4640 Søgne: Det holder ikke med et utsalgssted, man trenger også varer. Trine Lohne som driver «Trine på gården» har startet et samvirke sammen med lokale bønder. Terje Ø. Pettersen, leverer gammelnorsk spælsau fra Tangvall gård. Foto: Mariann Tvete Sinne skapte verdiskapning i Søgne Det hjelper ikke å bli sint, sies det, men her er et eksempel på det motsatte. På grunn av Trine Lohne`s temperament ble det fem nye arbeidsplasser. Mariann Tvete [email protected] | Publisert: 03.04.14 00:00 | Oppdatert: 03.04.14 13:02 Søgne: På en liten gammel gård i Søgne er det starten en ny historie. «Åpent, gårdsutsalg» står det på skiltet i veikanten. Inne i det hvite huset svinger ei blid dame med sixpence og forkle på sleiver og kniver. Hyllene er fulle av glass med gode smaker og nybakte brød. – Æ blei så sinna. Æ skulle vise ’an, sier Lohne. Hun snakker om Andreas Viestad, den kjente matskribenten og matprogramlederen. Viestad fikk Trine til å starte sin egen bedrift. – Viestad sto foran 350 mennesker på en matkonferanse og sa at vi ikke hadde noe her på Sørlandet. Da bestemte jeg meg for å sette Søgne på matkartet. Jeg skulle overbevise ham, sier Lohne. Trine er 42 år, gift med Tom Reidar, har to barn på 17 og 19 og 27 års erfaring med mat. Hun har fagbrev som kokk, fiskehandler og butikkslakter. Å få tak i mat er ikke noe problem i Søgne. I kommunesenteret Tangvall finner vi Rema 1000, Rimi, Coop Extra, Ica og Kiwi. Butikker og boligkompleks brer seg stadig mer ut over jordene. Men – noen bønder holder fortsatt på. – Lokalprodusentene her er Norges best bevarte hemmelighet. Det hjelper ingen. Jeg ønsker å skape positivitet rundt den lille bonden, Jeg ønsker stolte bønder, sier Lohne. Lokalt, ekte og ærlig Fredag den 13. november 2012 åpnet hun «Trine på gården» i hovedhuset på gården hun leier midt i Tangvall sentrum. Gården lå ute for salg, Lohne ble spurt om å åpne kafé med salg av vafler i gårdshuset til tilfeldig passerende, det ville hun ikke. Hun tenkte ikke mer på gården, før sinne tok tak i henne. Etter nesten halvannet år har virksomheten egentlig vokst seg ut av den trivelige gården. – Jeg fikk tiårig midlertidig driftsendring fra landbruk til bedrift. Investerte en million og jeg omsatte for nær fire millioner det første driftsåret. Kjøkkenet her er mindre enn hva folk flest har hjemme. Jeg hadde aldri trodd at virksomheten skulle bli så stor. Innovasjon Norge sa at stedet var altfor lite når de var innom på besøk. Jeg vil være på en gård, denne virksomheten skal ikke inn i et vanlig lokale, sier hun. Lohne fikk etablererstøtte fra Innovasjon Norge på 200.000 kroner og hun har fått 50.000 kroner til mentorordning. Likevel skulle hun ønske det var lettere å finne fram i Innovasjon Norge sitt system. – Det er unødvendig å gå glipp av midler fordi du har søkt på feil tid. Det er viktig å søke før du har startet opp, sier hun. På menyen står catering, matkurs, foredling av lokale råvarer, opplæring av skoleklasser og fredagsmat. – Fredagsmat er god business. Jeg sender ut mail til over 500 personer på tirsdag, innen torsdag må de ha bestilt, og på fredag kommer de selv og henter ferdig middag. Jeg selger mellom 40 og 60 porsjoner hver fredag. Konseptet Fredagsmat må andre gjerne kopiere oss på. Det er null svinn, jeg selger all maten som lages. Dessuten er folk i kjøpemodus på fredager, de plukker ofte med seg andre varer fra hyllene. Uten fredagsmat, kan omsetningen synke med 8-10.000 kroner den dagen. Stikk deg fram E39 durer forbi på den ene siden, havet ligger på den andre. Det kommer Søgnefolk og andre tilreisende både fra vest og nord innom for å handle kortreist. – Å være synlig er viktig. Snart kommer «Hanen» skilt opp ved E39. Jeg råder andre i samme situasjon til å delta på mange arrangement. Selg deg inn, stikk deg fram, ha som mål å være synlig, slik at de som har sett deg, husker deg igjen, sier Lohne. Første kunde, andre og den tredje som kommer innom gårdsutsalget. Alle ber om nystekt brød. – Facebook og Instagram har mye makt. Vi bruker det aktivt og det er superviktig for oss at det er gratis. Jeg la ut bilde av et brød på Facebook i dag. Og du ser, det virker. Alle kommer innom og skal ha brød i dag. Når Kristiansand har 80.000 innbyggere, femten minutters kjøretur fra Søgne, vil jeg at alle skal vite hvem «Trine på gården» er, sier dama som bobler over av ideer. Hun selger ofte 50 brød på en tirsdag, fredager går det unna som varmt hvetebrød. Da forsvinner 120 brød ut fra gårdsutsalget. Tilfeldigheter og valg – Jeg er en skikkelig by-bonde, jeg har ikke peiling. Dyr er skumle og lukter vondt. Jeg var alt for jålete til å starte samvirke og gårdsbutikk. Det jeg kan, har jeg fått inn fra farmor og mormor om å sanke fra naturen. Men som kokk har jeg god kompetanse på mat. Jeg kjenner igjen det som gror på bakken. Søgne går fra hav til hei. Vi har alt, sier den entusiastiske gründeren. Hun ønsker å fylle hyller og mager med gode lokale råvarer. – Noen kunder spør hvorfor vi ikke produserer mer. Enkelte varer blir fort utsolgt, som pinnekjøtt av villsau til jul. Uansett, vi kommer aldri til å produsere mer enn vi klarer. Det skal ikke bli industri, sier hun. Det er ikke mulig å få tak i alle varer hele året, kundene til «Trine på gården» må lære seg til at en del av produktene er sesongvarer. Inn døra kommer levering av nystekte potetkaker, lefser og flatbrød fra lokal bakstekone. – Jeg skulle gjerne hatt flere bakstekoner som vil selge til oss, det er bare å ta kontakt, sier Lohne. «Trine på gården» er blitt et organisert utsalgssted for de lokale som er med. – Vi er vant til å drive business fra før i andre næringer, det kommer godt med. Vi leker ikke butikk, sier Lohne. – Kunne du startet et slikt utsalg for ti år siden? MYE Å TILBY – Nei. Nå skal mat ha en historie. Oslofolk har gode minner fra Sørlandet. Derfor er det viktig at vi trekker fram tradisjonene i presentasjonen av maten. Vi selger lam fra Uvår, ikke Lofoten, villaks, tangpoteter og bringebærhonning, sier Lohne. Nytt lokalmatsamvirke Søgne: Målet er å få større gevinst, bedre samarbeidet om produksjon og utvikling av nye produkter. Trine Lohne startet gårdsutsalget «Trine på gårder» i Søgne. Hun ønsket å fylle butikken med kortreist kvalitetsmat fra nærområdet. Fem lokalmatprodusenter har vært med i forstudiet. Lise Lunde, produserer fiskeprodukter av «småfisk» fra reketrålere med tilhørighet i Søgne. Stauslandstunet gård, ved Per Try som leverer 600 tonn potet til Sørlandschips og Coop, samt produksjon av grønnsaker, bær og korn. Nyvoll gård, ved Vidar Jacobsen som driver med sau, and, høns og honning. Tangvall gård, ved Terje Ø. Pettersen som driver med gammelnorsk spælsau. Den 29. januar 2014 ble samvirket 4640 Søgne stiftet. Varene vil bli markedsført under felles logo. En grafisk framstilling av «Sol», det eldste funn av menneske i Norge, gjort på en holme i Søgne i 1994. Styrke produsentene Samarbeid skal lønne seg i forhold til produksjon, markedsføring, distribusjon og salg av produsentenes produkter. – Vi regner med å doble antall medlemmer i samvirket i løpet av 2014. Fremover ønsker vi å inkludere så mange lokale produsenter som mulig, sier Terje Ø. Pettersen, prosjektleder. De er alle vant til å drive business fra før i andre næringer. Trine Lohne har et annet element enn produsentene, hun har en kreativ tilnærming til produktene. Lohnes kontaktnett fra kokkeverdenen er flittig brukt. For 4640 Søgne ønske å nå ut med nisjeproduktene sine i et nasjonalt marked. Helst til restauranter. Det handler om logistikk og transport. – Vi har en distribusjonsmessig fordel, E39 går rett gjennom gårdene her i Søgne. sier Pettersen. – Det her er stolte bønder som skal få god pris for gode produkter. Jeg selger honningen fra Nyvoll gård i små krukker til 650 kroner kiloen. Produsent Vidar ble gledelig overrasket over at jeg kan videreforedle honningen, ved å tilføre den nye smaker slik at denne prisen kan oppnås i markedet. Det viser muligheter. Vi skal faktisk tjene penger på samvirket. Varene som skal selges til det nasjonale markedet, vil for det meste være eksklusive kvalitetsprodukter, sier Lohne. Prosjektleder og spælsaubonden sier det har vært et hull i markedet på Sørlandet. – I tillegg ønsker vi å tilby mer kortreist mat regionalt til en overkommelig pris for lokalbefolkningen. Det er viktig for oss at mer lokalmat kommer på bordet, og at kundene vet når de spiser mat som er produsert i Søgne. Det meste er mulig, gårdsutsalg har det ikke vært tradisjon for her tidligere, sier han. Veien videre Fra Innovasjon Norge har samvirket mottatt 50.000 kroner i støtte. Budsjett for i år er på 6-800.000 kroner. Deltagerne må stille med egenkapital og egen innsats og samvirket har søkt om nye 300.000 kroner fra Innovasjon Norge. De sier at en viktig forutsetning for deltagelse i prosjektet er aktiv deltagelse og et sterkt ønske om samarbeid. – Hvorfor ønsket dere å starte samvirke? – For oss er det viktig at det ikke bare skal være et produsentsamarbeid, men også et utsalgssamarbeid. Trine var starten på det hele. Hun maste på oss produsenter om råvarer, sier Pettersen. Medlemmene i samvirket har lagt opp til en helhetlig produksjon og handlingsplan. Det krever kompetanse på mange ledd. Alle er beviste på å følge årshjulet sesongmessig. Asparges hører til tidlig på sommeren, ikke i oktober. – Maten skal være en sunn og god ferskvare for konsum. Flere av produsentene er vant til store volum. Det er en tonn-verden til Bama og en gram-verden lokalt, sier Lohne. I gårdsbutikken er det krukker, flasker og små porsjoner. Alt med felles logo og godt merket med opprinnelse og innhold. Både produsentene og salgsleddet er enige at det er viktig med samarbeid istedenfor konkurranse. – Ensomme produsenter og dyrkere har nå fått det gøy sammen. Det blir et spennende år vi går inn i nå, sier Lohne. Søgne videregående skole og naturbrukslinja er også blitt utfordret til å bli med i samvirket. – Vi ønsker å inngå et tett samarbeid, skolen har store ressurser. Foreløpig leverer de vaktelegg. Osteproduksjon har vi ikke i nærområde. Får skolen økt melkekvote ønsker de å starte med videreforedling av melk, sier Lohne. – Tenk om vi kunne få tilbake stoltheten til å gå på landbruksskolen, sier Pettersen. Moderne mat Det er helt unødvendig å importere parmaskinke og roquefort. Vi har «tangpotet», bringebærhonning og pinnekjøtt av gammalnorsk spælsau. Søgne har godt jordsmonn som egner seg for grønnsaksproduksjon, sier Lohne. – Jeg fikk bestilling på middag til et 70 årslag. Kalvestek og bakte rotgrønnsaker med deilig saus ble levert. Når jubilanten kom for å levere tilbake boller og fat var hun ikke helt fornøyd. Steik og saus var helt nydelig, men de lapskausgrønnsakene. Slikt bruker vi ikke til festmat, ble jeg fortalt. Da hjelper det lite at norske rotgrønnsaker er veldig populært å servere på fine restauranter nå, sier Lohne. Som kokk vet hun hva som er hot. De ønsker å skape nye spennende produkter, men skal også passe på å ha varer som den normale Søgneboeren ønsker å kjøpe.