1. No category

Å være ung!
Om tilhørighet og marginalisering.
Fokusområder:
•
•
•
•
•
•
Kjennetegn ved ungdomstiden
Ungdomskultur og unges levekår
Ungdom og rusproblematikk
Tilhørighet
Marginalisering
Mulighetsperspektivet
Ungdom er bare et ord!
• Ungdom som kategori
• Husk - Ungdom er forskjellig!
Hva kjennetegner ungdom?
• Unge er under ”ombygging”.
• Kroppen endres og utvikles.
• Ungdomstiden karakteriseres av
utprøving, eksperimentering….
• Finne egen identitet.
• Utvikle selvbilde – fra barndom til
voksenliv.
Hvordan er det å være ung
i dag?
• Er det vanskelig?
• Uendelig mange muligheter
• Håpløst mange valg
• Å skulle skape seg selv….
Ungdommen – alle muligheters tid.
Sitat fra Sigurd Hoel.
• Mulighetene er imidlertid ujevnt fordelt
• Kulturell, sosial og økonomisk ulikhet
er noe av forklaringen.
Tilværelsens uutholdelige valg:
•
•
•
•
Mylder av ungdomskulturelle uttrykk
Frykt for å velge feil
Forestillingen om å skape seg selv
Ansvaret for egen lykke er langt på vei
individualisert.
Kanarifugler
ble brukt i kullgruvene..
Er ungdom
vår tids varslere?
Å være ung er for jævlig!
Av Christiane F
1980 kom boka på norsk
«vi barna fra Bahnhof Zoo».
Filmen kom året etter.
Barn uten tilhørighet!
Søken etter tilhørighet
kan føre en langt hjemmefra…
Om tilhørighet.
The question is not, as for Hamlet,
to be or not to be,
but to belong or not to belong.
Marcel Proust
Det sosiale fellesskap.
• Hamlet – to be
• Marcel Proust – to belong
• Handler om mer enn bare å være:
Om å være i samvær med andre
å bli til i møte med
å føle tilhørighet og anerkjennelse!
Om vennskap
• Vennskap viktig for tilhørighet.
• To unfriend - on facebook
Om begrepet unfriend
Shakespear brukte formen.
Skolen en
primærsosialiserings arena:
•
•
•
•
Læring
Trivsel
Mestring
Tilhørighet
Skolen en viktig arena.
• Legger premissene for
muligheter og begrensninger
mestring eller nederlag
Hvis skolen ikke er en
mestringsarena?
To av ti elever har alvorlige lærevansker
eller diagnoser som preger læringen.
Nordahl og Sunnevåg (2008)
Utgjør 20% av elevene på landsbasis,
men bare 7,4% får spesialpedagogisk hjelp.
Sinte unge gutter i skolen:
• ”Gutter ut av rekken går” (Brekke 2007).
• Skoleresultater henger sammen med
forhold som kjønn, sosial og kulturell
bakgrunn.
• Guttene skårer lavere i alle fag
• Unntatt kroppsøving
• Den rådende kulturelle kapital i skolen
passer ikke guttene så godt?
Familien er viktig!
• Familiens kulturelle og sosiale kapital
er vel så viktig som de økonomiske og
materielle forhold.
Kjedsomhet og nye nederlag.
• Skaper mistrivsel, ukonsentrerte og urolige
elever.
• Sårbare elever – ADHD etc. rammes
• Mislykkes på den konvensjonelle arena
øker risiko for å søke tilknytning til miljøer
hvor normer og verdier er snudd på hode.
Opplæringslovens §9a
Elevane sitt skolemiljø
• 1. Generelle krav
rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som
fremjar helse, trivsel og læring.
• 2. Det fysiske miljøet
planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast
slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa,
trivselen og læringa til elevane.
• 3. Det psykososiale miljøet
for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den
enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt
tilhør.
Unge som faller ut fra skolen.
På vei fra felleskapet
til utenforskap:
Pierre Bourdieu
• Reproduksjon av sosial ulikhet skjer i
utdanningsinstitusjonene.
• Den moderne stat svikter sine forpliktelser
overfor samfunnets svake grupper.
Normal vs. avvikende
Hva skjer med de som bryter normene
for det sosiale fellesskap?
Giddens definisjon av avvik
• Deviance: non-conformity to a given norm,
or set of norms, which are accepted by a
significant number of people in a
community or society. (Giddens 1995).
• Avvik – normbrudd
• Retter søkelys
Problemindikator i
kunnskapssamfunnet
• Andelen av unge som er i utdanning, jobb
eller praksis.
• Ikke andelen unge med atferdsproblemer
Kilde: Sårbare unge (2010)
Befring, Frønes og Sørlie.
Marginaliseringsprosessen.
• Latinsk av margo:
): det som er utenfor det vesentlige.
• Marginalisering defineres som:
prosess som fører til at noen medlemmer
av en gruppe skyves ut i utkanten, event.
faller helt utenfor gruppen
(Bojer et. Al 1993:253).
Marginalisering rammer spesielt:
• Etniske minoriteter
• De som har problemer med:
-
rus
psykisk helse
kriminalitet
sosial fungering
Utredning Vista-Analyse
•
•
•
Definisjon i utredningen er todelt:
Delvis marginalisert ungdom :
– ungdom som er registrert utenfor utdanning, arbeid (inkludert tiltak) i minst
ett år
Marginalisert ungdom:
ungdom og unge voksne som har stått utenfor utdanning eller
ordinært arbeid i sammenhengende 3 år eller mer.
Ideell definisjon:
kombinasjon av situasjonen man er i og fremtidige utsikter
www.vista-analyse.no
Marginalisering fører til:
•
•
•
•
Utstøtning
Sosial ekskludering
Utenforskap
Distinksjonen - vi vs de
Stigmatisering.
•
•
•
•
•
•
Stigmatisering – en gradvis prosess
Avvikskarriere – stemplet offentlig
Sterk innvirkning på selvbilde
Utvikling av hovedstatus
Avviksidentitet
Eks. fra prostitusjonsstrøket
Ungdomskultur
•
•
•
•
Hva skjer i ungdomsmiljøene?
Kunnskapskildene
Ungdata
NOVA
Kroppsfiksert kultur?
Fjerne ubehag
Rus og ungdomskultur
•Rus i en ungdomskulturell kontekst.
(overgangsrite fra barn – voksen)
•Hvem er de viktigste rollemodeller?
•Utprøving av identitet.
•Kommersialisering av rus og
ungdomskultur.
•Ungdomskulturelle uttrykk i relasjon til
kjønn, seksualitet, klasse og etnisitet.
Barn av foreldre med rusproblemer
og/eller psykiske lidelser
• Anslag viser at 1 av 10 barn og unge under
16 år lever sammen med foreldre som er
avhengige av alkohol
• Barn i familier der foreldrene har psykiske
lidelser, er rusmisbrukere eller voldelige,
har særlig høy risiko for selv å utvikle
psykiske lidelser og rusproblemer
• Studier viser at mer enn 50 % av
rusmisbrukere har selv vokst opp i hjem
med rusmisbruk
36
Risikofaktorer - psykiske lidelser:
•
•
•
•
•
•
lav sosioøkonomisk status
utestenging fra arbeidslivet
tilgjengelighet av alkohol
depresjon hos mødre
mobbing eller isolasjon blant barn
60 000 barn og unge mobbes ukentlig
Mobbing
• Gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra
ett eller flere individ rettet mot et individ
som har vanskelig for å forsvare seg
(Olweus 2004).
Historien om fem jenter på gata:
• Oppsøkende på gata
• 5 jenter ble med å så
filmen Kroppen min.
• Fortalte om mobbing
• Psykiske problemer
Hvordan skal vi forstå
risikoatferd blant barn og unge?
• Strukturelt perspektiv:
De er varslere (Kanarifugler Jfr. Frønes).
• Gruppe/familie perspektiv:
Symptombærere – ved feil i samspill, utsatt for
omsorgssvikt eller mishandling.
• Individuelt perspektiv:
nevrobiologisk, genetiske disposisjoner,
traumer (PTSD)
Mulighetsperspektivet
• Det handler om å se mulighetene
• Ikke bli oppslukt av begrensningene,
problemene, symptomene, diagnosene og
avviket.
• Holde fast på:
”Å se i en – det en ennå ikke er!”
Mulig å skape endring!
• Se det en ennå ikke
er!
• Mulighetene for
endring….
Valg av fokus
• Problemfokusert vs Ressursfokusert
• Mestring som mulighet!
Nyttige nettsteder
http://www.ung.no/
http://www.ungdata.no/
http://www.tidligintervensjon.no/
http://www.rustelefonen.no/
http://www.forebygging.no/
http://www.folkehelseinstituttet.no/
http://www.settegrenser.no/
http://www.espad.org/espad-reports
Takk for oppmerksomheten!
www.rus-midt.no/korus