25 ÅR MED STOR MUSIKK I SMÅ ROM
OSLO KAMMERMUSIKKFESTIVAL 25 ÅR MED V I IN V I TERER DEG T IL N Y E M AGISK E ØY EBLIK K STOR MUSIKK 16.–24. AUGUST + 23. SEP TEMBER 2014 I SMÅ ROM [ FRA ROMMET DER LYDEN OPPSTÅR. INNI EN CELLO. [ Foto: Jacob von der Lippe INNHOLD ÅRETS KONSERTER 2 7 ÅRETS ARTISTER 36 HVA ER I GRUNNEN K AMMERMUSIKK? 71 AVKOPLING OG TILKOPLING 72 BETRAKTNINGER 74 TAKT OG TONE 87 PRAKTISK INFORMASJON 88 K ART 90 KONSERTSTEDER 94 25 ÅR MED KAMMERMUSIKK I HOVEDSTADEN For 25 år siden skrev jeg følgende linjer i det første programmet for Oslo Kammermusikkfestival: «Det er en stor glede å kunne ønske publikum og musikere velkommen til den første kammermusikkfestivalen i Oslo. Bak prosjektet står endel musikkglade mennesker som lenge har ønsket å arrangere en festival til kammermusikkens pris, fordi dette er en del av musikklivet som nokså ufortjent har kommet i skyggen av andre musikkformer på våre breddegrader. I tillegg vet vi at mange komponister har skapt noen av sine beste verker nettopp innenfor kammermusikk, og vi vil gjøre vårt ytterste for å bringe videre en del av denne arven.» Jeg hadde noen måneder i forveien skrevet et brev – dette var før mailenes tid – til forsvarsminister Johan Jørgen Holst og spurt ydmykt om vi kunne få holde noen konserter på Akershus festning. Jeg fikk et særdeles hyggelig svar tilbake hvor han sa «Selvfølgelig kan dere lage konserter her. Er det noe forsvaret skal forsvare, så er det jo kulturen». Kammermusikk trives godt i intime miljøer, og da Forsvaret åpnet dørene til Akershus festning og stilte Olavshallen og Slottskirken til disposisjon, var en viktig miljømessig ramme skapt. Vi startet med tom bankkonto. Men troen på at vi gjorde noe viktig for norsk kulturliv bar oss gjennom vanskelighetene som selvfølgelig dukket opp underveis. Vi hadde jo ikke gjort dette før. Ingen hadde gjort dette før i Norge. Men jeg hadde selv gjestet slike festivaler både i Europa og USA, og visste at de hadde livets rett. Vi som startet dette dumdristige prosjektet var nyutdannet jurist Kristin Slørdahl, økonomidirektør ved Det Norske Teatret Geir Aasen, direktør ved Volvo Norge Lars Buer og jeg. Senere kom flere gode krefter til, ikke minst i de senere år hvor August Albertsen og Håvard Gimse ble særdeles viktige medarbeidere. Det første året valgte vi å legge vekt på dansk musikk og danske musikere, mest på grunn av våre nære, om enn noe uønskede, bånd til Danmark, men jeg må innrømme at det også skyldtes at jeg selv hadde studert fem år ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium og slik kjente ganske godt til dansk musikk og danske musikere. Imidlertid, den første tonen som ble spilt på åpningskonserten i Olav Vs Hall på Akershus festning fredag 4. august 1989 var Bach. Hans suite nr 4 for cello solo ble spilt av det 28-årige stortalentet Truls Mørk. Etter Bach kom et stykke av den unge norske komponisten Rolf Wallin, etterfulgt av en komposisjon av den unge danske komponisten Hans Abrahamsen. Konserten sluttet med den ufullendte strykekvartetten av Grieg, spilt av Vertavokvartetten som nettopp hadde startet sin karriere. Den neste dagen kom unge norske talenter i kø; Ole Edvard Antonsen, Lars Anders Tomter, Atle Sponberg, Terje Tønnesen, Stephan Barratt-Due, Soon-Mi Chung i samspill med de mer etablerte og litt eldre Kjell Bækkelund, Einar Steen-Nøkleberg, Stig Nilsson, Iver Kleive, Jan Garbarek, Erling Bløndal Bengtsson, Frans Helmerson og Håkan Hagegård. For riktig å kjekke oss til, slo vi til senere i uken med en scenisk framførelse av 2011 Truls Mørk i Aulaen er, Lars Anders Tomt 1989 Fra venstre Edvard e Ol nf, elu kk ll Bæ Jan Garbarek, Kje llefsen Antonsen, Arve Te 4 2011 Konsert på Polhøgda 2012 Tora Augestad i Kulturkirken Jakob Jeg spurte Jakob Weidemann om han kunne tenke seg å lage plakater for oss, og det var ikke nei i hans munn. Han malte bilder spesielt for oss fram til sin død. Nysgjerrige sponsorer som Norol, Oslobanken, Procordia (Sverige) kom til sammen med våre trofaste fra første festival. Vi fikk etter hvert også støtte fra Oslo Kommune, Utenriksdepartementet, Norsk Kassettavgiftsfond, Fond for utøvende kunstnere, Kulturdepartementet og Rikskonsertene. Sponsorene visste vel ikke helt hva de sponset, men jeg forklarte så godt jeg kunne at det er viktig å skape en arena for norsk og internasjonal musikk, gammel og ny, spilt av norske kunstnere, unge og gamle, sammen med de fremste artister fra hele verden. Jeg måtte de første par årene forklare både 2012 David Orlowsky, Jakob Koranyi og Roland Pöntinen Foto Kristin Bolgård Stravinskys «Historien om en soldat» blant andre med Espen Skjønberg som en ordentlig infam djevel. Takket være stor velvilje blant både artister, frivillige, media, konsertsteder og de første dristige hovedsponsorer Aftenposten og Volvo i tillegg til Bang&Olufsen, Elkem, UNI Forsikring, IBM, Aker, SAS, STEINWAY og STATOIL, kom vi ganske helskinnet fra dette dristige første året, og vi startet friskt og freidig med å planlegge neste år. Og slik gikk no åran, som de sier nordpå, og nå er det altså gått 25 år. H.K.H. Kronprins Harald ble vår første beskytter, og da han ble konge, fikk vi H.M. Dronning Sonja som festivalens beskytter. Kongeparet har hele tiden hatt stor betydning for festivalen, nasjonalt og internasjonalt. 2013 Ada Meinich og Vladimir Ashkenazy i Universitetets Aula 5 til presse og sponsorer hva kammermusikk er. Det slipper jeg nå. For det dukket opp flere kammermusikkfestivaler ganske fort andre steder i landet. Truls Mørk og Lars Anders Tomter hadde vært med på vår første festival i Oslo, og de startet sine egne festivaler i henholdsvis Stavanger og Risør året etter med stor suksess. Og kammermusikkfeberen brant videre over hele landet; det ble startet nye kammermusikkfestivaler hvert år, og nå er det visstnok over tyve kammermusikkfestivaler i Norge, fra nord til sør og fra vest til øst. Alle med sine lokale og kunstneriske særpreg. Vi fire som startet Oslo Kammermusikkfestival i 1989 er stolte over å ha vært med på å skape denne viktige delen av norsk kulturliv, og vI vil takke alle som har vært med oss i gode og mindre gode dager: musikere, komponister, musikkinstitusjoner, anmeldere, konsertsteder, aviser, radio og TV, sponsorer, stat og kommune – og ikke minst vårt store og trofaste publikum. HJERTELIG TAKK! Velkommen til Oslo Kammermusikkfestival! H.M. DRONNING SONJA Beskytter for Oslo Kammermusikkfestival Arve Tellefsen Kunstnerisk leder 6 H.M. The Queen Patron of Oslo Chamber Music Festival KONSERTOVERSIKT LØRDAG 16. AUGUST TORSDAG 21. AUGUST s ati Gratiskonsert på Rådhusplassen kl 12.00Gr...... 8 Åpningskonsert i Universitetets Aula kl 19.00 . 9 Oslo Militære Samfund kl 12.00 ................... 23 Litteraturhuset, Wergelandssalen kl 19.00 ... 24 Classic Lounge på Månefisken kl 22.00 ....... 24 SØNDAG 17. AUGUST Akershus Festning Olav Vs Hall kl 13.00 ...... 10 Akershus Festning Slottskirken kl 16.00 ...... 11 Gamle Logen kl 18.00 ................................. 12 Akershus Festning Slottskirken kl 22.00 ....... 13 FREDAG 22. AUGUST Villa Grande Holocaustsenteret kl 12.00 ...... 26 Villa Grande Holocaustsenteret kl 14.00 ...... 27 Villa Grande Holocaustsenteret kl 16.00 ...... 28 Classic Lounge på Månefisken kl 22.00 ....... 28 MANDAG 18. AUGUST Kulturkirken Jakob kl 18.00 ........................... 13 Universitetets Aula kl 20.00 ........................... 14 Kulturkirken Jakob kl 22.00 .......................... 16 TIRSDAG 19. AUGUST LØRDAG 23. AUGUST Villa Grande Holocaustsenteret kl 11.00 ...... 29 Oscarshall Slott kl 13.00 .............................. 30 or n Barnekonsert Oslo Konserthus kl 16.00 Fb....... 31 ar Oslo Domkirke kl 19.00 ................................ 32 Oslo Militære Samfund kl 12.00 ................... 17 Gamle Logen kl 19.00 .................................. 18 Classic Lounge på Månefisken kl 22.00 ....... 20 SØNDAG 24. AUGUST ONSDAG 20. AUGUST TIRSDAG 23. SEPTEMBER Slottskapellet Det Kgl. Slott kl 17.00 ............ 21 Gamle Logen kl 20.00 .................................. 22 Universitetets Aula kl 20.00 .......................... 34 Sentralen kl 15.00 ........................................ 33 Vi tar forbehold om endringer i programmet 7 LØRDAG 16. AUGUST KL 12.00 RÅDHUSPLASSEN STARTSKUDD tis Gra Edvard Grieg (1843–1907): Suite fra Holbergs tid, opus 40 Preludium – Allegro vivace Sarabande – Andante Gavotte – Allegretto Air – Andante religioso Rigaudon – Allegro con brio Oslo Camerata, leder Stephan Barratt-Due Sambarytmer Family Reggae Samba med to dohl-perkusjonister Peter Tsjajkovskij (1840–1893): 1812-overtyre, opus 49 Kgl. Norske Marines Musikkorps Dirigent: Leif Arne Pedersen GRATISKONSERT i samarbeid med Melafestivalen OM ARKITEKTUREN RUNDT MUSIKKEN VED THOMAS THIIS-EVENSEN 8 Foto: Ben Ealovega FOREDRAG LØRDAG 16. AUGUST 19.00 UNIVERSITETETS AULA JUBILEUMSÅPNING Johannes Brahms (1833–1897): Scherzo i c-moll fra F-A-E-sonate Sonoko Miriam Shimano Welde, fiolin Christian Hundsnes Grøvlen, klaver Edvard Grieg (1843–1907): Ufullendt strykekvartett i F-dur, EG117 Sostenuto. Allegro vivace e grazioso Allegro Scherzando Ludwig van Beethoven (1770–1827): Sonate for klaver nr 32 i c-moll opus 111 Maestoso-Allegro con brio ed appassionata Arietta: Adagio molto semplice e cantabile Paul Lewis, klaver Béla Bartok (1881–1945): Strykekvartett nr. 6, opus 114 Mesto – Vivace Mesto – Marcia Mesto – Burletta Mesto – Molto tranquillo Vertavokvartetten; Øyvor Volle, fiolin Annabelle Meare, fiolin Berit Cardas, bratsj Bjørg Lewis, cello --- PAUSE --- BILLETTER Ordinær pris kr 390/350/280 Honnør kr 320/280/210 A-kort kr 310/270/200 Under 30 kr 150 Paul Lewis, klaver 9 SØNDAG 17. AUGUST OM ARKITEKTUREN RUNDT MUSIKKEN VED THOMAS THIIS-EVENSEN KL. 13.00 AKERSHUS SLOTT, OLAV VS HALL FOREDRAG FRA ØSTERSJØEN TIL MIDDELHAVET Girolamo Kapsberger (1580–1651): Sinfonia over oktav- og septimakkorder Giovanni Gabrieli (1554–1612): Sonate for 3 fioliner Samuel Scheidt (1587–1654): Symfoni nr 7 i D-dur Dario Castello (1590–1658): Sonate nr 15 for 4 stemmmer Giovanni Gabrieli: Canzona over 12 toner Samuel Scheidt: Battalia Dario Castello: Sonate nr 16 for 4 stemmer Giovanni Legrenzi (1626–1690): Sonate for 4 fioliner Johann Vierdanck (1605–1646): Sonate Pavan La sua Gagliarda Ballo. prestissimo Correnta Matthew Locke (1621–1677): Music for «The Tempest» 10 Introduction Galliard Gavotte Sarabande Lilt Rustick Air Minoit Curtain Tune Arcangelo Corelli (1653–1713): Concerto grosso nr 4 i D-dur opus 6 Adagio-Allegro Adagio Vivace Allegro-Presto ARTISTER Trondheim Barokk Leder Enrico Onofri, fiolin BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150 Foto Kristin Bolgård MUSIKK SØNDAG 17. AUGUST KL. 16.00 AKERSHUS SLOTT, SLOTTSKIRKEN MOZARTS STØRSTE? MUSIKK Wolfgang A. Mozart (1756–1791): Serenade for blåsere «Gran Partita» KV361 Largo. Molto Allegro Menuetto Adagio Menuetto. Allegretto Romance. Adagio Tema con variazioni Finale. Molto Allegro ARTISTER Kgl. Norske Marines Musikkorps Dirigent: Leif Arne Pedersen BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150 Slottskirken på Akershus festning 11 SØNDAG 17. AUGUST KL 18.00 GAMLE LOGEN KLASSIKERE & PREMIERE Ludwig van Beethoven (1770–1827): Sonate for cello og klaver nr 4 i C-dur opus 102 nr 1 Andante – Allegro vivace Adagio Allegro vivace Bjørg Lewis, cello Paul Lewis, klaver Wolfgang A. Mozart (1756–1791): Strykekvartett nr 19 i C-dur, KV465 «Dissonanskvartetten» Adagio – Allegro Andante cantabile Menuetto. Allegro Allegro molto Vertavokvartetten; Øyvor Volle, fiolin Annabelle Meare, fiolin Berit Cardas, bratsj Bjørg Lewis, cello Poul Ruders (1949): Strykekvartett nr 4 (Nordenpremiere) Vertavokvartetten Wolfgang A. Mozart: Klaverkonsert nr. 12 i A-dur KV414 Allegro Andante Allegretto Paul Lewis, klaver Vertavokvartetten BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150 --- PAUSE --Vertavokvartetten 12 SØNDAG 17. AUGUST MANDAG 18. AUGUST KL 22.00 KL18.00 KULTURKIRKEN JAKOB AKERSHUS SLOTT, SLOTTSKIRKEN NYE TONER OG MODERNE KLASSIKER ITALIENSK BAROKK MOT MIDNATT MUSIKK MUSIKK Italiensk musikk fra 1600 og 1700-tallet for barokkgitar og erkelutt Verker av unge komponister valgt gjennom nordisk «Call for Scores». Ansgar Beste (N): «Sandrose» Jan Martin Smørdal (N): «less-sence» Jonas Skaarud (N): «Phorisms, book II» Haldor Smarason (IS): «_a_at_na» Richard Strauss / Franz Hasenöhrl: «Till Eulen – Spiegel Einmal Anders!» Richard Strauss / Emil Bauer: «Don Juan» ARTIST Rolf Lislevand BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150 ARTISTER Oslo Sinfonietta Dirigent: Kai Grinde Myrann BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150 13 MANDAG 18. AUGUST KL. 20.00 UNIVERSITETETS AULA FRA VENEZIA MUSIKK Antonio Vivaldi (1678–1741): Konsert for strykere og continuo i C-dur, RV 114 Allegro Adagio Allegro Antonio Vivaldi: Konsert for obo, strykere og continuo i C-dur, RV 450 Allegro molto Larghetto Allegro Antonio Caldara (1670–1736): «Vår herre Jesu lidelseshistorie» Sinfonia for strykere og continuo nr 12 Andante Allegro: Adagio Allegro 14 Tomaso Albinoni (1671–1751): Sonate for 5 stemmer opus 2, nr. 3 i a-moll Grave Allegro Adagio Allegro --- PAUSE --Antonio Vivaldi: Konsert for 2 fioliner, strykere og continuo fra L’Estro armonico i a-moll, RV 522 Allegro Larghetto e spirituoso Allegro Carlo Tessarini (1690–1766): Ouvertyre i D-dur opus 4 fra «La Stravaganza» Allegro assai Largo Sempre Piano Presto Alessandro Marcello (1669 – 1747): Konsert for obo, strykere og continuo i d-moll Andante e spiccato Adagio Presto Foto: Kristof Fischer Antonio Vivaldi: Konsert for fiolin, obo, strykere og contninuo i B-dur, Anh. 18 etter RV 364 [Allegro] Grave Air Allegro ARTISTER BILLETTER Xenia Löffler, obo Georg Kallweit, solofiolin og konsertmester Akademie für Alte Musik Berlin Ordinær pris kr 390/350/280 Honnør kr 320/280/210 A-kort kr 310/270/200 Under 30 kr 150 FOREDRAG OM ARKITEKTUREN RUNDT MUSIKKEN VED THOMAS THIIS-EVENSEN 15 Foto: Erik Burås MANDAG 18. AUGUST KL 22.00 KULTURKIRKEN JAKOB JAZZ & OPERA MUSIKK To eminente musikere inntar Jakobs kirke med hvert sitt band og tar oss med på en uvanlig vandring i grenseland mellom jazz og opera. ARTISTER Håkon Kornstad, tenorsaksofon/operatenor Lars Henrik Johansen, cembalo, cimbalom Per Zanussi, bass Sigbjørn Apeland, harmonium Øyvind Skarbø, perkusjon Ola Kvernberg, fiolin Steinar Raknes, bass Erik Nylander, perkusjon BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150 Ola Kvernberg 16 Håkon Kornstad TIRSDAG 19. AUGUST KL. 12.00 OSLO MILITÆRE SAMFUND NORSK LUNSJ MUSIKK «Myllarguten, Ole Bull og Edvard Grieg» ARTISTER Knut Buen, hardingfele Arve Tellefsen, fiolin Ole Christian Haagenrud, klaver BILLETTER Ordinær pris kr 200 Honnør & A-kort kr 150 Under 30 kr 100 17 TIRSDAG 19. AUGUST KL 19.00 GAMLE LOGEN JAPANSK STJERNEMØTE MUSIKK Ludwig van Beethoven (1770–1827): Sonate for fiolin og klaver nr 7 i c-moll opus 30 nr 2 Allegro con brio Adagio cantabile Scherzo. Allegro – Trio Finale. Allegro Robert Schumann (1810–1856): Sonate for fiolin og klaver nr 1 i a-moll opus 105 Mit leidenschaftlichem Ausdruck Allegretto Lebhaft --- PAUSE --- Christian Sinding (1856–1941): Suite opus 10 Presto Adagio Tempo giusto Richard Strauss (1864–1949): Sonate for fiolin og klaver i Ess-dur opus 18 Allegro ma non troppo Improvisasjon: Andante cantabile Finale: Andante – Allegro ARTISTER Mayuko Kamio, fiolin Håvard Gimse, klaver BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150 Mayuko Kamio 18 Foto: Hirofumi Isaka 19 TIRSDAG 19. AUGUST KL 22.00 CLASSIC LOUNGE PÅ MÅNEFISKEN MUSIKK FRA FILM Philip Glass (1937–): Fra strykekvartett nr 3 (Mishima) Philip Glass: Fra Suite fra Bent for strykekvartett Mari Silje Samuelsen, fiolin Mayuko Kamio, fiolin Lech Antonio Uszynski, bratsj Håkon Samuelsen, cello Yugo Kanno (1977–): Kanbee Kikou for solofiolin Mayuko Kamio, fiolin Dmitrij Sjostakovitsj (1906–1975): Tre satser fra Kvintett for klaver og strykere opus 57 i g-moll Preludium Fuge Scherzo Håvard Gimse, klaver Mari Silje Samuelsen, fiolin Mayuko Kamio, fiolin Lech Antonio Uszynski, bratsj Håkon Samuelsen, cello Foto Per Heimly BILLETTER 20 Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150 Mari Silje Samuelsen, fiolin og Håkon Samuelsen, cello ONSDAG 20. AUGUST KL 17.00 SLOTTSKAPELLET, DET KGL. SLOTT LIEDER PÅ SLOTTET Ludwig van Beethoven (1770–1827): An die ferne Geliebte opus 98 Tekst: Alois Jeitteles Auf dem Hügel sitz Ich spähend Wo die berge so blau Leichte Segler in den Höen Diese Wolken in den Höen Es kehret der Maien Nimm sie hin denn diese Lieder Werner Güra, tenor Christoph Berner, klaver Ludwig van Beethoven: Fra Bagatellen opus 126 Nr. 2 g-moll, Allegro Nr. 3 Ess-dur Andante, Cantabile e grazioso Nr. 4 H-dur Presto Christoph Berner, klaver Ludwig van Beethoven: Lied aus der Ferne WoO 137 Resignation WoO 149 Adelaide opus 46 Wonne der Wehmut opus 83 nr 1 Der Kuß opus 128 Werner Güra, tenor Christoph Berner, klaver Franz Schubert (1797–1828): Fra Drei Klavierstücke D 946, nr. 2 i Ess-dur, Allegretto Christoph Berner, klaver Franz Schubert: Heidenröslein D 257 Im Frühling D 882 Geheimes D 719 Der Fischer D 225 Bei dir allein D 866 Der Schiffer D 536 Willkommen und Abschied D 767 Werner Güra, tenor Christoph Berner, klaver BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150 FOREDRAG OM ARKITEKTUREN RUNDT MUSIKKEN VED THOMAS THIIS-EVENSEN 21 ONSDAG 20. AUGUST KL 20.00 GAMLE LOGEN JUBEL OG JUBILEUM Foto: Foto Schrøder, Trondheim Joakim Røbergshagen 22 Vi feirer 25 år med gjenhør og nye stemmer med blant annet: Mayuko Kamio, fiolin Werner Güra, tenor Knut Buen, hardingfele Johannes Weisser, baryton Mari Silje Samuelsen, fiolin Lech Antonio Uszynski, bratsj Miriam Sonoko Shimano Welde, fiolin Håkon Kornstad, tenor og saksofon Ola Kvernberg, fiolin Christian Hundsnes Grøvlen, klaver Ole Christian Haagenrud, klaver Rolf Lislevand, lutt Magnhild Korsvik, sopran Stig Nilsson, fiolin Anders Nilsson, fiolin Soran Lind, saksofon Joakim Røbergshagen, fiolin Eivind Holtsmark Ringstad, bratsj Melanie Scholtz, sopran Quartet Berlin-Tokyo Lise Fjeldstad, skuespiller Håvard Gimse, klaver Arve Tellefsen, fiolin BILLETTER Ordinær pris kr 390/350/280 Honnør kr 320/280/210 A-kort kr 310/270/200 Under 30 kr 150 TORSDAG 21. AUGUST KL. 12.00 LUNSJKONSERT OSLO MILITÆRE SAMFUND NORSKE TALENTER Alfred Desenclos (1912–1971): «Prélude Cadence et Finale» Jules Demersseman (1833–1866): «Fantaisie sur un Thème original» Soran Lind, saksofon Christian Hundsnes Grøvlen, klaver Aleksandr Skrjabin (1872–1915): Sonate for klaver nr 2, opus 19 Andante Presto Christian Hundsnes Grøvlen, klaver Ernest Chausson (1855–1899): Poème, opus 25 Joakim Røbergshagen, fiolin Christian Hundsnes Grøvlen, klaver BILLETTER Ordinær pris kr 200 Honnør & A-kort kr 150 Under 30 kr 100 23 TORSDAG 21. AUGUST TORSDAG 21. AUGUST KL 19.00 KL. 22.00 CLASSIC LOUNGE LITTERATURHUSET, WERGELANDSSALEN PÅ MÅNEFISKEN HØYRER VI DEN SAME LYDEN? FRA BAROKK TIL TANGO Urpremiere! En konsertforestilling med Lise Fjeldstad og Håvard Gimse basert på 20 norske klaverminiatyrer og lyrikk av blant andre Jon Fosse, Lars Saabye Christensen og Jan Erik Vold. MUSIKK Musikk av Nils H. Asheim, Jon Balke, Antonio Bibalo, Eivind Buene, Magne Hegdal, Jan Gunnar Hoff, Egil Hovland, Ketil Hvoslef, Dagfinn Koch, Jon Øivind Ness, Knut Nystedt, Wolfgang Plagge, Maja Ratkje, Asbjørn Schaathun, Helge Sunde, Olav A. Thommesen, Lasse Thoresen, Knut Vaage, Christian Wallumrød og Therese Birkelund Ulvo. Musikk av blant andre Bach & Piazzolla ARTISTER Frode Haltli, akkordeon Atle Sponberg, fiolin BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150 BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150 Atle Sponberg 24 Foto: Rolf M. Aagaard 25 FREDAG 22. AUGUST KL 12.00 UTEKONSERT PÅ VILLA GRANDE, HOLOCAUSTSENTERET ENTARTET (FORBUDT) MUSIKK I Paul Hindemith (1895–1963): Trauermusik Eivind Holtsmark Ringstad, bratsj Ensemble Allegria; Maria Angelika Carlsen, fiolin Eva Stalheim, fiolin Emilie Lidsheim, fiolin Oda Hilde, fiolin Martine Husum, bratsj Einar Kyvik Bange, bratsj Frida Fredrikke Waaler Wærvågen, cello Benedicte Årsland, cello Erich Wolfgang Korngold (1897–1957): 3. og 4. sats fra Strykesekstett opus 10 i D-dur Quartet Berlin-Tokyo; Tsuyoshi Moriya, fiolin Dimitri Pavlov, fiolin Eri Sugita, bratsj Ruiko Matsumoto, cello Eivind Holtsmark Ringstad, bratsj Håkon Samuelsen, cello Felix Mendelssohn (1809–1847): Oktett i Ess-dur, opus 20 Allegro moderato ma con fuoco Andante Scherzo Presto Ensemble Allegria BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr150 KJØP ALLE TRE KONSERTENE PÅ VILLA GRANDE FREDAG 22. AUGUST TIL PRISEN AV TO! NB! 3 for 2 BETRAKTNINGER Les August Albertsens betraktninger om entartet musikk på side 74 26 ! FREDAG 22. AUGUST KL 14.00 VILLA GRANDE, HOLOCAUSTSENTERET ENTARTET (FORBUDT) MUSIKK II Gustav Mahler (1860–1911): Kindertotenlieder Tekst: Friedrich Rückert Nun will die Sonn’ so hell aufgeh’n Nun seh’ ich wohl, warum so dunkle Flammen Wenn dein Mütterlein Oft denk’ ich, sie sind nur ausgegangen In diesem Wetter Johannes Weisser, baryton Håvard Gimse, klaver --- PAUSE --Erwin Schulhoff (1894–1942): Five pieces for string quartet Piece I Viennese Waltz Piece 2 Serenade Piece 3 Czech folk music Piece 4 Tango Piece 5 Tarantella Quartet Berlin-Tokyo; Tsuyoshi Moriya, fiolin Dimitri Pavlov, fiolin Eri Sugita, bratsj Ruiko Matsumoto, cello Kurt Weill (1900–1950): Sanger; Beat! Beat! Drums! Oh Captain! My Captain! Dirge for Two Veterans Njål Sparbo, tenor Håvard Gimse, klaver Arnold Schönberg (1874–1951): Ode til Napoleon Bonaparte, opus 41 for resitasjon, klaver og strykere Tekst av Lord Byron (1788–1824) Quartet Berlin-Tokyo Ole Christian Haagenrud, klaver Njål Sparbo, resitasjon Dirigent: Kai Grinde Myrann BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150 27 FREDAG 22. AUGUST FREDAG 22. AUGUST KL 16.00 VILLA GRANDE, KL 22.00 CLASSIC LOUNGE HOLOCAUSTSENTERET PÅ MÅNEFISKEN JAKTEN PÅ BRUNO SCHULZ MYKE TONER MOT NATT MUSIKK ARTISTER Gideon Lewensohn (1954–): Grand Recital, 6 Musicians in search of Bruno Schulz Melanie Scholtz, vokal Martin Sjöstedt, klaver Jo Fougner Skaansar, bass Håkon Mjåseth Johansen, perkusjon ARTISTER Frode Haltli, akkordeon, Atle Sponberg, fiolin, Hans Kristian Kjos Sørensen, perkusjon, Bjørn Nyman, klarinett, Jonas Haltia, trompet, Håkon Thelin, kontrabass BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150 Melanie Scholtz, vokal 28 BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150 LØRDAG 23. AUGUST KL 11.00 VILLA GRANDE, HOLOCAUSTSENTERET ENTARTET (FORBUDT) MUSIKK III MUSIKK Gideon Klein (1919–1945): Trio for fiolin, bratsj og cello. Terezin (Theresienstadt) 1944. Allegro Variace na morauskou pisen. Lento (Variasjoner over en sang fra Mähren) Molto vivace Arnold Schönberg (1874–1951): Trio for fiolin, bratsj og cello, opus 45 Part I 1. Episode Part II 2. Episode Part III Ludwig van Beethoven (1770–1827): Trio for fiolin, bratsj og cello i c-moll, opus 9 nr. 3 Allegro con spirito Adagio con espressione Scherzo. Allegro molto e vivace Finale. Presto ARTISTER Phoebus Stryketrio; Tor Johan Bøen, fiolin Bénédicte Royer, bratsj Aurélienne Bauer, cello BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150 Kl. 10.00 SERVERING AV MORGENKAFFE Kl. 10.30 FOREDRAG OM ENTARTET MUSIKK VED AUGUST ALBERTSEN 29 LØRDAG 23. AUGUST OM ARKITEKTUREN RUNDT MUSIKKEN VED THOMAS THIIS-EVENSEN KL 13.00 OSCARSHALL SLOTT KRYSTALL OG MARMOR FOREDRAG SPISESTUEN MUSIKK SALONGEN MUSIKK Anton von Webern (1883–1945): Seks bagateller for strykekvartett opus 9 I grenseland mellom folkemusikk og barokk ARTISTER Ludwig van Beethoven (1770–1827): Strykekvartett opus 59 nr 1 Allegro Allegretto vivace e sempre scherzando Adagio molto e mesto Allegro ARTISTER Quartet Berlin-Tokyo; Tsuyoshi Moriya, fiolin Dimitri Pavlov, fiolin Eri Sugita, bratsj Ruiko Matsumoto, cello Rolf Lislevand Trio; Rolf Lislevand, lutt Marco Ambrosini, nyckelharpa André Lislevand, alt-gambe BILLETTER Ordinær pris kr 380 Honnør kr 330 A-kort kr 320 Under 30 kr 150 Oscarshall Slott 30 LØRDAG 23. AUGUST KL 16.00 OSLO KONSERTHUS, STORE SAL DYRENES KARNEVAL Forrn ba Konsert for barn og barnebarn Peter Tsjajkovskij (1840–1893): Fra Nøtteknekkeren Christian Hundsnes Grøvlen, klaver Ole Christian Haagenrud, klaver Camille Saint-Saëns (1835–1921): Fra Dyrenes Karneval Dansere fra Den Norske Ballettskole, leder Irene Aarset Jansson Christian Hundsnes Grøvlen, klaver Ole Chr. Haagenrud, klaver Mari Silje Samuelsen, fiolin Christopher Tun Andersen, fiolin Eivind Holtsmark Ringstad, bratsj Håkon Samuelsen, cello Nikolai Matthews, kontrabass Geir Johansen, perkusjon Victor Alsén, klarinett Foto Kristin Bolgård BILLETTER Ordinær pris kr 150 Under 30 kr 100 Barn 2–12 år kr 50 Barn under 2 år gratis 31 Foto Gunnar Bloendal LØRDAG 23. AUGUST KL 19.00 OSLO DOMKIRKE ET MESTERVERK MUSIKK Johann Sebastian Bach (1685–1750): Matteuspasjonen BWV 244 ARTISTER Solister: Evangelist: Werner Güra Jesus: Njål Sparbo Sopran: Magnhild Korsvik Alt: Anne-Carolyn Schlüter Tenor: Paul Kirby Bass: Johannes Weisser Festivalorkester Oslo Domkor, Domkirkens guttekor Dirigent: Terje Kvam BILLETTER Ordinær pris kr 390/350/280 Honnør kr 320/280/210 A-kort kr 310/270/200 Under 30 kr 150 BETRAKTNINGER Les August Albertsens betraktninger om Matteuspasjonen på side 80 32 ! SØNDAG 24. AUGUST «FESTIVAL NACHSPIEL» I SAMARBEID MED SUNDAY CLASSICS KL. 15.00 SENTRALEN, SKIPPERGATA 22 SUNDAY CLASSICS MUSIKK Franz Liszt (1811–1886): In Festo Transfigurationis Domini Nostri Jesus Christi S188 Claude Debussy (1862–1918): Prélude nr 7 Ce qu´a vu le vent d´ouest Frédéric Chopin (1810–1849): Etyde nr 12 opus 25 Gabriel Fauré (1845–1924): Elegi opus 24 for cello og piano Gabriel Fauré. Sonate for fiolin og piano i A-dur opus 13 Allegro molto --- PAUSE --- Antonin Dvorak (1841–1904): Pianotrio i e-moll opus 90 «Dumky» Lento maestoso – Allegro vivace – allegro molto Poco adagio – vivace Andante – vivace non troppo Andante moderato – allegretto scherzando – gallegro Allegro Lento maestoso – vivace ARTISTER Emil Huckle-Kleve, fiolin Cathy Donnelly, cello Bendik Finnerud, klaver BILLETTER Kr 150 Johannes Weisser, baryton 33 TIRSDAG 23. SEPTEMBER KL. 20.00 UNIVERSITETETS AULA VINTERREISE MUSIKK Franz Schubert (1797–1828): Winterreise Tekst Wilhelm Müller (1794–1827) 1. Gute Nacht (God Natt) 2. Die Wetterfahne (Værhanen) 3. Gefror’ne Tränen (Frosne tårer) 4. Erstarrung (Stivnet) 5. Der Lindenbaum (Lindetreet) 6. Wasserflut (Flom) 7. Auf dem Flusse (På floden) 8. Rückblick (Tilbakeblikk) 9. Irrlicht (Lyktemenn) 10. Rast (Rast) 11. Frühlingstraum (Vårdrøm) 12. Einsamkeit (Ensom) 13. Die Post (Post) 14. Der greise Kopf (Det hvite håret) 15. Die Krähe (Kråken) 16. Letzte Hoffnung (Siste håp) 17. Im Dorfe (I landsbyen) 18. Der stürmische Morgen (Den stormfulle morgen) 19. Täuschung (Hildring) 20. Der Wegweiser (Veiviseren) 21. Das Wirtshaus (Vertshuset) 22. Mut (Mot) 23. Die Nebensonnen (De tre soler) 24. Der Leiermann (Lirekassemannen) ARTISTER Ian Bostridge, tenor Håvard Gimse, klaver BILLETTER Ordinær pris kr 390/350/280 Honnør kr 320/280/210 A-kort kr 310/270/200 Under 30 kr 150 Ian Bostridge 34 Foto Kristin Bolgård 35 ÅRETS ARTISTER SANG Ian Bostridge ......................................... Werner Güra ......................................... Paul Kirby ............................................. Magnhild Korsvik .................................. Anne-Carolyn Schlüter ........................... Melanie Sholtz ....................................... Njål Sparbo ........................................... Johannes Weisser ................................. HARDINGFELE 38 38 39 39 40 40 41 41 KLAVER Christoph Berner .................................. Håvard Gimse ....................................... Christian Grøvlen .................................. Ole Christian Haagenrud ....................... Paul Lewis ............................................ Martin Sjöstedt ..................................... 42 42 43 43 44 44 36 BRATSJ Eivind Holtsmark Ringstad ..................... 50 Lech Antonio Uszynski ......................... 51 CELLO Aage Kvalbein ...................................... 51 Bjørg Lewis .......................................... 52 Håkon Samuelsen ................................ 52 AKKORDEON Frode Haltli ........................................... 53 LUTT Rolf Lislevand ....................................... 53 FIOLIN Christopher Tun Andersen .................... Mayuko Kamio ..................................... Ola Kvernberg ...................................... Anders Kjellberg Nilsson ....................... Stig Nilsson .......................................... Joakim Røbergshagen .......................... Mari Silje Samuelsen ............................. Atle Sponberg ...................................... Arve Tellefsen ....................................... Sonoko Miriam Shimano Welde ............. Knut Buen ............................................ 50 45 45 46 46 47 47 48 48 49 49 KONTRABASS Nikolai Matthews .................................. 54 Jo Fougner Skaansar ........................... 54 Håkon Thelin ........................................ 55 KLARINETT Victor Alsén .......................................... 55 Bjørn Nyman ........................................ 56 TROMPET Jonas Haltia .......................................... 56 SAKSOFON Håkon Kornstad ................................... 57 Soran Lind ............................................ 57 Rolf Lislevand Trio ................................. Trondheim Barokk ................................ Vertavokvartetten .................................. Festivalorkester I og II ............................ DANSERE Den Norske Ballettskole ........................ 67 PERKUSJON Håkon Mjåset Johansen ....................... 58 Hans Kristian Kjos Sørensen .................. 58 DIRIGENT SKUESPILLER Stephan Barratt-Due ............................ Terje Kvam ............................................ Kai Grinde Myrann ................................ Leif Arne Pedersen ............................... Enrico Onofri ........................................ Lise Fjeldstad ....................................... 59 ENSEMBLER Akademie für Alte Musik Berlin .............. Oslo Domkirkes Guttekor ...................... Ensemble Allegria ................................. Håkon Kornstad Tenor Battle ................ Kgl. Norsk Marinemusikk Horten .......... Ola Kvernberg Trio ................................ Oslo Camerata ..................................... Oslo Domkor ........................................ Oslo Sinfonietta .................................... Phoebus Stryketrio ............................... Quartet Berlin-Tokyo ............................. 65 65 66 66 59 60 60 61 61 62 62 63 63 64 64 67 68 68 69 69 FOREDRAG August Albertsen .................................. 70 Thomas Thiis-Evensen........................... 70 SUNDAY CLASSICS Bendik Finnerud ................................... 70 37 SANG 38 WERNER GÜRA er en av vår tids store sangere. Han høster lovord både for sin enestående stemme, sine intelligente tolkninger av klassisk musikk og sin unike formidlingsevne. Bostridges internasjonale karriere har ført ham til de fremste konsertscener i Europa og Nord- Amerika. Av større Operaengasjement kan en nevne «Don Giovanni» samt Adès’ «The Tempest» på Covent Garden. «The Rape of Lucretia» i München, «Semele» for English National Opera, «Don Giovanni» for Wiener Staatsoper, og Aschenbach («Døden i Venedig») for både English National Opera og Théâtre de la Monnaie i Brussel. Han gjør konserter med Berliner Filharmoniker, Wien Philharmoniker, Amsterdams Royal Concertgebouw Orchestra, Boston Symphony, London Symphony, New York Philharmonic og Los Angeles Philharmonic Orchestras. Bostridge har også gjestet Metropolitan Opera. For sine mange plateutgivelser har han vunnet alle de store internasjonale musikkprisene, og vært nominert til Grammy hele 13 ganger. I 2004 ble han tildelt CBE (Most Excellent Order of the British Empire). I 2014/2015 vil han tiltre som Professor ved University of Oxford. har sin utdannelse fra Mozarteum i Salzburg og har senere vært elev hos professor Kurt Widmer, Nicolai Gedda, professor Margreet Honig i Amsterdam, og professor Wessela Zlateva i Wien. Etter å gjestet operaen i Frankfurt og Basel ble han knyttet til Semperoper i Dresden hvor han har sunget alle de store Mozart og Rossini rollene. Senere inviterte Daniel Barenboim ham til Staatsoper Berlin. For tiden er Güra særlig opptatt av oratorier og symfoniske vokalverk. Han har sunget på alle de store scenene i Europa med orkestre som Berliner Filharmoniker, Wiener Symfoniker og London Philharmonic Orchestra. Güra har gjort en rekke innspillinger av bl.a. Fidelio/Jaquino med Daniel Barenboim og Telemanns Orpheus, Bachs Juleoratorium, Haydns Årstidene og Mozarts Cosi Fan Tutte, alle med René Jacobs. Güra er også en etterspurt Lieder-tolker. Etter flere år med konserter, har Güra takket ja til en rolle ved Zürich-operaen i 2014. Han gjestet også Oslo Kammermusikkfestival i 2007. Foto: Marco Borggreve IAN BOSTRIDGE PAUL KIRBY MAGNHILD KORSVIK Den amerikanske tenoren Paul Kirby som nå er bosatt i Norge, fikk sin utdannelse ved Blackburn College og ved operainstituttet ved universitetet i Boston. Han har høstet strålende kritikker for sin varme tone og musikalitet. Han har et bredt repertoar som spenner fra tidlig middelalder til nyere operaer og konsertverk. Han har vært solist med en rekke kor både i Norge og internasjonalt, og har gjort en flere innspillnger bl.a. på Harmonia Mundi og Sony Classical. Kirby har arbeidet med dirigenter som Seiji Ozawa, William Christie, Christopher Hogwood, Paul Van Nevel, Claudio Abbado, Daniel Harding, Emmanuel Villaume, Yves Abel, John Harbison, Martin Pearlman, Dennis Russel Davies, Stephen Stubbs, Paul Van Nevel, Valentin Reymond, Christophe Coin, Terje Kvam og Carl Høgset. Under Oslo Kammermusikkfestival blir han å høre i Matteuspasjonen i Oslo Domkirke. Sopranen Magnhild Korsvik kommer fra Aukra utenfor Molde. I desember 2013 avsluttet hun sin utøvende mastergrad i klassisk sang ved Norges musikkhøgskole hos professor Svein Bjørkøy. Hun har også studert med professor Håkan Hagegård og professor Randi Stene. I 2009 deltok hun i Dronning Sonjas internasjonale musikkonkurranse, og i 2004 var hun en av vinnerne i De unges konsert i Kristiansand. Magnhild synger fast i eliteensemblet Det norske Solistkor og har tidligere sunget i Kor Vest i Bergen. Hun har blant annet vært solist med Bergen domkantori, Romerike symfoniorkester og Asker symfoniorkester. I 2013 hadde hun en av hovedrollene i folkeoperaen «Havfest» av Glenn Erik Haugland og Heidi Tronsmo under Festspillene i Bergen, og i 2011 en av rollene i «Hypermusikal» av de samme komponistene på scene 2, ved Den norske opera og ballett. Under Oslo Kammermusikkfestival blir hun å høre i Matteuspasjonen i Oslo Domkirke. 39 40 ANNE-CAROLYN SCHLÛTER MELANIE SHOLTZ Anne-Carolyn er opprinnelig tysk, nå bosatt i Norge. Hun fullførte sine sangstudier ved Kölner Musikhochschule i 1999. Hun er kjent for et bredt repertoar som operaog konsertsangerinne med et spenn fra Cavalli frem til dagens komponister. Hun har en forkjærlighet for Lieder og romanser og gir jevnlig recitals i Tyskland, Kina, Island og Norge. Anne-Carolyn har arbeidet med dirigent Sir Colin Davies, og turnert med Claudio Abbado ved ulike operahus og festivaler. Innen kirkemusikk har hun samarbeidet med Helmuth Rilling i verk som spenner fra Claudio Monteverdi til Wolfgang Rihm. Hun har også sunget under blant andre Konrad Junghändl, Sir Roger Norrington og Celso Antunes. I 2009 tolket hun rollen som skognymfe i Dvoraks Rusalka ved Den Norske Opera og Ballett i Bjørvika. Anne-Carolyn medvirker ved flere CD-innspillinger som «Tryllefløyten» med Claudio Abbado (Deutsche Grammophon) og på den prisvinnende innspillingen av Frank Schreckers «Das Spielwerk und die Prinzessin». Under Oslo Kammermusikkfestival blir hun å høre i Matteuspasjonen i Oslo Domkirke. er en prisbelønt jazzsangerinne og komponist som har fanget oppmerksomheten til både publikum og kritikere med sin originalitet og musikalske ærlighet. Hun begynte å spille piano som femåring, og 17 år gammel begynte hun på Operaskolen ved Universitetet i hjembyen Cape Town hvor hun gikk ut med svært gode resultater (Dimploma Cum Laude) i 2000. Scholtz har 5 soloalbum bak seg, men har også samarbeidet med både sørafrikanske og internasjonale jazzartister. Melanie har opptrådt mye i Europa, og har bl.a. gjestet scener i Tsjekkia, Norge, Frankrike, Tyskland, Slovakia, Nederland, Portugal og Spania. I 2012 vant hun hele tre priser i den prestisjetunge Jazz Revelations Competition som inngår i Jazz a Juan Festivalen. Året etter ble hun invitert tilbake til festivalen, og det var her Arve Tellefsen hørte henne første gang og inviterte henne til Oslo Kammermusikkfestival. JOHANNES WEISSER har etter debuten i 1991 markert seg som en av Norges mest aktive og allsidige sangere, med et repertoar som spenner over romanser, opera, kirkemusikk, tidlig musikk og samtidsmusikk. Han har hatt solistengasjementer med alle større kor og orkestre i Norge og har hatt konserter over hele Europa, i Russland, Japan og USA. Han opptrer jevnlig på festivaler, operascener, i radio og fjernsyn og har 30 plateinnspillinger bak seg. Sparbo er blitt tildelt en rekke priser og stipendier. Han hadde Statens arbeidsstipend for å fordype seg i norsk sangrepertoar. I 2007 fremførte han samtlige av Griegs sanger under en konsertserie på syv konserter, og fikk i 2009 Griegprisen for sitt bidrag til å fornye den musikalske tolkningstradisjonen i Griegs sanger, særlig ved å få frem den dramatiske spennvidden. For tiden arbeider Sparbo på Kunsthøgskolen i Oslo med forskningsprosjektet «Å synge på scenen – med en psykofysisk tilnærming» i Programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Under Oslo Kammermusikkfestival blir han å høre i Matteuspasjonen i Oslo Domkirke. studerte i København på Musikkkonservatoriet og på Det Kongelige Operaakedemiet med Susanne Eken. Siden sin debut på Den Norske Opera og på Komische Oper Berlin i 2004 har han etablert seg som en av de mest spennende og etterspurte skandinaviske sangere i sin generasjon, med konsert- og festspillengasjementer i hele Europa. Han har et stort repertoar som spenner fra Monteverdi tidlig på1600-tallet til Weill og Britten. Han samarbeider med flere av verdens ledende dirigenter, og er også svært aktiv og etterspurt som fortolker av «Lieder». Hans CD-innspillinger inkluderer tittelrollen i Mozarts Don Giovanni, Licaone i Händels Giove in Argo, Achilla i Händels Julius Cæsar, David i Ståle Kleibergs David og Bathsheba, Bachs Matteuspasjonen, Telemanns Brockes Passion, Haydns Skapelsen og Applausus samt en kritikerrost solo-CD med sanger av Grieg. Under Oslo Kammermusikkfestival blir han å høre i Matteuspasjonen i Oslo Domkirke. Foto: Fredrik Arff Foto: Elisabeth Wathne NJÅL SPARBO 41 42 CHRISTOPH BERNER HÅVARD GIMSE er født i Wien og studerte hos Imola Joo, Hans Graf og Hans Petermandl ved Universität für Musik und darstellende Kunst i hjembyen. Han har også studert hos Maria Tipo i Fiesole, Italia. En av Berners lidenskaper og styrker er kammermusikken. Han har jobbet med musikere som Heinrich Schiff, Christian Altenburger og Ernst Kovacic samt Franz Bartolomey og Wolfgang Schulz fra Wiener Philharmoniker for å nevne noen. Berners mangeårige samarbeid med den tyske tenoren Werner Güra har også høstet anerkjennelse og resultert i utgivelser med musikk av bl.a. Brahms, Schubert og Mozart. I 2003 mottok han «Mozartprisen» og «Schumannprisen». I Østerrike spiller pianisten regelmessig ved de store konserthusene som Wiener Konzerthaus, og inviteres hyppig til renommerte festivaler. Han har spilt konserter i de fleste land i Europa, og i Marokko, Japan, Mexico og USA. Christoph Berner har også opptrådt som solist med orkestre som Moskowa Tchaikovsky Symphony Orchestra, Orchestre National du Capitole de Toulouse, Royal Scottish Philharmonic Orchestra og Bergen Filharmoniske Orkester. har etablert seg som en av Skandinavias fremste pianister, og er en ettertraktet musiker både som solist og kammermusiker. Med mer enn 30 internasjonalt roste CD-innspillinger bak seg er Gimse allerede en av de mest betydningsfulle norske klassiske plateartister gjennom tidene. Av utmerkelser han har mottatt kan nevnes «Jugend Musiziert» (1987), «Steinwayprisen» (1995), «Grieg-Prisen» (1996) og det norske Sibelius Selskapets «Sibelius-Pris» (2004). Gimses USA-debut med orkester i New York Lincoln Center 1994 høstet glimrende kritikk i New York Times. Siden da har han vært solist med flere ledende europeiske orkestre, og han gjester jevnlig alle de norske symfoniorkestrene. Håvard Gimse har gitt kritikerroste solistkonserter i de fremste konsertsaler så som Schauspielhaus Berlin, Concertgebouw Amsterdam, Wigmore Hall London, New York Carnegie Hall, og St. Petersburg Filharmoiniens store sal. Han sitter i kunstnerisk råd for Oslo Kammermusikkfestival sammen med August Albertsen og Arve Tellefsen. Foto: John Andresen Foto: Harenberg KLAVER CHRISTIAN HUNDSNES GRØVLEN OLE CHRISTIAN HAAGENRUD Som 13-åring ble Christian Hundsnes Grøvlen tatt opp i talentklassen Unge Musikere ved Griegakademiet i hjembyen Bergen, som yngste elev noensinne. Han studerer nå ved Norges musikkhøgskole under professor Håvard Gimse og arbeider parallelt med professor Jiri Hlinka. Som tenåring vant han flere førstepriser i konkurransar både i Norge og USA, og han har gjestet flere festivaler, blant andre Festspillene i Bergen og Nordlysfestivalen i Tromsø. I 2009 var han solist med Bergen Filharmoniske Orkester ved åpningskonserten til festivalen Hardingtonar. blir regnet som en av de mest lovende unge pianister i Norge. Etter mange år med undervisning av professor Jens Harald Bratlie, studerer han nå med professor Håvard Gimse på det prestisjefylte diplomstudiet ved Norges musikkhøgskole. Ole Christian har vært solist med profesjonelle symfoniorkestre som Bergen Filharmoniske Orkester og Kringkastingsorkesteret. Han er også prisvinner i en rekke konkurranser; I 2008 vant han Ungdommens Musikkmesterskap der han fikk utmerkelsen Årets musiker. Samme året vant han også Æresprisen under Sparre-Olsen konkurransen. Mange av Ole Christians konserter har blitt overført på nasjonal og internasjonal tv og radio. Ole Christian er en svært ettertraktet kammermusiker og akkompagnatør, og han deltar jevnlig på festivaler i Norge og i utlandet. Han har hatt solo- og kammermusikkopptredener i land som England, Kina, Kroatia, Litauen, Nederland, Polen, Portugal, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Sveits, Tyskland og Østerrike. 43 44 PAUL LEWIS MARTIN SJÖSTEDT betraktes internasjonalt som en av de ledende pianister i sin generasjon. Hans fremføringer av de sentrale verkene til Beethoven og Schubert har begeistret både publikum og kritikere, og har befestet hans posisjon som en av de ypperste tolkerne av det klassiske sentraleuropeiske repertoaret. Han studerte med Joan Havill ved Guildhall School of Music og senere med Alfred Brendel. Han har mottatt en rekke priser, bl.a. the Royal Philharmonic Society’s Instrumentalist of the Year, to Edison priser, tre Gramophone priser, Diapason D’or de l’Annee og the Preis Der Deutschen Schallplattenkritik. I 2009 ble han også utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Southampton. Lewis opptrer jevnlig som solist med verdens store orkestre og samarbeider med fremragende dirigenter. Han gjester alle de prestisjefylte festivalene i Europa, og under London Proms i 2010 ble han den første pianisten som fremførte samtlige av Beethovens pianokonserter i løpet av én sesong. Han gir også en rekke resitaler på internasjonale scener. Paul Lewis har gjort en rekke kritikerroste innspillinger for Harmonia Mundi. Svenske Martin Sjöstedt begynte å spille piano som femåring. Hans far, som var svært jazzinteressert introduserte ham for artister som Armstrong, Basie, Ellington og Miles Davis i svært ung alder. Etterhvert stiftet han bekjentskap med et nytt instrument; kontrabassen, og 16 år gammel begynte han å spille med musikere som Bosse Broberg, Ulf Johansson Were, Gösta Rundquist og Claes Janson. I 1997 flyttet Martin til Stockholm hvor han studerte ved den Kungliga Musikhögskolan, men ganske snart ble han fast kontrabassist i Stockholm Jazz Orkester og fikk dermed mulighet til å spille med artister som Bob Mintzer, Joe Lovano, Jim McNeely og Maria Schneider. I 2002 etablerte sin egen gruppe «Martin Sjöstedt Band» med Magnus Lindgren, Jonas Östholm og Daniel Fredriksson. Siden 1998 har han medvirket på 100-talls innspillinger og har blitt karakterisert som en av de mest hardtarbeidende bassister i Europa. De siste årene har han imidlertid gitt ut to kritikerroste soloalbum – som pianist. Han mottok det prestisjefyllte Jan Johansson-stipendet i 2013. FIOLIN MAYUKO KAMIO begynte å spille fiolin da han var fire år og er elev hos professor Isaac Schuldman. Han var elev ved Unge Talenter-programmet ved Barratt Dues Musikkinstitutt. Christopher studerer for tiden ved Norges musikkhøgskole. Han har vunnet en rekke priser, blant annet XIV International Tchaikovsky Competition 2011 i Russland og Menuhin Competition i Norge 2010. Han har tre 1. priser i Ungdommens Musikkmesterskap og Sparre Olsens konkurransen, og 1. pris i den nasjonale fiolinkonkurransen i Tyskland Jugend Musiziert. Han har deltatt på flere festivaler og mesterklasser, både som solist og kammermusiker, deriblant ved Mozarteum I Salzburg og Lisboa Musikkfestival. Som kammermusiker har han spilt sammen med blant andre Dora Schwarzberg, Eliane Rodrigues, Mikhail Zemtsov, Isaac Schuldman, Gavriel Lipkind og Oleg Kogan og han har hatt mesterklasser med Zakhar Bron, Sergei Stadler, Dora Schwarzberg og Anna Chumachenko. Han har vært solist med flere orkestre både i Norge og internasjonalt. Den japanske fiolinisten Mayuko Kamio er gullmedaljevinner fra The International Tchaikovsky Competition 2007. Hun har fått mye ros for sin silkeaktige tone, ekspressive frasering og tekniske virtuositet, og omtales i New York Times som «en spennende ny musiker» og «et strålende talent». Mayuko Kamio er født i Osaka, Japan, og begynte å spille fiolin som fireåring. Hun debuterte som tiåring i Tokyo og har senere studert i Japan, USA og Sveits. Hun har vært solist med en rekke store orkestre og har hatt en omfattende turnévirksomhet som solist. Hennes fire innspillinger for SONY og BMG omfatter blant annet Tsjajkovskijs og Prokofievs fiolinkonserter, og hun har nylig spilt inn sonater av Franck, Brahms og Strauss. Mayuko Kamio spiller på en Guarneri del Gesu «Sennhauser» fra 1735, utlånt fra The Stradivari Society. Foto: Hirofumi Isaka CHRISTOPHER TUN ANDERSEN 45 46 OLA KVERNBERG ANDERS KJELLBERG NILSSON Komponist og fiolinist Ola Kvernberg er kanskje best kjent som jazzmusiker, men arbeidet hans inkluderer også et vidt spekter av sjangeroverskridende prosjekter og samarbeid. I de senere år har han blant annet markert seg som en prisbelønnet filmmusikk komponist, og vant prisen for beste filmmusikk til «Jag etter vind» i 2013. Som seksåring begynte hans klassiske skolering gjennom den kommunale musikkskolen. Hans møte med Jon Larsen og jazzkvartetten Hot Club de Norvége i 2000 førte til umiddelbart samarbeid og utgivelsen av debutalbumet «Hot Club de Norvége presents Ola Kvernberg & Jimmi Rosenberg», og fikk en glimrende mottagelse. Kvernberg er utdannet ved Jazzlinja i Trondheim (NTNU), og der var han med på nærmere 30 plateutgivelser og utallige konserter. Ola Kvernberg har markert seg med flere ulike musikalske prosjekter, som Kvernberg Trio, Gammalgrass, Grand General, Kirsti & Ola, og i Trondheim Jazz Orkester. I forbindelse med Trondheim Jazzfestival og Molde Jazzfestival i 2010 ble oktetten «Liarbird» etablert. De fikk Spellemannspris i 2011. er en av de mest aktive unge norske fiolinister i dag. I tillegg til å ha vært solist med alle de norske symfoniorkestrene, virker han som kammermusiker og ensembleleder. Han er utdannet ved Hochschule für Musik «Hanns Eisler» i Berlin og Edsbergs Musikinstitut i Stockholm med Ulf Wallin som lærer. Han har også solistdiplom fra Norges musikkhøgskole der han studerte hos Detlef Hahn. Nilsson har vunnet de to største musikkonkurransene i Norge; Rikskonsertenes Intro-klassisk og Prinsesse Astrids musikkpris. Han har deltatt på en rekke plateinnspillinger og leder TrondheimSolistene på deres Grammy-nominerte plate «Divertimenti». Han spiller bade fiolin og bratsj, og som kammermusiker opptrer han til stadighet ved konsertserier og festivaler og er selv en av de kunstneriske lederne for Hardanger Musikkfest. JOAKIM RØBERGSHAGEN kom til Oslo som konsertmester ved Den Norske Opera i 1972, etter å ha vært 5 år ved Sveriges Radioorkester. Han har en solid utdannelse med legender som Tibor Varga i Tyskland og Franko Gulli i Italia. Nilsson er i Norge kansje mest kjent som konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester i over 30 år fra 1977 til 2008! Han var med det konsertmester under hele Mariss Janssons epoke som sjefsdirigent for Oslofilharmonien. Som kammermusiker er han kjent fra Oslo Trio (fra 1974-2001) med cellist Aage Kvalbein og pianist Jans Harald Brattlie og har bl.a. vunnet Spellemannprisen og Musikkritikerprisen. I 1996 startet han Hardanger Musikkfest, som har etablert seg som en av de ledende klassiske festivaler i Norge. De siste årene har Stig Nilsson vært en meget ettertraktet solist, kammermusiker og orkesterleder både nasjonalt og internasjonalt. begynte å spille fiolin hos Åse Mette Schøyen ved Trondheim Kommunale Kulturskole knapt syv år gammel. Han deltok etter kort tid i kvartett, skoleorkester, lørdagskole og Unge Musikere. Som tiåring vant han Sparre-Olsen-prisen og senere har han, til tross for sin unge alder, vunnet en rekke priser. Joakim får for tiden undervisning av Bård Monsen og Ian Hedley. Gjennom Unge Musikere får han også undervisning ved NTNU. Joakim har jevnlig kontakt med Arve Tellefsen, som har vært til stor inspirasjon for ham. Joakim har allerede vært solist med de store symfoniorkestrene og har deltatt på flere festivaler. Dette er tredje gang han besøker Oslo Kammermusikkfestival. I fjor vår deltok han på et kurs ved Kronberg Academy utenfor Frankfurt i Tyskland sammen med 115 av verdens mest lovende fiolinister. Unge Joakim gikk til topps i den harde konkurransen og ble som en av fire valgt ut til å spille på avslutningskonserten. Der fremførte han Subito av Lutoslawski som han også åpnet Oslo Kammermusikkfestival med i 2013. Joakim disponerer en Gagliano fra 1780, eid av Storebrand. Foto Schrøder, Trondheim STIG NILSSON 47 48 ATLE SPONBERG har etablert seg som en av de ledende norske fiolinistene i sin generasjon i dag. Hun fikk sin første undervisning ved Ringsaker Musikkskole da hun var tre år, og fortsatte med Arve Tellefsen som lærer året etter. Hos Stephan Barratt-Due på Barratt Due Musikkinstitutt studerte hun i flere år, og gjennom Verbier Academy har hun fått undervisning av Ana Chumachenco, Donald Weilerstein og Pamela Frank. Hun gikk ut med to mastergrader fra Hochschule der Künste i Zürich.Hun samarbeider stadig med verdens fremste musikere, dirigenter og orkestre og har gjestet blant annet Carnegie Hall i New York, Kreml i Moskva, Théâtre des Champs-Élysées Paris og Victoria Hall i Geneve. Mari Silje Samuelsen har mottatt flere kulturpriser og er bl.a. den eneste Skandinavia som har blitt tildelt Crescendo prisen fra Meister Stiftelsen i Sveits. I 2014 venter verdenspremiere og innspilling av dobbelkonserten skrevet til Mari Silje og broren Håkon Samuelsen av den verdenskjente filmkomponisten James Horner. Konserten skal urfremføres og spilles inn med Royal Liverpool Philharmonic Orchestra og dirigent Vasily Petrenko. har markert seg som en av de mest interessante norske fiolinistene i dag. Han er aktiv som solist, kammermusiker og orkesterleder og har turnert overalt i Norge, og har reist på festivaler over hele Europa, i USA og i Australia. Han har vært solist med samtlige norske større orkestre, og har samarbeidet med dirigenter som Rolf Gupta, Ari Rasilainen, Walter Weller og Andrew Manze. Som kammermusiker har han gjestet festivaler i England, Irland, Finland Italia, Tyskland, Danmark, Sverige, Nederland, Australia og Norge. Sponberg har en rekke CD utgivelser. I 2012 turnerte Sponberg i Australia, som solist på en rekke konserter i forbindelse med Australian Festival of Chamber Music. En av Sponbergs store lidenskaper er argentinsk tango, som han har studert i Buenos Aires med fiolinlegenden Soares Paz. Foreløpig høydepunkt som tangofiolinist er «Årstidene» av Piazzolla med Trondheimsolistene og tangokonsert med Det Norske Kammerorkester og den argentinske sangerinnen Julia Zenko. Sponberg er kunstnerisk leder for det profesjonelle orkesteret Gjøvik Sinfonietta, konsertmester i Kringkastingsorkesteret og spiller tango i en rekke ensemble. Han er nå 1. amanuensis ved musikkonservatoriet i Tromsø. Foto: Rolf M. Aagaard MARI SILJE SAMUELSEN ARVE TELLEFSEN SONOKO MIRIAM SHIMANO WELDE begynte å spille fiolin seks år gammel ved Trondheims Musikkskole. Etter studier i København hos professor Henry Holst ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium og hos professor Ivan Galamian i New York gjorde han raskt internasjonal karriere etter en suksessfull debut i London. Han har siden vunnet en rekke priser, turnert i hele verden, og spilt med store orkestre og ved kjente internasjonale festivaler, blant annet Gidon Kremers festival i Lockenhaus. På perioder av 70-tallet var han konsertmester i Sveriges Radios Symfoniorkester under Sergio Celibidaches ledelse og senere i Wiener Symphoniker under Carlo Maria Giulini. Han har preget norsk musikkliv de siste 50 årene, og brakt en rekke nye norske verk til dåpen. I 1989 stiftet han Oslo Kammermusikkfestival hvor han fortsatt er kunstnerisk leder. Festivalen har etablert seg om en viktig møteplass for både internasjonale toppartister og unge norske musikere. I år markerer festivalen sitt 25 års-jubileum. er fra Bergen. Hun begynte å spille fiolin fem år gammel, i Minnesota, og fortsatte hos Britta Skärby-Vindenes i Bergen. Siden 2006 har hun vært elev ved Barratt Due musikkinstitutt. Sonoko Miriam har også vært student ved Razumovskyakademiet i London. Hun har opptrådt i inn- og utland, i konsertsaler som Wigmore Hall, Grieghallen, Tokyo Opera City Hall og Osaka Izumi Hall. Solisterfaring har hun fått med blant andre Bergen Filharmoniske Orkester, Collegiûm Mûsicûms orkester, Ung Symfoni og Estonian Chamber Orchestra. Hun har deltatt ved en rekke festivaler de siste årene. Som kammermusiker har hun vært på turné sammen med blant andre Oslo Camerata og Ensemble Noor. Hun har deltatt i internasjonale mesterklasser med Mauricio Fuks, Dora Schwarzberg, Koichiro Harada, Ida Haendel, Sarah Chang, med flere, og hun har spilt seg til førstepriser i Ungdommens Musikkmesterskap flere ganger og har dessuten vunnet priser i International Kocian Violin Competition (Tsjekkia) og Young Musician (Estland). I år gikk hun helt til topps i NRKs store solistkonkurranse Virtuos. 49 50 HARDINGFELE BRATSJ KNUT BUEN EIVIND HOLTSMARK RINGSTAD fra Telemark er den mest profilerte hardingfelespiller i vår tid. Foruten å være en stor formidler av folkemusikk, er han også folkeminnesamler, skribent, rosemaler og kulturentreprenør. Han kommer fra en familie med lange folkemusikktradisjoner og er bror av Hauk Buen og Agnes Buen Garnås. Han har vunnet Landskappleiken flere ganger, har turnert med Rikskonsertene i Norge og Sverige, og deltatt i festspill i inn- og utland. Buen er kjent som samler av gamle viser og slåtter, og han har drevet en banebrytende formidlingsvirksomhet gjennom Buen kulturverksted i form av en rekke utgivelser av fonogrammer, bøker og noter. I 2001 startet han et nytt plateselskap, Nyrenning. Han har mottatt en rekke priser og utmerkelser, blant annet Lindemanprisen og i 1999 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Knut Buen har også utmerket seg som en nyskaper gjennom egne komposisjoner. begynte å spille fiolin som femåring og gikk over til bratsj da han var 14 år. Han er nå student ved Barratt Due musikkinstitutt med Soon-Mi Chung som lærer. Han har hatt en rekke solistoppdrag og i 2008 vant han sammen med sin kvartett, Lerkekvartetten, førsteprisen både i Chamber Music Competition i Nebraska og Sparre Olsen konkurransen. I 2010 vant han Ungdommens Musikkmesterskap som solist og i 2012 gikk han helt til topps i den svært prestisjefylte konkurransen Eurovision Young Musician i finalen i Wien. Han har spilt ved flere større festivaler og var invitert til Oslo kammermsuikkfestival også i 2012. I oktober 2013 hadde han sin solistdebut med Oslo Filharmoniske orkester, hvor han spilte Sinding Suite under ledelse av Eivind Aadland. Eivind spiller på en Michael Stürzenhoffeckerbratsj utlånt av Dextra Musica. CELLO AAGE KVALBEIN er i dag en av de mest lovende bratsjister i sin generasjon. Han er en dedikert og begavet musiker som har oppnådd høy internasjonal anseelse. Han er født i Italia, men vokste opp i Sveits der han studerte fiolin med professor Ana Chumachenco og professor Zakhar Bron. Kammermusikk er en viktig del av hans virksomhet og han er bl.a. bratsjist i Stradivari Quartet, som gjør suksess på scener som Kioi Hall Tokyo, Wigmore Hall London og NCPA Beijing. I 2010 etablerte han «Duo Cremona» sammen med den unge pianisten Andriy Dragan. Han har vunnet en flere priser i internasjonale konkurranser. I 2011 gjorde han innspilling av Steve Reich’s strykekvartetter «Different Trains» & «Triple quartet» for EMI Classics, med London Steve Reich Ensemble under ledelse av Kevin Griffith. Han opptrer ofte som solist og kammermusiker på internasjonale festivaler, som SchleswigHolstein, Interlaken Classics, CICA music festival (USA), Cully Classique og NCPA Beijing for å nevne noen. Han spiller på en av ni gjenværende Stradivari bratsjer, «Gibson» 1734, utlånt av Habisreutinger-Stradivari Foundation. er celloprofessor ved Norges musikkhøgskole hvor han har vært ansatt siden 1980. Han har gitt over to og et halvt tusen konserter siden debutkonserten i 1973. Turneene har brakt ham til samtlige europeiske land, samt til USA, Sør-Amerika, det tidligere Sovjetunionen, Midt-Østen, Kina, Hong Kong, Singapore, Sør-Korea og Filippinene. Foruten sitt faste ensemble Oslo Trio har han musisert i utallige kammermusikalske sammenhenger, som solist med orkester og i recitals. Han har også deltatt i sammenhenger med jazzmusikere, visesangere, populærartister og folkemusikere. Utdannelsen har han fra Oslo, USA (Master of Music 1969), Tyskland (solisteksamen 1974) og kortere opphold i Basel og London. Blant lærerne kan nevnes Paul Tortelier, Mstislav Rostropovitsj og William Pleeth. Kvalbein har vunnet internasjonale musikkonkurranser i Essen, Helsinki og München, og her hjemme blitt belønnet med Strykerprisen, Debutantprisen, Kritikerprisen og tre ganger Spellemannprisen. Det er gjennom årene blitt atskillige verktilegnelser og over 40 plateinnspillinger. Foto: Jan Ivar Vik LECH ANTONIO USZYNSKI 51 52 BJØRG LEWIS HÅKON SAMUELSEN Bjørg Lewis er blant de mest etterspurte norske cellister i dag. Da Rostropovich hørte henne spille uttalte han at Norge ikke hadde grunn til å frykte sin musikalske fremtid med en cellist som Bjørg. Hun har samarbeidet med musikere som Leif Ove Andsnes, Jean-Yves Thibaudet, Elisabeth Batiashvilli, Truls Mørk, Steven Isserlis, Håkan Hardenberger og Michael Collins, og hun har vært solist med Oslo Filharmonien og andre anerkjente orkestre i Norge, Sverige, Finland og de Baltiske stater. Bjørg var en av stifterne av Vertavo Strykekvartett som har mottatt en rekke priser opp gjennom årene og gjort flere kritikerroste innspillinger. Bjørg Lewis turnerer over hele Europa, Amerika og Japan, og i England hvor hun nå er bosatt, har hun gjestet festivaler I Edinburgh, Bath og Cheltenham. Hun er kunstnerisk leder for Elverum Festspillene, og har sammen med Paul Lewis stiftet Midsummer Festival, en internasjonal kammermusikkfestival i Chilterns. Bjørg spiller på en Gennaro Gagliano cello fra 1748 utlånt av Dextra Musica. er en av Norges fremste cellister i sin generasjon. Gjennom 20 år på scenen har han, sammen med sin søster; fiolinist Mari Silje Samuelsen, gjort konserter over store deler av verden på de mest prestisjetunge arenaer. Håkon begynte å spille cello seks år gammel ved Ringsaker Kommunale Musikkskole. Senere tok han timer med Truls Mørk, og startet deretter ved Barratt Due musikkinstitutt med Bjørn Solum som lærer. I perioden 2002–2004 studerte Håkon med den legendariske russiske instruktøren Natalia Shakovskaya i Madrid. Håkon har også studert hos Frans Helmerson i Köln og vært elev ved Musik-Akademie der Stadt Basel med Thomas Demenga. Håkon har en Master of Arts fra Hochscule der Künste, ZHdK, Zürich. Håkon Samuelsen spiller på en Francesco Ruggieri cello (Cremona 1687) utlånt av Anders Sveaas’ Allmennyttige Fond. LUTT FRODE HALTLI ROLF LISLEVAND begynte å spille trekkspill syv år gammel. De neste årene vant han solistklassen på NM i trekkspill syv ganger, og han ble tildelt fagjuryens førstepris i finalen av NRK TVs Talentiaden 1991. Han studerte ved Norges musikkhøgskole og Det Kgl. danske musikkonservatorium. Haltli ble under Festspillene i Bergen 2000 kåret til Rikskonsertenes «Årets unge solist 2001». Hans kritikerroste debut-CD «Looking on Darkness» (ECM) mottok Spellemannprisen 2002 i klassen for samtidsmusikk. I 2007 kom «Passing Images» (ECM), som også mottok glimrende kritikker i inn- og utland. Haltli har spilt på festivaler og konserter i Europa, Russland, Amerika og Asia og vært solist med en rekke orkestre over hele verden. Her hjemme har han spilt mye i radio og på TV, spilt på flere CD-er og opptrådt rundt omkring i Norge. Haltli spiller i trioen POING med Rolf-Erik Nystrøm på saxofon og Håkon Thelin på kontrabass. Han spiller også med Trygve Seim (ECM) og norsk folkemusikk med musikere som Gjermund Larsen, Vegar Vårdal og Unni Løvlid. Haltli underviser i akkordeon ved Norges musikkhøgskole. har studert ved Norges musikkhøgskole og Schola Cantorum Basiliensis i Sveits. Etter avsluttede studier spilte han sammen med Jordi Savall i flere tidligmusikkensembler, blant annet Hesperion XXI. I dag er han bosatt i Verona i Italia, men er også professor ved Staatliche Hoch-schule für Musik i Trossingen i Tyskland. Han har oppnådd en unik anseelse som tolker av tidligmusikk og gjester jevnlig en rekke kjente festivaler i inn- og utland. Han har i alle år vært fast og kjærkommen gjest ved Oslo Kammermusikkfestival. Foto: Johannes Selvaag AKKORDEON 53 KONTRABASS 54 NIKOLAI MATTHEWS JO FOUGNER SKAANSAR har sin utdannelse fra Barratt Due musikkinstitutt og en mastergrad i kontrabass fra Norges musikkhøgskole. Han var med å stifte Ensemble Allegria hvor han fortsatt er medlem. Ensemblet har hatt en strålende suksess og mottok bl.a. Statoilprisen i 2012. Nikolai er er nå førstebassist i Tromsø Kammerorkester og Nordnorsk Opera og Symfoniorkester og han har deltatt på en rekke festivaler I Norge og utlandet. Jo Fougner Skaansar tilhører den unge generasjonen av norske jazzmusikere som har utviklet en særegen moderne stil og musikalsk uttrykk. Han begynte å spille piano da han var åtte år og gikk over til kontrabass fire år senere. Han studerte ved jazzlinjen på NTNU med Steinar Raknes, Gøran Sjølin, John Pål Inderberg og Mats Eilertsen som lærere. Senere tok han sin masteroppgave ved Norges musikkhøgskole under Bjørn Kjellemyr og Dan Styffe. I 2011 utga han albumet «Den Blåaste Natt» til strålende kritikker. For tiden spiller han med en rekke ensemble og som freelancemusiker innenfor en rekke sjangre. KLARINETT VICTOR ALSÉN Håkon Thelin studerte med professor Knut Guettler ved Norges musikkhøgskole og underviser nå samme sted. Han er blant annet medlem i samtidsmusikkensemblene musikFabrik, Ensemble Modern og i trioen POING. POING har tatt ham på turneer over hele verden, med premierer på mer enn 70 verk og samarbeid med musikere innen nesten alle sjangre. Trioen var i 2011 kunstneriske ledere for Ultimafestivalen, Skandinavias største festival for samtidsmusikk. Håkon Thelin har forsket på og presentert en rekke nye spilleteknikker på kontrabassen. Hans første solo-CD A preference to other things ble utgitt i 2004. En ny CD kalt Light, med egne komposisjoner for kontrabass, ble utgitt våren 2011. Light vant Spellemannprisen 2011 i kategorien samtidsmusikk. I forbindelse med sin utforskning av musikk i krysningspunktet mellom folkemusikk og samtidsmusikk har han et tett samarbeid med folkesangeren Unni Løvlid. Duoen gav ut platen LUX i 2013. Victor Alsén er en ung begavet klarinettist, født i Stockholm, men nå bosatt i Oslo. Han har sin utdannelse fra Kungliga Musikhögskolan i Stockholm, Norges musikkhøgskole og tar nå sin mastergrad ved University of Southern California. Han har deltatt i en rekke internasjonale musikkkonkurranser og spiller jevnlig ved festivaler i inn- og utland. Han er medlem av blåseensemblet Oslo Kammerakademi. Foto: Ulf Jeppesen HÅKON THELIN 55 Foto: Emma Westerlund TROMPET 56 BJÖRN NYMAN JONAS HALTIA Björn Nyman er en av de ledende klarinettister i sin generasjon i Norden og er en etterspurt solist og kammermusiker. Han studerte med Hans Christian Bræin og Leif Arne Pedersen på Norges musikkhøgskole. I dag er han 1. klarinettist i Kringkastingsorkesteret og i Det Norske Kammermorkester. Nyman har vunnet flere priser, bl.a. ARD konkurranen i 2003 og Carl Nielsen konkurransen i 2005. Han opptrer jevnlig som solist med ulike orkestre, og i januar 2010 urfremførte han sammen med KORK en klarinettkonsert skrevet til ham og orkesteret av komponisten Jan Erik Mikalsen. Björn Nyman har gjestet mange viktige festivaler og gjort flere innspillinger, bl.a. den kritikerroste innspillingen av Bartoks Kontraster. Svenske Jonas Haltia har sin utdannelse fra Musikhögskolan i Göteborg hvor han studerte med Bengt Eklund og senere med James Watson og Maurice Murphy i London og Arnold Jacobs i Chicago. Han er ansatt i Oslo Filharmonien og er i tillegg medlem av Oslo Sinfonietta. Ved siden av sin utøvende virksomhet er han også timelærer ved bl.a. Norges musikkhøgskole og hovedlærer i trompet ved Musikkhøyskolen i Ingesund. Haltia har en omfattende turnévirksomhet i Norge og Sverige og solistoppdrag ved offisielle anledninger. I 2007 utga han soloinnspillingen Pebbles på Simax sammen med organist Inger-Lise Ulsrud. Foto: Sofienberg SAKSOFON HÅKON KORNSTAD SORAN LIND har siden slutten av 90-tallet hatt en imponerende karriere både nasjonalt og internasjonalt som saksofonist, performer og komponist. Han har turnert verden over, gitt ut flere kritikerroste jazz-CD-er, og bemerket seg med sin unike stil og sitt eksepsjonelle saksofonspill. Kornstad har bakgrunn fra Jazzlinjen ved NTNU i Trondheim, der han og medstudentene Wetle Holte og Per Zanussi startet Jazztrioen Triangle. Senere kom Erlend Skomsvoll og Live Maria Roggen til og de dannet jazzbandet Wibutee. Kornstad har vært initiativtager til flere andre grupper, blant annet «Håkon Kornstad Trio», som vant Kongsberg Jazzfestivals høythengende «Vital-prisen» i 2002, og «Atomic» i samarbeid med Bugge Wesseltoft, Sidsel Endresen og Anja Garbarek. Under et New York opphold i 2009 begynte han å ta sangtimer, og er nå i gang med sin mastergrad på Operahøgskolen i Oslo. Han sang rollen som Il podesta i La finta giardiniera på Operaen i 2012, et samarbeid mellom Norges musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo. I 2013 var han med i Den Norske Opera og Baletts’ oppsetning av «Salome». kommer fra Oslo, og markerte seg tidlig som et lovende talent. Som 16 åring spilte han seg inn på talentutviklingsprogrammet Unge Musikere ved Norges musikkhøgskole, der han nå er elev hos førsteamanuesis Vibeke Breian. I tillegg har hans hovedlærer gjennom mange år, Øistein Isachsen, i stor grad vært med på å utvikle og forme talentet hans. Soran spiller også piano hos Tatjan Tun. Soran har vunnet en rekke priser for sitt spill, og drømmen er en internasjonal karriere som saksofonist. I 2011 mottok han Drømmestipendet fra Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping. Dette ga ham muligheten til å komme ut i Europa og knytte kontakt med et større klassisk musikkmiljø. Høydepunkt har vært de årlige mesterklassene hos saksofonprofessor Lars Mlekusch som underviser ved Konservatorium Wien. I mars 2012 spilte Soran i «Sciarrino prosjekt» på Odeon teater i Wien under ledelse av Lars Mlekusch, og i 2013 kom han gjennom nåløyet ved opptakstaksprøven til bachelor ved Konservatorium Wien. I år har han vært å se på NRK som en av fem finalistene i solistkonkurransen Virtuos. 57 PERKUSJON 58 HÅKON MJÅSET JOHANSEN HANS KRISTIAN KJOS SØRENSEN tilhører 1995-kullet fra Jazzlinjen ved NTNU i Trondheim og etablerte seg som en av landets fineste og stilistisk mest allsidige unge trommeslagere på slutten av 1990-tallet. Han var sterk bidragsyter i etableringen av «ungjazzmiljøet i Norge» som med utspring fra Jazzlinja resulterte i grupper som fremdeles høster anerkjennelse på internasjonale jazzscener. Dette miljøet forløste en unik musikalske kjemi som kommer til uttrykk i utallige grupper Håkon Mjåset Johansen er representert i. Det lekne improviserende, er en åre han hadde med seg helt fra barndommens musikalske hjem. Han ble først kjent som medlem av trioen Urban Connection kåret til «Årets unge jazzmusikere» i 1998. I årene rundt tusenårsskiftet spilte han også i bl.a. kvartetten Come Shine. Øvrige band der han er fast medlem pr i dag er Maryland, IPA, Urban Connection, Håvard Wiik Trio, Ensemble Denada, Trondheim Jazzorkester, Håvard Stubø Kvartett, Steinar Raknes Kvartett, Svein Olav Herstad Trio, Solid!, Excess Luggage, Kjersti Stubø Kvartett og We Love Wes. Håkon Mjåset Johansen har også turnert med Steve Grossman og Jan Garbarek. I 2013 vant han Kongsberg jazzfestivals store pris, DNB-prisen. Den internasjonalt prisbelønte slagverkeren Hans-Kristian Kjos Sørensen er i flere år hyllet av internasjonal presse for sin allsidighet og kreativitet. Som solist inkluderer han både improvisasjon, sang og resitasjon og utnytter alle fasetter perkusjon-instrumentene har å by på. Han har en bred musikalsk plattform som spenner fra jazz og improvisasjon til klassisk- og samtidsmusikk. Han har samarbeidet med en rekke komponister som også har skrevet verk tilegnet ham. Han har gjestet flere av de store festivalene i Europa og har vært solist med orkestre som Stavanger Symfoniorkester, Det Norske Kammerorkester og Deutsche Kammerphilharmonie Bremen for å nevne noen. Kjos Sørensen har gjort mange innspillinger, bl.a. solo cd’en «Open» som han mottok Spelemanprisen for i 2003. Han er ofte involvert i film- og teaterprosjekter, både som utøvende musiker og som komponist. ENSEMBLER LISE FJELDSTAD AKADEMIE FÜR ALTE MUSIK BERLIN er en av våre mest anerkjente og bejublede skuespillere og instruktører, og regnes som en av norsk teaters ledende skikkelser. Spesielt kjent er hun for sine mange tolkninger av Ibsens kvinneskikkelser, og for sin gestaltning av Fru Alving i Gjengangere mottok hun Kritikerprisen i 1992–93. Fjeldstad gikk ut av Statens Teaterhøgskole i 1963 og debuterte samme år ved Det Norske Teater hvor hun var ansatt i en årrekke. Ved Nationaltheatret har hun medvirket i nærmere 50 oppsetninger både som skuespiller og regissør siden debuten som Blanche Dubois i En sporvogn til begjær i 1975. Lise Fjeldstad har også utmerket seg med store roller i film og fjernsynsdramaer. Fra slutten av 1980-årene har hun vært aktiv som instruktør ved Nationaltheatret, blant annet med nyoppsetningen av Reisen til julestjernen, og hun har instruert over 20 forestillinger i Radioteatret. Hun har mottatt en rekke priser og utmerkelser, deriblant Heddaprisen i 2006, Oslo bys kulturpris i 2008, og i år ble hun slått til Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Foto: Kristof Fischer SKUESPILLER ble etablert i Berlin i 1982 og anses i dag som et av verdens ledende kammerorkestre. Ensemblet som gjester alle store scener i Europa, har også turnert i Asia, Nord-Amerika og Sør-Amerika. Siden Berlin Konzerthaus gjenåpnet i 1984 har ensemblet hatt sin egen konsertserie der. De gjester også jevnlig Berlin Staatsoper Unter Den Linden og tidligmusikkfestivalen i Innsbruck. Ensemblet gir hvert år om lag 100 konserter, både mindre kammerkonserter og store symfoniske verk. Deres 25 år lange samarbeid med den belgiske kontratenoren og dirigenten René Jacobs har avstedkommet en rekke store opera og oratoriefremføringer. Akademie für Alte Musik Berlin har utgitt en rekke CD’er, og deres internasjonale suksess synliggjøres bl.a. av over en million solgte eksemplarer. De har mottatt mange internasjonale priser for sine innspillinger, bl.a. Grammy prisen, Diapason d’Or, Cannes Classical Award, Gramophone Award og Edison Award. 59 60 OSLO DOMKIRKES GUTTEKOR ENSEMBLE ALLEGRIA er en del av musikkarbeidet i Oslo Domkirke. Koret er bygget opp etter engelsk mønster der alle guttene synger sopran. Stemmene alt, tenor og bass ivaretas av voksne herrestemmer. Alle sopranene får individuell sang-undervisning med korets faste stemmepedagog. Koret medvirker i Domkirkens gudstjenesteliv. I tillegg holder koret selv konserter alene og sammen med de øvrige korene I Domkirken. Et av høydepunktene er de årlige julekonsertene «In Dulci Jubilo». Korets dirigent er Vegar Sandholt. Allegria (it.) betyr festlighet og glede, og det var nettopp gleden ved det å spille sammen som førte til at en gruppe musikkstudenter startet opp orkesteret i 2007. Ensemble Allegria består av rundt 20 musikere i alderen 20–26 år. Deres faste konsertmester og kunstneriske leder er Maria Angelika Carlsen. De har spilt på festivaler som bl.a. Festspillene i Bergen, Oslo Kammermusikkfestival, Hardanger Musikkfest og Ultimafestivalen. Ensemblet har samarbeidet med internasjonalt anerkjente solister som Tine Thing Helseth, Christian Ihle Hadland, Lawrence Power, Martin Fröst og Arve Tellefsen. Ensemble Allegria ble i november 2012 tildelt Statoils talentstipend innen klassisk musikk. På konserten 22. august får vi høre Maria Angelika Carlsen, Eva Stalheim, Emilie Lidsheim, Oda Hilde, Martine Husum, Einar Kyvik Bange, Frida Fredrikke Waaler Wærvågen og Benedicte Årsland. HÅKON KORNSTAD TENOR BATTLE Håkon Kornstad: Tenorsaksofon/operatenor, Per Zanussi: Kontrabass, Sigbjørn Apeland: Tråorgel, Øyvind Skarbø: trommer/perkusjon «Tenor battle» het det når to saksofonister møttes til kamp om hvem som spilte fortest, hippest og coolest på femtitallet en gang. I Kornstads prosjekt betyr «tenor battle» møtet mellom en tenorsaksofonist og en operatenor – i en og samme mann! Det nye bandet kan best beskrives som et slags oppdatert salongorkester, inspirert av 78-plateæraen, der jazzsvisker lever side om side med opera-arier, og vakre ballader avløses av improviserte strekk i kjent Kornstad-stil. Det er ikke ofte denne klisjeen kan brukes i fullt alvor; dette er musikk du aldri har hørt maken til. I «tenor battle» behandler han arier av Bizet og Richard Strauss med en dyp og original respekt, som lar dem skinne på en helt ny måte, i en slags tenor-tevling mellom sax og stemme … KGL. NORSK MARINEMUSIKK HORTEN Kongelige Norske Marines Musikkorps er ett av fem norske militærkorps. Korpset er et unikt og populært ensemble, og med sine 29 musikere spiller korpset konserter både i inn- og utland. Marinemusikken vant Spellemannsprisen i 2003 og har de senere år hatt turnéer og konsertoppdrag i Russland, Kina og Spania og spilt konserter sammen med en rekke storheter innenfor så og si enhver musikalsk genre., blant andre Solveig Kringlebotn, Arve Tellefsen, Ole Edvard Antonsen, Barbara Hendricks, Sondre Lerche, Randi Stene, Ronni le Tekrø, Wenche Myhre, Erik Bye og Lill Lindfors. Fra å være Hortens lokale militærkorps, har korpset de siste årene gjort store fremskritt kunstnerisk og etablert seg som et ledende blåseensemble i Norge. 61 OLA KVERNBERG TRIO Ola Kvernberg Trio startet opp i 2003. Det har vært noen utskiftninger i besetningen underveis, men bassist Steinar Raknes har vært med helt siden starten. Erik Nylander trakterer trommesettet, og det gjør han så fortreffelig at trioens siste album, «Northern Tapes», stakk av med Spellemannprisen 2013. 62 OSLO CAMERATA Helt fra starten i 1998 har kammerorkesteret Oslo Camerata gjort seg bemerket, ikke minst gjennom hyppige utenlandsturneer i en rekke land i Europa samt til India og Brasil. I Norge har de gjestet flere festspill og festivaler, gjort turneer for Rikskonsertene og produksjoner for NRK TV. Orkesteret består av profesjonelle musikere og utvalgte unge talenter fra Barratt Due musikkinstitutt som på den måten får mulighet til uvurderlig profesjonell erfaring i sin studietid. Spellemannsnominerte «Grieg – Holberg Suite» og Spohr Dobbelkonserter har begge fått glimrende internasjonal omtale. Det samme har orkesterets tredje innspilling for Naxos (2012), Griegs to strykekvartetter og Arne Nordheims «Rendezvous» i strykeorkesterversjon. Oslo Camerata har siden 2008 vært involvert i et prosjekt blant favela-barn i Niteroi i Brasil. Prosjektet omfatter undervisning og samspill, samt hjelp til å styrke den organisatoriske infrastrukturen i det lokale musikkprosjektet Aprendiz. OSLO SINFONIETTA Oslo Domkor ble startet i 1982 av nåværende dirigent Terje Kvam. Koret består av 45 faste sangere og har sitt hovedvirke i Oslo Domkirke. Gjennom sin mangfoldige virksomhet har koret etablert seg som et av landets fremste kirkekor der aktiviteten strekker seg fra ukentlig deltakelse i gudstjenester til oppdrag ved offentlige markeringer som kongelig bryllup. Koret holder et høyt musikalsk nivå og mange av sangerne har høyere utdanning innen musikk. Med sin tilknytning til Oslo Domkirke er koret uløselig knyttet til en mange hundre år lang kirkemusikalsk tradisjon. Som forvalter av denne kulturarven fremfører domkoret jevnlig oratorier, messer, pasjoner og kantater. I tillegg gjør koret også moderne verker og andre nysatsninger som en del av en utstrakt konsert- og turnévirksomhet i Norge og i utlandet. Oslo Sinfonietta er Norges eldste samtidsmusikkensemble, og ble etablert av komponist Asbjørn Schaathun i 1986. Christian Eggen er ensemblets kunstneriske leder og faste dirigent. Oslo Sinfonietta består av medlemmer fra noen av Norges ledende orkestre som Oslo Filharmoniske Orkester, Operaorkesteret, Det Norsk Kammerorkester og Kringkastingsorkesteret, samt frilansere. Følgelig sikrer dette den kvalitet og fleksibilitet som kreves av et moderne repertoar. Blant Oslo Sinfoniettas mange utgivelser kan en nevne «Birds and Bells», med musikk av Bent Sørensen, og Eivind Buenes «Objects of Desire». I 1999 ble Oslo Sinfonietta tildelt Spellemannsprisen i klassen samtidsmusikk for Rolf Wallins «Boyl». Oslo Sinfonietta opptrer jevnlig både ved norske og internasjonale festivaler. Noen av høydepunktene inkluderer The Casa da Música Festival i Porto, The Présence Festival i Paris og Venezia Biennalen. Foto: Tom Henning Bratlie OSLO DOMKOR 63 64 PHOEBUS STRYKETRIO QUARTET BERLIN-TOKYO Phoebus stryketrio ble stiftet av Tor Johan Bøen, Benedicte Royer, og Aurelienne Brauner. Tor Johan Bøen har en unik posisjon i norsk musikkliv med sin kombinasjon av fiolinistisk skolering og musikologisk autoritet innenfor deler av strykerepertoaret. Etter Norges musikkhøgskole, studerte han videre i USA, hos Camilla Wicks og ved San Francisco Conservatory of Music. Han tok sin doktorgrad i 2005. Bénédicte Royer har studert ved konservatoriet I Paris, Norges musikkhøgskole og Mozarteum. Hun har spilt i en ensembler både i Norge og Østerrike og har gjort kritikerroste innspillinger av kammermusikk av bl.a. Geirr Tveitt, Klaus Egge og Fartein Valen. Hun har gjestet store festivaler i Europa, både som solist og kammermusiker. Aurélienne Brauner begynte sine cellostudier med Paul Rousseau, og var deretter elev ved konservatoriet i Bordeaux under Etienne Péclard. 13 år gammel ga hun sin første solo recital og hun har senere vunnet en rekke priser for sitt cellospill. Hun har vært bl.a. vært elev av Mstislav Rostropovitch. Tsuyoshi Moriya, fiolin Dimitri Pavlov, fiolin Eri Sugita, bratsj Ruiko Matsumoto, cello Den unge Quartet Berlin-Tokyo har allerede vunnet internasjonale priser og stor anerkjennelse. Bl.a. vant de Jeunesses Musicales Deutschland Sponsorship Award i den 61. ARD International Music Competition i München og to priser, bl.a. publikumsprisen, i «Salieri-Zinetti» International Chamber Music Competition 2013. Nylig mottok kvartetten stipend fra det prestisjefylte «Matsuo Academic Foundation» i Tokyo og «Ottilie Selbach Redslob Stiftung» i Berlin. Kvartetten ble stiftet i 2011 og har siden starten gitt konserter i Tyskland, Japan og USA, og har gjestet en rekke festivaler. For tiden studerer kvartetten med professor Oliver Wille fra Kuss Quartet i forbindelse med masterprogrammet ved Hochschule für Musik, Teater und Media Hannover. ROLF LISLEVAND TRIO TRONDHEIM BAROKK Rolf Lislevand (se side 53) har med seg sin sønn André Lislevand på gambe og Marco Ambrosini på nyckelharpa til konserten på Oscarshall. André Lislevand er født i Italia, men har sin utdannelse fra Schola Cantorum Basiliensis. Han har gjort en rekke innspillinger og gjester jevnlig festivaler over hele Europa. Italienske Marco Ambrosini har studert både fiolin og komposisjon. Han har spilt med en rekke orkestre og kammermusikkensembler, og er også engasjert i ulike grupper der repertoaret spenner fra tidlig musikk til jazz. Han har gjort mange innspillinger og turnerer jevnlig i hele Europa. Siden etableringen i 2009 har ensemblet utviklet seg til et svært aktivt barokkorkester med spennende produksjoner. De har markert seg med prosjekter som ofte utforsker mindre kjent repertoar, samtidig som de ikke går av veien for å prøve ut nye og utfordrende instrumenteringer. Orkesteret ledes av de to continuomusikerne Erik Skanke Høsøien (lutt) og Martin Wåhlberg (cello), noe som gir stor fleksibilitet i repertoar og muligheter. Med utgangspunkt i en fast kjerne av musikere tilpasses ensemblet det som er nødvendig for å gjennomføre idéene som ligger bak hvert enkeltstående prosjekt. Trondheim Barokk har deltatt på festivaler i Europa og Latin-Amerika. Ensemblet har samarbeidet med internasjonale spesialister innen tidligemusikk som den Parisbaserte amerikanske cembalisten Skip Sempé, den belgiske tenoren Jan van Elsacker og den belgiske fiolinisten og legendariske ensemblelederen Sigiswald Kuijken. Trondheim Barokk har spilt inn to CD-er. 65 VERTAVOKVARTETTEN FESTIVALORKESTER I Arve Tellefsen, fiolin Stig Nilsson, fiolin Atle Sponberg, fiolin Harald Aadland, fiolin Eileen Siegel, fiolin Stephan Barratt-Due, fiolin Stig Ove Ose, bratsj Jon Sønstebø, bratsj Aage Kvalbein, cello Kenneth Rydland, bass Knut Johannessen, orgel David Strunck, obo Pavel Sokolov, obo Tom Ottar Andreassen, fløyte Espen Rønneberg, fløyte FESTIVALORKESTER II Vertavokvartetten er en norsk strykekvartett som ble etablert i 1984. Kvartetten har etablert seg som en av Europas ledende strykekvartetter og har spilt i konserthus og på festivaler i Europa, Australia, New Zealand, Japan og USA. Kvartetten har mottatt en rekke priser, spilt inn 6 soloalbum og deltatt på mer enn 50 album sammen med andre artister. Blant artistene de har samarbeidet med er a-ha, Anne Grete Preus, Hot Club de Norvège, Jon Larsen, Maj Britt Andersen, Knut Værnes, Krøyt og Per Arne Glorvigen. 66 Anders Nilsson, fiolin Bjørn Magnus Jensen, fiolin Guro Asheim, fiolin Camilla Kjøll, fiolin Madelene Berg, fiolin Lina Marie Årnes, fiolin Ida Bryhn, bratsj Hanne Skjelbred, bratsj Torunn Stavseng, cello Christian Mortensen, bass Rolf Lislevand, lutt Erik Niord Larsen, obo Tuva Hatlelid Mortensen, obo Marit Steinum, fløyte Elin Austad Nes, fløyte DIRIGENT DEN NORSKE BALLETTSKOLE STEPHAN BARRATT-DUE Foto: Stian Schioldborg DANSERE ble etablert høsten 2005 av søstrene Siri og Irene Aarset Jansson. Siden høsten 2009 har DNBS også inkludert teater og musikalskolen; Cap à Pied, som har vært drevet av Håvard og Turid Engell i over 20 år. Den Norske Ballettskole utdanner elever på et internasjonalt nivå etter det russiske ballettsystem – Vaganova metoden – som har drevet frem noen av verdens store ballettstjerner gjennom 300 år. Elevene får trene med anerkjente internasjonale pedagoger fra de store ukrainske og russiske akademier og operaer, og får opptre i spektakulære elevforestillinger med blant annet gjesteartister fra Operaen i Ukraina. Det holdes et høyt kunstnerisk nivå og elevene får utfordret seg innen repertoarer fra kjente balletter som Nøtteknekkeren, Tornerose, Le Corsaire, Svanesjøen og Giselle. er tredje generasjon fiolinist i den tradisjonsrike musikerfamilien Barratt-Due. Han debuterte i 1981 både med recital og som solist med orkester, og har siden vært en aktiv utøver i norsk musikkliv. Hans engasjementer med orkestre, turneer, CD-innspillinger og TV- opptredener er utallige både i Norge og i utlandet. Han har vært kunstnerisk leder for Kristiansand Symfoniorkester og Kammerorkester, og siden 1998 har han vært kunstnerisk leder for kammerorkesteret Oslo Camerata. I tillegg til sin utøverkarriere har Stephan Barratt-Due vært kunstnerisk leder/rektor for Barratt Due musikkinstitutt siden 1985. Instituttet har i disse årene utviklet seg til å bli en av landets fremste musikkutdanningsinstitusjoner. En rekke av hans fiolinstudenter er i dag blant landets fremste musikere og solister. For sitt virke som pedagog og som leder av Barratt Due musikkinstitutt ble han, sammen med sin kone, bratsjisten Soon-Mi Chung, tildelt Norges største musikkpris, Lindemanprisen i 2007. I 2010 ble Chung og Barratt-Due tildelt Anders Jahres kulturpris «for deres fremragende innsats for norsk musikkliv». Han spiller på en J. B. Guadagnini fiolin fra 1751, tilhørende Dextra Musica. 67 68 KAI GRINDE MYRANN tok sin organisteksamen i 1963. Senere studerte han teologi for deretter å gjenoppta musikkstudiene ved musikkhøyskolen i Stuttgart. Han har vært organist både i Tøyen kirke og Nordstrand kirke på 60og 70-tallet, og han var i denne tiden en av forgrunnsskikkelsene i en engelskinspirert bølge med carols og evensong på programmet. Siden 1982 har han vært domkantor i Oslo Domkirke hvor han bl.a. har grunnlagt Oslo domkor og domkirkens guttekor. Han er i dag en ruvende skikkelse innenfor kirkemusikk. I 2012 mottok han Lindemanprisen nettopp for sin innsats for kirkemusikk. Terje Kvam leder fremføringen av Matteuspasjonen under Oslo Kammermusikkfestival. avsluttet mastergradsstudiet i orkesterdirigering ved Norges musikkhøgskole, med Ole Kristian Ruud som veileder i 2013. Like etter ble han ansatt som assistentdirigent både i Bergen Filharmoniske Orkester og Stavanger Symfoniorkester etter prøvedirigeringer, og han har allerede ledet en rekke prosjekter med disse orkestrene. I juni 2012 debuterte han som operadirigent i produksjonen «Lillebror og Knerten» ved Den Norske Opera og Ballett. I tillegg til orkesteraktiviteten har han også vært aktiv i kormiljøet, både som sanger og dirigent, og han har gjennomført kandidatstudiet i komponering ved NMH. I 2010 dannet Myrann sammen med komponistene Martin Rane Bauck og Martin Ødegaard samtidsmusikkensemblet Aksiom, som han fremdeles er kunstnerisk leder for. Han er også leder for den norske avdelingen av Ung Nordisk Musikk. © kaimyrann.no TERJE KVAM Foto: Blunderbuss LEIF ARNE PEDERSEN ENRICO ONOFRI Leif Arne Pedersen har vært soloklarinettist i OsloFilharmoniske Orkester siden 1990. Etter studier med Knut Henriksen, Bendt Neuchs Sørensen i København og Larry Combs i Chicago ble han i 1987 ansatt som alternerende soloklarinettist i Musikselskabet Harmonien i Bergen etter to år i Forsvarets Stabsmusikkorps. Pedersen blir ofte fremhevet i norsk og utenlandsk presse for sine orkestersoli. Han har vært solist med samtlige norske symfoniorkestre og har gjennom Oslo Filharmoniske Orkester samarbeidet med flere av verdens ledende solister og dirigenter. Pedersen er aktiv som solist, kammermusiker og pedagog og har gjestet festspill i Europa, SørAmerika og Asia. Han er professor ved Norges musikkhøgskole. Siden høsten 2011 har han vært kunstnerisk leder for Luftforsvarets Musikkorps i Trondheim, en stilling han også har hatt i Kongelige Norske Marines Musikkorps. Han dirigerer jevnlig alle de profesjonelle millitærkorpsene i Norge. er født i Ravenna, Italia. Hans karriere begynte da han ble invitert til å bli konsertmester for La Capella Real. Fra 1987 til 2010 var han konsertmester og solist med Il Giardino Armonico. Hans debut som dirigent i 2002 ble møtt med stor begeistring og invitasjoner fra orkestre og festivaler i Europa, Japan og Canada. Siden 2004 har han vært førstedirigent for Divino Sospiro. og siden 2006 gjestedirigent for Orquestra Barroco de Sevilla og et titall andre orkestre. Onofri skapte kammergruppen Imaginarium Ensemble for å fremføre det italienske barokkrepertoar. Han har dirigert i mange av verdens fremste konserthus med artister som Nikolaus Harnoncourt, Gustav Leonhardt, Christophe Coin og Cecilia Bartoli. Onofris innspillinger har fått prestisjetunge internasjonale priser. Han er professor i barokkfiolin og barokk musikktolkning på Conservatorio Bellini i Palermo. Han holder master classes i en rekke land, og ble nylig invitert til å holde master class på Juillard School i New York. 69 Foto Kristin Bolgård FOREDRAG SUNDAY CLASSICS AUGUST ALBERTSEN BENDIK FINNERUD er ansvarlig for festivalprogrammet og kommentarene som medlem av kammermusikkfestivalens kunstneriske råd. Han vil også holde orienterende innledninger til enkelte av konsertene. THOMAS THIIS-EVENSEN er utdannet arkitekt fra Arkitekthøgskolen i Oslo med bifag i kunsthistorie og klassisk arkeologi fra Universitetet i Oslo. Han har vært professor ved Universitetet i Lund og ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Han leder i dag «Veiene fra Roma», et reiseprogram for alle som er interessert i europeisk arkitektur og kunst. Han mottok Fritt Ord Honnør og Oslo Bys Kunstnerpris i 1994. I 2006 ble han utnevnt til ridder av Den italienske fortjenesteorden og i år mottok han St. Halvardmedaljen, Oslo bys høyeste utmerkelse. 70 har sin bakgrunn fra Barratt Dues Musikkinstitutt hvor han tok sin master i 2008 med professor Jiri Hlinka. Gjennom de siste årene har han spesialisert seg på klavermusikken til Franz Liszt og har turnert landet rundt med solo recitals og kammermusikk. I 2011 utga han sitt debutalbum – Liszt Recital – i anledning Liszts 200 års jubileum. Sommeren 2013 startet Bendik konsertserien Sunday Classics på Ingensteds ved Akerselva i Oslo. Innholdet for serien er klassisk musikk, som regel i kammermusikkform. Formålet har siden starten vært å skape en «lavterskel» klassisk scene med hovedvekt på nyetablerte klassiske musikere, og å tiltrekke et yngre publikum. Høsten 2014 fortsetter serien på Sentralen i Skippergata 22 i Oslo med første konsert under Oslo Kammermusikkfestival. Fra det første programmet i 1989 Tekst: Jan Hartvig Henriksen HVA ER I GRUNNEN KAMMERMUSIKK? Mange vil vel forbinde ordet med noe fryktelig fint, en eksklusiv finkultur for skjønnere og spesielt innvidde skjønnånder. Jeg kjenner strykekvartettomaner som finner orkestral utfoldelse nærmest vulgær med sine fargerike effekter og brede penselstrøk, uten det rafinement som de finner i de små ensemblers intime utveksling av finslepne musikalske idéer i fullkommen balanse mellom beslektede instrumentale timbre. Det er wienerklassikernes stil som er idealet, den form som først og fremst forbindes med Haydn, Mozart, Beethoven og Schubert, og som de utmyntet i form av sonater for ett eller to instrumenter, trioer, kvartetter fremfor alt, kvintetter, sekstetter, septetter, oktetter, nonetter. Skal vi videre må vi vel ta i bruk kammerorkester, men da begynner det å bli vanskelig, for når slutter det å være kammermusikk og går over til orkestermusikk i egentlig forstand? Sannsynligvis ville både Haydn og Mozart funnet spørsmålet nokså meningsløst, den dag i dag vet vel ingen om for eksempel «Eine Kleine Nachtmusik» er tenkt for strykekvintett rett og slett, eller korisk besetning. I samme grenseland befinner seg et sant hav av divertimenti, serenader, kassasjoner osv. Og selv om slutten av 1700-tallet var en blomstringstid uten like for kammermusikk, 25 så er selve betegnelsen betydelig eldre. I barokken finner vi betegnelsen «musica de camera», som omfatter både vokale og instrumentale former, og som selvfølgelig delvis var begrunnet i begrensede besetninger, men som gikk vel så meget på musikkens bruksområde. «Musica de camera» var en avgrensning mot operaens verden, kirkemusikkens domene og pompøs friluftsmusikk til festlige anledninger. Altså musikk først og fremst for musikkens egen skyld til bruk i salongen og etter hvert hjemmet. Ja faktisk er ikke kammermsuikk avhengig av publikum i det hele tatt, det var etter hvert en musikktype beregnet på «kenner und liebhaber». Når komponistene sendte ut sine komposisjoner påfallende ofte i et antall av seks eller tolv i et opusnummer, så var det ganske enkelt fordi de skulle utgis i abonnement over et halvt år. Former som kirkesonate og kammersonate var representative for barokkens kammermsuikk, men også strømmer og atter strømmer av concerti grossi. Kanskje den eneste mulige karakteristikk av kammermusikkens vesen måtte være intimiteten i uttrykket, uansett alder og stilart. Da får vi med oss trubadurenes og trouverens høviske poesi, burgundernes chansons, renessansens madrigal og i det hele tatt alle musikalske betroelser uten stortalende geberder og ytre prakt. 71 AVKOPLING OG TILKOPLING Jeg har fulgt Oslo Kammermusikkfestival like fra starten i 1989. Jeg har sett festivalen vokse og berike norsk musikkliv, favne stadig flere, invitere inn mennesker som tidligere knapt nok hadde hørt om kammermusikk. Jeg har sett unge, ukjente musikere få prøve seg og modnes sammen med berømtheter fra innog utland. Jeg har opplevd en bredde i musikkvalg, gammelt og kjært som bekrefter, ispedd nytt og modernistisk som åpner. Oslo Kammermusikkfestival har invitert til musiske oppdagelsesreiser rundt om i Oslo, med konserter på stadig nye og ukjente steder i landets hovedstad. Finkultur for de få har blitt til fin kultur for de mange. At jeg to ganger har blitt bedt om å åpne Oslo Kammermusikkfestival, har vært en stor ære. Men hva handler alt dette om, dypest sett, for et folk og et land? Spørsmålet ble skarpstilt 22. juli 2011 og tiden som fulgte. For med Utøya-massakren kom sorgen, et helt land ble rammet. Det var da bare et par uker igjen til åpningen av årets Oslo 72 Kammermusikkfestival. Skulle den avlyses eller avholdes? Den ble avholdt. Inn på podiet i Aulaen kom landets statsminister, Jens Stoltenberg — han av alle og så fylt av tårer — var blitt bedt om å holde åpningstalen. Arves verk. Vi reiste oss spontant, overveldet og beveget, vi klappet og klappet, det var en solidaritetsapplaus uten grenser. Så talte Stoltenberg, satte seg og ble i Aulaen hele åpningskonserten til ende. Jeg husker at unge musikere kastet roser ned til ham der nede på første benk som takk. «Når ord ikke lenger strekker til i sorgen, tar kunsten over», sa statsministeren, han stod rak i stormen. Med disse ordene åpnet han Oslo Kammermusikkfestival 2011. Han styrket oss. Vi styrket ham. Vi trengte det, alle: Fellesskap. Grokraft. Kultur. Jens Stoltenberg kalte på Arve Tellefsen. Arve Tellefsen sa ja og kom, i stormen. Han tok tonekunsten med seg til Stortingssalen og spilte for kongehus, regjering og folkevalgte. Han lindret smerte, han styrket sjeler, han vendte mørke til lys. Vi trengte det, alle. Kunst. Så gir altså ikke musikk bare avkopling om toner virkelig bærer. De gir tilkopling, de får det beste i oss til å leve enda sterkere, enda klarere, enda dypere. Vi vokser som mennesker. I mer enn to tiår har Arve Tellefsen gitt oss Oslo Kammermusikkfestival. Nå runder denne festivalen 25 år. Musisk menneskeliggjøring er dens dypeste mening, det ser vi tydeligere nå enn noensinne. Til gleden — det er ondskapens motgift. Jon-Roar Bjørkvold Foto: Mimsy Møller 73 bertsens Her er August Al er noen ov betraktninger spilles m av verkene so på festivalen. ENTARTET MUSIKK Foto Kristin Bolgård Kunstens dobbeltkarakter – som autonom gjenstand og sosialt faktum som tidvis slår over i eller berører dens autonomi – er et grunnleggende premiss som ikke bare er påpekt av frankfurterskolens ledende filosofer (Adorno, Horkheimer, Habermas), men som er godt etablert også blant estetikkens tenkere. Derfra til å gripe fatt i kunstens hierarkiske orden, som enhver statsmakt implisitt eller eksplisitt holder seg med, er det en rimelig stor avstand. Innenfor musikkens verden: Ingen var i tvil om hva suverenen i verdens kanskje mest absoluttistiske nasjonale statsdannelse hadde som personlige preferanser. De ble innfridd og imøtekommet til enhver tid, men det lå utenfor enhver formende tanke at Majesteten selv – Ludvig XIV – skulle forby andre former for musikalsk utfoldelse. Den naturaliserte franskmannen Jean-Baptiste Lully fikk sitt privilegiebrev og kunne i prinsippet hindre annen musikalsk virksomhet. Men staten som sådan, identifisert ved statsoverhodet selv, 74 Arve Tellefsen, August Albersten og Håvard Gimse. hadde ikke noen stemme i spørsmålet om hva slags musikk som skulle fremføres – om hvilke kunstuttrykk og musikkformer som skulle forbys – om hvilken musikk som lå utenfor sin opprinnelige «genus» og følgelig var «degenerert». Å sette dette inn i et virkelig system, basert på statlig definerte verdinormer med oppfølgende sanksjoner måtte vente til Herr Schickelgruber gjorde sin entre på verdensarenaen. UTOVER NORMENE Begrepet «Entartet Kunst/Musik» er og forblir knyttet til det germanske språk–området. Vårt «Utartet Kunst» dekker en side ved dette: Den kunsten som strekker seg utover de normene det er generelt aksepterte at musikken og kunsten skal holde seg innenfor. Følgelig vil mange mene at vår tids musikkutvikling, innenfor bestemte segmenter først og sist er «utartet» eller «entartet», samtidig som musikken qua kunstform alltid må ha sin autonomi. Denne autonomien ble skutt i filler av nazistaten. Og kriteriene for hva som ikke kom under begrepet «Entartet Musik» var jo gjerne trukket opp med basis i andre livsområder: raseteorier først og fremst, begreper totalt utenfor Vestens musikalske tradisjon. Pr. definisjon kunne ikke Mendelssohn skrive allegrettoer som funklet av livslyst og kreativt overskudd, med røtter i 1800-tallets sentrale musikkultur det mest sprudlende musikalske uttrykk som var satt på papiret. «Die Umwertigung alle Werte» var riktignok budskapet fra den store filosofen på nittitallet (les Nietzshe), men det dreidde seg ikke om å fjerne musikalske uttrykk fra en etablert Codex. Musikk skrevet av jøder skulle ikke lyde i tyske konsertsaler. Det hele var en definisjonssak på ikke-musikalsk basis – så enkelt var det. Selv den mest velrennomerte komponist i den nære fortid en generasjon tilbake, Gustav Mahler, ble ostrakert vekk fra tusenårsrikets klangverden. Det var de døde. Men vi glemmer kanskje i farten at impulsgiveren til nazistatens musikkideologi ligger langt tilbake i tid. Wagners beryktede «Das Judenthum in der Musik» kom ut allerede i 1850. Men den var ingen eksakt katalog over hvilke musikkformer som skulle utryddes. PÅVIRKNING Av de ennå levende skapende komponister – de utrydningsverdige – fantes det flere kategorier. Ser man bak nazistatens opptrekk av traktater og aktstykker for å etablere en hierarkisk musikkens orden, kan man finne til dels ukjente kilder som øvde sin innflytelse. Her er neppe stedet for å drøfte den relativt ukjente Lanz von Liebenfels vidløftige teorier om rase og musikalske uttrykk. For Liebenfels var musikkens høydepunkt helt ut koordinert med det han kalte «den heroiske rases» utvikling. Alle musikkbegivenheter går ut fra den blonde heroiske rases virksomhet. I de 75 gamle gregorianske modi ser han kulminasjonen av den «rene» musikk. Palestrina, Dufay, Binchois, Okegem,Obrecht, Josquin, di Lasso er alle nevnt som bærere av den sanne ariogermanske tradisjon, navn som ikke akkurat var sterkt representert i det almenne musikkliv først på nittenhundretallet. Det er dokumentert hvordan Hitler og hans mer eller mindre rasebevisste Entourage hadde lest Liebenfels før de kom i posisjon. Men for den direkte påvirkning av nazistatens musikksyn hadde nok skrifter som Herman Oberts «Politik und Kunst» og fremfor alt Kurt Falkenthals «Der Kulturverfall in der Musik» betydd mer for den politisk-musikalske praksis i nazistaten. UTSTILLING Men før den strenge praksis med eksekutive ledd i byråkratiet var skikkelig etablert ble det holdt en viktig utstilling i Düsseldorf over begrepet «Entartet Musik». Det var selveste intendanten ved Nasjonalteatret i Weimar – forvalteren av den største arven innenfor klassisk tysk dramatikk, Goethe/Schiller-arven, som sto bak. Hans Ziegler het han. Utstillingen var delt i syv seksjoner og viste med all ønskelig tydelighet at det ikke utelukkende var jødisk eller ikke-arisk musikk som fylte kravene om å befinne seg i den «Entartete sone». Første hovedkategori eller seksjon var viet en generell gjennomgang av den jødiske innflytelse. Liebenfels musikalske hierarki med palestrinastilens utøvere på topp er ikke 76 interessant i denne sammenheng, men røttene til de etablerte storheter i fortiden med ikke-arisk blod blir klart etablert. Verkene til de to gigantene Mendelssohn og Mahler blir ikke forsøkt kastet ut av katalogen, men den jødiske innflytelsen i deres verk er uomtvistelig av «entartet art» og må følgelig holdes utenfor fremføringspraksis. TILINTETGJØREREN Den andre seksjonen, slik Ziegler tegner bildet, er viet en mann: Schønberg. Ikke bare forderver han tysk musikk, han er tilintetgjøreren av en mange hundreårig germansk musikktradisjon gjennom sine atonale nyskapninger. Han forderver også kommende slekter gjennom sin lærervirksomhet som professor i Berlin. Hans tilnærmede wagnerske klangpalett fra nittiårene (Verklärte Nacht) blir til totalt ubegripelig dodekafoni i tyveårene. Schønberg skjønte tegningen umiddelbart og nølte ikke med sin emigrasjon. Fra 1933 befant han seg trygt i California. (Schønbergs direkte polemiske svar til naziregimets ostrakering var å tonesette Lord Byrons «Ode til Napoleon»). Kurt Weill og Ernest Krenek var begge to betydelige navn innenfor den musikalske avantgardismen i mellomkrigstiden, begge født i år 1900, begge med stor suksess fra nyskapende sceneverk. Weill med sin «Dreigroschen Oper», bygd på syttenhundretallets sujet «The Beggers Opera(Gray/Pepush) med et tett og meningsfullt samarbeid med Berthold Brecht. Krernek hadde en dundrende suksesss med sin jazz-inspirerte opera «Johnny spielt auf» allerede som 26-åring. Senere kom en rekke verk innenfor serialismens verden. Også i elektroniske musikkeksperimenter var Krenek en foregangsmann. Ikke det minste rart at begge to, Weill og Krenek, tegnet et profilert musikalsk fiendebilde for SS-staten. Weill møtte allerede fra Die Machtergreifung» systematisk motstand og kom seg i 1934 over til USA. Krenek, som også i nazistenes øyne hadde den tvilsomme æren å være gift med Gustav Mahlers datter Anna, kom seg over Atlanteren i 1938. SMÅBOLSJEVIK Den fjerde seksjonen i sin kartleggende utstilling vier Hans Ziegler gruppen «Mindre bolsjeviker».Dersom adjektivet er ment å skulle beskrive komponisters størrelse eller potensielle viktighet, står det kanskje antitetisk til Weill og Krenek som anno 1930–35 måtte fortone seg som særdeles vellykkede hos publikum. Det mest overraskende fra ettertidens synspunkt er at Alban Berg klassifiseres som «småbolsjevik» i selskap med Franz Schrecker og Ernst Toch. Den siste kom seg over til USA og fikk sitt amerikanske borgerskap like før krigsutbruddet i 1940,mens Schrecker, som i mellomkrigstidens Tyskland var langt den mest kjente av de tre gjennom sitt rektorat ved Berlin Hochschule für Musik fra 1920–32, døde allerede i 1934. Året etter døde også Alban Berg som allerede i 1921 hadde kommet med sin epokegjørende «Wozzek» og som selvfølgelig ved tredvetallets begynnelse fremsto med et langt synderegister for de nye makthaverne: stjerneelev av Schønberg, komponerte ut fra en streng tolvtoneteknikk gjennom hele tyvetallet JØDE MED MUSIKK-MAKT Leo Kerstenberg er et navn som mer eller mindre har gått ut av tiden. Men utstillingen i Düsseldorf viet en hel avdeling til ham. Ikke det minste merkverdig. Han var prototypen på en jøde med musikk-makt. Frem til 1933 var han direktør eller sjef for all musikkutdannelse i Tyskland. Hans bok «Musikerzieung und Musikpflege» kan godt være mellomkrigstidens mest betydelige musikkdokument, som-etter hvert som innholdet nedfelte seg i forordninger fra den preussiske stat, hadde sin innvirkning på hvert eneste aspekt av tysk musikkliv. fra barnehager til universitet og konservatorier. Straks nazistene kom til makten skjønte Kerstenberg hvor landet lå og rømte til Prag. Han overlevde krigen ved å foreta enda en flukt, denne gang til Tel Aviv, hvor han før staten Israel var grunnlagt etablerte seg som direktør av Israel Filharmonien, eller Palestinaorkestret som det het anno 1938. De to siste objektene for Zieglers kartlegging av den entartede musikken går utenfor rammene av det spesifikke raseelement. Det dreier seg om to av de virkelige gigantene i 77 samtidens musikk: Hindemith og Stravinsky. Ziegler gjorde det klart at den nasjonalsosialistiske stat ikke bare måtte utrydde jødedommens innflytelse i musikklivet, men også kapitalismens.Det gikk utmerket an å bli stemplet som «entartet» uten en tøddel jødisk blod i årene. Hindemith gjorde et evangelium av å kunne ytre seg innenfor så godt som alle musikalske former. Men det var først og fremst operaproduksjonen som forherliget tyske profiler fra sen-middelalderen som «Mathis der Mahler» (om Grünewald – han med Issenheimalteret) og «DIE Harmonie der Welt» (Om johs. Kepler-astronomen) som ergret og opprørte nazistene. TORN I ØRET Men også Hindemiths oratorieproduksjon (Das Unaufhörliche med tekst av Gottfried Benn) lå godt hinsides en nasjonalsosialistisk verden og var en torn i øret på nazistatens kommisærer. Hindemith hadde hatt en lærestol ved Høgskolen i Berlin fra midten av tyvetallet, men allerede i 1933 hadde han kommet på kant med det fremvoksende naziregimet og henla sin lærervirksomhet utenlands først til Tyrkia før han i 1939 fikk et professorat ved Yale. Det er nå hans Harmonilære blir til, den helt grunnleggende lærebok som de neste par generasjoner av seriøse musikkstudenter alle har et forhold til. 78 KORRUMPERENDE Stravinsky representerte kanskje fremfor noen – sett fra nazistatens utsiktspunkt – en form for innovativ virksomhet som rett og slett var korrumperende – en sivilisert dekadense i rytmisk og harmonisk skaperkraft. Nå var riktignok Stravinsky naturalisert fransk statsborger fra 1934. En ganske tvilsom bruk av begrepet «degenerert», men det var stemplet som nazistene utstyrte ham med. Når han heller ikke unngikk å befatte seg med tolvtoneeksperimenter og kreere verk med et rent religiøst innhold (canticum sacrum) løp flere motiver sammen i renningen som hver især gjorde ham og hans verk umulig å svelge for nazikoryfeene. Hva skjer? Også Stravinsky slår seg ned i Hollywood før krigen bryter løs i Europa – et kvartal eller to fra Schønbergs hus. Hvorvidt den gjensidige respekt virket lammende – vi vet det ikke, men noen kommunikasjon de to gigantene imellom eksisterte ikke under krigen, eller etter for den saks skyld. Intet bilde av nazistatens holdning til de komponister som frembragte «Entartet Musikk» er tilnærmet komplett uten prosjektet «Theresienstadt». Her ville Hitlers regime fortelle omverdenen at selv om man hadde gått til det selvfølgelige skritt å opprette en by – en kommunitet – bare for jøder, var Theresienstadt et perfekt samfunn hvor jødiske kunstnere kunne trives og utfolde seg i en meningsfull tilværelse sammen med sine – et rent skuebrød for omverdenens alle mulige delegasjoner, ikke minst fra Røde Kors. Over 18.000 jøder skulle her vise verden nyordningen. Enkelte av komponistene som virket her før tilintetgjørelsen har i dag funnet et navn i musikkens verden, fremst blant dem kanskje tsjekkeren Pavel Haas. En av verdens førende strykekvartetter bærer hans navn. Vi har valgt å minnes Theresienstadt-komponistene med en fremføring av en stryketrio av den uhyre talentfulle Gideon Klein. Han ble tatt av dage ennå mens han var i tyveårene. KANONISK VERK Bortsett fra det ene absolutte kriteriet på «Entartet musikk» – enhver komposisjon frembragt av jødiske komponister hørte med definitorisk sikkerhet hjemme under begrepet og unndro seg følgelig enhver fremførelse, så var det ikke alltid gitt at grenseoppgangene var krystallklare, heller ikke blant de som skulle håndheve den hierarkiske orden. Det beste eksemplet er kanskje Carl Orffs «Carmina Burana» som da det ble fremført for første gang i 1937 ble stemplet som entartet eller degenerert musikk av en stor og relativt enig kritikerstand, men som gjennom sine vulgærlatinske tekster og til tider overveldende koriske virkning ble et nærmest kanonisk verk for enkelte av kadrene i «rørsla». Kraftig kost – enkel å fordøye. I etterkrigstiden har Carmina Burana levd sitt eget liv som det særpregede verk det er, men i den umiddelbare etterkrigstid forbandt man det med «et nazistisk uttrykk». Et dusin år fikk begrepet «Entartet Musikk» på seg til å etablere et konkret innhold. Verden hadde knapt opplevd maken. Men det skulle gå mindre enn tre år etter fredsslutningen i mai 1945 før nok et regime prøvde seg på noe av det samme. I februar 1948 gikk kommisær A. A. Zhdanov fra sentralkommiteen i kommunistpartiet USSR på talerstolen under kongressen i den sovjetiske komponistforening og hudflettet forsamlingen for manglende realisme i det kunstneriske uttrykk. De «mea culpasvarene» som kommer fra de to gigantene, Prokofiev og Sjostakovitsj er ikke akkurat inspirerende lesning. De ville trolig fremfor alt unngå å havne på en eller annen proskripsjonsliste over «Entartet Musikk» i Sovjetstaten. Men det er en annen historie. ! KONSERTER PÅ VILLA GRANDE, HOLOCAUSTSENTERET Fredag 22. august kl 12.00 Entartet (Forbudt) musikk I Fredag 22. august kl 14.00 Entartet (Forbudt) musikk II Lørdag 23. august kl 10.30 Foredrag om entartet musikk ved August Albertsen Lørdag 23. august kl 11.00 Entartet (Forbudt) musikk III LES MER PÅ SIDE 26, 27 OG 29 79 MATTEUSPASJONEN Det finnes noen åndsverk som vi føler er med å definere hele vår sivilisasjon – musikk, som dersom den ikke berører oss direkte, dersom den ikke taler til oss – til våre sanser og sjeler lenger, kanskje indikerer at en spesiell kulturform har tatt slutt. Matteuspasjonen er en frembringelse som utvilsomt har en slik funksjon, et verk som får oss i tale på tvers av stilepoker og alder. Den står utvilsomt for det største en epoke har etterlatt seg innenfor sitt område og viser med tydelighet at den når utover epokens spesifikke språk, ikledd et universelt formidlingsmodus – enn så lenge. USIKRE FAKTA De historiske fakta relatert til Bachs skaperverk har til tider vært vanskelig å etablere. Forkel og Spitta, de to helt fundamentale biografer, skriver sine verk henholdsvis 50 og 130 år etter Bachs bortgang. I 1963 kom så samlingen med skrivestykker fra Johan Sebastian Bachs egen hånd – det som er bevart – og utgjorde bind 1 i en dokumentserie fra Bach-Archiv, Leipzig. En dypt fascinerende samling av alle etterlatenskaper. Men den som går til denne samlingen med troen på at den skal fortelle oss noe om selve komposisjonsprosessen vil bli sørgelig 80 skuffet. Samlingen inneholder alle mulige skriv fra servile anmodninger til tekniske utredninger om orgeldisposisjoner. Interessant nok, men ganske verdiløst hvis hensikten er å trenge inn i en av historiens mest universelle ånder og hans arbeid. MANGFOLDIGE GJØREMÅL Disposisjonen og selve komponeringen av Matteuspasjonen startet Bach opp med i Leipzig tidlig på høsten i 1728. Urfremførelsen fant sted iThomaskirken Langfredag 1729. Det er det forholdsvis stor enighet om, selv om også andre muligheter har vært lansert. Det foreligger ingen bevis for at Bach satte en stopper for sine andre mangfoldige gjøremål for å konsentrere seg om denne gigantoppgaven høsten 1728 og våren 1729. Tvert imot – Albert Schweitzer forteller oss i sin epokegjørende Bach-biografi fra 1909 at Bach under arbeidet med Matteuspasjonen fikk budskap om at hans gamle venn og arbeidsgiver, fyrst Leopold i Köthen, døde i november 1728 og at det ble forventet at avdødes gamle kapellmester skulle stå for musikken ved bisettelsen. Det gjorde Bach. Köthen-årene hos en høyst forståelsesfull fyrste var kanskje alt i alt Bachs lykkeligste tid. Og grunnplanen for den store pasjonen var lagt – arbeidet gikk ufortrødent videre. Denne gangen var det jo ikke en rekke enkeltkantater det dreidde seg om, som f.eks. i Juleoratoriet, men et totalkonsept. Selve teksten til Matteuspasjonen forelå flere år før Bach begynte den altoppslukende komposisjonsprosessen. Den stammet fra Bachs venn, dikteren Picander, eller Henrici som var hans borgerlige navn. Bibelens evangelietekst ble selvfølgelig stående uantastet. Bach arbeidet tett med sin tekstforfatter og ordene står støtt i sin barokke/lutheranske verden. Som den praktiker Bach også var må han ved dette høvet ha utfordret musikkmiljøet i hjembyen gjennom den strenge dualistiske grunnplanen i pasjonen. Den er sikkert først og fremst basert på kirkerommets fasciliteter, men var musikalsk, til tider, uhyre krevende. Han må ha hatt en del musikere av absolutt første sortering til sin disposisjon. En ting var selve todelingen av innholdet, hvor første del slutter med at Jesus blir tatt til fange,men også selve det musikalske apparat var todelt: To orkestre med temmelig lik besetning og to kor pluss et guttekor som, slik tradisjonen vil ha det til, sang sin «cantus firmus O Lamm Gottes unschuldig» i pasjonens åpningssekvens fra korbuen i Thomaskirken. Symptomatisk nok åpner begge avdelingene med samlede kor og orkesterkrefter. I moderne partiturer er Matteuspasjonen inndelt i 68 enkeltledd, til tider med tre–fem underdelinger i hvert ledd (eksempelvis er del fire bestående av tre korte 8-takters recitativer fra Evangelistens side avbrutt av to store korsatser med orkester). På en annen måte kan man, ut fra scenedramatikkens etablerte språk, se hele Matteus81 pasjonen som 24 scener, sydd sammen av evangelistens beretning. Igjen kan man anlegge en dualistisk betraktningsmåte med hensyn til det fysiske formatet: 12 mindre scener og 12 større. De «mindre scener» er alle karakterisert ved sine koraler, selve grunnstoffet i Bachs pasjonsbygg. I de tolv «store scener» hviler tilhøreren i de kommenterende ariers verden, hvor Bach eksellerer i enestående musikalske uttrykk med noen av barokkens mest forseggjorte instrumentale underlag og obligate parafraser. ET UNDERVERK Det vil si helt slavisk til strukturen med 12 +12 «scener» holder Bach seg ikke. En opptelling vil vise at det er 13 arier i Matteuspasjonen. De setter alle selve pasjonshandlingen – evangelieteksten – i relieff, og bringer den kristne fromhetskultur i kontrapunktisk setting om man vil. Man kan ikke unngå å sitere Albert Schweitzer: «Je mehr man sich den dramatischen Aufriss der Matteuspassion vergegenwärtigt, desto mehr kommt man zur Überzeugung das er ein Wunderwerk ist». (Jo mer man har den dramatiske grunnplan i Matteuspasjonen klart for seg, desto klarere står det for en at den er et underverk.) Barokkens tilhørere hadde nok en helt annen evne enn oss til å gå opp i de lange kirkelige handlinger. Bach hadde ansvaret for musikken i alle Leipzigs kirker. I to av dem, St.Thomas og St. Nicolaus, deltok han på 82 avgjørende vis selv. Drøye fire timer pågikk tjenesten under søndagens høymesse. I en av kantatene som vi har originalpartituret til, BWV 61 «Nun komm der Heiden Heiland», har Bach skrevet inn hele høymesseordningen. Det er lett å forstå at med all den overrislende rikholdige musikken var en fire timers økt ikke uvanlig. Også de vanlige kirkekantatene var ofte todelte, som Matteuspasjonen, med et preludium foran hver del. Forkel påstår at Bach skrev i alle fall fem fullstendige årganger med kirkekantater, dvs. etter kirkeårets inndeling. Det skulle bety at Bach skrev tilnærmet en kantate i uken gjennom fem år, og det var jo slett ikke det samme skjemaet som ble fylt ut igjen og igjen, som Vivaldi med sine fiolinkonserter. Samtidig betyr det også at et hundretalls kantater er blitt borte. I Matteuspasjonen var det som med kirkekantatene – liturgiske krav skulle oppfylles. Et skifte i innhold skulle følge tekstens gang. Opp gjennom dette jerngrep av musikalsk disiplinering og pliktfølelse vokser så et av vår kulturkrets’ store mirakler. Inspirasjonen er evangeliet selv. Bach hadde levert ut fra samme premiss som en fire–fem år tidligere: Pasionen etter evangelisten Johannes. Under «beleiringen» av Matteuspasjon-prosjektet hadde Bach stor nytte og hjelp av sin store slekt og vennskapskrets. Sønnene Wilhelm Friedemann, Carl Philip Emanuel og Johan Christian hadde utviklet seg til førsteklasses musikere. Hans svigersønn, J.C. Altnikol, som studerte ved universitetet, var Thomaskantorens fremste bassanger og den som gjorde de store bassariene i siste del. Utvilsomt er de skrevet med Altnikol i tankene «Gebt mir meinen Jesum wieder», «Komm Süsses Kreutz» og «Mache dich mein Herze, rein» – mer sublimt blir det ikke. skolen, m.a.o. hans direkte nyrekruttering til Leipzigs musikkliv. Rektor ved skolen ga ham sin fulle støtte, men rådsherrene ville vise hvem som bestemte, og ville ta opp kandidater som Bach hadde avvist. Dette var ca. en måned etter urfremføringen på Langfredag. Så mye om koryfeenes evige inntogsmarsj i den uforlignelige skapende kunstens verden. FREMFØRINGSTID Det smått utrolige er at dette verket med sine drøye tre timer i fremføringstid ble oppført innenfor rammene av Høymessen i Thomaskirken på Langfredag. Salmer, en preken – sikkert av det gamle barokke omfangsrike slaget på slik en dag, pluss fremføringen av en motett av femtenhundretallskomponisten Jacopus Gallus (Gallus = Hane på latin, følgelig Handl på tysk). Hele seansen, som begynte kl.13.15, var neppe over før etter kl.18.00. Hvordan tok publikum (= menigheten) imot dette fra ettertiden sett barokkens mest storslåtte musikalske kunstverk? Vi vet vel egentlig ikke eksakt noe om det, men det sier noe om stemningen at Bach hadde måttet underskrive på at han ikke skulle befatte seg med å skrive «operaaktig kirkemusikk» da han tiltråtte i Leipzig. Det førte i hvert fall ikke til noen triumf hos byens rådsherrer som bestemte det meste. Samme våren 1729, etter fremførelsen av Matteuspasjonen, sendte Bach rådsherrene en liste over hvilke kandidater han, etter en omfattende prøving, ville ta opp ved Thomas- MOTSETNINGER OG SPØRSMÅL Det finnes knapt et område innenfor Matteuspasjonens verden som ikke er preget av motsetninger og spørsmål. Ikke minst har mange vært opptatt av hvorfor Bach henter sitt melodiske stoff fra tidlig 1500 og 1600-talls komponister og salmediktere. Ofte er det kjærlighets- og drikkeviser som blir transformert: Heinrich Isaacs «Innsbruck, ich muss dich lassen» blir til salmen «O Welt, ich muss dich lassen», og Hans Leo Hasslers «Mein G’mut ist mir vervirret» blir til pasjonskoralen «Herzlich thut mich verlangen». De kommer stadig tilbake i Matteuspasjonens koraler i likhet med mange andre salmer fra Luthers tid. For Bach var det et stort poeng – som i Juleoratoriet og Johannespasjonen – at menigheten skulle kjenne igjen sin salmesang inn i lidelseshistorien. Så kan man diskutere i det uendelige hvordan de ble sunget og hvor mange som sang dem. Menigheten deltok neppe i fremføringen av selve pasjonen, men enhver som har overhørt menighetens salmesang i kirkene i Leipzig vil 83 ha alvorlige problemer med å knytte nåtidens «up-tempo» tolkninger av koralene i Pasjonene sammen med Bachs intensjoner, i den utstrekning de var tuftet på menighetens egenproduserte salmesang. Kjempeoppsetninger med hundretalls sangere og musikere som nittenhundretallet til dels bar preg av, er en synd som heldigvis er forlatt – og godt er det. Men det er kanskje like ekstremt å hevde, som amerikaneren Joshua Rifkin, at Bachs korsats ble fremført solistisk, altså at koralene ble fremført med en sanger på hver stemme. Tro det den som vil. ABSOLUTTE HØYDEPUNKT Matteuspasjonen representerer egentlig i musikkhistorisk sammenheng det absolutte høydepunkt i en middelalderlig tradisjon for fremstilling av Kristi lidelse. Vulgata-teksten, den latinske bibelteksten fra trehundretallet, ble fremført som monoton sang. Tradisjonen med at Kristus ble fremført av en bassrøst ble etablert relativt tidlig i middelalderen – lenge før Bachs pasjoner. Allerede 200 år før Bach hadde Johan Walter, Luthers nære medarbeider, komponert en Matteuspasjon med uakkompagnerte recitativer, men med enkle korsatser som mellomledd. Som den språkbevisste lutheraner han var skrev Walter til tysk tekst. Om Bach kjente til Walters pasjonsmusikk, skal være usagt. Faktum er at et endelig bevis på at Bachs egen uforlignelige 84 matteuspasjon ble oppført utover mot midten av århundredet, ikke foreligger. Vi kan ikke spore noen fremførelser i regi av sønnene utover i hundreåret. De skulle jo til tider i det minste ha ressurser til å gjøre det. DEN PERFEKTE ANLEDNING 18 år etter uroppførelsen tok endelig «Gamle Bach» imot innbydelsen fra Fredrik den Store og reiste til hoffet i Berlin etter initiativ fra sønnen Carl Philip Emanuel som var ansatt i monarkens tjeneste som musiker. Det er en vidunderlig historie hele settingen slik den er overlevert oss. Kongen avbrøt sin daglige musisering da han kastet et blikk på listene over nyankomne til Berlin . «Ah, Der alte Bach ist gekommen». Så vandret de to rundt i Berlin og Potsdam for å prøvespille den store Silbermanns orgler og hammerklaverer. Det må ha vært den perfekte anledning til å fremføre «det ypperste verk under solen», ressursene fantes utvilsomt i Preussens hovedstad. Men noe forsøk på en fremføring er ikke overlevert oss. OPPRETTHOLDT TRADISJONEN Matteuspasjonen fikk hvile, selv om manuskriptet trolig allerede før Bachs bortgang var havnet i Berlin. Selv om Bachs musikk allerede et par tiår etter komponistens bortgang ble betraktet som håpløst umoderne og som noe av en stilistisk anakronisme allerede mens han levde – noe sønnen Carl Philipp Emanuels «Empfindsamkeit-stil» forteller med all ønskelig tydelighet, så hadde Bach sine forsvarere i den preussiske hovedstadens kunst- og intellektuelle verden. I motsetning til hva etablert tradisjon har fortalt oss – at Bachs musikk var totalt glemt inntil Mendelssohn fremførte Matteuspasjonen ved hundreårsjubileet i 1829, så opprettholdt et bestemt miljø i Berlin tradisjonen fra «Gamle Bach». Karl Friedrich Fasch var hoffkomponist for Fredrik den Store de siste årene han levde (kongen døde i 1786). Fasch hadde inkludert verk fra Bach-arven i sitt «Berliner Singakademie». I 1800 dør Fasch og han etterfølges av den store generator i Berlins musikkliv: Zelter; også han med fornavnene Carl Friedrich. Zelter er pytt og panne i Preussens musikkliv de neste tredve årene. Han etablerer et nært forhold til Goethe (to av tolv bind i den såkalte Münchenutgaven av Goethes verk er viet korrespondansen med Zelter). Og det er Zelter som er formidleren av Bach-arven til den unge geniale studenten Felix Mendelssohn. Han og kameraten, Eduard Devrient går svanger med planer om å blåse nytt liv i et hundreårig gammelt verk: Matteuspasjonen. Zelter, som nå hadde rundet 70, mente at tidens publikum i Berlin ikke kunne ta til seg mesterverket, men var vilt begeistret for de unges prosjekt. Men tyveåringen Felix satte sine planer ut i livet ved hjelp av faren, bankierens penger. Mendelsson dirigerte det hele og Devrient ble normskapende for hele attenhundretallets fremstilling av Kristus. ET STORVERK I VESTENS MUSIKKARV Den gryende Bach-renessansen var et faktum. Siden har Matteuspasjonen plass som et storverk i vestens musikkarv vært uomtvistelig. Mon tro om ikke de to nære vennene Goethe og Zelter, som døde bare med måneders mellomrom i 1832, også fikk det med seg: her var en av fortidens giganter bragt til live igjen, med samme kraft og makt over mennesker som lytter – lik dikterens evighetsdrama: Faust. ! KONSERT MATTEUSPASSJONEN Lørdag 23. august kl 19.00 Oslo Domkirke LES MER PÅ SIDE 32 85 Skal bare lese dette programmet Ikke utsett pensjon. Det er enklere enn du tror. Du skal bare gå inn på storebrand.no Skal bare sjekke pensjonen min Bedre pensjon. Helt enkelt. TAKT OG TONE ANTREKK KAMMERMUSIKK Mange pynter seg når de skal på konsert, men du kan nyte musikken like godt i hverdagsklær. (Vi har ingen slipstvang!) Kammermusikk er betegnelse for musikk fremført av noen få utøvere, i motsetning til musikk for orkester. Musikken fremføres gjerne i mindre og mer intime lokaler enn for eksempel en konsertsal. Kammermusikk blir oftest spilt uten dirigent, og har derfor gjerne et solistisk preg. APPLAUS Noen synes det er litt vrient å vite når man kan klappe på en klassisk konsert. Det er ikke så vanskelig; klapp når du synes det er fint (men vent gjerne til utøveren er ferdig). HISTORIE I august hvert år siden 1989 har kammermusikkensembler og solister i verdensklasse kommet til hovedstaden. Gjennom Oslo Kammermusikkfestival ønsker de å spre kammermusikk til et større publikum enn de som vanligvis går på slike konserter. Over ni sommerdager kan hovedstadens innbyggere og besøkende oppleve kammermusikk av ypperste klasse fra norske og internasjonale musikere. Festivalen legger også vekt på å presentere unge talenter i tillegg til etablerte stjerner. ALDER Vi har konserter for alle aldre. De aller minste synes kanskje det er vanskelig å sitte stille veldig lenge, så vi har egne konserter spesielt tilpasset dem. Men de er selvfølgelig hjertelig velkomne til alle konsertene! KONSERTSTEDER I tillegg til spennende musikk, er Oslo Kammermusikkfestival også en fryd for øyet. Festivalen gir deg sjansen til å se noen av Oslos vakreste og mest unike konsertlokaler, også steder som ikke vanligvis er tilgjengelige for publikum. 87 PRAKTISK INFORMASJON KONTAKT BILLETTER Oslo Kammermusikkfestival Telefon: (+47) 23 10 07 30 [email protected] Selges hos Billettservice, telefon 815 33 133 eller www.billettservice.no, i Oslo Konserthus, Olavshallen i Trondheim, Grieghallen i Bergen, hos Narvesen og 7-Eleven. Besøksadresse: Akershus festning, bygning 3 Postadresse: Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. VENNEFORENINGEN Bli medlem i festivalens venneforening! Som medlem i Oslo Kammermusikkfestivals Venneforening gir du et verdifullt bidrag for videre satsing. Du blir invitert til konsert hvor årets festivalprogram presenteres og får mulighet til å forhåndskjøpe billetter før det ordinære billettsalget starter. Ta kontakt med oss for innmelding eller registrer deg på www.oslokammermusikkfestival.no. 88 STOR TAKK Etter 25 år vil vi rette en stor takk til alle som har gjort det mulig å lage festival i alle disse årene: Kulturdepartementet, Norsk kulturråd, Oslo Kommune, Akershus Kommandantskap og Forsvarsdepartementet, Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur – SAKK, Bergesens Allmennyttige Stiftelse, Anders Jahres Humanitære Stiftelse, Furestiftelsen, The Scandinavia – Japan Sasakawa Foundation, Aftenposten, Storebrand, Norwegian Hull Club, alle tidligere sponsorer og samarbeidspartnere, Oslo Kammermusikkfestivals Venneforening, Universitetet i Oslo, Oslo Konserthus, HL-senteret, Melafestivalen, Steinway Piano Gallery Oslo, Thron Irby Steinway-Service AS, Meny Vika og alle frivillige hjelpere. KUNSTNERISK RÅD Arve Tellefsen August Albertsen Håvard Gimse STYRE Thorvald Stoltenberg Svein Aaser Eva Sannum Arve Tellefsen DAGLIG LEDER Gamle Logen Foto Kristin Bolgård Kristin C. Slørdahl 89 KART OVER KONSERTSTEDER Oslo Militære Samfund Myntgata 3 Gamle Logen Grev Wedels plass 2 Slottskirken Akershus Festning 90 Olav Vs Hall Akershus Festning Oscarshall Slott Oscarshallveien, Bygdøy Villa Grande Huk Aveny 56, Bygdøy Månefisken Sagveien 23 A 91 Slottskapellet Det Kongelige Slott Oslo Konserthus Munkedamsveien 14 Rådhusplassen 92 Litteraturhuset Wergelandsveien 29 Universitetets Aula Karl Johans Gate 47 Kulturkirken Jakob Hausmanns gate 14 Oslo Domkirke Karl Johans gate 11 Sentralen, Skippergata 22 93 KONSERTSTEDER AKERSHUS FESTNING OLAV VS HALL OSLO DOMKIRKE Lørdag 23. august kl 19.00 .......................... 32 Søndag 17. august kl 13.00 ........................ 10 OSLO KONSERTHUS Forrn ba AKERSHUS FESTNING SLOTTSKIRKEN Lørdag 23. august Barnekonsert kl 16.00 ... 31 Søndag 17. august kl 16.00 ........................ 11 Søndag 17. august kl 22.00 ......................... 13 OSLO MILITÆRE SAMFUND Tirsdag 19. august kl 12.00 ......................... 17 Torsdag 21. august kl 12.00 ........................ 23 GAMLE LOGEN Søndag 17. august kl 18.00 ....................... 12 Tirsdag 19. august kl 19.00 ......................... 18 Onsdag 20. august kl 20.00 ........................ 22 RÅDHUSPLASSEN is t Gra Lørdag 16. august kl 12.00 ............................ 8 SENTRALEN KULTURKIRKEN JAKOB Søndag 24. august kl 15.00 ........................ 33 Mandag 18. august kl 18.00 ........................ 13 Mandag 18. august kl 22.00 ........................ 16 SLOTTSKAPELLET DET KGL. SLOTT Onsdag 20. august kl 17.00 ........................ 21 LITTERATURHUSET, WERGELANDSSALEN Torsdag 21. august kl 19.00 ........................ 24 UNIVERSITETETS AULA MÅNEFISKEN, CLASSIC LOUNGE Lørdag 16. august kl 19.00 ........................... 9 Mandag 18. august kl 20.00 ........................ 14 Tirsdag 23. september kl 20.00 ................... 34 Tirsdag 19. august kl 22.00 ......................... 20 Torsdag 21. august kl 22.00 ........................ 24 Fredag 22. august kl 22.00 .......................... 28 OSCARSHALL SLOTT Lørdag 23. august kl 13.00 .......................... 30 94 VILLA GRANDE HOLOCAUSTSENTERET Fredag 22. august kl 12.00 Fredag 22. august kl 14.00 Fredag 22. august kl 16.00 Lørdag 23. august kl 11.00 .......................... 26 .......................... 27 .......................... 28 .......................... 29 OSLO KAMMERMUSIKKFESTIVAL Telefon: (+47) 23 10 07 30 E-post: [email protected] www. oslokammermusikkfestival.no Trykk: Molvik Grafisk AS. Grafisk design: Tine Texmon / www.aasebie.no Fra festivalen i fjor. Foto: Kristin Bolgård
© Copyright 2024