1. No category

LÅN ELLER LEASING
SOM FINANSIERINGSFORM?
Spørsmål om en skal velge lån eller leasing som
finansieringsform dukker ofte opp i forbindelse med kjøp av
ny traktor, diverse redskap, melkerobot, inventar i
driftsbygninger osv… Det finnes ikke ett svar som er riktig for
alle, her må en vurdere ut fra egen økonomi, både
likviditetsmessig og skattemessig. Det er dessuten vanskelig
å si på forhånd hva som til slutt vil lønne seg den dagen
investeringa er ferdig nedbetalt.
Eie eller leie?
Når du leaser for eksempel en traktor, eier du den ikke, men
leier den av leasingselskapet. Når leasingperioden er utløpt,
kan du enten levere traktoren tilbake til leasingselskapet,
be om å få kjøpe den ut, eller eventuelt fortsette å leie den.
Leia du betaler (vanligvis
månedlige beløp), utgiftsføres
fortløpende i regnskapet.
Velger du å kjøpe og eie
traktoren selv, og lånefinansiere
den, blir den ført som ei
investering i regnskapet.
Investeringa blir utgiftsført fordelt over flere år i form av
avskrivninger. Maskiner, redskap og teknisk utstyr kan
avskrives med opp til 20 % av saldoverdien per år. Hvis du
kjøper en traktor til kr. 500.000,-, tar det 16 år før denne er
ferdig nedskrevet i regnskapet hvis en bruker maks
avskrivninger på 20 % per år.
Hva med jordbruksfradraget?
At en får utgiftsført totalinvesteringa over en kortere
tidsperiode er ofte brukt som et argument for leasing. En
leasingavtale på en traktor er ofte på 5 – 10 år, slik at det
2
tar kortere tid å få ut hele skatteeffekten av investeringa.
Mange synes det er gunstig å få utgiftsført kostnadene på
investeringa i samme periode som investeringa gir
inntjening. Ulempen er at leasingutgiftene må utgiftsføres
uansett – du kan ikke gjøre valg fra år til år som du kan med
avskrivninger.
Hos noen (mange) fører dette til lav inntekt, og vi ser at
leasing ofte går hardt utover pensjonspoengene. Det kan i
tillegg bli vanskelig å utnytte jordbruksfradraget fullt ut.
Velger du å kjøpe i stedet for å lease, kan avskrivningene
spares til du får bruk for dem, slik at du heller kan utnytte
jordbruksfradraget i år med lav inntekt. Har du derimot høy
inntekt og kommer over toppskattgrensa, er leasing gunstig
ut fra argumentasjonen over. Du får utnytta skatteeffekten
av leasingen samtidig som du får utnytta jordbruksfradraget.
Hva med likviditeten?
Også her gjelder det å vurdere finansieringsformen ut fra sin
egen økonomi. Ved finansiering av maskiner og redskap er
nedbetalingstida ofte ganske lik mellom lån og leasing, slik
at det månedlige beløpet som skal betales, ikke er så ulikt.
Ved finansiering av større investeringer, som for eksempel
melkerobot, kan forskjellen bli større. Velger du å lease en
melkerobot over 7 – 10 år, blir det ofte tøft å være
driftskreditt, i forhold til om finansieringa av roboten inngår i
et langsiktig lån på 15 – 20 år.
Risiko og fleksibilitet
Velger du leasing slipper du å belaste øvrig pantesikkerhet,
og du begrenser dermed risikoen. Det er som regel enklere
å inngå en leasingkontrakt enn å få innvilga lån, spesielt
hvis økonomien er anstrengt i utgangspunktet. Samtidig;
hvis den økonomiske situasjonen er slik at banken ikke vil
3
låne deg penger til investering, vil det i de fleste tilfellene
være økonomisk uforsvarlig å inngå leasingkontrakt også.
Lånefinansiering gir derimot større fleksibilitet og mulighet til
endringer ved behov, enten det er pga. av
betalingsproblemer eller ønske om å innfri lån eller
refinansiere. Det er som regel enklere å gå i banken å be
om forlenga nedbetalingstid eller avdragsfrihet på lån, enn
det er å få til slike avtaler med leasingselskaper.
Konklusjon: Tenk gjennom finansieringsform før du skriver
kjøpe- eller leasingkontrakt! Ta gjerne kontakt med
regnskapskontoret for en diskusjon.
INNLEVERING AV BILAG FOR 2010
Ta en deg en tur innom regnskapskontoret med de
bilagene du har for 2010. Husk kontoutskrift for hver måned.
MELDALS UNIKE MATSKATT!
Den skal vi se om vi kan finne! Er du
nysgjerrig – møt opp på Sans
Bergmannskroa mandag 4. oktober
klokka 19!
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET
Det er fortsatt penger igjen av årets SMIL-tildeling. Du kan
sende oss søknader forløpende og senest innen
1. november. Søknadsskjema finner du på
www.meldal.kommune.no under tjenestebeskrivelser
(Miljøtiltak i jordbruket) eller du får det tilsendt ved
henvendelse til Orkla Landbruk.
4
GÅR DU MED BYGGEPLANER?
Høsten nærmer seg og tida går fort. Søknadsfristen for
finansiering av byggeprosjekt i Innovasjon Norge i 2011 blir
mest sannsynlig 1. februar også i 2011.
Dersom du går med byggeplaner, så er det lurt å være ute
i god tid. Har
du tanker om
å søke denne
runden, er det
nå på tide å
ta kontakt
med en rådgiver for å utarbeide en økonomisk driftsplan.
Dette kan Norsk Landbruksrådgiving hjelpe deg med. Vi
kan også være behjelpelig med å utarbeide et forprosjekt
av byggeprosjektet. Dette er nok i første omgang, for å
sende inn en søknad om tilskudd/ rentestøtte til Innovasjon
Norge.
Retningslinjer for bruk av BU-midler i Sør-Trøndelag 2010:
For investeringer i tradisjonelt landbruk kan det gis 20 %
tilskudd av totalt kostnadsoverslag (inkludert egeninnsats,
egne materialer og egenkapital), med en maksimal øvre
grense på kr 500 000 i tilskudd.
Rentestøtte kan gis på lån til investeringsformål med inntil
60 % av godkjent kostnadsoverslag. Rentestøttesatsen for
2010 er satt til 1,3 %. Rentestøtte kan også gis til grøfting.
Det kan gis tilskudd til generasjonsskifte til mindre
investeringer som er viktige for å opprettholde drifta på
gården. Dette tilskuddet kan bare gis til personer under 35
år, i en periode på inntil 5 år etter eiendomsoverdragelsen.
Tilskudd kan gis med inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag, for kvinner inntil 60 % av kostnadsoverslaget.
5
KURS FOR BYGGHERRER
Tirsdag 9. og onsdag 10. november blir det et lokalt kurs for
byggherrer i landbruket. Kurset blir på SANS
Bergmannnskroa, Løkken Verk, og vil begge dager starte kl.
10.00 og vare til kl. 16.00. Det vil ta for seg prosessen fra
tankene om å gjøre noe med
driftsbygningen kommer til
byggearbeidet er avslutta.
Kursleder er Per Olav Skjølberg fra
Norsk Landbruksrådgiving. I tillegg
får vi bl.a. med oss
byggentreprenør, økonomiveileder
og bonde som nylig har
gjennomført en byggeprosess.
Mer detaljert program blir
utarbeidet og lagt på hjemmesider,
bl.a. på www.meldal.kommune.no.
Deltakeravgiften blir 750 kr for en person og 500 kr pr.
person hvis det er flere enn en deltaker fra samme
gårdsbruket.
Påmelding innen 1. november til:
- Orkla Landbruk på tlf. 72 49 51 00, e-post
[email protected]
- Rennebu kommune, tlf. 72 42 81 00, e-post
[email protected]
- Rindal kommune, tlf. 71 66 47 00, e-post
[email protected]
6
KONTROLL PÅ MELKEANLEGGET?
Ønsker du en grundig og rimelig kontroll av
melkeanlegget? Vi tilbyr kontroll av alle typer melkeanlegg!
 Montering og dimensjoner
 Vakuumledning
 Vakuumnivå
 Melkekraner og vakuumkraner
 Pumpekapasitet
 Melkeorgan
 Reservekapasitet
 Slanger og gummideler
 Luftlekkasjer
 Pulsatorer
 Melkeledning, inkl. nivellering
 Avtakere
Funksjonstest på melkeanlegget.
Spesielt utviklet for måling av vakuum på melkeorgan
under melking. Benyttes for å avdekke feil som kan føre til
dårlig jurhelse. Du får konkrete råd om tiltak på
melkeanlegg og melking for god jurhelse. Alle typer
anlegg, også robot.
VENTILASJON
Trenger du råd om ventilasjon i fjøs? Vi tilbyr teknisk og
funksjonsmessig kontroll av ventilasjonsanlegget.
Måling av ventilasjonsbehov, luftinntak, lufthastighet,
luftstrøm, lekkasjer m.m. Du får råd om innstilling for optimal
ventilasjon for eksisterende anlegg, ombygging/utvidelse/
nyanlegg, samt justering.
Ta kontakt med hygienetekniker Ingmund
Halgunset på telefon 952 52 323,
Kontorsted: Landbrukssenteret Midt.
7
KVIGEMÅLINGER OG SEMINOKSEMORBEDØMMING
Geno vil samle kvigemåling og
seminokseemner på færre rådgivere.
Tidligere har det vært ca 300 rådgivere på
landsbasis som har hatt kvigemåling og seminokseemner.
Fra september 2010 er det ca 60 rådgivere som skal
bedømme kyr. Dette for å få ei bedre og mer lik
bedømming enn hva det er i dag. En tettere kontakt med
Geno vil være med å kvalitetssikre bedømminga.
I kommunene Oppdal, Rennebu, Meldal, Orkdal og
Agdenes er det Geir Arne Dombuhaug og Vibeke Mehlum
som skal bedømme kyr.
HVORDAN ER SURFÔRET I ÅR?
Tar du sjansen på trua eller vil du være litt mer sikker? Ta
fôrprøve av rundballene og/eller siloen, så er du mer sikker
på hva du fôrer med i vinter.
Fôrprøveposer får du hos din rådgiver i TINE.
BEITESAMARBEID PÅ INNMARK
Mange husdyrbrukere har beitene sine spredt over større
områder. Dette er utfordrende i forhold til transport mellom
beitene,
gjerdeholdet
og ikke minst
m.h.t. tilsynet.
I første
omgang
tenker vi på
8
ungdyr når vi snakker om beitesamarbeid, men vi vil tro det
også kan være aktuelt for melkekyr. Kanskje står det en
tilgjengelig driftsbygning der hvor beitearealene er?
Kanskje er det aktuelt å tenke mer samarbeid for de som
driver med sau? Kanskje er det også aktuelt å bruke beiter
felles for storfe og sau?
Hvis dette er interessant, kan dere ta kontakt med TINErådgiver eller Orkla Landbruk.
SESONGEN 2010 BLE EN GOD SESONG I ORKLA
Foreløpige tall
Årets fangst vil trolig havne et sted midt i mellom 25 og 30
tonn, det vil si en av de fem beste sesonger fangstmessig.
Målene er nådd
Man vurderte på Midtsommermøtet at det i år var stor
sannsynlighet for at Gytebestandsmålet blir nådd, derfor
ble det ikke innført restriksjoner i august.
Fortsatt er bekymringen knyttet til lakselusa sterk. Sesongen
startet bra med lite lus, men så fort temperaturen i sjøen
steg, ble lusepåslaget betydelig større. Selv om antall lus
per fisk innenfor oppdrettsmæra er lite, er antallet langt
større utenfor. Og det er tross alt her laksen og sjøørreten
passerer!
Fra en laks på 3
kilo. Det er
trolig over 300
lus på denne
9
Det har vært jevnt fordelt mellom smålaks, mellomlaks og
storlaks i år. Men hvor gammel laksen er innenfor de ulike
størrelsesgruppene har endret seg i forhold til tidligere.
Mange laks bruker nå to år i sjøen før de kommer tilbake
som smålaks.
Hvorfor ble fisket i Orkla så bra i år?
Det er tre årsaker til at Orkla-vassdraget holder såpass godt
stand i en tid hvor man stadig sjeldnere hører gode nyheter
om villaksen.
 Oppleie av nøter/innskrenkning av notfisket
 Økt bevissthet om gjenutsetting
 Flere år med kvoteregulering/begrenset uttak
Sjøørreten - Et sørgelig kapittel
Mens laksetallene ser ut til å bli sprekere, ser det slett ikke
bra ut for den fredete sjøørretstammen i Orkla. Her har vi
opplevd en kraftig nedgang de siste 4-5 årene.
Vi jobber med flere prosjekt som skal kartlegge og bidra
med å få bygd opp stammen igjen.
SAMARBEIDSAVTALE PÅ FORSIKRING OG LEASING
ALLSKOG har inngått en samarbeidsavtale på forsikring og
leasingavtale for andelseiere i ALLSKOG med henholdsvis
Terra Forsikring og Terra Finans. Avtalen kan medføre store
besparelser for skogeiere. Les om produktet på Meldal
Sparebank sin hjemmeside www.meldal-sparebank.no
10
TINE Meldal produsentlag ønsker velkommen til
FAMILIEDAG
hos Terje Lilleås
på Solem lørdag
2. oktober
kl.11.00
På programmet
står:
Kalvemønstring.
Aktiviteter for
barna.
Drikke og
matsalg av
Meldal
bygdekvinnelag.
TINE ambassadørene
serverer
smakebiter fra
TINE.
Bygdeungdomslaget og 4H vil ha
stand.
Bildet viser Julie Kalstad på kalvemønstring i fjor.
11
ER DU INTERESSERT I REV OG ØNSKER Å SKAPE DIN
EGEN ARBEIDSPLASS?
I Granmo fellesområde for pelsdyr er det tilgang til
kompetanse, ledige
bygninger og ledige
arealer. Hvis du synes
dette er interessant, kan
du kontakte en av
oppdretterne i
Granmoen, Norges
Pelsdyralslag eller Orkla
Landbruk.
Det arrangeres omvisning og informasjonsmøte om
pelsdyrnæringa tirsdag 5. oktober klokka 11 inne på
fellesområdet.
NYTT FRA LANDBRUKETS HMS-TJENESTE
LHMS lokalt.
Marit Øien er fra 1.7.2010 fast ansatt som HMS-rådgiver
landbruk i distriktet.
Hun treffes på tlf. 995 25 463, e-post: [email protected]
Nytt forskningsprosjekt skal gi færre ulykker.
Forskningsprosjektet ”Skadefri bonde” sender i løpet av
høsten ut spørreskjema om personskader i landbruket til alle
bønder i Trøndelag.
Du vil få skjemaet som brev eller som e-post.
Ta deg tid til å besvare skjemaet du også. På den måten
kan du på sikt bidra til å redusere skader og ulykker i
landbruket.
12
Husk yrkesskadeforsikring.
Som selvstendig næringsdrivende er du ikke automatisk
dekket med en yrkesskadeforsikring. Bønder kan søke om
en frivillig yrkesskadetrygd gjennom NAV. Premien er på kun
0,4 % av forventet årlige personinntekt.
LHMS anbefaler alle bønder å tegne denne forsikringen.
Det er viktig at skader er registrert dersom det skulle oppstå
senskader, så husk å melde i fra.
Ta kontakt med ditt lokale NAV- kontor eller med HMSrådgiver landbruk for nærmere informasjon.
SVARTELISTA ARTER
LUPIN er en erteplante som fører til nitrogengjødsling av
jorda. Den er på full frammarsj langs veiene våre og en
rekke andre steder. Lupinen fortrenger opprinnelige og mer
konkurransesvake arter, og kan i verste fall utrydde lokal
vegetasjon, eller endre hele økosystem. De gamle
engplantene som før fantes på slåtteenger og ugjødslete
beitemarker, har i dag veikanter som viktige leveområder.
Når lupinen etablerer seg i veikantene våre, forsvinner de
gamle engplantene. I senere tid har lupinen vist seg å ha
etableringspotensiale flere steder som f.eks sandstrender,
grustak og elvestrender, da spesielt i Midt-Norge. Langs
Orkla har vi nå fått mye lupin – noe som endrer
livsgrunnlaget for flere arter både i og langs elva. Lupinen
kan være skadelig for sau og storfe.
Hagelupin er flerårig, blad og stengel visner ned om høsten,
men nye skudd vokser opp igjen fra rotsystemet neste vår.
Vanligvis blomstrer lupin i mai-juni, men kan også blomstre
til ut i september. Planten formerer seg ved frøspredning,
13
hvor hver av de opptil 80 blomstene produserer 4-10 frø
hver.
Frø av lupin er veldig hardføre, og kan bli liggende i jorda i
mer enn 50 år uten å miste spireevnen.
Spredning skjer hovedsakelig med frø.
Belgkapselen åpner seg og frøene blir
spredt i kort avstand fra morplanten.
Lupinen er spredd fra hager. Den
voldsomme spredninga de siste åra må
tilskrives utsåinger i forbindelse med veiog anleggsvirksomhet. Frøene kan også
bli fraktet av luftstrømmer forårsaket av
trafikk, eller ved transport av jordmasser.
Ved transport av jordmasser kan enten frø eller løsrevne
røtter etablere seg på nye steder.
Tiltak: Luking og slått må skje før planten setter frø. Roundup
er effektivt. Vi bør hindre videre utsåing.
ENDRINGER I RÅDGIVERSTABEN
I NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING SØR-TRØNDELAG
Fra 1. januar vil Ragnhild Borchsenius være
tilbake i rådgiverstaben i Norsk
Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag. Vi ønsker
også å beholde Jan Eivind Kvam-Andersen,
slik at fra nyttår vil kontoret i Meldal ha fått
tilført flere ressurser. Ragnhild skal etter
planen gå inn i prosjektet Best på Grovfôr,
som vil rette seg mot grovfôrprodusenter i et utvalg av
kommuner på sørsida av Trondheimsfjorden. I tillegg til
dette skal noe av stillingsandelen brukes til å profilere
småskala matprodusenter for engrosmarkedet. Et prosjekt
14
som har kommet godt i gang i Møre- og Romsdal, og som
vi ønsker skal utvikles til å dekke et enda større område av
landet.
Vi håper at dette tilskuddet i staben på Landbrukssentret
Midt vil tilføre dalføret mye spennende på rådgivingsfronten.
Gladmelding: Knut Erik Ree, fra Meldal, vil fra 1. januar 2011,
være ansatt som rådgiver innen bygningsplanlegging.
INN PÅ TUNET - NETTVERKSSAMLING
Det blir nettverkssamling for Inn på tunet - tilbydere og
andre interesserte i Sør-Trøndelag. Samlingen finner sted på
Bårdshaug Herregård i Orkdal 7. og 8, oktober 2010.
På samlinga vil vi ta for oss det nye
rundskrivet fra Utdanningsdirektoratet som vi
har venta så lenge på. Det omhandler bruk
av alternative opplæringsarenaer i
grunnskolen. Vi får ei orientering om
implementering av nytt kvalitets sikringssystem for Inn på
tunet-tjenester og en presentasjon av Inn på tunet-LØFTET. I
tillegg får vi en presentasjon av nettverksmodeller for Inn på
tunet-tilbydere og ei orientering om kompetanseprosjektet
på Skjetlein og Hvam videregående skole.
Informasjon om program og påmelding etc finner dere på
http://www.fylkesmannen.no/aktkal
LANDBRUKSSENTERET MIDT HAR EGEN NETTSIDE!
Se www.landbrukssenteret-midt.no
15