Nr 5 - Skolelederforbundet
SKOLELEDEREN Nr. 5 – juni 2016 • Fagblad for skoleledelse Må få til en smidigere overgang fra barnehage til skole! Side 8 s 10:Elevene forstår ikke lærernes vurderinger viser svensk doktorgrad s 12: Bedre i matte med fysisk aktivitet s. 10 s. 12 s. 16 s 16: Samarbeid og refleksjon over ulike tilnærminger til undervisning er viktig / INNHOLD Leder s3 Redaktørens tastetrykk s4 Slik har digitale læremidler endret skolehverdagen s4 Det er viktig å se hvordan papirbaserte og digitale læremidler kan kombineres i undervisningen i ulike fag. Skolelederens favoritter s5 Må få til en smidigere skolestart s8 – Partene må bli enige om gode overgangsprosjekter, som begynner i barnehagen og får en naturlig videreføring både på SFO og i skolen, sier førsteamanuensis Hild D. Hogsnes Katastrofen er nær! Skjerp deg. s 10 Vurdering skal fortelle elevene hva som er viktig for dem å lære, men de forstår ikke hva lærerne forventer av dem, viser svensk doktoravhandling. Aktiv skole s 12 Mer fysisk aktivitet i forkant av teoritimer kan se ut til å gjøre at elevene følger bedre med og lærer matematikk bedre. Slik blir den nye lærerutdanningen s 14 Fra høsten 2017 blir det femårig masterutdanning for alle grunnskolelærere. Arbeidsledigheten øker mest for de over 60 s 15 Arbeidsledigheten blant de over 60 år har økt med nesten 30 prosent siden 2014. Profesjonsutvikling gjennom Lesson study Barnehage 2016 er en nasjonal konferanse og fagmesse for alle som jobber i landets 6.200 kommunale og private barnehager. På forbundssiden Spørrespalten (Forsidefoto: shutterstock.com) (Små bilder: T. Smedstad) /M ATS OG MARGRETE © PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD s 12 Prosjektet Aktiv skole er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Fysio-og ergoterapitjenesten i Stavanger. (Foto: Elisabeth Tønnessen) s 16 Lesson study er en gruppebasert læringsform der læreres læring er satt i system gjennom deres spørsmål om egne elever og undervisning. Nasjonal barnehagekonferanse s 8 – SFO står i en særstilling i mellomrommet mellom barnehage og skole. s 18 s 21 s 22 s 18 Det var to innholdsrike dager, konkluderer barnehagesjef Tove Valdeland og styrerne Maj Brit Rygh og Merete Ramslie. De deltok på Barnehage 2016. / LEDER SKOLELEDEREN – fagblad for skoleledelse Nr. 5 2016 – 30. årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf. 24 10 19 00 E-post: [email protected] Web: www.skolelederforbundet.no Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf. 24 10 19 00 E-post: [email protected] Sats og trykk: Merkur Grafisk AS Tlf. 23 33 92 00 Merkur Grafisk AS er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2014 og 1. halvår 2015: 6445 eks. ISSN 082-2062 Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf. 930 03 338 E-post: [email protected] Utgivelsesplan Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Materialfrist 28.01 03.03 07.04 04.05 08.06 16.08 15.09 13.10 10.11 06.12 Utgivelse 09.02 14.03 18.04 18.05 17.06 25.08 27.09 24.10 21.11 15.12 Sommerferien innebærer for mange barn og unge overgang fra kjent tilværelse til noe nytt og ukjent. Ikke minst gjelder det barnehagens «avgangsbarn» som går fra å være de mest erfarne til i løpet av noen sommeruker å bli de yngste og kanskje mest sårbare i skolesystemet. Eller som det sies i kunnskapsoversikten utarbeidet av «Kunnskapssenter for utdanning» – som har undersøkt hvilke tiltak som kan ha positiv innvirkning på overgang fra barnehage til skole: «… mens barna er vant til at barnehagen viser dem hvor mye de kan, viser skolen dem hvor mye de har å lære». Heldigvis viser kunnskapsoversikten at overgangen går relativt smertefritt for de fleste, men at noen dessverre opplever uro i forbindelse med overgangen. Det må tas på alvor. At det er potensial for å bedre samarbeidet mellom barnehage og skole, vil nok foreldre og ansatte både i barnehager og skoler erkjenne. Tid til samarbeidet er selvsagt en utfordring. Studier viser at også historie og tradisjon kan forklare kulturforskjeller og ulik praksis i barnehage og skole. Det bidrar til spenninger mellom ansatte som skal – og bør – samarbeide tett om tiltak for å lette overgangen. En utfordring synes å være at lærerne i henholdsvis barnehage og skole mener at egne arbeidsmåter er de beste og at det er opp til lærerne i den andre institusjonen å forklare hvordan deres kunnskap kan brukes i samarbeidet. Her har ledere på «eiernivå» og i skoler og barnehager en klar utfordring å ta fatt i! God hjelp vil det forhåpentligvis bli at ny lærerutdanning for 1–7 stiller krav om 5 dager praksis i barnehage. Kunnskapsoversikten beskriver forutsetninger for å utvikle gode overgangstiltak. Spesielt fremheves at overgangen er en prosess, ikke en enkelt hendelse. Videre at åpenhet er viktig; barn og foreldre må vite hva som skal skje. Stor betydning har også nettverket rundt barnet som forutsetter et tett og godt samarbeid mellom barnehagelærere, lærere i skolen, foreldre og barn. Her har ledere i både skole og barnehage et særlig ansvar, men foreldrenes rolle som viktige bidragsytere må ikke undervurderes. Undervurderes må heller ikke SFO eller AKS som ordningen kalles i Oslo. Nylig forsvarte Hilde Dehnæs Hogsnes sin doktoravhandling om overgang fra barnehage til SFO/AKS og skole. Funnene i forskningsarbeidet overrasker ikke, men er svært viktige å ta på alvor for alle med ansvar for barnehage-, SFO- og skoletilbud. Hogsnes peker på tre forhold som synes å være av særlig betydning for barna: fravær av SFO-medarbeidere og skolens lærere i skoleforberedende aktiviteter kan hindre opplevelse av kontinuitet, SFO har en særstilling i mellomrommet mellom barnehage og skole, og i møte med leker og læringsmateriell i SFO og skole benytter barn seg av felles erfaringer med tilsvarende materiell fra barnehagen. I møte med flere partier på Stortinget har Skolelederforbundet pekt på at SFO/ AKS er undervurdert som arena for barns læring og utvikling. Dette er heldigvis et synspunkt flere av partiene deler og ønsker å gjøre noe med. For mange førskolebarn representerer SFO og de SFO-ansatte det første møtet med skolehverdagen. Opplevelse av trivsel og kvalitet er derfor minst like viktig som i skolen for øvrig. Sett i lys av alt vi vet om betydning av tidlig innsats, er det liten tvil om at både på kort og lang sikt vil det tjene oss alle å sikre at barnet ikke bare skal bli klart for skolen, men i like stor grad at skolesystemet skal være klart for barnet. Løftet om at den nye lærerutdanningen for 1–7 skal gjøre lærerne til eksperter på begynneropplæring, lover i så måte bra. Det vil forhåpentligvis også gi positive ringvirkninger for hele resten av utdannings løpet! God sommer! 5 | 2016 Skolelederen 3 / REDAKTØRENS TASTETRYKK / BILDET Overgangstid Det er overgangstid. Mange barn/ ungdommer skal i løpet av et par måneder endre fra barnehage til skole, eller fra grunnskole til videregående skole. Hvordan kan vi legge til rette for bedre overganger for å fremme trygghet, trivsel og videre læring? Vi kommer ikke utenom betydning en av et best mulig samarbeid mellom de berørte parter. Styrer/skoleleleder har ansvaret for at dette tilrettelegges på en god måte. Og ja, det må settes av tid. Hilde Dehnæs Hogsnes fra Høg skolen i Sørøst-Norge har undersøkt barns perspektiver og erfaringer i sammenheng med overgangen fra barnehage til skole. Hennes doktorograds avhandling er omtalt i dette nummer av bladet. Hvilke erfaringer har de gjort? Hva observerer hun? Hun snakker om det barn opplever som kontinuitet, sammenheng, med de opplevelser og erfaringer de har fra før, og det de opplever som nytt. Det er viktig at skole/skolefritidsordning kjenner til hva barna har erfaring med. Ikke fordi de ikke skal lære nye ting og utfordres, men fordi det er viktig at de opplever en kontinuitet i sine erfaringer. Det bygges på noe de har opplevd fra før. «Barna møter det ukjente med bakgrunn i det kjente», som hun skriver. Så peker hun på at skolefritidsordningen nærmest er glemt i dette samarbeidet; barn tror de skal begynne på skolen og så skal de egentlig gå på skolefritidsordningen i tre uker før de kommer i gang med skole. Det er interessant å få inn barnas stemmer og perspektiv. Denne virke- 4 Skolelederen 5 | 2016 ligheten må være en sentral del av premissene for planleggingen. Jennie Sivenbring fra Universitetet i Gøteborg har snakket med ungdommer i svensk 9. trinn (siste året i grunnskolen) som også står overfor en overgangstid. (Se s 10). Hun skriver om dette i avhandlingen «I den betraktades øgon.» Hennes tema er elevenes erfaringer med formell vurdering og hvordan det påvirker dem. Forstår de det som blir skrevet? Hvordan navigerer ungdommene ut i fra de vurderingene de får? Vurderingene blir også med på å prege selvbildet – de blir en medskap er av elevenes identitet. I siste året i grunnskolen får jo vurd ering og karakterer en viktig betydning for den videre ferd i utdanningssystem et. Sivenbrings ungdommer tar dette på stort alvor, men de «sjokkoppdager» konsekvensene av denne betydningen først det siste året. Mange videregående skoler har åpen skole. Mange besøker ungdomsskolene for å informere om hva de møter. Noen skoler tilrettelegger særskilt med innfør ingsuker for elever som har behov for det. Er det også i denne overgangen et behov for at videregående skoler vet mer om erfaringene elevene har gjort i grunnskolen? Er det avgiver eller mottaker som har ansvaret for en bedre tilrettelegging? Skrivebordssvaret er enklere enn praksis: bedre samarbeid må foregå på begges premisser. Sammenheng i grunnopplæringen er en sentral premiss. Gode overgangsrutiner letter barn- og ungdoms videre skolegang og vil også bidra til å redusere frafall. Slik har digitale læ Nye digitale verktøy endrer skoleundervisningen og gjør at læreren må innta en ny rolle med annen type veiledning. AV SANDRA REBEKKA NIELSEN, FØRSTEKONSULENT OG AINA RØDAL KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER *Forskningsartikkel fra Det utdannings vitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Gjengitt med tillatelse. Blir det noen forskjell på undervisning en når læreren bruker digitale læremidler framfor papirbaserte? Og hvordan påvirker det lærerens rolle? / SKOLELEDERENS FAVORITTER navn : Ronny Engan stilling : Rektor S kole : Vikhammer ungdomsskole S kolesl ag/elev tall : Ungdomsskole/ 310 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Jeg tror jeg kan være god til å lytte. Selv om jeg også vet at jeg noen ganger kan være glad i min egen stemme, er jeg klar over at vi er utstyrt med to ører og en munn. Kanskje det er et signal om å bruke dem deretter ...? Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Hvis du lurer på noe; spør. Spør gjerne en gang for mye enn en gang for lite, du kan ikke løse alle utfordringer alene. Og så må du også huske at du har noe viktig å bidra med. Du kommer inn i skolen med oppdatert pedagogisk kompetanse. Den trenger vi at du tør å dele … Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Hun er en faglig dedikert lærer som ser alle elevene. Hun kan gjerne være en streng klasseleder, så lenge elevene opplever at hun behandler dem rettferdig utfra deres forutsetninger. Hun skaper gjennom dette positive mestringsopplev elser for alle. I tillegg er hun god på å dele sine erfaringer med andre lærere, både på trinnet og i faggrupper på tvers av trinn. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Min favorittdag som elev ville ha vært en dag med variasjon. Godt forberedte lærere (som etterspør mine forberedelser) og gjerne legger opp til aktiviteter som motiverer meg som elev. En dag der jeg som elev deltar i læringsarbeidet og som gir meg mestringsopplevelser. Kan også inneholde noe «forelesning» eller tradisjonell tavleundervisning. (foto: T. Smedstad) remidler endret skolehverdagen Dette har 15 skoleforskere undersøkt gjennom tre år. De har studert læremidler, hvordan de velges og hva som er i bruk. De har også gjennom systematiske observasjoner og videodata fulgt undervisningsforløp i samfunnsfag, engelsk, naturfag og matematikk over flere uker. Forskerne stilte blant annet spørsmål om hvordan læremidlene benyttes, hvordan endres hverdagen som lærer når det er mer bruk av flere kilder og hva krever dette av lærere og elever? Øystein Gilje er førsteamanuensis ved ILS. (foto: UiO) Store forskjeller Resultatet er 12 caserapporter fra fire ulike fag på tre trinn i grunnopplæring en, 5.–7. trinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Kunne ha sagt «Organisasjonspsykologi» (Edgar Schein), men den første romanen som slår meg er «Greven av Monte Cristo» (Alexandre Dumas). Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? I favorittspillelista mi ligger Mumford & Sons, Beatles, John Lennon, Paul McCartney, Nazareth, Dio, Rainbow, Thin Lizzy og Eagles. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Det kommer an på årstida, men gjerne selvskutt rype til forrett, etterfulgt av en entrecote. Servert med en god rødvin til, gjerne Amarone. 5 | 2016 Skolelederen 5 Forskerne peker på relativt store forskjeller mellom digitale og papirbaserte læremidler i grunnskolen og på videregående skole. – Det kan virke som om skjerm baserte læremidler på 5.–7. trinn og i ungdomsskolen fremdeles framstår som papirbasert læremiddelkultur, mens det i videregående skole er en blandings kultur der særlig fag som engelsk og samfunnsfag har en stor bruk av digitale ressurser for læring, sier Øystein Gilje. Han er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo. Varierende grad av innflytelse I analysene av spørreundersøkelsene viser det seg at innkjøp av læremidler avgjøres i stor grad av lærerne i fellesskap innenfor skolenes økonomiske rammer. Grunnskolelærerne opplever mindre grad av innflytelse på dette feltet enn lærere i den videregående skolen. Fors kerne ser også en tendens til at innkjøp av digitale læremidler flytter innflytelse mellom ulike nivåer, der skoleeiere vedtar innkjøp av lisenser i større skala innenfor den enkelte kommune og at gruppen med faglærere har mindre innflytelse over slike valg av digitale læremidler. – Det kan være vanskelig å danne seg et bilde over hvordan skoler i dag velger digitale læremidler. Ikke minst er det stor usikkerhet om de digitale løsning ene som skolelederne og skoleeierne velger å betale for, faktisk blir tatt i bruk av lærerne i hver enkelt klasse, sier Gilje. Mye PowerPoint Basert på observasjoner og flere hundre timer med videodata i de tolv casene har forskerne også sett nærmere på hvordan PowerPoint fungerer som verktøy i selve undervisningen. Selv om forskerne i sluttrapporten fremhever at den papirbaserte lærerboka fortsatt er sentral, har det skjedd tydelige endringer i skole undervisningen. – Framfor å henge seg opp i om digitale læremidler skal erstatte papirbaserte læremidler, er det de neste 10 til 20 6 Skolelederen 5 | 2016 årene viktigere å se hvordan papirbaserte og digitale læremidler kan kombineres i undervisningen i ulike fag, sier Øystein Gilje. De siste 15 årene har nesten alle norske klasserom fått en projektor, og lærere har fått sin egen PC. Funnene fra studien viser at læreres bruk av PowerPoint i mange tilfeller erstatter den undervisningsstrukturen som lærebøker og tavle har skapt i over 100 år. – I helklasseundervisning, særlig på høyere trinn, er det stor bruk av PowerPoint-presentasjoner. Dette gjelder spesielt i fag som engelsk og samfunnsfag som vi har sett nærmere på. – Det finnes lite eller ingen tidligere forskning i Norge på hvordan dette læremidlet, ofte egenprodusert av læreren, bidrar til å strukturere samtalene i denne delen av timene. Vi har funnet ut at disse presentasjonene er svært viktige for å strukturere timene, forenkle fagstoffet og skape engasjement. – Ofte er kildene laget som ressurser for læring, men ikke nødvendigvis som læremidler eller tilrettelagt for undervisning. Her har vi sett at elever møter utfordringer knyttet til å forstå oppgav ene sjangermessig og hva slags tema arbeidet gjelder. I tillegg er det en utfordring for dem å forstå hvordan digitale hjelpemidler skal brukes for å løse oppgavene. Da må lærer inn og veilede på flere områder. På denne måten fremstår den nye læremiddelkult uren som kompleks. Nye verktøy gir muligheter i skolearbeidet, men stiller samtidig nye krav til lærerens veiledning, sier forskeren. Gilje har forståelse for at det kan by på store utfordringer å velge læremidler – både for skoleeierne, skolelederne og ikke minst lærerne. For enkelte lærere vil det være naturlig å sikre seg gjennom stor bruk av papirbaserte læremidler. For andre vil det vært naturlig å prøve noe nytt i den blandingskulturen som har oppstått. ’’ – Viktigere å kombinere enn enten eller Forskeren mener det viktigste nå er å se på hva papirbaserte læremidler bidrar med for elevens læringsarbeid. På den andre siden er det viktig å vise fram eller visualisere hva digitale læremidler kan som er umulig med den tradisjonelle læreboken. – Framfor å henge seg opp i om digitale læremidler skal erstatte papirbaserte læremidler, er det de neste 10 til 20 årene viktigere å se hvordan papir baserte og digitale læremidler kan kombineres i undervisningen i ulike fag. Et slikt arbeid kan bidra til at både lærere og elever blir mer bevisste på hvordan de kan arbeide med ulike type kunnskap og informasjon i hvert enkelt fag, avslutter Gilje. Funnene fra studien viser at læreres bruk av PowerPoint i mange tilfeller erstatter den undervisningsstrukturen som lærebøker og tavle har skapt i over 100 år. Sammen med lærebok og utdelte ark, som utdyper selve temaet eleven skal arbeide med, og oppgaver, strukturerer PowerPoint samtalen i klasserommet i en undervisningsform som ifølge forskerne utgjør om lag halvparten av undervisningstiden i norske klasserom. Nye verktøy krever ny veiledning Den andre halvparten av tiden brukes til mer elevdrevne arbeidsformer. Denne delen kan bestå av gruppearbeid eller individuelt arbeid, ofte i det forskerne omtaler som «teknologitette» klasserom. – Her tar elevene ofte i bruk ulike informasjonskilder. I flere tilfeller inneholder kildene forskjellig informasjon, noe som krever kritisk vurdering. Dette øker behovet for veiledning fra lærer, sier Gilje. fakta Om prosjektet Prosjektet er utført av Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdannings direktoraret. Forskerne har samarbeidet med kolleger ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet. Taklampe Elba finnes i flere farger Dekorative, støydempende tekstiler Med plass til inntil 21 brett BORD DECIBEL FRA 2.325,EKS.MVA STOL LINUS 925,EKS.MVA Enkelt vedlikehold. Slitesterkt. Møbler til frokost, lunsj og middag. AJ Produkter har gjort arbeidsplasser bedre i 40 år, og vi er veldig gode på det vi gjør! Velg mellom over 15 000 flotte produkter til kontor, skole, barnehage, lager og industri på www.ajprodukter.no Må få til en smidigere skolestart – Fraværet av SFO-medarbeidere og skolelærere i skoleforberedende aktiviteter synes å være en hindring for barns erfaringer med kontinuitet, sier førsteamanuensis Hilde Dehnæs Hogsnes. TEKST: TORMOD SMEDSTAD SFO står i en særstilling i mellomrommet mellom barnehage og skole. Lek og aktiviteter her kan gi barn unike muligheter til å trekke veksler på erfaringer de har fra andre arenaer, som nettopp barnehagen, sier Hogsnes. (Illustrasjonsfoto/T. Smedstad) Hilde Dehnæs Hogsnes er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst Norge. Hun har nylig levert doktoravhandlingen Kontinuitet og diskontinuitet i overgangen fra barnehage til skole fritidsordning og skole. Hogsnes underviser nå på barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningen på høgskolen. Hun har bakgrunn som førskolelærer og styrer – og har tidligere samarbeidet tett med skolen om overgang. Hun har vært opptatt av temaet med overgang fra barnehage til skole lenge. To perspektiver Den første delstudien i doktoravhandlingen undersøker pedagogiske praksis er som har til hensikt å bidra til at barn 8 Skolelederen 5 | 2016 opplever gode overganger og sammenheng mellom barnehage, skolefritidsordning og skole. Denne ble gjennomført sammen med professor Thomas Moser. Den andre undersøker barns perspektiver og erfaringer med kontinuitet og diskontinuitet i overgangene. Viktig med overgangsprosjekter Hvordan prioriterer pedagogiske ledere, førsteklasselærere og SFO-ledere tiltak som kan gi barn opplevelse av sammenheng mellom barnehage og skole? – For noen barn blir det første møtet med skolen en skuffelse fordi de er forberedt på noe helt annet. Det uttrykkes at det er viktig med kontinuitet i innhold og arbeidsmåter, men man vektlegger ikke møtearenaer for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. De pedagogiske lederne vektla dette i større grad enn førsteklasselærerne. Her er det nok spørsmål om tid og ressurser slik at det tilrettelegges bedre for lærerne, sier Hogsnes. De er opptatt med undervisning. Da barna var på besøk i klasserommet, var det de pedagogiske lederne som var med. Hogsnes observerte slike besøk. Barna synes det var spennende med det nye, men ble mest glade når de oppdaget bildeboka som de kjente fra før! Da ble de også mer opptatt av denne boka i barne hagen. Da de var klare for skolestart, var bildeboka borte. Skolen kunne ha lagt til rette for å følge opp bokprosjekt som de hadde hatt i barnehagen, men kjente ikke til det. – Partene må bli enige om gode overgangsprosjekter, som begynner i barnehagen og får en naturlig videreføring både på SFO og i skolen, sier Hogsnes. – Det holder likevel ikke at det er en oppfatning av at det er barnehagen som har ansvar for skoleforberedelsen, presiserer Hogsnes. – Det er viktig å få til overgangsprosjekter som både barnehage og skole har et felles eierforhold til. Hva har barna erfart fra før? Hva møter de faktisk på skolen? Ikke undervurder SFO! Barna teller dager til skolestart. Så viser det seg at de kanskje skal være på SFO i tre uker før skolestart! De vet ikke noe om SFO og hva de gjør der, og denne informasjonen er nedprioritert og glemt i de skoleforbered ende tiltakene. Som et av barna i Hogsnes studie sa: – SFO er en skole, men jeg vet ikke hva de gjør der. – SFO står i en særstilling i mellomrommet mellom barnehage og skole. Lek og aktiviteter her kan gi barn unike muligheter til å trekke veksler på erfaringer de har fra andre arenaer, som nettopp barnehagen, og er på den måten med på å skape velkjente og trygge rammer i en sårbar tid, sier hun. – Lek og hverdagsaktiviteter er sentralt både i barnehage og på SFO, men en må huske på at leken har et innhold, understreker Hogsnes. Ved å være mer bevisst på lekens innhold – og ha en dialog om dette – kan man sørge for å gi barna sammenheng. Ikke fordi de ikke skal møte på nye ting, men det er viktig med kontinuitet i erfaring. Barn må få muligheter til å bruke tidligere erfar inger i møte med det nye. Et eksempel er barnet som plukker opp et glasskår på SFO fordi de har hatt miljøprosjekt i barnehagen og er vant til kildesortering. Denne erfaring en blir ikke anerkjent på SFO fordi de ikke forstår intensjonen og kjenner til bakgrunnen. Han får ingen respons. Eller: barna er kanskje vant til å leke i naturen – så viser det seg at dette er forbeholdt de eldste barna på skolen. – Vi får ikke lov å gå dit uten voksne. Det er bare lov for de store, sier et av barna. SFO står på mange måter utenfor utdanningssystemet. Det er ingen krav til pedagogkompetanse for å jobbe der. Likevel: Over 90 % av barna går i SFO og dekningsgraden er høyest blant de yngste. SFO tar ansvar for at barna blir kjent med skolen, men en sterkere bevissthet hos personale må til for å skape en mer sømløs skolestart. Hvis en ikke får dette til, kan resultatet lett bli unødvendig passive og frustrerte barn som ikke klarer å komme i gang med lekingen. Grenseobjekter Hogsnes drøfter det hun kaller «grenseobjekter» i doktorgradsavhandlingen. Når skolestarterne møter leker og læringsmateriell i SFO og skole, så benytter de seg av felles erfaringer med tilsvarende leke- og læringsmateriell fra barnehagen. – Barna begynner ikke på skolen med blanke ark. De forventer selvsagt å oppleve noe nytt, men ser samtidig etter sammenhenger fra livet de kjente i barnehagen, forklarer Hogsnes. Gjenkjennelige objekter som bildebøker, elementer fra naturen og leke materiell er eksempler på gjenstander som kan fungere som slike «grenseobjekter»: – «Grenseobjekter» gir barn rom for egne tolkninger, dialog og deltakelse på tvers av settinger. De bidrar til at barn kan delta aktivt i utviklingen av brobyggende overgangspraksiser, sier Hogsnes. Hvordan bør overgangen være? Vi lurer på hvordan Hogsnes ser for seg at en god overgang skal skje? – God dialog med barna og på tvers av institusjonene er nøkkelen. Her må partene bli enige om gode overgangsprosjekter, som begynner i barnehagen og får en naturlig videreføring både på SFO og i skolen, sier Hogsnes. Det er viktig med en informasjons overføring for barn med spesielle behov. En generell informasjonsoverføring om barna holder likevel ikke for å gi barn sammenheng. Det må skapes møtearen aer på tvers av barnehager innenfor skolekretser der både SFO-medarbeidere, pedagogiske ledere og lærere kan delta. Gjerne flere treff i løpet av vårsemesteret. – Det hadde vært en stor fordel om førsteklasselæreren eller SFO-ansatte var en del av de skoleforberedende aktivitetene i barnehagetiden. Samtidig er det viktig at de pedagogiske lederne i barnehagen beveger seg på tvers av arenaene, slik at de har kunnskap om hvor barna skal, ellers blir det ikke lett for dem å formidle realistiske forventninger til barna, sier Hogsnes. Det skal nevnes at fadderordningen betydde veldig mye for barna; mange gledet seg mest av alt til å møte fadd erne. Det var også stas å være fadder. Kunne fadderne vært brukt mer aktivt i overgangen? Barns erfaringer I den andre delstudien i doktorgrads avhandlingen ligger altså hovedfokus på å innhente kunnskap fra barn om deres erfaringer i overgangen. Hvordan opplever de sammenhenger og brudd? Hogsnes har oppfordret barn til å fotografere fra barnehage, SFO og skole, og fotografiene har vært utgangspunkt for observasjoner og samtaler med barna underveis. På denne måten kan barna bidra aktivt i kunnskapsproduksjon ut fra deres perspektiv. – Resultatene kan inspirere pedagog er til å gå i dialog med og innlemme barns erfaringer i utviklingen av gode overgangspraksiser. Ulike deltakelsesverktøy, som fotografier og tegninger, kan støtte barn i å uttrykke egne forventninger og erfaringer underveis. Objekter barn selv dokumenterer kan være utgangspunkt for dialog, utvikling av grenseoverskridende praksiser og bidra til at barn erfarer kontinuitet i overgangene, sier Hogsnes. Betydningen av å være åpen og lytt ende til barna kan ikke overvurderes. 5 | 2016 Skolelederen 9 – Katastrofen er nær SKJERP DEG! – Det er for mange nyanser og innviklete kriterier, man mister fokuset på læringen underveis, sier Jennie Sivenbring fra Universitetet i Gøteborg. Vurdering skal fortelle elevene hva som er viktig for dem å lære, men de forstår ikke hva lærerne forventer av dem, viser svensk doktoravhandling. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Jennie Sivenbring leverte nylig sin doktorgrad. Den har hun kalt «I den betraktades øgon». Gjennom intervjuer med elever i svensk årskurs 9 (siste året i grunnskolen) har hun hatt som mål å utvikle kunnskaper om hvordan elever snakker om å bli observert og vurdert. Sivenbring ble overrasket over at vurderingene i så sterk grad påvirket alt elevene gjør og tenker om skolen – og hvor lite eleven forsto av hva lærerne forventet av dem. Selv om dette ikke var en del av Sivenbrings tema, kan en også peke på at det er store forskjeller i praksis når det gjelder hvordan lærere skriver vurderinger og rapporter – det kan være alt fra to setninger til tre sider. En lærer hadde løst det slik som i overskriften på denne artikkelen. Bakgrunn Jennie Sivenbring har utdanning som spesialpedagog og tenker tilbake på sin egen erfaring i svensk skole. Hvordan skulle man sette ord på kunnskaper og 10 Skolelederen 5 | 2016 skrive en individuell utviklingsplan? Forstod elevene hva lærerne skrev? Her startet hennes interesse for dette temaet. Etterhvert ble det Sivenbrings forskningsfelt. Hun er nå ansatt ved Universitetet i Gøteborg. – Det er lite forskning om hvordan elevene tar i mot og oppfatter de skriftlige vurderingene de får underveis, sier Sivenbring. Hun har nå gitt sitt bidrag. Hun gjennomførte inngående intervjuer med 28 elever fra tre forskjellige skoler. Det var en blandet gruppe – ut i fra alle kriterier. Men nokså samstemt, skulle det vise seg. Pedagogisk språk Målbare resultater skal skape mer konkurranse og klarere mål å strekke seg etter for elever og lærere. Det har blitt et stort fokus på vurderingskriterier og økt måloppnåelse. PISA og internasjonale tester har naturlig nok påvirket denne utviklingen. Men betyr det økt læring? – Det er for mange nyanser og innviklete kriterier, man mister fokuset på læringen underveis, sier Sivenbring. Hun har for eksempel tatt en opptelling av antall kriterier for å oppnå karakteren C i matematikk. Hun kom til 45! Et annet eksempel kan være: I lesing (svensk) kan du få karakteren C om du bruker lesestrategi på en fullverdig måte, mens du kan få A om du bruker lesestrategi på en utviklet fullverdig måte. Ikke lett å forstå og anvende for lærerne heller? (Se egen ramme). Mål, resultatfokus og kriterier skal formidles av lærerne. De anvender språket i læreplanen. Et voksent og kronglete språk. Et pedagogisk språk som fungerer for profesjonen, men elevene forstår ikke dette språket og klarer ikke å omsette det til hva som forventes av dem. Lærerne har hele tida målet for øyet, og det er lett å glemme det som «kommer i mellom». Selve læringsarbeidet og hva som konkret skal læres for å få til en forbedring. I intervjuene snakker elevene om at de må forbedre resultat – ikke at de skal lære seg mer. En av elevene Sivenbring intervjuet sa det slik: Det er jo bra å kunne gange tabellen, pluss og minus og sånn. Men hvor og når skal man egentlig anvende algebra? ’’ – Det er lite forskning om hvordan elevene tar i mot og oppfatter de skriftlige vurderingene de får underveis, sier Sivenbring. Alternative strategier Når elevene ikke forstår vurderingskriteriene de møter, forsøker de å finne alternative strategier. De bruker et vidt spekter av midler for å få til dette. De innordner seg. De oppfører seg pent og pyntelig for at læreren skal få et bedre inntrykk av dem. Opptrer som den gode elev. De mener dette vil påvirke vurderingene. – Slik påvirker prøver, tester og vurderinger alt eleven gjør. Ungdommene snakker om hvordan vurdering ene påvirker deres posisjon som elev og hvordan de prøver å innpasse seg som «den normerte gode elev», sier Sivenbring. Faglig vurdering blir derfor også et regulerende kontrollinstrument for orden og oppførsel. Det handler i tillegg om å lese hvordan læreren forvent er at de skal tilpasse seg. Elevene tillegger dette større betydning enn kunnskapskravene. ’’ Det brukes et pedagogisk språk som fungerer for profesjonen, men elevene forstår ikke dette språket og klarer ikke å omsette det til hva som forventes av dem. Og de som ikke ser mulighetene, kan lett stille seg utenfor hele dette sosiale «spillet». For de som resignerer handler det om ikke å la skolen og vurderinger få for stor plass i sine liv. Utviklingssamtalen Elevene sier at de vil ha tydelige formative kommentarer som gjør at de vet hva de skal gjøre. Dette får de ofte av læreren «face to face» – muntlig. Da er det lettere å forstå. Det som skrives på papir og som gjennomgås i en utviklingssamtale har liten verdi for elevene. De beskriver det nærmest som et spill man må følge. Dokumentet med kommentarer fra alle lærerne leses opp, det blir satt mål som underskrives. Problemet er at målene som settes ikke følges opp. De får ingen praktiske konsekvenser i neste time. En av de intervjuede elevene påpek er at det nesten kan se ut som lærerne skriver til hverandre i disse dokument ene. Hun vet at det dreier som henne og er rettet til henne, men synes de bruker rare ord. Tar vurdering seriøst Intervjuene viser at elevene tar vurder ing seriøst. Det går også opp for dem at vurderingen plutselig blir veldig viktig; det er siste året i grunnskolen, og det vil avgjøre dine muligheter for videre skolegang. Alle bryr seg om at de blir observert og bedømt. Vurderingene blir også med på å prege selvbildet – de blir en medskaper av elevenes identitet. De tilskriver seg selv egenskaper som læreren bruker om dem; pratsom, rotete … Samtidig legger elevene vekt på at det er positivt å bli sett. En del av de intervjuede snakker om stress. At de ikke duger. – Med den granskningskulturen som unge møter overalt, blir de veldig synliggjort. Det kan være en belastning, og skolen er ingen frisone, påpeker Sivenbring. Kontroll og kvalitetssikring Til tross for avgrensning av kunnskapskrav og tydelige beskrivelser av sentrale mål, framstår det som vanskelig å skille kunnskapsvurderinger fra eleven som person. De vurderinger som gjøres bygger, i tillegg til lærernes profesjonelle kunnskapsvurderinger, også på subjektive forestillinger og normer. – Kontroll av og sammenlikning mellom skoler berører flere nivåer og påvirker på ulik vis alle aktører i skol en. Elevvurdering skal tjene flere hensikter – både på nasjonalt og lokalt nivå – økt måloppfyllelse, mulighet for å kontrollere og kvalitetssikre. Men vi må huske på at dette også handler om demokratiske prinsipper som like muligheter og elevenes rett til en kvalitativ og likeverdig utdanning, sier Sivenbring. Sivenbrings råd til skoler og lærere er å anstrenge seg mer for å formidle til ungdommene hva som forventes av dem på skolen. Å sikre at elevene fakt isk forstår det som blir sagt, og at dette må tilpasses individuelt. Hva forventes det at jeg skal oppnå? Hvordan kan jeg bli i stand til å nå målet? Elevene vil gjenre vite hvordan de skal lære mer. fakta Vanskelig å forstå nyansene? Kriterier för kursplanen i svenska i läroplanen (Lgr11). Så här lyder ett av kriterierna för läsning (det finns förstås fler). I SVENSKA FÖR ÅR 9: För det lägsta betyget E: “Eleven kan läsa skönlitteratur och sakprosatexter med flyt genom på att ett I huvudsak fungerande sätt välja att använda lässtrategier utifrån olika texters särdrag”. För betyg C: "Eleven kan läsa skönlitteratur och sakprosatexter med gott flyt genom att på att ändamålsenligt sätt välja lässtrategier utifrån olika texters särdrag". För högsta betyg A: ”Eleven kan läsa skönlitteratur och sakprosatexter med mycket gott flyt genom att, på ett ändamålsenligt och effektivt sätt, välja och använda lässtrategier utifrån olika texters särdrag”. 5 | 2016 Skolelederen 11 Bedre i matte med fysisk aktivitet Mer fysisk aktivitet i forkant av teoritimer kan se ut til å gjøre at elevene følger bedre med, forstår mer og lærer bedre. Effekten ser ut til å være aller størst i matematikk. AV STEINAR SUND Prosjektet Aktiv skole er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Fysio-og ergoterapitjenesten i Stavanger. (Foto: Elisabeth Tønnessen) 12 Skolelederen 5 | 2016 Professor i idrettsfag ved Universitetet i Stavanger, Sindre M.Dyrstad, mener skoledagen bør bli mindre stillesittende dersom disse foreløpige resultatene blir bekreftet. (Foto: Elisabeth Tønnessen) Dette er noe av det som de foreløpige undersøkelsene tyder på i et pågående doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Stavanger. I forbindelse med prosjektet Aktiv skole i Stavanger, har doktorgradskandidat Silje Eikanger Kvalø undersøkt virkningen av å drive med fysisk aktivitet i andre fag enn i kroppsøving, og de foreløpige resultatene tyder på at det er en sammenheng mellom økt fysisk aktivitet og bedre prestasjoner spesielt i matematikk. I de andre teorifagene ser ikke sammenhengen ut til å være like tydelig. Undersøkelsen omfattet totalt ni skoler og elever på femte trinn, men fire av dem var kontrollskoler. Skolene begynte de ulike teorifagene med forskjellige fagrelaterte aktiviteter i skolegården. Metoden omtales som Aktiv læring og defineres av prosjektgruppa bak prosjektet som en læringsmetode der en bruker fysisk aktivitet som metodevalg i fagformidlingen. I praksis kan det dreie seg om stavestafett med engelske gloser, scrabble-stafett eller matematikk-relaterte aktivitets-oppgaver som å samle inn tall i seksgangen i skolegården. heng med matematikk i tidligere studier, forteller hun. Hun kan vise til tidligere studier som har sett på arbeidshukommelse i forhold til læring og skoleprestasjoner som også finner størst sammenheng til resultater i matematikk. Noen studier finner små sammenhenger til språk, mens andre ikke finner noen sammenhenger, det tror hun kan skyldes ulik bruk av måleinstrument. – Studiene kan ikke si noe om årsak på grunn av studienes design. Det dreier seg om tverrsnittstudier og ikke pre- og posttesting, men de skisserer noen mulige årsaksforklaringer, forteller hun. Mye av forskningen er i følge henne fra nevrokognitive tilnærminger der en har scannet hjernen til barn og voksne før og etter de har vært i fysisk aktivitet. Hun forteller at de blant annet finner endringer i prefrontal cortex, eller pannelappen, økt blodgjennomstrømning og økt hippocampus-volum, som er bra for de kognitive ferdighetene som de også har med i studien. – Det er ennå mye vi ikke vet, for å trekke endelige konklusjoner trenger vi flere studier på dette temaet, fastslår hun. Flere forklaringer Undersøkelsen viste at fysisk aktivitet endrer forståelsen på en måte som først og fremst er til nytte for barnas matematikk-forståelse. Kvalø har flere forklaringer på at aktive elever først og fremst gjør det bedre i matematikk. Hun viser til at tidligere forskning også har påvist sammenhenger mellom barns utholdenhet og matematikk, med små eller ingen sammenhenger til språkfagene. – Vi har målt tre kognitive ferdighet er i Aktiv skole-prosjektet. Det er oppmerksomhet, arbeidshukommelse og kognitiv fleksibilitet. Arbeidshukommelse har vist seg å ha direkte sammen- Foreløpige resultater Professor i idrettsfag ved Universitetet i Stavanger, Sindre M. Dyrstad, kan enda ikke si noe om hvor viktige Kvaløs funn egentlig er og understreker at Kvaløs resultater er foreløpige. – Foreløpig er det ikke publisert noen resultater fra dette prosjektet, men dersom en finner positive sammenhenger mellom fysisk aktivitet og læring så bør skoledagen bli mindre stillesittende, mener han. Det er en kjent sak at variert fysisk aktivitet er viktig for barns utvikling, og han mener en derfor også godt kan tenke seg at mer fysisk aktivitet i ungdomsskolen er minst like viktig. Fysioterapeut Per Helge Seljebotn var med og tok initiativet til prosjektet, blant annet på grunn av fallende aktivitetsnivå blant barn og unge. (Foto: privat) – Jeg tror at dersom en tilrettelegger daglig fysisk aktivitet i skolen på en måte som stimulerer både læring, helse og trivsel vil det gi en bedre skole hverdag, hevder idrettsprofessoren. Helse og læring Bakrunnen for prosjektet Aktiv skole er i følge leder for prosjektgruppa, fysioterapeut Per Helge Seljebotn utfordringer relatert til økende forekomst av livs stilssykdommer og fallende aktivitetsnivå hos barn og unge. Dette gjorde at fysio- og ergoterapitjenesten så det som naturlig og nødvendig å satse forebyggende og helsefremmende. Prosjektet Aktiv skole er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger. – Dette er også i tråd med myndighet enes ønsker. De viktigste helsefremmende tiltakene skjer utenfor helsetjen esten og skolen er her en svært sentral og egnet arena for å nå alle barn, påpek er han. Seljebotn forteller at kommunen i 2012 fikk tildelt midler knyttet til samhandlingsreformen og Fysio- og ergoterapitjenesten arbeidet da for at en stilling skulle knyttes opp mot helsefremming i skolen. – Vi har mye kompetanse på fysisk aktivitet, og dette ble derfor en naturlig tilnærming, forteller han. Samtidig er han opptatt av at skolen selv skal ha eierskap til prosjektet, og det ble derfor naturlig at de satte fokus både på helse og læring. Dette er i følge ham to perspektiver som utfyller hverandre på en god måte og det gjør at både helsetjeneste og skoleverk kan identifisere seg med prosjektet. – Aktiv skole ønsker å støtte lærere og skoler slik at fysisk aktivitet, som pedagogisk metode, blir en intergrert del av hverdagen, fastslår han. 5 | 2016 Skolelederen 13 Innholdet i ny, femårig mastergrad for grunnskolelærere er fastsatt: Slik blir den nye lærer utdanningen Lærere på barnetrinnet skal bli eksperter på begynneropplæring, og skal ta deler av praksisen sin i barnehage. Lærere på 5. til 10. trinn skal ha fordypning i to til tre skolefag – og kan ta deler av praksisen i videregående skole. Kunnskapsdepartementet har fastsatt en ny rammeplan som legger føringene for innholdet i den femårige lærerutdanningen. Neste generasjon lærere vil få mer forskningsbasert kunnskap, mer faglig fordypning og mer praksis før de skal ut i jobb. – Vi har nå et godt utgangspunkt for å heve kvaliteten i alle lærerutdanningene, fra barnehagelærer til lektor, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. (foto: Tormod Smedstad) – Nyutdannede lærere skal ha med seg nok faglig tyngde til å kunne være kritiske, stille spørsmål og reflektere over egen undervisning. De skal være oppdatert på relevant forskning, og være i stand til å prøve ut nye undervisningsmetoder i klasserommet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. De nye, femårige lærerutdanningene får samme navn som i dag: Grunnskolelærerutdanning for trinn 1 til 7 og Grunnskolelærerutdanning for trinn 5 til 10. Styrker lærerrollen Å gjøre lærerutdanningen om til en femårig masterutdanning, er en av de viktigste satsingene i Regjeringens strate gi Lærerløftet – på lag for kunnskapsskolen. Lærerløftet inneholder flere tiltak for å styrke lærerrollen. Fra høsten skjerpes karakterkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene. Begynneropplæring og IKT Lærerstudentene på utdanningen for trinn 1 til 7 vil kunne ta mastergrad i begynneropplæring, noe som er helt nytt. For begge masterutdanningene blir digitale ferdigheter og bruk av IKT i undervisningen sterkere vektlagt enn i dag – i alle fag. Fremtidige lærerstudenter vil også få mer praksis enn før: Antallet praksisdager er økt fra 100 til 110 dager veiledet og vurdert praksis. I tillegg kommer 5 dager observasjonspraksis. De som skal undervise de yngste elevene, skal ha 5 dager praksis i barnehage. – Ved å gi fremtidige lærere praksis i barnehagen, kan vi forberede dem bedre på å gi førsteklassingene en trygg og god start på skolen, sier Røe Isaksen. Barn og unges utvikling og læring er et gjennomgående tema i den nye lærerutdanningen, der nettopp koblingen mellom skolefag og pedagogikk blir enda tettere enn i dag. 14 Skolelederen 5 | 2016 – Jeg har vært opptatt av å synliggjøre pedagogikkens plass ved å bevare navnet Pedagogikk- og elevkunnskap i masterutdanningen, understreker Røe Isaksen. Fremtidige lærerstudenter vil kunne ta masterfordypning i profesjonsrettet pedagogikk eller spesialpedagogikk, i tillegg til alle undervisningsfagene i skolen. Et felles kvalitetsløft Kunnskapsdepartementet starter nå arbeidet med en helhetlig utviklingsplan for lærerutdanningene. Det har tidligere kommet en stortingsmelding om innholdet i skolen, og det arbeid es med en ny rammeplan for barnehagene. – Vi vil i løpet av sommeren og høsten gå i dialog med universiteter, høyskoler, kommuner, lærere og ledere i barnehage og skole – og andre som vil bidra til å heve kvaliteten på fremtidens lærerutdanninger, sier kunnskapsministeren. (Basert på pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.) fakta Fakta om ny lærerutdanning • Fra høsten 2017 blir det femårig masterutdanning for alle grunnskolelærere. • Kunnskapsdepartementet har fastsatt forskrift om rammeplan for ny grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn. • Det skal også lages nasjonale retningslinjer for de nye lærerutdanningene. • Høyskoler og universiteter som tilbyr lærerutdanning skal lage en egen programplan, basert på den nye rammeplanen og de nasjonale retningslinjene. Arbeidsledigheten øker mest for de over 60 år Arbeidsledigheten blant de over 60 år har økt med nesten 30 prosent siden 2014. Veksten i arbeidsledigheten blant unge i samme periode er på under fem prosent. Dersom personer i alderen 58–62 år reduserer sin arbeidsdeltakelse som følge av denne utviklingen, kan dette tilsvare 30.000 tapte årsverk og et verditap for samfunnet på 16 milliarder kron er. Dette viser en ny rapport Ny Analyse og Vivens har utarbeidet for Senter for Seniorpolitikk. – Senter for seniorpolitikk vil advare mot å bruke omstilling til å fase senior ene ut av arbeidslivet. Det vil bryte fullstendig med det politiske målet for pensjonsreformen, som er å sikre at folk står lengre i arbeid. Sluttpakker brukes gjerne for å få smidige nedbemanningsprosesser. For seniorer er det ofte vanskeligere enn de tror å få en ny jobb etter at de har tatt imot en sluttpakke. En sluttpakke kan for de eldste arbeidstakerne bety at de fases ut av arbeids livet for tidlig, sier direktør Kari Østerud i Senter for Seniorpolitikk. Sluttpakker Rapporten som Senter for Seniorpolitikk har lagt fram, viser eksempler på gode og dårlige sluttpakker. I de mest gunstige eksemplene kan sluttpakkene kompensere for over seks årslønner. I motsatt tilfelle vil en minimalistisk sluttpakke kunne innebære et økonomisk tap tilsvarende flere årslønner for en arbeidstaker. Viktige parametere som påvirker konsekvensene av en sluttpakke for den enkelte og for virksomheten er sannsynligheten for at arbeidstaker forlater arbeidslivet, alder, lønnsnivå og pensjonsopptjening. Eksemp lene i rapporten viser at hver enkelt arbeidstaker bør gjøre en grundig vurdering av om det vil være lønnsomt å akseptere en sluttpakke. livet. Norsk arbeidsliv trenger både den kompetansen og den arbeidskraften som seniorene representerer. Å la de eldste gå er kanskje en enkel løsning, men det er en kortsiktig løsning. Mens yngre arbeidssøkere oftest finner en ny jobb ganske raskt, står seniorene lengre uten jobb og arbeidssøkere over 55 år er ikke veldig populære hos dem som rekrutterer. Senter for seniorpolitikk oppfordrer ledere og HR-avdelinger om ikke å nedbemanne seniorer på autopilot. Virksomhetene er best tjent med å la kompetanse stå i sentrum, ikke alder. Arbeidsmotivasjon og arbeidsprestasjon er veldig individuelt, og stort sett uavhengig av alder. Advarer mot nedbemanning på autopilot For samfunnet er det en dyr løsning å sluse seniorene for tidlig ut av arbeids- (Basert på pressemelding fra Senter for Seniorpolitikk.) VIL DU VÆRE MED PÅ Å GJØRE NORSK SKOLE ENDA BEDRE Bli veileder! Veilederkorpset søker deg som er erfaren leder fra skolen eller fra skoleeiernivå. ∫ Søk på udir.no/veilederkorps FOTO: SHUTTERSTOCK SØKNADSFRIST 1. SEPTEMBER 5 | 2016 Skolelederen 15 Profesjonsutvikling gjennom Lesson Study Det er så mye å velge i … så hvorfor skal man velge Lesson Study som metode når en skal utvikle lærerprofesjonen? TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Vi tok turen til Høgskolen i Bergen for å snakke med en av redaktørene bak boka Lesson Study i en nordisk kontekst. Gerd Grimsæth arbeider som førstelektor ved pedagogikkseksjonen ved Høgskolen i Bergen, og hennes medredaktør er høgskolelektor Bjørg Oddrun Hallås. Grimsæth er cand.paed.spec. Gjennom forskning på atferdsproblemer og vektlegging av en inkluderende skole er hun blant annet opptatt av at lærerens undervisningspraksis kan redusere relasjons- og atferdsproblemer. – Det er ingen som er født med atferdsvansker. De oppstår i relasjoner, sier hun. Grimsæth mener at Lesson study også er en modell som legger til rette for å analysere undervisningspraksisens betydning for elevenes atferd og læring. Hun minner om at nyutdannete lærere ikke er ferdig utdannet. – Det skjer en enorm profesjonsutvikling det første året. Samarbeid og refleksjon over ulike tilnærminger til undervisning er viktig. Lesson Study er en god modell når lærere ønsker å utvikle sin egen praksis, seir Grimsæth. Lesson Study Flere forskere har pekt på at lærere som i fellesskap prøver ut og analyserer erfaringer – og så prøver på nytt, når lengst. Lesson study legger til rette for en slik praksis. Det er en gruppebasert læringsform der læreres læring er satt i system gjennom deres spørsmål om egne elever og undervisning. 16 Skolelederen 5 | 2016 Lærerne tar utgangspunkt i noe elevene strever med. De setter av tid til en kollektiv planlegging av en undervisningsøkt og målene for denne. En av de samarbeidende lærerne gjennomfører undervisningsøkta. – Bruk fra 10 til 20 minutter på ei slik undervisningsøkt, er Grimsæths anbefaling. En grei arbeidsfordeling kan være at én lærer filmer og to andre noterer. Når undervisningsøkta er gjennomført, analyserer lærerne sammen om den førte til ønsket mål. Dersom det er nødvendig, planlegger de sammen forbedringer og gjennomfører eventuelt en ny og forbedret undervisningsøkt med en annen gruppe elever. Grimsæth er veldig opptatt av en skal komme bort i fra å fokusere på aktivitet og hva eleven gjør – over til å ha fokus på hva elevene lærer. ’’ En variant Learning study er en variant av Lesson study. Her går en inn i undervisningen og analyserer kritiske faktorer og designer en undervisningstime ut i fra dette. Dette innebærer at man tar en test av elevene på forhånd, ser nøye på timens innhold, tar en test i etterkant og funderer på hvilket resultat timen gav i forhold til læring. Fikk man det resultat et man ønsket? Fikk elevene med seg nødvendige kunnskaper i de emnene som ble undervist? Mange bruker varierte metoder for å se hva som fører best fram. Lesson Study krever kunnskap og ferdigheter i å observere og kunne gi konstruktiv kritikk til felles undervisningsplaner. Gjennom denne undervisningsøkta skal de i gruppa som ikke underviser samle data om elevenes læring, atferd og engasjement gjennom observasjon og filming. – Man må foreta et utvalg av hvilke undervisningssituasjoner en skal filme så en ikke blir sittende med for store mengder dokumentasjon. I-pader og mobiltelefon har gjort film ing lettere tilgjengelig. Det er viktig at en varierer fokus – slik at både elevenes reaksjoner og lærerens aktivitet kommer med, forklarer Grimsæth. Mange har erfart at både lærere og elever i oppstarten kan bli påvirket av at det filmes, men en vender seg fort til det. En må ikke filme, men det kan være en fordel i analysearbeidet. Hva er samarbeid? Lesson Study har sitt utgangspunkt i Japan. Det er en modell som skal fremme elevenes læring. – Internasjonale modeller må tilpasses lokale forhold. Konteksten vil påvirke forståelsen og hvordan det brukes. Et problem med å implementere modellen i Norge kan være at vi ikke har en kultur for å se hverandre i aktivitet i klasserommet – og for å komme med råd til andre om – Det skjer en enorm profesjonsutvikling det første året i yrket. Samarbeid og refleksjon over ulike tilnærminger til undervisning er viktig, påpeker førstelektor Gerd Grimsæth. undervisningen. Det oppfattes som kritikk, og lærere blir ofte litt tause når de skal kommentere og analysere en annens undervisningsøkt, påpeker Grimsæth. Det er mange spørsmål som må utvikles gjennom kollektivt arbeid. Hva ligger det egentlig i kollegial veiledning? I samarbeid? Hva er det å forske i egen praksis? Hva lærer vi? Holdningen må være: Det er vår praksis, vi skal bli bedre. Lesson Study krever kunnskap og ferdigheter i å observere og kunne gi konstruktiv kritikk til felles undervisningsplaner. Dette er områder som stadig må utvikles, og det kan oppleves å være tidkrevende. Ofte kan det være en god hjelp å knytte til seg en ekstern fagperson som veileder. Ledelsen må med! – En ny praksis med Lesson Study blir ikke implementert dersom ikke skoleledelsen er med. Rektor må ha innsikt i hva det dreier seg om – og tro på at det virker. Det betyr også at det må settes av tid og legges til rette for dette arbeidet. Det må prioriteres. En forskningstime må planlegges, gjennomføres og analyseres. Å ha tro på dette som modell for profesjonsutvikling betyr også at det ikke brukes som et engangstilfelle. Det blir en arbeidsmodell som en alltid henter fram. – Det er krevende å få til praksisendring, men jeg har i alle fall fått mange positive tilbakemeldinger fra lærere som har prøvd Lesson study. I evalueringen ’’ Fasene med felles planlegging, observasjon og felles analyse har satt i gang pedagogiske diskusjoner blant personalet. Førstelektor Gerd Grimsæth ved Høgskolen i Bergen er redaktør for boka Lesson Study i en nordisk kontekst sammen med høgskolelektor Bjørg Oddrun Hallås. Boka er en vitenskapelig antologi med bidrag fra forskere i hele Norden. Den formidler forskning på bruk av LS innenfor et bredt spekter av fagområder og utdanningskontekster. sier de at det er nyttig og viktig! understreker Grimsæth. Lesson Study og bedre klasseledelse Grimsæth har sammen med kollega Christine Hope undersøkt to lærergrupper på to skoler som har deltatt i Ungdomstrinn i utvikling. Her fikk de velge tema for hva de ville utvikle selv. De valgte klasseledelse, og Lesson study ble valgt som redskap. Undersøkelsen viser at det på den ene siden har vært visse utfordringer. Lærerne sier at det har vært svak kultur for den type samarbeid som Lesson study beskriver og at observasjon og kritisk refleksjon har vært utfordrende. De har vært vant til individuell planlegging og noen i kolleg iet var skeptiske til å prøve denne metod en. På den andre siden: Etter hvert som lærerne så at samarbeidet ga utbytte og mening, ble holdningen mer positiv. Lærerne forteller også om positive endringer i skolen og en opplevelse av økt profesjonalitet i kollegiet etter rundene med samarbeid og refleksjon. Fasene med felles planlegging, observasjon og felles analyse har satt i gang pedagogiske diskusjoner blant personalet. Hva med lærerutdanningen? I boka Lesson study i en nordisk kontekst er det nevnt flere eksempler fra Norden hvor Lesson study også er brukt i lærerutdanningen. Vi har tidligere omtalt det såkalte TasS-prosjektet ved Universitetet i Stavanger (Skolelederen nr 3/2014). Dette prosjektet er det også redegjort for i boka. Forskere og praksislærere i dette prosjektet utvikler en «håndbok i Lesson Study for lærerutdanning» som kan være et verktøy eller støtte i praksisopplæring. Ved å studere to undervisningssykluser (før-veiledning, undervisning, etterveiledning) fra hver gruppe i både kontroll og tiltaksgruppene, vil prosjekt et svare på spørsmål som: Hvilke faktorer i «normal situasjon» og i «tiltakssituasjon» støtter/hemmer studenters læring av og i praksis? Vil en endring av praksisopplæring bidra til at studenter får et større fokus på elevers læring? En sammenlikning mellom veiledningssamtaler i lærerstudenters praksis perioder viser at samtalene i en intervensjon med Lesson study bærer preg av å være mer forskningsbasert enn i normalsituasjonen både med hensyn til fokusområder, samtaledeltak else og aktiviteter. Nasjonal barnehage konferanse – 1600 påmeldte! Barnehage 2016 er en nasjonal konferanse og fagmesse. Den ble arrangert i slutten av mai på Lillestrøm. Arrangementet retter seg mot alle som jobber i landets 6.200 kommunale og private barnehager. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD temaer som er viktig for barnehageansatte: jobbing med overgrepssaker, lek, sårbare barn, mobbing, barn og seksualitet osv. Blant annet presenterte Utdanningsdirektoratet sine verktøy for kvalitetssikring i barnehagen og gjennomgikk ståstedsanalysen. De varslet også at foreldreundersøkelsen ville være klar i november, minte om Vetuva som inneholder forskning om barnehage. Det utvikles også et verktøy for pedagogisk dokumentasjon. Illustrasjonsfoto Barnehage 2016 er et stort arrangement med over 1600 påmeldte og 90 utstillere. Det er PBL (Private Barnehagers Landsforbund) og KS (kommunesektorens organisasjon) som står sammen om arrangementet. Konferansen bød på flere parallelle sesjoner over to dager i fire forskjellige saler – så her var det mye å velge i! Det var også noen felles foredrag. Kunnskapsministeren åpnet det hele. Her var inspirasjonsforedrag og faglige foredrag med 18 Skolelederen 5 | 2016 – Det gjelder å utfordre barn med abstrakte begreper: flere og mer nyanserte følelsesbegreper og matematiske begreper, sier PP-rådgiver Ingvild Aas Grove. Helhetlig språkopplæring PP-rådgiver Ingvild Aas Grove holdt et interessant foredrag om helhetlig språkopplæring. Hun tok for seg språkets komponenter som innhold, form og bruk. Hvis en skal styrke språkutviklingen hos barn er det viktig å være seg bevisst disse komponentene. Dette er en god modell for å sortere vansker. Hva betyr det når vi sier at et barn strever med språket? Går det på forståelse eller innhold? Hvilket område skal styrkes? Når vi snakker om innhold, dreier det seg om meningsinnhold og barnets forståelse av budskapet. Grove benyttet seg av isfjellmetaforen for å forklare hvordan begrepslæring gir språket innhold. Det synlige, over havflaten, er ordet eller begrepsuttrykket. Under havflaten, litt dypere forståelse, kan du finne begrepets innhold og erfaringer som kan generaliseres. Som eksempel nevnte hun at eple er et begrep vi kan ha mye kunnskap og erfaringer knyttet til, mens færre vil ha noe som helst «under havflaten» når det gjelder begrepet brødfrukt. Hun minnet om at begrepslæring må bestå av å fylle på både over og under «havflaten». Man kan lære et ord uten å kunne begrepsinnholdet, men en kommer ikke langt med å bare kunne si et ord hvis en ikke kjenner betydningen. Man kan også kjenne et begreps betydning uten å kunne selve ordet. Som når Amin på fire år snakker om Bukkene Bruse og sier at trollet er i «vannet med fart i». Han viser at han kjenner begrepet foss, men kan ikke ordet. Hvis vi ikke analyserer dette nærmere kan vi stå i fare for å overvurdere – eller undervurdere – barn. – Vi må også huske på det abstrakte språket og de abstrakte begrepene. Det gjelder å utfordre barn med abstrakte begreper: flere og mer nyanserte følelsesbegreper og matematiske begreper. Øv på klassifisering; overbegrep er og underbegreper. Ryddetiden kan være en genial språkstimuleringstid; småbiler skal ligger her – store biler der osv., sa Grove. Hun minnet også om viktigheten av å utforske og leke med synonymer, antonymer og doble betydning er. Når vi snakker om språkets formside, gjelder det språkets oppbygning av lyder, ord, setninger. Likeså grammatikk og uttale. Det er viktig å oppøve den fonologiske bevisstheten; altså bevisstheten om hvordan språket er bygget opp av lyder. Dette er en forutsetning for å lære å lese. – Barnehagen kan finne de som strever tidlig og forebygge lesevansker. Merk at barn kan ha et godt ordforråd og god uttale, men likevel ha svak fonologisk bevissthet, påpekte Grove. Det er forskjell på brannbil og bilbrann! Skal en arbeide med språkets formside kan en leke med rim, lytte ut stavelser (rytme), lytte ut forlyd. Se på ordbildet; er ordet langt eller kort? Sør-Odal kommune med sine 7.900 innbyggere og kommunesenteret Skarnes, ligger sentralt på Østlandsområdet. Her er det åpent, rolig og landlig, samtidig som det pulserende bylivet i hovedstaden bare er en time unna. I Sør-Odal står vi sammen for å gjøre kommunen til et godt sted å bo, jobbe og utvikle seg. Se mer på www.sor-odal.kommune.no ???????? PROSJEKTLEDER, TJENESTEUTVIKLING SKOLE Sør-Odal kommune skal bygge ny skole for hele kommunens 1. – 10. trinn med ønsket oppstart august 2019. Vi ønsker å tilsette en egen prosjektleder for delprosjekt tjenesteutvikling, med hovedmålsetting å utvikle en kvalitativ god og fremtidsrettet skole for barna i kommunen. Vedkommende vil arbeide tett sammen med prosjektleder for bygg, og rapportere direkte til prosjektgruppa for Fremtidens skole i Sør-Odal. Vi søker primært deg som er pedagogisk utdannet, gjerne også med utdanningsledelse, og har kompetanse innenfor organisasjonsutvikling og prosjektarbeid. Faglige kvalifikasjoner innenfor læreplankunnskap, inkludering/tilpasset opplæring og IKT som undervisningsverktøy er nødvendig. Vi ser for oss at du har undervisningserfaring fra grunnskolen og erfaring med utvikling av skolebygg. Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner, evne til initiativ og ansvarlighet samt systematisk oppgavetilnærming vil være avgjørende for å lykkes i stillingen. Foruten samarbeid i prosjektorganisasjonen vil du også ha nært samarbeid med brukerorganisasjoner og nåværende skoleledere. Vi kan tilby en utfordrende stilling med varighet frem til planlagt åpning av ferdigstilt skole i august 2019. Lønn etter avtale. For ytterligere informasjon om prosjektstillingen kan du kontakte: kommunalsjef for oppvekst og kultur Olaug Jeksrud tlf. 93254605 eller rådmann Rune Hallingstad tlf. 41307259 Sør-Odal kommune ønsker å motta alle søknader elektronisk. Noter deg arkivsaksnummeret og gå inn på https://e-skjema.no/Sor-Odal Arkivnr: 16/975 Søknadsfrist 20.6.2016 5 | 2016 Skolelederen Odal_stillingsannonse.indd 1 19 09.06.16 12.15 – Konferansen var i sum variert og god. Her er tre medlemmer av arbeidsgruppa for kvalitet i Solabarnehagene. Fra v. barnehagesjef Tove Valderhaug, Maj Brit Rygh som er daglig leder Sola barnehage og Merete Ramslie som er styrer i Høgeholen barnehage. (Noen barn vil tro at tog er et veldig langt ord …) Er det sammensatt? Grove anbefalte også å bruke barnas talemål til utforsking gjennom ulike språk og dialekter. Språkets bruksside handler om de kommunikative ferdighetene, språket i bruk i sosiale samspill. Det er flere nivåer når det gjelder språkbeherskelse. Hverdagsspråket må læres i naturlige situasjoner og via erfaringer. Det knyttes ofte til en gitt kontekst her og nå. Generelt er det viktig å bruke et rikholdig og nyansert begrepsapparat i naturlige kontekster. Gjenta nye ord i ulike sammenhenger. Læringsspråket derimot er ofte abstrakt og kontekstuavhengig. Det er det språket vi reflekterer og løser abstrakte problemer på. Dette må også stimuleres! Læringsspråket kan en styrke gjennom gjenfortelling, fantasering og undring. Har noen sett en maur om vinteren? Drøft gjerne dilemmaer! Er det riktig å drepe maur som har kommet inn i huset? Språk, kognisjon og motivasjon henger sammen. Grove siterte til slutt Veslemøy Rydland: Samtaler skal være kognitivt utfordrende og skape engasjement. Det kognitivt utfordrende er motoren i språkutviklingen. Språket utvikles ved «å bruke hue!» Hva synes du om konferansen? På konferansen traff vi Tove Valdeland som er barnehagesjef i Sola kommune. Hun hadde med seg Maj Brit Rygh som er daglig leder Sola barnehage og Merete Ramslie som er styrer i Høgeholen barnehage. Vi ville gjerne vite hva Valdeland synes om konferansen og hvordan de eventuelt ville bruke denne i sitt videre kvalitetsarbeid. Hva synes du om konferansen? Spesielle forelesninger du vil trekke fram? Konferansen var i sum variert og god. Det var lagt opp til varierte foredrag, det vil si både fra departement, andre fagfelt enn barnehage, fra personer som har markert seg i media – til gode og relevante innlegg av forskere og universitet. Mange hadde god formidling med blanding av alvor og humor og fikk frem poengene. Det var to innholdsrike dager og ikke lett å trekke frem noen spesielle innlegg. Men den første dagen var preget av temaet «Vold og overgrep» fra ulike vinkler, og har festet seg om hvor viktig det er å ha et godt system for å se, hjelpe og følge opp disse barna. Både innlegget fra barnevernsbarnet Tone Lise Olsen (humorist) og presentasjonen fra Ada Sofie Austgard om Stine-Sofie- 20 Skolelederen 5 | 2016 stiftelsen blir husket lenge. Dagen ble avsluttet med leder av Barnehuset og politi i Tromsø som delte sine erfaringer fra overgrepssaken fra mai 15. De gikk gjennom hvordan de intervjuer barn, hvordan de støttet ansatte og hvilken kontakt de hadde med foresatte. På dag to ble vi møtt av Aleksander Gamme og hans datter Vilja. Han fortalte om turen sin over sydpolen og tilbake – en bragd ingen har gjort før han. Det han fikk frem er at en når målet sitt om en planlegger, motiv erer seg og holder fokus selv om en er alene. Det siste innlegget jeg vil trekke frem, er når Terje Melaas snakker om betydningen av å gi små barn mulighet til den «dype» leken. Han mener at det barn idag lærer i barnehagen, er avbruddskompetanse – noe som virker negativt inn på både mental helse, konsentrasjon og videre lærelyst. Du har med deg flere fra barnehagene i Sola – hvordan har dere tenkt å bruke det dere fikk med dere på konferansen i det videre kvalitetsarbeidet? Vi som var på konferansen er medlemmer i arbeidsgruppe for kvalitet i Solabarnehagene. (En 4-årig plan med utvalgte områder). Barnehagesektoren har ventet i mange år på ny rammeplan. Det var et pågående arbeid ved forrige regjering. Når vi fikk ny regjering i 2014, ble det arbeidet lagt bort, og sektoren har ventet på ny melding til Stortinget. Først og fremst var det interessant for oss å få høre hva statsråd Torbjørn Rød Isaksen selv ville si om den nye Stortingsmeldingen. Videre var oppholdet ment som motivasjon og inspirasjon i forkant av arbeidet lokalt med ny kvalitetsplan. Nå skal Stortingsmeldingen behandles den 7. juni, så skal ny Ramme plan på høring. Den skal virke fra august 2017. Arbeidsgrupp en i Sola kommune skal ut fra dette revidere den 4-årige kvalitetsplanen. Hvor mange barnehager/ansatte i barnehager er det i Sola kommune? Kan du si litt om hvordan du som barnehagesjef bidrar til kvalitetsutvikling i disse barnehagene? I Sola kommune er det 31 barnehager – fordelt mellom 18 private og 13 kommunale. Det er tilsammen 670 ansatte. Mitt bidrag som barnehagesjef er å forstå og fortolke de nasjonale føringene, for så å sette dette inn i vår lokale kontekst. En viktig oppgave er å klare å samle alle om noen tema slik at alle kan dra fordelen av å ha samme fokuset. Det gjør vi gjennom å lage en felles kvalitetsplan. Når den er vedtatt, er det min jobb å bryte innholdet ned slik at alle faggruppene i sektoren får kurs og kompetansebygging som kommer barna til nytte. Tema På forbunds – siden sist … Hvis man skal innhente opplysninger fra de ansatte i en personalsak mot rektor, skal rektor enten være tilstede eller ha fullt dokumentinnsyn, sier Skolelederforbundets advokat Bjørn Eriksen. Skolelederforbundet vil aldri akseptere anonyme vitneførsel i personalsaker AV: ADVOKAT PHD BJØRN ERIKSEN Det er vel kjent at skoleeiere bruker anonyme medarbeiderundersøkelser i arbeidskonflikter med skoleledere. Vi som forbund har konsekvent avvist anonymitet som en faktisk kilde i det vårt medlem derav ikke får fullt ut imøtegått klager når man ikke vet hvem som har sagt hva. Samtidig som vi vet at når en ansatt ikke må stå til rette for hva man anklager sin leder for, vil man kunne si noe som man ikke har full dekning for, og derav gjør lederen en urett. En spesiell sak hadde vi i sekretariatet i Skolelederforbundet til behandling i vinter. Noen lærere hadde i denne saken klaget direkte til skoleeier på rektor uten først å ha henvendt seg til rektor, og uten at rektor hadde kunnskap om at de klaget direkte til skolesjefen. Fortsatt uten rektor sin kunnskap start et skolesjefen, i samarbeid med kommuneadvokaten, å intervjue i alt 16 lærere ved skolen om rektors utøvelse av sitt arbeid. Da intervjuene var gjennomført, ville kommunen gi rektor en irettesettelse med bakgrunn i hva som hadde kommet frem i de 16 intervjuene. Fylkesmannen gav oss medhold på det punkt at hvis dokumentene skulle bruk es til å gi en advarsel eller annen pønal reaksjon (eksempelvis oppsigelse), hadde rektor rett til fullt innsyn. På vegne av vårt medlem begjærte vi innsyn i de 16 intervjuene med bakgrunn i fvl. §§ 18 og 19. Kommunen nektet å utlevere dokumentene i sin helhet, men ville utlevere et sammendrag av de 16 intervjuene. Vi mente at dette var i strid med fvl. §§ 18 og 19 og klaget kommunens vedtak om å nekte å utlevere dokumentene i sin helhet til Fylkesmannen. En sak til lærdom for mange skoleeiere. For det første skal det ikke etableres en direkte linje mellom skoleeier og de ansatte utenom rektor. For det andre hvis man skal innhente opplysninger fra de ansatte, skal rektor være til stede når de ansatte uttaler seg, og hvis rektor ikke er til stede har rektor krav på fullt dokumentinnsyn hvis dokumentene skal brukes i en personalsak mot rektor. Det endelige resultatet ble at kommun en ikke gav medlemmet noen advarsel, og saken ble løst ved dette. Bergenskonferansen 4. november «Skoleledelse i utfordrende tider» Dyktige skoleledere er viktigere enn noen gang! Skolen møter barn og unge med store utfordringer, og skal gi alle elever et trygt, forutsigbart og faglig inspirerende læringsmiljø. Personalet skal ha trygghet og kompetanse til å møte disse utfordringene, og lederne må settes i stand til å lede dette komplekse arbeidet. Hvordan ivaretar vi alle elever på en best mulig måte? Hvordan integrere og inkludere alle barn og unge som kommer til landet som asylsøkere og flyktninger? Her er noen av foredragsholderne på årets Bergenskonferanse: • Dr Toby Salt: Lederskap i utford rende tider • Barnepsykolog Magne Raun dalen: Etter flukten; bedre skoledag for de som trenger det mest. • Professor Paul Otto Brunstad: Møte med den fremmede som pedagogisk utfordring. Det blir mulighet for skolebesøk og ettermiddagsforedrag torsdag 3. nov ember. Konferansemiddag med under holdning om kvelden. Fredag 4. nov ember er det foredrag fra kl 09:00. Påmeldingsfrist er 15. september. Lenke til påmelding: www.bergenskonf2016.axaco.se. (Se også annonse i neste nummer av Skolelederen.) ? Spørrespalten Hvorfor regnes ikke midlertidige vikariater som ufaglært lærer med i arbeidsmiljølovens «treårsregel»? Vi har en veldig anvendelig og flink vikar, som nå er inne i et årsvikariat som ufaglært lærer. Hun har også hatt flere vikariater som assistent både i skolen og i SFO. Faktisk har hun gått i sammenhengende vikariater hos oss i snart tre år, og nå er spørsmålet om hun har rett til fast ansettelse som lærer eller assistent? Nei, som lærer vil hun ikke ha rett til fast ansettelse etter treårsregelen. Det er heller ikke slik at hun automatisk får rett til fast ansettelse som assistent. Det kommer an på hvor mye hun har vikariert som ufaglært lærer i denne perioden, fordi disse vikariatene skal holdes utenfor når man teller antall år. Det er dessuten den stillingen man er i når grensen passeres, som skal vurderes. Vi ser på et eksempel, og deretter ser vi nærmere på hvorfor det er slik. Anne har vært midlertidig ansatt som assistent i ulike vikariater i to og et halvt år. Så får hun et årsvikariat som ufaglært lærer. Grensen på tre år passeres mens Anne er ansatt som ufaglært lærer. Hun vil ikke ha rett til fast ansettelse som lærer, fordi hun ikke er kvalifisert etter opplæringsloven. Selv om hun har jobbet i midlertidige stillinger i kommunen i mer enn tre år sammenhengende, har hun heller ingen rettigheter til fast ansettelse i annen type stilling som for eksempel assistent eller miljøarbeider på dette tidspunktet. Årsaken er at hjemmelen for læreransettelsen finnes i opplæringsloven og ikke i arbeidsmiljøloven. Så kan vi tenke oss at Anne får et nytt vikariat som assistent på annen skole i samme kommune. Selv om året som lærervikar ikke skal telle med når man opparbeider seg rett til fast ansettelse, så avbryter det ikke opptjeningstiden. 22 Skolelederen 5 | 2016 Det betyr at Anne automatisk skal ha status som fast ansatt som assistent ved denne skolen når hun passerer grensen på tre år som assistent i kommunen. Arbeidsmiljølovens § 14-9(6) åpner for at arbeidstakere kan ansettes midlertidig på enkelte grunnlag, og at man på visse vilkår skal gis rettigheter som fast ansatt etter tre eller fire år sammenhengende i en eller flere midlertidige stillinger. Treårsregelen gjelder når grunnlaget for ansettelsen har vært vikariat eller på generelt grunnlag jamfør § 14-9 (1) bokstav b) og f), og den siste kontrakten er inngått etter 1. juli 2015. Når grensen passeres, skal vikaren anses som fast ansatt. For assistentstillinger er det ikke noen spesielle kvalifikasjonskrav, og arbeidsmiljølovens bestemmelse gjelder fullt ut. For å jobbe som lærer, må man imidlertid være kvalifisert etter opplæringsloven. Er man midlertidig ansatt som lærer uten godkjent utdanning i en undervisningsstilling, vil man altså ikke være omfattet av treårsregelen i arbeidsmiljøloven på noe tidspunkt. Årsaken er at opplæringsloven § 10-1 begrenser hvem som kan ansettes fast i undervisningsstilling. I § 10-6 finnes en egen adgang til å ansette ukvalifiserte lærere midlertidig for inntil ett skoleår av gangen, når det ikke samtidig finnes kvalifiserte søkere. Denne hjemmelen gir ingen rettighet til fast ansettelse etter treårsregelen. Det framkommer tydelig i arbeidsmiljølovens forarbeider at treårsregelen ikke kommer til anvendelse for midlertidige ansettelser inngått med hjemmel i særlovgivning. Opplæringsloven er nettopp en slik særlov som gjør at de midlertidige ansettelsene med hjemmel i opl § 10-6 faller utenfor arbeidsmiljølovens treårsregel. En forutsetning for å få stillingsvern som fast ansatt i undervisningsstilling er at vikaren faktisk er kvalifisert for tilsetting. En kvalifisert lærervikar ansettes alltid etter et av grunnlagene i arbeidsmiljøloven, og opptjener rettigheter etter treårsregelen på vanlig måte. For Skolelederen Ingunn Wiig Lisbeth Storvik Jacobsen rådgiver Visma SmartSkill Stiftelsen IMTEC og Skolelederforbundet inviterer til spennende seminar Avis Glaze Skoleledelse som fremmer like muligheter for alle elever Avis Glaze er en av Canadas mest profilerte skoleforskere. Hun er kjent for sitt arbeid med lederutvikling, elevenes læringsutbytte og utviklingsarbeid på skole- og systemnivå. Som Ontarios første ”Chief Student Achievement Officer” og som leder og grunnlegger av ”The Literacy and Numeracy Secretariat,”, var hun sentral i arbeidet med å bedre elevresultater på skolene i Ontario. Glaze er spesielt opptatt av at elevenes sosiale bakgrunn ikke skal bestemme deres skjebne. På Norgesturnéen fokuserer hun på følgende emner: - Utdanning i et globalt perspektiv - Det moralske imperativ - Likeverd, mangfold og inkluderende opplæring - Ferdigheter for det 21. århundre - Effektive tilnærminger for å oppnå bedre elev..resultater for alle elever - ”Character building” - Elevsentrert skoleledelse Målgruppe Skoleledere, skoleeiere, lærere, lærerutdannere og andre med interesse for utdanningsfeltet. Mandag 12.09. Scandic Hamar Hotell Tirsdag 13.09. Oslo Kongressenter Onsdag 14.09. Radisson Blu Caledonien, ..........................Kristiansand Medlemmer av Skolelederforbundet Før 15.06.16 1900 kr Etter 15.06.16 2200 kr Torsdag 15.09. Clarion Hotel Stavanger Fredag 16.09. Radisson BLU Royal Hotel Bryggen, ........................Bergen Mandag 19.09. Scandic Parken Hotel, Ålesund Standard Pris Før 15.06.16 2300 kr Etter 15.06.16 2900 kr For mer info og påmelding: www.seminar.imtec.org/#/glaze Returadresse Skolelederforbundet Postboks 431 Sentrum 0103 Oslo KAMPANJE! Vi i Interactive Norway har lyst til å gi skolen din muligheten til å prøve 65 eller 75 tommer interaktiv skjerm fra SMART til en knallpris! Vi kaller det ”førsteskjermkampanje”. Slå til nå, finn din forhandler på interactive.no SMART 65’’ interaktiv flatskjerm, SPNL-6065 kr 29.900,- SMART 75’’ interaktiv flatskjerm, SPNL-6075 kr 49.900,- Vilkår: Kampanjen gjelder kjøp av 1 stk SPNL-6065 eller 1 stk SPNL6075 til skoler som ikke har et av disse produktene fra før. Kampanjen varer til 30.09.2016, ordre må være hos Interactive Norway innen denne dato. Jippi! Interactive Norway har fått ny logo og nye hjemmesider! Se alle våre produkter og les mer om interaktivitet i skolen på interactive.no
© Copyright 2026