1. No category

L
I
F E
FADDERPOSTEN
Venner av LIFE – Mars 2012
25-årsjubileet | Gambia 2011
Rex Nursery School 25 år!
Onsdag 30. november 2011 var det duket for feiring i
Fagikunda. Rex-skolen fylte 25 år, og det skulle markeres med
barnetog og fest.
Tekst:
Lene Sandvold Evensen
Alle de rundt 30 nordmennene som
var med til Gambia, møtte opp på
skolen om morgenen, med oransje
jubileums-T-skjorter, flagg og store
forventninger. Skolebarna så om
mulig enda mer forventningsfulle
ut, der de stilte opp på rekke og
rad i nyvaskede skoleuniformer,
klare for sitt første barnetog.
Politiet stoppet trafikken
Det lokale politiet stanset bilene i
de ellers så trafikkerte gatene, og
folk gatelangs stoppet og heiet
fram toget. Først gikk det innleide
korpset med flotte uniformer,
som så uhyggelige varme ut i 35
plussgrader. Deretter gikk den
norske faddergjengen, med norske
og gambiske flagg. Og til sist kom
de rundt 300 skolebarna som sang
av full hals. Fire kilometer gikk vi
i litt uryddige rekker som lærerne
gjorde sitt beste for å holde styr
på. Noen av barna tok av seg
skoene underveis, enten fordi de
ikke passet helt eller fordi de skulle
spares på. Alle fullførte med stil.
En rask pust i bakken
Det var nok godt for barna å få
herje fritt da vi kom tilbake til
skolen. Og for de av oss som ikke
var vant til varmen, var det herlig å
få tatt en snartur tilbake til hotellet
og avkjølt oss i havet. Deretter
kledde vi på oss de nyinnkjøpte
gambiske klærne våre og satte
kursen tilbake til skolen – og den
store festen.
Den store jubileumsfesten
Et strømbrudd forsinket underholdningen, men heldigvis var
korpset fortsatt på plass og spilte,
mens vi ventet i skolegården. Tre
Foto: Lene Sandvold Evensen
store partytelt var satt opp for å
beskytte oss fra den steikende
sola: ett telt til de prominente
gjestene som var invitert – den
lokale imamen, ordføreren og
bidragsytere til skolen, samt oss
faddere. Ett telt var forbeholdt
skolebarnas foreldre og søsken.
Og i det siste teltet var alle
skolebarna benket: rekke og rad
med små, stolte barn som skulle
vise hva de hadde lært.
Så kom strømmen tilbake, og
festen kunne begynne! Skolebarna
underholdt med sang, dikt og
skuespill på klingende engelsk og
med høy og alvorlig røst. Noen
mer nervøse enn andre – men alle
veldig flinke. Deretter ble skolens
kokker, som alle har vært med fra
skolen startet opp, hedret med
diplomer og rosende ord. Skolens
styre ble ropt opp for å motta
heder for sin innsats gjennom
disse 25 årene, og til sist ble
skolebygningenes nye navneskilt
avduket.
Mellom innslagene bød lærerne og
skolebarna opp til dans, så selv de
mest stivlemmede av oss fikk ristet
løs. Barna var ellers imponerende
gode til å sitte rolig, men da solen
Stemningen var på topp da jubileumsfesten braket løs på Rex Nursery School.
gikk ned og temperaturen igjen ble
behagelig, var det nok godt å få
avslutte med lek og et herremåltid
for skolebarn, familier og alle
landsbyboerne som hadde møtt
opp.
Kvelden ble rundet av med middag
for tilreisende nordmenn og lærere
ved langbord utenfor skolens bolig.
Nydelig koldtbord, med blant annet
stekt ris og deilig lady fish. Det var
både hyggelig og fascinerende å
få prate med lærerne i ro og mak
rundt bordet. For noen historier
de kunne fortelle! Både om egen
oppvekst og om sitt virke ved
skolen. Det ble en fin avslutning på
en fantastisk dag.
Reisebrev | Gambia 2011
Min første tur til Afrika
Tekst:
Oda Sandvold Eriksen, 8 år
Jeg reiste sammen med tante,
mamma, bestemor og farmor,
pluss fadderen min fra skolen.
Jeg visste ikke at fadderen min
skulle være med. Jeg oppdaget det
andre dagen da vi var i Stockholm.
Det var veldig hyggelig at hun ble
med.
Det var kjempegøy å dra til
Gambia! På skolen som var der,
ble jeg veldig overrasket, for alt var
mye mindre enn på skolen jeg går
på. Til og med barna var mindre!
Alle ville hilse på meg.
På hotellet badet jeg masse i
bassenget. Og i havet. Jeg likte
alle tingene vi gjorde, spesielt
morgenbadene vi tok. Da vi var
på båttur var det kjempegøy. På
båtturen var vi på en øy, før i tiden
Modige Oda (8) med en av krokodillene i Krokodilleparken.
var det slavearbeid der.
Jeg gikk igjennom slummen, for
vi skulle til en krokodillepark. I
slummen kjøpte bestemor en pose
godteri som hun skulle dele ut til
barna som var der. Etterpå var det
masse barn som kasta seg over
godteriet!
Da vi hadde kommet fram til
krokodilleparken klappa jeg en
krokodille! Det var kjempevarmt,
jeg måtte drikke masse Fanta hver
dag!
Har du et reisebrev
du ønsker å dele?
Send inn dine ord og gjerne
bilder per e-post:
[email protected]
Du kan også sende inn via
brev til:
Venner av LIFE
Postboks 1
1805 Tomter
Det var den fineste ferien jeg noen
gang har hatt!!!
Følg Venner av LIFE på
Facebook for siste nytt!
www.facebook.com/venneravlife
Reisebrev | Gambia 2011
En uke med inntrykk
Tekst:
Ingri Furuly Eriksen
I starten av 2011 ble det snakk
om at jeg kanskje skulle få
være med til Gambia. Det
første jeg tenkte var at oj, den
sjansen kan jeg ikke la gå
fra meg! Sakte, men sikkert
gikk månedene fram mot
avreise, og nervene begynte å
melde seg. Skal jeg virkelig til
Gambia? Hvordan er det der?
Og hvorfor må jeg ta så mange
vaksiner, kommer jeg til å bli
syk? Spørsmålene var mange.
Jeg hadde også søkt litt rundt
på Internett og fikk enda mer
nerver da jeg leste erfaringer
fra andre som hadde vært på
ferietur der.
Jeg møtte resten av gjengen
jeg skulle reise med, dagen
før avreise. De kunne berolige
meg og fortalte at Gambia kom
til å bli fantastisk! Ja, det var
mye fattigdom, men det var
mye fint å se også! Det var med
skrekkblandet fryd jeg satte
meg på flyet.
Da vi endelig kom til Gambia,
var det varmt. Det var deilig,
og litt trykkende å komme ut
til rundt 30 grader etter at vi
hadde forlatt 3–4 grader og
sur vind i Stockholm. Nå skulle
inntrykkene komme. Det var utrolig
mange av dem. Jeg ble sliten bare
av bussturen inn til hotellet, det var
jo så mye å se på! Og så mange
sommerfugler i magen som skulle
temmes.
De første dagene gikk fort. Det
skjedde masse hele tiden, og
styret i Venner av LIFE hadde
organisert mange aktiviteter til
oss. Vi gikk rundt i gatene, besøkte
hvite strender, var på båttur og
spiste mye god mat. Det ble som
en ferie litt utenom det vanlige.
Helt til vi kom til skolen.
Første dag vi besøkte skolen,
kom barna springende mot oss
med små hender som ville hilse
på. Dagene før hadde vi opplevd
mange barn som kom med små,
tiggende hender, men dette var
noe annet. De ville bare si hei og
lurte på hvordan vi hadde det. De
ville holde oss i handa, leke litt
og aller helst bli løftet opp. Og de
hadde smil som virkelig bekreftet
Gambia som the smiling coast.
Denne dagen fikk vi også
muligheten til å gjøre oss litt kjent
på skolen etter at barna hadde dratt
hjem. Klasserommene var luftige
og fulle av tegninger på veggene.
De hadde ikke så mange bøker,
så det meste av undervisningen
foregikk på tavla. Vi sniktittet litt i
noen av skrivebøkene også, og det
var som å se en norsk førskolebok.
Barna lærte seg navn på dyr og
ting, og lærte seg å skrive den på
rett måte. Og læreren hadde sine
kommentarer med rød blyant.
Dagen for 25-årsjubileet var dagen
med mest inntrykk av alle. Vi
møtte opp på skolen i knall oransje
jubileums-T-skjorter. Her ble vi
stilt opp i litt uryddige rekker som
til slutt skulle danne toget. Vi gikk
et lite stykke for å finne korpset,
og etter hvert kom også barna.
De gikk i stramme rekker, men
glemte seg litt av og til, helt til en
av lærerne fikk dem på plass igjen.
Det var som å gå i 17.-mai tog i
slutten av november i et fremmed
land. Alt var veldig ukjent, men på
en merkelig måte velkjent. Vi kom
inn på livet i gaten på en helt annen
måte enn vi hadde gjort tidligere.
Vi kunne bruke tid på å se oss
rundt, på alt som foregikk i gatene.
Med jevne mellomrom kom en liten
barnehånd i min, skolebarna ville
så gjerne gå sammen med oss.
Helt til en av lærerne oppdaget
dem og fikk dem tilbake til de
andre.
De første dagene i Gambia ble
veldig overveldende, men vi kom
litt mer inn i det etter hvert, og da
hjemreisedagen var der, ønsket jeg
at jeg kunne være litt lenger. Jeg
ville prate mer med de hyggelige
lærerne på skolen, jeg vil høre mer
om den spennende livshistorien til
nattevakta på hotellet, og jeg ville
se mer av landet.
Dette var min første tur til Gambia,
jeg tror ikke det blir den siste.
Aktuelt | Skolenytt
Nye navn på skolebygningene
Som en del av 25-årsfeiringen fikk de tre skolebygningene ved
Rex Nursery School nye navn. De ble høytidelig presentert
under festen onsdag kveld da flotte, forseggjorte skilt i mahogni
ble avduket.
Tekst:
Ingri Furuly Eriksen
De tre byggene ble oppkalt etter
grunnleggerne av Venner av LIFE,
og fikk navnene Petter’s House, Dr
Peters’ House og Annfinn’s House.
Annfinn Tuv fikk gleden av å motta
”sitt eget” skilt i en alder av 85 år.
Lill Vedal tok imot skiltet tilegnet
hennes far Petter Vedal, mens
søsteren etter Dr. Peters tok imot
det siste navneskiltet.
g
Annfinn var den som først knyttet
bånd mellom Gambia og Norge da
han møtte Dr. Peters. Dr. Peters
var lege i Gambia, og hadde en
skole som han ikke hadde kapasitet til å drive selv. Sammen planla
de hvordan det hele kunne settes i
gang, med støtte fra Norge.
Tilbake i Norge tok Annfinn kontakt med Petter, som kunne bistå
økonomisk. De hadde nå en
skole med rundt 20 barn som de
skulle ta vare på. Det ble mange
turer til Gambia i årene som kom.
Allerede etter første besøk innså
de at organisasjonen Venner
av LIFE måtte utvides. Antallet
barn var større enn de trodde, og
midlene strakk ikke til.
I Norge fikk de med seg dattera
til Petter, Lill, som kunne bli med
i styret og begynne med å rekruttere norske faddere til alle barna.
De fikk stadig nye faddere, og stadig flere barn startet på skolen.
Petter, Annfinn og Dr. Peters holdt
kontakten og det gode samarbeidet gjennom mange år. Dr. Peters stilte alltid opp for barna på
skolen og bidro med medisiner og
pleie når det trengtes. Annfinn og
Lill var jevnlig i Gambia for å sikre
driften av skolen, og for å se hva
som trengtes til neste tur.
Da skolen i høst feiret sine 25 år,
var det på tide å hedre grunnleggerne. Aleu Bah, en lokal snekker,
fikk oppdraget med å lage de nye
skiltene, som ble avduket på jubileumsfesten og siden hengt opp
på hver sin bygning.
En stor takk til Tomter Skole
Venner av LIFE vil sende en stor takk til Tomter
skole, som arrangerte juletrefest 5. januar 2012.
Arrangementet samlet inn ytterligere midler til
Rex Nursery School!
Fotoboksen | Gambia 2011
Styret i Venner av LIFE
Er det noe du lurer på?
Kontakt oss!
Styret:
Formann: Lill Vedal, Tomter
E-post: [email protected]
Mob: 90 59 62 66
Nestformann: Venche Lindmo, Spydeberg
E-post: [email protected]
Mob: 90 77 78 99
Styremedlem: Turid Gullichsen, Y. Enebakk
E-post: [email protected]
Mob: 91 75 89 38
Styremedlem: Ketil Moen, Rælingen
E-post: [email protected]
Mob: 92 86 33 08
Varamedlem: Solbjørg Ileby, Y. Enebakk
E-post: [email protected]
Mob: 41 30 34 60
Redaksjonen:
Camilla Henriksen, Ingri Furuly Eriksen og Lene Sandvold Evensen
Giro i Norge: 0531 23 60170
E-post: [email protected]
PostGirot i Sverige: 17 43 28-5
Web: www.venneravlife.no
Adressen til barna: REX Nursery School, barnets navn og nummer.
P.O.Box 3377, Serekunda, The Gambia, West Africa
Venner av LIFE
Postboks 1 - 1805 Tomter