VOTTER, VANTER, SOKKER, STRøMPER, LUER, SKJERF.

Selbustrikk
Votter, vanter, sokker, strømper, luer, skjerf.
LVS-5
Strikketradisjonen
fra Selbu
Selbu, ei bygd i midt-Norge, er kjent for sin
strikketradisjon med Selburosa, eller
Åttebladrosa som det mest kjente
mønsteret.
Etter tradisjonen var det Marit Emstad som oppfant Selbustrikkingen. En sommer hun var
på setra strikket hun de første vottene med totrådsbinding, altså mønster i to farger, over
hele votten. Åtteblad­rosa, «skjennrosa», var hovedmotivet. Året var 1852, og hun var 16
år gammel.
Siden lærte hun bort totrådteknikken til slekt og sambygdinger. Nye mønstre dukket opp
på votter og strømper. Mønsterstrikking ble et varemerke for Selbu, og er det fortsatt.
Etter hvert ble strikking en industri i bygda. Kvinner og menn hadde strikking som en
kjærkommen og ofte nødvendig attåtnæring. Strikkevarer ble brukt som betalingsmiddel.
I 1934 ble Selbu Husflidscentral stiftet, og dermed startet salget av de berømte
selbuartiklene over hele Europa og USA/Canada. Selbustrikk ble nødvendig tilbehør til
sportsantrekket.
I dag finner vi de tradisjonelle selbumønstrene på moderne gensere, jakker og kåper. I
dette heftet presenteres et utvalg av de gamle Selbumønstrene i sin opprinnelige form.
Dette strikkeheftet har blitt til i et samarbeid mellom
Rauma Ullvarefabrikk og Selbu Husflid.
D
D
m am
R ed
e
a
al um vra vo
t.
tt
n
a
2
2- gbo
tr rd
.G
am elle
m rb
el lo
se nd
rie e
ka
5.
nt
nt
m am
R ed
e
a
al um vra vo
t.
t
1 a 2 ngb t
-tr or
.G d
am elle
m rb
el lo
se nd
rie e
ka
5.
a
m
rie
se
el
m
am
.G
tr
tt
vo
re
2-
rie
se
el
m
am
.G
tt
vo
tr
2-
er
H
au
R
4.
a
m
re
er
H
au
R
3.
m
ev
2 - ott
tr
.G
am
m
el
se
rie
votter
a
e
La vo
m tt
ul
lg
ar
n
H
er
r
au
R
2.
os
H
er
r
ør
R
1.
votter
a
n
ar
lg
vo
tt
nu
l
Fi
a
au rn
m e
R
. B
Ellinor Flor, fra «Rosa heimafrå»
11
«Det begynt med kjerkvottan og seinar
votta og vanta for bruk og nytels i kalde
daga. Frossent landskap ga frosne
gleda, med varme i vakre mønstringa.»
m
el
v
rie
ie
se
el
se
r
2- ot
tr t
.G
am
m
ne
ar
m
a
au
R
. B
au rn
m ev
a
2- ot
tr t
.G
am
Ba
10
R
9.
a
m
rie
se
el
m
am
t
ot
rie
se
el
m
am
t
ot
.G
tr
2-
ev
tr
.G
ev
2-
am
D
au
R
8.
a
m
am
D
au
R
7.
D
a
au m
m ev
a
2 - ot
tr t
.G
am
R
6.
D
m
el
se
rie
m am
R ed
e
al aum vra vo
t.
tt
n
a
3
2- gbo
tr rd
.G
am elle
m rb
el lo
se n d
rie e
ka
nt
5.
Bryllupstradisjoner
fra Selbu
Det var ingen enkel sak for ei selbujente
å gifte seg i tidligere tider.
I følge bryllupstradisjonene måtte en
forlovet jente begynne å strikke i god
tid før bryllupet. Først skulle det strikkes
pene selbustrømper til brud­gommen.
Far til brudgommen, brødre og svogere
skulle også ha finstrømper, og
fadderbarna til brudgommen skulle ha
strømper. Mor til brudgommen skulle ha
pent kjoletøy. Søstre og svigerinner
skulle ha blusetøy. Alt dette skulle
brura sørge for. Selbustrikk ble brukt
som byttemiddel på butikken, så det
ble mange masker å strikke.
Alle mannfolk som var gjester i
bryllupet skulle dessuten få med seg et
par selbuvotter hjem. Disse vottene
strikket ikke brura. De ble strikket på
forhånd av kvinnene som var invitert, og
levert til brura få dager før gjestebudet. All
strikking skulle være utstilt på ei stang eller ei
snor på brudeloftet mens bryllupet varte. Det var
viktig å gjøre godt inntrykk, så vottene ble strikket
12. Herrevott
«Lykkeligt brudepar»
med flid og omhu.
Brura måtte være ekstra påpasselig når hun hengte opp strikkinga.
Det var viktig at Ola fikk med seg hjem de vottene som kjerringa til Ola
hadde levert. Ble det surr i dette, dummet brura seg ut.
Rauma 2-tr. Gammelserie
t.
5
a
a
nt
rie
el
se
rie
el
se
am
m
.G e
am
m
tr
2-
va
re
va
tr nte
.G
2-
er
m
au
R
. H
14
al
e
au rr
m e
R
. H
13
er
er
rie
se
el
al aum re
t.
4 a 2 va
-tr nt
.G e
am
m
R
. H
13
rie
se
el
al aum re
t.
3 a 2 va
-tr nt
.G e
am
m
R
. H
13
al
t. ma
2
R
ev
2 - an
tr te
.G
am
m
ev
rie
rie
el
se
el
se
2 - an
tr te
.G
am
m
. H
e
au rr
13
al
t. ma
1
. H
e
au rr
R
13
an
t
m
R ed
e
al aum vra va
t.
2 a 2 ngb nte
-tr or
.G d
am elle
m rb
el lo
se nd
rie e
k
am
. D
17
t
an
m am
R ed
e
a
al um vra va
t.
1 a 2 ngb nte
-tr or
.G d
am elle
m rb
el lo
se nd
rie e
k
. D
17
t
an
m
R ed
e
al aum vra va
t.
nt
3 a 2 ngb
-tr or e
.G d
am elle
m rb
el lo
se nd
rie e
k
am
. D
16
t
an
m
R ed
e
al aum vra va
t.
nt
2 a 2 ngb
-tr or e
.G d
am elle
m rb
el lo
se nd
rie e
k
am
. D
16
a
ev
2 - an
tr te
.G
am
m
el
se
rie
vanter
R ed
e
al aum vra va
t.
nt
1 a 2 ngb
-tr or e
.G d
am elle
m rb
el lo
se n d
rie e
ka
nt
. D
m am
16
m
. H
e
au rr
R
15
t
an
an
t
m ar
R ed ne
al aum vra va
t.
3 a 2 ngb nte
-tr or
.G d
am elle
m rb
el lo
se nd
rie e
k
. B
19
m ar
R ed ne
al aum vra va
t.
2 a 2 ngb nte
-tr or
.G d
am elle
m rb
el lo
se nd
rie e
k
. B
19
t
an
m ar
R ed ne
al aum vra va
t.
1 a 2 ngb nte
-tr or
.G d
am elle
m rb
el lo
se nd
rie e
k
. B
19
t
an
m am
R ed
e
al aum vra va
t.
n
n
a
3
2- gbo te
tr rd
.G
am elle
m rb
el lo
se nd
rie e
k
. D
18
. D
. D
m am
R ed
e
a
al um vra va
t.
n
2 a 2 gb nte
-tr or
.G d
am elle
m rb
el lo
se n d
rie e
ka
nt
18
m am
R ed
e
al aum vra va
t.
n
n
a
1
2- gbo te
tr rd
.G
am elle
m rb
el lo
se n d
rie e
ka
nt
18
vanter
n
a
rie
se
el
m
am
rie
se
el
m
e
nt
.G
tr
2-
va
e
am
.G
nt
va
tr
2-
ne
ar
m
au
R
. B
21
a
ne
ar
m
au
R
. B
20
babyvott og -sokk
ar
llg
nu
s
a ok
Fi k
m
a
au by
. B
R
23
n
ar
lg
ul
yv
ot
n t
Fi
ab
m
a
au
R
. B
22
. B
vanter
m ar
R ed ne
a
al um vra va
t.
5 a 2 ngb nte
-tr or
.G d
am elle
m rb
el lo
se n d
rie e
ka
nt
. B
19
m ar
R ed ne
al aum vra va
t.
4 a 2 ngb nte
-tr or
.G d
am elle
m rb
el lo
se n d
rie e
ka
nt
19
sokker
24. Sokk
7–9 år, 11–14 år, Dame, Herre
Rauma 2-tr. Gammelserie
25. Herresokk
Rauma 2-tr. Gammelserie
Alt. 1
Alt. 2
Alt. 3
Alt. 2
Alt. 3
26. Damesokk
Rauma 2-tr. Gammelserie
Alt. 1
sokker
27. Barnesokk
27. Barnesokk
27. Barnesokk
28. Barnesokk
Rauma 2-tr. Gammelserie
alt. 1
Rauma 2-tr. Gammelserie
alt. 3
Rauma 2-tr. Gammelserie
alt. 2
Rauma 2-tr. Gammelserie
29. Barnesokk
Rauma 2-tr. Gammelserie
30. Herrestrømpe
Rauma 2-tr. Gammelserie
31. Herrestrømpe
Rauma 2-tr. Gammelserie
32. Damestrømpe
Rauma 2-tr. Gammelserie
33. Damestrømpe
Rauma 2-tr. Gammelserie
34. Barnestrømpe
Rauma 2-tr. Gammelserie
35. Barnestrømpe
Rauma 2-tr. Gammelserie
36. Barnestrømpe
«En særdeles færdighet have de at
strikke Strømper og Vanter med alle
slags Figurer og Snirkler.»
Prest, Oscar Tybring, 1875
fra «Rosa heimafrå»
strømper
Rauma 2-tr. Gammelserie
37. Skjerf og lue
38. Skjerf
Voksen
Rauma 2-tr. Gammelserie
39. Skjerf
Voksen
Rauma 2-tr. Gammelserie
40. Skjerf og lue
Barn
Rauma 2-tr. Gammelserie
41. Skjerf og lue
Barn
Rauma 2-tr. Gammelserie
skjerf og luer
Voksen
Rauma 2-tr. Gammelserie
3. E
n selbuvott den lages på
en strikkepinn som kjapt må gå.
Og mø-frø små og gamle grå
stødt nytter alle stunder små.
Bitt selbuvott, og vott på vott,
mens rølet går om stort og smått.
1. En selbuvott, en selbuvott
det er en vott med tommeltott.
I svart og kvitt og rødt og blått
det er en ekte selbuvott.
En selbuvott med tommeltott
«Gi varme åt inn frysinn skrått».
4. J a selbuvotten marked fann
i all verdens kalde land.
Sjøl Hawaii-pikene med blad
vil gjerne under bladet ha:
en selbustrømp fra Selbuland,
for det gjør inntykk på en mann.
2. En selbuvott med skjennros ti
er et produkt med fantasi.
Og det er trær og skogens dyr
og mangt som under himlen flyr.
En selbuvott, en rosavott
en bedre vott har ingin ått.
5. T
il vintersport i alle land,
en selbuvott på hver en hand.
Og titt var ingen selbygg med,
med selbuvotten gav beskjed
– om Selbuland, om Selbuland,
det er et skisport-votteland.
Rauma Ullvarefabrikk AS, 6310 Veblungsnes
Tlf: 71 22 10 33 Fax: 71 22 10 17
E-post: [email protected]
Foto: Lars-Kristian Crone. Design og grafisk produksjon: www.hatlehols.no, 120262-03
Melodi: En smultering, en smultering …
Tekst: Peder Solem