Gamle Glemmen menighetsblad Årgang 15, nr. 4 -2012 GAMLE GLEMMEN MENIGHET Nygaardsgt 28 Postboks 84 1601 Fredrikstad http:// www.gamleglemmen.no/ * Kontortid: tirsdag -fredag 09.00-15.00 Tlf. 69 36 78 50 * Daglig leder: Astrid Øksnes Stenholt Tlf 69 36 78 49 * Sokneprest i Gamle Glemmen Bjørn Olav Andersen Tlf 69 36 78 51 Sokneprest i Glemmen Børre Aamodt Sneltorp Tlf. 69 36 78 53 Kapellan i Glemmen Morten Zakariassen Tlf 69 36 78 52 * Menighetspedagog Vigmund G. Djupang Tlf. 91 10 27 10 * Organist Thorgeir Sjøvold Tlf 69 39 74 75 * Trosopplærer- og diakoniarbeider Jo Edvardsen Tlf. 69 39 74 75 * Menighetssekretær Nina Louise Jensen Tlf 69 36 78 50 * Kirketjener ** * Menighetsrådsleder Lisbeth Nilsen Tlf 416 65 6 11 * Menighetsbladet [email protected] 200-års jubileum for Lindeman Ludvig Mathias Lindeman (1812-1887) står som en bauta i norsk musikkhistorie. Han fornyet salmesangen, han samlet og skrev ned bortimot 2000 norske folketoner, og sammen med sønnen Peter grunnla han musikkonservatoriet i Kristiania som senere ble Norges Musikkhøgskole. Komponisten, folkemusikksamleren og organisten Ludvig Mathias Lindeman hadde et brennende engasjement for kirkemusikken og sangens plass i kirkerommet. Knapt noen her til lands har som han løftet frem den majestetisk klingende salmen til akkompagnement av orgelets varme fløytestemmer eller mektige tutti. Riktignok anvendte han det man kaller for «utjamningsprinsippet», som enkelt fortalt går ut på at man fjerner eller forenkler melodiske forsiringer samt mer kompliserte og skiftende rytmiske mønstre. Men dette var trolig et nødvendig grep på den tiden. I landets kirker var det få orgler og ingen enhetlig fremførelsespraksis av salmene. En og samme melodi hadde mange varianter både melodisk og rytmisk, og ofte ble disse fremført samtidig, til allmenn utilfredshet og forvirring. I dette landskapet ryddet Lindeman opp med sine trauste fjerdedelsnoter, men han greide på forunderlig vis å gi liv til sangen ved bevegelige og løftende melodiske fraser. Den Lindemanske punktering på utvalgte steder må heller ikke undervurderes i denne sammenhengen. Kjenn på dens betydning i en salme som «Kjærlighet er lysets kilde», og hvordan hadde ikke salmen «No livnar det i lundar» tapt seg uten de to punkteringene? Lindeman er representert i Norsk Salmebok med 39 komposisjoner. Blant disse er noen av de mest kjent salmer i norsk tradisjon, som for eksempel «Kjærlighet er lysets kilde», «Krist stod opp av døde», «Påskemorgen slukker sorgen», «Apostlene satt i Jerusalem», «Et barn er født i Betlehem» og «No livnar det i lundar». Av de 39 salmemelodiene er det kun sju som går i moll. Sannsynligvis kan dette tolkes som et vitnesbyrd om et livsbejaende kristendomssyn tuftet på en lutherskgruntvigiansk bibelforståelse. For Ludvig Mathias var det naturlig å «gladelig halleluja kvede», for «hjertet skal leke for Herren av glede.» Thorgeir J. Sjøvold – Side 2 Himmelen tar jorden i favn. Mennesket har så lenge vi har eksistert forsøkt å komme i kontakt med den makten som gjør at vi finnes. I kamp med naturens makt og ondskap, har menneskene gjennom ritualer i musikk, dans og malerier uttrykt sin lengsel etter opplevelser av det som er annerledes enn hverdagen, og som gir livet mening og beskytter mot alt det onde i tilværelsen. Denne drivkraften for å komme nærmere vår tilværelses urgrunn, er å søke etter det hellige. Det hellige som er annerledes enn oss, som gir livene våre mening, og som viser menneskets storhet i forhold til alle andre skapninger. Verdens eldste urbefolkning lever i Kalahari ørkenen i Botswana. (bilde og tekst under) Sanfolket uttrykte sin lengsel etter kontakt med det hellige i dans og hulemalerier. Noen hevder å ha sett spor etter disse ritualene, som er 70.000 år gamle. I Botswanas høyeste fjell, Tsodilo Hills, finnes mer enn 4000 hulemalerier, som i alle fall er 25.000 år gamle, og som uttrykker denne tilbedelsen av det hellige. De aller fleste kirkene har kirkegård med spir som uttrykker den samme lengselen etter det hellige. Spirene peker mot himmelen og uttrykker den samme, urmenneskelige streben etter kontakt med det hellige som Sanfolket uttrykte for 25.000 år siden. I Betlehem for 2000 år siden begynner en ny historie. Himmelen tok jorden i favn. Det hellige kommer til oss som et menneske, født av en ung kvinne i en bestemt by i et kjent land. Og byen ligger der fortSanfolk eller buskmenn viser til fleire satt som et synlig utfolkegrupper frå det sørlege Afrika som trykk for at det hellige snakkar ulike khoisanspråk. Sanfolk slo seg ned blant menlever i og rundt Kalahari-ørkenen, særneskene. leg i Botswana og Namibia. Dei er rekDet hellige ble den na som urfolk som heldt til i området hellige. før bantuekspansjonen. Side 3 Det er julens ufattelige mysterium at den hellige, tilværelsens opphav og dypeste mening, kom til oss og delte våre liv. Vi slipper å streve og strebe mot himmelen. Himmelen kom til oss. Den hellige kommer til oss med ordene om kjærlighetens tilstedeværelse og kraft. Derfor får Maria og gjeterne høre de ordene som gir dem livsmot og livskraft: vær ikke redde! Den hellige er kjærlighet som overvinner ondskap og død, og som favner oss alle i et himmelsk favntak. Det er all grunn til å feire Jesu fødsel. Det er å feire at Gud, Den hellige tar oss i favn. Noen større grunn til å feire finnes ikke. Biskopen i Borg Atle Sommerfeldt Julen Jul kommer av det norrøne ordet norrønt jól eller jólablót. Jula var opprinnelig den hedenske feiringen av midtvinterdagen i Norden. Den kristne høytiden og festen vi kjenner best til i dag, er til minne om Jesu Kristi fødsel. Den kristne juledagen er 25. desember. Når den gresk-ortodokse kirke feirer jul den 6. januar, er det ikke fordi de regner at Jesus ble født en annen dato, men fordi de fremdeles bruker den julianske kalender som ligger 13 datoer bak vår. Julaften markerer begynnelsen på natten som er blitt valgt til å markere at Jesus ble født, ingen kjenner den egentlige fødselsdagen. Kristus i julenavnet I storparten av Europa har feiringen fått et kristent navn: På engelsk brukes navnet Christmas (kristmesse), tysk Weihnachten (vienatt), fransk noël (fødsel). I Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle germanske navn jul. England har de bevart Yuletide som en arkaisk form. Jo mere vi er sammen Typiske elementer i julefeiringen i hele verden er levende lys, festlig lag, sammenkomster i familien, tradisjonspreget mat, gaver, bruk av symboler som rødt og grønt, nisser, engler, stjerner og julekrybber. Julen er en stor høytid for mange familier, med forventning om hyggelig samvær og fine gaver. Men høytiden kan også være en av de vanskeligste for mennesker som gruer seg til å stå utenfor det hele. Tips til julefeiring • vis og lær barna gleden ved å gi fremfor å få gaver • gi heller bort opplevelser og samvær enn ting • inviter hjem noen som gruer seg til en ensom julefeiring • besøk noen du ser sjelden Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født LEGENDEN OM JULESTJERNEN. En gang gikk en from meksikansk pike til messe julaften. Hun het Pepita og ville gjerne gi Jesusbarnet en Det er likevel ulike tradisjoner gave. fra land til land. I Norge blir Men Pepita var fattig og kunne ikke gi annet enn julen feiret med julemat, levennoen ville blomster som vokste langs veikanten. de lys og musikk. Vi gir hverMen gaven var gitt av kjærlighet. andre gaver, de fleste pynter juletre og synger jule- Da Pepita la buketten foran bildet av Jesusbarnet i sanger. Mange har gang rundt juletre og det er popu- kirken, slo bladene ut i strålende, røde, lært med går på juletrefest i romjulen eller etter nytt- stjerneformede bladrosetter. år. Kirkegang og lesing av juleevangeliet hører også Siden har meksikanerne kalt julestjernen for Den med for mange. Folk har tradisjoner som ofte har Hellige Nattens Blomst. vart i mange generasjoner. Side 4 Kirkekonsert i Gamle Glemmen Den kjente barytonsangeren fra Fredrikstad, Olav Eriksen (19271992) ble hedret med en konsert i kirken 9. september. Utøverne var (fra venstre): Ranveig Fridstein Olsen (sopran), Dennis Roger Johansen (baryton), Berit Knutsen Lund (fiolin), initiativtaker Knut Nylund (orgel/klaver) og Vibeke Knutsen Lund (klaver/orgel). Boklansering i Gamle Glemmen Østfolds vakre middelalderkirker Da Borg bispedømme, Østfold fylkeskommune og forfatter Tore E. Thorkildsen lanserte boka "Østfolds vakre middelalderkirker", var lanseringen - ikke tilfeldig - lagt til Gamle Glemmen kirke, en av Østfolds 16 gjenværende middelalderkirker. Østfold har en spennende middelalderhistorie, sier fylkeskonservator i Østfold AnneSophie Hygen. Slik omtales boka videre på fylkeskommunens hjemmeside: At Østfold har en rik forhistorie med tusenvis av fortidsminner, er godt kjent for folk både i og utenfor Østfold. At vi også har en rik kulturarv fra middelalderen, er kanskje ikke fullt så godt kjent. Kanskje er vi så vant til å se våre 16 gjenværende steinkirker fra middelalderen, at vi ikke tenker så mye over hvor gamle de er. Men vi har ikke bare de vakre kirkene fra denne perioden. Vi har også flere pilegrimsleder, som også knytter Østfold til den store europeiske leden mellom Nidaros og Santiago de Compostela i Spania. Vi har dessuten ruiner, gravsteder og hellige kilder fra denne perioden. Rundt middelalderkirkene og nær pilegrimsledene er det ofte kulturminner fra jernalderen, slik som ved Gamle Glemmen kirke. Middelalderen er en kulturskatt av dimensjoner, sier Anne-Sophie Hygen. Forfatteren selv, Tore E. Thorkildsen, omtalte verket sitt som en "reise- og guidebok" for dem som vil oppleve restene av middelalderen i Norge, og la til at han faktisk var døpt i samme kirke, noe som ga historieskrivingen en ekstra dimensjon. Og biskopen i Borg bispedømme, Atle Sommerfeldt, som hadde regien under lanseringen, omtalte utgivelsen som "en stor begivenhet for Kirken i Østfold". Side 5 Bedehuset 75 år! Bedehusets bursdag falt sammen med Bispevisitasen i Gamle Glemmen og onsdag 14.nov var det stor fest på Bedehuset. 1942 sa at huset ikke skulle leies ut til annen virksomhet, og det skulle ikke vises film eller lysbilder. I 1954 ble det åpnet for å vise 100% dokumentarisk misjonsfilm, men Den assyriske menighet deluten innblanding av skuespiltok også og de bidro med lere. Erling fortalte humorisspennende mat og dans under tisk fra tiden før og nå og utfesten. Barnegospel gledet trykte glede over at endel var forandret med tiden. Han var takknemlig for at bedehuset hadde vært hans andre hjem i så mange år. mange med frisk sang og Jo Edvardsen intervjuet flere om Kveldens festtale ble holdt av livet på bedehuset, både his- biskop Atle Sommerfeldt. torie og framtidsvisjoner ble Han snakket om sammenheng trukket fram. At barn som har gått i søndagsskole og Barnegospel blir med og tar ansvar på Bedehuset når de blir ungdommer setter vi stor pris på. Erling Helgesen, som nå er 87 år, fortalte at det startet med bønn i 30-åra. I 1935 ble tomta i Lislebyveien kjøpt for kr 1 260,80 og huset ble reist for kr 29 000. Vedtektene fra Side 6 og fellesskap, korsets vertikale og horisontale del. Om de kristne fellesskapene er forskjellige, er det korset som forener oss og han framholdt at gjennom mangfold og ulikheter blir Jesus større og fotavtrykkene hans synlige flere steder. Dette var en kveld fylt med glede, takknemlighet og fellesskap. Bedehuset var fylt opp av barn, ungdom og voksne i alle aldre, som så ut til å ha en særs hyggelig kveld sammen på Lisleby bedehus. Lisleby bedehus Normisjon Lisleby Bedehus har nettopp fylt 75 år. Det markerte vi med fest onsdag 14.11, og når hus og mennesker drar på årene trengs ofte en "ansiktsløfting." Når det gjelder bedehuset planlegger vi nå å sette ny kledning på ytterveggene,- og det er på høy tid vil nok mange mene. Både finans- og "byggekomite" er nedsatt, og vi håper på velvillige bidrag fra hele Lislebys befolkning for å kunne realisere vårt ønske om å fornye vårt ytre. Vi har allerede hatt bøttelotteri på Kiwi, og til våren blir det "garasjesalg". Vi ser fram til å presentere en 75-åring med tradisjoner, i nye klær ! Lørdag 15. desember fra kl 15:30 - 18:00 JULEVERKSTED Julegaver og julepynt blir lagd i underetasjen. (Påmelding-se lisbede.no) · Søndag 16. desember kl 17:00 "Vi synger jula inn" Søndagsskolen, Barnegospel og Julekoret deltar. Grøt, saft, kaffe og pepperkaker. · Fredag 28. desember kl 17:00 Familiejuletrefest. Barnegospel deltar. Alle er hjertelig velkommen til arrangementene. Postadresse: Lisleby bedehus Normisjon Postboks 692 1616 FREDRIKSTAD Besøksadresse: Lislebyveien 169 1619 FREDRIKSTAD Side 7 E-post: [email protected] Org.nr. 984555431 Nettsted: www.lisbede.no JULEBREV FRA USA Det skrives vel fortsatt julehilsener? Tradisjonen med å sende hilsen på kort til familie og venner går helt tilbake til 1843. Det første julekortet i Norge ble postlagt i 1870 og trykket hos Beyer i Bergen. Ett av de første motivene på norske julekort var et stabbur med julenek, malt av Adolph Tidemann. Det har hele tiden vært lange brev med foto og avisutklipp, særlig av kirker som ble bygget og grunnlagt av de første innvandrerne som kom fra Norge. Jeg er imponert over en slik trofast brevskrivning! I dag sendes nok veldig mye elektronisk, men jeg syns at det er noe eget med en håndskreven hilsen. Med en hilsen til jul deler vi julegleden med hverandre! Bonderomantikk og nisser er motiv på mange julekort. Men selvsagt også religiøse motiver; juleevangeliet er jo det sentrale i julefeiringen! Noe av hilsenen jeg fikk gir jeg videre: “This Christmas and always, wishing you the kind of gifts that Jesus came to give – love, peace, hope and joy.” I 25 år har jeg fått julehilsen fra USA. Fra et studieopphold, som jeg hadde Ja, julen minpå et luthersk prestener oss om seminar i St. Paul i gavene som JeFoto: Bethania lutherske kirke ble bygget i 1903 nær NorthMinnesota, ble jeg sus kom med – wood, Nord-Dakota for å betjene en norsk-amerikansk menigkjent med noen kjærlighet, fred, het. amerikanere med håp og glede. norsk og svensk avstamning. De var veldig gjestfrie og interes- Julehilsen fra Bjørn Olav Andersen sert i meg som kom fra Norge. Tilknytningen «For tiden er sokneprest Børre Sneltorp som forfedrene deres hadde til gamlelandet, sykemeldt. Som vikar tjenestegjør vikarprest var dypt forankret hos dem. Svein Mentzen, mens Morten Zakariassen Fra en familie som jeg hadde et kort besøk hos, har jeg altså fått hilsen hver jul siden. Og det er fungerende sokneprest i Glemmen har ikke vært «bare» et kort med noen få ord. menighet.» Side 8 Ny medarbeider i Gamle Glemmen. Gamle Glemmen og Glemmen menigheter har fått en ny medarbeider. Nina Louise Jensen er fra august ansatt som ny menighetssekretær i en hel stilling. Hun har allerede arbeidet en stund på menighetskontoret og vi har blitt kjent med henne der. Hun har også blitt presentert for menigheten på gudstjenesten 21.oktober. Undertegnede hadde et intervju med henne for å vite litt mer om henne og jobben hennes. Hvor har du vokst opp? Jeg er fra Tromsø og hadde barne- og ungdomstiden der. Jeg, foreldrene mine og en bror bodde i ei lita grend, Oldervik. Jeg kan ikke høre at du har noen nord-norsk dialekt. Jeg kan slå om til det hvis jeg vil, men jeg har bodd i mange år her i Fredrikstad. Jeg kom hit som tyveåring og til Lisleby og Evjeveien, hvor jeg fortsatt bor. Hva slags utdannelse og yrkesbakgrunn har du? Jeg har studert på Universitetet i Oslo og er fortsatt glad i å lese. Etter at jeg avsluttet der fikk jeg jobb i Posten på Hassingen. Det var mye å gjøre og tungt arbeid, med løfting og bæring. Jeg flyttet over til Posten i sentrum og ble kundebehandler. Her var jeg til jeg søkte jobben som menighetssekretær i Gressvik og Onsøy menigheter. Det var en femti prosent stiling. Jeg var der i åtte år og likte meg veldig godt. Men så søkte du på en tilsvarende jobb i Gamle Glemmen og Glemmen. Ja, jeg tenkte at hvis jeg skulle forandre på det så var nok tiden kommet. Og jeg syntes det kunne være fint med nye utfordringer og en større stilling. Selv om mange av oppgavene er like, er det også noe som er annerledes. Hvordan har det vært så langt? Det har vært travelt med mange oppgaver og nye navn og personer å bli kjent med. Men jeg syns selv at det har gått bra og håper at menighetene blir fornøyde. Jeg syns at jeg har vært heldig som har fått jobben og har all grunn til å være takknemlig. Hvordan er det å forholde seg til to selvstendige menigheter som også har mye felles? Det går bra og jeg er vant med det fra tidligere. Jeg syns at man har mye nytte av å samarbeide. Noen ganger er det bra å myke opp menighetsgrensene samtidig som man beholder særpreget til den enkelte menighet. Hva består arbeidet ditt i? Det er ganske mangesidig. Noe av det jeg gjør er å ta imot bestillinger til dåp og inngå avtaler til dåpssamtaler og få orden på papirene. Det gjelder også vielser. Jeg har kirkebokføringen, som nå foregår elektronisk. Det skrives ikke lenger i store kirkebøker, men det er gått over til E-kirkebok. Og jeg skriver ut attester. Jeg deltar på stabsmøtene der vi går igjennom uka som har vært og vi informerer hverandre og planlegger uka som kommer. Jeg forbereder en del til gudstjenestene og skriver ut agendaer/program, og har med annonseringen i avisene. I tillegg til menighetssekretærjobben er også en liten del av jobben å være klokker i Glemmen kirke, den første søndagen i måneden. Jeg har hørt at du driver et verksted hjemme på Lisleby. Hva er det? Jeg har et rammeverksted, som blir mest en hobby nå ettersom jeg har fått full jobb. Men jeg liker å drive med noe praktisk og se resultater raskt. Jeg trenger det. Og det er fint å få være kreativ. Er det andre interesser du har som du vil nevne? Jeg liker godt å synge og er med i kor. Jeg takker for praten og håper at du vil trives i jobben og i menigheten. Tekst: Bjørn Olav Andersen Side 9 Oppskrift 2-3 ss sukker Skjær filetene på skrå, og skjær løken i tynne skiver. Legg sild, løk og krydder lagvis på glass. Bland eddik, vann og sukker og hell over. La laken dekke silden. SILDESALAT 4 utvannete kryddersildfileter 100 g rødbeter 2 små sylteagurker 2 epler 100 g kokte poteter 2 ss finhakket løk Sudoku Dressing: 6 ss rømme 1 dl rødbetlake Sennep og pepper Pynt: 3 hardkokte egg Persille Skjær alt i små terninger, bland, og legg alt på et fat. Hell over dressing og la det stå noen timer. Dryss over grovhakket egg og persille. SURSILD 6 utvannete sildefileter 1 løk Ferdig krydderblanding eller 1 ts hel pepper, 1 laurbærblad Lake: 1/2 dl 7% eddik 1/2 dl vann Spørsmål KLARER DU 12 RETTE? 10. Hva er det fremste formål for De Forente 1. Hva het kona til Isak? Nasjoner (FN)? 2. Hvilken kalender bruker vi i dag? 11. Hva regnes som Norges nasjonale hunderase? 3. Hvilken dans forbinder du med Chubby Checker? 12. Hva heter de fem forskjellige gangartene til 4. Til hvilken familie hører løk? islandshesten? 5. Hvilken elv synger man om i "Old Man River" ? 7. Hvordan er regelen for fastsettelse av påskesøndag? 8. Hvilken forfatter har skapt romanfiguren "Julie" med tilhold på gården Storvik. Jean Valjean? 10. Bevare freden 11. Norsk elghund grå 12. Skritt, trav, galopp, tølt og pass. 9. Fra hvilket teaterstykke kjenner du straff-fangen Side 10 SVAR 1. Rebekka 2. Den gregorianske 3. Twist 4. Liljefamilien 5. Mississippi 6. 26 7. Første søndag etter første fullmåne etter 20.mars 8. Anne Karin Elstad 9. Les Miserables 6. Hvor mange bokstaver har det engelske alfabetet? Kryssord Navn: Adresse: Løsningen på kryssordet sendes redaksjonen innen :1/11-12 Premien er gavekort på kr 250,- fra Interflora Adr.: GAMLE GLEMMEN MENIGHET Postboks 84, 1601 Fredrikstad Side 11 Vinner av kryssordet i nr 3, 2012 ble: Bjørg Stenersrød, Ths. W. Schwartzgt. 23 1606 Fredrikstad Støtt våre sponsorer ! Solliveien 64, 1667 Rolvsøy Tlf. 69 36 27 50 Din spesialbutikk på kristen litteratur, musikk, gaver og video naval architects and marine engineers St Marie gate 84, 1706 Sarpsborg VI UTFØRER: Byggearbeid, Radonmåling, Radonsanering og Taksering Hans Kjøstelsen AS Fjeldberg – Fredrikstad Tlf. 69 36 74 50 Maling – tapet – gulvbelegg - tepper Kontoradresse : Postboks 603, Sølandsvei 10, 1616 Fredrikstad – Telefon 69 39 82 00 e-post : [email protected] FOT I HOSE www.fotihose.no Private hjemmetjenester For en hverdag med livskvalitet Raskt – trygt – etter behov Muligheter for gavekort Telefon 41 10 05 16 eller 91 78 66 6 Lislebyveien 191, 1617 Fredrikstad Telefon 69 39 73 32 Telefax 69 39 83 92 Slekters gang Døpte: 23.09. Dina Malvine Walther Holten 30.09.Leon Alexander Kingsrød Sandtorp-Sjøberg Døpt i Hafslund kirke. 07.10.Herman Hannestad Henriksen 21.10.Peter Christopher Leister 11.11.Stella Alice Hagen Aksel Jonassen Kolden Minna Annie Josefine Östling Hannah Louise Lagerkrantz-Heie DØDE: 03.09. 06.09. 07.09. 03.10. 05.10. 17.10. 20.10. 04.11. Viet: Rudolf Johansen Eva Margrethe Larsen Bjørg Olaussen Birger Bærøe Mathisen Inger Lise Solvang Mary Edvardsen Sigurd Nils Røang Nils Larsen Ellen Kjøniksen Berit Berg Thorbjørn Godtfredsen 90 år 73 år 55 år. 76 år. 86 år. 85 år. 90 år. 88 år. 66 år. 78 år. 77 år. 01.09. Camilla Charlotte Andersen og Glenn Ringstad 22.09. Annette Stang Zijdemans og Rune Hansen Basar er bra! Fullt hus, mange gevinster, spennende trekning, varme vafler og god grøt og sangstund. Suksessfaktorene var mange under den årlige høstbasaren i Kirkestua. Aller viktigst er nok den ivrige basarkomiteen, som kunne være svært fornøyd med resultatet: brutto inntekt i løpet av dagen på 14.000 og i tillegg 8.000 på to bøttelotterier i forkant. Medregnet en mindre vårbasar, har det blitt samlet inn over 34.000 til menighetsarbeidet i Gamle Glemmen. Side 13 Barn og unge inntar kirken! Tekst Jo Edvardsen ”Levende stener til en gammel kirke” – det er mottoet for trosopplæring i Gamle Glemmen, og temaet for hovedgudstjenesten i kirken vår under visitasen. Den kvelden fikk sangerne i barnegospel sette sitt sterke og friske preg på! Vi håper at menighetslivet og gudstjenestene i den gamle kirken stadig mer blir preget av at barna og de unge er viktige byggestener i dagens kirke, ikke bare morgendagens. Her i menighetsbladet deler vi noen glimt fra det som skjer for barn og unge. På hjemmesida vår, www.gamleglemmen.no finnes mer informasjon. ”En førsteklasses dag” – med biskopen som barnepasser! En ny strategi er å bruke skolens planleggingsdager, da barna har fri mens foreldrene er i arbeid. I år falt det slik at denne dagen også var den første dagen under bispevisitasen, og dermed fikk biskopen prøve seg som barnepasser. Førsteklassingene var ivrige etter å vise fram hva de hadde laget tidligere på dagen, og i kirken fikk han høre sangene de hadde lært seg. Der dukket også Sakkeus opp, som fortalte om hvordan han hadde forandra seg da han møtte Jesus. Slik fikk fjorten barn fra Gamle Glemmen, Rolvsøy og Domkirkens menigheter være med på ”En førsteklasses dag”. Hele dagen, fra frokost klokken åtte til foreldre kom og hentet barna igjen klokken fire skjedde det noe i Kirkestua, i kirken eller i parken. Og selv om biskopen nok ikke blir med neste gang, inviterer vi på nytt. Planleggingsdagen 2. januar skal vi feire Hellig-trekongersfest for første- og andreklassinger. Det tror vi blir helt konge! Foto Trond Thorvaldsen, Fredriksstad Blad Side 14 ”Barnas dag” med høsttakkefest og fireårsbok Fargerike høstløv langs midtgangen og kurver bugnende av frukt og grønnsaker: tid for høsttakkefest i kirken. Det gode samarbeidet med barnegospel og søndagsskolen gjør dagen til en virkelig fest, med sang og dramatisering inne i kirken, og barnas dag med kirkekaffe, pølser og leker i parken etterpå. Samme dag fikk fireåringene sin kirkebok. De var også invitert til vandring i kirken dagen før for å gjøre seg litt mer kjent og trygge. Hallo Venn – en annerledes Haloween Alle hadde vært med å feire handler om å bli kjent med vår Haloween og var kjent med egen kulturarv og våre tradisjoden skikken – men ingen visste ner. Ja, enda mer: å oppdage at i denne arven ligger det verdier som gir lys og mening til livsveien. Samlingen kvelden før Allehelgen handlet om dette; å være med på sporløype om viktige ord fra Bibelen som sorg, håp og trøst, å lete på hva Allehelgen var. Møtet med gravminnene etter innskrifter tiåringene som ville delta på og symboler som forteller om Hallo Venn i kirken første hel- hvordan mennesker før oss har ga i november var tankevekfunnet håp og trøst i sorgen, å kende – og viser hvorfor kirken utforske kirken, å dele med må satse på trosopplæring. Det Side 15 andre ved å lage kort med bibelord som ble delt ut dagen etterpå i gudstjenesten, og så avslutte kvelden med fest – det var en annerledes Haloween. Gamle Glemmen Menighet Kirkestua leies ut til spesielle anledningerkontakt menighetskontoret på tlf. 69 36 78 50 Menighetskalender fra desember 2012 til mars 2013 Forandringer kan forekomme, følg med i avisen. På planen framover - dette kan vi glede oss til! Følg med på hjemmesida vår www.gamleglemmen.no for oppdatert informasjon. Søndag 16. desember kl 17.00: ”Vi synger jula inn” på Lisleby bedehus Fredag 28. desember kl 17.00: Familiejuletrefest på Lisleby bedehus Onsdag 2. januar kl 08.00 – 16.00: Aktivitetsdag for 1.-2. klassinger, Kirkestua Torsdag 17. januar kl 19.00: Folkelig bibellesing, Kirkestua Søndag 10. februar kl 11.00: Karneval på fastelavnssøndag, kirken Lørdag 16. mars: ”Påske - mer enn egg og kvikklunsj”, for 10-åringer Søndag 17. mars: kl 11.00: Myldregudstjeneste for små og store Hyggekvelder og formiddagstreff: se annonser i avisene Redaksjonen takker av etter 15 års frivillig arbeid. Takk for oss! Vi trenger nye medarbeidere til menighetsbladet! Kontakt menighetskontoret