1. No category

050-065 22.11.13 11:14 Side 58
FRA LESERNE
Skadedyr i skumplastisolasjon
– Useriøst av
SINTEF Byggforsk
På bakgrunn av oppslag i både fag- og dagspressen om maurangrep i «skumplastisolasjon» hadde
SINTEF Byggforsk en artikkel om skadedyr i skumplastisolasjon i utgave 15 av Byggeindustrien som
bør kommenteres.
Kenneth Ervik
NTF-sertifisert takstmann
Autorisert skadedyrbekjemper
SINTEF mener man får feilaktig
inntrykk av at maur i skumplastisolasjon i dag har blitt et alvorlig
problem for norske bygninger, og
at man derfor bør unngå bruk av
denne type isolasjon i konstruksjoner mot grunnen (golv på grunnen, kjellervegger, uteanlegg, osv.)
SINTEF Byggforsk mener problemstillingen slik den fremstilles i
fag- og dagspresse ikke medfører
riktighet og de har generelt gode
erfaringer med bruk av denne isolasjonen i Norge.
Når SINTEF Byggforsk først
velger å lage en artikkel om maur i
bygninger, så er det merkverdig at
de utelater hovedårsaken til at maur
er et problem? De fleste liker ikke å
ha maur innendørs. Når maur etablerer kolonier i isolasjonsmaterialet
vil de også finne veien inn i oppholdsrom. For å redusere antall
maur innendørs er bruk av insektmidler (gift) nødvendig. Problemet
med dette er at man ikke retter bekjempelsen direkte mot kolonien,
og maurene vil snart finne veien tilbake. Insektmidler er helse- og miljøskadelig og Folkehelseinstituttet
ønsker at folk i minst mulig grad
skal eksponeres for disse. At salget
av maurmidler har doblet seg de
siste ti årene, selv om myndighetene har igangsatt en rekke tiltak for
å oppnå det motsatte, er bekymringsverdig.
støvpartikler, og eksempelvis er det
i estimater fra amerikanske miljøvernmyndigheter (US EPA, 2002)
vist at spebarn får i seg dobbelt så
mye støv og er mer enn ti ganger så
følsomme for skadelige effekter av
støveksponering
sammenlignet
med voksne. Jeg kan ikke se forskjellen på en barnehage eller skole
i forhold til et bolighus der det oppholder seg mindre barn.
Barns rettigheter til et godt
inneklima skal ivaretas gjennom
den nye Folkehelseloven som
trådde i kraft 1. januar 2012. At
SINTEF Byggforsk da stiller seg
bak at det er ingen helserisiko forbundet med maur i bygninger, er
beklagelig og det motsatte av det
som fremkommer i bekymringsmeldingen til Folkehelseinstituttet
fra 2010. Altså, går SINTEF ut offentlig og motsier Folkehelseinstituttet, som er direkte underlagt
Helse- og omsorgsdepartementet
og sidestilt med Helsedirektoratet?
Når man skal legge til grunn
kjemikalier som et inneklimaproblem, må man se det i sammenheng
med alle de andre skadelige stoffene barn får i seg hver dag. Tester
utført av Forbrukerrådet 2013 avdekket flere hundre ulike kjemikalier på barnerom og barnehager, der
mange er skadelige. Tror alle er enig i at alle kjemikalier som kan forurense inneklima for barn bør
fjernes eller reduseres så mye som
mulig, og at vi må jobbe etter «føre
var prinsippet».
Ikke noe stort problem?
Bruk av gift i barnehager
og skoler
Når det kommer til bruk av gift i
barnehager og skoler et dette mest
bekymringsverdig. Barn har ikke
ferdig utviklet immunforsvar og de
har en adferd som gjør dem mer
eksponert ved at de er mer aktive,
leker på bakkenivå, putter ting i
munnen, med mer. Man vet at giftstoffer som brukes binder seg i
58
BYGGEINDUSTRIEN NR 17 - 2013
At maur ville bli et problem i
skumplastisolasjon varslet skadedyrbransjen om tidlig på 80-tallet
da de så et økende omfang av bekjempelse av maur i polystyren i
bygninger bygget på 70-tallet. At
polystyren etter hvert ble vanlig å
bruke i nedre del av konstruksjon i
forbindelse med varmekabler, har
ikke gjort problemet mindre, da
maur er vekselvarme. Med dette
Faksimile fra Byggeindustrien nr 15, 2013.
har vi klart å skape de perfekte boforhold for maurarter som stokkmaur, svart jordmaur, sauemaur og
brun jordmaur. Faktisk bedre forhold enn maurene kan klare å finne
ute i sine naturlige omgivelser.
Bruken av varmekabler eller vannbåren varme i bygninger har medført til at maurproblemene oppleves enda større. Årsaken er at varmen gir «feilaktige» signaler til
maurene, at det er vår-temperaturer
og de våkner opp fra dvale. Dette
medfører til at man nå registrerer
aktivitet av maur på leting etter
næring allerede så tidlig som desember/januar. Maurene som er
vekselvarme kan selvfølgelig ikke
gå ut for å finne næring da det er
for kaldt, og starter sine næringssøk inne. Der maurene har etablert
seg i polystyrenen øker den synlige
aktiviteten for hvert år, til tolleransgrensen til eier eller bruker er nådd,
og bekjempelsestiltak blir igangsatt. Men da man med gift ikke utbedrer primærårsaken til problemet, som er skumplastisolasjonen, så
er det bare et spørsmål om tid før
maurproblemet kommer tilbake.
Dette medfører ytterligere bruk av
gift, år etter år. Da er vi over på
kronisk eksponering.
At SINTEF Byggforsk skriver at
totalt sett for hele landet, er dette
ikke noe stort problem stiller jeg
meg meget undrende til. De viser til
at dersom det var tilfelle, så ville
det vært registrert i deres
skadearkiv. Om SINTEF Byggforsk
mangler registrerte tilfeller anbefaler jeg at de tar kontakt med aktører
i skadedyrbransjen, det er nok av
tilfeller å registrere i bustadoppføringsaker, eierskiftesaker, forsikringssaker, med mer. Jeg var nylig fagkyndig vitne i en eierskiftesak der kjøper fikk en erstatning på
nærmere kr. 700 000,- for å utbedre
maurskader, der hovedproblemet
var maur i skumplastmateriale.
Kanskje noe som skal registreres i
SINTEF Byggforsk sine skadearkiv
som de har hatt siden 1953?
Maur er et økende problem i
bygninger. Det er faglig udiskutabelt. Primærårsaken er skumplastisolasjon, spesielt i kombinasjon
med varmekabler eller vannbåren
varme.
Skumplastisolasjonen
trenger ikke å ha fuktskader for at
maur skal etablere seg, alle forsk-
050-065 22.11.13 11:14 Side 59
FRA LESERNE
Illustrasjonsfoto.
ningsforsøk utført av Folkehelseinstituttet er gjort med tørr isolasjon
og viser synlige uthuling og/eller
maurganger allerede etter få dager.
Direktoratet for byggkvalitet
og SINTEF Byggforsk
SINTEF Byggforsk viser til Direktoratet for byggkvalitet sine
hjemmesider der det ligger informasjon under tittelen «Maur i
byggisolasjon», og stiller seg bak
deres vurdering.
Det positive er at SINTEF Byggforsk da er enig i at maur i isolasjon
er et velkjent problem. Men om et
problem er så velkjent, så er det vel
ofte en årsak til dette? Kan det ha
noe med problemets omfang å
gjøre? Det er også positivt at
SINTEF Byggforsk er enig i at valg
av bygningsmaterialer, konstruksjoner og gode byggedetaljer kan
være viktige forebyggende tiltak
der det forekommer maur. Men det
er ikke et byggeteknisk problem? Å
stille seg bak at problemet handler
om forekomst av maur og bekjempelse av disse viser at SINTEF
Byggforsk, som Direktoratet for
byggkvalitet, har en del mangler på
kunnskap og hvordan ting fungerer
i praksis. For å gjøre en enkel
sammenligning betyr det at
SINTEF Byggforsk mener at fuktproblemer ikke er et bygningsteknisk problem, men forekomst av
fukt og utbedringer av disse problemene? Virker fornuftig for meg
at om man har en fukt/råteskade i
dusjhjørnet, så utbedrer man ikke
bare fukt/råteskaden, men også årsaken til at skaden oppsto? Og det
er her vi har et problem vedr. maur.
Så lenge man ikke gjør noe med årsaken til problemet, så vil maurene
være et tilbakevendende problem.
Det samme gjelder bruken av gift.
EPS-produsenter
Når det kommer til maurproblemer
i skumplastisolasjon er produsentene i en egen klasse i forhold til informasjon. Jeg er av den oppfatning at sluttbrukere skal få opplyst
om fordeler og ulemper med å
bruke et produkt. Først når slik informasjon foreligger, kan en sluttbruker vurdere situasjonen og ta
valg på riktig grunnlag.
SINTEF Byggforsk sin
troverdighet?
Mange stiller seg sterkt kritisk til
SINTEF Byggforsk sin agenda eller rolle ved å skrive en artikkel der
de går ut med at maur ikke er et
stort problem i skumplastisolasjon?
SINTEF skal være Skandinavias
største uavhengig forskningskonsern. Hvilke undersøkelser er
gjort i forkant av en slik artikkel?
Det ligger naturlig at de har kontaktet Folkehelseinstituttet, seksjon
skadedyr som de siste årene har
forsket på problemstillingen og i
motsetning til SINTEF Byggforsk
faktisk har et register som fanger
opp omfang og skader? Eller at
Skadedyrbedriftenes Bransjeorganisasjon har blitt kontaktet, organisasjonen som har medlemmer med
mest kunnskap rundt omfanget?
Hva med produsenter og importører av insekticider? Eller Norges
Takseringsforbund, som har tre
sertifiserte takstmenn innenfor fagfeltet sopp- og skadedyr? Ingen av
disse virker å være kontaktet.
Løsninger på problemet
Det er ingen agenda om å fjerne
bruken av skumplastisolasjon, det
produktet har kommet for å bli, og
har en rekke gode egenskaper. Men
ved at sluttbrukere får riktig informasjon om positive og negative
sider om et produkt, så kan de på
bakgrunn av dette selv vurdere og
ta et valg. At det er forskjellig oppfatning om et problem skal det
selvfølgelig være rom for, men da
skal også riktig fakta legges frem,
om ikke vil grunnlaget for en konklusjon bli feil.
Det positive er at det skal være
mulig med enkle grep å redusere
maurproblemet i bygninger, og dermed redusere/fjerne unødvendig
bruk av gift. Det står bare på viljen
å gjøre noe, og ikke bare skyve pro-
blemstillingen over til andre direktorater og departementer. Direktoratet for byggkvalitet har faktisk
delbeskrevet løsningen ved at forebyggende tiltak kan være å velge
bygningsmaterialer, konstruksjoner
og gode byggedetaljer der det forekommer maur. Problemet er at ingen gjør noe så lenge det ikke det
ikke er nedsatt i en forskrift eller
tilhørende veiledning. Hvorfor skal
det være opp til utførende at skjøter
mellom grunnmurselementer skal
fuges over og under bakkenivå?
Fuges om nødvendig står det i
bruksanvisningen. Når er det ikke
nødvendig spør jeg? Maur spaserer
rett inn imellom skjøtene, og etablerer seg ofte lengre inn i
skumplastisolasjon der det er mer
stabil varme. Skal man for eksempel bygge en ny hytte på Tjøme i
Vestfold der det er mye maur, bør
ikke utførende i samarbeid med
kunde vurdere risiko opp mot bygningsmaterialer og byggetekniske
løsninger? Og kan det legges inn i
teknisk forskrift eller tilhørende
veiledning at; det skal velges materialer og byggetekniske løsninger
som hindrer inntrekk og etablering
av skadedyr? Så kanskje vi kan bli
kvitt den unødvendige bruken av
mus- og rottegift i samme grep?
BYGGEINDUSTRIEN NR 17 - 2013
59