1. No category

LEDER
GOD JUL
Snøen har endelig lagt seg og vinteren har ankommet Lillehammer. Når sola glimter fram er det sikkert flere enn meg selv som heller kunne tenkt seg
å dra ut på ski eller nyte dagen andre steder enn på
lesesalen. Men det er engang slik at førjulstid er synonymt med eksamenstid for oss studenter. Det er
likevel viktig å ikke la eksamensstresset ta fullstendig overhånd. Ro litt ned. Hva med å pynte litt på
hybelen og invitere venner over til julekakebaking?
Vi har tipsene til hvordan dette blir billigst mulig.
Jeg vil tro at jeg ikke er den eneste som merker at
lommeboka lider i førjulstiden. Julebordene krever
sine utgifter enten det er i tekstil- eller væskeform.
For de som har lang vei hjem til jul, vil reisen etterlate langvarige sår på kontoen. På toppen av det hele
skulle man gjerne gitt bort noen julegaver til familie og venner. Jul på studentbudsjett er ikke alltid
enkelt, men på ingen måte umulig. Finn frem dine
kreative sider og husk at det er tanken som teller.
Sett i perspektiv er det er små problemer å gå tom
for penger fordi man har brukt dem på ny paljettkjole eller ingredienser til kakemenn. Norske studenter er i en særstilling og har det antageligvis
bedre enn vi selv er klar over. Det er viktig, og
kanskje spesielt nå i jula, å huske på at det finnes
mange mennesker i dette landet som har det vanskelig. Hver og en av oss har mulighet til å gjøre
jula litt bedre for noen som trenger det. Les om
student, Vilde Storebråten som har jobbet som
frivillig ved Blå Kors i juleferien. Kanskje du blir
inspirert til å feire julen ved å hjelpe noen andre.
Det er godt med en pause for oss alle nå i juleferien, men husk at det er mye å glede seg til over
nyttår. Vi har tatt en prat med radarparet, Ingar
Jakob Feiring og Elin Sætre Haukvik, som er
programlederne for tv-sendingene under UKAfestivalen 2015, og Emil André Wæraas Pettersen, som har hovedrollen i årets UKA-serie.
Vi gleder oss.
Det er ikke mer for meg å si enn riktig god jul og
lykke til på eksamen.
Ingrid Varvin Hjelseng
Redaktør
DESEMBER 2014
R edak t ø r
Ingrid Varvin Hjelseng
F o t o ansvarli g
Arild Johannessen
F o t o g rafer
Arild Johannessen
Anders Eidem
Tina Fløystad
Maren Nordgård
Ingrid Varvin Hjelseng
Grafisk
ansva R li g
Marthe Jacobsen
Grafikkere
Marthe Jacobsen
Jan Emil Heibø
S kriben t er
Maren Nordgård
Vegar Østli Bekkos
Jørgen Egner Granerud
Ingrid Varvin Hjelseng
Sunniva Tillson
Ina Vestavik
Vegard Storaas
Ida Vaage Svee
Inger Miriam Bertelsen
Tr y kk
Dialecta Kommunikasjon AS
Opplag: 600 stk.
K o n t ak t
[email protected]
Jul på studentbudsjett
s. 4-7
Jul fra A-Å s. 8-9
Filmanmeldelse: What a wonderful life
Appel KultSam: Hei du! Ja, du ja.
s. 11
s. 13-14
Filmskolen
s.15-18
En forsmak på UKA
s. 19-20
HiL Streetfashion på Brennis s. 21-25
En forsmak på UKA
Det nærmer seg ny UKA-festival
og vi har tjuvstartet med intervju av
Ingar Jakob Feiring og Elin Sætre
Haukvik, som er programlederne
for tv-sendingene, og Emil André
Wæraas Pettersen, som har hovedrollen i årets UKA-serie. s. 19
Hil Streetfashion på Brennis
I denne utgaven har streetfashion-redaksjonen vært på Brenneriet. Se hvordan studentene ved
høgskolen kler seg til fest. s. 21
KONTAKT
[email protected]
Kulturkalender for desember, januar
s. 26-27
Frivillig i julen: Man kan ikke hjelpe alle,
men man kan hjelpe noen
Bli med inn på «Den Norske
Filmskolen»
Endelig har ProfHiL kommet seg gjennom dørene til filmskolen. Les om vår
skribent, Sunnivas dager i rollen som
produksjonsassistent under innspilling
av science fiction-film. s. 15
s. 10
Fjellfolk
og februar
Jul på studentbudsjett
Vi har tipsene til hvordan du kan lage
julestemning uten å tømme kontoen.
Julepynt, julegaver og julekaker på
studentbudsjett. God jul. s 4
s. 29-30
INSTAGRAM
ProfHiL
FACEBOOK
ProfHiL
http://www.profhil.no
Quiz s.31
3
jul på
studentbudsjett
I tillegg til å være den fineste, er
julen også den dyreste tiden på
året. Gaver skal handles inn, julebordene krever kanskje innkjøp
av kjole eller skjorte, huset skal
pyntes, kaker skal bakes og masse
god mat og drikke skal konsumeres. I tillegg må man huske at
man er student og ikke akkurat
har mye å rutte med fra før, og
siden storstipendet lar vente på
seg til januar må man finne billigere løsninger. Her er noen tips.
npakningen en del av julegaven.
Husk at det er tanken som teller.
Tekst: Maren Nordgård
bilder med personlighet
gaver
Kreativ eller ikke - her er fem
tips til pakker under treet. Med
fint gavepapir og et personlig
til-og-fra kort blir også selve in-
4
hjemmelaget godteri
En klassiker som de aller fleste liker,
som passer til både venner og besteforeldre. Kanskje du kan kombinere
og gi et glass med hjemmelaget godteri i tillegg til en annen ting slik
at det ser nøye planlagt ut. Enkelt
og deilig julegodteri er fløtekarameller, julemarsipan, sjokoladetrøfler eller brente mandler. Nam!
Hva er vel koseligere enn å få et godt
minne du kan ha stående fremme
hele tiden? Fremkall noen bilder, lag
en liten scrapbook, hvor du skriver
minner, gode sitater eller kanskje
sangtekster. Kalender er også et godt
alternativ som du enkelt kan bestille
på nett eller lage selv. Dersom du er
flink til å ta bilder, har vært på tur eller kanskje funnet noen gamle bilder
i svart-hvitt, er dette en veldig god
gave. En gave som passer til alle.
personlig gavekort
En gave særlig mamma kan bli glad
for! Skriv et gavekort hvor du har
med ting du skal gjøre, som for eksempel ”Én hjemmelaget middag”,
”Vasking av huset”, eller ”Frokost
på senga”. Hvis du er godt trent
kan du gi en time med ”Personlig
Trener”. Dette kan være koselig
både for deg og den du gir det til,
kanskje det blir et godt minne av det.
håndarbeid
Hvis du liker å strikke, hekle eller
sy kan du jo bruke ferdighetene
dine til å lage julegaver. Ingenting er som å få noe hjemmelaget.
Hvis du ikke kan fra før, er det veldig lett å lære, og da vil gaven også
være enda mer imponerende. Lag
enkle ting som grytekluter eller
skjerf, eller kanskje du heller vil
lage sokker, votter eller gensere.
På Ting og Tøy kan man kjøpe restegarn dersom du vil lage noe spesielt, eller så kan man kjøpe garn
på Europris, Rema 1000 eller hos
Hobbiten eller Uldvaren. Hvis du
liker å sy, hva med å sy putetrekk
eller kanskje en veske? Her er det
bare å slippe kreativiteten løs!
hjemmelaget spill
Hva med å lage et familiespill? Du
kan for eksempel lage en spørrelek med spørsmål om personlige
ting til alle i familien. Hvilke vaner
eller uvaner har dine familiemedlemmer? Eller still spørsmål
om minner fra barndommen eller
ferieturen til Frankrike i 2009.
Spill kan også lages til venner.
Disse kan inkludere alt fra ”hvilke
ingredienser finnes i en mojito?”
til dilemmaer. Kanskje en liten
pekelek - ”Hvem tror du mest
sannsynlig vil ha med seg noen hjem
i kveld?”. Et spill som helt sikkert
kommer til å bli brukt mye i jula!
julepynt
Det er ikke mye som skal til før
det er julestemning på hybelen. Her er fem tips til hva du
trenger for å lage litt jul, enten du vil kjøpe eller lage selv.
fra naturen
Det finnes utrolig mye fra naturen
som kan brukes til pynt. Bare en
granbarkvist hengende på døra
med en rød sløyfe vil skape julestemning. Hvis du i tillegg tar
med en kongle og et par julekuler
så har du en kjempefin dørpynt.
Dette kan selvfølgelig brukes i
resten av huset også, hva med en
liten oppsats på bordet med granbar, kongler og røde julekuler?
snøkrystaller
Gjør som vi gjorde på barneskolen – klipp ut snøkrystaller fra
papir! Det er dekorativt og ikke
minst hjemmekoselig. Kanskje
har du utviklet ferdighetene
dine fra barneskolen og klarer å
klippe litt finere snøkrystaller nå?
levende lys
Bare ved å skifte ut de hvite telysene med røde blir det en stor
forskjell. Sett fire lilla kubbelys på
en tallerken, ha litt pynt rundt og
vips så har du en adventslysestake.
Levende lys lager alltid koselig
stemning når mørket kommer.
Adventsstake
og
julestjerne
Julepynt er ikke nødvendigvis
veldig dyrt, og på billigbutikkene er det ikke mange kronene
du må punge ut med for å få en
adventsstake eller julestjerne i
vinduet som for mange er symbolet på desember og juletid.
girlandere
Enten du vil lage selv eller kjøpe
på butikken, girlandere er en pynt
det trengs lite av for å ha stor effekt. En lang julelenke laget av
glans-, avis- eller reklamepapir
kan gjøre susen, eller du kan
kjøpe girlandere med glitter eller perler for en billig penge.
5
de syv slag
Det er aldri så akseptert å spise kaker som det er
i jula. Julekaker, alle de syv slagene, er noe folk
flest er vant med i desembermåned, kjøpt eller
hjemmebakt. De tradisjonelle syv slagene er berlinerkranser, fattigmann, goro, krumkaker, sandkaker, sirupsnipper og smultringer, men noen
krever mer utstyr og sære ingredienser enn andre.
Her er syv slag som er enkelt for en student å lage, med
oppskrifter man forstår og ingredienser man vet hva er.
Du trenger:
2 hardkokte eggeplommer,
2 rå eggeplommer,
125 g sukker,
250 g smør
(romtemperert),
300 g hvetemel.
Pynt:
1 eggehvite,
1 dl perlesukker.
Du trenger:
2 egg,
125 g sukker,
300 g kokosmasse, 50 g
smeltet smør, 1 ss hvetemel,
½ ts bakepulver.
Berlinerkrans
Slik gjør du:
Kok to egg i
åtte
minutter
slik at de blir
hardkokte,
gni
deretter
de
kokte
eggeplommene
og
bland dem med
de rå. Tilsett sukker og visp godt. Bland vekselvis inn
romtemperert smør og mel. Sett deigen kjølig i et par
timer. Sett stekeovnen på 180 grader. Ta fram en stekeplate, smør den eller dekk til med bakepapir. Trill deigen ut i tynne pølser, ca. 10 cm lange. Er deigen for fast
kan du tilsette en liten spiseskje med vann eller melk,
slik at de ikke sprekker så lett. Form dem til kranser med
endene i kryss. Legg kransene på stekeplaten. Pensle
med sammenvispet eggehvite, dryss på perlesukker.
Stek kakene lys gule i ca. 10 minutter midt i ovnen.
Avkjøl på rist og oppbevar i en tett boks eller glass.
Kokosmakroner
Slik gjør du:
Sett stekeovnen på
200 grader og ta
frem en stekeplate
med bakepapir.
Smelt smøret og
la det avkjøles.
I mellomtiden pisker du eggedosis av egg og sukker til den er lett og luftig. Rør i kokosmasse, mel og
bakepulver og avkjølt smør. Hvis deigen blir for flytende må du fylle i litt mer kokosmasse for å forhindre
at kakene flyter ut under steking og blir flate. Sett
deigen som topper med to teskjeer på stekeplaten.
Stek kakene i ca. 10 minutter til de er fine og gylne.
Avkjøl på rist og oppbevar i en tett boks eller glass.
6
Pepperkaker
Slik gjør du:
Bland smør, sirup
og sukker i en
kjele. Varm opp på
middels varme til
alt er helt smeltet.
Ta kjelen av platen
og avkjøl blandingen noe. Rør i
fløten, sikt i krydder, bakepulver og det meste av melet.
Resten av melet rører du inn litt etter litt til du får en
jevn og passe fast deig. Sett deigen kaldt til neste dag.
Du trenger:
150 g smør,
1 dl sirup,
2 dl sukker,
1 dl kremfløte,
½ ts nellik,
½ ts ingefær,
½ ts pepper,
2 ts kanel,
1 ts bakepulver,
ca. 450 g hvetemel.
Sett stekeovnen på 175 grader. Elt deigen i litt mel på
bordet og kjevle den ca. 3 mm tykk. Stikk ut forskjellige
figurer med pepperkakeformer eller en kniv og stek
dem i 9-10 minutter til de er gyllenbrune. Avkjøl på rist.
Brune pinner
Slik gjør du:
Sett stekeovnen
på 175 grader. Ta
fram
stekebrett
med bakepapir.
Rør smør og sukker godt. Bland i
resten av ingrediensene. Elt deigen
og del den i 6 emner. Trill pølser og trykk dem litt flate
på stekeplaten. Pensle med egg og dryss på mandler
og sukker. Stek kakene i ca. 10 minutter midt i ovnen.
Når du har tatt ut kakene skal du skjære dem i skrå,
smale pinner (ca. 1,5-2 cm) mens de fortsatt er varme.
Du trenger:
200 g smør,
200 g sukker,
1 eggeplomme,
1 ss lys sirup,
½ ts malt kanel,
1 ts vaniljesukker,
1 ts natron,
ca. 300 g hvetemel.
Havreflarn
Slik gjør du:
Sett stekeovnen på 200 grader og finn frem en stekeplate som du dekker med bakepapir. Smelt smøret i
en kjele på middels varme. Hell smøret over havregrynene. Pisk egg og sukker til luftig eggedosis.
Strø over bakepulveret og tilsett så smør- og havregrynblandingen. Vend dette godt inn i eggedosisen
med en slikkepott eller lignende. Sett havreflarndeigen med en teskje på stekeplaten med bakepapir.
Du trenger:
75 g smør,
100 g havregryn,
1 egg,
125 g sukker,
1 ts bakepulver.
Husk å ha god avstand mellom kakene ettersom deigen
flyter utover når den skal stekes. Beregn 9-10 havreflarn per stekebrett. Stek havreflarn midt i ovnen på
ca. 6-7 minutter til kakene er blitt gylne og lett brune
mot kanten. Det er veldig viktig at du følger med under
stekingen ettersom kakene fort blir stekt og steketiden
kan variere fra ovn til ovn. Avkjøl kakene på platen.
Pynt:
1 sammenvispet egg,
1 dl perlesukker,
1 dl hakkede mandler
Du trenger:
100 g avkjølt
smeltet smør,
3 dl sukker,
1 dl helmelk,
1 ts hornsalt,
1 l hvetemel.
Hvite kakemenn
Slik gjør du:
Rør sammen avkjølt smør, sukker, melk og halvparten av hvetemelet hvor du har blandet inn hornsalt. Tilsett deretter litt
og litt av det resterende melt til deigen er passe tykk. Dekk
kakemenndeigen med plast og la den stå kaldt natten over.
Serinakaker
Slik gjør du:
Sett stekeovnen på 200 grader. Finn fram en stekeplate og
smør den eller dekk med bakepapir. Smuldre smøret med
mel, bakepulver og vaniljesukker. Tilsett sukker og sammenvispet egg. Arbeid deigen raskt og godt sammen. Trill deigen
ut til en lang pølse. Skjær pølsen i like store biter og trill kuler
av disse. Sett kulene på stekeplaten. Klem kakene litt ned med
gaffel, pensle med eggehvite, dryss på mandler og perlesukker. Stek kakene midt i ovnen i ca. 10-12 minutter til de er
fine og gylne. Avkjøl på rist og oppbevar kakene i en tett boks.
Sett stekeovnen på 175 grader og finn fram en stekeplate med
bakepapir. Kjevle deigen til den er ca ½ cm tykk. Trykk ut
figurer med pepperkakeformer og stek figurene i ca. 7 minutter. Ta ut kakene av stekeovnen før de blir gylne. La kakene
avkjøles og tørke helt før de dekoreres med konditorfarge.
7
Du trenger:
150 g smør,
250 g hvetemel,
2 ts bakepulver,
2 ts vaniljesukker,
100 g sukker,
1 egg.
Pynt:
1 eggehvite,
1 dl perlesukker,
1 dl
hakkede
mandler.
jul fra
A til Å
Tekst: Maren Nordgård
Advendt
For hva er vel jula uten de fire adventssøndagene med tenning av lilla lys?
Brus
Julebrus har allerede vært i butikkene en god stund, men
hvilken er egentlig best?
C hristmas
For de internasjonale studentene selvfølgelig, og for ikke
å glemme alle engelske uttrykk vi putter inn i vokabularet
vårt når desember kommer.
D ekorasjoner
Hva skaper vel mer julestemning enn juledekorasjoner i
hvert et vindu og ikke minst i gågata?
Eksamen
Det hadde jo vært feil å bare kose seg den siste måneden i
året, litt spenning og mange timer med lesing må jo også
være med.
Film
Alle har sine julefilmer de absolutt MÅ se hver jul, alle har
sine egne favoritter.
Grøt
Det er alltid spennende å se hvem som får mandelen i
grøten, og kanskje du til og med er typen som setter ut
grøt til nissen?
Hjem
Ingen ting er som å komme hjem til familie og venner i
jula!
8
I nteriør
Mange velger å skifte litt interiør i hjemmet i jula,
røde puter, andre duker, fine gardiner og nisser i
kriker og kroker.
Jesus
Vi må for all del ikke glemme HVORFOR vi faktisk
feirer jul. Gratulerer med dagen, Jesus!
glemt å kjøpe, det være strømpebukser til julekjolen eller en gave du løper for å finne i siste liten.
Tre
Du grønne, glitrende tre, god dag! Ekte eller plastikk, treet skal pyntes og skinne gjennom hele julen.
Ute
Kalender
Det skal i alle fall ikke stå på uteaktivitetene i jula!
Langrenn, aking, slalom, snowboard, eller kanskje
du liker å lage engler i snøen?
Lys
Samle vennene dine til et koselig juleverksted med
pakking av julegaver, julepyntlaging eller kanskje en
pepperkakehuspyntekonkurranse?
M at
Snøen er en sentral del av jula, og når været er fint og
snøen glitrer, da er det vel ikke så mye som er finere?
Hvor koselig er det ikke å ha noe å glede seg til hver
eneste dag frem til julaften? Verdens beste
nedtelling!
Hva er vel bedre enn å sitte i sofaen med levende lys og
en god kopp kakao i hånden?
Ribbe, pinnekjøtt, kalkun, lutefisk, julepølser, medisterkaker, sylte, og for ikke å glemme alle julekakene! Mmm.
Nissen
Ho ho ho, er det noen snille barn her?
O’helga natt
Man får ikke ordentlig julestemning uten den gode
julemusikken! Kanskje du også skal på julekonsert i
år?
Pakker
Uansett hvor gammel man er så er det alltid like gøy å
se hva som ligger under juletreet, og ikke minst se at
andre blir glad for pakkene du gir!
Quiz
Mange har kanskje quiz på familietreff og lignende
i julen, eller kanskje det er tradisjon og prøve seg på
julenøttene på TV? Uansett kan du teste deg i denne
utgaven av ProfHiL! Quizen finner du på siste side.
Verksted
Winter wonderland
X-mas
For å skrive det kortest og kulest mulig selvfølgelig.
Ytre
I jula blir det automatisk mye fokus på det ytre med
fine kjoler og sminket hud, gutter i dress og nypussede sko. Det er vel kanskje den perioden i året hvor
man pynter seg mest, og det er jo bare stas!
ZzzZzove
Er du litt som bjørnen og går i dvale på vinteren? Etter en lang dag er det alltid like digg å legge seg under
dyna og sove.
Ærlighet
Ærlighet varer lengst? Det er kanskje noen ganger
vanskelig å være ærlig hvis du for eksempel pakker
opp en julegave du absolutt ikke liker. ”Ja… Dette
har jeg ønsket meg kjempelenge. Takk.” Psst, husk å
ha med en byttelapp på tingene du kjøper!
Ønskeliste
Rom(jul)
Man vil selvfølgelig ha noe man ønsker seg til jul,
og da er den beste måten å gjøre dette på å lage en
ønskeliste. I stedet for å sende den til julenissen vil jeg
anbefale å heller sende den til venner og familie.
Stress
Jula er de siste dagene på året, husk å glede deg over
året som har gått og gå inn i det nye med enda mer
glede!
Hei hå og en flaske med rom! Utelivet kaller kanskje
spesielt i romjulen med alle vennene hjemme på ferie,
og selvfølgelig på den største festen i året
– nyttårs-aften!
For noen er jul lik stress. Det er alltid noe man har
Året
9
FILM: it’s a
wonderful
LIFE
Som mange andre av min generasjon har jeg vokst opp med
filmer som Reisen til Julestjernen, Tre nøtter til Askepott, Home
Alone, og Die Hard som essensielle deler av julefeiringen,
men de siste årene har en ny film kommet inn og blitt en enda
viktigere juletradisjon for meg; Frank Capras It’s a Wonderful Life.
Selv om du hverken har sett eller hørt om It’s a Wonderful Life, kjenner
du antageligvis til den på et eller annet vis. Fortellingen om George
Bailey, spilt av James Stewart, som på julaften har mistet alt håp, og
blir tilsendt en noe uvanlig engel for å få ham til å verdsette livet igjen,
har blitt gjenfortalt og parodiert utallige ganger. Du finner den også
på enhver filmkåring med respekt for seg selv. Det er en god grunn til
at denne historien er så anerkjent og kan fortelles så mange ganger,
den er nemlig veldig god. Før engelen kommer til jorda for å hjelpe
George Bailey, blir han satt inn i hele hans livshistorie, og den er vakker. Vakker, dramatisk, morsom, romantisk, og hjerteskjærende.
Jeg gråter aldri av filmer, men It’s a Wonderful Life får meg farlig
nær, hver eneste gang. Regissøren Frank Capras store styrke var å
lage fortellinger om vanlige mennesker, med en uendelig kapasitet
for godhet. Hovedrollene i Capras tidligere filmer, Mr. Deeds Goes
to Town, og Mr. Smith Goes to Washington, er gode eksempler på
dette, men It’s a Wonderful Life er det beste. George Bailey har alltid
ønsket å reise ut i verden, og bli noe stort, men noe kommer alltid i
veien, og samvittighetsfull som han er setter han alltid andre først.
Han gjør alt han kan for å redde familiebedriften Bailey’s Building
and Loan, og hjembyen Bedford Falls fra den onde Mr. Potter, spilt av
Lionel Barrymore, og den store depresjonen. Jeg er generelt
ingen stor fan av lykkelige slutter, men i noen filmer trenger jeg det
desperat. Jeg opplever all George Baileys ulykke sammen med ham, så
når han er langt nede, er jeg langt nede, og akkurat som ham har jeg behov
for et julemirakel, i form av en ubevinget engel, ved navn Clarence.
I USA er filmen blitt en TV-tradisjon i jula, men selv vil jeg
aller helst se den på Cinemateket i Oslo, hvor den avslutter
programmet hvert år. Bor du ikke i nærheten av Oslo, eller er du
kanskje ikke ferdig her i Lillehammer i tide? Fortvil ikke! Torsdag
18. Desember går den nemlig på alle Norges Cinematek,
inkludert Lillehammer, samtidig. Bor du innen rimelig reiseavstand
til et av dem vil jeg på det aller sterkeste anbefale å ta turen. Ellers kan
du selvfølgelig få en kjempefin opplevelse på TV-en hjemme også.
Jørgen Egner Granerud
Lillehammer filmklubb
10
Jeg er generelt
ingen stor fan av lykkelige
slutter, men i noen filmer
trenger jeg det
desperat.
It’s a Wonderful Life
/ Livet er vidunderlig
Regi:
Frank Capra
Manus:
Frances Goodrich, Albert
Hackett, Jo Swerling og
Frank Capra
Skuespillere:
James Stewart, Donna Reed,
Lionel Barrymore og Henry
Travers
År: 1946
På Lillehammer kino:
18.12.2014
TYPE
SA
hei du!
cilisis libero. Sed in nisi non mauris fringilla tincidunt vitae at nibh.
Nulla facilisi. Ut non sodales mauris.
condimentum et mi at finibus. Sed
eget justo dui. Nullam non purus
ac mi luctus ornare. Donec tempor
est orci, interdum rutrum arcu faucibus nec. Sed libero erat, euismod
id auctor vitae, ornare eget ante.
Donec sollicitudin maximus erat,
a sollicitudin purus tincidunt ac.
Etiam eu nunc ante. Donec ut torSuspendisse vel facilisis libero. Peltor id risus facilisis elementum.
lentesque ut nisi a diam dapibus
Vivamus in nisl at lacus cursus..
vehicula ac id magna. Nunc et arcu
Lorem ipsum dolor sit amet, coneu neque feugiat sollicitudin. Ves- Sed vel justo malesuada, tempus sectetur adipiscing elit. Sed a
tibulum sagittis, urna vitae ornare ipsum id, malesuada leo. In eu ul- porta quam. Phasellus blandit laconsequat, dolor lorem malesuada lamcorper ipsum. Nullam conval- cus elit. In in lectus urna. Ut neque
nunc, eget maximus magna justo lis lacus consequat, pulvinar neque nunc, sollicitudin quis lacus nec,
eu mauris. Sed pretium felis nec a, placerat ligula. Nam non elit luctus porttitor lorem. Aenean
libero elementum blandit. Donec nisl. Cras viverra sem sed mauris maximus molestie felis a cursus.
in porttitor mi, ut malesuada quam. eleifend, id auctor orci vulputate. Etiam eu nunc ante. Donec ut torQuisque in tempus ipsum. Integer Proin ut mattis turpis. Quisque ut tor id risus facilisis elementum.
vitae pellentesque urna, sed pulvi- malesuada nibh. Cras vehicula eros Vivamus in nisl at lacus cursus..
nar nisi. In efficitur faucibus lectus nec augue fringilla, vitae tincidunt Lorem ipsum dolor sit amet, connærmeste
venner. sectetur
I arbeidslivet
er man elit.
ofte Sed a
Vi
studenter
vedpurus
Høgskolen
necsom
dictum.
Nullam
diam, i Lillehammer
nulla porttitor.sineDonec
molestie
adipiscing
avhengig
av
både
samarbeid
og
å
finne
løsninger
(HIL)
utgjør
en
betydelig
del
av
den
faktiske
belaoreet nec commodo ut, tempus magna sit amet imperdiet bibendum. porta quam. Phasellus på
blandit laå diskutere
på tvers
folkningen
i Lillehammer
by. Selv
a arcu. Proin
id luctus arcu.
Pel- om Lilleham- tvers av utdanning. Gjennom
cus elit.
In in lectus
urna.avUt neque
faglige
retninger
utvider du
din horisont.
Når quis
du skal
mer
har etleo
tilbud
de fleste
interesser,
er stu- lorem
lentesque
arcu,forcongue
volutPellentesque
mauris,
eleifend
nunc,
sollicitudin
lacus nec,
ut
i
arbeidslivet
er
den
kunnskapen
du
får
gjennom
dentgruppene
ved
HIL
utgangspunkt
for
mange
pat egestas quis, tempus vel nibh. non dolor ut, mattis dictum lectus. luctus porttitor lorem. Aenean
å se saker
nye perspektiv
uvurderlig.
arrangementer;
kulturelt.
Donec interdum sportslig,
enim vitae sosialt
mi fa- ogCras
sed dui lobortis
enimfradapibus
maximus
molestieStart
felisnå!a cursus.
cilisis, quis gravida risus ultrices. tempor nec sed tellus. Aliquam erat Etiam eu nunc ante. Donec ut torer jeg medlem
i fleretor
studentgrupper.
Men mitt
Glad i å danse? Check. Interessert i dataspill?
Check.FusceSelv
volutpat.
malesuada
mauris
id risus facilisis
elementum.
hovedvirke
har
jeg
i
Kulturog
Samfunnsutvalget
Er
du
en
jævel
på
ski
eller
snowboard?
Check.
Er
Nullam sed congue magna. Phasel- diam, eget tristique lectus aliquam a. Vivamus in nisl at lacusi cursus..
Lillehammer
(KULSAM).
Selv om
vi ikke
er mange,
du
i politikk
lus interessert
egestas congue
est, og
eu samfunn?
laoreet Check.
Aenean Har
nulla sem,
porttitor nec
fer- Lorem
ipsum
dolor
sit amet, coner
vi
en
sammensveiset
gjeng
som
prøver
å skape
et Sed a
du
en
idé
som
du
mener
kan
sikre
din
økonomiske
est volutpat ut. Mauris pulvinar mentum et, finibus ut lorem. Pellen- sectetur adipiscing
elit.
fremtid?
Ja,
det
finnes
en
studentgruppe
for
deg
tilbud
og
en
etterspørsel
etter
mer
samfunnsdebatt
lectus nec accumsan vestibulum. tesque sem massa, lobortis sed nisl porta quam. Phasellus blandit laog kulturell
høgskolens
studenter.
også.
Det jegeget
prøver
frem er
at studentengasjeVestibulum
est åinfå lacus
tincinec, mattis facilisis
est. Nuncinteresse
nec nisl blant
cus elit.
In in lectus
urna. Ut neque
Vi,
som
de
andre
studentgruppene,
er
stadig
mentet
ved
HIL
er
her
for
deg.
Studentengasjement
dunt pellentesque. Vestibulum ante cursus, facilisis lacus at, luctus erat. nunc, sollicitudin
quisute
lacus nec,
etter å fåorci
med
oss flere.
flere vi porttitor
er, jo bedrelorem.
tilbud Aenean
er
viktig.
Både
Lillehammer,
for HIL
og ikke
ipsum
primis
in for
faucibus
orci luctus
Phasellus
pellentesque
dolor,
sit Joluctus
kanimperdiet
vi skape in.
til Aeoss selvmaximus
og andremolestie
på høgskolen.
minst
for deg.
Gjennom
deltagelse
i studentgrupper
et ultrices
posuere
cubilia
Curae;
amet pulvinar nisi
felis a cursus.
møter
du
nye
mennesker
som
kan
vise
seg
å
ha
en
Maecenas lacinia egestas nulla, sed nean varius, felis ac hendrerit mattis, Etiam eu nunc ante. Donec ut torDerfor oppfordrer
jeg deg
å bruke
minutter elementum.
av
betydning
for deg,
sosialt,
faglig
eller profesjonelt.
convallis augue
mollis
lobortis.
Cum
metus urna consectetur
dui, a ornare
tortil id
risus ti facilisis
din
tid
til
å
navigere
deg
gjennom
de
tilbudene
som
sociis natoque penatibus et magnis dolor nunc ac urna. Duis in nisi ac Vivamus in nisl at lacus cursus..
på LIST sine Lorem
hjemmesider
ta deg
Helt
siden du startet
har duridfått tredd
nedover
dis parturient
montes,her,
nascetur
turpis
porttitor finnes.
varius.Start
Sed maximus
ipsumeller
dolor
sit tid
amet, contil
å
stoppe
ved
en
stand
i
glassgården.
synes
du
det Sed a
hodet
ditt
at
erfaring,
kontakter
og
engasjement
er
iculus mus. Quisque rhoncus, mi dolor non congue laoreet. Nulla fa- sectetur adipiscing elit.
driver
med
virker spennende?
Ta kontakt
på våre
viktig.
er det også.
Men ikke
begrens
detPhasellus
til at viante
iaculis Det
scelerisque
lobortis,
metus
cilisi.
orci,
commodo
porta quam.
Phasellus
blandit ladet
tar
seg
bra
ut
på
CV-en.
Det
tar
seg
også
godt
Facebook-sider,
se
vår
hjemmeside:
www.kulsamnunc laoreet tellus, ut consequat nec nibh id, tempus sollicitudin est. cus elit. In in lectus urna. Ut neque
ut
for nisi
din utvikling,
både mellommenneskelig
eller kom
innom
når vi harquis
stand.
libero
in nulla. Quisque
sem- Vivamus ogdiam lillehammer.com,
nisl, facilisis eget
nunc,
sollicitudin
lacus nec,
profesjonsmessig.
På
skolen
er
vi
alle
opptatt
av
per nisl pharetra, auctor elit non, leo a, volutpat consectetur sem. luctus porttitor lorem. Aenean
Vegar Østli Bekkos,
våre
egne
studiers
særegenheter.
feugiat
metus.
In in
ipsum condi-Man har sjelden
maximus molestie felis a cursus.
Leder av Kultur- og Samfunnsutvalget
tid
eller
mulighet
til
å
drøfte
disse
på
tvers
av
utdanmentum, dictum erat vitae, auctor Suspendisse velitortor
nec
mi
rutrum
Etiam eu nunc ante. Donec ut torningsbaner.
Man vitae
er i sintempus
«egen boble»
med DuisLillehammer
nibh. Vivamus
dui. sammen
sollicitudin.
neque eros, auctor tor id risus facilisis elementum.
hendrerit eros ut, volutpat mattis Vivamus in nisl at lacus cursus..
In lobortis magna orci, vitae con- dui. Nulla eu erat nec enim egestas Lorem ipsum dolor sit amet, condimentum turpis consectetur vel. laoreet vel at tellus. Pellentesque sectetur adipiscing elit. Sed a
Etiam condimentum massa non fer- vitae imperdiet lacus. Nulla eu ve- porta quam. Phasellus blandit lamentum sollicitudin. Aenean nulla lit ac mi dignissim posuere vel vel cus elit. In in lectus urna. Ut neque
mi, vehicula sit amet tempus vel, auc- turpis. In mattis vulputate dui nec nunc, sollicitudin quis lacus nec,
tor in nibh. Sed nunc mi, finibus vel euismod. Integer volutpat phare- luctus porttitor lorem. Aenean
ex a, fermentum mollis purus. Donec tra eros, at sagittis erat mollis eget. maximus molestie felis a cursus
ja, du ja.
- en appell til alle studenter.
11
www.sopp.no
Vi bry
r
oss
e
r
d
e iv
b
t
E entl
d
u
t
s
BOLIG | BOK & PRINT | HELSE
KANTINE | BARNEHAGE | STUDENTLIV
Følg oss på facebook!
fjellfolk
ProfHiL BLE med høgskolens
sprekeste på tur
Tekst : Ingrid Varvin Hjelseng
Det er fredag ettermiddag og regnet ligger i lufta. Fjorten
studenter står og tripper på perrongen, klare for avgang.
Destinasjonen er Rondane nasjonalpark.
Friluftsgruppas årlige høsttur
Fra togstasjonen på Otta tar vi taxi til Spranget, som er vår
inngang til Rondane Nasjonalpark. Herfra er det noen kilometer å gå inn til Rondvassbu, der turfølget skal bo de to neste
dagene. Det er bekmørkt når vi ankommer leirplassen. Turleder, Hans Jørgen Ruud, setter opp lavvo med god hjelp fra de
som kan sånt. Man innser raskt hvem som har vært mye på tur.
Gruppa består av en god blanding rent erfaringsmessig, men
alle med en felles glede av å være utendørs. Noen prater vågalt
om å sove under åpen himmel, men alle fjorten blir senere på
kvelden å finne liggende tett i tett i hver sin sovepose, trygt
inne i lavvoen.
Ingen skam å snu
Lørdag morgen våkner vi til en nydelig
utsikt over Rondvatnet. Dagens mål er
toppen av Storronden, som måler 2138
m.o.h. Tåka ligger ganske tett, og vi
går ikke lenge før snøen rekker oss til
knærne. Halvveis til toppen klarner det
opp og vi får så vidt et glimt av Jotunheimen mellom skylagene. Like fort som den
gikk, kommer tåka tilbake, og jo høyere
opp vi kommer, desto mer begynner det å
blåse. Noen snur og går ned igjen, mens
resten prøver seg på toppen. Det er likevel
forgjeves. Tåka er så tjukk at man ikke
lenger kan se de røde T-ene. Vi finner ut
at det er best å snu. Ingen skam, ifølge de
som kan fjellfaget. Kalde og slitne, men
lykkelige sitter gjengen samlet i lavvoen
etter en fin dag på tur.
Viktig å kose seg
Det er rart med det, men på tur gjør man
seg fortjent til all verdens belønninger.
Både sjokolade og turmiks ble konsumert
i store kvantum. Middagstid rundt bålet
bøy på stor kulinarisk variasjon. Noen
holdt seg til Real Turmat, mens andre var
litt mer kreative. Ingen fredag uten taco,
sa du? Ikke for Heide Petrine Eidsør.
Og for Magnus Aunan Jørgensen var det
ingenting som var mer naturlig enn å steke
indrefilet, selvsagt servert med rødvin fra
plastflaske. Praten rundt bålet gikk lett og
latteren satt løst utover i de sene nattetimer. At man ikke kjente hverandre før man
møttes på togstasjonen fredag ettermiddag, ble raskt glemt. En fin gjeng å være
på tur med. Påstanden i overskriften er på
ingen måte en overdrivelse.
Takk for turen.
dennorske
FILMSKOLEN
Det er en avdeling her på Høgskolen som de aller fleste
kjenner godt til, men som
allikevel de aller færreste har
besøkt. En avdeling kun for
noen spesielt utvalgte elever med
svært ambisiøse fremtidsplaner.
Tekst: Sunniva Tillson
Foto: Arild Johannessen
Bak lukkede dører
Da jeg startet på HiL visste også
jeg godt om denne avdelingen,
men på de to månedene som fulgte
satte jeg ikke så mye som en fot innenfor. Jeg hadde bare sett det hele
utenifra, gjennom lukkede glassdører, så man så vidt kunne skimte
de nærmest mytiske elevene som
beveget seg innenfor. Jeg snakker
om Den Norske Filmskolen. Stedet
hvor Norges neste filmelite skapes,
stedet som bare tar inn seks elever på
hver av de syv linjene annethvert år.
Da det kom ut at andreårsstudentene trengte assistenter til
produksjonene sine, skjønte jeg
at dette var min sjanse til endelig
å bli bedre kjent med hva som
egentlig foregikk innenfor Filmskolens hemmelighetsfulle vegger.
Det første møtet
Den som skulle vise seg å bli min
«sjef» under produksjonsperioden
var
produsentstudent,
Anton
Hanson, en av skolens yngste, bare
21 år gammel. Mitt første fysiske
møte med filmskolen skjedde fredag
24. oktober klokken 11:30, da jeg
skulle ha et kort møte med Anton
før preproduksjonsperioden startet.
Vi møttes utenfor inngangen og
snakket litt før han stilte det store
spørsmålet: «Vil du bli med inn for
å hilse på PD-en?» (PD er forresten
bransjeslang
for
produksjons
designer. Det er sånne ting man
lærer når man er «innenfor» i
filmskolemiljøet).Min første reaksjon
var intern. «Skal jeg virkelig
innenfor nå? Er jeg klar for dette da?
Herregud, jeg har jo på meg
kjempestygge klær, de kommer til å
le av meg!» Men det eneste som kom
ut var en halvkvalt: «Ja, så kult!»
Å ta mine første steg innenfor
15
Filmskolens dører var ikke like
fantastisk som jeg hadde forventet.
Karmen ga ikke fra seg et knirk
engang og plutselig var jeg der,
innenfor. Resten gikk veldig fort,
og etter å ha hilst på produksjonsdesigneren,
gjorde
jeg
et
mislykket forsøk på å finne
utgangen
på
egenhånd.
Sci-fi
Prosjektet jeg skulle få jobbe på
er en del av studentenes sciencefiction-øvelse, en øvelse hvor hvert
av crewene som blir formet på
skolen skal forberede en langfilm som
de bare skal spille inn et par scener
av. Regissøren for produksjonen
heter Johanna Pyykkö og er i disse
dager travelt opptatt med klippingen
av scenene. Anton beskriver
prosjektet slik:
– Handlingen i historien
er om Lilith, en genmodifisert
klone som tar opp kampen mot
et stort moteselskap hun pleide å
reklamere for. Vi skulle bare filme
en scene fra dette, som vi besluttet
skulle bli noen scener hvor Lilith
16
og journalisten, Ada bryter seg inn i
lab-en til moteselskapet for å avsløre
en av deres store hemmeligheter.
Produsentrollen
De av oss som ennå er uerfarne
innenfor filmens medium forbinder
jo gjerne ordet «produsent» med
pengegriske menn i dress eller
skuespillere som spytter grunker inn
i filmer mot at de får spille hovedrollen. Men hva går det egentlig ut
på? Hva er Antons rolle i det hele?
– Som produsent er det kort
fortalt å legge til rette for at
filmen blir laget, forteller Anton.
– Planlegge, organisere og lede
teamet. Selv om oppgaven vår går
veldig mye på det praktiske må vi
også forstå det kreative fra hver
funksjon og kunne bidra til hver av
dem. Man kan vel si at produsentens
viktigste oppgave, og hver av en
på teamet sin viktigste oppgave,
er å lage bra film, forklarer Anton.
Tid og penger
På spørsmål om hva som har
vært de største utfordringene
kommer han med et svar som viser
seg å være den evige utfordringen
for alle produksjoner - tid og penger.
–Vi er ambisiøse og ønsker å få
til så mye, og så møter vi realiteten.
Her er tiden vi har, her er pengene
vi har. Og her er hvor mye det koster
å gjøre det vi vil og her er så lang tid
det vil ta. Ambisjonen og realiteten
var rimelig forskjellige og det er
litt her den største utfordringen
ligger - hvor mye må vi endre på det
kreative for at prosjektet blir mulig?.
Men hva blir løsningen på dette?
Anton forteller at det er nettopp da regi, foto, PD og produsent må slå hodene sammen.
– Av og til så finner vi en smart
løsning som sparer oss penger, men
som tar tid. Eller en som sparer
tid, men som gjør ting dyrere. Som
siste utvei endrer vi noe i manus
eller historien. Selv om det har
vært endringer i manus, så har vi
funnet mange gode løsninger og
vært heldige med en del ting som
har gjort at vi har hatt muligheten
til å realisere mye av det vi ønsket.
Filmspire?
Jeg kan ikke la være å spørre Anton
17
om hvilke tanker han hadde før han
begynte på filmskolen - og var det
noen fordommer som ble motbevist?
– Mine tanker om filmskolen utviklet seg veldig i løpet av
opptaks-prøvene for å komme
inn. Da jeg sendte inn søknaden
min tenkte jeg: «Næh, det er bare
de som har gjort veldig mye som
kommer inn.» Men jeg søkte uansett for erfaringens skyld og for
sjansen til å få være med på opptaksprøvene. Jeg tenkte at det verste
som kunne skje var at jeg fikk et nei.
Anton forteller at han
siden fant ut at det ikke «bare» var
de som hadde mye erfaring som kom
inn. Selv kom han inn ett år etter
at han gikk ut av videregående og
hadde bare gjort egne korte
nullbudsjettsprosjekter.
Anton
mener det er opptaksprøvene som
18
veier mest, der har man muligheten
til å vise talent, kunnskap og personlighet. Allikevel er det ikke dumt å
ha gjort litt film eller TV på forhånd.
– Å ha litt bakgrunn er en
fordel. Det viser at du har litt erfaring, i tillegg kan det si litt om hvor
mye du liker film og den funksjonen
du søker. Og kommer man ikke
inn med én gang, skal man uansett
ikke fortvile. Fortsett jobbe med
film, og prøv igjen! At du fikk et nei
nå betyr ikke at du er dårlig til det
du søkte på, understreker Anton.
Filmskolens neste frist er allerede
9. januar, 2015, så for unge filmspirer er det bare å sette i gang
med søknaden. Hvem vet? Om to
år er det kanskje du som trenger
assistenter til produksjonen din.
å
p
K
sma
enfor
UKA
UKA 2015 er allerede i gang med
planlegging, booking av artister,
UKA-TV og alt som skal til for å
gjøre festivalen til den morsomste
og mest underholdende uka i året.
Tekst: Maren Nordgård
Foto: Anders Eidem
Mens dere venter spent på artistslipp og teasere kan dere jo kose
dere med et intervju ProfHiL gjorde
med programledere Elin Sætre
Haukvik og Ingar Jakob Feiring,
og hovedperson i UKA-serien Emil
André Wæraas Pettersen. Disse vil du
garantert se mer av i tiden fremover.
Det er mye å glede seg til, og UKA
kan friste med seks musikkartister
fra ulike sjangre fordelt på fem konsertdager, og et større og bredere
underholdnings- og aktivitetsprogram enn tidligere år. UKA-TV,
som for øvrig er Nordens største
student-TV-produksjon, kan friste
med spennende gjester, festlige programledere og en ny vri med «UKAserien». Det er bare å begynne nedtellingen, her er det garantert noe
som faller i smak hos alle og enhver.
Det er ikke alle som er skapt
for jobben som UKA-programleder. Noen hadde kanskje lyst,
men turte ikke helt å satse på å
være personen foran kamera.
Så hvorfor vil Elin, Ingar
og
Emil
nettopp
det?
- Jeg har veldig lite erfaring
med flerkameraproduksjon, så jeg
så programlederstillingen som en
fin måte å se alle leddene på i en
sånn type produksjon, samtidig
som det er en bra måte å gå ut av
19
komfortsonen på, sier Elin som
for tiden studerer Produksjons- og
prosjektledelse på TV-skolen. Ingar,
som studerer TV-lyd, sier seg enig og
føyer til at det er gøy å utfordre seg selv.
– Jeg tør jo egentlig ikke å
være programleder, men så er
jeg det likevel. Det er litt gøy.
Hvordan ble dere programledere?
- Vi sendte først en skriftlig
søknad, deretter audition med intervju og improvisasjon, og så fikk
vi en telefon der vi fikk beskjed om
at vi ble innkalt til call-back audition
hvor de satte oss sammen to og to,
for å se kombinasjonene og hvem
som passet sammen. Det var litt
spenning der. Vi var inne tre ganger,
og etter den siste gangen tenkte jeg
sånn, ja, det var slutten. Men så var
det bare starten, sier Elin og smiler.
Emil derimot, ville aldri bli
programleder.
- Nei, det ville jeg ikke. Jeg tenkte
en sånn sidekick kanskje. Men jeg vil
ha et manus, ha kartlagt hva jeg skal
gjøre på forhånd. Så derfor hadde jeg
en litt annen audition hvor jeg skulle
skrive en kort historie og lese det
for dem. Og så ringte de dagen etter
og spurte om jeg ville ha en UKAserie. Det sa jeg ja til, forteller han.
20
Hvordan blir UKA-TV 2015?
– Vi må lage et program som
alle har lyst til å være med på, og
at alle på skolen og i Lillehammer kan føle at dette her er litt
“dem”, sier Ingar. Elin nikker.
– Som programledere skal vi
være de to vennene - at vi er venner med dem som ser på, de skal
også ha en tilhørighet til UKA-TV.
- Dere kan glede dere til engasjerende programledere, masse
interessante intervjuobjekter og
ikke minst kjempegod musikk,
sier en svært overbevisende Ingar.
- Og selvfølgelig UKA-serien.
Blir
det
forberedelser
til
UKA
i
juleferien?
De er alle enige at det nå
gjelder å komme i modus.
- Vi skal ha workshop og jobbe
mye med å finne karakteren. Man
tenker hele tiden på UKA – man
må finne ut hvem man er som
programleder og hvilken person
man skal være i dette, forteller de to.
Hva annet skal dere gjøre i jula?
- Putti plutti pott, og juleverksted er jeg veldig fan av, sier Elin.
– og i år skal jeg til Budapest på julemarked sammen med kjæresten min.
– Jeg skal kjøpe julegaver, være
sammen med gamle venner fra
videregående, se på juleting som
Flåklypa
og
sånne
ting,
sier Ingar. Emil gleder seg
veldig
til
første
juledag.
– Da skal jeg til Trysil og på
nyttårsaften er det tradisjon
å feire bursdagen min der.
Det er i alle fall ingen tvil om at Elin,
Ingar og Emil kommer til å gjøre
en fantastisk jobb under UKA-TV,
og det er ikke uten grunn at de er
valgt til å lede hele Lillehammer
gjennom en uke full av underholdning og aktiviteter. I mellomtiden er
det bare å gjøre som programlederne selv, nemlig å nyte juletiden.
Psssst! UKA slipper to artister før
jul! Den første slippes 8. desember,
og den andre 9. desember. Slippene
vil skje klokken 13.00, men før det
kan du besøke UKA i Glassgården
og gjette på hvilken artist de kommer til å slippe. Da kan du blant annet vinne konsertbilletter! Resten av
artistene og programmet blir sluppet like etter nyttår, så det er bare
å glede seg til juleferien er over.
Følg
UKA
på
www.facebook.com/ukalillehammer
eller
på
Instagram.
HIL
Foto: Tina Fløystad
Tekst: Ida Vaage Svee og Inger Miriam Bertelsen
STREETFASHION
PÅ
I denne utgaven av Profhil har vi i streetfashion-redaksjonen fordypet oss i
studentenes klesvalg på Brenneriet.
Vincent
Alder: 23 år
Studium: Juss
Singel
Hvis Brad Pitt er en tier, synes Vincent
han selv er en fem’er, med en look
som en kunst- og håndverklærer. Med
helsort turtleneck og sine statementbriller håper han å sjarmere de søte
jentene, uten at han selv vet helt sikkert
hva «søt» innebærer. Vincent lever i
den tro at en hver jente har en greie for
kunst- og håndverklærere, og bruker
det som sin joker når han skal ut på vift.
Selv foretrekker han jenter som har
kledd seg gjennomtenkt, kanskje med
en trivelig utringning, og med et totalt
fravær av miniskjørt. Dressen har han
forbeholdt de tre B’ene; bryllup, begravelse og (jule)bord. Hatten derimot,
den sparer han til når han en gang skal
til Agia Napa. Da har han planer om å
valse ned langs rivieraen med hatten på
snei og en sex on the beach i hånden.
Elise
Alder: 21 år
Studium: Barnevern
Noe på G
Elise påstår at hun ikke har greie på
mote, men brukte likevel en halv time
på å velge ut kveldens antrekk. Resultatet ble at hun føler seg som en nølende
sekser på skalaen, selv om vi i redaksjonen prøver å overbevise om at hun
rekker langt høyere opp. Når hun kler
seg for fest er det mest for sin egen del,
men legger ikke skjul på at hun kanskje
pynter seg litt for andre også.
På byen bruker hun omtrent alltid høye
hæler, og føler seg finest i skjørt. Har
du dårlig tid er hennes råd å velge noe
du vet du liker, og som har funket før.
Selv om Elise er litt halvveis på g’ med
en gammel flamme, har hun et par
retningslinjer for hva hun foretrekker
hos guttene. Her setter hun pris på fine
skjorter med enkle jeans, og kanskje
noen fine sko.
22
Dennis
Alder: 25 år
Studium: Pedagogikk
Singel
Dennis lar sin kjære mor stå for skjortestrykingen, men er selv herre over sitt eget motebilde. På digghetsskalaen beskriver han
seg selv som en solid 6,3, og mener at han kun kler seg opp for sin egen del. Hos jenter har Dennis visse preferanser, han
foretrekker de pene og naturlige jentene som tør å være seg selv. Utgangspunktet er at jenter er penere enn gutter, og at de derfor
ikke trenger å gjøre så mye ekstra for å fange hans oppmerksomhet.
Tross hans gjennomførte stil, påstår han at han bare brukte to minutter på kveldens antrekk. Fremgangsmåten er enkel: Han tar
det første han finner i skapet, og resten blir en konsekvens av dette. Dressen forbeholder han julebord og begravelser. Så hvis du
vil ha et glimt av Dennis i dress denne vinteren bør du finne ut hvilket av sesongens julebord han står oppført som «attending».
23
Anders
Alder: 22 år
Studium: Reiselivsledelse
Singel
Før Anders bestemte seg for kveldens
antrekk lot han snapchat være hans
orakel. Tilbakemeldingen fra vennene
ble «Den grå skjorta!», men han valgte
å trosse dette, og heller skinne i røde
ruter. På digghetsskalaen plasserer
han seg selv som en firer, men etter
protest fra single journalister blir han
overbevist om at han er nærmere en åtter. Kanskje til og med en tier «etter at
jeg har spandert noen shots».
Strategien hans er enkel; føler han seg
bra vil også andre synes at han ser bra
ut. Anders kler seg ikke for å friste,
men heller ikke for å fremstå som noe
moteikon. Målet hans er den gyldne
middelvei, hvor han både kan være
moteriktig, samtidig som han blir lagt
merke til av jentene. Når han selv er
ute for å handle på kjøttmarkedet ser
han etter de moteriktige jentene, og
styrer unna det han selv beskriver som
«skløttete».
Katrine 23 år
Studium: Juss
I et forhold
Katrine mener at flere jenter burde dra av seg
buksa, og hive på seg skjørtet når de skal ut
på byen. Selv har hun brukt ca. en halv uke på
kveldens antrekk. Planen hennes var nemlig å
gå med et skjørt hun investerte i tidligere denne
uken, men da dette viste seg å ikke passe allikevel
måtte hun starte prosessen helt på nytt.
Til sammen brukte hun en time på kveldens
look, noe som er velbrukte minutter når hun med
god grunn plasserer seg som en åtter på digghetsskalaen.
Når Katrine velger klær ønsker hun ikke å følge et
bestemt motebilde, men heller speile personligheten sin gjennom klærne. Den korte, snertne
bob’en er et resultat av en donasjon til kreftforeningen, hvor hun ofret hele 37 cm av sitt lange hår.
Hos guttene ser hun etter den gode gamle jeans og
t-skjorte-stilen, hvor James Dean er idealet.
24
Mari Anne
Alder: 22 år
Studium:
Kulturprosjektledelse
I et forhold
Det er ikke tilfeldig at Mari Anne har på seg
en sort inntilsittende kjole når vi finner henne.
I følge henne selv er «den lille sorte» et must
når man skal på Brenneriet. For selv om hun
har kjæreste skader ikke litt oppmerksomhet
fra det motsatte kjønn når hun skal ut på byen
med jentene.
Kjolen hun har på seg er et kupp hun tilfeldigvis fant samme dag. Den kan brukes begge
veier, og er i følge Mari Anne den perfekte
kjolen. I kveld har hun valgt å kjøre åpen rygg
fremfor utringning. Kløften er tildekket, og
det blir opptil en lucky bastard (her: kjæresten) å finne ut hva som skuler seg under lagene.
For å ikke gå i den sorte fellen har Mari Anne
denne høsten gått til innkjøp av en blågrønn
kåpe, som etter kjærestens mening er det
fineste plagget hun noen gang har kjøpt.
25
kulturkalender
desember 2014 - januar 2015 - februar 2015
sport
TORSDAG 11. DESEMBER, Kristins Hall
LIK – Frisk Asker
18:30
SØNDAG 28. DESEMBER, Kristins Hall
LIK – Storhamar Dragons
17:00
SØNDAG 4. JANUAR, Kristins Hall
LIK – Stjernen Hockey
17:00
SØNDAG 11. JANUAR, Kristins Hall
LIK – Kongsvinger Knights
17:00
SØNDAG 18. JANUAR, Kristins Hall
LIK – Lørenskog Ishockeyklubb
17:00
SØNDAG 25. JANUAR, Kristins Hall
LIK – Sparta Warriors
17:00
TORSDAG 29. JANUAR, Kristins Hall
LIK – Manglerud Star
18:30
LØRDAG 14. FEBRUAR, Rudland Fjellsenter, Kvamsfjellet
Furusjøen Rundt-rennet
12:00
SØNDAG 15. FEBRUAR, Kristins Hall
LIK – Stavanger Oilers
17:00
SØNDAG 22. FEBRUAR, Kristins Hall
LIK – Vålerenga Ishockey
17:00
arrengement
SØNDAG 22. FEBRUAR,
Barnas vinterdag på Maihaugen
12:00 – 16:00
TORSDAG 4. – SØNDAG 7. DESEMBER
Kulturnatt, World Cup, AFTER PARTY
Café Stift
FREDAG 19. DESEMBER
Ras Christmas Party!
Café Stift
20:00
26
konserter, forestillinger og show
TIRSDAG 9. DESEMBER,
Maihaugsalen
The Cotton Club Show
19:00
TIRSDAG 9. DESEMBER,
Kulturhuset Banken
Julekonsert med Christel Alsos
19:30
ONSDAG 10. DESEMBER,
Nordre Ål Kirke
Julekonsert med Sing Song Singers og Vingar Vocale
19:00
SØNDAG 14. DESEMBER,
Lillehammer kirke
Julekonsert med Lillehammer Symfoniorkester
18:00
SØNDAG 14. DESEMBER,
Maihaugsalen
MGP jr. – JUL 2014
18:00
ONSDAG 17. DESEMBER,
Lillehammer kirke
Årets julekonsert
Rein Alexander, Christine Guldbrandsen, Mads Belden
18:00
TORSDAG 18. DESEMBER,
Lillehammer kirke
Desemberstemninger med Ole Edvard Antonsen og Didrik Solli-Tangen
18:00
FREDAG 26. DESEMBER,
Lillehammer Bryggeri
Romjulsblues med Pateys Pipe
22:00
LØRDAG 27. DESEMBER,
Kulturhuset Banken
Julejazz 2014
22:00
LØRDAG 27. DESEMBER,
Lillehammer Bryggeri
Romjulsblues med Bryggerigangen Bluesband
22:00
LØRDAG 13. DESEMBER,
Maihaugsalen
Putti Plutti Pott, familiemusikal
Forestillinger kl. 13:00, 15:30 og 18:00.
27
MaritLarsen
When The Morning Comes
Marit Larsen har snekret sammen
et album som tar henne et steg i
riktig retning.
Tekst: Vegard Storaas
Foto: Pressebilder, Warner Music
Helt i begynnelsen av årtusenskiftet
debuterte det en jenteduo ved
navn M2M på den norske hitlisten.
Sammen med artister som Britney
Spears og A1 satte Marion Ravn
og Marit Larsen, som på dette tidspunktet var henholdsvis seksten og
sytten år, sitt preg på VG-lista og de
nasjonale radiostasjonene i månedene som gikk. Deretter skulle det
ikke ta lang tid før det virkelig smalt.
Da en av duoens første singler «Don’t
Say You Love Me» fikk spilletid i den
aller første Pokemón-filmen fikk duoen internasjonal oppmerksomhet og
debuterte på de offisielle hitlistene både i England og USA.
Senere ville interessen for M2M
dabbe av og i 2002 ble bandet
oppløst, etter utrolige 12 millioner
solgte
album
og
singler.
På dette tidspunktet var verken
Marion Ravn eller Marit Larsen klar
for å gi slipp på karrieren som artist.
Mens Marion Ravn fortsatte satsingen i USA, dro Marit Larsen hjem
for å skrive eget materiale og gå nye
veier. Helt siden den første platen
utkom i 2006 har Marit Larsen
satset som artist under eget navn.
Hennes særpreg er senest å finne
på «When The Morning Comes».
For å finne inspirasjon til å
komponere sitt nyeste album
måtte Marit Larsen dra vekk
fra Norge og over til countryens hjemby, Nashville i
Tennessee.
Hun
reiste
bort fra alle samarbeidspartnere gjennom tre album for å begynne på nytt
med nye impulser i country
musikkens
hovedsete.
For å finne inspirasjon til å
komponere sitt nyeste album måtte
Marit Larsen dra vekk fra Norge
og over til countryens hjemby,
Nashville i Tennessee. Hun reiste
bort fra alle samarbeidspartnere
gjennom tre album for å begynne
på nytt med nye impulser i
countrymusikkens
hovedsete.
Til tross for at musikken er skrevet
i hyggelige countryomgivelser,
er «When The Morning Comes»
et vaskeekte popalbum. I kjent stil
synger Larsen med sukkersøt
stemme om hjertesorg og motgang,
og om håpet om en bedre dag i
morgen. Denne gang har Larsen
selv tatt kontroll bak spakene
og derifra har hun produsert
gjennomgående solide poplåter
som gir oss innblikk i Oslo-jentas
mange musikalske innfallsvinkler.
Denne gangen er også framtoningen mer naturlig enn tidligere.
Blant annet demonstrerer hun med
radiosingelen «I Don’t Want To Talk
About It» hvordan moderne popmusikk kan lages enkelt og smakfullt uten de store overdrivelser,
mens hun på tittellåten «When
The Morning Comes» sjarmerer
lytteren med en pianoballade
som ved hjelp av et litt klissent
jentekor
synger
skiva
ut.
Selv om «When The Morning Comes»
er et typisk popalbum å være, med
mange velkjente – om ikke oppbrukte - virkemidler, mener jeg å
spore at albumets helhet søker etter
å bryte med det vi vanligvis forbinder
med Marit Larsen. Og selv om det
gjennomføres med vekslende hell,
så er dette et steg i riktig retning.
«When The Morning Comes» har
med elementer fra konvensjonell
pop og amerikansk folk gitt oss et
alternativ til det revolusjonerende
og nyskapende, et heller enkelt og
velkomponert album som på troverdig vis sementerer Marit Larsens
posisjon som en begavet låtskriver.
Terningkast 4
28
Man kan ikke hjelpe alle,
men alle kan hjelpe NOEN.
Vilde Storebråten er 20 år og kommer fra
Gol i Hallingdal. Hun studerer barnevern på
Høgskolen i Lillehammer, og er en av menneskene som har bidratt med frivillig arbeid i juletiden. Vilde ønsker å inspirere andre til å feire julen på en annerledes måte.
Tekst: Ina Vestavik
Foto: Privat
Hva var det som fikk deg til å bruke
juletiden
på
å
arbeide
frivillig?
– Det begynte med at jeg fikk tilbudet da jeg
gikk på Rønningen Folkehøgskole i fjor. Vi fikk lov
til å være grytevakt for Frelsesarmeen, arrangere julefeiring for de fattigste i Oslo på Blå Kors og dele
ut skjerf og mandariner i forbindelse med Kirkens
Bymisjons Gled en som gruer seg til jul–aksjon.
Dette var en del av timeplanen vår på prosjektet SeOslo på folkehøgskolen. Dette var noe jeg hadde lyst
til å være med på med en gang jeg hørte det, og jeg
er veldig glad for at jeg fikk muligheten. Juletiden
er en vanskelig tid for mange og det å kunne bidra
til at noen skal få en god jul er veldig givende. Da vi
samarbeidet med Kirkens bymisjons aksjon, møtte
opp klokken seks på morgenen i Oslo sentrum, hvor
vi blant annet festet skjerf rundt lyktestolper slik at
de som ikke har så mye klær kunne benytte disse.
Smilene, varmen og takknemligheten fra de som fikk
skjerfene er noe jeg aldri kan få beskrevet med ord.
Hva er det viktigste du lærte av å jobbe som
frivillig?
– De menneskene jeg møtte gjennom frivillig
arbeid i de ulike organisasjoner bidro til at jeg fikk
en økt forståelse og respekt for alle som går en kald
og trist desember i møte. Om jeg skulle jeg valgt ut
noe konkret, så må det være at det er mennesker
som jobber for dem. At det finnes mennesker som
også kan gi et smil, og som kan bruke en lørdag på å
lage en flott feiring for de små barna eller bare det å
oppfordre folk til å gi 70 kroner til Kirkens Bymisjon som resulterer i middager til to rusmisbrukere
på julaften. Det å vise at det ikke koster noe å være
et medmenneske, og at noen er opptatt av det andre
mestrer – ikke bare det som er vanskelig, kan være
veldig viktig for mennesker i ulike livssituasjoner.
Sitter du igjen med tanker om at du vil gjøre
dette igjen?
– Ja, jeg har meldt meg som frivillig på Blå Kors i
år også. Denne gangen reiser jeg ikke med noen jeg
kjenner, så det blir spennende. Jeg ser veldig frem til
å kunne bidra der igjen, og jeg er veldig takknemlig
for at jeg får den muligheten. Forhåpentligvis møter
jeg noen av barna som jeg stiftet bekjentskap med
29
forrige gang jeg deltok, ettersom jeg ble glad i dem
bare etter de få timene jeg fikk lov til å være med dem.
Har du noen råd til andre som også ønsker å
prøve dette?
–
Ring
rundt, søk på
nettet eller ta
kontakt med
noen
som
vet om slike
tilbud du kan
bidra på. Mest
sannsynlig
Vilde Storebråten
vil man møtemenn-esker med et bredt smil og et stort hjerte, slik
jeg ble møtt. Ikke vær redd for å si noe feil eller å
stille dumme spørsmål, vi er alle mennesker med
våre feil og mangler. Er det noen som vet det bedre
enn oss alle, så er det de som er de mest utsatte i
Å jobbe frivillig er ikke
å kaste bort tid, det er å
lære noe som ingen
lærebok kan fortelle dere.
30
samfunnet vårt. Å jobbe frivillig er ikke å kaste bort tid,
det er å lære noe som ingen lærebok kan fortelle dere.
Etter jeg jobbet på Blå Kors skrev jeg faktisk en sang
jeg har opptrådt litt med, og bruker den faktisk mye
inn i barnevernsstudiet jeg går nå. Det er en relevant
erfaring uavhengig av hvilket yrke du trer inn i.
Ifølge Frivillighet Norge bidrar 48 % av
Norges befolkning over 16 år med
frivillig arbeid i de frivillige organisasjonene årlig. Dette er den høyeste andelen
som er målt på verdensbasis, og førsteplassen deles med Sverige. En frivillig
organisasjon kan defineres som en samling
personer eller virksomheter som driver
frivillig arbeid på ikke-fortjenestebasert
og ikke-offentlig basis. Med dette menes
gaver og innsamlede midler eller frivillig
tidsbruk som har et ikke-kommersielt mål.
Quiz
2.
...og hvilket parti representerer han?
3.
Hvem vant Tippeligaen i 2013?
4.
Hvor ble OL i 2002 arrangert?
5.
Hvilket pattedyr har lengst svagerskap?
6.
Hvem har laget kjenningsmelodien til serien Orange is the New Black?
7.
Hvilken serie vant pris for «Out
standing Comedy Series» under Emmy 2014?
8.
Hva er hovedingrediensen i
Hummus?
9.
10.
11.
Hva heter Danmarks høyeste naturlige punkt på 170,86 meter over havet?
12. Hva heter skaperen av «Family Guy»?
13.
Hvor mange år fylte Nintendo i september?
14.
Hva er valutaen i Russland?
15.
Hva heter hovedstaden i
Indonesia?
16.
Hvilket land er det femte største i verden?
17.
Hvilken norsk kommune har
færrest innbyggere?
18.
Hvilket norsk bryggeri er det eldste som fortsatt er i drift?
19.
...og hvor ligger det?
20.
Hvilken by i Bosnia-Hercego
vina er Lillehammers
vennskapsby?
Hvilket krypdyr er det største?
Hvilket land stammer kebaben fra?
11. Møllehøj 12. Seth MacFarlane 13. 125 år
14. Rubler 15. Jakarta 16. Brasil
17. Utsira 18. Sarajevo
19. Krokodillen 20. Tyrkia
1.
Hva heter Norges kunnskapsminister?
31
1. Torbjørn Røe Isaksen 2. Høyre 3. Strømsgodset
4. Salt Lake City, USA 5. Elefanten
6. Regina Spektor 7. Modern Family 8. Kikerter
9. Aas bryggeri 10. Drammen
ProfHiL trenger
deg!
Har du lyst på et frivillig verv som tar seg godt ut på CV-en, og samtidig være med
i en morsom og kreativ studentgruppe? Vi vil ha skribenter, fotografer og alle med
en god idé.
ØKONOMISJEF
Om du har greie på tall, er du personen vi søker etter. Vårt eneste krav er at du er
en organisert person med evner til regnskapsføring.
MARKEDSFØRER
Har du lyst å prøve deg innen markedsføring? Vi søker en person som kan gjøre
studentmagasinet PROFHiL mer synlig på høgskolen og i Lillehammer generelt.
Er du personen vi leter etter?
Ta kontakt på
[email protected]