1. No category

SULA KOMMUNE
Fagutvalet for helse og sosial
INNKALLING NR. 5/2016
Møtedato:
Møtestad:
Møtetid:
01.09.2016
Mylna senter
Kl. 18:00
Eventuelt forfall skal meldast til Servicetorget, tlf 70 19 91 00.
Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling frå administrasjonen.
Møtet er ope for publikum.
OBS: Stad.
Det er ikkje trådlast nett ved Mylna. Sørg for å ha lagra møtedokumenta på iPad`en.
Einingsleiar for butenesta Monica Beinset, vil orientere om eininga i starten av møtet.
Verksemdleiar for Ålesund interkommunale legevakt Torfinn Vingen vil orientere om
legevakta under sak om revisjon av samarbeidsavtalen. Om lag kl 19.00.
Sula kommune
25.08.16
Elin Kilvik Skeide
utvalsleiar
Sakliste
Saksnr.
032/16
033/16
034/16
035/16
036/16
037/16
017/16
018/16
019/16
020/16
Sakstittel
Godkjenning av møtebok nr. 4
Interkommunalt helsesamarbeid, revidert samarbeidsavtale
for legevakt m.m.
Kvalitetssystem for helse og sosialsektoren - orienteringssak
Søknad om løyve til sal av alkohol i varegruppe 1
HS - Budsjettkontroll 2016 pr august
Referatsaker
Deltakere ØHD/ budsjett
Tilskot til bustadsosialt arbeid
Høring - Endring i forskrift om kommunal betaling for
utskrivningsklare pasienter - Innføring av betalingsplikt for
utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB
Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og
omsorgstjenester i kommunene - utbetaling
Gradering
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Kjetil Fylling
16/926 16/11445
Arkiv:
Godkjenning av møtebok nr. 4
Utval:
Fagutvalet for helse og sosial
Møtedato:
01.09.2016
Rådmannen si innstilling:
Møteprotokollen vert godkjent.
Tittel
Protokoll - Fagutvalet for helse og sosial - 02.06.2016
1
Dok.ID
273232
Saksnr.:
032/16
SULA KOMMUNE
MØTEPROTOKOLL 4/16
FAGUTVALET FOR HELSE OG SOSIAL
Møtedato:
Møtestad:
02.06.2016
Rådhuset
Møtetid:
Saksnr.:
Følgjande medlem møtte
Therese Nesseth
Kamilla Stadsnes
Reidar Gundersen
Frøydis Vasset
Leif Otto Nesseth
Elin Kilvik Skeide
Ranveig Bremnes
Møteleiar:
Frå administrasjonen:
Innkalling:
Sakliste:
Utlevert i møtet:
Behandla saker:
Orientering:
Sp.mål/interpell.:
Kl. 18:00 - 18:00
017/16 – 031/16
Parti
AP
FRP
FRP
H
H
KRF
SUL
Elin Kilvik Skeide
Kommunalsjef Kjetil Fylling
OK
OK
<notater>
• Rannveig Bremnes spurte om kva som vert vektlagt ved tildeling av
plass i omsorgsbustad, om alder er eit kriterieum?
Kommunalsjefen orienterte kort: Høg alder er i seg sjølv ikkje eit
kriterium for å kunne få tildelt omsorgsbustad. Tildeling blir gjort
etter ei samla vurdering av personen sin helsetilstand, funksjonsnivå
og hjelpebehov. Noverande bustad vert òg vurdert. Ved svekka helse
og ueigna bustad kan bustad tildelast som eit førebyggande tiltak.
• Elin Kilvik Skeide spurde om arbeidet ved Torget vest har starta opp
att.
Kommunalsjefen orienterte om at nye kommunale vedtak er fatta.
Vedtaka er påklaga og det er søkt Fm om oppsettende verknad.
Kommunen avventer svar frå Fm.
Diverse:
Underskrifter:
Leif Otto Nesseth
Elin Kilvik Skeide
Therese Nesseth
Kjetil Fylling
referent
Saksliste
Saksnr.
017/16
018/16
019/16
020/16
021/16
022/16
023/16
024/16
025/16
026/16
027/16
028/16
029/16
030/16
031/16
012/16
013/16
014/16
015/16
016/16
Side 2
Sakstittel
Godkjenning av møtebok nr. 3/16
HS - Budsjettkontroll 2016 - 1. tertialrapport
Søknad om fornying av salsløyve - Andreas Fausa eftf.
Søknad om fornying av salsløyve - Arnes Mathus AS
Søknad om fornying av salsløyve - Eidsnes Dagligvare AS
Søknad om fornying av salsløyve - Kiwi 911 Fiskerstrand
Søknad om fornying av salsløyve - Kiwi 918 Langevåg
Søknad om fornying av salsløyve - Rema 1000
Søknad om fornying av salsløyve - Vedde Mat AS
Søknad om fornying av skjenkeløyve - Devoldfabrikken
AS
Søknad om fornying av skjenkeløyve - Rorbua i
Vegsundet AS
Søknad om fornying av skjenkeløyve - Sunde Fjord Hotel
AS
Søknad om fornying av skjenkeløyve - Waida AS
Vinmonopolet AS - Fornya løyve til sal av alkohol
Referatsaker
Molværsvegen 17 - Tilsagn om investeringstilskot
Signert partnerskapsavtale ALV-Møre og Romsdal
Høringsbrev angående forskrift om krav til fysisk sikring
av lokale i krisesentertilbudet
Kartlegging av sektorens bruk av pasientjournalloven § 19
og forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom
virksomheter
Ny nasjonal IKT-løsning for fastlegeordningen
Gradering
017/16: Godkjenning av møtebok nr. 3/16
Rådmannen si innstilling:
Møteprotokollen vert godkjent.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
Det vart påpeikt at Runar Tranvåg, som møtte som vara for Therese Nesseth, var oppført med
partitilhøyre Ap. Rett parttilhøyre skal vere H.
Det vart påpeika at det er ein systemfeil i møteregistreringsmodulen som er grunnen til dette
Rådmannen si innstilling med merknaden vart samrøystes vedtatt.
HS- 017/16 Vedtak:
Møteprotokollen vert godkjent med følgande merknad:
Det vart påpeikt at Runar Tranvåg, som møtte som vara for Therese Nesseth, var oppført med
partitilhøyre Ap. Rett parttilhøyre skal vere H.
018/16: HS - Budsjettkontroll 2016 - 1. tertialrapport
Rådmannen si innstilling:
Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune har følgande kommentarar til rapport for 1.
tertial 2016:
· .
· .
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
Kommunalsjefen orienterte kort og svarte på spørsmål.
Elin Kilvik Skeide, Krf, sette fram følgande forslag:
"Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune visert til budsjettkontrollrapport for 1. tertial
og er uroa over:
1. At Einingane melder om lav kapasitet, stram drift og harde priorteringar.
2. Sviktende tilgang på kompetent arbeidskraft og høgt forbruk av vikarbyrå.
3. Formidable utfordringar med stort arbeidspress for tilsette både i førstelina og leiinga.
4. Mangel på stillingsressursar i Butenesta og eit estimert overforbruk på til no 1,5 mill.
Tiltaka som er satt i verk er lovpålagte tenester."
Forslaget vart deretter samrøystes vedteke.
Side 3
HS- 018/16 Vedtak:
Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune visert til budsjettkontrollrapport for 1. tertial
og er uroa over:
1. At Einingane melder om lav kapasitet, stram drift og harde priorteringar.
2. Sviktende tilgang på kompetent arbeidskraft og høgt forbruk av vikarbyrå.
3. Formidable utfordringar med stort arbeidspress for tilsette både i førstelina og
leiinga.
4. Mangel på stillingsressursar i Butenesta og eit estimert overforbruk på til no 1,5
mill.
Tiltaka som er satt i verk er lovpålagte tenester.
019/16: Søknad om fornying av salsløyve - Andreas Fausa eftf.
Rådmannen si innstilling:
Sula kommunestyre vedtar fornying av Andreas Fausa eftf (org. Nr 981 096 614) sitt
salsløyve for alkohol i varegruppe 1 tildelt i K-sak 049/13 for ein ny periode, likevel ikkje
utover 30.09.2020.
Løyvet gjeld for utsalsstaden Lerheimveien 9.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
Rådmannen si innstilling vart vedtatt med 5 mot 2 røyster.
HS- 019/16 Vedtak:
Sula kommunestyre vedtar fornying av Andreas Fausa eftf (org. Nr 981 096 614) sitt
salsløyve for alkohol i varegruppe 1 tildelt i K-sak 049/13 for ein ny periode, likevel ikkje
utover 30.09.2020.
Løyvet gjeld for utsalsstaden Lerheimveien 9.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
020/16: Søknad om fornying av salsløyve - Arnes Mathus AS
Rådmannen si innstilling:
Sula kommunestyre vedtar fornying av salsløyve for alkohol i varegruppe 1 ved Bunnpris
Side 4
Langevåg for ein ny periode, likevel ikkje utover 30.09.2020.
Opprinnelig løyve er etter eigarskifte overdratt til Arnes Mathus AS (org.nr 916223366) med
verknad frå 01.01.16.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
Rådmannen si innstilling vedtatt med 5 mot 2 røyster
HS- 020/16 Vedtak:
Sula kommunestyre vedtar fornying av salsløyve for alkohol i varegruppe 1 ved Bunnpris
Langevåg for ein ny periode, likevel ikkje utover 30.09.2020.
Opprinnelig løyve er etter eigarskifte overdratt til Arnes Mathus AS (org.nr 916223366) med
verknad frå 01.01.16.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6
021/16: Søknad om fornying av salsløyve - Eidsnes Dagligvare AS
Rådmannen si innstilling:
Sula kommunestyre vedtar fornying av Eidsnes Dagligvare AS (org. Nr 999 614 868) sitt
salsløyve for alkohol i varegruppe 1 tildelt i K-sak 013/13 for ein ny periode, likevel ikkje
utover 30.09.2020.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
Rådmannen si innstilling vedtatt med 5 mot 2 røyster.
HS- 021/16 Vedtak:
Sula kommunestyre vedtar fornying av Eidsnes Dagligvare AS (org. Nr 999 614 868) sitt
salsløyve for alkohol i varegruppe 1 tildelt i K-sak 013/13 for ein ny periode, likevel ikkje
utover 30.09.2020.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
Side 5
022/16: Søknad om fornying av salsløyve - Kiwi 911 Fiskerstrand
Rådmannen si innstilling:
Sula kommunestyre vedtar fornying av NG Kiwi Møre AS (org. Nr 987 615 311) sitt
salsløyve for alkohol i varegruppe 1 tildelt i K-sak 053/12 for ein ny periode, likevel ikkje
utover 30.09.2020.
Løyvet gjeld for utsalsstaden Kiwi 911 Fiskarstrand.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
Rådmanne si innstilling vedtatt med 5 mot 2 røyster.
HS- 022/16 Vedtak:
Sula kommunestyre vedtar fornying av NG Kiwi Møre AS (org. Nr 987 615 311) sitt
salsløyve for alkohol i varegruppe 1 tildelt i K-sak 053/12 for ein ny periode, likevel ikkje
utover 30.09.2020.
Løyvet gjeld for utsalsstaden Kiwi 911 Fiskarstrand.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
023/16: Søknad om fornying av salsløyve - Kiwi 918 Langevåg
Rådmannen si innstilling:
Sula kommunestyre vedtar fornying av NG Kiwi Møre AS (org. Nr 987 615 311) sitt
salsløyve for alkohol i varegruppe 1 tildelt i K-sak 011/14 for ein ny periode, likevel ikkje
utover 30.09.2020.
Løyvet gjeld for utsalsstaden Kiwi 918 Langevåg.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
Side 6
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
Rådmannen si innstilling vedtatt med 5 mot 2 røyster.
HS- 023/16 Vedtak:
Sula kommunestyre vedtar fornying av NG Kiwi Møre AS (org. Nr 987 615 311) sitt
salsløyve for alkohol i varegruppe 1 tildelt i K-sak 011/14 for ein ny periode, likevel ikkje
utover 30.09.2020.
Løyvet gjeld for utsalsstaden Kiwi 918 Langevåg.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
024/16: Søknad om fornying av salsløyve - Rema 1000
Rådmannen si innstilling:
Sula kommunestyre vedtar fornying av Rema 1000 Langevåg, v/Christine E. Vadseth AS
(org. Nr 991 027 890) sitt salsløyve for alkohol i varegruppe 1 tildelt i K-sak 054/12 for ein
ny periode, likevel ikkje utover 30.09.2020.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
Flytting av utsalsstad:
I god tid før flytting av utsalsstaden må kommunen få oversendt teikningar av dei nye lokala,
der plasseringa av alkoholfri og alkoholhaldig drikk i varesortimentet tydeleg framgår.
Salsløyvet for alkohol ved dei tidlegare lokala fell bort frå det tidspunkt nytt salslokale takast
i bruk, og overførast til den nye utsalsstaden når rådmannen har gitt sin godkjenning.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
Rådmannen si innstilling vedtatt med 5 mot 2 røyster
HS- 024/16 Vedtak:
Sula kommunestyre vedtar fornying av Rema 1000 Langevåg, v/Christine E. Vadseth AS
(org. Nr 991 027 890) sitt salsløyve for alkohol i varegruppe 1 tildelt i K-sak 054/12 for ein
ny periode, likevel ikkje utover 30.09.2020.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
Flytting av utsalsstad:
Side 7
I god tid før flytting av utsalsstaden må kommunen få oversendt teikningar av dei nye lokala,
der plasseringa av alkoholfri og alkoholhaldig drikk i varesortimentet tydeleg framgår.
Salsløyvet for alkohol ved dei tidlegare lokala fell bort frå det tidspunkt nytt salslokale takast
i bruk, og overførast til den nye utsalsstaden når rådmannen har gitt sin godkjenning.
025/16: Søknad om fornying av salsløyve - Vedde Mat AS
Rådmannen si innstilling:
Sula kommunestyre vedtar fornying av Vedde Mat AS (org. Nr 913 926 544) sitt salsløyve for
alkohol i varegruppe 1 tildelt i K-sak 085/14 for ein ny periode, likevel ikkje utover
30.09.2020.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
Rådmannen si innstilling vedtatt med 5 mot 2 røyster.
HS- 025/16 Vedtak:
Sula kommunestyre vedtar fornying av Vedde Mat AS (org. Nr 913 926 544) sitt salsløyve for
alkohol i varegruppe 1 tildelt i K-sak 085/14 for ein ny periode, likevel ikkje utover
30.09.2020.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
026/16: Søknad om fornying av skjenkeløyve - Devoldfabrikken AS
Rådmannen si innstilling:
Sula kommunestyre vedtar fornying av Devoldfabrikken AS (org.nr 993 979 813) sitt
skjenkeløyve for alkohol i varegruppe 1, 2 og 3 tildelt i K-sak 052/13 for ein ny periode,
likevel ikkje utover 30.09.2020.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
Side 8
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
Rådmannen si innstilling vedtatt med 5 mot 2 røyster
HS- 026/16 Vedtak:
Sula kommunestyre vedtar fornying av Devoldfabrikken AS (org.nr 993 979 813) sitt
skjenkeløyve for alkohol i varegruppe 1, 2 og 3 tildelt i K-sak 052/13 for ein ny periode,
likevel ikkje utover 30.09.2020.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
027/16: Søknad om fornying av skjenkeløyve - Rorbua i Vegsundet AS
Rådmannen si innstilling:
Sula kommunestyre vedtar fornying av Rorbua i Vegsundet AS (org.nr 974 480 816) sitt
skjenkeløyve for alkohol i varegruppe 1, 2 og 3 tildelt i K-sak 049/12 for ein ny periode,
likevel ikkje utover 30.09.2020.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
Rådmannen si innstilling vedtatt med 5 mot 2 røyster.
HS- 027/16 Vedtak:
Sula kommunestyre vedtar fornying av Rorbua i Vegsundet AS (org.nr 974 480 816) sitt
skjenkeløyve for alkohol i varegruppe 1, 2 og 3 tildelt i K-sak 049/12 for ein ny periode,
likevel ikkje utover 30.09.2020.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
028/16: Søknad om fornying av skjenkeløyve - Sunde Fjord Hotel AS
Rådmannen si innstilling:
Sula kommunestyre vedtar fornying av Sunde Fjord Hotel AS (org.nr 995 679 671) sitt
skjenkeløyve for alkohol i varegruppe 1, 2 og 3 tildelt i K-sak 050/12 for ein ny periode,
likevel ikkje utover 30.09.2020.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
Side 9
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
Rådmannen si innstilling vedtatt med 5 mot 2 røyster.
HS- 028/16 Vedtak:
Sula kommunestyre vedtar fornying av Sunde Fjord Hotel AS (org.nr 995 679 671) sitt
skjenkeløyve for alkohol i varegruppe 1, 2 og 3 tildelt i K-sak 050/12 for ein ny periode,
likevel ikkje utover 30.09.2020.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
029/16: Søknad om fornying av skjenkeløyve - Waida AS
Rådmannen si innstilling:
Sula kommunestyre vedtar fornying av Waida AS (org.nr 915 448 615) v/Iok Chu Iun sitt
skjenkeløyve for alkohol i varegruppe 1, 2 og 3 tildelt i K-sak 104/15 for ein ny periode,
likevel ikkje utover 30.09.2020.
Skjenkeløyvet gjeld for skjenkestaden Waida Restaurant, Stadsnesveien 13 a.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
Rådmannen si innstilling vedtatt med 5 mot 2 røyster.
HS- 029/16 Vedtak:
Sula kommunestyre vedtar fornying av Waida AS (org.nr 915 448 615) v/Iok Chu Iun sitt
skjenkeløyve for alkohol i varegruppe 1, 2 og 3 tildelt i K-sak 104/15 for ein ny periode,
likevel ikkje utover 30.09.2020.
Skjenkeløyvet gjeld for skjenkestaden Waida Restaurant, Stadsnesveien 13 a.
Vilkåra for løyvet blir vidareført i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for sals- og skjenkeløyve» i
kommunen sin rusmiddelplan, og løyvehavar plikter å gjere seg kjent med
prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6.
Side 10
030/16: Vinmonopolet AS - Fornya løyve til sal av alkohol
Rådmannen si innstilling:
Sula Kommunestyre vedtar å tildele AS Vinmonopolet kommunalt løyve for sal av alkohol i
varegruppe 2 og 3, for utsalsstad lokalisert til Devoldfabrikken i Sula kommune.
Løyvet gjeld med verknad frå 01.07.16, og fram til 30.09.2020.
Det er ein føresetnad at løyvet til ei kvar tid vert utøvd i samsvar med reglane i alkohollova
m/forskrifter, og innanfor kommunen sine retningsliner for salsløyve.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
Rådmannen si innstilling vart vedtatt med 6 mot 1 røyst.
HS- 030/16 Vedtak:
Sula Kommunestyre vedtar å tildele AS Vinmonopolet kommunalt løyve for sal av alkohol i
varegruppe 2 og 3, for utsalsstad lokalisert til Devoldfabrikken i Sula kommune.
Løyvet gjeld med verknad frå 01.07.16, og fram til 30.09.2020.
Det er ein føresetnad at løyvet til ei kvar tid vert utøvd i samsvar med reglane i alkohollova
m/forskrifter, og innanfor kommunen sine retningsliner for salsløyve.
031/16: Referatsaker
Rådmannen si innstilling:
Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt.
HS- 031/16 Vedtak:
Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.
012/16: Molværsvegen 17 - Tilsagn om investeringstilskot
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
Side 11
HS- 012/16 Vedtak:
013/16: Signert partnerskapsavtale ALV-Møre og Romsdal
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
HS- 013/16 Vedtak:
014/16: Høringsbrev angående forskrift om krav til fysisk sikring av lokale i
krisesentertilbudet
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
HS- 014/16 Vedtak:
015/16: Kartlegging av sektorens bruk av pasientjournalloven § 19 og forskrift om
tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
HS- 015/16 Vedtak:
016/16: Ny nasjonal IKT-løsning for fastlegeordningen
Side 12
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 02.06.2016
HS- 016/16 Vedtak:
Side 13
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Kjetil Fylling
05/1357 16/10412
Arkiv: K2 - G21
Interkommunalt helsesamarbeid, revidert samarbeidsavtale for legevakt m.m.
Utval:
Fagutvalet for helse og sosial
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato:
01.09.2016
Saksnr.:
033/16
Rådmannen si innstilling:
Sula kommunestyre vedtar reviderte avtalar for interkommunalt helsesamarbeid:
· Avtale om drift av felles hellesteneste mellom Ålesund kommune og Sula kommune
(Helsetenesteavtalen)
· Tenesteavtale nr 4 – Interkommunal legevaktteneste – Kveld/helg/natt
Rådmannen får fullmakt til å signere avtalen og godkjenne mindre revisjonar og
oppdateringar av avtaleverket for helsesamarbeida.
Tittel
Ålesund Interkommunal legevakt, samarbeidsavtale
Helsetjenesteavtale
Tjenesteavtale nr 3 ver2
Tjenesteavtale nr 4 ver2
Samarbeidsmøte 240516
Interkommunalt legevaktsamarbeid, ny legevakt og kommunalt akutt
døgndøgntilbod (KAD)
Dok.ID
274921
274922
274923
274924
274925
209349
Bakgrunn for saka:
Sula kommune har vore med frå starten i arbeidet med å utvikle interkommunalt samarbeid
for legevakt, legevaktformidling, overgrepsmottak, kommunalt øyeblikkeleg døgntilbod
(ØHD, [tidligare forkorting KAD]), m.m. Fom 01.02.06 starta Ålesund, Sula, Giske og Haram
opp interkommunalt samarbeid om legevakt på natt, 7 d/veke. Helsesamarbeida har auka i
omfang, dels pga fleire deltakarkommunar og dels pga nye oppgåver og skjerpa
myndighetskrav til slike samarbeid. Deltakarkommunane deltar i helsesamarbeida i ulikt
omfang.
Ålesund kommune ved Ålesund interkommunale legevakt (ÅILV), er vertskommune for
samarbeida. Ålesund kommune har sagt opp avtalane då det er naudsynt å revidere både
innhald og struktur for avtalane. Ålesund kommune har no sendt ut dei første reviderte
avtalane til samarbeidskommunane til godkjenning av dei respektive kommunestyra. Denne
1
saka handlar om godkjenning av ny hovudavtale for helsesamarbeida (helsetenesteavtalen) og
to delavtalar. Avtalane regulerer legevaktsamarbeidet, legevakt natt og legevakt kveld, helg
og natt.
Saksopplysningar:
Først litt historikk for helsesamarbeida. Sula kommune har som nemnt vore med frå starten.
Kommunestyret har fatta positive vedtak på førespurnad om utviding av eksisterande
helsesamarbeid og til deltaking i nye. Vedtaka har føresetnad om at samarbeida skal dekkast
innanfor eksisterande rammer og/eller med friske midlar frå staten til slike føremål, t.d. ØHD
som Sula kommune fikk tilført 1,93 million for i statsbudsjettet for 2016. I K-sak 034/14
handsama kommunestyret sak om utviding av helsesamarbeida. I den saka er det gjort greie
for dei gjeldande vedtaka kommunestyret har fatta og utvidingar av samarbeidet, jf vedlegg til
denne saka.
Kort oppdatering i høve K-sak 034/14 og nye samarbeid:
· Legevaktsamarbeidet er gjennomført for alle fasar. ÅILV har legevaktansvar for Sula
kommune for alle tider (kveld/natt/helger/høgtidsdagar). Sula kommune har
legevaktansvar kvardagar i åpningstida til legekontoret.
· Observasjonssenger i legevakta. Slike senger har no blitt ein naturleg del av større
legevakter. Tilgang på observasjonssenger har vist seg å redusere behovet for ØHDsenger. Slik er nye ÅILV planlagt. Med positivt vedtak om deltaking i ÅILV, vil vi få
tilgang på observasjonssengene. Det er derfor ikkje lenger naudsynt med eige vedtak for
dette.
· Oppstart av ØHD samarbeidet er utsatt pga at ombygging av «Nye Åse» sjukeheim har
teke lengre tid enn føresett. Planlagt oppstart er 01.04.17. Sula har vore aktivt med i
planlegginga. Midlar er avsett til føremålet i økonomiplanen.
· Nytt naudnett og legevaktformidling. Dette er oppe og går og vert drive og administrert
av ÅILV.
· Overgrepsmottaket blir drive i tilknyting til ÅILV. Fom 01.01.16 fikk helseføretaka
gjennom lovendring, overført ansvaret for seksualisert vold frå kommunane (valdtekter).
Kommunane har som før ansvaret for anna vald i nære relasjonar. Modellen som er
oppbygd er vurdert så vellukka at Helse Møre og Romsdal ønskte å kjøpe tenester frå
Ålesund kommune for seksualisert vald. Det er inngått eigen samarbeidsavtale om dette
mellom Ålesund kommune og Helse M&R HF. Dette gjorde at vi unngikk nedbygging
av eit velfungerande tilbod, samstundes har kostnadene for deltakarkommunane gått
monaleg ned.
· Felles mottakssentral for velferdsteknologi. I «Nye Åse» er det planlagt mottakssentral
for mottak av alarmmeldingar frå pasientar som er tilknytt tryggleikspakkar og ulike
alarmar, som fallsensorar og i aukande grad medisinske sensorar. Det foregår
interkommunale utgreiingsarbeid om val av tryggleikspakkar, løysing for mottak av
alarmar, klargjering av grensesnittet for lokale og sentrale meldignsmottak frå
velferdsteknologisk utstyr, læringsnettverk for velferdsteknologi osv. ALV-Møre er
sentral i desse utgreiingane. Sula kommune ved kommunalsjefen er med i
interkommunal utgreiingsgruppe for meldingsmottak. Sula kommune må om kort tid
gjere val om tilknyting til alarmsentral. Løysinga vi har i dag for formidling av alarmar
frå tryggleikstelefornar må utvidast til òg å kunne takle andre typar alarmar. «Nye Åse»
kan vere eit godt alternativ for Sula under føresetnad av at mange nok kommunar blir
med slik at volumet blir stort nok til å kunne garantere for kvalitet og stabilitet og
rimelege kostnader.
Konkret om legevaktavtalane:
2
Helsesamarbeida har vakse og utvikla seg og utvikla held fram. Auka omfang, nye oppgåver
og skjerpa krav til beredskap, kompetanse og tryggleik har ført til at avtalane var i ferd med å
«gå ut på dato». I styringsgruppemøte for ÅILV vart det peika ut ei ad hoc gruppe som skulle
lage forslag til nye avtalar. Medlemmer: Ålesund kommune ved verksemdleiar ÅILV Torfinn
Strand Vingen, Ørskog kommune ved kommuneoverlege Tom Christiansen og Sula kommune
ved kommunalsjef Kjetil Fylling.
I arbeidet med dei nye avtalane blei det vektlagt å forenkle avtalesystemet. Ein har fokusert på
det viktigaste og på å formulere seg kort. Avtalesettet er bygd opp med ein fellesdel,
helsetenesteavtalen og delavtalar for dei ulike tenestene kommunane deltek i. I
helsetenesteavtalen er fellesstoff som partsdeltaking, lovgrunnlag, samarbeidsstruktur,
økonomi m.m. samla. Tenesteavtalane er forsøkt reindyrka med fokus på skildring av kva
samarbeidet omfattar og vertskommunen, samarbeidskommunen og legen sitt ansvar og
plikter. Med slik struktur oppnår vi at avtalane blir lettare å lese for fagfolk i dei operative
tenestene.
I interkommunalt samarbeidsmøte 24.05.16 vart avtaleutkasta gjennomgått og justert på nokre
få punkt. Vertskommunen sender no helsetenesteavtalen og tenesteavtalane for legevakt ut til
godkjenning i samarbeidskommunane. Det er to tenesteavtalar for legevaktsamarbeid. Det er
gjort fordi nokre kommunar deltar berre i samarbeid om nattlegevakt. Sula kommune deltar i
samarbeidet for alle tidspunkt utanom kvardagar på dagtid. Derfor er det tenesteavtale nr 4
som er aktuell for oss.
Seinare vil det komme tenesteavtalaravtalar for legevaktsvarsling, velferdsteknologi og vald i
nære relasjonar.
Eit anna område for interkommunalt samarbeid der avtalen må reviderast, er avtalen for drift
av Sunnmøre krisesenter. Dette tenesteområdet er på mange vis nært knytt til
helsesamarbeida. Ein vurderer likevel truleg at dette samarbeidet blir regulert i eigen avtale.
Begrunninga for dette er hovudsakleg at det er enda fleire deltakarkommunar med og det er
anna lovverk som ligg til grunn.
Vurdering:
Helsesamarbeida er i utvikling. Dei har vakse i omfang med både fleire deltakarkommunar og
pga nye oppgåver og krav. Utviklinga ser ut til å halde fram.
Ålesund kommune som vertskommune har teke på seg ei tung rolle som vertskommune. Sjølv
om Ålesund kommune er meir enn stor nok til å drifte legevakta åleine, ser kommunen
fordelar med ei større legevakt, både med omsyn til kompetanse og driftsøkonomi/utvikling. I
tillegg dekker ÅILV no store delar av nordre Sunnmøre som er ein og same bu- og
arbeidsregion med innbyggarar som pendlar på kryss og tvers av kommunegrensene både helg
og yrke. Pga veksten og utviklinga ein ser vil halde fram, har Ålesund kommune valgt å
organisere desse tenestene i eiga driftseining fom 01.01.16. Det vurderer rådmannen som ei
nyttig og naudsynt grep.
For Sula kommune sin del ligg tilhøva godt til rette for eit utstrakt samarbeid innan
helseområdet. Vi ligg nært både eit større sjukehus og den interkommunale legevakta.
Kommunen vår er òg vurdert for liten til at det er fornuftig å satse tungt på å bygge opp eit
robust tilbod i eigen regi, som truleg blir dyrare, meir sårbart og med lågare kompetanse då
mindre legevakter ikkje vil ha same høve til spesialisering som større.
Samarbeidskommunane er samde om og prioriterer, å bygge ei fagleg sterk legevakt som skal
3
yte tenester med god kvalitet og sørvis. Det blir arbeidd systematisk med fagutvikling og
kvalitetssikring. Grepet med å samle desse tenestene i eiga eining vil tydleggjere ansvaret for
drifta av ÅILV.
I sum meiner rådmannen at det med bakgrunn i skjerpa krav til akutte tenester og beredskap,
generell vekst, nye oppgåver og rekrutteringssituasjonen, har vore klokt og framtidsretta å
vere med på utviklinga av ÅILV. Like eins tilrår rådmannen å vere med i den vidare
utviklinga rundt «Nye Åse» i størst muleg grad. Med omsyn til storleiken vår og
reiseavstandar, ligg det vel til rette for det.
I denne omgang er det reviderte avtalar for legevaktsamarbeidet som vert lagt fram med
tilråding om tilslutning.
4
Legetjenester og akutt helseberedskap
Sula kommune
Postboks 280
Saksbehandler
Torfinn Strand Vingen
Tlf 70 16 23 29
6039 LANGEVÅG
Deres ref.
Vår ref.
TSV/16/152-11/ G21
Dato:
17.06.2016
ÅLESUND INTERKOMMUNAL LEGEVAKT, SAMARBEIDSAVTALE V/RÅDMANN
Hei,
Vedlagt er forslag til nye avtaler med tanke på deltagelsen deres i legevaktssamarbeidet vårt,
samt en overordnet helstjenesteavtale som viser oversikt over samarbeidet.
Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe med deltagere fra Ørskog, Ålesund og Sula kommune i
forbindelse med utarbeidelsen av avtalene. Arbeidet startet opp ved årsskiftet 2015/2016.
Arbeidsgruppens utkast til avtale har blitt forankret i samarbeidsgruppen der alle kommunene
har sine representanter.
I samarbeidsmøtet fra 24.05.16 ble avtalene gjennomgått, og vedlagte avtaler er korrigert ut i
fra tilbakemeldinger i dette møtet.
Vi har laget en helstjenesteavtale (Hovedavtale) med tilhørende tjenesteavtaler ut i fra hvilke
samarbeid en er med i. Per nå er det kun laget tjenesteavtaler for interkommunal legevakt.
ØHD, nødnett m.m. vil bli utarbeidet i løpet av høsten.
I vedlagte avtaler gjenstår det at dere setter inn deres kommunenavn, og at en krysser ut for de
tjenestene man er med i. (I helsetjenesteavtalen)
Ber om at dere behandler og sender tilbake signert avtale.
Når avtalen er behandlet blir det viktig at vi får informert ut om avtalen i de respektive
organisasjonene.
Referat fra siste samarbeidsmøte, samt presentasjon fra møtet er også vedlagt, ber om at disse
videresendes til deres representant i samarbeidsgruppen for ÅILV.
Ha en riktig fin sommer!
Med hilsen
Sentralbord
Postadresse:
Postboks 1521
Tlf
70 16 20 00
6025 ÅLESUND
Faks 70 16 20 01
[email protected]
Besøksadresse:
Tlf
Faks
www.alesund.kommune.no
Bankgiro:
Å.K.org.:
4200.49.49999
942.953.119
Torfinn Strand Vingen
virksomhetsleder
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.
Vedlegg
Helsetjenesteavtale
Tjenesteavtale nr 3 ver2
Tjenesteavtale nr 4 ver2
Samarbeidsmøte 240516
Referat samarbeidsmøte ÅILV 24.05.2016
Kopi til:
Astrid J. Eidsvik
Birgitte J. S. Bonesmo
Karsten Vingen
Liv Stette
Postboks 1521
Postboks 1521
Postboks 1521
Postboks 1521
6025
6025
6025
6025
ÅLESUND
ÅLESUND
ÅLESUND
ÅLESUND
Side 2 av 2
Side 1 av 4
AVTALE OM DRIFT AV
FELLES HELSETJENESTE
MELLOM
ÅLESUND KOMMUNE OG XXXXXX
(Helsetjenesteavtalen)
1. PARTENE
Denne avtalen er inngått mellom Ålesund kommune (org.nr.: 942 953 119), heretter kalt
Vertskommunen, og xxxxxxx (org.nr.: xxxxxxxxx), heretter kalt samarbeidskommune, om drift
av interkommunal helsetjeneste der Ålesund kommune er vertskommune.
For xxxx kommune er avtalen gjeldende for følgende interkommunale tjenester
Legevaktsvarsling
Deltar
Tjenesteavtale
Nr. 1
ØHD
Legevakt natt
Legevakt
Helg/ kveld/
natt
Deltar
Deltar
Deltar
Tjenesteavtale Tjenesteavtale Tjenesteavtale
Nr. 2
Nr. 3
Nr. 4
Velferdsteknologi
Vold i nære
relasjoner
Deltar
Tjenesteavtale
Nr. 5
Deltar
Tjenestavtale
Nr. 6
Tjenesteavtalene er underavtaler med nærmere beskrivelse av tjenestene, vertskommunens
forpliktelser, samarbeidskommunens forpliktelser m.m.
Ved å signere hovedavtalen har partene akseptert aktuelle tilhørende tjenesteavtaler.
2.
RELEVANTE LOVER, FORSKRIFTER OG SENTRALE AVTALER ER BLANT
ANNET:
Lover
-
Forskrifter
Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester m.m. (helseog omsorgstjenesteloven)
Lov om helsepersonell m.v.
(helsepersonelloven).
Lov om pasient- og
brukerrettigheter (pasient- og
brukerrettighetsloven)
Lov om kommuner og
fylkeskommuner
(kommuneloven)
-
-
Forskrift om krav til og
organisering av kommunal
legevaktordning,
ambulansetjeneste,
medisinsk
nødmeldetjeneste mv.
(akuttmedisinforskriften)
Forskrift om pasientjournal
Forskrift om
fastlegeordning i
kommunene
Forskrift om pliktmessig
avhold for helsepersonell
Avtaler
-
-
SFS 2305
Sentral
forbundsvis særavtale mellom
KS og Den norske
legeforening for leger og
turnusleger i
kommunehelsetjenesten med
arbeidsavtale, herunder leger i
fastlegeordningen.
ASA 4310 Rammeavtale
mellom KS og Den norske
legeforening om
allmennlegepraksis i
fastlegeordningen i
kommunene
Side 2 av 4
3. SAMARBEIDSUTVALG FOR HELSESAMARBEIDA
 Styringsgruppe:
Det skal etableres ei styringsgruppe med 1 representant fra hver
samarbeidskommune. Det skal minimum være 1 møte per 6 måneder, eventuelt flere
ved behov.
Vertskommunen deltar med minst en representant fra Ålesund kommune sin
administrasjon, samt virksomhetsleder.
Styringsgruppen drøfter rapportering og informasjon mellom vertskommunen og
samarbeidskommunene. Det skal legges frem informasjon som viser aktiviteten ved
tjenesten, status for kvalitetsindikatorer (avvik), virksomhetsplan, årsrapport, samt
økonomi.
Det skal årlig – senest 1. September – avholdes et møte mellom partene der
oppdragets innhold drøftes, herunder tjenestens omfang og årlig vederlag.

Fagråd:
Det skal etableres et fagråd med fagsjefer fra de ulike kommunene. Fagrådet har
som oppgave å kvalitetssikre og utvikle tilbudet ved legevakten. Fagrådet gjør
tilråding om faglige forhold med tilrådinger som også kan representere
budsjettmessige innspill til styringsgruppe og vertskommune. Fagrådet har en
rådgivende funksjon for fagsjefen. Skal avholde møte 1 gang per år, gjerne på
vårparten.

Samarbeidsutvalg Jf. ASA 4310
Legenes samarbeidutvalg i sin respektive kommune skal møte til felles
samarbeidsutvalg med alle samarbeidskommunene minst 1 gang per år.
Vertskommunen organiserer møtet. Deltagerkommunene dekker kostnaden for sine
representanter.
4. ØKONOMI
Samarbeidskommunene skal årlig yte et vederlag til vertskommunen. Grunnlaget for
kommunenes delbetaling er: 20% av totalkostnadene deles likt imellom
samarbeidskommunene. Resterende 80 prosent av totalkostnadene deles ut fra prosentvis
andel av innbyggertallet i hver enkelt kommune 1.August samme år. Innbetaling til
vertskommunen er kvartalsvis, med en avregning av driftsåret sett under ett innen 01.Mars
påfølgende år.
Budsjettet reguleres årlig med lønns- og prisstigning tilsvarende kommunal deflator.
Samarbeidskommunen skal hvert år få seg forelagt regnskap med totale driftskostnader for
den interkommunale legevaktstjenesten.
Er det grunn til å anta at det blir en vesentlig økning av utgiftene i forhold til budsjett
underveis i et driftsår på grunn av nye myndighetskrav eller andre uforutsette hendelser, skal
det omgående gis melding om dette til samarbeidskommunene. Styringsgruppas leder
innkaller da til møte i styringsgruppa, der saken blir lagt fram sammen med forslag til revidert
budsjett. Hver part har da ansvar for å følge opp revidert budsjett i egen organisasjon, og å
sørge for formell godkjenning i endringen.
5. Vertskomunen har blant annet ansvar for
Utarbeidelse av budsjettforslag og regnskap for drift av den interkommunale tjenesten.
Sende tertialregnskap med avviksforklaringar for vesentlig avvik snarest råd etter hvert
Side 3 av 4
tertial. Budsjettforslag med fordelte andeler sendes samarbeidskommunene senest 15
September.
Utarbeide en virksomhetsplan med mål og resultatkrav. Planen skal beskrive
de tiltak som planlegges for å få en god måloppnåelse, herunder forventet ressursinnsats.
Denne skal forelegges samarbeidsutvalget og faggruppen.
Være partsrepresentant ved eventuelle rettssaker og tvister som knytter seg
til oppgaver som ligger til driften, og hvor Ålesund kommune v/ ordfører er rett
saksøker/saksøkt.
6. INTERNKONTROLL
Tjenestene drives som en integrert del av Ålesund kommunes virksomhet, og alle
kommunens relevante interne kontrollprosedyrer og regler gjeldene for tjenestene.
Vertskommunens kontrollutvalg har myndighet etter kl § 77 overfor tiltaket, jf kl §28 j. Statlig
tilsyn retter pålegg og sanksjoner til vertskommunen, jf kommuneloven §28 k.
7. FORHOLDET TIL TIDLIGERE AVTALER MELLOM PARTENE
Denne avtalen erstatter andre tidligere avtaler om interkommunalt samarbeid for tjenesten
beskrevet i avsnitt 2, fra og med det tidspunkt avtalen er undertegnet av begge parter.
8. AVTALENS VARIGHET
Denne avtalen gjelder fra og med begge parter har undertegnet og blir automatisk fornyet
hvert år om ikke en av partene senest 6 –seks- måneder før årets utløp har gitt skriftlig
oppsigelse om at fornyelse ikke er aktuelt.
9. VESENTLIG MISLIGHOLD
Dersom en av partene mener at den andre part vesentlig har misligholdt avtalen, skal han
snarest mulig varsle den andre part om dette. Varslet skal være skriftlig og redegjøre for
hvilke forhold som anses å utgjøre et vesentlig mislighold.
Ved enighet, gis en frist på 6 – seks – måneder til å rette opp forholdet. Dersom det ikke er
ordnet opp i forholdet etter utløpet av fristen, kan avtalen sies opp med umiddelbar virkning.
10. TVISTELØSNING
Dersom det oppstår tvist om fortolkningen eller rettsvirkninger av denne avtalen, skal dette
søkes løst ved forhandlinger. Fører forhandlinger ikke frem, skal saken avgjøres av de
ordinære domstoler, med mindre partene blir enige om avgjørelse ved voldgift.
Voldgift må i tilfellet være begjært innen 14 – fjorten – dager etter at partene er blitt enige om
voldgiftsbehandling.
I tilfelle søksmål er Sunnmøre tingrett verneting for partene i avtalen.
Side 4 av 4
__________________________________________________________________________
Denne avtalen er utferdiget i 2 – to – eksemplarer, ett til hver av partene.
Ålesund, den …………………
Ålesund, den ………………..
For Vertskommunen
For samarbeidskommunen
_____________________________
_____________________________
Tjenesteavtale nr 3 - Interkommunal legevaktstjeneste- Natt
Dato for utarbeidelse
25.04.16
Sist revidert
xx.xx.xx
Godkjent av
xxxxxxx
1. BAKGRUNN:
Ålesund interkommunale legevakt (ÅILV) er bygget ut i samarbeid med kommunene som
deltar i ordningen. Akuttmedisinforskriften av mars 2015 har ført til økede krav til en robust
legevakt og til forsvarlig drift. Felles interkommunal drift av legevakt gjør det mulig å få til en
bedre utnytting av personell, bedre kvalitet på tjenesten og bedre økonomi.
2. INTERKOMMUNAL LEGEVAKT OMFATTER:

Bemannet legevakt for pasientbehandling

Observasjonssenger

Administrasjon og kvalitetssikring
Avtalen gjelder legevaktstjeneste i tidsperioden:

Hverdager 22.00 – 08.00

Lørdag, søndag og helligdager 22.00 – 08.00

I ordinær åpningstid, og i tidsrommet som ikke dekkes av overnevnte punkter, sørger
samarbeidskommunene for at sin respektive legetjeneste er tilgjengelig for akutt
helsehjelp.
4. VERTSKOMMUNENS PLIKTER

Være arbeidsgiver for ansatte på den interkommunale legevakten.

Ha dialog med arbeidstagerorganisasjonene

Stille til disposisjon personell, bygg og utstyr av god kvalitet for den interkommunale
legevakten.

Stille til disposisjon nødvendige støttefunksjoner for drift av legevakta.

Medisinsk faglige forhold.
Vertskommunen/ÅILV har ansvar for å organisere tjenesten, opprette rutiner og gi
opplæring som tilsier at ressursene blir brukt på best mulig rasjonell måte faglig sett.

Tjenesten interkommunal legevakt skal være beskrevet på Ålesund kommune sine
nettsider.

Journalnotater skal overføres elektronisk til pasientenes fastlege, og i nødvendig
utstrekning til kommunenes pleie og omsorgstjeneste.

Skal ha fagsjef som øverste medisinske ansvarlig for legevakta.

Vertskommunen/ÅILV kan drifte særtjenester etablert i samarbeidskommunen for å
bedre legevakttjenesten.
5. PLIKTER OG ANSVAR FOR SAMARBEIDSKOMMUNENE
Samarbeidskommunen skal:

Vurdere risiko/ kvalitet i forhold til de lovpålagte oppgavene kommunene har ansvar
for

Til enhver tid holde virksomhetsleder ved Ålesund Interkommunale Legevakt orientert
om hvem som er deres kontaktperson i samarbeidskommunen og hvilke fullmakter
denne har.

Samarbeidskommunene skal fortrinnsvis erstatte leger med den samme
vaktkompetanse som den forrige hadde. Når dette ikke er mulig skal leder for
legevakta varsles.

Hver kommune må straks gi virksomhetsleder ved Legevakta beskjed om
nyansettelser av leger, oppsigelser, sykemeldinger, permisjoner og annet avtalt
fravær, vikarer, nye turnusleger med mer.

Søknad omhandlet fritak for legevakt skal sendes skriftlig til legevakten v/ Fagsjef for
behandling og vedtak. Samarbeidskommunene er enig om å føre en streng praksis
for vaktfritak

Tjenesten interkommunal legevakt skal være beskrevet på kommunen sine nettsider

Ved redusert kapasitet ved enkelte legekontor, må dette meldes til hjemkommune/
vertskommunen
6. LEGENES PLIKTER OG ANSVAR

Deltagelse i inerkommunal legevakt er en del av fastlegenes avtale med egen
kommune.

Fastlegene som er tilknyttet legevakten skal holde ÅILV orientert vedrørende ferie,
kurs, permisjoner og annet fravær.

Fastlegene skal sørge for å ha samarbeidsavtaler med andre leger med tanke på å
kunne håndtere egne akutt-timer for pasientene sine i tidsrommet fra 0800-1600 på
hverdager når de selv ikke er på jobb.

Avtroppende lege har vaktansvar på legevakten inntil ny lege har kommet, iført
arbeidsanntrekk.

Sambandsradio brukes aktivt hele vakten.

Sykdom må dokumenteres ved egenmelding eller sykmelding.

Lege i beredskapsvakt skal være tilgjengelig, men hjemsted hensynstas med tanke
på eventuell responstid for reise til legevakten.

Påtroppende nattevaktslege i interkommunal legevakt skal melde seg til personalet
på legevakten før kl. 1300 samme dag.

Legevakt som skal tiltre vakt i distriktet skal melde seg før kl. 1300 til ÅILV.

ÅILV skal ha inntekt av legens utførte arbeid på natt mellom kl. 22.00 og 08.00 da
lege mottar fast lønn fra legevakta i dette tidsrommet, jfr. SFS 2305. Legen har
ansvar for at regning for dette arbeidet utformes korrekt.

Leger tilknyttet ÅILV forplikter seg til å orientere seg i de rutiner og regler som gjelder
ved ÅILV. Administrasjone skal tilrettelegge for at denne type informasjon er lett
tilgjengelig, samt orientere særskilt om endringer.
7. SPESIELT OM TURNUSLEGER
 Turnuslegenes deltakelse i vaktordningen er vesentlig for at de skal få fullt utbytte av
tjenesten, og for å redusere fastlegenes vaktbelastning.

Turnuslegens deltakelse skal være i samsvar med den avtalen som gjeldende
kommune har i legevaktssamarbeidet

Turnusleger skal ha tilgang på veileder når de har vakt.

ÅILV skal sørge for innmelding til HELFO,opplæring på legevakten, samt brukernavn
og passord til legevaktsprogrammet.
Tjenesteavtale nr 4 - Interkommunal legevaktstjenestekveld/helg/natt
Dato for utarbeidelse
25.04.16
Sist revidert
xx.xx.xx
Godkjent av
xxxxxxx
1. BAKGRUNN:
Ålesund interkommunale legevakt (ÅILV) er bygget ut i samarbeid med kommunene som
deltar i ordningen. Akuttmedisinforskriften av mars 2015 har ført til økede krav til en robust
legevakt og til forsvarlig drift. Felles interkommunal drift av legevakt gjør det mulig å få til en
bedre utnytting av personell, bedre kvalitet på tjenesten og bedre økonomi.
2. INTERKOMMUNAL LEGEVAKT OMFATTER:

Bemannet legevakt for pasientbehandling

Observasjonssenger

Administrasjon og kvalitetssikring
Avtalen gjelder legevaktstjeneste i tidsperioden:

Hverdager 16.00 – 08.00

Lørdag, søndag og helligdager hele døgnet

Julaften og nyttårsaften (hvis utenom helg), og onsdag før påske:
Fra 12.00
I ordinær åpningstid sørger samarbeidskommunene for at sin respektive legetjeneste
er tilgjengelig for akutt helsehjelp.

4. VERTSKOMMUNENS PLIKTER

Være arbeidsgiver for ansatte på den interkommunale legevakten.

Ha dialog med arbeidstagerorganisasjonene

Stille til disposisjon personell, bygg og utstyr av god kvalitet for den interkommunale
legevakten.

Stille til disposisjon nødvendige støttefunksjoner for drift av legevakta.

Medisinsk faglige forhold.
Vertskommunen/ÅILV har ansvar for å organisere tjenesten, opprette rutiner og gi
opplæring som tilsier at ressursene blir brukt på best mulig rasjonell måte faglig sett.

Tjenesten interkommunal legevakt skal være beskrevet på Ålesund kommune sine
nettsider.

Journalnotater skal overføres elektronisk til pasientens fastlege, og i nødvendig
utstrekning til kommunenes pleie og omsorgstjeneste

Skal ha fagsjef som øverste medisinske ansvarlig for legevakta.

Vertskommunen/ÅILV kan drifte særtjenester etablert i samarbeidskommunen for å
bedre legevakttjenesten.
5. PLIKTER OG ANSVAR FOR SAMARBEIDSKOMMUNENE
Samarbeidskommunen skal:

Vurdere risiko/ kvalitet i forhold til de lovpålagte oppgavene kommunene har ansvar
for

Til enhver tid holde virksomhetsleder ved Ålesund Interkommunale Legevakt orientert
om hvem som er deres kontaktperson i samarbeidskommunen og hvilke fullmakter
denne har.

Samarbeidskommunene skal fortrinnsvis erstatte leger med den samme
vaktkompetanse som den forrige hadde. Når dette ikke er mulig skal leder for
legevakta varsles.

Hver kommune må straks gi virksomhetsleder ved Legevakta beskjed om
nyansettelser av leger, oppsigelser, sykemeldinger, permisjoner og annet avtalt
fravær, vikarer, nye turnusleger med mer.

Søknad omhandlet fritak for legevakt skal sendes skriftlig til legevakten v/ Fagsjef for
behandling og vedtak. Samarbeidskommunene er enig om å føre en streng praksis
for vaktfritak

Tjenesten interkommunal legevakt skal være beskrevet på kommunen sine nettsider

Ved redusert kapasitet ved enkelte legekontor, må dette meldes til egen kommune/
vertskommunen.
6. LEGENES PLIKTER OG ANSVAR

Deltagelse i interkommunal legevakt er en del av fastlegenes avtale med egen
kommune.

Fastlegene som er tilknyttet legevakten skal holde ÅILV orientert vedrørende ferie,
kurs, permisjoner og anna fravær.

Fastlegene skal sørge for å ha samarbeidsavtaler med andre leger med tanke på å
kunne håndtere egne akutt-timer for pasientene sine i tidsrommet fra 0800-1600 på
hverdager når de selv ikke er på jobb.

Avtroppende lege har vaktansvar på legevakten inntil ny lege har kommet, i ført
arbeidsanntrekk.

Sambandsradio brukes aktivt hele vakten.

Sykdom må dokumenteres ved egenmelding eller sykmelding.

Lege i beredskapsvakt skal være tilgjengelig, men hjemsted hensynstas med tanke
på eventuell responstid for reise til legevakten.

Påtroppende nattevaktslege i interkommunal legevakt skal melde seg til personalet
på legevakten før kl. 1300 samme dag.

Legevakt som skal tiltre vakt i distriktet skal melde seg før kl. 1300 til ÅILV.

ÅILV skal ha inntekt av legens utførte arbeid på natt mellom kl. 22.00 og 08.00 da
lege mottar fast lønn fra legevakta i dette tidsrommet, jfr. SFS 2305. Legen har
ansvar for at regning for dette arbeidet utformes korrekt.

Leger tilknyttetÅILV forplikter seg til å orientere seg i de rutiner og regler som gjelder
ved ÅILV. Administrasjone skal tilrettelegge for at denne type informasjon er lett
tilgjengelig, samt orientere særskilt om endringer.
7. SPESIELT OM TURNUSLEGER
 Turnuslegenes deltakelse i vaktordningen er vesentlig for at de skal få fullt utbytte av
tjenesten, og for å redusere fastlegenes vaktbelastning.

Turnuslegens deltakelse skal være i samsvar med den avtalen som gjeldende
kommune har i legevaktssamarbeidet

Turnusleger skal ha tilgang på veileder når de har vakt.

ÅILV skal sørge for innmelding til HELFO,opplæring på legevakten, samt brukernavn
og passord til legevaktsprogrammet.
Samarbeidsmøte 24.05.16
Interkommunal legevakt
1. Drift
•
Bemanning
•
Avvik
•
Generelle utfordringer
–
–
–
–
–
Natt, beredskap
Økt bruk av turnusleger
Sykefravær på sykepleiersiden
Sommerturnus
Konsulent
– Ingen større avvik
– Legeturnus, avhengig av å ha vikarer tilgjengelig
– Utrykning fra legevakten
2. Økonomi
• Regnskapet hittil i år viser 87 000 kr i
merforbruk
– Beredskapslønn
– Timesats legevakt
3. Gjennomgang av ny avtale
• Helstjenesteavtalen
• Legevakt Natt
• Legevakt kveld-natt-helg
4. Status «Nye Åse»
• Ferdigstillelse siste halvdel av februar
– 17
• 5 uker med testing/ flytting
Inngang legevakt
Inngang til
omsorgssenter
Administrasjon
for legevakt/
ØHD i 2. etg
Legevakt fra sør,
avklaringsavdeling
over.
ØHD i 2. etg
5. ØHD – avdelingen
• Fremdrift
–
–
–
–
–
Åpne 1.April 2017
Prosjektleder
Prosjektmedarbeider
Investering av utstyr
Dialog med helseforetaket/ samhandling
• Økonomi
– Avklaring tidlig høst mtp totale kostnader
for 2016
8. Eventuelt
• Rauma kommune
• Kjernejournal
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar: Kjetil Fylling
Arkivsaksnr.: 05/1357 - 62
Arkiv: G21
INTERKOMMUNALT LEGEVAKTSAMARBEID, NY LEGEVAKT OG
KOMMUNALT AKUTT DØGNTILBOD (KAD)
Utval:
Fagutvalet for helse og sosial
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato:
03.04.2014
08.04.2014
10.04.2014
Saksnr.:
019/14
049/14
034/14
Rådmannen si innstilling:
Sula kommunestyre har handsama førespurnad frå Ålesund kommune om omfang av
deltaking i interkommunalt helsesamarbeid:
Kommunal øyeblikkeleg hjelp døgnopphold (KAD)
Vedtak i K-sak 035/13 står ved lag.
Interkommunal legevakt
Vedtak i K-sak 038/11 står ved lag.
Sula kommunestyre utvidar vedtaket i K-sak 038/11 til å omfatte kvardagskveldar i tillegg til
netter og helgar/helgedagar.
Observasjonssenger i legevakta:
Sula kommunestyre ønsker å vere med i vidare utgreiingsarbeid av obs-senger i tilknyting til
den interkommunale legevakta.
Nytt naudnett og legevaktformidling:
Vedtak i K-sak 092/13 står ved lag.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 03.04.2014
Innstillinga samrøystes vedtatt.
HS-019/14 Vedtak:
Sula kommunestyre har handsama førespurnad frå Ålesund kommune om omfang av
deltaking i interkommunalt helsesamarbeid:
Kommunal øyeblikkeleg hjelp døgnopphold (KAD)
Vedtak i K-sak 035/13 står ved lag.
Interkommunal legevakt
Vedtak i K-sak 038/11 står ved lag.
Sula kommunestyre utvidar vedtaket i K-sak 038/11 til å omfatte kvardagskveldar i tillegg til
netter og helgar/helgedagar.
Observasjonssenger i legevakta:
Sula kommunestyre ønsker å vere med i vidare utgreiingsarbeid av obs-senger i tilknyting til
den interkommunale legevakta.
Nytt naudnett og legevaktformidling:
Vedtak i K-sak 092/13 står ved lag.
…….
Behandling i Formannskapet 08.04.2014
Tilrådinga frå fagutvalet for helse- og sosial vart samrøystes tilrådd.
F-049/14 Vedtak:
Sula kommunestyre har handsama førespurnad frå Ålesund kommune om omfang av
deltaking i interkommunalt helsesamarbeid:
Kommunal øyeblikkeleg hjelp døgnopphold (KAD)
Vedtak i K-sak 035/13 står ved lag.
Interkommunal legevakt
Vedtak i K-sak 038/11 står ved lag.
Sula kommunestyre utvidar vedtaket i K-sak 038/11 til å omfatte kvardagskveldar i tillegg til
netter og helgar/helgedagar.
Observasjonssenger i legevakta:
Sula kommunestyre ønsker å vere med i vidare utgreiingsarbeid av obs-senger i tilknyting til
den interkommunale legevakta.
Nytt naudnett og legevaktformidling:
Vedtak i K-sak 092/13 står ved lag.
…….
Behandling i Kommunestyret 10.04.2014
27 voterande.
Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedtatt.
K-034/14 Vedtak:
Sula kommunestyre har handsama førespurnad frå Ålesund kommune om omfang av
deltaking i interkommunalt helsesamarbeid:
Kommunal øyeblikkeleg hjelp døgnopphold (KAD)
Vedtak i K-sak 035/13 står ved lag.
Interkommunal legevakt
Vedtak i K-sak 038/11 står ved lag.
Sula kommunestyre utvidar vedtaket i K-sak 038/11 til å omfatte kvardagskveldar i tillegg til
netter og helgar/helgedagar.
Observasjonssenger i legevakta:
Sula kommunestyre ønsker å vere med i vidare utgreiingsarbeid av obs-senger i tilknyting til
den interkommunale legevakta.
Nytt naudnett og legevaktformidling:
Vedtak i K-sak 092/13 står ved lag.
…….
Vedlegg:
Dok. dato
03.03.2014
Tittel
Ny legevakt og kommunalt akutt døgntilbod på Åse
Grunnlagsdokumentasjon:
Dok.ID
206884
1. Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Vegledningsmateriell,
02/2012, Helsedirektoratet
2. K-sak 038/11
3. K-sak 035/13
4. K-sak 092/13
NB. Forsøk med ny funksjonalitet for å «spare vedlegg» i saksdokumenta.
Dokumenta det er vist til over er knytt til ei «klikkbar lenke» Det betyr at dokumentet opnar seg i
nettlesaren når du klikkar på det. Du må ha internettilgang for å nytte funksjonen.
Frå Ipad blir du sendt over til nettlesaren Safari. For å fortsette med dokumentlesinga må du då gå
inn att i iAnnotate
Bakgrunn for saka:
I den nye helse og omsorgstenestelova, er kommunane pålagt å etablere kommunalt
øyeblikkeleg hjelp døgntilbod (KAD), seinast frå 01.01.2016.
Ei interkommunal arbeidsgruppe har utgreidd ein modell for interkommunalt samarbeid om
KAD med base i tidlegare Åse sjukeheim som skal renoverast og byggast om.
(Sula var representert i arbeidsgruppa med Gunnar Trones).
Innføring av nytt naudnett og nye krav til beredskap og akuttkommunikasjon ved kriser og
krav til auka kompetanse og redusert sårbarhet, har ført til at ein også på dette området ser
seg tent med interkommunalt samarbeid.
Sjukehuset har varsla oppseiing av avtalen med kommunen om legevaktformidling.
Den interkommunale legevakta har vakse og plassen i sjukehuset er knapp. I tillegg har den
innvendige passasjen i sjukehuset til mottakinga blitt stengt. Noko av gevinsten med å vere i
same hus som sjukehuset vart med det borte. Åse sjukeheim ligg uansett nært sjukehuset.
Ålesund kommune har sagt opp avtalen om legevaktsamarbeid med deltakarkommunane og
krev reforhandling pga dei føreståande endringane.
Kommunane har i varierande grad forplikta seg til deltaking på dei ulike samarbeidsområda.
Det er mange lokale tilhøve som spelar inn.
Ålesund kommune prosjekterer «Nye Åse» og for å kunne dimensjonere rett, må dei ha
attendemelding frå nabokommunane om omfang av deltaking. Ålesund kommune ber derfor
i brev dagsett 28.02.14 nabokommunane avklare omfanget av deltaking i interkommunalt
samarbeid om ulike akutte helsetilbod. Brevet vart sendt ut i etterkant av eit møte der ein
søkte å avklare omfanget av samarbeid.
Sula kommunestyre har svart positivt til deltaking i interkommunalt samarbeid på dei fleste
områda tidlegare. Denne saka avklarer to forhold:
- utvida omfang av legevaktsamarbeid i høve tidlegare vedtak og
- deltaking i samarbeidet om observasjonssenger i tilknyting til legevakta.
Saksopplysningar:
Ålesund kommune ber i sitt brev om avklaring av deltaking i interkommunalt samarbeid om
helsetenester for i alt 4 områder:
1. Kommunal øyeblikkeleg hjelp døgnopphold (KAD)
2. Interkommunal legevakt
3. Observasjonssenger i tilknyting til legevakta
4. Nytt naudnett
Sula kommunestyre har som nemnt, vedtatt deltaking på fleire av desse områda i tidlegare
saker.
Ad 1, Kommunal øyeblikkeleg hjelp døgnopphold (KAD)
Sula kommunestyre vedtok deltaking i K-sak 035/13:
K-035/13 Vedtak:
Sula kommunestyre vedtar å slutte seg til Interkommunalt øyeblikkeleg hjelp døgntilbod med Ålesund kommune
som vertskommune.
Rådmannen får fullmakt til å inngå naudsynte samarbeidsavtalar for tilbodet, under føresetnad av at ØHtilbodet er klart til oppstart innanfor fristen sett i samhandlingsreforma, og at den økonomiske ramma for Sula
kommune sin deltaking ligg innanfor staten si rammefinansiering for tiltaket.
Ansvar budsjett: 302
Vurdering
På dette området er det ingen endringar. Vedtaket i K-sak 035/13vedtak dekker
førespurnaden. Vårt behov er berekna til om lag 1 seng på årsbasis og kommunen vil få
overført midlar frå staten som skal dekke vår deltaking. Alle kommunane legg til grunn for
dimensjoneringa av KAD-tilbodet at overføringa frå staten skal vere tilstrekkeleg til å dekke
rekninga. Vedtaket bør stå ved lag.
Ad 2, Interkommunal legevakt
Sula har i fleire år vore med i den interkommunale nattlegevakta. Opprinneleg såg ein for seg
ei gradvis utviding av det interkommunale samarbeidet i fleire fasar, der nattlegevakta var
fase ein. Fase to som kommunestyret har vedteke, men som ikkje er sett i verk enno, er
helgar og heilagdagar. Fase tre er kvardagskveldar og evt dagtid kvardagar.
Vi er med i nattlegevaktsamarbeidet og har vedteke deltaking tom. fase to:
K-038/11 Vedtak:
Sula kommunestyre vedtar å utvide kommunen si deltaking i interkommunalt samarbeid om legevakt i samsvar
med vedlagde avtaleutkast. Legevaktsamarbeidet vil etter utviding vert iverksett, omfatte alle netter samt heile
døgnet helgar og helligdagar.
Kommunestyret ber om at synspunkta som kjem fram i referat frå Lokalt samarbeidsutval 27.05.11, sak 1, vert
tatt omsyn til så langt råd.
Rådmannen får fullmakt til å signere endeleg avtale samt godta mindre vesentlege justeringar i avtalen for
ettertida.
Avtalen skal evaluerast etter 1 år.
Sidan dette vedtaket vart fatta har utviklinga gått vidare. Samling av akuttfunksjonar i større
einingar blir meir og meir vanleg. Legane våre har sett dette og nye legar har anna syn.
Legegruppa ønsker no at vi også samarbeider om alle tider unntatt dagtid kvardagar, dvs at
kvardagskveldane blir tatt inn i vedtaket.
Vurdering
Rådmannen vurderer at det er fornuftig å utvide vår deltaking med kvardagskveldane no.
Det er stadig sterkare fokus på tryggleiken til tilsette, særleg dei i utsatte posisjonar som er
åleine på jobb, slik legane våre er.
Vi har god tilgang til øyeblikkeleg hjelp på dagtid gjennom vår organiserte daglegevakt, og
det aller meste vert tatt då. Det er relativt få som oppsøker legevakta på kveldstid.
Gjennomsnittleg 3-5 personar med fleire i influensasesongen og mindre andre tider.
Konsekvensane for innbyggarane blir at dei må møte opp i den interkommunale legevakta i
staden for på kommunelegekontoret i Langevåg.
Vi må betale for utvida deltaking. Kostnaden vil i det vesentlege bli dekt inn med
innsparingar på beredskapsgodtgjerdsle. Noko auka kostnader vil det likevel kunne bli pga
nye krav, m.a. sentralt forhandla rett til fri med lønn for legen etter legevakt.
Ad 3, Observasjonssenger i legevakta:
Nytt område for interkommunalt samarbeid. Erfaringar frå andre store legevakter, m.a.
Drammen, har synt at observasjonssenger i tilknyting til legevakta kan vere hensiktsmessig.
Tanken er at med høve til kvalifisert overvaking gjennom natta, kan ein unngå mange
innleggingar. Dersom det blir behov for innlegging, kan det skje til KAD-seng eller til
sjukehus avhengig av problemstilling eller behov. Erfaringar frå andre syner at behovet for
KAD-senger blir mindre når ein har observasjonssenger til disposisjon.
Ålesund kommune tenker for eigen del å ha tre obs-senger og tilbyr kommunane å utvide
kapasiteten. Ein ser for seg fleksibel bruk av ressursane mellom tenesteområda.
Vurdering
Rådmannen syns tanken rund obs-sengene er god. Behovet for klare linjer for samarbeidet er
innlysande og invitasjonen er så forlokkande, at vi bør vere med vidare.
Vi veit likevel for lite om driftskonseptet og kostnadene, til at kommunen bør forplikte seg
endeleg no. Kan det synleggjerast at KAD-kostnadene og redusert tal innleggingar m.m.
langt på veg vil dekke kostnadene, bør kommunen vere i posisjon til å delta.
Ad 4, Nytt naudnett og legevaktformidling:
K-092/13 Vedtak:
Sula kommunestyre vedtar å slutte seg til det planlagde interkommunale samarbeidet om kommunal
legevaktformidling slik det er vist i saka.
Rådmannen får fullmakt til å forhandle fram og signere avtale mellom Sula kommune og Ålesund kommune
som vertskommune.
Kommunestyret legg til grunn at det nye samarbeidet vert organisert og dimensjonert slik at kommunane ikkje
vert påført vesentleg auka kostnader samanlikna med kostnadene ved dagens ordning.
Innføring av nytt naudnett stiller langt strengare krav til utstyr, kompetanse og beredskap enn
dagens ordning. Frå sentralt hald er det klare råd om å samarbeide i større einingar om drift
av legevaktformidlinga.
Sula har i dag legevaktformidlinga dekt av tre instansar i dag, på dagtid i veka handterer
kommunelegekontoret vakttelefonen, kveldar og helgar kjøper vi tenestene med AMKsentralen ved Helse M&R HF, Ålesund sjukehus og om nettene er det den interkommunale
nattlegevakta som handterer legevakttelefonen. Ordninga har fungert greitt, men den er
teknisk krevjande og sårbar. Med ny ordning blir det den interkommunale legevakta som
handterer legevaktformidlinga heile døgnet. Der er det planlagt for inntil tre operatørplassar
med delvis bruk av berbart utstyr som muleggjer deltaking i anna arbeid ved høve.
Vurdering
Vårt tidlegare vedtak er dekkande og bør stå.
Ålesund kommune ber om svar frå kommunane før påske. Pga beramma ekstramøte i
kommunestyret 10.04.14, rekk vi det akkurat.
Vurdering:
Det er ei spanande utvikling som er på gang rundt planane for «Nye Åse». Ålesund
kommune inviterer til stor grad av fleksibilitet i samarbeid for ulike helseområder knytt til
akutte funksjonar. Samarbeidsmodellen som truleg blir lagt til grunn er vertskommunesamarbeid heimla i kommunelova §28.
Det er no lagt opp til at kommunane kan delta på ulike områder. Bakgrunnen for dette er at
tilhøva er forskjellige i dei ulike kommunane mot geografi, organisering osv. Ein modell
med varerande deltaking der ein tenker fleksibel ressursbruk, kan bli svært utfordrande å
administrere. Spesielt gjeld dette ulik deltaking i KAD-senger, obs-senger og legevakt.
Samarbeidet kan variere til ulike tider av døgnet og i omfang mellom kommunar. Håpet er
at flest muleg deltar på mest muleg. Det vil borge for ei ordning som blir kompetent og
robust og som blir administrativt handterbar.
For Sula kommune sin del ligg tilhøva godt til rette for eit utstrakt samarbeid. Vi ligg nært
både eit større sjukehus og den interkommunale legevakta. Kommunen er òg for liten til at
det er fornuftig å satse tungt på å bygge opp eit robust tilbod i eigen regi, som truleg blir
dyrare og med lågare kompetanse.
Vi ser likevel at mange kommunar på vår storleik og mindre, vel å gjere nettopp det. Det
gjeld ofte kommunar med lengre reiseavstandar til sjukehus og legevakt, slik at dei har større
behov for å tenke på eigen beredskap (klare seg sjølv). Det blir òg argumentert med nærleik
til tenestene, rekruttering og at ein ønsker å bygge meir kompetanse i eigen kommune.
Ein kan òg tenke seg nye områder for interkommunalt samarbeid på «Nye Åse». For å møte
morgondagens omsorgsutfordringar vert det ofte peika på bruk av velferdsteknologi som eit
viktig tiltak. Eit eksempel kan vere mottakssentral for ulike typar alarmar, bildetelefoni for
brukardialog osv. Slike sentralar er alt i bruk i andre europeiske land og er på full fart inn i
Norge. Feltet er i rivande utvikling. Samarbeid om ei slik(e) teneste, kan vere aktuelt å
vurdere for Sula etter kvart. Vi er alt i gang med vurdering av tryggleikstelefontenesta vår, vi
vurderer out-sourcing eller oppbygging av sikker alarmformidling i eigen regi, for noko må
vi gjere. Vi må uansett ikkje ordne oss slik at vi ikkje kan vurdere framtidig interkommunalt
samarbeid om dette.
I sum meiner rådmannen at det strategisk klokt å vere med på utviklinga rundt «Nye Åse» i
størst muleg grad. Med omsyn til storleiken vår og reiseavstandar, ligg det vel til rette for
det. Sula kommune bør derfor stå ved signala som er gitt tidlegare i høve KAD. Rådmannen
meiner vidare at vi bør utvide deltakinga vår i den interkommunale legevakta og vere med på
vidare utgreiingsarbeid om samarbeid om obs-senger i legevakta.
Leon Aurdal
Rådmann
Kjetil Fylling
Kommunalsjef
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Kjetil Fylling
Arkivsaksnr:
16/1022 16/13207
Arkiv: K2 - F00, K2 - G00, K1 - 171,
K1 - 430, K3 - &34
Kvalitetssystem for helse og sosialsektoren - orienteringssak
Utval:
Fagutvalet for helse og sosial
Møtedato:
01.09.2016
Saksnr.:
034/16
Rådmannen si innstilling:
Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune tar orienteringa om kvalitetssystemet for
sektoren til vitande.
Bakgrunn for saka:
Det blir i ymse samanhengar vist til Kvalitetssystemet for helse og sosialsektoren (KsforHS).
Ein vil med denne saka orientere fagutvalet om noko av dette systemet, om bruken av det og
om kva kvalitetstenking som vi ønsker å bygge inn i botnen av tenesteytinga vår.
Saksopplysningar:
All helsetjeneste i Norge blei i Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten fra og med
01.01.1994 pålagt å etablere system for internkontroll. I Nasjonal strategi for
kvalitetsutvikling i helsetjenesten (1996-2000) blei det med utgangspunkt i denne
bestemmelsen, satt som mål at alle som yter helsetenester skal ha etablert
internkontrollsystem/ kvalitetssystem for heile verksemda innan år 2000. Det hadde vore krav
om internkontroll tidlegare òg, men no vart desse krava skjerpa og innføring av systematisk
avviksdokumentering og rapportering vart pålagt, nedfelt i lov. Det låg føringar for at dei
same krava ville kome for dei kommunale sosial- og omsorgstenestene òg. Forskrift om
internkontroll i sosial- og helsetjenesten (av 2002-12-20 nr 1731), trådte i kraft 1. januar 2003.
Forskrifta gir enkel skildring i av kva/kven som er omfatta og kort om innholdet i
internkontrollen, jfr forskrifta §4:
Ǥ 4.Innholdet i internkontrollen
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det
omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen.
Internkontroll innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal:
a) beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan
virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt,
b) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten,
c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt
om virksomhetens internkontroll,
d) sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten,
f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av
myndighetskrav,
1
g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller
andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen,
h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som
forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten.»
Helse og omsorgstenestene er regulert av ei lang rekke lover, forskrifter, rundskriv, sentrale
veiledere m.m. Som eksempel på noko av kompleksiteten kan det nemnast at Helse- og
omsorgstenestelova har 76 paragrafar fordelt på 13 kapittel, den har nærmere 50 forskrifter og
tilsaman over 50 rundskriv, veglederar, brev, uttalar, tolkingar m.m. Alt dette er sjølvsagt
ikkje relevant til ei kvar tid, men leiing og sakshandsamarar må kjenne til det og då må
opplysningane vere tilgjengelege.
I Sula mangla ein eit heilskapleg system då lovkravet kom. Ein valde derfor å starte jobben
med å lage eit slikt system for alle helse- og sosialtenestene omgåande, sjølv om lovkravet i
første omgang kun gjaldt helsetenestene.
Sentrale leiarar i sektoren hadde tidlegare jobba ved Sentralsjukehuset i M&R og hadde der
vore med på å utvikle/innføre nytt kvalitetssystem. Mykje innspirasjon vart henta derifrå til å
lage skjellettet for eit kvalitetssystem som var tilpassa kommunale helse og omsorgstenester.
Deretter var jobben å fylle systemet med innhald.
Kvalitetstenkinga som skulle ligge i botnen var viktig å få på plass. Den er gjeldande i dag
også. Dette er godt skildra i eitt av dei første dokumenta som kom på plass i KsforHS i 1999:
Systemet er eigenleg ikkje «eitt» system, men ei samling av ulike lover, forskrifter, rutinar,
prosedyrar, hjelpeprogram, retningsliner, inernkontrollrutinar, avvikssystem osv. Mykje
hadde vi frå før, og mykje mangla vi og den systematiske oversikta og samlinga mangla.
Sentralt i kvalitetssystemet var å få på plass eit system for melding av avvik og ein
2
organisasjon for å handsame avvika. Poenget var heile tida å fokusere på kvalitet og
rutineforbetringar, ikkje å finne syndebukkar. Konsensus om å utvikle ein «meldekultur» som
lekk i kvalitetsforbetrings- og organisasjonsutviklingsarbeidet vart forankra i alle ledd.
KsforHS i første papirutgåve kom i drift i årsskiftet 1999/2000, kort tid før fristen gikk ut. Det
vart utplassert permar med dokument på to nivå på alle arbeidsplassar. Nivå 1 med
fellesdokument og nivå 2 med lokale dokument. Hhv 25 og 30 permar var utplassert. Sidan
har permane vore i aktiv bruk og i utvikling. Det var ein stor jobb å halde systemet ved like og
oppdatert. Revisjonar og nye dokument måtte innsettast og gamle takast ut og arkiverast
sentralt. Om systemet vart krevjande å halde ved like, ser vi ettertid at det har vore med å
betra dokumentasjons-kvaliteten vår og vi har ved fleire høve hatt god nytte av det. Ikkje
minst i fbm. opplæring, uhell/skadar, tilsyn og klagesaker. Vi har ved hjelp av systemet kunna
dokumentert å «ha rimeleg orden i eige hus» - ikkje perfekt, ikkje ferdig, men i dagleg bruk
og planmessig i utvikling.
Systemet vaks og vart meir omfattande. Vi såg etter kvart fram mot den dagen vi kunne få
avløyst papirsystemet med eit fullelektronisk kvalitetssystem. Sula kommune har i fleire år
hatt eit dataprogram for prosedyrar og liknande, Risk Manager. Manglande tilgangar ute i
einingane og ein avviksmodul som i starten ikkje var tilfredsstillande, hindra raskare overgang
til digital løysing. Desse utfordringane vart etter kvart løyst og fom 2012 har alle nye
prosedyrar og revisjonar blitt laga i Risk Manager og alle avvik blir no handtert elektronisk i
dette systemet (meir om avvikshandtering seinare). Aktuelle gamle prosedyrar vart
transportert over i Risk Manager.
Status i dag
KSforHS er no ein del av kommunen sitt kvalitetssystem i Risk Manager (RM) som er
kommunen sitt intranett. Der får alle tilsette tilgang på svært mykje felles informasjon som
planverk, økonomi- og personalrutinar, handbøker osv. Der er ein felles avviksmodul og
endeleg sektorvise område med nedbryting til einingsnivå, for lokale prosedyrar og rutinar
m.m.
Overskriftene i hovudstrukturen ser slik ut:
Strukturen på sektornivå:
3
Strukturen på einingsnivå:
(Utklippa viser ikkje alt)
På einingsnivå er dokumenta delt i inn i tre nivå; einingsspesifikke dokument, fellesdokument
for rutinar som vedkjem tilsette i andre einingar og nivå1-dokument som gjeld heile sektoren
og evt andre sektorar.
I tillegg til eigenproduserte dokument, abonnerer vi på faglege oppslagsverk som NEL (Norsk
elektronisk legehandbok), Veglederen og PPS (Praktiske prosedyrer i sykepleien). Vidare har
det vore ei rivande utvikling på internett med fritt tilgjengeleg instruksjons- og
opplæringsmateriell i form av e-læringskurs. E-læringskurs vil vi sjå meir av og dei er svært
nyttige for oss.
Som nemnt før, vil ikkje eit kvalitetssystem bli ferdig, men vere i dynamisk utvikling i tråd
med endringar i oppgåver, behov, krav og liknande.
Meir om avviksmodulen
Avviksmodulen er lett tilgjengeleg på alle nivå i RM. Det er berre å trykke på raud knapp i
øvre høgre hjørne, så blir ein sendt direkte til avviksmodulen.
Men kva er eit avvik? Her fins mange definisjonar. Vi har definert det slik i KSforHS:
4
Når eit forhold ikkje er overeins med dei lover, forskrifter, interne reglar eller aksepterte
standardar som er sett for vår verksemd, er dette å sjå på som eit avvik.
Det fins mange typar avvik, alt frå HMT-avvik for personalet eller skadar/uhell med brukarar,
til samhandlingsavvik med helseføretaka. I avviksmodulen i RM er det for tida følgande val:
Bak dei ulike «meldeknappane» fins tilpassa elektroniske skjema for utfylling av avvik og
uønska hendingar. Det er den som oppdagar eit avvik som tar initiativ til å rapportere. Typiske
felt å fylle ut kan vere: Eining, område, dato/kl, stad, kategori, detaljert skildring, varsling,
omgåande tilta og forslag til tiltak.
Avvik blir varsla digitalt gjennom linjestrukturen. Avvik kan sendast fram og attende og
sidelengs i sakshandsamingsprosessen. Avvik skal løysast på lågast muleg nivå, men
einingsleiar har ansvar for å løfte alvorlege avvik og alle samhandlingsavvik med
helseføretaka vidare til kvalitetsutvalet for HS.
Kvalitetsutvalet er sektorsjefen si leiargruppe. Handsaminga der består i utdjupande analyser,
diskusjonar, erfaringsdeling, vurdering av behov for revisjon av eksisterande felles-prosedyrer
eller vurdering av behov for nye. Det blir alltid lagt vekt på attendemelding til meldar og
melding til tilsette om aktuelle tiltak. Eit sentralt poeng er å lære av feil og uønska hendingar
for å forebygge nye feil. Dette gjer ein ved å endre/lage prosedyrer og justere praksis. Vi
ønsker å vere ein lærande organisasjon.
I tillegg til sektoren sitt overordna kvalitetsutval skal det vere kvalitetsutval i kvar eining og
kvalitetssirklar på kvar arbeidsstad.
Det er viktig å dokumentere både sjølve avvikshendingane og oppfølginga. Klagesaker kan
t.d. kome mange år i ettertid. Då er det viktig å kunne hente fram dokumentasjon på kva
behandling som vart gitt og i hht til dei rutinane som gjaldt då. Dei rutinane kan vere
avvikande frå det som er gjeldande i dag. Det som hadde blitt registrert som avvik i dag,
kunne vere akseptabel behandling for 15 år sidan.
Før vi gikk fullelektronisk, dokumenterte vi aktiviteten til kvalitetsutvalet i saksarkivet. I
mappa kvalitetsutvalet for HS er det i perioden 2005 – 2015 registrert 242 journalpostar. Om
ein tenker på at det er ein mindre del av sakene som kjem til det overordna kvalitetsutvalet,
gir det ein liten peikepinn på aktiviteten.
Avviksmodulen har gode rapportfunksjonar. For å illustrere noko av aktiviteten vil vi
presentere nokre rapportar frå avviksmodulen for perioden 20.06.15 – 20.06.16.
Det vart i perioden meldt 399 avvik.
5
Fordelt på område:
Fordelt på eining:
Avvik fordelt på eining og område:
6
Avvika framstilt på denne måten gir grunnlag for spørsmål, undring og refleksjon som del av
vidare analyse som t.d:
· Sulatunet og Bukollektiva har mange fellestrekk, men og skilnader:
· Høvesvis likt tal legemiddelavvik
· Bukollektiva har mange fleire HMT-avvik, kvifor det? Tilfeldigheter? Ulike
melderutinar? Skilnader i opplæring? Ulikt utstyr
· Butenestene og Heimetenestene har langt fleire HMT-avvik. Kvifor?
· Helseavdelinga har registrert berre 1 avvik. Kan det stemme?
Vi har ikkje svar på alle spørsmåla. Dei er meint som eksempel på korleis vi tilnærmar oss dei
data vi kan få ut av rapportmodulen i RM.
Konsekvensar av avvika:
Tiltak:
7
Det er registrert i alt 103 tiltak i perioden. Det er langt lågare enn tal avvik. Det har vi ikkje
heilt funne ut av kvifor. Noko har med registreringsrutinane å gjere. Nokre avvik har fleire
tiltak medan nokre avvik har ikkje tiltak. Dette vil vi arbeide meir med.
Vurdering:
Hensikten med denne saka er å gi fagutvalet eit lite innblikk i om nokre av lovkrava som gjeld
for kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstenestene og informasjon om korleis
kvalitetssystemet i sektoren er bygd opp og om korleis vi nyttar det.
Vidare har vi presentert nokre ferske rapportar som er tatt ut frå avviksmodulen i Risk
Manager. Vi vil arbeide vidare med desse for å finne fram til nokre nøkkelrapportar som vi
skal følgje med på regelmessig.
Kommunane er som nemnt sterkt regulerte gjennom sentralt lov- og forskriftsverk m.m. Dette
gjeld ikkje minst helse- og sosialtenestene. I tillegg kjem alt lokalt plan og regelverk. Det er
krevjande for tilsette å halde seg orientert om kva regelverk som til ei kvar tid gjeld. Vi hadde
neppe makta det utan eit kvalitetsutviklingssystem i botnen. Kompleksiteten understrekar òg
behovet for opplæring av eige personale og betydninga av å prioritere tid og ressursar til det
formålet.
I styring og utvikling av tenestetilbodet hentar vi data frå mange kilder, både interne og
eksterne. Objektive målbare data blir samla inn frå rekneskap, lønnssystem og tilgjengeleg off
statistikk, medan subjektive data blir henta frå spørreundersøkingar. Data om kostnadsnivå,
produktivitet og effektivitet for tenestene hentar vi i rekneskapssystemet og frå KOSTRA.
Data om kvalitet hentar vi gjennom brukarundersøkingar og frå avvikssystemet vårt. Data frå
tilsette blir henta frå medarbeidarundersøkingar, sjukefråverstal osv.
Som ein ser er styringssystemet i kommunen fleirdimensjonalt.
I sektoren legg vi no opp ein praksis med å lage enkle halvårsrapportar for avvik som vil vil
bruke i forbetringsarbeidet vårt.
Saka vert lagt fram for fagutvalet til orientering.
8
9
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Gunnar Trones
16/1061 16/13667
Arkiv: K2 - U62
Søknad om løyve til sal av alkohol i varegruppe 1
Utval:
Fagutvalet for helse og sosial
Kommunestyret
Møtedato:
01.09.2016
Saksnr.:
035/16
Rådmannen si innstilling:
1. Sula kommunestyre vedtar å tildele Porsgrunds Porselænsfabrik AS (org. Nr 915 232
523) salsløyve for alkohol i varegruppe 1, med alkoholinnhald inntil 4,7 %. Det er
ein føresetnad at løyvet til ei kvar tid vert utøvd i samsvar med reglane i alkohollova
m/forskrifter, og i tråd med kommunen sine retningsliner for sals og skjenkeløyve.
2. Løyvet gjeld for perioden frå og med 16.09.2016, til 30.09.2020 for utsalsstaden Porsgrunds Outlet,
Geilneset 16.
3. Alkoholhaldig drikk i gruppe 1 må plasserast på ein slik måte at den ikkje vert forveksla med
alkoholfri og alkoholsvak drikk.
4. Før utgangen av februar kvart år skal løyvehavar oversende revisor- eller forretningsførarstadfesta
oppgåve på fjorårets omsetning av alkoholhaldig drikk i liter, som er omfatta av gruppe 1. Årlig
løyvegebyr vert berekna på grunnlag av omsetninga, og etter gjeldande sats på
rapporteringstidspunktet, minimum tilsvarande minstesatsane i forskrifta til alkohollova.
5. System for internkontroll i medhald av kap 8 i forskrifta til alkohollova må etablerast snarast, og
seinast innan 15.10.2016.
6. Løyvehavar plikter å gjere seg kjent med prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6
7. Marlene Havnegjerde godkjennast som styrar for løyvet.
Marita N. Elveland godkjennast som avløysar for styrar.
Konto for godskriving av løyvegebyr: 1.8900.30130.243
1
Lovheimel: Lov av 02. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.
Bakgrunn for saka:
Det er søkt om salsløyve for alkohol i varegruppe 1, for utsalsstaden Porsgrunds Outlet i
Bygg 1 ved Devoldfabrikken.
Saksopplysningar:
Porsgrunds Porselensfabrik AS er løyvesøkjar, Atle Brynestad eig 100% av aksjane, og
oppstarten er planlagt til 25. august.
Både styrar og avløysar har gjennomført og bestått kunnskapsprøven i alkohollova.
Søknaden er datert 16.08, og søkjar er innforstått med at vedtak om eventuelt løyve først kan
ligge føre medio september.
Konsept:
Verksemda skal i tillegg til «moderbedrifta» sine produkter, også selje gårdsmat og andre
produkt frå småprodusentar innan mat og drikke, herunder øl frå mikrobryggeri.
Løyvehavar har eit tilsvarande utsal lokalisert til Hadeland Glassverk i Jevnaker, som også
har restaurantdrift i tillegg. Verksemda i Devoldfabrikken er lokalisert til eitt lokale, og vil
derfor vere avgrensa til sal, ikkje skjenking eller servering.
Vurdering:
I rusmiddelplanen under overskrifta 5.4 Utsalsstader, står det å lese at …….Sal av alkohol i
varegruppe 1, inntil 4,7 volumprosent, kan skje frå eige utsal eller frå
daglegvarebutikkar……….
Det er ein trend i tida at produkt frå småskalaprodusentar ser ut til å vinne fram, og er i ferd
med å etablere seg som ei eiga nisje. Om dette kan definerast som daglegvarebutikk kan
sikkert diskuterast. Om sal av øl frå småskalaprodusentar/mikrobryggeri med tilvirkingsløyve
tilseier at det totale alkoholforbruket i samfunnet vil auke, eller om det vil kome i staden for
delar av den meir etablerte alkoholomsetnaden, er også eit forhold som bør vurderast i eit
alkoholpolitisk perspektiv.
Utifrå ei heilskapleg vurdering finner likevel rådmannen grunnlag for å tilrå at Porsgrunds
Porselænsfabrik AS får tildelt løyve som omsøkt.
2
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Kjetil Fylling
16/218 16/13334
Arkiv: K1 - 151
HS - Budsjettkontroll 2016 pr august
Utval:
Fagutvalet for helse og sosial
Møtedato:
01.09.2016
Saksnr.:
036/16
Rådmannen si innstilling:
Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune tar budsjettkontroll pr august til vitande.
Tittel
Bukollektiva - budsjettkontroll august 2016
Helseavdelinga - Budsjettkontroll august 2016
Heimetenestene - budsjettkontroll august 2016
Butenesta- budsjettkontroll august 2016
Sulatunet - Budsjettkontroll august 2016
NAV - budsjettkontroll august
1531 - Målekort Sula
Statusrapport juni 2016
Tiltaksplan juni 2016
Dok.ID
279814
279950
279958
280038
280190
280330
280374
280375
280376
Bakgrunn for saka:
Kontroll av budsjett er eit løpande arbeid. Det blir lagt fram budsjettkontrollrapportar til kvart
møte i fagutvalet. Etter utløpet av kvart tertial og i årsmeldinga, vert det laga grundigare
rapportar der også fråværstal skal kommenterast.
Saksopplysningar:
Netto driftsutgifter tom juli:
·
1
Nettoresultatet samla ser bra ut med kr 1.680.515 i mindreforbruk til tom juli. Det må då
takast om syn til at det står kr 1,94 mill til disp for fagutvalet reservert til
interkommunalt samarbeid om ØHD (ansvar 301). Desse pengane blir brukt noko av
mot slutten av året og budsjettert inn i einingsbudsjett fom 2017.
·
Det er som i tidlegare rapporteringar heimetenesta og butenesta som har dei største
meirforbruka. Meirforbruket i heimetenesta er no borte og einingsleiar melder om at det
no ser bra ut med tanke på årsrekneskapen. Butenesta derimot, vil neppe makte å halde
rammene sine.
Lønnsutgifter inkl. sjukelønnsrefusjon og bruk av vikarbyrå tom. august lønn 2016:
·
·
·
I denne rapporten er bruk av vikarbyrå og sjukelønnsrefusjon teke med, der er eit mindre
etterslep på sjukepengerefusjonane.
Meirforbruket på lønn tom august er om lag 5 million, eller 5%
September blir ein spanande månad for då kjem mykje av ferievikarutbetalingane.
Driftsutgifter eks lønn og vikarbyrå tom juli 2016:
·
Mindreforbruk på 1,3 million
Driftsinntekter eks sjukelønnsrefusjon tom juli 2016:
·
Inntektene er i rute
Vurdering:
Som før nemnt er driftar vi med svært små marginar. Lite forutsett skal til før det gir seg
2
utslag i form av meirforbruk.
Butenesta varslar framleis meirforbruk som det vil vere uråd å styre inn i løpet av året.
Utgiftene er knytt til nye brukarar som det ikkje fins budsjettdekning for. Meirforbruket knytt
til einskildbrukarar i heimetenesta er borte, medan Sulatunet vil ha kronisk meirforbruk ein
periode framover grunna i omfattande ekstraoppgåver.
Det er viktig å vere klar over at denne utviklinga er resultat av ein villa politikk.
Konsekvensane av samhandlingsreforma i form av meir krevjande oppgåver i
kommunehelsetenesta, som kommunane ikkje i tilstrekkeleg grad er dimensjonert for eller
kompensert for. Det tar tid å bygge opp og skaffe nok kompetanse og finasieringa er
utfordrande.
Prognosen for årsresultatet er vanskeleg å spå, men slik det ser ut no, går det mot meirforbruk.
Når septemberlønna er kjent og vi skriv tertialrapport for 2. tertial, vil vi vite meir.
3
SULA KOMMUNE
Internt notat
Bukollektiva
Vår ref.:
16/13431
Saksbeh.:
OMM
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
16.08.2016
BUKOLLEKTIVA - BUDSJETTKONTROLL AUGUST -2016
Netto totalforbruk pr. januar - juli av totalt budsjett: 52%.
Løn inkl. sjukelønsrefusjon januar-august
Løn inkl. sjukelønsrefusjon heile året
Driftsutgifter eks. løn januar-juli
Driftsutgifter eks. løn heile året
Driftsinntekter eks. sjukelønsrefusjon januar-juli
Driftsinntekter eks. sjukelønsrefusjon heile året
99%
64%
127%
74%
361%
210%
Netto totalforbruk pr. januar – juli.
Ansvar
Regnskap
Budsjett hit
Avvik i perin Forbr % peri
Budsjett
35710-40
14 370 195
15 212 273
-842 078
94,46
Forbruket er som forventa. På same tid i fjor var forbruket 54%.
Forbruk %
27 221 008
52,79
Løn inklusiv sjukelønsref. januar – august.
Ansvar
35710-40
Regnskap
Budsjett
Avvik
Forbr. i % Årsbud.
Avvik fr. Forbr. i %
16 353 280 16 432 553
-79 273
99,52 25 528 497 1 103 987
64,06
Løn viser eit lite underforbruk. Dette fordi løna til sjukevikarar blir betalt i etterkant. For å drifte
forsvarleg, med rett kompetanse, har vi også nytta sjukepleiar frå vikarbyrå. Løna til dei blir ført
som driftsutgifter.
Driftsutgifter eks. løn januar – juli.
Ansvar
Regnskap
Budsjett
Forbr. Hit
Forb. % hit
Årsbud.
Forb. tot bud %
35710-40
1 190 095
931 059
259 036
127,82 1 596 101
74,56
Driftsutgifter viser meirforbruk som i hovudsak er løn til vikarbyrå. Drosjeutgifter til dagsentra
ligg også her.
Driftsinntekter eks. løn januar – juli.
Ansvar
Regnskap
Budsjett hit Avvik hit
Forbr i %
Årsbud.
Inntekt i % av bud.
35710-40
-368 278
-101 844 -266 434
361,61 -174 590
210,94
Driftsinntekter viser meir inntekt, mykje grunna store sjukelønsrefusjonar. Refusjon for
Multidose ligg her, noko som vil variere i takt med antal brukarar.
Adresse:
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70199100
70 19 91 01
E-post:
[email protected]
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 2
Prognose pr. 31.12. 2016.
Tala viser eit totalforbruk til no på 52% av budsjett. Får vi alle refusjonar vi har søkt om frå
NAV går vi i balanse.
Med helsing
Oddrun D. Måseide
Einingsleiar
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
SULA KOMMUNE
Internt notat
Helsetenestene
Mottakarar:
Kjetil Fylling
Vår ref.:
16/13505
Saksbeh.:
GGØ
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
18.08.2016
HELSEAVDELINGA - BUDSJETTKONTROLL AUGUST 2016
Netto totalforbruk pr. januar – juli av totalbudsjett for heile eininga: 58%
Lønn inkl. sjukelønsref. Jan – august
Lønn inkl. sjukelønsref. året under eit
Driftsutgifter eks. løn jan – juli
Driftsutgifter eks. løn året under eit
Driftsinntekter eks sjukelønsref. Jan – juli
Driftsinntekter eks sjukelønsref. året under eit.
103%
66%
86%
50%
62%
36%
Budsjettkontroll juli.
Ansvar
Regnskap 16
Budsjett hittil
Avvik
16i perioden
Forbruk i % perioden
Budsjett 2016 Forbruk i %
ALLE
7 521 097 7 276 575 244 522
103,36
13 027 015
57,73
30210 SAMF. MEDISIN
142OPPGÅVER
251 139 594
2 657
101,90
253 792
56,05
30220 LEGETENESTA
5 040 359 5 201 397 -161 039
96,90
9 285 432
54,28
30250 REHABILITERING
2 338 487 1 935 584 402 903
120,82
3 487 791
67,05
Helseavdelinga er i rute.
Løn inkl. sjukelønsref.
Ansvar
R 2016 hittil
B 2016 hittil
Avvik
Forbr. i % Årsbud. Avvik fr. Forbr. i %
ALLE
6 052 352 5 900 815 151 537
102,57 9 238 243 272 596
65,51
30210 SAMF. MEDISIN
165OPPGÅVER
983 162 273
3 710
102,29 253 551
7 279
65,46
30220 LEGETENESTA
4 127 212 4 123 163
4 049
100,10 6 442 870
42 749
64,06
30250 REHABILITERING
1 759 157 1 615 379 143 778
108,90 2 541 822 222 568
69,21
Eit lite meirforbruk på løn i rehabiliteringstenesta, men dette blir dekt av prosjektmidlar.
Adresse:
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70199160
70 19 91 01
E-post:
[email protected]
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 2
Driftsutgifter eksl. løn.
Ansvar
R 2016 hittil
B 2016 hittil
Forbr. hittilForb. % httil
Årsbud. Forb. total bud %
ALLE
3 128 466 3 655 401 -526 935
85,58 6 266 402
49,92
30210 SAMF. MEDISIN OPPGÅVER
0
141
-141
0,00
241
0,00
30220 LEGETENESTA
2 228 370 2 701 879 -473 509
82,47 4 631 792
48,11
30250 REHABILITERING
900 097 953 382 -53 285
94,41 1 634 369
55,07
Mindreforbruk på utgifter, men dette skuldast periodisering og store utgifter ved årsskifte.
Driftsinntekter eksl sjukelønsref.
Ansvar
R 2016 hittil
B 2016 hittil Avvik. hittilForbr i % Årsbud.
Inntekt i % av bud.
ALLE
-892 664 -1 445 284 552 620
61,76 -2 477 630
36,03
30220 LEGETENESTA
-765 750 -1 043 717 277 967
73,37 -1 789 230
42,80
30250 REHABILITERING
-126 914
-401 567 274 653
31,60
-688 400
18,44
Mindre inntekter enn budsjettert, men dette skuldast periodisering.
Konklusjon: Alt i alt er helseavdelinga godt i rute. Pga periodisering vil resultatet for utgifter
og inntekter variere i perioder, men forventer balanse ved årsskifte.
Helseavdelinga har ingen sjukmelde for tida.
Med helsing
Grethe Elise Gjørvad Øen
Leiar helseavdelinga
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
SULA KOMMUNE
Internt notat
Heimetenestene
Mottakarar:
Kjetil Fylling
Vår ref.:
16/13512
Saksbeh.:
TV
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
18.08.2016
HEIMETENESTENE - BUDSJETTKONTROLL AUGUST 2016
Netto forbruk i eininga:
Løn inkl.sjukepengeref. jan.-august
Løn inkl.sjukepengeref.heile året
Driftsutgifter eks.løn jan.-juli
Driftsutgifter eks.løn heile året
Driftsinntekter eks.sjukelønsref. jan.-juli
Driftsinntekter eks.sjukelønsref. heile året
?
?
?
?
?
?
På grunn av tilvisingsmynde/ekstra ansvar i sommar har eg problem med å kunne ta ut eigne tal
for eining mi og har problem med å fylle ut tabellen over. Dei totale tabellane eg vanlegvis får
opp er no slått saman med Butenesta og Sulatunet.
Eg vil difor sjå tala i samanheng med sist budsjettkontroll for å sjå om vi ligg om lag på same
nivå eller over/under.
Avdelingsvis forbruk av totalforbruk :
Ansvar
Regnskap
16
Budsjett
hittil 16
Avvik i
perioden
Forbruk i %
perioden
Budsjett 2016
Forbruk i %
35610 Felles/adm.
2 471 641
2 843 628
-371 987
86,92
4 980 676
49,62
35620 Hbo ytre
8 356 024
7 811 932
544 092
106,96
13 973 771
59,80
35630 Hbo indre
9 097 640
8 775 398
322 242
103,67
15 772 170
57,68
35650 Psykisk h.t.
4 652 938
4 693 535
-40 598
99,14
8 418 559
55,27
Tala i betring sidan sist. 
Adresse:
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70 19 91 00
70 19 91 01
E-post:
[email protected]
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 3
Løn inkl. sjukepengeref. t.o.m. august:
Ansvar
R 2016 hittil
B 2016 hittil
Avvik
Forbr. i %
Årsbud.
Avvik fr.
Forbr. i %
35610 Felles/adm.
1 595 113
1 554 349
40 764
102,62
2 412 966
184 789
66,11
35620 Hbo ytre
8 978 525
8 289 976
688 549
108,31
12 882 963
1 739 206
69,69
35630 Hbo indre
10 217 980
10 111 731
106 249
101,05
15 724 581
916 129
64,98
35650 Psykisk h.t.
5 198 222
5 324 722
-126 500
97,62
8 273 872
191 803
62,83
Om lag som ved sist måling.
Hbo ytre har størst forbruk, men er også den avdelinga som skal ha mest refusjon både av
sjukepenger, svangerskapspenger, kreftkoordinator (277 000,-) og kvardags-rehabilitering
( 27 900,- ).
Ei av dei tilsette ved ytre fullførte til sommaren 2 års vidareutdanning i kreftomsorg og hatt
delvis permisjon med løn i studietida.
Indre får også kompensert 88 000,- for kvardags-rehabiliteringa i tillegg til ein del sjukepengar.
Ei av dei tilsette ved indre vil til hausten ta til med vidareutdanning i kreftomsorg og får delvis
permisjon med løn i studietida. Dette vil tilføre avdelinga meir kompetanse.
Psykisk helseteneste har 2 i svangerskapspermisjon og periodevis litt sjukefråvær.
Det er etterslep på sjukepengar.
Driftsutgifter eks. løn januar-juli:
Ansvar
R 2016 hittil
35610 Felles/adm
B 2016 hittil
Forbr.hittil
Forb. total bud
%
Forb. % hittil Årsbud.
1 496 815
1 997 351
-500 536
74,94
3 424 030
43,72
35620 Hbo ytre
927 834
26 138
901 696
3 549,75
44 808
2 070,69
35630 Hbo indre
619 695
27 760
591 935
2 232,31
47 589
1 302,18
35650 Psykisk h.t.
266 232
84 401
181 831
315,44
144 687
184,01
Felles: her ligg alle fellesutgifter som multidose, arbeidstøy, utgifter til bilar, telefon, alarmar,
data, omsorgslønn, BPA, forbruksvare m.m. Dei % vise tale er under sist måling 
Ytre/indre og psykisk helsetjeneste har høge tal, dette skyldas at vikarbyråutgiftene vert ført
her. Det er forventa nedgang i bruken av vikarbyrå etter ferieavviklinga, då vi har tilsett rett
kompetanse i dei fleste stillingane og berre har sporadisk bruk for ekstrainnleie.
Avdelingane kjøre stramt slik dei er vande med, men det er lite rom for ekstraoppgåve.
Stillingane vi har fått ved dei siste 2 budsjettbehandlingane har vore til god hjelp for å klare
kvardagen.
Driftsinntekter eks. sjukelønsref. jan.-juli:
Ansvar
35610 HBO
R 2016 hittil
-416 175
B 2016 hittil Avvik. hittil
-531 767
115 592
Forbr i %
Årsbud.
78,26
-911 600
Inntekt i % av bud.
45,65
På grunn av ferieavvikling er det etterslep også her.
Heimetenestene har opparbeida seg god kompetanse og har vore ein attraktiv arbeidsplass.
Fleire av assistentane har samla nok timar til å ta fagprøve og vi har fleire helgebrøkar som er
dekka av sjukepleiestudentar. Dette er ein fin måte å få lært opp og rekruttert nye fagpersonar
på. Færre heilt nye ferievikarar har også gjort ferieavviklinga enklare sjølv om meirbelastninga
på dei fast tilsette er større enn ønskeleg i slike periodar.
Med atterhald om uførutsette hendingar bør vi gå i balanse ved utgangen av 2016.
Med helsing
Torunn Veddeng
Einingsleiar
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
Side 3 av 3
SULA KOMMUNE
Internt notat
Butenesta
Mottakarar:
Kjetil Fylling
Vår ref.:
16/13560
Saksbeh.:
MB
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
19.08.2016
BUTENESTA- BUDSJETTKONTROLL AUGUST 2016
Netto totalforbruk pr. januar-august av totalt budsjett for heile eininga: 57 %
Lønn inkl. sjukelønsref. jan-august
Lønn inkl. sjukelønsref. året under eitt
Driftsutgifter eks. løn jan-juli
Driftsutgifter eks. sjukelønsref. jan-juli
Driftsinntekter eks. sjukelønsref. jan-juli
Driftsinntekter eks. sjukelønsref.
106 %
68 %
161 %
94 %
141 %
82 %
Nettototalforbruk pr. januar-juli:
Forbruk i
Regnskap Budsjett
Avvik i
%
Ansvar
16
hittil 16
perioden perioden
Alle
25 958 693
25 476 276 482 418
102
35810 Felles
525 690
836 955 -311 265
63
35830 Nymarkvg 8 539 541
7 731 806 807 735
110
35840 Geil. 9
1 690 309
1 597 291
93 018
106
35840 Geil. 11
5 304 946
5 554 517 -249 571
96
35850 Berngard
7 285 068
7 146 370 138 698
102
35860 Mylna
2 613 140
2 609 336
3 804
100
Budsjett
Forbruk
2016
i%
45 697 886
57
1 477 133
36
13 873 805
62
2 807 623
60
9 973 115
53
12 824 422
57
4 741 788
55
Totalt sett for eininga:
Butenesta har hittil i år eit samla overforbruk på ca. kr 480 000, dette overforbruket er mindre
enn tidlegare varsla pga innsparingar på leiarsida.
Når det gjeld Geilneset 9 (avlastningsbustaden) så er det tabellen over som gir det riktige bilete.
Denne tabellen viser det totale årsbudsjettet på Geilneset 9 med 2,8 millionar, og har med både
ordinære lønnsutgifter og lønnsutgifter ifm BPA. Tabellen viser eit overforbruk på Geilneset 9
Adresse:
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70198237
E-post:
[email protected]
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 4
på ca. kr 90 000. Det er færre barn som mottar avlastning på Geilneset 9 no enn tidlegare år,
men tilbodet rundt desse barna blir meir og meir ressurskrevjande.
Løn inkl. sjukelønsref. januar-august:
R 2016
hittil
Ansvar
Alle
35810 Felles
35830 Nymarkvg
35840 Geil. 9
B 2016
hittil
Avvik
29 966 673 28 165 144 1 801 529
615 251
10 354 543
612 420
2 831
8 908 782 1 445 762
Forbr.
i%
Årsbud.
Avvik fr.
Forbr.
i%
106 43 787 222 3 303 264
68
100
15 802
65
116 13 839 962 2 431 463
75
951 021
930 799
1 021 516
-90 717
91
1 585 712
-123 028
59
35840 Geil. 11
6 580 741
6 399 154
181 587
103
9 946 025
395 139
66
35850 Berngard
8 548 672
8 235 037
313 636
104 12 794 099
639 529
67
35860 Mylna
2 936 666
2 988 236
-51 570
-55 641
63
98
4 670 403
Berngarden:
Meirforbruket i avdelinga skyldast mellom anna at vi ikkje har stillingsressursar til å dekke eit
avlastningstiltak på 6 t/veka. Dette er eit tiltak for pårørande til ein vaksen brukar og
avlastningstilbodet blir gitt i heimen. Tiltaket vil vere vedvarande og eg bad derfor om kr
116 200 pr. år i økonomiplanen for 2016-2019. Det vart ikkje satt av midlar til dette, og vi har
ikkje funne rom for tiltaket innafor ramma til eininga.
I tillegg flytta det i 2016 inn ein ny bebuar i Berngarden. Til dette tilbodet brukar vi av
eksisterande ressursar så godt det let seg gjere, men det blir mykje ekstra innleige for å klare å
gi eit forsvarleg tilbod. Dette gjeld spesielt på helg og i feriar.
Nymarkvegen:
Meirforbruket i avdelinga skyldast i hovudsak at vi ikkje har stillingsressursar til to bebuarar
med behov for omfattande tilbod. Fram til mars 2016 har Nymarkvegen hatt ansvar for eit
avlastningstilbod på 7 t/veka rundt ein av desse bebuarane. Eg bad derfor om kr 115 500 pr år i
økonomiplanen for 2016-2019 til avlastningstilbodet, men det vart ikkje satt av midlar til dette.
Etter at budsjettet var lagt fram har tilbodet rundt denne bebuaren auka frå 7 timar til 71 timar i
veka, dette fordi mor ikkje lengre har helse til den omfattande private omsorgen.
Tilbodet til den andre bebuaren har auka frå 38,5 t/veka til 66,5 timar pr. veke pga nedsett
helsetilstand. Dette tilbodet blir no framover auka til 1:1 bemanning både på tidleg- og
seinvakter då brukaren no er for sjuk til å vere på Mylna senter på dagtid. Heilårsverknaden for
desse to tiltaka samla blir på ca. 3 million pr år.
Geilneset 11:
Det er i realiteten eit underforbruk på Geilneset 11. Refusjon frå sjukehuset på kr 179 712 ligg
inne på tabell for Driftsinntekter eks. sjukelønsref. januar-juli, men er ikkje med i tabellen over.
Fom mai har det stått ei leiligheit ledig på Geilneset 11 etter eit dødsfall. Ledige ressursar ifm
dette har blitt flytta til Nymarkvegen for å prøve å dempe overforbruket der.
Geilneset 9:
Slik det ser ut av tabellen over Lønn inkl. sjukelønnsref. januar-august så har
avlastningsbustaden eit årsbudsjett på ca. 1,6 millionar og eit underforbruk på kr 90 000 hittil i
år. Talla i tabellen over gir derfor ikkje eit riktig bilde av Geilneset 9. Ekstraløvinga til
avlastninga i 2016 på ca. kr 1,2 millionar er ikkje er med i tabellen over, men er ført i tabellen
Nettototalforbruk pr. januar-juli. Størsteparten av avlastningstilbodet har sidan februar 2016
blitt organisert som BPA og utgiftene til dette kjem heller ikkje med i tabellen over. Lønn til
BPA blir ført i tabellen Driftsutgifter eks. lønn januar- juli.
Side 3 av 4
Driftsutgifter eks. lønn januar-juli:
R 2016
B 2016
Forbr.
Forb.
hittil
hittil
hittil
% httil Årsbud.
Alle
1 843 197 1 142 111 701 086
161 1 957 905
35810 Felles
408 517
342 391
66 126
119
586 956
35830 Nymarkvg
11 313
19 742
-8 429
57
33 843
35840 Geil. 9
860 753
24 382 836 371 3 530
41 798
35840 Geil. 11
11 868
15 803
-3 934
75
27 090
35850 Berngard
19 183
17 688
1 495
108
30 323
35860 Mylna
531 563
722 105 -190 542
74 1 237 895
Ansvar
Forb.
total
bud %
94
70
33
2 059
44
63
43
Dei høge tala når det gjeld forbruk driftsutgifter på Geilneset 9 avlastningsbustaden skyldast
BPA rekningar som forklart over.
Driftsinntekter eks. sjukelønsref. januar-juli
R 2016
Ansvar
hittil
Alle
-1 011 261
35810 Felles
-410 206
35840 Geilneset
-179 712
35860 Mylna
-421 343
B 2016
hittil
-716 409
-35 945
0
-680 464
Inntekt i
Avvik.
% av
hittil
Forbr i % Årsbud.
bud.
-294 852
141 -1 228 130
82
-374 261
1 141
-61 620
666
-179 712
0
0
0
259 121
62 -1 166 510
36
Inntekt ført på Geilneset er refusjon frå sjukehuset.
Oppsummering:
Utfordringa i Butenesta med fleire nye brukarar, brukarar som blir meir ressurskrevjande pga
alder og foreldre som ikkje lengre maktar privat omsorg i helgar/feriar og meir press på
avlastningstenesta har vore varsla i fleire samanhengar, mellom anna i Helse- og
omsorgsplanen 2015-2019. Viser også til rapport frå utgreiingsgruppa som såg på behovet for
boligar til unge vaksne med funksjonshemmingar (datert 3.9.14) og rapport frå arbeidsgruppa
som evaluerte avlastningsordninga for barn og unge (datert 24.11.15).
Tiltaka som vist til i budsjettkontrollen er tiltak som er sett i verk og som vil vere vedvarande.
I tillegg vil vi no framover auke tilbodet til ein bebuar i Berngarden med ca. 20 timar i
månaden då foreldra ikkje lengre greier å halde fram med den private omsorgen dei har ytt på
helg i same grad som tidlegare. Foreldra til ein annan bebuar i Nymarkvegen klarar heller ikkje
lengre halde fram med den private omsorgen dei har ytt enkelte helger. Vi må derfor auke
tilbodet til denne bebuaren med ca 14 timar i veka. Etter endra vedtak rundt eit barn på
Geilneset 9 vil også tilbodet der bli auka no i haust.
Samla ser Butenesta ut til å kome opp i eit overforbruk på ca 1,5 millionar i 2016.
Med helsing
Monica Beinset
Einingsleiar butenesta
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
Side 4 av 4
SULA KOMMUNE
Internt notat
Sulatunet
Mottakarar:
Kjetil Fylling
Vår ref.:
16/13653
Saksbeh.:
GJM
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
22.08.2016
SULATUNET - BUDSJETTKONTROLL AUGUST 2016
Netto totalforbruk pr. januar-juli av totalt budsjett:65 %
Sulatunet
95 %
61 %
139 %
81 %
101%
59 %
Løn inkl. sjukelønsrefusjon, januar-august
Løn inkl. sjukelønsrefusjon, heile året
Driftsutgifter eks. løn januar - juli
Driftsutgifter eks. løn heile året
Driftsinntekter eks. sjukelønsrefusjon januar-juli
Driftsinntekter eks. sjukelønsrefusjon heile året
Netto totalforbruk pr. januar-juli
Ansvar
355
SULATUNET
Regnskap
Budsjett inkl. endring
Avvik i perioden
Forbr. i % perioden Budsjett inkl. endring
Forbr. i %
25 829 060
25 629 365
199 695
101
65
39 786 878
Sulatunet kan komme ut med eit lite overforbruk for 2016. Vi har vakanse på ei 50% stilling på
omsorgskontoret. Denne stillinga kan vi ikkje tilsette nokon i så lenge vi ikkje har kontorplass.
Dette gjer overforbruket noko mindre.
Løn inkl. sjukelønsrefusjon, januar-august
Ansvar
355
SULATUNET
R 2016 hittil
B 2016 hittil
Avvik
Forbr. i %
23 616 789
24 870 535
-1 253 746 95
Årsbud.
Avvik fr.
Forbr. i %
38 648 633
-187 004
61
Vi har ein alvorleg sjuk, ressurskrevjande brukar som fører til eit ekstraforbruk. Vi har hatt
behov for å leige inn vikarbyrå, for å få riktig kompetanse. Vikarbyrå blir ført som driftsutgift.
Det blir difor eit lite mindreforbruk på lønn og eit meirforbruk på driftsutgifter.
Driftsutgifter eks. løn januar-juli
Ansvar
355
SULATUNET
Adresse:
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
R 2016 hittil
B 2016 hittil
Forbr. hittil
Forb. % hittil Årsbud.
Forb. total bud %
5 152 927
3 710 526
1 442 401
139
81
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70 19 91 00
70 19 91 01
6 360 901
E-post:
[email protected]
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 2
Vikarbyrå blir ført her, noko som gir overforbruk.
Driftsinntekter eks. sjukelønsrefusjon januar-juli
Ansvar
355
SULATUNET
R 2016 hittil
B 2016 hittil Avvik. hittil
Forbr i %
Årsbud.
Inntekt i % av bud.
-3 342 940
-3 318 383
101
-5 688 656
59
-24 557
Inntektene er som forventa for perioden.
Det er uråd å seie kort stort overforbruket vil være, så lenge vi ikkje veit kor lenge innleige av
ekstrahjelp vil være nødvendig.
Med helsing
Grethe Juul Molvær
Einingsleiar
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
SULA KOMMUNE
Internt notat
Sosialtenesta i NAV
Mottakarar:
Kjetil Fylling
Vår ref.:
16/13735
Saksbeh.:
IK
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
23.08.2016
NAV - BUDSJETTKONTROLL AUGUST
Ansvar
Funksjon
Inntekter/Art
ALLE
30310 NAV KOMMUNE
30320 ØKONOMISK SOSIALHJELP
30320 ØKONOM
281 YTELSE TIL LIVSOPPHALD
30320 ØKONOM
281 YTELSE TIL Utgifter
30320 ØKONOM
281 YTELSE TIL Inntekter
30340 KVALIFISERINGSORDNINGA
30350 INTEGRERINGSTENESTE FLYKTNINGAR
30350 INTEGRER
275 INTRODUKSJONSORDNINGA
30350 INTEGRER
281 YTELSE TIL LIVSOPPHALD
Regnskap Budsjett inkl. endring Forbruk i %
5 405 255
5 124 599
105
2 537 942
2 124 134
119
368 452
346 136
106
368 452
346 136
106
490 951
386 136
127
-122 499
-40 000
306
73 210
352 000
21
2 425 651
2 302 329
105
2 195 450
2 131 162
103
230 202
171 167
134
Regnskapet syner eit overforbruk hittil i år med 105% av budsjett.
Både ansvar 30310 NAV kommune, 30320 Økonomisk stønad og 30350 Integreringsstønad
syner overforbruk.
Ansvar 30310 NAV kommune
Det er budsjettert med prosjektmidler til lønn til bustadsosial rettleiar. Det er no gitt tilsagn på
prosjektmidler, men inntekta er ikkje bokført noko som vil endre bildet.
Ansvar 30320 Økonomisk stønad
Økonomisk stønad syner eit overforbruk. Det har vore relativt stort press på tenesta og det er
forventa noko refusjon/inntekt. Budsjettet for sosialstønad er i utgangspunktet svært lågt og
berre små beløp viser overforbruk.
Ansvar 30350 Integreringstenesta
Bakgrunnen for overforbruket er at størrre flyktningmottak hittil i år enn budsjettert. Det følger
integreringsstønad med den enkelte flyktning.
Vurdering
Adresse:
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70 19 91 01
E-post:
[email protected]
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 2
Dersom utviklinga i arbeidsmarkedet held fram med låg arbeidsledighet i Sula, vil forbruket
vere innanfor rammene ved utgangen av året. Ein usikker variabel er mottak av flyktningar og
kostnader knytt til dette. Det følger integreringsstønad med den enkelte som dekker desse
kostnadane.
Med helsing
Ingunn Kalvatn
Einingsleiar
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
Tittel
1531 - Målekort Sula
Statusrapport juni 2016
Tiltaksplan juni 2016
Dok.ID
280374
280375
280376
Endre dato
Valgt dato:
Juni - 2016
Kontor:
Brukerperspektivet
Siste periode
Virkelig
Mål
Forrige
måling
B.12
Andel arbeidssøkere / brukere med nedsatt arbeidsevne
med oppfølging siste 3 mnd.
Middels
70 %
75 %
64 %
B.14
Andel graderte på 12 ukers tidspunkt
Middels
50 %
45 %
53 %
B.15
Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid
Middels
61 %
60 %
52 %
Middels
17 %
50 %
50 %
Middels
24,8 %
20,0 %
25,6 %
ID
B.16
B.22
Navn
Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til
arbeid
Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand
fra NAV
Prioritet
B.23
Antall formidlinger
Middels
5,0
2,0
2,0
B.40
Andel "Kontakt bruker" behandlet innen fristen
Middels
95 %
85 %
97 %
B.50
Andel gjennomførte dialogmøte 2 innen 26 uker (kun
sykmeldte uten fritak)
Middels
100 %
80 %
67 %
B.53
Andel arbeidssøkere med jobbmatch
Middels
28 %
30 %
31 %
Middels
91 %
90 %
91 %
Middels
Ingen
måling
-4 %-4
%
-22 %
Middels
Ingen
måling
-4 %-4
%
-9 %
Middels
0
2
0
Andel med nedsatt arbeidsevne 20-29 år med spesielt
tilpasset innsatsbehov med godkjent plan
Akkumulert avvik mellom planlagte tiltaksplasser og faktisk
B.90 bruk av tiltaksplasser (standard og situasjonsbestemt
innsatsbehov)
Akkumulert avvik mellom planlagte tiltaksplasser og faktisk
B.91
bruk av tiltaksplasser (tilpasset innsatsbehov)
Antall mottakere over 26 uker med økonomisk sosialhjelp
BL.152
som hovedinntekt
B.76
BL.153 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år
Andel gjeldsrådgivningssaker med varig eller midlertidig
løsning
Andel flyktinger i arbeid eller aktivitet etter endt
BL.602
introduksjonsprogram
Andel rusmisbrukerar med individuell plan/annan
BL.704
tiltaksplan
BL.303
Middels
0
2
2
Middels
Ingen
måling
80 %
Ingen måling
Middels
100 %
80 %
100 %
Middels
94 %
80 %
90 %
Medarbeiderperspektivet
ID
Navn
Trend

















Snitt/Sum
Mål
69 %
75 %
45 %
45 %
61 %
60 %
51 %
50 %
30,8 %
20,0 %
3,5
2,0
97 %
85 %
95 %
80 %
36 %
30 %
89 %
90 %
Ingen
måling
-4 %-4
%
Ingen
måling
Ingen
måling
-4 %-4
%
Prioritet
Virkelig
Mål
Forrige
måling
Middels
75 %
M.3
Resultat på HKI-undersøkelse
Middels
Ingen
måling
#I/T
Ingen måling
M.7
Andel ledere med gjennomført HMS-opplæring
Middels
100 %
#I/T
100 %
M.29
Sykefravær for statlig og kommunalt ansatte (sum av
legemeldt og egenmeldt fravær)
Middels
5,6 %
6,7 %
7,5 %
80 %
75 %
2
2
2
64 %
80 %
100 %
80 %
89 %
80 %
Status




Snitt/Sum
Mål
Risiko
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
Status
ID
Navn
Prioritet
Virkelig
Mål
P.1
Andel journalføringsoppgaver innen 24 timer
Middels
95 %
90 %
99 %
Middels
2,16
3,00
2,12
PL.152 Gjennomsnittlig stønadslengde for økonomisk sosialhjelp
Risiko
Økonomiperspektivet
ID
Navn
Faktisk forbruk hittil i år i % av budsjett hittil i år for
ØL.805
sosialbudsjett
Ingen
måling
#I/T
100 %
#I/T
13,8 %
6,7 %
l
l
l
Siste periode
Forrige
måling
Per
31.12
Hittil i år
Trend
Produksjonsperspektivet
Per
31.12
Hittil i år
Siste periode
Andel ansatte med gjennomført medarbeidersamtale
dokumentert i kompetanse@NAV (akkumulert pr.
kalenderår)
M.2
1531 - Sula
Trend


Snitt/Sum
Mål
95 %
90 %
2,27
3,00
Siste periode
Prioritet
Middels
Virkelig
120,0 %
Mål
Forrige
måling
0,0 %130,0 %
100,0 %
Per
31.12
Hittil i år
Status
l
l
Per
31.12
Hittil i år
Trend

Risiko
Snitt/Sum
Mål
Status
120,0 %
0,0 %100,0 %
l
Risiko
Styringsparameterskjema
Endre
Valgt Indikator:
B.76
Tilleggsstatistikk
Info om datauthenting
Tips for måloppnåelse
Målekort
Historisk utvikling:
Andel med nedsatt arbeidsevne 20-29 år med spesielt tilpasset innsatsbehov med godkjent plan
Navn:
120%
100%
Sikre rask oppfølging av unge personer med nedsatt arbeidsevne.
80%
Hensikt:
Måltall:
60%
2016
2015
40%
Type indikator:
Fagavdeling:
Versjon:
Styringsstatistikk
Arbeids- og tjenesteavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
1
E-post:
20%
(PK) NAV Målstyring
0%
Definisjon:
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
Andelen av unge personer med nedsatt arbeidsevne og spesielt tilpasset innsatsbehov som har godkjent plan i Arena.
Resultat og måltall som vises i graf:
Jan
Indikatorberegning:
Teller:
Personer med nedsatt arbeidsevne med spesielt tilpasset innsatsbehov fra 20-29 år som hadde en godkjent
plan (status godkjent uten at sluttdato for planen er passert) minst en dag i løpet av måneden. Alle planer som
vises i arkfanen "plan" i Arena telles med, altså telles både aktivitetsplan, plantype kvalifiseringsprogram og
individuell plan.
Sum antall med nedsatt arbeidsevne i aldersgruppen 20-29 år som har spesielt tilpasset innsatsbehov
Nevner:
Datakilde:
Rapp.frekvens:
Datavarehus: Fellesmapper > Styringsparametre > Tillegg målekortgrunnlag > MK010. Fra og med målekortet
for januar 2016 brukes NAV-enhet fra Arena. Dette medfører B.76 i målekortrapport MK010 ikke lenger er
samstemt med rapport NED130 som fremdeles bruker NAV-enhet fra TPS.
Månedlig
Feb
Mar
Apr
2016
Jun
Mai
Jul
Aug
90 %
90 %
90 %
Resultat:
Teller:
Nevner:
89 %
91 %
86 %
87 %
91 %
91 %
#I/T
#I/T
#I/T
#I/T
#I/T
#I/T
54,0
61,0
50,0
55,0
49,0
57,0
53,0
61,0
58,0
64,0
59,0
65,0
#I/T
#I/T
#I/T
#I/T
#I/T
#I/T
#I/T
#I/T
#I/T
#I/T
#I/T
#I/T
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
Resultat:
Teller:
Nevner:
73 %
32,0
44,0
69 %
31,0
45,0
77 %
34,0
44,0
Apr
Mai
78 %
36,0
46,0
2015
Jun
79 %
38,0
48,0
80 %
40,0
50,0
73 %
38,0
52,0
81 %
42,0
52,0
98 %
47,0
48,0
Grenseverdier (for valgt mnd, styrer farger i målekortet):
Grenseverdier (styrer farger)
Min
Max
Bedre enn forventet (grønn)
Advarsel (gul)
90 %
80 %
100 %
90 %
Dårligere enn forventet (rød)
0%
80 %
*For Måltype Intervall vil Måltall være beregnet som snitt av Grønn Min og Grønn Max.
Måltype: Fast
*
90 %
92 %
47,0
51,0
90 %
Des
90 %
Mar
90 %
Nov
90 %
Feb
90 %
Okt
90 %
Jan
90 %
Sep
Måltall:
96 %
49,0
51,0
90 %
90 %
45,0
50,0
Statusrapport
Navn
Ansvarlig fylket
Leder
Periode
1531 - Sula
Jan Ove Nyland
Ingunn Kalvatn
2016-06
Område
Brukerperspektivet
Status
Kommentar
 B12 oppfølging under målet på 75% (gul)
Tiltak
 Forventer effekt etterkvart av ny stilling
 B16 personar med nedsett arbeidsevne med
overgang til arbeid er under målet (rød)
 B53 jobbmatch (gul)
Produksjonsperspektivet
 ok
Medarbeiderperspektivet
 ok
Økonomiperspektivet
 ØL805 forbruk sosialhjelp over budsjett
NAV, 18.07.2016
 Ingen tiltak no
Side 1
Tiltaksplan
Kontornavn:
Indikator ID
B.91
M.29
B.12
Filtrér på ID
Sula
Navn på indikator
(automatisk)
Filtrér på status
Kontornummer:
Ny rad
1531
Vis alle rader
Begrepsforklaring
Tips for måloppnåelse
Utfører
Fra dato
Til dato
Besluttet
(Dato)
Prioritet
Status
IK
CB
14.09.2015
31.12.2015
14.09.2015
Høy
Påbegynt
Trim/aktivitet ein time i
veka/torsdag ettermiddag
ik
alle
20.10.4670
31.12.2016
22.02.2016
Normal
Påbegynt
Ny tilsett veileder skal jobbe med
marked og oppfølging. Starter 1.
juni
ik
Normal
Påbegynt
Eventuell risiko
Lukk
Sist oppdatert: 18.07.2016
Ansvarlig
Tiltak
Akkumulert avvik mellom planlagte
tiltaksplasser og faktisk bruk av
Sjekke registeringsrutiner.
tiltaksplasser (tilpasset innsatsbehov)
Sykefravær for statlig og kommunalt
ansatte (sum av legemeldt og
egenmeldt fravær)
Andel arbeidssøkere / brukere med
nedsatt arbeidsevne med oppfølging
siste 3 mnd.
Sortering
01.06.2016
Evalueringer
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Randi Sjøli Brandal
16/926 16/13873
Arkiv:
Referatsaker
Utval:
Fagutvalet for helse og sosial
Møtedato:
01.09.2016
Saksnr.:
037/16
Rådmannen si innstilling:
Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.
32T
Saksnummer
017/16
018/16
019/16
020/16
1
Tittel
Deltakere ØHD/ budsjett
Tilskot til bustadsosialt arbeid
Høring - Endring i forskrift om kommunal betaling for
utskrivningsklare pasienter - Innføring av betalingsplikt for
utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB
Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og
omsorgstjenester i kommunene - utbetaling
Fra:
Sendt:
Til:
Kopi:
Emne:
Vedlegg:
Liv Stette
31. mai 2016 11:13
Hanken Turid; Leon Aurdal; Larssen Marit Elisabeth; Bente Glomset Vikhagen;
Synnøve Vasstrand Synnes; Astrid Eidsvik;
'[email protected]';
'[email protected]';
'[email protected]'
Torfinn Strand Vingen; Ole Kristian Arntsen; Kjetil Fylling;
'[email protected]'
VS: Deltakere ØHD/ budsjett
Illustrasjon av tildelte midler i inntektsramme.xls
Hei:
På møte i samarbeidsgruppa for legevaktordningene i forrige uke (tirsdag 24.05) ble det også litt snakk
om prosjektperioden for å forberede oppstart av øyeblikkelig hjelp døgntilbud ( ØHD ) , og om ØHDkostnader for 2017. Vi er i ferd med å lage budsjettforslaget ferdig, så det blir sendt ut om ikke så lenge.
Men jeg ble bedt om å sende alle rådmennene en tabell som KS laget i høst for å vise hva som er lagt inn
i rammene våre allerede fra 2016 for å finansiere kommunal ØHD. Det er ikke alle av dere som har
historikken når det gjelder det lokale ØHD-prosjektet, men noen av kommunene gikk sammen og hadde
ei bredt sammensatt prosjektgruppe som utredet hvordan en felles drevet ØHD-avdeling kunne bli.
Prosjektrapporten ble levert i april 2013 og presentert for kommunene, og nesten alle ønsket å gå videre
med prosjektet etter en spørrerunde. De kommunene som meldte seg til felles ØHD var Ålesund, Sula,
Giske, Skodje, Haram, Ørskog, Stordal, Norddal og Vestnes.
Ålesund kommune er i ferd med å bygge for dette formålet på «Nye Åse», og den foreløpige avtalen var
at kommunene skal skyte inn sin andel av de statlig beregnede midlene som er overført til hver
kommune. I sum skal dette utgjøre driftsmidlene for felles ØHD. Det ser ut til at ingen ( f eks
helseforetaket ) gjør krav på disse midlene for 2016, selv om vi ikke har startet opp med ØHD-tilbud.
Budsjetteringen for 2017 følger ambisjonsnivået som ble lagt i prosjektrapporten, og vi gjør det vi kan for
å få til et budsjett innenfor de rammene som tabellen viser. Det er mange krav og forutsetninger som
skal fylles, og vi har et nært samarbeid med helseforetaket for å avstemme forventninger og avtale
tjenesteutveksling. Helseforetaket er så langt svært fornøyde med det arbeidet som gjøres for å sikre
kvalitet i tilbudet, noe de mener er helt avgjørende for å oppnå tilsiktet effekt.
Hvis dere har spørsmål er vår virksomhetsleder Torfinn Strand Vingen rett person. (
[email protected] <mailto:[email protected]> ,
tlf 970 14 452 )
Vennlig hilsen Liv Stette
Fra: Torfinn Strand Vingen
Sendt: 31. mai 2016 10:55
Til: Liv Stette
Emne: SV: Deltakere ØHD/ budsjett
Hei igjen,
For 2017 er det lagt inn 18,5 mill for 10 mnd drift. I 2018 er det stipulert til 22 mill.
Det kan hende vi ligger litt høyt, men skal gå igjennom tallene.
Mvh
Torfinn
Fra: Torfinn Strand Vingen
Sendt: 31. mai 2016 10:51
Til: Liv Stette
Emne: SV: Deltakere ØHD/ budsjett
Hei,
Under i tabellen ser du hvilke kommuner som er med på hvilke tjenester. Stranda er ikke med, men
Vestnes er med.
Mvh
Torfinn
Illustrasjon mulige effekt av innfasing øyeblikkelig hjelp døgnopphold
Av kommuneproposisjonen følger at kommunene vil fra 1. januar 2016 få en plikt til å sørge for øyeb
døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Regjeringen legger til grunn at øremerkede m
Helse- og omsorgsdepartementets budsjett skal innlemmes i kommunenes frie inntekter fra 1. janua
I kommuneproposisjonen sies det imidlertid ikke noe konkret om størrelsen på beløpet som skal innl
inntektssystemet, og ikke hvordan innlemmingen skal gjennomføres.
KS har av denne grunn valgt ikke å inkludere midler til til øyeblikkelig hjelp døgnopphold
i prognosemodellens beregning av rammetilskudd for 2016 - 2019.
Helsedirektoratet viser imidlertid i artikkel av 23. februar 2015 til at Kommunenes utgifter til etabler
av øyeblikkelig hjelp er beregnet til 1 048 mill kroner årlig fra 2016 Denne beregningen antas å være
2011/2011 og i 2012 kroner. Omregnet til 2015 priser tilsvarer dette beløpet 1,15 mrd. Det finnes ikk
informasjon om hvordan innlemmingen i inntektssystemet av midlene til øyeblikkelig hjelp døgnopp
men en god illustrasjon kan man få ved å bruke den tidligere samhandlingsnøkkelen (som også har v
ved fordeling av øremerkede midlene)
Dette er gjort i tabellen nedenfor (kostnadsnøkler for 2015):
K.nr.
Innlemmingsbeløp 1000 kron 1 150 000
Kommune
Kostnadsnøkk Innbyggere 1.7Illustrasjon innfasing øyeblikkelig hjelp
1
2
3
4
5
1502
1504
1505
1511
1514
1515
1516
1517
1519
1520
1523
1524
1525
1526
1528
1529
1531
1532
1534
1535
1539
MOLDE
ÅLESUND
KRISTIANSUND
VANYLVEN
SANDE
HERØY
ULSTEIN
HAREID
VOLDA
ØRSTA
ØRSKOG
NORDDAL
STRANDA
STORDAL
SYKKYLVEN
SKODJE
SULA
GISKE
HARAM
VESTNES
RAUMA
1,0487523
0,98908632
1,02859221
1,26182735
1,17843258
1,06300225
0,92871185
1,04133937
1,05857405
1,09812191
1,08769388
1,22903949
1,16437738
1,09278691
1,05138926
0,94203123
0,98705976
0,96890493
1,09510579
1,06901807
1,17744552
26 125
45 977
24 578
3 289
2 637
8 920
8 212
5 073
8 931
10 560
2 294
1 693
4 624
1 039
7 742
4 419
8 737
7 830
9 112
6 675
7 474
6 133
10 179
5 659
929
696
2 122
1 707
1 182
2 116
2 596
559
466
1 205
254
1 822
932
1 930
1 698
2 234
1 597
1 970
blikkelig hjelp
midler over
ar 2016.
lemmes i
ing og drift
e fra
ke oppdatert
hold vil skje,
ært brukt
Ifølge adresseliste
Deres ref
Vår ref
Dato
16/5058-
23.08.2016
Høringsbrev - Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare
pasienter - Innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk
helsevern og TSB
Innledning
Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i forskrift
18. november 2011 nr. 1115 om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. I dette
notatet foreslår departementet endringer i forskriften slik at den også skal gjelde for pasienter
i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB).
Departementet foreslår også å innføre noen nye prosesskrav knyttet til utskrivningsklare
pasienter i psykisk helsevern og TSB. Det tas sikte på at endringene skal tre i kraft fra 1.
januar 2017. Departementet foreslår imidlertid at kommunenes betalingsplikt for
utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB ikke trer i kraft før tidligst i 2018.
Om forslaget
Dagens forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter gjelder bare for
somatiske pasienter. Betaling kan i dag kreves fra og med det døgnet kommunen er varslet om
at pasienten er utskrivningsklar. At pasienter i psykisk helsevern og psykisk helsevern har
vært holdt utenfor ordningen, har gitt et uheldig inntrykk av at samhandlingsreformen ikke
omfattet psykisk helse og rus, selv om behovet for samarbeid og samhandling kan være minst
like stort for disse pasientene som for somatisk syke.
Pasienter med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer/-avhengighet som legges inn til
døgnopphold i spesialisthelsetjenesten, har ofte sammensatte problemer og behov for
sammensatte tjenester. Å innføre kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter fra
døgnopphold skal bidra til at pasienter som er ferdig behandlet i døgninstitusjon i
Postadresse
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo
[email protected]
Besøksadresse
Teatergt. 9
www.hod.dep.no
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
983 887 406
Kommunetjenesteavdelingen
Saksbehandler
Øystein Gjeset
Ellingsen
22248516
spesialisthelsetjenesten raskest mulig kan vende tilbake til et normalt liv i sin hjemkommune.
For å styrke tilbudet til og samarbeidet om denne pasientgruppen foreslås det to nye
prosesskrav for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB, at
spesialisthelsetjenesten må ha kalt inn relevante samarbeidspartnere til et møte for å starte
arbeidet med å utarbeide en plan for oppfølging, og at spesialisthelsetjenesten må ha avklart
sin videre oppfølging av pasienten.
Departementet ber om høringsinstansenes syn også på spørsmålet om innføring av eventuelle
betalingsfrie karensdager og hvorvidt det er oppholdskommune eller folkeregistrert kommune
som skal ha betalingsplikt.
Det er knyttet en viss usikkerhet til omfanget av utskrivningsklare pasienter i psykisk
helsevern og TSB, med et sprik mellom registrerte data i Norsk pasientregister og det antall
utskrivningsklare pasienter man finner gjennom punkttellinger. Departementet mener dette
gapet gjør at innføring av betalingsplikt medfører for stor risiko for tjenestetilbudet til
pasientene, og foreslår derfor at betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter i psykisk
helsevern og TSB gis utsatt ikrafttredelse. Innføring av de øvrige elementer i ordningen vil,
etter departementets vurdering, både gi bedre oppfølging av den enkelte pasient og styrke
datagrunnlaget for ordningen.
Ny løsning for høringssvar
Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på
våre nettsider. Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg.
Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg.
Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og vil
bli publisert.
Frist for å avgi høringsuttalelse er 23. november 2016.
Med vennlig hilsen
Petter Øgar (e.f.)
ekspedisjonssjef
Maren Skaset
avdelingsdirektør
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Side 2
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Vedlegg:
Sentralbord
23. august 2016 13:39
Sula.arkivpost
VS: Høring - Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare
pasienter - Innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk
helsevern og TSB
Høringsinstanser(1045050).pdf; Høringsnotat om innføring av betalingsplikt
for utskrivningsklare pasien
.pdf; Høringsbrev - Endring i forskrift om
kommunal betaling av utskrivningskl
.pdf
Fra: [email protected] <mailto:[email protected]> [<mailto:[email protected]>]
Sendt: 23. august 2016 13:34
Til: [email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
Servicetorg Sandøy; [email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; Postmottak Skodje kommune; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; Sentralbord; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; Ørskog kommune; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; Postmottak Ålesund; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>;
[email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected]
<mailto:[email protected]>
Emne: Høring - Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - Innføring av
betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB
Invitasjon til høring.
Høringsbrev og høringsnotat om endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare
pasienter - Innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB
finner du på regjeringen.no
<https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---endring-i-forskrift-om-kommunal-betali
ng-for-utskrivningsklare-pasienter---innforing-av-betalingsplikt-for-utskrivningsklare-pasienter-ipsykisk-helsevern-og-tsb/id2509611/>
Høringsfrist er 23. november 2016.
Departementet har innført ny løsning for høringsuttalelser. Ber om at høringsuttalelser blir gitt digitalt
via høringen
<https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---endring-i-forskrift-om-kommunal-betaling-for-ut
skrivningsklare-pasienter---innforing-av-betalingsplikt-for-utskrivningsklare-pasienter-i-psykisk-helsevern
-og-tsb/id2509611/> som du finner her.
Med vennlig hilsen
Helse- og omsorgsdepartementet
[email protected] <mailto:[email protected]>
Høringsinstanser
ADHD Norge
Akademikerne
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblem
Autismeforeningen i Norge
Actis
AKAN
A-larm
Alternativ til vold – behandlings- og kompetansesenter
Anonyme alkoholikere
Barneombudet
Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet
Bedriftsforbundet
Bipolarforeningen
Blå Kors Norge
Borgestadklinikken
Brukerforeningen LAR-NettNorge
Brukerorganisasjonen for LARiNord (Marborg)
Barn av rusmisbrukere (BAR)
Datatilsynet
Delta
De fylkeskommunale eldrerådene
Den norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske jordmorforening
Den norske legeforening
Den norske Revisorforening
Den norske tannlegeforening
Departementene
De regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål
Direktoratet for e-helse
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Fagforbundet
Fagrådet innen rusfeltet i Norge
Fellesorganisasjonen FO
Finans Norge
Folkehelseinstituttet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbundet mot rusgift
Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring
Forskningsstiftelsen FAFO
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
1
Foreningen for Human Narkotikapolitikk
Frelsesarmeen
Helsedirektoratet
Helse- og sosialombudet i Oslo
Helsetjenestens Lederforbund
Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)
Hovedorganisasjonen Virke
Hvite Ørn – interesse og brukerorganisasjon for psykisk helse
Innovasjon Norge
Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi
JURK
Juss-Buss
Jussformidlingen
Jusshjelpa
Kirkens bymisjon
Kommunalbanken
Kommunal landspensjonskasse
Konkurransetilsynet
Kreftforeningen
Kriminalomsorgsdirektoratet
KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Landets fylkeskommuner
Landets fylkesmenn
Landets helseforetak
Landets høgskoler (m/helsefaglig utdanning)
Landets kommuner
Landets pasient- og brukerombud
Landets private sykehus
Landets regionale helseforetak
Landets universiteter
Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsforeningen we shall overcome
LAR Nett Norge
Likestillings- og diskrimineringsnemnda
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Landsforeningen mot stoffmisbruk (LMS)
Legeforeningen
Likestillingssenteret
Mental Helse Norge
Mental Helse Ungdom
2
MIRA-senteret
NAPHA
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse
Nettverket for private helsevirksomheter
Norges forskningsråd
Norges Handikapforbund
Norges Juristforbund
Norges kommunerevisorforbund
Norges Tannteknikerforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk forbund for utviklingshemmede
Norsk forening for psykisk helsearbeid
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Helse- og velferdsforum
Norsk Kiropraktorforening
Norsk Manuellterapeutforening
Norsk Pasientforening
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)
Norsk Pensjonistforbund
Norsk psykiatrisk forening
Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM)
Norsk Psykologforening
Norsk rådmannsforum
Norsk sykehus og helsetjenesteforening (NSH)
Norsk sykepleierforbund
Norsk Tannpleierforening
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norsk Tourette Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Opus Systemer AS
Organisasjonen Voksne for Barn
Parat
Parat Helse
Pasientskadenemnda
Personvernnemnda
Praksiseierforeningen
Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forening
ProLAR – Nasjonalt forbund for folk i LAR
Pårørendealliansen
Regjeringsadvokaten
Regionsentrene for barn og unges psykiske helse
Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO)
Riksrevisjonen
ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser)
Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)
3
Rådet for psykisk helse
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO
Sametinget
Senter for medisinsk etikk
SINTEF Helse
SPEKTER
Spiseforstyrrelsesforeningen
Skattedirektoratet
Spilleavhengige i Norge
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK)
Statens helsepersonellnemnd
Statens helsetilsyn
Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
Statens legemiddelverk
Statens pensjonskasse
Statens seniorråd
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Sysselmannen på Svalbard
Stiftelsen Fransiskushjelpen
Stiftelsen Kraft
Stiftelsen Pinsevennenes evangeliesentre
Stiftelsen iOmsorg
Unio
Utdanningsdirektoratet
Utdanningsforbundet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Yngre legers forening
4
Helse- og omsorgsdepartementet
Høringsnotat
Forslag til forskrift om endring av forskrift om
kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter
Utsendt: 23.08.2016
Høringsfrist: 23.11.2016
Side 1 av 16
Side 2 av 16
1
Innledning................................................................................................................ 4
2
Bakgrunn for forslaget – gjeldende rett................................................................... 4
3
Departementets vurdering og forslag til forskriftsendringer ................................... 5
3.1
Innledning ......................................................................................................... 5
3.2 Utvidelse av ordningen til også å omfatte utskrivningsklare pasienter i psykisk
helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet .............. 6
3.3
Endring av forskriftens bruk av begrepet "sykehus" ........................................ 9
3.4
Endring av forskriftens bruk av begrepet "helsefaglig" ................................... 9
3.5
Utvidelse av fagkretsen som kan avgjøre om en pasient er utskrivningsklar mv. 9
3.6
Folkeregistrert kommune eller oppholdskommune? ...................................... 10
3.7
Opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner ................................................ 10
4
Ikraftsetting av forskriftsendringene ..................................................................... 10
5
Administrative og økonomiske konsekvenser av endringsforslagene .................. 11
6
Samlet oversikt over endringsforslagene .............................................................. 12
Side 3 av 16
1 Innledning
Forskrift 18. november 2011 nr. 1115 om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter
gjelder i dag bare for utskrivningsklare somatiske pasienter. Betaling kan i dag kreves fra og
med det døgnet kommunen er varslet om at pasienten er utskrivningsklar.
I dette høringsnotatet foreslår departementet endringer i forskriften slik at den også skal
gjelde for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB).
Departementet foreslår videre å innføre noen nye prosesskrav knyttet til utskrivningsklare
pasienter i psykisk helsevern og TSB. Det tas sikte på at disse endringene skal tre i kraft fra 1.
januar 2017. Departementet foreslår imidlertid at kommunenes betalingsplikt for
utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB ikke trer i kraft før tidligst i 2018.
I tillegg foreslås det enkelte forskriftsendringer av teknisk eller begrepsmessig karakter.
2 Bakgrunn for forslaget – gjeldende rett
I St. meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen ble det presentert enkelte grep og
overordnede prinsipper som skal sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som både
svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester og på de store samfunnsøkonomiske
utfordringene ved den demografiske utviklingen og endring i sykdomsbildet. En av
målsetningene med Samhandlingsreformen var at sykehuset fortsatt skal yte spesialisthjelp,
men at pasienter som ikke lenger trenger behandling i spesialisthelsetjenesten raskest mulig
skal komme hjem til et lokalt tjenestetilbud.
I tråd med dette ble det derfor i Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester mv. (helse- og omsorgstjenesteloven), foreslått endringer i dagjeldende
ordning for utskrivningsklare pasienter. Av § 11-4 første ledd i lov 24. juni 2011 nr. 30 om
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) fremgår derfor
at kommunen fra og med dag én skal dekke utgifter for pasienter som er utskrivningsklare,
men som oppholder seg i privat eller offentlig institusjon i spesialist-helsetjenesten i påvente
av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. Av bestemmelsens andre ledd følger at
kommunen skal inngå samarbeidsavtale med regionalt helseforetak om utskrivningsklare
pasienter. Tilsvarende følger det av § 2-6 første ledd i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) at regionalt helseforetak skal inngå
samarbeidsavtale med kommunene om utskrivningsklare pasienter.
Med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven § 11-4 tredje ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2-6 andre ledd, har departementet i forskrift 18. november 2011 nr. 1115 om
kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, fastsatt nærmere bestemmelser om blant
annet ordningens omfang og innhold, kriterier for når en pasient er å anse for utskrivningsklar
og kriterier for samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Forskriftens formål er å bidra til bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helse- og
omsorgstjenesten, skape gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi
pasienter et like godt eller bedre tilbud i kommunens helse- og omsorgstjeneste som i
spesialisthelsetjenesten, jf. forskriften § 1. Kommunal betaling for utskrivningsklare
Side 4 av 16
Forslaget i dette høringsnotatet om å utvide ordningen til også å omfatte utskrivningsklare
pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddel-avhengighet
(TSB) er en oppfølging av uttalelser i Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester mv. At det er ønskelig med en slik utvidelse er også omtalt i Meld. St. 16
(2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste. Stortingsflertallet sluttet seg til dette, jf. Innst.
40 S (2015-2016) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. At regjeringen ønsker å utvide ordningen til også å omfatte
utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB fremgår også av Prop. 15 S (2015–
2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Departementet viser også til Nasjonal
helse- og sykehusplan som er fremmet i form av Meld. St. 11 (2015–2016), og Innst. 206 S
(2015–2016).
3 Departementets vurdering og forslag til forskriftsendringer
3.1 Innledning
Departementet foreslår at gjeldende forskrift i størst mulig grad beholdes uendret, og at det
kun innarbeides nødvendige endringer for å utvide ordningen til også å omfatte
utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB. Etter departementets syn er det
likevel behov for å gjøre enkelte endringer for å sikre at utskrivningsprosessen tilpasses
pasientene i psykisk helsevern og TSB og for å sikre at begrepene som brukes i for-skriften
også er tilpasset disse fagområdene. Departementet foreslår også enkelte andre forskriftsendringer av teknisk eller begrepsmessig karakter
Forskriften skal fremdeles ikke regulere hvor pasienten skal få behandling eller i hvilket
omfang pasienten skal gis tilbud om behandling. Dette følger særlig av pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og helsepersonelloven. Det grunnleggende er at pasienten skal få forsvarlig behandling. Departementet vil derfor presisere at vurderingen av hvor pasienten skal få behandling og i hvilket
omfang skal ta utgangpunkt i en forsvarlighetsvurdering, og ikke som følge av
finansieringsordninger.
Departementet vil også understreke at det ikke er opp til spesialisthelsetjenesten å ta stilling
til hvorvidt kommunen har et forsvarlig tilbud til vedkommende pasient etter utskrivning. Det
er kommunen som skal vurdere hvilket tilbud og hvilket omfang tilbudet til pasienten skal ha,
og om tilbudet totalt sett er forsvarlig. Kommunen kan likevel ikke gi beskjed til spesialisthelsetjenesten om at man er klar til å motta en pasient dersom det ikke finnes et forsvarlig
tilbud til vedkommende pasient i kommunens helse- og omsorgs-tjeneste. I et slikt tilfelle er
utgangspunktet at kommunen må betale spesialisthelse-tjenesten frem til kommunen er i
stand til å tilby et forsvarlig tilbud til pasienten. jf. forskriften § 13. Dersom en kommune gir
beskjed til spesialisthelsetjenesten om at de er klar til å motta en pasient, selv om det ikke
finnes et forsvarlig tilbud til pasienten, vil dette kunne innebære brudd på helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a. På samme måte vil det kunne
være i strid med spesialist-helsetjenesteloven § 2-1 og pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1
b dersom sykehuset definerer en pasient som utskrivningsklar selv om vilkårene for dette
ikke er oppfylt.
Side 5 av 16
3.2 Utvidelse av ordningen til også å omfatte utskrivningsklare
pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert
behandling for rusmiddelavhengighet
Forskriften retter seg mot kommunal betaling for pasienter som oppholder seg i døgnavdeling
i spesialisthelsetjenesten etter at de er utskrivningsklare, men hvor kommunen ikke kan yte
pasienten den hjelp vedkommende trenger. Dette er pasienter kommunen i utgangspunktet er
forpliktet både til å yte og finansiere tjenester til. Følgelig får kommunene en betalingsplikt
for pasienter de i utgangspunktet skulle tatt ansvar for, men som blir liggende på sykehus i
påvente av et kommunalt tilbud.
Store pasientgrupper er avhengig av at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og
spesialisthelsetjenesten fungerer som en sammenhengende behandlingskjede som gir et
helhetlig tilbud. Samhandlingen er i mange tilfeller ikke god nok. Dette kan medføre
sviktende behandlingstilbud, for tidlig utskrivning fra sykehus, og mangelfull oppfølging fra
kommunale tjenester eller fra andre deler av spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder i høyeste
grad også for pasienter i psykisk helsevern og TSB. Mange utskrivningsklare pasienter blir
liggende på sykehus i påvente av kommunalt tilbud og opplever brudd i behandlingskjeden
når de skrives ut fra sykehus.
Når ordningen med kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter ble innført fra 2012,
var denne avgrenset til kun å gjelde utskrivningsklare somatiske pasienter som blir liggende
på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. At pasienter i psykisk helsevern og TSB har
vært holdt utenfor, har blant annet medført at kommunene ikke må betale for
utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB. Dette har gitt et uheldig inntrykk av
at samhandlingsreformen ikke omfattet psykisk helse og rus. Prioriteringseffekten av dette er
synlig i at selv om årsverksinnsatsen i den kommunale helse- og omsorgs-tjenesten har økt
siden 2008, har årsverksinnsatsen i kommunalt psykisk helsearbeid falt i samme periode.
I tråd med ovenstående foreslår departementet at forskriftens virkeområde endres slik at
ordningen med kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter utvides til også å
omfatte pasienter i psykisk helsevern og TSB. Departementet foreslår derfor å oppheve
bokstav a) og bokstav b) i forskriften § 2 tredje ledd. Departementet viderefører imidlertid
innholdet i bestemmelsens bokstav c) slik at ordningen fortsatt avgrenses mot pasienter med
opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner
I de lovpålagte avtalene som kommunene og de regionale helseforetakene skal inngå, jf.
helse- og omsorgstjenesteloven § 11-4 andre ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2-6 første
ledd, mener departementet at det vil være naturlig at prosesser knyttet til samarbeid om
utskrivningsklare pasienter omtales. Et eksempel kan være å etablere faste kontakt-punkter på
begge tjenestenivåene. Samtidig mener departementet at det for utskrivnings-klare pasienter i
psykisk helsevern og TSB gjennomgående er et større behov for koordinering og samarbeid
om utskrivningsprosess og videre oppfølging.
Departementet foreslår derfor at det i nytt andre ledd i § 9 skal tas inn et krav om tidlig
kontakt mellom døgninstitusjonen i psykisk helsevern eller TSB og kommunen. Kravet vil
innebære at spesialisthelsetjenesten må ha kalt inn relevante samarbeidspartnere til et møte
for å begynne arbeidet med å utarbeide en samlet oppfølgingsplan, herunder plan for
eventuell samtidig poliklinisk eller ambulant behandling i spesialisthelsetjenesten. Før dette
Side 6 av 16
har skjedd kan ikke pasient defineres som utskrivningsklar. Dette medfører ikke et krav om at
spesialisthelsetjenesten og kommunene må ha blitt enige om videre behandling og
oppfølging, og det er heller ikke et krav om at et første møte må være avholdt før pasienten
kan defineres som utskrivningsklar.
Departementet ber høringsinstansene særlig vurdere når slikt krav om tidlig kontakt mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunen skal gjelde. Slik departementet ser det kan særlig to
alternativer her tenkes å være aktuelle:
•
Alternativ 1: Krav om tidlig kontakt skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og
TSB med behov for tjenester fra både helse- og omsorgstjenestene i kommunen og fra
spesialisthelsetjenesten etter utskriving
•
Alternativ 2: Krav om tidlig kontakt skal gjelde pasienter i psykisk helsevern og TSB
som spesialisthelsetjenesten antar vil ha behov for omfattende kommunale helse- og
omsorgstjenester etter utskriving
Departementet ser at både alternativ 1 og alternativ 2 kan gi inntrykk av at spesialisthelsetjenesten skal ha en påvirkning på hvilke tjenester kommunen skal yte. Det er, som tidligere
redegjort for, ikke tilfelle. Spesialisthelsetjenesten må imidlertid allerede i dag gjøre slike
vurderinger for å kunne etablere kontakt med kommunen om pasienter som har omfattende
behov for kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskrivning, eller hvor det etter
utskrivning fortsatt vil være behov for tjenester fra både helse- og omsorgs-tjenestene i
kommunen og fra spesialisthelsetjenesten.
Når det i alternativ 2 vises til pasienter som spesialisthelsetjenesten antar vil ha "behov for
omfattende" kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskriving, mener departementet her
pasienter som ville blitt ventende på utskriving om kommunale tjenester ikke var etablert.
Hvorvidt pasienten skal sies å ha behov for omfattende tjenester fra kommunen, må vurderes
konkret. Momenter i en slik helhetsvurdering vil blant annet være om pasientens videre
behandling forventes å være langvarig, om videre behandling forutsetter bidrag fra flere
personellgrupper/kommunale tjenesteområde, om videre behandling stiller store krav til
samarbeid/koordinering av det totale behandlingstilbudet (primært innad i den kommunale
helse- og omsorgstjenesten, men også opp mot spesialisthelsetjenesten) eller om videre
behandling ut fra en helsefaglig vurdering fremstår som kompleks og helsefaglig komplisert.
Departementet heller derfor i retning av å mene at alternativ 2 vil være den beste løsningen,
men ber som nevnt om høringsinstansenes syn på hvilken av disse kravformuleringene som
best ivaretar ønsket om å sikre et styrket tidlig samarbeid omkring de mest sårbare pasientene
i psykisk helsevern og TSB. I forslag til forskriftsendringer er det foreslått alternative
utforminger av nytt andre ledd i § 9 som gjelder for de to ulike løsningene.
Pasienter med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer/-avhengighet som innlegges til
døgnopphold i spesialisthelsetjenesten har ofte sammensatte problemer som krever videre
spesialisert utredning og behandling etter et døgnopphold. For denne pasient-gruppen er det
derfor særlig viktig at overgangen mellom døgnenhet og poliklinikk/ ambulant virksomhet i
spesialisthelsetjenesten sikres. Kontinuiteten i spesialisthelse-tjenesten må ivaretas samtidig
som samarbeidet med kommunen må styrkes. Departementet foreslår derfor at det også inntas
et nytt tredje ledd i § 9 hvor det kreves at spesialisthelsetjenesten skal ha avklart sin videre
Side 7 av 16
oppfølging av pasienten og etablert kontakt med ansvarlig enhet/behandler i spesialisthelsetjenesten, før pasienten kan defineres som utskrivningsklar.
Etter departementets vurdering vil langt de fleste ventende utskrivningsklare pasienter i
psykisk helsevern og TSB, ha rett til individuell plan. Dermed innebærer ikke disse
endringene i § 9 noen nye plikter for partene, men spesialisthelsetjenesten gis et særlig ansvar
for å ta initiativ til å starte arbeidet med å utarbeide en plan som også kan inngå som en del av
individuell plan om pasienten ønsker det. Ved behov for kriseplan eller plan for nye
vurderinger av risiko for selvmord, overdose og/eller voldsadferd kan slike planer inkluderes
i dette arbeidet.
Når en pasient er definert utskrivningsklar, skal spesialisthelsetjenesten straks varsle
kommunen om dette, jf. forskriftens § 10. Denne plikten må ses i sammenheng med
kommunens plikt til straks å gi beskjed om kommunen er i stand til å motta pasienten, jf. §
11. Departementet mener disse pliktene bidrar til at spesialisthelsetjenesten og kommunen
sammen må etablere gode kommunikasjonssystemer ved utskrivning av pasienter som har
behov for helse- og omsorgstjenester fra kommunen.
Sintefs rapport om unødvendige innleggelser og utskrivningsklare pasienter i psykisk
helsevern og TSB (Sintef-rapport A25247) synliggjør at det ofte er manglende bolig som er
den sentrale årsaken til at pasienter blir liggende i døgnavdeling i spesialisthelse-tjenesten
etter at de er ferdig behandlet. Departementet har forståelse for at kommuner ikke alltid kan
ha et adekvat boligtilbud klart samme dag som pasienten defineres som utskrivningsklar.
Departementet vurderer derfor om det skal innføres for eksempel tre betalingsfrie karensdager fra pasienten defineres som utskrivningsklar til betalingsplikten inntrer, jf. forslag til
nytt andre ledd i forskriften § 13. Denne karensperioden foreslås bare å gjelde for pasienter i
psykisk helsevern og TSB. Målet med å innføre karensdager, er å skape bedre overganger
mellom nivåene, til pasientenes beste. Departementet ber høringsinstansene særlig vurdere
både om en slik karensperiode kan være en god løsning, og i så fall hvor lang en slik periode
bør være. Departementet ønsker også at kommuner gir innspill på hvor lang tid som kan være
nødvendig fra varsel om boligbehov er mottatt, til egnet bolig kan være på plass.
Som det vil fremgår av høringsnotatets kapittel 4 foreslår imidlertid departementet at selve
betalingsplikten for pasienter i psykisk helsevern og TSB ikke skal settes i kraft ennå. Utsatt
ikraftsetting av betalingsplikten vil gi kommunene bedre tid til å innrette seg og også tid til å
fremskaffe bedre datagrunnlag for beregning av administrative og økonomiske konsekvenser
av ordningen. For øvrige endringer tas det sikte på ikraftsetting fra 1. januar 2017.
Videre vil departementet foreslå at det tas inn et nytt andre punktum i forskriften § 8 første
ledd som skal lyde: "Forventer spesialisthelsetjenesten at pasienten vil stå uten egnet bolig
etter utskrivningen skal varselet opplyse om dette." Dette skal sikre at kommunene så tidlig
som mulig blir varslet dersom spesialisthelsetjenesten blir kjent med at pasienten vil ha behov
for tilrettelagt bolig etter utskriving. Vurderingen av om en pasient vil stå uten egnet bolig
kan for eksempel innebærer å vurdere om personen er uten egen bolig, står i fare for å miste
sin bolig eller bor i en uegnet bolig eller bomiljø. Sammen med en kort karensperiode for
betalingsplikt etter at pasienten er definert som utskrivningsklar, mener departementet at dette
vil være tilstrekkelig til at kommunene får den informasjonen som er nødvendig for å kunne
etablere et tjenestetilbud som er klart når pasienten skal skrives ut.
Side 8 av 16
3.3 Endring av forskriftens bruk av begrepet "sykehus"
Departementet foreslår at forskriftens bruk av begrepet "sykehus" endres. Sykehus-begrepet
er til dels lite dekkende for mange av de behandlingsformene som er ment omfattet av denne
forskriftsendringen. Når det gjelder behandling innenfor psykisk helsevern og TSB vil det i
stor grad være mer treffende å snakke om "døgnopphold i helseinstitusjon". Departementet
foreslår derfor at forskriften gjennomgående endres til å benytte begrepene "døgnopphold i
helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelse-tjenesteloven" eller "helseinstitusjon" i
kortform. Bruk av betegnelsen "institusjon" innebærer dermed en avgrensning mot
privatpraktiserende spesialister som har avtale med et helseforetak eller regionalt helseforetak
om å yte nærmere definerte tjenester. Avtale-spesialistenes tjenester vil være en del av
spesialisthelsetjenesten, jf. Spesialisthelse-tjenesteloven § 2-1a sjette ledd, men bare
unntaksvis vil det her bli gitt behandling i form av døgnopphold.
I tråd med dette foreslås det endringer i forskriften §§ 2, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14 og 15.
3.4 Endring av forskriftens bruk av begrepet "helsefaglig"
Departementet foreslår videre at begrepet "helsefaglig" utvides til "helsefaglig og psykososial
vurdering" i forskriften § 9 første ledd. Dette begrunnes med at pasienter innen rus- og
psykisk helsefeltet i stor grad også har psykososiale utfordringer som ikke nødvendigvis er
dekket av helsebegrepet. Med den store graden av samsykelighet mellom psykiske og
somatiske lidelser, er det etter departementets syn likevel helt avgjørende at en helsefaglig
vurdering ligger til grunn for den samlede vurderingen av pasienten.
3.5 Utvidelse av fagkretsen som kan avgjøre om en pasient er
utskrivningsklar mv.
Arbeidet i psykisk helsevern og TSB er i større grad preget av tverrfaglig arbeid enn den
somatiske helsetjenesten. Departementet vil derfor foreslå å utvide fagkretsen som kan
avgjøre om en pasient er utskrivningsklar, slik at også psykologer kan avgjøre at en pasient er
utskrivningsklar. I tråd med dette foreslår departementet å endre § 9 første ledd ved at det tas
inn et nytt andre punktum som presiserer at for denne pasientgruppen kan "lege eller
psykolog" avgjøre at en pasient er utskrivningsklar.
På samme måte er arbeidsdelingen i kommunene annerledes på dette området. Det innebærer
også at begrepet "innleggende lege" ikke er dekkende for psykisk helse- og rusområdet siden
andre yrkesgrupper er gitt adgang til å henvise til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert
behandling for rusmiddelavhengighet. Departementet vil derfor foreslå å endre bokstav a i § 9
første ledd, fjerde punktum (etter at det inntas nytt andre punktum som foreslått ovenfor) slik
at begrepet innleggende "lege" endres til innleggende "instans".
Departementet vil også foreslå å endre bokstav b i § 9 første ledd, fjerde punktum (etter at det
inntas nytt andre punktum som foreslått ovenfor) for å tydeliggjøre at bestemmelsen omfatter
"helse- og sosialfaglige" problemstillinger. Denne endringen vil presisere hvilke
problemstillinger som dagens begrep, "øvrige", sikter til.
Side 9 av 16
3.6 Folkeregistrert kommune eller oppholdskommune?
Dagens forskrift legger til grunn at det er folkeregistrert adresse som er utgangspunktet for
hvilken kommune som har betalingsplikt. For de fleste pasienter er det samsvar mellom
folkeregistrert adresse og oppholdskommune. For pasienter med behov for døgnopphold i
spesialisthelsetjenesten på bakgrunn av psykiske lidelser og/eller rus-middelproblemer/avhengighet, vil likevel folkeregistrert adresse i noe mindre grad gi uttrykk for
oppholdskommune etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. Videre vil det for enkelte
andre grupper naturlig ikke være samsvar mellom oppholdskommune og folkeregistrert
kommune, for eksempel for studenter. Der oppholdskommune er en annen enn folkeregistrert
kommune, vil det etter dagens forskrift være slik at kommunen som har betalingsplikt har
liten mulighet til å sikre pasientens tjenestetilbud etter utskrivning, da denne ikke har noen
plikt til å yte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Hvilken kommune som skal yte
tjenester etter utskrivning bør kunne avklares av spesialisthelsetjenesten ved å spørre
pasienten hvor han/hun tenker å ta opphold etter utskrivning.
Departementet mener det på denne bakgrunn det kan være hensiktsmessig å presisere at det er
oppholdskommunen som skal faktureres dersom spesialisthelsetjenesten har informasjon som
tilsier at pasienten skal skrives ut til et tjenestetilbud i annen kommune enn der pasienten har
folkeregistrert adresse, jf. forslag til endring av forskriften § 2 første ledd, andre punktum.
Samtidig ser departementet at det kan finnes vektige argumenter mot å gjøre denne
endringen, og departementet ber derfor om at høringsinstansene særlig vurderer hvorvidt
oppholdsprinsippet som ligger til grunn for plikten til å yte tjenester etter helse- og
omsorgstjenesteloven, også bør gjelde for betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter.
Høringsinstansene bes i tillegg særlig vurdere hvordan betalingsplikten skal innrettes for
personer som er bostedsløse, og/eller har svært liten tilknytning til kommunen de er
folkeregistrert i. Departementet regner i denne sammenheng personer som bostedsløse om de
ikke disponerer eid eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud,
oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente. Personer som befinner seg
under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og
ikke har bolig regnes i denne sammenheng som bostedsløse. Som bostedsløse regnes også
personer uten ordnet opphold kommende natt. En kartlegging fra 2012 viste at det var 6250
bostedsløse i Norge. Om lag en fjerdedel av disse hadde en ROP-lidelse. Se nærmere omtale
av økonomiske og administrative konsekvenser i kapittel 5.
3.7 Opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner
Departementet foreslår som nevnt at forskriften fremdeles ikke skal gjelde for opphold i
private rehabiliteringsinstitusjoner, jf. forskriften § 2 tredje ledd, nåværende bokstav c. Etter
øvrige foreslåtte endringer vil denne bestemmelsen bli nytt andre ledd i § 2.
4 Ikraftsetting av forskriftsendringene
Grunnlaget for å vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av å innføre
ordningen for pasienter i psykisk helsevern og TSB er innrapporterte data fra helseforetakene til Norsk pasientregister (NPR) om antall utskrivningsklare pasienter. Det er til
dels stort avvik mellom det innrapporterte antallet utskrivningsklare pasienter, og det antallet
Side 10 av 16
man finner i punkttellinger av pasienter i psykisk helsevern og TSB. Departementet mener at
dette avviket medfører en risiko for at den økonomiske overføringen mellom rammene til
helseforetakene og kommunerammen ikke reflekterer de faktiske forhold i tjenesten. Om
overføringen ikke reflekterer forholdene i tjenesten, vil pasientene kunne bli skadelidende.
Som tidligere nevnt vil departementet derfor foreslå at selve betalingsplikten for pasienter i
psykisk helsevern og TSB ikke trer i kraft fra 1. januar 2017. Departementet vil sette i kraft
betalingsplikt for denne pasientgruppen når datagrunnlaget er godt nok til en mer eksakt
beregning av administrative og økonomiske konsekvenser. Foreløpig tas det sikte på at slik
betalingsplikt tidligst skal settes i kraft fra 2018.
Å la kravene til varsling, samarbeid og avklaring av videre behandling og oppfølging tre i
kraft allerede fra 1. januar 2017 vil, etter departementets syn, både bidra til å bedre samhandlingen om en utsatt pasientgruppe og også være et viktig tiltak for å bedre
datagrunnlaget.
5 Administrative og økonomiske konsekvenser av
endringsforslagene
Overføring av det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter innebærer at de
regionale helseforetakene får ett trekk i sine rammer og at kommunene får en økning i sine
rammer. Som redegjort for over, er det i dag for stort sprik mellom de registrerte data om
antall utskrivningsklare pasienter og det antall utskrivningsklare pasienter man finner
gjennom punktundersøkelser av forekomsten av slike pasienter. Departementet mener som
nevnt dette gapet medfører at innføring av en betalingsplikt innebærer er en for stor risiko for
tjenestetilbudet til pasientene, og foreslår derfor at betalingsplikten for utskrivningsklare
pasienter i psykisk helsevern og TSB gis utsatt ikrafttredelse.
Departementet mener videre at døgnprisen bør settes lik prisen for pasienter i somatiske
døgnavdelinger, slik at innføringen av ordningen ikke gir risiko for uønskede vridnings- og
prioriteringseffekter.
De foreslåtte kravene om bedret varsling og styrket samhandling omkring pasientene vil
kunne ha administrative konsekvenser for både spesialisthelsetjenesten og kommunene.
Samtidig vil en styrket samhandling om disse pasientene både gi bedre behandling og
oppfølging for den enkelte, så vel som mulighet til kostnadsbesparelser for begge
tjenestenivåene gjennom mindre bruk av tvang, færre reinnleggelser og mindre behov for
omfattende kommunale tjenester.
Departementet forutsetter også at langt de fleste utskrivningsklare pasienter i psykisk
helsevern og TSB har rett til individuell plan etter lov om pasient- og brukerrettigheter § 2-5.
Kravet om at relevante aktører, herunder selvsagt også pasienten selv, møtes for å planlegge
videre oppfølging og behandling, innebærer dermed ikke noen ny plikt. Men, departementet
foreslår at spesialisthelsetjenesten skal gis ansvar for å kalle inn til et første møte for å
påbegynne planleggingen av videre behandling og oppfølging av disse pasientene. Dette vil,
etter departementets vurdering, kun ha marginale økonomiske og administrative
konsekvenser.
Side 11 av 16
En eventuell endring til at oppholdskommunen, ikke den folkeregistrerte kommunen skal ha
plikten til å betale for utskrivningsklare pasienter kan medføre at enkelte kommuner får
betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter de ikke har blitt kompensert for gjennom
rammeoverføringene i forbindelse med innføringen av ordningen. Departementet ser at dette
trolig i større grad kan komme til å ha negativ effekt for storbykommuner og for kommuner
med større utdanningsinstitusjoner. Samtidig er det også uheldig at kommuner som ikke har
plikt til å yte tjenester til en pasient, likevel skal ha betalingsplikt fordi pasientens oppholdskommune ikke yter nødvendige tjenester til vedkommende. Pasientens folkeregistrerte
kommune vil i disse tilfellene ha begrensede muligheter til å legge til rette for at pasienten
kan skrives ut. Departementet ber derfor høringsinstansene særlig vurdere denne foreslåtte
endringen.
6 Samlet oversikt over endringsforslagene
I det videre gjengis forskriften med de foreslåtte endringer i kursiv.
Forskrift 18. november 2011 nr. 1115 om kommunal betaling for utskrivningsklare
pasienter
Kapittel 1. Formål og virkeområde
§ 1. Formål
Forskriften skal bidra til bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helse- og
omsorgstjenesten, skape gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi
pasienter et like godt eller bedre tilbud i kommunens helse- og omsorgstjeneste som i
spesialisthelsetjenesten.
§ 2. Virkeområde
Forskriften regulerer betaling for utskrivningsklare pasienter som blir værende innlagt i
døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesten i påvente av et
kommunalt tilbud. Betalingsplikten gjelder personer som er folkeregistrert i kommunen, med
mindre helseinstitusjonen har informasjon som tilsier annen oppholdskommune.
Forskriften gjelder ved behandling i døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av
spesialisthelsetjenesteloven. Forskriften gjelder ikke opphold i private
rehabiliteringsinstitusjoner.
Kapittel 2. (Opphevet)
Kapittel 2 opphevet ved forskrift 11 des 2014 nr. 1590 (i kraft 1 jan 2015).
Kapittel 3. Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter
§ 7. Vurdering av en pasient som legges inn på døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes
av spesialisthelsetjenesteloven
Når en pasient legges inn på døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, skal helsepersonellet på helseinstitusjonen gjøre en vurdering av om pasienten
Side 12 av 16
kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning fra
døgnoppholdet.
§ 8. Varsling til kommunen om innlagt pasient
Viser vurderingen etter § 7 at pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og
omsorgstjenesten etter utskrivning, skal helseinstitusjonen varsle kommunen om dette innen
24 timer etter innleggelsen. Forventer helseinstitusjonen at pasienten vil stå uten egnet bolig
etter utskrivningen skal varselet opplyse om dette. Dersom vurderingen tilsier at pasienten
ikke har behov for hjelp etter utskrivning, men dette endrer seg i løpet av døgnoppholdet i
helseinstitusjonen, skal fristen løpe fra det tidspunktet det blir klart at et slikt behov
foreligger.
Varselet etter første ledd skal inneholde
a) pasientens status,
b) antatt forløp
c) forventet utskrivningstidspunkt.
Dersom det antas å være behov for omfattende eller langvarig behandling i døgnopphold i
helseinstitusjon eller det på grunn av pasientens helsetilstand ikke er mulig å foreta
vurderingene etter andre ledd innen 24 timer etter innleggelsen, skal vurderingene foretas og
kommunen varsles så snart det lar seg gjøre.
Helseinstitusjonen skal varsle kommunen dersom det blir endringer i forventet utskrivningstidspunkt eller hjelpebehov.
§ 9. Vilkår for at en pasient er utskrivningsklar
Pasient i somatisk døgnavdeling er utskrivningsklar når lege i helseinstitusjon vurderer at det
ikke er behov for ytterligere behandling ved døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av
spesialisthelsetjenesteloven. Pasient i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling
for rusmiddelavhengighet er utskrivningsklar når lege eller psykolog ved helseinstitusjonen
vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling ved døgnopphold i døgnopphold i
helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven. Vurderingen skal være basert på
en individuell helsefaglig og psykososial vurdering. Følgende punkter skal være vurdert og
dokumentert i pasientjournalen:
a) problemstillingen(e) ved innleggelse, slik disse var formulert av innleggende instans, skal
være avklart
b) øvrige helse- og sosialfaglige problemstillinger som har fremkommet skal være avklart
c) dersom enkelte spørsmål ikke avklares skal dette redegjøres for
Side 13 av 16
d) det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av
pasienten
e) pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet
framtidig utvikling skal være vurdert.
(ANM.: Forslag til nytt andre ledd, alternativ 1:)
For pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet med behov for tjenester fra både kommune og spesialisthelsetjeneste etter
utskrivning skal spesialisthelsetjenesten ved behov, og før pasienten er utskrivningsklar, også
kalle inn relevante samarbeidspartnere for å starte arbeidet med å utarbeide en samlet plan
for videre behandling og oppfølging, herunder plan for eventuell samtidig poliklinisk eller
ambulant behandling i spesialisthelsetjenesten.
(ANM.: Forslag til nytt andre ledd, alternativ 2:)
For pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet med behov for omfattende kommunale helse- og omsorgstjenester etter
utskrivning skal helseinstitusjonen ved behov, og før pasienten er utskrivningsklar, også kalle
inn relevante samarbeidspartnere for å starte arbeidet med å utarbeide en samlet plan for
videre behandling og oppfølging, herunder plan for eventuell samtidig poliklinisk eller
ambulant behandling i spesialisthelsetjenesten.
For pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet med behov for samtidig poliklinisk eller ambulant behandling i spesialisthelsetjenesten skal det før pasienten er utskrivningsklar også etableres kontakt med ansvarlig
enhet/behandler i spesialisthelsetjenesten.
§ 10. Varsel til kommunen om utskrivningsklar pasient
Når en pasient er definert som utskrivningsklar, jf. § 9, skal helseinstitusjonen straks varsle
kommunen. Dette gjelder ikke utskrivningsklare pasienter som ikke har behov for et
kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud.
§ 11. Melding til helseinstitusjonen om når kommunen kan ta imot pasienten
Kommunen skal etter å ha mottatt varsel om en utskrivningsklar pasient, jf. § 10, straks gi
beskjed om kommunen kan ta imot pasienten. Dette gjelder ikke dersom det foreligger
omstendigheter utenfor kommunens kontroll som hindrer dette. Dersom kommunen ikke kan
ta imot pasienten, skal helseinstitusjonen varsles om når et kommunalt tilbud antas å være
klart. Kommunen skal straks gi beskjed når et kommunalt tilbud er klart for pasienten.
§ 12. Overføring av utskrivningsklar pasient fra helseinstitusjonen til kommunen
Helseinstitusjonen kan overføre utskrivningsklar pasient når kommunen har bekreftet at et
kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud til pasienten er klart.
Side 14 av 16
Ved utskrivning fra helseinstitusjon skal epikrise eller tilsvarende informasjon sendes det
helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, jf.
helsepersonelloven § 45a og forskrift om pasientjournal § 9.
§ 13. Betaling for utskrivningsklare pasienter i døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes
av spesialisthelsetjenesteloven i påvente av et kommunalt tilbud
Kommunen skal betale for utskrivningsklare somatiske pasienter som er innlagt på
døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven i påvente av et
kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. Kommunen skal ikke betale for utskrivningsklare
pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet
som er innlagt på døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven
i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud.
For pasienter som mottar somatisk helsehjelp inntrer betalingsplikten fra og med det døgnet
pasienten blir erklært utskrivningsklar og vilkårene i § 8 til § 10 er oppfylt, og kommunen har
gitt beskjed om at den ikke kan ta imot pasienten. Betalingsplikten inntrer også dersom
kommunen ikke har svart på varselet etter § 10 om utskrivningsklar pasient.
(Merknad til høringsinstansene: Departementet tar sikte på å endre forskriften slik at
bestemmelsen får et nytt tredje ledd om betalingsplikt for pasienter i psykisk helsevern
og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet som først settes i kraft
når datagrunnlaget er godt nok til en mer eksakt beregning av administrative og
økonomiske konsekvenser. Det er allerede varslet at betalingsplikten tidligst vil tre i
kraft i 2018. Fra det tidspunkt det besluttes å innføre betalingsplikt vil bestemmelsens
første ledd første punktum måtte endres til å gjelde alle pasientgrupper, bestemmelsens
første ledd nytt andre punktum bli opphevet og nytt tredje ledd fastsatt med følgende
ordlyd: For pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for
rusmiddelavhengighet inntrer betalingsplikten fra og med det fjerde døgnet etter at pasienten
blir erklært utskrivningsklar og vilkårene i § 8 til § 10 er oppfylt, og kommunen har gitt
beskjed om at den ikke kan ta imot pasienten. Betalingsplikten inntrer også dersom
kommunen ikke har svart på varselet etter § 10 om utskrivningsklar pasient.)
Helseinstitusjonen skal rapportere at pasienten er utskrivningsklar til Norsk pasientregister
når vilkårene i andre ledd er oppfylt.
Døgnpris for opphold for utskrivningsklar pasient i helseinstitusjon som omfattes av
spesialisthelsetjenesteloven fastsettes i statsbudsjettet.
§ 14. Krav på redegjørelse
Kommunen kan kreve å få en redegjørelse for de vurderinger helseinstitusjonen har foretatt
etter § 9. Redegjørelsen skal inneholde tilstrekkelig og nødvendig informasjon slik at
kommunen kan etterprøve vurderingene foretatt av helseinstitusjonen.
De alminnelige regler om taushetsplikt gjelder ved utlevering av opplysninger etter første
ledd.
Side 15 av 16
§ 15. Det økonomiske oppgjøret
De regionale helseforetakene skal sørge for at det sendes regning til kommunen for betaling
av utskrivningsklare pasienter som er blitt værende på døgnopphold i helseinstitusjon som
omfattes av spesialisthelsetjenesteloven i påvente av et kommunalt tilbud, jf. § 13.
Kapittel 4. Ikrafttredelse
§ 16. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2017. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 16. desember
1998 nr. 1447 om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.
Side 16 av 16
v4-29.07.2015
Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge
HDIR Innland 19165455
Til alle landets kommuner v/økonomiansvarlig
Deres ref.:
Vår ref.:
Saksbehandler:
Dato:
15/9235-5
Thorstein Ouren
01.08.2016
Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene - utbetaling
2016
Vi viser til Prop 1 S (2015-2016) fra Kommunal og moderniseringsdepartementet og
Helsedirektoratets rundskriv IS-4/2016 om tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og
omsorgstjenester (statsbudsjettets kap. 575, post 60).
Helsedirektoratet har avsluttet sin gjennomgang av årets rapportering fra kommunene og
tilskuddsmidler ble i uke 26 utbetalt til de kommunene som har hatt tilskuddsberettigede
tjenestemottakere i 2015. Utbetalingen er basert på kommunenes innrapportering av påløpte,
direkte lønnsutgifter for 2015. For nærmere informasjon om kriterier, beregningsmåte,
regnskapsføring og etterkontroll, viser vi til rundskriv IS-4/2016 og eget brev om revisors
kontroll av kommunenes krav, se:
https://helsedirektoratet.no/tilskudd/serlig-ressurskrevende-helse-og-omsorgstjenester
Totalt er det utbetalt i overkant av 8,6 mrd. kroner i 2016, basert på direkte lønnsutgifter
knyttet til i alt 7 781 tjenestemottakere. Vedlagt er en fylkesvis (vedlegg 1) og kommunevis
(vedlegg 2) oversikt over utbetalt tilskudd basert på refusjonskrav for 2015.
Eventuelle spørsmål om ordningen, eller utbetalt tilskudd, kan rettes til
[email protected].
Vennlig hilsen
Helga Katharina Haug e.f.
stedfortredende avdelingsdirektør
Thorstein Ouren
seniorrådgiver
Dokumentet er godkjent elektronisk
Helsedirektoratet
Avdeling omsorgstjenester
Thorstein Ouren, tlf.: 24163058
Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo • Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo • Tlf.: 810 20 050
Faks: 24 16 30 01 • Org.nr.: 983 544 622 • [email protected] • www.helsedirektoratet.no
Kopi:
DEN NORSKE REVISORFORENING
Helse- og omsorgsdepartementet
HOVEDORGANISASJONEN VIRKE
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND
-2-
Mottaker
Kontaktperson
Adresse
Til alle landets
kommuner
v/økonomiansvarlig
-3-
Post
Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, 2015
Fylkesvis oversikt over utbetaling 2016, basert på refusjonskrav for 2015
1
Fylkesnummer
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
14
15
16
17
18
19
20
SUM
Fylke
Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Antall tjenestemottakere
532
698
710
459
304
418
374
328
145
266
624
719
208
405
433
204
430
352
172
7 781
2
Netto utgift
1 199 532
1 626 589
1 694 407
1 305 494
773 304
1 040 060
909 928
720 576
377 365
621 285
1 514 965
1 742 840
580 412
1 060 952
1 042 792
584 654
1 073 278
853 225
492 067
19 213 723
3
Egenandel ved
innslags-punkt
575 092
754 538
767 510
496 179
328 624
451 858
404 294
354 568
156 745
287 546
674 544
777 239
224 848
437 805
468 073
220 524
464 830
380 512
185 932
8 411 261
4
5
Netto utgift
utover
innslags- Egenandel for
punkt
kommunen
624 440
124 888
872 051
174 410
926 897
185 379
809 315
161 863
444 680
88 936
588 202
117 640
505 634
101 127
366 008
73 202
220 620
44 124
333 739
66 748
840 421
168 084
965 601
193 120
355 564
71 113
623 146
124 629
574 719
114 944
364 130
72 826
608 448
121 690
472 713
94 543
306 135
61 227
10 802 462
2 160 492
6
Øremerket
tilskudd (til
utbetaling)
499 553
697 641
741 517
647 453
355 743
470 561
404 507
292 808
176 495
266 991
672 337
772 482
284 451
498 517
459 775
291 303
486 758
378 170
244 909
8 641 971
Merknad:
Alle summer i tabellen er i hele tusen kroner.
Forklaring til tabellen (etter kolonnenummer):
1 Antall tjenestemottakere som ligger til grunn for refusjonskravene
2 Samlet sum innrapporterte netto utgifter fratrukket tilskudd mottatt i rammetilskuddet eller øremerkede tilskudd
3 Egenandelen lik antall tjenestemottakere ganget med innslagspunktet (1 081 000 kroner)
4 Netto utgift når egenandelen er trukket fra (kolonne 3 = kolonne 1 - kolonne 2)
5 Kommunens egenandel (kolonne 4 = kolonne 3 x 20 %)
6 Det tilskuddet kommunen vil få utbetalt (kolonne 5 = kolonne 3 x 80 % = kolonne 3 - kolonne 4)
Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, 2015
Kommunevis oversikt over utbetaling 2016, basert på refusjonskrav for 2015
1
Kommunenummer
101
104
105
106
111
118
119
121
122
123
124
125
127
128
135
136
137
138
211
213
214
215
216
217
219
220
221
226
227
228
229
230
231
233
234
235
236
237
238
239
301
402
403
412
415
417
418
419
420
423
Kommune
Halden
Moss
Sarpsborg
Fredrikstad
Hvaler
Aremark
Marker
Rømskog
Trøgstad
Spydeberg
Askim
Eidsberg
Skiptvet
Rakkestad
Råde
Rygge
Våler
Hobøl
Vestby
Ski
Ås
Frogn
Nesodden
Oppegård
Bærum
Asker
Aurskog-Høland
Sørum
Fet
Rælingen
Enebakk
Lørenskog
Skedsmo
Nittedal
Gjerdrum
Ullensaker
Nes
Eidsvoll
Nannestad
Hurdal
Oslo
Kongsvinger
Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
Nord-Odal
Sør-Odal
Eidskog
Grue
2
3
Netto utgift
Egenandel ved
innslagspunkt
165 573
158 946
167 415
388 872
13 163
9 438
3 063
2 003
17 460
30 431
36 571
53 681
8 612
20 169
19 639
55 185
21 911
27 400
32 970
71 185
53 244
44 619
44 772
59 299
402 937
201 832
22 250
52 428
40 258
43 095
33 055
75 098
133 701
61 103
29 162
99 112
51 869
25 908
35 497
13 195
1 694 407
67 001
202 597
206 003
29 042
196 554
5 610
30 136
74 746
19 426
61 617
72 427
89 723
203 228
5 405
4 324
2 162
1 081
10 810
11 891
16 215
23 782
5 405
9 729
8 648
25 944
7 567
15 134
17 296
32 430
18 377
23 782
19 458
32 430
194 580
95 128
9 729
24 863
14 053
17 296
14 053
34 592
72 427
23 782
14 053
41 078
25 944
8 648
16 215
4 324
767 510
29 187
71 346
86 480
11 891
62 698
2 162
14 053
20 539
10 810
Netto utgift
utover innslagspunkt
103 956
86 519
77 692
185 644
7 758
5 114
901
922
6 650
18 540
20 356
29 899
3 207
10 440
10 991
29 241
14 344
12 266
15 674
38 755
34 867
20 837
25 314
26 869
208 357
106 704
12 521
27 565
26 205
25 799
19 002
40 506
61 274
37 321
15 109
58 034
25 925
17 260
19 282
8 871
926 897
37 814
131 251
119 523
17 151
133 856
3 448
16 083
54 207
8 616
4
5
Egenandel for
kommunen
20 791
17 304
15 538
37 129
1 552
1 023
180
184
1 330
3 708
4 071
5 980
641
2 088
2 198
5 848
2 869
2 453
3 135
7 751
6 973
4 167
5 063
5 374
41 671
21 341
2 504
5 513
5 241
5 160
3 800
8 101
12 255
7 464
3 022
11 607
5 185
3 452
3 856
1 774
185 379
7 563
26 250
23 905
3 430
26 771
690
3 217
10 841
1 723
Øremerket
tilskudd (til
utbetaling)
83 165
69 215
62 154
148 515
6 206
4 091
721
738
5 320
14 832
16 285
23 919
2 566
8 352
8 793
23 393
11 475
9 813
12 539
31 004
27 894
16 670
20 251
21 495
166 685
85 363
10 017
22 052
20 964
20 639
15 202
32 405
49 019
29 857
12 087
46 427
20 740
13 808
15 426
7 097
741 517
30 251
105 001
95 618
13 721
107 085
2 758
12 866
43 366
6 893
Kommunenummer
425
426
427
428
429
430
432
434
436
437
438
439
441
501
502
511
512
513
514
515
516
517
519
520
521
522
528
529
532
533
534
536
538
540
541
542
543
544
545
602
604
605
612
615
616
617
618
619
620
621
622
623
624
625
626
627
628
631
632
Kommune
Åsnes
Våler
Elverum
Trysil
Åmot
Stor-Elvdal
Rendalen
Engerdal
Tolga
Tynset
Alvdal
Folldal
Os
Lillehammer
Gjøvik
Dovre
Lesja
Skjåk
Lom
Vågå
Nord-Fron
Sel
Sør-Fron
Ringebu
Øyer
Gausdal
Østre Toten
Vestre Toten
Jevnaker
Lunner
Gran
Søndre Land
Nordre Land
Sør-Aurdal
Etnedal
Nord-Aurdal
Vestre Slidre
Øystre Slidre
Vang
Drammen
Kongsberg
Ringerike
Hole
Flå
Nes
Gol
Hemsedal
Ål
Hol
Sigdal
Krødsherad
Modum
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Røyken
Hurum
Flesberg
Rollag
Netto utgift
Egenandel ved
innslagspunkt
67 989
36 324
149 660
78 940
51 916
18 041
0
17 376
0
21 633
9 951
8 595
13 954
142 749
113 255
6 876
9 692
5 776
7 241
20 465
7 287
16 856
6 354
14 647
8 556
18 814
107 116
57 089
21 228
34 495
68 573
28 401
24 213
11 789
2 866
13 932
12 222
2 658
10 154
165 688
144 452
102 221
22 196
1 896
29 603
37 009
14 915
25 082
13 177
12 935
0
66 432
62 771
107 365
97 101
70 625
21 929
7 202
13 468
27 025
10 810
62 698
34 592
21 620
5 405
0
4 324
0
6 486
5 405
3 243
5 405
56 212
47 564
1 081
3 243
3 243
3 243
12 972
3 243
7 567
3 243
6 486
5 405
8 648
35 673
25 944
8 648
17 296
27 025
11 891
11 891
6 486
1 081
8 648
5 405
1 081
5 405
88 642
54 050
51 888
9 729
1 081
10 810
12 972
5 405
8 648
3 243
4 324
0
34 592
27 025
43 240
35 673
33 511
11 891
2 162
4 324
Netto utgift
utover innslagspunkt
40 964
25 514
86 962
44 348
30 296
12 636
0
13 052
0
15 147
4 546
5 352
8 549
86 537
65 691
5 795
6 449
2 533
3 998
7 493
4 044
9 289
3 111
8 161
3 151
10 166
71 443
31 145
12 580
17 199
41 548
16 510
12 322
5 303
1 785
5 284
6 817
1 577
4 749
77 046
90 402
50 333
12 467
815
18 793
24 037
9 510
16 434
9 934
8 611
0
31 840
35 746
64 125
61 428
37 114
10 038
5 040
9 144
Egenandel for
kommunen
8 193
5 103
17 392
8 870
6 059
2 527
0
2 610
0
3 029
909
1 070
1 710
17 307
13 138
1 159
1 290
507
800
1 499
809
1 858
622
1 632
630
2 033
14 289
6 229
2 516
3 440
8 310
3 302
2 464
1 061
357
1 057
1 363
315
950
15 409
18 080
10 067
2 493
163
3 759
4 807
1 902
3 287
1 987
1 722
0
6 368
7 149
12 825
12 286
7 423
2 008
1 008
1 829
Øremerket
tilskudd (til
utbetaling)
32 771
20 411
69 570
35 478
24 237
10 109
0
10 442
0
12 118
3 637
4 282
6 839
69 230
52 553
4 636
5 159
2 026
3 198
5 994
3 235
7 431
2 489
6 529
2 521
8 133
57 154
24 916
10 064
13 759
33 238
13 208
9 858
4 242
1 428
4 227
5 454
1 262
3 799
61 637
72 322
40 266
9 974
652
15 034
19 230
7 608
13 147
7 947
6 889
0
25 472
28 597
51 300
49 142
29 691
8 030
4 032
7 315
Kommunenummer
633
701
702
704
706
709
711
713
714
716
719
720
722
723
728
805
806
807
811
814
815
817
819
821
822
826
827
828
829
830
831
833
834
901
904
906
911
912
914
919
926
928
929
935
937
938
940
941
1001
1002
1003
1004
1014
1017
1018
1021
1026
1027
1029
Kommune
Nore og Uvdal
Horten
Holmestrand
Tønsberg
Sandefjord
Larvik
Svelvik
Sande
Hof
Re
Andebu
Stokke
Nøtterøy
Tjøme
Lardal
Porsgrunn
Skien
Notodden
Siljan
Bamble
Kragerø
Drangedal
Nome
Bø
Sauherad
Tinn
Hjartdal
Seljord
Kviteseid
Nissedal
Fyresdal
Tokke
Vinje
Risør
Grimstad
Arendal
Gjerstad
Vegårshei
Tvedestrand
Froland
Lillesand
Birkenes
Åmli
Iveland
Evje og Hornes
Bygland
Valle
Bykle
Kristiansand
Mandal
Farsund
Flekkefjord
Vennesla
Songdalen
Søgne
Marnardal
Åseral
Audnedal
Lindesnes
Netto utgift
Egenandel ved
innslagspunkt
23 993
142 195
47 438
133 986
137 556
121 218
17 707
43 882
16 333
37 598
48 173
44 947
90 884
25 274
2 737
162 119
217 972
56 677
6 062
68 116
38 451
15 037
38 072
28 337
16 372
22 591
4 183
3 277
3 937
12 542
4 853
4 497
17 481
52 999
62 122
143 759
16 224
6 388
10 250
11 492
39 641
2 467
13 617
5 374
5 732
0
3 903
3 397
259 872
36 794
46 327
71 929
34 284
23 409
28 071
15 942
0
8 762
9 165
8 648
60 536
19 458
67 022
63 779
58 374
6 486
17 296
3 243
18 377
19 458
25 944
33 511
9 729
1 081
78 913
114 586
27 025
3 243
28 106
20 539
7 567
14 053
14 053
7 567
14 053
1 081
2 162
2 162
5 405
2 162
2 162
9 729
16 215
24 863
71 346
6 486
2 162
6 486
3 243
12 972
1 081
4 324
2 162
2 162
0
2 162
1 081
141 611
16 215
18 377
23 782
18 377
11 891
10 810
8 648
0
3 243
4 324
Netto utgift
utover innslagspunkt
15 345
81 659
27 980
66 964
73 777
62 844
11 221
26 586
13 090
19 221
28 715
19 003
57 373
15 545
1 656
83 206
103 386
29 652
2 819
40 010
17 912
7 470
24 019
14 284
8 805
8 538
3 102
1 115
1 775
7 137
2 691
2 335
7 752
36 784
37 259
72 413
9 738
4 226
3 764
8 249
26 669
1 386
9 293
3 212
3 570
0
1 741
2 316
118 261
20 579
27 950
48 147
15 907
11 518
17 261
7 294
0
5 519
4 841
Egenandel for
kommunen
3 069
16 332
5 596
13 393
14 755
12 569
2 244
5 317
2 618
3 844
5 743
3 801
11 475
3 109
331
16 641
20 677
5 930
564
8 002
3 582
1 494
4 804
2 857
1 761
1 708
620
223
355
1 427
538
467
1 550
7 357
7 452
14 483
1 948
845
753
1 650
5 334
277
1 859
642
714
0
348
463
23 652
4 116
5 590
9 629
3 181
2 304
3 452
1 459
0
1 104
968
Øremerket
tilskudd (til
utbetaling)
12 276
65 327
22 384
53 571
59 022
50 275
8 977
21 269
10 472
15 377
22 972
15 202
45 898
12 436
1 325
66 565
82 709
23 722
2 255
32 008
14 330
5 976
19 215
11 427
7 044
6 830
2 482
892
1 420
5 710
2 153
1 868
6 202
29 427
29 807
57 930
7 790
3 381
3 011
6 599
21 335
1 109
7 434
2 570
2 856
0
1 393
1 853
94 609
16 463
22 360
38 518
12 726
9 214
13 809
5 835
0
4 415
3 873
Kommunenummer
1032
1034
1037
1046
1101
1102
1103
1106
1111
1112
1114
1119
1120
1121
1122
1124
1127
1129
1130
1133
1134
1135
1141
1142
1144
1145
1146
1149
1151
1160
1201
1211
1216
1219
1221
1222
1223
1224
1227
1228
1231
1232
1233
1234
1235
1238
1241
1242
1243
1244
1245
1246
1247
1251
1252
1253
1256
1259
1260
Kommune
Lyngdal
Hægebostad
Kvinesdal
Sirdal
Eigersund
Sandnes
Stavanger
Haugesund
Sokndal
Lund
Bjerkreim
Hå
Klepp
Time
Gjesdal
Sola
Randaberg
Forsand
Strand
Hjelmeland
Suldal
Sauda
Finnøy
Rennesøy
Kvitsøy
Bokn
Tysvær
Karmøy
Utsira
Vindafjord
Bergen
Etne
Sveio
Bømlo
Stord
Fitjar
Tysnes
Kvinnherad
Jondal
Odda
Ullensvang
Eidfjord
Ulvik
Granvin
Voss
Kvam
Fusa
Samnanger
Os
Austevoll
Sund
Fjell
Askøy
Vaksdal
Modalen
Osterøy
Meland
Øygarden
Radøy
Netto utgift
Egenandel ved
innslagspunkt
59 192
0
27 537
0
48 360
227 289
347 301
132 151
10 673
13 024
1 359
66 426
76 229
78 896
43 303
89 719
60 651
12 232
17 333
0
17 524
18 642
9 601
8 724
0
2 412
61 779
131 136
2 712
37 489
794 514
14 692
36 357
49 350
100 692
25 433
13 257
66 749
1 845
30 476
10 152
0
0
1 884
22 333
39 750
26 606
4 794
100 073
8 285
15 841
33 920
96 069
22 726
1 709
54 298
14 852
26 498
24 906
20 539
0
9 729
0
20 539
98 371
156 745
54 050
4 324
5 405
1 081
29 187
31 349
29 187
19 458
43 240
28 106
6 486
6 486
0
9 729
8 648
5 405
4 324
0
1 081
25 944
71 346
1 081
12 972
389 160
6 486
10 810
22 701
43 240
6 486
5 405
30 268
1 081
16 215
5 405
0
0
1 081
10 810
20 539
8 648
2 162
37 835
4 324
5 405
16 215
37 835
8 648
1 081
16 215
8 648
7 567
9 729
Netto utgift
utover innslagspunkt
38 653
0
17 808
0
27 821
128 918
190 556
78 101
6 349
7 619
278
37 239
44 880
49 709
23 845
46 479
32 545
5 746
10 847
0
7 795
9 994
4 196
4 400
0
1 331
35 835
59 790
1 631
24 517
405 354
8 206
25 547
26 649
57 452
18 947
7 852
36 481
764
14 261
4 747
0
0
803
11 523
19 211
17 958
2 632
62 238
3 961
10 436
17 705
58 234
14 078
628
38 083
6 204
18 931
15 177
Egenandel for
kommunen
7 731
0
3 562
0
5 564
25 784
38 111
15 620
1 270
1 524
56
7 448
8 976
9 942
4 769
9 296
6 509
1 149
2 169
0
1 559
1 999
839
880
0
266
7 167
11 958
326
4 903
81 071
1 641
5 109
5 330
11 490
3 789
1 570
7 296
153
2 852
949
0
0
161
2 305
3 842
3 592
526
12 448
792
2 087
3 541
11 647
2 816
126
7 617
1 241
3 786
3 035
Øremerket
tilskudd (til
utbetaling)
30 922
0
14 247
0
22 257
103 134
152 445
62 481
5 079
6 095
222
29 791
35 904
39 767
19 076
37 183
26 036
4 597
8 678
0
6 236
7 995
3 357
3 520
0
1 065
28 668
47 832
1 305
19 614
324 283
6 565
20 438
21 319
45 962
15 158
6 282
29 185
611
11 409
3 798
0
0
642
9 218
15 369
14 366
2 106
49 790
3 169
8 349
14 164
46 587
11 262
502
30 466
4 963
15 145
12 142
Kommunenummer
1263
1264
1265
1266
1401
1411
1412
1413
1416
1417
1418
1419
1420
1421
1422
1424
1426
1428
1429
1430
1431
1432
1433
1438
1439
1441
1443
1444
1445
1449
1502
1505
1504
1511
1514
1515
1516
1517
1519
1520
1523
1524
1525
1526
1528
1529
1531
1532
1534
1535
1539
1543
1545
1546
1547
1548
1551
1554
1557
Kommune
Lindås
Austrheim
Fedje
Masfjorden
Flora
Gulen
Solund
Hyllestad
Høyanger
Vik
Balestrand
Leikanger
Sogndal
Aurland
Lærdal
Årdal
Luster
Askvoll
Fjaler
Gaular
Jølster
Førde
Naustdal
Bremanger
Vågsøy
Selje
Eid
Hornindal
Gloppen
Stryn
Molde
Kristiansund
Ålesund
Vanylven
Sande
Herøy
Ulstein
Hareid
Volda
Ørsta
Ørskog
Norddal
Stranda
Stordal
Sykkylven
Skodje
Sula
Giske
Haram
Vestnes
Rauma
Nesset
Midsund
Sandøy
Aukra
Fræna
Eide
Averøy
Gjemnes
Netto utgift
Egenandel ved
innslagspunkt
78 430
14 645
1 583
10 121
51 907
20 335
2 680
3 510
12 254
13 164
13 379
0
37 495
31 668
17 894
64 631
23 170
16 933
23 709
18 678
13 870
41 321
18 468
37 885
22 699
21 090
28 972
4 538
23 373
16 789
118 776
98 553
181 341
39 385
18 587
28 756
38 132
22 163
23 755
19 394
2 135
6 939
16 132
11 312
23 251
25 184
33 157
35 292
23 162
40 249
29 630
15 897
19 459
2 039
13 009
49 498
14 835
13 013
8 280
30 268
6 486
1 081
5 405
17 296
7 567
1 081
1 081
5 405
5 405
5 405
0
16 215
11 891
7 567
18 377
9 729
6 486
8 648
5 405
5 405
20 539
6 486
12 972
8 648
8 648
8 648
3 243
14 053
8 648
47 564
45 402
77 832
9 729
5 405
11 891
18 377
10 810
9 729
9 729
1 081
3 243
5 405
3 243
7 567
14 053
10 810
11 891
10 810
14 053
11 891
4 324
5 405
1 081
5 405
19 458
6 486
5 405
2 162
Netto utgift
utover innslagspunkt
48 162
8 159
502
4 716
34 611
12 768
1 599
2 429
6 849
7 759
7 974
0
21 280
19 777
10 327
46 254
13 441
10 447
15 061
13 273
8 465
20 782
11 982
24 913
14 051
12 442
20 324
1 295
9 320
8 141
71 212
53 151
103 509
29 656
13 182
16 865
19 755
11 353
14 026
9 665
1 054
3 696
10 727
8 069
15 684
11 131
22 347
23 401
12 352
26 196
17 739
11 573
14 054
958
7 604
30 040
8 349
7 608
6 118
Egenandel for
kommunen
9 632
1 632
100
943
6 922
2 554
320
486
1 370
1 552
1 595
0
4 256
3 955
2 065
9 251
2 688
2 089
3 012
2 655
1 693
4 156
2 396
4 983
2 810
2 488
4 065
259
1 864
1 628
14 242
10 630
20 702
5 931
2 636
3 373
3 951
2 271
2 805
1 933
211
739
2 145
1 614
3 137
2 226
4 469
4 680
2 470
5 239
3 548
2 315
2 811
192
1 521
6 008
1 670
1 522
1 224
Øremerket
tilskudd (til
utbetaling)
38 530
6 527
402
3 773
27 689
10 214
1 279
1 943
5 479
6 207
6 379
0
17 024
15 822
8 262
37 003
10 753
8 358
12 049
10 618
6 772
16 626
9 586
19 930
11 241
9 953
16 259
1 036
7 456
6 513
56 970
42 521
82 807
23 725
10 546
13 492
15 804
9 082
11 221
7 732
843
2 957
8 582
6 455
12 547
8 905
17 878
18 721
9 882
20 957
14 191
9 258
11 243
766
6 083
24 032
6 679
6 086
4 894
Kommunenummer
1560
1563
1566
1567
1571
1573
1576
1601
1612
1613
1617
1620
1621
1622
1624
1627
1630
1632
1633
1634
1635
1636
1638
1640
1644
1648
1653
1657
1662
1663
1664
1665
1702
1703
1711
1714
1717
1718
1719
1721
1724
1725
1756
1736
1738
1739
1740
1742
1743
1744
1748
1749
1750
1751
1755
1804
1805
1811
1812
Kommune
Tingvoll
Sunndal
Surnadal
Rindal
Halsa
Smøla
Aure
Trondheim
Hemne
Snillfjord
Hitra
Frøya
Ørland
Agdenes
Rissa
Bjugn
Åfjord
Roan
Osen
Oppdal
Rennebu
Meldal
Orkdal
Røros
Holtålen
Midtre Gauldal
Melhus
Skaun
Klæbu
Malvik
Selbu
Tydal
Steinkjer
Namsos
Meråker
Stjørdal
Frosta
Leksvik
Levanger
Verdal
Verran
Namdalseid
Inderøy
Snåsa
Lierne
Røyrvik
Namsskogan
Grong
Høylandet
Overhalla
Fosnes
Flatanger
Vikna
Nærøy
Leka
Bodø
Narvik
Bindal
Sømna
Netto utgift
Egenandel ved
innslagspunkt
1 136
34 978
32 494
5 319
3 921
6 972
4 817
549 339
7 742
2 684
53 889
41 685
12 166
14 391
19 722
25 197
22 189
0
0
33 300
2 055
3 102
17 433
17 594
3 128
26 270
94 227
13 453
25 111
38 513
19 602
0
86 390
63 824
12 598
112 081
10 515
19 023
79 383
59 468
20 140
7 400
25 606
0
10 282
2 001
2 345
5 711
3 296
8 924
2 196
5 150
19 199
29 122
0
179 205
113 654
13 618
7 789
1 081
19 458
15 134
2 162
2 162
4 324
3 243
274 574
4 324
1 081
11 891
14 053
4 324
8 648
8 648
8 648
9 729
0
0
14 053
1 081
2 162
9 729
7 567
2 162
7 567
34 592
6 486
8 648
17 296
10 810
0
45 402
20 539
5 405
37 835
3 243
7 567
29 187
22 701
5 405
2 162
8 648
0
5 405
1 081
1 081
3 243
1 081
3 243
1 081
2 162
5 405
8 648
0
74 589
49 726
6 486
3 243
Netto utgift
utover innslagspunkt
55
15 520
17 360
3 157
1 759
2 648
1 574
274 765
3 418
1 603
41 998
27 632
7 842
5 743
11 074
16 549
12 460
0
0
19 247
974
940
7 704
10 027
966
18 703
59 635
6 967
16 463
21 217
8 792
0
40 988
43 285
7 193
74 246
7 272
11 456
50 196
36 767
14 735
5 238
16 958
0
4 877
920
1 264
2 468
2 215
5 681
1 115
2 988
13 794
20 474
0
104 616
63 928
7 132
4 546
Egenandel for
kommunen
11
3 104
3 472
631
352
530
315
54 953
684
321
8 400
5 526
1 568
1 149
2 215
3 310
2 492
0
0
3 849
195
188
1 541
2 005
193
3 741
11 927
1 393
3 293
4 243
1 758
0
8 198
8 657
1 439
14 849
1 454
2 291
10 039
7 353
2 947
1 048
3 392
0
975
184
253
494
443
1 136
223
598
2 759
4 095
0
20 923
12 786
1 426
909
Øremerket
tilskudd (til
utbetaling)
44
12 416
13 888
2 526
1 407
2 118
1 259
219 812
2 734
1 282
33 598
22 106
6 274
4 594
8 859
13 239
9 968
0
0
15 398
779
752
6 163
8 022
773
14 962
47 708
5 574
13 170
16 974
7 034
0
32 790
34 628
5 754
59 397
5 818
9 165
40 157
29 414
11 788
4 190
13 566
0
3 902
736
1 011
1 974
1 772
4 545
892
2 390
11 035
16 379
0
83 693
51 142
5 706
3 637
Kommunenummer
Kommune
Netto utgift
Egenandel ved
innslagspunkt
1813
1815
1816
1818
1820
1822
1824
1825
1826
1827
1828
1832
1833
1834
1835
1836
1837
1838
1839
1840
1841
1845
1848
1849
1850
1851
1852
1853
1854
1856
1857
1859
1860
1865
1866
1867
1868
1870
1871
1874
1901
1902
1911
1913
1917
1919
1920
1922
1923
1924
1925
1926
1927
1928
1929
1931
1933
1936
1938
Brønnøy
Vega
Vevelstad
Herøy
Alstahaug
Leirfjord
Vefsn
Grane
Hattfjelldal
Dønna
Nesna
Hemnes
Rana
Lurøy
Træna
Rødøy
Meløy
Gildeskål
Beiarn
Saltdal
Fauske
Sørfold
Steigen
Hamarøy
Tysfjord
Lødingen
Tjeldsund
Evenes
Ballangen
Røst
Værøy
Flakstad
Vestvågøy
Vågan
Hadsel
Bø
Øksnes
Sortland
Andøy
Moskenes
Harstad
Tromsø
Kvæfjord
Skånland
Ibestad
Gratangen
Lavangen
Bardu
Salangen
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
16 727
0
0
4 220
37 152
0
58 905
2 344
4 357
5 018
13 668
23 085
97 729
14 226
0
3 746
63 566
5 530
3 741
14 451
16 758
9 224
3 147
12 127
12 897
26 389
2 558
8 010
12 018
5 997
5 880
8 429
63 271
32 212
31 797
18 531
20 448
54 378
29 915
16 561
81 198
339 743
18 750
14 365
4 011
7 532
9 154
15 116
26 763
33 133
15 300
13 806
13 825
1 832
0
94 486
32 226
6 857
41 971
8 648
0
0
2 162
16 215
0
28 106
1 081
3 243
2 162
5 405
11 891
41 078
8 648
0
2 162
23 782
2 162
1 081
7 567
8 648
3 243
1 081
4 324
7 567
12 972
1 081
3 243
6 486
1 081
3 243
2 162
28 106
12 972
15 134
7 567
8 648
23 782
10 810
3 243
39 997
161 069
10 810
4 324
1 081
4 324
3 243
6 486
5 405
15 134
6 486
8 648
4 324
1 081
0
39 997
12 972
3 243
17 296
Netto utgift
utover innslagspunkt
8 079
0
0
2 058
20 937
0
30 799
1 263
1 114
2 856
8 263
11 194
56 651
5 578
0
1 584
39 784
3 368
2 660
6 884
8 110
5 981
2 066
7 803
5 330
13 417
1 477
4 767
5 532
4 916
2 637
6 267
35 165
19 240
16 663
10 964
11 800
30 596
19 105
13 318
41 201
178 674
7 940
10 041
2 930
3 208
5 911
8 630
21 358
17 999
8 814
5 158
9 501
751
0
54 489
19 254
3 614
24 675
Egenandel for
kommunen
1 616
0
0
412
4 187
0
6 160
253
223
571
1 653
2 239
11 330
1 116
0
317
7 957
674
532
1 377
1 622
1 196
413
1 561
1 066
2 683
295
953
1 106
983
527
1 253
7 033
3 848
3 333
2 193
2 360
6 119
3 821
2 664
8 240
35 735
1 588
2 008
586
642
1 182
1 726
4 272
3 600
1 763
1 032
1 900
150
0
10 898
3 851
723
4 935
Øremerket
tilskudd (til
utbetaling)
6 463
0
0
1 646
16 750
0
24 639
1 010
891
2 285
6 610
8 955
45 321
4 462
0
1 267
31 827
2 694
2 128
5 507
6 488
4 785
1 653
6 242
4 264
10 734
1 182
3 814
4 426
3 933
2 110
5 014
28 132
15 392
13 330
8 771
9 440
24 477
15 284
10 654
32 961
142 939
6 352
8 033
2 344
2 566
4 729
6 904
17 086
14 399
7 051
4 126
7 601
601
0
43 591
15 403
2 891
19 740
Kommunenummer
Kommune
1939
Storfjord
1940
Kåfjord
1941
Skjervøy
1942
Nordreisa
1943
Kvænangen
2002
Vardø
2003
Vadsø
2004
Hammerfest
2011
Kautokeino
2012
Alta
2014
Loppa
2015
Hasvik
2017
Kvalsund
2018
Måsøy
2019
Nordkapp
2020
Porsanger
2021
Karasjok
2022
Lebesby
2023
Gamvik
2024
Berlevåg
2025
Tana
2027
Nesseby
2028
Båtsfjord
2030
Sør-Varanger
SUM KOMMUNER
Netto utgift
Egenandel ved
innslagspunkt
15 567
14 012
6 034
38 637
8 907
8 332
36 902
112 787
35 402
109 729
5 842
9 245
11 217
2 263
2 197
9 492
16 861
2 761
15 467
10 280
18 229
7 940
19 365
57 756
19 213 723
5 405
5 405
3 243
16 215
4 324
3 243
12 972
37 835
15 134
37 835
3 243
3 243
5 405
1 081
1 081
6 486
8 648
1 081
5 405
4 324
7 567
2 162
6 486
22 701
8 411 261
Netto utgift
utover innslagspunkt
10 162
8 607
2 791
22 422
4 583
5 089
23 930
74 952
20 268
71 894
2 599
6 002
5 812
1 182
1 116
3 006
8 213
1 680
10 062
5 956
10 662
5 778
12 879
35 055
10 802 462
Egenandel for
kommunen
2 032
1 721
558
4 484
917
1 018
4 786
14 990
4 054
14 379
520
1 200
1 162
236
223
601
1 643
336
2 012
1 191
2 132
1 156
2 576
7 011
2 160 492
Merknad:
Alle summer i tabellen er i hele tusen kroner.
Forklaring til tabellen (etter kolonnenummer):
1 Samlet sum innrapporterte netto utgifter fratrukket tilskudd mottatt i rammetilskuddet eller øremerkede tilskudd
2 Egenandelen lik antall tjenestemottakere ganget med innslagspunktet (1 081 000 kroner)
3 Netto utgift når egenandelen er trukket fra (kolonne 3 = kolonne 1 - kolonne 2)
4 Kommunens egenandel (kolonne 4 = kolonne 3 x 20 %)
5 Det tilskuddet kommunen vil få utbetalt (kolonne 5 = kolonne 3 x 80 % = kolonne 3 - kolonne 4)
Øremerket
tilskudd (til
utbetaling)
8 130
6 886
2 233
17 938
3 666
4 071
19 144
59 962
16 214
57 515
2 079
4 802
4 650
946
893
2 405
6 570
1 344
8 050
4 765
8 530
4 622
10 303
28 044
8 641 971
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Vedlegg:
Sentralbord
2. august 2016 10:52
Sula.arkivpost
VS: Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i
kommunene - utbetaling
utbetalingsbrev ressurskrevende helse og omsorgstjenester 2016 med
vedle....pdf
Fra: Trykk-Tjenester [<mailto:[email protected]>]
Sendt: 2. august 2016 09:53
Kopi: Thorstein Ouren; Adélie Dorseuil
Emne: Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene - utbetaling
Hei!
Vennligst videresend brev til rette instans
Vennlig hilsen
Helsedirektoratet