lørdag 31. januar 2015 · Stavanger Aftenblad 4·Nyheter Nyhetsredaktør: Carl Gunnar Gundersen · Tlf. 51938922 · Epost: [email protected] BarnOmsorgssvikt Barnevernet i Rogaland overtar flest hFørste h halvår i fjor overtok barnevernet omsorgen for 834 barn, mot foreldrenes vilje. Dette antallet er det høyeste i Norge. Barnevernslederne klarer ikke helt å svare på hvorfor. Rogaland 790 barn, som barnevernet hadde overtatt omsorgen for, var plassert i fosterhjem i Rogaland i fjor. Det viser Fylkesmannens tall fra første halvår i 2014. Ser vi på dem som var plassert i institusjon og dem barnevernet ellers hadde med i omsorgstiltak i fylket, kommer tallet opp i 834 per 30. juni 2014. Begge tallene er høyest i Norge. hh Nummer to er Hordaland: 827 barn var under omsorg, hvorav 758 barn var plassert i fosterhjem. hh Nummer tre er Oslo: 730 barn var under omsorg, hvorav 659 barn var plassert i fosterhjem. Ser vi på disse tallene i forhold til hvor mange barn mellom 0 og 17 år det er i fylket, kommer man fram til disse tallene: hh 7,4 per 1000 barn blir overtatt av barnevernet i Rogaland. hh 7,2 per 1000 barn blir overtatt av barnevernet i Hordaland. hh 5,2 per 1000 barn blir overtatt av barnevernet i Oslo. hh 4,5 per 1000 barn blir overtatt av barnevernet i Akershus. Høyest tall i 2013 Dette er de mest barnerike fylkene i Norge. Tallene er beregnet ut i fra befolkningstallene til SSB fra 1. januar 2014. I 2013 var 906 barn var med i omsorgstiltak i Rogaland. Også det var flest i Norge. Aftenbladet har sjekket tallene for de ti siste årene, og 2013-tallet i Rogaland er det høyeste. Ingen andre fylker har hatt over 900 barn som har blitt hentet av barnevernet de ti siste årene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Med eller mot foreldrevilje Omsorgtiltak innebefatter ikke akuttplasseringer, eller friville plasseringer, der foreldre ber barnevernet overta omsorgen for en begrenset periode. Dette er et såkalt hjelpetiltak. De fleste hjelpetiltak handler om å hjelpe barna mens de er hos familiene. I første ”Vi har en klar strategi om å bygge opp våre tjenester tilknyttet hjelpetiltak, altså tiltak der vi hjelper barna mens de bor hos familien.” Trygve Apeland, barnevernsjef i Sandnes halvår i fjor var 2695 barn med i hjelpetiltak. Omsorgstiltak er saker der barnevernet har overtatt omsorgen til barna mot foreldrenes vilje, hvor sakene har gått igjen rettsapparatet og fylkesnemda. Aftenbladet har spurt noen lokale barnevernsledere om hvorfor barnevernet overtar omsorgen for flest barn i Rogaland. Satser på hjelpetiltak – Det er vanskelig å forklare hvorfor Rogaland har så mange barn i omsorgstiltak, for vi har en klar strategi om å bygge opp våre tjenester tilknyttet hjelpetiltak, altså tiltak der vi hjelper barna mens de bor hos familien, sier barnevernsjef i Sandnes, Trygve Apeland. – Sandnes har faktisk hatt en liten nedgang i antall barn i omsorgstiltak i fjor, og hadde da 105. Stavanger hadde 205. Forklaringen på det høye antallet i Rogaland kan være at vi har flere store byer, sier han. Gunn Nylend som er saksbehandler hos Fylkesmannen, er også usikker på hvorfor Rogaland har flest barn i omsorgstiltak. – Dette er det ikke gjort noen studier eller analyser om, men vi er klar over at Rogaland har det høyeste antallet. Fylkesmannen er også opptatt av at barn først og fremst får hjelp i eget hjem, men samtidig er det viktig at barn som ikke får god nok omsorg i sin egen familie, blir gitt et alternativ. Alle omsorgssakene er behandlet av fylkesnemnda og rettsapparatet der man har kommet frem til at vilkårene for å overta omsorgen var til stede, sier hun. Også i fungerende barnevernssjef i Stavanger, Venke Corneliussen er usikker. – Kan det være fordi dere har et strengere regelverk? – Nei det tror jeg ikke. Stavanger har en veldig høy medholdsprosent for de sakene vi prøver overfor fylkesnemda, men kanskje folk er flinkere til å melde i fra her. Syed Ali Shahbaz Akhtar [email protected] Merethe ble fratatt barna for fire år siden, men fikk dem tilbake. Nå forteller hun andre om hMerethe h levde et hardt liv. Hun hadde blitt mor som 19-åring, hadde akkurat flyttet og slet med rus. Så ble det enda tøffere – da barnevernet kom og hentet døtrene på 8 og 12 år. Bryne – Jeg ringte politiet selv. Merethe sitter i en sofa hos Familievernkontoret på Bryne. Hun ønsker ikke å stå frem med etternavn av hensyn til barna. Om noen minutter skal hun inn på et møte noen rom bortenfor, et møte som skal sørge for at foreldre som henne skal ha et sted å gå til. Noen å snakke med. Den dagen barna forsvinner. – Barnevernet hadde vært på kontroll bare noen dager i forveien, et anmeldt besøk, og jeg hadde latet som at alt var helt ok. Det var jo selvfølgelig ikke det. Heldigvis skjønte jeg at barna ikke burde være hos meg. Noen foreldre innser aldri det. – Når barnevernet lukker døra etter seg, kan det bli veldig stille. Hvis man er vant med fire barn som løper rundt og det plutselig er helt tomt, da sitter man der med de mørke tankene sine. Forskning viser at selvmordsraten er høy på denne tida, sier Merethe. Hennes dør ble lukket for fire år siden. Sinne og frustrasjon – Det var en tid preget av mye sinne og frustrasjon. Jeg var veldig sint på barnevernet. Ikke for at de hadde tatt jentene, men hvorfor hadde de latt ting gå så langt? Det er i denne perioden Merethe mener foreldrene trenger hjelp. Hjelp til å innse at det var en grunn til at de har blitt fratatt barna. 5 Stavanger Aftenblad · lørdag 31. januar 2015 Nyheter Nå skal foreldrene få hjelp hKlikk. h Døra går igjen. Barna er hentet av barnevernet. Hva skjer nå? I mange år har foreldrene som sittet igjen, helt alene i tomme hus. Nå får de et nytt tilbud i Sør-Rogaland. Rogaland – Familievernkontoret i Sør-Rogaland blir det første som kommer til å tilby denne formen for oppfølging av foreldre som blir fratatt barna i Norge, sier leder Jon Aarsland. Oppfølgingen vil bestå av blant annet tilbud om samtaleterapi individuelt og i grupper for å bearbeide sorgen man føler etter barna er borte. I tillegg planlegger man årlige samlinger. Tilbudet vil være gratis. – Vi starter prosjektet nå i februar, og vil begynne med å kartlegge brukerne sine behov. Vi har allerede startet med individuell oppfølging av noen foreldre, og planen er at vi skal komme i gang med gruppetimene i midten av februar, sier familieterapeut Kristi J. Solheim. Samarbeid – Det verste er stillheten etterpå sine erfaringer, og er blant annet nestleder for organisasjonen for barnevernsforeldre. Foto: Jon Ingemundsen – Hva skjer nå? Hvem snakker jeg med? Hva skjer med jentene? Du sitter der med masse spørsmål og ingen svar, sier kvinnen i 30-årene. Overlatt til seg selv Tor Slettebø ved Diakonhjemmet høyskole i Oslo har forsket på temaet. – Hvordan blir foreldre ivaretatt i denne tiden? – Lite eller ingenting. I de siste større utredningene om barnevernet har det blitt etterlyst en bedre oppfølging av foreldre etter at barnet er blitt plassert utenfor hjemmet, sier han. Dette fikk Merethe merke. Deler sine erfaringer – Jeg snakket med noen i barnevernstjenesten, en ruskonsulent, og jeg hadde en fastlege som var der for meg. Jentene ble tatt fra meg på våren, og på høsten ble de plassert i fosterhjem. Jeg godtok plasseringen. Etter fem-seks uker hadde jeg erkjent at det ikke var alle andre sin skyld at jeg mistet jentene. Det var min. Etter denne erkjennelsen gikk det sakte, men sikkert oppover. Først sluttet Merethe med rus. En stund senere fikk hun møte jentene uten tilsyn én gang i måneden. Så ble det møter med overnatting, så hele helger, før eldstedatteren kom hjem til mor i 2012. Lillesøsteren kom hjem nesten to år senere. Nå er Merethe involvert i et nytt tiltak med Familieverntjenesten, Bufetat og barnevernet. Det er dem hun skal møte i rommet like ved. Merethe er en såkalt erfaringskonsulent. Som stillingsnavnet tilsier, deler hun erfaringene sine med andre foreldre som er i samme situasjon som hun var i for fire år siden. – Sammen skal vi gi foreldrene tilbud til å bearbeide sorgen som man kjenner når huset plutselig blir stille, sier hun. Syed Ali Shahbaz Akhtar Familievernkontoret som er underlagt Bufetat, har med seg barnevernstjenesten og forsker Tor Slettebø fra Diakonhjemmet høyskole. – I de siste offentlige utredningene om barnevernet er det blitt etterlyst en bedre oppfølging av foreldre etter at barnet er plassert utenfor hjemmet, sier han.. Merethe, kvinnen som nå forteller om tiden med sorg og sinne etter at hun ble fratatt barna, fikk vite lite om hvordan det gikk med jentene hennes i månedene som fulgte. – Det finnes mye kvalitativ forskning som tar for seg adferdsmønsteret til foreldre som har blitt fratatt barna, men lite om hva som kan hjelpe dem, sier forsker Slettebø. Noe av forskningen viser at: hh Barneverntjenesten har oppfølgingsansvar for foreldre, men dette har vært vanskelig å følge opp ettersom det ofte er et kon- ”Det et mål om å lage en modell som skal kunne overføres til hele Norge.” Renu Aneja , avdelingsdirektør for Familievernet region vest fliktfylt forhold mellom dem og barnevernet. hh Barn under omsorg er bekymret for foreldrenes situasjon. hh Mange foreldre som er fratatt barna, har lenge gitt uttrykk for misnøye med kontakten de har med barnevernet. hh Foreldre har behov for sosial støtte etter at barna har blitt plassert i fosterhjem eller institusjon. Først i landet Resultatene fra tiltakene for foreldrene i Sør-Rogaland skal kartlegges og brukes i forskningsøyemed. – I tillegg er det et mål om å lage en modell som skal kunne overføres til hele Norge, sier avdelingsdirektør for familievernet region vest, Renu Aneja. Det er satt av 2,4 millioner kroner til prosjektet. – Målet med prosjektet er å gi foreldrene hjelp til å bearbeide krisen og de vonde følelsene. I tillegg kan de få hjelp av oss profesjonelle og andre foreldre i samme situasjon til å finne ut hvordan de kan være best mulig samværsforeldre. Familievernet er nøytralt og har ikke rapporteringsplikt til barnevernet, men har heller ikke myndighet til å få barna tilbake, sier Kristi J. Solheim. Syed Ali Shahbaz Akhtar ”Jeg var veldig sint på barnevernet. Ikke for at de hadde tatt jentene, men hvorfor hadde de latt ting gå så langt?” Merethe Trebarnsmoren Merethe, med ryggen til, i samtale med familieterapeut Kristi J. Solheim. Foto: Jon Ingemundsen