1. No category

1
På skreifiske i kjølvannet til Hans Olai
(PH:) Om Hans Olai er det fortalt at han lenge hadde sin faste buplass i Småskjær (Austnesfjorden) under
Lofotfisket, som dengang antagelig var konsentrert på Austnesfjorden. (SP. En antar at NORDSTJERNEN, en 42
fots fembøring, ble anskaffet av Hans Olai Andreassen, kanskje sammen med sin bror Rasmus, en eller annen gang
mens de var aktive på Lofoten. Senere har sønnene til Hans Olai, Petter og Albert Hansen, trolig sammen drevet
fembøringen).
Albert Kjærstad har også fortalt at de, altså han og brødrene hans, også rodde på Austnesfjorden, og at de hadde
tilhold på sørsida av Vestpollen i den vika der (trolig Sildpollen).
Fembøringen Moiva, den tilhørte Johan Edvard Johansen, Kjærstad. Då den ble "kondemnert" så ble "løftingen",
dvs. huset over akterskotten, løfta av. Det ble deretter borren til nordsida av Eldhushaugen, den sida mot Halsmyra,
og der "montert" opp igjen an mot haugen til grishus, og der stod det så lenge som det var noe igjen av bruksverdi,
deretter er der jo rydda opp etter grishuset.
Det var stormen som tok og ødela Edvard sin fembøring, likeså en halvfemte-roring han også hadde.
Fembøringen til Eilert Madsa, Våge, den hette «BRØDRENE». Den pleide av og til å stå oppsatt ved naustet til
Johan Peter.
Se siden om Båter og farkoster på Kjerstad.
"Margit" venter utålmodig ved flytebrygga på Forosbukta. Om det ble for mye lever og rogn på vår kombinert maskinist/kaptein kvelden før, eller om den bitende kalde østavinden med -12 grader gjorde sitt; motoren startet ved
første forsøk, men gikk vrangveien.
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
2
Oversiktskart.
Og dette ”kjølvatnet” er det vi skal følge i februar 2011 – ihvertfall et stykke på vei - da vi drar på skreifiske utafor
yttersida av Vesterålen med ”Margit”. ”Margit” er ei virkelig ærverdig gammel ”dame” bygget på samme tid som
etterkommerne til Hans Olai og de andre fra Kjerstad drev og rodde og seilet til bl.a. Austnesfjorden på lofotfiske. I
dag fremstår ”dama” som en flytende skjønnhet etter omfattende ansiktsløftinger og totalrenoveringer fra kjøl til
mastetopp. Skøyta ble bygget i Uddevalla i Sverige i 1907 som fiskeskøyte med seil som fremdriftsmiddel. Fartøyet
er således originalt en klinket seilende fiskeskøyte. I dag drives den fram av en UNION semidiesel på 30 HK, men
har fortsatt mulighet til å ta seil i bruk om det skulle knipe om.
Noen vitale mål: Lengde: 12,920 meter. Bredde: 4,770 meter. Dybde: 1,920 meter. Største lengde: 12,920 meter.
Bruttotonnasje 20,54. Nettotonnasje: 8,77. Ex "STIGTANK", ex "POLAROIL".
(PH:) Skøyta hans Albert Hansa, det var en klinkert, spiss-stevnet skjøyte. Den var ikke stor, antagelig ca. 30 fot.
Det var Albert Hansa som eide den. Om somrene (når den ikke var i bruk) sto den bestandig oppsatt på Storholmen.
Da Albert Hansa døde så ble skjøyta solgt til Finnmarka. Det var Petter Hansa (Hagbarts far) og Bernhard
Eilertsen som seilte den dit oppover. Bernhard døde vist ikke så lang tid deretter av tuberkolose.
Andreas er usikker på nårtid hans far Albert Hansen fikk skjøyta. Men det var før 1908. Andreas husker at den ble
brukt på Lofotfisket. Da var Petter Hansa sjef på fembøringen, og Albert Hansa sjef på skjøyta. (SP. Fembøringen
det her snakkes om er NORDSTJERNEN som ble driftet av Petter Hansen og hans bror Albert Hansen.
Fembøringen var 42 fot lang. Når og hvem som hadde anskaffa båten er ikke kjent. Like etter at Hans M. Kanstad
tok Kjerstadbildet i ca. 1910 må fembøringen ha blitt solgt til Gerhard Strand fra Slottstrand ved Lødingen. Det er
fra denne perioden, da båten var gått over på "utenlandske" hender, at vi har disse flotte bildene og historiene
knyttet til båten og bruken av den. Siste gang NORDSTJERNEN seilte til Lofoten var i 1917.)
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
3
NORDSTJERNEN ble driftet av Petter Hansen og hans bror Albert Hansen etter at faren Hans Olai ble for gammel.
Fembøringen var 42 fot lang. På bildet ligger den trolig i Rinøyvåg ca. 1910 etter at Gerhard Strand har overtatt
den. Foto: Hans M. Kanstad.
Dette er temmelig sikkert presiserer Andreas. Jakob Nilsa på Sand var med trolig på fembøringen. Fjerdemann var
en av «Monsgluntan». Disse 4 var fiskermannskap på skjøyta. For de drifta fra skjøyta, og fembøringen ble brukt
som lossementbåt. Fembøringen hette «Nordstjernen» og hadde et hus akter. Og skjøyta var ca. 30 fot. Mulig kunne
det ha vært med en femte mann på turen(e), og Andreas nevner Toralf-smed.
Det var garn de driftet med. Albert Hansa kjøpte skjøyta av en helgelending. Den hadde vært i drift før med garn, så
det var bare å ta skjøyta i bruk. Han helgelendingen hadde brukt å legge ned masta under draging av garna fordi
det lå mye vær i den store riggen. Og så hadde Albert Hansa også lagt ned riggen en gang de dreiv og dro garna.
Men så ble det dårlig vær, og de skulle ikke ha greid å få opp masta. Og uten mast i den tida var det samme som
maskinhavari i dag. Andreas minnes at Jakob Nilsa fortalte at de sleit og brukte sine ytterste krefter for å få masta
opp. Petter Hansa var en kraftig kar. Det var taljer de brukte, de talja masta opp. Men det var om å få masta løftet
såpass opp at taljene begynte å ta tak. Masta var ledda og lagt forover. Albert Hansa hadde da lovet at aldri skulle
masta legges ned flere ganger. For det var i det siste, i det yderste, at de greide å få den reist. Dette må ha skjedd
ute ved Reine, for det var der de pleide å ro fiske fra.
Om somrene; når Lofotfisket var over, ble skjøyta satt opp på Storholmen på sletta på nordøstsida. Ungene brukte å
leke i skjøyta mens den sto på land. Ellers var Pøyla alminnelig havn både for skjøyta og fembøringen.
Da Albert Hansa ble syk og døde ble skøyta solgt. Men Petter Hansa dreiv den ett år tid før han begynte å lose fra
Tranøy. Skjøyta ble solgt til Honningsvåg. Salget kom trolig i stand når det var losing oppover til Honningsvåg.
Både Albert og Petter hadde da begynt å lose til Honningsvåg. Den ble seilt oppover av Petter Hansa og en fra
Våge, han Petter Monsa. De fikk vistnok femti kroner for jobben, så måtte de koste reisa tilbake sjøl. Dette må ha
vært i 1911 eller 1912, trolig 1911. Skjøyta hadde tidligere ikke blitt brukt til fiske på Finnmarka.
Han Albert Hansa døde den 12. juni 1912, og det var vel samme år at pappa fikk ansettelse som los på Tranøy. Det
førte til at heiman deres var uten mannfolk for det meste. Fina og Helga måtte styre med alt heime for det meste.
Ungan var jo små og Hans Olai og Johanna de var gamle og bodde for seg selv i «kammerset».
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
4
FØRSTE DAG:
Å starte en Union er ikke gjort i ei handvending, her er det mange ting å tenke på.
Vi hadde planlagt å starte på turen over til Vesterålen søndag 13. februar kl. 0830 i håp om å rekke fram samme dag
til skreistimene som var i ferd med å passere like utafor land på vei mot sitt gyteområde i Lofoten. Alt dagen før var
alt ombord ordnet og klargjort til turen. Og meldingene om rike juksafangster like utafor land hadde løpt inn, så
optimismen var på topp. Nå skulle vi kanskje ha startet noe tidligere, men det hadde seg sånn at på lørdagskvelden
ble det arrangert møljekalas i grendehuset, så en regnet med at noen ville slite med å komme seg opp tidligere. Og
ennå senere skulle det bli...
For det å starte en Union er ikke gjort i ei handvending, her er det mange ting å tenke på; tørne motoren på
svinghjulet slik at stemplet står i riktig posisjon, koble til glødning, åpne for startluft, smøre vitale bevegelige deler
etc. Om det ble for mye lever og rogn på vår kombinert maskinist/skipper kvelden før, eller om den bitende kalde
østavinden med -12 grader gjorde sitt; motoren startet ved første forsøk, men gikk vrangveien. Under tørningen
stoppen den likesågodt opp. Og vrang var den på de neste forsøkene også p.g.a minkende trykk på lufttanken. Til
slutt måtte vi starte hjelpemotoren (et aggregat) og luftkompressor og fylle ny luft på trykktanken. Og da startet
Unionen med første forsøk. Og sies skal det at dette var eneste bomstarten maskinisten hadde på hele turen.
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
5
Vi valgte å gå leia mellom Rotvær-holmene og Lødingen-landet. Her ser vi det gamle fyret på Rotvær trolig engang
på 1930-tallet (Kilde: PH)
Kl. 1030 – to timer etter planen – forsvinner Kjerstad og Tjeldøya bak oss i strålende vintersol. Med skarp austavind
”på babord låring” passerer vi snart Lødingen og leia innafor Rotværholmene. Jeg som ”skårungen” kan minnes en
gang som guttunge å ha vært med Sverre Kjerstad og ”Kjærstadtinn” til Kanstadfjorden gjennom denne leia. Så
resten av turen kommer til å gå gjennom ukjent farvann for forfatteren. Ukjent og mange plasser ureint, men storslått
og vakkert. Overfarten til yttersida av Vesterålen kommer til å ta sin tid, så vi setter straks ”sjøvaktene”. Rutinene
ombord innarbeides fort; hver time er maskinist-skipperen nede i maskinrommet og ser etter Unionen, kontrollerer
temperaturer, smører og snakker med maskineriet. Vi skifter på rorvakt og kaffekoking som best vi kan.
Bekvemmelighetene ombord er topp upåklagelig, og i oppvarmet lugar forut er det fort å slå ihjel noen timer på
brisken.
Varden på Svartoksen utafor Offersøy. "Gå på dekk og
stikk Svartoksen", sa de til skårungen for å drive spas
med ham.
Etter å ha passert Lødingen og Kanstadfjorden og rundet
varden på Svartoksen utafor Offersøy, går vi inn i det
såkalte Svellingsflaket – et område med ca. 600 øyer,
holmer og skjær omkranset av store grunnvannsområder.
Øyene er relativt flate hvor de høgste toppene rager opp
mot 50 meter over havet. Selv om dette er et skikkelig
grunnvannsområde er det allikevel små områder som
tørrlegges ved lavvann. Noen spredte skogklynger finnes
på lune lokaliteter. De største øyene er Seløya og Store
Svellingen. Svellingan med sine øyer og holmer er en av
Norges vakreste skjærgårder.
Ved inngangen til Svellingan ”når vi igjen” følgebåten, en ca. 21 fots Ranværing-sjark, som har vært innom
Lødingen og bunkret olje. Denne skal følge oss på turen videre, og eieren skal bruke ”Margit” som lossement på
turen.
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
6
I forgrunnen nordlandsbåter med hus til lossement. Kilde: Eivind Thorsvik "Ut mot hav".
Jeg (PH) tenker da på den båten som Andreas og Hagbart bygde hus på til lossement i ca. 1926. Den fikk et
bordhus midtpå. Det ble pappslått utvendig. Synes å huske at det var slik at de var foren på Lofoten, men så kom de
plutselig heim. De trengte lossement. Og det var gjort i en fart å spikre opp og pappslå et hus på den båten. Den
stod oppsatt på austsida av Hans Olai-naustet senere år.
Tror ikke lossementet var i bruk mange vintrer. Husker det stod for det meste oppsett her ved naustveggen. Husker
ikke noe om «kondemneringa» av lossementet, hvem som slo det i stykker til ved for eks. En slik «løsning» med
lossement i Lofoten var det trolig mange av. Vil nok sees ved studie av diverse bilder fra lofotfisket på den tiden.
Vi går inn i den trangeste delen av Svellingleia, sundet
mellom Store Svellingen (til venstre) og Vardøya med
varden.
Svellingsflaket er et landskapsvernområde. I Wikipedia
leser vi: ”Svellingsflaket landskapsvernområde ligger i
Lødingen og Vågan kommuner i Nordland. Området har
dyrelivsfredning, ble opprettet i 2002 og er på 127 616
dekar, hvorav 117 190 dekar sjøareal.
Landskapsvernområdet er opprettet på grunn av sitt
kulturlandskap med tilhørende botanikk, geologi og
dyreliv.”
Med alle de utallige holmene kledd i nyfalt snø fremstår
Svellingan denne dagen som et eldorado for fugle- og
dyreliv. På nesten hver en holme har oteren satt igjen sine karakteristiske spor i snøen. Fra min ungdom minnes jeg
at de gamle omtalte Svellingan med en viss respekt. Og det med rette. Her var det mange skjær i sjøen, og i storm og
snøkav kunne det lett gå galt. Men området var nok også kjærkomment å komme inn i for å søke livd når det blåste
opp. I denne leia – Svellingleia – var det nok Hans Olai og de andre Kjerstad-folkene seilet eller rodde når de var på
vei til eller fra Austnesfjorden eller andre fiskevær lengre vest i Lofoten. Hadde de vært i følge med oss i dag spørs
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
7
det om ikke "Margit" hadde blitt liggende etter, god seilbør som det er. Men snart skal vi ombord på ”Margit” skille
lag med kjølvatnet til våre forfedre.
I sørvestenden av Svellingsflaket – før vi forlater
området – passerer vi det gamle fiskeværet Risvær.
Flakholmen vest av Risvær.
I sørvestenden av Svellingflaket – før vi forlater området – passerer vi det gamle fiskeværet Risvær på Heimøya og
Bortøya. Samtidig har vi nå forlatt Lødingen kommune og seilet inn på Vågan sitt farvann. I dag er øyene bebygd
med fritidsboliger og de er hovedsakelig bare bebodd om sommeren. Og brygga er omgjort til moderne boenheter.
Men i gamle dager var dette et aktivt fiskevær hvor en fant livd i et ellers værhardt og ureint farvann.
Svartsundtindene på Austvågøya kledt i hvitt.
Vi nærmer oss nå området hvor vi skal skille lagt med Hans Olai, Johan Peter, Petter Hansa, begge Albert’ene og de
andre ”gamlingan” fra fortiden. De skal nemlig fortsette vestover gjennom Molldøra, sundet mellom Stormolla og
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
8
Litlmolla, mot Austnesfjorden. Eller kanskje tar de utover mot Skrova? Mens vi i nåtiden skal ”Unions-dunke” oss
inn Ulvågsundet mellom Årsteinen og Stormolla, før vi tar fatt nordover på Raftsundet. Og Raftsundet er langt og
smalt. Og lengre kan det bli hvis vi er uheldig med strømmen; den kan nemlig komme opp mot 8 knops fart ved
springsjøer. Og med toppfart 6,5 knop på ”Margit” kan det fort gå den ”gærne veien”. Midt i sundet passerer vi
hurtigruteskipet ”Polarlys” for sørgående. På kartet finner vi også fram til den trange Trollfjorden – en sidefjord som
skjærer seg inn i fjellet på vestsiden av Raftsundet bak Ulvøya, kjent fra Trollfjordslaget i 1890 mellom robåtfiskere
og dampbåtfiskere. Innløpet til Trollfjorden som er ca. 200 m bred, har et steinrev eller terskel som går tvers over
fjorden hvor dybden er ca. 20 favner. Og her kunne skreien stenges inne. Det var også dette som skapte konflikt, og
som endte i slaget. Wikipedia beskriver fjorden slik: ”Den er trolsk, trang og ustyrtelig vakker, et trekkplaster uten
sidestykke i et område som opplevde turisme nesten før begrepet ble kjent.”
Sørover i Raftsundet med lyset fra sola som har gått ned Vi møter hurtigruteskipet "POLARLYS" for sørgående i
bak horisonten.
Raftsundet
Vi er heldige med strømmen, og etter nærmere 3 timer er vi gjennom sundet. Men tia går og klokka nærmer seg
1800. Vi innser at vi ikke rekker fram til Straumsjøen/Skårvågen som planlagt i dag. Så etter å ha lagt Brottøya nord
for Raftsundet bak oss og begynt på Hadselfjorden vestover, bestemmer vi oss for å søke natthavn på Fiskebøl.
Austavinden har nå økt på, og snart begynner det å mørkne. Å gå gjennom fallene sørvest av Hadseløya i mørket
virker ikke særlig forlokkende. Først i 21-tiden runder vi Holdøya og går inn det trange løpet mellom denne og
Hattholmen/Holdøyskallen i frisk austavindskuling. Vel inne på havna på Fiskebøl finner vi fortøyningsplass ved
kaia til Norlense A/S, eneste kaia utenom fergekaia. Til middag serveres topp hjemmelagde fiskekaker – til tross for
at vi nå er i Vesterålen og fiskebollenes hjemland!
Ingen ting å si på bekvemmelighetene ombord. Men det
ble mange lydinntrykk ved kaia på Fiskebøl.
Utover natta holder vinden stand, og gamle ”Margit”
røsker hardt i fortøyningene der hun gnur seg inntil de
svære fenderdekkene på kaisiden; en kakofoni av trosser i
spenn, dunking mot skipssiden, høye gnisselyder når
stålskroget blir presset mot gummidekkene, sjøen, og
vinden som hyler i tauverk og stag.
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
9
ANDRE DAG:
Vel inne på havna på Fiskebøl finner vi fortøyningsplass Vi fortsette ut Hadselfjorden og over Vesterålsved kaia til Norlense A/S, eneste kaia utenom fergekaia. fjorden.
Neste morgen viser seg fra skyfri himmel og avtagende austavind. Planen er nå å fortsette ut Hadselfjorden, passere
grunnene og fallene sørvest av Hadsel, krysse kjeften til Vesterålsfjorden og gå rett ut på feltet utafor Skårvågen. Vi
beregner å være framme ved 1230-tiden. Da håper vi å få noen timer med fiske ihvertfall.
Hele området på yttersida av Langøya har mye ureint farvann. Og i dag er det ekstra mye tungsjø og lange
havdønninger som skal bryne seg mot Vesterålslandet.
Vesteraalens Beskrivelse
(utdrag Nordlands Trompet, Petter Dass)
Jeg til Vesteraalen mig føyer,
At søge dens Øer og roendens Vær,
Dens Klipper og Klumper og farlige Skiær,
Hvordan de sig krummer og bøyer;
Fallene som strekker seg sørvestover fra vestsiden av Hadseløya passeres ved 1030-tiden. Nå merker vi også at her
bærer det rett ut mot storhavet; lange havdønninger ruller innover mot grunnene og bryter i grønnaktig, frådende
sjøvann, hvor svarte berget av og til blottlegges. Et skremmende syn som setter tankene i sving. Og i dag er det stille
på sjøen. Vi passerer navn som Hekkelen, Indrehavbåen, Langfallet, Ytrehavbåen, Kjerringgrunnen, Litlbakkflua,
Breigrunnen, Fløgrunnen. En gang reiser det seg en stor kul eller bølge på havet over en grunne som ligger på 40
meters dyp. De mere erfarne ombord på ”Margit” kan fortelle at ”rygger” av denne dimensjonen ofte bryter dersom
en båt befinner seg oppe på bølgeryggen eller passerer over den. Hvis en får sjangsen skal en unngå lesiden av slike
bølger.
Men snart er området tilbakelagt. Vi venner oss fort til at sjøen bryter over grunner og skjær. For hele området på
yttersida av Langøya har mye ureint farvann. Og i dag er det ekstra mye tungsjø og lange havdønninger som skal
bryne seg mot Vesterålslandet.
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
10
Tidsplanen for ankomst fiskefeltet holder fint, snart dukker grupper av for det meste sjark og fritidsbåter opp over
horisonten, av og til synlig på bølgetoppen, av og til borte nede i dalen. Vår følgesvenn ranværingen har for lengst
stukket av gårde; den gjør nemlig over 12 knops fart. Her er det fesk å få? Vi vekker nok litt oppsikt der vi kommer
dunkende vil jeg tro; ingen andre båter ser eller høres ut som oss, for her ute går alt i plast: hvitt, oransje, blått, gult.
Og noen trebåter. Og alle har to juksamaskiner i drift med utliggere som holder snøret vekk fra siden på båten. Vi
har vanlige juksasneller som vi forlengst har montert opp langs rekka, og som må betjenes med handmakt. Så var
det å finne skreistimene, ekkoloddet granskes der vi leter oss fram, men de store ekkoene uteblir. Vi prøver oss på
noen, men de er små og vanskelig å treffe i vinden og tungsjøen. Dette ser slett ikke lovende ut. Selv en
”spesialpilk” med hår mellom dreggklørne og innsmurt med ”lurium for torsk” på tube innkjøpt hos Løvold i Bodø
frister noen nede i havdypet.
Skårvågen.
Vi må bare innse det; torsken har sluttet å bite for dagen. Snart er vi de eneste som holder ut på feltet, og de siste
som i 4-tida på ettermiddagen leiter oss inn gjennom leia til Skårvågen. Vi blir nødt til å ankre opp på grunn av
mange båter som har levering ved fiskebruket og plass allerede for natta. Men etter en prøveankring (som vi ikke
skal skrive mere om) finner vi en lun plass innerst i havna bak en holme. Det blir servert Gildes røkte kjøttpølser
med potet, gulrøtter og en liten akevitt til middag. Vi ser fram til en stille natt uten Fiskebøl kakofoni. Og
værmeldingen lover høvelig godt for dag 3.
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
11
TREDJE DAG:
Von i hengende snøre....
Neste dag er vi oppe før dagslyset, og i daggryingen passerer vi Røyrfallan og Flesskallen optimistisk som alltid.
Vår Ranværings-sjark kan dessverre ikke gå ut i dag, da han må reparere varmeapparatet og utliggeren på en av
juksamaskinene. Vi kommer ut på feltet utafor Straumfjorden som en av de første båtene, og nå ser det mere
lovende ut. Vi ser at de båtene som allerede er ute drar fisk. Og etter hvert kommer det frem store ekko på loddet. Vi
er klar, og nå skal det ikke være noe ”lurium” fra Løvold, men god gammeldags 750 gr. Svenskpilk med tre røde
makkangler som oppheng som skal ned til ca. 120 meters dybde der skreien står ifølge ekkoloddet. Jeg må si det,
men det er ”skårungen” som først ”bær i fesken”; to skikkelige lofotskrei ligger snart på dekket. Og det fortsetter bra
utover formiddagen fram til 13-tiden, da bittet avtar. Fisken tørker liksom vekk fra ekkoloddet også, og de andre
båtene trekker etter hvert inn til Skårvågen og Straumfjorden. På ettermiddagen frisker det også på med austavinden.
Råskjæring.
På rekke og rade.
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
12
Vi finner fram til samme lune ankringsplassen som forrige natt, tar vare på fangsten, 49 flotte skrei, som henges på
en av våre optimistiske 5 stk. 2”x4”. Kvelden avsluttes med skreimølje med alle rettigheter. Vi er litt mellomfornøyd
med fangsten, det kunne vært både bedre og værre. For etter å ha hørt værmeldinga blir dette kanskje eneste dagen
vi får ute på feltet. Vi må ta en avgjørelse hva vi skal gjøre videre. Værmeldingen og langtidsvarslet ser ikke bra ut,
øst-sydøst vind styrke 15 til 20, og like streng kulde på -12 grader vil gjøre det utrivelig ute på sjøen i flere dager
framover. Vi beslutter derfor å starte opp på hjemturen tidlig neste morgen.
Endelig kokfesk å få.
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
13
FJERDE DAG:
Det blåser ganske friskt inn forfra når vi krysser munningen av Vesterålsfjorden. Men nå legges kursen rett over til
sørvestspissen av Hadseløya for å komme raskere inn i smulere farvann. I 12-tiden ankommer vi Melbu for bunkring
- lett overiset. Turen videre inn Hadselfjorden, sørover i Raftsundet går greit, og i 1530-tida stopper vi opp i
sørenden av Raftsundet og inntar middagen Margits spesial kjøttkaker. Etter at følgesbåten har fått banket av noen
istapper foran vinduene fortsetter ferden.
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
14
Under hele overfarten fra Skårvågen til Hegstad-osen i Vestbygda blåser det østavindskuling. Med temperatur
under 12 minusgrader og sjøsprøyt blir det fort is overalt. Her har vi ankra opp inn på Hegstad-osen.
Også Svellingan går greit unna, men det mørkner til før vi kan passere de siste holmene øst i flaket. Og nå får vi
austavinden rett i fleisen så og si når vi kommer ut i mere åpent farvann. Sjøen har også gravd seg opp en god del.
Vi bestemmer oss derfor å ikke fortsette slik i mørket, men finne ei egna natthavn i Lødingen Vestbygd. Det må bli
Hegstad-osen innafor Offersøy.
Hans Olai Andreassen - vår oldefar - ville kanskje valgt å søke natthavn på Voje, hvor slekta hans kom fra.
Nattankring på Hegstad-osen.
Og nå som tidligere kommer kartplotteren til sin rett; et fantastisk verktøy for sikker navigasjon hvis den brukes
med fornuft. For av og til kan den vise feil på grunn av manglende oppdaterte kartdata. Som ute ved Skårvågen
hvor vi på plotteren passerte over flere holmer og grunner mens vi i virkeligheten befandt oss riktig i leia. Men i
kveld kan vi kryss-sjekke bl.a. blinken på Blåskjærbåen og de mange stakene som glir forbi i fullmåneskinnet i
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
15
innløpet til osen, alt stemmer med plotteren, Vi kommer oss trygt inn sundet mellom Buøya og Svinøya og inn i
osen, får banket is av ankersurringer og ankertau og satt ut ankeret. En riktig avgjørelse å ikke fortsette.
Det gamle Gamlehjemmet på Offersøy til venstre på bildet. Fra et av slagvinduene i 2. etasje var det Karen
Salamon "gikk seg ut" i 1922.
(PH:) Karen Salamon født T(h)ommassen fra Lakså, ble gift 21.07.1856 (22 år gammel) med enkemann Salamon
Salamonsen (26 år gammel) født i Sverige, og de kom til Kjerstad før 1890. Paret bodde i et lite hus vest på
Eldhusmarka. Huset, fjøset og et lite uthus er tegnet inn på jordskiftekartene for 1921. Karen omkom på
gamlehjemmet på Offersøya idet hun gikk seg ut et slagvindu i 2. etasje. Hun vantrivdes på gamlehjemmet. Hun ble
begravd 18.08.1922 i grav nr. 1 på Offersøy, ca. 87 år gammel.
(GW:) Karen Salomon, henne husker jeg, og han Salomon også, de kom i samling og vi var jo også til kaffe hos
dem når det var samling på Kjerstad. Salomon snakket slik som vi, det jeg husker. Han var i fra Herjangen. Karen
måtte reise til gamlehjemmet på Offersøy. Det var Inga Danielsen og Josefine Hansen Kjerstad som reiste dit i lag
med henne. Anton Svendsen* skysset med den gamle kvite motorbåten sin. Da de skulle skilles fra henne og reise
hjem beklaget Karen seg til dem forat man hadde sendt henne bort fra Kjerstad og sa ”der ser man
”nestekjærligheta””.
(JJ:) Edvard Kristoffersen og *Anton Svendsen, de kjøpte hver sin åttringsbåt av samme sort, akkurat maken, og
med likedan motor, nemlig 9 HK Rapp. Og de reiste og hentet båtene i Svolvær hos Marhaug. Og de ”kjørte” i lag
hjemover fra Svolvær på hver sin båt. Edvards båt hadde heldekk, mens Antons båt hadde halvdekk, og han brukte
båten som skyssbåt. Jeg var med Edvard til Finnmarka da båten var ny. Det var utrolig hvor god fart båten hadde
med den motoren. Og enda var båten bred og en riktig god sjøbåt. Det var ikke så at motoren ble kjørt hårdt,
Størker og Einar var snare å stille ned på skruen når det var langkjøring. Likevel gikk vi forbi hele 40 skjøyter på
turen til Honningsvåg. (Så dette kan være motoråttringen som pleide å ligge fortøyd inne på Pøyla?
Er dette den samme båt som er beskrevet under Merkeregister N-5-LN "KJERSTAD"? SvP anm.)
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
16
FEMTE DAG;
Neste dag blåser det like friskt, men nå er det dagslys. Kursen legges innaskjærs rundt Offersøy, innafor Kjeøya og
videre opp mot Rinøya før vi krysser over Kanstadfjorden. Kjerstad-revva nærmer seg.
Offersøy/Kjeøy området.
Strandholmen på østsida av Offersøya.
Fiskebruket på Kjeøya.
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
17
Her passerer vi Kjeøya med den gamle hovedgård.
Kjeøya. Kilde: Lødingen Årbok 2009-2010.
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
18
EIERNE AV KJEØYA EIDE OGSÅ HELE GÅRDEN KJERSTAD!
Se nettstedet www.kjeoy.no.
Kjeøy var eiet av Reener familien fra slutten på1600 tallet til 1835-1838. Kjeøy’s historie er skriftelig registert helt
tibake til 1684 da skattemantallet forklarer at Morten Jacobsen Rener fra Trondheim betalte “Hus og Grundfrelse”
med ett pund fisk. I 1701, ifølge manntallet, var han oppført som eier av “Kidøen” –Kjeøy. I 1794 fikk Kjeøy’s
eier, Anders Hansen, barnebarn til Morten Jacobsen Renner, “Kgl. bevilling paa et gjestgiveri samt bondehandel
paa borgerleiet Kidøen”. På slutten av 1700 tallet var Kjeøy det viktigste handelsstedet i Lødingen prestegjeld.
Written by Patrizia Walder:
"I 1840 kjøpte Peter Roness fra Trøndelag Kjeøy. Det var i tiden med Roness at Kjeøy hadde sin storhetstid. Herr
Roness ble kalt “Storroness” og “Sildekongen”, fordi han var meget stor på sildefisket. Han hadde stor success
ved å drive sildefiske med not, og betalte bot fordi det ikke var tillat i den delen av Norge å fiske med not. Forbudet
mot notfiske i Nord-Norge bli opphevet i September 1848; og i 1867, sto en artikkel i Aftenbladet om “Sildekongen
Peter Roness Kjeø” hvor det påstår at det var hans ulovlige notfiske som var hovedårsaken til at forbudet ble
fjernet. Under Ronesss tid, rund 1850, var hovedhuset kjøpt og flyttet fra Bergen til Kjeøy (Figur 3). I 1866 fikk
han bygget båten Kjeø I, en av de første dampfartøyer for fisk in Nord-Norge. Roness var en forretningsmann og
entreprenør. Han var også en handelsmann, kredittgiver og gjestgiver. Han ble regnet som en moderne kapiltalist
for sin tid. Han drev med fisk og fiskoppkjøp. Han var involvert i hvalfangst og hjalp til med å finansere Jacob
Nikolai Walsøe med utviklingen av granatharpunen."
(PH:) Jacobs enke Bereth Maria Abrahamsdatter var det som kjøpte Kjærstad og det var først i året 1846, og da
ved en panteobligasjon til jomfru Elsebe Rener i Kjeøy.
OBS. Det er merkelig at Jomfru Reener/Rener kom så straks med i matrikkelen av 1838. Har hun overtatt Kjeøy på
et tidligere tidspunkt om ikke juridisk så i praksis? Lå broren syk lenge, han oppgis sottedød. Kanskje lå Hans
Andersen Rener, Kjeøy på sykeleie i Tronshjem og døde der? Er han begravd i Lødingen?
18.11.1848 ga Bereth Maria og Lars Eidissen en obligasjon på 100 Spd. til handelsmann Roness på Kjeøy. Der
nevnes da at de har 5 kyr og 10 småfe.
Hans Olai får skjøte i 1866 på ¼ del av gården. Men kan kanskje vært her en tid forut, altså og vert med ved nevnte
merkeskilsforr. 10. juli 1863. Hans Olai f. 1834, var gift 1. sept. 1864 m. Johanna fra Våge. Han vaks opp på
Erikstad. Rasmus fikk 6.12.1866 skjøte på sin halvdel av eiendommen (med halve kåret) av handelsmann Rones.
Men brødrene overtok gården før 1863.
Hans Olai og Rasmus Heggelund Andreassen må begge være kommet til Kjærstad og bo der allerede da i 1867.
Dette tror jeg fordi begge skriver ”Kjærstad” etter sine (navnetrekk) underskrifter som vitterlighet for P. C. Roness
sin underskrift på hans skjøte til dem (til Hans Olai) som er utstedt 6 des. 1866.
Hvordan var situasjonen for P. C. Roness økonomisk og ellers i 1867 siden han selger eiendom? Hvordan kom han i
besiddelse av Kjærstad? Tok han eller den han kjøpte Kjeøy av gården for gjeld?
Jeg skal prøve å finne ut av Roness sin historie, om hva han overtok av jord eller jord pantsatt for lån og
”utestående fordringer” ved kjøpet av Kjeøy hos Elsebe Rener.
Jeg har noe om dette. Jeg ser at Kjeøy er en del av gnr 17, Ytterstad og har lnr 31 (Se også Matr. 1838 og Matr.
1863). Jomfru Reener har lnr 31 i Matr. 1838. Hun overtok etter sin bror Hans Andersen Reener som døde medio
februar 1838, 71 år gl. Ugift, handelsmann på Kjeøy.
Roness holdt fram med driften til 29. mai 1873 da han døde og driften stanset.
ANDRE HENDELSER UTAFOR KJEØYA
(Se "Kapringen av barken PATRIOT" under fanen KJERSTAD)
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
19
Kjerstad-revva.
Etterord:
Ifølge kontakter "på yttersida" var det landligge i flere dager etter at vi startet på heimvegen p.g.a. sterk vind og
kulde.
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
20
På skreifiske i 2012
21.03.2012. Gode forhold på Høla.
Natta over i Kabelvåg
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
21
Svolvær antatt på 1930-tallet. Nærmest litt til høyre for midten i bildet ser vi Nordlands Saltlagers bygning.
Svolvær-geita såvidt synlig. (Kilde: PH/Privat)
Inn til Svolvær for å kjøpe salt.
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
22
Svolvær. I bakgrunnen til venstre Lille Molla, til høyre skimtes Skrova. (Kilde: PH/Privat)
Svolvær. (Kilde: PH/Privat)
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
23
Henningsvær. (Kilde: SW/Privat)
24.03.2012. Henging på Naustneset
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
24
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
25
Hør på lyden fra Union 30 HK semidiesel under overfarten, full fart i maskinen. Trykk på bildet.
Kartplotter og ekkolodd.
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html
26
SKATTEN TIL TORE HUND
Skipsleia utenfor Hustad, Svellingsleia, var den gamle kongsveien. Her har storfolk ferdes. En vårdag i år 1000 kom
en flåte langskip seilende sydover gjennom Tjeldsundet. Tore Hund var høvding. Da de kom like utfor Hustad, kom
han til å tenke på at det var utrygt å dra med seg alt gullet og sølvet i hærferd. Han tok med seg et par mann og rodde
i land på Hustad-Skjervøya. Denne øya er vanskelig tilgjengelig, og har alltid vært ubebodd. Her grov de ned
mesteparten av skattene. Tore Hund var trollkyndig, og han satte de underjordiske til å passe på skattene. Mennene
måtte sverge på å ikke fortelle det til noen. Men som det så ofte går - folk i bygda fikk greie på hva som hadde
skjedd, og utallige skattejegere har i årenes løp prøvd å finne skatten på Skjervøya.
LENKER TIL AKTUELLE NETTSTEDER
UTDRAG AV PETTER DASS NORDLANDS TROMPET
Svemmende Dyr i det Nordlandske Hav
Nu maae jeg mig snoe til den Nordlandske Torsk,
Som Fiskerne kalde monn' Skreien paa Norsk,
Han nævnes maae Nordmandens Krone,
Han kroner vor Gielde han kroner vor Skiaae
O! Sæel est du Bonde, som Torsken kand faae,
Han føeder baad' dig og din Kone.
Du Torsk maae vel kaldes vor Næring og Brug,
Du skaffer fra Bergen saa mangen Tønd' Rug,
Den stakkels Nordfarer til Føde.
Barmhiertige Fader oplade din Hand,
Velsigne os fattige Folk her i Land
Med dine Velsignelser søde!
Skuld' Torsken os feyle, hvad havde vi da,
Hvad skulle vi føre til Bergen herfra?
Da seyled' vist Jægterne tomme.
Hvad have vi andet, her bygger og boer,
End søge vor Føde med Angel og Snor
Og pløye de Bølger hin gromme?
Og skulle du HErre forkorte din Hand,
At stænge Skrei-Torsken og Fisken fra Land,
Da lagdes vi hastelig øede.
Vi har ey at lide paa Most eller Viin,
Her findes ey heller Sølv-Biergene fiin,
Os mangler Guld-Gruven den røde.
Vort Land er ey heller et Canaan sød,
Hvor Marken med Melk og med Honning omflød
Her findes ey Druer at plukke;
Ney! Fisken i Vandet, det er vores Brød,
Og miste vi hannem, da lide vi Nød,
Og jammerlig nødes at sukke.
_____________________________________________________________________________________________________
www.sverrep.com/skreifiske.html