1. No category

Månedens poster i oktober
Veibeskrivelser
Månedens poster i oktober ligger spredt på forskjellige steder i kommunen. Det er opptil enhver å
lage sin egen turrunde, kort eller lang i området hvor postene ligger. Men vi har tegnet inn noen
forslag på kartene.
Post 21: Husmannsgutten.
Gå ned fra Holemoen på Sysle og forbi Tangenbakken, Moingens gamle hoppbakke.
Du er nå i Gråbekkdalen hvor det litt lenger nord en gang lå en sag. Gråbekken sag skar materialer
til «halve bygda». Etter at den forsvant, brukte fotballspillerne på Holemoen sagfossen til dusj.
Posten ligger ved stien mellom hoppet på Tangenbakken og brua over bekken. Gå videre over
Gråbekken og opp gjennom trolsk skog til den gamle plassen Skinnstadmoen.
Huset brant ned for mange år siden,
men grunnmuren og utedoen holder
stand. Herfra er det to alternative stier
opp til den gamle Skinnstadveien til
Modum Bad, over hengebrua ved
Kaggefossen, opp Fossnestangen og
tilbake til utgangspunktet på Holemoen.
Alternativ for dem som ikke liker
hengebruer er tegnet inn på kartet med
blått.
TANGEN BRU. Brua over Gråbekken ligger
like nedenfor posten og fører inn i en skog
som kunne vært tegnet av Elsa Beskow.
Foto: Astrid Thon
LYDEN SOM BLE BORTE. Lyden av
slåmaskin om kvelden er en utryddet
sommerlyd, men på et fraflyttet bruk på
Skinstad står i alle fall maskinen som lagde
lyden. Foto: Astrid Thon
Post 22: Stormyr.
SPOR ETTER ARBEID. Stormyr ga arbeid til 40 mann. Myra hadde også kvinnearbeidsplasser. Kvinnene
snudde torv som lå til tørk under tak øst i myra. Foto: Astrid Thon
Stormyr på Kløftefoss var under 1. verdenskrig en betydelig arbeidsplass. Her ble det produsert
brenntorv i stor stil. Det er mange veier og stier i området og gode muligheter for å lage sin egen
tur rundt myra. Den enkleste er veien fra Kløftefoss ned mot Nordre Modum Fellesbeite. På
venstre side ved avkjøringen ligger en fin eiendom. Her lå i sin tid Nordre Snarum skole.
Bygningene på høyre side er restene etter Ole Liens sementfabrikk. Hit gikk det et sidespor fra
Krøderbanen kalt Liapensen. Restene av pens og sidespor er fortsatt synlig ved jernbanelinjen.
Sidesporet ble opprinnelig bygget for å transportere torv og gikk helt ut til kanten av moen hvor det
nå er grustak.
Den bratte bakken nedover heter
Ulvestubakken etter en ulvefelle
som lå på venstre side av veien i
bunnen av bakken. På høyre side
ser du ned i Stormyr.
Nede på sletta, før du kommer til
høyspentlinjen, ligger en åpen plass
på høyre side. Herfra går en
sti/traktorvei inn på myra forbi den
søndre del av området hvor det ble
tatt ut torv. Posten ligger på østsiden
av uttaket.
LIAPENSEN. Sidesporet hvor det først
ble fraktet torv, senere takstein, krysset
riksveien. Foto: Astrid Thon
BRANNEN. Ved bilveien ned til Fellesbeitet ligger Brannen, oppkalt etter skogbrannen som herjet moen i
1918. Branntomta har i mange år vært forsøksfelt hvor det forskes på gjenvekst etter skogbrann.
Foto: Astrid Thon.
Bilveien videre forbi Stormyr fører til en liten grend ved Snarumselva som domineres av jordene til
Nordre Modum Fellesbeite. Oppe i åsen til venstre skimtes Kvernrud. Etter fellesbeitehusene
ligger Struterud hvor omgangskolen holdt til, Solbakken og Øyvolla. Ned til høyre før beitene
ligger Flatli hvor Thure Lund ble født. Et stykke nord for Flatli ligger plassen Lasletta.
På morenen i området rundt Kvernrud er det funnet mange kullgroper og røstegroper etter
jernvinne. Jernmalmen ble hentet i myrene på moene. Sør for Kvernrud er det funnet dyregraver.
TØRKING. Torv stables og settes til tørk. Foto: Hedmarksmuseet.
TORVUTTAK i myr på Løiten under 2. verdenskrig da det igjen ble
knapphet på brensel. Arbeidet på Stormyr foregikk på nøyaktig
samme måte. Karene stakk torv med spader og en lokomobil dro
bånd, kvern og torvpresse. Foto: Hedmarksmuseet.