www.dbhaugaland.no Telefon: 91 79 05 35 Epost: [email protected] Konto: 3315.21.53177 Org.nr: 995 478 765 Sms-støtte: DBHA til 2160 Innkalling til årsmøte 6. mars 2013 I peisestuen på Hemmingstad Kultursenter kl. 19.00 Saksliste 1. Godkjenning av innkalling 2. Valg av møteleder 3. Valg av referent 4. Valg av tellekomitè 5. Årsmelding 6. Saker fra styret 7. Årsregnskap 2012 8. Budsjettforslag 9. Innkommende saker 10. Valg Ønsker du å fremme en sak til årsmøtet skal dette være oss i hende senest 20.02.2012. Fullstendig saksliste vil bli publisert på vår hjemmeside www.dbhaugaland.no 27.02.2012. Valgkomiteens innstilling til styre i Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland 2013 Leder: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: 1 varamedlem: 2 varamedlem: Siv Marit Vik Klara Marie Rasmussen Nordhus Ann Kristin Mannes Frøkedal Elin Gabrielsen Monica Øritzland Marit Kristine Fosen Mona Thorsen Hayley Langaard Mona Høie 1år 1år 1år 1år 1år 2år 2år 1år 1år Hvem er vi? Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Haugaland ble dannet i januar 2010, og er en frivillig organisasjon som jobber for dyrs velferd på Haugalandet. Arbeidet vi gjør består hovedsakelig av informasjonsarbeid og omplassering av eierløse dyr på Haugalandet. For å gjøre dette er vi avhengige av hjelp fra andre frivillige samt økonomiske bidrag. Arbeidet vi gjør er basert på frivillighetsarbeid uten noen form for økonomisk kompensasjon. Det er flere måter å hjelpe oss i dette arbeidet; - du kan melde deg inn i Dyrebeskyttelsen, du kan være aktivt medlem hvor du er med på det praktiske arbeidet, eller du kan støtte oss med å bare være medlem og betale en årsavgift. - Du kan gi oss en uforpliktende pengegave, enten anonymt eller med navn. - Du kan hjelpe oss med å være fosterhjem for de kattene vi får inn som trenger omplassering. Les mer på vår hjemmeside: www.DBHaugaland.no Alle katter som blir adoptert fra Dyrebeskyttelsen Haugaland blir kastrert, chippet og vaksinert. Vi tar derfor et omplasseringsgebyr på 1300,- for katter under 6 mnd og 1000,- for katter over 6 mnd. Styresammensetning for 2012 Leder: Nestleder: Kasserer: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem: Varamedlem: Anne Margrethe Høvring Silje Kristine Johannessen Elisabeth Høvring Westergaard Siv Marit Vik Ann Kristin Mannes Frøkedal Marit Fosen Klara Marie Rassmussen Nordhus Elin Gabrielsen Monica Øritzland Hayley Langaard Gjertru Lillefosse Haavik Gi en gave Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland har mange frivillige som jobber sent som tidlig for å hjelpe dyr som trenger hjelp – uten å motta lønn eller andre godtgjørelser. Alle gaver vi får går UAVKORTET til dyrene i form av mat, medisiner, behandling, hus og sand. Har du lyst å være med å hjelpe dyrene? Bruk kontonr 3315.21.53177 Skattefradrag for gaver mellom 500 og 12 000 kroner Myndighetene har sett at frivillig virksomhet er viktig og har villet stimulere givergleden. Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland er godkjent som frivillig organisasjon. De som gir gaver til Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland, kan trekke fra gaven i skattepliktig inntekt. Fradraget fungerer i skatteoppgjøret på samme måte som fradraget for renteutgifter. Det innebærer at skatten blir redusert med 28% av gavens verdi. Er eksempelvis samlede gaver i løpet av et år 6 000 kroner, blir skatten redusert med 1 680 kroner, og egentlig betaler du derfor bare 4 320 kroner. Vær oppmerksom på at for å få fradrag, må gaver til sammen være minst kr 500 i løpet av et år, og det maksimale man kan gi i denne ordningen (gaver med skattefradrag til ideelle formål) er i 2004 kr 6 000, og i 2005 kr 12 000 for hver person som har skattepliktig inntekt. (Satsen i skatteklasse 2 er lik skatteklasse 1). Bruk kontonr 3315.21.53177 når du ønsker skattefradrag på gaven din NB! Dyrebeskyttelsen Haugaland er pliktig til å sende en årsoppgave til ligningsmyndighetene over hvor mye hver har gitt. Ønsker du å få skattefradrag, må du derfor huske å føre på personnummeret og full adresse på giroen! Send oss en mail om du ønsker å få tilsendt giro for å gi en gave: [email protected] Medlemskontigent for 2011 Hovedmedlem Kr. 350,- Barn/Junior (opp til 13år) Kr. 150,- Student/Ungdom (13-26) Kr. 300,- Avtalegiro min. Kr. 50.- pr måned Sms støtte: Send kodeord DBHA til 2160 og støtt DBHaugaland med 100,- Å drive dyrevern er dyrt. Veterinærutgifter koster. For å kunne hjelpe alle dyrene som trenger hjelp er vi helt avhengige av medlemmer. Støtt dyrene ved å bli medlem. Det koster ikke mye, men det betyr mye for veldig mange. Til gjengjeld får du også medlemsbladet Dyrenes Forsvarer fire ganger i året, og kan holde deg oppdatert om Dyrebeskyttelsen Norges arbeid. All støtte går uavkortet til dyrene vi arbeider for. Jo, ALLE kan hjelpe! Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland trenger alltid hjelp. Og selv om du ikke kan huse en katt permanent eller for en periode, så finnes det faktisk mange ting du kan bidra med. * Økonomisk støtte (medlemskap, pengegave, grasrotandelen, SMS støtte, ol) * En hjelpende hånd (loddsalg, basar, loppemarked, stand, informasjonsarbeid ol.) * Fosterhjem (for en eller flere dyr) * Adopsjon (for hvert adopterte dyr kan vi hjelpe et nytt) * Kastrering (ja kastrerer du din egen katt bidrar du til at antallet hjemløse ikke øker) Hva jobbet vi med i 2012? Mange fikk nytt hjem I 2011 fikk 113 katter og 2 hunder nytt hjem gjennom oss. I 2012 fikk 135 katter og 5 kaniner nytt hjem, og 46 katter ventet fortsatt på å bli adopterte av nytt hjem. Disse er innlosjerte i fosterhjem hos oss mens de venter. Fosterhjemmene er frivillige privatpersoner spredt rundt i Nord Rogaland og Sunnhordaland, som åpner sine hjem for å hjelpe disse dyrene. I tillegg til direkte omplassering, har vi direkte eller indirekte hjulpet 46 katter og 2 kaniner med å finne hjem igjen gjennom annonseringer av dyr som er savnet og funnet. 57 katter er fremdeles savnet, og vi har 27 katter som er funnet som leter etter eierne sine. Adopsjonsdag Vi har med jevne mellomrom arrangert adopsjonsdager i distriktet. Her tar fosterhjem med kattene og det er mulig å hilse på og kanskje skaffe seg et nytt familiemedlem. Kake og kaffe er også en selvfølge på adopsjonsdagene. Om noen ønsker seg sterkt en katt så anbefaler vi at de tar turen. Hilse på kattene, vurdere om de virkelig vil ta på seg den forpliktelsen det er å ha ansvaret for et levende vesen, og snakk med oss om hva det innebærer å eie en katt. Inntaksstopp Vår kapasitet både økonomisk og med tanke på innlosjering, ble i sommermånedene sprengt. Bare i løpet av mai, juni, juli og august tok vi inn 107 katter og 5 kaniner. I september måtte vi innføre en total inntaksstopp til vi hadde samlet inn nok penger til å kunne fortsette arbeidet, og også for å få adoptert bort noen dyr slik at fosterhjemmene våre fikk seg ett pusterom. Inntaksstoppen fortsatte ut resten av 2012. Denne inntaksstoppen var helt nødvendig økonomisk, for å sikre at vi skulle få kapasitet til å hjelpe dyr som trengte akutt hjelp i vintermånedene. Mange av kullene født denne sommeren og høsten har dårlige forutsetninger for å klare seg gjennom kulden, og det vil da stå om liv eller død for disse individene. Posevis blir avlivet Å avlive friske dyr er uaktuelt for Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland, som likevel vet at dette er et faktum hos veterinærene i distriktet hver sommer. Uønskede kattunger blir levert inn til avlivning langt oftere enn mor blir kastrert. Mange synes kostnaden for kastrering av kattemor er for stor og velger derfor heller å la mor få små gang på gang. Fra hansker til kos Vi har blitt en hvilepute for folk i distriktet, og det skal vi ikke være. Da vi startet opp i 2010 måtte vi bruke hansker og fangstredskaper for å håndtere katter, nå er de så trygge på mennesker at de sitter på fanget og maler på vei til veterinæren. Dette vitner om at de er født og oppvokst i et hjem, før de blir satt ut for å "klare seg selv" når de ikke får nye hjem, eller folk går lei. Å gå til anskaffelse av katt er blitt en impulshandling som oftest er gratis. Kastreringskampanje Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland hadde, i samarbeid med lokale veterinærer, kastreringskampanje to ganger i 2012. Det var da mulig for folk å kastrere katten sin til redusert pris. Dyrt å drive dyrevern Det er ikke gratis å hjelpe dyr i nød, og selv om vi tar et gebyr for dyr som adopteres, så er dette ikke nok til å dekke de faktiske kostnadene. Det koster fort opp mot 2.500 kroner pr katt i veterinærutgifter, og for en forening som ikke får støtte fra staten blir det store kostnader hver måned. Veterinærutgifter er den klart største utgiftsposten. Loddsalg Tusen takk til to engasjerte gutter, som var med på å bidra til at vi fikk inn så mye penger på årets loddsalg. Utrolig flott og se at de unge bryr seg om dyr og at de ønsker at alle dyr skal ha det godt. Fredrik og Thomas på 10 år droppet alle planer den kvelden fordi de heller ønsket å selge lodd. De hadde også mål om hvor mange lodd de skulle selge før de skulle gi seg for kvelden. Tror nok de ønsker å være med å selge lodd i 2013 også, for dette syntes de var kjempekjekt. Visjonen Vår visjon for 2013 er å fortsette med kastrering og omplassering av eierløse dyr, men også å drive et mer aktivt informasjonsarbeid. Dette vil vi gjøre ved å fortsette å være synlige i nærmiljøet, gjennom stands på kjøpesentre og arrangementer, samt å avholde egne arrangementer direkte rettet mot satte problemområder. Vi har også ett ønske om å kunne stille opp på barnehager, skoler og arrangementer, for å drive informasjonsarbeid retter mot barn og unge, men dette er enda i planleggingsfasen. Hold kattunger inne Kattunger mangler retningssans og om de skulle rote seg litt bort og ikke kjenne seg igjen, så kan de marsjere rett ut i en eierløs tilværelse. Små kattunger har svært lave odds for å klare seg i den store verden. Katteeiere bør holde katter innendørs, eller under oppsyn utendørs, inntil de er minst seks måneder gamle. Sykdommer Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland vitner om at 2012 har vært et år med stor økning i registrerte sykdomstilfeller. Vi har sett flere katter med FIV, altså katteaids. FIV er en svært smittsom sykdom. Det beste å gjøre for å minske risikoen for FIV er å kastrere katten, uansett kjønn. Vi er dessverre også blitt kjent med den nye parasitten TRITRICHOMONAS FOETUS, eller Den engelske parasitt, som den heter i Norge. Dette er en forholdsvis fersk "sykdom" i Norge og resten av verden, og det fryktes at mørketallene her er store. Behandlingen som idag finnes er svært omdiskutert, og gir heller ingen garanti for friskemelding. Katteaids / FIV FIV-viruset fungerer på lik linje som det menneskelige HIV-viruset. For enkelthetens skyld brukes “katteaids” som et samlebegrep på alle stadier, fra FIV-smitten blir oppdaget og frem til viruset utvikler seg til aids. Katteaids er en dødelig virussykdom som det ikke finnes noen kur for. Tall og erfaringer som Dyrebeskyttelsen sitter på, viser at opp mot 80 % av alle ukastrerte hannkatter som går ute i enkelte distrikt rammes av denne epidemien. Det utgjør flere 100 katter som hvert år må bøte med livet for denne sykdommen. Antall jentekatter som smittes i året er ukjent, men tallene er sterk stigende. Viruset smitter gjennom blod. Som oftest skjer det når katter slåss eller når hannkatten biter hunnkatten i nakkeskinnet under parring. Det kan være vanskelig å oppdage smitten på katter som til daglig får godt stell. Symptomer er rennende nese og øyne og svekket allmenntilstand. Tegnene er mer synlig på katter som er hjemløse. De dør ofte av lungebetennelse eller av små sår som ikke gror og utvikler seg til enorme krater i kattekroppen. Disse kattene lider en pinefull og grusom død. Det er forholdsvis enkelt å stagnere denne epidemien og få den til å gå dramatisk ned: Kastrer hannkatten så han ikke slåss og således utsetter seg for smitte. Steriliser jentepusen så hun ikke tiltrekker seg ukastrerte hannkatter som gjerne vil parre. Be andre om å kastrere og sterilisere kattene sine. Vi ser resultatet av katteaidsen hver uke, gjerne flere ganger i uken. Dette er så hjerteskjærende og vondt, og helt unødvendig. Ta ansvar – kastrer eller steriliser katten din! NB! Katteaids kan ikke smitte til mennesker eller andre dyreraser. Etter lang tids hjemløshet ble denne katten fanget inn på Askøy utenfor Bergen. Immunforsvaret til katten var så svakt, at sår rundt hals og andre deler på kroppen ikke lenger grodde. Resultat av dette ble åpne betente sår og hevelser i huden. Svært svak og utmattet ble katten tatt hånd om av Kattens VERN, men det var ingenting annet de kunne gjøre enn å gi den en verdig død. Dessverre viser undersøkelser at så mye som seksti prosent av hannkatter som lever et liv i hjemløshet blir smittet av HIV - viruset. DEN ENGELSKE PARASITT Vil dele litt av min historie, ting som har skjedd de siste dagene. Jeg fikk fredag påvist TRITRICHOMONAS FOETUS, hos mine katter (den engelske parasitten). Det er en nokså ny sykdom, som først kom til Norge i 2006. Det eksisterer meget lite konkret informasjon om denne sykdommen, og mange katteeiere blir unødvendig skremt av andres uvitenhet og uttale om den. Min egen veterinær anbefalte avliving på stedet, fordi han opplevde at andre kunder fant parasitten vanskelig å bli kvitt, og at de utallige ikke-fungerende-kurene var slitsomme. Den kontroversielle medisinen til denne parasitten er vanskelig å få tak i, da den ikke er godkjent på katt i Norge. Det er forståelig å si vi var sjokkerte og lei oss. Gråten satt i halsen. Jeg bestemte meg for å få samlet mer informasjon (noe som også min veterinær anbefalte) og gjøre mer personlig etterforskning før jeg kunne tillate meg selv å bryte sammen. Jeg måtte også foreta en ringerunde til alle som hadde en katt fra oss, og fortelle den grusomme nyheten. Nå i dag, 5 dager senere, sitter vi på utrolig mye mer informasjon, faktisk mer enn vår veterinær, og er utrolig lettet. Jeg kan i korthet forklare parasitten her slik jeg har lært å forstå den de siste dagene, igjennom samtaler med veterinærer som har mer erfaring om denne parasitten og andre fagfolk. Har også vært i samtaler med et par rasekatt-oppdrettere som har opplevd parasitten selv. TRITRICHOMONAS FOETUS dukket opp hos katter for noen år siden, og gir dem kronisk diaré et år eller to. Noen katter har svært lite symptomer, og parasitten dør som regel av seg selv etter to år fra smitten inntreffer. Den lever i slimhinnen i kattens tarm, og tørker fort ut når den kommer ut i luften eller dør av temperaturendringer. Smittefare ute i naturen er derfor lite sannsynlig, og mesteparten av den dokumenterte smittet har skjedd i hjem med mange katter. Det skjer ved at (helst unge katter) spiser fersk avføring, eller voksne katter tråkker i avføring for så å slikke potene. Katten vil være smittebærer resten av livet om den ikke gjennomgår en medisinering med Ronidazole. Det har vært gjort lite forskning på denne medisinen og katteiere kan derfor bli skremt med tanke på bivirkninger. Noen katter blir derimot aldri kvitt sine symptomer, uten medisinering. Mange katteiere har derfor valgt avliving. Den forskningen som er gjort om denne parasitten og medisinen, kan dere lese om her : http://www.cvm.ncsu.edu/docs/documents/ownersguide_tfoetus_revised_122009_final.pdf Det må bli sagt at alle profesjonelle jeg har snakket med, legger vekt på den lille informasjonen som finnes der ute. De har også sagt at man alltid bør ta forhåndsregler, og jobbe i samarbeid med sin veterinær når man skal starte behandlingen. Men pga den manglende informasjonen der ute, opplevde jeg å få utdelt denne kontroversielle medisinen uten advarsler. De erfarne veterinærene jeg har snakket, hadde alle en praksis å få kundene til å skrive under på et dokument som forklarte at de hadde blitt gjort klar over de bivirkningene som kan oppstå, og helsefarene for seg selv om en skulle få stoffet på seg, da den er kreftfremkallende. Jeg opplevde ikke å få informasjon om dette. Jeg skriver dette for å informere andre katteeiere som kanskje opplever det samme eller gjør det i fremtiden. Å stå der uten mye informasjon er veldig frustrerende, og en ser bare for seg en utvei, nemlig avliving. Parasitten sprer seg nå raskt i Norge, raskere enn informasjonen om den klarer å bli kartlagt og utdelt. Det er viktig å forstå at det finnes håp, og selv om medisinen er noe kontroversiell, skal vi selv gjennomføre den. Den er ikke godkjent i Norge på katt, og må derfor importeres via utlandet gjennom ens egen veterinær. Dette er ikke ulovlig. Det som også er viktig, er å få medisinering så nøyaktig som mulig. 30 mg per vekt daglig i 14 uker. Personlig opplevde jeg å få utdelt kapsler med samme dose til 2 katter med forskjellig vekt, og har derfor valgt å ikke gjennomføre behandlingen, basert på mine egne oppleste kunnskaper. Jeg skal bestille medisinen så den er så nøyaktig som mulig på hver katts vekt. Jeg er blitt forsikret om at prisene er helt humane når de bestilles gjennom leverandør i USA, da noen priser andre steder kan være skremmende høye. Dette skrivet er mine egne erfaringer og det er meget mulig at ikke alt er korrekt. Jeg anbefaler derfor andre å gjøre sin egen etterforskning på sykdommen, og lære seg den å kjenne på den måten. Skrevet av fosterhjem og dyrevenn Liss Inger Container-pus Tirsdag 20.august i fjor ringte DB telefonen. En ansatt hos Haugaland Gjenvinning hadde funnet en liten forskremt kattunge i en boss container. Containeren hadde stått plassert på en øde strekning ved en turløype på Burma-vegen på Karmøy, langt fra nærmeste hus og bebyggelse. Tankene om hvordan denne lille forsvarsløse kattungen hadde havnet oppi en boss container ender med samme konklusjon hos oss begge – dumpet og forlatt av mennesker. Dessverre er denne historien ikke noe unntak, heller en oppsummering av året 2012. Leif Jarle hentet containeren på Burma-vegen uka før, kastet nett over den, og mellom-lagret den på kaien på Hydro sitt område til nærmere helgen. Da han kom med ”presse-bilen” (bossbil som presser/komprimerer avfallet) noen dager senere, oppdaget han noe som beveget seg nede i containeren under tømmingen. Han stanset pressa for å undersøke nærmere, og ut hopper en liten grå kattunge, livredd. Kattungen stakk mellom noen containere og gjemte seg. Leif Jarle gjorde seg ferdig med tømmingen av containeren, og prøvde å finne kattungen uten hell. De neste dagene kjørte han innom for å prøve å finne kattungen, og 3 dager senere fikk han endelig tak i den og tok den med seg hjem. Kattungen var livredd og sulten, men etter noen timer inne i varmen våget den seg frem for å spise. Kort tid etter lå den på fanget og koste av hjertets lyst, tydelig tam og vant med mennesker. Vi i Dyrebeskyttelsen bestemte oss for å kontakte media i denne saken, da kattungen trengte ett nytt hjem fort. Leif Jarle stilte opp, og 23.august var saken på trykk i Haugesunds Avis. Mange henvendelser etterpå hadde ”container pus” fått seg ett nytt permanent hjem hvor hun har utviklet seg til å bli en fantastisk liten pus med masse personlighet. Det endte godt for denne lille pusen, men dessverre så er det så utrolig mange lignende historier fra året 2012. Bare i sommermånedene tok Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland inn 107 katter, hvor nesten alle var tamme. Trenden er trist. Da vi startet opp som avdeling i 2010 var alle kattene tydelig ville og ikke fortrolige med mennesker. Dette viser for oss at antall dumpede katter har økt betraktelig, og problemet er nok dessverre økende. Vår anmodning til alle katte-eiere er derfor å kastrere og id-merke kattene sine slik at hvis de skulle vandre avgårde og ikke finne veien hjem igjen vil kjangsen for gjenforening være betydelig mye høyere samt at vi alle bidrar til å redusere antallet uønskede katter. Katten er et fantastisk dyr som fortjener å få en høyere status i samfunnet vårt, og måten alle kan bidra til dette med er å ta ansvar for egne dyr og dens skjebne. De som tapte Av og til opplever vi redningsaksjoner som ikke får noe lykkelig utfall. Noen gjør ekstra sterkt inntrykk, og biter seg fast – og noen tårer triller. Her er to historier som en frivillig opplevde som de tyngste i 2012. Katten fra Arsvågen En lørdag rett før jul fikk Dyrebeskyttelsen melding fra en passasjer på Kystbussen om en forkommen katt utenfor kiosken i Arsvågen. Jeg la planene om julegaveinnkjøp til side, og kjørte for å hente katten, etter først å ha fått bekreftet av en ansatt ved kiosken at katten var der. Framme i Arsvågen går jeg inn for å spørre hvor katten var, og der lå den – innerst i gangen, de ansatte hadde tatt den inn mens de ventet på meg. Da den så meg, forsøkte den å reise seg opp, men segnet om. Den gjorde ingen motstand da jeg la den inn i transportburet, det var som å håndtere en bedøvet katt. Det var en ung hannkatt, ca 5-6 måneder gammel, og helt tydelig vant med folk. Det var lørdag, og katten trengte medisinsk hjelp, hva gjør en da – en ringer til Kari veterinær som alltid stiller opp. Katten var i en forferdelig forfatning. Røntgenbildene viste at hele tarmsystemet var fullt av avføring, og den var steinhard. Etter et klyster + et til som jeg skulle gi sent på kvelden hvis det ikke ble resultat, dro vi hjem. Jeg fikk i den litt våtfôr og vann, og så var det til å vente på resultat. Kvelden gikk, et nytt klyster uten resultat. Ny tur til klinikken søndag formiddag for å forsøke å få ut noe av elendigheten. Vi fikk ut noe, og det var som småstein, bestående av barnåler og gress. Desperat av sult hadde den spist det den kom over – vissent gress og barnåler, for å få en metthetsfølelse. De neste timene ble tilbrakt foran tv med katten på fanget, mens jeg håpet på at behandlingen ville gi resultater. Litt etter litt innså jeg at vi kom til å tape kampen. Det eneste jeg kunne gjøre, var å stryke ham, holde ham varm og gi ham følelsen av at han ikke var alene. Tidlig på kvelden sovnet han inn. I det minste fikk han oppleve omsorg og varme de siste timene i livet. Han var en av mange dumpesaker, ingen eiere meldte seg. Den gamle perserkatten En dag i juni dro Siv Marit Vik og jeg til en adresse på Karmøy for å fange inn en perserkatt som vi ble fortalt hadde gått ute en stund. Det var et av de mest hjerteskjærende syn jeg har sett. Katten var gammel, visstnok 13-14 år, ble det sagt. Den var pelsløs på store deler av kroppen. De nakne partiene var kraftig solbrente. Den kunne ikke løfte halen etter en skade, slepte den etter seg. Resultatet var at de ytterste halebena var blottlagte og blodige. Det gikk rykninger gjennom kroppen på stakkaren når den forsøkte å bevege seg. Mens jeg leste meldingen hjemme, fikk jeg telefon fra en dame som ønsket seg en ny perserkatt, hun hadde nylig mistet sin gamle. Jeg fortalte henne om denne, og sa at vi muligens ville trenge et hjem til den. Damen sa ja, hun kunne godt ta imot en voksen katt. Da var det bare å krysse fingrer for at vi fikk tak i katten. Katten lot seg lett fange, her var det ikke nødvendig med felle, og så bar det avgårde til klinikken. Dessverre ble det ingen lykkelig slutt, med et nytt og kjærlig hjem for den gamle damen. Hun hadde ødelagte nyrer, og måtte avlives. Det siste hun gjorde før hun sovnet for godt, var å stange hodet sitt i meg og stryke seg inntil meg. I ettertid fikk vi vite at katten hadde vandret lenge rundt om i området. Folk hadde sett den, uffet, oiet og sagt ”stakkars”, uten å gjøre noe mer. Den var kastet på dør av sin opprinnelige eier. Det er ufattelig at folk kunne se på at katten gikk rundt og led på den måten, og ikke gjøre noe med det. Skam dere, alle dere som stod passive og så på dette! Skrevet av styremedlem Marit Fosen VÅKN OPP I dag ble nok en hjemløs katt med kattunger observert. Kattunger født til en skjebne vi helst ikke vil tenke på. Vi står rådløse. Hva kan vi gjør? Alle våre fosterhjem er fult opp til randen og vi har snart 100 katter inne som skal videre i nye gode hjem. Disse hjemmene vokser dessverre ikke på trær og flere av kattene vil nok måtte bo i sine fosterhjem i lang tid fremover i påvente av nytt varig hjem. Jeg ber DEG der ute som ikke har kastrert katten din. Vær så snill, for alle hjemløse katter i Norge, som en gang kom fra en uansvarlig eier. Gjør oss alle den tjenesten å kastrer katten din, så ikke DU bidrar til å gjøre problemet større. Ikke la din katts etterkommere havne i hjem der den blir forsømt og tilslutt etterlatt på gaten, der den kan formere seg og lage enda flere tragiske katteskjebner. Vær så snill og hjelp oss å heve statusen på kattene. De fortjener så mye bedre. Det er faktisk LIV vi snakker om her. Å til deg som tenker å skaffe deg katt - Ved å velge en katt fra Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland hjelper du ikke bare en katt, men to! Fosterhjemmet får dermed mulighet til å ta inn en ny hjemløs katt. En katt som ellers ville måtte lide, uten mulighet for å få tak i nok mat og tak over hode, en katt som ellers ville fått kull, på kull, på kull som igjen ville fått kull, på kull, på kull. Ser dere hvor stort problemet blir? Fra kun EN katt. Våkn opp folkens det er LEVENDE VESEN vi snakker om her! Jeg vil samtidig bare avkrefte myten om at alle kattemødre bør ha et kull først. Dette er og blir kun en MYTE! Har du derimot et sterkt ønske om å oppleve et kattekull. Hvorfor ikke være fosterhjem for et allerede født kattekull? Gi en katt en sjanse i livet som den og de små kanskje ikke vil få om ikke det er for nettopp DEG! Hilsen fortvilet frivillig hos DYREBESKYTTELSEN NORGE HAUGALAND Vil du gi din støtte til Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland? Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge et lag eller en forening som du ønsker å støtte - din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland! Tenk deg at du kan spille favorittspillene dine - Lotto, Tipping og Joker for eksempel - og samtidig gi noe mer til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte. Dette er nå mulig via Grasrotandelen. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5% av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flax). Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din - du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping Spillekort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillekort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan bestille det på www.norsk-tipping.no. Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede idag, og du gjør det på en av følgende måter: 1. Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden og ditt spillekort til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer. 2. SMS: GRASROTANDELEN995478765 til 2020 (tjenesten er gratis). 3. Internett: grasrotandelen.no eller norsk-tipping.no 4. Norsk Tipping Mobilspill. Mer informasjon finnes på www.grasrotandelen.no. Her vil du også kunne følge med på hvor mye Grasrotandelene genererer for de enkelte Grasrotmottakerne. Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen! Økonomisk beretning 2012 2012 har på mange måter vært et tøft år. Et stort antall hjemløse katter ble tatt inn via Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland i år. Med det høye antall katter inn, ble naturlig nok utgiftene våre hos veterinær deretter. Med månedlige kostnader hos veterinær på over 32000 kr kom frykten for at pengene ikke skulle strekke til mot slutten av året. Dessverre førte dette til inntaksstopp i september. Dette både av økonomiske grunner, mangel på fosterhjem og for at kattene som allerede hadde vært i sine midlertidige hjem nå skulle få mulighet til å komme videre til varige hjem. Takket være stor giver glede blant private, økning både i medlemmer og grasrotandeler og ikke minst støtte fra vår søster avdeling Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus, DOOA, kom det inn en god del penger mot slutten av året som vi ikke hadde forventet. Vi avholdt to loppemarkeder og et loddsalg som har bidratt til å holde økonomien oppe. 10 000 kr fra Haugesund kommune setter vi også stor pris på. Vi håper Haugesund kommune vil se at vårt arbeid for hjemløse katter i Haugesund og særlig sentrum er nyttig, og at de kanskje vil bidra med enda litt mer de kommende årene. Oppfordrer samtidig de andre kommunene i vårt distrikt til også å bidra økonomisk så vi kan fortsette vårt arbeid. Vi er minst like aktive både i Tysvær og Karmøy og hjelper også mange dyr (katter) i de andre nabokommunene. Tusen takk til alle som har bidratt til at vi nå står godt økonomisk rystet til å gå inn i 2013 med godt mot og nye muligheter. Våre totale inntekter 2012 531.637 kr Våre totale utgifter 2012 440.261 kr På konto ved årets slutt 160.733 kr Regnskap 2012 INNTEKTER: Medlemskont/SMS-støtte: Gaver: Omplasseringsgebyr: Grasrotandel: Loppemarked: Loddsalg: Div: Sum: UTGIFTER: Veterinær: Telefon: PR/Media: Kattefeller: Data: Kattemat/medisiner/div: Sum: MERKNADER: Budsjett 2012 60000,30000,120000,30000,40000,50000,330000,- 250000,5000,5000,5000,265000,- Regnskap 2012 107380,67600,139200,39760,47994,32124,97579,531637,- Budsjett 2013 120000,40000,140000,50000,50000,50000,- 388674,3700,32426,3053,3999,8409,440261,- 400000,4000,30000,- Loppemarked både vår/høst Gaver 30000,- fra Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus Basar ble erstattet med kun loddsalg. 450000,- 10000,444000,- Innkommende saker til Årsmøtet 6 mars 2013  Jeg har lest gjennom vedtekter for styret i Lokalavdelinger og foreslår at det opprettes en valgkomite i lokalavdelingen etter § 6. Mvh Carol Larsen  Helèn Eide, 27 år gammel jente fra Kopervik, ønsker å stille som styremedlem. Har erfaring med organisasjonsarbeid gjennom SOS Rasisme fra tidligere. Nye medlemssider for barn hos Dyrebeskyttelsen Norge. Inkluder barna også, og lær dem å bli gode dyrebeskyttere! www.dyredetektivene.no Bli medlem av Dyrebeskyttelsen Norge og bli en aktiv dyredetektiv! Gå inn på vår innmeldingsside og kryss av for medlemskap for barn 150 kroner i året. Da får du tilsendt vårt blad Dyrenes Verden fire ganger i året, du får vår håndbok for dyredetektiver og maskoten vår Sherlock Fox!