Et ønske om noe helt – ikke stykkevis og delt
18. desember 2012 Et ønske om noe helt – ikke stykkevis og delt En kartlegging av utdanningstilbudet i karriereveiledning i Norge, gjort på oppdrag fra Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk For information on obtaining additional copies, permission to reprint or translate this work, and all other correspondence, please contact: DAMVAD A/S Essendrops gate 3 N--0358 Oslo Tel. +47 970 43 859 [email protected] damvad.com Copyright 2012, DAMVAD 2 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM Innhold 1 Innledning 7 2 Oppsummering/Executive summary 9 3 4 5 2.1 Oppsummering 2.2 Executive summary 9 14 Økt betydning av utdanning i karriereveiledning – Bakgrunn og begrepsbruk 19 3.1 Oppdraget 19 3.2 Politiske målsetninger 19 3.3 Økende etterspørsel etter karriereveiledning 20 3.4 Karriereveiledning er et samfunnsøkonomisk gode 21 3.5 Karriereveiledning – vokst frem som virkemiddel for livslang læring 21 3.6 Behov for å styrke kvaliteten i karriereveiledningstilbudet 23 3.7 Behov for å styrke kvaliteten i karriereveiledningsutdanningene 24 3.8 Norge øker satsingen på formell utdanning 25 3.9 Oppdragsstudiene skiller ikke mellom rådgiverfunksjonene i grunnopplæringen 26 3.10 Fremveksten av dagens utdanningstilbud innen karriereveiledning i Norge 27 3.11 Delt karriereveiledningstjeneste av hensyn til arbeidslivets behov 27 3.12 Ulike former for karriereveiledning 29 3.13 Begrepsbruk 30 3.13.1 Karriereveiledning 30 3.13.2 Karriereveiledningsutdanninger 30 3.13.3 Utdanningsinstitusjoner og studenter 30 3.13.4 Tilbydere av karriereveiledning 31 3.13.5 Nøkkelinformanter 31 Et fragmentert utdanningstilbud innen karriereveiledning 32 4.1 Det er uklart hva en karriereveileder bør ha av kompetanse 32 4.2 Utdanningstilbudet er fragmentert og lite definert 34 4.3 Tilfanget av studenter er økende 37 4.4 Eksempler på opplæringstilbud, utenom det formelle utdanningssystemet 37 Studentene ved karriereveiledningsutdanningene virker fornøyde med utdanningstilbudet 39 5.1 Kjennetegn ved studentene 39 5.2 Utdanningstilbudets omfang, innhold og kvalitet 40 5.3 Studentenes kompetanse 43 5.4 Mange jobber med karriereveiledning uten formell kompetanse i faget 46 5.5 Utdanningen finansieres i hovedsak av arbeidsgiver 47 5.6 Mange av studentene har deltatt i ikke-formelle opplæringstiltak 47 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 3 6 7 De ansatte som jobber med karriereveiledningsutdanningene ønsker et mer omfattende utdanningstilbud 48 6.1 Etterlyser en styrking av karriereveiledningsfaget ved institusjonene 48 6.2 Utdanningens kvalitet og relevans 51 6.3 Samarbeid med andre aktører 51 Tilbydere av karriereveiledning etterspør kompetanse i karriereveiledning 7.1 8 54 Det etterlyses en definisjon av hva karriereveiledning er og hva en karriereveileder skal kunne 54 7.2 Veiledning, ikke rådgivning 54 7.3 Karriereveiledning er et eget fagfelt 55 7.4 Behov for kompetanseheving i virksomhetene 55 7.5 Ønsker utdanning på masternivå 58 Målrettede utdanninger i karriereveiledning i Danmark og Sverige 59 8.1 Karriereveiledningsutdanningene i Danmark 59 8.1.1 Utdanning av karriereveiledere i Danmark 60 Karriereveiledningsutdanningene i 63 8.2 Sverige 63 8.2.1 Utdanning av karriereveiledere i Sverige 9 10 Variasjon i den faglige produksjonen i Norge, Sverige og Danmark 66 9.1 66 4 En fremtidig karriereveieldningsutdanning i Norge 71 Veien videre – behov for mer entydig definert utdanning i karriereveiledning 76 11.1 Langt fra å nå de politiske målene 77 11.2 Karriereveiledningsutdanningene er for uensartede 78 11.3 Tydelig definert utdanning – bidrar til et mer samordnet tilbud 79 11.4 Udekket etterspørsel etter karriereveiledningskompetanse 80 11.5 Mangel på insentiver hindrer utvikling av utdanningsfeltet innen karriereveiledning ved 11.6 12 Den faglige produksjonen Nøkkelinformantene ønsker en fremtidig utdanning i karriereveiledning opp til masternivå 71 10.1 11 63 institusjonene 83 Avsluttende kommentar 84 Vår metode 86 12.1 Metode og datagrunnlag 86 12.1.1 Kartlegging av studietilbudet 86 12.1.2 Spørreundersøkelser med studentene 86 12.1.3 Egenevaluering for utdanningsinstitusjonene 88 12.1.4 Intervju med aktørene som tilbyr karriereveiledning 89 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 12.1.5 Komparativ gjennomgang av karriereveiledningsutdanningene i Norge, Sverige og Danmark og faglige publiseringer 12.1.6 Innspill fra nøkkelinformanter 90 91 Vedlegg 93 Litteraturliste 98 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 5 6 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 1 Innledning 1 På oppdrag fra Vox, ved Nasjonal enhet for karrie- Resultatene fra datainnsamlingen oppsummeres reveiledning, har DAMVAD gjennomført en kart- suksessivt i følgende kapitler: legging av utdanningstilbudet innen karriereveiledning i Norge. Bakgrunn for prosjektet er blant an- Kapittel 4: En beskrivelse av det norske utdan- net at Vox ønsker å få kunnskap om hvordan da- ningstilbudet innen karriereveiledning (2006 – gens utdanningstilbud faktisk er. Vox ønsker også 2012). å kunne bruke rapporten som grunnlag for den videre utviklingen på området. Kapittel 5: En presentasjon av svarene fra spørreundersøkelser gjennomført blant nåværende og I oppgaveløsningen er det lagt vekt på å kartlegge tidligere studenter (2006 – 2012). Formålet med og beskrive dagens utdanningstilbud innen karrie- undersøkelsen var blant annet å få studentenes reveiledning. vurdering av innholdet, omfanget og kvaliteten i utdanningstilbudet som tilbys. Det er et politisk mål at karriereveiledernes kompetanse skal styrkes og karriereveiledningen profe- Kapittel 6: En presentasjon av svarene fra ansatte sjonaliseres. Vår kartlegging tydeliggjør enkelte som jobber med karriereveiledning, i UH-sektoren. utfordringer som dersom de løses kan styrke kar- Her har de ansatte beskrevet hvordan det jobbes riereveiledningen. Vår anbefalinger er summert med utdanningstilbudet ved institusjonene. De har avslutningsvis. også svart hva de ser på som utfordringer ved dagens situasjon og hva de ser på som mulige tiltak Datainnhentingen i prosjektet har bestått av føl- og aktiviteter i nær fremtid. gende elementer: Kapittel 7: En presentasjon av resultatene fra dyb Kartlegging av omfang, innhold og organise- deintervjuer med ti aktører på kompetanseetter- ring av utdanningstilbudet innen karrierveiled- spørselssiden, altså ansatte ved virksomheter som ning i Norge. tilbyr karriereveiledning. Formålet var å få et bilde Spørreundersøkelser blant nåværende og tid- av karrierveiledningskompetansen blant virksom- ligere studenter. hetenes ansatte, virksomhetenes kompetansebe- Egenevaluering blant ansatte som jobber med hov og hvordan dette dekkes, samt hvordan de karriereveiledning ved universitetene og høg- oppfatter tilgangen på personer med relevant kar- skolene. riereveiledningskompetanse i en ansettelsespro- Dybdeintervjuer med aktører som tilbyr karrie- sess. reveiledning. 1 Informasjonsinnhenting fra sentrale aktører Kapittel 8: En beskrivelse av hvordan karrierevei- eller nøkkelinformanter. ledningsutdanningene i Sverige og Danmark er En beskrivelse av karrierveiledningsutdan- organisert, samt en beskrivelse av utdanningenes ningene i Sverige og Danmark. innhold. En sammenligning av den faglige produksjonen innen karriereledningsfeltet i Norge, Sveri- Kapittel 9: Her fremlegges funnene fra en kompa- ge og Danmark. rativ studie av Norge, Sverige og Danmark, hvor vi Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 7 ser på graden av faglige publikasjoner innen karriereveiledningsfeltet. Kapittel 10: En presentasjon av informasjonen fra nøkkelinformanter med særlig kjennskap til og kunnskap om karriereveiledningsområdet i Norge. Formålet var å få deres syns på hvordan karriereveieldningsutdanninger kan etableres og utvikles i Norge fremover. I tillegg gis det i kapittel 2 en norsk og engelsk oppsummering av rapporten. I kapittel 3 gjør vi rede for bakgrunn for prosjektet. I tillegg ser vi nærmere på noen forhold som kan være med på å forklare og beskrive fremveksten av utdanningene i karriereveiledning og karriereveiledningstilbudet i Norge. Siste del av kapittel 3 gjør rede for begrepsbruk i rapporten. I kapittel 11 fremmer vi våre vurderinger og anbefalinger for hvordan en fremtidig utdanning innen karriereveiledning i Norge bør organiseres og struktureres, og hva den bør ha av faglig innhold. Og til sist gjør vi, i kapittel 12, rede for vår metode som er benyttet i datainnhentingen i forbindelse med denne rapporten. 8 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 2 Oppsummering/Executive summary 2.1 Oppsummering karriereveiledning, rådgivning eller utdannings- og yrkesrådgivning, uavhengig av om utdanningene Uklar definisjon og forståelse av karrierevei- er rettet mot særlige sektorer, spesielle målgrupper ledningsbegrepet osv. En utfordring ved å skulle kartlegge utdanningstilbudet innen karriereveileding i Norge, er at det ikke Langt fra å nå de politiske målsetningene finnes en klar avgrensning av hva karriereveiled- I Norge anses karriereveiledningen for å være et ning er og hva en karriereveileder skal kunne. Det sentralt virkemiddel for å nå utdannings- og ar- er derfor også uklart hvilke studier innenfor det beidsmarkedspolitiske mål. I flere stortingsmel- eksisterende utdanningstilbudet som er ment å dinger er en styrking av karriereveiledningen og en skulle gi karriereveiledningskompetanse. profesjonalisering av veiledningstilbudet, blant annet gjennom kompetanseheving av karriereveile- En konsekvens av dette, er at dagens utdannings- derne, fremsatt som en politisk målsetning. 2 tilbud innen karriereveiledning har utviklet seg fritt. Dette har ført til et fragmentert tilbud, både hva Det er iverksatt tiltak for å øke omfanget av karrie- gjelder omfang, innhold og struktur. reveiledningstjenesten, for eksempel ved å opprette fylkesvise partnerskap for karriereveiledning. En klar implikasjon av det uensartede utdannings- Det er også iverksatt tiltak for å heve kvaliteten på tilbudet, er at det er vanskelig å vite hvilken basis- karriereveiledningen, for eksempel ved at Utdan- kunnskap gir. ningsdirektoratet har utarbeidet anbefalte kompe- Dette gjør at utdanningene mister en vesentlig tansekrav til rådgivere i grunnopplæringen (Utdan- verdi som referanse for etterspørrerne av karriereveiledningskompetanse. Også studentenes bruk ningsdirektoratet 2009). Kunnskapsdepartementet iverksatte i 2009 satsingen Kompetanse for kvali- av utdanningen som kvalifiserende kjennetegn i tet, for å tilrettelegge for videreutdanning bl.a. in- arbeidsmarkedet, mister verdi. nen rådgivning for rådgivere i skolen (Kunnskaps- karriereveiledningsutdanningene departementet 2011b). I 2011 etablerte departeMed utgangspunkt i OECDs definisjon av karriere- mentet også Nasjonal enhet for karriereveiledning i veiledning (OECD 2004), samt på bakgrunn av de Vox. Den nasjonale enhetens overordnede mål er faktiske forhold med henhold til hvem som tilbyr og blant annet å fremme tilgang til karriereveiledning hvem som mottar karriereveiledning i Norge, har vi for unge og voksne, og å styrke kvaliteten i karrie- i denne rapporten avgrenset karriereveiledning til å være veiledning innen utdannings-, opplærings og reveiledningsarbeidet (Vox 2012a). yrkesvalg, og veiledning til å håndtere egen karrie- Til tross for tiltakene som er iverksatt, mener re, på tvers av sektorer og i lys av et livslangt læ- mange fortsatt at karriereveiledningstilbudet som ringsperspektiv. Dette innebærer å veilede den eksisterer per i dag er for svakt forankret, og at det enkelte, slik at han eller hun selv kan ta riktige kar- mangler en klar og systematisk styring fra sentrale rierevalg i ulike faser av livet, «fra vugge til grav». myndigheter for å få til en god utdanning innen karriereveiledning. Kvaliteten på karriereveiled- På bakgrunn av denne avgrensningen, anser vi ningen som gis, må sees i sammenheng med kar- relevante utdanninger til å være de som i sin inn- 2 holdsbeskrivelse og sine læringsmål vektlegger St.meld. nr. 16 (2006 – 2007) … og ingen stod igjen, St.meld. nr. 44 (2008 – 2009) Utdanningslinja, og St.prp. nr. 1 (2008 – 2009). IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 9 riereveiledernes kompetanse og den utdanningen (uten at det finnes et tilstrekkelig og relevant som tilbys innen karriereveiledning (OECD 2004). utdanningstilbud som kan imøtekomme etter- Summen av en rekke forhold som har fremkommet spørselen etter mer utdanning). Mange som jobber som karriereveiledere gjennom dette prosjektet tilsier at man fortsatt er et mangler formell kompetanse: Mange av de stykke unna å nå de politiske målsetningene: som jobber med karriereveiledning per i dag, mangler formell kompetanse innen karrierevei- Fragmentert utdanningstilbud: Utdanningstilbudet er fragmentert og lite definert. Noe av ledning. Ønske om at det etableres en klart definert forklaringen på dette, er at det ikke finnes fast- utdanning opp til masternivå: Informasjon vi satte kompetansekrav til hva en karriereveile- har fått fra utdanningsinstitusjonene, nøkkelin- der skal kunne, og som kan legge premissene formantene og til dels virksomhetene som til- for faginnholdet i utdanningene. Dette medfø- byr karriereveiledning, viser at disse mener at rer blant annet at det er vanskelig for studenter dagens utdanningstilbud bør styrkes. Videre og aktører i arbeidsmarkedet å vite hva en ut- ønsker de at utdanningsmyndighetene tar til danning innen karriereveiledning gir av kompe- orde for å etablere en klart definert utdanning i tanse. Utdanningsinstitusjonene synes det er utford- karriereveiledning opp til masternivå, beståen- rende å skulle bedre utdanningstilbudet: Ut- bygger på hverandre. Dette vil imøtekomme danningsinstitusjonene mangler både evne, mange av utfordringene man ser i dag, blant mulighet og til dels vilje til å fremme og utvikle annet i forhold til å kunne dekke etterspørselen utdanningsfeltet innen karriereveiledning og etter formell karriereveiledningskompetanse. de av et bachelor- og et masterprogram som bygge opp faglige miljøer, slik (de økonomis ke) forutsetningene er i dag. Udekt etterspørsel etter karriereveilednings- Et fragmentert utdanningstilbud kompetanse: Både aktørene som tilbyr karrie- ning i Norge (2006 – 2012) ved å gjennomføre en reveiledning og utdanningsinstitusjonene øns- desk research. Vi har kartlagt utdanningstilbudet i karriereveiled- ker seg bedre tilgang til personer med formell utdanning innen karriereveiledning. Behovet er I kartleggingen kom vi frem til at det tilbys rundt 50 imidlertid vanskelig å få dekt, da tilgangen til slike utdanninger, fordelt på 16 utdanningsinstitu- personer med slik kompetanse er liten. Her sjoner. Så og si samtlige av studietilbudene tilbys kan det sies at det er usikkert om aktørene som videreutdanning. Ut over dette, er det store som tilbyr karriereveiledning vet om kompe- forskjeller i utdanningstilbudenes faglige innhold, tansen finnes eller ikke, da det er vanskelig å omfang og organisering. Noen av studiene er opp- vite hvilken kompetanse personer med formell rettet på oppdrag fra eksterne aktører. utdanning i karriereveiledning egentlig har. Studentene ønsker seg mer utdanning: Stu- Utdanningstilbudet i Norge kan med dette sies å dentene er for så vidt fornøyde med dagens være fragmentert og lite ensrettet. utdanningstilbud. Samtidig er det flere som ønsker seg mer karriereveiledningsutdanning, både som videreutdanning og på masternivå 10 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM Høy grad av tilfredshet blant studentene, mis- økt etterspørsel etter karriereveiledere, og det vil nøye hos ansatte ved utdanningsinstitusjonene komme til å kreves at disse veilederne har en kva- Det er gjennomført spørreundersøkelser med nå- litetsmessig høy karriereveiledningskompetanse. værende og tidligere studenter ved utdanninger For å få til dette må det kunne tilbys utdanninger innen karriereveiledning (2006 – 2012). Det er små innen faget som er tilstrekkelige, både i omfang, forskjeller i svarene som er gitt av de to gruppene. innhold og kvalitet. Dette forutsetter at institusjonene selv har tilgang til personer med relevant Studentene er i det store og hele fornøyd med ut- kompetanse, som igjen avhenger av utdanningen danningstilbudet som finnes, både hva gjelder om- som tilbys. fang, innhold og kvalitet. Studentene ønsker seg mer utdanning innen Studentene er også alt i alt fornøyd med egen kar- karriereveiledning riereveiledningskompetanse, annet Det er flere av studentene som sier at de vurderer kunnskapen om Nav og tilhørende rettigheter, vi- å ta mer utdanning innen karriereveiledning. De ser seg å være mangelfull. fleste sier at dette vil eventuelt tas som videreut- men blant danning og flere ønsker seg utdanning på masterAnsatte ved utdanningsinstitusjonene som tilbyr nivå. karriereveiledningsutdanninger, mener at det er behov for å styrke utdanningstilbudet innen karrie- Mange jobber som karriereveiledere uten rele- reveiledning, både hva gjelder kvalitet, omfang og vant og formell kompetanse innhold, og mange ønsker at det etableres en klart Det er en relativt stor andel av studentene som er definert utdanning i karriereveiledning opp til mas- ansatt i stillinger der karriereveiledning inngår som ternivå. en del av arbeidsoppgavene. Studentene har samtidig ingen formell kompetanse på området fra før. Mulige forklaringer på hvorfor det er forskjeller i Dette tyder på at mange som i dag jobber som kar- studentenes og utdanningsinstitusjonenes oppfat- riereveiledere, gjør dette uten formell kompetanse. ning av dagens utdanningstilbud, kan være at stu- Dette underbygges av svarene vi fikk fra intervjue- dentene har høy utdanning og lang arbeidserfaring ne med aktørene som tilbyr karriereveiledning, da fra før. Når de velger å ta utdanning innen karrie- disse har svart at få av deres ansatte har formell reveiledning, gjøres dette for å få påfyll av kompe- kompetanse innen karriereveiledning. tanse, ikke for å utdanne seg innen en ny karrierevei. Dette kan tenkes å medvirke til at kravene og Studentene har fått sin kompetanse gjennom forventningene til utdanningen, er lavere enn den formell utdanning eller arbeidserfaring ellers ville være. Studentene oppgir i hovedsak enten å ha tilegnet seg sin kompetanse innen karriereveiledning gjen- Vi kan på den andre side anta at utdanningsinsti- nom formell utdanning eller arbeidserfaring. Få tusjonene ser dagens utdanningstilbud ut fra et oppgir at kompetansen er oppnådd gjennom ikke- bredere perspektiv. Utdanningene skal dekke et formell opplæring, til tross for at mange har deltatt større kompetansebehov enn kun for de som har på slik type opplæring. utdanning og yrkeserfaring fra før. Utdanningene skal også bidra til å dekke en forventet fremtidig IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 11 De faglige miljøene ved utdanningsinstitusjo- ledningsstudier. Samtidig gir svarene et generelt nene er små og lite robuste inntrykk av at institusjonene har et lite bevisst for- Svarene fra ansatte som jobber med karrierevei- hold til den faglige produksjonen som finner sted ledning ved utdanningsinstitusjonene, tyder på at blant ansatte og studenter. Noen svarer at mangel det er mangel på ansatte med tilstrekkelig, formell på ressurser og mangel på gode økonomiske in- kompetanse innen karriereveiledningsfaget. Dette sentiver gjør at dette ikke prioriteres i tilstrekkelig fremmes som et hinder for å kunne etablere robus- grad. te fagmiljøer og for å kunne få til en utvikling av karriereveiledningsutdanningene. Aktørene som tilbyr karriereveiledning ønsker tilgang til formell kompetanse Samtidig tyder svarene på at institusjonene gjør Karriereveiledningstilbudet i Norge i dag, skal imø- det beste ut av situasjonen, og dagens utdannings- tekomme mange målgrupper. Til tross for dette er tilbud avhenger av hyppig bruk av gjesteforelesere svarene fra aktørene som tilbyr karriereveiledning og samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner på mange felter likelydende. og aktører. Det etterlyses en avgrensning og definisjon fra Det er generelt et ønske om å etablere flere mas- sentrale myndigheter, på hva karriereveiledning er terstudier innen karriereveiledning, men kapasite- og hva en karriereveileder skal kunne. Det er også ten som er avsatt til karriereveiledning ved institu- et generelt ønske om bedre tilgang til personer sjonene oppgis å brukes på oppdragsstudier. De med formell kompetanse innen karriereveiledning. ansatte sier at oppdragsstudiene gir en uforutsig- Samtidig vektlegges arbeidserfaring, bredde i bar situasjon, da man ikke vet om studiet også skal kompetansebakgrunnen og personlig egnethet ved tilbys i fremtiden. Dette fører videre til at det ikke de ansatte. satses i tilstrekkelig grad på å etablere robuste fagmiljøer eller bygge opp utdanningstilbudet innen De fleste svarer at de ansatte ved virksomhetene karriereveiledning. ikke har formell kompetanse innen karrierveiledning, men at dette kompenseres ved ustrakt delta- Kartleggingen av utdanningstilbudet, viser imidler- gelse på kurs, seminarer og lignende, samt ved tid at kun en femtedel av tilbudet som er tilbudt i samarbeid med andre aktører. perioden 2006 – 2012, er etablert på bestilling fra eksterne aktører. Det tyder på at det også er andre Et ønske om en klart definert utdanning opp til forhold som gjør at institusjonene ikke satser på masternivå karriereveiledningsutdanninger. Svarene vi fikk fra Det er stor enighet blant ansatte ved utdanningsin- institusjonene og nøkkelinformantene, viser at det- stitusjonene, aktørene som tilbyr karriereveiledning te kan skyldes mangel på økonomiske insentiver og nøkkelinformantene om hva som må til for å og svakheter ved insentivene i dagens finansie- profesjonalisere karriereveiledningsfeltet i Norge, ringsmodell for UH-sektoren. og hva som må til for å imøtekomme etterspørselen etter formell karriereveiledningskompetanse. Andre utfordringer som trekkes frem, er at det fin- 12 nes for lite relevant norsk pensumlitteratur som Overordnet er det enighet om at det kan fremmes kan legges til grunn for å utvikle gode karrierevei- felles krav til kompetanse for hva en karriereveile- IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM der skal kunne, på tvers av aktørene som tilbyr reutdanninger. Det innebærer at utdanningene kan karriereveiledning og på tvers av de ulike målgrup- tas på bakgrunn av andre utdanninger og at de pene for karriereveiledning. Det er et ønske om at ikke bygger på hverandre. kravene til kompetanse gjøres obligatoriske. Et annet forhold som er felles for Sverige og DanVidere er det et sterkt ønske om at det etableres mark, er at studiene på begge nivåene gir kompe- en klart definert utdanning i karriereveiledning opp tanse som skal kunne gjøre den enkelte i stand til til masternivå. Kompetansekravene som settes for å jobbe med karriereveiledning i praksis. Studiene hva en karriereveileder skal kunne, bør være ret- på masternivå har i tillegg elementer i seg som ningsgivende for det faglige innholdet i utdanning- gjør at studentene etter endt utdanning også kan en. Dette uavhengig av om studentene ønsker å velge en akademisk karrierevei innen feltet. jobbe som praktikere eller om de ønsker en akademisk karrierevei etter endt utdanning. Dette kan Den faglige produksjonen i de tre skandinavis- gjøres ved at utdanningen kan tas på bachelor- ke landene varierer eller masternivå, der disse bygger på hverandre, Antallet utgitte publikasjoner innen karriereveiled- og ved at deler av utdanningen kan tas som vide- ningsfeltet er lite, både i Norge, Sverige og Dan- reutdanning. I tillegg må det være mulig å spesiali- mark. I perioden 2007 – 2012 er det kun identifisert sere seg innen ulike retninger. fem internasjonale utgivelser; to svenske, to danske og én norsk. Ser man på nasjonale publise- Det er også enighet om at etableringen av en ny ringer i samme periode, finner vi at Norge har gitt utdanning innen karriereveiledning bør legges til et ut 66, Sverige har gitt ut 52, mens Danmark har mindre antall utdanningsinstitusjoner, slik det er gitt ut 76 publikasjoner. gjort i Sverige og Danmark. Dette vil legge til rette for at institusjonene kan etablere sterke fagmiljøer Samlet sett, utgis hoveddelen av litteraturen i form og heve kvaliteten på innholdet i utdanningene av bøker/bokkapitler og avhandlinger på master- som tilbys. eller Ph.d.-nivå. Danmark og Sverige har et mer strømlinjefor- Universitetene dominerer som opphav til litteratu- met og definert utdanningstilbud ren. Norge skiller seg imidlertid ut fra de to andre I Sverige og Danmark har man et langt mer over- landene, ved at utgivelsene fordeler seg over uni- siktlig og begrenset utdanningstilbud innen karrie- versiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Dette reveiledning enn i Norge. kan sees i sammenheng med at utdanningstilbudet også er langt mer fragmentert enn i de to andre I Sverige tilbys en hel utdanning i karriereveiled- landene. ning, i form av en gradsgivende studie på bachelor- og masternivå. Disse bygger på hverandre. Våre anbefalinger Utdanningene tilbys ved et avgrenset antall institu- Kort oppsummert har vi definert følgende problem- sjoner. I Danmark har man en lignende struktur, stillinger: der det finnes to typer tilbud, hvorav det ene tilsvarer bachelor- og det andre tilsvarer masternivå. Til forskjell fra Sverige, er begge utdanningene vide- Dagens utdanningstilbud innen karriereveiledning er fragmentert og lite definert. Det IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 13 er uklart hvilken kompetanse utdanningene 2.2 Executive summary gir og det er uklart hvilke kompetansebe hov utdanningene skal imøtekomme. Background Det er uklart hva en karriereveileder for- DAMVAD has on behalf of Vox, Norwegian Agency ventes å skulle ha av kompetanse. for Lifelong Learning, mapped the offer of academ- Dagens karriereveiledningsutdanninger ic training (subjects, courses and degrees) for Ca- dekker ikke kompetanseetterspørselen et- reer Guidance and Counselling in Norway. As a ter personer med formell utdanning innen part of the mapping we have examined what types karriereveiledning. of academic training (subject, courses and de- Utdanningsinstitusjonene prioriterer ikke å grees) that are offered in Norway and at which ed- styrke karriereveiledningsutdanningene og ucational institutions they are being offered. We de faglige miljøene ved institusjonene i til- have further examined how students, educational strekkelig grad, da de mangler ressurser institutions and other stakeholders reflect on the og insentiver til å gjøre dette. quality, content and scope of courses and degrees 3 that are offered, and possibilities and challenges to Etter vår vurdering vil mange av disse problemstil- further strengthen the Career Guidance and Coun- lingene kunne imøtekommes dersom man: selling training in Norway. Etablerer en nasjonal definisjon av hva som A central challenge in the mapping has been to menes med høyere utdanning innen karriere- delineate which training units to include in the veiledning. mapping. The reason for this is that there is no Innfører obligatoriske kompetansekrav for kar- established definition of what Career Guidance riereveiledere. and Counselling training really is, and which quali- Etablerer en utdanning i karriereveiledning. fications a career counselor should hold. In this Utdanningen bør kunne tas som en hel utdanning opp til masternivå og som videreutdan- report we have defined career guidance as follows: services across sectors, intended to assist ning. Utdanningen bør være modulbasert og individuals, at any point throughout their lives, to det bør være mulig å ta ulike fordypningsem- make ner innenfor utdanningen. Utdanningen innen choices and to manage their careers. We have karriereveiledning kan etableres på et mindre focused on the officially approved subjects, cours- antall utdanningsinstitusjoner es and degrees from which the students obtain Vurderer innføring av insentiver/bevillinger, for student credit points. Most of the courses give 15 at utdanningsinstitusjonene skal se det som or 30 credits points. 4 educational, training and occupational hensiktsmessig å tilby en master i karrierevei- 14 ledning, samtidig som dette kan være med på The background for the study is that career guid- å styre utviklingen av utdanningen i ønsket ance and counselling can be crucial both for young retning. 3 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM As a translation of the Norwegian term «karriereveiledning» we are using the term Career Guidance and Counselling (CGC). This is the term used by the Network for Innovation in Career Guidance and Counselling (NICE) an academic network of 40 higher education institutions in 28 European countries funded by the European Commission (Schiersmann, C. m.fl. 2012). 4 Our definition is based on the OECD definitions (OECD 2004). people, who will start an education and career for We have used a web-based survey to investigate the first time, and for adults seeking new career the students view on the academic training. The opportunities. Given the increased complexity in survey was sent out to 1720 students attending an both academic and professional life, and growing academic Career Guidance and Counselling train- demand for qualified labor, the importance of Ca- ing (could also be a degree) between 2006 and reer Guidance and Counselling services are in- 2012. 433 answered the survey. creasing. Career Guidance and Counselling is thus not only important for the individuals seeking such We have further sent out and collected self- services, but it is seen as an important instrument evaluation forms from nine educational institutions to support lifelong learning and to achieve educa- offering academic training (courses and degrees) tional and labor market policy objectives. in Career Guidance and Counselling in Norway. We have in addition interviewed staff from the ca- Several White Papers and OECD`s review of ca- reer service providers that offer Career Guidance reer guidance policies in Norway have addressed and Counselling services and thus are important the need to strengthen the Career Guidance and employers of career counselors. In addition we Counselling services and competence amongst the have conducted interviews with other stakeholders 5 career counselors in Norway (OECD 2002). The (such as The Norwegian Directorate for Education Norwegian Ministry of Education and Research in and Training). Norway established the National Unit for Lifelong Guidance in Vox in 2011 to improve the quality and Fragmented offer of Career Guidance and professional standards of career guidance and Counselling training in Norway contribute to strengthening cooperation and coor- We have found that the offer of academic Career dination nationally. Guidance and Counselling training in Norway is very fragmented both with regards to content, or- The mapping is based on a variety of data col- ganisation and scope. We have found that there lection methods are 51 different Career Guidance and Counselling We have conducted the mapping using a variety of training units offered at 16 different educational data collection methods, including desk study, sur- institutions. However, each of the 51 units are not vey, self-evaluation and interviews. The desk study unique. They include subjects or courses that can was primarily used to get the historical and political be taken separately and/or as part of a degree. In insight and to map the academic training offered in general, the academic Career Guidance and Norway. The desk study was also used to get an Counselling training units are not specialized Ca- overview of the academic Career Guidance and reer Guidance and Counselling study programs or Counselling training in Sweden and Denmark, and degrees, but subjects and courses offered as a to measure the production of academic publica- part of other study programs or as extensions to tions within the field of career guidance counselling previous study programs or work experience (vo- services in Norway, Sweden and Denmark. cational training). Most training subjects and courses are offered in the form of traditional lectures and last one or two semesters, whereas 5 St.meld. nr. 16 (2006 – 2007) … og ingen stod igjen, St.meld. nr. 44 (2008 – 2009) Utdanningslinja, og St.prp. nr. 1 (2008 – 2009). some are offered as work-shops or even as webbased courses. IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 15 About 1/5 of the units are offered on behalf of or- rent students and by those who already have aca- ganisations such as The Norwegian Labour and demic and professional experience. The courses Welfare Administration (Nav), the Norwegian Di- and degrees should also meet the future demand rectorate for Education and Training, the Ministry for career counsellors and hold an academic level of Education and Research etc. similar to other study programs. To achieve this, the courses and subjects offered should be rele- The students are in general satisfied, but those vant also to meet future requirements and expecta- working at the educational institutions are dis- tions for career counselors. This will require that satisfied the institutions have access to qualified teaching All in all, the survey shows that the students partic- staff. ipating in Career Guidance and Counselling training in general are satisfied, both regarding the The two different perspectives might explain why quality, content and scope of the training. Further, the students are more satisfied with the academic the students are satisfied with their own qualifica- Career Guidance and Counselling training than the tions within Career Guidance and Counselling. At educational institutions. the same time, many of the students wish to continue their Career Guidance and Counselling train- Both the students and the institutions see a need ing, and some say that they would like to attend a for a Career Guidance and Counselling master master`s degree if this was offered. program. Those working at the educational institutions on Lack of career counsellors the other hand, see a need to strengthen the aca- The feedback we have got from the educational demic Career Guidance and Counselling training institutions indicates that there is a shortage of both in terms of quality, scope and content. teaching staff with sufficient Career Guidance and Counselling qualifications and competence. The The students attending Career Guidance and institutions also point out that there is a lack of a Counselling training are traditionally women and Norwegian syllabus. These two aspects are seen above 30 years of age. Most students have both as obstacles to establish robust training programs, work experience and other academic training prior including a master’s degree, and as an obstacle to to attending the Career Guidance and Counselling develop an academic Career Guidance and Coun- training. It seems as if the typical Career Guidance selling community. However, the institutions’ activi- and Counselling student seek professional and ties show that they make the best out of the situa- academic input and inspiration, and not a new ac- tion, and cooperation with other institutions con- ademic career. It might be that this reduces the tributes strongly to the exchange of experience student’s expectations for Career Guidance and and knowledge. Counselling training compared to other study programs. Also, the institutions that employ people with Career Guidance and Counselling competence say 16 The institutions on the other hand highlight that the that there is a shortage of people with formal Ca- offer of Career Guidance and Counselling training reer Guidance and Counselling qualifications. To should not only meet the expectations of the cur- compensate for the lack of formal Career Guid- IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM ance and Counselling competence, there is an ex- Summary and recommendations tensive use of non-formal educational activities, In summary, our mapping shows that: such as courses, seminars etc. • The current offer of Career Guidance A need for a master`s degree programme and Counselling training in Norway is When asking the key stakeholders about how fragmented both in terms of scope, or- Norway can meet the challenges described above, ganisation and content. • it is often recommended that Norway should look Content and requirements for Career to Sweden and Denmark. The stakeholders high- Guidance and Counselling training are light that there should be a clear definition on what not defined on a national level. • qualifications a career counsellor should have, and It is unclear what skills, qualifications that this should form the basis for the formal train- and competence career counsellors ing that is offered. It could also mean that the train- are expected to have. • ing offered to some extent should be limited to a The degrees and courses offered to- number of degrees and institutions. Furthermore day do not meet the increasing de- subjects and degrees offered should be seen in mand for Career Guidance and Coun- relation to each other so that for example a bache- selling services and career counselors lor program could be followed by a master`s de- with formal Career Guidance and gree programme. In addition, the study programs Counselling qualifications and compe- should give room for the students to specialize in tence. • various subjects, and be relevant both for students Educational institutions lack the incen- seeking a practical career and for those seeking an tives and resources to further academic career. strengthen the Career Guidance and Counselling training. • Academic publications on Career Guidance Despite the various political measures and Counselling taken, our interviews show that there We have identified in total five Norwegian, Swe- is a lack of targeted policy to strength- dish and Danish international publications on Ca- en the Career Guidance and Counsel- reer Guidance and Counselling from 2007 – 2012. ling training and services in Norway. This includes academic journals and other academic texts. Looking at publications that are only In our opinion, many of these challenges can be available in national databases, we found 66 publi- met by: cations in Norway, 52 publications in Sweden, and 76 in Denmark. • Establishing a national definition of what the degrees should include. When looking at all the publications, both national • Setting up some standard require- and international, most of the publications are re- ments as to what qualifications a ca- leased as books/book chapters or as papers writ- reer counsellor should hold. ten by master’s students or Ph.D. students. Most • Establishing a Career Guidance and of the work published is produced at the universi- Counselling bachelor and master`s ties. degree programme. The degree IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 17 should be modular and it should be possible to take specialized Career Guidance and Counselling courses. We suggest that the offer of Career Guidance and Counselling training is limited to a smaller number of educational institutions. • Considering to introduce direct incentives or financing to the educational institutions to further strengthen and develop the program offered. 18 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 3 Økt betydning av utdanning i karriereveiledning – Bakgrunn og begrepsbruk 3.1 Oppdraget sikt. I tillegg ønsker Vox å vite mer om studentene og underviserne ved utdanningsinstitusjonene som På oppdrag fra Vox, har DAMVAD kartlagt utdan- tilbyr utdanninger innen karriereveiledning, hvor- ningstilbudet innen karriereveiledning i Norge. Det- dan sentrale aktører vurderer tilbudet slik det er i te har vi i hovedsak gjort ved å se nærmere på dag og utfordringer knyttet til å videreutvikle det. følgende: Vox ønsker å bruke denne rapporten som grunnlag Hvilke utdanningsinstitusjoner tilbyr studie- for videre vurderinger av fremtidig utvikling og styr- poenggivende utdanninger innen karrierevei- king av utdanningstilbudet innen karriereveiledning ledning og hvordan er utdanningstilbudets om- i Norge. fang, innhold og organisering? Om det finnes andre tilbydere av ikke-formell 3.2 opplæring innen karriereveiledning. Politiske målsetninger Hvem studentene ved karriereveiledningsutdanningene er og deres oppfatning av det ek- Karriereveiledningen i Norge anses for å være et sisterende utdanningstilbudet. sentralt tiltak for at den enkelte skal kunne ta rikti- Hvordan UH- ge og overveide karrierevalg. Det er et politisk mål sektoren arbeider med utdanningstilbudet sitt utdanningsinstitusjonene i å bedre systemet for karriereveiledning og gjøre innen karriereveiledning. veiledning mer tilgjengelig for alle. Veiledningen Behovet for og tilgangen til kompetanse innen vil i mange tilfeller være avgjørende både for unge, karriereveiledning fra aktørene som tilbyr kar- som skal ta sine utdannings- og yrkesvalg for førs- riereveilednings ståsted. te gang, og for voksne som er i ulike faser av livet. 6 Karriereveiledningsutdanningene i Sverige og Danmark, for å belyse forskjeller i utdannings- De politiske målsetningene må sees i lys av EUs tilbudene i de skandinaviske landene. Det er program for livslang læring. Livslang læring blir sett også gjennomført en analyse av den faglige på som en overbygning for både utdanningspolitikk produksjonen innen karriereveiledningsfeltet i og sysselsettingspolitikk. Karriereveieledningen er disse tre landene. et sentralt tiltak for å fremme livslang læring (se nærmere omtale i kapittel 3.5). Bakgrunn for prosjektet er at Vox, ved Nasjonal enhet for karriereveiledning, har fått i oppdrag fra I Norge innebærer begrepet livslang læring å styr- Kunnskapsdepartementet, om å bidra til økt kvali- ke sammenhengen og overgangen mellom de uli- tet og profesjonalisering av karriereveiledningstil- ke delene av utdanningssystemet, og mellom ut- budet i Norge (Kunnskapsdepartementet 2012a). danningssystemet og samfunns- og arbeidslivet Sentralt for å nå dette målet, er blant annet at det (Kunnskapsdepartementet 2011a). foreligger et tilstrekkelig utbygd og kvalitativt godt utdanningstilbud innen karriereveiledning. I 2011 etablerte Kunnskapsdepartementet Nasjonal enhet for karriereveiledning i Vox. Dette ble Det har til nå ikke eksistert noen oversikt over ut- gjort etter en anbefaling fra en tverrdepartemental danningstilbudet innen karriereveiledning i Norge, 6 og Vox ønsker derfor å skaffe til veie en slik over- St.meld. nr. 16 (2006 – 2007) … og ingen stod igjen, St.meld. nr. 44 (2008 – 2009) Utdanningslinja, og St.prp. nr. 1 (2008 – 2009). IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 19 arbeidsgruppe, bestående av Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 3.3 Økende etterspørsel etter karriereveiledning Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Etable- Det er et økende behov for og en økende etter- ringen av enheten var også en oppfølging av flere spørsel etter hjelp til å løse karriererelaterte utford- av Kunnskapsdepartementets stortingsmeldinger. 7 ringer i ulike faser av livet (Schiersmann m.fl. 2012, ELGPN 2012). Den voksende etterspørselen Kunnskapsdepartementet begrunnet etableringen av enheten blant annet med at det var behov for: 8 bedre nasjonal koordinering av karriereveiled- indikerer en økende verdi av profesjonell karriereveiledning. Dette stiller også krav til kvaliteten av karriereveiledningen som gis. ningen i Norge. å utarbeide overordnede nasjonale retningslin- Etterspørselen etter karriereveiledning underbyg- jer ges av en spørreundersøkelse gjort av Vox, der 39 en profesjonalisering av karriereveiledningsfel- prosent av den voksne befolkningen i Norge svarte tet, gjennom kompetanseutvikling for veilede- at de var interessert i å motta karriereveiledning, re, et styrket kunnskapsgrunnlag, samt en sti- mens 22 prosent sa at de hadde behov for slik vei- mulering til videre utvikling i det brukerrettede ledning (Vox 2012b). Det var størst behov blant de tjenestetilbudet for voksne. som ønsket å bytte jobb, eller ta ny utdanning. Kun 16 prosent av den voksne befolkningen hadde Manglende satsing på disse forholdene ble påpekt mottatt karriereveiledning i løpet av de to siste i OECDs landrapport for Norge allerede i 2002 årene. Forskjellen mellom andelen som er interes- (OECD 2002). sert i å få veiledning og andelen som har mottatt veiledning indikerer et udekket behov for karriere- I departementets tildelingsbrev til Vox av 2010 he- veiledning. ter det: «Det er eit mål å betre systemet for karriererettleiing og gjere det meir tilgjengeleg for fleire. Det er flere forhold som kan forklare den enkeltes Departementet legg til grunn at det er naudsynt behov for karriereveiledning. Personer som tar si- med nasjonal koordingering av karriererettleiing» ne første utdannings- og yrkesvalg trenger basis- (Kunnskapsdepartementet 2010). kunnskap og oversikt over hvilke muligheter som finnes. Utdannings-, yrkes, og karrieremulighetene Den nasjonale enhetens overordnede mål er blant er så mange, at det er svært få forunt å kjenne alle annet å fremme tilgang til karriereveiledning for valgmulighetene. unge og voksne, og å styrke kvaliteten i karriereveiledningsarbeidet (Vox 2012a). Personer som ønsker mer utdanning eller endring i egen arbeidssituasjon trenger oppdatert veiledning. Kravene til kompetanse endres på de fleste områder, samtidig som utdanningstilbudet blir stadig mer sofistikert. Endringer i både kompetanse- 7 St.meld. nr. 16 (2006 – 2007) …og ingen stod igjen, St.meld. nr. 44 (2008 – 2009) Utdanningslinja, St.prp. nr. 1 (2008 – 2009). 8 Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til Vox, 2010 (Kunnskapsdepartementet 2010). 20 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM behov og utdanningstilbud er faktorer som øker etterspørselen etter karriereveiledning. I Norge trådte en ny pensjonsreform i kraft 1. ja- het til å kunne ta veloverveide valg, er karrie- nuar 2011. I reformen er det gitt insentiver for at reveiledning et sentralt virkemiddel. den enkelte skal stå lengre i jobb enn tidligere. Karriereveiledning er viktig for å legge til rette for livslang læring og et inkluderende arbeids- Statistikk fra Nav per tredje kvartal 2012 viser at liv, begge deler er av stor betydning for å kun- andelen i privat sektor som slutter i arbeid i alderen ne mobilisere samfunnets samlede arbeids- 62 – 66 år, har gått ned med 15 prosent fra 2011 til kraftressurser. 2012. Også i privat sektor har andelen som slutter i Karriereveiledning kan være med å hindre ar- arbeid gått ned. Man kan ikke si med sikkerhet at beidsledighet, ved å gi den enkelte hjelp til å nedgangen skyldes kompetansereformen. Tallene komme i gang med utdanning eller omskole- gir likevel en indikasjon på at en økende andel av ring, eller gjøre riktige førstegangsvalg av yrke befolkningen ønsker et lengre karriereløp enn tidligere. Demografiske endringer forsterker dermed eller omvalg av yrke. Karriereveiledning kan være med å hindre feil- bildet av økende etterspørsel etter karriereveiled- valg av utdanning, og med det hindre at den ning. enkelte får et lengre utdanningsløp enn nødvendig på grunn av omvalg. Veiledning kan Det er naturlig å anta at fremveksten av utdan- også bidra til at den enkelte fullfører sin påbe- ningstilbudet innen karriereveiledning i Norge har gynte utdanning og ikke dropper ut. Dette må vokst frem med bakgrunn i at det er en økt etter- både sees i sammenheng med feilvalg og fra- spørsel etter karriereveiledning, og i takt med at fall i grunnopplæringen og bedre gjennom- kravene til veiledningens kvalitet øker. strømming i høyere utdanning. Karriereveiledning kan være med å fremme likestilling og utjevne sosiale forskjeller gjen- 3.4 Karriereveiledning er et samfunnsøko- nom å føre til økt utdannings- og yrkesdelta- nomisk gode kelse for kvinner og fra alle sosiale lag. Karriereveiledning kan være med på å «di- At det enkelte individ tar riktige utdannings- og yr- mensjonere» forholdet mellom den enkeltes kesvalg, er ikke bare et gode for den enkelte, men utdannings- og yrkesvalg og arbeidslivets be- har også stor samfunnsøkonomisk betydning: 9 hov for kompetanse og arbeidskraft. I et moderne, demokratisk samfunn er det en overordnet målsetning at individene skal kunne realisere seg selv, blant annet gjennom frihet 3.5 Karriereveiledning – vokst frem som virkemiddel for livslang læring til å velge utdanning og yrke. Disse to områdene har i moderne tid utviklet seg til å bli mang- Faget karriereveiledning, slik det fremstår i dag, foldig og er stadig i endring. Dette gjør at det har sitt opprinnelige utspring fra psykologi, men er vanskelig for den enkelte å holde seg orien- har også relasjon til feltene sosiologi, pedagogikk tert. For at den enkelte skal ha en reell mulig- og arbeidsmarkedsøkonomi (OECD 2004, Brown, D. S. 2005, Sharf, R. S. 2010). 9 Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet (2004). IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 21 I 1964 ble en teori rundt individers tilpasning til arbeidsmarkedet, TWA-teorien, 10 På 1990-tallet ble det i større grad enn tidligere for første gang lagt vekt på å se karriereveiledning i sammenheng gjort kjent (Brown, D. S. 2005). Teorien faller inn med individets personlige behov (Sharf, R. S. under skoler som tar utgangspunkt i det som er 2010). Dette medførte at det ble lagt mer vekt på kalt P-E teori («person-environment-teori»). at veiledningen som skulle gis måtte sees i lys av individets personlige utfordringer, da dette ble an- Med utgangspunkt i psykologi, la TWA-teorien til tatt å innvirke på den enkeltes karrierevalg. Dette grunn at individer er forskjellige og har ulike behov stilte også nye krav til karriereveiledernes kompe- (Brown, D. S. 2005). Videre utviklet teorien seg til tanse, både hva angikk veiledningsteknikk og vei- å se på individets tilpasning til arbeidsmarkedets ledningsmetode. behov for kompetanse, og etter hvert førte dette frem til teorier som vektla interaksjonen som finner I Norge har karriereveiledning vokst gradvis frem sted mellom individer og arbeidsmarkedet. Teorie- både innenfor skolesystemet og på andre offentli- ne tar utgangspunkt i at både individer og omgivel- ge og private arenaer. Norsk skole har hatt en råd- ser er ulike og i endring. Til enhver tid har ulike givningstjeneste i grunnskolen siden 1959 og i vi- personer forskjellig kompetanse. På samme måte deregående skole siden 1969 (Buland m.fl. 2011). stilles det til enhver tid forskjellige kompetansekrav Karriereveiledning tilbys i dag av en rekke aktører ved ulike yrker. Det varierer i hvilken grad kompe- og målgruppene er mange, jf. avsnitt 3.13.4. Vei- tanse og etterspørsel etter kompetanse sammen- ledningsteknikkene, metodene og måten man ten- faller. Det antas imidlertid at individene og ar- ker rundt karriereveiledningens betydning har også beidsmarkedet tilpasser seg hverandre ut fra hvil- utviklet seg over tid, jf. kapittel 3.12. ken kompetanse som finnes og hvilken kompetanse som etterspørres (ibid.). En av nøkkelinformantene vi har intervjuet viste til at USA har den lengste historien på å jobbe sys- Et sentralt punkt i teoriene er at de bygger på en tematisk med karriereveiledning. En annen vi in- antakelse om at mange av behovene et voksent tervjuet blant tilbyderne av karriereveiledning pekte menneske har for selvrealisering og utvikling, kan på at USA har utviklet et langt mer systematisk og dekkes gjennom arbeidslivet og yrkesdeltakelse definert utdanningstilbud innen karriereveiledning (ibid.). Å se betydningen av karriere på denne må- enn det Norge har. ten, og i forlengelsen av dette se viktigheten av karriereveiledning for at den enkelte skal velge For Norges del kan EUs satsing på livslang læring riktig karriere, kan også finnes igjen i Parsons syn sees på som en særlig viktig inspirasjon og pre- på karriereveiledning tilbake til starten av 1900- missgiver for utviklingen av utdanningstilbudet in- tallet (Parson, F. 1909). Her fremmes karriereveiledning som viktig for å veilede den enkelte til å nen karriereveiledning og karriereveiledningstjenesten i Norge de siste årene. Norge deltar i EUs velge riktig yrke og bygge karriere gjennom hele program livet. strategien vektlegger også livslang læring. Denne for livslang læring. Europa 2020- er ikke bindende for Norge, men regjeringen arbeider aktivt med så godt som alle politikkområdene i strategien. Både i programmet og i strategien an10 TWA er en forkortelse for “the Theory of Work Adjustment”. 22 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM ses karriereveiledning for å være et sentralt virke- 3.6 Behov for å styrke kvaliteten i karriereveiledningstilbudet middel for å fremme livslang læring. I EUs strategi for konkurranseevne og vekst fra 2000, den såkalte Lisboa-strategien, ble livslang På samme måte som etterspørselen etter karriere- læring identifisert som en av nøkkelfaktorene for å kompetansekrav og utdanningstilbud, øker krave- nå strategiens målsetninger. 11 veiledning øker i takt med endringer i samfunnets ne til kvalitet i veiledningen. Veiledningskvaliteten avhenger av at de som utøver karriereveiledning I 2007 ble EUs utdanningsprogrammer samlet i EUs program for livslang læring. Programmet gjelder for perioden 2007 – 2013. 12 har tilstrekkelig og kvalitetsmessig god kompetanse (OECD 2004). I mars samme år, ga Stortinget sin tilslutning til at Norge skulle delta i Slik vi oppfatter det, har den politiske oppmerk- programmet og i juni 2007 ble programmet inn- somheten om karriereveiledningsområdet i Norge lemmet i EØS-avtalen. I 2010 vedtok EU en oppfølging av Lisboa-strategien; Europa 2020- de siste årene lagt mest vekt på å styrke omfanget strategien. Også her var utdanning og livslang læ- det. Det har på den annen side blitt gjort mindre for ring en av grunnpilarene. å styrke utdanningstilbudet for karriereveiledere. Karriereveiledning er et sentralt virkemiddel for å Utdanningsdirektoratet klargjorde i 2009 skolenes fremme livslang læring (Kunnskapsdepartementet ansvar for rådgivningen som finner sted i grunn- 2001, OECD 2004, ELGPN 2012). I et memoran- opplæringen. Dette ble gjort ved å presisere og dum fremlagt av EU-kommisjonen i 2000 fremhe- tydeliggjøre elevenes lovfestede rett til rådgivning, ves det at karriereveiledningen som gis, skal være ved å endre forskriftene til opplæringslova og pri- av høy kvalitet, at den skal være tilgjengelig og vatskolelova. Samtidig utarbeidet Utdanningsdirek- gjort kjent (Kunnskapsdepartementet 2001). Me- toratet noen anbefalinger for hvilken kompetanse morandumet fremhever også at det er behov for å rådgivere i skolen bør ha (nærmere omtalt i avsnitt bedre grunnutdanningen og kompetansen hos de 3.13.1). av og kvaliteten i karriereveiledningstjenestetilbu- som jobber med veiledning og rådgivning. Også i en rapport fra ELGPN 13 fremmes karriereveiled- ning som et sentralt tiltak for å styrke livslang læ- Utdanningsdirektoratet ga også noen år tidligere støtte til pilotprosjektet Partnerskap for karrierevei- ring (ELGPN 2012). ledning. Dette skjedde samtidig med at det i Stortingsmelding nr. 30 (2004-2005) Kultur for læring ble anbefalt at fylkeskommunene skulle få ansvar for å ta initiativ til å etablere fylkesvise partnerskap for karriereveiledning. Målet var å skape et bedre samarbeid mellom Aetat, partene i arbeidslivet og andre sentrale aktører, samt at dette skulle føre til 11 Målsetningen var å gjøre Europa til den mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte og dynamiske økonomien i verden innen 2010. 12 Programmet skal fremme økt utveksling, samarbeid og mobilitet mellom utdanningssystemene i Europa. 13 European Lifelong Guidance Policy Network nære relasjoner til utdannings- og yrkesrådgivningen i skolen. 14 14 I et nylig notat fra Vox, fremgår det at tilbudet som gis av karrieresentrene varierer fra fylke til fylke. Hovedaktiviteten til sentrene er å gi informasjon og individuell karriereveiledning til IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 23 3.7 Behov for å styrke kvaliteten i karriere- kunne tilby karriereveiledningsutdanninger av høy veiledningsutdanningene kvalitet. Karriereveiledernes kompetanse er avgjørende for Til sammen tilsier etterspørselen fra tilbyderne av kvaliteten på karrierveiledningen som gis. Veile- karriereveiledning og institusjonene som skal ut- dernes kompetanse er igjen nært koblet til hvilken danne dem, at etterspørselen etter veiledere med utdanning de har. Så vel nivå og innhold i utdan- formell utdanning øker. Det kan tenkes at dette har ningen av karriereveiledere, som kvalifikasjonskra- vært en drivkraft bak fremveksten av utdanningstil- vene som stilles til disse, påvirker kvaliteten på budet innen karriereveiledning i Norge. karriereveiledningstilbudet (OECD 2004). Mye ikke-formell opplæring Som det gjøres rede for i kapittel 4, er utdannings- Det fremkommer i våre intervjuer med tilbyderne tilbudet innen karriereveiledning i Norge fragmen- av karriereveiledning, at det er vanlig å gi ansatte tert. Utdanningene er mange og de tilbys ved et ikke-formell opplæring. Kurs og seminarer er van- relativt stort antall institusjoner. Utdanningene til- ligst. bys hovedsakelig som videreutdanning, ofte med opptakskrav om tre års utdanning eller mer. Få av virksomhetene tilbyr de ansatte muligheten til å ta formell utdanning innen karriereveiledning. Økende etterspørsel etter karriereveiledere med Dersom ansatte ønsker å ta slik utdanning på eget formell utdanning initiativ, legger noen virksomheter til rette for at de I våre intervjuer med aktørene som tilbyr karriere- ansatte kan ta utdanning i kombinasjon med å veiledning, finner vi at det er en relativt stor etter- være i arbeid. Den ansatte kan for eksempel søke spørsel etter karriereveiledere med formell utdan- om kostnadsdekning og det tilbys fridager til ek- ning innen karriereveiledning (kapittel 6). Etter- samensavvikling. Det gis imidlertid inntrykk av at spørselen kommer fra aktørene som tilbyr karriere- det er få av de ansatte som velger å ta formell ut- veiledning, og som trenger praktikere. De viktigste danning. Omfanget av formell utdanning i kombi- tilbyderne av karriereveiledning er Nav, attførings- nasjon med arbeid ser dermed ut til å være lite bedriftene, de fylkesvise karrieresentrene, skolene utbredt. i grunnopplæringen og karrieresentrene ved universitetene og høgskolene (nærmere omtalt i kapit- Tilbyderne av karriereveiledning samarbeider i ut- tel 3.13.4). strakt grad med eksterne aktører. Gjennom samarbeidet utveksler partene kompetanse og erfaring Også utdanningsinstitusjonene etterspør flere per- på en rekke områder, som igjen styrker den ikke- soner med høyere utdanning innen karriereveiled- formelle opplæringen. For eksempel kan samar- ning (kapittel 7). Utdanningsinstitusjonen ser flere beid mellom en videregående skole og aktører i fagutdannede som nødvendig for å kunne etablere næringslivet gi de ansatte ved skolen arbeidsmar- robuste fagmiljøer ved institusjonene og for selv å kedskompetanse. Også utdanningsinstitusjonene samarbeider med voksne, samt kompetanseheving av samarbeidspartnere. De fleste sentrene er samlokalisert med Nav. Et flertall av de ansatte har høyere utdanning og har tidligere jobbet i skolesektoren eller Nav (Vox 2012c). 24 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM eksterne aktører, som for eksempel andre utdanningsinstitusjoner. Dette kan bidra til at de får til- gang til undervisningsressurser fra samarbeidsin- Vår kartlegging av utdanningstilbudet innen karrie- stitusjonene, eller at de utveksler erfaringer rundt det å etablere utdanninger innen karriereveiled- reveiledning i Norge, viser at det kun er fem studier som nevner strategien Kompetanse for kvalitet ning. eksplisitt i innholdsbeskrivelsene av studiene. 15 Det kan likevel være flere av utdanningene som er innrettet mot lærere og rådgivere i skolen, som har 3.8 Norge øker satsingen på formell ut– blitt etablert på bakgrunn av strategien, uten at danning dette fremgår av studiebeskrivelsene. Gjennom strategien Kompetanse for kvalitet har Her kan det nevnes at to av videreutdanningstilbu- skoleeiere, lærerne og nasjonale utdanningsmyn- dene som fremkommer av kartleggingen vår, er digheter brukt betydelige ressurser på videreutdanning for lærere i prioriterte fag og områder si- tilpasset lærere som underviser i faget Utdanningsvalg. Dette gjelder studiene Videreutdanning i den 2009 (Kunnskapsdepartementet 2011b). Råd- Utdanningsvalg i regi av Høgskolen i Buskerud og givning var ett av de prioriterte områdene. I 2011 ble det utarbeidet en revidert strategi – Kompetan- Videreutdanning for lærere i faget Utdanningsvalg se for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdan- innført høsten 2008 som obligatorisk fag på 8., 9. ning 2012 – 2015 (ibid.). Strategien fulgte opp ar- og 10. trinn. beidet i den første strategien. informasjon fra gjennom dette prosjektet har uttrykt ved Høgskolen i Østfold. Faget Utdanningsvalg ble 16 Flere av respondentene vi har fått misnøye med at det ikke stilles kompetansekrav til Et sentralt punkt ved strategiene er at de involverte de som skal undervise i faget. partene har inngått en avtale om fordeling av kostnader til vikarmidler, studieplasser, læremidler En deltakerundersøkelse i forbindelse med den m.m. I avtalen ligger det også blant annet at uni- første strategien fra 2009, viser at det er få lærere versitetene og høgskolene skal tilby etter- og vide- som får mulighet til å nyte godt av videreutdan- reutdanning med høy kvalitet på de prioriterte om- ningstilbudet (Klewe m.fl. 2011). rådene (Kunnskapsdepartementet 2011b). Vår kartlegging av utdanningstilbudet innen karriereveiledning i Norge, viser at store deler av utdanningene som tilbys, er rettet inn mot lærere og rådgivere i grunnopplæringen. I tillegg tilbys så og si alt som finnes av utdanninger innen karriereveiledning som videreutdanning. En mulig forklaring på at karriereveiledningsutdanningene tilbys som videreutdanning og ofte rettes mot lærere og rådgivere, er nettopp satsingen på videreutdanning av lærere og rådgivere gjennom strategien Kompetanse for kvalitet. 15 Rådgivning 1, modul 1 og Rådgivning 1, emne 2 ved Høgskolen i Bergen og NLA-høgskolen, Videreutdanning i rådgivning 1 og Videreutdanning i rådgivning 2 ved Høgskolen i Lillehammer og Rådgivning 1, desentralisert via studiesenteret.no ved Høgskolen i Nesna. 16 Faget skal bidra til å knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Gjennom faget skal elevene få prøve ut sine interesser og bli bevisst på egne evner og anlegg. Målet er at elevene skal foreta mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal blant annet også gi økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse (Utdanningsdirektoratet 2011). IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 25 3.9 Oppdragsstudiene skiller ikke mellom givningen og utdannings- og yrkesrådgivningen rådgiverfunksjonene i grunnopplæringen skal sees i sammenheng. En annen mulig forklaring kan være at det i forskriftene ikke reguleres Tilbyderne av karriereveiledning dekker i noen hvordan skolene skal oppfylle kravet om å sikre grad eget kompetansebehov ved å bestille studier elevenes rett til sosialpedagogisk rådgivning og fra UH-institusjonene. Disse utdanningene vil da utdannings- og yrkesrådgivning. Det stilles kun ofte være spesielt tilpasset de ansattes kompetan- krav til at rådgivningen skal utføres av personale sebehov. Noe av utdanningstilbudet som gis innen med relevant kompetanse for de to områdene. 19 karriereveiledning i Norge i dag, er altså etablert på bakgrunn av oppdrag fra eksterne aktører. I intervjuene våre med rådgivere i grunnopplæringen, etterlyses en klarere føring på hvordan ut- Vår kartlegging viser at bestillerne er kommunene, dannings- og yrkesrådgivningen og den sosialpe- fylkeskommunene, partnerskapene for karrierevei- dagogiske rådgivningen skal organiseres i grunn- ledning, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsde- opplæringen. Intervjuobjektene viser til at rådgiv- partementet. De bestilte utdanningene er ofte rettet ningstilbudet og ressursavsettelsen til rådgivningen inn mot bestemte grupper, som lærere, rådgivere i ved den enkelte skole er svært ulik. Noen skoler grunnopplæringen, Nav-ansatte m.fl. skiller klart mellom den sosialpedagogiske rådgivningen og utdannings- og yrkesrådgivningen, Av oppdragsstudiene som er spesielt tilpasset læ- mens andre skoler kun har én ansatt som skal rere og/eller rådgivere i skolen, er de fleste studie- dekke begge funksjonene. ne rettet inn mot rådgivere som én samlet gruppe. Få av utdanningene er rettet inn mot enten sosialpedagogiske rådgivere eller utdannings- og yrkes17 Utdanningsdirektoratet har utarbeidet dokumentet Anbefalt formell kompetanse og veiledende kom- Dette til tross for at elever i petansekriterier for rådgivere (Utdanningsdirekto- norsk skole har en lovfestet rett til nødvendig råd- ratet 2009). Her skilles det mellom anbefalt kompe- givning og at det i forskrift til opplæringslova og tanse for sosialpedagogiske rådgivere og utdan- forskrift til privatskolelova skilles mellom sosialpe- nings- og yrkesrådgivere. Anbefalingene er nær- dagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesråd- mere omtale i avsnitt 3.13.1. rådgivere alene. givning. 18 Kartleggingen vår tyder ikke på at anbefalingene i En mulig forklaring på mangel på skille mellom særlig grad har ført til etablering av utdanninger rådgivningsfunksjonene, kan være at det i forskrif- som legger anbefalingene til grunn. Kun tre studier tene legges vekt på at den sosialpedagogiske råd- nevner kompetanseanbefalingene eksplisitt i innholdsbeskrivelsene av utdanningene. 17 Utdannings- og yrkesrådgivere i skolen eller utdannings- og yrkesrådgivning i skolen, nevnes eksplisitt som målgruppe, eller som del av utdanningsbeskrivelsen, for kun tre av oppdragsstudiene: Karriereveiledning ved Høgskolen i Buskerud, Karriereveiledning ved Høgskolen i Vestfold og Karriereveiledning i et livsløpsperspektiv ved Høgskolen i Finnmark. Disse utdanningene er ikke samtidig rettet inn mot sosialpedagogiske rådgivere/sosialpedagogisk rådgivning, eller mot rådgivere i skolen som én samlet gruppe. 18 De to funksjonenes særlige oppgaver fremgår i forskrift til opplæringslova kapittel 22 og forskrift til privatskolelova kapittel 7 26 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 20 Det ene studiet er på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i forbindelse med strategien Kompetanse for kvali- 19 Forskrift til opplæringslova § 22-4. Videreutdanning i rådgivning 2 ved Høgskolen i Lillehammer, Karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgivning ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Karriereveiledning – nettbasert med samlinger ved Høgskolen i Telemark. 20 tet. Det andre studiet er ikke oppgitt å være på begge disse satsingene anses karriereveiled- oppdrag fra en ekstern aktør. ning for å være et sentralt virkemiddel for å fremme livslang læring. Samtidig kan det tenkes at mange av utdanninge- Noe av videreutdanningstilbudet som er etab- ne som er rettet inn mot lærere og rådgivere likevel lert innen karriereveiledning, som har lærere baserer det faglige innholdet på anbefalingene, og rådgivere som målgruppe, må sees i sam- men uten at dette fremgår eksplisitt av innholdsbe- menheng med Kunnskapsdepartementets strategi Kompetanse for kvalitet, Utdanningsdirek- skrivelsene av studiene. toratets kompetanseanbefalinger for rådgivere Fylkeskommunenes ansvar for å etablere fylkesvi- i skolen og innføringen av faget Utdannings- se partnerskap for karriereveiledning, har også til valg på 8., 9. og 10 trinn. en viss grad vært med på å forme dagens utdan- Det er en økt etterspørsel etter karriereveilede- ningstilbud innen karriereveiledning gjennom opp- re med formell kompetanse innen karrierevei- dragsstudier. Fem av studiene som er oppgitt å ledning i Norge i dag. Dette kan tenkes å være være på oppdrag fra eksterne aktører, er etablert en drivkraft bak fremveksten av utdanningstil- på bestilling fra en fylkeskommune eller de fylkesvise partnerskapene for karriereveiledning. Dette budet innen karriereveiledning. er nærmere omtalt i kapittel 4.2. Noe av utdanningstilbudet som gis innen karriereveiledning i Norge i dag, er etablert på bakgrunn av oppdrag fra eksterne aktører. Dette skyldes at det er etterspørsel etter for- 3.10 Fremveksten av dagens utdanningstilbud mell kompetanse innen karriereveiledning. Da- innen karriereveiledning i Norge gens utdanningstilbud imøtekommer ikke etterspørselen i tilstrekkelig grad. Det er vanskelig å peke på noen sentrale milepæler, strategier eller satsinger som har ført frem til dagens utdanningstilbud innen karriereveiledning i 3.11 Delt karriereveiledningstjeneste av hensyn til arbeidslivets behov Norge. Ut fra det vi har gjort rede for til nå i kapitelene 3.3 til 3.9, ser det ut til å være mange ulike forhold som kan tenkes å ha påvirket fremveksten I dag tilbys karriereveieldning i Norge både av of- av utdanningstilbudet. Disse kan oppsummeres fentlige og private aktører, hvor rådgivningen i som følgende: grunnopplæringen har vært virksom lenge. Norsk skole har hatt en rådgivningstjeneste i grunnskolen Strømninger fra USA der det har blitt arbeidet siden 1959 og i videregående skole siden 1969 med karriereveiledning på en systematisk må- (Buland m.fl. 2011). te i langt sterkere grad enn i Norge. En generelt økt etterspørsel etter karrierevei- Elever i grunnskolen og i videregående opplæring ledning og økte krav til kvaliteten av karriere- har lovfestet rett til nødvendig rådgivning, veiledningen som tilbys. Norge deltar i EUs program for livslang læring. gens rådgivningstjeneste i grunnopplæringen er I tillegg arbeider regjeringen med så å si alle politikkområdene i Europa 2020-strategien. I 21 og da- 21 Lov 17. juni 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæring § 9-2 første ledd (opplæringslova). Tilsvarende er fastsatt i lov 4. juni 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot § 3-11 første ledd (privatskolelova). IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 27 delt mellom sosialpedagogisk rådgivning og ut- Her ble det blant annet vist til et manglende tjenes- dannings- og yrkesrådgivning. tetilbud og at veiledningstjenesten kun dekket enkeltsektorers behov. Videre ble det pekt på mangel Bakgrunn for todelingen av rådgivningen, var en på et helhetlig ansvarsforhold og et overordnet 22 koordinerende ansvar, samt manglende styring og Misnøyen gikk på at ressursene som ble avsatt til utvikling av feltet. Det ble også pekt på en mang- rådgivningen ikke stod i forhold til arbeidsmeng- lende profesjonalisering og behov for kompetan- den, særlig innenfor det sosialpedagogiske feltet seheving av karriereveiledere. stadig sterkere misnøye blant rådgivere i skolen. (Buland m.fl. 2011). På den andre siden, var sentrale aktører, som NHO, svært kritisk til utdannings- I Stortingsmelding nr. 30 (2004-2005) Kultur for og yrkesrådgivningen som ble gitt. Det ble pekt på læring ble det anbefalt at fylkeskommunene skulle at kvaliteten var for dårlig, samt at den sosialpeda- få ansvar for å ta initiativ til å etablere fylkesvise gogiske delen tok det meste av rådgivningsressur- partnerskap for karriereveiledning. Som tidligere sene, noe som resulterte i at mange elever ikke fikk den utdannings- og yrkesrådgivningen de nevnt, ga samtidig Utdanningsdirektoratet støtte til prosjektet Partnerskap for karriereveiledning. Pro- trengte. sjektet ble gjennomført i tre fylker, hvor ulike partnerskapsmodeller skulle prøves ut. Etablering av I St.melding nr. 16 (2006-2007) … og ingen stod fylkesvise karrieresenter stod sentralt i partners- igjen, ble det gått inn for en delt rådgivningstjenes- kapsarbeidet. Målet var å skape et bedre samar- te. Forut for denne stortingsmeldingen, hadde de- beid mellom Aetat, partene i arbeidslivet og andre lingen av rådgivertjenesten blitt behandlet i St.meld. nr. 32 (1998-1999) Om videregående sentrale aktører, samt at dette skulle føre til nære opplæring. Forslaget kom på initiativ fra Lærings- skolen. senteret. 23 relasjoner til utdannings- og yrkesrådgivningen i Konklusjonen ble imidlertid da at råd- givningstjenesten skulle opprettholdes som én fel- Dagens veiledningstjeneste som tilbys av Nav, må les tjeneste. På bakgrunn av en anbefaling fra Kir- sees i sammenheng med Nav-reformen. Reformen ke, utdannings- og forskningskomiteen vedtok Stortinget å starte prøveprosjektet Delt rådgiv- førte til etableringen av en felles etat og en felles ningstjeneste. Prosjektet gikk over tre år i fire fyl- sialtjenesten, Aetat og trygdeetaten (Arbeidsdepar- 24 ker. tjeneste for det som tidligere var delt mellom sotementet 2012). Ett av hovedmålene for reformen var å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stø- I perioden hvor prøveprosjektet pågikk, kom OECD nad og sosialhjelp. Svarene vi har fått fra ulike re- med en rapport om karriereveiledningstilbudet i spondentgrupper i dette prosjektet, peker på at de Norge, hvor det ble påpekt flere mangler ved karri- som er satt til å utføre veiledning i Nav, mangler erveiledningen til unge og voksne (OECD 2002). tilstrekkelig karriereveiledningskompetanse. Samtidig har noen vist til at arbeidsfordelingen mellom 22 Todelingen er et resultat av ulike hendelser over tid, men ble fremlagt som endelig forslag i St.meld. 16 (2006-2007) … og ingen stod igjen. 23 Læringssenteret ble nedlagt i forbindelse med etableringen av Utdanningsdirektoratet i juni 2004. 24 En evaluering av prosjektet viste gode resultater og antydet positiv virkning på valg som ble gjort av elevene ved pilotskolene, samt at tjenesten hadde blitt styrket og forankret ved disse skolene (Havn og Buland 2003). 28 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM aktørene i de fylkesvise partnerskapene for karriereveiledning, gjør at det totale tilbudet som tilbys, imøtekommer behovet for de som søker eller har behov for karriereveiledning. Andre karriereveiledningsaktører som vi har interv- Karriereveiledning foregår ofte i en en-til-en rela- juet i dette prosjektet, er ansatt ved karrieresentre sjon mellom veileder og den som søker veiledning. ved to universiteter og to attføringsbedrifter. Disse Samtidig ser man en utvikling i økt bruk av veiled- tilbyr karriereveiledning til henholdsvis studenter ning som finner sted på andre arenaer, som i og voksne. Fremveksten av karriereveiledning i grupper, på internett og over telefon (OECD 2004). regi av disse aktørene må sees i sammenheng I norsk skole har det i de senere årene blitt lagt med at veiledningen er spisset inn mot målgrup- mer vekt på å øke integreringen av utdannings- og per, eller imøtekommer behovet til målgrupper, yrkesrådgivningen i flere av skolens kjerneoppga- som ikke tilbys av de andre aktørene som tilbyr ver, gjennom undervisningen i ulike fag (Buland karriereveiledning, jf. avsnitt 3.13.4. m.fl. 2011). Et eksempel på dette er innføringen av faget Utdanningsvalg. 26 I arbeidet med å tenke mer Noe av karriereveiledningen som gis ved karriere- helhetlig rundt utdannings- og yrkesrådgivningen, sentrene ved høgskolene og universitetene, part- ligger det å etablere en kultur for at oppgaven ikke nerskapene for karriereveiledning og attføringsbe- bare er et ansvar som er tilegnet rådgiverfunksjo- driftene overlapper tjenestene som tilbys av de nen, men noe alle ansatte ved skolen har et an- andre aktørene. Nav kan for eksempel finansiere svar for å ivareta. Det har også blitt lagt større vekt og gi oppdrag til attføringsbedriftene og de fylkes- på å trekke inn andre aktører i rådgivningen, for vise partnerskapene, for at disse skal gi karriere- eksempel ved at representanter fra næringslivet veiledning innenfor noen områder og til noen grup- besøker skolene og forteller elvene hvilke kompe- per. Da vi intervjuet ansatte tilknyttet Nav, fremkom tanse bedriftene etterspør (ibid.). det at dersom deres kapasitet eller kunnskap ikke strakk til, så henviste de ofte sine brukere til andre I våre intervjuer med ansatte i grunnopplæringen, aktører i det fylkesvise partnerskapet. Slik anså de ser vi at rådgiverne gjennomfører utdannings- og at det totale karriereveiledningstilbudet som finnes, yrkesrådgivning hovedsakelig i en kombinasjon av langt på vei er tilstrekkelig. gruppeveiledning og veiledningssamtaler med enkeltelever. På grunn av knappe ressurser tyder intervjuene på at gruppeveiledning ble prioritert på 3.12 Ulike former for karriereveiledning bekostning av enkeltsamtaler. En-til-en møter er nødvendigvis mer ressurskrevende enn gruppevei- Selv om karriereveiledning opprinnelig er tett knyt- ledning. tet til psykologiområdet (jf. kapittel 3.5), anses karriereveiledning i de fleste land i dag for å være en 25 Også i svarene vi fikk fra karrieresentrene ved som utføres av personer med høgskolene og universitetene og Nav, fremkom det et vidt spekter av erfaringer og kompetanse at karriereveiledning tilbys både som samtaler med (OECD 2004). enkeltpersoner og i grupper. egen «profesjon» 26 25 Karriereveiledningstjenesten i de fleste OECD-landene oppfyller ikke standardkriteriene for å betegnes som en profesjon. Karriereveiledningen som finner sted, er likevel i mange land tydelig identifiserbar og er knyttet opp mot egne stillinger (OECD 2004). Høsten 2008 ble Utdanningsvalg innført som obligatorisk fag på 8., 9. og 10. trinn. Faget skal bidra til å knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Gjennom faget skal elevene få prøve ut sine interesser og bli bevisst på egne evner og anlegg. Målet er at elevene skal foreta mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal blant annet også gi økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse (Utdanningsdirektoratet 2011). IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 29 3.13 Begrepsbruk ledning innebærer veiledning innen utdannings-, opplærings og yrkesvalg, og veiledning til å hånd- 3.13.1 Karriereveiledning tere egen karriere, på tvers av sektorer og i lys av Begrepene karriereveiledning og rådgivning blir et livslangt læringsperspektiv. ofte benyttet synonymt, men rådgivningsbegrepet brukes primært i skolesektoren. I dette prosjektet har vi i hovedsak valgt å benytte begrepet karriereveiledning. En klar utfordring i dette prosjektet har vært at det ikke finnes én felles definisjon av hva karriereveiledning er, hva det innebærer å utføre karriereveiledning, hva målet med karriereveiledningen er eller hvilken kompetanse en karriereveileder bør ha. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet dokumentet Anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere (Utdanningsdirektoratet 2009). Anbefalingene gjelder både for de som jobber med sosialpedagogiske rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen. Anbefalingene sier blant annet at en rådgiver bør ha utdanning på minst bachelornivå og at den bør inneholde en rådgiverrelevant utdanning på minst 60 studiepoeng, hvorav 30 studiepoeng eller mer bør dekke hovedoppgavene innen sosialpedagogisk rådgivning og/eller utdannings- og yrkesrådgivningen. En åpenbar utfordring med anbefalingen er at det ikke sies noe om hva en rådgiverrelevant utdanning er. 3.13.2 Karriereveiledningsutdanninger I dette prosjektet er det foretatt en kartlegging av utdanningstilbudet innen karriereveiledning i Norge. På bakgrunn av avgrensningen i avsnitt 3.13.1, har vi valgt å konsentrere oss om studiepoenggivende utdanninger, som i sin beskrivelse av innhold og læringsmål vektlegger karriereveiledning, rådgivning eller utdannings- og yrkesrådgivning, uavhengig av om utdanningene er rettet mot spesifikke sektorer, spesielle aldersgrupper og så vide27 re. Samtidig omtaler vi i noen grad andre opplæ- ringstilbud på området, for å gi et helhetsbilde av dagens utdannings- og opplæringstilbud. Utdanninger som mer eksplisitt er rettet inn mot sosialpedagogisk rådgivning eller veiledning i en praksisrettet opplæringssituasjon i utdanning eller arbeid, ligger utenfor det som anses å være relevante karriereveiledningsutdanninger i denne rapporten. Det samme gjelder utdanninger som er rettet inn mot coaching eller andre veiledningsteknikker. Utdanningene som er definert å være relevante for dette prosjektet, har imidlertid ofte elementer i seg av alle disse temaene, i større eller mindre grad. 3.13.3 Utdanningsinstitusjoner og studenter I denne rapporten er relevante utdanningsinstitu- I en OECD-rapport fra 2004 defineres karrierevei- sjoner avgrenset til å være institusjoner, som tilbyr ledning til å være tjenester og aktiviteter, som skal studiepoenggivende utdanninger innen karrierevei- hjelpe personer, uavhengig av alder og tidspunkt i ledning, jf. avsnitt 3.13.2. Rapportens omtale av livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere (OECD 2004). Med dette som utgangspunkt, er det i denne rapporten lagt til grunn en forståelse av at karrierevei- 30 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 27 Det ser ut til at avgrensningen av hvilke utdanninger vi har valgt å se på som karriereveiledningsutdanninger, fanger opp utdanninger det er relevant å se på. 81 prosent av nåværende studenter oppgir at utdanningen de går på, i hovedsak er rette mot å skulle jobbe inn mot karriereveiledning/rådgivning eller veiledning/rådgivning mer generelt. Hele 89 prosent av de tidligere studentene sier det samme om den utdanningen de har tatt. studenter omfatter nåværende og tidligere studentene ved karriereveiledningsutdanningene som tilbys ved disse utdanningsinstitusjonene. 3.13.4 Tilbydere av karriereveiledning Tilbydere av karriereveiledning, altså etterspørrere av karriereveiledningskompetanse, omfatter fylkesvise karrieresentre, 28 29 attføringsbedrifter, Nav, karrieresentre ved universitetene og høgskolene og skoler i grunnopplæringen. Rådgivere i grunnopplæringen gir utdannings- og yrkesrådgivning til elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Karrieresentre utøver karriereveiledning overfor studenter (er skilt fra studieveiledningen som gis ved utdanningsinstitusjonene), mens de fylkesvise karrieresentrene, Nav og attføringsbedriftene har primært voksne, i ulike livsfaser- og situasjoner, som målgruppe. 3.13.5 Nøkkelinformanter Det finnes nøkkelinformanter med særlig innsikt i og kunnskap om karriereveiledningsfeltet i Norge. De vi har fått informasjon fra, er tilknyttet Rådgiverforum Norge, bransjeforeningen Attføringsbedriftene, Utdanningsdirektoratet og høgskolesektoren. Formålet har vært å få tilleggsinformasjon til det vi ellers har innhentet av informasjon og data i dette prosjektet. I tillegg har de blitt bedt om å vurdere denne informasjonen, med tanke på den videre utviklingen av utdanningsfeltet innen karriereveiledning. 28 De fylkesvise karrieresentrene er et viktig virkemiddel for partnerskap for karriereveiledning, og karrieresentrene skal blant annet bidra til å sikre tilgang til karriereveiledning for ungdom og voksne i alle fylker (Vox 2012c). 29 Attføringsbedriftene hjelper personer tilbake i arbeidslivet gjennom kvalifisering, arbeidstrening og motivasjon. Bedriftenes fagutviklings- og interesseorganisasjon, bransjeforeningen Attføringsbedriftene, er tilknyttet NHO Service (Attføringsbedriftene 2012). IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 31 4 Et fragmentert utdanningstilbud innen karriereveiledning I dette kapitlet gir vi en detaljert gjennomgang av En klar implikasjon av det uensartede utdannings- de studiepoenggivende karriereveiledningsutdan- tilbudet, er at det er svært vanskelig å vite hvilken ninger i Norge som vi har funnet frem til i perioden basiskunnskap karriereveiledningsutdanningene i 2006 – 2012. 30 Gjennomgangen bygger på vår Norge gir. Når både opptakskrav og det faglige kartlegging innenfor dette prosjektet. Vedlegg 1, gir innholdet og omfanget varierer, mister utdanningen en utdypende detaljert oppstilling av utdanningstil- en vesentlig verdi som referanse for etterspørrerne budet. 31 av karriereveiledningskompetanse. Også karriereveiledernes bruk av utdanningen som kvalifiseren- Vi har blant annet sett på hvem som tilbyr utdan- de kjennetegn, mister verdi. ninger innen karriereveiledning, om utdanningene tilbys i samarbeid med andre utdanningsinstitusjo- Til grunn for kartleggingen av det studiepoenggi- ner eller aktører, om utdanningene er oppdragsba- vende utdanningstilbudet, har vi gjennomført en serte, antall studiepoeng. desk research. Hovedkildene har vært www.utdanning.no og universitetenes- og høgskoFor å gi et helhetlig bilde av dagens opplæringstil- lenes hjemmesider. Eksemplene på det ikke- bud omtaler vi i dette kapitlet i noen grad også det formelle opplæringstilbudet, baserer seg på infor- ikke-formelle utdanningstilbudet som finnes. masjon vi har fått fra ulike respondentgrupper i prosjektets datainnhenting og i vår dialog med Kartleggingen viser at studiene tilbys nesten ute- Vox. En nærmere omtale av metode fremgår av lukkende som videreutdanning (ofte 15 eller 30 kapittel 12. studiepoeng). Utover dette ser vi at utdanningstilbudet er fragmentert. Det finnes mange forskjellige studietilbud innen karriereveiledning og studiene tilbys ved et relativt stort antall utdanningsinstitu- 4.1 Det er uklart hva en karriereveileder bør ha av kompetanse sjoner. Godt over halvparten av tilbudene er organisert i moduler, emner eller kurs. En tilsvarende Per i dag finnes det ingen formelle kompetanse- andel av tilbudet er samlingsbasert og rundt 30 krav for karriereveiledere. Utdanningene som tilbys prosent av utdanningene er nettbasert. Noen av har dermed ingen spesifikke kompetansekrav de studiene er opprettet på oppdrag fra eksterne aktø- skal fylle, og dette kan forklare hvorfor utdannings- rer. bildet er så fragmentert som det er. Både formen på og organiseringen av utdannings- Dette er også en problemstilling som særlig ble tilbudet framstår som fragmentert. Det finnes vektlagt av aktørene som tilbyr karriereveiledning, mange forskjellige studietilbud innen karrierevei- jf. kapittel 7. Svarene vi fikk gjennom intervjuene ledning og studiene tilbys ved et relativt stort antall med disse, viser at så lenge utdanningene ikke har utdanningsinstitusjoner. fastsatte kompetansekrav de skal imøtekomme, gjør dette det vanskelig å vite hvilken kompetanse karriereveiledningsutdanningene gir og kvaliteten 30 Kartleggingen fant sted i september/oktober 2012. 31 En fullstendig oversikt over resultatene fra kartleggingen finnes i et utrykt vedlegg, som er overlevert oppdragsgiver. 32 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM av disse. Utdanningsdirektoratet har imidlertid utarbeidet beskrivelsen av studiene står det blant annet at anbefalinger om formell kompetanse og kompe- føringer i nasjonale og internasjonale styringsdo- tansekriterier, som rådgivere i grunnopplæringen kumenter om rådgiving til elever ligger til grunn for bør ha (Utdanningsdirektoratet 2009). Anbefa- det faglige innholdet. lingen har noen generelle kompetansekriterier, som både gjelder for sosialpedagogiske rådgivere I tillegg er det flere av utdanningene som oppgir at og utdannings- og yrkesrådgivere. I tillegg er det de er rettet mot rådgivere og lærere i grunnopplæ- utarbeidet spesifikke anbefalinger til hver av ret- ringen alene, eller sammen med andre målgrupper ningene. 32 Det anbefales at alle rådgivere bør ha utdanning på minst bachelornivå, hvorav utdan- uten at Utdanningsdirektoratets anbefalinger blir 33 nevnt eksplisitt. Dette gjelder: ningen bør inneholde en rådgiverrelevant utdanning på minst 60 studiepoeng. Av disse bør 30 Rådgivning ved Høgskolen i Bergen studiepoeng, eller mer, dekke hovedoppgavene Rådgiverstudiet ved Høgskolen i Buskerud innen sosialpedagogisk rådgivning eller utdan- Karriereveiledning og Rådgivning ved Høgsko- len i Nesna Rådgivning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Karriereveiledning Høgskolen i Vestfold Profrådsbasert karriereveiledning, Veiledning nings- og yrkesrådgivning. Disse anbefalingene kan være retningsgivende for innholdet i utdanninger som tilrettelegges for rådgivere i grunnopplæringen. Nøkkelinformantene vi og 34 Rådgiverstudiet ved har fått informasjon fra, mener at anbefalingene og kommunikasjon, Rådgivning og Rådgivning også kan legges til grunn for karriereveiledningsut- master ved NTNU danninger som er rettet mot andre målgrupper. Ut Rettleiing og mentoring – innføringskurs ved Høgskolen i Sogn og Fjordane Videreutdanning i Utdanningsvalg og Karriere- fra innholdsbeskrivelsene av utdanningene vi har kartlagt, er det kun tre utdanninger som nevner 35 veiledning ved Høgskolen i Buskerud disse kompetanseanbefalingene eksplisitt og som er rettet mot lærere i grunnopplæringen. Dette er Videreutdanning i rådgivning 2 ved Høgskolen i Karriereveiledning i et livsløpsperspektiv ved Lillehammer, Karriereveiledning og sosialpedago- høgskolen i Finnmark Karriereveiledning – nettbasert ved NKS, gisk rådgivning ved Høgskolen i Oslo og Akershus Supportet employment ved Høgskolen i Oslo og Akershus Karriereveiledning ved Høgskolen i Ålesund, Utdannings og yrkesveiledning ved Universite- og Karriereveiledning – nettbasert med samlinger ved Høgskolen i Telemark. I tillegg tilbyr Høgskolen i Bergen Rådgivning 1, tet i Tromsø emne 2 – Kompetanse for kvalitet og Rådgivning 2, emne 4 – System og organisasjon. Her nevnes ikke kompetansekriteriene direkte, men i innholds32 Anbefalingene tar utgangspunkt i de to funksjonenes særlige oppgaver, slik det fremgår av forskrift til opplæringslova kapittel 22 og forskrift til privatskolelova kapittel 7. I 2009 ble forskrift til opplæringslova kapittel 22 og forskrift til privatskolelova kapittel 7, som omhandler Retten til nødvendig rådgivning, endret. Endringene bestod av å presisere og tydeliggjøre elevenes rett til rådgivning; både innen sosialpedagogisk- og utdannings- og yrkesrådgivning. 33 Noen av disse utdanningene er delt opp i moduler og ulike nivåer i oversikten over utdanningstilbudet i vedlegg 1. 34 Gjelder Rådgivning 1, modul 1 – Kompetanse for kvalitet, Rådgivning 2, emne 3 Karriereveiledning og Rådgivning 2, emne 3 – Karriereveiledning, vår 2012. 35 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 33 4.2 Utdanningstilbudet er fragmentert og lite definert tid ikke unike. Én oppført utdanning kan for eksempel være Rådgivning master, mens en annen oppført utdanning kan være et emne som inngår i Mange tilbud og mange tilbydere dette masterstudiet, men som også kan tas sepa- Det er i alt 16 utdanningsinstitusjoner som tilbyr rat fra masterprogrammet. På samme måte er en- eller har tilbudt studiepoenggivende studier innen keltemner oppført, selv om deltakelse på disse i karriereveiledning i perioden 2006 – 2012 (se ved- utgangspunktet forutsetter at det foreligger opptak legg 1). til for eksempel en bachelorutdanning som emnet inngår i. Denne type emner er ofte valgfrie. De fleste institusjonene som tilbyr, eller har tilbudt utdanninger i karriereveiledning i den aktuelle pe- Selv om dobbeltføringen kan gi inntrykk av at ut- rioden, er høgskoler: danningstilbudet innen karriereveiledning er mer omfattende enn det egentlig er, ser vi det som vik- Høgskolen i Bergen tig å forstå bredden i tilbudet for å forstå helheten. Høgskolen i Buskerud Hvert enkelte emne er dessuten som regel reelle Høgskolen i Finnmark utdanningsvalg hver for seg. Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Nesna Fordelingen av studiene per utdanningsinstitusjon Høgskolen i Oslo og Akershus fremgår av vedlegg 1. Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Utdanningene tilbys som videreutdanning Høgskolen i Telemark Hovedvekten av utdanningene tilbys som videreut- Høgskolen i Vestfold danning. I vår kartlegging har vi spurt aktuelle insti- Høgskolen i Østfold tusjonene om hvilket nivå utdanningene finner sted Høgskolen i Ålesund på. Institusjonen har svart med ulik grad av detaljering, men hovedbildet er klart. Det stilles oftest I tillegg tilbys karriereveiledningsutdanninger av tre krav om tre års utdanning eller mer for opptak til universiteter og én privat tilbyder: studiene. Hoveddelen av utdanningene tilbys som årsenheter eller mindre. Utdanningene varierer i NTNU størrelse fra 7,5 studiepoeng til 180 studiepoeng, Universitetet i Tromsø med hovedvekt på 15 og 30 studiepoeng. Universitetet i Agder NKS Nettstudier (privat) Kun for to av tilbudene fremgår det eksplisitt av 36 Tilsammen har vi funnet 51 ulike karriereveiled- ningsutdanninger fordelt på de 16 utdanningsinstitusjonene. Hver av de 51 utdanningene er imidler- beskrivelsene av studiene at de er på bachelornivå. Dette gjelder Karriereveiledning – nettbasert, 30 studiepoeng, ved Høgskolen i Telemark og Rådgivning og voksnes læring, 180 studiepoeng, ved NTNU. NTNU er også den eneste institusjo- 36 Rådgivning 1 - Emne 2, vår 2013 Kompetanse for kvalitet og Rådgivning 2 - Emne 4 - System og organisasjon starter opp våren 2013 ved Høgskolen i Bergen. 34 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM nen som tilbyr karriereveiledning på masternivå (Rådgivning master, 120 studiepoeng). I tillegg tilbyr Universitetet i Agder spesialisering i karriere- veiledning (Karriereveiledning 10 studiepoeng), fordeler, ved at utdanningen blir spisset. som et valgfritt fordypningsemne i forbindelse med Master i ledelse. Utdanningenes organisering varierer I overkant av 60 prosent av utdanningene er En fullstendig oversikt over utdanningenes studie- modul-, emne- eller kursbaserte. Dette fremgår av poeng, fordelt per utdanningsinstitusjon, fremgår utdanningstittlene og av beskrivelsene av studie- av vedlegg 1. nes organisering. Andelen av utdanningene som oppgis å være samlingsbasert ligger også rundt 60 Vi merker oss at mange av de ansatte ved utdan- prosent, mens i underkant av en tredjedel av ut- ningsinstitusjonene påpekte at videreutdanningstil- danningene er nettbaserte. budet ikke er tilstrekkelig for å kunne gi en god utdanning innen karriereveiledning. Begrunnelsen Noen utdanninger er også organisert som samar- er typisk at omfanget ikke strekker til for å kunne beid mellom to utdanningsinstitusjoner, eller mel- tilby en fagplan som dekker alle relevante temaer. lom en utdanningsinstitusjon og en annen aktør. Utdanningsinstitusjonene må hele tiden gjøre strenge prioriteringer på hva som skal inngå i undervisningen og hva som må falle utenfor. Nød- For eksempel tilbyr Høgskolen i Buskerud, i samarbeid med Høgskolen i Vestfold, Rådgiverstudiet, vendigheten av prioriteringer av fagplaner gir også som er organisert i tre moduler. Hver modul om- TABELL 1 Samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og andre aktører 2006 – 2012 Utdanningsinstitusjoner som samarbeider med andre 2006 - 2012 Samarbeidspartnere HiBuskerud Papirbredden karrieresenter x HiVestfold x HiBuskerud Oslo kommune/Osloskolen Senter for livslang læring HiSør-Trøndelag NTNU Folkeuniversitetet Karrieresenter Telemark Partnerskap for karriereveiledning Mølla kompetansesenter Senter for kompetanseutvikling og Attføringsbedriftene Karriere Troms, Troms fylkeskommune, Troms kommune HiVestfold HiLillehammer NTNU HiSør-Trøndelag HiTelemark HiFinnmark HiOslo/ Ahus HiØstfold UiTromsø x x x x x x x x x x x Kilde: DAMVAD 2012 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 35 handler ulike temaer. 37 Modulene kan tas i sam- ne tidligere arbeidserfaring. Andre av oppdrags- menheng, men kan også tas enkeltvis. Studiet er studiene ser ut til å være forbeholdt bestemte samlingsbasert, der samlingene finner sted vek- grupper, som rådgivere i skolen, ansatte ved de selvis mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold. Et annet eksempel er Rådgivning 1 og fylkesvise karrieresentrene eller Nav-ansatte. Rådgivning 2, som tilbys ved Høgskolen i Sør- Eksempler på lukkede studier, er utdanningene Trøndelag, i samarbeid med NTNU. Rådgivning 1 som er opprettet på oppdrag fra Utdanningsdirek- og 2 består av til sammen fire moduler, der modu- toratet. For opptak til disse studiene er det krav om lene samlet utgjør et helhetlig tilbud på 60 studie- at studentene må være rådgivere eller lærere i poeng. Studiet er samlingsbasert og nettbasert. grunnopplæringen. Et eksempel på et studium der Samarbeidet mellom Høgskolen i Oslo og Akers- det stilles krav til arbeidserfaring eller arbeidstilknytning til en bestemt virksomhet, er Veiledning i hus og Mølla kompetansesenter om utdanningen Supported employment, er et eksempel på samar- offentlig sektor, som tilbys ved Høgskolen i Tele- beid mellom en utdanningsinstitusjon og en annen mark i samarbeid med Karrieresenter Telemark. aktør. Mølla kompetansesenter har ansvaret for Studiet er på oppdrag fra Telemark fylkeskommu- den praktiske gjennomføringen og administre- ne. Her må studentene blant annet ha ett års erfa- ringen av utdanningen, mens høgskolen har det ring fra arbeid i skoleverket, Nav eller lignende. overordnede faglige ansvaret. Flere studier er opprettet på oppdrag av eksterne aktører Seks av de 16 aktuelle utdanningsinstitusjonene oppgir at de gjennomfører karriereveiledningsstu- Tabell 2 Oppdragsgivere av studier (2006 – 2012) Utdanningsinstitusjoner Høgskolen i Bergen Til sammen utgjør dette 11 av de i totalt 51 karrie- Høgskolen i Telemark Kunnskapsdepartementet (2) Oppland fylkeskommune/NKS Telemark fylkeskommune reveiledningsutdanningene i kartleggingen vår (ta- Høgskolen i Buskerud Partnerskap for karriereveiledning bell 2). Høgskolen i Finnmark Finnmark fylkeskommune Høgskolen i Vestfold Oslo kommune/Osloskolen dier på oppdrag fra andre – enten ett eller to tilbud. Høgskolen i Lillehammer Oppdragsgivere Utdanningsdirektoratet (2) Hordaland fylkeskommune (2) I mange av tilfellene er fylkeskommunene oppgitt å Kilde: DAMVAD 2012 være oppdragsgivere. Andre oppdragsgivere er Partnerskap for karriereveiledning, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. En klar implikasjon av det uensartede utdanningstilbudet er at det svært vanskelig å vite hvilke basiskunnskap Noen av disse studiene legger til grunn generelle inntakskrav knyttet til studiepoeng, som for eksempel 3-årig høgskoleutdanning. Opptak til noen av studiene forutsetter også at studentene har tidligere relevante utdanninger, som for eksempel lærerutdanning. I tillegg forutsetter noen av studie37 Modul 1: Rådgivning og kommunikasjon (20 studiepoeng), modul 2: Karriereveiledning (30 studiepoeng), modul 3: Sosialpedagogisk rådgivning (10 studiepoeng). 36 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM karriereveiledningsutdanningene i Norge gir. Når både opptakskrav og det faglige innholdet og omfanget varierer, mister utdanningen en vesentlig verdi som referanse for etterspørrerne av karriereveiledningskompetanse. Også karriereveiledernes bruk av utdanningen som kvalifiserende kjennetegn mister verdi. 4.3 Tilfanget av studenter er økende kurs/etterutdanningstilbud av andre aktører som de fylkesvise karrieresentrene og bransjeforeningen Noen av institusjonene har tilbudt utdanninger i Attføringsbedriftene. 38 karrierveiledning i flere år, mens andre nettopp har hvor mange studenter som har deltatt på disse Ett eksempel på ikke-formell opplæring innen karriereveiledning, er Etterutdanningskurs i Utdan- utdanningene i løpet av de tre siste årene; alt fra ningsvalg, som gis av Senter for yrkesrettleiing i 12 til 60 studenter i følge vår undersøkelse. Samtidig er det også noen studier som ikke har fått til- Hordaland. Målgruppen for kurset er lærere som underviser i Utdanningsvalg. Kurset går over 12 slutning i det hele tatt. dager, fordelt på tre semestre. Kurset er ikke stu- startet sitt utdanningstilbud. Det er stor variasjon i diepoenggivende. Studenttallene ser ut til å være stabile over tid og gruppen av karriereveiledningsstudenter er liten Et annet eksempel er Innføringskurs i karrierevei- sammenlignet med andre studentgrupper. Flere av ledning. Dette gis i regi av bransjeforeningen Attfø- de ansatte ved institusjonene sier imidlertid at de ringsbedriftene og er rettet mot deres medlemmer. merker en økning i interessen for fagområdet blant Kurset går over tre dager. Heller ikke dette kurset studentene. Det kan dermed antas at studenttallet er poenggivende. Deltakerne av kurset kan imidler- vil øke noe i årene framover. tid oppnå 10 studiepoeng i karriereveiledning, dersom de i tillegg melder seg på et todagers oppføl- I svarene fra egenevalueringen utdanningsinstitu- gingsseminar. sjonene har gjennomført, er det gitt eksempel på studenter som ønsker å gå videre med en master i I dybdeintervjuene med tilbyderne av karrierevei- karriereveiledning, uten at det er et tilstrekkelig ledning, kom det frem at det er et nokså stort om- tilbud for å imøtekomme dette. Det har også fang av kompetansehevende tiltak, i form av ikke- skjedd at studenter, som ikke oppfyller opptaks- formell opplæring, for ansatte ved disse virksom- kravene, må avvises, da utdanningstilbudet ikke er hetene. Opplæringen tilbys fylkesvis, regionalt og åpent for personer uten relevant utdanning eller lokalt rundt omkring i landet. Dette kan være i regi kompetanse fra før. av kommunen, fylkeskommunen, attføringsbedrifter, universiteter og høgskoler, offentlige og private Den økte interessen for karriereveiledningsutdan- virksomheter m.fl. Opplæringstiltakene varierer i ningene kommer altså til tross for et lite enhetlig omfang, men det mest vanlige ser ut til å være en- utdanningstilbud. Det er dermed naturlig å tolke til todagers kurs. dette som et uttrykk for at flere ser karriereveiledning som en interessant karrierevei. Opplæring som finner sted i regi av virksomhetene, kan for eksempel gis i form av obligatoriske kurspakker. En ansatt ved en attføringsbedrift, sa for 4.4 Eksempler på opplæringstilbud, utenom eksempel at alle ansatte måtte ta kurs som ga ser- det formelle utdanningssystemet tifisering i karriereveiledning. Andre kompetanse- I tillegg til utdanningene som tilbys av UHinstitusjonene, tilbys ikke-studiepoenggivende 38 I det utrykte vedlegget, som utgjør den fullstendige kartleggingen av utdanningstilbudet innen karriereveieldning, nevnes åtte eksempler på ikke-studiepoenggivende kurs/etterutdanningstilbud, som tilbys av andre aktører. IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 37 hevende tiltak som ble nevnt relativt ofte i vår kontakt med virksomhetene, var at det gjennom samarbeid med lokalt næringsliv, ble organisert samlinger og seminarer for å heve arbeidsmarkedskompetansen til de ansatte ved virksomhetene. Andre eksempler på slik kompetanseheving som ble nevnt, var at universitetene og høgskolene i regionen inviterer til samlinger for å informere om utdanningstilbudet de har. I svarene vi fikk fra studentene fremkommer det også at flere av dem har deltatt på kurs og lignende, i tillegg til den formelle utdanningen de tar eller har tatt i regi av universitetene og høgskolene. Eksempel på kursaktører som her ble nevnt er Rådgiverforum Norge, IMDi, bransjeforeningen Attføringsbedriftene og de fylkesvise karrieresentrene. Selv om noen av kursene kan være obligatoriske for ansatte karriereveiledere, gjelder det ikke alle kurs. Uansett er både obligatoriske og frivillige ikke-formelle opplæringstiltak et uttrykk for et registrert kompetansebehov. Etter vår vurdering indikerer omfanget av ikke-formell utdanning at det er en relativ stor interesse hos dem som jobber med karriereveiledning å videreutvikle seg som karriereveiledere. 38 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 5 Studentene ved karriereveiledningsutdanningene virker fornøyde med utdanningstilbudet I vår kartlegging av utdanningstilbudet i karriervei- Studentene svarer hovedsakelig at kompetan- ledning har vi også gjennomført en spørreunder- sen er opparbeidet gjennom utdanning eller søkelse blant nåværende og tidligere studenter. yrkeserfaring, til tross for at mange har deltatt i Svarene underbygger at de fleste karriereveiled- ikke-formelle opplæringstiltak. ningsutdanninger, tilbys som videreutdanning, jf. kapittel 4. Svarene til de nåværende og tidligere studentene utdypes nedenfor. Svarene tyder på at studentene ser på utdanningen som nyttig. Dette kan synes som paradoksalt, med tanke på at utdanningstilbudet er lite ensartet, 5.1 Kjennetegn ved studentene jf. kapittel 4. Vi hadde ventet større variasjon, avhengig av hvilken type utdanning respondentene Studentene er kvinner, de har lang utdanning hadde vært gjennom og avhengig av mangel på fra før og er 30 år eller mer kvalifiserende kjennetegn en mer ensartet utdan- Av de som har svart på spørreundersøkelsen, er ning kunne ha gitt. En forklaring kan rett og slett 88 prosent av de nåværende studentene og 75 være at studentene per i dag ikke har sett poten- prosent av de tidligere studentene kvinner. sialet i et mer ensartet utdanningsløp. En annen forklaring kan også være at de i utgangspunktet De nåværende studentene fordeler seg alders- opplever seg som gode, og at de bare trenger noe messig fra 24 til 59 år. Rundt en tredjedel av stu- ekstra faglig påfyll. I så fall vil alle tillegg framstå dentene er i alderen 31 til 40 år og 29 prosent er i som (overraskende) gode. Vi kommenterer dette alderen 41 til 50 år. Alderen til de tidligere studen- mer nedenfor. tene, spenner fra 26 til 65 år. Det er imidlertid flest studenter som befinner seg i aldersgruppene 41 til Svarene viser at: 50 år og 51 til 60 år (henholdsvis 41 og 31 prosent). Studentene hadde høy utdanning før de påbegynte sin karriereveiledningsutdanning og stu- 60 prosent av de nåværende studentene oppgir at dentene er i hovedsak 30 år eller eldre. deres høyeste fullførte utdanning er 4 – 6 år. Til- En relativt stor andel av studentene har ikke svarende andel for de tidligere studentene er 54 utdanning innen karriereveiledning fra før, til prosent. Av de tidligere studentene er det imidlertid tross for at de jobber med karriereveiledning i 27 prosent som oppgir at deres høyeste fullførte det daglige. utdanning er mer enn seks år, mens dette gjelder Studentene er godt fornøyd med utdanningstil- for 19 prosent av de nåværende studentene. budet, både hva gjelder omfang, innhold og kvalitet. At det meste av utdanningstilbudet innen karriere- Studentene opplever at utdanningen er rele- veiledning tilbys som videreutdanning, er også vant i jobbsammenheng og mange vurderer å med på å forklare hvorfor studentenes utdannings- ta mer utdanning på feltet, helst som videreut- nivå er så pass høyt og hvorfor hovedvekten av danning og gjerne på masternivå. studentene er rundt 30 år eller eldre. Studentene er jevnt over fornøyd med egen kompetanse innen karriereveiledning. IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 39 5.2 Utdanningstilbudets omfang, innhold og med svarene fra aktørene som tilbyr karrierevei- kvalitet ledning. Disse ønsker seg bedre tilgang til flere ansatte med formell kompetanse innen karrierevei- Studentene er fornøyde med utdanningstilbu- ledning, gjerne med utdanning på høyere nivå. De dets omfang etterlyser også et mer systematisk og definert ut- De fleste av de nåværende studentene er som danningstilbud. Dette omtales nærmere i kapittel 7. nevnt godt eller svært godt fornøyd med antallet kurs og programmer som tilbys. De er også godt Det er ingen åpenbare forklaringer på hvorfor stu- eller svært godt fornøyd med muligheten til å opp- dentene på den ene siden sier at de er fornøyd nå de studiepoengene de ønsker og muligheten til med omfanget av dagens utdanningstilbud, mens å ta utdanning på det nivået de ønsker. Dette er utdanningsinstitusjonene på den andre siden etter- fremstilt i figur 1. lyser både større «bredde og høyde». De tidligere studentenes svar avviker ikke mye fra Alder og arbeidstilknytning kan imidlertid gi en mu- de nåværende studentenes svar, bortsett fra at det lig viktig forklaring på paradokset over. Studentens jevnt over er en noe lavere andel av de tidligere preg av å være velutdannede godt voksne, gir studentene som svarer at de er svært godt eller grunnlag for å anta at de ønsker å videreutdanne godt fornøyd med de tre forholdene. seg på et område de mener de allerede behersker rimelig godt. Rundt halvparten av respondentene Som vi vil komme inn på senere i rapportens kapit- (både nåværende og tidligere studenter) er dess- tel 6, mener flere av de ansatte ved utdanningsin- uten ansatt i grunnopplæringen mens de tar ut- stitusjonene, at det er behov for å etablere et bre- danning. Videreutdanningen kan dermed bli vur- dere utdanningstilbud og flere gradsgivende ut- dert som et faglig påfyll, mer enn noe som kvalifi- danninger. Dette sammenfaller på mange måter serer til en ny karriere. Det kan i så fall igjen påvir- FIGUR 1 Nåværende studenters vurdering av utdanningstilbudet 100% 90% 5% 7% 13% 6% 80% 15% 11% 70% 60% Vet ikke 50% 40% 88% Dårlig/svært dårlig 81% 74% God/svært god 30% 20% 10% 0% Oppnå ønskede studiepoeng Tilbudet av antall kurs/ programmer Oppnå ønsket nivå Kilde: DAMVAD 40 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM ke studentenes vurdering av utdanningens innhold. om man ser på karriereveiledningsutdanningene Utdanning som tas for å få faglig påfyll vil trolig bli kun som et tilbud til praktikere, som trenger kom- vurdert mildere enn en utdanning som er avgjø- petanseheving for å kunne gjøre en bedre jobb. rende for egen framtid. Mange ønsker å ta mer utdanning Den svake forskjellen i svarene mellom tidligere og Det er relativt mange av nåværende og tidligere nåværende studenter kan sies å underbygge den- studenter som vurderer å ta mer karriereveiled- ne tolkningen. Tidligere studenter har høyere ut- ningsutdanning. Godt over halvparten av de nåvæ- danning og er litt eldre enn nåværende studenter. rende studentene og 44 prosent av de tidligere studentene sier at de vurderer å ta mer utdanning En annen forklaring kan være at mange rådgivere per i dag. Over halvparten av de nåværende stu- opplever at de jobber mye alene (Buland m.fl. dentene som sier de vurderer å ta mer utdanning 2011). Dette kan gjøre at de synes at det er posi- per i dag, er ansatt i grunnopplæringen. Når halv- tivt å komme sammen med andre rådgivere i en parten ønsker mer utdanning betyr det samtidig at utdanningskontekst. den andre halvparten ikke opplever at den trenger det. En tredje forklaring kan være ulik virkelighetsoppfatning blant studentene og ansatte ved utdan- På spørsmål om på hvilket nivå studentene ville ha ningsinstitusjonene. Det kan antas at studentene i tatt utdanning, dersom de skulle ta mer utdanning større grad tar utgangspunkt i egen situasjon, innen karriereveiledning, svarer samtidig godt over mens ansatte ved utdanningsinstitusjonen tar hen- en tredjedel av de nåværende studentene at de syn til mer omfattende trender, hvor behovene til mest sannsynlig ikke kommer til å ta mer utdan- brukere av veiledningstjenester også spiller inn. ning innen karriereveiledning. Tilsvarende andel Behovene kan være langt større enn hva studen- for tidligere studenter er 39 prosent. tene opplever hver for seg. Det er også noe usikkert hva institusjonene baserer sine svar på, men Videre sier 30 prosent av de nåværende studente- som omtalt i kapittel 4.3, har de for eksempel fått ne at dersom de skulle vurdere å ta mer utdanning, henvendelser fra studenter som ønsker å ta mas- ville dette være i form av videreutdanning. En fjer- ter i karriereveiledning, uten at det finnes et tilbud dedel av de tidligere studenter sier det samme. for dette. De tidligere studentene skiller seg i imidlertid ut Det er også naturlig å anta at de ansatte ved insti- ved at 26 prosent sier, at dersom de skulle vurdere tusjonene har en sterkere og mer kritisk oppfatning å ta mer karriereveiledningsutdanning, ville dette av hva en karriereveiledningsutdanning bør inne- være på masternivå. I motsetning til dette, er det holde og hvilken kvalitet den bør ha, enn det stu- kun en av ti som sier det samme av de nåværende dentene har. Som vi også vil omtale senere, kan studentene. En mulig forklaring på denne forskjel- en mulig forklaring være at utdanningsinstitusjone- len kan være at tidligere studenter først i etterkant ne har et selvstendig behov for tilgang til flere per- av utdanningen ser at de ønsker eller trenger mer soner med fagkompetanse innen karriereveiled- utdanning. Det kan også tenkes å kunne forklares ning, for å bygge opp fagmiljøene ved institusjone- med at dette er resultat av en modningsprosess, ne. Dette stiller andre krav til utdanningene, enn IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 41 som påvirkes av at de har fått anvendt utdanning- menheng, og ser det trolig blant annet i forhold til en i sin yrkesutøvelse. om utdanningstilbudet er tilstrekkelig for potensielle studenter som ikke har en så solid utdannings- Karriereveiledningsutdanningene er meget re- og yrkesbakgrunn, som studentene i dette studiet levant for studentenes arbeidssituasjon har. Målgruppene for karriereveiledning er mange. Når man diskuterer innholdet i og kvaliteten på utdan- Institusjonene ser også på dagens utdanningstil- ningstilbudet innen karriereveiledning, er mangfol- bud opp mot eget behov for tilgang til personer det av tilbydere og målgrupper et sentralt punkt. I med formell utdanning innen karriereveiledning, og dette prosjektet har vi ikke vært i kontakt med de kanskje også i forhold til behovet virksomhetene som mottar karriereveiledning, for å kartlegge om som tilbyr karriereveiledning har. Våre data viser at de er fornøyd med tilbudet. En indikasjon på om dagens utdanningstilbud ikke er tilstrekkelig for å karriereveiledningsutdanningene bidrar til en mer dekke dette behovet. Dette er nærmere omtalt i profesjonalisert karriereveiledning, er imidlertid å kapittel 6 og 7. se på om studentene opplever at utdanningene er relevant i en arbeidssituasjon. Som vi har skrevet tidligere i rapporten, ser man i dag at et stadig mer sofistikert utdanningstilbud, 83 prosent av de tidligere studentene har i dag stadige endringer i kravene til kompetanse ved jobber der karriereveiledning inngår som del av arbeidsplassene og at folk står lengre i arbeid, gjør arbeidsoppgavene. 78 prosent sier at utdanningen at flere og flere ønsker og kommer til å ha behov de tok innen karriereveiledning i stor eller svært for karriereveiledning. Utdanningsinstitusjonenes stor grad har vært relevant for jobben de utfører på oppfatning av behovet for et mer omfattende ut- området. 83 prosent av nåværende studenter, som danningstilbud innen karriereveiledning er i tråd også har utdanning innen karriereveiledning fra med dette. før, sier det samme. Studentene er fornøyde med utdanningstilbuAt studentene mener at utdanningen de har tatt er dets kvalitet og innhold relevant i jobbsammenheng, indikerer at deres po- Studentene har også blitt bedt om å vurdere kvali- sitive syn på dagens utdanningstilbud har rot i vir- teten på utdanningen de tar, eller tok, etter utdan- keligheten, da utdanningene dekker studentenes ningens faglige emne/innhold, pensumlitteratur, kompetansebehov. Som gjort rede for over, må undervisningsopplegg og kvaliteten på foreleserne. dette sees i lys av at studentene som har svart på Dette er fremstilt i figur 2 (nåværende studenter). våre spørreundersøkelser, svarer ut fra sitt ståsted og trolig ser på utdanningen de har tatt som faglig Studentene er jevnt over godt eller svært godt for- påfyll, da de har lang arbeidserfaring og høy ut- nøyd med utdanningens faglige emne/innhold, danning fra før. pensumlitteraturen som er benyttet, undervisningsopplegget og med foreleserne. Det er samti- Dette betyr på den andre side ikke at institusjone- dig rundt en fjerdedel som svarer «både og», på nes oppfatning av situasjonen ikke stemmer. Det spørsmålene om hvor fornøyd de er med under- er grunn til å anta at institusjonene ser behovet for visningsopplegget og foreleserne. å heve utdanningstilbudet ut fra en større sam- 42 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM Forskjellene til svarene fra de tidligere studentene høy utdanning og lang arbeidserfaring fra før og de er små. De største forskjellene finner vi for «faglige tar trolig utdanning innen karriereveiledning for å få emner» og «pensumlitteratur». Her sier «kun» 75 faglig påfyll – ikke for å utdanne seg innen et nytt prosent av de tidligere studentene at de er fornøy- yrke. De ansatte ved institusjonene ser på den an- de med det faglige innholdet i utdanningen, mot 89 nen side dagens utdanningstilbud i forhold til insti- prosent av de nåværende studentene. Det samme tusjonenes eget kompetansebehov, og sannsynlig gjelder i forhold til pensumlitteraturen, der «bare» også i forhold til samfunnets kompetansebehov for 69 prosent av de tidligere studentene sier at de er øvrig. fornøyde, mens dette gjelder for 82 prosent av nåværende studenter. 5.3 Studentenes kompetanse Noen av de ansatte ved utdanningsinstitusjonene peker imidlertid på at det er stor mangel på rele- Studentene er fornøyd med egen kompetanse vant og god pensumlitteratur innen karriereveiled- innen karriereveiledning ningsområdet i Norge, noe som er til hinder for å I spørreundersøkelsen ble studentene bedt om å kunne tilby utdanninger av så høy kvalitet som vurdere sin egen kompetanse opp mot veiled- man ønsker, og at dette også er med på å hindre ningsferdigheter, teoretisk kunnskap om karriere- en utvikling av utdanningsfeltet som helhet. veiledning, utdanningssystemet og utdanningstilbudet i Norge, arbeidsmarkedskunnskap, gruppe- Når man skal forklare forskjellen mellom studente- veiledning, Nav-systemet og rettigheter, digitale nes oppfatning av utdanningen som gis og oppfat- karriereverktøy og etikk (figur 3). ningen til de ansatte ved utdanningsinstitusjonene, kan man igjen se på studentenes motivasjon for å Kun en lav andel av respondentene vurderer sin ta utdanning i karriereveiledning. Studentene har egen kompetanse til å være svært dårlig eller dår- FIGUR 2 Nåværende studenters vurdering av den faglige kvaliteten på utdanningen 100% 90% 9% 2% 16% 24% 25% 3% 4% 2% 80% 70% 60% Både og 50% Dårlig/svært dårlig 89% 40% 82% God/svært god 73% 71% Undervisningsopplegg Foreleser(ne) 30% 20% 10% 0% Faglige emner Pensumlitteratur Kilde: DAMVAD IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 43 lig, med unntak av på feltene «Nav-systemet og ningssystemet, og 37 prosent svarer det samme i rettigheter» og «digitale karriereverktøy», der hen- forhold til arbeidsmarkedskunnskap. holdsvis 43 og 29 prosent har svart at de har dårlig kompetanse på disse temaene. Det er også slik at Som vi gjør rede for senere i rapporten, sier aktø- relativt høye andeler av respondentene svarer rene som tilbyr karriereveiledning at det deres an- «både og» på de fleste av områdene de skal vur- satte vil stadig ha behov for kompetanse om ut- dere egen kompetanse opp mot. danningssystemet og arbeidsmarkedet. At studentene mener de har relativt god kompetanse om Her kan det nevnes at i egenevalueringen som er disse områdene, er ikke nødvendigvis en motset- gjennomført med ansatte ved utdanningsinstitusjo- ning, heller tvert om. For som det har fremkommet nene, svarte en av respondentene at noen studier i intervjuene med de som etterspør kompetanse, er som er rettet mot Nav-ansatte har hatt få søkere, til disse temaene ofte gjenstand for den ikke-formelle tross for at det er en svært tilpasset og relevant opplæringen som finner sted på arbeidsplassene. utdanning. Dette ble forklart med at Nav satser på Altså kan det tyde på at de som jobber med karrie- egen opplæring i virksomheten. reveiledning får kompetansepåfyll innen disse temaene, nettopp fordi arbeidsgiverne ser at det er Godt over halvparten av studentene mener at de behov for dette. har god eller svært god kompetanse om utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. Samtidig sva- Samtidig svarer kun en liten andel av studentene rer 36 prosent «både og» på spørsmål om utdan- at kompetansen de har om utdanningssystemet og FIGUR 3 Nåværende studenters vurdering av egen kompetanse og kunnskapstilegnelse 100 % 90 % 6% 1% 14% 1% 29% 80 % 70 % 40 % 37% 8% 9% 39% 36% 37% 5% 60 % 50 % 36% 93% Både og 9% Dårlig/svært dårlig 29% 85% 30 % 20 % 10 % 43% God/svært god 66% 56% 54% 52% 35% 20% 0% Kilde: DAMVAD 44 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM arbeidsmarkedet, er tilegnet gjennom ikke-formell peveiledning, Nav-systemet og rettigheter, digitale opplæring (figur 4), til tross for at i overkant av 40 karriereverktøy og etikk. Svarene fremstilt i figur 4. prosent av de nåværende studentene og godt over halvparten av de tidligere studentene har deltatt på Svarene fordeler seg i hovedsak mellom svarkate- denne type opplæringstiltak gjennom sin arbeids- goriene «studiepoenggivende utdanning» og «ar- tilknytning (nærmere omtalt i kapittel 5.6). De fleste beidserfaring». En mindre andel sier at de har fått studentene mener i stedet at de har fått kompetan- sin kompetanse gjennom ikke-formell opplæring, sen sin om de to forholdene gjennom arbeidserfa- på annen måte, eller at det ikke er relevant å vur- ring (figur 4). dere det gitte forholdet. En forklaring på dette kan være at temaene ikke På spørsmål om hvor studentene mener de har tas opp i dybden i utdanningene som tilbys. Både tilegnet seg teoretisk kunnskap om karriereveiled- aktørene som tilbyr karriereveiledning, de ansatte ning er det, ikke uventet, 85 prosent som sier at ved institusjonene og nøkkelinformantene har gitt kunnskap om dette er tilegnet gjennom formell ut- uttrykk for at det som gjelder arbeidsmarkeds- danning. Det er videre 57 prosent som sier at de kunnskap og kunnskap om utdanningssystemet, har tilegnet seg kunnskap om etikk gjennom for- først og fremst kan gis kunnskap om på et over- mell utdanning. ordnet nivå i utdanningssammenheng. Temaene anses for å være mindre egnet for å gi oppdatert På spørsmålet om hvor studentene har tilegnet kunnskap om i en formell utdanningssituasjon, da seg veiledningsferdigheter og kunnskap om grup- det kan bli for teoretisk, samt at områdene stadig peveiledning/det å holde kurs, er det for begge er i endring. forholdene i underkant av halvparten som svarer at dette er tilegnet gjennom formell utdanning. På Også de tidligere studentene mener at de har god den annen side, er det også i underkant av halv- eller svært god kompetanse på de fleste av områ- parten som svarer at kompetanse om veilednings- dene, med unntak av kompetanse om Nav- ferdigheter er tilegnet gjennom arbeidserfaring, systemet og digitale karriereverktøy. I tillegg sier mens 36 prosent sier at kunnskap om gruppevei- en relativt stor andel at de har dårlig kompetanse ledning/det å holde kurs er tilegnet gjennom ar- om gruppeveiledning. Også de tidligere studentene beidserfaring. På spørsmålet om digitale verktøy, svarer i relativt stor grad «både og» på de fleste er det en tredjedel som både sier at slik kunnskap områdene, særlig for temaene gruppeveiledning er tilegnet gjennom formell utdanning og arbeidser- og Nav-systemet. faring. Studentene har tilegnet seg kompetanse innen Svarene til de tidligere studentene fordeler seg karriereveiledning både gjennom utdanning og også i hovedsak mellom at kompetansen på de arbeidserfaring ulike områdene er tilegnet gjennom formel utdan- Studentene ble også bedt om å svare på hvor de ning eller arbeidserfaring. Gitt at denne gruppen er mente de hadde tilegnet seg kompetanse om vei- ferdig med utdanningen sin, kunne man kanskje ledningsferdigheter, teoretisk kunnskap om karrie- forvente at det jevnt over var flere som oppga at de reveiledning, utdanningssystemet og utdannings- hadde fått sin kompetanse gjennom formell utdan- tilbudet i Norge, arbeidsmarkedskunnskap, grup- ning. Det er imidlertid ingen tendenser som taler i IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 45 denne retningen, og alt i alt avviker ikke svarene i dentene som jobber med karriereveiledning i det særlig grad fra nåværende studenter. daglige (kapittel 5.4). Dette kan være en forklaring på hvorfor studentene alt i alt mener at de har god Sammenlignet med svarene fra nåværende stu- karriereveiledningskompetanse og at mange sier denter, er det likevel noen av svarene som er mer at kompetansen er tilegnet gjennom arbeidserfa- tydelige, mens noen av svarene er mer spredt ut- ring. At mange av studentene sier at de har fått sin over de ulike svaralternativene. For eksempel er kompetanse gjennom utdanning, kan sees i sam- det hele 90 prosent av de tidligere studentene som menheng med at studentene synes at utdanningen sier de har fått sin kompetanse om karriereveiled- de har tatt er relevant for deres daglige arbeid. Det ningsteori gjennom studiepoenggivende utdanning, kan også sees i sammenheng med at studentene mens det er 74 prosent som sier de først og fremst har høy utdanning fra før, og rundt en tredjedel har har fått kompetanse om arbeidsmarkedet gjennom relevant karriereveiledningsutdanning fra tidligere. arbeidserfaring. Når det gjelder kompetanse om digitale verktøy, fordeler svarene seg mer jevnt utover de ulike svarkategoriene, mellom ytterpunktene fra 40 prosent, som sier at de har fått slik 5.4 Mange jobber med karriereveiledning uten formell kompetanse i faget kompetanse gjennom arbeidserfaring, til 6 prosent, som sier de har fått det på annen måte. I underkant av halvparten av de nåværende studentene og litt over halvparten av de tidligere stu- Som omtalt tidligere, har studentene jevnt over dentene er ansatt i grunnopplæringen. lang arbeidserfaring. Det er også mange av stuFIGUR 4 Nåværende studenters vurdering av hvor de har fått kunnskap fra 100 % 90 % 1% 6% 8% 4% 4% 6% 5% 1% 11% 80 % 35% 70 % 10% 13% 1% 24% 16% Ikke relevant 11% Annet 36% 23% Ikke-studiepoenggivende 50 % 30 % 1% 13% 8% 47% 60 % 40 % 16% 6% 33% Arbeidserfaring 60% 85% 57% 20 % 10 % 0% 47% 67% Studiepoenggivende utdanning 39% 47% 33% 13% 8% 5% Kilde: DAMVAD 46 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM Av de nåværende studentene, er det 76 prosent som per i dag har en stilling der karriereveiledning 5.6 Mange av studentene har deltatt i ikkeformelle opplæringstiltak inngår som del av arbeidsoppgaven. Det er samtidig rundt to tredjedeler av de nåværende studen- 43 prosent av nåværende studenter sier at de har tene som ikke har studiepoenggivende utdanning ikke-formelle kurs innen karriereveiledning. 40 pro- innen karriereveiledning fra før. sent oppgir at kursene ble holdt av eksterne aktører, men at det var i regi av arbeidsgiver. 58 pro- Dette viser at det er relativt mange av studentene sent sier at hovedtemaet for kurset var veiled- som er ansatt i stillinger, der karriereveiledning ning/rådgivning generelt, mens 13 prosent oppgir inngår som en del av arbeidsoppgaven, uten å ha at de har tatt kurs der temaet var karriereveiled- formell utdanning på området. ning/rådgivning spesielt. Inntrykket blir forsterket når man kun ser på de Godt over halvparten av de tidligere studentene nåværende studentene som ikke har formell ut- sier at de har deltatt på ikke-formelle kurs. Også danning innen karriereveiledning fra før. Hele 58 her er det størst andel som sier at kursene var i prosent av disse har stillinger der karriereveiled- regi av arbeidsgiver, men at kursholder var ekstern ning inngår som en del av arbeidsoppgaven i job- (31 prosent). Samtidig er det en relativt stor andel ben de har. På den annen side er det 42 prosent som sier at kurset både var i regi av og ble holdt av av de nåværende studentene som har studiepo- arbeidsgiver (28 prosent). 30 prosent sier at kur- enggivende relevant utdanning fra før, og som har sets hovedtema var veiledning/rådgivning generelt, en jobb der karriereveiledning inngår. mens rundt en tredjedel sier at kurset i hovedsak omhandlet karriereveiledning/rådgivning spesielt. 5.5 Utdanningen finansieres i hovedsak av Som vi kommer nærmere inn på senere i rappor- arbeidsgiver ten, er dette i tråd med svarene vi fikk fra aktørene som tilbyr karriereveiledning, der det ble gitt inn- Blant nåværende og tidligere studenter er det hen- trykk av at det finner sted en relativt stor kursaktivi- holdsvis 51 og 68 prosent som får, eller har fått, tet for de ansatte i virksomhetene. Tema for kurse- finansiert utdanningen sin gjennom arbeidsgiver. ne varierer, men mange trekker frem arbeidsmar- 13 prosent av de nåværende studentene sier at de kedskunnskap og kunnskap om utdanningssyste- finansierer studiet selv, mens 17 prosent av de met som viktige temaer. tidligere studentene oppgir det samme. 15 prosent av de nåværende studentene finansierer i hoved- At en nokså stor andel av studentene har deltatt på sak utdanningen ved hjelp av Lånekassen, mens ikke-formelle opplæringstiltak, indikerer at det fin- dette kun gjelder for en svært liten andel av de tid- nes en relativt stor etterspørsel etter kompetanse ligere studentene. innen karriereveiledning. Dette er også omtalt i kapittel 4.4. IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 47 6 De ansatte som jobber med karriereveiledningsutdanningene ønsker et mer omfattende utdanningstilbud Som omtalt i kapittel 4, så er det stor variasjon Alt i alt gis det uttrykk for at utdanningsinstitusjo- mellom utdanningstilbudene, både når det kommer nene mangler ulike former for ressurser som setter til omfanget av og innholdet i studiene som tilbys dem i stand til å gi det utdanningstilbudet de øns- ved den enkelte institusjon. Til tross for dette er ker. For å kompensere for dette, er institusjonene svarene vi fikk fra utdanningsinstitusjonene gjen- pragmatiske for å få til et best mulige utdannings- 39 nom et spørreskjema nokså like. De ble her blant opplegg. De benytter seg av den kompetansetilfør- annet stilt spørsmål om hvordan de jobber med selen og de undervisningsressursene de har til- utdanningstilbudet innen karriereveiledning, for gang til, og oppretter samarbeid med andre aktører eksempel i forhold til kvalitetssikring av utdan- ut fra de mulighetene som finnes i regionene. ningene og kompetanseheving av ansatte. Utdanningsinstitusjonene kan sies å ha en dobbeltrolle, da de på den ene siden representerer de 6.1 Etterlyser en styrking av karriereveiledningsfaget ved institusjonene som skal utvikle og tilby utdanninger innen karriereveiledning, samtidig som de selv er etterspørrere Det er få som underviser i karriereveiledning av kompetanse, da de trenger kompetente fagper- ved institusjonene soner som kan undervise ved studiene. Svarene Ut fra informasjonen vi har fått fra utdanningsinsti- bærer preg av at institusjonene i sine refleksjoner tusjonene, ser det ut til at det er relativt få som un- rundt utdanningstilbudet, også vurderer det i lys av derviser i karriereveiledning ved institusjonene. På eget behov for kompetanse. spørsmål om de som underviser i karriereveiledning er fast ansatt eller ikke, viser svarene at det Det ser ut til å være et sterkt ønske om at det etab- normalt finnes mellom en til tre fast ansatte som leres et bredere og mer definert utdanningstilbud underviser i faget, enten på fulltid eller deltid. Kun innen karriereveiledning, enn det som finnes i dag. én institusjon oppgir at de benytter seg av eksterne Det er også et ønske om at det opprettes master- undervisere, som jobber ved institusjonen på ti- studier som inngår som en del av institusjonenes mesbasis. I de mer åpne spørsmålene som ble stilt egne tilbudsporteføljer, slik at utdanninger i mindre i egenevalueringen, fremkom det imidlertid at flere grad etableres på oppdrag fra eksterne aktører. benytter seg av eksterne forelesere, for å dekke institusjonenes ressursbehov. I tillegg sier så og si Alle utdanningsinstitusjonene ser ut til å samarbei- alle institusjonene at de i ulik grad samarbeider de med andre utdanningsinstitusjoner eller aktører. med andre institusjoner eller aktører, for å legge til Utdanningsinstitusjonene sier at samarbeidet som rette for kompetanseheving blant de ansatte, gjen- finner sted er viktig for å ha tilstrekkelig tilgang til nom kunnskapsutveksling og tilførsel av ekstern kompetanse, for å sikre kompetanseheving blant kompetanse. ansatte og for å sikre kvaliteten på og relevansen av utdanningene som tilbys. De fleste av underviserne er ansatt i førsteamanuensisstillinger eller i høgskolelektorstillinger, men det er også undervisere som er ansatt som professorer, førstelektorer, dosenter, høgskolelærere, 39 Vi har innhentet informasjon fra ansatte ved utdanningsinstitusjonene, ved at de har gjennomført en egenevaluering, bestående av en rekke spørsmål, med åpne svaralternativer. Dette omtales nærmere i kapittel 12.1.3. 48 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM universitetslektorer og doktorgradsstipendiater. Underviserne har høy utdanning, men ulik ut- den fremtidige situasjonen sårbar, da det kan være danningsbakgrunn vanskelig å erstatte disse personene, da det er Underviserne har ulik utdanningsbakgrunn, i ho- liten tilgang på personer med formell, høyere ut- vedsak på master- eller hovedfagsnivå. Flestepar- danning innen karriereveiledning. Noe av denne ten har utdanning innen fag som rådgivning, vei- sårbarheten kan avverges dersom det etableres ledning, pedagogikk eller lignende. Tre av institu- større fagmiljøer. sjonene oppgir at de har undervisere med doktorgradsutdanning innen pedagogikkfeltet eller tilsva- Etterlyser mer forskning og faglig produksjon rende. Institusjonene sier at det er et ønske å øke den faglige produksjonen blant de ansatte. En institu- Av mer spesiell karriereveiledningsutdanning, opp- sjon sier imidlertid at man mangler nok ressurser, gis det å være de aller fleste av underviserne som både nasjonalt og lokalt, til forskning innen karrie- har dette. Det varierer imidlertid hva underviserne reveiledning. I denne sammenheng etterlyses mer har spesialisering i. Eksempelvis har de videreut- FoU-midler, for å utvikle mer kunnskap om karrie- danning i karriereveileding, coaching, ulike ret- reveiledning i Norge. ninger innenfor gestaltfeltet, sertifisering i Profråd m.m. Det er også noen av respondentene som peker på at selv om utdanningstilbudet innen karriereveiled- Etterlyser mer kompetanse innen karrierevei- ning skulle bli utvidet, så finnes det for lite spisset ledningsfaget norskspråklig pensumlitteratur. En respondent sva- Til tross for variasjonen i undervisernes utdan- rer at dersom man baserer utdanningstilbudet på ningsbakgrunn, oppgis det at kompetansen anses mer generell litteratur innen veiledningsfeltet, som for å være tilstrekkelig i forhold til det utdannings- det finnes en del av på norsk per i dag, vil man tilbudet som gis per i dag. På den annen side, sier ikke oppnå den spissede karriereveiledningsut- flere at kompetansenivået blant de ansatte med danningen som det er behov for og ønske om å fordel kunne ha vært høyere, og noen institusjoner tilby. mener det er behov for at flere ansatte har doktorgradskompetanse. Ønsket om et høyere kompe- Som vi også omtaler senere i rapporten, viser vår tansenivå blant de ansatte relateres først og fremst bibliometriske analyse av den faglige produksjonen til at dette vil være avgjørende dersom man skal innen karriereveiledning, at det er relativt lav grad bygge opp et kvalitetsmessig bedre og mer defi- av faglig produksjon på området både i Norge, nert utdanningstilbud enn det som finnes i dag. Det Sverige og Danmark. Dette gjelder særlig når man pekes også på at det i denne sammenheng er vik- ser på graden av internasjonale publiseringer. tig at de som jobber med faget i tilstrekkelig grad sikres nødvendig, kontinuerlig utvikling, slik at de Utdanningstilbudet bør utvides og tilbys på kan holde seg a jour faglig, både nasjonalt og in- masternivå ternasjonalt. Flere uttrykker at det er behov for å utvide utdanningstilbudet innen karriereveiledningsfeltet. Dette En annen problemstilling som trekkes frem når det går både på innholdet i utdanningen, samt omfang gjelder behov for kompetanse, er at mange av un- og nivå. derviserne nærmer seg pensjonsalder. Dette gjør IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 49 Når det gjelder innhold, trekkes det frem at utdan- til å ta flere studiepoeng, at studietilbudet bør være ningstilbudet tradisjonelt og i hovedsak har vært modulbasert og at utdanningene bør være grads- rettet mot utdannings- og yrkesrådgivningen i sko- givende. len. Det er imidlertid behov for et sterkere fokus på veiledning av voksne og for at karriereveiledning En institusjon sier at deres utdanningstilbud, som og voksenpedagogikk knyttes tettere sammen. tilbys som videreutdanning, fungerer fint for ett Noen peker på at karriereveiledning også må tas segment studenter. De har imidlertid fått henven- inn i yrkesfaglærerutdanningene, samt sees i sammenheng med faget Utdanningsvalg. En insti- delser fra studenter som ønsker å gå videre med tusjon sier at de har ambisjoner om å opprette et tilstrekkelig tilbud for å imøtekomme dette. Det har karriereveiledningsstudium med et livslangt per- også skjedd at studenter som ikke oppfyller opp- spektiv, for å møte kompetansebehovet hos de takskravene, må avvises, da utdanningstilbudet som jobber med karriereveiledning for voksne. Fle- ikke er åpent for personer uten relevant utdanning re ser også behovet for at dagens utdanninger eller kompetanse fra før. en master i karriereveiledning, uten at det finnes et legger større vekt på arbeidsmarkedskunnskap enn det som er tilfellet i dag. Oppdragsstudier er til hinder for at institusjonene etablerer egne utdanninger innen karrie- Som omtalt tidligere, er blant annet arbeidsmar- reveiledning kedskompetanse ansett for å være utfordrende å Flere av utdanningsinstitusjonene peker på at en gi oppdatert kompetanse om i en utdanningssitua- gevinst ved å utvide utdanningstilbudet til å omfat- sjon. Ansatte ved institusjonene sier at de ikke har te gradsgivende utdanninger som en del av det mulighet til å holde seg oppdatert på området, da ordinære studietilbudet ved institusjonene, er at det stadig er i endring. Temaet egner seg likevel det vil motvirke ”oppdragsstudieproblematikken”. I for å kunne gis undervisning i på et mer overordnet dette ligger det at studier som etableres på opp- nivå, slik at studentene vet hvor de kan henvende drag fra andre, har en tendens til å medføre at til- seg for å få relevant informasjon i en arbeidssitua- budet blir lite forutsigbart og ustabilt, da man ikke sjon. Når det kommer til hvilket faglig innhold som vet hvordan etterspørselen etter slike studier vil anses for å være egnet for å ta med i en utdanning være i fremtiden. innen karriereveiledning, har nøkkelinformantene vi har intervjuet blant annet fremmet generell vei- Det at fagområdet preges av uforutsigbare ord- ledningsteknikk og –metode og teori og metode ninger og sporadiske oppdragsmidler, gjør at kom- om det som spesifikt går på karrierveiledning, samt petanseheving av ansatte, nyansettelser, utvikling kunnskap om Nav-systemet. Dette er nærmere av fagområdet og videre faglige satsinger nedprio- omtalt i kapittel 10. riteres. Det at mye baserer seg på oppdragsstudier, fører også til at store deler av ressursene som Når det kommer til omfang og nivå, sier to respon- er til rådighet, går med til å skrive søknader for å få denter at deres institusjon jobber med å etablere oppdrag. utdanninger innen karriereveiledning utover 30 studiepoeng og på masternivå. Flere uttrykker et ønske om at det i større grad enn i dag bør tilbys utdanninger innen karriereveiledning med mulighet 50 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 6.2 Utdanningens kvalitet og relevans imot av studentene. Det er også gjort revisjon av utdanningstilbudets innhold og pensumet som be- Lite systematisk sikring av utdanningstilbudets nyttes, innen temaer som lovgivning, arbeidslivs- kvalitet og relevans kunnskap, kritisk bruk av utforskningsverktøy og I forhold til institusjonenes arbeid med å sikre ut- det flerkulturelle perspektivet. danningenes kvalitet, faglige innhold og relevans for arbeidsmarkedets behov for kompetanse, viser Et annet forhold som ser ut til å være sentralt for svarene at de fleste institusjonene mangler en sys- utdanningsinstitusjonenes arbeid med å sikre kvali- tematisk kvalitetssikring gjennom strategier, plan- tet og relevans, er samarbeid med andre aktører. verk, tiltak eller lignende. Dette er nærmere omtalt under. Hovedvekten av svarene tyder på at mange ansatte som jobber med karriereveiledning, i stor grad 6.3 Samarbeid med andre aktører jobber med kvalitet og relevans på eget initiativ, og at det er opp til den enkelte å holde seg oppdatert Samarbeid med andre aktører er viktig for å på hva som gjøres på disse områdene i andre kunne opprettholde god kvalitet og relevans land. Det ser ut til å være utstrakt bruk av lokalt, regionalt og fylkesvis samarbeid, både mellom utdan- To institusjoner utmerker seg imidlertid i denne ningsinstitusjonene og mellom utdanningsinstitu- sammenheng. Den ene viser til at de har styrings- sjonene og andre aktører. Samarbeidet kan ha dokumenter og planverk for å sikre studietilbudets form av både etablerte og ad-hoc-baserte relasjo- kvalitet og relevans. De har også etablert en ”fag- ner. gruppe” av- og for ansatte, som også er tilknyttet internasjonale nettverk. Den andre sier at de har Eksempler på eksterne aktører som utdanningsin- opprettet formelle og uformelle fora og faglige stitusjonene sier de samarbeider med, er fylkes- grupper, som jobber med karriereveiledningsemnet kommunene, de fylkesvise karrieresentrene, kom- på en systematisk måte. Det er også etablert inter- munene, karrieresentrene ved høgskolene og uni- ne prosesser, som blant annet har ført til at visse versitetene, KS, NHO, attføringsbedriftene, Vox, andeler av stillingene ved institusjonen skal gå til Elevorganisasjonen, Utdanningsdirektoratet, IMDi faglig oppdatering, og ytterligere andeler kan gå til og SSB. forskning. I tillegg oppgir i underkant av halvparten av resOm lag halvparten av respondentene sier at de pondentene at de deltar i internasjonale nettverk. bruker studentenes tilbakemeldinger som veile- Disse ansees for å være viktige arenaer, både for dende for kvalitetssikringen sin. Vektlegging av at ansatte skal kunne holde seg oppdatert på hva innspill fra gjesteforelesere og ansatte, samt fø- som gjøres i andre land og for at de skal kunne ringer fra Kunnskapsdepartementet, trekkes også holde seg faglig oppdaterte. To av institusjonene frem i denne sammenhengen. Det gis også ek- sier de er med i ett eller flere Leonardo da Vinci- sempel på at noen institusjoner har jobbet spesielt prosjekter. 40 med å bedre undervisningen i forhold til arbeidsmarkedskompetanse, noe som har blitt tatt godt 40 I forbindelse med EU-kommisjonens satsing på livslang læring, er det etablert flere Leonardo-prosjekter. IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 51 Svarene viser også at det er mange formål som til at de har en målsetning om samarbeid, da de ligger til grunn for samarbeidet som finner sted. ønsker å være en foretrukken dialogpartner for Overordnet virker det som samarbeidet har inn- samfunns- og næringsliv, de ønsker å bidra til virkning på utdanningstilbudet gjennom å heve samfunns- og næringsutvikling, samt at de ønsker kompetansen til de ansatte ved institusjonene og å heve internasjonaliseringen i regionen ved å ved at det gir tilgang til eksterne undervisningskref- samarbeide med andre land. ter. Det pekes på at fagmiljøene innen karriereveiledning i Norge er så små, at man er helt avhengig Flere etterlyser en felles faglig plattform og etable- av å samarbeide med andre, for å ha tilstrekkelig ring av egne nettverk og fagmiljøer innen karriere- kompetanse til å gi studentene et fullverdig utdan- veiledning, på tvers av utdanningsinstitusjonene. ningstilbud innen karriereveiledning. Det vises til at det oppleves som svært uheldig at Nasjonalt nettverk for karriereveiledning ble ned- Flere trekker frem at samarbeidet med aktører i lagt. Nettverket var initiert av Utdanningsdirektora- næringslivet bidrar til å utvikle karriereveilednings- tet og var virksomt i perioden 2006 til 2010. Målet feltet ved institusjonen, gjennom blant annet å he- med nettverket var å utvikle kvalitativt gode stu- ve arbeidsmarkedskompetansen til de ansatte. dietilbud innen karriereveiledning ved høgskoler og Institusjonene får på denne måten kjennskap til universiteter. Det var rundt 10 høgskoler som var arbeidslivets etterspørsel etter kompetanse, og det aktivt med i nettverket. er med på å heve forståelsen av arbeidslivets behov for kompetanse og profesjonalitet. Samarbeid er avgjørende for små institusjoner En utdanningsinstitusjon som ikke er sentralt loka- Bruk av gjesteforelesere trekkes frem som viktig lisert, påpeker at det er begrenset hvor mange for å sikre et visst tilbudsomfang og et forsvarlig ganger man kan utlyse et kurs innen karrierevei- opplæringsopplegg, ved å bidra til å heve kvalite- ledning, da tilfanget av studenter er begrenset. ten på og relevansen av utdanningstilbudet som Samarbeidet med andre utdanningsinstitusjoner gis. Flere aktør sier at noe av det viktigste gjestefo- gjør at man sikrer en større tilførsel av studenter. releserne bidrar med, er spisskompetanse på ulike emner og tilføring av nye perspektiver. Det oppgis også at samarbeid gir mulighet til å tilby et bredere utdanningstilbud innen veiledningsfaget, Samtidig får institusjonene, gjennom samarbeidet som omfatter flere relevante temaer enn bare kar- med andre, gjort sitt utdanningstilbud kjent for riereveiledningsaspektet. Det blir imidlertid ikke blant annet aktører i næringslivet og Nav, der gått nærmere inn på hva de andre temaene er. Det mange potensielle karriereveiledningsstudenter er å tilby et utdanningstilbud som ikke bare omhand- ansatt. ler karriereveiledning, oppgis også å gi en større tilførsel av studenter. De færreste institusjonene har definerte målset- 52 ninger rundt det å samarbeide med andre. En insti- En annen utdanningsinstitusjon, som heller ikke er tusjon sier at de har fastsatte mål vedrørende sentralt lokalisert, påpeker at samarbeid med samarbeid med andre, der hovedintensjonen er å andre institusjoner er viktig, da mindre utdannings- få tilførsel av studenter som ønsker å ta utdanning institusjoner har ekstra utfordringer med å kunne innen karriereveiledning. En annen institusjon viser ha tilstrekkelig tilgang til fagpersonell innen karrie- IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM reveiledning. Det pekes på at ansatte ved en liten høgskole, kanskje i enda større grad enn ved større institusjoner, underviser på mange ulike kurs og at det ikke er rom for fordypning i karriereveiledning. Samarbeidet er personavhengig Flere peker på at det er ressurskrevende, både tidsmessig og økonomisk, å etablere og opprettholde nettverk og kontakter. Samtidig er det lite forutsigbart og tilfeldig om det finnes penger til dette eller ikke. Dette gjør at mye av samarbeidet som finner sted, ofte er personavhengig og dermed sårbart i forhold til stabilitet og varighet. En annen respondent verdsetter likevel kontakten som er etablert på individnivå, da dette gjør prosessene mer fleksible og mindre ”byråkratiske”. I forlengelsen av dette, er det også noen av svarene som tyder på at samarbeidet med andre blir et mål i seg selv. Institusjonene sier at samarbeid er ønskelig, da dette er viktig for å holde kontaktnettverket ved like. I denne sammenhengen sier en institusjon at de personlige kontaktene er vel så viktige som det som skjer på institusjonsnivå. IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 53 7 Tilbydere av karriereveiledning etterspør kompetanse i karriereveiledning Vi har gjennomført totalt ti telefonintervjuer med systematisk utdanningstilbud innen karriereveiled- representanter fra ulike aktører som tilbyr karriere- ning i Norge per i dag. veiledning og som slik etterspør kompetanse i karriereveiledning. De vi har intervjuet er ansatt i Flere mente i denne sammenheng at noe av pro- grunnopplæringen, de fylkesvise karrieresentrene, blemet er at det fra sentralt hold ikke er gitt noen karrieresentrene Nav- klare føringer på hva karriereveiledning er, eller kontorene og attføringsbedriftene. For hver av dis- hva en karriereveileder skal kunne. Utfordringen se, har vi snakket med to personer. Dette spekte- med dette er at dersom det ikke finnes føringer for ret av aktører, viser også mangfoldet i målgruppe- hva en karriereveileder skal ha av kompetanse, er ne disse jobber inn mot, jf. avsnitt 3.13.4. det også vanskelig å etablere gode karriereveiled- ved to universiteter, ningsutdanninger, siden det ikke er tydelig hvilket Hovedformålet med intervjuene var å få et inntrykk kompetansebehov slike utdanninger skal dekke. av hvordan kompetansesituasjonen er i de ulike Det ble etterlyst at sentrale myndigheter tar tak i virksomhetene per i dag, og hvordan de ser på dette, dersom man skal klare å profesjonalisere tilgangen til relevant kompetanse. Til tross for ulik- karriereveiledningsfeltet. hetene med henhold til hvilke målgrupper de ulike aktørene retter seg mot, er det mange fellestrekk i At det ikke er tatt tak i disse spørsmålene, oppfat- svarene som ble gitt: tes som manglende forståelse av og kunnskap om karriereveiledningsfeltet fra blant andre Kunn- Arbeidserfaring og en bred kompetansesam- skapsdepartementet side. Det oppleves også som mensetning blant de ansatte verdsettes. Eg- at utdanningsområdet ikke er prioritert av sentrale nethet er også noe som trekkes frem. utdanningsmyndigheter og at karriereveiledning Det er utstrakt bruk av ikke-formelle kompe- ikke anses som like viktig som annen kompetanse tansehevingstiltak for de ansatte. og andre utdanningsområder. Det er imidlertid tatt Det er et ønske om at ansatte skal ha formell godt imot at Nasjonal enhet for karriereveiledning kompetanse innen karriereveiledning. er opprettet og lagt til Vox. Det er stor grad av samarbeid med andre aktører, for blant annet å få kompetanse om arbeidsmarkedet og utdanningssystemet. 7.2 Veiledning, ikke rådgivning Flere av respondentene sier de foretrekker begrepet «veiledning» fremfor «rådgivning», Som omtalt innledningsvis, er det mange aktører for å beskrive arbeidet de utfører. som tilbyr karriereveiledning. De ansatte som jobber med karriereveiledning har også ulike titler i de ulike sektorene. For eksempel kaller man de som 7.1 Det etterlyses en definisjon av hva karri– jobber med karriereveiledning i grunnopplæringen ereveiledning er og hva en karriereveile- for utdannings- og yrkesrådgivere, mens de som der skal kunne jobber med karriereveiledning i Nav benevnes som veiledere. Benevnelsen «karriereveileder» benyt- Flere av respondentene peker på en svak profe- tes blant annet av de som jobber ved de fylkesvise sjonalisering av karriereveiledningsfeltet og et lite karrieresentrene og av de som jobber ved karrieresentrene ved universitetene og høgskolene. 54 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM De fleste vi intervjuet, ønsket å omtale arbeidet sitt 7.3 Karriereveiledning er et eget fagfelt som veiledning, og ikke rådgivning. De aller fleste vi snakket med, var helt klare på at I veiledningsbegrepet ligger det at karriereveile- karriereveiledning er et eget fagfelt som forutsetter derne skal hjelpe den enkelte til å bli bevisst på at den som utøver veiledning har kompetanse på egen kompetanse og fremme refleksjon hos hver området. Noen av dem vi intervjuet, opplever at enkelt rundt egen motivasjon og egne interesser. ikke alle har dette klart for seg. En vi snakket med, På denne måten skal det gjennom karriereveiled- sa at karriereveiledningsfeltet i dag er der medie- ningen gis hjelp til selvhjelp. Målet er at de som får og kommunikasjonrådgivningen var for noen år karriereveiledning, selv skal kunne finne frem til tilbake, da det var en gjengs oppfatning at dette hvilken karrierevei som kan være riktige for dem. var noe «alle» kunne drive med. Samtidig sier noen, at i visse tilfeller går man over i Den største utfordringen, slik en annen av respon- det å gi konkrete råd rundt valg av utdanning eller dentene opplever det, er først og fremst å skape yrke. Det gis eksempler på elever som ikke klarer å en forståelse i virksomhetens ledelse, for hva kar- finne ut av hvor de skal gå videre etter ungdoms- riereveiledning er, at karriereveiledning er et eget trinnet eller videregående opplæring. Det gis også fagområde og hvilken betydning dette har for de eksempler på voksne som har som mål å komme som har behov for slik veiledning. Først når ledel- raskest mulig ut i jobb, og da blir veiledningen nært sen får denne forståelsen, vil det kunne skapes en knyttet opp til hva som faktisk finnes av jobbmulig- anerkjennelse av at det er behov for slik kompe- heter der og da. tanse blant de ansatte. Noen påpekte at det er et skille mellom karriereveiledning og studieveiledning. En del av karriereveiledningen kan innebære å gi veiledning i forhold til 7.4 Behov for kompetanseheving i virksomhetene konkrete utdanningsvalg, hvilke utdanninger som kan bygge på hverandre og hvilke utdanninger Mange tiltak for å heve kompetansen blant de som etterspørres i ulike yrker. Av etterspørrerne vi ansatte har intervjuet, er slik veiledning kanskje mest rele- Alle vi snakket med, gir inntrykk av at det tilbys vant for rådgiverne i grunnopplæringen. Den ene mange kompetansehevende tiltak for virksomhete- representanten vi snakket med som jobbet på ett nes ansatte, med noe grad av variasjon. Opplæ- av karrieresentrene ved et universitet, sa at studie- ringen kan både være i regi av virksomhetene selv, veiledning gis kun dersom dette inngår som en del eller i regi av eksterne aktører. av det å tenke karriere på sikt. De som trenger studieveiledning i mer tradisjonell forstand, for å få Kompetansehevingen består blant annet av kurs, hjelp til å planlegge et utdanningsløp, er primært i seminarer og mulighet til å ta formell utdanning. målgruppen for andre typer tilbud, som studievei- Mange trekker spesielt frem veiledningskompetan- ledningstjenestene ved utdanningsinstitusjonene. se, arbeidsmarkedskompetanse og kompetanse om utdanningssystemet som områder de stadig trenger påfyll av kunnskap om. Noen sier også at opplæringen som gis er viktig for at de ansatte skal IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 55 benytte samme veiledningsmetode i arbeidet sitt En utfordring som ble trukket frem i forbindelse og slik tilby en profesjonell tjeneste. Her kan den med samarbeidet med næringslivet, var at kurstil- ene attføringsbedriften vi var i kontakt med trekkes budet kan bli ensidig, da det ofte er de samme frem som et eksempel. Alle ansatte får obligatorisk bransjene som bidrar mest. Og det påpekes spesi- opplæring i regi av bransjeforeningen Attførings- elt at det er behov for et tettere samarbeid med og bedriftene og blir på denne måten sertifiserte kar- mer kompetanse om helsesektoren. riereveiledere. Dette sikrer at alle jobber ut fra samme faglige plattform. Partnerskap for karriereveiledning trekkes også frem som en viktig aktør, som bidrar til kompetan- Når det gjelder muligheten til å ta formell karriere- seheving av ansatte i de ulike virksomhetene. veiledningsutdanning, virker det som om dette Partnerskapet er også sentralt med henhold til først og fremst må komme på initiativ fra den en- selve karriereveiledningstilbudet som gis, da det kelte ansatte, men at arbeidsplassene kan bidra danner grunnlag for samarbeid mellom flere rele- økonomisk, samt legge til rette på andre måter, vante aktører i et fylke, med ulike roller og ulik ved å gi fri ved eksamensavvikling, fremskaffe vi- kompetanse. Samarbeidet gjør at den samlede karer som dekker opp fraværet som er relatert til tjenesten totalt sett blir bedre. For eksempel peker undervisningsopplegget osv. Et eksempel på en den ene Nav-ansatte vi snakket med på at det er problemstilling som trekkes frem fra grunnopplæ- stor grad av samarbeid mellom Nav-kontoret og de ringen, er at siden de fleste rådgiverne ikke er full- andre aktørene i partnerskapet. Dette gjør at de tidsansatte rådgivere, benyttes mulighetene som har en større bredde og et mer helhetlig system å finnes for den enkelte til å ta etter- og videreutdan- støtte seg på, dersom kontorets brukere trenger ning til andre fagområder som rådgiverne undervi- hjelp til forhold som krever annen type kompetanse ser i. enn det de ansatte ved kontoret har. Dette gjør at de Nav-ansatte kan konsentrere seg om sine kjer- Samarbeid med andre aktører er viktig for neoppgaver, samtidig som brukerne har et godt kompetansehevingen tilbud. Mange ser på samarbeid med andre aktører som en viktig del av kompetansehevingen som finner Noen fremmer det å være del av et nettverk som sted. Det kan her trekkes klare paralleller til utdan- viktig, både for å få kompetanse, men også for å ningsinstitusjonenes svar rundt betydningen av sikre en best mulig karriereveiledningstjeneste. En samarbeid med andre aktører. rådgiver som jobber ved en videregående skole, eksemplifiserte dette med å vise til at det er opp- 56 Det er mange som samarbeider med næringslivet, rettet et nettverkssamarbeid mellom flere regioner, for å holde seg oppdatert på hva som finnes av hvor både de som jobber med sosialpedagogisk yrker, hva som kreves av kompetanse i disse yr- rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivere er kene og for å få generell arbeidsmarkedskompe- med. Disse samles med jevne mellomrom. Dette tanse. Andre gir eksempel på at de har samarbeid har blant annet resultert i at medlemmene av nett- med høyere utdanningsinstitusjoner i nærområdet, verket har fordelt fordypningsområder seg imellom. og at de på denne måten får kompetanse om tren- Rådgiveren vi snakket med hadde i oppgave å ha der innen studievalg, nye utdanningstilbud, søke- spesiell kompetanse om utdanning i utlandet. Hen- prosesser etc. sikten var at medlemmene av nettverket kunne IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM kontakte hverandre for å få hjelp innen det områ- Arbeidserfaring, kompetansebredde og person- det hvert enkelt medlem skulle ha særlig kompe- lig egnethet vektlegges tanse om. I tillegg til formell karriereveiledningskompetanse, viser svarene at det jevnt over anses for å være Ønsker økt tilgang til formell karriereveiled- viktig at den som ansettes i en karriereveilederstil- ningskompetanse ling, har arbeidserfaring. Dette har sammenheng Mange av de vi intervjuet, sier at det stilles et ge- med at arbeidserfaring sees på som en kilde til nerelt krav om utdanning på bachelornivå ved an- kunnskap om arbeidsmarkedet og yrkeslivet. Det settelse i virksomheten, men at det ikke stilles pekes blant annet på at formell utdanning ofte ikke spesielle krav til utdanning innen karriereveiled- er tilstrekkelig for å utøve god karriereveiledning, ning. Det gis likevel inntrykk av at det er et sterkt da den formelle utdanningen først og fremst er teo- ønske om at det skal utdannes flere karriereveile- retisk og lite praksisrettet. Dette er i tråd med noe dere i Norge, slik at tilgangen til veiledere med av det som fremkom i intervjuene med de ansatte formell kompetanse blir bedret. Slik tilgangen på ved UH-institusjonene. formelt utdannede karriereveiledere er per i dag, går det ikke an å stille obligatoriske kompetanse- Gitt at det er vanskelig å få tak i ansatte med for- krav om slik utdanning, da det ikke finnes nok per- mell karriereveiledningsutdanning, har dagens kar- soner med relevant utdanningsbakgrunn. riereveiledere mange ulike typer utdanningsbakgrunn. Bredde i utdanningsbakgrunnen hos de an- Både England og USA fremmes som gode ek- satte er imidlertid noe som verdsettes av virksom- sempler på land som har etablert profesjonelle og hetene, da målgruppene de jobber inn mot har uli- systematiske utdanninger innen karriereveiledning, ke behov. som også gjør at etterspørrere av rådgivere og veiledere kan stille helt andre krav til kompetanse Personlig egnethet trekkes frem som en viktig ved ansettelse enn i Norge. Som vi kommer tilbake egenskap ved den som skal utøve karriereveiled- til i kapittel 8, er forholdene langt mer tilrettelagt for ning. En karriereveileder må være glad i å jobbe dette også i Sverige og Danmark, sammenlignet med mennesker, ha evnen til å se den enkelte og med Norge. kunne snakke med folk på en måte som fremmer refleksjon og bevissthet rundt egen situasjon og Her er det også relevant å vise tilbake til vår omta- egne ønsker. Dette kan eksemplifiseres med at en le av studentenes vurdering av egen karriereveile- av rådgiverne i grunnopplæringen som vi interv- dingskompetanse. Studentene er jevnt over tilfreds juet, sa at valg av rådgiver i skolen, ofte skjer på med egen kompetanse, men mange svarer at de bakgrunn av arbeidserfaring innen skolevesenet, mangler kunnskap om Nav-systemet og tilhørende samt personlig egnethet. Det ble imidlertid gitt ut- rettigheter. Dette kan tenkes å gi Nav en ekstra trykk for et klart ønske om at formell kompetanse rekrutteringsutfordring, da det kan føre til at perso- bør vektlegges i større grad enn i dag. Det skal her ner med karriereveiledningsutdanning ikke søker sies at rådgivningen i grunnopplæringen er en relevante stillinger i Nav-systemet. funksjon og ikke en stilling, noe som gjør at det så godt som alltid er en ansatt lærer som får rådgiveroppgaven i skolen. Dette er likevel ikke til hin- IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 57 der for at det kan stilles krav til rådgiverne om for- ning som et eget kompetansefelt, i tillegg til veiled- mell kompetanse innen karriereveiledning. ningskompetanse. 7.5 Ønsker utdanning på masternivå Selv om det gis uttrykk for at det er stor etterspørsel etter karriereveiledere med formell kompetanse, var det ikke alle vi intervjuet som hadde en klar formening om hvordan en karriereveiledningsutdanning best kunne imøtekomme behovet. Det som imidlertid ble fremmet av flere, var at det måtte etableres en systematisk karriereveiledning på bachelor- og masternivå, med et klart definert innhold og et større omfang. Det ble også trukket frem at det vil være hensiktsmessig om man klarer å samle karriereveiledningsutdanningene på et mindre antall utdanningsinstitusjoner, slik at det kan etableres gode fagmiljøer. Dette er i tråd med det som fremkom av svarene fra de ansatte ved utdanningsinstitusjonene. Som vi vil komme tilbake til senere i rapporten, er dette også på linje med svarene vi fikk fra nøkkelinformantene. Et annet moment som fremkom, var at det er viktig at det finnes et videreutdanningstilbud innen karriereveiledning, som lar seg kombinere med yrkesdeltakelse, for eksempel ved at utdanningstilbudet er modul- og samlingsbasert. Når det kom til hvilket innhold en utdanning innen karriereveiledning bør ha, mente noen at det viktigste var å legge vekt på veiledningsmetode- og teknikk, dernest spesifikk karriereveiledningskompetanse, da veiledningskompetanse sees på som det aller viktigste for tjenesten som tilbys. Som omtalt i kapittel 10 (tabell 11), sier nøkkelinformantene på sin side at det er viktig å fremme karriereveiled- 58 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 8 Målrettede utdanninger i karriereveiledning i Danmark og Sverige I dette kapitlet ser vi nærmere på karriereveiled- 8.1 Karriereveiledningsutdanningene i Danmark ningsutdanningene i Sverige og Danmark. Gjennomgangen bygger på informasjonsinnhenting fra en desk research, samt telefonintervjuer. Karriereveiledningsfeltet i Danmark har i løpet av de siste tiårene gjennomgått store endringer. I Overordnet viser gjennomgangen at det er en 2004 ble det iverksatt en stor reform, etterfulgt av markant forskjell på hvordan karriereveiledningsut- en rekke lovendringer fra 2006 til 2010 (Thomsen danningene i Norge, Sverige og Danmark er orga- og Jensen 2011). Dette har medført at utdan- nisert. Både i Sverige og Danmark finnes det to ningsområdet innen karriereveiledning har blitt formelle utdanninger, mens vi i denne kartlegging- klart definert og regulert. en av det norske utdanningstilbudet i alt har identifisert 51 utdanningstilbud. Veiledningsreformen i 2004 var blant annet resultatet av en gjennomgang av veiledningsområdet i I Danmark består utdanningstilbudet av en diplom- Danmark, gjort av OECD i 2002. I landrapporten utdanning i Utdannings-, yrkes- og karriere- ble det pekt på at veiledningen i Danmark var veiledning, som tilsvarer bachelornivå, samt et spredt på mange aktører og at det ble etterlyst en masterprogram i veiledning. Begge utdanningene større grad av sammenheng og koordinering tilbys som separate videreutdanninger og bygger (OECD 2002). Kritikken var med andre ord nokså således ikke på hverandre. Det forutsettes imidler- lik den som ble rettet mot Norge, jf. kapittel 3.11. tid at studentene har relevant tidligere utdanning og yrkeserfaring (se tabell 3). I forbindelse med reformen i 2004, flyttet man veiledningen ut av skolen og utdanningsinstitusjonene Utdanningene som tilbys i Sverige er organisert og etablerte en struktur med et nasjonalt nivå (E- som en utdanning opp til masternivå, der Studie- veiledningssentrene), et regionalt nivå (studievalg- og yrkesveilederutdanningen er et treårig bachelor- sentrene) og et lokalt nivå (ungdommens utdan- program. Bachelorprogrammet kan videreføres ningsveiledningssentre/UU-sentrene). Et av formå- med Master i karriereutvikling og veiledning, som lene med dette, var å sikre en tydelig plassering av er en teoretisk overbygning til bachelorutdanning- ansvaret for veiledningstjenesten. en. Diplomutdanningen i Danmark og bachelorutdanningen i Sverige er i hovedsak innrettet mot Karriereveiledning innen utdannings- og yrkesvalg utøvelse av karriereveiledning, mens masterpro- finner sted i mange ulike sammenhenger og på grammene i begge landene i større grad har en forskjellige arenaer. I grunnskolen og særlig i forskningsmetodisk og vitenskapsteoretisk tilnær- overgangen mellom grunnskole og videregående ming. skole, er det UU-sentrene som veileder elevene. I overgangen mellom videregående opplæring og høyere utdanning er det Studievalg som primært står for veiledningen. Det finnes også veiledere ved utdanningsinstitusjonene. Etter endt ut- danning, er det særlig jobbsentrene, VEU-sentrene og A-kassen som tilbyr veiledning innen utdannings- og yrkesvalg. IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 59 BOKS 1 Karriereveiledningsarenaer i Danmark utdanningsinstitusjon, samtidig med at de underviste. Reformen, som førte til en sentralisering av Ungdommens uddannelsesvejledning (UUsentrene): veileder unge opp til 25 år uten en ungdomsutdannelse. Det finnes 45 UU-senter i Danmark. veiledningen, gjorde at veilederne i langt større grad begynte å jobbe som veiledere på fulltid, samt at flere faggrupper ble representert. Selv om det Studievalg: driver veiledning innen høyere utdanning og yrkesvalg for unge. Det finnes sju studievalgssenter i Danmark. E-veiledningssentrene: veileder bredt om hele utdanningssystemet via sms, chat, e-post og telefon. Utdanningsstedenes egne veiledere: veileder rundt det å gjennomføre en påstartet utdanning. Jobbsentrene: veileder arbeidsledige og sykmeldte om muligheter innen utdannings- og yrkesvalg. A-kassene: veileder om etter- og videreutdanning og i denne sammenheng også finansiering/økonomi. fremdeles er flest med lærerbakgrunn som jobber på UU-sentrene, så har det jevnt over blitt langt flere veiledere med bakgrunn innen sosialrådgivning, psykolog m.m. Ett av punktene som ble kritisert i OECDs landrapport om Danmark, var veiledernes kvalifikasjoner og utdanning (OECD 2002). Kritikken gikk på at den daværende utdanningen var begrenset og sterkt sektoravhengig. I forbindelse med reformen, ble derfor karriereveiledningsutdanningene endret. VEU-sentrene: Veileder voksne om etter- og videreutdanningsmuligheter. Det er 13 VEU-senter i Danmark. Resultatet ble at ca. 21 ulike veilederutdanninger og kurs ble erstattet av én felles utdannings- og Et annet resultat av reformen er at det har blitt lagt yrkesveiledningsutdanning (Diplom i Utdannings-, større vekt på kvalitetssikring, noe som har med- yrkes- og karriereveiledning). Målet var å sikre kva- ført langt større grad av registrering, effektmåling- liteten i karriereveiledningen og gjøre den mer pro- er, resultatmålinger osv. fesjonell. Utdanningen bestod på det tidspunktet 41 av tre moduler á 10 ECTS , tilsvarende bachelor42 Selv om veiledningsområdet har gjennomgått nivå (EQF 6). Det ble lagt stor vekt på å få til en mange endringer de siste årene, er det lagt opp til mest mulig sømløs overgang fra de daværende ytterligere endringer fremover. I september 2012 veilederutdanningene til den nye utdanningen, slik ble en evaluering av en rekke tiltak innen veiled- at det skulle være mulig for den enkelte veileder å ningsområdet offentliggjort (CEFU m.fl. 2012). Et få godkjent tidligere gjennomførte utdanninger/kurs av tiltakene som ble sett nærmere på var for ek- som del av den nye diplomutdanningen. sempel det kommunale tilbudet til unge mellom 15 – 17 år, som verken er under utdanning eller i jobb. Det ble også vurdert om det skulle etableres en Det er ventet at evalueringen vil medføre flere end- egen bachelorutdanning. Man gikk imidlertid vekk ringer, men det foreligger ennå ingen konkrete po- fra dette, blant annet fordi man ikke ønsket at det litiske utspill. skulle bli for stor forskjell mellom de eksisterende og den nye utdanningen. 8.1.1 Utdanning av karriereveiledere i Danmark Karriereveilederne i Danmark har ulik bakgrunn. Det har vært et mangeårig politisk mål å skulle profesjonalisere karriereveiledningstjenesten. Før reformen var de fleste veilederne utdannet lærere, da veilederne var plassert på den enkelte skole og 60 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 41 European Credit Transfer and Accumulation System-poeng. Det norske systemet med studiepoeng samsvarer med ECTSpoengene. 42 European Qualifications Framework (EQF) opererer med åtte nivåer for å kategorisere ulike utdanninger. Det første nivået er ikke relevant for Norge. Nivå 2 tilsvarer kvalifikasjoner på nivå med fullført grunnskole. Nivå 8 tilsvarer Ph.d.-kvalifikasjoner eller tilsvarende. Det ble ikke avsatt egne midler til å utvikle det nye nomføre en realkompetansevurdering for å imøte- utdanningstilbudet, men Videncenter for Uddan- komme kravet. nelses- og Erhvervsvejledning (VUE), som ble etablert i 2006, og som drives i samarbeid mellom Som det fremgår av tabell 3, finnes det to formelle profesjonshøgskolene VIA University College og utdanninger innen karriereveiledning i Danmark i profesjonshøgskolen UCC, fikk de første årene dag: Diplom i Utdannings-, yrkes- og karrierevei- midler fra sentralt hold. Senterets oppgave er å ledning og Master i veiledning. samle inn, bearbeide, utvikle og formidle kunnskap og dokumentasjon om veiledning, i samarbeid med Felles for de to utdanningene, er at ingen av dem forskningsinstitusjoner. bygger på en grunnutdanning, da begge er videreutdanninger. Master i veiledning er således ikke I 2007 ble utdanningen utvidet til et helårsstudium tenkt å skulle være en påbygging til Diplom i Ut- (60 ECTS), og samme år ble det innført krav om at dannings-, yrkes- og karriereveiledning. alle veiledere skulle gjennomføre en karriereveilederutdanning på minimum diplomnivå (EQF Diplomutdanningen i Utdannings-, yrkes- og karrie- 6/bachelornivå, eller tilsvarende). Veilederne, som reveiledning er rettet mot alle veiledere, mens hadde lang erfaring innen området, kunne gjen- Master i veiledning er rettet mot veiledere med en TABELL 3 Oversikt over karriereveiledningsutdanningene i Danmark Utdanning Studiested Opptakskrav Nivå, ECTS og studietempo Målgruppe Avgifter Diplom i Utdannings-, yrkes- og karriereveiledning Profesjonshøgskoler (University College Sjælland, Professionshøgskolen UCC, University College Lillebælt, University College SydDanmark og VIA University College) Må minst ha relevant utdanning på nivå med yrkesakademiutdanning eller en relevant videregående voksenutdanning (VVU), tatt som regulert kurs, samt to års relevant yrkeserfaring EQF 643 60 ECTS Deltid Målgruppen er utdannings- og yrkesveiledere, samt de med arbeidserfaring, som voksenunderviser, sykepleier eller sosialrådgivere Ca. 40.000 kr. Deltakere kan søke SVU.44 Master i veiledning Aarhus Universitet Relevant bacheloreller kandidatutdanning, relevant profesjonsbachelorutdanning, eller relevant diplomutdanning, samt to års relevant yrkeserfaring EQF 745 60 ECTS Deltid Målgruppen er utdannings- og yrkesveiledere, undervisere (blant annet fra den felles veilederutdanningen), ansatte som jobber på arbeidsformidlingskontorer, i fagforbund og Akassen, samt konsulenter i regioner og kommuner mv. Ca. 70.000 kr. Mulighet for SVU Kilde: Uddannelsesguiden 43 44 45 Bachelorgrad eller tilsvarende. Statens Voksenuddannelsesstøtte. Mastergrad eller tilsvarende. IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 61 utdanning på minimum EQF 6-nivå (bachelornivå ning rettet inn mot overgangen fra grunnskole til eller tilsvarende), som for eksempel vil gjelde lede- videregående opplæring. Det er også mulig å ta re av UU-sentrene og veiledere på høyere utdan- valgfag på andre diplomutdanninger, for eksempel ningsinstitusjoner. diplomutdanning i sysselsetting. Ser vi nærmere på oppbyggingen av utdann- En markant forskjell på de to utdanningene, er at ingene, så består Master i veiledning av tre obliga- diplomutdanningen toriske moduler, samt en spesialmodul, jf. tabell 4. høgskoler, mens masterprogrammene tilbys kun Diplomutdanningen består av tre obligatoriske mo- av Aarhus Universitet. tilbys på fem profesjons- duler, avsluttende oppgave, samt valgfag tilsvarende 15 ECTS. For eksempel har veiledere fra Masterprogrammet er slik knyttet til et forsknings- VEU-sentrene og jobbsentrene mulighet til å ta et miljø og er generelt mer teoretisk enn diplomut- valgfag i karriereveiledning for voksne, mens vei- danningen, noe utdanningen også har blitt kritisert ledere på UU-sentrene kan ta et valgfag i veiled- for, uten at det er lagt opp til en endring av utdan- TABELL 4 Oversikt over innhold og oppbygging av karriereveiledningsutdanningene i Danmark Mål Diplom i Utdannings-, yrkes- og karriereveiledning Master i veiledning Kunnskap om valgprosesser, teori og metode, som er relevante for utdannings- og yrkesveiledning av forskjellige målgrupper. Innsikt i utdannings- og yrkesveiledningens rolle i samspillet mellom individ og samfunn, samt kunnskap om ulike yrkesvalgs- og veiledningsteorier, herunder forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske tilnærminger. Analysere og vurderer forskjellige veiledningsstrategier og metoder. Kunnskap om vesentlige trekk i samfunnsutviklingen, som har betydning for utdannings- og karriereveiledningen. Fag 3 obligatoriske moduler á 10 ECTS: Veiledning og veileder Veiledning og individ Veiledning og samfunn Valgfrie moduler tilsvarende 15 ECTS: Valg og valgprosesser, teorier og praksisformer (10 ECTS) Veiledning i utdanningsinstitusjoner (10 ECTS) Særlige behov i veiledning (10 ECTS) Innovasjon og kvalitet i veiledningsmiljøer (10 ECTS) Karriereveiledning for voksne (5 ECTS) Overgangsveiledning i grunnskolen (5 ECTS) Interkulturell veiledning (5 ECTS) Mentorskaper og mentorordninger (5 ECTS) Veiledning i fellesskap og gruppeveiledning Kunnskap om sammenhengen mellom veiledningsteori og – metoder, samt sosialiserings-, arbeidsmarkeds- og læringsteori. Kunnskap om teoriers og metoders anvendelse i forsknings-, evaluerings- og utviklingsarbeid. Modul 1: Veiledningsteori Modul 2: Veiledning og samfunn Modul 3: Veiledning i praksis Modul 4: Masteroppgave Hver modul har et omfang på 15 ECTS. Det er mulig å velge moduler utenom utdanningens faglige område, men kun opp til15 ECTS. Avgangsoppgave á 15 ECTS. Oppgaven tar utgangspunkt i en praktisk problemstilling innen arbeidsområdet. Kilde:Uddannelsesguiden 62 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM ningen. I utgangspunktet er det profesjonshøgsko- samt i kommunale veilednings- og informasjons- lene som har i oppgave å sikre at utdanningen er i sentre for voksne. Utdannings- og yrkesveiled- overensstemmelse med etterspørrernes behov. ningen tilbys også via offentlig finansierte webtjenester, som for eksempel de nasjonale utdan- Det finnes ingen statistikk over antall studenter ningsportalene som har gjennomført diplomutdanningen, men det- www.studera.nu. www.utbildingsinfo.se og te finnes for masterstudentene (tabell 5). Tall fra Danmarks Statistik viser at det hvert år i gjenn- Sverige har et desentralisert system for beslut- omsnitt er 81 personer som gjennomfører master- ningstagning, og det finnes ingen sentrale instan- programmet. Det er imidlertid variasjoner fra år til ser som koordinerer eller regulerer karriereveiled- år. ningstjenesten. Dette gjøres på lokalt eller regionalt nivå, særlig hva gjelder veiledningen på grunnskole- og ungdomsskolenivå, samt for vei- TABELL 5 ledning av voksne. Veiledningen av studenter på Antall gjennomførte masterstudenter i Danmark høgskolene og universitetene planlegges av den 2004 2005 2006 2007 2008 enkelte institusjon. 31 64 120 108 40 2009 2010 2011 87 106 99 Kilde: Danmarks Statistik For å forbedre karriereveiledningen i Sverige, har det nasjonale kontor for utdanning, Skolverket (tilsvarende Utdanningsdirektoratet i Norge), utarbei- 8.2 Karriereveiledningsutdanningene i Sverige det generelle retningslinjer for karriereveiledning. Retningslinjene angir hvordan man kan eller bør forholde seg til lovgivningen på området, og har til Sverige har lang tradisjon med å tilby offentlig kar- formål å påvirke utviklingen av karriereveilednings- riereveiledning. I dag tilbys utdannings- og yrkes- feltet og fremme en ensartet anvendelse av lovgiv- veiledning i hele utdanningssystemet. Veilederne ningen. arbeider normalt på den enkelte skole og utdanningsinstitusjon, men det finnes eksempler på 8.2.1 Utdanning av karriereveiledere i Sverige kommuner som tilbyr veiledning på et eksternt vei- Det finnes om lag 5 000 veiledere i Sverige, hvorav ledningssenter. Veiledningstjenestene tilbys også 2 000 arbeider innenfor utdanning og resterende på arbeidsformidlingskontorer rundt om i Sverige, innen Arbetsförmedlingen (Cedefop 2010). De fles- TABELL 6 Oversikt over karriereveiledningsutdanningene i Sverige Utdanning Studiested Opptakskrav Studie- og yrkesveilederprogrammet Malmö Högskola Umeå Universitet Stockholms Universitet Grunnleggende kompetanse, samt områdekompetanse 6: Engelsk B og Samfunnskunnskap A Masterprogram i Karriereutvikling og veiledning Stockholms Universitet i samarbeid med Umeå Universitet og Malmö Högskola Eksamen fra Studieog yrkesveilederutdanningen eller tilsvarende Nivå, ECTS og studietempo EQF 6, 180 ECTS, heltid, campus-basert undervisning og fjernundervisning Målgruppe EQF 7, 180 ECTS, heltid, campus-basert undervisning og fjernundervisning Veiledere Avgifter Kilde: Eurguidance «Education, Work, Guidance in Sweden” IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 63 te karriereveilederne i Sverige har en eksamen fra bys som videreutdanning, er utdanningen av veile- Studie- og yrkesveilederprogrammet (tabell 6). dere i Sverige en grunnutdanning. Høsten 2009 Unntaket er imidlertid veilederne ved universitete- startet Stockholms Universitet, i samarbeid med ne, som oftest har en bachelor- eller mastergrad. Umeå Universitet og Malmö Högskola, et masterprogram i Karriereutvikling og veiledning. Det primære utdanningstilbudet for veiledere er Studie- og yrkesveilederutdanningen. Dette er et Studie- og yrkesveilederutdanningen ble opprettet i treårig bachelorprogram, normert til 180 ECTS (ta- 1993, i første omgang som en ettårig overbygning, bell 6). Studie- og yrkesveilederutdanningen tilbys men ble senere utvidet til en 3-årig bachelor- på Malmö Högskola, Umeå Universitet og Stock- utdanning. En av begrunnelsene for dette var at holms Universitet. I motsetning til Danmark og man ønsket at de som jobbet som veiledere ved Norge, hvor utdanningen av veiledere primært til- skolene skulle ha veiledning som deres primære TABELL 7 Oversikt over innhold og oppbygging av karriereveiledningsutdanningene i Sverige Mål Fag Studie- og yrkesveilederutdanningen Masterprogram i Karriereutvikling og veiledning Utdanningen skal gi studentene kunnskap om hvordan man veileder enkeltpersoner til å utforske, formulere og utvikle deres interesser og ønsker i relasjon til utdanning, profesjon og arbeidsliv. Utdanningen gir studenten en grunnleggende kunnskap om forutsetningene for at veiledningen skal føre frem til et begrunnet valg av videre karriere for den som mottar veiledning. Ved avslutning av kurset skal studenten ha ferdighetene som kreves for å gi unge og voksne veiledning og informasjon om spørsmål vedrørende valg av utdanning og/eller yrke. Utdanningen skal gi en dypere forståelse av folks karriereforløp fra et individuelt og samfunnsmessig perspektiv. Programmet omhandler både karriereutvikling, veiledning ut fra et utdannings-, atferds- og samfunnsvitenskapelig perspektiv. Det legges vekt på evnen til å utvikle og selvstendig integrere og anvende kunnskap om karriereveiledningens arbeidsfelt og tradisjoner, samt til å analysere og bearbeide vitenskapelige problemstillinger. Utdanningen består av fire deler: En samfunnsvitenskapelig del som har til mål å gi forståelse av hvordan samfunnet, arbeidslivet og utdanningssystemet er organisert og fungerer. En adferdsvitenskapelig del som gir grunnleggende kunnskap om psykologi, pedagogikk og sosiologi, som er relevant for å gjøre studenten i stand til å fungere som en veileder En kjernedel som vektlegger karriereutvikling og veiledning. Studenten får kunnskap om og ferdigheter innen kommunikasjon/samtaleteknikk. Det legges særlig vekt på forståelse og innsikt i personers karrieremønster. Videre legges det vekt på at studenten skal få kunnskap om hvordan veiledningen kan bidra til å avklare valg av utdanning, yrke og karriere hos den som mottar veiledning. Obligatoriske kurs: Klassiske og moderne perspektiver om individ og (15) Karriereutviklingsteori og veiledning (15) Veiledning i forandring (15) Styring, evaluering utvikling (7.5) Utdanning og arbeidsmarked i forandring (7.5) Vitenskapsteori og metode (15) Masteroppgave (30) Valgfag; Coachingsamtaler: karriereutvikling og veiledning I (7.5) Coachingsamtaler: karriereutvikling og veiledning II (7.5) En praksisdel foregår hovedsakelig innenfor utdanningssektoren. Studentene skal gjennomføre veiledning alene, enkeltvis eller i grupper. Praksisen skjer i tre perioder, hver periode på fem uker. Kilde: Eurguidance « Education, Work, Guidance in Sweden” 64 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM arbeidsoppgave. Til nå hadde mange veiledere i muligheten til å utdanne doktorgradsstudenter på hovedsak vært lærere, som også underviste. Det området. ble imidlertid sett på som uheldig at det var de samme personene som både ga veiledning og Hvert år tas det om lag opp 20 studenter på mas- som eksaminerte og vurderte elevene. terstudiet. Det kreves at studentene har eksamen fra Studie- og yrkesveiledningsutdanningen for å Tidligere var det krav om at studentene måtte ha kunne tas opp. Noen av studentene kommer direk- arbeidserfaring for å tas opp til Studie- og yrkesvei- te fra Studie- og yrkesveiledningsutdanningen, lederutdanningen. Dette kravet er nå fjernet og mens andre har opparbeidet seg noen års ar- studentenes bakgrunn har endret seg markant et- beidserfaring før de fortsetter på masterstudiet. ter dette, selv om det også fremdeles er studenter Utdanningen har kun vært etablert i noen få år, så som har arbeidserfaring. man vet ennå ikke hvor masterstudenten etter hvert vil få jobb. Det forventes dog at noen av stu- Utdanningen er en akademisk profesjonsut- dentene vil fortsette på en Ph.d.-utdanning. danning. Utdanningen gjør studentene i stand til å kunne jobbe innenfor profesjonen etter endt utdanning, eller ta videre utdanning. Praksisperioden på til sammen 15 uker er et viktig element, for å forberede studentene til å utøve profesjonen. Utdanningen er rettet mot alle typer veiledere, med den vektlegger særlig veiledning innen utdanningssystemet, da dette var det opprinnelige formålet med utdanningen. De uteksaminerte studentene får imidlertid jobb som veiledere både i utdanningssektoren, så vel som i Arbetsförmedlingen. Det utdannes til sammen årlig ca. 250 personer innen Studie- og yrkesveilederutdanningen på Malmö Högskola, Umeå Universitet og Stockholms Universitet. Masterprogram i Karriereutvikling og veiledning er en teoretisk overbygning til Studie- og yrkesveilederprogrammet. Hovedgrunnen til at masterprogrammet ble etablert, var at man ønsket å etablere et sterkere forskningsmiljø og styrke forskningskompetansen innen veiledningsområdet. Opprettelsen av masterprogrammet åpnet også IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 65 9 Variasjon i den faglige produksjonen i Norge, Sverige og Danmark I dette kapitlet ser vi nærmere på den faglige pro- Resultatene fra analysen viser at graden av inter- duksjonen innen karriereveiledning i Danmark, nasjonale publiseringer er liten både i Norge, Sve- Norge og Sverige. Utgangspunktet for sammenlig- rige og Danmark i perioden 2007 – 2012. Ser man ningen er en bibliometrisk analyse. Formålet med på nasjonale publiseringer i samme periode, finner analysen er å få en samlet oversikt over litteratu- vi at Norge har gitt ut 66, Sverige har gitt ut 52, ren som er publisert innenfor temaet karrierevei- mens Danmark har gitt ut 76 publikasjoner. ledning, i løpet av de siste fem årene. Det er viktig å merke seg at det er kun publisert litteratur som Ser man på internasjonale og nasjonale publise- fremgår av analysen. ringer under ett for alle landene samlet, utgis hoveddelen av litteraturen på området i form av bøker/bokkapitler BOKS 2 Bibliometrisk analyse og som masteroppgaver eller Ph.d.-avhandlinger. En bibliometrisk analyse gir en systematisk og robust innsikt i omfanget av forskningen som finnes og publiseres innen et gitt område. Denne kartleggingen omfatter: Universitetene dominerer som opphav til litteraturen på området. Norge skiller seg imidlertid ut fra de to andre landene, ved at utgivelsene fordeler seg i større grad over universiteter, høgskoler eller Masteroppgaver og Ph.d.-avhandlinger som om- forskningsinstitutter enn i de andre to landene. handler karriereveiledningstemaet, levert ved Dette kan forklares med at utdanningstilbudet in- norske, svenske eller danske utdanningsinstitu- nen karriereveiledning er langt mer fragmentert i sjoner. Norge enn i Sverige og Danmark. Faglig produksjon, dvs. publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter (både meritterende og ikkemeritterende), publikasjoner i andre fagtidsskrift- 9.1 Den faglige produksjonen er, artikler publisert i faglige bøker og lærebøker og interne skriftserier innen temaet karrierevei- Resultatet av den bibliometriske kartleggingen av ledning, fra personer som er tilknyttet institusjo- litteraturen nene. gjengitt i tabell 8. Tabellen viser fordelingen av lit- på karriereveiledningsområdet er teraturen på karriereveiledningsområdet i Norge, Sverige og Danmark i perioden 2007 – 2012, etter TABELL 8 Antall publikasjoner funnet i Web of Science, samt i de seks nordiske databasene, 2007 – 2012 Masteroppgaver og Ph.d.avhandlinger Vitenskapelig rapporter Bøker og bokkapitler Tidsskriftsartikler Annen publikasjon* Total DIVA & SwePub (SE) 38 2 4 3 5 52 Web of Science (INT) BiBSys, CRTISTIN & NORA (NO) 26 Forskningsdatabasen (DK) 3 Total 67 Andel av total 34 % 5 3 29 0 8 66 13 22 29 9 76 18 55 37 22 199 9% 28 % 19 % 11 % 100 % 5 Kilde: DAMVAD 2012 *) Annen publikasjon kan for eksempel være konferansepresentasjoner og populærvitenskapelige fremstillinger. 66 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM hvilke databaser det er gjort søk i. Det vitenskape- Antallet internasjonale publikasjoner er liten lige arbeidet er her delt opp i meritterende og ikke- Det finnes neste ikke publiseringer internasjonalt meritterende litteratur. Den meritterende dekker av nordiske forfattere på området. Søk i den inter- blant annet bøker, bokkapitler og tidsskriftsartikler. nasjonale databasen Web of Science, viser at det Den ikke-meritterende litteraturen er delt etter av- på verdensbasis totalt foreligger 1394 publikasjo- handlinger, rapporter og andre publikasjonstyper, ner. Av disse er det kun fem tidsskriftspublikasjo- herunder konferansepresentasjoner og populærvi- ner som kan tilbakeføres til danske, svenske eller tenskapelige bidrag. En liste over de norske publi- norske forfattere. De fem publikasjonene er fordelt kasjonene finnes i vedlegg 2. Den fulle oversikten med to svenske publiseringer, to danske og en over publikasjonene fra alle tre landene er overle- norsk publisering. vert Vox. Hoveddelen av litteraturen utgis i bøker Hovedfunnene fra den bibliometriske analysen kan Forsknings- og undervisningsområdet karriervei- oppsummeres som følgende: ledning er et felt som domineres av humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning og derav også av Graden av internasjonal publisering er mini- dens publiseringstradisjon. Det er derfor ikke over- mal. raskende at 28 prosent av alle de skandinaviske Hoveddelen av litteraturen på området utgis utgivelsene på området, er publisert som bøker og som avhandlinger eller i bøker. bokkapitler (tabell 8). For Norges del utgis hele 44 Avhandlinger utgjør en tredjedel av all publisert prosent av all litteratur i bøker. litteratur på området. Universitetene dominerer som opphav til den publiserte litteraturen på området. FIGUR 5 Fordelingen av publikasjoner i perioden 2007 – 2012 100 % 90 % 80 % 70 % 6 50 % 20 % 10 % 7 3 10 12 13 9 2 3 2 5 10 40 % 30 % 7 10 5 60 % 3 4 7 5 3 4 12 1 1 8 18 15 7 7 0% 2007 Avhandlinger 2008 Vitenskapelige rapporter 2009 2010 Bøker/bokkapitler 2011 Tidsskriftsartikler 2012 Andre publikasjoner Kilde: DAMVAD 2012 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 67 Avhandlinger på master og Ph.d.-nivå utgjør en Andelen publikasjoner, som utgis som tids- tredjedel av all litteratur på området skriftsartikler og bøker eller bokkapitler, er sta- Data fra den danske forskningsdatabasen viser at bil over tid kun tre publikasjoner stammer fra avhandlinger på Som det fremgår av figur 5, er andelen av litteratu- master og Ph.d.-nivå (tabell 8). Dette tilsvarer 4 ren som blir utgitt som avhandlinger, vitenskapeli- prosent av alle danske publikasjoner. Tallene for ge rapporter, bøker og bokkapitler, tidsskriftsartik- den svenske delen av datamaterialet viser imidler- ler eller annen type publikasjon, i det store og hele tid at hele 38 av utgivelsene er masteroppgaver og stabil i perioden 2007 til 2012, med noe variasjon. Ph.d.-avhandlinger, noe som tilsvarer 73 prosent av de samlede svenske utgivelsene. I norsk sam- Den største samlede mengden av publisert littera- menheng er antallet avhandlinger på master- og tur på området ser man i 2009, med 47 publikasjo- Ph.d.-nivå 26 publiseringer, tilsvarende 39 prosent. ner. Den laveste mengden publisert litteratur ser Tallene viser altså at Norge ligger på et lavere nivå man i 2012, med kun 15 publikasjoner. enn Sverige, men godt over Danmark. Figur 6 viser at det er en liten nedgang i antallet En tredjedel av den samlede andelen av litteratu- skandinaviske publiseringer i perioden 2007 til ren som er publisert i de tre landene stammer fra 2012. Dersom man imidlertid tar ut 2012 fra data- masteroppgaver og Ph.d.-avhandlinger. Dette til- materialet, har mengden av ny litteratur på områ- svarer tilsammen 67 publiseringer. Forklaringen på det stort sett vært konstant siden 2007 til 2011, dette kan være at området domineres av praksis- med unntak av en stor vekst rundt 2009. orienterte undervisningstilbud og er i mindre grad forskningsbasert. FIGUR 6 Publikasjoner på tvers av de skandinaviske landene, 2007 – 2012 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2007 2008 2009 Antall publikasjoner pr. år 2010 2011 2012 Prosentvise endringer Kilde: DAMVAD 2012 68 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM Størst forskningskompetanse i Danmark og Universitetene dominerer som opphav til litte- Sverige raturen på området Danmark og Sverige kan sies å ha den største Som vist i tabell 10, ser man at universitetene står konsentrasjonen av forskningskompetanse på om- for størstedelen av litteraturen som publiseres på rådet, når man ser på hvilke institusjoner/organisa- området, når man ser på tvers av de tre landene. sjoner som står bak hovedparten av litteraturen på Bildet er imidlertid ikke så entydig når man ser på området i de ulike landene. hvert enkelt land. Som det fremgår av tabell 9 og 10, er publise- Norge skiller seg i denne sammenheng ut, ved at ringsaktiviteten i Sverige og Danmark konsentrert både høgskoler og forskningsinstitusjoner står bak på få institusjoner, mens spredningen er større i en langt større del av den samlede produksjonen Norge. Forskjellene mellom landene kan i hoved- av litteratur på området, sammenlignet med Sveri- sak forklares med at det er store ulikheter i karrie- ge og Danmark. Som tidligere påpekt, kan dette reveiledningsutdanningene i de tre landene. I Nor- forklares med at utdanningstilbudet i Norge er ge, der utdanningene i karriereveiledning er spredt spredt på mange institusjoner. over langt flere utdanningsinstitusjoner enn i Sverige og Danmark, ser vi en tilsvarende stor spred- I Danmark og Sverige er hovedvekten av litteratu- ning i hvilke institusjoner som står bak utgivelsene. ren som publiseres, konsentrert på noen få institusjoner. I Sverige står universitetene i Stockholm og Umeå for det meste av alle svenske publikasjoner TABEL 9 og i Danmark står Aarhus Universitet og Danmarks De ti forsknings- og utdanningsinstitusjonene som Pædagogiske Universitet bak det meste av den bidrar mest til publisering på området, 2007 – 2012 samlede litteraturen. Organisasjon/institusjon Aarhus Universitet Danmarks Pædagogiske Universitet Antall utgivelser 42 35 Andel av total 21 18 TABELL 10 Stockholms Universitet 32 16 Antall publikasjoner fordelt på landene og på insti- Umeå Universitet 14 7 tusjons/organisasjonstype, 2007 – 2012 Universitetet i Oslo 12 6 Høgskolen i Oslo og Akershus 8 4 NTNU 8 4 NIFU 5 3 Institusjon/organisasjon Universiteter Høgskoler Forskningsinstitutter Andre Sum* SINTEF 5 3 Andre* 38 19 Total 199 100 *) Gruppen ”andre” utgjør 209 forskjellige utdannings- og forskningsinstitusjoner, blant annet en rekke norske høgskoler og universiteter i Norge, Sverige og Danmark. Totalt er det 31 organisasjoner/institusjoner som bidrar med litteratur på feltet. DK 82 2 84 NO 24 19 14 1 58 SE 56 1 57 Total 162 22 14 1 199 *) Summen inkluderer en fordeling av de fem internasjonale publikasjonene (Web of Science), jf. tidligere omtale. Norge står bak én, mens Danmark og Sverige har 2 publikasjoner hver. Kilde: DAMVAD 2012 Kilde: DAMVAD 2012 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 69 Mangel på målsetning om faglig produksjon det sees i sammenheng med de kravene som stil- ved norske utdanningsinstitusjoner les ved institusjonen. Svarene vi fikk inn fra de norske utdanningsinstitusjonene, jf. egenevalueringen som i hovedsak er omtalt i kapittel 6, gir inntrykk av at temaet faglig produksjon blant studenter og de ansatte, ikke er et prioritert område. Svarene som ble gitt var jevnt over lite utfyllende og det ble heller ikke skilt tydelig mellom studenter og ansatte. Noen institusjoner mener den faglige produksjonen er god, andre mener den er for dårlig, mens andre igjen ikke har noen formening om dette. Svarene tyder på at utdanningsinstitusjonene jevnt over ikke har nåværende eller fremtidige målsetninger om eller tiltak for å øke den faglige produksjonen. To institusjoner sa imidlertid at de har mål knyttet til den faglige produksjonen, samt at ansatte kan søke om å få midler til forsknings- og utviklingsarbeid, og at det i denne sammenheng oppfordres til, eller forutsettes at resultatene skal publiseres. Flere av respondentene peker på at de både mangler tidsmessige og finansielle rammebetingelser for å øke den faglige produksjonen blant ansatte. Det gjør at arbeidet med å produsere, ofte avhenger av enkeltpersoner og individuelle initiativ. Det fremmes også som et generelt problem at karriereveiledningsfeltet taper i konkurransen med andre forskningsprosjekter, for eksempel relatert til lærerutdanningen. En respondent viser til at mange studenter ved institusjonene har levert oppgaver av meget høy kvalitet, men at problemet er at mange av disse ikke blir publisert. Respondenten mente at det ligger et potensiale i å publisere disse på internett. På den andre side gis det uttrykk for at institusjonene er fornøyd med studentenes produksjon når 70 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 10 Nøkkelinformantene ønsker en fremtidig utdanning i karriereveiledning opp til masternivå I tillegg til å innhente data fra studentene, ansatte ved utdanningsinstitusjonene og aktørene som 10.1 En fremtidig karriereveieldningsutdanning i Norge tilbyr karriereveiledning, har vi også innhentet informasjon fra en gruppe sentrale aktører eller nøk- Hva en karriereveileder bør få av kompetanse kelinformanter som har særlig kunnskap om og gjennom en utdanning kjennskap til karriereveiledningsfeltet i Norge. Det- Nøkkelinformantene mener at det er mulig og øns- te er gjort gjennom et gruppeintervju, telefoninterv- kelig å identifisere noen felles kompetansekriterier juer og skriftlige innspill. for karriereveiledere. Disse bør danne grunnlag for utviklingen av innholdet i karriereveiledningsutdan- De vi har vært i kontakt med, er tilknyttet Rådgiver- ningene. forum Norge, bransjeforeningen Attføringsbedriftene, Utdanningsdirektoratet og høgskolesektoren. Det er særlig to forhold som trekkes frem som viktige mht. hvilken kompetanse en karriereveileder Som vi gjør rede for i avsnitt 12.1.6, har vi innhen- bør ha. Det ene er generell veiledningskompetan- tet informasjon fra nøkkelinformantene, både gjen- se og karriereveiledningskompetanse spesielt. Det nom gruppeintervju, telefonintervju og skriftlige andre er kompetanse om utdanningssystemet, ar- innspill. Formålet var å få deres vurderinger av beidsmarkedet og Nav-systemet. En nærmere om- hvordan karriereveiledningsutdanningen i Norge tale av hva dette innebærer, er gitt i tabell 11. kan utvikles i årene fremover, basert på funnen fra den øvrige datainnhentingen i prosjektet. Når det gjelder kunnskap om utdanningssystemet, arbeidsmarkedet og Nav, så pekes det imidlertid Innspillene vi har fått, danner i hovedsak grunnlag på at det ikke vil være mulig for utdanningsinstitu- for våre vurderinger rundt den videre utviklingen av sjonene å kunne tilby «ferskvarekunnskap» om karriereveiledningen i Norge (kapittel 11). Her har dette og holde seg oppdatert på endringer fra år til vi også drøftet noen av innspillene fra nøkkelinfor- år. I en karriereveiledningsutdanning bør det like- mantene i større grad enn det som er gjort i dette vel kunne gis generell kompetanse om disse te- kapitlet. maene, samt å sette studentene i stand til å vite hvor de skal henvende seg for å få relevant infor- Oppsummert ser vi at denne gruppen har et klart masjon om temaene. ønske om at det fremover bør jobbes mot å få til en karriereveiledningsutdanning på masternivå, Andre forhold som ble nevnt, var at utdanningene både som et selvstendig program og som videre- må gi kunnskap om karriereveiledningens utvikling utdanning som kan tas på bakgrunn av annen re- og fremvekst, samt kunnskap om relevant karriere- levant utdanning. For at dette skal kunne være teori. Det må også gis kunnskap om det å etablere gjennomførbart, anses det å være avgjørende at nettverk, lover og forskrifter med relevans til karrie- utdanningstilbudet legges til noen få institusjoner, reveiledningsfeltet, opplæring i bruk av papirbaser- slik at det skal være mulig å etablere gode fagmil- te og digitale karriereverktøy og etiske problemstil- jøer. linger knyttet til bruk av disse. Utdanningen må ta hensyn til behovet for karriereveiledning i et livslangt perspektiv, og det må i lys av dette gis kunnskap om karrierevalg og kjønn, ulike livsfaser og IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 71 aldersgrupper, ulike utdannings- og yrkessituasjo- Det må etableres en definert utdanning, med ner osv. mulighet for å ta mastergrad Det ble sett på som en klar fordel om man får en I tillegg til den formelle kompetansen, må en kar- mer definert utdanning innen karriereveiledning i riereveileder også være egnet til å skulle gjennom- Norge. Slik det er i dag, er det vanskelig for poten- føre karriereveiledningssamtaler. I dette ligger det sielle studenter å orientere seg om hvilke utdan- for eksempel at vedkommende må være interes- ninger som er relevante og hvilke utdanninger som sert i mennesker. Som vi omtalte i kapittel 9, var bygger på hverandre. personlig egnethet også noe etterspørrere av kompetanse trakk frem som en viktig egenskap Det å samle utdanningstilbudet på et mindre antall ved en karriereveileder. På linje med lærerutdan- institusjoner ble fremhevet som viktig for å heve ningen, bør det være lav terskel for å råde studen- kvaliteten på utdanningene. Det vil også gjøre det ter til å avslutte studiet, dersom det viser seg at de mulig å skape mer solide fagmiljøer ved institusjo- mangler slike ferdigheter. nene. Det ble foreslått at man kan vurdere å etablere utdanningstilbud regionsvis, der utdanningsin- Det anses ikke for å være et nødvendig kriterium stitusjonene innenfor hver region må samarbeide. at en karriereveileder har lærerutdanning i bunnen, Andre mente at det kun bør være rundt to institu- men slik utdannings- og yrkesrådgivningen er or- sjoner som tilbyr karriereveiledningsutdanninger i ganisert i de fleste skolene i dag, så vil rådgiver- Norge. funksjonen som regel tillegges en lærer, da få er utdannings- og yrkesrådgivere på fulltid. Det ble Det pekes på at etterspørselen etter utdanninger sett på som en fordel at personer som skal utføre innen karriereveiledning er økende, samtidig som karriereveiledning har arbeidserfaring, og dette var studentmassen er mindre enn for andre utdan- kanskje spesielt viktig for karriereveiledere som ninger. Det å kunne samle utdanningstilbudet på jobber mye med elever på yrkesfaglige utdan- færre institusjoner, vil også være mest hensikts- ningsprogram. messig for å sikre et visst tilfang av studenter. En samling av tilbudet vil også forhindre at konkurran- TABELL 11 Nøkkelinformantenes forslag til kompetansekrav Kompetanse En karriereveileder bør ha kunnskap som berører psykologifeltet, uten at dette nødvendigvis skal være basiskompetanse. Det er viktig at den som utøver karriereveiledning har kompetanse til å kartlegge hvem den enkelte personen som søker veiledning er og hvilke behov vedkommende har. En som veiler, tar imot informasjon, setter informasjonen i system og får den enkelte til å gjøre seg noen refleksjoner om seg selv og egen Veiledningskompetanse situasjon. Dette dreier seg om veiledningsteknikk og det å kunne føre en profesjonell samtale, som skal munne ut i et resultat, hvor et viktig element er å gi hjelp til selvhjelp. Samtidig må det anerkjennes at karrieredelen av veiledningen er et eget fag og noe mer enn generell veiledningsteknikk og –metode. En veileder må aktivt kunne skilles mellom rådgivning, veiledning og det å være en hjelper. Utdanningssystemet, arbeidsmarkedet og Nav En karriereveileder må ha god kompetanse om utdanningssystemet og arbeidsmarkedet, og hvilke kompetansekrav som stilles her. Kompetanse om Nav-systemet og rettigheter er også noe alle karriereveiledere bør kjenne til, da dette kan være relevant for alle typer målgrupper. Kilde: DAMVAD 72 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM sen mellom institusjonene om studentene kommer funnets behov for kompetanse og utdanning. Ek- i veien for å utvikle et kvalitetsmessig godt utdan- sempelvis sier det første målet at institusjonene i ningstilbud. Det ble ikke gitt noe nærmere utdyp- høyere utdanning, skal gi utdanning av høy inter- ning av denne konkurransen som finner sted mel- nasjonal kvalitet i samsvar med behovet i samfun- lom utdanningsinstitusjonene. Dette kan imidlertid net (Kunnskapsdepartementet 2012b). sees i sammenheng med at mange institusjoner tilbyr utdanninger innen karriereveiledning, selv om Av tre komponenter, er basiskomponenten den institusjonene sier at de faglige miljøene er lite ro- største. Basiskomponenten bevilges som en ram- buste og må styrkes. En av årsakene til at institu- me uten nærmere spesifikasjon, slik at utdannings- sjonene likevel tilbyr karriereveiledningsutdanning- institusjonene kan disponere midlene fritt. Basis- er, kan forklares med insentivene som ligger i fi- komponentens andel av det totale budsjettet kan nansieringsmodellen for UH-institusjonene. Institu- variere fra institusjon til institusjon. Det skyldes sjonene får blant annet midler basert på antall til- blant annet at basisbevilgningen er et resultat av delte studieplasser og produksjon av studiepoeng tidligere prioriteringer over lang tid og lokale for- (se nærmere omtale av finansieringsmodellen i hold ved den enkelte institusjon. avsnittet under). Det gis blant annet basisfinansiering ut fra antall Kort om finansieringssystemet for UH-sektoren studieplasser som institusjonene har fått tildelt. I de kommende avsnittene, vil vi gjøre rede for Institusjonene står fritt til å opprette flere studie- hvordan nøkkelinformantene ønsker at en fremtidig plasser utover disse, men dette vil ikke gi økono- karriereveiledningsutdanning i Norge skal se ut. misk uttelling gjennom basiskomponenten. Hovedessensen i dette er at de ønsker at det skal etableres en målrettet og strukturert utdanning i De to andre komponentene, undervisningskompo- karriereveiledning opp til masternivå. nenten og forskningskomponenten, er insentivbaserte. Undervisningskomponenten er knyttet opp Mange av virkemidlene som fremmes for å få til en mot antall avlagte studiepoeng og uttellingen be- slik etablering, er knyttet opp til økonomiske insen- regnes på grunnlag 47 av antall 60- tiver for utdanningsinstitusjonene. Vi vil derfor her studiepoengsenheter, gi en kort beskrivelse av dagens finansieringssys- nenten gir økonomisk uttelling, blant annet basert tem for universitetene og høgskolene. på vitenskapelig publisering. Dagens finansieringssystem for universiteter og Ønske om å etablere en utdanning innen karri- høgskoler legger til grunn at utdanningsinstitusjo- erveiledning opp til masternivå nen selv kan prioritere sine aktiviteter og områder Det pekes på at det må en «akademisering» til av de vil sats på, for å medvirke til å nå sektormålene utdanningene innen karriereveiledning, for å nå som er bestemt av Kunnskapsdepartementet og målet om å profesjonalisere karriereveiledningstil- institusjonenes egne virksomhetsmål. 46 Det er ut- mens avlagte forskningskompo- budet. Det er derfor et ønske om at det skal etable- arbeidet fem sektormål for universitetene og høgskolene. I disse målene legges det vekt på sam46 St.meld. nr. 7 (2007 – 2008): Statusrapport for Kvalitetsreformen i høyere utdanning. 47 For at insentivene skal være omtrent like sterke uavhengig av fag, er studiene delt inn i seks kategorier (A-F), med satser som gjenspeiler ulik grad av undervisnings- og utstyrsintensitet mellom studier. IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 73 res en hel utdanning innen karriereveiledning opp legg bør utdanningene inneholde en obligatorisk til masternivå. praksisdel. Dette gjør at studentene som ønsker en karriere som praktikere og de som ønsker en Det ble ikke sett på som en motsetning å kunne akademisk karrierevei etter endt utdanning, tar den etablere en hel utdanning opp til masternivå innen samme, eller deler av den samme, utdanningen, karriereveiledning, som i Sverige, og en utdanning men velger så fordypning innen ulike områder. på bachelor- og masternivå som videreutdanning, som i Danmark. Opprettes det først et masterstu- Det å ha en bred inngang, er også med på å sikre dium, er det små ekstrakostnader for institusjone- en viss etterspørsel fra studentenes side, da stu- ne ved også å tilby videreutdanning. Dersom det diet blir åpent for en stor gruppe av potensielle etableres en full utdanning innen karriereveiled- studenter, uavhengig av tidligere utdanningsbak- ning, som består av et bachelorprogram og et grunn, arbeidserfaring og hvilken karrierevei de masterprogram som bygger på hverandre, vil dette ønsker etter endt utdanning. imøtekomme de som ønsker å ta en hel mastergrad i karriereveiledning. En slik utdanning vil også Det stilles i dag krav til utdanningsinstitusjonene imøtekomme de som har utdanning fra før, men om at de ved opprettelse av et masterprogram, som ønsker å bygge på med videreutdanning i kar- blant annet må kunne vise til et stabilt fagmiljø riereveiledning. Sistnevnte vil for eksempel være knyttet til studiet. relevant for mange Nav-ansatte og lærere. blant annet at 50 prosent av miljøet som er tilknyt- 48 Kravene til fagmiljø innebærer tet masterstudiet skal dekkes av ansatte med førsDet ble av flere understreket at det vil være avgjø- tekompetanse, og av disse skal minst en fjerdedel rende at en fremtidig karriereveiledningsutdanning være professorer. Altså stilles det krav om at det har en bred inngang. I dette ligger det for det første må være én eller flere professorer tilknyttet maste- at utdanningene ikke avgrenses til noen få fagom- ren, med kompetanse innen faget masteren gjel- råder, men at det faglige innholdet favner bredt. der. For det andre innebærer dette at studenter med eventuell utdanning fra før, kan ta studiet på bak- Nøkkelinformantene fremholder dette som en ut- grunn av mange forskjellige utdanninger. Opptak til fordring for at institusjonene skal kunne etablere et studiet skal altså ikke avgrenses til krav om utdan- masterprogram innen karriereveiledning, da det er ning innen noen få fag. For det tredje innebærer få institusjoner som per i dag kan oppfylle dette «en bred inngang» at utdanningen skal være rettet kravet. Ved at det ikke legges opp til en for faglig mot de som ønsker en karriereveiledningsutdan- avgrenset utdanning innen karriereveiledning, vil ning, uavhengig av hvor de eventuelt skal jobbe en del av institusjonene likevel kunne imøtekomme senere. I denne sammenhengen var det noen som utfordringen dette kravet gir, ved at masteren som mente at en master i karriereveiledning bør etable- opprettes kan tilknyttes andre relaterte fag, som for res som en del av en større veiledningsmaster, eksempel pedagogikk, psykologi eller lignende. som både rommer karriereveiledning, coaching, Noen av institusjoner vil dermed allerede tilfreds- pedagogisk veiledning og lignende. stille kravene som stilles til fagmiljø, for å kunne opprette en master i karriereveiledning. Samtidig ble det lagt vekt på at det må være mulighet for å ta fordypning innen noen emner. I til- 74 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 48 Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning/FOR-2006-01-25-121. En annen mulig løsning som ble fremmet, var at Det må legges nasjonale føringer og settes av institusjonene, særlig i en oppstartsfase, kan sam- økonomiske midler arbeide med andre institusjoner i Norge eller i Det understrekes at dersom institusjonene skal andre land. Dette vil hjelpe dem til å samle nok utvikle et utdanningstilbud slik det er foreslått over, ressurser, for å dekke kravet om å ha fagpersoner vil utviklingen av nye karriereveiledningsutdan- med førstekompetanse eller på professornivå til- ninger kreve at Kunnskapsdepartementet, i sam- knyttet masteren. arbeid med Arbeidsdepartementet, setter klare, nasjonale føringer om hvordan dette skal gjøres. Det bør stilles obligatoriske kompetansekrav Dette innebærer at myndighetene viser at en pro- For å heve profesjonaliteten i karriereveilednings- fesjonalisering av karriereveiledningen er et priori- tjenestene i Norge, mente nøkkelinformantene at tert område, gjennom at det bevilges økonomiske det bør stilles obligatoriske krav til formell kompe- ressurser til å utvikle utdanningstilbudet innen kar- tanse for karriereveiledere, for eksempel i tråd med riereveiledning, ved at det etableres gode økono- de anbefalte kompetansekriteriene fra Utdan- miske insentiver. ningsdirektoratet. Slike krav vil øke etterspørselen etter relevante utdanninger, noe som kan virke Det er også flere som peker på at myndighetene som et insentiv for institusjonene til å etablere et må gi et langsiktig mandat til å etablere en ny ut- studietilbud, som innholds- og omfangsmessig danning innen karriereveiledning. Dette innebærer imøtekommer kompetansekravene. at det settes av forutsigbare og langsiktige midler til etablering, gjennomføring og utvikling. Også her Det vises her til at institusjonene blant annet får pekes det på at selv om basisfinansieringen til ut- overføringer basert på antall tildelte studieplasser danningsinstitusjonene i utgangspunktet legger og produksjon av studiepoeng (basis- og undervis- opp til at det kan opprettes nye studier, så forutset- ningskomponenten). Det pekes imidlertid på at ter dette at institusjonene får tildelt flere studie- mange institusjoner må få tildelt flere studieplas- plasser. ser, dersom de skal kunne opprette nye studietilbud som samtidig utløser økonomiske overføringer. Dersom institusjonene oppretter flere studieplasser enn det de er tildelt, får de i praksis ikke betalt for dette. Krav til kompetanse vil også være med på å heve statusen til feltet. I denne sammenheng ble det nevnt, at i takt med at flere får formell utdanning innen karriereveiledning, vil også lønnskravene øke. Dette ble av noen fremmet som et potensielt hinder for at sentrale myndigheter skal gå med på å innføre kompetansekrav, da det ble stilt spørsmål ved om det er politisk vilje til å ta denne kostnaden. IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 75 11 Veien videre – behov for mer entydig definert utdanning i karriereveiledning I kapittel 3 viser vi til flere forhold som øker sam- yrker og hvilke utdanninger som passer til den funnets behov for karriereveiledning i årene fram- enkeltes interesser og erfaringer. over. Et av de viktigste momentene er at omstillingshastigheten i arbeids- og næringslivet er høy Behovet for profesjonell karriereveiledning øker. og økende. Innholdet og kompetansekravene i eksisterende yrker endres og fornyes. I tillegg kom- Det at behovet for karriereveiledning øker, øker mer mange nye yrker til. Dette som følge av at ar- også kravet til innholdet i og kvaliteten av veiled- beidsdelingen i samfunnet blir mer sammensatt og ningen. Det er ikke opplagt at veilederne ser det sofistikert enn tidligere. selv, men skal de kunne gi kvalitetsmessige god veiledning i en mer kompleks verden, må også Økonomiske omstillinger har i lang tid vært et karriereveilederne videreutvikle egen kompetanse. gjennomgående trekk i utviklede økonomier. Enkelte forhold tilsier imidlertid at endrings- Forandringene skaper behov for nytenkning rundt hastigheten har økt vesentlig de siste tiårene. I utdanningsfeltet, også rundt utdanningene av de 1991 ble world wide web etablert og Sovjetunionen som skal veilede andres karriereløp. Parallelt med ble borte. Dette ga verden en helt annen dyna- at arbeidslivet blir mer sofistikert, øker også kravet mikk. I løpet av de neste tiår ble Kina og India med til mer sofistikerte utdanninger. I takt med endring- i Verdens handelsorganisasjon og tok del i interna- er i yrkeslivet, endres også kravene til dokumentert sjonal arbeidsdeling på en helt ny måte. Kombina- kompetanse, og formell utdanning fungerer som en sjonen av en teknologisk revolusjon, dramatisk inngangsbillett til stadig flere yrker. Dokumentasjon endrede politiske maktforhold og endrede mar- forenkler arbeidsgiveres kompetansevurdering av kedsforhold, har bidratt til store økonomiske for- arbeidstakere, både ved nyansettelser og ved vur- andringer i de fleste land i verden. dering av allerede ansatte. Endringene slår tydelig ut både på et overordnet OECD (2004) peker på behovet for høy kvalitet i nasjonaløkonomisk nivå og overfor enkeltmennes- karriereveiledningstjenesten. En kvalitetsmessig kenes valg av arbeid og utdanning. god utdanning av karriereveilederne er avgjørende for kvaliteten på tjenesten som gis. Nivået, innhol- Endringene i arbeids- og næringsliv medfører at: det og strukturen i opplæringen og utdanningen av karriereveiledere og kvalifikasjonskravene som Kravene til kompetanseutvikling øker. Morgen- stilles til disse, har stor innflytelse på kvaliteten av dagens kompetanse er ikke det samme som i karriereveiledningstilbudet (ibid.). dag. Behovene for skifte av karriere øker, både som I dette kapitlet fremmer vi noen problemstillinger følge av omstilling i virksomheter og struktur- som vi anser for å være sentrale utfordringer ved endringer i næringslivet. dagens utdanningstilbud innen karriereveiledning. Mer komplekse verdi- og kunnskapskjeder gjør Videre ser vi nærmere på hvordan en karrierevei- det vanskeligere for den enkelte å vite hvilke ledningsutdanning bør tilrettelegges, for å bedre utdanninger og hvilken kompetanse det er be- imøtekomme disse utfordringene. hov for, hvilke utdanninger som leder til hvilke 76 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM Kort oppsummert har vi definert følgende problem- 3.8 og 4.1. Vår kartlegging viser imidlertid at det stillinger: ikke er en åpenbar effekt mellom tiltakene og dagens utdanningstilbud innen karriereveiledning. Dagens utdanningstilbud innen karrierevei- Tiltakene virker også å ha blitt iverksatt på bak- ledning er fragmentert og lite definert. Det grunn av en lite helhetlig og målrettet tenkning. er uklart hvilken kompetanse utdanningene gir og det er uklart hvilke kompetansebe- Summen av en rekke forhold viser at man er hov utdanningene skal imøtekomme. ganske lagt fra å kunne nå de politiske målset- Det er uklart hva en karriereveileder for- ningene. Bildet som tegner seg av dagens situa- ventes å skulle ha av kompetanse. sjon viser at det mangler en klar definisjon på hva Dagens karriereveiledningsutdanning dek- karriereveiledning er og klare føringer på hva en ker ikke kompetanseetterspørselen etter karriereveiledningsutdanning skal gi av kompetan- personer med formell utdanning innen kar- se. Dette gir seg utslag i et fragmentert utdan- riereveiledning. ningstilbud innen karriereveiledning, både med Utdanningsinstitusjonene prioriterer ikke å tanke på innhold, organisering og omfang. Utdan- styrke karriereveiledningsutdanningene og ningsinstitusjonene mangler relevant kompetanse de faglige miljøene ved institusjonene i til- og faglige miljøer, slik at de kan styrke kvaliteten strekkelig grad, da de mangler ressurser på utdanningene som gis. Det er også en udekt og insentiver til å gjøre dette. etterspørsel etter praktikere med formell karriereveiledningskompetanse hos virksomhetene som tilbyr karriereveiledning. 11.1 Langt fra å nå de politiske målene Dersom det er et reelt politisk ønske om en styrket I Norge anses karriereveiledningen for å være et og profesjonalisert karrierveiledning, bør Kunn- sentralt virkemiddel for å nå utdannings- og ar- skapsdepartementet beidsmarkedspolitiske mål. I flere stortingsmel- igangsette et arbeid for å se på hvordan man kan dinger er en styrking av karriereveiledningstjenes- etablere en mer klart definert utdanning innen kar- ten, gjennom kompetanseheving av karriereveile- riereveiledning. Dette vil imøtekomme mange av dere og en profesjonalisering av feltet, fremsatt de utfordringene som preger dagens situasjon. og Arbeidsdepartementet som en politisk målsetning. For å nå målet, er det sentralt å legge til rette for at det tilbys karrierevei- Med kjennskap til erfaringene fra Danmark, anser ledningsutdanninger av høy kvalitet. vi slike føringer for å være vesentlige, dersom man skal få til en mer definert utdanning av høy kvalitet, Det er iverksatt ulike tiltak både for å styrke karrie- og en profesjonalisert karriereveiledning. reveiledningen som tjenestetilbud, for å heve kompetansen til de som jobber som karriereveiledere Det er imidlertid et politisk engasjement for å styr- og for å heve kvaliteten på utdanningstilbudet. Her ke utdanningene i karriereveiledning og for å heve kan særlig Kunnskapsdepartementets strategi Kompetanse for kvalitet og Utdanningsdirektora- profesjonaliseringen av karriereveiledningstilbudet. tets kompetanseanbefalinger for rådgivere i grunn- 22. november 2012. Opposisjonspartiene, Høyre opplæringen trekkes frem, jf. henholdsvis kapittel og Venstre, fremmet da forslag til votering om å Temaene ble blant annet tatt opp i Stortinget den IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 77 etablere en treårig profesjonsutdanning i karriere- heter har understreket behovet for en sterkere sat- veiledning, mens Fremskrittspartiet og Kristelig sing på karriereveiledning (OECD 2002 og 2004). 49 Folkeparti fremmet forslag om at regjeringen utarbeider et nasjonalt rammeverk for videreutdanning Myndighetene har i mange samfunn en viktig rolle i innen karriereveiledning, basert på bachelorgrad i å tydeliggjøre retningslinjer som resten av samfun- pedagogikk eller andre utdanninger på samme net tilpasser seg. Stasjonsbyene langs jernbane- nivå (Stortinget.no 2012). Ingen av forslagene fikk nettet etablerte seg rundt traséer som ble besluttet. flertall. Forslagene ble fremmet i lys av at det an- Oslo utvikler seg innenfor markagrensa. De høyere ses for å være behov for å profesjonalisere karrie- utdanningsinstitusjonene tilpasset seg systemet reveiledningstilbudet i grunnopplæringen, i næ- med master- og bachelorgrader, initiert av EUs ringslivet og samfunnet for øvrig. Regjeringen viser Bolognaprosess. Med andre ord, så har definisjo- på sin side til positive resultater fra allerede iverk- ner og grenser ofte en meget viktig egenverdi. Ikke satte tiltak. nødvendigvis som følge av den konkrete avgrensingen, men at de faktisk etableres. Forsinkelser i 11.2 Karriereveiledningsutdanningene er for uensartede etablering av grenser og definisjoner kan være mer kostbart enn om disse ikke er helt perfekte. Grenser og definisjoner bidrar til at dynamiske krefter i På bakgrunn av det som er fremkommet i denne rapporten, fremstår samfunnet får en ønsket retning. karriereveiledningsutdan- ningene i Norge som lite strukturerte. Utdanninge- Dersom det legges føringer for hvilken kompetan- ne er også uklart definert med tanke på innhold, se en karriereveileder skal ha, vil det også bli mer hva de gir av kompetanse og hvilket nivå de tilbys tydelig hva som kan forventes av karriereveiled- på. Det er vanskelig å svare klart på spørsmålene: ningstilbudet som gis. «Hvordan utdanner jeg meg til karriereveileder? Hva er det høyeste utdanningsnivået? Hvordan Når både opptakskrav og utdanningsinnhold varie- bygger jeg opp en karriere som karriereveileder?» rer, mister utdanningen en vesentlig verdi som referanse for etterspørrere etter karriereveilednings- Utdanningstilbudet til karriereveiledere i Norge har kompetanse. Dette gjør også at studentenes nytte- vokst frem gradvis, men ikke planmessig. Det verdi av utdanningen minker når de skal benytte mangler en tydelig definert utdanning innen karrie- den som kvalifiserende kjennetegn i jobbsammen- reveiledning, tilpasset ulike studentgrupper og heng. kompetansebehov. Dagens situasjon kan best oppsummeres med at «de tusen blomster blomst- Vår vurdering er at det i Norge bør etableres en tydelig definert utdanning innen karrierevei- rer». ledning, der det fremgår klart hva utdanningen Mangelen på en enhetlig utdanning i karrierevei- faktisk innehar av faglig innhold. Definisjonen ledning er slående, når en både i OECD, EU (jf. av utdanningsløpet bør bli mer definert og det Lisboa-prosessen) og norske utdanningsmyndig- bør bli enklere å vite hva en slik utdanning gir av kompetanse. Dette vil være til nytte både 49 St.meld. nr. 16 (2006 – 2007) … og ingen stod igjen, St.meld. nr. 44 (2008 – 2009) Utdanningslinja, og St.prp. nr. 1 (2008 – 2009). 78 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM for studentene og for etterspørrerne av karrie- bør det også defineres hva som anses for å være reveiledningskompetanse. Et mer entydig defi- det høyeste utdanningsnivået i en karriereveiled- nert utdanningsløp vil også legge til rette for ningsutdanning. Dette vill også være med på å gi mer samordning av utdanningstilbudet mellom en klarere definert utdanning innen karriereveiled- utdanningsinstitusjonene. ning, da både innhold og oppbygging av utdanningen må defineres ut fra dette. Med klare definisjoner rundt innhold og nivå, vil det 11.3 Tydelig definert utdanning – bidrar til et mer samordnet tilbud bli lettere for utdanningsinstitusjonene å beslutte hvilke typer utdanning de ønsker eller har forutsetninger for å tilby. Det finnes i dag ikke noen fastsatte kompetansekrav til hva en karriereveileder skal kunne. Dermed Data fra vår kartlegging indikerer at utdanningsin- er det også vanskelig å si hva en utdanning innen stitusjonene ønsker klarere definisjoner og en mer karriereveiledning skal omfatte faglig. Dette er, slik definert utdanning innen karriereveiledning. vi ser det, en av hovedforklaringene på hvorfor utdanningstilbudet innen karriereveiledning i Norge En innføring av obligatoriske kompetansekrav for er så fragmentert som det er. karriereveiledere vil være med på å øke etterspørselen etter utdanning innen karriereveiledning. Det Vi har altså to selvforsterkende problemer. Det er kan i neste omgang føre til at institusjonene vil til- vanskelig å vite: passe seg etterspørselen ved å utvide utdanningstilbudet. Dette avhenger imidlertid av at institusjo- Hva som er kompetansekravene til en karrie- nene tildeles flere studieplasser, slik at de får be- reveileder. talt for studentene som tar karriereveiledningsut- Hva en utdannet karriereveileder skal ha lært. danning. For som det er gjort rede for i kapittel 10.1, får utdanningsinstitusjonene overføringer En måte å tilnærme seg dette problemet på, er å blant annet basert på antall tildelte studieplasser definere klarere hva som bør være formelle krav til (basiskomponenten). Tilbys studier utover de tildel- en karriereveileder, og derigjennom legge dette til te studieplassene, gjøres dette på institusjonenes grunn for hva en utdanning innen karriereveiled- egen regning. ning skal inneholde av faglige emner. Innholdet av en klart definert utdanning, bør etter vår vurdering Det er lite sannsynlig at institusjonene vil prioritere altså basere seg på klart definerte kompetanse- ned større og mer populære studier, for å frigi til- krav. delte studieplasser til studenter som ønsker å ta utdanning innen karriereveiledning. De større stu- Da det ble innført obligatoriske kompetansekrav til diene har et større tilfang av studenter, og sikrer karriereveiledere i Danmark, var dette med på å også slik en større grad av studiepoengproduksjon fremme en klart definert utdanning, utdanningens og forutsigbarhet. innhold og heve utdanningenes kvalitet (kapittel 8). Dersom man skal innføre kompetansekrav for karBasert på hva en karriereveileder skal kunne og riereveiledere, vil dette kreve at man kommer frem hvilke yrker en karriereveileder kan jobbe innenfor, til en god overgangsordning, som legger til rette for IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 79 at dagens karriereveiledere får godkjent den ut- voksende. Uten kompetente karriereveiledere blir danningen og den arbeidserfaringen de allerede kvalitet i karriereveiledningen mer tilfeldig og resul- har. En slik ordning ble lagt til grunn i Danmark, da tatet mer varierende enn ønsket. de opprettet nye utdanninger innen karriereveiledning og innførte kompetansekrav (kapittel 8). En måte noen av virksomhetene i dag dekker kompetansebehovet sitt på, er å bestille studier fra I Norge vil det være naturlig å se en slik over- utdanningsinstitusjonene. gangsordning i sammenheng med karriereveiledernes mulighet til å få realkompetansevurdert sin kompetanse. 50 Utdanningsinstitusjonene på sin side opplever at Det vil likevel kunne tenkes at noen oppdragsstudiene er til hinder for at institusjonene av dagens karriereveiledere vil måtte ta deler av skal kunne satse på karriereveiledningsutdan- den nye utdanningen, for å oppfylle kompetanse- ningsområdet. Ressursene som er avsatt til karrie- kravene som eventuelt innføres. reveiledningsfeltet ved institusjonene, går til å gjennomføre oppdragsstudiene. De ansatte ved Vi anbefaler at det utarbeides en tydelig defini- utdanningsinstitusjonene sier at oppdragsstudiene sjon av hva en utdanning innen karriereveiled- videre fører til at institusjonene ikke setter av ytter- ning skal ha av faglig innehold, basert på fast- ligere ressurser til å bygge opp egne karrierevei- satte kompetansekrav. Det anbefales også at ledningsstudier eller etablere robuste fagmiljøer det på denne bakgrunn, bør defineres hva som ved institusjonene, da disse studiene gir en uforut- anses som høyeste utdanningsnivå. sigbar situasjon, siden man ikke vet om oppdragsgiverne ønsker at studiene skal tilbys de neste årene. 11.4 Udekket etterspørsel etter karriereveiledningskompetanse En virksomhets usikkerhet rundt etterspørselen etter tjenesten den tilbyr, vil ofte fortone seg som Et avledet problem av mangel på en ensartet ut- en kostnad for virksomheten. Hvis utdanningsinsti- danning, er at utdanningsinstitusjonene og aktøre- tusjonene opplever oppdragsfinansieringen som ne som tilbyr karriereveiledning, opplever at de usikker, vil dette resultere i at utdanningstilbudet ikke får dekket sitt behov for karriereveilednings- blir underdimensjonert, fordi det tas høyde for kompetanse. Tilbyderne av karriereveiledning øns- usikkerheten. Et annet spørsmål er da hvilke øko- ker altså bedre tilgang til personer med formell ut- nomiske insentiver som finnes for øvrig. Dette danning innen karriereveiledning. kommer vi tilbake til i kapittel 11.5. Utfordringene med mangel på tilgang til tilstrekke- Utfordringen med at aktørene som tilbyr karriere- lig kompetanse, er ikke bare utdanningsinstitusjo- veiledning ønsker større tilgang til personer med nenes og aktørene som tilbyr karriereveiledning sitt formell utdanning innen karriereveiledning, og ut- problem. Dette er også en samfunnsmessig utford- fordringen med at utdanningsinstitusjonene ikke ring. Behovene for karriereveiledning er som nevnt etablerer sterke fagmiljøer og karriereveiledningsutdanninger som inngår i institusjonenes egne stu- 50 Realkompetansevurdering er å vurdere den enkeltes kompetanse opp mot fastsatte kriterier. Vurderingen kan føre til avkortet opplæring, opptak til studier, fritak fra deler av et studie, ny jobb eller høyere lønn (Vox 2012d) 80 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM dieporteføljer, ser ut til å virke gjensidig forsterkende hverandre. Så lenge det finnes et udekket behov for karriere- Etablering av en klart definert utdanning opp til veiledningskompetanse i virksomhetene som tilbyr masternivå karriereveiledning, samtidig med at institusjonenes Å etablere en utdanning innen karriereveiledning, utdanningstilbud ikke imøtekommer etterspørselen som beskrevet i kulepunktet over, vil være med på på grunn av oppdragsstudier, vil aktørene som å dekke etterspørselen etter karriereveilednings- tilbyr karriereveiledning fortsette med å bestille kompetanse, både for mangfoldet av aktører som studier. tilbyr karriereveiledning og utdanningsinstitusjonene. Det er ikke bare aktørene som tilbyr karriereveiledning som lider under at det ikke finnes et til- Det bør etableres en hel utdanning innen karriere- strekkelig utdanningstilbud innen karriereveiled- veiledning opp til masternivå. Dette innebærer at ning. Utdanningsinstitusjonene selv har også et det etableres et bachelor- og et masterprogram, eget behov for tilgang til kompetanse innen karrie- der disse bygger på hverandre. reveiledning, for å kunne tilby et godt utdanningstilbud på området. Utdanningen bør være slik at studenter som kommer rett fra videregående opplæring kan tas opp til Praksisen med oppdragsstudier kan dermed sees studiet. I tillegg bør studenter med et vidt spekter på som et problem. Etter vår vurdering synligjør av utdanningsbakgrunner og yrkeserfaringer kunne praksisen at det er behov for en utdanning innen tas opp til studiet. Utdanningen bør med andre ord karriereveiledning, som både imøtekommer kom- ikke stille for ekskluderende opptakskrav til studen- petanseetterspørselen etter praktikere og etter de tene. som ønsker å ta en akademisk karrierevei. Herunder er det viktig at utdanningen imøtekommer Det faglige innholdet i utdanningen bør basere seg mangfoldet i etterspørselen etter kompetanse blant på fastsatte kompetansekrav for hva en karriere- de mange tilbyderne av karriereveiledning, da dis- veileder skal kunne. Innenfor disse rammene, bør se jobber opp mot ulike målgrupper med ulike vei- det faglige innholdet i utdanningen favne vidt in- ledningsbehov. nenfor veiledningsfaget. Samtidig bør det legges opp til at det i løpet av bachelor- og masterpro- Vår vurdering er at det må etablere en definert grammet er mulig å ta spesialisering innenfor noen utdanning innen karriereveiledning opp til mas- retninger, for eksempel ved å gjøre utdanningen ternivå. Utdanningen bør inneholde et bachel- modulbasert. En modulbasert utdanning vil også or- og et masterprogram som bygger på hver- legge til rette for at institusjonene kan tilby karrie- andre. Den bør kunne tas som en helhetlig ut- reveiledning som videreutdanning. danning og som videreutdanning, og det må være mulig å ta spesialisering innen ulike em- Ved at utdanningen tilbys som en hel utdanning, ner. Emnene må både dekke det varierte kom- med mulighet for å ta deler av utdanningen, samt petansebehovet som finnes hos aktørene som spesialisere seg innen noen områder, vil dette tilbyr karriereveiledning, samt kompetansebe- kunne imøtekomme kompetansebehovet både til hovet til utdanningsinstitusjonene. utdanningsinstitusjonene og aktørene som tilbyr karriereveiledning, herunder disses ulike kompe- IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 81 tansebehov med tanke på de ulike målgruppene øke muligheten for å samle fagkompetanse og de jobber opp mot. bygge opp fagmiljøer på noen få steder. Dersom det også legges opp til at deler av utdan- Svarene vi har fått gjennom egenevalueringen fra ningen kan tas som videreutdanning, vil dette gjøre ansatte ved utdanningsinstitusjonene, viser at det utdanningen mer relevant for de som allerede job- er et sterkt behov for og ønske om å bygge opp de ber som karriereveiledere, som for eksempel an- faglige miljøene ved utdanningsinstitusjonene. satte i grunnopplæringen og Nav. Da Danmark innførte kompetansekrav til karriereAt utdanningen ikke stiller for ekskluderende opp- veiledere og gjennomførte en utdanningsreform, takskrav til studentenes tidligere utdanning eller som ga en klart definert og spisset karriereveiled- arbeidserfaring, at den har en bred tilnærming fag- ningsutdanning, ble utdanningene samlet på noen lig, og at den gir mulighet til spesialisering, vil også få utdanningsinstitusjoner (kapittel 8). Dette førte til være med på å sikre tilfanget av studenter. Dette at det ble etablert robuste fagmiljøer ved disse in- vil kunne slå positivt ut for institusjonene, da de vil stitusjonene. kunne få overføringer både på bakgrunn av antall studenter og studiepoengproduksjon. Det at ut- Som gjort rede for i kapittel 10.1, stilles det i dag danningen tilbys som en hel utdanning på bachel- krav til utdanningsinstitusjonene om at de ved opp- or- og masternivå vil også i seg selv være med på rettelse av et masterprogram, blant annet må kun- å øke studiepoengproduksjonen (se omtale av fi- ne vise til et stabilt fagmiljø knyttet til studiet. nansieringsmodellen av UH-institusjonene i kapittel Kravene til fagmiljø innebærer blant annet at 50 10). prosent av miljøet som er tilknyttet masterstudiet 51 skal dekkes av ansatte med førstekompetanse, og Å tilby en utdanning, som er med på å øke tilfør- av disse skal minst en fjerdedel være professorer. selen av karriereveiledningskompetanse til utdan- Altså stilles det krav om at det må være én eller ningsinstitusjonene, må over tid antas å påvirke flere professorer tilknyttet masteren, med kompe- den faglige produksjonen og publiseringen innen tanse innen faget masteren gjelder. karriereveiledningsfeltet ved institusjonene. Dette kan slå økonomisk positivt ut for institusjonene, da Ikke alle utdanningsinstitusjoner vil kunne imøte- forskningskomponenten finansieringsmodellen komme dette kravet for å etablere en master i kar- baserer seg på faglig publisering ved institusjone- riereveiledning, noe som vil være med på å regule- ne. Det å utdanne studenter på masternivå, vil re hvilke institusjoner som kan tilby en hel utdan- også i seg selv kunne øke den faglige produksjo- ning innen karriereveiledning opp til masternivå. nen og publiseringen. Samtidig vil kravet til fagmiljø kunne føre til at insti- i tusjoner som ikke oppfyller kravet, går sammen Utdanningen bør tilbys ved et mindre antall in- med institusjoner som kan det, og slik tilby en full stitusjoner utdanning opp til masternivå i fellesskap. Det vil være hensiktsmessig at utdanningene innen karriereveiledning tilbys ved et begrenset antall utdanningsinstitusjoner, da dette vil være med på å 51 Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning/FOR-2006-01-25-121. 82 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 52 Å samle utdanningstilbudet på noen institusjoner, eng, mens forskningskomponenten gir økono- vil også være med på å sikre en viss etterspørsel, misk uttelling, blant annet basert på vitenskapelig ved at studentene som ønsker å ta karriereveiled- publisering. ningsutdanning, samles ved disse institusjonene. Og som vi allerede har vært inne på, vil dette kun- Noe av forklaringen på hvorfor institusjonene ikke ne slå positivt ut økonomiske, gjennom de insenti- prioriterer karriereveiledningsfeltet, kan være at vene som ligger i dagens finansieringsmodell. gruppen av karriereveiledningsstudenter er liten, sammenlignet med mange andre studentgrupper. Mange av karriereveiledningsstudentene tar ut- 11.5 Mangel på insentiver hindrer utvikling av danning i kombinasjon med jobb, og svarene fra utdanningsfeltet innen karriereveiledning spørreundersøkelsen med studentene tyder på at ved institusjonene etterspørselen etter karriereveiledningsutdanning som videreutdanning, er relativt stor. Kartlegging av utdanningstilbudet viser at kun 11 av over 50 studier gjennomføres på oppdrag fra Sees dette i sammenheng med mekanismene i eksterne aktører. Dette tyder på at det ikke bare er finansieringsmodellen av institusjonene, der de får oppdragsstudiene, men også andre faktorer som betalt for antall tildelte studieplasser og studiepo- forklarer hvorfor institusjonene ikke satser på å engproduksjon, henholdsvis gjennom basiskom- etablere gode fagmiljøer og utdanninger som imø- ponenten og undervisningskomponenten, vil større tekommer kompetanseetterspørselen. utdanninger gi institusjonene bedre økonomisk uttelling. De større og mer populære studiene sik- Svarene vi har fått fra utdanningsinstitusjonene og rer også en bedre forutsigbarhet i etterspørselen nøkkelinformantene, er nokså tydelige på at øko- etter utdanningen for utdanningsinstitusjonene. nomiske insentiver er et kjernetiltak for at institusjonene skal prioritere å utvikle utdanningstilbudet Etter vår vurdering bør det foretas en gjennomgang og vurdering av om det kan gjøres innen karriereveiledning. justeringer i finansieringen av utdanningsinstiSom gjort rede for i kapittel 10.1 består dagens tusjonene, slik at institusjonene skal se det finansieringsmodell av tre komponenter: basis- som hensiktsmessig å satse på karriereveiled- komponenten, ningsutdanningsfeltet. undervisningskomponenten og forskningskomponenten. Basiskomponenten bevilges som en ramme uten nærmere spesifikasjon, For å legge til rette for at en etablering av en ut- slik at utdanningsinstitusjonene kan disponere mid- danning i karriereveiledning opp til masternivå lene fritt. Det gis blant annet basisfinansiering ut skjer i ønsket retning, bør det sees nærmere på fra antall studieplasser som institusjonene har fått om det kan etableres ytterligere insentiver i tillegg tildelt. Institusjonene står fritt til å opprette flere til de som allerede finnes i dagens finansierings- studieplasser utover disse, men dette vil ikke gi modell. Det bør her vurderes om insentivene i økonomisk uttelling gjennom basiskomponenten. Undervisningskomponenten og forskningskomponenten, er insentivbaserte. Undervisningskomponenten er knyttet opp mot antall avlagte studiepo- 52 For at insentivene skal være omtrent like sterke uavhengig av fag, er studiene delt inn i seks kategorier (A-F), med satser som gjenspeiler ulik grad av undervisnings- og utstyrsintensitet mellom studier. IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 83 mindre grad skal styres av studentenes etterspør- Man kan også gjøre noe tilsvarende som i Dan- sel etter utdanning, og i større grad ta utgangs- mark (kapittel 8). Her ble det ikke avsatt egne mid- punkt i at man ønsker å premiere institusjonene ler til utvikling av det nye utdanningstilbudet som som etablerer en utdanning, for å imøtekomme ble innført, men i stedet etablerte de Videncenter samfunnets og arbeidsmarkedets kompetansebe- for Uddannelses- og Erhvervsvejledning (VUE). hov. Senteret drives i samarbeid med profesjonshøgskolene VIA University College og profesjonshøg- Det bør vurderes om institusjonene kan tildeles skolen UCC. Senteret fikk imidlertid midler til å flere studieplasser, slik at de sikres å få betaling samle inn, bearbeide, utvikle og formidle kunnskap for studentene som tar karriereveiledningsutdan- og dokumentasjon om veiledning de første årene. ning. Studieplassene kan øremerkes den nye karriereveiledningsutdanningen. Dette vil føre til at Det bør vurderes om det kan innføres noen etableringen av utdanningen ikke går på bekost- bevillinger og øremerkede insentiver, herunder ning av andre studietilbud, ved at institusjonene tildeles øremerkede studieplasser, for å styrke må prioritere hvilke studier de tildelte studieplas- utdanningstilbudet sene skal fordeles over. Som vi allerede har på- Noen insentiver kan være kortsiktige og treng- pekt, vil en slik prioritering mest sannsynlig føre til er kun å gjelde i en oppstartsfase. Det er imid- at et studietilbud innen karriereveiledning må vike lertid viktig at noen insentiver er langsiktige, plass for større og mer populære utdanninger. De slik at institusjonene har en økonomisk forut- større utdanningene sikrer blant annet et større sigbarhet. innen karriereveiledning. tilfang av studenter, en høyere grad av studiepoengproduksjon og en større forutsigbarhet for institusjonene. 11.6 Avsluttende kommentar Det bør samtidig sees nærmere på om det i en Ønsket om å ikke bare justere de bestående kar- overgangsfase kan legges inn noen ekstra øre- riereveiledningsutdanningene, men å etablere en merkede insentiver. Det kan også vurderes om det ny utdanning i karriereveiledning opp til masterni- kan innføres direkte bevillinger til institusjonene, vå, har gått som en rød tråd gjennom hele prosjek- som har forutsetninger for å etablere en hel utdan- tet. ning innen karriereveiledning opp til masternivå. Dette vil være et insentiv i seg selv for at institu- Dagens utdanningstilbud innen karriereveiledning sjonene, med mulighet for det, etablerer en hel er fragmentert. Dette må sees i sammenheng med utdanning på bachelor- og masternivå, da pengene en manglende planmessig styring fra myndighete- ikke avhenger av andre faktorer, som studieplas- nes side. Utdanningstilbudet bærer preg av at ut- ser, produksjon av studiepoeng eller grad av publi- danningsinstitusjonene over tid har utviklet et ut- seringer. Slike bevillinger vil også kunne bidra til at danningstilbud, ut fra oppfattet etterspørsel blant det finnes nok ressurser i institusjonene til å anset- studentene og kompetanseetterspørselen i ar- te personer med relevant kompetanse. Dette vil beidsmarkedet. Hvis man skal si noe positivt om over tid gjøre det mulig å bygge opp solide fagmil- dette, må det være at spekteret av utdanningstil- jøer. budet som finnes i dag, viser at institusjonene har forsøkt å ta et ansvar og tilpasset seg en etter- 84 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM spørsel etter og et behov for kompetanse i sam- må altså vises handlekraft fra myndighetenes side. funnet. Det åpenbart negative ved dette, er at ut- Mangelen på en systematisk styring har til nå ikke danningstilbudet er uoversiktlig og det er uklart ført frem og dette har resultert i et fragmentert og hvilken kompetanse utdanningene fører frem til og lite definert utdanningstilbud innen karriereveiled- hvilket kompetansebehov utdanningen imøtekom- ning, som igjen må sees i sammenheng med et mer i arbeidsmarkedet. udekt kompetansebehov etter personer med karriereveiledningskompetanse. Det det til slutt vil Det foreligger noen klare utfordringer med tanke komme an på, er hvor høyt sentrale myndigheter på utdanningsinstitusjonenes vilje, ønske og evne prioriterer det å etablere kvalitetsmessig gode og til å kunne tilby karriereveiledningsutdanninger av relevante utdanninger innen karriereveiledning, en så høy kvalitet og i et så stort omfang, at karrie- som et viktig bidrag til å profesjonalisere karriere- reveiledningsaktørenes veiledningstjenesten. kompetanseetterspørsel dekkes og at utdanningene skal føre til en profesjonalisert karriereveiledning. Slik vi ser det, vil mange av utfordringene imøtekommes dersom det fra sentrale myndigheter fattes beslutning om at det skal etableres en utdanning innen karriereveiledning opp til masternivå. Dette vil også være et steg i riktig retning, for å handle i tråd med de politiske målsetningene om å sikre karriereveilederes kompetanse og profesjonalisere karriereveiledningstjenesten. Samtidig er det å opprette en ny utdanning på bachelor- og masternivå ikke tilstrekkelig i seg selv. Parallelt med etableringen av en slik utdanning, må det også legges noen politiske føringer. Det vil være viktig for at utdanningen som etableres skjer som ønsket, for eksempel i forhold til utdanningens innhold, organisering og struktur. Et sentralt virkemiddel vil være å vurdere å innføre både midlertidige og langsiktige økonomiske insentiver for institusjonene. Dette i tillegg til den eksisterende finansieringsmodellen for UH- institusjonene. Å få til en kvalitetsmessig god og klart definert utdanning, vil ikke skje av seg selv, og det vil mest sannsynlig heller ikke kunne skje kostnadsfritt. Det IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 85 12 Vår metode 12.1 Metode og datagrunnlag gikk vi derfor først bredt ut, for å fange opp mulige aktuelle utdanninger. Dernest avgrenset vi utvalget 12.1.1 Kartlegging av studietilbudet av utdanninger ut fra utdanningenes læringsmål og Vi har i dette prosjektet foretatt en kartlegging av innholdsbeskrivelse. det studiepoenggivende utdanningstilbudet innen karriereveiledning i Norge i perioden 2006 – 2012, jf. avsnitt 3.13.2. Samtidig omtaler vi i noen grad andre opplæringstilbud på området, for å gi et helhetsbilde av dagens utdannings- og opplæringstilbud. 12.1.2 Spørreundersøkelser med studentene Som del av datainnhentingen i prosjektet, ønsket vi å gjennomføre web-baserte spørreundersøkelser blant nåværende og tidligere studenter, som har Til grunn for kartleggingen av det studiepoenggivende utdanningstilbudet, har vi gjennomført en desk Resultatene fra kartleggingen er omtalt i kapittel 4. research. Hovedkildene har vært www.utdanning.no og universitetenes- og høgskolenes hjemmesider. Eksemplene på det ikkeformelle opplæringstilbudet, baserer seg på informasjon vi har fått fra ulike respondentgrupper i prosjektets datainnhenting og i vår dialog med Vox. Kartleggingen ble foretatt i september/oktober 2012. www.utdanning.no er en nasjonal nettportal for utdanning og karriere som Kunnskapsdepartementet står som eier av. På nettsiden står det at den skal gi en oversikt over studietilbud i Norge og at informasjonen er innhentet og kvalitetssikret i samarbeid med studietilbyderne. Portalen dekker imidlertid ikke hele tilbudet som finnes av karriereveieldningsutdanninger. Vi har derfor også gått igjennom alle universitetenes og høgskolenes hjemmesider. Hjemmesidene varierer i hvor lett det er å søke seg frem til de utdanningene vi har vært ute etter. For å kvalitetssikre informasjonen vi har kommet frem til, har vi bedt utdanningsinstitusjonene selv om å gjennomgå opplysningene som gjelder den enkelte. tatt eller tar karriereveiledningsutdanning i perioden 2006 – 2012. Formålet var blant annet å se nærmere på kjennetegn ved studentene, samt å få informasjon om studentenes vurdering av utdanningstilbudets innhold, omfang og kvalitet. På denne bakgrunn utarbeidet vi en spørreundersøkelse til nåværende studenter og en spørreundersøkelse til tidligere studenter. For å komme i kontakt med relevante studenter, måtte vi be utdanningsinstitusjonene om kontaktinformasjon. Med utgangspunkt i kartleggingen av utdanningstilbudet, kontaktet vi de 16 utdanningsinstitusjonene som vi kom frem til at tilbyr utdanninger i karriereveiledning. Vi ba så om å få tilgang til e-postadressene til nåværende og tidligere studenter (2006 – 2012) ved utdanningene vi hadde kommet frem til i kartleggingen. 11 av de 16 aktuelle institusjonene ønsket å bidra med å fremskaffe kontaktinformasjon til nåværende og/eller tidligere studenter. 53 Én av disse ønsket å sende spørreundersøkelsene selv til sine studenter, på vegne av DAMVAD. Tre av de 11 institusjonene tilbyr ikke utdanninger innen karriereveiledning per i dag, så fra disse fikk vi kun e- Studienes benevnelser eller titler innehar ikke nødvendigvis begrepet karriereveiledning eller tilsvarende i seg. I søket etter relevante utdanninger, 86 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 53 Høgskolen i Sør-Trøndelag, NKS, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Telemark, NTNU, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Oslo og Akershus. postadressene til tidligere studenter. 54 E- Av studentene som har svart på spørreundersø- postadressene til tidligere studenter, omfattet det kelsene, er det ikke alle som har svart på alle institusjonene hadde av informasjon, uten at dette spørsmålene, men jevnt over er variasjonen liten. nødvendigvis gjaldt alle tidligere studenter i den Det er heller ikke slik at respondentene er jevnt aktuelle tidsperioden. fordelt over utdanningsinstitusjonene. Det var forskjellige grunner til at vi ikke fikk epostinformasjon fra fem av de aktuelle institusjo55 nene : studenter som har svart på spørreundersøkelsen Én institusjon ønsket ikke å utlevere slik informasjon. Én institusjon hadde kun tilbydd utdanning tidligere og hadde ikke e-postadressene til disse studentene. Én institusjon ønsket ikke å delta i prosjektet, da de per i dag ikke hadde et utdanningstilbud innen karriereveiledning. De hadde heller ikke planer om det fremover. Én Tabell 12: Institusjonstilknytning for nåværende institusjon fikk ikke Nåværende studenter fordelt etter utdanningsinstitusjon NTNU Høgskolen i Bergen Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Østfold Høgskolen i Oslo og Akershus NKS Nettstudier Vet ikke Totalt Antall 30 15 14 11 10 7 4 2 1 94 Andel 32 16 15 12 11 7 4 2 1 100 Kilde: DAMVAD 2012 avklart om de ville/kunne bidra inn i prosjektet innen fristen for utsendelse av spørreundersøkelsene. Tabell 13: Institusjonstilknytning for tidligere stu- Én institusjon hadde ikke kommet i gang med denter som har svart på spørreundersøkelsen utdanningstilbudet sitt innen karriereveiledning, på tidspunktet da datainnhentingen fant sted. Totalt sendte vi spørreundersøkelsene til 1399 tidligere studenter (aktive adresser) og til 321 nåværende studenter. Av de 1399 tidligere studentene, svarte 24 prosent. Dette tilsvarer 339 studenter. Av de 321 nåværende studentene, svarte 29 prosent, noe som tilsvarer 94 studenter. Svarprosenten anses for å være som forventet for denne type spørreundersøkelser. Tidligere studenter fordelt etter utdanningsinstitusjon Antall Andel Høgskolen i Lillehammer 84 23 NTNU 70 19 Høgskolen i Oslo og Akershus 38 10 Høgskolen i Østfold 35 10 Høgskolen i Vestfold 32 9 Høgskolen i Sør-Trøndelag 28 8 Høgskolen i Bergen 19 5 Høgskolen i Sogn og Fjordane 10 3 Høgskolen i Telemark 9 2 Høgskolen i Nesna 7 2 NKS Nettstudier 6 2 Høgskolen i Buskerud 6 2 Universitetet i Agder 1 0 Annet/vet ikke 19 5 Total 364* 100 *Det er noen av respondentene som har svart på mer enn ett svaralternativ. Dette fordi noen av studiene har vært organisert som samarbeid mellom flere institusjoner. Kilde: DAMVAD 2012 54 Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Telemark. 55 Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Ålesund, Universitetet i Tromsø. Med tanke på utvalget av institusjoner som var behjelpelig med å fremskaffe e-postadresser og med tanke på hvilke e-postadresser vi fikk tak i, lå IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 87 det vi kan kalle «tilgjengelighetsprinsippet» til 12.1.3 Egenevaluering for utdanningsinstitusjonene grunn. Med dette mener vi at det var de institusjonene som selv valgte å bidra med informasjon og Som del av dette prosjektet, ønsket vi å få infor- den informasjonen disse hadde tilgjengelig, som masjon fra utdanningsinstitusjonene, om hvordan dannet grunnlaget for kontaktinformasjonen vi de jobber med sitt utdanningstilbud innen karriere- kunne benytte oss av. Svarene fra undersøkelsene veiledning og hvilke utfordringer de mener forelig- er dermed ikke representative, men må likevel an- ger ved å skulle gi et utdanningstilbud innen karrie- tas å vise tendenser. reveiledning. Ved tilrettelegging av web-baserte spørreundersø- Vi kontaktet samtlige av de 16 relevante institusjo- kelser og for å sende ut spørreundersøkelser, bru- nene, med forespørsel om de ville gjennomføre en ker DAMVAD et program som heter Enalyzer. egenevaluering. Gjennomføringen av spørreundersøkelsene foregikk ved at studentene fikk tilsendt en e-post med En egenevaluering kan beskrives som en omfat- informasjon om prosjektet, samt en lenke til under- tende spørreundersøkelse med åpne svaralternati- søkelsen. Spørreundersøkelsene kunne besvares i ver. Spørsmålene er utformet slik, at i tillegg til å gi løpet av 14 dager fra e-posten ble sendt ut. I løpet informasjon, vil respondentene også gjennomføre av denne perioden, sendte vi en påminning om å en egenevaluering ved å jobbe seg gjennom svare. spørsmålene. Resultatene fra undersøkelsen er omtalt i kapittel Den største utfordringen med å få utdanningsinsti- 5. tusjonene til å delta, var at de ikke fikk avklart om de skulle avsette tid til dette og eventuelt hvem Når det gjelder populasjonen av studenter, så til- som skulle gjennomføre evalueringen innen den svarer denne alle studentene som tar karrierevei- satte tidsfristen. ledningsutdanning i 2012 og alle studenter som har tatt slik utdanning i perioden 2006 – 2011. Vi Det var ni institusjoner som til slutt ønsket å delta i vet imidlertid ikke hvor stor populasjonen er, men egenevalueringen. det går an å gi en anslagsvis størrelse på dette. resterende institusjonene ikke deltok: Basert på den informasjonen vi har fått gjennom 56 Det var ulike grunner til at de For to institusjoner var det ikke relevant, da vår kontakt med universitetene og høgskolene, kan den ene institusjonen drev med fjernundervis- vi legge til grunn at det i gjennomsnitt er 30 stu- ning og benyttet en annen høgskoles utdan- denter per utdanningstilbud. Det må her tas med i ningsopplegg, mens den andre institusjonen betraktningen at vi kun har fått oppgitt studenttal- ikke hadde kommet i gang med et planlagt lene fra noen av institusjonene og mange av opp- studium. De hadde heller ikke tilbydd utdan- lysningene er gitt anslagsvis. Videre ser vi at det er ning i karriereveiledning tidligere. ca. 10 institusjoner som tilbyr utdanning innen karriereveiledning i 2012. Disse tilbyr i snitt omlag 2,5 utdanninger hver. Dette gir en populasjon på 750 studenter i 2012. 88 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 56 Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Buskerud, NTNU, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Finnmark. En institusjon ønsket ikke å delta, da de ikke Egenevalueringen var inndelt i tre faser: tilbydde utdanninger innen karriereveiledning per i dag og heller ikke hadde noen planer om Fase 1: Her ble det stilt spørsmål om dagens å gjøre dette fremover. situasjon og praksis ved utdanningsinstitusjo- To institusjoner fikk ikke avklart om de skulle nene. Dette er primært en beskrivende del. sette av tid til å gjennomføre egenevalue- Fase 2: Her var det lagt opp til at responden- ringen. tene skulle ta tak i svarene som ble gitt i første To institusjoner ga aldri noen tilbakemelding. del, og diskutere styrker og svakheter, utford- Én institusjon ga tilbakemelding etter svarfris- ringer og løsninger. tens utløp, om at de ikke hadde tid til å gjennomføre evalueringen. Del 3: Her ble respondentene bedt om å gjøre noen refleksjoner om veien videre, basert på det de hadde svar på de to forutgående dele- Som for utvalget av studentene som ble kontaktet i ne. forbindelse med spørreundersøkelsene, baserer også utvalget av utdanningsinstitusjoner seg på et Resultatene er omtalt i kapittel 6. «tilgjengelighetsprinsipp» (avsnitt 12.1.2). I tillegg har institusjonene kun svart på de delene ved egenevalueringen som de selv mente var relevant for dem. Svarene er dermed ikke representative, men de gir likevel et bilde av hvordan institusjonene organiserer utdanningstilbudet sitt og hvilke utfordringer de mener foreligger ved å skulle gi et utdanningstilbud innen karriereveiledning. 12.1.4 Intervju med aktørene som tilbyr karriereveiledning Det er totalt gjennomført 10 telefoniske dybdeintervjuer med ansatte tilknyttet de fylkesvise karrieresentrene, attføringsbedriftene, Nav, karrieresentrene ved to universiteter og grunnopplæringen, jf. avsnitt 3.13.4. Disse virksomhetene anses for å være de mest sentrale aktørene i Norge i forhold til De ni institusjonene som ønsket å delta, fikk over- å tilby karriereveiledning. sendt en guide til gjennomføring av egenevalueringen, samt tilhørende arbeidsspørsmål. Formålet med intervjuene var å få informasjon om hvilken kompetanse de ansatte ved virksomhetene Guiden inneholdt blant annet anbefalinger for hvordan institusjonene burde gjennomføre egenevalueringen. Vi anbefalte at en gruppe på ca. fem har, hvilken kompetanse som faktisk etterspørres i virksomhetene og om virksomhetene opplever at tilgangen til ønsket kompetanse er tilstrekkelig. ansatte, som jobber med karriereveiledning ved institusjonene, skulle besvare spørsmålene i fellesskap. Utvalget av respondentene baserte seg på videreformidling av kontakter via sentrale kontaktpunkter, eller på forslag fra Vox gjennom deres kjennskap Av praktiske årsaker, var det ikke alle institusjone- til sektoren. ne som gjennomførte en gruppebesvarelse. Noen av institusjonene løste dette ved at de sendte besvarelsene rundt på e-post, slik at alle relevante fikk gitt sine innspill. I andre tilfeller var det bare én person som svarte på hele evalueringen alene. Utgangspunktet for intervjuene var et semistrukturert spørreskjema. Dette betyr at vi hadde forhåndsdefinert noen faste spørsmål som ble stilt i intervjuene. Samtidig var det rom for å ta tak i og IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 89 følge opp interessante momenter som kom opp i Faglige publiseringer løpet av samtalen. Til grunn for kartleggingen av de tre landenes faglige publiseringer, ligger en bibliometrisk analyse. En nærmere omtale av svarene fra intervjuene Formålet med analysen er å få en samlet oversikt finnes i kapittel 7. over litteraturen som er publisert innenfor temaet karriereveiledning, i perioden 2007 – 2012. 12.1.5 Komparativ gjennomgang av karriereveiledningsutdanningene i Norge, Sverige og Danmark og faglige publiseringer En oversikt over de norske publikasjonene, finnes i vedlegg 2. Vi har sett nærmere på utdanningstilbudene innen karriereveiledning i Sverige og Danmark. Formålet var å gi en beskrivelse av utdanningstilbudene, samt å se dette i lys av det norske utdanningstilbudet. Dette kan danne et viktig kunnskapsgrunnlag, dersom sentrale myndigheter ønsker å vurdere en økt satsing på karriereveiledningsutdanningene i Norge. Innsamling av data Kartleggingen av masteroppgaver, Ph.d.- avhandlinger og annen forsking, som ikke publiseres internasjonalt, er foretatt ved søk i nasjonale databaser. I Norge vil dette si BIBSYS, Forskdok og CRISTIN. For Sverige er det søkt i SwePub og DIVA og i Danmark er det foretatt søk i Forskningsdatabasen. Kartleggingen av de skandinavis- Vi har også sett nærmere på omfanget av faglige publiseringer i Norge, Sverige og Danmark. Dette ke internasjonale bidragene, er gjort ved å søke i Web of Science. kan være med på å si noe om hvordan de ulike landene satser på og prioriterer karriereveiledningsutdanningene. Det er også med på å utdype resultatene fra gjennomgangen av utdanningstilbudene innen karriereveiledning i Norge, Sverige og Danmark. Søkene er gjennomført ved å benytte en eller flere spesialiserte nøkkelord og søkestrenger, som til sammen gir et fyldig bilde av vitenskapelige publiseringer innen feltet. Siden de nasjonale databasene både inneholder engelskspråklig litteratur og litteratur på norsk, svensk og dansk, er søket gjort Resultatene fra analysene er presentert i kapittel 8 og 9. Utdanningstilbudene Til grunn for gjennomgangen av utdanningstilbudene i Sverige og Danmark, ligger en desk research av relevant litteratur på området. I tillegg er det gjennomført to dybdeintervjuer med sentrale aktører, altså personer med særlig kunnskap om karriereveiledningsutdanningene i disse landene. Den danske respondenten er ansatt ved Vejledningskontoret ved Ministeriet for Børn og Unge, mens den svenske respondenten er ansatt ved Avdeling for utdanning ved Stockholms Universitet. 90 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM med engelske, norske, danske og svenske søkekriterier. Søkestrengene er angitt i boks 3. BOKS 3 Søkestreng for litteratursøk i databasene Identifisering av hvilke forskningsinstitusjoner som bidrar til litteratur på området Søkestreng til Forskningsdatabasen (DK): For avhandlinger på master- og Ph.d.-nivå, identi- Nøkkelord: karrierevejledning, erhvervsvejledning, fiseres institusjonene som står bak publikasjonene uddannelsesvejledning, livslang vejledning ut fra hvor avhandlingen er innlevert. For andre publikasjonstyper, bestemmes institusjonstilhø- Søkestreng til Web of Science (INT) righet ut fra hovedforfatterens organisatoriske til- Søkeord: TS= ("career counseling" or "career guid- knytning, med mindre annet er nevnt. ance" or "training and business advice" or "job ad- Begrensinger ved tilgangen til informasjon vice") Ikke alle databasene som er benyttet for de ulike Søkestreng til BIBSYS Forskdok og CRISTIN (NO) landene, inneholder samme type informasjon. Det Søkeord: karriereveiledning, karriererådgivning, ut- foreligger derfor alltid en liten usikkerhet ved resul- danning- og yrkesveiledning, utdanning- og yrkes- tatene når man sammenligner den vitenskapelige rådgivning, yrkesveiledning produksjonen på tvers av land. Søkestreng til DIVA og SwePub (SE) Hovedårsaken til forskjellen mellom landene, er Søkeord: studie- och yrkesvägledning, vägledning, mest sannsynlig definisjonsforskjellene som de Livslång vägledning, yrkesvägledning, studievägled- respektive landenes databaser opererer med. Det- ning te kan gi variasjon i hvordan publikasjonene er kategorisert i de ulike databasene. Et eksempel kan være at det ikke alltid skilles like klart mellom hva som er publisert som bøker og hva som er publi- Databasene dekker både meritterende og ikke- sert som bokkapitler. Derfor kan for eksempel teks- meritterende litteratur. For hver av databasene, er ter som er publisert som et bokkapittel, være kate- antallet publikasjoner samlet inn og beregnet ut fra gorisert som en bok. følgende fem publikasjonsformer: 12.1.6 Innspill fra nøkkelinformanter Masteroppgaver og Ph.d.-avhandlinger Vitenskapelige rapporter Bokkapitler Bøker Tidsskriftsartikler Annen publikasjon Vi ønsket å presentere noen av hovedfunnene fra dette prosjektets datainnhenting for en gruppe nøkkelinformanter, som har spesielle kunnskap om karriereveiledningsfeltet i Norge, jf. avsnitt 3.13.5. Formålet var at nøkkelinformantene skulle komme med innspill til hvordan utdanningene innen karrie- Annen publikasjon betyr i denne sammenheng lit- reveiledning i Norge kan utvikles fremover. teratur og utgivelser som ikke passer inn i noen av de andre kategoriene, for eksempel konferansebidrag, populærvitenskapelige bidrag eller annen formidlingsaktivitet. Vi ønsket opprinnelig å arrangere en workshop, med deltagelse fra representanter fra grunnopplæringen og UH-sektoren, kompetanseetterspørselssiden, et forskningsmiljø og relevante direktorater og departementer. IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 91 Av de vi kontaktet, var det få som ønsket å delta, eller hadde anledning til å delta på dette, noe som gjorde at det ikke var hensiktsmessig å arrangere en workshop, slik vi først hadde tenkt. Vi valgte derfor å gjennomføre et gruppeintervju med de som hadde anledning til å delta på dette. Dette gjaldt to av nøkkelinformantene. I tillegg ble det gjennomført to telefonintervjuer, samt innhentet et skriftlig innspill fra tre av informantene. Resultatene er omtalt i kapittel 10. 92 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM Vedlegg Vedlegg 1 Utdrag fra oversikten over karriereveiledningsutdanninger i Norge 2006 – 2012 Studiested Utdanning Nivå Sp Oppdrag Avgifter Organisering Høgskolen i Bergen Rådgivning 1, modul 1, Kompetanse for kvalitet Videreutdanning 15 Ja Modul. Samlingsbasert. Rådgivning 2 - Emne 3 - Karriereveiledning Videreutdanning 15 Ja Ja Rådgivning 2 - Emne 4 - System og organisasjon Videreutdanning 15 Rådgivning 2 - Emne 3 - Karriereveieldning - vår 2012 Videreutdanning 15 Ja Ja Rådgivning 1 - Emne 2, vår 2013 Kompetanse for kvalitet Videreutdanning 15 Ja Rådgiverstudiet - Modul 1 - Rådgivning og kommunikasjon Videreutdanning 20 Ja Modul. Samlingsbasert. Rådgiverstudiet - modul 2 karriereveiledning Videreutdanning. Fordypning. 30 Ja Modul. Samlingsbasert. Rådgiverstudiet - modul 3 Sosialpedagogisk rådgivning Videreutdanning 10 Ja Modul. Karriereveieldning Videreutdanning 30 Videreutdanning i Utdanningsvalg Videreutdanning 15 Videreutdanning i rådgivning 1 Videreutdanning lavere grad 30 Ja Ja Videreutdanning i rådgivning 2 Videreutdanning lavere grad 30 Ja Ja Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) Videreutdanning lavere grad 30 Emne Karriereveiledning 2012 Videreutdanning lavere grad 30 Samlingsbasert Nettbasert karriereveiledning (NKS) Videreutdanning lavere grad 7,5 Rådgivning 1 Videreutdanning 30 Rådgivning 1 - desentralisert via studiesenteret.no Årsenhet og kortere 30 Modul/emne. Samlingsbasert. Rådgivning 2 Årsenhet og kortere 30 Emne. Rådgivning 2 - desentralisert via studiesenteret.no Årsenhet og kortere 30 Emne. Samlingsbasert. Karriereveiledning 10 studiepoeng Videreutdanning lavere grad 10 Samlingsbasert. Karriereveiledning Videreutdanning lavere grad 30 Emne. Samlingsbasert. Høgskolen i Sør-Trøndelag Rådgivning 1 Modul 1 Videreutdanning 15 Ja Modul. Samlings- og nettbasert. Rådgivning 1 Modul 2 Videreutdanning 7,5/15 Ja Modul. Samlings- og nettbasert. Rådgivning 2 Modul 3 Videreutdanning 15 Modul. Samlings- og nettbasert. Rådgivning 2 Modul 4 Videreutdanning 15 Modul. Samlings- og nettbasert. Rådgiverstudiet - Modul 1 - Rådgivning og kommunikasjon Videreutdanning 20 Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Nesna Høgskolen i Vestfold Emne. Samlings- og nettbasert. Emne Emne Ja Emne. Samlingsbasert. Ja Ja Emne Ja Ja Samlingsbasert. Modul Modul. Nettbasert. Modul. Samlingsbasert. IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 93 Rådgiverstudiet - modul 2 karriereveiledning Videreutdanning 30 Rådgiverstudiet - modul 3 Sosialpedagogisk rådgivning Videreutdanning 10 Karriereveiledning Videreutdanning 30 Rådgivning og voksnes læring Bachelor 180 Rådgivning 1 Videreutdanning 7,5/30 Ja Samlings- og nettbasert Rådgivning 2 Videreutdanning 15/30 Ja Modul. Samlings- og nettbasert. Rådgivning - master Master 120 Rådgivning i et praktisk perspektiv: Kommunikasjon og karriererådgivning Høyere nivå 7,5 Karriere og livsløp Grunnleggende emner, nivå I 15 Veiledning og kommunikasjon Annen utdanning 7,5 Profrådbasert karriereveiledning Annen utdanning 7,5 Rettleiing og mentoring – innføringskurs Videre utdanning 15 Karriererettleiing for kontaktlærerar Videre utdanning 10 Karriererådgjeving Videre utdanning 15 Veiledning i offentlig sektor Videre utdanning 15 Karriereveiledning - nettbasert med samlinger Videre utdanning. Bachelor. 30 Karriereveieldning i et livsløpsperspektiv Videre utdanning 60 Supported employment Videre utdanning 30 Samlings- og nettbasert Karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgivning Videre utdanning 60 Emne Karriereveiledning Videre utdanning 10 Samlingsbasert Videreutdanning for lærere i faget Utdanningsvalg Videre utdanning 30 Universitetet i Tromsø Utdannings- og yrkesveiledning Videre utdanning 30 Høgskolen i Ålesund Karriereveiledning Videre utdanning 30 NKS Karriereveiledning Videre utdanning lavere grad Universitetet i Agder Master i ledelse, med mulighet til spesialisering i karriereveiledning Master. Fordypning. NTNU Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Telemark Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Østfold * Institusjonene har i ulik grad oppgitt om videreutdanningen er på lavere eller høyere nivå. 94 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 10 Ja Modul. Samlingsbasert. Ja Modul. Samlingsbasert. Ja Samlingsbasert Modul. Samlings- og nettbasert. Kurs. Samlingsbasert. Ja Samlings- og nettbasert Kurs Ja Ja Samlings- og nettbasert Ja Modul. Samlings- og nettbasert. Ja Ja Samlings- og nettbasert Samlings- og nettbasert Ja Modul. Nettbasert. Ja Emne Vedlegg 2 Norske publikasjoner 2007 – 2012 Institusjon hvis forfatteren er tilknyttet År Høgskolen i Lillehammer 2010 Høgskolen i Bergen 2010 Utdanningsvalg: identitet og karriereveiledning Career guidance and identity construction; implementing a new subject in school Kan et økt fokus på friskfaktorer og bruk av karriereveiledning være måter å få ned langtidsfraværet på?: en kvalitativ studie Anfinnes, Elisabeth; Stemland, Line i helseforetaket Nordlandssykehuset Karriere, selvaktualisering og identitet: en utforsking av den historiske og teoretiske bakgrunnen for karriere og karriererådgivning i det moderne arbeidslivet, og en påstand om karrierebegrepets ubenyttede potensial i det norske arbeidsBakke, Ingrid Bårdsdatt livet Bern, Kari; Gloppen, Bjørg Herberg; Kollegaveiledning i en lærende organisasjon: er LP-modellen Sivertsen, Arild et egnet verktøy for å fremme kollegabasert veiledning? Borgen, Jorunn Spord; Vibe, Nils; Karriere Akershus: evaluering av Partnerskap for karriereveiRøste, Rannveig ledning i Akershus Implementering av faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet: Delrapport II fra prosjektet Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Evaluering Borgen, Jorunn Spord; Lødding, Berit av Kunnskapsløftet Skolens rådgivning - på vei mot framtida: delrapport 1 fra Buland, Trond evalueringen av rådgivningen i skolen i Norge Buland, Trond; Bungum, Brita; Tid for samarbeid?: sluttrapport fra evaluering av implemenTønseth, Christin; Mathiesen, Ida Hol tering av sentral samarbeidsavtale AID - KS Buland, Trond; Haugsbakken, HalvPapirbredden karrieresenter - materialisert partnerskap?: dan rapport fra evalueringen av Papirbredden karrieresenter Gode råd?: en kunnskapsoversikt over feltet yrkes- og utdanningsrådgivning, sosialpedagogisk rådgivning og oppfølgingsBuland, Trond; Mathiesen, Ida Holth tjeneste i norsk skole Buland, Trond; Tønseth, Christin; Evaluering av implementering av sentral samarbeidsavtale Buland, Trond AID-KS: delrapport Veiledning i skole og barnehage med utgangspunkt i "HandBørresen, Marit Bjorvand ling/refleksjonsmodellen" og "Milanomodellen" Universitetet i Oslo 2008 Høgskolen i Bergen 2009 Høgskolen i Bodø 2008 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 2008 Høgskolen i Hedmark 2009 NIFU 2008 NIFU 2009 SINTEF 2010 SINTEF 2010 SINTEF 2009 SINTEF 2008 SINTEF 2009 Høgskolen i Hedmark 2008 Dybwad, Tom-Erik Career maturity: contributions to its construct validity Universitetet i Tromsø 2008 Dybwad, Tom-Erik Sweet little sixteen: de moderne kentaurer 2009 Feiring, Marte; Helgesen, Marit Karriereveiledning i Nordland: evaluering av et forsøk "Jeg tenker at alt henger sammen. Vi henger sammen. Delene henger sammen": helhetlig karriereveiledning: karriereveilederes erfaring med helhetlig karriereveiledningspraksis: en kvalitativ studie Karriereveiledning: som redskap til støtte for refleksjon og utvikling på arbeidsplassen Hadde jeg fått mer oppfølging der… En kvalitativ studie av frafallselevers erfaringer fra videregående opplæring Cross Roads - karriereveiledning integrert i allmenne fag: en casestudie av en norsklærers integrering av karriereveiledning i faget sitt Høgskolen i Bodø Norsk institutt for by- og regionforskning Forfatter Andersen, Thor; Jacobsen, Per Andreassen, Inga H. Andreassen, Inga H; Hovdenak, Sylvi Stenersen; Swahn, Eva Andreassen, Inga H.; Wilhelmsen, Britt Unni Fenne, Eli Holmquist Fosse, Ingrid Framnes, Turid Lomsdalen & Katharina Østensen Skavoll Furberg, Monika Gravås, Tonje Foosnæs; Gaarder, Ingrid Espolin Hannay, JE; Arisholm, E; Engvik, H; Sjoberg, DIK Hasti, Bjørn Tore Tittel Veiledersamtalen: karriereveiledning som metode i fortid, nåtid og framtid Karriereveiledning 2007 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 2011 Universitetet i Oslo 2008 Universitetet i Oslo 2011 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 2009 Karriereveiledning Universitetet i Oslo 2011 Effects of Personality on Pair Programming Universitetet i Oslo 2010 Karriereveiledning i et livsløpsperspektiv Høgskolen i Finnmark 2007 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 95 Hatlem, Magne-Bjarte Handal Helgesen, Marit; Feiring, Marte Hovdenak, Sylvi Stenersen; Wilhelmsen, Britt Unni Partnerskap for karriereveiledning: kartlegging i tre fylker Universitetet i Bergen Norsk institutt for by- og regionforskning Utdanningsvalg som skoleutvikling Universitetet i Oslo 2011 Høsøien, Unni og Kjartan S. Kversøy Utvikling av kompetanse i faget utdanningsvalg Høgskolen i Akershus 2011 Inglar, Tron Karriereveiledning: veiledningsstrategier og teknikker Høgskolen i Oslo og Akershus 2010 Inglar, Tron Strategier og teknikker i karriereveiledning av studenter Høgskolen i Oslo og Akershus 2010 Inglar, Tron Strategier og teknikker i karriereveiledning av studenter Career guidance counseling in a globalized society. Strategies and tools for career counselling Høgskolen i Oslo og Akershus 2010 Høgskolen i Oslo og Akershus 2011 Nytten av karriereveiledning på Rognan ungdomsskole Rådgivningsfunksjonen i den videregående skolen: elever og rådgiveres syn på rådgivningens form og innhold Karrieresenter Telemark: et partnerskapsprosjekt for karriereveiledning 2006-2009: sluttrapport Distribution of responsibility in postgraduate supervision as seen from both sides: a questionnaire-based study Utdannings-, og yrkesveiledning i den videregående skole: et teoretisk og empirisk innblikk i rådgivningstjenesten Karriereveiledning i grupper: en relasjonell tilnærming: en kvalitativ kasusstudie av en rådgivers praksis og hennes gjennomføring av karriereveiledning i grupper Når befalskarrieren tar slutt: avdelingsbefalets tanker og planer om sivil karriere og deres behov for karriereveiledning Hvilke tiltak må igangsettes for å øke andelen søkere til kjøttfagene og hvordan metodisk gå fram for å motivere ungdommene til å søke kjøttfag: utviklingsprosjekt - bedriftspedagogikk Høgskolen i Akershus 2009 Universitetet i Oslo 2008 Karrieresenter Telemark 2010 Universitetet i Bergen 2008 Universitetet i Oslo 2008 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 2009 Universitetet i Tromsø 2008 Høgskolen i Akershus 2009 Karriereveiledning og utdanningsvalg i Kunnskapsløftet Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring, Delrapport 1, Evaluering av Kunnskapsløftet Comparing personalization approaches for inclusion in learning management system Policy implementation towards an Inclusive education - experiences from the primary schools in Vietnam Kompetanse i karriereveiledning: "vi er ikke i mål, men det kommer vi vel aldri... Vi er på vei!": 3 karriereveilederes opplevelse av kompetanse Universitetet i Oslo 2011 NIFU 2008 Høgskolen i Gjøvik 2011 Universitetet i Oslo 2007 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 2008 Partnerskap i karriereveiledning: grunnopplæringa i Østfold Partnerskap - eller løse forbindelser?: vurderinger av fylkesvise partnerskap for karriereveiledning Organisering av karriereveiledning i videregående opplæring i Akershus: en utredning av ulike organisasjonsmodeller for karriereveiledning i førstelinjetjenesten i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune Sammen med andre kan jeg se framover: Forsøk med gruppeveiledning for å forebygge frafall i videregående skole Bruk av self-efficacy og kompromiss i karriereveiledningspraksis: et spørsmål om kulturelle betingelser? Karriere Sogn og Fjordane: en evaluering av partnerskap for karriereveiledning Partnerskap for karriereveiledning - en kartlegging og evaluering: del 1: kartlegging Making meaningful career choices: a theoretical and qmethodological inquiry Østlandsforskning 2011 Østlandsforskning 2011 NIFU 2008 Høgskolen i Oslo og Akershus 2012 Universitetet i Oslo 2011 Østlandsforskning 2011 Østlandsforskning Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 2010 Inglar, Tron Johansen, Håvard W. Joramo, Unn-Wenche Karrieresenter Telemark Kuznetsova, Tatiana Lindvik, Iren Longva, Ann Marit Lundberg, Liv- Petra Hansen Lundsvoll, Asbjørn; Eide, Aage Lødding, Berit Lødding, Berit; Borgen, Jorunn Spord Nekrasova, Vera Nguyen, Van Thi Hong Norheim, Guro Nyhus, Lene. Solbu, Katrine Blystad. Nyhus, Lene; Solbu, Katrine G.;Stokke, Mona; Higdem, Ulla Røste, Rannveig; Borgen, Jorunn Spord Seville, Clare Skau, Ina Christin Nyaas Stokke, Mona; Mathisen, Tina Stokke, Mona; Nyhus, Lene Svennungsen, Hannah Owens 96 Kampen om kompetanseforståelsen - En diskursanalyse av kompetanseforståelsen i Nav IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 2011 2007 2011 Tømte, Cathrine: Lødding, Berit Wangen, Grete Wedøe, Camilla Ødegård, Inger Karin Røe Personlig karriereveiledning på nett?: kartlegging og analyse av status og muligheter for etablering av en felles nettbasert veiledningstjeneste Døråpner til arbeidslivet Rådgiver - hvem er du?: en kvalitativ studie av rådgiverens rolle og arbeid når det gjelder karriereveiledning i ungdomsskolen Pedagogisk entreprenørskap i Namibia 2005-2008 : sluttrapport (Educational Entrepreneurship in Teacher Training and as a subject in Grade 8–10) NIFU 2011 Universitetet i Oslo 2010 Høgskolen i Lillehammer 2010 Høgskolen i Hedmark 2010 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 97 Litteraturliste Arbeidsdepartementet (2012): http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/tema/velferdspolitikk/NAV-reformen/Bakgrunnen-for-NAVreformen.html?id=606533 Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet (2004): Styrking av yrkes- og utdanningsveiledningen i Norge. En utredning av alternative modeller for organisering av yrkes- og utdanningsveiledningen i Norge. Attføringsbedriftene (2012): http://www.attforingsbedriftene.no/om-attf%C3%B8ringsbedriftene.aspx Brown D. S og Lent R. W (2005): Career Development and Counseling. Putting Theory and Research to Work. Buland, T., m.fl. (2007): Intet menneske er en øy. Rapport fra evalueringen av tiltak i Satsing mot frafall, SINTEF Teknologi og samfunn Buland, T., m.fl. (2011): På vei mot framtida – men i ulik fart? Sluttrapport fra evaluering av skolens rådgivning, Rapport A18112 – Åpen, SINTEF Teknologi og samfunn: Trondheim Cedefop (2010): Sweden VET in Europe - Country report CEFU, EPINION og Pluss Leadership: Evaluering af ungepakke II. De unges vej til ungdomsuddannelserne –uddannelsessystemets vej til de 95 pct. Hovedrapport: konklusioner, anbefalinger, opsummering. Udarbejdet for Ministeriet for Børn og Undervisning Education, Work, Guidance in Sweden: http://www.dokumaten.se/Pubs/0d838e84-fe4e-4a20-b8de-5ea851f7fbd3/education-work-guidance-insweden.pdf ELGPN (2012): European Lifelong Guidance Policies: Progress Report 2011 – 12. A report on the work of the European Lifelong Guidance Policy Network 2011 – 12 EVA (2007): Vejledning om valg af uddannelse og erhverv. Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning: FOR-2006-01-25-121: Forskrift om akkreditering av høyere utdanning Forskrift til opplæringslova: FOR 2006-06-23-724: Forskrift til opplæringslova Forskrift til privatskolelova: FOR-2006-07-14-932: Forskrift til privatskolelova Havn, V. og Buland, T. (2003): De første skritt er tatt; Veien videre venter? Sluttrapport fra evaluering av prosjektet «Delt rådgivningstjeneste», STF38 A03510, SINTEF Teknologiledelse IFIM: Trondheim 98 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM Klewe, L., m.fl. (2011): Utbytte av videreutdanning. Deltakerundersøkelsen 2011: Utbytte av deltakelse i Kompetanse for kvalitet, Kristiansand/København: Oxford Research/Danmarks Pædagogiske Universitetsskole Kunnskapsdepartementet (2010): http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/andre/brev/utvalgte_brev/2010/etablering-av-enhet-for-nasjonalkoordin.html?id=611800 Kunnskapsdepartementet (2001): http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2001/memorandum-om-livslanglaring-i-eu.html?id=105665 Kunnskapsdepartementet (2012a): http://www.vox.no/PageFiles/15490/Tildelingsbrev_fra_Kunnskapsdepartementet_2012.pdf Kunnskapsdepartementet (2008): Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere, Oslo: Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet (2011b): Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning 2012 – 2015, Oslo: Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet (2011a): Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), Rammeverk, Oslo: Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet (2012b): Prop. 1 S (2012 – 2013). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). For budsjettåret 2013, Oslo: Kunnskapsdepartementet Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa: LOV-1998-07-17-61 (opplæringslova) Lov om private skolar med rett til statstilskot: LOV-2003-07-04-84 (privatskolelova) Nav (2012): http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Pensjon/F%C3%A6rre+slutter+i+jobb+f%C3%B8r+67.3224 92.cms OECD (2004): Career Guidance and Public Policy. Bridging the Gap Parsons, F. (1909): Choosing a Vocation OECD (2002): OECD Review of Career Guidance Policies – Denmark – Country note. Paris IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 99 OECD (2002): OECD Review of Career Guidance Policies – Norway – Country note. Paris Schiersmann, C. m.fl. (2012): NICE Handbook for the Academic Training of Career Guidance and Counselling Professionals – Common Points of Reference Sharf R. S (2010): Applying Career Development Theory to Counseling Stokke, M. og Nyhus, L. (2010): Partnerskap for karriereveiledning – en kartlegging og evaluering, ØFnotat nr. 12/2010 Utdanningsdirektoratet (2009): Anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere Utdanningsdirektoratet (2011): http://www.udir.no/Lareplaner/Finn-lareplan/endringer/Ny-lareplan-i-utdanningsvalg-pa-ungdomstrinnet/ Vox (2012d): http://www.vox.no/Livslang-laring/Realkompetanse/realkompetansevurdering/ Vox (2012a): http://www.vox.no/no/global-meny/Om-Vox/Organisasjonskart/Laringsveier/ Vox (2012c): Karriereveiledning i fylkene. En undersøkelse av omfang, organisering, tilbud og kompetanse. Notat 9/2012 Vox (2012b): Karriereveiledning i Norge 2011. Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen. Notat 6/2012 St.meld. nr. 30 (2004-2005) Kultur for læring, Kunnskapsdepartementet: Oslo St.meld. nr. 16 (2006 – 2007): … og ingen stod igjen – Tidlig innsats for livslang læring, Kunnskapsdepartementet: Oslo St.meld. nr. 32 (1998 – 1999) Om videregående opplæring, Kunnskapsdepartementet: Oslo St.meld. nr. 7 (2007 – 2008): Statusrapport for Kvalitetsreformen i høyere utdanning, Kunnskapsdepartementet: Oslo St.meld. nr. 44 (2008 – 2009) Utdanningslinja, Kunnskapsdepartementet: Oslo Stortinget.no (2012): http://stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53670&dnid=1#Voting_2793_Proposal_40038680 og http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2012-2013/121122/ 100 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM St.prp. nr. 1 (2008 – 2009), Statsbudsjettet, Finansdepartementet: Oslo Thomsen, Rie (2011): En undersøgelse af vejledning i fællesskaber. I: Nordiske Udkast, Vol. 37, nr. 1/2, 2011, s. 56-65 Thomsen, Rie og Ulla Højmark Jensen (2011): Vejledning i samspil. Evaluering og dokumentation af efterskolens vejledning. Albertslund: Schultz IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM 101 Badstuestræde 20 DK-1209 Copenhagen K Tel. +45 3315 7554 Essendrops gate 3 N-0368 Oslo Tel. +47 970 43 859 102 IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM
© Copyright 2024