1. No category

Ren Info
Et informasjonsmagasin fra Narvik VAR
Jubileumsmagasin
Renovasjon i
Dagens renovatører klare for nye 100 år : Fra venstre Per Sverre Simonsen, Tor Eirik Flygel, John-Aage Torgersen,
Marius Buschmann, Frode Vesterheim, Rolf Pettersen, Carl-Inge Granmo, Terje Harlund, Karl Johan Nygård og Svein Erik Nilsen.
www.narvikvar.no
VI gjør narvik renere
100 år
1
2
100
år
i renovasjonens
tjeneste
Sto bakpå bilen
til Djupvik
KONTINUITETSBÆRERE: Tor Eirik Flygel, Per
Sverre Simonsen og Terje Harlund har vært
i en mannsalder i renovasjonens tjeneste i
Narvik kommune
Terje Harlund, Tor Eirik
Flygel og Per Sverre
Simonsen har tilsammen
100 års virke i renovasjonsavdelingen i Narvik.
– Vi har trivdes fra dag én,
sier trioen.
D
et er ikke bare renholdsverket som
har 100-årsjubileum i 2013. Per
Sverre Simonsen står med 38 år,
mens Terje Harlund og Tor Eirik Flygel
har henholdsvis 32 år og 30 års fartstid
ved renholdsverket i Narvik. Det gir den
nette sum av 100 år på de tre kontinuitetsbærerne i renovasjonsverket i Narvik.
– Vi ser kanskje godt voksne ut,
men føler oss 20 år i hodet, flirer den
muntre trioen og forteller at det gode
arbeidsmiljøet har vært på plass siden
de satte sine bein innenfor veggene til
renholdsverket. Det har vært en veldig
2
2
stor medvirkende faktor til at de aldri har
søkt seg om etter andre jobber.
– Takhøyden er stor på jobb, og tonen
kan nok være tøff i blant. Vi pleier ofte
å ha høylytte diskusjoner, og er langt
unna å være enige om alt, sier Per Sverre
Simonsen og Tor Eirik Flygel, mens Terje
Harlund fortsetter;
– Det er ofte at noen finner på noen
morsomme sprell eller at det skjer noe
artig i løpet av arbeidsdagen, sier Terje
Harlund og forsøker å få Tor Eirik Flygel
til å fortelle om den gangen han heiv av
seg nesten all bekledningen fordi han
trodde at en rotte hadde funnet veien inn
i klærne hans.
– Rotter er ikke noe særlig å få nærkontakt med, sier en alvorlig Flygel, mens
Terje Harlund og resten av renovatørene
på spiserommet følger spent med.
– Vi var i Bjerkvik og tømte søppelet
utenfor et hus. Plutselig kjente jeg at det
var noe som fant veien inn i klærne mine.
Jeg var sikker på at det var ei rotte som
var på ferde, og jeg hater rotter. Det før-
www.narvikvar.no
ste som slo meg var å rive av meg klærne,
sier han mens arbeidskameratene flirer
som bare det. Han fortsetter;
– Etter at jeg bare sto igjen i trusa
viste det seg at rotta var ei mus, avslutter Flygel. Forskrekket ble han også den
gangen han fikk to biffkniver i ryggen.
– Jeg var på jobb og skulle hente
søppelsekkene fra de ulike stativene. Jeg
heiv den ene sekken på ryggen og kjente
noen stikk. Det viste seg at kunden hadde
kastet noen biffkniver i sekken og de
traff meg i ryggen da jeg heiv sekken på
ryggen, forklarer Flygel.
Også Per Sverre Simonsen har flere
artige episoder å komme med.
– Tidligere fikk vi lønna utbetalt i
kontanter, og det var etter at vi fikk
lønnsutbetaling at hendelsen skjedde.
En av renovatørene bak på bilen gjemte
konvolutten med penger inni i en av
søppelboksene. Da han åpnet boksen tok
han ut konvolutten og viste arbeidskameraten hva han hadde funnet. Han ble stor
i øynene og det gikk lenge før han skjønte
hva som hadde skjedd, flirer Simonsen.
Uten sommerferie. Tor Eirik Flygel jobbet
de første årene uten å ta ut sommerferie
som renovatør. Han var vikar og var redd
at sommervikarer ville komme inn og ta
fra han levebrødet.
– Jeg var fast vikar og arbeidet når de
hadde bruk for meg. Det betydde at jeg
ikke kunne ta fri på sommeren. Da var
behov for arbeidere tilstede og hvis jeg
sa i fra meg jobben da, ville andre komme
inn som vikar og jeg kunne miste levebrødet. Men jeg har alltid likt meg som renovatør. Arbeidsmiljøet er knakende godt,
forklarer mannen som i dag er formann på
en renovasjonsbil hos Narvik VAR.
Terje Harlund kom som renovatør noen
år tidligere enn Flygel. Det som endte
med en sommerjobb, ble til slutt hans
yrkesvei.
– De hadde behov for folk på renovasjonen en sommer og jeg gikk innom
for å fortelle at jeg ønsket jobb. Slik
begynte det og etter at sommeren var
over fikk jeg tilbud om å fortsette. Sånn
har årene gått, og nå har jeg over 30 år i
bedriften, sier Harlund.
Siden Harlund har vært i renovasjonstjeneste så lenge, har han gått igjennom
mange endringer i jobben.
– Jeg husker at vi tømte de ulike
utedassene rundt omkring i Narvik. Det
var for øvrig bare de med lengst fartstid
som normalt fikk gjøre den jobben.
Den var nemlig bedre betalt enn vanlig
renovasjon, erindrer Harlund. Alle tre har
gått gradene i renovasjonsavdelingen opp
igjennom årene. Tor Eirik Flygel og Terje
Harlund er formann på hver sin bil, mens
Per Sverre Simonsen er driftsleder.
– Jeg bruker aldri formann-betegnelsen.
Jeg er søppelkjører, sier en bestemt Tor
Eirik Flygel.
Tor Eirik Flygel trodde at alle renovatørene hadde gått av søppelbilen,
og han satte kursen for Djupvik
og tømming av dagens fangst. Da
han kom frem til søppelanlegget,
kom en av renovatørene han trodde
hadde gått av traskende på siden
av bilen.
– Jeg holdt på å få hjertestopp
da jeg så han. Han hadde altså
ikke gått av søppelbilen i sentrum
av Narvik og ble med på turen
til Djupvik, sier Tor Eirik Flygel.
Distansen til Djupvik er svingete og
på den tiden var det fartsgrensen
80 km/h.
– Heldigvis gikk det bra. Han klarte å holde seg fast og det ble en
god historie ut av det hele, humrer
Tor Eirik Flygel.
På slutten av 1970-tallet brøt
det ut brann i fyllinga i Einarvika.
Det brant i flere dager. Det minnes
Terje Harlund.
– Det brant ganske så godt i lang
tid. Jeg husker godt at jeg var der
ei natt for å hjelpe til med å holde
ting under kontroll. Mye vann ble
brukt til å slokke brannen i fyllinga,
men det gikk
flere dager før brannen
var slukket, oppsummerer Harlund.
100 år i renovasjonens tjeneste • Informasjon fra Narvik VAR KF
3
2
4
1
6
7
9
10
3. TRANGT: I sentrumsområdene er det
veldig trangt om saligheten. Her er det
sjåfør Terje Harlund som manøvrerer
renovasjonsbilen i Bjørnefjellgata. – Det
er nærmest umulig å ikke havne borti
uhell en eller annen gang, sier den
erfarne sjåføren.
3
2
4. AUTOMATISERT: Det er ikke helt
slutt på å bruke muskler i jobben som
renovatør. En av arbeidsoppgavene til
Svein-Erik Nilsen er å trille frem søppelboksene til rampen bakpå renovasjonsbilen.
Teamwork de luxe
20
mai 1997 hadde jeg min
første arbeidsdag på søppelbilen. Det var en tirsdag,
og jeg fikk gangsperre etter den første
dagen, flirer Svein-Erik Nilsen, mens
arbeidskompis Terje Harlund flirer med.
Lang dag. Klokken er 12 på dagen. Det
er minus seks grader. Himmelen er blå og
man kan skimte sola i fjellet. Gutta på renovasjonsbilene har allerede vært på jobb
2
4
1. VIKTIG JOBB: Uten renholdsverket
i aksjon stopper samfunnet mer eller
mindre opp. Terje Harlund og Svein-Erik
Nilsen har vært faste kompanjonger på
søppelbilen siden 1997.
2. DAGENS FANGST: Her er matavfallet
som Terje Harlund og Svein-Erik Nilsen
har samlet denne dagen.
5
Terje Harlund er sjåfør,
mens Svein-Erik Nilsen
står bakpå renovasjonsbilen og jobber seg bortimot svett i kulda. De to har
vært faste arbeidskompiser siden 1997.
8
i fem timer. Arbeidsdagen deres begynner
klokka syv.
Svein-Erik Nilsen har full kontroll på
det som skal gjøres bakpå søppelbilen.
Erfaring har han også gjort i forhold til
hvilke klær man bør ha på seg når man er
på jobb vinterstid i denne bransjen.
– Topplue må man ha, også stillongs.
Det kan bli jævlig kaldt enkelte dager,
flirer Nilsen og fortsetter;
– Den verste etappen er i Bjerkvikområdet. Noen steder er det ganske
langt mellom søppelboksene, men ikke
så langt at man tar turen inni førerhytta.
Da er det fort at man blir kald, og man får
ikke varmen i seg gjennom å tømme bare
en boks i slengen. Det gjør at man kan
fryse en god del når vi har den ruta på
programmet. Herjangen er også ganske
så knallhard. Da kommer Vestfjorden inn
og gjør det bitende kaldt, oppsummerer
Svein-Erik Nilsen. Kulda har imidlertid en
stor fordel. Matavfallet blir kjølt ned og
www.narvikvar.no
gjør at den er nærmest luktfri. Det er ikke
tilfelle om sommeren.
– På varme sommerdager blir stanken
av matavfallet ganske så intens. Da florerer fluemakken i avfallet, men man blir
vant til det meste, forklarer 45 år gamle
Nilsen.
Tunge dager. Arbeidsoppgavene for
45-åringen er å stå på trinnet bakpå
bilen, trille frem søppelboksene, sette
dem på rampen bakpå bilen og trykke
på utløserknappen, som gjør at boksen
løftes i været og innholdet tømmes inn
i lasterommet. Etter hvert bruker han
kvernen som gjør at avfallet blir borte fra
synsfeltet. Da har det forflyttet seg til
lasterommet innenfor kvernen.
– Det var mye tyngre før. Da var det
mer tunge tak og man var dyktig sliten
etter endt arbeidsdag. Nå er det mange ting blitt automatisert og enklere å
få gjort i jobben vår, sier Nilsen, mens
han tar steget opp på trinnet. I samme
øyeblikk kjører renovasjonsbilen videre til
neste stopp. Slik går dagene til Svein-Erik
Nilsen.
Godt og varmt. Inne i en varm bil sitter
Terje Harlund, iført t-skjorte, og manøvrerer den store doningen. Han har også
gjort sin del av jobben bakpå søppelbilen.
Men det var i starten av hans karriere i
renholdsverket. Nå er det bare sjåførjobben som er hans geskjeft.
– Det er en del trange gater man skal
igjennom, spesielt når vi kjører i sentrum
av byen. Men det gjelder bare å holde
konsentrasjonen oppe og være nøye med
kjøringen. Da går det som regel bra. Og
hvis det er skikkelig glatt, så har vi en del
hjelpemidler å benytte oss av. Jeg kan ved
hjelp av et knappetrykk få sand under
hjulene og hjelpekjetting på sier Harlund,
som har 32 års fartstid i renholdsverket.
Ny dag. Timene går og dagens rute er
unnagjort. Nilsen kan ta plass inne i
den varme førerhytta og ta av seg både
hansker og topplue. Det siste som står på
programmet for renovatørene er å kjøre til
Djupvik og levere dagens fangst.
Vel fremme på Djupvik ruller bilen opp
på vekta. Den viser litt over 18 tonn, men
det er er ikke bare matavfallet som er
med i det tallet. Også bilens vekt på flere
tonn er medregnet i tallet.
– Det er langt fra noen rekord. Egentlig
en ganske liten last, blir Terje Harlund og
Svein-Erik Nilsen etter hvert enige om.
Terje Harlund rygger til og åpner luken
ved hjelp av en knapp på dashbordet.
Matavfallet faller til jorda, og gjengen
returnerer til Narvik med tom bil.
– Vi pleier å spyle og vaske bilene hver
fredag, men når det er kuldeperioder nytter det ikke å bruke vann. Det meste blir
til is og kan skade elektronikken, forklarer
Terje Harlund.
5. FISKEAVFALL: Denne kunden har nok
vært på fisketur og fått mer fisk enn
han har klart å fordøye. Mesteparten av
hans matavfall består denne gangen
av fisk.
6. FULL KONTROLL: Før om årene var
det mer fysisk arbeid for de som sto
bakpå renovasjonsbilen. I dag er flere
ting blitt automatisert.
7. FASITEN: 18,4 tonn medregnet
vekten på renovasjonsbilen lyder
dagens fangst av matavfall. Ikke noen
ny rekord.
8. ENDESTASJON: Søpla havnet til slutt
på Djupvik.
9. VARMT OG GODT: Sjåfør Terje
Harlund har t-skjorte på seg og hører
mest på U2 og Pink Floyd.
10. KVALITETSSJEKK: Terje Harlund
sjekker at alt er forsvarlig sikret etter
at han har kvittet seg med lasten på
Djupvik.
100 år i renovasjonens tjeneste • Informasjon fra Narvik VAR KF
5
2
Fra seks til en mann
Frode kjører ”tyttebæra”
EGEN PARKERINGSPLASS: Tyttebæra har egen
plass i bakgården til teknisk rådhus.
Den mekaniske armen har fått tak på
søppelboksen.
Frode Westerheim trives i
sitt eget selskap. Da passer jobben som sjåfør på
”tyttebæra” som hånd i
hanske for yrkessjåføren.
I
Harstad har de en maken bil. Den er
blå og blir kalt blåbæra, flirer Frode
Westerheim.
Endring. For en del år siden var det
faktisk seks mann som hadde sitt virke
på renovasjonsbilen. Da var det trangt
om saligheten, både bakpå bilen og inne i
førerhuset. I dag er det altså mulig å gjøre
samme jobben med bare en renovatør,
som sitter i førerhuset av doningen og
bruker en joystick for styre den mekaniske armen som tar tar tak i søppelboksen
og tømmer den i bilen.
– Fortsatt er det ikke hensiktsmessig å
bruke denne bilen på alle rutene i Narvik,
men på flere går det veldig bra. Hvis det
er langt mellom tømmepunktene, er det
gunstig å bruke tyttebæra, utdyper Frode
Westerheim og viser hvilke rutiner som
gjelder når han tømmer søppelboksene.
– Boksen må stå på rett plass og
rett vei. Fra bilen styrer jeg armen som
2
6
Søppelboksen blir løftet og blir etter hvert
snudd på hodet.
Søppelboksen er tømt og den kan settes
tilbake igjen.
strekker seg ut og løfter boksen opp og
rundt slik at den blir tømt ned i bilen. I
bilen er det for øvrig to kammer, alt etter
hvilket avfall man henter. Armen tar så
boksen tilbake og setter den der den
plukket den opp, forklarer Westerheim og
utdyper;
– Jeg har også kamera, som filmer flere
steder rundt bilen og fra der ser jeg om
ting går rett for seg, fortsetter han.
ekstraarbeidet. Men det må sies at flere
og flere blir bedre og gjør de små tingene
de må gjøre for at dette skal gå opp. Hvis
jeg må gå ut av bilen og flytte boksen der
de skal være og muligens rydde snø også,
vil jeg ikke klare å gjennomføre ruten. Det
vil også gi gale signaler til abonnentene,
at boksen blir tømt uansett hvor lite
forarbeid som blir gjort av kunden, mener
Frode Westerheim.
Erfaren kar. Westerheim begynner å få
lang fartstid ved renovasjonsavdelingen i
Narvik VAR, men som sjåfør på tyttebæra,
har han ikke like lang erfaring. Tyttebæra
er nemlig en av nyanskaffelsene til renovasjonsavdelingen i Narvik.
– Jeg har kjørt denne bilene helt siden
den ble kjøpt inn for et par år siden. Den
har en del begrensninger, men er veldig
effektiv hvis rammefaktorene er på plass.
Snø og andre hindringer kan problematisere søppeltømmingen, forklarer Frode
Westerheim og utdyper;
– Det er ikke alle som er like flink til
å gjøre de rette tingene. Da tenker jeg
på å sette søppelboksen rett vei og . Da
kjører jeg forbi og boksen deres blir ikke
tømt. Hvis jeg må kjøre ekstratur, blir
abonnenten belastet med et beløp for
Potensial. For det meste blir det svært
så automatiserte kjøretøyet brukt ute i
distriktet, der det er relativ langt fra den
ene kunden til den andre. Men etter hvert
er det ikke usannsynlig at slike biler tar
over for ruter i sentrumsnære områder.
Frode Westerheim har papirene i
orden som sjåfør hos Narvik VAR. Han
tok fagbrev gjennom jobben og fikk et
lønnshopp på grunn av at han sto til
eksamen.
– Et flott initiativ av arbeidsgiver og
jeg er veldig fornøyd med at jeg fikk
gjennomføre det. At det også gjør seg
gjeldene på lønnsslippen er ekstra deilig,
oppsummerer Frode Westerheim.
www.narvikvar.no
FRA 1952: Også på 50-tallet var det mange som
hadde sitt arbeid bakpå søppelbilen.
SEKS MANN PÅ BILEN: Det har skjedd mye innen renovasjonen. Her er et bilde fra
Dronningens gate i 1974. Da var det tre mann bakpå bilen og tre inni.
BESKJED: Frode Westerheim gir skriftlig beskjed til
en kunde som forklarer hvilken vei boksen skal stå.
KAMERA: Frode Westerheim trenger ikke å gå ut
av bilen for å se om alt går rett for seg ved søppeltømmingen. Kamera på flere steder gjør at han har
god oversikt.
JOYSTICK: Ved hjelp av en joystick manøvrerer Frode Westerheim den mekaniske armen på
bilen.
100 år i renovasjonens tjeneste • Informasjon fra Narvik VAR KF
7
2
i dag vil ikke en slik organisering være
hensiktsmessig. I 2013 har vi eksempelvis en renovasjonsbil som bare har behov
for en person til å gjøre all jobben. Den
personen kjører og sørger for at søppelet
blir hentet. Det er slike ting vi må ta med
oss når vi staker ut kursen fremover for
renovasjonsavdelingen i Narvik VAR. Det
er slettes ikke umulig at mannen bakpå
renovasjonsbilen etter hvert bare blir et
vagt minne, mener Georg Johansen.
SPREK 100-ÅRING: Avdelingsleder for renovasjon Georg Johansen og Narvik VAR-leder Trude Bertnes har stor tro på at renovasjonsavdelingen vil
fortsette å utvikle seg slik den har gjort helt siden den så dagens lys.
Søppel forblir en viktig ressurs
Bærekraftig gjennom
endringer
Det er ikke utenkelig at du som abonnent vil få betalt for det du har i søppelboksen.
Det mener avdelingsleder for renovasjon i Narvik VAR, Georg Johansen.
R
enholdsverket i Narvik har gjennomgått store endringer siden
1913. Det vil ikke forandre seg i
tiden som kommer.
– Allerede nå blir søppelet betegnet
som en ressurs og det vil ikke forandre
seg i årene fremover. Og jo renere fraksjonene er, jo mer verdi har de, sier Johansen
og fortsetter;
– Det er slettes ikke umulig at det
i løpet av 15-20 år blir slik at avfallet
ditt blir veid og at man får avtrekk på
regningen for det man hiver. Det betinger
at abonnentene er flinke til å kildesortere
og sørger for rene fraksjoner, forklarer
avdelingslederen.
2
8
Selvkost. Hver eneste uke tømmer
renovatørene i Narvik VAR om lag 16.000
bokser med søppel. Det tallet kommer
mest sannsynlig til å øke i årene som
kommer. Selv om samfunnet, og Norge
spesielt, er blitt flinkere til å tenke
miljøvennlig på flere områder, fortsetter
hver av oss å produsere mer søppel.
Samtidig setter folk krav til at de
kommunale tjenestene som blir levert er
konkurransedyktige og gjengir korrekt
pris. Renovasjonen i Narvik er til såkalt
selvkost. Det betyr at innbyggerne bare
skal betale det tjenesten i realiteten
koster.
– Også vi i renovasjon må tenke
utvikling og hvordan vi kan møte morgen-
www.narvikvar.no
dagens utfordringer. Svært få ønsker
å betale mer renovasjonsavgift enn
nødvendig og det må vi forholde oss til.
Der vi kan effektivisere, må vi gjøre det.
Så enkelt er det. Hvis vi skulle fortsette
med den samme organiseringen vi har
nå og ikke se oss om etter ny kunnskap,
kompetanse og nye måter å gjøre ting på,
ja, da vil vi snart dø ut som organisasjon.
Det ønsker vi selvfølgelig ikke, sier en
bestemt avdelingsleder, og fortsetter
tankerekken;
– For en del tiår siden var det eksempelvis seks personer på hver renovasjonsbil i Narvik kommune. På den tiden var det
nok en korrekt måte å takle utfordringene
de hadde med søppelavhendingen, men
Karl Johan blir
ved sin lest
Endringer for kunden. For kunden til
renovasjonsavdelingen er det viktigste at
søppelet blir hentet til rett tid og at tjenesten ikke blir for dyr. Om det er en eller
flere som har sitt arbeid på renovasjonsbilen er nok kundene mer likegyldige til.
Men det er muligheter for at også kunden
må gjøre litt ekstra arbeid med å avhende
søppelet sitt i fremtiden.
– Slik det er organisert nå kjører vi til
alle kundene og henter søppelet til hver
enkelt. Slik har det mer eller mindre vært
gjort i veldig lang tid, men det trenger
ikke nødvendigvis å bli slik i all fremtid.
Felles avfallsløsning vil gjøre at vi bruker
Renovasjonsavdelingen er en
positiv gjeng med medarbeidere
som gjør sitt ytterste for å gi service til sine kunder. De er et veldig godt ansikt utad for Narvik
kommune, sier VAR-lederen.
TRUDE BERTNES, leder Narvik VAR
mindre ressurser på denne jobben, forklarer Georg Johansen og utdyper videre;
– En mulighet er at det etter hvert blir
større og færre returpunkter. Det kan
bety at folk ikke har hver sin søppelboks,
men at eksempelvis et nabolag har felles
avfallsløsning. Kanskje må hver og en gå
litt flere meter for å kaste søppelet, men
det vil igjen gi rom for effektivisering og
innsparing hos oss, som igjen vil komme
kundene til gode.
– Renere fraksjoner tilknyttet søppel
kan også gjøre til at kostnadene blir
lavere. I så fall må kundene, sammen med
oss, bli flinkere til å kildesortere, avslutter avdelingsleder for renovasjon Georg
Johansen i Narvik VAR.
KRANBILSJÅFØR: Karl Johan Nygård trives i renholdsverket i Narvik VAR. 54-åringen satser
på å bli værende i jobben helt til han går i pensjonistenes rekker.
Karl Johan Nygård (54) kjørte kranbilen til Arnøy &
Co. i en mannsalder. Da jernvareforretningen ble
nedlagt fortsatte han å gjøre samme jobb, men med
Narvik VAR som arbeidsgiver.
D
et er ikke bare skomakeren som blir ved sin lest. Også kranbilsjåfør Nygård
føler at yrket han valgte for mange år siden, er det han vil fortsette med
helt til han går inn i pensjonistenes rekker.
– Jeg var tidligere på Arnøy og arbeidet som sjåfør og lagerarbeider faktisk
i om lag 22 år. Det var selvsagt trist at jobben på Arnøy ble borte, men i renovasjonsavdelingen har jeg trivdes fra dag en. En fantastisk arbeidsplass, forteller
54-åringen. Og at Nygård kan sine saker med det store kjøretøyet, er det ingen
som helst tvil om. Erfaring er viktig å ha med seg når han skal kjøre i trange gater
og speilglatte veier.
– Jeg har vært borti uhell med kranbilen, men heldigvis har det ikke blitt de store
skadene, avslører kranbilsjåføren og utdyper;
– Til høsten er det planer om å kjøpe en ny kranbil som jeg skal bruke i arbeidshverdagen. Det ser jeg frem til, sier Nygård, som blant annet transporterer containere på vegne av Narvik VAR rundt omkring i Narvik. I tillegg til å tømme de svære
molokene som det finnes en god del av i kommunen.
– Arbeidsdagene går fort og det er mange ulike gjøremål som står på programmet i løpet av dagen, oppsummerer kranbilsjåføren.
100 år i renovasjonens tjeneste • Informasjon fra Narvik VAR KF
9
2
GODE TIDER: Marius Buschmann har en variert arbeidsdag
ved renovasjonsavdelingen i Narvik VAR. Denne dagen skal
han være sjåfør på søppelbilen.
BAKPÅ: En annen dag er det Marius Buschmann sin tur til å gjøre jobben
bakpå renovasjonsbilen.
FLOTT SKUE: Håkvikfjæra er til tross for flere forslag ikke blitt utnyttet til ulike formål. Den er den samme som den har vært så lenge folk kan huske.
Variert arbeidsdag
for Marius
Den ene dagen tar han
steget opp i førerhuset.
Den neste står han bakpå
renovasjonsbilen.
S
om 20-åring fikk Marius Buschmann
bekjentskap til renovasjonsavdelingen, og åtte år senere har han
ingen tanker om å frivillig slutte i jobben.
– Jeg har det som plommen i egget, sier
28-åringen før han kaster seg inn i renovasjonsbilen, klar til å hente søppelet ditt.
Det begynte som et tilfeldig bekjent-
skap. Nesten som en ”one night stand”,
men det ble ikke bare med den ene
gangen.
Det ble et lykkelig valg, som til slutt
endte i ”ekteskap”. Og fortsatt er det
ingenting som tyder på at en skilsmisse
er på vei.
– I utgangspunktet var jeg hentet inn
som vikar i to dager, men det ble forlenget gang på gang og nå har jeg vært her
i åtte år. Det har vært en fin tid og ønsker
å være med videre, forklarer 28-åringen,
som skifter med å være sjåfør på renovasjonsbilen og stå bakpå bilen og tømme
søppelboksene i Narvik kommune.
– Vi jobber i team og det blir rullert
på hvilke arbeidsoppgaver man har.
De dagene jeg står bakpå bilen og har
ansvaret for å tømme søppelboksene, er
fysisk harde, men tiden går veldig fort.
Som sjåfør har man mindre fysisk arbeid,
men dagene går mye saktere. Jeg vet ikke
egentlig ikke hva som er best av de to
arbeidsoppgavene. Muligens er den kombinasjonen med litt sjåfør og litt bakpå
bilen aller best, oppsummerer Marius
Buschmann.
Den store “manndomsprøven”
Alle narvikgutter med respekt for seg selv gikk til toppen av søppelanlegget i Einarvika med ei jente på ryggen og skistaver
med hjelp mot aggressive rotter.
På 1950-tallet gikk det sport i å ta turen til Einarvika for tøffe gutter. Det var den ultimate manndomsprøven å
”beseire” Narviks første organiserte søppelplass. I en avis fra 1950-tallet står det beskrevet om denne aktiviteten.
– Guttene gikk opp søppelberget på Einarvika med skistaver i hendene og kjæresten på ryggen, mens rottene
myldret rundt beina, kan man lese i den utgaven.
2
10
www.narvikvar.no
Håkvikfjæra kunne
blitt “Djupvik”
30. oktober 1980 ble det bestemt at Djupvik skulle bli stedet
avfallet skulle bli håndtert. Men det var ikke uten diskusjoner
at man kom frem til Djupvik-alternativet.
D
et var nemlig mange forslag som
ble luftet i samfunnsdebatten
den gangen. Fjæra i Håkvik ble
av noen sett på som et ideelt sted å
avhende søppel. Andre mente at sentrum
av Narvik kunne bli stedet for et forbrenningsanlegg. Da kunne dette forsyne
deler av byen med varme.
Flere alternativer. Også Håkvikdalen
ble lansert som mulig sted for en ny
søppelplass. Til slutt ble det altså Djupvik
som ble valgt av de folkevalgte i Narvik,
og sommeren 1982 går bommen til
forbrenningsanlegget i Einarvika ned og
søpla blir sendt nordover til Djupvik.
– Håkvikfjæra har opp igjennom årene
blitt foreslått til å huse en rekke aktiviteter. Flyplass og containerhavn var eksempelvis to slike aktiviteter. I tillegg husker
jeg at det ble foreslått at fjæra skulle bli
et sted der søpla skulle gjøres av. Forslaget gikk vel også ut på at det etter hvert
skulle fylles igjen og bli næringsareal,
forklarer håkviking og nærmeste nabo til
Håkvikfjæra, Bernt Braseth og utdyper;
– Forslaget fikk vel ikke så veldig god
oppslutning og det stilnet ganske så fort
hen i tiden etterpå. Heldigvis er fjæra
uberørt. Det er en perle som ikke må
forringes, mener Bernt Braseth.
Ny tid. I januar 1983 blir det kjøpt inn
kompostanlegg til Djupvik. Søpla skulle
omgjøres til jord og på midten av 80-tallet
blir første produksjon av ferdig kompost
en realitet. Dette viste seg å ikke holde
mål og ble avviklet. Allerede i oktober
1989 blir det gjort prøveordning med
glassinnsamling i Narvik. På tampen av
dette året, nærmere bestemt 29. november skjer det en viktig begivenhet da det
blir etablert interkommunalt renovasjonsselskap for Narvik og Harstad-området.
Året etter ble Hålogaland Ressursselskap
stiftet. Dette selskapet driver fortsatt på
samme sted og innen samme bransje den
dag i dag.
100 år i renovasjonens tjeneste • Informasjon fra Narvik VAR KF
11
2
En sprek 100-åring med tilpasningsvilje
RENOVATØRER: Denne gjengen
har sitt arbeidssted ved Narvik
VAR i jubileumsåret. Frode
Westerheim (f.v), John-Aage
Torgersen, Tor Erik Flygel,
Magnus Buschmann, Rolf
Pettersen, Karl Johan Nygård,
Terje Harlund og Per Sverre
Simonsen. I tillegg er også
Svein-Erik Nilsen en del av
renovatørlaget, sammen med
avdelingsleder for renovasjon
Georg Johansen.
3. mars 1913 ble det
kommunale renovasjonsverket i Narvik kommune
opprettet. Fem arbeidere
og like mange hester
hadde ansvaret med
innsamlingen av søppel.
2
12
www.narvikvar.no
100 år i renovasjonens tjeneste • Informasjon fra Narvik VAR KF
13
2
1
2
5
6
7
4
1. TRANGE KÅR: Dette bildet er av spiserommet til renovatørene i Narvik for ganske
mange ti-år siden.
2. SNØGGEN: Denne hesten var den siste av de firbeinte som ble benyttet i arbeidshverdagen til renovatørene i Narvik. Den gikk av med pensjon i 1952 etter 17 års
tjeneste.
3. TRIVELIG SKITT-JOBB: Disse to karene fra renovasjonsavdelingen har akkurat tømt
ett av utedoene i Narvik. Bildet er fra 1974.
4. MODERNE: I 1952 hadde renovasjonsavdelingen egen bil for å tømme de mange
utedoene i Narvik. Senere gikk man over til å tømme utedoene med store bokser.
8
5. SENTRAL MANN: Svend Svendsen arbeidet i renovasjonsavdelingen i Narvik i all sin
tid. Her har avdelingen gått til innkjøp av en ny Scania, og det virker til at Svendsen
er fornøyd med nyanskaffelsen.
6. HYGGELIG: Bildet er hentet fra en matpause for renovatørene i året 1974.
7. EINARVIKA: Allerede i 1912 ble det etablert avfallsplass i Einarvika. I 1967 åpnet
Einarvika med nytt forbrenningsanlegg. Bildet er fra etter 1967.
3
P
å starten av 1900-tallet var
det svært liten organisert søppeltømming i Narvik. Kommunen
kom eksempelvis med hest og vogn
annenhver dag og ringte i ei klokke for å
fortelle at det var mulig å hive søppelet.
Innbyggerne kunne da komme med ei
bøtte med søppel og tømme den gratis i
vognen til kommunen. Etter hvert ble det
mer profesjonell organisering og i 1913
ble renholdsverket i Narvik kommune en
realitet. Året før, i 1912, ble det fattet
vedtak i Bystyret om å etablere Einarvika,
nederst i Storåsen, som avfallsplass for
narviksamfunnet.
Utvikling. Arbeidsstokken til renholdsvesenet ble gradvis større og fra å være
2
14
8. 16 000 BOKSER: På 2000-tallet var det slutt med sekkerenovasjonen og plastbokser tok over denne jobben. Hele 16 000 slike bokser skulle leveres ut til kundene.
fem ansatte i oppstartsåret var antallet
kommet opp i 26 mann og 10 hester på
1930-tallet. Tømmingen foregikk hver
14. dag og søppelforholdene i Narvik var
godt ivaretatt, selv om det fantes mye
rotter i forbindelse med søppelhåndteringen. På Ankenes var forholdene ikke like
rosenrøde og på midten av 1950-tallet
var ting på bunn-nivå. Der i gården måtte
helserådet i Ankenes gå til det skrittet å
gå til politianmeldelse på grunn av søppelforholdene. Forholdene blir beskrevet
som prekære og helsefarlig. Riksveien og
fjæra på Ankenes ble eksempelvis hyppig
benyttet som søppelplass.
Etter hvert blir det mer samarbeid mellom Ankenes og Narvik om søppelhåndteringen og dette ble utvidet i 1967. Da
www.narvikvar.no
skulle husholdningsavfall fra deler av
Ankenes leveres til forbrenningsanlegget
i Einarvika.
Utedass. Utedo var tidligere en naturlig
del av samfunnet, og det var ikke bare
grisgrendte fjellhytter som hadde disse
fasilitetene. Men i takt med utviklingen
ble disse avskaffet og nye vannklosett
så dagens lys. Renovasjonsvesenet i
Narvik gjorde likevel jobben med å tømme
utedass i Narvik frem til begynnelsen av
1980-tallet. I 1952 var det eksempelvis
fortsatt 163 bygg som hadde utedo, som
ble tømt av renovatørene. De siste utedoene som ble tømt, var for øvrig lokalisert
i sentrum av Narvik og Kvitsandøyra. Det
var altså på begynnelsen av 1980-tallet.
Brukte hester. I stedet for motoriserte
og automatiserte kjøretøy, var det frem til
begynnelsen av 1950-tallet, hester
som var renovatørenes viktigste hjelpere.
Først i 1952 kom den første renovasjonsbilen til Narvik. Det medførte radikale
endringer i organiseringen av søppeltømmingen og man kunne dekke større
områder. Samme året ble den siste
arbeidshesten ved avdelingen pensjonert.
Snøggen, som hesten hadde som navn,
hadde gjort sin plikt helt siden 1935.
– Tidligere var det mer fysisk belastning å jobbe som renholdsarbeider og
man hadde få hjelpemidler til rådighet,
sier driftsleder i Narvik VAR, Per Sverre
Simonsen.
Einarvika. Søppelplassen i Narvik var
altså lokalisert til Einarvika allerede i
1912, og i takt med økningen av søppelproduksjonen begynte anlegget å bli for
lite. Rotteplagen var enorm og stanken
var ganske så forferdelig. Det ble derfor
utarbeidet flere forslag til hvordan man
skulle få kontroll på dette problemet. Enden på visa ble at Einarvika ble omgjort til
forbrenningsanlegg og åpnet i 1967. Det
hadde da en kapasitet på seks tonn avfall
om dagen. Også dette anlegget ble etter
hvert for lite og holdt på å bryte sammen
flere ganger på grunn av for stor søppelmengde. Dette anlegget ble likevel holdt
i drift frem til Djupvik sto klar til bruk på
begynnelsen av 1980-tallet.
Heldige narvikinger. Innbyggerne i
Narvik har for øvrig hatt en fordele i
forhold til andre borgere i Norge. Renovasjonsavgiften ble eksempelvis først
innført i 1967. 22. november dette året
ble det fastsatt at renovasjonsavgiften
skulle beløpe seg til 50 kroner pr søppelboks hvert år. Tømming av utedass på 50
liter hadde imidlertid en årlig tømmepris
på 200 kroner. Disse gebyrene ble innført
i praksis 21.12. 1967.
– Så vidt jeg vet var Narvik kommune
en av de siste kommunene som innførte
renovasjonsavgift, sier driftsleder for
renovasjon, Per Sverre Simonsen i Narvik
VAR.
100 år i renovasjonens tjeneste • Informasjon fra Narvik VAR KF
15
2
1
2
4
3
6
5
1. Fra venstre Steinar Pettersen, i bilen Henry Olsen, Bertin Fredriksen,
Ernst Lundell (delvis skjult), Einar Simonsen, Kjell Pettesen, Odd "Tott"
Indrevær, Kjell Arvid Jensen og ukjent (Hans). Bildet er nok fra 1967-1969.
2. Ny renovasjonsbil 1952 med "Finka" bak.
3. En av hestene til renovasjonsavdelingen, med Svend "Dolle" Svendsen
til høyre, ukjent til venstre.
4. To renovatører, ukjent og Trygve Rasmussen.
5. Fra venstre Svend "Dolle" Svendsen. Kjell Pettersen, Gunnar Simonsen,
Per Artur Nilsen og Trygve Rasmussen.
6. Ernst Lundell.
Grafisk produksjon: Mediaguttan AS • Trykk: GTC Print AB, Luleå
r
e
g
a
d
e
l
m
a
g
i
n
o
j
s
a
v
o
n
Re