PDF, 4 MB - Sula kommune
SULA KOMMUNE Fagutvalet for helse og sosial INNKALLING MØTE NR. 6/2016 Møtedato: Møtestad: Møtetid: 29.09.2016 Rådhuset Kl. 18:00 Eventuelt forfall skal meldast til servicetorget, tlf 70 19 91 00. Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling frå administrasjonen. Møtet er ope for publikum. Sula kommune 21.09.2016 Elin Kilvik Skeide utvalsleiar Sakliste Saksnr. 038/16 039/16 040/16 021/16 022/16 023/16 024/16 025/16 Sakstittel Godkjenning av møtebok nr. 5 Torget omsorgsbustadar, fastsetting av husleige Referatsaker Høring - Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Høring - Krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering Informasjon om kunngjøring av Helseplattformens anskaffelse Oppstart tilsynssak Vedtatt samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager Gradering SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Arkivsaksnr: Lillian Remme Værnes 16/1197 16/15318 Arkiv: Godkjenning av møtebok nr. 5 Utval: Fagutvalet for helse og sosial Møtedato: 29.09.2016 Rådmannen si innstilling: Møteprotokollen vert godkjent. Tittel Protokoll - Fagutvalet for helse og sosial - 01.09.2016 1 Dok.ID 281486 Saksnr.: 038/16 SULA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL 5/16 FAGUTVALET FOR HELSE OG SOSIAL Møtedato: Møtestad: 01.09.2016 Mylna senter Møtetid: Saksnr.: Følgjande medlem møtte Kamilla Stadsnes Reidar Gundersen Frøydis Vasset Leif Otto Nesseth Elin Kilvik Skeide Kl. 18:00 – 21:40 032/16 – 036/16 Parti FRP FRP H H KRF Forfall meldt frå følgjande medl. Therese Nesseth Ranveig Bremnes Parti AP SUL Følgjande varamedlem møtte Torill Storøy Valen Jan Magnar Sandvik Parti AP SUL Møteleiar: Frå administrasjonen: Elin Kilvik Skeide Einingsleiarane Monica Beinset, Grethe Øen og Grethe Juul Molvær og fagleiar Bente Slinning Hessen møtte på sine respektive saker. Innkalling: Sakliste: Utlevert i møtet: Behandla saker: Orientering: OK OK Sp.mål/interpell.: Verksemdleiar Ålesund interkommunle legevakt møtte til sak 033/16 og orienterte om drifta og utviklingsarbeidet ved legevakta. Leif Otto Nesseth viste til oppslag i Sunnmørsposten 29.08.16 om måltidsrutinar ved norske sykehejm og spesielt om eit prosjekt ved Åse sjukeheim. Korleis er stoda på dette feltet i Sula kommune? Kommunalsjefen vil kommen attende med ei orienteringssak. Diverse: Underskrifter: referent Saksliste Saksnr. 032/16 033/16 034/16 035/16 036/16 037/16 017/16 018/16 019/16 020/16 Side 2 Sakstittel Gradering Godkjenning av møtebok nr. 4 Interkommunalt helsesamarbeid, revidert samarbeidsavtale for legevakt m.m. Kvalitetssystem for helse og sosialsektoren orienteringssak Søknad om løyve til sal av alkohol i varegruppe 1 HS - Budsjettkontroll 2016 pr august Referatsaker Deltakere ØHD/ budsjett Tilskot til bustadsosialt arbeid Høring - Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - Innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene - utbetaling 032/16: Godkjenning av møtebok nr. 4 Rådmannen si innstilling: Møteprotokollen vert godkjent. Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 01.09.2016 Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt. HS- 032/16 Vedtak: Møteprotokollen vert godkjent. 033/16: Interkommunalt helsesamarbeid, revidert samarbeidsavtale for legevakt m.m. Rådmannen si innstilling: Sula kommunestyre vedtar reviderte avtalar for interkommunalt helsesamarbeid: · Avtale om drift av felles hellesteneste mellom Ålesund kommune og Sula kommune (Helsetenesteavtalen) · Tenesteavtale nr 4 – Interkommunal legevaktteneste – Kveld/helg/natt Rådmannen får fullmakt til å signere avtalen og godkjenne mindre revisjonar og oppdateringar av avtaleverket for helsesamarbeida. Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 01.09.2016 Verksemdleiar for Ålesund interkommunale legevakt orienterte om legevakta og svarte på spørsmål. Det vart orientert særskilt om to tragiske saker som har berørt innbyggarar frå Sula kommune. Innstillinga vart samrøystes vedtatt. HS- 033/16 Vedtak: Sula kommunestyre vedtar reviderte avtalar for interkommunalt helsesamarbeid: · Avtale om drift av felles hellesteneste mellom Ålesund kommune og Sula kommune (Helsetenesteavtalen) · Tenesteavtale nr 4 – Interkommunal legevaktteneste – Kveld/helg/natt Rådmannen får fullmakt til å signere avtalen og godkjenne mindre revisjonar og oppdateringar av avtaleverket for helsesamarbeida. Side 3 034/16: Kvalitetssystem for helse og sosialsektoren - orienteringssak Rådmannen si innstilling: Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune tar orienteringa om kvalitetssystemet for sektoren til vitande. Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 01.09.2016 Einingsleiar Grethe Juul Molvær og fagleiar Bente Hessen redegjorde anonymt om ei avvikssak knytt til ein brukar ved Sulatunet i lukka sekvens av sakshandsaminga. Saka har vore omtalt på Facebook. Fagutvalet vedtok samrøystes innstillinga. HS- 034/16 Vedtak: Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune tar orienteringa om kvalitetssystemet for sektoren til vitande. 035/16: Søknad om løyve til sal av alkohol i varegruppe 1 Rådmannen si innstilling: 1. Sula kommunestyre vedtar å tildele Porsgrunds Porselænsfabrik AS (org. Nr 915 232 523) salsløyve for alkohol i varegruppe 1, med alkoholinnhald inntil 4,7 %. Det er ein føresetnad at løyvet til ei kvar tid vert utøvd i samsvar med reglane i alkohollova m/forskrifter, og i tråd med kommunen sine retningsliner for sals og skjenkeløyve. 2. Løyvet gjeld for perioden frå og med 16.09.2016, til 30.09.2020 for utsalsstaden Porsgrunds Outlet, Geilneset 16. 3. Alkoholhaldig drikk i gruppe 1 må plasserast på ein slik måte at den ikkje vert forveksla med alkoholfri og alkoholsvak drikk. 4. Før utgangen av februar kvart år skal løyvehavar oversende revisor- eller forretningsførarstadfesta oppgåve på fjorårets omsetning av alkoholhaldig drikk i liter, som er omfatta av gruppe 1. Årlig løyvegebyr vert berekna på grunnlag av omsetninga, og etter gjeldande sats på rapporteringstidspunktet, minimum tilsvarande minstesatsane i forskrifta til alkohollova. 5. System for internkontroll i medhald av kap 8 i forskrifta til alkohollova må etablerast snarast, og seinast innan 15.10.2016. Side 4 6. Løyvehavar plikter å gjere seg kjent med prikktildelingssystemet i alkoholforskrifta §§ 10-1 – 10-6 7. Marlene Havnegjerde godkjennast som styrar for løyvet. Marita N. Elveland godkjennast som avløysar for styrar. Konto for godskriving av løyvegebyr: 1.8900.30130.243 Lovheimel: Lov av 02. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 01.09.2016 Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune drøfta saka og vedtok deretter samrøystes følgande tilråding: "Sula kommunestyre vedtar å ikkje gi salsløyve med alkoholinnhold inntil 4,7% til Porsgrunds Porselænsfabrik AS.Begrunning:Sula kommunestyre viser til Handlingsplan for rusmiddelarbeid 2016 - 2020 kap 5.1 der det m.a. heiter:" ... Ved vurdering av om løyve bør gjevast, skal det blant anna leggast vekt på tal på sals- og skjenkestader, staden sin karakter, plassering, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske omsyn og omsynet til lokalmiljøet elles. ..."Utsalsstaden sin karakter tilseier at det ikkje høver seg å selge øl. Devoldfabrikken er eit stort senter med mange aktivitetar og med eit opplevelseskonsept der målgruppa er handlande og barnefamiliar. Porsgrund Outlet har kjøkkenutstyr og interiør innan glass og proselen samt noko utval frå gardsmatprodusentar. Det er ikkje ønskeleg å tillate sal av øl i denne type utsal. Det er frå før 5 utsalsstader for øl i Langevåg, 4 knytt til butikkar for matvarer/kolonial samt Vinmonopolet AS.Vinmonopolet ligg i same senter. Vinmonopolet sel òg øl, men skil seg likevel frå dei andre butikkane ved å ligge meir for seg sjølv, har eigen inngang, er spesialbutikk m.m." HS- 035/16 Vedtak: "Sula kommunestyre vedtar å ikkje gi salsløyve med alkoholinnhold inntil 4,7% til Porsgrunds Porselænsfabrik AS. Begrunning: Sula kommunestyre viser til Handlingsplan for rusmiddelarbeid 2016 - 2020 kap 5.1 der det m.a. heiter:" ... Ved vurdering av om løyve bør gjevast, skal det blant anna leggast vekt på tal på sals- og skjenkestader, staden sin karakter, plassering, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske omsyn og omsynet til lokalmiljøet elles. ..." Utsalsstaden sin karakter tilseier at det ikkje høver seg å selge øl. Devoldfabrikken er eit stort senter med mange aktivitetar og med eit opplevelseskonsept der målgruppa er handlande og barnefamiliar. Porsgrund Outlet har kjøkkenutstyr og interiør innan glass og proselen samt noko utval frå gardsmatprodusentar. Det er ikkje ønskeleg å tillate sal av øl i denne type utsal. Det er frå før 5 utsalsstader for øl i Langevåg, 4 knytt til butikkar for matvarer/kolonial samt Side 5 Vinmonopolet AS. Vinmonopolet ligg i same senter. Vinmonopolet sel òg øl, men skil seg likevel frå dei andre butikkane ved å ligge meir for seg sjølv, har eigen inngang, er spesialbutikk m.m." 036/16: HS - Budsjettkontroll 2016 pr august Rådmannen si innstilling: Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune tar budsjettkontroll pr august til vitande. Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 01.09.2016 Elin Kilvik Skeide sette fram følgande forslag som vart samrøystes vedtatt. "Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune er sterkt bekymra for den økonomiske situasjonen for butenesta, med varsla meirforbruk på kr 1,5 million. Dette har blitt varsla av einingsleiar over 1 år. Fagutvalet vil følge situasjonen nøye." HS- 036/16 Vedtak: Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune er sterkt bekymra for den økonomiske situasjonen for butenesta, med varsla meirforbruk på kr 1,5 million. Dette har blitt varsla av einingsleiar over 1 år. Fagutvalet vil følge situasjonen nøye. 037/16: Referatsaker Rådmannen si innstilling: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 01.09.2016 Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt. HS- 037/16 Vedtak: Meldingane vert tekne til etteretning slik dei ligg føre. Side 6 017/16: Deltakere ØHD/ budsjett Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 01.09.2016 HS- 017/16 Vedtak: 018/16: Tilskot til bustadsosialt arbeid Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 01.09.2016 HS- 018/16 Vedtak: 019/16: Høring - Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - Innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 01.09.2016 HS- 019/16 Vedtak: 020/16: Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene utbetaling Side 7 Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 01.09.2016 HS- 020/16 Vedtak: Side 8 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Arkivsaksnr: Kjetil Fylling 14/709 16/15304 Arkiv: K2 - F00 Torget omsorgsbustadar, fastsetting av husleige Utval: Fagutvalet for helse og sosial Formannskapet Kommunestyret Møtedato: 29.09.2016 Saksnr.: 039/16 Rådmannen si innstilling: Sula kommunestyre vedtar følgande husleige for omsorgsbustadane Torget aust: Kr 8.191,- pr mnd for dei tre minste husværa. Kr 8.791,- pr mnd for dei seks største husværa. Utgifter til straum til felles golvvarmeanlegg, lys i gangar, fellesareal mm. kjem i tillegg. Stipulert til kr 500 pr husvære pr mnd. Rådmannen får fullmakt til å fastsette husleiga for omsorgsbustadane i Torget vest i samsvar med prinsippa for husleigefastsettinga for Torget aust, når dei er klare til utlysing/innflytting. Husleiga for Torget aust og Torget vest skal for ettertida regulerast i samsvar med reglane i husleigelova og kommunal praksis. Bakgrunn for saka: Sula kommunestyre vedtok i K-sak 093/14 å bygge Torget aust og Torget vest, to sentrumsnære småblokker med 9 omsorgsbustadar i kvar. I denne saka fastsetter kommunestyret husleiga for omsorgsbustadane. Saksopplysningar: Torget aust nærmar seg ferdigstilling. Omsorgsbustadane er lyst ut offentleg og tildelinga av desse bustadane er i godt gjenge. Husleiga må fastsettast. Brutto investeringsramme for Torget aust var kr 34,9 million og for Torget Vest kr 36,2 million. Torget aust har slik finansiering: 0.5 Brutto investeringsramme Kr 34 869 303 0.9 mva kompensasjon Kr -6 632 061 0.9 Investeringstilskott Kr -11 943 000 0.9 Lån Kr -16 294 242 1 Torget Vest tilsvarande. Investeringstilskot frå Husbanken og Mva-kompensasjon finansierer over halve investeringskostnaden. Det vert lagt opp til at husleige frå leigetakarane kan finansiere låneopptaket. Eigedomsavdelinga har kalkulert husleiga slik: Rente og avdrag er berekna med 40 års avdragstid og ein rentefot på 3,0%. Tre av husværa har eitt soverom og er nokre rutemeter mindre enn dei andre leilighetene. Husleiga er justert noko ned for desse og noko opp for dei største, slik at differansen i leige blir kr 600 pr mnd. Det er videre tenkt at bruksverdien for dei fleste vil vere om lag den same uavhengig av storleik. Det er ikkje gjort differensieringar med utgangspunkt i attraktivitet. Bustadane har gulvvarme som felles oppvarming frå vatn-til-vatn varmepumpe frå brønnhol i grunnen. Stipulert kostnad til fellesstraum er kr 500,- pr mnd. Dette er ei energivenleg løysing som vil redusere straumkostnadane til leigetakarane. Akontoinnbetalingane vil bli justert årleg i samsvar med reelt forbruk og kommunal praksis. Husleiga i øvrige kommunale omsorgsbustadar varierar mellom kr 4.300 pr mnd ved Sloghaugvegen 18–26 til kr 7.250 pr mnd ved Berngarden 22–40. Vurdering: Det var som kjent stort behov for fleire ordinære omsorgsbustadar i Langevåg. Sjølv med 18 nye bustadar vil etterspurnaden ikkje verte stetta. Men dei med dei største behova vil heilt klart få tilbod om tilpassa bustad no. Rådmannen meiner husleiga er kalkulert forsvarleg med omsyn til leigetakarane si betalingsevne. Målt mot høgste husleiga for kommunale omsorgsbustadar, vert husleiga kr 400 høgre pr månad for dei minste husværa og om lag kr 1000 høgre pr mnd for dei største. Tilsvarande for stort husvære (>55 m2) ved BUAS i Sykkylven er kr 8.100 pr mnd. Desse leilighetene er nokre år. 2 Leigetakarar med svak økonomi, vil kunne søke statleg bustøtte, som vil ta toppen av husleiga. Bustøtta er behovsprøvd og fungerer som eit sosialt utjamningstiltak. Leigetakarar med høg inntekt og/ eller stor formue, vil kunne rekne med å måtte dekke heile husleiga av eiga inntekt. Ein einsleg minstepensjonist utan formuestillegg vil typisk kunne få om lag kr 1.500 pr mnd i bustøtte. Rådmannen har delegert fullmakt til å fråvike betalingskrav for personar der samla krav frå kommunen fører til betalingsvanskar. Denne fullmakta har ikkje vore nytta. Nokre få saker har blitt prøvd og alle har kome ut med nok overskot til å klare å betale rekningane og elles ha dekning for eit nøkternt hushold. Det er lite til overs, men ingen lider naud. Kommunen gir råd og rettleiing om korleis den einskilde kan innrette seg i høve dei ulike ordningane. Slik rettleiing blir gitt både ved tiltakskontoret for omsorgstenestene og ved sørviskontoret. NAV kan òg gi rettleiing. 3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Arkivsaksnr: Lillian Remme Værnes 16/1197 16/15350 Arkiv: Referatsaker Utval: Fagutvalet for helse og sosial Møtedato: 29.09.2016 Saksnr.: 040/16 Rådmannen si innstilling: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. 32T Saksnummer 021/16 022/16 023/16 024/16 025/16 1 Tittel Høring - Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Høring - Krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering Informasjon om kunngjøring av Helseplattformens anskaffelse Oppstart tilsynssak Vedtatt samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager Samhandlingsavdelinga Brukarutvalet i Møre og Romsdal Kommunane i Møre og Romsdal Regionråda i Møre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2016/4755 -1- 34508/2016 LBW Dykkar ref.: Dato: 15.09.2016 Høring - Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Med bakgrunn i vedtak frå møtet i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 13. september 2016, sendast utkast til handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal til høyring. Høyringsfristen er sett til: Tysdag 1. november Høyringsinnspel skal sendast [email protected] Aktuelle høyringsinstansar: Brukarutvalet i Møre og Romsdal Kommunane i Møre og Romsdal Regionråda i Møre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF Eventuelt andre aktuelle interessentar Høyring: Med mål om å operasjonalisere vedtekne samhandlingsavtalar og bygge opp under visjonen «Samhandling for å utvikle pasientens helsevesen i Møre og Romsdal», er det satt opp ei hovudmålsetting for strategiperioden 2016-2018; Heilskaplege pasientforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune». Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal er eitt av innsatsområda som skal bidra til å understøtte realisering av målsetjinga. I høyringa ynskjer ein særs tilbakemelding på følgjande; 1) Er valte hovudmål det rette med bakgrunn i utfordringsbilete og behov i Møre og Romsdal? Mål: Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal 2) Er dei valte tiltaka/aktivitetane dei rette for å understøtte målsetjinga? Bør det vere fleire tiltak/aktivitetar, og i så fall på kva for område og kvifor? Telefon: Molde/Kristiansund: 71 12 00 00 Ålesund: 70 10 50 00 Volda: 70 05 82 00 Postadr.: Internett: E-post : 6026 Ålesund www.helse-mr.no [email protected] Org.nr.: 997005562 3) Sluttar ein opp om ansvar- og oppgåvefordelinga som er skildra i handlingsplanen? 4) Sluttar ein opp om forslag om at arbeidsgruppa for innsatsområdet innføring av Palliativ Plan, blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane? 5) Sluttar ein opp om at rapportering og evaluering må inngå som ein del av arbeidet med handlingsplanen, og at det skal utarbeidast ein årleg rapport med evaluering av mål og tiltak for å sikre framdrift i samhandlingsarbeidet? 6) Evt andre synspunkt og innspel til handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal. Med vennleg helsing Britt Valderhaug Tyrholm Samhandlingssjef, Samhandlingsavdelinga Vedlegg: 1. Handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal 2. Brosjyre - Palliativ Plan 3. Mal - Palliativ Plan 2 Fra: Sendt: Til: Emne: Vedlegg: Sentralbord 16. september 2016 12:59 Sula.arkivpost VS: Høring - Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Høring - Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal.DOCX; vedlegg 1Handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal.PDF; Vedlegg 2 - Brosjyre - Palliativ Plan i Møre og Romsdal.PDF; Vedlegg 3 Mal - Palliativ Plan i Møre og Romsdal.PDF Fra: Tyrholm, Britt Valderhaug [<mailto:[email protected]>] Sendt: 16. september 2016 12:57 Til: HMR.Kommuner; Løset, Ingrid; Roald, Britt Rakvåg; Vegard Austnes; Monika Eeg; Veddeng, Odd Jarle; Hole, Torstein; Gaupset, Ketil Landevåg; Pettersen, Ingar; Økland, Ove Lars Kopi: Eidsli, Gunnhild; Tanja Alme; Rønneberg, Marianne; Svela, Thilde Camilla; Endresen, Stian; Endresen, Stian; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]> Emne: Høring - Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Hei! Eg har den glede å oversende eit forslag om heilheitlig Palliativ Plan for helseføretaket og alle kommunane i Møre og Romsdal til høyring i samarbeidende instanser. Målet er heilskapelege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling mellom helseføretaket og kommunane for pasientar i palliativ fase. Høyringsfristen er 1. november. Vennleg helsing Britt Valderhaug Tyrholm Samhandlingsjef Høring - Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal: Høring - Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal.DOCX vedlegg 1- Handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal: vedlegg 1Handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal.PDF Vedlegg 2 - Brosjyre - Palliativ Plan i Møre og Romsdal: Vedlegg 2 - Brosjyre - Palliativ Plan i Møre og Romsdal.PDF Vedlegg 3 - Mal - Palliativ Plan i Møre og Romsdal: Vedlegg 3 - Mal - Palliativ Plan i Møre og Romsdal.PDF Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Handlingsplan 2016-2018 Forord «Min mor ble etter hvert sykere, men vi kjente oss trygge. Tenk, personalet hadde en plan på hva de skulle gjøre om utfordringer dukket opp. Dette var godt for oss og for vår mor. At planen ble utarbeidet tidlig, gjorde at mor kunne få si hva som var viktig for henne» Handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.5 Hovedmål Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 2 Innhold FORORD................................................................................................................................................ 2 1. INNLEDNING ................................................................................................................................... 4 1.1 Palliativ Plan.................................................................................................................................................................. 4 1.2 Bakgrunn ........................................................................................................................................................................ 4 1.3 Utfordrings- og mulighetsbilde .............................................................................................................................. 5 1.3.1 Advance Care Planning (ACP).............................................................................................................................................6 1.4 Brukerinvolvering ....................................................................................................................................................... 7 2. FORMÅL ........................................................................................................................................... 8 3. ORGANISERING ............................................................................................................................. 8 3.1 Ressursgruppe for Palliativ Plan i Møre og Romsdal ..................................................................................... 8 3.1.1 Mandat ..........................................................................................................................................................................................8 3.2 Ressurser ........................................................................................................................................................................ 9 4. GJENNOMFØRING OG FORANKRING ...................................................................................... 9 5. INNSATSOMRÅDETS MÅL OG TILTAK ................................................................................ 10 6. LITTERATURLISTE.................................................................................................................... 12 Handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.5 Hovedmål Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 3 1. Innledning Handlingsplan for innføring av Palliativ1 Plan i Møre og Romsdal utgjør innsatsområde nr 2.5 i Samhandlingsstrategi Møre og Romsdal 2016-2018. Arbeidet med å utarbeide, organisere, gjennomføre og evaluere Palliativ Plan vil være et viktig bidrag for å nå målsettingen «Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune» og bygger opp under visjonen «Samhandling for å utvikle pasientens helsevesen i Møre og Romsdal». 1.1 Palliativ Plan En palliativ plan kan beskrives som et verktøy for å kvalitetssikre palliative tiltak for pasienter med uhelbredelig sykdom. Planen utarbeides gjennom dialog og forberedende samtaler mellom fastlege eller tilsynslege i samarbeid med sykepleier, pasient og pårørende. I planen samles viktige føringer og man kan dermed forhindre unødvendige misforståelser. Planen må oppdateres etter hvert som tilstanden endrer seg. Noen har planen over flere år, andre har planen i en kortere tidsperiode. En palliativ plan skal sikre samhandling, planlegging og tilrettelegging av tiltak, slik at den som er syk og familien kan oppleve best mulig livskvalitet. Planen skal være med på å gi økt trygghet for både pasient, pårørende og helsepersonell. Målet er å være i forkant av ulike utfordringer, bidra til levetid og få frem det som pasienten synes er viktig for seg. 1.2 Bakgrunn I Norge dør rundt 80 % av pasientene på institusjon (32 % i sykehus, 48 % på ulike sykehjem og heldøgnsinstitusjoner), 14 % dør hjemme, 4 % annet sted og 2 % ikke oppgitt (Statistisk sentralbyrå, 2013). Dødsraten for hjemmedød i Norge er den laveste i verden. Møre og Romsdal hadde i en periode fra 2009 til 2014 registrert 2.223 og 2.322 dødsfall per år der 94 % døde av sykdommer (Folkehelseinstituttet, 2009 – 2014). Omtrent 75 % av disse hadde kroniske sykdommer. Dette tilsvarer ca. 1.580 pasienter per år i Møre og Romsdal som kunne har hatt nytte av en palliativ plan. I sammenheng med et befolkningsgrunnlag på 264.000 i vårt fylke, tilsvarer det et midlertidig behov på ca. 60 palliative planer per 10.000 innbyggere per år, for pasienter med alvorlige sykdommer. Palliasjon defineres som aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorg, 2013:11. Palliativ behandling er en tilnærmingsmåte som har til hensikt å forbedre livskvaliteten til pasienter og deres familier i møte med livstruende sykdom, gjennom forebygging, lindring av lidelse, ved hjelp av tidlig identifisering, kartlegging, vurdering og behandling av smerter og andre problemer av fysisk, psykososialt eller åndelig art St.meld.nr.26, 2014-2015:129. Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet 1 Handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.5 Hovedmål Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 4 I Møre og Romsdal har bruk av palliativ plan vært organisert gjennom ulike prosjekter. Allerede i 2001 ble «Kreft – Egenjournal2» lansert, et hjelpemiddel i behandling og pleie av alvorlig syke kreftpasienter, pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid . Sula kommune har arbeidet med palliativ plan siden 2011. ROR3 - kommunene og sykehuset i Molde har også arbeidet med et tilsvarende verktøy gjennom prosjektet «sammen for lindring». I begge prosjektene har det vært gjennomført kartlegging blant helsepersonell vedrørende innhold og bruk av palliativ plan. Sjustjerna helse- og omsorg4 er i gang med et treårig palliasjonsprosjekt i samarbeid med Volda sjukehus. Gjennom de tre prosjektene ble det i 2015 opprettet et felles samarbeid om innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal. Formålet er felles forståelse om hva en palliativ plan er og hvordan denne kan brukes for å øke kvalitet og samhandling til pasientens beste. 1.3 Utfordrings- og mulighetsbilde Samhandlingsreformen (2008-2009) har ført til endret ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og helseforetaket, der flere oppgaver skal overføres til kommunene. Dette har ført til at helsepersonell i primærhelsetjenesten får større ansvar for pasienter i palliativ fase. Tallet på personer over 67 år blir doblet fram mot 2050. Fram mot 2020 er det forventet at antall kreftpasienter vil øke med 30 % (Kreftregisteret, 2016). I tillegg har vi bedre kreftbehandling og flere vil leve med kreftsykdom i lang tid. I Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorg 2015 understrekes det og åpnes for at palliativ behandling ikke bare gjelder pasienter med kreft (Helsedirektoratet, 2015). I primærhelsemeldingen (St.meld.nr.26, 2014-2015) blir det pekt på at det i dag blir gitt palliative tilbud først ved slutten på livet og at det er behov for tidligere innsats i det palliative forløpet. Det er behov for eit verktøy som kan sikre at vi klarer å være i forkant og forberedt, for å kunne samhandle om å gi palliative pasientar ei god omsorg. Rapporten frå kunnskapsenteret (2014) «Livets sluttfase. Korleis finne passande behandlingsnivå og behandlingsintensitet for alvorleg sjuke og døyande» og rapporten fra helsedirektoratet (2015) «Rapport om tilbodet til personar med behov for lindrande behandling og omsorg ved livets slutt» peker begge på at Norge ligger etter når det Kreft – Egenjournal var et resultat av prosjektet «koordineringsprosjektet-organisering/kvalitetssikring av tilbudet til alvorlig syke og døende pasienter med kreft på Nordmøre. 3 ROR er en forkortelse for Romsdal Regionråd og er et samarbeidsorgan mellom kommunene Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma og Vestnes ROR.(2016):Om ROR http://www.romsdalregionrad.no/om-ror 4 Sjustjerna helse og omsorg er et nettverk mellom kommunene Herøy, Hareid, Ulstein, Volda, Ørsta, Sande og Vanylven. 2 Handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.5 Hovedmål Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 5 gjelder slike verktøy. Det er behov for rutiner for forberedende samtaler og et verktøy der pasienten selv kan ha medvirkning og si noe om hva som er viktig for seg. 1.3.1 Advance Care Planning (ACP) Spesielt i Europa har man de senere år hatt fokus på mer sammensatte og omfattende tiltak, som betegnes som Advance Care Planning. Et livstestament eller oppnevnelse av en stedfortredende beslutningstager (proxy) kan være en del av en slik plan. Advance Care Planning defineres på flere måter, men generelt innebærer det at det etableres en frivillig og kontinuerlig diskusjon mellom pasient, eventuelle pårørende og ansvarlig helsepersonell som går over tid. ACP er basert på pasientens verdier og livssyn og er først og fremst ment å være i forkant av en situasjon hvor pasienten ikke selv lenger er kompetente til å ta avgjørelser. En slik plan for livets siste fase, forutsetter at det er en kontinuitet i relasjonen mellom pasient og helsepersonell, og at det er en god og effektiv kommunikasjon. Det bygger på en modell hvor pasienten er med i beslutningsprosessen og at man aktivt etterspør pasientens forståelse av sin prognose samt vedkommendes ønsker, verdier og behandlingsmål( kunnskapssenteret, 2014) I Norge har vi få eller ingen retningslinjer i forhold til forberedende samtaler, det å være i forkant. Det er heller ikke utarbeidet noen felles planer for lindring (Helsedirektoratet, 2015). Den enkelte kommune kan ha ulike rutiner for samhandling med spesialisthelsetjenesten og dette kan oppleves som uoversiktlig for aktørene i spesialisthelsetjenesten. Det er mange som skal samhandle i forhold til pasienter med behov for palliativ behandling. En palliativ plan vil være med å kvalitetssikre de palliative tiltakene. En tilnærmet lik plan og arbeidsmåte kan føre til et betre pasientforløp for den palliative pasienten. Erfaringer fra kommuner som har arbeidet med palliativ plan er svært gode. Det ble gjennomført en kartlegging blant kreftsykepleiere og palliative sykepleiere i Møre og Romsdal, som viser til at bruk av palliativ plan har bidratt til både økt kompetanse og trygghet i møte med pasientene. Tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende er at en palliativ plan gir trygghet og flere pasienter velger å være hjemme den siste tiden. Prosessen med å skrive en plan hjelper også pasienten med forberedelse. Arbeidet med palliativ plan bidrar også til kompetanseheving blant helsepersonell i kommunen. Tilbakemeldinger fra fastleger er at planene gir økt trygghet og bidrar til å understøtte arbeidet deres rundt den palliative pasienten. Palliativ plan kan også bidra med beslutningsstøtte for leger på sykehus (Helsedirektoratet, 2013) Handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.5 Hovedmål Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 6 Når det gjelder barn i palliativ fase er de en ekstra sårbar gruppe. Det er behov for helhetlig støtte som retter seg mot fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov både hos barnet og familen. Tett samhandling mellom aktørene er sentralt for å sikre barnet og familiens behov (Helsedirektoratet, 2016) Pasienter og pårørende fra andre nasjonaliteter kan gi utfordringer knyttet til språk og forståelse av sykdom. God kommunikasjon er her sentralt. Det er viktig at helse- og omsorgstjensten møter ulike befolkningsgruppers behov (Helsedirektoratet, 2015). Palliativ plan er et levende verktøy og må oppdateres ved behov, og bidrar til at helsepersonell kan gi pasienter omsorg og hjelp som fremmer god levetid og livskvalitet. 1.4 Brukerinvolvering Lov om pasient- og brukerrettigheter (1999) fastslår retten til medbestemmelse i helsevesenet. Herunder gjelder det at pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester, og at medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Begrepene brukermedvirkning og medbestemmelse er knyttet til autonomiprinsippet, og er sterkt integrerte verdier i det norske helsevesenet, også innen palliasjon. God kvalitet på det palliative tjenestetilbudet forutsetter at brukerens og pasientenes erfaringer og synspunkter påvirker tjenestene. Brukerne opplever hvordan tjenestene fungerer i praksis og kan ofte komme med de beste forslagene til forbedringer av helsetjenestene. Nasjonal helse- og sykehusplan (Meld.St.11, 2016-2019:19) viser til at fremtidens helsetjenester skal utvikles sammen med pasienter, brukere og deres pårørende; «En fremtidsrettet tjeneste er en tjeneste som tar beslutninger i samråd med brukerne, som er opptatt av hva som er deres mål, behov og ønsker for eget liv, og som legger dette til grunn for hvilke tjenester som leveres og hvordan de er utformet». En palliativ plan skal bidra til å sikre brukermedvirkning der pasientens stemme kommer tydeligere fram. «Hva er viktig for deg?» Et masterstudie ved høgskolen i Molde undersøkte hvilke tanker et utvalg a befolkning i ROR-kommuner hadde med hensyn til å bli informert og ha medbestemmelse i livets siste fase. Av 335 besvarelser viser 90% til at de ønsker at helsepersonell skulle nedtegne viktig informasjon i en helhetlig plan livets siste fase (Karlsen, 2016) For å ivareta brukermedvirkning i utforming av palliativ plan, har brukernes vurderinger og informasjon om palliativ plan inngått som en del av arbeidet. For å sikre involvering av brukerne i arbeidet med handlingsplanen, blir den sendt på høring til brukeruvalget i Møre og Romsdal. Handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.5 Hovedmål Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 7 2. Formål Gjennomføring av tiltak og aktiviteter i denne handlingsplanen har som formål å bidra til best mulig livskvalitet for pasienten og pårørende. Arbeidet vil være et viktig bidrag for å øke kvalitet og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten innen den palliative omsorgen. 3. Organisering Ressursgruppe for Palliativ Plan vil ha en sentral rolle i å koordinere og følge opp arbeidet med innføringen av Palliativ Plan i Møre og Romsdal. Dette er i tråd med tilråding fra Overordnet samhandlingsutvalg5 i møte 9. februar 2016 (Helse Møre og Romsdal, 2016). 3.1 Ressursgruppe for Palliativ Plan i Møre og Romsdal Arbeidsgruppe/ressursgruppe for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal er sammensatt av representanter fra Helse Møre og Romsdal HF og kommunene i Møre og Romsdal. Representasjonen har som mål å sikre bredde i kompetansesammensetning innen fagområdet palliativ omsorg og består av; Overleger ved palliativt team i Ålesund, Volda, Molde og Kristiansund. Kreftsykepleier ved lindrende team Ålesund Kreftsykepleier ved lindrende team Molde Kreftkoordinatorer fra Molde, Kristiansund og Ålesund kommune Prosjektleder/koordinator fra Sula kommune Prosjektleder fra Sjustjerna helse- og omsorg Praksiskonsulenter/fastleger fra Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal Utviklingstjeneste for hjemmetjenester i Møre og Romsdal Kompetansesenter for lindrende behandling, region Midt-Norge (konsultativ) Rådgiver fra Samhandlingsavdelingen Helse Møre og Romsdal HF (konsultativ) 3.1.1 Mandat Mandatet til arbeidsgruppa er forankra i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal og i dette inngår; 1. Utvikle en felles mal for palliativ/ lindrende plan for palliative pasienter i Møre og Romsdal. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal er eit partssamansett, overordna strategisk og utviklingsorientert utval mellom Helse Møre og Romsdal HF og kommunene i Møre og Romsdal Helse Møre og Romsdal. (2015): Samhandlingsavtale mellom kommunene i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF:Delavtale 12. 5 Handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.5 Hovedmål Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 8 2. Etablere en felles forståelse for bruken av den palliative planen i Møre og Romsdal blant alle faggrupper i første- og andrelinjetjenesten samt pasienter og pårørende. En palliativ plan skal kunne brukes uavhengig av diagnoser. 3. Utarbeide en implementerings- og evalueringsplan for innføring Gruppen har hatt jevnlige dialogmøter. Innspill fra gruppa utveksles med egen arbeidsplass og diskuteres. 3.2 Ressurser Iverksetting av handlingsplanen er avhengig av forpliktende samarbeid mellom alle parter i samhandlingskjeden for å få framdrift. Dette gjelder både helseforetak, kommuner og private aktører. 4. Gjennomføring og forankring For perioden 2016-2018 er det satt opp et hovedmål med tilhørende tiltak. Dette skildres i tabell under med beskrivelse av tiltakene, tidsrammen og oppgave- og ansvars fordeling mellom helseforetaket og kommunene. For å sikre involvering og felles oppslutning om mål og tiltak, blir utkast for handlingsplan lagt fram for Overordna samhandlingsutvalg i Møre og Romsdal i møte høsten 2016. Utkast for handlingsplan blir deretter sendt på høring til aktuelle instanser i kommuner, regionråd, helseforetak, ressursnettverk og brukerutvalg. Eventuelle tilbakemeldinger danner grunnlag for justeringer av planen til et endelig utkast. Dette vil bli lagt fram for Overordna samhandlingsutvalget i Møre og Romsdal for godkjenning for deretter å bli distribuert ut til partene for gjennomføring. Handlingsplanen blir også lagt fram for de lokale samhandlingsutvalgene tilknyttet hvert sykehusområde. De lokale utvalgene vil ha en viktig rolle i implementeringsfasen sammen med ledelse og ansatte i kommunene og sykehusene i fylket (jmf samhandlingsavtale, 2015: delavtale12, punkt 4). Arbeidsgruppen for Palliativ Plan er bindeledd mellom aktørene og er med å fremme gjennomføring av planen. Ressurspersoner i nettverk for palliasjon vil være viktige samarbeidspartnere. Følgende skal ligge til grunn for arbeidet med å utforme og gjennomføre handlingsplanen; Utforming og iverksetting av handlingsplanen skal bygge på tillit og likeverdighet mellom partene. Mål og tiltak må forankres på relevant ledernivå. For hvert av tiltakene/aktivitetene bør det utformes en beskrivelse av tiltaket/aktiviteten og hva en ønsker å oppnå. Det må konkretiseres ansvar og oppgaver mellom helseforetaket og kommunene. Handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.5 Hovedmål Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 9 Rapportering og evaluering er en forutsetning for å vurdere mål og effekt av tiltakene i handlingsplanen, og må inngå som en del av arbeidet både i utformingsfasen og i gjennomføringsfasen. Tabell 1: Handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i tidslinje Høring Høringsfrist: 01.11.2016 Utkast til OSU 13.09. 2016 Justering Utkast til OSU 22.11.16 Distribueres til partene og lokale utvalg Q4. 2016 Implementering januar 2017 5. Innsatsområdets mål og tiltak Formål med innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal bygger på forutseende planlegging og tilrettelegging rundt pasienter med inkurabel sykdom og begrenset levetid, og er et viktig bidrag for å nå overordnet mål om best mulig livskvalitet for pasienten. Mål: Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Tiltak perioden 2016-2018 Tiltak Innhold Ansvar Tidsplan 1 Utforme en felles mal for palliativ plan Arb.gruppe 2016 1a Ivareta barn som pårørende Arb.gruppe 2016 1b Utvikle elektronisk løsning for palliativ plan - tester ut via Gerica - Hvem «eier» planen? - e-meldinger for informasjonsutveksling – oppdatering av plan SSIKT tester løsning for slik plan i Gerica i samarbeid med arbeidsgruppe for palliativ Tester ut i 2016 Oppgave HMR Bidra i arbeidsgruppe med utforming av plan Følge opp avtalte tiltak for å ivareta barn som pårørende i palliativ plan Avklares senere Oppgave kommuner Bidra i arbeidsgruppe med utforming av plan Følge opp avtalte tiltak for å ivareta barn som pårørende i palliativ plan Avklares senere Handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.5 Hovedmål Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 10 plan Arb.gruppe 2 Informasjon 2a Utarbeiding og distribuering av brosjyre om palliativ plan Informasjon om palliativ plan for innføring og bruk til ledere og ansatte i kommuner og helseforetak Informasjon om palliativ plan i relevante fora som - ressursnettverk - lokale samhandlingsutvalg - regionråd - samhandlingskonferansens 2016 Arb.gruppe 20162017 Arb.gruppe /ressursnettverk Q4 2016 Arb.gruppe Høst 2016 Vår 2017 2d Markedsføring - internett - media - tidsskrift Arb.gruppe Q3 og Q4 2016 3 Kompetansehevende tiltak for å kunne ta i bruk og følge opp palliativ plan Undervisning til leger i kommuner og helseforetak i bruk av palliativ plan Arb.gruppe og palliativt team pr sykehus Arb.gruppe og palliative team pr sykehus/ ressursgr 20162018 - her bør også legevakt inkluderes Undervisning til sykepleiere/annet helsepersonell i bruk av palliativ plan Arb.gruppe og palliative team pr sykehus Q4 2016 Emnekurs for fastleger innen palliasjon Palliativt team 2017 2b 2c 3a 3b 3c 20162018 Q4 2016 Sørge for at helsepersonell og befolkning er informert om palliativ plan Sørge for at brosjyren er tilgjengelig på aktuelle arenaer Sørge for at relevant personell får delta på ulike informasjonsarenaer Sørge for at relevant personell får delta på samhandlingskonferansen Sørge for at helsepersonell og befolkning er informert om palliativ plan Sørge for at brosjyren er tilgjengelig på aktuelle arenaer Sørge for at relevant personell får delta på ulike informasjonsarenaer Sørge for at relevant personell får delta på samhandlingskonferansen Sørge for at helsepersonell og befolkning er informert om palliativ plan Sørge for at ansatte får delta på kompetansehevende tiltak Sørge for at leger får delta på undervisningsopplegg Sørge for at helsepersonell og befolkning er informert om palliativ plan Sørge for at ansatte får delta på kompetansehevende tiltak Sørge for at leger får delta på undervisningsopplegg Sørge for at sykepleier/annet helsepersonell får delta på undervisningsopplegg Sørge for at palliative team får arrangere emnekurs innen Sørge for at sykepleier/annet helsepersonell får delta på undervisningsopplegg Sørge for at fastleger får delta på emnekurs innen Handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.5 Hovedmål Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 11 3d Arrangere fagdag om palliasjon og bruk av palliativ plan Arb.gruppe 20172018 palliasjon Sørge for at relevant personell får delta på fagdag palliasjon Sørge for at relevant personell får delta på fagdag 6. Litteraturliste Folkehelseinstitutt. (2009 – 2014): Dødsårsaksregisteret Helsedirektoratet. (2013): Besluttningsprosesser ved begrensing av livsforlengende behandling Kunnskapsenteret. (2014) «Livets sluttfase. Korleis finne passande behandlingsnivå og behandlingsintensitet for alvorleg sjuke og døyande» Helsedirektoratet. (2015): Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorg. Helsedirektoratet. (2015) «Rapport om tilbodet til personar med behov for lindrande behandling og omsorg ved livets slutt» Helsedirektoratet. (2016): Nasjonale retningslinjer for palliasjon til barn og unge Helse Møre og Romsdal HF. (2015): Samhandlingsavtale mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal HF. https://helsemr.no/Documents/Samhandlingsavtale%202015%20.pdf Helse Møre og Romsdal. (2016): Samhandlingsstrategi Møre og Romsdal 2016-2018. https://helsemr.no/Documents/Samhandlingsstrategi%20M%c3%b8re%20og%20Rom sdal%202016-2018.pdf Helse Møre og Romsdal. (2016): Protokoll – Overordna samhandlingsutvalsmøte 201602-09 https://ekstranett.helse-midt.no/1011/samhandl-utval/Sakspapirer/2016-0209%20-%20%20Protokoll%20-%20Overordna%20samhandlingsutvalsmøte.pdf Kreftregisteret. https://www.kreftregisteret.no/ Karlsen. (2016): Informasjonsbehov og medbestemmele i livets siste fase. – En survey i et utvalg av befolkningen i ROR-kommuner. LOV 1999-07-02-63 Lov om pasientrettigheter Sula Kommune. (2015): Kartlegging om bruk av palliativ plan og etisk refleksjon i Møre og Romsdal Sjustjerna. (2015): Prosjektrapport ROR. (2016):Om ROR http://www.romsdalregionrad.no/om-ror http://www.sammenforlindring.no/ Statistisk sentralbyrå. (2013) St.meld.nr.11. (2016-2019): Nasjonal helse- og sykehusplan St.meld.nr.26. (2014-2015): Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet Handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.5 Hovedmål Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 12 St.meld.nr.47. (2008-2009): Samhandlingsreformen. Rett behandling- på rett sted – til rett tid. Handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.5 Hovedmål Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 13 Palliativ Plan / Plan for Lindring «Kreftkoordinator tok tidlig opp med meg om eg ville ha en palliativ plan. Til å begynne med var eg litt skeptisk. Et levende planverktøy for omsorg til pasienter med uhelbredelig sykdom Er eg så sjuk at eg treng ein slik plan? Skal eg døy nå? Etter kvart forsto eg at dette var ein plan som skulle følge meg heile forløpet. Eg har hatt planen i snart eit ”Min mor ble etter hvert sykere [Fremtidens løsninger i dag] år og eg skal ikkje døy enda. Den gir men vi kjente oss så trygg. Tenk sikkerhet til meg og mine, samtidig er eg trygg på at dei som skal hjelpe meg personalet hadde en plan på hva veit det som er viktig for meg. de skulle gjøre om utfordringer Eg får sjøl medverke til kva som skal dukket opp. Dette var godt for stå i planen, det er min plan. Samtidig oss og for vår mor. At planen ble her fastlegen og korrdinatoren ein utarbeidet tidlig gjorde at mor avtale på kva dei kan gjere for meg kunne få si hva som var viktig for om for eksempel smertene skulle henne” auke på. Det er godt å vete.» www.helse.... Her får du kontaktinformasjon til medlemmer i Ressursgruppa Palliativ Plan i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Ressursgruppe Palliativ Plan Palliativ Plan / Plan for Lindring Hensikt og Innhold Planen er et dokument som er felles for Planen bør opprettes så tidlig som mulig når helsepersonell, pasient og pårørende. man får en diagnose som betyr at man vet Planen har som mål å være i forkant av ulike utfordringer. Den kan hjelpe oss å sikre samhandling, planlegging og at levetida er begrenset pga. sykdommen. Planen skal være med på å gi økt trygghet dermed forhindre unødvendige Trygghet for pasient, pårørende og fastlege / tilsynslege (på sykehjem) eller helsepersonell med din sykepleier. At vi er i FORKANT Ved behov for veiledning / rådgiving kan Brukermedvirkning (hva er viktig for deg) Så langt det lar seg gjøre unngå Noen har planen over flere år, andre reinnleggelser på sykehus Planen skal inneholde; med sykepleier som utarbeider planen i lag med pasient og evt. pårørende. behandling. Planen utarbeides med dialog og Telefonnummer som kan ringes ved spørsmål Planen er et tilbud til dem som har en uhelbredelig sykdom, parallelt med annen behandlingsintensitet Plan for Lindring ta kontakt med din unødvendig bruk av legevakt og Det er fastlege eller tilsynslege i samarbeid Etiske føringer / uttalelser om pasientforløp og samhandling tilstanden endrer seg. kortere. Hvis du ønsker å ha en Palliativ Plan / misforståelser. Planen må oppdateres etter hvert som håp og bekymringer Helhetlig og koordinert for pasient, pårørende og helsepersonell. I Planen samles viktige føringer og man kan Pasientens (og pårørendes) ønsker, Planen skal sikre; tilrettelegging slik at den som er syk og familien kan oppleve best mulig livskvalitet. Kontaktinformasjon om tilgjengelig hjelp fra helsevesenet Relevante diagnoser Tiltak / føringer for behandling av mulige symptomer forberedende samtaler. Pasientens livshistorie og ressurser helsepersonellet henvende seg til et av de palliative team i fylket. Palliativ plan for: Kontaktinformasjon Rolle Fastlege Sjukepleiar Næraste pårørande Born under 18 år ja Namn Telefon Nei Pasientføringar Diagnoser: Her fører du inn aktuelle diagnoser. Allmennfunksjon: Skriv inn pasienten sitt funksjonsnivå og allmenntilstand. Aktuelt: Her skriv du inn det som er aktuelt for pasienten no. F.eks.. Bu-situasjon, familiesituasjon, spesielle utfordringar ifht. sjukdomen, behandlinga og omgivnadane. Skriv gjerne når noko er endra.. Ressursar/livshistorie: Her skriv du om familie/nettverk rundt pasienten. Og noko om kva som har vore viktig for pasienten gjennom livet. For eksempel Yrke, interesser, lidenskaper, tru/livssyn, erfaringar og ressursar som er aktuelle for situasjonen og meistring. Etikk/førebuande samtalar: Her skriv du det du har teke opp med pasienten om tankar og ønsker om det vidare forløpet. F. eks. tankar om døden, ønsker om å dø heime? Tankar om resten av livet/døden? Kva er vanskelig no? Håp og bekymringar Eksistensielle/åndelige behov ivaretatt? Samtykkekompetanse: Vurdering av samtykkekompetanse innebærer en vurdering av forståelsesevne for den konkrete/ aktuelle helsehjelpen. Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten åpenbart ikke er i stand til å forstå begrunnelsen hvorfor helsehjelpen blir gitt og hva samtykke omfatter Informert samtykke (eller uttrykkelig samtykke) betyr at pasienten skal ha blitt gitt den informasjon som er nødvendig for at han/ hun skal kunne gi et reelt samtykke til den aktuelle helsehjelpen. Hva det skal informeres om, og hvor grundig det skal informeres vil måtte vurderes konkret. Det er viktig å vite at når pasienten som følge av sykdomsutviklingen ikke lenger er i stand til å uttrykke ønsker, og da ikke kan gi informert samtykke, så kan de pårørende ikke gi informert samtykke på vegne av pasienten. Formodet samtykke (eller stilltiende samtykke) må anses å foreligge dersom det ut fra pasientens handlemåte og omstendighetene for øvrig er sannsynlig at hun eller han godtar helsehjelpen. De pårørende må involveres i spørsmålet om hva pasienten ville ha ønsket i situasjonen. Det er lovstridig og fortsette behandling der det ved informert eller formodet samtykke har fremkommet at pasienten ikke ønsker livsforlengende behandling. Føringar: Her skriv du bestemmelsar for vidare behandling, som er tatt opp og avgjort. (kan sjølvsagt endrast om pasienten om bestemmer seg i ettertid) F. eks HLR -, Ønsker eller ønsker ikkje næring/ væske i.v, Ønsker eller ønsker ikkje sjukehusinnleggelse. Åpen retur: Ja Nei Åpen retur til: for eksempel. Korttidsavdeling, evt kir.avd/med.avdeling Begrunning for innlegging? Kva er viktig for deg no? Ta opp spørsmålet, og skriv ned det pasienten opplever som viktig. F. eks få vere med borna sine, få vere heime, ikkje innlegging på sjukehus, ikkje ha smerter/kvalme, få drive med hobby så lenge som råd, opplevd livskvalitet osv. Medisinske føringar/palliative tiltak Ved smerter: Det er viktig å lage ein opptrappingsplan spesielt i forhold til helg og høgtid. Dette for å unngå unødig bruk av legevakt og hyppige legebesøk.Fastlegen er nøkkelperson i forhold til å legge føringar for medisin i dei næraste dagane. F.eks. Om det vert starta opp eller gjort ein auke i smertestillande, kva tenker legen om neste dosering om ikkje nok lindring.? Kor mykje kan det aukast om og kva styrke, før lege igjen skal kontaktast. Planen skal så langt det let seg gjerne hjelpe oss å unngå unødig bruk av legevakt. Ved tungpust: Sjå tekst smerter. Ved kvalme: Sjå tekst smerter. Ved angst/uro: Sjå tekst smerter. Ved andre symptom/plager: Sjå tekst smerter. Innlegging? Diskuter med pasient og lege når innlegging kan vere aktuelt, og når det ikkje er det. Palliativt skrin/medikament: Dette må skrivast ut av lege, og skal ligge tilgjengelig før behovet oppstår. Kvar får du tak i det,, eks. medisinrom heimetenesta/sjukeheimsavdelinga. Skriv kva som er aktuelt for di kommune.. Forsegling åpnast av sjukepleiar ved: Her skal lege og sjukepleiar i samråd fylle ut kriterier for opning. Skrin brutt: Kan utførast av sjukepleiar etter kriterier oppført i feltet over. Sjukepleiar treng ikkje kontakte lege når det skjer, men kan sjølvsagt ta kontakt for å konferer med lege dersom det er behov. Sist oppdatert: Fyll inn dato for når planen sist vart oppdatert av lege. OBS! Oppdater alltid medikamentliste i Gerica – skriv ut og legg ved! _____________________ Dato/underskrift sjukepleiar _____________________ Dato/underskrift lege Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 16/5132- 08.2016 Høringsbrev - Krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering Helse- og omsorgsdepartementet sender nå på høring et forslag om at alle leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering. Forslaget er en oppfølging av et tiltak varslet i Primærhelsemeldingen. Stadig mer komplekse helse- og omsorgstjenester skal ytes i kommunene. Pasienter og brukere har sammensatte behov. Et krav om spesialisering vil bidra til ytterligere medisinskfaglig bredde- og dybdekompetanse som det er behov for i kommunen. Målet med forslaget er å øke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten ved å heve kompetansen hos allmennlegene. Om forslaget I høringsnotatet foreslås det at kravet om spesialisering skal gjelde alle leger som tiltrer kurative stillinger i kommunen etter at kravet trer i kraft. Det foreslås at kravet skal tre i kraft fra 1. januar 2017. I høringsnotatet foreslås det ulike overgangsordninger for leger som allerede jobber i kommunen når kravet trer i kraft I høringsnotatet forslås det også endringer i regelverket knyttet til retten for å beholde tittelen "spesialist i allmennmedisin". Leger som av ulike årsaker ikke resertifiserer seg etter at de har gjennomført spesialiseringen, vil i medhold av forslaget kunne beholde spesialistittelen. Ny løsning for høringssvar Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på våre nettsider. Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Postadresse Postboks 8011 Dep 0030 Oslo [email protected] Besøksadresse Teatergt. 9 www.hod.dep.no Telefon* 22 24 90 90 Org no. 983 887 406 Kommunetjenesteavdelinge n Saksbehandler Vegard Skaug 22248761 Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg. Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og vil bli publisert. Frist for å avgi høringsuttalelse er 23. november 2016. Med vennlig hilsen Maren Skaset (e.f.) avdelingsdirektør Vegard Skaug seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg 2 Side 2 Fra: Sendt: Til: Emne: Vedlegg: Sentralbord 24. august 2016 15:05 Sula.arkivpost VS: Høring - Krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering Høringsinstanser(1045531).pdf; Høringsbrev(1045542).pdf; Høringsnotat spesialist i allmennmedisin(1045532).pdf Fra: [email protected] <mailto:[email protected]> [<mailto:[email protected]>] Sendt: 24. august 2016 15:01 Til: [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; Postmottak Norddal kommune; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; Servicetorg Sandøy; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; Postmottak Skodje kommune; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; Sentralbord; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; Ørskog kommune; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; Postmottak Ålesund; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]> Emne: Høring - Krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering Invitasjon til høring. Høringsbrev og høringsnotat om krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering finner du på regjeringen.no <https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---krav-om-at-leger-i-den-kommunale-helse-og-omsorgstjenesten-er-spesialister-i-allmennmedisin-eller-under-spesialisering/id2509718/> Høringsfrist er 23. november 2016. Departementet har innført ny løsning for høringsuttalelser. Ber om at høringsuttalelser blir gitt digitalt via høringen <https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---krav-om-at-leger-i-den-kommunale-helse--og-o msorgstjenesten-er-spesialister-i-allmennmedisin-eller-under-spesialisering/id2509718/> som du finner her. Med vennlig hilsen Helse- og omsorgsdepartementet [email protected] <mailto:[email protected]> Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering Høringsfrist 23. november 2016 Side 1 av 28 1 Innledning................................................................................................................ 3 2 Spesialistutdanningen i allmennmedisin ................................................................. 5 3 2.1 Innledning ......................................................................................................... 5 2.2 Fire hovedkategorier med utdanningsaktiviteter .............................................. 5 2.3 Etterutdanning/resertifisering ........................................................................... 6 2.4 Spesialister i allmennmedisin – noen tall og sammenhenger ........................... 7 Gjeldende rett .......................................................................................................... 8 3.1 Innledning ......................................................................................................... 8 3.2 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) ................................................................................................ 8 3.3 Akuttmedisinforskriften.................................................................................... 8 3.4 Yrkeskvalifikasjonsdirektivet og forskrift om veiledet tjeneste ....................... 9 3.4.1 Innledning .................................................................................................. 9 3.4.2 EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv ................................................................ 9 3.4.3 Forskrift om veiledet tjeneste................................................................... 10 3.5 4 Helsepersonelloven ......................................................................................... 11 Departementets vurdering og forslag .................................................................... 12 4.1 Innledning ....................................................................................................... 12 4.2 Et krav om spesialisering................................................................................ 13 4.2.1 Yrkeskvalifikasjonsdirektivet som ramme .............................................. 13 4.2.2 Et krav om å være spesialist eller under spesialisering............................ 14 4.3 Ulike krav til kompetanse innen kommunale helse- og omsorgstjenester ..... 15 4.4 Rekruttering og behov for særskilte tiltak ...................................................... 15 4.5 Spesialisttittelen og krav til resertifisering (etterutdanning) .......................... 17 4.6 Overgangsordninger ....................................................................................... 18 4.6.1 Leger som jobber i kommunen per 31.12.2016 ....................................... 18 4.6.2 Leger som har gjennomført veiledet tjeneste, leger som er under veiledning og leger med autorisasjon fra før 31.12.2016............................................................. 19 4.6.3 5 Legevakt ................................................................................................... 20 Økonomiske og administrative konsekvenser ....................................................... 22 5.1 Innledning ....................................................................................................... 22 5.2 Kommunen ..................................................................................................... 22 Side 2 av 28 6 5.3 Forvaltningen og stønadsbudsjettet ................................................................ 23 5.4 Legene, Legeforeningen og utdanningsfondene ............................................. 23 5.5 Pasientene ....................................................................................................... 25 Forslag til forskrifter ............................................................................................. 26 1 Innledning I Meld. St. nr. 26 (2014-15) står det at regjeringen vil: "at alle allmennleger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin." Dette høringsnotatet følger opp forslaget og drøfter innføringen av et skjerpet kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Departementet foreslår i høringsnotatet å forskriftsfeste at leger som tilknyttes kommunen etter 1. januar 2017 skal være spesialister i allmennmedisin eller være under spesialisering. Kravet gjelder leger som yter helsehjelp. Leger som utelukkende jobber administrativt er ikke omfattet av forslaget. Nytt krav til kompetanse må balanseres mot kommunens mulighet til å sikre tilstrekkelig bemanning i tjenesten. Departementet foreslår derfor å gjøre unntak fra kravet for leger som tiltrer et vikariat av inntil to måneders varighet og for leger som deltar i kommunalt organisert legevakt utenom sitt ordinære arbeid. Videre foreslår departementet en overgangsordninger for leger som har en kommunal stilling eller fastlegehjemmel per 31. desember 2016, og for leger som ved ikrafttredelsen av forskriften har gjennomført veiledet tjeneste eller er under veiledning. Det foreslås at sistnevnte gruppe skal få muligheten til å fullføre veiledningen og kunne fortsette å yte helsehjelp i kommunen uten å måtte fullføre en spesialistutdanning i allmennmedisin. Formålet med forslaget er å øke kvaliteten i den kommunale helse- og omsorgstjenesten ved å heve kompetansen hos allmennlegene. Spesialistene i allmennmedisin får gjennom sin utdannelse en medisinskfaglig bredde- og dybdekompetanse godt tilpasset kommunale behov. Kommunen må på sin side både legge til rette for, og følge med på, at deres ansatte og avtaleparter gjennomfører den spesialiseringen de påbegynner. Innføringen av krav om å være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering, vil føre til endringer i forskrift om veiledet tjeneste. Kravet om å ha gjennomført tre års veiledet tjeneste for å få allmennlegebevis og rett til å utløse refusjoner fra folketrygden, vil på sikt bli erstattet av et krav om å være spesialist i allmennmedisin. Forslag om krav til spesialisering i allmennmedisin må videre ses i sammenheng med det pågående arbeidet med endringer i spesialistutdanningen for leger. I høringen av forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) som avsluttes 14. oktober, foreslåes det blant annet regler om aktørenes roller og ansvar i spesialistutdanningen, om stillinger for leger under Side 3 av 28 spesialisering, om krav til utdanningsvirksomheter og om spesialistgodkjenning. Forslagene i ovennevnte høring retter seg først og fremst mot "sykehusspesialitetene". Endringer i kravet til kompetanse hos legene vil øke utbetalingene fra folketrygden, ettersom spesialister i allmennmedisin kan utløse høyere refusjoner enn de som ikke har gjennomført spesialiseringen. Videre foreslår departementet å endre reglene for å beholde tittelen "spesialist i allmennmedisin". I tråd med forslaget vil spesialister som ikke resertifiserer seg beholde spesialisttittelen, legene vil imidlertid miste retten til å utløse forhøyet refusjon fra folketrygden. Side 4 av 28 2 Spesialistutdanningen i allmennmedisin I dette kapittelet beskrives spesialiteten i allmennmedisin, og hvordan utdanningen gjennomføres. 2.1 Innledning Spesialistutdanningen i allmennmedisin er en relativt ung spesialitet i Norge. De første spesialistene fikk sin godkjenning på begynnelsen av 1980- tallet. De første spesialistene ble kalt "Allmennpraktiker Dnlf". For å bli spesialister i allmennmedisin må leger gjennomføre et strukturert utdanningsløp over 5 år. Spesialister som ønsker å beholde spesialisttittelen må dessuten hvert femte år gjennomføre et strukturert etterutdanningsløp (resertifisering). I målbeskrivelse og gjennomføringsplan for spesialiteten i allmennmedisin utgitt av Legeforeningen defineres spesialiteten i allmennmedisin slik: " llmennlegen skal ha en bred og generell kunnskap om alle sykdommer og A helseplager som rammer befolkningen. Legen skal se og behandle hele mennesket i sin sosiale kontekst, og fagområdet allmennmedisin omfatter derfor kunnskap om individet, familien og samfunnet. Allmennlegen er som oftest den første legen som møter pasienten og legenes praksis skal være åpen og tilgjengelig for mennesker som søker hjelp for sine helseplager. Møtet med pasienten kan finne sted på legekontoret, legevakt og i sykebesøk, samt ved andre kommunale helsetjenester. Allmennlegen skal ha en forpliktende rolle i forhold til sin pasientgruppe og ta vare på pasienten over tid, slik at pasienten kan føle seg trygg for at det er en lege som har oversikt over pasientens helseplager" Spesialiteten i allmennmedisin er både en bredde- og en dybdespesialitet. Spesialistene må kunne vurdere og kjenne igjen en lang rekke ulike sykdommer og symptomer hos sine pasienter. Det forventes dessuten at spesialistene gjennom videre- og etterutdanningen har tilegnet seg en dypere forståelse for, og kunnskap om, det allmenne sykdomsbildet i et tverrsnitt av befolkningen. For å sikre at utdanningen er tilrettelagt for å gi legen denne kunnskapen er spesialiseringen i allmennmedisin er delt inn i 4 hovedkategorier med utdanningsaktiviteter. 2.2 Fire hovedkategorier med utdanningsaktiviteter Første del er 4 års tjeneste på heltid i allmennpraksis hvorav minst halvparten skal være i kurativ virksomhet i åpen uselektert praksis. Den resterende del kan være innen andre allmennmedisinske arbeidsområder som for eksempel arbeid i sykehjem, kommunale øyeblikkelig hjelp tilbud, ved helsestasjon eller i skolehelsetjenesten. I denne 4årsperioden kreves det gjennomført 40 legevakter. Første del kan gjennomføres på deltid ned til 50 prosent stilling med tilsvarende forlenget utdanningsløp. Side 5 av 28 Del to er ett år i institusjonstjeneste "sykehusåret". Tjeneste gjennomføres ved klinisk sykehusavdeling eller ved poliklinikk. Tjeneste innen habilitering kan også godkjennes etter vurdering av hver enkelt institusjon. Del tre i spesialistutdanningen består i et toårig utdanningsprogram som gjennomføres i veiledningsgrupper sammen med andre leger i spesialisering. Programmet er obligatorisk og minst ett av de to årene må være mens legen arbeider i allmennpraksis. Gruppen møtes tre timer hver annen uke eller seks timer hver fjerde uke i to år. Veiledningen i grupper er basert på pedagogiske prinsipper for læring hvor det legges vekt på refleksjon over egen og kollegers praksis. Veiledningsgruppene ledes av en spesialist i allmennmedisin som også har Legeforeningens veilederutdanning. Veilederen sin oppgave er blant annet å legge til rette for deltakernes læring i form av bekreftelser, tilføyelser og endringer av faglige holdninger, teoretiske kunnskaper og kliniske ferdigheter. Det er og et mål at deltakerne sosialiseres inn i faget og blir tryggere i rollen som allmennlege. Virksomheten i veiledningsgruppen evalueres av gruppen samlet underveis og ved avslutning. Fjerde og siste hoveddel i spesialistutdanningen i allmennmedisin består av en samling med andre utdanningsaktiviteter som dels er obligatoriske og dels valgfrie. De ulike aktivitetene gir ulike poeng ved gjennomføring. For å få godkjenning som spesialist i allmennmedisin må legen ha gjennomført aktiviteter som til sammen gir minimum 400 poeng. Av disse er 250 obligatoriske og består av kurs innen ulike medisinske fagområder, herunder kurs i akuttmedisin og grunnkursene A, B, C og D 1, og obligatoriske praksisbesøk (både besøk hos en kollega og fra en kollega). Leger som har gjennomført ovennevnte utdanningsaktiviteter sender en søknad om spesialistgodkjenning, inkludert nødvendig dokumentasjon, til Helsedirektoratet. 2.3 Etterutdanning/resertifisering Som den eneste legespesialiteten mister spesialister i allmennmedisin sin spesialisttittel om de ikke innen 5 år kan dokumentere å ha gjennomført et strukturert etterutdanningsløp. Leger som ønsker å beholde spesialiteten i allmennmedisin må følgelig resertifisere seg hvert 5. år. Kravet om resertifisering hvert femte år varer så lenge legen driver praksis, men kravene reduseres for leger som skal resertifisere seg etter de fyller 60 år. Etterutdanningen består i arbeid i åpen uselektert praksis i et år i løpet av de 5 årene. Arbeidet kan gjennomføres i deltidsstilling ned i 1/5 stilling. Både arbeid i kommunale legevakt og annet allmennmedisinsk arbeid kan telle med ved siden av arbeid i åpen uselektert praksis. Legen kan også kombinere 6 måneder fulltidsstilling ved enhet for øyeblikkelig hjelp døgnopphold eller i sykehjem med minst 6 måneder i åpen uselektert praksis. I tillegg må legen gjennomføre utdanningsaktiviteter tilsvarende 300 poeng, hvorav 140 poeng er obligatoriske aktiviteter. Blant annet må spesialisten delta i smågruppeundervisning, gjennomføre praksisbesøk og delta på ulike kliniske emnekurs 1 https://helsedirektoratet.no/autorisasjon-utdanning-oggodkjenning/spesialistgodkjenning/lege/allmennmedisin Side 6 av 28 innen minst 5 ulike fagområder. Søknad om resertifisering med tilhørende dokumentasjon av gjennomførte utdanningsaktiviter sendes Helsedirektoratet. 2.4 Spesialister i allmennmedisin – noen tall og sammenhenger I dag er det legen selv som velger å bli spesialist i allmennmedisin. Med unntak av arbeid som utløser refusjon fra folketrygden er det nok å være autorisert lege for å jobbe i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Arbeidsgiver står imidlertid fritt til å stille krav om spesialistutdanning når de lyser ut kommunale stillinger. Slik sett kan en spesialisering gi et konkurransefortrinn. Erfaringsmessig er dette en mulighet som kommunene benytter seg av i ulik grad. I likhet med leger som har gjennomført veiledet tjeneste kvalifiserer spesialister i allmennmedisin for å få utstedt allmennlegebevis til bruk i resten av EØS-området. Et allmennlegebevis dokumenterer at innehaveren har gjennomført en etterutdanning i tråd med yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 28. Beviset dokumenterer at innehaveren utløse refusjon fra nasjonale trygdeordninger i hele EØS-området. I Norge kan spesialistene også utløse forhøyet refusjon fra folketrygden. Ett ikke ubetydelig fortrinn. Anslag viser at fastleger som er spesialister i allmennmedisin i gjennomsnitt har om lag 300 000 kroner høyere brutto næringsinntekt enn leger som ikke er spesialister. Høyere refusjon for spesialister har vært et insentiv for legene i lang tid nå. Trolig har et økonomisk insentiv som dette hatt en positiv påvirkning på antallet spesialister innen fastlegeordningen. I følge Helsedirektoratets siste årsverk statistikk for leger i helse- og omsorgstjenesten var om lag 57 prosent av fastlegene spesialister i allmennmedisin. I tillegg kommer om lag 20-25 prosent som er under spesialisering i allmennmedisin. Basert på usikre anslag er trolig om lag 80 prosent av 4500 fastleger spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering. Økningen i andelen spesialister blant fastlegene har den senere tid flatet ut. I absolutte tall er det stadig en økning i antallet spesialister blant fastlegene, men på grunn av mange nye fastleger de senere årene har andelen fastleger som er spesialister gått noe ned. Statistikken over antallet spesialister i allmennmedisin tilknyttet øvrige kommunale helseog omsorgstjenester er ikke like god som for kommunale fastleger. Trolig er tallene nokså like, ettersom det ofte er fastlegene som utfører andre allmennlegeoppgaver i kommunen i bistillinger. Side 7 av 28 3 Gjeldende rett 3.1 Innledning I dette kapittelet gjøres det rede for kravene til legers kompetanse som gjelder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og regelverket knyttet til spesialistutdanning for leger. Utover særbestemmelser knyttet deltakelse i legevakt og retten til å utløse trygderefusjoner er dokumentasjon på autorisasjon tilstrekkelig for at legen kan utføre legeoppgaver i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kompetansekrav til leger som deltar i legevakt følger av forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften). Tilsvarende følger det av forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon hvilke krav som stilles til leger i kommunale tjenester som helt eller delvis finansieres av folketrygden. Helsepersonelloven regulerer autorisasjon og godkjenning av helsepersonell og er hjemmel for forskriftsreguleringen av spesialistutdanning og spesialistgodkjenning. 3.2 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helseog omsorgstjenesteloven) Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommuner å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen. For å oppfylle denne plikten må kommunen tilby en allmennlegetjeneste. Loven påbyr videre kommunen å ha en legevaktstjeneste, en fastlegeordning og en helsestasjons- og skolehelsetjeneste, jf. § 3-2. Når det gjelder krav til kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er dette generelt regulert i form av krav til et forsvarlig tjenestetilbud, herunder plikt til å sikre tilstrekkelig fagkompetanse i tjenesten og en plikt for personell i tjenesten til å ta del i nødvendig videre- og etterutdanning, jf. henholdsvis §§ 4-1 og 8-2 tredje ledd. I lovens § 3-2 andre ledd er Kongen i statsråd gitt hjemmel til å fastsette bestemmelser om kompetansekrav for ulike typer tjenester. 3.3 Akuttmedisinforskriften Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. regulerer blant annet kompetansekrav for leger i vakt. I § 7. Kompetansekrav til lege i vakt mv. heter det at en lege kun kan ha legevakt alene, uten kvalifisert bakvakt, når vilkårene i bokstav a eller bokstav b er oppfylt: a) Legen har godkjenning som spesialist i allmennmedisin og har gjennomført kurs i volds- og overgrepshåndtering. Side 8 av 28 b) Legen har godkjenning som allmennlege etter § 3 første ledd bokstav a, jf. § 8 eller § 11 fjerde ledd, i forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for allmennleger, eller § 10 i forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Legen må ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Legen må i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. I den grad leger uten den ovennevnte kompetansen deltar i legevakt må kommunen sørge for bakvakt til vedkommende lege med nødvendig kompetanse. Dersom det ikke er mulig for kommunen å skaffe leger som oppfyller kompetansekravene, kan fylkesmannen gjøre unntak fra kompetansekravene i forskriften § 7 første ledd. Unntaket er midlertidig, og kan bare gjøres for leger som tiltrer i vikariater av inntil to måneders varighet og som har gjennomført minst et og et halvt års veiledet tjeneste. Det kan ikke gjøres unntak fra kompetansekravet for leger som skal ha bakvakt. I medhold av akuttmedisinforskriften § 21 første ledd trer ikke kravet til kompetanse i kraft før 1. mai 2018. Inntil bestemmelsen trer i kraft følger kompetansekravet for å delta i kommunal legevakt av forskrift om veiledet tjeneste § 3, (se nedenfor). 3.4 Yrkeskvalifikasjonsdirektivet og forskrift om veiledet tjeneste 3.4.1 Innledning Forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon gjennomfører artiklene 28 og 29 i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv (2005/36/EF om godkjenning av faglige kvalifikasjoner) i norsk rett. 3.4.2 EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv Yrkeskvalifikasjonsdirektiv gir leger, tannleger, optikere og andre yrkesutøvere som har rett til å utøve yrket i et EØS-land, rett til å få anerkjent sine yrkesmessige kvalifikasjoner og til å utøve yrket i øvrige EØS-land. Det følger av direktivet artikkel 4 at leger, tannleger og andre yrkesutøvere utdannet i andre EØS-land skal ha samme tilgang til ansettelser og spesialistutdanning som de som er utdannet i Norge. Direktivet gir rett til automatisk godkjenning av kvalifikasjonene til blant andre leger, tannleger, legespesialister og allmennleger som kan fremlegge kvalifikasjonsbevis fra utdanningslandet som nevnt i vedlegg V, jf. artikkel 21. Dette er yrker der direktivet stiller minstekrav til utdanningen (harmoniserte yrker). Side 9 av 28 Krav til allmennleger er regulert i artikkel 28. Det stilles krav om minst tre års praktisk og teoretisk videreutdanning. I tillegg er det stilt enkelte krav til innholdet i utdanningen, blant annet om minst seks måneders tjeneste i henholdsvis allmennlegepraksis og sykehus. Bestemmelsen stiller minstekrav til allmennlegeutdanningen. Staten fastsetter selv nivået og innholdet på utdanningen, bare minstekravene i direktivet er oppfylt. Artikkel 28 er gjennomført i norsk rett i forskrift om veiledet tjeneste for allmennleger. Leger som har fullført allmennlegeutdanningen har rett til å få utstedt allmennlegebevis fra det aktuelle landet. Allmennlegebeviser er dokumentasjon på at vedkommende har gjennomført praktisk utdanning etter avsluttet grunnutdanning i det aktuelle landet. Innehavere av dette beviset skal sikres tilgang til deltakelse i yrkeslivet på lik linje med leger med tilsvarende bevis fra oppholdslandet/landet hvor vedkommende søker arbeid. EØS-forskriften § 10 gir rett til godkjenning i Norge for leger med allmennlegebevis fra andre EU-/EØS-land. 3.4.3 Forskrift om veiledet tjeneste Forskriften gjelder leger som ønsker å utøve kurativ, pasientrettet virksomhet innenfor kommunal allmennlegetjeneste som helt eller delvis finansieres gjennom stykkprisrefusjon fra folketrygden (fastlege- og legevaktvirksomhet). Hovedregelen etter forskriften er at leger skal ha gjennomført minst tre års veiledet tjeneste for å kunne få godkjenning som allmennlege med adgang til å praktisere selvstendig med trygderefusjon. Formålet med veiledet tjeneste er at allmennlegen gjennom arbeid under veiledning skal få tilstrekkelig praktisk erfaring for å kunne utføre selvstendig legevirksomhet på en forsvarlig måte uten unødig tidstap eller utgift for pasienter, helseinstitusjoner, trygden eller andre. Den veiledede tjenesten gjennomføres dels i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og dels i spesialisthelsetjenesten. Vilkårene for å kunne utløse refusjon fra folketrygden følger av forskriften § 3. Det er et grunnvilkår at legen er autorisert i Norge, dvs. etter helsepersonelloven § 48 flg. Videre er det et vilkår at leger har gjennomført veiledet tjeneste eller jobber under veiledning. Leger som har gjennomført utdanningen i et annet EØS-land kan utløse refusjon fra folketrygden når de begynner i veiledet tjeneste, for leger utdannet i Norge eller et annet land utenfor EØS-området må fullføre norsk turnustjeneste før de kan utløse refusjon under veiledning. I ovennevnte høringen av spesialistforskriften foreslås det også endringer i tilknytning til regelverket for veiledet tjeneste. Dersom forslagene i høringsnotatet blir besluttet slik det er foreslått vil forskrift om veiledet tjeneste bli endret i tråd med forslagene der, jf. høringsnotatets kap 14.3. Den veiledede tjenesten kan gjennomføres på ulike tjenestesteder i kommunen, så som i fastlegekontor eller legevakt, men den kan også gjennomføres som lege i forsvaret eller som lege under spesialisering i sykehus. Gjennomføringen av veiledet tjeneste gir legen rett til allmennlegebevis og en selvstendig rett til å utløse refusjon fra folketrygden. Spesialiteten i allmennmedisin og den veiledede tjenesten er bygget opp av mange av de samme elementene, men kravene for å bli spesialist i allmennmedisin er strengere. Side 10 av 28 Spesialister i allmennmedisin oppfyller følgelig kravet om minst tre års veiledet tjeneste, og har rett på allmennlegebevis etter endt spesialisering. 3.5 Helsepersonelloven I medhold av helsepersonelloven § 51 er departementet gitt hjemmel til å fastsette forskrifter om spesialistutdanning for autorisert helsepersonell og godkjenning av spesialister. I forskriften kan det blant annet gis bestemmelser om utdanningens innhold og lengde, og regler om godkjenning av utdanningsinstitusjoner og organisering av utdanningsstillinger. Departementet har i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger gitt regler om spesialistutdanningen for leger. Videre her Helseog omsorgsdepartementet med hjemmel i ovennevnte forskrift § 3 fastsatt Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger. Både forskriften og de generelle reglene gjelder for alle legespesialitetene, herunder spesialister i allmennmedisin. I medhold av de generelle bestemmelsen er det fastsatt hvilke læringsaktiviteter spesialister i allmennmedisin skal dokumentere at de har gjennomført for å bli godkjent som spesialister, jf. kap. 2 over. Beslutningen om å gi spesialistgodkjenning fattes av Helsedirektoratet med Helsepersonellnemda som klageinstans. I høringsnotat om regelverket for spesialistutdanningen for leger er det foreslått å gjøre visse endringer som vil påvirke rammene for spesialistutdanningen. Se ovennevnte høringsnotat om endringer av spesialistforskriften for en nærmere gjennomgang av foreslåtte endringer. Side 11 av 28 4 Departementets vurdering og forslag 4.1 Innledning Regjeringens ønsker for utviklingen av den kommunale helse- og omsorgstjenesten er utførlig beskrevet i Primærhelsetjenestemeldingen (Meld. St. 26 (2014-2015)). De ansatte er tjenestens viktigste ressurs. De kommunale helse- og omsorgstjenestene er personellintensive tjenester, og tjenestenes kvalitet er avhengig av personellets kvalifikasjoner, kunnskap og holdninger. God kompetanse på riktig nivå og sted og til riktig tid, er en forutsetning for gode, effektive og trygge tjenester. Utviklingstrendene i befolkningens forventninger og demografi forsterker dette poenget. Regjeringen har gjennom Kompetanseløft 2020 utviklet en egen plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I Primærhelsetjenestemeldingen har regjeringen varslet å utrede konsekvensene av å stille krav om at alle leger som jobber klinisk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, enten er spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering. Om det skal stilles krav om resertifisering, som i dag, skal vurderes. Allmennleger ivaretar legeoppgaver innen de fleste deltjenester i kommunen. Det å være spesialist i allmennmedisin er et bevis på en bredde- og dybdekompetanse innen det allmennmedisinske fagfeltet. Spesialistene i allmennmedisin utgjør den fremste medisinskfaglige kompetansen i kommunen. De vanligste oppgavene i kommunen er fastlege, legevakt, helsestasjons- og skolehelsetjeneste og lege i sykehjem. Det er vanlig at én og samme lege deltar på flere av disse arenaene. Bl.a. har fastleger plikt til å delta i legevakt, og de kan pålegges å utføre allmennlegeoppgaver utenfor legevakt og fastlegeordningen i inntil 7,5 time per uke. Kommunale leger blir daglig stilt overfor mange ulike medisinskfaglige utfordringer, og de jobber ofte alene eller med få andre å rådføre seg med. Det er grunn til å tro at leger gjennom grunnutdanningen alene, ikke får den kompetansen som er nødvendig for å sikre tilstrekkelig kvalitet i de mange deltjenestene kommunale leger er forventet og forpliktet til å delta i. Et krav om å være spesialist eller under spesialisering vil bidra til å øke legenes kompetanse og følgelig heve kvaliteten i tjenestene. Spesialister i allmennmedisin vil også kontinuerlig videreutdanne seg. Det er viktig at kommunene er beviste sin rolle som arbeids- og oppdragsgiver for at kravet får den ønskede effekten på kvaliteten i tjenesten. Kommunen har en stor grad av frihet til å organisere sitt tjenestetilbud, men på noen områder er denne friheten begrenset. Blant annet plikter kommunen å organisere legevakt, fastlegeordning og helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Og selv om helse- og omsorgstjenesteloven ikke stiller særskilte kompetansekrav til leger i kommunen, må fastleger og legevaktsleger ha fullført minimum tre år med veiledet tjeneste eller være under veiledning etter avsluttet grunnutdanning, jf. forskrift om veiledet tjeneste. En spesialist i allmennmedisin oppfyller kravet til veiledet tjeneste. Kravet til kompetanse følger av folketrygdloven, og av forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege. Legearbeid utført i fastlegeordningen og i legevakt er delvis er finansiert av folketrygden, og kravene til kompetanse er en forutsetning for at Side 12 av 28 legen skal kunne utløse refusjoner fra folketrygden. Departementet mener det er uheldig at finansieringskilden, og ikke kompleksiteten i oppgaveporteføljen, styrer kravene til kompetanse hos leger i kommunen. Nye regler til kompetansekrav for deltakelse i legevakt er et eksempel på at det er kompleksiteten i oppgavene som er styrende for kravene til kompetanse. I dette høringsnotatet foreslås det få endringer i selve utdanningen i allmennmedisin og ingen innholdsendringer. Innholdet i utdanningen for spesialister i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin er under vurdering. Departementet vil utarbeide et eget forslag om spesialistutdanningen og -godkjenningen for ovennevnte spesialiteter. I den forbindelse vil det blir vurdert hvilke av bestemmelsene i forslaget til ny spesialistforskrift som skal gjelde for disse spesialitetene. Behovet for eventuelle særregler vil også bli vurdert. Forslag om nye ordninger for disse spesialitetene vil bli sendt på en egen høring. 4.2 Et krav om spesialisering 4.2.1 Yrkeskvalifikasjonsdirektivet som ramme Et krav om å være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering for å jobbe klinisk i kommunen vil påvirkes av, og påvirker, hvordan Norge har valgt å gjennomføre yrkeskvalifikasjonsdirektivet i norsk rett. I kap. 3 over er det redegjort både for bestemmelsene i forskrift om veiledet tjeneste og for aktuelle bestemmelser i yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Formålet med yrkeskvalifikasjonsdirektivet er blant annet å sikre at gjennomført og godkjent utdanning på nærmere vilkår kan medbringes på tvers av landegrenser innen EØS-området. En rekke yrker er harmonisert gjennom direktivet. Norge er, som øvrige EØS-land, forpliktet til å godkjenne gjennomført harmonisert utdanning i et annet EØSland og å gi vedkommende tilgang til arbeidsmarkedet som om utdanningen var gjennomført i Norge. Det er en forutsetning at vedkommende yrkesutøver kan dokumentere sin utdanning gjennom aktuelle utdanningsbevis. Spesialistutdanningen i allmennmedisin er i en særstilling sammenlignet med de fleste andre legespesialitetene. Spesialistutdanningen i allmennmedisin er ikke harmonisert. I direktivet artikkel 28 stilles det imidlertid et sett med minimumskrav til leger som jobber med allmennlegeoppgaver som refunderes av nasjonale trygdeordninger. Alle EØS-land må melde inn til EUkommisjonen 2 hvordan de oppfyller disse minimumskravene til allmennlegeutdanningen. Norge har meldt inn kravene som følger av forskrift om veiledet tjeneste, jf. kap. 3 over. Leger som gjennomfører veiledet tjeneste kan utløse refusjoner i Norge, og de har krav på et allmennlegebevis fra norske myndigheter som gir tilsvarende muligheter i resten av EØS-området. Leger med allmennlegebevis fra et annet EØS-land vil ha tilsvarende rett til å utløse refusjoner i Norge. 2 Norge og øvrige EFTA-land melder inn til ESA Side 13 av 28 Direktivet oppstiller et sett med minstekrav for oppfyllelse, det er imidlertid ikke noe i veien for å overoppfylle direktivet. Et krav om spesialisering i allmennmedisin gjør at Norge overoppfyller sine forpliktelser etter ovennevnte direktiv. 4.2.2 Et krav om å være spesialist eller under spesialisering Det er i dagens allmennlegeordning ikke opprettet egne utdanningsstillinger for allmennleger i spesialisering. Utdanningen for allmennleger er, som for øvrige legespesialiteter, praksisnær ved at opplæringen skjer i ordinære legestillinger. Leger under spesialisering er en viktig resurs når det kommer til å dekke befolkningens behov for legetjenester. Ved innføring av ny spesialistutdanning for leger opphører dagens turnusordning og det innføres en felles første del (del I) for alle legespesialitetene. Del I av spesialiseringen, på samme måte som dagens turnusordning, gjennomføres delvis i kommunen. For å kunne påbegynne videre spesialisering må derfor alle leger ha jobbet minst 6 måneder i den kommunale helse- og omsorgtjenesten. I gjennomsnitt bruker en lege over 8 år på å gjennomføre spesialiseringen i allmennmedisin. Det har særlig vært utfordringer knyttet til gjennomføringen av institusjonsåret som har vært utfordrende. I forbindelse med arbeidet med endringer i regelverket for spesialistutdanningen for leger generelt (ny spresialistforskrift), er problemstilling adressert, og helseforetakene er gitt et ansvar for å legge til rette for sykehuspraksisen for allmennlegespesialistene. Dette vil ikke løse alle utfordringer knytte til institusjonsåret, men det vil bidra til å bedre situasjonen. Departementet vil følge med på utviklingen i antallet spesialister og gjennomsnittlig utdanningstid, og på bakgrunn av dette eventuelt foreslå ytterligere tiltak. På bakgrunn av endringer i turnusordningen og det forhold at leger i spesialisering er en viktig ressurs, foreslår departementet at leger som er under spesialisering (alle spesialiteter) kan utføre klinisk arbeid i kommunale stillinger/fastlegehjemler, jf. utkast til § 3 første ledd bokstav a og b i forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er kommunen som skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester, følgelig er det også kommunen som må kontrollere at leger de tilknytter seg er under spesialisering og at legen gjennomfører de aktuelle læringsaktivitetene som kreves for å bli spesialist. Videre må kommunene legge til rette for at leger de tilknytter seg får muligheten til å delta i nødvendige læringsaktiviteter som spesialiseringen forutsetter. Norge kan ikke forskjellsbehandle leger som kan dokumentere å ha gjennomført en allmennlegeutdanning i et annet EØS-land og dokumenterer dette med et allmennlegebevis. Leger med allmennlegebevis fra et annet EØS-land må følgelig få tilsvarende muligheter som leger med allmennlegebevis fra Norge. Det er variasjoner knyttet til hvilke krav statene stiller for å få allmennlegebevis, men felles for dem alle er at de oppfyller minstekravene satt i yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Det er derfor ikke avgjørende hvor utdanningen er gjennomført. Leger med et allmennlegebevis vil som en konsekvens av dette også kunne jobbe i kommunen selv om de har en utdanning som rent faktisk er kortere enn den norske spesialistutdanningen i allmennmedisin. Departementet Side 14 av 28 foreslår at leger som kan dokumentere å ha gjennomført minimum tre års praktisk tjeneste i medhold av yrkeskvalifikasjonsdirektivet art. 28 kan jobbe klinisk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Se forslag til § 3 første ledd bokstav c i forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 4.3 Ulike krav til kompetanse innen kommunale helse- og omsorgstjenester Kommunale leger yter tjenester inne ulike deler av den kommunale hele- og omsorgstjenesten. For kommunale legetjenester som helt eller delvis finansieres av folketrygden (fastleger og legevakt) stilles det krav til legen om videreutdanning (veiledet tjeneste). For øvrige kommunale legetjenester (eksempelvis legetjenester i kommunale institusjoner) er det tilstrekkelig at legen er autorisert. Departementet har vurdert om det er hensiktsmessig å videreføre en ordning med ulike krav til legens kompetanse innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dagens krav om videreutdanning for fastleger og leger i legevakt er i stor grad begrunnet i våre EØS-rettslige forpliktelser, og mindre i kompleksiteten i arbeidsoppgaver legen forventes å utføre. Det følger av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv at leger som skal utløse refusjoner fra nasjonale trygdeordninger må ha en videreutdanning etter autorisasjon 3. Det er argumenter for at fastleger bør gjennomføre en videreutdanning etter avslutte grunnutdanning begrunnet i den "portvokterfunksjon" de har. Det er imidlertid liten tvil om at leger i øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester også vil kunne ha nytte av den økte kompetansen en spesialisering i allmennmedisin gir. Kravet om videreutdanning for deltakelse i legevakt er særskilt drøftet i forbindelse med endringer i akuttmedisinforskriften. Når endringene trer i kraft vil kravene til kompetanse for deltakelse i legevakt uten bakvakt være strengere enn dagens krav. De fastsatte kravene til kompetanse for leger i legevakt etter akuttmedisinforskriften vil være strengere enn de kravene som foreslås i dette høringsnotatet. De fastsatte kompetansekravene for deltakelse i legevakt har nær sammenheng med de utfordringer leger kan vente å møte i legevakt. Departementet foreslår at kravet om å være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering gjøres gjeldende for alle leger som jobber klinisk med pasienter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Se forslag til § 2 i forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I kap 4.4 og 4.6 nedenfor drøftes unntak fra kravet og overgangsordninger når nytt krav trer i kraft. 4.4 Rekruttering og behov for særskilte tiltak I Primærhelsemeldingen ble det varslet å se særskilt hen til tiltak som kan sikre fortsatt god legedekning i distriktene i vurderingen knyttet til å innføre et krav om spesialisering. 3 Yrkeskvalifikasjonsdirektivet er hovedsakelig implementert i norsk rett gjennom forskrift om veiledet tjeneste. Se kap. 3 for en nærmere omtale. Side 15 av 28 Departementet har vurdert ulike kompenserende tiltak for å ta særlig hensyn til rekrutteringssituasjonen. Et mulig tiltak kan være å gjøre unntak fra kompetansekravet enten generelt for en kommune (tilsvarende muligheten for suspensasjon som gjelder i fastlegeordningen) eller i enkelttilfelle der det viser seg særlig utfordrende å rekruttere kvalifiserte leger. En annen mulighet er å gjøre unntak fra kompetansekravet for leger som tiltrer korte vikariater. Unntak kan også innføres i en overgangsperiode på noen år fra kravet blir innført, slik det ble gjort ved innføringen av nye kompetansekrav i akuttmedisinforskriften. Det å åpne opp for permanente unntak fra et krav som innføres for å heve kvaliteten og kompetansen i tjenesten er i seg selv uheldig, og vil bidra til å undergrave selve tiltaket og redusere effekten av det. Det kan skapes et inntrykk av at kvalitet og kompetanse er mindre viktig i enkelte kommuner. På den annen side gir permanente unntak den beste forutsigbarheten for leger og kommunen i planleggingen av tjenestetilbudet. Departementet har også vurdert muligheten for unntak fra kompetansekravet etter søknad til Fylkesmannen for kommuner hvor det kan dokumenteres å foreligge vedvarende rekrutteringsutfordringer. Rekruttering til kommunale legestillinger har lenge vært en viktig faktor i departementets arbeid med å videreutvikle den kommunale helse- og omsorgstjenesten. En ordning med individuelle søknader om fritak fra et kompetansekrav kan være et godt og treffsikkert virkemiddel for å redusere risikoen for redusert rekruttering ved innføringen av økte krav til kompetanse. Det vil gir mulighet for en individuell vurdering der det er mulig å legge vekt på lokale forhold ved den aktuelle kommunen. På den annen siden vi en slik ordning gi inntrykk av en aksept for ulik kvalitet i tjenestilbudet avhengig av hvor tjenesten ytes. Det vil være vanskelig å sette presise kriterier for når unntaket kommer til anvendelse, og det vil være en tildes krevede unntaksordning å administrere for Fylkesmannen. Departementet mener at et snevert, men permanent, unntak for korte vikariater på inntil 2 måneder balanserer hensynet til kvalitet og rekruttering. Som et minstekrav må legen være autorisert lege i Norge, eller dokumentere å ha gjennomført grunnleggende legeutdanning i et annet EØS-land. Kommuner som benytter seg av den foreslåtte unntaksbestemmelsen vil få et særskilt ansvar for å følge med på kvaliteten i egne tjenester. For å unngå at et snevert unntak utvides gjennom flere fortløpende søknader fra den samme legen, foreslår departementet at grensen på 2 måneder er absolutt og det vil ikke være anledning for den samme legen å jobbe mer enn 2 måneder i sammenheng. Dette gjelder også dersom den samme legen bytter arbeidsgiver/praksis (og kommune) etter at den første tomånedersperioden er avsluttet. Ettersom dette er ment å være et snevert unntak fra hovedregelen, foreslår departementet videre at det som et minimum er to måneder mellom hver periode hvor det gjøres unntak for en konkret lege. Kommunen vil og være ansvarlig for at den aktuelle legen har hatt det nødvendige opphold i yrkesaktivitet siden forrige arbeidsforhold omfattet av unntaksbestemmelsen. Kravene til forsvarlighet blir ikke redusert som følge av dette. Se forslag til § 4 i forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Side 16 av 28 4.5 Spesialisttittelen og krav til resertifisering (etterutdanning) Spesialister i allmennmedisin må i henhold til dagens praksis resertifisere seg hvert 5. år for å beholde spesialisttittelen. Resertifiseringen er et strukturert etterutdanningsløp som bidrar til at spesialister i allmennmedisin er under kontinuerlig etterutdanning. Departementet mener en slik tilnærming til kontinuerlig og livslang læring er et gode som bør videreføres i utdanningen for spesialister i allmennmedisin. Se kap. 2 for en nærmere redegjørelse for innholdet i resertifiseringsløpet. Vedkommende vil ved manglende resertifisering i medhold av dagens praksis miste retten til å benevne seg som spesialitet i allmennmedisin, og ikke kunne utløse førhøyet refusjon fra folketrygden. Det å innføre et krav om å være spesialist eller under spesialisering stiller kravet om resertifisering, og tap av spesialisttittelen ved manglende resertifisering, i et noe annet lys. Med det nye kravet til spesialisering vil en lege ansatt i kommunen risikere å miste jobben for mangel på oppfyllelse av de formelle kompetansekrav ved manglende resertifisering. Den formen for etterutdanning som resertifiseringen representerer er positivt for kvaliteten og kompetansen i tjenesten. Det er videre slik at legen har gode muligheter til å gjennomføre de aktuelle læringskravene innen de 5 årene som er satt av til oppgaven. For det første er det godt med tid. Dessuten er mange av de oppgavene legen jobber med til daglig tellende i et resertifiseringsløp. For annet helsepersonell i kommunen vil det være opp til arbeidsgiver å vurdere hvorvidt vedkommende er skikket til å utføre bestemte oppgaver. Et automatisk tap av sin avtale med/stilling i kommunen for leger som ikke resertifiserer seg vil være et omfattende inngrep overfor den enkelte. Et tap av stilling/hjemmel er krevende for legen, men også for kommunen hvor vedkommende jobber. Det er ønskelig at de fleste spesialistene gjennomfører resertifiseringen hvert 5. år, men en videreføring av automatisk tap av spesialiteten ved manglende resertifisering kan sette arbeidsgiver i en unødig krevende situasjon. Det kan oppstå konkrete situasjoner hvor det sett fra kommunens side ikke er ønskelig å avslutte avtale-/arbeidsforholdet selv om vedkommende lege ikke resertifiserer seg. Videre kan det oppstå særskilte grunner til at en lege ikke kan oppfylle resertifiseringskravet. Departementet legger til grunn at det er kommunen som er nærmest til å vurdere når en slik situasjon oppstår, og foreslår derfor at det er opp til kommunen å vurdere om de ønsker å videreføre avtaleforholdet selv om den aktuelle legen ikke resertifiserer seg. Det er en forutsetning at legen beholder spesialiteten med eller uten nødvendig resertifisering for å få til en slik løsning. Det å beholde spesialisttittelen er i tråd med det som gjelder for andre spesialiteter både i Norge og i øvrige Europeiske land. Det er videre i tråd med Helsedirektoratets forslag i rapport IS2139 Fremtidens legespesialister – Spesialiststruktur- og innhold i samfunns- og allmennmedisin (SISAM). Departementet mener at leger utdannet i et annet EØS-land, på lik linje med spesialister i allmennmedisin, bør "resertifisere" seg hvert 5. år. Når det gjelder leger som jobber med allmennlegeoppgaver som ikke er finansiert av folketrygden, mener departementet at de samme hensynene som nevnt over også gjelder for denne gruppen leger. Videre vil det Side 17 av 28 ikke være aktuelt å frata leger allmennlegebevis utstedt i et annet land som følge av manglende resertifisering etter norske regler. Departementet foreslår at leger som har gjennomført spesialistutdanningen i allmennmedisin beholder spesialisttittelen så lenge legen har autorisasjon/lisens som lege. Det blir følgelig ikke aktuelt med et automatisk tap av stilling/hjemmel ved manglede resertifisering. Manglende resertifisering får heller ingen konsekvenser for tildelt allmennlegebevis. Nødvendige endringer i regelverket for spesialistutdanningen i allmennmedisin vil bli gjennomført. Departementet forventer at både kommuner og leger ser verdien i å resertifisere seg hvert femte år. I dag kan spesialister i allmennmedisin utløses høyrer refusjoner fra folketrygden (fastleger og legevakt). I gjennomsnitt har spesialister om lag 300.000 kroner høyere brutto inntekt enn en ikke-spesialist. Når legen er ansatt tilfaller de økte refusjonsinntektene i utgangspunktet kommunen. For å bidra til at flest mulig spesialister resertifiserer seg foreslår departementet å videreføre dagens insentivordning med utløsning av forhøyde takster for spesialister i allmennmedisin. For å treffe formålet er må imidlertid ordningen justeres noe. Det vil ikke lengre være tilstrekkelig å være spesialist, legen eller kommunen må dokumentere overfor Helfo at vedkommende har gjennomført den nødvendige resertifiseringen 4. Tilsvarende gjelder for leger med allmennlegebevis fra et annet EØS-land. Se forslag til forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege § 2 nr 7. Når det gjelder leger som hverken er spesialister eller under spesialisering på det tidspunktet forslaget trer i kraft, foreslår departementet ingen særskilte tiltak i denne omgang. På bakgrunn av de erfaringer vi høster med dette forslaget vil det vurderes om det er nødvendig å utarbeide et eget kompetansehevingsløp for disse legene. 4.6 Overgangsordninger Med innføringen av et kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten må det samtid tas stilling til hvilke krav som skal gjelde for leger som allerede er tilknyttet kommunen når kravet trer i kraft, jf. blant annet drøftingen i kap. 4.2. Videre vil innføringen av kravet til kompetanse gjøre det nødvendig å ta stilling til hvilke krav som gjelder for leger som ville vært kvalifiserte for å yte helsehjelp i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, men som etter at kravet trer i kraft ikke lengre innehar den nødvendige formalkompetansen. 4.6.1 Leger som jobber i kommunen per 31.12.2016 Kravet om å være spesialist eller være under spesialisering kan pålegges alle, inkludert de som er i arbeid når kravet innføres, eller det kan gjelde de som tiltrer den aktuelle stillingen eller fastlegehjemmelen etter at kravet innføres. Det er argumenter for begge 4 Dette skjer gjennom oppføring i Helsepersonelleregisteret. Side 18 av 28 løsninger. Et krav for alle vil sørge for at antallet spesialister øker raskere, leger som ikke er spesialister vil få økt sin kompetanse og kvaliteten i tjenesten vil heves raskere. Om lag 900 fastleger er i dag ikke spesialister. I tillegg kommer et ukjent, men langt lavere, antall kommunalt ansatte leger som jobber kurativt med pasienter. Et krav om at også disse skal bli spesialister vil gi en betydelig økning i antallet personer under spesialisering, og økningen vil komme umiddelbart fra det tidspunktet kravet trer i kraft. Det er neppe tilstrekkelig kapasitet, hverken økonomisk eller personellmessig, i utdanningssystemet for en slik stor og umiddelbar økning. Videre vil dette være et betydelig inngrep i den arbeidsavtalene/fastlegeavtalen vedkommende lege har inngått med kommunen. Til dette kan det bemerkes at de fleste legeoppgaver i kommunen i større og mindre grad er tellende i spesialiteten i allmennmedisin. Det ville derfor vært mulig å argumentere for at disse legene allerede var under spesialisering gjennom arbeid i åpen uselektert praksis. For å fullføre en utdanningsløpet ville imidlertid legene måtte jobb ett år i spesialisthelsetjenesten og delta i en rekke utdanningsaktiviteter utover det de driver med til daglig. Hvis også erfarne leger må gjennomføre et år i institusjonstjeneste vil legen blant annet ha behov for vikar under fraværet. Trolig vil et krav for alle gi utfordringer knyttet til rekruttering. En gradvis innføring av kravet om spesialisering vil derfor redusere eventuelle utfordringer et hevet krav til kompetanse vil kunne medføre. Departementet foreslår at kravet om å være spesialist eller under spesialisering innføres for leger som kommunen tilknytter seg etter at kravet trer i kraft. Dette gir også den beste forutsigbarheten for legen og kommunen, og det gir kommunene en mulighet til å planlegge for fremtiden. En innføring av kravet for "nye" leger vil i seg selv være en overgangsordning for innføringen av kompetansekravet. Se kap 4.5. for en nærmere drøfting av behovet for øvrige overgangsordninger. Se forslag til § 5 første ledd bokstavene a, b og c i forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 4.6.2 Leger som har gjennomført veiledet tjeneste, leger som er under veiledning og leger med autorisasjon fra før 31.12.2016 Etter gjeldende regelverk er det et krav om at fastleger og legevaktsleger har gjennomført minst tre års veiledet tjeneste eller er under veiledning for å kunne utløse refusjon fra folketrygden. Leger som gjennomfører veiledningen har også rett til å få utstedt allmennlegebevis. Ovenfor foreslår departementet å gi leger som er i arbeid i kommunen muligheten til å fortsette i jobben uten å måtte fullføre en spesialisering i allmennmedisin. Men hva med de som oppfyller dagens krav, men som ikke er per 31.12.2016 jobber i kommunen? Skal de måtte gjennomføre en spesialisering? Departementet har også vurdert hvilke regler som skal gjelde for leger, som ved innføringen av kravet er under veiledning eller har inngått en avtale om veiledning med oppstart etter at et det nye kravet trer i kraft. Videre har departementet vurdert om hvilke krav som skal gjelde for leger autorisert før kompetansekravet endres, men som ikke er ansatt i kommunen per 31.12.16. Departementet foreslår at leger som allerede har fått utstedt allmennlegebevis kan yte helsehjelp i kommunen etter 31.12.16. Dette gjelder uavhengig av om de er i kommunal Side 19 av 28 jobb eller ikke ved ikrafttredelsestidspunktet. Se utkast til § 3 første ledd bokstav c i forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Videre mener departementet at det bør innføres en overgangsordning for leger som er i ferd med å gjennomføre veiledet tjeneste. Departementet foreslår at disse legene skal få mulighet til å fullføre den veiledningen de har påbegynt. Leger som har startet opp eller har inngått avtale om oppstart i veiledet tjeneste før spesialistkravet trer i kraft vil med dette forslaget få mulighet til å fullføre sitt påbegynte utdanningsløp. Når tjenestetiden er gjennomført kan vedkommende begynne/fortsette som lege i kommunen uten samtidig å fullføre en spesialisering. Vedkommende lege vil også få utstedt allmennlegebevis når den veiledede tjenesten er gjennomført. Fra 1. januar 2017 vil muligheten for å inngå nye avtaler om veiledet tjeneste være begrenset til leger som allerede er under veiledning, slik at disse legene får mulighet til å fullføre det de har påbegynt. Se § 3 i forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og forslag til endring av forskrift om veiledet tjeneste § 11 første ledd. Departementet foreslår ikke å åpne for at alle leger autorisert før 31.12.2016 skal kunne yte helsehjelp i kommunen uten å starte med en spesialisering. I stedet for å heve kravet til kompetanse vil dette senke kravet sammenlignet med hvordan det er i dag. For fastleger og leger i legevakt er det er krav om minimum tre års tjeneste under veiledning etter avsluttet grunnutdanning. Leger som er autorisert før 31.12.2016 har ikke nødvendigvis denne praktiske erfaringen fra tidligere. Det å ikke åpne opp for denne gruppen vil kunne redusere rekrutteringsgrunnlaget til kommunale legestillinger. Til dette bemerker departementet at det også i dag er et krav om kompetanse for en vesentlig del av de kommunale tjenestene og at de øvrige overgangsordningene gir kommuner tilstrekkelig med muligheter til å rekruttere kompetente leger. 4.6.3 Legevakt Fra 1. mai 2015 trådte ny forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus i kraft. Forskriften regulerer den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus, herunder den kommunale legevakten. I forskriften § 7 er det stilt krav til kompetanse hos leger som skal delta i kommunal legevakt. Kravet som stilles til lege i vakt, uten bakvakt, er i utgangspunktet strengere enn det kompetansekravet som foreslås innført i dette høringsnotatet. Kompetansekravet for leger i vakt med bakvakt blir ikke endret som en følge av ny akuttmedisinforskrift. Med innføring av et krav om spesialisering vil kompetansekravet til leger med bakvakt også heves. Forslaget om å innføre et kompetansekrav for leger i vakt ble i forarbeidene blant annet begrunnet slik 5: "Legevaktarbeid er en beredskapstjeneste og preges tidvis av situasjoner med til dels akutte problemstillinger hvor raske avgjørelser både er nødvendige og hvor 5 Kgl.res. 20.mars 2015 Side 20 av 28 legen ofte må treffe beslutninger alene. Det er derfor viktig å sikre tilstrekkelig kompetanse i tjenesten." Den aktuelle bestemmelsen i akuttmedisinforskriften trådte ikke i kraft sammen med resten av forskriften, jf. § 21 første ledd. Kompetansekravet trer først i kraft 1. mai 2018. Frem til den tid er det tilstrekkelig at legen er autorisert og, ettersom legevaktsarbeid utløser refusjoner fra folketrygden, har gjennomført veiledet tjenester eller er under veiledning, jf. forskrift om veiledet tjeneste § 3 første og andre ledd. Et viktig hensyn bak å utsette ikrafttredelsen av kravet til kompetanse for leger i legevakt, var å gi kommunene mulighet til å tilpasse seg kravet. Departementet mener der er riktig å videreføre den muligheten kommunene her har fått til å tilpasse seg nye og strengere kompetansekrav for leger i kommunal legevakt. For å sikre dette må det åpnes opp for å gjøre unntak fra kravet om spesialisering for leger som deltar i kommunalt organisert legevakt utenom sitt ordinære arbeid, jf. forskrift om veiledet tjeneste § 3 andre ledd andre punktum. Departementet foreslår at dette er et tidsbegrenset unntak i en overgangsperiode som gjelder til akuttmedisinforskriften § 7 første ledd trer i kraft. Side 21 av 28 5 Økonomiske og administrative konsekvenser 5.1 Innledning Et krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering påvirker de som bruker kommunale helse- og omsorgstjenester, og det påvirker kommunen som ansvarlig for å tilby nødvendige helseog omsorgstjenester. Et krav om økt kompetanse vil også påvirke leger som skal begynne å jobbe i kommunen. I tillegg vil folketrygden bli berørt av at andelen fastleger og legevaktsleger som er spesialister i allmennmedisin øker. Dette siste henger sammen med at spesialister i allmennmedisin kan utløse høyere refusjoner fra folketrygden enn leger som ikke er spesialister. I noen grad vil også utdanningskapasiteten og godkjenningskapasiteten måtte økes. Dette berører i all hovedsak Helsedirektoratet og Den norske legeforening. Nedenfor følger en gjennomgang av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget. 5.2 Kommunen Et krav om spesialisering for legene vil heve kompetansen i hele den kommunale helseog omsorgstjenesten, men det vil også bety at kommunene får en forpliktelse når det gjelder å følge opp kravet. Kommunene må blant annet forsikre seg om at den enkelte lege som de tilknytter seg enten er spesialist eller under spesialisering. Kommunen må videre både følge opp, og legge til rette for, at leger under spesialisering gjennomfører spesialiseringen. Kommunens ansvar knyttet til utdanningen for kommunale leger varierer avhengig av tilknytningsform. For leger som er tilknyttet kommunen gjennom en fastlegeavtale har kommunen er medvirkningsansvar for at vedkommende lege får adgang til nødvendig etter- og videreutdanning. Rammeavtalen mellom KS og den Norske legeforening operasjonaliserer det kommunale ansvaret knytte til selvstendig næringsdrivende leger i fastlegeordningen. I medhold av avtalen kan legen ta inn vikar når vedkommende er fraværende for å gjennomføre nødvendig videreutdanning. Utover å gi vedkommende lege muligheten til å ta inn vikar ved lengre fravær fra praksisen, er det i utgangspunktet lite kommunen må bidra med overfor selvstendig næringsdrivende fastleger (totalt 95 % er private). I de tilfellene fastlegen ikke selv lykkes med å finne en vikar vil kommunen riktignok "overta" oppgaven og eventuelle kostnader med å fremskaffe vikar. Kommunen vil og få inntektene. Kommunen som arbeidsgiver vil ha et noe større ansvar i forbindelse med gjennomføringen av spesialiseringen og resertifiseringen (pålagt etter- og videreutdanning) av egne ansatte. Dette gjelder alle kommunalt ansatte leger, inkludert fastleger, sykehjemsleger og leger ansatt ved kommunale øyeblikkelig hjelp enheter. Kommunen skal sørge for at ansatte gjennomfører lovpålagte etter- og videreutdanning. Denne forpliktelsen er ikke ny for kommunen, men med de foreslåtte endringene vil kommunene i noen større grad måtte legge til rette for at flere nyutdannede leger kan Side 22 av 28 gjennomføre sin spesialisering. Med bakgrunn i at mange leger både er næringsdrivende fastleger, og er ansatt i en deltidsstilling i kommunen vil kommunens ansvar som arbeidsgiver være begrenset, også de økonomiske konsekvensene for kommunene vil være begrensede. Refusjoner fra folketrygden for ansatte fastleger tilfaller dessuten kommunen, disse refusjonene vil også øke når en ansatt fastlege blir spesialist i allmennmedisin. De aktuelle legene vil ha påbegynt sin spesialisering når de starter opp som fastleger. Videre kan også leger ansatt i kommunen søke om støtte fra Utdanningsfond II, se nedenfor. Det legges ikke opp til en særskilt kompensasjon for kommunene som en følge av innføringen av et krav om spesialisering for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Eventuelle merkostnader er begrensede, de treffer kommunene svært ulikt og eventuelle økte kostnader vil først påløpe når kommunen tilknytter seg ny lege som de må legge til rette for. Departementet legger videre til grunn at innføringsmetoden, overgangsordningene og foreslåtte unntak fra kravet i konkrete tilfeller i sum vil gjøre at tiltaket i seg selv ikke økter rekrutteringsutfordringene for kommunene. 5.3 Forvaltningen og stønadsbudsjettet For folketrygden vil kostnadene til allmennlegetjenesten øke når flere av fastlegene blir spesialister. Dette har sammenheng med at spesialister i allmennmedisin kan utløse høyere refusjoner. Leger under spesialisering kan ikke utløse forhøyet takst. Ettersom kravet om spesialisering gjelder for leger kommunen tilknytter seg etter 1. januar 2017 vil økte utgifter for folketrygden komme gradvis, og tidligst 5 år etter at kravet ble innført. Først når alle fastleger enten er spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering vil kostnadene av tiltaket foreligge fullt ut. Etter en overgangsperiode vil utbetalingene fra folketrygden øke med om lag 151 mill. kroner gitt at antallet fastleger ligger fast på dagens nivå og at tjenesten forblir organisert om lag som i dag. Utgiftene vil øke mer dersom det i tillegg kommer mange nye fastleger i tiden fremover. Økte utbetalinger til refusjon vil i medhold av dagens finansieringsmodell også økte avsetninger til ulike utdannings- og kvalitetsfond, herunder Legeforeningens fond for etter- og videreutdanning av allmennleger (Utdanningsfond II) gjennom de årlige takstforhandlinger med Legeforeningen. Utdanningsfond og betydningen av fondene for å finansiere utdanningen for spesialister i allmennmedisin omtales nedenfor. 5.4 Legene, Legeforeningen og utdanningsfondene Næringsdrivende leger som i dag gjennomfører spesialiseringen i tråd med faglige anbefalinger betaler dette selv gjennom tap av inntekt ved fravær fra praksisen, løpende utgifter til drift av praksisen og utgifter til kurs og obligatoriske veiledningsgrupper. Helsedirektoratet har i sin rapport IS-2139 anslått at legens utgifter, inkludert tap av inntekt, ligger på om lag 750 000 kroner ved gjennomføringen av spesialiseringen. Både på utgiftssiden og inntektssiden er dette er bruttobeløp. En lege i spesialisering vil kunne få inntekter/reduserte utgifter ved å ta inn en vikar i praksisen ved eget fravær. Leger i Side 23 av 28 spesialisering får dessuten utbetalt lønn i de perioder vedkommende er ansatt i spesialisthelsetjenesten. I tillegg kan leger søke om støtte fra Utdanningsfond II. Støtten fra Utdanningsfondet vil variere, men anslag fra Helsedirektoratet viser at støtten kan beløpe seg opp til 100 000 kroner. På tross av disse modererende elementene er det forbundet med en betydelig investering for næringsdrivende leger å gjennomføre spesialiseringen. Det er derfor åpnet opp for at spesialister i allmennmedisin kan utløse høyere refusjoner fra folketrygden enn fastleger som ikke er spesialister. Tall fra oppgjørsdataene innsamlet av Helfo viser at spesialister i allmennmedisin i gjennomsnitt har 280 000 kroner i høyere brutto næringsinntekt 6. Det er følgelig et betydelig økonomisk insentiv for fastleger å gjennomføre spesialiseringen i allmennmedisin. I forbindelse med de årlige takstforhandlingene mellom Staten, KS og Legeforeningen avsettes det en gitt sum til flere ulike fond etter avtale mellom partene. For avtaleåret 2015/16 ble det avtalt å avsette om lag 46 mill. kroner til Utdanningsfond II og om lag 35 mill. kroner til Utdanningsfond I. Utdanningsfond II gir etter søknad støtte til reise og opphold i forbindelse med kurs som inngår i spesialiseringen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin. Videre kan det gis støtte til enkelte kursavgifter og til utgifter i forbindelse med veiledningsgrupper. Utdanningsfond II administreres av Legeforeningens sekretariat, og søknad om støtte sendes dit. Økning i antallet leger som blir spesialister vil øke søkningen til utdanningsfondet. I den grad utgiftene øker utover det som avsettes i året må dette løses i kommende takstforhandlinger. Mange av de læringsaktivitetene og kursene som er tellende i spesialiteten i allmennmedisin gjennomføres av Legeforeningen eller i samarbeid med Legeforeningen. Blant annet er det Legeforeningen som står for organiseringen av veiledningsgrupper, for utdanningen og godkjenningen av veiledere og for godkjenningen av kurs og en rekke andre aktiviteter som inngår i spesialiseringen, jf. kap. 2. En økning i antallet spesialister i allmennmedisin på om lag 15 pst. kan på sikt øke belastningen for Legeforeningens sekretariat noe. Økningen vil imidlertid komme svært gradvis. Det er krevende å kvantifisere merarbeidet med noen grad av sikkerhet. Arrangører 7 av kursaktiviteter kan på nærmere vilkår søke om garanti for dekning av underskuddet ved arrangering av kurs fra Utdanningsfond I. Med en økning i antallet spesialister vil det kunne bli behov for flere kurs som igjen vil søke om garanti fra fondet. På den annen side vil flere spesialister også bety at kurs som arrangeres får flere deltakere. Søknad om underskuddsgaranti sendes Legeforeningens sekretariat som behandler søknaden. Departementet legger til grunn at verken Utdanningsfond I eller Legeforeningens sekretariat i særlig blir påvirket av et krav om spesialisering for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 6 Spesialister i allmennmedisin har ikke vesentlig høyere driftskostnader enn ikke-spesialister, så det meste den forhøyede brutto inntekten vil være netto inntekt. 7 Lokalavdelinger av Legeforeningen, fagmedisinske foreninger og utvalg samt andre organisasjoner som arbeider med videre- og etterutdanning av leger Side 24 av 28 5.5 Pasientene Pasienter og brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester vil merke at kvaliteten på tjenestene øker. På sikt vil de økte kompetansen hos kommunale leger også bidra til at innbyggerne vil oppleve å få flere, bedre og tryggere tjenester levert av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Legetjenester hos fastlegen og i legevakt er delvis finansiert gjennom egenandeler fra pasienter. Gitt dagens system vil derfor pasienter måtte påregne å betale en høyere egenandel ved å gå til fastlege og legevakt når legen som behandler dem er spesialister i allmennmedisin. For tiden er denne forhøyede egenandelen satt til 46,- kroner ved konsultasjon. Økte egenandeler vil imidlertid inngå i egenandelstak 1, så mye av de økte pasientkostandene vil i realiteten bli dekket av folketrygden. Av en anslått totalkostnad på om lag 189 mill. kroner dekker folketrygden om lag 151 mill. kroner. De resterende 38 mill. kronene vil dekkes av pasientene gjennom økte egenandeler. Denne økningen vil imidlertid, som for økningen i utbetalinger fra folketrygden, skje gradvis og begynner først fra 5 år etter at kravet innføres. Side 25 av 28 6 Forslag til forskrifter I Forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Fastsatt i kgl.res av xx 2016 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-2 annet ledd. § 1 Formål Forskriften skal bidra til å heve kvaliteten i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, gjennom å stille krav om at alle leger i kurativ virksomhet er spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering. § 2 Virkeområde Forskriften gjelder for alle leger som tiltrer en fastlegehjemmel, stilling ved kommunal legevakt eller annen kurativ stilling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, inkludert ansatte leger og privatpraktiserende leger med fastlegeavtale. § 3 Krav om spesialisering i allmennmedisin Kommunen må sikre at leger som tiltrer en fastlegehjemmel, stilling ved kommunal legevakt eller annen kurativ stilling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten a) har spesialistgodkjenning i allmennmedisin, b) er under spesialisering eller c) har godkjenning som allmennpraktiserende lege etter § 8 i forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon eller § 10 i forskrift 8.oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. § 4 Unntak fra kravet om spesialisering Side 26 av 28 Kravet i § 3 gjelder ikke for leger som tiltrer et vikariat av inntil to måneders varighet, eller for leger som deltar i kommunalt organisert legevakt utenom sitt ordinære arbeid. § 5 Overgangsordninger Kravet i § 3 gjelder ikke for leger som den 31. desember 2016 a) har en fastlegehjemmel b) har en stilling ved kommunal legevakt eller annen kurativ stilling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten c) er i permisjon fra stilling som nevnt i bokstav a eller b, d) kvalifiserer for allmennlegebevis etter § 8 i forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon eller e) har inngått veiledningsavtale med kommunen etter § 6 i forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon. Unntaket videreføres når legen fullfører veiledet tjeneste påbegynt før 31. desember 2016 § 6 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2017 Forskrift om endring i forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon § 11 første ledd nytt andre punktum skal lyde: Forskriften gjelder bare for leger som før 1. januar 2017 har inngått veiledningsavtale med kommunen etter § 6. Leger som har inngått veiledningsavtale kan forlenge denne eller inngå ny, for å oppnå nødvendig tjeneste under veiledning. Forskrift om endring i forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter § 1 nr. 1 skal lyde: Vedkommende yrkesutøver har fastlegeavtale med kommunen, avtale med kommunen eller individuell driftsavtale med regionalt helseforetak. En yrkesutøver med fastlegeavtale må Side 27 av 28 i tillegg oppfylle kravene i forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helseog omsorgstjenesten § 3 jf. §§ 4 og 5. Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege Ny § 2 nr 7 skal lyde. For å kunne kreve tilleggstakster for spesialister i allmennmedisin (takstene 2dd, 2dk, 11dd, 11dk og 14d) er det en forutsetning at legen har fått godkjent videre- og etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Leger som har godkjenning som allmennpraktiserende lege etter § 10 i forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits, må innen 5 år få godkjent videre- og etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i allmennmedisin for å kunne kreve tilleggstakster for spesialister i allmennmedisin (takstene 2dd, 2dk, 11dd, 11dk og 14d). II Ikrafttredelse 1. januar 2017 Side 28 av 28 Høringsinstanser ADHD Norge Akademikerne Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsgiverforeningen Spekter Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblem Autismeforeningen i Norge Actis Barneombudet Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet Bedriftsforbundet Bipolarforeningen Datatilsynet Delta De fylkeskommunale eldrerådene Den norske Advokatforening Den norske Dommerforening Den norske jordmorforening Den norske legeforening Den norske tannlegeforening Departementene De regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål Direktoratet for e-helse Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fagforbundet Fellesorganisasjonen FO Finans Norge Folkehelseinstituttet Forbrukerombudet Forbrukerrådet Forskningsstiftelsen FAFO Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Frelsesarmeen Helsedirektoratet Helse- og sosialombudet i Oslo Helsetjenestens Lederforbund Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) Hovedorganisasjonen Virke Hvite Ørn – interesse og brukerorganisasjon for psykisk helse Innovasjon Norge Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi 1 JURK Juss-Buss Jussformidlingen Jusshjelpa Kirkens bymisjon Kommunal landspensjonskasse Konkurransetilsynet Kreftforeningen Kriminalomsorgsdirektoratet KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Landets fylkeskommuner Landets fylkesmenn Landets helseforetak Landets høgskoler (m/helsefaglig utdanning) Landets kommuner Landets pasient- og brukerombud Landets private sykehus Landets regionale helseforetak Landets universiteter Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse Landsorganisasjonen i Norge (LO) LAR Nett Norge Likestillings- og diskrimineringsnemnda Likestillings- og diskrimineringsombudet Mental Helse Norge Mental Helse Ungdom MIRA-senteret NAPHA Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse Nettverket for private helsevirksomheter Norges forskningsråd Norges Handikapforbund Norges Juristforbund Norges Tannteknikerforbund Norsk Ergoterapeutforbund Norsk forbund for utviklingshemmede Norsk forening for psykisk helsearbeid Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Helse- og velferdsforum Norsk Kiropraktorforening Norsk Lymfødemforening Norsk Manuellterapeutforening 2 Norsk Pasientforening Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) Norsk psykiatrisk forening Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM) Norsk Psykologforening Norsk sykehus og helsetjenesteforening (NSH) Norsk sykepleierforbund Norsk Tannpleierforening Norsk Tjenestemannslag (NTL) Norsk Tourette Forening Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Opus Systemer AS Organisasjonen Voksne for Barn Parat Parat Helse Pensjonistforbund Personvernnemnda Praksiseierforeningen Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forening Pårørendealliansen Regjeringsadvokaten Regionsentrene for barn og unges psykiske helse Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) Riksrevisjonen ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser) Rådet for psykisk helse Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO Sametinget Senter for medisinsk etikk SINTEF Helse Spiseforstyrrelsesforeningen Skattedirektoratet Spilleavhengige i Norge Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Statens helsetilsyn Statens legemiddelverk Statens pensjonskasse Statens seniorråd Statistisk sentralbyrå (SSB) Stortingets ombudsmann for forvaltningen Sysselmannen på Svalbard Stiftelsen Fransiskushjelpen Stiftelsen iOmsorg Unio Utdanningsdirektoratet 3 Utdanningsforbundet Virke ([email protected]) We Shall Overcome Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) 4 Pressemelding fra Helse Midt-Norge: For English version, see below Kunngjøring av konkurranse for ny elektronisk pasientjournal i Midt-Norge Helse Midt-Norge RHF kunngjør i dag konkurransen om ny regional løsning for elektronisk pasientjournal i Midt-Norge i samarbeid med kommunene i regionen. Prosjektet Helseplattformen er etablert for å anskaffe en felles journalløsning for alle ledd i helsetjenesten, fra kommunal sektor og fastleger til spesialisthelsetjeneste, og har i dag åpnet for leverandører som vil prekvalifisere seg for konkurransen. (Prekvalifisering innebærer at potensielle leverandører kan søke om å bli vurdert ut fra finansielle, organisatoriske og tekniske kvalifikasjoner for å delta i den videre konkurransen. Dette er i tråd med regelverket om offentlige anskaffelser.) Hensikten med anskaffelsen er å erstatte dagens mange ulike og til dels utdaterte journalsystemer med én løsning for både fastleger, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Innbyggerne skal få enkel tilgang til egen journal, og større mulighet til å påvirke eget behandlingsforløp. For de ansatte i helse og omsorg innebærer dette bedre arbeidsredskap og en enklere hverdag. Løsningen skal gi bedre planlegging og bruk av ressurser på tvers av helsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helse Midt-Norge RHF gjennom prosjektet Helseplattformen i oppdrag å være et regionalt utprøvingsprogram for det anbefalte nasjonale målbilde i «Én innbygger – én journal» og et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste, jf. https://ehelse.no/strategi/n-innbygger-n-journal. Anskaffelsens verdi er anslått til mellom 1,4 og 2,7 milliarder kroner eks.MVA. Prosjektorganisasjonen Helseplattformen er godt i gang med å utarbeide krav til den nye journalløsningen. Alle faggrupper innen helse og omsorg, med medarbeidere fra sykehusene, fastleger og spesialister, og et stort antall kommuner i Midt-Norge bidrar i dette arbeidet. Trondheim kommune har vært tungt inne i prosjektet helt fra start. Dokumentene kunngjøres i Doffin og TED: https://no.mercell.com , https://www.doffin.no og https://www.doffin.no/home/buyer/TED For utfyllende opplysninger og kommentarer (media), kontakt: Programdirektør Torbjørg Vanvik, telefon 469 30 187 Kommunikasjonssjef Sigrun Berge Engen, telefon 986 28 811 Leverandører henvises til prosedyre for spørsmål beskrevet i kunngjøringsdokumentene. Press release: Pre-qualification for the procurement of an electronic health record solution in Central Norway The Central Norway Regional Health Authority (Helse Midt-Norge) is announcing the pre-qualification for the competition to deliver a regional electronic health record (“EHR”) solution, and adjacent systems and services, for the specialist and primary health services in Central Norway (Midt-Norge). (The Pre-qualification shall determine whether the Candidate’s financial, organisational and technical qualifications are sufficient to participate in the competition for the Contract for the EHR solution. This is in accordance with the Norwegian Public Procurement Act.) The intention of the procurement is to replace the many different and in some cases outdated record systems with one, interoperable solution that can be used by health care workers such as GP’s, specialists and hospital staff. The citizens shall have an easier access to their own record, and better means to influence their own health care. For health care staff it shall provide better tools and an easier work situation. The solution shall facilitate better planning and use of resources across the health services. The national health authorities have stated that the experience from the regional procurement in Central Norway will be a first step towards the objectives set out by the national authorities in "Én innbygger - én journal” (One citizen – one health record), cf. https://ehelse.no/strategi/n-innbygger-n-journal. The procurement value is estimated to be between 1,4 and 2,7 billion NOK excl. VAT. Helseplattformen is a project organisation established to manage the procurement and has described the requirements of the delivery. In this process all professional groups within the health care system have been involved, represented by professionals from hospitals, primary health care and various specialists from a large number of municipalities in Central Norway, among which the city of Trondheim have been thoroughly involved since the beginning. The documents are published on Doffin and TED: https://www.doffin.no , https://www.doffin.no/home/buyer/TED , https://no.mercell.com For additional information, please contact: Programme director Torbjørg Vanvik, 0047 469 30 187 Head of communications Sigrun Berge Engen, 0047 986 28 811 Candidates will find the procedure for questions described in the Pre-qualification documents. Fra: Sendt: Til: Emne: Vedlegg: Sentralbord 29. august 2016 14:48 Sula.arkivpost VS: Informasjon om kunngjøring av Helseplattformens anskaffelse Helseplattformen kunngjøring pressemelding.pdf Fra: Engen, Sigrun Berge [<mailto:[email protected]>] Sendt: 29. august 2016 14:47 Kopi: Aukra kommune; Aure kommune; Averøy kommune; Eide kommune; Fræna kommune; Postmottak Giske kommune; Gjemnes kommune; Halsa kommune; Haram Postmottak; Hareid kommune; Herøy kommune; Kristiansund kommune; Midsund kommune; Molde kommune; Nesset kommune; Postmottak Norddal kommune; [email protected] <mailto:[email protected]>; Rindal kommune; Sande kommune; Servicetorg Sandøy; Postmottak Skodje kommune; Smøla kommune; Stordal kommune; Stranda kommune; Sentralbord; Sunndal kommune; Surnadal kommune; Sykkylven kommune; Tingvoll kommune; Ulstein kommune; Vanylven kommune; Vestnes kommune; Volda kommune; Ørskog kommune; Ørsta kommune; Postmottak Ålesund; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; Osen Kommune Postmottak; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; Roan Kommune Postmottak; [email protected] <mailto:[email protected]>; Selbu Kommune Postmottak; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; Tydal Kommune Postmottak; [email protected] <mailto:[email protected]>; [email protected] <mailto:[email protected]>; Flatanger Kommune Postmottak; Fosnes Kommune Postmottak; Frosta Kommune Postmottak; Grong Kommune Postmottak; Høylandet Kommune Postmottak; Inderøy Kommune Postmottak; Leka Kommune Postmottak; Leksvik Kommune Postmottak; Levanger Kommune Postmottak; Lierne Kommune Postmottak; Meråker Kommune Postmottak; Namdalseid Kommune Postmottak; Namsos Kommune Postmottak; Namsskogan Kommune Postmottak; Nærøy Kommune Postmottak; Overhalla Kommune Postmottak; Røyrvik Kommune Postmottak; Snåsa Kommune Postmottak; Steinkjer Kommune Postmottak; Stjørdal Kommune Postmottak; Verdal Kommune Postmottak; Verran Kommune Postmottak; Vikna Kommune Postmottak; HMN.Alle.Helseplattformen; Kleppan, Mari Emne: Informasjon om kunngjøring av Helseplattformens anskaffelse Helse Midt-Norge RHF kunngjør i dag konkurransen om ny regional løsning for elektronisk pasientjournal i Midt-Norge i samarbeid med kommunene i regionen. Se vedlagte pressemelding og link til kunngjøringen her: <https://doffin.no/Notice/Details/2016-257463> Med vennlig hilsen Sigrun Berge Engen Kommunikasjonssjef Helseplattformen Helse Midt-Norge RHF +47 986 28 811 [email protected] <mailto:[email protected]> helse-midt.no Samhandlingsstrategi for pasienter med rus- og psykiske helseplager Handlingsplan 2016-2018 Vedtatt i Overordna samhandlingsutvalg 13. sept. 2016 Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 2016-2018 Innsatsområde 2.2 Hovedmål Rus og psykiske helseplager Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 1 Innhold 1. BAKGRUNN ..................................................................................................................................... 3 1.1 Utfordringsbilde for Møre og Romsdal ................................................................................................................ 3 1.2 Brukerinvolvering: ..................................................................................................................................................... 5 2. FORMÅL ........................................................................................................................................... 5 3. ORGANISERING ............................................................................................................................. 5 3.1 Arbeidsgruppe – pasienter med rus- og psykiske helseplager................................................................... 6 3.1.1 Mandat: .........................................................................................................................................................................................6 3.1 Ressurser ........................................................................................................................................................................ 6 4. GJENNOMFØRING OG FORANKRING ...................................................................................... 7 5. INNSATSOMRÅDETS MÅL OG TILTAK ................................................................................... 8 LITTERATURLISTE: ....................................................................................................................... 12 Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 2016-2018 Innsatsområde 2.2 Hovedmål Rus og psykiske helseplager Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 2 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet for Møre og Romsdal, vedtok Overordna samhandlingsutvalg1 i møte 15. januar 2014 at det skulle utarbeides en felles samhandlingsstrategi for kommunene i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF (Helse Møre og Romsdal, 2014). Fagområdet rus- og psykisk helse var ett av områdene som ble pekt ut med behov for å bedre samhandlingen. Som innsatsområde 2.2 i Samhandlingsstrategi Møre og Romsdal 2016-2018, skal denne strategien bidra til å understøtte målsettingen om «Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune» og være med i et felles løft for å nå visjonen «Samhandling for å utvikle pasientens helsevesen i Møre og Romsdal» (Helse Møre og Romsdal, 2016). Omkring en sjettedel av den voksne befolkningen har til enhver tid psykiske helseproblemer og/eller rus- og avhengighetsproblemer. Redusert livskvalitet, sykefravær, uførepensjon og økt dødelighet, samt følger for familie og barn, er blant de viktigste følgene av psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer (Meld.St.26, 20142015). Helseutfordringer knyttet til rus- og psykisk helseplager har fått mye oppmerksomhet på nasjonalt nivå i lang tid og er prioriterte områder i Nasjonal helseog sykehusplan (2015-2016). Målet for psykisk helsetjenester og tjenester på rusfeltet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Dersom målene om uavhengighet, selvstendighet og livsmestring skal ligge til grunn, så må tjenestetilbudene bygges ut og utvikles nærmest mulig der pasient og pårørende lever og bor. 1.1 Utfordringsbilde for Møre og Romsdal Samhandlingsreformen legger til grunn at kommunene skal ta større ansvar for behandling og oppfølging av pasienter også innen psykisk helse og rus. De siste årene har det skjedd en ønsket utvikling med færre senger i spesialisthelsetjenesten og mer behandling foregår i kommunene. Endringen er etisk, faglig, politisk og økonomisk begrunnet, men følges av utfordringer knyttet til den økte oppgaveoverføringen fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. En gruppe av pasientene har både psykiske og rusrelaterte helseplager. Mange i denne pasientgruppen har også tilleggsutfordringer i form av adferdsproblem, utøving av vold og trusler, somatiske helseplager, nedsatt kognitiv fungering, språkvansker eller psykisk utviklingshemming. Denne pasientgruppen består av få brukere i hver kommune, men pasientgruppen bruker svært store deler av de faglige og økonomiske ressursene både i kommunene og innen spesialisthelsetjenesten. Overordna samhandlingsutvalg er et partssammensatt, overordnet strategisk og utviklingsorientert utvalg mellom Helse Møre og Romsdal HF og kommunene i Møre og Romsdal Helse Møre og Romsdal. (2015): Samhandlingsavtale mellom kommunene i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF. Delavtale 12 til Samhandlingsavtalen https://helsemr.no/Documents/Samhandlingsavtale%202015%20.pdf 1 Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 2016-2018 Innsatsområde 2.2 Hovedmål Rus og psykiske helseplager Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 3 Befolkningsveksten i Møre og Romsdal har ført til at vi har fått flere mennesker med helseutfordringer innen psykisk helse- og rus. I tillegg er det både imigrasjonsutfordringer og migrasjonsutfordringer. Dessverre har vi knapphet på både kompetanse- og økonomiske midler. De siste årene har det også skjedd store organisatoriske endringer innen disse fagfeltene hos Helse Møre og Romsdal og i de 36 kommunene i Møre og Romsdal. Dette bakgrunnsbildet utfordrer både kommunene og helseforetaket til å tenke nytt og igangsette endring for å sikre at innbyggerne i Møre og Romsdal får et best mulig helsetilbud. Det er fortsatt behov for å konkretisere oppgaver og ansvarsforhold mellom kommuner og helseforetak og internt i organisasjonene. Kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Ny veilder fra Helsedirektoratet (2016) viser til at denne plikten skal utvides fra 2017, til også å gjelde pasienter med psykisk helse- og rusmiddelproblemer. Dette kan gi større mulighet til å komme tidligere til og om mulig unngå behov for innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Samtidig kan føringene skape utfordringer for kommunene når det gjelder dimensjonering av tjenester og økonomiske og kompetansemessige utfordringer. Rus og psykisk helse er et sammensatt og komplekst område og det er vanskelig å finne de enkle «standardløsningene». Antall pasienter med sammensatte helseutfordringer er økende, der både rus, psykisk lidelse, somatikk, habilitering er en del av bildet og som samlet gir betydelig nedsatt funksjonsevne. Utviklingstrekk viser samtidig til et økende forbruk av alkohol hos voksne. Et NorLAG-studie (Løset og Slagvold, 2014) sammenligner eldres alkoholkonsum med yngre og viser at alkoholkonsumet er høyest mellom 50 og 70 års alder. Det vises samtidig til at den største økningen i drikkefrekvens, finner man for dem over 65 år. Alkoholforbruk kan føre til konsekvenser for både helse og arbeidsliv og det kan også gi ringvirkninger for pårørende, og særlig barn. Et av målene for framtidens primærhelsetjeneste er å forebygge mer. Dette omfatter også forebygging av psykiske- og rusrelaterte helseplager. En viktig innsatsfaktor i dette arbeidet er samarbeid mellom de ulike delene av helse- og omsorgstjenestene i kommunene og mellom kommuner og spesialisthelsetjenestene (St.meld.19, 20142015). Det er nasjonale mål å unngå at psykisk sykdom og rusproblemer utvikles og å identifisere mennesker som har utviklet psykiske og/eller rusrelaterte helseplager så tidlig som mulig. For de som har utviklet sykdom, er det et mål at de ulike helsetjenestene kan tilby et koordinert og samordnet tjenestetilbud av god kvalitet, slik at de kan mestre eget liv på best mulig måte nær der de bor. Det er en utfordring å sikre gode og koordinerte ambulante tenester, likeverd i tenestilbud og individuelt tilpasset tilbud til de som trenger det. Det er behov for at spesialisthelsetenesten bistår kommunene mer i hovedforløp 3; «Alvorlige og langvarige problemer/lidelser». Slik det er i dag opplever kommuner at de får mest bistand i hovedforløp 2; «Kortvarige alvorlige problemer/lidingelser og langvarige milde problemer/lidelser». Tilbudet skal primært bygges opp og gis nær der pasient/bruker Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 2016-2018 Innsatsområde 2.2 Hovedmål Rus og psykiske helseplager Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 4 bor og spesialisthelsetjenesten skal støtte opp om arbeidet i kommunene gjennom veiledning og kompetanseoverføring. Spesialisthelsetjenesten skal på sin side spisses og gi tilbud om utredning og behandling av mer alvorlige tilstander. Dersom de ulike helsetjenestene samhandler slik at de sikrer at rett pasient får rett behandling på rett sted og til rett tid, kan det frigjøre kapasitet i spesialisthelsetjenesten, slik at ventetiden til de pasienene som trenger et tilbud raskt, går ned. For å nå mål om å «ha rett pasient på rett plass til rett tid», må ansatte i både kommuner og helseforetak få økt kunnskap om hverandre sine tilbud og arbeide for å sikre gode overganger mellom nivåene. For mye tid går i dag med til å finne fram til det rette tjenestetilbudet. I hovedsak gjelder dette mellom primær- og spesialisthelsetenesten, men det oppleves at det også er behov for økt kunnskap om hverandre mellom de ulike behandlingsteamene internt i Helse Møre og Romsdal HF. Det er viktig å arbeide for god samhandling og dialog mellom de ulike samarbeidspartene og på et tidligere tidspunkt enn tidligere. Dette for å starte planlegging ved overføring av pasient, sikre kvalitet, pasientsikkerheit og god flyt mellom nivåene. 1.2 Brukerinvolvering: Økt brukerinnflytelse er en forutsetning for utvikling av tjenester i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengige. Fremtidens helsetjenester skal utvikles sammen med pasienter, brukere og deres pårørende (Meld.St.11.Nasjonal helse - og sykehusplan (2015-2016). I arbeidet med å utforme denne strategien og handlingsplanen, har brukerrepresentant medvirket gjennom deltakelse i arbeidsgruppen. 2. Formål Mennesker med rus- og psykiske helseplager skal få hjelp til selvstendighet og mestring av eget liv. Sikre tilgjengelighet til og koordinering av tiltak for pasienter med rus- og psykiske helseplager i Møre og Romsdal. «Rett pasient på rett plass til rett tid». 3. Organisering Overordnet samhandlingsutvalg Møre og Romsdal tilrådde i møte 9. februar 2016 at utforming, organisering og gjennomføring av tiltak og aktiviteter i handlingsplaner koordineres gjennom innsatsområdenes arbeidsgrupper. For innsatsområdet rus- og psykiske helse, ble det nedsatt en arbeidsgruppe i 2015 som har formulert et forslag til strategi med handlingsplan. Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 2016-2018 Innsatsområde 2.2 Hovedmål Rus og psykiske helseplager Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 5 3.1 Arbeidsgruppe – pasienter med rus- og psykiske helseplager Arbeidsgruppen er sammensatt av representanter fra Helse Møre og Romsdal HF og kommunene i Møre og Romsdal. Representasjonen har som mål å sikre bredde i kompetansesammensetning innen fagområdet rus- og psykisk helse og har følgende sammensetning; Representant fra Eide kommune, psykiatrisk sykepleier Representant fra Surnadal kommune, ruskonsulent Representant fra Hareid kommune, kommunalsjef Representant fra Norsk Sykepleierforbund Praksiskonsulent ved Helse Møre og Romsdal HF og fastlege i Ulstein kommune Avdelingssjef klinikk for rus- og avhengighet, Helse Møre og Romsdal HF Avdelingssjef seksjon for mottak Ålesund sjukehus, Helse Møre og Romsdal HF Leder for koordinerende enhet Helse Møre og Romsdal HF Brukerrepresentant Rådgiver samhandlingsavdelinga Helse Møre og Romsdal (konsultativ) 3.1.1 Mandat: Mandatet til arbeidsgruppa er; Tilrå en samhandlingsstrategi for pasienter med rusrelaterte og psykiske helseplager på tvers av klinikker og på tvers av behandlingsnivå, herunder: 1) Å sørge for kunnskap om hverandre sine behandlingstilbud på tvers av tjenestenivå og forvaltningsnivå. 2) Medvirke til lederforankring på begge tjenestenivå og forvaltningsnivå, der en anerkjenner behovet for at ressurser må avsettes til tjenesteutvikling og fagutvikling. 3) Sikre gode overganger i og mellom primær –og spesialisthelsetjenesten Gruppen har hatt tre dialogmøter og et telefonmøte. Innspill fra gruppa har den enkelte tatt med til egen arbeidsplass og diskutert. 3.1 Ressurser En ønsker å komme med ”enkle” og konkrete tiltak som kan gjennomføres innenfor dagens budsjett og arbeidsplaner. Både helseforetaket og kommunene er i svært anstrengt økonomisk situasjon og en skal derfor ikke starte nye store prosjekt, men prøve å integrere mindre prosjekt inn i dagens arbeidsplaner. Noen ganger kan det imidlertid være lønnsomt å ta «pukkelinnvesteringer” og noen prosjekt trenger økonomiske midler dersom de skal gjennomføres. Dette blir beskrevet nærmere i handlingsplan for de ulike tiltakene/aktivitetene. Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 2016-2018 Innsatsområde 2.2 Hovedmål Rus og psykiske helseplager Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 6 4. Gjennomføring og forankring For perioden er det satt opp tre hovedmål med tilhørende tiltak. Dette skildres i tabell under med beskrivelse av tiltakene, tidsrammen og oppgave- og ansvars fordeling mellom helseforetaket og kommunene. For å sikre involvering og felles oppslutning om mål og tiltak, ble utkast for handlingsplan lagt fram for Overordna samhandlingsutvalg i Møre og Romsdal i møte 9. februar 2016. Utkast for handlingsplan ble deretter sendt på høring til aktuelle instanser i kommuner, helseforetak og brukerutvalg. Eventuelle tilbakemeldinger har dannet grunnlag for justeringer av planen til et endelig utkast. Dette vil bli distribuert ut til partene for gjennomføring. Handlingsplanen blir også lagt fram for de lokale samhandlingsutvalgene tilknyttet hvert sykehusområde. De lokale utvalgene vil ha en viktig rolle i implementeringsfasen sammen med ledelse og ansatte i kommunene og sykehusene i fylket (jmf samhandlingsavtale, 2015: delavtale12, punkt 4). Arbeidsgruppen for pasienter med rus- og psykiske helseplager vil være et bindeledd mellom aktørene og er med på å fremme gjennomføring av planen. Følgende skal ligge til grunn for arbeidet med å utforme og gjennomføre handlingsplanen; Utforming og iverksetting av handlingsplanen skal bygge på tillit og likeverdighet mellom partene. Mål og tiltak må forankres hos ledelsen på alle nivå. Den enkelte aktør er selv ansvarlig for å konkretisere hvordan lederforankringen skal gjennomføres internt i sin organisasjon. For hvert av tiltakene/aktivitetene bør det utformes egne handlingsplaner som gir en detaljert beskrivelse av tiltaket/aktiviteten og hva en ønsker å oppnå. Det må konkretiseres ansvar og oppgaver mellom helseforetaket og kommunene, videre når aktivitetene skal gjennomføres. Rapportering og evaluering er en forutsetning for å vurdere mål og effekt av tiltakene i samhandlingsstrategien, og må inngå som en del av handlingsplanene. Tabell 1: Strategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager i tidslinje Utkast til OSU 09.02.16 Handlingsplan klargjøres for høring Høring Høringsfrist 13.04.16 Høringsinnspill til OSU 13.09.16 Justert utkast til partene og lok.utv. Implementering senhøst 2016 Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 2016-2018 Innsatsområde 2.2 Hovedmål Rus og psykiske helseplager Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 7 5. Innsatsområdets mål og tiltak Mål: 1) Sørge for kunnskap om hverandre sine behandlingstilbud på tvers av tjenestenivå og forvaltningsnivå i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten 2) Sikre gode overganger i og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten (3) Likeverdig tilbod i heile Møre og Romsdal ) Evt som et tilleggsmål 1: Kunnskap om hverandre Tiltak perioden 2016-2018 Tiltak Innhold Ansvar Tidsplan 1.1 Dialogmøte: Prioritere tema rus- og psykisk helse på dialogmøtene. OSU Høst 2016 Høst 2017 Høst 2018 1.2 Årlig info.møte ved Ålesund behandlingssenter (ÅBS) Arena for å informere hverandre om ulike tema som behandlingstilbud, bolig, Nav Deltakelse ved møter i ROR, Orkide, SR og lokale samhandlingsutvalg Arena for informasjonsutveksling slik at en sikrer at kommuneledere får kunnskap om fagfeltet og at endrings prosesser forankres på ledernivå. Oppdatere hjemmesider Sikre at samarbeidspartnere og pasienter er kjent med hvilke behandlingstilbud samarbeidene enheter har Fritt behandlingsvalg Kunnskap om ordning med fritt behandlingsvalg. Konsekvens med å velge behandlingssted utenfor kommune, der en ikke kan Ledere ved ÅBS Høst 2016 Høst 2017 Høst 2018 Klinikksjefer 1.3 1.4 1.5 Oppgave HMR Melde inn aktuelle tema til program for dialogmøtet Sørge for innkalling til og deltakelse ved møte Oppgave Kommunene Melde inn aktuelle tema til program for dialogmøtet Sørge for deltakelse fra aktuelle kommunale fagmiljø Høst 2016 Høst 2017 Høst 2018 Klinikksjefer – benytte regionråd som arena for informasjonsutveksling om egen virksomhet Øverste ledelsesørge for at fagområdene rus- og psykisk helse settes på dagsorden. Klinikksjefer HMR, kommuneledelse Kontinuerlig Sørge for å ha oppdatert informasjon om beh.tilbud Sørge for å ha oppdatert informasjon om beh.tilbud Alle ansatte Kontinuerlig Informere pasientene om at lokalt tilbud gir det beste koordinerte tilbudet Informere pasientene om at lokalt tilbud gir det beste koordinerte tilbudet Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 2016-2018 Innsatsområde 2.2 Hovedmål Rus og psykiske helseplager Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 8 forvente like god samhandling, må formidles av begge parter. 2: Gode overganger Tiltak perioden 2016-20178 Tiltak Innhold 2.1 Pasientforløp ROP 2.2 Rekruttering Lage gode praksisplasser. Sikre at studenter velger å jobbe innen fagområde rus- og. psykiatri Overganger og omdømme Sikre at epikriser og henvisninger har realistiske bestillinger. Hvert behandlingsnivå må selv ta stilling til hvilke tjenester som skal gis . Behandlingsforløp Bedre gjensidig informasjonsutveksling mellom behandlere på ulike nivå under behandlingsforløp. Dette handler både om utsending av epikriser og henvisninger. Videreutvikle bruk av emeldinger for å sikre gode overganger Videomøterom Etablere videokonferanserom og ta i bruk lync teknologi. Dette må gjøres slik at en kan samhandle bedre ved utskriving og innlegging. 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 Legevakt Innleggelser kommer i hovedsak fra legevakt og fra fastleger. En ønsker i 2017 å arrangere todagers kurs spesielt rettet mot primærlegene KAD/ØHD (Kommunale akutte døgnplasser) Fra 2017 skal pasienter med psykisk helse- og rusmiddelproblemer få øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Ansvar Tidsplan Oppgave HMR Godkjent prosedyregrunnlag (jan.2016) Medvirke til god kvalitet på praksisstudier Oppgave Kommunene Godkjent prosedyregrunnlag (jan.2016) Medvirke til god kvalitet på praksisstudier Klinikksjefer og øverste ledelse i Molde og Ålesund Ledelse HMR og kommuner Oppstart januar 2016 Alle som skriver epikriser og henvisninger 20162018 Opplæring om hvem som kan tildele tjenester på ulike nivå Opplæring om hvem som kan tildele tjenester på ulike nivå Alle behandlere 20162017 «kvalitetsheving» på henvisning og epikriser «kvalitetsheving» på henvisning og epikriser Alle ansatte 20162017 Klinikksjefer/ Kommuneledelse 20162017 Sørge for å innarbeide rutiner. Etablere rutiner for bruk av Lync og videokonferanserom Sørge for å innarbeide rutiner. Etablere rutiner for bruk av Lync og videokonferanserom Klinikksjefer og Praksiskonsulenter (PK) 20162017 Sette av ressurser til å planlegge og arrangere kurs Legevaktsansv. og PK skal prioritere tid til planlegging Kommuneledelse/ Klinikksjef 20162017 Understøtte arbeidet med å etablere KAD/ØHD innan rus og psykisk helse Etablere KAD/ØHD innan rus- og psykisk helse i tråd med overordna 20162018 Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 2016-2018 Innsatsområde 2.2 Hovedmål Rus og psykiske helseplager Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 9 2.9 2.10 2.11 2.12 kommunen. Samhandling med frivillige organisasjoner Oppfordring til de tre store bykommunene om å arrangere årlige fagkveld for de som jobber i de frivillige organisasjonene. Mål om å sikre at kommunene samhandler og legger forholdene til rette for dem. Redusere bruk av tvang Videreføre de partssammensatte arbeidet som pågår. Her deltar også politi og fylkesmannen. En har årlig fagdag i vekselvis Molde og Ålesund. Habilitering En ønsker økt bruk av tilsyn fra habiliteringstjenesten når pasienter som er lett- moderat psykisk utviklingshemmet legges inn på akuttpost i rus- og på psykiatriklinikk. akuttinnleggelser Asylmottak Samhandlingsutfordringer løses i dag innen eksisterende system. Ved evt endringr, må en sikre faglig støtte til kommunene. 2.13 Kompetanseheving 2.13.1 Felles fagdager for kompetanseheving og kunnskap om hverandre 2.13.2 Gjensidig hospitering og kunnskapsoverføring: 2.13.3 Kompetanseheving somatikk: Jobbe for kompetanseheving innen rus/psykiatri særlig innen medisin, kirurgi, barn, hjemmetjenste og sykehjem Ledere i levekårsutvalg i de tre store byene i fylket 20162017 Prioritere å delta føringar Arrangere årlig fagmøte Klinikksjefer Kommuneledere/ leder NAV 20162017 Videreføre pågående prosjekt Videreføre pågående prosjekt Klinikksjefer Kommunal ledere 20162017 Prioritere tilsyn til akutt innlagte pasienter Prioritere ressurser til å delta i tilsyn Ledelse HMR og Kommuner 20162017 Være oppdatert om evt. behov i utviklingen Melde fra om behov når slike foreligger Planlegge og koordinere felles fagdager Planlegge og koordinere felles fagdager Arbeidstaker har ansvar for å skaffe seg kunnskap. Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidstaker erverver seg kunnskap. Arrangere fagdag for ansatte innen somatikken. Arbeidstaker har ansvar for å skaffe seg kunnskap. Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidstaker erverver seg kunnskap. La ansatte innen NAV/ helse- og omsorgstj. få delta på rus- og psyk. fagdager Klinikksjefer, Ledere DPS og ÅBS/ lokale samh.utvalg Fylkesmann Ledelse HMR og kommuner Ledelse HMR og kommuner 20162018 20162018 20162018 20162018 Invitere seg på somatikkens Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 2016-2018 Innsatsområde 2.2 Hovedmål Rus og psykiske helseplager Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 10 2.13.4 Viktig at ansatte innen disse områdene inviteres inn til fagdager, hospitering og kurs Kompetansemidler: interne fagdager Ledelse HMR og kommuner 20162018 Avsette økonomiske midler til å delta på kompetansehevende tiltak. Avsette økonomiske midler til å delta på kompetansehevende tiltak. Ledere og ansatte i HMR og kommuner 20162018 Systematisk registrere og følge opp uønsket hendelser med mål om læring og forbedring Systematisk registrere og følge opp uønsket hendelser med mål om læring og forbedring Oppgave HMR Understøtte mål og tiltak for å sikre at innbyggere i MR får lik tilgang til tjenestetilbud innen rus- og pyskisk helse Sikre lik tilgang til ambulante akuttteam Oppgave Kommunene Understøtte mål og tiltak for å sikre at innbyggere i MR får lik tilgang til tjenestetilbud innen rus- og pyskisk helse Understøtte arbeidet rundt etablering av ambulante akutteam og sørge for at de blir brukt etter hensikten Følge opp føringer mht kommunepsykolog i kommunen I rus- og psykiatrifagfeltet gjøres diagnostikk og behandling av terapeut. Det er derfor viktig at der er økonomiske midler til faglig å ”oppdatere ” behandlerne . 2.14 Bruke avvikssystemet systematisk for å lære av uønsket hendelser 3: Likeverdig tilbud Tiltak Innhold Ansvar Tidsplan 3 Lik tilgang til helsetjenester innen rus- og psyskisk helse i hele Møre og Romsdal (MR) Partene 20172018 3.1 Lik tilgang til ambulante akutteam i Møre og Romsdal Klinikksjef HMR og øverste ledelse i kommunene 20172018 3.2 Lik tilgang til poliklinisk behandling/avtalespesialister/ Kommunepsykolog i Møre og Romsdal HMN/Klinikksjef HMR og øverste ledelse i kommunene 20172018 Sikre lik tilgang til poliklinisk behandling/ avtalespesialister Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 2016-2018 Innsatsområde 2.2 Hovedmål Rus og psykiske helseplager Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 11 Litteraturliste: Helsedirektoratet. (2016): Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/133/Kommunenesplikt-til-oyeblikkelig-hjelp-dognopphold-veiledningsmateriell.pdf Helse Møre og Romsdal. (2014): Protokoll Overordna samhandlingsmøte 15-01-2014 https://ekstranett.helse-midt.no/1011/samhandl-utval/Sakspapirer/15-01-2014%20%20Protokoll%20-%20Overordna%20samhandlingsutvalsmøte%2002-13.pdf Helse Møre og Romsdal. (2015): Samhandlingsavtale mellom kommunene i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF. Delavtale 12 til Samhandlingsavtalen https://helsemr.no/Documents/Samhandlingsavtale%202015%20.pdf Helse Møre og Romsdal. (2016): Samhandlingsstrategi Møre og Romsdal 2016-2018 https://helsemr.no/Documents/Samhandlingsstrategi%20Møre%20og%20Romsdal%2 02016-2018.pdf Løset,G.K. og Slagvold.B. (2014): Eldres alkoholkonsum. Utviklingstrekk og årsaker. http://www.forebygging.no/Artikler/2014-2012/Eldres-alkoholkonsumUtviklingstrekk-og-arsaker-Hva-forteller-NorLAG-studien/ St.meld.nr.11. (2016-2019): Nasjonal helse- og sykehusplan St.meld.nr.19. (2014-2015): Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter St.meld.nr.26. (2014-2015): Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 2016-2018 Innsatsområde 2.2 Hovedmål Rus og psykiske helseplager Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune 12 Fra: Sendt: Til: Emne: Vedlegg: Sentralbord 15. september 2016 15:12 Sula.arkivpost VS: Oversendelse av vedtatt samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 2.2 Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 2016-2018.docx Fra: Tyrholm, Britt Valderhaug [<mailto:[email protected]>] Sendt: 15. september 2016 15:00 Til: Gaupset, Ketil Landevåg; HMR.Kommuner Kopi: Endresen, Stian; Endresen, Stian; Hollingen, Anne; Skagøy, Nils Arne; Roald, Britt Rakvåg; Vegard Austnes; Monika Eeg; Waage, Lena Bjørge Emne: Oversendelse av vedtatt samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager Hei! Jeg har den glede å fortelle at vedlagte samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rusog eller psykiske helseplager ble vedtatt i Overordna samhandlingsutvalg i møte 13. september. Rus og psykisk helse er et sammensatt og komplekst område og det er vanskelig å finne de enkle «standardløsningene». Antall pasienter med sammensatte helseutfordringer er økende, der både rus, psykisk lidelse, somatikk, habilitering er en del av bildet og som samlet gir betydelig nedsatt funksjonsevne. Det er helt vesentlig at en får til et godt samspill mellom de aktører som er involvert i behandling og oppfølging av pasientene som har utfordringer på dette området. For å utvikle dette samspillet, så er det utarbeidet å understøtte målsettingen om en strategi med handlingsplan som skal bidra til «Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune» og være med i et felles løft for å nå visjonen «Samhandling for å utvikle pasientens helsevesen i Møre og Romsdal»). Utgangspunktet for arbeidet er initiert og forankret i Overordnet samhandlingsutvalg i møte i jan 2014, der en satte i gang et arbeid for å identifisere fagområder med potensialet for utvikling av tjenestetilbudene gjennom bedre samhandling. Disse fagområdene ble identifisert: Psykisk helse og rus, kronikerforløp somatikk Pasientforløp for den eldre multisjuke pasient», barn og unge, rehabilitering og forebyggende tiltak = Det har med andre ord vært en lang prosess med stor grad av involvering av samarbeidende parter som er utgangspunktet for vedtatte strategi. Strategien er utarbeidet brukerrepresentant. av en partssammensatt gruppe av dedikerte fagpersoner og Arbeidsgruppa er ledet av Stian Endresen. Anne Hollingen har vært sekretær og gruppa er slik sammensatt: Kommune: Marry Åfloy Holsbøvåg, NAV Fræna kommune. Liv Ingjerd Holten, Surnadal kommune, Berit Åsen, Herøy kommune. Helseforetaket: Åse Helene Gjerde, Kari Marie Remø Nesset, Tor Rune Aarø (TV), Stian Endresen og Anne Hollingen Brukerrepresentant: Ingrid Løset Arbeidsgruppa hadde dette mandatet Mandat: Tilrå en samhandlingsstrategi for pasienter med rusrelaterte og psykiske helseplager på tvers av klinikker og på tvers av behandlingsnivå, herunder: a. Sørge for kunnskap om hverandre sine behandlingstilbud på tvers av tjenestenivå og forvaltningsnivå b. Medvirke til lederforankring på begge tjenestenivå og forvaltningsnivå, der en anerkjenner behovet for at ressurser må avsettes til tjenesteutvikling og fagutvikling. c. å sikre gode overganger i og mellom primær - og spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppa har vært i dialog med involverte parter under arbeidsprosessen. Planen har vært til høring og høringsinnspillene er innarbeidet i handlingsplanen. Den vedtatte planen blir nå oversendt klinikken for rus , kommunene for implementering. de lokale samhandlingsutvalgene og Det er arbeidsgruppen som vil være bindeledd mellom aktørene og vil være med å fremme gjennomføring av planen. Leder for utvalget, Stian Endresen og utvalgets sekretær, Anne Hollingen, kan kontaktes for råd om gjennomføring av de ulike tiltakene. Lykke til med implementering av handlingsplanen! Med vennlig hilsen Britt Valderhaug Tyrholm Samhandlingssjef, Samhandlingsavdelingen Helse Møre og Romsdal HF + 47 70 10 68 14/ 900 28 146 B ritt. Vald erha ug.T yrho lm @h else -mr. no <ma ilto: Britt .Val derh aug. Tyrh olm @h else -mr. no> h else -mr. no <w ww. hels e-m r.no > f ace boo k.co m/H else Mor eog Rom sdal <w ww. face boo k.co m/H else Mor eog Rom sdal >
© Copyright 2026