Novemberutstillingen 2014
30 kultur Onsdag 19. november 2014 Drammens Tidende Endelig november! Kunst Anmeldelse Kristian Klausen Novemberutstillingen Sted: Drammens Museum E 5 t sjeldent lyspunkt i den mørke måned er den årlige Novemberutstillingen, som åpner dørene i Lychepaviljongen i dag. Her viser kunstnerne i Buskerud hva de er gode for – såframt de har passert den kresne juryens nåløye. I etterdønningene av den forargelse som Ari Behns barnestreker skapte i høst, er det merkbart at juryen i år har vært ekstra streng. Færre verk enn vanlig er antatt, og nivået oppleves da også som høyere enn på lenge. Av de 52 arbeidene, har jeg lyst til å trekke fram noen få som gjør ekstra sterkt inntrykk. Miles McAlindens bilde Help, er en kvadratisk samling puslespillbrikker. Disse er malt i nådeløst svart, og gir en opplevelse av at hver brikke muligens er et individ, men innesperret i en sort masse. Hvem roper på hjelp? Flyktninger? Eller alle oss fortapte individer i massen? Følelsen av død og gravsteiner blir ekstra ekkel ved puslespillets iboende barnlige assosiasjoner. Bildet er akkompagnert av et annet puslespillbilde, «By numbers»; det samme kvadratiske motivet, men malt helt i hvitt, og der hver brikke er påført et nummer. Det upersonlige, nummeret i rekka, man tenker på Statistisk sentralbyrå, eller individet som forsvinner og blir til et tall, slik konsentrasjonsleirfanger opphørte å være mennesker med navn, da de fikk fangenummeret tatovert på armen. Ved siden av hverandre gir disse to – ved første øyekast tilforlatelige – puslespillene, et dystert og varig inntrykk. Man betrakter det som en kommentar til utryddelser, barn på flukt, man har i bakhodet at det ikke har vært så mange flyktninger i verden siden den andre verdenskrig, jeg har hørt tallet 50 millioner. Ingebjørg Vatne er debutant (en av åtte), og henne skulle jeg gjerne sett flere bilder av. I akrylmaleriet «In the evening», gir hun oss en original formidling av et rom i skumring, eller (for meg) grytidlig morgen, der stoffligheten i sansenes omgivelser; dyner, laken og puter, og drøm (og motviljen mot å stå opp?), ser ut til å gli over i det Åpner i kveld: Buskerud Bildende Kunstnere inviterer til Novemberutstillingen på Drammens Museum. foto: rune folkedal MALERI: «Landskap uten grenser» av Yngvill Lassen. visuelle. Vinduet i venstre hjørne. Det mørke rommet. Oppvåkning, plutselig lys, holdt i en streng skala av lys fiolett. Er det selve oppvåkningsøyeblikket? Fra en debutant syns jeg dette er et visjonært bilde, som peker på mulige utforskningsmuligheter i overgangen mellom foto og maleri. Vinduets lys og rommets mørke, minner kanskje flere enn meg om Munchs «Natt i Saint Cloud»? Trine Vegems foto «Underveis», viser to monumentale vegger; en fjellvegg og en betongvegg, i snøføyka, der en bitte liten bil er å se helt nederst i venstre hjørne. Tung vinter. Lange strekk av ensomhet og lidelse. Malerier og fotografier er viktige i denne utstillingen, man merker seg at det ikke er en eneste videoinstallasjon, ingen skjermer, ikke noe som ek- splisitt kommenterer internett, det virker som om kunstnerne, nærmest unisont, har vendt seg vekk fra det audiovisuelle/digitale, for å gå tilbake til de klassiske måter å skape bildekunst på. Utstillingsrommet er da også preget av stillhet og ro, med gode avstander mellom verkene. Mange av bildene er middels store og med en viss høflighet i uttrykket. Jeg savner flere svære og ville malerier, og i så måte er det godt å oppleve Yngvill Lassems «Landskap uten grenser». Utstillingen trenger dette store maleriet. Blå uimotståelige farger i midten, ulike dynamiske og skisseaktig påførte felt av sort (sort fremhever jo alltid andre farger, hvit svekker dem), og grønt. Man ser et dramatisk havnelandskap ovenfra, kraner og bruer, bruken av røde riss fint avstemt, økonomisk fåtallige mot de sugende blå feltene. Men det er penselens gjennomgående morsom: «You turn me on» er navnet på veggskulpturen til Liv Hauge. egen-nerve som slår betrakteren, som gjør at bildet ikke stivner, men lever og utvikler seg, mens man står og ser på det. Lassem er en kunstner som har vært i sterk utvikling de siste ti årene, og hun har gradvis beveget seg videre fra sin læremester Ragnar Sten (hvis malemåte hun åpenbart har latt seg inspirere av) og funnet sitt eget – etter hvert lett gjenkjennelige – uttrykk. Blant de mange gode tegnerne er jeg nødt til å begrense meg til en, og velger da Marthe Samuelsen. Hennes bilde «Kretsløp» består av snodige abstrakte naturformer som både ser ut til å fortære og forplante hverandre, i en illevarslende runddans av vekst, forfall, død og kopulasjon. Merkverdige vaginale former, og kvister som ligner falloser (eller er det krokodiller?). Til slutt vil jeg nevne Liv Hauges morsomme lille veggskulptur «You turn me on», smått genial, bestående av en lysbryter med elektriske ledninger dannende et hjerte; man tenker på Picassos sykkelsete og styre, som med sin overraskende sammenstilling ble til et oksehode. Maleriets død har vært spådd mange ganger, men i møte med denne utstillingen, er det fristende å erklære maleriets comeback. Ingen video/ data/lyd-installasjoner er antatt, og kanskje er det like greit, all den tid vi bombarderes av flyktige digitale medier fra alle kanter. Vi lever i de korte tankers tid. Men om du ønsker en lengre kontemplasjon i høstmørket, anbefales denne utstillingen som et godt utgangspunkt.
© Copyright 2024