1. No category

Årsmelding 2014
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
___________________________________________________________________________
Side 2
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Innhold
1
Innledning ......................................................................................................................... 4
2
KOSTRA ........................................................................................................................... 5
3
Fravær ............................................................................................................................... 7
4
Årsmelding fra virksomhetsområdene........................................................................... 9
4.1
Sentraladministrasjon.............................................................................................. 9
4.2
Oppvekst og kultur................................................................................................. 20
4.2.1
4.2.2
4.2.3
4.3
Grunnskolene i Trysil......................................................................................... 20
Kultur og kulturskole ......................................................................................... 30
Barnehagene i Trysil .......................................................................................... 39
4.3.1
4.3.2
4.3.3
Helse, omsorg og sosial........................................................................................... 43
4.4
Helse (310 Trysil sykehjem og 330 Helse) ........................................................ 50
Hjemmetjenesten (320 Omsorg og 340 Hjemmebasert) .................................... 74
Sosialtjenesten (350) .......................................................................................... 85
5
Forvaltning og teknisk drift .................................................................................. 96
4.4.1 Forvaltning ......................................................................................................... 96
4.4.2 Teknisk drift ..................................................................................................... 105
Vedlegg .......................................................................................................................... 108
5.1.1
KOSTRA-tall ................................................................................................... 108
___________________________________________________________________________
Side 3
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
1
Innledning
Årsoppgjøret for 2014 er fullført regnskap og årsberetning for 2014 er utarbeidet. Dokumentene
inneholder informasjon i henhold til Kommuneloven og Forskrift om årsregnskap og årsberetning. De
forhold loven og forskriftene ikke nevner, men som er viktig for å kunne danne seg et godt bilde av
virksomheten Trysil kommune, er beskrevet i denne årsmeldingen.
Årsmeldingen er bygd opp i tre kapitler:
1. Dekningsgrad – SSB har i sin database over Kostratall en oversikt som viser kommunenes
dekningsgrader innen de forskjellige områdene kommunene har anvar for. Utfra tallene vil man
kunne se hvordan kommunen har tjenester overfor kommunens innbyggere.
2. Sykefavær – kommentarer til kommunens sykefravær og oppfølging av dette.
3. Årsmelding pr sektor med kommenterer i forhold til aktivitet, HMS/sykefravær og oppfølging av
dette. Der tjenesten vet om konkrete utfordringer de står overfor, er også det beskrevet. Når det
gjelder økonomiske forhold vises det til årsberetningen.
___________________________________________________________________________
Side 4
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
2
KOSTRA
SSB har i sin database over Kostratall en oversikt som viser kommunenes dekningsgrader innen de
forskjellige områdene kommunene har anvar for. Tabell 1 nedenfor viser dekningsgraden for Trysil
kommune i perioden 2008 – 2014, med gjennomsnittet for kommunegrupe 10, og med gjennomsnittet
for Hedmark. KOSTRA-tall for 2014 er foreløpig tall, og tallene ligger tilgjengelig på
www.ssb.no/kostra. Endelige tall foreligger medio juni 2015.
Kommunegruppene er delt inn etter tre kriterier:
1. Folkemengde, hvor det skilles mellom små, mellomstore og store kommuner. Små
kommuner har færre enn 5 000 innbyggere, mellomstore har fra 5 000 til 19 999 innbyggere,
mens store kommuner har 20 000 eller flere innbyggere
2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri
minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Kostnadene varierer med demografiske, sosiale og
geografiske forhold. For bundne kostnader per innbygger har SSB valgt å bruke kvartilgrenser
for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de
25 % laveste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye
bundne kostnader omfatter de 25 % høyeste kommunene rangert etter bundne kostnader per
innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels bundne kostnader
3. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter
kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av
kommunenes økonomiske handlefrihet. For frie disponible inntekter per innbygger har SSB
valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave
frie disponible inntekter omfatter de 25 % laveste kommunene rangert etter frie disponible
inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25 %
høyeste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50 % av
kommunene har middels frie disponible inntekter
Trysil kommune er plassert i kommunegruppe 11, sammen med:
Spydeberg, Rakkestad, Eidskog, Åsnes, Trysil, Sel, Øyer, Gausdal, Nordre Land, Nord-Aurdal,
Notodden, Kragerø, Nome, Bø, Risør, Froland, Lillesand, Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Vindafjord,
Sveio, Bømlo, Kvinnherad, Voss, Kvam, Flora, Vågsøy, Eid, Gloppen, Ulstein, Volda, Giske,
Vestnes, Rauma, Averøy, Surnadal, Rissa, Oppdal, Røros, Klæbu, Namsos, Nærøy, Inderøy, Narvik,
Brønnøy, Vestvågøy, Vågan, Hadsel, Sortland, Andøy, Målselv og Balsfjord
Dekningsgrad – nivå 1
Kommunegruppe 11
Trysil
2008
93,4
8,4
8,9
11,8
79,8
19,8
3,9
4,8
31,1
Andel barn 1-5 år med barnehageplass
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent
Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten
Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon
Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år
Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år
Lengde kommunale veier og gater i km pr. 1 000 innbygger
2009
91,1
10,1
10,2
12,5
79,8
20,0
3,8
6,7
31,1
2010
92,4
10,5
10,4
12,2
79,3
18,0
4,1
7,7
30,9
2011
91,8
9,6
10,0
12,2
81,0
17,6
4,4
7,1
31,2
2012
90,9
8,4
10,3
12,3
88,1
15,4
4,8
6,5
30,5
2013
89,6
6,8
10,7
12,2
84,1
14,6
5,2
5,4
2014
93,0
7,7
10,8
12,3
100,0
13,6
5,3
5,8
2014
91,0
8,4
11,2
9,3
96,3
13,0
-
Kilde: SSB
Tabellen viser at Trysil kommunen, sammenlignet med kommunegruppen og landet for øvrig, har hatt
en økende og god barnehagedekning. Det er ikke barn på venteliste til våre barnehager. Kommunen
har hatt høy andel skoleelever med spesialundervisning, men behovet ligger under kommunegruppa
Side 5
Hedmark
2014
91,7
6,9
9,8
9,7
96,1
13,2
-
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
men litt over Hedmark. Når det gjelder legeårsverk pr 10 000 innbyggere ligger Trysil kommune litt
under snittet i kommunegruppa, men over gjennomsnittet i Hedmark.
Ser en på andel ensengsrom har Trysil nå 100 %, men det gjelder ikke kommunegruppa og Hedmark.
Kommunen har hatt en klart høyere andel innbyggere over 80 som bor på institusjon, men er nå i ferd
med å komme ned mot gjennomsnittet. Tabellen over viser at andelen innbyggere som mottar
sosialhjelp i alderen 20 – 66 år er stigende, tall for kommunegruppe og Hedmark er ikke publisert men
tidligere år har vi ligget over gjennomsnittet. Andel barn med barneverntiltak er stabilt, tall
kommunegruppe og Hedmark er ikke publisert.
Dekningsgraden på lengde kommunal vei og gater i kilometer pr 1 000 innbyggere sier litt om hvor
”tungdreven” Trysil kommune er angående infrastruktur og reisetid. Tall for 2012 viser at Trysil
kommune hadde 18,5 km mer kommunale veier og gater pr 1000 innbygger enn kommunegruppa, og
19,5 km mer enn gjennomsnittet i Hedmark.
Det som vises i tabell 1 er på et svært overordnet nivå. Det ligger mye bak tallene som kan bidra til feil
inntrykk av virkeligheten. Kostra-tall kan brukes til å stille spørsmål, men en skal være forsiktig
med å konkludere med bakgrunn i tallene uten en grundigere analyse. Det viser seg å være
vanskelig for SSB å få alle kommuner til å rapportere ensartet, da det bak hvert tall ligger individuelle
vurderinger. Dette er moment det må tas hensyn til ved sammenligning. Men kostra-tallene kan,
sammen med annen informasjon og erfaringer, være med på å gi en pekepinn på hva kommunen gjør,
hvordan den gjør det og hva en bør gjøre annerledes. Virksomhetsleder har kommentert kostra-tallene
under sitt rammeområde, og det jobbes nå med å få mer innsikt i tallmaterialet. Dette målrettede
arbeidet skal gjøre virksomhetslederne mer bevisste på hva som ligger i tallene, hvordan en kan få
tallene mest mulig korrekte, og da skal kunne bruke de til sammenligning over tid.
Utvalgte dekningsgrader og KOSTRA tall på nivå 2 er med som vedlegg, som er en ytterligere
spesifisering innenfor de forskjellige tjenesteområdene.
Disse tallene og mange flere er tilgjengelige på: www.ssb.no/kostra
Side 6
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
3
Fravær
Sykefravær Trysil kommune
Sentraladministrasjonen
Oppvekst og kultur
Helse og omsorg
Forvaltning og tekniske drift
Hele kommunen
2011
3,3
7,1
10,2
4,7
8,1
2012
4,3
7,5
11,7
11,4
9,8
2013
5
7,9
9,8
5,6
8,4
2014
5,2
5,5
9,8
6,1
7,8
Sykefravær i Trysil kommune
14
12
10
8
6
2011
4
2012
2
2013
0
2014
Tabell 1 med diagram: Tabellen viser at fraværet i Trysil kommune for årene 2011 t.o.m. 2014. Tallene
inneholder egenmeldinger, sykemeldinger og sykefravær ved graviditet.
Kommentarer:
Sykefraværet viser en nedgang i forhold til 2012 og 2013 totalt for kommunen. Helse og omsorg er på
samme nivå som i 2013. Oppvekst og kultur har nedgang i 2014 og Forvaltning og teknisk drift har en
økning i totalt sykefravær i 2014. Sentraladministrasjonen har hatt en jevn økning fra 2011.
Side 7
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Oversikt over fordeling dagsverk og fravær i dager og prosenter i 2014
Spesifisert
sykefravær –
hele 2014
Fravær
Egenmeld.
Sykemeld.
Antall
ansatte
Fraværs- KalenderMulige
dagsverk tilfeller
dager
Fraværs- dager
Antall
Antall
Antall
Sentraladministrasjonen
Antall
Antall
Total
Fraværs-
Fraværsdager
dager
Prosent Antall
Prosent Antall
Prosent
51
7710
120
781
87
1,1
313
4,1
400
5,2
Oppvekst og kultur
271
37764
557
5206
436
1,2
1642
4,3
2079
5,5
Helse og omsorg
Forvaltning og teknisk
drift
601
67103
1504
17143
1049
1,6
5454
8,1
6562
9,8
83
14348
117
2234
112
0,8
765
5,3
876
6,1
1006
126923
2298
25364
1683
1,3
8174
6,4
9917
7,8
Totalt
Tabell 2 Tabellen viser tall i antall dagsverk fordelt på ulike typer fravær. I dagsverk er inkludert fast ansatte,
vikarer og timelønte. Det er tatt hensyn til ferie.
Kommentarer:
Tabellen viser en oversikt over antall ansatte som arbeidet i Trysil kommune i 2014, ut fra dette
mulige dagsverk, hvor mange fraværsdager det har vært totalt og fordelt på egenmelding og
sykemelding.
Legemeldt sykefravær - Egen virksomhet sammenlignet med andre (NAV)
2011 2011 2011 2011
1.kv.
2012 2012
2.kv. 3.kv. 4.kv. 1.kv.
2012
2.kv. 3.kv.
Trysil kommune
8,1
6,6
6,8
6,8
9
8,2
Offentlig adm.
4,8
4,7
5
4,6
4,4
4,4
Kommunal
forvaltning
8,1
7,5
7,5
7,3
7,5
7
Hele Landet
6,1
5,7
5,8
5,4
5,7
5,2
9,4
2012 2013
4.kv.
1.kv.
2013
2013
2013
2014
2014
2014
2014
2. kv.
3. kv.
4.kv.
1. kv. 2. kv. 3.kv.
4.kv.
8,8
8,3
6,3
9,4
6,3
7,2
6,0
6,2
5,9
4,9
4,6
4,9
4,2
4,9
4,4
4,5
4,3
4,6
4,4
7,2
7,5
8
6,9
7,2
7,1
7,5
7,1
7,1
7,3
5,6
5,6
5,9
5,1
5,6
5,4
5,5
5,2
5,5
5,4
Tabell 3: Viser utviklingen i legemeldt sykefravær (NAV) fra 1. kvartal 2011 til og med 4. kvartal 2014 for Trysil
kommune, offentlig administrasjon, kommunal forvaltning og hele landet
Kommentarer:
Trysil kommune følger i hovedsak svingningene som har vært i kommunal forvaltning, men Trysil
kommune ligger godt under gjennomsnittet i de 3 siste kavltalen i 2014. IA- kontakten skriver i
tilbakemelding på tallene etter 4. kvartal: Her kommer dagens sykefraværsstatistikk. Nok engang gode
tall for dere – men mange borte hver dag. Gleder meg til videre samarbeid!
Side 8
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
4
4.1
Årsmelding fra virksomhetsområdene
Sentraladministrasjon
Informasjonsavdelingen
Avdelingen består av servicetorg/sentralbord, postmottak/arkiv og politisk sekretariat/
informasjonsformidling/web-publisering. Avdelingen er organisatorisk plassert direkte under
rådmannen. Ved utgangen av 2014 besto avdelingen av 7,4 årsverk fordelt på 8 personer.
Avdelingen besitter spisskompetanse på de forskjellige fagområder. Denne spisskompetansen søkes
videreutviklet hele tiden, bl.a. gjennom deltakelse på kurs og møter. Det er nødvendig med stor grad
av profesjonalitet på eget fagområde, men dette utelukker ikke at det også jobbes på tvers av egne
fagområder. Det er et stort arbeidspress i avdelingen og det er en fordel å kjenne noe til hverandres
arbeidsfelt for å kunne bidra utover eget område når dette er nødvendig.
Det er et mål at avdelingen skal framstå som én enhet.
Nøkkeltall:
Oversikt over antall politiske møter og saker – 2012 – 2014
Utvalg
Kommunestyret
Formannskapet
Helse og omsorg
Forvaltning og teknisk drift
Fondsstyret
Oppvekst og kultur
Kontrollutvalget
Klagenemnda
Eldrerådet
Råd for mennesker med
nedsatt funksjonsevne
SUM
Møter
2012
9
13
8
9
7
7
5
2
7
Møter
2013
7
12
7
7
7
7
6
1
6
3
Møter
2014
6
10
6
10
6
6
5
0
3
3
Saker
2012
116
80
30
115
37
58
40
3
11
Saker
2013
91
73
33
80
35
34
40
2
23
9
Saker
2014
73
67
20
69
27
31
31
0
6
4
67
63
55
490
420
328
Antall journalposter 2012-2014
2012
26.137
2013
26.529
2014
29.727
Det store antallet journalposter gjenspeiler en økende bevisstgjøring ute i virksomhetene om
viktigheten av å journalføre og dermed kunne dokumentere i ettertid hva som er gjort. Samtidig
gjenspeiles nok også den virkeligheten at vi er en av Norges største hyttekommuner, med alt det fører
med seg av dokumentasjonskrav. Videre øker kravet om dokumentasjon inne skole.
Antall mottatte telefoner på sentralbordet og henvendelser i skranken.
Dette er tall som framkommer som et gjennomsnitt etter stikkprøvetelling.
Mottatte telefoner
på sentralbordet
16.000 / 62 per dag
Henvendelser
I skranken
5.000 / 19 per dag
Tallene viser kun telefoner som er mottatt/besvart på sentralbordet.
Antall henvendelser i skranken er i all overvekt fra publikum. Henvendelser fra egne ansatte
registreres i hovedsak ved bestilling av biler og møterom.
Statistikk over bruken av hjemmesidene og facebooksidene eksisterer ikke per dato.
Side 9
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Avdelingen har deltatt på faglige møter innen fagområdet arkiv, vi har deltatt på kurs i «klart språk»,
sosiale medier og sak- og portaldagene (Evry-systemleverandør).
En av informasjonsavdelingens ansatte fullførte i 2014 grunnkurs i arkiv/dokumentbehandling .
Avdelingen har hatt en person i arbeidspraksis. Denne personen tar samtidig arkivskolen.
Rekruttering har vært et tema. Bemanningssituasjonen innen arkivtjenesten er kritisk.
Arkivkompetansen vil forsvinne i løpet av kort tid. Arkivarbeid krever lang opplæring og temaet
rekruttering må også være i fokus i 2015.
Plan for informasjonsberedskap i Trysil kommune ble ferdigstilt i 2014. Etter storflommen i mai 2014
ble denne planen satt på prøve. Informasjonsavdelingen gjorde en god jobb her og det ble gitt mye
positiv omtale av dekningen. Samtidig fikk vi se at planen burde endres på enkelte punkter.
Det jobbes kontinuerlig med oppdatering og ajourføringer i denne planen.
Fokusområder for 2015:
 Rekruttering av arkivkompetanse
 Innføring/overgang til ePhorte 5. Avdelingen har kommunens superbruker.
 Kommunevalget 2015. Her vil hele avdelingen være tungt inne i forberedelse og avvikling.
 Ferdigstillelse av arkivplanen.
SÅTE-IKT
Trysil kommune har vært med i et interkommunalt samarbeid på IKT (ASP) siden 2002.
Gjennom årene har det vært en formidabel økning i antall brukere, brukermaskiner, servere og
fagsystemer.
Det har derfor vært besluttet i april 2014 å organisere samarbeidet formelt i henhold til
kommuneloven § 28-1b – administrativ vertskommune, med Trysil kommune som vertskommunen. Fra
1. januar 2015 tas den nye organisasjonsformen i bruk og Trysil får da ansvar for alt innenfor IKT i
Stor-Elvdal, Åmot, Trysil og Engerdal.
2014 har vært et år med fokus på forberedelser av den nye organisasjonsformen med blant annet:
- Overføring av ansettelsesforhold fra alle IKT-ansatte i SÅTE til Trysil (9,6 årsverk)
- Oppbemanning av systemansvar som nå blir underlagt SÅTE-IKT (5,4 årsverk)
- Utarbeiding av samarbeidsavtalen og tjenestenivåavtalen som regulerer rammene for
leveranser til samarbeidskommunene.
- Utbedring av den tekniske plattformen/driftssentralen(bredbånd, backup, sikkerhet,
lisensiering)
Målet er at SÅTE IKT innen tre år skal levere tjenester basert på internasjonale standarder og
prosjekter basert på beste praksis for kommunal virksomhet og i henhold til tjenestenivåavtalen. I
tillegg er målet at det skal brukes identisk programvare for samme fagområde i størst mulig grad i
alle kommuner.
For å oppnå disse målene ble det satt av ekstra prosjektmidler i denne treårsperioden.
Side 10
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Næringsavdelingen
Aktiv næringsutvikling er et av flere virkemidler for å nå kommunens mål om å være en attraktiv
kommune å bo i og flytte til. Næringsavdelingen har bestått av næringssjef og næringskonsulent,
begge i 100 % stilling. Følgende prosjekter har vært plassert i næringsavdelingen: GREEN 2020, SITE
(Felles destinasjonsutvikling i Sälen, Idre, Trysil og Engerdal) og ”Tilflyttingsprosjektet”. Dette
innebærer at følgende prosjektledere har vært plassert i avdelingen: Klaas van Hoek i 100 % stilling
som prosjektleder på prosjekt GREEN 2020 fram til 31.10.14 da prosjektet ble avsluttet, Knut Løken
og Runa Skyrud hver i 25 % stilling fram til 01.08.14 på prosjektet «Tilflytterprosjektet. Fra 01.08.14
til 31.12.14 ble prosjektledelse kjøpt fra Runa Eggen. Prosjektledelse til SITE (”Felles
destinasjonsutvikling i Sälen, Idre, Trysil og Engerdal») ble kjøpt fra Occasio Consulting AS fram til
prosjektet ble avsluttet 31.10.14.
Næringsavdelingen har disse hovedoppgavene:
 Veiledning og rådgivning til nyetablerere og næringsdrivende





Saksbehandling av søknader til nærings- og kraftfondet
Prosjektinitiering, -deltakelser og oppfølging
Planarbeid
Saksbehandleransvar for serveringsloven og alkoholloven
Miljøfyrtårnsertifisering
Kraftfondet
Kraftfondet er belastet med kr 1.049.000 til lønn og drift av næringsavdelingen, jfr vedtak i
kommunestyret i forbindelse ps-sak 13/78. I 2014 ble det behandlet 15 saker. Til sammen ble det
innvilget kr 724.501
Kjøp av mjølkekvoter.
Ordningen med tilskudd til kjøp av mjølkekvoter er videreført på samme nivå som tidligere, dvs kr
0.80 pr kjøpt liter. Seks brukere kjøpte til sammen 9.376,25 l, hvilket utgjør kr 7.501 i tilskudd.
Kommunalt næringsfond
Trysil kommune fikk tildelt kr 516.470 til lokalt næringsfond fra Hedmark fylkeskommune. I løpet av
året er det behandlet 6 søknader. Til sammen ble det innvilget kr 552.184.
Etablererveiledning og oppfølging
Næringsavdelingen har gjennomført ca 70 etablerer- og bedriftsveiledninger, og har i den forbindelse
nært samarbeid med landbruksavdelingen, BOR-avdelingen, lokale banker, Innovasjon Norge,
Hedmark fylkeskommune og andre. Det ble gjennomført to gründerarrangement, kurs i skatt og
merverdiavgift, bruk i sosiale medier og google optimalisering, nybegynnerkurs i norsk, kurs
potetdyrking, dyrking av bær og dyrking av rotvekster. Alle kursene hadde god deltakelse.
Prosjektinitiering, -deltakelse og oppfølging
Campus Trysil.
Campus Trysil ble i 2013 etablert i samarbeid med Skistar Norge avd Trysil. De første 12 studentene
avla eksamen våren 2014. 20 studenter startet studier høsten 2014 innenfor fagene: økonomi og
ledelse, prosjektledelse, bedriftsøkonomi, pedagogikk, rådgivning og flerkulturell forståelse. I tillegg
til høgskolestudier tilbys også ulike typer kurs i tråd med lokale behov. Næringsavdelingen har den
daglig oppfølgingen. I dette ligger stedsansvar, ansvar for avvikling av eksamener og markedsføring
av og videreutvikling av tilbudet.
GREEN 2020
Trysil kommune har vært prosjekteier på norsk side og länsstyrelsen i Dalarna på svensk side, og det
har vært tilsatt prosjektleder i 100 % stilling. Prosjektet ble avsluttet 31.10.14. Målet for prosjektet var
å redusere energiforbruket med 20 %, øke bruken av fornybar energi med 20 % og effektivisere
energiforbruket i transportsektoren med 20 %. Målgrupper for prosjektet har vært skidestinasjonene i
Trysil, Idre og Sälen – Malungs kommun, og i Trysil øvrig næringsliv. Prosjektet var organisert i
Side 11
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
følgende 6 arbeidspakker: Koordinering og prosjektledelse, pilotaktiviteter i Dalarna, pilotaktiviteter i
Hedmark, felles aktiviteter, teknologi- og leverandørforum og ekstern informasjonsspredning. I 2014
har det vært arbeidet med energikartlegging i restauranter, industribygg og pilotprosjektet LED –
belysning i alpinbakker og parkeringskjeller blitt videreført. Det har vært arbeidet med å synliggjøre
resultatene fra prosjektet og disse har blitt presentert på ulike konferanser og i ulike medier.
Destinasjonsutvikling Sälen, Idre, Trysil og Engerdal - SITE.
Trysil kommune har vært prosjekteier på norsk side, mens Malung-Sälen kommun er på svensk side.
Prosjektet har hatt som mål å gi svar på de behov og utfordringer som økt markedstilgang gjennom
etablering av en flyplass. Prosjektet var treårig, og ble avsluttet 31.10.14.
Prosjektets målgrupper har vært lokalt næringsliv, kommunale planleggere innen fysisk planlegging,
næringslivssaker, miljø, skole, omsorg, politikk og forvaltning, samt regionale aktører. Prosjektet har
vært organisert i følgende arbeidspakker: kompetanse, infrastruktur, samfunnsservice, samarbeid og
organisasjon. Mest fokus har det vært på arbeidspakkene som omhandler kompetanse og infrastruktur.
Prosjektressursen har også vært nyttet i arbeidet med etableringen av Campus Trysil. Prosjektledelse
ble kjøpt fra Occasio Consulting AS. Det har vært arbeidet med en oppføling av prosjektet inn i neste
Interregperiode. Dette har vært finansiert med regionale utviklingsmidler fra Hedmark
fylkeskommune og med samme prosjektledelse.
Økt innbyggertall i Hedmark og Trysil med fokus på sesongarbeidere, hyttetryslinger og
ungdom.
Målet for prosjektet har vært å ha positiv innflytting i de definerte målgruppene sesongarbeidere,
hyttetryslinger og ungdom. Aktiviteter i prosjektet har vært: Å utarbeide tilpasset og målrettet
informasjonsarbeid, videreutvikling og etablering av møteplasser og bevisstgjøring innad i kommunen.
Prosjektet ble finansiert med midler fra Hedmark fylkeskommune og Trysil kommune.
Prosjektet har også bidratt til at temaet har fått et sterkere fokus fra politikere, administrasjon og til
dels også lokalbefolkningen, og at flere nå samarbeider og trekker i samme retning. Det har gitt
mulighet til å utarbeide målrettet og hensiktsmessig informasjon som kan nyttes i årene framover.
Videre har det også gitt mulighet til å gjennomføre og utvikle ulike årlige arrangement som
«Tilflytterkveld « og «Romjulstreff».
Lokal Mat i Trysil – Trysilkost
Prosjektet har som mål å øke verdiskapinga rundt lokalmat i Trysil og omegn med 30 %. Prosjektet
starta i mars 2013 og avsluttes i 2015. Det er delt i tre faser. Første fase ble gjennomført i 2013.
Partene i prosjektet er produsenter av lokalmat i Trysil og nabokommunene, produsenter i landbruket,
virksomheter som videreforedler matråvarer, restauranter og hoteller, matvarebutikker, Destinasjon
Trysil, Trysil Bondelag og Trysil kommune.
Kartleggingsfasen viste stor interesse blant produsentene for å levere varer lokalt. Flere nye foredlere
ønsker å starte virksomhet, og dagens aktører ønsker å utvide med nye produkter. Ytterligere to
butikker ønsker å starte opp med lokal mat innen 2015. Restaurantene estimerer en økning i bruk av
lokal mat tilsvarende seks ganger dagens volum. I 2014 har Vingelen Utvikling utarbeidet en
slakteutredning på oppdrag fra prosjektet. Landbruks- og matdepartementet ga i april 2014 tilsagn om
inntil kr 200.000 til omdømmebygging for prosjektet. I den forbindelse har det vært kjørt en prosess
med firmaet JCP. Her er det laget en kommunikasjonsplattform med logo til det bruk i det videre
arbeid. Det har vært arbeidet med å etablere ett produsent/bedriftsnettverk og aktørene i prosjektet har
deltatt på en rekke arrangement og det vært god dekning av prosjektet i ulike medier.
Miljøfyrtårnsertifisering.
Næringsavdelingen har i samarbeid med miljøvernsjefen ansvaret for å foreta miljøfyrtårnsertifisering
i Trysil. I 2014 ble to bedrifter miljøfyrtårnsertifisert. Til sammen er nå 16 bedrifter
miljøfyrtårnsertifisert i Trysil.
Side 12
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Salgs- og skjenkebevillinger
Næringsavdelingen har ansvar for salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger. Pr 31.12.14 hadde Trysil
kommune 13 salgsbevillinger og 32 skjenkebevillinger. I 2014 ble det behandlet 41 søknader om
leilighetsvis skjenkebevilling, 5 søknader om ambulerende skjenkebevillinger, 1 ny bevilling og 1
søknader om skifte av styrer. I tillegg ble behandlet tre søknader om endring av bevillingshavere.
Videre ble det behandlet 5 søknader om serveringsbevilling. Det ble avlagt 15 kunnskapsprøver og 2
etablererprøver. Videre ble det gjennomført 108 skjenkekontroller, 59 kontroller av salgsbevillinger
og 9 kontroller i forhold til røykeloven. Kontrollene resulterte i at ett skjenkested ble ilagt 1 prikk for
unnlatelse av å søke om endring av styrer ved utskifting.
Inntektene fra bevillingsgebyret i 2014 var kr 298.752 mens utgiftene til skjenkekontrollen var kr
170.522.
Ansvarlig alkoholhåndtering.
I samarbeid med Restaurantforeningen i Trysil, politiet i Trysil, KORUS-Øst, og Trysil kommune ble
kurset Ansvarlig Alkoholhåndtering arrangert. Etter samme opplegg som tidligere, ble det arrangert to
kurs ved oppstart av vintersesongen. 90 personer deltok på kurset og samtlige besto eksaminasjonen i
Ansvarlig vertskap.
Rådmannens stab
Avdelingen består av rådmann, flytningskonsulent, saksbehandler salg og skjenkebevilgninger,
politikere og politiske råd og utvalg.
Tabellen under viser antall protokollerte saker fordelt på utvalg:
Utvalg
Kommunestyret
Formannskapet
Helse og omsorg
Forvaltning og teknisk drift
Fondsstyret
Oppvekst og kultur
Kontrollutvalget
Klagenemnda
Eldrerådet
Råd for mennesker med
nedsatt funksjonsevne
SUM
Møter
2012
9
13
8
9
7
7
5
2
7
Møter
2013
7
12
7
7
7
7
6
1
6
3
Møter
2014
6
10
6
10
6
6
5
0
3
3
Saker
2012
116
80
30
115
37
58
40
3
11
Saker
2013
91
73
33
80
35
34
40
2
23
9
Saker
2014
73
67
20
69
27
31
31
0
6
4
67
63
55
490
420
328
Rådmann har vært med formannskapet og kommunestyret. Kommunalsjefer har vært med sine
respektive utvalg. Rådmann har vært den øverste leder for den samlede kommunale administrasjonen.
Politisk sekretariat har arbeidet med å klargjøre møteinnkallinger, protokoller og logistikk i
forbindelse med politisk utvalgsarbeid. Politisk sekretariat har laget saksframstillinger.
1006 – Økonomiavdelingen
Regnskapskontoret (4,4 årsverk) har gode rutiner på plass. Regnskap ble levert innen fristen 15.
februar, gode rutiner og kapasitet klarer å holde oss à jour. Revisjonsberetningen er uten presiseringer,
noe som viser kvalitet i arbeidet med regnskapet. I 2014 mottok kommunen 11 502 (11 308)
leverandørfakturaer og sendte ut 31 801 (31 480) fakturaer til kunder.
I tillegg til kommunens regnskap er kontoret også ansvarlig for føring av regnskapet til Trysil
kirkelige fellesråd, Trysil kommune Holding AS og to legater.
Side 13
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Våren 2013 sluttet regnskapssjefen og det ble foretatt en liten organisasjonsmessig endring. Det å
miste en sentral og meget kompetent person medfører utfordringer, men gir også muligheter. De grep
som ble foretatt har gjort at vi har klart å håndtere situasjonen på et tilfredsstillende nivå, men på sikt
må vi rekruttere inn kompetanse som gjør at kontoret ikke blir for sårbar i sentrale funksjoner.
Ved Skattekontoret (2,2 årsverk) er restanseutviklingen under god kontroll, til tross for at
bemanningssituasjonen ikke har vært stabil gjennom året.
Nedenfor er en oversikt som viser restansene pr 31.12. i perioden 2010 – 2014 fordelt på de
forskjellige kravtypene:
Kravtype
Arbeidsgiveravgift
Forsinkelsesrente
Forskuddstrekk
Restskatt
Restskatt, person
Utskrevet forskuddsskatt
Utskrevet forskuddskatt, person
Annet (øvrige summert fra Restanseliste)
Sum
2010
2 337 192
737 431
783 479
1 460 453
16 413 239
822 123
6 247 451
349 336
29 142 748
2011
3 608 636
779 270
773 050
2 545 711
11 813 042
844 731
6 496 976
409 259
27 270 675
2012
4 683 355
620 620
595 569
1 276 139
11 593 892
2 006 765
6 280 929
391 886
27 449 155
2013
3 667 917
903 246
595 569
3 059 191
9 852 346
2 757 803
4 939 996
455 717
26 231 784
2014
2 615 454
908 019
724 390
1 890 609
9 590 604
2 308 273
4 227 772
413 696
22 678 817
Innfordring (0,5 årsverk).
Fakturering og registrering av innbetaling gjøres regnskapskontoret og innfordringsarbeidet skjer i
samarbeid med skattekontoret. Bemanningssituasjon og gode rutiner er helt avgjørende for
innfordringsarbeidet. Rutiner har blitt forbedret og bemanningssituasjonen har vært stabil i den siste
perioden noe som utviklingen i restansesituasjonen også viser.
Nedenfor er en oversikt over kundefordringer pr. 31.desember 2008 – 2014
Utvikling i restanser 2008 – 2014
I restansene pr 31.12 ligger det en del store krav som gjelder refusjoner fra Åmot kommune og en del
andre offentlige instanser. Utviklingen i restansene pr 31.12 henger sammen med faktureringsrutiner
og innfordringsarbeidet. Økningen i 2014 skyldes at det ble i slutten av desember ble fakturert ut til
dels store regninger i forbindelse med reguleringsplan og salg av tomter med forfall i 2015 i sum
utgjorde dette relativt mye. I tillegg ble det ikke purret på kommunale avgifter (vann, avløp og
eiendomsskatt) før mot slutten av året. Her er det en del kunder med til dels store fakturabeløp som
ikke betalte sine regning før 2015. Restansesituasjonen pr før utfakturering av 1. termin V/A og
eiendomsskatt 2015 var på 14.2 MNOK. Betalingsavtale med Trysilfjellet Leielighetshotell AS er
inngått og de utestående millionene ser ut til å komme i henhold til inngåtte betalingsavtale.
Side 14
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Trysil kommune innfordrer sine krav selv noe vi mener er en fordel for både kunder og kommunen.
Selv om kontoret har tatt i bruk mer tvangsinnfordringstiltak gjennomfører kommunen sin innfordring
på en mer smidig måte enn om kommunen hadde satt bort innfordringen til private aktører.
Innkjøp – offentlige anskaffelser.
Trysil kommune har samarbeidsavtale med Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal kommuner når det gjelder
offentlige anskaffelser. For å bistå kommunene i prosesser med rammeavtaler er det inngått avtale
med Abakus AS. Abakus AS ivaretar alle forhold omkring offentlige anskaffelser slik at kravene som
ligger i lov om anskaffelser med tilhørende forskrift blir fulgt. Abakus AS har pr. d.d. avtale med 16
kommuner. Det tilstrebes å kjøre mest mulig felles anbudsrunder slik at volumet blir størst mulig og
lavest mulig priser. Avtalen med Abakus AS går ut 31.12.14. Trysil kommune og de øvrige kommuner
i Østerdal har nå kjøpt selskapet og selskapet leverer fortsatt sine tjenester til kommunene.
Støttefunksjon/tjenester overfor virksomhetsledere er under stadig utvikling. Vi ser helt klare
sammenhenger mellom den jobben som gjøres ute på virksomhetene og den jobben som må gjøres
inne på økonomikontoret. Jo bedre jobb som gjøres overfor virksomhetslederne, jo enklere blir
arbeidet for alle involverte. Månedsrapporteringer etc. er et viktig redskap for at feil avdekkes, og
fremtidige feil unngås samt for å ha en god økonomistyring gjennom året. Det området vi ser størst
utfordringer på er oppfølging av alle investeringsprosjekter og andre prosjekter.
__________________________________________________________________________________
1008 – Lønn og Personalavdelingen
Hovedmål
 Lønn- og personalavdelingen skal være en stab - og støttefunksjon innenfor fagområdet lønn og
personal.
 Avdelingen skal være et service- og kompetansekontor for ansatte og ledere i Trysil kommune og
skal yte rådgivning og hjelp i spørsmål om personalarbeid og lønn.
Delmål
Delmål
Kjennetegn
LØP-avdelingen skal
drive rasjonelt for å
sikre best mulig
økonomisk resultat.
LØP-avdelingen skal
bruke, vedlikeholde og
videreutvikle lønn- og
personalsystemet som
et effektivt verktøy for
lønns- og
personalavdelingen,
ledere og ansatte i
Trysil kommune.
Følge opp
månedsrapporter
og
kvartalsrapporter.
God opplæring og
oppfølging internt
i avdelingen og
for
virksomhetene.
LØP-avdelingen skal
prioritere opplæring og
oppfølging av saker
knyttet til fagområdet
lønn – og personal
overfor virksomhetene
i Trysil kommune.
Årshjulet skal
vise oppgaver
knyttet til
avdelingen.
Opplæringsplanen
skal vises
områdene det skal
gis opplæring
innenfor.
Indikator/metode
Bruke Visma Unique
og Agresso aktivt.
Det skal tas i bruk nye
moduler.
Systemet skal brukes på
alle nivåer for henting
av opplysninger og
kjøring av rapporter
Lite feilmeldinger.
Oppgavene ved
avdelingen skal
beskrives i en et
årshjul.
Det skal utarbeides en
opplæring - og
gjennomføringsplan.
Side 15
Resultat
Månedsrapporter og
kvartalsrapporters gjennomgås.
Avvik vurderes sammen med
økonomiavdelingen
Det er tatt i bruk følgende moduler i
2014:
Kompetanse
a-ordningen
Rederifusjon NAV
Lønn- og personal har prioritert
intern igangsetting og opplæring
Opplæring av ledere skjer i
hovedsak på ledermøter. I tillegg er
det gjennomført opplæring på den
enkelte arbeidsplass etter behov.
Det er ikke utarbeidet årshjul for
opplæring.
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Delmål
LØP-avdelingen skal
bidra til at
ressursstyringssystemet
brukes i samarbeid
med Helse og Omsorg
effektivt og med lite
feil ved utbetaling av
lønn.
LØP-avdelingen skal
vedlikeholde
bemanningsplaner og
stillingsbeskrivelser
basert på kartlegging
av behov internt i
organisasjonen
LØP-avdelingen skal
vektlegge å ivareta
HMS-internkontroll i
egen avdelingen.
Kvalitetssikre
prosessene fra
innlegging av
ressurser til
overføring til lønn
Tilstrekkelig
opplæring.
Kontrollsjekke
overførte opplysninger.
Det skal finnes en
oversikt som viser
ansvar og
oppgavefordeling
i avdelingen.
Bruke standardsystem
for gjennomføringen
Handlingsplan
utarbeides.
Bruke HMSinternkontrollhåndboka.
Personalsjefen har vært leder i
styringsgruppa for innføring av
Vimsa ressursstyring.
Lønningskontoret har vært aktiv
medvirkende til at systemet er tatt i
bruk. Det er behov for at det
ansattes en systemansvarlig for
systemet for å ivareta opplæring,
vedlikehold og videreutvikling
Det finnes stillingsbeskrivelser for
stillingene. Det er behov for
evaluering av disse.
Det er innkjøpt KF kvalitetssystem
med HMS modul. Arbeidet med
tilpasning og opplæring.
Personell:
Avdelingen har i 2014 5,2 årsverk (1,0 personalsjef, 0,8 personalkonsulent, 0,5 HMS-konsulent, 2,0
konsulent lønn hvorav 1,0 fagansvarlig samt 0,9 førstesekretær lønn- og personal).0,2 stilling
personalkonsulent har stått vakant etter budsjettvedtak. Det har vært engasjert konsulent fra
01.09.2015 t.o.m. 31.12.2015 i 100 % stilling for igangsetting av KF kvalitetssystem.
Fagansvarlig lønn har vært systemansvarlig for Visma Enterprise HMR. Lønn- og personalavdeling
har hatt en student fra Oslo Høgskole i praksis våren 2014.
Frikjøp av hovedtillitsvalgte lønnes fra avdelingen og er tilsammen 1,84 årsverk. (Fagforbundet 1,0,
Delta 0,2, Norsk sykepleierforbund 0,14 og Utdanningsforbundet 0,30, samt Hovedverneombud 0,2
årsverk).
Lønn- og personalkontoret samordner lønn – og personalpolitikken i Trysil kommune. Avdelingen er
en støttefunksjon for alle ledd i organisasjonen i nært samarbeid med ledere og tillitsvalgte på
områdene personalbehandling, lønn og pensjoner. Avdelingen har som mål å være effektiv og faglig
sterk innen fagområdet.
Aktivitet
Personalarbeid omfatter alle forhold som berører de ansattes ansettelses- og arbeidsforhold og
rettigheter og plikter knyttet til dette. Lønnsarbeid omfatter alle forhold som er berører de ansattes
lønn og rettigheter knyttet til lønn.
Både lønn- og personalarbeidet styres av lover og avtaler. Sentral her er Arbeidsmiljøloven,
Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. I tillegg gjelder mange særlover og avtaler til anvendelse i
arbeidet med lønn og personal.
Lønn- og personalavdelingen er stabsfunksjon for rådmann og en støttefunksjon for rådmann,
kommunalsjefene, virksomhetsledere, avdelingsledere og ansatte i Trysil kommune. Lønn- og
personalavdelingen legger vekt på kunnskap og prosedyrer for oppfølging av virksomheter og den
enkelte ansatte innen fagområdet lønn og personalarbeid. Avdelingen har prioritert og er i gang med
rutinebeskrivelser for oppgavene som tilligger avdelingen.
Personal – hovedarbeidsoppgaver:
 Ansettelsessaker; herunder utlysning, saksbehandling, intervjuer, arbeidsavtaler m.v.
Personalkontoret saksbehandler og er rådgiver i ansettelsessaker innen samtlige virksomheter
unntatt innen helse og omsorg. Der er LØP rådgivende og/eller deltar ved ansettelser.
Antall ansettelsessaker:
Side 16
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
2009
77
2010
43
2011
69
2012
60
2013
61
2014
72

Oppfølging av ansattes rettigheter til utvidet stilling i h.h.t. lov og avtaleverk.
Personalsjefen er rådmannens representant ved ivaretakelse av ansattes rettigheter til fast
stilling eller utvidet fast stilling. 17 ansatte har gjennom forhandlinger fått fast
ansettelse/utvidet stilling. I tillegg kommer ivaretakelse av denne retten i forbindelse med
ansettelsessaker.

Lokale lønnsforhandlinger/lønnsregulering for ansatte innen Hovedtariffavtalens kapittel 3
(rådmann og rådmannens ledergruppe samt virksomhetslederne), kapittel 4 (hovedtyngden av
ansatte i Trysil kommune) og kapittel 5 (akademikerne).
Kapittel 4 får sin lønnsregulering både sentralt og gjennom lokale forhandlinger. Kapittel 3 og kapittel
5 får sin hele sin lønnsregulering fastsatt lokalt.
Tall som viser lønnsutvikling totalt for kapitlene:
Kapittel 3 og 5:
HTA kapittel 3
HTA kapitel 5
2010
2011
2012
2013
2014
Årsvirkning
kr. 247 000
kr. 217 000
Årsvirkning
kr. 132 000
kr. 196 000
Årsvirkning
kr.302 000
kr.327 000
Årsvirkning
kr. 198 000
Årsvirkning
kr. 225 000
kr. 331 000
kr. 354 000
2010
2011
2012
2013
2014
2,10 %
pr. 30.06.
1.kr. 1 409 800
0,85 av potten virkningsdato
01.08.10:
2.kr. 414 6472.
0,25 % av potten
virkningsdato
01.01.11
1, 72 %
pr. 01.05.
2,7 %
pr 01.05.
kr. 2 154 200
(1,2 % av
lønnsmassen
pr.01.08.2012)
0,75 %
pr.01.05.
2, 15 %
pr. 01.05.
kr. 1 843 578
(1.0 % av
lønnsmassen pr.
01.07.2014)
Kapittel 4:
Sentrale tillegg
HTA kapitel
Lokale
forhandlinger






Oppfølging av prosesser for omstilling og nedbemanning. Avdelingen utarbeider kriterier og
gjennomføringsplan og koordinerer prosessene i forbindelse med omstilling og
nedbemanning. Personalsjefen er rådmannens representant i dette arbeidet.
Behandling av personalsaker på et overordnet nivå for samtlige virksomheter f. eks.
oppfølging av arbeidsforhold, opphør av stilling som følge av langvarig sykefravær utover 2 år
og brudd på reglement.
Drøftinger og forhandlinger med fagorganisasjonene, 39 møter (44 møter i 2013, 34 i 2012, 21
i 2011,19 i 2010, 25 møter i 2009). Saker som har vært behandlet er organisasjonsendringer,
omstilling og nedbemanning, ledige stillinger; ansettelser, lønnsforhandlinger og
forhandlinger knyttet til ansettelsesforhold.
Oppfølging/ sekretariat knyttet til personalbehandling. Innen grunnskole og barnehage er dette
en del av organisasjonsendringen som ble gjort i 2005.
Søknad om uføretrygd eller AFP
Saksutredning og oppfølging til AMU og partssammensatt utvalg samt sentralt
samarbeidsforum.
Side 17
Årsmelding 2014 – Trysil kommune




Rådgivning til ledere og ansatte i personalspørsmål
Rapportering bl. A. sykefravær og likestilling
Økonomiplan og budsjett
Nytt Lønn- og personalsystem. Implementering og videreutvikling av nytt lønn- og
personalsystem; Visma Enterprise HMR.
Lønn - hovedoppgaver
Lønningskontoret har ansvar for å utbetale fast og variabel lønn, følge opp avsetning til pensjoner,
arbeidsgiveravgift og skatt. De følger også opp enkeltpersoner i forhold til pensjon, AFP, uføre- el.
alderspensjon.
Antall lønn- og
trekkoppgaver
Oppgavepliktige ytelser kr.
Lønn til antall personer pr.
mnd.
Antall lønnsbilag
(timelister og
lønnmeldinger) pr. mnd.
Refusjon
sykelønn/fødselspenger pr.
år kr.
2010
2011
1492
2012
1419
2013
1448
2014
1392
272 mill.
275 mill.
279 mill.
950
288 mill.
950
299 mill.
950
800
800
400
20,2 mill.
14,6 mill.
14,5 mill.
14,5 mill.
16,9 mill.
Reduksjonen i antall lønnsbilag fra 2013 til 2014 skyldes igangsetting av Visma
ressursstyringsprogram innen Helse og Omsorg med overføring av timelister elektronisk.
Arbeidsoppgavene på lønningskontoret har dreid over fra innlegging av data fra timelister til
oppbygging av ressurssystemet, rådgiving og kontroll. Kontroll av opplysninger er en omfattende
oppgave for å sikre den enkelte ansatt riktig lønn. Kontroll har i stor grad erstattet arbeidstiden med
innlegging av data.
Lønningskontoret følger opp enkeltpersoner i spørsmål innen lønn og personalarbeidet. Arbeidet som
lønningskontoret gjør, danner grunnlaget for regnskapstallene for lønnsutgiftene i regnskapet.
Samtlige egenmeldinger og sykemeldinger i Trysil kommune samt innkreving av sykelønnsrefusjoner
utover arbeidsgiverperioden utføres av lønningskontoret.
Av andre saker det er jobbet med i 2014 kan nevnes:
Helse, miljø og sikkerhet
Lønn- og personal er tillagt oppfølging av Internkontroll Helse, miljø og sikkerhet –
sykefraværsoppfølging, rapportering og oppfølging av rutiner i Internkontrollhåndboka.
Personalkonsulenten koordinerer dette arbeidet på vegne av rådmann. Det er innkjøpt elektronisk KF
kvalitetssystem med modul for Internkontroll HMS.
Attføring og sykefravær
HMS - konsulenten har sitt arbeid knyttet til reglement for oppfølging av sykefravær og HMS
Internkontroll.
Det er en støttefunksjon til ledere og arbeidstakere, og er en viktig del av IA- arbeidet (Inkluderende
Arbeidsliv). Det er gjennomført 142 sykefraværssamtaler etter retningslinjene gitt av NAV. 90
samtaler er sykefraværssamtaler inkl. dialog 1 og 3- samtaler i regi av arbeidsgiver, 52 samtaler er
dialog 2 og 3 -samtaler i regi av NAV. I tillegg til disse samtalene, kommer andre samtaler med HMSkonsulenten etter ønske fra ledere og/eller arbeidstakere
Konsulentarbeidet har vært viktig med hensyn til primært å få arbeidstakerne helt eller delvis tilbake
til arbeid, men også for å få en avklaring om trygd. Dette arbeidet gir organisasjonen avklaringer i
forhold til ansettelsesforholdet i stillinger.
Lønn og personalkontoret vært inne i prosjekter knyttet til sykefravær og arbeidsmiljø på enkelte
avdelinger.
Interne reglement og retningslinjer
Side 18
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Arbeidsreglementet er revidert. Det er utarbeidet retningslinjer for Introduksjonsprogram for nyansatte
i Trysil kommune. I tillegg er mål og styringskriterier for likestilling i Trysil kommune revidert.
Samtlige dokumenter er vedtatt politisk.
Prosjekt Vimsa Ressursstyring:
Personalsjefen har vært styringsgruppeleder for prosjektet med innføring av turnusprogram med
overføring til lønn. Dette har redusert antall bilag, men har i 2014 ført til ny oppgaver med kontroll av
lønn og rådgiving. Det arbeides med å få på plass en systemansvarlig for ressursstyringsprogrammet
for å sikre opplæring, videlikehold og utvikling
Kompetanseutvikling:
Det er startet et arbeid med oppdatering av kompetansebeholdningen i Trysil kommune gjennom
Vimsa HRM. Lønn- og personalkontoret benyttet en student fra Oslo Høgskole til oppstart av dette
arbeidet. De enkelte ansatte skal registrere sin kompetanse. Ut fra registeringen kan det kjøres
rapporter som kan gi en god oversikt ved utarbeidelse av kompetanseplaner og rekruttering.
Utarbeidelse av overordnet komtanseplan er prioritert i 2015.
Samarbeid lønn- og personal innen ASP
Det har vært avholdt enkelte fagmøter med lønns- og personalarbeiderne i de fire SÅTE kommunene.
SÅE har gått til innkjøp av Visma HRM (lønn- og personalsystem) og Trysil kommune innfases i
samarabidet med de øvrige SÅTE – kommunene. Det vil komme moduler for elektronisk
selvbetjening innen lønn- og personal i 2015.
HMS/Sykefravær
Det er gjennomført medarbeidersamtaler for ansatte i Lønn- og personalavdelingen. Sykefraværet er
lavt.
Veien videre
Lønn- og personalkontorets mål er å videreutvikle gode rutiner og prosedyrer for lønn- og
personalarbeidet i Trysil kommune. Hensikten er å få til likebehandling i hele organisasjonen og for å
gjøre arbeidet mer rasjonelt og mer forutsigbart for alle. Dette er en del av det videre arbeidet med
overordnede retningslinjer som ble utarbeidet og vedtatt i 2007.
Det vil bli tatt i bruk elektroniske selvbetjeningsmoduler for ansatte i Vimsa HRM (lønn- og
personalsystem) i 2015; Ferie og fravær, reiseregninger, personalmeldinger og sykefraværsoppfølging.
Avdelingens viktigste oppgave er fortsatt knyttet til stab - og støttefunksjoner for ledere og
arbeidstakerne i Trysil kommune; å være en fagavdeling som yter service internt i Trysil kommune.
Arbeidet med integrering av lønn- og personalsystem og ressursstyringssystemene vil være viktige
arbeidsoppgaver i 2015 inkludert opplæring internt og i organisasjonen.
Side 19
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
4.2
Oppvekst og kultur
4.2.1
Grunnskolene i Trysil
Første del av årsmeldingen fra skolene er identisk med den pedagogiske kvalitetsmeldingen som
kommunen har oversendt Regionrådet for Sør – Østerdal.
Forord
Årsmeldingen fra skolene til administrativ skoleeier ved skoleavdelingene i kommunene i Sør
Østerdal, danner grunnlag for årsmeldingen for Læringslyst i Sør Østerdal, som går til regionrådet.
Årsmeldingen skal gjøres på grunnlag av faktabasert kunnskap om skolens resultater fra prøver og på
grunnlag av refleksjon rundt egen praksis i læringsarbeidet. Årsmeldingen skal også inneholde forslag
til tiltak for forbedring. Skolens tiltak og planer overføres til konkrete målsetninger i skolens
kommende årsplan for Læringslyst.
Årsmeldingen er delt inn i tre områder:
Faglig kvalitet
Framdrift i Læringslyst
Skolen som lærende organisasjon/ suksesshistorier fra Læringslystarbeidet på skolen
For område 1 skal det gis a) beskrivelse av fakta og dokumentasjon, b) analyse av fakta og c) tiltak og
planer for videre utvikling.
Årsmeldinga er basert på innsendt materiale fra skolene, som er klippet inn i rapporten.
Side 20
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Faglig kvalitet
Læringslyst har gjennom sin felles 4-årige handlingsplan nedfelt mål som tar sikte på å oppnå god faglig
kvalitet. Med god faglig kvalitet i læringsarbeidet menes her positive relasjoner mellom lærer og elev,
tilpasset opplæring for den enkelte elev, vurdering for læring og godt samspill mellom skole og hjem.
En indikatorer på dette er gode faglige resultater hos elevene.
Skolens faglige resultater
a. Presenter og forklar skolens aktuelle resultater på kartleggingsprøver, nasjonale
prøver, eksamen og grunnskolepoeng (standpunktkarakterer). Ta med sammenligning
for periode og sammenligning geografisk. Er det spesielle fag som over tid viser
sterke/ svake resultat?
Tabell 1: Målsettinger gitt av Læringslyst med resultatoppnåelse på skolen:
Antall elever som får
spesialundervisning skal ikke være
mer enn:
Andelen elever på nivå 1 engelsk
nasjonale prøver 5 trinn på skal ikke
overstige 20 %.
Andelen elever på nivå 3 engelsk
nasjonale prøver 5 trinn økes fra 24
% – til 28 %
Andelen elever på regning nasjonale
prøver 5 trinn på nivå 1 skal ikke
overstige
20 %.
Andelen elever på nivå 3 regning
nasjonale prøver 5 trinn økes fra 20
% – til 26 %
Andelen elever på lesning nasjonale
prøver 5 trinn på nivå 1 skal ikke
overstige 20 %.
Andelen elever på nivå 3 lesning
nasjonale prøver 5 trinn økes fra 20
% – til 27 %
Andelen elever på nivå 1 og 2
engelsk nasjonale prøver 8.trinn skal
ikke overstige 20 %.
Andelen elever på nivå 4 og 5 i
engelsk nasjonale prøver 8.trinn
økes til 35 %
Andelen elever på nivå 1 og 2
lesning nasjonale prøver 8.trinn skal
ikke overstige 20 %.
Andelen elever på nivå 1 og 2
lesning nasjonale prøver 9.trinn
Andelen elever på nivå 4 og 5
lesning nasjonale prøver 8.trinn
økes til 40 %
Regionalt
mål 2016:
Skolen
2013/2014
Skolen
2012/2013
Skolen
2011/2012
Skolen
2010/2011
8%
7,7 %
8,4 %
9,6 %
10,5 %
20%
36 %
36 %
Ikke målt
25 %
28%
20 %
19 %
Ikke målt
15 %
20%
33 %
30 %
29%
31 %
26%
25 %
18 %
25 %
28 %
20%
36 %
35 %
27 %
25 %
27%
16 %
12 %
24 %
23 %
20%
41 %
40 %
38 %
30 %
35%
17 %
24 %
28 %
28 %
20%
31 %
40 %
31 %
26 %
20 %
6%
19 %
22 %
38 %
18 %
39 %
30 %
40%
Side 21
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Regionalt
mål 2016:
Andelen elever på nivå 4 og 5
lesning nasjonale prøver 9.trinn
Andelen elever på nivå 1 og 2
regning nasjonale prøver 8.trinn skal
ikke overstige 20 %.
Andelen elever på nivå 1 og 2
regning nasjonale prøver 9.trinn
Andelen elever på nivå 4 og 5
regning nasjonale prøver 8.trinn
økes til 35 %
Andelen elever på nivå 4 og 5
regning nasjonale prøver 9.trinn
Gjennomsnittlig grunnskolepoeng
økes til 40,5.
På elevundersøkelsens spørsmål i
forhold til læring/faglig veiledning
skal kommunens score være bedre
enn 3,6 på en skala fra 1-5.
Skolen
2013/2014
Skolen
2012/2013
Skolen
2011/2012
Skolen
2010/2011
41 %
62 %
42 %
40 %
31 %
40 %
25 %
21 %
31 %
11 %
15 %
28 %
37 %
25 %
37 %
33 %
37 %
52 %
45 %
31 %
40,5
42,3
38,8
40,3
3,6
3,3
3,1
3,6
20%
35%
Bruk av Udirs kartleggingsprøver:
Alle barneskolene har brukt disse som grunnlag for sine analyser og vurderinger.
b. Hva er skolens analyse av resultatene? Har skolen annen type informasjon som
stadfester eller avkrefter resultatene? Hva kan årsakene være til svake eller sterke
resultater?
Innbygda:
Det er stor enighet i personalet om at vi må forbedre resultatene. Vi vil ha fler opp på nivå 2 noe som
også vil bidra til et bedre gjennomsnitt. Vi bør ha som mål å ligge over landsgjennomsnittet. Nå
ligger vi rett under.
I vår, når vi arbeider frem våre årsplaner med utgangspunkt i nye lokale læreplaner vil vi gjennom en
detaljert analyse av kartleggings- og prøveresultater kunne si noe om hva som skal prioriteres i
opplæringen i de ulike fagene.
Jordet:
Resultatene er som forventet. Kullet som har nasjonale prøver 2014 er det samme som har udir.kartlegging 4.kl på våren. Likevel kan vi absolutt spore fremgang hva gjelder resultater på bl. a
ukeprøver. Når det gjelder lesing er det framgang hos de svakeste elevene.
Vestre Trysil:
Utvalgene er små, og utslagene blir store.
Skolen har over tid svakere resultater i engelsk. Vi har satt inn tiltak som er beskrevet lengre ned. Vi
håper i framtiden å kunne se positive tendenser ut ifra disse tiltakene.
Side 22
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Trysil ungdomsskole:
I forhold til engelsk for dårlige resultater på kommunalt nivå. Det er dobbelt så mange elever som
skårer på nivå en og to. Det er også fortsatt langt opp til målsettingen for de sterke elevene. Skolen
kan ikke gjøre så mye med resultatene som måles på 8. trinn. Det er viktig at dette løftes opp på et
kommunalt nivå.
I forhold til lesing er resultatene nær målsettingen på nivå fire og fem. Men for langt unna
målsettingen på nivå en og to. Dette tyder på stort sprik i elevgruppene. Hvis man skal se på
tendensen så er den negativ i forhold til målsettingene for regionen.
I regning skåres det bra på nasjonale prøver. Der er kommunen på rett vei. Eksamens resultater er
også gode de siste årene.
Skolen skårer bra på grunnskolepoeng. Utviklingen er god. I tallene er det verdt å merke seg at det er
10 poengs forskjell på jentene og guttene. Jentene har i gjennomsnitt ti poeng høyere enn det gutta
har.
c. Hvilke tiltak har skolen for å opprettholde eller forbedre resultatene? Er det noen av
tiltakene som er naturlig å ta med i skolens kommende årsplaner?
Innbygda:
Tiltak som vil bli satt inn og som vi har startet er:
Tidlig innsats, sette inn mer ressurser på 1.-3. trinn.
Fortsette med jul til jul lærer og leseopplæringen.
Utdype analysen slik at vi til enhver tid vet hvilke type oppgaver elevene skal mestre.
Effektivisere tilpasset opplæring.
Hensiktsmessig ressursbruk.
Mer tverrfaglig/temabasert undervisning.
Økt digital kompetanse.
Mer målrettet arbeid, mindre lærebokstyrt undervisning.
Arbeide med vurdering for læring.
Involvere elevene i vurdering, legge til rette for egenvurdering.
Jobbe med «Cooperative learning», for å aktivisere alle elever.
Jordet:
Generelt har vi et brukbart nivå på resultater både på NP og brukerundersøkelsene. Lesing har vi
valgt som spesielt satsingsområde dette skoleåret, på bakgrunn av at gjennomsnittsresultatene i lesing
NP 5.kl har vært lave i tre år. Derfor satser hele skolen ekstra på lesing i år, samtidig som vi
implementerer leseplanen.
Tiltak for å opprettholde de gode læringsresultatene er klasseledelse, faglig fokus, forventning til
elever, lærere og foreldre om arbeidsinnsats. Vi har som vanlig tett oppfølging av elevene mht. den
faglige utviklingen (også sosiale og personlige). Ellers bruker vi verktøy fra RIV-boka, er bevisste på
læringsstrategier og priming.
Klassa som har utfordringer jobber godt med faglig fokus; elevene blir tatt med på vurdering av eget
arbeid, valg for veien videre og de har individuelle opplegg som følges hjemme og på skolen – alt for
å løfte seg faglig.
Vestre Trysil:
Side 23
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Bedre klasseledelse:
- Fortsette arbeidet med å synliggjøre timens mål og avslutte timen med oppsummering og
bevisstgjøring på hva som er lært.
- Gode relasjoner til elevene
- Synliggjøre tilpasset opplæring
- Forutsigbarhet, dagsplan, klare konsekvenser
Underveisvurdering:
- Ukas ord
- Periodeprøver, med statistikk som viser klassens/trinnenes fremgang/tilbakegang og bevisstgjøre
lærere og elever på om arbeidet gir resultater. Det blir også gitt tid til å arbeide med utfordringer etter
slike prøver.
- Kapittelprøver, med statistikk som viser klassens/trinnenes fremgang/tilbakegang og bevisstgjøre
lærere og elever på om arbeidet gir resultater.
- Kartlegging
- Utviklingssamtaler
- Tett samarbeid hjem/skole
Tilpasset opplæring:
- Mål tilpasset hver enkelt elev, gruppe
- Organisering f.eks. stasjonsjobbing
- Metoder
- Læringsstrategier og læringsstiler
Fortsatt ha høye forventninger til elevene.
Trysil ungdomsskole:
Fokusområdet Satsingsområdet
Lokale læreplaner
Plan for oppfølging
av tester. Hvilke
tester skal vi ha?
Mål
Reviderte lokale
læreplaner skal
være ferdig i alle
fag
Lage en ny plan
for oppfølging av
tester.
Frist
Skolestart
høsten 2015
Evaluering
Gjennomgang 1.
september 2015
1.des 2015
1.mai 2016
Vår 2016
1.februar 2016
Elevundersøkelsen
høst 2016.
(Faglærer skal
gjøre seg kjent
med og ta hensyn
til resultatene for
klassen i sin
undervisning. Frist
1 uke etter
resultatene
foreligger).
Vurdering Egenvurdering
Forbedret resultat
når det gjelder
vurdering for
læring i
elevundersøkelsen.
(Elevene skal være
invitert til å
vurdere seg sjøl
Side 24
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Sprik mellom
standpkt. og
eksamenskarakter
Fag- og
timefordeling
Internasjonalt
samarbeid-opprette
kontakt med skoler
minst 2 ganger i
løpet av hver
termin, i hvert
fag.)
Redusere sprik
mellom standpkt
karakter og
eksamenskarakter
til mindre enn 0,2.
Større fleksibilitet
ved fag- og
timefordelingen
Hvert år skal det
være et samarbeid
med en
internasjonal
skole.
Vår 2016
Evalueres ved
skolestart hver
høst
Vår 2016
Vår 2017
Vår 2017
1.januar 2017
August 2017
Framdrift i Læringslyst
I Læringslyst er skolene bedt om å lage sin egen 4 årige handlingsplan med utgangspunkt i regionens og
kommunens plan for utviklingsarbeidet.
Skolene skal under skrive om sine satsningsområder som er utledet fra regionens eller kommunens plan og
satsningsområder som er spesielle for den enkelte skole. Velg ut 3-4 områder fra skolens handlingsplan, si
noe om målsettingen og bakgrunnen for dette målet og drøft kort framdrift, milepæler og hvordan skolen
skal kunne begrunne at målet er nådd.
Innbygda:
God klasseledelse: Skolens ledelse har gjennomført en skolevandring der alle lærere er blitt
observert. Fokus har vært på oppstart av læringsøkt. Tilbakemelding er gitt til hver enkelt lærer etter
observasjon. Konklusjon etter tiltaket er at vi skal jobbe videre med gode rutiner og minstestandarder
for å komme i gang raskt med undervisningen. Vi skal øve på å formulere gode læringsmål for en
læringsøkt. Til sist skal vi bruke samlet voksenressurs i klassen på en smartere og mer effektiv måte.
Delingskultur: Vi har etablert en pedagogisk utviklingsgruppe på skolen. Den består av ledelsen og
pilotene fra læringslyst. Gruppa møtes 1 gang i uken for å planlegge videre fremdrift i
utviklingsarbeidet. Dette arbeidet er veldig viktig ledd i ledelsens ambisjon om å lede det
pedagogiske arbeidet på skolen. Slik at vi fremstår som reelle pedagogiske ledere. Vi planlegger
innhold i personalmøter vi finner fram gode eksempler som kan deles. Vi utfordrer enkeltlærere og
team til å dele gode tiltak og ideer på personalmøtene.
Planstruktur: Etter tilsynet vi hadde i høst har vi jobbet med skolens planstruktur. Vi har fått til en
bedre forankring i personalet, slik at vi har en bedre felles forståelse for hvilke planer vi skal ha og
hvordan de skal brukes for å sikre elevene et godt læringsutbytte. I vår vil vi få helheten på plass. Vi
skal ta i bruk lokale læreplaner (noen må lages ferdig) som utgangspunkt for de årsplaner som skal
utarbeides på hvert trinn og i hvert fag.
Bedre ressursutnyttelse: Vi skal ha en systematisk gjennomgang av hvordan vi bruker to-
Side 25
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
lærerressursen, spes.ped.-ressursen og assistenter i undervisningen i klasserommet. Dette arbeidet
gjør vi til dels i samarbeid med PPT. Målsettingen er å få til en bedre tilpasset opplæring på alle trinn
og i alle klasser.
Jordet:
Medvirkning:
Deltakelsen på siste foreldreundersøkelsen er 56,3 %. Dette er bra i forhold til tidligere deltakelse,
noe vi må si oss fornøyd med. Det er fortsatt ønskelig med økning , sjøl om vi nå er over 50 %som er
målet i 2016, i flg. handlingsplanen vår.
Vi hadde ved analysen svarprosent på elevundersøkelsen på 12-15 %, derfor valgte vi medvirkning
som satsingsområde. Vi har ikke hatt spesiell premiering i forbindelse med deltakelse, men jobbet
med holdninger og understreket i foreldremøter, info.skriv, ukeplaner mm viktigheten av at man
deltar.
Tilpasset opplæring – implementering av vurderingsplanen er under arbeid. Ei klasse jobber særlig
med å ta elevene med på vurdering av eget arbeid/innsats og de jobber med individuelle opplegg (ut
fra resultater på Kartlegger`n) for å styrke det faglige nivået i norsk, matte
og engelsk . Stasjonsundervisning brukes mye i de fleste klassene, da dette blant annet gir muligheter
for tettere oppfølging av enkeltelever.
En viktig konklusjon etter analysen i 2012 var at vi skulle lage små hefter som beskriver våre faste
aktiviteter, opplegg, rutiner, mv.
Vi har kommet langt i dette arbeidet, og er i gang med evaluering av de første heftene vi lagde. Ellers
har vi satt i gang reko-arbeid mht skolens måte å drive begynneropplæring på. Dette sto ikke på den
opprinnelige planen vår, men er noe vi har valgt å prioritere.
Vi trives godt med å utvikle vårt pedagogiske arbeid, og vil fortsette med det slik vi har sagt. Pr d.d
ligger vi godt an i forhold til tidslinja, men med enkelte justeringer av mål, aktivitet og tid for
måloppnåelse.
I Læringslystarbeidet har vi hatt to viktige møter for å lære av andre:
1. Besøk på Søbakken for småtrinnslærere – tema: begynneropplæring
Monica Bekkelien besøkte oss på skolen 6.jan der hun fortalte om sine opplevelser/erfaring fra New
Zealand. Vi har plukket opp elementer fra begge «møtene» som vi tar opp i vår praksis.
Vestre Trysil:
Metodehefte, et overordnet mål.
Heftet skal inneholde «alt» om skolen: Årshjul/kalender, rutiner, henvisning til de ulike prosessene
og
flytskjemaene,
vurdering,
kartlegging
m/analyseverktøy,
tilpasset
opplæring,
spesialundervisning, klasseledelse, elevmedvirkning, samarbeid skole/ hjem, aktiviteter mm.
Ut fra det som er beskrevet i metodeheftet har vi valgt: Vurdering, kartlegging og samarbeid
skole/hjem.
Dette skal være ferdig våren 2015.
Årshjul
Datoer for:
- Kartlegging, Aktiviteter, Utviklingssamtaler, Innkjøp, Overgang barnehage/skole,
barneskole/TUS, Enkeltvedtak og IOP, Brukerundersøkelse, Evaluering av planer
Hele årshjulet skulle vært klart innen juni 14. Fristen er videreført til våren 2015.
Side 26
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Profilering.
- Vi bruker facebook bevisst for å markedsføre skolens arbeid mot mål. På denne måten håper vi at
foreldre og andre kan få et mindre fokus på hva vi gjør og vri det over til hva vi lærer her på Vestre.
Resultater.
- Vi kontroller vår egen undervisning med å samle inn tall som har med undervisningen å gjøre. Dette
er kartleggingsprøver, elevundersøkelsen, kapittelprøvene, periodeprøver og nasjonale prøver.
Resultatene fra disse prøvene analyseres hos hver enkelt lærer, med lærer/elev, hos leven selv, på
team, i hele lærerkollegiet og det blir satt i gang kortsiktige og langsiktige tiltak etter behov.
- Noen av resultatene fremstilles grafisk, slik at framgang/tilbakegang blir mer tydelig og enklere å
forstå både hos lærere og elever.
- Vi vurderer også mye gjennom vår oppsummering av timene, der det prates om måloppnåelse og
elevene vurderer seg selv med tommel opp, «trafikklys» eller på papir.
Trysil ungdomsskole:
Skolen har i hatt fokus på arbeidsbeskrivelser for funksjoner og stillinger etter skolebesøk av Ringer i
vann våren 2014. Nye arbeidsbeskrivelser arbeides med å implementeres.
Skolen har brukt mye tid på å utarbeide nye lokale kommunale læteplaner i norsk, matematikk,
engelsk, naturfag og samfunnsfag. Planene skal implementeres i løpet av våren 2015.
Kommunalsjefens generelle kommentar:
Del 3 med suksesshistorier er utelatt i denne rapporten.
Pedagogisk kvalitetsmelding ble første gang utarbeidet i 2012. Fra og med 2013 har denne meldinga
inngått som en del av kommunens tilstandsrapport.
Læringslystarbeidet er nå i siste fase, i Trysil som i de øvrige samarbeidende kommunene. De verktøy
og øvrige metoder som er presentert gjennom satsningen er nå implementert i skolene, om enn i noe
varierende grad. Høsten 2014 arbeidet også skolene med å få på plass lokale læreplaner- et arbeid som
måtte prioriteres i henhold til statlige føringer.
Som kommentert i tidligere kvalitetsmeldinger er det viktig ikke å lese seg «blind» på resultatene fra
år til år. Resultatene fra skoleåret 2013/14 kan ved et første blikk gi inntrykk av nedgang på noen
områder. Det må tas høyde for at det statistiske grunnlaget tross alt er lite, og at det også kan være
naturlige svingninger fra år til år. Ambisjonene var høye når læringslyst startet og skolenes faglige
resultater p.t. er ikke på det nivå en hadde håpet på ved innledningen til satsningen. Resultatene gir i
sum en klar påminning om at det må holdes trykk på elevenes læring. Skolene går aktivt inn i analyser
av disse resultatene- dette kan tilskrives arbeidet med læringslyst.
Kommunen vil våren 2015, basert på informasjonen gitt i denne meldinga, og øvrig statistikk
presentert gjennom PULS, peke ut noen områder det skal satses særlig på åra framover.
Øvrige kommentarer omkring grunnskole.
Det har vært et stort behov for å knytte til seg logoped i kommunen. Det har vært forsøkt utlysninger
uten å lykkes. Nå har kommunen inngått et samarbeid med Elverum kommune omkring frikjøp av
logoped i 20 % stilling. Ordningen er iverksatt fra 01.08. 2014.
Kommunen har hatt Flere lærer i videreutdanning, både gjennom ressurser avsatt i det kommunale
budsjettet og gjennom statlig satsning. Dette gjelder innenfor migrasjonspedagogikk, norsk og
matematikk.
Side 27
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Ressurssituasjonen i Trysil skolen
Periode 2013/2014 og 2014/15
Antall elever per årsverk til undervisning
Lærertetthet 1- 7 trinn
Lærertetthet 8- 10 trinn
Lærertetthet ordinær undervisning
Trysil
11,1
12,0
13,1
15,7
10,2
11,5
11,5
14,3
Hedmark
11,7
11,6
12,5
12,5
14,1
14,1
16,0
15,7
Nasjonalt
12,2
12,2
13,1
13,2
14,1
14,1
16,8
16,8
(Tall fra skoleporten.no)
Årsmelding Voksenopplæringa i Trysil.
Voksenopplæringa er underlagt Trysil ungdomsskole.
Uke 8 i 2014 flyttet voksenopplæringa sin norsk undervisning fra Sønsthagen til Tingstua.
Spesialundervisningen foregår fortsatt på Sønsthagen.
Spesialundervisning
For 2014 var det til sammen 9 brukere som fikk tilbud om spesialundervisning med bakgrunn i §4A-2
i opplæringsloven. Tilbudet gis både som enetimer og i grupper tilknyttet forskjellige aktiviteter, og
det er lagt til rette for et faglig samarbeid mellom pedagoger og aktivitører. Målsettingen for denne
elevgruppen er å videreutvikle og vedlikeholde grunnleggende ferdigheter. Brukerne har individuelle
opplæringsplaner som utarbeides og evalueres i samråd med PPT.
Voksenopplæring for fremmedspråklige:
Voksenopplæringen har ansvaret for introduksjonsordningen i kommunen. Introduksjonsordningen
skal gi flyktninger grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for
deltakelse i yrkeslivet. Introduksjonsloven pålegger kommunene å ha et tilbud på full tid i et
normalarbeidsdag. Det vil si at elevene skal ha et tilbud på 37,5 t/uke.
Norskopplæringa for fremmedspråklige har som mål å kvalifisere deltakerne til arbeid eller utdanning.
 I 2014 fulgte til sammen 29 elever det lovpålagte introduksjonsprogrammet med norsk og
samfunnskunnskap. I tillegg deltok 12 elever kun i norskundervisning.
 Undervisningen har foregått på Sønsthagen før uke 8, og på Tingstua etter uke 8.
 Elevene får et ukentlig tilbud på 37,5 timer med norsk og samfunnskunnskap i henhold til Lov
om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere.
 Opplegget omfatter tre ulike spor: 1, 2 og 3 hvor man avsluttes med en standarisert
språkprøve.
Resultater:
Målet er å ha 70 % av våre flyktninger ut i arbeid/utdanning etter endt introduksjonsprogram. I 2014
var resultatet 87 % for voksenopplæringa i Trysil
Side 28
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Resultat etter språkprøver
Skriftlig res.
Skriftlig mål
b1
a2
Muntlig res
a1
Muntlig mål
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Språkbruk på grunnleggende nivå:
a1 – begynnernivå
a2 – elementært nivå
Selvstendig nivå
b1 – mellomnivå
På skriftlige norskprøver presterer færre på høyt nivå enn vårt mål, flere på middels nivå og færre på
lavt nivå.
På muntlig norskprøve presterer færre på høyt og middels nivå, og flere på lavt nivå.
Brukere
Antall brukere/elever
Brukere med spes.
undervisning
Fremmedspråklige
elever i
introduksjonsprogram
2010
2011
2012
2013
2014
Merknader
9
9
9
9
9
Iht. opplæringsloven
28*)
27*)
25 *)
23
29
*) Inkl. elever som kun har
rett til norskopplæring.
Bemanning voksenopplæringa i Trysil
31/12.13 Merknader
Undervisningsinspektør
Lærere - spes ped
Lærere - fremmedspråk
Programrådgiver
Språkplasskoordinator
Fremmedspråklig koordinator
Samlet
0,5
0,96 Spesialpedagog/musikkterapeut
2,7
0,1 Lagt til virksomhetsleder/rektor
0,2 Lagt til fremmedspråklig koordinator
0,4
4,8
I 2014 har en lærer ved voksenopplæringa vært frikjøpt med 20% for utdanning innen
migrasjonspedagogikk.
Side 29
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
4.2.2
Kultur og kulturskole
Lovforankring
Opplæringslovens § 13 – 6: (kulturskoleloven)
”Alle kommuner skal alene eller i samarbeid med andre kommuner ha et musikk- og
kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet
ellers”
Styringsdokumenter
 Strategisk plan for Trysil kulturskole 2011-2016. (Vedtatt av KS 24.05.2011)
 ”Kulturskoleløftet – Kulturskole for alle” (Kulturskoleutvalget 07.09.2010)
 Skapende læring – strategiplan for kunst og kultur 2007 – 2010 (regjeringen
Her er kulturskolen gitt et medansvar for barn og unge i barnehage, grunnskole og
Videregående opplæring. Dermed vil kulturskolens virksomhet direkte og indirekte
angå alle barn og unge i kommunen.
 Lokal strategiplan for kunst og kultur i opplæringa i Trysil
(Vedtatt i DF-utvalget 26/6-07)
Satsningsområder og tiltak basert på Kunnskapsdepartementets strategiplan:
”Skapende læring”
 Byggende barne- og ungdomsarbeid i Trysil kommune (Vedtatt i KS 13/5-05)
”Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskapet og kroppen. Vi vil ha
barn og unge som tør, vil og kan i et lekent lokalmiljø og vi vil ha voksne som ser, som viser
vei, som rekker ut ei hånd og som skyver de unge fremover.”
 St. meld 40 (1992 – 1993) ”Vi smaa en Alen lange” Her sluttet Stortingets flertall seg til en
målsetting om at kulturskoleelever skal utgjøre minst 30 % av grunnskoleelever.
 Samordnet kommunal musikkopplæring i Trysil (Vedtatt 9. mai 1990)
 ”På vei til mangfold”
(Rammeplan for kulturskolen) (Norsk kulturskoleråd)
”Alle elever skal få en kulturskoleopplæring i samsvar med de evner og forutsetninger
de har”
 St.meld.nr 39
Staten har som mål at kulturskolen skal være et ressurssenter i kommunen.
Kulturplan for Trysil skal opp i KS i desember 2014.
 Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024
Bemanning
Trysil kulturskoles bemanning skoleåret 2013/2014 besto av rektor i 50 % stilling, merkantil/nestleder
og danselærer i 90 % stilling (henholdsvis 40 % + 50 %), 2 kulturskolelærere i 100 % stilling og 6
kulturskolelærere i deltidsstillinger fra 15 – 79 %.
Fom. høsten 2014 har kulturskolens treblåslærer vært merkantil/nestleder.
Fom. høsten 2014 har kulturskolen en «kreativ avdeling», jfr Kulturplan for Trsyil kommune 20142024 og selger/internfakturer tjenester innen musikkterapi for tilsvarende 0,75 årsverk.
Kulturskole
Rektor
Merkantil/nestleder
Kulturskolelærere
Sum
Årsverk
2012/2013
0,5
0,4
5,1
6,0
Stillinger
1
1
8
10
Årsverk
2013/2014
0,5
0,4
4,7
5,6
Side 30
Stillinger
1
1
8
10
Årsverk Stillinger
2014/2015
0,5
1
0,4
1
4,9
8
5,8
10
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Innhold og aktivitet
Ved skolestart 2013/2014 var elevtallet: 268 – 126 musikkelever, 54 bildeelever, 68 danseelever og 20
på 2er’n. I tillegg kommer elevene som deltok på 1er’n, ballett- og hip hop-workshop våren 2014.
Ved skolestart 2014/2015 var elevtallet: 264 elevplasser – 118 på musikk, 49 på bilde, 70 på dans og
27 på 2er’n.
Våren 2014 hadde kulturskolen to klassiske konserter, en rockekonsert, kunstutstilling og
danseforestilling, i tillegg til kurs i barneballett og hip hop, som ble avsluttet med en storstilt
danseforestilling, og «KultMat» i regi av Norsk kulturskoleråd, et prosjektet som tok for seg området
matkultur og kokkekunst.
På Ungdommens kulturmønstring stilte lærerne med band slik at de ungdommene som ville fremføre
sitt bidrag med dem fikk det.
Høsten 2014 satset kulturskolen på mer samspill og flere samspillsgrupper, og gjennomførte
månedlige huskonserter i Moren-salen på biblioteket. Mange elever har deltatt og konsertene har vært
godt besøkt. I tillegg satset kulturskolen videre på prosjektet Korps i skolen i samarbeid med Trysil
skolekorps, nå med 3 lærere, treblås, messing-, og el-basslærer, og ga korpsundervisning til alle
elevene på 3. trinn på Innbygda skole.
Det ble også gjennomført en egen rocke- og danseforestilling i Hagelund.
Arbeidet med innspilling av jubileums-CD fortsatte. Planlagt ferdig juni 2015.
Ventelister
Ved skolestart 2013/2014 var det 11 elever på venteliste. 9 ønsket tilbud på bilde. Noen av disse fikk
avslag for 2. året på rad i år. Vi klarte å ta inn alle søkerne til dans, totalt 68 elever dette skoleåret.
Ved skolestart 2014/2015 sto 43 elever på venteliste. 35 på bilde, 8 på dans.
Lokaler:
Undervisningen skoleåret 2013/2014 foregikk hovedsakelig i kulturskolens lokaler i Liavegen 22, dans
på ungdomsskolen og på Spenst, band på Sønsthagen og noen elever fikk undervisning på
grendeskolene i skoletida.
Etter høsten 2014 ble danseundervisningen flyttet til Hagelund.
Utvikling og resultatmål Trysil Kulturskole
Mål
Middel/Delmål
Indikator
Kulturskolen skal være et
lokalt ressurssenter for
skole/sfo, barnehage og det
frivillige kulturliv
Tilby og selge tjenester til det
frivillige kulturlivet, næringsliv og
andre kommuner minst
10 % stilling.
Salgstall
Samarbeidet med skole/sfo med
tanke på å gi tilbud til elever i
sfo tiden.
Inngåtte avtaler og
prosjektmidler.
Gjennomføre kulturskoletimen på
Jordet skole dette skoleåret.
Alle kulturskoleelevene skal
”stå på en scene”
Produsere minst 5
konserter/forestillingen/utstillinger
i løpet av skoleåret
Alle kulturskoleelevene skal få
Side 31
Gjennomføring
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Mål
Middel/Delmål
tilbud om å delta på minst 2
konserter/utstillinger/forestillinger
i løpet av skoleåret.
Indikator
Samarbeid mellom
kunstartene
Starte med dokumentasjon til
jubileums DVD og CD fra alle
fagretningene.
Samarbeide om produksjoner og
huskonserter.
Kulturskolen skal være synlig i
skole/sfo og barnehage med fokus
på foreldremøter.
Ferdige
produksjoner/medieomtale/
publikumsbesøk
Rekruttering til kulturskolen
Påmelding til kulturskolen
Rekrutteringskonserter for skolen.
Oppdatere
infobrosjyre/hjemmeside
Kultur
Kulturtilbudet i Trysil representerer en positiv kraft i samfunnet vårt, og gir tjenester som gjør det verd
å flytte til og bo og trives i kommunen!
Kulturplan for 2014-2024 ble vedtatt i kommunestyret 16.12.14.
Bemanning
Innen kulturområdet er stillingsdelene svært små og uensartet. Kulturavdelingen er på et minimum av
ressurser for å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud til kulturbygda Trysil.
Oversikt
Kultursjef
Barn og
unge
Kino
Kulturkontor
Kulturhuset
Biblioteket
Sum
Årsverk
2014
0,50
1,36
Stillinger
2014
1
3
Årsverk
2013
0,50
1,36
0,52
1,20
0,30
1,40
5,28
2
3
1
2
12
0,55
1,20
0,25
1,40
5,37
Stillinger Årsverk
2013
2012
1
0,50
3
1,77
3
3
1
2
13
0,55
1,20
0,25
1,40
5,26
Årsverk
2011
0,50
1,77
Årsverk
2010
0,50
1,77
0,40
1,20
0,40
2,00
5,86
0,40
1,70
0,40
1,40
5,76
2310/2311/2312/1803 Barne- og Ungdomsarbeid
Resultat 2014: Kulturavdelingen arrangerte i 2014 to teaterforestillinger for barn og familier.
Lillebror, en familieforestilling inspirert av Alf Prøysens tekster og Veslefrikk med fela. Begge
forestillingene med gode besøkstall.
I samarbeid med kulturskolen engasjerte kulturavdelingen Trond Magnum, fra Abrakadabrateatret til å
lage en forestilling i anledning 1814 -jubileet. Forestillingen ble spilt av lokale barn og ungdom og satt
opp som del av festprogrammet i kulturhuset Hagelund 17.mai.
I samarbeid med sentrumsforeningen organiserte kulturavdelingen gatemusikantordning sommeren
2014. Ungdommer fikk sommerjobb med oppgave å være å være gatemusikant i Trysil sentrum. 12
ungdommer jobbet som musikanter fordelt på de 8 sommerferieukene. Som en del av ordningen spilte
også musikantene på sykehjemmet en gang pr uke. Ordningen ble finansiert som et spleiselag mellom
kulturavdelingen og sentrumsforeningen. Helse bidro med å dekke utgiftene for ordningen på
sykehjemmet. Gatemusikantordningen var et vellykket tiltak som bidro til å skape trivelig stemning i
bygda i sommer samtidig som ungdommer fikk mulighet til litt sommerjobb og inntekt.
Side 32
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Kulturavdelingen i arrangerte i samarbeid med Trysil ungdomsråd UKM. Over 60 ungdommer deltok
fordelt på 37 utstillingsbidrag, 16 sceneinnslag og andre arrangøroppgaver. Et vellykket tiltak hvor
ungdom blir synlig og sett, og i veldig stor grad opplever mestring. Fylkesprodusenten for UKM
Hedmark var på besøk under mønstringen og ble så imponert over den fantastiske utstillingen i Trysil.
Utstillingen var i følge produsenten på høyde med en fylkesmønstring alene. Mange flotte bidrag, høy
kvalitet, og flott presentert. Med bakgrunn i dette fikk Trysil mulighet til å sende flere bidrag enn hva
ordinær kvote tilsier. Hele 23 ungdommer ble tatt ut til å representere Trysil videre på fylkesmønstring
på Hamar. Derfra ble igjen 1 deltaker fra Trysil videresendt til landsmønstringen for å representere
Hedmark fylke!
Trysil har i 2014 hatt fungerende ungdomsråd. Ungdomsrådet for 2013/2014 avsluttet ved skoleslutt
våren 2014 og nytt ungdomsråd for 2014/2015 ble valgt i september. Ungdomsrådet for 2013/2014
har utarbeidet årsmelding som sier mer om aktiviteten til ungdomsrådet for perioden. Denne
årsmeldingen har vært oppe til orientering i Hovedutvalg for oppvekst og kultur.
Ungdomsklubben holder til i underetasjen på Trysil ungdomsskole og er samlokalisert med
ungdomsskolens kantine. Ungdomsklubben har åpent mandager og onsdager fra kl. 14.30-21. Etter at
ungdomsklubben ble flyttet til disse lokalene høsten 2013 steg besøket og i 2014 har det holdt seg
stabilt. I snitt er det 35.5 ungdommer innom hver kveld. Ungdomsklubben startet i 2014 opp med
enkelt middagssalg. Dette er populært og fungerer bra. Ungdomsklubben har også fått tilskudd fra
tannhelsetjenesten i Trysil til innkjøp av frukt til ungdommene. Det serveres derfor gratis frukt til
ungdommene hver kveld klubben har åpent.
Team for byggende barne- og ungdomsarbeid har hatt ansvar for å utarbeide en håndbok for arbeid
med sosial kompetanse i Trysil kommune. Håndboken har blitt lagd av flere tverrfaglig sammensatte
grupper og ble ferdigstilt og politisk vedtatt høsten 2014. Håndboken skal i løpet av 2015 innføres i
alle kommunens tjenester som arbeider med barn og unge.
Team for byggende barne- og ungdomsarbeid fikk innvilget søknad fra BUFDIR på nasjonal
tilskuddsordning mot barnefattigdom og fikk 100 000,- til innkjøp av ski og skiutstyr til utlånsordning
i skole og barnehage. Det ble kjøpt inn 100 par ski, staver og sko til utlånsordningen hvor barn og
unge i Trysil gratis får låne langrenns utstyr for hele vintersesongen. I utgangen av desember var hele
50 par ski utlånt til unger som hadde behov for dette. Byggende barne- og ungdomsarbeider i skolen
har ansvar for den praktiske gjennomføringen av ordningen.
Team for byggende barne- og ungdomsarbeid har i samarbeid med NMK Trysil startet opp
mekkeklubb for ungdommer fra 13-19 år. 11 ungdommer fikk i 2014 et mekketilbud en gang i uka.
Kommunen leier lokaler av kommuneskogen og har kjøpt inn nødvendig utstyr til et slikt tilbud. NMK
Trysil har ansvar for den daglige driften og opplegget med ungdommene. Ungdommene har søkt om
plass på mekkeklubben. Byggende team i samarbeid med Trysil ungdomsskole har hatt ansvar for
tildeling av plasser. Mekkeklubben fungerer bra og deltakerne er fornøyde med tilbudet. Klubbens
deltakere har i tillegg til mekkeklubb en gang pr uke også vært på billøp i Høljes og vært på
Vålerbanen.
3700 Bibliotek
Mål. Målsettingen er å gi alle innbyggere best mulig bibliotektilbud ut fra rammeforutsetningene.
Resultat 2014:
2014 var et spennende år for Trysil folkebibliotek. Vi åpnet Knøttebiblioteket på Prestgardsjordet, og
pusset opp og malte den gamle lesesalen slik at vi var i forkant av den nye bibliotekloven. Vi fikk kr
120 000 fra Nasjonalbiblioteket og kr 35 000 fra fylkeskommunen til å skape aktivitet i salen. – Og det
har vi virkelig gjort!
I samarbeid med de andre folkebibliotekene i Hedmark, fikk vi våren 2014 til et tilbud om utlån av ebøker.
Side 33
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Knøttebiblioteket ble åpnet i juni 2014 og var døgnåpent til 1. september. Man må kunne si at det ble
en suksess. Vi spurte om noen hadde gamle barnebøker til dette biblioteket, og vi fikk flere enn vi
hadde plass til. Vi satte ut 112 barnebøker til utlån. Det var bare å ta med seg ei bok hjem eller sitte i
parken å lese. Ved opptellingen i august manglet det 15 bøker og 5 ble kassert. Knøttebiblioteket – ei
innkjøpt dukkestue - ble bygget på dugnad av tre staute karer. Byggmix og Maxbo ga oss rimelige
varer slik at vi klarte utgiftene.
Åpningstidene i 2014 var som før - at vi hadde stengt en dag i uka, men i år hadde vi åpent 3 dager
under sommerferieavviklingen og ikke stengt som tidligere år. Anne Sandbakk hadde permisjon fra
våren 2014, og Anne Karine Sørhus ble engasjert i vikariatet.
Samlet utlån har holdt seg ganske stabilt. Vi har en nedgang på 14 utlån fra 2013 til 2014 – 24 989 i
2013 og 24 975 i 2014. Utlån av barnebøker (inkl. lydbøker) har steget noe fra 2013 til 2014 – 12 060
til 12 419. I samarbeid med folkebibliotekene i Hedmark fikk vi i 2014 til et tilbud av e-bøker til våre
lånere. Tryslingene har tatt vel i mot tilbudet, og vi har lånt ut 441 e-bøker til voksne og 102 til barn.
En bra start.
Utlån av dvd har gått ned fra 3050 i 2013 til 2466. Dette skyldes nok at folk laster mer og mer ned fra
nettet. Det samme gjelder for musikk der det snart ikke er utlån.
Vi kjører fortsatt Gi meg en A-bilen til grendeskolene i Jordet og Vestre Trysil. Vi har fortsatt ikke
personale til å kjøre til de private skolene. 67 barn (54 i 2013) får bokpakker utlevert i sin barnehage
hver gang GMA-bilen er på besøk. Alle grendebarnehagene får også sine bøker tilkjørt med GMAbilen. Ordningen vil bli evaluert når ny barnebibliotekar er på plass fra 1.8.2015.
Avtalen med Norsk bibliotektransport sikrer oss raskt og effektivt bøker bestilt fra andre bibliotek. I
2014 lånte vi inn 1245 dokumenter (1080 i 2013), og vi lånte ut 554 til andre bibliotek (576 i 2013).
Fra skolestart i august fikk vi til en samarbeidsavtale med Trysil ungdomsskole. Skolen har ikke eget
elevbibliotek, men kan nå bruke folkebiblioteket i større grad enn tidligere.
Besøkstallet ser ut til å ha gått noe opp i 2014 – fra 14 725 (2013), til 15 950 (2014).
Tilvekst av ny litteratur/lydbøker/dvd var 1537 (1589 i 2013). Vi kasserte i alt 2132 dokumenter
(bøker, lydbøker, musikk og dvd). Kasseringsjobben må fortsette da vi snart ikke har mere plass
hverken i utlån eller magasin.
Den nye salen har også vært flittig brukt av kulturskolen – både til utstillinger og konserter.
Anne Karine Sørhus har vært på kurs om utlån av e-bøker og Bibliotekkonferansen Innlandet, Hamar,
05.-06. nov., temaet var: Formidling.
I forbindelse med fylkesbibliotekets prosjekt «Ta en bibliotekar og la henne vandre» var Kari Lise
Hagen «på jobb» ved Elverum bibliotek to dager i april.
Året 2014 var også året vi arbeidet med den nye kulturplanen som ble vedtatt i kommunestyret før jul.
Biblioteket fikk også en flott gave fra Karin og Per Simonsen – flere utvandrerbrev sendt fra USA
hjem til Trysil. Disse gir et flott tidsbilde av livet både hjemme og ute. Hilding Sponberg har gått
gjennom brevene og ordnet dem. Stor takk til han!!
Biblioteket hadde en liten stand under en kulturpresentasjon for innflyttere og sesongarbeidere 15.
januar. Kulturetaten hadde også en stand på Trysil-senteret før jul der vi presenterte hva vi jobber med
og hva vi kan hjelpe med.
Side 34
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Vi har også kommet oss på Twitter, og vi har 311 likes på Facebook.
Vi forsøker så godt vi kan og legger ut våre arrangement o.a. på Facebook og nå på Twitter.
Også i år har vi hatt samarbeid med Hedmark pensjonistforening og Nestor om datakurs for eldre.
Vi ser litt lysere på bibliotekets framtid etter at kommunestyret i sitt julemøte bevilget en 40 %
barnebibliotekar fra 2015. Dette vil styrke vårt arbeid for så vel barnehagebarn som skoleelever.
Den nye kulturplanen er også vedtatt og vi ser fram til å jobbe mot nye mål.
Arrangementer:
21.02 Reise i Sør-Amerika v/Oddrun Hagen
03.05 Møte med Hedmarkforfattere (i samarbeid med
Hedmark forfatterlag)
05.05 – 02.06 Trysil bygdekvinnelag – utstilling
11.06 Åpning av Knøttebiblioteket v/ordfører
20.06-16.08 «Utdrag» Kunstutstilling med
Martin og Ane Woll Godal
30.08 Refleksjonstime med Stig Inge Bjørnebye
28.08-26.09 Fotoutstilling Odd Egil Bakken
10.09 Brasiliansk aften v/Knut Arne Gravingen
24.09 Møte om bruk av den nye salen – invitasjon
sendt lag og foreninger
01.10 Forfatter Jørn Lier Horst
Kl. 9 for skoleklasser og kl. 19 for alle
15.10 Bokinspirator Liv Gade
17.10 Quiz for 5.-7. klasse
23.10 Forfatter Eldrid Johansen –skoleopplegg
23.10 Oskar Braaten og Trysil – fotoutstilling
Nana Ostad og Oddmund Bækkevold
–til 28. nov.
- foredrag Bjørn Strandvold
25.10 Karsten Alnæs – foredrag om 1814
03.11 Åsne Seierstad om «En av oss»
12.11 Prøysen-kveld for de minste
Margerete Bergseng leste og sang
13.11 Innføring i sosiale medier v/Øivind Stengrundet
Kl. 12 og kl. 19
19.11 «Monarkiet – en utdøende statsform?»
Foredrag av Carl-Erik Grimstad
28.11 Quiz for 5.-7. klasse
04.12 «Energisk» – show med Andreas Wahl
12.12 Julemarked for barn
13.12 Julemarked for barn
15 møtte
30 møtte
80 møtte opp
150 besøkende
70 møtte
100 besøkende
15 møtte
40 /51 møtte
25 møtte
19 deltok
220 møtte
70 møtte
80 møtte
48 møtte
30 møtte
20 deltok
19 møtte
40 barn
100 møtte
- 8 utstillere
- 30 utstillere
Foredraget av Stig Inge Bjørnebye var bibliotekets bidrag under Norsk elgfestival.
373/375/377 Kino / kulturhus / kunstformidling
Mål: Trysil kino skal være en moderne og spennende kino. Kulturhuset Hagelund skal være et levende
kulturhus med en stor bredde i aktiviteter og arrangementer
Resultat 2014: 5647 besøkende på kinoen, 122 visninger med snittbesøk på 46 besøkende pr. visning
og en omsetning på kr. 387.084,Kulturhuset Hagelund har fast kino 2 dager pr. uke og noen fredager ved store premierer.
Side 35
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Kino: Antall besøkende
8000
6000
4000
Kino: Antall besøkende
2000
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Kino: Antall visninger
150
100
Antall visninger
50
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Kino: Snitt pr visning
80
60
40
Snitt pr visning
20
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Nedgangen i antall besøkende fra 2013 til 2014 kan skyldes at Café Rialto var stengt i ca en måned
pga oppussing, at skolene i Innbygda ikke kunne delta på skolekino, og at relativt mange gratisbilletter
ble gitt bort til innflytterprosjekt, trivselsvakter på ungdomsskolen, premier m.m.
Den store økningen fra 2010 til 2011 skyldes oppgradering til digital kino.
Kulturhuset Hagelund har fast kino 2 dager pr. uke og noen fredager ved store premierer.
Hagelund er for øvrig fast øvingssted for Trysil Musikklag, Trysil skolekorps og Trysil kulturskole, og
kommunale kulturarrangement som Skjæraasendagene, Kulturprisvinnerfest, Grendekampen m.m, se
under, tjeneste 3850 Kultur.
3750 Museum
Mål: Trysil kommune skal gjennom samarbeid med offentlige og frivillige virksomheter/
organisasjoner ta vare på og formidle vår historie.
Resultat 2014: Trysil kommune støtter driften av Trysil/Engerdal Museum som er underlagt Hedmark
fylkesmuseum med kr 80 000.
Trysil kommune ga driftsstøtte for 2014 pålydende 100 000,- kr til Trysil Skimuseum.
3800 Idrett
Kommunalt tilskudd til idretten: kr 150 000
Side 36
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Idrettsfondet - til investering og kostbart utstyr: kr 400 000
Trysilhallen - Trysil kommune har en løpende avtale med Hedmark Fylkeskommune om leie av
Trysilhallen på kveldstid etter kl. 17 og i helger. Trysil kommune leier ut hallen til idrettslag og andre
grupper til ulik fysisk aktivitet. Trysilhallen var i 2014 gjennomsnittlig ukentlig leid ut 8 økter (fordelt
på 52 uker, men i perioden 1.mai -1.september er hallen ikke utleid, noe som betyr høyere
gjennomsnitt i den aktive utleieperioden) og ga en inntjening på kr. 152625. Kostnad for å leie hallen
er kr. 157 740. Trysil kommune har en løpende avtale med handballgruppa i IL Trysilgutten om tilsyn
av Trysilhallen.
Spillemidler -Kommunen er bindeledd mellom søker og Hedmark fylkeskommune ved søknader om
spillemidler til idrettsanlegg og kulturbygg. Kommunen veileder søkere og følger opp søknadene før
de oversendes Hedmark fylkeskommune for endelig behandling. Trysil Idrettsråd innstiller
rekkefølgen på søknader til idrettsanlegg før politisk behandling. Trysil kommune fikk i 2014 kr.
143 000 til dommertårn/varmestue borgbakken, kr 208 000 til Jordet lysløype, kr. 184 000 til
K17,5/lysanlegg borgbakken og kr 1 026 000 til Åsvang samfunnshus.
3851 Kultur/kulturkontor
Mål: Trysil kommune skal være en aktiv medspiller for kulturlivet i Trysil og samtidig ta ansvar for
arrangementer og aktiviteter som naturlig hører til en kommunal kulturvirksomhet.
Resultat 2014: Avdelingen gjennomførte mange kulturaktiviteter, koordinerte utleie av Hagelund,
planla og gjennomførte tiltak for Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken.
Kulturkontoret står som arrangør av Skjæraasendagene og er ansvarlig for Trysiliaden. Innen dette
området ligger oppfølging og videreføring av Trysilboka og Trysil kommunes fotosamling.
I 2013 fikk Trysil kommune ved biblioteket Lasse Thorseths fotoarkiv i gave. Fotoarkivet består av
flere tusen Trysil-bilder som skildrer bygda, folkeliv, næringsliv, portretter, natur m.m. Med egne
lønnsmidler og støtte fra kulturrådet (nok til en 17 % stilling) startet to av våre kultursekretærer
arbeidet med scanning og registrering i januar 2014. Dette digitaliseringsarbeidet fortsetter. Målet er å
gjøre bildene tilgjengelige på internett og gjennomføre formidlingsprosjekter. Arbeidet er planlagt
fullført i 2016.
Arrangementer:
Kulturprisvinnerfest
Kulturprisen for 2013 ble tildelt Knut Magne Haugen. Dette ble markert med en kulturprisvinnerfest
24.januar 2014.
Trysiliaden
Trysiliaden ble andre torsdag i mars arrangert for 25. gang. 16 kommuner deltok med til sammen 293
deltagere/ledsagere. Arrangementet var etter tradisjonell mal, men 25.årsjubileet ble markert under
festmiddagen med ekstra gjester, Sputnik og det ble gjort stas på de av deltagerne som hadde delt at
alle 25 årene.
Skjæraasendagene
Ble gjennomført etter tradisjonen, med et spennende program. Forfatterbesøk og utdeling av boken Gi
meg en venn til alle 3. klassinger, utstillingsåpningen Våre døgn med og av vgs-elever, Oskar Braatens
Trysil – utstilling, foredrag og musikk ved Oddmund Bækkevold, Nana Braaten Ostad og Bjørn
Strandvold, barne- og familieforestillingen Veslefrikk med fela – et folkemusikalsk eventyr for barn +
folkemusikk- og danseworkshop på ungdomsskolen, foredraget Har du hørt no’ frå Karlstad? –
Skogshistorie fra Trysil gjennom 200 år ved Ole Martin Norderhaug, foredraget Mirakelåret 1814 ved
Karsten Alnæs, festforestillingen Det lufter lørda’n med Ingrid Bjørnov, Under girstakken og
Skjæraasenprisutdeling til nettmagasinet Harvest, Skjæraasenmedde i Trysil kirke ved Paul Nome
m.m.
Godt besøkt og gode tilbakemeldinger!
Den kulturelle spaserstokken
Trysil kommune fikk i 2014 kr. 47 000 til gjennomføring av tiltak for eldre. Midlene ble brukt til
Prosjekt Glimt – et museumsopplegg for demente, 2 konserter med Grete Storbæk Eriksen (kafferasten
– Filadelfia, Innbygda og Misjonshuset på Østby) og 3 konserter med Marianne Thomasgård og Leif
Lillejordet (2 på Trysil sykehjem og en i kulturhuset Hagelund). Resterende midler fra 2013 ble brukt
til konserter med Fra de mollstemte skoger.
Side 37
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
I forbindelse med spaserstokkonsertene med Grete S. Eriksen, inviterte kulturavdelingen i samarbeid
med Café Rialto til Tapaskonsert med Grete Storbæk Eriksen og Tarjei Nysted. Der publikum både
fikk servert mat og en konsert.
Kultur omkring – siste helga i august ble Kultur omkring arrangert samtidig som Norsk elgfestival.
Kunstnere fra Trysil åpnet sine hjem og utstillingssteder for besøkende hele helga.
Side 38
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
4.2.3
Barnehagene i Trysil
Antall barnehager var den samme som i 2013.
Kommunale barnehager:
Østby, Nybergsund, Søre Trysil, Jordet, Nysted,
Østmojordet og Vestre Trysil barnehage.
Private barnehager:
Muggoppen familiebarnehage, Trysil menighetsbarnehage,
Knerten barnehage og Læringsverkstedet barnehage Vestadbakken.
Fordeling barn med privat og kommunal barnehageplass i Trysil 2004-2014, pr 31.desember
350
300
250
200
150
100
Antall barn privat
barnehageplass
Antall barn kommunal
barnehageplass
Barn med barnehageplass
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
50
0
Nedgangen i antall barn i barnehage fortsetter. Fødselstallene er noe synkende. Barnehagene fylles
forholdsvis bra opp da flere barn innehar hele plasser.
Barns oppholdstid i barnehagene i Trysil 2004-2014, pr 31.desember
200
150
Antall barn 1 - 2,5 dgr pr
uke
100
Antall barn 3 - 3,5 dgr pr
uke
50
Antall barn 4 - 4,5 dgr pr
uke
0
Antall barn 5 dgr pr uke
Tabellen viser utviklingen av barnehagebarns oppholdstid i Trysil de siste 11 årene, og bl.a. at
tendensen om at flere barn benytter seg av hele barnehageplasser fortsetter.
I hht. lov og forskrift har kommunen plikt til å sørge for barnehageplass til de barna som har rett til
det. Retten gjelder i hovedsak barn som er 1 år eller eldre ved oppstart til nytt barnehageår og som
søker innen fristen for hovedopptaket. Kommunen har også ansvar for å legge til rette til samordnet
opptak mellom kommunale og private barnehager.
Alle som hadde en rett til det fikk barnehageplass. I tillegg ble det foretatt supplerende opptak for de
som søkte plass etter hovedopptaket. Det ble tildelt plasser så snart det var noe ledig. I de kommunale
barnehagene var det ca 15 barn som fikk plass i løpet av året, dvs tildelt plass etter hovedopptaket som
foregikk i februar/mars.
Foresatte ble oppfordret til å søke om barnehageplass ut fra sitt reelle behov om plass. Antall
godkjente plasser ble uendret, men særlig Jordet og Nysted barnehage tilpasset driften etter behovet
for barnehageplasser slik at de fra høsten 2014 tok inn flere yngre barn enn tidligere.
I de kommunale barnehagene er årstilbudet «skolerute» ikke lenger et alternativ å søke på, men ut fra
Vedtekter for de kommunale barnehagene så følger et fåtall barnehagebarn dette tilbudet fram til de
begynner på skolen. De andre barna følger helårstilbudet.
Daglig åpningstid i alle kommunale barnehager: 07.00 – 16.45.
Side 39
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Ved utgangen av 2014 var tilbudet, årsverk osv. som i følgende oversikt:
Kommunale
Barnehager
Østmojor
det
Pedagogisk
leder
(årsverk)
Fagarbeider
/
Assistent
(årsverk)
Antall barn
pr
31.12.2014
Antall barn
pr
31.12.2013
Antall barn
pr
31.12.2012
Østby
Søre
Trysil
Nybergsund
Vestre
Trysil
Jordet
Barn i
private
barnehager
Åpent alle hverdager bortsett fra 3 uker i juli i tillegg til romjul og påskeuke.
Årstilbud
Dager/uke
Styrer
Nysted
5
1,0
5
1,0
5
0,3
5
0,3
5
0,4
5
0,6
5
0,6
3
3
1
1
1
2
2
6
6
2
2
2
2,6
2,8
44
44
14
10
17
21
21
83
46
47
15
11
19
19
25
84
47
51
17
11
19
22
27
89
Barn under 3 år teller to plasser pr barn.
I tillegg:
1 årsverk:
6,3 årsverk:
Barnehagesjef
Ansatte på spesialpedagogiske tiltak/andre styrkingstiltak samlet i privat og
kommunale barnehager.
1 lærling.
SFO i Vestre Trysil var tillagt barnehagen fra høsten 2014. Dette gjaldt 4 barn og 0,15 årsverk
assistent.
Økonomi
Foreldrebetalingen i Trysil tilsvarte makspris i samsvar med sentrale føringer, dvs. kr 2405,- pr måned
for hel barnehageplass. Prisen på deltidsplass var forholdsvis dyrere pr dag enn heltidsplass. Forskrift
om foreldrebetaling i barnehager tillater en slik ordning.
Aktivitet
Barnehageloven med forskrifter legger mye av rammene for barnehagevirksomheten. Forskrift om
rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir muligheter til de enkelte barnehagene for valg
temaer og arbeidsmetoder innen de ulike fagområdene.
Barnehagens innhold bygger på et helhetlig læringssyn, hvor trygghet, omsorg, lek og læring er
sentrale deler. Det stilles krav til at voksne skal tilrettelegge, inspirere og være støttende i barnas lek. I
Trysil er Oppvekstmodellen og språkutvikling noen av satsningsområdene.
Høsten 2014 startet «Lek gir læring» – et flerårig arbeid i barnehagene. Hovedformålet med
utviklingsarbeidet er å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet ved å utvikle barnehagene som lærende
organisasjoner og styrke den enkelte barnehage som læringsarena. Prosjektet er i regi av regionrådet i
Sør-Østerdal for alle barnehager i regionen og Våler. Alle kommunale barnehager deltar i
utviklingsarbeidet. De private barnehager har fått tilbud om å delta, og i Trysil deltar
Læringsverkstedet og Trysil menighetsbarnehage.
I fbm Lek gir læring ble det høsten 2014 innført et nettbasert kvalitetssystem; Puls, som skal
strukturere den mest relevante styringsinformasjonen for barnehageeier og barnehage. Mål defineres
lokalt, samtidig som sentrale kriterier for kvalitet synliggjøres.
Side 40
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Barnehagen er en del av utdanningsløpet og en viktig start for barnas videre læring og skolegang. Et
nært samarbeid mellom de ulike sektorene er av stor betydning. Barnehagene opplever et godt
samarbeid med andre etater med ansvar for barn og unge, f.eks. samarbeid for barns overgang fra
barnehage til skole. Å jobbe sammen for barnas beste er et mål.
I 2014 inngikk Trysil og Engerdal en samarbeidsavtale om tilsyn av barnehager. Avtalen ble iverksatt
våren 2014.
Enkelte av barnehagene i Trysil har få barn, og barnehager har ved flere anledninger vært foreslått
nedlagt. Ansatte og barnehageforeldre har gitt tilbakemelding om at de opplever de stadige forslagene
om nedlegging av barnehager som en belastning.
Personale:
Det er stor andel kvinner i barnehagesektoren; mange i ønsket deltidsstilling. Ca. 60 % av fast ansatte i
de kommunale barnehagene i Trysil jobber i deltidsstilling.
Flere barnehager har studenter fra høgskolen og elever fra videregående skole, samt fungerer som
språktreningsplass flere som trenger det.
HMS/Sykefravær
Fravær:
Årsak til fraværet er som regel ikke relatert til arbeidsplassen. Virksomhetene tilrettelegger
arbeidssituasjoner for arbeidstakerne så langt det er mulig. Å forebygge skader/belastningsskader er
viktig. Barnehager skal være tilrettelagt for både barn og ansatte.
Kurs/opplæring/kompetanseheving:
Det ble bl.a. gjennomført følgende kurs
 Gjennom «Lek gir læring» ble det gjennomført planleggingsdager/kurs om bl.a. ledelse og
voksenrollens betydning for barns lek og læring
 Kurs i regi av SMISO (Senter Mot Incest og Seksuelle Overgrep) for å gi ansatte kunnskap og
handlingskompetanse rundt å oppdage vold og seksuelle overgrep hos barn
 Intern opplæring i ulike temaer, f.eks. HMS, opplæring av verneombud
Det ble tatt studiepoeng i flere ledd i sektoren:
o 1 assistent avla grunnleggende eksamen for fagbrev i barne-og ungdomsarbeiderfaget
o Lærling gjennomførte fagprøve i barne-og ungdomsarbeiderfaget
Konklusjon og utfordringer
Oppsummering: Vurdering av resultatene sett opp mot mål i satt i budsjett 2014:
Mål i fht
Tjeneste og
brukere
Innfri barns rett til barnehageplass etter
barnehagelovens §12a. Dette innebærer bl.a. de barna
som har fylt ett år i løpet av august det barnehageåret
det søkes om plass, samt at barnet må være bosatt i
kommunen.
Utarbeide nye og oppklarende rutiner på samordnet
opptak (barnehageplan pkt 5.4.) som skal føre til
raskere saksbehandling av hovedopptaket.
Side 41
Resultat
Målet ble nådd.
Det er også innvilget søknader som
er mottatt etter frist for
hovedopptaket; dette gjelder også
innflyttere til kommunen.
Tildelingsbrev om barnehageplass i
hovedopptaket ble sendt ut 4 uker
etter søknadsfristen, samme som
året før.
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Mål i fht
Lovkravet om førskolelærere skal innfris.
De kommunale barnehagene skal synliggjøre seg
positivt i større grad enn tidligere (for eksempel med
tanke på omdømmeprosjektet)
Medarbeidere
Det skal fokuseres på arbeidstakers nærvær framfor
fravær, og helsefremmende tiltak med tanke på
arbeidstakers jobbsituasjon. (barnehageplan pkt. 2.4.)
Redusere samlet legemeldt sykefravær i
barnehagesektoren med utgangspunkt i sykefraværet
2013.
Arbeidstakeren skal oppleve trivsel og mestring på
arbeidsplassen
Arbeidstakeren skal oppleve økt kunnskap på sitt
fagfelt.
Side 42
Resultat
Det mangler noen pedagoger i
mindre, kortvarige vikariater.
Det er ikke gjort undersøkelse eller
kartlegging i fht dette, men
kommunens nettside og lokalpresse
blir benyttet.
Det ble gjennomført ulike tiltak på
den enkelte arbeidsplass, samt
kurs. (se eget punkt over).
Dette er vanskelig å vurdere.
Årsakene til fraværet er ofte ikke
relatert til arbeidsplassen. Det blir
heller ikke riktig å sammenligne %
vis sykefravær pr barnehage, da
grunnbemanningen vises som
«100 %» uansett antall årsverk.
Ut fra samtaler og stabilitet i
bemanningen vurderes det som at
ansatte opplever trivsel og
mestring.
Det er gjennomført kurs og
læringsøkter som skal føre til økt
kunnskap for personalet.
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
4.3
Helse, omsorg og sosial
«Trysil kommune skal utvikle tilbud som ivaretar hele mennesket og gir muligheter for livskvalitet
og utvikling på grunnlag av den enkeltes forutsetninger.»
(Delmål 1 i punkt 5.6., Langsiktig plan for Trysil kommune, 2009-2020)
Grunnlaget for driften er lagt i Langsiktig plan for Trysil kommune 2009-2020. Her beskrives både
kommunens verdigrunnlag og dens vyer for fremtiden. Delmål 1 som er sitert ovenfor, er gjeldende
for hele sektorens virke.
Utviklingen kan imidlertid beskrives som økonomisk og dermed også faglig bekymringsfull med
synkende overføringer gjennom inntektsmodellen som er hovedgrunnlaget for kommunal drift.
Det er knyttet betydelig usikkerhet til konsekvensene av kommunereformen, nye meldinger til
Stortinget om så vel folkehelse, primærhelsetjeneste som nasjonal sykehusplan og allerede vedtatte
nye rettigheter i eksisterende statsbudsjett.
Det er tatt store steg i bidraget til en balansert kommuneøkonomi, endog med noen fondsavsetninger.
Man har sett på så vel inntektssiden som driftssiden. Sektoren står fortsatt for godt 50% av
kommunens budsjett, men tjenesteytingen øker både grunnet mer kompleksitet i behandlingsbildet
med krav til tverrfaglig tilnærming og de facto økt populasjon i våre volummessige store
brukergrupper (over 67 år) til tross for en liten befolkningsnedgang i kommunen generelt. Dette stiller
ekstraordinære krav til effektivitet i sektoren, men også til en pedagogisk og fortolkningsmessig
innsats overfor så vel folkevalgte som borgere. Vi håper denne meldingen kan bidra til dette.
(Vi viser ellers til innledende betraktninger om utviklingen i sektoren som er gitt i Økonomiplanens
kapittel 3.4.3.)
Våre avdelingsledere ble spurt hva de syntes var de 3 viktigste ting i 2014. Her er noen av svarene:
A
B
C
D
E
F
G
H
I
«Tverrsektorielt arbeid mellom oppvekst og kultur og vår sektor»
«Flytting til ny avdeling: God prosess.»
«Etablering av Frivilligsentralen»
«Mye arbeid og «sorg og glede» i Engerdal-Trysil-prosjektet. Spent på veien videre.»
«Vikarpool til innleie ved fravær i langtidsavdeling»
«AML § 14.9. har tatt mye tid, men klart å imøtekomme innkomne krav. Turnusen intakt.»
«Nedtak av 8 sykehjemsplasser, Villa Sole og ny korttidsavdeling.»
«Fokus på profesjonell holdning og etikk.»
«Oppstart av velferdsteknologi og mobil omsorg»
Disse 17 avdelingslederne er selve navet i vår organisasjon. Sammen med vår stab- og støttefunksjoner, som er selve oljen i maskineriet, utgjør de den egentlige forskjell, forskjellen på stillstand
og fremdrift.
Budsjett 2014
Til tross for at sektoren er stor, mangslungen og svært dynamisk, både med vekslende tjenestebehov
og stadig nye sentrale føringer og revisjoner av lov og forskrift, mener vi at den grunnleggende har
oppfylt de forutsetninger som lå til grunn for budsjettbevilgningen for 2014. Tiltak som er beskrevet i
budsjettet, det være seg nye eller salderinger, er gjennomført så godt det har latt seg gjøre.
Sektoren bidro i betydelig grad, gjennom full utnyttelse av refusjonsgrunnlagene og god driftskontroll,
til å styrke balansen i økonomien og dermed også til et godt regnskapsresultat for 2014. Gjennom året
ble det foretatt nødvendige budsjettjusteringer.
Side 43
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Til tross for dette står det seg å gjenta kommentaren fra vårt 2013-budsjett: «Det kan ikke herske tvil
om at mulighetsrommet for endringer er begrenset som følge av et rettighetsbasert helse- og
omsorgsvesen, store teknologiske nyvinninger med dertil hørende økte forventninger i befolkningen
samt flere lov- og forskriftsmessige pålegg med ditto tilsynsaktivitet samt en anstrengt
kommuneøkonomi. Desto viktigere er det å finne smarte, men faglige adekvate løsninger innen en
akseptabel etisk ramme.»
Det er denne situasjonsbeskrivelsen sektoren har arbeidet i.
Motto for 2014-budsjettet var konsolidering og helhet.
I løpet av 2014 har sektoren foretatt den konsolidering som Budsjett 2014 la opp til. Man har fortsatt å
tenke helhetlig, både innen sektoren og tverrsektorielt. Store prosjekt har blitt fullført og betydelige
prosesser fortsatt og igangsatt.
Om de 4 hovedsatsningsområder som ble identifisert for 2014, kan nå følgende rapporteres:
A
Gjennomføring av sykehjems-renovering og søknadsprosess om øyeblikkelig hjelp-funksjonen
Innflytting i den renoverte korttidsavdelingen og fysioterapi senhøstes 2014 illustrerte den fullt ferdige
renovering av hele sykehjemmet. Dette inkluderte fysisk tilrettelegging for de kommunalt akutte
døgnplasser (KAD-plasser). Dermed ble også aldershjemsbygningen frigjort, hvor vedtak foreligger
for komplett renovering til bofellesskap, dagsenter, hjemmetjenestens 3. avdeling og
sektoradministrasjonens kontorer. Dette gir Trysil i 2016 nærmest et komplett medisinsk senter,
geografisk samlet, med velutstyrt legesenter, spesialiserte sykehjemsavdelinger, fysioterapitjenester,
varierte botilbud, dagsenter for eldreomsorgen m. m.
En stor takk til alle som gjennom mesteparten av 2014 levde i midlertidige og noe gammeldagse
lokaler i aldershjembygget. Samtidig var vi glade for å kunne utnytte muligheten det gamle bygget ga
til å huse korttidsavdelingen og fysioterapien.
I tillegg ble det gjort vedtak om renovering av Nybergsund skole for å huse hjemmetjenestens
hovedbase og nye operative senter (planlagt ferdigstilt vinteren 2015).
Alt dette representerer viktige milepæler i planene for oppgraderingen og moderniseringen for
samtlige tjenester i sektoren. Ikke minst har dette stor betydning for arbeidsmiljø og entusiasme for
utvikling blant de ansatte.
Videre ble søknadsprosessen for KAD-plassene på det nærmeste fullført i 2014. (Etter den politiske
behandling vinteren 2015, ble søknaden med inngått avtale med Sykehuset Innlandet sent innen fristen
for statlige midler 01.03.2015.)
B
Helhetlig tjenestekjede i eldreomsorgen
Samhandlingsreformens 3. år fortsatte med et voldsomt trykk, over hele landet, på utskrivningsklare
pasienter, også med mer komplekse behov og mange diagnoser, mens vi ennå ikke hadde på plass en
fullt utbygget omsorgstrapp. Dette førte både til økt press på hjemmetjenesten og kjøp av plasser så
vel ved Sykehuset Innlandet som i Åmot kommune. Hjulpet av en mer jevnt fordelt naturlig avgang,
lettet denne situasjonen mot slutten av året (og inn i første del av 2015)
Opprettelsen av Villa Sole med 9 bofelleskapsplasser adresserte delvis denne utviklingen med å
avhjelpe det økte behovet for bolig til personer med begynnende funksjonssvikt, enten fysisk eller
kognitivt, men uten behov for en tradisjonell sykehjemsplass.
Side 44
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Vedtaket om aldershjemmets etterbruk er fattet, og det renoverte bygget vil stå ferdig i 2016 med 11
plasser i bofelleskap.
Man arbeider videre med totalbehovet for differensiert botilbud, ikke minst i lys av økende antall og
behov i demensomsorgen.
Det foregår ellers et godt utviklingsarbeid innen hverdagsrehabilitering (nå med deltagelse i
forskningsoppfølging) og velferdsteknologi, som begge kan bidra til å utsette institusjonalisering.
C
Kompetansesammensetning og bemanningsplaner
Sykehjemmet har fått ny bemanningsplan og hjemmetjenesten har oppdatert sin. Strategisk
kompetanseplan blir revidert ferdig i løpet av 2015.
D
Interkommunale løsninger
Prosjektet for et samarbeid om en integrert tjeneste for barn og unge (det såkalte Engerdalsprosjektet)
ble ferdig utredet. (Under den politiske behandling i Engerdal ble dessverre ikke det integrerte
prosjektet vedtatt, kun et samarbeid om barnevern i første omgang.)
Prosjektet kan også sees i sammenheng med sektorens utredning om hvordan den kan løse sine
oppgaver i lys av føringer og prosesser som den nye Kommunereformen legger opp til, både nasjonalt,
fylkesvis og regionalt.
Ellers har det i løpet av 2014 vært dialog med noen av kommunene i det nå avsluttede prosjekt «5
kommuner i samhandling» om løsninger innenfor samfunnsmedisin og beredskap.
Allerede i budsjett for 2013 ble følgende tverrsektorielle arbeidsområder nevnt:
1) integrasjonsaspektet i Trysil kommune
2) folkehelselovens forankring og implementering
3) samhandling innen psykisk helsevern
Selv om dette har vært krevende, primært av kapasitetshensyn, har det innen alle disse områdene vært
arbeidet systematisk gjennom 2014 og disse modne prosesser er i skrivende stund i ferd med å finne
sin endelige form i løpet av 2015, enten som nye organisatoriske grep eller som strukturerte og
koordinerte nettverk.
I tillegg har man arbeidet med et fjerde område, tverrsektorielt:
4)
forebyggende arbeid blant barn og unge
Her har 2014 produsert en Håndbok for arbeid med sosial kompetanse blant barn og unge, vedtatt av
begge hovedutvalg. En logoped er også på plass, riktignok kun i 20% stilling. 2015 vil se mer av dette
samarbeide.
PLANVERK
Kompetanseplan og kreftplan ble vedtatt i løpet av 2013. I 2014 ble demensplan vedtatt. (Plan om
psykisk helse og samt innspill til folkehelseperspektiv i alt planarbeid kommer i 2015.)
Side 45
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
ANNET sektorvidt:
a) Sektoren er nasjonsvidt preget av mange tilsyn fra statlige myndigheter. Trysil har hatt sin del
av dette og administrasjonen bruker betydelige ressurser i den forbindelse. Samtidig
representerer tilsyn en viktig faglig og organisatorisk korreksjon, slik at det bidrar i
utviklingen av kvalitet.
b) Et meget betydelig arbeid er utført, sammen med LØP-avdelingen vedrørende prosjekt
Uønsket deltid, prosjektet ble avsluttet våren 2014, men føringene fortsetter i driften. De
fleste med rettigheter har fått tilbud om økte stillinger, enten gjennom økninger i
stillingshjemler eller endrede bemanningsplaner. Det vises til LØP-avdelingens rapportering.
c) Det interkommunale samarbeid et i prosjekts form (5 Kommuner i samhandling) ble avsluttet
31.12.2013, men fortsatte gjennom 2014 i begrenset form med ansettelse av en koordinator for
enkelte fellestiltak som følger av samhandlingsreformen.
d) Det tverrsektorielle samarbeid bærer frukter (med sektor for Oppvekst og Kultur:
mobbeproblematikk, assistenttjeneste, logopedi, flyktninger og delingen av SAO) (med sektor
for Forvaltning og Teknisk drift: Byggesaker, fremtidige arealbehov, vaktmestertjeneste)
e) Ellers har det i forbindelse med budsjettprosess 2015 (og videre mot 2016) vært arbeidet
systematisk i fem arbeidsgrupper med en arbeidsmetodikk som vektlegger en samforståelse av
økonomi, fag og organisering (innen folkehelse/forebygging, forvaltning/hjemmetjenester,
korttidsavdeling/legesenter, botilbudet for psykisk utviklingshemmede og endelig integrering
av flyktninger).
f) I tillegg arbeidet en gruppe med koordinasjon av arbeidet innen psykisk helsevern og rus, en
med velferdsteknologi og en med vedtaksbasert dagsenter. Alle disse leverer sine rapporter i
løpet av 2015.
g) I løpet av 2014 ble det utarbeidet og vedtatt et grunnlagsdokument for enhet for forvaltningog koordinering
Utfordringer:
-
-
-
Nye sentrale føringer (i skrivende stund foreligger regjeringens nye folkehelsemelding med
vekt på psykososiale forhold, primærhelsetjenestemeldingen med vekt på det samme og
primærhelsetjenesteteam, tverrfaglighet, samlokalisering av tjenester, fastlegenes rolle o.s.v.,
samt ny nasjonal sykehusplan)
Kommunereformen legger opp til nye oppgaver i vår sektor, samt mulig pålagte
interkommunale løsninger
Det har vært en kraftig økning i utbetaling av sosialhjelp i 2014. Det kan nevnes at det er flere
ungdommer som søker sosialhjelp. Flere flyktninger enn tidligere blir boende i kommunen
utover 5 års perioden. Endrede retningslinjer for utmåling av stønad gir også økte utbetalinger.
NAV statlig del har avklart mange brukere som har hatt arbeidsavklaringspenger. Noen av
disse har gått over til sosialhjelp. Den statlige delen av NAV har i 2014 håndhevet reglene for
rettigheter til dagpenger med yrkes- og mobilitetskrav strengere enn tidligere.
Mangel på sentrumsnære differensierte botilbud og de demografiske trender knyttet til
demens.
Tverrfaglig arbeid blant barn og unge.
Flyktningsituasjonen og en vellykket integrering.
Rekruttering av høgskolepersonell og til mellomlederstillinger er vanskelig i det totalpakken
Trysil/Trysil kommune ikke synes attraktiv nok.
Hva gjelder sektoren som helhet (og kommunens totale virksomhet) gjelder mer enn før som
overordnet mål: Fra fragmentering til integrasjon. Slik vil borgeren kunne oppleve både nærhet og
helhet.
Side 46
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Ressursoversikt (antall budsjetterte årsverk) og struktur for hele sektoren
Tjeneste
Adm/Tild.enhet
Sykehjem
Omsorgstj.
Helse
Hj.syk.pleie
NAV sosialtj.
Total
Ansvar
3000/3001
3100
3200
3300
3400
3500
3*
31.12.2014
10,00
96,39
62,80
44,76
85,31
8,8
308,06
(Videre kommentarer til ressursoversikten og utviklingen i sektoren er gitt under kapittel 3.4.3. i
Handlingsdel av kommuneplan og Økonomiplan 2015-2018.)
Strukturen i sektoren er pr 31.12.2014 som følger:
Kommunalsjefens administrasjon (ansvar 3000)
Administrasjonen har bestått av kommunalsjef i 100 % stilling, videre 2 100 %
fagkoordinatorstillinger samt 4 administrative støttefunksjoner til alle sektorens ledere (3,5 årsverk)
samt Enhet for forvaltning og koordinering med 4 100 % stillinger. Omsorgssjef og helsesjef er
samlokalisert med kommunalsjefen, mens sosialsjefen holder til i NAV-bygget. Kommuneoverlege i
50 % stilling er i stab til kommunalsjefen og med kontordager i administrasjonens lokaler.
Side 47
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Enhet for forvaltning og koordinasjon («Tildelerenheten»)(ansvar 3001)
Oversikt tjenester 2008-2014
Antall oppdrag og antall tildelte timer
Avlastning (ikke
kommunal bolig)
Støttekontakt
År
Antall oppdrag
Antall t/uke
Antall
oppdrag
Omsorgslønn
Antall
timer/uke
Antall
oppdrag
BPA
Antall
timer/uke
Antall
oppdrag
Antall
t/uke
2008
45
165,5
8
24
9
49,25
5
147,5
2009
53
201
5
12
12
59,25
5
113,5
2010
71
298
4
3,5
13
71,75
5
159,5
2011
69
269
3
24
13
68,5
4
74
2012
79
309
3
32
15
100,25
4
80
2013
106
366
2
32
17
106,5
4
90
2014
89
322
6
127
19
105,25
4
Oversikt over antall vedtak, avslag og klager 2014 for
Tjenestetype
Vedtakskategori
Førstegangs vedtak
Endringsvedtak
Videreføring
Sum antall vedtak
Avslag
Klager
Omgjøring av
vedtak etter klage
Støttekontakt
Omsorgslønn
BPA
Avlastning
utenfor
institusjon
Trygghets-alarm
Trygde-/omsorgsbolig
16
5
17
38
10
3
12
25
2
4
3
9
2
18
3
23
29
0
0
29
9
0
0
9
2
2
1
0
3
1
0
0
1
0
1
0
0
0
0
0
0
Bruker medhold
1
0
Kommune medhold
1
1
Statistikken viser at antall tildelte
timer støttekontakt har gått betydelig
ned i 2014. Dette er en ønsket
utvikling, og det har vært stort fokus
på å redusere dette tallet de to siste
årene.
Side 48
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Antall tildelte timer med omsorgslønn
har gått oppover de siste årene. I
perioden 2012 – 2014 har det ligget
nokså stabil.
Antall tildelte timer BPA har de siste
tre årene ligget nokså stabilt, med en
liten økning. Antall oppdrag er også
stabilt.
Støttekontakt
Det var i 2013 stor oppmerksomhet rundt støttekontakttjenesten og budsjett 2014 fikk et tiltak for å
redusere bruken, ikke minst ved et samarbeid med frivillig sektor og den nyopprettede
Frivilligsentralen i kommunen. Erfaringen så langt er at det har fungert godt.
Omsorgslønn
Trenden viser en svak økning i antall oppdrag.
Omsorgslønn er et lite brukt virkemiddel i Trysil kommune og man vil utrede hvordan kommunen kan
bruke denne tjenesten i fremtiden som et relevant virkemiddel.
BPA
Det ble behandlet to søknader om BPA i 2013 hvor begge søknadene fikk avslag. Avslagene ble
påklaget. Den ene ble omgjort, den andre sendt til Fylkesmannen for endelig avklaring.
(Regjeringen vedtok økt rett til BPA i statsbudsjettet for 2015.)
Trygde- og omsorgsbolig
Søknadene til disse boligene viser at det er en økt etterspørsel etter boliger i Trysil sentrum. Søkerne
kommer fra hele kommunen – også fra de grender som har sine egne trygdeboliger. Argumentet i disse
søknadene er at de ønsker sentrumsnær bolig og ikke en trygdeleilighet i egen grend. Dette har ført til
at det er ledig kapasitet både i trygdeboligene i Søre Osen og i Jordet. Det er derimot venteliste på
boliger i Trysil sentrum.
Side 49
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
4.3.1
Helse (310 Trysil sykehjem og 330 Helse)
Organisasjonskart for Helse
pr. desember 2014
Helsesjef
Trysil sykehjem
Helsetjenesten
Fastlegeavtaler
Driftstilskudd – Privatpraktiserende
fysioterapeuter
Avdelingsleder
Helsestasjon inkl. jordmortjeneste,
skolehelsetjeneste og
familieterapeut (PH 0-18 år)
Avdelingsleder
Legesenter, inkl. legevakt og
laboratorium/ekspedisjon
Avdelingsleder
Barnevern
Tilsynsleger
Avdelingsleder
Korttidsavdeling (2. avd.)
Avdelingsleder
Langtidsavdelingene (3. og 4. avd.)
Avdelingsleder
Demensavdeling (5. avd.)
Avdelingsleder
Institusjonskjøkken
Avdelingsleder
Avd. Enslige mindreårige
Avdelingsleder
Avd. Forebygging og rehabilitering:
Fysio- og ergoterapitjeneste,
dagsenter-/aktivitørtjeneste,
samtaletjenester (psykiatriske
sykepleiere; PH 18 år og eldre),
koordinering kreft og demens
frisklivssentral
HMS
Det er gjennomført systematisk kartlegging av alle arbeidsmiljøer i virksomheten som er fulgt opp i
dialog med avdelingenes ansatte. I enkelte avdelinger har det vært nødvendig med konkrete tiltak, som
turnustilpasninger, bruk av bedriftshelsetjeneste eller utvidede sikkerhetstiltak.
Virksomheten har revidert planverk for håndtering av vold og trusler i 2014. Dette er en omfattende
HMS utfordringer for flere av disse fagområdene med hensyn til frekvens og alvorlighetsgrad.
Arbeidstilsynet har gjennomført tilsyn ved EM-avdelingen og Helsestasjonen uten at det ble avdekket
avvik.
Side 50
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Avviksrapport (HMS) i helsetjenesten 2014
ÅRET
Totalsum antall registrerte avvik:
5
Avvikstype
1. Organisatoriske forhold
2. Fysisk arbeidsmiljø
3. Tilløp til personskade/personskade
4. Materiell skade
5. Annet
Alvorlighetsgrad
1. Ubetydelig konsekvens:
2. Moderat konsekvens:
3. Betydelig konsekvens:
4. Ikke avvik:
Konklusjon
Antall avvik
Prosentvis fordeling
2
2
1
40 %
40 %
20 %
Antall avvik
Prosentvis fordeling
40 %
60 %
2
3
-
Avviksrapport (HMS) for Trysil sykehjem 2014
ÅRET
Totalsum antall registrerte avvik:
83
Avvikstype
1. Organisatoriske forhold
2. Fysisk arbeidsmiljø
3. Tilløp til personskade/personskade
4. Materiell skade
5. Annet
Alvorlighetsgrad
1. Ubetydelig konsekvens:
2. Moderat konsekvens:
3. Betydelig konsekvens:
4. Ikke avvik:
Konklusjon
Antall avvik
14
33
36
Prosentvis fordeling
16,9 %
39,8 %
43,4 %
Antall avvik
27
49
6
1
Prosentvis fordeling
32,5 %
59 %
7,2 %
1,2 %
 Vurdere tiltak for å motvirke/håndtere utfordrende atferd fra pasienter. For hele året har det vært 19 slike avvik i avd. 5/på Borgtun, 4 i
avd. 2 og 5 i avd. 4, altså 28 stk. sammenlagt.
 14 avvik (Organisatoriske forhold) omhandler stor arbeidsbelastning for personell i avd. 4. Bør vurderes tiltak som kan motvirke denne
belastningen.
De største utfordringene knyttet til fysisk arbeidsmiljø er knyttet til fjerde avdeling på sykehjemmet
som har en pasientgruppe som er svært hjelpetrengende. Situasjonen er grunnlag for sykemeldinger.
Dette vil bli håndtert som egen sak til AMU i 2015, med forslag om tiltak.
Sykefraværet i helsetjenesten er generelt lavt. På enkelte avdelinger i sykehjemmet i oppleves fortsatt
periodevis høgt sykefravær, men likevel en reduksjon i enkelte avdelinger.
Internkontroll
Avvikssystemet er den mest utbygde del av virksomhetens internkontroll.
Helsetjenestene
Totalsum antall registrerte avvik:
48
Avvikstype
1. Legemiddelhåndtering
2. Dokumentasjon
Antall avvik
Prosentvis fordeling
3
6,25 %
Side 51
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
3. Klientrettet tjenesteyting
4. Andre rutiner og prosedyrer
Alvorlighetsgrad
1. Ubetydelig konsekvens:
2. Moderat konsekvens:
3. Betydelig konsekvens:
4. Ikke avvik:
Konklusjon
12
33
25 %
68,75 %
Antall avvik*
Prosentvis fordeling
20
19
8
-
41,7 %
39,6 %
16,7 %
* 1 avvik mangler kategorisering av alvorlighetsgrad (# 29/14).
 Det er meldt betydelig flere avvik i 2014 enn tidligere år i helsetjenesten – positivt, jf. meldekultur
Det er spesielt kapasitetsutfordringene rundt barn og unge som er synlige i avviksmeldingene på
Helse. Helsestasjonen meddeler avvik på utfordringer med å ivareta barneprogrammet og tiltak
overfor målgruppen. I Barnevernet synliggjøres dette som tidsoversittelser bl.a. i undersøkelsessaker.
Disse utfordringene ser ut til å vedvare og det må i løpet av 2015 finnes løsninger for at Trysil
kommune skal ivareta området på en bedre måte.
Sykehjem
Totalsum antall registrerte
avvik:
Avvikstype
1. Legemiddelhåndtering
2. Dokumentasjon
3. Klientrettet tjenesteyting
4. Andre rutiner og prosedyrer
Alvorlighetsgrad
1. Ubetydelig konsekvens:
2. Moderat konsekvens:
3. Betydelig konsekvens:
4. Ikke avvik:
Konklusjon
204
Antall avvik
118
6
64
16
Antall avvik
94
101
8
1
Prosentvis fordeling
57,8 %
2,9 %
31,4 %
7,8 %
Prosentvis fordeling
46,1 %
49,5 %
3,9 %
0,5 %
 Over halvparten (57,8 %) av avvikene handler om legemiddelhåndtering
 Få avvik omhandler dokumentasjon (2,9 % eller 6 omstendigheter)
 Halvparten (49,5 %) av avvikene er vurdert med alvorlighetsgrad Moderat konsekvens. Kommentar: Det kan godt være at avvikenes
alvorlighetsgrad er vurdert korrekt, men graderingens betydning kan forringes ved at avvikenes konsekvens vurderes for høy. «Alt blir
like viktig…»
 8 hendelser/avvik i 2014 er vurdert med alvorlighetsgrad Betydelig konsekvens
De fleste avvikene er knyttet til faglige forbedringer innen tvungen helsehjelp og
medikamenthåndtering. Dette er de to tiltaksområdene som er tatt inn i virksomhetsplan for 2015 som
forbedringsområder.
Sykehjem
Første og andre etasje ved Trysil sykehjem er ferdig renovert i 2014. Korttidsavdelingen har nå kun
ensengsrom og med bakgrunn i dette er Trysil sykehjem redusert med åtte institusjonsplasser.
Avdelingen er også bygningsmessig utformet for å ivareta pasienter innen palliativ omsorg og to
institusjonsplasser er planlagt for kommunalt akutt døgntilbud.
For korttidsavdelingen har året 2014 medført store endringer i pasientporteføljen og drift av
institusjonsomsorgen. Ved inngangen av året hadde avdelingen 24 plasser, hvorav kun tre plasser var
Side 52
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
korttidsopphold. Avdelingen hadde 31.12.14; 16 plasser er korttidsplasser, hvor samtlige pasienter var
innlagt for et tidsavgrenset opphold.
Konsekvensene av denne omstillingen er midlertidig synlig i mye av det tallgrunnlaget som vises i
tabellene under, f.eks.; økt kjøp av sykehusopphold, færre vedtak m.m.
Trysil sykehjem har etter ombyggingen 80 institusjonsplasser, hvorav 16 plasser er korttidsplasser.
Trend - sykehjem
 Omfattende kjøp av døgnopphold i sykehus frem til medio
november 2014 da Trysil kommune har økt kapasiteten m.h.t
korttidsplasser
 Kompetansesituasjonen i Trysil sykehjem styrkes med større andel
høgskolepersonell
 Økt rullering på korttidsplasser
 Pasienter med omfattende hjelpebehov i langtidsavdelingene
Når Trysil kommune etablerer døgnbemannede botilbud og utvider dagtilbudet for eldre, så forteller
KOSTRA-data at Trysil kommune har en riktig nivellert sykehjemstjeneste, jf. volum.
5.4.2.1. Nøkkeltall for Trysil sykehjem
Plasser i inst. i prosent av
innbyggere
80 år +
40
Trysil kommune har over tid redusert institusjonsplasser.
Tallene for 2013 inkluderer endelig avvikling av Trysil
aldershjem. Sammenligningen viser at Trysil kommune
har dimensjonert institusjonstilbudet som
kommunegruppe, fylket og landet utenom Oslo.
Trysil
kommune
20
0
2011 2012 2013 2014
Gj.sn.
komm.gr. 11
Andel innbyggere 80 år + som
er beboere på institusjon
20
Trysil
kommune
10
Trysil kommune har flere eldre institusjonsbeboere enn
sammenligningene. Situasjonen gjenspeiler bl.a.
manglende tiltak (dagtilbud) og boformer heldøgnstilbud
utenfor institusjon) i kommunens omsorgskjede. Over tid
ser en imidlertid en gradvis reduksjon i den aller eldste
gruppen eldre, hvilket også gjenspeiler kommunens
demografiske utvikling.
Gj.sn.
komm.gr. 11
0
2011 2012 2013 2014
Andel plasser i institusjon og
heldøgns-bemannet bolig i
prosent av bef. 80 år +Trysil
kommune
Gj.sn.
komm.gr. 11
Hedmark
50
0
Diagrammet viser at kommunen mangler boformer med
heldøgns bemanning i eldreomsorgen.
Nedtaket av institusjonsplasser i Trysil er gjennomført
før etablering av døgnbemannede omsorgsboliger.
Endringen fra 2012 til 2013 skyldes avvikling av Trysil
Aldershjem.
2011 2012 2013 2014
Side 53
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Pasientene på langtidsplass i Trysil har et vesentlig mer
omfattende hjelpebehov enn sammenligningene.
Andel brukere i inst. som har
omfattende bistandsbehov:
Langtidsopphold
95
90
85
80
75
70
Trysil
kommune
Gj.sn.
komm.gr. 11
2011 2012 2013 2014
Pasientene på korttidsopphold i Trysil har hjelpebehov
som samsvarer med sammenligningene.
Andel brukere i inst. som har
omfattende bistandsbehov:
Tidsbegrenset opphold
60
40
Trysil
kommune
20
Gj.sn.
komm.gr. 11
Hedmark
0
2011 2012 2013 2014
Trysil kommune har et korttidstilbud i sykehjemmet som
er nivellert på omtrent samme nivå som
sammenligningene.
Andel plasser avsatt til
tidsbegrenset opphold på
institusjon
30
Trysil
kommune
20
10
Trysil kommune har avsatt 16 plasser til korttidsopphold,
men flere av disse plassene er nyttet som langtidsplasser.
Dette gjenspeiles også i kjøp av døgnopphold i sykehus.
Gj.sn.
komm.gr. 11
0
2011 2012 2013 2014
Kjøp av døgnopphold i sykehus
År
Antall døgn
Antall pasienter
Gjennomsnittlig døgn/pasient
2012
2013
2014
32
99
253
10
34
43
3,2
2,9
5,8
De fleste kjøp av døgnopphold i sykehus for 2012 og 2013 er knyttet til at Trysil kommune ikke har
kapasitet til å ta imot pasientene på det tidspunkt de er utskrivningsklare. Utfordringene omhandler i
vesentlig grad pasienter som har behov for et korttidsopphold i sykehjem. Dette er som tidligere nevnt
et resultat av at korttidsplassene brukes i for stort omfang til langtidspasienter. Fra 2014 gjenspeiler
derimot antall kjøpte døgn også omleggingen av institusjonsplasser ved Trysil sykehjem, som er en
kombinasjon med nedtak av plasser og endring av langtidsplasser til korttidsplasser
I tillegg til kjøp av sykehusdøgn, har Trysil kommune i 2014 kjøpt 268 sykehjemsdøgn i Åmot
kommune, fordelt på 8 pasienter.
Fra november 2014, med tilgjengelige korttidsplasser avtar kjøpet av døgnopphold i sykehus.
Side 54
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Institusjonsopphold 2014 (tall for 2013 i parentes)
Tjenestetype
Korttidsopphold
Rehabiliteringsopphold
Avlastningsopphold
Langtidsopphold
79 (95)
47 (36)
79 (84)
61 (43)
24 (17)
11 (6)
6 (3)
4 (0)
4 (0)
1 (0)
12 (4)
4 (1)
0 (1)
0 (1)
0 (1)
0 (0)
0 (2)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
129 (121)
63 (43)
79 (86)
16 nye (43)
Avslag
12 (4)
0 (1)
0 (1)
5 (8)
Klager
Omgjøring av
vedtak etter
klage
Bruker medhold
Kommune
medhold
Mors
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
Vedtakskategori
Avviklet
opphold
1. forlengelse
2. forlengelse
3. forlengelse
4. forlengelse
4. forlengelse
5. forlengelse
Sum antall
avviklede
opphold
17 (23)
23 (32)
Kommentarer til tabell
Korttids/rehabiliteringsopphold
Tabellen viser antall avviklede sykehjemsopphold og hvor mange av disse som er forlenget.
2010: 33,6 % av oppholdene forlenget
2013: 17,9 % av oppholdene forlenget
2014: 18,96 % av oppholdene forlenget (Av rehabiliteringsoppholdene er 5,64 % forlenget.)
Det pågår prosesser for å vurdere intensiviteten i behandlingen på korttidsopphold, hvor fokus er målrettet
behandling, tidlig kartlegging og samarbeid med hjemmetjenesten for raskere utskriving.
Fra 31.12.14 opphører praksis med egne rehabiliteringsplasser og rehabiliteringsfokuset generaliseres til alle
typer korttidsopphold.
Langtidsopphold
I 2014 døde 23 pasienter med langtidsvedtak. Det ble bare innvilget 16 nye opphold. Dette skyldes at det i
samme periode ble tatt ned 8 langtidsplasser i sykehjemmets 2. avdeling.
Avlastningsopphold
Antall avviklede avlastningsopphold er nokså stabilt. I 204 ble det avviklet 79 opphold, mens det i 2014 var 84.
I 2014 har det vært 17 avslag på sykehjemstjenester uten at noen av disse har endt i klager. Antall avslag har økt
noe sett i forhold til de to foregående år. I 2013 var det 14 avslag.
Utskriving/dødsfall
Utskriving/dødsfall
Utskriving fra langtidsopphold
Dødelighet – langtidsopphold
Utskriving fra korttidsopphold
Dødelighet – korttidsopphold
Totalt antall dødsfall
2010
2011
2012
2013
2014
2
47
94
8
55
1
31
153
18
49
0
37
180
23
60
0
32
203
23
55
0
23
109
17
40
Det er betydelig færre som er skrevet ut fra korttidsopphold sammenlignet med tallene fra foregående
år. Dette skyldes fullt ut mindre tilgang på korttidsplasser. I 2014 var det i perioder kun rullering på 2-
Side 55
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
3 plasser. Dette skyltes at korttidsplassene var belagt med langtidspasienter. Det forventes en stor
forbedring av dette i 2015, da antall korttidsplasser har økt til 16 plasser.
Bemanning i sykehjemmet
Pleiefaktor og kompetansesammensetning
Status frem t.o.m. august 2014
Avdeling
Sykepleier
Tidligere
premisser
Årsverk
Korttidsavdeling
(2.etg.)
Langtidsavdeling
(3. etg.)
Langtidsavdeling
(4. etg.)
Demensavdeling
(Borgtun)
Sykehjemmet
totalt
Antall
senger:
%andel
Status f.o.m. september 2014
Sykehjemmet
totalt
Fagarbeider
Pleiefaktor 1
Årsverk
Sykepleier
Nye premisser
Pleiefaktor
%andel
Årsverk 2
1
24
Årsverk
totalt:
18,478
Antall
senger:
18
Årsverk
totalt:
13,01
Antall
senger:
18
Årsverk
totalt:
12,97
Antall
senger:
28
Årsverk
totalt:
21,991
Antall
senger:
Årsverk
totalt:
88
66,449
4,3
23,3
%
0,18
14,17
8
76,7
%
0,77
4,3
33,1
%
0,24
8,71
67 %
0,72
4,15
32 %
0,23
8,82
68 %
5,25
23,9
%
0,19
16,74
1
76,1
%
0,79
18
27,1
%
0,21
48,44
9
72,9
%
0,76
Fagarbeider
0,72
Antall
senger:
16
Årsverk
totalt:
17
Antall
senger:
18
Årsverk
totalt:
15
Antall
senger:
18
Årsverk
totalt:
15
Antall
senger:
28
Årsverk
totalt:
26,8
Antall
senger:
Årsverk
totalt:
80
73,8 3
%andel
Pleiefaktor 1
Årsverk 2
Sykehjemmet
totalt
%-andel
Pleiefaktor 1
7,6
44,7
%
0,475
9,4
55,3
%
1,06
4,8
32 %
0,26
10,2
68 %
0,83
4,8
32 %
0,26
10,2
68 %
0,83
9,3
34,7
%
0,33
17,5
65,3
%
0,96
26,5
35,9
%
0,33
47,3
64,1
%
0,92
1
Pleiefaktor er utregnet ved å dele antall årsverk med antall sengeplasser. Administrativt arbeid inngår i pleiefaktoren (ca. 0,2 årsverk,
assisterende + ca. 0,2 ressursstyring).
2
Kan gjøres turnustekniske grep som justerer årsverkene opp eller ned etter behov uten at dette gir vesentlige utslag.
3
Ny organisering medfører en økning på 7,351 årsverk for sykehjemmet totalt.
Stillingssammensetning og uønsket deltid
Under 50 %:
Stillingsstørrelser
14,1 %
17,5 %
17,7 %
18 %
18,1 %
19 %
20 %
1
1
1
1
1
1
25 %
30 %
35 %
38 %
39 %
1
1
40 %
40,8 %
Sum
2
10
Avdeling
2. avd.
3. avd.
1
4. avd.
1
1
5. avd.
1
1
2
3
1
Sum:
3
1
5
2
3
50 %
60 %
2. avd.
3
3
3. avd.
1
3
4. avd.
1
3
1
3
1
1
2
11
2
3
1
65 %
70 %
75 %
80 %
85 %
90 %
93,9 %
100 %
Sum
1
3
2
1
7
20
5. avd.
7
2
12
11
Avdeling
Sum:



1
1
2
2
1
2
1
2
6
1
4
13
6
2
4
14
1
4
14
2
1
5
26
4
2
20
74
1
Det er 24 ulike stillingsstørrelser ved sykehjemsavdelingene i dag
35 av 109 stillinger er under 50 % stillingsstørrelse, dvs. 32,1 %
74 av 109 stillinger har stillingsstørrelsen 50 % eller høyere, dvs. 67,9 %
Side 56
2
7
11
50 % eller høyere:
Stillingsstørrelser
7
4
2
2
35
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Stillingsstørrelser
16,43 %
27,58 %
50 %
53,99 %
71,83 %
80,05 %
90 %
100 %
Sum
1
1
3
1
1
1
1
3
12
Avdeling
Institusjonskjøkkenet
Planlagt stillingssammensetning:
Det er i 2012 startet et arbeid for å endre stillingssammensetningen i Trysil sykehjem. Det ble fattet
KS-vedtak om å utvide bemanningen i sykehjemmet med 7,3 årsverk innen sykehjemmets
økonomiske rammebudsjett. Vikar og ekstrahjelpsutgifter ble derfor innlemmet i fastlønnsbudsjettet.
Administrasjonen besluttet å endre stillingssammensetningen som vist i tabellene under.
Status frem t.o.m. august 2014
Status f.o.m. september 2014
Antall personer
Antall årsverk
Antall personer
Antall årsverk
Sykepleiere
22
18
33
28,95
Fagarbeidere
87
48,449
72
45,15
109
66,449
105
74,1
Sum:
Stillingsstørrelser
Tabellene under viser stillingsstørrelser i sykehjemmet fra september 2014.
Stillingsstørrelser
25 %
50 %
60 %
75 %
5
3
5
80 %
85 %
100 %
Sum
9
22
Avdeling
2. avd.
3. avd.
3
3
3
3
2
7
22
4. avd.
3
3
3
3
2
7
22
5. avd.
6
10
5
7
2
2
9
41
12
21
14
18
2
6
32
105
Sum:



Det er 7 ulike stillingsstørrelser ved sykehjemsavdelingene i nytt forslag
12 av 105 stillinger er under 50 % stillingsstørrelse, dvs. 11,4 %. Disse er alle 25 % stillinger
93 av 105 stillinger har stillingsstørrelsen 50 % eller høyere, dvs. 88,6 %
Stillingsstørrelser
50 %
75 %
100 %
Sum
4
6
3
13
Avdeling
Institusjonskjøkkenet


Antall årsverk u/kjøkkensjef: 9,5
Ingen av de 13 stillingene er under 50 % stillingsstørrelse
Fremtidige rekrutteringsutfordringer (fagarbeidere)
AFP (62 år)
2014 (f. 1950-1952)
2. avd.
3. avd.
4. avd.
5. avd.
Inst.kj.
Sum
2015 (f. 1953)
2016 (f. 1954)
2017 (f. 1955)
2018 (f. 1956)
2019 (f. 1957)
2020 (f. 1958)
2
1
3
2
1
1
1
5
1
5
2
9
3
1
1
1
2
3
2
1
7
3
9
Alderspensjon (65 år)
2014 (f.
1949)
2. avd.
3. avd.
4. avd.
5. avd.
Inst.kj.
Sum
2015 (f.
1950)
2016 (f.
1951)
2017 (f.
1952)
2018 (f.
1953)
2019 (f.
1954)
1
1
1
1
1
1
2
1
1
Side 57
2020 (f.
1955)
2
1
3
2021 (f.
1956)
3
2
1
1
7
2022 (f.
1957)
1
1
2023 (f.
1958)
5
1
5
2
9
3
9
2024 (f.
1959)
3
4
1
1
9
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Institusjonskjøkkenet
Ernæringsscreening/veiing/ernæringsplan
Samtlige pasienter som legges inn i sykehjemmet blir ernæringsscreenet. I tillegg har alle avdelinger
nå personvekt og veier pasientene 1 gang per måned slik at man nøye kan følge med på
ernæringsutvikling. Det utarbeides individuelle ernæringsplaner for pasienter med ernæringsproblemer
og kjøkkenet produserer/tilbereder måltider som er tilpasset den enkelte pasient.
Postvert/samarbeid kjøkken-avdeling
Den 01.04.2012 ble det etablert postvert i 4. avd. ved sykehjemmet. Erfaringer som har blitt gjort i 4.
avdeling viser at postvert er et positivt tiltak i forhold til både pasientene og personalet. Postverter i 4.
avdeling har gitt mer stabilitet i tjenesten. Kjøkkenpersonell tar seg av mat og oppvask store deler av
dagen. Og helsepersonell kan utføre pleie og mating. Det gir økt sikkerhet rundt hygienen når man
unngår å krysse ren og uren sone mange ganger om dagen. Postvertene har bidratt til mer individuell
tilrettelegging av måltider. Det er bedre kvalitet på bestilling av varer til avdelingen, riktige varer i
riktige mengder.
Fra september 2014 er det også opprettet postvert i 2. og 3. avdeling ved Trysil sykehjem.
5.4.3. Legetjenester
Trend – Legesenter
 Øyeblikkelig – hjelp døgnopphold er under etablering i sykehjem med vertskommuneavtale
med Engerdal
 Økende sommerturisme gir også flere henvendelser til legevakt

Bemanning pr.31.12.2013:
Laboratoriet
Ekspedisjon
Avdelingsleder
4,6 årsverk
3,5 årsverk
1,0 årsverk
Turnuslege: fra 01.03 og 01.09 hvert år.(6mnd avtale)
Trysil Legesenter har nå 6stk fastleger, med til sammen 5,5 driftstilskudd. Kommunelege er besatt
med 50% stilling.
Legevakt er i hovedsak ”faste” vikarleger av en base på 15 leger. Dette er meget godt kvalifiserte
leger, med forskjellige spesialiteter; nevrokirurgi, gastrokirurgi, generell kirurgi og anestesi. Våre
vikarleger har til sammen dekket 42 uker i 2014. Jul og påskehøytiden ble bemannet med 2 vikarleger,
men vurderes hvert år å bemannes med 3 stk.
Kommunens faste leger dekker ekstravakt daglig i sesong fra uke 1 til uke 18. Ellers i året dekker de
ekstravakt hver mandag.
Ekspedisjonen ble styrket med 30 stk vakantvakter i høysesong uke 1-uke 18, i 2014.
Laboratoriet: endrer arbeidstid, hvor en vakt har arbeidstid 10.30-18.00
Trysil Legesenter ble i 2014 eget kontrollrom for nødnett. Dette krevde mye planlegging teknisk, men
også opplæring av alle ansatte før oppstart 28.01.2014.
Ny Forskrift for akuttmedisin er varslet og stiller krav om kompetanse for legevakt og
hjelpepersonell, samt.
Side 58
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Trysil legesenter har 5,5 hjemler med fastleger.
Datagrunnlag:
NB! Tallene for 2014 er ikke lagt inn i tabellen da det er vesentlig feil i tallgrunnlaget.
Barnevern
Antall saker/tiltak:
Nøkkeltall for barneverntjenesten 2014 (tall fra 2013/2012/2011/2010 i
parentes):
Mottatte meldinger:
54 (56/63/72/81)
Ferdigbehandlet i 2013:
49 (56/63/71/83)
Av de ferdigbehandlede sakene ser man følgende:
Henlagte meldinger:
20 (17/33/30/23)
Ferdige undersøkelser:
31 (30/43/36/48)

Som førte til
tiltak:
17 (14/27/20/34)

Henlagt:
14 (16/16/16/14)
Side 59
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Nøkkeltall for barneverntjenesten 2014 (tall fra 2013/2012/2011/2010 i
parentes):
Barn med tiltak i løpet av året (noe usikre tall, samt noen som har hatt både
hjelpe- og omsorgstiltak):
Hjelpetiltak:
66 (50/86/90/94)
Herav frivillige
plasseringer utenfor
8 + 7 EM (9/13, 5/4 EM)
hjemmet:
Omsorgstiltak:
8 (7/4/11/7)
Tilsynsansvar:
16* (22*/13*/16/22)
Tabellen viser nøkkeltall for barnevernet i Trysil kommune for 2010-2014. Tallene varierer noe etter hvilke kilder man bruker. * = i tillegg
har Trysil kommune hatt tilsynsansvar for statlige beredskapshjem i kommunen, med flere plasserte barn i løpet av året.
År
Aktive barn per 31.12.
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
51
70
65
75
87
73
58
Meldinger:
Melder
Politi
Barnevernet inkl. BV-vakt
Helsestasjon/jordmor/fam. terapeut
Familie/nettverk
NAV
Skole
Barnehage
Psykiatri (lokal og regional)
Anonym
Lege
Tildelerenheten
Flyktningkonsulent
Miljøarbeider
Familievernet
Tannlege
SUM
Antall – 2014
Antall – 2013
Antall – 2012
14
7
4
4
5
4
0
2
8
3
1
0
0
1
1
54
19
7
6
5
4
3
3
3
3
2
1
0
0
0
0
56
27
14
7
3
0
4
2
0
1
0
0
4
1
0
0
63
Tabellen viser hvem som sender meldinger til barnevernet. Det kan synes som om meldingshyppigheten fra skole og barnehage er noe lav, og
det samme kan også gjelde NAV og leger.
Nøkkeltall for barnevernet:
Trysil kommune har siden 2008 en kontinuerlig
reduksjon m.h.t antall barn med undersøkelser.
Side 60
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Trysil kommune har siden 2008 en kontinuerlig
reduksjon i antall barn med barneverntiltak i
alder 0-17 år. Gruppen er likevel større enn
landsgjennomsnittet utenom Oslo. Økning i
2014
Produktivitet
Trysil
Landet u/Oslo
Landet
Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk
Antall undersøkelser med behandlingstid over tre måneder
20,9
54,8
16,9
27,1
19,7
24,9
Barneverntjenesten har tidsfrister å forholde seg til for avklaring av meldinger og ferdige
undersøkelser. Her har Trysil hatt en voldsom økning i 2014, mens Hedmark for øvrig har redusert
tidsoverskridelsene. Dette er en bekymringsfull utvikling, som også er bedt jobbet med fra
Fylkesmannens side. Fristbruddene skyldes primært for lav bemanning samtidig som man ser stadig
mer omfattende problematikk som krever grundigere arbeid fra barneverntjenestens side.
Oversikt fristbrudd Trysil/Hedmark 2014 og 2013
Trysil 2014
Hedmark 2014
Trysil 2013
Hedmark 2013
32,5 %
8,5 %
18 %
22,5 %
Man mener at tallene over tilsier behov for styrket bemanning i barneverntjenesten.
Når det gjelder henleggelse av saker (meldinger og undersøkelser), er det totale henleggelser for 2013
på 69 % av sakene (totalt 76 % i 2013, 65 % i 2012), mens snittet for Hedmark er på 67 %.
Typer tiltak som kreves i de enkelte saker varierer selvsagt mye, men som tidligere år ser det ut til at
utviklingen fortsatt er en økende kompleksitet og behov for mer omfattende og tilpassede tiltak. Dette
krever ressurser både i form av penger, personell og kompetanse. Kompetansebehovet i Trysil løses
ofte ved bruk av egne tjenester og innleie av dertil egnet fagkompetanse, men man ser at dette er en
utfordring som man kommer til å måtte møte mer offensivt framover og fortrinnsvis bygge opp stadig
mer egen kompetanse. Dette er med på å aktualisere bl.a. spørsmålet om interkommunale løsninger.
For Trysils del har man sammen med Engerdal jobbet med å se på dette bl.a. på barnevernsfronten i
2013 og 2014, men i skrivende stund er dette lagt på is grunnet Engerdals ønske om kun å se på
barnevern opp mot Trysils ønske om å se på en helhetlig interkommunal løsning for tjenesteområdet
barn og unge i helsetjenesten.
Arbeidssituasjonen:
Årsverk
Stillingsbenevnelse
4,55
Saksbehandlere
(barnevernspedagog og
sosionom) inkl. leder
Antall
stillinger
Bemanning
1/1-14
Bemanning
31/12-14
5
3,70
4,50
Tabellen viser oversikt over bemanning i barneverntjenesten 2014.
Det har vært – og er – en utfordring å få stabilisert bemanningen. Man ser at tjenesten i så måte er
sårbar, og at det i perioder blir et stort arbeidspress på de ansatte. Kapasitetsutfordringen reduserer
også muligheten for mindre tidsbrudd i sakene, tettere oppfølging av saker, og bruk og utvikling av
egen kompetanse. De ansatte utfører også mange arbeidsoppgaver som med fordel kunne vært ivaretatt
Side 61
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
av andre eks. merkantilt personell dersom man hadde hatt tilgang på dette. Trivselen er god, men det
er viktig å framover ha et enda større fokus på å ha nok ressurser i tjenesten. Dette har vært signalisert
også tidligere uten at det har skjedd noe mer rundt dette. Når det ellers gjelder kompetanse, har man i
2014 fortsatt heving av utredningskompetanse og implementering av ny kunnskap. Man har også
utdannet tre av de ansatte i foreldreveiledningsprogram, noe som gir muligheter for nye tiltak utover
2015.
Barneverntjenesten har i 2014 hatt lite avvik i f.t. HMS og vold/trusler.
5.4.5. Helsestasjon og jordmortjeneste
Trend – barn og unge:
 vesentlig mer omfattende psykososiale forhold rundt barn og unge
 færre med psykisk helse utfordringer, men mer krevende utfordringer
 tidkrevende konsultasjoner og undersøkelsesuker i barnevernet
 økt behov for skolehelsetjeneste.
Trysil
Antall årsverk
Organisering –
Ledelse
Fordeling av
årsverk
helsesøster i
forhold til
målgrupper 8
skoleåret
2014/15)
Helsesøster: 2,8 årsverk (0,8 årsverk uten primærkompetanse)
Jordmor: 0,5 årsverk (+ 0,2 årsverk HSU)
Familieterapeut: 0,4 årsverk innen skolehelsetjeneste (0,2) og forebygging (0,2) (totalt 1
årsverk, øvrige 0,6 årsverk knyttet til familieterapi og individuelle samtaler/psykisk helse
i helsestasjonen)
 Merkantil/fagarbeider: 0,5 årsverk
Del av helsetjenesten. Ledende helsesøster (avdelingsleder) er nærmeste leder








Helsestasjon (0-5 år): 1,1 årsverk
Barneskole: 0,8 årsverk
Ungdomsskole: 0,2 årsverk
Videregående: 0,1 årsverk
Andre oppgaver: Ledelse, miljørettet helsevern, smittevern mv.
Frekvens av helseundersøkelser, helsesamtaler og vaksinasjon ved helsestasjonen –
Anbefalte programmer og interne bestemmelser
IS-1154 (Sosial- og helsedirektoratet, 2004): Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Førskole – Barnehage
Alder/
trinn:
2 år
4 år
6 år
Vaksine:
Barneskole
11 år/
6. kl.
8 år/
2. kl.
Tetravac
MMR
12 år/
7. kl.
HPV
(jenter)
Ungdomsskole
13 år/
15 år/
8. kl.
10. kl.
Boostrixpolio
VGS
16 år/
1. vgs.
Meningokokkvaksine (17-19 år)
2-årsundersøkelse
4-årsundersøkelse
Skolestartundersøkelse
Helsesamtaler
Vekst
Helsesamtaler
Helsesamtaler
Innhold:
Alle barn
Alle barn (se
retningslinjer)
Vekt-/høydemåling
Synstest/hørselstest
Fysisk undersøkelse av
lege
Målrettet samtale med
barnet (foreldre tilstede)
Vekt-/høydemåling
Målrettet samtale
(foreldre tilstede)
Vekt-/høydemåling
Individuelle
helsesamtaler
med alle elever
Individuelle
helsesamtaler med alle
elever
Arena:
Helsestasjonen
I barnehagen
Helsestasjonen
Helsestasjonen
På skolen
På skolen
På skolen
Statistikk:
Antall barn
Motorikk/
utvikling
Lengde/vekt
Syn/hørsel
Antall barn
Motorikk
Høyde/vekt
Syn
Språk
Antall barn
Høyde/vekt
Syn/hørsel
Utvikling/miljø/helse
Antall barn
Høyde/vekt
Utvikling/miljø/helse
Antall barn
Høyde/vekt
Antall unge
Høyde/vekt
Utvikling/miljø/
helse
Antall unge
Høyde/vekt
Utvikling/miljø/helse
Helseundersøkelser:
Side 62
Årsmelding 2014 – Trysil kommune

Svangerskapsomsorg og tjenestetilbud frem til fylte 2 år inngår ikke i tabellen.

Helseopplysning i grupper for elever og foreldre er ikke tatt med i figuren.

Vaksinering gjennomføres på helsestasjonen.
Fødselstall
2012
2013
2014
46
45
48
Denne er basert på data hos SSB (data for 2013 og 2014 avviker i tabellen over…):
Antall barn med oppfølging utover ordinært program (0-5 år)
2012
2013
2014
16
15
15
Dette omhandler barn med sammensatte utfordringer som krever individuell oppfølging.
I rapporten IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, utgitt av
Helsedirektoratet, angis nasjonal minstenorm for bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Dette er differensiert som følger for helsesøster:
Trysil
Helsestasjon
Barneskole
Ungdomsskole
Videregående
Helsedirektoratets
anbefaling
Antall elever
pr. august 2013 og
barn pr. 01.01.13
(SSB)
Anbefalt antall
årsverk
helsesøster,
jf. nasjonal
minstenorm
1,5 årsverk/100 fødsler
0,35 årsverk/100
elever
0,18 årsverk/100
elever
0,13 årsverk/100
elever
-
-
475 elever
1,6625 årsverk
213 elever
0,3834 årsverk
257 elever
0,3341 årsverk
Sum:
2,38 årsverk
I den øverste raden i tabellen (Helsestasjon) er det ikke angitt tall for kommunene da det er noen
uklarheter i den nasjonale minstenormen. I rapporten står det: «En helsesøster kan følge opp 65 fødsler
pr år under forutsetning av at helsestasjonen har merkantilt personell. Det vil si at 100 fødsler krever
1,5 helsesøsterstilling.» For fødselstall for 2014 anbefales det derfor 0,74 årsverk helsesøster.
I forhold til skolehelsetjeneste er det mulig å utlede en minstenorm for kommunene. For Trysil er dette
2,4 årsverk. Trysil benytter ca. 0,9 årsverk helsesøster innen skolehelsetjeneste. I tillegg benyttes 0,6
årsverk som omfattes av psykiatrisk sykepleier, familieterapeut og jordmor. Ut fra dagens bemanning
Side 63
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
kun knyttet til helsesøsterkompetanse mangler kommunen 1,5 årsverk. ( i dag benyttes 1,1 årsverk for
aldersgruppen 0 -5 år)
Helsestasjonen opplever en økning i antall komplekse situasjoner rundt barn og unge spesielt i
skolealder. Det blir ofte forespurt om bistand fra oppvekstetaten som kan vare vanskelig å
imøtekomme på kort sikt. Flere av enkeltsakene krever stor tidsbruk.
Det kom ny anbefalinger i barselomsorgen i 2014 om hjemmebesøk av jordmor innen to døgn etter
hjemkomst fra sykehus. I en liten kommune er dette vanskelig å få til i praksis, både ut fra store
variasjoner i fødselsfrekvens og tilgjengelig personell.
Helsestasjonen har ansvaret for psykisk helsetilbudet for barn og unge 0 -18 år. Dette innebærer
individuell- og familieveiledning for disse barna og pårørende. Deler av psykisk helsetjenestene
inkluderes også i skolehelsetjenesten for forbyggende å nå ut til alle barn og unge i kommunen.
Andel brukere med psykiske symptomer og lidelser vurdert etter data fra primærhelsetjenesten
Statistikken viser andelen personer med psykiske symptomer og lidelser vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Bruk av
primærhelsetjenesten kan gi informasjon om helsetilstand og utbredelse av sykdom.
Rehabiliteringsavdeling
Trend – Rehabilitering

Sterkt økende antall pasienter i alderskategoriene 0 -18 år og 65 -80 m.h.t fysikalsk oppfølging

Mer tidkrevende håndtering av hjelpemidler (montering)

Avtagende utvikling m.h.t psykisk helse utfordringer
Side 64
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Fysio- og ergoterapitjenesten
Det er en reduksjon i antall konsultasjoner
både i 2013 og i 2014. Dette skyldes bl.a.
annet at den kurative aktiviteten er svekket
med 0,8 årsverk da tiden til
lederoppgavene er hentet fra det
fagutøvende feltet. Primært er det
Langtidsavdelingene på sykehjemmet og
hjemmebaserte tjenester som mottar
mindre fysio- og ergoterapitjenester. Barn,
ungdom og rehabilitering i
korttidsavdelingen er prioritert. 48
pasienter har vært inne på
rehabiliteringsopphold, 40 er utskrevet til
hjemmet, mens 6 har fått innvilget
langtidsplass.
Det er et stort behov for forebyggende
tiltak mot fysiske- og psykososiale
problemer i skole og barnehager. Mye av
dette kan løses gjennom gruppeaktiviteter.
Etterspørselen er større enn det behovet
som i dag dekkes.
Diagrammet viser at de fleste pasientene
finner en:
 I aldersgruppen 65 til 80 år, pasienter
inne på rehabiliteringsopphold på
korttidsavdelingen og polikliniske
oppfølging
 Barn og ungdom 0-18 år
Dette samsvarer med prioriteringen i
avdelingen. De fleste i aldersgruppen 1864 år blir ivaretatt av de privatpraktiserende fysioterapeutene.
Den store økningen i antall hjelpemidler i
2013 og i 2014 skyldes et ny
registreringssystem i NAVhjelpemiddelsentralen (alle deler blir
registrert, ca. 25 % er ferdig montert
hjelpemiddel) og nye rutiner i
arbeidsfordeling. Hjelpemidlene kommer i
smådeler og alle deler registreres).
Avdelingen må selv montere ståstativer,
rullestoler og senger mm. Dette krever
kompetanse og stor tidsbruk. Avdelingen
har en 20 % vaktmesterstilling med ansvar
for montering (i samarbeid med fysio- og
ergoterapeuten), reparasjoner, inn- og
utkjøring.
Side 65
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Psykisk helse – voksne
Brukere av legemidler utlevert på resept
Diagrammene under viser andel personer som har hentet ut legemidler på resept; midler mot psykiske
lidelser (N05A, N06A, N05C, N05B). Statistikken viser andel unike personer som har hentet ut minst
én resept i kalenderåret. Dersom en person har hentet ut flere resepter på samme legemiddel telles
vedkommende som bruker bare én gang. Legemiddelbruk kan ikke betraktes som synonymt med
sykdomsforekomst, men kan være en indikator på sykdomsforekomst i befolkningen.
Andel brukere med psykiske symptomer og lidelser vurdert etter data fra primærhelsetjenesten
Statistikken under viser andelen personer med psykiske symptomer og lidelser vurdert etter data fra
fastlege og legevakt. Bruk av primærhelsetjenesten kan gi informasjon om helsetilstand og utbredelse
av sykdom.
Side 66
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Det er høgt aktivitetsnivå i samtaletjenesten og et stort spenn i problematikk. Det har vært et mål å
unngå ventelister for å komme tidlig inn målrettede opplegg rundt pasientene. 205 stilling er knyttet til
skolehelsetjenesten på Tryvis. I deler av 2013 og 2014 har planarbeidet tatt mye tid og ressurser. I
november 2014 fikk vi gjennom midler fra fylkesmannen en 40 % stilling øremerket planarbeidet og
utarbeide rutiner for å få en bedre koordinering og samhandling rundt ROP lidelser.
Det er flere områder for den totale psykiatritjenesten i Trysil kommune har potensiale for forbedringer,
som for eksempel gjennom synergieffekten ved samorganisering og samlokalisering. Dette vil bli
drøftet i psykiatriplanen som skal være ferdig i april 2015.
Side 67
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Kreftkoordinator
Kreftkoordinatoren samhandler i stor grad både innad i egen kommune, men også ut mot
spesialisthelsetjenesten. Ukentlige møter med palliativt team i SI Elverum der palliative pasienter
diskuteres, det er internundervisning og verdifull kompetanse bringes tilbake til kommunen.
Kreftkoordinatoren går i veiledningsgruppe i Elverum hver 4-6 uke. Hun har regelmessig veiledning
både på institusjon og i hjemmebaserte tjenester i ulike problemstillinger. Kompleksiteten øker hos
pasientene og kreftsykepleier har utvekslet MYE erfaring fra sykehusene. Kreftsykepleier har
undervist og koordinert i fht mange tekniske prosedyrer.

Organisert mestringskurs for pasienter med alvorlig sykdom med pause i behandling/er under
palliativ behandling

Det er gjennomført et samarbeid med helsestasjonen i fht «Barn som pårørende» Utarbeidet
retningslinje på dette som ferdigstilles i februar 2015.

Deltar i et utvalg SI Innlandet i fht «Pakkeforløp for kreft» som skal implementeres nasjonalt.
Har sammen med kommunene Nord-Odal, Hamar, Ringsaker og Stange startet i et prosjekt i
fht etterlatte arbeid ledet av «utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hedmark»

Har vært utleid til Engerdal kommune i fht to pasienter.
Demenskoordinator
2011 var oppstart i stillingen som demenskoordinator.
I demensomsorgen tar hver konsultasjon veldig lang tid, i tillegg kommer etterarbeidet i form av
rapportskriving og tilrettelegging av eventuelle tiltak. I 3. kvartal hadde demenssykepleier delansvar
Side 68
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
(hastevedtak) for oppstart av et bofellesskap for fire personer. Pårørendesamtaler er viktig i
demensomsorgen da demens fortsatt er forbundet med mye skam, sorg og utfordringer for de
pårørende.
En viktig oppgave for demenssykepleier er opplæring og veiledning av ansatte i institusjon og
hjemmetjenesten. Det blir viktig å arbeide videre med kartlegging, tiltakskjeder og gode rutiner for
samarbeide mellom de forskjellige tjenesteområder, slik at det skapes trygghet både for pasient,
pårørende og fagpersonene. Det er faste møter med hjemmebaserte tjenester, ansatte i Villa Sole og et
tett samarbeid med 2-linjetjenesten, spesielt Hukommelsesklinikken på Sanderud. Pårørendeskole er et
samarbeid mellom demenskoordinator og demensforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelse og
Engerdal og Trysil kommune. Arrangert fagdag for alle som har gjennomført ABC-demens
Dagsentrene i eldreomsorgen
Antall brukere er ganske stabilt, en liten nedgang siden 2012 samtidig som antall besøk øker noe. De
som benytter seg av tilbudet er trofaste brukere.
Dagsentrene driftes annenhver uke av kommunens aktivitører, en målsetting er at frivillige kan ta
ansvar for drift de ukene som ikke kommunen har ansvaret. Et viktig mål for dagsentrene er å skape
en sosial møteplass med aktiviteter som passer grendesamfunnet og brukergruppene. Et vel
fungerende, aktivt brukt dagsenter vil kunne gjøre det mulig for eldre å bo hjemme og delta i
grendesamfunnet.
«Møteplassen» – Aktivitetstilbud PH
Kurven viser en stor nedgang i antall besøk fra brukere som opprinnelig er knyttet til tilbudet på
dagsentret i psykiatrien. Nedgangen skyldes naturlig frafall grunnet flytting og dødsfall, samtidig som
det har vært vanskelig å rekruttere nye brukere inn.
Side 69
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Den store økningen i antall brukere i 2013 og 2014, skyldes at Møteplassen har åpnet opp for andre
brukergrupper som har behov for tjenesten. Dette er i hovedsak kvinnegruppa fra voksenopplæringen
(15 personer). Antall tradisjonelle brukere er stabilt (18 personer i 2014), men tilbudet benyttes mindre
regelmessig.
Møteplassen har vært praksisplass for 2 språkopplæringselever fra voksenopplæringen og
1 sykepleiestudent. Det har vært få besøk på Møteplassen denne høsten, av personer tilbudet er
tilrettelagt for, ca. 2-4 besøkende på kvelden og 2-3 besøkende på dagtid. Derfor er tilbudet gitt til
andre grupper som elever ved voksenopplæringen. Mental Helse signaliserer at flere brukere ønsker
tilbud på dagtid. Ansatte er i dialog med NAV, diakon, frivilligkoordinator for å utvikle tilbud til
yngre og andre brukergrupper.
Sønsthagen – dagsenter for PU
Dagsentret på Sønsthagen er et tilbud til mennesker med psykisk utviklingshemning. Sentret er åpent
tre dager i uka fra kl. 9.00- 15.30. Åtte brukere har tilbud på Sønsthagen fra 1- til 3 dager i uka.
Tilbudet består, ved siden av spesialpedagogiske opplegg med lærer og musikkterapeut, basseng og
trening med fysioterapeut med varierte oppgaver med aktivitørene.
Vedsentralen
Vedsentralen er en arbeidsplass tilrettelagt for psykisk utviklingshemmede. Sentralen er åpent fem
dager i uka fra kl. 9.00- 15.30. Ingen av de som benytter seg av tilbudet har krav på transport. Fem
brukere har sin arbeidsplass på Vedsentralen fra 3 til 5 dager i uka. 2014 har vært et økonomisk
vanskelig år, grunnet store økonomisk omkostninger. Maskinparken var utslitt noe som førte til flere
reparasjoner på traktor, bussen og kløvere. På slutten av året ble det investert i tilhenger med tipp og
ny vedkløver.
Vedsentralen tilbyr arbeidspraksis til klienter fra NAV systemet, og har stort sett hatt en av plassene
besatt i 2014.
Side 70
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Frisklivssentralen
2014: 65 brukere på frisklivskonseptet og 40 aktive på folkehelseopplegg (basseng og trening i sal).
Aktuelle helseutfordringer blant de som har benyttet seg av forskjellige opplegg har stort sett vært
overvekt/fedme og inaktivitet. Deltakere som henvises via Frisklivsresepten må ha ønske om en
endring.
Frisklivskoordinatoren har sammen med frivilligkoordinatoren flere folkehelsetilbud som
bassengaktivitet og trening for de over 60 år. Disse tilbudene er veldig godt besøkt.
Har utarbeidet egen årsrapport som blir lagt ved i søknad om prosjektmidler i 2015 og som rapport
på midler tildelt i 2014.
Frivilligkoordinator
Frivilligkoordinator/daglig leder av Trysil Frivilligsentral (FS) ble ansatt i 1. april 2014. Trysil
Frivilligsentral ble offisielt åpnet på Sønsthagen 1. september 2014. Tre områder ble prioritert i første
omgang: Etablere Trysil Frivilligsentral, være et kontaktpunkt for lag og foreninger og opprette
kontakt mellom frivillige og brukere som ønsker bistand fra frivillige.
Frivilligkoordinatoren har invitert lag og foreninger til møter der det blir informert om hvilke rolle vi
ønsker Sønsthagen/frivilligkoordinator skal ha, samt at lag og foreninger kommer med sine
synspunkter og ønsker.
15. frivillige er i 2014 knyttet til Sentralen. Det er registrert 8 behov for besøksvenn og 3 behov for
praktisk hjelp.
Aktiviteter på Frivilligsentralen
Antall brukere som benytter seg av tilbudet
Trening m/sosialt samvær 1 gang i uka
Vanngymnastikk m/sosialt samvær 1 gang i uka
Strikkekafé
Språkkafé 1 gang i mnd.
Ca. 12 personer
Ca. 20 personer
Ca. 5 personer
Ca. 30 personer
Frivilligkoordinatoren har sammen med sognediakon hatt ansvaret for TV aksjonen 2014.
Det har vært samarbeid med demenskoordinator, demensforeningen, elever fra TRYVIS og Trysil
Skimuseum i «Prosjekt Glimt». Det planlegges flere samarbeidsprosjekt i 2015.
Frivilligkoordinator har utarbeidet egen Årsmelding fra Trysil Frivilligsentral. Denne skal behandles
i styret for Sentralen våren 2015.
Side 71
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Avdeling for enslige mindreårige
Bosettingsstatestikk per desember 2014
IMDI`s (integrerings- og mangfolds direktorat) bosettingsprognose, det som var forventet å oppnå i
2014, var 500 bosatte enslige barn og unge under 18 år. I Trysil hadde vi i utgangen av desember fem
ungdommer mellom 15 og 18 år bosatt. Dette var en økning med en ungdom i forhold til året før.
Måltallet med 5 bosettinger i Trysil kommune for 2014 er nådd.
I hele 2014 ble det bosatt 536 enslige mindreårige i 103 kommuner, noe som utgjør en måloppnåelse
på 107,2 % i forhold til prognosen på 500. Flere kommuner klarte å skaffe flere plasser enn det som
det opprinnelig ble fattet vedtak om. Bosettingen av enslige mindreårige har vært veldig god, rask og
jevn, med gode resultater fra måned til måned. 68 % av alle ungdommene ble bosatt innen tre måneder
etter vedtak om opphold. Allikevel ligger bosetting noe under resultatkravet på 80 % bosatt innen tre
måneder etter innvilget opphold. IMDI regner med at bosettingsbehovet for enslige mindreårige
flyktninger i snitt vil ligge på omtrent 600 bosettinger per år de kommende årene.
2015=720
500
470
Årsak til økningen
Det er en sammensatt årsak til økningen av antall enslige mindreårige flyktningers ankomst til Norge.
Noe av forklaringen ligger i at det er en økning i flyktninger som oppgir at de enslige mindreårige og
reelt faktisk er det, det er flere som får opphold og UDI behandler søknader raskere. De fleste
ungdommene kommer fra Eritrea, Afghanistan og Somalia. Det kan også sees en sterk økning av barn
og unge fra Syria som følge av krigen.
Bosatte enslige mindreårige 2005-2013
måltall (MT) 2015
Serie 1
623
139
152
148
205
2005
2006
2007
2008
2009
675
2010
631
2011
720
475
427
536
2012
2013
2014
2015
MT
Kilde: Integrerings- og mangfolddirektoratet 31. des. 2014
Kvalitet i tilbudet til enslige mindreårige i Trysil kommune
Enslige mindreårige som kommer til Trysil kommune, skal få et virkningsfullt tiltak så raskt som
mulig. Avdelingen har som et ledd i en planlagt kvalitetsutvikling, gjennomført en målrettet
differensiering og spesialisering av barneverntiltak rettet mot ungdommene som bor i bofellesskapet.
Vi er godt på vei til å tilby tiltak tilpasset den enkelte ungdoms behov. Satsningen på
kunnskapsbaserte metoder for barn med minoritetsbakgrunn fremstår som vellykket. Erfaringen fra
Side 72
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
2014 viser at ungdommene som har plass ved bofellesskapet i Trysil kommune, ser ut til å trives godt,
stabiliserer seg relativt hurtig og gjennomfører skolegang ut fra forventet nivå.
Fagutvikling
Utvikling og vedlikehold av kompetanse i avdelingens kjernevirksomhet er en del av
kvalitetsutviklingsarbeidet. Både IMDI (integrerings- og mangfolds direktorat) og RVTS øst
(Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) bistår avdelingen i dette
arbeidet. Blant annet har RVTS øst hatt kurs for avdelingen i programmet «hjelp som nytter». Studier
viser at hvordan vi tar i mot og den omsorgen og ivaretagelsen vi gir enslige mindreårige barn og
ungdommer er viktigere for den langsiktige helsen og sosiale tilpasningen enn den bagasjen de har
med seg. Det er en overordnet målsetting at avdeling for enslige mindreåriges tjenester, skal basere sin
praksis på beste tilgjengelige og anerkjente kunnskap. Det jobbes med etablering av verktøy og
strukturer for internkontroll som er tett knyttet til utvikling og utrulling av faglig standardisering.
Veien videre
Grunnet økning av ankomster av enslige mindreårige, ønsker IMDI å komme i kontakt med
kommuner om forespørsel om bosetting av flere enslige mindreårige. Grunnet endringer i
refusjonsordningen for barnevernutgifter for enslige mindreårige, har flere kommune gjort
omstillinger. Dette skaper utfordringer med bosetting av enslige mindreårige for IMDI, da antall
plasser er redusert. I Trysil kommune kan det tenkes at det er fornuftig å differensiere botilbudet for
enslige mindreårige for å møte IMDI i deres forespørsel. Dette kan gjøres ved tilpasninger for å utvide
bofellesskapet med flere plasser, utvikle tilbud om hybel med oppfølging samt se på muligheten for
fosterhjem med forsterkning.
Bosettingsprognoser for 2014 og 2015
Bosetting EM under 20 år
(tilskudds berettigete)
Fra UDI-mottak 18-20 år
Bosettingsbehov under 18 år
Fra omsorgssentre
Fra UDI-mottak under 18 år
Bosatte utenfor mottak
Bosatte OFF
2014
600
2015
720
100
500
100
360
20
20
120
600
100
460
20
20
Side 73
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
4.3.2
Hjemmetjenesten (320 Omsorg og 340 Hjemmebasert)
Organisering
Boligtjenesten for psykisk utviklingshemmede, ordinær hjemmetjeneste, hjemmetjenesten for
psykisk helse og avlastningsboligen for barn er organisert som ett område under felles ledelse
av omsorgssjef og med overordnet benevnelse Hjemmetjenesten.
Fra medio juni 2013 opphørte avlastningsboligen for barn som egen avdeling. Avdelingen ble delt og
lagt til avdelingene Hagebæk og Bergetunet.
Hjemmetjenesten er organisert på følgende måte:

Hjemmetjenesten
Hjemmetjenesten psykisk helse- avd.
Mobekkvegen
Boligtjenesten
 Avd. Hagebæk /Gamlevegen, inkl. avlastningsbolig
for barn og unge
 Avd. Bergetunet/ Lundevegen 6/8, inkl.
avlastningsbolig for barn og unge
Hjemmetjenesten
 Avdeling 1
 Avdeling 2
 Avdeling 3 og Bofellesskap for eldre
Det er utarbeidet formålsorientert stillingsbeskrivelse for hver yrkesgruppe.
Montør av trygghetsalarmer i 30 % stilling er direkte underlagt omsorgssjef. Fagkoordinator er
organiser i stab til kommunalsjefen, men har siden høsten 2014 hatt sitt hovedarbeidsområde rettet
mot hjemmetjenesten.
Side 74
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
KOSTRA
Dekningsgrader
Tabellene under er oversendt til SSB fra fagsystemet Profil og referer seg til antall brukere som var
registrert i Profil pr. 31.12.2014.
Som man ser av tabellen er dekningsgraden for
hjemmeboende i aldergruppa 0-66 år lav sammenlignet
med andre. Dekningsgraden har vært stabil siden 2010.
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000
innb. 0-66 år
30
25
Trysil kommune
20
15
Gj.sn. komm.gr. 11
10
Hedmark
5
Landet u/ Oslo
0
2011
I denne aldergruppa er også dekningsgraden lavere i
Trysil sammenlignet med andre. Dekningsgraden har
variert noe i perioden, men er lavere enn 2010 nivå.
2012
2013
2014
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000
innb. 67-79 år
100
Trysil kommune
80
Gj.sn. komm.gr.
11
60
40
Hedmark
20
0
2011
Trysil kommune har en lavere dekningsgrad av
hjemmetjenester også for den eldste gruppa av
befolkningen.
2012
2013
2014
Landsgj.sn. u/
Oslo
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000
innb. 80 år +
500
Trysil kommune
400
Gj.sn. komm.gr.
11
300
200
Hedmark
100
0
2011
Side 75
2012
2013
2014
Landsgj.sn. u/
Oslo
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Bistandsbehov
Bistandsbehovet er hentet fra KOSTRA. Bistandsbehovet er oversendt til SSB fra fagsystemet Profil
og referer seg til IPLOS verdier. IPLOS er en statlig rapportering (individuell pleie og omsorgs
statistikk)
Når det gjelder bistandsbehov i denne aldersgruppa, så
ser man at mottakerne har et langt høyere bistandsnivå
enn gruppe 11, Hedmark og landet. Det er i denne
gruppa man finner de fleste beboerne i boligtjenesten
for psykisk utviklingshemmede, og det er å anta at det
er denne gruppen som gjør utslag på tabellen. I den
ordinære hjemmetjenesten har man få brukere i denne
alderskategorien.
Andel hjemmetj.mottakere med
omfattende bistandsbehov, 0-66 år
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Trysil kommune
Gj.sn. komm.gr. 11
Hedmark
Landsgj.sn. u/ Oslo
2011
I aldersgruppa 67 – 79 år ser man samme tendens som i
den yngste gruppa. Bistandsbehovet er høyt.
2012
2013
2014
Andel hjemmetj.mottakere med
omfattende bistandsbehov, 67-79 år
30
25
20
Trysil kommune
15
Gj.sn. komm.gr. 11
10
Hedmark
Landsgj.sn. u/ Oslo
5
0
2011
Når det gjelder den eldste gruppa av hjemmeboende
brukere, så ser man at bistandsbehovet er høyere enn
sammenlignbare kommuner, fylket og landet. Dette har
endret seg siden 2013 og kan ha sammenheng med
reduksjon av institusjonsplasser, samt etablering av
korttidsplasser i institusjon på bekostning av
langtidsplasser.
25
2012
2013
2014
Andel hjemmetj.mottakere med
omfattende bistandsbehov, 80 +
20
Trysil kommune
15
Gj.sn. komm.gr. 11
10
Hedmark
Landsgj.sn. u/ Oslo
5
0
2011
Side 76
2012
2013
2014
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Prioritering
Her ligger Trysil kommune langt over sammenlignbare
kommuner, fylket og landet for øvrig. Denne tendensen
har vært der over flere år, men økte betraktelig fra
2012. Dersom man ser dette opp i mot praktisk bistand,
så ser man at den søylen ble vesentlig redusert fra 2011
til 2012. Dette har sammenheng med endringer av
vedtak i boligtjenesten hvor man endret tildeling fra
praktisk bistand til helsetjenester. Bofellesskap for
demente ble etablert i løpet av året. Det er fortsatt noen
av beboerne i bofellesskapet som har 24 timers vedtak,
noe som påvirker den høye søyla.
Gj.snittlig ant. tildelte timer pr. uke som
brukere av hjemmesykepleie får
12
Trysil kommune
10
8
6
Gj.sn. komm.gr.
11
4
Hedmark
2
0
2011
Praktisk bistand ligger litt lavere enn sammenlignbare
kommuner og fylket, men likevel litt over
landsgjennomsnittet. Endring fra 2011 til 2012 har
sammenheng med endring av tildelingspraksis, spesielt
i boligtjenesten for psykisk utviklingshemmede.
2012
2013
2014
Landsgj.sn. u/
Oslo
Gjennomsnittlig ant. tildelte timer pr. uke
som brukere av praktisk bistand får
14
12
10
Trysil kommune
8
Gj.sn. komm.gr. 11
6
Hedmark
4
Landsgj.sn. u/ Oslo
2
0
2011
Gjennomsnittlig tildelte timer i uken for hjemmeboende
ligger betraktelig over sammenlignbare kommuner,
fylket og landsgjennomsnittet.
2012
2013
2014
Gj.snittlig ant. tildelte timer i uken.
Brukere utenfor institusjon
20
15
Trysil kommune
Gj.sn. komm.gr. 11
10
Hedmark
5
Landsgj.sn. u/ Oslo
0
2011
Side 77
2012
2013
2014
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Registrering av antall vedtak etter tjenestetype og kategori.
Tjenestetype
Helsetjenester i
hjemmet
Personlig
assistanse
Avlastning
utenfor
institusjon
Hverdagsrehabilitering
Trygghetsalarm
Trygde/omsorgsbolig
49
43
2
14
29
12
113
0
53
1
17
4
0
0
0
0
0
0
162
97
23
14
29
9
Avslag
2
2
0
0
1
1
Klager
Omgjøring av
vedtak etter klage
Bruker medhold
Kommune
medhold
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Vedtakskategori
Førstegangs
vedtak
Endringsvedtak
Videreføring
Sum antall
vedtak
Kommentar
Det er nesten en halvering i antall fattede førstegangsvedtak om helsetjenester i hjemmet fra 93 vedtak
i 2013 til 49 i 2014. Det er også en nedgang på antall endringsvedtak fra 132 til 113. Dert samme
gjelder for praktisk bistand, der førstegangsvedtak har gått ned fra 65 i 2013 til 43 i 2014. For
endringsvedtakene er trenden den sammen. Her er det er reduksjon fra 89 til 53. Det er likevel slik at
68,24 % av fattede vedtak om hjemmetjenester er endringsvedtak for brukere som har hjemmetjenester
fra før. Denne prosenten har økt med ca 10 % fra 2013.
For avlastning utenfor institusjon så har det kommet til
flere brukere i 2014. Antall fattede vedtak har derfor økt noe i 2014.
Det er fattet 14 vedtak om hverdagsrehabilitering i 2014, mot 4 i 2013.
Antall innvilgede trygghetsalarmer har gått ned fra 45 i 2013 til 29 i 2014.
Vedtak om innvilgning av leie av kommunal trygde/omsorgsbolig ligger på bortimot samme nivå som
i 2013.
Innenfor disse tjenesteområdene var det til sammen 7 avslag i 2013, i 2014 var det 6 avslag. Ingen av
avslagene er påklaget.
Aktivitet på brukernivå
Boligtjenesten
Trender:





Stabil brukergruppe i avlastningsboligene for barn
Flere eldre beboere med sammensatte diagnoser og større pleiebehov
Liten tilvekst av voksne mennesker med utviklingshemming
Yngre beboere som trenger bistand av en annen karakter enn det man tidligere er vant til. Det handler
om tiltak som arbeid, utdanning, fritid, grensesetting, veiledningsrolle/rådgivning, seksualitet, psykisk
helse og sosial trening mv.
Vanskelig å rekruttere vernepleierkompetanse
Side 78
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Man har i løpet av året hatt en stabil beboergruppe i boligtjenesten til mennesker med psykisk
utviklingshemming noe som man ser gir utslag i antall tildelte timer ved avdelingen. Pr. 31.12.2014
ble det ved avdelingene Hagebæk/Gamlevegen og Bergetunet/Lundevegen, gitt tjenester til 31 beboere
totalt.
Antall tjenestetimer pr. 31.12.2014
Avdeling
Gamlevegen
Lundevegen
Hagebæk
Bergetunet
Til sammen for
alle fire
avdelingene
Antall
brukere
3
3
13
12
Antall tildelte timer pr. Antall tildelte
uke – helsetjenester
timer pr. uke i hjemmet
Personlig
assistanse
85,85
67,45
82,25
118,25
426,80
347,05
518,25
441,75
1113,15
974,50
Antall tildelte timer
pr. uke til sammen
153,30
200,50
773,85
960,00
2087,65
Særlig ressurskrevende tjenester:
De fleste av beboerne har et betydelig hjelpebehov og mottar døgnkontinuerlige tjenester. Alle
personer som bor i boliger med heldøgnsbemanning danner grunnlag for innrapportering av særlig
ressurskrevende tjenester. Kompetanseutfordringer omkring personer med behov for omfattende
bistand kan være: Koordinering/planlegging av tjenestetilbud, motvirke utbrenthet hos ansatte mv.
Helse og omsorgstjenesteloven kap.9 – Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte
personer med psykisk utviklingshemming: Fire av beboerne har vedtak etter khol. kap. § 9-5,
bokstav b, og en av beboerne har i tillegg etter bokstav c.
Tjenestemottakerne har rett til kvalifisert personale ved gjennomføringen av tiltak som medfører bruk
av tvang og makt. Det skal være to tjenesteytere til stede og den ene av de to tjenesteyterne skal minst
ha bestått utdanning i helse-, sosial- eller pedagogiske fag på høgskolenivå. Bakgrunn for retten er
forsvarlighetskravet. De personene som har disse vedtakene har behov for døgnkontinuerlige tjenester.
Pr. i dag søkes det om dispensasjon fra utdanningskravet hos Fylkesmannen for andre enn
høgskolepersonell. Avdelingene som helhet har erfaring og kompetanse i forhold til utfordrende
atferd.
Yngre tjenestemottakere: Avdeling Bergetunet har ansvar for en gruppe tjenestemottakere som er
relativt høyt fungerende. Dette gir utfordringer av annen karakter enn kun pleie og omsorg slik som
arbeid, utdanning, fritid, grensesetting, veiledningsrolle/rådgivning, seksualitet, psykisk helse og sosial
trening mv.
Avlastningstilbud for barn:
Det gis pr. 31.12. 2014 avlastning til fire barn, to i hver avdeling. Avlastningstilbudet gis i hovedsak
på kveld og helg og alle fire barna har et omfattende hjelpebehov. Behov for tilbud i avlastningsbolig
har vært stabilt med tanke på antall barn i flere år, men man ser at behovet for flere avlastningsdøgn
øker for de barna som mottar tjenesten pr. i dag. Alle avlastningstimer som søkes på utover faste
avlastningsdøgn krever innleie utover grunnbemanning og er således kostnadskrevende da det er lite
forutsigbart og ikke kan legges inn i grunnturnus.
Side 79
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Avdeling 1, 2 og 3
Trender:






Flere hjemmeboende demente
Pasienter utskrives fra sykehus tidligere
Antall brukere med høyt tjenestebehov øker
Flere kreftpasienter som ønsker å avslutte livet hjemme
Behov for flere heldøgnsplasser (trygghetsplasser)
Stadig økende behov for sykepleierkompetanse
Tjenesteomfang:
1400
1200
1000
800
personlig assistanse
600
Helsetjenester i
hjemmet
400
200
0
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Tabellen viser antall tjenester i perioden 2006 - 2014
Ettersom tabellen viser antall tjenestemottakere både av helsetjenester og personlig assistanse er antall
brukere lavere da det er flere av disse tjenestemottakerne som har begge tjenestekategoriene. Antall
tjenestetimer for personlig assistanse er økt fra 366 t/uke til 407 t/uke. Det vil si en økning på ca 11 %
fra 2013 til 2014.
Når det gjelder helsetjenester i hjemmet er det i Profil registrert en nedgang fra 1302 til 1217
timer/uke fra 2013 til 2014. Dette har sammenheng med vedtakspraksis ved bofellesskapet. De første
beboerne i bofellesskapet (i 2013) fikk vedtak på døgnkontinuerlig tilsyn med 168 t/uke. Det er i løpet
av 2014 gjort endringer på denne praksisen slik at beboerne nå får vedtak kun på faktisk medgått tid til
helsetjenester. Det er fortsatt igjen to beboere som har 168 timers vedtak. Dersom man ser bort i fra
tilsynstimene i disse to vedtakene vil man likevel ligge ca 130 timer/uke over tall fra 2012, noe som
tilsvarer en økning på ca 16,5 %.
Tjenesten har mange brukere som på grunn av funksjonsnivå binder opp to ansatte i alle
stellesituasjoner. Man har oversikt over hvilke brukere dette gjelder og hvor mye tid som går med til
”ansatt nr. 2” på hvert sted. Når man skal hente ut tjenesterapporter i fagsystemet framkommer ikke
bruk av personellressurs der, slik at man må føre skyggeregnskap på det. Pr. 31.12 2014 utgjorde dette
5,55 årsverk. Antall tildelte timer gjenspeiler derfor ikke bemanningsbehovet.
På forsommeren 2014 inngikk Trysil kommune avtale med Telenor Objects om heldigitalt system for
trygghetsalarmer og var første kommune i landet med heldigital løsning. Totalt betjenes ca 115
Side 80
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
trygghetsalarmer. Man har ved årets slutt tilgang til nok alarmer, slik at ventetid for å få montert
tildelt alarm er minimal. Det digitale systemet gir mange muligheter i forhold til velferdsteknologiske
løsninger og man har tatt i bruk fallalarmer knyttet til samme system. Det er nedsatt en arbeidsgruppe
som arbeider med innføring av velferdsteknologi og Trysil kommune er søkt inn i et prosjekt sammen
med Telenor og Helsedirektoratet om innføring av velferdsteknologiske løsninger.
Hverdagsrehabilitering
I 2013 startet hjemmetjenesten opp prosjektet hverdagsrehabilitering. Første vedtak ble fattet i juni
2013. I løpet av 2014 ble det fattet 14 vedtak om hverdagsrehabilitering. Totalt for 2013 og 2014 er
det fattet 18 vedtak. Ved sluttevaluering av hvert enkelt vedtak ser man at de aller fleste brukerne har
behov for betydelig færre timer hjemmetjenester enn ved oppstart og målinger viser t samtlige brukere
opplever økt livskvalitet. For disse 18 brukerne ligger antall tjenestetimer ca 85 timer /uke lavere etter
endt hverdagsrehabilitering enn det ville ha gjort ved tildeling av ordinære hjemmetjenester uten
rehabilitering og mestringsfokus.
Etablering av bofellesskap for demente
Sommeren 2013 ble det etablert et bofellesskap med fire plasser i Liavegen. Utover våren 2014 økte
trykket mot hjemmetjenester og etterspørselen av heldøgnsbemannede omsorgsplasser var større enn
det man kunne tilby. I mai 2014 ble det med bakgrunn i dette etablert et større bofellesskap ved Villa
Sole med ni plasser og bofellesskapet ved Liavegen ble avviklet. Så langt har man erfart at
bofellesskap er et godt konsept. Selve bygningen har gitt noen utfordringer da den ikke er universelt
utformet, men etter noe ombygging fungerer det bra.
Personal
Virksomhetsområdet hadde følgende personell pr. 31.12.2014
Avdeling
Antall årsverk
Avdeling Bergetunet
Avdeling Hagebæk
Avdeling Gamlevegen
Avdeling Lundevegen
Avdeling 1
Avdeling 2 inkl. nattevakter
Avdeling 3
Avdeling Mobekkvegen
Antall totalt i avdelingene
27,85
26,45
3,05
3,95
30,81
30,85
19,1
5,80
147,86
Antall
Stillinger
42
37
8
6
41
47
22
7
184
Antall årsverk har økt med ca 20 årsverk fra 2013 til 2014. Økningen har vært i hjemmetjenestens
eldreomsorg. Avdeling 1 og 2 ble etter hvert så store ledelsesområder at man så det som nødvendig å
etablere ett ledelsesområde til.
Samtidig med dette ble to av avdelingene i boligtjenesten mindre på grunn av frafall av brukere. Ved
en av avdelingene i boligtjenesten hadde man i løpet av 2. kvartal 2013 bortfall av en ressurskrevende
beboer. Dette medførte en nedbemanning ved avdeling Gamlevegen på 7,85 årsverk og 13 stillinger.
Nattevaktene ved avdeling Gamlevegen ble overført til nattevaktstillinger i bofellesskapet for
demente. Man lyktes med omplasseringer slik at man unngikk oppsigelser.
I tillegg til dette hadde man bortfall av en beboer ved avdeling Lundevegen sent i 4. kvartal, slik at det
i løpet av 2014 ble foretatt en tilsvarende nedbemanning der.
Man endret lederstruktur gjennom å etablere to avdelinger i boligtjenesten (mot tidligere tre) samtidig
som man fra 01.09.2014 etablerte en ny avdeling 3 i eldreomsorgen. Den nye avdeling 3 har ansvaret
Side 81
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
for trygde og omsorgsboligene som ligger i nærheten av sykehjemmet, samt bofellesskapet på Villa
Sole.
Det er arbeidet med prosjektet uønsket deltid i alle avdelinger og ved alle avdelingene har man
fortløpende gitt tilbud om økte stillinger i henhold til AML§ 14-9.5. Ved avdelingene 1, 2 og 3 er det
ved årets slutt 4 av 110 stillingshjemler som er under 50 %. To av disse er studentstillinger.
HMS
Virksomhetens HMS-mål for perioden:
Virksomheten har fornøyde medarbeidere med god arbeidshelse.
Delmål
Bemanningen er
hensiktsmessig i
forhold til de
oppgaver
avdelingen skal løse
Sykefraværet i
avdelingene er
redusert
Kjennetegn
Presisering: Delmål
Indikator
Avdelingene har
bemanningsplaner som
beskriver kompetansebehovet
Grunnbemanning
samsvarer med
bemanningsplan
Ansatte opplever et godt
arbeidsmiljø
Sykefraværsprosenten Sykefraværsprosent
er redusert med 2 % i
forhold til 2013.
Ikke mer enn 5 HMS
avvik årlig med
alvorlighetsgrad 2
Avvik fra
bemanningsplan
Antall HMS avvik
med
alvorlighetsgrad 2
Når det gjelder delmål 1 er det ikke utarbeidet bemanningsplan med beskrevet kompetansebehov for
hjemmetjenesten psykisk helse, avdeling Mobekkvegen. Avdeling Hagebæk har ikke beskrevet
kompetansebehovet i sin bemanningsplan. Bemanningsplaner er fokusområde i 2015. (kap 7 i
virksomhetsplan for 2015) Det er registrert HMS avvik i forhold til travle vakter hvor spisepause har
uteblitt samtidig som det er arbeidet overtid. Avvikene er registrert med alvorlighetsgrad 1.
Delmål 2:
Sykefraværsprosenten totalt for hjemmetjenesten har økt med 0,15 % fra 2013 til 2014. (fra 10,45 %
til 10,60%). Hjemmetjenesten har som målsetting i 2015 å redusere korttidsfraværet i forhold til 2014.
Tiltak er definert i årshjulet for 2015.
Hms avvik med alvorlighetsgrad 2: Det er registrert til sammen 6 avvik. Avvikene handler om
utagerende adferd hos brukere (4 stk), internt samarbeid og psykososialt arbeidsmiljø.
I løpet av året er det opprettet arbeidsmiljøgrupper, bestående av avdelingsleder, plasstillitsvalgte og
verneombud, i samtlige avdelinger. Det skal gjennomføres minimum fire møter årlig. Disse er satt opp
på årshjulet for 2015.
Det har vært følgende HMS opplæring i løpet av året:
 Førstehjelpskurs for ansatte ved avdeling 1,2 og 3.
 AKAN kontakt på personalmøter ved avdeling Lundevegen og Gamlevegen
 Brannvern v/Ole Petter Blæstad ved avdeling Gamlevegen/Lundevegen
Side 82
Årsmelding 2014 – Trysil kommune





Opplæring i brannvern ved Villa Sole
IA kontakt Tone Bjerke har hatt foredrag i forhold til nærværsarbeid ved avdeling
Gamlevegen, Lundevegen, Hagebæk og Bergetunet.
Verneombud ved Lundevegen/Gamlevegen,Bergetunet, avdeling 1 og 2 har hatt
grunnopplæring.
Gjennomgang av nedleggsprosedyre hver 8. uke ved avdeling Bergetunet.
Brannvernplan og avdelingsvise rutiner er jevnlig gjennomgått
Det er for alle avdelinger gjennomført medarbeidersamtaler i løpet av 2014. Dette er et meget
tidkrevende arbeid da avdelingene er store og de fleste avdelingene har mer enn 40 faste ansatte. Det
er gjennomført vernerunder i alle avdelinger.
Det er gjennomført brannvernledermøter i henhold til virksomhetens årshjul. Hovedfokus for disse
møtene er gjennomgang/revidering av brannvernplan for avdelingene, samt varslingslister. I
forbindelse med etablering av Villa Sole er det arbeidet mye med brannvern og opplæring av ansatte
ved den avdelingen.
Med bakgrunn i avvik gitt av Arbeidstilsynet i 2013 ble det fra våren 2014 innført endrede rutiner for
arbeidstøy i eldreomsorgen. Det er inngått avtale med Trysil Vask og Rens om vask av arbeidstøy.
Arbeidstilsynet ga avvik på manglende garderobeforhold for ansatte og arbeidet med en eventuell
flytting til Nybergsund skole startet.
Internkontroll
Alle avdelinger har brukt avvikssystem, både på tjenesteutøving og HMS. Avdelingslederne har
oversikt over antall avvik, kategori og alvorlighetsgrad. Når det gjeldet tjenesteyting er de fleste
avvikene knyttet til legemiddelhåndtering i form av glemt gitt medikament. Dette håper man at vil bli
endret når man fra januar 2015 innfører Mobil Omsorg slik at de ansatte skal signere for utført tiltak
når de er hos brukerne.
De fleste HMS avvik handler om tidspress og utagerende adferd hos brukere/beboere.
Gjennom året er det ikke registrert avvik i kategori 3 (det vil si fare for liv og helse)
Kvalitetsarbeid
Man har hatt fokus på virksomhetens tiltaksplan for 2014.
Det er utarbeidet virksomhetsplan for 2015 med detaljert tiltaksplan.
Det ble tilsatt fagkoordinator for området høsten 2014 og det har vært arbeidet mye med ajourføring
av områdets kvalitetssystem.
I boligtjenesten er det brukt mye tid på avlastningsboligen for barn. Det er arbeidet med å få til gode
tiltaksplaner, en god IP og en gruppe som samarbeider godt rundt det enkelte barn.
Høyskolegruppa har ved avdeling Bergetunet avsatt en dag annenhver måned til fagutvikling. Det har
blitt gjennomgått temaer som demens og utviklingshemming, IP koordinator og koordinerende enhet.
To av avdelingenes høyskolepersoner er kontaktpersoner for konflikthåndtering og kurses ved
habiliteringstjenesten. Når de er ferdig vil de kunne være en ressurs for andre avdelinger i
tjenesteområdet/sektoren.
Ved avdelingene på Slettmoen har det vært fokus på hverdagsrehabilitering og dokumentasjon. Det er
gjennomført opplæring på Mobil Omsorg, nettbrett er innkjøpt og man starter med dokumentasjon ute
hos brukerne fra januar 2015. Gjennom etablering av heldigitalt system for trygghetsalarmer har man
lagt grunnlag for innføring av forskjellige velferdsteknologiske løsninger som gjør at brukerne kan bo
hjemme lengre.
Side 83
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Fremtidige utfordringer
I boligtjenesten har man to avdelinger som er forholdsvis små og dermed dyre å drifte. Det er som
oftest kun en person på jobb på den enkelte vakt ved disse to avdelingene. Det er derfor utfordrende
med faglig utvikling i denne gruppa. Det er også vanskelig å beholde vikarer da det er forholdsvis få
ledige vakter og det fortrinnsvis bør være fagarbeider på vaktene da man arbeider alene rundt den
enkelte tjenestemottaker.
Flere av tjenestemottakerne har en høy alder og behovet for omsorg har endret seg de senere årene, da
man får utviklingshemmede med flere tilleggssykdommer. Dette krever en annen arbeidsmetodikk enn
det man tradisjonelt har vært vant til. Samtidig som det blir flere eldre har man yngre mottakere som
trenger et helt annet tilbud framover når det gjelder sosiale arenaer og arbeid.
Det blir viktig framover å tilrettelegge for individuelle løsninger og med et mestringsfokus uavhengig
av bosted og alder.
Når det gjelder psykisk helse ser man en økende gruppe i hjemmetjenesten. Det blir derfor framover
nødvendig med en koordinering og avklaring av hvilke tjenester som hører til i den ordinære
hjemmetjenesten og hvilke tjenester som skal ytes fra hjemmetjenesten psykisk helse. Det er startet
opp et samarbeid mellom avdelingene i forhold til enkelte tjenestemottakere hvor veiledning fra
ansatte i psykisk helse er viktig. Dette samarbeidet må utvikles i årene som kommer, da man fra
01.01.2016 får ansvar for utskrivningsklare pasienter også i psykisk helse.
Det blir stadig flere demente og med få langtidsplasser må flere demente ivaretas av hjemmetjenesten.
Det er derfor viktig å arbeide målrettet med velferdsteknologi som f. eks døralarmer, GPS og
videoovervåking. Det er flere brukere som søker seg til et høyere omsorgsnivå på grunn av utrygghet
og angst. Det er vanskelig for hjemmetjenesten i ivareta disse to brukergruppene godt og et tett og
nært samarbeid med pårørende vil være påkrevet.
Hverdagsrehabiliteringsprosjektet går ut i løpet av 2015 og det er planlagt at det skal implementeres i
ordinær drift. Det må da vurderes om det er behov for ergo/fysioterapikompetanse organisert i
hjemmetjenesten.
Samhandlingsreformen med raskere utskrivning fra sykehuset, samtidig med færre langtidsplasser i
sykehjem gjør at det er økende behov for høyskolekompetanse i hjemmetjenesten. Det er viktig at man
framover arbeider målrettet med å bruke den fagkompetansen man har på rett sted og på tvers av
avdelinger.
Oppsummering
Når det gjelder boligtjenesten var starten av året 2014 også preget av bortfall av brukere ved avdeling
Lundevegen, noe som krevde nye bemannings- og kompetanseplaner ved alle avdelingene. Det har
vært arbeidet mye med etablering av et godt tilbud i barneavlastningsboligene og
integrering/organisering av et godt avlastningstilbud i store personalgrupper.
Det er utført et godt arbeid i forhold til gjennomgang av brukerbehov og enkeltvedtak som har ført til
økte inntekter for kommunen i forhold til refusjoner på ressurskrevende tjenester. Det er utarbeidet en
ny beregningsmodell for refusjoner på særlig ressurskrevende tjenester som har hatt positiv betydning
for kommunens tilskudd også for året 2014 og kommende økonomiplanperiode.
Året 2014 har vært et krevende år i avdeling 1,2 og 3 med mange utfordringer knyttet til endret
brukerbehov. Man jobber kontinuerlig med forbedringsarbeid i forhold til logistikk, samt med
vurdering av hvilken kompetansesammensetning man til enhver tid trenger.
Det har vært fokus på ivaretakelse av brukerne i forhold til myndighetskrav. Dette handler om
kvalitetsarbeid, internkontrollsystem, økt fokus på ernæring og dokumentasjon, samt innføring av
hverdagsrehabilitering.
Side 84
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
4.3.3
Sosialtjenesten (350)
Årsverk og tjenester pr 311214
NR
Årsverk
Stillingsbenevnelse
1,0
Sosialsjef - 50 % saksbehandling
1
2,0
Mottakskonsulent – Merkantil
2
Mottakskonsulent – Oppfølging, saksbehandling
2
Saksbehandlere – Oppfølging, veiledning,
3
saksbehandling
0,5
Saksbehandler – Kvalifiseringsprogrammet
4
1
Gjeldsrådgiver
5
0,3
Bostøtte, startlån
6
1
Ruskonsulent
7
1
Miljøarbeider
8
8,8
TOTAL
Antall stillinger
1
2
2
1
1
1
1
1
10
Sosialtjenesten har 8,8 årsverk pr. 31.12.14.
Alle stillinger er besatt ved sosialtjenesten.
Sosialtjenesten i NAV Trysil har 1,07 årsverk pr. 1000 innbygger. KOSTRA gruppe 11 har 0,71
årsverk og landet har 1,16 årsverk pr. 1000 innbygger. Disse tall fra SSB viser at vi ligger godt an
bemanningsmessig sett i forhold til innbyggere i kommunen. Det er forskjell på hva slags tjenester
som ligger til sosialtjenesten i ulike kommuner.
Det har vært 1 person i arbeidspraksis, gjennom kvalifiseringsprogrammet, ved kontoret i 2014. Denne
har hatt «drop-in» kontor for flyktninger på fredager, deltatt i samtaler som tolk, hatt forefallende
kontorarbeid og bistått flyktningkonsulenten en dag pr. uke med praktiske oppgaver. Det har også vært
kontortid på Sønsthagen noen timer på fredager for at elever skal få svar på spørsmål og som et forsøk
på å minske trafikken ut fra skolen. Dette har vært et positivt tiltak i kontoret og et positivt tiltak for
brukerne.
HMS
Sosialtjenesten i NAV Trysil har et bra arbeidsmiljø med redusert sykefravær. Det er et kontinuerlig
fokus på arbeidsmiljøet, jobbtilfredshet og jobbutførelse ved kontoret.
Det blir foretatt en kartlegging av miljøet ved bruk av temperaturmåling, måleren i Trysil kommunes
HMS-system. NAV har i tillegg medarbeiderundersøkelser som den kommunale delen av kontoret
deltar i. Disse undersøkelsene viser tilfredsstillende resultater.
Medarbeidersamtaler er gjennomført i 2014. HMS øst har gjennomført 2 arbeidsplassvurderinger i
2014 som førte til innkjøp av hev/senk bord for 2 ansatte med tilretteleggingstilskudd fra NAV.
De fleste ansatte ved kontoret har deltatt på opplæring i motiverende intervju (MI) og det har vært
intern opplæring i veiledning ved kontoret i 2014. Leder deltar i fagnettverk for sosiale tjenester i
Hedmark gjennom Fylkesmannen. Det er 2 årlige samlinger i fagnettverket.
Det har i 2014 vært fokus på sikkerhet ved kontoret. Det er gjort noen endringer i den fysiske
utformingen ved å sikre rømningsveier og bygge om samtalerom i mottak. Det har vært økning i antall
trusler og trakasseringssaker ved kontoret. Det er meldt inn avvik i løpet av året og det er flere
serviceklager som er behandlet.
Mobilitetskravet ovenfor brukere med dagpenger og overgang fra AAP til sosialhjelp har skapt
misnøye hos brukere og har ført til flere uønskede episoder ved NAV kontoret. HMS
arbeidet/verneombudene ved kontoret ivaretar utfordringer dette medfører for de ansatte.
Side 85
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Den positive utviklingen ved Sosialtjenesten i NAV når det gjelder sykefravær, arbeidsmiljø og
samhandling med den øvrige delen av NAV Trysil har fortsatt i 2014. Sykefraværet har økt noe i 2014
i forhold til 2013, dette skyldes en langtidssykemelding ved kontoret.
Internkontroll
Det er i 2014 registrert 7 avvik ved kontoret. Disse gjelder både saksbehandling og HMS. Det er
behandlet 3 serviceklager fra NAV klageinstans, klagene er videresendt til kommunalsjef for videre
behandling. Avvik for 2014 er oppsummert i avviksrapport og sendt kommunalsjef.
Leder deltar i Fagnettverket for sosiale tjenester i NAV gjennom Fylkesmannen. Dette er en arena for
gjensidig dialog/ bistand med kvalitetsarbeid. Det foregår et kontinuerlig kvalitetsarbeid ved kontoret
som bidrar i kommunenes ansvar for å føre internkontroll, jfr. Lov om sosiale tjenester i NAV.
Side 86
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
SOSIAL
Trender:
- Det utbetales mer i sosialhjelp i 2014 enn tidligere år
Årsaker:
- Det er flere flyktninger enn tidligere som blir boende i Trysil etter 5
års perioden for integreringstilskudd er over
- Flere brukere enn tidligere fra statlige ytelser som
arbeidsavklaringspenger og dagpenger til sosialhjelp
- Økning i antall ungdommer som søker sosialhjelp
- Færre brukere på kvalifiseringsprogrammet
- Endring i vilkår hos Husbanken for tildeling av bostøtte
- Strengere krav til arbeidsavklaringspenger, sykepenger og dagpenger
-
Det er færre EØS søkere enn tidligere
Visjon
Navs visjon er å gi mennesker muligheter, målet er å få flere ut i arbeid og aktivitet og færre på
passive stønader. Nedenfor presenteres noen nøkkeltall fra sosialtjenesten i NAV som kan
sammenlignes fra år til år og som kan si noe om aktiviteten og rammebetingelsene innen
sosialtjenesten i NAV. Videre kommenteres årsmeldingen utfra målsettinger i strategisk plan med
særlig fokus på unge, flyktninger og langtidsledige. NAV Trysil har hatt en felles virksomhetsplan i
2014. Sosialtjenesten har ført målekort i 2014.
Kontoret har siden juni hatt redusert åpningstid med stengt tirsdag og torsdag formiddag. Dette frigjør
tid til saksbehandling og oppfølging av brukere. Dette oppfyller i tillegg Navs intensjon om ny kanal
strategi. Dvs. at brukere i større grad skal benytte nav.no- selvbetjeningsløsninger.
Brukergrupper og marked i Trysil
Utdanningsnivået i Trysil ligger lavt i f.t. gjennomsnittet i Hedmark og landet. Det er lite «Drop-out»
blant ungdom i videregående skole men likevel en for stor andel som ikke fullfører videregående
opplæring. Videre er det grupper med minoritetsbakgrunn som ikke er godt nok integrert og ikke
klarer å forsørge seg ved eget arbeid.
Arbeidsmarkedet i Trysil er preget av høy aktivitet i vintersesongen grunnet vellykket satsing på
vinterturisme, men som fører med seg sesongledighet på grunn av mangel på helårsarbeidsplasser. Det
er en ny gruppe arbeidsledige i Trysil, dette er arbeidstakere fra Øst Europa. I 2014 har det vært lavere
arbeidsledighet i vintersesongen enn tidligere år. Dette skyldes blant annet at bygge bransjen ikke har
hatt like mye permitteringer som tidligere år. Dette kan skyldes større tilgang på oppdrag, mild vinter
uten lange kuldeperioder. Permitteringsregler hvor arbeidsgivers lønnsplikt har økt fra 10 til 20
arbeidsdager kan også være en årsak.
Arbeidsledigheten i Trysil var i desember 2014 på 4 % mot 3,3 % i 2013. På samme tidspunktet var
resultatet 2,7 % for Hedmark. Arbeidsledigheten var på topp i juni med 5,6 % (2,8 % i Hedmark fylke)
og lavest i februar med 2,8 % (Fylket 3,3%). Dette gjenspeiler sesongsvingningen med aktivitet i
fjellet.
Strategisk plan
Det er utarbeidet strategisk plan for NAV Hedmark for perioden 2011-2015 som Trysil kommune
sluttet seg til i KS pr. 31.03.11. Sør-Østerdal regionene har utfordringer med ungdom som ikke
fullfører videregående skolegang. En for stor andel av befolkningen mottar sosialstønad. Regionen har
etablert en satsning som innebærer tettere oppfølging av ungdom. Hensikten er å motivere til
Side 87
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
utdanning i ungdomsgruppen med bakgrunn i dropp-ut, rus, psykisk helse og for å redusere antall
innbyggere under fattigdomsgrensa. Regionen har vedtatt å videreføre strategisk plan for perioden
2016-2020.
Brukerundersøkelse NAV
Det ble gjennomført en felles brukerundersøkelse på NAV kontoret høsten 2014. Flertallet av de
spurte er fornøyd med måten de blir tatt imot på, og møtt med respekt. Flertallet sier også at de får den
service som de trenger ved NAV kontoret. Ventetiden for å få svar på sin henvendelse i mottak er
tilfredsstillende. De blir hørt og veileder er interessert i å finne gode løsninger. Veileder har gode
kunnskaper om lover og regler. De får den informasjon de trenger og er trygge på at deres rettigheter
blir ivaretatt. Over halvparten av de spurte sier seg fornøyd i disse spørsmålene. Undersøkelsen viser
at det er større brukertilfredshet på de fleste områder i forhold til 2013.
Antall sosialhjelpstilfeller hentet fra SSB
Alder
18-24
25-44
45-66
67 og over
Ugyldig fnr.
Sum
2012
57
89
57
1
2013
55
100
58
3
2
218
206
2014
58
95
56
0
3
212
Det er fattet 1550 vedtak ved Sosialtjenesten i NAV i 2014. Dette er 79 flere enn året før. De to siste
år er det en økning på 253 vedtak. Det har i 2014 vært 6 færre brukere enn i 2013. Andelen
sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggere 20-66 år er på 5,5 % i Trysil. Dette er noe
høyere enn sammenlignbare kommuner, landet for øvrig ligger på 4,2 %.
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år er for Trysil på 3 790,- noe som ligger likt
med Hedmark og landet for øvrig. Sammenlignbar kommunegruppe ligger lavere med kr 2 874,-.
Sosialhjelpstilfeller etter stønadstid – tall fra SSB
1 mnd.
2-3 mnd.
4-6 mnd.
7-9 mnd.
10-11 mnd.
12 mnd.
2012
2013
2014
64
28
41
42
12
8
50
67
47
26
11
17
58
48
39
21
22
24
206
218
212
Sum
Tall fra SSB viser at det er flere langtidsmottakere av sosialhjelp i 2014 sammenlignet med 2013.
Dette skyldes blant annet at det er en stor andel av flyktninggruppen som er langtidsmottakere av
sosialhjelp. Det er en større andel enn tidligere som mottar korttidsytelser. Dette kan være at det er
flere som har anstrengt økonomi og som trenger akutthjelp i forhold til stenging av strøm og annet.
Over halvparten av sosialhjelpstilfellene mottar stønad i et halvt år og mindre. Dette er omtrent samme
resultat som tidligere år.
Side 88
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Utvikling bidragskonto
Diagram viser tall fra fagsystem. Tallene er inkludert sosiale lån og bidrag til opphold i rusinstitusjon.
Utbetalinger av bidrag er økende.
2012
210 brukere
Kr 41 500 pr. bruker
2013
220 brukere
Kr 39 700 pr. bruker
2014
212 brukere
Kr 45 679 pr. bruker
Av de 212 brukerne ved sosialtjenesten i 2014 er 51 av brukerne flyktninger og 161 personer utgjør
resten av brukergruppen. De 51 i den første kategorien hadde i gjennomsnitt en utbetaling på kr 85 825
pr. bruker mens de øvrige brukerne har en gjennomsnittlig utbetaling pr. bruker på kr 31 419.
Flyktninger innenfor 5 års perioden for integreringstilskuddet, 23 brukere, har i gjennomsnitt en
utbetaling på kr 79 618 pr. bruker. Flyktninger som har bodd i kommunen over 5 år og som mottar
sosialhjelp helt eller delvis er 28 registrerte brukere (+30 barn). Disse har en utbetaling på kr 95 446
pr. bruker pr. år.
Bidragskonto -SSB tall
10 000 000
5 000 000
Bidragskonto -SSB tall
0
2012 2013
2014
Bidragskonto -SSB…
Fra statlig ytelse /AAP og dagpenger til sosialhjelp – Økning i antall flyktninger uten annen stønad
enn sosialhjelp - tilflytting
Utbetalinger av bidrag har i 2014 vært på kr 9 684 043 mot kr 7 942 576 i 2013. (tall fra SSB) Dette er
økning på ca. 1,7 mill. Økningen kan forklares med økte stønadssatser, økte utgifter til strøm, husleier,
kommunale utgifter o.a. Det har vært færre brukere på kvalifiseringsprogrammet, noe som øker
utbetaling av sosialhjelp. Utviklingen i antall søkere av flyktninger som har vært bosatt i Trysil
kommune over 5 år har økt. Det ble bosatt flere flyktninger i 2014 som tilhører 2015 bosettingen. Det
bosettes flere flyktninger enn det som er vedtatt. Dette skyldes familiegjenforeninger. Dette utgjør
økte utgifter på bidragskonto. Økning i utbetalinger av sosialhjelp i 2014 skyldes i stor grad dette og
må sees i sammenheng med inntektene kommunene mottar i integreringstilskudd.
Side 89
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Arbeidsledigheten i Trysil er stor i deler av året. Dagpenger gir mindre inntekter enn lønn og dette
fører til at flere mottar supplerende sosialhjelp. I tillegg er det en del personer som har brukt opp
dagpengerettigheten da de ikke har kommet seg ut i inntektsgivende arbeid før dagpengeperioden har
utløpt. Det er også slik at sesongarbeid i enkelte tilfeller ikke gir nok inntekter til at det opparbeides
dagpengerettigheter før etter en 3 års periode. Det er økning i utbetaling av sosialhjelp når det er sen
oppstart i fjellet for de av våre brukere som har deltidsarbeid.
En innskjerping i praksisen vedrørende Arbeidsavklaringspenger (AAP) og uførepensjon har hatt
innvirkning på sosialbudsjettet i 2014. AAP ble innført i 2010. Personer som gikk på
rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad og attføringsstønad ble konvertert over til AAP. Maks
stønadstid i AAP er 4 år. I 2014 har NAV statlig del avklart 104 AAP saker. 44 av disse personene har
gått ut i arbeid. Resterende er gått over til uføre eller sosialhjelp. Fremover vil dette være en
utfordrende gruppe å arbeide med for sosialtjenesten da denne gruppen står langt utenfor arbeidslivet
og vil ha begrensede rettigheter i forhold til statlige ytelser.
Statlige føringer som strengere krav til inngang på AAP og uførepensjon, reduksjon i tilgang av bruk
av tiltaksmidler, tiltaksmidler mot utvalgte brukergrupper gir økte utbetalinger på bidragskonto. Mer
krevende og sammensatt problematikk hos brukerne krever tett individuell oppfølging.
Nytt rundskriv nr. 35- Lov om sosiale tjenester i NAV av 22.06.12 samt tilsyn fra Fylkesmannen i
2012/2013 gir føringer for utmåling av sosialstønad som er en direkte årsak til at det innvilges mer i
bidrag til blant annet barnefamilier.
EØS borgere
Færre EØS søkere enn tidligere
I 2012 var det en økning i antall arbeidsinnvandrere fra bla. Ungarn, Polen og Latvia. Det var ca. 2025 saker der det ble søkt om nødhjelp og livsopphold. I noen tilfeller er det gitt økonomisk bidrag til
hjemreise, penger til mat og livsopphold. I 2013 og 2014 har det vært langt færre tilfeller av EØS
borgere som søker sosialhjelp. I 2014 har det vært 8 tilfeller.
Ungdomsgruppen 18-25 år
I 2014 var det totalt 58 ungdommer som søkte sosialhjelp, mot 55 i 2013.
Ungdomsgruppen er en prioritert målgruppe ved NAV Trysil.
NAV Trysil har et ungdomsteam som består av 3 saksbehandlere fra NAV og oppfølgingstjenesten
ved Trysil videregående skole. Teamet har faste samarbeidsmøter. Det samarbeides rundt ungdommer
som har droppet ut fra skolen eller er i ferd med å gjøre det. De fleste av ungdommene er i et opplegg
gjennom fylkeskommune eller gjennom NAV. En del ungdommer blir avklart mot
arbeidsavklaringspenger. Et utviklingstrekk er at det er færre «Drop-out» fra videregående skole i
Trysil enn ellers i Hedmark. Det blir avdekket at flere ungdommer enn tidligere har psykiske
problemer.
Alle elever i ungdomsskolen i Trysil kommune søker videregående opplæring og det er
relativt lite frafall /»drop-out» i videregående skole i 2014. Oppfølgingstjenesten følger tett de som
står i fare for å avbryte skolegang.
Det viser seg at største utfordringen er overgangen mellom skole og lære. Det vil si at de fleste faller
fra på grunn av at de ikke får lærlingplass eller de søker ikke vg3. Utfordring er altså nok
lærlingplasser.
Det er til enhver tid (det vil si hver måned) om lag 25-30 ungdommer som søker sosialhjelp. Helt eller
delvis. Det er en viss bevegelse i gruppa i form av at vi har om lag 2-5 nye førstegangssamtaler hver
måned med ungdommer som søker sosialhjelp. I tillegg blir omtrent samme antall borte i form av at de
flytter, får arbeid eller avklares til annen inntekt.
Side 90
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Vi har svært få som går passive – det vil si som ikke er i noen form for ordinært arbeid, aktivitet eller
annet tiltak gjennom NAV. Eller hvor dette ikke er planlagt. I noen få saker opplever vi det
utfordrende å komme i kontakt med ungdommen, de uteblir fra samtale/avtale.
Vi benytter også henvisning til Tepas, samtaletjeneste eller Frisk. Det sørges for at alle får tilbud om
jobbklubb eller andre aktuelle kurs i regi av NAV.
Det er stadig flere ungdommer som har Arbeidsavklaringspenger, de sliter ofte med psykiske
symptomer og plager/angstlidelser.
En del av de som søker sosialhjelp har sesongjobber. Utfordringen blir å få disse inn i helårsaktivitet,
motivere til flytting etc.
Ungdomsteamet jobber mye med å motivere til gjenopptakelse av studier, ev.t fullføre fag som de
mangler. I slike tilfeller mottar de sosialhjelp selv om de har status som skolelev/student. Dette på
grunn av at man må minimum ha 25 timers uke for å kvalifisere til lån/stipend gjennom Lånekassen.
Vi forsøker også – i tråd med forskrift til Lov om Sosiale tjenester i Nav – i størst mulig grad å unngå
at elever i videregående må ta opp studielån for å kunne fullføre opplæring.
Vi samarbeider med Fylkeskommunen og opplæringskontoret innenfor de ulike fagområdene der, i
forhold til individuelle opplæringstilbud (OLA/OLK).
NAV har gitt bistand til enkelte ungdommer i form av anskaffelse av arbeidspraksisplass som igjen
har ført til ordinær lærlingkontrakt.
En utfordring fremover blir arbeidet med ungdomsgruppa som har
minoritetsbakgrunn/fremmedspråklige. Kommunen har kommet i gang med grunnskoleopplæring i
Trysil kommune fra høsten 2014. Dette vil gi en nødvendig overgang mellom Introduksjonsprogram
og videregående opplæring for mange da flere av de som får plass ved videregående har for dårlig
forutsetning (spesielt i språkfag) til å gjennomføre opplæring.
Det er i 2014 planlagt et ungdomsprosjekt – FROG- i samarbeid mellom NAV Trysil og Tepas. I løpet
av 2015 er det 20 ungdommer som vil få dette tilbudet.
Fremmedspråklige
Det ble i 2014 bosatt 10 flyktninger. Vedtaket er på 10 personer inkludert familiegjenforening.
Gjennomføringen og samarbeidet rundt introduksjonsordningen og integreringsarbeidet har betydning
for utvikling i antall sosialhjelpsmottakere. Flyktningkonsulenten er samlokalisert med NAV og det er
et tett samarbeid rundt brukerne. Det er faste samarbeidsmøter 1 gang pr mnd med Tingstua,
saksbehandlere på NAV og flyktningkonsulenten.
Etter endt introduksjonsprogram er det noen som fyller vilkårene og får tilbud om
kvalifiseringsprogram for at de skal få ekstra bistand for å komme seg over i arbeid eller på en fast
stønad. I tillegg til introlønn eller kvalifiseringslønn trenger de fleste supplerende sosialhjelp.
Flykninger på introlønn og kvalifiseringslønn er ikke registrert som arbeidsledige og statistikken vil
dermed ikke vise det riktige antall arbeidsledige i denne gruppen.
Trysil kommune har 51 flyktninger pr. 31.12.14 som er registrert som stønadsmottakere ved
sosialtjenesten i NAV. 28 av de registrerte søkerne i 2014 – ( inkludert familiemedlemmer gjelder
dette 41 personer) har bodd i kommunen over 5 år og Trysil kommune mottar ikke lengre
integreringstilskudd for denne gruppen. Det kan tyde på at flere av flyktningfamiliene blir boende
lengre i Trysil enn tidligere. Årsak til dette kan være at familier ønsker at barna skal fullføre
skolegangen i Trysil. At såpass mange blir gående på full eller supplerende sosialstønad henger
sammen med at det er lite ufaglærte arbeidsplasser i Trysil og vanskelig for flyktninger å komme seg
inn på arbeidsmarkedet hvor både språk, utdanning og arbeidserfaring kan være et hinder.
Det er 2 medarbeidere ved Sosialtjenesten som har arbeidet i prosjekt med integrering av flyktninger i
2014.
Side 91
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
60
50
Totalt antall flyktninger som søker
sosialhjelp
40
30
Flyktninger som søker sosialhjelp
som TK ikke lengre har
integreringstilskudd for
20
10
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Kvalifiseringsprogrammet- KVP
Innskjerping av inngangsvilkår til programmet bidrar til at det er færre på KVP nå enn tidligere.
KVP ble innført som en ny tjeneste i NAV i 2007. KVP med tilhørende stønad er et program for
personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser i
folketrygden. KVP er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Formålet
med programmet er å forsterke innsatsen overfor personer som i dag er avhengige av sosialhjelp over
lang tid. Tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging fra NAV kontoret skal bidra til at flere i
målgruppen kommer i arbeid eller over på en varig stønad. Kommunen mottok øremerkede midler fra
2009 til 2010 for å dekke kommunale merkostnader. En prosjektstilling i forbindelse med innføringen
av KVP ble finansiert av disse øremerkede midlene. Det ble vedtatt å redusere denne stillingen til 50
% i KS desember 2010, da tilskudd gikk over i den frie rammen. Salderingstiltak av 210612 var å
redusere KVP lønn med 2 personer. Det er dermed midler til å ha 10 personer på programmet mot
stipulert måltall på 12 personer. Totalt siden innføringen av programmet har 48 personer fått innvilget
KVP. 45 program er avsluttet pr 31.12.14.
KVP 2009-2013
Totalt på KVP
Avsluttende KVP
Resultat:
Over til arbeid
Over til AAP
Flyttet
Lønnstilskudd
Tilbake på sosial
Drop-out
Arbeidspraksis
Fremmedspråklige
29
27
Norske
19
18
Totalt
48
45
8
3
2
3
7
2
1
4
2
11
10
4
1
15
3
1
11
1
1
13,2 mnd
Gjennomsnittlig tid på KVP
Det viser seg at av de som avslutter KVP med resultat -tilbake på sosialhjelp- har kommet seg over i
jobb noen måneder senere. Dette viser at perioden på KVP gjør at de har større muligheter for å bli
selvhjulpen etter relativt kort tid etter avsluttet program.
Kommunale tiltaksplasser
Det er satt fokus på behovet for kommunale tiltaksplasser i 2014. Det er vedtatt i helse- og
omsorgsutvalget at kommunene skal stille minimum 10 plasser til rådighet for sosialtjenesten. I løpet
av året er det arbeidet med å få til faste plasser i ulike sektorer. Plassene benyttes som avklaring for
Side 92
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
brukere med og uten statlige ytelser, til arbeid for sosialhjelp og som tiltaksplasser i
kvalifiseringsprogrammet. Det har vært flere tilfeller av at arbeid for sosialhjelp har ført til
inntektsgivende arbeid for bruker.
Gjeldsrådgivning og frivillig forvaltning
Det er en gjeldsrådgiver i 100 % stilling ved Sosialtjenesten som arbeider med gjeld og forvaltning. I
tillegg er det en 80 % stilling som har bostøtte, startlån og tilskudd gjennom Husbanken. 50 %
saksbehandling ligger også til denne stillingen. Disse to har samarbeidet i team rundt gjeldssaker,
refinansiering av lån, frivillig forvaltning osv. Gjeldsrådgiverne har et godt samarbeid med
namsmannen i Trysil rundt gjeldsordninger.
27 personer har vært på frivillig forvaltning i 2014. Under fem personer har hatt tvungen forvaltning.
Dette er en liten nedgang fra 2014 da det var 29 personer som hadde dette tilbudet. Noen av de på
forvaltning har oppfølging i den 5 års perioden de er på offentlig gjeldsordning. Noen har inngått
nedbetalingsavtaler på strømrestanser, husleierestanser mv mot at det opprettes avtale om forvaltning.
Noen brukere er også på forvaltning i forbindelse med at de får startlån og/ eller refinansiering.
Frivillig forvaltning reduserer utbetalinger av sosialhjelp.
Det er flere brukere som ønsker dette tilbudet men det er ikke tilstrekkelig kapasitet til å ta inn flere på
ordningen da det også er en økning i antall gjeldssaker.
I løpet av 2014 har 86 personer hatt bistand fra gjeldsrådgiver. Det var 37 nye saker i løpet av året og
36 saker ble avsluttet. Dette er en økning i forhold til 2013 da det var 24 nye saker. Av avsluttende
saker i 2014 er det 6 saker som har resultat med en varig løsning for brukeren, 10 ble henvist til
Namsmannen for å søke gjeldsordning. Ved årets slutt er det 13 gjeldssaker. Tendensen er at det er
flere omfattende og arbeidskrevende gjeldssaker der familier står i fare for å miste bolig.
Gjeldsrådgivere er årlig på 2 dagers kurs i Fylkesmannens regi, hvor oppdatering av lovverk,
økonomiske trender i samfunnet, ulike prosjekter, tiltak osv. er tema.
Bostøtte, startlån og tilskudd
Startlån
I 2014 har det vært stor pågang på startlånsøknader. Det har blitt satt større fokus på startlån både i
media, kommunene og bankene, som gjør at flere vet om ordningen. De flest søknadene var
boligkjøpere som måtte ha hjelp til de 15-20 % som bankene krever i egenkapital. I løpet av 2014 ble
det registrert 22 søknader totalt, mot 17 i 2013. 15 søknader ble innvilget i 2014. Til sammen er
summen for innvilgede startlån i 2014 på kr 2 196 463,- .
Tilskudd
I 2014 har det ikke kommet inn noen søknad på tilskudd til tilpasning Det ble innvilget 1 søknad på
tilskudd til etablering . Tilskudd til etablering er innvilget med kr 35 000,-.
Bostøtte
I løpet av 2014 ble det registrert 1961 søknader om bostøtte, 1871 søknader ble innvilget. Dette er en
nedgang fra 2013. Til sammen er summen for innvilgede bostøtte søknader for 2014 på kr 3 437 797,mot kr 3 529 263,- i 2013.
Søknader 2012: 2373
Søknader 2013: 2084
Søknader 2014: 1871
Årsaker til nedgang er endrende vilkår hos Husbanken.
Side 93
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Ruskonsulent og miljøarbeider
Trysil har en ruskonsulent i 100 % stilling ved sosialtjenesten i NAV som jobber med kommunens
rusmisbrukere. Arbeidsområdene til ruskonsulenten er blant annet:
- Råd, veiledning og motivasjon før, under og etter institusjon
- LAR - pasienter
- Innsøking til spesialisthelsetjenesten
- Arbeid med individuell plan
- Individuell oppfølging og deltakelse i ansvarsgrupper
- Kontakt og støtte ovenfor pårørende.
- Deltaker i Byggende team, arbeide forebyggende mot barn og unge.
- Delta i rullering av rusmiddel politisk handlingsplan.
I 2013 så man en nedgang i antall registrert rusbrukere ved NAV kontoret i Trysil sammenlignet med
tidligere år. Det var 43 aktive brukere i 2013. I 2014 er det 51 registrerte brukere, 40 av disse er aktive.
Det er en reduksjon i antall LAR pasienter. I løpet av 2014 var 18 brukere i behandling hos DPS
og/eller institusjon, 27 brukere har en aktivitet og/eller jobb, 7 personer har sosialstønad som eneste
inntekt og 17 har alders- eller uførepensjon.
I rusmiddel politisk handlingsplan for Trysil Kommune (2012-2015, vedtatt mars-2012) ble det blant
annet vedtatt at det skulle være fokus på å sikre behandlingstilbud og ettervern, sørge for at det ble
etablert ansvarsgrupper, samt arbeide med individuell plan og sikre stabilitet og kontinuitet i
oppfølgingen av kommunens rusmisbrukere.
Ruskonsulenten deltar i samarbeidsmøter med samtaletjenesten og psykisk helse Mobekkvegen.
Miljøarbeider
Miljøarbeideren jobber i team med ruskonsulenten. Miljøarbeideren tar akutthenvendelser fra
brukergruppa og deltar i oppfølgingsarbeidet rundt brukerne ved NAV.
Arbeidsoppgavene til miljøarbeideren er blant annet:
Relasjonsbygging, individuell plan- herunder sikre brukermedvirkning og samarbeid på tvers av
fagfeltene, følge opp brukere i forhold til ulike avtaler som lege, tannlege, fysioterapeut, arbeidsgiver,
DPS, aktiviteter, ansvarsgrupper. Kontakt og støtte til pårørende. Individuell oppfølging i forhold til
avtalt aktivitet med blant annet vekking, telefon og oppmøte/henting med mer.
Rusteam har siden 2011 hatt en middagsgruppe hver 14. dag som beregnes som en ettervern gruppe.
5.6.18.Hamar Krisesenter og SMISO
Trysil kommune er med i et interkommunalt samarbeid sammen med 8 andre kommuner. Hamar
krisesenter har tidligere vært en stiftelse men har nå endret navn til Hamar interkommunale
krisesenter. Hamar fungerer som en vertskommune og tilbyr tjenesten som oppfyller kravene i Lov om
kommunale krisesentertilbud. Sentret har 22 faste plasser for kvinner og barn og 3 for menn.
Krisesenterets formål er å tilby hjelp primært til kvinner, menn og barn som har vært utsatt for
overgrep og vold i nære relasjoner. Krisesentret skal forebygge, synligjøre og bekjempe vold i nære
relasjoner. Det samarbeides om handlingsplan for Vold i nære relasjoner. Sosialsjef er Trysil
kommunes kontaktperson opp mot krisesenteret.
SMISO Elverum er et støtte- og kompetansesenter for mennesker som har blitt utsatt for incest og
seksuelle overgrep. Senteret drives som en stiftelse, med økonomisk støtte fra 15 kommuner. Trysil
kommune gir hvert år driftstilskudd til SMISO Elverum.
Klagesaker ved Sosialtjenesten i NAV
År
Antall klagesaker
Omgjøring av vedtak som følge av
behandling hos Fylkesmannen
2012
6
0
2013
7
1
2014
10
2
Av klagesaker sendt til Fylkesmannen i 2014 har sosialtjenestens vedtak blitt stadfestet i 8 av 10 saker.
Side 94
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Sosialtjenesten i NAV ser på det som positivt å ha en del klagesaker der vi får Fylkesmannens
vurdering av vår anvendelse av lovverket.
Oppsummering
Det samarbeides tettere rundt brukerne, både i mottak og i oppfølging. Ved å være tett på brukeren er
intensjonen å oppnå at flere kommer ut i arbeid og færre på stønad. Sosialtjenesten har et større fokus
på å ivareta barnas situasjon i saker der søker har forsørgeransvar for barn.
Det har vært en kraftig økning i utbetaling av sosialhjelp i 2014. Det kan nevnes at det er flere
ungdommer som søker sosialhjelp. Det er bosatt flere flyktninger enn vedtak tilsier og flere flyktninger
enn tidligere blir boende i kommunen utover 5 års perioden. Endrede retningslinjer for utmåling av
stønad gir også økte utbetalinger. NAV statlig del har avklart mange brukere som har hatt
arbeidsavklaringspenger. Noen av disse har gått over til sosialhjelp. Den statlige delen av NAV har i
2014 håndhevet reglene for rettigheter til dagpenger med yrkes- og mobilitetskrav strengere enn
tidligere. Det stilles tydeligere forventninger og krav om å bidra i egen sak.
For sosialtjenesten er det er et stadig tøffere møte med brukere som har andre økonomiske krav enn
tidligere. Brukere har både rettigheter og plikter i forhold til NAV. Vi har blitt tydeligere på at
brukere må følge opp sine forpliktelser. I løpet av 2014 er det satt flere krav om arbeid for sosialhjelp
med positivt resultat for brukere.
Side 95
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
4.4
Forvaltning og teknisk drift
Midt i året kom sektorens fire avdelingsledere på plass. Dette er et resultat av sektorens
omorganiseringsprosess i 2013. Avdelingslederne har et selvstendig ansvar for økonomi- og
personalarbeid, samt avdelingens faglige arbeidet. Tre av avdelingslederne har fagledere i sin
avdeling. Faglederne har ansvar for den daglige og faglige drifta. Det er jobbet med å få avdelingene
og sektoren til å fungere best mulig i forhold til oppgaver som skal løses. Dette arbeidet vil fortsette
inn i 2015 og for øvrig være et kontinuerlig arbeid framover.
Arbeidet med kommuneplanens arealdel ble avsluttet med vedtak i kommunestyret i februar. Planen
gir gode muligheter for utvikling av byggeområder og å skape byggeaktivitet og samfunnsutvikling.
Det er også startet opp planer for å utvikle nytt boligområde i Innbygda, slik at forhåpentligvis flere
kan bosette seg i kommunen.
Sektorens rolle som myndighetsutøver medfører mye arbeid og krever høy kompetanse om lovverket.
Sektoren har i all hovedsak fått medhold i klagesaker som har gått til fylkesmannen. Dette er en
indikator på at lovverket har blitt forvaltet på en god måte.
Drift og vedlikehold av kommunens vann- og renseanlegg er viktig for å sikre mottakerne høy
vannkvalitet, sikkerhet i levering av vann, samt forskriftsmessig rensing og behandling av avløp.
Håndtering av vann og avløp har blitt utført på en god måte i 2014, men kapasiteten knyttet til drift og
vedlikehold er i minste laget. Dette søkes løst gjennom «Forbedringsprosjekt 2016». En annen viktig
del av kommunens infrastruktur er det kommunale vegnettet. I 2014 har det nok en gang vist seg at
budsjettet ikke har tilstrekkelig med midler for drift og vedlikehold av vegnettet.
Byggeprosjekter har krevd mye tid. Dette gjelder både prosjekter på vann- og avløpsavdelingen og på
eiendomsavdelingen. Vedlikehold av kommunale bygninger har fulgt oppsatt plan.
Saksbehandlingstida har generelt sett vært innenfor de krav som ligger, men enkelte saker og
henvendelser har blitt liggende for lenge. Dette skyldes i all hovedsak stort arbeidspress. Det arbeides
fortløpende med tiltak for å sikre at henvendelser blir besvart innen rimelig tid.
Det var forutsatt i budsjettet at det skulle gjennomføres medarbeiderundersøkelse ved bruk av
temperaturmåler på hele sektoren. Medarbeiderundersøkelsen og medarbeidersamtalene har blitt sett i
sammenheng. Det er en avdeling som ikke har hatt kapasitet til å gjennomføre høstens
medarbeiderundersøkelse og medarbeidersamtaler. Dette vil bli gjort på ettervinter/vår 2015. Det
legges derfor ikke fram tall i årsmeldinga. Trenden i det grunnlagsmaterialet som har kommet inn,
viser at sektoren har et godt arbeidsmiljø. Med bakgrunn i de data som har kommet inn, er tidspress i
arbeidssituasjonen den faktoren som gir størst utslag i negativ retning.
Kommunens beredskapsansvarlig er teknisk sjef. Under vårflommen ble det mye ekstraarbeid, spesielt
på beredskapsansvarlig, men også på avdelingen for veg, vann og avløp. Ansatte stilte opp både på
helg og kveld. Dette medførte at kommunen kunne holde et høyt aktivitetsnivå for å forebygge
flomskader.
Kommunalsjefen opplever også at sektoren har et godt samarbeid med kommunens innbyggere og
også andre som bruker tjenestene. Det har i året vært høy aktivitet på alle avdelinger. Dette gjelder
både drift, investeringer og lovforvaltning. Mer detaljerte beskrivelser ligger avdelingsvis i
årsmeldinga.
4.4.1
Forvaltning
Miljøavdelingen ble i løpet av 2014 lagt inn i den tidligere bygg-, oppmålings- og
reguleringsavdelingen. Den nye avdelingen, plan-, bygg- og miljøavdelingen, har nå 9,6 årsverk
fordelt på 10 ansatte, og løser oppgaver innen byggesak, plan, kart/oppmåling, eiendomsskatt og
Side 96
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
miljøforvaltning. Rollen som avdelingsleder innehas av og sammen med funksjonen som
miljøvernsjef.
4001 Miljø
Innen miljøforvaltningen er det et bredt spekter av oppgaver. Viktige arbeidsområder er generell
naturforvaltning, viltforvaltning, motorferdsel i utmark, forurensningssaker, vassdragsforvaltning,
sekretariat for Femund-/Trysilvassdraget fiskefond, miljøfyrtårnsertifisering, medvirkning innen
planarbeid generelt og kommuneplanarbeid spesielt, saksbehandling/utredning i forbindelse med vindog vannkraftprosjekter, samt overordnet miljøarbeid i kommunen i sin helhet. Nedenfor er redegjort
for noen av oppgavene.
Viltforvaltning
Organiseringen av rettighetshaverne i hjorteviltforvaltningen i større områder/regioner har kommet
veldig langt i Trysil, spesielt når det gjelder elgforvaltningen, noe som medfører at kommunen har
relativt få aktører å forholde seg til. Elektronisk rapportering av data fra elgjakta letter kommunens
kontroll og behandling av dataene. Gjennom nye forskrifter er det kommet inn et noe større
kontrollansvar enn tidligere. I sum brukes mindre tid på viltforvaltningen enn tidligere.
Elgforvaltningen er basert på flerårige bestandsplaner som godkjennes av kommunen. Trysil
kommune har i 2014 hatt administrativt ansvar for 4 bestandsplanområder og 4 enkeltvald. Et av
bestandsplanområdene er utvidet til også å omfatte Statskogs arealer i Gravberget i Våler, samt litt i
Elverum og Åsnes. Trysil kommune er forvaltningsmyndighet for valdet. Ett bestandsplanområde som
berører nordvestre Trysil administreres av Åmot kommune. Sett-elg materialet er den viktigste
kunnskapsbasen for elgforvaltningen i kommunen, og dataene legges nå inn i Hjorteviltregisteret og
blir da offentlig tilgjengelig. Det er imidlertid fortsatt et forbedringspotensial med å få dataene inn
innen tidsfristene. Det bør også være et mål at alle valdene tar den offentlige rapporteringsløsningen
settogskutt.no i bruk, og derved gir allmenheten tilgang til dataene gjennom Hjorteviltregisteret. Det
ble felt 725 elg under elgjakta i Trysil kommune i 2014, mot 775 i 2013 og 803 i 2012.
Kommunen har ansvar for tilrettelegging for og gjennomføring av eksamen i jegerprøven. Dette
gjennomføres nå som elektronisk eksamen. Dette er enklere for kandidatene, og betyr mindre arbeid
for kommunen med behandling av besvarelsene. Det er imidlertid blitt noe merarbeid med klargjøring
av eksamenslokaler, testing av maskiner og registrering av kandidatene på forhånd. Vi har i 2014 fått
disponere datarommet ved Trysil Ungdomsskole til avvikling av eksamen.
Kommunalt viltfond/fallvilt
Antall viltpåkjørsler var relativt høyt i 2014, med til sammen 75 innmeldte påkjørsler av elg og rådyr,
og likt fordelt mellom de to viltartene. Totalt antall påkjørsler var høyere enn tidligere år, spesielt for
rådyr, mens antall elgpåkjørsler var noe færre enn foregående år.
Trysil kommune omsatte i 2014 ca. 1,9 tonn elgkjøtt av trafikkdrept elg. Inntektene var en del lavere
enn utgiftene til ettersøksarbeidet i 2014. Dette belastes det kommunale viltfondet og ikke kommunens
ordinære drift. I 2014 ble det tildelt 73.000 kroner fra det kommunale viltfondet til 3 ulike tiltak. Både
reduserte fellingsavgifter, redusert elgbestand og større utgifter til fallviltordningen har medført at det
er vesentlig mindre midler til disposisjon fra viltfondet enn tidligere.
Kommunalt rovviltfellingslag
Det ble i 2014 i ett tilfelle gitt betinget skadefellingstillatelse på bjørn innenfor rovviltgjerdet til
Flendalen beitelag. Rovviltfellingslaget iverksatte fellingsforsøk og det ble felt en bjørn. Etter dette ble
det ikke påvist nye skader på sau her. Kommunens utgifter til fellingslaget ble dekket av
fylkesmannen.
Fiskefond
For perioden 2012-2015 vil sekretariatsfunksjonen for Femund-/Trysilvassdraget fiskefond ligge i
Engerdal kommune. Fra 2016 vil Trysil kommune igjen overta denne funksjonen. Trysil kommune har
Side 97
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
økonomiforvaltningen av fondet og ansvar for oppfølging av tilsagnene og utbetaling av tilskudd.
Denne oppgaven ligger fast i Trysil kommune, sammen med regnskapsføring av fondet.
Kartlegging av biologisk mangfold
Arbeidet med viltkartlegging og biologisk mangfold er en løpende oppgave. Viltdataene er gjort
offentlig tilgjengelig gjennom Artsdatabanken og er implementert i kommunens kartløsning. En del av
dataene er gamle og det er behov for kontinuerlig kvalitetssikring av eldre data og implementering av
ny kunnskap. En har ikke hatt kapasitet til å prioritere dette arbeidet i 2014.
Motorferdsel i utmark
Saksomfanget har vært relativt stabilt over flere år, og det ble i vintersesongen 2013/14 og
barmarksesongen 2014 fattet enkeltvedtak i 30 saker, som er noe flere saker enn i 2013, men omtrent
på samme nivå som over flere tidligere år. Det har vært en liten økning i antall barmarksaker, som i
hovedsak dreier seg om transport av byggemateriell til eldre hytter som skal utbedres, primært i
Bittermarka. Kommunen har også i 2014 mottatt enkelte henvendelser om ulovlig motorferdsel i
utmark. Slike henvendelser blir rutinemessig rapportert til politiet.
Trysil kommune vedtok å delta i forsøksordningen med å etablere snøscooterløyper for
fornøyelseskjøring. Det ble gjort en del arbeid med dette første halvår 2014. Regjeringen avviklet
forsøksordningen sommeren 2014, og Trysil kommune har stilt videre arbeid med dette i bero til det
eventuelt foreligger en lovendring. Det er ikke budsjettert med planressurser eller midler til etablering
av slike løyper i 2015.
Energi- og klimaplan
I henhold til vedtatt planstrategi skulle energi- og klimaplanen revideres i 2. halvår 2013. Arbeidet er
påbegynt, men grunnet stor arbeidsmengde hos oss og at vår konsulent grunnet sykdomsforhold ikke
har hatt mulighet til å arbeide med dette det siste halve året har sluttføringen av dette planarbeidet blitt
forskjøvet.
Forurensningssaker
Miljøavdelingen har vært involvert i arbeidet med å få ryddet opp i større forsøplings/forurensningssaker i kommunen over flere år. Dette er et arbeid som har pågått over flere år. En del
større saker med ulovlig deponering av avfall har blitt liggende etter at stillingen som juridisk rådgiver
ikke ble videreført. Dette er imidlertid saker som kommunen er pliktig til å følge opp etter hvert, og vi
må finne nye ressurser i organisasjonen til dette.
Vanndirektivet
Som en konsekvens av Norges tilslutning til og implementering av EU’s vanndirektiv og
vannforvaltningsforskriften skal det utarbeides forvaltningsplaner for alle vassdrag i Norge. FemundTrysilvassdraget var med i første planrunde og det er vedtatt en felles forvaltningsplan og
tiltaksanalyse for dette vassdraget. Det pågår nå en videreføring av dette arbeidet for alle vassdrag i
kommunen. Arbeidet pågår i regi av Hedmark fylkeskommune, og avdelingen er ved miljøvernsjefen
representert i flere arbeidsgrupper.
Miljøfyrtårnsertifisering
Trysil kommune har registrert seg som miljøfyrtårnkommune, og utdannet 2 personer som
miljøfyrtårnsertifisører. Dette gjør at kommunen kan tilby sertifisering til lokale bedrifter som vil bli
miljøfyrtårnbedrifter. Miljøvernsjefen er miljøfyrtårnansvarlig i Trysil kommune. I 2014 er ytterligere
3 bedrifter miljøfyrtårnsertifisert, og den første bedriften er resertifisert for 3 nye år. Kommunens
utgifter til selve sertifiseringsarbeidet faktureres den enkelte bedrift.
Side 98
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
4003 Bygg, plan, kart/oppmåling, eiendomsskatt
Byggesak
Avdelingen har hatt en markert økning i antall saker siste år, fra 488 i 2013 til 562 i 2014. Det er flere
som følger opp med søknad om ferdigattest, og dette utgjør mesteparten av økningen i antall saker.
Det er også noe økning i ett-trinns søknader/byggetillatelser.
Avdelingen har for det meste klart å holde de saksbehandlingsfrister som følger av plan- og
bygningsloven med tilhørende forskrifter. Det er imidlertid noen 3-ukers saker som har blitt liggende
noe lenger. I flere av disse sakene har det imidlertid vært dialog med søker. Det at vi har klart dette
med noe redusert bemanning siste del av året skyldes at en har hatt fokus på behandlingsfristene, at en
har måttet kutte ut tilsynsarbeidet, og at mange søknader er mangelfulle og som medfører mangelbrev.
Det siste medfører at saksbehandlingsfristen forlenges. I tillegg har et viktig tiltak siden oktober 2014
vært å skjerme byggesaksbehandlerne for besøk i deler av arbeidstida. Dette vært til hjelp for å få unna
saker, men gir samtidig redusert tilgang for publikum. Vi mener å ha klart å gi nødvendig service i de
sakene der det har hastet med vedtak. Ingen av forsinkelsene har medført reduserte gebyrer eller at vi
har mistet retten til å kreve gebyr.
Avdelingen har i 2014 utført svært få tilsyn i byggesaker. Det er kun utført 2 tilsyn, begge er tilsyn i
nye bygg. Her er det et betydelig potensiale for forbedring, og endringer i plan- og bygningsloven fra
01.07.15 vil stille krav til kommunen som tilsynsmyndighet. Kommunen utfører i tillegg
kvalitetskontroll ved sin byggesaksbehandling og dette kan en og anse som en form for aktivitet /
tilsyn som er viktig for å opprettholde god kvalitet i behandlede byggesaker.
Sakstype og antall saker ved byggesaksavdelingen pr. år:
2014
Type saker
2013
235
Ferdigattester
181
33
Midlertidig brukstillatelser
17
117
Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett
108
163
Ett-trinns søknader – tillatelser
149
7
Rammetillatelser
15
7
Igangsettingstillatelser
18
562
Totalt antall behandlede saker
488
2012
159
30
116
169
17
16
507
2011
165
40
123
135
28
27
522
2010
133
25
133
99
15
22
474
2009
165
39
156
54
13
17
506
Oppmåling
Trysil kommune har selv målt 149 saker i 2014, mot 70 saker i 2013, 110 saker i 2012, 54 saker i
2011, 76 saker i 2010, 75 i 2009 og 33 i 2008. Det ble ikke kjøpt tjenester fra private oppmålingsfirma
i 2014.
Totalt er det behandlet 186 saker i 2014, mot 148 saker i 2013, 134 saker i 2012, 129 saker i 2011, 165
i 2010, 161 i 2009 og 166 i 2008. Inkludert i antall saker i 2014 er det 64 saker i Golfbaneområdet og
29 saker i Solskiva som kom inn like før årsskiftet.
Oppmålingsavdelingen er også ansvarlig for fremdriften i adresseringsprosjektet. Det som gjenstår er
større hytteområder. Det er tildelt veg- og områdenavn. Vi er nå i gang med å sende ut brev om
tildeling adresse. Det som da gjenstår er skilting i hyttefeltene. Her er det ikke laget skiltplan ennå. Det
er bevilget penger til skilting i 2015, men hele eller deler av bevilgningen kan måtte overføres til 2016.
Regulering
Totalt ble det vedtatt 5 reguleringsplaner av kommunestyret i løpet av 2014, herav 4
detaljreguleringsplaner og 1 områdeplan. 3 av planene ble fremmet som private planforslag, og 2 av
kommunen.
Side 99
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Kommuneplanens arealdel ble sluttbehandlet og vedtatt i kommunestyret i 2014, etter en lang og tung
planprosess med flere innsigelser og mye arbeid for å løse disse. Det vil være viktig å trekke erfaringer
fra denne prosessen med i kommende planprosesser.
Eiendomsskatt
Skattelister for 2014 ble lagt på internett og i papirutgave på servicetorget i 3 uker fra og med 1. mars.
Eiendomsskattesedler ble sendt ut bare til nye bygg, dvs. de som ble ilagt e-skatt fra og med 2014.
Det er ikke foretatt endringer i takstgrunnlaget for 2014, men skattesatsen ble endret fra 6‰ til 7‰ .
Regnskapsført inntekt på eiendomsskatt for 2014 er 24.46 mill kr., fordelt med 4,15 mill. kr. på «Verk
og bruk» og 20,32 mill. kr. på «Annen fast eiendom».
Landbruksavdelingen
Kontorets brukere er alle som er eiere av landbrukseiendom (jord og/eller skog) i kommunen, om lag
1300 eiendommer. Saksmengden er derfor ikke relatert til antall aktive jordbrukere. Søknader om
deling og konsesjon, ajourhold av gårdskart og endringer i landbruksregistret gjelder for eksempel alle
landbrukseiendommer, uavhengig av status for drift. Videre er Trysil en av landes største
skogbrukskommuner, med tilsvarende omfang på forvaltningsoppgaver innen skogsektoren.
Landbrukskontoret forvalter både juridiske og økonomiske virkemidler. De viktigste juridiske
virkemidlene er knytta til Jord-, Skog-, og Konsesjonsloven med tilhørende forskrifter.
Landbrukslovgivinga gjelder som hovedregel utafor regulert område, d.v.s. nesten hele arealet i
kommunen.
De viktigste økonomiske virkemidlene er skogfond og produksjonstilskudd i jordbruket. Men også for
avløsertilskudd, miljøtiltak i jordbruket, konsesjon, deling og tilskudd til skogkultur er det mange
saker og store beløp. Det er også et stort antall sakstyper der det er få saker pr år. Disse sakene er en
vel så stor utfordring, fordi kompetansen normalt er best på det man arbeider mye med.
I 2014 ble det behandla 1456 saker og utbetalinger på 30 mill. kr:
Sakstype
Antall saker
2014
2013
Jordlova – Deling
23
29
Jordlova - Omdisponering
1
0
Jordlova - Driveplikt
1
0
Konsesjonslova - Vanlig konsesjon
28
19
Konsesjonslova - Konsesjon relatert til boplikt
2
2
Konsesjonslova - Konsesjon ubebygde tomter
19
13
Konsesjonslova - Pålegg om å søke konsesjon
46
0
Konsesjonslova - Egenerklæring
300
296
Konsesjonslova - Maks. pris tvangssalg
0
1
Konsesjonslova - Klager m. v.
2
Nydyrking
3
0
Jordleie
13
9
Forpakting
1
0
Godkjenning av gjødselplan for 5 år
3
4
Skogsbilveger - Byggetillatelse ombygging
2
3
Skogsbilveger - Byggetillatelse nybygging
1
0
Skogsbilveger - Systemlås / nøkler
13
17
Traktorveger - Byggetillatelse
4
9
Hogst i vernskog
1
4
Skogfond
533
534
Skogkultur
Skogsveger
Annet (skogbr.plan, skogforsikr., kurs, grenser)
Sum
Side 100
Beløp, kr
2014
6 885 845
2 574 435
219 142
9 679 422
2013
6 189 930
3 438 891
388 942
10 017 763
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Sakstype
Skogfond - Forhåndsgodkjenning
vegvedlikehold
Skogfond - Annet (frigivelse, deling o. a.)
Rentemidler av skogfond
Tilskudd Skogsbilveger
Tilskudd Skogkultur
Tilskudd Miljøtiltak i skog
Tilskudd Produksjon skogflisråstoff
Tilskudd Skogbruksprosjekt ØK
Tilskudd Hestedrift
Produksjonstilskudd i jordbruket
Produksjonstilskudd (klagesaker, manuell
behandling, avkorting, kontroll mv.)
Tilskudd Generelle miljøtiltak i jordbruket
(RMP)
Tilskudd Spesielle miljøtiltak i jordbruket
(SMIL)
Tilskudd til organisert beitebruk
Jordfondet
Landbruksfondet – tilskudd husdyrbygg
Landbruksfondet – tilskudd grøfting
Landbruksfondet – tilskudd nydyrking
Landbruksfondet – tilskudd Prosjekt Lokalmat
Statstilskudd - Grøfting
Forurensing – Jordbruk
Avløser - Tilskudd v. sjukdom
Avløser - Tilskudd ferie og fritid
Bygdeutvikling - Tilskudd
Bygdeutvikling - Lån / rentestøtte
Verdivurdering Lån Innovasjon Norge
Rovdyr - Forebyggende tiltak
Rovdyr - Erstatning skader sau
Rovdyr - Erstatning skader storfe
Veterinærordning - Stimuleringstilskudd
Veterinærordning - Vakttilskudd
Sum:
Antall saker
2014
2013
25
17
Beløp, kr
2014
2013
28
20
4
107
0
0
6
1
119
12
26
19
2
100
4
3
5
1
131
4
87 001
140 939
815 830
885 244
0
0
137 015
1 140
11 854 059
204 809
157 970
175 680
65 666
1 035 157
112 858
105 780
135 050
1 000
11 853 684
28
30
423 585
461 937
7
9
141 181
219 686
1
0
3
11
4
1
9
2
8
45
0
2
3
6
5
1
1
1
1 456
1
1
5
16
7 760
0
439 500
167 830
575 000
87 500
155 625
5 625
41 500
231 000
103 000
311 319
1 897 224
0
181 260
1 932 448
780 000
1 201 000
165 089
84 100
90 000
740 584
30 292 756
1 152 650
172 058
0
90 000
738 000
29 951 772
16
5
11
53
4
2
3
9
3
0
1
1
1 422
182 000
Sammenheng mellom forvaltning og næringsutvikling
Når en skogsbilveg skal bygges, gis det innledningsvis råd og veiledning om trasevalg, kostnader,
finansiering, samarbeidsformer og organisering, og krav til søknader og vegplaner. Deretter behandler
kommunen søknad om bygging og søknad om tilskudd. Når vegen så skal bygges gir det i første
omgang arbeid for en maskinentreprenør, deretter for skogsentreprenører og tømmerbiler. Vegen gir
økt avvirking og økte investeringer tilbake i skogen. Økt avvirking gir økte inntekter både til skogeier
og det offentlige i form av skatt. Videre gir det råvarer til foredlingsindustri og grunnlag for videre
verdiskaping der. For Trysils del blir størstedelen av sagtømmeret videreforedla på sagbruket her, med
de positive ringvirkningene det gir for sysselsetting og verdiskaping. Slik sett får samfunnet
«tilbakebetalt» tilskuddet i form av sysselsetting, verdiskaping og skatteinntekter. Statstilskuddet er da
en katalysator for denne prosessen. Kommunens rolle er dermed todelt i en slik prosess, den driver
både med forvaltning og næringsutvikling. Dette er et viktig perspektiv i forhold til kommunens rolle
som offentlig aktør. For å kunne bidra til utvikling må det finnes virkemidler. Håndteringa av
virkemidlene for å oppnå næringsutvikling blir da forvaltningsoppgaver. Dermed blir det også svært
viktig å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på de aktuelle saksområdene. Det samme
Side 101
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
resonnementet kan en gjøre for andre virkemidler, for eksempel tilskudd til grøfting eller til
bruksutbygging i jordbruket.
Kontroll.
Kommunene forvalter store offentlige midler, ikke minst i landbrukssektoren. De er derfor pålagt å
gjennomføre kontroller etter fastsatte rutiner. Dette har størst omfang for produksjonstilskudd,
regionalt miljøtilskudd, skogfond og tilskudd til skogkultur.
Fylkesmannen foretar forvaltningskontroll av kommunenes arbeid. Det blir kontrollert at kommunen
følger gjeldende lover og regler og at det er etablert tilfredsstillende rutiner. Videre foretas det
regelmessig revisjon av skogfondsregnskapet.
Næringsplan.
Jord- og skogbruksnæringa skal integreres i den nye næringsplanen. Landbrukskontoret har derfor
deltatt aktivt i arbeidet med planen.
Egenerklæringer om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom
300 overdragelser er tinglyst i 2014. Samtlige er journalført og gjennomgått. Orienteringsbrev om boog driveplikt er sendt til de som skal ha det. Aktuelle eiendommer registreres for seinere oppfølging.
Ubebygde tomter erverves konsesjonsfritt på vilkår av at de bebygges innen 5 år. Denne fristen har
hjemmel i forskrift til Konsesjonsloven. Hensikten er å sikre at arealene blir brukt til det de er regulert
til og ikke blir liggende ubebygd. Flere eiere av tomter i hyttefelt har derfor søkt konsesjon, fordi de
har overskredet 5-års fristen. Årsaken til at de aktuelle tomtene ikke hadde blitt bebygd var oppgitt til
endra økonomi for de som hadde byggeplaner eller mangel på kjøpere for de som ønsket å selge tomta.
De som skulle ha søkt konsesjon og ikke har gjort det har fått pålegg om å gjøre dette.
Samarbeid Landbrukskontoret har et godt samarbeid og er samlokalisert med Trysil Engerdal
Forsøksring og Landbrukstjenester Øst (Avløserlaget). Det er også tett kontakt med aktørene i jord- og
skogbruksnæringa lokalt gjennom de respektive Kontaktutvalg for Jordbruket/Skogbruket. De siste åra
har det også utvikla seg et nærmere samarbeid mellom landbrukskontora i kommunene i SørØsterdalen.
Kart Kommunen skal oppdatere markslag (AR 5) og rette feil i eiendomsgrenser (DEK). Det er fortsatt
mye feil i gårdskartet for jordbruksarealene. Feil som blir oppdaga på befaringer og kontroller rettes
etterpå. Arealer som ikke har vært drevet på mange år er ofte i ulike stadier av gjengroing, uten at
kommunen har mottatt melding om at arealet bør omklassifiseres. Summering av arealer i gårdskart
viser dermed at det er mer jordbruksareal enn det reelt er.
Landbruksdirektoratets kartløsning for landbrukseiendommer skal revideres og videreutvikles for
temaet skogsbilveger. Databasen med egenskaper for de enkelte skogsbilveger (vegklasse, veglengde,
vegbredde, eier m. v.) skal kobles med det digitale kartet, slik at en kan få opp data for vegen ved å
klikke på den i kartet. Databasen viser at det ca 1 100 km skogsbilveg i kommunen. Kommunene er
pålagt å utføre dette kartarbeidet, men det er ikke bevilga ekstra midler til det. Når kartløsninga er
ferdig blir den tilgjengelig for brukerne i næringa (tømmertransportører, skogbruks-ledere, m. v.), slik
at de kan få opp status for de enkelte vegene ved å klikke på dem i kartet.
Produksjonstilskudd i jordbruket er et samlebegrep for en gruppe direkte tilskudd med felles
forvaltningsrutiner. Aktive jordbrukere som enten er momsregistrerte eller har en viss omsetning pr år,
kan søke to ganger pr år. Ved søknadsomgangen i januar kan det også søkes om tilskudd til avløsning
ferie og fritid. Det gis nå ikke lenger tilskudd til areal som ikke er i samsvar med arealtall i gardskart.
Regionalt miljøtilskudd
Regionalt miljøprogram i Hedmark (RMP) for perioden 2013 – 2016 er en viktig del av satsinga for å
sikre bærekraftig landbruk i Hedmark. Hovedmålet for programmet er å:
 Opprettholde et variert og åpent kulturlandskap gjennom aktiv skjøtsel og bruk av
ressursgrunnlaget
 Redusere forurensingen fra jordbruket og samtidig fremme produksjon gjennom god agronomi
Side 102
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
De ordningene som er mest omsøkt i Trysil er:
 Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon
 Tilskudd til skjøtsel av artsrike slåttemarker og verdifulle innmarksbeiter
 Tilskudd til skjøtsel av setervoller og seterlandskap
 Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel
Under RMP-ordningen ligger også organisert beitebruk.
Driveplikt og kulturlandskap
Færre bruk i drift gir større avstander mellom de aktive bruka og mindre etterspørsel etter jord. Hele
grender står i dag uten aktive jordbrukere. Det fører til at urasjonelle arealer og arealer med for store
avstander til aktive brukere går ut av drift. Videre blir det færre husdyr og dermed færre dyr på beite.
Både fulldyrka arealer og beiter blir liggende brakk og begynner å gro igjen, med negative
konsekvenser for kulturlandskap, matvareberedskap og jordvern.
I henhold til Jordlova er det driveplikt på alt jordbruksareal. Dette er vanskelig å håndheve der det ikke
finnes driftsapparat på de aktuelle eiendommene eller i rimelig nærhet.
Prosjekt Lokalmat i Trysil har som mål å øke verdiskapinga fra lokalmat i Trysil og omegn med 30 %.
Partene i prosjektet er produsenter, virksomheter som videreforedler matråvarer, restauranter og
hoteller, matvarebutikker, Destinasjon Trysil, Trysil Bondelag og Trysil kommune.
Kartleggingsfasen ble gjennomført i 2013. I 2014 har Vingelen Utvikling utarbeidet en slakteutredning
på oppdrag fra prosjektet. Det er gjennomført kompetansehevende kurs innenfor potetdyrking,
rotgrønnsaker og bær. Alle kursene hadde meget bra oppslutning. Det er også arbeida med etablering
av et bedriftsnettverk. Landbruks- og matdepartementet ga i april 2014 tilsagn om inntil kr 200 000 til
omdømmebygging for prosjektet. I den forbindelse har det vært kjørt en prosess sammen med firmaet
JCP. Her er det utforma en kommunikasjonsplattform med logo til bruk i det videre arbeidet i
prosjektet. Prosessen avsluttes første halvdel av 2015.
Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Hedmark 2014-2017
Fylkesmannen i Hedmark har tatt initiativ til en satsing på økt storfekjøttproduksjon i fylket. Dette er
en treårig satsing som gjennomføres i samarbeid med fagmiljøene, faglaga, industrien og kommunene.
Prosjektet har følgende målsetting: «Storfekjøttproduksjonen i Hedmark skal øke med 20 % innen
2020, og gjennom fokus på kompetanse, beitebruk og kostnader bidra til økt lønnsomhet».
Bakgrunnen for satsinga er at nærmere 20 % av forbruket av storfekjøtt i Norge nå dekkes av import.
Samtidig er det en politisk målsetting å være mest mulig sjølforsynt med storfekjøtt.
Styringsgruppa har medlemmer fra Fylkesmannen i Hedmark, Nortura SA, Furuseth AS, Fatland AS,
Røros Slakteri AS, TINE SA, Tyr, Hedmark Bondelag, Hedmark Bonde- og småbrukarlag, samt en
representant fra kommunal landbruksforvaltning. Dette skal sikre en god og brei forankring av
satsinga gjennom hele verdikjeden.
Et av delmåla i prosjektet er å «Etablere organisert fagmiljø på storfekjøtt» For å nå dette målet er
faggrupper under etablering i hver av de fire regionene i fylket. Faggruppa for Sør-Østerdal består av
representanter fra bl. a. Landbruksrådgivning, Bondelag, Nortura, TINE, Felleskjøp og kommune.
Opprettelse av faglige og sosiale nettverk skal bidra til å få fokus på aktuelle utfordringer i
produksjonen, koordinere aktiviteter, skape bedre produsentmiljøer og bidra til kompetansebygging
for produsentene, rådgivere og forvaltning. Fylkesmannen i Hedmark har innvilga kr 165 000 til
arbeidet.
Søknader til Innovasjon Norge (IN) – Landbruksbygg.
Det har vært større pågang av saker enn på mange år. I løp av høsten ble det mottatt flere søknader
som kommunen skal behandle og videresende til IN. Disse sakene blir imidlertid sluttbehandla
inneværende år og inngår derfor ikke i oversikten over, men vil gå fram av årsmeldinga for 2015.
Søknadene gjelder mjølkeproduksjon på storfe, kjøttproduksjon på storfe og sau, og potet.
Side 103
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Landbruksfondet ble etablert med vedtekter og kom i drift i 2013. Vedtektene ble revidert i 2014 ved
at bruksområdet ble utvida. Fondet fikk tilført en kapital på 3 mill kr i 2014. Av praktiske grunner
søker mange brukere parallelt til Landbruksfondet og IN. Landbruksfondet har dermed tilsvarende
antall søknader om tilskudd til landbruksbygg liggende til behandling pr dato.
Landbruksfondet har blitt godt mottatt av brukerne, og bidratt til å gi næringa et løft. Responsen på
alle tilskuddstypene har vært god. Størstedelen av omsøkt beløp til Landbruksfondet gjelder
landbruksbygg. Med tillegg for bevilga midler til grøfting, nydyrking og matprosjektet vil bevilgninga
til Landbruksfondet bli brukt opp tidlig i 2015. Den store pågangen av søknader er et resultat av
satsinga i Jordbruksprosjektet og det påfølgende Prosjekt Lokalmat samt opprettinga av kommunens
Landbruksfond. Dette viser at den målretta satsinga har hatt god effekt.
Jordfondet Avkastninga av Jordfondet har de siste åra vært nytta til delfinansiering av
Jordbruksprosjektet. Som følge av det lave rentenivået har tilskuddet til Jordbruksprosjektet vært
større enn avkastninga av fondet. I utgangspunktet er det bare avkastninga av fondet som bør brukes.
For å bygge opp kapitalen igjen har en derfor valgt å ikke dele ut midler fra fondet i 2014.
Avvirking Det var stor aktivitet i skogen i 2014. Det ble avvirka 261 000 m³, samme kvantum som i
2013, og av de høyeste avvirkinger i kommunen siden tidlig på 1950-tallet. Som følge av økte
tømmerpriser økte bruttoverdien av tømmeret med 7 mill. kr til 92 mill. kr. Dette ga en
gjennomsnittlig tømmerpris på 350 kr pr m³. Gjennom verdikjeden etterpå (entreprenører, transport og
sagbruks- og prosessindustri) 10 dobles verdiskapinga, slik at tømmeret fra Trysil ga grunnlag for
verdiskaping på 920 mill. kr. Gjennomsnittlig årlig avvirking etter andre verdenskrig har vært 200 000
m³.
Skogkultur Næringa har hatt stort fokus på skogkultur gjennom ulike prosjekter og ved utarbeiding av
nye standarder for planting og markbereding. ØK-prosjektet skal bidra til å styrke den administrative
kapasiteten for skogkulturarbeidet, fordi dette er en flaskehals for å få økt aktiviteten. Prosjektet er
initiert av Fylkesmannen og gjennomføres blant annet i kommunene i Sør-Østerdal inkludert Trysil.
Det økte fokuset har bidratt til at aktiviteten i etablering og stell av ny skog er på veg opp, også i
Trysil. Tall fra skogfondsregnskapet viser følgende:
 Det ble markberedt om lag 9 000 daa, en reduksjon på 1 000 daa i forhold til fjorårets rekordnivå,
men likevel et svært høyt nivå, da det utgjør nesten 20 % av all aktiviteten i Hedmark.
 Det er utført ungskogpleie på 5 193 daa, en reduksjon på 8 % fra 2013. Denne aktiviteten har i
mange år vært for lav, og er fortsatt det. Den utgjør kun 8 % av aktiviteten i fylket.
 Skogplantinga har økt mye de siste 4 åra. Det er 22 år siden det ble planta like mye som i 2014,
hvor det ble satt ut 851 000 planter. Dette utgjør 13 % av plantinga i Hedmark. 95 % av plantene
er gran, resten er furu. Dette skyldes at furu i hovedsak kan forynges naturlig med frøtrær og
markbereding, mens gran normalt må plantes. Det ble i alt investert 3,4 mill kr i planting.
Skogeier utløser sin egen foryngelsesplikt når han foretar sluttavvirking. Deretter har han 3 års frist til
å tilrettelegge for foryngelse. Fylkesmannen trekker ut kontrollfelt ut fra avvirking registrert i
skogfondsregnskapet. Kommunen skal kontrollere dette. 16 eiendommer ble kontrollert i 2014. Alle
skogeiere får tilbakemelding etter kontrollen, eventuelt med pålegg eller anbefalinger om tiltak.
Kommunene er pålagt å øke kontrollen med foryngelsesbestemmelsene i Forskrift om bærekraftig
skogbruk. Fylkesmannen har sendt lister til kommunene over skogeiere som har avvirka mye gran
uten at det er planta etterpå. Hensikten var å avdekke og følge opp hogstfelt med manglende
foryngelsestiltak. 30 skogeiere ble kontrollert. 6 av disse vil få ytterligere oppfølging i 2015.
Side 104
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
4.4.2
Teknisk drift
Eiendomsavdelingen ble i 2014 organisert som en egen avdeling bestående av ansvarsområdene:
6000 Eiendomsavdelingen (Teknisk drft)
6003 Bygg og Eiendom (Prosjektavdelingen)
6005 Vaktmestertjenester
6006 Renholdstjenester
6007 Biladministrasjonen
Bygg og Eiendom
Når det gjelder det gjelder større utbyggingsprosjekter er renoveringen av 1 og 2 etasje på
sykehjemmet utført.
Dette har vært et relativt omfattende prosjekt med en kostnadsramme på 38,65 mill kroner inkl mva.
Prosjektet er gjennomført med god margin innenfor den totale budsjettramme.
Videre er det igangsatt to større utbyggingsprosjekter høsten 2014. Det er utbygging av
Aldershjemmet til nytt formål, samt omgjøring av deler av Nybergsund skole til kontorer for
hjemmebaserte tjenester.
Vaktmestertjenesten
Det utført en god del arbeid ved oppvekst- og kultursektorens bygninger herunder barnehager og
skoler. Det er mye vedlikehold også av utleieboligene, noen kjøkkeninnredninger er skiftet ut, bad er
restaurert, gulvbelegg er byttet og dører skiftet. Spesielt nevnes renovering av omsorgsboligene på
Tørberget.
Ellers har man i 2014 jobbet aktivt med tiltak knytte til EPC. Selv om den utførende del av kontrakten
er et forhold mellom NEE og aktuelle underentreprenører, har dette medført et betydelig merarbeid for
våre vaktmestere i form av oppfølging av iverksatte tiltak.
Tiltakene relatert til EPC beløper seg til rund 15 millioner og er så sett en vesentlig investering for
Trysil kommune.
Grøntanlegg med flomvoll har blitt bra vedlikeholdt dette året. Det er mange forventninger til hvordan
det skal se ut.
Renholdstjenester
Kommunens renholdsavdeling består av 29 ansatte og det utføres renhold på alle kommunale
formålsbygg.
Biladministrasjonen
I 2014 er det det kjøp inn 7 nye biler til i hovedsak hjemmebaserte tjenester.
Vann- og avløpsavdelingen
Årsmelding fra teknisk drift 2014 – ansvar 601*
Sammenslåing av den tidligere vegavdeling og vann- og avløpsavdeling skjedde formelt 1. mars, men
i praksis fra 1. juli da avdelingsleder for eiendomsavdelingen ikke var på plass
Fagområdet vann- og avløp
Side 105
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Avdelingen har fire driftsoperatører. Ut ifra arbeidsbelastningen burde bemanningen ha vært økt. Dette
vil bli vurdert i 2015 i sammenheng med forbedringsprosjekt 2016.
Driften har i 2014 gått noenlunde greit. Av driftsavvik og -utfordringer nevnes:
- 7 vannlekkasjer, hvorav bl.a. en ved Trysil ungdomsskole på skolestart i august
- Kloakkstopp på hovedledning
- Flommen i mai
- Store mengder innlekk 25. oktober
Av større prosjekter dette året nevnes:
- Ny avløpspumpestasjon med overbygg i Nybergsund
- Prosjektering av ledningsnett i Løkjavegen
- Utskifting av ledningsnett i Skredderbakken
- Overtakelse av overføringsledning for avløp fra Trysilfjellet sør
- Prosjektering av nytt ledningsnett på Søndre Moen/Østlia
- Nytt overvåkningsanlegg i Søre Osen
Figuren viser oversikt over produserte mengder vann ved de tre kommunale vannverkene, der VB200 og VB210
er Innbygda, VB230 er Nybergsund og VB240 er Jordet. NB kurven for Innbygda har måleenhetene til høyre,
dvs volumet er ca ti ganger høyrer enn Nybergsund og Jordet.
5. november mottok Trysil kommune en ny utslippstillatelse for Driftssentralen (Innbygda
renseanlegg) Fra innledningen kan en lese:
«Endringene i tillatelsen omfatter overordnede funksjonskrav til avløpsnettet. Det settes krav til
planmessig fornyelse av ledningsnettet for å opprettholde forventet teknisk tilstand og ytelse i et
langsiktigperspektiv.
Tilførsel av fremmedvann til avløpsnettet anses generelt å utgjøre den viktigste enkeltårsaken til
driftsforstyrrelser og overløpsutslipp ved norske avløpsanlegg, og reduksjon av
fremmedvannsmengdene er derfor et viktig mål. Kommunen må også vurdere behov for tiltak for å
møte utfordringene knyttet til forventet, framtidig økt nedbørsintensitet.»
Dette gir føringer for hvilke områder som bør prioriteres i framtiden.
Side 106
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Figuren viser mottatte og behandlede mengder avløp ved de seks kommunale avløpsrenseanleggene. En kan
tydelig se at anleggene i Innbygda, Jordet og Nybergsund påvirkes av snøsmelteperioden/vårflom, hvilketigjen
tyder på fremmedvann/innlekking. NB kurven for Innbygda har måleenhetene til høyre, dvs volumet er ca ti
ganger høyrer enn Nybergsund og Jordet.
Fagområdet veg
2014 vil bli husket for to større utfordringer; store mengder snø og flommen.
Sammenhengende snøfall over flere døgn i begynnelsen av året bød på utfordringer for
brøytemannskapene; både kontraktører og egne mannskaper, men samtlige veger ble holdt åpne
gjennom hele vinteren. Kanter måtte rives og presses ut for å ha plass til mer snø utover vinteren.
Under flommen var vegavdelingen sterkt involvert.
Drevdalsvegen ved Nylund ble stengt 17. mai. Under flommen i Trysilelva noe senere ble en veg i
Granlysvingen ødelagt, vegen til Sætre ble oversvømt og en større stikkrenne skadet, samt at deler av
Vestsidevegen også ble oversvømt.
Under reparasjon av Sætrevegen ble vegbanen hevet noe slik at den skal være kjørbar ved en
tilsvarende flom i Trysilelva. De tidligere stikkrennene som forårsaket vegbruddet i Granlysvingen ble
erstattet av bruelementer for å tåle en langt større vannføring enn den som var våren 2014.
Side 107
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
5
Vedlegg
5.1.1
KOSTRA-tall
KOSTRA-tall for 2014 er foreløpig tall, og tallene ligger tilgjengelig på www.ssb.no/kostra. Endelige
tall foreligger medio juni 2015.
Skole og oppvekst:
Kommunegruppe 11
Trysil
Barnehage
Hedmark
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2014
2014
Andel barn 1-5 år med barnehageplass
93,4
91,1
92,4
91,8
90,9
89,8
93,0
91,0
91,7
Andel barn 0-5 år med barnehageplass
79,8
78,0
78,0
77,9
78,8
78,5
79,2
77,6
79,0
1,8
1,8
1,7
3,4
4,0
2,3
2,0
3,5
5,2
Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år
85,2
79,5
84,9
83,2
80,2
80,0
83,5
80,6
82,2
Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år
98,9
99,0
97,0
97,0
97,4
95,3
98,3
97,3
97,5
Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage
83,2
74,1
69,4
69,6
68,6
68,4
67,1
52,7
57,8
Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke
63,3
76,4
77,6
75,4
79,5
86,8
88,6
92,5
93,4
Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke
36,7
23,6
22,4
24,6
20,5
13,2
11,4
7,5
6,6
9,1
9,4
8,8
7,5
8,5
9,8
9,0
9,8
10,0
Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år
Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehag
Andel barn 0 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 0 år
-
-
-
-
4,0
-
-
1,2
2,2
Andel barn 1-2 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 1-2 år
50,0
35,6
40,3
38,7
34,5
32,4
42,3
40,1
44,4
Andel barn 3-5 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 3-5 år
96,8
89,6
78,8
79,8
78,8
77,9
73,9
52,8
58,3
Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal barnehage
64,4
79,1
77,0
77,5
81,4
88,5
87,1
91,5
93,2
Andel barn med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke i kommunal barnehage
35,6
20,9
23,0
22,5
18,6
11,5
12,9
8,5
6,8
Grunnskole
Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år
99,7
102,1
98,9
99,5
95,9
92,7
92,2
97,4
97,2
Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring
3,1
3,2
3,6
5,1
4,2
5,0
6,0
3,5
4,7
Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring
1,8
2,6
2,1
2,4
2,6
1,1
0,2
0,7
2,1
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning
8,4
10,1
10,5
9,6
8,4
6,8
7,7
8,4
6,9
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn
4,7
7,8
7,5
7,1
6,5
4,0
5,2
5,6
4,0
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn
8,9
11,2
10,3
13,5
9,5
10,0
6,1
10,0
8,0
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn
11,8
11,5
14
8,5
9,6
7,5
12,3
10,4
9,4
Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt
20,4
21,4
19,4
23
20,1
18,9
18,0
18,4
15,0
Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss
51,3
50,1
53,5
51,6
55,1
56,8
54,4
36,4
37,2
Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO
44
52,3
42,9
39,3
38,4
44,5
34,4
48,1
57,9
Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO
44
52,3
42,9
39,3
36,5
41,5
32,6
47,3
56,8
Andel elever i kommunal og privat SFO med 100prosent plass
19,2
17,8
21,7
36,6
34,7
24,8
25,8
39,0
47,1
Andel elever i kommunal SFO med 100prosent plass
19,2
17,8
21,7
36,6
34,4
25,7
26,1
38,6
47,1
102,6
92,1
79,1
82,4
93,3
97,1
66,7
89,3
95,7
95
90
145
134
161
160
159
171
179
Andel av 6 åringer som fortsetter i SFO andre året
Elever per kommunal skole
Side 108
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Helse og omsorg:
Kommunegruppe 11
Trysil
Kommunehelse
Hedmark
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2014
2014
8,9
10,2
10,4
10
10,3
10,7
10,8
11,2
9,8
11,8
12,5
12,2
12,2
12,3
12,2
12,3
9,3
9,7
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år
18,0
17,0
17,0
16,0
18,0
17,0
17,0
25,0
25,0
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år
87,0
94,0
71,0
77,0
72,0
65,0
61,0
79,0
72,0
356,0
334,0
308,0
301,0
281,0
302,0
285,0
363,0
325,0
Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år
:
35,1
33,7
36,0
29,5
33,7
31,1
20,1
19,9
Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-79 år
:
11,7
13,8
15,4
20,6
27,6
26,3
15,0
14,1
Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over
:
15,4
12,1
10,9
7,5
12,6
19,1
14,1
11,3
11,7
11,0
6,5
6,5
0,8
1,7
5,1
2,9
18,6
16,7
17,8
17,9
Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten
Pleie og omsorg
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over
Andel hjemmeboere med høy timeinnsats
Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning
Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over
Andel beboere på institusjon under 67 år
23,3
23,5
22,7
21,5
24,9
:
:
4,5
4,7
5,4
..
..
7,7
8,2
7,6
7,7
7,9
7,6
6,5
5,1
4,6
5,2
5,2
Andel beboere 80 år og over i institusjoner
82,8
85,7
83,6
81,1
78,5
82,1
..
1,6
1,5
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon
19,8
20,2
18,0
17,6
15,4
14,6
13,6
13,0
13,2
Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år
:
35,1
33,7
36,0
29,5
33,7
31,1
20,1
19,9
Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-79 år
:
11,7
13,8
15,4
20,6
27,6
26,3
15,0
14,1
Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over
:
15,4
12,1
10,9
7,5
12,6
19,1
14,1
11,3
Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov
33,3
31,2
35,0
34,0
34,2
36,2
36,1
41,4
46,6
Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov
28,8
34,1
33,4
33,8
31,6
32,4
32,9
25,5
24,4
Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand
10,0
11,6
11,2
11,7
8,8
8,6
10,2
9,3
11,3
Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie
4,4
4,2
4,0
5,0
8,5
11,1
10,8
4,7
3,8
Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon
9,0
10,5
10,5
11,6
13,1
16,1
16,4
10,4
10,0
Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opp
62,5
63,6
64,3
46,2
53,8
42,9
29,4
41,5
43,0
Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold
71,9
82,4
84,4
90,3
91,2
90,0
89,2
84,9
85,9
Andel aleneboende mottakere utenfor inst. med både hjemmetj. og støttetj
61,1
48,9
45,5
28,4
27,8
35,3
35,5
36,5
33,5
Sosialhjelpsmottakere
163
158
168
195
181
218,0
212,0
:
:
Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere
2,4
2,3
2,5
2,9
2,7
3,3
3,2
:
:
Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år
4,1
4
4,2
4,9
4,6
5,6
5,5
:
:
Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år
3,9
3,8
4,1
4,4
4,2
5,2
5,3
:
:
Årsverk i sosialtjenesten
6,5
6,3
8
8
:
7,00
7,00
5,69
9,20
0,96
0,93
1,18
1,18
:
1,06
1,07
0,71
1,04
Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år
4,9
4,5
4,7
4,1
3,7
3,6
3,4
Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år
4,8
6,7
7,7
7,1
6,5
5,4
5,8
Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år
:
5,1
6
5,3
4,8
4,0
4,3
Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon
Sosialtjenesten
Årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbygger
Barnevern
Side 109
Årsmelding 2014 – Trysil kommune
Teknisk drift:
Kommunegruppe 11
Trysil
Avløp
Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste
Andel av husholdningsabonnentene på avløp som har installert vannmåler
Hedmark
2008
56
43
2009
56,1
36
2010
56,2
43
2011
56,5
43
2012
57
74
2013
57,6
92
2014
58
97
2014
2014
69,7
Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning
48,9
49,4
49,5
49,5
50
50,8
50,2
Andel av husholdningsabonnentene som har installert vannmåler
98
94
98
98
92
93
99
31,1
31,1
30,9
31,2
30,5
Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr. 10 000 innb
:
7
16
19
16
17
17
18
17
Andel kommunale veier og gater med fartsgrense 40 km/t eller lavere
:
15,2
16,7
8,1
12
12
12
24,5
26,6
5 087
5 122
5 150
5 284
5 376
Vann
73,3
Samferdsel
Lengde kommunale veier og gater pr. 1000 innb
Kommunalt tilskudd i kr pr. km privat vei
Personbiler. Antall pr. 10.00 innbyggere
3 093
Side 110
4 174