Byposten nr. 4-2012

Byposten
>> Gerhard Berg
– et liv med bønnetjeneste
og møbeldesign
>> Smak av himmel
– Møteserie med Egil Svartdahl
NR 4 . 2012
MENIGHETSBLAD FOR MENIGHETEN I FILADELFIA • OSLO • ST.OLAVS GATE 24
Daniel
Egeli:
Vi har for
mye å tape
>> Søstrene Telle
– Alle har en plass i menigheten
Vi har for mye å tape
Side 2 BYPOSTEN • Nr 4 - 2012
Tekst: Daniel Egeli
Det nærmer seg jul. Gledens høytid! Men
alle føler det ikke slik. Jeg skulle gjerne hatt
mulighet til å gå et par tusen år tilbake og
sittet rundt bålet sammen med noen gjetere utenfor Betlehem. En vanlig natt. Helt
til den svarte nattehimmelen eksploderer
i lys! Og skinnende skikkelser trer frem fra
det usynlige. En av dem sier at vi ikke skal
være redde. Og så høres sang fra en ’himmelsk hærskare’!
dret ser jeg på ham og vet at han sloss
mot kreftens nådeløse angrep i kroppen
hans. Og han har kjempet denne kampen
før. Den gangen mot leukemi. Han er ung.
Han har en strålende kone, som mange
ganger har gledet oss med sin sang. Og de
har blitt beriket med et nydelig lite barn.
Jeg kjenner på en lyst til å reise meg midt i
møtet for å høylydt protestere mot at han
utsettes mot dette enda en gang!
Budskapet denne kvelden var: ’Se. Jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele
folket. I dag er det født dere en frelser…’
’Se. Jeg forkynner dere en stor glede, en
glede for hele folket. I dag er det født dere
en frelser…’
Men bildet jeg bærer med meg for tiden er
av en stoisk ung mamma, som standhaftig
står oppreist med sine tre små barn rundt
seg. Hun følger sin høyt elskede mann til
graven. I kirken kjenner jeg tårene mine
trille nedover kinnene mine. Og jeg gråter
svært sjelden. Jeg kjenner alt i meg protesterer mot denne begravelsen!
Vi må sloss. Sloss mot mange utfordringer i livet. Jeg tror på Jesus, som en som
helbreder de syke. Men innser motvillig
at vi ikke får hele himmelen på forskudd.
Men det får meg ikke til å bli mindre offensiv og påtrengende i mine protester og
mine bønner! Jeg velger å se Jesu inngrep i
de syke og undertryktes situasjon som en
protest mot sykdom, død og all form for
ondskap! Han brøt sykdommens makt, og
tvang selv døden i kne! Hans kjærlighet til
deg og meg fikk ham til å handle! En dag
skal dødens makt for evig være brutt, og
forbi.
En høyt elsket mann i Filadelfia har fått
kreft for andre gang. Hans trofasthet
og mildhet er forbilledlig. Onsdag etter
onsdag er han i Filadelfia og bruker sine
praktiske gaver og gjør en stor innsats så
vi har et kirkelokale, som mellom 2 og 3
tusen mennesker hver uke kan benytte for
å møte både Gud og mennesker. Han har
en herlig familie. Kone, barn, svigerbarn,
barnebarn. Han har så mye å leve for! Jeg
hører de rundt ham kommentere den ro
han virker å være i besittelse av mens han
slåss mot sykdommen. Jeg protester mot
at han enda en gang skal måtte kjempe
tunge kamper mot kreften!
For en uke siden skulle jeg tale på kveldsgudstjenesten i Filadelfia. Møtelederen er
en høyreist mann. Med sin lune humor og
ukuelige dialekt evner han å spre varme i
den store forsamlingen av unge mennesker. Han står der så trygg og solid. Forun-
Vi har mye å tape!
Når livet er så verdifullt og så sårbart, sliter
jeg med hvor slurvete og tankeløst vi behandler hverandre. Vi har rett og slett ikke
tid til å sloss om bagateller. Vi har ikke råd
til å miste hverandre.
Vi har for mye å tape!
La oss kaste meningsløse motsetninger,
feider og uenigheter i havets dypeste dyp!
Kan vi ikke heller kjempe for hverandre i
stedet for retten til å pleie sårede følelser?
La oss varme oss rundt samme bål. La oss
glede oss over hverandres unike bidrag.
La oss være våkne så vi raskt og nådefullt
plukker ut alle brodder, som kan sette seg
når tankeløse ord eller sårende handlinger
stikker oss underveis i livet.
Kan vi ikke rett og slett bli enige om at det
skal være umulig å gjøre oss til sårede og
bitre mennesker? Ikke fordi vi unngår å bli
såret, men fordi vi nekter å forbli såret.
Vi har for mye å tape!
Ufullkomne meg trenger å få varme meg
rundt bålet sammen med andre ufullkomne mennesker, mens en fullkommen Gud
lar sin fullkomne kjærlighet få gjøre noe
med den enkelte av oss.
Livet er så rikt, dyrebart og sårbart. Jeg
tviholder på min holdning av at ’Folka er
festen”!’
Jeg vil så gjerne la de øyeblikkene vi skal få
ha sammen være gode øyeblikk.
Og så vil jeg ukuelig tre frem for min Gud
og protestere høylydt mot all sykdom
og ondskap. For jeg vet at det, tross alt i
denne verden, er Han som har all makt!
Jeg hører fortsatt budskapet: ’Se. Jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele
folket. I dag er det født dere en frelser…’
For et håp, for en trøst dette er i møte med
en til tider krevende verden!
Han gir en tro som tåler møte med denne
verdens nådeløshet og ondskap!
Jeg vil fortsette å be for de som sloss mot
livets nådeløse sider. Jeg har ikke råd til å
miste deg! Og mens jeg gjør dette vil jeg
hvile i min Guds hender.
Han vil aldri miste meg! Aldri i evigheter
evighet.
HJERTESPRÅK
Et liv med
bønnetjeneste og møbeldesign
I Filadelfia kjenner vi Gerhard Berg som en aktiv gudstjenestedeltaker og engasjert i menighetens
bønnearbeid. Men han er også møbeldesigner, og hans mange produksjoner fra 1950-60-tallet har
fått sin renessanse gjennom den retrobølgen som preger norsk møbeldesign i dag. Flere av hans
arbeider står utstilt på Kunstindustrimuseet, og noen av dem er også satt i produksjon igjen.
Tekst og foto: Jan-Erik Oppedal
I høst fylte den engasjerte og høyreiste
sunnmøringen 85 år, stadig aktuell med
møbeldesign og opptatt med bønnearbeid i menigheten. Byposten rakk et møte
med Gerhard Berg akkurat før et bønnemøte knyttet til Alphakurset.
Side 4 BYPOSTEN • Nr 4 - 2012
Den sunnmørske møbelindustrien
var utgangspunktet
Sunnmøre har alltid vært et ubestridt
sentrum for norsk møbelproduksjon. De
fleste møbelprodusentene var også aktive
bedehusfolk, og det var i dette miljøet den
unge møbeldesigneren Gerhard Berg fikk
sitt gjennombrudd med flere legendariske
stoler fra 1954-56. Han hadde startet ved
Ingmar Rellings tegnekontor allerede før
han laget sitt diplomarbeid i 1953, og
i fagmiljøene fikk Gerhard allerede
den gangen ry på seg for å designe møbler for vanlige folk. Den
unge møbeldesigneren forstod
imidlertid raskt at det ville bli
smått med faglige impulser
hvis han skulle være knyttet til en møbelfabrikk.
Han begynte derfor tidlig
å designe på freelansebasis og knyttet kontakter i fagmiljøer mange
steder, bl.a. i USA og
Danmark.
- Jeg dro til København
der jeg bodde i 1 V år. På
denne tiden hadde jeg mange
oppdrag for møbelindustrien på
Sunnmøre. Mitt møte med dansk
design har gitt meg viktige impulser og også korreksjoner i forhold
til min bakgrunn, forteller Gerhard
på sin klingende sunnmørsdialekt.
Da Gerhard arbeidet som møbeldesigner på Sunnmøre ble han invitert
med til København på en utstilling. Dette
var om høsten i 1954, og denne sommeren
hadde han vært med som arrangør av Filadelfias ungdomsleir på Hauga. Den unge
danske piken Lillian var en av deltagerne
på leiren, og Gerhard fikk tak i adressen
hennes før leiren var over.
Lillian fra København
- Da jeg kom til København samme høsten
oppsøkte jeg henne på den adressen jeg
hadde fått av henne, men hun var selvsagt
på pinsemøte. Vi møttes likevel, og møtet
førte til at vi ville bli bedre kjent med hverandre, forteller Gerhard.
Det førte til at Lillian dro til Norge, og i
desember 1956 giftet de seg og har hatt
sitt hjem i Oslo i alle år siden, der også familiens tre døtre etter hvert kom til.
Internasjonalt gjennombrudd
med møbelutsalg på Manhattan
Sin internasjonale karriere fikk først og
fremst Gerhard Berg gjennom sitt samarbeid med Matthew Cooper, og Gerhards
modeller ble på 1960-tallet solgt på 5th
Avenue på Manhattan i New York. Stolen
Marina ble på denne tiden presentert som
det beste i Scandinavian Design, og figurerte i SAS-blader og reklamer over hele
verden. I 1967 designet Gerhard Berg en
lampe til bruk i deres hjem på Bogerud.
For noen år siden ble den satt i produksjon av den norske belysningsprodusenten Northern Lighting.
Filadelfiakoret inngangen
til et rikt menighetsliv
Gerhard Berg kom til Oslo i 1949
som elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole,
med arkitekt Arne Korsmo som
hovedlærer. Han hadde vært her
tidligere også, i 1946 som litograflærling og gartner i kommunen,
men dro da hjem igjen til Volda for å
ta realskole og landsgymnas. Også som
elev ved kunstindustriskolen følte Gerhard
seg mer knyttet til sine røtter i de levende
håndverkstradisjonene og i trekulturen,
derfor dro han også denne gangen tilbake
til Sunnmøre og begynte å arbeide hos
møbeldesigner Ingmar Relling i Sykkylven.
Gerhard Berg har levd et liv
med menighetsliv og møbeldesign. Som 85-åring er han
fremdeles med i fremste rekke
i bønnearbeidet, og han er
stadig aktuell som møbeldesigner også med utstillinger
på Kunstindustrimuseet.
Oppvekst med vekkelse og åndelig liv
Sitt åndelige gjennombrudd hadde Gerhard i barne- og ungdomsårene hjemme
i Høydal i Volda på Sunnmøre, en bygd
med 200 mennesker den gangen som
var preget av vekkelse, ånd og liv. Gerhard
vokste opp øverst i bygda, på Berget på
farsgården Rusten.
- Under en av vekkelsene ble 10 % av
innbyggerne i bygda frelst. Barndomshjemmet mitt var også preget av kultur,
med mye sang og musikk, forteller Gerhard. Hans far kom bort på sjøen mens
Gerhard ennå var ganske ung, men onklene var driftige og gikk sammen om å
lage et kraftverk til bygda, og allerede på
denne tiden startet de med møbelproduksjon i det små, og skapte etter hvert flere
arbeidsplasser i bygda, bl.a. startet de båtbyggeri.
Den unge Gerhard ville gjerne leve slik
som foreldrene hans gjorde, de var de
mest troverdige kristne han kunne tenke
seg.
- Men jeg kunne ikke leve på deres tro,
jeg måtte selv ta et valg. Midt på sommeren kom kallet sterkt, og jeg bøyde meg
på en lyngtue og ga livet mitt til Jesus.
Da var min mor blitt enke. Mine foreldre
var troende døpt, og jeg tenkte mye på
dette. Da jeg fikk klarhet i dåpsspørsmålet
fikk jeg det travelt med å la meg døpe, og
det skjedde om sommeren i Betel, Volda.
Denne frie menigheten ble forresten
grunnlagt i barndomshjemmet til min
mor, legger Gerhard til.
- Aldri har bjørka vært så grønn
og fuglesangen så vakker
Da Gerhard ble døpt måtte han ro over
fjorden og sykle 10 km, og på hjemveien
opplevde han en ekstatisk lykkefølelse
som han ikke har opplevd verken før eller
senere.
- Jeg har alltid elsket Guds natur, men
jeg har aldri sett bjørka så grønn og hørt
fuglesangen så vakker som denne kvelden,
forteller Gerhard med glød i stemmen.
- Gjennom denne opplevelsen var det
som om Gud la grunnlaget for sitt samfunn med meg. Dette har vært basis for
meg gjennom alle stormer og vanskeligheter jeg har møtt i livet. At kristendommens kritikere skulle kalle dette for
suggesjon har overhodet ikke noe grunnlag i min erfaringsverden, slår Gerhard kategorisk fast.
- Fram for alle ting bønn
- Fram for alle ting bønn og forbønn for
alle mennesker. Dette er blitt veldig meningsfylt for meg. Da bønnegruppen for
Alpha-kursene ble stiftet for flere år siden
ble jeg med der, og overtok etter hvert lederansvaret, forteller Gerhard, et ansvar
han hadde til han fylte 80. Men han er
fremdeles med.
Under Pinse for alle for fem år siden
reiste Lillian og Gerhard Norge på langs
i buss fra Oslo til Kirkenes på en tre uker
lang bønneturne, der opplevelsene stod i
kø både når det gjaldt bønnesvar og naturopplevelser. På Nordkapp opplevde de
begge deler, da de hadde kommet for å se
soloppgangen kl 02.30 på natta, men himmelen var helt overskyet.
- Da vi stod og bad på Nordkapp-platået
brøt sola i gjennom. Det synet glemmer vi
aldri! forteller Gerhard.
Fremdeles med i fremste rekke
85- årsdagen ble feiret med familien i
Israel, noe som ble en fantastisk opplevelse.
Det er en stor glede for Menigheten i Filadelfia å ha Gerhard Berg fremdeles med
i fremste rekke når det gjelder bønn, forbønn og gudstjenesteliv. Vi vil ønske ham
Guds rike velsignelse over liv og tjeneste,
og ønske ham og familien lykke til med
mange spennende prosjekter som de er
engasjert i.
Side 5 BYPOSTEN • Nr 4 - 2012
Mens han hadde vært i Oslo hadde Gerhard knyttet kontakt med Filadelfia. Her
ble han med i Filadelfiakoret, for Gerhard
elsket korsang, og det ble for ham inngangsporten til et aktivt, rikt og pulserende menighetsliv gjennom mer enn 60 år.
I 1971 ble han valgt til eldste, og sammen
med en av de andre nyvalgte eldste, Torleif
Jahr, begynte han å gå på ungdomsmøter
på fredagene. Ikke som politi utsendt fra
eldsterådet, men som far og støttespiller.
Student og «misjonær» i Polen
Egentlig ville Truls bare få seg et kristent fellesskap når han dro til Biaäystok i Polen for å
studere. I løpet av et år er det blitt en bibelgruppe med nærmere ti studenter der flere har fått
et mer bevisst forhold til kristen tro.
Tekst og foto: Jan-Erik Oppedal
Selv mener Truls Kaugerud Hagen (24) at
han har fått bønnesvar som har fått seg det
kristne fellesskapet som han ønsket seg for
sin egen del da han dro til Polen for å studere
i fjor. I Ungfila mener de at han er deres misjonær i Polen som med sitt tydelige kristne
ståsted har bidratt til at flere norske studenter har fått en bibelgruppe som gjør at de kan
holde troen levende.
Ansvar for podcast for Ungfila – i Polen
Truls studerer medisin i Biaäystok i Polen, og
han er en del av Ungfila-miljøet. Han kommer
fra Fredrikstad, men det var først da han kom
til Oslo for et par år siden at han fikk et aktivt
menighetsengasjement.
- Her ble jeg kjent med Eigil, som er god
på å være åpen for alle, så Filadelfia ble fort
hjemmet mitt, forteller Truls. Han er akkurat
i Oslo en tur etter å ha vært i Polen ved semesterstart i høst, for han har fortsatt sitt
engasjement i Ungfila selv om han studerer
i Polen. Etter å ha vært med i staben i ulike
praktiske funksjoner, har han nå ansvaret for
podcast for Ungfila, et ansvar som jo er uavhengig av geografisk plassering.
Eneste kristen på kullet
Da Truls begynte å studere i Polen i fjor, fant
han raskt ut at på hans kull på 50 studenter, var han den eneste kristne. Polen er jo
et veldig katolsk land, og Truls fant ikke noe
kristent fellesskap med et evangelisk ståsted.
- Det første halvåret var tøft uten å kunne
være sammen med andre kristne, og nå
skjønte jeg virkelig hvor viktig menighetsliv og kristent fellesskap er. Jeg skjønte ikke
hvordan jeg skulle klare å være i Polen i seks
år og studere uten å ha et kristent fellesskap,
forteller Truls.
Side 6 BYPOSTEN • Nr 4 - 2012
- Plutselig var vi tre!
Etter en stund kom imidlertid Truls i samtale
med et par andre studenter som virket litt
nysgjerrig på kristendom. En av dem var fra
Bergen, og han hadde vært i et miljø der vennene hans var kristne, men han hadde ikke
selv tatt et kristent standpunkt.
- Da jeg traff ham igjen etter juleferien i
fjor, fortalte han at han var blitt en kristen!
Den andre jeg hadde snakket med, var blitt
døpt, så nå var vi plutselig tre kristne, forteller
en opprømt student, som ikke var sen med å
starte opp en cellegruppe med de to andre
studentene med samlinger hver søndag.
- Ikke lenge etter var det en lærer som
hadde funnet ut at jeg var en kristen, som
fortalte meg at på et av de eldre kullene var
det også en norsk jente som var kristen. Like
- Jeg har fått mye mer enn jeg hadde forventet. Jeg bad Gud om å få slippe å være
alene kristen i Biaäystok, og så har vi blitt
så mange. For meg er dette et bønnesvar,
mener Truls Kaugerud Hagen. Han studerer medisin i Biaäystok i Polen, samtidig
som han har bidratt til at det er blitt en
livskraftig bibelgruppe i studentmiljøet.
Livet er verdt å utforske!
– Alphakurs noe for deg,
dine venner eller familie?
13. februar er det Åpen Alphakveld - en smakebit av hva
Alphakurset er.
- Fått mye mer enn jeg bad om
I tillegg til de sju-åtte norske studentene som
utgjør grunnstammen i gruppa, har de også
fått med en polsk musikklærer som er svært
interessert. De vet om flere, bl.a. har et ungt
canadisk ektepar sagt at de vil være med.
- Jeg har fått mye mer enn jeg hadde forventet. Jeg bad bare Gud om å slippe å være
alene kristen i Biaäystok, og så har vi blitt
så mange. For meg er dette et bønnesvar,
mener Truls.
Misjonstjeneste
I Ungfila er de imidlertid tydelige på at Truls
utfører en misjonstjeneste. Han var en tydelig kristen som markerte seg også da han var
alene, og dermed la han til rette for at andre
studenter kunne ta valget om å være kristne
og fikk i gang en bibelgruppe.
- Jeg har bare vært meg selv, men Gud har
lagt til rette slik at jeg ikke lenger er alene
som kristen på studiestedet, sier Truls.
Truls er også med i KRIK (Kristen idrettskontakt), og en annen fra det miljøet kom
til Polen i høst for å starte sine studier der.
Han er en veldig utadvendt og aktiv type, så
Truls er opptatt av at de ikke bare får et nytt
medlem i bibelgruppa si, men kanskje blir det
noen KRIK-aktiviteter i tillegg også.
- Da åpner det seg muligheter for at vi kan
invitere folk med oss som ikke har en relasjon
til kristendom fra før av, og på den måten
kan vi også vise at vi gjerne vil ha med flere,
forteller en glad og takknemlig misjonær og
medisinstudent i Polen som er ”utsendt” fra
Ungfila i Oslo.
Alphakurset er et kurs som presenterer
kjernen i kristen tro og omhandler temaer
som ”Hvorfor døde Jesus?”, Hvorfor og
hvordan be” og “Helbreder Gud i dag?”. Etter hvert foredrag samles deltagerne
i grupper og samtaler rundt kveldens
tema. Gruppesamtalene er hva vi kaller
hjertet i Alphakurset. Kurset går over ti
onsdagskvelder og koster kr. 300,-. Dette
inkluderer kurshefte, varmrett og kaffe
hver kurskveld. I løpet av kurset inviteres
du til Alpha-weekend til Sundvollen hotell
(egen påmelding). Weekenden koster fra
kr. 600,-.
For tredje gang arrangerer vi nå Betakurs.
Dette er for deg som har gått Alphakurset
og som ønsker å lære mer om kristen tro
og fortsette det som startet på Alpha. Betakurset går parallelt med Alphakurset og
elementene er kjente med middag, musikk,
foredrag og gruppesamtaler. Etter fullført
Alpha- og Betakurs håper vi at terskelen er
blitt lavere for å delta i menighetens gudstjenester og småfellesskap. Temaene på
Betakurset er blant annet «Nåde den som
tror», «Hvordan høre Guds stemme» og
«Apologetikk- Trosforsvar». Tilbakemeldingene på kurset er gode. Deltakerne høsten
2012 var en blanding av ferske Alphadeltakere fra våren 2012 og deltakere som har
gått Alphakurset for en tid tilbake. Dersom
du tidligere har gått Alphakurs, er du altså
hjertelig velkommen tilbake til Filadelfia og
Betakurset.
Blir du nysgjerrig og vil lese mer?
Sjekk ut www.alpha.filadelfia.no og
www.facebook.com/alphafiladelfia
Påmelding til kurset gjøres på
www.alpha.filadelfia.no
Hildegunn Dahl
Side 7 BYPOSTEN • Nr 4 - 2012
før sommeren fikk jeg kontakt med henne,
og da viste det seg at de allerede var fire-fem
jenter som samlet seg til en bibelgruppe. Vi
slo oss sammen, og samles hver søndag til
en husgruppe. Vi synger litt, og ser på videopodcast fra ulike menigheter, forteller Truls.
Dette er kvelden og kurset for deg som er
nysgjerrig på hva kristen tro er, opplever å
ha mange spørsmål, vet ikke helt om du vil
kalle deg en kristen eller ikke, eller for deg
som rett og slett ønsker å friske opp relasjonen til Jesus. Kurset er også et godt sted
å fortsette samtaler du allerede har med
venner, kollegaer eller familie rundt tro og
tvil. Hva skjer etter døden og hva er egentlig meningen med livet er spørsmål mange
av oss kjenner oss igjen i. Kanskje kan du
gå sammen med noen i din omgangskrets
på Alphakurs denne våren? Inviter til 13. februar og gi en smakebit av hva det er!
Juleforestillinger
med nye instruktører
Selv om det er Julie og snøkulen som er juleforestillingen i år
også, er det mye nytt både i selve forestillingen, men også i
de praktiske og kunstneriske funksjonene. I år er det både ny
prosjektleder og nye instruktører.
Tekst: Jan-Erik Oppedal
Filadelfias juleforestilling er en tradisjon som
strekker seg 14 år tilbake da Per-Henrik Holgersson startet opp. Han stod i denne oppgaven i mange år, og siden er det flere som har
prøvd seg. I år er det en helt ny prosjektledelse
på plass med Harald Flem som prosjektleder.
Det er noen mindre endringer i fortellingen i
år, og noen scener er også endret.
Gjenkjennelig konsept
Side 8 BYPOSTEN • Nr 4 - 2012
- Det er mange nye både foran og bak scenen
i år, men det har vært viktig for oss at konseptet skal oppleves gjenkjennelig for de
som kommer på forestillingene, sier Harald
Flem til Byposten. Vi treffer ham like før en
av onsdagsøvelsene i innspurten, men prosjektet har vært i gang helt siden i sommer
da Anette Løken Jahr skrev om på manuset i
sommersola.
De nye instruktørene er Marcus Løken,
Hanna Lovisa Løken, Anne Hilde Flatland,
Anne Sofie Timland, Isak Spitalen, Josefine
Slaen og Arne Forgard. Maria Brabrand er
musikalsk ansvarlig, mens Tone Maria von
Essen og Ida Hetland er ledere i VoxKids.
Over 80 barn og et stort kor
- Hvor mange er med på juleforestillingene?
- Godt over 80 barn er med, og de har gjerne
opptil tre roller hver. Logistikken er derfor
viktig, det er et stort apparat som er i sving. Vi
begynte å øve tidlig, og vi øver i mindre grupper. Vi jobber også med å få et større kor på
plass i tillegg til barna, og i denne forbindelse
prøver vi å involvere Ungfila, Møtepunkt osv,
på samme måte som barne- og familiepastoren er sterkt involvert når det gjelder barna,
opplyser Harald Flem.
Ingen er imidlertid automatisk med på
juleforestillingen i kraft av andre ting de
bidrar med i Filadelfia, dette er et eget prosjekt der alle må melde sin spesielle interesse
for akkurat juleforestillingene.
Skoleforestillinger
og tilbud til pensjonister
Det blir fem skoleforestillinger i tillegg til
kveldsforestillingene, og en av dagforestillingene har også plasser til pensjonister.
Nærmere 7000 mennesker er publikum på
juleforestillingene, og nesten ingen av dem
går på mer enn en forestilling. Alt dette
gjøres i stor grad av frivillig innsats, men selv
om de som jobber med dette ikke får godtgjørelse for arbeidet, presiserer likevel Harald
Flem at det selvsagt er kostnader forbundet
med juleforestillingene. Disse blir i stor grad
dekket av billettinntektene.
Freds- og forsoningsprosjekt i Kenya
Årets innsamlingsprosjekt er et freds- og
forsoningsprosjekt i Kenya. Kenya er et multikulturelt samfunn, men med mange etniske
konflikter og mye vold. I forbindelse med valgene i landet i 2007 ble det store uroligheter,
med mange drepte og flere hundre tusen
på flukt. PYM har i samarbeid med pinsebevegelsen i Kenya fått støtte fra NORAD
gjennom DIGNI (Bistandsnemda) til
dette prosjektet. Det betyr at for hver
krone juleforestillingene bringer inn
til dette prosjektet, utløses det ni
statlige kroner, da egenandelen i
prosjektet er 10 %.
- Vi får dermed være med å
gi til et stort prosjekt, der
partene får trening i konfliktløsning, voldtatte og
mishandlede kvinner får
traumebehandling og
muligheter til å få sin
verdighet tilbake, sier
Harald Flem.
Prosjektet vil gi
partene møteplasser, og gi befolkningen tryggere liv og
bedre livskvalitet.
Prosjektleder Harald Flem kommer opprinnelig fra Drammensdistriktet, men har
vært i Filadelfia siden 1999. Først gikk han
to år på bibelskolen, siden var han frivillig
medarbeider i staben, og har jobbet som
konsulent i TV-bransjen. Han jobber også
i PYM, og er redaktør av ungdomsmagasinet Sorthvit. Både han og alle de andre i
juleforestillingene jobber på frivillig basis.
Dessuten vil de kristne i området høste anerkjennelse både politisk og på grasrotplan
for dette arbeidet for fred og forsoning i det
etnisk konfliktfylte området.
Billetter på billettservice
Billettene til årets forestillinger kan kjøpes
gjennom Billettservice og på Posten, hos
Narvesen eller 7Eleven. De koster 100 kroner,
i tillegg kommer ekspedisjonsgebyr. Det vil
også være muligheter for å få kjøpt billetter
Filadelfia er privilegert som har kunnet
rekruttere så mange ressurspersoner som
jobber frivillig til juleforestillingene. Her er
knippet med nye instruktører, prosjektleder
og musikalsk ansvarlige samlet til øvelse i
Filadelfia. Fra venstre Marcus Løken, Arne
Forgard, Harald Flem, Maria Brabrand, Ina
Hetland, Tone Maria von Essen, Anne Sofie
Timland og Anne Hilde Flatland.
Juleforestillingene
2012
Søndag 2. des kl. 15 og 18 Søndag 9. des kl. 12 og 15
etter noen gudstjenester i november, men
Harald Flem anbefaler alle som vil være sikker
på å få billett om å sikre seg gjennom de
andre kanalene snarest.
- Moro å se at alle barna har det så gøy
Det er tid for øvelse når Byposten er på plass
i Filadelfias storsal. De sju instruktørene og
musikalske ansvarlige som vi møter er samstemte i at dette er et prosjekt de prioriterer,
det er derfor de har muligheter til å legge så
mye tid ned i dette denne høsten.
- Det er en stor glede å være med på dette,
og det er flott å se alle barna som har det så
moro når vi jobber med juleforestillingene.
De viser stor glede over å få være med. Vi får
være med å gi noe til alle som kommer på
forestillingene, og vi får være med å formidle
julebudskapet til skolebarn og familier som
besøker Filadelfia, lyder den samstemte kommentaren fra instruktørene.
Berøringspunkt med mange mennesker
- Hvordan kjennes det å arbeide med dette
prosjektet, Harald Flem?
- Vi er opptatt av at vi gir folk muligheten til
å invitere med seg familie og venner til Filadelfia. I løpet av få dager har vi et berøringspunkt med flere mennesker enn vi har på
noen annen måte gjennom virksomheten
vår i Filadelfia, mener Harald Flem, og han
minner om at det ikke er uvanlig på andre
julekonserter heller at det er innsamling til
et humanitært formål selv om det er mye
høyere billettpriser enn i Filadelfia. Dessuten
er altså det prosjektet Filadelfia samler inn til
et prosjekt som utløser store offentlige overføringer.
Tirsdag 4. des
Tre skoleforestillinger
(lukkede forestillinger)
Torsdag 6. des To skoleforestillinger
(lukkede forestillinger)
Har dere sett den store nye boksen i Vestibylen?
Den er til å samle inn leker til barn i Latvia!
Utover pengene vi gir til prosjektet i Kenya i år, har vi også en innsamling som kan involvere barna i større grad.
Ungfila har de siste fem årene hatt misjonsturer til lokalområder i
Latvia, og vårt ønske er å være med på å glede barna der nede litt ekstra.
Derfor ønsker vi å samle inn pent brukte leker som vi omtrent en uke
etter forestillingene kommer til å reise ned å levere.
Gavene vil gå til barn i to landsbyer. Zana på 800 innbyggere, og Kursisi
på 1000 innbyggere. I Zana koordineres dette i samarbeid med en
barnehage, og i Kursisi ut ifra den lokale barneskolen.
Foruten nye eller pent brukte leker, er også varmt tøy type sokker,
vintersko og votter også gull.
glimt
Glimt fra
byggeplassen
Foto: John Thobru
I bygget ut mot gaten er nå de fleste vindusrekkene på plass oppover i etasjene!
Den gamle heisen vil bli erstattet av
en ny og litt større heis, og den skal stå
ferdig til bruk om få uker. I skrivende
stund arbeides det med problemer med
frakobling og tilkobling av ventilasjonsanlegget, noe som dessverre har ført til
at vi har slitt med lav temperatur i storsalen den siste tiden.
Glimt fra misjonen
Gerd Mjelde er for tiden i Kongo, og gleder seg til å få besøk av
forstander Daniel Egeli, Andreas Hegertun og Arne Gjervoldstad,
som reiser ned i midten av november for å besøke menighetene
og se arbeidet som gjøres i Kongo.
Familien Djupedal har nå flyttet tilbake til Norge, og venter sitt andre barn i desember.
Sveinung Djupedal reiser til de muslimske områdene i nord øst
Kenya fra Norge, og kom hjem fra sin tredje Afrika reise denne
høsten i midten av november. – Denne høsten har vi begynt å legge planer for trening og utsendelse av lokale misjonærer, forteller
Sveinung. – Vi har fasilitert for to seminarer for kirkeledere. En om
kirkeplanting og lokale muligheter, og en om formidling av evangeliet til muslimer. Så har vi koblet ulike lokale kirker med samme
visjon sammen. Dette gjør vi for at de kan hjelpe hverandre til å
nå målene sine om å plante kirker inn i nye områder. Vi har også
denne høsten fullført noen klasserom som hjelper lokale partnere
til å gi bedre skoletilbud, sier Sveinung.
2. etg. fasaden blir flott
Smak av himmel
Side 10 BYPOSTEN • Nr 4 - 2012
Møteserie med Egil Svartdahl
I mange år på rad har Menigheten i Filadelfia startet opp det
nye året med en møteserie med Egil Svartdahl, som vi har
kalt ”Smak av himmel”.
Andreas Hegertun, pastor med ansvar for begge
gudstjenestene på søndager i Filadelfia, opplyser at de gode
erfaringene fra tidligere, da mange har brukte disse møtene
som en møteplass for å ta med venner, gjør at menigheten
satser på dette også på nyåret.
Vi ønsker å kunne tilby alle som kommer på julekonsertene,
og alle våre venner ellers som ikke er en del av et kristent
fellesskap, å få flere møteplasser hvor det oppleves lett og
tilgjengelig å komme, sier Andreas til Byposten.
Egil Svartdahl har gjennom mange år som programskaper på
TV opparbeidet seg en stor kontaktflate som TV-pastoren,
og ønsket med denne møteserien er også å favne noen av
dem som har fulgt TV-pastoren på søndager på TV2.
Møtene blir 20. januar, 27. januar og 3. februar
kl 1100 og 1900 . Menighetens sangere og
musikere deltar, og menigheten ønsker at
disse dagene skal bli et treffpunkt for
mange av dem som besøkte oss under
julekonsertene, og kirkefremmede
venner av menighetens folk.
Stor glede over nye klasserom på Afrikas horn.
Menighetens arbeid i Kina, som ble
startet av Hans Myrvold for over 10 år
siden, vokser videre.
Thomas Lillebror Finne, som er en av
Hans medarbeidere er nylig hjemkommet fra Kina og forteller at det er
mye spennende på gang i landet.
– Vi har til nå trykket titusentalls bibler og vil fortsette med dette, men
vi ser også et stort behov for bibelundervisning. Derfor har vi nå under
planlegging to helger i 2013, en på
våren og en på høsten, hvor vi har
lederskapstrening for 20 - 30 ledere. Presset på våre søsken øker i styrke,
og hver gang jeg spør dem om hvordan vi best mulig kan hjelpe dem, Strategimøte i Beijing med
er svaret alltid det samme forteller pastor Grace, Thomas Lillebror
Thomas Lillebror Finne, – BE FOR OSS! Finne, og pastor Joanna
Nye
medarbeidere
Benedikte Jacobsen har
siden midten av september
hatt ansvar for informasjonsarbeidet i Filadelfia i
50 prosent stilling. Hun er
også 50 prosent ansatt i
Filadelfia Bibelskole. Bendikte vil arbeide for at så
mye som mulig av informasjon kommer ut
til menigheten, derfor legger hun stadig
ut nyheter og oppdaterer våre nettsider på
filadelfia.no. Mange bruker facebook også
derfor legges det også ut en del nyheter på
Filadelfia sin facebookside.
Benedikte har en ambisjon om å sende ut
en informasjonsmail månedlig. Hvis du
ønsker å motta denne, så send en mail til
post@filadelfia, eller ring menighetskontoret. Oppgi om du ønsker og få dette på
mail eller i posten.
Benedikte har de siste to årene vært ansvarlig for vertskapstjenesten på søndag
formiddag. Hun er 46 år, og er gift med Lars
Jacob Jacobsen.
Janne Coward er
ansatt i Microfila
i 50% prosjektstilling. Hennes
arbeidsfelt
blir
først og fremst å
koordinere alt det praktiske rundt søndagsskolen. Vigdis Skau Gjervoldstad (barne- og
familiepastor) gleder seg til å få mer tid til
å tenke helhet for hele familien,og planen
er å komme igang med flere gode tilbud til
familiene i løpet av første halvdel av 2013,
som kan både dekke trosopplæringen og
det sosiale. Barne- og familiearbeidet har
også fått hovedlederteam opp og gå i høst,
en energisk og entusiastisk gjeng!
Siri Novak Jenssen er 26 år,
født og oppvokst i Drammen. Hun hadde et stopp
i Cape Town, Sør-Afrika på
1,5 år før hun flyttet til Oslo
for snart to år siden. Her
har Siri studert pedagogikk
og sosiologi ved universitet. Siden mars
2011 har hun jobbet som karriereveileder
ved Nordic Academy, og har nå permisjon
fra jobben der, for å arbeide sammen med
Andreas Hegertun med gudstjenestene på
søndagene. – Jeg gleder meg stort til nye og spennende utfordringer! Sier Siri Novak Jenssen
Deilige soldager
og hyggelig fellesskap på Kreta
16. – 24. september var en gruppe fra Filadelfia i Rethymnon på Kreta. Det ble mange gode dager med,
bading og strandliv, sightseeing, shopping, bibeltimer
på formiddagen, og hyggelige kvelder med felles måltider. Tore Deila holdt inspirerende bibeltimer, blant
annet om brevet til Titus, som ble sendt til ham nettopp
mens han var på Kreta. Vi hørte også om Paulus, han var
blant annet på Kreta da han på sin siste reise, som ble
meget strabasiøs, ble ført som fange fra Israel til Roma.
Utflukten til øya Spinalonga, Europas siste leprakoloni, som ble avviklet så sent som 1957 gjorde et sterkt
inntrykk, og vi fikk et innblikk i hvordan livet artet seg for
de som måtte leve livene sine adskilt fra omverdenen
på grunn av smittefaren. Spedalskhet er en av verdens
eldste og mest stigmatiserende sykdommer, det kan
vi også lese om både i det gamle og nye testamentet.
Nordmannen Gerhard Henrik Armauer Hansen oppdaget i 1873 leprabasillen, og er uten sammenligning den
mest berømte norske legen gjennom tidene.
A.S.
Øverste bilde: Turid Svartdahl, Torhill Gamborg –Nielsen, Sigrid Heiberg , Anne Strandskogen og Lillian Berg
foran ”Filadelfia bussen” i den lille havnebyen Agios
Nicolaos på Kreta
Nederste bilde: Finn Hauge, Per Lund og Ivar Felldal i
festlig innslag fra en av kveldene
Bønnehuset
Bønn for Oslo
Bønnehuset i A-salen har utvidet åpningstidene og er nå åpent mandager kl 17 – 22, tirsdager kl 07 – 23, onsdager kl 10 - 17 og torsdager
kl 17 - 22 i skoleåret. I Bønnehuset kan du delta
i ledet bønn og lovsang, eller være i stille bønn
alene. Menigheten i Filadelfias bønnemøte
holdes tirsdager kl 18. Velkommen!
Våren 2013
16. – 17. mars
Par i alle aldre m/overn.,
Randsvangen Hotell kr. 3.950,-/par, inkl. kost og losji,
kursmatr. og avgift.
6. – 13. januar 2013 samles vi igjen til Bønn
for Oslo, en felleskirkelig satsing med døgnkontinuerlig bønn. Bønn for Oslo er altså et
åpent, døgnkontinuerlig bønnemøte over en
uke. Ca 20 menigheter i Oslo stiller seg bak
denne bønneuka, og som sist er Menigheten
i Filadelfia vertskapsmenighet. Så sett av tid,
enten det er på morgenkvisten, lunsjtider eller
kveldstider. Her er det åpent 24/7 en hel uke. 20. – 21. april
Par som skal etablere
seg/nyetablerte, Filadelfia
kr. 2.950,-/par, inkl.måltider,
kursmatr. og avgift.
JULAFTEN er det julegudstjeneste kl 15
Anette L. Jahr, Espen Dorg og Vigdis S. Gjervoldstad
dager og år
Jubilanter i desember
Jubilanter i januar
Jubilanter i februar
Jubilanter i mars
50 ÅR
• 03.12. Magne Sigurd Gravvold
• 07.12. Juel Torbjørn Emberland
• 12.12. Daniel Samuel
• 15.12. Turid Margrete Skogen
• 28.12. Elisabeth Karlsen
• 29.12. Morten Knudsen
60 ÅR
• 02.01. Wenche Sølvi Risvik
18 ÅR
• 09.02. Gard-Martin Udnesseter Johnsen
• 10.02. Nevetha Yoganathan
• 21.02. Niyat Kahsay
18 ÅR
• 09.03. Pernille Sol Langseth Orlien
• 29.03. Loreta Amoateng
70 ÅR
• 04.12. Arnold Torstein Solberg
• 05.12. Tor Thrane Møller
• 20.12. Reidun Silje Ramberg
• 23.12. Reidun Hansen
75 ÅR
• 05.12. Alfhild Berg
• 15.12. Kari Knudsen
• 29.12. Margot Alstad
80 ÅR
• 18.12. Egil Karlsrud
• 19.12. Greta Emberland
70 ÅR
• 15.01. Kay-Erik Nyfelt
• 31.01. Gulla Wenche Ostermann
75 ÅR
• 16.01. Martha Alberta Kvalsvik Øya
• 23.01. Yngve Haugstvedt
80 ÅR
• 04.01. Gerdi Sørli
• 22.01. Signe Helene Husvik
• 28.01. Solveig Erinda Røyert
85 ÅR
• 03.01. Solveig Margrethe Broman
• 12.01. Asbjørg Solveig Tjøtta
• 18.01. Greta Irene Kronstrand
85 ÅR
• 06.12. Anne Marie Bordvik
60 ÅR
• 21.02. Svein Wollum
70 ÅR
• 02.02. Erling Sundbø
• 20.02. Finn William Hauge
75 ÅR
• 02.02. Kari Aase Larsen
• 07.02. Knut Eriksen
• 09.02. Christian Hansen
• 24.02. Tor Holtskog
• 27.02. Tom Kristensen
60 ÅR
• 21.03. June-Lis Jørgensen
70 ÅR
• 04.03. Inger Aamold
• 24.03. Emalina Vincent
75 ÅR
• 07.03. Inger Henriette Juli Skjæringsrud
• 22.03. Willy Førnes
80 ÅR
• 19.03. Lillian Esther Berg
80 ÅR
• 24.02. Eva Grete Jansen
85 ÅR
• 13.03. Hans Rudolf Myrvold
• 20.03. Bjørg Våler
90 ÅR
• 19.02. Hjørdis Dølo Halvorsen
90 ÅR
• 15.03. Elsie Lilian Sollie
Side 12 BYPOSTEN • Nr 4 - 2012
90 ÅR
• 02.12. Edith Alvilde Alm
• 11.12. Maren Elisabeth Sætrang
• 28.12. Jacob Bøhler
Takk......
Tusen hjertelig takk for Prep-kurset vi fikk i
anledning vårt bryllup. 01.01.11
Benedicte og Gjermund Mella
Tusen takk for Prep-kurset vi fikk til bryllupet vårt!
Isabell og Jørn Strandskogen Skåtan
Hjertelig takk for Prep-kurset vi fikk til bryllupet vårt!
Charlotte Strandskogen
og Jarle Larsen Strandskogen
Ditt lokale begravelsesbyrå.
www.hande.no
Hjertelig takk for den fine blomsten på dagen min.
Jan Lysaker
Hjertelig takk for nydelige blomster og gode ord som jeg
fikk til 75-års dagen min.
Marit Herwig
Hjertelig takk for oppmerksomheten ved min 90-års dag.
Alf R. Andreassen
Tusen takk for omtanke og fin CD i anledning 80-års
dagen!
Rut Langmo
Hjertelig takk for CD jeg fikk på min 85-års dag.
Helge Hellerud
Hjertelig takk for oppmerksomheten på min 75-års dag.
Anne Margrethe Hagen
Hjertelig takk for all vennlig deltagelse ved min kjære bror
Ulf Ronald ”Uffe” Torgersen sin bortgang.
Tusen takk for vakre blomster og for en fin tale.
Ima Eriksen
Turid, Tore og Freddy med familier
takker for alle for deltakelse og blomsterhilsen ved mor
Solveig Dorgs begravelse.
HJEM TIL HERREN
•
•
•
•
•
Ulf Ronald Torgersen
Ellen Olaug Strandberg
Aud Bull-Hansen
Even Lützenkirchen
Bergliot Solveig Boug
NYE MEDLEMMER
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Christina Tønnesland
Katarina Westman
Torfinn Gaarder Dahl
Sandra Elen Bjørnø
Hans Bernhard Wiggen
Therese Larsen
Lill Kristin Olsøy Smerud
Ole-Jørgen Olsøy Smerud
Rakel Maria Stusdal Larsen
Side 13 BYPOSTEN • Nr 4 - 2012
Avdeling Frogner:
Odins gate 9, 0266 Oslo
Avdeling Slemdal:
Slemdalsveien. 131, 0777 Oslo
Døgnvakt. Tlf: 22550900
Tore Dorg og Geir Johansen
Vil du ha Byposten tilsendt? Legg en lapp om dette i postkassen i vestibylen, eller bruk e-post: [email protected]
Oppdaterte nyheter finner du på menighetens nettsider www.filadelfia.no
Sponsorer
Alle har en plass i menigheten
«Søstrene Telle» har vært med i Filadelfia fra vuggeklassen på søndagsskolen til torsdagstreffene i seniorarbeidet. Uansett hvilken generasjon de har tilhørt, har Unni, Eva og Wenche funnet sin plass i menigheten, uten
tanke på at det skulle være pensjonsalder i Filadelfia.
Tekst og foto: Jan-Erik Oppedal
Det er tre oppegående og aktive søstre Byposten treffer i kafeen i Filadelfia etter et
torsdagstreff. Etter et langt liv har de tre spennende livshistorier å fortelle, men det er ikke
det vi skal snakke om i dag. I dag er temaet
livskvalitet, menighetsliv og det å være viktig
i en menighet også når årene har gått og den
tiden som profeten Jesaia omtaler som alderdommen og de grå hår har kommet.
Side 14 BYPOSTEN • Nr 4 - 2012
Vokste opp i Filadelfia
Men la oss ta historien først. Unni Marcelle
Haugen (83) har vært misjonær i Kongo
sammen med sin mann Werner, som gikk
hjem til Gud for noen år siden. Eva Grete
Jansen (79) er utdannet sykepleier og har
jobbet som operasjonssykepleier på Aker sykehus. Hun er gift med Øyvind Jansen. Hun
har heller ikke vært med i Filadelfia hele livet,
det har også blitt mange år i Salem og i Sandnes for hennes del. Wenche Telle Børresen
(75) har hatt sin gjerning i familiens forretning i Skippergata, som faren startet for over
50 år siden. Hun var gift med Odd, som gikk
hjem til Gud for snart tre år siden. Søstrene
har også en bror på 69 år, Sven, som var telegrafist til sjøs og ble kalt hjem av mor for å
drive forretningen videre da hun ikke maktet
mer på grunn av sykdom. Eva og Wenche har
også vært i Kongo og besøkt søster Unni da
hun var misjonær.
Foreldrene var Marcelle Pascaline (Holtnæs) Telle og Fred Olaf Telle. De var med i Filadelfia begge to, far var både sangevangelist
og kokk, mens mor var mest hjemmearbeidende, men drev altså likevel forretningen
noen år. Det franske navnet sitt fikk hun av sin
mor, som var fransk og ble hentet til Norge av
søstrenes morfar som møtte henne i Frankrike. Sin oppvekst i Filadelfia har søstrene fortalt om på dagsentrene i Filadelfia, og møter
mange gjenkjennende blikk når de forteller
fra søndagsskole og møter i gamle dager.
Åndelig, sosialt og gode snitter!
- Nå er dere faste deltagere på torsdagstreffene. Trives dere her?
- Det er kjempegodt å være her på torsdager.
Her er det både åndelig, sosialt, vi får synge
de gode, gamle sangene og vi hører på gode,
oppbyggelige prekener, sier søstrene i kor,
mens Unni legger til: - Så er det så gode snitter her! Her føler jeg meg virkelig hjemme.
Alle tre berømmer det gode tiltaket dette
treffet er, og legger til at alle turene, både
dagsturer og overnattingsturer, er hyggelige. De som leder dette arbeidet får all ros av
«søstrene Telle».
- Ja, selv til Kreta reiser seniorarbeidet i Filadelfia, men det har ikke vi vært med på ennå,
legger Eva til.
Bønnetjenesten
Når det gjelder søndagsmøtene, har de gått
der alle tre, men Eva har måtte trappe ned
der siden hun er plaget med tinnitus (øresus)
og musikken noen ganger kan være høy. De
andre søstrene innrømmer nok også at musikken noen ganger kan være litt i overkant,
men de er alle tre ivrige etter å få sagt at søndags formiddagsmøtene er veldig gode.
- Hva kan dere som er eldre bidra med i Filadelfia?
- Det er jo forbønnstjenesten da, kommer
det i kor, og Eva og Wenche berømmer Unni
som er spesielt aktiv der både i bønnekapellet og på bønnemøtene. Hun har en fast oppgave der når det gjelder å be for nasjonene og
misjon annenhver uke.
- Både bønnemøtene på tirsdager og åpent
hus i bønnehuset er veldig fine tiltak. Her kan
man komme og gå som man vil. I bønnetjenesten er alle like viktige uansett alder, og de
fleste kan bidra med noe her, mener Unni.
Eva var også fast med i bønnetjenesten
tidligere, men må holde seg mer hjemme nå
grunnet mannens helsesituasjon.
Ikke tilsidesatt
Søstrene føler seg ikke tilsidesatt i menigheten selv om de drar på årene.
- Alle kan være med å hilse på folk, være
åpne og gi et smil. Det er viktig å se etter om
noen kanskje er alene. Øyvind og jeg forsøker
å sette oss sammen med noen som er alene,
og det er utrolig viktig, mener Eva.
Selv om de tre søstrene definitivt ikke føler
seg parkert i menigheten, drar likevel Wenche
litt på det og mener at det krever mer å delta
nå enn tidligere.
- Selv om vi har mye erfaring og mye å bidra
med, har vi mindre krefter nå enn vi hadde før.
Mye er forandret i menigheten gjennom
årene, og siden møtestilen søndag formiddag
er lagt mye om, er det naturlig at torsdagsmøtene blir det best tilpassede tilbudet til de
eldre. Alle tre gir imidlertid uttrykk for at det
er viktig å være med i den øvrige virksomheten også selv om man blir eldre.
Være noe for de unge
- Det er om søndagene vi kan komme i kontakt med unge mennesker som kan ha bruk
for våre erfaringer og som vi kanskje kan få
være til åndelig hjelp for, sier Eva.
Unni har mye kontakt med mange unge i
menigheten gjennom bønnearbeidet og sitt
misjonsengasjement, og blir ofte utfordret
til å komme på ungdomsmøtene på fredager
for å være sammen med dem der. Å gå ut en
fredagskveld eller søndagskveld for den saks
skyld i Oslo er imidlertid forbundet med litt
uttrygghet når man er blitt eldre.
Når vi snakker om det skillet som er i uttrykk
mellom generasjonene i dag, er søstrene ikke
i tvil om at det er blitt større med årene. De
viser til en aktuell debatt som går i Vårt Land
om det ungdommelige og umodne.
Ungdomsmøtene med Morgan Kornmo
- Hvordan var ungdomstiden deres i menigheten da?
- Vi hadde flotte ungdomsmøter med Morgan
Kornmo, og han var jo så glad i ungdommene.
Men søndag formiddag var noe helt annet, da
var det høytid og et moderat uttrykk som alle
innrettet seg etter, forteller de.
Gode erfaringer
med offentlig eldreomsorg
I samfunnsdebatten blir det ofte snakket
- Alle kan være med å hilse på folk, være åpne og gi et smil. Med denne innstillingen finner (fra venstre) søstrene Wenche Telle Børresen, Unni
Marcelle Haugen og Eva Grete Jansen seg vel til rette i Filadelfia. Ikke bare på torsdagstreff, men gjerne på søndager også der de gjerne vil
gi veiledning og være til hjelp for unge mennesker med all sin erfaring og kunnskap.
Eritreiske naboer
Viktig med besøkstjeneste
Små fellesskap i stor menighet
- I Filadelfia har vi jo omsorgspastor, og vi er
imponert over det arbeidet Tore Deila gjør
når det gjelder å besøke syke. Vi har jo også
besøkstjeneste i Filadelfia, og det er et tiltak
oppegående eldre absolutt kan være med
på, mener søstrene. Wenche var med der før
mannen ble syk, og forteller hvor godt det var
å få være med å besøke eldre i menigheten
og gå med blomster når det nærmet seg jul.
De er opptatt av at menigheten har et slikt
tilbud.
- Det åndelige fellesskapet som vi trenger
kan vi jo ikke ha med kommunale helse- og
omsorgsarbeidere som ofte har en annen religion enn oss. Det må besøkstjenesten eller
en pastor utføre, mener Wenche. Hun bor
forresten i en bydel med mange minoritetsspråklige innbyggere, og forteller at hun var
litt reservert til dette tidligere.
- Men så fikk jeg en eritreisk nabo som het Jerusalem, og da smeltet jeg helt, ler hun. Det
har ikke stoppet der. En familie som er aktive i
den eritreiske menigheten i Filadelfia er også
naboer med henne, og hun er full av lovord
om hvor hyggelige de er og hvor godt det er
å ha dem i oppgangen.
- De betyr mye for meg, og mannen i familien er et brennende bønnemenneske, forteller hun.
Søstrene er opptatt av hvordan fellesskapet i
menigheten kan bli enda bedre. Eva forteller
om da hun og Øyvind var i London og bodde
hos en pastor i den menigheten de besøkte.
Han fortalte at hver gang menigheten ble
over 500 medlemmer, delte de den.
- Vi har jo så stort lokale, kanskje fellesskapet kunne blitt bedre hvis vi ikke var så
mange, spør hun seg, mens vi samtaler om at
vi ikke har noen tradisjoner i Norge for å gjøre
ting på den måten.
- Vi må ikke glemme småfellesskapene, der
kan man være med både gammel og ung. I
mitt fellesskap er det folk på 50 og jeg på 83,
og det fungerer helt fint, forteller Unni, og de
to andre søstrene er også enige om at småfellesskap fungerer bedre enn de gamle bønneringene.
Selv småfellesskap er et tema for disse opp-
daterte søstrene. Når Byposten spør forsiktig
om det går an å sende intervjuet på e-post for
gjennomlesning, ser de nesten litt forulempet på meg.
- Selvfølgelig kan du det. Her er e-postadressene våre, sier de, og så kommer de på
rams.
Forbilder for hele menigheten
Søstrene Unni, Eva og Wenche er ikke bare
forbilder for sin egen generasjon. Etter å ha
pratet med dem en time, sitter jeg igjen med
en følelse av at jeg har snakket med tre kvinner som kan være forbilder for hele menigheten.
Side 15 BYPOSTEN • Nr 4 - 2011
høyt om den dårlige kommunale eldreomsorgen, men dette er ikke søstrene Telle sin
opplevelse.
- Da Øyvind fylte 80 år ble vi innkalt til et
møte med en sosionom som fortalte oss om
hvilke rettigheter vi hadde og hvilke offentlige tilbud vi kunne benytte oss av, forteller
Eva, mens Unni forteller om den hjelpen hun
fikk etter et armbrudd med kortidsopphold
på sykehjem og hjemmehjelp. De føler alle tre
at de blir tatt godt vare på i samfunnet.
TELEFON
BESØKSADRESSE
MENIGHETSKONTOR
POSTADRESSE
E-POST
NETTSTED
FAKS
40 00 57 67
St. Olavsgt. 24
Pilestredet 27, blokk H
Postboks 6854, 0130 Oslo
[email protected]
www.filadelfia.no
22 033 101
KONTORTID
Mandag-torsdag
9-15
BANKKONTO
6074.06.75527
Epostadresser finner du på menighetens nettsteder:
www.filadelfia.no www.ungfila.no www.fbo.no
HVEM GJØR HVA?
Daniel Egeli
Merethe Stray Elle
Andreas Hegertun
Egil Svartdahl
Eigil Sagafos
Tore Deila
Vigdis Gjervoldstad
Arne Gjervoldstad
Ester Rolén
Anne-Lie Andersson
Hildegunn Dahl
Anne Strandskogen
Kjersti Bergsaker
Kay Nyfelt
forstander
pastor
pastor
pastor
ungdomsleder
omsorgspastor
barne- og familiepastor
rektor ved FBO
leder for sjelesorg
leder for bønnearbeid
alpha-kurs
seniorer
drift
Heimemisjon
Byposten
Byposten er menighetsblad for menigheten
i Filadelfia i Oslo.
I redaksjonen:
Jan-Erik Oppedal, Anne Strandskogen,
Anette L. Jahr og Daniel Egeli.
Redaksjonens epost: [email protected]
Layout og trykk: www.birkelandtrykkeri.no
RETURADRESSE:
Menigheten i Filadelfia, Boks 6854
St. Olavsplass, 0130 Oslo
Julens poesi
Det skjer hver hvert år i mai, når vi synger de
mest kjente nasjonalsangene. Og det skjer
hver eneste dag i julen: evangeliet kommer
på folkemunne. Uten forbehold danser
vakker, kristen poesi på leppene til folk
som ellers ikke betegner seg som personlig
kristne. Men under en julekonsert i Filadelfia
synges det, og på julaften oppsøker ”hele
Norge” landets kirker, godt oppvarmet av artistenes mange juleturneer.
All kommersialisering til tross, sangene kretser omkring et mysterium. Det handler om et
nyfødt barn, en utsatt familie og en verdenshistorie som julenatt krenger over i en ny
bane. Det er bestemt av noen fattige hyrder,
noen mystiske stjernetydere, misbruk av
makt og noen tilsynelatende tilfeldige hendelser som på forunderlig vis allerede hadde
vært forutsagt fra eldgamle tider. Fra et lite
sted i Palestina kom lyset som aldri siden har
latt seg slokne.
Vakker julepoesi gjør at kristne høytider og
folkets fester ikke forvitrer. Stillferdig og vakkert, tankevekkende og åpent, enkelt og reflekterende gir julens tekster og melodier oss
innsikter vi til daglig ikke er like opptatt av.
De skaper stemninger, gir retning og er reisekost for det som er grunntonen i vår felles
kulturelle fortelling. De har en forunderlig slitestyrke, og nye julesanger sørger for å tilføre
julens poesi fornyende kraft.
At dette fortsetter å berøre oss slik, skyldes
at vår indre følelsesverden er utstyrt med
ulike strenger. Julen klarer å slå an de mest
vare og sårbare av dem. Både det gode og
det smertefulle forsterkes i julen. Glansen
i forventningsfulle barneøyne, men også
lengselen etter de som ikke lenger er hos oss.
Skjørbare livsstrenger begynner å vibrere når
sangene fyller rommet, og vi hensettes til
vår egen barndom og til minner og lukter og
stemninger som aldri viskes ut.
Blant
Tekst: Terje Hegertun
de
mange
gode juleminner jeg
har fra møter i Filadelfia, var Karsten
Ekorness sin vakre
tolkning av Karl
Marthinussens
og
Sigurd Lundes julesalme: «Å kunne jeg
bare bli barn igjen
når
juleklokkene
ringer, og kunne jeg
salig i Ånden se, de skinnende englevinge». I
ett av versene heter det: «Jeg bringer ei myrra,
jeg har ei gull, jeg er ingen konge fra Østen.
Mitt fattige hjerte er alt jeg har, så såre det
trenger trøsten».
I dag har Karstens stemme sloknet, men nye
tolkere trer fram. Trubaduren fra Rognan i
Nordland, Trygve Hoff, skrev i 1987 om «Den
store stjerna som steig i aust med ljos over
verda». Og, inspirert av kontrasten mellom
et støyende julebord på Caledonien Hotell i
Kristiansand og den første julenatten, satt
Bjørn Eidvåg oppe en natt i november i 1992
og skrev den vakre, lille julevisen «I en natt så
klar og kald Av en ung og tapper mor». Knapt
noen julesang har en så sterk avslutningsstrofe: «… evig er han her tilstede Nå står grav
og krybbe tom». I 2007 skrev Erik Hillestad og
Carola om «Himmelen i min favn», en Mariasalme bestående av 19 spørsmål og som så
vakkert spør: «Hvem har tänt den stjärnan
Som speglas i ditt öga?».
Men julens poesi trenger ikke bare å være
idyll. I deres sang fra 1986 «For et øyeblikks
tid er det stille», ber Eivind Skeie og Sigvald
Tveit oss ikke å glemme kontrasten mellom
fredsbudskapet og de truende ord, mellom
velfylte bord, hjemlig idyll og miljøkrise. For
«det er menneskets fremtid det gjelder!» Slik
leder julens poesi oss til takk. Og til handling.