1. No category

 www.tolkeforbundet.no
NAV Hjelpemidler og tilrettelegging
Fagsekretariatet v/ Peter Hjort
Postboks 6859 St. Olavs plass
0130 OSLO
Vår ref.: 1409/2
Deres ref.: Peter Hjort
Dato: 22.09.14
Tolkeforbundets betraktninger om utkast til ny basisavtale ved tolking
Tolkeforbundet oversender herved våre foreløpige betraktninger til utkastet til ny
basisavtale for frilanstolker (heretter kalt avtalen/utkastet). Vi takker for muligheten til å
gi innspill.
Generelt om prosessen
Vi mener det er uheldig at Tolkeforbundet ikke har blitt invitert inn tidligere i prosessen. Både for å
delta i arbeidet med å utforme avtaleutkastet, og være med å identifisere punkter som fra tolkenes
side bør bli ivaretatt. Slik vi tolker lovverket kan ikke dokumentet unndras offentligheten med
hjemmel i §14 når det sendes til oss, da det ikke lengre er å anse som et internt dokument.
Allikevel har vi valgt å respektere dette, da vi antar avsenders ønske er å hindre at utkastes
distribueres til avtalens motpart - frilanstolken. I og med at vi ikke har fått muligheten til å
konsultere våre medlemmer, kan ikke dette anses som en høringsuttalelse. Uttalelsen er derfor kun
styrets foreløpige betraktninger av avtalen. Statsråd Eriksson og AD har i møter og brev lovet at
frilanstolkene skal tas med i prosessen med utforming av nytt regelverk. Vi ber derfor om at
utkastet sendes på en offentlig høring når endringene foreslått av Tolkeforbundet er innarbeidet.
For å få en avtale som ivaretar begge parter, og som er en avtale heller enn et diktat, er det helt
nødvendig at de berørte (altså frilanstolkene) får anledning til å komme med kommentarer og
innspill til utkastet. Et alternativ kan være at Tolkeforbundet retter en henvendelse til
medlemmene, og sammenfatter medlemmenes innspill til en høringsuttalelse hele organisasjonen
kan stille seg bak. Styret finner det uheldig at vi har blitt nektet å gjøre det slik i denne omgang.
Tolkeforbundet er en interesseorganisasjon for tolker, og når NAV forholder seg til Tolkeforbundet
som høringspart, må vel hensikten være at vi skal kunne gi en velfundert uttalelse. For å kunne
gjøre det er det nødvendig for oss å drøfte med våre medlemmer.
Vi vil først si noe om avtalekonstruksjonen, både ved rammeavtalen og basisavtalen, før vi tar tak i
det overordnede om selve avtaleutkastet. Deretter vil vi systematisk kommentere punktene i
utkastet, før vi til slutt gir vårt overordnede syn på utkastet til basisavtale.
Generelt om avtalekonstruksjonen
Avtaleforholdet er konstruert som en avtale mellom oppdragsgiver (NAV) og oppdragstaker
(frilanstolken). Forholdet er konstruert som en ren tjenesteleveranse hvor frilanstolken får betalt
etter nærmere regler for de oppdrag vedkommende påtar seg og leverer. Ved hvert enkelt
oppdrag inngås en oppdragsavtale (oppdragskortet) som er bindende for partene.
Hovedproblemene med avtalekonstruksjonen er at avtalen i seg selv ikke gir tolken vesentlige
rettigheter, verken som oppdragstaker, eller arbeidstaker. Dette helt sentrale forholdet er verken
ivaretatt i nåværende rammeavtalen eller dette utkastet. Basisavtalen fremstår som et forsøk på
Tolkeforbundet
Lademoen Kirkeallé 24
7042 Trondheim
[email protected]
tel: 97195348 / 47096916
Org.nr: 983 561 020
Bank: 05304044251
www.tolkeforbundet.no
omgåelse av stillingsvernet i arbeidsmiljøloven. Dersom det er snakk om arbeidsrettslig
gjennomskjæring, kommer arbeidsmiljølovens regler om stillingsvern til anvendelse.
Sett opp mot arbeidsmiljøloven og dens forarbeider, taler følgende momenter i basisavtalen for at
frilanstolken er å betrakte som ansatt:
1. Frilanstolken må stille sin personlige arbeidskraft til rådighet, og kan ikke bruke
medhjelpere for egen regning.
2. Frilanstolken har plikt til å underordne seg NAVs ledelse og kontroll av arbeidet.
3. NAV har en viss instruksjonsmyndighet og kan blant annet gi advarsel, og frilanstolken har
plikt til å underordne seg NAV både administrativt og faglig.
4. NAV bærer risikoen overfor bestiller for arbeidsresultatet.
5. NAV stiller med utstyr til oppdrag.
6. Frilanstolken får timebasert vederlag i form av lønn.
7. Tilknytningsforholdet mellom partene har en noenlunde stabil karakter, og er oppsigelig
med bestemte frister.
8. Frilanstolken arbeider som tolk hovedsakelig kun for NAV.
9. NAV trekker arbeidsgiveravgift og foretar skattetrekk.
Listen er ikke uttømmende og vil selvsagt variere fra tolk til tolk, men det er her en rekke
momenter som trekker i retning av et ordinært ansettelsesforhold. Vi stiller derfor spørsmål om
bruken av frilansere er ment for å avskjære tolken fra den beskyttelsen som ville blitt gitt gjennom
arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Mange frilanstolker ønsker et ansettelsesforhold til NAV, med tilhørende rettigheter og vern, mens
mange andre frilanstolker ønsker å virke som frilans, med tilhørende frihet og fleksibilitet. Slik
avtalen foreligger bør det stilles spørsmål ved om frilanstolkene egentlig er arbeidstakere om
avtalen forblir slik utkastet er utformet. NAV bør bli enig med seg selv, slik at vi får ryddige forhold.
Enten må NAV kjøpe en tjeneste av frilanstolken som kontraktør, med de begrensninger og
muligheter som da følger, eller så må NAV ansette de tolkene etaten har behov for i faste eller
midlertidige stillinger.
På tross av manglende avklaring angående overnevnte, har vi tatt utgangspunkt i at
avtalekonstruksjonen oppdragsgiver/oppdragstaker ligger fast. Selv om man legger dette til
grunn, bør det være slik at frilanstolkene gis visse avgrensede rettigheter både i forhold til å få
oppdrag tildelt, og en form for oppsigelsesvern eller beskyttelse mot urimelig eller vilkårlig
myndighetsutøvelse fra NAVs side. Det er på disse punkter vi mener forslaget til ny basisavtale er
særlig ubalansert.
Avtalens punkt 2 om basisavtalens formål
Tolkeforbundet mener NAV her bør være sin rolle bevisst. NAV har nærmest monopol som
oppdragsgiver for tegnspråk- og skrivetolker i Norge. I praksis betyr det at man ikke kan virke som
tolk uten en avtale med NAV. Det er svært inngripende å nekte profesjonsutøvere å utøve sin
profesjon.
I dag er det en del tolker som kun tar enkeltoppdrag innenfor tema hvor de har spesiell/særlig
kompetanse. Slik vi forstår utkastet vil dette ikke være mulig i fremtiden. Om disse tolkene blir
utestengt fra yrket fordi de ikke oppfyller krav til oppdragsmengde og møtedeltakelse, vil det være
et tap både for brukere og fagmiljøet.
Tolkeforbundet mener det bør være mulig at frilanstolken kan skrive avtale med
hjelpemiddelsentraler i andre fylker enn bostedsfylket. Vi ser en klar fordel av at man
Tolkeforbundet
Lademoen Kirkeallé 24
7042 Trondheim
[email protected]
tel: 97195348 / 47096916
Org.nr: 983 561 020
Bank: 05304044251
www.tolkeforbundet.no
administrativt har tilknytning til en bestemt sentral, men ser ikke hvorfor man ikke skal kunne få
førstehåndstilgang på oppdrag i andre fylker, hvis dette kan bidra til at flere oppdrag dekkes.
Avtalens punkt 3 om oppdragsgivers og oppdragstakers rolle
Innholdet i punktet taler i mot avtalens antatte funksjon, nemlig å definere partene som
oppdragsgiver og oppdragstaker. Frilanstolken fremstår her som lite selvstendig. Dersom det skal
være noe realitet i avtalen bør frilanstolken i større grad identifiseres som oppdragstaker, og ikke
som NAVs representant. Frilanstolken blir her pålagt å “ivareta NAVs omdømme når det gjelder
tolketjeneste til døve, døvblinde og hørselshemmede”. Foruten at dette er vagt formulert, fremstår
det som en innskrenkning i frilanstolkens ytringsfrihet. Det er noe som vanligvis ikke vil pålegges
reelle frilansere som tar enkeltoppdrag for ulike virksomheter
Ser man dette i sammenheng til lojalitetsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, er det et
juridisk spenningsforhold mellom arbeidstakers lojalitetsplikt og ytringsfriheten. Utgangspunktet
er at arbeidstakere nyter samme vern som enhver annen borger. Frilanstolken bør gis minst
samme vern som ansatte, og bør kunne fremme utspill som er vernet av ytringsfriheten uten at
dette fører til sanksjoner fra NAV. Dersom frilanstolken skal pålegges å ivareta NAVs omdømme
bør det presiseres på en slik måte at den ikke kommer i konflikt med tolkens rett til ytringsfrihet,
og rett til varsling jf. utkastets punkt 5.5 og 5.7 tredje avsnitt, andre setning. Som engasjert
profesjonsutøver eller tillitsvalgt, skal ikke belysning av kritikkverdige forhold til interesse for
samfunnet, knebles og sanksjoneres av avtalen mellom tolken og NAV.
I utkastets punkt 3, første kulepunkt heter det at “oppdragsgiver kan gi faglige og administrative
instrukser”. Det fremstår uklart for Tolkeforbundet hva slags faglige instrukser NAV skal kunne gi,
og forbundet anbefaler at punktet presiseres. Det bør videre stilles krav om at eventuelle faglige
instrukser kommer fra personer med tolkefaglig kompetanse i NAV, og at det presiseres at disse
ikke skal være i konflikt med tolkeprofesjonens egne yrkesetiske retningslinjer som fastsatt av
tolkenes interesseorganisasjon.
Det heter videre i samme punkt at tolken skal utføre sitt virke “slik at tolkebruker ikke opplever
forskjell på tolketjenesten fra ansatte og ikke-ansatte tolker”. Tolkeforbundet kan ikke forstå at
frilanstolker kan pålegges noe slikt, all den tid tolkebrukerens subjektive opplevelse er noe som
ligger langt utenfor hva frilanstolken kan kontrollere. Om en frilanstolk har en kompetanse som
gjør tolkebrukerens opplevelse bedre med denne tolken enn opplevelsen av et tilfelle hvor en
annen mindre kompetent ansatt tolk har tolket, fremstår det urimelig at dette skal utgjøre
avtalebrudd/mislighold fra frilanstolkens side.
I utkastets punkt 3, annet kulepunkt, er det inntatt en bestemmelse om at frilanstolken plikter å
rapportere brudd på etiske og faglige retningslinjer, lover og forskrifter. I punkt 5.5, ser man at
også her har oppdragstaker ansvaret for å si ifra om kritikkverdige forhold. Her fremgår at dette
om mulig skal gjøres direkte til den det gjelder, noe som i og for seg synes greit. I neste punktum
fremgår imidlertid at forholdet kan rapporteres til oppdragsgiver dersom det oppleves som
vanskelig å ta det opp direkte med den det gjelder. Videre fremgår at om forholdet er alvorlig og
skadelig for tjenesten, skal det uansett rapporteres til oppdragsgiver.
Innholdet i de to nevnte bestemmelser er således en rapporteringsplikt som lett kan lede til en
form for angiveri og hvor angiver, etter det vi forstår, også kan velge å være anonym.
Avtaleforslaget sikrer imidlertid ikke kontradiksjon rundt en slik rapportering og således ikke at
den som blir innrapportert gis anledning til å imøtegå eventuelle klager, før det eventuelt blir en
misligholds-sak etter avtaleforslagets punkt 6. Problemet med dette er at oppdragsgiver allerede
kan ha dannet seg en oppfatning om hva som har skjedd, og har en holdning til den
Tolkeforbundet
Lademoen Kirkeallé 24
7042 Trondheim
[email protected]
tel: 97195348 / 47096916
Org.nr: 983 561 020
Bank: 05304044251
www.tolkeforbundet.no
innrapporterte. Selv om man i ettertid vil holde et avklaringsmøte før eventuelle sanksjoner
igangsettes, kan holdningen være vanskelig å få endret.
Tolkeforbundet mener at disse forhold kunne vært regulert annerledes for å redusere faren for et
system med “angiveri” og for å bedre rettssikkerheten for den som måtte bli innrapportert. For det
første mener vi at plikten til å rapportere brudd bør være begrenset til forhold som anses alvorlige
eller som vesentlige brudd på etiske og faglige retningslinjer, lover eller forskrifter. For det andre
mener vi at det må finnes betryggende prosedyrer som ivaretar rettssikkerheten til den som
innrapporteres i slike tilfeller.
Dersom forhold innrapporteres til oppdragsgiver mener Tolkeforbundet dette må skje skriftlig.
Kopi av innrapporteringen skal snarest sendes til den det gjelder, slik at vedkommende kan gi en
skriftlig uttalelse. Om saken tas videre skal det holde et avklaringsmøte, og oppdragsgiver skal til
slutt skriftlig orientere om sin vurdering av det innrapporterte forhold og eventuelle konsekvenser.
Denne vurderingen/beslutningen må kunne påklages av den som er innrapportert, jfr.
avtaleforslagets punkt 6, siste avsnitt. Det er også viktig at slike saker behandles omgående. Det
kan ikke være rom for å “samle opp” saker over tid, for så å fremlegge disse for vedkommende.
Uten å ha hendelsen frisk i minne, vil det være vanskelig å forsvare seg, og derfor urimelig å bli
straffet for det.
Avtalens punkt 4 om oppdragsgivers plikter og ansvar
I utkastets punkt 4.1: «Oppdragsgiver har det overordnede etiske, faglige[…] ansvaret[…] i
henhold til gjeldende regelverk.». Her viser vi til vår merknad til avtalens punkt 9, hvor vi skriver
hvilke yrkesetiske retningslinjer som bør ligge til grunn for tolkers virke. Når det gjelder faglig
ansvar fremstår det uklart for Tolkeforbundet hvilket “gjeldende regelverk” bestemmelsen er ment
å vise til.
Tolkeforbundet får tilbakemeldinger fra tolker som føler at rutinene rundt tildeling av oppdrag
virker stressende. Korte og mange svarfrister gjør at man til enhver tid må følge med for å sikre
inntektsgrunnlaget. Så godt det lar seg gjøre ønsker Tolkeforbundet derfor at NAV forplikter seg til
å sende ut ledige oppdrag samlet, og med en frist på helst 24, minimum 12 timer. På denne måte
sikrer man at flere får tilgang på oppdraget, slik at NAV kan tildele oppdraget til den best
kvalifiserte tolken. Dette vil dette redusere en unødvendig stressfaktor for oppdragstaker. At
oppdragstaker påtar seg oppdrag men ikke får disse tildelt, skal ikke kunne brukes som et
argument for at frilanstolken aldri tar oppdra. NAV bør derfor vurdere å innføre loggføring av
frilanstolker som melder interesse.
I utkastets punkt 4.2 er kriteriene for tildeling av tolkeoppdrag vage og lite egnet til å ivareta
frilanstolkens rettsstilling. I dette punktet er det medtatt kriterier som for eksempel “god utnyttelse
av ansattressurser” som innebærer at kriteriene ikke er særlig egnet til å gi frilanstolken noen
krav/rettigheter i forhold til tildeling av oppdrag. Det er nødvendig å få på plass tydelige kriterier
som sikrer frilanstokene mot å bli fratatt oppdrag man objektivt sett ellers ville vært kvalifisert for.
Tolkeforbundet er svært opptatt av at NAV som forvaltningsmyndighet skal legge til grunn saklige
og rimelige hensyn ved tildeling av tolkeoppdrag, og frilanstolkers rettsvern skal sikres i dette.
Dette må sikres i avtaleverket. Frilanstolker som har tolking som fulltidsbeskjeftigelse kan ellers
risikere at man av en eller annen grunn faller “i unåde” og ikke lenger får tildelt oppdrag og derved
mister sine inntekter (såkalt “skjult utestengelse”). Det bør av denne grunn ligge føringer i avtalen
som skaper mest mulig forutsigbarhet for en viss oppdragsmengde for frilanstolken.
Hvordan dette skal kvantifiseres og hva det skal knyttes har ikke Tolkeforbundet kunnet ta stilling
til uten å konsultere medlemmene. Man kan se hen til bestemmelsene i lov om offentlige
Tolkeforbundet
Lademoen Kirkeallé 24
7042 Trondheim
[email protected]
tel: 97195348 / 47096916
Org.nr: 983 561 020
Bank: 05304044251
www.tolkeforbundet.no
anskaffelser og hvordan man der sikrer likebehandling av ulike leverandører i tilfeller hvor det
inngås parallelle rammeavtaler med flere tilbydere og hvor disse skal likebehandles.
Tolkeforbundet mener det er helt nødvendig å få inn bestemmelser i avtalen som forhindrer at
usaklige hensyn kan påvirke en frilanstolks oppdragsmengde. Videre mener Tolkeforbundet det er
nødvendig med en klagemulighet for en frilanstolk som opplever en vesentlig endring i mengden
tildelte oppdrag. Klageordningen bør utformes i samarbeid mellom NAV og Tolkeforbundet med
tanke på hvordan klageorganet skal være sammensatt, herunder om det bør være representant
utpekt fra oppdragstakersiden med i et slikt klageorgan. Videre bør det utvikles regler for
gjennomføring av klagesaksbehandling.
Avtalens punkt 5 om oppdragstakers plikter og ansvar
I utkastets punkt 5.3 pålegges frilanstolken å:
1. Vedlikeholde sin tolkefaglige kompetanse
2. Delta i fagutvikling
3. Bidra til utvikling av tjenestene til tolkbrukerne
4. Ta i mot veiledning fra NAV.
Dette er ikke urimelige krav, men de kreves oppfylt uten godtgjørelse. I kontraktsretten er det et
grunnleggende krav om at det må være en viss balanse mellom ytelsene som hver av partene skal
yte til hverandre. Dersom frilanstolken må delta i fagutvikling og utvikling av en tjenesten NAV står
ansvarlig for, uten at dette skal kompenseres, fremstår dette som sterkt ubalansert. I dette punktet
bør det spesifiseres hva som forventes konkret av tolkene, og hvordan timesatsen reflekteres i den
økte tidsbruken og kostnadene dette vil medføre. Det er videre uholdbart at dette kravet stilles
flatt til alle frilanstolker uavhengig av oppdragsmengde. Så lenge NAV ikke kan stille en garanti for
oppdragsmengde og inntektsgrunnlag, kan det heller ikke forventes at frilanstolken skal kunne
stille parat til enhver tid. Med en høy andel frilanstolker som tolker deltid er det en potensiell fare
for at man må ta seg fri fra andre jobber. I tillegg er Norge et land preget av lange avstander med
få og kostbare kollektive transportmuligheter. Å fremme et slikt absolutt krav fremstår helt
urimelig.
Tolkeforbundet mener at all den tid frilanstolken må benytte i forbindelse med sitt virke som tolk,
på grunn av krav fra NAV, skal gjenspeiles i honoreringen. Enten ved direkte utbetalinger for
faktisk brukt tid, eller ved at det bakes inn i timesatsen.
I utkastets punkt 5.4 om øyeblikkelig hjelp, er det vanskelig for Tolkeforbundet å forstå ut i fra
bestemmelsens ordlyd hva denne plikten innebærer. Tolkeforbundet er ikke negativ til at tolker
utfører akutte oppdrag, men stiller spørsmål ved om NAV kan kreve at en oppdragstaker til enhver
tid stiller seg disponibel for akutt-tolketjenesten. Tolkeforbundet er kjent med at et slikt krav heller
ikke stilles til ansatte tolker. Spesielt for frilanstolker skal en slik tilleggstjeneste være frivillig, og et
slikt ansvar må dessuten honoreres. Det er også et poeng at denne listen skal bestå av tolker som
har anledning til å tolke. En liste fylt av tolker som aldri er tilgjengelige på grunn av livssituasjon og
lignende, vil virke mot sin hensikt. Nettopp på grunn av slike oppdrags alvorlighetsgrad mener vi
det er rimelig at slike oppdrag minst honoreres med en utvidet minstetid, som anbefalt i
rapporten “Fornying av tolketjenesten, del 2”.
I utkastets punkt 5.5 pålegges tolkene å samarbeide med, hjelpe og oppmuntre kollegaer.
Tolkeforbundet jobber aktivt for et godt arbeidsmiljø blant tolker, og er positiv til tiltak som støtter
opp under dette. Forbundets syn på forslaget her er dog at det ikke er vanlig praksis i arbeidslivet,
verken i ordinære arbeidsforhold eller i frilansavtaler, å pålegge arbeidstakere å alltid hjelpe og
oppmuntre enhver kollega til enhver tid. Et slik pålegg fremstår urimelig. I enkelte tilfeller påhviler
det faktisk tolker et ansvar for å gjøre noe som kan oppleves som lite oppmuntrende, for eksempel
Tolkeforbundet
Lademoen Kirkeallé 24
7042 Trondheim
[email protected]
tel: 97195348 / 47096916
Org.nr: 983 561 020
Bank: 05304044251
www.tolkeforbundet.no
å gjøre oppmerksom på feil i tolkingen eller oppfordre en kollega til å trekke seg fra et oppdrag
hvor denne ikke har nødvendig kompetanse og egnethet.
Det er i utkastets punkt 5.7 første ledd foreslått å innføre en bestemmelse om at oppdragstaker vil
miste avtalen hvis vedkommende ikke påtar seg tolkeoppdrag “ofte nok til at den faglige
kvaliteten holdes ved like”. Tolkeforbundet anser denne bestemmelsen for å være helt overflødig,
da dette reguleres av to andre bestemmelser:
1. Jf. punkt 4.2, kan ikke oppdrag tildeles tolker som ikke har den kompetansen som er
nødvendig for å utføre oppdraget.
2. Jf. punkt 5.3, plikter oppdragstaker å vedlikeholde sin tolkefaglige kompetanse.
I tillegg er det ingen dirkete sammenheng mellom oppdragsmengde og kvalitet, da slike
ferdigheter kan tilegnes på andre måter enn gjennom tolkeoppdrag formidlet av NAV. Mange
frilanstolker har andre jobber, og flere av disse vil gjennom annet arbeid holde seg oppdatert på
faget.
For øvrig er bestemmelse et tydelig eksempel på ubalansen i hvilken part avtalen ivaretar. I verste
fall kan frilanstolken med denne bestemmelsen risikere å bli “fryst ut” fra virke som tolk, da NAV
kan hindre oppdragstakeren i å få tildelt oppdrag, for senere å begrunne en avtaleoppsigelse med
for lav oppdragstildeling.
Bestemmelsen i 5.7 andre ledd viser til andre dokumenter som skal ligge vedlagt basisavtalen. Om
disse dokumentene revideres i løpet av avtaleperioden skal det være versjonen som forelå ved
avtaleinngåelse som er gjeldende, så fremt det ikke er enighet om noe annet.
Bestemmelsen i 5.7 andre ledd, siste setning harmonerer ikke med NAVs ønske om et
oppdragsgiver og oppdragstaker-forhold. Så lenge NAV ikke tillater oppdragstaker å stille med
medhjelper for egen regning, skal det også være mulig for tolken å melde avbestilling på avrop.
Dette er en av de friheter en oppdragstaker skal ha i motsetning til ansatte.
En slik bestemmelse vil også være til hinder for dekning av kortere oppdrag, da frilanstolken
vanligvis må avstå fra å ta korte oppdrag i påvente av oppdrag med lengre varighet for å sikre
inntektsgrunnlaget. En slik bestemmelse vil derfor kunne redusere brukergruppens tilgang på
tolketjeneste.
I utkastets punkt 5.7 tredje ledd, uttales det at “eventuelle uklarheter eller uenigheter skal tas opp
med oppdragsgiver og ikke diskuteres andre steder, så som i sosiale medier, brukerfora, medier,
osv.”. Det synes greit at slike uklarheter eller uenigheter skal tas opp med oppdragsgiver. Men et
forbud mot å ta det opp i andre fora strider mot vernet om ytringsfrihet, og ville blant annet
effektivt hindre Tolkeforbundet i å kommunisere med sine medlemmer om avtalens innhold og
tolkning. Tolkeforbundet kan ikke se hvor NAV skal kunne finne lovhjemmel for å innføre et slikt
kommunikasjonsforbud, og anbefaler at bestemmelsen i sin helhet fjernes.
I utkastets punkt 5.7 fjerde ledd nektes oppdragstaker å avtale oppdrag direkte med tolkebruker.
Dette bør presiseres til kun å gjelde oppdrag som senere blir formidlet av NAV. Slik dette er
utformet nå, åpner det for en konkurransebegrensingsklausul som hindrer frilanstolken i å ta
oppdrag som ikke er formidlet av NAV.
I utkastets punkt 5.7 femte ledd må oppdragstaker akseptere at tolket materiale blir utlevert.
Tolken er som alle andre vernet av personvernlovgivningen, og dette bør respekteres i avtalen.
Dersom man ønsker å gjøre opptak av tolken så må det foreligge uttrykkelig samtykke fra tolken
for hvert enkelt tilfelle. Det skal også ligge klare begrensninger til hvilket formål materialet kan
Tolkeforbundet
Lademoen Kirkeallé 24
7042 Trondheim
[email protected]
tel: 97195348 / 47096916
Org.nr: 983 561 020
Bank: 05304044251
www.tolkeforbundet.no
benyttes til. Et slikt ønske må være avklart før oppdraget tildeles, og tolken må ha mulighet til å
reservere seg mot oppdrag som innebærer at video eller bilde offentliggjøres. Om et slik krav
stilles etter at tolken er tildelt oppdraget, skal tolken kunne avvise oppdraget uten å belastes
økonomisk.
Avtalens punkt 6 om mislighold
Hele avtalens punkt 6 fremstår som uryddig og lite nyansert. Det kommer ikke klart frem hva som
anses som vesentlig avtalebrudd og hva som er mindre alvorlig. Dermed er det ikke mulig ut fra
avtalen å forutse hvilke sanksjoner som er aktuelle i det enkelte tilfellet.
Saksgangen ved et eventuelt mislighold bør komme tydelig til uttrykk. Som hovedregel bør alle
momenter som senere kan føre til sanksjoner, snarest gjøres tilgjengelig for oppdragstaker.
Momenter som bevisst har blitt holdt tilbake, kan ikke senere benyttes i en eventuell konflikt.
Oppdragstaker skal gis mulighet til å komme med tilsvar, og innrette seg etter tilbakemeldinger.
Allikevel er det mest kritiske med dette punktet at det ikke skiller mellom hva som er utilsiktet, og
hva som er overlagt eller forsettlig.
Punktet gjentar også mye av det som tidligere er nevnt i avtalen. All overflødig tekst medfører en
risiko for utilsiktede virkninger, og slike gjentakelser gjør avtalen vanskelig å forholde seg til. Her
kan det med fordel heller vises til alminnelige avtalerettslige regler.
I avtalens punkt 6 første avsnitt om mislighold står det “Partene er enige om at ved avtalebrudd
har oppdragsgiver adgang til å vurdere og eventuelt iverksette blant annet følgende
sanksjoner/reaksjoner”. Tolkeforbundet mener første del av denne setningen, “partene er enige
om at” ikke bør være der all den tid dette er ensidig besluttet av NAV. Videre er innskrenking i
oppdragsmengde og midlertidig stopp i tildeling av oppdrag sanksjoner som bør forbeholdes
tilfeller hvor det er vesentlig kontraktsbrudd, jf. samme punkt, fjerde avsnitt. Til sammenlikning
kan man med fordel se hen til hva som kreves for at man skal kunne redusere en ansatts
arbeidsmengde og lønn eller midlertidig suspendere en ansatt fra sin stilling. Det er som kjent
forhold av en helt annen karakter enn de som nevnes her.
Når det gjelder å komme til et tolkeoppdrag hvor det viser seg at man ikke har tilstrekkelig
kompetanse eller passende klær, synes Tolkeforbundet det er helt urimelig om dette skal anses å
være avtalebrudd. De aller fleste tolker vil enkelte ganger havne i slike situasjoner, og et krav må i
det minste være at dette skal ha vært gjort overlagt eller med forsett
I avtalens punkt 6 fjerde avsnitt, er det fremhevet diverse hendelser som er særlig uheldige og kan
representere vesentlige kontraktsbrudd, herunder brudd på taushetsplikt, og deling av
informasjon som kan knyttes til tolkeoppdrag i sosiale eller andre medier eller kommunikasjon.
At brudd på taushetsplikt kan være vesentlig kontraktsbrudd er utvilsomt. Når man imidlertid
omfatter deling av informasjon som “kan knyttes” til tolkeoppdrag i sosiale medier og lignende,
blir bestemmelsen urimelig. Et slikt forbud vil føre oss 15-20 år tilbake i tid, til den gang man ikke
kunne fortelle hvor i landet man var, og hvor lenge man ble i frykt for å bryte taushetsplikten. Så
lenge opplysningene ikke er taushetsbelagt, synes det ikke rimelig å ha et altomgripende forbud
mot å kommunisere på sosiale eller andre medier.
I forhold til bestemmelsen om bruk av rusmidler “før, under og på” tolkeoppdrag, mener
Tolkeforbundet “før”-bestemmelsen må avgrenses til de tilfeller hvor tolken fremdeles er påvirket
under oppdraget. Hvis bestemmelsen er ment å hindre at tolken er i ruspåvirket tilstand i
oppdragstiden, bør det stå akkurat det. Slik formuleringen er nå, vil det kunne gjelde all tidligere
rusbruk i ubegrenset tid bakover. Videre forstår ikke Tolkeforbundet forskjellen på “under”
Tolkeforbundet
Lademoen Kirkeallé 24
7042 Trondheim
[email protected]
tel: 97195348 / 47096916
Org.nr: 983 561 020
Bank: 05304044251
www.tolkeforbundet.no
oppdrag og “på” oppdrag, og foreslås at et av disse begrepene sløyfes om de er ment å dekke det
samme.
I punkt 6 fjerde avsnitt, siste kulepunkt, er det også definert som vesentlig mislighold å “gi feilaktig
eller villedende opplysninger om tolkeoppdrag ved krav om honorering og godtgjørelse”. Også
denne formuleringen er etter vårt skjønn for vidtrekkende. Når man skal definere et forhold som
vesentlig mislighold bør det i det minste knyttes til at man bevisst/forsettlig eller grovt uaktsomt
har gitt slike feilaktige eller villedende opplysninger. Tolkeforbundet mener også det bør være
kvalifiserte avvik for at forholdet skal anses som “vesentlig mislighold”.
Vi finner det rimelig å kreve at en oppsigelse må være saklig, og en oppsigelse må kunne bestrides.
Dette nødvendiggjør bestemmelser både om rett til forhandlingsmøte, samt rett til en
forvaltningsmessig klageadgang og til slutt rett til domstolsbehandling.
I avtaleforslagets punkt 6 siste avsnitt nevnes en “rådgivende gruppe for forvaltning av
rammeavtalen”. Tolkeforbundet viser til våre anmerkninger til punkt 4.2 og mener at
Tolkeforbundet bør få stille med minst ett fullverdig medlem av denne gruppen som representant
for oppdragstaker.
Avtalens punkt 7 av heving
Overskriften på punkt 7 er “heving av avtalen”, mens punktet i realiteten er en
oppsigelsesbestemmelse. En heving krever vesentlige mislighold hos en av partene, mens en
oppsigelse kan gjøres uten at partene har gjort noe galt. Her må det komme tydelig til uttrykk hva
som er NAVs intensjoner. Slik punktet står i dag, er overskriften i beste fall misvisende.
En avtale med NAV er bortimot eneste alternativ for en tolk som ønsker å praktisere profesjonen
sin. Å miste muligheten for å tolke for NAV vil være drastisk, og nettopp derfor bør oppdragstaker
vernes mot vilkårlig oppsigelse. De delene av avtatalen som verner oppdragstaker synes å være
verdiløse hvis avtalen åpner for oppsigelse uavhengig av punkt 6.
Dette er etter Tolkeforbundets skjønn en vesentlig svakhet ved avtaleforslaget som vi mener ikke
kan aksepteres. Slik vi ser det har NAV her i stor grad har gjentatt de svakheter som eksisterer ved
nåværende rammeavtale omkring dette og som har skapt tolkningstvil og en uholdbar og uklar
situasjon for frilanstolkene.
Med grunn i ubalansen i styrkeforholdet mellom partene, mener Tolkeforbundet at avtalen kun
skal kunne sies opp av oppdragstaker. Oppdragsgiver kan på sin side heve avtalen om det
foreligger vesentlige mislighold. En eventuell heving må være begrunnet og kunne bestrides. Før
heving av avtalene skal oppdragstaker ha blitt gitt muligheten til å endre forholdene, slik vi har
beskrevet i innspillene til avtalens punkt 6.
Avtalens punkt 8 om avtalens varighet
Tolkeforbundet ser positivt på at man skal gjennomføre samtaler og utveksle erfaringer. Med
henvisning til ovennevnte ønsker vi at oppdragsgiver gir beskjed i god tid, og senest 3 måneder
før basisavtalens utgang, hvis oppdragsgiver står i fare for å miste avtalen. Videre mener
Tolkeforbundet, jf. våre merknader til punkt 7, at tolker skal få tilbud om inngåelse av ny avtale
med mindre det foreligger vesentlig mislighold. Hvis ikke vil vi få en situasjon hvor kvalifiserte
tolker jevnlig (hvert fjerde år) står i fare for å bli fratatt muligheten til å utøve yrket sitt uten å ha
gjort noe klanderverdig.
Tolkeforbundet
Lademoen Kirkeallé 24
7042 Trondheim
[email protected]
tel: 97195348 / 47096916
Org.nr: 983 561 020
Bank: 05304044251
www.tolkeforbundet.no
Avtalens punkt 9 om vedlegg
I listen over vedlegg står “Etiske retningslinjer for statstjenesten” listet. Disse gjelder etter sin
ordlyd bare for statsansatte. Det kan således neppe legges til grunn at de gjelder for alle som
utfører oppdrag for statlige organer, men ikke er en del av statstjenesten. Tolkeforbundets
vurdering er at det hensiktsmessige vil være å legge til grunn tolkeprofesjonens egne yrkesetiske
retningslinjer som vedtatt av tolkenes interesseorganisasjon, Tolkeforbundet. Hensynet til
profesjonsutviklingen tilsier at dette er riktig. I tillegg til dette er det bestemmelser i “Etiske
retningslinjer for statstjenesten” som er i strid med tolkers yrkesetiske retningslinjer, for eksempel
punkt 3.2 om aktiv opplysningsplikt.
Tolkeforbundets syn på utkastet til basisavtale
Tolkeforbundet er positiv til at nåværende rammeavtale erstattes av en avtale som er juridisk
holdbar. Samtidig forventer vi et resultat som er presist og velbalansert. Utkastet vi har fått tilsendt
tar ikke hensyn til at motparten (frilanstolken) ikke har juridisk kompetanse. En upresis avtale
åpner for utilsiktede tolkninger. Avtalen bør derfor utformes og legges frem på en slik måte at det
klart kommer frem hva som er NAVs intensjon og hensikt med bestemmelsene, samt hvordan
disse skal tolkes og forstås.
Tolkeforbundet mener at NAV i dette forslaget til basisavtale går enda lenger enn rammeavtalen i
å definere sin styringsrett og frilanstolkens plikter. Både rammeavtalen og basisavtalen bærer klart
preg av at det er NAVs interesser og behov som søkes ivaretatt, mens frilanstolkenes rettigheter
ikke er ofret mye omtanke. Vårt generelle inntrykk er at forslaget til ny basisavtale innebærer en
enda større grad av ubalanse enn den nåværende rammeavtalen. Utfordringen er i og for seg ikke
å påpeke dette, ettersom ubalansen er lett synbar. Utfordringen er den store forskjellen i
styrkeforholdet mellom partene og spørsmålet er derfor hvilke deler av avtaleforslaget det finnes
muligheter for å påvirke. Dette, sammen med at NAV har nektet Tolkeforbundet å konsultere
medlemmene gjennom å beslutte at dokumentet unntas offentlighet, har gjort arbeidet med
dette utkastet krevende. Vi setter derfor pris på at vi ble innvilget utsatt frist.
Tolkeforbundets bekymring er hva denne avtalen gjør med tolkeprofesjonens framtid, og
muligheten til å se for seg en fremtid i tolkeyrket. NAV har muligheten til å enten forholde seg til
en tolk som arbeidsgiver eller oppdragsgiver. Slik vi leser det ønsker NAV en avtale som gir NAV
fordelene fra begge tilknytningsformer. Problemet er imidlertid at tolken som oppdragstaker med
en slik avtale sitter igjen med alle ulempene.
Tolkeforbundet har ingen tro på at av våre medlemmer underskriver denne avtalen av fri vilje, men
fordi det er eneste mulighet for å kunne virke som tolk. Den rollen NAV har blitt gitt, mener vi blir
misbrukt til det ytterste. Momentet med at NAV vitterlig trenger dyktige frilanstolker som føler seg
godt ivaretatt for å løse sitt samfunnsoppdrag både nå og i fremtiden, synes å ha blitt glemt.
Tolkeforbundet vil ikke stille seg bak en avtale som denne, og vil heller ikke oppmuntre våre
medlemmer til å gjøre så. Vi vil bemerke at prosessen videre vil være kritisk for forholdet mellom
avtalepartene. De signalene som sendes fra tolkemiljøet må tas på alvor. Det er tid for en
retningsendring, og NAV har med basisavtalen mulighet til å gjøre akkurat dette.
Avslutningsvis
Vi vil igjen takke for muligheten til å gi innspill. Så fremt NAV ikke har tungtveiende
motargumenter, ønsker Tolkeforbundet å gjøre dette dokumentet tilgjengelig for
medlemsmassen etter at basisavtalen er offentliggjort. Vi håper arbeidet videre åpner for at også
avtalens oppdragstaker kan få komme med innspill. Tolkeforbundet stiller seg gjerne til
disposisjon, og ønsker lykke til i det videre.
Tolkeforbundet
Lademoen Kirkeallé 24
7042 Trondheim
[email protected]
tel: 97195348 / 47096916
Org.nr: 983 561 020
Bank: 05304044251
www.tolkeforbundet.no
-Med vennlig hilsen
__________________
Ørjan Strømmen
Nestleder
Tolkeforbundet
Lademoen Kirkeallé 24
7042 Trondheim
__________________
Hilde Fiva Buzungu
Sekretær
[email protected]
tel: 97195348 / 47096916
Org.nr: 983 561 020
Bank: 05304044251