2008/1171–122 Opplæringsprogram for håndverkere 2012/ 2013 Kursrapport Kurs i overflatebehandling, tørrmuring og kalkmuring på Hallingdal Museum 20. – 25. august 2012 www.buskerudbygningsvern.no 1 Mål for kurset: I løpet av samlingen vil vi gå gjennom følgende temaer i teori og praksis: 20. august 2012 - Overflatebehandling: Målet med kurset er å gi en grunnleggende innføring i tradisjonelle overflatebehandlinger – både egenskapene disse produktene har – og hvordan gjenkjenne disse i gamle hus – linoljemaling – komposisjonsmaling – tapeter – andre typer tradisjonelle overflatebehandlinger (dekormaling) Kursholder: Malermester Ole Andreas Klaveness, Klaveness maler og Byggmesterforretning AS 21. – 22. august 2012 – Tørrmuring Målet med kurset er å gi en grunnleggende innføring i tørrmuring med naturstein, dvs muring uten bindemiddel. Kurset består av teori og praktisk arbeid. Kursholder: Haakon Aase, Haakon Aase tørrmuring AS 23. – 24. august 2012 – Kalkmuring Målet med kurset er å gi en grunnleggende innføring i muring med kalkmørtel. Kurset består av teori og praktisk arbeid. Kursholder: Terje Berner, Murmester T. Berner Co AS 25. august 2012 – Kalkmuring/tørrmuring Vi fortsetter med kalkmuring og tørrmuringsarbeidene som er igangsatt. Kursholder: Tore Sønju – tømrermester og restaureringshåndverker Buskerud bygningsvernsenter Kurssted: Hallingdal Museum, Nesbyen Tidspunkt: 20. – 25. august 2012– kl 0830 – ca kl 1630 Kursdeltakere: Hans Tørrisplass Jakub Wojcik Håkon Sæterstøen Jan Kronstad Franck Favris Leif Olav Klype Tore Espeseth Kjetil Bjørnerud Jostein Wekre 2 Mandag 20. august 2012: . Det var først teori i skolestua på Hallingdal museum. Malermester Ole-Andreas Klaveness holdt foredrag om maling og malingstradisjoner, med hovedvekt på linoljemaling og komposisjonsmaling. Hvorfor maler vi? • Konserverer underlaget Råte Sol/UV-stråler Korosjon • Overflatetekniske krav Slitasje: Mekanisk Kjemikaliebestandighet: Syre/base • Estetikk Fargesetting Dekorasjonsmaleri Noen krav til maling: • Tett eller diffusjonsåpen? (mht. fukt i underlaget) • Kjemisk bestandighet • Ha vannavisende effekt (regn) • Vedheftsevne • Kunne trenge inn i underlaget • UV-bestandighet (Sollys) • Elastisk (kunne følge underlagets bevegelser) • Dekkevne (laserende – opak) • Fargestabil (falmer lite eller ikke) • Begrense/ hindre begroing • Miljøkrav; – for utøver/kunde – deponi/avhending Maling bidrar i vesentlig grad til å beskytte bygninger og installasjoner, og betyr mye i en levetidsanalyse av underlaget det er malt på. Hva er maling • Bindemiddel • Pigment • Løse-/tynningsmidler • Ekstendere (fyllstoffer/hjelpestoffer) • Kalk- og sementmalinger i særstilling Malingene betegnes gjerne ut fra bindemiddelet. (linoljemaling, akrylmaling, osv) Tykkelsen på malingssjiktet kan være fra ca 20my til titalls millimeter. 3 Avflassing på grunn av skittent underlag på grunn av fukt linoljeblærer Svertesopp Grønnalger Vanninntrenging ved spiker, kitt Smitting LINOLJMALING • Linoljemaling kom i bruk samtidig med bruk av panel på slutten av 1600-tallet. Linoljemalingen har vært produsert av malerne selv. De blandet selv pigmenter og oljer, på tross av en viss industriell produksjon, frem til krigen. • Fra 1940 til 1950 var det vanskelig å skaffe linolje. Mye dårlig erstatningsoljer • Linoljemaling ble etter hvert fortrengt til fordel for alkydoljemaling • Fra ca 1990 har interessen for linoljemaling igjen økt; - i forbindelse med eldre vernet bebyggelse, fokus på miljø, - alternativ til andre malinger • Linoljemaling: Tilhører de tørkende oljer. Inngår forbindelse med oksygenet i lufta. Sikkativer; tørkefremmende, metallsalter. Linolje alene er ikke et sterkt bindemiddel. Brytes lett ned • Aktive pigmenter: Påvirker malingsfilmen egenskaper og kvalitet. Blyholdige, sinkhvitt • Ikke aktive: Liten innflytelse på tørkeprosessen – Jernoksider, oker, titandioksid • PVK = Pigment – volum - konsentrasjon. Forholdet mellom bindemiddel (linoljen) og pigment • Tørrstoffinnholdet – forteller hvor mye fast stoff som dannes etter tørkingen i forhold til mengden flytende maling som ble brukt. Angis i prosent. Egenskaper • God inntrengningsevne og vedheft • Brytes ned ved erosjon fra overflaten • Får etter hvert en matt overflate • Tørker relativt seint • Kan danne linoljeblærer. Lite aktuelt i dag, kan unngås. KOMPOSISJONSMALING • Limmalinger, «limfarge»: vann, lim, pigment • Komposisjonsmalinger/emusjonsmaling: vann, lim, olje, pigmenter • Komposisjonsmalinger har vært benyttet siden 1600 tallet, man mener før linoljemalingen • Ferdigprodusert maling var handelsvare i Norge fram til 1955 • Malingen ble hovedsakelig brukt på låver og uthusbygninger fram til ca 1960. • Malingen tåler lite mekanisk slitasje. Smitter ved berøring. • Beskytter mot UV-stråling, er matt, diffusjonsåpen og har god dekkevne med de tradisjonelle pigmenter. Ett strøk er normalt nok. • Kan ha lang levetid 15-20 år, brytes ned fra overflaten, lett å se når det skal males på nytt, enkel prosedyre før ommaling, lett å påføre og hefter godt til underlaget. • Beskytter lite mot vanninntrengning, kan flasse hvis lagene blir for tykke, billig og miljøvennlig. Siling av gammel linoljemaling gjennom strømpebukse. Eksempel på dekormaling 4 Tirsdag 21. august: sol +26 Haakon Aase startet dagen med foredrag om tørrmuring. To typer steingjerder: - Bøgarder – skille mellom innmark og utmark - Skiljegarder – skille mellom eiendommer. Disse går ofte helt rett framover. Et steingjerde har ofte doble steinlag nederst og enkle oppover. Tegn.: Magnar Bergås Kistemur – dobbel steinmur med småstein i midten Håkon Sæterstøen, Tore Espeseth, Franck Favris og Hans Tørrisplass i gang med bygging av kistemur. 5 Tegning: Espen Marthinsen Bakkemur og forstøtningsmur Tekning: Magnar Bergås Øverste figur (fig. 7) viser muring i bakke. Under vises snitt av forstøtningsmurer. Fig. 10 viser muring inntil jord. Fig. 11 viser muring inntil berg og jord. Verktøy Haakon Aase orienterer om riktig verktøy. Fra venstre ser vi Franck Favris, Hans Tørrisplass, Tore Espeseth, Jakub Wojcik, Leif Olav Klype, Jostein Wekre og Kjetil Bjørnerud. 6 Holsett el. dobbelsett Holsett og slegge. Mesterne studerer tegninger og bilder av fjøset. Bak: Leif Olav Klype Her er fjøset som skal settes opp på muren. Håkon, Jacub, Franck og Jostein måler opp. Her vatres og måles grunnmuren. Her ser vi Tore, Franck, Tore, Jan, Haakon Aase og Håkon. 7 Leif Olav slår med slegga, mens Jan holder holsettet, for å bearbeide steinen til bruk i muren. Birgitte Linhjem stekte lapper til kaffen. Her sitter Franck, Haakon Aase, Jan, Jostein, Kjetil, Håkon og Hans. Onsdag 22. august: regn først på dagen, opphold og litt sol etter hvert Franck og Tore følger nøye med når Haakon Aase hugger til en stein. Myggen ble plagsom. Det hjalp med røyken fra bålpanna. Kjetil, Jostein og Jan i arbeid. Muren vokser. 8 Tore hadde kjøpt kaker til kaffen. Haakon Aase tok en rundspørring/evaluering rundt bordet. Kursdeltakerne var fornøyd. Nytt verktøy. Moro å lære hvordan verktøyet brukes og å lære teknikken. Fikk god forståelse av gamle steinbygg Torsdag 23. og fredag 24. august: Regn på torsdag med litt sol utpå dagen Murmester Terje Berner startet dagen med teori i skolestua på Hallingdal museum. - Kalk er et økologisk produkt. Sement er hardere enn kalk. Sement er ikke fleksibel – hard. Kalk er fleksibel. Sement puster ikke. NHL = Naturlig hydraulisk kalk Tegning: Murmester T. Berner&Co AS 9 Lesking av kalk. Kalken er svært etsende. Derfor måtte alle ha vernebriller og hansker når de var i nærheten av kalken. Kalken ble blandet med vann. Det ble en kjemisk reaksjon som gjorde massen varm og kokte til en grøt. Lesking av kalk. Den ferdige kalken kan holde i over 100 år i tette spann. Tore Sønju hadde kjøpt presenning og laget ly for regnet. 10 Utvandrerhuset fra Amerika er kalket både utvendig og innvendig. Terje Berner forteller. Tore fant halm som han kutta opp. Terje Berner blandet halmen i kalken. Terje Berner, Håkon, Jostein, Franck og Hans. 11 Tore og Hans med hver sin blander. "Pust i bakken". Jostein, Tore, Leif Olav, Birgitte, Hans, Tore og Håkon. Ildstedet i Rødningstugu fra Nes år 1757. Reparasjoner av ildstedet. - Tok først av løs sementpuss og pusset med kalk. - Bygget ut med knust sugende teglsteinsbiter og kalk. - Forvannet med kalkvann - Kalkhvitt til slutt – bør hvittes 4 – 5 strøk Terje Berner reparerer ildstedet. Franck, Hans, Leif Olav, Håkon og Jakub i Rødningstugu Terje Berner forvanner med kalkvann Jostein, Kjetil og Håkon i gang med hvitting av ildstedet i Rødningstugu. 12 Tore disket opp med lapper til kaffen. Terje Berner demonstrerer tilsetting av pigmenter i kalkvann for påføring på tørre flater og våt puss, såkalt fresco. Knuste teglbiter til peisen i Kolsrudstugu Birgitte, Franck, Håkon, Leif Olav, Tore og Hans i Kolsrudstugu. 13 Franck i full gang med peisen i Kolstudstugu. Terje Berner Kolsrudstugu fra Flå år 1800, hadde fått en 70-tallspeis på 70-tallet. Museet ønsket å få peisen litt mere tidsriktig til huset. - Birgitte lagde nydelig form med grønnsaker. Hulrom mellom steinene ble bygget ut med kalkmørtel. Det ble trykket inn knuste teglbiter i fersk mørtel for armering. Kalkpuss etter 3- 4 dager Jan, Franck og Terje Berner Lørdagen ble det arbeidet videre med peisen i Rødningstugu og peisen i Kolsrudstugu, mens noen fortsatte med steinmuren til fjøset. 14