Se programmet her - Institutt for Konstellasjoner og

Konstellatøren
Norsk Konstellatørforening presenterer
3. nordiske traumekonferanse
i Oslo, 9.–11. oktober 2015
Innhold
5 Lederen ønsker velkommen
av Sissel Kvinen, leder NKf
6Program
Presentasjoner
9 Inga Marte Thorkildsen
10 Marta Thorsheim
11 Grace Adelaide Andersson
12 Astrid Ersland Sandvik
13 Jorunn Petersen
14 Jeg er bare Ida
16 Marie Anda
17 Helle Helborg
18 Monica G. Å. Hømanberg
19 Sissel Kvinen
20 Aud Marit Viken Esbensen
21 Lise Martens
22 Roar Rønsen
23 Bente Fjeldstad
24 Katrine Legg Hauger
25 Marit Jensen Bekkestad
Innhold
Artikler
26 Traumatisering av kjærligheten
av Dr Franz Ruppert
34 Intensjonskonstellasjoner
av Marta Thorsheim
40 Mitt møte med en konstellatør
Klientcase
42 «Kapselen» og «Erstatningsbarnet
som står i spagaten i mors liv»
av Katrine Legg Hauger
44 Annonser
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 3
4 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015
Lederen ønsker velkommen
av Sissel Kvinen
Intensjonskonstellasjoner er en effektiv metode for å forstå grunnene
for relasjonsproblemer, kroppslige symptomer og emosjonelle og
psykiske ­symptomer. Konstellasjoner bygd på tilknytnings- og traumeteori hjelper til med å få fortrengte følelser opp i bevisstheten, bli klar
over indre splittinger og erkjenne symbiotiske innviklinger.
Intensjonskonstellasjoner bidrar til at vi kan komme ut av symbiotiske innviklinger og gjenvinne tilgang til våre egne følelser. De muliggjør en skrittvis forklaring på livserfaringer og tilknytningsforhold som
har vært/er traumtiserende. I sentrum for hver konstellasjon står det
egne endringsmålet, «intensjonen». Herigjennom blir det mulig, skritt
for skritt, å få mer indre klarhet og en ny emosjonell stabilitet.
Gjennom tre dager vil vi dele med alle hvordan vi jobber. Vi inviterer til foredrag og workshops med konstellasjoner, og til teaterforestillingen «Jeg er bare ida», om en ung kvinne som ønsker seg kjærlighet.
Inga Marte Thorkildsen holder foredraget «Du ser det ikke før du
tror det» og Marta Thorsheim vil gjennom sitt foredrag dele av sin
dype og brede kunnskap innen traumer, hva relasjonstraumer gjør
med oss og hvordan sårene kan heles.
Registrerte Konstellatører/traumeterapeuter inviterer til konstellasjoner.
Det gleder meg stort å kunne ønske velkommen til en traumekonferanse med slik dybde og bredde.
Vel møtt.
Sissel Kvinen
Leder Norsk Konstellatørforening
www.konstellatorfreningen.no
Organisasjonskomiteen har bestått av: Styret ved Sissel Kvinen, Grace
Adelaide Andersson, Nina Brataas Rose og Marta Thorsheim.
Kvinen
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 5
Program
Fredag 9. oktober
Lørdag 10. oktober
09.00–10.00
Registrering
09.00–10.00
Registrering
10.00–10.15
Åpning
ved leder Sissel Kvinen
10.00–11.00
Forestilling:
10.15–12.00
Foredrag:
Thale Tornes med Kompani Lerkefalk
«Jeg er bare Ida»
Inga Marte Thorkildsen
Du ser det ikke før du tror det
11.00–11.30
Pause
12.00–13.30
Lunsj
11.30–13.00
Parallelle workshops:
13.30–14.30
Parallelle workshops:
Marie Anda
Marta Thorsheim
Grace Adelaide Andersson
14.30–15.00
Pause
15.00–17.30
Parallelle workshops:
Astrid Ersland Sandvik
Jorunn Petersen
17.30–18.00
6
Panel:
Refleksjon og diskusjon
Helle Helborg
13.00–14.30
Lunsj
14.30–17.00
Parallelle workshops:
Monica Hømanberg
Sissel Kvinen
Aud Marit Viken Esbensen
og Lise Martens
17.00–17.30
Pause
17.30–18.00
Panel:
Refleksjon og diskusjon
Program for den 3. nordiske traumekonferansen fra NKf • 2015
Søndag 11. oktober
Priser
09.00–10.00
Registrering
Billettype
NKf
Andre
10.00–11.00
Foredrag:
Helgepass
– Betaling innen
01.03.15
1.500
2.000
Helgepass
– Betaling etter
01.03.15
2.000
2.400
Dagpass
800
1.000
Marta Thorsheim
Traumer, sunnhet, «sykdom» – Hvordan
konstellasjoner kan bringe mer klarhet.
11.00–11.30
Pause
11.30–13.30
Parallelle workshops:
Marta Thorsheim
Roar Rønsen
13.30–15.00
Lunsj
15.00–17.00
Parallelle worksshops:
Alle priser er i norske kroner.
Medlemmer av NKf får 15 PFO poeng for
hele konferansen.
Bente Fjeldstad
Katrine Legg Hauger
Marit Jensen Bekkestad
17.00–17.30
Pause
17.30–18.00
Panel:
Refleksjon og diskusjon
Sted
Schafteløkken
Zahlkasserer Schafts plass 1,
0267 Oslo, Norge
Trikk/buss:
til Frogner plass (12/20) eller
Frogner kirke (30/31)
Påmelding
www.konstellatorforeningen.no
[email protected]
+47 95 12 94 20
Arrangør
Norsk Konstellatørforening
www.konstellatorforeningen.no
Program for den 3. nordiske traumekonferansen fra NKf • 2015
7
8 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015
Inga Marte Thorkildsen
Inga Marte Thorkildsen var barne- likestillings- og inkluderingsminister i den rødgrønne regjeringa. Hun har vært leder av Stortingets
parlamentariske nettverk for barns rettigheter og har engasjert seg
mot vold og seksuelle overgrep gjennom 20 år. I år kommer hun med
boken «Du ser det ikke før du tror det».
Hun vil holde foredrag om sitt engasjement for de minste og hvordan deres stemmer kan bli hørt. Sitat fra intervju i Fædrelandsvennen:
«Når voksne lider, er det som regel et barn der som lider enda mer. Å
løfte fram barns følelser, stemmer og behov har alltid vært viktig for
meg.»
www.facebook.com/ingamarte
Thorkildsen
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 9
Marta Thorsheim
Marta Thorsheim har mange års praksis som terapeut, de siste årene
som konstellatør/traumeterapeut.
Hun har i mange år vært spesielt engasjert i hvordan krenkelser og
traumer i tidlig barndom og innvikling i generasjonsoverførte kan
bearbeides.
Hun underviser og gir konstellasjoner på «Institutt for Konstellasjoner og Flergenerasjonelt Traumearbeid as».
Thorsheim er medforfatter til boken «Tidlige traumer» som kom ut
i Tyskland i 2014, og boken er oversatt til flere språk. «Tidlige traumer» er tilgjengelig på norsk fra våren 2015. I tillegg har hun redigert
og vært med på å oversette de norske utgavene av bøkene til Franz
Ruppert. Hun er og artikkelforfatter og foredragsholder.
Fra 1980 til 1997 arbeidet hun som leder og med lederutvikling i
norske internasjonale bedrifter.
Gjennom Bert Hellinger kom hun i kontakt med konstellasjoner,
og dette førte henne videre i kontakt med prof dr Franz Ruppert og
hans Intensjonskonstellasjoner.
Intensjonskonstellasjoner bygger på velkjent traume- og tilknytningsteori, og er hennes hovedarbeidsfelt i dag.
www.konstellasjoner.no
www.franzruppert.com
10 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015Thorsheim
Grace Adelaide Andersson
Grace Adelaide Andersson er godkjent og registrert konstellatør /
traumeterapeut MNKf og jobber i dag i med intensjonskonstellasjoner
i henhold til Professor Franz Rupperts metode som bygger på veldokumenterte traume- og tilknytningsteorier.
Grace Adelaide har praksis i Oslo der hun har grupper, en-til-en
konstellasjoner og grunnutdanning. Hun har også sporadiske grupper
andre steder i Norge.
Hun har fullført Prof. Dr. Franz Rupperts internasjonale videreutdanning innen Flergenerasjonell Psykotraumatologi, og veilederutdanning ved Institutt for konstellasjoner og flergenerasjonelt traumearbeid
as.
Grace er også utdannet innen organisasjonskonstellasjoner og L.I.P.
– Life Integration Prosess.
På grunn av hennes erfaringer og ekspertise innen tema vold i nære
relasjoner og konsekvenser av dette, samt offer- og overgriper dynamikker, er hun valgt inn som representant i Kontaktforum for brukere av helse- og omsorgstjenester i Helse- og omsorgsdepartementet.
Grace Adelaide er også invitert med og sitter som representant i forum
for samarbeid mellom frivillige organisasjoner og nasjonale myndigheter i arbeidet mot vold i Justis- og beredskapsdepartementet.
www.graceadelaide.no
Andersson
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 11
Astrid Ersland Sandvik
Astrid Ersland Sandvik ble kjent med konstellasjoner gjennom Marta
Thorsheim i 2003. Hun har tatt utdanning ved instituttet i Oslo, ble
konstellatør i 2009, veileder i 2010 og har også fullført prof. dr. Franz
Ruppert´s internasjonale vidererutdanning i 2014.
Hun har holdt grupper og enkeltkonsultasjoner siden 2009. ­Astrid
er godkjent veileder i Norsk Konstellatørforening og sitter også i
styret. Hun praktiserer i dag etter Franz Rupperts metode kalt Intensjonskonstellasjoner som bygger på traume- og tilknytningsteori.
Hennes bakgrunn er førskolelærer, og en periode misjonær. Hun
arbeider deltid i barnehage.
www.frittrom.no
12 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015
Sandvik
Jorunn Petersen
Jorunn Petersen er i dag med i et forum som er opprettet av justisdepartementet hvor vold i nære relasjoner er temaet, og arbeider som
konstellatør/traumeterapeut.
For ca. 6 år siden skrev selvhjelpsgruppa hun er med i brev til
­daværende justisminister Knut Storberget. De ønsket å dele sin kunnskap om det å være voldsoffer. Det resulterte i et møte med hans
statsråder og de fikk en fin dialog. Dette ga pågangsmot til å kontakte flere departement, blant annet helse- og omsorgsdepartementet og
barne- og likestillingsdepartementet. Det å vokse opp med overgrep er ingen god start på livet. Da er
konstellasjoner en fin måte å bearbeide de forskjellige traumene på.
For det er mulig å leve ett godt og aktivt liv!
Det å ta barn på alvor, se de, og høre de, mener hun er den beste
innvesteringen i fremtiden! [email protected]
Petersen
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 13
Kompani Lerkefalk med Thale Tornes
Jeg er bare Ida
Har du noen gang opplevd at du ligner moren eller faren din 100 % ?
Ida har hatt en vanskelig oppvekst. Hennes sterkeste ønske er å
etablere et sunt kjærlighetsforhold. Men hvordan skaper man noe man
egentlig ikke vet hva er? Hvordan støper man en ny grunnmur for seg
selv som søttenåring? Hvordan kan man komme seg ut av noe man er
spunnet så langt inn i at man nesten ikke har sikt? Og hvordan deler
man sin egen virkelighet når vennene har en helt annen normal…
En forestilling av Kompani Lerkefalk om hva som er «normalt»,
om hvordan man formes av oppveksten, om hvordan vi behandler
hverandre og om å bryte ut. Ny norsk dramatikk utviklet gjennom
workshops med ungdom, intervju og virkelige historier. Produsert som
en del av prosjektet Ungdom og Vold.
www.ungdomogvold.no
www.lerkefalk.no
«Jeg er bare Ida» på Facebook.
Dramatiker: Cecilie Lundsholt
Basert på tekster og idé av Thale ­Tornes
14 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015
Jeg er bare Ida
Regissør: Linn Meyer Kongshavn
Skuespiller: Thale Tornes
I samarbeid med Oslo Krisesenter, Reform, Voksne for Barn og Rådet
for Psykisk Helse.
Støttet av: Extrastiftelsen, Psykisk helse, FFUK (Fond for utøvende
kunstnere), FFF (Fond for frilansere).
Thale Tornes ble uteksaminert fra skuespillerlinjen ved Rose Bruford
i London i 2005. Hun har siden produsert egne produksjoner samtidig som hun har jobbet i teatre og i frie grupper. I 2010 etablerte
hun frigruppen Kompani Lerkefalk, som produserer samfunnsaktuell
scenekunst i skjæringspunktet mellom dans og teater, med mål om å
øke innsikt i et bestemt tema. Arv og miljø, hvordan dette påvirker oss
som menneske og hva man eventuelt kan gjøre for å bryte med det,
er en rød tråd i deres produksjoner. «Jeg er bare Ida» er deres andre
forestilling, oppfølgeren er underveis… Thale har også dansebakgrunn
og sangerutdannelse fra Complete Vocal Institute.
www.thaletornes.no
Jeg er bare Ida
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 15
Marie Anda
Marie Anda utdanna konstellatør/traumeterapaut ved Institutt for
konstellasjoner og traumearbeid. Har delteke i Franz Rupperts «International Training in Multigenerational Psychotraumatology» 2013–
2014 og deltek 2015–2016.
Har grunnkurs i Core Process Psychotherapy og Integrativ Psychotherapy frå England og har studert filosofi ved Bedford College,
University of London.
Vart kjennt med Konstellasjonar som psykoterapautisk metode i
Skottland i 2006 og har sidan delteke på mange ulike workshops i
Norge, England, Skottland og Polen.
Har Mindfullness Training frå Skottland og er godkjennt Instruktør
i Essence Qi Gong (Ireland)
Bur på eit småbruk og er oppteken av økologi og permakultur.
[email protected]
16 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015
Anda
Helle Helborg
Helle Helborg er utdannet konstellatör med Grundutdanning og 2 års
Certifiseringsutdanning samt Videreutdanning; International Advanced Training in Multigenerational Psykotraumatology.
Helle Helborg har sin praxis i Sverige i Järna/Vagnhärad nära Stockholm.
[email protected]
Helborg
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 17
Monica G. Å. Hømanberg
Monica G. Å. Hømanberg er registrert konstellatør/traumeterapeut
med egen praksis i Hedalen i Valdres, og har enkelte dager på Åmot i
Modum og i Oslo. Hun tilbyr i hovedsak individuelle konstellasjoner/
samtaler, og har enkelte dager og grupper med konstellasjoner.
Monica er sertifisert ved Institutt for Konstellasjoner og Flergenerasjonelt Traumearbeid (IT), hvor hun i tillegg er diplomert organisasjons­
konstellatør, har videreutdanning innen LIP konstellasjoner og
­flergenerasjonell psykotraumatologi med Franz Ruppert. Og utdannet
veileder våren 2015.
www.figurkonstellasjoner.no
18 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015
Hømanberg
Sissel Kvinen
Sissel Kvinen er Registrert konstellatør/traumeterapeut og veileder,
utdannet ved «Institutt for Konstellasjoner og Flergenerasjonelt
­Traumearbeid as». Hun driver egen praksis i Kristiansand. Og holder
også kurs om virkning av cannabis og rus. Hun er ansatt som Inspektør innen fengsel.
Tidligere terapeututdannelse som psykoterapeut gestalt, videre
utdanning innen rus og psykiatri, også utdanning innen ledelse og
helsefag, samt en rekke kurs innen voldsproblematikk.
Som tidligere toppleder innen helsefaglig fagorganisasjon i mange
år er hun også en verdifull ressurs som leder av Norsk Konstellatør­
forening.
Etter massakren i Rwanda arbeidet hun for FN gjennom Norsk
­Folkehjelp i Kigali, også en verdifull erfaring for å arbeide med
­traumer.
[email protected]
Kvinen
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 19
Aud Marit Viken Esbensen
Aud Marit har vært opptatt av arbeidsforhold siden hun startet å
jobbe. Etter noen år i arbeidslivet startet hun på BI og fikk svært mye
ut av kursene som handlet om arbeidsforhold, spesielt organisasjonspsykologi. Hun og mannen reiste med barna til USA hvor begge tok
en Master of Business Administration (MBA) i 1988. Tilbake i Norge
startet de et firma sammen med en tredje partner, firmaet drives nå av
hennes mann. I tillegg til praktisk erfaring med oppstart og drift av
nytt firma, har hun flere års erfaring med forskning innenfor samme
området. Forskningen baserte seg på forholdene innen etablering
av småbedrifter ved hjelp av småkredittsystem, mikokreditt eller
mikro­finans. I den tiden var hun også engasjert som konsulent for
mikro­kreditt grupper, utlånsorganisasjoner og lånetakere. Hun var
en periode med i den norske avdelignen av Verdensbankens CGAP,
Consultative Group to Assist the Poorest.
Hun har nå jobbet som konstellatør i flere år. Å jobbe med organisasjons-konstellasjoner har vært en naturlig videreutvikling da mye av
kompetansen hennes er innen økonomi og organisasjonsutvikling.
Hun har erfaring med bruk av konstellasjoner både innenfor private
og offentlig sektor. Hun jobber også som veileder/­konstellatør for
ansatte og ledere, samt holder kurs og veiledning for grupper innen
oppstart og drift av egne firmaer.
www.krysalis.no
Aud Marit Viken Esbensen er gründer, økonom,
konstellatør/traumeterapeut og lærer, veileder og
coach
20 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015
Esbensen & Martens
Lise Martens
Lise Martens har jobbet med menneskers utvikling hele sitt yrkes­
aktive liv. Først som lærer i barne-og ungdomsskolen, så som høyskolelærer og med-gründer av en internasjonal business høyskole,
der det var vesentlig fokus også på studentenes personlige utvikling.
Som coach for ledere og ansatte, og som fasilitator i privat-og offentlig næringsliv i inn- og utland, har hun blitt mer og mer interessert
i hvordan vi kan utvikle en sunn selvfølelse som gjør oss selvgående,
selvstendige og får til et godt samspill med andre. Gjennom flere
års utdanning i systemisk tenkning og konstellasjonsmetoden, samt
flergenerasjonell traumeterapi, har hun fått en verdifull dimensjon i
arbeidet med å få innsikt i og løse opp i fastlåste mønstre. Hun bringer
konstellasjonsmetoden inn i arbeidet med enkeltmennesker og grupper, for eks. i karriereveiledning, gründervirksomhet, ledercoaching,
teamarbeid, konfliktløsning m.m.
Hun har også bakgrunn i ayurvedisk medisin, og er spesielt opptatt av
vår friskhet. Konstellasjonsarbeidet er en viktig faktor her.
www.martensconsulting.no
Workshop:
Hvordan skape en god a­ rbeidsplass
I denne workshopen vil vi vise hvordan konstellasjoner kan anvendes for tema innenfor arbeidsliv
og karriere-/yrkesvalg. Vi setter opp et par konstellasjoner ut fra noen av deltagernes intensjon, og
vil komme inn på hvordan systemisk tenkning
og konstellasjonsmetoden kan bidra til å skape et
sunnere arbeidsliv.
Lise Martens; Gründer. Coach. Lærer.
Konstellatør/traumeterapeut. Veileder. ­Mastergrad
og hon.Ph.d i menneskelig ressursutvikling (HR).
Esbensen & Martens
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 21
Roar Rønsen
Roar Rønsen har praksis som konstellatør/traumeterapaut med base i
Oslo.
– Er utdannet ved «Institutt for Konstellasjoner og Flergenerasjonelt
Traumearbeide AS» med Marta Thorsheim.
– Videreutdannelse «LIP (Life Integration Prosses)» med
Dr. ­Wilfried Nelles.
– Videreutdannelse «Flergenerasjonel Traumearbeide» med
Dr. Franz Ruppert.
– Utdannet veileder våren 2015.
Roar har bred erfaring innen bygg og anlegg, forsvaret, FN oppdrag
i Midt-Østen, Øst-Afrika både militært og sivilt.
[email protected]
22 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015
Rønsen
Bente Fjeldstad
Bente Fjeldstad reg. konstellatør/traumeterapeut NKf.
Hun er utdannet innen konstellasjoner og flergenerasjonell psykotraumatologi ved Institutt for Konstellasjoner og Flergenerasjonelt
Traumearbeid (IT), samt prof dr Franz Rupperts internasjonale videreutdannelse. Utdannet veileder våren 2015.
Tidligere utdannelser – Massasjeterapeut Axelsons (1988),
­Instruktør spedbarnsmassasje IAIMI (1989), Psykosynteseterapeut
(2009).
Arbeider i dag med Intensjonskonstellasjoner i henhold til prof dr
Franz Rupperts metode, som bygger på velkjente og nyere traume- og
tilknytningsteorier.
Praksis på Frogner i Oslo, i tillegg er hun hospitant på Institutt for
Konstellasjoner og Flergenerasjonelt Traumearbeid (IT).
www.bentefjeldstad.no
Fjeldstad
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 23
Katrine Legg Hauger
Katrine er Registrert konstellatør/traumeterapeut NKf, kurs- og foredragsholder.
Praksis etablert i 2011 med intensjonskonstellasjoner, traume- og
tilknytningsteori som metode.
Utdannet psykologi grunnfag -94 og jurist -00 ved UiO, LL.M.
Master of Law -01 University of Sheffield, arbeidet med mennesker
siden -87 og som jurist og seniorrådgiver i 15 år.
Første møte med IT var i -09 etter anbefaling av en advokat i Justitias Døtre, et ledernettverk for kvinnelige jurister og advokater.
Utdannet organisasjonskonstellatør, konstellatør/traumeterapeut
og prof. dr. Franz Rupperts videreutdannelse. Utdannet veileder våren
2015.
Katrine har bevisst og målrettet bearbeidet egne skjulte traumer, noe
hennes kommende bokserie Den Stille Evolusjon – om tilknytning,
traumer og bevisst lederskap forteller om; flerkulturell oppvekst som
skilsmissebarn, overlevelse og bearbeiding av tidlige traumer, seksuelle overgrep, vold, flergenerasjonelle system- og symbiosetraumer,
kroniske symptomer, indre og ytre offer- og overgriperdynamikker,
kirurgiske inngrep, infertilitet, IVF og akutte keisersnitt.
Belyser morsrollen, mental helse, jus og moderne teknologi ved
metoden intensjonskonstellasjoner og konseptet Historiemedisin; ved
å våge vår stillhet, motstand og sårbarhet
kan vi bearbeide det som er, eie vår historie og å få kontakt med oss selv.
En human tilnærming til tidlige traumer fra unnfangelsen, tiden i mors liv,
fødsel og oppvekst er en forutsetning for
sunn autonomi og effektiv forebygging av
vold, overgrep og mobbing i nære relasjoner og i systemer – for økt rettsikkerhet og
menneskeverd.
www.KatrineLeggHauger.no
24 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015
Legg Hauger
Marit Jensen Bekkestad
Marit Jensen Bekkestad, f.1954, er bestemor til 4 og bosatt på
­Modum. Utdannet konstellatør/traumeterapeut våren 2015.
Hun har jobbet nært med mennesker siden 1984 og har hatt terapipraksisen PUSTEROMMET fra 1999.
I 1990–2000 jobbet hun med et forskningsbasert prosjekt «Mødregrupper». Fire fylker deltok i prosjektet hvor hun jobbet som gruppeleder gjennom barnevernet i Øvre Eiker Kommune.
Fra 2000–2006 jobbet Marit innen Sosialkontor, Barnevern, Helse­
stasjon, Psykiatrisk tjeneste m.m. og som miljøarbeider i PPT.
PUSTEROMMET har vært (2007–2012) et gratis lavterskeltilbud
med midler fra BUF etat.
Marit er en erfaren kursholder.
Hun jobber med intensjons­konstellasjoner i Modum og i Drammen.
www.pusterommet.biz
www.hjerteklipp.no
Jensen Bekkestad
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 25
Utdrag fra boken «Tidlige traumer»
Traumatisering av kjærligheten
av Dr Franz Ruppert
Oversatt av Simone Ellingsen / redigert av Marta Thorsheim
Psykologisk sett er kjærlighet en følelse som enten eksisterer eller ikke
eksistere i et mellommenneskelig forhold. To mennesker kan elske
hverandre. Men det kan også hende at det er bare den ene som elsker, mens den andre mangler denne følelsen. Kjærlighet oppstår og
utvikler seg i konkrete mellommenneskelige relasjoner. Å elske betyr
at man selv har evne til å elske. Men det betyr også at man selv har
et behov for å bli elsket, og vil bli elsket. Det at en som elsker vil bli elsket selv, gjør at har han lyst til å finne ut hvilke behov sin elskede har.
Den som ikke opplever resonans på sin kjærlighet, kan ikke lære hva
kjærlighet er. Den som ikke blir elsket står helt alene med sitt behov
om å bli elsket. Den som får feil resonans på sin kjærligheten «lærer
feil» om kjærlighet.
Kjærlighet kan som en holdning bli overført på andre ting som aktiviteter som bli utført av et menneske (yrke, hobby), på andre former
for liv (dyr, planter) eller på ikke-levende objekter (fjell, sjø, biler, hus
…).
Egenkjærlighet er av stor betydning. Egenkjærlighet betyr at man
vil seg selv vel, og at man har medfølelse med seg selv, spesielt når man
har gjort feil. Det betyr også at man gir seg selv omsorg, og ikke gjør
noe som man ikke har godt av.
Kjærlighet i den forstand at man elsker og blir elsket har sin evolusjonære opprinnelse i forholdet mellom mor og barn. Uten kjærlighet
i følelser og holdninger, hadde forholdet mellom mor og barn bare
vært en arena for kampen om ressursene for å overleve. Samlivet hadde
vært preget av redsel, aggresjon og stress. Et barn som blir til i morens
kropp, som et resultat av en sammenslutning av et egg og en sædcelle, har utvilsomt egenskaper som er svært belastende for mor. Det
tar bolig i mors livmor, tar næring fra hennes organisme, og endrer
hennes stoffskifte for å tilfredsstille sine egne behov. Det presser seg
26 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015
Ruppert
på sin mor fra hennes innside. Når mor ikke vil ha barnet, og ikke er
klar for å elske det, opplever hun seg selv som et offer, og barnet som
en overgriper overfor henne selv. Bare kjærlighet til barnet medfører
en holdning av velvilje og medfølelse, som ønsker velkommen, og
som gjør at en kvinne kan skape et beskyttet rom for barnets utvikling
som går utover det å bare tolerere og akseptere det nye liv. Bare på den
måten kan hun mobilisere energi og tålmodighet for å
• Mate og stelle et barn
• Følge tålmodig med når et barnet leker og oppdager nye ting hele
tiden
• Være oppmerksom slik at barnet alltid er trygt og ikke skader seg
• Ofre sin egen frihet for å være der for barnet når det trenger
støtte, eller når det er sykt.
Hvordan skal en mor takle det når hun ikke elsker sitt barn? Kjærlighet til barnet er i aller høyeste grad avhengig av dens utvikling, men
det beskytter også moren selv fra frustrasjon og overbelastning. Det er
en av de største lidelsene for en mor å oppdra et barn hun ikke elsker.
For henne betyr det uendelig med stress, og det gir henne en følelse
av meningsløshet. Det er også viktig for barnet å ikke møte sin mor
som en parasitt, som bare suger krefter ut av hennes kropp, og som
eventuelt også godtar hennes død. Barnet trenger sin mor for sitt eget
liv, uten henne er det fortapt. Barnets største angst er å ikke få kjærlig
aksept, eller å bli forlatt og overlatt til seg selv. Barn tar hensyn til sin
mor allerede når de er i livmoren, for å sikre sitt eget velvære. Et barn
elsker sin mor vel vitende om at det er avhengig av henne, og at det
er hun som er grunnlaget for å kunne utvikle seg selv. Kjærligheten
fra et barn er i begynnelsen rettet utover mot sin mor, og senere også
mot andre mennesker de er avhengige av. Egenkjærlighet kan først bli
utviklet når kjærligheten som er rettet mot andre blir respondert, når
mor, far eller andre mennesker speiler hvor elsket barnet er.
På denne måten er vi alle, kvinner som menn, inkludert i denne
evolusjonære prosessen om kjærlighetens opprinnelse, fordi vi alle
starter våre liv i vår mors kropp.
Ruppert
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 27
Menn bærer i motsetning til kvinner ikke frem barn i sin egen
kropp, og er av den grunn også mindre utfordret av tema kjærligheten
enn kvinner som blir mødre. For menn er konkurransen mot andre
menn ofte en livserfaring som preger psyken deres mer enn kjærlighet.
Men ubevisst er alle menn preget av sin opprinnelig kjærlighet til sin
mor og av hennes kjærlighet til ham.
Sunn kjærlighet
Kjærlighet som blir opplevd som riktig, passende og sunn betyr blant
annet:
• Å iaktta den elskede i sin unike og spesielle væremåte
• Å kunne leve seg inn i ham
• Å forstå hans innstillinger, holdninger og måter å tenke på
• Å være konstruktiv i handlingsmåten sammen med ham uten å
miste kontakten med seg selv og sine egne behov.
Å ha et sunt kjærlighetsforhold betyr å elske den andre akkurat sånn
som han er, og møte han med velvilje, hjelpe ham og fremme hans
utvikling. Det vil si å møte hans behov for trygghet, tilhørighet, hans
ønske om å føle seg velkommen, å bli sett og forstått, å få næring og
varme, og å imøtekomme alle disse ønskene på en passende måte. Det
betyr også å respektere hans behov for autonomi i forhold til egne fornemmelser, følelser, tanker, vilje og handling. Sunn kjærlighet bygger
på tillit og sannhet og er ekte. Kjærlighet og løgn, kjærlighet og svik
utelukker hverandre.
Sunn kjærlighet er klart forskjellig fra tilstanden av å være forelsket. Å være forelsket er biologisk sett mer en instinktiv og hormonell
reaksjon for å fremme seksuell forening og engasjement i forhold til et
partnerskap. Å være forelsket er en psykisk tilstand som gjør at egne
symbiotiske behov blir projisert på et annet, nesten ukjent menneske
som man ofte ikke stoler helt på, og som man av den grunn heller ikke
er helt åpen med. Men prøver derimot å fremstille seg selv som attraktiv og viser et idealbilde av seg selv. Folk som er forelsket lager selv et
idealbilde av et annet menneske, og ser gjennom en rosa sky. De håper
at dette menneske vil oppfylle alle deres ønsker om det kjærlighets28 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015
Ruppert
forholdet de lengter etter. Å være forelsket er å være under stress, som
fører til å ha «sommerfugler i magen», hjertebank, ustødige bein, og et
trangt/innsnevret syn på realiteten i forhold til en bestemt person.
Sunn kjærlighet derimot er ekte kjærlighet som fungerer i det ekte
livet i et helt bestemt forhold, og er basert på åpenhet, tillitt, ansvar og
lojalitet. Det er mulig at tilstanden forelskelse kan gå over i et langvarig og konstruktiv kjærlig parforhold, og til og med over til å være
kjærlige foreldre.
Kjærligheten i et parforhold har sine røtter i kjærligheten som
partnere har erfart hos sine foreldre. Alle barn er avhengig av sin mors
kjærlighet for å kunne ha en sunn psykisk utvikling. Hvis et barn
attpåtil blir elsket av sin far, er det en solid basis for en sunn psykisk
utvikling. Hvis barn kan vise sine behov for kjærlighet på en adekvat
måte, utvikler de også sin evne til å kunne gi kjærlighet. Dette kan
være til god hjelp for å bygge opp konstruktive relasjoner. Behovet for
å bli elsket, og evnen å kunne elske, står i et avbalansert forhold til
hverandre. Kjærligheten som man viser overfor andre, står ikke i kontrast til egenkjærlighet. På denne måten blir elskede barn til voksne
som har evne til å elske sin partner og sine barn, og som er i stand til å
reagere adekvat overfor deres så vel symbiotiske som autonome behov.
Psykisk sunne voksne kjenner også et klart skille mellom kjærlighet,
angst, raseri, sorg, smerte og seksualitet, og de opptrer emosjonell
tydelig overfor sine egne barn. Alt de gjør i sitt private og profesjonelle
liv gjør de med tydelighet, kjærlighet og med vennlige følelser.
Å elske betyr at man binder seg emosjonelt til et annet menneske.
Det vil si at to liv blir koplet sammen på godt og vondt. Det betyr at
kjærlighet ikke bare kan gjøre lykkelig, men den kan også bety at man
lider sammen. Av den grunn må også evnen til å elske, og behovet for
å bli elsket, kunne utvikle seg og modne. Kjærlighet er ikke statisk,
bare hvis den kan forandre seg beholder den evnen til å være i livet.
Derfor er det fullt mulig at kjærligheten kan ta slutt.
Ruppert
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 29
Kjærlighet som gjør syk
Foreldre-barn og parforhold er ment til å være kjærlighetsforhold.
Mangler kjærligheten i disse forholdene mangler det vesentlige og de
blir rent funksjonelle forhold. Konfliktene i rent funksjonelle forhold
kan ikke løses med velvilje, men med kald saklighet, intellektuelle
argumentasjoner og til slutt med aggresjon og vold.
Under traumatiserte forhold blir også kjærlighet til en overlevelsesstrategi. Det kan ha forskjellige former:
• Mangelen på kjærlighet blir ikke lagt merke til
• Man avviser at det mangler kjærlighet
• Kjærlighet blir sett på som «romantisk tull» som man ikke har råd
til, eller som blir nedgradert til «psykologisk juggel»
• Penger og eiendeler blir til kompensasjon for autentisk kjærlighet
• Avhengigheten av at tilstanden «å være forelsket» skal bli erstattet
av ekte kjærlighet.
• Man oppsøker religiøse, spirituelle og esoteriske grupper, og bruker fantasien for å være i imaginære tilstander av all inkluderende,
varige og evige kjærlighet.
• Smisking og etterlikning skaper inntrykket av kjærlighet, hvor det
i realiteten egentlig skjuler det seg avvisning og likegyldighet.
• Narsissistisk selvspeiling blir kamuflert som kjærlighet.
• I verste fall kan til og med vold bli fremstilt som kjærlighet.
Hvis foreldre er traumatisert går det utover deres evner til å binde seg,
og dermed også evnen til å gi kjærlighet. Det går først utover forholdet
til partneren, og dernest ut over forholdet til barna. At mødre og fedre
ikke har evne til å elske kommer til uttrykk på forskjellig måter:
• Sterk avvisning med og uten fysisk vold,
• Uberegnelig oppførsel som svinger mellom hengivenhet og avvisning,
• Overføring av traumefølelser på barna,
• Behovet for å klamre seg til noen,
• Å legge all håp på den uskyldige kjærligheten et barn har som
erstatning for alt annet
• Håpe på at den uskyldige kjærligheten et barn har kan kompensere for alt annet.
30 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015
Ruppert
Det å ikke bli tilstrekkelig elsket av sine foreldre for å kunne ha en
sunn psykisk utvikling, kan bli oppfattet av barn på forskjellig måter:
«Jeg blir ikke sett», «mine behov er uvesentlig», «jeg blir misbrukt, fysisk og psykisk», «jeg skulle egentlig ikke vært her», «jeg skal ikke være
her», «jeg skulle vært en annen». Slike opplevelser er ikke til å holde ut
for et barns psyke. Hvis barnets opprinnelige behov for kjærlighet fra
mor og far blir fullstendig neglisjert, kan det gå så langt at barnet er
nødt til å splitte av følelsene av angst, raseri, skam og smerte for i det
hele tatt kunne greie å fortsette å være i relasjon til dem. Et barn som
ikke er elsket av sine foreldre, og som bare blir belastet med illusjoner
av kjærlighet eller innviklet kjærlighet, klarer til slutt ikke å styre sine
følelser og er nødt til å undertrykke dem. Det betyr også at barnet må
splitte av sine behov for kjærlighet, som fremdeles er rettet mot foreldrene, fra sine reelle opplevelser.
Det er avhengig av forskjellige omstendigheter hvordan barn reagerer på sine traumatiserte foreldre, for eksempel hva slags personlig
temperament de har eller hvilken plass i søskenflokken de har.
• Noen blir syke og deres lidelser uttrykker seg gjennom fysiske
symptomer.
• Noen blir til rebeller, skriker ut all sitt sinne, og lar raseriet få fritt
utløp.
• Noen trekker seg helt tilbake i seg selv og tar stor avstand til foreldrene, uten å virkelig kunne løsrive seg fra dem.
Barn som ikke er elsket utvikler forskjellig overlevelsesstrategier:
• De kjemper hele tiden om oppmerksomhet fra sine foreldre:
Enten med å være spesielt snill eller gjennom destruktiv adferd,
raserianfall, provokasjoner eller trass.
• De benekter sine egne behov og overtar overlevelsesstrategiene fra
sine foreldre. De undertrykker sine egne følelser, og iakttar ikke
den åpenbare realiteten.
• De anstrenger seg mer og mer for å elske mor og far – helt til de
mister seg selv helt og fullstendig.
• De står helt til disposisjon for sine foreldre for å garantere deres
psykiske stabilitet.
Ruppert
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 31
• Foreldrene, foreldrenes relasjon til hverandre og familien blir
det viktigste i livet. De godtar at det går ut over deres eget liv og
identifiserer seg mer med foreldrene og familien enn med seg
selv. Kjærlighet for dem betyr å kunne ofre seg selv til fordel for
familien.
• De overtar traumefølelsene til foreldrene som sine egne, som om
de kunne avlaste dem på den måten. Morens engstelser og farens
tristhet blir viktigere enn sine egne barnslige bekymringer.
• Til og med når foreldre bruker vold mot sitt barn kan barnet ikke
fornemme det. Barnet beskylder seg selv isteden. Jo mer grusomt
og brutalt traumatiserte foreldre behandler sine barn, desto mer
knytter barna seg til dem og jo mer viser de vilje til kjærlighet.
• Samtidig blir ansvarsforholdene snudd opp-ned. Ikke at foreldrene bærer ansvar for barnets ve og vel, men at barnet føler seg
ansvarlig for at foreldrene har det bra. Barnet føler seg skyldig når
det ser sine foreldrene lide. Det føler seg som en belastning for
sine foreldre.
Barn til traumatiserte foreldre er som regel fanget i et «Trauma of
love», altså et symbiosetraume, hvor offer-overgriper-rollene og ansvarsforhold blir byttet om. Disse barn befinner seg i en prosess av
ekstrem selvfornektelse hvor de mister kontakten med seg selv. Uten
hjelp utenfra har de ingen mulighet til å finne veien ut av dette traume.
Begrepene «Trauma of love», dvs. «traumatisert kjærlighet» blir
av meg brukt som synonym for «symbiosetraume» for å tydeliggjøre
hvilke konsekvenser det har for et barn når det ikke blir elsket av sine
foreldre som selv er traumatisert, og som traumatiserer sitt barn om og
om igjen istedenfor å elske det. Forutsetningen for et symbiosetraume
er at de foreldrene som traumatiserer sine barn, er ofre for sine egne
traumatiserte foreldre, og er derfor ute av stand til å kunne gi kjærlighet. Derfor må konstellasjoner for relasjoner blir sett på i flere generasjoners perspektiv. Traumatiserte mødre mangler avgjørende psykiske
evner og ressurser for å kunne gi sitt barn den kjærligheten det trenger,
spesielt i en tidlig fase av sin utvikling.
32 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015
Ruppert
Det avgjørende kjennetegn for en tidlig traumatisering av kjærligheten er manglende evne til egenkjærlighet. Istedenfor bærer man på
massevis av selvkritikk, fordømmelse og avvisning av seg selv. Man har
på følelsen at man må være der for andre hele tiden, ikke kunne unne
seg noe, aldri gjøre det bra nok, å være et dårlig barn, en dårlig mor eller far. I et «trauma of love» kan de det gjelder ikke se forskjell mellom
kjærlighet, angst og vold, og ikke skille mellom seg selv og andre.
Det kan være ekstremt smertefull for traumatiserte foreldre å oppdage at de ikke har evne til å elske sine barn. De opplever det som pinefullt å være fanget i sine egne overlevelsesstrategier og følelser. Det å
være psykisk utilstrekkelig som foreldre gjør deres egne symbiosetraumer, som de har fått med fra sine egne foreldre, enda verre. Omfanget
av sin egen, oftest ubevisste, overgriperrolle overfor sine egne barn,
kan først bli bevist når de ser realiteten i sitt eget symbiosetraume. Når
de får omtanke for seg selv og sitt eget kjærlighetstraume, kan de også
se at selvanklagelse og selvfordømmelse er til lite nytte hverken for seg
selv eller sine barn. Det eneste som hjelper for seg selv som overgriper
er egenkjærlighet og aksept.
Ruppert
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 33
Intensjonskonstellasjoner
– Dr. Franz Rupperts utvikling fra familiekonstellasjoner til intensjonskonstellasjoner.
av Marta Thorsheim
Dr. Ruppert har siden han startet med familiekonstellasjoner i 1994 sett
styrken og svakheten i metoden familiekonstellasjoner, og stadig utviklet
metoden videre.
Han har gruppert traumer slik:
• Eksistensielle traumer
• Tapstraumer
• «Trauma of Love»/Tilknytningstraumer/Symbiosetraumer
• Tilknytningssystemtraumer
Og utviklet en tredelte modellen for hva som skjer i menneskets psyke
ved traumatisering, en fragmentering/splitting i tre deler:
• En traumatisert del/som undertrykker traumefølelsene
• En overlevelsesdel/ som utvikler en overlevelses strategi
• Den gjenværende sunne delen/som klienten ønsker å utvide i
­terapien
Traumatisert del
Overlevelsesdel
Sunn del
34 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015Thorsheim
1. Traumatisert av naturkrefter
2. Traumatisert av
­menneskelig vold
3. Traumatisert seksuelt
4. Traumatisert
­kjærlighet
Med sitt tydelige skille mellom stress (fight og flight) og traumatisering (freeze) og sin teori innen tilknytning og flergenerasjonell traumetoeri, har han gjort arbeidet for konstellatører betydelig klarere og
enklere enn den filosofi (Kjærlighetens orden og de tre Samvittighetene) som familiekonstellasjoner bygger på.
I tillegg til hans definisjoner og oppdeling av traumegrupper med
påfølgende følelsesmessige reaksjoner og overlevelses deler/strategier
har han ved innføring av en representant for intensjonen gitt klienten
en ressurs å forholde seg til gjennom konstellasjonen. Siden klienten
i en intensjonskonstellasjon ikke har en representant for seg selv, men
selv deltar i konstellasjonen fra starten, gir dette også konstellatøren en
bedre mulighet for å følge med i klientens reaksjoner.
Thorsheim
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 35
Intensjonen
Intensjonen er (iflg Dr.Ruppert) den faktiske tilstanden, målene klienten ønsker å oppnå, og dermed prosessen å gjennomføre og hindringene å
komme over.
Målet for konstellasjonen er å erkjenne sin egen psyke og sine egne erfaringer for deretter å få psyken inn i en meningsfull endringsprosess.
Av dette følger at en konstellatør ikke forsøker å endre en klients
intensjon, hvis dette forsøkes er det en inngripen i klientens autonomi
og bør ikke skje. En konstellatør forsøker heller ikke å manipulere
representantene ved å flytte på de, en konstellatørs oppgave er å gi
klienten maksimalt rom for at hans indre kan avspeiles.
Gjennom konstellasjonen gis klienten mulighet til å oppfatte de
flergenerasjonelle/transgenerasjonelle sammenhengene ved hans traumatisering. Det kan gi ham hjelp til å løse seg fra de traumatiske innviklingene med sine foreldre og besteforeldre og erkjenne og bearbeide
sine egne symbiosetraumer.
Konstellasjoner med intensjon kan føre til tre forskjellige resultater
• Overlevelsesstratregier, innviklinger og splitting blir mer tydelig og
mer bevisst..
• Møtet mellom de sunne delene og de traumatiserte delene kan
oppstå.
• De sunne psykiske strukturene kan bli større, klienten kommer
nærmere seg selv, sitt sunne jeg.
I konstellasjonsprosessen kommer ikke klienten forbi intensjonen sin.
Hvis han ikke har noen kontakt med intensjonen sin, er det et tydelig
tegn på hvor sterkt han fortsatt er i sine overlevelsesstrategier. Ved veldig tidlig traumatisering (fra unnfangelse, tiden i livmoren og fødsel)
kan det være vanskelig for klienten å ha øyekontakt med sin intensjon,
bare sporadisk øyekontakt kan være et tegn på en slik tidlig traumatisering.
36 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015Thorsheim
Et annet tegn på at klienten er i sin overlevelsesstrategi er hvis
klienten begynner å manipulere intensjonen eller andre representanter,
overtale dem, trekke dem vekk eller løpe fra dem.
I henhold til traumeteorien er intensjonen en avgjørende ressurs. Uten
en sunn og stabil intensjon er det ikke mulig med en traumekonfrontasjon. At en intensjon iløpet av en konstellasjonsprosess utvikler seg
fra en overlevelsesstrategi til en sunn psykisk del er en forutsetning for
en senere konfrontasjon med de traumatiserte delene av psyken.
Intensjonskonstellasjoner har vist seg som en metode som forholdsvis
hurtig kan avdekke de psykiske lagene som har bygget seg opp rundt
tidlige traumatisering.
Det kreves stor mental klarhet av konstellatøren for å arbeide med
konstellasjoner og det er også helt nødvendig for en konstellatør å
kontinuerlig arbeide med sine egne tema, enten det heter veiledning eller terapi. Hvis dette viktige punktet oversees kan resultatet bli
deretter, både for klient (som står i fare for ikke å få den klarhet som
konstellasjonsprosessen kunne gitt)og konstellatøren (bl.a. utbrenthet,
forvirring osv).
Konstellatører som er medlem i Norsk Konstellatørforening som
praktiserende terapeuter (se www.konstellatorforeningen.no) er den
beste oversikten vi har for å finne frem til konstellatører som både har
en utdannelse innen metoden og faget, og som kontinuerlig arbeider
med seg selv.
Institutt for Konstellasjoner og Flergenerasjonelt Traumearbeid as
(tidligere Hellinger Instituttet i Norge as) hvor jeg underviser i grunnog sertifiseringsutdannelser og holder kurs har fulgt Dr. Rupperts
utvikling fra familiekonstellasjoner til intensjonskonstellasjoner de
siste seks årene, og i alt arbeidet på Instituttet følger vi Dr. Rupperts
teorier så langt vi har forstått de. jeg følger også nøye med på hans
nyutviklinger innen faget, og holder meg så godt jeg kan faglig oppdatert gjennom veiledning/terapi hos Dr. Ruppert og ved oversettelse/
Thorsheim 3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 37
redigering av hans bøker til norsk. Han har også på vårt institutt en
videreutdannelse «International Advanced Training in Multigenerational Psychotrauatology», dette er en videreutdannelse for konstellatører
/traumeterapeuter med adgang for andre faggrupper som psykologer,
psykiatere, leger og andre som arbeider innen traumefeltet og ønsker å
få kjennskap til Dr. Rupperts arbeid, denne utdannelsen gir en innsikt
i Dr. Rupperts arbeid, men er ingen utdannelse til konstellatør.
Litteratur
Ref følgende bøker av. Dr. Ruppert:
• «Forstå dine sår i sjelen. Traumer, tilknytning og familiekonstellasjoner», Flux
forlag 2013.
• «Symbiose og Autonomi. Symbiosetraumer og kjærlighet bortenfor innvikling»,
Hellinger 2013.
• «Traumer, frykt og kjærlighet. På vei mot sunn selvstendighet: Hvordan konstellasjoner hjelper til på veien.» Hellinger, 2013.
• «Tidlige traumer, fra svangerskap fødsel og første leveår», 2015.
38 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015Thorsheim
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 39
Mitt møte med en konstellatør
Klientcase
Jeg befant meg i en tilværelse med flere mørke enn lyse dager, hvor jeg
ikke lenger hadde styrke i kroppen til å snu situasjonen selv. Energien
var i ubalanse, kroppen lyttet ikke til hjernens fornuft. Da innså jeg at
å søke hjelp var blitt aktuelt.
Med et 9 år gammelt forhold med en meget traumatisert og psykisk
syk mann bak meg, har jeg ikke den store tiltro til psykiatrien i Norge.
Min erfaring er at vi stadig ble avvist og at den eneste «hjelpen» min
tidligere samboer fikk var alt for mye medisiner, som gjorde han ute av
stand til å fungere.
Etter å ha gått noen runder med meg selv, samlet jeg mot og tok en
telefon til et familiemedlem som selv har erfart å leve i et turbulent
forhold. Hun gav meg telefonnummer til en konstellatør. Allerede
dagen etter fikk jeg time. Jeg ante ikke hva jeg gikk til. Men visste at
jeg ikke hadde noe å tape på å prøve.
Ganske nervøs og uviten trappet jeg opp til denne behandlingen, og
må si at det resulterte i et av mitt livs største overraskelser.
Allerede etter første behandling åpnet det seg en ny verden for meg.
Jeg fikk kontakt med følelser jeg ikke visste at jeg bar på, og som viste
seg å være utslagsgivende for mange «tilfeldigheter» i mitt liv.
Min mor ble som lita jente frarøvet sin egen mor. Det var mye manipulasjon og sterke mennesker den gang som til slutt klarte å overtale
en usikker 19 år gammel jente til å motvillig gi fra seg sitt barn. For
det sømmet seg jo ikke på 50 tallet at noen skulle vokse opp som et
uekte barn med en enslig mor.
Skammen til min bestemor gjorde at hun aldri tok kontakt med
sin datter. Jeg har selv kontaktet min bestemor etter at jeg startet
behandling, og med det fått svar på mye. Deriblant at hun har bodd
like ved meg da jeg var barn og de siste tre årene har vi bodd 50 m fra
hverandre. Etter at jeg fikk vite det har jeg fått en ro, og følelsen av
overvåking og forfølgelse har sluppet taket. Dette er en bekreftelse på
at kroppen tar opp ting forstanden ikke er klar over.
40 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015
Klientcase
Min mor har vokst opp med følelser jeg allerede som lita jente
adopterte. Å bli bevisst på det setter på plass veldig mange ting for
meg. Blant annet hvorfor jeg som barn alltid synes så synd på min
mor (hun hadde jo ikke den gang fortalt meg noe om dette). Hvorfor
jeg reagerer alt for kraftig i situasjoner jeg opplever svik eller mistillit.
Men mest av alt hvorfor jeg tillot meg å leve i et usunt forhold i ni år,
hvor jeg også har adoptert mange traumer. Jeg ser på konstellasjoner som en dyp selvutvikling, og det gir meg
mange verktøy til å takle vanskelige situasjoner og tunge dager på en
bedre måte.
Der er en befrielse!
Med hilsen en fornøyd klient.
Klientcase
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 41
Liv – Case om erstatningsbarn og symbiotisk innvikling i mors liv
«Kapselen» og «Erstatningsbarnet som står i
spagaten i mors liv»
av Katrine Legg Hauger, konstellatør/traumeterapeut MNKf
I caset nedenfor var intensjonen: Å se på hva som er mitt og ikke mitt,
for å oppnå full tilstedeværelse i meg selv.
Liv har hatt flere konstellasjoner hos meg tidligere, bl.a. en der
intensjonen var: Å stå stødig i min egen kraft uten å holde igjen. Siden
Liv er et erstatningsbarn (det vil si at hun ble en erstatning for et
søsken som døde før hun ble til), opplevdes dette som et eksistensielt
traume. Broren døde av falsk krupp 11 mnd før Liv ble født.
I denne konstellasjonen kom vi enda dypere inn i Livs eksistensielle
symbiose- og tilknytningstraumer og som synliggjorde hennes dypere
fragmentering av sjelen fra tiden i mors liv. De mest fremtredende
overlevelsesstrategiene handlet om å holde pusten, gjøre seg minst
mulig synlig for ikke å bli sett, høres eller ta plass, og kun ved å bevege
tommelen kunne hun overbevise seg selv om at hun var i live. Intensjonen til Liv sto bokstavelig talt i spagaten med en fot hos den døde
broren hun erstattet, og en fot i livet, under tiden i mors liv.
Liv er en varm, oppegående kvinne i full jobb. Hun fikk diagnosen
bipolar 2, mild grad, for nøyaktig ett år siden. Hun har hatt tilbakevendende depresjoner over mange år og har gått i ganske intensiv
terapi i ca 3 mnd hos en psykolog. Når det gjelder hennes forhold til
jobben er hun ofte ukonsentrert og klarer ikke å få noe fremdrift, dette
til tross for at hun synes jobben er spennende og har mye ansvar med
stor frihet. Under innledningssamtalen forteller klienten at ting har
gått bedre etter tidligere konstellasjoner. Hun arbeider nå full tid.
Liv sier videre: «Når jeg får prestasjonsangst glemmer jeg hva jeg
skal si. Jeg klarer ikke at noen ser på meg. Dette gjelder bare på jobben. Det er noe jeg ikke vil eller tør. Jeg kan ikke gjemme meg bort på
jobben. Jeg sprer energien på alt i nuet. Jeg trenger å få tak i det kreative. Fungerer best gjennom noe kreativt. På jobben er det kreativt,
men på en annen måte.» Videre forteller Liv at hun opplever å ha en
42 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015
Legg Hauger
annerledes og sterk tilnærming til jobben enn kollegaene. Prosjektene
blir «ungene» hennes; «Jeg går inn med hud og hår, og det hadde jeg
ikke trengt.» Hun er likevel overrasket over at hun ikke klarer å være
mer strukturert og tilstede.
Under konstellasjonen som handlet om Livs tid i mors liv, ble en
representant for det ufødte barnet også satt inn i tillegg til intensjonen. I starten følte representanten for det ufødte barnet seg kald, sliten
og kjente at hun bare måtte vente. Konstellasjonen gikk ut på at Liv
skulle kunne ta inn den fragmenteringen som skjedde med henne i
mors liv. På slutten av konstellasjonen kunne Liv holde rundt seg selv
som ufødt barn og kjenne at hun følte seg trygg, god og varm. Etter en stund uttrykte Liv: «Endelig kan jeg puste og jeg kjenner meg
varm. Jeg kan strekke meg så lang jeg er.»
Jeg (konstellatøren) ber Liv si til intensjonen: «Endelig har vi fått
hentet oss selv, men vi trenger tid. Det å stå i spagaten med ett ben i
døden og ett ben i livet uten å puste og uten å ville vise oss i nesten et
helt liv, var nesten ikke til å holde ut. Denne smerten har vi båret med
oss hele livet». Helt til slutt ender Liv opp med å sprette opp og spiller
et langt, friskt, mesterlig stykke på pianoet som står i lokalet – før hun
reiser seg fra pianokrakken og sier; dette har jeg ikke spilt på 20 år!
Trodde ikke jeg kunne det stykket lenger. Dette var frigjørende og gøy!
Legg Hauger
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 43
Bente Fjeldstad
Reg. Konstellatør /
­traumeterapeut NKf
Intensjonskonstellasjoner,
i grupper og individuelt
Samtaleterapi
www.bentefjeldstad.no
[email protected]
+47 924 83 702
Frogner, 0267 Oslo
Nina Rose
Konstellatør/traumeterapeut
(våren 2015), NKf
Medlem av Norsk forening for
psykosyntese­terapeuter
Reconnective Healer level III
Rosehaven
Konstellasjoner
Samtaleterapi
www.rosehaven.no
[email protected]
Facebook: rosehaventerapi
Bjerkelundsveien 5, 1358 Jar
& Gamle Fredrikstad
44 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015
Astrid Ersland Sandvik
Registrert konstellatør /
­traumeterapeut, NKf
Telefon: 411 26 649
E-post: [email protected]
Med base på Bømlo
Foredrag – Temagrupper
Konstellasjon i gruppe
Individuell time
Friare
Heilare
Meir i balanse
www.frittrom.no
Aud Marit V. Esbensen
Registrert konstellatør /
­traumeterapeut.
Veileder og lærer
Krysalis AS
Intensjonskonstellasjoner/
­traumeterapi
Veiledning: personlig, faglig og
utvikling av bedrift
Organisasjonskonstellasjoner
Hus/bolig- og eiendoms­
konstellasjoner
www.krysalis.no
www.organisasjonskonstellasjoner.no
[email protected]
926 36 264
Borgenveien 9B, 0370 Oslo
Annonser
Katrine Legg Hauger
Registrert Konstellatør /
­traumeterapeut NKf
Tankesmeden Klinikk &
­Konstellasjons Smie
Flergenerasjonell traumeterapi,
konstellasjoner, samtale, kurs,
veiledning, foredrag
www.KatrineLeggHauger.no
[email protected]
Eng Smieverk
Bolig-Olsen
støtter arbeidet med
­konstellasjoner og traumer
Bolig-Olsen tilbyr håndverkertjenester i områdene rundt
Oslo, Bærum og Fredrikstad.
Vedlikehold
Oppussing
Renovering
• Tidlige traumer, infertilitet, IVF,
svangerskap, fødsel
• Indre ytre offer- overgriperdynamikker, vold, overgrep, mobbing
• symbiose­traumer
• Din historiemedisin – ei din
­historie, finn din forteller­stemme
www.boligolsen.no
Facebook: boligolsen
[email protected]
Per-Kristian – 936 51 767
Sissel Kvinen
Grace Adelaide AS
Registrert konstellatør /
­traumeterapeut, NKf
Veileder
Gestaltterapeut NGF
Registrert konstellatør /
­Traumeterapeut
Har erfaring fra ledelse,
helsevesen rettet mot rus
og psykiatri og har:
Individuellterapi
Gruppeterapi
Intensjonskonstellasjoner
Flergenerasjonell ­traumeterapi
Selvutvikling
En-til-en og grupper
Fysisk og psykisk vold
Kurs/Undervisning/Foredrag
Grunnutdanning
[email protected]
0047 900 95 198
Kristiansand
www.graceadelaide.no
[email protected]
+47 930 07 405
Oslo Vest
Annonser
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 45
Kurs i organisasjonskonstellasjoner
5 moduler à 3 dager, i Oslo
Med registrerte konstellatører
Aud Marit V. Esbensen MBA og
Lise Martens
Bli med på et kurs rettet mot
ledere, konsulenter, coacher og
gründere som ønsker å være banebrytende når det gjelder å utvikle
organisasjonens potensiale!
For mere informasjon se
www.organisasjonskonstellasjoner.no
[email protected]
[email protected]
Aud Marit 926 36 264
Lise 918 66 739
Prof. Dahls gate 3. 0355 Oslo
46 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015
Monica G. Å.
­Hømanberg
Reg. konstellatør /
Traumeterapeut
Selvutvikling
Samtaleterapi
Intensjonskonstellasjoner –
individuelt og i gruppe
Brunbakklivegen 80
3528 Hedalen
Tlf: 402 09 461
www.figurkonstellasjoner.no
Annonser
Selvutvikling og utdannelse:
Konstellatør/Traumeterapeut
Terapi og rådgivning på grunnlag av Fler­generasjonell Psyko­
traumatologi (MP) og metoden Intensjons­konstellasjoner (CoI).
Teoretisk grunnlag
Utdannelsen bygger på Prof Dr Franz Rupperts flergenerasjonelle
psykotraumatologi (MP).
Hovetemaene
Psyken, Tilknytning og kjærlighet, Psykotrauma generelt, Trauma
of Love /Kjærlighetstraume, Tidlige trauma, Konstellasjons­
metoden, Overgriper-offer dynamikk, Seksuell traumatisering,
Symptomer eller traumer.
Tilknytning
Psykiske forstyrrelser/sykdom har
i mange tilfeller sitt utgangspunkt
i en forstyrret mor-barn tilknytning og er derfor ofte et uttrykk for
tilknytningsforstyrrelser.
Traume
Traume har en uovertruffen betydning for forståelsen av psykisk
sykdom. Gjennom sammenkobling
av ”tilknytning” og ”traume” blir et
helhetlig syn på psykisk ”sykdom”
tilstrebet.
Flergenerasjonsperspektiv
Symptomene fra psykiske ”forstyrrelser” blir ofte gitt videre gjennom
generasjonene gjennom tilknytningsprosessen.
Årsaksorientering
Arbeid med Konstellasjoner
Konstellasjoner er en ny mulighet,
for å få tilgang til ubevisste og delvis førspråklige psykiske prosesser
(for eksempel. tidlige tilknytningserfaringer).
IT – Institutt for Konstellasjoner
og Flergenerasjonelt Traumearbeid
www.konstellasjoner.nowww.franzruppert.com
[email protected]
0047 916 67 211
Annonser
3. nordiske traumekonferanse • 2015 • 47
48 • 3. nordiske traumekonferanse • 2015
Norsk Konstellatørforening presenterer 3. nordiske traumekonferanse
i Oslo, 9.–11. oktober 2015
Vi mennesker bærer med oss minnene fra unnfangelse, barndom og oppvekst
inn i voksenlivet. Noen slike opplevelser setter spor i sjelen og for å forstå og
transformere våre sår i sjelen trenger vi godt traumeterapeutisk arbeid.
Gjennom tre dager vil vi dele med alle hvordan vi jobber. Vi inviterer til
foredrag og workshops med konstellasjoner.
Intensjonskonstellasjoner er en effektiv metode for å forstå grunnene for
relasjonsproblemer, kroppslige symptomer og emosjonelle og psykiske
­symptomer.
Konstellasjoner bygd på tilknytnings- og traumeteori hjelper til med å få
fortrengte følelser opp i bevisstheten, bli klar over indre splittinger og erkjenne
symbiotiske innviklinger.
Intensjonskonstellasjoner bidrar til at vi kan komme ut av symbiotiske innviklinger og gjenvinne tilgang til våre egne følelser. De muliggjør en skrittvis
forklaring på livserfaringer og tilknytningsforhold som har vært/er traumtiserende.
I sentrum for hver konstellasjon står det egne endringsmålet, «intensjonen».
Herigjennom blir det mulig, skritt for skritt, å få mer indre klarhet og en ny emosjonell stabilitet.
Konferansen er åpen for alle.
Velkommen!
Norsk Konstellatørforening
www.konstellatorforeningen.no