1. No category

Har logget 40.000 nautiske:
Et ekte par båt
44
Båtmagasinet 9 2014
www.batmagasinet.no
folk
Etter 33 år og 40.000 nautiske mil i en Marex Friendship, og 52
års ekteskap, kvalifiserer definitivt ekteparet Åsnes til betegnelsen «ekte båtfolk». De har gått rundt Skandinavias kyster utallige
ganger, til Shetland, rundt Skottland og til Færøyene. I åtte knop.
Tekst OG FOTO: ATLE KNUTSEN
SAMMENVOKST: De har tenkt tanken på å bytte båt, men etter et langt båtliv i «Afrodite» kan de ikke tenke
seg noe annet. Det ble ny motor i stedet.
D
en påtakelig velutstyrte Friendshipen hadde fortøyd for natten i gjestehavna i
Kristiansund. Etter klistremerkene å dømme, var dette en båt som hadde vært med
på litt av hvert. Og ganske riktig. Båteier og kystentusiast Kjell Åsnes er en utadvendt kar som ikke er
sen om å invitere om bord på kaffe. Kona Laila Åsnes
sitter med strikketøyet i salongen – en plass hun åpenbart er komfortabel med gjennom mange timer.
Hver eneste sommer siden båten ble sjøsatt i august
1981, har de vært på båttur. I blant korte, men ofte
lange ekspedisjoner langs den nordiske kysten.
Utferdstrangen og begeistringen for sjøen har også
brakt dem over Nordsjøen til Shetland tre ganger, i
1999 tok de turen gjennom Caledonia-kanalen og kom
nesten rundt Skottland, og 1997 hadde de tenkt seg
til Island, men nøyde seg med Færøyene… Med
Marexen har de ferdes i åtte knop gjennom
Limfjorden, vært på Christiansø, Gotland og Åland.
De har vært i Mälaren og Göta kanal har de tilbakelagt
to ganger, i tillegg til en tur opp både Dalslands kanal
og en god bit av Telemarkskanalen. De har gått til
Tromsø, Bodø, Lofoten og er lommekjent langs norskekysten. Totalt regner de med å ha tilbakelagt
40.000 nautiske mil med sin Marex Friendship, de
har slitt ut én motor, men ekteskapet gjennom 52 år
er like sterkt som behovet for å snirkle seg langs kysten og se landet fra utsiden.
Erfarne båtfolk: – Vi har et motto vi, sier Laila
Åsnes mens hun uavbrutt lar hendene jobbe med strikketøyet.
– Det er godt med oss passelig rike som har vett
til å nyte livet. Du ser hvordan de som er litt for rike
sliter med å komme opp under kaiene med de store
båtene sine. Og så har de ikke mat med seg heller. Jeg
pleier alltid å ha rikelig med mat om bord, for jeg vet
aldri hvor han kommer til å stoppe. Ja, jeg har sett på
båter som kommer i havn. Jeg tror ikke de har matvett, sier Laila og ler hjertelig.
I tre timer serverer Kjell og Laila minner fra sine
mange ferder. De simpelthen elsker dette livet, i båten
og sammen med hverandre. Samkjørte, sikkerhetsbevisste og profesjonelle fritidsbåtbrukere som de er.
– Vi har i alt tre ankere om bord, forteller Kjell.
Han kjenner båten sin ut og inn, og er lastet med båterfaring gjennom en menneskealder på sjøen.
– Vi har ett i vinsjen forut, ett akter pluss et stort
patentanker med ti meter kjetting. Pluss drivanker.
Totalt har vi 500 meter med tau om bord.
– Mange båter er så vanskapt laget at man må
gjemme bort både fortøyningstau og fendere. 
Båtmagasinet 9 2014
45
KLARE TIL AVGANG: Smøla neste,
etter noen dager i Kristiansund, for
ekteparet Åsnes.
Vi legger opp fenderne på sidedekket og har faste
tamper både forut og akter så man slipper å lete etter
det hver gang man skal til kai.
– Og så har vi ekstra store tanker. 800 liter diesel
og i tillegg har vi to kanner stående i motorrommet.
For tre år siden gikk vi fra Askvoll til Brønnøysund
uten å bunkre, så vi kan gå 600 nautiske mil med
margin.
Laila skyter inn:
– Det kan være greit å ha når en skal over havstykker, som over til Shetland. Og så har vi satt opp en
rigg med mesan, som en siste nødløsning. Over havstykker går vi med mesan oppe - den stabiliserer godt
på sidesjø, og også noe i motsjø, men får vi den på
låringen må mesanen ned.
GODT UTSTYRT: «Afrodite»
er rigget for langtur, og er det
stadig vekk.
46
Båtmagasinet 9 2014
Mektig båt i 1980: Både båt og mannskap har
bevist sin styrke i årene som har gått etter at «Afrodite»
ble lastet av Mørelinjens frakteskip en natt utenfor
Askvoll en natt i 1980. Et tomt skall som ble slept
hjem til hytta, hvor Kjell i to år allerede hadde forberedt en slipp med vogn.
– Vi hadde sett på Viksund Goldfish, men vi fant
ut at denne hadde de fineste linjene. Og den gang var
dette er virkelig stor båt, som regel den største i alle
havnene vi kom til.
– Nå føler vi at vi er i ett med denne båten. Vi har
flere ganger snakket om at vi kanskje skulle bytte båt,
men det har blitt med den første setningen, forteller
Laila. Og strikker videre.
–Vi bygde opp båten slik at den var sjøklar i løpet
av vinteren, og i august 1981 kunne vi sjøsette.
– Men, bevares, vi hadde jo hatt båt før også. Den
første jeg fikk tak i var en trejolle på 11 fot der kvist-
hullene måtte tettes med kork. Og så avanserte jeg til
en 14-foter med 20-hester Mercury. Den fikk jeg tak
i før jeg fikk tak i Laila, minnes jeg.
– Så overtok vi båten etter svigerfar, en trebåt på
27-28 fot. Der rakk jeg å bytte motor før båten ble
satt på land om høsten, og der ble den stående i syv
år. Å få tid til å gjøre noe med den var helt umulig.
Familien vokste, og jobben i familiebedriften som
laget Åsnes-skiene krevde mye. Men i 1972 kunne vi
omsider sjøsette, og da begynte båtlivet vårt for alvor.
Vi gikk blant annet helt ned til Sandøya ved Brevik i
Telemark. På den tiden hadde jeg veldig mye med
Mørelinjen å gjøre, som ansvarlig på skifabrikken for
inngående og utgående varer. Så jeg gjorde avtale med
den om at de skulle ta båten om bord på gamle
«Sunnmøre», og så bodde vi i båten på dekk på vei
til Kristiansand, forteller Kjell, og får et skjevt blikk
fra Laila.
-Ja, han var nå ikke så mye om bord hos oss. Han
var på brua det meste av tiden. Det var jeg som måtte styre med ungene. Vi kan nå fortelle sannheten…
Det var trangbodd, men mye komikk og gode minner mellom Kristiansand og Brevik. Trangen til å
reise på langtur hadde for alvor tatt bolig i ekteparet
Åsnes.
Lange turer: – Allerede sommeren 1983 gikk vi
til Shetland. Og utover på 80-tallet var vi gjerne ned
til Tananger et par ganger i året, før vi i 1987 tok en
tur til Lofoten, Svolvær og Værøy. Vi hadde tenkt oss
til Røst, men måtte gi oss på grunn av tåke. Det lengste vi har gått nord er Tromsø. Der var vi 2006.
– Den norske kysten er helt utrolig. Et år hadde vi
tenkt oss opp til Dalen, men Telemarkskanalen var
ikke noe for oss. For det første var det ikke til å holde
www.batmagasinet.no
MINNER: Med
«Afrodite» har ekteparet Åsnes
lagt bak seg
minst 40.000
nautiske mil, og
merkene på båten røper flere turer over
Nordsjøen.
STRIKKEKROKEN:
Laila Åsnes i godkroken med
strikketøyet. Her har mange julegaver
blitt til gjennom 33 år.
PAPIRKART: Selv om kartprogram og pc er tatt i bruk,
Sverger Kjell og Laila fortsatt til papirkart.
ut med alt regnværet, og ikke luktet det sjø heller...
– For oss er langtur synonymt med å være borte
et par tre måneder. Da vi var i Østersjøen var vi borte i to måneder, og da vi gikk til Tromsø var vi ute i
tre. Tre uker blir litt for lite, synes ekteparet Åsnes.
– I 1989 gikk vi ned Sørlandet og fra Lindesnes
til Tyborøn i Danmark, gjennom Limfjorden og over
Kattegat til Göteborg. Og så oppover svenskekysten
før vi stakk vestover igjen. Og så har vi vært to ganger
gjennom Göta kanal, og en gang opp Dalslandskanalen.
Men vi har også gått rundt Sverige og opp til
Utklippan, Gotland og til Åland i Finland. Det var en
utrolig tur, og særlig likte vi dagene vi fikk i Mälaren,
før vi ble hilst velkommen i Mariehamn med kanonsalutt og det norske flagget, minnes Kjell.
Over Nordsjøen: Men det er turene vestover, til
Shetland, Skottland og Færøyene som har vært de
mest eksotiske.
– Vi har fulgt Shetlands-konvoien to ganger over
Nordsjøen. Den første i 1995, og den neste i 1997.
Den siste gikk videre til Island, men av forskjellige
årsaker la vi båten igjen på Færøyene og fløy opp til
Island hvor vi tok i mot de andre.
– Men i 1999 bestemte vi oss for at vi skulle til
Skottland. Vi fikk med oss et vennepar, hadde lagt inn
alle kurser og veipunkter på GPS’n, men gikk fortsatt
på papirkart. Noe mer elektronikk var det ikke snakk
om den gangen. Vi gikk fra Utsira rett på Fraserburgh
i Skottland, 230 nautiske mil, videre til Macduff,
Inverness og opp Caledonia-kanalen. Opp i Loch Ness
og ut igjen på vestsiden. Det var en fantastisk tur.
Tanken var å gå til Orknøyene fra vest, men på nordsiden av Skottland ble været så voldsomt at vi valgte
å snu. Dermed ble det kanalen tilbake igjen også, før
vi gikk på østsiden av Pentland til Kirkwall. Kjell
forteller med stor innsikt om havner, og navnene på
havnebyene langs den skotske kysten kommer på en
snor.
– Vi går gjerne vakter når vi går lange strekk som
over Nordsjøen, som regel 4-4. Da får man sovet litt
også. Men, jeg tror nok ikke det blir noen flere turer
vestover. Vi har blitt litt feigere med årene. Men på
tur skal vi, det er Kjell og Laila skjønt enige om, før
de tar på seg redningsvestene, løser fortøyningene og
legger i vei mot Veidholmen på Smøla.
B..M
Vi leverer blåsemaskiner til bobleanlegg
Kompressorer • Vakuum • Service
Vi tar vare på dine verdier!
www.batmagasinet.no
Vi vet hvor viktig det er å ha et driftssikkert trykkluft- eller vakuumanlegg, og har derfor bygd
opp en av bransjens beste serviceavdelinger.
www.nessco.no - Tel: 22 91 85 00 - [email protected]
Båtmagasinet 9 2014
47