1. No category

Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg
Formannskapssalen, Rådhuset
08.03.2016
09:00
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 77 07 10, eller til
[email protected] – ved forfallsmelding på e-post vil dere motta en bekreftelse
på at den er registrert, dersom dere ikke mottar en slik bekreftelse MÅ dere ta kontakt pr.
telefon.
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Oppmøte på Moan skole kl. 09.00.
-1-
Saksliste
Orientering/omvisning



Moan skole ved Berit Stien
Flyktninger og asylmottaket
Saksframlegg vedr. romutfordringer ved Moan skole vil bli ettersendt.
Utv.saksnr
Sakstittel
U.Off
Arkivsaksnr
PS 9/16
Referatsaker
RS 23/16
Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd
innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og
velferdsforvaltning
2016/168
RS 24/16
Endringer i introduksjonsloven informasjonsskriv
2015/206
RS 25/16
Fastsetting av skoleruta for skoleåret 2016-2017
2015/47
RS 26/16
Melding om vedtak : Valg av samarbeidsutvalg
for barnehager og skoler 2016-2019
2016/59
RS 27/16
Invitasjon til egenvurdering av
barneverntjenestens arbeid med meldinger
2015/183
RS 28/16
Utbetaling av integreringstilskudd år 1for 2015
2015/1045
RS 29/16
HK 174/15 Åpningsforestilling for Halti melding om sluttutbetaling
2015/227
RS 30/16
Musikkutstyrsordningen - Nyhetsbrev nr 2 2016
2015/938
PS 10/16
Revidering av rutiner for spesialpedagogisk hjelp,
tilpassa opplæring og spesialundervisning ved
barnehage og grunnskole i Nordreisa kommune
2016/219
PS 11/16
Rutiner og retningslinjer ved mobbing i skolen
2016/224
PS 12/16
Lokalisering av Nordreisa
voksenopplæringssenter
2016/225
PS 13/16
Samhandling og utvikling i Halti
2015/1564
PS 14/16
Budsjett 2016 for sektor 2, oppvekst og kultur,
herunder bemanningsplaner
2016/226
-2-
PS9/16Referatsaker
-3-
Side 1 av 3
Fra: Førsund, Hildegunn M.[[email protected]]
Dato: 02.02.2016 10:15:16
Til: '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
Post Nordreisa; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
-4file:///C:/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE_P_NORDREISA/22467_FIX.HTML
03.02.2016
Side 2 av 3
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; Post Storfjord; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; Post Kafjord; Post Kvænangen; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; Post Skjervoy; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
-5file:///C:/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE_P_NORDREISA/22467_FIX.HTML
03.02.2016
Side 3 av 3
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'
Kopi: '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; (PK) NAV Vest-Agder; (PK) NAV Møre og Romsdal; (PK) NAV Nordland;
(PK) NAV Nord-Trøndelag; (PK) NAV Vestfold; (PK) NAV Akershus; (PK) NAV Aust-Agder; (PK) NAV
Buskerud; (PK) NAV Finnmark; (PK) NAV Hedmark; (PK) NAV Oppland; (PK) NAV Oslo; (PK) NAV
Rogaland; (PK) NAV Hordaland; (PK) NAV Sogn og Fjordane; (PK) NAV Sør-Trøndelag; (PK) NAV
Telemark; (PK) NAV Troms; (PK) NAV Østfold; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'
Tittel: Kommunebrevet 2016 til alle landets kommuner fra Arbeids- og velferdsdirektoratet
Til landets kommuner,
Vedlagt følger brev om «Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i
arbeids- og velferdsforvaltningen 2016» fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til alle landets kommuner.
Mvh
Sigrun Vågeng,
Arbeids- og velferdsdirektør
-6file:///C:/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE_P_NORDREISA/22467_FIX.HTML
03.02.2016
-7-
-8-
-9-
-10-
-11-
-12-
-13-
-14-
-15-
-16-
-17-
-18-
Side 1 av 1
Fra: Selnes, Linda Kristin[[email protected]]
Dato: 19.01.2016 08:44:01
Til: *FMTR Kommuner i Troms
Tittel: Endringer i introduksjonsloven - informasjonsskriv
Fylkesmannen ber om at denne e-posten videresendes til rette vedkommende i kommunen
Til orientering.
Vedlagt er informasjonsskriv med nærmere beskrivelse av endringer i introduksjonsloven som trådte i
kraft 1. januar 2016.
Følgende endringer er nå gjeldende:
 Rett til permisjon fra introduksjonsprogrammet ved tilbud om ordinært arbeid
 Den enkelte deltaker må kunne dokumentere kunnskaper om samfunnet for å få fritak fra plik til
opplæring i 50 timer samfunnskunnskap
 Kommunen skal ta initiativet til å sette i gang opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere.
Med vennlig hilsen
Linda Kristin Selnes
Rådgiver
Fylkesmannen i Troms/Romssa Fylkkamánni
Oppvekst og utdanning
Besøksadresse: Fylkeshuset, Strandvegen 13, Tromsø
Postadresse: Postboks 6105, 9291 Tromsø
Telefon: 77 64 22 56
Telefax: 77 64 21 39
e-post: [email protected]
web: www.fylkesmannen.no/troms
-19file:///C:/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE_P_NORDREISA/21784_FIX.HTML
21.01.2016
Postadresse:
Besøksadresse:
lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet
Internett:
www.imdi.no
Til alle fylkesmannsembeter
E-post:
[email protected]
Sentralbord:
24 16 88 00
Telefaks:
24 16 88 01
Org.nr:
987 879 696
DERES REF
VÅR REF
DATO
14-03476-70.UCD
18.12.2015
Endringer i introduksjonsloven - informasjonsskriv
Det er vedtatt endringer i introduksjonsloven med virkning fra og med 1. januar 2016.
Følgende endringene er vedtatt:
1. Rett til permisjon fra introduksjonsprogrammet ved tilbud om ordinært arbeid.
2. Den enkelte deltaker må kunne dokumentere kunnskaper om samfunnet for å få fritak
fra plikt til opplæring i 50 timer samfunnskunnskap.
3. Kommunene skal ta initiativet til å sette i gang opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere.
Dette vil ha innvirkning på kommunenes arbeid med introduksjonsprogrammet og opplæring i
norsk og samfunnskunnskap, samt deres veiledning av deltakerne i ordningene. Det vil også
fordre at NIR endres og oppdateres slik at det fortsetter å være et effektivt hjelpemiddel for
kommunene.
1. Deltakere i introduksjonsprogram skal fra 1. januar 2016 kunne søke om og få innvilget
permisjon fra introduksjonsprogrammet dersom de får et konkret tilbud om ordinært arbeid.
Det vil dermed ikke lenger være aktuelt å stanse programmet for deltakeren ved tilbud om
arbeid. Permisjon bør gis for en avgrenset periode, og deltakeren får ikke introduksjonsstønad
under permisjonen da det forutsettes at ordinær lønn skal dekke kostnader til livsopphold.
Kommunen vil ha oppfølgingsplikt under deltakerens arbeidspermisjon, og deltakeren skal ha
mulighet til å komme inn i programmet igjen ved endt permisjon dersom hun/han fortsatt har
behov for grunnleggende kvalifisering. Individuell plan bør justeres for perioden deltakeren har
permisjon.
-20-
Bankkonto:
7694.05.12693
For opplæring i norsk og samfunnskunnskap vil det ikke tillegges permisjonstid for tilbud om
arbeid. Kommunen har ansvar for å påse at opplæring kan gjennomføres i kombinasjon med at
deltakeren er i arbeid.
Introduksjonsloven § 7 endres slik at det ikke lenger vil være anledning til å stanse en deltakers
program ved tilbud om arbeid. Utfyllende regler om retten til permisjon ved arbeid skal gis i
forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i
introduksjonsordning, med utfyllende merknader i departementets rundskriv til
introduksjonsloven.
NIR: Det vil legges inn en ny permisjonstype i NIR som heter «Arbeid», som skal brukes til denne
type permisjoner. Det vil også legges inn vedtaksmal for permisjon til arbeid. IMDi vil forsøke å
oppdatere NIR på dette punktet så fort som mulig, tidligst 29. januar 2016.
2. Deltakere vil ikke lenger få automatisk fritak fra plikt til opplæring i samfunnskunnskap når
de får fritak fra plikt til opplæring i norsk.
De må heretter søke om fritak både for norsk og for samfunnskunnskap for at de skal få fritak fra
begge deler. For å kunne få fritak fra plikten til opplæring i samfunnskunnskap, må deltakeren
dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i samfunnskunnskap. Dersom deltakeren har
tilstrekkelige kunnskaper i norsk, men ikke i samfunnskunnskap vil deltakeren fortsatt ha plikt til
å gjennomføre 50 timer samfunnskunnskap før plikten anses gjennomført, og han/hun kan søke
om og få innvilget permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap.
Introduksjonsloven § 17 fjerde ledd vil inneholde bestemmelsen om fritak fra samfunnskunnskap
i tillegg til den eksisterende regelen om fritak fra norsk. Utfyllende regler om fritak fra
samfunnskunnskap skal gis i forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og
samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere, med utfyllende merknader i departementets
rundskriv til introduksjonsloven.
NIR: Det vil legges inn funksjoner og vedtaksmaler i NIR for fritak fra samfunnskunnskap etter
samme lest som fritak fra norsk. IMDi vil komme tilbake med mer informasjon om når dette vil
være klart.
3. Kommunene får handlingsplikt for igangsetting av opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Deltakere har fortsatt anledning til å fremsette krav om opplæring, men kommunene har
overtatt handlingsplikten, og skal ta initiativ til å sørge for opplæring så snart som mulig og
senest innen tre måneder fra deltakeren er folkeregistrert i kommunen, eller krav er fremsatt.
Dette innebærer en utvidet veiledningsplikt for kommunene i forhold til det som har vært
tidligere. Personer i målgruppen for opplæring må informeres om at de må folkeregistrere seg så
fort som mulig etter innvilget oppholdsvedtak. Kommunene vil fortsatt ha plikt til å tilby
opplæring i norsk og samfunnskunnskap på mottakene med denne regelendringen.
Fristen for gjennomføring av opplæring endres ikke, og vil fortsatt være i tre og fem år fra datoen
for oppholdstillatelse.
2
-21-
Introduksjonsloven § 18 første ledd vil endres slik at kommunen får handlingsplikt fra og med
deltakeren er folkeregistrert.
NIR: Kommunen kan ved registreringen «Kontakt med person» i NIR oppgi om det har vært gitt
informasjon om opplæringstilbud. Det kan bli gjort endringer i denne funksjonaliteten når det
avklares nærmere i forskrift hvordan kommunens ansvar skal praktiseres. Rapporten «Personer i
kategori rett og/eller plikt til norskopplæring uten vedtak om norskopplæring» gir kommunen
mulighet til å finne personer som nylig er tilflyttet eller nylig har fått krav om opplæring.
Kommunen kan selv bestemme for hvor lang periode bakover i tid rapporten skal hente
personer. MERK: Denne rapporten finner personer i med kategorier for norsk basert på når NIR
tildeler disse kategori. I mange tilfeller vil dette være før de har en tilgjengelig folkeregistrert
adresse.
Vi viser for øvrig til regjeringens hjemmesider for mer informasjon om lovendringene.
Med hilsen
for lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet
Vibeke Bugge Møllhausen
seksjonsleder
IMDi juridisk seksjon
Urd Cecilie M. Deglum
seniorrådgiver
IMDi juridisk seksjon
Dokumentet er godkjent elektronisk, og trenger derfor ikke signatur.
3
-22-
TROMSfylkeskommune
Utdanningsetaten
Adresseliste
Vår ref.:
Saksbehandler:
Arkiv:
15/5270-6
Thorsteinn Einarsson
B06 SAKSARKIV
Løpenr.:
Tlf. dir.innvalg:
Deres ref.:
44572/15
77 78 80 73
Dato:
21.11.2015
FASTSETTING AV SKOLERUTA FOR SKOLEÅRET 2016 - 2017
Vi viser til tidligere utsendt høring med høringsfrist 12. oktober. Forslaget til skoleruta ble
også presentert for medbesternmelsesmøte med de tillitsvalgte i løpet av høringsperioden.
Det er mottatt 4. skriftlige høringssvar sammen med noen andre meldinger.
Stort sett er høringssvarene positive til forslaget, men det er kommet forslag til endring på
tidspunkt for vinterferien på grunn av at 1. mars, som er søknadsfristen til videregående
opplæring, inntreffer i løpet av den foreslåtte uken. Fylkesutdanningssjefen har konkludert
med at høringsforslaget opprettholdes på dette punktet. Nordland fylkeskommune har satt
vinterferien til den samme uke som er foreslått i høringen og det ville være noe
kompliserende for skoleskyss i grensetraktene hvis fylkene hadde forskjellige vinterferie uker.
Det har også kommet kommentarer på at både høstferie i oktober og planleggingsdager i
november settes på mandager og tirsdager. Fylkesutdanningssjefen mener det er riktig å
fordele disse aktivitetene bedre mellom ukedager og flytter høstferien til 6. og 7. oktober i
stedet for 3. og 4. oktober. Med denne endringen faller også disse dagene sammen med
høstferiedagene i Nordland fylkeskommune.
Den fastsatte skoleruten for skoleåret 2016 —2017 følger vedlagt.
Med vennlig hilsen
Sedolf Slettli
fylkesutdanningssjef
Thorsteinn Einarsson
avdelingsleder
Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.
Besøksadresse
Strandveien 13
Postadresse
Postboks 6600, 9296 TROMSØ
Telefon
Telefaks
77 78 80 00
77 78 80 01
Epost mottak
[email protected]
-23-
Bankgiro
Org.nr.
4700 04 00064
NO 864 870 732
Internettadresse
www.tromsfylke.no
-24-
3
Adresseliste:
Alle kommuner i Troms
Alle private grunnskoler i Troms
Alle fylkeskommunale videregående skoler i Troms Fylkeskommune
Alle private videregående skoler i Troms
Forsvaret
-25-
Nordreisa kommune
Nordreisa kommune
«MOTTAKERNAVN»
«ADRESSE»
«POSTNR» «POSTSTED»
Melding om vedtak
«KONTAKT»
Deres ref:
«REF»
Vår ref (bes oppgitt ved svar):
2016/59-2
Løpenr.
822/2016
Arkivkode
033
Dato
01.02.2016
Melding om vedtak: Valg av samarbeidsutvalg for barnehager og skoler 20162019
Vedlagt følger melding om vedtak etter behandling i kommunestyret 28.1.16.
Med vennlig hilsen
Ellinor Anja Evensen
utvalgssekretær
Dette dokumentet er produsert elektronisk, og har derfor ingen signatur.
Likelydende brev sendt til:
Storslett skole
Moan Skole
Rotsundlev skole
Oksfjord oppvekstsenter
Straumfjordnes skole
Reisa Montessori skole
Høgegga barnehage
Storslett barnehage
Sonjatun barnehage
Postadresse:
Postboks 174, N- 9156 Storslett
E-post:
[email protected]
Besøksadresse:
Sentrum 17
Internett:
www.nordreisa.kommune.no
-26-
Telefon: + 47 77 77 07 00
Telefaks: + 47 77 77 07 01
Bankkonto: 4740.05.03954
Org.nr: 943 350 833
Leirbukt barnehage
Kirkebakken menighetsbarnehage
Tømmernes gårds- og naturbarnehage
Reisa Montessoribarnehage
Rotsundelv barnehagedrift AS
Per Sverre Moen
Helga Jæger Wigdel
Tore Elvestad
Davida Olsen
Tor-Arne Isaksen
Marit F. Aarsand
Øystein Jensen
Torbjørn Johansen
Brynjulf S. Blixgård
Hilde Anita Nyvoll
Birgit Nielsen
Peter Vang
Karl-Gunnar Skjønsfjell
Guro Nordgaard Siri
Ingvil Birkelund Andersen
Karl Mattis Nyheim
Svein Erik Falk
Ann Kristin Thorheim
Marius Johansen
Tanja Birkeland
Trond Ove Holmgren
Glenn William Tvedt Pedersen
Siv Elin Hansen
Kopi til:
Gørill Gulbrandsen
Berit Kalseth
Johanne Båtnes
-27-
Side 2 av 2
Nordreisa kommune
Arkivsaknr:
2016/59-1
Arkiv:
033
Saksbehandler: Ellinor Anja
Evensen
Dato:
18.01.2016
Saksfremlegg
Utvalgssak
9/16
Utvalgsnavn
Nordreisa kommunestyre
Møtedato
28.01.2016
Valg av samarbeidsutvalg for barnehager og skoler 2016-2019
Henvisning til lovverk:
Saksprotokoll i Nordreisa kommunestyre - 28.01.2016
Herborg Ringstad (H) permisjon.
Behandling:
Terje Olsen (H) fremmet følgende tilleggsforslag:
Samarbeidsutvalget ved Oksfjord oppvekstsenter 2016-2019 (Skole og barnehage)
Vara representant Torbjørn Johansen (H).
Valgnemndas innstilling med forslaget fra Terje Olsen (H) enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Nordreisa kommunestyre oppnevner en kommunerepresentant med vara til:
Samarbeidsutvalget ved Storslett skole 2016-2019
Fast representant
Vara representant
Per Sverre Moen (H)
Helga J Wigdel (Sv)
Samarbeidsutvalget ved Moan skole 2016-2019
Fast representant
Vara representant
Tore Elvestad (Ap)
Davida Olsen (Krf)
Samarbeidsutvalget ved Rotsund skole 2016-2019
Fast representant
Vara representant
Tor Arne Isaksen (Krf)
Marit F. Aarsand (Ap)
Samarbeidsutvalget ved Oksfjord oppvekstsenter 2016-2019 (Skole og barnehage)
Fast representant
Vara representant
Øystein Jensen (H)
Torbjørn Johansen (H)
-28-
Side 3 av 3
Styret ved Straumfjordnes skole 2016-2019
Fast representant
Vara representant
Brynjulf Blixgård (Ap)
Hilde Nyvoll (Ap)
Styret ved Reisa Montessori skole 2016-2019
Fast representant
Vara representant
Birgit Nielsen (Sv)
Peter Vang (Krf)
Høgegga barnehage 2016-2019
Fast representant
Karl Gunnar Skjønsfjell (H)
Vara representant
Guro Nordgaard Siri (H)
Storslett barnehage 2016-2019
Fast representant
Ingvil B Andresen (Krf)
Vara representant
Mattis Nyheim (Mdg)
Sonjatun barnehage 2016-2019
Fast representant
Svein Erik Falk (Sv)
Vara representant
Ann Kristin Thorheim (Frp)
Leirbukt barnehage 2016-2019
Fast representant
Marius Johansen (H)
Vara representant
Tanja Birkeland (Sp)
Sørkjosen barnehage 2016-2019
Fast representant
Trond Ove Holmgren (Ap)
Vara representant
Glenn Pedersen (Mdg)
De private barnehagene velger selv om de vil benytte seg av utpekt kommunerepresentant for
perioden 2016-2019:
Fast representant
Vara representant
Leder av oppvekst- og kulturutvalget
Nestleder i oppvekst- og kulturutvalget
Siv Elin Hansen (Sv)
Tore Elvestad (Ap).
Valgnemndas innstilling
Valgnemnda legger frem forslag på vara representant til samarbeidsutvalget ved Oksfjord
oppvekstsenter på kommunestyremøtet, og tilrår kommunestyret til å fatte følgende vedtak:
Nordreisa kommunestyre oppnevner en kommunerepresentant med vara til:
Samarbeidsutvalget ved Storslett skole 2016-2019
Fast representant
Vara representant
Per Sverre Moen (H)
Helga J Wigdel (Sv)
Samarbeidsutvalget ved Moan skole 2016-2019
-29-
Side 4 av 4
Fast representant
Tore Elvestad (Ap)
Vara representant
Davida Olsen (Krf)
Samarbeidsutvalget ved Rotsund skole 2016-2019
Fast representant
Vara representant
Tor Arne Isaksen (Krf)
Marit F. Aarsand (Ap)
Samarbeidsutvalget ved Oksfjord oppvekstsenter 2016-2019 (Skole og barnehage)
Fast representant
Vara representant
Øystein Jensen (H)
_____________________
Styret ved Straumfjordnes skole 2016-2019
Fast representant
Vara representant
Brynjulf Blixgård (Ap)
Hilde Nyvoll (Ap)
Styret ved Reisa Montessori skole 2016-2019
Fast representant
Vara representant
Birgit Nielsen (Sv)
Peter Vang (Krf)
Høgegga barnehage 2016-2019
Fast representant
Karl Gunnar Skjønsfjell (H)
Vara representant
Guro Nordgaard Siri (H)
Storslett barnehage 2016-2019
Fast representant
Ingvil B Andresen (Krf)
Vara representant
Mattis Nyheim (Mdg)
Sonjatun barnehage 2016-2019
Fast representant
Svein Erik Falk (Sv)
Vara representant
Ann Kristin Thorheim (Frp)
Leirbukt barnehage 2016-2019
Fast representant
Marius Johansen (H)
Vara representant
Tanja Birkeland (Sp)
Sørkjosen barnehage 2016-2019
Fast representant
Trond Ove Holmgren (Ap)
Vara representant
Glenn Pedersen (Mdg)
De private barnehagene velger selv om de vil benytte seg av utpekt kommunerepresentant for
perioden 2016-2019:
Fast representant
Vara representant
Leder av oppvekst- og kulturutvalget
Nestleder i oppvekst- og kulturutvalget
Siv Elin Hansen (Sv)
Tore Elvestad (Ap).
-30-
Side 5 av 5
Saksopplysninger
Samarbeidsutvalget er et rådgivende organ, hvor alle parter i skolen og barnehagen skal være
representert. Samarbeidsutvalgene har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder barnehagen
eller skolen. Eks på saker er forslag til budsjett, virksomhets- og utviklingsplaner,
skole/barnehge-hjem samarbeid, planer for ombygging og vedlikehold, informasjonsvirksomhet,
valg av bøker til skolebibliotek, trafikkforhold, skoleskyss og ordensreglement, etc.
Når det gjelder de kommunale skolene har alle opprettet samarbeidsutvalg. Skolene har 1-2
møter i året, hovedsakelig ett i hvert semester, og saker de har til diskusjon er orienteringssaker
og saker som angår skolemiljøet (ordensreglement, prosjekter, 17. mai arrangement, kultur og
andre forhold som angår skolen). Sammensetningen av utvalgene er jfr loven representanter fra
elever, foreldrerepresentanter valgt av FAU (foreldrenes arbeidsutvalg), representanter fra tilsatte
(lærere og andre tilsatte), kommunerepresentant og rektor. Elevrepresentantene deltar ikke i
diskusjon i samtlige saker.
Ved Moan skole kommer elevrepresentant fra 4 klassetrinn.
Private skoler organiserer medvirkning etter privatskoleloven kap 5, som sier at skolene skal ha
et styre, elevråd og et foreldreråd. I styret skal det sitte representant fra vertskommunen.
Ved Straumfjordnes skole er det opprettet FAU, foreldrerådsmøter, økonomiutvalg og styremøte
og elevråd. Styret består av foreldrerepresentant, representant fra undervisningspersonell,
representant fra andre ansatte, elevrepresentant, kommunerepresentant og rektor. Dette reguleres
av privatskoleloven § 5-1. Skolen har stor grad av foreldrestyring og utvalgene som er opprettet
fungerer godt for skolen.
Reisa Montessoriskole drives av Reisa Montessoriforening; med et eget styre og med årsmøtet
som øverste organ. Dernest har både skolen og barnehagen egne styrer. Skolestyret er opprettet
jfr privatskoleloven § 5-1. Styret består av ansatte representant, to foreldrerepresentanter,
elevrådsrepresentant og en (verts)kommunerepresentant, samt rektor ved skolen. Samme
kommunerepresentant deltar også i samarbeidsutvalget ved Reisa Montessori barnehage.
Skolestyret er det øverste organet ved skolen og behandler saker som omhandler daglig drift ved
skolen, slik som ansettelser, økonomi, skolemiljø, faglig utvikling etc. Det avholdes minimum to
møter hvert halvår, ofte flere. Skolen har også elevråd og foreldrerådsmøte to ganger i året.
Skolen er i stor grad foreldrestyrt.
I de kommunale barnehagene består foreldrerådet av alle foreldrene i barnehagene. Foreldrerådet
skal bidra til et godt samarbeid mellom hjem og barnehage og fremme foreldrenes/barnas
interesser i barnehagen. Foreldre innkalles til møte hver høst og vår. I enkelte barnehager tar
foreldrerådet initiativ til dugnader, loppemarkeder, tar initiativ til sommerfester,
etc. I alle kommunale barnehager er det opprettet samarbeidsutvalg, som består av
foreldrerepresentanter, personalrepresentanter, kommunerepresentant og styrer for barnehagene.
Samarbeidsutvalget i de kommunale barnehagene har 1-2 møter hvert år. Utvalget behandler
saker som årsplan, fysiske forhold, barnehagemiljø, endringer i rutiner, dugnader, kosthold,
17.mai etc.
Opplæringsloven § 11.1 sier at det skal være to kommunerepresentanter i skolen, hvorav rektor
er den ene. Kommunestyret har oppnevnt den andre representanten. Barnehageloven §
5 sier ikke noe om at det skal oppnevnes kommunerepresentant i samarbeidsutvalget i
barnehager. Loven sier at barnehagens eier kan delta etter eget ønske. Videre sier loven at det
kan opprettes kommunerepresentant i de private barnehagene, dersom begge parter blir enig om
-31-
Side 6 av 6
det. I Nordreisa deltar alle styrere i samarbeidsutvalgene i de kommunale barnehager. Om det
skal være to kommunerepresentanter, er lovkravet at eier ikke skal være representert med flere
enn hver av de andre gruppene.
Valgnemnda i Nordreisa kommune hadde møte 15.1.16 der representanter til alle skoler og
barnehager ble valgt.
Vurdering
Valgnemnda tilrår kommunestyret å oppnevne kommunerepresentant til alle skoler og alle
kommunale barnehager. De private barnehagene velger selv om de vil benytte seg av utpekt
kommunerepresentant.
-32-
Side 7 av 7
61vQ5i-7,.
FylkesmanneniTroms
RomssaFyIkkamänni
Saksbehandler
Janne Pedersen
4-k
[(j-k-F-11>1
Telefon
77 64 22 52
Vår dato
02.02.2016
Deres dato
r\-lå-rref.
2016/610 - 1
Deres ref.
Arkivkode
Nordreisa kommune v/rådmann
Invitasjon til egenvurdering av barneverntjenestens arbeid med meldinger
I 2016 skal landets fylkesmenn fortsette å gjennomføre landsomfattende tilsyn med
kommunens arbeid med meldinger og tilbakemelding til melder. I den forbindelse vil vi med
dette invitere ledere og aktuelle medarbeidere i barneverntjenesten i kommunen til å delta i en
egenvurdering av sin virksomhet. Den delen av virksomheten som skal vurderes er
barneverntjenestens gjennomføring av arbeidet med meldinger og tilbakemelding til melder
og styringen av arbeidet.
Flere undersøkelser tyder på at arbeidet med meldinger skjer ulikt i kommunenes
barneverntjenester, og at det kan være vilkårlig hvilke meldinger som henlegges eller
besluttes undersøkt. Riksrevisjonen konkluderte i en undersøkelse fra 2007 —2011 med behov
for at kommunene bedret sine rutiner og arbeidsprosesser knyttet til vurdering av meldinger.
I tillegg ble det pekt på behovet for å styrke kommunenes kompetanse når det gjelder ledelse
og internkontroll 1.
Feilvurderinger kan føre til at barn som utsettes for alvorlig omsorgssvikt ikke får den hjelpen
de trenger, eller at hjelpen kommer for sent. For det enkelte barn kan dette få store
konsekvenser for psykisk og fysisk helse og utvikling på kort og lang sikt. Statens helsetilsyn
har bestemt at det skal føres et landsomfattende tilsyn med dette som tema i kommunal
barneverntjeneste i 2015 og 2016. Tilsynet skal utføres av fylkesmennene.
Fylkesmannen avgjør hvilken fremgangsmåte som skal brukes, og deres kommune inviteres
med dette til å delta i en egenvurdering.
Dersom dere takker ja til å være med vil dere ra tilsendt en veiledning med beskrivelse av
hvilke lovkrav som gjelder for området og hvordan disse kravene skal forstås i det daglige
1Ri
.
ksrevisionens undersøkelse om det kommunale barnevernet og bruken av statlige virkemidler, Dokument 3:15 (20112012)
Fylkeshuset, Strandvegen 13
Postboks 6105, 9291 Tromsø
Telefon: 77 64 20 00
Telefaks: 77 64 21 39
Avdeling
Oppvekst- og
utdanningsavdelingen
-33-
[email protected]
www.fylkesmannen.no/troms
Side 2 av 3
arbeidet. Deretter blir dere invitert til et felles oppstartsmøte hos Fylkesmannen der det blir
veiledning og erfaringsutveksling sammen med andre kommuner som deltar.
Egenvurderingen skal gjøres som en gjennomgang av egen virksomhet der de som har
oppgaver knyttet til arbeid med meldinger sitter sammen med barnevernleder, går gjennom
spørsmålene og diskuterer og reflekterer over egen praksis. Hensikten er få til felles refleksjon
blant ansatte i barneverntjenesten, identifisere eventuelle forbedringsområder og eventuelle
områder der dere vurderer at dere ikke arbeider i tråd med lovverket. Egenvurderingen vil
bestå av gjennomgang av et visst antall saker. Det skal vurderes om disse er håndtert i tråd
med lovens krav. Med utgangspunkt i denne gjennomgangen skal deretter egen praksis
drøftes med fokus på forbedringsområder. Resultatet av gjennomgangen skal meldes tilbake
til Fylkesmannen.
Egenvurderingen er ment å være en hjelp til den plikten kommunen allerede har til
egenkontroll og forbedringsarbeid av sine tjenester. Dersom dere finner at det er
forbedringsområder forventes det at dere diskuterer aktuelle tiltak som kan iverksettes.
Dersom dere i tillegg avdekker lovbrudd på noen områder, rapporteres disse til Fylkesmannen
samtidig som dere beskriver tiltak for å rette opp forholdene. Fylkesmannen følger opp
arbeidet med lovbruddene inntil kommunen har sørget for at forholdene er brakt i orden.
Etter at egenvurderingen er gjennomført blir dere invitert til et felles sluttmøte, der det blir en
gjennomgang av funn, veiledning og erfaringsutveksling med andre kommuner.
For at egenvurderingstilsyn skal kunne gjennomføres, må minst tre kommuner takke ja til
invitasjonen. Vi tar sikte på å holde oppstartmøte i løpet av mars, og avslutningsmøte i
mai. Kommunen avgjør selv hvem som skal delta i tilsynsteamet, herunder om
kommunens administrative ledelse skal være representert. Fylkesmannen forutsetter
imidlertid at alle ansatte som arbeider med meldinger i kommunen involveres i
prosessen, og at barnevernleder og minst en saksbehandler som arbeider med meldinger har
anledning til å delta på oppstart- og sluttmøtet.
Vi ber dere svare på denne invitasjonen innen 17.02.16. Svar kan sendes pr. e-post.
Dersom kommunen takker ja til invitasjonen, ber vi om å få opplyst hvem som vil være
kommunens kontaktperson i forbindelse med egenvurderingstilsynet.
Ved spørsmål kan Janne Pedersen kontaktes på telefon 77 64 22 52 eller
fintrjpe(&,fylkesmannen.no.
-34-
Sidc 3 av 3
Med hilsen
Hilde Bremnes
utdanningsdirektør
Janne Pedersen
Seniorrådgiver
Kopi til:
Skjervøy kommune v/barnevernleder
Kåfjord kommune v/barnevernleder
Kvæfjord kommune v/barnevernleder
Bardu kommune v/barnevernleder
lbestad kommune v/barnevernleder
Balsfjord kommune v/barnevernleder
Dyrøy og Sørreisa barneverntjeneste
v/barnevernleder
Lyngen kommune v/barnevernleder
Kvænangen og Nordreisa barneverntjeneste
v/barnevernleder
Karlsøy kommune v/barnevernleder
Storfjord kommune v/barnevernleder
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer.
-35-
RosLadresse
Pb 8059 Dep.
N-0031 Osio
1
Besoksadresse:
Tonugt.
20
Oslo
Internett:
Unntatt offentlighet
jf offl. lov § 13
NORDREISA KOMMUNE
v/flyktningkonsulenten
wwwjrndi.no
epost.
DOStrc-Md
9156 STORSLETT
Komm.nr.:
.no
1942
Sentrabord:
24 16 88 00
Faks:
24 16 88 01
Org.nr.
987 879 696
DERES REF
VÅR REF IMAKS
15-00322
UTBETALI NG
16-56-1/2
05.02.2016
AV INTEGRERING STIL SKU DD
Vi viser til Deres År 1 krav av 29.12.15
Tilskudd type
Integreringstilskudd
ÅR 1 FOR 2015
og overfører
kr 3 480
til Deres konto nr. 4740 05 03954
Beløpet gjelder:
DATO
- hal
000,00
innen 14 dager med fakturanr.
År-1 (Enslig Voksen)
År
2015
Sats
232 000
"Intgr-050216".
Antall
15
Sum tilskudd
kr 3 480 000,00
if. rundskriv 01/15 om integreringstilskudd
År-1 og År 2-5 utbetales det ikke
integreringstilskudd
for personer som får vedtak om familieinnvandring
med person som selv
kom til Norge på familieinnvandring.
Det utbetales derfor ikke integreringstilskudd
for DUFnr. 2014 190544 03 som kom på familieinnvandring
med en person (mor) som selv kom til
Norge på familieinnvandring.
Se for øvrig vedlagte
Med hilsen
for Integrerings-
kopi av Deres liste.
og mangfoldsdirektoratet
Tor-Arne Arnesen (sign.)
økonomi- og tilskuddssjef
Forvaltningskontoret
Hanne Hansen Alsaker
rådgiver
Vedlegg
-36-
(sign.)
SÂMEDIGGI
SAMETINGET
Nordreisa kommune
Rådmannskontoret
9156 STORSLETT
AnEMEANNUDEADDJUSAKSBEHANDLER
Helene Nordsletta Aslaksen, +47 78 47 41 87
[email protected]
DIN OUJ.IDERES REF.
HK 174/15 Apningsforestilling
MIN OUJ.NAR REF.
15/1553 - 8
Almmut go vålddåt oktavuoda/
Oppgis ved henvendelse
BEAIVI/DATO
12.02.2016
for Halti - melding om sluttutbetaling
Doarjjalohpådus beaivåduvvon/Tilskuddsbrev
datert:
Doarjjalohpådus supmifTilskuddsbeløp:
Måksinåv.±2uhus beaivåduvvon/Utbetalingsanmodning
Måksun ovdalfTidligere utbetalt:
datert
06.11.2015
Kr 25 000
27.01.2016
0
Måksinduoda'Steapmi dohkkehuvvo ja doarjaga loahppaoassi måksojuvvo. Supmi mii lea 25
000 ru måksojuvvo jodånepmosit din kontui.
Utbetalingsdokumentasjonen
kan godkjennes og tilskuddet sluttutbetales.
25 000 vil snarest bli overført Deres konto.
Dearvvuodaiguin/Med
Ma
osso
Svineng
direktevra/avdeli
Beløpet på kr
hilsen
sdirektør
se‹./nKY
e .e ordslet a
ak
uosttaSkonsuleanta/førstekonsulent
-37-
Musikkutstyrsordningen - Nyhetsbrev nr 2 2016
Side 1 av 2
Fra: [email protected]
Sendt: 19.02.2016 00:04:42
Til: Post Nordreisa
Kopi: Roger Aronsen; Johanne Båtnes
Emne: Re: FW: Musikkutstyrsordningen - Nyhetsbrev nr 2 2016
Vedlegg:
From: Musikkutstyrsordningen [mailto:[email protected]] On Behalf
Of Musikkutstyrsordningen
Sent: Thursday, February 18, 2016 3:26 PM
To: Post Nordreisa <[email protected]>
Subject: Musikkutstyrsordningen - Nyhetsbrev nr 2 2016
Neste søknadsfrist 1. mars!
Se nyhetsbrev i nettleser
Feil! Filnavn er ikke angitt.
Neste søknadsfrist 1. mars!
Igjen nærmer det seg søknadsfrist hos Musikkutstyrsordningen (MUO). Alle
søknader må være sendt inn innen klokken 23.59 tirsdag 1. mars.
Du kan søke MUO om tilskudd til:
- fremføringsutstyr: lydutstyr, lysutstyr og backline
- akustiske tiltak: for å bedre romakustikk/lydisolasjon i scenelokale
- øvingslokaler: bygging eller utbedring av øvingslokaler
- musikkbinger
- øvingsutstyr: sanganlegg, trommesett, gitarforsterker, bassforsterker og
keyboard
Her kan du lese mer om de ulike tilskuddsområdene
I 2015 mottok 79 spillesteder eller konsertarrangører tilskudd til
fremføringsutstyr eller utbedring av akustikk. 59 øvingsrom ble bygget eller
utbedret og 105 øvingsrom ble utstyr med tilskudd fra MUO.
Totalt i 2015 ble det tildelt nesten 29.8 millioner kroner, som fordelte seg slik:
Akustiske tiltak scene: 2.6 millioner kr
Forprosjekt: 300.000 kr
Fremføringsutstyr: 14.7 millioner kroner
Øvingslokaler og musikkbinger: 14.7 millioner kroner
Øvingsutstyr: 2.7 millioner kroner
-38file:///C:/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE_P_NORDREISA/23675.HTM
29.02.2016
Musikkutstyrsordningen - Nyhetsbrev nr 2 2016
Blant de 164 øvingsrommene som
ble utstyrt, bygget eller utbedret med
tilskudd fra MUO i 2015, gikk 65.500
kr i tilskudd til AKKS Oslo. AKKS
Oslo fikk tilskudd til innkjøp av
cymbalpakker, mikrofoner med
stativ, gitarforsterkere,
bassforsterkere, trommesett og
stifter til platespillere.
Side 2 av 2
Feil! Filnavn er ikke angitt.
Foto: AKKS Oslo
Vår adresse er:
[email protected]
Musikkutstyrsordningen
Øvre slottsgate 2B
0157 Oslo
Ønsker du ikke lengre å motta MUOs nyhetsbrev?
Du kan melde deg av her
Feil! Filnavn er ikke angitt.
This email was sent to [email protected]
why did I get this?
unsubscribe from this list
update subscription preferences
Musikkutstyrsordningen · Øvre slottsgate 2b · Oslo, 0157 · Norway
Feil! Filnavn er ikke angitt.
Feil! Filnavn er ikke angitt.
-39file:///C:/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE_P_NORDREISA/23675.HTM
29.02.2016
Nordreisa kommune
Arkivsaknr:
2016/219-1
Arkiv:
A16
Saksbehandler: Berit Kalseth
Dato:
11.02.2016
Saksfremlegg
Utvalgssak
10/16
Utvalgsnavn
Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg
Møtedato
08.03.2016
Revidering av rutiner for spesialpedagogisk hjelp, tilpassa opplæring og
spesialundervisning ved barnehage og grunnskole i Nordreisa kommune
Henvisning til lovverk:
Barnehageloven
Opplæringsloven
Vedlegg
1 Forslag til reviderte rutiner for spesialpedagogisk hjelp, tilpassa opplæring og
spesialundervisning ved barnehage og grunnskole i Nordreisa kommune
2 Gjeldende rutiner for spesialpedagogisk hjelp, tilpassa opplæring og spesialundervisning
ved barnehage og grunnskole i Nordreisa kommune
Rådmannens innstilling
Forslag til endringer i rutine for spesialpedagogisk hjelp, tilpassa opplæring og
spesialundervisning ved barnehage og grunnskole i Nordreisa kommune, vedtas.
Saksopplysninger
Gjeldende rutine ble sist revidert september 2014. Det er behov for å gjøre justeringer i rutinen
for å tydeliggjøre ansvar og frister for oppfølging innenfor den enkelte virksomhet. Rutinen må
videre være i samsvar med eksisterende planer; «Plan for overgang barnehage og skole» og
«Rutiner og retningslinjer for barn og ungdom med spesielle behov i barnehage, grunn- og
videregående skole».
«Rutiner og retningslinjer for barn og ungdom med spesielle behov i barnehage, grunn- og
videregående skole», er under ferdigstilling i KE (koordinerende enhet).
Forslaget er utarbeidet av barnehagestyrere, rektorer og PPT, i samarbeid med
barnehagekonsulent og sektorleder for oppvekst og kultur.
Vurdering
-40-
Forslag til rutiner for spesialpedagogisk hjelp, tilpasset opplæring og spesialundervisning ved
barnehage og grunnskole i Nordreisa kommune, presiserer ansvarsforhold innenfor barnehage
og skole, og er i samsvar med øvrige rutiner og retningslinjer for barn og ungdom med spesielle
behov. Rådmannen tilrår endringene som foreslås.
-41-
Rutiner for spesialpedagogisk hjelp,
tilpassa opplæring og
spesialundervisning ved barnehage og
grunnskole i Nordreisa kommune
Rev. 25.09.13.
Rev. 08.09.14.
Rev. 01.03.16
-42-
Innhold
1. Innledning
s. 1
2. Kontakt barnehage/skole og PPT
s. 1
3. Ved bekymring for utviklinga til barnet/eleven
s. 2
4. Henvisning til PPT
s. 2
5. Tilbakemelding/ sakkyndig vurdering fra PPT
s. 2
6. Melding om vedtak
s. 3
7. Prosedyrer for utarbeidelse av individuell
opplæringsplan(IOP)
s. 3
8. Rapportering
s. 3
9. Oppfølging
s. 3
10. Årshjul
s. 5
11. Vedlegg
s. 7
1. Innledning
Rutinen omhandler kommunale barnehager og skoler i nordreisa kommune.
Barnehager:
Retten til spesialpedagogisk hjelp vurderes på et selvstendig grunnlag, uavhengig av
den generelle tilretteleggingen i barnehagen. Dette innebærer at vurderingen må
gjøres ut fra barnets behov og ikke ut fra barnehagens tilpasning/tilrettelegging.
Retten til spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i Opplæringsloven § 5-7:
Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder.
Skole:
Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp for all opplæring i skolene i Nordreisa
innenfor rammen av ordinær opplæring og/eller spesialundervisning.
Spesialundervisning er først og fremst en juridisk rett for elever som ikke har
tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet.
Retten til spesialundervisning er hjemlet i Opplæringsloven § 5-1: Rett til
spesialundervisning.
1
-43-
Voksne med rett til grunnskoleopplæring etter Opplæringsloven § 4A-1. Rett til
grunnskoleopplæring for vaksne, kan ha rett til spesialundervisning etter § 4A-2. Rett
til spesialundervisning på grunnskolens område.
2. Kontakt skole/ barnehage og pedagogisk psykologisk tjeneste.
Virksomhetsleder har ansvar for at barnehagen/skolen har et ressursteam tilknyttet
Pedagogisk-psykologisk tjeneste for Nord-Troms(PPT).
Ressursteamet skal være rådgivende instans for styrer/rektor i saker som angår
barn/elever med behov for tilpasset opplæring, tidlig innsats og spesialpedagogisk
hjelp/spesialundervisning.
Barnehage:
I barnehagen er det naturlig at styrer, ped.ledere, spesial pedagog i barnehage(hvis
denne er knyttet til barnehagen) og PPT-rådgiver deltar. Andre instanser inviteres
med etter behov. Det er styrer som innkaller til møter.
Skole:
Ressursteamet skal bestå av en fra skolens ledelse, PP-rådgiver og ansatt med
relevant og nødvendig spesialpedagogisk/pedagogisk kompetanse. Teamet skal ha
oversikt over og koordinere tilbud til elever. Det omfatter oppfølging av kartleggingsog nasjonale prøver, lese-og skriveopplæring, overganger mellom skoler og
psykososialt miljø. Teamet må se ressursene i sammenheng.
Det er rektor som innkaller til møter.
Ressursteamet gir råd om hvilke tiltak som bør iverksettes, både på system- og
individnivå.
Ressursteamet skal i samarbeid med barnehagens/skolens øvrige ansatte gi
styrer/rektor råd om følgende:
- Tiltak innenfor tilpasset opplæring
- Hvordan barnehage/skole skal kartlegge, gjennomføre og evaluere tiltak
innenfor ordinær tilpasset tilbud/opplæring før henvisning til PPT for utredning
- Om barnet/eleven har forsvarlig utbytte av det ordinære
barnehagetilbudet/opplæringstilbudet
- Kompetanseheving innenfor ordinær tilpasset opplæring/barnehagetilbud og
spesialpedagogisk opplæring/spesialundervisning
- Organisering av den spesialpedagogiske opplæringen/spesialundervisningen
- Om det skal innhentes ekstern veiledning og/eller kartlegging
Det skal holdes jevnlige møter i ressursteamet, 5-8 gg.pr.år. På høstmøtet lages
møteplan for kommende år.
Barnehagene deltar i barnehageteam som barnehagekonsulent innkaller til og som
består av styrere, virksomhetsleder familiesenteret, fagleder åpen barnehage,
fagleder barnevern, fagleder helsesøster og PPT 2 gg.pr år.
Hver enkelt skole har skolehelseteam. Teamet kan ha ulik sammensetning ut fra
skolens størrelse og organisering. Rektor innkaller til møtet, og det skal være
2
-44-
minimum 2 kontaktmøter pr. år i form av tverrfaglig team. Møtene skal først og fremst
ha et forebyggende perspektiv.
3. Ved bekymring for utviklinga til barnet/eleven
a) Det foretas vurdering av barnet/elevens læringssituasjon gjennom kartlegging,
foreldresamtale og analyse.
(Skjema: Mal for Pedagogisk rapport fra barnehagene/ Mal for pedagogisk
rapport fra grunnskolene.)
b) Med bakgrunn i pkt. a) prøver en å finne løsninger innenfor
barnegruppas/klassens/skolens ramme ved å utarbeide tiltaksplaner, gjerne i
dialog med ressursteamet. Barnehagen/skolen skal føre dokumentasjon over
de ulike tiltak som blir iverksatt.
c) Dersom de utprøvde tiltak ikke gir barnet/eleven tilfredsstillende utvikling,
sendes henvisning til PPT.
4. Henvisning til PPT
Pedagogisk psykologisk i Nordreisa er en interkommunal rådgivende tjeneste.
PPT skal hjelpe barn, ungdom og voksne som strever med utvikling, og/eller har en
vanskelig opplæringssituasjon.
PPT er sakkyndig instans ved tilrådning om spesialpedagogisk hjelp i
barnehage/skole.
Foreldre skal samtykke i at barnehagen/skolen henviser barnet/eleven.
Personalet/lærer/styrer/rektor plikter å opplyse foreldre at de på eget initiativ kan
henvise barnet/eleven uten underskrift fra styrer/rektor.
Ved virksomheten har styrer/rektor ansvaret for henvisning og signering.
Henvisningen må utarbeides i et samarbeid mellom pedagogisk leder/kontaktlærer
og foreldre, samt de som har sitt virke i forhold til barnet/eleven. Pedagogisk rapport,
kartlegginger og resultater av disse skal medfølge henvisninga.
(Skjema: Henvisning til PP-tjenesten og mal for Pedagogisk rapport)
5. Tilbakemelding/ sakkyndig vurdering fra PPT
a) PPT gir innen 3 uker en tilbakemelding til barnehage/skole og foresatte om når
utredning kan finne sted.
b) PPT foretar en sakkyndig vurdering av barnet/eleven. Denne sendes
barnehagen/skolen og foreldre, med kopi til kommuneadministrasjonen.
I sakkyndighetsvurderingen utreder PPT og tar standpunkt til:
 elevens utbytte av den ordinære opplæringen (gjelder skole)
 lærevansker hos barnet /eleven og andre særlige forhold som er viktige for
opplæringen
 hva som er realistiske opplæringsmål
 hva som kan avhjelpe lærevanskene innenfor den ordinære opplæringen
(Gjelder skole)
3
-45-

hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud
Sakkyndighetsvurderingen konkluderer med rett/ikke rett til spesialpedagogisk
hjelp etter Opplæringsloven § 5-7: Spesialpedagogisk hjelp før
opplæringspliktig alder, eller spesialundervisning etter § 5-1: Rett til
spesialundervisning. .
c) Sakkyndig vurdering fra PPT skal i hvert enkelt tilfelle ikke være eldre enn tre, 3,
år. Omfanget i tilrådninga av timetallet skal gis i årstimer. PPT skal i hver enkelt
vurdering tidfeste retten til spesialundervisning, jmfr § 5-1 og 5-7 i
Opplæringsloven.
d) Før den sakkyndige vurderinga sendes ut, inviterer PPT til oppsummeringsmøte.
På dette møtet deltar foresatte, styrer/rektor, pedagogisk leder og
kontaktlærer/primærkontakt.
6. Melding om vedtak
Sektorleder for oppvekst og kultur fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp i
barnehagene og om spesialundervisning i privatskolene. I de kommunale skolene
fatter rektor vedtak om spesialundervisning. Enkeltvedtaket sendes foreldre med
kopi til PPT. Enkeltvedtak fattet av de kommunale rektorene sendes også med kopi til
kommuneadministrasjonen.
Vedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket, ressursomfang, organisering,
kompetansebehov og klagerett. Vedtak om spes undervisning skal baseres på gyldig
sakkyndig vurdering.
(Skjema: Vedtak om spesialundervisning)
7. Prosedyrer for utarbeidelse av individuell opplæringsplan(IOP)
Barnehage:
For å få et helhetlig opplegg for barnet, har pedagogisk leder i samarbeid med
spesial pedagog ansvar å utarbeide IOP. Det er naturlig at spesial pedagog utfører
det skriftlige arbeidet.
Styrer sender IOP`en til foresatte, kommuneadministrasjon og PPT.
(Skjema: Individuell opplæringsplan)
Skole:
Kontaktlærer har ansvaret for utarbeidelse og effektuering av planen i samarbeid
med den eller de som har de spesialpedagogiske timene med eleven.
Den sakkyndige vurderinga skal brukes som grunnlag for mål og tiltak i IOP`en.
Foreldre og elever over 12 år har rett til å medvirke i arbeidet med IOP`en.
8. Rapportering
Pedagogisk leder/kontaktlærer i samarbeid med spesial pedagog, har ansvaret for at
den spesialpedagogiske hjelpa/spesialundervisninga evalueres minst hvert halvår.
Skriftlig rapport med oversikt over den opplæringa barnet/eleven har fått og ei
vurdering av utviklingen til barnet/eleven utarbeides av spesial pedagogen innen
15.juni gjeldende barnehage-/skoleår.
4
-46-
Virksomhetsleder sender rapporten til foresatte med kopi til Opplæringsloven PPT og
kommuneadministrasjon, jfr. Opplæringsloven §5-5. Unntak frå reglane om innhaldet
i opplæringa og om kompetansekrav.
(Skjema: Individuell opplæringsplan med evaluering)
9. Oppfølging
På bakgrunn av den sakkyndige vurderingen og evalueringene, utarbeides det nytt
vedtak om spesialundervisning hvert år.
Det utarbeides ny IOP hvert år hvor det tas hensyn til evalueringa og nytt vedtak.
Virksomhetsleder har ansvar for å foreta en gjennomgang av alle sakkyndige
vurderinger og rapportere til PPT hvilke vurderinger som utgår inneværende
barnehage-/skoleår. Virksomhetsleder retter ny henvisning med ny pedagogisk
rapport til PPT i de tilfeller det vurderes som fortsatt behov for spesialpedagogisk
hjelp/undervisning. Dette gjøres senest når halvårsvurdering av barnets/elevens
spesialpedagogiske hjelp/spesialundervisning foreligger.
Plikten til å utarbeide individuell plan(IP) følger av helse- og sosiallovgivningen.
Skolen plikter å delta i arbeidet med å lage IP dersom de anser at dette er nødvendig
for å ivareta elevens behov, jfr Opplæringsloven §15-5. Unntak frå reglane om
innhaldet i opplæringa og om kometansekrav. Bestemmelsen regulerer ikke
koordinatorrollen, og pålegger ikke skolen en plikt til å være koordinator for individuell
plan.
10. Årshjul
Årshjul tilpasset opplæring / spesialpedagogiske tiltak Nordreisa kommune
Frist
Skolestart
august
Tiltak
Oversikt over elever med
enkeltvedtak, samt oversikt over
hvilke pedagoger som underviser
i de ulike vedtakene
15.september Gjennomgang av klasselister /
informasjon for alle involverte
lærere i klassen
15. september Kartlegging i klassene: Carlsten,
M- testene
30.september Nasjonale prøver 5. og 8. klasse
30.september Konklusjon av kartlegging /
tiltaksplan fra resultatet av
kartleggingen
30.september Ressursteammøte skole-PPT.
Gjennomgang av Carlsten og Mtestene for 4. klasse
Ansvarlig
Rektor
Merknad
Kontaktlærer /
Rektor
Kontaktlærer / faglærer
Rektor
Kontaktlærer / faglærer,
andre involverte
Rektor/kontakt
lærer
5
-47-
30.september
1. oktober
10.oktober
15. oktober
20. november
30. november
30.november
30.november
30.november
20. januar
20. januar
20. januar
1. februar
1. februar
28. februar
1.mars
15. mars
Basismøte for barn/elever som er
tildelt ressurs. Gjennomgang av
sakkyndig rapport og IOP –
utkast
Justering av IOP, kvalitetssikre
IOP
Samarbeidsmøte overgang til
andre skoler for elever med
enkeltvedtak
Skolehelseteam
Barnehageteam
Orientere foresatte (med
enkeltvedtak) om søknadsfrist for
fritak fra vurdering med
karakterer på ungdomstrinn
Søknad om fritak fra eksamen
Kontaktlærer
Styrer
Spesialpedagog
Gjennomføring av
foreldresamtaler /
utviklingssamtaler
Samarbeidsmøte overgang elever
til andre skoler
Fagsamling barnehage/skole
Kontaktlærer/pedagogisk
leder i barnehage
Oversikt over elever som skal ha
spes.ped.tiltak kommende skoleår
leveres til ressursteamet
Levere liste til PPT over
elever/barn i barnehage som vil
bli henvist for ny sakkyndig
vurdering
Samarbeidsmøte overgang
barnehage-skoler ift barn med
behov for ekstra oppfølging
Søknad til vgs på særskilt
grunnlag
Liste over elever som trenger
ekstra tiltak eksamen vår, leveres
rektor
Foreldresamtaler førskolebarn for
å gi informasjon til skolen
Orientering til foresatte (med
barn som har enkeltvedtak) om
søknadsfrister for fritak for
vurdering med karakterer og
fritak fra eksamen
Informasjon om hvilke barn som
begynner på skole fra den enkelte
barnehage
Kan
innkalle
andre
v/behov
Spesialpedagog i
barnehage og skole
Rektor
Rektor
Barnehagekonsulent
Kontaktlærer
Kontaktlærer
Eget
skjema
Rektor
Sektorleder for oppvekst
og kultur
Rektor / kontaktlærer
Rektor/ styrer i
barnehage
Styrer i barnehage
Rektor
Kontaktlærer
Pedagogisk leder/styrer
Kontaktlærer
Styrer/ pedagogisk leder
i barnehage
6
-48-
1. april
15. april
30. mai
30.mai
31. mai
31. mai
31.mai
1. juni
15. juni
15. juni
Søknad om fritak for vurdering
med karakterer og standpunkt i
juni
Skolehelseteam
Barnehageteam
Kartlegging i klassene, Carlsten,
M – testene, Nasjonale prøver
Levere bestillingsliste til
ressursteam v/ rektor over bøker /
utstyr / for høstens oppstart av
spes.ped.tiltak
Konklusjon av kartlegging /
tiltaksplan fra resultatet av
kartleggingen
Resultat av kartleggingsprøver
for 4 klasse oversendes Storslett
skole
Basismøte for elever som er
tildelt ressurs. Gjennomgang av
sakkyndig rapport og IOP –
utkast for neste skoleår
Terminkarakterer settes for alle
elever unntatt de som har søkt om
fritak for vurdering
Ferdigstille IOP / evaluering av
IOP
Enkeltvedtak for kommende
skoleår
Kontaktlærer
Rektor
Barnehagekonsulent
Kontaktlærer
Kontaktlærer
Kontaktlærer
Rektor på Moan skole
Kontaktlærer
Kan
innkalle
andre
v/behov
Kontaktlærer
Kontaktlærer/
Pedagogisk leder/
spesialpedagog
Rektor
Kopi til
berørte
Kopi til
PPT
/skoleeier
11. Vedlegg
Mal for pedagogisk rapport – barnehage: http://www.nordreisa.kommune.no
Mal for pedagogisk rapport – skoler: Se http://www.nordreisa.kommune.no
Henvisningsskjema: Se http://www.nordreisa.kommune.no
Vedtak om spesialundervisning skrives i E-phorte
Skjema: Individuell opplæringsplan
Skjema: Individuell opplæringsplan med evaluering
7
-49-
8
-50-
Rutiner for spesialpedagogisk hjelp,
tilpassa opplæring og
spesialundervisning ved barnehage og
grunnskole i Nordreisa kommune
11.04.13.
Rev. 25.09.13.
Rev. 08.09.14.
-51-
Innhold
1. Innledning
s. 1
2. Kontakt barnehage/skole og PPT
s. 1
3. Ved bekymring for utviklinga til barnet/eleven
s. 2
4. Henvisning til PPT
s. 2
5. Tilbakemelding/ sakkyndig vurdering fra PPT
s. 2
6. Melding om vedtak
s. 3
7. Prosedyrer for utarbeidelse av individuell
opplæringsplan(IOP)
s. 3
8. Rapportering
s. 3
9. Oppfølging
s. 3
10. Vedlegg
s. 4
1. Innledning
Retten til spesialpedagogisk hjelp vurderes på et selvstendig grunnlag, uavhengig av
den generelle tilretteleggingen i barnehagen. Dette innbærer at vurderingen må
gjøres ut fra barnets behov og ikke ut fra barnehagens tilpasning/tilrettelegging,
utbytte og likeverd.
Forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning kan uttrykkes slik:
Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp for all opplæring i skolene i Nordreisa
innenfor rammen av ordinær opplæring og/eller spesialundervisning.

Spesialundervisning er først og fremst en juridisk rett for elever som ikke har
tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet.
Retten til spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i § 5-7 i Opplæringsloven.
Retten til spesialundervisning er hjemlet i § 5-1 i Opplæringsloven.
2. Kontakt skole/ barnehage og PPT.
Hver enhet skal organisere et ressursteam med en leder som har særlig ansvar for
kontakt med Pedagogisk-psykologisk tjeneste for Nord-Troms(PPT). I barnehagen er
det naturlig at styrer, ped.ledere, spes.ped barnehage(hvis denne er knyttet til
1
-52-
barnehagen) og PPT deltar. Teamet skal ha oversikt over og koordinere tilbudet til
alle barnene/elevene som har rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning.
Dette innebærer at teamet må se ressursene i sammenheng.
Det skal holdes jevnlige møter i ressursteamet, minst ett hver måned.
Barnehagene deltar i tverrfaglig team som leder for Familiesenteret innkaller til og
som består av styrere, barnehagens spesialpedagog, barnevern, helsesøster og PPT
ca. 5gg.pr. år. Det inngås avtale mellom den enkelte skole og PPT om minimum 3
kontaktmøter pr. år i form av tverrfaglig team: skolehelseteam, og det er rektor som
innkaller til møtet.
Møtene skal først og fremst ha et forebyggende perspektiv.
3. Ved bekymring for utviklinga til barnet/eleven
a) Det foretas vurdering av barnet/elevens læringssituasjon gjennom kartlegging,
foreldresamtale og analyse.
(Skjema: Mal for Pedagogisk rapport fra barnehagene/ Mal for pedagogisk
rapport fra grunnskolene.)
b) Med bakgrunn i pkt. a) prøver en å finne løsninger innenfor
barnegruppas/klassens/skolens ramme ved å utarbeide tiltaksplaner, gjerne i
dialog med ressursteamet. Barnehagen/skolen skal føre dokumentasjon over
de ulike tiltak som blir iverksatt.
c) Dersom de utprøvde tiltak ikke gir barnet/eleven tilfredsstillende utvikling,
sendes henvisning til PPT.
4. Henvisning til PPT
PPT er barnehagens/skolens sakkyndige organ.
Foreldre skal samtykke i at barnehagen/skolen henviser barnet/eleven.
Personalet/lærer/styrer/rektor plikter å opplyse foreldre at de på eget initiativ kan
henvise barnet/eleven uten underskrift fra styrer/rektor.
Ved enheten har styrer/rektor ansvaret for henvisning og signering. Henvisning uten
rektors godkjenning avvises av PPT.
Henvisningen må utarbeides i et samarbeid mellom pedagogisk leder/kontaktlærer
og foreldre, samt de som har sitt virke i forhold til barnet/eleven. Pedagogisk rapport,
kartlegginger og resultater av disse skal medfølge henvisninga.
(Skjema: Henvisning til PP-tjenesten og mal for Pedagogisk rapport)
5. Tilbakemelding/ sakkyndig vurdering fra PPT
a) PPT gir innen 3 uker en tilbakemelding til barnehage/skole og foresatte om når
utredning kan finne sted.
b) PPT foretar en sakkyndig vurdering av barnet/eleven. Denne sendes
barnehagen/skolen og foreldre, med kopi til kommuneadministrasjonen.
2
-53-
I sakkyndighetsvurderingen utreder PPT og tar standpunkt til:
 elevens utbytte av den ordinære opplæringen (gjelder skole)
 lærevansker hos barnet /eleven og andre særlige forhold som er viktige for
opplæringen
 hva som er realistiske opplæringsmål
 hva som kan avhjelpe lærevanskene innenfor den ordinære opplæringen
(Gjelder skole)
 hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud
Sakkyndighetsvurderingen konkluderer med rett/ikke rett til spesialpedagogisk
hjelp etter §5-7eller spesialundervisning etter §5-1 i Opplæringsloven.
c) Sakkyndig vurdering fra PPT skal i hvert enkelt tilfelle ikke være eldre enn tre, 3,
år. Omfanget i tilrådninga av timetallet skal gis i årstimer. PPT skal i hver enkelt
vurdering tidsfeste retten til spesialundervisning, jmfr § 5-1 og 5-7 i
Opplæringsloven.
d) Før den sakkyndige vurderinga sendes ut inviterer PPT til oppsummeringsmøte.
På dette møtet deltar foreldre, styrer/rektor, pedagogisk leder/kontaktlærer og
leder ressursteam.
6. Melding om vedtak
Oppvekstleder fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagene og om
spesialundervisning i privatskolene. I de kommunale skolene fatter rektor vedtak om
spesialundervisning. Enkeltvedtaket sendes foreldre med kopi til PPT. Enkeltvedtak
fattet av de kommunale rektorene sendes også med kopi til
kommuneadministrasjonen. Vedtaket effektueres ikke før kvalitetssikring har funnet
sted på kommunenivå. Vedtaket skal inneholde ressursomfang, organisering,
kompetansebehov og klagerett. Vedtak om spes undervisning skal kun baseres på
gyldig sakkyndig vurdering.
(Skjema: Vedtak om spesialundervisning)
7. Prosedyrer for utarbeidelse av individuell opplæringsplan(IOP)
Pedagogisk leder/kontaktlærer har ansvaret for utarbeidelse og effektuering av
planen i samarbeid med den eller de som har de spesialpedagogiske timene med
eleven. Disse drøfter så planen med ressursteamet. Den sakkyndige vurderinga skal
brukes som grunnlag for mål og tiltak i IOP`en.
Foreldre og elever over 12 år har rett til å medvirke i arbeidet med IOP`en.
Det er naturlig at den/de som er tildelt spesialundervisningen utfører det skriftlige
arbeidet.
IOP`en sendes foreldre, kommuneadministrasjon og PPT.
(Skjema: Individuell opplæringsplan)
8. Rapportering
Pedagogisk leder/kontaktlærer har ansvaret for at den spesialpedagogiske
hjelpa/spesialundervisninga evalueres minst hvert halvår. Skriftlig rapport med
3
-54-
oversikt over den opplæringa barnet/eleven har fått og ei vurdering av utviklingen til
barnet/eleven utarbeides årlig.
Styrer/rektor sender rapporten til foreldre med kopi til PPT og
kommuneadministrasjon, jfr. §5-5 i Opplæringsloven.
(Skjema: Individuell opplæringsplan med evaluering)
9. Oppfølging
Det utarbeides nytt vedtak om spesialundervisning hvert år.
Det utarbeides ny IOP hvert år hvor det tas hensyn til evalueringa og nytt vedtak.
Styrer/rektor ved den enkelte enhet har ansvar for å foreta en gjennomgang av alle
sakkyndige vurderinger og rapportere til PPT hvilke vurderinger som utgår
inneværende skoleår. Dette skal gjøres hver høst innen 1. okt.
Når sakkyndig vurdering er utdatert, sendes eventuell ny henvisning(skjema på PPT
sin hjemmeside) med ny pedagogisk rapport til PPT.
Plikten til å utarbeide individuell plan(IP) følger av helse- og sosiallovgivningen.
Skolen plikter å delta i arbeidet med å lage IP dersom de anser at dette er nødvendig
for å ivareta elevens behov, jfr. §15-5 i Opplæringsloven. Bestemmelsen regulerer
ikke koordinatorrollen, og pålegger ikke skolen en plikt til å være koordinator for
individuell plan.
10. Vedlegg
Mal for pedagogisk rapport – barnehager : Se http://www.pptnordtroms.no/
Mal for pedagogisk rapport – skoler: Se http://www.pptnordtroms.no/
Henvisningsskjema: Se http://www.pptnordtroms.no/
Vedtak om spesialundervisning skrives i E-phorte
Skjema: Individuell opplæringsplan
Skjema: Individuell opplæringsplan med evaluering
4
-55-
Nordreisa kommune
Arkivsaknr:
2016/224-1
Arkiv:
B36
Saksbehandler: Johanne
Båtnes
Dato:
26.02.2016
Saksfremlegg
Utvalgssak
11/16
Utvalgsnavn
Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg
Møtedato
08.03.2016
Rutiner og retningslinjer ved mobbing i skolen
Henvisning til lovverk:
Opplæringsloven §§ 9a-1 og 9a-3
Rådmannens innstilling
Rutiner og retningslinjer ved mobbing i skolen tas til etterretning.
Saksopplysninger
Kommunestyret vedtok i sak 6/16 at rutiner og retningslinjer vedrørende mobbing på skolen
skal gjennomgås. De kommunale skolene i Nordreisa kommune har siden 2003 vært tilknyttet
antimobbingsprogrammet Olweus, og kommunen har Olweusinstruktør i 20 % stilling som
initierer arbeidet mot mobbing. Ved hver skole er det utnevnt Olweuskontakter som har jevnlige
møter med Olweusinstruktøren om arbeidet ved skolene. Nordreisa kommune har retningslinjer
for dette arbeidet som de grunnskolene gjennomfører. Dette programmet er et av få program
som har vist seg å ha dokumentert effekt på arbeid mot mobbing. Programmet beskriver
forebyggende arbeid, systemarbeid og handlingsmåter når mobbing oppstår. Programmet rettes
mot elever, skolens personell og foreldre. Arbeidet mot mobbing og antisosial atferd rettes altså
mot alle klassetrinn. I tillegg utarbeides trygghetskart for elevene, der elevene kan vise hvor det
er spesielt viktig å følge med for inspiserende lærere. For 4.-10. klasse gjennomføres Olweusspørreundersøkelsen på våren, der mobbing kartlegges.
Prosedyren når skolen får mistanke, oppdager eller får melding om mobbing er laget med
utgangspunkt i verktøy fra Olweus-programmet. Disse skal være kjent for personalet ved skolen,
dette gjennom samtalegrupper i personalet og arbeid sammen med nøkkelpersonene.
Olweusinstuktøren beskriver at prosedyrene er som følger:
Rektor er ansvarlig for at prosedyrene blir kjent og brukt av personalet skolen.
Ansatte som får henvendelse ang elevers psykososiale miljø eller mobbing, eller på andre måter
får mistanke om, eller kjennskap til dette, SKAL fylle ut ”Registrering av henstilling angående
Opplæringslovens § 9a-3” som skal leveres skolens rektor.
-56-
Rektor skal sende ”Foreløpig svar” hvis tiltak og enkeltvedtak ikke kan fattes innen én måned jf
Forvaltningslovens § 11a
Kontaktlærer/lærer kan be om bistand fra skolens Olweus-kontakter i sakene.
Alle skriftlige observasjoner, referater og konklusjon i saken skal arkiveres i egne Olweusmapper i skolens arkiv merket ”Unntatt offentlighet” jf Offentlighetslovens § 11a og
Forvaltningslovens § 13 og 13-c
1. Følgende tiltak skal iverksettes ved mistanke om mobbing
a) Kontaktlærer har ansvar for at det blir iverksatt fokusert observasjon av den utsatte eleven og
den/de elevene som eventuelt blir oppgitt som mobber/mobbere eller som man mistenker er
mobber/mobbere. Observasjonen foretas i skolegården, i klassen og på alle andre aktuelle steder
hvor elevene ferdes sammen. Observasjonen blir dokumentert ved et skriftlig notat eller en logg
som leveres til kontaktlærer når avtalt observasjonstid er over eller når den etterspørres av
kontaktlærer. Alle ansatte ved skolen skal delta i observasjonsarbeidet. I noen tilfeller kan
samlet kollegiet bli bedt om å følge nøye med de elevene som er involvert i en mobbesak.
b) Kontaktlærer undersøker i skolens orden-oppførselsnotater, samt elev-mappa om det er
episoder som er registrert tidligere med den aktuelle eleven.
c) Kontaktlærer forhører seg med sine kolleger om de har lagt merke til noe spesielt eller vet om
noen spesielle episoder, og ber dem om å holde et ekstra godt øye med den aktuelle eleven.
d) Kontaktlærer tar kontakt med foresatte til eleven for å få mer informasjon om eleven og dens
trivsel på skolen.
e) Kontaktlærer tar opp temaet ”trivsel” på Olweus-klassemøte og ber elevene skrive ned hva de
synes om trivsel forhold i gruppa/klassen, og om de tror at alle har det bra.
f) Kontaktlærer foretar korte intervjuer med de involverte elevene, eventuelt i kombinasjon med
et skriftlig arbeid fra elevene.
g) I spesielle tilfeller kan det også være aktuelt å be en elev som selv eller andre hevder er utsatt
for mobbing, om å skrive egen logg for å få konkret informasjon. Samtidig også be foresatte om
å skrive ned sine erfaringer og observasjoner i forhold til sitt barn, og hva barnet forteller
hjemme.
h) Etter at observasjon og undersøkelser er gjennomført, skal det foretas en skriftlig vurdering;
var dette mobbing eller var det noe annet?
-Hvis vurderingen er at dette ikke er mobbing, skal saken henlegges.
-Hvis det er mobbing eller at skolen har så sterke indisier at man ønsker å konfrontere de man
har mistanken rettet mot, skal det iverksettes tiltak (se punkt 2)
2. Når det foregår mobbing skal følgende prosedyrer følges:
a) Stopp mobbingen umiddelbart!
a.1) De voksne skal umiddelbart gripe inn og stoppe mobbingen. Ved grove tilfeller skal rektor,
inspektør eller sosiallærer kobles inn straks.
a.2) Gjør greie for hva du har sett/vet. Ikke åpne for diskusjon eller argumentasjon fra elevene.
Situasjonen avklares senere.
a.3) Vurder situasjonen. Skjerm den som er blitt utsatt for mobbing, følg eleven inn til klassen,
til kontoret eller et annet egnet rom. Det kan også være nødvendig å sikre eleven mot represalier
ved å sørge for at eleven kommer seg trygt hjem
b) Gjennomfør samtaler med de som er involvert i mobbingen
b.1) Samtale med den som har blitt utsatt.
Kontaktlærer eller en annen voksen som den aktuelle eleven føler seg trygg på, tar kontakt med
eleven snarest mulig etter at mobbingen har skjedd og redegjør for hva som vil skje videre. Den
voksne skal forsøke å få rede på hva som har hendt, om dette har vedvart og hvem som står bak.
Dette kan ta tid og det må skje i trygge omgivelser, i en trygg ramme og i en trygg form. Den
-57-
utsatte eleven må få vite at de voksne på skolen skal gjøre det de kan for at dette skal stoppe og
at det ikke skal bli verre.
b.2) alvorlig konfronterende samtale med den/de som mobber
Snakk med en av gangen dersom det er flere og redegjør for hva som vil skje videre. Ha alltid en
annen voksen til stede under samtalen. Skriv kort referat fra møtet. Informer kontaktlærer og
rektor dersom disse ikke er med på samtalen.
Hovedpunkter for rammene i den konfronterende samtalen:
 Skjermet rom der ingen andre har innsyn
 Alle sitter ned, med ansiktet vendt mot hverandre
 To voksne til stede. De voksne viser alvor
 Ikke spørsmål til eleven i første fase av samtalen
 «Ikke-voksent” sinne eller tomme trusler.
 Ikke diskusjon om den mobbedes/utsatte elevens eventuelle bidrag til situasjonen. Heller
ikke om andres bidrag. Nå er det denne aktuelle eleven det gjelder
 Ha tilstrekkelig tid
Hovedpunkter for innholdet i den konfronterende samtalen
 Sett rammene
 Legg fram dokumentasjon/indisier/det du har fått greie på
 Presenter krav om stans av atferd øyeblikkelig
 Presenter konsekvenser hvis ikke atferden opphører. Ikke tomme trusler. Alt som sies må
kunne gjennomføres. Vis til konsekvensene i ”Ordensreglementet» for skolen.
 Fortell hva skolen gjør videre nå: undersøker saken, observasjon, intervjuer andre,
skriver referat, kontakter foresatte, tar opp saken i skolehelseteam/ressursteam, eventuelt
tar kontakt med andre hjelpeinstanser (f.eks helsesøster, PPT, BUP, de to sistnevnte med
foresattes samtykke)
 Sjekk at eleven har forstått alvoret i situasjonen og hva som skal skje videre
 Få bekreftet at mobbingen skal stoppe nå!
 Avtal ny samtale for å sjekke hvordan det går i saken: konkret tid og sted
 Foresatte skal alltid kontaktes og informeres om situasjoner rundt barna deres
(kontaktlærer/rektor/sosiallærer ringer)
 Gjør det helt klart at du vil følge opp den/de som har blitt mobbet slik at alle forsøk på
represalier, hevn og gjentatt mobbing vil bli oppdaget! –også det som skjer utenom
skoletid
Dersom man ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, men har sterk nok mistanke eller har fått tips
eller mistanker fra andre, til å avholde den konfronterende samtalen, bruker en formuleringer
som: ”vi har sterk mistanke om at du… Ved eventuell benekting eller bortforklaring: ”jeg hører
hva du sier, men er ikke sikker på om dette stemmer, så vi vil følge nøye opp denne saken på
følgende måte… ” (intervju av lærere/elever, observasjon, logg eller det som er hensiktsmessig)
Skolen må i slike tilfeller følge ekstra godt opp både den mistenkte mobberen og den som
utsettes for mobbingen med observasjoner og oppfølgingsmøter, særlig med tanke på
muligheten for represalier fra den som mistenkes som mobber mot den som mobbes
c) Følg opp saken
c.1) Følg opp saken med nye møter med mobberne og den utsatte til du er helt sikker på at
mobbingen har opphørt. Eventuelt skal sanksjonsstigen i Olweus-programmet tas i bruk dersom
mobbingen ikke opphører.
c.2) Informer timelærerne og resten av kollegiet slik at også de kan følge med i timene og
friminuttene.
c.3) Tilfeller av vold og mobbing skal alltid rapporteres til skolens ledelse
-58-
d) Sanksjoner
Hvis ikke mobbingen opphører, skal det benyttes konsekvensene beskrevet i Ordensreglementet
for skolen, i særlige tilfeller kan andre konsekvenser avtales. Foresatte skal alltid informeres.
Vurdering
Arbeidet mot mobbing og antisosial atferd er viktig, fordi mennesker som blir utsatt for slikt får
et vanskeligere liv. Vi må ha et sterkt fokus på arbeidet mot mobbing og ha nulltoleranse for slik
adferd. I dette arbeidet som ellers, er det av stor betydning at skolen arbeidet forebyggende.
Sektorleder vurderer at rutinene og retningslinjene ved mobbing er godt kjente av personalet i
skolen. Årlige undersøkelser gir skolen en pekepinne på hvordan situasjonen oppleves for
elevene. Disse resultatene harmonerer godt med resultatene fra elevundersøkelsen som
gjennomføres i 7. og 10.trinn. Nordreisa kommune har jevnt over kommet bra ut av disse
undersøkelsene sett opp mot andre kommuner, og kommet bedre ut på ungdomstrinnet enn
barnetrinnet.
-59-
Nordreisa kommune
Arkivsaknr:
2016/225-1
Arkiv:
614
Saksbehandler: Johanne
Båtnes
Dato:
26.02.2016
Saksfremlegg
Utvalgssak
12/16
Utvalgsnavn
Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg
Nordreisa kommunestyre
Møtedato
08.03.2016
Lokalisering av Nordreisa voksenopplæringssenter
Vedlegg
1 Bygningsmessig vurdering av Nordreisa idrettshall til bruk for Nordreisa
voksenopplæringssenter
Rådmannens innstilling
1. Nordreisa voksenopplæringssenter (NVO) forblir i lokalene til gamle Sørkjosen skole fram til
leiekontrakt med Statnett utløper.
2. Ny vurdering av NVO sitt behov for lokaler gjøres samtidig med utredning om fremtidig bruk av
lokalene til gamle Sørkjosen skole.
Saksopplysninger
Kommunestyret vedtok i desember 2015 at muligheten for flytting av voksenopplæringssenteret
til Nord-Troms videregående skole skulle utredes. Nordreisa voksenopplæringssenter er
lokalisert i Sørkjosen skole og har hatt denne lokaliseringa siden 2010. I en politisk prosess for
økonomisk omstilling i 2015, ble det foreslått å flytte voksenopplæringssenteret for så å selge
Sørkjosen skole. Forutsetningene for dette er annerledes nå ettersom deler er skolen er utleid og
skal ombygges i hht dette nye formålet.
Tre forhold er vurdert i denne sammenhengen:
 Flytte voksenopplæringssenteret til Nord-Troms videregående skole
 Flytte voksenopplæringssenteret til egne ledige lokaler i Nordreisa idrettshall
 Forbli i Sørkjosen skole
Nordreisa voksenopplæringssenter (NVO) består av flyktningetjeneste og voksenopplæring.
NVO har dette rombehovet:
 3 klasserom (minst)
 2 grupperom
 Arbeidsrom til 4 lærere, flyktningkonsulent, miljøarbeider, helsesøster og
virksomhetsleder
-60-
Nord-Troms videregåendeskole kan tilby velegnede lokaler til behovet NVO har med dagens
elevtall. Arealet er beregnet til 268 m2 og pristilbudet er på kr. 428 800, - pr år. Det er ikke
forhandlet på lengden av en eventuell leieavtale.
Arealet i Nordreisa idrettshall er teknisk vurdert til at det må gjennomføres betydelige tiltak for
å gjøre den gamle kinosalen om til gode nok undervisnings- og kontorlokaler. Egnetheten er
ikke god med tanke på planløsning.
Arealet i Sørkjosen skole tilstrekkelig. NVO beskriver at det er utfordringer og kostnader ved
transport med lokalisering i Sørkjosen skole, og at dette vil minimeres ved lokalisering nærmere
Storslett. Kostnadene til transport er med dagens elevtall på ca. 100 000,-, men dette forventes å
øke med økt elevmasse.
Ved lokalisering til Nord-Troms videregåendeskole vil elevene i NVO bli en del av et større
sosialt miljø og kan bli bedre forberedt på videregående opplæring. De ansatte vil også bli
lokalisert i et større fagmiljø.
Vurdering
Nordreisa voksenopplæringssenter (NVO) har vært lokalisert i Sørkjosen skole i seks år etter at
de levde et omflakkende liv fra bygg til bygg over flere år. Det var en stor forbedring for
tjenesten, men lokaliseringen er ideelt sett litt langt fra sentrum. En lokalisering til Nord-Troms
videregåendeskole vil etter sektorleders vurdering gi elevene en verdifull mulighet for et større
sosialt miljø som kan gjøre integrering i Nordreisasamfunnet lettere. Dette vil også kunne gjøre
overgangen til videregående opplæring lettere. Etablering i Nordreisahallen vil kunne gi de
samme godene som ved lokalisering til videregåendeskole, men vil kreve ombygging og
muligens utbygging, noe som blir kostnadskrevende.
Nordreisa voksenopplæringssenter er en forholdsvis liten virksomhet med få ansatte, og
fagmiljøet kan oppleves som liten. Sektorleder vurderer at med nye politiske vedtak om
bosetting og ved etableringen av ordinært asylmottak i kommunen, vil det være behov for
oppbemanning av voksenopplæringssenteret med både økt ressurs til programveileder og lærer.
Dette sammen med at det nettopp er tilsatt helsesøster som pt har kontorsted hos flyktningetjenesten, vil styrke fagmiljøet i virksomheten.
Nordreisa kommune har for tiden en meget anstrengt økonomi, og sektor for oppvekst og kultur
arbeider sterkt med å ta ned driftsbudsjettet i ei drift som i utgangspunktet har liten fleksibilitet.
Den økonomiske situasjonen, sammen med at virksomheten har tilfredsstillende lokaler i
Sørkjosen skole, gjør at sektorleder ikke anbefaler utgifter til leie av lokaler. Vi vet også at
tjenesten vil øke med de politiske vedtakene som foreligger, noe som muligens vil påvirke
arealet Nordreisa kommune må leie av Nord-Troms videregåendeskole, med dertil økte
leiekostnader. Sektorleder vurderer at siden bygningen Sørkjosen skole er i full drift på grunn av
utleie til Statnett, så er det ikke hensiktsmessig å la deler av lokalene stå tomme, samtidig som
kommunen pådrar seg økte utgifter ved å leie hos eksterne.
Det anbefales derfor at NVO forblir i lokalene til gamle Sørkjosen skole.
-61-
Gammel kinosal til
voksenopplæringen
Byggeteknisk vurdering av ombygging av gamle kinosal til voksenopplæring
NORDREISA KOMMUNE
9. februar 2016
Skrevet av: Prosjektleder Olaf E. Nilsen
-62-
Gammel kinosal til voksenopplæringen
Byggeteknisk vurdering av ombygging av gamle kinosal til voksenopplæring
Om arealet
Ideen om å bruke kinosalen som lokaler for voksenopplæringen består i å bygge 2 etasjer i selve
kinosalen med undervisningsrom i 1. etasje og kontorer i 2. etasje. Det er en grunnflate på 125
kvadratmeter (18 x 7 meter) hvis tekniske rom bak rives. Det er fallende høyde mot langsiden.
Laveste høyde er rundt 5 meter.
En slik ombygging må gjøres ihht TEK10, og betyr at lokalene må universelt utformes.
Gammel kinosal til voksenopplæringen | 09.02.2016
Nødvendige tiltak er bl.a.








Rive alt innvendig
Bygge opp en annen etasje med innvendig bæring
Vinduer til andre etasje
Etablere nye rømningsveier
Heis og trapp opp til andre etasje
Etablere ny inngang til selv rommet
Fasiliteter for lærere og ansatte
Garderober til elever
WC-forholdene er ikke tilpasset at det skal brukes til varig opphold over en hel dag. Det er 2
herretoalett og 3 kvinnetoalett, samt HC-WC. WC’er som også benyttes av andre i bygget.
Konklusjon:
Det må gjennomføres betydelige tiltak for å gjøre den gamle kinosalen om til gode nok
undervisnings- og kontorlokaler. Egnetheten er ikke god med tanke på planløsning.
1
-63-
Nordreisa kommune
Arkivsaknr:
2015/1564-6
Arkiv:
233
Saksbehandler: Dag Funderud
Dato:
03.02.2016
Saksfremlegg
Utvalgssak
13/16
Utvalgsnavn
Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg
Nordreisa kommunestyre
Møtedato
08.03.2016
Samhandling og utvikling i Halti
Henvisning til lovverk:
Lov om samvirkeforetak - LOV-2007-06-29-81
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2007-06-29-81
Vedlegg
1 Prospekt Virvel SA i
2 Stiftelsesdokument Halti virvel forslag
3 Faktaark Samvirkeselskap
4 Vedtekter forslag
Rådmannens innstilling
1. Nordreisa kommune deltar i etableringen av samvirkeselskapet Halti Virvel SA og
kjøper en andel a kr 10 000. Inndekningen tas fra budsjettet til sektor for oppvekst og
kultur.
2. Nordreisa kommune deltar i basisløsningen for drift til en årlig kostnad på kr 60 000, i
tillegg til medlemskontingent og drift av turistinformasjonen med årlig budsjett i hht
vedtatt budsjett. Årlige kostnader dekkes over budsjettet til sektor for oppvekst og
kultur.
3. Sektorleder for oppvekst og kultur er kommunens styremedlem i selskapet. Varemedlem
er virksomhetsleder for kultur.
Saksopplysninger
Halti byggetrinn II sto ferdig i mai 2015.
Halti miljøet samler i dag opp mot 45 personer i ulike virksomheter knyttet til natur, kultur og
næring – både i privat og offentlig sektor. Det er i Nord-Troms sammenheng et relativt stort
-64-
miljø, og utgjør det man kan kalle en ”kritisk masse” mht tverrfaglighet, kompetanse,
rekrutteringsmuligheter og innovasjonspotensial. Leietakerne og deres eiere har et klart mål om
å utvikle miljøet; ikke bare være samlokalisert fysisk med en ensidig drift.
Parallelt med byggeprosessen ble det gjennomført et Samhandlingsprosjekt fra januar 2014 til
januar 2016. Målet med dette prosjektet var å jobbe fram gode samhandlingsløsninger for
drifting av bygget.
Bygget har fire leietakere, Nord Troms museum, Halti næringshage, Halti kvenkultursenter og
Halti nasjonalparksenter, samt kommunens kulturvirksomhet bestående av kulturadministrasjon,
bibliotek, kulturskole, kino og kulturscene.
I samhandlingsprosjektet har en lagt vekt på å få til gode tekniske løsninger i hallen som
tilfredsstiller alles ønsker og hvor en har lagt vekt på samarbeid om innkjøp og drift av utstyr.
De ulike aktørene har noe ulike behov og ønsker i hallen. Men ett forhold samler alle leietakerne
og den kommunale virksomheten, og det er hvordan lager vi et godt mottak for publikum.
Erfaringer etter det første halvåret er at publikumsløsningen ikke er tilfredsstillende.
Mottaksfunksjonen har det første halve året blitt løst med dugnadsvakter fra virksomhetene,
inntak av personer på tiltak eller andre kortvarige løsninger.
Gjennom samhandlingsprosjektet ble det i 2015 foreslått et spleiselag hvor alle leietakerne og
kommunen gikk sammen og finansierte et publikumsmottak for alle. Kommunen var tiltenkt
arbeidsgiveransvaret. Avtaleforslag ble laget, men pga økonomiske årsaker ble dette ikke vedtatt
i kommunestyret.
Leietakerne har i etterkant jobbet mot en annen løsning. Det er etablering av et samvirkeselskap
(SA) som skal stå for dette arbeidet. Dette er behandlet/vil bli behandlet innen mars 2016, av
alle leietakerne, hvor foreslås å etablere et samvirkeselskap og der kommunen inviteres inn som
en femte part i selskapet.
Hva er et samvirkeforetak?
Et samvirkeforetak er en sammenslutning som har til hovedformål å fremme medlemmenes
økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten som kjøpere eller tilbydere av
varer eller tjenester.
Virksomhetens avkastning, bortsett fra en normal forrentning av innskutt kapital, blir enten
stående i virksomheten eller fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i
omsetningen.
For mer informasjon, se vedlegg 3 Faktaark samvirkeforetak
Om Samvirkeselskapet, heretter kalt Halti Virvel SA
Bakgrunn
Halti Virvel SA er et samvirkeforetak som er under etablering av aktørene i Halti-bygget på
Storslett. Formålet med foretaket er å skape en formell, ryddig og utviklingsorientert plattform
for et nyttig og lønnsomt samarbeid mellom enhetene. Halti bygget er prosjektert og bygget som
en integrasjonsmodell – og bør driftes og utvikles som en integrasjonsmodell.
Gjennom samhandlingsprosjektet for Halti (2014 – 2015) avdekket man at prioriteringen og
vektingen av samhandling var undervurderte. Gjennom studieturer til andre senter og klynger i
-65-
fylket opplevde man det samme – samhandling kommer ikke av seg selv- det må skapes. Det
vurderes slik at den viktigste suksessfaktoren for Halti er at samhandlingen profesjonaliseres.
Halti Virvel SA er av aktørene, med aktørene – for et kvalitativt godt tilbud for alle våre
målgrupper.
I sin basisversjon er forretningsplanen fokusert på drift og løsninger av felles oppgaver som god
publikumshandtering, god informasjon om natur og kultur, turistinformasjon, møteromstjenester
og arrangementsavvikling. Det ligger til grunn for at enhetene allerede nå er enige om å etablere
foretaket – men det er også et tydelig potensial av utvikling og innovasjon i modellen.
Halti Virvel SA skal etableres første halvår 2016 for å være operativt raskt. Perioden 2016 –
2018 anses å være en prosjekt- og utviklingsperiode. Målet i denne perioden er å skape en vital,
livskraftig og utviklingsorientert organisasjon som henter ut kvalitetene i Halti sin «soft &
hardweare. Det skal gjøre Halti og Nord-Troms til en mer spennende, aktiv, innovativ arena for
de fleste.
Om Halti som integrasjonsmodell
Halti er en integrasjonsmodell der flere aktører og enheter har gått sammen mht finansiering,
bruk og avtaler for sine respektive virksomheter. Det betyr at alle enheter har bruksinteresser og
finansiering koblet til fellesarealene i bygget (hall, skranke, trapper, toaletter osv). I tillegg er
det mer individuelle rom og arealer som er spesifikke for hver enhet, men som også forutsetter
bruk av fellesarealene. Dette gjør at vi bruker begrepet integrasjonsmodell om Halti, selv om det
ikke er tvil om at kommunen er byggets eier – og andre enheter er leietakere.
Kontrakter, leiepriser og bruksvilkår reflekterer disse forholdene – men det er klart at det er en
utfordring å finne fram til en modell for drift og utvikling som ivaretar både integriteten og
integrasjonen fullt ut mht drift, kostnader og bruksvilkår.
Tabellen 1 nedenfor viser forholdet mellom aktørene mht areal, andel og kostnader i den nye
delen av Halti, uten korrigering for mva refusjon.
Oppsettet er ikke korrigert for innkjøpt inventar, utstyr, utstillinger osv som kommer i tillegg til
selve byggekostnaden som her er oppført. Dette vises i tabell 2
Tabell 1: Byggekost oversikt
Enhet
Halti nasjonalparksenter AS
Halti kvenkultursenter IKS
Nord-Troms museum AS
Halti næringshage AS
Halti kulturscene, kulturskole,
kino og adm.
Total kostnad
Areal
143 m2
75 m2
842 m2
132 m2
957 m2
2 149,6 m2
Tabell 2: Annet, inventar og utstyr
Beskrivelse
Finansiert av
Intro utstilling hallen +
design, konsulent, arkitekt
Halti nps AS
Halti nps AS
Design, IKT, teknisk,
-66-
Andel
6,7 %
3,5 %
39,2 %
6,1 %
Kostnad
5 140 325
2 730 751
30 884 604
4 627 206
44,5 %
40 382 213
100,0 %
83 765 099
Bruk / merknad
Kostnad
Alle, felles
450 000
70 000
NPS, KKS, NTRM i
børerøringsskjermer
Hall, kantine, bibliotek
«Milling-pakke»
Hovedutstilling «Møter»
Felles kassepunkt
Konferansebord
sammenleggbare
Div stoler og bord
Iventar IKT teknisk Kaisa
Inventar IKT teknisk
Naika
Skiltvegg utendørs Trafo
Pumpehus (kun prosjektering)
Inventar IKT teknisk
Kågtind
VO-styre Kvæn
botn Navit
Troms fk,
NoKo
Nord Troms
museum
NoKo, NTRM
og KKS
hovedsak + NH og
kommunen i stor grad
35 000
Bibliotek, alle, felles
100 000
NTRM, billett
Felles i prosjekt
4 200 000
Salg av billetter og
produkter fra butikken
40 000
NoKo og NPS
65 000
NoKo
Alle etter avtale
Kultursal, seremoni,
alle
150 000
NPS, KKS,
NTRM
Nevnte parter, felles
internt
140 000
Alle
65 000
Felles Alle
40 000
Forvaltningsknutepunkt
Alle internt v/avtale
65 000
Alle
Halti nps AS
NPS
Tabellen viser hvordan Halti er bygget opp som en integrasjonsmodell der partenes
investeringer og drift er nært knyttet opp til felles bruk og samhandling for utvikling. Det har
gitt store gevinster mht fullføring og realisering, men åpner også utfordringer mht drift og
samhandling (forsikringer, bruk generelt, utleie, salg, arrangement osv).
Kommunale funksjoner som kan inngå i samvirkeselskapet
De kommunale funksjonene i Halti består av virksomheten kultur og drift av turistinformasjon.
Fokuset i selskapet tenkes på drift og løsninger av felles oppgaver som god
publikumshandtering, god informasjon om natur og kultur, turistinformasjon, møteromstjenester
og arrangementsavvikling.
I vedlegg 1, Oppgaver og bestilling til Halti Virvel SA, er det lagd en oppstilling av de
arbeidsoppgavene som hver enkel enhet og kommunen tenker seg lagt inn i samvirkeselskapet.
Som Nasjonalparklandsby og Nasjonalparkkommune er også kommunen forpliktet til å sette av
en stillingsressurs til vertskap. Det tiltenkte innholdet her vil i vareta kommunens forpliktelser i
forhold til det.
Vurdering
Halti er en stor kompetanseklynge med mange ulike aktører, både private og offentlige. Dette
skaper en stor mulighet for utvikling, men da er det viktig at basisfunksjonene fungerer. Etter ni
måneders drift er erfaringen at dette ikke fungerer optimalt.
Leietakerne i bygget er ikke fornøyd med dagens drift og samtidig har de sine statlige og
regionale forpliktelser som ikke blir oppfylt med dagens uavklarte løsning.
Med bakgrunn i det har leietakerne bestemt seg for å etablere et samvirkeselskap og inviterer
kommunen med som en femte eier i selskapet. Samvirkeselskapet skal ta seg av mange
fellesfunksjoner i bygget.
Gjennom modellen med Halti Virvel SA skaper man en formell og avklart driftsplattform for
samdrift og utvikling. Ved å etablere likeverdig eierskap i foretaket står alle enheter likt og
-67-
vedtekter og lov angir hvordan den forretningsmessige dagsordenen skal løses. Dersom alle
enheter tiltrer foretaket vil det ha en helt klar driftsfordel med at man «transporterer» sine
arealer og bruksretter til dette.
Halti enhetene velger å anse integrasjonsmodellen som en styrke, og en utfordring for å skape en
innovativ enhet som betyr mye for mange innenfor natur, kultur og næring.
Kommunen er en stor og tung aktør i Halti med virksomheten kultur og turistinformasjonen. Det
er viktig å skille her på hvilke funksjoner en tenker seg å legge inn i samvirkeselskapet og hvilke
funksjoner som kommunen drifter selv. Hovedtanken her er at det er funksjoner/
arbeidsoppgaver som skjer i hallen som skal legges inn i samvirkeselskapet. Ved en god
fellestjeneste der vil alle enhetene tjene på dette, samtidig som servicen til kundene blir bedre.
Kommunen kan også velge å stå utenfor dette samvirkeselskapet. Da må vi betjene våre egne
kunder i hallen, ved siden av betjeningen til samvirkeselskapet. Dette er ikke en god løsning, og
den vil spise ressurser fra de enkelte fagansvarene innen kultur og derved gi en dårligere
fagtjeneste.
Samlet sett anbefales det derfor at kommunen deltar i etableringen av Halti virvel SA, ved at
kommunen kjøper en andel og deltar i driften.
-68-
Prospekt
Halti Virvel SA
Samarbeid for utvikling og drift – natur, kultur og næring
God organisering, profesjonalisert drift og kvalitetssikret samdrift blir de viktigste verktøyene for å ta ut, og utvikle potensialet i Halti konseptet. Både i bygg,
infrastruktur, mennesker og enheter. Halti Virvel SA skal bli en profesjonsfremmende enhet som gir synergier gjennom samhandling, og derigjennom bidrar
til at Halti utvikles til en verdifull og viktig arena i Nord-Troms. Dette er vårt kundeløfte.
Halti næringshage AS – Nord-Troms museum AS – Nordreisa kommune – Halti kvenkultursenter IKS – Halti nasjonalparksenter AS
-69-
Innledning
Halti miljøet samler i dag opp i mot 45 ansatte personer i ulike virksomheter knyttet til natur, kultur og næring – både i privat og offentlig sektor. Det er i vår
sammenheng et relativt stort miljø, og utgjør det man kan kalle en ”kritisk masse” mht tverrfaglighet, kompetanse, rekrutteringsmuligheter og
innovasjonspotensial. Deltakerne og eierne har et klart mål om å utvikle dette, ikke ”bare” være samlokalisert fysisk og fokusere ensidig på drift.
En utviklingsbasert innstilling vil gjøre Halti mer robust, og dermed styrke hele regionen.
Det er åpenbart at Halti modellen krever en ryddig og profesjonell styring – og det er åpenbart at
dette vil gi en gevinst i form av rasjonell drift og utvikling hvis man tar gode og konstruktive grep.
Halti er en formidabel arena for utvikling og verdiskaping i bred forstand, naturinformasjon
og kulturformidling. Det kreves bevisste og konstruktive grep for å ta ut dette potensialet.
Etableringen av en felles enhet for innovasjon, utvikling og drift er det viktigste grepet for å
sikre miljøet en stabil og avklart plattform som bidrar til å utløse positive kvaliteter i Halti.
”Lederforumet (tidligere Styringsgruppa) har
erkjent at vi står overfor samme utfordringer som
de senter vi selv har besøkt – vår konklusjon er at
samarbeid og samhandling må oppgraderes,
profesjonaliseres og utvikles. Det er det viktigste
verktøyet for innovasjon og utvikling. Dette må
skje på en måte som er ”autonom” og på en
økonomisk og juridisk avklart plattform som sikrer
ryddighet mellom partene.
Halti bygget er i 2016 over i en driftsfase. Til sammen 5 ulike enheter skal samarbeide tett både i drift og utvikling, i et bygg som er planlagt og konstruert for
samhandling – en typisk integrasjonsmodell. Det var slik Halti kunne realiseres og finansieres og mange eksterne parter har gitt bidrag til finansieringen av
bygget i forståelsen av, og under forutsetning av, at enhetene skal etablere rasjonelle modeller for innovasjon, utvikling og drift.
Vi ønsker å etablere et eget foretak som skal ta samarbeidet videre og være et verktøy for oss – Halti Virvel SA.
Halti Virvel SA er et Samvirkeforetak etter gjeldende lov, stiftet og etablert i hht dette og registrert som eget foretak i registrene. Selskapets formål er å
være et verktøy for eierne / enhetene i Halti, og derigjennom utvikle sine tjenester og sikre en stabil drift på en kvalitativ god måte.
-70-
Hvorfor
Enhetene i Halti har et behov for en organisasjon som sikrer en avklart formell og juridisk plattform for innovasjon, utvikling og drift, som også står i forhold
til investeringer og bestillinger i areal / forpliktelser i huset. Halti bygget er et sammensatt konsept mht finansiering, leiekontrakter, bruksrett, eierskap og
samdrift og det er nødvendig å samle viktige funksjoner på en klar og ryddig måte. Et Samvirkeforetak har en lav økonomisk terskel for inntreden, klare linjer
for samhandling og er rettferdig for alle som deltar. Foretaket er svært godt egnet for denne typen samarbeid vi har på og i Halti. Vedtekter, omfang og
driftsprofil finner sin løsning i samvirket.
Hvordan
Foretaket bygges opp slik at hver enhet kun hefter for sine egne andeler / eierskap. Enhetene utgjør foretakets styre (Lederforum) og drift og utvikling sikres
en økonomisk og juridisk plattform gjennom det tjeneste- og tilbudsspekteret som utvikles. Samvirkeforetaket og dets styre har ansvaret for å sette opp
driftskalkyler, virksomhetsplaner, formidlingsplaner, prosjekter osv fra år til år og henter selv inn de ressurser som må til / er tilgjengelige for å få utført
oppgavene på en god måte. Målsettingen er at dette skal bidra til et godt vertskap i seg selv, oppfylle vårt kundeløfte – men ikke minst styrke
forutsetningene for at Halti ”tar ut” innovasjon, utvikling og verdiskaping basert på de unike forutsetningene som ligger i hver enhet og aktør i bygget.
Når
1 kv / 2016
Modell og drift
drøftes og
forberedes
Tjenester definert
/ avtalefestes
2. kv / 2016
3. kv / 2016
Etablering April
Drifts- /Sesongpl
Formidlingsplan
Iverksettingsfase
Informasjonsfase
Full skala drift
Evalueringer
Korrigering og
oppfølging
4. kv / 2016
Konseptvurdering
Revisjoner
Planprogram
Utvikling
Oppstart planlegges til april 2016, med umiddelbar planlegging av løsninger for daglig drift (ansvar, omfang, områder osv). Alle prosesser forutsetter nødvendig styrebehandling og vedtak i
respektive enheter.
-71-
Organisering - Eierskap og styre
Halti Virvel SA etableres med en foretakskapital på 50.000 NOK, likt
fordelt med 10.000,- pr innskytende enhet. Dette gir likt eierskap og
lik innflytelse i selve selskapet - balanse.
Styret i foretaket planlegges å bestå av daglige ledere / utpekte
personer fra de enkelte enhetene – tilsvarende likt det Lederforum
som er etablert pr i dag.
Halti næringshage AS
20 %
Halti
nasjonalparksenter AS
Halti
kvenkultursenter IKS
20 %
20 %
Virvel
SA
Lederforumet skal som ethvert styre se til at drift og virksomhet blir
ivaretatt på en god måte innenfor de budsjett som er tilgjengelige.
Hovedmålet er å se til at Virvel SA blir drevet på en profesjonell
måte med fokus på innovasjon, utvikling og drift av samhandlingen i
Halti og for øvrig i tråd med vedtatt forretningsplan profesjonalisering.
100 %
Nord-Troms
museum AS
1.
20 %
Nordreisa
kommune
20 %
Drift og virksomhet
Hvert år skytes det inn et avtalt og forhandlet beløp inn til Virvel SA,
etter de planer og strategier som legges i Lederforumet. Den
enkelte enhet definerer selv sin grad av delaktighet og omfang her
– man får / tar ut (tjenester og service) etter hvor mye man setter
inn. Virksomhetene kan skalere opp og øke sitt engasjement i Virvel
SA (innenfor et driftsår) etter enighet i Lederforumet, men kan ikke
redusere sin andel i hht vedtatt driftsbudsjett i 1. kvartal hvert år.
2.
Denne modellen gir en plattform for et avklart, definert og profesjonelt samarbeid mellom aktørene i bygget. Det sikrer en videreføring av de intensjoner og prinsipper som ble lagt til grunn
3.
i byggeprogrammet
fra 2011, gjennom byggeprosjektet og samhandlingsprosjektet i perioden 2013 – 2015. Gjeldende kontrakter (areal, bruksrett, investeringer / finansiering, felles
4.
investeringer etc) kan videreføres direkte inn i Virvel SA av deltakende enheter.
Totalt sett har organiseringen lav risiko, enkel administrasjon – åpen og ryddig styring mellom partene, formelle / juridiske og økonomiske forhold for øvrig.
-72-
Samvirkeforetaket blir nært koplet til alle eierne og helt integrert i daglig
drift. Alle lokaler, arealer, utstyr og rettigheter som i dag besittes av
enkeltaktørene trekkes inn i driftsgrunnlaget og aksepteres benyttet av
samvirkeforetaket.
Halti
næringshage AS
Halti
nasjonalparksenter
AS
(Egen liste for rom og utstyr lages hvert år i hht enighet.)
20 %
Halti
kvenkultursenter IKS
Virvel
SA
20 %
100 %
Lederforum / styret utøver sin virksomhet gjennom etablerte fora,
jevnlige møter på huset. Daglig ledelse rapporterer direkte til
Lederforumet. Evt personalansvar, formalia osv ligger i Virvel SA.
Nordreisa
kommune
Nord-Troms
museum AS
20 %
Foretaket styres etter tilgjengelig budsjett og økonomi og prioriterer de
satsinger og arbeidsfelt som er vedtatt.
Lederforum / Styret
Foretakets adresse og administrasjon er i Halti, felles kontor Skranke /
Info i hallen nede i Halti bygget. Tlf, e-post, åpningstider osv avgjøres av
Lederforumet til enhver tid / sesong.
Leder
-73-
Eksempelbudsjett
Lønn / honorar
Regnskap og merkantilt
Kontor, data, IKT m.v
Materiell, rekvisita div
Ekstrahjelp sesong og arr
400 000
30 000
20 000
20 000
60 000
BASIS-avtale enhetene
300 000
TILLEGG-avtaler
145 000
Prosjektfinans
50 000
Salg og provisjoner
70 000
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Sum:
520 000
565 000
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------(Innskutt foretakskapital på 50 000 settes på fondskonto.)
-74-
Vertskap - førstelinje
Naturinformasjon
Turistinformasjon
Billettsalg / annet salg
Skranke – Kjernepunkt
Halti
Møterom – rom - teknisk
Museumsbutikk
Omvisning / tilvisning
Post, varer, service, meldinger
Bygge opp en god førstelinje som ivaretar våre behov for informasjon om oss, til brukere, publikum og besøkende (når, hvor, hvordan, nivå osv). Herunder
optimal bruk av alle våre tilbud og tjenester; IT, skjermer, telefoni osv.
-75-
Merkantilt – Publikum – Koordinering - Fellesoppgaver i Halti Virvel SA
DRIFT
(Månedsverket settes til 50.000,- = årsverket til 600.000,- inkl alt; (pensjon, sos, ysf, syk osv) + 40’ ca i drift og materiell.
Nr.: Beskrivelse:
Merknad:
01
Mottak av publikum, generelt og handtering av alle» førstelinjespørsmål» knyttet til enhetene og
deres virksomhet – vertskap i vid forstandBack up (på kontortelefon) ved fravær / spesielt / arr
Hele året
02
Mottak av post, pakker, leveranser ulikt, div ekspedisjon for alle enheter
Hele året
03
Orden og organisering av hele lokalet nede, inkl materiell; brosjyrer, kart, plakater, Power Point,
film, framvisninger i hall, FDV teknisk
Hele året + Sesong mai oktober
04
Tilsyn og oppfølging av interaktive skjermer, datastasjoner, feilmeldinger, support (start, blekk,
drift, restart osv)
Hele året + Sesong mai –
oktober
05
Tilvisning / formidling mht utstillinger, mer fordypende informasjon, oppslagsverk, fagspesifikt
natur og friluftsliv
Hele året + Sesong
06
Generell informasjon, drift hjemmesider, flagg, vimpler, annet
Hele året
07
Booking, koordinering av all rombruk, nøkler, handtering av div forespørsler, andre
Hele året + Sesongstruktur
08
Generell støttefunksjon for alle enheter etter kapasitet og behov
Hele året + topper
09
Billettsalg, vertskap, guide/omvisning, dybdeinformasjon
Hele året
10
Opplæring og oppfølging av evt sesongansatte; rutiner, planer, oppgaver osb
Sesong, særlig sommer
11
Oppfølging av tiltak i formidlingsplanen for hele bygget, fellestiltak, beskjeder osv
Hele året
I tillegg vil den enkelte enhet kunne bestille spesifikke arbeidspakker fra Halti Virvel SA.
-76-
Stipulert
kostnad:
STIFTELSESDOKUMENT
HALTI VIRVEL SA
Følgende stiftere beslutter å stifte et samvirkeforetak:
Navn eller foretaksnavn:
Adresse:
Organisasjonsnr.:
Halti nasjonalparksenter AS
Hovedveien 2, 9151 Storslett
990948526
Halti kvenkultursenter IKS
Hovedveien 2, 9151 Storslett
Halti næringshage AS
Hovedveien 2, 9151 Storslett
Nord Troms museum AS
Hovedveien 2, 9151 Storslett
Nordreisa kommune
Pb 174, 9156 Storslett
943 350 833
Følgende er besluttet ved stiftelsen:
1.
Foretakets vedtekter
Foretakets vedtekter fremgår av vedlegg 1, som er en del av stiftelsesdokumentet.
2.
Styre
Foretakets styremedlemmer:
Navn:
Adresse:
Fødselsnr.:
Odd Rudberg (eksempel)
000000 00000
Pål Vegard Eriksen(eksempel)
000000 00000
Marius Johansen (eksempel)
000000 00000
Nina Einevoll Strøm (eksempel)
000000 00000
Johanne Båtnes (eksempel)
000000 00000
Varamedlemmer til styret:
Navn:
Adresse:
Fødselsnr.:
N.N.
N.N.
N.N.
N.N.
N.N.
[Hvis ønskelig: NN (revisornummer og kontoradresse) er valgt som foretakets revisor]
Side 1 av 2
-77-
3.
Medlemskap og innskudd [det forutsettes at stifterne skal yte innskudd ved stiftelsen]
Stifterne blir medlemmer av foretaket fra det tidspunkt stiftelsesdokumentet er undertegnet av alle
stifterne. Stifterne skal til sammen innbetale kr 50.000,- som innskudd.
Innskuddsforpliktelsene fordeles slik mellom stifterne:
Navn:
Innskuddsbeløp:
Halti nasjonalparksenter AS
10.000,-
Halti kvenkultursenter IKS
10.000,-
Halti næringshage AS
10.000,-
Nord Troms museum AS
10.000,-
Nordreisa kommune
10.000,-
Oppgjør av innskuddsforpliktelsene skal skje til foretaket innen 30 dager etter stiftelsen.
Stifterne har utarbeidet og datert en åpningsbalanse. Balansen er vedlegg 2 til stiftelsesdokumentet.
Sted/dato:
Dato
1.
2.
3.
(underskrives av alle stifterne, eventuelt ved fullmektig)
Underskrift
Halti nasjonalparksenter
AS
Gjenta med blokkbokstaver
Hovedveien 2, 9151 Storslett
Halti kvenkultursenter
IKS
Hovedveien 2, 9151 Storslett
Halti næringshage AS
Hovedveien 2, 9151 Storslett
Nord Troms museum AS
Hovedveien 2, 9151 Storslett
Nordreisa kommune
Pb 174, 9156 Storslett
Representerer [ved fullmakt]
990948526
943 350 833
Vedtekter
[Åpningsbalanse]
[Avtale med A]
Side 2 av 2
-78-
Faktaark
Fakta om samvirke og samvirkeloven
Stortinget vedtok 31. mai 2007 Norges første alminnelige lov om samvirkeforetak.
Men hva er et samvirkeforetak? Hvorfor trenger vi en samvirkelov? Og hva går loven ut på?
1.
Hva er et samvirkeforetak?
•
En sammenslutning som har til hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten som kjøpere eller tilbydere av varer eller
tjenester.
Virksomhetens avkastning, bortsett fra en normal forrentning av innskutt kapital, blir enten
stående i virksomheten eller fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen.
Noen eksempler på samvirkeforetak: Coop, TINE, Nortura, Felleskjøpet, Oslo Taxi og
TONO.
Det er ca. 4 000 samvirkeforetak i Norge.
Bare 331 av 34 892 nyregistrerte bedrifter i Brønnøysund i 2006 ble registrert som samvirkeforetak (BA).
Norske samvirkeforetak har til sammen ca. 2 millioner medlemmer.
Samvirke er den dominerende organisasjonsformen innenfor deler av nærings- og
samfunnslivet.
Fire store sektorer: Forbrukersamvirket, landbrukssamvirket, fiskerisamvirket og boligsamvirket.
I tillegg finnes det en rekke samvirkeforetak på andre områder, for eksempel transportbedrifter, kraftlag, barnehager, bilkollektiv, bygdeservicelag, vannverk, samfunnshus, golfklubber, småbåtlag og nærradioer.
•
•
•
•
•
•
•
•
2.
Hvorfor trenger vi en samvirkelov?
Samvirkelovutvalget, som la frem NOU 2002: 6 Lov om samvirkeforetak, har trukket frem en rekke
hensyn som taler for at det vedtas en samvirkelov. Utvalget peker bl.a. på at det er et samfunnsmessig behov for organisasjonsformer som fremmer aktiv brukerdeltakelse i både økonomiske
virksomhet og i samfunnslivet for øvrig. Samtidig gir utvalget uttrykk for at mangelen på en samvirkelov hemmer bruken av samvirkeformen. Etter utvalgets oppfatning henger dette sammen med
at samvirkeformen er for lite kjent, for lite synlig og for vanskelig å finne ut av. Lovregulering kan
føre til at flere tar samvirkeformen i bruk. Utvalget fremhever også at en lov kan bidra til rettsavklaring og til styrket vern om minoritetsinteresser og tredjepersonsinteresser (kreditorer, arbeidstakere osv.).
FAKTAARK
-79-
Justisdepartementet har i Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) særlig lagt vekt på at en samvirkelov kan
bidra til å:
•
•
•
•
legge bedre til rette for samvirkeorganisering
sikre samvirkeformens egenart
sette samvirkeformen og den sosiale økonomi på dagsordenen
endre holdninger til samvirkeorganisering
En samvirkelov vil innebære et bedre, klarere og mer tilgjengelig regelverk for samvirkeforetakene. Lovregulering kan også bidra til økt kjennskap til samvirkeformen. Samlet kan
dette føre til flere nyetableringer. En lov vil bl.a. gjøre det enklere å etablere foreldreeide barnehager på samvirkebasis. Samvirkeformen har flere særtrekk når det gjelder formål, brukerdeltakelse, økonomiforhold og verdigrunnlag. Samvirkeforetak er demokratiske organisasjoner, som bygger på prinsipper om aktiv brukerdeltakelse og frivillig og åpent medlemskap. Samvirkeformens egenart kan best sikres gjennom en lov som bygger på disse prinsippene og verdiene.
Samvirkeformen blir ofte oversett, ikke bare i forbindelse med etablering av ny virksomhet,
men også i den politiske debatten og i forskning og undervisning. En samvirkelov kan bidra
til å sette samvirkeformen og den sosiale økonomi på dagsordenen. ”Den sosiale økonomi” er
en betegnelse på aktiviteter som har allmennytte eller medlemsnytte – ikke profitt – som sin
fremste drivkraft, som bygger på demokratiske verdier, og som organisatorisk er frittstående
fra offentlig sektor. Samvirkeforetak og andre organisasjonsformer innenfor den sosiale økonomi kan være et nyttig supplement og alternativ til statlig organisering og kapitalbaserte
organisasjonsformer. ULOba kan her tjene som eksempel. Dette er et samvirkeforetak for
brukerstyrt personlig assistanse. Medlemmene, som er funksjonshemmede med assistansebehov, får nødvendig hjelp av assistenter som de funksjonshemmede selv er arbeidsledere for.
Erfaringer fra andre land viser at den sosiale økonomi også kan spille en viktig rolle for å
skape og opprettholde levedyktige lokalsamfunn. I EU og i flere europeiske land (f.eks.
Sverige) er den sosiale økonomi et politisk satsingsområde. En samvirkelov kan medvirke til
at det blir større oppmerksomhet om dette feltet også i Norge. Endelig bør det nevnes at en
samvirkelova kan bidra til en holdningsendring på særlig to måter: For det første ved at flere
får øynene opp for samvirke som en alminnelig organisasjonsform som kan egne seg innenfor flere forskjellige deler av nærings- og samfunnslivet. For det andre ved at flere oppfatter
samvirke som en moderne og fremtidsrettet organisasjonsform, gitt at samvirkeformen faktisk tas i bruk på nye områder.
3.
Hva går loven ut på?
•
Loven bygger på samvirkeprinsippene, som er vedtatt av den Internasjonale
Kooperative Alliansen.
Loven skal gjelde for alle samvirkeforetak som ikke fra før er undergitt samvirkerettslig lovregulering (borettslag og boligbyggelag).
Reglene om stiftelse av samvirkeforetak bygger på en tanke om at det skal være enkelt
og billig å stifte nye samvirkeforetak – ikke krav til bestemt minstekapital.
Reglene om medlemskap styrker samvirkeprinsippet om frivillig og åpent medlemskap.
Et krav om forsvarlig egenkapital er bærebjelken i kapitalvernreglene – ikke krav om
tvungne reservefondsavsetninger e.l. og ikke skille mellom fri og bundet egenkapital.
•
•
•
•
-80-
•
•
•
•
•
Loven bygger på at kapitaloppbyggingen – som i dag – primært skal skje gjennom inn
skudd fra medlemmene, tilbakeholding av årsoverskudd, spareordninger for medlemmene og gjennom ekstern lånekapital..
Loven tar utgangspunkt i prinsippet ”ett medlem, én stemme”.
Loven har regler om kjønnsrepresentasjon i styrene til samvirkeforetak, boligbyggelag
og gjensidige forsikringsselskaper med mer enn 1000 medlemmer. Kravene til kjønnsrepresentasjon er de samme som for allmennaksjeselskapene. Unntak for foretak der
det ene kjønnet utgjør mindre enn 5 % av medlemsmassen (fiskesalgslagene).
Reglene om oppløsning og avvikling av samvirkeforetak er utformet etter mønster av
de tilsvarende reglene i aksjeloven, men med nødvendige tilpasninger til samvirkeformen.
Regler om fusjon, fisjon og omdanning vil gjøre det lettere å gjennomføre omorganiseringsprosesser i samvirkeforhold.
-81-
VEDTEKTER FOR
Halti Virvel SA
1.
Sammenslutningsform og foretaksnavn
Sammenslutningen er et samvirkeforetak og dets foretaksnavn er Halti Virvel SA. Medlemmene
hefter ikke overfor kreditorene for foretakets forpliktelser.
(Merknad: Navnet til foretaket bestemmes etter nærmere enighet.)
2.
Forretningssted
Forretningskontoret er i Nordreisa kommune, Troms fylke.
3.
Virksomhet
Selskapet skal drive med tjenester og tilbud innenfor natur, kultur og næring med særlig fokus på
verdiskaping, informasjon, opplevelser og formidling. Foretaket har til formål å fremme
medlemmenes faglige og økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten som
kjøpere og/eller leverandører av varer/tjenester fra/til foretaket. Virksomhetens avkastning, bortsett
fra en normal forrentning av innskutt kapital, blir enten stående i virksomheten eller fordelt blant
medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen med foretaket.
(Merknad: Her kan man bruke prinsippet om at overskudd føres tilbake til selskapets formål (det
utdeles ikke utbytte), uavhengig av eierskap og innskudd. Årsmøtet og styret fastsetter disponering
av overskuddet jfr loven og vedtektene for øvrig. Formålsparagrafen justeres i hht eiernes ønsker.
Enhetene bør gi tilbakemelding om dette.)
4.
Andelsinnskudd og medlemskontingent
Hvert medlem skal betale kr 10.000,- i andelsinnskudd, jfr stiftelsesdokumentet. Hvert medlem skal
betale medlemskontingent. Kontingentens størrelse fastsettes av årsmøtet.
Årsmøtet kan beslutte at årsoverskudd som kan deles ut etter samvirkeloven § 27 tredje ledd, helt
eller delvis kan brukes til forrentning av andelsinnskudd, jf. samvirkeloven § 30. Ved utmelding har
medlemmet krav på å få tilbakebetalt sitt andelsinnskudd med renteberegning.
(Merknad: Andelsinnskudd avtales mht beløp. Kontingent fastsettes av årsmøtet. Ved utmelding har
partene rett til å ta med seg ut det de tok med seg inn.)
-82-
5.
Anvendelse av årsoverskudd
Beslutning om anvendelse av årsoverskuddet treffes av årsmøtet etter forslag fra styret. Det kan ikke
besluttes anvendt et høyere beløp enn det styret foreslår eller godtar, men årsmøtet kan selv
bestemme anvendelsen innenfor følgende rammer:
1.
2.
3.
4.
5.
Godskriving av foretakets egenkapital
Etterbetaling (jf. samvirkeloven § 27)
Avsetning til etterbetalingsfond (jf. samvirkeloven § 28)
Avsetning til medlemskapitalkonti (jf. samvirkeloven § 29)
Forrentning av andelsinnskudd og medlemskapitalkonti (jf. samvirkeloven § 30)
(Merknad: Her kan man konsultere revisor, rådgiver m.fl. for nærmere råd.)
6.
Styre og daglig leder
Foretaket skal ha et styre bestående av 5 medlemmer og personlige varamedlemmer, derav ett fra
hver enhet / eier. Foretaket skal ha daglig ledelse. Styret har ansvaret for å se til at det utøves daglig
ledelse.
7.
Ordinært årsmøte
På det ordinære årsmøtet skal følgende saker behandles og avgjøres:
1.
2.
godkjenning av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av årsoverskudd
andre saker som etter loven eller vedtektene hører under årsmøtet.
8.
Fordeling av nettoformuen ved oppløsning av foretaket
Foretakets medlemmer har rett til å få utbetalt sine andelsinnskudd [og innestående på
medlemskapitalkonti] dersom det er midler i foretaket etter at det har dekket sine forpliktelser.
Medlemmene har krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd eller medlemskapitalkonti.
Gjenværende midler utover dette skal tilfalle dem som er medlemmer på oppløsningstidspunktet,
ved lik fordeling mellom disse.
oOo
Disse vedtektene har preg av å være minimumsvedtekter. Stifterne må ta stilling til om det er flere
forhold som man ønsker å regulere i vedtektene. Bestemmelsene i samvirkeloven kan fravikes når det
er særlig bestemt i loven eller følger av sammenhengen, jf. samvirkeloven
§2
-83-
Nordreisa kommune
Arkivsaknr:
2016/226-1
Arkiv:
151
Saksbehandler: Johanne
Båtnes
Dato:
25.02.2016
Saksfremlegg
Utvalgssak
14/16
Utvalgsnavn
Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg
Møtedato
08.03.2016
Budsjett 2016 for sektor 2, oppvekst og kultur, herunder bemanningsplaner
Tidligere behandlinger
Protokoll budsjettsak KST 16. desember
Protokoller ad-hoc utvalg Økonomisk omstilling
Protokoll fra Oppvekst og kulturutvalget (budsjettbehandling) 18.11.15 og 11.01.16
Vedlegg
1
Forslag kutt 2016-2019
2
Familiesenteret bemanningsplan
3
Kulturvirksomheten bemanningsplan
4
Rotsundelv skole bemanningsplan
5
Storslett skole bemanningsplan
6
Moan skole bemanningsplan
7
Oksfjord oppvekstsenter bemanningsplan
8
Sørkjosen barnehage bemanningsplan
9
Leirbukt barnehage bemanningsplan
10 Storslett barnehage bemanningsplan
11 Sonjatun barnehage bemanningsplan
12 Høgegga barnehage bemanningsplan
13 Voksenopplæringssenteret bemanningsplan
Rådmannens innstilling
Med utgangspunkt i vedtatt driftsramme for sektor 2, oppvekst og kultur og med bakgrunn i
bemanningsplan gjøres det vedtak om følgende:
1. Permanente nedtak av vakante stillinger ved disse virksomhetene:
 Moan skole 100 % lærerstilling
 Storslett skole 10 % lærerstilling
 Voksenopplæringa 30 % lærerstilling
 Kulturvirksomheten 65 % kulturskolelærerstilling
-84-
2. Det igangsettes prosesser som tar ned tjenestenivået og som skal ha virkning fra
01.08.16 på disse områdene:
 Rotsundelv skole 50 % lærerstilling
 Rotsundelv skole 40 % assistentstilling
 Oksfjord skole 18 % assistentstilling
 Storslett skole 150 % lærerstilling
 Storslett skole 60 % assistentstilling
 Storslett skole 30 % merkantilt personale
 Moan skole 40 % adm.tid SFO-leder (lederstillinga forblir 100%, med 60% adm
tid)
 Moan skole 80 % assistent
 Moan skole 9,5 % lærerstilling (justering ift svømmeopplæring)
 Familiesenteret 20 % adm.tid virksomhetsleder (lederstillinga forblir 100%, med
80% adm tid)
 Familiesenteret 20 % merkantilt personale
 Åpen barnehage 20 % reduksjon
 Kulturvirksomheten 50 % bibliotekansatt
3. Nordreisa kommune legger ned en barnehageavdeling, og igangsetter prosesser for
bemanningsreduksjon med virkning fra 01.08.16.
4. Øvrige utgifter, varige kutt:
 Voksenopplæringa kroner 100 000, Kulturvirksomheten kroner 100 000,5. Nordreisa kommune oppretter 15 % stilling som lys- og lydtekniker ved
kulturvirksomheten med virkning fra 01.08.16
6. Nordreisa kommune setter årlig av kroner 60 000,- til Halti Virvel SA for å delta i
tiltaket sammen med de andre aktørene i Halti, for samhandling og utvikling.
7. Fellestiltak grunnskoler: Ramma økes med kroner 350 000,- for å ha et realistisk budsjett
for kjøp spesialundervisning på private skoler ihht Opplæringsloven §5-1, Rett til
spesialundervisning.
8. Fellestiltak barnehager: Det settes av kroner 150 000,- til redusert foreldrebetaling, for
foreldre med lav inntekt, og innføring av gratis kjernetid for 4- og 5-åringer, ihht ny
lovparagraf.
9. Fellestiltak barnehager: Det settes av kroner 140 000,- til sommeråpen
barnehageavdeling ihht vedtektene for de kommunale barnehagene i Nordreisa
kommune
10. For å få budsjettet i balanse i 2016, tas tjenesten ytterligere ned ved følgende tiltak:
 Kulturvirksomheten: 100 % stilling ved kulturskolen fra 01.03.-31.12.16
 Familiesenteret: 30 % merkantilt personale 01.08.-31.12.16
 Storslett skole: 20 % merkantilt personale fra 01.08.-31.12.16
 Moan skole: 20 % assistentstilling fra 01.08.-31.12.16
 Moan skole: 50 % lærerstilling fra 01.08.-31.12.16
-85-

Skolene: Reduksjon fritt skolemateriell kroner 150 485,-
11. Sektorens budsjettramme for 2016 reguleres slik:
Ansvar
240
210
212
212
212
212
213
213
213
213
214
214
214
215
215
200
200
249
260
263
263
270
270
280
282
283
287
240
240
270
210
270
-3 555 923
Fellestiltak bhg
Dårligere tilbud utenom hovedopptaket, betydning for barn født etter 31.08. og som ikke -713
har krav
500 om b.h.pla
Fellestiltak bhg
Som følger ved nedtak av en avdeling
168 600
Moan skole
Justerer lærerressusrs iht at svømmeundervising er redusert deler av året
-21 997
Moan skole
Har stor ass.ressurs
-143 488
Moan skole
Stillinga ble overført fra Storslett skole for å vri ressurser til tidlig innsats. Medfører reduserte
-528 muligheter
000
for t
Moan skole
Redusert tid til planlegging/formalisere tid leder likevel bruker på avd
-71 744
Storslett skole
Har stor assistentressurs
-125 072
Storslett skole
Redusert åpn.tid for henvendelser, merbelastning øvrig adm
-62 798
Storslett skole
Skolen vil ha redusert antall klasser
-330 000
Storslett skole
Reduksjon av stillinger i skoleverket betyr at vi får mindre mulighet til å tilpasse opplæringa.
-50
På000
sikt fryktes økt
Rotsundelv skole
Reduksjon av stillinger i skoleverket betyr at vi får mindre mulighet til å tilpasse opplæringa.
-112
På500
sikt fryktes økt
Rotsundelv skole
Reduksjonen foreslås for del av 2016. Lønnsrefusjon fra annen kommune.
-33 804
Rotsundelv skole
Har stor assistentressurs, brukes til tilpasset opplæring/frikjøp annen kommune
-158 021
Oksfjord skole
Liten enhet gjør at driften blir svært sårbar ift vikar, turdager, tilpassa opplæring
-37 522
Oksfjord skole
Justert budsjettpost
-90 000
Familiesenteret
Mindre tid til ledelse
-51 000
Familiesenteret
Mindre tilgjengelighet i resepsjonen i forhold til henvendelser og telefon.
-43 066
Åpen bhg
Redusert forebyggende arbeid
-51 000
Helsestasjonen
Redusert tilbud til befolkning
-124 763
Voksenopplæringa Nedgang i alle ansvar vil gi færre læremidler, reduksjon i tolketjeneste og kurs.
-100 000
Voksenopplæringa Reduksjon av stillinger i skoleverket betyr at vi får mindre mulighet til å tilpasse opplæringa.
-134
På000
sikt fryktes økt
Kulturvirksomheten Redusert tilbud til befolkning og andre virksomheter
-116 368
Kulturvirksomheten Aktiviteten i kulturskolen blir mindre og tilbudet snevrer inn.
-298 000
Kulturarbeid
Færre tilskudd til lag og foreninger som arbeider med barn, ungdom, funksjonshemmede og
-15eldre.
000
Barn og ungdom
Færre tilskudd til lag og foreninger som arbeider med barn, ungdom, funksjonshemmede og
-20eldre.
000
Kulturmidler til sang oFærre
gmusikk
tilskudd til lag og foreninger som arbeider med barn, ungdom, funksjonshemmede og
-15eldre.
000
Idretts- og friluftsaktivitet
Færre tilskudd til lag og foreninger som arbeider med barn, ungdom, funksjonshemmede og
-50eldre.
000
Felletiltak bhg
Utgiften kommer iht ny lovparagraf
150 000
Fellestiltak bhg
Vedtekter for de kommunale bhg i Nordreisa kommune/ bedre tilbud til foresatte og barn140 000
Kulturvirksomheten Opprettholde aktivitet på kulturscenen.
31 268
Fellestiltak grunnskoler
Enkeltvedtak om spes.ped. må gis selv om det ikke fins budsjettdekning
350 000
Kulturvirksomheten Samhandling og utvikling i Halti, delta sammen med øvrige aktører
60 000
270 Kulturvirksomheten Aktiviteten i kulturskolen blir mindre og tilbudet snevrer inn.
270 Kulturvirksomheten Aktiviteten i kulturskolen blir mindre og tilbudet snevrer inn.
200 Familiesenteret
Mindre tilgjengelighet i resepsjonen i forhold til henvendelser og telefon.
Skolene
Redusert innkjøp av skolebøker og materiell
213 Storslett skole
Redusert åpn.tid for henvendelser, merbelastning øvrig adm
212 Moan skole
Har stor assistentressurs
212 Moan skole
Redusert mulighet tilpassa opplæring/stasjonsundervisning
SUM KUTTFORSLAG
-273 408
-273 408
-64 436
-150 485
-42 957
-35 872
-118 582
-3 555 923
Saksopplysninger
Nordreisa kommunestyre vedtok i møte 16. desember en driftsramme for oppvekst og kultur på
kr. 115 218 948,-. Dette innebærer et behov for å redusere tjenester med kr 3 555 923,-
-86-
Kommunestyret har vedtatt at alle sektorene skal ha en full gjennomgang av sine tjenester, med
utgangspunkt i tjenestenes behov og bruk av mulige alternative løsninger skal det settes sammen
nye bemanningsplaner i henhold til de nye rammene for de ulike sektorer. Gode faglige
vurderinger og involvering av ansatte og fagorganisasjonene er nødvendig. Budsjettet skal
deretter revideres i mars med bakgrunn i nye bemanningsplaner i henhold til de nye rammene
for de ulike sektorer.
Bemanningsplan for sektor 2, Oppvekst og kultur
Bakgrunn / Mandat
Med utgangspunkt i tjenestens behov og bruk av mulige alternative løsninger, skal det settes
sammen nye bemanningsplaner i hht de nye rammene for de ulike sektorene.
Hva ønskes oppnådd med bemanningsplanen?
Oppvekst og kulturutvalget gjorde i møte 11.01.16. et vedtak der de presiserer at målsetningen
med en gjennomgang av bemanningsplaner er å få på plass planer som gir et driftsnivå innenfor
dagens og forventet fremtidige rammer. Det er viktig at fokus i prosessen først og fremst skal
ligge på de ulike oppgavene som kommunen er satt til å løse, og at dagens
kompetansebeholdning og fremtidens kompetansebehov blir synliggjort.
Metode
1. Tillitsvalgte og verneombud skal delta i prosessen fram til planresultatet.
2. Virksomhetslederne involverer og orienterer ansatte i prosessen.
3. Hovedtillitsvalgte og hovedverneombud inviteres til møter sektorleder har med
virksomhetsledere.
Hver virksomhet beskriver sine ressurs- og kompetansebehov i hht de tjenester virksomheten er
pålagt å gi etter lovverk. Sektorleder innkaller virksomhetslederne enkeltvis på dialogmøter,
dette med unntak av styrerne i barnehagen der vi lagde en bemanningsplan våren 2015. For
sistnevnte gruppe skal vi likevel ha et møte for å justere bemanningsplanen. Etter at alle har vært
inne til samtale innkaller sektorleder til et felles oppsummeringsmøte for sektor 2 der
virksomhetslederne, hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet deltar.
Mål i kommuneplanens samfunnsdel
Kommuneplanens samfunnsdel for 2012-2025, «Mot et åpnere kunnskapssamfunn» peker på
overordnede mål for Nordreisa kommune. Noen av disse målene er formulert på følgende måte:
 Nordreisa kommune skal utvikle tverrfaglige arenaer hvor familier kan få individuell hjelp
og støtte på et tidlig tidspunkt.

Nordreisa kommunes tjenestetilbud og helsetjenester skal dreies mot mer forebyggende og
helsefremmende fremfor behandlende.

Nordreisa kommune skal ha fokus på forebyggende barnevern rettet mot barnehager og
skoler.
-87-

Nordreisa kommune skal styrke skolehelsetjenesten og lavterskeltilbudet til barn og unge
for å fremme fysisk og psykisk helse og forebygge sykdom og skade.

Nordreisa kommunes barnehager skal være en læringsarena med høy kvalitet og starten på et
helhetlig opplæringsløp. Det pedagogiske arbeidet etter rammeverket skal basere seg på
lokale fortrinn som natur, kultur og miljø.

Nordreisa kommune skal ha en åpen barnehage som et lavterskeltilbud og en tiltaksarena for
familier som trenger støtte og stimulering. Den skal også være en arena for lek og samvær
for foresatte og barn uten ordinær barnehageplass.

Nordreisa kommune skal ha en grunnskole med et godt læringsmiljø som har fokus på
faglige resultater og sosial kompetanse.

Nordreisa kommune skal ha fokus på tidlig innsats for å redusere behovet for spesialundervisning.

Nordreisa kommunes voksenopplæring skal tjene innbyggerne og næringslivet i forhold til
norskopplæring/integrering av fremmedspråklige.

Nordreisa kommune skal utvikle Nordreisa bibliotek til å bli et kunnskapssenter og en
læringsarena for barnehager og grunnskoler i kommunen.

Nordreisa kommune skal videreutvikle studiebiblioteket og bibliotektjenestene til voksne
som tar utdanning.

Nordreisa kommune skal i Halti-bygget tilrettelegge for produksjoner og kulturopplevelser
for regionens befolkning.

Nordreisa kommune skal ha en godt utbygd kulturskole der det er plass til de som ønsker
det.
Sektoren totalt sett
Sektor 2, oppvekst og kultur er omorganisert i 2015 slik at den nå er den sektoren i Nordreisa
kommune som har underlagt flest virksomheter. Sektoren omfatter nå Familiesenteret med
barnevern, helsestasjon og åpen barnehage og virksomhet for kultur med bibliotek, kulturskole,
kino og kulturutvikling i nye Halti. I tillegg har sektoren tre rene grunnskoler, hhv Storslett
skole, Moan skole og Rotsundelv skole. Videre Oksfjord oppvekstsenter med barnehage og
skole og Nordreisa voksenopplæringssenteret med voksenopplæring og flyktningetjeneste
Sektoren har fem rene barnehager; hhv Leirbukt, Sørkjosen, Storslett, Sonjatun og Høgegga.
Utover dette har oppvekst og kultursektoren en stilling som spesialpedagog som har hele sitt
virke i forhold til enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagene, samt en 20 % stilling
som Olweusinstruktør, som leder antimobbeprogrammet overfor de kommunale grunnskolene.
Staben i sektor 2, oppvekst og kultur, består av barnehagekonsulent og konsulent i 80 % stilling
under ledelse av sektorleder.
Utviklingen i korte trekk de siste årene
-88-
Fra 01.01.15 ble oppvekstsektoren omorganisert fra 2- nivå til 3-nivå. Dette er gjort med et mål
om en helhetlig og sterkere ledelse. Den nye sektoren omfatter barnehagene, skolene,
Familiesenteret med barnevern, helsestasjon og Åpen barnehage og sist men ikke minst hele
kulturvirksomheten (kulturskole, bibliotek, kulturutvikling og Halti kulturscene).
Utvikling av antall årsverk
Tabellen viser at sektor for oppvekst har hatt nedgang i antall ansatte. Den største endringen
hadde vi fra 2015 til 2016 idet vi la ned drifta i barnehagene med fire avdelinger.
Budsjett og regnskap 2013-2015
Konto
Lønn inkl sos. utg
Øvrige utgifter
Inntekter
Sluttsum
Regnskap 2013
92 161 442,13
29 049 063,34
-28 380 193,85
92 830 311,62
Budsjett 2013
90 581 925,17
24 834 314,40
-20 698 849,76
94 717 389,81
Regnskap 2014 Budsjett 2014
96 400 172,03 97 006 761,00
30 324 150,39 27 671 001,00
-28 797 549,82 -26 031 746,00
97 926 772,60 98 646 016,00
Regnskap 2015 Budsjett 2015
108 922 271,61 101 405 627,00
40 425 990,33 33 532 893,00
-31 522 260,91 -20 925 811,00
117 826 001,03 114 012 709,00
Oversikten viser budsjett og regnskap for sektoren de tre siste årene. Sektoren hadde et
mindreforbruk både i 2013 og 2014 i forhold til budsjettet. I 2015 har sektoren et merforbruk på
vel 3,8 mill kr. Den tjenesten som står for det største merforbruket forrige budsjettår er
barnevernet med over 2,4 mill kr.
Vurdering av utvikling siden 2013
Kulturvirksomheten har siden omorganisering og innflytting i Halti i 2015, hatt en betydelig
økning i antall arbeidsoppgaver, uten økning i bemanning. Samlokalisering av virksomhet kultur
er ubetinget positivt, og det er et stort potensiale for videre utvikling av virksomheten.
Virksomheten har hatt en svært positiv utvikling med store besøkstall både innafor kino og
kulturarrangementer. Kultur har imidlertid store utfordringer når det gjelder å løse alle de nye
oppgavene og det økte volumet innenfor arrangement, skranketjeneste, scene- og kinodrift.
Samtidig er det store forventninger til aktiviteter og samhandling i Halti.
Familiesenteret omfatter barnevern, helsestasjon og åpen barnehage. De ulike lovverk setter
krav til den enkelte tjeneste, samtidig som senteret etterstreber tverrfaglighet for å gi tilbud/tiltak
tilpasset den enkelte families utfordring. Kommuneplanen peker på at utvikling av
familiesenteret vil gjøre kommunen sterkere i forhold til å utjevne sosiale ulikheter i
befolkningen, og kommunen vil på en bedre måte kunne arbeide ut fra nasjonale mål og lokale
satsinger. Videre står det «Nordreisa kommune skal ha en åpen barnehage som et
lavterskeltilbud og en tiltaksarena for familier som trenger støtte og stimulering.»
Åpen barnehage er hjertet i familiesenteret, og det fungerer både som lavterskeltilbud og som
tiltaksarena for barnevern og helsestasjon. I takt med at det ordinære barnehagetilbudet har økt,
har antall brukere gått ned.
Nordreisa har hatt god barnehagedekning over mange år. Kommunen har fulgt opp lovkravet
med god margin, og det har ved flere anledninger vært åpnet nye avdelinger når behovet har
vært tilstede. Høsten 2015 åpnet en ny privat barnehage og dette sammen med noe mindre
-89-
pågang medførte at det samtidig ble lagt ned fire avdelinger ved offentlige barnehager og en
privat en-avdelingsbarnehage i Sørkjosen. Til tross for nedtaket av antall avdelinger, har det
vært mange ledige barnehageplasser i kommunale barnehager hele høsthalvåret. Imidlertid har
etterspørselen etter barnehageplasser ved Sørkjosen barnehage økt, som skyldes at den private
barnehagen i Sørkjosen ble lagt ned. Bosatte flyktninger bor i stor grad på Storslett, og da flere
ikke har biler, ønsker de barnehageplass i umiddelbar nærhet, dvs. i sentrumsbarnehagene.
Sonjatun og Høgegga barnehager ble redusert med to avdelinger og er nå toavdelingsbarnehager. Disse barnehagene har fått et mindre fagmiljø og særlig Sonjatun barnehage som
hadde fire avdelinger på samme tomt opplever at de har mindre fleksibilitet da det er færre å
spille på i den daglige drifta. Fordelene med å gå fra 4 til 2 avdelinger har vært at etter år med
dårlig utstyr, dårlig økonomi og lite rom til innkjøp, kunne Sonjatun barnehage samle det beste
utstyret fra fire avdelinger og fordele på de to avdelingene som var igjen. Videre kunne
barnehagen ta i bruk et av husene på området til møterom, arbeidsplasser til personalet og til
kontor for styrer. Styrers kontor har tidligere vært ei brakke på utelekeplassen uten tilgang til
vann og toalett.
Sonjatun barnehage har hatt en samisk-norsk avdeling siden høsten 2002. De opplevde også
barnehageåret 15/16 å ha god søknad til denne avdelinga. Barnehageavdelinga skal være en
arena hvor barna skal få muligheten til å praktisere samisk språk og oppleve samisk kultur og
tradisjon. Det har de senere årene vært en økning i antall søkere med samisk som morsmål og
foreldrene etterspør flere samisktalende personale. Det er svært ønskelig å utvide kompetansen
på avdelingen med ett samisktalende personale (i dag har avdelinga ett samisktalende
personale), slik at samisktalende ansatte blir i flertall.
Virksomhetslederne i barnehagen har sammen med barnehagekonsulenten hatt en prosess i
forhold til å møte foreldrenes behov om utvidet åpningstid i barnehagen. Vedtektene ble derfor
endret av kommunestyret, og fra høsten 2016 tilbys utvidet åpningstid etter behov, fra 06.45 –
16.30. Vedtaket medfører lavere personaltetthet på avdelingene særlig utover ettermiddagen,
men vil likevel være forsvarlig og i tråd med hva andre private og kommunale barnehager tilbyr
i Nordreisa og kommuner ellers i Nord-Troms. Av andre forhold kan sektoren si seg fornøyd
med at barnehagepersonalet over flere år har deltatt på kvalitetskurs gjennom et samarbeid i
Nord-Troms 6 og midler fra fylkesmannen. I tillegg søkte sektorleder midler av fylkesmannen,
og fikk innvilget kursrekke for assistenter uten fagbakgrunn. Dette gir et godt løft for denne
stillingsgruppa i barnehagen.
Moan skole ble bygd i 1997. Skolen har utfordringer i forhold til arealet og har et prekært
behov for grupperom. Hvis skolen skal følge den politiske målsetningen i vedtaket i Oppvekstog kulturutvalget (OK-utvalget) av 11.01.16 om makstall på elever i 2.klasse, vil skolen måtte
ha 2 klasserom ekstra. For 2 år siden hadde Moan skole 177 elever, mens skolen i dag er nede i
150. Elevtallet kan variere, men høsten 2014 tok privatskolene opp et meget høyt antall elever
(20 elever) i 1. klasse mot normalt 3 - 4 elever. Skolefritidsordningen (SFO) har 70 elever.
Storslett skole er en 5-10 skole med 6 klasser på mellomtrinnet og 7 klasser på ungdomstrinnet.
Elevtallet har vært stabilt på mellom 280 og 290 elever. Elevtallet for neste skoleår vil bli
redusert med en klasse. Sektorleder ser av et skjema over lærerressurser at skolen pr. tiden kun
har grunnbemanning + lærer/assistentressurs til spesialundervisning i hht Opplæringslovens §
5.1. Sistnevnte gis i all hovedsak i grupper.
Rotsundelv skole har 31 elever fra 1.-7. trinn, og høsten 2016 vil elevtallet stige til 34.
Skolen har 5,5 lærerstillinger, 12 % samisklærer og rektor som har 40% undervisning og 60%
administrasjon. En av lærerstillingene dekker spesialundervisninga ved skolen. Skolen har i
-90-
perioden januar-juni 2016 en stor assistentressurs på 206,31 % stilling hvorav 67,64 % på
årsbasis dekkes av annen kommune.
Oksfjord oppvekstsenter har hatt en svak økning av elever, mens barnehagen har hatt varierende
dekning de siste årene. Når barnehagen har hatt ledig kapasitet, har denne blitt fylt opp med
SFO-barn, slik det er for skoleåret 2015/2016. Barnetallet svinger fra år til år, og i en liten bygd
kan variasjonene gjøre nokså store utslag i barnehagen eller på skolen i antall barn.
Felles for grunnskolene er at de alle deltar på regionale utviklingsprosjekter for å bedre
kvaliteten på undervisninga og rektorene deltar i tillegg på kursrekke om elevsentrert ledelse.
Nordreisa kommune har siden 2010 tatt imot ca. 15 flyktninger årlig (inkl. familiegjenforening).
Nordreisa voksenopplæringssenter har årlig hatt mellom 30-40 elever fordelt på flyktninger,
familiegjenforente, andre innvandrere, grunnskole for voksne samt spesialundervisning for
voksne. I 2015 ble det vedtatt økning i forhold til bosetting av flyktninger. Økningen ble satt til
25 pr. år pluss familiegjenforening. For 2016 er det gjort vedtak om bosetting av 30 flyktninger
og 35 flyktninger for 2017. Fra og med 2018 bosettes 25 flyktninger pr. år. Vedtaket inkluderer
enslige mindreårige flyktninger. Familiegjenforening kommer i tillegg. Det skal også starte opp
ordinært flyktningmottak på Storslett med 150 beboere med opsjon på ytterligere 30 fra
01.03.16. De nye behovene gjør at vi må ruste opp flyktningetjenesten med programveileder og
voksenopplæringa med lærer for å møte dette. Vi har derfor startet samtalene om det nye
bemanningsbehovet for hele voksenopplæringssenteret.
Staben ved oppvekst og kultur fikk høsten 2015 ei etterlengtet stilling som barnehagekonsulent.
Fylkesmannen har over flere år uttrykt stor bekymring for Nordreisa kommune, særlig som
barnehageeier. Nordreisa kommune klarte heller ikke å følge opp arbeidet i det regionale
barnehagenettverket på en tilfredsstillende måte. Stillinga ble realisert ved at rådmannen
omdisponerte ressurser innenfor barnehagene slik at administrasjonstida til styrere i 2avdelingsbarnehager ble noe redusert. Samme år ble hele sektor for oppvekst og kultur
omorganisert, og arbeidsområdet og omfanget økte betydelig.
Kompetansebehov
Sektorleder vurderer at kulturvirksomheten primært mangler teknisk kompetanse for
arrangement på kulturscenen. Videre vil virksomheten være avhengig av et samarbeid med
grunnskolen for å ha deltidsstillinger i kombinasjon med annen virksomhet. Dette for at
kulturskolen skal kunne gi et bedre tilbud innenfor flere sjangre.
Familiesenteret har behov for sertifisering innenfor ulike program i det de skal dreie innsatsen
mot mer forebygging – tidligere inn, for å motvirke omsorgsovertakelser. Jfr. lovendring hvor
foreldre kan pålegges tiltak i hjemmet for å unngå omsorgsovertakelser.
Barnehagene oppfyller lovkravet til personalet. Men noen virksomheter er ikke helt i havn i
forhold til bemanningsplanen av 2015 der det står at hver avdeling skal ha en fagarbeider ved
siden av pedagogisk leder og assistent. I tillegg er det ønskelig å styrke det samiske språket ved
norsk-samisk avdeling ved Sonjatun barnehage. Selv om Nordreisa kommune ikke er i det
samiske forvaltningsområdet, ble dette tilbudet opprettet i 2002 for å imøtekomme etterspørsel
blant befolkningen om et samisktalende barnehagetilbud. Barn som har samisk som morsmål får
gjennom avdelingen et tilbud som ivaretar deres språkutvikling, både i forhold til norsk og
samisk.
Skolene er i en spesiell situasjon ettersom Stortinget i 2015 vedtok endrede forskrifter til
Opplæringsloven. Endringene dreier seg om krav til kompetanse for undervisning i grunnskolen,
-91-
og disse kravene er gitt tilbakevirkende kraft. Skoleeier har med dette et betydelig ansvar for at
lærere får delta i ordningene om videreutdanning. Utover dette har Nordreisa kommune over
flere år slitt med å rekruttere nok lærere i samisk språk, og vi har pr. tida tilsettelse i årsvikariat
for en lærer som ikke har utdanning.
Skjema over kompetansebehov etter Stortingets vedtak av juni 2015 ved skolene i Nordreisa
kommune:
Kompetansebehov
Type situasjon Hvilken type kompetanse
Konklusjon
kreves?
Undervisning
60 stp. Norsk, u-skole
10 lærere må få videreutdanning for å fylle
kravet til å undervise i faget.
60 stp. Matematikk, u2 lærere tar videreutdanning i år.
skole
8 lærere må få videreutdanning for å fylle
kravet til å undervise i faget.
60 stp. Engelsk, u skole
8 lærere må få videreutdanning for å fylle
kravet til å undervise i faget.
30 stp. Norsk, b-skole
6 lærere må få videreutdanning for å fylle
kravet til å undervise i faget.
30 stp. Matematikk, b16 lærere må få videreutdanning for å fylle
skole
kravet til å undervise i faget.
30 stp. Engelsk, b-skole
20 lærere må få videreutdanning for å fylle
kravet til å undervise i faget.
Jobbrotasjon
Jobbrotasjon er et virkemiddel for kompetanseheving som muligens kan brukes for å få økt
antall samisktalende personale til norsk-samisk avdeling ved Sonjatun barnehage.
Medarbeidersamtale
Medarbeidersamtaler oppleves som verdifulle og de gjennomføres årlig. To av
virksomhetslederne har begrunnet årsaken til at dette arbeidet er forsinket siste år. Sektorleder er
også forsinket i hht oppsatt plan om gjennomføring av medarbeidersamtaler.
Handlingsrom
Følgende foreslås prioritert og realisert i 2016:
 Teknisk kompetanse ved Halti kulturscene, 15 % stilling.
 Videreutdanning for lærere
Sektor for oppvekst og kultur har følgende aldersprognose fremover:
Antall ansatte
62 år
63 år
64 år
65 år
66 år
67 år
Årstall
2016
2
4
1
2
1
2017
3
1
5
0
2
1
2018
3
3
1
5
0
2
2019
3
3
3
1
5
0
Sum
11
11
10
8
8
3
Andre forhold
Forebyggende oppgaver ved Familiesenteret
-92-
68 år
1
0
1
2
4
69 år
1
1
0
1
3
Barnehagekonsulenten har gjort undersøkelser for å vurdere om de forebyggende oppgavene
som i dag ivaretas av familiesenteret kan løses og følges opp innenfor virksomhet helsestasjon
eller andre virksomheter i kommunen. Det er to forhold som er vurdert i flytting av åpen
barnehage. Alternativene flytting av åpen barnehage til ledige lokaler ved Sonjatun barnehage,
og muligheten til samlokalisering med helsestasjon.
Sonjatun barnehage driver i dag to avdelinger. Begge avdelingene har fulle barnegrupper, og ift
krav til areal og personale, er det ikke mulig å benytte samme lokaler til åpen barnehage.
Flytting av åpen barnehage til Sonjatun barnehage må derfor skje til de lokaler som i dag står
tomme. Personalressurser til å drive åpen barnehage må følge med. Barnehagen har uteområder
som også barn i åpen barnehage kan bruke, og har videre ett fagmiljø å tilby.
Fagmiljøet i Sonjatun barnehage vil likevel være begrenset i forhold til intensjon med åpen
barnehage. For åpen barnehage vil den fysiske nærhet til barnevern og helsesøster bli borte ved
flytting. Særlig viktige tjenester i åpen barnehage, som veiledning og støtte til enkeltforeldre og
grupper med foreldre, vil likevel kunne gjennomføres uavhengig av lokalisering.
Helsesøstertjeneste og barnevern vil fortsatt kunne delta i tverrfaglig samarbeid med åpen
barnehage, men noe begrenset sammenliknet med mulighetene som er ved samlokaliseringen
som i dag. Å bryte opp samlokaliseringen av tjenester i familiesenteret, vil gjøre samarbeid
mindre fleksibelt pga fysisk avstand/tid til forflytning, og en vil kunne møte på større
utfordringer ved sykefravær innenfor den enkelte tjeneste. I forhold til intensjonen med «tidlig
inn» vil en måtte påberegne at prosesser som observasjon, kartlegging og tiltak ift barn/foresatte
vil ta lengre tid dersom tjenestene går bort fra en samlokalisering. Helsesøster og barnevern vil
ikke ha samme mulighet til nærhet til barn/foresatte, ei heller til fagleder på åpen barnehage.
Arbeidet med å skape tillitt til foresatte og tilrettelegge for gode rammer rundt tverrfaglig
samarbeid er en forutsetning for å lykkes med «tidlig inn». Åpen barnehage kan lokaliseres
under helsesøstertjenesten. Vi ser imidlertid ikke at dette skal gi nye gevinster, fordi vi allerede
har ett tett samarbeid.
Sektorleder vurderer at de forebyggende oppgavene løses best ved familiesenteret med dagens
organisering. Det pågår nå ei utredning i regi av Kåfjord kommune om felles barnevern i NordTroms. Sektorleder vurderer at sektoren gjør en evaluering av familiesenterets struktur, herunder
også forebyggende oppgaver ved åpen barnehage, i etterkant av bestemmelsen om organisering
av barnevernet.
Vurdering
Kommunestyret forutsatte at driftsbudsjettet skal tas ned i hht økonomisk ramme. Andre
forutsetninger som at skolestruktur beholdes slik den er i dag og politisk målsetning om at første
og andre klasse skal ha maks 17 elever pr. klasse, påvirker hvor mye sektoren kan ta ned
driftsbudsjettet. Maks antall pr klasse ser ikke sektorleder mulighet til å gjennomføre i 2016,
fordi det utløser behov for økt personalressurs og nye klasserom. Ettersom redusert
driftsbudsjett i denne størrelsesorden betyr nedtak av stillinger og disse får kort virketid (5 av 12
måneder) i 2016, er det ei stor utfordring å komme i balanse i budsjettet.
Virksomhet for kultur
Sektorleder innstiller på at kulturskolens vakante 65 % stilling tas ned permanent. I tillegg har vi
100% stilling fra 01.03.16. som kan stå vakant i 2016. Dette vil medføre en svært amputert
aktivitet i kulturskolen dette året. Sektorleder innstiller videre at biblioteket reduserer med 50%
stilling. Dette vil medføre at tjenestenivået til befolkninga, skoler og barnehager blir redusert. I
-93-
tillegg anbefales det å ta ned tilskudd til lag og foreninger, idet virksomheten er i dialog med
frivillige organisasjoner for å peke på eksterne søkemuligheter.
For å opprettholde aktivitet på kulturscenen er det avgjørende å ha tilgang til tekniker. Det
gjelder konserter, kino, konferanser, seminar etc. Uten en slik kompetanse til stede, må
kommunen kjøpe tjenester for å gjennomføre arrangementer som krever bruk av det tekniske
utstyret. Sektorleder anbefaler opprettelse av 15 % stilling til formålet. Sektorleder innstiller
også at det årlig settes av kr. 60.000 til Halti Virvel SA. Dette for å delta i tiltaket sammen med
de andre aktørene i Halti for samhandling og utvikling.
Familiesenteret
Sektorleder innstiller på å redusere administrasjonstiden til virksomhetsleder med 20 %.
Virksomheten er nokså stor og arbeidsoppgavene komplekse, men ettersom familiesenteret er
organisert med tre fagledere er den faglige oppfølginga i stor grad ivaretatt av disse.
Reduksjonen vil gi mindre tid til ledelse, men sektorleder vurderer at den totale tida til
administrasjon hos virksomhetsleder og fagledere er forsvarlig. Virksomhetslederstillinga skal
fortsatt være ei 100% stilling, men sektorleder vurderer at virksomhetsleder kan inngå i
produksjonen ved åpen barnehage.
Sektorleder innstiller videre å redusere tilbudet ved åpen barnehage ettersom det er færre som
bruker tjenesten nå ift tidligere. Videre innstilles det på å redusere sekretærtjenesten permanent,
og ytterligere midlertidig reduksjon i høsthalvåret for å få budsjettet i balanse. Dette vil gi
betydelig mindre tilgjengelighet i resepsjon og kontorhold for familiesenteret totalt sett. Den
sistnevnte funksjonen må ses i sammenheng med en tverrsektoriell utredning om hvordan disse
tjenestene kan utføres mest hensiktsmessig. Videre har virksomheten en 40% permisjon ved
helsesøstertjenesten frem til 30.06, og denne foreslås holdt vakant. Sektorleder vurderer at det er
grunnlag for å reforhandle avtalen med Kvænangen kommune om barnevernstjenesten. Dette
fordi Nordreisa dekker fellesutgifter til ledelse og kontortjenester i sin helhet.
Barnehagene
Barnehagevirksomheten hadde en stor prosess våren 2015 med nedtak av fire avdelinger og noe
redusert administrasjonstid for styrere. Sektorleder har i dialogmøter justert drifta ved
barnehagene slik at fra høsten 2015 skal 2-avdelingsbarnehager ha 6,7 stillinger og 3avdelingsbarnehager 10 stillinger.
Sektorleder innstiller at Nordreisa kommune tar ned ytterligere en barnehageavdeling. Dette vil
gi et dårligere tilbud, mindre fleksibilitet, samt få betydning for barn som fyller ett år etter
31.08. (som ikke har rett til barnehageplass) og for de som måtte flytte til kommunen i løpet av
barnehageåret. Det bemerkes at lovendring er ute på høring ift at barn født i september og
oktober også skal ha rett til plass. Gjelder barn som søker plass ved hovedopptaket. Erfaringa fra
inneværende barnehageår viser at kommunen hadde ledighet i barnehageplasser på bortimot ei
halv avdeling, mens vi pr. dato har fullt belegg. Denne erfaringa, sammen med det faktum at vi
hadde en stor nedgang i barnefødsler i 2015 (32 barn mot 49 i 2014), gjør at sannsynligheten for
at vi vil ha ledige plasser er stor.
Sektorleder innstiller at det budsjetteres med sommeråpen barnehage slik vedtektene for
barnehager i Nordreisa tilsier. Vi har liten erfaring med hvilket behov det er for tjenesten, fordi
denne har vært tilbudt kun sporadisk. Siste gang tilbudet ble gitt, hadde flere foreldre meldt sitt
-94-
behov, men tjenesten ble dårlig benyttet likevel. Tilbudet har sin svakhet i det at det kun er èn
barnehage som gir tilbudet, og foreldre/barn er fremmedgjorte i denne.
Skolene
Sektorleder innstiller at Storslett skole reduseres med 150 % lærerstilling som følge av at de fra
høsten vil ha en klasse mindre. Denne skolen vil med dette ha ressurser til kun grunnbemanning
og spesialundervisning. Sektorleder innstiller videre på at stillinga ved Moan skole som har stått
vakant i 2015, blir tatt ned permanent. Skolen har likevel en bra ressurs til klassedelinger og
stasjonsundervisning. Det innstilles at Moan skole reduseres med ytterligere 50 % lærerstilling i
høsthalvåret for å få budsjettet i balanse. Dette vil gi redusert mulighet for tilpassa opplæring og
stasjonsundervisning. Sektorleder innstiller videre på reduksjon av 50% lærerstilling ved
Rotsundelv skole. Dette vil gi klassesammenslåing i flere fag og redusert mulighet til tilpassa
opplæring. I tillegg innstilles det på at 30% vakant lærerstilling ved voksenopplæringa tas ned.
(Når nye behov etter ny bosetting blir avklart, vil vi måtte øke ressursen noe i forhold til enkelte
skoler.)
Det innstilles på reduksjon av administrasjonstida til leder SFO på Moan skole med 40%, da
denne virker å være stor i forhold til tjenesten. Sektorleder innstiller også på å redusere
assistentressursen ved alle grunnskolene, fordi denne ressursen er romslig. Dette vil naturlig gi
mindre fleksibilitet, og sektorleder ser at dette rammer særlig Oksfjord oppvekstsenter som er en
liten virksomhet. Videre anbefales det å redusere sekretærtjenesten ved Storslett skole
permanent, og ytterligere midlertidig reduksjon i høsthalvåret for å få budsjettet i balanse. Dette
vil gi betydelig mindre tilgjengelighet i resepsjon og kontorhold for skolen. Den sistnevnte
funksjonen må ses i sammenheng med en tverrsektoriell utredning om hvordan disse tjenestene
kan utføres mest hensiktsmessig.
Voksenopplæringa foreslås redusert med kr 100.000 på øvrige utgifter, og dette vil medføre
færre læremidler og reduksjon i tolketjenesten. I tillegg tas budsjettet på de øvrige skolene ned
på fritt skolemateriell dette året for å få budsjettet i balanse. Oksfjord oppvekstsenter har
budsjettert for lav foreldrebetaling på SFO, så denne økes med kr 90.000.
Fellestiltak
Sektorleder innstiller at det budsjetteres med reelle inntekter ved at foreldre med lav inntekt kan
søke om redusert foreldrebetaling i barnehage (jfr. ny lovparagraf). Sektoren må videre ha et
realistisk budsjettet for kjøp av spesialundervisning på private skoler i hht Opplæringsloven §51, Rett til spesialundervisning (Det bemerkes at utgiften er redusert med vel 1,1 mill kr siste år,
og at smertegrensen er nådd).
-95-
Inndekkes 2016
Inndekkes 2017
Inndekkes 2018
Inndekkes 2019
Sektor
Sektor for administrasjon
Sektor for oppvekst og kultur
Sektor for helse og omsorg
Sektor for drift og utvikling
Beskrivelse
1 Sektor for administrasjon
2 Sektor for oppvekst og kultur
3 Sektor for helse og omsorg
6 Sektor for drift og utvikling
17 606 440
19 753 482
20 447 790
22 452 247
Ramme
Justert ramme
29 774 576
18 966 320
118 774 000
116 097 236
123 373 000
120 210 194
37 699 000
37 081 367
309 620 576
292 355 117
Budsjett 2015 Budsjett 2016
29 343 990
29 774 576
113 174 637
118 774 871
109 356 746
123 373 788
37 015 248
37 699 467
288 890 621
309 622 702
5% av justert ramme
Andel
Andel 2016 5% 2016
Andel 2017
Andel 2018
Andel 2019
6,49
1 142 205
948 316
1 281 492
1 326 535
1 456 573
39,71
6 991 699
5 804 862
7 844 312
8 120 029
8 916 019
41,12
7 239 393
6 010 510
8 122 211
8 407 696
9 231 886
12,68
2 233 143
1 854 068
2 505 467
2 593 531
2 847 770
100 17 606 440 14 617 756
19 753 482
20 447 790 22 452 247
300 000
300 000
Endring
Økning %
Andel 2016
Andel 2017
Andel 2018
430 586
2,08
365 669
410 261
424 682
5 600 234
27,01
4 755 923
5 335 891
5 523 440
14 017 042
67,61
11 903 784
13 355 407 13 824 832
684 219
3,30
581 064
651 922
674 837
20 732 081
100
17 606 440
19 753 482
20 447 790
-96-
Sektor for administrasjon
Udisponerte bevilgninger
Kirkelig fellesråd
Kontrollutvalget
Nord-Troms regionråd
Hovedtillitsvalgte
Justert ramme
29 774 576
4 199 318
4 219 777
1 080 000
530 000
779 161
18 966 320
Sektor for oppvekst og kultur
PPT
Justert ramme
118 774 000
2 676 764
116 097 236
Sektor for helse og omsorg
Kjøp av tjenester fra Asvo
DMS
Justert ramme
123 373 000
924 140
2 238 666
120 210 194
Sektor for drift og utvikling
Kommuneveterinær
Frivillighetssentral
Justert ramme
37 699 000
398 017
219 616
37 081 367
-97-
Andel 2019
466 312
6 064 892
15 180 053
740 989
22 452 247
-98-
Kuttforslag kap 1 administrasjon 2016 - 2019
Konsekvens
2016
948316
2017
948316
228019
228019
130 Økonomi
20% Vakant stilling inkl pensj oppg overført andre på avd
20% midl vakant inkl pensjon oppg overført andre på avd
Inventar / utstyr
Kurs / konferanse
rest 30.000
Gebyrer
100000
105000
16000
20000
30000
100000
141 Felles IKT 12401 Drift it software
11951 Programvare
10501 Lærling
Mindreforbruk regnskap
Mindreforbruk regnskap
Ikke startet opp
140000
60000
40000
140000
60000
40000
144 Felles kontordrift
Nytt telefonisystem
Porto
Telefongodtgjøring
Anonsering
Oppsigelse av gamle
digitalisering, Digipost, mindreforbruk regnskap
mindreforbruk over flere år
Bruk av karreiere.no red annonsekostnader
67000
82000
15000
30000
67000
82000
15000
30000
145 Felles personal
Kurs/opplæring
Ingen BHT kurs, nye verneombud vil ikke få opplæring
27763
150 Htv
Red konsekvensjustert
Videreføring av dagens praksis Delta og sykepleierforundet
150000
Ansvar
120 Servicetorg
45% vakant stilling
5%
16000
20000
30000
150000
170 Politisk utvalg
Godtgjøring politisk
Mindreforbruk flere år regnskap, ikke mulig med 100000
flere politiske 100000
møter
Velferdstiltak, gaver, annonsering
Ingen slike type tiltak gjennomføres
28000
28000
174 Kontrollutvalget
Red konsekvensjustert
180 Kirkelig adm
Red konsekvensjustert
Ingen økning, samme praksis som Nord-Troms regionråd
51000 for 201651000
Stor økning siste år
RS 2013: 891.252,RS 2014: 916.098,Budsj 2015: 1.028.967,Konsv 2016: 1.080.000,-
Renter, avdrag gravlund, Nordreisa kommune utfører
128000
arbeidet 128000
RS 2013: 3.155.000
RS 2014: 3.396.074
Budsj 2015: 3.651.417
-99-
Konskv budsj 2016: 4.129.417
SUM KUTTFORSLAG ADMINISTRASJON
HANDLINGSROM
1417782
1285019
469466
336703
-100-
2018
948316
2019
948316
228019
228019
100000
100000
16000
20000
30000
16000
20000
30000
140000
60000
40000
140000
60000
40000
67000
82000
15000
30000
67000
82000
15000
30000
150000
150000
100000
28000
100000
28000
51000
51000
128000
1280000
-101-
1285019
1285019
336703
336703
-102-
Kuttforslag kap 2 Oppvekst og kultur 2016 - 2019
Konsekvens
Ansvar
240
210
212
212
212
212
213
213
213
213
214
214
214
215
215
200
200
249
260
263
263
270
270
280
282
283
287
240
240
270
210
270
2016
2017
2018
2019
-3 555 923
-4 135 891
-4 834 750
-5 376 202
Fellestiltak bhg
Dårligere tilbud utenom hovedopptaket, betydning for barn født etter 31.08. og som ikke har-713
krav500
om b.h.plass
-1 713samt
000 for tilflyttere.
-1 713 000Lengre -1
ventelister,
713 000 mindre
Legge ned
fleksibilitet
en bhgavd,
i forhold
01.08.16
til foreldreønsker.
Fellestiltak bhg
Som følger ved nedtak av en avdeling
168 600
370 920
370 920
370 920 Foreldrebetaling
Moan skole
Justerer lærerressusrs iht at svømmeundervising er redusert deler av året
-21 997
-52 792
-52 792
-52 792 Lærer 9,5 % stilling fra 01.08.16
Moan skole
Har stor ass.ressurs
-143 488
-344 372
-344 372
-344 372 Assistent 80 %, fra 01.08.16
Moan skole
Stillinga ble overført fra Storslett skole for å vri ressurser til tidlig innsats. Medfører reduserte-528
muligheter
000
for-528
tidlig000
innsats. -528 000
-528 000 Videreføre vakanse, permanent nedtak
Moan skole
Redusert tid til planlegging/formalisere tid leder likevel bruker på avd
-71 744
-172 187
-172 187
-172 187 SFO-leder redusert adm.tid, 40 % fra 01.08.16
Storslett skole
Har stor assistentressurs
-125 072
-300 174
-300 174
-300 174 Assistent 60 % fra 01.08.16
Storslett skole
Redusert åpn.tid for henvendelser, merbelastning øvrig adm
-62 798
-150 715
-150 715
-150 715 Reduksjon merkantilt personale 30 %, 01.08.16
Storslett skole
Skolen vil ha redusert antall klasser
-330 000
-792 000
-792 000
-792 000 Redusere antall lærerstillinger med 150 % fra 01.08.16
Storslett skole
Reduksjon av stillinger i skoleverket betyr at vi får mindre mulighet til å tilpasse opplæringa. På
-50
sikt
000
fryktes økt
-50
spes.undervisning.
000
-50 000
-50 000 Videreføre vakanse, permanent nedtak
Rotsundelv skole
Reduksjon av stillinger i skoleverket betyr at vi får mindre mulighet til å tilpasse opplæringa. -112
På sikt
500
fryktes økt
-270
spes.undervisning.
000
-270 000
Sammenslåing
-270 av
000
klasser,
Reduksjon
hvor nivået
50 % lærerstilling
spriker stort,Rotsundelv
i flere fag. skole, 01.08.16
Rotsundelv skole
Reduksjonen foreslås for del av 2016. Lønnsrefusjon fra annen kommune.
-33 804
Reduksjon 26 % ass.stilling Rotsundelv skole, 01.01.-31.03.16 (Ref anne
Rotsundelv skole
Har stor assistentressurs, brukes til tilpasset opplæring/frikjøp annen kommune
-158 021
-208 027
-208 027
-208 027 Reduksjon ass.stilling Rotsundelv skole, 40 %, ref/permanent nedtak fra
Oksfjord skole
Liten enhet gjør at driften blir svært sårbar ift vikar, turdager, tilpassa opplæring
-37 522
-90 052
-90 052
-90 052 Reduksjon 18 % ass.stilling Oksfjord skole, 01.08.16
Oksfjord skole
Justert budsjettpost
-90 000
-90 000
-90 000
-90 000 Foreldrebetaling SFO
Familiesenteret
Mindre tid til ledelse
-51 000
-123 000
-123 000
-123 000 Redusert administrasjonstid leder 20 % fra 01.08.16
Familiesenteret
Mindre tilgjengelighet i resepsjonen i forhold til henvendelser og telefon.
-43 066
-103 359
-103 359
-103 359 Reduksjon 20 % sekretær 01.08.16
Åpen bhg
Redusert forebyggende arbeid
-51 000
-123 000
-123 000
-123 000 Reduksjon åpen bhg 20 % fra 01.08.16
Helsestasjonen
Redusert tilbud til befolkning
-124 763
Reduksjon helsesøstertjenesten 40 % 01.01.-30.06.16
Voksenopplæringa Nedgang i alle ansvar vil gi færre læremidler, reduksjon i tolketjeneste og kurs.
-100 000
-100 000
-100 000
-100 000 Reduksjon øvrige utgifter
Voksenopplæringa Reduksjon av stillinger i skoleverket betyr at vi får mindre mulighet til å tilpasse opplæringa. -134
På sikt
000
fryktes økt
-134
spes.undervisning.
000
-134 000
-134 000 Videreføre vakanse, ventes tilbakeført etter nye behov
Kulturvirksomheten Redusert tilbud til befolkning og andre virksomheter
-116 368
-279 292
-279 292
-279 292 Reduksjon 50 % stilling biblioteket, 01.08.16
Kulturvirksomheten Aktiviteten i kulturskolen blir mindre og tilbudet snevrer inn.
-298 000
-298 000
-298 000
-298 000 Vakanse musikklærer 65 %, permanent nedtak
Kulturarbeid
Færre tilskudd til lag og foreninger som arbeider med barn, ungdom, funksjonshemmede og eldre.
-15 000
-15 000
-15 000
-15 000 Reduksjon øvrige utgifter
Barn og ungdom
Færre tilskudd til lag og foreninger som arbeider med barn, ungdom, funksjonshemmede og eldre.
-20 000
-20 000
-20 000
-20 000 Reduksjon øvrige utgifter
Kulturmidler til sang oFærre
gmusikk
tilskudd til lag og foreninger som arbeider med barn, ungdom, funksjonshemmede og eldre.
-15 000
-15 000
-15 000
-15 000 Reduksjon øvrige utgifter
Idretts- og friluftsaktivitet
Færre tilskudd til lag og foreninger som arbeider med barn, ungdom, funksjonshemmede og eldre.
-50 000
-50 000
-50 000
-50 000 Reduksjon øvrige utgifter
Felletiltak bhg
Utgiften kommer iht ny lovparagraf
150 000
150 000
150 000
150 000 Redusert foreldrebetaling
Fellestiltak bhg
Vedtekter for de kommunale bhg i Nordreisa kommune/ bedre tilbud til foresatte og barn 140 000
140 000
140 000
140 000 Sommeråpen bhg
Kulturvirksomheten Opprettholde aktivitet på kulturscenen.
31 268
75 043
75 043
75 043 Lys- og lydtekniker
Fellestiltak grunnskolerEnkeltvedtak om spes.ped. må gis selv om det ikke fins budsjettdekning
350 000
350 000
350 000
350 000 Kjøp av spesialundervisning i private skoler
Kulturvirksomheten Samhandling og utvikling i Halti, delta sammen med øvrige aktører
60 000
60 000
60 000
60 000 Halti Virvel SA
270 Kulturvirksomheten Aktiviteten i kulturskolen blir mindre og tilbudet snevrer inn.
270 Kulturvirksomheten Aktiviteten i kulturskolen blir mindre og tilbudet snevrer inn.
200 Familiesenteret
Mindre tilgjengelighet i resepsjonen i forhold til henvendelser og telefon.
Skolene
Redusert innkjøp av skolebøker og materiell
213 Storslett skole
Redusert åpn.tid for henvendelser, merbelastning øvrig adm
212 Moan skole
Har stor assistentressurs
212 Moan skole
Redusert mulighet tilpassa opplæring/stasjonsundervisning
SUM KUTTFORSLAG
HANDLINGSROM
-273 408
-273 408
-64 436
-150 485
-42 957
-35 872
-118 582
-3 555 923
-
-103-
-4 876 007
-4 876 007
-4 876 007
740 116
41 257
-500 195
Vakanse musikklærer 50 % fra 01.03.-31.12.16
Vakanse musikklærer 50 % fra 01.03.-31.12.16
Vakanse, reduksjon 30 % sekretær 01.08.-31.12.16
Fritt skolemateriell
Vakanse, reduksjon merkantilt personale 20 % fra 01.08.-31.12.16
Vakanse, reduksjon assistent 20 % fra 01.08.-31.12.16
Vakanse, reduksjon 50 % lærer fra 01.08.-31.12.16
01.01.-31.03.16 (Ref annen kommune)
, ref/permanent nedtak fra 01.04.16
% fra 01.08.-31.12.16
-104-
Kuttforslag kap 3 Helse og omsorg 2016 - 2019
Ansvar
Konsekvens
5%
2016
6 010 510
2017
6 010 510
2018
6 010 510
2019
6 010 510
SUM KUTTFORSLAG
HANDLINGSROM
-105-
Kuttforslag kap 4 - 6 Drift og utvikling 2016 - 2019
Ansvar
Konsekvens
5%
2016
1 854 068
2017
1 854 068
2018
1 854 068
2019
1 854 068
SUM KUTTFORSLAG
HANDLINGSROM
-106-
Skatt og rammeoverføringer 2016-2019
Konsekvens
2016
2017
2018
2019
Ansvar
SUM KUTTFORSLAG
HANDLINGSROM
-107-
Renter og avdrag 2016 - 2019
Konsekvens
2016
2017
2018
2019
Ansvar
SUM KUTTFORSLAG
HANDLINGSROM
-108-
Bemanningsplan
Oppvekst og kultur 2016
Familiesenteret
-109-
Metode
Planen har vært drøftet på husmøter (hele personalgruppa), i fagledermøter (barnevern,
helsesøster, barnehageleder), og med tillitsvalgt. De ansatte har beskrevet sine oppgaver, som
et grunnlag for vurdering av ressurser og utfordringer. Kompetanse har også vært diskutert i
de samme fora. Hovedtillitsvalgt har vært med i hele prosessen, også i møter med
sektor/sektorleder.
Enheten totalt sett
Totalt er det pr 31.01.16 15 ansatte ved sektoren. Flyktningehelsesøster startet opp 01.02.16.
Det er dermed 16 ansatte på familiesenteret.
Antall årsverk
Familiesenteret
Virksomhetsleder
1
Sekretær/resepsjon/merkantil
Helsestasjon og barnevern.
1,6
Helsestasjonen/helsesøstre
4 (inkl flyktningehelses fra
01.02.
4
Ledende/fagleder helsesøster
0,75
Åpen barnehage
Antall stillingshjemler
Antall ansatte
1
1
1,6
2
4
4
0,75
1
0,8
1
Fagleder/pedagog/veileder
0,8
Barnevern Nordreisa
Leder (felles Kvænangen)
1
Saksbehandler
6
1
1
6
6
-110-
Utviklingen i korte trekk de siste årene
Statistikk / aktivitetstall:
Helsestasjonsvirksomhet:
(tall 2015 ikke klar)
Helsestasjonen
2013
2014
Gravide møtt til
svangerskapskontroll
40 gravide
50
(218 konsultasjoner totalt)
(241 kons.totalt)
Ant førstegangs
hjemmebesøk til nyfødte
42
46
Ant fullførte helseunders
innen utgang 8. leveuke
42 (+42 med lege)
77
Ant fullførte 2 -3 års kontr
59
44
Ant fullførte 4-års kontr
45 (+44 med lege)
132
Ant fullførte
helseundersøkelser innen utg
av 1. skoleår
43 (+42 med lege)
106
Ant konsult skolehelsetj
406 (tall fra 2012)
Ant konsult helsest for
ungdom
228 (tall fra 2012)
Fødselstall i kommunen har hatt et gjennomsnitt på rundt 50 pr år. I 2014 ble det født 49 barn,
mens det i 2015 ble født 32. Nedgang.
Barnevern:
Meldinger
undersøkelser
hjelpetiltak
omsorgstiltak
2012
82
70
50
13
2013
101
76
38
13
2014
65
56
24
16
-111-
2015
59
52
34
20
Åpen barnehage:
I følge oppmøteprotokoll og rapporterte tall en nedgang fra 2014 til 15, fra 20 faste brukere til
enhver tid til 16 brukere til enhver tid. Fagleder åpen barnehage er tillagt koordineringsansvar
for kommunens satsing Barn i rusfamilier. Prosjektet er initiert av Korus Nord.
Vurdering av utvikling siden 2013
Gjennomgang arbeidsområde for arbeidsområde.
Som familiesenter søker vi å løse utfordringer med vår tilgjengelige kompetanse på huset. De
ulike lovverk setter krav til den enkelte tjeneste, samtidig som vi etterstreber tverrfaglighet for
å gi tilbud/tiltak tilpasset den enkelte families utfordring.
De sentrale føringer i forhold til tverrfaglig arbeid og tidlig inn er to viktige områder for oss.
I kommuneplanens samfunnsdel 2012-2025, står det: «Nordreisa kommune skal utvikle
tverrfaglige arenaer hvor familier kan få individuell hjelp og støtte på et tidlig tidspunkt.» (s
26). Videre s 29: «Nordreisa kommunes tjenestetilbud og helsetjenester skal dreies mot mer
forebyggende og helsefremmende fremfor behandlende». Og s. 19: «Nordreisa kommune har
et etablert familiesenter, som er en kunnskapsbase innen forebyggende og helsefremmende
arbeid. Utvikling av familiesenteret vil gjøre kommunen sterkere i forhold til å utjevne sosiale
ulikheter i befolkningen, og kommunen vil på en bedre måte kunne arbeide ut fra nasjonale
mål og lokale satsinger.»
I Kommuneplanens kap 6.1.3 Utdannings og oppvekstpolitikk, s. 33: «Nordreisa kommune
skal ha en åpen barnehage som et lavterskeltilbud og en tiltaksarena for familier som trenger
støtte og stimulering. Den skal også være en arena for lek og samvær for foresatte og barn
uten ordinær barnehageplass.»
Det er disse punktene som har vært vårt utgangspunkt for utvikling av det brede tverrfaglige
arbeidet på familiesenteret.
Forslag på at familiesenterets oppgaver kan løses av bare helsestasjonen eller annen
virksomhet i kommunen, vil sette oss faglig tilbake. De andre tjenestene som eventuelt skal
overta må rustes opp ressursmessig, både på personalsiden og kompetansesiden, og det vil
ikke være noen mulighet for besparelse. Omfang av oppgaver vil ikke minke. Dreining fra
behandling til forebygging er mest ressurssparende på sikt. Åpen barnehage er hjertet i
senteret, og fungerer både som lavterskel, universelt tilbud, samt tiltaksarena for barnevern og
helsestasjon. I takt med at det ordinære barnehagetilbudet har økt, har antall brukere gått ned,
fra 20 til rundt 16 pr dato. Det er de eldste som har blitt borte. Aldersgruppen 0-1,5/2 år er
stabil. Vi ser et enda større behov for tilbudet i forhold til at kommunen øker antall
bosettinger av flyktninger. For familier er dette det første møte med det norske samfunnet før
de får ordinær barnehageplass.
Kompetansebehov
Kompetansebehov
-112-
Type situasjon/
Oppgaver som
gjøres
Virksomhetsleder
Barnevern
Åpen barnehage
Mekantilt arbeid
Hvilken type kompetanse
kreves?
Konklusjon(størrelsesorden det er behov for
og konsekvens om annet er/blir en realitet.)
Fagutdanning, ledelse –
gjennom intern opplæring,
erfaring.
Søke refusjon 10 % Kvænangen for
ledelsesansvar for to
saksbehandlere/barnevernleder – inntjening
50 000 full stilling. Må reforhandles med
samarbeidskommune.
Barnevernpedagog/sosionom Forventer ingen nedgang i arbeidsmengde,
Sertifisering innenfor ulike
selv om antall meldinger har gått ned.
program.
Sakene er blitt mer alvorlig, vold, rus,
overgrep. Samtidig skal vi dreie innsatsen
mot mer forebygging – tidligere inn, for å
motvirke omsorgsovertakelser. Jfr lovendring
hvor foreldre kan pålegges tiltak i hjemmet –
unngå omsorgsovertakelser. Jfr Vågan som
har fått ned tall på overtakelser med 30 %,
med tverrfaglig/tidlig inn.
To stillinger finansieres av Fylkesmannen, og
en reduksjon vil ikke få budsjettmessige
konsekvenser da Fm inndrar midler.
Økt kompetanse på
Statsråden har signalisert at
undersøkelse.
barneverntjenestene må få økt kompetanse
på arbeid i undersøkelsesfasen. Det er
ønskelig at alle tjenestene i landet innfører
forskningsbaserte metoder i
undersøkelsesfasen. Dette som en
kvalitetssikring av arbeidet som gjøres i
denne fasen. Hos oss vil det medføre at 6
saksbehandlere må oppgradere sin
kompetanse.
Videre vil kommunens satsing på bosetting,
familiegjenforening og bosetting av
mindreårige flyktninger medføre flere
arbeidsoppgaver.
Barnehagelærer
Dreining fra tid i åpen barnehage til mer
Veiledningskompetanse.
veiledning som tiltak. 20 % reduksjon ansvar
Sertifisering program
249 (åpen barnehage). Ressursen flyttes til
tiltak barnevern, ansvar 250.
Konsekvens: redusert åpningstid 20 % åpen
barnehage.
Reduserte utgifter 76 000.
Data/superbrukerkompetanse Merkantil barnevern bistår saksbehandlere
på fagprogram, arkivering,
med alt av avtaler, refusjoner, attestering
fakturering, innkallinger,
manuelt/agresso, lønnsberegning
korrespondanse, følge opp
fosterhjem, besøkshjem, støttekontakter,
fosterhjem, sentralbord,
tilsynsførere. Søke refusjoner, registrere
registreringer, skrive brev.
rapporter tilsyn/videresende, brevskriving,
Erfaring!
telefonkontakt brukere, åpne /skanne post,
superbruker fagprogram, sjekke/attestere
reiseregninger, kopiere mapper etter ønske
-113-
Helsesøster
Sykepleier.
Videreutdanning helsesøster.
fra brukere, i tillegg til annet
dokumentarbeid. Avlaste sentralbord.
Søke refusjon Kvænangen for 10 % for arbeid
utført: innsparing vel 20 000, med forbehold
endring samarbeidsavtale.
Konsekvens reduksjon: saksbehandlere må
selv ta disse oppgavene, vil medføre
reduksjon i saksbehandlerproduksjonen, som
igjen vil medføre fristbrudd.
Merkantil sentralbord/helsest utfører alt av
kontorfunksjon helsestasjon: innkallinger,
brev til alle foresatte ulike klassetrinn i
forhold til planlagt skolehelsetjeneste,
refusjonskrav, ansvar prøvetaking clamydia,
besvare henvendelser i skranken, føre inn
svar på screening – foreldrebesvarelser ulike
alderstrinn, sysvakoppfølging – rapportere
vaksiner, sette opp timeavtaler,
refusjonskrav Helfo, behandle innkommen
post, flyttemeldinger ut/inn av kommunen,
statistikk, arkiv, ansvar tolketjeneste,
omgruppere avtaler superbruker
fagprogram, registrere nyfødte, fakturere
reisevaksiner, attestere for ansvar 260, 249
og 100.
Konsekvens reduksjon: Den enkelte
helsesøster blir tilført mange nye oppgaver
som tar tid fra primæroppgavene. Tjenesten
blir mindre tilgjengelig, og dete vil måtte gå
ut over lovpålagte oppgaver. Hvilke må
avklares med kommuneoverlege.
I takt med samfunnsutviklingen endrer
innholdet i tjenesten seg. Fokus på ungdom
og utfordringer har økt. Kontortider på
skolene er sprengt. Lange køer av ungdom
som ønsker samtale om utfordringer.
Oppfølging ettersamtaler med ungdom er
ofte omfattende fordi det krever
sammensatt kompetanse.
Konsultasjoner med fremmedspråklige tar
lengre tid pga bruk av tolk.
Oppgaver som ikke er lovpålagt har ikke
prioritet.
Innsparinger:
Familiesenterets innsparinger ligger i at eksisterende bemanning skal kunne ta økning av
oppgaver som vi vet kommer. Blant annet ved mottak av familier og mindreårige flyktninger.
-114-
I takt med økt kompetanse i de ulike virksomheter i kommunen i forhold til å oppdage
utfordringer hos barn, vil flere oppgaver tilfalle familiesenteret.
Medarbeidersamtaler:
Gjennomføres vår 2016.
Handlingsrom
Om man tar utgangspunkt i dagens bemanning er det mulig å si noe om handlingsrommet for
dimensjonering og utvikling fremover. Den øvre pensjonsalderen i stillinger er 62/67/70 år.
I praksis vil de fleste gå av ved aldersgrense for pensjon.
Følgende stillinger foreslås prioritert og realisert i 2016:
Følgende disponible stillingsressurser finnes i 2016:
Årsverk
0,4
Merknad
Helsesøster i permisjon 40 %, innvilget grunnet helsemessige grunner.
Permisjon innvilget fram til 31.06.16, mulig forlengelse
2016
TABELL HANDLINGSROM
Sektor oppvekst kultur
Årstall
2016
2017
2018
2019
Antall ansatte
62 år
63 år
1
1
64 år
1
1
1
For ytterligere å øke kompetansen har familiesenteret, på sikt, et ønske om å bli samlokalisert
med den kommunale rus- og psykisk helsetjenesten. Vi ser, også i vår kommune, at
utviklingen mot større utfordringer innenfor psykisk helse og rusproblematikk.
-115-
Bemanningsplan
Virksomhet kultur 2016
3. februar 2016
1
-116-
1. Bakgrunn / Mandat
Med utgangspunkt i tjenestens behov og bruk av mulige alternative løsninger, skal det settes
sammen nye bemanningsplaner i hht de nye rammene for de ulike sektorene.
2. Hva ønskes oppnådd med bemanningsplanen?
For den nye Virksomhet kultur er det viktig å få en oversikt og gjennomgang av stillinger, ressurser og
kompetanse i virksomheten i dag. Analysere hvilke ressurser og kompetanse man har, hvilke behov
man har og hva man mangler. Til slutt komme med forslag til hvordan dette kan løses.
3. Metode
1. Tillitsvalgte og verneombud har deltatt i prosessen fram til planresultatet.
2. Virksomhetsleder har involvert og orientert ansatte i prosessen.
4. Enheten totalt sett
4.1 Stillinger og årsverk
Totalt er det pr. 1.1.2016 rapportert 11 ansatte innenfor kultur, ansvar 270. Inkludert i dette tallet er
1 midlertidig ansatte på prosjekt.
Personale med ulike stillinger:
Antall årsverk
Virksomhetsleder 1,0
Bibliotek 2,56
Kulturutvikling
- Kulturkonsulent 0,5
- Kino, 0,65
- Kulturscene 0
Kulturskole 2,2
Servicepunkt 0
Antall stillingshjemler
1
2,56
Antall ansatte pr.januar 2016
1
4
0,5
0,65
0
2,85
0
1
2
0
3
0
Ungdomskontakt 1,0
1 (prosjektfinansiert)
1
2
-117-
4.2 Organisering og drift – Virksomhet kultur
Virksomhet kultur er en ny virksomhet, opprettet fra 1.5.2015. Tidligere var kultur organisert under
«Utviklingsavdelinga» men ble skilt ut som egen virksomhet da nye Halti ble åpnet og tatt i bruk i mai
2015. Virksomheten er organisert slik:
Bibliotek
Kulturutvikling
kulturkontor
kino
kulturscene (kulturhus)
Virksomhetsleder
Kulturskole
Ungdomskontakt
(prosjekt)
Skrankepunkt
Turistinfo.
5. Utviklingen i korte trekk de siste årene
Vurdering av utvikling siden 2013
Oversikt over oppgaver og stillinger før omorganisering og hvordan dette er forsøkt løst i den nye
Virksomhet kultur:
Stillinger
Enhetsleder
Utviklingsavd
Konsulent
Utviklingsavdelingen
Kulturleder
(Stilling omgjort 2015)
Virksomhetsleder
kultur
2014
Ny plan
oppvekst
høst 2014
2016
Tidsbruk til
kulturoppgave
r ikke definert
Tidsbruk til
kulturoppgave
r ikke definert
0,65
1
1,0
Kulturscene
0
Kommentarer
Leder og konsulent i utviklingsavd
utførte mange arbeidsoppgaver for
kultur som nå er overført til
kulturvirksomheten:
Personalledelse og adm., budsjett og
økonomi, merkantile oppg.,
fakturering, ungdomsrådet/
ungd.arbeid, web-arbeid
Var også rektor i kulturskolen.
Stillingen er nå lagt inn i
virksomhetsleder sitt ansvar.
Ble realisert ved omgjøre
kulturlederstilling og overføre 0,35
stilling fra lærerstilling i kulturskolen.
Ingen stillingsressurs, ansvaret blir
derfor hos virksomhetsleder.
Det er behov for stillingsressurser til
ledelse samt teknisk og praktisk
arbeid.
3
-118-
Kulturskolerektor /
Inspektør
Skulle
ivaretas
av en
lærer i
k.skolen
0
Kulturskolelærere
3,2
2,85
Kulturkonsulent
(Kulturkontor)
0,5
0,5
Kinosjef
0,35
0,35
Kinomaskinister
0,3
0,3
Bibliotek
2,56
2,56
Ungdomskontakt
Point (prosjekt)
Prosjekt Samhandling
og samordning Halti
1,0
1,0
0,6
0
Servicepunkt,
turistinfo
Servicevert/
vaktmester/kantine
(Stilling omgjort 2015)
0,8
1,2
0
0
Vaktmester/kantine
0,5
Inspektørstilling er ikke realisert.
Ivaretas derfor i praksis av
virksomhetsleder.
0,35 stilling er overført til stillingen
som virksomhetsleder kultur for å få
en hel stilling.
I drift pr 1.01.2016: 1,2 stilling
Samme arbeidsoppgaver som
tidligere, i tillegg til nye oppgaver i
kulturhuset og administrative
oppgaver i kulturvirksomheten
Kinosjef 0,35 ble trukket ut av
stillingshjemmelen til kulturleder,
første halvår 2015.
2 x 0,15 stillinger
Kinosjef innehar den ene
maskiniststillingen
Fordelt på 2 hele, en halv og en 0,06
stilling
Søkt om videre ekstern finansiering
2016
Prosjektleder utførte fellesoppgaver
og samhandling for alle enhetene på
Halti, også kulturvirksomheten.
Prosjektet opphørte jan. 2016
Stillingen er ikke realisert.
I praksis tilfaller ansvaret
virksomhetsleder.
Turistinfo bemannes med
sommerarb.plasser.
Servicevert var
kombinasjonsstillinger til
servicepunkt, kantine, renhold og
vaktmester. Det finnes ikke
stillingsressurs til servicepunkt
Kantine (0,3) og vaktmester (0,2).
Stillingen er organisert under Sektor
for drift og vedlikehold.
5.1 Kulturadministrasjon - Virksomhetsleder
Kultur har siden omorganisering og innflytting på Halti hatt en betydelig økning i antall
arbeidsoppgaver. Dette har gitt seg særlig utslag innenfor arrangement, skranketjeneste, scene- og
kinodrift. Vi ser en svært positiv utvikling, med store besøkstall både innafor kino og
kulturarrangementer. Samlokalisering av virksomhet kultur er ubetinget positivt og det er et stort
potensiale for videre utvikling av virksomheten. Virksomheten har imidlertid store utfordringer når
det gjelder å kunne løse alle de nye oppgavene:
4
-119-





Administrative oppgaver som tidligere ble utført og ivaretatt av leder og konsulent i
Utviklingsavdelinga er overført til virksomheten uten at det er tilført ressurser til dette i den
nye virksomheten. I planen «Ny omorganisering av oppvekstsektoren» har Rådmannen
intensjon om at virksomhetslederne skal være rene administrative stillinger. På grunn av
manglende stillingsressurser har virksomhetsleder kultur i tillegg til ledelse og administrasjon
av hele virksomheten, også ansvar som rektor kulturskole, ansvar for innhold og drift av
kulturscene samt ansvar for drift av skrankepunkt og turistinformasjon.
Det er behov for stillingsressurs til administrasjon og ledelse av kulturscenen
Det er behov for stillingsressurs til tekniker til kulturscenen
Det er behov for stillingsressurs til skrankepunktet
65% stilling i kulturskolen er vakant
Konsekvens:
Opprettelse av egen/ny virksomhet for kultur har ikke medført overføring eller opprettelse av økte
ressurser. I praksis vil det si at «kultur» har opplevd tapping av ressurser. For mange arbeidsoppgaver
er tillagt virksomhetsleder som bare rekker å gjøre «litt av alt». Dette er ikke holdbart, verken av
hensyn til kommunens ansvar for tilbudene eller når det gjelder hensynet til helse, miljø og sikkerhet.
5.2 Bibliotek:
Nordreisa bibliotek har fire satsingsområder, jmf Kommuneplanen:
1.
2.
3.
4.
Bibliotektilbud til barn og unge
Studiebibliotek i samarbeid med Nord-Troms studiesenter
Flerkulturelle bibliotektjeneste, spesielt fokus på det samiske og finske/kvenske
Biblioteket som møteplass i lokalsamfunnet.
Bibliotekets viktigste satsing de siste åra har vært prosjektet «Framtidas kunnskapsarena». Gjennom
prosjektet har man etablert gode samarbeidsrutiner mellom bibliotek og skoler/barnehager, nedfelt i
felles samarbeidsplaner. Satsinga har vært ressurskrevende, men meget vellykket. Man kan vise til
gode resultater. Flere av tiltakene er blitt varige tiltak som har fortsett etter prosjektslutt. Den
største effekten er at skolene benytter hovedbiblioteket og bokbussen mer aktivt som læringsarena i
sitt pedagogiske arbeid. Biblioteket er i dag en viktig ressurs og medspiller spesielt i forhold til
leseopplæring.
Konsekvenser:
Dersom det blir kutt i bemanning på biblioteket vil det i første rekke ramme tjenestetilbudet, dernest
åpningstider. Følgende reduksjoner av tjenestetilbudet vil være aktuelt:
 Samarbeid med skoler og barnehager må reduseres fordi biblioteket ikke vil ha samme
kapasitet til å være pådriver for at samarbeidet fungerer.
Eks. ordning med klasseromsbibliotek og garderobebibliotek til barnehager (bokkasser) må
bli selvbetjent, dvs. at lærerne selv plukker bøker på biblioteket og selv ta ansvar for
henting/bringing. I dag er det biblioteket med sin fag-/bokkunnskap som ordner bokkasser
og bringer dem ut til skoler/barnehager med bokbussen. I praksis vil en selvbetjent løsning
ikke fungere like bra for alle skoler.
 Vurdere i hvilken grad man har ressurser til å være med å arrangere ulike tiltak – eks
lesefestival er et stort arrangement som krever mannskap og ressurser.
 Oppfølging og veiledning av skolebibliotek som er opprett ved Rotsundelv og Moan vil kunne
bortfalle.
 Åpningstider vil bli noe redusert. I dag har man lørdagsåpent bibliotek, noe som spesielt blir
benyttet av barnefamilier. Dette vil trolig måtte utgå i tillegg til 1 - 2 ettermiddager pr uke
(åpent til kl 18).
5
-120-


Om ettermiddagene blir biblioteket brukt mye av ungdom, spesielt etter at
ungdomsavdelinga fikk et løft og ble fornyet i 2015. Biblioteket er blitt en populær og trygg
møteplass for ungdom.
Biblioteket som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt avhenger av tilstrekkelige
ressurser. Det vil bli færre slike arrangement.
Nordreisa biblioteks rolle som motor og krumtapp i biblioteksamarbeidet i Nord-Troms vil
kunne bli redusert.
Tjenester som ikke vil/kan reduseres:
 Studiebibliotek vil opprettholdes som tilbud uansett. Dette handler om å tilrettelegge
tjenester spesielt for studenter – grupperom, trådløst nettverk, lyd/bilde mm. Studentene
server seg stort sett selv med unntak av fjernlån, dvs. litteratur som bestilles inn fra
universitets-/høgskolebibliotek.
 Bibliotektilbudet til asylsøkere/flyktninger er det vanskelig å redusere. Denne gruppa er en
ressurskrevende brukergruppe fordi de er ny i Norge og har få kunnskaper om norske
forhold. Biblioteket er en viktig møteplass hvor de henvender seg og forventer service og
svar på sine spørsmål.
Statistikk Nordreisa bibliotek 2015
Utlån - Hovedbiblioteket,
Halti
Utlån - Bokbussen
Utlån til Barn
Utlån pr barn (Troms /
Norge)
Besøk –
Hovedbibliotek/Bokbuss
2010
19.790
2013
17.160
2014
17.261
2015
17.430
3.987
14.728 (60
%)
14,78 (9,31 /
8,71)
7.080
15.758 (65
%)
16,74 (9,84
/ 8,98)
12.740
7.872
16.149 (64 %)
7.987
17.778 (69 %)
18,32 (10,09
/ 9,06)
12.230
Foreligger ikke
statistikk
I perioden 2011 – 2015 gjennomførte Nordreisa bibliotek sammen med de andre Nord-Troms bibliotekene det
regionale prosjektet «Framtidas kunnskapsarena». I prosjektperioden hadde man fokus på bedring av
samarbeid mellom bibliotek og skoler/barnehager. Et av resultatene av denne satsingen er at utlånet fra
bokbussen er blitt fordoblet.
Aktivitet Nordreisa bibliotek 2015
Antall
arrangement
Antall
Antall
frammøtte/deltakere
Antall påmeldte
Arrangement voksne
- strikkekafe
- foredrag/seminar
- forfattermøter
7
116
13
945
Arrangement barn
- forfattermøter;
lesefestival
- Ole Bok
- Bokfest
(Sommerlesekampanje)
- FIFA-turnering o.l.
6
-121-
Turneer med bokbuss
- flerspråklig eventyrturné
- kvensk turné
2
215
Tiltak barn
Ca 250 barn
- Sommerleskampanje
(110 gjennomførte
kampanjen)
Klassebesøk skoler
Forberedt og avtalt
opplegg
43
Ca 870 elever
Bokkasser
(Biblioteket plukker bøker
til klasseromsbibliotek)
Utstillinger
19
Kompetansehevende
kurs
1
29
(fra bibliotek, barnehage og
skole)
IBBY
SUM
(har ikke notert antall
besøkende)
2
17
Ca 2200
Åpningstider
37 t pr uke. Åpent 6 dager pr uke (mand. – lørd.), 3 ettermiddager til kl 18. Lørdagsåpent i perioden
september – april.
5.3 Kulturutvikling
5.3.1 Kulturkontor
Denne tjenesten ivaretas av kulturkonsulent i 0,5 stilling som har ansvar for:
 Anlegg for områder for idrett og fysisk aktivitet
 Spillemiddelsøknader
 Tildeling av kulturmidler
 Kulturvern/-arv
 Kulturarrangement – eks. priser, 17. mai o.l.
 Kontakt med det frivillige kulturlivet – Idrettsråd, Kulturråd m.fl.
 Saksbehandling
Kulturkonsulenten har i tillegg til disse oppgavene fått flere nye arbeidsoppgaver etter
samlokalisering av «kultur» på Halti, bl.a. var hun aktivt med i planlegging og gjennomføring av
åpningsarrangementene høsten 2015. Virksomhetsleder og kulturkonsulent har forsøkt å få til en
oppgavefordeling. Dette fungerer delvis fordi kulturkonsulentstillingen kun er 0,5 stilling. Ekstra
arbeid/innsats generer overtid som skal avspaseres. Som igjen er vanskelig å få gjennomført pga de
knappe ressursene virksomheten har.
Konsekvens:
Det er ikke mulig å gjøre kutt i denne tjenesten. Kulturkonsulenten er allerede tillagt flere
arbeidsoppgaver enn det stillingen hadde tidligere.
7
-122-
5.3.2 Kino
Nordreisa kino har hatt to kinodager pr uke, søndag og onsdag med 2 filmer hver dag – 4
forestillinger pr uke. Kinoen har hatt stengt i skolenes sommerferie.
Statistikk
2013
2014
2015
2. halvår –
Halti
46
3407
291.380
74
Sum 2015
98
3272
262.380
33
2015
1. halvår idrettshallen
38
902
78.070
24
Forestillinger
Besøk
Omsetning
Snittbesøk
97
3512
256.310
36
Kiosksalg
55.847
70.008
25.573
96.308
121.881
84
4309
369.450
51
Tallene for 2015 er delt opp i forestillinger på gammel og ny sal. Kinoen var stengt fra medio april til
6. september 2015 som følge av flytting til Halti kulturscene. Kinoen har bare hatt 2 forestillinger så
langt i 2016, og tallene viser fortsatt betydelig økning. Barneforestillingene utgjør omtrent 50% av
besøket.
Kinoen å betrakte som et lavterskeltilbud som har som mål å levere et bredt og variert program som
«treffer» alle aldre og ulike grupper av/interesser i befolkningen. Digitaliseringen i 2011 medførte et
løft for kinodrifta med økt kvalitet, tilgang på nyere filmer og økt besøk. Etter flyttinga til Halti
kulturscene har besøkstallene, omsetning og kiosksalg «eksplodert» og overgått all forventning.
Kinoen startet opp drifta i Halti med samme frekvens i kinotilbudet som tidligere år. Det er flere
faktorer som gjør kinodrifta i Halti mer ressurskrevende personellmessig enn i den gamle salen.
Tidligere kunne kinomaskinisten både vise film, selge billetter og betjene kiosksalget. Dette krever
minimum 2 personer tilstede nå. Antall seter er mer enn fordoblet. Det nye billettsystemet medfører
mye nettsalg på forhånd. Kontantsalget er dermed redusert. Kiosksalget er fortsatt «manuelt» og har
økt betydelig. De fleste er innom kiosken før en kinoforestillingen. Dette gjør at det kreves både 2-3
personer til billettsalg/kioskdrift i timen før kinofilmen starter. Kioskdrifta utgjør en betydelig del av
overskuddet ved dagens kinodrift. Omsetningen er mer enn fordoblet siden 2013.
5.3.3 Kulturscene
Halti kulturscene er planlagt å være et kulturhus som skal benyttes til et bredt spekter av ulike
aktiviteter og arrangementer, som konserter, teater, film, utstillinger, konferanser og andre større
arrangement. Sentrale brukere av formidlingssalen er det frivillige kulturlivet. Salen skal være arena
og tumleplass for det lokale og regionale kulturlivet, som kor, musikkorps, orkester, band, revy,
teater og utstillinger. Kulturskolen vil bruke salen til både øving og ulike forestillinger. I tillegg
kommer profesjonelle institusjoner. Nordreisa kommune har etablert seg som et godt sted for kurs,
konferanser, seminarer og møtevirksomhet. Fysisk sett vil tilgang til formidlingssalen og en variasjon
av mindre møterom gjøre huset egnet til ulike arrangement.
Høsten 2015 ble det nye kulturhuset tatt i bruk og innviet. Hele høsten var det ulike
åpningsarrangement, både det frivillige kulturliv og profesjonelle kunstnere deltok. Det er også
arrangert flere ulike konferanser/kurs på Halti kulturscene, samt at kommunestyremøtene er flyttet
fra kommunestyresalen til kulturscenen.
8
-123-
Åpningsarrangementene høsten 2015 ble gjennomført ved å engasjere tekniker til hvert
arrangement. Utgiftene til dette ble dekket ved å ta ledige midler fra vakante stillinger i kulturskolen.
Halti kulturscene medfører et stort potensiale i både antall forestillinger og kvalitet. Dette krever
stillingsressurser, både teknisk, praktisk og administrativt. Teknisk kompetanse finnes ikke i dagens
bemanning og må derfor kjøpes i hvert enkelt tilfelle, den administrative kompetansen må utvikles.
Dette medfører liten forutsigbarhet, vanskelig å planlegge og begrensning av antall arrangement.
F.eks. har virksomheten latt være å søke om å bli arrangør for Riksteatret, pga liten kapasitet.
Gjennomføring av større kurs/konferanser/møter har utfordringer i forhold til tilrettelegging og
service. Siden servicepunktet er ubetjent og manglende vaktmesterressurs til tilrettelegging, service
og opprydding ved slike arrangement, er det hver enkelt konferansearrangør som må ivareta dette
selv. Virksomhet kultur har ulik erfaring med hvordan dette ivaretas av arrangørene, og det har flere
ganger skjedd at virksomhetsleder har måttet ivareta denne rollen også.
Konsekvens:
Det er behov for å opprette egen teknikerstilling (betjene lyd, lys og teknikk) samt egen
kulturhusleder. Dette er nødvendig for drift av Halti kulturscene og utvikling av tjenestene.
5.4 Kulturskole:
Kulturleder var også rektor i kulturskolen, før man opprettet virksomhet kultur i mai 2015.
I 2012 hadde kulturskolen 3,2 årsverk, fordelt på 4 lærerstillinger.
Oversikt antall elver de siste årene
Skoleåret 2012-2013, 102 elever
Skoleåret 2013-2014, 86 elever
Skoleåret 2014-2015, 32 elever
Skoleåret 2015-2016, 35 elever
Fra 1.5.2015 ligger fagansvaret for kulturskole hos virksomhetsleder kultur.
Det ble innvilget permisjon i en av lærerstillingene i 2013. Denne stillingen ble senere sagt opp og har
siden da vært vakant. I forbindelse med omorganisering av kulturvirksomheten er denne stillingen
redusert til 65%. Det ble benyttet vikar i perioder i 2014, samt vår 2015. Denne stillingen innehold i
hovedsak undervisning på gitar, samt en del arrangementskompetanse.
1 hel stilling siden feb 2015 vært ubesatt pga sykemelding, og vedkommende har i 2016 sagt opp
stillingen.
Det har fra 2015 kun vært 1,2 stilling disponibel i kulturskolen. Ressursen er fordelt på 100%
instrumentopplæring og 20% kurs innen visuelle kunstfag. Redusert tilbud har medført økte
ventelister og reduserte inntekter. I tillegg betydelig nedgang i kulturaktiviteter og arrangementer
som tidligere var i regi av kulturskolen. Kulturskolen har pr 01.01.2016 ca. 40 elever på venteliste.
Kulturskolen i Nordreisa har over tid hatt ventelister på enkelte instrumentgrupper. Kulturskolen har
også fungert som en ressurs for det frivillige kulturlivet der vi har solgt instruksjonstjenester.
På grunn av omstendighetene ved at kulturskolen p.t. har 1,65 undervisningsstilling ubesatt, foreslås
fra virksomhet kultur at det ved eventuelle nye tilsettinger vurderes samarbeid med grunnskole om å
fylle disse ressursene. Det vil være en styrke for både kulturskole og grunnskole og gi større mulighet
9
-124-
for rekruttering av fagfolk. Det vil dessuten være svært gunstig for en større satsing innafor utvikling
av de praktisk- estetiske fag i skolen i hht. Kommuneplanens samfunnsdel.
5.5 Servicepunkt og Turistinformasjon:
Før 1. mai 2015 var det 1,2 stillingsressurs til noe som ble kalt «servicevert». Servicevertene hadde
ansvar for informasjon/service av skrankepunktet, vaktmestertjenester, renhold og kantinedrift.
Fram til 01.05.2015 ble turistinformasjonen ivaretatt av servicevert høst-vinter-vår. I
sommersesongen har man hatt sommerarbeidsplasser som har ivaretatt den funksjonen.
Utviklingsavdelinga hadde fagansvar for innhold og service av turistinformasjonen. Etter
omorganisering av kultur er fagansvaret for turistinformasjonen fortsatt tillagt næringskonsulent.
Etter 1. mai 2015 har skrankepunktet på Halti vært ubetjent. Det var opprinnelig planlagt en 80 %
stilling som skulle betjene dette punktet. Dette skulle være et spleiselag mellom Nordreisa kommune
og de andre enhetene på Halti (Halti kvenkultursenter, Halti nasjonalparksenter, Halti næringshage
og Nord-Troms museum). Stillingen her skulle ha ansvar for turistinfo, sentralbord, postmottak,
tilvisning, billettsalg, booking/utleie av møterom, samt enkelt formidlingsarbeid.
Kommunen har ikke hatt økonomi til å være med i spleiselaget for opprettelsen av denne stillingen.
Kommunens andel var anslått til 40% av utgiftene til en 0,8 stilling. Skrankepunktet var betjent i
sommersesongen. Fra august 2015 har det stort sett vært ubetjent. Man har forsøkt ulike
«dugnadsordninger» hvor enhetene har betjent punktet. Dette har fungert med vekslende kvalitet.
Fra januar 2016 er skrankepunktet betjent 4 dager pr uke ved hjelp av stillingsressurser via NAV.
Denne tilsettingen er i regi av næringshagen, ikke kommunen.
Det jobbes med å finne løsninger for å bemanne skrankepunktet på Halti. Dette punktet er «kjernen»
i huset og det oppleves i dag hvor vanskelig utvikling av drift og innhold av hele Halti-konseptet er
fordi dette punktet er ubetjent. Lederforum (lederne for alle enhetene på Halti) jobber med ulike
løsningsforslag, bl.a. etablering av et Samvirkeselskap eid av enhetene på Halti. Kommunen vil ha
andeler i dette samvirket.
En varig løsning for bemanning av skrankepunktet vil også avlaste virksomhetsleder. I dag får
virksomhetsleder daglig henvendelser som egentlig er arbeidsoppgaver og ansvar som et betjent
skrankepunkt ville tatt seg av.
Konsekvenser:
Det er nødvendig å bruke ressurser på å betjene skrankepunktet på Halti. Informasjon, formidling og
service er viktig for drift og innhold. Kommunen har ikke bare ansvar for «kultur» i bygget. Man er
også eier og vertskap for enhetene som leier på Halti – Nord-Troms museum, Halti kvenkultursenter,
Halti nasjonalparksenter og Halti næringshage. Det at kommunen har problemer med å oppfylle sine
forpliktelser for innhold og utvikling av Halti er noe som også hemmer hele utviklingen av Haltimiljøet.
5.6 Ungdomskontakt:
100 % prosjektstilling siden 2013, videreført i 2015. Tverrfaglig prosjektgruppe. Innhold, utvikling og
personalansvar lagt til kulturskolerektor fram til 1.05.2015 og til virksomhetsleder (samme person)
etter 1.05.2015. Søkes videreført fra 01.01.2016 med flytting av personalansvar til Familiesenteret.
10
-125-
5.7 Halti – drift
Ansvar for renhold og vaktmestertjenester ligger under Sektor for drift. Renholdstjenesten fungerer
greit. Men Virksomhet kultur ønsker å belyse og kommentere vaktmestertjenesten slik den har
fungert siden 1.5.2015. I praksis er det 0,2 stilling som vaktmesterressursen. Det er tilknyttet 0,5
vaktmestertjeneste på Halti, men ca 0,3 av denne ressursen går med til kantinedrift. Den resterende
ressursen på 0,2 er det som er satt av til vaktmestertjenester. Leietakerne på Halti er med å
finansiere kantinedriften. Kommunens andel i kantinedriften er at man bruker deler av
vaktmestertjenesten som kommunens «andel» i kantinedriften.
Vaktmesterressursene på Halti er for liten. De dagene det ikke er vaktmester på huset faller en del av
disse oppgavene på virksomhetsleder kultur. De dagene vaktmester ikke er tilstede er det heller
ingen kantinedrift. Dette har i perioder blitt løst vha nevnte midlertidig tilsetting med lønnsmidler fra
NAV.
Virksomhet kultur ønsker at man vurderer prioritering av kommunal kantinedrift opp mot manglende
ressurser til vaktmestertjenester. Hadde man hatt bedre vaktmesterressurser ville dette kunnet bli
brukt ved tilrigging/opprydding ved arrangement på kulturscenen. I praksis har dette vært løst ved
midlertidige tilsatte (via NAV) og at virksomhetsleder også har måttet bidra med mange praktiske
arbeidsoppgaver (sjauing av bord, stoler, lydanlegg, etc.)
Fravær av vaktmesterressurs gjør også at praktiske forhold rundt drift av huset som leietakerne
ønsker å ta opp med «huseier» adresseres til kulturvirksomheten, i stedet for vaktmester. Ansvaret
for vaktmestertjenesten ligger ikke under Virksomhet kultur, men konsekvensen av at ressursene er
mangelfulle gjør at ansatte i virksomheten må utføre «vaktmestertjenester» - eks snømåking,
sjauing, lettere vedlikeholdsarbeid, mm.
6. Kompetanse- og ressursbehov for Virksomhet kultur
Enheter
Funksjoner og
Hvilken type ressurser /
oppgaver som skal
kompetanse kreves?
ivaretas
Virksomhetsleder
Merkantile og felles
oppgaver:
Fakturering, booking,
markedsføring,
billettering
Servicepunkt /
Turistinfo
Kulturfaglig komp.
Administrativ
utdanning/erfaring
Minimum bachelorutdanning.
Vertskap
Formidlingskomp.
Servicekomp.
Informasjon
Kompetansebehov og ressursbehov
Hva mangler
Konklusjon
virksomheten
(størrelsesorden det er
behov for og konsekvens
om annet er/blir en
realitet.)
Administrativ ressurs
Virksomhetsleder må gis
myndighet til å delegere
administrative oppgaver
Noe løses internt
Ressurs til denne
tjenesten
Men det mangler
ressurser til denne
tjenesten
Det jobbes med
løsninger, bl.a. samvirkemodell
11
-126-
Bibliotek
bibliotekar
konsulent
fullmektig
Bibliotekfaglig komp.
Formidlingskomp.
Informasjonskomp.
Kulturskole
Lærerstillinger
Kino
kinosjef
Kinomaskinister
Praktisk/estetiske
utdanning,
Pedagogisk utdanning
Kulturfaglig kompetanse
Administrativ
utdanning/erfaring
Arrangørkompetanse
Lyd/lys/AV teknisk
kompetanse,
Kinofaglig
Kinoteknisk
Merkantil
Kulturkontor
kulturkonsulent
Kulturfaglig kompetanse
Arrangørkompetanse
Kulturscene
Drift
Tekniker
Styrking
formidlingskomp.
Styrking
informasjonskomp.
Styrking arrangørkomp.
Kun 0,2 av ressursene i
kulturskolen har
pedagogisk utdanning
Ressurs til denne
tjenesten
Styrking arrangørkomp.
Kinomaskinist(er)
Ressurser til kinokiosk
Kursing, evt
videreutdanning
Praktisk/estetiske
fagkomp.
Pedagogisk utdanning
Omdisponere ledig
ressurs i kulturskole.
Omfordele
arbeidsoppgaver internt i
virksomheten.
Disponere inntekter fra
kinodrift til nødvendig
bemanning kino. Vurdere
privat drift kinokiosk
Styrke
arrangørkompetansen
6.1 Medarbeidersamtale
Medarbeidersamtaler kan være et verdifullt verktøy. På grunn av knappe ressurser, hektisk åpning av
kulturhus høsten 2015 mm er dette ikke gjennomført. Det er viktig å gjennomføre
medarbeidersamtaler, slik at virksomhetsleder blir kjent med personale og alle oppgaver som
virksomheten har ansvar for. For videre å bruke informasjonen i planlegging og utvikling av «kultur»
samt kartlegge hvilken kompetanseutvikling det er behov for.
7. Handlingsrom
Handlingsrommet til virksomhet kultur er svært begrenset.
Intensjonen ved omorganisering fra Utviklingsavdelinga til egen virksomhet i Sektor for Oppvekst var
at kultur skulle bli styrket. Intensjonen har vært vanskelig å innfri fordi det ikke har blitt tilført ekstra
ressurser til nye oppgaver og flere stillinger har stått vakant. En del av ressursbehovene har blitt løst
ved sysselsettingstiltak.
Følgende vakante stillingsressurser finnes i 2016:
Årsverk
1,65
1,0
Merknad
Lærer i kulturskolen
Ungdomsprosjekt – søker om prosjektfinansiering ut 2016
Gjennomsnittsalderen på ansatte i virksomhet kultur er over 50 år. De nærmeste 4 år er utviklingen
slik:
2016 1 medarbeider fyller 67 år (0,06). 2 medarbeidere fyller 62 år (0,5 + 1,0)
2017 2018 2019 12
-127-
7.1 Prioriteringer videre
Virksomheten må beholde stillingsressursene som finnes. For bedre utnytting av eksisterende
ressurser foreslår vi:







Virksomhetsleder får myndighet til å delegere arbeidsoppgaver innenfor økonomi og
administrasjon.
Bibliotekets arrangørkompetanse utnyttes til kulturscene og billettsalg.
Omdisponere 0,65 vakant stilling i kulturskolen til teknisk drift kulturscene og kinodrift.
Kulturskolen revitaliseres og stillingsressursene 2,2 planlegges og sees i sammenheng med
grunnskolen.
Disponere inntekter fra kinodrift til nødvendig bemanning kino og kulturscene.
Vaktmester/kantineressurs omgjøres til ren vaktmesterfunksjon 0,5.
Kantine, bevertning og kiosksalg kino sees i sammenheng og vurderes satt ut til privat drift.
13
-128-
Bemanningsplan
Oksfjord oppvekstsenterSkole, barnehage og SFO
2016
-129-
Innledning
Nordreisa skal være et attraktivt og helhetlig utdannings- og oppvekstsamfunn forankret i
kunnskap om vår kultur, vår natur og vårt miljø. Nordreisa kommune skal styrke den
helthetlige ledelsen i oppvekstsektoren. Nordreisa kommunes barnehager skal være en
læringsarena med høy kvalitet og starten på et helhetlig opplæringsløp. Det pedagogiske
arbeidet etter rammeverket skal basere seg på lokale fortrinn som natur, kultur og miljø.
Videre skal barnehagene og skolene ha fokus på å tilrettelegge for en positiv livsførsel fra ung
alder med fokus på fysisk aktivitet og kosthold.
Metode
1. Tillitsvalgte og verneombud skal delta i prosessen fram til planresultatet.
2. Virksomhetslederne involverer og orienterer ansatte i prosessen.
3. Hovedtillitsvalgte og hovedverneombud inviteres til møter sektorleder har med
virksomhetsledere.
Enheten totalt sett
Pr 1.1.2016 årsverk i skolen: 2,95, Barnehagen: 3,35 årsverk
Pr 1.1.2016 ant stillingshjemler skolen: 2,95, Barnehagen: 3,35
Totalt er det pr 1.1.2016 rapportert 8 ansatte på oppvekstsenteret.
Antall årsverk
0,5 assistent (fagarbeider –
hjelpepleie/vernepleie) 7%
svømming pr uke
2 lærere
1 oppvekstleder
10% undervisning (svømming
1.okr-30.april)
35% administrasjon skole/SFO
35% administrasjon barnehage
20% ped.leder barnehage
0,8% pedagogisk leder
1 barne- og ungdomsarbeider
barnehage
1 assistent barnehage
Antall stillingshjemler
0,5
Antall ansatte
1
2
1
2
1
0,8
1
1
2
1
1
-130-
Utviklingen i korte trekk de siste årene
Statistikk / aktivitetstall Skole
År
2013/2014
2014/2015
2015/2016
Forventet
2016/2017
Antall elever
skole 1.4.trinn
13
15
16
18-20
Antall plasser
barnehage
Antall barn
SFO
Sum barn på
oppvekstsenteret
15
17
16
15
6
4
4
7-9
28
32
32
33-35
SFO er lokalisert i Oksfjord barnehagen dette skoleåret, pga ledig kapasitet i barnehagen.
Dette vil gjelde for skoleåret 2016/2017 også. Slik sparer vi assistentressurser på SFO.
Vi har en elev i 1.kl ved skolen, som kommer med buss allerede 8.20, 40 minutter før skolen
åpner. Denne eleven har tilbud om å være i barnehagen/SFO inntil skolen åpner, da vi er
ansvarlige for tilsyn for elever som kommer tidlig med buss. Troms fylkestrafikk setter ikke
opp en egen rute som samsvarer bedre med skolens åpningstid.
Vurdering av utvikling siden 2013
Utviklingen i skolen har vist økning i antall elever for hvert år.
Barnehagen har hatt varierende dekning de siste årene. Det har vært fullt noen år, med barn på
venteliste, men også år med ledig kapasitet. Når det er ledig kapasitet, har denne blitt fylt opp
med SFO-barn, slik det er dette året, 2015/2016.
Barnetallet svinger fra år til år, og i en liten bygd kan variasjonene gjøre nokså store utslag i
barnehagen eller på skolen, i antall barn. Pga få ansatte, kan denne variasjonen i barnetall ha
stor innvirkning på behovet for ansatte.
Normalt sett er SFO tenkt å være lokalisert på skolen om ettermiddagen, fra 14.30-16.30
og i barnehagen om morgenen fra 07.30-16.30. Skolen er også stengt hver 1. fredag i
måneden, da er SFO åpen, i tillegg til skoleferier.
Kompetansebehov
Det kom en ny forskrift om kompetansekrav for å undervis på barnetrinnet i august 2015.
For å undervise i fagene norsk, samisk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må den som
skal undervise ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag. Kompetansekravene
gjelder også dersom opplæringen i disse fagene gis som spesialundervisning. Med norsk
menes alle former for norskopplæring i grunnskole, herunder særskilt norskopplæring for
fremmedspråklige elever. Det som gjør dette spesielt er at denne gjelder samtlige fast tilsatte
-131-
lærere som skal undervise i et eller flere av fagene må oppfylle kompetansekravet, uansett når
vedkomne er utdannet. Det vil si at det har tilbakevirkende kraft.
Stilling
Styrer/Rektor
Kompetanse
Barnehagelærerutdanning
Pedagogisk leder
Fagarbeider barnehage/SFO
Barnehagelærerutdanning
Barne- og
ungdomsarbeiderfaget/
hjelpepleie i vernepleie
Deltar i assistentkursing
2015/2016
Lærerutdanning
Assistent barnehage
Lærer
Behov
Øke kompetansen ift
skoleledelse
2 lærere mangler 30 stp
engelsk for å fylle kravene
til å undervise i faget
Skolen har 2 lærere som mangler 30 studiepoeng i engelsk, for å undervise i det faget på
barneskolen, ihht de nye kompetansekravene.
Rektor er utdannet barnehagelærer, og har dermed begrensninger i forhold til å settes opp på
undervisning, istedenfor de lærerne vi har. Vikarierer ved behov og har svømmeundervisning.
Jobbrotasjon
Oksfjord oppvekstsenter er en svært liten enhet. De ansatte har rotasjon her på enheten ved
behov. Eksempel SFO i barnehagen, ped.leder barnehage som lærervikar, barnehagen bistår
med inspeksjon ved behov, styrer/rektor og assistent skole underviser ved vikarmangel.
Ansatte
Lærere 200%
Lærer 1; seniortid 12,5% redusert undervisning pr uke. Kontaktlærer for 1.-2. tr. 1 uke ekstra
ferie pr år, pga over 60 år.
Lærer 2; seniortid 5,7% redusert undervisning pr uke. Kontaktlærer for 3.-4. tr
Ved fravær er det et stort problem å finne vikar. Under korttidsfravær brukes assistent og
rektor som vikarer. Ved lengre tids fravær har ped.leder i barnehagen gått inn som vikar, da
konstitueres en assistent som pedagogisk leder, og vi tar inn vikar for assistenten.
Assistent 50%
Assistenten ved skolen assisterer i timer der alle 16 elevene fra 1.-4. kl er samlet; 5,25 t pr uke
Inspeksjon: 2 timer pr uke (6 inspeksjoner tilsammen)
Svømming: 2,5 t pr uke (svømming + busstid)
Leksehjelp: 2 t pr uke
Dette utgjør tilsammen 11,75 t pr uke (31,27 %). De resterende 18,73 prosentene assisterer
hun i timene, slik at lærerne kan dele opp klassene, i norsk, matte, engelsk, KRLE. Spesielt 3.-
-132-
4. kl har utfordringer i forhold til tilrettelagt undervisning, som gjør at behov for en assistent
er stort. Her er flere elever som krever tiltak og tilpasset undervisning.
Vikariert for lærer hittil i 2015/2016 (august-februar): 30 t
Skoleåret 2016/2017 ventes mulig behov for spes.ped på skolen, da vi får nye elver som pr.
d.d har spes.ped i barnehagen. Her kan det bli behov for assistenttimer. Avklares ikke før
mai-juni.
Skolen er også avhengig av assistenten i forhold til turer; skitur, sykkeltur, skogstur, uteskole
3 t annenhver onsdag. En av lærerne kan av helsemessige årsaker ikke delta på slikt, har fått
stillingen ved oppvekstsenteret pga behov for tilrettelegging (unngå trapper m.m)
Hvis barnehagen viser seg å få inn flere søkere enn antatt ved hovedopptaket, er det behov for
assistenten i SFO, som da må lokaliseres på skolen igjen.
Oppvekstleder: 70% administrasjon og 10% svømmeundervisning (oktober-mai.),
20%pedagogisk leder i barnehage
Som virksomhetsleder for to ulike områder, barnehage- og skole, innebærer det at rektor har
svært mye møtevirksomhet. Det gjelder rektormøter, styrersamlinger, skolevegringsteam,
ressursteam med ppt ved behov i barnehage eller skole, Olweusnettverk, sektormøter,
ledermøter, BIR-møter, samarbeidsmøter med rektorer/styrere ved behov, opplæring, kurs,
ressursguppe i Læring- mestring, trivsel, skolelederutvikling, samarbeid FAU skole/FAU bhg,
+ +.Der andre skoler har flere lærere som kan delta på ulike samarbeidsmøter
(skolehelseteam, Olweus osv), blir det rektor som deltar her hos oss. Hvis lærerne skal på
dette, må rektor uansett inn som vikar i undervisningen, ved deres fravær.
Rektor har inspeksjon 3 ganger pr uke, og er på svømming hver fredag (unntatt 1. pr mnd).
Slik blir arbeidsdagene svært oppstykket, det er lite tid igjen på kontoret.
Vikarierer ved behov både i skolen og barnehagen. Spesielt på skolen er det en stor utfordring
å finne vikar.
Handlingsrom
Barnehagens bemanning er ordinær grunnbemanning utfra 1 avdeling med inntil 18 plasser.
Barnehagen har ikke hatt full dekning de siste årene, og jeg har valgt å lokalisere SFO i
barnehagen, med den bemanningen som er der. Dette for å kunne beholde de ansatte, da en
reduksjon av ansatte i barnehagen, også vil medføre en reduksjon i åpningstid. Barnehagen
har utvidet åpningstid som de andre barnehagene i kommunen, og behovet for det er stort. Her
er flere foresatte som jobber innenfor helse, og de trenger tidligåpning for å rekke jobb.
Skolen opplever å ha svært lite handlingsrom i forhold til ansatte. Her er begrensninger i
antall personer, alder (seniorer) og helse (tilrettelagt). Det skal gå rundt med inspeksjoner,
SFO, vikarer ved sykefravær, turer m.m.
-133-
Dersom skolen mister sin assistent, vil vi ha behov for jobbrotasjon i lærerstaben. Da er
behovet at begge de ansatte lærerne må kunne inneha undervisning som gym,
svømming, turer o.l.
Handlingsrommet vil økes noe når en av lærerne går av med pensjon, innen 2018, dersom det
ansettes en lærer uten seniortid.
Ressurser utover lovpålagte stillinger:
Stilling
Alternativ 1:
Assistent skole
Prosent
50%
Besparelse
191000,- kr
Alternativ 2:
Assistent skole
18,73%
71600,- kr
-134-
Konsekvens
* Uten assistent ved
skolen vil vi ikke ha
mulighet til å dele opp
1.-2. trinn for å jobbe
med begynneropplæring
og tilpasset
undervisning.
* Kan ikke tilby
leksehjelp
* En lærer må
gjennomføre
undervisning med alle 4
årstrinn alene, i fagene
naturfag/samfunnsfag,
musikk, gym, KRLE.
* For å kunne dra på
tur, gjennomføre all
inspeksjon, tilby
svømmeundervisning,
må det til en endring av
lærerstaben, da en av
lærerne her har
tilrettelegging ift helse.
* Det vil bli svært
vanskelig å få inn vikar
ved behov for lærerne.
*Skolen vil kunne
ivareta inspeksjon,
svømming, leksehjelp
og ha en assistent i
timer der alle 4 klasser
er samlet.
* Det vil være mer
sårbart ift vikar ved
lærerfravær. Det er
allerede problematisk
* Vansker med å
gjennomføre turdager
* Deling i gruppe for
tilpasset undervisning
lar seg ikke gjøre.
BEMANNINGSPLAN
TABELL HANDLINGSROM
Årstall
2016
2017
2018
2019
Sum
Antall ansatte
62 år
63 år
64 år
65 år
66 år
67 år
68 år
69 år
1
1
1
1
15.02.2016
Marja-Lena K. Nilsen
Oppvekstleder Oksfjord oppvekstsenter
-135-
1
1
1
1
70 år
Bemanningsplan
Storslett skole 2016
-136-
Metode
Hver virksomhet beskriver sine ressurs- og kompetansebehov i hht de tjenester virksomheten
skal yte. Sektorleder innkaller virksomhetslederne enkeltvis på dialogmøter, dette med unntak
av styrerne i barnehagen der vi lagde en bemanningsplan våren 2015. For sistnevnte gruppe
skal vi likevel ha et møte for å justere bemanningsplanen. Fagforeningene er representert på
alle dialogmøtene og oppsummeringsmøtene
Enheten totalt sett
Pr 1.1.2016 ant stillingshjemler
Totalt er det pr. 25.1.16 rapportert 52 ansatte ved sektoren.
Antall årsverk
Lærere
Rektor
Inspektør
Rådgiver
Sosiallærer
IKT ansvarlig
Antall stillingshjemler
33,85
1
1,5
0,35
0,5
0,4
Merkantilt personale
Assistenter
SUM
1
5,03
43,63
Antall ansatte
42
1
2
(lærer)
(lærer)
(En lærer 20% og en fra IKT
20%)
1
6
52
Utviklingen i korte trekk de siste årene
Statistikk / aktivitetstall: (Tall fra GSI)
11/12-300 elever
12/13-282 elever
13/14-275 elever
14/15-282 elever
15/16-287 elever
Storslett skole er en 5-10 skole med 6 klasser på mellomtrinnet og 7 klasser på
ungdomstrinnet. Elevtallet har vært stabilt på mellom 280 og 290 elever. Elevtallet for neste
-137-
skoleår vil bli redusert med en klasse. Tre 10. klasser går ut. Stipulerer det til 1,5 lærerstilling
i grunnbemanning.
Når det gjelder bemanningssituasjonen pr. i dag, kommer den godt fram i skjemaet over
lærerressurser i fag og klasser. Vi har kun grunnbemanning + lærer/assistent-ressurs til spes.
ped. En nedskjæring i undervisningsstillinger utover reduksjonen av antall klasser for neste
skoleår, vil føre til at vi ikke får dekt inn enkeltvedtakene når det gjelder spesialundervisning.
Når det gjelder assistentressursen på Storslett skole gjelder det samme der som for det
pedagogiske personellet. Alle assistenttimene er knyttet til enkeltvedtak. Vi har likevel en
assistentressurs som vi ikke får benyttet fordi eleven som har SFO tilbud hos oss ikke benytter
det. Stipulerer dette til ca.60% (3x20).
Den merkantile ressursen på 100% virker noe høy i forhold til hva andre skoler har, og kan
nok reduseres noe. Tenker en reduksjon på 20% Vi kan her se på alternative åpningstider og
komprimert arbeidsår. Dette vil imidlertid bety en ekstra belastning for rektor og inspektører
når det gjelder oppfølging av henvendelser, ajourføring av elevmapper, Fronter og
skoleadministrasjonssystemet WIS, samt postbehandling og bestilling av materiell og
busskort. Her må vi også se på muligheten for å sentralisere noen av de merkantile
oppgavene. Jeg ser ikke at vi kan redusere noe mer i administrasjonen.
Når det gjelder utnyttelse av lærernes årsverk er vi nær opp til full utnyttelse.
Timeplanprogrammet, Timeplan.no regner dette ut i forhold til de faktiske arbeidsdagene, og
tar da høyde for hvilke ukedager ferier og andre fridager faller på. Vi får da en nøyaktig
utregning på hver enkelt lærers oppfyllingsprosent. Det vil da heller ikke ha noen betydning
om undervisningen foregår i bolker siden den enkeltes stilling regnes ut for skoleåret. For
eksempel i kroppsøving har vi behov for to lærere i perioden svømmeundervisningen pågår.
Den ekstra læreren jobber da noe mer i denne perioden for så å jobbe tilsvarende mindre når
det ikke er svømming.
Når det gjelder funksjonstillegg, er disse forhandlet fram, og slik jeg ser det ikke noe man kan
rokke ved før ny forhandling er gjort.
Kompetansebehov
I kompetansemodulen er det kun lagt inn grunnutdanning og videreutdanning for de som har
tatt dette. Det kommer ikke fram hvilke fag de har fordypning i, annet enn der de har oppgitt
videreutdanning
-138-
For u-skolen har jeg lagt ved en oversikt over antall lærere med 60 studiepoeng. Tenker at
behovet er mellom 8-10 lærere med 60 st.p. i hvert av fagene. På barnetrinnet har jeg ikke den
oversikten, men alle er enten adjunkter med eller uten tillegg, og mange vil ha 30 stp. i
basisfagene. Må lages en mer spesifikk oversikt en det som kommer fram i
kompetansemodulen.
Kompetansebehov
Type situasjon/
Oppgaver som
gjøres
Undervisning
Hvilken type kompetanse
kreves?
Konklusjon (størrelsesorden det er behov for og
konsekvens om annet er/blir en realitet.)
60 stp. Norsk, u-skole
En lærer fyller kravet. Ti lærere må få
videreutdanning for å fylle kravet til å undervise i
faget
En lærer fyller kravet. To lærere tar
videreutdanning i år. Åtte lærer må få
videreutdanning for å fylle kravet til å undervise i
faget
Tre lærer fyller kravet. Åtte lærer må få
videreutdanning for å fylle kravet til å undervise i
faget
Tolv av tretten lærer har 30 stp., og to av dem
har 60 stp.
Elleve av tretten lærere har 30 stp.
En av trette lærere har 60 stp. 6-7 lærer må få
videreutdanning for å fylle kravet til å undervise i
faget.
60 stp. Matematikk, u-skole
60 stp. Engelsk, u skole
30 stp. Norsk, b-skole
30 stp. Matematikk, b-skole
30 stp. Engelsk, b-skole
Medarbeidersamtale
På grunn av underbemanning i ledelsen med en inspektør siden 2013, har ikke
medarbeidersamtalene blitt gjennomført. Det vil bli tatt tak i, og gjennomføringen starter i
mars d.å.
Handlingsrom
2016
Årstall
2016
2017
2018
2019
Sum
Antall ansatte
62 år
63 år
1
3
0
1
2
0
1
2
4
6
64 år
0
3
1
0
4
65 år
0
0
3
1
4
-139-
66 år
1
0
0
3
4
67 år
0
1
0
0
1
68 år
1
0
1
0
2
69 år
1
1
0
1
3
-140-
Bemanningsplan
Moan 2016
-141-
Metode
På Moan skole har rektor utarbeidet bemanningsplanen. Utkastet har vært drøftet med
plasstillitsvalgt og rektor har ferdigstilt planen.
Enheten totalt sett
Pr 1.1.2016 årsverk Moan skole 22,08
Pr 1.1.2016 ant stillingshjemler 23.08
Antall årsverk
22,08
4 assistenter i skolen
15,8 lærerstillinger
1 rektor
O,6 inspektør
0,2 sekretær
Antall stillingshjemler
23,08
4
16,8
1
0,6
Antall ansatte
1 leder sfo, 100% adm
2,9 ass i sfo
1
2,9
1
8, kombinert med sfo
17
1
1
Utviklingen i korte trekk de siste årene
Moan skole ble bygd i 1997. Det sies at den var bygd for 120 elever og 12 ansatte. Det var en
nøye gjennomtenkt faglig begrunnelse for at bygget ble som det ble.
For 2 år siden hadde vi 177 elever. I dag er vi nede i 150, det skyldes at høsten 2014 tok
privatskolene opp 20 elever som egentlig skulle til Moan i 1. klasse. Normalt tar de opp 3 til 4
elever. Dette gjør at høstens 2. klasse er et lite kull på bare 33 elever. Mot høstens 1.klasse
som er på 47 elever. SFO har 70 elever.
Skolen har i dag 8 klasser og 7 klasserom.
Da skolen ble bygd var en pedagogisk grunntanke at stasjonsundervisning i mindre grupper
gir bedre læringsmiljø for elevene. Det er en pedagogisk metode skoleforskere fremdeles
mener gir et godt læringsmiljø. For å kunne drive stasjonsundervisning er vi avhengig av
mange nok voksne. Gruppene kan være på 6 til 8 elever. I første klasse er det 47 elever og da
får vi 6 grupper, 6 stasjoner og trenger 6 voksne. Her utgjør assistentene en viktig rolle for å
gjennomføre denne type undervisning.
Assistenter i skolen er ikke lovpålagt. Noen elever har spesialpedagogisk tiltak om
assistentressurs. Det vil komme 2 enkeltvedtak om assistent i 64% stillinger for elever i 2.
klasse. Begge har diagnoser som omhandler atferdsforstyrrelser. Dette gjelder i skoletida.
Vi har en annen elev med tilknytningsvansker som har assistent i 50 % stilling. Vi har 2
elever med diabetes. Begge trenger tett oppfølging fordi de svinger stort i løpet av
skoledagen.
-142-
Moan skole og SFO har til sammen 6,8 årsverk, fordelt på 8 assistenter. Vi har 70 plasser på
sfo dette skoleåret.
Bemanningsplan Moan skole 15 / 16
T/ u
Kontaktlærer
Spes.ped
fremmedsp
1a ( 23)
25 + 25
3
5 +2
1B (25)
25
2A(14)
25
5
5
2B (17)
25
2
3A (22)
25
11
5
3B (19)
25
19
4A (16)
25
3
5 +5
4B (15)
25
9
Svømming
Vakanse
Seniortillegg
Sum
225 (9)
52 ( 2)
1 årsverk
Da har jeg fordelt de årsverkene jeg i dag har på budsjettet.
Tilpasset oppl
3
3
6
6
14,5
12,5
8,5
12
10
3,5
9
95 (3,8)
Assistent
1
1
1
0,8
1
0.8
0,5
0,8
Spesialpedagogiske tiltak foregår i hovedsak i små grupper rundt den eleven som har
enkeltvedtak. Noe av spesialundervisningen foregår som 2 lærere i klassen.
Tilpasset opplæring: Deling av klassen i norsk, matte og engelsk
Vurdering av utvikling siden 2013
Inneværende skoleår har vi 150 elever. Det går 31 elever over til 5. klasse på Storslett skole.
Det er 61 elever som kan begynne på Moan skole til høsten, men jeg antar at privatskolene tar
inn 8 –til 10 elever. Da vil det være ca.170 elever på Moan skole skoleåret 16/ 17.
Vi får flere elver som utfordrer oss med sin atferd, som krever pedagoger som kan legge til
rette for deres opplæring. Vi trenger også å være voksne nok som kan være med på å trygge
de andre elevene i klassen.
Vi tar imot elever fra familier som har vært på flukt, opplevd krig og kanskje har opplevd
traumer. Det skal nå opprettes asylmottak på Storslett som vil bety flere elever med denne
typen bakgrunn.
Mulighet for kutt på Moan skole
Det finnes 2 plasser det er mulig å kutte på Moan skole.
Gå ned på antall lærerstillinger.
I dag er bassenget stengt i 3 måneder av skoleåret. I dag bruker vi svømmelærere til å styrke/
være ekstra lærer i klasser når bassenget er stengt. 10 timer uken tilsvarer 38 % stilling i 3
måneder. Beløp som kan spares 45 600,- kr
-143-
I dag har vi stillinger som ikke er bundet opp i kontaktlærer eller spesialpedagogiske tiltak,
men som går til å styrke på generelt grunnlag inne i klassen. Det vil si at de kan være 2 lærere
i klassen eller velge å dele klasse i 2 grupper. Dette skoleåret har vi valgt å fordele som visst
på bemanningsplan Moan skole 15/16. Det er rektor som etter en samlet vurdering bestemmer
hvor mange timer som legges til hver klasse.
En gjennomsnittlig lærerlønn er på 500 000,I 100% stilling underviser en lærer på barnetrinnet 26 t/u
Dersom vi kutter med 50 % lærerstilling vil konsekvensen blir at Moan skole får 13 timer
pr.uke mindre til å deles / styrke klassene med. Kuttet kan fordeles flatt på 8 klasser eller etter
rektors vurdering.
Dersom vi kutter 100 % lærerstilling vil konsekvensen blir at vi får 26 timer mindre pr. uke til
det samme.
Konsekvensen dersom det blir kutt i lærerstilling:
Styrkning / deling av klasse brukes til å fange opp de elevene som trenger litt ekstra hjelp,
men som ikke trenger spesialpedagogiske tiltak. Når man kan dele klasse i mindre grupper
klarer man å hjelpe flere elever. Man kan lese ekstra med svake lesere og være tett på de som
trenger det. Det er vanskelig å klare når det bare er en lærer i klassen. Disse timene brukes
også til å ha stasjonsundervisning. Vi har mange små barn og de klarer ikke å konsentrere seg
så lenge om gangen. Dersom vi har mulighet til organisere undervisningen i stasjoner, får vi
en variasjon i aktivitetene og få utnyttet timene bedre til læring. De gjør oss mere fleksibel til
å kunne jobbe med spesielle utfordringer blant enkeltelever både når det gjelder faglige og det
sosiale over en periode. Blir det kutt i lærerstilling blir det mindre muligheter for det som er
nevnt ovenfor.
Den andre plassen det kan spares på er i assistentstillinger. Vi har i dag 8 assistenter, fordelt
på 6,9 årsverk.
I dag jobber alle hele dager (7,5 timer) selv om de jobber i 50 % stilling.
Utfordringen for Moan er at 4 dager i uka tilbyr vi leksehjelp / lekegruppe i perioden 13.00 til
13.45. Til det kreves det 8 til 9 assistenter. Klokken 13.45 starter SFO for 70 elever. Slik at
behovet for flest assistenter er i tidsrommet 13.00 til 15.30 hver dag.
En assistentlønn er 380 000,Kutter vi med 50 % assistentstilling får det som konsekvens at 1 eller 2 klasser får mindre
assistent i skoletida.
Kutter vi med 100% assistentstilling får det som konsekvens at opptil 4 klasser får mindre
assistent i skoletida.
For å få dette til må flere assistenter få mindre stillinger og jobbe kortere dager.
Leder for SFO har 100 % administrasjonstid. Hun hjelper ofte til i klassene i løpet av
skoledagen, i tidsrommet for leksehjelp og ellers på avdelinga.
Moan skole har en merkantil stilling i 20 %, organisert som 1 dag i uka. Vi kan ikke kutte
noen i den. Moan skole kan heller ikke kutte ned på administrasjonen på skolen.
Når det gjelder 1000 postene har vi i dag et overforbruk, så der er det heller ikke noe å kutte.
Vi ser heller ingen mulighet til å organisere oss på en annen måte som fører til innsparing.
-144-
Kompetansebehov
Det kom en ny forskrift om kompetansekrav for å undervis på barnetrinnet i august 2015.
For å undervise i fagene norsk, samisk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må den som
skal undervise ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag. Kompetansekravene
gjelder også dersom opplæringen i disse fagene gis som spesialundervisning. Med norsk
menes alle former for norskopplæring i grunnskole, herunder særskilt norskopplæring for
fremmedspråklige elever. Det som gjør dette spesielt er at denne gjelder samtlige fast tilsatte
lærere som skal undervise i et eller flere av fagene må oppfylle kompetansekravet, uansett når
vedkomne er utdannet. Det vil si at det har tilbakevirkende kraft. Da Moan skole startet opp,
for nesten 20 år siden, valgte man å tilsette halve lærerstaben med førskolelærerutdanning og
halve lærerstaben med allmennlærerutdanning. I 2016 har jeg 3 lærere igjen med
førskoleutdanning som ikke oppfyller kravene til å undervise i matematikk og engelsk. I
tillegg har jeg lærere med lang erfaring fra skoleverket og som ble utdannet for 15 til 20 års
siden. De oppfyller heller ikke kravene i fagene matematikk og engelsk.
Moan skole har i dag mange assistenter. Det er et klart ønske at assistentene skal ha fagbrev i
barne og ungdomsarbeiderfaget. Assistentene har oppgaver som å lede en aktivitet både inne i
klassen og på SFO. Det er viktig at assistentene ser elevens behov og kan møte dem der de er.
At de kan oppmuntre og motivere for arbeidet i klassen og delta i aktiviteter.
Kompetansebehov
Type situasjon/
Oppgaver som gjøres
Undervisning
Hvilken type
kompetanse kreves?
30 stp.norsk
30 stp matematikk
30 stp engelsk
Assistenter
Fagbrev i barne og
ungdomsarbeiderfaget
Konklusjon(størrelsesorden det er behov for og
konsekvens om annet er/blir en realitet.)
3 lærer må få videreutdanning for å fylle
kravene til å undervise i faget.
10 lærer må få videreutdanning for å fylle
kravene til å undervise i faget.
7 lærer må få videreutdanning for å fylle
kravene til å undervise i faget.
5 av assistenten har ikke fagbrev.
Medarbeidersamtale
Moan skole gjennomfører årlige medarbeidersamtaler med alle sine ansatte. Leder for sfo
gjennomfører samtaler med assistentene og rektor med lærere og inspektør. Leder for sfo har
startet opp med samtaler nå i februar 2016. Rektor vil gjennomføre sine i løpet av april.
Handlingsrom
-145-
Om man tar utgangspunkt i dagens bemanning er det mulig å si noe om handlingsrommet for
dimensjonering og utvikling fremover. Den øvre pensjonsalderen i stillinger er 62/67/70 år.
Sektor 2 Moan skole
Antall ansatte
Årstall
62 år
2016
2017
1
2018
2019
1
Sum
63 år
64 år
65 år
1
66 år
67 år
68 år
1
1
1
1
1
-146-
69 år
Bemanningsplan
Oksfjord oppvekstsenterSkole, barnehage og SFO
2016
-147-
Innledning
Nordreisa skal være et attraktivt og helhetlig utdannings- og oppvekstsamfunn forankret i
kunnskap om vår kultur, vår natur og vårt miljø. Nordreisa kommune skal styrke den
helthetlige ledelsen i oppvekstsektoren. Nordreisa kommunes barnehager skal være en
læringsarena med høy kvalitet og starten på et helhetlig opplæringsløp. Det pedagogiske
arbeidet etter rammeverket skal basere seg på lokale fortrinn som natur, kultur og miljø.
Videre skal barnehagene og skolene ha fokus på å tilrettelegge for en positiv livsførsel fra ung
alder med fokus på fysisk aktivitet og kosthold.
Metode
1. Tillitsvalgte og verneombud skal delta i prosessen fram til planresultatet.
2. Virksomhetslederne involverer og orienterer ansatte i prosessen.
3. Hovedtillitsvalgte og hovedverneombud inviteres til møter sektorleder har med
virksomhetsledere.
Enheten totalt sett
Pr 1.1.2016 årsverk i skolen: 2,95, Barnehagen: 3,35 årsverk
Pr 1.1.2016 ant stillingshjemler skolen: 2,95, Barnehagen: 3,35
Totalt er det pr 1.1.2016 rapportert 8 ansatte på oppvekstsenteret.
Antall årsverk
0,5 assistent (fagarbeider –
hjelpepleie/vernepleie) 7%
svømming pr uke
2 lærere
1 oppvekstleder
10% undervisning (svømming
1.okr-30.april)
35% administrasjon skole/SFO
35% administrasjon barnehage
20% ped.leder barnehage
0,8% pedagogisk leder
1 barne- og ungdomsarbeider
barnehage
1 assistent barnehage
Antall stillingshjemler
0,5
Antall ansatte
1
2
1
2
1
0,8
1
1
2
1
1
-148-
Utviklingen i korte trekk de siste årene
Statistikk / aktivitetstall Skole
År
2013/2014
2014/2015
2015/2016
Forventet
2016/2017
Antall elever
skole 1.4.trinn
13
15
16
18-20
Antall plasser
barnehage
Antall barn
SFO
Sum barn på
oppvekstsenteret
15
17
16
15
6
4
4
7-9
28
32
32
33-35
SFO er lokalisert i Oksfjord barnehagen dette skoleåret, pga ledig kapasitet i barnehagen.
Dette vil gjelde for skoleåret 2016/2017 også. Slik sparer vi assistentressurser på SFO.
Vi har en elev i 1.kl ved skolen, som kommer med buss allerede 8.20, 40 minutter før skolen
åpner. Denne eleven har tilbud om å være i barnehagen/SFO inntil skolen åpner, da vi er
ansvarlige for tilsyn for elever som kommer tidlig med buss. Troms fylkestrafikk setter ikke
opp en egen rute som samsvarer bedre med skolens åpningstid.
Vurdering av utvikling siden 2013
Utviklingen i skolen har vist økning i antall elever for hvert år.
Barnehagen har hatt varierende dekning de siste årene. Det har vært fullt noen år, med barn på
venteliste, men også år med ledig kapasitet. Når det er ledig kapasitet, har denne blitt fylt opp
med SFO-barn, slik det er dette året, 2015/2016.
Barnetallet svinger fra år til år, og i en liten bygd kan variasjonene gjøre nokså store utslag i
barnehagen eller på skolen, i antall barn. Pga få ansatte, kan denne variasjonen i barnetall ha
stor innvirkning på behovet for ansatte.
Normalt sett er SFO tenkt å være lokalisert på skolen om ettermiddagen, fra 14.30-16.30
og i barnehagen om morgenen fra 07.30-16.30. Skolen er også stengt hver 1. fredag i
måneden, da er SFO åpen, i tillegg til skoleferier.
Kompetansebehov
Det kom en ny forskrift om kompetansekrav for å undervis på barnetrinnet i august 2015.
For å undervise i fagene norsk, samisk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må den som
skal undervise ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag. Kompetansekravene
gjelder også dersom opplæringen i disse fagene gis som spesialundervisning. Med norsk
menes alle former for norskopplæring i grunnskole, herunder særskilt norskopplæring for
fremmedspråklige elever. Det som gjør dette spesielt er at denne gjelder samtlige fast tilsatte
-149-
lærere som skal undervise i et eller flere av fagene må oppfylle kompetansekravet, uansett når
vedkomne er utdannet. Det vil si at det har tilbakevirkende kraft.
Stilling
Styrer/Rektor
Kompetanse
Barnehagelærerutdanning
Pedagogisk leder
Fagarbeider barnehage/SFO
Barnehagelærerutdanning
Barne- og
ungdomsarbeiderfaget/
hjelpepleie i vernepleie
Deltar i assistentkursing
2015/2016
Lærerutdanning
Assistent barnehage
Lærer
Behov
Øke kompetansen ift
skoleledelse
2 lærere mangler 30 stp
engelsk for å fylle kravene
til å undervise i faget
Skolen har 2 lærere som mangler 30 studiepoeng i engelsk, for å undervise i det faget på
barneskolen, ihht de nye kompetansekravene.
Rektor er utdannet barnehagelærer, og har dermed begrensninger i forhold til å settes opp på
undervisning, istedenfor de lærerne vi har. Vikarierer ved behov og har svømmeundervisning.
Jobbrotasjon
Oksfjord oppvekstsenter er en svært liten enhet. De ansatte har rotasjon her på enheten ved
behov. Eksempel SFO i barnehagen, ped.leder barnehage som lærervikar, barnehagen bistår
med inspeksjon ved behov, styrer/rektor og assistent skole underviser ved vikarmangel.
Ansatte
Lærere 200%
Lærer 1; seniortid 12,5% redusert undervisning pr uke. Kontaktlærer for 1.-2. tr. 1 uke ekstra
ferie pr år, pga over 60 år.
Lærer 2; seniortid 5,7% redusert undervisning pr uke. Kontaktlærer for 3.-4. tr
Ved fravær er det et stort problem å finne vikar. Under korttidsfravær brukes assistent og
rektor som vikarer. Ved lengre tids fravær har ped.leder i barnehagen gått inn som vikar, da
konstitueres en assistent som pedagogisk leder, og vi tar inn vikar for assistenten.
Assistent 50%
Assistenten ved skolen assisterer i timer der alle 16 elevene fra 1.-4. kl er samlet; 5,25 t pr uke
Inspeksjon: 2 timer pr uke (6 inspeksjoner tilsammen)
Svømming: 2,5 t pr uke (svømming + busstid)
Leksehjelp: 2 t pr uke
Dette utgjør tilsammen 11,75 t pr uke (31,27 %). De resterende 18,73 prosentene assisterer
hun i timene, slik at lærerne kan dele opp klassene, i norsk, matte, engelsk, KRLE. Spesielt 3.-
-150-
4. kl har utfordringer i forhold til tilrettelagt undervisning, som gjør at behov for en assistent
er stort. Her er flere elever som krever tiltak og tilpasset undervisning.
Vikariert for lærer hittil i 2015/2016 (august-februar): 30 t
Skoleåret 2016/2017 ventes mulig behov for spes.ped på skolen, da vi får nye elver som pr.
d.d har spes.ped i barnehagen. Her kan det bli behov for assistenttimer. Avklares ikke før
mai-juni.
Skolen er også avhengig av assistenten i forhold til turer; skitur, sykkeltur, skogstur, uteskole
3 t annenhver onsdag. En av lærerne kan av helsemessige årsaker ikke delta på slikt, har fått
stillingen ved oppvekstsenteret pga behov for tilrettelegging (unngå trapper m.m)
Hvis barnehagen viser seg å få inn flere søkere enn antatt ved hovedopptaket, er det behov for
assistenten i SFO, som da må lokaliseres på skolen igjen.
Oppvekstleder: 70% administrasjon og 10% svømmeundervisning (oktober-mai.),
20%pedagogisk leder i barnehage
Som virksomhetsleder for to ulike områder, barnehage- og skole, innebærer det at rektor har
svært mye møtevirksomhet. Det gjelder rektormøter, styrersamlinger, skolevegringsteam,
ressursteam med ppt ved behov i barnehage eller skole, Olweusnettverk, sektormøter,
ledermøter, BIR-møter, samarbeidsmøter med rektorer/styrere ved behov, opplæring, kurs,
ressursguppe i Læring- mestring, trivsel, skolelederutvikling, samarbeid FAU skole/FAU bhg,
+ +.Der andre skoler har flere lærere som kan delta på ulike samarbeidsmøter
(skolehelseteam, Olweus osv), blir det rektor som deltar her hos oss. Hvis lærerne skal på
dette, må rektor uansett inn som vikar i undervisningen, ved deres fravær.
Rektor har inspeksjon 3 ganger pr uke, og er på svømming hver fredag (unntatt 1. pr mnd).
Slik blir arbeidsdagene svært oppstykket, det er lite tid igjen på kontoret.
Vikarierer ved behov både i skolen og barnehagen. Spesielt på skolen er det en stor utfordring
å finne vikar.
Handlingsrom
Barnehagens bemanning er ordinær grunnbemanning utfra 1 avdeling med inntil 18 plasser.
Barnehagen har ikke hatt full dekning de siste årene, og jeg har valgt å lokalisere SFO i
barnehagen, med den bemanningen som er der. Dette for å kunne beholde de ansatte, da en
reduksjon av ansatte i barnehagen, også vil medføre en reduksjon i åpningstid. Barnehagen
har utvidet åpningstid som de andre barnehagene i kommunen, og behovet for det er stort. Her
er flere foresatte som jobber innenfor helse, og de trenger tidligåpning for å rekke jobb.
Skolen opplever å ha svært lite handlingsrom i forhold til ansatte. Her er begrensninger i
antall personer, alder (seniorer) og helse (tilrettelagt). Det skal gå rundt med inspeksjoner,
SFO, vikarer ved sykefravær, turer m.m.
-151-
Dersom skolen mister sin assistent, vil vi ha behov for jobbrotasjon i lærerstaben. Da er
behovet at begge de ansatte lærerne må kunne inneha undervisning som gym,
svømming, turer o.l.
Handlingsrommet vil økes noe når en av lærerne går av med pensjon, innen 2018, dersom det
ansettes en lærer uten seniortid.
Ressurser utover lovpålagte stillinger:
Stilling
Alternativ 1:
Assistent skole
Prosent
50%
Besparelse
191000,- kr
Alternativ 2:
Assistent skole
18,73%
71600,- kr
-152-
Konsekvens
* Uten assistent ved
skolen vil vi ikke ha
mulighet til å dele opp
1.-2. trinn for å jobbe
med begynneropplæring
og tilpasset
undervisning.
* Kan ikke tilby
leksehjelp
* En lærer må
gjennomføre
undervisning med alle 4
årstrinn alene, i fagene
naturfag/samfunnsfag,
musikk, gym, KRLE.
* For å kunne dra på
tur, gjennomføre all
inspeksjon, tilby
svømmeundervisning,
må det til en endring av
lærerstaben, da en av
lærerne her har
tilrettelegging ift helse.
* Det vil bli svært
vanskelig å få inn vikar
ved behov for lærerne.
*Skolen vil kunne
ivareta inspeksjon,
svømming, leksehjelp
og ha en assistent i
timer der alle 4 klasser
er samlet.
* Det vil være mer
sårbart ift vikar ved
lærerfravær. Det er
allerede problematisk
* Vansker med å
gjennomføre turdager
* Deling i gruppe for
tilpasset undervisning
lar seg ikke gjøre.
BEMANNINGSPLAN
TABELL HANDLINGSROM
Årstall
2016
2017
2018
2019
Sum
Antall ansatte
62 år
63 år
64 år
65 år
66 år
67 år
68 år
69 år
1
1
1
1
15.02.2016
Marja-Lena K. Nilsen
Oppvekstleder Oksfjord oppvekstsenter
-153-
1
1
1
1
70 år
Bemanningsplan
Oppvekst og kultur 2016
Sørkjosen barnehage
15.02.16
-154-
Innledning
Nordreisa skal være et attraktivt og helhetlig utdannings- og oppvekstsamfunn forankret i
kunnskap om vår kultur, vår natur og vårt miljø.
Nordreisa kommune skal styrke den helthetlige ledelsen i oppvekstsektoren.
Nordreisa kommunes barnehager skal være en læringsarena med høy kvalitet og starten på et
helhetlig opplæringsløp. Det pedagogiske arbeidet etter rammeverket skal basere seg på
lokale fortrinn som natur, kultur og miljø. Videre skal barnehagene ha fokus på å tilrettelegge
for en positiv livsførsel fra ung alder med fokus på fysisk aktivitet og kosthold.
Nordreisa kommune skal gi tilbud om barnehageplass til alle som trenger det og barnehagene
skal være 2-4 avdelingsbarnehager som holder til i godkjente, permanente bygninger med
effektiv drift tilpasset formålet.
Metode
1. Tillitsvalgte og verneombud har delta i prosessen fram til planresultatet.
2. Virksomhetslederne har hatt et formelt møte med tillitsvalgte og verneombud i slutten
av januar.
Enheten totalt sett
Pr 1.1.2016 . 6.9 årsverk . Pr 1.1.2016 6.9 stillingshjemler
Antall årsverk
1.00
2.00
0.60
0.40
2.00
0.90
Antall stillingshjemler
Styrer
Pedagogisk leder
Barnehagelærer som ikke
går inn i barnehage normen.
Assistent
Assistenter
Assistent
Antall ansatte
1
2
1
1
2
1
Utviklingen i korte trekk de siste årene
Fra høsten 2015 gikk styrer ned i administrasjonstid fra 90 % til 70 %.
30 % til på avdelingen.
Høsten 2014 ble begge avdelingene, omgjort fra 0-6 og til 0-3år, 3-6år.
Virksomhetsleder/styrer som er fastansatt i Sørkjosen barnehage har med seg en
sikringsbestemmelse på 90 % administrasjonstid.
En assistent som har 0,90 stilling, har for tiden 40 % permisjon fra kommunen, så i praksis er
vi kun 6.7 % stiling
Vi har pr. dag 27 barn.
Sørkjosen barnehage har hatt stabilt tilgang med søknad om barnehageplass.
6 barn begynner på skolen til høsten, samt 6 barn fra lille avdelingen over til stor.
Ledigkapasitet 6 plasser fra 1-3år.
Nye åpningstider fra august, vanlig åpning 7.30-16.30
Ved behov fra august, 6.45 -16.30. Virksomhetslederne kom med ønske om utvidet åpningstid
for å imøtekomme foreldrenes behov. Kommunestyret har i januar 2016 vedtatt at alle
kommunale barnehagene skal tilby utvidet åpningstid. Dette vil medføre dårligere
personaltetthet ute på avdelingene, og som vil oppleves som belastende for personalet.
-155-
Kompetansebehov
Kompetansebehov
Sørkjosen barnehage
Oppgaver som gjøres
Hvilken type
kompetanse
kreves?
Konklusjon
Styrer/Virksomhetsleder
:
Lede og administrere det
daglig arbeidet slik at det
sikres forsvarlig drift i
samsvar med gjeldene
lover og forskrifter.
Ansvar for å holde
budsjettramme.
Barnehage
lærer
Barnehagen skal ha en forsvarlig
Pedagogisk og administrativ ledelse, med
tilstrekkelig tid til administrasjon og ledelse
–jmf Lov om barnehage
Omfanget av styrers pedagogiske og
administrative oppgaver vurderes konkret ut
fra ulike faktorer:
Barnehagens størrelse
Arbeidsfordeling mellom styrer og eier
Barnegruppens sammensetning
Personalets samlede kompetanse og erfaring
En barnehage skal som hovedregel ha styrer
i hel stilling, jf. HTA kapittel 1 § 2 pkt. 2.3.
Resultat rapportering.
Ansvar for at gjeldende
HMS-rutiner blir
overholdt.
Brannvernsleder.
Opptak og deltakelse på
ansettelsesmøter.
Ansvar for å skape et godt
fysisk og psykisk
arbeidsmiljø.
Ansvar for veiledning,
støtte og oppfølging av
alle medarbeidere.
Oppfølging av sykemeldte
og IA-arbeid.
Medarbeidersamtaler.
Ansvarlig for
introduksjon/opplæring og
informasjon til nyansatte.
Ansvarlig for den
pedagogiske virksomheten
i barnehagen.
Utarbeide årsplan,
virksomhetsplan og
utarbeides gode rutiner for
informasjon, samarbeid og
møter for barnehagen.
Ansvar for at det foregår
systematisk
vurderingsarbeid og
dokumentasjon av den
pedagogiske
virksomheten.
Ansvar for at
personalmøter og
(størrelsesorden det er behov for og konsekvens om annet
er/blir en realitet.)
August 2015 fikk kommunen ansatt en
barnehagekonsulent i hel stilling.
Lønnsmidlene til denne stillingen skulle
hentes innenfor barnehagenes ramme.
Styrernes administrasjonstid ble redusert fra
45% pr avdeling til 35%. Det vil si en
reduksjon i barnehagens grunnbemanning
som utgjør 20% i en to avdelingsbarnehage.
Dersom administrasjonstiden skal reduseres
ytterligere vil det gå utover muligheten til å
utføre styrer oppgavene på tilfredsstillende
måte og grunnbemanningen i barnehagene
vil bli enda dårligere.
f eks frister ikke alltid overholdes. Det er
ikke mulig å delegere flere oppgaver til
pedagogisk leder (da vedkommende har mer
enn nok med de arbeidsoppgaver han/hun
har pr idag).
Dersom styrer skal ytterligere ned i
administrasjonsressurs og gå inn som en del
av grunnbemanningen, vil det gi enda
mindre personaltetthet på avdelingene og
mindre tid til å se barna. Dette fordi styrer
er pedagogisk personale som også skal ha
ubunden arbeidstid.
Konsekvensene vil bli at styrene vil må
brukes all sin tid på administrativ- og
personalledelse. Tid til å drive
pedagogisk/faglig ledelse vil bli borte.
-156-
planleggingsdager er
målrettet og i samsvar med
årsplan og andre
måldokumenter.
Hovedansvar for utvikling
og endringsarbeid i
barnehagen.
Enkeltbarnets trivsel og
utvikling, og et godt
samarbeid mellom hjem
og barnehage.
Sikre at medarbeidere,
foreldre og barns
medvirkning blir ivaretatt.
Melder fra til og
samarbeide med faglige
instanser vedrørende barn
med spesielle behov.
Ansvar for at det
utarbeides planer/rapporter
i forhold til barn med
spesiell behov.
Ansvar for å holde seg
oppdatert på nytt stoff og
ny forskning.
Ansvar for samarbeid med
andre instanser som Ppt,
barneverne, helsesøster.
Ansvar for foreldremøte 2
ganger i året. Veiledning
til nyansatte
barnehagelærer.
Pedagogisk leder:
Lede og administrere
arbeidet på avdelingen i
samsvar med gjeldene
lover og forskrifter, og
målene for virksomheten.
Utarbeide gode rutiner for
dokumentasjon,
informasjon og samarbeid
på avdelingen.
Samarbeide med styrer og
eksterne
samarbeidspartnere for å
utarbeide planer/rapporter
til barn med spesielle
behov.
Styrers mulighet til å kunne gå inn på
avdelingene ved behov for vikar, eller når
det er behov for ekstra hjelp og støtte vil bli
veldig vanskelig å få tid til.
Barnehage
lærer
Barnehageloven sier at det skal være
Minimum én pedagogisk leder pr 14-18
barn når barna er over 3 år.
Minimum én pedagogisk leder pr 7-9 barn
når barna er under 3 år.
Kravet om én er konstant og
pedagognormen åpner ikke for å beregne en
prosentandel av en pedagogstilling pr barn.
Derfor ingen mulighet for å redusere på
pedagogisk leder stillingene i barnehagen.
Pedlederne har ett stort arbeidsfelt og det vil
ikke være forsvarlig å tillegge dem enda
flere oppgaver. De har ca.4t/uke til
planlegging, dokumentasjon, planarbeid og
rapportskriving. Flere oppgaver vil måte gå
-157-
Være en god rollemodell,
veilede og følge opp sitt
personale på avdelinga.
Ansvar for
avdelingsmøter, være
forberedt, og delta på
møter med andre
samarbeidsinstanser, og
være bidragsyter på
personalmøter, ledermøter
og planleggingsdager.
Ansvarlig for pedagogisk
planlegging, synliggjøring
og praktisk oppfølging av
planer.
Ansvarlig for at daglige
rutiner blir fulgt opp.
Gjennomføre
foreldresamtaler 2 g/år.
Skape et nært samarbeid
mellom hjem, og
barnehage, gi god
informasjon og veiledning.
Ivareta barns og foreldres
rett til medvirkning.
Sikre gode
innlæringsrutiner for
enkeltbarns trivsel og
utvikling.
Gjøre nødvendige
observasjoner og
kartlegging av enkelt
barn/barnegruppa.
Jobbe i team og
samarbeide på tvers av
avdelinger.
Holde seg faglig
oppdatert.
Barnehagelærer som
ikke inngår
pedagognormen/
Fagarbeider/ assistent:
Arbeide i samsvar med
gjeldende lover og
forskrifter, og målene for
virksomheten.
Gjennomføre og ta ansvar
for oppgaver delegert fra
leder.
på bekostning av det direkte arbeidet med
barna, og dermed vil kvaliteten på det
pedagogiske tilbudet barna har krav på bli
dårligere.
Fagbrev som
barne- og
ungdomsarbeide
r
Assistenter uten
formell
kompetanse
Barnehage loven sier ikke noe om
bemanningsnormen utover det pedagogiske
personalet i barnehagen. Men en «skreven»
norm har vært at det skal være 3 voksne
pr.18 barn over 3 år, og 9 barn under 3 år.
Barnehagen har i dag denne
grunnbemanningen/minimumsbemanningen
.
Dette gir lite rom for å være i «forkant»,
tidlig innsats, og til å kunne gi «det lille»
ekstra til barn som har ekstra behov for det.
-158-
Ta initiativ til å ta på seg
oppgaver, og ta ansvar for
de oppgaver man har
påtatt seg, og sørge for at
planlagte aktiviteter blir
gjennomført.
Bidra til at planer og
rutiner følges.
Delta aktivt på avdelingsog personalmøter.
Være tilstede og delaktig
med barna.
Jobbe i team og
samarbeide på tvers av
avdelinger.
Møte foreldre og barn på
en positiv og respektfull
måte.
Gi foreldre informasjon
om hva barnet har lært i
løpet av dagen ved
henting.
Ansvarlig for å følge
vakter og rutiner på
avdelingen.
Holde seg oppdatert på det
som skjer på egen
arbeidsplass
Barnehagens åpningstid, møter,
planleggingstid, pedledernes ubundne tid og
pauseavvikling gjør at det store deler av
dagen ikke er mer en to voksne fysisk
tilstede sammen med barna. Skal det
reduseres på bemanningen vil det
pedagogiske tilbudet bli betraktelig svekket,
og jeg mener at det at det også vil gå ut over
forsvarlighet/sikkerheten til barna.
Vi mangler en fagarbeider på lille avdelingen i forhold til kompetanseplan 2015-2018.
Jobbrotasjon
Jobbrotasjon er et virkemiddel for kompetanseheving som bør brukes mer. Enten at ansatte
bytter jobber en periode, eller at det ved midlertidig eller varig vakanse et sted åpnes opp for
jobbrotasjon dersom noen ønsker det.
Medarbeidersamtale
Medarbeidersamtalene gjennomføres årlig.
Handlingsrom
Om man tar utgangspunkt i dagens bemanning er det mulig å si noe om handlingsrommet for
dimensjonering og utvikling fremover. Den øvre pensjonsalderen i stillinger er 62/67/70 år.
I praksis vil de fleste gå av ved aldersgrense for pensjon.
Følgende stillinger foreslås prioritert og realisert i 2016:
Følgende disponible stillingsressurser finnes i 2016
-159-
BEMANNINGSPLAN
TABELL HANDLINGSROM
Sektor 1 Administrasjon
Årstall
2016
2017
2018
2019
Sum
Antall ansatte
62 år
63 år
1
1
0
64 år
1
65 år
1
0
66 år
0
67 år
68 år
69 år
0
0
0
Sparing:
1I Sørkjosen barnehage må det skjæres ned 20 % assistentstilling for at barnehagen skal ha
den bemanningen/årsverkene som kommunestyret har vedtatt.
Konsekvens: Hvis Virksomhetsleder/styrer som er fastansatt i Sørkjosen barnehage kommer
tilbake i stillingen har hun med seg en sikringsbestemmelse på 90 % administrasjonstid vil det
mangle en 20 % stilling på den ene avdelingen.
2. Redusert ansatte i forhold til barnehagetallet
Konsekvens:2 stk. på avdelingen. Flere praktiske arbeidsoppgaver.
2 vakter istedenfor 3. Mindre fleksibel på avdelingen. Ingen møter på dagtid.
3. Legge ned en avdeling, hvis lite barn.
konekven: Spare: 1.ped.leder stilling og to assistenter. Samt mindre administrasjonstid på
styrer.
Dette et planlagt gjennomført til august 2016. Jeg håper at administrasjonen venter med
oppsigelser inntil det er avklart hvilken form/organisering de kommunale barnehagene i
Nordreisa skal ha.
Mary Ann Andersen, styrer/virksomhetsleder dato16.02.16.
-160-
Bemanningsplan
Oppvekst og kultur 2016
Leirbukt barnehage
-161-
Innledning
Nordreisa skal være et attraktivt og helhetlig utdannings- og oppvekstsamfunn forankret i
kunnskap om vår kultur, vår natur og vårt miljø. Nordreisa kommune skal styrke den
helhetlige ledelsen i oppvekstsektoren. Nordreisa kommunes barnehager skal være en
læringsarena med høy kvalitet og starten på et helhetlig opplæringsløp. Det pedagogiske
arbeidet etter rammeverket skal basere seg på lokale fortrinn som natur, kultur og miljø.
Videre skal barnehagene ha fokus på å tilrettelegge for en positiv livsførsel fra ung alder med
fokus på fysisk aktivitet og kosthold. Nordreisa kommune skal gi tilbud om barnehageplass til
alle som trenger det og barnehagene skal være 2- 4 avdelingsbarnehager som holder til i
godkjente, permanente bygninger med effektive drift tilpasset formålet.
Metode
1. Tillitsvalgte og verneombud har deltatt i prosessen fram til planresultatet.
2. Styrer/ virksomhetsleder har involvert og orientert ansatte i prosessen. Dette er gjort
på personalmøte.
Enheten totalt sett
Pr 1.1.2016 10 årsverk
Pr 1.1.2016 10 stillingshjemler
Antall årsverk
1
3
2
4
Antall stillingshjemler
1 styrer
3 pedagogiske ledere
2 fagarbeidere
4 assistenter
-162-
Antall ansatte
1
3
2
4
Utviklingen i korte trekk de siste årene
Høsten 2015 har Leirbukt barnehage hatt flere ledige plasser. Alle plassene var tildelt i høst,
men ved overflytting ol fikk vi ledige plasser. De plassene har vært ledige helt til januar 2016,
men fra mars 2016 er alle plassene tildelt. Vi har også fått tildelt en barnehageplass til
barnevernsvedtak.
Vurdering av utvikling siden 2013
Nye åpningstider fra august, vanlig åpning 07.30 – 16.30. Ved behov fra august 2016, 06.4516.30. virksomhetslederne kom med ønske om utvidet åpningstid for å imøtekomme
foreldrenes behov. Kommunestyret har i januar 2016 vedtatt at alle de kommunale barnehager
skal tilby utvidet åpningstid.
Kompetansebehov
Styrer/Virksomhetsleder:
Lede og administrere det
daglig arbeidet slik at det
sikres forsvarlig drift i
samsvar med gjeldene lover
og forskrifter.
Ansvar for å holde
budsjettramme.
Resultat rapportering.
Ansvar for at gjeldende
HMS-rutiner blir overholdt.
Brannvernsleder.
Opptak og deltakelse på
ansettelsesmøter.
Ansvar for å skape et godt
fysisk og psykisk
arbeidsmiljø.
Ansvar for veiledning, støtte
og oppfølging av alle
medarbeidere.
Oppfølging av sykemeldte
og IA-arbeid.
Medarbeidersamtaler.
Ansvarlig for
introduksjon/opplæring og
informasjon til nyansatte.
Ansvarlig for den
pedagogiske virksomheten i
barnehagen.
Utarbeide årsplan,
virksomhetsplan og
utarbeides gode rutiner for
Barnehage
lærer
Barnehagen skal ha en forsvarlig
Pedagogisk og administrativ ledelse, med
tilstrekkelig tid til administrasjon og ledelse
–jmf Lov om barnehage
Omfanget av styrers pedagogiske og
administrative oppgaver vurderes konkret ut
fra ulike faktorer:
Barnehagens størrelse
Arbeidsfordeling mellom styrer og eier
Barnegruppens sammensetning
Personalets samlede kompetanse og erfaring
En barnehage skal som hovedregel ha styrer
i hel stilling, jf. HTA kapittel 1 § 2 pkt. 2.3.
August 2015 fikk kommunen ansatt en
barnehagekonsulent i hel stilling.
Lønnsmidlene til denne stillingen skulle
hentes innenfor barnehagenes ramme.
Styrernes administrasjonstid ble derfor
redusert fra 45% pr avdeling til 35%. Det vil
si en reduksjon i barnehagens
grunnbemanning som utgjør 20% i en to
avdelingsbarnehage.
Dersom administrasjonstiden skal reduseres
ytterligere vil det gå utover muligheten til å
utføre styrer oppgavene på tilfredsstillende
måte og grunnbemanningen i barnehagene
vil bli enda dårligere.
f eks frister ikke alltid overholdes. Det er
ikke mulig å delegere flere oppgaver til
pedagogisk leder (da vedkommende har mer
enn nok med de arbeidsoppgaver han/hun
har pr idag).
-163-
informasjon, samarbeid og
møter for barnehagen.
Ansvar for at det foregår
systematisk
vurderingsarbeid og
dokumentasjon av den
pedagogiske virksomheten.
Ansvar for at personalmøter
og planleggingsdager er
målrettet og i samsvar med
årsplan og andre
måldokumenter.
Hovedansvar for utvikling
og endringsarbeid i
barnehagen.
Enkeltbarnets trivsel og
utvikling, og et godt
samarbeid mellom hjem og
barnehage.
Sikre at medarbeidere,
foreldre og barns
medvirkning blir ivaretatt.
Melder fra til og samarbeide
med faglige instanser
vedrørende barn med
spesielle behov.
Ansvar for at det utarbeides
planer/rapporter i forhold til
barn med spesiell behov.
Ansvar for å holde seg
oppdatert på nytt stoff og ny
forskning.
Ansvar for samarbeid med
andre instanser som Ppt,
barneverne, helsesøster.
Ansvar for foreldremøte 2
ganger i året. Veiledning til
nyansatte barnehagelærer.
Pedagogisk leder:
Lede og administrere
arbeidet på avdelingen i
samsvar med gjeldene lover
og forskrifter, og målene for
virksomheten.
Utarbeide gode rutiner for
dokumentasjon, informasjon
og samarbeid på avdelingen.
Samarbeide med styrer og
eksterne samarbeidspartnere
Dersom styrer skal ytterligere ned i
administrasjonsressurs og gå inn som en del
av grunnbemanningen, vil det gi enda
mindre personaltetthet på avdelingene og
mindre tid til å se barna. Dette fordi styrer er
pedagogisk personale som også skal ha
ubunden arbeidstid.
Konsekvensene vil bli at styrene vil må
brukes all sin tid på administrativ- og
personalledelse. Tid til å drive
pedagogisk/faglig ledelse vil bli borte.
Styrers mulighet til å kunne gå inn på
avdelingene ved behov for vikar, eller når
det er behov for ekstra hjelp og støtte vil bli
veldig vanskelig å få tid til.
Barnehage
lærer
Barnehageloven sier at det skal være
Minimum én pedagogisk leder pr 14-18
barn når barna er over 3 år.
Minimum én pedagogisk leder pr 7-9 barn
når barna er under 3 år.
Kravet om én er konstant og
pedagognormen åpner ikke for å beregne en
prosentandel av en pedagogstilling pr barn.
Derfor ingen mulighet for å redusere på
pedagogisk leder stillingene i barnehagen.
-164-
for å utarbeide
planer/rapporter til barn med
spesielle behov.
Være en god rollemodell,
veilede og følge opp sitt
personale på avdelinga.
Ansvar for avdelingsmøter,
være forberedt, og delta på
møter med andre
samarbeidsinstanser, og
være bidragsyter på
personalmøter, ledermøter
og planleggingsdager.
Ansvarlig for pedagogisk
planlegging, synliggjøring
og praktisk oppfølging av
planer.
Ansvarlig for at daglige
rutiner blir fulgt opp.
Gjennomføre
foreldresamtaler 2 g/år.
Skape et nært samarbeid
mellom hjem, og barnehage,
gi god informasjon og
veiledning.
Ivareta barns og foreldres
rett til medvirkning.
Sikre gode innlæringsrutiner
for enkeltbarns trivsel og
utvikling.
Gjøre nødvendige
observasjoner og
kartlegging av enkelt
barn/barnegruppa.
Jobbe i team og samarbeide
på tvers av avdelinger.
Holde seg faglig oppdatert.
Barnehagelærer som ikke
inngår pedagognormen/
Fagarbeider/ assistent:
Arbeide i samsvar med
gjeldende lover og
forskrifter, og målene for
virksomheten.
Gjennomføre og ta ansvar
for oppgaver delegert fra
leder.
Ta initiativ til å ta på seg
oppgaver, og ta ansvar for
Pedlederne har ett stort arbeidsfelt og det vil
ikke være forsvarlig å tillegge dem enda
flere oppgaver. De har ca.4t/uke til
planlegging, dokumentasjon, planarbeid og
rapportskriving. Flere oppgaver vil måte gå
på bekostning av det direkte arbeidet med
barna, og dermed vil kvaliteten på det
pedagogiske tilbudet barna har krav på bli
dårligere.
Fagbrev som
barne- og
ungdomsarbeider
Assistenter uten
formell
kompetanse
Barnehage loven sier ikke noe om
bemanningsnormen utover det pedagogiske
personalet i barnehagen. Men en «skreven»
norm har vært at det skal være 3 voksne
pr.18 barn over 3 år, og 9 barn under 3 år.
Barnehagen har i dag denne
grunnbemanningen/minimumsbemanningen.
Dette gir lite rom for å være i «forkant»,
tidlig innsats, og til å kunne gi «det lille»
ekstra til barn som har ekstra behov for det.
-165-
de oppgaver man har påtatt
seg, og sørge for at planlagte
aktiviteter blir gjennomført.
Bidra til at planer og rutiner
følges.
Delta aktivt på avdelings- og
personalmøter.
Være tilstede og delaktig
med barna.
Jobbe i team og samarbeide
på tvers av avdelinger.
Møte foreldre og barn på en
positiv og respektfull måte.
Gi foreldre informasjon om
hva barnet har lært i løpet av
dagen ved henting.
Ansvarlig for å følge vakter
og rutiner på avdelingen.
Holde seg oppdatert på det
som skjer på egen
arbeidsplass
Barnehagens åpningstid, møter,
planleggingstid, pedledernes ubundne tid og
pauseavvikling gjør at det store deler av
dagen ikke er mer en to voksne fysisk
tilstede sammen med barna. Skal det
reduseres på bemanningen vil det
pedagogiske tilbudet bli betraktelig svekket,
og jeg mener at det at det også vil gå ut over
forsvarlighet/sikkerheten til barna.
Jobbrotasjon
Jobbrotasjon er et virkemiddel for kompetanseheving som bør brukes mer.
Enten at ansatte bytter jobber en periode eller at det ved midlertidig eller varig vakanse et
sted åpnes opp for jobbrotasjon dersom noen ønsker det.
Medarbeidersamtale
Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig.
-166-
Handlingsrom
Følgende disponible stillingsressurser finnes i 2016:
Årsverk
0
0
0
Merknad
ant kjent avgang 2016
still prioritert og lagt inn i budsjett 2016
Still fin av prosjekter
BEMANNINGSPLAN
TABELL HANDLINGSROM
Sektor 1 Administrasjon
Årstall
2016
2017
2018
2019
Sum
Antall ansatte
62 år
63 år
0
0
0
0
0
64 år
0
0
0
0
0
65 år
0
0
0
0
0
2016
I 2016 ligger det an til xxx avganger for aldersgrensen.
I 2017
I 2018
I 2019
-167-
66 år
0
0
0
0
0
67 år
0
0
0
0
0
68 år
0
0
0
0
0
69
0
0
0
0
0
Bemanningsplan
Oppvekst og kultur 2016
Storslett barnehage
-168-
Innledning
Nordreisa skal være et attraktivt og helhetlig utdannings- og oppvekstsamfunn forankret i
kunnskap om vår kultur, vår natur og vårt miljø. Nordreisa kommune skal styrke den
helthetlige ledelsen i oppvekstsektoren. Nordreisa kommunes barnehager skal være en
læringsarena med høy kvalitet og starten på et helhetlig opplæringsløp. Det pedagogiske
arbeidet etter rammeverket skal basere seg på lokale fortrinn som natur, kultur og miljø.
Videre skal barnehagene ha fokus på å tilrettelegge for en positiv livsførsel fra ung alder med
fokus på fysisk aktivitet og kosthold. Nordreisa kommune skal gi tilbud om barnehageplass til
alle som trenger det og barnehagene skal være 2-4 avdelingsbarnehager som holder til i
godkjente, permanente bygninger med effektiv drift tilpasset formålet.
Metode
1. Tillitsvalgte og verneombud har deltatt i prosessen fram til planresultatet.
2. Styrer/Virksomhetsleder har involvert og orientert ansatte i prosessen. Dette er gjort
på personalmøte.
Enheten totalt sett
Pr 1.1.2016 6,7 årsverk
Pr 1.1.2016 8 stillingshjemler
Antall årsverk
1
2
2
2
Antall stillingshjemler
1 styrer
2 pedagogiske ledere
Barne- og ungdomsarbeidere
Assistenter
Antall ansatte
1
2
2
3
Utviklingen i korte trekk de siste årene
Storslett barnehage startet opp i 1974 som den første barnehagen i Nordreisa og som 1avdelings barnehage med avdelinga Storslett Nasse Nøff.
Men allerede etter 1 år, viste det seg at innbyggerne i Nordreisa hadde et større behov for
barnehageplasser enn det som var, så barnehagen måtte bygges ut. Vinteren 1978 ble Knoll &
Tott avdelingen bygget og Storslett barnehage ble til en 2- avdelings barnehage.
Fram til 1987 var det 16 barn pr. avdeling med 4 personale; 1 Førskolelærer, 2 Assistenter og
1 Praktikant. Fra og med 1987 ble det endret til 18 barn pr. avdeling og 3 personale; 1
Førskolelærer og 2 Assistenter. Økning i barnetallet på grunn av større etterspørsel og for
større inntekter, mens det ble reduksjon i antall personale fordi kravet om 1 års praksis for
førskolelærerutdanningen falt bort. Fra og med høsten 2004 ble avdeling Nasse Nøff omgjort
til 0-3 års avdeling, med 9 barn og 3 personale ( 1 pedagogisk leder, 1 barne- og
-169-
ungdomsarbeider og 1 assistent ). Avdeling Knoll og Tott har samme sammensetning av
personale som Nasse Nøff, og totalt 16 barn i alderen 3-6 år.
Fra 01.01.15 ble oppvekstsektoren omorganisert fra 2- nivå til 3-nivå. I
omorganiseringsprosessen ble det vedtatt å frigjøre ressurser til en barnehagekonsulent, jf
«God oppvekst» - ny organisering oppvekstsektoren Nordreisa kommune. Kommunestyret
vedtok også i budsjettprosessen 2015, at det skulle frigjøres ressurser til stilling som
barnehagekonsulent, og at dette måtte gjøres uten økte utgifter. Videre ble det som følge av
etablering av ny privat barnehage, med 4 avdelinger, reduksjon i antall kommunale
avdelinger. Med bakgrunn i dette ble det gjennomført drøftingsmøte 23.4.15. Her ble det
vedtatt at styrerressursen i en 2- avdelingsbarnehage, skulle reduseres fra 90% til 70%.
Fra august 2015 ble det ansatt en barnehagekonsulent i full stilling. Lønnsmidlene til denne
stillingen ble hentet fra barnehagenes rammer. Sonjatun og Høgegga barnehage ble begge
redusert fra 4 avdelinger til 2 avdelinger og styrernes tid til ledelse ble dermed redusert fra
100 % til 70 %. Barnehagene frigjorde hver dermed 30 % midler til
barnehagekonsulentstillingen og Storslett og Sørkjosen frigjorde 20 % hver.
Styrerens tid til ledelse i Storslett barnehage ble redusert fra 90% til 70%. Styreren går
dermed inn på ene avdelingen, som en del av grunnbemanningen i 30% av stillingen mot
tidligere 10%. Styreren defineres til å være pedagogisk personale og har dermed en del av
denne stilling som ubunden arbeidstid. Dette fører til mindre bemanningstetthet på
avdelingen, selv om den dekker opp for en assistent stilling, der innehaveren av denne jobber
redusert på grunn av gradert uføretrygd. Dermed er Storslett Barnehages grunnbemanning
redusert fra 6,9 til 6,7 årsverk.
har er dette løst ved at 30% av styrerens 100% stilling er en del av grunnbemanningen på
den ene avdelingen. Her har barnehagen fram til høsten 2015 hatt en stilling på 45 % for å gi
dette tilbudet, vi har altså tatt inn mer enn de 30 % vi skulle redusere med.
Virksomhetslederne kom med ønske om utvidet åpningstid for å imøtekomme foreldrenes
behov. Kommunestyret vedtok i januar at alle kommunale barnehagene skal tilby utvidet
åpningstid. Dette vil medføre dårligere personaltetthet ute på avdelingene, noe som vil
oppleves som mer belastende for personalet
Vi har pr. i dag 26 barn.
Vi har 13 barn begynner på skolen høsten 2016 og vi har 4 barn som går fra å være under 3 år
til å bli over 3 år (tar 1 plass, i stedet for 2 plasser).
Kompetansebehov
Kompetansebehov
-170-
Type situasjon/
Oppgaver som gjøres
Hvilken type
kompetanse
kreves?
BarnehageStyrer/virksomhetsleder
Lede barnehagen og
lærerutdanning
administrere daglig arbeid
slik at det sikres forsvarlig
drift i samsvar med
gjeldende lover og
forskrifter.
Ansvar for å holde
budsjett/økonomirammene,
ulik rapportering, (for
eksempel økonomi),
Ansvar for at gjeldende
HMS-rutiner blir
overholdt.
Brannvernansvar.
Opptak og deltagelse på
ansettelsesmøter,
Ansvar for å skape et godt
fysisk og psykisk
arbeidsmiljø,
Personalansvar inkludert
ansvar for veiledning,
støtte og oppfølging av
medarbeidere,
medarbeidersamtaler,
Oppfølging av sykemeldte
og IA-arbeid.
Ansvarlig for
introduksjon/opplæring og
informasjon til nyansatte
og vikarer.
Pedagogisk ansvar/se til at
det drives forsvarlig
pedagogikk.
Utarbeide årsplan,
virksomhetsplan og at det
utarbeides gode rutiner for
informasjon, samarbeid og
møte i barnehagen.
Ansvar for å drive
utviklings- og
endringsarbeid og for
systematisk
vurderingsarbeid og
dokumentasjon av den
pedagogiske virksomheten,
Ansvar for at
personalmøter og
planleggingsdager er
målrettet og i samsvar med
Konklusjon (størrelsesorden det er behov
for og konsekvens om annet er/blir en
realitet.)
Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og
administrativ ledelse, med tilstrekkelig tid til
administrasjon og ledelse jf Lov om barnehage.
Omfanget av styrers pedagogiske og
administrative oppgaver vurderes konkret og ut
fra ulike faktorer:
Barnehagens størrelse
Arbeidsfordeling mellom styrer og eier
Barnegruppens sammensetning
Personalets samlede kompetanse og erfaring
En barnehage skal som hovedregel ha styrer i
hel stilling, jf HTA kapittel 1 § 2.3
Dersom det blir endringer i styrers
oppgaver/administrasjonstid vil konsekvensen
bli at f eks frister ikke alltid overholdes. Det er
ikke mulig å delegere flere oppgaver til
pedagogisk leder (da vedkommende har mer
enn nok med de arbeidsoppg han/hun har pr
idag). Dersom styrer skal ytterligere ned i
administrasjonsressurs og gå inn på
avdelingene som en del av grunnbemanningen,
vil det gi enda mindre personaltetthet på
avdelingene og enda mindre tid til å se
enkeltbarna. Dette fordi styrer er pedagogisk
personale som også skal ha ubunden arbeidstid.
-171-
årsplan og andre
måldokumenter.
Enkeltbarnets trivsel og
utvikling og et godt
samarbeid mellom hjem og
barnehage. Sikre at
medarbeidere, foreldre og
barns medvirkning blir
ivaretatt. Melde fra til og
samarbeide med faglige
instanser vedrørende barn
med spesielle behov.
Ansvar for at det
utarbeides planer/rapporter
i forhold til barn med
spesielle behov.
Se til at
bygninger/lekeplass
forskriftsmessig stand, i
samarbeid med
fagpersonell på disse
områdene
Holde seg faglig oppdatert
på nytt stoff og ny
forskning
Ped.lederoppgaver/
Undervisning i
barnehage
Lede og administrere
arbeidet på avdelingen i
samsvar med gjeldene
lover og forskrifter, og
målene for virksomheten.
Utarbeide gode rutiner for
dokumentasjon,
informasjon og samarbeid
på avdelingen.
Samarbeide med styrer og
eksterne
samarbeidspartnere for å
utarbeide planer/rapporter
til barn med spesielle
behov. Ansvarlig for
pedagogisk planlegging,
synliggjøring og praktisk
oppfølging av planer.
Ansvarlig for at daglige
rutiner blir fulgt opp.
Gjennomføre
foreldresamtaler 2 g/år.
Skape et nært samarbeid
mellom hjem, og
barnehage, gi god
informasjon og veiledning.
Barnehagelærerutdanning
Etter loven må det være en pedagogisk leder pr
avdeling. Pedagognormen åpner ikke for å
beregne en prosentandel av en pedagogstilling
pr barn. Det er derfor ingen mulighet til å
redusere på pedagogisk lederstillingene i
barnehagen. De har i dag 4 t/u til planlegging,
dokumentasjon, planarbeid og rapportskriving.
Med de arbeidsoppgavene som pedagogisk
leder har pr i dag, har de et svært bredt
arbeidsfelt og det vil ikke være
forsvarlig/ansvarlig å tillegge enda flere
arbeidsoppgaver til stillingen, da dette vil gå ut
over det direkte arbeidet med barna – noe som
vil gi et dårligere tilbud til førskolebarn.
-172-
Ivareta barns og foreldres
rett til medvirkning.
Sikre gode
innlæringsrutiner for
enkeltbarns trivsel og
utvikling.
Gjøre nødvendige
observasjoner og
kartlegging av enkelt
barn/barnegruppa.
Jobbe i team og
samarbeide på tvers av
avdelinger.
Holde seg faglig oppdatert.
Undervisning i
barnehage
Arbeide i samsvar med
gjeldende lover og
forskrifter, og målene for
virksomheten.
Gjennomføre og ta ansvar
for oppgaver delegert fra
leder.
Ta initiativ til å ta på seg
oppgaver, og ta ansvar for
de oppgaver man har påtatt
seg, og sørge for at
planlagte aktiviteter blir
gjennomført.
Bidra til at planer og
rutiner følges.
Delta aktivt på avdelingsog personalmøter.
Være tilstede og delaktig
med barna.
Jobbe i team og
samarbeide på tvers av
avdelinger.
Møte foreldre og barn på
en positiv og respektfull
måte.
Gi foreldre informasjon
om hva barnet har lært i
løpet av dagen ved
henting.
Ansvarlig for å følge
vakter og rutiner på
avdelingen.
Holde seg oppdatert på det
som skjer på egen
arbeidsplass
-Fagbrev som barneog ung arbeider
-Assistenter uten
formell kompetanse
Bemanningsnormen må følges. Det må likevel
gjøres en vurdering på om vi skal tilby
minimumsbemanning/bemanningsnormen eller
om vi skal tilby mer bemanning/ressurser med
tanke på tidlig innsats. Med den
grunnbemanningen som er i dag, er det for lite
ressurser til å «se og gi det lille ekstra» til
enkeltbarn og barn i små grupper.
Barnehagens åpningstid, møter,
planleggingstid, pedagogisk ledernes ubundne
tid og pauseavvikling gjør at det store deler av
dagen ikke er mer en to voksne fysisk tilstede
sammen med barna. Skal det reduseres på
bemanningen vil det pedagogiske tilbudet bli
betraktelig svekket, og jeg mener at det at det
også vil gå ut over forsvarlighet/sikkerheten til
barna.
-173-
Undervisning i
barnehage.
Samisktalende
(Samme arbeidsoppgaver
som fagarbeidere og
assistenter)
Snakke
Nordreisa kommune har i Sonjatun barnehage
samisk/samisktalende en samisk barnehageavdeling, Skierri, som gir
et tilbud til den samiske delen av Nordreisas
befolkning. Skierri skal være en arena hvor
barna skal få muligheten til å praktisere samisk
språk. Det har de senere årene vært en økning i
antall søkere med samisk som morsmål og
foreldrene etterspør flere samisktalende
personale. Det er svært ønskelig å utvide
kompetansen på avdelingen med et til
samisktalende personale (i dag har vi ett
samisktalende personale).
De «Tre stammers møte», møtet mellom norsk,
samisk og kvensk har dype røtter i Nordreisa.
Nordreisa er ikke en samisk
språkforvaltningskommune, men det tilbys
undervisning i blant annet samisk fra 1.klasse. I
tillegg grenser Nordreisa kommune til
Kautokeino kommune og har flere tilflyttere fra
samisktalende områder som etterspør samisk
barnehagetilbud.
Gjennom å ha et godt samisk barnehagetilbud
lever kommunen opp til å være et «Tre
stammers møte».
Skierri ble opprettet i 2002, for å imøtekomme
etterspørsel blant befolkningen om et
samisktalende barnehagetilbud. Barn som har
samisk som morsmål får gjennom avdelingen et
tilbud som ivaretar deres språkutvikling, både i
forhold til norsk og samisk. For at barnehagen
skal kunne gi et optimalt tilbud til denne delen
av Nordreisas befolkning, må det være et godt
språkmiljø. Dette ivaretas best gjennom å ha
minst to personale på avdelingen som har
samisk som morsmål. Dette er ikke situasjonen
i dag
Avdelingen er også med å bidra til
rekrutteringen for valg av samisk i skolen. Vi
har i tillegg erfart at barn som ikke har samisk
språk eller tilhørighet, men som har gått på
avdelinga, har valgt samisk på grunnskolen.
Dette er god rekruttering for å ivareta samisk
språk, kultur og identitet!
Jobbrotasjon
Jobbrotasjon er et virkemiddel for kompetanseheving som bør brukes mer.
Enten at ansatte bytter jobber en periode eller at det ved midlertidig eller varig vakanse et
sted åpnes opp for jobbrotasjon dersom noen ønsker det.
-174-
Medarbeidersamtale
Det gjennomføres årlig medarbeidersamtaler i virksomheten.
Handlingsrom
Årstall
2016
2017
2018
2019
Sum
Antall ansatte
62 år
63 år
0
0
64 år
65 år
66 år
67 år
68 år
0
0
0
0
0
Følgende disponible stillingsressurser finnes i 2016:
Årsverk
Merknad
0 ant kjent avgang 2016
0 still prioritert og lagt inn i budsjett 2016
0 Still fin av prosjekter
For at Sonjatun barnehage skal ha samme antall årsverk som kommunestyret har vedtatt for 2
avdelingsbarnehager, må det skjæres ned med 30% assistentstilling i virksomheten. Dette er
planlagt gjennomført til august 2016. Da barnehagene kun har minimumsbemanning, er det
ingen andre ekstra ressurser å ta av.
Før vi går til oppsigelser av assistenter, må vi ha fått avklart hvilken organisering de
kommunale barnehagene i Nordreisa skal ha.
-175-
69 år
Bemanningsplan
Oppvekst og kultur 2016
Sonjatun barnehage
-176-
Innledning
Nordreisa skal være et attraktivt og helhetlig utdannings- og oppvekstsamfunn forankret i
kunnskap om vår kultur, vår natur og vårt miljø. Nordreisa kommune skal styrke den
helthetlige ledelsen i oppvekstsektoren. Nordreisa kommunes barnehager skal være en
læringsarena med høy kvalitet og starten på et helhetlig opplæringsløp. Det pedagogiske
arbeidet etter rammeverket skal basere seg på lokale fortrinn som natur, kultur og miljø.
Videre skal barnehagene ha fokus på å tilrettelegge for en positiv livsførsel fra ung alder med
fokus på fysisk aktivitet og kosthold. Nordreisa kommune skal gi tilbud om barnehageplass til
alle som trenger det og barnehagene skal være 2-4 avdelingsbarnehager som holder til i
godkjente, permanente bygninger med effektiv drift tilpasset formålet.
Metode
1. Tillitsvalgte og verneombud har deltatt i prosessen fram til planresultatet.
2. Styrer/Virksomhetsleder har involvert og orientert ansatte i prosessen. Dette er gjort
på personalmøte.
Enheten totalt sett
Pr 1.1.2016 7 årsverk
Pr 1.1.2016 8 stillingshjemler
Antall årsverk
1
2
2,5
1,5
Antall stillingshjemler
1 styrer
2 pedagogiske ledere
Barne- og ungdomsarbeidere
Assistenter
Antall ansatte
1
2
3
2
Utviklingen i korte trekk de siste årene
Sonjatun barnehage har vært drevet som 4-avdelingsbarnehage siden august 2008 og vi har
hatt en samisk-norsk avdeling siden høsten 2002. Høsten 2015 ble barnehagen redusert med
to avdelinger. Bakgrunnen for denne reduksjonen var oppstart av ny privat barnehage. I og
med at det var full barnedekning i Nordreisa, var det ikke nok barn til å fylle alle
barnehageavdelinger i kommunen. I tillegg hadde Sonjatun barnehage et stort kull barn som
startet i 1.klasse høsten 2015 (utgjorde en avdeling i barnehagen) og det var gjort et vedtak
om at dersom vi måtte ta ned ytterligere avdelinger i Nordreisa kommune, skulle også denne
tas i Sonjatun barnehage.
Vi opplevde også dette barnehageåret (2015-16) å ha god søknad til vår samisk-norske
avdeling og avdelinga består i dag som den ene av våre to avdelinger. Videre har vi som
personale jobbet og brukt tid på å venne oss til å være færre barn, færre personalet og et
-177-
mindre fagmiljø, men med de samme byggene og det samme uteområdet. Vi har hatt
utfordringer i forhold til organisering og at vi er færre personale å «spille» på. Fordelene med
å gå fra 4 til 2 avdelinger har vært at etter år med dårlig utstyr, dårlig økonomi og lite rom til
innkjøp - kunne vi samle det beste utstyret fra fire avdelinger og fordele på de to avdelingene
som var igjen. Det opplevdes som et lite «utstyrsløft». Videre kunne vi ta i bruk et av husene
på området til møterom, arbeidsplasser til personalet og til at styrer kunne flytte fra ei brakke
uten tilgang til vann og toalett, inn i et mer egnet hus.
Fra 01.01.15 ble oppvekstsektoren omorganisert fra 2- nivå til 3-nivå. I
omorganiseringsprosessen ble det vedtatt å frigjøre ressurser til en barnehagekonsulent, jf
«God oppvekst» - ny organisering oppvekstsektoren Nordreisa kommune. Kommunestyret
vedtok også i budsjettprosessen 2015, at det skulle frigjøres ressurser til stilling som
barnehagekonsulent, og at dette måtte gjøres uten økte utgifter. Videre ble det som følge av
etablering av ny privat barnehage, med 4 avdelinger, reduksjon i antall kommunale
avdelinger. Med bakgrunn i dette ble det gjennomført drøftingsmøte 23.4.15. Her ble det
vedtatt at styrerressursen i en 2- avdelingsbarnehage, skulle reduseres fra 90% til 70%.
Fra august 2015 ble det ansatt en barnehagekonsulent i full stilling. Lønnsmidlene til denne
stillingen ble hentet fra barnehagenes rammer. Sonjatun og Høgegga barnehage ble begge
redusert fra 4 avdelinger til 2 avdelinger og styrernes administrasjonstid ble dermed redusert
fra 100 % til 70 %. Barnehagene frigjorde hver dermed 30 % midler til
barnehagekonsulentstillingen og Storslett og Sørkjosen frigjorde 20 % hver.
I Sonjatun barnehage er dette løst ved at styrer går inn og tar «gryåpningen». Her har
barnehagen fram til høsten 2015 hatt en stilling på 45 % for å gi dette tilbudet, vi har altså tatt
inn mer enn de 30 % vi skulle redusere med.
Virksomhetslederne kom med ønske om utvidet åpningstid for å imøtekomme foreldrenes
behov. Kommunestyret vedtok i januar at alle kommunale barnehagene skal tilby utvidet
åpningstid. Dette vil medføre dårligere personaltetthet ute på avdelingene, noe som vil
oppleves som mer belastende for personalet
Vi har pr. i dag 26 barn.
Vi har 13 barn begynner på skolen høsten 2016 og vi har 4 barn som går fra å være under 3 år
til å bli over 3 år (tar 1 plass, i stedet for 2 plasser).
Kompetansebehov
Kompetansebehov
Type situasjon/
Oppgaver som gjøres
Hvilken type
kompetanse
kreves?
Konklusjon (størrelsesorden det er behov
for og konsekvens om annet er/blir en
realitet.)
Styrer/virksomhetsleder
Lede barnehagen og
administrere daglig arbeid
slik at det sikres forsvarlig
drift i samsvar med
Barnehagelærerutdanning
Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og
administrativ ledelse, med tilstrekkelig tid til
administrasjon og ledelse jf Lov om barnehage.
Omfanget av styrers pedagogiske og
administrative oppgaver vurderes konkret og ut
fra ulike faktorer:
-178-
gjeldende lover og
forskrifter.
Ansvar for å holde
budsjett/økonomirammene,
ulik rapportering, (for
eksempel økonomi),
Ansvar for at gjeldende
HMS-rutiner blir
overholdt.
Brannvernansvar.
Opptak og deltagelse på
ansettelsesmøter,
Ansvar for å skape et godt
fysisk og psykisk
arbeidsmiljø,
Personalansvar inkludert
ansvar for veiledning,
støtte og oppfølging av
medarbeidere,
medarbeidersamtaler,
Oppfølging av sykemeldte
og IA-arbeid.
Ansvarlig for
introduksjon/opplæring og
informasjon til nyansatte
og vikarer.
Pedagogisk ansvar/se til at
det drives forsvarlig
pedagogikk.
Utarbeide årsplan,
virksomhetsplan og at det
utarbeides gode rutiner for
informasjon, samarbeid og
møte i barnehagen.
Ansvar for å drive
utviklings- og
endringsarbeid og for
systematisk
vurderingsarbeid og
dokumentasjon av den
pedagogiske virksomheten,
Ansvar for at
personalmøter og
planleggingsdager er
målrettet og i samsvar med
årsplan og andre
måldokumenter.
Enkeltbarnets trivsel og
utvikling og et godt
samarbeid mellom hjem og
barnehage. Sikre at
medarbeidere, foreldre og
barns medvirkning blir
ivaretatt. Melde fra til og
samarbeide med faglige
Barnehagens størrelse
Arbeidsfordeling mellom styrer og eier
Barnegruppens sammensetning
Personalets samlede kompetanse og erfaring
En barnehage skal som hovedregel ha styrer i
hel stilling, jf HTA kapittel 1 § 2.3
Dersom det blir endringer i styrers
oppgaver/administrasjonstid vil konsekvensen
bli at f eks frister ikke alltid overholdes. Det er
ikke mulig å delegere flere oppgaver til
pedagogisk leder (da vedkommende har mer
enn nok med de arbeidsoppg han/hun har pr
idag). Dersom styrer skal ytterligere ned i
administrasjonsressurs og gå inn på
avdelingene som en del av grunnbemanningen,
vil det gi enda mindre personaltetthet på
avdelingene og enda mindre tid til å se
enkeltbarna. Dette fordi styrer er pedagogisk
personale som også skal ha ubunden arbeidstid.
-179-
instanser vedrørende barn
med spesielle behov.
Ansvar for at det
utarbeides planer/rapporter
i forhold til barn med
spesielle behov.
Se til at
bygninger/lekeplass
forskriftsmessig stand, i
samarbeid med
fagpersonell på disse
områdene
Holde seg faglig oppdatert
på nytt stoff og ny
forskning
Ped.lederoppgaver/
Undervisning i
barnehage
Lede og administrere
arbeidet på avdelingen i
samsvar med gjeldene
lover og forskrifter, og
målene for virksomheten.
Utarbeide gode rutiner for
dokumentasjon,
informasjon og samarbeid
på avdelingen.
Samarbeide med styrer og
eksterne
samarbeidspartnere for å
utarbeide planer/rapporter
til barn med spesielle
behov. Ansvarlig for
pedagogisk planlegging,
synliggjøring og praktisk
oppfølging av planer.
Ansvarlig for at daglige
rutiner blir fulgt opp.
Gjennomføre
foreldresamtaler 2 g/år.
Skape et nært samarbeid
mellom hjem, og
barnehage, gi god
informasjon og veiledning.
Ivareta barns og foreldres
rett til medvirkning.
Sikre gode
innlæringsrutiner for
enkeltbarns trivsel og
utvikling.
Gjøre nødvendige
observasjoner og
kartlegging av enkelt
barn/barnegruppa.
Barnehagelærerutdanning
Etter loven må det være en pedagogisk leder pr
avdeling. Pedagognormen åpner ikke for å
beregne en prosentandel av en pedagogstilling
pr barn. Det er derfor ingen mulighet til å
redusere på pedagogisk lederstillingene i
barnehagen. De har i dag 4 t/u til planlegging,
dokumentasjon, planarbeid og rapportskriving.
Med de arbeidsoppgavene som pedagogisk
leder har pr i dag, har de et svært bredt
arbeidsfelt og det vil ikke være
forsvarlig/ansvarlig å tillegge enda flere
arbeidsoppgaver til stillingen, da dette vil gå ut
over det direkte arbeidet med barna – noe som
vil gi et dårligere tilbud til førskolebarn.
-180-
Jobbe i team og
samarbeide på tvers av
avdelinger.
Holde seg faglig oppdatert.
Undervisning i
barnehage
Arbeide i samsvar med
gjeldende lover og
forskrifter, og målene for
virksomheten.
Gjennomføre og ta ansvar
for oppgaver delegert fra
leder.
Ta initiativ til å ta på seg
oppgaver, og ta ansvar for
de oppgaver man har påtatt
seg, og sørge for at
planlagte aktiviteter blir
gjennomført.
Bidra til at planer og
rutiner følges.
Delta aktivt på avdelingsog personalmøter.
Være tilstede og delaktig
med barna.
Jobbe i team og
samarbeide på tvers av
avdelinger.
Møte foreldre og barn på
en positiv og respektfull
måte.
Gi foreldre informasjon
om hva barnet har lært i
løpet av dagen ved
henting.
Ansvarlig for å følge
vakter og rutiner på
avdelingen.
Holde seg oppdatert på det
som skjer på egen
arbeidsplass
-Fagbrev som barneog ung arbeider
-Assistenter uten
formell kompetanse
Undervisning i
barnehage.
Samisktalende
Snakke
Nordreisa kommune har i Sonjatun barnehage
samisk/samisktalende en samisk barnehageavdeling, Skierri, som gir
et tilbud til den samiske delen av Nordreisas
befolkning. Skierri skal være en arena hvor
barna skal få muligheten til å praktisere samisk
språk. Det har de senere årene vært en økning i
antall søkere med samisk som morsmål og
foreldrene etterspør flere samisktalende
personale. Det er svært ønskelig å utvide
kompetansen på avdelingen med et til
samisktalende personale (i dag har vi ett
samisktalende personale).
(Samme arbeidsoppgaver
som fagarbeidere og
assistenter)
Bemanningsnormen må følges. Det må likevel
gjøres en vurdering på om vi skal tilby
minimumsbemanning/bemanningsnormen eller
om vi skal tilby mer bemanning/ressurser med
tanke på tidlig innsats. Med den
grunnbemanningen som er i dag, er det for lite
ressurser til å «se og gi det lille ekstra» til
enkeltbarn og barn i små grupper.
Barnehagens åpningstid, møter,
planleggingstid, pedagogisk ledernes ubundne
tid og pauseavvikling gjør at det store deler av
dagen ikke er mer en to voksne fysisk tilstede
sammen med barna. Skal det reduseres på
bemanningen vil det pedagogiske tilbudet bli
betraktelig svekket, og jeg mener at det at det
også vil gå ut over forsvarlighet/sikkerheten til
barna.
-181-
De «Tre stammers møte», møtet mellom norsk,
samisk og kvensk har dype røtter i Nordreisa.
Nordreisa er ikke en samisk
språkforvaltningskommune, men det tilbys
undervisning i blant annet samisk fra 1.klasse. I
tillegg grenser Nordreisa kommune til
Kautokeino kommune og har flere tilflyttere fra
samisktalende områder som etterspør samisk
barnehagetilbud.
Gjennom å ha et godt samisk barnehagetilbud
lever kommunen opp til å være et «Tre
stammers møte».
Skierri ble opprettet i 2002, for å imøtekomme
etterspørsel blant befolkningen om et
samisktalende barnehagetilbud. Barn som har
samisk som morsmål får gjennom avdelingen et
tilbud som ivaretar deres språkutvikling, både i
forhold til norsk og samisk. For at barnehagen
skal kunne gi et optimalt tilbud til denne delen
av Nordreisas befolkning, må det være et godt
språkmiljø. Dette ivaretas best gjennom å ha
minst to personale på avdelingen som har
samisk som morsmål. Dette er ikke situasjonen
i dag
Avdelingen er også med å bidra til
rekrutteringen for valg av samisk i skolen. Vi
har i tillegg erfart at barn som ikke har samisk
språk eller tilhørighet, men som har gått på
avdelinga, har valgt samisk på grunnskolen.
Dette er god rekruttering for å ivareta samisk
språk, kultur og identitet!
Jobbrotasjon
Jobbrotasjon er et virkemiddel for kompetanseheving som bør brukes mer.
Enten at ansatte bytter jobber en periode eller at det ved midlertidig eller varig vakanse et
sted åpnes opp for jobbrotasjon dersom noen ønsker det.
Medarbeidersamtale
Det gjennomføres årlig medarbeidersamtaler i virksomheten.
Handlingsrom
Årstall
Antall ansatte
62 år
63 år
64 år
65 år
-182-
66 år
67 år
68 år
69 år
2016
2017
2018
2019
Sum
0
0
0
0
0
0
0
Følgende disponible stillingsressurser finnes i 2016:
Årsverk
Merknad
0 ant kjent avgang 2016
0 still prioritert og lagt inn i budsjett 2016
0 Still fin av prosjekter
For at Sonjatun barnehage skal ha samme antall årsverk som kommunestyret har vedtatt for 2
avdelingsbarnehager, må det skjæres ned med 30% assistentstilling i virksomheten. Dette er
planlagt gjennomført til august 2016. Da barnehagene kun har minimumsbemanning, er det
ingen andre ekstra ressurser å ta av.
Før vi går til oppsigelser av assistenter, må vi ha fått avklart hvilken organisering de
kommunale barnehagene i Nordreisa skal ha.
-183-
Bemanningsplan
Oppvekst og kultur 2016
-Høgegga barnehage-
-184-
Innledning
Nordreisa skal være et attraktivt og helhetlig utdannings- og oppvekstsamfunn forankret i kunnskap
om vår kultur, vår natur og vårt miljø. Nordreisa kommune skal styrke den helthetlige ledelsen i
oppvekstsektoren. Nordreisa kommunes barnehager skal være en læringsarena med høy kvalitet og
starten på et helhetlig opplæringsløp. Det pedagogiske arbeidet etter rammeverket skal basere seg på
lokale fortrinn som natur, kultur og miljø. Videre skal barnehagene ha fokus på å tilrettelegge for en
positiv livsførsel fra ung alder med fokus på fysisk aktivitet og kosthold. Nordreisa kommune skal gi
tilbud om barnehageplass til alle som trenger det og barnehagene skal være 2-4 avdelingsbarnehager
som holder til i godkjente, permanente bygninger med effektiv drift tilpasset formålet.
Metode
1. Tillitsvalgte og verneombud har deltatt i prosessen fram til planresultatet.
2. Virksomhetsleder har involvert og orienterer alle ansatte i prosessen. Dette er gjort på
personalmøte
Enheten totalt sett
Pr 1.1.2016 7 årsverk
Pr 1.1.2016 7 stillingshjemler
Antall årsverk
1
2
2
2
Antall stillingshjemler
1 Styrer/virksomhetsleder
2 Pedagogiske ledere
2 Barne- og ungdomsarbeidere
2 Assistenter
Antall ansatte
1
2
2
2
Utviklingen i korte trekk de siste årene
Høgegga barnehage har hatt bra med søkere i flere år, og dermed hatt fulle barnegrupper. Vi har pr. i
dag fult, 9 barn under tre år og 18 barn over tre år. Fra høsten vil seks barn gå over i skolen, og 5 vil
flytte over fra småbarnsavdeling til stor avdeling. Vi vil da ha ledig en plass over 3år og fem under.
Høsten 2013 opprettet kommunen to midlertidige avdelinger, lokalisert på Lillebo, og ansvaret for
disse ble tillagt Høgegga barnehage. Avdelingene ble drevet i to år, med fulle barnegrupper. Høsten
2015 åpnet en ny stor privat barnehage med fire avdelinger. Etter hovedopptaket så vi at kommunens
barnehager hadde tilsvarende ledig kapasitet, og dermed ble de to midlertidige avdelingene ved
Høgegga og to avdelinger ved Sonjatun barnehage lagt ned.
Nedleggelsen av de to midlertidige avdelingene førte til at fagmiljøet ble mindre i barnehagen. Selv
om avdelingen var lokalisert på to forskjellige bygg, gjennomførte vi møter og planleggingsdager i
fellesskap. Men utover det er erfaringa fra å være «en barnehage i to bygg» ikke utdelt positiv. Styrer
-185-
mister nærheten både til personale, barn og foreldre, og har ikke samme oversikt og
oppfølgingsmuligheter som tidligere.
Fra 01.01.15 ble oppvekstsektoren omorganisert fra 2- nivå til 3-nivå. I omorganiseringsprosessen ble
det vedtatt å frigjøre ressurser til en barnehagekonsulent, jf «God oppvekst» - ny organisering
oppvekstsektoren Nordreisa kommune. Kommunestyret vedtok også i budsjettprosessen 2015, at det
skulle frigjøres ressurser til stilling som barnehagekonsulent, og at dette måtte gjøres uten økte
utgifter. Videre ble det som følge av etablering av ny privat barnehage, med 4 avdelinger, reduksjon i
antall kommunale avdelinger. Med bakgrunn i dette ble det gjennomført drøftingsmøte 23.4.15. Her
ble det vedtatt at styrerressursen i en 2- avdelingsbarnehage, skulle reduseres fra 90% til 70%.
Fra august 2015 ble det ansatt en barnehagekonsulent i full stilling. Lønnsmidlene til denne stillingen
ble hentet fra barnehagenes rammer. Sonjatun og Høgegga barnehage ble begge redusert fra 4
avdelinger til 2 avdelinger og styrernes administrasjonstid ble dermed redusert fra 100 % til 70 %.
Høgegga og Sonjatun barnehagene frigjorde hver dermed 30 % midler til
barnehagekonsulentstillingen, og Storslett og Sørkjosen frigjorde 20% hver.
Oppvekstleder, barnehagekonsulenten og styrerne har diskutert hva de kommunale barnehagene kan
gjøre for å være på tilbydersiden og like konkurranse dyktige som de private barnehagen. Ett av
tiltakene var å tilby utvidet åpningstid, og gikk igjennom og ble vedtatt i kommunestyret nå i januar.
Barnehagenes åpningstid vil da være 07.30-16.30, men kan åpne fra 06.45 ved behov. Tilbudet vil bli
gitt innenfor eksisterende rammer, noe som vil medføre mindre personaltetthet ute på avdelingene, og
kan komme til å oppleves som belastende for personalet.
Under omorganiseringsprosessen fra to til tre nivå ble det vedtatt at styrers administrasjonstid i toavdelingsbarnehager skulle reduseres til 70%, for oss vil det si en reduksjon på 0,3 årsverk. For
barnehageåret 2015/2016 har dette vært løst ulikt fra barnehage til barnehage. I Høgegga har styrer
jobbet 16% som spes.ped. assistent og resten er dekt opp som vikar ved sykdom, ferie eller
permisjoner. Målet er å ta ned 0,3 årsverk permanent fra høsten 2016.
I Kommuneplanens handlingsdel står det at det skal planlegges og prosjekteres utbygging av 2
avdelinger tilknyttet Høgegga barnehage, med oppstart 2014. På grunn av kommunens økonomi er ble
dette utsatt til 2015. For å kunne gjennomføre utbyggingen måtte Fylkesmannen godkjenne budsjettet
for 2015. Det opprinnelig budsjett for 2015 ble ikke godkjent av Fylkesmannen. Kommunestyre
vedtok da å ta ut utbygginga av Høgegga Barnehage.
Kompetansebehov
Kompetansebehov
Høgegga barnehage
Oppgaver som gjøres
Hvilken type
kompetanse kreves?
Konklusjon
Styrer/Virksomhetsleder:
Barnehagelærer
Barnehagen skal ha en forsvarlig
Pedagogisk og administrativ ledelse, med
tilstrekkelig tid til administrasjon og ledelse
–jmf Lov om barnehage
Omfanget av styrers pedagogiske og
administrative oppgaver vurderes konkret ut
fra ulike faktorer:
Barnehagens størrelse
Arbeidsfordeling mellom styrer og eier
Barnegruppens sammensetning
Personalets samlede kompetanse og erfaring
Lede og administrere det daglig arbeidet slik at
det sikres forsvarlig drift i samsvar med
gjeldene lover og forskrifter.
Ansvar for å holde barnehagens
budsjettramme.
Ansvar for at gjeldende HMS-rutiner blir
overholdt.
Opptak og deltakelse på ansettelsesmøter.
Ansvar for å skape et godt fysisk og psykisk
arbeidsmiljø.
-186-
(størrelsesorden det er behov for og
konsekvens om annet er/blir en realitet.)
Ansvar for veiledning, støtte og oppfølging av
alle medarbeidere.
Oppfølging av sykemeldte og IA-arbeid.
Medarbeidersamtaler.
Ansvarlig for introduksjon/opplæring og
informasjon til nyansatte.
Ansvarlig for den pedagogiske virksomheten i
barnehagen.
Utarbeide årsplan, virksomhetsplan og at det
utarbeides gode rutiner for informasjon,
samarbeid og møter for barnehagen.
Ansvar for at det foregår systematisk
vurderingsarbeid og dokumentasjon av den
pedagogiske virksomheten.
Ansvar for at personalmøter og
planleggingsdager er målrettet og i samsvar
med årsplan og andre måldokumenter.
Hovedansvar for utvikling og endringsarbeid i
barnehagen.
Enkeltbarnets trivsel og utvikling, og et godt
samarbeid mellom hjem og barnehage.
Sikre at medarbeidere, foreldre og barns
medvirkning blir ivaretatt.
Melder fra til og samarbeide med faglige
instanser vedrørende barn med spesielle behov.
Ansvar for at det utarbeides planer/rapporter i
forhold til barn med spesiell behov.
Ansvar for å holde seg oppdatert på nytt stoff
og ny forskning.
Pedagogisk leder:
En barnehage skal som hovedregel ha styrer
i hel stilling, jf. HTA kapittel 1 § 2 pkt. 2.3.
Dersom administrasjonstiden, som nå er
70%, skal reduseres ytterligere vil det gå
utover muligheten til å utføre styrer
oppgavene på tilfredsstillende måte og
grunnbemanningen i barnehagene vil bli
dårligere. Konsekvensene vil bli at syrene
vil måtte brukes sin tid på administrativ- og
personalledelse. Tid til å drive
pedagogisk/faglig ledelse vil bli liten.
Styrers mulighet til å kunne gå inn på
avdelingene ved behov for vikar, eller når
det er behov for ekstra hjelp og støtte vil bli
begrenset.
Barnehagelærer
Lede og administrere arbeidet på avdelingen i
samsvar med gjeldene lover og forskrifter, og
målene for virksomheten.
Utarbeide gode rutiner for dokumentasjon,
informasjon og samarbeid på avdelingen.
Samarbeide med styrer og eksterne
samarbeidspartnere for å utarbeide
planer/rapporter til barn med spesielle behov.
Være en god rollemodell, veilede og følge opp
sitt personale på avdelinga.
Ansvar for avdelingsmøter, være forberedt, og
delta på møter med andre samarbeidsinstanser,
og være bidragsyter på personalmøter,
ledermøter og planleggingsdager.
Ansvarlig for pedagogisk planlegging,
synliggjøring og praktisk oppfølging av planer.
Ansvarlig for at daglige rutiner blir fulgt opp.
Gjennomføre foreldresamtaler 2 g/år.
Skape et nært samarbeid mellom hjem, og
barnehage, gi god informasjon og veiledning.
Ivareta barns og foreldres rett til medvirkning.
Sikre gode innlæringsrutiner for enkeltbarns
trivsel og utvikling.
Gjøre nødvendige observasjoner og kartlegging
av enkelt barn/barnegruppa.
Jobbe i team og samarbeide på tvers av
avdelinger.
Holde seg faglig oppdatert.
Fagarbeider/assistent:
Arbeide i samsvar med gjeldende lover og
forskrifter, og målene for virksomheten.
Lov om barnehage sier at det skal være
-Minimum én pedagogisk leder pr 14-18
barn når barna er over 3 år.
-Minimum én pedagogisk leder pr 7-9 barn
når barna er under 3 år.
Kravet om én er konstant og
pedagognormen åpner ikke for å beregne en
prosentandel av en pedagogstilling pr barn.
Derfor ingen mulighet for å redusere på
pedagogisk leder stillingene i barnehagen.
Pedlederne har ett stort arbeidsfelt og det vil
ikke være forsvarlig å tillegge dem enda
flere oppgaver. De har ca.4t/uke til
planlegging, dokumentasjon, planarbeid og
rapportskriving. Flere oppgaver vil måte gå
på bekostning av det direkte arbeidet med
barna, og dermed vil kvaliteten på det
pedagogiske tilbudet barna har krav på bli
dårligere.
Fagbrev som barneog ungdomsarbeider
-187-
Barnehage loven sier ikke noe om
bemanningsnormen utover det pedagogiske
personalet i barnehagen. Men en «uskreven»
Assistenter uten
formell kompetanse
Gjennomføre og ta ansvar for oppgaver
delegert fra leder.
Ta initiativ til å ta på seg oppgaver, og ta
ansvar for de oppgaver man har påtatt seg, og
sørge for at planlagte aktiviteter blir
gjennomført.
Bidra til at planer og rutiner følges.
Delta aktivt på avdelings- og personalmøter.
Være tilstede og delaktig med barna.
Jobbe i team og samarbeide på tvers av
avdelinger.
Møte foreldre og barn på en positiv og
respektfull måte.
Gi foreldre informasjon om hva barnet har lært
i løpet av dagen ved henting.
Ansvarlig for å følge vakter og rutiner på
avdelingen.
Holde seg oppdatert på det som skjer på egen
arbeidsplass
norm har vært at det skal være 3 voksne
pr.18 barn over 3 år, og 9 barn under 3 år.
Barnehagen har i dag denne
grunnbemanningen/minimumsbemanningen.
Dette gir lite rom for å være i «forkant»,
tidlig innsats, og til å kunne gi «det lille»
ekstra til barn som har ekstra behov for det.
Barnehagens åpningstid, møter,
planleggingstid, pedledernes ubundne tid og
pauseavvikling gjør at det store deler av
dagen ikke er mer en to voksne fysisk
tilstede sammen med barna. Skal det
reduseres på bemanningen vil det
pedagogiske tilbudet bli betraktelig svekket,
og jeg mener at det at det også vil gå ut over
forsvarlighet/sikkerheten til barna.
Jobbrotasjon
Jobbrotasjon er et virkemiddel for kompetanseheving som bør brukes mer.
Enten at ansatte bytter jobber en periode eller at det ved midlertidig eller varig vakanse et
sted åpnes opp for jobbrotasjon dersom noen ønsker det.
Medarbeidersamtale
Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig.
Handlingsrom
Følgende disponible stillingsressurser finnes i 2016:
Årsverk
0
0
0
Merknad
Ant kjent avgang 2016
Ant still prioritert og lagt inn i budsjett 2016
Still fin av prosjekter
BEMANNINGSPLAN
TABELL HANDLINGSROM
Høggga barnehage
Årstall
2016
2017
2018
2019
Sum
Antall ansatte
62 år
0
0
0
0
0
63 år
64 år
0
0
0
0
0
65 år
0
0
0
0
0
66 år
0
0
0
0
0
-188-
67 år
0
0
0
0
0
68 år
0
0
0
0
0
69 år
0
0
0
0
0
70 år
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
I Høgegga barnehage må det skjæres ned 30% assistentstilling for at barnehagen skal ha den
bemanningen/årsverkene som kommunestyret har vedtatt. Dette et planlagt gjennomført til august
2016.
Etter hovedopptaket vil vi se om det eventuelt er mulighet for å legge ned en avdeling. Konsekvensen
vil være oppsigelse av en pedagogisk leder og to assister, besparelsen vil være lønnsmidler til 3
årsverk. Dersom det da blir en avdeling igjen ved en to-avdelings barnehage, kan man «flytte» den
administrativt til en av de andre barnehagene. Konsekvensen vil da være oppsigelse av en styrer, og
besparelsen vil være lønnsutgifter til en styrer.
Jeg håper at administrasjonen venter med oppsigelser inntil det er avklart hvilken form/organisering de
kommunale barnehagene i Nordreisa skal ha.
-189-
Bemanningsplan
Oppvekst og kultur 2016
NORDREISA VOKSENOPPLÆRINGSSENTER
-190-
Metode
1. Virksomhetslederne involverer og orienterer ansatte i prosessen..
Virksomheten har beskrevet sine ressurs- og kompetansebehov i hht. de tjenestene som
virksomheten skal yte. Sektorleder innkalte virksomhetsleder til dialogmøter. Der var også
tillitsvalgte til stede.
Enheten totalt sett
Pr 1.1.2016 årsverk 5,45
Pr 1.1.2016 ant stillingshjemler 5,75
Totalt er det pr. dato rapportert 6 ansatte ved sektoren. Personale er satt opp nedenfor med
ulike stillinger på ulike linjer;
Antall årsverk
Flyktningetjenesten (FT)
Flyktningekosulent 1
Miljøarbbeider
1
ADM.FT
0,1
Voksenopplæringen (VO)
Leder
0,4
Undervisning
2,95
Antall stillingshjemler
Antall ansatte
1
1
O,1
1
1
Inngår i lederstillingen
0,4
3,25
1
3
0.3 stilling vakanse undervisning
Utviklingen i korte trekk de siste årene
Statistikk / aktivitetstall:
VO aktivitet vårsemester 2016
A1 alfa, ,nyank.) 20t/u no + aktiviteter (alfa = analfabet, nyank. = nyankommet, A1:nivå-lav.
A2
15t/u no+ språkpraksis
no=norsk
A2 : nivå-middels.
A3
12,5 t/u no+ språkpraksis
Spes.ped
12t/u ( spesial pedagogikk etter §4A-2 i opplæringsloven)
Samf.fag
2,63t/u (obligatorisk)
Totalt:
62,13t/u = 2,93stillinger
A3: nivå- høyt
-191-
VO følgende aktiviteter fra høsten 2016
A1 (alfa ,nyank.) 20t/u + aktiviteter
A2
15t/u. + språkpraksis
A3
10t/u
Spes. ped
Gr. skole
Totalt
+ språkpraksis
9t/u
15t/u
69t/u
( grunnskole for voksne §4A-1 i opplæringsloven).
3,25stillinger
Har siden 2010 tatt imot ca. 15 flyktninger årlig (inkl. familiegjenforening), Vo har årlig hatt
mellom 30-40 elever fordelt på flyktninger, familiegjenforente, andre innvandrere, grunnskole
for voksne samt spes.ped.
Vurdering av utvikling siden 2013
Vært stabil fram til 2015. I 2015 ble det vedtatt økning i forhold til bosetting av flyktninger.
Økningen ble satt til 25 pr. år pluss familiegjenforening. For 2016 er det gjort vedtak om
bosetting av 30 flyktninger og 35 flyktninger for 2017. Fra og med 2018 bosettes 25
flyktninger pr. år Vedtaket inkluderer også enslige mindreårige flyktninger.
Familiegjenforening kommer i tillegg. Det skal også starte opp permanent flyktningemottak
på Storslett med opp til 150 beboere.
Kompetansebehov
Kompetansebehov framover
Type situasjon/
Oppgaver som
gjøres
Flyktningetjeneste
Miljøarbeider
Hvilken type kompetanse
kreves?
Konklusjon (størrelsesorden det er behov for
og konsekvens om annet er/blir en realitet.)
God kunnkap til intro
lokalkunnskap
100% Se programveileder
100%
Undervisning
Norsk/spes.ped,grunnskole.
Lærerutdanning, erfaring
med opplæring av
fremmedspråklige voksne
Programveileder
Kjennskap til
introprogrammet,
utdanning veiledning
,flerkulturell
Må økes med minimum 30% eller mere, for å
opprettholde dagens nivå på
undervisningstilbudet. Dette skyldes
hovedsakelig økningen vedtatt i 2015. Videre
økning i 2016 vil kreve større økning . Dette
må utredes ytterligere.
100% stilling må ansettes snarest for
planlegging/ oppstart av bokollektiv for
mindreårige. Det samme gjelder ansettelse av
programveileder i 100% stilling.
-192-
Medarbeidersamtale
Holdes med de ansatte årlig ut fra virksomhetens målsettinger og oppgaver.
Handlingsrom/bemanningsplan
Har sagt noe om dette tidligere. Vakanse på 30% gjør at handlingsrommet er svekket i forhold
til tidligere. Dette går spesielt ut over undervisningstilbudet til de som er nyankommet og de
som er analfabeter. De trenger en del grunnleggende norsk før de kan gå ut i språkpraksis.
Økning i antall bosatte unge enslige vil også kreve større ressurser framover i forhold til
tilbud om grunnskole for voksne. Dette vil også føre til økt behov for språkpraksisplasser.
Noe som allerede i dag er en stor utfordring. Kommunen er pålagt å gi et tilbud på 37,5t uke i
introduksjonsprogrammet. Det samme gjelder for spes.ped etter §A-2 og grunnskole for
voksne etter §4A-1 i opplæringsloven. Reduksjon i stillinger, (vakansen) vil medføre at vi fra
høsten av ikke klarer å oppfylle de lovpålagte oppgavene etter introduksjonsloven og
opplæringsloven.
Følgende stillinger foreslås prioritert og realisert i 2016:
Økning lærerressurs 30% eller mer i voksenopplæringen.
Første prioritet for flyktningetjenesten er programveileder i 100% stilling samt leder for
bokollektivt for mindreårige i 100% stilling. Den store økningenen i bosetting som ble vedtatt
i kommunestyret 28.01.2016 samt etablering av permanent mottak betyr at
bemanningenbehovet for hele voksenopplæringssenteret snarest mulig må drøftes.
Årsverk
Merknad
Ingen kjent avgang 2016
2,3 stillinger eller mer prioriteres og legges inn i budsjett for 2016 (se
over).
TABELL HANDLINGSROM
Nordreisa voksenopplæringssenter
Årstall
2016
2017
2018
2019
Sum
Antall ansatte
62 år
63 år
64 år
65 år
66 år
67 år
1
1
1
1
1
1
1
-193-
1
1
1
-194-