Faktaark om pasientskader: Skader etter tannbehandling www.npe.no Fra 2009 til 2012 har NPE fattet vedtak i 480 saker som gjelder tannbehandling. 42 prosent har fått medhold i erstatningskravet sitt. Dette er den høyeste medholdsandelen innen privat sektor. Andelsmessig handler flest saker om rotbehandling. Andre store behandlingsområder er innsetting av krone, fjerning av tenner og innsetting av tannimplantat. Vanlige skadetyper Tap eller fraktur av tann/tannimplantat er den skadetypen som hyppigst oppstår etter tannbehandling. Dårlig resultat etter mangelfull behandling, for eksempel ufullstendig rotfylling eller mangelfull kronebehandling, er en annen skadetype vi ser en del av. Infeksjon eller betennelsesreaksjon forekommer også relativt ofte. Årsak til medhold De fleste sakene der pasienten får medhold i kravet er begrunnet med mangelfull eller manglende behandling, eller at tannlegen har brukt feil behandlingsteknikk. Eksempler på dette er mangelfull rotfylling med påfølgende tannskade eller tap av tenner, dårlig tilpasning av bro med påfølgende smerteplager, eller løsning av bro. Feil behandlingsteknikk har blant annet ført til skade på tungenerve, boring gjennom tann og inn i tannkjøttet, eller lekkasje av rotfyllingsmateriale. I flere saker ser vi at mangelfull behandling kan ha pågått over flere år. Dette kan igjen ha resultert i utvikling av tannkjøttsykdommer og karies. I andre tilfeller har det ikke vært godt nok grunnlag for tannbehandlingen. De fleste sakene som gjelder diagnostisering, dreier seg om at periodontitt (tannkjøttbetennelse) burde blitt oppdaget tidligere. Forsinkelsen førte til tap av tenner og behov for mer omfattende behandling. Noen færre saker gjelder forsinket diagnostisering av karies, som medførte et større behandlingsbehov. Vedtak 2009-2012: Totalt 480 vedtak fordelt på 201 medhold og 279 avslag. Medholdssakene er begrunnet med følgende: Svikt i behandling: 179. Dårlig journalføring Et gjentagende problem i tannlegesaker, er at journalføringen har vært mangelfull. Dette kan være en utfordring når sakkyndig tannlege skal vurdere om behandlingen har vært korrekt utført. Hvis journalføringen er mangelfull, vil det i mange tilfeller bli konkludert med at tannlegebehandlingen har vært manglende eller mangelfull, siden det motsatte ikke kan dokumenteres. Svikt i diagnostisering: 17. Informasjonssvikt: 3. Smitte/infeksjon: 2. SKADETYPE Det er hittil utbetalt 14,5 millioner kroner i tannlegesakene. Spredningen i utbetalingene er fra 5000 kroner og opp til 400 000 kroner, avhengig av skadeomfang og økonomisk tap. ÅRSAK TIL MEDHOLD Tap/fraktur av tann/implantat 38 % Mangelfull/ikke tilfredsstillende behandling 20 % Infeksjon/betennelsesreaksjon 19 % Mangelfull behandling 43 % Feil behandlingsteknikk/metode 21 % Smertetilstand 5 % Ikke indikasjon for behandlingen 10 % Mangelfull journalføring 9 % Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning 8 % Feil utstyr/feilplassering av utstyr 2 % Annet 9 % Annet 7 % Nerveskade 9 % Eksempler på medhold Kvinne i 20-årene hadde fått laget ny bittskinne fordi tidligere bittskinne var sprukket. Bittskinnen fungerte ikke tilfredsstillende, og det ble tatt avtrykk og fremstilt ny skinne. Det var ikke avtalt flere timer hos tannlegen grunnet flytting. Hun ble undersøkt hos ny tannlege fem år senere på grunn av smerter i kjeveleddet, og det ble gjort vurdering av bittet. Tann 18, 28, 38 og 48 ble trukket, og hun ble videre henvist til kjeveortoped for videre behandling. Hun anfører feilbelastning og behov for trekking/sliping av tenner etter fem års bruk av feiltilpasset bittskinne. NPEs vurdering: Flest mulig tenner bør dekkes slik at det ikke utvikles åpent bitt, og bittskinnen burde i dette tilfellet ha dekket til og med tann 17 og 27. Behandlingsstedet burde tatt ansvar for å avtale videre kontroller av bittskinnen. Dersom kontroll ikke kunne gjennomføres grunnet flytting, burde dette framkommet i journaldokumentasjonen. Pasienten har krav på erstatning for utgifter til oppretting av bittet. ................................................................................................................................................................ Mann i 30-årene fikk fjernet visdomstann (tann 38) grunnet smerter i venstre side av underkjeven. Trekkingen var komplisert. Ved kontroll noen dager senere anga pasienten smerter og nedsatt følsomhet, men det ble ikke funnet noe unormalt. Ved kontroll etter omkring to måneder ble han henvist til odontologisk fakultet for utredning, hvor han fikk behandling med laser for nerveskade. Han mener at trekking av visdomstann medførte lammelse, smerter og ukontrollert spytt. NPEs vurdering: Inngrepet ble foretatt uten nødvendig røntgendokumentasjon. Tannrotens beliggenhet i forhold til nervekanalen ble ikke tilstrekkelig kartlagt før inngrepet, og det forelå ikke en akutt situasjon. Tannlegen kunne tatt seg tid til å framskaffe bedre røntgenbilder. Nerveskaden er sannsynligvis en følge av tanntrekkingen. Pasienten har krav på erstatning. ................................................................................................................................................................ Mann i 60-årene fikk satt inn en bro i tannrekke 21-23 grunnet karies. Han oppsøkte ny tannlege ni måneder senere. Det ble da avdekket hull i tennene og meget dårlig tilpasset bro. NPEs vurdering: Det er mest sannsynlig sammenheng mellom behandlingen og utvikling av karies og behov for ny behandling av broen. Den korte tiden fra sementering av bro til diagnostiseringen av karies tyder på at broens tilpasning mest sannsynlig er årsaken til karies. Tilpasningen av broen er langt dårligere enn det man kan forvente av en slik behandling. Det er heller ingen opplysninger i journalen som tilsa at behandlingen var vanskelig å gjennomføre. ................................................................................................................................................................ Kvinne i 60-årene var først under behandling for kronisk tannkjøttsykdom (periodontitt). Seinere ble det satt inn bro. Det ble valgt å lage en fireledds bro med forankring i tann 14. Broen gikk i stykker etter 18 måneder. Ny tannlege måtte trekke to tenner før nye implantater og ny bro kunne settes inn. NPEs vurdering: Det er årsakssammenheng mellom behandlingen og tap av bro/pilarer. Tann 14 var en svak pilartann. Røntgen viste at det forelå et betydelig beintap, og det er ikke dokumentert i journalen hvorfor man valgte å forankre broen i denne tannen. Behandlende tannlege begrunner valg av fireleddsbro med lavere pris, men det er ikke dokumentert alternativer og argumenter for den valgte løsningen i journalen. Faktaarket er utarbeidet av Norsk pasientskadeerstatning Kontakt oss på telefon 22 99 45 00 eller send oss en epost på [email protected]. Postadresse: Postboks 3. St. Olavs plass, 0130 Oslo. Kontoradresse: Wergelandsveien 1.