1. No category

BRÅSTOPP TRAFIKKSKOLE AS
LASTEEVNE OG
KJØRING MED
TILHENGER
BREMSER, STYRING
HJUL/DEKK
SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B
SIKT OG LYS
SIKKERHETSUTSTYR/
DRIFTSSIKKERHET
SIKKERHETSKONTROLL
Om du låner en bil hos en venninne eller kamerat husk alltid at det er du som fører som
er ansvarlig for at bilen er i forsvarlig og forskriftsmessig god stand
før kjøring. Det er ikke tillat å bruke bilen dersom den ikke er i forsvarlig stand, selv om
det ikke er du som eier bilen. Men hva betyr det at kjøretøyet er i forsvarlig og
forskriftsmessig god stand?
Det er aldri forsvarlig å kjøre dersom din mulighet til å bremse og styre er begrenset. Eller
hvis din muligheten til å informere andre er begrenset. Finner du feil og mangler på bilen
bør du få den reparert og utbedret så snart som mulig. Kontakt verksted dersom du er
usikker. De kan hjelpe deg å vurdere.
Bilen er ikke i forsvarlig stand dersom det mangler en hovedlyspære. Hvis det er høylys
dag, og det ikke er tunneler på vegen kan du kjøre til nærmeste reparasjonssted for å få
det fikset. Slurv ikke med sikkerhetskontrollen, det er ditt ansvar at bilen til enhver tid er
i forskriftsmessig og forsvarlig stand. Det hjelper lite å skylde på andre hvis uhellet skulle
være ute.
Lasteevne og kjøring med tilhenger
Hvor mange personer er bilen registrert for? (sjekk i vognkortet)
Hvor stor nyttelast er bilen registrert med? (sjekk i vognkortet)
Bilens totalvekt
- Bilens egenvekt
= Tillatt nyttelast
Hvor stor tilhenger kan bilen trekke? Er det en tilhenger uten brems eller med brems du
skal trekke? Hva er forskjellen?
!1
BRÅSTOPP TRAFIKKSKOLE AS
SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B
Med førerkort klasse B kan du maks trekke et vogntog med tillatt totalvekt på 3500 kg.
Dersom tilhengerens totalvekt ikke utgjør mer enn 750 kg kan du overskride 3500 kg.
Dvs aldri mer enn 4250 kg til sammen. Kjøring med for tung last vil kunne påvirke bilens
kjøreegenskaper, forlenge bremselengden og det vil kunne være fare for blending av
andre trafikanter. Hvor tung hengeren kan være, avhenger av om tilhengeren har egen
driftsbrems eller ikke. Husk at det er egne fartsgrenser i Norge hvis du kjører med
tilhenger. Dersom tilhengeren har brems kan du kjøre i maks 80 km/t. Dersom den ikke
har brems kan du kjøre i maks 60 km/t. Unntaket er om tilhengerens totalvekt ikke
overskrider 300 kg, da kan du fortsatt kjøre i 80 km/t.
Bil med all last og alle passasjerer
Egenvekt menes vekten av
bilen i full driftsferdig stand
med permanent montert
utstyr, smøreolje, vann og
fulle drivstofftanker samt
eventuelt reservehjul,
verktøy mv.+ en teoretisk
gjennomsnittsvekt på 75 kg
for fører.
Bil med all last og alle
passasjerer + tilhenger med
all last.
Last på bilens tak.
Bremser
Kontroll av bremsene mens bilen står i ro:
• Trykk bremsepedalen hardt inn og hold den nede i ca 3 sek. Bremsepedalen skal ikke
synke nedover. Det kan være tegn på lekkasje. Full bremsevirkning skal inntreffe innen
2/3 vandring.
!2
BRÅSTOPP TRAFIKKSKOLE AS
SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B
Bremsekraftforsterker:
Bremsekraftforsterkeren er ment å skulle hjelpe deg å bremse.
• Du kan teste om den fungerer ved å pumpe 5-6 ganger på bremsepedalen (eller til
bremsepedalen føles hard). Hold trykket på pedalen mens du start opp bilen. Pedalen
vil nå bli dratt litt inn dersom bremsekraftforsterkeren fungerer som den skal. Skulle
du miste forsterkeren vil bremsepedalen bli hard under bremsing.
Det er viktig at bremseanlegget er tett.
• Dette kan du teste når du starter bilen. Press pedalen hardt mot gulvet, og holder
trykket i noen sekunder. Pedalen skal ikke gå mer ned enn 2/3 – deler mot golvet. Den
skal heller ikke fortsette å sige ned. Denne kontrollen bør gjøres når du starter bilen og
gjør deg klar til å kjøre.
Bremsevirkningen skal fungere likt på hjul på samme aksel (avvik opp mot 30% godtas).
Slik kontroll gjøres av bilverksted ved EU-kontroll.
Forhjulene skal ha bedre bremsevirkning enn bakhjulene.
Et tydelig tegn på at noe er galt med bremsesystemet, er hvis du må pumpe med
bremsepedalen flere ganger for å få bilen til å stoppe opp. Hvis du opplever dette kan det
være flere grunner til det. Blant annet kan det være lavt bremsevæskenivå, nedslitte
bremseklosser, eller luftbobler i bremsevæsken. Kjennes pedalen i tillegg "svampete" ut i
stedet for fast, finner du mest sannsynlig årsaken til problemene i form av luftbobler i
bremsevæsken. Bremsevæsken kontrolleres på service og byttes ca hver 2 år eller oftere.
Hvis du oppdager at du har lavt bremsevæskenivå kan grunnen til det være:
• Lekkasje på en krets. Det vil da lyse en varsellampe. Ofte den samme lampa som viser
parkbrems. Noen går i gult først og deretter i rødt. Andre vises rødt med en gang.
• Slitte bremseklosser. Bremseklossene vil ha et tykt belegg i starten, men dette slites
bort etterhvert. Når belegget er slitt nok ned vil ei varsellampe lyse. Bremseklosser bør
kontrolleres ved dekkskifte og service.
Bremsevæske:
Bremsevæsken er hovedkomponenten i dette hydrauliske systemet. Denne væsken har to
hovedoppgaver; å suge til seg varme, og å transportere trykk. Når du tråkker på
bremsepedalen, frakter bremsevæsken dette trykket til bremseklossene som da presses
mot bremseskivene.
Bremsevæsken svekkes med bruk og eldes over tid. Etterhvert tar den til seg fuktighet og
blir dårligere. Du bør ikke skifte eller fylle på bremsevæske selv uten inngående kunnskap
og kompetanse til å gjøre dette.
!3
BRÅSTOPP TRAFIKKSKOLE AS
SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B
Nivået i bremsevæske-beholderen skal ideelt ligge på maksimumsgrensen. Det har
imidlertid ingen betydning hvis det ligger mellom maksimumsnivå og minimumsnivå.
Kryper nivået under minimumsnivå, bør du imidlertid få sjekket dette ut.
En personbil har et to-krets bremsesystem. Hver krets fungerer på minimum 3 hjul, to
foran og ett bak. Kretsene er uavhengige av hverandre, og du vil derfor fortsatt ha
bremsevirkning selv om du mister en krets.
Kontrollampa for to-krets bremsesystem er ofte den samme lampa som for parkbrems.
Styring
Dødgang i styring:
Dersom rattet kan beveges uten at forhjulene beveger seg tilsvarende så snakker vi om
dødgang på rattet. Det er ikke tillatt med mer enn 2-3 cm dødgang. Ved kontroll bruk
medhjelper og gjør test med motoren i gang.
Servostyring:
• Ta tak i rattet med venstre hånd, dra hardt nedover (tungt), start bilen og sjekk om
servon begynner å virke (servotilslag).
Bilens selvopprettingstendens:
Styringen er konstruert slik at hjulene automatisk vil gå tilbake til rett fram posisjon når
bilen kjøres fremover.
• Kontroller at du tar fullt rattutslag til en side, og kjører sakte fremover. Rattet skal da
bevege seg tilbake.
!4
BRÅSTOPP TRAFIKKSKOLE AS
SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B
Hjul/dekk
• Sjekk standard dekkdimensjon i vognkortet og kontroller mot det som står trykt på
dekket.
Eksempel 195/65 R 15 86U
195 = Bredde på dekket i mm
65 = Høyden på kanten av dekket fra felten og ut. Angis i % av dekkbredden kalles profil.
R =Radialdekk. Dekk der cordlagene (trådlagene) ikke krysser hverandre.
15 =Innerdiameter på dekket, tommer på felgen (i diameter).
86 = Belastingskode (LI) på hvert hjul
(I dette tilfellet 530kg)
U =Hastighetskode
(I dette tilfellet 200 kmt/t)
Piggdekk er ikke tillatt
• Fra og med første mandag etter 2. påskedag
• Til og med 31. oktober.
I Nordland, Troms og Finnmark gjelder reglene fra og med 1. mai til og med 15.
oktober. Det er ingen frister knyttet til brukt av piggfrie vinterdekk.
Du kan bruke piggdekk og kjetting utenom disse datoene dersom føret krever det.
!5
BRÅSTOPP TRAFIKKSKOLE AS
SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B
Antall sitteplasser
Standard dekkdimensjon
Min.hast. T er hastighetskoden
for dekket og angir den
maksimale hastigheten dekket er
konstruert for. Ved dekkbytte må
det nye dekket minst tåle
hastigheten angitt i vognkortet.
Min Load Index. Belastningskode for
dekket. Angir maks vekt dekket er
konstruert for. Bytter du dekk må
belastningskoden minst være det som
står i vognkortet. I dette tilfellet 500
kg.
Alt.dekk- og felgdimensjon
Skade på dekk og felg:
Se etter bulker i felgen, rifter i gummien, spriker i dekket og indikasjoner på andre
skader.
!6
BRÅSTOPP TRAFIKKSKOLE AS
SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B
Mønsterdybde:
Minimum 1,6 mm på sommerstid.
Minimum 3 mm på vinterstid (uansett dekktype).
Lufttrykk:
Det er viktig at du har riktig lufttrykk for å kunne ha best mulig
gripeevne og kortest mulig bremsestrekning. Eventuelt feil trykk vil
kunne gi skjevslitasje av dekkene – for høy rullemotstand (høyere
drivstofforbruk). Lufttrykket skal sjekkes to ganger pr måned eller ved
store temperatursvingninger.
Hva er riktig luftrykk?
Det er ofte ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet. Sjekk bilens instruksjonsbok, "i døra"
på bilen eller på innsiden av tanklokket. Bilprodusentene oppgir som regel lufttrykk for
bil med kun fører, og for fullt opplastet bil. En tommelfingerregel er at det er bedre med
for mye enn for lite.
Sikt
Vindusviskere:
Vis frem ulike hastighetsintervaller og eventuelt bruk av
regnsensor hvis bilen har det.
Ta viskerne opp fra vindusruta og sjekk gummien. Sjekk
at denne er myk og hel (uten rifter).
Vis hvordan du får spylervæsken på ruta, eventuelt også
lyktespylere
Åpne panseret og vis frem spylevæskebeholderen/
påfyllingen.
Varsellampa for spylervæske (dette er ikke standard).
Ta samme sikkerhetskontroll på evt bakrutevisker.
Det er lurt å alltid ha med litt ekstra spylervæske.
!7
BRÅSTOPP TRAFIKKSKOLE AS
SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B
Defroster og ventilasjonssystem
• Det finnes mange ulike typer, mens de har for det meste de samme funksjonene. Lær
deg å stille varme og hastighet på de forskjellige rutene og hvordan du stenger av alle
luftinntak om du skulle få en nødstopp i tunnel, og/eller stenge for luftinntak ved
kjøring i tunneler.
• Varmetråder i bakrute.
Bryter for å slå på
varmetråder forran
og defroster
Slik ser det ut i displayet
Varmetråder
bakrute
Det er viktig med god sikt
Hold bilrutene rene, skrap dem isfrie og reparer steinsprutskader. Reparerer du ikke
steinsprukskader risikerer du kan ruta kan sprekke helt når det begynner å bli frost ute.
Kjører du med slitte, isete og ødelagte ruter er dette svært farlig for både deg og andre
trafikanter. Det er i tillegg straffbart!
Mange bileiere gruer seg hver morgen til å feie nattens snøfall av bilen og skrape rutene
fri for is. Har man det travelt kan det være fristende å ta et par raske drag over synsfeltet
på frontruta og la varmeanlegget gjøre resten mens man likevel skal stå i kø? Det er
livsfarlig å kjøre av gårde uten at alle rutene er isfrie. Husk også å børste vekk snø fra
taket. Hvis du bremser i et lyskryss eller foran et gangfelt kan du risikere at snøen ramler
ned på frontruta og dekker den helt eller at en isklump treffer en fotgjenger under høy
fart.
!8
BRÅSTOPP TRAFIKKSKOLE AS
SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B
Man må rengjøre rutene jevnlig både inn- og utvendig for å fjerne trafikkfilm og smuss.
Særlig på dager med lav vintersol er det lett å miste sikten gjennom en skitten frontrute.
Frontruten kan bli overraskende skitten på innsiden.
En frontrute blir også slitt av andre påkjenninger, som for eksempel dårlige
vindusviskere, partikler fra veistøv og dårlige isskraper. Det er påvist at en slitt og skadet
frontrute kan gi et optisk bedrag på opptil ti meter avvik i avstandbedømming. Dette kan
påvirke reaksjonstiden nok til å havne i ulykker. Ved mørkekjøring kan en slitt frontrute
redusere førerens oppdagelsesavstand med 15-20 %. Møter man en fotgjenger i veibanen
uten refleks, er risikoen for å kjøre på vedkommende langt større i en bil med gammel og
slitt frontrute.
Lys
Du skal kunne sjekke at alle lys virker og ikke er skadet.
Det er viktig å kontrollere lykteglass for sprekker. Er det sprekker i det vil dette kunne gi
dugg og vann som vil ødelegge reflektorenes lysbryting og kanskje være skyld i at
lyspærene dine ryker fortere.
Lysene du skal kunne kontrollere er:
-Kjørelys
-Parklys
-Nærlys
-Fjernlys
-Baklys
-Bremselys/ Stopplys
-Ryggelys
-Blinklys
-Nødsignallys
-Skiltlys
-Tåkelys
!9
BRÅSTOPP TRAFIKKSKOLE AS
SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B
Justering av
innvendig
belysning
(display/
instrumenter)
Kjørelys.
Fjernlysblink
fungerer i denne
stillingen
Nærlys. Fjernlys kan
kan aktiveres i denne
stillingen.
Tåkebaklys
Kjørelys når bilen kjøres.
Automatisk veksling til
parkeringslys når bilen
parkeres.
Når lysbryteren står i
auto aktiveres kjørelyset
automatisk på dagtid.
Dette skjer ved at en
lysføler stiller om fra
kjørelys til
hovedlyktenes nærlys
når det begynner å bli
mørkt, eller når
dagslyset blir for svakt.
Omstillingen til nærlys
skjer også dersom
vindusviskere eller
tåkebaklys er aktivere.
Sikkerhetsutstyr og driftssikkerhet
Varsellamper på instrumentpanel
Fargene på varsellysene varierer. De fleste er røde eller gule. Rødt brukes som et varsel på
fare. Alle røde varsellamper betyr at du må stoppe så fort det er forsvarlig og finne ut hva
som er galt. Når det gjelder to-krets bremseanlegg kan det i visse tilfeller være mulig å
kjøre til nærmeste verksted. De gule lampene indikerer også en eller annen feil på bilen,
og at denne ikke lengre er i forskriftsmessig stand. Det kan i noen tilfeller fortsatt være
forsvarlig å kjøre f.eks. til verksted. Skulle du være usikker på en lampes betydning kan
du slå opp i instruksjonsboken for å finne ut av dette. Hvor ligger instruksjonsboken?
!1 0
BRÅSTOPP TRAFIKKSKOLE AS
SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B
De vanligste lampene er:
• Parkbrems/to-krets bremseanlegg
• Slitasjevarsler for bremseklosser
• ABS indikator
• Lading
• Indikator for lite drivstoff
• Sikkerhetssele varsel
• Airbag
• Oljeindikator
• Forvarming til diesel
Feil i bremsesystemet
Feil i ABSsystemet
Generatoren lader ikke
Sikkerhetsbelte varsel
Tåkelys
Parkeringsbrems
Forvarming til diesel
Indikator for lite drivstoff
Oljeindikator
(lavt oljetrykk)
Airbag / kollisjonspute
Stabilitetssystem
DSTC
!1 1
BRÅSTOPP TRAFIKKSKOLE AS
SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B
Væskebeholdere i motorrommet
Bremseveske
Batteri
Kjøleveske
Påfylling av motorolje
Peilepinne for motorolje
Spyleveske
De forskjellige beholderne i motorrommet vil ofte ha skrift, symboler eller farge for at du
skal kunne skille dem. Noen av dem er plassert på tilnærmet samme sted på de ulike
bilene, men dette er ingen regel. Så du kan finne de på litt forskjellige steder i
motorrommet på bilen hjemme.
De enkelte væskene er:
• Motorolje kan variere i tykkelse og smørevne. Oljen skal smøre motoren slik at den
jobber lettest mulig. Skulle du få for lite olje vil motoren i verste fall kunne skjære seg.
Da blir det dyrt! Du kan måle oljen ved å bruke peilepinnen som er plassert i
motorrommet. Sjekk at du vet hvordan dette gjøres både på skolebilen og bilen du
bruker hjemme.
Det skiller ca 1 liter mellom max og min merket på pinnen.
Pass på at bilen står flatt og at oljen ikke er for varm (la gjerne bilen stå i 10 min etter
kjøring før du kontrollerer). Det er lurt å alltid ha litt ekstra olje med deg når du er ute å
kjører. Dersom den røde oljelampa lyser må du stoppe bilen og kontrollere nivået. Finner
du ut at nivået er kritisk lavt må du ikke kjøre videre. Det kan for eksempel være noe feil
ved oljepumpa og oljetrykket i motoren vil bli for lavt.
!1 2
BRÅSTOPP TRAFIKKSKOLE AS
SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B
• Spylervæske må tåle en en lav temperatur om vinteren. Hvis ikke vil den kunne fryse.
Vi sier gjerne at -15 grader C er et minimum, men dette er avhengig av hvor i landet du
bor. Mange biler har en egen varsellampe hvis nivået begynner å bli lavt.
• Bremsevæske er nødvendig for å i det hele tatt kunne bremse. Den skal tåle høy
temperatur og et minstkrav er 190 grader C. Dette er viktig for at bremsene ikke skal
koke eller fading som det også kalles. Dette vil forårsake bremsesvikt! Bremsevæska vil
bli dårlig over tid. Siden det blir varmt i bremsesystemet vil kondens etter hvert ”tynne”
ut væska. Bremsevæskebeholderen er gjerne plassert nærme bremsepedalen i
motorrommet. Den har et max og min merke. Dersom nivået på beholderen synker kan
dette skyldes to ting: Lekkeasje i en av kretsene eller kanskje til og med begge. Dersom
dette skjer vil nivået synke raskt!
Slitasje på bremseklosser vil oppstå etterhvert. Belegget på klossene slites ned over tid og
det vil dermed kunne gå etter med bremsevæske.
• Kjølevæske er en blanding av Glycol/Ethylene og vann. Den brukes for å kjøle motoren
ved pga den friksjonsvarmen som oppstår. Den bør sjekkes (sjekk blandingen når det
begynner å bli kaldt ute sånn at den ikke fryser).
Varseltrekant
Du skal kunne finne frem og sette sammen varseltrekanten. Det er viktig at du gjør deg
kjent med hvor denne er plassert, slik at du enkelt kan finne den fram. Hvis du fyller bilen
full av bagasje når du skal på ferie, husk å legg varseltrekanten lett tilgjengelig. Kanskje er
det noen andre som skal hjelpe deg hvis du kommer ut for en ulykke som har behov for å
finne den.
Har du funnet den i bilen du kjører?
Hvordan monteres den?
Hvor plasseres den?
Varseltrekanten skal plasseres godt synlig. Uten for tettbygd strøk plasseres den 150
meter fra kjøretøyet. Innenfor tettbygd strøk 50-100 meter.
!1 3
BRÅSTOPP TRAFIKKSKOLE AS
SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B
Refleksvest
Alle refleksvester som lovlig kan selges i Norge (CE- merkede) er godkjent for bruk i bil,
men velg en vest med typegodkjenning EN-471. EN-471-vestene er delt inn i tre klasser.
Ideelt sett bør du velge klasse 3, som gir aller best synbarhet.
Ta på deg refleksvesten hvis du må forlate kjøretøyet pga problemer med kjøretøyet eller
lignende, selv om det er lyst ute. Da er du lettere synlig for andre trafikanter.
Airbag
Kontroller om varsellampa for airbag virket. Det er forbudt å plassere et barn i
bakovervendt barnestevne i passasjersetet foran en aktiv airbag. Airbagen kommer med
en voldsom kraft, og barnet kan bli drept eller alvorlig skadet hvis den utløses.
Barn eller kortvokste som er lavere enn 140 cm bør ikke sitte i forsete med en aktiv
airbag. Airbagen er kontruert for å beskytte en voksen person og kan skade et barn
alvorlig. Hvis airbagen ikke kan kobles ut er baksetet det tryggeste stedet for et barn å
sitte.
Så lenge barnet sitter riktig festet er ikke sideairbager farlige for barn. Men det anbefales
hverken at barn eller voksne lener seg mot en dør hvor det er airbag. Sjekk bilens
instruksjonsbok for nærmere informasjon om bilen du kjører.
Deaktivering av airbag
Sikkerhetsbelte
En oppbremsing kan få store konsekvenser hvis ikke sikkerhetsbelte er i bruk. Som fører
av bilen er det ditt ansvar at alle passasjerer under 15 år bruker sikkerhetsbelte. Men for
din egen og andres sikkerhet kontroller alltid at ALLE i bilen bruker sikkerhetsbelte. For
at belte skal gi best mulig beskyttelse er det viktig at belte ligger godt inntil kroppen. Ikke
ha seteryggen for langt bakover. Sikkerhetsbelte gir best beskyttelse ved normal
!1 4
BRÅSTOPP TRAFIKKSKOLE AS
SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B
sittestilling. Sørg for at belte ligger over skulderen og hoften (hoftebeltet skal ikke ligge
over magen). Husk at sikkerhetsbelte og kollisjonsputene virker sammen. Hvis
sikkerhetsbelte ikke brukes eller brukes feil, kan dette påvirke virkningen av
kollisjonsputa. Kontroller alle bilbeltene i bilen for skade, slitasje og gjør en
funksjonskontroll av lås og rulle. Hvis du har et sikkerhetsbelte med slapp rull vil dette
kunne gjøre at beltet ikke strammer seg skikkelig ved en kollisjon. Defekt lås kan gjøre at
belte løsner.
Lydhorn og lysforhold
Kontroller at lydhorn (fløyta) virker og at det gir en klar og tydelig tone. Lydhornet
brukes for å avverge farlige situasjoner (og ikke for å "oppdra" andre trafikanter i
trafikken). Lyshorn (fjernlysblink) brukes også for å avverge farlige situasjoner i
trafikken. Kontroller at lyshornet virker ved å "speile" lysene i et vinduv eller få noen til å
hjelpe deg. Mange bruker lyshorn for å advare andre trafikanter om kontroll. Det er
ulovlig!
Bråstopp Trafikkskole AS ønsker deg lykke
til videre med kjøringen!
!1 5