1. No category

#3/2010
Fjellhaug
I bevegelse
side 4-7
organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag
Nytt
skoleår!
Hoaas' avskjedsforelesning
side 14-15
Leder
Ny
av Knut Kåre Kirkholm
Da er høsten over oss igjen. Det innebærer mye nytt.
Nytt skoleår
Nye elever/studenter
Nye i personalet
Nye fag
Nye fagplaner skal utarbeides
Ny utgave av bladet Fjellhaug
Ny redaktør i bladet
Det er alltid spennende å begynne på et nytt år.
Hvem kommer? Hvordan er de? Hvordan kommer
faget jeg underviser til å fungere i år? Vil vi klare å
formidle det vi ønsker at skal formidles? Vil studiemiljøet bli godt? Hvordan blir det sosiale miljøet?
Hvordan blir økonomien? Vil vi lykkes med å få godkjent nye fagplaner?
Vår aller viktigste oppgave, denne høsten som alle
andre år, er å henvise elever og studenter til ham som
sa: «Se, jeg gjør alle ting nye!» (Åp 21,5). Derfor vil vi
også denne høsten trenge din forbønn og støtte.
Smånytt
Nye møbler
Det blir nytt møblement i inngangspartiet til studentheimen. Bibelskolen Fjellhaug har klasseromsfløy og kontorfløy i det bygget som
kalles Studentheimen. Inngangspartiet fungerer også som dagligstue for studentheimbeboere. Det har vært på ønskelista lenge å
få gjort noe med møbleringen her, og nå fant Bibelskolen rom for å
prioritere det.
UL
UL er et å
rlig
sang og m høydepunkt for m
ang
usi
også årets kk, spennende sem e. Med temaet «N
åde», god
inarer og
UL en flott
mange ak
-studente
o
tiviteter, b
r er UL gje pplevelse. For tidli
le
gere Fjell
rne et ste
venner. N
haugelev
d hvo
oe
er og
på kveldsm som er en naturlig r man treffer igjen
gamle sko
følge av a
øtene. Bib
let det fort
kjent for
eltimene
v
alle som
a
b
r over 30
le
holdt av S
har vært
00
verre Bøe
innom Fje
, som er
llhaug de
siste 25 å
rene.
E-postadresser
Ansatte ved FMH har fått nye e-postadresser siden sist. For deg som
vil ha tak i noen av våre ansatte via e-post, må du bytte ut det som
står etter alfakrøllen. Tidligere endte våre adresser med @nlm.no.
Nå må du bytte det ut med @fjellhaug.no. Det betyr at det som
står før alfakrøll skal være uforandret. Dette innebærer også ny
adresse for e-post sendt til skolen. Misjonsskolens adresse er nå
[email protected]. Bibelskolens adresse er uforandret, [email protected].
r
e
m
m
u
n
)
e
s
s
e
Jule(m
i november, med en
gave av bladet vårt
ut
et
vid
ser, er
ut
vi
er
gg
i løssalg på julemes
Også i år planle
sker å selge bladet
øn
.-21.
en
19
no
lga
is
he
Hv
til
ff.
to
lig
god del jules
al være tilgjenge
sk
t
de
Bla
s.
os
d
t me
det bare å ta kontak
r.
prisen blir 40 krone
lgs
ssa
Lø
er.
mb
ve
no
Misjonskonferanser
FMH-rektor deltok på en viktig internasjonal konferanse i Tokyo i mai. En oppdatering på utvikling og utfordringer i verdensmisjonen er viktig for en institusjon som FMH. Erling Lundeby representerte FMH ved markering av 1910konferansen i Edinburgh i juni. Også andre ansatte har vært med på ulike
faglige konferanser. Vi må være der det skjer!
FJELLHAUG 3/2010
FJELLHAUG 3/2010
I bevegelse
I forrige nummer av Fjellhaugbladet informerte vi om fullførte prosjekter i bygningsmasse og infrastruktur. Denne gangen vil vi ta for oss
den faglige utviklingen, som jeg har vært vitne til de to årene jeg nå
har tjenestegjort som rektor ved Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH).
Vi er i
av Hans Aage Gravaas (rektor)
Studentrekruttering:
Våren 2009 vedtok FMHs styre en langtidsstrategi fram mot
2020, hvor identitet, kjerneverdier og hovedmål og satsningsområder ble beskrevet. Ansatte på alle nivå ved institusjonen deltok
i forberedelsesfasen, og eierorganisasjon samt andre «brukere»
og interessenter ble konsultert underveis. Et spennende arbeid
som sveiset oss sammen og hjalp oss til å løfte blikket!
For at FMH skal bli bedre kjent i søkermarkedet, har vi dette året
inkludert noen av våre studier i Samordna opptak, et felles nasjonalt
opptakssystem. Dette har gitt oss langt flere søkere enn tidligere,
men hvorvidt dette gir oss en langsiktig gevinst i form av et betydelig
antall flere studenter, gjenstår å se. Vi er ellers ute på ulike arenaer
for å møte ungdom og ulike potensielle søkergrupper. En videre kontaktflate og flere studietilbud innebærer på ingen måte noen endring i FMHs profil og strategiske hovedprioriteringer, men vil bety at
flere får kontakt med oss, kan nyttiggjøre seg våre gode studietilbud
og kan bli eksponert for vår profil og visjon!
Institusjonens kvalitetssystem ble godkjent av Nasjonalt organ for
kvalitet i utdanningen (NOKUT) sommeren 2009. Organisasjonskart, administrasjonsstruktur, instrukser, evalueringsrutiner og
beslutningsprosesser osv. ble revidert. Et betydelig stykke arbeid!
Studieplansutvikling:
Gode og relevante studietilbud gir vanligvis flere studenter! Vi
arbeider nå med å styrke og videreutvikle våre eksisterende studietilbud (d.v.s. bachelor- og mastergrader i teologi og misjon, samt
årsstudier i musikk, KRL, bibel og misjon, og enkeltemner). Et betydelig revisjonsarbeid er påbegynt og vil fortsette i året som kommer. Vi har også planer om nye studier, først og fremst i form av
«knoppskyting» i forhold til nåværende fagfelt. Vi vil også «innta»
andre definerte fagområder som er naturlige i lys av vårt hovedoppdrag. Vår oppgave er fortsatt å utdanne mennesker til tjeneste for
NLM – vår eier – nasjonalt og internasjonalt. FMH er av blitt tildelt
en grunnregelfestet særstilling i NLM på dette området. Samtidig
ønsker vi å være en åpen og aktuell institusjon for andre søkere som
ser for seg andre tilknytninger i misjon, kirke, skole
og samfunn. Som eksempel kan nevnes en nysignert samarbeidsavtale mellom FMH og Misjonshøgskolen i Stavanger (MHS). Denne muliggjør en
smidig overgang fra masterstudiet på Fjellhaug
til praktisk-teologisk utdanning ved MHS. Dette
innebærer at masterstudenter på Fjellhaug, som
ikke ser for seg en misjonærtjeneste eller oppgaver innenfor de frivillige lekmannsorganisasjonene, f.eks. kan bli prester i Den norske kirke eller i
en frikirke. Studienes fleksibilitet og nedslagsfelt
utvides på denne måten!
«I løpet av 2010 har fem
forskjellige FMH-ansatte oppgaver i henholdsvis Kenya, Japan, Etiopia og Peru.»
FJELLHAUG 3/2010
bevegelse
Langtidsstrategi:
Kvalitetssystem:
«Sverre Bøe har nå utgitt et spennende forskningsprosjekt om «Korsbæring i Lukas-evangeliet», publisert av et anerkjent tysk forlag.»
Nyrekruttering av ansatte:
FMH befinner seg i et generasjonsskifte. I løpet av kort tid går flere
av våre ansatte av med pensjon og må erstattes. Derfor har vi nå
fire unge og lovende stipendiater (deltid) i arbeid med spennende
doktorgradsprosjekter. Et generasjonsskifte byr på utfordringer,
men også på muligheter. Uten å øke bemanningen betydelig, kan
vi «vri» bemanningen for å møte nye behov og endringer i institusjonens studietilbudsportefølje og administrative struktur.
Styrking av studieadministrasjonen:
Vi har hatt behov for å styrke og profesjonalisere studieadministrasjonen vår, både gjennom nyansettelser og konkrete tiltak.
Dette skal bli synlig for studentene gjennom at vi tar i bruk nye
og forbedrer bruken av eksisterende studieadministrative hjelpemidler. Infrastrukturen rundt IKT-siden av studieadministrasjonen er også betydelig styrket. Et viktig arbeid trenger gode
administrative rammer og soliditet i alle ledd!
Internasjonalt arbeid:
FMH har lang internasjonal fartstid. I over hundre år har vi utdannet
mennesker til internasjonal tjeneste. FMH har arbeidet med temaer som misjon, teologi, interkulturelle relasjoner, religionsstudier,
bistand og lederopplæring i svært lang tid, ja lengre enn de fleste
andre private skoler og høgskoler. FMHs utfordring er nå å utmynte
og konkretisere dette i sin relativt nye rolle som høgskole.
I 2009 inngikk FMH en samarbeidsavtale med NLM-
Utland. NLM-Utland finansierer inntil to stillinger ved FMH som
gjør at NLM kan gjøre kontinuerlig bruk av Fjellhaugkompetanse
i korttidstjeneste (2-3 mnd.) på misjonsfeltene. I løpet av 2010
har fem forskjellige FMH-ansatte oppgaver i henholdsvis Kenya,
Japan, Etiopia og Peru i tillegg til konsulentarbeid i forbindelse
med oppstart av arbeid andre steder. FMH var også arrangør av
en større internasjonal konferanse i april hvor forelesere fra inn
og utland samt representanter fra NLMs internasjonale samarbeidspartnere deltok.
I tillegg til en samarbeidsavtale med en kinesisk teologisk institusjon, har FMH nylig inngått avtaler med bl.a. SETELA i Peru og
Dansk Bibelinstitut i København. Et tettere samarbeid med Dansk
Bibelinstitut og dansk MF i Århus er også under utredning. Det
samme er samarbeid med konkrete institusjoner i Øst-Afrika,
Japan og USA. Et internasjonalt fokus er en del av vårt institusjonelle DNA!
Forskning og utvikling:
En høgskole må drive med forskning- og utviklingsarbeid. På denne
fronten har FMH mye å gå på, men følgende gode glimt kan nevnes
som eksempler på at vi er «i bevegelse» også
her: Sverre Bøe har nå utgitt et spennende forskningsprosjekt om «Korsbæring i Lukas-evangeliet», publisert av et anerkjent tysk forlag.
Egil Grandhagen er i ferd med
å avslutte en spennende
fagbok om Asias misjonshistorie, og Egil Sjaastad har
publisert en artikkel i et fagtidsskrift om trosformidling
relatert til barnelærdom.
Spennende!
«Vi har også planer om nye studier, først og
fremst i form av «knoppskyting» i forhold til
nåværende fagfelt.»
FJELLHAUG 3/2010
I bevegelse
I bevegelse
Hun er blant dem som «skviser» majonestuba til siste dråpe. Målet for denne høsten er å
«skvise» Fjellhaugtuba slik at elevene får enda flere spennende bibelskoletilbud.
Vi har intervjuet
s
u
h
l
ø
j
M
e
Jann
«Målet og ønsket er at ingen skal forlate
Fjellhaug uten å være berørt av Gud og
hans ord.»
Bibelskolen
«Jeg ønsker at elevene
skal få erfare Gud i
hverdagen og hans
nærvær i livet.»
av Knut Kåre Kirkholm
De siste årene har Bibelskolen vært
i bevegelse på mange områder, selv
om det viktigste står urokket. Nye
nettsider med frisk layout har blitt
utarbeidet og samtidig med dette
ble det også laget en grafisk profil
som går igjen både på nettsidene,
i undervisningssammenheng og i
brev og lignende som sendes fra
Bibelskolen Fjellhaug.
Med rektor Tor Erling Fagermoen
i spissen, har Bibelskolen formulert
en enkel, men utfordrende visjon.
Elevene skal lese, lære og leve Guds
ord. Målet og ønsket er at ingen skal
forlate Fjellhaug uten å være berørt
av Gud og hans ord. Kort sagt: levende kristne!
Dette har også lagt en spennende
utfordring på lærerne. For å kunne gi
noe videre, må man selv lese, lære
og leve Guds ord.
Når det gjelder linjene, har ikke
forandringene vært veldig store, men
noe er likevel gjort. Særlig den tidligere samfunnslinja har endret karakter. Det nye navnet er Bibel, ungdom
og samfunn (BUS). Det vi særlig legger vekt på her, er ungdomskultur
og samfunnet vårt. På samme måte
som misjonærer prøver å sette seg
inn i kulturen i det landet de kommer,
ønsker vi i BUS å hjelpe elevene til å
FJELLHAUG 3/2010
sette seg inn i vår egen kultur, for ikke
å snakke om vår tids kultur og den
globale ungdomskulturen.
På den administrative fronten
har Bibelskolen ansatt Hans Anton
Eklund som studieleder. Han skal ta
seg av oppgaver knyttet til administrasjon, timeplan og lignende. På
den måten får vi en god struktur i
den biten av bibelskoledriften.
Det har også skjedd et viktig vedtak på den politiske fronten. Siden
sist har Bibelskolen Fjellhaug kommet inn under en annen lov, nemlig
voksenopplæringsloven. Dette har
vært en viktig prosess og de som
har vært involvert smiler bredere
om dagen. Slike lover revideres ikke
akkurat hver dag, noe som bidrar til
at statsstøtten er sikret for mange
år framover. Og den slags midler er
kjærkomne.
Nå har akkurat et nytt studieår
startet. En engasjert og interessert
gjeng fyller auditoriet og klasserommene på Fjellhaug. Lærevilligheten
er stor! Midt i denne hverdagen,
som er det aller viktigste vi holder
på med, blir det også et spennende
år med rektorskifte og utarbeidelse
av nye linjetilbud. Vi kommer til å
trenge all forbønn og støtte også
dette året.
s
ne Mjølhu
Navn: Jan
r
å
Alder: 36
old
mter i Østf
er…
Bosted: To
og 95-99
3
/9
g undervis
2
9
:
haug
mye når je
n
re
e
g
Gikk Fjell
n
fi
e
ruker pek
g
Uvaner: B
Emmas kri
:
å
n
t
ra
u
k
k
a
r
se
e
L
J
av Knut Kåre Kirkholm
anne er ei sprudlende dame fra Sandnes,
med et stort smil og velbrukte lattermuskler. Sammen med mannen Rune og fire
barn har hun vært mange år i Øst-Afrika.
Der har de vært misjonærer. I sommer
kom de til Norge etter tre år i Kenya. Nå er de
inne i en spennende tid med oppstart i ny jobb
for de voksne og ny skole for barna.
En del av jobben til Janne da hun var i Kenya,
var å være TEFT-koordinator. TEFT står for Tent
For Å Tjene og er et tilbud om korttidstjeneste i
et misjonsland. Det kan være som volontør eller
i team. Det mest kjente er TEFT-skole, hvor man
er fem måneder i praksis i Kenya og Tanzania. Til
høsten skal hun begynne i en 50% prosjektstilling ved bibelskolen. Hovedoppgaven er å utvikle
nye linjer. Jeg møtte henne for å finne ut litt mer
om dette og hvorvidt det er en sammenheng
mellom den gamle og den nye jobben...
– Hva er din kristne bakgrunn, Janne?
– Jeg har alltid vært kristen og kommer fra
en kristen familie. Mesteparten av tiden har
jeg vært i NLM, enten som elev på en skole
eller ansatt. Jeg har faktisk vært knyttet til
NLM som elev eller ansatt sammenhengende
siden 1989, sier Janne og ler.
Det er vel hva man kan kalle en typisk NLMbakgrunn. Når man har vært så lenge i NLM, er
Fjellhaug fort en del av det. Derfor er spørsmålet om hva Fjellhaug er for henne på sin plass.
– For meg var Fjellhaug en tid for å bli kjent
med meg selv og bli kjent med Gud. Jeg har
gått både bibelskole og 4-årig misjonsskole.
Det var også på Fjellhaug jeg traff mannen
min, Rune. Vi gikk i samme klasse.
– Hva skal du gjøre dette året?
– Jeg skal jobbe 50% i en prosjektstilling. Det
betyr at jeg tilbringer to dager på Fjellhaug og
en halv dag med kontor hjemme.
Jobben er først og fremst å utvikle en eller
flere nye linjer. Tanken er at det skal være et
«TEFT-lignende opplegg». Det betyr ikke at det
skal erstatte noe av TEFT, men heller at Fjellhaugs linje kan være en del av TEFT. Vi ønsker
også å få til en linje med særlig fokus på dem
som skal være ettåringer og miljøarbeidere.
Om det blir én eller to linjer eller om det blir
mulighet for toårig bibelskole, er spørsmål som
jeg skal jobbe med. Poenget er at alt dette skal
skje i samarbeid mellom Fjellhaug, misjonsfeltene, hovedkontoret og regionene.
Målet er å få søknaden fort på plass, for
slike søknadsprosesser tar lang tid. Jeg gleder
meg til jobben og tror at Fjellhaug kommer til
å bli enda bedre.
Det kommer
til å bli kjekt
og spennende å ha
Janne med oss
på Fjellhaug
dette året. Og
vi håper at disse
linjene hun skal
utvikle kommer til å
føre til at enda flere
velger Fjellhaug.
Janne skal også ha litt undervisning. Det har
hun litt erfaring med fra tiden i Øst-Afrika. Det
å undervise er noe hun gleder seg til.
– Har du et motto eller ønske for din jobb
her på Fjellhaug?
– Jeg ønsker at elevene skal få erfare Gud i
hverdagen og hans nærvær i livet. At han blir
mer enn bare kunnskap.
FJELLHAUG 3/2010
Nytt skoleår
Nytt skoleår
Oppstart for
Studiestart på
av Knut Kåre Kirkholm
av Knut Kåre Kirkholm
Bibelskolen
Fredag 13. august begynte
bilene så smått å strømme inn
på parkeringsplassen på Fjellhaug. Strømmen økte ytterligere i løpet av lørdagen. Årets
nye elever ankom og ble møtt
av et sommerkledd Fjellhaug
og flaggstenger prydet med
flaggene til NLMs misjonsland.
FJELLHAUG 3/2010
I matsalen ble de kommende Fjellhaug-elevene
møtt med et bugnende koldtbord. Et langbord
var fylt av alle slags lekre retter. Her var noe for
enhver smak. Bordet stod dekket i noen timer,
slik at man kunne komme når man kom.
Klokka 17.00 ble auditoriet fylt og den offisielle semesteråpningen kunne begynne. Her
var det sang, diverse presentasjoner og hilsen
fra rektor med inkludert andakt. Elevene ble
ønsket godt velkommen til Fjellhaug.
Utover kvelden fikk man tid til å pakke ut,
hilse på nye folk og
bare fordøye de
første inntrykkene. For noen var
dette det første møtet med Fjellhaug, mens
andre har vært innom noen ganger før. Etter
hvert stilte kjøkkenet opp med pizza og den
kunne inntas, akkompagnert med litt lek og
moro.
Også søndagen var det litt program. De som
ville, gikk sammen med Egil Sjaastad til Misjonssalen for å delta på formiddagsmøte der.
Etterpå var det opp til Fjellhaug for å få middag. Om kvelden ble klassene samlet og ytterligere bekjentskap kunne stiftes.
Mandag morgen var alvoret i gang. 50 elever er registrert og linjefordelingen er 18 på
musikk (BM), 15 på idrett og friluft (BIF), 10
på samfunn (BUS) og 7 på tjeneste (BTT). Nå
går det for full maskin og vi har et spennende år i vente!
FMH
Mandag 16. august var auditoriet fylt med forventningsfulle
studenter og spente ansatte.
Vi har gjort det mange ganger
før, men det er like spennende
hver gang. Det er studiestart!
Musikalsk velkomst
Studieåret 2010/11 ble innledet som seg hør
og bør, med et musikalsk innslag. Mens fingrene løp over gitarhalsene, satt forsamlingen
trollbundet. Talentene er mange og varierte
på skolen vår. Det musikalske fikk stå som en
fin ramme rundt samlingen ved at Egil Sjaastad avsluttet med Ef 5,18-20 og en oppfordring om å synge og spille for Herren
i våre hjerter.
«Hverandre-perspektivet»
Jesus i hverdagen
Rektor ønsket velkommen med å ta oss med
fra reklameplakater i Addis Abeba med påskriften «Yitchalal» («Det er mulig»), via Fjellhaugs
historie og grunnleggende visjon, til å minne
oss om hva vi ønsker å være. Fjellhaug ønsker
å være lyttende, samtidig som vi vil være tydelige om hvor vi står og offensive i vår formidling om hva vi står for. Midt i alt dette, må vi
alltid huske «hverandre-perspektivet». Poenget er ikke egen suksess og vinning, men hva
man kan bety for andre og hverandre.
Dagens hovedtaler var Egil Grandhagen. Han
tok opp et tema som vi i FMH virkelig ønsker
å sette på dagsorden, nettopp fordi vi tror det
ikke er så selvsagt som vi ofte tenker. Hvordan
kan vi ta vare på den personlige relasjonen til
Gud i en travel studiehverdag? Hvordan kan
vi forholde oss til at Bibelen både skal være
livskilde og «studieobjekt»? Grandhagen var
både personlig og praktisk. Særlig vektla han
stillhet og disiplin. Ingen av delene er selvsagte og nettopp derfor er det noe man må
jobbe med.
Så er vi i gang!
Da samlingen var over fikk alle nyte godt av
bordets gleder, før klassene gikk til sitt. Det
ligger mye foran og vi går en hektisk og spennende høst i møte. Studieåret 2010/11 er
herved åpnet!
FJELLHAUG 3/2010
Nytt skoleår
Andakt
Studenter vinteren 2010-2011
Bibelskolen Fjellhaug
Fjellhaug misjonshøgskole
Bibel og teamtjeneste (BTT)
Marta Elisabet Ingolfsdotir
Linn Therese Lande
Ida Lende
Silje Thi Lilleby
Lucia Misa Andrianasolo
Magnhild Olsen
Solveig Tonstad
Nedenfor listes kun heltidsstudenter. I tillegg har vi også en del studenter som tar enkeltemner
eller studerer på deltid.
Bibel og musikk (BM)
Jon Arild Aanestad
Ingvild Bergmann
Hanna Eirin Bjornes
Maria Bondhus
Anette Bye
Andrea Egeland
Erlend Furnes
Sarah Elise Guntveit
Målfrid Synnøve Isene
Bjarne Andreas Kallevåg
Anne Marthe Langerud
Ingebjørg Martinussen
Anders Benno Petterson
Camilla Slettvoll
Iselin Toft
Geir Olav Tungland
Nanda Sabrina Vatnedalen
Inna Verych
Bibel, idrett og friluftsliv (BIF)
Therese Dale
Karl Erik Granberg
Edith Grindland
Knut Reisæter Hausken
Stian Hoelgaard
Even Hoås
Eivind Knutsen
Simon Thinggaard Larsen
Karoline Lodden
Emma Wilhelmina Nygård
John Martin Næss
Jarl Øystein Samseth
Kristoffer Skuggedal
Silje Strømstad
Anne-Gunhild Utgård
10
FJELLHAUG 3/2010
M1
Oddbjørg Aarseth
Semhar Asefaw
Malene Holmaas Bjørgaas
Sigmund Fjære
Halvor Flottorp
Øystein Fossli
Svein-Erik Frøysa
Hans Christian Gravaas
Vidar Hannevik
Solveig Harestad
Ingebjørg Hauge
Espen F Johannessen
Sven Morten Kjølleberg
Marie Antoinette Kristine Larsen
Sven-Håkon Lindhjem
Maarten Andreas Lindtjørn
Louis Budude Mambo
Hans Jakob Moldekleiv
John Olav Selstø
Kjetil Stenberg
Øystein Tronstad
Kai Morten Tønnessen
Helge Magnus Vatnedalen
Aslak Ånestad
M2
Ole Andreas Birkedal
Bård Kristian Bøe
Tsega Gebretatiyos
Silje Marie Glåmseter
Tårn Helge Helgøy
Jan Magnus Fauske Lillebø
Thomas Lollike
Christiane Marun
Janet Diss Seierstad
André Solberg
Jenny Stige
Ingeborg Tonstad
Lars Petter Ødegård
M4
Per Olav Grødem
Ingar T. Hauge
Sven Arne Lundeby
Vidar Pettersen
Sveinn Einar Zimsen
M5
Fredrik Berge
Jarle Bognøy
Johan Leirvik
Kristoffer Norbye
M3
Svein Jarle Bamle
Sonja Leirvik
Maren Daae Eide
Isak Gundersen
Steffen Stensland
Kjetil Tollheim
Ola Aasland Vold
Stud
ent i
Det edle
og det uedle
av Thomas Lollike
J
Tiger
stade
n.
eg har ofte støtt på folk som ønsker å
gjøre menighetslivet mer kommuniserbart med dagens ungdom. Det er ikke
måte på hva man finner på for å få folk
til å komme på møter. Ikke at jeg mener
at man skal tilbake til billedforbud og hvite
vegger på bedehuset. Men det er noe som har
skjedd med fundamentet i kristne møter de
siste årene. Man har begynt å legge opp sine
møter slik at kirkefremmede skal føle seg velkomne. Den kristne forsamlingen er omgjort til
en misjonsstasjon, noe den ikke er tenkt som
i Bibelen. Den er tenkt som en matstasjon for
kristne, et sted hvor de får det de trenger for å
gå ut i verden og forkynne evangeliet.
I 3 Mos 10 finner vi en underlig fortelling. Fra
vers 1 leser vi at Arons sønner Nadab og Abihu
bar ildkar med fremmed ild inn i det aller helligste. Da de gjorde det, gikk det ut ild fra Herrens åsyn og de falt døde om der inne. Etter
dette sier Moses til Aron: Dette var det Herren
talte om da han sa: På den som står meg nær,
vil jeg hellige meg og for alt folks åsyn vil jeg
herliggjøre meg. Nadab og Abihu hadde ikke
noen planer om å tjene andre guder enn Herren. Og de hadde heller ikke planer om å tjene
Ham på andre steder enn det stedet Han hadde befalt. Men det fatale var at de gjorde det
på en måte som Han ikke hadde befalt.
Man ønsker å tjene den ene Gud og man
ønsker å bruke Hans ord. Det er jo der at Han
først og fremst taler til oss. Men det virket så
dødt, da må det vel være noe galt i det vi gjør?
Foto: Bård Kristian Bøe
Bibel, ungdom og samfunn (BUS)
Henna Björkskog
Helene Bråthen
Daniel Craig Dunwell
Bente Godtfredsen
Olesya Kuzina
Martha Ladines
Judith Atieno Odhiambo Odege
Cathrine Myklebust Olsen
Mathias Lade Ulriksen
Elna Øhlund
MU
Henrik Holten
Silje Hæraas
Johanne Kristine Ilje
Ingerid Elise Kaarstad
Erlend Markussen Kilane
Torgeir Aase Løseth
Lina Løvland
Theodor Alfsen Peterson
Kristoffer Rasmussen
Tonje Øiestad Skeie
Marte Stensheim
Emma Wallin
Derfor må vi vel finne på noe nytt. Saken blir å
finne ut hvor problemet er, om det i det hele tatt
er noe som er galt? Vi er ikke satt til å gi vekst. Vi
er satt til å så Ordet. Og skal vi kunne klare det
må vi få med oss den faste føden. Ellers kan det
bli som en som sådde et tre i hagen og gikk ut
og satte seg for å se på at det skulle vokse.
Vanne? Nei, det fikk nå Herren fikse ved at
det kom regn fra himmelen. Han syntes
det var mye mer tilfredsstillende å sitte
og se på det arbeidet han hadde gjort.
Det gikk timer, dager, uker, måneder og
det kom litt regn. Og der kom det opp en
spire. Kanskje han skulle hjelpe spiren
litt med og vokse, bare dra litt i den.
Hadde han bare visst hvilken skade
det gjorde å rive i spiren og forsømme
det han også var satt til av sin Herre,
nemlig å vanne. Vi kan tro vi har peiling
på så mye, og vi minner kanskje alle om
Peter som trodde han hadde peiling på
fiske der han stod og nærmest latterliggjorde Jesus ved Genesaretsjøen da han
sa: «på ditt ord Herre, skal jeg gjøre det».
Han hadde nok ikke så mye tro på det selv,
at han skulle få fisk. Aldri før hadde fangsten blitt så stor som nå. Peter måtte bøye
seg for Herren og be ham vike fra seg,
fordi «jeg er en syndig mann». Paradokset og «hallelujaet» i fortellingen
er at da Peter hadde vist sin svakhet
og bøyd seg for Herren, var han klar til
å bli menneskefisker!
FJELLHAUG 3/2010
11
Nytt skoleår
Internasjonale besøk
Fem i korridoren …
Alle foto: Bård Kristian Bøe
Ved starten av et nytt skoleår har vi oppsøkt fem utvalgte studenter/elever
og stilt dem noen velvalgte spørsmål.
a) Hvorfor valgte du Fjellhaug?
b) Hvordan fikk du høre om Fjellhaug?
c) Hvilke forventninger har du til skoleåret?
Lucia Misa Andrianasolo
28 år, Madagaskar, BTT
Solveig Tonstad
19 år, Tonstad, BTT
Kjetil Stenberg
20 år, Moi, M1
Silje Marie Glåmseter
29 år, Bærum, M2
a) Hovedgrunnen er at jeg ønsker
å lære mer om Bibelen. Jeg er ny
som kristen og har et ønske om
å lære mer. Jeg valgte BUS fordi
jeg interesserer meg for film, foto
og tekniske ting. Dette er noe vi
lærer en del om i løpet av året.
Det hjelper også på at jeg har to
brødre som bor i Oslo.
a) Jeg kommer fra en luthersk
kristen familie på Madagaskar.
Der har jeg med egne øyne sett
hvor mye misjon har betydd for
landet mitt. Madagaskar har
mange kristne på grunn av norsk
misjon. Det er mye av grunnen til
at jeg hadde lyst til å gå på bibelskole i Norge. Her ønsker jeg å få
dukke ned i troen og lære mer
om Gud. Som kristen vil jeg alltid
vite mer om Ham.
a) Jeg har alltid hatt lyst til å gå
på bibelskole og lyst til å lære
mer om Bibelen og Gud.
Fjellheim var for langt hjemmefra, Fjelltun var for nært og Fjellhaug lå egentlig ganske så passelig til. I tillegg har jeg foreldre og
tre søstre som har gått her, så jeg
følte det nesten som min plikt å
fortsette tradisjonen!
a) For meg var det et naturlig valg å gå på bibelskole på
Fjellhaug. Begge foreldrene
mine og broren min har gått
på Fjellhaug. Dessuten ville
jeg også gå bibelskole i stedet
for en folkehøyskole. I løpet av
året på bibelskolen lurte jeg
mye på veien videre og fant ut
at det ikke var noe jeg hadde
lyst til. Men jeg fant også ut
at Gud ville at jeg skulle gå på
M1. Så det blir spennende å se
om dette er noe for meg.
a) Jeg ønsket å gå på Fjellhaug fordi jeg fikk en
«akutt» lidenskap for misjon. Det blir nok ikke
misjon på meg, men jeg håper å kunne jobbe med
noe innenfor kristne institusjoner/samfunn. Det
blir spennende å se hva det blir. Jeg tenkte at det
var en veldig bra høyskole, noe jeg også nå opplever at det er. Jeg så på studieplanene og tenkte
at en får med seg mye bra kunnskap som er viktig
å ha med seg videre i livet, og at man får et godt
grunnlag å stå på som menneske og som kristen.
c) Jeg har store forventninger.
Jeg må passe meg så jeg ikke blir
skuffet… Men jeg tror ikke jeg blir
skuffet. Jeg har gått her i to uker
nå, og føler at jeg lærer noe nytt
hver eneste dag. Vanligvis har ikke
lesing vært det helt store for meg,
men nå merker jeg en ekte interesse for å lære mer.
12
FJELLHAUG 3/2010
b) Jeg ville gå på bibelskole i Norge og brukte internett for å finne
ut hvilke skoler jeg kunne gå på.
Fjellhaug var en interessant skole
og særlig likte jeg at skolen har
en tydelig profil på at de ønsker å
forme elevene. I tillegg har jeg en
kristen, kinesisk venninne som
også anbefalte skolen.
c) Mine forventninger for året er
at jeg skal få vokse i troen slik at
jeg kan gi den videre. Vokse for
å fortelle!
b) Min eldste søster begynte her
da jeg var 11 år, så helt siden da
har jeg fått hørt masse om hvor
bra Fjellhaug er.
c) Forventningene mine til dette
året må nok være å få lære mer
om Bibelen og bli bedre kjent
med Gud. Jeg håper også å lære
meg å sette av tid til å lese i Bibelen. Og selvfølgelig gleder jeg
meg til det sosiale, bli kjent med
nye folk og finne på mye gøy!
på Fjellhaug
av Knut Kåre Kirkholm
Mathias Lade Ulriksen
19 år, Sykkulven, BUS
b) Jeg har gått på Vestborg og der
fikk vi besøk fra Fjellhaug og det
ble drevet litt «reklame». Men
viktigst for meg var venner som
anbefalte Fjellhaug. Det var særlig
én kamerat som sterkt anbefalte
Fjellhaug for meg.
Paul House
b) Som sagt har jeg hørt om
Fjellhaug hjemmefra. Så valget
ble naturlig.
c) På bibelskolen lærte jeg å
kjenne Bibelen som en lærebok. Jeg fikk se i fortellinger
i Bibelen hvordan Gud møtte
og forandret mennesker. Mitt
ønske er å se og oppleve at
Jesus forandrer mennesker
og det vil jeg også være en
del av selv.
b) Jeg ringte en annen skole og hørte om det
fantes en misjonærutdanning. Da nevnte de Fjellhaug. Så sånn fikk jeg navnet og fant den på nettet. Jeg fikk et veldig godt inntrykk av skolen etter
å ha lest om den.
c) Jeg forventer at det skal gi meg mye kunnskap
sånn at jeg kan utvikle meg intellektuelt, men jeg
forventer også at det kanskje skal utruste meg mer
på det «åndelige» planet. Jeg håper at året kan gi
meg nye opplevelser og utfordringer, i tillegg til å
bli kjent med nye mennesker, få høre andres livshistorier og tanker rundt det å være kristen. Ikke
bare som student, men også som menneske. Jeg
tenker at dette året blir interessant og spennende.
Jeg har heller aldri opplevd å bli så ivaretatt som
student, på noen annen skole jeg har gått på.
I vår skjedde det mye
spennende på den
faglige fronten. I tillegg til symposiet
hadde vi også besøk
av den amerikanske
GT-teologen Paul
R. House. Det er
ingen hemmelighet at GT er et ganske forsømt kapittel blant mange kristne. Derfor
var det en stor glede å ha besøk av Paul
House på Fjellhaug.
Han jobber til vanlig ved Beeson Divinity School of Samford University i Birmingham, Alabama. Det som kjennetegner House sin
tenkning er at han holder fram Bibelen som Guds ord og som en
autoritet for oss. I forlengelsen av dette understreker han nødvendigheten av at vi jobber helbibelsk.
Den første dagen (mandag 10. mai) viet han til metode og presentasjon av andre, viktige GT-teologer. Dette var den faglig mest
krevende dagen. Samtidig evnet House å legge fram vanskelig
stoff på en lettfattelig måte, slik at alle fikk utbytte av det han
underviste. Det å være i stand til å forstå, framstille og vurdere
andres tenkning er viktig for å kunne navigere i det teologiske
landskapet.
Tirsdagen ble viet til å presentere ulike måter å jobbe teologisk
på. House presenterte fire enkle, men svært fruktbare arbeidsmåter. Fokus lå hele tiden på at vi som bibellesere og teologer
må være bevisste på Bibelens lange linjer. Det kan være tekster
som siteres flere ganger, tema som går igjen i flere bøker, hendelser som «gjentar seg» og konsepter som er felles. Disse arbeidsmåtene ble presentert med eksempler.
Forelesningene ved Paul House ble til inspirasjon for både
lærere og studenter. Det var også godt å få kontakt utover landegrensene, med et teologisk miljø som står Fjellhaug mye nærmere enn mange norske gjør.
FJELLHAUG 3/2010
13
Internasjonale besøk
–Den som tar bort loven,
tar også bort
Fjellhaug Symposium 2010
«Mission and
Globalization»
av Erling Lundeby
av Egil Sjaastad
14. og 15. april i år inviterte Fjellhaug og Egede
Instituttet til et internasjonalt symposium
om «Mission and Globalization». Vårt symposium inngikk i en rekke arrangement i år
til minne om det store misjonsmøtet i 1910
(der blant annet Johs. Brandtzæg deltok).
«Vi er fri fra loven. Lovforkynnelse
fører bare til lovisk selvtilfredshet
eller frykt og trelldom.»
Denne holdningen er ikke fremmed
i norsk kirkeliv. I sin avskjedsforelesning tok førsteamanuensis Brynjulf
Hoaas for seg dette tema.
14
FJELLHAUG 3/2010
Kristus alene står i kontrast til frelse ved gjerninger.
Men ved loven handler Gud med oss og driver oss til
Kristus. I ham har vi full tilgivelse og et fast håp.
Hoaas ga så, på sin velkjente, grundige måte, en
innføring i forskjellen mellom Luther og Melanchthon
når det gjelder å tilrettelegge dette.
Agricolas antinomisme
En teolog ved navn
Agricola (1494-1566)
hadde fått hjelp av
Luthers forkynnelse. Men
han tilegnet seg
denne
Hoaas er teologihistoriker og ga oss et glimt inn i det som
er blitt kalt «den antinomistiske strid» på 1530-tallet
(anti – imot, nomos – lov).
Evangeliet forutsetter loven
Først gikk han inn på hvordan Luther kom til klarhet når det gjelder forholdet lov og evangelium.
I sin sjelestrid oppdaget han at Gud selv, som
avslører oss ved loven, i Kristus gir oss en
fullkommen rettferdighet. Den holder mål i
Guds dom. Min iboende syndighet er ved
troen fraregnet meg.
Men dette grunnsyn forutsetter at
loven fortsatt har gyldighet. Hvordan
skal vi ellers merke behovet for
frelse? Frelsen ved troen alene på
på en meget ensidig måte. Agricola kom til å opponere kraftig imot Melanchthon. Melanchthon la vekt
på lovens evne til å skape anger og til å vise oss hva
Guds vilje er. Nei, sa Agricola: Loven hører rådhuset til,
kirken skal forkynne evangeliet!
Luthers oppgjør
Luther måtte etter hvert ta kraftig til motmæle mot sin
gode venn Agricola og presisere sitt syn på Guds ord.
Alt som dømmer synden, er lovens preken. Selv lidelseshistorien kan virke som lov i hjertene. Jesus måtte
jo lide på grunn av oss!
Gjennom evangeliet gir Gud det han krever ved å gi
oss del i Kristus.
Evangeliet blir meningsløst om ikke loven forkynnes.
Syndenes forlatelse forutsetter at det finnes synd, og
at Guds lov dermed gjelder. Loven er ingen «virkende
årsak» i rettferdiggjørelsen, men gjør en nødvendig,
«sanerende» gjerning. Det må den få gjøre gjennom
hele kristenlivet.
Lovens tredje bruk
Til slutt gikk Hoaas inn på hvordan Luther tenkte om
loven som veiledning for kristenlivet (senere kalt
«lovens tredje bruk»). Katekismene viser hvordan
han fastholder denne bruk av loven, selv om han ikke
bruker uttrykket «lovens tredje bruk».
«Fakta» om Brynjulf Hoaas
Foto: Knut Kåre Kirkholm
Globalisering er et nøkkelord i vår tid. Vi innser at vi lever i en global landsby, men hva innebærer det for en misjonsbevegelse? Hva
vil det si å være global samtidig som en er lokalt forankret?
Temaet ble på onsdagen belyst fra ulike vinkler, det vil si antropologisk, historisk og bibelteologisk. Torsdagen gikk med til å analysere Edinburgh 1910s historiske betydning, før vi drøftet forholdet
til islam, global migrasjon, flyktninger, ungdomskultur og sannhetsspørsmålet i en pluralistisk verden. Symposiet ble avsluttet ved
at generalsekretærene i NMS, Normisjon og NLM ble invitert til å
reflektere over prioriteringer i misjonen i årene framover.
De som deltok med forberedte innlegg var anerkjente forskere
og fagfolk fra Norge, Sverige, England og USA. Hovedgjestene var
prof. Eckhard Schnabel og dr. Chawkat Moucarry. Schnabel, tidligere misjonær, nå bibelforsker ved Trinity International University
i USA, har skrevet flere utmerkede bøker om misjon og Bibelen.
Moucarry er syrer og en fremragende Islam-kjenner knyttet til
World Vision. I tillegg deltok et par av lærerne fra Fjellhaug, og flere fra Menighetsfakultetet, Ansgar, Mediehøgskolen Gimlekollen,
Misjonshøgskolen i Stavanger, NLA og Credo-akademin i Sverige.
Onsdag kveld hadde vi den årlige Brandtzæg-forelesningen der
prof. Schnabel hadde sitt hovedbidrag: «Global strategies and local
methods of missionary work in the early church – Jesus, Peter and
Paul».
Ekstra gjevt var det at, i tillegg til interesserte tilhørere generelt,
ledere og tillitsvalgte fra flere av NLMs samarbeidskirker la symposiet inn i sitt program da de var samlet i Oslo samtidig. Dermed bar
forsamlingen og noe av samtalen preg av nettopp den globalisering
som var møtets tema.
Foredragene fra symposiet vil bli utgitt i løpet av høsten på
Regnum forlag i England som del av en større serie om Edinburgh
2010.
evangeliet
Brynjulf ble født i Kina i 1943. Han er gift med Aud og de har fire barn.
Brynjulf har jobbet mange år i NLM. Fra 1972-1980 jobbet han i Biblia. Etter dette reiste han til Tromsø
og Fjellheim, hvor han var fra 1981-88. I 1988 reiste han og familien til USA, hvor han fullførte doktorgradsstudier. I 1990 var familien tilbake i Norge og inntok det gule huset på Fjellhaug, hvor de har bodd helt fram til nå.
Selv om Brynjulf nå går over i pensjonistenes rekker og ikke lenger jobber fast, vil han fortsatt være engasjert på Fjellhaug som timelærer.
FJELLHAUG 3/2010
15
Bibelstudium
Med Fjellhaug gjennom
Habakkuk
I det siste nummeret før ferien avsluttet vi en gjennomgang av Galaterbrevet. Denne gangen og
framover skal vi vende blikket mot Det gamle testamentet og noen av Bibelens kortere bøker,
nemlig småprofetene.
Foto: Christoffer Engström
Innledning
Leksjon 1
Om Habakkuk vet vi nesten ingenting. Boka
gir oss verken personlige eller historiske opplysninger. Det finnes likevel ord og uttrykk
som kan hjelpe oss til å foreta en kvalifisert
gjetning. Det er nokså vanlig å regne med at
Habakkuk virket som profet omkring 600 f.Kr.
Det vil i så fall si at han virket kort tid før Judariket gikk under og folket ble ført i fangenskap
i Babel.
Habakkuk sitt navn er avledet av et ord som
betyr omfavnelse. Som et pedagogisk grep, for
å huske innholdet i boka, kan vi se på denne
omfavnelsen fra to vinkler.
Den første er en omfavnelse av den typen
man gjerne ser i brytekamper. De to bryterne
står og «klenger» på hverandre. Slik er det
med Habakkuk. I kap 1-2 opplever vi ham i
«brytekamp» mot Gud. Han klager sin nød og
krever svar.
Den andre måten å se omfavnelse på, er
som en kjærlig omfavnelse. I Hab 3 finner vi en
salme hvor profeten ber til og lovpriser Gud.
Han har vært gjennom en krise, sammen med
Gud, og ender opp med å omfavne Herren.
«Gud, du bryr deg ikke!» Habakkuk ser elendighet og urettferdighet hvor han enn snur
seg. Dette får ham til å rope til Gud. Spørsmålene «hvor lenge?», «hvorfor?» og «hvordan»
maler ut Habakkuks fortvilelse. Habakkuk griper fatt sider ved Gud. I 2 Mos 2,24-25 leser vi
at Gud så og hørte Israels barn. Deretter grep
han inn på underfullt vis. Nå står Habakkuk
overfor samme Gud. Det Habakkuk ser blant
sitt folk opprører ham og han forstår ikke hvordan Gud kan tåle å se det (vers 3). Han roper,
men Gud hører ikke, og, verst av alt, han frelser ikke (vers 2). Habakkuks konklusjon er at
loven er maktesløs (vers 4). Herren har gitt sin
lov, men den er ikke i stand til å gjøre noe med
folket.
16
FJELLHAUG 3/2010
Hab 1,1-4
Tenk over dette
Legg merke til Habakkuks voldsomme nød for
sitt folk og hvordan han fortviler over synden
i samfunnet. Og i denne sammenhengen, legg
merke til hvem han går til med denne fortvilelsen. Gjør vi det samme?
Leksjon 2
Hab 1,5-11
«Jo, jeg bryr meg! Her er planen min!» Herren
svarer Habakkuk, men ikke helt som profeten
hadde tenkt og håpet. Herren skal gripe inn og
stanse urettferdigheten og synden som råder
i landet. Og måten han gjør det på? Jo, han
lover å sende et fremmed folk. Deres kraft og
styrke beskrives med sterke bilder i vers 8-10.
Dette er et fryktløst folk som vinner seier overalt hvor de turer fram. Vers 7 og 11 lærer oss
også noe annet viktig om dette folket. Deres
Gud og deres rett henter de hos seg selv og i
egen kraft. Dette minner sterkt om beskrivelsen av assyrerne i Jes 10.
Tenk over dette
Guds svar er temmelig fjernt fra hva vi ser på
som et godt svar. Hvordan forholder vi oss til
at Gud kan være så totalt annerledes? Tenk
også over beskrivelsen av kaldeerne i vers 7
og 11 og se den sammen med Åp 3,14-22. Forskjellen er kanskje ikke så stor.
Leksjon 3 Hab 1,12-2,1 Leksjon 4 Hab 2,2-20 Leksjon 5
«Gud, jeg liker ikke planen din!» Habakkuk
reagerer som vi alle ville reagert. Han forstår
ikke Guds framgangsmåte. Hva er logisk med
å straffe urett med større urett? Samtidig skal
vi merke oss at Habakkuk innser at Gud sikkert
har en plan med dette (vers 12). Likevel må
han protestere. I vers 13 tar han tak i viktige
egenskaper med Gud og bruker det til å spørre ham om hvorfor. Hvordan kan han la dette
skje? Hvordan kan han slippe løs dette folket
som er så brutalt (jf. vers 15-17). Når han er
ferdig med å rope ut sin protest, gjør Habakkuk noe vi kan og bør lære av til alle tider. Han
stiller seg på sin vaktpost og venter (2,1). Han
har en urokkelig tillit til at Herren faktisk har
kontroll!
Tenk over dette
Samtalen mellom Habakkuk og Gud lærer oss
noe viktig. Habakkuk spiller med åpne kort.
Han er fortvilet, sint og forstår ikke. Men i stedet for å vende seg innover, som Kain gjorde
i 1 Mos 4,4-7, går Habakkuk til Gud med alt
sammen. Og Gud lar ham komme! Hva kan det
lære oss om vårt forhold til Gud og hvordan vi
forholder oss til ham?
«Ikke vær redd, Habakkuk! Jeg har faktisk kontroll!» Gud er mer enn villig til å gå noen ekstra
runder med sin fortvilte tjener. Gud viser at
han har oversikten. Han begynner med å gi
beskjed om at svaret må skrives opp, så viktig
er det. I de neste versene roper Gud ut seks
ve over kaldeerne. I hvert ve-rop beskrives
synder som dette folket faktisk var kjent for.
Ve den som dynker opp ting som ikke hører
ham til (2,6). Ve den som jager etter skammelig vinning for sitt hus (2,9). Ve den som bygger
en by med blod og grunnlegger en stad med
urett (2,12). Ve den som gir sin neste å drikke
av sin vredes skål (…) for å se på deres nakenhet (2,15). Ve den som sier til en stokk: Våkn
opp! – til en målløs stein: Stå opp! (2,19). Gud
lar ikke dette folket gå ustraffet. Han er i sitt
tempel og han har kontroll (2,20). Derfor finnes det også håp, håp en framtid der alt skal
bli annerledes (2,14).
Tenk over dette
Hab 2,4b er et nøkkelvers i dette avsnittet og
det siteres flere ganger i NT. Det store problemet for Habakkuk er Guds rettferdighet. Hvordan kan Gud være rettferdig når han sender
et mer urettferdig folk for å straffe det urettferdige Israel? Guds svar er annerledes. Hab
2,4 løsriver rettferdigheten fra kvaliteter ved
folket. Spørsmålet om hvem som er rettferdig
og hvordan denne får sitt liv får et svar. Det er
den som tror. Hvordan forholder du deg til at
Gud regner på den måten?
Hab 3,1-19
I Hab 3 går brytekampen over i en omfavnelse. Gjennom en vakker salme priser Habakkuk
den Gud han i kap 1-2 har opplevd så vanskelig
å forstå seg på. I mesteparten av salmen prises
Herren for hans mange storverk (vers 3-15).
Hvis man leser litt nøye, vil man raskt oppdage
at det særlig er utvandringen av Egypt og inntoget i Kana’an som dominerer lovprisningen.
Ord og uttrykk spiller helt klart på hendelser
som fortelles i 2 Mos til Josva. Det kan være
svært berikende for bibelstudiet å prøve å
komme på hvilke hendelser ordbruken i Hab
3 refererer til. Til slutt munner salmen ut i en
mektig tillitserklæring til Herren. Om så alt slår
feil, om hele verden forgår vil profeten likevel
fryde seg i Herren.
Tenk over dette
Bønnen i 3,2 er til å lære av. «Herre, din gjerning – kall den til live i vår egen tid». Ofte
stopper vi med mimringen. Vi fokuserer på
alt Herren gjorde før. Det gjør Habakkuk også,
men han har samtidig en sterk bønn: «Kall din
gjerning til live i vår egen tid!»
FJELLHAUG 3/2010
17
Rektors hjørne
«Jesus stiger på en forunderlig måte
ut av bibelteksten til forvandling. Til Liv!»
Troslære
– mer enn ord
Av Tor Erling Fagermoen
Foto: Sakarias Ingolfsson
Troslære, hva skal vi egentlig med det?
Denne høsten har jeg tatt på meg det
ansvarsfulle oppdraget å undervise
årets bibelskolekull i troslære. Det gir
meg en grunn til å reflektere over dette
faget: Hva er det nyttig for?
Troslærefaget er på mange måter selve sentralnervesystemet i bibelskoleåret, hovedelva som renner gjennom
hele året, og alle andre fag blir sideelver som må forholde
seg til troslærefaget, enten vi snakker om bibelfag eller linjefag. Her utmyntes læren. Med Bibelen som utgangspunkt
finner vi fram til svaret på de aller mest grunnleggende
spørsmålene i tilværelsen: Hvem Gud er, hvem mennesket
er og hvordan vi etter syndefallet kan komme i kontakt med
Gud og oppnå frelse – og hva frelsen har for konsekvenser.
Det er et mål for meg at et så teoritungt fag ikke opp-
Fjellhaug
organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag
#3/2010 • 81. årgang
Utgis av: Fjellhaug Skoler og Fjellhaug Elevlag
Redaktør: Knut Kåre Kirkholm
I redaksjonen: Kay Granli
Utkommer: Fire ganger årlig og sendes alle interesserte.
Neste nummer kommer i midten av november.
Opplag: 12000
Grafisk utforming: Helga Ligaard, [email protected]
Trykk: Allservice AS
18
FJELLHAUG 3/2010
leves teoretisk. Jeg ønsker å undervise livnært, praktisk og
relevant rett inn i bibelskoleelevenes hverdag, og opplever
at akkurat dette faget gir rikelig anledning til akkurat det,
gjennom samtale, spørsmål og svar.
Teoretisk kunnskap er viktig. Bibelskoleelevene har
glede og nytte av å finne ut mer om det de tror på både for
sin egen del og med tanke på andre. Det er flott å kunne formulere trossannheter med egne ord. Det er nyttig å kunne
skjelne mellom viktig og uviktig, mellom sentrum og periferi. Og med ett oppdager vi at den teorien vi skal berøre
i troslærefaget er spesiell: Kunnskapen gir en mulighet for
kjennskap. Den Gud som omtales i Bibelen er en levende
Gud som ønsker fellesskap med sine barn, og som ønsker å
elske oss, utruste oss og forme oss. Jesus stiger på en forunderlig måte ut av bibelteksten til forvandling. Til Liv!
Derfor blir troslærefaget – og alle andre fag på
Bibelskolen – mer enn ord. Det blir Den Store Fortellingen
– som umerkelig griper inn i De Mange Små Fortellingene
som er den enkeltes livs- og troshistorie.
Fjellhaug Skoler
Bibelskolen Fjellhaug (BSK)
Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH)
Studentheim
Rektor FMH: Hans Aage Gravaas
Rektor BSK: Tor Erling Fagermoen
Adresse: Sinsenveien 15, N-0572 Oslo
Telefon: 23 23 24 00
Faks: 23 23 24 10
Epost Bibelskolen: [email protected]
Epost Misjonsskolen: [email protected]
Epost Elevlaget: [email protected]
Internett: www.fjellhaug.no
Giro: 8220 02 91987
Adresseforandringer
Hjelp oss med å holde orden på adresseforandring ved å melde den til oss
på tlf. 23 23 24 00 eller epost
[email protected]
FJELLHAUG 3/2010
19
Vil du støtte oss?
Vi ønsker å utvikle Fjellhaug Misjonshøgskole for å møte utfordringene i framtidens misjonsarbeid, både ute og hjemme. Som høgskole får vi finansiering
fra staten, men må også samle inn betydelige midler selv for å drive skolen og
utvikle oss.
AvtaleG
ir
gir deg g o
o
oversikt d
e
Fast givertjenest
d å opprette
Du kan støtte oss ve
ertjeneste til
en avtale om fast giv
prette en avtale
Fjellhaug. Ved å op
ste overføringer
(fa
med AvtaleGiro
lger du den
fra kontoen din), ve
te løsningen
enkleste og rimeligs
Fjellhaug.
både for deg selv og
• Du blir
varsle
7 dager fø t minst
r forfall.
• Din ko
nto blir a
utomatisk be
lastet ved
forfall så
du slippe
r
å betale
giroen i
banken.
• Du får
kvitte
med fork ring
larende
tekst på
kontoutskriften.
rag
Skattefrad
m
stitusjoner so
l forskningsin
ti
r
eve
or
/f
ga
r
er
fo
ift
radrag
og bedr
Det gis skattef
de personer
r
Bå
.
pe
le
0,
ko
50
gs
kr
hø
jons
eløpet er
sb
um
im
Fjellhaug Mis
in
M
nti
g for in l
efrie gaver.
gis det fradra
er
on
tak kan gi skatt
kr
00
.0
kan du altså
n over 10
0.000 kroner
25
år. Utgjør gave
du
ntil
er
en
Tj
inntekt.
rie gaver på in
ti prosent av
oner. Skattef
kr
i til00
er
.0
m
m
25
l
ko
oppti
nisasjoner
ga
or
e
få fradrag for
ig
mill
iv
til Misjonssa
til ideelle fr
l gi fast både
pe
12.000 kroner
m
se
.
ek
ag
r
efradr
Du kan fo
kole med skatt
legg til dette.
Misjonshøgs
g
au
lh
el
Fj
bandet og
Har du spørsmål om AvtaleGiro og skattefrie gaver ta kontakt med markedssjef Torleif Belck-Olsen, tlf 23 23 24 00 eller e-post: [email protected]

Fyll ut skjemaet under, underskriv, klipp ut og send det inn i lukket konvolutt til Fjellhaug Misjonshøgskole, Sinsenveien 15, 0572 OSLO.
 JA TAKK!
Jeg ønsker å betale gaven til
Fjellhaug Misjonshøgskole med AvtaleGiro
Mottaker
Mottakers konto
Beløpsgrense per trekkmåned *
Fjellhaug Skoler
8220 02 91987
...................................... kr
Jeg ønsker å støtte Fjellhaug Misjonshøgskole med kr ...............................
 Jeg ønsker å betale den 20. i hver måned
* Hvis maks. beløpsgrense ikke fylles inn, vil beløpsgrensen
bli satt til kr. 2000,- per trekkmåned
 per måned
 per kvartal
 årlig
 Eventuell annen dato: .......... (1.-25.)
  Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen
KID-nr. (fylles ut av Fjellhaug) 
Personnr. (11 siffer)/Org.nr. for firma (9 siffer)

Belast mitt kontonr.
(Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag)
Navn: ...................................................................................................................................................................................................
Adresse: ...............................................................................................................................................................................................
Postnr./-sted: .......................................................................................................................................................................................
Sted/dato: .............................................................
20
FJELLHAUG 3/2010
Underskrift: ............................................................................................