videreføres i 2016, hvis ikke prosjektet blir fullført i 2015. Prosjektet vil bli startet i
2015, med tiltak som er ordinært vedlikehold (utskifting av nedløp), uavhengig av godkjenning fra
Riksantikvar eller Trysil kommune. En videreføring vil fremtvinge budsjettjustering av budsjett
2016.
Økonomiplan 2016- 2020
Driftsbudsjettet er rullerende i perioden og bli videreført år for år, med små justeringer som blir
foretatt i det enkelte driftsår.
Investeringsbudsjettet legger opp til følgende prioriterte prosjekter i perioden 2017 - 2020:
- 2017: Brannvarsling/ slukkeanlegg Ljørdalen kirke kr 800 000,- 2018: Ombygging av toalett Trysil kirke tilpasset HC brukere kr 400 000,- 2018: Brannvarsling/ slukkeanlegg Tørberget kirke kr 800 000,- 2019: Bygging av bårehus med HC toalett Søre Osen kirke kr 1 500 000,- 2020: Brannvarsling/ slukkeanlegg Søre Osen kirke kr 900 000,Prosjektene er prioriterte med bakgrunn i at alle offentlige bygg skal være tilpasset
bevegelseshemmede innen 2020 og sikring av kirker mot brann er en svært viktig for Trysil med
lange utrykningsavstander.
Alle prosjektene må kostnadsberegnes fullt ut, kostnadene er pr nå bare anslått, men synliggjort.
Finansieringen av prosjektene skal det søkes å utnytte rentekompensasjonsordningen, hvis det
åpnes opp for dette i perioden.
Oppsummering av hovedposter 2016
- Dagens struktur på 8 årsverk videreføres.
- Kirkekontoret blir værende på Prestegården.
- Økning på 2,5% på betalingstjenester.
- Videreføring av festeavgift på kr 200 pr. år
- Videreføring av egenandel konfirmantleir på kr 935,- Rammeoverføring fra Trysil kommune 5 000.000,- kr, og tjenesteyting tilsvarende
700 000,- kr.
- Mnd. overføring fra Trysil kommune kr 416 666,- Statlig tilskudd kr 690.000,- Inntekter salg, husleie, inkludert festeavgift kr 1 247 000,Trysil kirkelige fellesråd ønsker et styrket samarbeid med utnytting av resurser mellom fellesrådet
og Trysil kommune.
Side 126
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Trysil Kirkelige fellesråd - Driftsbudsjettet 2016
Budsj. forslag.
2016
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Inntekter
Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter
Salg av driftsmidler/fast eiendom
Refusjoner/Overføringer
Kalk. inntekter ved komm.tjenesteytingsavtale
Statlige tilskudd
Rammeoverføring/tilskudd fra egen kommune
Tilskudd fra fellesråd/menighetsråd
Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler
Sum driftsinntekter
10
11
12
13
14
15
16
Utgifter
Lønn og sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester
Refusjoner/Overføringer
Kalk. utgifter ved komm.tjenesteytingsavtale
Tilskudd og gaver
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat
17
18
19
20
21
22
Renteinntekter og utbytte
Mottatte avdrag på utlån
Renteutgifter og låneomkostninger
Avdrag på lån
Utlån, kjøp av aksje, andle o.l.
Netto finansinntekter/-utgifter
23 Avskrivninger
24 Motpost avskrivninger
25 Netto driftsresultat
Oppr. budsj
2015 Regnskap 2015
-1 247 000
-199 000
-500 000
-690 000
-5 000 000
-15 000
-30 000
-7 681 000
-1 110 000
-270 000
-500 000
-740 000
-5 254 000
-15 000
-25 000
-7 914 000
-818 862
0
-350 656
-406 186
-3 269 316
-61 322
-4 906 342
5 210 000
1 098 000
348 000
500 000
210 000
7 366 000
-315 000
5 140 000
1 626 000
222 000
500 000
141 000
7 629 000
-285 000
4 074 799
1 144 410
370 901
175 974
5 766 084
859 742
-5 000
10 000
50 000
55 000
-10 000
10 000
50 000
50 000
511
10 028
10 539
355 000
-355 000
-260 000
355 000
-355 000
-235 000
870 281
26
27
28
29
Interne finansieringstransaksjoner
Bruk av udisponert fra tidligere år
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetnigner
-65 000
-65 000
-65 000
-65 000
-
30
31
32
33
34
Avsatt til dekning fra tidligere år
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Overført til Investeringsregnskapet
Sum avsetninger
325 000
325 000
300 000
300 000
33 320
33 320
Mindreforbruk
Merforbruk
-
Side 127
-
-
Budsjett 2016 – Trysil kommune
10.5 SÅTE-ikt – Drifts- og investeringsbudsjett
Driftsbudsjett 2016
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
S pesifkasjon tiltak
Totale lønnskostnader
Abonnementer, litteratur, kontormateriell
Bevertning ved møter/utvalg/organisasjoner/råd
Datakommunikasjon
Kompetanseheving (kurs)
Lisenser
Utstyr, reparasjoner, ny programvare m.m.
ASP-sentralen
Service- og vedl.h.avt. utstyr
Supportavtale viktige komponenter
Konsulentbistand
Sum teknisk ASP-drift
Kommunenes "andel" av mva-komp.
Sum ekskl. lønn
1709
1710
1711
1712
1713
1714
1715
1716
1717
1718
1719
1720
1721
1722
1723
HRM
Agresso
ePhorte
Nettportal
Skole
GIS
Komtek
Gemini
Profil
Velferd
Familia
Bibliotek
Legesystem
Ressursstyring
DX
Sum finansiering
Kommunenes "andel" av mva-komp.
Sum ekskl. lønn
Sum totalt kommunes andel av finansieringen
Sum totalt ekskl. lønn
Brutto
8 935 000
15 000
32 000
750 000
300 000
4 816 890
800 000
200 000
250 000
250 000
300 000
Beregnet
Sum
Beregnet
finansiert ved finansiering
snitt mva-% momskomp. kommunene
0,0 %
0,0 %
0,0 %
25,0 %
3,0 %
24,6 %
24,6 %
24,6 %
24,6 %
24,6 %
24,3 %
16 648 890
150 000
8 738
951 007
157 945
39 486
49 358
49 358
58 648
1 464 541
7 713 890
880 000
1 415 000
815 000
470 000
471 000
820 000
550 000
175 000
360 000
165 000
155 000
235 000
495 000
400 000
75 000
24,6 %
24,6 %
24,6 %
24,6 %
24,6 %
24,6 %
24,6 %
24,6 %
24,6 %
24,6 %
24,6 %
24,3 %
24,3 %
24,3 %
24,3 %
173 740
279 366
160 907
92 793
92 990
161 894
108 587
34 551
71 075
32 576
30 602
45 941
96 770
78 198
14 662
1 474 653
7 481 000
-
2 939 194
-
Side 128
S
Å
T
E
1 890 139
3 173
6 769
126 926
61 615
817 801
135 822
33 956
42 444
42 444
51 056
3 212 146
309 814
1 322 007
2 528 458
4 245
9 055
169 790
82 422
1 093 981
181 691
45 423
56 778
56 778
68 299
4 296 921
414 441
1 768 463
2 909 390
4 884
10 420
195 370
94 840
1 258 798
209 064
52 266
65 333
65 333
78 588
4 944 286
476 880
2 034 896
1 607 013
2 698
5 755
107 914
52 385
695 302
115 477
28 869
36 087
36 087
43 409
2 730 996
263 406
1 123 983
6 006 347
149 405
240 236
138 369
79 796
79 965
139 218
93 378
29 711
61 120
28 013
26 316
39 994
84 243
68 075
12 764
1 270 602
311 953
1 270 602
199 860
321 366
185 098
106 743
106 971
186 233
124 912
39 745
81 761
37 474
35 203
53 501
112 693
91 065
17 075
1 699 697
417 303
1 699 697
229 970
369 782
212 984
122 825
123 086
214 291
143 732
45 733
94 079
43 119
40 506
61 561
129 671
104 784
19 647
1 955 770
480 173
1 955 770
127 025
204 251
117 643
67 843
67 987
118 364
79 391
25 261
51 965
23 817
22 374
34 003
71 624
57 878
10 852
1 080 277
265 225
1 080 277
21 190 696
12 255 696
4 482 748
2 592 609
5 996 618
3 468 160
6 900 057
3 990 666
3 811 273
2 204 260
6 249 349
7 481 000
24 129 890
15 194 890
8 935 000
15 000
32 000
600 000
291 262
3 865 883
642 055
160 514
200 642
200 642
241 352
15 184 349
706 260
1 135 634
654 093
377 207
378 010
658 106
441 413
140 449
288 925
132 424
124 398
189 059
398 230
321 802
60 338
6 006 347
Budsjett 2016 – Trysil kommune
Investeringsbudsjett 2016
Investeringbudsjett SÅTE-IKT 2016
Alle tall er NETTO - uten mva
Proj.nr
Stor-Elvdal
21,70 %
Åmot
Trysil
Engerdal
Sum
Aktivitet
Overført fra
2015
Til rådighet
2015
27,83 %
31,48 %
18,99 %
100,00 %
Fordeling beløp som brukes i 2016
Bruk i 2015
Budsjett 2016
S
Å
T
E
Investeringsprosjekter (overføringer fra 2015)
1710
Prosjekt Agressso aktiviteter
Noe gjennstående aktiviterer ifm agresso funksjonlitet
1711
Oppgradering sak/arkiv ePhorte 5
1714
400 000
400 000
86 815
111 309
125 926
75 951
320 000
320 000
320 000
69 452
89 047
100 741
60 760
1 139 236
1 139 236
389 236
84 479
108 313
122 537
73 907
283 866
283 866
283 866
61 609
78 992
89 365
53 899
1 714 286
1 714 286
684 286
228 095
228 095
-
228 095
97 233
124 666
141 037
Prosjekt eBygg2009
Budsjett el plan og byggesaksbehandling
1712
400 000
Prosjekt sak/arkiv
750 000
Prosjekt "Ny nettportal"
Prosjekt utredning nye nettsider
Prosjekt Lønn og personalsystem SÅE
Nytt lønn og personalsystem
Prosjekt MS System center
Løsning for bla overvåkning av datanett
Prosjekt Brannmurer
Nye brannmurer og sikring av SÅTE nettverk
SUM overføringer til 2015
Investeringsprosjekter (nye i 2016)
nytt
Prosjekt Nødstrøm
Aggregat datasentral Rena
nytt
Elektronisk arkiv sikker sone
Elektronisk arkiv, for Familia, Velferd og Profil
nytt
Økonomisystem
Estimat oppgradering til Milestone 4
nytt
BHG-system
Nytt felles barnehagesystem
SUM nye investeringer 2015
Vertskommune (Overføringer fra 2015)
18170
Prosjektmidler standardisering
18171
Teknisk backup, utbedringer
18172
Internasjonale standarder, kurs
18173
Elektronisk kommunikasjon
18174
Helse
18175
Skole
Prosjektmidler utvikling
SUM overføringer til 2015
Vertskommune (Nye i 2016)
1721
448 000
448 000
448 000
85 065
448 000
448 000
-
448 000
97 233
124 666
141 037
85 065
2 973 388
724 915
865 087
720 643
662 742
970 000
210 526
269 923
305 370
184 180
800 000
173 630
222 617
251 852
151 901
1 200 000
260 444
333 926
377 778
227 852
480 000
104 178
133 570
151 111
91 141
3 450 000
748 778
960 037
1 086 111
655 074
1 625 000
600 000
1 025 000
222 463
285 228
322 685
194 623
300 000
600 000
-300 000
-65 111
-83 481
-94 444
-56 963
225 000
225 000
-
-
-
-
350 000
350 000
-
-
-
-
1 250 000
750 000
500 000
-
108 519
139 136
157 407
94 938
85 444
450 000
-
450 000
97 667
125 222
141 667
470 000
-
470 000
102 007
130 788
147 963
89 242
2 145 000
465 544
596 893
675 278
407 285
3 437 200
746 000
956 475
1 082 081
652 644
3 437 200
746 000
956 475
1 082 081
652 644
5 118 388
1 190 460
1 461 980
1 395 921
1 070 027
6 887 200
1 494 777
1 916 512
2 168 193
1 307 718
12 005 588
2 685 237
3 378 492
3 564 114
2 377 745
Iht vedtatt KS-sak tidligere ( se ark detaljer vertskommune)
SUM nye investeringer 2015
Totalsum overføringer til 2016
Totalsum nye investeringer 2016
Totalt 2016
1 030 000
-
Side 129
Budsjett 2016 – Trysil kommune
10.6 Kontrollutvalget – budsjett
Konto
108001
108003
108005
109900
109901
110001
110004
111504
115005
115004
116001
129000
Trysil - tilsyn og kontr.
Tapt arb. fortjeneste
Godgjøring fokevalgte
Møtegodgjørelse
Arbg.avgift
Arbg.avgift av lønns
Forbruksmateriell
Abonnementer
Bevertning
Seminar og konferanser
Kurs og opplæring
skyss - og kostgodtgjørelse
Internkjøp
Sum politisk virksomhet
Revisjon regnskap
Bestilte mindre undersøkelser
Forvaltningsrevisjon
Selskapskontroll
Annet (møter KU og KS)
Sekreteriat
Sum kontrollutvalg
Regnskap 2014
50 000
51 667
10 777
3 750
1 320
12 300
4 698
134 511
870 000
164 600
1 169 111
Side 130
Budsjett 2015
5 000
10 000
70 000
12 000
7 000
2 000
5 000
2 000
5 000
12 000
7 000
2 000
139 000
Budsjett 2016
5 000
50 000
60 000
14 000
7 000
2 000
5 000
2 000
5 000
12 000
7 000
2 000
171 000
620 000
38 750
193 750
38 750
38 750
183 250
1 252 250
637 500
42 500
212 500
42 500
42 500
186 500
1 335 000