Serie: Troens fundamenter; Filadelfia, Askim 01.02.2015
Den Hellige Ånd – Åndens frukter, del II
Av pastor Ole Sletten
1. Innledning
Da jeg forrige gang delte om Åndens frukter i slutten av november i fjor, så startet jeg ved å
lese følgende avsnitt fra Bibelen – og som jeg også vil lese nå (Matt. 13,3-9):
3 Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5 Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det skjøt straks opp fordi det ikke
hadde dyp jord.
6 Men da solen steg opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7 Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
8 Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre foll, noe seksti foll, og noe tretti foll.
9 Den som har ører, han høre!
Jesus talte ofte til folket i lignelser ……..
Å bære frukt handler også om jordsmonn – og iflg. ordinær jordbrukstankegang og ihht. Jesu
lignelse her, er det faktisk grunnlaget for om det blir frukt eller ikke.
Vi så på bl.a. at hardtrampet jord og steinete jordsmonn ikke hadde mye muligheter i seg til å
bære frukt. Litt enkelt sagt så representerer det mennesker som har latt sitt sinn og hjerte bli så
harde at de ikke lenger responderer på Guds Ord og det Den Hellige Ånd ønsker å formidle til
dem. Man blir mer opptatt av å tjene sin egen vilje – enn å la seg lede av Gud.
I den tilstand har man helt eller delvis mistet evnen til å bære frukt. Dette er egentlig en
fryktelig tilstand – og sjefsgartneren, vår Herre, kan ikke gjøre så veldig mye – før det skjer
en omvendelse til Ham. Fordi Han overkjører aldri vår vilje her.
Men vender vi om til Ham, har Han pånytt mulighet til å forme hagen vår til det Han hadde
tenkt.
I dag skal vi se på de to siste kategoriene i lignelsen – ”tornekratt-mennesket” og ”god-jord –
mennesket”.
2. Tornekrattmennesket
Den tredje typen jord som Jesus omtaler som uproduktiv, var den som var befengt med all
slags ukrutt; torner, tistler og ugress.
På grunn av landets vekslende topografi – noe nærmest en halvørken, var Israel kjent for en
mangfoldig variasjon når det gjaldt tornebusker, tistler og villrose-kratt.
Mer enn 200 sorter uønskede typer ugress spredte seg ut over dyrket land, og tok opp
konkurransen med de nyttige planter og vekster som skulle bære god frukt. Det var et
uendelig slit å få til en god hage – og holde jorda fri for ugress.
Jesus var godt kjent med menneskers kamp mot disse uønskede plantene – for å produsere
frukt- eller kornhøst; noe Han overførte til menneskelivet. Og derfor nyttet Han dette i sine
lignelser for å illustrere dette faktum.
I Bergprekenen (Matt. 7,16) spør Han: ”Høster en kanskje druer av tornebusker eller fiken av
tistler?” Hvis en vingård var i ferd med å bli kvalt av klungerkjerr, ville det være helt håpløst
å vente noen rekordavling av druer.
For slikt ugress har en tendens til å innta hele plantefelt å kvele og ødelegge hele avlingen.
Det kunne faktisk resultere fullstendig mangel på produksjon av frukt.
Og Jesus pekte på at noens liv var faktisk slik. De var så invadert av skadevekster – at det
ikke kunne bli noen grøde å høste.
Alle disse frøene fra disse skadevekstene – som på ulike måter kom inn i hagen, fikk plass i
jorden og tross gartnerens iherdige innsats, så vokste de opp og fortrengte de fruktbare
plantene.
Det er da vi må stille oss dette spørsmålet: Hva vokser opp – eller tillater jeg vokse opp i mitt
livs jordsmonn?
Sagt på en annen måte: Hva tar størst plass i livet mitt?
Hva opptar mest min tid og min oppmerksomhet?
Hva gir førsteprioritet i det jeg velger?
Hva blir resultatet av det liv jeg lever – verdiløst ugress
eller god frukt med evig verdi?
Jesus gjorde det klart at det var 2 typer ukrutt:
1. Bekymring, uro og engstelse.
I utgangspunktet vil alle mennesker bære på en viss engstelse, uro for fremtiden. Vi har alle
påkjenninger og stress i livet – så det å bekymre seg i noen grad for vår egen og andres
omsorg, er en naturlig del av livet.
Hvis du har hørt forkynnere si at du ikke skal ha slike ting etter at du ble en kristen, så er det
så feil som det kan bli. Jesus sier selv i Johs. 16,33 at ”i verden har dere trengsler”. Men vær
frimodig, jeg har seiret over verden!”
Og vi har alle et ansvar til å tilrettelegge vår tilværelse på best mulig måte. Vi skal ta vare på
våre familier, vi er bedt om å betale skatt og vi er bedt om å ta vare på våre forpliktelser som
lovlydige borgere av dette samfunnet vi lever i.
Det vil si at dette livet stiller krav til oss. Da kan vi også bekymre oss for om vi klarer alle
disse kravene.
Men det er når bekymringen for det daglige, overgår min tillit til Gud som Far og forsørger, at
bekymringen blir et forferdelig ugress. Det kan dominere oss slik at det tar nattsøvn og
gudslivet i fra oss. Det er bekymringen som får hovedfokus, alt annet blir skjøvet i
bakgrunnen.
Her gir Guds Ord noen gode råd for å unngå å komme i en slik situasjon:
1. Inviter Gud inn i situasjonen. Han har kontroll og vil sørge for oss. Han vet om våre behov
– og vil være vår forsørger. Matt. 6,25-34:
25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke,
heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet
mer enn klærne?
26 Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men
deres* Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de?
27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?
28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de
vokser! De strever ikke og spinner ikke!
29 Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
30 Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal
han da ikke mye mer kle dere – dere lite troende?
31 Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal
vi kle oss med?
32 For alt slikt søker hedningene etter. Men deres* himmelske Far vet at dere trenger alt dette.
33 Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!
34 Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv.
Hver dag har nok med sin egen plage.
”Vær ikke bekymret ……..!”
2. Konsentrer deg om en dag i gangen! Dagen i går kan vi ikke gjøre noe med. Den er forbi –
og alt som har skjedd da, er det nytteløst å bekymre seg, ergre seg eller sørge over. Det som
har skjedd, har skjedd – det får vi ikke endret. Bli ferdig med fortiden! Forson deg med den –
at det ble slik det ble!
Morgendagen har vi ennå ikke sett – vi vet egentlig ikke noe om den. Selv med alle våre
bekymringer, kan vi ikke vite eller forutbestemme den. Hvorfor da bekymre seg?
Jesus sier i det vi siterte over at 34 Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen
skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
Da gjenstår bare dagen i dag. Og Gud inviterer deg til å la DEN bli en dag sammen med Gud hvor du kan glede deg midt i dagens utfordring. Han sier i Salme 118,24:
24 Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den!
HVIS dette (dagen i dag) er dagen som Herren har gjort, hvorfor skal vi da bekymre oss? Da
tar jo Han hånd om den også!
Da får vi heller oppmuntringen om å fryde og glede oss på den. Glede og takknemlighet er
den beste medisinen mot bekymring!
2. Begjær etter ting; det materielle.
Noen kristne har misforstått dette med rikdom. Rikdom er ikke galt i seg selv, og det er ikke
nødvendigvis av det onde. Og ha overflod er heller ikke synd.
Hvis det var slik, så hadde ikke Gud gitt rikdom til menn som Abraham, Josef, Salomo, Job
eller Esekias – for å nevne noen bibelske personer.
Rikdommens forførelse …….
Vanskeligheten ligger i vår holdning til rikdom. Hvordan blir den brukt? I hvilken hensikt er
den samlet? – og til hvilket formål skal den nyttes?
For de flestes vedkommende ligger faren i rikdommen og det materielle i rikdommens
forførelse.
Rikdom har evne til å fordreie våre tanker – den har en tendens til å gjøre oss blinde for de
evige verdier. Og den har en lumsk evne til å styre våre avgjørelser.
Etter sin natur vil rikdom lett bringe oss til å stole på den i stedet for å sette vår lit til Ham
som gav oss evne og mulighet til å samle oss rikdom.
Rikdommen kan på en besnærende måte få oss til å tro at den alene kan gi oss sikkerhet og
trygghet i våre liv. Da er den ugresset som fortrenger Åndens frukt i livene våre.
Men Jesus forteller oss i lignelser hvor feil slik tankegang er. La meg lese en slik lignelse for
å vise hvor lite sikker rikdommen eller materialismen er som fundament for livet (Luk. 12,1521)
15 Han sa til dem: Se til å ta dere i vare for all havesyke! For ingen har sitt liv av sin eiendom,
selv om han har overflod.
16 Han fortalte dem så en lignelse og sa: En rik mann fikk stor avling av jorden sin.
17 Da tenkte han ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har jo ikke rom nok til å samle
avlingen min i.
18 Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned låvebygningene mine og bygge større. Der
vil jeg samle hele min avling og mitt gods.
19 Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro – et,
drikk, vær glad!
20 Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du
har samlet?
21 Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.
3. God-jord – mennesket
I dramtisk kontrast til disse tre forutgående jordtyper, så beskriver Jesus den gode jord. Når
såkorn blir sådd i slik jord, så ble det en grøderik hage full av frukt.
Kontrasten er så stor fordi de første jordtypene gav ingen frukt – de var uproduktive.
Slik var du og jeg fra naturens side. Uproduktive – før den store gartneren begynte å arbeide
med oss.
Jeg har selv holdt på med et slikt jordstykke hjemme siste året. Det var fult av ugress og
tistler. Men jeg jobbet med jorden, fjernet tistlene og sådde i nyttevekst. Nå kan jeg nyte synet
av de vekstene jeg var ute etter – når våren kommer.
Slik jobber Jesus med hver og en av oss. Med inderlig utholdenhet arbeider han med jorda vår
– for å få den i best mulig stand til fruktbæring. Slikt arbeid skjer ikke over bare en dag – men
Han bruker lang tid med mye kjærlighet og nåde.
Det kan være tøft og smertefullt for oss når hard jord vendes, når steiner flyttes og fjernes og
når tistler og torner røskes vekk. Men det må til skal vi ha en jord som bærer frukt. Hebr.
10,10-11 sier det slik:
10 For de tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men han tukter
oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.
11 All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den
dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.
Gud holder altså på med en oppdragerjobb i våre sjelsliv. Det er det som skjer når hard jord,
stein og torner billedlig talt ryddes fra vår liv. Vi vil helst slippe unna dette, for det smaker
ikke alltid godt.
Men vi bedrar oss selv om vi viker tilbake for Guds Ords arbeid med oss. Lar vi ikke Ham få
gjøre jobben, så vil vi vende tilbake til å bli lite fruktbærende mennesker. Den hardtrampende
jorden, steinene og ugresset vil igjen råde grunnen.
For å leve kontinuerlig i den gode jord er det tre vilkår som må ligge til grunn:
1. Jeg må erkjenne at det er Gud som taler til meg. Vi må ha slik respekt for Guds Ord – at vi
anerkjenner at når vi hører og leser Ordet, så er det Gud som taler til meg. Når DHÅ minner
meg om Ordet, så er det Gud som taler!
2. Jeg må gi Ordet jeg hører en positiv respons. Med andre ord: Jeg må verdsette det, gi det
oppmerksomhet – og jeg må legge tilside alt annet som prøver å ta Ordets plass. Jeg må lytte
helhjertet til det Gud sier.
3. Jeg skal skynde meg å gjøre det Han ber meg om. Min positive respons gir umiddelbar
aksjon fra min side som resultat. Hans vilje blir utført, Hans ønsker blir oppfylt, jeg søker å nå
Hans mål.
Uten utsettelse eller diskusjon blir hans veiledning og befalinger utført.
Kort sagt: Jeg gjør det Han ber meg om. Dette er tro i gjerning – troens lydighet. Dette er
veien å gå om en vil kontinuerlig være ”god jord” i Guds hage. Vi tar imot ordet og omsetter
det.
La meg avslutte med Jak. 1,21-25:
21 Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er
innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler.
22 Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.
23 For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på
sitt naturlige ansikt i et speil –
24 han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke
blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
La oss derfor alltid la vår sjels gartner få siste ordet. Da vil jordsmonnet vårt være i en tilstand
hvor vi alltid kan bære frukt; 30, 60 eller 100 ganger det som har blitt sådd! Det er Guds store
mål med oss!
I senere undervisning skal vi se nærmere på fruktene – som vi produserer i den gode jord!
Den øvrige undervisning om dette temaet og andre temaer finner du under ”undervisning” på
vår nettside www.filadelfiaaskim.no.